Møteinnkalling

Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Møterom 102 fylkeshuset/overnatting Molde Fjordstuer Dato: 05.02.2016 Tid: 15.00

Forfall skal meldast til utvalssekretær Ingeborg Forseth, 71 25 87 21/900 13 983 eller [email protected]. På dette møtet blir alle utvalsmedlemane innkalt, både faste og vara.

Program: Fredag 5. februar Kl.15.00 – Elin Lyngstad ved informasjonsseksjonen, «Å skrive pressemelding» – samt fotografere dei som det ikkje har blitt tatt portrettfoto av. Kl.18.00 – innsjekking på Molde Fjordstuer Kl.19.15 – avreise til Eide for overrekking av prisen «Årets ungdomskommune» Kl.20.00 – ankomst ungdomsklubben Pluggen (lokaler i Eidehallen)

Laurdag 6. februar Kl.09.00 – møtestart Kl.12.00 – lunsj Kl.13.00 – møte Kl.18.00 – middag Kl.20.30 - sosialt

Søndag 7. februar Kl.09.00 – møtestart Kl.10.00 – orientering om fylkeskommunen Kl.12.00 – lunsj Vel heim!

Ver merksam på at det kan bli endringar i møteplanen, og at det vil bli høve til å fremme saker ved møtestart.

Ta med ipad og pc, samt ungdomspanelets hettejakke og t-skjorte!

I tillegg til sakslista: - Status på prosjektet «Ulikhet er ingen definisjon/#UNGiMR» - Opplæring i Alfresco - Status på reiserekingsmodulen - Innføring i klimaplanen sin handlingsdel ved rådgivar Arne Håkon Sandnes

Saksnr Innhald Uoff

UP 1/16 Informasjon om ordninga Trygt heim for ein 50-lapp UP 2/16 Handlingsprogram klima og energi - oppfølging av Ungdommens miljøkrav UP 3/16 Gjennomgang av handlingsprogrammet til ungdomspanelet frå ungdommens fylkesting 2015 og fordeling av arbeidsområde

Godkjenning av protokoll

saksframlegg

Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.01.2016 4083/2016 Geir Olsen

Saksnr Utval Møtedato UP 1/16 Ungdomspanelet 05.02.2016

Informasjon om ordninga Trygt heim for ein 50-lapp

Bakgrunn Trygt heim for ein 50-lapp er eit trafikktryggingstiltak som gjer at ungdom kan kome seg heim på ein trygg måte på kveld- og nattetid i helgene. Ordninga gjer at ungdom ikkje treng å sitte på i privatbilar med unge førarar utan særleg røynsle som sjåfør, men i staden kan nytte drosje eller maxi-taxi. Med denne ordninga har Møre og Romsdal fylkeskommune ei målsetting om å gi ungdom i distrikta;

- eit trygt og sikkert transporttilbod heim på kveld-/nattetid i helgene - eit minste transporttilbod - gode vaner når det kjem til det å nytte kollektivtransport

Ordninga gjeld for ungdom under 25 år.

Kvar reisande betalar ein eigenandel på kr 50 for turar som går inn under Trygt heim for ein 50-lapp ordninga, det resterande blir betalt av Møre og Romsdal fylkeskommune.

Trygt heim for ein 50-lapp blir utført med drosje, men er likevel å sjå på som kollektivtransport sidan turane blir køyrde etter faste trasear og til faste tider. Likevel er det ein viss grad av fleksibilitet i ordninga som gjer at drosja kan ta mindre avstikkarar frå den oppsette rutetraseen på inntil tre kilometer, utan nokon ekstra kostnad for passasjerane*. Turar må tingast på førehand hos dei lokale drosjesentralane innan eit gitt klokkeslett (her er det mindre variasjonar mellom dei ulike kommunane/drosjesentralane, men stort sett må turane bestillast før kl 21.00 eller 22.00 ).

(*): Drosja kan ta lengre avstikkarar frå rutetraseen, men passasjerar som bestiller lengre tur/tur utanom ruta vil bli fakturert ordinær drosjetakst for den delen av turen som overstig tre kilometer frå rutetraseen.

Trygt heim for ein 50-lapp er i dag innført i 28 kommunar i Møre og Romsdal. Kommunar med nattbusstilbod fekk ikkje tilbod om ordninga då denne vart innført i 2005. Under arbeidet med innføring av ordninga vendte Møre og Romsdal fylkeskommune seg til den einskilde kommune, ungdomsråd og drosjesentral for å få kartlagt kva behov det var for ordninga. Ein fekk også innspel rundt ruter og rutetider for å få ordninga så godt tilpassa dei lokale behova som mogleg. Det er likevel slik at behova kan endre seg over tid og i nokre tilfelle har ungdomsråd/kommunar bedt om at ordninga blir endra. Det er likevel verdt å merke seg at ikkje alle slike endringar har ført til auke i bruken av ordninga.

Frå starten i 2005 og fram til i dag har nærare 25.000 ungdommar nytta seg av Trygt heim for ein 50-lapp.

I 2015 starta Møre og Romsdal fylkeskommune eit prøveprosjekt rundt bestillingstransport i dei tre kommunane Aure, Halsa og Herøy (Fram Flexx). I desse kommunane har Trygt heim for ein 50-lapp no fått namnet Flexx Natt, med unntak av namnet er ordninga den same som før. Etter at forsøksperioden er omme vil ein vurdere om Trygt heim for ein 50-lapp skal konverterast til Flexx Natt i alle kommunar som har ordninga.

Myter og spørsmål rundt ordninga Trygt heim for ein 50-lapp…

Mange ungdommar er kritiske til at turar i denne ordninga må tingast på førehand. Ei av årsakene til at ein opererer med førehandstinging av turar er at drosjesentralane ofte har tilsette i beredskap i tilfelle bestilling av «Trygt heim- turar», og sidan desse turane blir køyrde på kvelden i helga, ynskjer ein ikkje å binde opp tilsette lengre enn kva som er naudsynt. Ei anna årsak er at drosjesentralane treng noko tid for å koordinere transporten slik at denne kan bli utført på ein mest mogleg rasjonell og kostnadseffektiv måte.

