Sametingsrådets Beretning Om Virsomheten

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Sametingsrådets Beretning Om Virsomheten Ášši/Sak <Saksnr> <Tittel> Sametingsrådets beretning om virsomheten Arkivsaknr. 16/486 Behandlinger Politisk nivå Møtedato Saksnr. Sametingets plenum 02-04.03.16 057/05 Vedlegg 1. Innvilgede tilskudd 2. Ny fordeling av saksområder i sametingsrådet Forslag og merknader Sametingsrådets forslag til innstilling: Sametinget tar Sametingsrådets beretning om virksomheten i perioden til orientering. 1 Innledning Denne beretningen omhandler perioden fra 03.11.15 til 01.02.16 og er knyttet opp til Sametingets budsjett for 2015 og 2016. I beretningen rapporteres det på mål og strategier omtalt i budsjettet, samt andre arbeidsoppgaver. Sametingsrådet har i denne perioden avholdt to fysiske møter og flere telefonmøter og har behandlet 194 saker. Som det framgår av oversikten på www.sametinget.no/kalender har rådet i tillegg deltatt på flere møter og representasjoner. 2 Språk Hovedmål: Økt antall språkbrukere og økt bruk av samiske språk 2. 1 Ansvar for samiske språk Evaluering av tospråklighetsmidlene Sametinget endret i 2011 tildelingskriteriene for tospråklighetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk. Nordlandsforskning fikk oppdraget med å evaluere ordningen i 2015. Nordlandsforskning har lagt frem de foreløpige konklusjonene for Sametingsrådet på rådsmøtet i januar 2016. Representant for Samisk språkutvalg var tiltede på møtet. Den endelige rapporten ferdigstilles og offentliggjøres i februar 2016. Sametinget vil ta stilling til konklusjonene i rapporten sammen med kommunene. Konklusjonene vil også bli vurdert i sammenheng med kommunereformen og språkutvalgets rapport. Brudd på samelovens språkregler Sametinget mottar fra tid til annen muntlige ytringer om at offentlige organisasjoner ikke overholder samelovens språkregler. Sametingets anmodning til dem er å skrive en klage til fylkesmannen. Det synes som at terskelen på å klage til fylkesmannen oppfattes som høy. Dette viser et behov for en gjennomgang av klageordningen knyttet til samelovens språkregler, og Sametingsrådet ser frem til språkutvalgets rapport som kommer i løpet av 2016. Sámi Giellagáldu Det treårige Interreg-prosjekt «Videreføring av Sámi Giellagáldu» ble igangsatt i august 2015. I desember 2015 vedtok den lulesamiske språkseksjonen i Sámi Giellagáldu hvordan låneord og fremmedord skal tilpasses til lulesamisk. Lulesamisk har ikke tidligere hatt nedskrevne regler/prinsipper for hvordan tilpasse lånord og fremmedord. Det har vært jobbet med disse prinsippene i mange år, og en viktig milepæl er oppnådd i kraft av dette vedtaket. At prinsippene er på plass vil blant annet gjøre læremiddelproduksjonen lettere. Den nordsamiske språkseksjonen i Sámi Giellagáldu behandlet i desember 2015 Skriveregler for nordsamisk (Riektačállinrávvagat) som Sametinget har fornyet sammen med samiskspråklige fagpersonell. Språkseksjon kom med en rekke innspill og saken ble sendt tilbake til Sametinget for korrigering. Nordsamisk språkseksjon skal behandle saken på nytt i neste møte. Samiske stedsnavn Sametinget har kommet med tilrådninger på skrivemåten av samiske stedsnavn i tillegg til forklaring på betydning av dem. Sametinget har kommet med tilrådninger blant annet på navn i Tana, Gildeskål, Rana, Folda, Alta og Meløy kommune. Kvænangen kommune jobber med adressenavn, i den forbindelse har Sametinget kommet med anbefaling om å bruke samisk navn spesielt i området der den kjente forfatteren Anders Larsen bodde. Sametinget har deltatt med foreleser på følgende seminarer/konferanser: Språkutvikling i barnehage og skole. Barnehageseminar i Alta 11.-12.11.15. Kautokeino kommune som språkveiviser. Kautokeino kommunes personalseminar 27.11.15. 