Miljødirektoratet Sin Tilråding Til Klima- Og Miljødepartementet Om

MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM

VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2014

September 2014

1. Forslag Miljødirektoratet tilrår med dette opprettelse av 62 nye skogreservater i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). 53 av områdene faller inn under ordningen med frivillig vern av skog. I tillegg er det 3 områder på Statskog SFs grunn (hvorav ett område også omfatter arealer på privat grunn tilbudt gjennom frivillig vern) og 5 områder på OVFs grunn. For fire av disse gjelder at verneforslagene også omfatter arealer på privat grunn tilbudt gjennom frivillig vern. Et av verneforslagene omfatter en eiendom Miljødirektoratet har kjøpt av Statskog SF. Områdene tilbudt for frivillig vern omfatter også 8 områder som inngår i verneplan for Oslomarka. Vern av disse områdene ble opprinnelig foreslått hjemlet i Markaloven, men ble i etterkant tilbudt for frivillig vern hjemlet i naturmangfoldloven.

Det er forslag om opphevelse av 23 eksisterende verneforskrifter, mens det i tillegg foreslås at 3 eksisterende verneområder får endret avgrensning.

Tilrådingen omfatter ca. 271,8 km2 nytt verneareal, hvorav ca. 161,6 km2 er produktiv skog. Områdene er ikke en del av en samlet verneplan. Det har vært ulike verneprosesser for de ulike områdene, og det blir referert til saksbehandlingsprosessen under omtalen av hvert enkelt område.

Områdene som foreslås vernet er:

Gjennom ordningen med frivillig vern av skog:  Gudfjelløya/Tjåehkere (utvidelse av Gudfjelløya n.r.) i Lierne og Røyrvik kommuner, Nord-Trøndelag fylke  Holden (utvidelse av Holdeslia n.r.) i Lierne kommune, Nord-Trøndelag fylke  Merkesfloen i Lierne kommune, Nord-Trøndelag fylke  Migaren i Grong kommune, Nord-Trøndelag fylke  Muusdalan i Snåsa kommune, Nord-Trøndelag fylke  Feren i Meråker kommune, Nord-Trøndelag fylke  Urddalen i Osen kommune, Sør-Trøndelag fylke  Utvidelse av Hildremsvatnet n.r. i Bjugn kommune, Sør-Trøndelag fylke  Utvidelse av Grytdalen n.r. i Orkdal og Agdenes kommuner, Sør-Trøndelag fylke  Utvidelse av Kvasshyllan n.r. i Melhus og Midtre-Gauldal kommuner, Sør-Trøndelag fylke  Hisdalen i Sunndal kommune, Møre og Romsdal fylke  Mardalen (utvidelse av Jutneset n.r.) i Nesset kommune, Møre og Romsdal fylke  Tegningdalen i Rendalen kommune, Hedmark fylke  Viengskletten i Stor-Elvdal kommune, Hedmark fylke  Utvidelse av Bergevika naturreservat i Ringsaker kommune, Hedmark fylke  Utvidelse og endring av Brumundsjøen og Harasjømyrene n.r. i Hamar og Ringsaker kommuner, Hedmark fylke  Hakaskallen i Elverum kommune, Hedmark fylke  Mørkåa i Nord-Odal kommune, Hedmark fylke  Trautskogen i Nord-Odal kommune, Hedmark fylke  Holmby i Kongsvinger kommune, Hedmark fylke  Vålerberget i Kongsvinger kommune, Hedmark fylke  Sula i Nord-Fron kommune, Oppland fylke  Ulbergsåa i Sør-Fron kommune, Oppland fylke

 Samsjøberga i Jevnaker kommune, Oppland fylke  Moldberget i Sør-Aurdal kommune, Oppland fylke  Utvidelse av Oddelia n.r. i Nordre Land kommune, Oppland fylke  Utvidelse av Falken n.r. i Østre-Toten kommune, Oppland fylke  Utvidelse av Svartdalstjerna n.r. i Østre-Toten kommune, Oppland fylke  Hatteråsen i Eidsvoll kommune, Akershus fylke  Utvidelse av Kolås n.r. i Vestby kommune, Akershus fylke  Utvidelse og endring av Djupdalen lvo. og Kjaglidalen n.r. i Bærum og Hole kommuner, Akershus og Buskerud fylker  Svarverudelva i Modum kommune, Buskerud fylke  Tokkeåi i Tokke og Vinje kommuner, Telemark fylke  Utvidelse av Elferdalen n.r. i Notodden kommune, Telemark fylke  Utvidelse av Flaaten n.r. i Notodden kommune, Telemark fylke  Utvidelse av Grytdalen n.r., Drangedal kommune, Telemark fylke  Store nipen i Skien kommune, Telemark fylke  Persholknatten i Skien kommune, Telemark fylke  Linddalsliane i Skien kommune, Telemark fylke  Utvidelse av Orsjømyra n.r. i Skien kommune, Telemark fylke  Utvidelse av Søndre Versvik n.r. i Porsgrunn kommune, Telemark fylke  Grøneliane i Birkenes kommune, Aust-Agder fylke  Vågsdalsliane i Birkenes kommune, Aust-Agder fylke  Rubbelifjell i Åmli kommune, Aust-Agder fylke  Utvidelse av Tveitaneset n.r. i Tysvær kommune, Rogaland fylke

Frivillig vern i kombinasjon med vern på OVF/Statskog:  Liaberget i Nord-Aurdal kommune, Oppland fylke  Bjørhusnatten i Nes kommune, Buskerud fylke  Bjønnknuten i Kragerø kommune, Telemark fylke  Eikebakka i Sokndal kommune, Rogaland fylke  Utvidelse av Øykeheia n.r. i Sirdal kommune, Vest-Agder fylke

Områder som inngår i verneplanen for Oslomarka:  Blåfjell i Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud fylker  Gardlaushøgda i Bærum kommune, Akershus fylke  Glitrelia i Nittedal kommune, Akershus fylke  Lillomarka i Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus fylker  Prekestolen i Nittedal og Gjerdrum kommuner, Akershus fylke  Ringiåsen i Bærum kommune, Akershus fylke  Rudskampen i Nannestad kommune, Akershus fylke  Snellingsrøysene i Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland fylker

Områder der bare OVF er grunneier:  Kile i Østre-Toten kommune, Oppland fylke

Områder der bare Statskog SF er grunneier:  Glitra i Lier kommune, Buskerud fylke  Utvidelse av Grønnåsliane n.r. i Kragerø kommune, Telemark fylke

Arealer innkjøpt av Miljødirektoratet fra Statskog SF:  Ånuglo i Tysnes kommune, Hordaland fylke

Følgende eksisterende vernevedtak foreslås opphevet som følge av den nye verneplanen: 1. Forskrift 04.09.1981 nr. 4794 om fredning av Gudfjelløya naturreservat, Lierne og Røyrvik kommuner, Nord-Trøndelag 2. Forskrift 05.03.2010 nr. 346 om vern av Holdeslia naturreservat, Lierne kommune, Nord-Trøndelag 3. Forskrift 31.08.2001 nr. 972 om vern av Hildremsvatnet naturreservat, Bjugn kommune, Sør-Trøndelag 4. Forskrift 22.12.2006 nr. 1626 om vern av Grytdalen naturreservat, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag 5. Forskrift 27.06.2003 nr. 838 om fredning av Jutneset naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal 6. Forskrift 15.01.1988 nr. 86 om fredning for Bergevika naturreservat, Ringsaker kommune, Hedmark fylke 7. Forskrift 18.12.1981 nr. 4713 om fredning av Brumundsjøen naturreservat, Ringsaker og Vang kommuner, Hedmark fylke 8. Forskrift 07.12.2001 nr. 1431 om fredning av Harasjømyrene naturreservat i Ringsaker og Hamar kommuner, Hedmark fylke 9. Forskrift 25.01.2013 nr. 97 om vern av Oddelia naturreservat, Nordre Land kommune, Oppland 10. Forskrift 09.07.1993 nr. 676 om fredning av Falken naturreservat, Østre-Toten kommune, Oppland 11. Forskrift 05.03.2010 nr. 341 om vern av Svartdalstjerna naturreservat, Østre-Toten kommune, Oppland 12. Forskrift 17.09.1982 nr. 1418 om fredning av Kolås naturreservat, Vestby kommune, Akershus 13. Forskrift 14.06.2002 nr. 549 om verneplan for Oslomarka del II, vedlegg 1, fredning av Djupdalen landskapsvernområde, Hole og Bærum kommuner, Buskerud og Akershus. 14. Forskrift 16.12.2005 nr. 1537 om Verneplan for skog, vedlegg 1, Kjaglidalen naturreservat, Bærum kommune, Akershus 15. Forskrift 06.01.1967 nr. 5 om fredning av urskog, Notodden kommune, Telemark 16. Forskrift 17.12.2010 nr. 1618 om vern av Flaaten naturreservat, Notodden kommune, Telemark 17. Forskrift 09.07.1993 nr. 709 om fredning av Grytdalen naturreservat, Drangedal kommune, Telemark 18. Forskrift 24.08.1983 nr. 2 om fredning av Orsjømyra naturreservat, Skien kommune, Telemark 19. Forskrift 15.01.1988 nr. 25 om vern for Søndre Versvik naturreservat, Porsgrunn kommune, Telemark 20. Forskrift 24.12.1977 nr. 12 om fredning for Tveitaneset naturreservat, Tysvær kommune, Rogaland 21. Forskrift 09.07.1993 nr. 723 om fredning av Øykeheia naturreservat, Sirdal kommune, Vest-Agder 22. Forskrift 13.12.2002 nr. 1522 om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 10, fredning av Grønnåsliane naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. 23. Forskrift 13.10.2000 nr. 1034 om fredning av Ånuglo naturreservat, Tysnes kommune, Hordaland

Følgende eksisterende vernevedtak foreslås endret som følge av den nye verneplanen:

1. Forskrift 17.12.2010 nr. 1638 om vern av Kvasshyllan naturreservat, Midtre Gauldal og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 2. Forskrift 03.05.2002 nr. 438 om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 11, vern av Sandgrovbotn – Mardalsbotn biotopvernområde, Rauma og Nesset kommuner, Møre og Romsdal. 3. Forskrift 05.03.2002 nr. 432 om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 5, vern av Eikesdalsvatnet landskapsvernområde, Sunndal, Nesset og Rauma kommuner, Møre og Romsdal.naturreservat.

Hjemmelsgrunnlag Vern av spesielle områder eller forekomster skjer i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19. juni 2009. I loven er det gitt hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier i §§ 35 til 39. Generelle mål for områdevern følger av naturmangfoldloven § 33. Formålet med det enkelte verneområde må imidlertid beskrives konkret og knyttes opp mot vilkårene som gjelder for den enkelte vernekategori. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd etter naturmangfoldloven § 37 som lyder: ”Som naturreservat kan vernes områder som: a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi.

Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd.

I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet.

Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for å ivareta verneformålet, skal det samtidig med vernevedtaket legges frem et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk godtgjørelse til private som bidrar til områdets skjøtsel.”

Naturreservat er det strengeste vernet etter naturmangfoldloven.

Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kap II I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene i §§ 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvingen.

De nevnte bestemmelser i naturmangfoldloven skal således inngå som en integrert del i skjønnsutøvingen ved saksbehandling av vernesaker etter naturmangfoldloven. Miljøkonsekvensene av vernet skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der

5 hensynet til det planlagte vernet og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.

Etter § 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger.

Kunnskapsgrunnlaget om naturforholdene i områdene som omfattes av foreliggende verneplan er innhentet i ulike registreringer og kartlegginger. I områdene er det registrert viktige verneverdier og mange rødliste arter.

Miljødirektoratet har vurdert verneplanens effekt på naturverdiene. Verneforskriftene åpner for at flere pågående aktiviteter kan videreføres. For enkelte aktiviteter vil det gjelde restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i områdene vil de aktivitetene som i henhold til verneforskriftene kan videreføres, med liten grad av sannsynlighet ha særlig negativ innvirkning på disse artene, naturtypene og landskapselementene. Vernebestemmelsene er til hinder for at det kan gjøres vesentlige inngrep i områdene. Miljødirektoratet vurderer det slik at vernet med stor grad av sannsynlighet vil føre til en positiv utvikling for artene og naturtypene, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5.

Miljødirektoratet anser at den foreliggende kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypenes utbredelse og økologisk tilstand i denne saken står i et rimelig forhold til sakens karakter, og anser at kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven § 8 er oppfylt. På denne bakgrunn mener Miljødirektoratet at det foreligger nok kunnskap om effekten av vernet slik at føre-var-prinsippet ikke får særlig vekt i denne saken, jf. naturmangfoldloven § 9.

Virksomheter som kan tillates i områdene blir nærmere regulert innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriftene, og regulering av den enkelte virksomhet og aktivitet vil kunne vurderes i forhold til samlet belastning i verneområdene. Prinsippet i naturmangfoldloven § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og tillagt vekt. Prinsippet i naturmangfoldloven § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver får ikke særlig betydning i denne saken ettersom vernet legger vesentlige begrensninger på hvilke tiltak som kan gjøres i området, og at de godkjente tiltakene ikke vil ha vesentlig negativ effekt på naturtyper, arter eller økosystem. Når det gjelder § 12 kan bl.a. lokaliseringsalternativer være aktuelt å vurdere i forbindelse med dispensasjonssøknader etter verneforskriftene.

Verneverdier Etter Miljødirektoratets vurdering tilfredsstiller alle områdene de krav som naturmangfoldloven § 37 setter til områder som skal vernes som naturreservat.

Formålet med vern av de foreslåtte naturreservatene er å ta vare på både ”typiske” skogområder og spesielle/sjeldne/truede elementer i skognaturen. Skogområdene i denne tilrådingen omfatter både områder der ulike utforminger av barskog er dominerende, og områder med stort innslag av edlere treslag med stor variasjonsbredde i naturtyper og høgt biologisk mangfold. I noen av områdene finnes også verdifulle kulturmarkstyper med behov for skjøtsel. For disse områdene og for andre områder med skjøtselsutfordringer og i områder der det er flere andre brukerinteresser, bør det utarbeides forvaltningsplaner. 21 av områdene

6 er utvidelser av eksisterende naturreservater samt at et landskapsvernomåde tilrås omgjort til naturreservat. Et vern av de foreslåtte områdene vil sikre arealer med store vernekvaliteter. Ti av områdene er vurdert å være av nasjonal verneverdi, mens fem områder ligger mellom nasjonal og regional verneverdi.

Andre interesser Historisk har skogene blitt utnyttet i ulik grad i forbindelse med bl a skogsdrift, beite, jakt og friluftsliv. Det er ikke aktuelt at skogbruk skal fortsette i områder som vernes som naturreservater, men annen bruk som f.eks. utmarksbeite, jakt, fiske og friluftsliv vil i stor grad kunne fortsette som tidligere.

Det går veier inn i og gjennom noen av de foreslåtte verneområdene.

2. Saksbehandling Generell bakgrunn Vern av skog har de siste 15 år vært prioritert i verneplanarbeidet i Norge. Grunnlaget for arbeidet er St.meld. nr. 68 (1980-81) Vern av norsk natur, St.meld. nr 46 (1988-89) Miljø og utvikling, St.meld. nr. 40 (1994-95) Opptrapping av skogvernet fram mot år 2000 og stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, hvorav den siste er St. meld. nr. 26 (2006 - 2007).

Etter en tidlig fase der en del skogareal ble vernet som del av nasjonalparker, dels som administrativt vernet statsskog, startet først prosessen med de fylkesvise planer for vern av edellauvskog på 1970-tallet. Det systematiske arbeidet med vern av barskog ble påbegynt i 1988.

I 2001 ga Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet NINA og Skogforsk i oppdrag å evaluere skogvernet i Norge. Evalueringen skulle særlig legge vekt på hvordan dagens vern tilfredsstiller politiske mål for vern av skog, spesielt med hensyn til vern av et representativt utvalg av skognaturen, av store skogområder og truede, sjeldne og andre spesielle skogtyper, foruten bevaring av biologisk mangfold. Det ble også bedt om en vurdering av behovet for ytterligere vern av skog og hvordan dette burde innrettes ut fra en faglig synsvinkel. Våren 2002 la NINA og Skogforsk fram en evaluering av skogvernet i Norge. På bakgrunn av denne evalueringen ble det utarbeidet en oversikt over de viktigste manglene ved dagens vern av skog med en prioritering av hvilke skogtyper som bør prioriteres ved framtidig skogvern i ulike deler av landet. Det er i omtalen av hvert enkelt område i kap. 6 gitt en omtale av i hvor stor grad de enkelte områdene bidrar til å dekke mangler i skogvernet.

I 2010 ble det gjennomført en evaluering av alle norske verneområder. Evalueringen avdekker at dagens verneområder har betydelige skjevheter i sin dekning av naturvariasjonen i Norge. Spesielt påpekes at for å få bedre dekning av skog generelt og produktiv skog spesielt, er det et klart behov for ytterligere vern, særlig i lavlandet og langs kysten av Sør-Norge.

Frivillig vern av skog De områdene som foreslås vernet gjennom frivillig vern, er ikke en del av en samlet verneplan. Felles for disse områdene er at de bygger på tilbud om frivillig vern fra de berørte grunneierne. I tabellen nedenfor er angitt tidspunkt for ulike stadier i verneprosessen for de ulike områdene.

Navn Tilbudsår Oppstart Høring FMs tilråding Feren 2011 03.03.2014 03.04.2014 14.08.2014 Muusdalan 2010 03.03.2014 03.04.2014 14.08.2014 Migaren 2010 03.03.2014 03.04.2014 14.08.2014 Holden (utv) 2007 03.03.2014 03.04.2014 14.08.2014 Gudfjelløya/Tjåehkere (utv) 2009 30.07.2012 02.01.2013 06.06.2014 Merkesfloen 2009 30.07.2012 02.01.2013 06.06.2014 Urddalen 2012 06.03.2014 05.05.2014 01.08.2014 Hildremsvatnet (utv) 2012 06.03.2014 05.05.2014 01.08.2014 Grytdalen, Agdenes (utv) 2010 06.03.2014 05.05.2014 01.08.2014 Kvasshyllan (utv) 2009 06.06.2008 18.01.2010 10.08.2010 Hisdalen 2011 06.03.2014 08.04.20141 18.06.2014 Mardalen (utv) 2011 06.03.2014 08.04.2014 18.06.2014 Bergevika (utv) 2004 24.02.2011 28.01.2014 25.08.2014 Brumunds.-Haras.(utv) 2009 11.06.2012 30.04.2014 04.08.2014 Hakaskallen 2011 31.03.2014 28.04.2014 31.07.2014 Holmby 2010 31.03.2014 25.04.2014 14.07.2014 Mørkåa 2011 31.04.2014 25.04.2014 28.07.2014 Tegningdalen 2011 22.04.2014 21.05.2014 06.08.2014 Trautskogen 2011 31.03.2014 25.04.2014 29.07.2014 Viengkletten 2010 31.03.2014 28.04.2014 30.07.2014 Vålerberget 2010 31.03.2014 25.04.2014 15.07.2014 Samsjøberga 2007 21.05.2008 04.06.2014 01.09.2014 Moldberget 2008 03.02.2011 04.06.2014 01.09.2014 Falken (utv) 2012 11.03.2014 04.06.2014 01.09.2014 Svartdalstjerna (utv) 1012 11.03.2014 04.06.2014 01.09.2014 Ulbergsåa 2012 11.03.2014 04.06.2014 01.09.2014 Sula 2013 11.03.2014 04.06.2014 01.09.2014 Oddelia (utv) 2012 11.03.2014 04.06.2014 01.09.2014 Liaberget 2010 31.08.2011 04.06.2014 01.09.2014 Hatteråsen 2009 15.10.2012 09.12.2013 20.03.2014 Kolås (utv) 2008 15.10.2012 09.12.2013 20.03.2014 Djupdalen-Kjaglidal.(utv) 2007 15.10.2012 09.12.2013 20.03.2014 Svarverudelva 2012 28.03.2014 30.04.2014 31.07.2014 Bjørhusnatten 2010 28.03.2014 30.04.2014 31.07.2014 Tokkeåi 2012 21.05.2013 30.09.2013 27.02.2014 Elferdalen (utv) 2011 28.02.2014 19.03.2014 17.06.2014 Flaaten (utv) 2011 28.02.2014 19.03.2014 17.06.2014 Grytdalen, Drangedal (utv) 2009 28.01.2014 19.03.2014 17.06.2014 Bjønnknuten 2010 18.07.2013 25.11.2013 02.04.2014 Snipen 2010 28.01.2014 25.03.2014 04.07.2014 Pershullknatten 2010 28.01.2014 25.03.2014 04.07.2014 Linddalsliene 2010 28.01.2014 25.03.2014 04.07.2014 Orsjømyra (utv) 2011 28.01.2014 25.03.2014 08.07.2014 Søndre Versvik 2009 28.01.2014 19.03.2014 17.06.2014 Grøneliane 2007 17.10.2013 28.01.2014 01.04.2014 Rubbelifjell 2009 29.04.2014 19.06.2014 07.08.2014 Vågsdalsliane 2009 17.10.2013 28.01.2014 01.04.2014 Øykjeheia (utv) 2008 07.02.2014 10.04.2014 10.07.2014 Eikebakka 2011 30.01.2014 16.05.2014 06.08.2014

Tveitaneset (utv) 2012 10.02.2014 02.06.2014 06.08.2014

Områder som inngår i verneplan for Oslomarka: Blåfjell 2013 23.02.2014 11.04.2014 03.08.2014 Garlaushøgda 2013 23.02.2014 11.04.2014 03.08.2014 Glitrelia 2013 23.02.2014 11.04.2014 03.08.2014 Lillomarka 2011 23.02.2014 11.04.2014 03.08.2014 Prekestolen 2013 23.02.2014 11.04.2014 03.08.2014 Ringsås 2013 23.02.2014 11.04.2014 03.08.2014 Rudskampen 2013 23.02.2014 11.04.2014 03.08.2014 Snellingsrøysene 2013 23.02.2014 11.04.2014 03.08.2014

For områdene på OVFs og Statskog SFs grunn som ikke omfatter tilleggsarealer tilbudt for frivillig vern, har saksgangen vært følgende:

Navn Oppstart Høring FMs tilråding Kile 31.08.2011 04.06.2014 01.09.2014 Glitra 03.09.2013 30.04.2014 31.07.2014 Grønnåsliane (utv) 18.07.2013 25.11.2013 02.04.2014 Ånuglo 29.01.2014 05.02.2014 13.05.2014

På Norges Skogeierforbunds årsmøte i 2002 ble det vedtatt en resolusjon der det ble bedt om at frivillig vern av skog ble prøvd ut i løpet av året. Skogeierforbundet søkte i september 2002 Miljøverndepartementet om støtte til pilotprosjektet "Frivillig vern av skog i Norge". Hovedmålet med dette prosjektet var "å klargjøre hvordan skogeiersamvirket på best mulig måte kunne legge forholdene til rette for skogeiere som ønsker å selge vern av skog som et produkt til myndighetene."

Miljøverndepartementet ga i brev av 4. november 2002 Direktoratet for naturforvaltning (DN) i oppdrag å utarbeide en framdriftsplan for et pilotprosjekt om frivillig vern med utgangspunkt i Skogeierforbundets prosjektbeskrivelse. DN oversendte i brev av 14. januar 2003 et forslag til en slik framdriftsplan, og det ble igangsatt et samarbeidsprosjekt mellom Skogeierforbundet og DN om frivillig vern basert på DNs forslag.

I pilotprosjektet ble det gjort vurderinger av kvalitetene til elleve områder tilbudt for frivillig vern gjennom Skogeierforbundet innenfor region Øst-Norge. I desember 2005 ble det fattet vernevedtak for 7 av områdene som inngikk i pilotprosjektet.

På grunnlag av erfaringene fra pilotprosjektet, ba MD i brev av 17.02.2004 til DN og NSF om at det ble etablert hensiktsmessige samarbeidsformer for å videreføre arbeidet med frivillig vern.

Saksgang ved frivillig vern av skog Saksgangen ved frivillig vern kan kort oppsummeres i følgende punkter:  Tilbud Grunneierne oversender tilbud om vern til vedkommende fylkesmann. Det blir foretatt naturfaglige registreringer og utarbeidet skogtakster for de områdene der det er behov for det.  Avklaring av verneforskrifter og avgrensning På grunnlag av tilbud og de naturfaglige registreringene utarbeider fylkesmannen forslag til avgrensning av verneområdet. På grunnlag av tilbud og mal for verneforskrift for

9 naturreservater utarbeider fylkesmannen forslag til verneforskrift som blir oversendt grunneierne for kommentarer. Det blir avholdt møter/befaringer der forslaget diskuteres nærmere.  Forhandlinger om pris Miljødirektoratet oppnevner en skogsakkyndig som får i mandat å forhandle med grunneierne/grunneiernes representant. Ved enighet blir det utarbeidet avtale der erstatningssum, forslag til verneforskrift og avgrensning av verneområdet blir avklart. Fra avtaletidspunkt og fram til vernevedtak gjelder en vederlagsordning.  Erstatning Det er klart for utbetaling av erstatning og vederlag når vernevedtak er fattet.

Vern av skog på arealer eid av Statskog SF og Opplysningsvesenets fond De eiendommer som foreslås vernet på Statskog SF og OVF sin grunn vernes i tråd med de føringer som er gitt for vern av skog slik grunn.

Ved behandling av Innst. S. nr.150 (2001-2002) gikk Stortingets flertall inn for at Statskog SFs arealer skal brukes aktivt for å øke skogvernet i Norge. St. meld. nr. 25 (2002-2003) slår også fast at Regjeringen vil gjennomføre nye konkrete vurderinger av Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds skogarealer for å identifisere aktuelle verneområder.

En satsing på vern av Statskog SF sin grunn er også påpekt i senere politiske føringer bl.a. i budsjettproposisjoner.

I møte 23. april 2002 vedtok Statskog SFs styre å stille arealer til rådighet for vern. Som grunnlag for det videre arbeidet ble det utarbeidet en samarbeidsavtale mellom Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) og Statskog SF datert 26.januar 2004. De foreliggende verneforslagene er utarbeidet i tråd med denne samarbeidsavtalen.

Statskog SF kjøpte i 2010 Borregaard skoger AS, AS Børresen og Borregaard Vafos fra Orkla. I St. Prop 11 S (2010-2011) om kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF er det lagt til grunn at «Eventuelt videre skogvern på statsgrunn forutsettes gjennomført i tråd med det etablerte samarbeidet og de prinsipper som er lagt til grunn tidligere. Det forutsettes at skogvern på statsgrunn utløser full erstatning.» De områdene på Statskog SFs grunn som tilrås i denne tilrådingen, ligger alle på disse eiendommene.

I samråd med Opplysningsvesenets fond er det gjennomført naturfaglige registreringer av utvalgte OVF eiendommer. På grunnlag av disse registreringene er om lag 40 områder fordelt over det meste av landet, vurdert å være aktuelle for vern. Denne tilrådingen omfatter områder som er vurdert som aktuelle i Oppland, Buskerud, Vest-Agder og Rogaland fylker.

3. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen

Det er ikke for noen av områdene gjort større endringer i forhold til de forslagene som ble sendt på høring.

Navn Navneendringer: Det er under høringene kommet innspill som foreslår endring av navn for noen av områdene. Skrivemåten tilrås endret for følgende områder:

- Gudfjelløya naturreservat tilrås endret til Gudfjelløya naturreservat /Tjåehkere eatnemdajve. - Lauvsjølia naturreservat tilrås endret til Merkesfloen naturreservat. - Tegninga naturreservat tilrås endret til Tegningdalen naturreservat. - Viengkletten naturreservat tilrås endret til Viengskletten naturreservat. - Brumundsjøen-Harasjømyrene naturreservat tilrås endret til Brumundsjøen - Harasjømyra naturreservat. - Igletjern-Rismyra naturreservat tilrås endret til Trautskogen naturreservat. - Djupdalen-Kjaglidalen naturreservat tilrås endret til Djupdalen og Kjaglidalen naturreservat. - Frøyland naturreservat tilrås endret til Eikebakka naturreservat. - Øykeheia naturreservat tilrås endret til Øykjeheia naturreservat. - Ringsås naturreservat tilrås endret til Ringiåsen naturreservat. - Snellingsrøysa naturreservat tilrås endret til Snellingsrøysene naturreservat. - Garlaushøgda naturreservat endres til Gardlaushøgda naturreservat.

Grenser For områdene Urddalen, utvidelse av Hildremsvatnet n.r., Kile, Lillomarka, Tokkeåi og utvidelse av Øykeheia n.r. tilrås justeringer av vernegrenser i forhold til høringsforslagene for å tilpasse verneområdet til eiendomsgrenser og til eksisterende/planlagte inngrep.

Forskrifter Det er etter høringen foretatt noen endringer i forslagene til verneforskrifter. Dette skyldes dels tilpasning til ny lov og til mal for naturreservater, dels kommentarer i innkomne høringsuttalelser, og også ut fra et generelt ønske om at forskriftene blir mest mulig like for forhold som gjelder samme tema. Der det dreier seg om utvidelser av eksisterende naturreservater, tilrås at verneforskriftene for de eksisterende reservatene endres slik at de nye reservatene omfatter både de eksisterende reservatene og utvidelsesarealene.

Miljødirektoratet vurderer at ingen av endringene har betydning for avtalene om frivillig vern som er inngått med grunneiere.

Kravet til utforming og innhold i verneforskriftene går fram av naturmangfoldloven § 34: ”Kongen i statsråd fastsetter det enkelte verneområde, jf. §§ 35 til 39, ved forskrift. Overfor grunneiere og rettighetshavere som blir berørt av forskriften, gjelder også forvaltningslovens regler om enkeltvedtak”.

I forskriften angis verneområdets formål, herunder hvilke natur- og kulturverdier vernet skal ivareta og den tilstand som ønskes oppnådd med vernet, verneområdets grenser, berørte eiendommer og bestemmelser om bruk av området.

Verneområdets geografiske utstrekning skal samsvare med verneformålet. Ved avgrensing av verneområdet skal det legges vekt på å ivareta økologiske funksjoner av betydning for verneformålet og økosystemets tåleevne mot ytre påvirkninger. Innenfor den rammen som gjelder for den enkelte vernekategori, kan Kongen i forskriften forby eller regulere virksomhet eller ferdsel som i seg selv eller sammen med annen bruk kan motvirke formålet med vernet. Det kan også gis bestemmelser om at visse tiltak ikke må utføres uten at søknad på forhånd er sendt forvaltningsmyndigheten og denne deretter har gitt tillatelse. Det kan fastsettes særskilte regler for forskjellige deler av området når det er forenlig med delområdets funksjon for verneformålet.

Verneforskriften skal ikke være til hinder for å videreføre bærekraftig bruk som bygger opp under verneformålet i et område.

4. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Det legges opp til at Miljødirektoratet avgjør hvem som skal være forvaltningsmyndighet for det enkelte området. Kostnader til merking av grenser, oppsyn m.m. vil dekkes innenfor ordinære budsjettposter.

I 2008 ble ordningene med forvaltningsmyndighet for verneområder evaluert. Ny modell for forvaltning av verneområder er omtalt i St. prp. 1 S (2009 – 2010): ”Små verneområde, som oftast naturreservat og biotopvernområde, ofte kjenneteikna av at dei representerer sårbare og/eller spesielle naturtypar og arter. Slike område er ofte avgjerande for å kunne ta vare på og verne utrydningstruga arter og naturtypar og krev naturfagleg spisskompetanse for å sikre ei fagleg forsvarleg forvaltning. Denne typen verneområde har dei strengaste verneforskriftene og det lokalpolitiske handlingsrommet er dermed minimalt. Dei kommunar som ønskjer det skal også i desse område kunne overta forvaltningsansvaret. Føresetnader som må liggje til grunn er at:  Kommunen kan dokumentere at den har eit godt fagleg miljø med god natur- og forvaltningsfagleg kompetanse.  Kommunen må sjølv ha tilstrekkeleg med ressursar for å sikre eit effektivt og fagleg forsvarleg forvaltningsmiljø, også i forhold til krava i forvaltningslova.  Det er god dialog med fylkesmannen for å bidra til likebehandling i enkeltsaker forhold til andre tilsvarande verneområde.  Gode rapporterings- og kontrollrutinar med effektive sanksjonsordningar dersom forvaltninga ikkje skjer i samsvar med intensjonane.  Det må etablerast gode samarbeidsrutinar med grunneigarar, brukargrupper og organisasjonar. I samiske område må det etablerast samarbeidsrutinar både med Sametinget og samiske brukarorganisasjonar. Det må vurderast om det vil vere føremålstenleg å etablere samarbeidsutval for å formalisere samarbeidet mot kommunar, grunneigarar, bruksrettshavarar og organisasjonar. Dette vil vere mest aktuelt i område med mange brukarinteresser. Dersom kommunen ikkje ønskjer å ha forvaltningsmyndet, blir det lagt til fylkesmannen.”

Miljødirektoratet har så langt ikke mottatt nærmere retningslinjer for delegering av forvaltningsmyndighet for mindre verneområder i etterkant av behandlingen av St. prp. 1 S (2009 – 2010).

5. Generelle merknader Høringsuttalelsene er oppsummert i kap. 6 under omtalen av hvert enkelt område. Under dette kapitlet tas opp uttalelser om generelle forhold knyttet til verneforslagene.

Miljødirektoratets kommentarer til - generelle merknader til avgrensningen Noen høringsuttalelser tar opp at arronderingen av noen av de foreslåtte verneområdene ikke er god nok, og det bes om at avgrensningen endres. For de områdene som er framkommet gjennom ordningen med frivillig vern, setter eiendomsforholdene rammer for hvordan verneområdene kan arronderes. Dersom grunneiere ikke har vært villig til å tilby arealer for frivillig vern, eller at tilbudene ikke har omfattet alt areal som har vernekvaliteter, setter dette rammer for hvordan verneområdene kan avgrenses. Det er ikke mulig innenfor rammen av

12 frivillig vern å ta inn areal som miljøforvaltningen kunne ønske inngikk i verneområdene, dersom det ikke oppnås aksept for dette fra de berørte grunneierne.

Dersom det på et seinere tidspunkt blir mulig, kan arbeidet med utvidelse tas opp igjen. Dette er allerede skjedd i flere områder vernet gjennom frivillig vern.

- verneforskriftene Miljødirektoratet vil kort gjennomgå innholdet i verneforskriftene og kommentere noen av de temaer som er tatt opp i høringene.

Kort om forskriftenes innhold Miljødirektoratet understreker betydningen av at en både ved utforming av verneforskrifter og forvaltning av områdene, herunder dispensasjonspraksis, legger til grunn et langsiktig perspektiv. Tiltak som isolert sett vurderes å ha liten betydning for verneformålet, kan i sum og over tid medvirke til at naturkvalitetene forvitrer. Det er også viktig at den økosystemtilnærming som er lagt til grunn i skogvernet reflekteres.

Verneforskriftene innebærer vern av all vegetasjon og alt dyreliv. Det er likevel åpnet for jakt, fiske og sanking av bær og matsopp. Ulike tiltak som kan endre naturmiljøet er forbudt. Dette innbefatter anlegg av ulike slag (midlertidige eller faste), men også tiltak som for eksempel drenering, kalking og gjødsling. For enkelte områder er det i verneforskriften åpnet for visse typer anlegg etter søknad.

Verneforskriftene innebærer et generelt hogstforbud, men det kan etter søknad gis tillatelse til hogst av etablert plantefelt. I tilfeller der det ikke er aktuelt å ta ut plantede trær på kort sikt, kan det etter søknad gis tillatelse til en begrenset skjøtsel.

Motorferdsel er forbudt, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendig motorferdsel i forbindelse med spesielt nevnte formål. Det understrekes at regelen om ”nødvendig motorferdsel” skal håndheves strengt. Motorferdsel i tilknytning til militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, og gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten er tillatt. Dette gjelder ikke for øvingsvirksomhet i tilknytning til slike formål. Det er gjort en vurdering for hvilke områder det er aktuelt med en egen dispensasjonshjemmel for øvingsvirksomhet. Utgangspunktet har vært at det ikke er aktuelt å åpne for dette i små verneområder og verneområder som på grunn av sin topografi er lite egnet til slike aktiviteter.

Vedlikehold av eksisterende veier, anlegg, herunder bygninger og eventuelt andre installasjoner som er i bruk på vernetidspunktet er tillatt. Med vedlikehold menes opprettholdelse av den standard veien, bygningen, anlegget etc. hadde på vernetidspunktet. Vedlikehold omfatter ikke nybygging, oppgradering eller utvidelse. Vedlikehold av for eksempel vei omfatter således tiltak eller arbeid for å holde veien ved like eller opprettholde samme standard som på vernetidspunktet, uten at den endrer karakter. Motorferdsel i forbindelse med vedlikehold kan tillates etter søknad, og skal fortrinnsvis skje på snødekt mark.

Miljødirektoratet vil påpeke at restriksjonsnivået ikke er særlig forskjellig mellom de ulike områdene som her foreslås vernet, men da verneforskriftene for områdene er framkommet gjennom forhandlinger mellom de respektive fylkesmennene og grunneierne, vil det måtte

13 aksepteres at det blir enkelte forskjeller i utformingen av forskriftene. For de områdene der eksisterende verneområder inngår i verneforslagene, vil det bli ny verneforskrift som omfatter hele det nye området. For disse arealene vil det kunne medføre større endringer i forhold til eksisterende verneforskrift.

Restriksjonsnivå generelt Miljødirektoratet legger til grunn at jakt og fiske normalt kan utøves i skogreservater i Norge, og ser ikke grunn til å foreslå endringer i forhold til dette. Miljødirektoratet vurderer at mal for verneforskrifter for naturreservater ivaretar avveiningen mellom brukergruppene og de overordnete vernehensyn på en god måte.

Leting etter mineralske ressurser Direktoratet for mineralforvaltning mener at verneforskriften bør åpne for ferdsel i forbindelse med leting etter mineralske ressurser og ferdsel i forbindelse med kartlegging og tilsyn av eventuelle tidligere og nåværende mineraluttak samt tiltak i forbindelse med sikring av eventuelle gamle gruveåpninger og forurensning fra eventuell tidligere gruveaktivitet. Miljødirektoratet vil presisere at verneforskriftene ikke forbyr ferdsel i verneområdene, men at det er et generelt forbud mot motorisert ferdsel. Eventuelle unntak fra dette forbudet er tatt inn i § 6 i verneforskriftene. Miljødirektoratet vurderer at det ikke bør gjøres et generelt unntak i verneforskriftene for de tiltak Direktoratet for mineralforvaltning lister opp, men at det må tas stilling til dette i hvert enkelt tilfelle der dette er aktuell problemstilling. Spørsmål om åpning for vedlikehold og eventuell ferdsel kan vurderes i områder med konkrete installasjoner. Miljødirektoratet viser til at verneformålet i naturreservater er å bevare naturen mest mulig urørt og hindre fremtidig virksomhet som vil være i strid med dette overordnede målet. Det er således ikke aktuelt å gi en generell åpning for leting etter mineralske forekomster med tanke på utnytting i et eventuelt fremtidig naturreservat. På denne bakgrunn vil Miljødirektoratet ikke vurdere endringer i den generelle malen for verneforskrifter.

Informasjon om mineralske ressurser Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har i flere høringsuttalelser tatt opp at det foreligger lite informasjon om mineralressursene i området, slik at det er vanskelig å si noe om de næringsmessige konsekvensene av verneforslaget. Videre mener DMF at der det ikke foreligger grunnleggende ressursgeologisk informasjon, bør dette fremskaffes som et ledd i en samlet vurdering, for eksempel i form av en temautredning om mineralske ressurser. Etter deres syn innebærer naturmangfoldlovens § 41 at det må fremskaffes tilstrekkelig kunnskap om mineralressurser som ledd i saksbehandlingen i vernesaker. Dette kan også i visse tilfeller bety å fremskaffe ny kunnskap. Etter DMFs vurdering er slik informasjon nødvendig for at myndighetene skal kunne ha et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag for å avveie fordelene og ulempene ved vern. DMF mener derfor at Fylkesmannen må innhente grundigere informasjon før vernemyndighetene kan ta stilling til verneforslagene. Miljødirektoratet vil presisere at ingen av de aktuelle områdene er så store at de omfattes av krav om konsekvensutredninger. I saksbehandlingen av disse sakene, blir eksisterende kunnskap om mineralske ressurser framskaffet, men det blir ikke tatt initiativ til framskaffing av ny kunnskap. Miljødirektoratet vurderer at det gjennom høringsrunden er mulig for berørte parter å legge fram kunnskap om andre interesser i de aktuelle områdene, men at det ikke ligger noe krav til miljøforvaltningen om at de skal framskaffe ny kunnskap innen ulike tema.

Miljødirektoratet vurderer kunnskapsgrunnlaget er godt nok for de områdene som tilrås vernet og at kravene i naturmangfoldloven er ivaretatt, og tilrår at verneforslagene fremmes.

Innmelding av navn på nye verneområder i Sentralt stedsnavnregister Kartverket forutsetter at vernemyndigheten melder inn navnet på nye verneområder til Sentralt stedsnavnregister (SSR) når vernevedtak er gjort, jf. § 15 i lov om stadnamn. ... . Kartverket forutsetter dessuten at kart over verneområdene er utarbeidet på grunnlag av de nyeste FKB-data for områdene. Videre forutsetter de at de koordinatfestede knekkpunktene legges inn i elektronisk kartdata. Begrunnelse for dette er hensynet til viderebruk av dataene i ulike sammenhenger, for eksempel til bruk for kommunene i deres behandling av saker etter bl.a. plan- og bygningsloven, jf. pb1. § 2-1 om kart og stedfestet informasjon. Når det fattes nye vernevedtak, oversender KLD beskjed om dette til kartverket, da vernevedtakene skal tinglyses på de berørte eiendommene. I samband med dette bør KLD også melde inn navnet på de nye verneområdene til Sentralt stedsnavnregister. Avgrensning av nye verneområder legges inn i Naturbase så raskt som mulig etter vernevedtak. Miljødirektoratet mener dette oppfyller kartverkets ønsker i forhold til elektronisk kartdata.

Motorferdsel Generelt skal muligheter for bruk av motorferdsel i verneområder vurderes etter søknad. Etter vurderinger fra sentrale myndigheter er det likevel åpnet for direkte unntak for enkelte former for motorferdsel i naturreservater.

Utfrakt av felt storvilt Noen høringsparter har fremmet ønske om at det åpnes for bruk av lett terrenggående kjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget i forbindelse med utfrakt av felt elg og hjort, og at det ikke settes krav til at det skal være beltekjøretøy. Miljødirektoratet vil understreke at motorisert uttransport av storvilt (elg og hjort) i utgangspunktet enten skal foregå manuelt eller ved bruk av lett beltekjøretøy hjemlet etter § 6. Med lett beltekjøretøy i denne sammenheng menes mindre beltekjøretøy som f.eks. elgtrekk, jernhest og ATV med belter. En eventuell bruk av annet motorkjøretøy enn nevnt over, hjemlet i § 7, skal vurderes nøye. Det reelle behovet, samt mulige påvirkninger på naturmiljøet skal vurderes. Forvaltningsmyndigheten kan i sin søknadsbehandling knytte tillatelsen til bestemte traseer. Dette vil særlig være aktuelt for uttransport av elg fra bakenforliggende områder. Det kan også innvilges flerårige dispensasjoner.

Utfrakt av felt bjørn og ulv Der det er aktuelt, er det åpnet for at utfrakt av felt bjørn og ulv i forskriftssammenheng betraktes på samme måte som felt storvilt. Lovlig felling av ulv eller bjørn kan skje når det er direkte angrep på bufe, etter fellingstillatelse eller i forbindelse med lisensjakt. Med unntak av lisensjakten er dette akuttsituasjoner og som sjelden vil forekomme. Når det gjelder felling i forbindelse med lisensjakt, så er dette planlagt på samme måte som storviltjakt, og Miljødirektoratet vurderer dette på samme vis som for utkjøring av felt storvilt. I alle tilfeller skal ikke kjøretøy føres inn i naturreservat før felling har skjedd.

Når det gjelder akutt skadefelling av bjørn og ulv, så er forholdet til motorferdselloven en annen for enn uttransport av felt elg og hjort. Miljødirektoratet vurderer dette på samme måte

15 som for akutt utkjøring av syke/skadde beitedyr; at uttransport er tillatt, men at det skal skje skånsomt og at forvaltningsmyndighet/oppsyn skal orienteres i etterkant av uttransport.

Adkomst til hytter I områder med hytter kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til transport av ved, materialer og utstyr på snødekket mark etter § 7. Slike tillatelser bør normalt styres til fastlagte traseer. Fastsetting av trase bør gjøres ved søknadsbehandling eller som en del av utarbeidelse av forvaltningsplan. Motorisert transport i forbindelse med vedlikehold bør skje på snødekt mark med bruk av snøscooter. I unntakstilfeller kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til barmarkskjøring for transport av materialer til vedlikehold. Dette bør normalt være vedlikeholdsbehov av akutt karakter.

I enkelte områder er det ønske om at eksisterende traktorveier kan brukes som adkomst til eksisterende hytter i verneområdet eller i bakenforliggende områder. Miljødirektoratet vurderer at dette ikke er i samsvar med motorferdselsloven, der traktorveier defineres som utmark, og der lovlig bruk av traktorveiene er næringsmessig aktivitet knyttet til jordbruk, skogbruk og fiske. Miljødirektoratet aksepterer ikke at verneforskriftene åpner for direkte unntak fra motorferdselsforbudet for andre aktiviteter enn det som er hjemlet i motorferdselsloven. Det som følger av motorferdselforskriften er: ”§ 5. Etter skriftlig søknad kan kommunestyret gi tillatelse til bruk av snøscooter for: eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte som ligger minst 2,5 km fra brøytet bilveg når det i området ikke er mulighet for leiekjøring etter bokstav a,”

Rundskriv til motorferdselsloven sier: Transport til private hytter, § 5 første ledd bokstav c Etter forskriftens § 5 første ledd bokstav c kan det gis dispensasjon til hytteeier for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte, der hytta ligger minst 2,5 km fra brøytet bilveg, og det i området ikke er mulighet for leiekjøring. Bestemmelsen skal dekke transportbehovet til private avsidesliggende hytter i områder der det ikke finnes tilfredsstillende muligheter til å leie transport. Det kan kun gis dispensasjon til hytteeier. Begrepet hytteeier må her anses å omfatte også eierens nærmeste familie, som ektefelle og barn. Andre enn disse, også slektninger, må i tilfelle søke om dispensasjon etter forskriftens § 6. Besøkende på foreningshytter omfattes heller ikke av § 5. Heller ikke kjøring til hytter med flere eiere vil kunne tillates etter denne paragrafen. Det er bare transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte som kan tillates; alminnelig persontransport kan ikke tillates. Når det er gitt tillatelse til transport av bagasje og utstyr, må det imidlertid være adgang til å la personer sitte på, når det er plass til det sammen med bagasjen. Forutsetningen er således at passasjertransporten ikke må medføre ekstra kjøring. Er det behov for ren persontransport, f.eks. på grunn av alder eller helse, må det søkes om tillatelse etter § 6. Eventuell tillatelse til hyttekjøring bør ikke gis for mer enn en sesong om gangen og begrenses til et fåtall turer. Dette gjelder særlig i områder som er egnet for leiekjøring og der slike ordninger må forventes opprettet. Se nærmere om adgangen til å stille vilkår nedenfor under 7.3.3.

Motorferdselsforskriftens § 6 (generell dispensasjonshjemmel) ”§ 6. I unntakstilfelle kan kommunestyret – eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer – etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover §§ 2, 3, 4 og 5 dersom

16 søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum.”

Dette står i omtalen av forskriftens § 6 om hytter. Transport til hytte Forskriftens § 5 første ledd bokstav c har en bestemmelse om kjøring til hytte på vinterføre. Hyttekjøring ut over det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Utgangspunktet er at det ikke skal være kurant å få dispensasjon. Persontransport kan det vanligvis ikke gis tillatelse til etter forskriftens § 6. Transport av gamle og funksjonshemmede er omtalt nedenfor. Transport av ordinært utstyr, bagasje, proviant o.l kan det normalt ikke gis tillatelse til der avstanden til hytta er kortere enn 2,5 km. Gjelder det derimot transport av gjenstand som er for tung til å fraktes på annen måte enn med motorkjøretøy, kan det foreligge et særlig behov for transport. Eventuell tillatelse etter forskriftens § 6 må i tilfelle begrenses til et enkelttilfelle. Transport med barmarkskjøretøy til hytte bør det som hovedregel ikke gis tillatelse til. Slik transport bør bare tillates dersom det kan kjøres på traktorveg e.l., og etter en særlig streng vurdering.

Miljødirektoratet legger til grunn at verneforskriftenes bestemmelser om motorferdsel ikke kan gå lenger enn motorferdselloven. Ut fra dette tilrår Miljødirektoratet at det gjøres endringer i forskrifter som ut fra Miljødirektoratets vurdering går ut over motorferdselslovens bestemmelser. Det åpnes for at forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon til nødvendig transport av ved, materialer og utstyr til hytter. Tillatelse skal fortrinnsvis gis for transport på snødekt mark. Det skal føres en streng praksis med hensyn til tillatelser til barmarkskjøring, og eventuelle dispensasjoner skal kun gis for kjøring på eksisterende traktorveier.

Militær operativ virksomhet – start og landing med luftfartøy Ved foreleggelsen av 34 skogområder tilrådd for vern høsten 2013, ble spørsmålet om Forsvarets luftfartøy kunne unntas fra ferdselsforbudet i § 5 i verneforskriften tatt opp fra Forsvaret. Bakgrunnen for spørsmålet var at markering av alle verneområder med slikt forbud på flykartene bidrar til å overlesse flykartene med informasjon. Sannsynligheten for at Forsvaret skal lande akkurat i disse områdene, som i utgangspunktet er dekket av skog, må anses som minimal. Landing med militære helikoptre i de angitte verneområdene kan derfor ikke anses som noen reell trussel mot verneformålet.

Miljødirektoratet anbefalte ingen endring av verneforskriftens § 5. KLD ga sin tilslutning til denne anbefalingen i Kgl.res, men ba samtidig Miljødirektoratet om å gå i dialog med Forsvarsbygg og Forsvaret. Slikt møte ble holdt i Forsvarsbygg 19.06.2014.

Verneforskriftenes forbud mot motorferdsel tar utgangspunkt i motorferdsellovens definisjon av ‘motorferdsel’. Dette betyr at verneforskrifter med bestemmelsen ‘Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt’ inkluderer forbud mot ‘start og landing med luftfartøy’, selv om dette ikke er eksplisitt nevnt i bestemmelser av eldre dato. I bestemmelser utarbeidet i den seinere tid er dette tatt med, som en presisering; ‘Motorferdsel til lands og til vanns, herunder start og landing med luftfartøy, er forbudt’. ‘Forsvarets øvelser, forflytninger og transporter’ er unntatt fra motorferdselsforbudet i lov om motorferdsel.

Det er i verneforskriftene gitt generelle unntak, bl.a. for ‘militær operativ virksomhet’, men der unntaket ikke gjelder ‘øvingsvirksomhet’.

Begrepet ‘militær operativ virksomhet’ ble forsøkt avklart i brev av 07.01.1997 fra Forsvarets overkommando (FO) til Direktoratet for naturforvaltning. Bakgrunnen for behovet for avklaringen var den landmilitære virksomhet i Hæren og Heimevernet. I brev fra Forsvarsstaben (FOs arvtager) til Direktoratet for naturforvaltning (DN) av 21.12.2010 ble det presisert at begrepet ‘militær operativ virksomhet’ også omfatter militær luftoperativ virksomhet. Det er i samme brev også gitt en definisjon av «militær luftoperativ virksomhet», som Luftforsvaret forholder seg til.

Lavflyging i verneområder er en problemstilling som ble utredet gjennom en interdepartemental arbeidsgruppe sammensatt av representanter oppnevnt av Miljøvern- departementet og Forsvarsdepartementet den 20. mars 2007. Den interdepartementale arbeidsgruppen skulle utarbeide kriterier for avveining mellom Forsvarets lavflygingsbehov og verneinteresser i verneområder. Man ble enige om lavflyging med jagerfly i verneområder ned til 200 fot, og at Luftforsvaret skulle fortsette og eventuelt modifisere sine selvpålagte restriksjoner i forhold til bestemte arter (rein, fjellrev, m.m) og perioder (kalvingstid m.m). Den interdepartementale arbeidsgruppen leverte ikke en endelig rapport da det ikke ble oppnådd enighet om flyvning med helikoptre.

På møtet 19.06.2014 var det enighet om at det generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene i naturreservater må klargjøres. Det er en målsetting at Forsvarssektoren og Miljøforvaltningen får en felles forståelse av hva begrepene ‘militær operativ virksomhet’ og ‘øvingskjøring/ øvingsvirksomhet’ innebærer for forvaltningen av verneområdene. En slik omforent forståelse foreligger foreløpig ikke..

For de områdene som tilrås i denne tilrådingen, tilrår Miljødirektoratet at det tas inn en egen bestemmelse i § 6 som sier lyder: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: Forsvarets landing og start med luftfartøy.

Forbud mot større arrangementer Når det gjelder forslag om å tillate mindre teltleirer, vil Miljødirektoratet påpeke at i veilederen til mal for verneforskrifter, heter det: ”Forskriftsmalen for naturreservater fastsetter forbud mot teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer. Det kan tas inn en egen bestemmelse som åpner for å gi dispensasjon til begrenset bruk i så måte. Forbudsbestemmelsen sikter til aktiviteter utover vanlig ferdsel til fots. Bestemmelsen er ikke til hinder for vanlig ferdsel til fots i regi av ideelle lag og foreninger, universiteter, skoler og andre institusjoner, når antallet ikke overstiger en vanlig skoleklasse (ca. 30 personer). Forbudet mot teltleirer omfatter ikke teltslagning med inntil fem telt. Hensynet til verneformålet er avgjørende for regulering av slike arrangementer, og verneverdiene i det aktuelle området kan tilsi at ferdselen ikke reguleres, eller at det vedtas ferdselsrestriksjoner. Dette må vurderes i forbindelse med utformingen av verneforskriften for hvert enkelt naturreservat.”

Idrettsarrangementer og andre større arrangementer Mange høringsuttalelser, særlig fra orienteringssporten, tar opp forbudet mot teltleirer, idrettsarrangementer og andre større arrangementer i naturreservater.

Miljødirektoratet vurderer at denne type aktiviteter potensielt kan ha stor negativ påvirkning på naturverdiene. Effektene av ulike former for arrangementer er sammensatt av en rekke faktorer, herunder type aktivitet, omfang og sårbarheten i det berørte området. Ulike aktiviteter vil kunne ha stor negativ effekt dersom de gjennomføres i for stort omfang og/eller i sårbare områder, som våte og fuktige vegetasjonstyper, samt i sårbare tidsperioder. Miljødirektoratet vurderer at teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer som hovedregel bør vurderes opp mot verneformålet av forvaltningsmyndigheten før gjennomføring, og at det således bør settes krav om søknad. Ved å kreve søknad kan forvaltningsmyndigheten gjøre en vurdering av effekter det konkrete arrangementet kan medføre på verneverdiene, og om det er behov for å sette vilkår ved en eventuell innvilgelse av dispensasjon. Gjennom saksbehandlingen kan omfang, tidspunkt og lokalisering styres ved behov, slik at aktiviteten i minst mulig grad fører til skade på naturverdiene som er vernet. Dessuten vil forvaltningsmyndigheten på bakgrunn av tidligere gitte dispensasjoner kunne vurdere den samlede belastningen området blir utsatt for. Forvaltningen av verneområder har som mål at verneverdiene skal opprettholdes og utvikles i et langt tidsperspektiv. I fremtiden kan omfanget av ulike arrangementer og type aktiviteter øke og endres betraktelig. Restriksjonsnivået i verneforskriftene må derfor settes med utgangspunkt i føre-var-prinsippet og ta høyde for potensiell økning i belastning. Samtidig gjelder at restriksjonsnivået i verneområdene ikke skal settes strengere enn det som er nødvendig for å ivareta verneformålet på lang sikt.

Arrangementer som Miljødirektoratet vurderer ikke omfattes av dette forbudet, vil være arrangementer, organisert ferdsel og aktiviteter, som eksempelvis idrettskonkurranser, med inntil 30 deltakere. Denne definasjonen antas i de fleste tilfeller å være dekkende for antallet personer som deltar på arrangementer og organiserte aktiviteter på klubbnivå / i regi av lokallag. Etter Miljødirektoratets vurdering innebærer dette i praksis at dagens aktiviteter i områdene i stor grad kan fortsette. Bestemmelsen vurderes på bakgrunn av dette forsvarlig, både av hensyn til ivaretakelse av verneverdiene og den historiske bruken av områdene.

Teltleirer, idrettsarrangementer eller andre arrangementer som faller inn under definisjonen av ”større”, må etter Miljødirektoratets vurdering være søknadspliktig, jfr. § 7 a. Arrangementer i denne størrelsesordenen vurderes å medføre større fare for forringelse av verneverdiene, og Miljødirektoratet vurderer det som nødvendig at forvaltningsmyndigheten kan gjøre en vurdering av hvilke effekter konkrete arrangement kan ha på verneverdiene, og om det er behov for å sette visse vilkår ved en eventuell innvilgelse av dispensasjon. Dette så vel som å kunne vurdere den samlede belastningen i området. Hensikten med bestemmelsene er ikke å fortrenge etablerte aktiviteter som er forenelig med bevaring av verneverdiene. Det vil ofte være mulig å finne frem til løsninger som både ivaretar verneformålet og sikrer at aktiviteten kan gjennomføres, blant annet gjennom å tilse at omfang, trasévalg og tidspunkt for gjennomføringen ikke kommer i konflikt med verneverdiene. Det er viktig at arrangøren søker forbvaltningsmyndigheten i god tid før gjennomføringen, slik at det kan skapes en dialog om omfang og lokalisering som for eksempel plassering av orienteringsposter, dersom det er behov for dette. Arrangementer som gjennomføres årlig i tilnærmet lik form kan få flerårige dispensasjoner. Flere høringsparter har kommentarer til det generelle forbudet mot idrettsarrangementer i verneforskriftene. Miljødirektoratet vurderer det som viktig at denne typen aktivitet i verneområder kan kontrolleres av forvaltningsmyndigheten, slik at man kan unngå sårbare

19 områder og sårbare tidsperioder. Ulike typer natur vil ha ulik grad av sårbarhet, dette vil også variere etter tidspunkt på året. For enkelte områder med kjent aktivitet er det gitt adgang til idrettsarrangementer i tråd med forvaltningsplan, for øvrige større verneområder inngår i forskriften at det etter søknad kan gis dispensasjon for slike aktiviteter. Miljødirektoratet ønsker ikke å endre på denne bestemmelsen.

Forbudet omfatter ikke mindre grupper, men er tenkt for større idrettsarrangementer hvor omfanget av ferdselen kan være uheldig for verneformålet. Miljødirektoratet mener slike arrangementer bør være søknadspliktig slik at man har muligheten til å stille vilkår. I områder hvor det er kjente arrangementer (for eksempel årlige arrangementer) kan det gis retningslinjer for dette i en forvaltningsplan. Utgangspunktet må imidlertid være at store arrangementer fortrinnvis legges utenfor verneområder.

Utsetting av saltsteiner/oppsetting av gjerder Landbruksdirektoratet påpeker for en rekke områder at verneforskriften åpner for beiting, men ikke for utsetting av saltsteiner for beitedyra eller for oppsetting og vedlikehold av nødvendige gjerder. For de områdene der beiting er aktuelt, er det gjort en vurdering av om forskriften skal åpne for utsetting av saltsteiner/oppsetting av gjerder. For de fleste områdene er det vurdert at dette er et tiltak som i liten grad berører verneverdiene i særlig grad, og det er derfor tatt inn en unntaksbestemmelse om mulighet for utsetting av saltsteiner/oppsetting av gjerder og evt. motorferdsel i forbindelse med dette. For noen områder vurderes dette tiltaket å ha betydning i forhold til verneverdiene, og for disse områdene åpner ikke forskriftene for dette.

Flerårlige avtaler I noen forskriftsforslag fra fylkesmennene presiseres det i forskriften at det kan gis flerårige tillatelser i forhold til enkelte typer dispensasjoner. Miljødirektoratet tilrår at dette tas ut av disse forskriftene, da det generelt gjelder for alle områder at flerårige tillatelser kan gis, og at dette derfor ikke trengs presiseres i den enkelte forskrift.

6. Merknader til det enkelte område som foreslås vernet

Verneforslag framkommet gjennom ordningen med frivillig vern av skog (områdene 1 – 45):

Nr 1. Gudfjelløya naturreservat (utvidelse), Røyrvik og Lierne kommuner, Nord- Trøndelag fylke. Utvidelsesareal 4.226 daa, hvorav 1.982 daa produktiv skog. Nytt totalareal 4.836 daa

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag: Området ligger på Gudfjelløya beliggende i den store og regulerte innsjøen Tunnsjøen i Røyrvik og Lierne kommuner i Nord-Trøndelag. Området går fra Tunnsjøen 358 m.o.h. til

20 toppen av øya 812 m.o.h. Det søndre deler av området består av ei bratt sørvestvendt liside uten stor intern topografisk variasjon. Det nordre deler består av noe mer slake nord- og nordvestvendte lisider samt enkelte mindre spredte myrer.

Området har variert treslagssammensetning, hvor gran dominerer på nordsiden av øya, og gran og lauvtrær dominerer i de sentrale arealene på sørsiden. Spesielt på sørsida av øya er vegetasjonen rik, og i det ekisterende naturreservatet finnes bl.a. alm. Det er også et jevnt og høyt innslag av rikbarkstrærne rogn og selje. Mesteparten av arealet består av eldre skog, delvis med gran av svært grov dimensjon. Rikt jordsmonn, høy solinnstråling og en stor innsjø som fungerer som et varmemagasin, medfører høy bonitet. Det er betydelige mengder død ved i området. Norddelen av området består av fattige skogtyper, med temmelig mye gammel skog i øvre deler. Skogen her er delvis i en oppløsningsfase. Området er påvirket av tidligere plukkhogster, samt av gnag av elg på rikbarkstrær i sør. Området utgjør gammel skog under naturlig dynamikk, med stor variasjon i treslag, med betydelig innslag av rike skogtyper som kalkskoger, høgstaudegranskog, høgstaudebjørkeskog, lågurtskoger. Området er særlig interessant for lavarter i lungeneversamfunnet og for karplanter knyttet til rik berggrunn. Området er sannsynligvis også viktig for bakkeboende sopp, trolig også for vedboende sopp og lavarter knyttet til stabil og saktevoksende granbark. Mest interessante funn av lav er fossenever og puteglye. Området er med sine lungeneversamfunn og fossenever ganske nært naturtypen boreal regnskog, Fosen-Brønnøytypen. Området er nasjonalt verneverdig (***).

Området har spesiell vitenskapelig betydning og egenart som skogområde med gammel skog under naturlig dynamikk, herunder rike skogtyper som kalkskog, høgstaudegranskog og høgstaudebjørkeskog, med rikt biomangfold og sjeldne arter. Området er også et markant og majestetisk landskapselement i Indre Namdal og har viktige samiske kulturverdier. På folkemunne kalles øya til dels for Tunnsjøguden.

Formålet med naturreservatet er å bevare et relativt stort skogområde med stor variasjon i skog- og naturtyper og med forholdsvis store, sammenhengende arealer gammel naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til høgstaudeskog, kalkgranskog, edellauvskog og sjeldne arter som fossenever. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: LNF-område i kommuneplan. Det er et eksisterende naturreservat på øya som foreslås sammenslått med tilbudsområdet.

Inngrepstatus: Det er sti til toppen av øya samt trase for skogsveg i en del av området, trolig traktorveg klasse 8. Vegen er bygd fra eiendomsparsellen 68/25 og inn i eiendomsparsellene 68/1 og 68/6. Det er et gammelt steinbrudd i tilbudsområdet som nå er under gjengroing.

Høringsuttalelser: Verneplanen ble sammen med et annet område i Nord-Trøndelag fylke sendt på høring til berørte grunneiere, Røyrvik kommune, Lierne kommune og Nord-Trøndelag Fylkeskommune

21 samt til Reindriftsadministrasjonen, Østre Namdal reinbeitedistrikt, Sametinget Snåsa, Statens vegvesen Region Midt, Nord-Trøndelag Energiverk, Nord-Trøndelag Bondelag, Nord- Trøndelag Bonde og Småbrukarlag, Nord-Trøndelag Naturvernforbund, Telenor ASA , Netcom, Kommunenes Sentralforbund, Norges jeger og fiskerforbund Nord- Trøndelag, NOF Nord-Trøndelag, Direktoratet for Mineralforvaltning, Forsvarsbygg, Norges Vassdrags og Energidirektorat, Næringslivets Hovedorganisasjon, Statnett Allskog BA, HINT, Nord- Trøndelag Idrettskrets, Norsk Botanisk Forening, Sarepta Energi AS, Statkart, Arild Lundquist, Terje Lundquist, Kommunal- og regiondepartementet, Statens Landbruksforvaltning, Reindriftsforvaltningen, Forsvarsbygg, Kommunenes sentralforbund, Navnekonsulenttjenesten for samiske stedsnavn, Sametinget, Norges Skogeierforbund, Norges Idrettsforbund, Norskog, Reiselivsbedriftenes landsforening, Samenes Landsforbund, Friluftslivets fellesorganisasjon, Norsk Industri, Norsk Biologiforening, SABIMA, Universitetet i Oslo Naturhistorisk museum og botanisk hage, Statnett SF, Norges skogeierforbund, Norsk Zoologisk Forening, Verdens naturfond, Statens landbruksforvaltning, Riksantikvaren, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Norges Bondelag, Norske Reindriftsamers landsforbund, Den Norske Turistforening, Friluftsrådenes Landsforbund, NTNU Ringve Botaniske Have, Statens navnekonsulent for Midt-Noreg, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU, Norsk Sau og Geit, Norges Naturvernforbund, Norsk Ornitologisk Forening, Norges Orienteringsforbund, Natur og Ungdom, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Universitetet i Bergen, Oljedirektoratet, Norges Geologiske Undersøkelser, Statkraft SF, NHO Reiseliv, Sametinget, Bergvesenet, Norges Vassdrag og Energidirektorat, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Orkidéforening, Norges Handicapforbund, Norsk Institutt for Skogforskning, Kystdirektoratet, Vegdirektoratet, Statskog SF, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norske Samers Riksforbund, Norsk Institutt for naturforskning, Universitetet i Oslo Biologisk Institutt, Universitetet i Tromsø, NTNU Vitenskapsmuseet, Universitetet for Miljø og Biovitenskap, Statens kartverk, Norges Luftsportsforbund, Norsk Botanisk Forbund, Botanisk museum NMH, Norges Idrettsforbund og Norges Miljøvernforbund.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag (som siden høringen er overført til- og integrert som en egen avdeling hos Fylkesmannen) anfører til oppstartmeldingen at Gudfjelløya ikke er en naturlig del av distriktets beiteområde. Områdene rundt Tunnsjøen inneholder alle sesongbeiter, og rein kan trekke over isen på vinters tid. Distriktsleder Algot Jåma har pr telefon til reindriftsforvaltningen uttrykt ønske om at reindrift ivaretas ved eventuelt utvidet vern av øya. Videre er det viktig at de ulike verneområder har enhetlige bestemmelser for å gi mest mulig forutsigbare forhold for reindriften. Videre vises til Områdestyrets behandling av sak 06/09, vern av skog på Statskog, OVF og gjennom frivillige avtaler med private grunneiere, hvor områdestyret bl.a. anførte at følgende ble imøtekommet: «..tydelig og lik forskrift for verneområdene, slik at det er forutsigbart og oversiktlige regler» og videre «størst mulig direkte (generell) unntak for bruk reindriftsnæringa har behov for”

Nord-Trøndelag fylkeskommune anfører til oppstartmeldingen at områdene har stort potensial for hittil ikke kjente automatiske fredete kulturminner, og at de burde avsettes midler til å foreta registrering av slike. Fylkeskommunen bør ha uttalerett ved eventuelle dispensasjoner som berører fredete kulturminner. Det forutsettes videre at områdene har de nødvendige verneverdier. Nord-Trøndelag fylkeskommune støtter i sin uttalelse til selve forslaget opprettelse av Gudfjelløya naturreservat. Det må videre avklares på hvilket nivå det totale omfang av

22 skogvern i Nord-Trøndelag bør legges på. Senere forslag om frivillig skogvern må ses i en slik sammenheng og i størst mulig grad gis en helhetlig behandling.

Statens vegvesen anfører at vern generelt kan øke antall besøkende til et område, og at en derfor ved planlegging av vern, f.eks gjennom forvaltningsplan, sørger for at det etableres trafikksikre parkeringsmuligheter på de mest interessante innfartsstedene til områdene. Likeledes krav i forhold til skilting, informasjon ved offentlig veg.

Arild og Terje Lundquist er grunneierne til naboeiendommene på Gudfjelløya (68/2 og 68/25), og er representert ved Herman Berge. Berge anfører til oppstartmeldingen at disse motsetter seg vern av hele eller deler av Gudfjelløya, og mener at forsøket på tilbud om frivillig vern av tredjemanns eiendom skriver seg i korte trekk fra flere ulovlige og uheldige forhold opp gjennom årene (bl.a. fordekte oppsplittinger av eiendom). Herman Berge har til høringsutkastet anførsler i forhold til følgende moment: 1. Interessekonflikt mellom brødrene Lundquist og staten. 2. Statens engasjement/intervenering i arealer som er gjenstand for tvist. 3. Konsesjonsvilkårene i Norske Skogs salg i november 2003 hindrer salg til staten. 4. Tilbyderne har ikke hjemmel til eiendommene som tilbys for frivillig vern. 5. Verneforslagets faglige side – naturfaglig vurdering. 6. Verneforslaget politiske side – konflikt mellom jordbruksinteresser og verneinteresser. Hjemmel til eiendommene. Berge anfører at tilbyderne ikke har hjemmel til de tilbudte areal. Eiendomsspørsmålet hva angår parsellene 68/6, 68/1, 68/21, 68/4, 68/23, 68,7 er behandlet i Namdal herredsrett og Frostating lagmannsrett. I lagmannsrettens dom av 23.10. 1991 ble «fastlandsbeboerne» tilkjent eiendomsretten til disse parseller med knappest mulig margin . Berge anfører i sin uttalelse at en forsvunnet delings- og skyldsettingsforretning av 1886 kom til rette i 2005, som viser at brødrene Lundquist er de rette eiere. Denne mangel var et vesentlig grunnlag for domsslutningen, og når dette dokument har kommet til rette – så faller lagmannsrettsdommen av 1991 bort. Et vern av dette området vil anses å være en straffbar forvaltning over annen manns eiendom, og vil bli forfulgt med alle midler. Berge anfører videre at utfra tilbudsdokumentet og firmaregistrering i Brønnøysundregistret , så har Namdal Bruk ikke hjemmel til tilbudt areal, og at Namdal Bruk uansett er bundet av konsesjonsvilkårene knyttet til salget mellom Norske Skog og Ulvig Kiær, som forplikter Ulvig Kiær, og deretter Namdal Bruk å videreselge frittliggende skogparseller til lokale grunneiere. Interessekonflikt mellom brødrene Lundquist og Staten, og statens engasjement i arealer som er gjenstand for tvist. Berge anfører at etter tapet i Lagmannsretten har brødrene Lundquist forsøkt å få kjøpe/ekspropriere de aktuelle areal. Den krevde ekspropriasjon ble avslått. Begrunnelsen for ekspropriasjon er bl.a en nødvendig styrking av driftsgrunnlaget på Lundquist sine eiendommer. Med bakgrunn i at Staten v/Miljødirektoratet nå har inngått avtale med de andre grunneierne, så stiller Berge spørsmålstegn ved statens motiver og egeninteresse i å hindre at brødrene Lundquist skulle få hånd om for deres virksomhet høyst nødvendige tilleggsareal. Grunneierne har gjennom sitt tilbud til staten erklært at eiendommene ikke bare er til salgs, men også av liten interesse for grunneierne, og Lundquist krever med dette at staten trekker seg ut av saken, og heller på alle måter assisterer Lundquist i å overta områder de har behov for. Konsesjonsvilkårene i Norske Skogs salg i november 2003 hindrer salg til staten. Berge anfører at Namsskogan kommunes konsesjon av 25.08.2004 hadde vilkår om at «..kjøper (Ulvig Kiær) forplikter seg å legge til rette for videresalg til lokale skogeiere av

23 frittliggende enkeltteiger og områder som vil gi samfunnsmessig gagnlige løsninger…», og siden Ulvig Kiær i Høyesterett ble dømt til å selge deler av eiendommen til Ola Mæle ut fra en hemmelig avtale og dermed var sameier, så er også Mæle forpliktet av dette. Ola Mæle (Namdal Bruk) kan dermed ikke selge til staten og staten kan dermed ikke kjøpe det angjeldende areal. Verneforslaget faglige side – vernefaglig vurdering. Berge anfører at Rein Midteng, som er forfatter av Asplan Viaks rapport, er/har vært skogvernaktivist, bl.a. i Norges Naturvernforbund og i svenske www.skogaktivisten.se, og dermed er uegnet og inhabil til å gjennomføre faglige registreringer som grunnlag for vern. Berge mener deretter at den faglige vurdering av området ikke er god nok, at området ikke er registrert godt nok, og anfører feil i beskrivelsen av området, samt andre anførsler over sidene 7-17 i uttalelsen, at høringsforslaget på ulike punkt er falskt og villedende, og anfører bl.a s. 12 i uttalelsen av området er diskvalifisert. Det vises for øvrig til selve uttalelsen. Verneforslaget politiske side – konflikt mellom jordbruksinteresser og verneinteresser. Berge anfører at forslaget er i konflikt med regjeringens jordbrukspolitikk (jf St. meld. 9 (2011-2012) og at NINAs evaluering viser at frivillig verneområder bare marginalt dekker prioriterte naturtyper i skogvernet, og at det foreligger et nasjonalt overskudd av vern i høyereliggende områder. Videre kan ikke Berge finne en eneste god grunn til at staten skal la seg involvere i en meget alvorlig eiendomstvist, som på ingen måte er løst, og mener at staten sett i lys av målet bl.a. med landbrukslovgivningen, trekker seg ut av saken. Avslutningsvis anfører Berge at Lundquist sine jordbruksinteresser må gå foran statens ønske om å oppfylle internasjonale politiske verneforpliktelser, spesielt i lys av at de områder som her er tilbudt staten ikke vil dekke manglene i skogvernet og heller ikke vil bidra til at verneforpliktelsene blir oppfylt. Berge ber om at staten trekker seg ut av saken, og heller assisterer Lundquist i å overta de områder de måtte ha behov for på Gudfjelløya. Det vises forøvrig til uttalelsen. I en tilleggskommentar av 8.08.2013 stiller Berge en del spørsmål vedrørende referat etter møte og befaring på Gudfjelløya den 14.06.2013, samt befaring som ble gjennomført 28.09.2011. Det vises til uttalelsen. Arild og Terje Lundquist har for øvrig i møte 14.06.2013 overlevert diverse dokument, herunder historiske dokument.