Det har og spreidd seg ei oppfatning blant ein del ungdom at Trygt heim for ein 50- lapp berre kan nyttast for reiser innanfor kommunegrensene. I nokre kommunar er rutene lagt opp innanfor kommunegrensa, men i fleire områder/kommunar er det lagt opp ruter som gjer at ungdom kan reise på tvers av kommunegrensene. Ruteoppsettet er eit resultat av innspela som kommunane/ungdomsråda sendte inn den gong ordninga vart innført. I brevet som Møre og Romsdal fylkeskommune sendte kommunane i samband med innføringa av ordninga peika vi spesielt på at ein måtte sjå på ungdommane sitt faktiske reisemønster når rutene skulle planleggjast, kommunegrensa trong såleis ikkje å vere endestopp for ruta.

Fleire kommunar og ungdomsråd har vendt seg til fylkeskommunen med spørsmål om å få gjere endringar i Trygt heim for ein 50-lapp. Med bakgrunn i at det no går føre seg eit forsøksprosjekt, Flexx Natt, ynskjer vi førebels ikkje å gjere større endringar i ordninga. Ynskje om mindre endringar som til dømes endring av avgangstid, vekedag m.v. vil vi likevel prøve å hjelpe til med.

Frå tid til annan mottar vi spørsmål frå ungdom og foreldre som bur i områder der ein ikkje har Trygt heim for ein 50-lapp med ønskje om å innføre ordninga. For å innføre ordninga bør området ha eit visst køyregrunnlag slik at drosjene får utnytta kapasiteten. Det er og verdt å merke seg at Trygt heim for ein 50-lapp er eit trafikktryggingstiltak og ikkje skal erstatte vanleg foreldrekøyring. Vi syner elles til det som er skrive over om endringar av ordninga og Flexx Natt.

Vedlagt saka følgjer oversikt over kommunar som er med i ordninga, rutetrasear, tider for bestilling og avgangstider.

Ut i frå at vi ser føre oss å fase Trygt heim for ein 50-lapp over i Fram Flexx Natt ser vi ikkje føre oss noko større marknadsføring av Trygt heim no. Vi vil likevel sende ut informasjonen om ordninga til ungdomsråda og drosjesentralane i fylket, informasjonen vil bli sendt ut som ein gjenpart av denne saka.

Forslag til vedtak: Ungdomspanelet tek saka til vitande.

Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann

Arild Fuglseth samferdselssjef

kommune komm.nr startdato best.tid avg.tid dag Vanylven 1511 23042005 21.00 02.00 natt til søn 21.00 02.00 natt til søn Sande 1514 28052005 22.00 01.15 natt til søn Herøy 1515 28052005 22.00 01.15 natt til søn 22.00 01.15 natt til søn 22.00 01.15 natt til søn Ulstein 1516 28052005 22.00 01.15 natt til søn 22.00 01.30 natt til søn Hareid 1517 28052005 22.00 01.15 natt til søn 22.00 01.50 natt til søn 22.00 02.10 natt til søn 22.00 02.10 natt til søn Volda 1519 8042005 21.00 00.30 natt til lør 00.30 natt til lør 00.30 natt til lør 00.45 natt til lør 30092005 02.00 natt til lør Ørsta 1520 8042005 21.00 01.00 natt til lør 01.00 natt til lør 01.00 natt til lør Ørskog 1523 10062005 21.00 24.00 natt til søn Nordal 1524 29042005 21.00 00.30 natt til lør 21.00 00.30 natt til lør 21.00 24.00 natt til søn 21.00 00.30 natt til søn Stordal 1526 10062005 21.00 23.00 natt til lør Sykkylven 1528 6112004 21.00 01.30 natt til søn Sula 1531 1122006 22.00 01.45 natt til lør 03.15 natt til lør Haram 1534 10122004 21.00 24.00 natt til lør 21.00 24.00 natt til lør 21.00 00.30 natt til lør Vestnes 1535 20082005 22.00 03.00 natt til søn 22.00 03.00 natt til søn Rauma 1539 31012004 21.00 23.00/03.00 fre/søn 21.00 23.00/03.00 fre/søn 21.00 23.00/03.00. fre/søn 1543 11062005 21.00 02.00 natt til søn 21.00 02.00 natt til søn 21.00 02.00 natt til søn 21.00 02.00 natt til søn Midsund 1545 4062005 21.00 24.00 natt til søn 21.00 24.00 natt til søn 21.00 24.00 natt til søn Aukra 1547 14052005 22.00 23.40 natt til søn. Eide** 1551 4122004 21.00 23.00 fre 21.00 23.00 fre 21.00 03.10 natt til søn Averøy 1554 14052005 22.00 02.00 natt til søn 1557 30042005 22.00 23.00 fre 22.00 23.00 fre Tingvoll 1560 28052005 21.00 02.00 natt til søn 21.00 02.00 natt til søn 21.00 02.00 natt til søn 21.00 02.00 natt til søn Sunndal 1563 13112004 22.00 02.00 natt til søn 22.00 02.00 natt til søn 22.00 02.00 natt til søn Surnadal 1566 20112004 21.00 02.00* natt til søn 21.00 02.00* natt til søn 21.00 02.00* natt til søn Rindal 1567 4062005 21.00 01.00 natt til søn 21.00 01.00 natt til søn 21.00 03.30 natt til søn 21.00 03.30 natt til søn Aure 1569 28042007 20.00 01.15 natt til søn Halsa 1571 23042005 21.00 03.45 natt til søn 21.00 03.45 natt til søn Smøla 1573 1052010 22.00 (**) natt til søn

