Ášši/Sak

Sametingsrådets beretning om virsomheten

Arkivsaknr. 16/486

Behandlinger

Politisk nivå Møtedato Saksnr.

Sametingets plenum 02-04.03.16 057/05

Vedlegg

1. Innvilgede tilskudd 2. Ny fordeling av saksområder i sametingsrådet

Forslag og merknader Sametingsrådets forslag til innstilling:

Sametinget tar Sametingsrådets beretning om virksomheten i perioden til orientering.

1 Innledning Denne beretningen omhandler perioden fra 03.11.15 til 01.02.16 og er knyttet opp til Sametingets budsjett for 2015 og 2016. I beretningen rapporteres det på mål og strategier omtalt i budsjettet, samt andre arbeidsoppgaver.

Sametingsrådet har i denne perioden avholdt to fysiske møter og flere telefonmøter og har behandlet 194 saker.

Som det framgår av oversikten på www.sametinget.no/kalender har rådet i tillegg deltatt på flere møter og representasjoner.

2 Språk

Hovedmål:

 Økt antall språkbrukere og økt bruk av samiske språk

2. 1 Ansvar for samiske språk

Evaluering av tospråklighetsmidlene

Sametinget endret i 2011 tildelingskriteriene for tospråklighetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk. Nordlandsforskning fikk oppdraget med å evaluere ordningen i 2015. Nordlandsforskning har lagt frem de foreløpige konklusjonene for Sametingsrådet på rådsmøtet i januar 2016. Representant for Samisk språkutvalg var tiltede på møtet. Den endelige rapporten ferdigstilles og offentliggjøres i februar 2016. Sametinget vil ta stilling til

konklusjonene i rapporten sammen med kommunene. Konklusjonene vil også bli vurdert i sammenheng med kommunereformen og språkutvalgets rapport.

Brudd på samelovens språkregler

Sametinget mottar fra tid til annen muntlige ytringer om at offentlige organisasjoner ikke overholder samelovens språkregler. Sametingets anmodning til dem er å skrive en klage til fylkesmannen. Det synes som at terskelen på å klage til fylkesmannen oppfattes som høy. Dette viser et behov for en gjennomgang av klageordningen knyttet til samelovens språkregler, og Sametingsrådet ser frem til språkutvalgets rapport som kommer i løpet av 2016.

Sámi Giellagáldu

Det treårige Interreg-prosjekt «Videreføring av Sámi Giellagáldu» ble igangsatt i august 2015. I desember 2015 vedtok den lulesamiske språkseksjonen i Sámi Giellagáldu hvordan låneord og fremmedord skal tilpasses til lulesamisk. Lulesamisk har ikke tidligere hatt nedskrevne regler/prinsipper for hvordan tilpasse lånord og fremmedord. Det har vært jobbet med disse prinsippene i mange år, og en viktig milepæl er oppnådd i kraft av dette vedtaket. At prinsippene er på plass vil blant annet gjøre læremiddelproduksjonen lettere.

Den nordsamiske språkseksjonen i Sámi Giellagáldu behandlet i desember 2015 Skriveregler for nordsamisk (Riektačállinrávvagat) som Sametinget har fornyet sammen med samiskspråklige fagpersonell. Språkseksjon kom med en rekke innspill og saken ble sendt tilbake til Sametinget for korrigering. Nordsamisk språkseksjon skal behandle saken på nytt i neste møte.

Samiske stedsnavn

Sametinget har kommet med tilrådninger på skrivemåten av samiske stedsnavn i tillegg til forklaring på betydning av dem. Sametinget har kommet med tilrådninger blant annet på navn i Tana, Gildeskål, Rana, Folda, Alta og Meløy kommune. Kvænangen kommune jobber med adressenavn, i den forbindelse har Sametinget kommet med anbefaling om å bruke samisk navn spesielt i området der den kjente forfatteren Anders Larsen bodde.

Sametinget har deltatt med foreleser på følgende seminarer/konferanser:

Språkutvikling i barnehage og skole. Barnehageseminar i Alta 11.-12.11.15. Kautokeino kommune som språkveiviser. Kautokeino kommunes personalseminar 27.11.15.

2.2. Rammebetingelser for samisk språk

Fordeling av utviklingstilskudd

Sametingsrådet har fordelt basis, betjenings og- utviklingstilskudd for 2016 til kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk. Utviklingstilskuddet er fordelt etter kommunenes aktivitetsplaner, samarbeidsavtaler og med bakgrunn i rapportering for forgående år. Sametinget er i gang med første delutbetaling til kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk, og tildelingsbrev går ut til samtlige kommuner og fylkeskommuner.

Sametingsrådet er i gang med de årlige møtene med kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk, og det har så langt vært avholdt møte med Nesseby kommune og Finnmark fylkeskommune. Tema for møtene er evalueringen av tospråklighetstilskuddet, langsiktige handlingsplaner for hvordan styrke og utvikle samisk språk i kommunen, samt kommunereformen.

Hattfjelldal kommune har søkt Kommunal –og moderniseringsdepartementet om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk. Etter vanlig prosedyre er søknaden sendt Sametinget for uttalelse. Sametingsrådet har behandlet søknaden, og er positive til innlemmelse av Hattfjelldal kommune i forvaltningsområdet for samisk språk. Sametingsrådet er også opptatt av at søknaden må behandles av KMD nå, og ikke utsettes til etter at språkutvalget har levert sin rapport høsten 2016. Sametingsrådet mener en utsettelse av behandlingen av søknaden vil være svært uheldig for

Hattfjelldal kommune. Det er viktig at sørsamisk språkarbeid styrkes, og etter nedleggelsen av Sameskolen for Midt-Norge vil det være viktig at Hattfjelldal kommune innlemmes i forvaltningsområdet og på den måten arbeider for å styrke sørsamisk språk i regionen.

Aktivitetstilskudd til språksentrene

Sametingsrådet har fordelt aktivitetstilskudd til de samiske språksentrene for 2016. Aktivitetstilskuddet er fordelt på bakgrunn av språksentrenes 3-årige aktivitetsplaner. Dette er første året språksentrene sender inn 3-årige aktivitetsplaner. Disse langsiktige aktivitetsplanene er ett ledd i arbeidet med å skape større økonomiske forutsigbarhet for språksentrene. Sametinget er i gang med første delutbetaling av grunn –og aktivitetstilskudd til språksentrene, og tildelingsbrev sendes språksentrene i disse dager.

Tilskudd til språkprosjekter

Sametinget har i 2015 behandlet 56 søknader om støtte til samiske språkprosjekter. Oversikt over budsjettet og bevilgningene:

Budsjett Innvilget Tilbaketrekt Tilbakebet. Rest Språkprosjekter 6 460 000 6 766 300 480 100 28 000 201 800

Språkprosjekter - Samefolkets fond 1 700 000 1 183 000 42 700 0 559 700 761 500

Midlene er fordelt på følgende måte: Fordeling språkprosjektmidler 2015

Applikasjoner Språkarenaer Språkrøkt Sørsamisk bibeloversettelse Språkkurs Media Lese- og skrivehjelp Stedsnavn Terminologi

Som diagrammet viser er det tildelt mest midler til språkarenaer. Det tildeles også en god del midler til applikasjoner og språkrøkt. Det kommer inn flest prosjektsøknader for nordsamiske språkprosjekter, men det er gledelig å se at det også kommer mange søknader for sørsamiske språkprosjekter. Det er også bevilget tilskudd til lule- og pitesamiske prosjekter i 2015.

2. 2 Språkbrukere

Språkmotiveringsstipend

Sametinget har lyst ut språkmotiveringsstipend for elever i videregående skole for skoleåret 2015/16. Søknadene kan sendes inn i tidsrommet 18.01.16 – 31.03.16. Nytt for året er at Sametinget har innført elektroniske søknadsskjema.

2. 3. Bruken av samiske språk

Aktiv skrive og lesehjelp for eldre

Sametinget har sammen med Kautokeino og Karasjok kommune sendt brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet med anmodning om å opprette skrive- og lesehjelpstjeneste for samer i de samiske kommuner.

Sametinget har fått svar fra Arbeids- og sosialdepartementet datert 08.01.16, der departementet skriver bl.a. følgende:

«……. Departementet ønsker innledningsvis å understreke at den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ i det samiske forvaltningsområdet, har rett på svar på samisk i henhold sameloven. Dette betyr at arbeids- og velferdsforvaltningen i det samiske forvaltningsområdet skal gi svar (muntlig og skriftlig) på samisk. Etter hva departementet er kjent med har NAV-kontorene i de fem kommunene i Finnmark, som inngår i det samiskspråklige forvaltningsområdet, og NAV-kontaktsenter samisktalende ansatte. Videre har arbeids- og velferdsforvaltningen en alminnelig veiledningsplikt i henhold til forvaltningsloven § 11. Denne plikten gjelder alle statlige og kommunale forvaltningsorganer og innebærer at organet skal gi veiledning innenfor sitt saksområde. Veiledningsplikten skal gjøre det mulig for den enkelte å ivareta sine interesser på best mulig måte.

Departementet ønsker videre å understreke at kommunen har en plikt til å gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer, jf. sosialtjenesteloven § 17. Hvis kommunen selv ikke kan gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. Det er NAV- kontoret som skal vurdere hvilke råd og hvilken veiledning den enkelte har behov for og tilpasse tjenesten ut fra dette. Kommunens råd- og veiledningsplikt i sosialtjenesteloven § 17 omfatter blant annet gjeldsrådgivning og lignende som har som formål å forebygge sosiale problemer. Hvordan kommunen i NAV-kontoret ivaretar plikten etter § 17 er opp til det lokale kontoret å vurdere, eksempelvis ved å opprette særskilt hjelp til personer med samisk bakgrunn i kommunen.»

Saken blir fulgt opp i arbeidet med fornorskingsspørsmål som sametingsrådet vil prioritere fremover.

Sametingets rolle som språkforbilde

Sametingsrådet har forberedt en sak til plenum som drøfter Sametingets rolle som språkforbilde. Denne saken vil ventelig komme til behandling i løpet av våren 2016.

3 Kultur

Hovedmål  Et levende og mangfoldig samisk kunst- og kulturliv av god kvalitet som er tilgjengelig for alle.  3.1 Tydeligere ansvar for samisk kultur.

Norsk kulturråds jubileumskonferanse

President Aili Keskitalo og rådsmedlem Henrik Olsen deltok på Norsk Kulturråds jubileumskonferanse 4.-5.11.15 i Harstad. Presidenten holdt hilsningstale under jubileumsmiddagen og deltok i Panelsamtalen «Spenning i grenseland».

Møter med Kulturdepartementet

På det halvårige administrative kontaktmøtet mellom Sametinget og Kulturdepartementet 08.12.15 i Oslo ble saker som revisjon av forskrift om skrivemåten av stadnamn, budsjett 2016 og 2017, film, konsultasjoner, og status og oppfølging av Tråante 2017, Bååstede og ulike byggesaker drøftet. Ved sametingsrådets møte med kulturminister Thorhild Widvey 11.12.15 i Oslo ble de samme sakene diskutert.

Møter med samiske institusjoner

Rådet har i perioden hatt møter med en rekke samiske kulturinstitusjoner. Rådet har i møte med

Várdobaiki diskutert strategier for oppstart av nytt bygg, på bakgrunn av bevilgning på 500.000,- i Sametingets budsjett til formålet. Rådet har også hatt møte med de sørsamiske kulturinstitusjonene Saemien sijte i Hatfjelldal og Sitji Jarnge Snåsa, om utviklingen ved disse sentrene, herunder plan for utbyggingen av Saemien sijte.

3.2 Gode rammevilkår for samiske kunstnere.

Kunstneravtalen

Sametinget behandlet og ga på plenumsmøtet i desember 2015 sin tilslutning til samarbeidsavtalen som er inngått med Samisk kunstnerråd. Sametingsrådet fulgte opp dette med en formell underskrivingsseremoni i Oslo den 10.12.15. Sametingspresident Aili Keskitalo og leder for Samisk kunstnerråds lederforum Ada Jürgensen skrev da under på samarbeidsavtalen som skal gjelde for perioden 2016-2019.

3.3. Samiske kulturinstitusjoner som arena for formidling og opplevelse av samisk kultur.

Bååstede

Arbeidet med Bååstede fortsetter, med forberedelse av konservering av noen utvalgte gjenstander. Pga. problematikken med pesticider må det gjennomføres under strenge arbeidsforhold med tanke på ventilasjon med mer. Det er etablert en styringsgruppe. Det planlegges et større møte i Tromsø i mars der alle partene møtes.

Saviokunst

Rådet har i møte med Tana og Varanger Museumssiida og Sør-Varanger kommune diskuter strategier for kjøp av en større privat samling av Johan Savio kunst, med tanke på å sikre Saviomuseet eierskap til samlingen. Det vil være av stor verdi at Saviomuseet får en mest mulig komplett samling av Savios grafiske verker, noe dette kjøpet vil innebære.

Oppnevning av styremedlemmer:

Tana og Varanger museumssiida

Sametinget har oppnevnt Kjersti Schanche som styremedlem for perioden 01.01.16 – 31.12.19. Bjarne Johansen er oppnevnt som hennes personlige vara.

RiddoDuottarMuseat

Johan Ailo Kalstad er oppnevnt som styreleder for perioden 01.01.16 – 30.06.18.

Duoddara Ràfe:

Lennart Ranberg er oppnevnt som styreleder. Han var tidligere styremedlem.

3.4 Medier

Mediemangfoldsutvalget

Sametingsrådet påpekte i brev til Kulturministeren i oktober det beklagelige i at Mediemangfoldsutvalget ble oppnevnt uten at noen av medlemmene i utvalget representerer samiske medier eller kan sies å ha inngående kjennskap til det samiske samfunns situasjon og behov på mediefeltet. I svarbrev av 05.11.15 fra Kulturdepartementet redegjøres det for bakgrunnen for sammensetningen av utvalget og for utvalgets hovedmandat, og det konkluderes med at utvalget ikke utvides. Sametingsrådet vil vurdere innspill til utvalgets arbeid.