2.2. Rammebetingelser for samisk språk Fordeling av utviklingstilskudd Sametingsrådet har fordelt basis, betjenings og- utviklingstilskudd for 2016 til kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk. Utviklingstilskuddet er fordelt etter kommunenes aktivitetsplaner, samarbeidsavtaler og med bakgrunn i rapportering for forgående år. Sametinget er i gang med første delutbetaling til kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk, og tildelingsbrev går ut til samtlige kommuner og fylkeskommuner. Sametingsrådet er i gang med de årlige møtene med kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk, og det har så langt vært avholdt møte med Nesseby kommune og Finnmark fylkeskommune. Tema for møtene er evalueringen av tospråklighetstilskuddet, langsiktige handlingsplaner for hvordan styrke og utvikle samisk språk i kommunen, samt kommunereformen. Hattfjelldal kommune har søkt Kommunal –og moderniseringsdepartementet om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk. Etter vanlig prosedyre er søknaden sendt Sametinget for uttalelse. Sametingsrådet har behandlet søknaden, og er positive til innlemmelse av Hattfjelldal kommune i forvaltningsområdet for samisk språk. Sametingsrådet er også opptatt av at søknaden må behandles av KMD nå, og ikke utsettes til etter at språkutvalget har levert sin rapport høsten 2016. Sametingsrådet mener en utsettelse av behandlingen av søknaden vil være svært uheldig for Hattfjelldal kommune. Det er viktig at sørsamisk språkarbeid styrkes, og etter nedleggelsen av Sameskolen for Midt-Norge vil det være viktig at Hattfjelldal kommune innlemmes i forvaltningsområdet og på den måten arbeider for å styrke sørsamisk språk i regionen. Aktivitetstilskudd til språksentrene Sametingsrådet har fordelt aktivitetstilskudd til de samiske språksentrene for 2016. Aktivitetstilskuddet er fordelt på bakgrunn av språksentrenes 3-årige aktivitetsplaner. Dette er første året språksentrene sender inn 3-årige aktivitetsplaner. Disse langsiktige aktivitetsplanene er ett ledd i arbeidet med å skape større økonomiske forutsigbarhet for språksentrene. Sametinget er i gang med første delutbetaling av grunn –og aktivitetstilskudd til språksentrene, og tildelingsbrev sendes språksentrene i disse dager. Tilskudd til språkprosjekter Sametinget har i 2015 behandlet 56 søknader om støtte til samiske språkprosjekter. Oversikt over budsjettet og bevilgningene: Budsjett Innvilget Tilbaketrekt Tilbakebet. Rest Språkprosjekter 6 460 000 6 766 300 480 100 28 000 201 800 Språkprosjekter - Samefolkets fond 1 700 000 1 183 000 42 700 0 559 700 761 500 Midlene er fordelt på følgende måte: Fordeling språkprosjektmidler 2015 Applikasjoner Språkarenaer Språkrøkt Sørsamisk bibeloversettelse Språkkurs Media Lese- og skrivehjelp Stedsnavn Terminologi Som diagrammet viser er det tildelt mest midler til språkarenaer. Det tildeles også en god del midler til applikasjoner og språkrøkt. Det kommer inn flest prosjektsøknader for nordsamiske språkprosjekter, men det er gledelig å se at det også kommer mange søknader for sørsamiske språkprosjekter. Det er også bevilget tilskudd til lule- og pitesamiske prosjekter i 2015. 2. 2 Språkbrukere Språkmotiveringsstipend Sametinget har lyst ut språkmotiveringsstipend for elever i videregående skole for skoleåret 2015/16. Søknadene kan sendes inn i tidsrommet 18.01.16 – 31.03.16. Nytt for året er at Sametinget har innført elektroniske søknadsskjema. 2. 3. Bruken av samiske språk Aktiv skrive og lesehjelp for eldre Sametinget har sammen med Kautokeino og Karasjok kommune sendt brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet med anmodning om å opprette skrive- og lesehjelpstjeneste for samer i de samiske kommuner. Sametinget har fått svar fra Arbeids- og sosialdepartementet datert 08.01.16, der departementet skriver bl.a. følgende: «……. Departementet ønsker innledningsvis å understreke at den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ i det samiske forvaltningsområdet, har rett på svar på samisk i henhold sameloven. Dette betyr at arbeids- og velferdsforvaltningen