(**): ved arrangementsslutt dei helgene det er offentlege tilstelningar rutetrase Fiskåbygd - Syvde - Rovde Fiskåbygd - Åheim Larsnes ferjekai - Gursken - Gjerdsvik - Myrvågkrysset(*) Fosnavåg sentr. - Kvalsund - Kvalsvika Fosnavåg sentr. - Berge - Leine -Remøy - Runde Fosnavåg sentr. - Moltu - Tjørvåg - Myrvågkrysset(*) Ulsteinvik - Dimna - Myrvågskiftet(*) - Haddal - Eiksund Ulsteinvik - Ulstein - Flø Hareid sentrum - Bigsett(*) (fortsetter til Myrvåg/Fosnav./Larsnes Ulsteinvik(busshaldepl.) - Hareid Hareid sentrum - Branddal (retur Brandal sentrum kl. 02.20) Hareid sentrum - Hjørungavåg (retur Hj.våg butikken kl. 02.20) Volda sentrum (rutebilstasjonen) - Berknes Volda sentrum (rutebilstasjonen) - Fyrde Volda sentrum (rutebilstasjonen) - Ørsta Folkestad ferjekai - Bjørkedalen (ferje frå Volda kl. 00.30) Folkestad ferjekai - Steinsvika - Lauvstad - Velsvika (ferje korres) Ørsta sentrum (rutebilstasjonen) - Barstadvika Ørsta sentrum (rutebilstasjonen) - Sæbø Ørsta sentrum (rutebilstasjonen) - Volda Stordal ungdomsklubb* - Sjøholt (*: køyrast v. arr. i ung.klubben) Sylte (drosjesentralen) - Gudbrandsjuvet Sylte (drosjesentralen) - Fjørå - Tafjord Eidsdal sentrum - Norddal Eidsdal sentrum - Rønneberg - Eide Ørskog ungdomsklubb* - Stordal (*: køyrast v. arr. i ung.klubben) Sykkylven s. - Sykkylvsbrua - Ikornnes - Straumgj. - S. sentr. Solavågen (fergekaia) - Langevåg - Vegsund Ålesund (rutebilstasjonen) - Vegsund - Langevåg Brattvåg (drosjesentralen)-Hildre-Søvik-Grytestranda-Brattvåg Brattvåg (drosjesent.)-Slyngstad-Eidsvik-Tennfjord-Vadset-Vatne Vatne sentrum (Statoil)-Søvik-Hildre-Brattvåg Furneset ferjekai(*) - Vestnes - Rekdal (tur andre veien 02.15) Furneset ferjekai(*) - Vestnes - Vikebukt (tur andre veien 02.15) Åndalsnes - Isfjorden - Åfarnes - Mittet Åndalsnes - Sogge bru - Marstein - Verma Åndalsnes - Innfjorden - Måndalen - Vågstranda Skålahallen - Ranvik - Eidsvåg - Eresfjord Kleivehallen - Gussiås - Ranvik - Eidsvåg - Eresfjord Eidsvåg (Bergtun) - Eresfjord Eresfjord - Eidsvåg Midsund sentrum (Coop) - Raknes - Ræstad Midsund sentrum (Coop) - Nord Heggdal Midsund sentrum (Coop) - Midøya frå Molde busstasjon (spor 1) - Hollingsholm fergekai Eidhallen/bedehuset - Nås - Ugelstad - Strand Eidehallen/bedehuset - Bollia - Lyngstad - Vevang Moaskiftet - Eide Frå off. arrangement/tilstelningar - ei rute i kvar retning - Batnfjord - Storlandet - Bergsøya(*) Torvikbukt - - Flemma - Angvik - Kvalvåg - Hoem Tingvollvågen (Coop) - Torjulvågen - Beiteråsen Tingvollvågen (Coop) - Vågbøen - Løset - Meisingset - Skar Meisingset - Løset - Vågbøen - Tingvoll - Torjulvågen - Beiteråsen Beiteråsen - Torjulv. - Tingv. - Vågbøen - Løset - Meisingset - Skar Sunndalsøra - Opdøl - Ålvundeid - Ålvundfjord Sunndalsøra - Furu - Holsanden - Grøa - Gjøra Sunndalsøra - Tredal - Øksendal - Jordalsgrenda Skei - Rindal Skei - Kvanne - Stangvik - Todalen Skei - Betna (korresponderer med drosje i Halsa) Bolme (Torshall)* - Rindalsskogen (* v. off fester) Bolme (Torshall)* - Romundstadbygda Rindal sentrum (*1) - Rindalsskogen (*1: korres. m. Skei - Rindal) Rindal sentrum (*1) - Romundstadbygda Fleksibel rutetrase (forsøk) Betnakrysset - Enge - Valsøyfjorden Betnakrysset - Halsa Smøla rundt

saksframlegg

Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 29.01.2016 5712/2016 Ingeborg Forseth

Saksnr Utval Møtedato UP 2/16 Ungdomspanelet 05.02.2016

Handlingsprogram klima og energi - oppfølging av Ungdommens miljøkrav

Bakgrunn På ungdommens fylkesting den 7. november 2014 blei følgjande vedteke som innspel til klimaplanen. • innan 2020 skal det vere gjennomført minst fem -5- konkrete tiltak i kvar kommune i fylket for å betre miljøet og redusere klimagassutslepp.

Regional delplan for klima og energi 2015-2020 blei vedteke i juni i fjor, i sak T- 24/15. Ungdommens miljøkrav blei teke inn i planen. Plan- og bygningslova krev at alle regionale planar skal ha eit handlingsprogram. Dette er det første handlingsprogrammet til delplanen, og det skal vere årlege rulleringar.

Hovudmåla i for Møre og Romsdal i den regionale delplanen for klima og energi er; • Klimagassutsleppa i Møre og Romsdal skal, i forhold til utsleppa i 2009, reduserast med meir enn 10 prosent innan 2020 • Summen av fornybar energi, energieffektivisering og energiomlegging skal tilsvare 2 TWh elektrisitet • Innan 2020 skal det vere gjennomført minst fem (5) konkrete tiltak i kvar kommune i fylket for å betre miljøet og redusere klimagassutslepp (Ungdommens fylkesting 2014)

I handlingsprogrammet er ansvar for gjennomføring av tiltak fordelt på avdelingar i fylkeskommunen og/eller hos fylkesmannen. Etablering av samarbeid og partnarskap med andre aktørar i fylket vil vere ein føresetnad for å løfte klima- og energiarbeidet vidare i planperioden, og dette er difor i seg sjølv ei viktig oppgåve i 2016.