4 Barnehage

Hovedmål

 Samisk språk, kultur, tradisjoner og grunnleggende verdier gjenspeiles i barnehagen.  4.1 Innholdet i barnehagen.

Samarbeid med Oslo kommune

Sametingsrådet avholdt møte i november med byråden i Oslo kommune om samarbeidserklæringen med Oslo kommune. Det var blant annet fokus på samiskspråklige ansatte i Cizáš barnehage. Sametingsrådet har gjennom denne avtalen bidratt til å sikre at det skal være samiskspråklige pedagoger i den samiske barnehagen.

Seminar for barnehageansatte

11.-12. november ble det holdt seminar for barnehageansatte i barnehager som gir et samisktilbud. Tema var overgangen fra barnehage til skole, og Sametinget hadde i den forbindelse også invitert ansatte fra samiske skoler. I forkant av seminaret ble det sendt ut en spørreundersøkelse til barnehager og skoler om tema. Dette var for å kartlegge om tema overgangen fra barnehage til skole blir tatt opp og samarbeidet om. Resultatet fra undersøkelsen ble lagt frem på seminaret. Det var videre innledere fra fem barnehager, tre skoler og et språksenter. Det var 65 deltakere på seminaret. Sametinget ser at seminarene samler mange deltakere og er en bra arena for kunnskapsutveksling og informasjon.

Følgegruppa for ny barnehagelærerutdanning

Sametinget har i perioden deltatt på to møter i følgegruppa for den nye barnehagelærerutdanningen. Det første kullet av barnehagelærerstudenter er inne i det siste studieåret. Følgegruppa vil på møtene denne våren ha ambisjoner om å finne ut hvordan arbeidet med reformen har utviklet seg gjennom de tre årene. Følgegruppa har også gjennom to rapporter, gitt utdanningsinstitusjonene utfordringer og konkrete tilrådinger. Følgegruppa vil finne ut mer om hvordan dette er tatt videre og arbeidet med i utdanningene. Følgegruppa skal i vår på den andre runden av institusjonsbesøk. Følgegruppa vil i år sette fokus på blant annet det samiske innholdet i utdanningen. Dette er noe som følgegruppa vil spørre studentene om, men også ta opp med ledelsen og faglærerne ved institusjonsbesøkene. Følgegruppa vil også komme på besøk til Karasjok i november.

Innspill til KD om ny Stortingsmelding

Kunnskapsdepartementet holder på å utarbeide en ny Stortingsmelding om innhold og kvalitet i barnehagen. I den forbindelse har Sametinget gitt innspill til meldingen. Det ble orientert om at det samiske perspektivet er gjennomgående i meldingen, og at departementet har forsøkt å beskrive de viktigste utfordringene. Sametinget er fornøyd med at det utarbeides en Stortingsmelding med bakgrunn i at en ny Rammeplan for barnehagen skal komme. Sametinget vil ha tett kontakt med Kunnskapsdepartementet om meldingen fremover, og forventer da også en god prosess i arbeidet med rammeplanen.

5 Grunnopplæring

Hovedmål

 Den samiske befolkningen har kunnskap, kompetanse og ferdigheter som kreves for å bevare og utvikle samiske samfunn.  5.1 Den samiske elevens rettigheter og skolens innhold og verdigrunnlag.

Joikeprosjekt i Sør Varanger

Sametinget har gitt midler til et joikeprosjekt i regi av kulturskolen i Sør-Varanger. Joikeprosjektets overordnede mål har vært å styrke samiske barns og unges identitet. Opprinnelig var målgruppen elever som har samisk tilbud i barnehagen og elever som har samisk opplæring på skolen. Prosjektet

er utvidet til å omfatte alle elevene barnehagene og skolene i kommunen. Det fremheves hvordan prosjektet, ved at alle er inkludert, kan ha bidratt til å bygge ned sosiale murer og forhindre mobbing/diskriminering. Prosjektet har levert et undervisningsopplegg til Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS). Prosjektet vurderes som vellykket og Sør-Varanger kommune har opprettet en egen stilling på kulturskolen til oppfølgingsarbeidet. Prosjektleder skal vurdere hvordan prosjektet kan gjøres allment tilgjengelig, knyttes mot forskningsmiljøer, og hva ulike aktører, deriblant Sametinget, kan bidra med.

Ludvigsenutvalget

Sametinget har gitt høringsuttalelse på Ludvigsenutvalgets utredning, NOU 2015:8 Fremtidens skole, fornyelse av fag og kompetanser. Sametinget har bedt om konsultasjoner om prosessen for arbeidet, hvilke utredningsbehov denne prosessen krever, og om tiltakene som foreslås i utredningen. Regjeringen har vedtatt å lage en Stortingsmelding som oppfølging av Ludvigsenutvalgets rapport. Sametingsrådet har i januar hatt møte med statssekretær Birgitte Jordal om den videre prosessen av Stortingsmeldingen. Regjeringen har blant annet besluttet at det ikke skal iverksettes en ny stor læreplanreform, kun justeringer av gjeldende læreplaner. Sametingsrådet er enig i det, blant annet på grunn av at dette ville gitt store konsekvenser for samisk læremiddelutvikling. Sametinget avventer konsultasjoner i saken.

Mot en ny nasjonal kompetansestrategi

Regjeringen skal utvikle en ny og helhetlig politikk for voksne som står i fare for å falle utenfor arbeidslivet eller som har falt ut. Dette arbeidet skal legges fram i en melding til Stortinget om livslang læring og utenforskap som fremmes for Stortinget i løpet av 2016. Regjeringen har delegert arbeidet til VOX (Et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring).

Sametinget har gitt innspill om hvilken kompetanse det samiske samfunnet har behov for. Blant annet har Sametinget fremhevet de samiske kunnskapsmiljøers kompetanse om tradisjonell kunnskap. Videre har Sametinget bedt om at samisk samfunnsliv, næringer, sosiale og rettslige forhold, må gis styrkede utviklingsmuligheter og rammebetingelser. Sametingsrådet har deltatt på temakonferanse for kompetanseaktørene i desember i Oslo, med det resultatet at VOX vil invitere de samiske organisasjonene til møte i forbindelse med et av sine temakonferanser i løpet av våren 2016.

Lærernettverket NetSam

Sametinget avsatte i 2013 midler til et eget samisk lærernettverk, som Sámi allaskuvla påtok seg ansvaret for å koordinere. Nettverket er et redskap for kunnskapsutvikling i den samiske skolen, og omfatter lærere, skoleledere og skoleeiere.

Sametingsrådet har deltatt på NetSam sitt årsmøte 27.11.15 i Alta, der rådet blant annet informerte om Sametingets arbeid med oppdatering av læreplan i 2.språk og at Sametinget har økt bevilgningene til lærmiddelproduksjonen. Rådet berømmet NetSam for at de løfter opp saker som er aktuelle i den samiske skolen.

Læreplan i RLE-samisk endret til Læreplan i KRLE-samisk

Sametinget har samarbeidet med Kunnskapsdepartementet om ny samisk parallell læreplan i faget kristendom, religion, livssyn og etikk. Stortinget vedtok 11.06.15 å endre opplæringsloven §§2-3 og 2- 4, og erstattet navnet på faget religion og etikk med kristendom, religion, livssyn og etikk. I tillegg til navneendring, er følgende setning i fagets formål

«Kristendomskunnskap skal av den grunn ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet.» endret til «Om lag halvparten av undervisningstiden i faget skal av den grunn brukes på kristendomskunnskap.» Kunnskapsdepartementet fastsatte 09.12.15 Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk –samisk. Planen gjelder fra 01.01.2016

5.2 Trygt læringsmiljø.

Samisk foreldrenettverk tilknyttet foreldreutvalget for grunnopplæring (FUG)

Sametinget og FUG har de senere årene vurdert behovet for å opprette et samisk foreldrenettverk i tilknytning til FUG. På møte sensommeren 2015, ble det besluttet å etablere et slikt nettverk. I desember 2015 i Tromsø, etablerte Sametinget, FUG, FUB (foreldreutvalget for barnehager) og inviterte samiske foreldre, et internstyre som skal se nærmere på hvordan et slikt nettverk bør organiseres. Internstyre består av Aili Larsson Kalvemo, Oslo, Thomas Ole Andersen, Røros og Marit Berit Eira, Tromsø.

Benjaminprisen 2015

Sametinget er representert i juryen for Benjaminprisen. Prisen deles hvert år ut til skoler som arbeider aktivt mot rasisme og diskriminering. Benjaminprisen for 2015 ble i januar dette året utdelt til Sjøvegan videregående skole/ Vuotnasiidda joatkkaskuvlla og er den første nord-norske skolen til å vinne denne prisen. Sametinget er svært fornøyd med denne tildelingen og håper at Sjøvegan skole/ Vuotnasiidda joatkkaskuvlla vil være til stor inspirasjon for andre skoler arbeid for å hindre rasisme og diskriminering.

Partnerskap mot mobbing

Sametingsrådet er en av aktørene i Regjeringens nye partnerskapet som skal bekjempe mobbing. Partnerskap mot mobbing – sammen for et inkluderende lærings- og oppvekstmiljø 2016 – 2020, erstatter det tidligere Manifest mot mobbing. Sametingsrådet deltok på signeringen av nytt Partnerskap mot mobbing fredag 15.01.16 på Marienlyst skole i Oslo.

Møte med Troms fylkeskommune om samiskundervisningen

Sametingsrådet gjennomførte ett møte med fylkesråd Roar Sollied om samiskundervisningen i Troms fylke den 23.11.2015. Bakgrunnen var gjentatte henvendelser fra foreldre i Tromsø, lektorlaget i Tromsø og NetSam (samisk lærernettverk). På møtet gav fylkesråden uttrykk for at han ville fremme en egen sak for behandling i fylkestinget om samiskundervisningen i fylket. I den sammenheng inviterer Troms fylkeskommune til en konferanse om samiskundervisningen den 10.-11.mars i Tromsø. Det ble lovet oppfølging av enkeltsaker som ble tatt opp på møtet.

Markering for å beholde Gaske Nøørjen Samienskovle

Sametingsrådet deltok i en markering for å beholde sameskolen i Hattfjelldal den 15.12.2015 foran Stortinget. Initiativet var tatt av tidligere elever og nåværende elever ved skolen. I denne sammenhengen ble det også holdt appeller fra elever, sametingsrådet, sametingsrepresentanter og stortingspolitikere.

6 Høyere utdanning og forskning

Hovedmål

 Utdanningstilbud og forskning som møter det samiske samfunnets behov og som bidrar til en ønsket samfunnsutvikling i Sápmi.

6.1 Samisk høyere utdanning

Stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning

Regjeringen planlegger våren 2017 å legge fram en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Sametinget møtte Kunnskapsdepartementet 11. januar 2016 til innledende samtaler om denne stortingsmeldingen. Etter at en innspillsrunde til meldingen er gjennomført våren 2016 er det planlagt et nytt møte.

6.2 Samisk perspektiv i høyere utdanning på nasjonalt nivå

Samisk rammeplanutvalg for ny 5-årig masterutdanning for grunnskolelærerutdanning

Kunnskapsdepartementet har oppnevnt samisk rammeplanutvalg for den nye 5-årige

grunnskolelærerutdanningen som opprettes i 2017. Oppnevningen og fastsettingen av mandatet er gjort i samråd med sametingsrådet. Leder for utvalget er Pigga Keskitalo, Sámi allaskuvla. Departementet er i dialog med Sámi allaskuvla om opprettelsen av et sekretariat for utvalget.

6.3 Samisk forskning

Regionale forskingsfond for Midt-Norge og Nord-Norge – oppnevning av nytt styre 2016 -2019

Det skal velges nye styrer for de regionale forskingsfondene for perioden 2016-2019. Sametinget oppnevner et medlem med varamedlem til styrene for Regionalt forskingsfond Midt-Norge, RFFMIDT, og Regionalt forskingsfond Nord-Norge, RFFNORD. Vertsfylkeskommunene, Sør- Trøndelag og Troms, oppnevner medlemmene foreslått av Sametinget. En valgkomite fremmer innstilling på styrekandidater. Sametinget er representert ved avdelingsdirektør Inger Eline Eira Buljo i begge valgkomiteene. Sametingsrådet har oppnevnt Nora Marie Brandsfjell som medlem og Sigbjørn Dunfjeld som varamedlem for styret i RFFMIDT. For RFFNORD er Astrid Dankertsen oppnevnt som styremedlem og Line Kalak som varamedlem.

Valgkomiteene for RFFNORD og RFFMIDT har ferdigstilt sitt arbeid. For RFFNORD skjer oppnevningene i fylkeskommunene som følger; Nordland 07.03.16, Troms 15.03.16 og Finnmark 14.04.16.

Møter:

Sametingspresidenten møtte direktøren for Norges forskningsråd i Karasjok 18.11.15. Temaet for møtet var de kunnskapsbehov sametingsrådet ser for det samiske samfunnet. Det var enighet om at den opprettede kontakten skal følges opp i et nytt møte i regi av Norges forskningsråd.

Sametinget deltok som observatør på møte i Nasjonal fagstrategisk enhet for samisk høyere utdanning og forskning, NFE-samisk, 07.12.15. Blant temaene som ble drøftet var handlingsplanen for enheten der særlig forskning og forskningsbehov ble berørt. NFE-samisk sine møtereferater og andre dokumenter finnes på Universitets- og høgskolerådets hjemmeside, www.uhr.no.

Sametingsrådet møtte rektor og dekaner ved Sámi allaskuvla i Kautokeino 18.01.16. Formålet med møtet var å opprette dialog mellom ledelsen ved allaskuvla og det nye rådsmedlemmet med ansvar for sektoren. Samtidig ga det en anledning til å presentere deler av sametingsmeldingen for høyere utdanning og forskning, for allaskuvlas ledelse.

7 Helse og sosial

Hovedmål

 Likeverdige helse- og sosialtjenester til det samiske folk, som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Tjenestene skal være tilpasset det samiske folks rettigheter og behov.