Direktoratet for mineralforvaltning anfører til oppstartmeldingen at det er en liten mineralisering av svovelkis på Gudfjelløya, med bl.a. noe sink. Ut over det er det ikke kjente forekomster i de aktuelle områdene eller tildelte mineralrettigheter. Verneforskriften bør åpne for ferdsel i forbindelse med leting etter mineraler.

Sametinget uttaler til oppstartmeldingen at de forutsetter at reindriftas interesser ivaretas i prosessen, og vil ikke be om konsultasjon på nåværende stadium, men det kan bli aktuelt på senere. Sametinget viser forøvrig til reindriftsforvaltningens uttalelse til oppstartmeldingen. Sametinget anfører i uttalelse av 28.02.2013 at naturgrunnlaget for samisk kultur tas inn i verneformålet, og vil komme med en endelig uttalelse når de har fått oversendt alle uttalelser fra samiske interesser. Sametinget mener for øvrig at disse naturreservatene i et sentralt samisk område må ha samiske navn, og vil komme tilbake til hvordan Gudfjelløya med den samiske offerplassen bør ivaretas i framtidig forvaltning og formidling. I sin endelige uttalelse anfører Sametinget at de ikke har merknader til forskriftene, siden de er lignende og sammenlignbare med andre forskrifter etter konsultasjoner. Sametinget påpeker problematikk med ulike forskrifter i ulike verneområder, oppfordrer til enhetlige

24 forskrifter og mener at miljøforvaltningen burde ta grep for å gjøre det mer håndterbart for reindriften i disse områdene å forholde seg til de varierende verne- og forvaltningsregimene.

Sametingets stedsnavnetjeneste påpeker at Gudfjelløya heter Tjåehkeren på samisk, som er et vedtatt samisk navn og mener at reservatnavnet da bør følge naturnavnet. Da blir navnet Tjåehkeren eatnemedavje.

Forvarsbygg anfører til oppstartmeldingen at forsvaret har ingen særskilte installasjoner eller eiendomsinteresser i de aktuelle områdene. Forsvarsbygg har derimot blitt oppmerksom på at i flere verneplaner hvor det blir lagt inn en standard forbudsforskrift mot start og landing av luftfartøy, har allerede en topografi som gjør at muligheten for en slik aktivitet på området anses svært begrenset. Om forskriftspunktet blir gjort gjeldende med en slik standardformulering, har en så langt bragt i erfaring at Forsvarets kart må oppdateres, slik at landingsforbudet synliggjøres også her. Det bes om at Fylkesmannen vurderer om forskriftsteksten kan omarbeides noe på dette punktet, slik at forbudet knyttes mer spesifikt til den type virksomhet som det realistisk sett anses som nødvendig å skjerme seg mot. Forsvarsbygg anfører i uttalelse til selve forslaget at de er positive til at bestemmelser angående forbud mot start og landing av luftfartøy avklares sentralt, og har for øvrig ikke motforestilling mot vernebestemmelsene slik de nå foreligger.

Statens landbruksforvaltning bemerker at det ikke er gjort unntak for utsetting av saltstein og har ellers ikke merknad til forslaget.

Språkrådet har ikke motforestilling til navnet Gudfjelløya naturreservat.

Arbeidsdepartementet har ikke merknad til forslaget.

Statskog påpeker uregelmessigheter i forskriftsutkastet, forventer tilbud om erstatning på linje med grunneierne, og har for øvrig ikke merknad til forslaget.

Kartverket har ikke merknader til forslaget.

Kystverket har ikke noe vesentlig å bemerke til forslaget.

Møte med reindriftsadministrasjonen og reinbeitedistriktet Det er avholdt møte med Østre Namdal reinbeitedistrikt, den 4.09.2013. Møtet er avholdt som møte og ikke konsultasjon. Det vi si at det er skrevet referat fra møtet og ikke protokoll. Innspill fra reinbeitedistriktet er referert under «merknader fra lokale og regionale høringsparter».

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Høringsrunden har brakt fram en markant uenighet mellom Arild og Terje Lundquist, som er beboere og grunneiere på Gudfjelløya, og partene som har tilbudt arealet, heretter delvis kalt «fastlandsboerne». Fylkesmannen drøfter derfor først innspillene fra Arild og Terje Lundquist på Gudfjelløya, fremmet av deres representant Herman Berge. Grunneiere og hjemmel. Berge anfører at Lundquist er rette eier til parsellene 68/1, 68/4, 68/6, 68/7, 68/21, 68/24 siden en skylddelingsforretning er dukket opp, og at lagmannsrettsdommen med dette er nullet ut. Kort oversikt:

1. Eiendomsspørsmålet er behandlet i Namdal Herredsrett, sak 11/1989 A, med dom til fordel for «fastlandbeboerne». 2. Spørsmålet er deretter behandlet i Frostating lagmannsrett, sak nr. 90 – 581 A, .med dom til fordel for «fastlandsboerne», med domsavsigelse 2-1. 3. Lagmannrettens dom ble deretter anket til Høyesterett. Høyesteretts kjæremålsutvalg avslo å ta saken opp til behandling, Lnr 411 K/1992, nr 189/92. 4. Brødrene Lundquist forsøkte deretter, i perioden fram til 2007, å ekspropriere areal på Gudfjelløya. Begjæring om ekspropriasjon ble avslått av Røyrvik kommune, et vedtak som ble stadfestet av Fylkeslandbruksstyret, og videresendt til Statens Landbruksforvaltning. I mellomtida ble loven om ekspropriasjon endret, og det ble ikke grunnlag for at saken skulle behandles av Statens Landbruksforvaltning. 5. Brødrene Lundquist påberober at en savnet skylddelingsforretning kom til rette i 2005, og dette viser at dommen i Lagmannsrett er feil. 6. Noen ny dom om eiendomsspørsmålet foreligger ikke. Fylkesmannens kommentar: Fylkesmannen legger til grunn at det foreligger rettskraftig dom. Ny rettskraftig dom etter lagmannsrettsbehandlingen foreligger ikke. Gjeldende rett er dermed at «fastlandsbeboerne» er eierne av de tilbudte areal.

Konsesjonsvilkårene. Berge anfører at konsesjonsvilkårene medfører at Namdal Bruk ikke kan tilby områder for vern. Fylkesmannens kommentar: Dette er ikke riktig. Salget fra Ulvig Kiær til Namdal Bruk har fått konsesjon fra Namsskogan kommune, uten at det foreligger noe slikt vilkår om videresalg i konsesjonen. Namsskogan kommunes konsesjonsvedtak, sak 19/11 ble påklaget av Arild og Terje Lundquist, en klage som ble avvist av kommunen. Namsskogan kommune sitt vedtak ble stadfestet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag den 30.11.2011. Gjeldende rett er således at Namdal Bruk ikke er pålagt videresalg.

Manglende hjemmel. Berge anfører at opplysninger på tilbudsdokumentet ikke samsvarer med Brønnsøysundregisteret, og at tilbudet dermed ikke er hjemlet. Fylkesmannens kommentar: Fylkesmannen oppfatter at tilbudet er godt nok hjemlet fra tilbyder, Namdal Bruk, sin side. Kontrakt er for øvrig underskrevet mellom Namdal Bruk og Miljødirektoratet.

Verneforslagets faglige side. Berge bestrider rapportens vernefaglige konklusjoner og registrators habilitet. Fylkesmannens kommentar: Miljødirektoratet har engasjert AsplanViak som kvalifisert registrator, på basis av kriterier satt av NINA. Fylkesmannen forholder seg til dette, og de konklusjoner som foreligger i rapporten. Området er kvalifisert for vern.

Interessekonflikt mellom br. Lundquist og staten, samt konflikt mellom jordbruksinteresser og miljøinteresser. Fylkesmannen anfører at forslaget er i samsvar med Norges miljøpolitikk, som legger vekt på økt skogvern, vist i St. meld nr 25 2002 – 2003, og gjentatt i en rekke dokument og proposisjoner siden.

Oppsummering i forhold til momenter påpekt av Berge (hjemmelsgrunnlag, konsesjonsvilkår, faglig verdi mv). Selv om tilbyderne har rettskraftig dom på at de er grunneiere, at Namdal Bruk har de nødvendige hjemler, at tilbudet er hjemlet, og at Gudfjelløya er svært verneverdig, så er det her en privatrettslig uenighet. Grunneierne har imidlertid rett til å tilby området, og realisere verdier på sin eiendom, herunder gjennom vern. Gudfjelløya er naturfaglig svært verneverdig, er et markant og imponerende landskapselement i Indre Namdal, og har viktige samiske kulturminner. Lundquist på sin side mener at de er eiere til deler av området, og har blant annet etablert en vegtrase inn i to av naboparsellene, trolig traktorveg klasse 7 eller 8. Lundquist mener det er dukket opp et skylddelingsdokument som bekrefter deres eierskap, mens «fastlandsboerne» i forbindelse med ekspropriasjonssaken har uttrykt at de har en helt annen oppfatning av dette dokumentet. Gjeldende rettstilstand er imidlertid etter Fylkesmannens oppfatning klar, og det er at «fastlandsbeboerne» er hjemmelshavere til det tilbudte arealet. Brødrene Lundquist har derved ikke rett til hverken hogst eller f.eks dyrking innenfor det tilbudte arealet. Endring av rettstilstand, dvs. at brødrene Lundquist er/blir eiere av området, kan etter Fylkesmannen oppfatning basert på foreliggende opplysninger, bare skje ved at det foreligger ny, rettskraftig dom, eller at areal selges til Lundquist. Fylkesmannen oversender saken til Miljødirektoratet, som er tilbydernes kontraktsmotpart, for videre behandling med denne problematikken.

Andre innspill. Innspillet fra Statens landbruksforvaltning angående saltslikkestein, tas inn i forskriften. Samiske interesser kommenteres i eget kapitel. Omfang og vernenivå kommenteres i eget kapitel. Angående kommentar fra Direktoratet for mineralforvaltning, om ferdsel i forbindelse med leting etter mineraler, så vil mineralutvinning ved et eventuelt naturreservat på Gudfjelløya, ikke være aktuell virksomhet, og da faller behov for ferdsel i denne forbindelse bort. Problematikken oversendes forøvrig til vurdering på sentralt nivå.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (Vern av skog på Statskog, OVF, mv), hva angår analysemetodikk og sikkerhetsmarginer knyttet til beregninger av produktiv skog. I Nord-Trøndelag har andelen av foreslåtte og eksisterende verneområder et tyngdepunkt mot noe høyereliggende strøk. Årsaken til dette er at en betydelig del av eksisterende og foreslåtte verneområder ligger på Statskog, og at mye av den lavtliggende skogen er privat, er aktiv produksjonsskog, oppdelt i mange teiger, og med betydelig mindre andel gammel skog. Det er således mindre verneverdig skog i lavereliggende strøk, samtidig som konfliktnivået med skognæringen vil være større her. Stortinget har ønsket at skogvernet kan gjennomføres med mindre konfliktgrad, gjennom frivillig vern og bruk av Statskog sine areal. Siden en må verne biologisk viktig og verneverdig skog der den faktisk finnes, og samtidig holde et begrenset konfliktnivå, så får skogvernet i Nord-Trøndelag et tyngdepunkt mot noe høyereliggende strøk. Dette bidrar til å dekke et vern i forhold til både biologiske element og volum, men vil imidlertid ikke erstatte en del skogtyper som er karakteristisk for lavlandet. For utdypende beskrivelser av situasjonen i fylket hva angår verneomfang og naturgeografisk fordeling, så henvises også til Rapport 6-2008 om Vern av skog på Statskog mv, samt fylkesmannens innstilling til samme sak av 18.05.2009.

Avgrensning av områdene. Det foreslås at eksisterende naturreservat innlemmes i eventuelt nytt verneområde, med ny forskrift og at den forskriften med den eksisterende grensa da oppheves.

Fredningsforskriftene. Det foreslås at forskriftene generelt tilpasses den mal som er gjennomført i siste runde med vedtak om skogområder. Det tilsier bl.a. noe omskriving av «motorferdsel på snødekt mark» til det mer generelle «motorferdsel» i enkelte punkt.

Samiske interesser. Hva angår samiske interesser, så er det fundamentet som er lagt gjennom tidligere drøftinger mellom Miljøverndepartementet og Sametinget, utgangspunkt og ramme for fylkesmannens forslag og tilrådning. Samiske interesser er ut fra tidligere drøftinger og prosess tatt inn i høringsutkastet hva angår § 2 formålsparagrafen, § 6 om motorisert ferdsel på snødekt mark, § 7 vedrørende div forhold, og § 11 om at samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. Her er formålsparagrafen blitt justert i forhold til tidligere planforslag, på basis av gjennomførte konsultasjoner mellom Klima- og miljøverndepartementet og Sametinget, slik at formålsparagrafen nå omfatter “det samiske naturgrunnlaget”. Det vises til div. uttalelser fra samiske interesser, og fylkesmannen henviser her til det nevnte grunnlag som er lagt gjennom behandlingen av tidligere saker på nasjonalt nivå. Fylkesmannen er enig i at det er upraktisk med forskrifter av ulikt utforming i ulike reservat av samme karakter, og mener også at det er upraktisk med et omfattende søkeregime i forhold til rettigheter reindriftsnæringen har § jfr. Reindriftsloven. På den andre siden er det viktige og sårbare biologiske element i begge de foreslåtte områder. Dette går både på sjeldne og sårbare arter knyttet til gammel skog og ulike skogtyper. Etter fylkesmannens mening er det derfor nødvendig at de sårbare verdier som danner grunnlaget for verneformålet, er beskyttet mot alle tiltak som utgjør en fare for verdiene. På den andre siden er høringsområdene relativt store og relativt robuste i forhold til den samiske virksomheten. I betydelig grad kan samer ta ut ved, materialer for sløyd mv. uten at det er konflikt med verneinteresser. (På den andre siden er det ikke ønskelig at man i et verneområde tar ut særegne vekstformer som f.eks rilkuler for bearbeiding til sløydartikler).

Det er således i utgangspunktet ikke noen betydelig konflikt mellom de samiske interesser og områdenes verdier i seg selv. Spørsmålet er å etablere en forskrift som både ivaretar verneverdiene og som samtidig er praktisk og fleksibel for de samiske interesser. I denne forbindelse legger Fylkesmannen til grunn praksisen gjennom § 7 for spesifiserte dispensasjoner, og flerårige tillatelser etter forvaltningsplan med basis i distriktsplanen, slik at næringen kan utøves på tilfredsstillende måte. Distriktene er pålagt å utarbeide distriktsplan etter reindriftsloven. Planen skal oppfylle visse krav, egengodkjennes av distriktet, og skal oversendes aktuelle myndigheter.

Navn på området. Sametingets stedsnavntjeneste foreslår at Gudfjelløya får samisk navn, Tjåehkere eatnemedajve. Røyrvik er samiskspråklig kommune og Nord-Trøndelag samiskspråklig fylke. Gudfjelløya har sterk profil både i norsk og samisk sammenheng. På folkemunne kalles øya blant annet for Tunnsjøguden. Utfra dette mener Fylkesmannen at et reservat som eventuelt omfatter betydelige deler av Gudfjelløya kan ha både norsk og samisk navn: Gudfjelløya naturreservat/Tjåehkere eatnemdajve.

Fylkesmannens tilråding: Høringsrunden har brakt fram i dagen en markant uenighet mellom brødrene Lundquist, som er beboere på Gudfjelløya, og tilbyderne av frivillig vern på «fastlandet». Brødrene Lundquist mener de er eiere av deler av det tilbudte arealet. Gjeldende rettstilstand er imidlertid at tilbyderne etter avgjørelse i Lagmannsrett er tilkjent eiendomsretten, en tilstand som kun kan endres ved et nytt rettsvedtak eller at Lundquist får kjøpe areal. Området er skogbiologisk svært verneverdig, samt at det er et markant og majestetisk landskapselement i Indre Namdal, samt at øya har viktig samisk kulturminner. Saken kompliseres av den nevnte konflikten. Fylkesmannen mener at Gudfjelløya er svært verneverdig og bør få vernestatus, men henviser Miljødirektoratet, som er tilbydernes kontraktsmotpart, til uenigheten, og oversender saken for videre behandling med denne problematikken. Fylkesmannen foreslår at et eventuelt naturreservat også får samisk navn, siden dette også er et markert samisk kulturminne.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens forslag til navn på og til avgrensning av verneområdet. Når det gjelder tvisten om eiendomsretten til de tilbudte arealene, viser Miljødirektoratet til fylkesmannens utredning, og slutter seg til vurderingen av at de grunneierne som har tilbudt arealer for frivillig vern har rettsmessig eiendomsrett til arealene og således full rett til å tilby arealene for vern.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Gudfjelløya naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår opprettelsen av Gudfjelløya naturreservat /Tjåehkere eatnemdajve.

Samtidig oppheves forskrift 04.09.1981 nr. 4794 om fredning av Gudfjelløya naturreservat, Lierne og Røyrvik kommuner, Nord-Trøndelag.

Nr 2. Holden, Lierne kommune, Nord-Trøndelag fylke. Utvidelsesareal 7.880 daa, hvorav 4.845 daa produktiv skog. Nytt totalareal 23.292 daa.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Forslaget gjelder utvidelse av Holdeslia naturreservat med arealer mellom det eksisterende reservatet og Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark, samt områder rundt den indre delen av innsjøen Holden.

Det er gjennomført to større hogster i kjent tid, en på slutten av 1800-tallet og en på 1930- tallet. Lokalt kan det likevel være vanskelig å finne spor etter hogst. Den eldste skogen er observert vest for Notbekken og langs øvre deler av Langvikelva. Gamle, grove trær finnes spredt, fra tregenerasjoner som sto i området på 1800-tallet. Her er det også til dels store innslag av gammel, død og døende bjørk.

Området har betydelige areal med rike skogtyper som høgstaudegranskog, storbregne- og lågurtgranskog, og en del areal med sumpskog, samt rike, gamle bjørkeskoger. Området har rikt artsmangfold, spesielt mht. til lav, hvor det f.eks. er mange arter av knappenålslav i skogen på Ånestangen, mellom Åneselva og Langvikelva, og i de frodige bjørkeskogene med gamle trær på sørsida av Holden. Vest for Notbekken er det et parti med urskognær granskog, med mange vedboende sopp, deriblant sibirkjuke. Området kan ha potensial for den sjeldne taigabendellaven, men den er ikke påvist. Fra før har Holdeslia naturreservat nasjonal verneverdi (***). Tilleggsarealet rundt Holden har i seg selv selvstendig stor verneverdi og forsterker verdien av Holdeslia. Området grenser til etablert nasjonalpark og naturreservat i nord og vest, og mot vatnet Holden. Arrondering karakteriseres som god.

Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde med naturskog i sitt biologiske mangfold i form av økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Av spesiell interesse er et betydelig areal med rike og varierte skogtyper, innslag av urskognære parti og rikt og sjeldent artsmangfold, spesielt av lav og sopp.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: LNF-område i kommuneplan. Området er en del av Sørlivassdraget, som er varig vernet mot kraftutbygging. Området ligger i Låarte sitje/ Luru reinbeitedistrikt.

Inngrepstatus: Det er spor etter motorferdsel i den nordre delen, herunder en skjæring i en skråning nord for Åneselva. Mellom Ånesberget og Holdeslia er det en sektor med skog i alder h.kl 2, som av

30 langsiktig arronderingsmessig hensyn er tatt med. Det samme gjelder et mindre parti på sørsida av Holden.

Høringsuttalelser: Verneforslaget ble sammen med 4 andre områder i Nord-Trøndelag fylke sendt på høring til berørte grunneiere, Snåsa kommune, Grong kommune, Steinkjer kommune, Lierne kommune, Meråker kommune, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, samt til rettighetshavere i gnr. bnr. 45/1 og 50/1 i Meråker kommune, Østre Namdal reinbeitedistrikt, Låarte reinbeitedistrikt, Skæhkere reinbeitedistrikt, Feren reinbeitedistrikt, Sametinget Snåsa, Statens vegvesen Region Midt, Nord-Trøndelag Energiverk, Nord-Trøndelag Bondelag, Nord-Trøndelag Bonde og Småbrukarlag, Nord-Trøndelag Naturvernforbund, Telenor ASA, Netcom, Kommunenes Sentralforbund, Norges jeger og fiskerforbund, Nord- Trøndelag, NOF Nord- Trøndelag, Direktoratet for Mineralforvaltning, Forsvarsbygg Norges Vassdrags og Energidirektorat, Næringslivets Hovedorganisasjon, Statnett, Allskog BA, HINT, Nord- Trøndelag Idrettskrets, Norsk Botanisk Forening, Sarepta Energi AS, Kartverket, Kommunal- og regiondepartementet, Statens Landbruksforvaltning, Reindriftsforvaltningen, Forsvarsbygg, Kommunenes sentralforbund, Navnekonsulenttjenesten for samiske stedsnavn, Sametinget, Norges Skogeierforbund, Norges Idrettsforbund, Norskog, Reiselivsbedriftenes landsforening, Samenes Landsforbund, Friluftslivets fellesorganisasjon, Norsk Industri, Norsk Biologiforening, SABIMA, Universitetet i Oslo v/Naturhistorisk museum og botanisk hage, Statnett SF, Norges skogeierforbund, Norgesfjellstyresamband, Norsk Zoologisk Forening, Verdens naturfond, Statens landbruksforvaltning, Riksantikvaren, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Norges Bondelag, Norske Reindriftsamers landsforbund, Den Norske Turistforening, Friluftsrådenes Landsforbund, NTNU, Ringve Botaniske Have, Statens navnekonsulent for Midt-Noreg, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU,Norsk Sau og Geit, Norges Naturvernforbund, Norsk Ornitologisk Forening, Norges Orienteringsforbund, Natur og Ungdom, NTNU - Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Universitetet i Bergen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Oljedirektoratet Norges Geologiske Undersøkelser, Statkraft SF, NHO Reiseliv, Sametinget, Bergvesenet, Norges Vassdrag og Energidirektorat, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Orkidéforening Norges Handicapforbund, Norsk Institutt for Skogforskning, Kystdirektoratet, Vegdirektoratet Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norske Samers Riksforbund, NINA - Norsk Institutt for naturforskning, Universitetet i Oslo, Biologisk Institutt, Universitetet i Tromsø, NTNU – Vitenskapsmuseet, Universitetet for Miljø og Biovitenskap, Statens kartverk, NSB Hovedadministrasjon, Norges Luftsportsforbund, Norsk Botanisk Forbund, Botanisk museum NMH, Norges Idrettsforbund og Norges Miljøvernforbund.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Generelt til alle områdene Nord-Trøndelag fylkeskommune, fylkestinget har ikke har merknad til vern av noen av områdene. Fylkestinget påpeker at det innenfor rammene og formålet med vernet bør finnes fram til ordninger som muliggjør videreføring av eksisterende frilufts- og kulturaktiviteter i verneområdene.

Forsvarsbygg har ingen merknader.

Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag er positiv til de foreslåtte naturreservatene, og at flere av de grenser til eksisterende naturreservat er en styrke.

Sarepta anfører at ingen av forslagene berører områder hvor Sarepta har konsesjon på vindkraft har ikke bemerkninger i forhold til verneforslaget.

Direktoratet for mineralforvaltning anfører at det gjennomgående finnes liten kunnskap om mineralforekomster i de 5 områder, og mener at der kunnskap ikke finnes så bør det frembringes som en del av verneprosessen, f.eks. som en temautredning. Direktoratet henviser til naturmangfoldlovens § 41, og at Fylkesmannen derfor må innhente grundigere informasjon.

Statens landbruksforvaltning anfører for alle områdene at det i verneforskriften er gjort generelle unntak fra vernebestemmelsene bl.a. for beiting og utsetting av saltstein, at det videre er gjort generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene for bl.a nødvendig motorferdsel for uttransport av syke og skadde bufe og at forvaltningsmyndighetene kan gi dispensasjon for motorferdsel i forbindelse med utkjøring av saltstein, hogst av etablerte plantefelt, oppføring av gjerder og samleanlegg for beite, og SLF har på denne bakgrunn ikke merknader til forslagene.

Sametinget anfører til oppstartmeldinga at det ikke er hensiktsmessig at det opprettes arbeidsutvalg, og vil avvente eventuelle konsultasjoner med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag til etter at regional/lokal høring er gjennomført. Sametinget påpeker at følgende forhold er avgjørende for Sametingets tilslutning: At formålet sikrer grunnlaget for samisk kultur, generelt unntak for beltekjøretøy på snødekt mark, generelt unntak for skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer, og uttak av materialer til duodji/samisk husflid, generelt unntak for reindriftas nødvendige uttak for brensel og vedlikehold av lovlige oppsatte reindriftsgjerder og annet utstyr, flerårige dispensasjonsbestemmelser for barmarkstransport og bruk av helikopter, bestemmelser om at samiske interesser skal ivaretas ved etablering av forvaltningsordninger. Sametinget anfører at høringen bør gjennomføres i to omganger, en lokal/regional og en sentral, slik at Sametinget har oversikt over de lokale uttalelser før de avgir sin endelige uttalelse.

Sametinget anfører i sin endelige uttalelse av 2.07.2014 at de ikke har merknader til verneforslagene og forskriftsforslagene. Imidlertid forutsetter man fra Sametingets side at det legges opp til en smidig dispensasjonspraksis i forhold til reindriftens bruk, og at dette vil følges ytterligere opp når det skal utarbeides forvaltningsplan(er) for områdene.

Tilslutningen til verneforslagene/ forskriftene forutsetter at Fylkesmannen eller Miljødirektoratet ikke gjør endringer (i begrensende/ innstrammende retning for samiske interesser i området) i forskriftene på de punktene som er meldt inn, og som angår samiske interesser. Det er avholdt møter med Feren reinbeitedistrikt, Låarte reinbeitedistrikt og Skæhkere reinbeitedistrikt. Østre Namdal reinbeitedistrikt er berørt med forslaget om Migaren på 522 da, og det er konferert med leder Algot Jåma i Østre Namdal reinbeitedistriktet pr telefon angående Migaren.

Innspill fra reinbeitedistriktene i møtene er referert under de enkelte områdene.

Til dette området Låarte sitje anfører sammen med Skæhkere sitje i møte at på den ene siden er gammelskog viktig for reindrift, og vern er til fordel mht til ivaretakelse av arealgrunnlag for reindrift,

32 mens reindriften på den andre siden forbeholder seg retten til å drive reindrift slik de alltid har gjort det på basis av sine rettigheter. Låarte er presset av rovdyr og har tradisjonelt hatt rotasjonsbruk, og har måttet omorganisere sin arealbruk grunnet rovdyrene. Distriktet har som målsetting å gjenoppta sin tradisjonelle drift, bl.a. med sommerboplass i Hykla.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Utkjøring av storvilt. Det har kommet inn merknad (Steinkjer kommune) om at all utkjøring av felt storvilt er direkte tillatt etter unntak.

Fylkesmannen anfører at naturreservat med skog er vanligvis en mosaikk av skog og annen fastmark, herunder både berg, bæresvake områder av myr og annen våtmark, bæresvak mark i forbindelse med elveløp, elvebredder og bekkedrag i terrenget. Storviltjakt er en årlig foreteelse med ulike og varierende personell i aktivitet. Potensialet for terrengskade kan være betydelig med uforsiktig kjøring av ATV, noe som det er eksempel på enkelte steder i fylket.

Fylkesmannen mener derfor at det bør være en forvaltningsmessig kontroll på denne typen transport. Fylkesmannen mener derfor at uttransport av elg/hjort med andre kjøretøy enn beltegående bør være etter søknad, men at en gjennom forvaltningsplan – f.eks basert på beskrevet opplegg, kan gi flerårstillatelser og dermed gi forutsigelighet både for valdeiere og jegere.

Utkjøring av felt ulv og bjørn. Det har kommet inn merknad (Steinkjer kommune) om at all utkjøring av felt ulv og bjørn og storvilt er direkte tillatt etter unntak.

Felling av ulv eller bjørn kan skje når det er direkte angrep på bufe, etter fellingstillatelse eller i forbindelse med lisensjakt på bjørn. Med unntak av lisensjakten er dette akuttsituasjoner som ikke er planlagt på forhånd, og som (svært) sjelden vil forekomme, og langt unna den regularitet som utkjøring av storvilt skjer med. I akuttsituasjoner kan fellingstillatelse gis av fylkesmannen på (svært kort) varsel, og deretter organiseres den praktiske jakten. Det er altså to forvaltningsmessige situasjoner mht. felling av bjørn.

Når det gjelder motorferdselsloven, så er det utkjøring av elg og hjort som er tillatt, mens for store rovdyr kan kommunen gi tillatelse etter § 6. Utkjøring av felt rovdyr skjer altså etter konkret tillatelse fra kommunen.

Når det gjelder akutt skadefelling av bjørn og ulv, så er det en spørsmålsstilling om dette er en situasjon analog til akutt utkjøring av syke/skadde beitedyr, hvor uttransport er tillatt, men at det skal skje skånsomt og at forvaltningsmyndighet/oppsyn skal orienteres, eller om den kan ses i forhold § 6, første ledd. En videreformidler problemstillingen til sentral behandling.

Derimot, når det gjelder felling i forbindelse med lisensjakt, så er dette planlagt på samme måte som storviltjakt, og Fylkesmannen mener det vurderes på samme vis som for utkjøring av storvilt. I alle tilfeller kan ikke kjøretøy føres inn i reservat før felling har skjedd.

Reparasjon av gjerdeutstyr er tillatt etter bestemmelsene i dag.

Når det gjelder nødvendig uttak av brensel, så kan man lage bål – men med påpeking at tørre trær ikke felles. Når det gjelder brensel for hytter/reindrift, så er skogreservat vanligvis så store at det er relativt uproblematisk med uttak av ved. Men vedhogst bør ikke foregå i biologisk viktige kjerneområder, og vedhogst er en så vidt potensielt markant aktivitet, at ønskelig det skjer etter anvisning gjennom forvaltningsplan.

Fylkesmannen foreslår at motorisert utkjøring av saltstein fortsatt skjer etter søknad, og at dette gis forutsigelighet gjennom forvaltningsplan.

Andre innspill. Angående kommentar fra Direktoratet for mineralforvaltning sin kommentar om bedre kunnskapsgrunnlag, så er det en generell problematikk fylkesmannen oversender til sentralt nivå for videre vurdering.

Samiske interesser. Hva angår samiske interesser så er det fundamentet som er lagt gjennom tidligere drøftinger mellom Miljøverndepartementet og Sametinget, utgangspunkt og ramme for fylkesmannens forslag og tilrådning. Samiske interesser er ut fra tidligere drøftinger og prosess tatt inn i høringsutkastet hva angår § 2 formålsparagrafen, § 4 om uttak av div. virke, § 6 om motorisert ferdsel på snødekt mark, § 7 vedrørende div forhold, og § 11 om at samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres.

Her er formålsparagrafen blitt justert i forhold til tidligere planforslag, på basis av gjennomførte konsultasjoner mellom Miljøverndepartementet og Sametinget, slik at formålsparagrafen i de senere forslagene omfatter “det samiske naturgrunnlaget”.

Det vises for øvrig til div. uttalelser fra samiske interesser. Fylkesmannen er enig i at det er upraktisk med forskrifter av ulikt utforming i ulike reservat av samme karakter. Verneforskrifter har med tiden utviklet seg blant annet etter innspill fra parter, herunder etter konsultasjoner bl.a med samiske interesser, slik at eldre naturreservat kan ha noe andre forskrifter enn nyere reservat.

Fylkesmannen mener at viktige og sårbare biologiske element, som finnes i alle de foreslåtte områder, er beskyttet mot alle tiltak som utgjør en fare for verdiene. Dette går både på sjeldne og sårbare arter knyttet til gammel skog, ulike skogtyper, samt svært gammel skog i seg selv.

På den andre siden er høringsområdene relativt store og relativt robuste i forhold til den samiske virksomheten. Det kan derfor tas ut ved, materialer for sløyd mv. uten at det er konflikt med verneinteresser. (På den andre siden er det ikke ønskelig at man i et verneområde tar ut særegne vekstformer som f.eks rilkuler for bearbeiding til sløydartikler). Det er således i utgangspunktet ikke noen betydelig konflikt mellom de samiske interesser og områdenes verdier i seg selv.

Spørsmålet er å etablere en forskrift som både ivaretar verneverdiene og som samtidig er praktisk og fleksibel for de samiske interesser.

I denne forbindelse legger Fylkesmannen til grunn praksisen gjennom § 7 for spesifiserte dispensasjoner, og flerårige tillatelser etter forvaltningsplan med basis i distriktsplanen, slik at næringen kan utøves på tilfredsstillende måte.

Distriktene er pålagt å utarbeide distriktsplan etter reindriftsloven. Planen skal oppfylle visse krav, egengodkjennes av distriktet, og skal oversendes aktuelle myndigheter. Etter reindriftsloven skal barmarkskjøring begrenses mest mulig, og fortrinnsvis foregå etter faste løyper. Ved en distriktsplan som har tilstrekkelig beskrivelse av barmarkskjøring i forhold til reindriftslovens krav, så kan en via forvaltningsplan gi flerårstillatelser.

Med hensyn til Sametingets anførsel angående generelt unntak for brensel og materiell til gjerder og annet utstyr, oversender en spørsmålsstillingen for sentral behandling. Når det gjelder brensel til bål på stedet, så kommer det under de generelle unntaksregler. Fylkesmannen mener det er viktig at reindriften har forutsigelige og rasjonelle vilkår for sin næringsutøvelse.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området vernes med de foreslåtte grenser, inklusive nåværende Holdeslia naturreservat, og at forskriften av 05.03.2010 oppheves.

Forvaltningen av området bør ses i sammenheng med forvaltningen av Blåfjella- Skjækerfjella nasjonalpark, jf nasjonalparkstyret.

Det er hytter inne i nasjonalparken, og reservatet legger seg som en sone utenpå nasjonalparken. Eventuell transport inn til hyttene må også gå gjennom naturreservatet. Det legges til grunn at forvaltningen av de to områder ses i sammenheng, og at nasjonalparkens rammer for transport inn til hyttene også legges til grunn for transport gjennom reservatet, altså at reservatet ikke fører til ytterligere begrensning enn det nasjonalparkbestemmelsene setter.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

I sin tilråding skriver fylkesmannen at skogreservater vanligvis er så store at det er relativt uproblematisk med uttak av ved. Det sies også at vedhogst ikke bør foregå i biologisk viktige kjerneområder, og at vedhogst er en så vidt potensielt markant aktivitet, at ønskelig det skjer etter anvisning gjennom forvaltningsplan. Miljødirektoratet vil påpeke at i skogreservater er det et mål at skogen skal få utvikle seg mest mulig urørt av menneskelig aktivitet, også vedhogst. Derfor legges det primært til grunn at ved bør kjøres inn til eksisterende hytter, men at det må gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle om miljøbelastningen på verneområdet blir mindre om det tillates vedhogst rundt hyttene enn at veden blir transportert inn til hyttene.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Holden (utvidelse av Holdeslia naturreservat): Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Holden som naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 05.03.2010 nr. 346 av om vern av Holdeslia naturreservat, Lierne kommune, Nord-Trøndelag.

Nr 3. Merkesfloen, Lierne kommune, Nord-Trøndelag fylke. Totalareal 4.171 daa, hvorav 2.817 daa produktiv skog.

Verneformålål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Området ligger i Lauvsjølia i Nordli i de nordvendte lisidene av Hestkjølenmassivet. Området er et svakt bølgete skog- og myrlandskap i nedre deler av et nordvendt liavsnitt grensende mot innsjøene Midtisjøen og Litlsjøen i nord.

Området utgjør en del av et meget stort skogområde, med gammel skog under naturlig dynamikk, og potensial bl.a. for taigabendellav. Området er en “innhuk” i Lierne nasjonalpark, og utgjør et bølgende, slakt skogsterreng i mosaikk med myrer. Flere bekkeløp går gjennom området. Området grenser til Litj - Lauvsjøen, øst for Lauvsjøen Lierne. Området består både av granskog og furuskog. Området har overveiende homogen påvirkningsgrad, gjennom eldre plukkhogster rettet både mot furu- og granskog, samt en del nyere flatehogster rettet mot gran. Granskogen har best kontinuitet, og i sentrale deler forekommer det spredt gran av alder trolig mer enn 200 år. Det er relativt lite med død ved av gran. Furuskogen domineres av trær i optimalfase, dvs at vekst er i ferd med å avta, men hvor gammelskogens typiske karakter i form av tørre greiner og stammedeler, flate topper, og fersk gadd ikke er fremtredende. En del gammel gadd forekommer. Kontinuitet i stående skog er dårlig til middels god. Området har en kjerne med gammel granskog, og henger sammen med Lierne nasjonalpark i Norge og Hotagen verneområde i Sverige, og området er delvis med å dekke opp verdi som et virkelig stort skogområde, mer enn 50 km2. Området består av gammel skog under naturlig dynamikk, bl.a. med noe sumpskog og elvekantskog, samt forekomst av trollsotbeger (sterkt truet). Området har potensial for taigabendellav, men arten er ikke dokumentert. Området er regionalt verdifullt (**), hvor sammenhengen med et større område i Lierne nasjonalpark tillegges vekt.

Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til eldre granskog, som en del at et meget stort område, og i forhold sjeldne arter som trollsotbeger. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: LNF-område i kommuneplan. Området grenser til Lierne nasjonalpark.

Inngrepstatus: Det ligger en gammel seter sentralt i området, Bengtseteren. Seteren er i bruk som hytte. Det er gammelt jakttårn i området.

Høringsuttalelser:

Verneplanen ble sammen med et annet område i Nord-Trøndelag fylke sendt på høring til berørte grunneiere, Røyrvik kommune, Lierne kommune og Nord-Trøndelag Fylkeskommune samt til Reindriftsadministrasjonen, Østre Namdal reinbeitedistrikt, Sametinget Snåsa, Statens vegvesen Region Midt, Nord-Trøndelag Energiverk, Nord-Trøndelag Bondelag, Nord- Trøndelag Bonde og Småbrukarlag, Nord-Trøndelag Naturvernforbund, Telenor ASA , Netcom, Kommunenes Sentralforbund, Norges jeger og fiskerforbund Nord- Trøndelag, NOF Nord-Trøndelag, Direktoratet for Mineralforvaltning, Forsvarsbygg, Norges Vassdrags og Energidirektorat, Næringslivets Hovedorganisasjon, Statnett Allskog BA, HINT, Nord- Trøndelag Idrettskrets, Norsk Botanisk Forening, Sarepta Energi AS, Statkart, Arild Lundquist, Terje Lundquist, Kommunal- og regiondepartementet, Statens Landbruksforvaltning, Reindriftsforvaltningen, Forsvarsbygg, Kommunenes sentralforbund, Navnekonsulenttjenesten for samiske stedsnavn, Sametinget, Norges Skogeierforbund, Norges Idrettsforbund, Norskog, Reiselivsbedriftenes landsforening, Samenes Landsforbund, Friluftslivets fellesorganisasjon, Norsk Industri, Norsk Biologiforening, SABIMA, Universitetet i Oslo Naturhistorisk museum og botanisk hage, Statnett SF, Norges skogeierforbund, Norsk Zoologisk Forening, Verdens naturfond, Statens landbruksforvaltning, Riksantikvaren, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Norges Bondelag, Norske Reindriftsamers landsforbund, Den Norske Turistforening, Friluftsrådenes Landsforbund, NTNU Ringve Botaniske Have, Statens navnekonsulent for Midt-Noreg, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU, Norsk Sau og Geit, Norges Naturvernforbund, Norsk Ornitologisk Forening, Norges Orienteringsforbund, Natur og Ungdom, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Universitetet i Bergen, Oljedirektoratet, Norges Geologiske Undersøkelser, Statkraft SF, NHO Reiseliv, Sametinget, Bergvesenet, Norges Vassdrag og Energidirektorat, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Orkidéforening, Norges Handicapforbund, Norsk Institutt for Skogforskning, Kystdirektoratet, Vegdirektoratet, Statskog SF, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norske Samers Riksforbund, Norsk Institutt for naturforskning, Universitetet i Oslo Biologisk Institutt, Universitetet i Tromsø, NTNU Vitenskapsmuseet, Universitetet for Miljø og Biovitenskap, Statens kartverk, Norges Luftsportsforbund, Norsk Botanisk Forbund, Botanisk museum NMH, Norges Idrettsforbund og Norges Miljøvernforbund.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Edel Marie Storaunet og Ove Sandvik er påtroppende grunneiere til gnr bnr. 20/2 i Lauvsjølia og påpeker framtidig bruk av Bengtseteren, som har vært viktig for gården i all tid, med jakt, fangst , fiske og tradisjonell drift så lenge det fantes dyr på gården. De ønsker bl.a. å fortsette gamle fangsttradisjoner. På sommerstid bruker de båt og sti til seteren, om vinteren beltemotorsykkel, og de ønsker at denne traseen legges inn i forvaltningsplanen, slik at Bengtseteren fortsatt kan brukes til utmarksnæring, jakt, fiske, fangst og videreføring av tradisjonene som er viktige for identiteten i Lauvsjølia.

Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag (som siden høringen er overført til og integrert som en egen avdeling hos Fylkesmannen) anfører angående Lauvsjø-området at dette ligger i Tjåehkere sijte (Østre Namdal reinbeitedistrikt). Jijnjevaerie sameby i Sverige har i dag en avtale med distriktet om samdrift i området Hestkjølen. Store deler av samdriftsområdet til Jijnjevaerie er vernet (Lierne nasjonalpark). I reindriftens arealbrukskart er områder markert som vår-, sommer- og høstbeite. Ved et områdevern er det sentralt at reindriften kan opprettholde og videreutvikle sin reindrift selv om forslaget ikke direkte berører kartlagte trekk- og flyttleier. Det er ikke registrert reindriftsanlegg innenfor verneforslaget. Naturreservatet blir liggende helt inntil Lierne nasjonalpark. Reindriftsagronomen ser det

37 derfor som naturlig at det innføres bestemmelser som samsvarer med forskriften til Lierne nasjonalpark. Ut fra verneverdiene er det etter reindriftsagronomens vurdering ingenting som tilsier at det er nødvendig med strengere bestemmelser ovenfor reindriften i naturreservatet enn i nasjonalparken. Områdebruken i et reinbeitedistrikt er dynamisk og må kontinuerlig tilpasse seg klima-endringer, rovdyr og tekniske inngrep. Selv om området i dag ikke er sentralt for reindriften på Hestkjølen er det derfor viktig at en verneforskrift for Lauvsjøen naturreservat ivaretar alle sider av reindriftsretten på en god måte. Reindriftsforvaltningen henviser i sin merknad til selve høringsforslaget til uttalelsen til oppstartmeldingen, samt tidligere vedtak i områdestyret til sak 6/09 angående verneforskrifter, herunder at verneforskrifter er samstemte og anfører at det i høringsutkastet ikke er gjort tilpasning for Lauvsjøen i forhold til Lierne nasjonalpark, som det ble bedt om, og ber om at innspill hensyntas.

Østre Namdal reinbeitdistrikt anførte i møte 04.09.2013 at området ved Lauvsjøen brukes og er sentralt og viktig for reindriften som oppsamlingsområde. Reindriften sliter med ferdsel bl.a. i Lauvsjøvola etter at det er bygd ut betydelige hytteområder i Lauvsjøliområdet. Reindriften ønsker ikke eventuell turisme/servering på Bengtseteren i framtida, men at hus restaureres eller at seteren brukes vanlig privat/leies ut til jakt er det ikke merknader til. Det ønskes at forvaltningsmyndighet for eventuelt reservat ved Liss-Lauvsjøen blir Nasjonalparkstyret for Lierne nasjonalpark (naturlig ut fra beliggenhet helt inntil nasjonalparken). Gammelskog med lav er viktig reservebeite for rein om vinteren. Distriktet ønsker ikke at reindriftens rettigheter innskrenkes, reindriften har forvaltet områdene med omtanke i alle tider.

Nord-Trøndelag fylkeskommune anfører til oppstartmeldingen at områdene har stort potensial for hittil ikke kjente automatiske fredete kulturminner, og at de burde avsettes midler til å foreta registrering av slike. Fylkeskommunen bør ha uttalerett ved eventuelle dispensasjoner som berører fredete kulturminner. Det forutsettes videre at områdene har de nødvendige verneverdier. Nord-Trøndelag fylkeskommune støtter i sin uttalelse til selve forslaget opprettelse av Lauvsjøen (Merkesfloen) naturreservat. Det må videre avklares på hvilket nivå det totale omfang av skogvern i Nord-Trøndelag bør legges på. Senere forslag om frivillig skogvern må ses i en slik sammenheng og i størst mulig grad gis en helhetlig behandling.

I sin endelige uttalelse anfører Sametinget at de ikke har merknader til forskriftene, siden de er lignende og sammenlignbare med andre forskrifter etter konsultasjoner. Sametinget påpeker problematikk med ulike forskrifter i ulike verneområder, oppfordrer til enhetlige forskrifter og mener at miljøforvaltningen burde ta grep for å gjøre det mer håndterbart for reindriften i disse områdene å forholde seg til de varierende verne- og forvaltningsregimene.

Forvarsbygg anfører til oppstartmeldingen at forsvaret har ingen særskilte installasjoner eller eiendomsinteresser i de aktuelle områdene. Forsvarsbygg har derimot blitt oppmerksom på at i flere verneplaner hvor det blir lagt inn en standard forbudsforskrift mot start og landing av luftfartøy, har allerede en topografi som gjør at muligheten for en slik aktivitet på området anses svært begrenset. Om forskriftspunktet blir gjort gjeldende med en slik standardformulering, har vi så langt bragt i erfaring at Forsvarets kart må oppdateres, slik at landingsforbudet synliggjøres også her. Vi ber om at Fylkesmannen vurderer om forskriftsteksten kan omarbeides noe på dette punktet, slik at forbudet knyttes mer spesifikt til den type virksomhet som det realistisk sett anses som nødvendig å skjerme seg mot. Forsvarsbygg anfører i uttalelse til selve forslaget at de er positive til at bestemmelser angående forbud mot start og landing av luftfartøy avklares sentralt, og har for øvrig ikke motforestilling mot vernebestemmelsene slik de nå foreligger.

Statens landbruksforvaltning bemerker at det ikke er gjort unntak for utsetting av saltsteiner, og har ellers ikke merknad til forslaget.

Språkrådet anfører at Merkesfloen naturreservat kan være et aktuelt navn på området, siden Merkesfloen ifølge Sentralt stedsnavnregister ligger omtrent midt i området.

Arbeidsdepartementet har ikke merknad til forslaget.

Kartverket har ikke merknader til forslaget.

Kystverket har ikke noe vesentlig å bemerke til forslaget.

Møte med reindriftsadministrasjonen og reinbeitedistriktet Det er avholdt møte med Østre Namdal reinbeitedistrikt, den 04.09.2013. Møtet er avholdt som møte og ikke konsultasjon. Det vi si at det er skrevet referat fra møtet og ikke protokoll. Innspill fra reinbeitedistriktet er referert under «merknader fra lokale og regionale høringsparter».

Fylkesmannens kommentarer og tilråding: Kommentar til innspillene. Angående kommentar fra Storaunet/Sandvik, så vil kart over traseen for beltekjøretøy på snødekt mark legges inn i forvaltningsplanen. Det er for øvrig tatt inn i verneavtalen forutsetning om visse retter på Bengtseteren (restaurering av gamle bygninger), noe som da også blir en forutsetning i forvaltningen av området.

Innspillet fra Statens landbruksforvaltning angående saltslikkestein, tas inn i forskriften. Samiske interesser kommenteres i eget kapitel. Omfang og vernenivå kommenteres i eget kapitel.

Angående kommentar fra Direktoratet for mineralforvaltning, om ferdsel i forbindelse med leting etter mineraler, så vil mineralutvinning ikke være aktuell virksomhet, og da faller behov

39 for ferdsel bort i denne forbindelse bort. Problematikken oversendes forøvrig til vurdering på sentralt nivå.

Omfang og vernebehov. NINA/Skogforsk anslår i Fagrapport 54-2002 fra NINA at som brutto vernebehov bør 10-30% av skogarealet ”tilgodeses” for biologisk mangfold, som en kombinasjon av vern, miljøtiltak i skogbruket (bl.a at skogbestand ikke hogges) og ikkehogst av null-områder. Som minimum vernebehov etter naturmangfoldloven anslås 4,5%, og omfanget av vern bør heller ligge litt over enn under minimum for å få robuste løsninger. Faglig behov for vern anslås å være ca 9%, samtidig som det anføres at disse estimatene er usikre. Samtidig skal ulike kriterier dekkes opp i forhold til skogtyper, rødlistearter, geografisk fordeling og skogsonefordeling. Tilrådningsforslaget omfatter ca 5143 da produktiv skog, noe som tilsvarer ca 0,08 % av produktiv skog i fylket. Pr. mai 2014 er ca 4,7 % av produktiv skog vernet i Nord-Trøndelag, og tallet er ca 3,9 for Trøndelag samlet. Inklusive denne tilrådningen er ca 5,8 av produktiv skog i Nord-Trøndelag vernet eller foreslått vernet, inklusive 5 områder som er på høring nå, samt områder fra «Statskog-planen» som ligger til behandling i Klima og miljødepartementet. Beregningene er ut fra anslaget for produktivt areal i Nord-Trøndelag, som er ca 6 300 000 da produktiv skog. I skogvernsammenheng ses Trøndelag også samlet, da de to fylker stort sett dekker de samme naturgeografiske regioner, med unntak av Oppdalsregionen, Femundsmarka og Lierne, som er egne naturgeografiske regioner (Korsmo et al. 1989). Det vises videre til Rapport 6-2008 fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (Vern av skog på Statskog, OVF, mv), hva angår analysemetodikk og sikkerhetsmarginer knyttet tilberegninger av produktiv skog. I Nord-Trøndelag har andelen av foreslåtte og eksisterende verneområder et tyngdepunkt mot noe høyereliggende strøk. Årsaken til dette er at en betydelig del av eksisterende og foreslåtte verneområder ligger på Statskog, og at mye av den lavtliggende skogen er privat, er aktiv produksjonsskog, oppdelt i mange teiger, og med betydelig mindre andel gammel skog. Det er således mindre verneverdig skog i lavereliggende strøk, samtidig som konfliktnivået med skognæringen vil være større her. Stortinget har ønsket at skogvernet kan gjennomføres med mindre konfliktgrad, gjennom frivillig vern og bruk av Statskog sine areal. Siden en må verne biologisk viktig og verneverdig skog der den faktisk finnes, og samtidig holde et begrenset konfliktnivå, så får skogvernet i Nord-Trøndelag et tyngdepunkt mot noe høyereliggende strøk. Dette bidrar til å dekke et vern i forhold til både biologiske element og volum, men vil imidlertid ikke erstatte en del skogtyper som er karakteristisk for lavlandet. For utdypende beskrivelser av situasjonen i fylket hva angår verneomfang og naturgeografisk fordeling, så henvises også til Rapport 6-2008 om Vern av skog på Statskog mv, samt fylkesmannens innstilling til samme sak av 18.05.2009.

Fredningsforskriften. Det foreslås at forskriftene generelt tilpasses den mal som er gjennomført i siste runde med vedtak om skogområder. Det tilsier bl.a. noe omskriving av «motorferdsel på snødekt mark» til det mer generelle «motorferdsel» i enkelte punkt.

§ 7 vedrørende div forhold, og § 11 om at samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. Her er formålsparagrafen blitt justert i forhold til tidligere planforslag, på basis av gjennomførte konsultasjoner mellom Klima og miljøverndepartementet og Sametinget, slik at formålsparagrafen nå omfatter “det samiske naturgrunnlaget”. Det vises til div. uttalelser fra samiske interesser, og fylkesmannen henviser her til det nevnte grunnlag som er lagt gjennom behandlingen av tidligere saker på nasjonalt nivå. Fylkesmannen er enig i at det er upraktisk med forskrifter av ulikt utforming i ulike reservat av samme karakter, og mener også at det er upraktisk med et omfattende søkeregime i forhold til rettigheter reindriftsnæringen har § jfr. Reindriftsloven. På den andre siden er det viktige og sårbare biologiske element i begge de foreslåtte områder. Dette går både på sjeldne og sårbare arter knyttet til gammel skog og ulike skogtyper. Etter fylkesmannens mening er det derfor nødvendig at de sårbare verdier som danner grunnlaget for verneformålet, er beskyttet mot alle tiltak som utgjør en fare for verdiene. På den andre siden er høringsområdene relativt store og relativt robuste i forhold til den samiske virksomheten. I betydelig grad kan samer ta ut ved, materialer for sløyd mv. uten at det er konflikt med verneinteresser. (På den andre siden er det ikke ønskelig at man i et verneområde tar ut særegne vekstformer som f.eks rilkuler for bearbeiding til sløydartikler). Det er således i utgangspunktet ikke noen betydelig konflikt mellom de samiske interesser og områdenes verdier i seg selv. Spørsmålet er å etablere en forskrift som både ivaretar verneverdiene og som samtidig er praktisk og fleksibel for de samiske interesser. I denne forbindelse legger Fylkesmannen til grunn praksisen gjennom § 7 for spesifiserte dispensasjoner, og flerårige tillatelser etter forvaltningsplan med basis i distriktsplanen, slik at næringen kan utøves på tilfredsstillende måte. Distriktene er pålagt å utarbeide distriktsplan etter reindriftsloven. Planen skal oppfylle visse krav, egengodkjennes av distriktet, og skal oversendes aktuelle myndigheter.

Fylkesmannens tilråding: Området ble sendt på høring under navnet Lauvsjøen. Etter forslag fra Språkrådet, tilrår fylkesmannen at navnet på verneområdet endres til Merkesfloen naturreservat.

Forslaget fra grunneierne om at trase for tillatt snøscootertransport inn til Bengtseteren legges inn i forvaltningsplan, tas til følge. Reinbeitedistriktet mener at forvaltningsmyndigheten bør legges til Nasjonalparkstyret for nasjonalparkene Lierne og Blåfjella – Skjækerfjella, en oppfatning Fylkesmannen deler. Reindriftsforvaltningen (nå reindriftavdelingen hos Fylkesmannen) har tidligere gått inn for samordning mellom forskriftene for nasjonalparken og reservatet. Siden det er to ulike verneformer og verneformål, blir forskriftene noe ulike, men tilpasning innenfor denne rammen.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av navn på og avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Merkesfloen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Merkesfloen som naturreservat.

Nr 4. Migaren, Grong kommune, Nord-Trøndelag fylke. Totalareal 522 daa, hvorav 507 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Dette er en markert elvedal, som øverst danner en gryte, og hvor siste delen av området danner bratt skrent og fritt fossefall ned i Namsen. Derav også navnet «Migaren»

Området består overveiende av eldre plukkhogd skog. Mye av skogen en ganske grovvokst, med alder inntil ca. 150 år, men biologisk virkelig gamle trær, i alder på mer enn 150 – 200 år, mangler i området. Skogen består overveiende av gran, samt i noen grad noe oreskog langs dalbotnen og elva. Det er også noen læger av gran og or.

Området preges av rike skogtyper, som høgstaudegranskog, lågurtgranskog, samt at også blåbærgranskog dekker de største areal. På blottlagte berg er det kalkkrevende arter som gulsildre og bergfrue, samt at krevende bakkeboende sopp er funnet. Rødlisterater er bl.a. duftskinn og den kalkkrevende arten lurvesøtpigg. Selv om det er lite areal, så har området god økologisk variasjon. Viktige kvaliteter for artsmangfold er knyttet til rik og eldre skog, samt i noen grad bekkekløft. Området dekker opp for kriteriet gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som kalkskog, lågurtskog og høgstaudeskog, samt delvis også bekkekløft. Området anses å være spesialområde, og er karakterisert som regionalt verdifullt (**).

Arrondering omfatter hele den indre gryta, men kun den ene sida av dalen i fremre del, og arrondering karakteriseres dermed som middels. Det er mottatt tilbud om frivillig vern av noen tilgrensende områder, men disse er ikke tilstrekkelig rapportert så langt.

Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde med naturskog i sitt biologiske mangfold i form av økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Av spesiell interesse er arter knyttet til kalkholdig grunn, som f.eks. lurvesøtpigg.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: LNF-område i kommuneplan. Området ligger i Tjåehkere sitje/Østre Namdal reinbeitedistrikt.

Inngrepstatus: Ingen kjente inngrep. Det er drivverdige skogforekomster i bak-kant av området, og som må ha transport gjennom området.

Sammendrag av høringsuttalelsene: - Generelt til alle områdene Nord-Trøndelag fylkeskommune, fylkestinget har ikke har merknad til vern av noen av områdene. Fylkestinget påpeker at det innenfor rammene og formålet med vernet bør finnes fram til ordninger som muliggjør videreføring av eksisterende frilufts- og kulturaktiviteter i verneområdene.

Forsvarsbygg har ingen merknader.

Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag er positiv til de foreslåtte naturreservatene, og at flere av de grenser til eksisterende naturreservat er en styrke.

Sarepta anfører at ingen av forslagene berører områder hvor Sarepta har konsesjon på vindkraft har ikke bemerkninger i forhold til verneforslaget.

Sametinget anfører til oppstartmeldinga at det ikke er hensiktsmessig at det opprettes arbeidsutvalg, og vil avvente eventuelle konsultasjoner med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag til etter at regional/lokal høring er gjennomført. Sametinget påpeker at følgende forhold er avgjørende for sametingets tilslutning: At formålet sikrer grunnlaget for samisk kultur, generelt unntak for beltekjøretøy på snødekt mark, generelt unntak for skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer, og uttak av materialer til duodji/samisk husflid, generelt unntak for reindriftas nødvendige uttak for brensel og vedlikehold av lovlige oppsatte reindriftsgjerder og annet utstyr, flerårige dispensasjonsbestemmelser for barmarkstransport og bruk av helikopter, bestemmelser om at samiske interesser skal ivaretas ved etablering av forvaltningsordninger. Sametinget anfører at høringen bør gjennomføres i to omganger, en lokal/regional og en sentral, slik at Sametinget har oversikt over de lokale uttalelser før de avgir sin endelige uttalelse.

Innspill fra reinbeitedistriktene i møtene er referert under de enkelte områdene.

Til dette området Angående samiske interesser har Fylkesmannen konferert med leder Algot Jåma i Østre Namdal reinbeitedistrikt på telefon, med enighet om at det ikke var nødvendig med møte om denne saken, og at reindriften har de generelle holdninger angående sine rettigheter og muligheten til å opprettholde sin virksomhet knyttet til området.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene:

Utkjøring av storvilt. Det har kommet inn merknad (Steinkjer kommune) om at all utkjøring av felt storvilt er direkte tillatt etter unntak.

Fylkesmannen anfører at naturreservat med skog er vanligvis en mosaikk av skog og annen fastmark, herunder både berg, bæresvake områder av myr og annen våtmark, bæresvak mark i forbindelse med elveløp, elvebredder og bekkedrag i terrenget. Storviltjakt er en årlig foreteelse omfang med ulike og varierende personell i aktivitet. Potensialet for terrengskade kan være betydelig med uforsiktig kjøring av ATV, noe som det er eksempel på enkelte steder i fylket.

Utkjøring av felt ulv og bjørn. Det har kommet inn merknad (Steinkjer kommune) om at all utkjøring av felt ulv og bjørn og storvilt er direkte tillatt etter unntak.

Reparasjon av gjerdeutstyr er tillatt etter bestemmelsene i dag.

45 biologisk viktige kjerneområder, og vedhogst er en så vidt potensielt markant aktivitet, at ønskelig det skjer etter anvisning gjennom forvaltningsplan.

Fylkesmannen foreslår at motorisert utkjøring av saltstein fortsatt skjer etter søknad, og at dette gis forutsigelighet gjennom forvaltningsplan.

Spørsmålet er å etablere en forskrift som både ivaretar verneverdiene og som samtidig er praktisk og fleksibel for de samiske interesser.

46 løyper. Ved en distriktsplan som har tilstrekkelig beskrivelse av barmarkskjøring i forhold til reindriftslovens krav, så kan en via forvaltningsplan gi flerårstillatelser.

Fylkesmannens kommentarer og tilråding: Fylkesmannen tilrår at området vernes med de foreslåtte grenser, og at eventuell hogst i områder bak kan transporteres gjennom området på snødekt og frossen mark.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Når det gjelder evt. transport av tømmer gjennom området for hogst av bakenforliggende områder, vil Miljødirektoratet presisere at dette er et søknadspliktig tiltak.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Migaren: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Migaren som naturreservat.

Nr 5. Muusdalan, Snåsa kommune, Nord-Trøndelag fylke. Totalareal 3.441 daa, hvorav 1.928 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Dette er to markante små skogkledde daldrag med rike skogtyper, og mellomliggende areal med mosaikk av skogbestand, myrer, tjern og vatn. Området har helling sørvestover.

Området er plukkhogd i flere omganger, og områder med urskog og gammel naturskog finnes ikke innenfor daldragene med rik skogvegetasjon, det vil si ikke skog over 150 års alder.

Det mellomliggende området har markant gammel skog, herunder med betydelige forekomster av gubbeskjegg, og en del døde trær både av gran og furu.

De to daldragene har rike skogtyper som høgstaudegranskog, storbregnegranskog, lågurtgranskog, samt at det er forekomster av rikmyr. Det er registrert flere krevende karplanter, samt forekomst av kalkrevende sopp: Granbeleriske. Dette tyder på at flere kalkkrevende sopper kan finnes. Sentralt i Muusdalan er det flere kildefremspring, samt en rekke med små kalksjøer, dvs. at kalkinnhold over er registrert over 20 mg/l.. Det er imidlertid ikke registrert sjeldne arter i kalksjøene. Til en viss grad oppfyller området kriterium om «forholdsvis intakte skoger som kalkskog og høgstaudeskog». Forekomst av kalksjøer styrker verdi. Kalksjøer er en sjelden naturtype som står i Norsk Rødliste for naturtyper, kategorisert som sårbar (VU) og sterkt truet (EN). Verneverdi er skogfaglig satt til regional verneverdi (**).

Forslaget omfatter to daldrag med mellomliggende områder, og arrondering karakteriseres som god.

Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde med naturskog i sitt biologiske mangfold i form av økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Av spesiell interesse er rike skogtyper og krevende arter knyttet til kalkholdig grunn, samt at det er kalksjøer i området.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: LNF-område i kommuneplan. Området ligger i Skæhkere sitje/ Skjækerfjell reinbeitedistrikt.

Inngrepstatus: Det er merket sti gjennom området.

Verdens naturfond, Statens landbruksforvaltning, Riksantikvaren, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Norges Bondelag, Norske Reindriftsamers landsforbund, Den Norske Turistforening, Friluftsrådenes Landsforbund, NTNU, Ringve Botaniske Have, Statens navnekonsulent for Midt-Noreg, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU,Norsk Sau og Geit, Norges Naturvernforbund, Norsk Ornitologisk Forening, Norges Orienteringsforbund, Natur og Ungdom, NTNU - Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Universitetet i Bergen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Oljedirektoratet Norges Geologiske Undersøkelser, Statkraft SF, NHO Reiseliv, Sametinget, Bergvesenet, Norges Vassdrag og Energidirektorat, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Orkidéforening Norges Handicapforbund, Norsk Institutt for Skogforskning, Kystdirektoratet, Vegdirektoratet Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norske Samers Riksforbund, NINA - Norsk Institutt for naturforskning, Universitetet i Oslo, Biologisk Institutt, Universitetet i Tromsø, NTNU – Vitenskapsmuseet, Universitetet for Miljø og Biovitenskap, Statens kartverk, NSB Hovedadministrasjon, Norges Luftsportsforbund, Norsk Botanisk Forbund, Botanisk museum NMH, Norges Idrettsforbund og Norges Miljøvernforbund.

Forsvarsbygg har ingen merknader.

Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag er positiv til de foreslåtte naturreservatene, og at flere av de grenser til eksisterende naturreservat er en styrke.

Sarepta anfører at ingen av forslagene berører områder hvor Sarepta har konsesjon på vindkraft har ikke bemerkninger i forhold til verneforslaget.

49 generelt unntak for skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer, og uttak av materialer til duodji/samisk husflid, generelt unntak for reindriftas nødvendige uttak for brensel og vedlikehold av lovlige oppsatte reindriftsgjerder og annet utstyr, flerårige dispensasjonsbestemmelser for barmarkstransport og bruk av helikopter, bestemmelser om at samiske interesser skal ivaretas ved etablering av forvaltningsordninger. Sametinget anfører at høringen bør gjennomføres i to omganger, en lokal/regional og en sentral, slik at Sametinget har oversikt over de lokale uttalelser før de avgir sin endelige uttalelse.

Sametinget anfører i sin endelige uttalelse av 02.07.2014 at de ikke har merknader til verneforslagene og forskriftsforslagene. Imidlertid forutsetter man fra Sametingets side at det legges opp til en smidig dispensasjonspraksis i forhold til reindriftens bruk, og at dette vil følges ytterligere opp når det skal utarbeides forvaltningsplan(er) for områdene.

Innspill fra reinbeitedistriktene i møtene er referert under de enkelte områdene.

Spesielt til dette området Snåsa kommune anfører til oppstartmeldingen at de ikke kan se at allmenne interesser eller nærings- og brukerinteresser, som ikke grunneierne selv rår over, et vesentlig berørt i den aktuelle saken. På den bakgrunn har ikke Snåsa kommune vesentlige innvendinger mot oppstart med sikte på vern av Muusdalan. Snåsa kommune anfører i sin uttalelse til høringsforslaget at de ikke har merknad.

Med hensyn til Låarte sitje vises til uttalelse referert under Holden naturreservat.

Jan Åsvoll er eier av naboeiendom 39/2 og ferdselsveg inn til seter og eiendommen Kvilalia går gjennom reservatet over en strekning på 1,5 km. Det var setring på Kvilalia senest i 2012, og ferdelsvegen har vært brukt til hestetransport, ferdsel med buskap og til fots. Deler av stien ble klopplagt først på 1900-tallet. Åsvoll ønsker at ferdselsreglene utformes slik at det vil være mulig å bruke hest med lett vogn og gummihjul etter ferdselsvegen, samt riding. Åsvoll påpeker tre mindre parseller av naturreservatet som brukes ved snøscootertransport, og at justering av grenser her ville være praktisk for snøscootertransporten. Åsvoll er i utgangspunktet positiv til forslaget.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene:

Utkjøring av storvilt. Det har kommet inn merknad (Steinkjer kommune) om at all utkjøring av felt storvilt er direkte tillatt etter unntak.

Utkjøring av felt ulv og bjørn. Det har kommet inn merknad (Steinkjer kommune) om at all utkjøring av felt ulv og bjørn og storvilt er direkte tillatt etter unntak.

Reparasjon av gjerdeutstyr er tillatt etter bestemmelsene i dag.

Fylkesmannen foreslår at motorisert utkjøring av saltstein fortsatt skjer etter søknad, og at dette gis forutsigelighet gjennom forvaltningsplan.

Andre innspill.

Angående kommentar fra Direktoratet for mineralforvaltning sin kommentar om bedre kunnskapsgrunnlag, så er det en generell problematikk fylkesmannen oversender til sentralt nivå for videre vurdering.

Spørsmålet er å etablere en forskrift som både ivaretar verneverdiene og som samtidig er praktisk og fleksibel for de samiske interesser.

Fylkesmannen mener det er viktig at reindriften har forutsigelige og rasjonelle vilkår for sin næringsutøvelse.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området vernes med de foreslåtte grenser.

Avstanden inn til Kvilalia og Kvilaliseteren er i dag betydelig kortere med utgangspunkt fra Finnkjerringfjellet enn gjennom reservatet, antakelig på grunn av vegen til Grønningen og mot Øyingen, som har tilkommet på et senere stadium. Den gamle ferdselsleia er imidlertid påpekt, og fylkesmannen tilrår at den kan benyttes av hest m/kjerre som ikke setter spor i terrenget av betydning (f.eks gummihjul).

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Muusdalan: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Muusdalan som naturreservat.

Nr 6. Feren, Meråker kommune, Nord-Trøndelag fylke. Totalareal 18.044 daa, hvorav 3.899 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Dette er hellende, skogkledd terreng ned mot vatnet Feren i Meråker.

Området består av eldre skog av gran og furu, som tidligere er gjennomhogd. Området på nordsida av Feren domineres av gran med spredte innslag av bjørk, samt sparsomme innslag av rogn, selje og gråor langs bekkedrag. Enkelte biologisk gamle grantrær på over 150 – 200 år finnes. På sørsida av Feren domineres området av glissen furuskog. Her er det stedvis en del læger av både gran og furu, en del gammel furu, trolig av flerhundreårig alder. Stedvis er det her ganske mye furugadd, og store stående og liggende furustokker finnes. Partier her kan karakteriseres som urskogpreget furuskog.

Rike bergarter på nordsida av Feren gir grunnlag for en del rike skogtyper, som høgstaudeskog, storbregnegranskog, samt små områder med rik sumpskog knyttet til elver og bekker. Rødlistearter som svartsonekjuke, duftskinn, trollsotbeger er registrert, samt kvitkurle på rikmyr. Verdien sør for Feren er knyttet til urskogpreget furuskog. Området grenser i vest til Øvre Forra naturreservat, noe som forsterker verneverdiene. Området dekker i en viss grad behov for vern av urskogpreget furuskog, og utgjør sammen med Øvre Forra naturreservat et større sammenhengende område med gammel skog under naturlig dynamikk. Området har regional verneverdi (**), mens tilgrensende Øvre Forra naturreservat har nasjonal/internasjonal verneverdi.

Grensa er trukket utenom tre eksisterende og gamle setervoller, delvis med hytter, som ligger nede ved Feren. Sammen med Øvre Forra naturreservat strekker arronderingen seg sammenhengende rundt den midtre og vestre delen av Feren, og selv om avgrensning ikke går opp til vannskillet, så betraktes arronderingen som god.

Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde med naturskog i sitt biologiske mangfold i form av økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Av spesiell interesse er rike skogtyper og urskogpreget furuskog, og arter knyttet til disse naturtyper.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: LNF-område i kommuneplan. Forravassdraget er varig vernet mot kraftutbygging. Området ligger i Gasken – Laante sitje/ Færen reinbeitedistrikt.

Inngrepstatus: Det ligger en gammel setervoll, med lite husvære, i området nord for Feren.

Forsvarsbygg har ingen merknader.

Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag er positiv til de foreslåtte naturreservatene, og at flere av de grenser til eksisterende naturreservat er en styrke.

Sarepta anfører at ingen av forslagene berører områder hvor Sarepta har konsesjon på vindkraft har ikke bemerkninger i forhold til verneforslaget.

55 generelt unntak for skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer, og uttak av materialer til duodji/samisk husflid, generelt unntak for reindriftas nødvendige uttak for brensel og vedlikehold av lovlige oppsatte reindriftsgjerder og annet utstyr, flerårige dispensasjonsbestemmelser for barmarkstransport og bruk av helikopter, bestemmelser om at samiske interesser skal ivaretas ved etablering av forvaltningsordninger. Sametinget anfører at høringen bør gjennomføres i to omganger, en lokal/regional og en sentral, slik at Sametinget har oversikt over de lokale uttalelser før de avgir sin endelige uttalelse.

Tilslutningen til verneforslagene/ forskriftene forutsetter at Fylkesmannen eller Miljødirektoratet ikke gjør endringer (i begrensende/ innstrammende retning for samiske interesser i området) i forskriftene på de punktene som er meldt inn, og som angår samiske interesser. Det er avholdt møter med Feren reinbeitedistrikt, Låarte reinbeitedistrikt og Skæhkere reinbeitedistrikt. Innspill fra reinbeitedistriktene i møtene er referert under de enkelte områdene.

Til dette området Meråker kommune er positiv til opprettelse av Feren naturreservat og ber om at regulering av ferdselen i forskrift om Feren blir sett i sammenheng med Øvre Forra naturreservat. Kommunen mener at ordet «mobile» i verneforskriftens § 4 pkt. 6 bør strykes slik at punktet får følgende formulering: «Oppsetting av midlertidige jakttårn i forbindelse med jakt».

Feren reinbeitedistrikt anfører v/adv Haugen at selv om naturfredninger kan betraktes som garantist mot tekniske inngrep, så kan restriksjonene føre til betydelige ulemper for reindriften. Graden av dette vil være avhengig av praktisering av verneforskriftene, og det er viktig at det blir forhandlinger om fastsettelse av retningslinjene for § 7 – 10- 13, som det antas skal inn i forvaltningsplanen. Reinbeitedistriktet bruker tekniske hjelpemidler kun i nødvendige tilfeller, og det skulle ikke være nødvendig å innføre restriksjoner for motorisert ferdsel på barmark. Distriktet er også av den oppfatning at det kan bli aktuelt med faste innretninger for reindrift i framtida, på grunn av mange planlagte inngrep i distriktets områder.

Feren reinbeitedistrikt anfører i møte at det er store utfordringer i distriktet, at distriktet er helårsområde, at gammelskog er viktig for reinen, at vern i seg selv er positivt, men distriktet vil ha alle unntakspunkt jf § 7 flyttet til generelle unntak i § 6, samt at området burde vært større ved Steinsdalen. Distriktet ønsker samstemte forskrifter for ulike reservat. Feren reinbeitedistrikt mener området nord for Feren burde vært større, og at grensa gikk ned langs Skansen, og at alle reindriftens interesser burde vært regulert som automatisk unntak.