Vurdering Ungdomspanelet i Møre og Romsdal har eit særskilt ansvar for å følgje opp vedtak frå ungdommens fylkesting – i dette tilfellet Ungdommens miljøkrav til Møre og Romsdal fylkeskommune.

For å kartlegge og iverksette tiltak som skal betre miljøet og redusere klimagassutsleppa så kan ungdomspanelet og ungdomsråda ute i kommunane vere ein ressurs og bidragsytar.

Medlemmane i ungdomspanelet tek kontakt med sine ansvarskommunar, og ber om ei kartlegging av eksisterande tiltak i kommunane og om å komme med forslag til eit eller fleire tiltak frå 2017.

Ungdomsråda/ungdommens kommunestyre i kommunane rapporterer tilbake til ungdomspanelet innan utgangen av oktober 2016.

Forslag til vedtak: Ungdomspanelet vedtek Handlingsprogram for Klima og energi 2016 samt planen for å følgje opp Ungdommens miljøkrav vedteke av ungdommens fylkesting.

Marthe Emilie Hansen leiar ungdomspanelet

Vedlegg 1 Handlingsprogram klima og energi

1

Innhald Innleiing ...... 3 Kva er Handlingsprogram for klima og energi? ...... 4 Hovudmåla for Møre og Romsdal fylke (2009-2020) ...... 4 Gjennomføring i partnarskap ...... 5 Moglege tilskotsordningar ...... 5 1. Energiproduksjon ...... 6 Resultatmål: «Elektrisitetsproduksjonen frå fornybare kjelder skal aukast med 0,7 TWh» ...... 7 Innsatsområde 1: Auke elektrisitetsproduksjon frå fornybare energikjelder ...... 7 Innsatsområde 2: Auke produksjon og bruk av fornybar energi ...... 7 Resultatmål: «Varmeproduksjonen frå varmepumper og bioenergi skal aukast med 0,2 TWh» ...... 7 Innsatsområde 1: Varmeproduksjon frå fornybare energikjelder ...... 7 2. Stasjonær energibruk ...... 7 Resultatmål:...... 8 1. «Dei stasjonære klimagassutsleppa i byggsektoren skal reduserast med 10 %» ...... 8 2. «Det stasjonære elektrisitetsforbruket skal reduserast med 0,4TWh» ...... 8 Innsatsområde 1: Energieffektivisering ...... 8 Innsatsområde 2: Bruk av fornybar energi ...... 8 3. Landbruk ...... 8

Resultatmål: «Binding av CO2 i trevirke og skog skal aukast » ...... 8 Innsatsområde 1: Skogkultur ...... 8 Innsatsområde 2: Auka bruk av tre som bygningsmaterial ...... 8

Resultatmål: «Lystgassutsleppa (N2O) skal reduserast med 10 %» ...... 9 Innsatsområde 1: Betre agronomi ...... 9

Resultatmål: «Metanutsleppa (CH4) skal reduserast med 10 %» ...... 9 Innsatsområde 1: Jordbruk ...... 9 Resultatmål: «Bruken av fossilt brensel i landbruket skal reduserast med 10 %» ...... 9 Innsatsområde 1: Biovarme ...... 9 4. Marin og maritim industri ...... 10 Resultatmål: «Klimagassutsleppa i marin sektor skal reduserast med 10 % / produksjonseining» . 10 Innsatsområde 1: Transport ...... 10 Innsatsområde 2: «Biogass og alternativ produksjon i havrommet» ...... 10 Resultatmål: «Energiforbruket i marin sektor skal reduserast med 10 prosent / produksjonseining ...... 10 Innsatsområde 1: Energieffektivisering ...... 10 5. Petroleumsindustri ...... 11

2

Resultatmål: «Det skal nyttiggjerast 0,2 TWh meir spillvarme» ...... 11 Innsatsområde 1: Utnytting av spillvarme ...... 11 Resultatmål: «Klimagassutsleppa i petroleumsindustrien skal reduserast med 10 %» ...... 11 Innsatsområde 1: Reduksjon av klimagassutslepp ...... 11 6. Anna landbasert industri ...... 11 Resultatmål:...... 12 1. «Klimagassutsleppa frå den landbaserte industrien skal reduserast med 10 prosent» ...... 12 2. «Energiforbruket i den landbaserte industrien skal reduserast med 0,5 TWh» ...... 12 Innsatsområde 1: Meir bruk av fornybar energi ...... 12 7. Samferdsel ...... 12 Resultatmål: «Klimagassutsleppa frå transportsektoren skal reduserast med 10%» ...... 12 Innsatsområde 1: Meir bruk av fornybar energi ...... 12 8. Folkehelse ...... 12 Innsatsområde 1: Kommunal planlegging ...... 13 9. Kultur og reiseliv ...... 13 Innsatsområde 1: Gjenbruk og istandsetting av eldre bygningsmasse ...... 13 Innsatsområde 2: Eit meir berekraftig reiseliv ...... 13 Innsatsområde 1: Partnarskap i Grøn Fjord 2020 ...... 13 10. Kompetanse ...... 13 Innsatsområde 1: Vidaregåande opplæring ...... 14 Innsatsområde 2: Kompetanseutvikling og nettverksbygging ...... 14 11. Andre tiltak i fylkeskommunal og kommunal verksemd ...... 14 Innsatsområde 1: Vidareutvikle elektroniske konkurranse-, kontrakts- og bestillingsprosessar i fylkeskommunen si verksemd ...... 15 Innsatsområde 2: Reiser og transport i fylkeskommunen si verksemd ...... 15 Innsatsområde 3: Kommunikasjonsteknologi i fylkeskommunen si verksemd ...... 15 Innsatsområde 4: Innsatsområde 4: Nettverk og samarbeid om klimaarbeid i kommunane ...... 15 Innsatsområde 5: Klimatilpassing ...... 16

Innleiing

3

Kva er Handlingsprogram for klima og energi?