7.1 En likeverdig helse- og sosialtjeneste.

Møte med Stortingets helse- og sosialkomité

Sametingsrådet har hatt møte med Stortingets helse- og sosialkomite etter invitasjon fra komiteen. Fra Sametingsrådet ble sametingets budsjett 2016, utfordringene innenfor primærhelse, manglende satsing på tjenestetilbudet til samiske pasienter i kommunehelsetjenesten, og utfordringer innenfor spesialisthelsetjenesten trukket frem.

Helsekonferanse samisk legeforening 19.-20.11.15

Sametingsrådet har deltatt på Samisk legeforenings konferanse om dagens status og utfordringer, og fremtidens behov innenfor samiske helseforskning. På konferansen ble flere forskningsprosjekter og resultater lagt frem, deriblant delresultater fra Saminor2 og Reindriftens hverdag.

Sametingsrådet konstaterer at vi har et aktivt forskningsmiljø innenfor samisk helse, men at vi også har utfordringer med hensyn til rekruttering av forskere. Samtidig har vi behov for dokumentert på mange område. Tjenesteforskning, kunnskap om helse og levekår blant lulesamisk og sørsamisk befolkning, forhold innenfor tradisjonelle næringer, og bruk av folkemedisin ble spesielt trukket frem.

Sørsamisk nettverksseminar om helse – og sosialtjenesten i sørsamisk område

Sametingsrådet deltok med innlegg på sørsamisk nettverkseminar om helse, som hadde rus, vold og trakassering i det samiske samfunn som tema. Sametingsrådet hadde et særskilt fokus Saminor2 sine tall om vold i nære relasjoner, og konsekvenser for det samiske barn og kvinner i sitt innlegg. Videre ble resultater av forskningsprosjektet reindriftens hverdag presentert og debattert.

Gáldu guladallam 26.11.15 på Drag

Sametingsrådet har deltatt på Gáldu urfolkssenters «kafemøte» om rettigheter til helse på Drag i Tysfjord. Fra deltagernes side ble det påpekt av tilsynsordninger ser og etterspør tilrettelegging og ivaretakelse av behovene til samiske pasienter. Andre temaer som ble diskutert, var rekruttering og mangel på samisktalende helsepersonell som fører til redusert kvalitet på tjenesten, behovet for å øke kunnskapen om manglene ved helsetjenestene, og omsorg ved livets slutt for samiske pasienter. Fra Sametingsrådet ble det satt fokus på behovet for kunnskap om tjenestetilbudet samiske pasienter mottar, og hvordan sametinget jobber med utfordringer innen helse.

Markering av verdens Aids – dag

Verdens aids dag markeres hvert år første desember. Sametingsrådet har i forkant av aidsdagen deltatt på nasjonal HIV–konferanse i Oslo, som løftet temaer som ny kunnskap – positiv endring i forhold til HIV-positive, kunnskapsheving og normalisering av HIV. Sametingsrådet har også i samarbeid med Karasjok kommune – helsestasjon og brukerorganisasjonen Sami samt markert dagen med et miniseminar for elever og lærere ved Sámi joatkkaskuvla / Samisk videregående skole i Karasjok.

Tema for seminaret var fakta om hiv og aids, å leve med aids i det samiske samfunnet og samfunnet for øvrig, og smitteforebygging av hiv og andre seksuelt overførbare sykdommer. I forbindelse med verdens HIV/aids dag hadde Sametinget også kronikk om temaet i en rekke aviser/ dagspresse.

Møte med Finnmarksykehuset HF vedrørende videreutvikling av Samiske helsepark

Sametingsrådet har hatt et møte med direktøren i Finnmarkssykehuset vedrørende oppbygging av Samisk helsepark. Sametinget ønsket å få klarlagt byggeprosess og innhold i Samisk Helsepark. Direktøren fremla hvilke planer om foreligger fra Finnmarkssykehusets side, og fremholdt at parken skal bygges med oppføring av ny bygningsmasse tilknyttet Finnmarksklinikken. Samtidig ble det gitt signaler på at somatikk og psykiatri kan samlokaliseres, men at det ikke er et ønske om samorganisering. I dette ligger at somatiske tjenester fortsatt skal organiseres under Klinikk Hammerfest. Direktøren informerer også om at organisering innenfor rus ikke er avklart. I etterkant av møtet har styret i Finnmarksykehuset HF vedtatt å iverksette arbeid med planlegging og bygging av Samisk helsepark, med byggestart 2017. Vedtaket sier ikke noe om samordning og koordinering av somatisk spesialisthelsetjeneste og psykisk helsevern og rus.

Sametingsrådet konstaterer at Finnmarkssykehusets planer ikke synes å samsvare med Sametingets ønske om utvikling av Samisk helsepark. Sametingsrådet er bekymret for utviklingen av Samisk helsepark og Sanks. Sametinget vil arbeide for et større sentralt engasjement om det nasjonale ansvaret for likeverdige tjenestetilbud til samiske pasienter. Dette innebærer også en organisering på et nivå som sikrer videreutvikling av spesialisthelsetjenester til samiske pasienter.

Oppdragsdokumenter regionale helseforetak

Sametingsrådet har konsultert regjeringen på oppdragsdokumenter til regionale helseforetak for 2016. Fra Sametingets side valgte vi å ha et fokus på oppfølging av nasjonal helse og sykehusplan. I Nasjonal helse og sykehusplan ble det blant annet oppnådd enighet om en strategisk videreutvikling

av spesialisthelsetjenesten til samiske pasienter. I oppdragsdokumentene for 2016 ble derfor gitt følgende oppdrag til Helse nord RHF:

«Helse Nord RHF skal ivareta strategisk videreutvikling av spesialisthelsetjenesten til den samiske befolkningen.

Sametinget viste videre til publisert tallmateriale fra Saminor 2 om vold i nære relasjoner i den samiske befolkningen, og uttrykte bekymret over denne rapporteringen. På bakgrunn av dette anser Sametingsrådet at det er viktig å sikre et språklig og kulturelt tilrettelagt hjelpetilbud for utsatte. I konsultasjoner oppnådde vi derfor enighet om følgende:

Helse Nord RHF må sikre at tilbudet til samiske voksne og barn utsatt for seksuelle overgrep er tilrettelagt samisk språk og kultur

Sametinget har i etterkant av konsultasjoner hatt et av to årlige møter med styreleder og direktør i Helse Nord RHF. Temaet for møtet var oppfølging av oppdragsdokumenter. Fra Helse Nords side fremkom det at det var behov for planlegging, da oppfyllelse av årets oppdrag vedrørende tilbudet til samiske pasienter innebærer et nærmere samarbeid og involvering av andre regionale foretak

Møte med regjeringens sykehusstrukturutvalg – Kvinnslandutvalget

Helseministeren nedsatte et utvalg (Kvinnslandutvalget) som har som oppgave å utrede alternative modeller for organisering av eierskapet til sykehusene. Sametingsrådet ba om samiske representasjon i utvalget da organisering av spesialisthelsetjenesten til det samiske folk forutsetter medlemmer med grunnleggende kjennskap til samiske folks behov og utfordringer innenfor helse. Helseministeren ønsket ikke å utnevne flere medlemmer i utvalget. Sametinget har i etterkant hatt et møte med utvalget der utfordringer innen samisk helse ble presentert, med et spesielt fokus på nasjonalt ansvar og organisering. Sametinget inviterte Sanks med på møtet for å informere om dagens tjenestetilbud ved Sanks, planer for fremtidig samisk helsepark, og utfordringer Sanks står ovenfor.

Styrerepresentant til underliggende foretak

Etter invitasjon fra Helse Nord har Sametingsrådet foreslått kandidater til styrer i underliggende helseforetak i Helse Nord RHF for perioden 2016 – 2018. Sametingets forslag gjelder kandidater til styrene for Finnmarkssykehuset HF, UNN HF, Nordlandssykehuset HF og Helgelandssykehuset HF. Styrene i underliggende foretak utnevnes i slutten av februar.

7.2 En likeverdig barneverntjeneste.

Regjeringens melding om fosterhjem

Sametinget har i 2015 bedt om konsultasjoner på utarbeidelse av Regjeringens melding om fosterhjem. Sametinget har ikke fått endelig svar på denne anmodningen, men har sendt innspill til utarbeidelse av fosterhjemsmeldingen.

Møte med barnevernslovutvalget

Regjeringen satt i 2014 ned et lovutvalg som skal se på hvordan barnevernloven kan forenkles. Målet med gjennomgangen av barnevernloven er å bedre rettsikkerheten for barna og skape et mer forståelig lovverk. Sametingsrådet ba om samisk representasjon i utvalget, men ble ikke hørt. Sametingsrådet har hatt møte med lovutvalget.

I dette møtet fremhevet Sametingsrådet samiske barns rett til ivaretakelse av rettigheter til samisk språk og kultur i møte med barnevernet.

7.3 En likeverdig nødmeldetjeneste.

Fremtidig organisering av nødmeldingssentraler 110 -112

Nødmeldingssaken er en sak som det har blitt arbeidet med lenge i Sametinget og ble første gang løftet til sentrale myndigheter i 2005. Arbeidet stoppet opp i 2010 i påvente av utbygging av nødnettet.

Nødnettet ble ferdig utrullet i 2015, og arbeidet med fremtidig organisering av nødsentralene er igangsatt. I den forbindelse har sametinget mottatt brev fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) hvor det fremgår at Stortinget har et mål om samlokalisering av 110 - sentraler og 112-sentraler, slik at de dekker samme geografiske område. 112- sentralene (politi) er knyttet til de enkelte politidistriktene, mens 110 sentralene kan omfatte mer enn et politidistrikt. Sametingsrådet har også deltatt på innspillsmøte vedrørende nødsentraler i Finnmark, der DSB ønsket innspill på to alternativer:

1. Etablering av 110 – sentralen samlokalisert med politiets operasjonssentral i Kirkenes 2. Sammenslåing av 110 regionene for Finnmark og Troms med samlokalisert 110/112 sentraler ved Troms politidistrikt.

Sametingsrådets er i konsultasjoner med sentrale myndigheter, og har som hovedmål at nødmeldesentralen, uavhengig av lokalisering, skal ha samisk språkkompetanse tilgjengelig på hele døgnet.

Sametingsrådet et også involvert i arbeidet med 113- sentralene, og har i arbeidet med akuttutvalgets innspill vist manglende samisktalende kompetanse i sentralene. Det utføres nå en utredning om fremtidig 113- sentraler, og språkkompetanse er et av temaene. Sametinget vil konsultere sentrale myndigheter vedrørende samisk språkkompetanse i 113-sentralene.

7.4 Vold i nære relasjoner i samiske samfunn.

FNs internasjonale dag mot vold mot kvinner

Sametingsrådet markerte FNs internasjonale dag mot vold mot kvinner 25.11.15 ved å sette søkelys på vold mot kvinner i det samiske samfunn. Nylig publisert forskning på området ble omtalt. Budskapet ble delt gjennom sosiale medier.

Rådsmedlem Henrik Olsen deltok på arrangement i regi av Sami Nisson forum 25. november.»

8 Arealer og miljø

Hovedmål  En bærekraftig forvaltning av natur- og ressursgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.

Årlige møter mellom Sametinget og Klima- og miljødepartementet

På møte den 08.12.15 mellom Sametingsrådet og statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet ble det enighet om å avholde faste, årlige politiske møter mellom KLD og Sametinget. Fra Sametingsrådet deltok sametingsrådene Silje Karine Muotka og Thomas Åhrén. De årlige møtene avholdes i desember, og møtedato fastsettes tidlig på høsten slik at begge parter kan melde inn saker i god tid før møtene.

Sakene som ble drøftet på møtet i desember var Bygningsregistreringsprosjektet, en del problemstillinger knyttet til verneområder, naturinformasjonssenter for villaks, ny erstatningsordning for rein tatt av rovdyr, Várjjat siida og vårjakt på ender i Kautokeino kommune. Av konklusjonene fra møtet kan nevnes at resultatet av Bygningsregistreringsprosjektet vil være et godt grunnlag for å kunne spille inn behov i fremtidige budsjetter. Det var ikke enighet mellom Sametinget og departementet om etablering av naturinformasjonssenter for villaks. Departement informerte om at det ennå ikke foreligger et forslag til ny erstatningsordning for rovvilt, men at Sametinget vil bli involvert gjennom høring og konsultasjoner i saken. Når det gjelder Várjjat siida har Icomos bekreftet at det vil bli gjennomført befaring i 2016. Departementet vil ikke gå videre med nasjonalparkforslag i samiske områder der det ikke er lokalpolitisk enighet i de berørte kommunene om etablering av foreslåtte verneområder. Departementet har ikke funnet midler til prosjektet med undersøkelser av bestandsstørrelser til de ulike andeartene og dette medfører at kvotestørrelsen for vårjakta på ender i Kautokeino ikke vil bli endret for jaktsesongen 2016.

8.1 Forvaltning av arealer

Høring om endring av dekning av sakskostnader overfor Utmarksdomstolen

Justis- og beredskapsdepartementet ønsker å endre finnmarksloven § 43 om utgifter for partene overfor Utmarksdomstolen, samt oppheve forskriften § 9 andre ledd om at sakskostnadene dekkes over Utmarksdomstolens budsjett.

Bakgrunnen for Justis- og beredskapsdepartementet sitt forslag er Utmarksdomstolens avgjørelse i november 2014 om at staten dekker partenes utgifter i alle saker om krav om rettigheter som Finnmarkseiendommen har motsatt seg, uavhengig av Finnmarkskommisjonens konklusjoner. Departementet mener denne situasjonen kan virke til at dårlig funderte saker kan fremmes uten risiko med fare for bestemmelsen virke prosessdrivende, konfliktskapende og konfliktforlengende. Sametingsrådet har hatt administrative konsultasjoner med Justis- og beredskapsdepartementet om høringsutkastet uten at det ble oppnådd en endelig enighet om et høringsforslag. Sametingsrådet har vært opptatt av at terskelen for å få dekket sakskostnaden er tilstrekkelig lav til at de med rettighetskrav har mulighet til en reell rettsavklaring. Justis- og beredskapsdepartementet sendte 08.12.2015 på høring sitt lovendringsvedtak der Sametingets avvikende synspunkt på departementets forslag og framkommer.