Thomas Thomassen, Erland Sende, Daniel Slungård, Tor Slungård og Odd Slungård er grunneiere ved Feren, og har rettigheter til beite, ved, trevirke til husbehov og bruksrett til konkrete setre på eiendommen 50/1, Feren søndre allmenning. Det har tidligere vært rettsak mellom disse og Meraker Bruk om grensa mellom deres eiendom og 50/1 hva angår grensene for «innmark, utmark og skog fra alders tid», og forholdene er påpekt av disse i flere møter.

Disse aksepterer ikke resultatet av rettsprosessene. Grensepåstanden fra disse i rettsakene berører ikke forslaget om verneområde.

Egil Brenne er grunneier til 242/2 og Arne Gunnar Karlgård er grunneier til 241/4 i Verdal kommune, og begge har beite- og seterrett i Feren søndre allmenning.

Brenne påpeker at han har hus på Steinsvollen fra 1977, at dette er brukt i næringsvirksomhet på gården, at det var setring på Steinvollen inntil 1973/74, at han hevder rett på seter og setring m/tilliggende rettigheter (ved, trevirke til bruk på seteren), at en bør se på seteren i vid funksjon i forhold til utvikling av næringsvirksomhet på gården, og han ønsker konkret å kunne utvide huset og sette opp uthus/redskapshus/anneks.

Karlgård har ikke hus på seteren i dag, driver med sau og storfe, og har planer om å ta seteren i bruk igjen, og ønsker å sette opp hus, uthus og å gjerde inn setervollen.

Karlgård anfører gjennom uttalelse fra Verdal bruksrettsforening at han har melkeproduksjon med 30 årskyr, sauehold med 80 vinterfora sau, og at gården slipper ca 210 sau og lam og inntil 25 ungdyr av storfe på beite. Gårdens beiterettigheter er på Feren nordre og Feren søndre allmenning. For tiden har gården sine beitedyr i Skjækerdalen gjennom en midlertidig forpaktningsavtale. Karlgård har i mer enn ett år drevet planlegging av gjenoppbygging av seterhus på Steinsvollen, inngjerding av vollen, samt flytting av sin beitevirksomhet hit. Dette fordi dagens forpaktningsavtale er midlertidig, rovdyrsituasjonen i Skjækerdalen er bekymringsfull, Feren ligger nærmere enn Skjækerdalen, og han vil hevde å utnytte gårdens rettigheter på en faktisk måte.

Karlgård er i prinsippet ikke imot vern forutsatt at vernestatus ikke hindrer muligheten i full utnyttelse av gårdens seter- og beiterettigheter, som bl. a inngjerding, virkestilgang og egnet tilførselsadgang med lett beltekjøretøy. Fortrinnsvis på vinter, men etter behov også på sommers tid.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Utkjøring av storvilt. Det har kommet inn merknad (Steinkjer kommune) om at all utkjøring av felt storvilt er direkte tillatt etter unntak.

Fylkesmannen anfører at naturreservat med skog er vanligvis en mosaikk av skog og annen fastmark, herunder både berg, bæresvake områder av myr og annen våtmark, bæresvak mark i forbindelse med elveløp, elvebredder og bekkedrag i terrenget. Storviltjakt er en årlig foreteelse omfang med ulike og varierende personell i aktivitet. Potensialet for terrengskade kan være betydelig med uforsiktig kjøring av ATV, noe som det er eksempel på enkelte steder i fylket.

Utkjøring av felt ulv og bjørn.

Det har kommet inn merknad (Steinkjer kommune) om at all utkjøring av felt ulv og bjørn og storvilt er direkte tillatt etter unntak.

Reparasjon av gjerdeutstyr er tillatt etter bestemmelsene i dag.

Fylkesmannen foreslår at motorisert utkjøring av saltstein fortsatt skjer etter søknad, og at dette gis forutsigelighet gjennom forvaltningsplan.

På den andre siden er høringsområdene relativt store og relativt robuste i forhold til den samiske virksomheten. Det kan derfor tas ut ved, materialer for sløyd mv. uten at det er konflikt med verneinteresser. (På den andre siden er det ikke ønskelig at man iet verneområde tar ut særegne vekstformer som f.eks rilkuler for bearbeiding til sløydartikler). Det er således i utgangspunktet ikke noen betydelig konflikt mellom de samiske interesser ogområdenes verdier i seg selv.

Spørsmålet er å etablere en forskrift som både ivaretar verneverdiene og som samtidig er praktisk og fleksibel for de samiske interesser.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at området vernes med de foreslåtte grenser. Med hensyn til formulering om jakttårn, så viser Fylkesmannen til tidligere drøftinger om dette temaet, og tilrår ikke endringer i forskriften på dette punktet. Med hensyn til kommentarer fra rettighetshavere i Meråker, så har rettighetshaverne i utgangspunktet retter til ved, virke, beite og seter på konkrete punkter på eiendommene 50/1 og 45/1. Det er et faktum og enighet om at det ikke er overlapp mellom omstridt område for eiendomsstatus og forslaget om verneområde på eiendommen 50/1, (jf dokumenter fra jordskiftesaken). Verneforslaget berører imidlertid i utgangspunktet retten til ved og trevirke til husbehov, mens beite er tillatt. Hvis rettighetshaverne får tap på grunn av dette, har de krav på erstatning. Hvis rettighetshaverne kan ta ut tilstrekkelig ved og virke andre steder på 50/1 er det ikke sikkert de blir påført tap.

Mht Steinsvollen, så er det på nordsida av Feren flere setervoller med tilhørighet til Verdalen. Av disse ligger Sundbyvollen, Guddingvollen og Skansen nede ved Feren, utenfor forslaget. Steinsvollen ligger ca en kilometer inn i terrenget i Steinsdalen. Det har vært rettsaker mellom Meraker Brug og rettighetshavere i Verdal, både mht. til Guddingsvollen og Steinsvollen, seinest behandlet i Frostating lagmannsrett i 2006, angående rett og anledning til å reetablere drift på Guddingsvollen. Løsningen der ble at det ble utvist seter annet sted på eiendommen. Rettighetshavernes retter går på beite, setring og ved til husbehov på seteren. Rett til setring kan være to ting, rett til seter på en eiendom generelt eller rett til seter på en konkret lokalitet. På statsallmenning og bygdeallmenning faller seterrett på en bestemt lokalitet «i det fri», altså tapes, hvis retten ikke er tatt i bruk eller opphørt innen/etter en viss tid. Om dette gjelder også på andre eiendommer ble drøftet bl.a i rettsaken og dommen om Guddingsvollen. Om en lokalitet faller i det fri, så består seterretten på en eiendom uansett generelt, og styre/eier kan utvise en annen lokalitet. Seterretten her er i utgangspunktet et privatrettslig spørsmål mellom grunneier og rettighetshaver, som Fylkesmannen ikke tar konkret stilling til i seg selv. Imidlertid vil et reservat ha konsekvens hvis seterrett og beiterett skal realiseres i form av gjerder, utvidelse av eksisterende- og etablering av nye bygninger. Steinsvollen er en stor setervoll, med en bygning i dag. Eieren til den bygningen ønsker å kunne sette opp et uthus, samt utvide bygningen. Den andre rettighetshaveren ønsker å sette opp bygning og uthus, samt å gjerde inn vollen. Vurdering av seterrettigheten som sådan i den forbindelse er en sak mellom grunneier og rettighetshaver. Fylkesmannen vil i utgangspunktet ikke anbefale at grense endres og trekkes rundt Steinsvollen. Det er biologisk verdifulle områder i området foran Steinsvollen, nært eksisterende hytter på Skansen, i form av sumpskog og skog av flommarkkarakter, og også ut fra en landskapsøkologisk sammenheng i området så bør grensa ikke trekkes lenger fram. Rett til seter går på setring i landbrukssammenheng og er direkte knyttet til konkret aktivitet med beitedyr. Det vil si at eventuell realisering skal ha en konkret funksjon til konkret landbruksvirksomhet, med et økonomisk grunnlag. Rett til seter er f.eks ikke rett til hytte eller annet anlegg. Fylkesmannen viser til redegjørelse fra grunneier og bruksrettslaget og tilrår at det etableres en sone rundt Steinsvollen, slik at eventuelle næringsmessige tiltak knyttet til seterdrift innen sonen kan vurderes i forhold til forskriften, etter nærmere kriterier, f.eks i forvaltningsplan. Det betyr igjen at hvis det oppstår en slik sak, så må den først avklares mellom rettighetshaver og grunneier. Hvis det fortsatt er en sak, vurderes den i forhold til verneforskriften (samt plan– og bygningsloven). Det foreslås at dette tas inn i § 7 i verneforskriften. I denne paragrafen er det en del åpninger for motorisert ferdsel etter tillatelse, men under en iboende forutsetning at dette overveiende gjelder transport på vinterføre. Med hensyn til reinbeitedistriktets kommentarer til forskrift, vises til Fylkesmannens kommentarer ovenfor. Når det gjelder ønsket om større område i nord, så er Fylkesmannen enig i at ut fra en langsiktig landskapsmessig og økologisk betraktning så hadde grense langs Oksen vært landskapsøkologisk bedre. Pr dato er det imidlertid store hogstflater i østdelen av Steinsdalen, som grensen – både av nåværende økologiske situasjon og på basis av tilbudet fra grunneier, er trukket langs. Fylkesmannen foreslår ikke endring av grense.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet, inkludert at det opprettes en egen sone rundt Steinsvollen med egne dispensasjonsbestemmelser knyttet til seterdrift.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Feren: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Feren som naturreservat.

Nr 7. Urddalen, Osen kommune, Sør-Trøndelag fylke. Totalareal 754 daa, hvorav 587 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Urddalen er en ca. 2 km lang nordvestvendt bekkekløft som munner ut i Seterelva ved Kvernland i Steinsdalen i Osen kommune. Gran er dominerende treslag i de nederste, nordlige delene, mens bjørkedominert skog overtar lenger sør. Innslag av selje og rogn finnes. Blåbærgranskog er dominerende skogtype, med småbregneskog i friskere partier.

Skogen er fleraldret og flerskiktet og bærer preg av tidligere plukkhogster, men er lite påvirket av nyere inngrep. Død ved finnes spredt, men uten kontinuitet. I sørlige og øverste deler er skogen bjørkedominert, med innslag av eldre rogner.

Området har et viktig innslag av rødlistede lavarter, som huldrestry (EN-sterkt truet), og artene gullprikklav, trådragg, meldråpelav og skorpefiltlav, som alle er sårbare (VU). I tillegg er gammelgran- og lungeneversamfunnet representert med flere arter som ikke er rødlistet, og lokaliteten vurderes som viktig for gammelskogstilknyttede lavarter i trøndelagselementet. Naturtypen kystgranskog er rødlistet som sterkt truet (EN) på norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011). Området bidrar til å dekke uttalte prioriterte nasjonale mangler i skogvernet (Framstad ,.fl. 2003) når det gjelder: - Kystgranskog. - Bekkekløft. - Viktige forekomster av rødlistearter. I et regionalt perspektiv (mellomboreal sone i Trøndelag) bidrar området til økt vern av skog i en region med underdekning av vernet skog.

Området er vurdert til å ha nasjonal verneverdi (***). I forhold til naturmangfoldloven § 37, er følgende kriterier mest relevant for lokaliteten

Urddalen: a) Inneholder truet, sjelden eller sårbar natur: Rødlistearter av lav, rødlistet naturtype (kystgranskog). b) Representerer en bestemt type natur: Kystgranskog/bekkekløft. c) På annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold: Naturskog av gran som har særlig betydning for sjeldne og rødlistede lavarter knyttet til trøndelagselementet.

Formålet med naturreservatet er å verne ei bekkekløft med kystgranskog og med en rik og verdifull lavflora. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet med vernet er også å sikre grunnlaget for samisk kultur, herunder reindrift.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Området ligger i hovedsak i sone LNFR (landbruk, natur- og friluftsområde, samt reindrift) i kommuneplanens arealdel i Osen kommune. En mindre del øst i det foreslåtte naturreservatet er avsatt til fritidsbebyggelse. Området inngår i Fosen reinbeitedistrikt, Nord-Fosen-gruppa, slik at reindrift er en brukerinteresse i området.

Inngrepstatus: Det er ingen større tekniske inngrep i området.

Høringsuttalelser: Verneforslaget ble sammen med tre andre områder i Sør-Trøndelag sendt på høring til berørte grunneiere, Osen kommune, Bjugn kommune, Agdenes kommune, Orkdal kommune og Sør- Trøndelag fylkeskommune, samt til Statsbygg, region Midt-Norge, Orkdal fjellstyre, Agdenes Bondelag, Agdenes Skogeierlag, Ingdalen Vel, Osen Skogeierlag, Osen Bondelag, Åfjord Skogeierlag, Bjugn Bondelag, Allskog, Forum for natur og friluftsliv, KS Sør-Trøndelag, Sør- Trøndelag Jordskifterett, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag, Norges JFF Sør-Trøndelag, NHO Trøndelag, Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavd., Norsk Ornitologisk Forening avd. Sør-Trøndelag, NVE Vassdragsdirektoratet Region Midt-Norge, Statens kartverk Trondheim, Sør-Trøndelag bonde- og småbrukarlag, Sør-Trøndelag Bondelag, Sør-Trøndelag Orienteringskrets, Sør-Trøndelag Røde Kors, Sør-Trøndelag Skogseskap, Telenor telecom solutions, Trondheim Energiverk AS, TrønderEnergi AS, Statens vegvesen Region midt, WWF-Midt-Norge, 138 Luftving, Syklistenes landsforening, Fosen reinbeitedistrikt Nord-Fosen- gruppa, Fosen reibeitedistrikt Sør-Fosen- gruppa, Naturvernforbundet i Orklaregionen, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norske Reindriftsamers landsforbund, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, Oljedirektoratet, Norske Samers Riksforbund, Reindriftsforvaltningen i Alta, Riksantikvaren, SABIMA, Samenes landsforbund, Sametinget/Såmediggi, Sametingets rådgiver for samiske stedsnavn, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Midt-Norge, Statskog SF, Universitetet for miljø- og biovitenskap,

Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet og WWF-Norge.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det kom inn 12 uttalelser til høringen. Industri Energi har ingen merknader til verneforslaget. Sør-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesrådmannen, stiller seg positiv til forslag om fredning i disse fire områdene og har ingen andre merknader.

Statens landbruksforvaltning bemerker at det i forslag til forskrift om vern av Urddalen naturreservat ikke er gjort unntak fra vernebestemmelsene til utsetting av saltsteiner og at det i de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene heller ikke er åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til oppsetting av gjerder, samt vedlikehold av disse, i forbindelse med beiting, eller nødvendig ferdsel i den forbindelse. Det bes om å vurdere å åpne disse tiltakene i forskrift om vern av Urddalen naturreservat, dersom det er nødvendig for å opprettholde beite i området.

Statnett uttaler at de har fått endelig konsesjon fra Olje- og energidepartementet for bygging av 420 kV kraftlinje Namsos-Trollheimen, og traseen for denne kraftlinja krysser det foreslåtte Urddalen naturreservat. Det vil bli ryddet skog i et belte på minst 40 meter, og det vil være behov for adkomst til traseen. Vernebestemmelsene må derfor tilpasses til å gjelde Statnetts luftledning, herunder bygging, drift og vedlikehold av denne.

Sametinget viser til at i følge avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid i samiske områder skal sentral og lokal høring i vernesaker som berører samiske områder, dersom ikke annet er omforent, gjennomføres i to adskilte omganger, slik at Sametinget skal få anledning til å bli kjent med synspunktene til samiske organisasjoner, lag og rettighetshavere før Sametinget selv går inn i konsultasjoner med statlig myndighet og/eller avgir uttalelse til verneforslaget. Idet dette ikke er gjort slik i denne verneplanen, kan derfor ikke Sametinget gi endelig uttalelse til saken. På denne bakgrunn ber Sametinget om å få oppsummert og tilsendt høringsuttalelsene fra samiske interesser, samt annen dokumentasjon på prosesser og kontakt Fylkesmannen har hatt med samiske interesser. Sametinget vil, når de har mottatt dette, komme med endelig uttalelse, samt vurdere om de vil be om at det konsulteres med Fylkesmannen og/eller Miljødirektoratet.

Direktoratet for mineralforvaltning opplyser at det gjennomgående foreligger lite informasjon om mineralressursene i de fire områdene som foreslås vernet, noe som betyr at det er vanskelig å si noe om de næringsmessige konsekvensene av verneforslagene. De mener naturmangfoldloven § 41 innebærer at det må fremskaffes tilstrekkelig kunnskap om mineralressurser som ledd i saksbehandlingen i vernesaker, noe som i visse tilfeller betyr å fremskaffe ny kunnskap. De mener derfor at Fylkesmannen må innhente grundigere informasjon før vernemyndighetene kan ta stilling til verneforslagene.

63 foreslått som egne verneområder, men de har verdier som gjør at de klart slutter seg til at de blir et viktig bidrag til de to reservatene Hildremsvatnet og Grytdalen, da de gjør reservatene større og da de bidrar til å verne en større del av naturmosaikken og den småskala variasjon som er typisk for mye av norsk natur. Det er betenkelig at det gis generelt unntak for beite i verneområdene, idet omfanget og arten av beite er av vesentlig betydning for om «inngrepet» kan forenes med verneformålet, eks. beite med geit. Alle unntak, generelle eller etter søknad, bør følges opp med tilstrekkelig overvåkning til å hindre mulige følger som er i strid med verneformålene.

Forsvarsbygg anser Forsvarets nødvendige behov når det gjelder militær luftoperativ virksomhet å være ivaretatt gjennom unntaksbestemmelsen i § 6, der ferdselsrestriksjonene i verneforskriftene ikke skal være til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet. De har forøvrig ingen merknader.

Norges Idrettsforbund, Sør-Trøndelag Idrettskrets foreslår at forskriftenes § 3 pkt. d endres til: «Bruk av naturreservatet til teltleir, idrettsarrangement eller andre større arrangementer kan etter søknad vurderes.»

Fylkesmannens kommentarer og tilråding: Det foreligger tilstrekkelig kunnskap om skogbiologiske forhold til å vurdere områdene i denne planen for vern etter naturmangfoldloven, jf. naturmangfoldloven § 8, Det er videre beskrevet hvilke kvaliteter som ligger til grunn for vernet, jf. naturmangfoldloven § 37. Fylkesmannen ser klart at det med fordel kunne vært bedre kunnskap om mineralressursene i området, slik Direktoratet for mineralforvaltning påpeker, men mener at det ikke er påkrevd med denne kunnskapen for å gjennomføre denne verneplanen. Kombinasjonen av forskriftenes § 3d og § 7a er omtrent slik forslaget til endring av forskrift fra Norges Idrettsforbund, Sør-Trøndelag Idrettskrets er, slik at Fylkesmannen ikke ser at det er behov for endringer på dette punkt.

Samiske interesser Forslaget til Urddalen naturreservat og utvidelsene av Hildremsvatnet naturreservat ligger i Fosen reinbeitedistrikt. Ingen av de samiske høringsinstanser har uttalt seg til verneforslagene. Fylkesmannen antar at dette beror på at verneforslagene, med de hensyn som er tatt i forskriftene når det gjelder samiske interesser, ikke er i konflikt med dagens reindrift. Fylkesmannen har vært i kontakt med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som er reindriftsforvaltning på Fosen, om verneforslaget, og de har laget en kort beskrivelse av reindrifta i områdene. Denne beskrivelsen, samt en oppsummering av hvordan samiske interesser er handtert i verneprosessen, vil sendes Sametinget.

I forhold til den konsesjonsgitte kraftlinja er det to løsninger: 1. Ta ut den del av reservatet som er nordvest for kraftlinja. 2. Akseptere kraftlinja gjennom reservatet og gjøre tilpasninger i forskriften i forhold til dette, samt ha samarbeid med utbygger for å minimalisere de negative effekter på verneområdet. Alternativ 1 innebærer at ca. 15 % av det foreslåtte verneområdet utgår. Det foreslåtte verneområdet har en buffer i tillegg til anbefalt avgrensning fra registratorene, slik at ca. 10 % av den anbefalte avgrensning fra registratorene vil gå ut. Det er registrert ett kjerneområde i Urddalen, og dette blir ikke påvirket av at området nordvest for kraftlinja utgår. Hele eiendommen 31/12 og deler av 31/11 vil gå ut om alternativ 1 velges. Når det gjelder alternativ 2 har det vært kontakt med Statnett om løsninger som reduserer de

64 negative effekter av kraftlinja på verneinteressene og e-post av 31.07.2014 fra Statnett v/Lars Størset følger vedlagt (vedlegg 1). Videre vedlegges også et notat fra befaring i området av Fylkesmannen v/Jan Erik Andersen (vedlegg 2). Ett mastepunkt er planlagt i reservatet, oppå en rygg/høyde, ca. 250 moh. Omkring dette er det nødvendig å rydde skog i et ca. 40 meters belte. Skogen på og omkring mastepunktet er høyereliggende blandingsskog av gran, furu og bjørk på lav bonitet med fjellskogpreg. Urddalen er en relativt dyp dal (ca. 130 moh. i bunnen av dalen under kraftlinja), slik at hoveddelen av kraftlinja vil komme så vidt høyt over skogen at det ikke er nødvendig å rydde skog under linja. Kun i et parti sørvest for mastepunktet vil det være nødvendig å rydde skog langs en strekning på ca. 80 meter. Denne skogen kan tas ut med helikopter, slik at motorferdsel i området unngås. Linjas totale strekning gjennom det foreslåtte verneområdet er på ca. 500 meter. Det skal etableres to enkle kjøreveier inn mot/i verneområdet i forbindelse med etableringen av kraftlinja og drift/vedlikehold av denne, det vil si ikke permanente ordinære veier. En vei vil komme inn fra øst og gå til mastepunktet i reservatet. Denne traseen går i det foreslåtte reservatet over uproduktiv, glissen heifuruskog dominert av røsslyng, samt fattigmyr. Den andre veien er planlagt inn fra vest, på sørsida av bekken i Urddalen og inn til kraftlinja. Her er det fra før en enkel traktorvei som er ryddet for skog/kratt og grøftet. Det foreslåtte Urddalen naturreservat er avgrenset slik at denne eksisterende veien på sørsida av bekken i bunnen av Urddalen kommer utenfor området, idet grensa omtrent går i nordkanten av veien. Det må forutsettes at denne eksisterende veien kan brukes som adkomstvei i forbindelse med arbeid på kraftledningen uten videre oppgradering, slik at en unngår ny vei innenfor det foreslåtte naturreservatet. Ved å sammenligne kartet fra Statnett og kartet over det foreslåtte Urddalen naturreservat i høringsrapporten, kan det synes som om Statnett har plan om å bruke den eksisterende veien, men feil i avgrensningen av naturreservatet på Statnetts kart angir at veitraseen kommer innenfor det foreslåtte naturreservatet, noe som altså ikke er tilfelle ut fra kartet i høringsrapporten. For å få med hele området som er tilbudt for vern anbefaler Fylkesmannen at alternativ 2 velges. Dette fordi det er mulig å etablere og drifte kraftlinja uten at store deler av skogen under den må fjernes, slik at skogøkosystemet bare i begrenset grad blir påvirket. Den enkle driftsveien inn mot mastepunktet vil heller ikke berøre vesentlige verneverdier. Veitraseen vil dessuten gå i et relativt slakt terreng, som gjør det mulig å etablere den uten vesentlige terrenginngrep. Denne løsningen betinger at det tas inn en bestemmelse i forskriften om Urddalen naturreservat som hjemler bygging og drift av kraftlinja. Idet linja er konsesjonsgitt, ønsker ikke Statnett å komme i den situasjon at de er nødt til å søke om dispensasjon for bygging og drift av kraftlinja. Fylkesmannen vil påpeke at det allikevel er ønskelig med en dialog med utbygger, for å minimalisere effekten av etableringen og driften av kraftlinja på naturmiljøet og har foreslått følgende ordlyd i en bestemmelse i forskriften § 4 om bygging og drift av kraftlinja: «Bygging og drift av 420 kV kraftlinje iht. gitt konsesjon, herunder etablering av en enkel kjøretrase for motorkjøretøy til mastepunktet i naturreservatet, samt nødvendig rydding av skog under kraftledningen for å ha tilstrekkelig sikkerhetsavstand. Arbeidene skal skje i samråd med forvaltningsmyndigheten på en slik måte at naturmiljøet blir minst mulig påvirket.» E-posten av 31.07.2014 fra Statnett (vedlegg 1) sier at Statnett ikke ønsker å komme i den situasjon der de må stoppe anleggsvirksomhet eller avvente hogst i påvente av klarsignal fra Fylkesmannen. De foreslår derfor følgende formulering i siste setning: «Arbeidene skal skje på en slik måte at naturmiljøet blir minst mulig påvirket». Idet Fylkesmannen har tiltro til at Statnett er i stand til å bygge og drifte kraftlinja mest mulig skånsomt i forhold til

65 naturmiljøet, foreslås ordlyden i siste setning å være som beskrevet i e-post av 31.07.2014 fra Statnett. Ut fra dette foreslår Fylkesmannen følgende tilleggspunkt i forskriften § 4: «Bygging og drift av 420 kV kraftlinje iht. gitt konsesjon, herunder etablering av en enkel kjøretrase for motorkjøretøy til mastepunktet i naturreservatet, samt nødvendig rydding av skog under kraftledningen for å ha tilstrekkelig sikkerhetsavstand. Arbeidene skal skje på en slik måte at naturmiljøet blir minst mulig påvirket». Idet det er nødvendig med motorferdsel både i forbindelse med etablering og drift av kraftlinja, foreslås følgende tilleggspunkt i § 6: «Nødvendig motorferdsel i forbindelse med etablering og drift av konsesjonsgitt kraftlinje. Motorferdselen skal skje mest mulig skånsomt i forhold til naturmiljøet.» For mindre naturreservater der naturmiljøet skal utvikle seg fritt, kan det være en fordel om saltsteiner plasseres utenfor reservatene, da saltsteiner tiltrekker seg både bufe og hjortevilt, slik at det kan bli en betydelig tråkkslitasje og gjødselspåvirkning omkring steinene. Det kuperte og bratte terrenget gjør at det heller ikke anses som gunstig å utplassere saltsteiner innenfor det foreslåtte Urddalen naturreservat. Det er heller ikke bufe på beite i området for tiden. Fylkesmannen anbefaler i dette tilfellet derfor ikke at det tas inn en generell anledning til utplassering av saltsteiner, eller oppsetting av gjerder, slik Statens landbruksforvaltning foreslår.

Fylkesmannens tilrådning Fylkesmannen tilrår at Urddalen naturreservat vernes med den foreslåtte avgrensningen og den justerte forskriften etter høringen.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5.

Når det gjelder avgrensning av verneområdet, skisserer fylkesmannen to mulige løsninger i forhold til den konsesjonsgitte kraftlinja: 1. Ta ut den del av reservatet som er nordvest for kraftlinja. 2. Akseptere kraftlinja gjennom reservatet og gjøre tilpasninger i forskriften i forhold til dette, samt ha samarbeid med utbygger for å minimalisere de negative effekter på verneområdet. Fylkesmannen tilrår at alternativ 2 velges. Miljødirektoratet tilrår at alternativ 1 velges, altså at det foretas en endring i avgrensningen av verneområdet for å unngå at nytt mastepunkt og tilhørende driftsvei blir liggende inne i det nye reservatet. Miljødirektoratet mener det prinsippielt er feil å akseptere et så vidt omfattende inngrep i et verneområde selv om det er gitt konsesjon for tiltaket.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal og for å tilpasse den i forhold til endret avgrensning, uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Urddalen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår at det foretas en endring i avgrensningen av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Urddalen som naturreservat.

Nr 8. Utvidelse av Hildremsvatnet naturreservat, Bjugn kommune, Sør-Trøndelag fylke. Utvidelsesareal 5.886 daa, hvorav 2.767 daa produktiv skog. Nytt totalareal 28.349 daa.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Utvidelsesforslaget omfatter to delområder: Nyvassdalen og Åltjønna. Nyvassdalen ligger 3-4 km sørøst for Oldfjorden/Åfjorden. Dalen strekker seg fra Storvatnet og ca. 5 km østover. Dalbunnen er bred og flat, med mange små vatn, og dalsidene er bratte. I dalbunnen opp til Nyvasstjønna er det mye myr, og av skog for det meste furumyrskog og røsslyngfuruskog. Området vil være en utvidelse av Hildremsvatnet naturreservat nordover. I lisidene finnes både gan og furu, samt også spredte ospeholt. Her finnes en del røsslyngfuruskog, samt noe blåbærskog og bregnerik skog. I tillegg finnes noe lågurtskog og høgstaudeskog. I indre del av dalen går høgstaudeskogen i et parti over i gråor-almeskog. Deler av skogen er kystgranskog. Nord for Oldsetra finnes en middels stor forekomst av hassel. Hasselkrattene er til dels gamle og grove.

En god del av myrene i nedre del av dalen er mer eller mindre grøftet, ofte i kombinasjon med svært enkle traktorveger. På de grøftede områdene kommer det stedvis opp mye gran og furu. Det er kulturpåvirkning i lisidene, særlig i de nedre deler, men fra sørsiden av Sandtjørnheian og innover dominerer naturskog. Særlig i øvre del av liene, som mot Sandtjørnskardet, er det innslag av til dels grove trær av både gran og furu, samt gadd og læger i ulike nedbrytingsfaser, og med lite hogstspor. I brattlia vest for Tverrbekklia er det flere ospeholt, med gammel og grov osp. Stedvis er hogstpåvirkningen i lia betydelig, med ei mindre hogstflate samt mindre partier med yngre skog i hogstklasse II og III. Hogstpåvirkningen avtar oppover i lia, hvor det finnes noe grov og gammel skog. En enkel traktorvei kommer over fra Sandtjønnskardet i nord, går ned i dalen og nedover til Oldsetra. Ved Nyvassdalsvatnet er det to hytter. Det er også flere bygninger på Oldsetra, men disse er holdt utenfor verneområdet. Inngrepene i området reduserer områdets verneverdi. Enkle kjøreveier er også etablert i forbindelse med hogst og grøfting.

Nyvassdalen er et stort barskogområde med god arrondering, men med varierende påvirkningsgrad og med tekniske inngrep som grøfter, hytter og traktorveier, som trekker verneverdien ned. Av rødlistearter er det registrert alm (NT-nær truet), myrtust (NT-nær truet), meldråpelav (VU-sårbar), skorpefiltlav (NT-nær truet) og svartsonekjuke (NT-nær truet). Naturtypen kystgranskog er rødlistet som sterkt truet (EN) og naturtypen høgstaudegranskog som nær truet (NT) på norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011). Området bidrar til å dekke uttalte prioriterte nasjonale mangler i skogvernet (Framstad ,.fl. 2003) når det gjelder: - Kystgranskog. - Høgstaudeskog - Lågurtganskog - Bidrag til et stort område - Skog under overveiende naturlig dynamikk (naturskog)

I et regionalt perspektiv (mellomboreal sone i Trøndelag) bidrar området til økt vern av skog i en region med underdekning av vernet skog. Området er vurdert til å ha regional verdi (**).

I forhold til naturmangfoldloven § 37 om naturreservater, er følgende kriterier mest relevant for lokaliteten Nyvassdalen: a) Inneholder truet, sjelden eller sårbar natur: Rødlistearter, rødlistede naturtyper (kystgranskog og høgstaudegranskog). b) Representerer en bestemt type natur: Kystgranskog, skog under overveiende naturlig dynamikk (naturskog).

Åltjønna ligger ca. 4 km sørøst for Olden og dekker hele nedslagsfeltet omkring Åltjønna, samt også gryta Skjervasslia, som ligger sør for Storvatnet. I sør er det noe produktiv skog nord for Gammelgårdstjørna. Området vil være en utvidelse av Hildremsvatnet naturreservat nordvestover. I dette området er det registrert en lokalitet med kystgranskog, beskrevet som Altjønna, som ligger i brattlia sør for Åltjørna. Den har relativt glissen og småvokst granskog med stort lauvtreinnslag, særlig bjørk og rogn. Småbregneskog dominerer, men storbregneskog og blåbærskog forekommer også. Skogen er barblandingsskog, stedvis med dominans av enten gran eller furu. Nordvest i Skjervasslia er det særlig stort innslag av rogn, selje og gråor, med mye bladlav som lungenever og skrubbenever. Litt hegg finnes også. På østsida av Skjervasslia og nord for Altjørna er det ospeholt. Skogen i Skjervasslia er betydelig påvirket av skogsdrift over lang tid, også nyere hogster. Større flatehogster finnes imidlertid ikke, og skogen er i hovedsak naturlig forynget.

Skogen ved Åltjerna domineres av gran, med innslag av bjørk, selje og rogn. En del læger forekommer spredt i hele området, som trolig har god kontinuitet med hensyn på død ved. Skogen er gjennomgående i aldersfase eller i sen optimalfase, men det er foretatt en mindre hogst sentralt i lokaliteten i nyere tid.

Skogen nord for Gammelgårdstjørna er naturskog, som ikke er påvirket av nyere hogstinngrep. Eldre stubber vitner om tidligere skogsdrift, og kontinuiteten i død ved er dårlig. Spredt rogn finnes, med lungenever og skrubbenever. Kystgranskoglokaliteten Åltjønna har rik lavflora med velutviklet lungenever-samfunn, særlig tatt i betraktning det relativt beskjedne arealet. Totalområdet Altjønna gir et verdifullt bidrag til Hildremsvatnet naturreservat med sitt areal og med sitt innslag av sjeldne lavarter knyttet til kystgranskog. Av rødlistearter er det registrert rognelundlav (NT-nær truet), meldråpelav (VU-sårbar) og trønderflekklav (VU-sårbar). Naturtypen kystgranskog er rødlistet som sterkt truet (EN) på norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011). Området bidrar til å dekke uttalte prioriterte nasjonale mangler i skogvernet (Framstad 2003) når det gjelder: - Kystganskog. - Bidrag til et stort område - Skog under overveiende naturlig dynamikk (naturskog) I er regionalt perspektiv (mellomboreal sone i Trøndelag) bidrar området til økt vern av skog i en region med underdekning av vernet skog. I forhold til naturrnangfoldloven § 37 om naturreservater, er følgende kriterier mest relevant for lokaliteten Åltjønna: a) Inneholder truet, sjelden eller sårbar natur: Rødlistearter av lav, rødlistet naturtype (kystgranskog). b) Representerer en bestemt type natur: Kystgranskog, skog under overveiende naturlig

dynamikk (naturskog).

Idet hele forskriften for Hildremsvatnet naturreservat foreslås oppdatert som følge av utvidelsesforslagene i Nyvassdalen og Åltjønna, oppdateres også formålet for hele naturreservatet.

Ut fra dette foreslås følgende verneformål: Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og variert naturskogsområde med et stort innslag av kystgranskog og med en rik og verdifull lavflora. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet med vernet er også å sikre grunnlaget for samisk kultur, herunder reindrift.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Utvidelsene av Hildremsvatnet naturreservat ligger i sone LNFR for tiltak basert på gårdens ressurstilgang (jf. PBL § 11-7, nr. 5) i kommuneplanens arealdel for Bjugn kommune. Området inngår også i Fosen reinbeitedistrikt, Sør-Fosen-gruppa, slik at reindrift er en brukerinteresse i området.

Inngrepstatus: Det er en hytte i området, nord for Nyvassdalsvatnet. Adkomst til Oldsetra er i første rekke med båt over Storvatnet, men adkomst via traktorveien over Sandtjømskardet og ned Nyvassdalen (dvs gjennom lokaliteten) er også en mulighet. Det drives utleie av hytta nord for Nyvassdalsvatnet, og i den forbindelse er det behov for transport med ATV på barmark langs traktorveien over Sandtjørnskardet.

En traktorveg går i nedre del av Åltjørna-området og langs denne er det foretatt spredt hogst. Det er også enkle traktorveger i Skjervasslia. I forlengelsen av traktorvegene i Skjervasslia og Åltjerna er det kjøretraseer for ATV, som går opp til Skjervatnet.

Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, Oljedirektoratet, Norske Samers Riksforbund, Reindriftsforvaltningen i Alta, Riksantikvaren, SABIMA, Samenes landsforbund, Sametinget/Såmediggi, Sametingets rådgiver for samiske stedsnavn, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Midt-Norge, Statskog SF, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet og WWF-Norge.

Bjugn kommune viser til at det i forbindelse med Storheia vindpark er inngått avtale (vedlagt uttalelsen) mellom Bjugn kommune og SAE Vind DA. I denne avtalen inngår adkomst til vindparken fra Olden ved opprusting og nybygging av skogsbilveg til Sandtjønnaksla Foreslått verneområde for Nyvassdalen ser ut til å berøre den planlagte veitraseen det siste stykket opp mot Sandtjønnaksla. Avgrensningen av Nyvassdalen må gjøres på en måte som ikke hindrer etablering av den planlagte skogsbilvegen til Sandtjønnaksla slik avtalen beskriver.

NVE kan ikke se at de foreslåtte verneområdene har konsekvenser for vassdrag eller kjente energiressurser. Statnett har fått konsesjon for en 420 kV kraftlinje Storheia-Trollheimen, som ser ut til å passere over foreslått lokalitet i Urddalen. Foreslått verneområde i Bjugn er i området til Fosenkraft AS, som også burde vært på høringslisten.

Direktoratet for mineralforvaltning opplyser at det gjennomgående foreligger lite informasjon om mineralressursene i de fire områdene som foreslås vernet, noe som betyr at det er vanskelig å si noe om de næringsmessige konsekvensene av verneforslagene. De mener naturmangfoldloven § 41 innebærer at det må fiumskaffes tilstrekkelig kunnskap om mineralressurser som ledd i saksbehandlingen i vernesaker, noe som i visse tilfeller betyr å fremskaffe ny kunnskap. De mener derfor at Fylkesmannen må innhente grundigere informasjon før vernemyndighetene kan ta stilling til verneforslagene.

NTNU Vitenskapsmuseet viser til at verneforslagene har en grei oppsummering av registrerte verneverdier og om kriterier for vern etter naturmangfoldloven § 37, og har ikke større

70 merknader til verneforslagene og de foreslåtte forskriftene. De tre utvidelsesområdene til eksisterende reservater er så små og såpass kulturpåvirka at de isolert sett neppe ville blitt foreslått som egne verneområder, men de har verdier som gjør at de klart slutter seg til at de blir et viktig bidrag til de to reservatene Hildremsvatnet og Grytdalen, da de gjør reservatene større og da de bidrar til å verne en større del av naturmosaikken og den småskala variasjon som er typisk for mye av norsk natur. Det er betenkelig at det gis generelt unntak for beite i verneområdene, idet omfanget og arten av beite er av vesentlig betydning for om «inngrepet» kan forenes med verneformålet, eks. beite med geit. Alle unntak, generelle eller etter søknad, bør følges opp med tilstrekkelig overvåkning til å hindre mulige følger som er i strid med verneformålene.

Statkraft viser til at grensene for utvidelsen i Nyvassdalen berører området til Storheia vindkraftverk, som fikk endelig konsesjon i OEDs vedtak av 26.08.2013. OED har fastsatt en minste avstand på 100 meter mellom vindturbiner og eksisterende vernegrense. Statkraft har inngått minnelige avtaler med grunneierne i området. Avtalene tillater ikke aktiviteter som kan være til hinder for vindkraftproduksjon i området, noe etablering av et naturreservat innenfor vindkraftområdet åpenbart vil være. Det gjøres oppmerksom på at det er inngått en privatrettslig avtale med Bjugn kommune om veiadkomst til vindparken fra vest opp Sandtjørnskardet. Traseen for denne veien kan komme i konflikt med den foreslåtte utvidelsen av naturreservatet. Statkraft mener at den foreslåtte utvidelsen ikke kan vedtas uten at områdeavgrensningen justeres, slik at vernegrensen ikke berører endelig planområde for Storheia vindkraftverk. I det tilfelle at vernegrensen etableres helt inntil eller nær planområdet for vindkraftverket, forutsetter Statkraft at den nødvendige buffersonen er inkludert i det foreslåtte verneområdet. Nye krav om minsteavstand vil ikke aksepteres.

Fylkesmannens kommentarer og tilråding: Generelle forhold Det foreligger tilstrekkelig kunnskap om skogbiologiske forhold til å vurdere områdene i denne planen for vern etter naturmangfoldloven, jf. naturmangfoldloven § 8, Det er videre beskrevet hvilke kvaliteter som ligger til grunn for vernet, jf. naturmangfoldloven § 37. Fylkesmannen ser klart at det med fordel kunne vært bedre kunnskap om mineralressursene i området, slik Direktoratet for mineralforvaltning påpeker, men mener at det ikke er påkrevd med denne kunnskapen for å gjennomføre denne verneplanen. Kombinasjonen av forskriftenes § 3d og § 7a er omtrent slik forslaget til endring av forskrift fra Norges Idrettsforbund, Sør-Trøndelag Idrettskrets er, slik at Fylkesmannen ikke ser at det er behov for endringer på dette punkt.

71 forskriftene når det gjelder samiske interesser, ikke er i konflikt med dagens reindrift. Fylkesmannen har vært i kontakt med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som er reindriftsforvaltning på Fosen, om verneforslaget, og de har laget en kort beskrivelse av reindrifta i områdene. Denne beskrivelsen, samt en oppsummering av hvordan samiske interesser er handtert i verneprosessen, vil sendes Sametinget.

I plankart fra Statnett over Storheia vindpark datert juni 2006 er det tegnet inn mulige alternative korridorer for adkomstvei. På dette kartet er det ingen adkomstvei i Sandtjørnskardet. Vindkraftprosjektet på Storheia skal bygges ut av SAE Vind DA. I avtalen vedlagt uttalelsen fra Bjugn kommune framgår det av punkt 3 at SAE Vind DA ikke har søkt om adkomst via Sandtjørnskardet (dvs. fra Olden), da kostnaden ikke står i forhold til nytteverdien. Avtalen sier videre at slik opprustning og adkomst vil være positiv for skogsdriften i området og et kompensasjonstiltak rettet mot friluftslivet ved bygging av vindparken. Avtalen sier videre at SAE Vind DA skal yte bidrag til bygging av vegen mot at de skal ha rett til å bruke den. Avtalen mellom Bjugn kommune og SAE Vind DA ble inngått før forslaget om frivillig vern av skog kom. En betydelig del av skogressursen som ligger i dekningsområdet til veg inn i Sandtjørnskardet er innenfor det foreslåtte verneområdet i Nyvassdalen, slik at nytten av vegen i skogsbrukssammenheng vil bli betydelig mindre enn det grunnlag kommunen har bygd på. Premissene som avtalen bygger på kan dermed være endret som følge av verneforslaget. Etter hva Fylkesmannen kan se ut fra kartene vil den aktuelle veitraseen i Sandtjørnskardet ikke berøre det foreslåtte verneområdet i Nyvassdalen, men her er avtalekartet fra kommunen grovt, og det antas at traseen bare omtrentlig er inntegnet. Videre grenser verneforslaget i nordøst opp mot vindparken, og i henhold til kartet over deler av området for Storheia vindpark vedlagt uttalelsen fra Statkraft ligger en liten del (ca. 70 dekar) av det foreslåtte verneområdet innenfor grensa for vindparken. For å unngå eventuelle konflikter i forhold til vei i Sandtjørnskardet og avgrensning/buffersone til vindparken, foreslås det en grenseendring for å ta ut noe areal (128 dekar, hvorav 59 dekar er produktiv skog på lav bonitet) nærmest veitraseen og vindparken. Dette berører noe høyereliggende skog, hvor det ikke er registrert særskilte vernekvaliteter annet enn at det kan klassifiseres som eldre naturskog. En sløyfe av en av de planlagte veiene og en vindturbin i vindparken vil med denne avgrensningen muligens komme nærmere grensa for det foreslåtte verneområdet enn 100 meter. Det vil her være naturlig å akseptere at disse anleggene kommer nærmere vernegrensa enn 100 meter og ikke kreve noen minsteavstand. For Åltjønna ble det gjort en endring av avtalekartet for planområdet, som kom for sent til at det ble tatt inn i høringsdokumentet. Disse endringer gjelder lokalitetens nordvestre grense, hvor det på eiendommen 68/13 er tatt ut noe fjellareal nordvest for Sofustjønna og tatt inn noe skogsmark ned mot Storvatnet. På eiendommen 68/7 er det tatt med et mindre areal ned mot Storvatnet, slik at grensa nå følger vannkanten. Netto endring er et tillegg på 154 dekar.

Fylkesmannens tilrådning Fylkesmannen tilrår at Hildremsvatnet naturreservat utvides i Nyvassdalen og Åltjønna, med de justeringer som er foretatt i avgrensingen etter høringen og med den foreslåtte forskriften, men med justert arealtall. Samtidig oppheves kongelig resolusjon om Forskrift 31. august 2001 nr. 972 om vern av Hildremsvatnet naturreservat, Bjugn kommune, Sør-Trøndelag.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

I fylkesmannens forslag til verneforskrift åpnes det for at det kan gis dispensasjon for nødvendig motorferdsel for enkelte spesifiserte aktiviteter. Miljødirektoratet legger til grunn at verneforskriftenes bestemmelser om motorferdsel ikke kan gå lenger enn motorferdselloven. Det kan åpnes for at forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon til nødvendig transport av ved, materialer og utstyr til hytter. Tillatelse skal fortrinnsvis gis for transport på snødekt mark. Det skal føres en streng praksis med hensyn til tillatelser til barmarkskjøring, og eventuelle dispensasjoner skal kun gis for kjøring på eksisterende traktorveier.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Hildremsvatnet naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Hildremsvatnet naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift nr. 972 av 31. august 2001 om vern av Hildremsvatnet naturreservat, Bjugn kommune, Sør-Trøndelag.

Nr 9. Utvidelse av Grytdalen naturreservat, Orkdal og Agdenes kommuner, Sør- Trøndelag fylke. Utvidelsesareal 1.121 daa, hvorav 848 daa produktiv skog. Totalt 41.034 daa.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Området Kattugla er en utvidelse av Grytdalen naturreservat nordover inn i den sørvestre delen av Agdenes kommune, ca. 10 km nordvest for Orkanger. Området drenerer til elva Lena, som renner ut i Lensvika. I dette området er det registrert en kjernelokalitet langs Kattuglbekken/Nordslættbekken med verdi B-viktig, som også strekker seg inn i Agdenes kommune (Heggland m.fl. 2005). Verneforslaget favner om denne kjernelokaliteten, men har også med et omland til denne med skog som i hovedsak er i kategorien naturskog. Området domineres av granskog, spesielt i brattlia i sørøst. Partier med furudominans forekommer også, særlig i den nordre delen. Langs Kattuglbekken/Nordslættbekken er det også mye gråor og rogn. Bjørk er vanlig i hele området. I brattlia i sør er det rike skogtyper som høgstaudeskog og storbregneskog. Skogen i den nordlige delen domineres av fattigere skogtyper med mye lyng. Skogen er betydelig påvirket av tidligere skogsdrift, men større flatehogster med tilplantning finnes ikke. I nyere tid er det særlig tatt ut vindfall, i form av flere grupper i brattlia i sørøst og på en høyde sentralt i området. I brattlia i sørøst finnes en del store,

73 gamle og grove grantrær, samt også en del grove læger. Det meste av død ved i området er fra yngre virke. Kontinuitet i død ved kan derfor være mangelfull. I brattlia i sørøst er det en del gammel og grov rogn, som er bevokst med bladlaver som lungenever, skrubbenever m.fl. Langs Kattuglbekken/Nordslættbekken er det gamle trær av både gråor og rogn, som er bevokst med de samme bladlaver. Skogen i nordre del er mer småvokst og en del påvirket av tidligere hogster, og det er generelt lite læger. Stedvis er det mye hengelav på trærne, noe som vitner om et fuktig klima. Flatehogst eller plantinger finnes ikke, slik at skogen kan betraktes som naturskog.

De største verneverdiene i området er kjernelokaliteten som går langs Kattuglbekken/Nordslættbekken. Totalområdet Kattugla gir et verdifullt bidrag til Grytdalen naturreservat med sitt areal og for å få med hele kjerneområdet langs Kattuglbekken/Nordslættbekken. Det er ikke gjort konkrete funn av rødlistearter i området, men i den del av kjernelokaliteten som inngår i det eksisterende Grytdalen naturreservat er det gjort funn av svartsonekjuke (NT-nær truet) og gammelgranskål (NT-nær truet), samt flere signalarter av både lav og kjuker som er knyttet til gammel skog. Området bidrar til å dekke uttalte prioriterte nasjonale mangler i skogvernet (Framstad, m. fl. 2003) når det gjelder: - Høgstaudeskog - Rik sumpskog - Bidrag til et stort område - Skog under overveiende naturlig dynamikk (naturskog) I et regionalt perspektiv (mellomboreal sone i Trøndelag) bidrar området til økt vern av skog i en region med underdekning av vernet skog. I forhold til naturmangfoldloven § 37, er følgende kriterier mest relevant for lokaliteten Kattugla: a) Inneholder truet, sjelden eller sårbar natur: Rødlistearter av kjuker, signalarter knyttet til gammel skog. b) Representerer en bestemt type natur: Skog under overveiende naturlig dynamikk (naturskog), som representerer det typiske for regionen.

Området er vurdert til å ha regional verdi (**).

Idet hele forskriften for Grytdalen naturreservat foreslås oppdatert som følge av utvidelsesforslaget i Kattugla, oppdateres også formålet for hele naturreservatet. Ut fra dette foreslås følgende verneformål: Formålet med naturreservatet er å bevare et tilnærmet urørt naturområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området er et typeområde for naturtypen i regionen og er egenartet på grunn av sin størrelse.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Utvidelsesarealene ligger i LNF-sone 1 med forbud mot bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse i Agdenes kommunes kommuneplan. Området er i tillegg båndlagt som nedslagsfelt for drikkevatn.

Inngrepstatus: Det er ingen bygninger, veier, anlegg eller større inngrep i området. Kjørespor knyttet til de seneste hogster finnes.

NVE kan ikke se at de foreslåtte verneområdene har konsekvenser for vassdrag eller kjente energiressurser.

Sametinget viser til at i følge avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for vemeplanarbeid i samiske områder skal sentral og lokal høring i vernesaker som berører samiske områder, dersom ikke annet er omforent, gjennomføres i to adskilte omganger, slik at Sametinget skal få anledning til å bli kjent med synspunktene til samiske organisasjoner, lag og rettighetshavere før Sametinget selv går inn i konsultasjoner med statlig myndighet og/eller avgir uttalelse til verneforslaget. Idet dette ikke er gjort slik i denne verneplanen, kan derfor ikke Sametinget gi endelig uttalelse til saken. På denne bakgrunn ber Sametinget om å få oppsummert og tilsendt høringsuttalelsene fra samiske interesser, samt annen dokumentasjon på prosesser og kontakt Fylkesmannen har hatt med samiske interesser. Sametinget vil, når de har mottatt dette, komme med endelig uttalelse, samt

75 vurdere om de vil be om at det konsulteres med Fylkesmannen og/eller Miljødirektoratet.

Direktoratet for rnineralforvaltning opplyser at det gjennomgående foreligger lite informasjon om mineralressursene i de fire områdene som foreslås vernet, noe som betyr at det er vanskelig å si noe om de næringsmessige konsekvensene av verneforslagene. De mener naturmangfoldloven § 41 innebærer at det må fremskaffes tilstrekkelig kunnskap om mineralressurser som ledd i saksbehandlingen i vernesaker, noe som i visse tilfeller betyr å fremskaffe ny kunnskap. De mener derfor at Fylkesmannen må innhente grundigere informasjon før vernemyndighetene kan ta stilling til verneforslagene.

NTNU Vitenskapsmuseet viser til at verneforslagene har en grei oppsummering av registrerte verneverdier og om kriterier for vern etter naturmangfoldloven § 37, og har ikke større merknader til verneforslagene og de foreslåtte forskriftene. De tre utvidelsesområdene til eksisterende reservater er så små og såpass kulturpåvirka at de isolert sett neppe ville blitt foreslått som egne verneområder, men de har verdier som gjør at de klart slutter seg til at de blir et viktig bidrag til de to reservatene Hildremsvatnet og Grytdalen, da de gjør reservatene større og da de bidrar til å verne en større del av naturmosaikken og den småskala variasjon som er typisk for mye av norsk natur. Det er betenkelig at det gis generelt unntak for beite i verneområdene, idet omfanget og arten av beite er av vesentlig betydning for om «inngrepet» kan forenes med verneformålet, eks. beite med geit. Alle unntak, generelle eller etter søknad, bør følges opp med tilstrekkelig overvåkning til å hindre mulige følger som er i strid med verneformålene.

76 reindriftsforvaltning på Fosen, om verneforslaget, og de har laget en kort beskrivelse av reindrifta i områdene. Denne beskrivelsen, samt en oppsummering av hvordan samiske interesser er handtert i verneprosessen, vil sendes Sametinget.

Fylkesmannen foreslår ikke noen endringer av verneforslaget for Kattugla, eller endringer av den oppdaterte forskriften om Grytdalen naturreservat, da det er ingen høringsinstanser som har merknader til verneforslaget.

Fylkesmannen tilrår at Grytdalen naturreservat utvides i området Kattugla med den foreslåtte avgrensningen og den foreslåtte forskriften. Samtidig oppheves forskrift 22.12.2006 nr. 1626 om vern av Grytdalen naturreservat, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Grytdalen naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Grytdalen naturreservat.

Samtidig oppheves kongelig resolusjon nr. 1626 av 22. desember 2006 om vern av Grytdalen naturreservat, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag.

Nr 10. Kvasshyllan naturreservat (utvidelse), Melhus og Midtre Gauldal kommuner, Sør-Trøndelag fylke. Utvidelsesareal 742 daa, hvorav 546 daa produktiv skog. Nytt totalareal 3.662daa.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag: Området ligger like vest for Støren sentrum, mellom Mannfjellet i sørvest og det eksisterende Kvasshyllan naturreservat i nordøst. Området er kupert og har en variert topografi med smådaler i alle retninger, bratte skrenter og bergvegger. Berggrunnen i området består av grønnstein og amfibolitt.

Skogen har gradienter fra tørr furuskog på toppen av koller til rik, fuktig, grovvokst granskog i sig og søkk. Spredte myrer skaper variasjon og åpninger i landskapet. Bærlyngskog er den vanligste vegetasjonstypen. Blåbærskog er også vanlig, fulgt av høgstaudeskog, røsslyng- blokkebærskog, småbregneskog og furumyrskog. Lavskog og gran/bjørkesumpskog forekommer flekkvis.

Området består av gammel, fleraldret og sjiktet barskog, bortsett fra et plantefelt nordøst for Brennknippen og deler av noen plantefelter i vest, som er inkludert av arronderingsmessige årsaker. I så å si hele området forekommer det jevnt med gammel gran og furu fra 200-250 år. Mange enkelttrær er enda eldre og både grana og furua når stedvis store dimensjoner. Det finnes jevnt og spredt med både stående og liggende død ved i hele området, men det meste er i tidlige nedbrytingsfaser. Det finnes jevnt med stubber etter hogster i hele området, men disse er gamle og det har trolig ikke vært hogstaktivitet i området de siste 50-60 år.

I Stenrammeldalen, den trange nordvendte dalen opp for Skitvatnet, er det kalkrik grunn og relativt lavtliggende forekomster av en del fjellplanter (fjellmarikåpe, bergstarr, rynkevier, marinøkkel m.fl.).

Verneforslaget vil være med på å dekke mangler i dagens skogvern i regionen i form av at området er en større forekomst av gammel skog med preg av urskog eller skog under overveiende naturlig dynamikk og at området har forekomster av høgstaudeskog.

Hoveddelen av den produktive skogen er i mellomboreal vegetasjonssone. Utvidelsesarealene har isolert sett regional verneverdi (**), men sammen med det eksisterende Kvasshyllan naturreservat vil området totalt sett være nasjonalt verneverdig (***).

Formålet med naturreservatet er å bevare et relativt stort og urørt område med barskog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Vernet tar sikte på å bevare et skogområde med en velutviklet og variert naturskog med fuktig klima og frodige lavsamfunn.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Området er avsatt som LNF-område i kommuneplanens arealdel.

Inngrepstatus: Det er ingen tekniske anlegg eller bygninger i området.

Høringsuttalelser: Verneforslaget ble sendt på høring sammen med at annet område eid av Opplysningsvesenets fond. Foruten til berørte grunneiere, kommuner og fylkeskommune, ble forslaget sendt på høring til Midtre Gauldal skogeierlag, Allskog, Berdal-Vasstrand jaktfelt, Fosen reinbeitedistrikt Nord-fosen gruppa, AS Meraker Brug, Forsvarsbygg, Forum for natur og miljø, Sør-Trøndelag Jordskifterett, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag, Norges JFF - Sør-Trøndelag, Norsk botanisk forening – Trøndelagsavd., Norsk Ornitologisk Forening avd. Sør-Trøndelag, NTNU – Fakultet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, NVE Vassdragsdirektoratet Region Midt-Norge, Reindriftsforvaltningen Sør-Trøndelag-Hedmark, Reindriftsforvaltningen Nord-Trøndelag, Sametinget Snåsa, Statens

78 kartverk Trondheim, Sør-Trøndelag bonde- og småbrukarlag, Sør-Trøndelag Bondelag, Sør- Trøndelag Orienteringskrets, Sør-Trøndelag Skogselskap, Televerket – Trondheim teleområde, TrønderEnergi AS, Gauldal Energi AS, Vegkontoret i Sør-Trøndelag, WWF- Midt-Norge, Ørland hovedflystasjon, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, AVINOR AS, Direktoratet for mineralforvaltning, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Kommunal- og regionaldepartementet, Kommunenes sentralforbund, Kystdirektoratet, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, Navnekonsulenttjenesten for samiske stedsnavn, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges geologiske Undersøkelser, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norske Reindriftsamers landsforbund, Norsk Biologforening, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk institutt for naturforskning, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, Norske Reindriftsamers landsforbund, Norske Samers Riksforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Institutt for Skog og Landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NSB hovedadministrasjonen, NTNU, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Ringve botaniske have, NTNU Vitenskapsmuseet, Verdens Naturfond, Den Norske Turistforening, Norges Idrettsforbund, Norges handicapforbund, Reindriftsforvaltningen i Alta, Riksantikvaren, SABIMA, Samenes landsforbund, Sametinget, SKOGFORSK, Statens kartverk, Statens landbruksforvaltning, Statens navnekonsulenter for kvenske navn, Statens namnekonsulentar for Midt-Noreg, Statkraft SF, Statnett SF, Universitetet for miljø og biovitenskap, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, World Wildlife Fund.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Denne utvidelsen er tidligere tilrådd til Klima- og miljødirektoratet som en del av forslag om utvidelse av tidligere Kvasshylla naturreservat. Utvidelsesforslaget omfattet arealer på OVFs grunn samt tilbud om frivillig vern fra 9 private grunneiere. På grunn av uoverensstemmelser mellom matrikkelen, kartverk og eiendomsopplysninger, kunne ikke planlagt utvidelse på privat grunn gjennomføres. Ved kongelig resolusjon av 17.12.2010 ble Kvasshyllan naturreservat utvidet på Opplysningsvesenets grunn, mens vern av arealene på privat grunn måtte avventes til eiendomsopplysningene var avklart. Dette er nå brakt i orden, og det fremmes derfor forsalg om utvidelse av Kvasshyllan naturreservat i tråd med tidligere tilråding for de private arealene som er tilbydd for frivillig vern. Under høringen av denne saken, var det ingen høringsuttalelser som gikk spesielt på de private arealene. Høringsuttalelsene som kom inn, ble vurdert i vår tilråding til Miljøverndepartementet høsten 2010. Miljødirektoratet finner derfor ikke grunn til å gjengi innkomne uttalelser, da de ikke har relevans i forhold til dette utvidelsesforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Verneforslaget omfatter et areal på 718 dekar fordelt på 7 grunneiere gjennom ordningen med frivillig vern av skog.

I vår tilråding høsten 2010, tilrådde vi: ”Når det gjelder avgrensning av verneområdet, har det etter at verneforslaget ble tilrådd fra fylkesmannen, dukket opp at det er uklarheter rundt eiendomsforholdene på noen av de private arealene som det er gitt tilbud om frivillig vern av. DN tilrår at de private arealene i utvidelsesforslaget foreløpig tas ut av verneforslaget, slik at

79 vernet kun omfatter arealer på OVFs grunn. Når eiendomsforholdene er avklart, kan det gås videre med utvidelse av naturreservatet på de private arealene.”

I og med at dette nå er avklart, tilrår Miljødirektoratet utvidelsen av Kvasshyllan naturreservat og med eksisterende verneforskrift.

Tilråding utvidelse av Kvasshyllan naturreservat: Miljødirektoratet tilrår utvidelsen av Kvasshyllan naturreservat.

Samtidig tilrås forskrift 17. 12. 2010 nr. 1638 om vern av Kvasshyllan naturreservat, Midtre Gauldal og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag endret.

Nr 11. Hisdalen, Sunndal kommune, Møre og Romsdal fylke. Totalareal 4.355 daa, hvorav 3.138 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Området ligger ved Sunndalsfjorden og ca. 12 km nordvest for Sunndalsøra. Avstanden til nabokommunen Tingvoll er kort. Berggrunnen er i utgangspunktet fattig gneis, men topografi og eksposisjon fører likevel til en til dels kalkkrevende vegetasjon. Området er bratt med stup og hamrer. Det er flere gjel som skjærer seg inn i fjellsida.

Stort sett er hele området skogkledd og nesten halvparten av arealet er på høg bonitet. Størstedelen av skogen er furu og resten er lauvskog som mellom annet gammal osp og med innslag av alm og hassel. Hengebjørk har vært styvet i nærområdet til Almskåra. Det er en del grov gadd og grove læger av furu med god kontinuitet. Påvirkningen av hogst for lang tid siden har generelt vært størst i nedre og vestre deler og minst i Hisdalen. Området er uten gran. Det er registrert spor av skogbrann.

Området representerer en av de største og mest velutvikla furuskogsliene på Vestlandet og med innslag av naturtypen alm-lindeskog. Deler av området er samtidig et av de mest interessante skogsområdene med gammel furuskog i Møre og Romsdal. Innslag av kontinuitet i grovt og dødt furuvirke kan karakteriseres som sjelden for landsdelen. Det representerer flere naturtyper med vesentlige verdier knyttet til gammel furuskog, dels også gammel lauvskog, rik edellauvskog, med mellom anna hassel, og furuskog som stedvis kan reknes som lågurtfuruskog (kalkskog). Det er lite påvirka av inngrep og kontinuiteten i gamle tre og dødt trevirke er god. Hisdalen peker seg i særlig grad ut i en slik sammenheng.

Naturgrunnlag og klima gir grunnlag for et rikt og variert artsmangfold. Spesielt varmekrevende arter av både planter, sopp og insekter. Det er funnet et høgt antall med sjeldne og kravfulle arter som omfattar flere artsgrupper. Flere av rødlisteartene er på gammal furu, alm og osp inkludert gadd og læger. Det har flere kalkkrevende arter og har potensiale for funn av flere sjeldne arter.

Den rødlista barksoppen Candelabrochaete septocystidia (EN) ble funnet på morken ospelåg på østsida av Hisdalen. Dette er det første funnet i Møre og Romsdal og er trolig en svært sjelden art. En annan interessant art er brun hvitkjuke som stort sett vokser i urskog og som det er sjelden å finne i oseaniske strøk av Skandinavia. Av busk- og bladlav opptrer lungenever-samfunnet noen stedar godt utvikla, særlig like øst for Almskår og i lauvskogen på østsida av Hisdalen. Her er mellom annet kravfulle arter som buktporelav, kystnever og sølvnever. Ferskenpote er knyttet til gamle og grove almelæger og

80 er svært sjelden både nasjonalt og internasjonalt, og denne forekomsten er så langt den nordligste. Nord for Hisdalen er det en god bestand av orkideen kvit skogfrue. (NT). Etter rødlista fra 2010 er det så langt registrert 30 rødlistearter og av disse er 5 sterkt truet.

Etter mangelanalysen for skogvern (Framstad mfl. 2002) fanger området relativt godt opp kvaliteter i gammel furuskog, stedvis med liten påvirkning av hogst og med et godt innslag av rødlistearter. Det har også kvaliteter knyttet til størrelse, rik edellauvskog og kalkskog. Det er videre et mål å sikre lågtliggende arealer.

Området skårer høgt på flere av kriteriene som er lagt til grunn for evalueringen av mangler ved dagens skogvern, og samlet sett vurderes området til å være av høg nasjonal verneverdi (***). Området representerer en av de største og mest velutvikla furuskogsliene med gammel skog på Vestlandet. Størrelsen er god, det er mye furuskog på høg bonitet, området har en god arrondering som sikrer naturfaglige sammenhenger, det er uten fremmede arter og tallet på rødlistearter er høgt.

Formålet med naturreservatet er å ta vare på et variert og stort skogsområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystem, arter og naturlige økologiske prosesser.

Området inneholder trua og sjelden natur og det representerer flere naturtyper med store verdier knyttet til gammel furuskog, dels også gammel lauvskog, rik edellauvskog og kalkskog. Området er lite påvirket av inngrep og kontinuiteten i gamle trær og dødt trevirke er god.

Området er velutvikla og med flere sjeldne arter, spesielt varmekrevende arter av planter, sopp og insekter. Høydegradienten fra Sunndalsfjorden og opp til skoggrensa gir også et variert artsmangfold.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Området er avsatt som landbruks,- natur og friluftsområde i arealdelen til kommunen sin kommuneplan.

Inngrepstatus: Området er uten tekniske inngrep, men en sti er vist på vernekartet.

Fiskarlag, Kystverket Midt-Norge, Kommunenes sentralforbund, Statens Vegvesen Region Midt, Arbeidsdepartementet, AVINOR AS, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Fiskeridirektoratet, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Kjemisk Forbund, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Kystdirektoratet, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Fiskarlag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges Kystfiskarlag, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Sjøfartsdirektoratet, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Midt-Norge, Statskog SF, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Villreinrådet i Norge, Vegdirektoratet og WWF- Norge.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Direktoratet for mineralforvaltning mener at det foreligger for lite informasjon om mineralressursene i området. Der det ikke er lagt fram grunnleggende ressursgeologisk informasjon, bør dette framskaffes som et ledd i en samlet vurdering som for eksempel i form av en temautredning om mineralske ressurser. De mener at etter § 41 i naturmangfoldloven er tilstrekkelig kunnskap om mineralressurser et krav i vernesaker, og at det er Fylkesmannen sin oppgave å framskaffe det før de kan ta stilling til eventuelt vern.

NTNU - Vitenskapsmuseet mener at området virker være godt undersøkt og de stiller seg helt og fullt bak forslaget til vern. Området spenner over et bredt spekter av vegetasjonstyper og sikrer store areal under naturlig dynamikk, samt leveområder for rødlistede arter. Området omfatter utpostlokaliteter for flere plantearter med en sørøstlig utbredelse i Norge. Spesielt gjeld dette for Hisdalen.

NVE kan ikke se at verneforslaget vil ha konsekvenser for vassdrag eller kjente energiressurser. Potensialet for små kraftverk er i den sammenhengen også vurdert.

Kartverket opplyser at namnet Hisdalen mangler i sentralt stadnamnsregister (SSR). Registeret er oppretta med hjemmel i § 12 i lov om stadnamn. Det inneholder i første rekke stadnamn det er gjort formelt vedtak om skrivemåten på, etter reglene i lov om stadnamn. I tillegg har Kartverket jobba med å få registrert alle stadnamn som er på kartseriene/-basene Norge 1: 50 000, N50, massivinnsamling av namn i noen kommuner, samt andre fra andre kilder. Alle verneområdene er dessverre ikke blitt registrert. Hva som er årsaken til manglende registrering kan ikke Kartverket si noe sikkert om. De vil at fylkesmannen skal melde de to reservatnamnene til Kartverket i Molde når vernevedtak er gjort.

Møre og Romsdal fylkeskommune opplyser at Hisdalen er ei svært bratt fjordli. De mener at et vern ikke vil føre til konsekvenser for regionale interesser. Topografien er slik at det knapt er tilgjengelig for friluftsliv annet enn stedvis langs sjøen og at vernet vil ikke være til hinder for dette.

Kystverket opplyser at de ikke har merknader til verneforslaget.

Statens landbruksforvaltning ser det som positivt at det mellom annet er gjort unntak for beiting, men de merker seg at det ikke er åpna for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til vedlikehold av gjerder og samleanlegg for beite, eller nødvendig motorferdsel i forbindelse med dette. De ber Fylkesmannen om å vurdere å åpne for dette i forskriften, dersom det kan vere nødvendig for å opprettholde beite i området. Statens landbruksforvaltning har ellers ingen merknader til verneforslaget.

Fiskeridirektoratet legger til grunn at verneforslaget ikke vil ha konsekvenser for eventuelle fiskeri- og havbruksinteresser, eller marint biologisk mangfold i det aktuelle sjøområdet ved Sunndalsfjorden.

Fylkesmannens kommentarer og tilråding: Statens landbruksforvaltning. Området inngår ikke i et beiteområde for beitelag. Fylkesmannen kan derfor ikke se at det er behov for å endre på forslaget til verneforskrift. Fylkesmannen er heller ikke kjent med gjerder eller annet i dette bratte området.

Fylkesmannen regner med at de generelle kravene til undersøkelse av mineralske ressurser i små verneområder også blir fremmet i andre saker som gjelder naturreservater. Vi ser det derfor som mest aktuelt at Miljødirektoratet vurderer uttalelsen på et prinsipielt grunnlag. Fylkesmannen kan likevel opplyse at de to verneområdene er dekket av berggrunnskart.

Fylkesmannen ser det som viktig at nye reservater får korrekte namn så tidlig som mulig i en verneplanprosess. Melding om start av verneplanprosessen ble av den grunn også sendt til Statens namnekonsulent for Midt-Noreg. De fikk også tilsendt verneforslaget. Det kom ikke merknader til fylkesmannens namneforslag.

Fylkesmannen vil tilrå at Miljødirektoratet vurderer om det kan være behov for bedre nasjonale rutiner når det gjelder registrering av namn for nye reservat. Fylkesmannen vil ta ansvar for å informere Kartverket i Molde når vernevedtak er gjort.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens forslag til verneforskrift og til avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Hisdalen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Hisdalen som naturreservat.

Nr 12. Mardalen, Nesset kommune, Møre og Romsdal fylke. Totalareal 4.292 daa, hvorav 1.480 daa produktiv skog. Totalt 6080 daa

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Området ligger i Mardalen. Dalføret er kort og med elva Mardøla og Mardalsfossen. Det går en bilveg med parkeringsplass fram til Mardalen. Fra denne starter en turistveg. En del av turistvegen vil bli liggende i verneområdet. Det foreslås at området Mardalen blir slått sammen med det eksisterende Jutneset naturreservat, som ble opprettet i 2003, til et reservat og med en felles verneforskrift. Det nye reservatet vil bli på 6080 dekar. Verneforslaget omfattar også 669 da av Sandgrovbotn - Mardalsbotn biotopvernområde og 881 da av Eikesdalsvatnet landskapsvernområde. Disse to verneområdene ble vedtatt i 2002 som en del av verneplanen for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. En del av skogen i Mardalen i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde er registrert som rik edellauvskog med verdi A. En endring i vernestatus innebærer at den skogen vil få et sterkere vern enn i landskapsvernområdet. Størstedelen av skogen kan karakteriseres som rik edellauvskog. Den har karakter av tidligere kulturpåvirkning som beite, lauving og vedhogst og en del av hasselskogen ble brukt til tønneband. I det siste halve hundreåret har store deler av skogen fått gro igjen. Oppover i Mardalen går skogen gradvis over til gråorskog og bjørkeskog. I området er det innslag av furu. Eikesdalen har store naturverdier knyttet til ulike skogstyper, både gammel kulturpåvirka skog, men også naturskog. Dalføret er å se på som et internasjonalt verdifullt område for biologisk mangfold. I dette områdekomplekset skiller Mardalsbotn seg ut som et av de viktigste delområdene med mellom annet fuktige skogstyper. Karakteristisk for vegetasjonen på nordsida av Mardalsbotn er den varierte lauvskogen med flere element av trua og sjelden natur. En god økologisk variasjon gjør at en får ulike skogsamfunn med tilhørende artsmangfold på et avgrenset areal. Her er velutvikla edellauvskog med et fuktig lokalklima og styva almer og hasselskog. I andre deler av området er naturverdien knyttet til gråor-heggeskogen. En spesiell kvalitet er høstningsskogen med styva almer som både har en særskilt naturvitenskapelig og kulturhistorisk verdi. De fleste sjeldne sopp- og lavartene er registrert i den gamle høstningsskogen. Her er også døde lauvtre av de fleste treslag, både stående og liggende, dels av grove dimensjoner og med god spredning på de ulike nedbrytingsstadiene. Et mindre område opp mot Mardalsfossen er påvirket av fossesprøyt. Her er både matter med mose, men også gras og karplanter som er avhengige av rikelig med vatn og som representerer naturtypen fossesprøytsone. Deler av plante- og lavfloraen i den gamle lauvskogen langs elva er også avhengig av fukt fra vassdraget. Ved den siste kartleggingen i 2011 ble det registrert en rekke sjeldne arter på styvingstrær av alm (NT). Etter mangelanalysen for skogvern (Framstad mfl. 2002), bidrar området i Mardalen med areal etter flere vernekriterier. Det gjelder mellom annet behovet for større verneområder med produktiv lågereliggende skog.