i det samiske forvaltningsområdet skal gi svar (muntlig og skriftlig) på samisk. Etter hva departementet er kjent med har NAV-kontorene i de fem kommunene i Finnmark, som inngår i det samiskspråklige forvaltningsområdet, og NAV-kontaktsenter samisktalende ansatte. Videre har arbeids- og velferdsforvaltningen en alminnelig veiledningsplikt i henhold til forvaltningsloven § 11. Denne plikten gjelder alle statlige og kommunale forvaltningsorganer og innebærer at organet skal gi veiledning innenfor sitt saksområde. Veiledningsplikten skal gjøre det mulig for den enkelte å ivareta sine interesser på best mulig måte. Departementet ønsker videre å understreke at kommunen har en plikt til å gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer, jf. sosialtjenesteloven § 17. Hvis kommunen selv ikke kan gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. Det er NAV- kontoret som skal vurdere hvilke råd og hvilken veiledning den enkelte har behov for og tilpasse tjenesten ut fra dette. Kommunens råd- og veiledningsplikt i sosialtjenesteloven § 17 omfatter blant annet gjeldsrådgivning og lignende som har som formål å forebygge sosiale problemer. Hvordan kommunen i NAV-kontoret ivaretar plikten etter § 17 er opp til det lokale kontoret å vurdere, eksempelvis ved å opprette særskilt hjelp til personer med samisk bakgrunn i kommunen.» Saken blir fulgt opp i arbeidet med fornorskingsspørsmål som sametingsrådet vil prioritere fremover. Sametingets rolle som språkforbilde Sametingsrådet har forberedt en sak til plenum som drøfter Sametingets rolle som språkforbilde. Denne saken vil ventelig komme til behandling i løpet av våren 2016. 3 Kultur Hovedmål Et levende og mangfoldig samisk kunst- og kulturliv av god kvalitet som er tilgjengelig for alle. 3.1 Tydeligere
Recommended publications
  • Kommunestyrevalget 2007
    Kommunestyrevalget 2007 Oppdatert 28.06.2007 Side 1 20 Finnmark Velg snarvei 2002 Vardø 2003 Vadsø 2004 Hammerfest 2011 Guovdageainn usuohkan / Kautokeino 2012 Alta 2014 Loppa 2015 Hasvik 2017 Kvalsund 2018 Måsøy 2019 Nordkapp 2020 Porsanger 2021 Karasjoga gielda / Karasjok 2022 Lebesby 2023 Gamvik 2024 Berlevåg 2025 Deanu gielda /Tana 2027 Unjargga gielda / Nesseby 2028 Båtsfjord 2030 Sør_Varanger Alta kommune (knr. 2012) http://www.alta.kommune.no/valg Til toppen Antall representanter: 35 Valgkretser: 15 Valgdager: 2 Valglister i kommunen: Det norske Arbeiderparti Fremskrittspartiet Høyre Kristelig Folkeparti Kristent Samlingsparti Kystpartiet Norges Kommunistiske Parti Rød Valgallianse Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre Valglister og kandidater i kommunen: Side 2 Det norske Arbeiderparti Til toppen (Alta kommune) 1 Geir Ove Bakken 1958 2 Hilde Barbro Søraa 1966 3 Jenny Marie Rasmussen 1970 4 Torfinn Reginiussen 1951 5 Monica Nielsen 1974 6 Ann Charlott Næss 1984 7 Arne Karlstrøm 1963 8 Kåre Simensen 1955 9 Ulf Arnesen 1952 10 Charlotte Hætta Brendskag 1982 11 Bjørn Einar Lyng 1961 12 Inger Anne Isaksdtr Eira 1972 13 Ottar Pettersen 1974 14 Siv Nango 1966 15 Lars Johan Hapalathi 1951 16 Marianne Berge 1957 17 Jan Martin Rishaug 1962 18 Siw Line Thomassen 1971 19 Otto Gunnulf Andersen 1951 20 Ellinor Isaksen 1937 21 Bjørn Nilsen 1980 22 Laila Elisabeth Kjellmann 1958 23 Kåre Jonny Finjord 1961 24 Liss M Andreassen Bruer 1955 25 Mikkel Torstein Romsdal 1972 26 Even Rognskog 1951 27 Linda Bjørklund 1973 28 Øystein Andreas Furnes
    [Show full text]
  • RDM Årsmelding 2020
