Laks Og Sjøaure I Daleelva I Høyanger Bestandsutvikling, Flaskehalser Og Vurdering Av Tiltak
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
1796 Laks og sjøaure i Daleelva i Høyanger Bestandsutvikling, flaskehalser og vurdering av tiltak Ola Ugedal, Eli Kvingedal, Terje Bongard, Anders Foldvik, Trygve Hesthagen, Jan Gunnar Jensås og Gunnel Østborg NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. 1796 Laks og sjøaure i Daleelva i Høyanger: Bestandsutvikling, flaskehalser og vurdering av tiltak Ola Ugedal Eli Kvingedal Terje Bongard Anders Foldvik Trygve Hesthagen Jan Gunnar Jensås Gunnel Østborg Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1796 Ugedal, O. Kvingdal, E., Foldvik, A., Hesthagen, T. Bongard, T., Jensås, J.G. & Østborg, G. 2020. Laks og sjøaure i Daleelva i Høyanger. Bestandsutvikling, flaskehalser og vurdering av tiltak. - NINA Rapport 1796. Norsk institutt for naturforskning. Trondheim, mai 2020 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-4553-1 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) KVALITETSSIKRET AV Randi Saksgård ANSVARLIG SIGNATUR Forskningsleder Ingeborg Palm Helland (sign.) OPPDRAGSGIVER(E)/BIDRAGSYTER(E) Statkraft Energi AS og Fylkesmannen i Vestland KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER/BIDRAGSYTER Sjur Gammelsrud og Jon Anton Gladsø FORSIDEBILDE Daleelva sett nedstrøms fra hengebrua midt i elva Foto: Anders Foldvik NØKKELORD Daleelva Vestland Laks Sjøaure Vannkraftutbygging Forsuring Fiskeproduksjon Bunndyr Flaskehalsanalyse KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor NINA Oslo NINA Tromsø NINA Lillehammer NINA Bergen Postboks 5685 Torgarden Gaustadalléen 21 Postboks 6606 Langnes Vormstuguvegen 40 Thormøhlens gate 55 7485 Trondheim 0349 Oslo 9296 Tromsø 2624 Lillehammer 5006 Bergen Tlf: 73 80 14 00 Tlf: 73 80 14 00 Tlf: 77 75 04 00 Tlf: 73 80 14 00 Tlf: 73 80 14 00 www.nina.no 2 NINA Rapport 1796 Sammendrag Ugedal, O. Kvingdal, E., Bongard, T., Foldvik, A., Hesthagen, , T., Jensås, J.G. & Østborg, G. 2020. Laks og sjøaure i Daleelva i Høyanger. Bestandsutvikling, flaskehalser og vurdering av tiltak. - NINA Rapport 1796. Daleelva er et sterkt modifisert vassdrag både på grunn av flomforebyggende tiltak og regulering av vassdraget. Vassdraget er i tillegg påvirket av sur nedbør. For å sikre mot erosjon og flommer er det bygd en rekke terskler i hovedelva og disse er i noen grad også avbøtende tiltak for hy- drologiske endringer etter kraftutbygging. I tillegg er det gjennomført biotopjusteringer for å gi bedre oppvekstområder for yngel i åtte sideløp til Daleelva. Som et avbøtende tiltak for redusert naturlig lakseproduksjon, har det i tillegg vært årlige utsettinger av énsomrige laksunger fram til siste utsetting i 2018. I perioden 2003-2019 har NINA gjennomført årlige ferskvannsbiologiske undersøkelser i Dale- elva på oppdrag fra Statkraft Energi AS. For perioden 2017-2019 har undersøkelsene inkludert: registreringer av bunndyr (ikke i 2019), ungfisk og gytefisk (ikke i 2019) og analyse av innsamlet skjellmateriale fra fangstene av laks i vassdraget. I tillegg har vi i denne rapporten sammenstilt og analysert resultatene fra det vannkjemiske måleprogrammet i Daleelva for perioden 2008- 2019, evaluert driftsvannføringen ved det nye Eiriksdal kraftverk (som kom i full drift i 2014) i henhold til manøvreringsreglementet, kartlagt gyte- og oppveksthabitat i elva, gjennomført en flaskehalsanalyse for å vurdere faktorer som begrenser fiskeproduksjonen i elva, og til slutt har vi vurdert mulige tiltak som kan bidra til økt produksjon. Bestandsutvikling Laksebestanden har økt i Daleelva siden starten på 1990-tallet og gytebestandsmålet (GBM) er i henhold til Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nådd de siste åtte årene (2011-2018) kanskje med unntak av i 2017. Registreringene av gytefisk viser også at det har vært gytelaks fordelt over hele elva de siste årene. Hvis GBM er oppnådd og gytefisken godt fordelt langs elva for- ventes det at rekrutteringen i vassdraget ikke er begrenset av antall gytte egg. I 2018 og 2019 var det over middels fangst av laks og et relativt høyt antall gytefisk noe