Etter evalueringa er det også behov for vern av skog i boreonemoral sone og rike skogstyper som områder med rike hasselkratt og almeskog. Særlig viktig er utpostområder med hassel som er restene av varmetidas edellauvskoger. Tilbudsområdet skårer høgt på flere av kriteriene som er lagt til grunn for evalueringa av mangler ved dagens skogvern og samlet sett vurderes området til å være av regional verneverdi i overgang mot nasjonal verdi. Dette fordi alme- og hasselskogen i Mardalen skiller seg ut som en svært viktig forekomst med rødlistearter. Områder med høstningsskog har et stort udekket vernebehov og Eikesdalen er i en slik sammenheng et både nasjonalt og internasjonalt kjerneområde. Tilbudet om frivillig vern omfatter ikke alle vernekvalitetene i Mardalen og det er ønskelig at det blir arbeidet videre med å få tilbud på utvidelse av området både på nordsida og sørsida av elva. Til en viss grad blir den dårlige naturfaglige sammenhengen oppveid av en sammenslåing med Jutneset naturreservat. Som naturtype er skogen på Jutneset vurdert til å være av verdi A, og i verneplanen for edellauvskog for Møre og Romsdal kom Jutneset i prioriteringsklasse 1. Samlet sett vil en få et større og meir robust verneområde. Dette vil bli det største edellauvskogreservatet i Møre og Romsdal både når det gjelder totalareal og areal produktiv skog. Etter en sammenslåing vurderes det nye Mardalen naturreservat til å være av nasjonal verneverdi (***).

Formålet med naturreservatet er å ta vare på et variert skogsområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystem, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har en variert lauvskog med element av trua og sjelden natur. Her er en velutvikla edellauvskog med styva almer og hasselskog. I andre deler av området er naturverdien knyttet til gråor-heggeskogen. Artsmangfoldet er usedvanlig rikt, både av lav og sopp. En spesiell kvalitet er høstningsskogen med styva almer som både har en særlig naturvitenskapelig og kulturhistorisk verdi. De fleste sjeldne sopp- og lavartene er registrert i høstningsskogen. Et mindre område opp mot Mardalsfossen er påvirka av fossesprøyt. Her er både mosematter, men også gras og karplanter som trenger rikelig med vatn og som representerer naturtypen fossesprøytsone.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Det er ingen reguleringsplan for tilbudsområdet, men arealet er godkjent som landbruks,- natur og friluftsområde i arealdelen til kommunen sin kommuneplan.

Inngrepstatus: Det er internasjonale turistinteresser i denne delen av kommunen. I 2013 ble arbeidet med en turistveg langs Mardøla og ei ny bru over elva ferdig. En del av vegen følger traseen til en eldre traktorveg. Turvegprosjektet ble gjennomført på grunnlag av mellom annet en naturfaglig registrering/konsekvensvurdering og der målet var å minimalisere skadene på naturverdiene. Fra enden av turvegen er det utsikt mot Mardalsfossen. Elva har redusert vannføring på grunn av regulering, noe som på ulik vis har hatt negativ påvirkning av verneverdien nærmest vassdraget. Vassdraget får økt vannføring i turistsesongen. Det kan være interesse for husdyrbeite i området og opprettholdelse av tradisjonen med styving av alm er også aktuelt.

Høringsuttalelser: Verneforslaget ble sammen med et annet område i Møre og Romsdal fylke sendt på høring til berørte grunneiere, Nesset kommune, Sunndal kommune, Tingvoll kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune, samt til Nordmøre og Romsdal friluftsråd Fiskeridirektoratet - Møre og Romsdal Nesset Kraftlag/Nett AS, Eikesdal Bygdelag, Kristiansund og Nordmøre Turistforening, NOF avd. Møre og Romsdal, Nordmøre Energiverk AS, Dovrefjell nasjonalparkstyre, Molde og Romsdal Turistforening, Møre og Romsdal Bondelag, Utmarkslaget i Møre og Romsdal, Istad Nett AS, Forum for Natur og Friluftsliv, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Sunndal Energi, Statnett Midt-Norge, Naturvernforbundet i Møre og Romsdal, Allskog BA, Statens namnekonsulent for Midt-Noreg, Møre og Romsdal Bonde- og Småbrukarlag, Møre og Romsdal Sau og Geit, Midtnorsk havbrukslag, Møre og Romsdal Fiskarlag, Kystverket Midt-Norge, Kommunenes sentralforbund, Statens Vegvesen Region Midt, Arbeidsdepartementet, AVINOR AS, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Fiskeridirektoratet, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Kjemisk Forbund, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Kystdirektoratet, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Fiskarlag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges Kystfiskarlag, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Sjøfartsdirektoratet, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Midt-Norge, Statskog SF, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Villreinrådet i Norge, Vegdirektoratet og WWF – Norge.

NTNU –Vitenskapsmuseet mener at området virker være godt undersøkt og de stiller seg helt og fullt bak forslaget til vern. Området spenner over et bredt spekter av vegetasjonstyper og sikrer store areal under naturlig dynamikk, samt leveområder for rødlistede arter. Området omfatter utpostlokaliteter for flere plantearter med en sørøstlig utbredelse i Norge. For høstingsskogen i Mardalen er det nødvendig med skjøtsel.

NVE kan ikke se at verneforslaget vil ha konsekvenser for vassdrag eller kjente energiressurser. Potensialet for små kraftverk er i den sammenhengen også vurdert.

Kartverket opplyser at namnet Mardalen er registrert i sentralt stadnamnsregister (SSR). Registeret er oppretta med hjemmel i § 12 i lov om stadnamn. Det inneholder i første rekke stadnamn det er gjort formelt vedtak om skrivemåten på, etter reglene i lov om stadnamn. I tillegg har Kartverket jobba med å få registrert alle stadnamn som er på kartseriene/-basene Norge 1: 50 000, N50, massivinnsamling av namn i noen kommuner, samt andre fra andre kilder. Alle verneområdene er dessverre ikke blitt registrert. Hva som er årsaken til manglende registrering kan ikke Kartverket si noe sikkert om. De vil at fylkesmannen skal melde de to reservatnamnene til Kartverket i Molde når vernevedtak er gjort.

Møre og Romsdal fylkeskommune opplyser at Mardalen i Nesset er et internasjonalt turistmål, med Mardalsfossene som den grunnleggende destinasjonen. Det er tilordna adkomst fra parkering nede i dalen og opp mot fossene. Denne vil delvis ligge innenfor vernet, men rett til vedlikehold er sikra i forskriften. Utover dette vil et vern etter fylkeskommunen sin vurdering ikke påvirke regionale interesser og de har således ikke merknader til forslaget.

Dovrefjell nasjonalparkstyre ved arbeidsutvalget hadde saken opp til behandling i møte 19.05.14 og kom med dette samrøstes vedtaket: «Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre er orientert om forslaget til vern av skog i Mardalen, og at opprettelsen av et naturreservat i Mardalen innebærer en endring / justering av vernegrensene for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde og Sandgrovbotn–Mardalsbotn biotopvernområde. Arbeidsutvalget i nasjonalparkstyret har ikke merknader til verneforslaget for Mardalen naturreservat.»

Statens landbruksforvaltning ser det som positivt at det mellom annet er gjort unntak for beiting, men de merker at det at det ikke er åpna for at forvaltningsstyremakten etter søknad kan gi tillatelse til vedlikehold av gjerder og samleanlegg for beite, eller nødvendig motorferdsel i samband med dette. De ber Fylkesmannen om å vurdere å åpne for dette i forskriften, dersom det kan vere nødvendig for å opprettholde beite i området. Det blir også merka at det heller ikke er åpna for skjøtselstiltak i høstingsskogen i verneforskriften. De ber Fylkesmannen om å vurdere å åpne for dette i forskriften. De forutsetter at det er nødvendig med skjøtsel for å opprettholde verdien av høstingsskogen. Landbruksforvaltningen har ellers ingen merknader til dette verneforslaget.

Fylkesmannens kommentarer og tilråding: Mardalen er innenfor grensene til Eikesdal sauesankarlag, men lite sau sokner ned til Mardalen. Fylkesmannen er ikke kjent med eksisterende gjerder. Det ville eventuelt ha vært mest aktuelt med samleanlegg og annet på flatene lenger nede i dalen og utenfor verneområdet. Fylkesmannen kan derfor ikke se at det er nødvendig å ta noe spesielt om gjerder og samleanlegg inn i forskriften.

Fylkesmannen er enig i behovet for skjøtsel av høstingsskogen. Etter forslag til § 10 i verneforskriften skal det utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av reservatet. Det er lagt opp til at planen kan inneholde retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.

På bakgrunn av høringa, finner ikke fylkesmannen grunn til å foreslå endringer av verken kart eller verneforskrift. Bortsett fra ny dato på kartet, er det det samme som ble lagt til grunn for høringen. Fylkesmannen foreslår at tilbudsarealet i Mardalen blir slått sammen med Jutneset naturreservat, som ble oppretta i 2003, til et naturreservat og med en verneforskrift. Verneforslaget for en del av Mardalen omfatter også 669 da av Sandgrovbotn - Mardalsbotn biotopvernområde og 881 da av Eikesdalsvatnet landskapsvernområde. Disse to verneområdene ble vedtatt i 2002 som en del av verneplanen for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. En endret vernestatus innebærer at skogen vil få et sterkere vern enn i landskapsvernområdet.

Tilråding Mardalen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Mardalen som naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 07.06.2003 nr. 838 om fredning av Jutneset naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal, samt at det gjøres endringer i avgrensningen av Sandgrovbotn - Mardalsbotn biotopvernområde (forskrift 03.05.2002 nr. 438) og av Eikesdalsvatnet landskapsvernområde (forskrift 03.05.2002 nr. 432).

Nr 13. Tegningdalen, Rendalen kommune, Hedmark fylke. Totalareal 6.781 daa, hvorav 2.528 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Tegningdalen er en lang fjell- og skogdal som drenerer øst- og sørøstover vest for Glomma nord for Hanestad i Rendalen kommune. Det aktuelle området er den skogdekte indre delen av dalen opp mot snaufjellet og er i nedre del avgrenset mot arealer preget av skogsdrift. Tegningas elvedal er stort sett ganske dyp, med bratte skråninger, særlig på øst/nordsiden og har stedvis elvekløfttopografi. Flere bekker renner ut i elva. Det meste av området ligger på sandstein, med en liten stripe av tillitt, og med granitt lengst vest. Det meste av området er dekket av morenemateriale, men stedvis er det noe berg i dagen. Langs elva er det finkornede løsmasser. Området ligger i både mellomboreal, nordboreal og alpin vegetasjonssone. Praktisk talt hele området har gammelskog, men omfattende gjennomhogster for lenge siden har påvirket nesten hele dalen. Skogen er for det meste en godt sjiktet naturskog i aldersfase, men fattig på biologiske gamle trær. Død ved forekommer sparsomt, bortsett fra mye ferske granlæger på østsiden av elva. I sandfuruskogen på østsiden er det middelaldrende trær, men ganske mye dødved på bakken. Det er et markant innslag av både ung og gammel selje, noe bjørk og sparsomt med osp. Gammel granskog, hovedsakelig av blåbærtype, men også med innslag av småbregne-, lågurt-, høgstaude-, sump- og kildegranskog dekker det mest av arealet sammen med bærlyngfuruskog, sandfuruskog og fjellbjørkeskog. Artsmangfoldet av sopp- og lavarter er stort med blant annet gubbeskjegg, sprikeskjegg, nordlig aniskjuke, svartsonekjuke og gammelgran-skål. Det er hittil registrert 15 rødlistearter i området, flere av disse er knyttet til gamle seljer, blant annet knappenålslavene langnål, smalhodenål, taiganål, rimnål, rustdoggnål og rosa tusselav. Området er vurdert å være av regional verneverdi (**). Formålet med naturreservatet er å bevare intakt som økosystem et dalføre med gammel gran- og furuskog med innslag av kildegranskog og sandfuruskog og som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder en rekke sjeldne og sårbare sopp- og lavarter.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: I arealdelen til Rendalen kommunes kommuneplan ligger området innenfor et LNFR område (område for landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift) med særlig hensyn - bevaring naturmiljø.

Inngrepstatus: Det er en skogsbilveg (Tegninghalsvegen) i østre del og en traktorveg langs elva mot Tegningdalssetra. En sti og ei gangbru over elva fører fram til Tegningsdalssetra, som er unntatt fra verneforslaget.

Høringsuttalelser: Verneforslaget ble sendt på høring til berørte grunneiere, Rendalen kommune og Hedmark fylkeskommune, samt til Glommen Skog SA - Skogeierområde Midt-Østerdal, Rendalen bondelag, Rendalen jakt- og fiskeforening, Eidsiva Energi, Forsvarsbygg, Forum for natur og friluftsliv - Hedmark, Glommen Skog SA, Hedmark Bondelag, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Naturvernforbundet i Hedmark, NHO Reiseliv Innlandet, Norges jeger- og fiskerforbund - Hedmark, Norges vassdrags- og energidirektorat - Region øst, Norsk ornitologisk

89 forening avd. Hedmark, Skogselskapet i Hedmark, Statens vegvesen - Region øst, Utmarkslaget i Hedmark, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Statens navnekonsulenter, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, Norges Luftsportsforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handicapforbund, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, Sabima, Skogforsk, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage og Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det ble mottatt svar fra 8 høringsinstanser. Norges vassdrags- og energidirektorat og Statens vegvesen - region øst har ingen merknader til verneforslaget.

Brede Nyhus, som er eier av Tegningdalssetra som ikke er inkludert i verneforslaget, ønsker primært at et område langs nordøstsiden av Tegninga utelates av naturreservatet slik at adkomsten til setra ikke berøres av dette. Subsidiært ønsker han at adkomsten oppjusteres til en skogsbilvei og at den kan brukes fritt av eieren av setra uten å måtte søke om dispensasjon. Han ønsker også bestemmelser som gir anledning til å utbedre og forhindre flomskader på adkomsten til setra. Endelig ønsker han å ha rett til å hente ved/brensel til oppvarming av setra, subsidiært ønsker han kompensasjon for den forringelsen av setereiendommen et eventuelt bortfall av denne muligheten vil medføre.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard skriver at det foreligger lite informasjon om mineralressursene i området slik at det er vanskelig å si noe om de næringsmessige konsekvensene av forslaget. Videre står det i uttalelsen: "Det er vår holdning at der hvor det ikke foreligger grunnleggende ressursgeologisk informasjon, bør dette fremskaffes som et ledd i en samlet vurdering, for eksempel i form av en temautredning om mineralske ressurser. Etter vårt syn innebærer naturmangfoldlovens § 41 at det må fremskaffes tilstrekkelig kunnskap om mineralressurser som ledd i saksbehandlingen i vernesaker. Dette kan også i visse tilfeller bety å fremskaffe ny kunnskap. Etter DMFs vurdering er slik informasjon nødvendig for at myndighetene skal kunne ha et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag for å avveie fordelene og ulempene ved vern. Vi mener derfor at Fylkesmannen må innhente grundigere informasjon før vernemyndighetene kan ta stilling til verneforslagene.»

Kartverket «forutsetter at vernemyndigheten melder inn navnet -Tegningdalen naturreservat i Rendalen kommune - til Sentralt stedsnavnregister (SSR), dvs. Kartverket Hamar, når vernevedtaket er gjort, jf. § 15 i lov om stadnamn. ... . Kartverket forutsetter dessuten at kartet over verneområdet er utarbeidet på grunnlag av de nyeste FKB-data for områdene. Videre forutsettes at de koordinatfestede knekkpunktene legges inn i elektronisk kartdata. Begrunnelse for dette er hensynet til viderebruk av dataene i for eksempel InnlandsGIS og til bruk for kommunene i deres behandling av saker etter bl.a. plan- og bygningsloven, jf. pbl. § 2- 1 om kart og stedfestet informasjon.»

Side 4 av 11 Rendalen kommune «stiller seg meget positiv til verneforslaget». Kommunen er positiv til at det i forskriften er tatt inn et punkt om bygging av gangbru over Tegninga, men savner en bestemmelse om bålbrenning. Kommunen stiller spørsmål om bakgrunnen for at det er åpnet for å kunne gi dispensasjon for en forlengelse av Tegninghalsveien med 300 meter og etablering av 150 meter ny driftsvei.

Språkrådet har ingen merknader til navneforslaget og opplyser at skrivemåten «er uproblematisk, og navnet dekkende for reservatområdet».

Statens landbruksforvaltning ber om at det vurderes å gjøre et unntak fra vernebestemmelsene for utsetting av saltsteiner og for oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting samt for motorisert ferdsel i forbindelse med dette.

Fylkesmannens kommentarer og tilråding: Navn Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det foreslåtte navnet bortsett fra Språkrådet som finner navnet dekkende for reservatet. Fylkesmannen forutsetter at Kartverkets merknad om innmelding av reservatnavnet til Sentralt stedsnavnregister ivaretas av direktoratet etter at et vernevedtak er gjort. Dersom dette er en oppgave som skal utføres av Fylkesmannen, ber en om å få eksplisitt beskjed om dette. Kartverkets merknad om utformingen av vernekartet forutsettes ivaretatt gjennom direktoratets instruks om utarbeiding av slike kart. I motsatt fall går Fylkesmannen ut fra at instruksen blir justert.

Avgrensning Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert den foreslåtte avgrensningen bortsett fra Brede Nyhus, som ønsker et areal langs Tegninga utelatt fra reservatet slik at adkomsten til setra hans ikke blir berørt av reservatet. Ved etablering av naturreservater er det en målsetting å verne mest mulig helhetlige økosystemer. I Tegningdalen vil en kunne få et reservat som omfatter et helt dalføre med snaufjell på begge sider, barskoglier med forskjellig eksposisjon og ulik vegetasjon, ei elveslette med blandingsskog på elvesedimenter og ei uregulert elv. Selv om deler av elvesletta er preget av hogst i senere tid, vil denne påvirkningen i tidens løp bli mindre merkbar. For øvrig er det minimalt med tekniske inngrep i området. Fylkesmannen anbefaler derfor at avgrensningen opprettholdes som i verneforslaget.

Formål Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det foreslåtte formålet med naturreservatet bortsett fra Rendalen kommune som skriver at forslaget «er med på å verne et skogområde som går fra gammel gran og furuskog opp til tregrensen og bjørkeskog. Området er stedvis ulendt og utilgjengelig som sammen med gammelskogpreget og elva Tegninga gir en villmarksfølelse, samtidig som man ivaretar artsmangfoldet knyttet til gammelskog.»

91 annet lokalt hold er det i løpet av prosessen kommet fram opplysninger som tyder på noe annet. Merknaden fra Direktoratet for mineralforvaltning er av generell karakter og inneholder ingen informasjon om at berggrunns-forholdene i området indikerer at det i det aktuelle området kan være spesielle mineralforekomster. Fylkesmannen kan derfor ikke se at det er grunnlag for å sette i verk arbeid for å skaffe til veie «grunnleggende ressursgeologisk informasjon» og ber Miljødirektoratet avklare hvorvidt dette er til hinder for å etablere et naturreservat, jf. naturmangfoldlovens § 41. Det aktuelle området er etter det Fylkesmannen kjenner til i liten grad i bruk som beiteområde for sau og brukes ikke som beite for storfe. Eventuell utplassering av saltsteiner kan etter Fylkesmannens oppfatning foretas utenfor området. Behovet for oppsetting av gjerder for beitedyr synes ikke å være til stede, dette temaet er heller ikke tatt opp av grunneieren. Dersom dette likevel skulle bli aktuelt, anbefaler Fylkesmannen at saken behandles etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i forskriftens § 8.

Bakgrunnen for at det er foreslått åpnet mulighet for å gi dispensasjon for forlengelse av Tegninghalsvegen med 300 meter er at etablering av reservatet ikke skal være til hinder for at grunneieren kan forlenge vegen inn i et bakenforliggende område. Forslag om en eventuell slik forlengelse må i tillegg behandles på vanlig måte av kommunale myndigheter etter gjeldende lovverk. Tilsvarende er den foreslåtte åpningen for å gi dispensasjon for en 150 meter lang driftsveg begrunnet med at etablering av reservatet ikke skal forhindre grunneieren i å drive ut skog fra bakenforliggende områder. Også forslag om eventuell bygging av en slik driftsveg må i tillegg behandles på vanlig måte av kommunale myndigheter etter gjeldende lovverk. I forskriften er det foreslått at traktorvegen og stien til Tegningdalssetra, herunder gangbrua over Tegninga, skal kunne vedlikeholdes uten standardheving. Brede Nyhus opplyser at adkomsten til setra i sin tid ble opparbeidet som skogsbilveg, men at manglende vedlikehold og utbedringer etter flomskader har ført til at vegen har forfalt. Etter Fylkesmannens syn framstår adkomsten i dag som en traktorveg, den siste delen inn til setra som en sti. Dersom det skulle bli aktuelt med en heving av adkomststandarden i forhold til dagens situasjon, anbefaler Fylkesmannen at dette behandles etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i forskriftens § 8. Også eventuelle tiltak for å utbedre og forhindre flomskader bør etter Fylkesmannens syn behandles etter denne bestemmelsen. I denne sammenhengen er det relevant å merke seg opplysningen fra Norges vassdrags- og energiverk om at Tegninga er et varig vernet vassdrag.

Brede Nyhus ønsker å ha rett til å hente ved/brensel til oppvarming av setra innenfor det foreslåtte verneområdet, subsidiært ønsker han kompensasjon for den forringelsen av setereiendommen han mener et eventuelt bortfall av denne muligheten vil medføre. Fylkesmannen bemerker at setereiendommen ikke er inkludert i verneforslaget. Det betyr at setereieren kan utnytte trærne på setereiendommen til brensel på setra. Dersom dette ikke er tilstrekkelig, og setereieren kan dokumentere rett til å ta ved til brensel på naboeiendommen og at bortfall av denne retten gir ham et økonomisk tap, mener Fylkesmannen at han etter et eventuelt vern må kunne reise krav overfor staten om erstatning for dette tapet, jf. naturmangfoldlovens § 50 og § 51.

Rendalen kommune savner en bestemmelse om bålbrenning Etter ønske fra grunneieren er standardbestemmelsen om bålbrenningsforbud tatt ut av forslaget til forskrift. Forslaget til § 3, annet ledd, punkt 1 medfører at all vegetasjon, også døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Dette vil i praksis likevel kunne gjøre bålbrenning ulovlig. Etter kontakt med grunneieren foreslår Fylkesmannen at det for å klargjøre situasjonen tas inn i

92 forskriften et nytt punkt 5 i § 4: (Vernebestemmelsene er ikke til hinder for:) Bålbrenning med virke fra stubber, tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk.

Fylkesmannen tilrår: - at navnet på et eventuelt naturreservat blir Tegningdalen naturreservat. - at grensene for et eventuelt naturreservat blir som på vedlagte kart, som er uendret fra høringsforslaget. - at formålsparagrafen blir som i vedlagte forslag til forskrift, § 1, som er uendret fra høringsforslaget. - at bestemmelsene blir som i vedlagte forslag til forskrift, som har en endring i forhold til høringsforslaget. Det foreslås et nytt punkt 5 i § 4: Bålbrenning med virke fra stubber, tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Tegningdalen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Tegningdalen som naturreservat.

Nr 14. Viengskletten, Stor-Elvdal kommune, Hedmark fylke. Totalareal 2.346 daa, hvorav 2.094 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Området er ei vestvendt liside øst for Glomma ca. 5-10 km nordvest for Koppang, fra Viengkletten til nordvest for Raudfjellet. Øverst er liene forholdsvise slake, mens de midtre delene er ganske bratte. Under Viengkletten i sør er det bratte berg. I lia er det flere små søkk med bekkesig. Berggrunnen er variert. Det er hovedsakelig harde og sure bergarter som øyegneis, sandstein og kvartsitt, men det finnes også et bånd av fyllitt og leirskifer i lia. Med unntak av de bare flågene, har det meste av området et morenedekke av varierende tykkelse. Området ligger i hovedsak i mellomboreal vegetasjonssone, men en liten del nederst og øverst ligger i henholdsvis sørboreal og nordboreal sone. Størstedelen av området er skogkledd, for en stor del av glissen og sentvoksende skog i bratt terreng. Furu dominerer i skrenter og fattige partier, særlig i øvre del av området, mens gran dominerer på litt rikere mark. Det er lite spor av nyere hogstinngrep i området, men i tidligere tider har hogstpåvirkningen vært til dels sterk. Det er derfor relativt få gamle trær og lite død ved i området. Gammelskog med kontinuitetsbærende strukturer forekommer i små lommer i svært bratt terreng eller mellom rasmark og bergvegger. Der finnes død ved av små dimensjoner. Lauvinnslaget er lite, hovedsakelig bjørk og noe ung osp, rogn og selje.

Vegetasjonsvariasjonen er stor, med innslag av lågurtskog med overgang mot kalklågurtskog og sørbergvegetasjon i tillegg til bærlyng-, røsslyng/blokkebær- og blåbærskog. Kalkkrevende vegetasjon finnes også langs små bekker og sig, innunder bergvegger og i rasmarker. Karplantefloraen er svært artsrik med kalktelg, lakrismjelt, bakkesøte og skåresildre og rødlisteartene marisko, huldreblom og snau vaniljerot. Mosefloraen er ikke godt undersøkt, men en rekke kravfulle og varmekjære arter er registrert, blant annet en ny klokkemoseart for Norge. Det er også funnet flere rødlistede sopp- og lavarter, f. eks. blanknål, furuplett og ulvelav. Området er vurdert å være av regional verneverdi (**). Formålet med naturreservatet er å bevare et område med mange skogtyper, blant annet gammel furuskog og kalkskog, med innslag av sørbergvegetasjon, og som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder sjeldne og sårbare karplante-, mose-, sopp- og lavarter.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: I arealdelen til Stor-Elvdal kommunes kommuneplan ligger området innenfor et landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) «uten bestemmelser om spredt utbygging».

Inngrepstatus: Ingen inngrep i området.

Høringsuttalelser: Verneforslaget ble sendt på høring til berørte grunneiere, Stor-Elvdal kommune og Hedmark fylkeskommune, samt til Glommen Skog SA - Skogeierområde Midt-Østerdal, Stor-Elvdal bondelag, Stor-Elvdal bonde- og småbrukerlag, Stor-Elvdal jeger- og fiskerforening, Eidsiva Energi, Forsvarsbygg, Forum for natur og friluftsliv - Hedmark, Glommen Skog SA, Hedmark Bondelag, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Naturvernforbundet i Hedmark, NHO Reiseliv Innlandet, Norges jeger- og fiskerforbund - Hedmark, Norges vassdrags- og energidirektorat - Region øst, Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark, Skogselskapet i Hedmark, Statens vegvesen - Region øst, Utmarkslaget i Hedmark, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Statens navnekonsulenter, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, Norges Luftsportsforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handicapforbund, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, Sabima, Skogforsk, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage og Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det ble mottatt svar fra 7 høringsinstanser. Norges vassdrags- og energidirektorat og Statens vegvesen - region øst har ingen merknader til verneforslaget.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard skriver at det foreligger lite informasjon om mineralressursene i området slik at det er vanskelig å si noe om de nærings- messige konsekvensene av forslaget. Videre står det i uttalelsen: "Det er vår holdning at der hvor det ikke foreligger grunnleggende ressursgeologisk informasjon, bør dette fremskaffes som et ledd i en samlet vurdering, for eksempel i form av en temautredning om mineralske ressurser. Etter vårt syn innebærer naturmangfoldlovens § 41 at det må fremskaffes tilstrekkelig kunnskap om mineralressurser som ledd i saksbehandlingen i vernesaker. Dette kan også i visse tilfeller bety å fremskaffe ny kunnskap. Etter DMFs vurdering er slik informasjon nødvendig for at myndighetene skal kunne ha et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag for å avveie fordelene og ulempene ved vern. Vi mener derfor at Fylkesmannen må innhente grundigere informasjon før vernemyndighetene kan ta stilling til verneforslagene.»

Kartverket anbefaler skrivemåten Viengskletten som navn på reservatet og «forutsetter at vernemyndigheten melder inn navnet - Viengskletten naturreservat i Stor-Elvdal kommune - til Sentralt stedsnavnregister (SSR), dvs. Kartverket Hamar, når vernevedtaket er gjort, jf. § 15 i lov om stadnamn. ... . Kartverket forutsetter dessuten at kartet over verneområdet er utarbeidet på grunnlag av de nyeste FKB-data for områdene. Videre forutsettes at de koordinatfestede knekkpunktene legges inn i elektronisk kartdata. Begrunnelse for dette er hensynet til viderebruk av dataene i for eksempel InnlandsGIS og til bruk for kommunene i deres behandling av saker etter bl.a. plan- og bygningsloven, jf. pb1. § 2-1 om kart og stedfestet informasjon.»

Språkrådet tilrår skrivemåten Viengskletten naturreservat, dvs, med binde-s i navnet, og opplyser at dette er i tråd med den lokale uttalen av navnet.

Statnett opplyser at de har en kraftledning i planområdet med et klausulert byggeforbudsbelte på 38 meter. I forbindelse med en eventuell oppgradering av ledningen kan det være aktuelt å bygge ei ny linje parallelt med den eksisterende før den gamle ledningen fjernes. Det forutsettes at Statnett vil ha tilgang til ledningen i forbindelse med drift og vedlikehold, herunder bruk av både kjøretøy og helikopter. Det forutsettes også at Statnett må kunne rydde skog i tilstrekkelig bredde uten å måtte søke om tillatelse til dette.

Fylkesmannens kommentarer og tilråding: Navn I løpet av prosessen har både Viengkletten og Viengskletten vært brukt som navn på det aktuelle verneområdet. På bakgrunn av anbefalingene fra Språkrådet og Kartverket foreslår Fylkesmannen at navnet skrives med binde-s. Fylkesmannen forutsetter at Kartverkets merknad om innmelding av reservatnavnet til Sentralt stedsnavnregister ivaretas av direktoratet etter at et vernevedtak er gjort. Dersom dette er en oppgave som skal utføres av Fylkesmannen, ber en om å få eksplisitt beskjed om dette. Kartverkets merknad om utformingen av vernekartet forutsettes ivaretatt gjennom direktoratets instruks om utarbeiding av slike kart. I motsatt fall går Fylkesmannen ut fra at instruksen blir justert.

Side 4 av 10

Avgrensning Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert den foreslåtte avgrensningen.

Formål Fylkesmannen konstaterer at ingen av de som har uttalt seg har kommentert det foreslåtte formålet med naturreservatet.

Verneforskrift Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard mener at det foreligger for lite informasjon om mineralressursene i det foreslåtte verneområdet og ber Fylkesmannen innhente grundigere informasjon om dette. Fylkesmannen antar ut fra tilgjengelige geologiske kart og sin kjennskap til området at det er begrenset sannsynlighet for å finne mineraler av aktuell beskaffenhet for utvinning. Verken fra grunneierne eller fra annet lokalt hold er det i løpet av prosessen kommet fram opplysninger som tyder på noe annet. Merknaden fra Direktoratet for mineralforvaltning er av generell karakter og inneholder ingen informasjon om at berggrunnsforholdene i området indikerer at det i det aktuelle området kan være spesielle mineralforekomster. Fylkesmannen kan derfor ikke se at det er grunnlag for å sette i verk arbeid for å skaffe til veie «grunnleggende ressursgeologisk informasjon» og ber Miljødirektoratet avklare hvorvidt dette er til hinder for å etablere et naturreservat, jf. naturmangfoldlovens §41.

Det aktuelle området ligger i et til dels bratt skogområde. Det er ikke kjent for Fylkesmannen at området har vært brukt til beiting tidligere og dette temaet er ikke tatt opp av grunneierne. Behovet for oppsetting av gjerder for beitedyr eller utplassering av saltstein synes derfor ikke å være til stede. Dersom dette likevel skulle bli aktuelt, anbefaler Fylkesmannen at saken behandles etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i forslu.iftens § 8. Den eksisterende kraftledningen til Statnett ligger mer enn 500 meter fra grensa for det fore- slåtte naturreservatet. Fylkesmannen kan ikke se at et eventuelt naturreservat vil være til hinder verken for vedlikehold av eksisterende kraftledning eller for bygging av ei ny linje parallelt med denne. Det foreslås derfor ingen tillegg i forskriften om unntak fra bestemmelsene i denne for vedlikehold av kraftledningen.

Fylkesmannen tilrår: - at navnet på et eventuelt naturreservat blir Viengskletten naturreservat. - at grensene for et eventuelt naturreservat blir som på vedlagte kart, som er uendret fra høringsforslaget. - at formålsparagrafen blir som i vedlagte forslag til forskrift, § 1, som er uendret fra høringsforslaget. - at bestemmelsene blir som i vedlagte forslag til forskrift, som er uendret fra høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Viengskletten: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Viengskletten som naturreservat.

Nr 15. Utvidelse av Bergevika naturreservat i Ringsaker kommune, Hedmark fylke Utvidelsesareal 99 daa, hvorav 97 daa produktiv skog. Nytt totalareal 145 daa.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Bergevika naturreservat ble opprettet 15. januar 1988 som en del av gjennomføringen av verneplanen for fossilforekomster i Oslofeltet. Reservatet er todelt og omfatter oddene nord og sør for selve Bergevika på Helgøya. Det foreliggende forslaget omfatter utvidelse av begge delområdene med områder med kalkfuruskog og andre rike naturtyper.

Det nordlige delomådet, som er ca. 19 dekar, er en øst-vest-gående skogkledd kalkrygg. Det sørlige delområdet, som er ca. 80 dekar, består av en svakt hellende nordvendt kalkskog og en bratt østvendt skogli ned mot Mjøsa. Berggrunnen består av kalkstein som dels er blottet som kalkknauser og bergvegger, dels har et tynt løsmassedekke.

Skogen i det nordlige delområdet er en moserik type lågurtfuruskog med innslag av gran i fuktige søkk og med mer preg av urterik kalkfuruskog lengst sør. I det sørlige delområdet dominerer urterik kalkfuruskog, men det er også betydelige innslag av meget rik, brattlendt lågurtgranskog, hagemarkskog med ask, gråor og osp og en type askeblandskog langs stranda. Skogen er i hele området påvirket av skogbruksdrift, og deler av granskogen lengst vest framstår som et plantefelt. I de furudominerte delene er sjiktningen bedre og trærne gjennomgående eldre. Stedvis har denne skogen naturskogpreg, men det er gjennomgående lite død ved.

Hele området er på grunn av den kalkrike berggrunnen uvanlig rikt på arter som til dels er sjeldne i regionen. I kalkfuruskogen og på de grunne kalkbenkene i det nordlige del-området er det registrert en rekke rødlistede sopparter, blant annet vrangstorpigg, pluggtraktsopp, svartsølvpigg og flere slørsopper. I det sørlige delområdet er det stedvis et velutviklet busksjikt med alperips, roser og leddved. Feltsjiktet preges stedvis av krevende arter som rødflangre, krans-mynte, fagerknoppurt og bergmynte. I eksponerte skrenter finnes murburkne, krattalant og sand-fiol. Det er påvist 12 rødlistede markboende sopp, blant annet blåfotstorpigg og trollslørsopp.

Formålet med naturreservatet er å bevare en urterik tørr kalkfuruskog, en moserik grunnlendt kalkbarskog, kalkbergvegger, rik lågurtgranskog og strandskog med ask og gråor. Området utgjør en spesiell naturtype ved at det har en stor andel høyproduktiv skog, hvorav et betydelig areal med kalkskog, og det har særskilt vitenskapelig betydning ved at det inneholder en rekke sjeldne og truede sopparter.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus

Bergevika naturreservat og den foreslåtte utvidelsen ligger i arealdelen til Ringsaker kommunes kommuneplan innenfor et landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) der naturområder er viktig.

Inngrep I utvidelsesområdet er det etter det Fylkesmannen kjenner til tre bygninger, tre lavspente kraftlinjer som hengekabel og en rekke spor fra tidligere tiders kalkutvinning.

Høringsuttalelser: Verneforslaget ble sendt på høring til berørte grunneiere, Ringsaker kommune og Hedmark fylkeskommune samt til Hamar seilforening, Nes og Helgøya bondelag, Nes utmarkslag, Ringsaker bonde- og småbrukerlag, Ringsaker skogeierlag, Eidsiva Energi, Forsvarsbygg, Forum for natur og friluftsliv – Hedmark, Hedmark Bondelag, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Mjøsen Skog Skog BA, Naturvernforbundet i Hedmark, NHO Reiseliv Innlandet, Norges jeger- og fiskerforbund - Hedmark, Norges vassdrags- og energidirektorat – Region øst, Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark, Skogselskapet i Hedmark, Statens vegvesen – Region øst, Utmarkslaget i Hedmark, Kommunal- og regionaldepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Statens navnekonsulenter, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, Norges Luftsportsforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handicapforbund, atur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, Sabima, Skogforsk, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage og Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det ble mottatt svar fra 13 høringsinstanser. Ringsaker kommune – Landbrukskontoret, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Forum for natur og friluftsliv i Hedmark, Norges vassdrags- og energidirektorat, Språkrådet og Statnett har ingen merknader til verneforslaget.

WWF-Norge støtter verneforslaget.

Grunneierne ønsker en justering av grensa øst for bebyggelsen på Lunderud og foreslår at grensa der skal følge kote 180. De forutsetter også at vedlikehold av luftledninger og strømmaster blir tillatt og at motorisert ferdsel blir tillatt i reservatet i tilknytning til vedlikehold av eksisterende bygninger. Endelig ønsker de at forslagets bestemmelse om at vedlikehold er tillatt av «2 eksisterende bygninger på gnr. 563 bnr. 1 (i det gamle reservatet)» korrigeres til «3 eksisterende bygninger på gnr 563 bnr 4».

Hamar seilforening gir en redegjørelse for sin aktivitet i Bergevika fra 1950-tallet fram til i dag. Foreningen har tre bygninger, deriblant én utedo, i det foreslåtte utvidelsesområdet og ei brygge fastmontert i fjell i det eksisterende reservatet. Seilforeningen oppfatter bestemmelsen i § 3 punkt 3 om at utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler er forbudt slik at bruken av utedoen blir forbudt. Den opplyser som kommentar til § 3 punkt 4 at foreningen ved brygga har «et betongrør med grillrist for grilling og bålbrenning slik at bruk av ild ikke skal skje i natur eller på

98 berg» og ønsker å beholde dette. Foreningen ønsker at bestemmelsene i § 4 suppleres med et unntak for vedlikehold av brygga og gjør oppmerksom på at dette kan måtte medføre boring i fast fjell. Endelig ønsker foreningen en generell dispensasjon for sin aktivitet slik at den slipper å måtte sende søknad for hvert enkelt arrangement, jf. verneforslagets § 3 punkt 5.

Hedmark fylkeskommune skriver at det ikke er kjent automatisk fredede kulturminner i området, men innenfor «hele området er det imidlertid nyere tids kulturminner i form av spor etter utvinning og utnyttelse av kalkressursene. På sikt kan det melde seg behov for skjøtsel av disse kulturminnene.» Fylkeskommunen «finner det positivt at dette er ivaretatt i utkastet til verneforskriften, § 7.» Det foreslås at vernet av kulturminnene gjøres mer eksplisitt i bestemmelsene med følgende nye punkter: - Tilføyelse i § 2 (formålsparagrafen): Området har også viktige kulturminner med tilknytning til utvinning, bearbeiding og transport av kalkstein - Nytt punkt i § 3 (vernebestemmelser): Kulturminner, spesielt de som har tilknytning til utvinning, bearbeiding eller transport av kalkressursene i området, må ikke fjernes eller skades.

Ringsaker kommune –Rådmannen ber om at det blir tegnet inn på vernekartet en sti i det nordre delområdet. Det anmodes om at det gis mulighet for å regulere vegetasjonen rundt kalkovnene slik at disse ikke forringes.

Statens vegvesen – region øst forutsetter at drift og vedlikehold av fylkesveg 35, som over en kort strekning går inntil det foreslåtte reservatet, kan gjennomføres så effektivt som mulig.

Avgrensning Grunneierne ønsker en annen avgrensning av reservatet øst for Lunderud og har fremmet et konkret forslag til endret grense. Etter ny befaring av området finner Fylkesmannen å kunne anbefale at den foreslåtte grensa på dette stedet justeres slik at den blir gående i overgangen mellom skråningen nedenfor hytta og den nedenforliggende brattskrenten. Dette imøtekommer langt på veg grunneiernes ønske og er telefonisk akseptert av dem.

For å imøtekomme merknaden fra Statens vegvesen – region øst presiseres det at reservatgrensa langs fylkesveg 35 legges 6 meter fra vegens midtlinje. Langs den private vegen øst for fylkesvegen foreslår Fylkesmannen at det presiseres at reservatgrensa går 4 meter fra vegens midtlinje.

Fylkesmannen anbefaler at stien i det nordlige delområdet tegnes inn på vernekartet slik Ringsaker kommune foreslår.

Formål Hedmark fylkeskommune foreslår en tilføyelse i formålsparagrafen som presiserer at området også inneholder viktige kulturminner. Etter det Fylkesmannen kan se, gir ikke naturmangfoldlovens § 37

99 hjemmel til å etablere naturreservater på grunn av forekomsten av kulturminner. Fylkesmannen kan derfor ikke se at det er grunnlag for å utvide formålsparagrafen slik fylkeskommunen foreslår, men ber direktoratet om å vurdere dette nærmere.

Verneforskrift Grunneierne i det søndre delområdet ønsker en endring av punkt 4 i § 4. Fylkesmannen har foreslått at et område rundt bygningene på gnr. 563 bnr. 4 i det eksisterende naturreservatet tas ut av dette. Som en følge av dette foreslår Fylkesmannen at punkt 4 i § 4 endres til «Vedlikehold av 3 eksisterende bygninger på gnr. 558 bnr. 7» idet det da ikke vil være noen bygninger i det søndre delområ- det på gnr. 563.

Grunneierne i det søndre delområdet ønsker også at motorisert ferdsel skal være tillatt i forbindelse med vedlikehold av eksisterende bygninger. Fylkesmannen foreslår at det tas inn et nytt punkt 3 i § 7 som gir mulighet for å tillate slik ferdsel til bygningene på gnr. 563 bnr. 4 som etter forslaget blir liggende som en enklave i naturreservatet.

I det nordre delområdet blir det liggende tre bygninger. I det søndre delområdet vil det ikke bli noen bygninger, men flere bygninger vil bli liggende nær opp til grensa for naturreservatet. Den gode boniteten i området resulterer i store trehøyder. I tida som kommer vil enkelte trær etter hvert kunne utgjøre en fare for disse bygningene ved kraftig vind. Fylkesmannen foreslår derfor et nytt punkt 4 i § 7: «Felling av trær som utgjør en aktuell fare for bygninger».

Fylkesmannen foreslår at det tas inn et nytt punkt 6 i § 4 som tillater nødvendig vedlikehold av eksisterende luftledninger (hengekabler) og strømstolper. Dette imøtekommer grunneiernes merknad på dette punktet.

Fylkesmannen foreslår at det tas inn et nytt punkt 7 i § 4 som tillater nødvendig vedlikehold av den eksisterende brygga og et nytt punkt 8 i § 4 som tillater grilling/bålbrenning på den etablerte grill- plassen i det nordlige delområdet. Dette imøtekommer merknader fra Hamar seilforening.

Fylkesmannen vurderer det slik at bestemmelsen i punkt 3 i § 3 om forbud mot «utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler» ikke er til hinder for fortsatt bruk av utedoen i tilknytning til Hamar seilforenings bygninger.

Hedmark fylkeskommune har foreslått en egen bestemmelse om vern av kulturminnene i området slik: «Kulturminner, spesielt de som har tilknytning til utvinning, bearbeiding eller transport av kalkressursene i området, må ikke fjernes eller skades.» Naturmangfoldlovens § 37 lister ikke opp kulturminner som et verneformål for naturreservater. Imidlertid åpnes i det i paragrafens tredje ledd for at «I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet». Fylkesmannen ber direktoratet vurdere om det er hensiktsmessig å ta inn bestemmelsen som er foreslått av fylkeskommunen.

I den foreslåtte forskriften er det i § 7 punkt 2 åpnet for at det etter søknad kan foretas skjøtsel av kulturminner. Dette vil etter Fylkesmannens imøtekomme Ringsaker kommunes ønske om å ha mulighet for å fjerne vegetasjon rundt kalkovnene for å unngå skade på disse.

Hamar seilforening ønsker en generell dispensasjon for sin aktivitet slik at den slipper å måtte sende søknad for hvert enkelt arrangement, jf. verneforslagets § 3 punkt 5. Fylkesmannen antar at mye av foreningens aktivitet er av en slik karakter at den ikke omfattes av dette punktet. For større arrange-

100 menter er Fylkesmannen innstilt på å gi en flerårig dispensasjon. Fylkesmannen antar at det kan være hensiktsmessig å ha kontakt med seilforeningen om dette når forskriften eventuelt er vedtatt.

Det aktuelle området ligger i et til dels brattlendt skogområde. Det er ikke kjent for Fylkesmannen at området har vært brukt til beiting tidligere og dette temaet er ikke tatt opp av grunneieren. Behovet for oppsetting av gjerder for beitedyr eller utplassering av saltstein synes derfor ikke å være til stede. Dersom dette likevel skulle bli aktuelt, anbefaler Fylkesmannen at saken behandles etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i forskriftens § 8.

Fylkesmannen tilrår: - at navnet på et eventuelt utvidet naturreservat blir Bergevika naturreservat. - at grensene for et eventuelt naturreservat blir som på vedlagte kart, som i forhold til høringsforslaget er lett justert i sørvest og har fått inntegnet en sti i det nordre delområdet. - at formålsparagrafen blir som i vedlagte forslag til forskrift, § 1, som er uendret fra høringsforslaget. Fylkesmannen ber imidlertid direktoratet vurdere om det er grunnlag for å utvide formålsparagrafen slik fylkeskommunen foreslår. - at bestemmelsene blir som i vedlagte forslag til forskrift, som har fått følgende endringer i forhold til høringsforslaget: - Punkt 4 i § 4 endres til: «Vedlikehold av 3 eksisterende bygninger på gnr. 558 bnr. 7». - Nytt punkt 6 i § 4: «Vedlikehold av eksisterende luftledninger (hengekabler) og strømstolper». - Nytt punkt 7 i § 4: «Vedlikehold uten standardheving av eksisterende brygge på gnr. 558 bnr. 7». - Nytt punkt 8 i § 4: «Grilling/bålbrenning på etablert grillplass på gnr. 558 bnr 7». - Nytt punkt 3 i § 7: «Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med vedlikehold av eksisterende bygninger på gnr. 563 bnr 4». - Nytt punkt 4 i § 7: «Felling av trær som utgjør en aktuell fare for bygninger».

- at forskriften om vern av Bergevika naturreservat av 15. januar 1988 oppheves.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av at naturmangfolloven § 37 ikke åpner for at kulturminner kan inngå som del av formålet i et naturreservat, og at det derfor heller ikkje kan tas inn bestemmelser om dette i forskriftens § 3.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

101

Tilråding utvidelse av Bergevika naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Bergevika naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 18.12.1981 nr. 4713om fredning av Bergevika naturreservat, Ringsaker kommune, Hedmark.

Nr 16. Utvidelse av Brumundsjøen og Harasjømyrene naturreservater, Hamar og Ringsaker kommuner, Hedmark fylke. Utvidelsesareal hvor skogen tidligere ikke er vernet: 11.651 daa, hvorav 5.088 daa produktiv skog. Nytt totalareal 25.500 daa.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Brumundsjøen naturreservat, hvor deler av skogen er vernet, ligger nordvest for Brumundkampen ca. 30 km nord for Hamar sentrum. Harasjømyrene naturreservat, hvor skogen er vernet, ligger ytterligere noen km lenger nordvest. Også området mellom reservatene inngår i det nye reservatet. Hele området er ganske flatt med en mosaikk av myr, skog og vann med flere bekker. Berggrunnen består av næringsfattige sandsteiner, men tilsig av kalkholdig vann fra kambrosilurske bergarter finnes lokalt. Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone. Skogen i området forekommer på små og store fastmarksholmer i myrene, langs bekker og i myrkanter. Furu er det dominerende treslaget, men gran finnes stedvis på den mest produktive marka. Furuskogen er påvirket av tidligere tiders hogst, og gamle trær, gadd og læger finnes bare spredt. Skogen har likevel naturskogpreg med en fleraldret struktur. Også granskogen er påvirket av tidligere skogsdrift, men framstår i dag som en eldre naturskog. Den har enkelte steder grove trær og betydelige mengder død ved, for det meste av ny dato. Selv om kontinuitetsbærende strukturer stort sett mangler, er det likevel påvist en del gammelskogindikatorer. Lauvtrær, nesten utelukkende bjørk, finnes rikelig langs bekker og i myrkanter. Det nye reservatet er et stort sammenhengende mosaikklandskap med myr, skog og vann av stor økologisk verdi. Røsslyng-blokkebærskog dekker store arealer i området, mens bærlyngskog forekommer på tørrere partier. Lokalt finnes rikere vegetasjon, både blåbær-, småbregne- og høgstaudemark med kravfulle arter som turt, stortveblad, firblad og fjellfiol. Også fragmenter av rik sumpskog med kildemjølke og storrapp forekommer. En rekke rødlistearter er registrert, blant annet sprikeskjegg, ulvelav, langnål, trollsotbeger, furuplett og svartsonekjuke. Området er vurdert å være av regional verneverdi (**). Formålet med naturreservatet er å bevare et område med mange skog- og myrtyper, med innslag av gammelskog, rike bekkedrag og sumpskog og som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder sjeldne og sårbare karplante-, sopp- og lavarter.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

102

Planstatus: Det foreslåtte naturreservatet ligger i arealdelen til Hamar kommunes kommuneplan innenfor et landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område). I Ringsaker kommunes kommuneplan ligger området innenfor et landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) «der naturområder er viktig». De eksisterende reservatene er i begge kommunenes arealdeler markert som hensynssoner «Båndlegging etter lov om naturvern».

Inngrepstatus: Det er noen koier/hytter i området, en dam ved utløpet av Brumundsjøen og en merket skiløype.

Høringsuttalelser: Verneforslaget ble sendt på høring til Furnes almenning, Vang almenning, Hamar kommune, Ringsaker kommune og Hedmark fylkeskommune, samt til Furnes bondelag, Furnes bonde- og småbrukerlag, Furnes skogeierlag, Furnes jakt- og fiskeforening, Vang bondelag,Vang bonde- og småbrukerlag, Vang jakt- og fiskeforening, Vang skogeierlag, Eidsiva Energi, Forsvarsbygg, Forum for natur og friluftsliv - Hedmark, Hamar og Hedemarken Turistforening, Hedmark Bondelag, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Mjøsen Skog SA, Naturvernforbundet i Hedmark, NHO Reiseliv Innlandet, Norges jeger- og fiskerforbund - Hedmark, Norges vassdrags- og energidirektorat - Region øst, Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark, Skogselskapet i Hedmark, Statens vegvesen - Region øst, Utmarkslaget i Hedmark, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Statens landbruksforvaltning. Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Statens navnekonsulenter, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, Norges Luftsportsforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handicapforbund, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, Sabima, Skogforsk, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det ble mottatt svar fra 11 høringsinstanser. Ringsaker kommune, Eidsiva Nett AS, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens vegvesen - region øst og Statnett har ingen merknader til verneforslaget.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard skriver at det foreligger lite informasjon om mineralressursene i området slik at det er vanskelig å si noe om de nærings- messige konsekvensene av forslaget. Videre står det i uttalelsen: "Det er vår holdning at der hvor det ikke foreligger grunnleggende ressursgeologisk informasjon, bør dette fremskaffes som et ledd i en samlet vurdering, for eksempel i form av en temautredning om mineralske ressurser. Etter vårt syn innebærer naturmangfoldlovens § 41 at det må fremskaffes tilstrekkelig kunnskap om mineralressurser som ledd i saksbehandlingen i vernesaker. Dette kan også i visse tilfeller bety å fremskaffe ny kunnskap. Etter DMFs vurdering er slik

103 informasjon nødvendig for at myndighetene skal kunne ha et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag for å avveie fordelene og ulempene ved vern. Vi mener derfor at Fylkesmannen må innhente grundigere informasjon før vernemyndighetene kan ta stilling til verneforslagene.»

Hamar og Hedemarken Turistforening har merket seg at muligheten til å opprettholde Sjusjø- løypa og gjennomføre turrenn vinterstid er ivaretatt i forskriften. Det forutsettes at de «får opprettholde og i nødvendig grad utvikle traseen for Sjusjøløypa både innenfor og langs med, men utenfor reservatgrensa». Foreningen skriver videre at «Forskriftenes pgf. 7 nr. 3 virker imidlertid unødig streng dersom den er å forstå slik at rydding i eksisterende løypetrase er avhengig av dispensasjon i det enkelte tilfelle». Det foreslås å utarbeide et kart som viser merkede stier og løyper både i og utenfor et eventuelt nytt reservat. Foreningen har også konstruktive forslag til bedre informasjon enn i dag av et eventuelt utvidet verneområde for å skape større interesse og respekt for verneobjektene.

Hamar Trekkhundklubb opplyser at den for flere år siden har fått tillatelse av grunneierne til å ha løype for kjøring med hundespann i det foreslåtte verneområdet og å preparere denne med motorisert utstyr og foreta rydding av vegetasjon i traseen. Løypa har i perioder vært lite benyttet, men bruken er nå økende, i hovedsak til trening for langdistansehundekjøring. Dersom riksanlegg for hundekjøring ved Gåsbu får status som nasjonalanlegg «vil dette påvirke bruken av denne delen av løypenettet i stor grad». Det er et ønske fra klubben «at framtidig bruk av løypa kan utvikles til en standard som gjør det mulig å arrangere internasjonale mesterskap i løypa. Motorisert ferdsel og rydding av vegetasjonen vil i så måte være helt nødvendig.» Klubben håper derfor at forskriften kan endres slik deres interesser blir tilstrekkelig ivaretatt. Subsidiært forutsetter den at klubben tildeles en ny løypetrase og en kompensasjon for de merutgifter dette måtte påføre den.

Kartverket anbefaler skrivemåten Brumundsjøen-Harasjømyra som navn på reservatet og «forutsetter at vernemyndigheten melder inn navnet — Brumundsjøen-Harasjømyra naturreservat i Hamar og Ringsaker kommuner — til Sentralt stedsnavnregister (SSR), dvs. Kartverket Hamar, når vernevedtaket er gjort, jf § 15 i lov om stadnamn. ... . Kartverket forutsetter dessuten at kartet over verneområdet er utarbeidet på grunnlag av de nyeste FKBdata for områdene. Videre forutsettes at de koordinatfestede knekkpunktene legges inn i elektronisk kartdata. Begrunnelse for dette er hensynet til viderebruk av dataene i for eksempel IrmlandsGIS og til bruk for kommunene i deres behandling av saker etter bl.a. plan- og bygningsloven, jf. pbl. § 2-1 om kart og stedfestet informasjon.»

Språkrådet tilrår skrivemåten Brumundsjøen og Harasjømyra naturreservat, dvs. entallsform istedenfor Harasjømyrene og preposisjonen og istedenfor tankestrek mellom de to egen- navnene.

Fylkesmannens kommentarer og tilråding: Navn Navnene på de eksisterende naturreservatene er Brumundsjøen og Harasjømyrene. Forslaget som ble fremmet for det nye reservatet var Brumundsjøen-Harasjømyrene naturreservat. På bakgrunn av anbefalingene fra Språkrådet og Kartverket foreslår

104

Fylkesmannen at Harasjømyrene endres til Harasjømyra. Språkrådet anbefaler også å erstatte tankestreken med preposisjonen og. Navnet Brumundsjøen og Harasjømyra naturreservat kan etter Fylkesmannens oppfatning misforstås dithen at det bare er disse to områdene som inngår i reservatet. Det nye reservatet vil omfatte også de mellomliggende områdene. Etter Fylkesmannens syn kommer dette bedre til uttrykk ved å bruke formen Brumundsjøen- Harasjømyra naturreservat idet dette indikerer at reservatet omfatter arealene fra Brumundsjøen til Harasjømyra. Fylkesmannen forutsetter at Kartverkets merknad om innmelding av reservatnavnet til Sentralt stedsnavnregister ivaretas av direktoratet etter at et vernevedtak er gjort. Dersom dette er en oppgave som skal utføres av Fylkesmannen, ber en om å få eksplisitt beskjed om dette. Kartverkets merknad om utformingen av vernekartet forutsettes ivaretatt gjennom direktoratets instruks om utarbeiding av slike kart. I motsatt fall går Fylkesmannen ut fra at instruksen blir justert.

Avgrensning Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert den foreslåtte avgrensningen.

Formål Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det foreslåtte formålet med naturreservatet.

Det aktuelle området ligger i et relativt viktig beiteområde for sau og brukes også i noen grad som beite for storfe. Utplassering av saltsteiner vil etter Fylkesmannens oppfatning være lite aktuelt i et såpass våtlendt område som det foreslåtte verneområdet, de vil vanligvis bli plassert på fastmark i nærheten av veg. Behovet for oppsetting av gjerder for beitedyr i de to allmenningene synes ikke å være til stede, dette temaet er heller ikke tatt opp av grunneierne. Dersom dette likevel skulle bli aktuelt, anbefaler Fylkesmannen at saken behandles etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i forskriftens § 8.

Sjusjøløypa er tegnet inn på vernekartet. Av den foreslåtte forskriftens § 4, punktene 6 og 7, går det fram at vernebestemmelsene ikke er til hinder for «Vedlikehold av eksisterende løyper/stier som er inntegnet på vernekartet i dagens standard» og «Gjennomføring av idrettsarrangement vinterstid i skiløype inntegnet på vernekartet». Av § 6, annet ledd, punkt 3, går det fram at ferdselsbestemmelsene ikke er til hinder for «Preparering med prepareringsmaskin av skiløyper inntegnet på vernekartet». Etter Fylkesmannens syn bygger uttalelsen fra Hamar og

105

Side 5 av 12 Hedemarken Turistforening på en misforståelse når det henvises til det foreslåtte punkt 3 i § 7. Det gjelder for løyper som ikke er tegnet inn på vernekartet. For øvrig har Fylkesmannen merket seg foreningens konstruktive forslag om informasjon om det foreslåtte verneområdet og vil vurdere dette nærmere når et eventuelt vedtak er fattet.

Hamar Trekkhundklubb har som bilag til sin uttalelse oversendt et kart som viser den eksisterende hundeløypa i området. Klubben opplyser at den har grunneiernes tillatelse til å preparere denne løypa med motorisert utstyr. Løypa berører det foreslåtte reservatet på tre punkter. Nordvest for Brumundsjøen er løypa tegnet inn i reservatet øst for en kolle. I telefonsamtale med trekkhundklubbens sekretær 4. august 2014 ble det opplyst at det er usikkert om løypa går øst eller vest for denne kollen. Bestyreren i Furnes almenning, som er grunneier i området, opplyste i telefonsamtale samme dag at det ikke vil være noe problem for almenningen å legge denne løypa vest for kollen, utenfor reservatet. Fylkesmannen foreslår derfor at vernekartet ikke endres på dette punktet. Lengst sør er hundeløypa over en strekning på ca. 1 km tegnet 2-300 meter inne i det foreslåtte reservatet. Også her var trekkhundklubbens sekretær usikker på om løypa var riktig inntegnet. Bestyreren i Vang almenning, som er grunneier i området, opplyste i telefonsamtale 4. august 2014 at almenningen vil være positiv til å bidra til å flytte denne strekningen av løypa utenfor reservatet. Fylkesmannen foreslår derfor at vernekartet heller ikke endres på dette punktet. Sørvest for Brumundsjøen er det i Fylkesmannens forslag tegnet inn ei skiløype. Det viser seg at dette egentlig er trekkhundklubbens hundeløype og at løypa ifølge klubben går ca. 200 meter lenger øst enn i Fylkesmannens forslag. Også her var trekkhundklubbens sekretær usikker på om løypa var riktig inntegnet. Fylkesmannen vil i samarbeid med trekkhundklubben avklare dette i løpet av kort tid. Inntil videre foreslår Fylkesmannen at vernekartet opprettholdes slik det ble sendt på høring. Dersom det viser seg at løypa skal flyttes noe, vil dette bli gjort på det endelige, digitale vernekartet. Fylkesmannen har tidligere gått ut fra at begge de rødmerkede traseene på kartet som fulgte høringsbrevet var skiløyper. Når det nå viser seg at den sørlige traseen er ei hundeløype, foreslår Fylkesmannen at den markeres som dette på vernekartet. Dette vil føre til følgende justeringer i forskriften: § 4 punkt 6: Gjennomføring av idrettsarrangement vinterstid i skiløype inntegnet på vernekartet. Denne bestemmelsen vil nå bare gjelde for skiløypa, ikke for hundeløypa. § 4 punkt 7: Vedlikehold av eksisterende løyper/stier som er inntegnet på vernekartet i dagens standard. Denne bestemmelsen vil gjelde for både skiløypa, hundeløypa og stien. § 6 punkt 3: Preparering med prepareringsmaskin av skiløype inntegnet på vernekartet. Denne bestemmelsen vil nå bare gjelde for skiløypa, ikke for hundeløypa. § 7 punkt 3: Rydding av skiløypetrase inntegnet på vernekartet for bruk av prepareringsmaskin. Denne bestemmelsen vil nå bare gjelde for skiløypa. § 7 nytt punkt 4: Rydding av hundeløypetrase inntegnet på vernekartet for bruk av snøscooter. § 7 nytt punkt 5: Preparering med snøscooter av hundeløype inntegnet på vernekartet.

Fylkesmannen tilrår: - at navnet på et eventuelt naturreservat blir Brumundsjøen-Harasjømyra naturreservat. - at grensene for et eventuelt naturreservat blir som på vedlagte kart, som er uendret fra høringsforslaget. Den sørlige skiløypa markeres med et endret symbol, og betegnes i tekstfeltet som hundeløype. - at formålsparagrafen blir som i vedlagte forslag til forskrift, § 1, som er uendret fra høringsforslaget.

106

- at bestemmelsene blir som i vedlagte forslag til forskrift, som er endret fra høringsforslaget på følgende punkter (endring er understreket): - § 6 punkt 3: Preparering med prepareringsmaskin av skiløype inntegnet på vernekartet. - § 7 punkt 3: Rydding av skiløypetrase inntegnet på vernekartet for bruk av prepareringsmaskin. - § 7 nytt punkt 4: Rydding av hundeløypetrase inntegnet på vernekartet for bruk av snøscooter. - § 7 nytt punkt 5: Preparering med snøscooter av hundeløype inntegnet på vernekartet. - §7 gamle punkter 4, 5 og 6 endres til punktene 6, 7 og 8.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Brumundsjøen – Harasjømyra naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Brumundsjøen - Harasjømyra som naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 18.12.1981 nr. 4713om fredning av Brumundsjøen naturreservat, Ringsaker og Vang kommuner, Hedmark og forskrift 07.12.2001 nr. 1431 om fredning av Harasjømyrene naturreservat, Ringsaker og Hamar kommuner, Hedmark.

Nr 17. Hakaskallen, Elverum kommune, Hedmark fylke. Totalareal 1.188 daa, hvorav 1.097 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Området omfatter deler av et åsparti vest for Kynna på nordsiden av kommunegrensa mot Våler. Det er flere høydedrag med mellomliggende slake dalbunner. I området er det en del små myrer og også et par markerte bekkedrag. Berggrunnen består av granittisk gneis. Det er et morenedekke med stor mektighet i området, noe tynnere på toppområdene hvor det er enkelte fjellblotninger. Størstedelen av området ligger i mellomboreal vegetasjonssone, de lavest-liggende delene i sørboreal sone. Området har eldre naturskog som har vært plukkhogd, siste gang for en god stund siden. Blåbærgranskog er den helt dominerende vegetasjonstypen. Størstedelen av skogen er i aldersfase, den er svakt flersjiktet og ganske tett bestokket. Stedvis er det ganske mye død ved, hovedsakelig relativt ferske læger, og kontinuiteten i død ved er relativt begrenset. Forekomsten av død stående gran vil imidlertid øke raskt da en del av trærne har svekket vitalitet og er i ferd med å dø. Innslaget av lauvtrær er beskjedent. Det dreier seg i hovedsak om bjørk, rikbarkstrærne osp, rogn og selje er så godt som fraværende.

107

Bortsett fra små arealer med yngre skog som er inkludert av arronderingsmessige årsaker, er det ingen skogbruksinngrep av nyere dato. Hakaskallen er et for den aktive skogbruksregionen relativt stort sammenhengende område med gammel naturskog. Selv om kontinuitetsavhengige arter i dag er fraværende på grunn av tidligere tiders hogster, har området et potensial for slike arter i framtida. Flere krevende sopp- og lavarter er registrert, blant annet vasskjuke, duftskinn, rustkjuke, hyllekjuke, lungenever og skrubbenever, sammen med rødlisteartene sprikeskjegg, kort trollskjegg og gubbeskjegg. Området er vurdert å være av regional verneverdi(**).

Formålet med naturreservatet er å bevare et noenlunde intakt økosystem med gammel granskog med innslag av myr og bekkedaler som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder sårbare sopp- og lavarter og har potensial som voksested for flere rødlistearter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand og eventuelt videreutvikle dem.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: I arealdelen til Elverum kommunes kommuneplan ligger området innenfor et landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område). En del av området har betegnelsen «LNF-område hvor naturvern er viktig», resten har betegnelsen «LNF-område hvor landbruk er viktig».

Inngrepstatus: Finnskogleden går gjennom området og ei koie ligger i tilknytning til den.

Høringsuttalelser: Verneforslaget ble sendt på høring til berørt grunneier, Elverum kommune og Hedmark fylkeskommune, samt til Glommen Skog SA - Skogeierområde Sør-Østerdal, Elverum bondelag, Elverum bonde- og småbrukerlag, Heradsbygd jeger- og fiskerforening, Eidsiva Energi, Forsvarsbygg, Forum for natur og friluftsliv - Hedmark, Glommen Skog SA, Hedmark Bondelag, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Naturvernforbundet i Hedmark, NHO Reiseliv Innlandet, Norges jeger- og fiskerforbund - Hedmark, Norges vassdrags- og energidirektorat - Region øst, Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark, Skogselskapet i Hedmark, Statens vegvesen - Region øst, Utmarkslaget i Hedmark, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Statens navnekonsulenter, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, Norges Luftsportsforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handicapforbund, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, Sabima, Skogforsk, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage og Universitetet for miljø- og biovitenskap.

108

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det ble mottatt svar fra 6 høringsinstanser. Norges vassdrags- og energidirektorat, Språkrådet og Statens vegvesen - region øst har ingen merknader til verneforslaget.

Kartverket «forutsetter at vernemyndigheten melder inn navnet - Hakaskallen naturreservat i Elverum kommune - til Sentralt stedsnavnregister (SSR), dvs. Kartverket Hamar, når vernevedtaket er gjort, jf. § 15 i lov om stadnamn. ... . Kartverket forutsetter dessuten at kartet over verneområdet er utarbeidet på grunnlag av de nyeste FKB-data for områdene. Videre forutsettes at de koordinatfestede knekkpunktene legges inn i elektronisk kartdata. Begrunnelse for dette er hensynet til viderebruk av dataene i for eksempel InnlandsGIS og til bruk for kommunene i deres behandling av saker etter bl.a. plan- og bygningsloven, jf. p131. § 2-1 om kart og stedfestet informasjon.»

Fylkesmannens kommentarer og tilråding: Navn Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det foreslåtte navnet på naturreservatet bortsett fra Språkrådet, som ikke har merknader til forslaget. Fylkesmannen forutsetter at Kartverkets merknad om innmelding av reservatnavnet til Sentralt stedsnavnregister ivaretas av direktoratet etter at et vernevedtak er gjort. Dersom dette er en oppgave som skal utføres av Fylkesmannen, ber en om å få eksplisitt beskjed om dette. Kartverkets merknad om utformingen av vernekartet forutsettes ivaretatt gjennom direktoratets instruks om utarbeiding av slike kart. I motsatt fall går Fylkesmannen ut fra at instruksen blir justert.

Avgrensning Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert den foreslåtte avgrensningen.

Formål Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det foreslåtte formålet med naturreservatet.

109

Verneforskrift Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard mener at det foreligger for lite informasjon om mineralressursene i det foreslåtte verneområdet og ber Fylkesmannen innhente grundigere informasjon om dette. Fylkesmannen antar ut fra tilgjengelige geologiske kart og sin kjennskap til området at det er begrenset sannsynlighet for å finne mineraler av aktuell beskaffenhet for utvinning Verken fra grunneieren eller fra annet lokalt hold er det i løpet av prosessen kommet fram opplysninger som tyder på noe annet. Merknaden fra Direktoratet for mineralforvaltning er av generell karakter og inneholder ingen informasjon om at berggrunnsforholdene i området indikerer at det i det aktuelle området kan være spesielle mineralforekomster. Fylkesmannen kan derfor ikke se at det er grunnlag for å sette i verk arbeid for å skaffe til veie «grunnleggende ressursgeologisk informasjon» og ber Miljødirektoratet avklare hvorvidt dette er til hinder for å etablere et naturreservat, jf. naturmangfoldlovens §41

Det aktuelle området ligger i et stort skogområde langt fra gårdsbruk og dyrket mark. Det er ikke kjent for Fylkesmannen at området har vært brukt til beiting tidligere og dette temaet er ikke tatt opp av grunneieren. Behovet for oppsetting av gjerder for beitedyr eller utplassering av saltstein synes derfor ikke å være til stede. Dersom dette likevel skulle bli aktuelt, anbefaler Fylkesmannen at saken behandles etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i forskriftens § 8.

Fylkesmannen tilrår: - at navnet på et eventuelt naturreservat blir Hakaskallen naturreservat. - at grensene for et eventuelt naturreservat blir som på vedlagte kart, som er uendret fra høringsforslaget. - at formålsparagrafen blir som i vedlagte forslag til forskrift, § 1, som er uendret fra høringsforslaget. - at bestemmelsene blir som i vedlagte forslag til forskrift, som er uendret fra høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Hakaskallen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Hakaskallen som naturreservat.

Nr 18. Mørkåa, Nord-Odal kommune, Hedmark fylke. Totalareal 192 daa, hvorav 183 daa produktiv skog.

110

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Området omfatter ei bratt nordvestvendt liside og ei nordvendt topografisk velutviklet bekkekløft ca. 2,5 km sørvest for Løkker i Nord-Odal. Det er noe bart berg og rasmark i kløfta. En liten bekk renner midt i lia. Berggrunnen består av øyegneis eller granitt øst for kløfta og gneis og migmatitt i kløfta. Antagelig er det noe rikere bergarter, kanskje glimmerskifer eller amfibolitt, i selve kløftformasjonen. Det meste av lia har et tynt morenedekke, mange steder er det en del stein i skogbunnen. Området ligger i sørboreal vegetasjonssone. Hele området har eldre høybonitets granskog som ikke er påvirket i nyere tid, men tidligere hogstutnyttelse har vært omfattende. Det meste av skogen er en tett, oppkvistet og dårlig sjiktet skog i sen optimalfase, med trær av moderate dimensjoner. Stedvis er det imidlertid en del ferske, billedrepte gadd og en del læger etter begynnende sammenbrudd i tresjiktet. Også disse er relativt nydannet slik at det mangler kontinuitet i død ved av gran. I kløfta er skogen mer heterogen med stort innslag av lauvtrær, særlig gråor, og med eldre granskog hvor enkelte trær er temmelig grove. I den øvre delen av lia er det en del middelaldrende osp som vil kunne få store dimensjoner. Området har en eldre, rik lavlandsgranskog som er lite påvirket i nyere tid og ei godt utviklet bekkekløft, som er en sjelden naturtype i distriktet. Selv om området er lite, er såpass stort areal med relativt gammel lavlandsskog på så rik mark sjelden i dette distriktet hvor det er et aktivt skogbruk. Det er foreløpig begrenset med gadd og læger, men utviklingspotensialet er godt fordi den høye boniteten gir rask regenerering. Karplantefloraen er relativt artsrik med en rekke arter som er typiske for høystaudeskog og rik lågurtskog, f.eks. myskegras, leddved, blåveis, skogvikke, krattfiol og vårerteknapp. Kryptogamfloraen er dårlig undersøkt, men rødlisteartene gubbeskjegg, trådragg og ørepiggflak er registrert. Området er vurdert å være av regional verneverdi(**). Formålet med naturreservatet er å bevare et noenlunde intakt bekkekløftmiljø og et område med gammel granskog på høy bonitet og som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder sjeldne og sårbare karplante-, sopp- og lavarter og har potensial som voksested for flere rødlistearter.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: I arealdelen til Nord-Odal kommunes kommuneplan ligger det meste av området innenfor et LNF-N område «med særskilte biologisk mangfold-, friluftsliv- og naturverninteresser». En liten del ligger i et landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) hvor «tiltak som ikke har tilknytning til stedbunden næring-, naturvern-, eller friluftslivstiltak ikke er tillatt».

Inngrepstatus: Ingen.

111 vegvesen - Region øst, Utmarkslaget i Hedmark, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Statens navnekonsulenter, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, Norges Luftsportsforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handicapforbund, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, Sabima, Skogforsk, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage og Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det ble mottatt svar fra 7 høringsinstanser. Eidsiva Nett AS, Norges vassdrags- og energidirektorat og Språkrådet har ingen merknader til verneforslaget.

Odal Bonde- og Småbrukarlag har ingen innvendinger til forslaget og er glad for at det har kommet fram gjennom et samarbeid mellom grunneierne og vernemyndighetene, «eit mål å arbeida imot i alle vernesaker».

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard skriver at det foreligger lite informasjon om mineralressursene i området slik at det er vanskelig å si noe om de nærings- messige konsekvensene av forslaget. Videre står det i uttalelsen: "Det er vår holdning at der hvor det ikke foreligger grunnleggende ressursgeologisk informasjon, bør dette fremskaffes som et ledd i en samlet vurdering, for eksempel i form av en temautredning om mineralske ressurser. Etter vårt syn innebærer naturmangfoldlovens § 41 at det må fremskaffes tilstrekkelig kunnskap om mineralressurser som ledd i saksbehandlingen i vernesaker. Dette kan også i visse tilfeller bety å fremskaffe ny kunnskap. Etter DMFs vurdering er slik informasjon nødvendig for at myndighetene skal kunne ha et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag for å avveie fordelene og ulempene ved vern. Vi mener derfor at Fylkesmannen må innhente grundigere informasjon før vernemyndighetene kan ta stilling til verneforslagene.»