Sametingsrådet avga høringsuttalelse til forslaget i brev av 01.02.2016. Det ble her vektlagt at hensynet til å få en reell rettslig prøving av rettskrav må veie tyngre enn behovet for et regelverk som kan sies å ikke virke prosessdrivende og konfliktforlengende. Eventuelle endringer i finnmarksloven § 43 må derfor ikke virke slik at det hever terskelen for å få dekket sakskostnadene. Sametingsrådet har ved utarbeidelsen av sin høringsuttalelse også lagt vekt på uttalelser fra tunge fagmiljø ved UiT, Norges arktiske universitet og Advokatforeningens lovutvalg for reindrift og samerett.

Dersom Justis- og beredskapsdepartementet vurderer å gå videre med endringer av finnmarksloven § 43 vil dette skje gjennom konsultasjoner med Sametinget. Uavhengig av eventuelle endringer av lovbestemmelsene om dekking av sakskostnader mener Sametingsrådet forskriften § 9 andre ledd oppheves slik at kostnadene blir behandlet som regelstyrte utgifter tilsvarende som utgifter til fri rettshjelp. Uten en slik endring av forskriften vil det lett kunne legges økonomiske hindringer i vegen for å få rettslig avklart samiske rettigheter slik staten er pliktig til etter ILO 169 artikkel 14.

Sametingsmelding om areal og miljø

Sametingsrådet er i gang med å utarbeide en areal- og miljømelding. I november 2015 ble det arrangert et fagseminar der inviterte forskere og fagmiljøer la frem temaartikler om hvilke utfordringer det samiske samfunnet står ovenfor i areal- og miljøpolitikken de kommende årene.

De seks artiklene drøfter følgende temaområder:  Areal  Forvaltning av landarealer  Forvaltning av sjøarealer  Naturmangfold og verneområdeforvaltning  Utvinning av naturressurser i Sápmi (mineraler og energi)  Bruk og forvaltning av utmark  Tradisjonell kunnskap i forvaltning

Det var ca. 60 deltakere fra kunnskapsmiljøer og statlige og regionale myndigheter, samiske næringsorganisasjoner og Sametingets kunnskap- og næringskomite som deltok på seminaret. Artikkelsamlingen publiseres i trykk- og elektronisk format og gjøres tilgjengelig gjennom blant annet Sametingets nettsider.

Sametingets ressursgruppe for utmarksbruk var også invitert til seminaret. Ressursgruppa har hatt tre møter og er i ferd med å ferdigstille en rapport med anbefalinger. Rapporten skal etter avtale overleveres Sametinget innen utgangen av februar og vil være en del av kunnskapsgrunnlaget til areal- og miljømeldingen.

Rieppi vindkraftverk

Sametinget fremmet i 2014 innsigelse på Troms Kraft sin søknad om konsesjon og etablering av Rieppi vindkraftverk i Storfjord Kommune. Begrunnelsen ligger i at området hvor vindmølleparken er tiltenkt er ett viktig kjerneområder for Helligskogen reinbeitedistrikt sin helårsdrift. Og at distriktet er utsatt for eksisterende og planlagte inngrep som er, og vil kunne bli for belastende til å opprettholde deres mulighet for sin drift på en regningssvarende måte.

I november 2015 ble det besluttet at Troms Kraft ikke fikk konsesjon til Rieppi vindkraftverk. Sametingets innsigelse er vektlagt for avgjørelsen. Beslutningen om å gi avslag i Rieppi saken ble fattet av NVE, uten at det var fullført konsultasjoner mellom Sametinget og NVE, jf. konsultasjonsprotokoll 20.11.15. Dette er en erfaring Sametinget også har med NVE i lignende saker, og som har blitt påpekt av Sametinget i tidligere saker.

Sametinget har sendt brev til NVE hvor vi ber om at et møte med direktøren i NVE kan avholdes for å avklare praktiseringen av vår avtale med NVE om konsultasjonsprosedyrene.

8.3 Naturmangfold

Arbeidsmøte under konvensjonen for biologisk mangfold (CBD)

Sametinget har deltatt i Norges delegasjon ved arbeidsmøte under delegasjonen for biologisk mangfold. Forslagene fra møtet går videre til neste partsmøte (COP) i Mexico hvor statene tar stilling til dem.

En av de tingene som ble diskutert under møtet var om "FCIP (Free prior and informed concent)" eller bare (prior informed concent) istedenfor "approval and involment" skulle brukes som eneste begrep i forhold til samtykke til bruk av tradisjonskunnskap i det videre arbeidet, og den videre bruken av konvensjonen. Det er gode muligheter for at neste partsmøte vil gå inn for FCIP i forhold samtykke til bruk av urfolks og lokalsamfunns tradisjonskunnskap.

8.4 Klima

FNs klimatoppmøte i Paris

President Aili Keskitalo og styremedlem i samisk parlamentarisk råd (SPR) Vibeke Larsen, deltok på høynivådelen på FNs klimatoppmøte i Paris, COP 21, som foregikk i perioden 30.11 – 12.12.15.

Det ble oppnådd enighet om en ny klimaavtale. Paris-avtalen er en rettslig bindende klimaavtale for 195 stater som har ratifisert FNs klimakonvensjon. Den vil tre i kraft nå minst 55 parter, som representerer minst 55 % av de globale utslippene, har ratifisert avtalen, tidligst fra 2020. Menneskerettigheter og urfolks rettigheter er reflektert i fortalen til avtalen. Dette utgjør viktige hensyn som alle avtalens bestemmelser skal tolkes ut fra. Urfolks tradisjonelle kunnskaper er omtalt under klimatilpasning i selve avtalen.

President Aili Keskitalo holdt Norges innlegg på høgnivådelen der det ble vist til at samiske levemåter er truet av klimaendringer fordi Arktisk varmes over dobbelt så raskt opp som resten av verden. Mange aspekter av urfolks kultur er avhengig av snø og is. Dersom det forsvinner blir det vanskelig å opprettholde våre særegne kulturer. Samtidig ser vi at økonomisk utvikling og ressursutvinning skjer i et raskt økende tempo over hele Arktis. Det ble problematisert at urfolk som lever i en tradisjonsnæring er avhengig av de samme landområdene som andre vil bruke til industrielle formål. Det ble vektlagt at urfolks rettigheter må respekteres når klimapolitikk og klimatiltak utformes, og at urfolks tradisjonelle kunnskaper er en viktig del av den helhetlige klimaløsningen. Samt at det må sikres klimafinansiering for urfolk fra alle regioner.

President Aili Keskitalo hold også innlegg på et side-arrangement, Arctic Lessons, på COP 21 i regi av universitetene i Norden. Der la forskere frem resultater om at statene ikke bør gi tillatelser til å bygge ut alle industrielle muligheter i nordområdene fordi det ikke vil være bærekraftig Det vil føre til økte klimaendringer, og det vil true samisk kultur, inuittisk og andre urfolks kulturer i det.

Arctic Frontiers 2016

Sametingsrådet anført av presidenten deltok på Arctic Frontiers i Tromsø den 25-26.01.16. Årets tema var industri og miljø. Presidenten etterlyste i sitt åpningsinnlegg et nytt lederskap fra politikere og næringsliv som tar inn over seg de utfordringer vi står overfor når det gjelder miljø og klima. Til nå har ledende politikere kun snakket om muligheter til ny industriutvikling i nord, og at urfolk må omstille seg til den nye tiden. Svaret fra urfolkene er at vi har omstilt oss, og at nå er det på tide at politikerne, industrilederne og finansnæringen omstiller seg. Hvis alle ressursene i Arktis skal utnyttes, så er det ikke bærekraftig, hverken for miljøet eller folkene som bor i nord.

På Arctic Frontiers 2016 var det et eget program for 20 års jubileet til Arktis Råd. Det ble også markert at urfolks sekretariatet til Arktisk Råd, IPS, nå var samlokalisert med det permanente sekretariatet i Tromsø. Presidenten holdt en hilsningstale under den markeringen. Presidenten deltok også i et panel som diskuterte Paris-avtalen fra COP 21.

9 Kulturminnevern

Hovedmål

 Dokumentere, formidle og forvalte kunnskapen om fortida og for framtida, som samiske kulturminner og kulturmiljøer representerer.

9.1 Forvaltning av kulturminner

100-årsregelen og fast fredningsgrense

I januar 2016 ble det opprettet en gruppe bestående av ansatte fra kulturvernseksjonen og Seksjon for bygningsvern, skjøtsel og kulturlandskap. Ifølge kulturminneloven er alle samiske kulturminner eldre enn 100 år automatisk fredet. Gruppen skal drøfte ulike alternativer vedrørende endring av regelverket, blant annet muligheten av en fast fredningsgrense med et gitt årstall. Saken skal fremmes for Sametingets plenum.

Forvaltningsplan for samiske bygninger

Et eventuelt valg av fast årstall som fredningsgrense vil få store konsekvenser for forvaltningen av automatisk fredete bygninger. Det arbeides derfor parallelt med drøfting av fredningsgrense og forvaltningsplan for eldre samiske bygg. En arbeidsgruppe med tema framtidig forvaltning av samiske bygg har derfor videreført sitt arbeid. Gruppen består av representanter fra Sametingsadministrasjonen, Riksantikvaren, og fra Klima- og miljødepartementets administrasjon. Det avholdes jevnlige arbeidsmøter, hvorav et 14.-15.12.15 i Oslo. En sentral problemstilling som ble diskutert var ulike begrunnelser som kan legges til grunn for verdivurderinger av samiske bygg. Videre hvordan vi skal handtere bygninger som er automatisk fredet, men har gjennomgått store moderniseringer og oppgraderinger til nåtidig standard og som er i bruk som ordinær bolig. Prosjektet «Identifisering og registrering av samiske bygninger» er et stort registreringsprosjekt utført av Sametinget fra 2011 og som skal avsluttes i 2017. Den ovenfor nevnte gruppen har i denne forbindelse påbegynt planlegging av prosjektets sluttmarkering.

Sektoravgiften - registrering av samiske kulturminner ved Selbusjøen og Stor-Drakstsjøen, Sør-Trøndelag

Sametinget deltar i samarbeid med NTNU Vitenskapsmuseet og Sør-Trøndelag fylkeskommune i forbindelse med søknad om sektoravgiftsmidler til registrering av kulturminner ved Selbusjøen og Stor- Drakstsjøen. Fokuset for registreringen vil være på ferdsel og kommunikasjon til alle tider.

Prosjektet følger rammene for arkeologiske undersøkelser knyttet til sektoravgiften for vassdrag i Norge. Bakgrunnen for dette er at norske vassdrag som ble regulert før 1960, ble utbygd uten at det var krav om lovpålagte kulturminneundersøkelser. Fra og med 1960 var imidlertid kravet til arkeologiske undersøkelser som del av planprosessen på plass. Når konsesjoner gitt før 1960 nå fornyes eller det skjer en revisjon av vilkårene, som i dette tilfellet med Selbusjøen og Stor- Drakstsjøen, skal kulturminnemyndighetene vurdere behovet for arkeologiske undersøkelser. I dette tilfellet ba kulturminnemyndighetene om at det ble satt vilkår om kulturminneundersøkelser i

forbindelse med revisjon av konsesjonsvilkårene. Olje –og energidepartementet fastsatte derfor dette som et vilkår i de nye konsesjonsvilkårene for vassdragene. Sektoravgiften til kulturminneundersøkelser innbetales av de ulike konsesjonærene etter at fornyet konsesjon eller reviderte konsesjonsvilkår er gitt. Riksantikvaren forvalter midlene, og fordeler disse til de ulike vassdragene.

Sametinget har vært inkludert og aktive i hele prosessen fra første dag, noe som er veldig bra. Det har vært stort fokus på at alle skal kunne bidra i og få noe ut av prosjektet. Arbeidet ble påbegynt høsten 2015 og har resultert i en større prosjektplan/søknad, hvor det er skissert opp bakgrunn, mål, og gjennomføring. Søknaden/prosjektplanen sendes Riskantikvaren, som først avgjør om søknaden blir innvilget og i så tilfelle også omfanget av undersøkelsene. Søknaden for Selbusjøen og Stor- Drakstsjøen er på 1,9 mill. kr, og dette innefatter også registrering av samiske kulturminner.

Dispensasjonssak i Gohppi/Koppangen i Lyngen kommune

Denne dispensasjonssaken er et ledd i den offentlige ettersynen av områdereguleringsplanen for Gohppi/Koppangen i Lyngen kommune.

Planen ble påbegynt etter storflommen i Koppangselva i 2013. Elva er en breelv som kommer ned i Koppangen via en foss fra Lyngsalpene. Planen legger til rette for flomforebygging av Koppangselva og dertil nødvendige anlegg som atkomstveg og masseuttak. Planen regulerer dessuten eksisterende arealbruk i Koppangen, knyttet til reindrift, fritids- og turistvirksomhet (Koppangen brygger) samt boligbebyggelse. I bukta ved elvemunningen av Koppangselva har reindrifta prammingsplass og et permanent reingjerde. Gjerdet består av en lang korridor langs elva som fører flokken fra dalen og ned til prammingsplassen.

Ved prammingsplassen og inne i reingjerdet er det registrert en samisk boplass med en gammetuft, en árran og en rydningsrøys. Boplassen med kulturminnene er definert som automatisk fredet etter kulturminnelovens bestemmelser. Arealdisponeringene i planen og prammingsplassen med reingjerdet er i konflikt med denne boplassen. Gjerdet kan ikke flyttes uten videre, topografien setter noen klare begrensninger for dette. Så det er ikke tilstrekkelig areal i det aktuelle området til at kulturminnene kan skjermes i planen eller på en måte som gjør at at gjerdebruken ikke vil være i konflikt med kulturminnene. Kulturminnene er dessuten truet av ødeleggelse pga. fremtidig flom i Koppangselva.