Regional delplan for klima og energi 2015-2020 vart vedteken i fylkestinget 15. juni 2015, sak T- 24/15. Planen er utarbeidd etter Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunane, der det under Nasjonale mål heiter m.a.:

«Kommunane, herunder fylkeskommunane, skal gjennom planlegging og anna myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging.»

Vedtaket av den regionale delplanen føreset at det blir utarbeidd handlingsprogram for gjennomføring av planen, at dette blir vedtatt av fylkesutvalet og rullert årleg. Dette er det første handlings-programmet til planen, utarbeidd av ei arbeidsgruppe med deltaking frå alle avdelingar i fylkeskommunen og frå landbruksavdelinga og miljøvernavdelinga hjå Fylkesmannen i Møre og Romsdal.

Hovudmåla for Møre og Romsdal fylke (2009-2020)

Hovudmåla for reduksjon av klimagassutslepp og for energiproduksjon og energibruk i Møre og Romsdal tar utgangspunkt i nivåa for 2009, då den første «Fylkesdelplan for energi og klima» vart vedtatt.

. Klimagassutsleppa i Møre og Romsdal skal, i forhold til utsleppa i 2009, reduserast med meir enn 10% innan 2020. . Summen av ny fornybar energi, energieffektivisering og energiomlegging skal tilsvare 2 TWh elektrisitet.

«Ungdommens miljøkrav» er også nedfelt i klima- og energiplanen:

. Innan 2020 skal det vere gjennomført minst fem -5- konkrete tiltak i kvar kommune i fylket for å betre miljøet og redusere klimagassutslepp.

Alle kommunane i Møre og Romsdal har utarbeidd klima- og energiplanar med tiltak for eigen organisasjon og kommunesamfunnet. Gjennomføring av kommunale planar vil gi viktige bidrag til å oppnå hovudmåla og resultatmåla for Møre og Romsdal. Oppfølginga av planane er eit kommunalt ansvar, medan fylkeskommunen og fylkesmannen mfl. har ei rettleiingsrolle. Regionale tilskotsordningar vil også kunne bidra til gjennomføring av tiltak i kommunane.

4

Ungdomspanelet får eit særskilt ansvar for å vere pådrivarar ovanfor kommunane og få oversikt over gjennomførte tiltak. Sak om status for ungdommens miljøkrav blir sett opp på Ungdommens fylkesting i november 2016.

Gjennomføring i partnarskap

For å gjennomføre tiltaka i handlingsprogrammet er det i stor grad behov for samarbeid mellom fylkeskommunen, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, andre statlege etatar som Innovasjon Norge og Enova, næringslivsaktørar og kommunar, samt institusjonar og organisasjonar.

I dette første handlingsprogrammet er ansvar for gjennomføring av tiltak fordelt på avdelingar i fylkeskommunen og/eller hos fylkesmannen. Etablering av samarbeid og partnarskap med andre konkrete aktørar i fylket vil vere ein føresetnad for å løfte klima- og energiarbeidet vidare i planperioden, og dette er difor i seg sjølv ei viktig oppgåve i 2016.

Moglege tilskotsordningar

5

Fylkeskommunale tilskotsordningar 2016:

1. Tilskotsordning regional delplan for energi og klima. Formål: Medverke til at offentleg og privat sektor gjennomfører tiltak som er med på å nå måla i regional delplan for energi og klima, anten energieffektivisering eller miljø.

Vilkår: Vilkår for støtte vert annonsert i utlysinga Målgruppe: Både private og offentlege aktørar kan søke Tilskotsramme: 1.000.000 kroner Søknadsfrist: Eiga utlysing vert annonsert første halvår 2016

2. Tilskotsordning hurtigladestasjonar Formål: For å legge til rette for at alle i Møre og Romsdal skal ha høve til å bruke elbil, har fylkestinget vedteke eit mål om at ingen skal bu meir enn fem mil frå ein hurtiglader i 2020.

Vilkår: Det vert prioritert inntil 4 nye ladestasjonar i 2016, Ladestasjonen skal vere tilgjengeleg for alle. Søknadar frå følgande kommunar vert prioritert først:

o Nesset o Smøla o Haram, Midsund, Sandøy eller Aukra o Vanylven

Ytterlegare vilkår vert presisert i utlysinga. Målgruppe: Både private og offentlege aktørar kan søke Tilskotsramme: Inntil 60 000 kr per ladestasjon. Søknadsfrist: Eiga utlysing vert annonsert andre halvår 2016

Fylkesmannens tilskotsordningar: https://www.fylkesmannen.no/More-og-Romsdal/Landbruk-og-mat/Tilskot-innan-jordbruk-og- skogbruk/

Enova: http://www.enova.no/finansiering/naring/41/0/ Innovasjon Norge: http://www.innovasjonnorge.no/no/finansiering/ Regionalt forskingsfond Midt-Norge: http://www.regionaleforskningsfond.no

Tilskotsordningar frå Klima- og miljødepartementet: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/tilskotsordningar-for-2016/id2460185/

1. Energiproduksjon

6

Resultatmål: «Elektrisitetsproduksjonen frå fornybare kjelder skal aukast med 0,7 TWh» Innsatsområde 1: Auke elektrisitetsproduksjon frå fornybare energikjelder Tiltak 2016 Ansvar Stimulere til meir utnytting av solenergi, vindenergi, bioenergi, Regional- og vasskraft og havenergi næringsavdelinga

Innsatsområde 2: Auke produksjon og bruk av fornybar energi Tiltak 2016 Ansvar Gjennomføre biogass og hydrogenseminar/arrangement Regional- og næringsavdelinga Legge til rette for etablering av nye biogassanlegg Regional- og næringsavdelinga Utgreie, initiere og delta i prosjekt innan bioøkonomi i havrommet Regional- og næringsavdelinga