som tyder på bra innsig av laks. I 2017 var det lavt innsig, lav fangst og et lavt antall gytelaks. Skjell- analyser viser at smolten som vandret ut av elva i 2015 og 2016 har gitt lave akkumulerte fangs- ter av voksen fisk i elva. Disse årsklassene skulle utgjøre størsteparten av fangsten i Daleelva i 2017. Dette tyder på lav sjøoverlevelse hos disse årsklassene noe som blant annet kan være påvirket av mye akkumulert aluminium på gjellene hos smolt ved utvandring disse to årene. Kultivert laks utgjorde henholdsvis 10, 23 og 7 % av laksefangsten i 2017-2019. Andelen kultivert fisk i fangsten var svært høy i 2003 med 54 %, deretter har andelen variert fra 5-33 % med et årlig gjennomsnitt på 15 %. Kultivert laks synes å ha vært viktig for oppbyggingen av bestanden utover 2000-tallet, og bidrar i dag til at det er et høstbart overskudd av laks i elva. Ungfiskbestanden av laks har økt noe i Daleelva fra 2011 og fram mot 2019. Det har imidlertid vært stor variasjon i årsklassestyrke også de senere årene. Fra og med 2010 har det vært relativt god rekruttering i 2013, 2014, 2017, 2018, og 2019 ser også lovende ut. I 2011, 2012, 2015 og 2016 var rekrutteringen lav og ga opphav til svake årsklasser til tross for at GBM var oppfylt disse årene med unntak av i 2011 (gyting i 2010). I 2015 ble rekrutteringen sannsynligvis redusert som følge av en uvanlig sen og kald vår som førte til svært lav vanntemperatur i elva. Det er ikke like åpenbare årsaker til den reduserte rekrutteringen i noen av de andre årene men det har altså vært svak rekruttering i år både før og etter Eiriksdal kraftverk kom i full drift. Ungfiskbestanden av laks var forventet å øke etter bygging av Eiriksdal kraftverk på grunn av økt minstevannføring i vassdraget. Variasjoner i årsklassestyrke med svært svak rekruttering av laks i 2015 og 2016 har foreløpig bidratt til at økningen i ungfiskbestand ikke har vært så stor som forventet. Hvis rekrutteringen av laks fortsetter å svikte jevnlig i årene framover vil dette 3 NINA Rapport 1796 påvirke i hvor stor grad den forventede økningen ungfiskproduksjon på grunn av økt vannføring blir realisert. Tilstanden til laksebestanden i Daleelva er ustabil og kan raskt endres i årene fremover hvis rekrutteringen i ferskvann svikter jevnlig og/eller at sjøoverlevelsen reduseres, enten som følge av forsuringspåvirkning på utvandrende smolt eller som følge av dårlig overlevelse i sjøen på grunn av lakselus eller andre årsaker. Hvis det gjennomføres tiltak for å bedre vannkvaliteten i elva samt tiltak for å bedre gyte- og oppvekstforholdene for laksefisk i hovedelva og sideløp er det ikke usannsynlig at laksebestanden kan klare seg uten forsterkningstiltak. I påvente av at tiltak gjennomføres og gir en positiv effekt på den naturlige rekrutteringen, bør behovet for nye kultiverings- og forsterkningstiltak for laks vurderes ut ifra hvordan bestandssituasjonen utvikler seg de neste årene. Sjøaurebestanden er redusert i Daleelva sammenliknet med på 1980-tallet. Til tross for fredning i lange perioder og gjenutsetting av så godt som all sjøaure i fangsten de siste ti årene er gyte- bestanden, om lag 150 gytefisk hvert år i 2017-2019, vesentlig lavere enn fangstene på 1980 tallet. En grov beregning basert på antall og størrelse av gytefisk registrert ved tellinger tilsier at eggdeponeringen har vært om lag 1 egg per m2 elvebunn de siste tre årene. Dette kan være for lite til fullt ut å rekruttere elva med aureyngel. I hovedelva nedstrøms kraftverksutløpene har tettheten av aureyngel vært lav i hele perioden 2003-2019. Tettheten av aureparr økte frem mot 2011, men har deretter avtatt. Tidligere undersøkelser har vist at sideløp og sidebekker er viktige for rekruttering og oppvekst av aure. Det har ikke vært gjennomført undersøkelser av ungfisk i disse lokalitetene etter 2014. Ved befaring høsten 2019 ble det identifisert at habitatkvaliteten med hensyn til gyting og oppvekst er redusert i mange av disse lokalitetene. Det er sannsynlig at ungfiskproduksjonen i dag er redusert som følge av redusert habitatkvalitet i disse lokalitetene og at denne reduksjonen har skjedd gradvis over tid. For sjøaure er det også usikkert