    Årsmelding 2020 RDM – Jáhkovuona mearrasámi musea / Kokelv sjøsamiske museum RDM – Porsáŋggu musea / Porsanger museum / Porsangin museumi RDM – Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger RDM – Guovdageainnu gilišillju / Kautokeino bygdetun RDM – Dáiddamágasiidna / Kunstmagasinet Innholdsfortegnelse Året som gikk – 2020 ............................................................................................................................... 3 RiddoDuottarMuseats (RDM) mål, visjoner og organisasjon .................................................................. 4 Styrets sammensetning i 2020 ................................................................................................................ 8 RDMs administrasjon .............................................................................................................................. 9 RDM – Jáhkovuona Mearrasámi Musea / Kokelv Sjøsamiske Museum (JMM) .................................... 11 RDM – Porsáŋggu musea / Porsanger museum / Porsangin museumi (PM) ........................................ 14 RDM – Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger (SVD/DSS) ..................................................... 14 RDM – Guovdageainnu gilišillju / Kautokeino bygdetun (GG) .............................................................. 15 Sámi Dáiddamagasiina / Samisk kunstmagasin (SD) ............................................................................. 14 Årsrapport fra innkjøpskonsulentene for Sametingets innkjøpsordning for samtidskunst/dáidda og kunsthåndverk/dáiddaduodji
    [Show full text]
  • Northern Beauty
    Northern Beauty Barents Visual Arts in the 1970s and the 1980s Northern Beauty Barents Visual Arts in the 1970s and the 1980s © University of Lapland and Authors 2014 Editor Jonna Katajamäki Texts Tuija Hautala-Hirvioja, Jonna Katajamäki, Kari Laine, Jan-Erik Lundström, Svetlana Romanova, Bertil Sundstedt Translations FINVERBUS Translations, Helsinki Financier The European Union, the Kolarctic ENPI CBC Programme Publisher Publications of the Faculty of Art and Design of the University of Lapland Series C. Overviews and Discussion 46, 2014 Layout Annika Hanhivaara Cover Picture Detail of Anatoly A. Sergienko’s painting The Songs of Northern Coast, 1975–1976. Tempera on canvas, 100 x 100 cm. Murmansk Regional Art Museum. Ministry of Culture of the Russian Federation. Photo: Tuomo Ylinärä. Printed by Tornion Kirjapaino Tornio 2014 Hard Copy ISBN 978-952-484-743-8 ISSN 1236-9616 Online Version ISBN 978-952-484-744-5 This publication has been produced with the assistance of the European Union. The contents of this publication are the sole responsibility of the University of Lapland and can in no way be taken to reflect the views of the European Union. Northern Beauty Barents Visual Arts in the 1970s and the 1980s Edited by Jonna Katajamäki Contents Jonna Katajamäki: Foreword 7 Tuija Hautala-Hirvioja: Early Cultural Links in North Calotte 9 Summaries 18 Kari Laine: Viewer Observations 23 Summaries 29 Jonna Katajamäki: From the Northern Periphery to the International Art Arena 33 Summaries 59 Bertil Sundstedt: To Create a Stage for Art 63 Summaries
    [Show full text]
  • Sametingets Årsmelding 2016
    Sametingets årsmelding 2016 1 Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka +47 78 47 40 00 [email protected] www.sametinget.no Sametinget 2017 Foto: forside: Aina Bye, Åse Pulk/NRK side 67, SANKS side 93, Svein Lyder side 121, Mette Ballovara/NRK side 128, Sápmi Pride side 134. Øvrige foto: Sametinget Innhold DEL 1 - LEDERS BERETNING ..................................................................................................................................................... 9 DEL 2 - INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL ..............................................................................11 DEL 3 - ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER ...............................................................................................................22 VIRKEMIDLER, DRIFT POLITISK OG ADMINISTRATIVT NIVÅ MOT REVIDERT BUDSJETT 2016 ................23 BEVILGNINGER FRA DEPARTEMENTENE .......................................................................................................................................................................................24 VIRKEMIDDELREGNSKAPET 2016 .........................................................................................................................................................................................................25 OMDISPONERINGER ........................................................................................................................................................................................................................................26