Resultatmål: «Varmeproduksjonen frå varmepumper og bioenergi skal aukast med 0,2 TWh» Innsatsområde 1: Varmeproduksjon frå fornybare energikjelder Tiltak 2016 Ansvar Etablere prosjekt for gardsvarmeanlegg/ flisfyringsanlegg Fylkesmannen Norsøk Regional- og næringsavdelinga Innovasjon Norge Legge til rette for varmeproduksjon og distribusjon frå Regional- og varmepumper, fjernvarmeanlegg basert fornybare energikjelder næringsavdelinga Legge til rette for auka utnytting av geotermisk energi Regional- og næringsavdelinga

2. Stasjonær energibruk

7

Resultatmål: 1. «Dei stasjonære klimagassutsleppa i byggsektoren skal reduserast med 10 %» 2. «Det stasjonære elektrisitetsforbruket skal reduserast med 0,4TWh» Innsatsområde 1: Energieffektivisering Tiltak 2016 Ansvar Stimulere næringslivet og offentlig sektor til energieffektivisering, Regional- og og overgang til meir berekraftige energiformer gjennom støtte til næringsavdelinga energianalyser/ energinettverk. Vidareføre eksisterande strategi med rehabilitering av fasadar og Byggje- og vinduer innan den eldre fylkeskommunale bygningsmassen vedlikehaldsseksjonen Redusere elforbruket i den fylkeskommunale bygningsmassen Byggje- og gjennom betre og meir effektiv styring av forbruket. vedlikehaldsseksjonen Vektlegge kompetanseheving og val av organisering for arbeidet med styring av forbruket Miljøfyrtårnsertifisering av alle fylkeskommunale einingar Regional- og næringsavdelinga Byggje- og vedlikehaldsseksjonen Utdanningsavdelinga Tannhelsetenesta Proaktiv innsats for miljøsertifisering av minimum fem kommunale Regional- og einingar/ rådhus næringsavdelinga

Innsatsområde 2: Bruk av fornybar energi Tiltak 2016 Ansvar Vurdere solenergi og andre fornybare energikjelder som Byggje- og energibærer for varmebehov ved framtidige nybygg vedlikehaldsseksjonen

3. Landbruk

Resultatmål: «Binding av CO2 i trevirke og skog skal aukast » Innsatsområde 1: Skogkultur Tiltak 2016 Ansvar Auke CO₂-binding i skog: Stimulere til meir bruk av støtteordninga til Fylkesmannen tett planting og gjødsling av skog. Kommunane

Innsatsområde 2: Auka bruk av tre som bygningsmaterial Tiltak 2016 Ansvar

8

Auke bruk av tre i driftsbygningar gjennom å etablere Fylkesmannen tilskottsordning Innovasjon Norge Vidareføre og synleggjere tilbod om kompetansebygging for meir Fylkesmannen bruk av tre i offentlege og private bygningar, samt kartlegge Byggje- og kommande byggeprosjekt i kommunane –i samarbeid med vedlikehaldsseksjonen Tredrivaren

Resultatmål: «Lystgassutsleppa (N2O) skal reduserast med 10 %» Innsatsområde 1: Betre agronomi Tiltak 2016 Ansvar Stimulere til tidleg spreiing av husdyrgjødsel i vekstsesongen Fylkesmannen Bøndene Kommunane Bidra til auka bruk av tilførselsslangar for spreiing av husdyrgjødsel Fylkesmannen Bøndene Kommunane Bidra til større bruk av tilskott til grøfting og omgraving av myr Fylkesmannen Bøndene Kommunane

Resultatmål: «Metanutsleppa (CH4) skal reduserast med 10 %» Innsatsområde 1: Jordbruk Tiltak 2016 Ansvar Legge til rette for etablering av biogassanlegg gjennom: Regional- og - Prosjekt med samhandsaming av gjødsel og fiskeslam næringsavdelinga - Pilotar på biogass på gardsnivå på Tingvoll og for Fylkesmannen settefisknæringa på Smøla - Utgreiing av fleire biogassanlegg i fylket, blant anna moglege anlegg knytt til Volda og Ørsta reinhaldsverk og Nyhamna Gjennomføre arrangement retta mot auka bruk av biogass og Fylkesmannen hydrogen Regional- og næringsavdelinga Redusere avgang av dyrkajord Kommunane Fylkesmannen Unngå nydyrking av myr der det finst andre areal tilgjengeleg Kommunane Fylkesmannen

Resultatmål: «Bruken av fossilt brensel i landbruket skal reduserast med 10 %» Innsatsområde 1: Biovarme Tiltak 2016 Ansvar Etablere prosjekt for gardsvarmeanlegg/ flisfyringsanlegg Fylkesmannen 9

Norsøk Regional- og næringsavdelinga Innovasjon Norge

4. Marin og maritim industri

Resultatmål: «Klimagassutsleppa i marin sektor skal reduserast med 10 % / produksjonseining» Innsatsområde 1: Transport Tiltak 2016 Ansvar Legge til rette for meir miljøvenleg drivstoff innan maritim sektor i Regional- og form av infrastruktur for bruk av gass til transport på sjø næringsavdelinga Synleggjere støtteordningar retta mot utvikling av meir Regional- og energieffektive framdriftskjelder og klimavennlege løysingar til skip næringsavdelinga Utarbeide ei oversikt over status i arbeidet med å etablere båtruter Regional og for transport av sjømat frå Midt-Norge og andre deler av landet næringsavdelinga Arbeide for at ein større del av transporten av sjømat produsert i Regional- og Møre og Romsdal blir flytta frå bil til båt og bane næringsavdelinga Samferdselsavdelinga

Innsatsområde 2: «Biogass og alternativ produksjon i havrommet» Tiltak 2016 Ansvar Stimulere til forsking som vil bidra til at ein auka del av mengda slam Regional- og frå oppdrettsindustrien kan nyttast til biogassproduksjon næringsavdelinga Stimulere til prosjekt og forsking som vil auke vitskapen om dyrking Regional- og av algar til fôrproduksjon næringsavdelinga Regionalt forskingsfond Midt-Norge Arbeide for at det blir etablert anlegg for dyrking av mikroalgar i Regional- og Møre og Romsdal næringsavdelinga