Kartverket «forutsetter at vernemyndigheten melder inn navnet — Mørkåa naturreservat i Nord-Odal kommune - til Sentralt stedsnavnregister (SSR), dvs. Kartverket Hamar, når vernevedtaket er gjort, jf. § 15 i lov om stadnamn. ... . Kartverket forutsetter dessuten at kartet over verneområdet er utarbeidet på grunnlag av de nyeste FKB-data for områdene. Videre forutsettes at de koordinatfestede knekkpunktene legges inn i elektronisk kartdata. Begrunnelse for dette er hensynet til viderebruk av dataene i for eksempel InnlandsGIS og til bruk for kommunene i deres behandling av saker etter bl.a. plan- og bygningsloven, jf. pbl. § 2-1 om kart og stedfestet informasjon.»

112

Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det foreslåtte navnet på naturreservatet bortsett fra Språkrådet, som ikke har merknader til forslaget. Fylkesmannen forutsetter at Kartverkets merknad om innmelding av reservatnavnet til Sentralt stedsnavnregister ivaretas av direktoratet etter at et vernevedtak er gjort. Dersom dette er en oppgave som skal utføres av Fylkesmannen, ber en om å få eksplisitt beskjed om dette. Kartverkets merknad om utformingen av vernekartet forutsettes ivaretatt gjennom direktoratets instruks om utarbeiding av slike kart. I motsatt fall går Fylkesmannen ut fra at instruksen blir justert.

Avgrensning Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert den foreslåtte avgrensningen.

Formål Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det foreslåtte formålet med naturreservatet. Fylkesmannen har merket seg at Odal Bonde- og Småbrukarlag ikke har merknader til forslaget og at laget er tilfreds med prosedyrene som følges i saker om frivillig vern av skog.

Verneforskrift Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard mener at det foreligger for lite informasjon om mineralressursene i det foreslåtte verneområdet og ber Fylkesmannen innhente grundigere informasjon om dette. Fylkesmannen antar ut fra tilgjengelige geologiske kart og sin kjennskap til området at det er begrenset sannsynlighet for å finne mineraler av aktuell beskaffenhet for utvinning Verken fra grunneierne eller fra annet lokalt hold er det i løpet av prosessen kommet fram opplysninger som tyder på noe annet. Merknaden fra Direktoratet for mineralforvaltning er av generell karakter og inneholder ingen informasjon om at berggrunnsforholdene i området indikerer at det i det aktuelle området kan være spesielle mineralforekomster. Fylkesmannen kan derfor ikke se at det er grunnlag for å sette i verk arbeid for å skaffe til veie «grunnleggende ressursgeologisk informasjon» og ber Miljødirektoratet avklare hvorvidt dette er til hinder for å etablere et naturreservat, jf. naturmangfoldlovens §41.

Det aktuelle området har begrenset areal og består av ei bekkekløft med tilgrensende bratte lier som er bestokket med gammel granskog. Det er ikke kjent for Fylkesmannen at området har vært brukt til beiting tidligere. Det er i dag lite egnet som beite og vil med den sannsynlige utviklingen av skogbestandene neppe bli mer egnet i framtida. Behovet for oppsetting av gjerder for beitedyr eller utplassering av saltstein synes derfor ikke å være til stede. Dersom dette likevel skulle bli aktuelt, anbefaler Fylkesmannen at saken behandles etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i forskriftens § 8.

Fylkesmannen tilrår: - at navnet på et eventuelt naturreservat blir Mørkåa naturreservat. - at grensene for et eventuelt naturreservat blir som på vedlagte kart, som er uendret fra høringsforslaget. - at formålsparagrafen blir som i vedlagte forslag til forskrift, § 1, som er uendret fra høringsforslaget. - at bestemmelsene blir som i vedlagte forslag til forskrift, som er uendret fra

113

Side 5 av 10 høringsforslaget. Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Mørkåa: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Mørkåa som naturreservat.

Nr 19. Trautskogen, Nord-Odal kommune, Hedmark fylke. Totalareal 765 daa, hvorav 710 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Området ligger ca. 5 km nord-nordvest for Bruvoll nord i Nord-Odal kommune. Det er småkupert med lave koller og åsrygger med myrer i mellomliggende dråg og med et tjern i den vestre delen. Berggrunnen består av granittisk gneis og øyegneis. Store deler av området har et tynt morenedekke, mens andre deler er nesten uten løsmassedekke. Noen bratte skrenter og små bergvegger forekommer. Området ligger i sørboreal vegetasjonssone. På åsryggene er det furudominert skog av røsslyng-blokkebærtypen som varierer betydelig i alder og struktur. Stedvis er det god aldersspredning med trær på opptil 250 års alder. Dødvedelementer inngår sparsomt, mest i form av yngre smådimensjonerte gadd og læger, men enkelte grovere vindfelte trær forekommer. På områder med litt tykkere morenedekke dominerer granskog, hovedsakelig av blåbærtypen. Selv om mye av denne skogen er forholdsvis ung, er det stedvis naturskog i aldersfase med moderat god sjiktning, og med relativt mye død ved i form av unge gadd, høgstubber og læger. Eldre, godt nedbrutte læger forekommer spredt. Det er små innslag av både rik sumpskog med innslag av svartor og ask i små dimensjoner og av rikmyr. Området er lite men likevel variert. Det har både karakteristiske vegetasjons-typer for regionen og betydelige innslag av regionalt sjeldne typer som rik sumpskog, lågurtgranskog og rikmyr. Det er også innslag av gammel, relativt høyproduktiv granskog. Selv om det er begrenset forekomst av kontinuitetsavhengige arter i dag på grunn av tidligere tiders hogster, har området et potensial for slike arter i framtida. Flere krevende karplante-, mose-, sopp- og lavarter er registrert, blant annet trollurt, tysbast, breiull, ask, pelsblæremose, flekkhvitkjuke, dynekjuke og gubbeskjegg. Området er vurdert å være av regional verneverdi (**). Formålet med naturreservatet er å bevare et gammelskogområde med både fattige og rike vegetasjonstyper, herunder rik sumpskog og rik granskog, som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og sårbare karplante-, mose-, sopp- og lavarter og har potensial som voksested for flere rødlistearter.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

114

Planstatus: I arealdelen til Nord-Odal kommunes kommuneplan ligger området innenfor et LNF-N-område (landbruks-, natur- og friluftsområde) «med særskilte biologisk mangfold-, friluftsliv- og naturverninteresser».

Inngrepstatus: Det går en sti gjennom området fra Rismyra til Gruva.

Høringsuttalelser: Verneforslaget ble sendt på høring til berørte grunneiere, Nord-Odal kommune og Hedmark fylkeskommune, samt til Glommen Skog SA - Skogeierområde Vinger-Odal, Nord-Odal bondelag, Odal bonde- og småbrukerlag, Sand jeger- og fiskerforening, Eidsiva Energi, Forsvarsbygg, Forum for natur og friluftsliv - Hedmark, Glommen Skog SA, Hedmark Bondelag, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Naturvernforbundet i Hedmark, NHO Reiseliv Innlandet, Norges jeger- og fiskerforbund - Hedmark, Norges vassdrags- og energidirektorat - Region øst, Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark, Skogselskapet i Hedmark, Statens vegvesen - Region øst, Utmarkslaget i Hedmark, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Statens navnekonsulenter, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, Norges Luftsportsforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handicapforbund, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, Sabima, Skogforsk, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage og Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det ble mottatt svar fra 8 høringsinstanser. Eidsiva Nett AS og Norges vassdrags- og energidirektorat har ingen merknader til verneforslaget.

Sand jeger- og fiskerforening, som er rettighetshaver til småviltjakt i området, skriver at «Etablering av reservater og naturvern i dette området har etter vårt syn bare positive effekter. Generelt sett så er vern av utmark i Norge verdifullt og noe vi gjerne skulle sett mer av.»

Språkrådet har ingen merknader til skrivemåten av navnet Trautskogen, men skriver at «bygda Trautskogen ligger noen kilometer nordvest for dette verneområdet. Vi anbefaler Fylkesmannen å finne et navn som er mer dekkende for området, for eksempel ”Østre Igletjennsberget naturreservat eller Steppberget naturreservat.”

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard skriver at det foreligger lite informasjon om mineralressursene i området slik at det er vanskelig å si noe om de nærings-

115 messige konsekvensene av forslaget. Videre står det i uttalelsen: "Det er vår holdning at der hvor det ikke foreligger grunnleggende ressursgeologisk informasjon, bør dette fremskaffes som et ledd i en samlet vurdering, for eksempel i form av en temautredning om mineralske ressurser. Etter vårt syn innebærer naturmangfoldlovens § 41 at det må fremskaffes tilstrekkelig kunnskap om mineralressurser som ledd i saksbehandlingen i vernesaker. Dette kan også i visse tilfeller bety å fremskaffe ny kunnskap. Etter DMFs vurdering er slik informasjon nødvendig for at myndighetene skal kunne ha et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag for å avveie fordelene og ulempene ved vern. Vi mener derfor at Fylkesmannen må innhente grundigere informasjon før vernemyndighetene kan ta stilling til verneforslagene.”

Kartverket «forutsetter at vernemyndigheten melder inn navnet - Trautskogen naturreservat i Nord-Odal kommune - til Sentralt stedsnavnregister (SSR), dvs. Kartverket Hamar, når vernevedtaket er gjort, jf. § 15 i lov om stadnamn. ... . Kartverket forutsetter dessuten at kartet over verneområdet er utarbeidet på grunnlag av de nyeste FKB-data for områdene. Videre forutsettes at de koordinatfestede knekkpunktene legges inn i elektronisk kartdata. Begrunnelse for dette er hensynet til viderebruk av dataene i for eksempel InnlandsGIS og til bruk for kommunene i deres behandling av saker etter bl.a. plan- og bygningsloven, jf. pb1. § 2-1 om kart og stedfestet informasjon.»

Fylkesmannens kommentarer og tilråding: Generelt Fylkesmannen har merket seg at Odal Bonde- og Småbrukarlag ikke har merknader til forslaget og at laget er tilfreds med prosedyrene som følges i saker om frivillig vern av skog. Fylkesmannen har også merket seg at Sand jeger- og fiskerforening, som er rettighetshaver til småviltjakt i området, mener at etablering av et reservat i dette området bare har positive effekter.

Navn Det aktuelle verneområdet gikk i registreringsfasen under navnet «Igletjern-Rismyra». Dette er et tungvint og et lite opplysende navn idet det finnes flere tjern og myrer med disse navnene. I møte med grunneierne ble det derfor reist spørsmål om å finne et mer dekkende navn, og navnet Trautskogen ble foreslått. Det er riktig som Språkrådet skriver, at selve bygda Trautskogen ligger ca. 3 km nordvest for det aktuelle verneområdet. Imidlertid brukes navnet Trautskogen lokalt om et større område enn selve bygda. Elva Trautåa (Trøftåa) renner sørover forbi det aktuelle verneområdet og gården Trauten (Trøften) ligger sør for dette. Det er heller ingen andre verneområder på Trautskogen (den nordvestre delen av kommunen) slik at navnet vil være entydig. Navnene Østre Igletjennsberget eller Steppberget, som er foreslått av Språkrådet, finnes begge på kart over området, men er lite brukt lokalt. Fylkesmannen foreslår derfor at Trautskogen opprettholdes som navn på et eventuelt naturreservat. Alternativt foreslår Fylkesmannen at navnet blir Igletjernsberget idet Østre Igletjernsberget ligger inne i det planlagte verneområdet og Vestre Igletjernsberget ligger i grensa for dette. Fylkesmannen forutsetter at Kartverkets merknad om innmelding av reservatnavnet til Sentralt stedsnavnregister ivaretas av direktoratet etter at et vernevedtak er gjort. Dersom dette er en oppgave som skal utføres av Fylkesmannen, ber en om å få eksplisitt beskjed

116

Side 4 av 10 om dette. Kartverkets merknad om utformingen av vernekartet forutsettes ivaretatt gjennom direktoratets instruks om utarbeiding av slike kart. I motsatt fall går Fylkesmannen ut fra at instruksen blir justert.

Avgrensning Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert den foreslåtte avgrensningen.

Formål Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det foreslåtte formålet med naturreservatet.

Det aktuelle området ligger et godt stykke unna både gårdsbruk og jordbruksarealer. Det er ikke kjent for Fylkesmannen at området har vært brukt til beiting tidligere og temaet er heller ikke tatt opp av grunneierne. Behovet for oppsetting av gjerder for beitedyr eller utplassering av saltstein synes derfor ikke å være til stede. Dersom dette likevel skulle bli aktuelt, anbefaler Fylkesmannen at saken behandles etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i forskriftens § 8.

Fylkesmannen tilrår: - at navnet på et eventuelt naturreservat blir Trautskogen naturreservat, alternativt Igletjernsberget naturreservat. - at grensene for et eventuelt naturreservat blir som på vedlagte kart, som er uendret fra høringsforslaget. - at formålsparagrafen blir som i vedlagte forslag til forskrift, § 1, som er uendret fra høringsforslaget. - at bestemmelsene blir som i vedlagte forslag til forskrift, som er uendret fra høringsforslaget.

117

Side 5 av 10 Tilråding Trautskogen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Trautskogen som naturreservat.

Nr 20. Holmby, Kongsvinger kommune, Hedmark fylke. Totalareal 84 daa, hvorav 80 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Området omfatter et lite, slakt og grunt nord-sørgående daldrag vest for Varalden på Austmarka i Kongsvinger kommune. Mot Varalden er det en markert morenerygg. Berggrunnen består av granittisk gneis, men er dekket av tykke løsmasseavsetninger med stort sett finkornet rnorenemateriale. Et lite bekkedrag renner fra daldraget ut i Varalden. Området ligger i sørboreal vegetasjonssone. Skogen i området består av gammel granskog på svært høy bonitet. Den er påvirket av tidligere tiders plukk- og gjennomhogster, antagelig også av beite. Skogen er en mosaikk mellom sen optimalfase og tidlig aldersfase, svakt sjiktet med sparsom foryngelse under de eldre trærne. Middelaldrende trær dominerer, en del av disse har relativt grove dimensjoner. Grov osp finnes spredt i området, særlig ut mot Varalden. Det er mye død ved av gran, det meste av nyere dato. Det forekommer også noen læger av bjørk. Det er ingen nyere skogbruksinngrep i området. Selv om området er lite, er det velarrondert og har kompakt skog med relativt grove dimensjoner på svært høy bonitet. Det meste er rik lågurtgranskog som i fuktige dråg går over i storbregne-høgstaudeskog. I bunnen av det sentrale daldraget er det rik sumpskog dominert av gran og med innslag av svartor, gråor og bjørk. I nord er det en mosaikk mellom rik granskog og små engstykker. Artsmangfoldet av karplanter er rikt, med flere regionalt sjeldne arter, blant annet vårerteknapp, leddved, skogvikke og trollurt. Soppfloraen er foreløpig lite undersøkt, men svart trompetsopp, piggbroddsopp og begerfingers opp er registrert i området.

Området er vurdert til å ha regional verdi (**). Formålet med naturreservatet er å bevare et område med gammel granskog på svært høy bonitet med innslag av rik sumpskog og som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og regionalt sjeldne plante- og sopparter.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: I arealdelen til Kongsvinger kommunes kommuneplan ligger området innenfor et LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområde) med spredt bebyggelse.

Inngrepstatus: Det er ingen tekniske inngrep i området.

Høringsuttalelser: Verneforslaget ble sendt på høring til grunneier, Kongsvinger kommune og Hedmark

118 fylkeskommune, samt til Glommen Skog SA- Skogeierområde Vinger – Odal, Kongsvinger bondelag, Kongsvinger bonde- og småbrukerlag, Kongsvinger jeger- og fiskerforening, Eidsiva Energi, Forsvarsbygg, Forum for natur og friluftsliv - Hedmark, Hedmark Bondelag, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Naturvernforbundet i Hedmark, NHO Reiseliv Innlandet, Norges jeger- og fiskerforbund - Hedmark, Norges vassdrags- og energidirektorat - Region øst, Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark, Skogselskapet i Hedmark, Statens vegvesen — Region øst, Utmarkslaget i Hedmark, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Statens landbruksforvaltning. Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Statens navnekonsulenter, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, Norges Luftsportsforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handicapforbund, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, Sabima, Skogforsk, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Norges vassdrags- og energidirektorat og Språkrådet har ingen merknader til verneforslaget.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard skriver at det foreligger lite informasjon om mineralressursene i området slik at det er vanskelig å si noe om de nærings- messige konsekvensene av forslaget. Videre står det i uttalelsen: "Det er vår holdning at der hvor det ikke foreligger grunnleggende ressursgeologisk informasjon, bør dette fremskaffes som et ledd i en samlet vurdering, for eksempel i form av en temautredning om mineralske ressurser. Etter vårt syn innebærer naturmangfoldlovens § 41 at det må fremskaffes tilstrekkelig kunnskap om mineralressurser som ledd i saksbehandlingen i vernesaker. Dette kan også i visse tilfeller bety å fremskaffe ny kunnskap. Etter DMFs vurdering er slik informasjon nødvendig for at myndighetene skal kunne ha et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag for å avveie fordelene og ulempene ved vern. Vi mener derfor at Fylkesmannen må innhente grundigere informasjon før vernemyndighetene kan ta stilling til verneforslagene.»

Eidsiva Nett AS har en 24 kV høyspentlinje som går langs grensen til det foreslåtte naturreservatet over en strekning på ca. 500 meter. «For Eidsiva nett og deres kunder er det ønskelig at avstand mellom kraftlinjen og naturreservatet blir slik at et forsvarlig ryddebelte oppnås. Eidsiva nett må kunne foreta syklisk sikringshogst av både døde og friske trær innenfor ryddebeltet. Eidsiva trenger en trasebredde på 15 meter for sin kraftlinje og stående tillatelse til å felle trær utenfor denne trasebredden som kan falle inn i traseen eller som står i fare for å falle på linjen.» Det vises i denne forbindelse til Rasjonell Elektrisk Nettdrift blad 2024 hvor det står «Trær utenfor klausulert ryddebelte, som på grunn av råte eller andre forhold kan komme til å skade ledningsnettet, kan etter oppdragsgivers anvisning ryddes. Det skal legges til grunn at det er stor sannsynlighet for at trær i denne kategori vil være til fare for nettet.»

Kartverket «forutsetter at vernemyndigheten melder inn navnet — Holmby naturreservat i

119

Kongsvinger kommune — til Sentralt stedsnavnregister (SSR), dvs. Kartverket Hamar, når vernevedtaket er gjort, jf. § 15 i lov om stadnamn. ... . Kartverket forutsetter dessuten at kartet over verneområdet er utarbeidet på grunnlag av de nyeste FKB-data for områdene. Videre forutsettes at de koordinatfestede knekkpunktene legges inn i elektronisk kartdata. Begrunnelse for dette er hensynet til viderebruk av dataene i for eksempel InnlandsGIS og til bruk for kommunene i deres behandling av saker etter bl.a. plan- og bygningsloven, jf. phi. § 2-1 om kart og stedfestet informasjon.»

Statens landbruksforvaltning ber om at det vurderes å gjøre et unntak fra vernebestemmelsene for utsetting av saltsteiner og for oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting.

Fylkesmannens kommentarer til uttalelsene: Navn Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det foreslåtte navnet på naturreservatet bortsett fra Språkrådet, som ikke har merknader til forslaget. Fylkesmannen forutsetter at Kartverkets merknad om innmelding av reservatnavnet til Sentralt stedsnavnregister ivaretas av direktoratet etter at et vernevedtak er gjort. Dersom dette er en oppgave som skal utføres av Fylkesmannen, ber en om å få eksplisitt beskjed om dette. Kartverkets merknad om utformingen av vernekartet forutsettes ivaretatt gjennom direktoratets instruks om utarbeiding av slike kart. I motsatt fall går Fylkesmannen ut fra at instruksen blir justert.

Avgrensning Reservatet er i vest foreslått avgrenset mot den eksisterende kraftlinja. På bakgrunn av merknaden fra Eidsiva Nett AS foreslår Fylkesmannen at reservatgrensa legges 7,5 meter fra kraftlinjas midtlinje. Dette tilsvarer den klausulerte trasebredden i nettselskapets avtale med grunneieren. Fylkesmannen foreslår også at det i forskriften tas inn et nytt punkt 3 i § 7 slik at det i et eventuelt reservat blir mulig å gi dispensasjon for felling av trær som med stor sannsynlighet kan skade ledningsnettet.

Formål Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det foreslåtte formålet med naturreservatet.

Verneforskrift Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard mener at det foreligger for lite informasjon om mineralressursene i det foreslåtte verneområdet og ber Fylkesmannen innhente grundigere informasjon om dette. Fylkesmannen antar ut fra tilgjengelige geologiske kart og sin kjennskap til området at det er begrenset sannsynlighet for å finne mineraler av aktuell beskaffenhet. Verken fra grunneieren eller fra annet lokalt hold er det i løpet av prosessen kommet fram opplysninger som tyder på noe annet. Merknaden fra Direktoratet for mineralforvaltning er av generell karakter og inneholder ingen informasjon om at berggrunnsforholdene i området indikerer at det i det aktuelle området kan være spesielle mineralforekomster. Fylkesmannen kan derfor ikke se at det er grunnlag for å sette i verk arbeid for å skaffe til veie «grunnleggende ressursgeologisk informasjon» og ber Miljødirektoratet avklare hvorvidt dette er til hinder for å etablere et naturreservat, jf. naturmangfoldlovens § 48.

Det aktuelle området har lite areal og er bestokket med grov granskog. Det er i dag lite egnet som beite og vil med den sannsynlige utviklingen av bestandet neppe bli mer egnet i

120 framtida. Behovet for oppsetting av gjerder for beitedyr eller utplassering av saltstein synes derfor ikke å være til stede. Dersom dette likevel skulle bli aktuelt, anbefaler Fylkesmannen at saken kan behandles etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i § 8.

Fylkesmannen tilrår: - at navnet på et eventuelt naturreservat blir Holmby naturreservat. - at grensene for et eventuelt naturreservat blir som på vedlagte kart, som er uendret fra høringsforslaget, men med en presisering av at grensen mot eksisterende kraftlinje går 7,5 meter fra dennes midtlinje. - at formålsparagrafen blir som i vedlagte forslag til forskrift, § 2, som er uendret fra høringsforslaget. - at bestemmelsene blir som i vedlagte forslag til forskrift, som i forhold til høringsforslaget er endret på ett punkt: Nytt punkt § 7.3: Felling av trær som med stor sannsynlighet kan skade ledningsnettet.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Holmby: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Holmby som naturreservat.

Nr 21. Vålerberget, Kongsvinger kommune, Hedmark fylke. Totalareal 217 daa, hvorav 217 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Området omfatter et nord-sørgående høydedrag like øst for riksveg 20 like sør for grensa mot Grue kommune. Det er relativt bratte skogkledde lisider mot vest og sør, noe slakere helning mot øst. Berggrunnen er en mosaikk av gabbro og granitt. Det er et tynt morenedekke i området, som har en del framstikkende bergknauser og svaberg. Det er ingen bekker eller vann i området. Området ligger i sørboreal vegetasjonssone. Vegetasjonen veksler mellom moserik blåbærgranskog og bærlyng- og lavrik furuskog. Det er lite lauvtrær i området, hovedsakelig bjørk. Skogen er gjennomgående gammel, stort sett i aldersfase, men det er også partier som er i sen optimalfase. Trealderen er 100-150 år, men furu på minst 200 år finnes i området. Tilsvarende høy skogalder er sjelden i regionen. Læger og gadd av både furu og gran forekommer spredt i hele området, som ikke har skogbruksinngrep av ny dato. Området er lite, men velarrondert og lavtliggende og har en velutviklet skogstruktur med en for regionen uvanlig høy skogalder. De karakteristiske vegetasjonstypene for grunnfjellsområdet i denne delen av fylket, lavfuruskog, bærlyngfuruskog og blåbærgranskog dominerer. Både gammelskogartene vaniljerot og knerot og de markboende

121 soppene rustbrunpigg og svart trompetsopp forekommer. På trevirke er det funnet granrustkjuke, gulrandkjuke, pastell-kjuke og rødslisteartene rotnål og klengekjuke. Området er vurdert å være av regional verneverdi (**). Formålet med naturreservatet er å bevare et barskogområde med regionalt uvanlig gammel gran- og furuskog som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder sjeldne og sårbare plante- og sopparter. Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: I arealdelen til Kongsvinger kommunes kommuneplan ligger området innenfor et «særs viktig LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområde) hvor tiltak som ikke har tilknytning til stedbunden næring, naturvern- eller friluftstiltak ikke er tillatt».

Inngrepstatus: Ingen, bortsett fra enkelte stier og en bålplass nær toppen.

Høringsuttalelser: Verneforslaget ble sendt på høring til berørte grunneiere, Kongsvinger kommune og Hedmark fylkeskommune, samt til Glommen Skog SA - Skogeierområde Vinger-Odal, Kongsvinger bondelag, Kongsvinger bonde- og småbrukerlag, Kongsvinger jeger- og fiskerforening, Eidsiva Energi, Forsvarsbygg, Forum for natur og friluftsliv - Hedmark, Glommen Skog SA, Hedmark Bondelag, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Naturvernforbundet i Hedmark, NHO Reiseliv Innlandet, Norges jeger- og fiskerforbund - Hedmark, Norges vassdrags- og energidirektorat - Region øst, Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark, Skogselskapet i Hedmark, Statens vegvesen - Region øst, Utmarkslaget i Hedmark, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Statens navnekonsulenter, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, Norges Luftsportsforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handicapforbund, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, Sabima, Skogforsk, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage og Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Eidsiva Nett AS, Norges vassdrags- og energidirektorat og Språkrådet har ingen merknader til verneforslaget.

122 naturmangfoldlovens § 41 at det må fremskaffes tilstrekkelig kunnskap om mineralressurser som ledd i saksbehandlingen i vernesaker. Dette kan også i visse tilfeller bety å fremskaffe ny kunnskap. Etter DMFs vurdering er slik informasjon nødvendig for at myndighetene skal kunne ha et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag for å avveie fordelene og ulempene ved vern. Vi mener derfor at Fylkesmannen må innhente grundigere informasjon før vernemyndighetene kan ta stilling til verneforslagene.»

Kartverket «forutsetter at vernemyndigheten melder inn navnet — Vålerberget naturreservat i Kongsvinger kommune — til Sentralt stedsnavnregister (SSR), dvs. Kartverket Hamar, når vernevedtaket er gjort, jf. § 15 i lov om stadnamn. ... . Kartverket forutsetter dessuten at kartet over verneområdet er utarbeidet på grunnlag av de nyeste FKB-data for områdene. Videre forutsettes at de koordinatfestede knekkpunktene legges inn i elektronisk kartdata. Begrunnelse for dette er hensynet til viderebruk av dataene i for eksempel InnlandsGIS og til bruk for kommunene i deres behandling av saker etter bl.a. plan- og bygningsloven, jf. pb1. § 2-1 om kart og stedfestet informasjon.»

Statens landbruksforvaltning ber om at det vurderes å gjøre et unntak fra vernebestemmelsene for utsetting av saltsteiner og for oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting dersom dette er nødvendig for å opprettholde beite i området.

Avgrensning Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert den foreslåtte avgrensningen av naturreservatet.

Formål Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det foreslåtte formålet med naturreservatet.

123 det aktuelle området kan være spesielle mineralforekomster. Fylkesmannen kan derfor ikke se at det er grunnlag for å sette i verk arbeid for å skaffe til veie «grunnleggende ressursgeologisk informasjon» og ber Miljødirektoratet avklare hvorvidt dette er til hinder for å etablere et naturreservat, jf. naturmangfoldlovens § 41.

Det aktuelle området er brattlendt og lite egnet som husdyrbeite. Fylkesmannen kjenner ikke til at området har vært i bruk som beite for husdyr de siste tiårene. Behovet for oppsetting av gjerder for beitedyr eller utplassering av saltstein synes derfor ikke å være til stede. Dersom dette likevel skulle bli aktuelt, anbefaler Fylkesmannen at saken behandles etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i § 8.

Fylkesmannen tilrår: - at navnet på et eventuelt naturreservat blir Vålerberget naturreservat. - at grensene for et eventuelt naturreservat blir som på vedlagte kart, som er uendret fra høringsforslaget. - at formålsparagrafen blir som i vedlagte forslag til forskrift, § 2, som er uendret fra høringsforslaget. - at bestemmelsene blir som i vedlagte forslag til forskrift, som er uendret fra høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Vålerberget: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Vålerberget som naturreservat.

Nr 22. Sula, Nord-Fron kommune, Oppland fylke. Totalareal 700 daa, hvorav 668 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Sula er et drøyt 10 km langt vassdrag som drenerer fra et fjellområde i nord og renner sør- /sørvestover mot Vinstra, der den kommer ned i dalen ved Sødorp kirke. Der Sula renner gjennom jordbrukslandskapet i nedre del er kløfta relativt grunn og med sider som stort sett består av løsmasser. Det finnes også mindre bergveggpartier lokalt. Mesteparten av kløfta videre oppover er dypt nedskåret med nærmere 200 m høydeforskjell opp til terrenget slaker ut. Det er likevel ikke brattere enn at det meste av arealet er dekket av skog, selv om det også finnes bergveggpartier, særlig langs elva. På delstrekninger er det strykparti og fossefall.

Sula tilhører gruppen av de botanisk mest kjente bekkekløfter i Gudbrandsdalen («huldreelementet» i norsk flora). Området har en spesiell karplanteflora, og er en av landets aller rikeste huldregraslokaliteter (rødlistet) i tillegg til flere andre av de såkalte

124

«huldreplantene». Kløfta har også en rik lavflora knyttet til det fuktige, elvenære miljøet, med interessante forekomster både på bergvegg og trær. Seks rødlistearter er foreløpig notert. Det er et stort potensial for flere interessante arter.

Elvestrekningen er lang og spenner over en relativt stor spennvidde i høyde og får også en god spredning i treslag og vegetasjonstyper. Selv om det er en del gammelskog av gran, er imidlertid hogstpåvirkningen betydelig. Den gamle plukkhogde skogen har sparsomt med dødved. Det er ikke funnet kontinuitetspreget skog. Midtre del av kløfta er dypt nedskåret, og høy luftfuktighet preger bekkekantfloraen inkludert fuktige bergvegger. Det er store verdier knyttet til det fuktige elvekantmiljøet som på en god måte representerer det særpregete bekkekløftmiljøet i Gudbrandsdalen, der mange lokaliteter synes å ha vært gjenstand for mye større påvirkning.

Området vurderes å være av nasjonal verneverdi (***).

Formålet med naturreservatet er å bevare en forholdsvis stor og velarrondert bekkekløft med betydelig variasjon og stort spenn langs de lokale økologiske gradientene og med forekomst av en rik lav- og karplanteflora.

Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet er en av de floristisk mest verdifulle bekkekløftene i Gudbrandsdalen med kanskje den rikeste forekomsten av huldregras i Norge, i tillegg til flere av de andre sjeldne og sårbare planteartene knyttet til «huldreelementet» i norsk flora. Langs vassdraget er det en rik og sjelden lavflora både på berg og trær. Det er stor variasjon av skogtyper med gran. Naturreservatet er av de minst påvirkede større bekkekløftmiljøene i Gudbrandsdalen.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Området er i sin helhet LNF i kommuneplanen.

Inngrepstatus: Det går 4-5 traktorveger inn i området og enkelte gamle hesteveger/ferdselsveger. I nedre del krysser en kraftledning over dalen. I denne delen er det også et gammelt inntak for vatningsanlegg (pumpehus).

125

Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbaneverket, Kjemisk Forbund, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NSB hovedadministrasjonen, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Ringve botaniske have, NTNU Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Statskog SF, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, WWF - Norge og Telenor Servicesenter for nettutbygging.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) mener at det må framskaffes grundigere kunnskap om mineralressursene før vernemyndighetene kan ta stilling til verneforslagene.

Kartverket ber om at forholdet til stadsnavnlova og SSR bringes i orden i forbindelse med vernevedtakene.

Statens landbruksforvaltning (SLF) bemerker at det i noen av forslagene til verneforskrift ikke er åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til etablering av saltplasser for bufé. SLF ber Fylkesmannen vurdere om å åpne for dette tiltaket dersom det er nødvendig for å opprettholde beite i området. Ut over dette har SLF ingen merknader til verneforslagene. Nord-Fron kommune er positive til vern av Sula. Forutsetningen er at vernegrensa legges minimum 60 m fra midten av fylkesveg 421 eller at det tas inn en generell unntaksbestemmelse under § 4 i verneforskriften som gjør at uttak av masser, hogst av kantvegetasjon og motorferdsel kan gjøres uten søknad til forvaltningsmyndigheten. Dette for å kunne flomsikre områdene nedstrøms. En forutsetning er også at det må kunne utføres hogst/rydding av skog minst 10m fra dyrket mark og oppsatt gjerde og motorferdsel i den forbindelse.

Språkrådet har ingen merknader til navneforslaget.

Statens vegvesen viser til at deres tidligere merknad om å legge vernegrensa 20m unna vegen der elva går i rør under vegen, er tatt til følge. Det er i tillegg tatt inn en bestemmelse i verneforskriften § 7 som gir anledning til dispensasjon for uttak av masse i nedre del av Sula. Dette sikrer vegvedlikehold og sikkerhetstiltak mot flom.

126

Fylkesmannens kommentarer og tilråding: Kunnskap om mineralressursene Fylkesmannen mener kunnskapen om potensial for funn av drivbare mineralske ressurser innenfor de aktuelle områdene i høringsutkastet er god nok til å fatte beslutninger om vern i tråd med forslaget. Det er ikke noe som tyder på at det finnes slike ressurser i disse områdene. Dersom det er kunnskap om mineralske ressurser i noen av områdene, burde DMF ha informert om dette og kommentert dette i sin høringsuttalelse. Fylkesmannen mener kunnskapsgrunnlaget er godt nok, og at det ivaretar kravene i naturmangfoldloven. Fylkesmannen mener verneforslagene kan fremmes.

Forholdet til stadsnavnlova Miljødirektoratet vil melde navnene på naturreservatene til Kartverket (SSR) når vernevedtakene er gjort. Det vises for øvrig til omtalen av det enkelte område nedenfor når det gjelder skrivemåten for disse.

Saltplasser for bufé Det er gjort en konkret vurdering for hvert enkelt område om behovet for etablering av saltplasser for bufé. Vurderingen er gjort i samråd med grunneierne. Der det ikke er lagt inn en slik spesifisert dispensasjonshjemmel, er det enten ikke ønskelig fra grunneierne, eller det anses ikke som nødvendig for å opprettholde beite og de verneverdier som er avhengig av slikt beite. Fylkesmannen tilrår derfor ingen endring av de verneforskrifter der denne dispensasjonshjemmelen mangler.

Flytting av vernegrensa Ut fra verneverdier og vernehensyn er det ikke ønskelig å flytte vernegrensa ytterligere 40 m oppover langs elvekløfta. Det er i § 7 i utkast til verneforskrift tatt inn en bestemmelse om uttak av masse i Sula ved Nigard Tokse, dvs. nedre deler av kløfta mot fylkesveg 421. Dette sammen med at forslag til vernegrense er flyttet 20 m fra midten av fylkesvegen gjør det mulig å forebygge mot flomskader nedstrøm verneområdet i tillegg til at det sikrer akuttberedskap. Det vises for øvrig til uttalelsen fra Statens vegvesen som mener dette sikrer nødvendige tiltak mot flom. Dersom det skulle oppstå en akuttsituasjon med behov for tiltak i verneområdet, er det ikke nødvendig med en vanlig dispensasjonsbehandling. Det er tilstrekkelig med en kontakt til forvaltningsmyndigheten om nødvendige tiltak med mulighet for innspill om hvilke hensyn som bør tas. Det vises her også til den generelle unntaksbestemmelsen i § 6 første ledd i verneforskriften. Fylkesmannen vil derfor ikke tilrå noen endring av vernegrensa i det aktuelle området.

Det er fra grunneierne ikke påpekt noen konflikt mellom vernegrensa slik den nå foreligger og hensynet til dyrket mark og skyggevirkninger på denne. Terrengforholdene i området skulle også tilsi dette. Grenseforslaget er i tråd med tilbudet fra grunneierne, og dette er lagt til grunn i de avtaleforhandlingene som er startet. Eventuelle ulemper med skyggevirkning bør tas opp i disse forhandlingene. Trær som måtte falle inn over dyrket mark, kan fjernes. Hogst i det bratte terrenget ned mot elva i et område der kløfta er forholdsvis smal, vil være uheldig for verneverdiene i området. Fylkesmannen vil derfor ikke tilrå noen endring av verneforskriften som muliggjør systematisk hogst i den aktuelle sonen.

Fylkesmannen tilrår vern av Sula naturreservat i samsvar med vedlagte forslag til verneforskrift og kart med grenser.

127

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Sula: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Sula som naturreservat.

Nr 23. Ulbergsåa, Sør-Fron kommune, Oppland fylke. Totalareal 785 daa, hvorav 767 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Ulbergsåa ligger i den høye dalsida som reiser seg på sørsiden av Gudbrandsdalen rett sørvest for Hundorp i Sør-Fron. Kløfta framstår som et øksehogg ned i dalsida. Den faller 2,5 kilometer nesten snorrett mot nord-nordøst, øverst ganske slak, men ganske raskt markert nedskåret til ei svært trang bekkekløft med bratte, berglendte sider. Bekken faller ujevnt, og danner flere markerte fossefall. Særlig vilt er midtpartiet, som delvis er utilgjengelig.

Kløfta spenner over et stort høydeintervall (300-900 moh.). Den rette formen og beliggenheten i ei nordøstvendt, skyggefull, bratt dalside fører likevel til at variasjonsbredden ikke blir like stor som i en del andre kløfter. Tung granskog er av denne grunn nærmest enerådende. Nesten hele kløfta dekkes av relativt gammel gran-naturskog, bare i midtpartiet er det noen mindre hogstflater. Nederst er det store mengder læger. Her finnes også en del eldre osp. Ellers er treslagsvariasjonen dårlig. Skogen i bunnen av kløfta ligger beskyttet og svært fuktig, særlig i tilknytning til fossene. Den midterste fossen danner en velutviklet, men noe spesiell, fosserøykskog. Artsmangfoldet er relativt variert og middels rikt både for karplanter, lav og vedboende sopp. Klart mest interessant lavflora fantes i fosserøykskogen. Når det gjelder sjeldne og rødlistede arter er det vedsoppfloraen som peker seg mest ut, og i så måte er dette et av de mest interessante områdene i hoveddalføret Gudbrandsdalen. Det er også bra potensial for fuktighetskrevende moser, og i lågurtskogen også mykorrhizasopp. I alt er det kjent 16 rødlistearter. Kløfta er en god representant for bratte, middels store "skyggesidekløfter" i Gudbrandsdalen. Kløftetopografien er velutviklet, juvet er svært markert og spenner over et meget stort høydeintervall, og tung gammel granskog dekker nesten hele kløfta. De viktigste kvalitetene er knyttet til svært fuktig kløfteskog og fossemiljøer, samt til den rike lågurtskogen i nedre del. Fosseskogen i midtpartiet er ganske velutviklet, og samtidig nokså spesiell i utformingen, slik at den har betydelig verdi som representant for denne type skog. Området anses å kunne bidra i middels stor grad til å dekke inn mangler i skogvernet. Området er vurdert å være av regional verneverdi (**).

128

Formålet med naturreservatet er å bevare en typisk representant for bratte, middels store og middels rike bekkekløfter på skyggesida i Gudbrandsdalen med en svært fuktig fosserøykgranskog, fossemiljøer og en rik vedsoppflora.

Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Lavfloraen i den velutviklede fosserøykskogen har en svært artsrik, variert og spesiell lavflora. Naturreservatet har i de nedre deler rik sørboreal lågurt- og høgstaudeskog med kontinuitet i død ved og en rik vedsoppfunga med mange sjeldne og sårbare arter. Området er trolig den bekkekløfta i Gudbrandsdalen som har mest «tung», gammel granskog, som dekker det meste av kløfta. Naturreservatet er meget godt arrondert og spenner over et meget stort høgdeintervall.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Området er i sin helhet LNF i kommuneplanen.

Inngrepstatus: Det går 2-3 traktorveger inn i og en gammel ferdselsveg (sti) gjennom området. I nedre del ligger rester etter den gamle inntaksdammen til gårdens tidligere kraftverk bestående av en ca. 1 m høg og ca. 8-10 m lang betongdam med en nedgravd rørledning ned langs elva og ut av området. Nedenfor denne dammen er det også inntak for et vatningsanlegg.

Høringsuttalelser: Verneforslaget ble sammen med 13 andre områder i Oppland fylke sendt på høring til berørte grunneiere og festere, Gran kommune, Sør-Aurdal kommune, Østre Toten kommune, Sør- Fron kommune, Nord-Fron kommune, Gjøvik kommune, Nordre Land kommune, Vågå kommune, Nord-Aurdal kommune og Oppland Fylkeskommune, samt til Mjøsen Skog BA, Viken Skog BA, Oppland Bondelag, Oppland Bonde- og Småbrukarlag, FNF Oppland, Naturvernforbundet i Oppland, Norsk Ornitologisk Forening avd. Oppland, Norges Jeger- og Fiskerforbund Oppland, Oppland Orienteringskrets, Oppland skikrets, Statens vegvesen Region øst, Forsvarsbygg, Eidsiva Nett AS, VOKKS Nett AS, Eidefoss Nett, Gudbrandsdal Energi Nett, Hadeland Energi Nett AS, Valdres Energi, Sør-Aurdal Energi AS, Hindsæter Fjellhotell, Kile velforening, AVINOR AS, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbaneverket, Kjemisk Forbund, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NSB hovedadministrasjonen, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi,

129

NTNU Ringve botaniske have, NTNU Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Statskog SF, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, WWF - Norge og Telenor Servicesenter for nettutbygging.

Kartverket ber om at forholdet til stadsnavnlova og SSR bringes i orden i forbindelse med vernevedtakene.

Språkrådet har ingen merknader til navneforslaget.

Sør-Fron kommune tar forslaget om vern av Ulbergsåa til etterretning og har ingen merknader til høringsforslaget.

Fylkesmannen tilrår vern av Ulbergsåa naturreservat i samsvar med vedlagte forslag til verneforskrift og kart med grenser.

130

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Ulbergsåa: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Ulbergsåa som naturreservat.

Nr 24. Samsjøberga, Jevnaker kommune, Oppland fylke. Totalareal 4.060 daa, hvorav 3.168 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Området ligger i Jevnaker kommune, helt vest på Hadeland på grensa mot Ådal (Ringerike), på åspartiet mellom Randsfjorden og Sperillen. Arealet utgjør et markert åsområde sentrert om Samsjøberga (527 m o.h.). Berggrunnen består av sure gneisbergarter. Området ble tidligere vurdert i vernesammenheng under den første fasen av verneplan for barskog (1991). Store deler av området er karakterisert av fattig, grunnlendt furuskog på veldrenerte og opplendte partier. Mellom disse er det mer beskjedne arealer med søkk og daldrag, hvor det er sumpskog eller veldrenert granskog av blåbærtypen. I bredere forsenkninger imellom er det et stort antall myrer, ofte med tjern eller myrputter. Dette mønsteret er særlig typisk for sentrale, østlige og nordlige deler. I selve toppområdet er det noen grandominerte partier i toppsøkk og lier ut mot vest. Det aller meste av området er svært fattig. Litt rikere elementer finnes noen steder i sør og vest.

Karakteristisk for området er mye gammel skog med et opprinnelig og urørt preg. Typisk er det store innslaget av meget gammel furu som nærmer seg sin fysiologiske levealder. Boreprøver (1989) av noen av de eldre trærne viste verdier fra 290 til 380 år med hovedtyngde omkring 330-340 år. Furuene er alle overstandere etter skogbrann da de har tydelige brannlyrer. Trolig brant skogen for omkring 200 år siden. Granskogen befinner seg overveiende i aldersfase med registrerte aldre fra 150 til 190 år. Lokalt opptrer også oppløsningsfase. Den har totalt sett et urørt preg med stor tetthet av og stor spredning på dimensjoner, fra undertrykte dverggraner til store dimensjoner. Spesielt for området er at det stedvis er relativt rikelig med gadd og læger av furu. Dette er uvanlig i regionen. Det er funnet 8 rødlistearter i området, 7 sopp og 1 lav. To av soppartene, begge funnet under feltarbeidet 2007, tilhører kategori sterkt truet (EN). Laven er ulvelav, som her i sitt marginalområde mot sør har mange forekomster. Området har stor biologisk verdi. Særlig interesse er knyttet til en grad av dødvedkontinuitet i furuskog som langt overskrider det som er normaltilstanden i dag i lavereliggende strøk på sørøstlandet og at mye av skogen har et urørt preg og er karakterisert av høye trealdre. Funn av rødliste- og signalarter på furu er sjelden i denne regionen. To av disse hører til kategori sterkt truet. Også mye av granskogen har gammelskogskvaliteter. Samsjøberga utgjør et stort og sammenhengende gammelskogsareal i et skogområde med ellers svært stor hogstpåvirkning fra flateskogbruk i nyere tid.

131

Området er vurdert til å ha regional verdi (**).

Formålet med naturreservatet er å bevare et nokså stort, sammenhengende og velarrondert gammelskogområde med et urørt preg og med en høg grad av dødvedkontinuitet i furuskog, i tillegg til et stort innslag av meget gammel furu som nærmer seg sin fysiologiske levealder.

Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. I naturreservatet forekommer flere sjeldne og truete arter bl.a. knyttet til gadd og læger av furu og gammel furuskog. Også mye av granskogen har gammelskogkvaliteter. Området har i tillegg en interessant karplanteflora og forekomst av svartorsumpskog. Området har stor biologisk verdi.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Området er i sin helhet LNF i kommuneplanen.

Inngrepstatus: Det står ei lita bu i utkanten av området i nordvest (Skjerpehytta) som ble ført opp på 1950- tallet i forbindelse med skjerping.

132

Østlandet og Agderfylkene, Statskog SF, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, WWF - Norge og Telenor Servicesenter for nettutbygging.

Kartverket ber om at forholdet til stadsnavnlova og SSR bringes i orden i forbindelse med vernevedtakene.

Språkrådet har ingen merknader til navneforslaget.

Fylkesmannen tilrår vern av Samsjøberga naturreservat i samsvar med vedlagte forslag til verneforskrift og kart med grenser.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

133

Tilråding Samsjøberga: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Samsjøberga som naturreservat.

Nr 25. Moldberget, Sør-Aurdal kommune, Oppland fylke. Totalareal 3.390 daa, hvorav 2.698 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Området ligger på vestsiden av Begna i Sør-Aurdal kommune, lengst sør i Valdres. Moldberget er en tung og mektig ås som dominerer landskapet. Bratte lisider stiger ca. 500 høydemeter opp fra dalbunnen, mens det inne på platået på baksiden er et bølgende åslandskap. Lokaliteten grenser i hovedsak til ungskog og hogstflater i sør og vest, mens det mot nord er mer gammelskog, og i nedkant en broket mosaikk mellom eldre skog og hogstflater. Øvre deler av liene er meget bratte, og store partier er bergflåg vekslende mellom nakne berg og glissen impedimentfuruskog. Terrenget slakner av nedover, og her står mye furudominert bærlyng-barblandingsskog, samt en del granskog. Mye av denne er av blåbærtype, men det finnes også litt lågurtskog, småbregneskog, og så vidt høgstaudeskog. Inne på åsen har man et mellomborealt barskogslandskap med fattig furu- og granskog. Bortsett fra nederste deler av liene er området lite preget av nyere inngrep, og eldre skog dominerer. Denne er imidlertid over praktisk talt hele arealet betydelig preget av tidligere gjennom- og plukkhogster, og er derfor fattig på biologisk gamle trær og død ved. Et kjerneområde skiller seg ut ved å ha gammel naturskog i form av velutviklet sørboreal granskog, der skogbildet er heterogent, og det er mye læger i tidlige og midlere nedbrytningsstadier, samt også enkelte gamle læger. Her finnes også innslag av enkelte meget grovdimensjonerte grantrær. I de bratteste skrentene finnes i tillegg innslag av grovbarket, gammel furu. Noen små partier har også mer kompakt bærlyngfuruskog med grove trær og noe død ved. Skogen inne på åsen er "typisk" tidligere plukkhogd aldersfaseskog. Et parti skiller seg litt ut ved å ha innslag av spredte, til dels meget gamle furutrær, og noen få gamle, dels grove, læger av furu. De største verdiene er knyttet til brattliene, både i kraft av kjerneområdene og fordi slike bratte ligradienter dominert av gammelskog er sjeldne i hoveddalførene. Kjerneområdet har et relativt rikt artsmangfold, først og fremst av vedboende sopp på granlæger, men i noen grad også råtevedmoser og skorpelav på gammel gran. Dette er trolig det mest velutviklete partiet med gammel sørboreal granskog som er kjent i Valdres, og flere rødlistearter ble funnet nye for dalen. I alt ble 17 rødlistearter påvist (1 EN, 5 VU, 11 NT). Området er vurdert til å ha regional verdi (**).

Formålet med naturreservatet er å bevare et forholdsvis urørt skogområde i form av en velutviklet sørboreal blandingsskog med en god høydegradient.

134 rødlistearter. Spesielt verdifullt er også forekomsten av lavtliggende, produktiv og grovvokst bærlyngskog. Gammel skog av denne typen er sjelden i regionen.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Området er i sin helhet LNF i kommuneplanen.

Inngrepstatus: En trasé for utfrakt av tømmer fra bakenforliggende areal berører så vidt området i nordvest.

Kartverket ber om at forholdet til stadsnavnlova og SSR bringes i orden i forbindelse med vernevedtakene.

135

Språkrådet har ingen merknader til navneforslaget.

Fylkesmannens kommentarer og tilrådning Fylkesmannen tilrår vern av Moldberget naturreservat i samsvar med vedlagte forslag til verneforskrift og kart med grenser.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Moldberget: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Moldberget som naturreservat.

136

Nr 26. Utvidelse av Oddelia naturreservat, Nordre land kommune, Oppland fylke. Utvidelsesareal 170, hvorav 170 daa produktiv skog. Nytt totalareal 1.064 daa

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Oddelia er den lange lisida på vestsiden i øvre del av Dokkas lange elvedal litt nedenfor Dokkfløydammen. Området er en utvidelse nordover av eksisterende Oddelia naturreservat, og utgjør ei ca. 1,5 km lang østvendt liside opp på vestsiden av elva, avgrenset mot ungskog og hogstflater i overkant og mot nord. Lisida har ca. 40-60 høydemeter opp fra elva. Lia er for det meste ganske jevn og middels bratt og med jevnt og tjukt løsmassedekke, men det er også noen brattlendte partier som er en del opprevet av småberg og skrenter. Berggrunnen består av kvartsitt/sandstein.

Lia dekkes av mer eller mindre fuktig granskog. En del lauvtrær inngår i granskogen stedvis. Fragmenter av gråor-heggeskog finnes i våte søkk og langs elva. Dokka-elva er regulert, og flomsonen er i gjengroing med gråorskog. Mye av lia har yngre og middelaldrende skog i tidlig og sein optimalfase. Gammelskog er i hovedsak begrenset til to kjerneområder. Her er eldre, kompakt, flersjiktet granskog i sein optimalfase til tidlig aldersfase, med halvgrove men ikke særlig gamle trær, og stedvis en del læger i tidlige nedbrytningsstadier. Artsmangfoldet er gjennomgående fattig på interessante og rødlistede arter. Unntaket er kjerneområdenes stabilt fuktige eldre skog, som har en middels godt utviklet lavflora av fuktighetskrevende arter, i første rekke på trær. Hittil er påvist 7 rødlistearter (6 lav, 1 vedsopp). Isolert sett har området begrensete naturverdier. Rike vegetasjonstyper dekker storparten av lia, men det meste er yngre og middelaldrende skog, og gammelskog med en viss naturskogskarakter dekker bare mindre arealer. Denne er godt utviklet stabilt fuktig eldre granskog med tilhørende lavflora, men mangler egenskaper typiske for gammel naturskog. Foruten kjerneområdene har området i hovedsak interesse som restaurerings- og forsterkningsareal til den bedre utviklete og mer verdifulle skogen innenfor eksisterende Oddelia naturreservat. Isolert sett vurderes utvidelsesarealet som lokalt verneverdig (*), men det vil bidra til å styrke kvalitetene i eksisterende Oddelia naturreservat. Naturreservatet har en regional verneverdi (**) både med og uten denne utvidelsen. Utvidelsen vil på en god måte styrke verneverdiene i eksisterende verneområde både på kort og ikke minst på lengre sikt.

Formålet med naturreservatet er å bevare en relativt stor bekkekløft med en høg andel rike skogtyper og med spesielt fuktighetskrevende vegetasjonssamfunn dominert av lav.

Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet har et rikt artsmangfold særpreget av rike forekomster av truete arter. Stedvis er det store mengder død ved med sårbare arter knyttet til dette miljøet.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Området er i sin helhet LNF i kommuneplanen.

137

Inngrepstatus: Ingen kjente.

Kartverket ber om at forholdet til stadsnavnlova og SSR bringes i orden i forbindelse med vernevedtakene.

Språkrådet har ingen merknader til navneforslaget.

138

Fylkesmannen tilrår vern av Oddelia naturreservat i samsvar med vedlagte forslag til verneforskrift og kart med grenser.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Oddelia naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Oddelia naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 25.01.2013 nr. 97 om vern av Oddelia naturreservat, Nordre Land kommune, Oppland.

Nr 27. Utvidelse av Falken naturreservat, Østre Toten kommune, Oppland fylke. Utvidelsesareal 280 daa, hvorav 280 daa produktiv skog. Nytt totalareal 1.345 daa.

139

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Området ligger i ei nordøstvendt li, ikke langt fra Mjøsas bredd, ved Fjellhaug-Flenes, sørøst i Østre Toten kommune. Området grenser ned til fylkesveg 33 langs Mjøsa. Området består av et småkupert ravinelandskap. Berggrunnen består av skifer, sandstein, kalkstein (ikke inndelt), men det verneverdige arealet er stort sett dekket av tykke, silt- og leirrike morenemasser.

Vegetasjonen er for en stor del rik og variert. Viktige skogtyper er boreonemoral lågurtskog (løvdominert), or-askeskog, alm(-linde)skog og gråor-almeskog, men også granplantefelt. Innenfor kjerneområdene er vertikalsjiktningen stort sett god, og det inngår en del gamle, grovvokste trær og dødvedelementer. Dødvedkontinuiteten er imidlertid svak, og grovvokste læger er sjeldne. Det meste er ganske ferske og tynnstammete læger etter selvtynning og jord- /leirskred. Mellom de to naturtypelokalitetene med edellauvskog er skogen ung og ensaldret. Deler av dette er or-askeskog, men mye er plantet til med gran. Vern av deler av dette området vil derfor bære preg av restaurering. Selv om arealet er lite er flere relativt krevende arter påvist, både typiske gammelskogsarter og varmekjære arter tilknyttet baserikt jordsmonn. Høyt rødlistete arter ble ikke funnet, og grunnlaget for slike vurderes også foreløpig som dårlig. Verdt å fremheve er til dels god forekomst av flere regionalt sjeldne karplanter. Flere ganske krevende jordboende sopp er også påvist. Lokaliteten vil i noen grad kunne bidra til inndekking av følgende prioriterte skogvernmangler: 1) Rike skogtyper/ internasjonal ansvarstype (edelløvskog (or-askeskog + alm- lindeskog)). 2) Lavlandsskog (boreonemoral sone).

Et vern vil måtte bære preg av restaurering for deler av området der det er granplantefelt i hogstklasse III/IV. Det er betydelige naturverdier knyttet til eksisterende kjerneområder. Området grenser i tillegg inntil Falken naturreservat med nasjonale verneverdier. Naturtypene representerer dessuten rike skogtyper i lavlandet som mangelanalysen av skogvernet påpeker som viktig å sikre i det videre vernearbeidet. Restaureringspotensialet anses derfor for stort. Mye av kulturskogen er allerede så gammel at selvtynning er i gang. Pga. svært rik mark (gode boniteter) vil utviklingen gå raskt. Behovet for å gå inn med skjøtsel for raskere å få på plass en tilnærmet naturtilstand, trenger derfor ikke å bli stort.

Området er vurdert å være av regional verneverdi (**).

Formålet med naturreservatet er å bevare en rik, høgproduktiv og svært variert blandingsskog i låglandet med truete og regionalt sjeldne skogtyper som or-askeskog, alm-lindeskog, gråor- almeskog og høgstaudegranskog og svært frodig lågurtgranskog i tillegg til kalkfuruskog og gransumpskog.

Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Vegetasjonen i reservatet er til dels svært rik, med mange varmekjære elementer og elementer knyttet til et baserikt jordsmonn, herunder en rik karplanteflora med flere regionalt og nasjonalt uvanlige arter og et stort mangfold av jordboende sopp. Deler av området har gammelskog av både bar og lauv med relativt mye død ved. I naturreservatet forekommer sjeldne arter innenfor flere organismegrupper, bl.a. arter knyttet til gammelskog og fugl.

140

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Området er i sin helhet LNF i kommuneplanen.

Inngrepstatus: Det er flere traktorveger i området. Området grenser inntil fylkesveg 33 i øst (nedkant av området).

Kartverket ber om at forholdet til stadsnavnlova og SSR bringes i orden i forbindelse med vernevedtakene.

Statens landbruksforvaltning (SLF) bemerker at det i noen av forslagene til verneforskrift ikke er åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til etablering av

141 saltplasser for bufé. SLF ber Fylkesmannen vurdere om å åpne for dette tiltaket dersom det er nødvendig for å opprettholde beite i området. Ut over dette har SLF ingen merknader til verneforslagene.

Eidsiva Nett AS har ingen merknader til verneforslaget.

Språkrådet opplyser at de ikke har noen opplysninger om navnet Falken, men Falkenhøgda ligger ifølge Sentralt stedsnavnregister (SSR) inne på reservatområdet. Språkrådet anbefaler å bruke et allerede eksisterende stedsnavn på verneområdet. Alternativt kunne navnet bli Falkenberg (derivert fra Falkenberghøgda).

Statens vegvesen viser til at det i høringsutkastet er tatt inn en bestemmelse i verneforskriften § 7 som hjemler nødvendige ras og sikringstiltak i området ovenfor fylkesveg 33. Statens vegvesen synes dette er positivt, og at det dermed kan gis dispensasjon ved eventuelle framtidige behov for ras og skredsikring.

Navn Fylkesmannen har registrert at navnet Falken naturreservat på det eksisterende verneområdet har vært et veletablert, lokalt navn på berget i området. Dette navnet ble derfor valgt da området ble vernet første gang i 1993. Bakgrunnen for navnet er hekking av falk fra gammelt av i det aktuelle området. Fylkesmannen viser til at navnet er et mye brukt og gammelt navn på berget i dette området, og som også er i bruk på det eksisterende verneområdet. Vi registrerer også at navnet Falken er blitt brukt i forbindelse med ombygging av fylkesvegen i området og at navnet på den nye tunellen er Falkentunellen. Fylkesmannen tilrår derfor fortsatt bruk av navnet Falken naturreservat.

Sikringstiltak langs veien

142

I forbindelse med utbedring av fylkesveg 33 og bygging av Falkentunnelen ga Fylkesmannen i januar 2012 Statens vegvesen dispensasjon for varige inngrep i fire delområder med et totalt arealbeslag på inntil 300m2. Samtidig med utvidelsen er det ønskelig at grensene for eksisterende naturreservat endres i tråd med denne dispensasjonen. De fire delarealene er nå vegskråninger i tilknytning til det nylig ferdigstilte veganlegget. Disse vegarealene har ingen verneverdi.

Fylkesmannen tilrår at grensene for eksisterende Falken naturreservat endres i tråd med Fylkesmannens dispensasjon av 26.1.2012 til Statens vegvesen.

Fylkesmannen tilrår vern av Falken naturreservat i samsvar med vedlagte forslag til verneforskrift og kart med grenser.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Falken naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Falken naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 09.07.1993 nr. 676 om fredning av Falken naturreservat, Østre Toten kommune, Oppland.

Nr 28. Utvidelse av Svartdalstjerna naturreservat, Østre Toten kommune, Oppland fylke. Utvidelsesareal 360 daa, hvorav 295 daa produktiv skog. Nytt totalareal 9.456 daa.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Området ligger vest for det eksisterende Svartdalstjerna naturreservat ved vannet Fiskelausen i Østre Toten kommune. Området består av en skogkledd kolle som heller ned mot Fiskelausen mot nord og bratt helende ned i dalsøkk og yngre skog i vest. Det finnes noen søkk, sig og små sprekkedaler i området. I øst finnes også noe myrareal. Berggrunnen består i all hovedsak av granittporfyr og apalitt. Over dette finnes det et tynt morenelag, stedvis bart fjell og noe torv og myrdekke. Bergartene er gjennomført harde og fattige.

Gammel granskog dominerer skogbildet, men det forekommer også spredte løvtrær (om enn sparsomt) som rogn, selje, osp og bjørk. Innenfor kjerneområdet er skogen relativt gammel og i sen optimalfase til aldersfase og oppløsningsfase. Noe skog lenger sør har også et aldersfasepreg. Aldersspredningen er forholdsvis god. Selv om arealet er lite, er flere relativt krevende, typiske gammelskogsarter påvist. Det vurderes som høyt sannsynlig at flere høyt rødlistede arter finnes innenfor området. Området gir gode levevilkår for fuktighetskrevende lav knyttet til gammelskog, og bl.a. forekommer

143 huldrestry som står oppført som sterkt truet på den norske rødlista. I tillegg ble det registrert flere andre rødlistede lav og vedboende sopp. Det avgrensede området vil tilføre noe økt variasjon til Svartdalstjerna naturreservat, men først og fremst en ytterligere forsterkning av verdier knyttet til eldre skog med huldrestry. Arealet inneholder klare verdier og arronderingen er god. Lokaliteten har gode forutsetninger for å kunne ivareta eksisterende biologisk mangfold på lang sikt, i alle fall sett i sammenheng med Svartdalstjerna naturreservat. Områdets største naturverdier er knyttet til fuktig, gammel granskog med død ved i forskjellige nedbrytningsstadier og en ganske god populasjon av den truete lavarten huldrestry. I forhold til mangelanalyser for skogvern fanger området i noen grad opp forekomster av rødlistearter og behovet for vern av skog med overveiende naturlig dynamikk, og ikke minst skog med et naturlig fuktig mikroklima, i dette tilfellet såkalte huldrestryskoger. Området er vurdert å være av regional verneverdi (**).

Formålet med naturreservatet er å bevare et av de største sammenhengende gammelskogområdene med gran på det sentrale Østlandet med en av de største forekomstene i Europa av den sjeldne og sårbare laven huldrestry.

Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. I tillegg til huldrestry har naturreservatet også forekomst av flere andre sjeldne og sårbare lavarter samt sopparter. Naturreservatet har et særpreg ved at skogen har et naturlig fuktig mikroklima, såkalte «huldrestryskoger». Området er stort, godt arrondert, og det er representativt for humid fjellgranskog i regionen.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Området er i sin helhet LNF i kommuneplanen.

Inngrepstatus: Ingen kjente.

144

Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NSB hovedadministrasjonen, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Ringve botaniske have, NTNU Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Statskog SF, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, WWF - Norge og Telenor Servicesenter for nettutbygging.

Kartverket ber om at forholdet til stadsnavnlova og SSR bringes i orden i forbindelse med vernevedtakene.

Språkrådet har ingen merknader til at Svartdalstjerna naturreservat beholdes som navn på det utvidete naturreservatet.

145 anses ikke som nødvendig for å opprettholde beite og de verneverdier som er avhengig av slikt beite. Fylkesmannen tilrår derfor ingen endring av de verneforskrifter der denne dispensasjonshjemmelen mangler.

Fylkesmannen tilrår vern av Falken naturreservat i samsvar med vedlagte forslag til verneforskrift og kart med grenser.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Svartdalstjerna naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Svartdalstjerna naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 05.03.2010 nr. 341 om vern av Svartdalstjerna naturreservat, Østre Toten kommune, Oppland.

Nr 29. Hatteråsen naturreservat, Eidsvoll kommune, Akershus fylke. Totalareal 1.599 daa, hvorav 1.326 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Hatteråsen ligger i Eidsvoll allmenning helt øst i Eidsvoll kommune. Formålet med et naturreservat ved Hatteråsen er å verne et større, sammenhengende skogområde med grovvokst gammelskog. Spesielt den nordlige delen av området er variert, og har rikelig med læger, liggende død ved og gadd, stående død ved. Skogen her har kommet langt i å restaurere mot en naturskog med variert sjiktning og mye død ved, som er viktige faktorer for biologisk mangfold i skog. I området er det lite vernet skogareal og skogen i regionen er sterkt påvirket av moderne skogsdrift. Som et sammenhengende gammelskogsområde representerer Hatteråsen derfor et interessant område for vem. Området er vurdert til å ha regional verdi (**).

Formålet med naturreservatet er å bevare en velutviklet og til dels grovvokst gammelskog med dets biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser.

Området er egenartet i form av dets størrelse og urørthet.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Avsatt i Eidsvoll kommuneplan til LNF-område.

146

Inngrepstatus: Området grenser i vest mot en kraftlinje, men denne omfattes ikke av verneforslaget. Det er likevel i forskriften tatt inn bestemmelser til aktiviteter/tiltak tilknyttet kraftledningen som kan være nødvendig å gjennomføre innenfor verneområdet. En skiløype ligger innenfor foreslåtte verneområde. Det er ingen andre kjente inngrep/tilrettelegginger.

Høringsuttalelser: Verneplanen ble sammen med to andre områder i Akershus fylke sendt på høring til berørte grunneiere, Vestby kommune, Eidsvoll kommune, Hole kommune, Akershus fylkeskommune og Buskerud fylkeskommune, samt til Bærum natur- og friluftsråd, Norges Jeger- og Fiskerforbund – Akershus, Forum for natur og friluftsliv – Akershus, DNT Oslo og Omegn, Viken Skog BA, Skiforeningen, Naturvernforbundet i Buskerud, Buskerud Orienteringskrets, Buskerud Skikrets, Norges Jeger- og Fiskerforbund Buskerud, Forum for natur og friluftsliv – Buskerud, Ringerike turistforening, Akershus Bondelag, AVINOR AS, Bergvesenet, Biologisk institutt UiO, Den Norske Turistforening, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Hafslund Nett, Jernbaneverket region øst, Kommunal- og regionaldepartementet, Kommunenes sentralforbund, Luftfartstilsynet, Markarådet, Marit Bache, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Norges Bondelag, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handicapforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund Oslo, Norges Luftsportsforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk ornitologisk forening Oslo og Akershus, Norsk Sau og Geit, Norsk Zoologisk Forening, Norskog, NSB hovedadm, NTNU Fakultet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, NTNU Ringve botaniske hage, Oslo Energi, Oslo kommune, Oslo kommune Bymiljøetaten, Skog og Landskap, Oslo og Omland Friluftsråd, Reiselivsbedriftenes landsforening, Riksantikvaren, SABIMA, Skiforeningen, Statens Kartverk, Statens landbruksforvaltning, Statens vegvesen Region Øst, Statkraft SF, Statnett SF, Statsbygg, Statskog, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Språkrådet Universitetet i Bergen, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, Verdens Naturfond, Østmarkas venner, Norsk organisasjon for terrengsykling, Oslomarkas Fiskeadministrasjon.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det kom inn følgende uttalelser der noen gjelder samtlige verneområder mens noen angår kun dette området. Gjelder for alle de tre områdene som var på høring: Akershus Fylkeskommune mener forholdet til automatisk fredete kulturminner er godt ivaretatt gjennom de foreslåtte verneforskriftene. Fylkesrådmannen ber samtidig om at hensynet til kulturminner og kulturmiljøer innarbeides i vernebestemmelsene. For øvrig vurderer fylkesrådmannen at forslag til bestemmelser ikke er i strid med mulighetene for å ivareta rester av kulturlandskap, veifar, bygninger, tufter m.m.

Forsvarsbygg ber Fylkesmannen vurdere muligheten for å nyansere forbudet mot start og landing for luftfartøy, til å gjelde den sivile lufttrafikken.

147

Norges Vassdrags- og Energidirektorat kan ikke se at noen av områdene kommer i konflikt med vassdrags- eller kjente energiinteresser.

Følgende uttalelser gjelder området Hatteråsen: Eidsvoll kommune er positiv til opprettelse av Hatteråsen naturreservat. Beiting, sanking, jakt, friluftsliv med mer, bør fortsette, samt preparering av skiløype. Kommunen mener også at vedlikehold og rydding av de merkede stiene i området bør skje uten forutgående søknad. Det bør settes opp skilt/infotavle i området.

Norges Ornitologiske Forening. Hatteråsen naturvernreservat omfatter områder med gammel barskog med spesielt høy andel død ved. Slike områder er verdifulle i et fylke der mye av skogen er preget av moderne skogsdrift, og sikrer samtidig naturlige biotoper for flere av våre fuglearter. Spesielt kan det nevnes at det er observert tretåspett i området, en art med preferanse for gammel, intakt skog. Vern av gammel barskog er viktig også for mangfoldet av fugl, og NOF OA støtter forslaget om oppretting av Hatteråsen som naturvernreservat.

Norges Språkråd har ingen merknader til navneforslaget Hatteråsen naturreservat. Skrivemåten er uproblematisk, og navnet er dekkende for verneområdet.

Statens landbruksforvaltning bemerker at det ikke er åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse også til vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting, samt nødvendig motorferdsel i den forbindelse, i vernebestemmelsene. De ber Fylkesmannen om å vurdere å åpne for slike tiltak i forskriften. Statens landbruksforvaltning har ellers ingen merknader til forslaget.

Statens vegvesen har ingen merknader til forslag om opprettelse av Hatteråsen naturreservat.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Fylkesmannens kommentar til uttalelsen fra Eidsvoll kommune: Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og løyper vil det kunne gis dispensasjon til fra verneforskriften. I de tilfelle hvor det kan være hensiktsmessig, benyttes gjerne også flerårig tillatelse. I sin anbefaling til verneforskrifter, har Fylkesmannen lagt seg på en praksis som også gjelder øvrige og sammenlignbare verneområder. Fylkesmannen ønsker at områdene skal være godt informert om, både gjennom verneskilt (med Riksløven) og informasjonstavle.

SLF bemerker at det ikke er åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse også til vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting, samt nødvendig motorferdsel i den forbindelse, i vernebestemmelsene. De ber Fylkesmannen om å vurdere å åpne for slike tiltak i forskriften. Statens landbruksforvaltning har ellers ingen merknader til forslaget.

Fylkesmannens kommentar til uttalelsen fra Statens landbruksforvaltning: Vedlikehold av eventuelle fremtidige gjerder for beitedyr vil normalt være tillatt uten forutgående søknad. Fylkesmannen vil bemerke at Eidsvoll allmenning ikke har spilt inn noe behov for å bruke området til beiting eller evt. gjerding i fremtiden, selv om verneforskriften ikke hindrer beiting. Eventuell behov for motorferdsel for fremtidig vedlikehold av eventuelle nye gjerder vil det kunne gis dispensasjon til etter naturmangfoldlovens § 48.

Fylkemannens tilråding:

148

Fylkesmannen mener at verneforslaget bygger på en god og grundig prosess. Området har høye biologiske verdier samtidig som det har en tilstrekkelig god arrondering. Vern vil øke mengden vernet barskog, samtidig som en sikrer leveområder for mange arter knyttet til området. Med bakgrunn i overnevnte tilrår Fylkesmannen at området Hatteråsen i Eidsvoll kommune blir vernet som Hatteråsen naturreservat. Fylkesmannen foreslår den områdeavgrensningen som var på høring. Fylkesmannen foreslår samtidig at forslag til verneforskrift er likt det som var på høring.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Hatteråsen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Hatteråsen som naturreservat.

Nr 30. Kolås naturreservat (utvidelse), Vestby kommune, Akershus fylke. Utvidelsesareal 64 daa, hvorav 60 daa produktiv skog. Nytt totalareal 116 daa.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Kolås naturreservat ligger rett nord for Son sentrum i Vestby kommune. Formålet med en utvidelse av Kolås naturreservat er å forsterke og utfylle verneverdiene i det eksisterende edelløvskogsreservatet. I reservatet finnes det rik sumpskog, varmekjær kildeløvskog, bergveggsmiljøer, blokkmarksskog og suksesjoner av osp. Sett i sammenheng med en utvidelse med ytterligere skogtyper på noe tørrere og mer soleksponert mark vil det gi en høy variasjon i habitater på et forholdsvis lite areal. Utvidelsesforslaget ligger øst for eksisterende reservat. Området er vurdert til å ha regional verdi (**).

Formålet med utvidelsen av Kolås naturreservat er å forsterke og utfylle verneverdiene i eksisterende edelløvskogsreservat. Sett i sammenheng med eksisterende reservat hvor det finnes rik sumpskog, varmekjær kildeløvskog, bergveggsmiljøer, blokkmarksskog og ospesuksesjoner, vil en utvidelse med ytterligere skogtyper på noe tørrere mark og med mer soleksponering gi en høy diversitet i habitater på et forholdsvis lite areal.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Avsatt i Vestby kommuneplan til LNF-område hvor friluftsliv er dominerende.

149

Inngrepstatus: En eksisterende rørgate ligger innenfor området.

Forsvarsbygg ber Fylkesmannen vurdere muligheten for å nyansere forbudet mot start og landing for luftfartøy, til å gjelde den sivile lufttrafikken.

Norges Vassdrags- og Energidirektorat kan ikke se at noen av områdene kommer i konflikt med vassdrags- eller kjente energiinteresser.

Følgende uttalelser gjelder området Kolås (utvidelse av eksisterende naturreservat):

150

Norges Ornitologiske Forening OA støtter forslaget om utvidelse av Kolås naturreservat. Selv om de ikke har utført kartlegging eller gjort spesifikke undersøkelser av fuglefaunaen, har området slike kvaliteter at det forventes å ha en rik og variert artssammensetning, også når det gjelder mer sjeldne og varmekjære arter. Området har blant annet rik blandingsskog og edelløvskog på lavereliggende arealer, og ligger nær Sånaelva med våtmark og sivbelter. Slike naturtyper er i ferd med å bli sjeldne i lavlandet på det sentrale Østlandet

Norges Språkråd har ingen merknader til at Kolås naturreservat beholdes som navn på det utvidede verneområdet.