    [Show full text]
  • Sametingets Årsmelding 2016
    Sametingets årsmelding 2016 1 Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka +47 78 47 40 00 [email protected] www.sametinget.no Sametinget 2017 Foto: forside: Aina Bye, Åse Pulk/NRK side 67, SANKS side 93, Svein Lyder side 121, Mette Ballovara/NRK side 128, Sápmi Pride side 134. Øvrige foto: Sametinget Innhold DEL 1 - LEDERS BERETNING ..................................................................................................................................................... 9 DEL 2 - INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL ..............................................................................11 DEL 3 - ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER ...............................................................................................................22 VIRKEMIDLER, DRIFT POLITISK OG ADMINISTRATIVT NIVÅ MOT REVIDERT BUDSJETT 2016 ................23 BEVILGNINGER FRA DEPARTEMENTENE .......................................................................................................................................................................................24 VIRKEMIDDELREGNSKAPET 2016 .........................................................................................................................................................................................................25 OMDISPONERINGER ........................................................................................................................................................................................................................................26
    [Show full text]
  • RDM Årsmelding 2019
    Årsmelding 2019 RDM-Jáhkovuona mearrasámi musea/Kokelv sjøsamiske museum RDM-Porsáŋggu musea/Porsanger museum/Porsangin museumi RDM-Sámiid Vuorká-Dávvirat/De Samiske Samlinger RDM-Guovdageainnu gilišillju/Kautokeino bygdetun RDM- Dáiddamagasiidna/Kunstmagasinet Året som gikk – 2019 Etter flere år med omorganisering ble det endelig tid til arbeid med oppbygging av organisasjonen fra innsiden. Vi har fått jobbe med organisasjonspsykologen Skare med Team-building, og tilbakemeldingene fra de ansatte har vært gode. RDM viser til en positiv utvikling der fokuset har vært orientert rundt dette med å «gjøre hverandre sterkere» innad i RDM. Stiftelsen har ikke kapasitet til å ansette ytterligere ansatte med lik fagkompetanse på hver avdeling, så derfor er vi avhengige av å en bred kompetanse på tvers av alle museene. Gode resultater innad i stiftelsen avhenger dermed av et godt samarbeid med de kollegaer som har en annen kompetanse enn den de selv innehar, samtidig som man selv også lærer mer om hva det innebærer å jobbe i en tverrfaglig institusjon. RDM har valgt å reise bort fra våre representative hjemkommuner på disse personalsamlingene. Dels fordi det var nødvendig at de ansatte tilbrakte tid sammen i flere sammenhengede dager ved disse samlingene, og dels fordi vi hadde behov for å besøke andre museer og bli inspirert. I 2019 har vi hatt personalsamlinger med Skare i Tromsø, Elsche (Spania) og Komagfjord. Over en lenger periode var RDM uten ansatte i flere stillinger, noe som resulterte i en del merarbeid på de øvrige ansatte. Positivt sett resulterte det i en del oppsparte midler som stiftelsen kunne bruke til kjøp av sårt tiltrengt utstyr til det daglige museale arbeidet.
    [Show full text]