Resultatmål: «Energiforbruket i marin sektor skal reduserast med 10 prosent / produksjonseining Innsatsområde 1: Energieffektivisering Tiltak 2016 Ansvar Synleggjere støtteordningar og vise til gode døme som kan bidra til Regional- og utvikling av nye kjølemedium og meir energieffektive og næringsavdelinga klimavennlege løysingar for kjøling av vatn i skip 10

Synleggjere støtteordningar og vise til gode døme som kan bidra til Regional- og utvikling av meir energieffektive løysingar i prosessindustri og næringsavdelinga fôrproduksjon

5. Petroleumsindustri

Resultatmål: «Det skal nyttiggjerast 0,2 TWh meir spillvarme» Innsatsområde 1: Utnytting av spillvarme Tiltak 2016 Ansvar Legge til rette for utnytting av spillvarme på Nyhamna Regional- og næringsavdelinga

Resultatmål: «Klimagassutsleppa i petroleumsindustrien skal reduserast med 10 %» Innsatsområde 1: Reduksjon av klimagassutslepp Tiltak 2016 Ansvar Arbeide for at meir naturgass skal prosesserast på Nyhamna Regional- og næringsavdelinga Følge opp moglegheita for boring frå land Regional- og næringsavdelinga

6. Anna landbasert industri

11

Resultatmål: 1. «Klimagassutsleppa frå den landbaserte industrien skal reduserast med 10 prosent» 2. «Energiforbruket i den landbaserte industrien skal reduserast med 0,5 TWh»

Innsatsområde 1: Meir bruk av fornybar energi Tiltak 2016 Ansvar Legge til rette for etablering av nye biogassanlegg Regional- og næringsavdelinga Stimulere bedrifter i landbasert industri til overgang til meir Regional- og berekraftige energiformer næringsavdelinga Stimulere bedrifter i landbasert industri til energieffektivisering Regional- og gjennom mellom anna støtte til energianalysar næringsavdelinga

7. Samferdsel

Resultatmål: «Klimagassutsleppa frå transportsektoren skal reduserast med 10%» Innsatsområde 1: Meir bruk av fornybar energi Tiltak 2016 Ansvar Arbeide for tilrettelegging av nullutsleppstransport både på land og Regional- og til sjøs gjennom støtte til utgreiingar næringsavdelinga Utgreie logistikk, produksjons- og forretningsmoglegheiter for bruk Regional- og av hydrogen, og utvikle eit pilotprosjekt for hydrogen næringsavdelinga Utarbeide standard for miljøkravsspesifikasjon under utarbeiding av Samferdselsavdelinga del 2 av ny ferjestrategi. Utgreie potensialet for låg- og nullutsleppsteknologi i rutepakke 1, Samferdselsavdelinga Ålesund, Sula og Giske Utgreie behov for lade- og/eller fylle- infrastruktur i rutepakke 1, Samferdselsavdelinga Ålesund, Sula og Giske Regional og næringsavdelinga Gjennomføre test av hydrogenkøyretøy i FRAM FLEX område Regional og næringsavdelinga Samferdselsavdelinga Gjennomføre test av nullutsleppskøyretøy i ruteområde som er i Regional og drift i bruttoanbod næringsavdelinga Samferdselsavdelinga

* For andre tiltak knytt til samferdselssektoren blir det vist til dei aktuelle innsatsområda i «Handlingsprogram for Samferdsel 2016» for Møre og Romsdal fylkeskommune.

8. Folkehelse

12

For resultatområdet folkehelse er det i den regionale delplanen for klima og energi ikkje definert eigne resultatmål. I handlingsprogrammet er det difor sett opp tiltak som skal bidra til å nå hovudmåla i planen.

Innsatsområde 1: Kommunal planlegging Tiltak 2016 Ansvar Styrke kompetansen hos planleggarar i kommunane gjennom å Plan- og vektlegge klima- og energi i plannettverka, samt i den fortløpande analyseavdelinga sakshandsaminga i plansaker Stille krav i kommune- og reguleringsplaner om utgreiing og Plan- og etablering av gang- og sykkelvegar, samt turvegar/ snarvegar analyseavdelinga Kommunane Samferdselsavdelinga

9. Kultur og reiseliv

For resultatområdet kultur og reiseliv er det i den regionale delplanen for klima og energi ikkje definert eigne resultatmål. I handlingsprogrammet er det difor sett opp tiltak som skal bidra til å nå hovudmåla i plana.

Innsatsområde 1: Gjenbruk og istandsetting av eldre bygningsmasse Tiltak 2016 Ansvar Kartlegge tilstand og sårbarheit på kulturminner og kulturmiljø av Kulturavdelinga nasjonal og regional verdi Tilskot til istandsetting og vedlikehald av verneverdige bygg Kulturavdelinga

Innsatsområde 2: Eit meir berekraftig reiseliv Tiltak 2016 Ansvar Arbeide for at reiselivsnæringa blir meir berekraftig og gje støtte Fylkeskommunen bedrifter og destinasjonar som satsar på berekraftig reiseliv, mat og Fylkesmannen opplevingar Innovasjon Norge

Innsatsområde 1: Partnarskap i Grøn Fjord 2020 Tiltak 2016 Ansvar Bidra til eit nytt steg mot sporlaus ferdsel, og gjennomføring av eit Regional- og konkret tiltak innan miljø- og klimavenleg aktivitet næringsavdelinga Bidra til erfaringsdeling gjennom partnarskapet Regional- og næringsavdelinga

10. Kompetanse

13

I den regionale delplanen for klima og energi er det ikkje knytt særskilte mål til resultatområdet kompetanse. Utdanning er sentralt innan feltet kompetanse, og dei fleste tiltaka i handlingsprogrammet for 2016 er retta mot den vidaregåande skulen.

Behovet for kompetanseheving innan klima- og energiområdet gjeld også innanfor andre sektorer, og det er difor definert eit eige innsatsområde for kompetanseutvikling og nettverksbygging.