Statens landbruksforvaltning bemerker at det ikke er gjort et generelt unntak fra vernebestemmelsene for utsetting av saltsteiner, eller åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting, samt nødvendig motorferdsel i den forbindelse. De ber fylkesmannen om å vurdere behovet for å forskriftsfeste muligheten for slike tiltak. I høringsbrevet står det at det vil være behov for en del skjøtsel i området de nærmeste årene, og at skjøtsel som vil være positivt for verneområdet er uttak av gran, ringbarking av større trær, og tynning og fristilling av større edelløvtrær. De ber Fylkesmannen beskrive denne skjøtselen i forvaltningsplanen for området. Statens landbruksforvaltning har ellers ingen merknader til forslaget.

Statnett. Verneforslaget til Kolås naturreservat grenser til Statnetts eksisterende høyspent kraftledning, med et klausulert byggeforbudsbelte på 38 meter. Det forutsettes at Statnett fortsatt vil ha tilgang til ledningene i forbindelse med vedlikehold, som kan bety bruk av både kjøretøy og helikopter. Den eksisterende ledningen er 300 kV, og vil på et senere tidspunkt, som andre ledninger på dette spenningsnivået, bli oppgradert til 420 kV som en del av Statnetts strategi for å styrke sentralnettet. I forbindelse med en slik spenningsoppgradering har Statnett et prinsipp om å samle naturinngrep i størst mulig grad. Det er derfor aktuelt å bygge i eksisterende trasé med mindre justeringer, eller parallelt med eksisterende trasé før gammel ledning saneres dersom forhold skulle tilsi at dette er den beste fremgangsmåten. De ber om at det legges til rette for dette i det videre planarbeidet.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene Fylkesmannens kommentar til uttalelsen fra SLF: Fylkesmannen har ikke registrert at det er et ønske fra grunneier om i forskriften å åpne for utsetting av saltstein, oppsetting av mobile jakttårn eller oppsetting av gjerder for beiting. Det bør nevnes at Kolås er et svært lite område bestående av blant annet mye edelløvskog. Behov for tilpasninger av verneforskriften i dette området kan være annerledes enn i andre og større utmarksområder. Skulle det i fremtiden like vel være behov for nevnte tiltak, kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til dette etter naturmangfoldlovens § 48.

Fylkesmannens kommentar til uttalelsen fra Statnett: Forslag til vernegrense er lagt inntil skogkanten mot høyspentledningen nordøst i verneområdet. Linjetraseen ligger dermed helt utenfor verneområdet, og det medfører høyst trolig at det ikke vil være behov for å gå inn i – eller gjennom verneområdet. Skulle det likevel være nødvendig å berøre verneområdet, vil forvaltningsmyndigheten kunne gi dispensasjon fra verneforskriften samsvar med naturmangfoldlovens § 48.

Fylkemannens tilråding: Fylkesmannen mener at verneforslaget bygger på en god og grundig prosess. Området har høye biologiske verdier samtidig som det har en tilstrekkelig god arrondering.

151

Vern av området vil både øke mengden vernet rik og frodig edellauvskog, samtidig som en sikrer leveområdet for mange arter knyttet til området.

Med bakgrunn i overnevnte tilrår Fylkesmannen i Oslo og Akershus at Kolås naturreservat blir utvidet.

Fylkesmannen tilrår den områdeavgrensningen som var på høring. Fylkesmannen tilrår samtidig at forslag til verneforskrift for Kolås er likt det som var på høring.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Kolås naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Kolås naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 17.09.1982 nr. 1418 om fredning av Kolås naturreservat i Vestby kommune, Akershus.

Nr 31. Djupdalen og Kjaglidalen naturreservat (utvidelse og endring), Bærum og Hole kommuner, Akershus og Buskerud fylker. Utvidelsesareal for naturreservat 3095 daa, hvorav 2813 daa produktiv skog. Nytt totalareal 4.450 daa

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Kjaglidalen ligger i Bærum kommune i Akershus og fortsetter inn i Djupdalen i Hole kommune i Buskerud. I Kjaglidalen er det et eksisterende naturreservat og i Djupdalen et eksisterende landskapsvernområde. Naturreservatet i Kjaglidalen er foreslått utvidet til Djupdalen og vil erstatte landskapsvernområdet slik at det blir ett stort naturreservat i Djupdalen og Kjaglidalen.

Området er vurdert til å ha regional verdi (**).

Formålet med naturreservatet er å ta vare på en spesiell geologisk forkastning som inneholder truet, sjelden og sårbar natur. Artsmangfoldet som er registrert i utvidelsesområdet er variert og rikt, spesielt blant vedboende sopp. En rekke sjeldne og trua arter er funnet i området, selv om påvirkningsgraden er forholdsvis høy. Verneområdets lange utstrekning, 5 km, med rike naturtyper nederst i Kjaglidalen til fattigere barskogsområder høyere i terrenget gir området spesielt stor variasjon. Det foreslåtte verneområdet antas å kunne øke sin verdi gjennom å utvikle seg fritt.

152

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Avsatt i Bærum kommuneplan til LNF-område og båndlegging etter lov om naturvern. Avsatt i Hole kommuneplan til LNF-område.

Inngrepstatus: Veier, bygninger, boplasser, samt en skiløype ligger innenfor eksisterende verneområde. Det er ingen kjente inngrep innenfor foreslåtte utvidelse.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det kom inn følgende uttalelser der noen gjelder samtlige verneområder mens noen angår kun dette området.

Gjelder for alle de tre områdene som var på høring: Akershus Fylkeskommune mener forholdet til automatisk fredete kulturminner er godt ivaretatt gjennom de foreslåtte verneforskriftene. Fylkesrådmannen ber samtidig om at hensynet til kulturminner og kulturmiljøer innarbeides i vernebestemmelsene. For øvrig vurderer fylkesrådmannen at forslag til bestemmelser ikke er i strid med mulighetene for å ivareta rester av kulturlandskap, veifar, bygninger, tufter m.m.

153

Forsvarsbygg ber Fylkesmannen vurdere muligheten for å nyansere forbudet mot start og landing for luftfartøy, til å gjelde den sivile lufttrafikken.

Norges Vassdrags- og Energidirektorat kan ikke se at noen av områdene kommer i konflikt med vassdrags- eller kjente energiinteresser.

Følgende uttalelser gjelder området Djupdalen - Kjaglidalen: Akershus Fylkeskommune. For beskrivelse av kulturminner i Kjaglidalen vises det til fylkesrådmannens uttalelse til varsel datert 29.11.12, hvor det ble påpekt at det innenfor verneområdet var rester etter en sagdam til Bjørumssaga, en kavlebro, en kølabonn og flere tufter etter husmannsplasser og småbruk. Det er funnet et kullfremstillingsanlegg og deler av et veganlegg. De stiller spørsmål ved at det i forskriften til Djupdalen-Kjaglidalen ikke er gjort direkte fritak for løypepreparering. Dispensasjonspraksisen det legges opp til er uheldig og lite forutsigbar, og det bør derfor vurderes å gjøre direkte unntak. Ut over dette har de ikke merknader.

Jernbaneverket. Djupdalen er i samme område som den sørlige delen av tidligere utredet korridor for Ringeriksbanen. På bestilling fra Samferdselsdepartementet er Jernbaneverket nå i gang med et utredningsarbeid for Ringeriksbanen. Gjennom utredningsarbeidet skal det gjøres en del overordnede avklaringer før planlegging etter plan- og bygningsloven settes i gang, blant annet utvikling av aktuelle utbyggingsalternativer. Det vil også fremgå av arbeidet hvorvidt Djupdalen landskapsvernområde vil bli berørt av noen av alternativene. Jernbaneverket ønsker at status som landskapsvernområde opprettholdes for Djupdalen så lenge planfasen for Ringeriksbanen pågår.

Norges Ornitologiske Forening OA støtter den foreslåtte endringen fra landskapsvern til naturreservat, i og med at sistnevnte er en strengere verneform som gir området bedre beskyttelse, særlig mot moderne skogbruk. I verneforskriftens § 3, vernebestemmelser, står det bl.a. «… det er forbudt å fjerne planter ...». Her bør det etter NOF OAs syn gjøres et unntak for svartelistede arter. Det skyldes at det innenfor verneområdet er to forekomster av kanadagullris ca. 300 m forbi brua, på vestsiden av elva. Disse forekomstene bør helst fjernes fortest mulig da denne svartelistete arten har stor spredningsevne, og fort kan etablere seg på nye områder. NOF OA støtter også utvidelsen av verneområdet, men vil peke på at arealene opp til Ålevann sørvest for søndre Kjaglia hadde fortjent å bli en del av reservatet. Dette er et idyllisk skogstjern omkranset av gammel skog der det tidligere er funnet hekkende tretåspett og sett skogsnipe i hekkesesongen. Her er det også mange øyenstikkerarter, bl.a. både liten og østlig torvlibelle. Plantelivet er også verdifullt, bl.a. med større forekomster av jåblom.

Norges Språkråd. Det første navnet har bare skrivemåten Djupedalen (med binde-e) i SSR, men ifølge rådets arkiv er uttalen /”ju:pda:rn/ uten binde-e. Skrivemåten Djupdalen må derfor være grei. I samsvar med vanlig praksis anbefaler de å droppe tankestreken i det sammensatte reservatnavnet, og heller kaller området Djupdalen og Kjaglidalen naturreservat.

Statens landbruksforvaltning bemerker at det ikke er åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til vedlikehold av gjerder eller utsetting av saltsteiner, eller nødvendig motorferdsel til dette, i vernebestemmelsene. De ber Fylkesmannen om å vurdere behovet for å forskriftsfeste muligheten for slike tiltak. De mener at Fylkesmannen må definere hvilke tiltak som inngår i ”fortsatt bruk av eksisterende dyrket mark og slått av enger

154 som er åpne på vernetidspunktet” i forvaltningsplanen for naturreservatet. Statens landbruksforvaltning mener at omfanget av dyrket mark og eksisterende jordbruksaktivitet som inngår i verneområdet, burde vært beskrevet bedre i høringsbrevet, sammen med et mer oversiktlig kart over disse områdene. Ettersom omfanget av dyrket mark er uklart, blir det tilsvarende vanskelig å uttale seg om konsekvensene av høringsforslaget med tanke på fortsatt jordbruksdrift i verneområdet. Ettersom skogen i området er preget av historisk skogbruksaktivitet, og at det er nettopp gjennom denne bærekraftige og varierte bruken området har oppnådd sine verneverdier, mener Statens landbruksforvaltning at en åpning for forsiktig plukkhogst kan være med på å bevare og styrke verneverdiene i området. Dette er i tråd med at vernebestemmelsene generelt ikke skal være til hinder for en videreføring av bærekraftig bruk som bygger opp under verneformålet, jf. naturmangfoldloven § 34 femte ledd. Statens landbruksforvaltning har ellers ingen merknader til forslaget.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Fylkesmannens kommentar til uttalelsen fra Akershus Fylkeskommune: For alle verneområdene legges det opp til at det vil gis dispensasjon til løypekjøring i tilsvarende omfang som det er oppkjørt ved vernetidspunkt. En slik dispensasjon kan gjerne være flerårig. Man ønsker ikke en generell dispensasjon til løypekjøring direkte i forskriften. Dette siden man ønsker å ha en viss kontroll med både valg av trasé (i tilfelle ønske om omlegging/justering av løypa) og omfang (oppkjørt løypebredde).

Fylkesmannens kommentar til uttalelsen fra Jernbaneverket: Fylkesmannen har vært i kontakt med Jernbaneverket vedrørende utredningsoppdraget om Ringeriksbanen fra Samferdselsdepartementet. Samferdselsdepartementets kravspesifikasjoner med tanke på hastighet og dermed maksimal stigning, kurver mv. gjør at det er usikkert hvorvidt Djupdalen (nåværende landskapsvernområde) vil kunne være egnet uansett. Skulle det likevel være behov for å berøre deler av området som nå er i prosess i forbindelse med anleggsfasen eller som trasé for Ringeriksbanen – vil Ringeriksbanen være av vesentlig samfunnsinteresse. Der vesentlig samfunnsinteresse gjør det nødvendig, kan det gis dispensasjon fra vernevedtak i samsvar med naturmangfoldlovens § 48. Videre kan det vurderes både grenseendring og forskriftsendring, hvis det i fremtiden skulle være aktuelt å berøre dette området for Ringeriksbanen.

Fylkesmannens kommentar til uttalelsen fra Norges Ornitologiske Forening OA: Fylkesmannen er enig i at fremmede, invaderende arter bør tas ut på den måten som forvaltningsmyndigheten finner mest tjenlig. Uttak av for eksempel kanadagullris vil kunne komme inn under § 9, skjøtsel. Dette forutsetter imidlertid at man tar kontakt med forvaltningsmyndigheten først. Fylkesmannen finner dette fornuftig siden det kan være nødvendig å gi føringer på hvordan arbeidet skal gjennomføres (sprøyting, luking, beiting mv.). Det er mulig at området som NOF skisserer utvidet også kunne kvalifisere som naturreservat. Det er imidlertid lite registreringer av naturtyper, og alderen på skogen er ikke spesielt høy. Fylkesmannen har dermed ikke vurdert en utvidelse i dette området.

Fylkesmannens kommentar til uttalelsen fra Norges Språkråd: Fylkesmannen vil ta Norges Språkråd sin høringsuttalelse til etterretning, og foreslå for Miljødirektoratet at navnet for verneområdet endres til Djupdalen og Kjaglidalen naturreservat.

Fylkesmannens kommentar til uttalelsen fra Statens Landbruksforvaltning:

155

Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til tiltak som ”… ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig” jf. naturmangfoldlovens § 48. Tillatelse til vedlikehold av gjerder og utsetting av saltsteiner er noe som normalt er tillatt, mens oppsetting av nye gjerder er nevnt som en av flere spesifiserte dispensasjonsbestemmelser. For å klargjøre at utsetting av saltsteiner er tillatt, har Fylkesmannen tatt inn et eget underpunkt om dette i § 4. (generelle unntak). Når det gjelder områdene drevet for landbruksformål (fortsatt bruk av eksisterende dyrket mark og slått av enger som er åpne på vernetidspunktet) i det eksisterende Kjaglidalen naturreservat, så legger ikke Fylkesmannen opp til noen endringer etter sammenslåing og omgjøring av Djupdalen fra landskapsvernområde til naturreservat. Den driften av landbruksområdene som har vært gjeldende i Kjaglidalen både før og etter at området ble naturreservat, vil altså fortsette selv om Djupdalen nå legges til. I Djupdalen er det ikke dyrket mark eller slåtteenger. Siden det ikke er noen endring av verneregimet i Kjaglidalen etter at Djupdalen nå legges til som naturreservat, har det dermed ikke vært nødvendig å beskrive konsekvenser for drifta av innmarka i Kjaglidalen etter den anbefalte utvidelsen.

Fylkesmannen ønsker ikke å åpne for en ”forsiktig plukkhogst” i reservatet. Deler av det foreslåtte Djupdalen og Kjaglidalen naturreservat er riktig nok tidligere berørt av hogst, men områder berørt av hogst er i seg selv ikke et mål for vern som naturreservat. Tvert om er det skogsområder som er lite påvirket av hogst og andre inngrep som det er et mål om å ivareta. Dette både for å ivareta variasjonsbredden fra lavereliggende og rike naturtyper som rik barskog, sumpskog og edellauvskog og til høyereliggende og mer fattige barskogsområder, samt for å bevare områdets naturlige økologiske prosesser. På grunn av hensyn til god arrondering har det likevel vært nødvendig å ta med områder som er noe påvirket av skogbruk, men det legges likevel opp til en fri utvikling i skogsområdene, for med tiden også å gjøre disse områdene mer attraktive for arter knyttet til livsmiljø i eldre skogstyper.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen ble gjort oppmerksom på behov for noen presiseringer i forskrift om vern av Djupdalen og Kjaglidalen naturreservat. Det gjelder:  § 4 h. - at det gjelder gnr/bnr i Bærum kommune,  § 7 e. - her skal punktet om preparering av skiløype være et eget punkt og ikke et undernummer og  § 12. - forskrift om Djupdalen LVO oppheves også.

Fylkesmannen mener at verneforslaget bygger på en god og grundig prosess. Området har høye biologiske verdier samtidig som de har en tilstrekkelig god arrondering.

Vern av området vil både øke mengden vernet barskog og rik og frodig edellauvskog, samtidig som en sikrer leveområder for mange arter knyttet til området.

Med bakgrunn i overnevnte tilrår Fylkesmannen i Oslo og Akershus om at Djupdalen landskapsvernområde blir slått sammen med Kjaglidalen naturreservat og omgjort til Djupdalen og Kjaglidalen naturreservat.

Fylkesmannen foreslår den områdeavgrensningen som var på høring. Fylkesmannen foreslår samtidig at forslag til verneforskrift som er likt det som var på høring, men med noen justeringer i tråd med høringsinnspill.

156

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Kjaglidalen og Djupdalen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Kjaglidalen og Djupdalen som naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 16.12.2005 nr. 1537 om fredning av Kjaglidalen naturreservat i Bærum kommune, Akershus og forskrift 14.06.2002 nr. 549 om fredning av Djupdalen landskapsvernområde, Hole og Bærum kommuner, Buskerud og Akershus.

Nr 32. Svarverudelva, Modum kommune, Buskerud fylke. Totalareal 325 daa, hvorav 325 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Svarverudelva ligger lengst øst i Modum kommune, i den bratte, østvendte lia på vestsiden av Holsfjorden. Verneforslaget omfatter hovedløpet av Svarverudelva samt sideløpet Torgerbekk. Det inkluderer også Svarverudkollen og den bratte, østvendte lisida ned til bebyggelsen langs fylkesvei 284.

Berggrunnen består av skifere og kalkstein med sprekkesystemer, og noe fattigere sandstein. I dalbunnen er det tykke løsmasser. I bekkekløfta er det kompakt granskog, mens det på Svarverudkollen er gammel furuskog. I de bratte liene er det stedvis bare knauser uten særlig vegetasjon. Verneforslaget har stor topografisk variasjon, og vegetasjonstypene varierer sterkt avhengig av berggrunnen og fuktighetsforholdene. Kalkgranskog er vanligste skogsamfunn langs elva. I den nordvendte lia dominerer fuktig og moserik kalkskog, mens den sørvendte lia har fattigere berggrunn og skrinnere jordsmonn. Det er også innslag av rik blandingsskog med edelløvtrær.

Det meste av skogen er gammelskog som er betydelig påvirket av tidligere tiders plukkhogst/flatehogst. Granskogen i bekkekløfta veksler i hovedsak mellom aldersfase og sein optimalfase. Det finnes en del død ved, men for det meste bare i tidlige og midlere nedbrytningsstadier. Langs Torgerbekk har det nylig vært hogd, men dette arealet er inkludert for å få med en liten rest av kløfteskog med rik vegetasjon lenger oppe. I dalbunnen lenger nede forekommer gråor-heggeskog og or-askeskog. Svarverudkollen har tynt jordsmonn og en tørr kalkfuruskog på toppen. Det vokser spredt med gran og en del løvtær nedover lia, blant annet forekommer gammel bjørkeskog i nedbrytingsstadiet. Skogen har naturskogpreg, men det er lite død ved. Noen steder er det åpent berg i dagen.

157

Verneforslaget har stor topografisk variasjon og strekker seg i høyde fra 90 til 400 moh. Det har en stor gradient av rike vegetasjonstyper. Den største verdien ligger i bekkekløfta som er velutviklet og med store naturverdier. Variasjonen innenfor bekkekløfta er også stor, fra fuktige partier i bunnen og på sørsiden, til relativt tørr på nordsiden (solsiden). Bekkekløfter på kalkgrunn er en verdifull kløftetype, og de som er dominert av gammelskog er av stor betydning for det biologiske mangfoldet. Svarverudelva har spesielle verdier med hensyn til kalkgranskog og fuktig bekkekløftmiljø med knollekalkberg. Biomangfoldmessig er klart størst verdier knyttet til kalkgranskogs-mykorrhizasopp. I tillegg er verdiene knyttet til artsmangfoldet av karplanter, moser og skorpelav på kalkberg, og råtevedmoser på mer eller mindre kontinuerlig våte læger er rikt. Svareverudkollen og lia ned mot Holsfjorden har rik kalkfuruskog, og de tørre skogsamfunnene bidrar til å øke områdets variasjon i naturtyper og arter. Her er det relativt stor forekomst av orkideer, blant annet en stor forekomst av marisko. Det er også rike forekomster av ulike rødlistede sopparter, i første rekke ulike slørsopper. Frøkenslørsopp er Modum kommunes ansvarsart.

Området er vurdert til å ha regional verdi (**).

I vest omfatter verneforslaget bekkekløfta og lia, og avgrenses mot mer påvirket skog og mot skogsbilveg. Sidebekken Torgerbekk er tatt med, her grenser verneforslaget mot hogstflate, vei og eiendomsgrense. Lenger ned langs elva er det avgrenset naturtyper både i bekkekløftregistreringen og i Naturbase. For å inkludere disse i verneforslaget måtte en tatt med betydelig påvirkede arealer. Grunneier ønsket ikke en utvidelse her, og Fylkesmannen mener foreliggende grenseforslag er hensiktsmessig. Verneforslaget er utvidet i forhold til bekkekløftregistreringen ved at Svarverudkollen og lisida ned mot Holsfjorden er tatt med. Denne delen avgrenses av hogstflate i nord og yngre skog i sør. Lengst øst mot Holsfjorden grenser forslaget mot tomter og traktorvei.

Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde på kalkgrunn med en velutviklet bekkekløft og en tørr bergrygg med kalkfuruskog. Artsmangfoldet er rikt, med mange kravfulle og sårbare arter og med særlig verdifulle forekomster av mykorrhizasopp i kalkskogen. Bekkekløfta har stor verdi knyttet til kalkgranskog og fuktig bekkekløftgranskog med rikkilder.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: I kommuneplanen er hele området LNFR.

Inngrepstatus: En skogsbilveg krysser verneforslaget. Noen steder er vernegrensa lagt langs skogsbilvei eller traktorvei. Langs kløfta er det spor etter en gammel hestevei som er delvis oppbygd. Det er ingen andre tekniske inngrep i området.

158

Buskerud botaniske forening, NOF Buskerud, Buskerud Orienteringskrets, Buskerud Skikrets, Norges Jeger- og Fiskerforbund Buskerud, Forsvarsbygg, EB NETT AS, EB kraftproduksjon, Lier E-verk, Hallingdal kraftnett AS, Midt nett Buskerud AS, Lier E-verk, Glitrevannverket IKS, Telenor Servicesenter for nettutbygging, Statens Vegvesen Region Sør, Filefjell tamreinlag, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, AVINOR AS, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbaneverket, Kjemisk Forbund, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NSB hovedadministrasjonen, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Ringve botaniske have, NTNU Vitenskapsmuseet, Oljedirektoratet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylke, Statskog SF, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Bergen, Universitetet Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, Villreinrådet i Norge og WWF – Norge.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Generelle merknader ved høring Følgende har ingen merknader til planen, påpeker ingen eller uvesentlige konflikter eller gir en generell tilslutning til verneforslaget: Statens vegvesen og Jernbaneverket.

Språkrådet sier at skrivemåten er uproblematisk og navneforslagene er dekkende for områdene.

Direktoratet for mineralforvaltning påpeker at det foreligger lite informasjon om mineralressursene i verneforslagene. De mener naturmangfoldloven § 41 innebærer at det må fremskaffes tilstrekkelig kunnskap slik at vernemyndighetene kan ha godt nok beslutningsgrunnlag for å ta stilling til vern.

Kartverket påpeker at vernemyndigheten må melde navnene på reservatene til Kartverket i Oslo når vernevedtaket er gjort.

Statnett viser til at de har flere kraftledninger i planområdet for Glitra og Bjørhusnatten. Disse kan være aktuelle å spenningsoppgradere, og det kan være aktuelt å bygge parallelt med eksisterende trase før gammel ledning saneres. De forutsetter at de fortsatt vil ha tilgang til ledningene i forbindelse med drift og vedlikehold, og mulighet for å rydde skog uten å søke om tillatelse.

159 grunn av naturverdiene. Det er ingen aktuell energiressurs i verneforslaget. Fiskebekken i verneforslaget for Bjørhusnatten ble vurdert for utbygging for om lag 10 år siden, men prosjektet kom i den dyreste kostnadsklassen, og NVE antar at bekken ikke er aktuell for utbygging. NVE kommenterer at lokale netteiere mangler på høringslista.

Fylkesmannens kommentarer og tilråding: Kunnskap om mineralske ressurser Naturmangfoldloven § 41 sier at som ledd i saksbehandlingen skal det også innhentes kunnskap om andre mulige verdier i området. Dette vil i hovedsak være å samle kunnskap som allerede er kjent, og informasjon om pågående næringer eller aktiviteter. Fylkesmannen har ikke ressurser i verneplanarbeidet til å gjøre slike temautredninger, og mener at dette eventuelt må tas opp med Miljødirektoratet. Innenfor de rammene vi har i verneplanarbeidet ser vi det ikke som hensiktsmessig å gjøre registreringer i forhold til potensielle næringer eller aktiviteter som ikke er pågående. Dersom det skulle bli gjort funn av mineralske ressurser som er av stor betydning, kan vernevedtak eller vernegrensene vurderes på nytt. Det må i så fall gjøres en vurdering i forhold til naturverdiene, og eventuelt en ny høring og vedtak ved kongelig resolusjon.

Innmelding av navn til Kartverket Fylkesmannen tar merknaden til orientering og foreslår at Miljødirektoratet er ansvarlig for å melde inn navn til Kartverket for fylkene samlet etter vernevedtak.

Kraftledninger For begge de aktuelle verneforslagene er det noen hundre meter til nærmeste kraftledning, og Fylkesmannen mener derfor det er lite sannsynlig at oppgradering ikke vil komme i berøring med verneområdene. Dersom dette likevel skulle bli aktuelt, må det behandles som en søknad etter naturmangfoldlovens § 48 om dispensasjon i spesielle tilfeller.

Adressater De lokale og sentrale høringsinstansene er på to ulike lister. NVE er en sentral instans, og har kun fått tilsendt den adresselista. De lokale netteierne er på den lokale lista, og alle aktuelle netteiere har fått høringsforslaget tilsendt.

Oppsetting og vedlikehold av gjerder Oppsetting av gjerde er et fysisk inngrep som Fylkesmannen mener bør unngås dersom det ikke er spesielle behov. Områdene som er foreslått vernet er trolig lite brukt av husdyr på beite, selv om det finnes beitedyr over store deler av Finnemarka. Grunneierne har ikke beitedyr og har heller ikke fremmet ønske om å kunne sette opp gjerde. Fylkesmannen anbefaler derfor ikke at punktet om oppsetting av gjerde tas inn i forskriften.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at Svarverudelva vernes som naturreservat med grense og forskrift som under høringen.

160

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Svarverudelva: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Svarverudelva som naturreservat.

Nr 33. Tokkeåi, Tokke og Vinje kommuner, Telemark fylke. Totalareal 3.575 daa, hvorav 1.824 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Tokkeåi utgjøres av elvestrekningen fra samløp Tokkeåi-Dalåi vest for Dalen og oppstrøms til litt ovenfor Nesland kirke. Den nedre tredjedelen av kløftesystemet ligger i Tokke, mens de øvre to tredjedelene deles mellom Vinje (vestsiden av elva) og Tokke.

Tokkeåis elvekløft er med sine 6000 daa det største kløftesystemet som er registrert. Tilbudet som er grunnlaget for dette verneforslaget har en mindre avgrensing på om lag 3500 daa.

Kløftesystemet har flere trange, dype partier med høye bergvegger, med videre, mer åpne strekninger imellom. Lokaliteten er svært variert, og huser de fleste naturtyper/skogtyper som forekommer i regionen. I tilknytning til rasmarkene særlig i nedre del er det spesiell edellauvskog og boreal lauvskog med store likhetstrekk med boreal regnskog pga. sine sterkt utviklede neverlavsamfunn. Slik regnskogsliknende lauv- og lauv-barblandingskog der bl.a. lungenever opptrer også på gran, er knapt kjent ellers på Øst- og Sørlandet. Edellauvskogen opptrer særlig som nitrofil høystaude alm-ask-spisslønnskog, med flere sjeldnere arter som skogfaks og junkerbregne. Almeskogen huser også sjeldne og rødlistede epifyttiske (skorpe)lavarter. Som en mer mellomboreal parallell til rasmarks-almeskogen, opptrer også velutviklet, rik selje-rogn- rasmarkskog. Rik barskog forekommer både som frodig høystaudevegetasjon og frisk blåveisrik- og tørr lågurtgranskog, samt fragmenter av urterik kalkfuruskog. Det forekommer bl.a. elementer av rik, tørr, grunnlendt lågurtgranskog med betydelig innslag av kalksopper (10 rødlistearter). Tilsvarende typer er ikke kjent forøvrig i indre Telemark. Bergveggene i kløfta er gjerne harde og fattige(kvartsitt-)vegger, men det finnes også rike sig, og rike, oppsprukkede bergvegger nær elvenivå med kravfulle karplanter. Enkelte bergvegger og gamle graner har også innslag av skygge/luftfuktighetskrevende, truete lavarter som hhv. trådragg og huldrestry. Elvekantene har stedvis større, tørrlagte rullesteinsflater, med en artsrik pionér-vegetasjon, med innslag av de aller fleste bergknaus-arter, lågurter, bregner, høystauder og sumparter som finnes i liene av kløfta. Selve elveløpet har nøysom, forsuringstolerant vannmoseflora.

161

Skogen er overveiende betydelig påvirket av tidligere dimensjonshogst, men det står igjen småflekker med gammel skog og en del dødved. Kløftesystemet inneholder mange sjeldne/truete (edel)lauvskogtyper, og en grunnlendt type kalkbarskog, som bla huser en rekke sjeldne og rødlistede kalksopper som her opptrer på sørvestlige utpost-lokaliteter. Tilsammen er det registrert 31 rødlistede arter i kløftesystemet pr. i dag, noe som gjør lokaliteten til en av de aller rikeste i regionen m.h.p. rødlistearter. Det som trekker noe ned, er at vassdraget er regulert, med betydelig redusert vannføring (noe som kan på lang sikt ha en negativ effekt særlig på elementer av luftfuktighetskrevende lavsamfunn), samt at det er relativt lite død ved og gamle trær, og moderat utviklede elementer av vedboende arter. Til tross for denne påvirkningsgraden, har imidlertid kløftesystemet betydelige habitat-kvaliteter intakt, med et stort mangfold av arter og naturtyper.

Kløftesystemet framstår som det mest verdifulle i Agder-Telemark-regionen, og et vern av dette området vil sikre areal med viktige verneverdier. Det inneholder store sammenhengende areal med skog som oppfyller flere mangler som "Evalueringen av skogvernet i Norge" (Framstad m. fl. 2002) påpeker, som for eksempel.:  Rik/høgproduktiv granskog i låglandet  Trua naturtyper av edellauvskog  Område med forekomst av mange rødlistearter  Stort kløftesystem med stor variasjon Samla sett blir lokaliteten vurdert til å ha nasjonal-internasjonal verneverdi (***-****).

Formålet med naturreservatet er å ta vare på et særegent skogområde med stor variasjon av element som er viktige for naturmangfoldet. Området er egenarta i form av et stort sammenhengende kløftesystem med en svært variert topografi som inneholder fuktige bergvegger og skogmiljø på rasmark, lavrik lauvskog med regnskogpreg, mange sjeldne typer lauvskog og grunnlendte forekomster av kalkbarskog. Området har en særlig pedagogisk og naturvitenskapelig verdi som et av de største registrerte kløftesystema i Norge, med uvanlig velutvikla neverlavsamfunn og rike samfunn av mikrolav på alm og med over 30 rødlistearter.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Arealet er avsatt til LNF-område i kommuneplanene sine arealdeler.

Inngrepstatus: Hovedvassdraget i bunnen av kløftesystemet er i dag regulert og en del av Tokkeutbyggingen. Dette kan trolig ha noe negativ virkning på lavsamfunn som krever høg luftfuktighet. Økt fast vassføring i hovedvassdraget ville i så fall være positivt for verneverdiene.

Det er bygd noen skogsbilveger og traktorveger inn i området. De delene av området som det har vært mulig å drive skogbruk på har til dels vært intensivt drevet, og deler av området inneholder derfor i dag relativt få gamle tre og lite død ved.

To kraftlinjer krysser hoveddalføret og går gjennom deler av området.

162

Høringsuttalelser: Verneplanen ble sendt på høring til berørte grunneiere, Tokke og Vinje kommuner, Telemark fylkeskommune samt til Bandak fiskelag, Tokke skogeigarlag, Lårdal Vel, AT Skog SA, Naturvernforbundet i Telemark, NJFF Telemark, NOF Telemark, NVE Region Sør, Statens vegvesen region sør, Telemark Turistforening, Telemark Bonde- og Småbrukarlag, Telemark Botaniske forening, Telemark Geologiforening, Telemark Bondelag og Telemark Sau og Geit, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Statens navnekonsulenter for Østlandet og Agderfylkene, Riksantikvaren, Bergvesenet, Norges Geologiske Undersøkelser, NSB hovedadm. Jernbaneverket, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, Norges Luftsportsforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum NMH, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening,Verdens Naturfond, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, SKOGFORSK, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt - Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage Ui0, Universitetet i Bergen, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi - NTNU Vitenskapsmuseet, NTNU Ringve botaniske have og Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Under høringsrunden kom det inn 11 høringsuttalelser til dette verneforslaget. Statens landbruksforvaltning og Jernbaneverket har ingen merknader til verneforslaget.

NJFF Telemark. NJFF sin uttalelse i meldingsfasen hadde ved en feil ikke kommet med blant de refererte uttalelsene i høringsdokumentet, men i e-post 03.10.2013 ber NJFF om at dette brevet i stedet blir brukt som høringsuttalelse. NJFF Telemark uttaler at det i forbindelse med vilkårsrevisjoner for Tokke -Vinjevassdraget har kommet fram at artsmangfoldet langs bekkekløftsystemet sannsynligvis er avhengig av en viss mengde vann i Tokkeåi som gir fuktighet til mange av artene som er unike for området. Vernet bør derfor ses i sammenheng med kravet om minstevannsføring i Tokkeåi. Ellers uttaler NJFF Telemark at deres kjerneinteresser knyttet til jakt og fiske er tatt vare på gjennom forslaget til verneforskrift, og de legger til grunn at dette ikke blir endra ved et eventuelt vern.

Statens vegvesen, Region sør, uttaler: «Deler av det foreslåtte naturreservatet grenser inn mot fr. H-805. Dette gjelder en 500 m lang strekning grensende mot gnr. 42 bnr. 3. Eiendomsgrensen ligger ikke inne i kartet, men Statens vegvesen har grunnoppmålingsprofiler som viser at Telemark fylkeskommune eier fra 7,0 til .14,5 m ut fra midten av vegen. For å sikre både god sikt for de vegfarende langs vegen og framtidig vedlikehold av vegen, må vegens eiendom utelates fra verneområdet. Vi ber om å bli kontaktet for å påvise eiendomsgrensen, når grensene for naturreservatet skal måles inn.»

Telemark Orienteringskrets mener vern av skog er positivt for å ta vare på areal slik at de får utvikle seg uten inngrep. De opplyser at det ikke finnes orienteringskart i det aktuelle

163

området. Orienteringskretsen har ellers - som i meldingsfasen - kommentarer til § 3 i forskriften om at idrettsarrangement generelt er forbudt. De mener at prosedyrene med å søke om unntak etter § 7 pkt. 1 er alt for omfattende. Orienteringskretsen mener også at det bør innføres et generelt unntak etter et nytt punkt i forskriften i § 4: "Ferdsel mellom kontrollpunkter (poster) i orienteringskonkurranser og turorientering."

Rauland Naturstudenter uttaler at den opprinnelige verdisettinga 6 - internasjonal verneverdi - var basert på verdiene i hele kløftesystemet på 6 000 daa, ut fra størrelse, variasjon og «hotspot»-område for rødlistearter. De mener at det forslaget til vern som nå foreligger, på 3450 daa, er meningsløst fordi det ikke fanger opp hele gradienten i kløftesystemet med begge sidene og det meste av lengden. De mener derfor at det må arbeides for å få til vern av hele kløftesystemet på 6 000 daa.

Norges vassdrags og energidirektorat har - som i meldingsfasen - ingen merknader til forslaget utover en kommentar om at det finnes to digitalt kartlagte sidebekker som har potensial for framtidig kraftproduksjon. Dette gjelder Molandsbekken og bekken fra Koddesæ. Prosjekta er til sammen på omlag 0,7 MW, og med en gjennomsnittlig årlig produksjon på omlag: 3 GWh. NVE er ikke kjent med om disse prosjektene er vurdert senere. NVE viser ellers til Statnett SF og Statskraft SF som er egne høringsinstanser når det gjelder energipotensialet og overføringslinjer, og regner og med at de og lokalt nettselskap eventuelt kommenterer om eksisterende kraftlinjer er tilstrekkelig ivaretatt i verneforskriften.

Statnett uttaler følgende (som under meldingsfasen): «Verneforslaget kommer i kontakt med Statnetts to eksisterende kraftledninger i området. Det forutsettes at Statnett fortsatt vil ha tilgang til ledningene i forbindelse med drift og vedlikehold, som i noen tilfeller vil bety bruk av kjøretøy. Statnett må i tillegg kunne rydde skog uten å søke om tillatelse til dette før arbeidene igangsettes. Det er veldig bratt der hvor ledningene er inne i området, og avstanden mellom trær og ledninger må av sikkerhetsmessige grunner holdes tilstrekkelig. Ledningene vil sannsynligvis på sikt være aktuelle å spenningsoppgradere, som en del av Statnetts strategi for å styrke sentralnettet. I forbindelse med en oppgradering av ledninger har Statnett et prinsipp om å samle naturinngrep i størst mulig grad. Det er derfor aktuelt å bygge i eksisterende trase med mindre justeringer, eventuelt parallelt med eksisterende trase før gammel ledning saneres dersom forhold skulle tilsi at dette er den beste fremgangsmåten. Vi ber om at denne informasjonen blir ivaretatt i den videre planleggingen.»

Statkraft uttaler følgende: «Som det fremgår av merknad fra NVE i brev av 25.06.2013 vil verneplanen berøre en potensiell vannkraftutbygging av Molandsbekken. Statkraft har utarbeidet planer om å lede Molandsbekken inn i tilløpstunellen til Tokke kraftverk. Dette er beregnet å kunne gi en årlig middelproduksjon i Tokke kraftverk på ca. 2 GW-h, og vil trolig kunne gjennomføres innenfor en akseptabel økonomisk ramme. Det pågående arbeidet med vilkårsrevisjonen for Tokke-utbyggingen viser imidlertid at miljøkonsekvensene trolig vil bli for store ved en ytterligere redusering av restvannføringen i Tokkeåi. Altså ved at vannføringen fra Molandsbekken forsvinner fra vassdraget. Etter en helhetlig vurdering har vi derfor besluttet å legge bort dette utbyggingsprosjektet. Statkraft har således ingen merknader til verneplanen og støtter det foreslåtte skogvernet.»

Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) viser til uttalelsen i meldingsfasen, som kommenterer at mineralske ressurser ikke er vurdert eller omtalt i meldingen. Det er heller

164

ikke sagt noe om det finnes gamle gruveåpninger. De viser til DMF sin rolle i plansaker og regjeringa sine forventinger om at slik planlegging synliggjør mineralressurser av regional og nasjonal verdi og ikke legger hindringer i vegen for framtidig verdiskaping knyttet til disse. Manglende oppmerksomhet om mineralske ressurser i verneplansammenheng fører til mangelfull saksutredning og kan lede til feil konklusjoner. Direktoratet viser til at Norges Geologiske Undersøkingar (NGU) har det overordna ansvaret for å kartlegge berggrunnen i Norge, men at det vil ta lang tid før hele landet er dekt med basiskartlegging. De ønsker at verneforskriften skal gi NGU generell tilgang til både bakkekartlegging og kartlegging med fly. De ønsker en temautredning om geologiske ressurser og at verneforskriften kan gi dispensasjon for leting og videre undersøking av mineralske forekomster i området. DMF sier avslutningsvis at de ikke har oversikt over gamle gruveåpninger eller andre rester av tidligere mineraluttak. Dette bør undersøkes nærmere, og verneforskriften bør gi tillatelse til både tilsyn med og eventuell sikring av eldre mineraluttak.

Forsvarsbygg uttaler følgende: «Vi viser til vårt brev datert 24. juni 2013, vedrørende oppstart av arbeidet med verneplanen. Vi registrerer at vårt innspill om å gjøre et unntak for militær virksomhet i forbudet mot avgang og landing med luftfartøy, ikke er hensyntatt. Vårt utgangspunkt her har vært at områdene som er dekket av skog, uansett ikke gir mulighet for landing med helikopter. Forskriftene gir dermed et forbud for en virksomhet som uansett ikke kan anses å være en trussel for verneformålet, men som likevel kan gi en administrativ konsekvens for Forsvaret ved at flykart må oppdateres med nye forbudsområdet.. Risikoen for at et av Forsvarets helikoptre skal foreta landing innenfor en del av det definerte verneområdet som ikke er tresatt, må anses å være svært lav, og bør i seg selv kunne avskrives som trussel for verneformålet. Det bør derfor være tilrådelig å unnta Forsvarets virksomhet fra forbudet i verneforskriften, ikke særskilt for å skaffe Forsvaret landingstillatelse, men snarere for å tilpasse verneforskriften til de forhold som den reelt sett skal skjerme området for, og for å unngå uhensiktsmessige flykart. Unntaksbestemmelsen for militær operativ virksomhet kan gi nødvendig hjemmel for Forsvarets virksomhet. En tydeliggjøring med unntaksbestemmelse for militær virksomhet også når det gjelder avgang og landing med luftfartøy ville kunne være hensiktsmessig.»

Fylkesmannens kommentarer og tilråding: Statens vegvesen har gjort Fylkesmannen oppmerksom på at naturreservatet følger fv. H 805 på en 500 m lang strekning langs eiendom gnr./bnr. 42/3 i Tokke. Telemark fylkeskommune eier grunnen til vegen i varierende bredde fra 7,0 til 14,5 m fra senterlinje i fylkesvegen. Det er meningen at vernegrensa skal følge delet mellom disse to eiendommene, og det skal ikke være nødvendig å endre vernegrensa. Grunneier vil bli varsla når verneområdet skal måles inn etter vernevedtak. Staten bruker jordskifteretten til dette arbeidet, og da blir alle naboer varsla i grensegangsaken.

Når det gjelder uttalelsen til Telemark Orienteringskrets så har fylkesmannen fått stadfestet at det ikke finnes orienteringskart for det aktuelle området, og at det således ikke foreligger grunnlagsinvesteringer for slik bruk. Dersom det skal innføres generelt unntak for orienteringsløp slik det blir foreslått, så mener fylkesmannen framdeles at dette er noe en må ta opp med sentrale styresmakter. (Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet). Fylkesmannen mener også fremdeles at det ikke er en omfattende prosedyre å søke Fylkesmannen om tillatelse til avgrenset bruk av området etter § 7 pkt. h) i verneforskriften -

165 til mindre løp eller turorientering. Denne type søknader er også aktuelle i forbindelse med arrangement i turlag mv., og det vil være mulig å gi flerårige tillatelser. På den andre sida tviler fylkesmannen på om store deler av dette reservatet av topografiske grunner er egnet for orienteringsløp.

Når det gjelder uttalelsen fra Rauland Naturstudenter, er fylkesmannen enig i at det helt ideelle hadde vært å få verna hele kløftesystemet. Frivillig vern er likevel basert på at det er grunneierne sitt valg hvor mye de vil komme med tilbud på. Fylkesmannen mener at det nåværende verneforslaget inneholder så store verneverdier at det ikke finnes tvil om at området er svært kvalifisert til vern, både med hensyn til gradientene i kløftesystemet og det biologiske mangfoldet knyttet til enkeltarter.

Når det gjelder Statnett sine merknader til verneplanen, så har fylkesmannen tatt inn de reglene som er vanlige å ha i en verneforskrift der det finnes eksisterende energi- og kraftanlegg. Jf. § 4 pkt. h og i, og motorferdsel i forbindelse med dette, § 6 pkt. c og § 7 pkt. c og j, underpunkt 3 og 4. Viss det er tiltak som vil føre til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet, må dette tas opp i søknad etter § 7 pkt. c. Nye traseer vil naturlig nok føre til større soner med rydding og felling av tre, og dette vil være et slikt tiltak. Sjøl om det er tenkt ny trase langs eksisterende linjer, kan en ikke uten videre si at det er greit i forhold til verneverdiene. Dette må vurderes i det enkelte tilfelle. Kanskje er ikke det den beste løsningen samlet sett. Etter naturmangfoldloven kan den som søker om å gjøre inngrep bli pålagt å koste undersøkelser som viser hvilken virkning inngrepet vil ha på verneverdiene, før forvaltingsmyndigheten kan vurdere dispensasjon. Statkraft uttaler at de ikke lenger har planer om utbygging av Molandsbekken, som blir omfattet av dette vernet. Med bakgrunn i at Statkraft ikke har andre merknader til verneplanen, regner fylkesmannen med at det samme gjelder for bekken fra Koddesæ. Dette gir svar på kommentarene om energipotensialet fra NVE og kommentarene om minstevannsføring fra NJFF Telemark.

Når det gjelder merknadene fra Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) viser vi til NGU sin mineralressursdatabase. I nærheten av Tokkeåi ligger det to eldre kopperforekomster, men ingen av disse ligger innenfor verneforslaget. Det har ikke kommet opplysinger om gamle uttak eller forekomster i høringen. Verneplanarbeidet har ikke rammer som gjør det muglig å gjøra en selvstendig undersøkelse eller kartlegging med hensyn til geologiske ressurser, og Fylkesmannen mener dette er prinsipielle spørsmål som eventuelt må tas opp på direktoratsnivå. Så langt fylkesmannen kan se vil ikke verneforskriften være til hinder for kartlegging med fly, men bakkekartlegging og videre leting/undersøkelser som innebærer terrenginngrep vil bli forbudt etter verneforskriften. All framtidig aktivitet i området vil bli regulert av verneforskriften når området blir vernet etter naturmangfoldloven, og det vil ikke være aktuelt å åpne for nye tekniske inngrep. Denne delen av verneforskriften er standard i alle naturreservat, og spørsmål om endring av dette må også tas opp med sentrale myndigheter.

Når det gjelder uttalelsen fra Forsvarsbygg viser fylkesmannen til Miljødirektoratet sin tilråding til departementet om vern av skog høsten 2013, jf. brev datert 24.9.2013, side 12 om start og landing av luftfartøy, der en har kommentert en tilsvarende uttalelse. Miljødirektoratet skriver blant annet at: ”Det synes ikke hensiktsmessig at det enkelte verneområde skal gås gjennom for å vurdere om det er realistiske landingsmuligheter for luftfartøy, for derigjennom å ta stilling til om den enkelte verneforskrift skal ha med en slik bestemmelse om start- og

166 landingsforbud. Over tid vil det dessuten i de fleste naturreservatene som i dag er dekket med skog, kunne oppstå endringer som gjør det mulig å foreta landinger med helikopter. Start og landing med luftfartøy er uønsket i naturreservatene, og dette bør både tydeliggjøres og synliggjøres ved å ta inn et forbud i verneforskriften. Dette klargjør derfor et forbud som både sivil og militær luftfart må forholde seg til. Miljødirektoratet kan ikke se at et slikt forbud vil gi andre konsekvenser for Forsvaret enn tilsvarende forbud i andre naturreservater, og tilrår derfor ingen endring av forskriftene på dette punktet.» Fylkesmannen har lagt dette til grunn ved forslag til forskrifter.

Endring av grenser etter høring Statens vegvesen har gjort oss oppmerksom på at det foreslåtte naturreservatet grenser inn mot fylkesveg H-805. Det gjelder en strekning på om lag 500 m langs eiendom gnr./bnr. 42/3 i Tokke kommune. Det er en forutsetning at vernegrensen skal følge delet mellom Telemark fylkeskommune som eier veggrunnen i varierende breidde, og eiendomsgrensa til gnr./bnr. 42/3.

Forslag om endringer av navn og verneform. Det foreslås ikke endringer av navn på området.

Område foreslått tatt ut etter høring Det foreslås å ta noen elvestrekninger og deler av en kraftgate ut fra verneområdet etter høring. Bakgrunn for dette er at fylkesmannen synes det er naturlig å avslutte skogvernet langs elvekanten når vernet ikke holder fram på begge sidene av vassdraget. Kraftgata ligger i kanten av tilbudsområdet og fylkesmannen finner det rett å legge et slikt inngrep på utsiden av et framtidig reservat når det lar seg gjøre uten store endringer. Kraftgata øverst i lia mot Molandsjuvet på eiendom gnr./bnr. 39/1 teig 1, blir derfor trekt ut av verneforslaget.

Når det gjelder elvestrekninger så kan dette kort oppsummeres slik: 1. Der det er tilbud om vern bare på en side av Tokkeåi, blir vernegrensa satt langs elvebredden på samme side som skogen blir verna. Her faller da selve elva utenfor verneområdet. 2. Der det er tilbud om vern på begge sider av Tokkeåi blir selve elva inkludert i vernet. Dette berører følgende eiendommer: Tokke kommune: Gnr./bnr. 25/3 og 26/2 teig 1, 39/1 teig 1, 39/3 teig 1, 39/3 teig 3, 40/4 teig 1, 41/2 teig 5 og 41/3 teig 1. Vinje kommune: Gnr./bnr. 2/1 og 12/1 teig 1.

Fylkesmannen sin tilråding Fylkesmannen foreslår å flytte § 7 pkt. h) ”Forsiktig rydding av småbuskar og kvist på postar i samband med jakt på storvilt” til § 4 pkt. j, da dette punktet hører hjemme under generelle unntak. Formuleringen i § 7 pkt. b endres fra «Etablering av saltplassar for bufe og hjortevilt» til «Utsetting av saltsteinar for bufe og hjortevilt.»

Punktet om transport til bygninger, § 7 pkt. k) i forskriften som var på høring, blir tatt ut da det ikke er aktuelt i dette verneområdet.

Fylkesmannen tilrår at området blir verna som naturreservat med forskrift og avgrensing

167

som i høringsforslaget, med unntak for de endringene i verneforskriften som er nemnt ovenfor.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Tokkeåi: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Tokkeåi som naturreservat.

Nr 34. Utvidelse av Elferdalen naturreservat, Notodden kommune, Telemark fylke. Utvidelsesareal 229 daa, hvorav 159 daa produktiv skog. Nytt totalareal 287daa.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Elferdalen naturreservat ligger nord-øst for Lisleherad og nord-vest for Dårstulvann. Utvidelsesområdet omkranser Elferdalen naturreservat. Elferdalen danner en øst-vest gående tverrdal mellom søndre og nordre Damås. Utvidelsesområdet omfatter hele nordre Damås og ca halvparten av søndre. Nordre Damås på 420 m o.h. er høyeste punktet i utvidelsesområdet. Lokaliteten strekker seg ned i lisidene til ca 345 m o.h. Åspartiene er langstrakte med delvis avrunda fonn, delvis mer opprevet, mellom anna med en trang langsgående sprekkedal som deler den nordre åsen i to. Åspartiene ligger i sørboreal vegetasjonssone, muligens på overgangen til boreonemoral sone i sør-vestvendte lier, i vegetasjonsseksjon svakt oseanisk.

Utvidelsesområdet er karakterisert av yngre skog med en stor spennvidde av naturtyper. Alle lisidene med grunnlendt furuskog har mosaikk med lågurtfuruskog i veksling med lavfuruskog og bærlyngfuruskog. Særlig i den bratte lia mot nord-vest er lågurtfuruskogen godt utvikla, her er det stedvis sesongfuktig lågurt/kalkfuruskog med artsrik og kravfull vegetasjon. Lauvsuksesjoner av lågurtosp-bjørketype finnes mest i nordvest og nord-øst i utvidelsesområdet. Lågurtgranskog opptrer flere steder, bl.a. ved foten av bergveggen under toppartiet i nordre Damåsen. Et lite parti med gråor-heggeskog forekommer i nordenden av sprekkedalen som går gjennom nordre Damåsen. Elementer av svartorsumpskog finnes i nord-øst, samt i sør, langs bekkefar rett nord for Damåsmyra. På alle sider av reservatet består utvidelsesområdet av yngre skog i hogstklasse III-IV. Unntaket er et lite parti med eldre skog med granlæger/ospelæger i søkk/sumpskog langs bekkefar i sør. Det er lite planta skog innenfor utvidelsesområdet. Etter flatehogst av den rike lågurtfuruskogen i nord-vest, er det stedvis en åpen og svært heterogen foryngelsesfase med mye bjørk og osp i dette området, med gradvis økende andel furu mot toppen av åsen. Enkelte knausområder holder seg fortsatt helt åpne, mye grunna beiting av elg. Dette skogbildet ligger trolig nær det som oppstod etter brannen i Elferdalen omkring 1720.

168

Forekomsten av sesongfuktig lågurtfuruskog i utvidelsesområdet med kravfull og artsrik vegetasjon tilhører typen "Midt-Telemark" av kalkfuruskog/lågurtfuruskog på grunnfjell. Såvidt rik lågurtfuruskog forekommer ikke innenfor dagens reservat. Denne typen er lite verna, og representerer en viktig supplering når det gjelder verdier/variasjonsbredde i reservatet. Videre har utvidelsesområdet stor verdi som buffersone og restaureringsarealer for det vesle og sårbare Elferdalen naturreservat, bl.a. kan en del yngre ospesuksesjoner i området etter hvert erstatte forekomsten av gammel, grov osp som er i ferd med å dø ut i reservatet. På grunn av relativ ung skog har ikke utvidelsesområdet i dag noen spesielle forekomster av vedboende gammelskogsarter. Etter hvert som skogen i utvidelsesområdet blir eldre er potensialet for etablering av slike arter god, særlig fordi det finnes gode populasjoner av flere trua gammelskogarter innenfor dagens naturreservat. Buffereffekten og suppleringskvalitetene som utvidelsesområdet har for Elferdalen naturreservat kvalifiserer området til å ha regional verneverdi (**). Lokaliteten bidrar til å dekke følgende mangler i skogvernet:  Vern av sesongfuktig lågurtfuruskog av type "Midt-Telemark"  Området inneholder mange forskjellige naturtyper

Formålet med naturreservatet er å bevare et område som har særlig betydning for biologisk mangfold i form av gammel og grov furu- og granskog med mye død ved i de sentrale delene av området, og med innslag av rik lågurtfuruskog og yngre ospesuksesjoner med flere kravfulle plante- og sopparter. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi i form av en kjerne av sterkt brannpåvirket naturskog/urskog med gode bestander av flere truete gammelskogsarter av sopp, herunder en klassisk lokalitet for lappkjuke.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Arealet er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel.

Inngrepstatus: Det er ingen tekniske inngrep i området.

Høringsuttalelser: Verneforslaget ble sammen med et annet område i Notodden kommune, sendt på høring til berørte grunneiere, Notodden kommune og Telemark fylkeskommune, samt til Gransherad skogeierlag, Heddal og Lisleherad skogeierlag, Heddal og Gransherad småbrukarlag, Notodden Energi Nett AS, Notodden jeger- og fiskeforening, Notodden Lufthavn AS, Notodden turlag, Øst-Telemarkens Brukseierforening, Naturvernforbundet i Telemark, NJFF Telemark, Norsk Ornitologisk forening Telemark, NVE Region Sør, Statens Vegvesen region Sør, Telemark Bonde- og Småbrukarlag, Telemark Bondelag, Telemark Botaniske Forening, Telemark Orienteringskrets, Telemark Sau og Geit, Telemark Turistforening, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, AVINOR AS, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbaneverket, Kommunenes sentralforbund, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges

169

Geologiske Undersøkelser, Norges handicapforbund, Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Luftsportsforbund, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norges Miljøvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norsk Zoologisk Forening, NORSKOG, NSB hovedadm., NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Ringve botaniske have, SABIMA, Statens Kartverk, Statens landbruksforvaltning, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavnetjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Universitetet i Bergen, Universitets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet og WWF-Norge.

Sammendrag av høringsuttalelsene: WWF støtter utvidelse av Elferdalen naturreservat.

Norges vassdrags- og energidirektorat tar verneplanen inkludert utkast til forskrift til etterretning.

Statens vegvesen Region Sør har ingen merknader til verneforslaget.

Direktoratet for mineralforvaltning DMF uttaler følgende (uttalelsen er likelydende for flere høringer): «Gjennomgående foreligger det lite informasjon om mineralressursene i de 5 områdene som foreslås vernet. Det betyr at det er vanskelig å si noe om de næringsmessige konsekvensene av verneforslagene. Det er vår holdning at der hvor det ikke foreligger grunnleggende ressursgeologisk informasjon, bør dette fremskaffes som et ledd i en samlet vurdering, for eksempel i form av temautredning om mineralske ressurser. Etter vårt syn innebærer naturmangfoldlovens § 41 at det må fremskaffes tilstrekkelig kunnskap om mineralressurser som ledd i saksbehandlingen i vernesaker. Dette kan også i visse tilfeller bety å fremskaffe ny kunnskap. Etter DMFs vurdering er slik informasjon nødvendig for at myndighetene skal kunne ha et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag for å avveie fordelene og ulempene ved vern. Vi mener derfor at Fylkesmannen må innhente grundigere informasjon før vernemyndighetene kan ta stilling til verneforslagene.»

Telemark Orienteringskrets har følgende generelle merknader til forskriftene: «I brev av 26. februar 2014 påpekte Telemark Orienteringskrets at de generelle regler for ferdsel / aktivitet i naturvernområder på enkelte områder er for strenge. Dette berører denne saken. Norges Orienteringsforbund har som mål å få klarlagt dette gjennom NIF, FNF og Direktoratet for Naturforvaltning. Telemark Orienteringskrets og NOL synes at etablering av verneplan for skog kan være positivt og være grunnlag for å bevare arealer slik at de får utvikle seg uten inngrep. Telemark Orienteringskrets har imidlertid noen kommentarer til de bestemmelsene som gjelder generelt for naturreservater. Telemark Orienteringskrets synes termen ”idrettsarrangement” under §3 pkt. 4 å være en for generell begrensning når en tenker på ferdsel mellom kontrollpunktene (postene) i en orienteringskonkurranse eller for turorientering.

(§ 4) Generelle unntak fra vernebestemmelsene:

170

Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: Forslag, her burde som nytt tilleggs underpunkt vært tatt inn: ”Ferdsel mellom kontrollpunkter (poster) i orienteringskonkurranser / turorientering.”

(§ 7) Unntak det kan gi tillatelse til: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrensa bruk av naturreservatet for aktiviteter som nevnt i § 3 nr. d) - "(Bruk av reservatet til teltleire, idrettsarrangement mv)”. Dette kravet i (§ 7) underpunkt 1. synes å være en altfor omfattende prosedyre for å få tillatelse til å plassere kontrollpunkter (poster) innenfor et naturreservat i forbindelse med en orienteringskonkurranse eller Tur-Orientering.»

Telemark Orienteringskrets uttaler følgende til det konkrete verneforslaget: «Telemark Orienteringskrets har sendt ut dokumentene angående verneplan for skogsområder i Telemark til berørt klubb, Notodden Orienteringslag (NOL) i Notodden kommune. NOL har ikke orienteringskart som dekker Elferdalen naturreservat».

Statens landbruksforvaltning uttaler følgende: «Statens landbruksforvaltning bemerker at det i de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene ikke er åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til oppsetting av gjerder, samt vedlikehold av disse, i forbindelse med beiting, eller nødvendig motorferdsel i denne forbindelse. Vi ber Fylkesmannen om å vurdere å åpne for slike tiltak i forskriften dersom dette er nødvendig for å opprettholde beiteaktivitet i området. Statens landbruksforvaltning har ellers ingen merknader til forslaget.»

Kartverket uttaler følgende: «Kartverket vil påpeke at navnene til naturreservatene, ikke finnes i Sentralt stedsnavnsregister (SSR), jf. Kartverkets www.sestedsnavn.no. SSR er Norges nasjonale register for skrivemåten av stedsnavn i offentlig bruk. Registeret er opprettet i henhold til § 12 i lov om stadnamn. Vi viser dessuten til uttalelsen fra Språkrådet, Stedsnavnstjeneste for Østlandet og Agderfylkene 12. februar 2014 med tilråding om skrivemåten på naturreservatenes navn. Når skrivemåten av et stedsnavn er vedtatt etter gjennomført navnesak, blir det lagt inn i SSR. Alle andre skrivemåter av navnet er da avslåtte former og skal ikke brukes i offentlig sammenheng. For at navnene på naturreservatene kan føres inn i SSR, må det gjennomføres en navnesak. ……………….. Kartverket forutsetter at forholdet til stadnamnslova og SSR bringes i orden i forbindelse med vedtaket om utvidelse av naturreservatet. Kartverkt ved Matrikkel- og stedsnavnseksjonen kan ev. kontaktes for hjelp med framgangsmåten mv.»

Notodden Turlag uttaler som i meldingsfasen at de ikke har planer om ytterligere aktivitet i Elferdalen naturreservat. De vil igjen bemerke, når det gjelder spørsmål om tillatelser til merking av turstier, at det var merkede stier i området Dipilen-Kroktjønn-Storemyr og Kroktjønn-Vassenden, avtegnet på Turkart Notodden Øst. Dette kartet ble utgitt av Notodden Orienteringslag, med støtte fra bl.a. Notodden kommune og Notodden Turlag, allerede i 1988. Etter den tid har merkingen vært vedlikeholdt, siste gang for 5-6 år siden. Dersom det kreves søker de om fortsatt å vedlikeholde eksisterende DNT-merkede turstier i området.

NJFF Telemark uttaler at «Vi har vært i kontakt med Notodden JFF som disponerer fiskerettigheter i nærliggende vann til Elferdalen naturreservat. Foreslått totalforbud mot motorisert ferdsel på eiendom gnr./bnr. 94/28 berører ikke foreningens aktivitet i området.

171

For øvrig vurderer de heller ikke en utvidelse av nevnte områder som hinder for deres aktiviteter. Ut over dette oppfattes våre primærinteresser knyttet til jakt, fiske og friluftsliv som ivaretatt gjennom foreslåtte verneforskrifter og vi har ingen ytterligere kommentarer.»

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Mindre språklige endringer og rettelser i forskriftene blir ikke kommentert nærmere. Større endringer og tilføyelser er vist i kursiv. Fylkesmannen har oppdatert verneformålene i tråd med formuleringene i naturmangfoldlovens § 37. Når det gjelder uttalelsen fra Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), vil Fylkesmannen bemerke at verneplanarbeidet ikke har rammer som gjør det mulig å gjøre selvstendige utredninger eller kartlegging med omsyn til geologiske ressurser. Dette er prinsipielle spørsmål som eventuelt må tas opp på direktoratsnivå, det samme gjelder etter vår mening det omtalte forholdet til § 41 i naturmangfoldloven. (Søk i NGU’s mineralressursdatabase viser for øvrig ingen registrerte forekomster innenfor de to verneområdene m/utvidelser.) Når det gjelder uttalelsen til Telemark Orienteringskrets, så har de kommet med forslag til bestemmelser som de ønsker inn i verneforskriftene. Dersom det skal innføres generelt unntak for orienteringsløp/turorientering slik det her foreslås så må dette tas opp med sentrale myndigheter. (Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet). Fylkesmannen er pålagt å bruke standard formulering i forskriftene. Det er ellers ingen omfattende prosedyre å søke Fylkesmannen om tillatelse til begrenset bruk av områdene etter § 7 c/a i verneforskriftene - til mindre løp eller turorientering. Denne type søknader er også aktuelle i forbindelse med arrangementer i turlagssammenheng mv. Fylkesmannen tar til etterretning at det ikke foreligger noe orienteringskart for Elferdalen naturreservat. Når det gjelder uttalelsen fra Statens landbruksforvaltning ønsker man tatt inn i verneforskriften en mulighet til å få tillatelse etter søknad til oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting, samt nødvendig motorferdsel i forbindelse med dette. I Elferdalen NR ønsker vi på grunn av urørthetsgraden i kjerneområdet ikke å åpne for gjerding/beiting og tilhørende motorferdsel, og vi foreslår derfor ingen endring i forskriften her. Det skal i den forbindelse bemerkes at staten også er grunneier i det opprinnelige Elferdalen NR. Kartverket påpeker at navnet Elferdalen naturreservat ikke finnes i Sentralt Stedsnavneregister (SSR), Norges nasjonale register for skrivemåten av stedsnavn i offentlig bruk. Når skrivemåten til et stedsnavn er vedtatt etter navnesak blir det lagt inn i SSR. Denne vernesaken gjelder en utvidelse av et eksisterende reservat. Eksisterende reservat er vedtatt ved kgl. res av 6. januar 1967. Navnet har derfor eksistert i lang tid og antas å være en dialektvariant av Eldfardalen, det navnet som Språkrådet anbefalte i meldingsfasen. Språkrådet har for øvrig ikke hatt merknader i høringen. Fylkesmannen har etter høringen vært i dialog med Kartverket, og fått opplyst at alle varianter av skrivemåter som var i offentlig bruk før navneloven trådte i kraft 1.7.1991 fortsatt fritt kan benyttes i offentlig sammenheng, inntil det eventuelt reises formell navnesak etter LOV-1990- 05-18-11, navneloven. Kartverket har forøvrig opplyst at en vil få registrert verneområdet i SSR med det første.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen anbefaler at området blir vernet som naturreservat med slike endringer som nevnt ovenfor, men for øvrig med fredningsforskrift og avgrensing som i høringsforslaget.

172

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

I fylkesmannens tilråding tilrås at det som unntak fra ferdselsbestemmelsene (§ 6), gjøres unntak for utfrakt av felt storvilt og for syke og skadde bufe med unntak for en enkelt eiendom. Miljødirektoratet mener disse unntaksbestemmelsene bør gjelde for hele området. Da motorisert ferdsel i utmark må ha grunneiers tillatelse, kan de grunneierne om ikke ønsker slik aktivtet på sin eiendom nekte å gi slik tillatelse sjøl om verneforskriften åpner for det.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Elferdalen naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Elferdalen naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift av 06.01.1967 nr. 5 om fredning av urskog, Notodden kommune, Telemark.

Nr 35. Utvidelse av Flaaten naturreservat, Notodden kommune, Telemark fylke. Utvidelsesareal 641 daa, hvorav 580 daa produktiv skog. Nytt totalareal 2.890 daa

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Flaaten naturreservat ligger på Litjønnåsen ca 3-4 km nord-øst for Notodden, med utvidelsesområdet rett sør for reservatet. Utvidelsesområdet omfatter et ås-platå i høydelaget 400-600 m o.h. med forholdsvis rolige former, men med en markert åskant mot Ontodalen i sør-vest. Området består av båndgneis, som stedvis danner små bergrygger i nord-øst- og sør-vestgående retning. Skogen er i sør- boreal vegetasjonssone, i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon.

Utvidelsesområdet har liten til moderat variasjon i naturtyper, da rike skogtyper nærmest er fraværende. Unntaket er fragmenter av lågurtfuruskog i bratte skråninger i sør-øst og fragmenter av lågurtgranskog i bratte partier ved bekkeløp i Myhankdalen i nord-øst. Området er dominert av lyngfuruskog med lavfuruskog på knausene. Det er også innslag av blåbærgranskog i småsøkk på litt djupere jordsmonn, og et lite innslag av bjørk og osp. Fattig gran-furusumpskog forekommer flere steder. Ved utløpet av Litjønn i sør-øst og i øvre Myhankdalen i nord-øst, er det torvmosedominert gransumpskog langs bekker og bekkedrag, mens det er blåtoppfuruskog i skråninger. Det er tre små tjern innenfor det foreslåtte verneområdet, med varierende størrelse på omliggende myrer. Det er tilløp til dannelse av flytetorv på myrarealene. Myrvegetasjonen består hovedsakelig av fattigmyr. Utvidelsesområdet utmerker seg med mye gammel og delvis nokså grovvokst og høyvokst furuskog. Dette gjelder særlig i tre kjerneområder i den sør og sør-vestre halvdelen av

173 området, her furuskogen minner en del om furuskogen i Elferdalen naturreservat, men uten at trærne er fullt så grovvokste. De tre kjerneområdene har anslagsvis 300 furuer som er over 200 år gamle, noen også over 250 år. En del av skogen i disse kjerneområdene har et sterkt naturskogpreg, med rikelig med død ved av både gran og furu i alle nedbrytningsstadier. Skogstrukturen er trolig i noen grad et resultat av skogbrann langt tilbake i tid. De rødlista, vedboende soppartene svartsonekjuke og tyrikjuke er dokumentert i området Den nordre delen av utvidelsesområdet er mer påvirka av nyere hogstinngrep, og generelt er søkk og daldrag med granskog nesten uten unntak hogd og er nå i hogstklasse I-IV. I disse områdene er det planta en del gran. I sør og sør-vestre deler av utvidelsesområdet er det større gammelskogkvaliteter av furuskog enn det som forekommer innenfor Flaaten naturreservat, og området er derfor et viktig suppleringsområde til reservatet. Denne delen av Notodden kommune er kjent fra tidligere tider for grovvokst tømmerskog av furu. Sikring av grovvokst, gammel, naturskogprega furuskog på bedre bonitet i lavlandet har stor prioritet i regionen. Det er dokumentert to rødliste-arter av vedboende sopp i utvidelsesområdet. Påvirkningsgraden av hogst er relativ stor i den nordre delen av utvidelsesområdet, men dette området fungerer som et viktig sammenbindingsareal mellom Flaaten naturreservat og de verdifulle områdene sør på Litjønnåsen. Kjerneområdet lengst vest på Litjønnåsen er vurdert til å ha nasjonal verneverdi, mens de to andre kjerneområdene har regional verneverdi. Samla sett er utvidelsesområdet vurdert til å ha regional verneverdi (**). Lokaliteten bidrar til å dekke følgende mangler i skogvernet:  Gammel, grovvokst, strukturrik furuskog på bedre bonitet i lavlandet.  Godt utvikla naturskogpreg og mye død ved av furu og gran.  Viktige forekomster av rødlista vedboende arter

Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av forekomst av gammel furu-dominert barskog med innslag av gammel og grov furu og stedvis gran i oppløsningsfase, mye død ved og godt nedbrutte læger av begge bartreslag. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi som et eksempel på gammel furuskog på middels og stedvis høg bonitet.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Arealet er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel.

Inngrepstatus: Enkelte mindre synlige traktorsleper går inn til hogstpåvirka områder fra nord-vest. Ellers er det ikke registrert tekniske inngrep i området.

174 region Sør, Telemark Bonde- og Småbrukarlag, Telemark Bondelag, Telemark Botaniske Forening, Telemark Orienteringskrets, Telemark Sau og Geit, Telemark Turistforening, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, AVINOR AS, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbaneverket, Kommunenes sentralforbund, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handicapforbund, Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Luftsportsforbund, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norges Miljøvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norsk Zoologisk Forening, NORSKOG, NSB hovedadm., NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Ringve botaniske have, SABIMA, Statens Kartverk, Statens landbruksforvaltning, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavnetjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Universitetet i Bergen, Universitets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet og WWF-Norge.

Sammendrag av høringsuttalelsene: WWF støtter utvidelse av Flaaten naturreservat.

Norges vassdrags- og energidirektorat tar verneplanen inkludert utkast til forskrift til etterretning.

Statens vegvesen Region Sør har ingen merknader til verneforslaget.

175

Telemark Orienteringskrets har imidlertid noen kommentarer til de bestemmelsene som gjelder generelt for naturreservater. Telemark Orienteringskrets synes termen ”idrettsarrangement” under §3 pkt. 4 å være en for generell begrensning når en tenker på ferdsel mellom kontrollpunktene (postene) i en orienteringskonkurranse eller for turorientering.

Telemark Orienteringskrets uttaler følgende til dette konkrete verneforslaget: «Orienteringsidrettens anlegg er orienteringskart som er kostbare å lage, mellom 30.000,- 35.000 kr/km2. På langt nær alle terreng kan benyttes til orientering og dermed til utarbeidelse av orienteringskart. Telemark Orienteringskrest har sendt ut dokumentene angående verneplan for skogsområder i Telemark til berørt klubb, Notodden Orienteringslag (NOL) i Notodden kommune. NOL har orienteringskart som dekker det aktuelle området i Flaaten naturreservat. Basert på NOLs og orienteringskretsens valgte styrer har vi følgende kommentarer som gjelder Flaaten naturreservat: 1. NOL har lenge hatt orienteringskart som dekker hele utvidelsen av verneområdet "Flaaten" og som også dekker deler av eksisterende naturreservatområde syd for Kroktjønn. Kartet heter "Litjønnåsen". 2. NOL ønsker å beholde denne bruksrettigheten av kartområdet også i fremtiden. 3. Postplasseringer vil normalt ikke plasseres i terreng med farlig/dårlig fremkommelighet. 4. Områder innefor naturreservatet på orienteringskartet hvor det vil være forbudt å ferdes vil bli merket med rød grenselinje og røde skråstreker innenfor grenselinjen, noe som orienteringsløpere vet. Etablering av naturreservater innenfor arealet til et orienteringskart bør ikke ødelegge et idrettsanlegg som et orienteringskart er, selv om det kan settes noen restriksjoner. Slik "Flaaten naturreservat" er lokalisert vil NOL aldri benytte dette naturreservatområdet som arealer som krever tillatelse fra grunneiere ved arrangement av orienteringskonkurranser. Dette er: 1. Plass til parkering av arrangørens, deltakeres og tilskueres biler 2. Plass til arena (Målområder med samlingsplass for deltakere arrangørpersonell og tilskuere). 3. Plass til avvikling av start for deltakerne i konkurransen. Areal som krever tillatelse fra grunneiere ved turorientering er: 1. Parkeringsplass(er) for turorienterernes biler. Postplasseringer krever ikke tillatelser henhold til friluftsloven tillatelser fra grunneiere.»