På bakgrunn av dette har Sametinget tilrådet overfor Riksantikvaren at det blir gitt dispensasjon fra kulturminnelovens bestemmelser, og at kulturminnene kan fjernes under vilkår om at det først foretas en arkeologisk undersøkelse av kulturminnene. Vi har også bedt om at det blir tatt naturvitenskapelige prøver for analyse av jordbruk, beite og vegetasjon. Slike undersøkelser vil ha vitenskapelig verdi for studier av den samiske bosettingshistorien i Gohppi/Koppangen spesielt og Lyngen generelt.

Riksantikvarens prioriteringsbrev 2016

Sametinget har mottatt Riksantikvarens prioriteringsbrevet for 2016. Prioriteringsbrevet viser Riksantikvarens prioriteringer på bakgrunn av de politiske styringsdokumentene som gjelder for kulturminnevernet i Norge. Brevet viser også de ønsker og mål som Riksantikvaren har for samarbeidet med den regionale kulturminneforvaltningen i 2016.

I brevet vises det bl.a. til at årets statsbudsjett medfører en styrking av fartøyvernet, og at tilskuddsposten til verdiskaping er redusert. Det vises også til arbeidet med framtidig ansvars- og oppgavefordeling der regjeringen arbeider med en stortingsmelding om regional forvaltning (regionreformen) som er forventet framlagt i 2016. Det ventes at dette vil få en del følger også for ansvars- og oppgavefordelingen innenfor kulturminneforvaltningen. Riksantikvaren er også opptatt av å gjennomføre dialogmøter med den regionale kulturminneforvaltningen, og riksantikvar Jørn Holme deltar gjerne med innlegg i fylkestinget/Sametinget om ønskelig. Riksantikvaren viser i tillegg til viktigheten av arbeid med kulturlandskap og kulturhistoriske landskap, og ønsker at Sametinget er delaktig i dette arbeidet.

Sametinget tar prioriteringsbrevet fra Riksantikvaren for 2016 til etterretning.

9.2 Synliggjøring

Tilskudd innen kulturminnevern

Tilskuddssøknad på kulturminnevern for 2016 er utlyst og annonsert. Inkludert her er både Sametingets vanlige tilskuddsmidler og ekstrabevilgningen på 2 millioner fra Riksantikvaren som medfølger prosjektet «Identifisering og registrering av samiske bygninger».

10 Næring

Hovedmål

 Et sterkt og allsidig næringsliv som bygger på og tar hensyn til samisk kultur, natur og miljø, og danner grunnlaget for livskraftige lokalsamfunn der mennesker ønsker å bo.

10.1 Rammebetingelser i primærnæringene.

Landbruk:

Jordbruksforhandlinger

Sametingsrådet har hatt møter med Troms og Finnmark bondelag henholdsvis den 25.11.15 og 11.01.16. Tema for møtene var jordbruksforhandlingene for 2016. På møtene poengterte Sametingsrådet at det det var viktig å sikre en forutsigbar jordbrukspolitikk.

Reindrift:

Forskrift om rovvilterstatning

Sametinget hadde den 29.01.2016 et møte med Miljødirektoratet vedrørende utarbeidelse av en ny forskrift om erstatning for tamrein tapt til fredet rovvilt. Miljødirektoratet, som har fått som oppdrag å utarbeide denne forskriften, presenterte hva de har gjort så langt og om prosessen og tidsplanen videre. Sametinget vil bli konsultert i det videre arbeidet med utforming av denne forskriften. Datoen for iverksettingen av forskriftene var opprinnelig satt til 01.04.16, men er utsatt siden saken skal ut på høring.

Møte med LMD

Sametingspresidenten hadde møte med Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug den 10.12.15. Tema for møtet var blant annet Sametingets innspill til reindriftsforhandlingene.

Ending av reindriftsloven

Det har vært konsultasjoner mellom NRL, Sametinget og Landbruks- og matdepartementet om endringer av reindriftslovens §60, der det ikke ble oppnådd enighet. Departementet har nå sendt på høring en lovendring som gir myndighetene hjemmel til å fastsette reintall på siidaandelsnivå for 5 år. Det fremmes en egen sak for plenum om reintall. Sametingsrådet har hatt et folkemøte i Kautokeino 21.10.16 om reintallsproblematikken. Det var godt oppmøte blant reineierne, og det kom mange gode innspill til Sametingets videre arbeid med saken.

Regionale dialogfora

Sametinget har deltatt på møte i det regionale dialogfora for samisk og reindriftsfaglig medvirkning for Nordland 19.01.16. Blant sakene som ble drøftet her var arealbrukskart, reindriftsavtalen og togpåkjørsler på Nordlandsbanen.

Fiskeri:

Sametingsrådet deltok på årsmøtet til Norges Fiskarlag i Trondheim 17.-18.11.2015.

Det ble avholdt halvårig politisk møte med daværende fiskeriminister Elisabeth Aspaker den 10.12.2015. I dette møtet ble konsultasjonene om reguleringen av fiske etter torsk nord for 62grader nord åpnet, og denne konsultasjonen er enda ikke avsluttet blant annet grunnet skifte av statsråd.

Videre ble regulering av fiske etter norsk vårgytende sild i 2016 tatt opp der sametingsrådet ønsket en videreføring av dagens avsetning. Det ble besluttet å nedsette en arbeidsgruppe på administrativt nivå for nærmere vurdering av hvordan gruppen skal reguleres i fremtiden der Sametinget er opptatt av å ivareta den opprinnelige intensjonen bak avsetningen. For 2016 er reguleringen fastsatt som for 2015, som en avsetning.

Videre ble det tatt opp at Bivdi burde vært representert i en departementsnedsatt arbeidsgruppe som skal vurdere kystnær redskapsbruk nord for 62 grader N. Fiskeriministeren viste til at det er tenkt at det skal konsulteres med Sametinget etter at arbeidsgruppen er ferdig.

De finansielle rammene for Fjordfiskenemnda ble tatt opp fra Sametingets side. Ministeren viste til kompetansen i Fiskeridirektoratet og i Havforskingsinstituttet for nemndas behov for kunnskapsinnhentning.

Til slutt tok sametingsrådet opp forbudet med fiske innenfor fjordlinjene for fartøy over 15 meter samt dispensasjonene fra dette forbudet og at dette er noe Sametinget ikke kan akseptere. Fiskeriministeren viste til bestandenes vandringsmønster som endrer seg, og hensynet til en rasjonell gjennomføring av fisket som begrunnelse for dispensasjonene.

Statsråden informerte om at det var sendt ett brev til fylkeskommunene med påminning om at Samiske fiskeriinteresser skal vurderes og synliggjøres i behandling av havbrukssaker. Sametingsrådet møtte Eidesenutvalget den 22.01. I denne sammenhengen gav Sametinget innspill til utvalget i tråd med Sametingets tidligere vedtak om kvotesystemet i Norge. Kvotebytte med tredjeland og EU tas opp til revisjon.  Trålstigen tas opp til revisjon  Tradisjonelt kystfiske- og fjordfiske får økte kvoter (alle arter)  Følgende elementer skal vektlegges og tilgodesees med økte kvoter ved tildeling: o Bosetting lokalt o Lokal bearbeiding av fisken o Fiskemetoder og produksjon som gir god kvalitet o Lokalbefolkningens fiskerettigheter styrkes ved økning av kvantum til åpen gruppe

Samenes rettigheter styrkes ved å avsette egne kystfiskekvoter for alle fiskearter. Sametinget ønsker videre at samiske interesser blir omhandlet og synliggjort i utredningen som Eidesen utvalget skal gjøre i sin utredning om ressursrente på all fisk som sendes ubearbeid og/eller fryst ut av det enkelte fylke, slik at fiske i sjøsamiske områder på sikt kan styrke det materielle grunnlaget for sjøsamisk bosetting, næring og samfunnsutvikling.

Sametingsrådet gjennomførte politiske konsultasjoner om reguleringer av sjølaksefiske fra 2016 den 15.01.16. På møtet deltok også fellesrepresentant for sjølaksefiskerne Astrid Daniloff og faglig ekspertise ved Line Kalak fra Sami Allaskuvlla. Utgangspunktet for konsultasjonene var miljødirektoratets innstilling til reguleringene av laksefisket i elv og sjø med basis i de bestandsvise beskatningsrådene fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL). Sametingsrådet presiserte at Sametinget ikke er enig i departementets posisjon og viste til en fellesuttalelse mellom Sametinget, sjølaksefiskerorganisasjoner, Fiskarlaget, Kystfiskarlaget og Bivdi. Sametinget mener at sjølaksefiskerne har tatt en urimelig grad av fangstreduksjonen som har vært, særlig sammenlignet med elvefisket og oppdrettsnæringen som utgjør en stor trussel for villaksen. Videre ble det tatt opp at kunnskapsgrunnlaget fra VRL må suppleres med tradisjonell kunnskap, og at reguleringsforslaget fra direktoratet ikke synliggjør hvordan hensyn til tradisjonell kunnskap er ivaretatt. Sametinget og sjølaksefiskerne har i åtte år deltatt i statlig styrte reguleringsprosesser uten at man kan si at partene har nærmet seg hverandre.

Nå er situasjonen slik at rekrutteringen til det kulturbaserte fisket er svært svak, noe som utgjør en trussel for sjøsamisk kulturutøvelse og inntektsgrunnlag. Derfor mente Sametinget at KLD ikke har

vurdert og vektlagt sjøsamisk laksefiske og kulturutøvelse i tilstrekkelig grad, og gjennom dette bryter med både folkeretten jfr SP art 27 og ILO 169 art 15 nr. 1 jfr art 6, art.7, art.13 og art.23 samt biomangfoldloven art 8 j, samt nasjonal rett §108 b, finnmarksloven og naturmangfoldloven §§ 1,7,8 og 16. Videre fremholdt sametingsrådet at den tradisjonelle kunnskapen er fraværende, noe som også er ett klart brudd på naturmangfoldloven §8 annet ledd jfr. §7. Heller ikke §8, første ledd jfr. §7. Heller ikke §8 første ledd kan sies å være oppfylt siden ingen annen form for beskatning er vurdert i denne sammenheng; oppdrett, bifangst av laks i pelagisk fiske, predatorer osv, Videre viste Sametinget til lakse- og innlandsfiskeloven §3 hvor Sametinget påpekte at sjølaksefiske var eneste sjøsamiske næring hvor denne bestemmelsen kommer til anvendelse, noe som fører til en enda strengere forpliktelse for staten. Sametinget fremmet primært ett krav om at fisketidene fra 2007 kunne gjeninnføres, og subsidiært ett forslag om en tre-årig stige med gradvis innføring av tidligere fisketider. KLD avviste begge kravene.

Det ble konkludert med at partene står langt fra hverandre. Sametinget ønsket en forsikring om at dersom villaksebestandenes status bedres, må det åpnes opp for mer sjølaksefiske. KLD understreket at dersom utviklingen er positiv og forvaltningsmålene for bestandene i områdene er nådd, vil reguleringen kunne åpnes opp gradvis.

10.2 Kulturnæringer.

Dáhttu

Sametingets hovedsatsing på kulturnæring er gjennom bedriftsutviklingsprogrammet Dáhttu. Til nå har 36 samiske kulturnæringsaktører deltatt i de tre programmene, som første gang ble arrangert i 2014. Dáhttu har vist seg å være en svært vellykket modell for bedriftsutvikling innenfor denne næringen. Spesielt med tanke på forretningssamarbeidene som har oppstått mellom aktørene i gruppa. Etterspørselen etter flere program er fortsatt stor. Rekruttering av deltakere til et eget program i sørsamisk område er i gang.

I Sametingets kulturnæringsprosjekt skal det arbeides med å utvikle kulturnæringen generelt i det samiske samfunnet, blant annet gjennom et fokus på kompetanseheving, nettverksbygging og lønnsomhet i samisk kulturnæring. Dette gjennom oppfølging av Sametingsrådets handlingsplan for kulturnæring 2013 -2016.

Sametinget har holdt innlegg for Troms fylkeskommune om satsingen på samisk kulturnæring. Dette i forbindelse med innspillsseminar for samiske institusjoner den 26.11.15, og på Troms fylkeskommune internseminar om samisk kultur 10.12.2015.

Duodji

Sametinget har sammen med Sámiid Duodji og Duojáriid Ealáhussearvi deltatt på prosess- og arbeidsmøte med Consis 17.11.15. Formålet med møtet var å vurdere om duodjiorganisasjonene kan overta forvaltningen av driftstilskuddsordningen.

Det er for tidlig å konkludere om dette er mulig, men dersom noen endringer av denne ordningen skal kunne gjennomføres etter forutsetningene i Hovedavtalen, så må denne endringen skje før 01.06.16.

I forbindelse med Sametingets kommende melding om duodji, så har Sametinget arrangert duodjikonferanse 27.- 28.01.16. Deltagere på konferansen var duodjiorganisasjonene, næringsaktører, duodjiinstitusjoner med mer. Dette var første gang Sametinget har arrangert duodjekonferanse. Temaer som ble drøftet var blant annet revitalisering av bruken av duodjimerke, varemerkebygging i duodjinæringen, design innenfor duodjinæringen og misbruk av duodji i kommersielt øyemed.

10.3 Verdiskapning og nyetableringer.

Samisk reiseliv

Sametingets plenumsvedtak 36/15 – Samisk reiseliv – strategi for videreutvikling, har vært fulgt opp gjennom finansiering av prosjektet Samisk Reiseliv 2.0 i regi av Nordnorsk reiseliv AS. Sametingsrådet har bevilget kr 850 000 til prosjektets første år, som er 2016.

Sametinget har kommet med de første skriftlige innspillene til Regjeringens stortingsmelding om reiseliv som skal legges frem for Stortinget vinteren 2016. Dette følges opp fortløpende.

Møte med NHO reiseliv

Sametingsrådet gjennomførte 14.01.16 møte med NHO reiseliv for gjensidig informasjonsutveksling. Rådet informerte blant annet om prosjektet samisk reiseliv pågående arealsaker som kan bli en utfordring for omdømmet til området som reiselivsdestinasjon.