Innsatsområde 1: Vidaregåande opplæring Tiltak 2016 Ansvar

Fortsette sertifiseringa og resertifiseringa av dei vidaregåande Utdanningsavdelinga skulane etter ordninga Miljøfyrtårn Byggje- og vedlikehaldsseksjonen Undersøke behovet for samlingar for skulane i samband med krava Utdanningsavdelinga til sertifiseringa til Miljøfyrtårn Byggje- og vedlikehaldsseksjonen

Arrangere gründer-campar for vidaregåande skular med tema Ungt Entreprenørskap havrommet

Vurdere om mandatet til fagnettverka også skal inkludere tema Utdanningsavdelinga knytt til Miljøfyrtårn

Arrangere kurs og samlingar for skulane om bruk av digital teknologi Utdanningsavdelinga og smart læring

Vurdere behovet for kurs på kompetansesentra for alternativ energi Utdanningsavdelinga for dei vidaregåande skulane Regional- og næringsavdelinga Lage relevante oppdrag for innovasjonscampar med bakgrunn i Utdanningsavdeling klimaplanen Andre avdelingar

Innsatsområde 2: Kompetanseutvikling og nettverksbygging Tiltak 2016 Ansvar Kartlegge behovet og definere tiltak for kompetanseheving og Alle avdelingar nettverksbygging

11. Andre tiltak i fylkeskommunal og kommunal verksemd

Dei sektorvise tiltaka i kap. 1-10 over omfattar tiltak som til dels er retta mot kommunane og fylkeskommunen si eiga verksemd og bygningsmasse. I tillegg til dette er det i dette kapittelet definert fleire tiltak for fylkeskommunal verksemd, og for organisering av kommunalt arbeid med klima og energi. 14

Det er også sett opp eit innsatsområde for klimatilpassing med tiltak for å få oversikt over nettverks- og kompetansebehovet i fylket, samt førebu moglege konkrete prosjekt frå 2017.

Innsatsområde 1: Vidareutvikle elektroniske konkurranse-, kontrakts- og bestillingsprosessar i fylkeskommunen si verksemd Tiltak 2016 Ansvar Auke bruken av elektroniske kontraktar Den enkelte rådgivar Elektronisk overføring av kontraktar frå Mercell til ePhorte Innkjøpsseksjonen Sentraladministrasjonen Innføre elektronisk signering av kontraktar i Mercell Innkjøpsseksjonen Auke bruken av videokonferanse ved avtaleoppfølging Den enkelte rådgivar Økonomiseksjonen Auke bruken av elektroniske faktura Andre avdelingar

Innsatsområde 2: Reiser og transport i fylkeskommunen si verksemd Tiltak 2016 Ansvar Utarbeide oversikt over fylkeskommunale tenestebilar og utgreie Sentraladministrasjonen moglegheit for og kostnader ved innkjøp/ bruk av miljøvenlege tenestebilar

Innsatsområde 3: Kommunikasjonsteknologi i fylkeskommunen si verksemd Tiltak 2016 Ansvar Auke bruken av videokonferanse ved all møteverksemd IT-seksjonen Informasjonsseksjonen Alle fagavdelingar

Innsatsområde 4: Innsatsområde 4: Nettverk og samarbeid om klimaarbeid i kommunane Tiltak 2016 Ansvar

Kartlegge kva som er status for klima- og energiplanar i kommunane, Plan- og og rettleie dei til gode løysingar bl.a. gjennom å auke kompetansen, analyseavdelinga vise til gode døme og synleggjere finansieringsmoglegheiter Fylkesmannen Regional- og næringsavdelinga Kartlegge kva som finst av nettverk for klimaarbeid i kommunane, Plan- og samt initiere/ stimulere og eventuelt drive nettverk for klimaarbeid i analyseavdelinga kommunar der det er behov for dette Fylkesmannen Regional- og næringsavdelinga Arrangere seminar/fagsamlingar for kompetanseheving i Regional- og kommunane næringsavdelinga Fylkesmannen Plan- og analyseavdelinga Deltaking og gjennomføring av EU-prosjektet BEAST som går på Regional- og gjennomføring/erfaringsutveksling av klimaplaner næringsavdelinga 15

Innsatsområde 5: Klimatilpassing Tiltak 2016 Ansvar Kartlegge status, samt kompetanse- og nettverksbehovet angåande Regional- og klimatilpassing i kommunar og fylkeskommunen. næringsavdelinga Utgreie moglegheita for etablering av eit eller fleire prosjekt på Fylkesmannen klimatilpassing frå 2017 Plan- og analyseavdelinga

16

saksframlegg

Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 29.01.2016 5737/2016 Ingeborg Forseth

Saksnr Utval Møtedato UP 3/16 Ungdomspanelet 05.02.2016

Gjennomgang av handlingsprogrammet til ungdomspanelet frå ungdommens fylkesting 2015 og fordeling av arbeidsområde

Bakgrunn Vedtak i Ungdommens fylkesting - Ungdommens fylkesting vedtok 8. november 2015 følgjande handlingsprogram for ungdomspanelet 2015/2016:

Hovudsatsinga Ungdomspanelet skal i 2015/16 jobbe spesielt med følgjande saker:  kommunereforma  kampanjen «Ulikhet er ingen definisjon»  nasjonalt ungdomsråd

Utdanning Ungdomspanelet skal:  jobbe for å inkludere elevane tilsetting av lærarar  jobbe for å betre undervisningsevalueringa  førebyggje fråfall i den vidaregåande skulen

Samferdsel Ungdomspanelet skal:  jobbe for å betre kollektivtilbodet til ungdom i fylket  jobbe for å vidareføre FRAM Flexx-ordninga(Trygt heim for ein 50-lapp), og å betre nattbussordninga i dei store byane og gjere kollektivtilbodet mellom byane og omlandet betre.  jobbe for at Ungdomskortet skal vidareførast, og arbeide for at prisen skal gå ned og ikkje auke.

Vurdering Ungdomspanelet går igjennom handlingsprogrammet og fordeler arbeidsområder.

Forslag til vedtak: Saken leggjast fram utan vedtak.

Marthe Emilie Hansen leiar ungdomspanelet

Godkjenningavprotokoll