176

Notodden Turlag uttaler som i meldingsfasen at de ikke har planer om ytterligere aktivitet i Flaaten naturreservat. De vil igjen bemerke, når det gjelder spørsmål om tillatelser til merking av turstier, at det var merkede stier i området Dipilen-Kroktjønn-Storemyr og Kroktjønn- Vassenden, avtegnet på Turkart Notodden Øst. Dette kartet ble utgitt av Notodden Orienteringslag, med støtte fra bl.a. Notodden kommune og Notodden Turlag, allerede i 1988. Etter den tid har merkingen vært vedlikeholdt, siste gang for 5-6 år siden. Dersom det kreves søker de om fortsatt å vedlikeholde eksisterende DNT-merkede turstier i området.

NJFF Telemark uttaler at «Vi har vært i kontakt med Notodden JFF som disponerer fiskerettigheter i nærliggende vann til Flaaten naturreservat. Foreslått totalforbud mot motorisert ferdsel på eiendom gnr./bnr. 94/28 berører ikke foreningens aktivitet i området. For øvrig vurderer de heller ikke en utvidelse av nevnte områder som hinder for deres aktiviteter. Ut over dette oppfattes våre primærinteresser knyttet til jakt, fiske og friluftsliv som ivaretatt gjennom foreslåtte verneforskrifter og vi har ingen ytterligere kommentarer.»

Fylkesmannens kommentarer og tilråding: Mindre språklige endringer og rettelser i forskriftene blir ikke kommentert nærmere. Større endringer og tilføyelser er vist i kursiv. Fylkesmannen har oppdatert verneformålene i tråd med formuleringene i naturmangfoldlovens § 37. Når det gjelder uttalelsen fra Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), vil Fylkesmannen bemerke at verneplanarbeidet ikke har rammer som gjør det mulig å gjøre selvstendige utredninger eller kartlegging med omsyn til geologiske ressurser. Dette er prinsipielle spørsmål som eventuelt må tas opp på direktoratsnivå, det samme gjelder etter vår mening det omtalte forholdet til § 41 i naturmangfoldloven. (Søk i NGU’s mineralressursdatabase viser for øvrig ingen registrerte forekomster innenfor de to verneområdene m/utvidelser.) Når det gjelder uttalelsen til Telemark Orienteringskrets, så har de kommet med forslag til bestemmelser som de ønsker inn i verneforskriftene. Dersom det skal innføres generelt unntak for orienteringsløp/turorientering slik det her foreslås så må dette tas opp med sentrale

177 myndigheter. (Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet). Fylkesmannen er pålagt å bruke standard formulering i forskriftene. Det er ellers ingen omfattende prosedyre å søke Fylkesmannen om tillatelse til begrenset bruk av områdene etter § 7 c/a i verneforskriftene - til mindre løp eller turorientering. Denne type søknader er også aktuelle i forbindelse med arrangementer i turlagssammenheng mv. Når det gjelder den spesifikke uttalelsen til Flaaten NR fra Telemark orienteringskrets/NOL, så er Fylkesmannen innstilt på å gi flerårige tillatelser til begrenset bruk av området der det foreligger orienteringskart i dag. Det må imidlertid søkes om dispensasjon etter § 7 a i verneforskriften, jf. også omtalen under generelle merknader til forskriftene. Vi ser ikke behov for å avmerke noe ferdselsforbudsområde på orienteringskartet. Statens landbruksforvaltning ønsker tatt inn i verneforskriftene en mulighet til å få tillatelse etter søknad til oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting, samt nødvendig motorferdsel i forbindelse med dette. Fylkesmannen ser dette som uproblematisk for Flaaten NR så lenge det er snakk om tillatelse etter søknad, og vi foreslår nå å ta inn bestemmelser om hhv oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting og om nødvendig motorferdsel i forbindelse med dette i denne forskriften, jf. justert § 7 e og justert § 7 i for Flaaten naturreservat. Kartverket påpeker at navnet Flaaten naturreservat ikke finnes i Sentralt Stedsnavneregister (SSR), Norges nasjonale register for skrivemåten av stedsnavn i offentlig bruk. Når skrivemåten til et stedsnavn er vedtatt etter navnesak blir det lagt inn i SSR. Denne vernesaken gjelder en utvidelse av et eksisterende reservat. Flaaten naturreservat ble oppretta ved kgl. res av 17. desember 2010 gjennom ordningen med frivillig vern. Navnet ble bestemt av grunneier som ville hedre sin far ved å bruke familienavnet Flaaten, der å er bytta ut med to aa- er, noe som ikke er uvanlig i mange norske familienavn. Språkrådet anbefalte i meldingsfasen Flåten som ordinær norsk skrivemåte, men har ikke hatt ytterligere merknader til vår forklaring i kommentarene i høringsfasen. Fylkesmannen har vært i dialog med Kartverket etter høringen. Kartverket påpeker at skrivemåten med aa er tvilsom – det er lenge siden aa var vanlig skrivemåte for å i norsk. Dessuten skal lov om stadnavn og lov om personnavn holdes fra hverandre. Vi har likevel oppfattet Kartverket slik at en vil få registrert verneområdet i SSR med det første. Formelt sett skulle sikkert navnsettingen her ha vært vurdert mot lov om stadnavn. Fylkesmannens lokale og sentrale høring av verneplanen omfatter også navnsettingen, og vi har ikke mottatt andre merknader til navnet enn dette som her er nevnt. Fylkesmannen mener også at vi er bundet av avtalen med grunneier om frivillig vern inklusive navnsettingen, slik at det vil være et avtalebrudd om en endrer navnet nå ved utvidelse. Når det gjelder uttalelsen fra Notodden Turlag, så har de turstier som blir merket og vedlikeholdt gjennom deler av verneområdet, og de ønsker å fortsette denne praksisen. Gjeldende forskrift FOR-2010-12-17-1618, § 7 pkt. 3 hjemler dispensasjon etter søknad, og ny forskrift vil ha samme hjemmel i § 7 pkt. c. Fylkesmannen vil ta opp til behandling søknaden om fortsatt merking av eksisterende DNT-merka turstier i Flaaten naturreservat. Vi er innstilt på å gi flerårige tillatelser til dette.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.

178

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Flaaten naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Flaaten naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift av 17.12.2010 nr 1618 om vern av Flaaten naturreservat, Notodden kommune, Telemark.

Nr 36. Utvidelse av Grytdalen naturreservat, Drangedal kommune, Telemark fylke. Utvidelsesareal 1.760 daa, hvorav 487 daa produktiv skog. Nytt totalareal 16.573 daa.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Grytdalen naturreservat ligger nord-vest i Drangedal kommune på grensa til Kviteseid kommune, og omfatter i tillegg til Grytdalen omkringliggende fjellområder som Fagerliheia og Mørkvassheiane. Utvidelsesområdet ligger inntil naturreservatet i sør-øst og omfatter Ørnefjell og liene ned til fv. 38 gjennom Vesterdalen. Utvidelsesområdet starter i den relativt breie Vesterdalen, og går over i en sør/sørvest-vendt liside med svak stigning. Etterhvert stiger lia med større gradient opp mot fjellet. Terrenget er kupert med flere nesten parallelle sør-østgående små daler, adskilt av bergrygger som er flate på toppen. Berggrunnen i området består av granitt og gneis fra prekambrisk tid. Dette gir normalt et surt jordsmonn. I bratte skrenter eller der grunnvannet etter god kontakt med berggrunnen presses opp til overflata, kan jordsmonnet ha noe bedre basemetning. Kvartærgeologisk består området av bart fjell eller et tynt dekke av morenemateriale, som lokalt kan være noe tykkere nede i dalsida. Utvidelsesområdet ligger hovedsakelig i mellomboreal vegetasjonssone, med trekk av sørboreal sone, i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon.

Området er dominert av fattige vegetasjonstyper. Blåbærskog dominerer i dalbunnen og opp lisidene hvor det er noe løsmassedekke. Høyere opp overtar røsslyng-blokkbær-furuskog og knausfuruskog. I sørvendte lier er det stedvis bærlyng-furuskog. Flekkvis finnes også sesongfuktig, åpen og relativt urterik furuskog på svakt hellende berg. Under Ørnefjell opptrer et løvrikt tresjikt. Sigevannspåvirka bregne-urtevegetasjon forekommer nær dalbunnen. Gran og furu er de dominerende treslaga i området. Grandominert skog er best utvikla i kjerneområdet Midthei Øst. Resten av området er mest furudominert, eller i blanding med lauvtrær. Osp er det viktigste treslaget av boreale lauvtrær, og det finnes flere mindre ospeholt. Ved foten av berg og store lisider hvor det er lokalt gunstig klima, vokser også små mengder hassel, spisslønn og barlind. Einer danner ofte busksjikt i åpen skog.

Innenfor utvidelsesområdet er det hovedsakelig gammel skog og åpne berg. Fra gammelt av har påvirkningsgraden vært høy, mens lite har skjedd det siste århundret, og furuskogen har typisk

179 gammelskogstruktur med overvekt av trær i alderen 100-150 år. På skrinne bergrygger og vanskelig tilgjengelige steder finnes spredte furutrær på 200-400 år. Et fåtall furuer på bedre jordsmonn, og som har unngått tidligere gjennomhogster, er i dag ruvende kjempetrær med inntil 100 cm diameter i brysthøyde. I nedre del av lia vest for ørnefjell finnes derimot nokså ens aldra skog etter hogst for noen tiår tilbake. Elementer av død ved av furu forekommer spredt i utvidelsesområdet, primært på skrinn mark, og dette er hovedsakelig relativt smådimensjonerte gadd, læger og høystubber. I kjerneområdet finnes også et par furustubber med brannspor. I den sørvendte lisida finnes parti med enkelte grove furulæger som er lite til middels nedbrutt. Dødved-elementer av gran forekommer stort sett i kjerneområdet, med granlæger som er lite til middels nedbrutt. Andelen av osp i utvidelsesområdet er relativ liten, men det finnes ospelæger i alle nedbrytingsklasser. Grove ospelæger ser ut til å mangle i området. Det finnes også enkelte gamle og grove bjørketrær, særlig i kjerneområdet. Andre boreale lauvtrær og edellauvtrær er små av vekst og dødved-elementer av disse treslaga er fåtallige i verneområdet.

Naturverdiene i området er knytta til fuktig, eldre granskog lokalt rik på elementer av død ved, lågurtprega furuskog med gamle trær/spredte elementer av død ved, og små ospeholt med relativ god kontinuitet av død ved. Området har verdi for en del moderat kontinuitetskrevende gammelskogarter, spesielt tilknytta gran, furu og osp. Det er dokumentert fem sjeldne og rødlista sopp- og lavarter i området. De spredte forekomstene av gamle furutrær og lokale konsentrasjoner av død ved gjør at disse delene av verneforslaget har regional verneverdi (**), men ser vi hele utvidelsesområdet under ett er det gitt lokal verneverdi (*). Området bidrar ikke nevneverdig til å dekke inn prioriterte mangler i skogvernet.

Formålet med naturreservatet er å bevare et område med særlig betydning for biologisk mangfold i form av gammel artsrik barskog, rike myrer og generelt stor variasjon i skogtyper, fra fuktig storbregneskog til tørr furuskog, med innslag av sjeldne og sårbare naturtyper som kalkfuruskog og kalktørrbakker, edellauvskog med alm og varmekjære planter og innslag av barlind. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi i form av en rik flora med arter knyttet både til kyst og fjell, samt arter med sørlig utbredelse.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Arealet er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel.

Inngrepstatus: Det går en enkel traktorveg inn i området og deler av arealet er hogstpåvirket. Området grenser i sør for en stor del inntil fylkesveg 354 fra Grova i Tørdal til Steane i Vrådal.

Høringsuttalelser: Verneplanen ble sendt på lokal høring til grunneierne, Drangedal kommune, til Telemark fylkeskommune, samt til Drangedal skogeierlag, Drangedal og Tørdal Bondelag, Drangedal JFF, Tørdal JFF, Tørn idrettslag, Tel-Tur AS, Drangedal everk, Naturvernforbundet i Telemark, NJFF i Telemark, Norsk Ornitologisk forening i Telemark, NVE Region Sør, Statens Vegvesen Region Sør, Skien Lufthavn Geiteryggen, Telemark Bonde- og

180 småbrukarlag, Telemark Bondelag, Telemark Botaniske forening, Telemark Orienteringskrets, Telemark Sau og Geit og Telemark Turistforening, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Stedsnavnetjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, NSB hovedadministrasjon, Jernbaneverket, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NORSKOG, Norges Luftsportsforbund, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum NMH, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt - Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i Bergen, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi - NTNU Vitenskapsmuseet, NTNU Ringve botaniske have og Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Sammendrag av høringsuttalelsene: WWF støtter utvidelse av Grytdalen naturreservat.

Gautefall turlag ser svært positivt på at Grytdalen naturreservat utvides sørover mot Ørnefjell og liene ned mot fylkesvei 38.

NJFF Telemark oppfatter det slik at deres primærinteresser er ivaretatt gjennom forslaget til verneplan med tilhørende forskrifter.

Statens vegvesen Region Sør har ingen merknader til verneforslaget.

Direktoratet for mineralforvaltning uttaler følgende (uttalelsen er likelydende for flere høringer): «Gjennomgående foreligger det lite informasjon om mineralressursene i de 5 områdene som foreslås vernet. Det betyr at det er vanskelig å si noe om de næringsmessige konsekvensene av verneforslagene. Det er vår holdning at der hvor det ikke foreligger grunnleggende ressursgeologisk informasjon, bør dette fremskaffes som et ledd i en samlet vurdering, for eksempel i form av temautredning om mineralske ressurser. Etter vårt syn innebærer naturmangfoldlovens § 41 at det må fremskaffes tilstrekkelig kunnskap om mineralressurser som ledd i saksbehandlingen i vernesaker. Dette kan også i visse tilfeller bety å fremskaffe ny kunnskap. Etter DMFs vurdering er slik informasjon nødvendig for at myndighetene skal kunne ha et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag for å avveie fordelene og ulempene ved vern. Vi mener derfor at Fylkesmannen må innhente grundigere informasjon før vernemyndighetene kan ta stilling til verneforslagene.»

Telemark Orienteringskrets har følgende generell merknad til forskriften: «Telemark Orienteringskrets synes at etablering av verneplan for skog kan være positivt og være grunnlag for å bevare arealer slik at de får utvikle seg uten inngrep. I brev av 18. februar 2014 påpekte Telemark Orienteringskrets at de generelle regler for ferdsel / aktivitet i naturvernområder på enkelte områder er for strenge. Dette berører denne

181 saken. Norges Orienteringsforbund har som mål å få klarlagt dette gjennom NIF, FNF og Direktoratet for Naturforvaltning.» Telemark orienteringskrets har imidlertid noen kommentarer til de generelle bestemmelsene som gjelder for naturreservater. Telemark Orienteringskrets synes termen ”idrettarrangement” under § 3 pkt. 4 å være en for generell begrensning når en tenker på ferdsel mellom kontrollpunktene (postene) i en orienteringskonkurranse eller for turorientering. Orienteringsidrettens anlegg er orienteringskart som er kostbare å lage, mellom 30. 000 og 35.000 kr/km2. På langt nær alle terreng kan benyttes til orientering og dermed til utarbeidelse av orienteringskart. Etablering av naturreservater innenfor arealet til et orienteringskart bør ikke ødelegge et idretts-anlegg som et orienteringskart er, selv om det kan settes noen restriksjoner. Telemark Orienteringskrets foreslår derfor et tilleggspunkt under § 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene; (§ 4) Generelle unntak fra vernebestemmelsene: Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: Forslag, her burde som nytt tilleggs underpunkt vært tatt inn: ”Ferdsel mellom kontrollpunkter (poster) i orienteringskonkurranser / turorientering.” (§ 7) Unntak det kan gi tillatelse til: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: i) Avgrensa bruk av naturreservatet for aktiviteter som nevnt i § 3 nr. d) - "(Bruk av reservatet til teltleire, idrettsarrangement mv)”.

Dette kravet i (§ 7) underpunkt 1. synes å være en altfor omfattende prosedyre for å få tillatelse til å plassere kontrollpunkter (poster) innenfor et naturreservat i forbindelse med en orienterings-konkurranse eller Tur-Orientering.» Telemark Orienteringskrets har sendt høringen til aktuell orienteringsklubb i Drangedal. Det er ikke utarbeidet orienteringskart som berøres av området, og det er ikke planer om å gjøre det.

Grunneier i eksisterende reservat Jon Petter Lauvstad, har følgende innspill: «1. Det ønskes avklaring rundt dagens reservatgrenser for Grytdalen. Uavklarte spørsmål angår spesielt målebrev, flytting av grensepunkter og eiendomsgrenser over vann. Det vises i denne sammenheng bl.a. til saksnummer 11/00679 i Drangedal kommune, samt til e-post dialog fra 3.-5. februar i år, med seniorrådgiver Johan Aas. 2. Vernebestemmelsene bør omfatte hele reservatet. Bestemmelsene bør altså gjelde for både 66/7 og 65/4. Hvis utsetting av saltsteiner og oppsetting av mobile jakttårn skal tillates på 65/4 (ref. § 4 punkt f og g) bør tilsvarende aktiviteter også tillates på 66/7. 3. Bruk av elektrisk påhengsmotor på båt ønskes unntatt fra de generelle ferdselsbestemmelsene. En elektrisk påhengsmotor vil forenkle transport av felte dyr og jegere ut og inn i terrenget. 4. Under§ 4 punkt e i forslaget til ny verneforskrift er stedsnavnet feil skrevet («Store Svea»). Korrekt stedsnavn skal være «Store Stea». 5. I § 4 punkt e er nevnt en hytte på Store Stea. Denne hytten, «Grytstøl», brant ned høsten 1993, se vedlegg 1. I dag gjenstår kun uthuset, en stall. Mørkvannstua (vedlegg 2) brant ned på 1980-tallet. Grunneier ønsker at vernebestemmelsene ikke skal være til hinder for å kunne gi dispensasjon til gjenreisning av nedbrente byggverk. 6. Under § 3 punkt d i forslaget til ny verneforskrift, er det nå inkludert et forbud mot teltleirer. I gjeldende forskrift finnes ikke et forbud mot teltleirer. Da begge hyttene i terrenget er nedbrent ønsker undertegnede å unngå et forbud mot bruk av telt i terrenget.

182

Statens landbruksforvaltning SLF uttaler følgende: «Statens landbruksforvaltning bemerker at det i de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene ikke er åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting, samt vedlikehold av disse, eller nødvendig motorferdsel i denne forbindelse. SLF ber Fylkesmannen om å vurdere å åpne for slike tiltak i forskriften dersom det er nødvendig for å opprettholde beiteaktiviteten i området. Statens landbruksforvaltning har ellers ingen merknader til forslaget.»

Kartverket uttaler følgende: «Kartverket påpeker at navnet Grytdalen naturreservat, ikke finnes i Sentralt stedsnavnsregister (SSR), jf. Kartverkets www.sestedsnavn.no. SSR er Norges nasjonale register for skrivemåten av stedsnavn i offentlig bruk. Registeret er opprettet i henhold til § 12 i lov om stadnavn. Kartverket forutsetter at forholdet til stadnavnelova og SSR bringes i orden i forbindelse medvedtaket om utvidelse av naturreservatet. For nærmere informasjon se http://www.kartverket.no/Kart/Stedsnavn/Saksgangen-ved-behandling-av-namnesaker/» Det opplyses at Kartverkt ved Matrikkel- og stedsnavnseksjonen kan ev. kontaktes for hjelp med framgangsmåten mv.

Fylkesmannens kommentarer og til høringsuttalelsene: Mindre språklige endringer og rettelser i forskriftene blir ikke kommentert nærmere. Større endringer og tilføyelser er vist i kursiv. Fylkesmannen har oppdatert verneformålet for Grytdalen naturreservat i tråd med formuleringene i naturmangfoldlovens § 37.

Når det gjelder uttalelsen fra Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), vil Fylkesmannen bemerke at verneplanarbeidet ikke har rammer som gjør det mulig å gjøre selvstendige utredninger eller kartlegging med omsyn til geologiske ressurser. Dette er prinsipielle spørsmål som eventuelt må tas opp på direktoratsnivå, det samme gjelder etter vår mening det omtalte forholdet til § 41 i naturmangfoldloven. (Søk i NGUs mineralressursdatabase viser for øvrig ingen registrerte funn innen utvidelsesområdet.)

Telemark Orienteringskrets mener at verneforskriftene er for strenge med hensyn på orienteringsløp og har forslag til endringer. Dersom det skal innføres generelt unntak for orienteringsløp/turorientering slik det her foreslås så må dette tas opp med sentrale myndigheter. (Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet). Fylkesmannen er pålagt å bruke standard formulering i forskriftene. Det er ellers ingen omfattende prosedyre å søke Fylkesmannen om tillatelse til begrenset bruk av områdene etter § 7 d i verneforskriften - til mindre løp eller turorientering. Denne type søknader er også aktuelle i forbindelse med arrangementer i turlagssammenheng mv.

Grunneier i det eksisterende reservat Jon Petter Lauvstad har i sin uttalelse pekt på flere forhold og har forslag til endring av verneforskrifta. Foruten at vi retter opp feilskrivingen av «Store Stea», så har Fylkesmannen følgende merknader: 1. Når det gjelder uklarheter med målebrev, usikkerheter ved eksisterende grensepunkter og grense over vann, anbefaler vi at disse problemstillingene blir tatt opp under grensegangen ved jordskifteretten etter vernevedtaket. 2. Det vil forenkle forskriftene hvis samme bestemmelse kan gjelde for hele reservatet, og Fylkesmannen anbefaler derfor at § 4 f og g endres til å gjelde for begge eiendommene i tråd med Lauvstad sine ønsker. Referanse til gnr./bnr. strykes i begge disse punktene.

183

3. Fylkesmannen aksepterer at det gis generell dispensasjon for bruk av elektrisk påhengsmotor for båt for å forenkle transport av jegere og felte dyr. Fylkesmannen foreslår derfor et nytt punkt i verneforskriften som følger: § 6 c. Bruk av elektrisk påhengsmotor på båt. 4. For å hjemle eventuell gjenoppbygging av nedbrent hytte på «Store Stea» foreslår Fylkesmannen følgende nye punkt i verneforskriften: § 7 g. Gjenoppbygging av bygninger som er ødelagt av brann eller naturskade, innenfor opprinnelig størrelse på vernetidspunktet. Når det gjelder «Mørkvannstua» så eksisterte ikke denne på vernetidspunktet, og Fylkesmannen kan ikke gå inn for å gjenoppbygge denne bygningen, siden dette blir å betrakte som et nytt bygg i verneområdet. Det bør imidlertid være mulighet for bruk av motorisert ferdsel til transport av materialer ved gjenoppbygging på «Store Stea», og Fylkesmannen foreslår derfor følgende nye bestemmelse: § 7 l. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med gjenoppbygging av bygninger, jf. § 7 g. 5. Når det gjelder forbudet mot teltleir i forskriftenes § 3 d, så omfatter ikke dette telting for et mindre antall personer i tråd med friluftslovens bestemmelser.

Siden veien og parkeringsplassen med lavvo nå tilrås tatt ut av verneområdet, vil det ikke lenger være behov for hjemmel til vedlikehold av veier og Fylkesmannen tilrår at «veier» strykes fra bestemmelsene.

Statens landbruksforvaltning ber Fylkesmannen vurdere om det kan være aktuelt å ha en hjemmel i forskriftene til å sette opp gjerder for beitedyr og mulighet til å bruke motorisert kjøretøy i den forbindelse. Grunneierne har ikke bedt om en slik hjemmel, men Fylkesmannen har ikke noe i mot at denne hjemmelen kommer med i § 7 etter søknad. Tilsvarende hjemmel for bruk av motorisert kjøretøy må også komme med. Vi vil imidlertid bemerke at det i Grydalen naturreservat av hensyn til verneverdiene i så fall kun vil bli gitt tillatelse til å kjøre etter noen få fastlagte traseer godkjent av fylkesmannen. Fylkesmannen foreslår derfor et nytt punkt § 7 f. Oppsetting og vedlikehold av gjerder, og tilsvarende § 7 l. Nødvendig motorferdsel ved oppsetting og vedlikehold av gjerder, jf. § 7 g.

Kartverket påpeker at Grytdalen naturreservat ikke er registrert i SSR. Stedsnavnetjenesten har i meldingsfasen påpekt at Grytdalen er et godkjent navn og Fylkesmannen har fått bekreftet dette fra Kartverket. Kartverket opplyser at Grytdalen naturreservat nå vil bli registrert i SSB.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen anbefaler at området blir vernet som naturreservat med slike endringer av forskrifta som nevnt ovenfor, men for øvrig med verneforskrift og avgrensing som i høringsforslaget.

184

I eksisterende naturreservat er det forbud mot lavtflyging under 300 m. Fylkesmannen tilrår at dette forbudet skal gjelde for det nye naturreservatet. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av dette. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Grytdalen naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Grytdalen naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift av 9. juli 1993 nr. 709 om freding av Grytdalen naturreservat, Drangedal kommune, Telemark.

Nr 37. Store Snipen, Skien kommune, Telemark fylke. Totalareal 207 daa, hvorav 121 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Store Snipen ligger nord for Skien. Lokaliteten ligger vest for Store Gardvann, og strekker seg fra åsryggen på Store Snipen og ned mot Store Gardvann på mesteparten av strekninga. Området er ei østvendt li, til dels svært bratt og med mye rasmark. Lia er utsatt for ras og steinsprang fra den bratte fjellsida ovenfor, og mindre og større steiner ligger spredt nedover i lia. Berggrunnen består av kvartsitt/kvartsskifer med konglomerat. Kvartærgeologisk består området av et usammenhengende eller tynt dekke av morenemateriale og ur. Under fjellskrenten er det tydelig påvirkning av næringsrikt sigevann. Området ligger i sør-boreal vegetasjonssone.

Vegetasjonstypen alm-lindeskog finnes over det meste av området. Lind og ask dominerer tresjiktet, og i tillegg er det registrert ni andre treslag. Edellauvskogen er grovvokst, og særlig har enkelte trær av ask og lind svært store dimensjoner. Lokaliteten er karakterisert av mye død ved, og det finnes mange nøkkelelementer som hule edellauvtrær, trær med grov oppsprukket bark og grove læger. I nord grenser lokaliteten til et felt med hogstklasse II. Gammelskogen i området har derimot ikke spor etter skogbrukspåvirkning i nyere tid, og den er i mindre områder helt fri for påvirkning av menneskelig aktivitet.

Området representerer en alm-lindeskog som er uvanlig lite påvirka av menneskelig aktivitet, og området dekker naturverdier som ikke finnes i øvrige edellauvskoger i Telemark. Det er påvist tolv signalarter av sopp og lav og fire rødlista sopparter, blant anna ble sørlig tjærekjuke dokumentert for første gang i Norge. Forekomsten av signalarter blant lav i lungeneversamfunnet er svært stor og artene er regionalt sjeldne. Det ble også påvist en rekke uvanlige arter av skorpelav. Dokumentasjonen av karplantefloraen er ikke tilstrekkelig, men den er utvilsomt rik og kan muligens inneholde sjeldne arter. Totalt sett vurderes området å være av regional verneverdi (**). Området bidrar til å dekke følgende mangler i skogvernet:

185

 Lavtliggende skogsområde (under 300 m o.h.).  Skog i sørboreal sone.  Edellauvskog er et viktig element.

Formålet med naturreservatet er å verne et lavereliggende skogsområde med edellauvskog som er uvanlig lite påvirka av menneskelig aktivitet. Verneområdet har store regionale verdier og er vurdert som svært viktig for biologisk mangfold. Det er dokumentert mange sjeldne og rødlista arter i lokaliteten, og det er sannsynligvis et stort potensiale for funn av flere sjeldne arter i verneområdet. Lokaliteten inneholder regionalt sjeldne lavarter og en nasjonalt sjelden soppart. Verneområdet dekker naturverdier som ikke finnes i øvrige edellauvskoger i Telemark.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Arealet er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel.

Inngrepstatus: Det er ingen tekniske inngrep i området.

Høringsuttalelser: Verneplanen ble sammen med tre andre områder i Telemark fylke sendt på høring til berørte grunneiere, Skien kommune og Telemark fylkeskommune, samt til Gjerpen skogeierlag, Gjerpen IF, Grenland lokallag av Norsk Bonde- og småbrukerlag, Skien jff, Telemark jff, Midt-Telemark Energi, Naturvernforbundet i Telemark, NJFF i Telemark, Norsk Ornitologisk forening i Telemark, NVE Region Sør, Skagerak Energi AS, Skien Lufthavn Geiteryggen, Statens Vegvesen Region Sør, Telemark Bonde- og småbrukarlag, Telemark Bondelag, Telemark Botaniske forening, Telemark Orienteringskrets, Telemark Sau og Geit og Telemark Turistforening, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, AVINOR AS, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Stedsnavnetjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, NSB hovedadministrasjon, Jernbaneverket, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NORSKOG, Norges Luftsportsforbund, Norges miljø- og biovitenskaplige universitet, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum NMH, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF Norge, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i Bergen, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet og Ringve botaniske have.

Sammendrag av høringsuttalelsene: - generelt til alle områdene Jernbaneverket, Luftfartstilsynet og Statens vegvesen har ingen merknader til forslagene.

186

NVE tar forslagene til etterretning.

WWF støtter Fylkesmannens forslag om skogvern på alle områdene hos Løvenskiold – Fossum Skog ANS i Skien kommune.

NJFF Telemark oppfatter at deres interesser knyttet til jakt, fiske og friluftsliv er ivaretatt gjennom forslag til vernebestemmelser for alle områdene.

Direktoratet for mineralforvaltning uttaler følgende: «Gjennomgående foreligger det lite informasjon om mineralressursene i de 5 områdene som foreslås vernet. Det betyr at det er vanskelig å si noe om de næringsmessige konsekvensene av verneforslagene. Det er vår holdning at der hvor det ikke foreligger grunnleggende ressursgeologisk informasjon, bør dette fremskaffes som et ledd i en samlet vurdering, for eksempel i form av temautredning om mineralske ressurser. Etter vårt syn innebærer naturmangfoldlovens § 41 at det må fremskaffes tilstrekkelig kunnskap om mineralressurser som ledd i saksbehandlingen i vernesaker. Dette kan også i visse tilfeller bety å fremskaffe ny kunnskap. Etter DMFs vurdering er slik informasjon nødvendig for at myndighetene skal kunne ha et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag for å avveie fordelene og ulempene ved vern. Vi mener derfor at Fylkesmannen må innhente grundigere informasjon før vernemyndighetene kan ta stilling til verneforslagene.»

Kartverket uttaler at: «Kartverket vil påpeke at ingen av navnene på de foreslåtte naturreservatene eller reservatet som foreslås utvidet finnes i Sentralt stedsnavnsregister (SSR), jf Kartvekets www.sestedsnavn.no. SSR er Norges nasjonale register for skrivemåten av stedsnavn i offentlig bruk. Registeret er opprettet i henhold til § 12 i lov om stadnamn. Det skal dessuten bemerkes at forskrift om skrivemåten av stadnamn § 15 første ledd sier at flest mulig navn som er brukt i offentlig sammenheng etter gammelt regelverk også skal registreres i SSR. Kartverket har merket seg at Fylkesmannen har fulgt tilrådningen Språkrådet ved Stedsnavnstjeneste for Østlandet og Agderfylkene gav den 12. februar 2014. Vi vil i den sammenheng vise til at vernemyndigheten må melde navnene til SSR, dvs. Kartverket, når vernevedtakene er gjort. Kartverket anmoder Fylkesmannen i Telemark om å gjøre Klima- og miljøverndepartementet oppmerksom på dette. Kartverket forutsetter at forholdet til SSR bringes i orden i forbindelse med vernevedtakene.

Telemark Orienteringskrets har sendt verneplanen til Skien Orienteringsklubb (SOK). Basert på SOKs og TOKs valgte styrer har de følgende generelle merknader til forskriftene: «Telemark Orienteringskrets synes termen ”idrettarrangement” under § 3 pkt. 4 å være en for generell begrensning når en tenker på ferdsel mellom kontrollpunktene (postene) i en orienteringskonkurranse eller for turorientering. Orienteringsidrettens anlegg er orienteringskart som er kostbare å lage, mellom 30 000,- og 35.000 kr/km2. På langt nær alle terreng kan benyttes til orientering og dermed til utarbeidelse av orienteringskart. For områder hvor det vil være aktuelt å lage orienteringskart foreslår Telemark Orienteringskrets derfor et tilleggspunkt under § 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene;

(§ 4) Generelle unntak fra vernebestemmelsene: Vernebestemmelsene er ikke til hinder for:

187

Forslag, her burde som nytt tilleggs underpunkt vært tatt inn: ”Ferdsel mellom kontrollpunkter (poster) i orienteringskonkurranser / turorientering.” (§ 7) Unntak det kan gi tillatelse til: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: i) Avgrensa bruk av naturreservatet for aktiviteter som nevnt i § 3 nr. d) - "(Bruk av reservatet til teltleire, idrettsarrangement mv)".

Telemark Orienteringskrets opplyser at Skien Orienteringslag ikke har O-kart i noen av de aktuelle områdene.

Rein Midteng har en merknad til verdsettingen av områdene. «Områdene er kartlagt som nøkkelbiotoper hvis metodikk tilsvarer dagens naturtypemetodikk med verdsetting på tre nivåer, hvor A er svært viktig. Verneområder verdsettes etter annen metodikk og etter firedelt skala og et områdets samla verdi vurderes etter en lang rekke og flere parameter enn naturtypemetodikken jf DNs skogvernmetodikk fra 2007. De aktuelle områdene hos Løvenskiold er ikke verdsatt etter denne og etter beskrivelsene å dømme, ville trolig alle bli verdsatt som regionalt verneverdige (**), mens utvidelsen av Skrim og Sauheradfjella NR ville fått *. Det skal ikke utelukkes at Lindalsliene og Persholknatten ville ha fått *** utifra størrelsen og beskrivelsen, men dette er usikkert i og med at ingen vernevurderinger er gjort. Det er derfor ikke riktig at flere av områdene er verdsatt til 4 -områder. Slik verdsetting er kun gitt for et fåtall og unike områder i Norge, hvorav Mørkvassjuvet og Murefjell NR er blant et lite fåtall områder i Telemark».

- spesielt til dette området Statens landbruksforvaltning påpeker at det i de spesifiserte bestemmelsene i forskriften ikke er åpnet for at det etter søknad kan tillates oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting, vedlikehold av disse eller nødvendig motorferdsel i denne forbindelse. SLF ber Fylkesmannen vurdere å åpne for slike tiltak dersom det er nødvendig for å opprettholde beite i området.

Grenland landbrukskontor (GL) opplyser at verneforslaget ikke er i konflikt med gjeldende arealplanstatus (LNFR) for området. Det foreligger heller ikke arealplaner under arbeid som kommer i konflikt med det planlagte reservatet. GL opplyser videre at naturreservatet, så langt en kan se, ikke vil være til hinder for skogsdrift eller annen næringsutøvelse knytta til utmarksressurser på arealer som ikke omfattes av vern.

GL påpeker at forslag til forskrift etter kommunens vurdering ikke vil være til hinder for allmennhetens rett til fri ferdsel i utmark og utøvelse av friluftsliv, så lenge dette skjer på en skånsom og hensynsfull måte. Kommunen mener det er viktig at det gis mulighet for dispensasjon til merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og løyper

188 omtalte forholdet til § 41 i naturmangfoldloven. Fylkesmannen har gjort søk i NGU’s mineralressursdatabase, som ikke viser noen registrerte forekomster innenfor de foreslåtte verneområdene, med unntak av Persholknatten, der det er registrert en forekomst av kobberkis. Når det gjelder uttalelsen til Telemark Orienteringskrets, så har de kommet med forslag til bestemmelser som de ønsker inn i verneforskriftene. Dersom det skal innføres generelt unntak for orienteringsløp/turorientering slik det her foreslås så må dette tas opp med sentrale myndigheter. (Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet). Fylkesmannen er pålagt å bruke standard formulering i forskriftene. Det er ellers ingen omfattende prosedyre å søke Fylkesmannen om tillatelse til begrenset bruk av områdene etter § 7 d i verneforskriftene - til mindre løp eller turorientering. Denne type søknader er også aktuelle i forbindelse med arrangementer i turlagssammenheng mv. Fylkesmannen har fulgt opp navnsettingen slik som Språkrådet ved Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene har kommet med råd om i meldingsfasen. Det gjenstår å få registrert reservatene i Sentralt Stedsnavneregister slik som Kartverket påpeker. Fylkesmannen foreslår derfor at dette kan gjøres samtidig som Klima- og miljødepartementet tinglyser heftelser på de aktuelle eiendommene etter vernevedtaket. Både tinglysning og SSR er tjenester som ligger hos Kartverket. Rein Midteng har merknader til verdisettingen av områdene og fylkesmannen er helt enig i det han påpeker. Her har fylkesmannen gjort feil i høringsdokumentet og har derfor endret verneverdiene for de ulike områdene i den videre saksbehandlingen. Statens landbruksforvaltning ønsker tatt inn i verneforskriftene en mulighet til å få tillatelse etter søknad til oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting, samt nødvendig motorferdsel i forbindelse med dette. Fylkesmannen ser dette som uproblematisk for Store Snipen naturreservat så lenge det er snakk om tillatelse etter søknad, og vi foreslår nå å ta inn bestemmelser om hhv oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting og om nødvendig motorferdsel i forbindelse med dette i denne forskriften, jf. justert § 7 e og § 7g i forskrift for Store Snipen naturreservat.

Fylkesmannens kommentarer og tilråding: Mindre språklige endringer og rettelser i forskriften blir ikke kommentert nærmere. Større endringer og tilføyelser er vist i kursiv. Fylkesmannen anbefaler at området blir vernet som naturreservat med slike endringer som nevnt ovenfor, men for øvrig med fredningsforskrift og avgrensning som i høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Store Snipen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Store Snipen som naturreservat.

189

Nr 38. Persholknatten, Skien kommune, Telemark fylke. Totalareal 1.523 daa, hvorav 894 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Persholknatten ligger nord for Skien. Området ligger øst for Store Gardvann, sørvest på Hoppefjell og inkluderer deler av Vestre Hoppefjell, selve Persholknatten og mellomliggende dalføre. Området har to nøkkelbiotoper, samt et skogkledd impediment som binder sammen de to biotopene. Området har stor topografisk variasjon med daler og bratte lier med til dels ur, fjellskrenter og fjellhyller, hvor den djupe og markerte Persholdalen mellom Persholknatten og Vestre Hoppefjell danner sentrum i området. Nordvest i området kommer det inn en sidedal til Persholdalen. Bunnen av Persholdalen har en skyggefull slukt, noe som gjør at dalen her har bekkekløftpreg. Flere av de sør- og vestvendte bratte lisidene er tørkeutsatt. Berggrunnen består av finkorna granittisk gneis. Kvartærgeologisk består området av bart fjell, to store områder med ur og små områder med forvitringsmateriale. Under fjellskrentene på Persholknatten og på østsida av Persholdalen er det tydelig påvirkning av næringsrikt sigevann. Området ligger i sør-boreal vegetasjonssone.

Den dominerende naturtypen i området er urskog/gammelskog, og vegetasjonstypene er blåbærskog, småbregneskog, lågurtgranskog, knausskog, storbregneskog, alm-lindeskog og lågurt-eikeskog. I området finnes mange grove trær av gran og furu, samt enkelte grove trær av eik, lind, selje, alm og bjørk. I området finnes mange hundre grove læger og stubber av mange ulike treslag. Den rikeste vegetasjonen i området finnes i bunnen av Persholdalen med bregnerik granskog, på østsiden av Persholdalen med alm-lindeskog, og på sørsida av Persholknatten med almlindeskog og lågurt-eikeskog. Den høyvokste granskogen i bunnen av Persholdalen er tydelig hogstpåvirka, men har likevel høy tetthet av nøkkelelementer. Eikeskogen i sørskrenten på Persholknatten har innslag av svært grovvokst eik med brysthøydediameter over 100 cm. I munninga av Persholdalen fortsetter området mot sørvest, hvor det finnes en forekomst av gammel og rik edellauvskog. I området sørøst for munninga av Persholdalen vokser det naturskog med furuskog og gran/blandingsskog på hyller og i små kløfter. Baklia på Persholknatten består av barblandingsskog med dominans av gran nederst. I den bratte lia opp mot Hoppefjell er det grovsteina ur nederst, med rik edellauvskog og blandingsskog i overkant av ura, før tørr furuskog overtar mot toppen.

Området er heterogent og har naturverdier knytta til flere ulike vegetasjons- og naturtyper. Hele området inneholder mye gammelt dødt trevirke, og i de rikeste partiene er det særlig høy tetthet av elementer knytta til edellauvtrær. De trua vegetasjonstypene alm-lindeskog og lågurt-eikeskog er begge representert i lokaliteten. I Persholdalen er forekomsten av høyvokst, grov granskog intakt i hele dalføret, noe som er uvanlig i lavlandet i Skien. Den grovvokste eikeskogen på Persholknatten er sjelden i regionen. Det er dokumentert fem rødlista sopparter, hvorav to er eksklusivt knytta til gamle eiketrær. I tillegg blei tolv signalarter blant sopp og lav dokumentert. I de to biotopene med edellauvskog finnes spesielt rike forekomster av lungeneversamfunn. På bakgrunn av lokalisering, skogtilstand og forekomst av glisne, blomsterrike partier har lokaliteten sannsynligvis et rikt insektliv. Potensialet for å finne flere sjeldne arter i dette store og varierte området er trolig stort. Totalt sett vurderes området å være av regional verneverdi (**). Lokaliteten bidrar til å dekke følgende mangler i skogvernet:  Skog i sørboreal sone.

190

 Edellauvskog er et viktig element.  Forekomst av trua vegetasjonstyper (alm-lindeskog og lågurt-eikeskog).

Formålet med naturreservatet er å verne et skogsområde i sørboreal sone med viktige nasjonale og regionale verdier. Området har store naturverdier knytta til mange forskjellige naturtyper, økosystemer og arter, og har derfor stor verdi for biologisk mangfold. Det er dokumentert mange sjeldne og rødlista arter i lokaliteten, og det er sannsynligvis et stort potensiale for funn av flere sjeldne arter i området. Et dalføre med intakt høyvokst, grov granskog er uvanlig i lavlandet i Skien, og grovvokst eikeskog er sjelden i regionen.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Arealet er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel.

Inngrepstatus: Det er ingen tekniske inngrep i området.

Sammendrag av høringsuttalelsene: - generelt til alle områdene Jernbaneverket, Luftfartstilsynet og Statens vegvesen har ingen merknader til forslagene.

NVE tar forslagene til etterretning.

191

WWF støtter Fylkesmannens forslag om skogvern på alle områdene hos Løvenskiold – Fossum Skog ANS i Skien kommune.

NJFF Telemark oppfatter at deres interesser knyttet til jakt, fiske og friluftsliv er ivaretatt gjennom forslag til vernebestemmelser for alle områdene.

Telemark Orienteringskrets har sendt verneplanen til Skien Orienteringsklubb (SOK). Basert på SOKs og TOKs valgte styrer har de følgende generelle merknader til forskriftene: «Telemark Orienteringskrets synes termen ”idrettarrangement” under §3 pkt. 4 å være en for generell begrensning når en tenker på ferdsel mellom kontrollpunktene (postene) i en orienteringskonkurranse eller for turorientering. Orienteringsidrettens anlegg er orienteringskart som er kostbare å lage, mellom 30 000,- og 35.000 kr/km2. På langt nær alle terreng kan benyttes til orientering og dermed til utarbeidelse av orienteringskart. For områder hvor det vil være aktuelt å lage orienteringskart foreslår Telemark Orienteringskrets derfor et tilleggspunkt under § 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene;

192

(§ 7) Unntak det kan gi tillatelse til: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: i) Avgrensa bruk av naturreservatet for aktiviteter som nevnt i § 3 nr. d) - "(Bruk av reservatet til teltleire, idrettsarrangement mv)".

Telemark Orienteringskrets opplyser at Skien Orienteringslag ikke har O-kart i noen av de aktuelle områdene.

– spesielt til dette området: Statens landbruksforvaltning, SLF, påpeker at det i de spesifiserte bestemmelsene i forskriften ikke er åpnet for at det etter søknad kan tillates oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting, vedlikehold av disse eller nødvendig motorferdsel i denne forbindelse. SLF ber Fylkesmannen vurdere å åpne for slike tiltak dersom det er nødvendig for å opprettholde beite i området.

Grenland landbrukskontor, GL, opplyser at verneforslaget ikke er i konflikt med gjeldende arealplanstatus (LNFR) for området. Det foreligger heller ikke arealplaner under arbeid som kommer i konflikt med det planlagte reservatet. GL opplyser videre at naturreservatet, så langt en kan se, ikke vil være til hinder for skogsdrift eller annen næringsutøvelse knytta til utmarksressurser på arealer som ikke omfattes av vern. GL påpeker at forslag til forskrift etter kommunens vurdering ikke vil være til hinder for allmennhetens rett til fri ferdsel i utmark og utøvelse av friluftsliv, så lenge dette skjer på en skånsom og hensynsfull måte. Kommunen mener det er viktig at det gis mulighet for dispensasjon til merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og løyper.

193 verneområdene, med unntak av Persholknatten, der det er registrert en forekomst av kobberkis. Når det gjelder uttalelsen til Telemark Orienteringskrets, så har de kommet med forslag til bestemmelser som de ønsker inn i verneforskriftene. Dersom det skal innføres generelt unntak for orienteringsløp/turorientering slik det her foreslås så må dette tas opp med sentrale myndigheter. (Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet). Fylkesmannen er pålagt å bruke standard formulering i forskriftene. Det er ellers ingen omfattende prosedyre å søke Fylkesmannen om tillatelse til begrenset bruk av områdene etter § 7 d i verneforskriftene - til mindre løp eller turorientering. Denne type søknader er også aktuelle i forbindelse med arrangementer i turlagssammenheng mv. Fylkesmannen har fulgt opp navnsettingen slik som Språkrådet ved Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene har kommet med råd om i meldingsfasen. Det gjenstår å få registrert reservatene i Sentralt Stedsnavneregister slik som Kartverket påpeker. Fylkesmannen foreslår derfor at dette kan gjøres samtidig som Klima- og miljødepartementet tinglyser heftelser på de aktuelle eiendommene etter vernevedtaket. Både tinglysning og SSR er tjenester som ligger hos Kartverket. Rein Midteng har merknader til verdisettingen av områdene og vi er helt enige i det han påpeker. Her har vi gjort feil i høringsdokumentet og vi har derfor endret verneverdiene for de ulike områdene i den videre saksbehandlingen. Statens landbruksforvaltning ønsker tatt inn i verneforskriften en mulighet til å få tillatelse etter søknad til oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting, samt nødvendig motorferdsel i forbindelse med dette. Fylkesmannen ser dette som uproblematisk for Persholknatten naturreservat så lenge det er snakk om tillatelse etter søknad, og vi foreslår nå å ta inn bestemmelser om hhv oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting og om nødvendig motorferdsel i forbindelse med dette i denne forskriften, jf. justert § 7 e og § 7g i forskrift for Persholknatten naturreservat.

Fylkesmannens tilråding: Mindre språklige endringer og rettelser i forskriftene blir ikke kommentert nærmere. Større endringer og tilføyelser er vist i kursiv. Søk i NGU´s mineralressursdatabase viser en forekomst av kobberkis i den sørøstre delen av det foreslåtte verneområdet. Faktaarket inneholder ingen nærmere beskrivelse av forekomsten, og Fylkesmannen foreslår ingen endringer i verneforskriften eller avgrensningen av området på bakgrunn av dette. I forskriften for Persholknatten er bestemmelsen i § 4 om vedlikehold av bygninger, veier og anlegg tatt ut etter høring, da slike anlegg ikke finnes i området som foreslås vernet. Like ens er formuleringen i § 5 pkt. b «utenfor eksisterende veier» tatt ut. Fylkesmannen anbefaler at området blir vernet som naturreservat med slike endringer som nevnt ovenfor, men for øvrig med fredningsforskrift og avgrensning som i høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Persholknatten: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

194

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Persholknatten som naturreservat.

Nr 39. Linddalsliane, Skien kommune, Telemark fylke. Totalareal 1.041 daa, hvorav 669 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Linddalen ligger nord for Skien, og skogsveien nord til Svanstulvatn går gjennom dalen. Området omfatter den bratteste delen av lia nordøst for Linddalselva. Området grenser mot Hortavatn på en del av strekninga, og går opp til Rypefjell på 698 m o.h. som er det høyeste punktet i området. Det foreslåtte verneområdet utgjør et naturlig avgrensa areal hvor fem kjerneområder er bundet sammen av lavproduktivt areal med glissen skog og en del bart fjell og fjellvegger. Berggrunnen i området består hovedsakelig av dyp- og gangbergarter fra permisk tid, mens nederste del av lia både i nordvest og i sørøst er påvirka av Oslo-feltet og består her av ordovicisk skifer og kalkstein. Området er prega av en del bart fjell med usammenhengende eller tynt morenedekke nederst i liene. Området ligger i sørboreal vegetasjonssone, vegetasjonsseksjon svakt oseanisk.

Området dekker en gradient fra tørr, bardominert skog øverst, til rik blandingsskog og edellauvskog nederst. Området inneholder vegetasjonstypene blåbærgranskog, lågurtskog, kalklågurtskog, alm-lindeskog, småbregneskog, storbregneskog, høgstaudeskog og knausskog. Kjerneområdet Hortabekken - Linddalselva består av rasmark langs Linddalselva hvor det vokser rik edellauvskog og kalkskog, samt en bratt bekkekløft langs nedre deler av Hortabekken. Den øvre delen av bekkekløfta inneholder rik og grovvokst granskog. På den sørvestvendte skrenten mot Linddalselva med alm-lindeskog er det dominans av alm og lønn, med noe innslag av gran. Biotopen er lite påvirka, med mye dødt trevirke og mange gamle, grove trær av mange ulike treslag. Det er minimum ti hule edellauvtrær i alm-lindeskogen, og mange av trærne har grov bark. Skreia er et søkk med fuktig alm-lindeskog, til dels med høgstauder og gran. Biotopen inneholder mye grov alm, ask, gran og til dels lønn, mye dødt trevirke og grove læger av edellauvtrær. Området har en svært rik flora og et rikt lavsamfunn. Skreia i Linddalen er en vestvendt, bratt liside oppunder svabergene ved Skreia, med et par smådaler i nordsørgående retning. Osp er det dominerende treslaget, men det finnes også mye gran, og det er mye død ved av begge disse treslagene. Mens læger av gran er felt under storm, finnes det alle nedbrytingsstadier og dimensjonsklasser av ospelæger, og biotopen har store verdier med hensyn til død osp. I den trange kløfta langs fjellveggen er det et høyt innslag av edellauvtrær, og det finnes mer enn ti barlind i området. Rypefjell består av svært grovvokst granskog, med dimensjoner opp til 90 cm diameter i brysthøyde. Det er relativt mye dødt trevirke i området, hvor mye stammer fra stormfellinger, men det er også noe spredt død ved av eldre dato hvor anslagsvis 10 læger er spesielt grove. Kløfta som går fra Rypefjell mot Linddalen i sørvestlig retning, vider seg ut i nedre del og får her et tørrere jordsmonn med innslag av lønn. Skrinet ved Rypefjell er en rest av gammel, urterik granskog som tidligere har dominert i de sørvest- og vestvendte lisidene i Linddalen, her er det varm, rik lågurtgranskog med grovvokst granskog (opp til 70 cm i diameter brysthøyde for gran). Det finnes noe død ved og sterkt nedbrutte læger. I midtre og nedre deler av området er feltsjiktet svært rikt med innslag av edellauvskog,

195 mens de øvre delene er fattigere. Barlind forekommer i de nedre delene av lia. Av de fem dokumenterte nøkkelbiotopene i det foreslåtte verneområdet, har lokalitetene Hortabekken-Linddalselva, Skreia og Skreia i Linddalen nasjonal verneverdi, mens Rypefjell og Skrinet ved Rypefjell har regional verdi. De store biologiske verdiene i området er knytta til gammelskog/urskog av gran, rik edellauvskog og gammel lauvskog. I tillegg finnes naturtypene bekkekløft og kalkskog. I området er det tre trua vegetasjonstyper. Ved kartlegging av nøkkelbiotopene ble det dokumentert fem rødlista sopparter og mange sjeldne sopp- og lavarter i området. I tillegg er det registrert to rødlista fuglearter med "mulig" og "sannsynlig" hekking. Totalt sett vurderes området å være av regional verneverdi (**). Det foreslåtte verneområdet bidrar til å dekke følgende mangler i skogvernet:  Skog i sør-boreal sone.  Rik edellauvskog.  Forekomst av trua vegetasjonstyper (alm-lindeskog, kalkskog, høgstaudeskog).  Forekomst av boreal lauvskog.  Forekomst av naturskog med konsentrasjon av rødlistearter innenfor det boreale taigaelementet.

Formålet med naturreservatet er å verne et relativt stort skogsområde i sørboreal sone med viktige nasjonale og regionale verdier. Området har store naturverdier knytta til mange naturtyper, økosystemer og arter, og har derfor stor verdi for biologisk mangfold. Det er dokumentert mange sjeldne og rødlista arter i lokaliteten, og det er sannsynligvis et stort potensiale for funn av flere sjeldne arter i nøkkelbiotopene. Naturreservatet er det største gjenværende liområde med eldre lauv- og blandingsskog i denne delen av Skien.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Arealet er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel.

Inngrepstatus: Det er ingen tekniske inngrep i området.

196 universitet, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum NMH, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF Norge, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i Bergen, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet og Ringve botaniske have.

Sammendrag av høringsuttalelsene: - generelt til alle områdene Jernbaneverket, Luftfartstilsynet og Statens vegvesen har ingen merknader til forslagene.

NVE tar forslagene til etterretning.

WWF støtter Fylkesmannens forslag om skogvern på alle områdene hos Løvenskiold – Fossum Skog ANS i Skien kommune.

NJFF Telemark oppfatter at deres interesser knyttet til jakt, fiske og friluftsliv er ivaretatt gjennom forslag til vernebestemmelser for alle områdene.

197

(§ 4) Generelle unntak fra vernebestemmelsene: Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: Forslag, her burde som nytt tilleggs underpunkt vært tatt inn: ”Ferdsel mellom kontrollpunkter (poster) i orienteringskonkurranser / turorientering.” (§ 7) Unntak det kan gi tillatelse til: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: i) Avgrensa bruk av naturreservatet for aktiviteter som nevnt i § 3 nr. d) - "(Bruk av reservatet til teltleire, idrettsarrangement mv)".

Telemark Orienteringskrets opplyser at Skien Orienteringslag ikke har O-kart i noen av de aktuelle områdene.

– spesielt til dette området: Statens landbruksforvaltning, SLF, påpeker at det i de spesifiserte bestemmelsene i forskriftene ikke er åpnet for at det etter søknad kan tillates oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting, vedlikehold av disse eller nødvendig motorferdsel i denne forbindelse. SLF ber Fylkesmannen vurdere å åpne for slike tiltak dersom det er nødvendig for å opprettholde beite i området.

198

GL opplyser videre at naturreservatet, så langt en kan se, ikke vil være til hinder for skogsdrift eller annen næringsutøvelse knytta til utmarksressurser på arealer som ikke omfattes av vern. GL påpeker at forslag til forskrift etter kommunens vurdering ikke vil være til hinder for allmennhetens rett til fri ferdsel i utmark og utøvelse av friluftsliv, så lenge dette skjer på en skånsom og hensynsfull måte. Kommunen mener det er viktig at det gis mulighet for dispensasjon til merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og løyper

Fylkesmannens kommentarer til de generelle merknadene Når det gjelder uttalelsen fra Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), vil Fylkesmannen bemerke at verneplanarbeidet ikke har rammer som gjør det mulig å gjøre selvstendige utredninger eller kartlegging med omsyn til geologiske ressurser. Dette er prinsipielle spørsmål som eventuelt må tas opp på direktoratsnivå, det samme gjelder etter vår mening det omtalte forholdet til § 41 i naturmangfoldloven. Fylkesmannen har gjort søk i NGU’s mineralressursdatabase, som ikke viser noen registrerte forekomster innenfor de foreslåtte verneområdene, med unntak av Persholknatten, der det er registrert en forekomst av kobberkis. Når det gjelder uttalelsen til Telemark Orienteringskrets, så har de kommet med forslag til bestemmelser som de ønsker inn i verneforskriftene. Dersom det skal innføres generelt unntak for orienteringsløp/turorientering slik det her foreslås så må dette tas opp med sentrale myndigheter. (Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet). Fylkesmannen er pålagt å bruke standard formulering i forskriftene. Det er ellers ingen omfattende prosedyre å søke Fylkesmannen om tillatelse til begrenset bruk av områdene etter § 7 d i verneforskriftene - til mindre løp eller turorientering. Denne type søknader er også aktuelle i forbindelse med arrangementer i turlagssammenheng mv. Fylkesmannen har fulgt opp navnsettingen slik som Språkrådet ved Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene har kommet med råd om i meldingsfasen. Det gjenstår å få registrert reservatene i Sentralt Stedsnavneregister slik som Kartverket påpeker. Fylkesmannen foreslår derfor at dette kan gjøres samtidig som Klima- og miljødepartementet tinglyser heftelser på de aktuelle eiendommene etter vernevedtaket. Både tinglysning og SSR er tjenester som ligger hos Kartverket. Rein Midteng har merknader til verdisettingen av områdene og vi er helt enige i det han påpeker. Her har vi gjort feil i høringsdokumentet og vi har derfor endret verneverdiene for de ulike områdene i den videre saksbehandlingen. Statens landbruksforvaltning ønsker tatt inn i verneforskriftene en mulighet til å få tillatelse etter søknad til oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting, samt nødvendig motorferdsel i forbindelse med dette. Fylkesmannen ser dette som uproblematisk for Linddalsliane naturreservat så lenge det er snakk om tillatelse etter søknad, og vi foreslår nå å ta inn bestemmelser om hhv oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting og om nødvendig motorferdsel i forbindelse med dette i denne forskriften, jf. justert § 7 e og § 7g i forskrift for Linddalsliane naturreservat.

Fylkesmannens tilråding: Mindre språklige endringer og rettelser i forskriften blir ikke kommentert nærmere. Større endringer og tilføyelser er vist i kursiv. I forskriften for Linddalsliane er bestemmelsen i § 4 om vedlikehold av bygninger, veier og anlegg tatt ut etter høring, da slike anlegg ikke finnes i området som foreslås vernet. Like ens er formuleringen i § 5 pkt. b «utenfor eksisterende veier» tatt ut. Fylkesmannen anbefaler at området blir vernet som naturreservat med slike endringer som nevnt ovenfor, men for øvrig med fredningsforskrift og avgrensning som i høringsforslaget.

199

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Linddalsliane: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Linddalsliane som naturreservat.

Nr 40. Utvidelse av Orsjømyra naturreservat, Skien kommune, Telemark fylke. Utvidelsesareal 741 daa, hvorav 671 daa produktiv skog. Nytt totalareal 1.095 daa.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Orsjømyra naturreservat ligger vest i Skien kommune, vest for Melum og øst for Vasslausfiellet/Eikelifjellet. Dette er et myrreservat som inneholder et av de største, urørte ombominerotrofe myrkomplekser (ombotrof myr = jordvannsmyr og minerotrof myr = nedbørsmyr) i lavere strøk i Telemark. Utvidelsesområdet er skogsmark som grenser inntil myrreservatet i sørvest og strekker seg vestover forbi Husåsane. Det er registrert tre kjerneområder i lokaliteten, hvor vestre Orsjømyra ligger innenfor dagens myrreservat og vestre Galtebekkmoen og Grisebergdalen ligger i utvidelsesområdet. Området har liten topografisk variasjon, med den nesten flate Orsjømyra øst i lokaliteten, og et slakt kollelandskap med et par mindre sprekkedannelser i den vestre delen. Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone, i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon.

Den mineralfattige grunnen gir grunnlag for fattige vegetasjonstyper, og området har dominans av fattig myr, bærlyngskog, røsslyng-blokkebærskog og blåbærskog. Innenfor små områder finnes litt rikere vegetasjon, bl.a. i et lite parti med lågurtmark i Grisebergdalen. Det forekommer også litt rikere vegetasjon i noen overganger mellom myr og fastmark. Furu dominerer over det meste av arealet, unntatt i kjerneområdene vestre Galtebekkmoen og Grisebergdalen hvor det er dominans av gran. Bortsett fra noen få eiketrær finnes ikke edellauvtrær i området, og også innslaget av osp, rogn og selje er lavt. I et mindre område som går langs grensa til eksisterende reservat i sør og vestover mot kjerneområdet i Grisebergdalen, er det i de senere år utført en lett gjennomhogst. Resten av området har eldre skog som er upåvirka av nyere inngrep, men som er betydelig prega av tidligere tiders plukk- og gjennomhogster. I de skrinne, furudominerte områdene er skogen relativ ung, småvokst og ensjikta. Furutrærne er noe grøvre på areal med litt større j orddybde og større fuktighet, men skogen er trolig ikke eldre enn den mer småvokste furua på skrinn mark. I de rikere partiene er det et større innslag av gran.

200

Det er relativt store forekomster av stående og liggende død ved i kjerneområdene, samt stedvis i kantsona rundt det eksisterende verneområdet. Her finnes til dels mye læger av gran og noen læger av osp. Lægene er hovedsakelig lite til middels nedbrutt, og det er svak kontinuitet av død ved. Disse områdene inneholder også mange skogglenner og har mer sjikta skog enn resten av lokaliteten.

På grunn av fattig, relativt ung barskog med et nokså beskjedent artsmangfold, har lokaliteten moderate naturverdier sammenlikna med de mange rike blandingsskogene som finnes i distriktet. Det er likevel knytta visse kvaliteter til mye død ved i de tre kjerneområdene, selv om kontinuiteten er lav. Videre danner den sammenhengende, eldre skogen rundt det eksisterende myrreservatet en viktig buffersone, noe som er et vesentlig element for vernet. Dominans av fattige vegetasjonstyper gjør at floraen av jordboende sopp og karplanter er artsfattig. Det er heller ikke registrert interessante arter av lav i området, og potensialet for funn av sjeldne og trua lavarter vurderes som lite på grunn av manglende egna substrat og habitat. Det er dokumentert fire rødlista sopparter på gran i lokaliteten. Trolig finnes det flere interessante vedlevende sopp- og insektsarter både på gran og osp. Potensialet for sjeldne og kravfulle vedlevende arter vurderes likevel som begrenset, både på grunn av fattige vegetasjonstyper og på grunn av dårlig kontinuitet i død ved. Utvidelsesområdet vurderes til å ha moderate naturverdier av lokal verneverdi (*), men sammen med eksisterende naturreservat, får området samlet regional verneverdi (**). Lokaliteten bidrar ikke til å dekke mangler i skogvernet.

Naturverdiene knytta til biologisk verdifull skog er klart mindre i denne lokaliteten enn i de nærliggende, verneverdige områdene i Trolldalsfjellet, Vasslausfjellet-Eikelifjellet og Burmannsfjellet. Men på grunn av at Orsjømyra inneholder skogtyper som i mindre grad finnes i de andre områdene, utgjør lokaliteten et viktig supplement i det lokale skogvernet. Vernet er også viktig for å sikre kantsonen rundt det eksisterende myrreservatet.

Formålet med naturreservatet er å bevare et område som har særlig betydning for biologisk mangfold i form av et myrkompleks som inneholder både nedbørsmyr og jordvannsmyr og har stor landskapsmessig verdi, samt et tilstøtende skogområde med fattig barskog, men med stedvis mye død ved. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomsten av et av de største ombrominerotrofe myrkompleksene i helt urørt stand i lavere strøk i Telemark, forekomst av smalmarihand på myra og flere sjeldne og trua arter av vedboende sopp knyttet til død ved av gran.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Arealet er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel.

Inngrepstatus: Det går en preparert skiløype gjennom det eksisterende myrreservatet. Vedlikehold av løypa blir nå forskriftsfesta og det vil etter søknad bli tillatt å preparere løypa med snøskuter. Det har tidligere blitt gitt flerårig dispensasjon til dette. Det går en veg langs det eksisterende myrreservatet inn til en skytebane. Av og til vil det kunne

201 bli vindfall over vegen fra skogen i reservatet. Det trengs likevel ingen dispensasjon for å kappe og fjerne slike vindfall så lenge dette arbeidet foregår på utsiden av reservatet.

Høringsuttalelser: Utvidelsesforslaget ble sendt på høring til berørt grunneier, Skien kommune og Telemark fylkeskommune, samt til Solum skogeierlag, Grenland lokallag av Norsk bonde og Småbrukarlag, Melum Idrettslag, Naturvernforbundet i Telemark, NJFF Telemark, Norsk Ornitologisk forening Telemark, NVE Region Sør, Telemark Turistforening, Statens Vegvesen region Sør, Telemark Bonde- og Småbrukarlag, Telemark Bondelag, Telemark Botaniske Forening, Telemark Orienteringskrets, Telemark Sau og Geit, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Stedsnavnetjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, NSB hovedadm. Jernbaneverket, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NORSKOG, Norges Luftsportsforbund, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF-Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Orienteringsforbund, Norges Handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Universitets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i Bergen, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Ringve botaniske have og Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Sammendrag av høringsuttalelsene: WWF støtter utvidelse av Orsjømyra naturreservat og har ellers ingen merknader. Norges vassdrags- og energidirektorat tar verneforslaget til etterretning. Statens vegvesen Region Sør og Skien Lufthavn AS har ingen merknader til verneforslaget.

Direktoratet for mineralforvaltning DMF uttaler følgende: «Gjennomgående foreligger det lite informasjon om mineralressursene i de 5 områdene som foreslås vernet. Det betyr at det er vanskelig å si noe om de næringsmessige konsekvensene av verneforslagene. Det er vår holdning at der hvor det ikke foreligger grunnleggende ressursgeologisk informasjon, bør dette fremskaffes som et ledd i en samlet vurdering, for eksempel i form av temautredning om mineralske ressurser. Etter vårt syn innebærer naturmangfoldlovens § 41 at det må fremskaffes tilstrekkelig kunnskap om mineralressurser som ledd i saksbehandlingen i vernesaker. Dette kan også i visse tilfeller bety å fremskaffe ny kunnskap. Etter DMFs vurdering er slik informasjon nødvendig for at myndighetene skal kunne ha et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag for å avveie fordelene og ulempene ved vern. Vi mener derfor at Fylkesmannen må innhente grundigere informasjon før vernemyndighetene kan ta stilling til verneforslagene.»

Telemark Orienteringskrets har følgende generelle merknader til forskriften: «I brev av 26. februar 2014 påpekte Telemark Orienteringskrets at de generelle regler for ferdsel / aktivitet i naturvernområder på enkelte områder er for strenge. Dette berører denne

202 saken. Norges Orienteringsforbund har som mål å få klarlagt dette gjennom NIF, FNF og Direktoratet for Naturforvaltning.

TOK og SOK synes at etablering av verneplan for skog kan være positivt og være grunnlag for å bevare arealer slik at de får utvikle seg uten inngrep. Telemark Orienteringskrets har imidlertid noen kommentarer til de bestemmelsene som gjelder generelt for naturreservater. Telemark Orienteringskrets synes termen ”idrettsarrangement” under § 3 pkt. 4 å være en for generell begrensning når en tenker på ferdsel mellom kontrollpunktene (postene) i en orienteringskonkurranse eller for turorientering.

Telemark Orienteringskrets uttaler følgende til det konkrete verneforslaget: «Telemark Orienteringskrets (TOK) har sendt ut dokumentene angående utvidelse av "Orsjømyra naturreservat" i Skien til berørt klubb, Skien Orienteringsklubb (SOK). SOK har orienteringskart som dekker det nye og utvidete naturreservat. Basert på SOKs og TOKs valgte styrer har vi følgende kommentarer til de forskjellige aktuelle områder: 1. SOK har hatt orienteringskart over området, som ble utgitt i 2001 i forbindelse med Norgesmesterskapet i orientering (NM). Tidligere hadde IF Storm orienteringsgruppe kart i dette området. 2. "Orsjømyra naturreservat" ligger midt i orienteringskartet "Tveitan". 3. SOK ønsker også å beholde denne rettigheten i fremtiden. 4. SOK foreslår som tillegg at de kan markere "Orsjømyra naturreservat" med en grønn linje som markerer naturreservatet på kartet. 5. Postplasseringer vil normalt ikke plasseres i dårlig fremkommelige områder. 6. Områder innefor naturreservatet hvor det vil være forbudt å ferdes vil på orienteringskartet bli merket med rød grenselinje og røde skråstreker innenfor grenselinjen.

Orienteringsidrettens anlegg er orienteringskart som er kostbare å lage, mellom 30.000 og 35.000 kr/km2. På langt nær alle terreng kan benyttes til orientering og dermed til utarbeidelse av orienteringskart. Telemark Orienteringskrets synes at etablering av verneplan for skog kan være positivt og være grunnlag for å bevare arealer slik at de får utvikle seg uten inngrep. Etablering av naturreservater innenfor arealet til et orienteringskart bør ikke ødelegge et idrettsanlegg som et orienteringskart er, selv om det kan settes noen restriksjoner.

Slik "Orsjømyra naturreservat" er lokalisert vil SOK aldri benytte dette naturreservatområdet som arealer som krever tillatelse fra grunneiere ved arrangement av orienteringskonkurranser. Dette er:

203

1. Plass til parkering av arrangørens, deltakeres og tilskueres biler 2. Plass til arena (Målområder med samlingsplass for deltakere arrangørpersonell og tilskuere). 3. Plass til avvikling av start for deltakerne i konkurransen. Areal som krever tillatelse fra grunneiere ved turorientering er: 1. Parkeringsplass(er) for turorienterernes biler. Postplasseringer krever ikke tillatelser fra grunneiere henhold til friluftsloven.»

Statnett uttaler at avstanden på 10 m fra ytterste strømførende ledning til vernegrensa er tilstrekkelig. Dette gjelder ledningen Holen – Rød som har rettighetsbredde på 40 m, måles 20 m fra senter ledning og horisontalt og vinkelrett ut til begge sider.

Statens landbruksforvaltning uttaler følgende: «Statens landbruksforvaltning bemerker at det i de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene ikke er åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting, samt vedlikehold av disse, eller nødvendig motorferdsel i denne forbindelse. Vi ber Fylkesmannen om å vurdere å åpne for slike tiltak i forskriften dersom det er nødvendig for å opprettholde beite i området. Statens landbruksforvaltning har ellers ingen merknader til forslaget.»

Kartverket uttaler følgende: «Kartverket vil påpeke at navnet Orsjømyra naturreservat ikke finnes i Sentralt stedsnavnsregister (SSR), jf. Kartverkets www.sestedsnavn.no. SSR er Norges nasjonale register for skrivemåten av stedsnavn i offentlig bruk. Registeret er opprettet i henhold til § 12 i lov om stadnamn. Når skrivemåten av et stedsnavn er vedtatt etter gjennomført navnesak, blir det lagt inn i SSR. Alle andre skrivemåter av navnet er da avslåtte former og skal ikke brukes i offentlig sammenheng. Kartverket har merket seg at Språkrådet, Stedsnavnstjeneste for Østlandet og Agderfylkene den 12. februar 2014. har akseptert skrivemåten på naturreservatets navn. Vi vil i den sammenheng vise til at vernemyndigheten må melde navnene til SSR, dvs. kartverket, når vernevedtaket er gjort. Kartverket anmodet Fylkesmannen i Telemark om å gjøre Klima- og miljødepartementet oppmerksom på dette. Kartverket forutsetter at forholdet til stadnamnslova og SSR bringes i orden i forbindelse med vernevedtakene. …………………… Kartverket ved Matrikkel- og stedsnavnseksjonen kan ev. kontaktes for hjelp med framgangsmåten mv.»

NJFF Telemark uttaler følgende: «NJFF Telemark er positive til at Fylkesmannen opphever et tidligere jaktforbud i eksisterende naturreservat. Dette bidrar til å forenkle utøvelsen av jakt i området samt synliggjøre at utøvelse av friluftsliv, i denne sammenhengen jakt, fint kan kombineres med vern av skog. Våre interesser er ivaretatt gjennom foreslåtte verneforskrifter for området og vi har ingen ytterligere kommentarer til utvidelse av naturreservatet».

Melum idrettslag har følgende kommentar: «Melum idrettslag har skiløype både gjennom eksisterende areal og det foreslåtte utvidete areal, jf. Faktaark pkt.6. Løypa blir maskinpreparert og har etter avtale med grunneier en bredde på 3,5 m. Løypa har eksistert siden 1970-tallet og har stor rekreasjonsverdi. Vi ønsker å vedlikeholde løypa i den stand den har pr i dag og har ingen planer om utvidelse eller endring i det gjeldende området. Melum IL regner med iht. Forslag til forskrift for Orsjømyra naturreservat § 4 e. at den nåværende løypeaktivitet (ferdsel, preparering og vedlikehold) kan foregå som nå»:

204

Grenland landbrukskontor uttaler følgende: «Forslag om utvidelse av Oresjømyra naturreservat kommer ikke i konflikt med gjeldende arealstatus (LNFR) for området. Det foreligger heller ingen arealplaner eller planer under arbeid som kommer i konflikt med utvidelsen av reservatet. Utvidelsen vil, så langt vi kan se, ikke være til hinder for skogdrift eller annen næringsutøvelse knytta til utmarksressurser på naboeiendommer og arealer som ikke omfattes av vern. Veien som følger grensa øst for eksisterende reservat er adkomstvei til skogarealer som ikke berøres av verneforslaget. Vi mener det er viktig at denne skogsbilveien også i fremtiden kan rustes opp i henhold til gjeldende tekniske krav for transport av tømmer med tømmervogntog. Aktuelle tiltak kan være breddeutvidelse, utbedring av grøfter etc. Utvidelsen av reservatet med gjeldende forslag til forskrift for Oresjømyra naturreservat (pkt.7) vil etter kommunes vurdering ikke være til hinder for allmenhetens rett til fri ferdsel i utmark og utøvelse av friluftsliv, så lenge dette skjer på en skånsom og hensynsfull måte. Vi mener det er riktig at vedlikehold av skiløypa gjennom området er tatt inn som et generelt unntak fra vernebestemmelsen. Vi forutsetter også at bruk av skytebanen sør-øst for reservatet ikke påvirkes av utvidelsen».