Næringsseminar

Sametinget deltok på et felles næringsseminar mellom Karasjok og Kautokeino kommuner 07.- 08.12.15 under mottoet «Hva er suksesskriteriene for å lykkes med din bedrift i Karasjok og Kautokeino». Kommunene holdt innledning om hvordan kommunene kan bidra til utvikling i det lokale næringslivet. Sametinget gjorde rede for hvordan Sametinget kan bidra til å utvikle arbeidsplasser og variert næringsliv i kommunene.

Sápmi næringshage, som i samme uke ble godkjent og innlemmet i det nasjonale næringshageprogrammet av SIVA, ble også presentert. Prosessen videre var at de aktuelle kommunene vil ta saken opp til politisk behandling og hovedkontoret vil være der den sittende direktøren har tilhold. Nå er næringshagen etablert og det vil bli opprettet noder/avdelinger i Karasjok og Porsanger samt at Tana kommune vil etablere kontordager i Nesseby kommune. Det er pr. i dag tegnet intensjonsavtaler med rundt 20 målbedrifter og styret er oppnevnt. Aksjekapital på kr. 600 000 er tegnet og SIVA, Finnmark fylkeskommune og de aktuelle kommunene vil bidra med driftsgarantier i programperioden. Sametinget kan bidra med prosjektstøtte.

Mineral

Den 08.12.15 fikk Nussir ASA utslippstillatelse fra Miljødirektoratet for etablering av sjødeponi. Sametinget påklaget denne tillatelsen 11.01.2016. Sametinget har i perioden gjennomført møter med Kvalsund kommune og Nussir ASA i tråd med intensjonsavtalen med selskapet. Sametingsrådet har levert plenumssak om gruvedrift i Gumpenjunni og Nussir, og utførlig informasjon blir presentert i den saken.

11 Lokalt og regionalt samarbeid

Hovedmål

 Et aktivt og målrettet samarbeid med regionale og lokale myndigheter for å styrke og utvikle samisk kultur, språk og samfunnsliv.

11.1 Regionalt samarbeid

Regionreformen

Kommune- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner inviterte Sametinget, fylkesordførere og rådsledere til møte om regionreformen. Sametingsrådet løftet opp Sametingets rolle som samfunnsutvikler. Samtidig som regionenes rolle som samfunnsutvkler vurderes, må det også vurderes om Sametinget skal påta seg et større ansvar når det gjelder utvikling for samisk språk, kultur og næringer. Sametinget er klar for å påta seg et slikt ansvar, forutsatt at Sametinget får ressurser til det.

Møte med Finnmark fylkeskommune

Sametingsrådet og Finnmark fylkeskommune har på møte den 29.01.16 vedtatt ny handlingsplan i tilknytning til den regionale samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Finnmark fylkeskommune.

På møte ble forberedelser til ny samarbeidsavtale 2017 og språklige utfordringer knyttet til RUP midlene diskutert.

Revidering av samarbeidsavtale med Troms Fylkeskommune

Sametinget og Troms fylkeskommune har satt i gang en prosess med å revidere samarbeidsavtalen mellom partene. I denne forbindelse gjennomførte Troms fylkeskommune, den 26.11.15, en innspillskonferanse der representanter fra samiske institusjoner, språksentre, kommuner og andre relevante aktører fikk anledning til å komme med innspill til denne prosessen. Disse innspillene vil bli en viktig del av grunnlagsmaterialet når revidering av samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Troms fylkeskommune skal gjennomføres.

11.2 Kommunereformen

Sametingets plenum har behandlet en sak om kommunereformen i desember. I plenumsvedtaket står det blant annet at kommunenes konsultasjonsansvar ovenfor samiske interesser bør fastsettes i lov og at Sametinget forventer at staten styrker kommunenes økonomiske rammer for arbeid med samisk språk, opplæring og andre tjenester på samisk med samisk kulturkompetanse. Plenumsvedtaket er sendt til kommunal- og moderniseringsdepartementet, kommuner og til andre relevante aktører. Sametingsrådet har også deltatt på møter hvor de presenterte utredningen “Kommunereformen og samiske interesser” og fremmet og synliggjorde samiske saker.

11.3 Samarbeidsavtaler

Samarbeid med Alta kommune

Sametinget har vært i kontakt med Alta kommune for å drøfte videre fremtidig samarbeidsavtale. Sametinget har i juli 2015 sendt en skisse til utkast til Alta kommune som det avventes oppfølgning på. Alta kommunes ordfører har svart at den mottatte skissen til utkast er planlagt å settes på dagsorden første halvår 2016.

12 Samisk samarbeid og internasjonalt arbeid

Hovedmål   Urfolk bestemmer over egen utvikling og har mulighet til å ivareta egne interesser internasjonalt.

Sirkumpolart samarbeid om utdanning

I forbindelse med Arctic Indigenous Education Conference 2016, arrangeres et ministermøte 16.03.16 med formål om å signere en samarbeidsavtale på utdanningsområdet, «Memorandum of Understanding on Circumpolar Indigenous Education» (MoU). Sametinget gjennomførte et forhandlingsmøte hvor utkastet til MuO ble drøftet i Toronto i Canada 27. og 28. januar. På møtet deltok Sametinget og representanter for Grønland og provinser og territorier i Canada.

Forhandlingene var vellykket, og partene kom til enighet om et endelig utkast. Representantene har nå tatt med seg utkastet til godkjenning av sine respektive myndigheter.

FNs kvinneforum

Sametingsrådet er tildelt plass i norsk delegasjon til FNs kvinneforum (CSW) i 2016. Sametinget planlegger å avholde et arrangement med tema om vold mot urfolkskvinner i New York under CSW og Sametingspresidenten planlegger deltakelse.

Oppfølgingen av sluttdokumentet for verdenskonferansen om urfolks 2014

Det er holdt et nordiske møte om oppfølgingen av sluttdokumentet for verdenskonferansen om urfolk 2014. Finland var vertskap for møtet. Andre statlige deltakere var fra Danmark, Norge og Sverige. Fra urfolkssiden deltok Inuit Circumpolar Council, Grønlands selvstyre, Samerådet og våre tre sameting. Fra FN deltok kontoret for Høykommissæren for menneskerettigheter. Ett tema for møtet var

revideringen av mandatet til FNs ekspertmekanisme for urfolksrettigheter. Og annet tema var FN generalforsamlingas presidents oppfølgingen av tilretteleggingen for prosessen i FNs hovedforsamling vedrørende spørsmålet om sikring av urfolks deltakelse og selvstendige status i FN for urfolksinstitusjoner som ikke er frivillige organisasjoner (NGO), herunder sametingene. En god dialog mellom inuittene, samene og de nordiske stater er viktig å opprettholde fremover. Møtet ga god oppdatering om prosessene videre, og er et viktig ledd i den videre internasjonale oppfølgingen.

Forum for urfolk i bistand

Sametingspresidenten holdt innlegg den 25.01.16 på en workshop som avsluttet Universitetet i Tromsø, Senter for samiske studier sitt engasjement om Forum for urfolk i bistand. Her ble norsk bistandspolitikk diskutert, særlig sett i lys av kuttet i bistandsbudsjettet for 2016 som følger av flyktningkrisen i Norge. Presidenten viste i sitt innlegge at hun har fått flere bekymringsmeldinger fra samiske miljøer om nedgangen i bistand til urfolk i Latin-Amerika, og nedleggelsen av den norske ambassaden i Guatemala. Men bakgrunn i dette ble også Sametingsmeldingen om solidaritet og internasjonalt arbeid drøftet.

13 Andre tiltak

Fornorskingspolitikk, herunder lese- og skriveferdigheter blant samer

Sametinget møtte Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Statens sivilrettsforvaltning, og Arbeids- og sosialdepartementet om sakene: NAV, hvor dagens tilbud for samisktalende må styrkes, forslag om at fornorskingspolitikken utredes med en kommisjon, og en gjennomgang av rettferdsvederlagsordningen. Ingen endelige avklaringer ble tatt på møtet, og sakene følges opp fremover. Statens sivilrettsforvaltning besøker Finnmark før sommer 2016 for å informere eldre om rettferdsvederlagsordningen.

Tråante 2017

Hovekomiteen for Tråante 2017, som består av sametingspresidenten, fylkesordfører i Sør-Trøndelag fylke og ordfører i Trondheim, har avholdt møte 14.12.15. Plenumsleder Jørn Are Gaski deltok også. Nord Trøndelag fylkeskommune har uttrykt ønske og interesse for et samarbeid om en deltakelse ved Tråante 2017, noe komiteen synes er positivt. Sametinget vil avklare om NTFK vil gå inn som eiere av jubileumsprosjektet.

Jubileumsmarkeringen vil foregå i hele 2017 på forskjellige steder i Sápmi med tiltak, prosjekter og arrangementer. Mangfoldet i programmet vil avspeile den bredden som finnes i samisk kultur, språk, næring og historie. Hovedmarkeringen av jubileet vil være i jubileumsuken 6.-12. februar 2017 med festgudstjeneste i Nidarosdomen, hvor HM Kongen og den norske/svenske/finske og samiske offentlighet inviteres til å være til stede.

Prosjektet søkte statlig støtte til eventer/aktiviteter fra staten v//Kulturdepartementet. Regjeringen fant ikke grunnlag til å bevilge midler til aktiviteter i statsbudsjettet 2016, noe vi er svært skuffet over. Følgende av dette kan leses som uttrykk for ønske om politisk stillstand i utviklingen av samepolitikken. Dette reiser derfor store utfordringer i arbeidet med jubileet, men Sametinget har tro på at vi i felleskap kan få til en verdig markering og kan formidle kunnskap om samene, samisk kultur og historie i et 100-års perspektiv i 2017. Videre ble det sendt søknad til Kommunal – og moderniseringsdepartementet om støtte til planlegging. Departementet har til nå ikke besvart søknaden.

Hovedkomiteen skal møte Stortingets Kommunal- og forvaltningskomiteen 18.02.16 i Trondheim hvor det vil bli gitt orientering om Tråante 2017.

Sirkulasjonsmynt 2017

Norges Bank har besluttet å utgi en 20-krone sirkulasjonsmynt med spesialpreg i anledning av at det i 2017 er 100 år siden det første samiske riksmøtet ble avholdt. Sametinget har gitt uttrykk for at budskapet på sirkulasjonsmynten skal ta utgangspunkt i dette samt rette blikket mot fremtiden, hvor

sentrale temaer er rettferdighet, mangfold, natur, miljø og ressurshensyn, retten til å bevare språk og kultur, retten til selvbestemmelse og å foreta egne prioriteringer.

Syv utvalgte samiske kunstnere er invitert til å levere forslag til utforming. Disse er: Folke Fjällström, Aage Gaup, Rose-Marie Huuva, Annelise Josefsen, Per Isak Juuso, Maret Anne Sara og Ingunn Utsi. Deltakerne skal levere godt gjennomarbeidede forslag og står i utgangspunktet fritt til å foreslå motiver som er relatert til begivenheten. Sametingsrådet er fornøyd med prosessen, og vil berømme Norges Bank og Samisk Kunstnerforbund for dette. Sirkulasjonsmynten vil bli lansert 2017.

Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU)

SUPU ga innspill til komité-behandlingen av sametingsbudsjettet for 2016.

SUPU deltok på møte i referansegruppe for bysamisk/ungdomssamisk prosjekt (Nuorgáv) i Tromsø 3. november.

Sametingsrådet oppnevnte i desember nye medlemmer og varamedlemmer til Sametingets ungdomspolitiske utvalg for perioden 2016 – 2017.

Den nye sammensetningen av SUPU er som følger:

Ánná Káisá Partapuoli, leder. Vara, Marion Aslaksen Ravna Ande Trosten. Vara, Ronja Larsen Maja Fjällstrøm. Vara, Ulrika Snowdon. Ida Ristiinna Hætta Ophaug. Vara, Henrik Kristian Atle Olsen. Jon Christer Mudenia. Vara, Malene Eriksen.

Ánná Kájsá Partapuoli er utnevnt til leder av SUPU.

Møte med Riksarkivet

Sametingsrådet hadde 27.11.15 møte med Riksarkivar Inga Bolstad i Oslo. På møtet deltok også Samisk arkiv. Bakgrunnen for møtet er Riksarkivets omorganisering og ressurssituasjonen for Samisk arkiv. Sametingsrådet har fremmet målsettingen fra plenumssak 010/04 Etablering og oppbygging av et samisk arkiv med nasjonalt ansvar for samiske arkivtjenester, og opplever så langt prosessen med Riksarkivaren som konstruktiv. Sametingsrådet vil følge opp konsultasjonsprosessen videre og håper å kunne legge frem et resultat for Sametingets plenum.

Behandling av ST.Meld 5 (2015-2016) om Sametingets virksomhet 2014

Sametinget var til stede og fulgte debatten da Stortinget behandlet Meld. ST. 5 (2015 - 2016) - om Sametingets virksomhet 2014. I debatten ble noen av sakene i Sametingets årsmelding 2014 løftet fram, blant annet konsultasjonsavtalen. Sametinget bemerket i årsmeldinga at regjeringen i sin politiske plattform har gitt klart har gitt uttrykk for at konsultasjonsordningen skal bevares, men kommuniserte bekymring for at Sametinget den senere tid på flere områder har blitt nektet konsultasjoner i saker som helt klart berører samiske interesser. Stortinget Ellers var det en sak som ikke var en del av årsmeldinga, som gikk som en rød tråd gjennom hele debatten, nemlig Stortingets vedtak om å legge ned Sameskolen i Hattfjelldal. Flere stortingsrepresentanter tok til orde for at de ikke var ferdige med den saken enda.

Evaluering av Faglig analysegruppe for samisk statistikk

Den 30.11.15 ble evalueringen av Faglig analysegruppe levert til Sametinget. Evalueringen er gjennomført av Oxford research på oppdrag fra Kommunal og moderniseringsdepartementet. Evalueringen er gjort på 4 dimensjoner, relevans, effektivitet og organisering, måloppnåelse og effekt samt bærekraft. Evalueringen viser at det er behov analyser som dekker utvikling over tid i det samiske samfunn. Det er god kjennskap til rapportserien hos departement og i Sametinget men lite utenfor disse organisasjonene. Organisering av gruppa er god og effektiv, og rapportserien gir svært god valuta for pengene. Gruppa har klart å få medieoppmerksomhet særlig rundt publiseringen av serien hvert år men det ligger et potensial for økt oppmerksomhet.

Evalueringen kommer med flere gode forslag til videreutvikling av faglig analysegruppe og Sametingsrådet vil følge dette opp med KMD. Juolluduvvon doarjagat - Innvilgede tilskudd 03.11.15 - 01.02.16

Áššenr. Ohcci Gielda Namahus Doarjja Saksnr. Søker Kommune Tittel Tilskudd

ÁRBEDIEHTU - TRADISJONELL KUNNSKAP

SR 106 /2015 KÁRÁŠJOGA GIELDA / KARASJOK KOMMUNE Kárášjohka Barggut ja birgen - Máhttu ja diehtu. Árbediehtu, servodatmáhttu ja id 155 000

SR 107 /2015 LOPPA KOMMUNE Loppa Sjøsamiske mattradisjoner 201 000

SR 108 /2015 UNJÁRGGA GIELDA/NESSEBY KOMMUNE Unjárga Vásihit árbevirolaš doaimmaid 70 000

SR 109 /2015 ALTA KOMMUNE Alta Natur, fangst og fiske 95 000

SR 111 /2015 KVÆNANGEN KOMMUNE Kvænangen Samisk bosetting og næringsvirksomhet i Kvænangen i historisk tid 24 000

SR 112 /2015 TJELDSUND KOMMUNE Tjeldsund Siida - samisk siidamiljø ved Kongsvik skole 57 000

SR 114 /2015 HARSTAD KOMMUNE Harstad Språkprosjekt for samiske elever i Harstad kommune 61 000

SR 116 /2015 SØR-VARANGER KOMMUNE Sør-Varanger Mun maid máhtan - Jeg kan også. Tradisjonskunnskap, språk og fort 181 000

SR 117 /2015 MÅLSELV KOMMUNE Målselv Opplæring basert på tverrfaglighet, samisk kultur og utforskende arbe 100 000

SR 153 /2015 GRANE KOMMUNE Grane Temabasert tradisjonell sørsamisk kunnskap på Sameskolen i Midt-N 61 200

SUBMI - SUM 1 005 200

12.02.2016 1 Áššenr. Ohcci Gielda Namahus Doarjja Saksnr. Søker Kommune Tittel Tilskudd

DEARVVAŠVUOTHA JA SOSIÁLA - HELSE OG SOSIAL

RS 16 /2015 SAMISK LEGEFORENING Stavanger Konferanse om samisk helseforskning 50 000

RS 17 /2015 SAMISK LEGEFORENING Stavanger Utredning av alternative org. Av samisk helsepark 210 000

RS 18 /2015 SAMISK HUS OSLO AS/SAMI VIESSU OSLO OS Oslo Forarb og planlegging av helsetreff/kulturtilbud for eldre i Oslo 410 000

RS 19 /2015 UNIVERSITETET I TROMSØ - NORGES ARKTISK Tromsø Gj.gang og vurdering av lover som regulerer samisk helseforskning o 500 000

RS 20 /2015 VÁRDOBÁIKI SA Evenes Fysisk aktivitet og naturbruk for samiske barn og unge 191 000

RS 21 /2015 HELSE FINNMARK HF Hammerfest Opplæringsopplegg for terapeuter ved SANKS 100 000

RS 22 /2015 KÁRÁŠJOGA GIELDA / KARASJOK KOMMUNE Kárášjohka Prosjektstilling 50 % i ett år ved USH 300 000

SUBMI - SUM 1 761 000

12.02.2016 2 Áššenr. Ohcci Gielda Namahus Doarjja Saksnr. Søker Kommune Tittel Tilskudd

EALÁHUS - NÆRING

HE 160 /2015 TANA OG OMEGN SJØLAKSEFISKEFORENING Deatnu – Tana Basistilskudd 2015 75 000

HE 161 /2015 SÁMI BIVDO- JA MEAHCÁSTANSERVI/SAMISK F Guovdageaidnu Basistilskudd 2015 75 000

HE 166 /2015 URBI SAMISK KULTURFORMIDLING GUN MARG Grane Utviklingsfase, etablering av samisk reiselivstilbud og kulturformidling 96 000

HE 167 /2015 VEGAR FAGERVOLL Lyngen Kjøp av fiskefartøy 200 000

HE 168 /2015 GAUTE HALLEN Sør-Varanger Investering i fiskefartøy 77 000

HE 172 /2015 MIKKELSEN ODD ARNE Gamvik Kjøp av fiskefartøy 200 000

HE 173 /2015 NORDKAPP NÆRINGSHAGE AS Nordkapp Støtte til dialogkonferanse fiskeri 30 000

HE 175 /2015 RENATE HANSEN Lyngen Fossmo og Hansen Maskinsamarbeid - Innkjøp av rundballepresse o 100 000

HE 187 /2015 BERTELSENFOTO Gáivuotna Investering i fotoutstyr og design. 106 000

HE 192 /2015 BRILLEHUSET LAKSELV AS Porsanger Innkjøp av synsprøverom med funduskamera. 165 000

HE 196 /2015 SÁMI EALÁHUSSEARVI-SAMISK NÆRINGSFOR Deatnu – Tana Søknad om basisstøtte 2015 75 000

HE 202 /2015 FINNMARK EVENT AS Porsanger Investeringstilskudd til utebenker samt pallereoler 85 000

RE 31 /2015 KERO ARILD WITTMANN Unjárga Videreforedling og salg av egenprodusert produkter av lam og sau - 500 000

RE 32 /2015 BIVDI SJØSAMISK FANGST- OG FISKERIORGA Porsanger Søknad om til utvikling og organisasjonsbygging 150 000

RE 33 /2015 SÁMI BIVDO- JA MEAHCÁSTANSERVI/SAMISK F Guovdageaidnu Søknad om støtte til utvikling av organisasjonen 100 000

RE 34 /2015 BPP FISK AS Porsanger Investering i fiskefartøy med redskaper 381 000

RE 35 /2015 NORTH CAPE KING CRAB AS Nordkapp Etablering av krabbemottak 300 000

RE 36 /2015 NORTHCAPE TURNAROUNDPORT AS Porsanger Investeringstilskudd 224 000

RE 37 /2015 FJELLKYSTEN AS Lavangen Ombygging og modernisering av selskapets anlegg. 250 000

12.02.2016 3 Áššenr. Ohcci Gielda Namahus Doarjja Saksnr. Søker Kommune Tittel Tilskudd

RE 38 /2015 KNIVSMED STRØMENG AS Kárášjohka RE 39/2015 Tilrettelegging og tilpasning til knivproduksjon i nye lokal 250 000

RE 125 /2015 LYNGSEIDET MEKANISKE VERKSTED Lyngen Renovering av kaianlegg med flytebrygger 323 000

RE 148 /2015 RING SJØMAT AS Alta Etablering av produksjons- og foredlinganlegg av sjømat 500 000

RE 154 /2015 LYNGSALPAN CRUISE ANS Lyngen Søknad om tilskudd til Utvidelse av eksisterende bedrift 500 000

RE 220 /2015 NORDNORSK REISELIV AS Alta SAMISK REISELIV 2.0 850 000

HE 1 /2016 HARALD WERGELAND Måsøy Investering i fiskefartøySøknad 200 000

HE 2 /2016 HAVBRIS FINNMARK AS Porsanger Investering i fiskefartøy 200 000

SUBMI - SUM 6 012 000

EARÁ DOAIBMABIJUT - ANDRE TILTAK

SR 138 /2015 NESSEBY BYGDELAG/ UNJARGA GILISEARVI Unjárga Lokale rettigheter til bruk, styring og forvaltning av bruk 200 000

SR 139 /2015 ZORROSTIFTELSEN Oslo Økonomisk støtte til arealer og ressurser 100 000

SR 140 /2015 BIVDI SJØSAMISK FANGST- OG FISKERIORGA Porsanger Sjøsamisk håndbok - Krav om kollektive rettigheter til fiskeplasser og 100 000

SR 143 /2015 STIFTELSEN PROTECT SÁPMI SVERIGE Sikre at samiske land- og ressrusrettigheter ivaretas i bruken av areal 450 000

SR 144 /2015 STIFTELSEN SAEMIEN SIJTE Snåsa Bidrag til nettverk og organsisasjoner sitt arbeid for anerkjennelse av 250 000

SR 145 /2015 NORGES NATURVERNFORBUND Oslo Sam.arb.gr mot Kalvvatnan vindkraftverk 100 000

SR 146 /2015 SAMERÅDET - NORSK SEKSJON Guovdageaidnu Oppfølging av samiske rettigheter til land, vann og naturressurser 450 000

SUBMI - SUM 1 650 000

12.02.2016 4 Áššenr. Ohcci Gielda Namahus Doarjja Saksnr. Søker Kommune Tittel Tilskudd

GIELLA - SPRÅK

RG 42 /2015 ISAK ANDERS EIRA Halden Oppretting av samiskspråklig app 250 000

RG 43 /2015 MIKSAPIX INTERACTIVE - MIKKEL SARA Kárášjohka Et samisk folkeeventyr i app-format 290 000

RG 45 /2015 ÁRRAN - JULEVSÁME GUOVDÁSJ/LULESAMISK Tysfjord Rádnastallam mánájgárden 58 000

RG 47 /2015 DUODDARÁ RAFE Beiarn Arbeid med pitesamisk ordbok 260 000

RG 48 /2015 RAVN STUDIO AS Drammen Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama 300 000

RG 49 /2015 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Gáivuotna Mádji 230 000

RG 51 /2015 ČÁLLIIDLÁGÁDUS AS Kárášjohka Sámi gielat ja girjjálašvuohta ohcala geavaheaddjiid 300 000

RG 52 /2015 VÁRDOBÁIKI SA Evenes Språkarenaer i nærområdet 276 000

RG 53 /2015 LAVANGEN KOMMUNE Lavangen Samisk språkpedagog 300 000

RG 55 /2015 MÁRKOMEANNU SEARVI Evenes Giellabargit 2.0 - fra kurs til virkelighet 104 800

SUBMI - SUM 2 368 800

12.02.2016 5 Áššenr. Ohcci Gielda Namahus Doarjja Saksnr. Søker Kommune Tittel Tilskudd

KULTUVRA - KULTUR

HK 90 /2015 ČÁLLIIDLÁGÁDUS AS Kárášjohka Litteratur 2015 - Gii lea váldán guovssahasa (lule- og sørsamisk bok) 220 000

HK 170 /2015 AUDIOLAND AS Alta The Contemporary Sami Music Stage on Taibola 30 000

HK 171 /2015 STIFTELSEN TANA OG VARANGER MUSEUMSS Unjárga Nytt formidlingstilbud "Gea mu gávtti!/ Se min kofte!" 70 000

HK 173 /2015 INTERNASJONALT REINDRIFTSSENTER Guovdageaidnu Tilleggsbevilgning - Utarbeidelse av kalender basert på reinens liv år 50 000

HK 174 /2015 STJERNEKORET NORDRERISA Nordreisa Åpningsforestillinga for Halti kultursal i Nordreisa kommune 25 000

HK 179 /2015 NORSKE REINDRIFTSAMERS LANDSFORBUND Tromsø NRL - Gavnnadeapme 2015 - reindriftskonferanse for samisk ungdo 100 000

HK 183 /2015 MJØSAN DAJVE SAEMIEN SIEBRIE Lillehammer Formidling av samisk krigshistorie 16 950

HK 184 /2015 DAVÁS FILM AS Porsanger Kortfilm - Finnkirka 30 000

HK 190 /2015 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE AAJEGE - SAE Røros Teaterforestillingen Puka-Puka Gærjah sammen med Åarjelhsaemie 17 500

HK 193 /2015 KEVISELIE HANS R MATHISEN Tromsø Fellesutstilling - 4 samiske søsken 50 000

HK 198 /2015 RIDDU RIĐĐU FESTIVÁLA AS Gáivuotna Riddu Siida 2015 70 000

HK 213 /2015 MUSIKKLIKARLAUGET Tingvoll Dekning av honorar og reise 15 000

HK 219 /2015 ELIN KÅVEN Kárášjohka Turnestøtte 50 000

HK 224 /2015 DAVVI ÁLBMOGIID GUOVDDÁŠ OS / SENTER F Gáivuotna Hovedutstilling 2015: Temporær utstilling med Geir Tore Holm - Anle 71 000

HK 230 /2015 SAMENES IDRETTSFORBUND - NORGE Deatnu – Tana Deltakelse og demonstrasjon av samiske idrettsgrener under ungdo 150 000

HK 231 /2015 SAMENES IDRETTSFORBUND - NORGE Deatnu – Tana Forberedelse til deltakelse i prosjekt Tråante 2017 50 000

HK 233 /2015 GUDRUN E E. LINDI Kárášjohka Beassi Festivála 2015 48 000

HK 236 /2015 MIDT-TROMS MUSEUM Målselv Støtte til å sikre samiske lærekrefter og deltakelse under Håndverksd 30 000

HK 240 /2015 SÁMI JIENAT Tromsø Kulturtiltak 2015 - Sámi Jienat - Tromsø kommune - støtte til prosjekt 95 000

12.02.2016 6 Áššenr. Ohcci Gielda Namahus Doarjja Saksnr. Søker Kommune Tittel Tilskudd

HK 246 /2015 LYNGEN ROCK & REKER Lyngen Artisthonorar og reisestøtte 15 000

HK 247 /2015 KLEMETSEN HÅVARD Guovdageaidnu Heltidssatsing på kombinert 2015/2016 72 000

HK 248 /2015 TRONDHEIM KOMMUNE Trondheim Portrettintervju -ferdigstillelse 20 000

HK 252 /2015 FA SÁPMI Kárášjohka Conifa World cup 2016 150 000

HK 253 /2015 SKÅNLAND KOMMUNE Skånland Kunnskapsoverføring i kulturhistorisk øyemed 17 960

HK 255 /2015 SØR-VARANGER SJØLAKSEFISKARLAG Sør-Varanger Prosjekt sjølaksefiske i skolen, 30 000

HK 256 /2015 4SERVICE LANDANLEGG AS Bærum Samisk uke i Hammerfest 15 000

RK 9 /2015 RIDDU RIĐĐU FESTIVÁLA AS Gáivuotna Søknad om tilskudd til Joiganmátki / Joikereisen 124 000

RK 12 /2015 AHKKU RECORDS AS Kárášjohka CD-utgivelse 2015 - Frank Cocks 165 000

RK 13 /2015 AHKKU RECORDS AS Kárášjohka CD-utgivelse 2015 - Saivus 160 000

RK 14 /2015 AHKKU RECORDS AS Kárášjohka CD-utgivelse 2015 - Ivvars 145 000

RK 15 /2015 ÁLTTÁ SÁMI GIELLAGUOVDDÁŠ AS Alta CD-utgivelse 2015 175 000

RK 16 /2015 AUDIOLAND AS Alta CD-ugivelse 2015 160 000

RK 17 /2015 AUDIOLAND AS Alta CD-utgivelse 2015 175 000

RK 19 /2015 REINKJØTT MARKED MARIT GUNHILD BONGO Guovdageaidnu CD-utgivelse 2015 146 000

RK 20 /2015 DAT AS Guovdageaidnu CD-utgivelse 2015 - Ivnniiguin 170 000

RK 22 /2015 MUSIKOLOGEN PRODUCTIONS Lillehammer CD-utgivelse 2015 200 000

RK 24 /2015 RIEBAN BM HAGLUND MUSIKKPRODUKSJON Guovdageaidnu CD-utgivelse 160 000

RK 25 /2015 HERBORG RUNDBERG Tromsø CD-utgivelse 2015 80 000

RK 26 /2015 THE LAST DUNGEON STUDIO TROND EVEN KÅ Kárášjohka Utgivelse -album 2015 48 000

RK 27 /2015 AUDIOLAND AS Alta Cd- utgivelse 2015 156 000

12.02.2016 7 Áššenr. Ohcci Gielda Namahus Doarjja Saksnr. Søker Kommune Tittel Tilskudd

RK 28 /2015 DAT AS Guovdageaidnu CD-utgivelse 2015 180 000

RK 29 /2015 ROLF ERLING MIENNA Nordreisa CD-utgivelse 2015 35 000

RK 30 /2015 ABC-COMPANY E-SKUVLA AS Kárášjohka Litteratur 2015 - Bamse - máilmmi gievrramus guovža 414 000

RK 31 /2015 ABC-COMPANY E-SKUVLA AS Kárášjohka Litteratur 2015 - oversettelse av Nordqvists När Findus var liten ock f 128 000

RK 35 /2015 ČÁLLIIDLÁGÁDUS AS Kárášjohka Litteratur 2015 - Gii lea váldán guovssahasa - Applikasjon 400 000

RK 38 /2015 ČÁLLIIDLÁGÁDUS AS Kárášjohka Litteratur 2015 - Muitalusat nuoraide, Jávrri Juhán Niilas 310 000

RK 41 /2015 ČÁLLIIDLÁGÁDUS AS Kárášjohka Litteratur 2015 - Deanu fáhcat, Kirsti Suoŋgir. Fagbok 195 000

RK 42 /2015 ČÁLLIIDLÁGÁDUS AS Kárášjohka Litteratur 2015 - Ságer 5, Maren Uthaug. 400 000

RK 45 /2015 ČÁLLIIDLÁGÁDUS AS Kárášjohka Litteratur 2015 - Elsa Laula Renberg biográfiija (nuoraide), Siri Broch 265 000

RK 47 /2015 DAT AS Guovdageaidnu Litteratur 2015 - Mátki máilmmi birra, Inger-Mari Aikio Arianaick 326 000

RK 48 /2015 DAT AS Guovdageaidnu Litteratur 2015 - Dhasa divttat, Niilas Holmberg 171 000

RK 51 /2015 DAVVI GIRJI AS Kárášjohka Litteratur 2015 - Nu go beaivvit leat 217 000

RK 53 /2015 DAVVI GIRJI AS Kárášjohka Litteratur 2015 - Den onde arven, Thomas Enger. Oversettelse, E-bo 476 000

RK 54 /2015 DAVVI GIRJI AS Kárášjohka Litteratur 2015 - Knus, Liv Frohde. Oversettelse. E-bok 238 000

RK 56 /2015 DAVVI GIRJI AS Kárášjohka Litteratur 2015 - Rudy og lynmonsteret, Endre Lund Eriksen. Oversett 68 000

RK 57 /2015 DAVVI GIRJI AS Kárášjohka Litteratur 2015 - Rama indiánaid luhtte Nicaraguas, Haldis Balto. Fag 288 000

RK 62 /2015 DAVVI GIRJI AS Kárášjohka Litteratur 2015 - Luohtojávrri ipmašat 195 000

RK 65 /2015 DAVVI GIRJI AS Kárášjohka Litteratur 2015 - Kampen om superbitchene. Oversettelse 350 000

RK 68 /2015 DAVVI GIRJI AS Kárášjohka Litteratur 2015 - Motorsykkelmysteriet, Magnhild Bruheim. Oversettel 393 000

RK 72 /2015 GOLLEGIELLA MAGGA LUKKARI Tromsø Litteratur 2015 - Garjját, Aino Hivand 345 000

RK 73 /2015 IĐUT AS Porsanger Litteratur 2015 - utgivelse av Leine Bienties Skeaŋka - Kristus muital 118 000

12.02.2016 8 Áššenr. Ohcci Gielda Namahus Doarjja Saksnr. Søker Kommune Tittel Tilskudd

RK 80 /2015 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Steinkjer Litteratur 2015 - oversettelse av barnebøker til sørsamisk 420 000

RK 81 /2015 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Steinkjer Litteratur 2015 - Oversettelse av The midnight library 75 000

RK 86 /2015 HORNDAL SISSEL Sørfold Litteratur 2015 - oversettelse av Horndals Historia om alfabetet 290 000

RK 92 /2015 MÁRKOMEANNU SEARVI Evenes Samisk protestkunst - suohpanterror 80 200

RK 97 /2015 MÁRKOMEANNU SEARVI Evenes Bestillingsverk med kunstneren Carola Grahn 39 000

RK 102 /2015 INTERNASJONALT SAMISK FILMINSTITUTT AS Guovdageaidnu Utrede mulighetene for nordisk organisering av selskapet med eiere f 225 000

RK 157 /2015 ALTA KOMMUNE Alta Klage på vedtak i sak HK 155/15, Tema- og debattkveld på miljø- ver 15 000

HK 1 /2016 NUORTTANASTE Kárášjohka Soahtemuittuid cohkken 42 150

HK 2 /2016 SAMI HEARGEVUODJIN LIHTTU (SHL) SAMISK Kárášjohka Arrangering av finalen i WC-2015, klage på vedtak i sak HK 203/15 10 000

HK 5 /2016 VADSØ JAZZKLUBB/ VARANGERFESTIVALEN Vadsø Markering av Samenes Nasjonaldag 6 februar 20 000

HK 6 /2016 RIDDU RIĐĐU FESTIVÁLA AS Gáivuotna Kunstutstilling og konsert med Elina Waage Mikalsen 30 000

HK 10 /2016 REIN FILM AS Alta Delfinansiering av kortfilm "En fisk rundt halsen" 94 400

HK 11 /2016 SØR-VARANGER KOMMUNE Sør-Varanger Minifestival i forbindelse med Samefolkets Dag 2016 20 000

HK 12 /2016 OSLOVE NOEREH Oslo Idjá - Sámi Club night 20 000

HK 13 /2016 BERGEN SAMEFORENING BERGEN SAMIID SE Bergen Feiring av 6. februar, 2016 20 000

HK 16 /2016 DAVVI ÁLBMOGIID GUOVDDÁŠ OS / SENTER F Gáivuotna Markering av samefolkets dag 20 000

HK 17 /2016 SAMISK HUS OSLO AS/SAMI VIESSU OSLO OS Oslo Markering av 6. februar 20 000

HK 20 /2016 VÁRDOBÁIKI SA Evenes Klage på vedtak i sak HK 212/15, Tilrettelegge bilder av ung kunstner 16 000

HK 21 /2016 SYNNØVE PERSEN Porsanger Kulturtiltak 2016 - Synnøve Persen, Porsanger kommune 60 000

HK 22 /2016 MC-KLUBBEN SHITTING BULL Kárášjohka Kulturtiltak 2016 - støtte til joike og musikkaften i Karsjok 81 000

HK 131 /2016 JOHAN SARA JR Guovdageaidnu Midler til felles kulturprosjekt 40 000

12.02.2016 9 Áššenr. Ohcci Gielda Namahus Doarjja Saksnr. Søker Kommune Tittel Tilskudd

HK 202 /2016 STIFTELSEN NORDLANDSMUSEET Bodø Kulturtiltak 2015, Nordlandsmuseet, Bodø kommune, Vaajesh - Sami 40 000

RK 1 /2016 STIFTELSEN SAEMIEN SIJTE Snåsa Tilrettelegging og oppsett av utstillingen Dalvedh 32 500

SUBMI - SUM 10 794 660

MÁNÁIDGÁRDI - BARNEHAGE

HO 190 /2015 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Gáivuotna Samiske barnehager og barnehager med samisk avdeling 2015 130 000

HO 306 /2015 RØROS KOMMUNE Røros Samisk språkopplæring 2015 - Sørsamisk språkopplæring 29 000

HO 308 /2015 TANA KOMMUNE Deatnu – Tana Samisk språkopplæring 2015 - Nordsamisk språkopplæring i barneh 65 000

HO 311 /2015 LÆRINGSVERKSTEDET BARNEHAGE AVDELIN Bjugn Samisk språkopplæring 2015 - Sørsamisk språkopplæring 23 000

HO 368 /2015 TROMSØ KOMMUNE Tromsø Samisk språkopplæring 2015 - Sørsamisk språkopplæring i barneha 23 000

HO 369 /2015 RØROS KOMMUNE Røros Samisk språkopplæring 2015 - Sørsamisk språkopplæring 123 000

HO 370 /2015 TROMSØ KOMMUNE Tromsø Samisk språkopplæring 2015 - Nordsamisk språkopplæring i barneh 29 000

HO 382 /2015 MELHUS KOMMUNE Melhus Samisk språkopplæring 2015 - Nordsamisk språkopplæring i barneh 23 000

HO 384 /2015 SNÅSA KOMMUNE Snåsa Tilskudd til samiske barnehager og til norske barnehager med samis 80 500

HO 191 /2016 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Gáivuotna Nordsamisk språkopplæring - Fosssenbarnehage 130 000

HO 192 /2016 SNÅSA KOMMUNE Snåsa Nordsamisk språkopplæring - Suaja maanagierte 65 000

SUBMI - SUM 720 500

12.02.2016 10 Áššenr. Ohcci Gielda Namahus Doarjja Saksnr. Søker Kommune Tittel Tilskudd

REGIONÁLAOVDDIDANPROŠEAVTTAT - REGIONALUTVIKLINGSPROSJEKTER

RK 91 /2015 TROMSØ KOMMUNE Tromsø Prosjektet Mádji Ungdom - For samisk ungdom fra by og bygd - Trom 100 000

SR 194 /2015 STIFTELSEN KUNSTSKOLEN I KARASJOK Kárášjohka Delfinansiering av drift skoleåret 2015/16 250 000

SR 195 /2015 SKIBOTN BEDEHUS Storfjord Klage på sak HK 095/15 75 000

SUBMI - SUM 425 000

VUOĐĐOOAHPAHUS - GRUNNOPPLÆRING

SR 196 /2015 DAVVI GIRJI AS Kárášjohka Álkkes lohkangirjjážat 10.-11. dássi 649 000

SUBMI - SUM 649 000

SUBMI - SUM 03.11.15 - 01.02.16 25 386 160

12.02.2016 11

Ny fordeling av saksområder i sametingsrådet

Trer i kraft mandag 18. januar 2016.

Aili Keskitalo, sametingspresident

Overordnet ansvar for alle saksområder

Rettigheter, internasjonale saker, språk og likestilling

 Samiske rettigheter  Samisk selvbestemmelse  Urfolksrettigheter  Samisk samarbeid over landegrensene (SPR)  Internasjonale saker  Konsultasjoner  Språk  Samiske stedsnavn  Likestilling

Henrik Olsen

Kultur og helse

 Kulturpolitikk  Kunst  Idrett  Media  Film, litteratur, musikk  Teater  Festivaler  Museum  Kirkepolitikk  Institusjonspolitikk  Sosialpolitikk  Barne-, ungdoms- og familiepolitikk  Helse  Eldrepolitikk  Fornorskningsspørsmål

Ann-Mari Thomassen

Budsjett, regionalpolitikk og duodji

 Sametingets budsjett og regnskap  Sametingets årsmelding  Sametingsrådets beretning  Tilskuddsforvaltning  Klagesaker  Regionalpolitikk  Regionale utviklingsprogrammer  Samarbeidsavtaler med kommuner  Samarbeidsavtaler med fylkeskommuner  Kommunereformen  Regionreformen  Duodji

Thomas Åhrén

Areal, kulturminner, miljø, høyere utdanning og forskning

 Planarbeid  Arealpolitikk og arealforvaltning  Nasjonalparker og verneområder  Samarbeid med eksterne planaktører  Samiske kulturminner  Myndighetsutøvelse i henhold til kulturminneloven og plan og bygningsloven  Samisk bygningsvern  Samferdsel, herunder motorferdsel i utmark  Klima og miljø  Høyere utdanning og forskning  Tradisjonell kunnskap  Samisk statistikk Silje Karine Muotka

Kunnskap og næring

 Barnehage  Grunnskole  Videregående opplæring  Voksenopplæring  Læremidler  Pedagogisk veiledning  Kompetanseheving og rekruttering  Læremidler til barnehager  Næringspolitikk  Jordbruk  Fiske- og marine ressurser  Reiseliv  Utmarksnæring  Reindrift  Rovvilt  Gass og petroleum  Mineraler  FeFo