Når det gjelder uttalelsen til Telemark Orienteringskrets, så har de kommet med forslag til bestemmelser som de ønsker inn i verneforskriftene. Dersom det skal innføres generelt unntak for orienteringsløp/turorientering slik det her foreslås så må dette tas opp med sentrale myndigheter. (Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet). Fylkesmannen er pålagt å bruke standard formulering i forskriftene. Det er ellers ingen omfattende prosedyre å søke Fylkesmannen om tillatelse til begrenset bruk av områdene etter § 7 d i verneforskriften - til mindre løp eller turorientering. Denne type søknader er også aktuelle i forbindelse med arrangementer i turlagssammenheng mv.

Kartverket påpeker at navnet Orsjømyra naturreservat ikke finnes i Sentralt Stedsnavneregister (SSR), Norges nasjonale register for skrivemåten av stedsnavn i offentlig bruk. Orsjømyra naturreservat har eksistert siden 1973, og Språkrådet har i meldingsfasen opplyst at en aksepterer navnet. På denne bakgrunn bør Orsjømyra naturreservat legges inn i SSR samtidig som Klima- og miljødepartementet tinglyser vernevedtaket etter kgl.res.

Statens landbruksforvaltning ønsker tatt inn i verneforskriftene en mulighet til å få tillatelse etter søknad til oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting, samt nødvendig motorferdsel i forbindelse med dette. Fylkesmannen ser dette som uproblematisk for Orsjømyra naturreservat så lenge det er snakk om tillatelse etter søknad, og vi foreslår nå å ta inn bestemmelser i forskriften om hhv oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting og om nødvendig motorferdsel i forbindelse med dette, jf. justert § 7 e og justert § 7 f, tredje strekpunkt i forskrift for Orsjømyra naturreservat.

Når det gjelder de spesifikke kommentarene til Orsjømyra fra SOK og Telemark orienteringskrets, så ser vi positivt på at verneområdet kan markeres på orienteringskartet.

205

Når det gjelder ønsket om fortsatt å kunne ha orienterings-/ turorienteringsposter innenfor verneområdet, så er vi innstilt på at den bruken av det opprinnelige verneområdet som SOK har hatt skal kunne videreføres. Dette må imidlertid løses gjennom søknad om dispensasjon etter § 7d i verneforskriften. Fylkesmannen er innstilt på å gi flerårige tillatelser til begrenset bruk av området. Vi ser for øvrig positivt på orienteringskretsens merknad om at poster normalt ikke plasseres i dårlig fremkommelige områder. Vi ser imidlertid ikke behov for å avmerke et konkret område med ferdselsforbud på orienteringskartet.

Når det gjelder uttalelsen fra Melum Idrettslag, så kan vi bekrefte at aktiviteten knyttet til skiløypa er ivaretatt gjennom verneforskriftens § 4 pkt. e.

Når det gjelder uttalelsen fra Grenland landbrukskontor, så kan skogsbilveien langs grensa i øst vedlikeholdes og eventuelt rustes opp så lenge aktuelle tekniske inngrep ikke berører selve verneområdet. Bruken av skytebanen SØ for naturreservatet berøres ikke av verneforslaget.

Fylkesmannens tilråding: Mindre språklige endringer og rettelser i forskriftene blir ikke kommentert nærmere. Større endringer og tilføyelser er vist i kursiv.

Fylkesmannen anbefaler at området blir vernet som naturreservat med slike endringer som nevnt ovenfor, men for øvrig med fredningsforskrift og avgrensing som i høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Orsjømyra naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Orsjømyra naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 24.08.1973 nr. 2 om fredning av Orsjømyra naturreservat, Skien kommune, Telemark.

Nr 41. Utvidelse av Søndre Versvik naturreservat, Porsgrunn kommune, Telemark fylke. Utvidelsesareal 12 daa, hvorav 12 daa produktiv skog. Nytt totalareal 27 daa.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Søndre Versvik naturreservat ligger vest på Eidangerhalvøya, sør-øst for Versvika og sør for Herøyavegen fv.354. Utvidelsesområdet ligger inntil naturreservatet i sør- vest, på begge sider av Versvikbekken. Versvikbekken danner, sammen med fire små bekkedrag fra vest, et relativt stort sumpområde på leirsediment. Nedstrøms sumpområdet bryter bekken gjennom en liten

206 bergrygg og danner en kort bekkekløft på ca. 20-30 meter. Øst- og nordøstsiden av tilbudsområdet har bratte kalkrygger, mens det er leirflater på vestsiden. Berggrunnen i Versvik-området består av ordovicisk kalkstein- og leirskifer, og knollekalk med kalkstein som sprekker opp i grove blokker er karakteristisk i utvidelsesområdet. Kvartærgeologisk består området av marine leirsedimenter som dekker mye av lokaliteten. Utvidelsesarealet ligger i boreonemoral vegetasjonssone, i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon.

Lokaliteten er prega av askedominert skog, stedvis med alm-lindeskog på berglendt mark, stedvis med snelle-askeskog og or-askeskog på fuktig leirjord. Vegetasjonstypene rike hasselkratt og lågurtgranskog finnes også i lokaliteten. På de sigefuktige kalkbergveggene i bekkekløfta nord i tilbudsområdet dominerer storvokst mosevegetasjon av kravfulle arter. Ved bergveggene er det flere storvokste trær av spisslønn, ask og gran. I den midtre og søndre delen av tilbudsområdet renner bekken i hovedsak over leirflater som har relativt store områder med sumpskogpreg, her har de våteste partiene velutvikla or- askeskog med til dels svært grovvokste oretrær. Noe hegg omkransa av ask vokser også i disse fuktige områdene. Bunnvegetasjonen i disse fuktige partiene har mange ulike urter og flere kravfulle mosearter. Omkring de fire små bekkedraga som renner inn i sumpområdet fra vest er det små bergknauser og skråninger med leirjord, og her vokser det ask, spisslønn og gran, med noe selje, bjørk og hassel. Flere av asketrærne er høye og grovvokste. Undervegetasjonen er urterik med bl.a. mye skogbingel og vendelrot, samt flere forekomster av falkebregne. Helt sør i området i leirskråningene og på en mindre flate langs bekken, er det en velutvikla snelle-askeskog. Mot dyrka marka i sør består denne skogen av yngre trær.

På den vesle ryggen sør for Versvikbekken helt sør-øst i tilbudsområdet finnes lågurtgranskog. I sørskråningen av denne ryggen, som har urterik hasselkratt-vegetasjon, er det tegn til tidligere beite og uttak av en del gran. På arealet som grenser inn til Søndre Versvik naturreservat nord-øst i utvidelsesområdet er det innslag av grove steinblokker, og dette noe tørrere området har en heterogen vegetasjon med bl.a. ask, hassel og en del yngre gran. Tidligere hadde lokaliteten sannsynligvis få grantrær, og sammen med at området trolig blei brukt til plukkhogst og beite, gav dette lokaliteten et mer åpent preg. I dag har området preg av en lang periode uten påvirkning fra skogbruk, og området har flere svært grovvokste trær av ask, spisslønn og gråor, bl.a. en usedvanlig grov og høyvokst gråor med diameter i brysthøyde på ca. 40 cm. Flere grantrær som står mellom de små bekkedragene er også svært grovvokste, og det forekommer enkelte nyere læger av grovvokst gran. Det finnes også læger av ask, spisslønn og selje, samt læger og høystubber av gråor. Edellauvtrærne er neppe veldig gamle og mangler stort sett sprekkebark med tilhørende riksamfunn av lav, men enkelte spisslønn og asketrær har forekomster av krusfellmose.

Den velutvikla bekkekløfta i lokaliteten strekker seg bare 20-30 meter langs bekkeløpet, og er derfor helt på grensa til å være en bekkekløft. På denne strekningen er det derimot registrert flere arter av godt utvikla og kravfull kalkmosevegetasjon på de skyggefulle, fuktige bergveggene, bl.a. den regionalt sjeldne krusfellmosen. For øvrig er verneinteressene i lokaliteten knytta til rik askedominert sumpskog, delvis til or-askeskog som er noe trua/sårbar og delvis til snelle-askeskog/varmekjær kildelauvskog som er akutt trua. Det er dokumentert flere kravfulle mosearter og vedboende sopparter knytta til disse skogtypene, samt to kravfulle mosearter på stein i

207 bekken.

Verdivurderinga blir ytterligere styrka av at lokaliteten grenser inn til Søndre Versvik naturreservat. Samla sett vurderes lokaliteten til å ha regional verneverdi (**). Utvidelsesområdet bidrar til å dekke følgende mangler i skogvernet: Forekomster av rike, askedominerte sumpskoger.

Formålet med naturreservatet er å bevare en spesiell geologisk forekomst som er viktig for forståelse av Oslofeltets fossilførende bergarter og sjelden og sårbar natur i form av en forekomst av rike og truete askedominerte sumpskogstyper.

Området har en særskilt naturvitenskapelig betydning i form av overordoviciske sedimenter med høy undervisnings- og forskningsverdi og særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av forekomst av alm-lindeskog, snelle-askeskog og or-askeskog med artsrik og kravfull karplante- og moseflora.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Arealet er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel.

Inngrepstatus: Det er en mindre tursti som krysser bekken i området. Den gamle ferdselsåra fra Versvika over Eidanger går helt nord-øst i området.

Høringsuttalelser: Utvidelsesforslaget ble sendt på lokal høring til grunneierne, Porsgrunn kommune og Telemark fylkeskommune, samt til Eidanger skogeierlag, Eidanger Bondelag, Eidanger Jeger- og Fiskerlag, Naturvernforbundet i Telemark, NJFF i Telemark, Norsk Ornitologisk forening i Telemark, NVE Region Sør, Statens Vegvesen Region Sør, Regiongeologen for Buskerud, Telemark og Vestfold, Telemark Bonde– og småbrukarlag, Telemark Bondelag, Telemark Botaniske forening, Telemark Orienteringskrets, Telemark Sau og Geit, Telemark Turistforening, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Stedsnavnetjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, NSB hovedadministrasjon, Jernbaneverket, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NORSKOG, Norges Luftsportsforbund, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum NMH, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt - Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i Bergen, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Vitenskapsmuseet, NTNU Ringve botaniske have og Universitetet for miljø- og biovitenskap.

208

Sammendrag av høringsuttalelsene: WWF støtter utvidelse av Søndre Versvik naturreservat. Statens vegvesen Region Sør og Jernbaneverket har ingen merknader til verneforslaget.

Direktoratet for mineralforvaltning uttaler følgende: (uttalelsen er likelydende for 5 områder i Telemark fylke som var på høring samtidig): «Gjennomgående foreligger det lite informasjon om mineralressursene i de 5 områdene som foreslås vernet. Det betyr at det er vanskelig å si noe om de næringsmessige konsekvensene av verneforslagene. Det er vår holdning at der hvor det ikke foreligger grunnleggende ressursgeologisk informasjon, bør dette fremskaffes som et ledd i en samlet vurdering, for eksempel i form av temautredning om mineralske ressurser. Etter vårt syn innebærer naturmangfoldlovens § 41 at det må fremskaffes tilstrekkelig kunnskap om mineralressurser som ledd i saksbehandlingen i vernesaker. Dette kan også i visse tilfeller bety å fremskaffe ny kunnskap. Etter DMFs vurdering er slik informasjon nødvendig for at myndighetene skal kunne ha et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag for å avveie fordelene og ulempene ved vern. Vi mener derfor at Fylkesmannen må innhente grundigere informasjon før vernemyndighetene kan ta stilling til verneforslagene.» Telemark Orienteringskrets har følgende generelle merknader til forskriftene: «Telemark Orienteringskrets og POL synes at etablering av verneplan for skog kan være positivt og være grunnlag for å bevare arealer slik at de får utvikle seg uten inngrep. I brev av 26. februar 2014 påpekte Telemark Orienteringskrets at de generelle regler for ferdsel / aktivitet i naturvernområder på enkelte områder er for strenge. Dette berører denne saken. Norges Orienteringsforbund har som mål å få klarlagt dette gjennom NIF, FNF og Direktoratet for Naturforvaltning. Telemark Orienteringskrets synes termen ”idrettarrangement” under § 3 pkt. 4 å være en for generell begrensning når en tenker på ferdsel mellom kontrollpunktene (postene) i en orienteringskonkurranse eller for turorientering. Orienteringsidrettens anlegg er orienteringskart som er kostbare å lage, ca. 35.000 kr/km2. På langt nær alle terreng kan benyttes til orientering og dermed til utarbeidelse av orienteringskart. Etablering av naturreservater innenfor arealet til et orienteringskart bør ikke ødelegge et idretts-anlegg som et orienteringskart er, selv om det kan settes noen restriksjoner. Telemark Orienteringskrets foreslår derfor et tilleggspunkt under § 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene; (§ 4) Generelle unntak fra vernebestemmelsene: Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: Forslag, her burde som nytt tilleggs underpunkt vært tatt inn: ”Ferdsel mellom kontrollpunkter (poster) i orienteringskonkurranser / turorientering.” (§ 7) Unntak det kan gi tillatelse til: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: i) Avgrensa bruk av naturreservatet for aktiviteter som nevnt i § 3 nr. d) - "(Bruk av reservatet til teltleire, idrettsarrangement mv)”.

Dette kravet i (§ 7) underpunkt 1. synes å være en altfor omfattende prosedyre for å få tillatelse til å plassere kontrollpunkter (poster) innenfor et naturreservat i forbindelse med en orienterings-konkurranse eller Tur-Orientering når det allerede eksisterer et orienteringskart over området før etablering av naturreservatet.» Telemark Orienteringskrets uttaler følgende til dette konkrete verneforslaget: «Telemark Orienteringskrets (TOK) har sendte ut dokumentene til Porsgrunn Orienteringslag (POL) i

209

Porsgrunn kommune som har orienteringskart i det berørte området. Basert på POLs og orienteringskretsens valgte styrer har vi følgende kommentarer: 1. POL har hatt orienteringskart i dette området siden 1970-tallet og fra tid til annen har det vært orienterings-/turorienteringsposter innenfor området som er "Søndre Versvik naturreservat". 2. POL ønsker også å beholde denne rettigheten i fremtiden. For eksempel med tilsvarende avtale som POL har i dag for annet område på Heistadkartet (Stranda Verneområde). 3. POL foreslår som tillegg at de kan markere "Søndre Versvik naturreservat" med en grønn linje som markerer naturreservatet på kartet. 4. Postplasseringer vil normalt ikke plasseres i dårlig fremkommelige områder. 5. Områder innefor naturreservatet på orienteringskartet hvor det vil være forbudt å ferdes vil bli merket med rød grenselinje og røde skråstreker innenfor grenselinjen.

Slik "Søndre Versvik naturreservat" er lokalisert vil POL aldri benytte naturreservatområdet til parkering, arena eller startområde, som blant annet krever tillatelse fra grunneier(e). 1. Plass til parkering av arrangørens, deltakeres og tilskueres biler 2. Plass til arena (Målområder med samlingsplass for deltakere arrangørpersonell og tilskuere). 3. Plass til avvikling av start for deltakerne i konkurransen. Postplasseringer krever ikke tillatelser henhold til friluftsloven tillatelser fra grunneiere.»

Statens landbruksforvaltning uttaler følgende: «Statens landbruksforvaltning bemerker at det ikke er gjort generelle unntak fra vernebestemmelsene til utsetting av saltsteiner. Videre bemerker vi at det i de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene ikke er åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til oppsetting av gjerder, samt vedlikehold av disse, i forbindelse med beiting, eller til nødvendig motorferdsel i denne forbindelse. Vi ber Fylkesmannen om å vurdere å åpne for slike tiltak i forskriften dersom det er nødvendig for å opprettholde beiteaktivitet i området. Statens landbruksforvaltning har ellers ingen merknader til forslaget.» Kartverket uttaler følgende: «Kartverket vil påpeke at navnet Søndre Versvik naturreservat, ikke finnes i Sentralt stedsnavnsregister (SSR), jf. Kartverkets www.sestedsnavn.no. SSR er Norges nasjonale register for skrivemåten av stedsnavn i offentlig bruk. Registeret er opprettet i henhold til § 12 i lov om stadnamn. Når skrivemåten av et stedsnavn er vedtatt etter gjennomført navnesak, blir det lagt inn i SSR. Alle andre skrivemåter av navnet er da avslåtte former og skal ikke brukes i offentlig sammenheng. Vi viser dessuten til uttalelsen fra Språkrådet, Stedsnavnstjeneste for Østlandet og Agderfylkene 12. februar 2014. Kartverket forutsetter at forholdet til stadnamnslova og SSR bringes i orden i forbindelse med vedtaket om utvidelse av naturreservatet. …………………….. Kartverkt ved Matrikkel- og stedsnavnseksjonen kan ev. kontaktes for hjelp med framgangsmåten mv.»

NJFF Telemark uttaler følgende: «En utvidelse av Søndre Versvik naturreservat vil slik vi oppfatter det i utgangspunktet ikke berøre våre primærinteresser knyttet til jakt, fiske og friluftsliv. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at bekkesystemet som renner gjennom/på siden av naturreservatet er gytebekk for sjøørret. Bekkesystemet vurderes som viktig mht gyte- og oppvekstområde for sjøørret. Det er også i rapport fra Øverby skog as (ØS 1-2012) foreslått noen tiltak i bekkesystemet for å bedre forholdene for oppvandring av gytefisk. Vi ber fylkesmannen sjekke ut dette slik at eventuelle foreslåtte tiltak ikke kommer i konflikt med foreslåtte verneforskrifter, alternativt at det åpnes for å gjøre tiltak i bekken gjennom verneforskriften.»

210

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Når det gjelder uttalelsen fra Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), vil Fylkesmannen bemerke at verneplanarbeidet ikke har rammer som gjør det mulig å gjøre selvstendige utredninger eller kartlegging med omsyn til geologiske ressurser. Dette er prinsipielle spørsmål som eventuelt må tas opp på direktoratsnivå, det samme gjelder etter vår mening det omtalte forholdet til § 41 i naturmangfoldloven. (Søk i NGU’s mineralressursdatabase viser heller ingen registrerte forekomster innenfor det utvidete verneområdet.) Når det gjelder uttalelsen til Telemark Orienteringskrets, så har de kommet med forslag til bestemmelser som de ønsker inn i verneforskriftene. Dersom det skal innføres generelt unntak for orienteringsløp/turorientering slik det her foreslås så må dette tas opp med sentrale myndigheter. (Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet). Fylkesmannen er pålagt å bruke standard formulering i forskriftene. Det er ellers ingen omfattende prosedyre å søke Fylkesmannen om tillatelse til begrenset bruk av områdene etter § 7 b i verneforskriften - til mindre løp eller turorientering. Denne type søknader er også aktuelle i forbindelse med arrangementer i turlagssammenheng mv. Når det gjelder de spesifikke kommentarene til Søndre Versvik fra POL og Telemark orienteringskrets, så ser vi positivt på at verneområdet kan markeres på orienteringskartet. Når det gjelder ønsket om fortsatt å kunne ha orienterings-/ turorienteringsposter innenfor verneområdet, så er vi innstilt på at den bruken av det opprinnelige verneområdet som POL har hatt skal kunne videreføres. Dette må imidlertid løses gjennom søknad om dispensasjon etter § 7b i verneforskriften, jf. omtalen i avsnittet ovenfor. Fylkesmannen er innstilt på å gi flerårige tillatelser til begrenset bruk av denne delen av området. Vi mener imidlertid at utvidelsesområdet med bekkekløften er mer sårbart, og at det ikke bør tilrettelegges for organiserte aktiviteter her. Vi mener at dette vil være i tråd med orienteringskretsens merknad om at poster normalt ikke plasseres i dårlig fremkommelige områder. Vi ser imidlertid ikke behov for å avmerke et konkret område med ferdselsforbud på orienteringskartet. Kartverket påpeker at navnet Søndre Versvik naturreservat ikke finnes i Sentralt Stedsnavneregister (SSR), Norges nasjonale register for skrivemåten av stedsnavn i offentlig bruk. Når skrivemåten til et stedsnavn er vedtatt etter navnesak blir det lagt inn i SSR. Språkrådet har for øvrig ikke hatt merknader i høringen. Fylkesmannen mener derfor at det ikke skal være nødvendig med noen egen navnesak etter LOV-1990-05-18-11, navneloven. Søndre Versvik bør kunne godtas og legges inn i SSR samtidig som Klima- og miljødepartementet tinglyser vernevedtaket etter kgl.res. Statens landbruksforvaltning ønsker tatt inn i verneforskriftene en mulighet til å få generelt unntak for utsetting av saltsteiner, samt tillatelse etter søknad til oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting og nødvendig motorferdsel i forbindelse med dette. Det har ikke kommet ønske fra grunneier om noe av dette, og tatt i betraktning områdets størrelse og topografi mener Fylkesmannen at disse tiltakene er mindre aktuelle i Søndre Versvik. Vi vil derfor ikke foreslå noen endring i verneforskriften mhp dette. Når det gjelder uttalelsen fra NJFF Telemark, så har vi gjennomgått den omtalte rapporten fra Øverby skog. For det søndre bekkeløpet i Versvika, som går inn i det foreslåtte utvidelsesområdet, står det bl.a. følgende: «Dette bekkeløpet har en anadrom strekning på ca. 110 meter. Anadrom strekning stopper ved 2 fosser som er fysiske oppgangshindre. Det ble ikke påvist yngel oppstrøms omtalte fosser.» Det foreslås i rapporten heller ikke tiltak oppstrøms disse fossene, som ligger om lag 200 meter nedstrøms punktet der bekken går inn i utvidelsesområdet. Vi vurderer det derfor slik at det foreslåtte verneområdet ikke berører hensynet til gytebekken for sjøørret, og foreslår ingen endringer i forskriften mhp dette.

211

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen anbefaler at området blir vernet som naturreservat med slike endringer som nevnt ovenfor, men for øvrig med verneforskrift og avgrensing som i høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Søndre Versvik naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Søndre Versvik naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 15. januar 1988 nr. 25 om vern av Søndre Versvik naturreservat, Porsgrunn kommune, Telemark.

Nr 42. Grøneliane, Birkenes kommune, Aust-Agder fylke. Totalareal 1.051 daa, hvorav 801 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Området ligger ca 15 km øst-sørøst for Evje i Birkenes kommune, og er et godt arrondert område som omfatter tre kjerneområder som dekker en østvendt liside som faller mot Grønevatna. I tilknytning til noen av bekkene som løper ned gjennom den østvendte lia er det tydelige bekkedaler med særegent mikroklima. I nord og sør grenser området til skogarealer med barskog, vesentlig på middels bonitet. Hogstpåvirkningen er generelt langt høyere i de tilgrensende områdene i nord og sør. Området faller inn i kategorien fattig sørboreal og boreonemoral bar- og blandingsskog. Området er lite påvirket av hogst gjennom de seneste ti-årene, og fremstår som en stor enhet med mer eller mindre sammenhengende gammelskog; h.kl. IV og V. De store gamle granskogsbestandene er ganske homogene, i optimalfase og tidlig aldersfase. Kun i små partier er granskogen naturskogspreget. Det er liten spredning på trealder, med 60-70 år som dominerende alder. Noen få betydelig eldre grantrær har blitt observert. Det er svært lite dødt trevirke i granskogen, og dette gjelder både læger (liggende død ved) og gadd (stående død ved). Granskogen inneholder ganske høyt innslag av grov barlind og boreale løvtrær (særlig osp)– sjeldent også edellauvtrær. Dette tilfører en del variasjon til de ellers ganske homogene granskogsbestandene. Flere barlind i området ble målt til over 60 cm (dbh), og den groveste er 70 cm. Enkelte eiker i området er også grove og forholdsvis gamle. Generelt er det få gamle løvtrær i området. Trolig har ospene i området omtrent samme trealder som hovedbestandet av gran. Den glisne lavproduktive furuskogen vest i området kan beskrives som en forholdsvis høytliggende "heiskog" i myrlendt terreng. Furuskogen i denne delen av området har naturskogspreg, med jevnt relativt høy trealder. En del tydelig gamle furuer (krokfuruer) forekommer spredt til regelmessig i denne delen av området. Det er svært lite dødt trevirke i denne furuskogen.

212

Påvirkningen fra skogbruk lengre tilbake i tid er kraftig. Området har vært høstet i flere omløp, og særlig er sporene etter en stor uthogst omkring 1950 tydelige. Dette hogstinngrepet har trolig hatt karakter av flatehogst, og er årsaken til at granskogsliene har et homogent skogbilde. Videre er det er tvilsomt om skogen har hatt særlig naturskogspreg før denne uthogsten, da det ikke ble observert noe dødt trevirke av gran i sene nedbrytningsstadier, og virkelig gamle grantrær så å si er fraværende. De kraftige uthogstene for 50-60 år siden, og den påfølgende foryngelsen har favorisert gran på bekostning av andre treslag. Stubber i området vitner om at forekomsten av eik og barlind har vært større i tidligere omløp. Spredte forekomster av grove, sterkt nedbrutte eikelæger vitner også om større eikedominans for noen generasjoner siden. På denne bakgrunn er det logisk å konkludere at tidligere tiders mer naturskogspregede gammelskog i området har vært mer variert enn dagens skogbilde i området, med større dominans av bl.a. eik og barlind. Trolig er likevekten i dag skjøvet så langt i retning av granskog at foryngelsesforholdene for flere andre treslag (særlig eik) er svært dårlige.

Utenom flekkvise registreringer av lavurteikeskog (NT – nær truet i norsk rødliste for naturtyper) finnes ingen truede vegetasjonstyper i området. Karplantefloraen er generelt fattig, med karakteristiske og vanlige plantearter for de respektive vegetasjonstypene. Områder med rikere bakkevegetasjon (bl.a. skogsvingel) er best utviklet i deler av kjerneområdet ved Botreiåsen. Barlind er vanlig i de østvendte granskogsliene, og en stor forekomst (mange 10- talls trær) av barlind finnes i og omkring kjerneområdet i Botreiåsen. Tre rødlistede sopparter (alle vedboende) er dokumentert fra området. Den "nær truete" arten ruteskorpe (knyttet til blottlagt kjerneved av eik) er den hyppigste. De to øvrige artene, nær truet furupiggmusling og sterkt truete hengekjuke, ble funnet på furu. Hengekjuke er funnet på undersiden av seinvokst, furet, middels nedbrutt furulåg i fattig blåbær-furuskog. Funnstedet og det undersøkte området for øvrig levner lite framtidig livsrom for en slik spesialist; til det er det simpelthen for stort kontinuitetsbrudd i tilførselen av grove furulæger. Utsiktene til langsiktig overlevelse for hengekjuke i dette heiområdet er derfor dårlige ("utdøelsesgjeld"). På stammen av osp, rogn, eik og spisslønn ble arter i lungeneversamfunnet (lobarionsamfunnet) påvist. I alt er det et betydelig antall trær med forekomst av slike arter. Hyppigst er lungenever og ulike vrengearter (Nephroma sp.). Mindre hyppig er vanlig blåfiltlav, grynfiltlav og kystårenever. Det er trolig et visst potensial for utvikling av verdier knytta til mer kravfulle mosesamfunn dersom skogen oppnår høyere alder og det produseres sterkt nedbrutt død ved. Det er et godt skogsfuglterreng, med verdi som helårs leveområde for storfugl og orrfugl. Sannsynligvis er det ett eller flere rovfuglreir i området. Med unntak av kjerneområdet ved Botreiåsen har området et artsmangfold som er karakteristisk for eldre, hogstmoden barskog i regionen.

Området har en stor, sammenhengende forekomst av gammel granskog med høyt innslag av barlind og gamle bartrær. Den sjeldent rike forekomsten av barlind med til dels usedvanlig grove dimensjoner og svært høy alder har særskilt betydning for biologisk mangfold. Stedvis er det også et ganske høyt innslag av løvtrær (noen med relativt grove dimensjoner) og god variasjon i vegetasjonstyper. I tillegg finner man flere rødlistede sopparter i området. Området er vurdert til å ha regional verdi (**).

Formålet med naturreservatet er å bevare en stor, sammenhengende forekomst av gammel granskog med høyt innslag av barlind og gamle bartrær. Den sjeldent rike forekomsten av

213 barlind med til dels usedvanlig grove dimensjoner har særskilt betydning for biologisk mangfold. Grøneliane naturreservat er et godt arrondert barskogsområde i sørboreal vegetasjonssone. Området inneholder en frisk og frodig liside med granskog i et høytliggende og vesentlig furudominert heilandskap.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Alt areal som foreslås vernet har status som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) i kommuneplanens arealdel.

Inngrepstatus: Området brukes til jakt og fiske. Fylkesmannen er ikke kjent med at det er knyttet andre interesser i området.

Høringsuttalelser: Verneplanen ble sendt på høring til grunneiere, Birkenes kommune og Aust-Agder fylkeskommune, samt til Lillesand og Birkenes jeger- og fiskeforening, Birkenes skogeigarlag, Birkenes historielag, NVE region Sør, NIVA region Sør, NJFF Aust-Agder, Norges Bondelag Agderkontoret, Aust-Agder Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Zoologisk forening Sørlandsavdelingen, Norsk Ornitologisk forening avdeling Aust-Agder, Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening, Norsk Entomologisk forening Agderlaget, Agder botaniske forening, Naturvernforbundet i Aust-Agder, Agder naturmuseum og botaniske hage, Aust- Agder turistforening, Agder historielag, Statens vegvesen Region Sør, Agder energi, Arbeids- og sosialdepartementet, Avinor AS, Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi ved NTNU, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Havforskningsinstituttet, Jernbaneverket, Industri Energi, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Fiskarlag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkidéforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NSB hovedadministrasjon, Ringve botaniske have ved NTNU, Vitenskapsmuseet ved NTNU, Riksantikvaren, SABIMA, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Statskog SF, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage ved Universitetet i Oslo, Vegdirektoratet, Villreinrådet i Norge, WWF-Norge.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Ved fristens utløp er det kommet inn 9 innspill fra høring til verneplanen.

214

WWF-Norge, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Kartverket, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Forsvarsbygg, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard og Statens vegvesen har ikke merknader til høringsforslaget.

Statens landbruksforvaltning bemerker at det ikke er åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beite, og nødvendig motorferdsel i den forbindelse, i vernebestemmelsene. Det er heller ikke et generelt unntak fra vernebestemmelsene til etablering av saltplasser.

Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) Aust-Agder støtter vern av områder som er aktuelle som leveområder for vilt og fisk. Selv om det er barlind som er verneformålet mener de at vernet vil komme viltet til gode. NJFF har to ting de ønsker endret i verneforskriften: § 3 – I punkt 5 vil de at det skal være lov å lage bål i lovlig tid for bål i utmark. § 6 – punkt 6. Her vil de ikke bare ha med beltegående kjøretøy, men at det skal stå «kjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.»

Fylkesmannens kommentarer og tilråding: Til uttalelsen fra Statens landbruksforvaltning: Formålet med vernet er å ivareta en stor, sammenhengende forekomst av gammel granskog med høyt innslag av barlind og gamle bartrær. I en studie gjort på foryngelse av barlind på Vestlandet er det for 19 naturreservat og landskapsvernområder funnet at bare fire lokaliteter så ut til å kunne ha tilfredsstillende foryngelse av barlind. For ni av lokalitetene så det ut til at hjortebeite førte til at foryngelsen av barlind ikke var tilstrekkelig (Myklestad 2005). Ettersom hjortevilt også benytter seg av saltplasser kan etablering av saltplasser føre til et økt beitepress på foryngelsen av barlind i verneområdet. På grunnlag av dette er det etter Fylkesmannen vurdering ikke anledning for et generelt unntak for etablering av saltplasser. I tillegg har Fylkesmannen vurdert at dette ikke er ønskelig i verneområdet pga. økt beitetrykk innen områdene som gjerdes inne, hvilket kan føre til at foryngelsen av barlind ikke blir tilstrekkelig, som nevnt over.

Til uttalelsen fra Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) Aust-Agder: NJFF har kommet med innspill om endring av verneforskriften slik at bålbrenning blir tillatt. Fylkesmannen har vurdert at bålbrenning av tørrkvist og medbrakt ved ikke vil komme i konflikt med verneformålet. På grunnlag av dette endres forslag til verneforskrift. § 3, punkt 5 tas ut, hvor «Bålbrenning er forbudt». I § 4 er punkt 6 lagt til, hvor «Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk». Fylkesmannen har forståelse for at NJFF Aust-Agder ønsker å hente ut jaktutbytte av elg og hjort uten spesifikke restriksjoner på type kjøretøy. Fylkesmannen mener det imidlertid er vesentlig at eventuell uttransportering av jaktutbytte kun skjer med lett beltekjøretøy for å minimere varige skader på barmark. Fylkesmannen vil derfor opprettholde ordlyden slik at varige skader på barmark holdes til et minimum.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår følgende endring av §§ 3 og 4 i forslag til verneforskrift etter høring: Forslag til verneforskrift § 3, punkt 5 tas ut, hvor «Bålbrenning er forbudt». I § 4 er punkt 6 legges til: «Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk».

Fylkesmannen tilrår at området vernes som naturreservat med avgrensning som i høringsforslaget, og anser Grøneliane som et egnet navn på reservatet.

215

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Grøneliane: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Grøneliane som naturreservat.

Nr 43. Vågsdalsliane, Birkenes kommune, Aust-Agder fylke. Totalareal 4.407 daa, hvorav 2.817 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Området består av de lange, østvendte liene ned mot Kolstraumfjorden nor i Birkenes kommune. Området representerer hele spennet fra vassdrag og opp til vannskillet som ligger flere hundre meter høyere. Området omfatter nesten 3 kilometer med veiløse fjordlier. Flere av de 13 avgrensede kjerneområdene har svært høye naturverdier og områdene domineres av følgende naturtyper; gammel fattig edellauvskog (eikeskog), rik edellauvskog (alm-lindeskog, noe lavurteikeskog), gammel lauvskog (ospeskog) og rik blandingsskog i lavlandet (boreonemoral blandingsskog). I sum kan det aller meste av det undersøkte området beskrives som et gammelskogs-område. Sjiktningen varierer mye samtidig som det forekommer store furu/ospedominerte partier som er temmelig énetasjet (naturlig dårlig sjiktet). Det er først og fremst i litt rikere blandingsskogspartier sjiktningen virkelig er god. Hele området har vært utsatt for uthogster på eik. Det er tett mellom eikestubbene i så og si hele området. Et tydelig trekk i området er at de mest fjordnære og lettest tilgjengelige delene av sprekkedalene er sterkest påvirket av uthogst, mens grove og gamle trær er vanligere oppover i sluktene (særlig på kantene) eller på utilgjengelige “hyller”. Den store forekomsten av osp er trolig (i alle fall delvis) et resultat av suksesjon etter hogst på eik, selv om skogen også under fri utvikling i dette området sikkert ville inneholde en god del osp. Naturlig suksesjon etter kulturpåvirkning har m.a.o. drevet likevekten i retning av større ospeinnslag. Osp er i dag et viktig treslag så og si i hele det undersøkte området. Ospeskogen når raskt en oppløsningsfase selv i blåbærskog. Dette gir seg utslag i at selv fattige skogtyper har høy konsentrasjon av dødt trevirke. Totalt er det store mengder gadd og læger av osp i området, og dette vurderes å være en viktig naturkvalitet i Vågsdalsliane. Mange steder i området står det grov osp (både holtvis og som enkelt trær). Selv om dekningen av eik er redusert, er allikevel forekomsten av grov, gammel eik i en regional sammenheng høy. Grove gamle eiker står spredt i hele området, med viktige konsentrasjoner i flere kjerneområder. Mange gamle eiker står på grunnlendt, fattig mark og vil aldri oppnå “eikekjempe”- dimensjoner, men stagnere på mellom 50 og 60 cm. Dersom en også inkluderer disse, kommer en opp i et anselig totalantall for grove, gamle eiker. Grove gamle trær og nøkkelelementer av en rekke løvtreslag finnes i området. Grov, gammel furu ble sjelden observert, men forekommer både i toppområdet og i de mange stupbratte og utilgjengelige skrentene. Gran spiller en underordnet økologisk rolle i området, noe som

216 skiller dette området fra mange andre eikeskogsområder i denne delen av Aust-Agder, hvor gran er i ferd med å overta dominansen på tidligere eikemark. Dokumentert artsmangfold plasserer seg i flere økologiske grupper: Skorpelav knyttet til gamle eiker: Det er særlig funn av breinål (VU- sårbar) og rustdoggnål (NT- nær truet) på barken av gamle eiker som er interessant i området. Et ubekreftet funn av skjørnål (EN – sterkt truet) kan foreløpig ikke medregnes, siden det er usikkert, men vil være en god bekreftelse på de sjeldne verdiene knyttet til gammel eik i området. Signalarten vortenål ble dessuten registrert på en gammel eik. Vågsdalsliane ligger helt i utkanten av utbredelsesområdet for breinål i Norge. Flere av de gamle eikene i Vågsdalsliane har en brukbar utviklet flora av skorpelav på stammen, ofte med masseforekomst av vanligere arter som gulgrynål, vinflekklav, grønnsotnål og skjellnål. En grundigere undersøkelse av de gamle eikene i området vil kunne forlenge lista over kravfulle skorpelav mye. Skorpelaven almelav (NT) er langt vanligere, og forekommer på mange 10-talls trær. Busk- og bladlav på stammer og i greinverket av edelløvtrær: I denne gruppa er det forekomsten av blomsterstry (VU) som er den viktigste noteringen. Arten ble funnet i 4 kjerneområder, og finnes sannsynligvis med en god totalpopulasjon i Vågsdalsliane. På stammen av mange trær er det dokumentert lavarter i lungeneversamfunnet, men slike lavsamfunn kan allikevel ikke sies å være svært godt utviklet. Oftest er det kun de aller vanligste artene som er til stede. Den gode signalarten sølvnever ble funnet i ett kjerneområde. Funga knyttet til eik: Til tross for brukbar forekomst av eikelæger er ruteskorpe (NT) den eneste rødlistearten blant eikenedbryterne som ble dokumentert. Den er til gjengjeld ganske hyppig. Det kan være flere årsaker til dette resultatet. Muligens er fungaen av vedboende sopp utarmet som en følge av hard uthogst på eik, hvor det i perioder kan ha vært «flaskehals»- problematikk med lokal utdøelse. Storskala trekk med reduksjon i bestander over større områder (regional utryddelse) kan også være en relevant forklaringsfaktor. Sist men ikke minst kan det finner forekomster som ikke er oppdaget. Sammenlikner en Vågsdalsliane med andre, mindre godt utviklede områder med gammel eikeskog i regionen, ville det være rart om ikke det er livsbetingelser for flere sjeldne vedboende eikesopper her. Funga knyttet til osp: Av rødlisteartene er det kun et par av de hyppigste artene i kategorien “nær truet” (ospehvitkjuke og tannkroneskinn) som ble funnet. Den sårbare ospepigg (VU) er funnet like utenfor det undersøkte området, og viser at området har forekomst av sjeldnere arter knyttet til død osp. For ospas vedkommende kan nok undersøkelsestidspunktet være en viktig faktor, da mange av de ettårige pigg- og fingersoppene først fruktifiserer et stykke utpå høsten. Flere artsgrupper er ikke er dekket inn av verneregistreringene, men har allikevel et høyt/meget høyt potensial innenfor området. Det er naturlig å trekke fram vedboende insekter knyttet til eik, da mange av de påviste nøkkelelementene bør være godt egnet som utklekkingssted for slike arter. Selv om disse elementene står spredt i området, er den totale forekomsten ganske høy. En annen viktig artsgruppe - markboende sopp - har dårlige betingelser på det meste av arealet, men flere av kjerneområdene kan være interessante m.h.p. denne artsgruppen. Vågsdalsliane er et stort gammelskogsområde. Med tanke på at dette er et lavtliggende område med høy andel løvskog er størrelsen god. Bra størrelse og god arrondering er egenskaper som gir viktige bidrag til den høye verneverdien. Større områder “innpå heia” er grunnlendte, og med fattige vegetasjonstyper som røsslyng-blokkebærfuruskog og knausskog. Selv i de produktive lisidene er det ulike typer blåbærskog som dominerer. I tilknytning til sprekkedalen er det imidlertid innslag også av rike typer - inkludert typer som er meget sjeldne i regionen. Slike arealer yter viktige bidrag til verneverdien, selv om det utgjør små arealer totalt sett.

217

Det har vært kontinuitetsbrudd i tilførselen av gammel eik på mange lokaliteter i regionen. Kombinert med innvandring av gran og generell fragmentering gjennom hogst/treslagsskifte tilsier dette at naturverdiene knyttet til gammel eikeskog er svært truet. Det må antas at kravfulle arter som breinål (VU) og rustdoggnål (NT), som kun er funnet på en håndfull andre lokaliteter i regionen er svært truet regionalt. Dette kan også være tilfelle med mange andre arter som lever i de gamle eikeskogene i Vågsdalsliane - bl.a. for insekter (dokumentasjon mangler). Med tanke på å ivareta eikespesialister plasserer området seg blant toppsjiktet i regionen. Dess lengre sør og vest en kommer på Sørlandet, jo vanskeligere er det å finne rester av naturskogsliknende eikeskog. I så måte er Vågsdalsliane en utpost av gammel eikeskog, og derfor særlig verdifullt. Dersom området vernes, vil Vågsdalsliane utgjøre en viktig brikke i et framtidig nettverk av verneområder som kan sikre langsiktige overlevelsesmuligheter til kravfulle eikespesialister. Vågsdalsliane bidrar til å oppfylle flere mangler påpekt ved skogvernet (Framstad mfl. 2002, 2003). Av generelle mangler yter området et viktig bidrag til punktet “gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i nemoral, boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone”. Deler av området er relevant i forhold til den generelle mangelen “gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper...” (edellauvskog). Den generelle mangelen “Viktige forekomster av rødlistearter...” kan også vise seg å være relevant, selv om artsdokumentasjonen foreløpig er noe sparsom. M.h.p. lokale anbefalinger og prioriteringer (Øst-Norge, boreonemoral sone) yter området vesentlige bidrag til de to punktene “edellauvskog,...”(typen gammel eikeblandingsskog) og “boreal lauvskog”. Området bidrar i stor grad og på viktige punkter til å oppfylle mangelanalysen. Området er vurdert til å ha nasjonal verneverdi (***).

Formålet med naturreservatet er å bevare et gammelskogsområde med sjelden intakt forekomst av til dels rik edelløvskog med mye eik. Reservatet har særskilt betydning for biologisk mangfold i form av mye død ved av ulike dimensjoner og kvaliteter og mange stående gamle og grove, dels hule, løvtrær. Viktige naturverdier er knyttet til strukturene som dannes i gammel, grovvokst eik.

Området er godt arrondert og karakteriseres av lange, bratte østvendte lier med tverrgående sprekkedaler ned mot en innlandsfjord. Skogen innehar stor treslagsvariasjon og varierende rikhet. Sprekkedalene har innslag av rike og til dels regionalt sjeldne vegetasjonstyper, mens det i høyden er arealer med fattig, skrinn barskog. Grove, gamle eiker står spredt i hele området, med konsentrasjoner i flere kjerneområder. Området er rikt på død ved, særlig av osp.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Alt areal som foreslås vernet har status som landbruk-, natur- og friluftslivsområde (LNF- område) i kommuneplanens arealdel.

Inngrepstatus: Området brukes til jakt, fiske og annet friluftsliv. Fylkesmannen er ikke kjent med at det er knyttet andre interesser til området.

218

Høringsuttalelser: Verneplanen ble sendt på høring til grunneier i området, Froland kommune og Aust-Agder fylkeskommune, samt til NVE, region Sør, NIVA, Sørlandsavdelingen, NJFF, Aust-Agder, Aust-Agder bondelag, Aust-Agder Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Zoologisk forening Sørlandsavdelingen, Norsk Ornitologisk forening avdeling Aust-Agder, Agder Soppforening, Naturvernforbundet i Aust-Agder, Agder naturmuseum og Botanisk Hage, Aust-Agder turistforening, Agder Historielag, Statens vegvesen, Region Sør, Agder energi, Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Universitetet i Oslo, Riksantikvaren, Bergvesenet, Norges Geologiske Undersøkelser, NSB hovedadm. , Jernbaneverket, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft AS, Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, Norges Fjellstyresamband, Norges Luftsportsforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handikapforbund, Norsk org. for terrengsykling, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Skogforsk, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU, Vitenskapsmuseet, NTNU, Ringve botaniske have, Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Ved fristens utløp kom det inn tilbakemeldinger fra 9 høringsinstanser.

Direktoratet for mineralforvaltning, Språkrådet, Statens vegvesen Region Sør og NVE har ingen merknader til høringsforslaget.

WWF-Norge støtter verneforslaget og kommentere at området er en nevnt i deres rapport, Skogkur 2020 om 50 unike skoger i Norge.

Statens landbruksforening bemerker at: ”det ikke er åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beite, og nødvendig motorferdsel i den forbindelse, i vernebestemmelsene. Det er heller ikke et generelt unntak fra vernebestemmelsene til utsetting av saltsteiner”. Utover dette har de ikke merknader.

NJFF Aust-Agder ønsker å forandre ordlyden i § 3 punkt 5 til at det skal være lov å lage bål i lovlig tid for bål i utmark. Videre ønsker de å forandre ordlyden i § 6 punkt 3 der det står at det er krav om lett beltekjøretøy. NJFF Aust-Agder ønsker å forandre ordlyden til «kjøretøy som ikkje sett varige spor i terrenget».

Statens kartverk påpeker at grensene til området i henhold til naturmangfoldlovens § 34 andre ledd, blir angitt i koordinatpunkter i forskriften og kartfestet og forutsetter at forskriften og kartet oppfyller disse kravene på vedtakelsestidspunktet. Videre viser kartverket til at navnet Vågsdalsliane naturreservat ikke finnes i Sentralt stedsnavnsregister (SSR) og ber om at navnet rapporteres for føring i Sentralt stedsnavnsregister (SSR) når verneområdet er vedtatt.

219

Forsvarsbygg anser Forsvarets nødvendige behov innen militær luftoperativvirksomhet til å være ivaretatt gjennom unntaksbestemmelsen. Utover dette har Forsvarsbygg ingen merknader.

Fylkesmannens kommentarer og tilråding: Fylkesmannen setter pris på kommentaren fra WWF-Norge.

Fylkesmannen har vurdert ønsket om åpning for utsetting av gjerder etter søknad og nødvendig motorferdsel i forbindelse med dette. Fylkesmannen har satt inn i verneforskriften § 7 at det etter søknad er mulig å sette opp gjerder og eventuell motorferdsel i den forbindelse. I tillegg ønsker de unntak for utsetting av saltstein og dette er tatt med i verneforskriften § 4.

Fylkesmannen har tatt Statens kartverk sin merknad til etterretning og skal sørge for at navnet etter vedtak blir registret i Sentralt stedsnavnsregister.

Fylkesmannen kan forstå at NJFF Aust-Agder og Froland Jeger og Fiskeforening ønsker å fyre bål og Fylkesmannen gjør oppmerksom på at det i forskriften står at det er lov at fyre bål med medbrakt ved, Fylkesmannen mener dermed at ønske om å brenne bål er tilfredsstilt. Videre ønsker NJFF Aust-Agder og Froland Jeger og Fiskeforening å hente ut jaktutbytte av elg og hjort uten spesifikke restriksjoner på bruken av type kjøretøy. Fylkesmannen mener det imidlertid er vesentlig at eventuell uttransportering av jaktutbytte kun skjer med lett beltekjøretøy for å minimere varige skader på barmark. Fylkesmannen vil derfor opprettholde ordlyden slik at varige skader på barmark holdes til et minimum.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår endring av §§ 4 og 7 i forslag til verneforskrift etter høring. Statens landbruksforvaltning har kommet med innspill om endring av verneforskriften slik det etter søknad kan gis tillatelse til oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beite, samt nødvendig motorferdsel i den forbindelse. I tillegg ønsker de unntak for oppsetting av saltsteiner innen verneområdet. Fylkesmannen vurderer at dette ikke forringer vernet og har tatt det med inn i verneforskriften §§ 4 og 7. Fylkesmannen tilrår at området vernes som naturreservat med avgrensning som i høringsforslaget, og anser Vågsdalsliane som et egnet navn på reservatet.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Vågsdalsliane: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Vågsdalsliane som naturreservat.

220

Nr 44. Rubbelifjell, Åmli kommune, Aust-Agder fylke. Totalareal 1.040 daa, hvorav 637 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Sørøst for Rubbelifjell grenser området direkte til skogareal med sterk påvirkning fra bestandsskogbruk (plantet granskog). Granplantefeltet strekker seg noe inn i det verneverdige området, i daldraget mellom kjerneområde 3 og 4, men er allikevel inkludert i avgrensningen for å forhindre en «hakkete» og uheldig arrondering. I toppområdet synker gammelskogsandelen nord for området, selv om det også er noe yngre produksjonsskog innenfor området i denne delen. Mot øst inkluderer avgrensningen gammelskog på platået og i de østvendte liene, mens yngre skog på flatene under er unngått. I den sørvestvendte skrenten fortsetter en smal stripe med eldre blandingsskog videre nordover, også ut over avgrensningen. I sør/sørvest grenser området for en stor del til fylkesveien der mer eller mindre biologisk verdifull gammelskog strekker seg ned mot veien. Dels grenser området til furudominert skog under skrenten, ganske påvirket av moderne skogbruk (ikke inkludert). Alt i alt vurderes arronderingen som rimelig god. En stor del av Furuheimassivets sørlige del, med skrenter og lisider i alle retninger unntatt nord rommes innenfor arealet.

Området består, med små og ubetydelige unntak, av sammenhengende «gammelskog». Skogbestanden i det aller meste av området viser klare spor etter tidligere tiders uthogster. Det meste av skogen har få tydelig svært gamle trær – selv om slike forekomster finnes spredt i furuskogen høyt i området. Kjerneområdet under Rubbelifjell skiller seg særlig ut med tanke på skoglig kontinuitet, med en særlig høy tetthet av svært gamle trær (eik). Noen (svært) gamle eiker ble også notert i andre deler av området. Skredjordsedelløvskogen i kjerneområde 3 skiller seg ut også med tanke på nøkkelelementer generelt; her finnes mye død ved. Sjeldne kvaliteter som grov, sterkt nedbrutte eikelæger ble notert flere steder i dette kjerneområdet. Men også i kjerneområde 1 og 3 er det høy tetthet av ulike nøkkelelementer, ikke minst knyttet til død og døende osp. Granskogen i området er ikke noe sted kontinuitetspreget, og har ofte et tett preg. Noen steder har granskogen gått inn i oppløsningsfase med stor død ved produksjon.

Utenfor kjerneområdene er det få artsfunn av sjeldne og kravfulle gammelskogsarter. I kjerneområde 1, 3 og 4 er det, derimot, dokumentert en rekke signalarter og rødlistearter. Tettheten av kravfulle vedsopp knyttet til osp er høy. Bølgekjuke (VU) og korallpiggsopp (NT) er sjeldne regionalt, mens ospehvitkjuke (NT), hvit vedkorallsopp (NT), sopekjuke og begerfingersopp er lang mer hyppige. Ruteskorpe (NT) ble notert i flere kjerneområder. Knyttet til gamle rikbarkstrær (eik) er det også dokumentert kravfulle lavarter som bleikdoggnål (NT), almelav (NT), sølvnever og en rekke trær med blomsterstry (VU). Dokumentasjonen av artsmangfold bekrefter den biologiske funksjonen til gammelskogene på Furuhei. Potensialet for å finne flere sjeldne og trua arter i området ved nærmere undersøkelser er godt, særlig knytte til sopp og eik.

Det verneverdige skogområdet på Rubbelifjell omfatter et stort, relativt lavtliggende gammelskogsområdet. Det er avgrenset fem kjerneområder, hvorav to er vurdert som svært viktige. Arronderingen er god, selv om verdifulle kjerneområder grenser kloss inn til yngre produksjonsskog i deler av området, og en dalsenkning med produksjonsskog ett sted trenger inn i det verneverdige området. Påvirkningen fra skogbruk er tydelig, men i kjerneområdene har skogen nådd en tilstand hvor det er rikelig med viktige strukturer knyttet til flere treslag.

221

Forekomst av død og døende osp er et karaktertrekk. I kjerneområde 3 er det en sjelden og svært viktig forekomst av grov og gammel eik – en elementtype som for øvrig er sjelden i området. Med hensyn på mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003) bidrar Rubbelifjell på flere punkter. Av generelle mangler er «gjenværende, forholdsvis intakte laverliggende områder av skog i nemoral, boreonemoral og sørboral sone» det viktigste bidraget, selv om også «…intakte forekomster av rike skogtyper…» er relevant for mindre deler av arealet. Rubbelifjell skårer høyt (***) på 5 av 13 verdikriterier, og skårer lavt (*) kun på ett kriterium (gamle bartrær). Flere av kriteriene med middels skår (**) ligger i grenseland mot ***. I sum vurderes verdien som (**-***).

Formålet med naturreservatet er å bevare et stort, relativt lavtliggende gammelskogsområde. Forekomster av død og døende osp samt en sjelden og svært viktig forekomst av grov og gammel almlindeskog med store grove eiker ved Rubbelifjell gir området særskilt betydning for biologisk mangfold generelt, og sjeldne og truede arter spesielt.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Alt areal som foreslås vernet har status som landbruk-, natur- og friluftslivsområde (LNF- område) i kommuneplanens arealdel.

Inngrepstatus: Ingen kjente inngrep i området.

Høringsuttalelser: Verneplanen ble sendt på høring til berørt grunneier, Åmli kommune og Aust-Agder fylkeskommune, samt til NVE region Sør, NIVA Sørlandsavdelingen, NJFF Aust-Agder, Aust-Agder bondelag, Aust-Agder Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Zoologisk forening Sørlandsavdelingen, Norsk Ornitologisk forening avdeling Aust-Agder, Agder Soppforening, Naturvernforbundet i Aust-Agder, Agder naturmuseum og Botanisk Hage, Aust-Agder turistforening, Agder Historielag, Statens vegvesen Region Sør, Agder energi. Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Universitetet i Oslo, Riksantikvaren, Bergvesenet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft AS, Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Orienteringsforbund, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, SABIMA, Skogforsk, Norsk institutt for naturforskning, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage og Vitenskapsmuseet.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Ved fristens utløp kom det inn tilbakemeldinger fra 8 høringsparter. Jernbaneverket, NVE og NTNU vitenskapsmuseet har ingen merknader til høringsforslaget.

Statens landbruksforening bemerker at det ikke er åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter

222 søknad kan gi tillatelse til oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beite, og nødvendig motorferdsel i den forbindelse, i vernebestemmelsene. Det er heller ikke et generelt unntak fra vernebestemmelsene til utsetting av saltsteiner og uttransport av syke eller skadde bufe. Utover dette har de ingen flere merknader.

Statens vegvesen Region Sør mener det ut fra høringsdokumentene kan se ut til at grensen for naturreservatet er lagt innenfor byggegrensen og da langs eiendomsgrensen til vegeier, det vil si en avstand fra senter veg på mellom 6 -8 meter. Da det i forslaget til vernebestemmelser fremkommer at bygging av veger er forbudt innenfor naturreservatet, innebærer vernet at vi ikke kan få gjennomført de framtidige oppgraderinger og utvidelser av fylkesvegen vi finner nødvendige. De mener vernegrensen derfor må flyttes lengre fra fylkesvegen. Etter en konkret vurdering av deres framtidige arealbehov på stedet, ber de om at grensen blir flyttet lengre bort fra vegen og ikke nærmere senter veg enn 20 meter.

NJFF Aust-Agder ønsker å forandre ordlyden i § 6 punkt 3 der det står at det er krav om lett beltekjøretøy. NJFF Aust-Agder ønsker å forandre ordlyden til «egnet kjøretøy ».

Språkrådet har funnet at det er to måter at skrive og uttale navnet på naturreservatet på. Det ene er Rubbulifjellet (anbefalt) og det andre er Rubulifjellet. På grunn av de varierende skrivemåtene og uttaleopplysningene kontaktet Språkrådet Kartverket og bad om at det blir reist navnesak på disse naturnavnene. Fylkesmannen må derfor vente med å vedta skrivemåten av navnet på naturreservatet til det er gjort vedtak om skrivemåten av naturnavnene.

Statens kartverk viser til Språkrådet sin uttalelse om navnesak.

Fylkesmannens kommentarer og tilråding: Statens landbruksforvaltning Fylkesmannen har vurdert ønsket om åpning for utsetting av gjerder etter søknad og nødvendig motorferdsel i forbindelse med dette. Fylkesmannen har satt inn i verneforskriften § 7 at det etter søknad er mulig å sette opp gjerder og eventuell motorferdsel i den forbindelse. I tillegg ønsker Statens landbruksforvaltning unntak for utsetting av saltstein og dette er tatt med i verneforskriften § 4. Språkrådet og Statens kartverk Fylkesmannen har tatt Statens kartverk sin merknad til etterretning og skal sørge for at det blir reist en navnesak. Klima- og miljødirektoratet skal ta seg av saken. NJFF Aust-Agder Fylkesmannen kan forstå at NJFF Aust-Agder ønsker å hente ut jaktutbytte av elg og hjort uten spesifikke restriksjoner på bruken av type kjøretøy. Fylkesmannen mener det imidlertid er vesentlig at eventuell uttransportering av jaktutbytte kun skjer med lett beltekjøretøy for å minimere varige skader på barmark. Fylkesmannen vil derfor opprettholde ordlyden slik at varige skader på barmark holdes til et minimum. Statens Vegvesen Fylkesmannen kom ved en feil til at sende ut forslag til vernekart med små feil i, blant annet vernegrensen til veien. Grensen er endret og vernegrensen ligger nå lengre en 20 meter fra vegen. Dermed skulle også behovet for fremtidige arealbehov for utbedring av veien være i varetatt.

Fylkesmannens tilrådning

223

Statens landbruksforvaltning har kommet med innspill om endring av verneforskriften slik det etter søknad kan gis tillatelse til oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beite, samt nødvendig motorferdsel i den forbindelse. I tillegg ønsker de unntak for oppsetting av saltsteiner innen verneområdet. Fylkesmannen har vurdert at dette ikke forringer vernet og tatt det med inn i verneforskriften §§ 4 og 7. Fylkesmannen tilrår at området vernes som naturreservat med avgrensning som i høringsforslaget, og anser Rubbelifjell som et egnet navn på reservatet.

Tilråding Rubbelifjell: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Rubbelifjell som naturreservat.

Nr 45. Utvidelse av Tveitaneset naturreservat, Tysvær kommune, Rogaland fylke. Utvidelsesareal 116 daa, hvorav 92 daa produktiv skog. Nytt totalareal 382 daa.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Tveitaneset naturreservat ble vernet i 1977 som barskogreservat. Nylig ble verneverdig skog kartlagt på utsiden av vernegrensa og som grunneier er villig til å verne frivillig. På samme tid er verneforskriften gammel, og trenger revisjon. Totalt areal for det foreslåtte verneområdet er 382 dekar. Av dette er 116 daa nytt verneområde, mens resterende allerede er vernet som naturreservat.

Tveitaneset og området rundt er en særpreget kystfuruskog med lite inngrep, omkranset av flate fyllitt-svaberg. Området ligger vêrhardt og sørvendt mot Nedstrandsfjorden. Gammel skog, flotte jettegryter, svaberg og rullesteinsstrender lager variasjon i strandlinja og gjør området spennende med opplevelsesverdi. Skogen er i all hovedsak gammel kystfuruskog med innslag av varmekjær lauvskog i sørvendte lier. Det er funnet flere rødlistearter i området.

Eldre furudominert skog med svulmende mosematter i feltsjiktet dominert av arter som lyngtorvmose, pelssåtemose, trøsåtemose, fleinljå, heiflette, blåmose, kystkransmose, storstylte, raudmuslingmose, kystbinnemose, kysttvebladmose m.fl. preger dagens naturreservat. Skogen er gammel i regional målestokk (omlag 150 år), men furutrea er ikke utprega grovstamma.

I buffersonen ligger det mer høyvokst furu som er 130 år gammel, noe eik og 8-10 treforma kristtorn. Mellom knauser på nordsida står den store "Tusenårseika". Trestammen er kun 3 meter høy og treet er trolig styvet. Det har en omkrets på om lag på 3 - 4 meter, et stort hulrom og rikelig med friske greiner.

224

På død ved i området er det funnet to regionalt sjeldne mosearter råteflak og hornskovelmose, liten praktkrinslav (rødlistet som VU-sårbar). Artene Arthonia arthenoides, kattefotlav og stubbesigdmose er registrert i området som regionalt mindre vanlig.

Utvidelsesarealene består av bratt røsslyng-dominert furuskog. I den bratte lisida er det innslag av rikere jordsmonn og bedre eksposisjon, og dette gir et større innslag av eik, kristtorn, hassel, vivendel og lignende. Det er også funnet storfrytle og fragment av lungeneversamfunn på eik. Området vurderes å være av regional verneverdi (**).

Formålet med naturreservatet er å bevare et sammenhengende skogsområde med eldre kystfuruskog og ta vare på alt naturlig plante- og dyreliv, landskapselement og de naturlige økologiske prosessene i området. Kystfuruskogen vokser på fyllittberg og har innslag av eik og kristtorn, noe som er karakteristisk for denne delen av fylket. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Området med eksisterende og foreslått naturreservat er avsatt til landbruk-, natur, og friluftsliv (LNF) med hensyn friluftsliv i kommuneplanens arealdel.

Inngrepstatus: Områder har lite inngrep og en urørt kystlinje. I ytre del av dagens verneområde og deler av nytt foreslått verneområde har det vært litt skogdrift og det går en skogsbilvei inn til området.

Høringsuttalelser: Utvidelsesforslaget ble sendt på høring til berørt grunneier, Tysvær kommune og Rogaland fylkeskommune, samt til Rogaland bondelag, Naturvernforbundet i Rogaland ,Rogaland Bonde- og Småbrukarlag, Norges jeger- og fiskeforbund Rogaland, Norsk Botanisk Forening avd. Rogaland, Norsk Ornitologisk Forening avd. Rogaland, Skogselskapet i Rogaland, Biologisk institutt UiO, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Riksantikvaren, Stadnamntenesta på Vestlandet, Statskog SF, Vegdirektoratet, Haugaland kraft AS, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, AVINOR AS, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbaneverket, Kommunenes sentralforbund, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Luftsportsforbund, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norges Miljøvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norsk Zoologisk Forening, NORSKOG, NSB hovedadm., NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Ringve botaniske have, SABIMA, Statens Kartverk, Statens landbruksforvaltning, Statkraft SF, Statnett SF,

225

Stadnamntenesta på Vestlandet, Universitetet i Bergen, Universitets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet og WWF-Norge.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Sammendrag av uttalelser til melding: Følgende instanser påpeker ingen eller uvesentlige konflikter, eller gir positiv tilslutning til verneplanforslaget på et mer generelt grunnlag: Luftfartstilsynet, Statskog og WWF-Norge.

Rogaland fylkeskommune ved seksjon for kulturarv er positiv til verneforslaget. De fremmer forslag til endring av verneforskriften om at kulturminnemyndighetene må kontaktes før eventuelle inngrep i grunnen.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan ikke se at naturreservatet kommer i konflikt med vassdrag eller kjente energiinteresser. Videre kjenner de ikke til konkrete konflikter med eksisterende nett eller planer om dette. Opplyser videre at Haugland kraft er rett høringsinstans, men disse mangler på høringslisten.

Språkrådet anbefaler at verneområdet fortsetter å hete Tveitaneset naturreservat.

Sammendrag av uttalelser til høring av verneforslag: Følgende instanser påpeker ingen eller uvesentlige konflikter, eller gir positiv tilslutning til verneplanforslaget på et mer generelt grunnlag: Statens vegvesen, Kartverket, Norges vassdrags- og energiverk og Haugaland kraft AS nett.

Tysvær kommune er positiv til frivillig utvidet vern av dagens reservat. Kommunen kan ikke se at det foreslåtte verneområdet kolliderer med andre planer i aktuelt område. Kommunen ber om at dagens stier i reservatet fortsatt må kunne nyttes og at området kan inngå i kommunens friluftlivssatsing.

Stadnamntenesta på Vestlandet gjentar at de er enig i å opprettholde dagens navn Tveitaneset naturreservat.

Direktoratet for mineralforvaltning med bergmesteren for Svalbard mener det må fremskaffes ny dokumentasjon om eventuelle mineralressurser i området før de kan ta stilling til verneforslaget.

Landbruksdirektoratet mener verneforskriftens spesielle dispensasjonsregler bør åpne for at forvaltningsmyndigheten kan gi løyve til oppsetting og vedlikehold av gjerde i forbindelse med beiting og motorisert ferdsel i denne sammenheng. Samtidig bør det være et generelt unntak til å sette ut saltsteiner.

Fylkesmannens kommentarer og tilråding: Til oppstartsmeldingen: Fylkesmannen vil i sitt endelige forslag omtale verneområdet som Tveitaneset naturreservat, som i dag. Det er ikke registrert men finnes et potensial for automatisk fredete fornminner i bakken. Foreslått verneforskrift legger sterke restriksjoner på hele verneområdet, og alle former for inngrep er ulovlig uten særskilt tillatelse. Alle typer inngrep som kan skade disse krever dispensasjon fra vernemyndigheten. I dispensasjonssaker er det alltid praksis at Fylkesmannen kontakter kulturminnemyndighetene i forhold til potensielle kulturminner.

226

Fylkesmannen ser derfor ikke nødvendigheten av å endre verneforskriften. Fylkesmannen tar informasjonen fra NVE om lokal netteier til følge, og sendte verneforslaget på høring til Haugaland kraft AS.

Til høringsuttalelsene: Fylkesmannen opprettholder forslaget om å beholde dagens navn. Kommunen kan fortsatt bruke verneområdet som et turmål. Tydelige stier som er lagt inn på vernekartet kan vedlikeholdes innenfor rammene av forvaltningsplanen. Fylkesmannen foreslår at mulighet for søknad om oppføring og vedlikehold av gjerde i forbindelse med beiting under § 7 spesifiserte dispensasjonsregler. Foreslått verneforskrift åpner for tradisjonelt beite. Fylkesmannen mener utlegging av saltstein er en del av denne aktiviteten, og mener derfor at det ikke er behov for å spesifisere utlegging av saltstein i forskriften. Det er ikke innhentet ny dokumentasjon om mineralressurser i anledning verneforslaget. Fylkesmannen finner det ikke hensiktsmessig å gjøre en temautredning knyttet til eventuelle mineralske forekomster i verneområdet på dette tidspunktet i verneprosessen, da vi ikke kan se at denne type aktivitet vil kunne være forenlig med skogvernet. Fylkesmannen ber Miljødirektoratet ta endelig stilling til merknaden ved sin forberedelse av endelig tilrådning til Klima- og miljødepartementet

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Tveitaneset naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Tveitaneset naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 24.06.1997 nr. 12 om fredning av Tveitaneset naturreservat, Tysvær kommune, Rogaland.

Verneforslag framkommet i kombinasjon mellom frivillig vern og vern av arealer på OVF/Statskog SF (områdene 46 – 50) :

Nr 46. Liaberget, Nord-Aurdal kommune, Oppland fylke. Totalareal 4.610 daa, hvorav 3.495 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Liaberget ligger sør i Nord-Aurdal kommune, på vestsiden av dalen sør for Aurdal tettsted, og danner en mektig nordøstvendt fjellside med bratte skrenter og fjellvegger. OVF eier deler av området, i tillegg har to private skogeiere tilbudt arealer for frivillig vern. Det avgrensede området fanger opp gammelskogen i selve brattskrenten, gjenværende eldre skog i øvre deler av slakere lisider under berget og på et småkupert platå med fjellgranskog på toppen, samt

227 den nord-nordøstvendte bekkekløfta Skardelvi i nord. Topografien i Skardelvi er ganske variert og dramatisk. Berggrunnen i området er variert med kambro-ordoviciske bergarter, mest sandstein, på toppen, under dette delvis et belte med mørkegrå skifer og sandig skifer i veksling med sandstein. Under dette ligger grunnfjell med ulik sammensetning (glimmerskifer, metasandstein, etc.). Løsmassedekket er ganske tjukt både oppe på platået og i liene under berget, mens selve brattene har avskrapte forhold og tynnere jordsmonn, med en del berg i dalen og mye rasmark og store blokkfelt i brattkanten under de nakne fjellveggene.

Naturverdiene er knyttet til at Liaberget utgjør et større areal sammenhengende eldre granskog omkring et dramatisk skogberg. Såpass store enheter med eldre granskog er uvanlige i hoveddalføret i Valdres. Området er representativt for granskog i regionen. Rike vegetasjonstyper finnes i et begrenset omfang, bl.a. noe kalkskog. Det er imidlertid en del steder til dels stor mengde læger, og store deler av granskogen vil i løpet av relativt kort tid gå over i en fase med økende dødvedtilfang. De viktigste kvaliteter er begrenset til mindre partier; i første rekke bekkekløfta til Skardelvi, den dødvedrike granskogen Liaskogen i tillegg til noen andre kjerneområder. Skardelvi danner ei velutviklet lita ”taigagrankløft” med stabilt fuktig bekkekløftskog og nokså gammel granskog med mye død ved. Liaskogen skiller seg ut særlig ved å ha svært mye død ved, men også glissen og lysåpen blokkmarksgranskog. De andre kjerneområdene har halvgammel fjellgranskog med litt høyere innslag av eldre trær og større mengder død ved enn ellers oppe på platået. Artsmangfoldet er i hovedsak knyttet til 15 rødlistearter. Området oppfyller i relativt liten grad viktige mangler ved skogvernet. Av generelle mangler inngår rike skogtyper. Av spesielt prioriterte skogtyper inngår bekkekløft, boreal naturskog og rik sumpskog. Området er like fullt et av de største gjenværende mellomboreale naturskogsområdene i regionen.

Området er vurdert å være av regional verneverdi (**).

Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. I naturreservatet er både bekkekløft, rasmark, bergvegg, høgproduktiv granskog og fjellskog godt representert. Stedvis er det store konsentrasjoner død ved og gode forekomster av sjeldne og sårbare arter av lav og vedboende sopp. Naturreservatet er representativt for skogtypene i regionen.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Området er i sin helhet LNF i kommuneplanen.

Inngrepstatus: Det går en skogsbilveg gjennom området i vest. Det er flere traktorveger inn i området.

228

Fron kommune, Nord-Fron kommune, Gjøvik kommune, Nordre Land kommune, Vågå kommune, Nord-Aurdal kommune og Oppland Fylkeskommune, samt til Mjøsen Skog BA, Viken Skog BA, Oppland Bondelag, Oppland Bonde- og Småbrukarlag, FNF Oppland, Naturvernforbundet i Oppland, Norsk Ornitologisk Forening avd. Oppland, Norges Jeger- og Fiskerforbund Oppland, Oppland Orienteringskrets, Oppland skikrets, Statens vegvesen Region øst, Forsvarsbygg, Eidsiva Nett AS, VOKKS Nett AS, Eidefoss Nett, Gudbrandsdal Energi Nett, Hadeland Energi Nett AS, Valdres Energi, Sør-Aurdal Energi AS, Hindsæter Fjellhotell, Kile velforening, AVINOR AS, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbaneverket, Kjemisk Forbund, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NSB hovedadministrasjonen, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Ringve botaniske have, NTNU Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Statskog SF, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, WWF - Norge og Telenor Servicesenter for nettutbygging.

Kartverket ber om at forholdet til stadsnavnlova og SSR bringes i orden i forbindelse med vernevedtakene.

Nord-Aurdal kommune mener det er positivt at vern av skog nå foregår som frivillig vern og at verneprosessen har foregått svært bra. Kommunen er selv grunneier i området, og har tidligere i år behandlet den framforhandlede avtalen og gitt sin tilslutning til denne. Kommunen påpeker at det ikke er registrert noen konflikter med andre interesser i området, og at avgrensningen er i tråd med resultatet av de drøftinger som er gjennomført. Kommunen viser til at det er avgjørende at forvaltningen gjennomføres på en fornuftig måte i nær kontakt med lokalmiljøet. Kommunen foreslår at dispensasjonsbestemmelsene har et annet utgangspunkt enn foreslått, ved at forvaltningsmyndigheten skal gi dispensasjon i de aktuelle tilfellene dersom det ikke påviselig kan hevdes at tiltaket vil være til skade for vernet.

229

Språkrådet har registret navnet Liabergan, men mener det er greit å kalle området Liaberget.

Svein Sørli foreslår en utvidelse av verneforslaget slik at det fanger opp tre naturtyper som ligger utenfor. Alle naturtypene ligger på eiendommen tilhørende Nord-Aurdal kommune.

Vernet berører én privat grunneier, Nord-Aurdal kommune og Opplysningsvesenets fond (Ovf). De to førstnevnte kommer inn under ordningen med frivillig vern, mens Ovf er underlagt vanlig myndighetsstyrt vern. Det er inngått avtale med den private grunneieren og avtalen med kommunen er sendt Miljødirektoratet for godkjenning.

Nord-Aurdal kommune sitt forslag om en generell endring av verneforskriften innebærer en omvendt bevisbyrde der forvaltningsmyndigheten skal bevise at et tiltak ikke skader verneområdet. I dag er det tiltakshaver som må kunne dokumentere at et slikt tiltak ikke kommer i konflikt med verneområdet. En slik omvendt bevisbyrde er ikke vanlig i norsk rett i dag, og anses også som uaktuell i forbindelse med forskrifter utarbeidet med hjemmel i naturmangfoldloven. Fylkesmannen understreker også at dispensasjonsbestemmelsene i verneforskriften § 7 er såkalte kan- bestemmelser, dvs. at tiltakshaver ikke har noen rett til å gjennomføre dette, men kan få en tillatelse dersom tiltaket ikke kommer i konflikt med verneverdier og verneformål. Fylkesmannen vil derfor ikke foreslå noen endring av verneforskriften. Fylkesmannen understreker likevel behovet for en god kontakt mellom lokale brukere, eiere og forvaltningsmyndigheten i den videre forvaltningen av verneområdet. Dette kan best sikres gjennom at det utarbeides en forvaltningsplan med retningslinjer for forvaltningen, noe som gir økt forutsigbarhet lokalt.

Fylkesmannen har forstått det slik at Liaberget er et tradisjonelt og vanlig brukt, lokalt navn som er dekkende for det området som er foreslått vernet.

230

Ingen av de tre naturtypene som foreslås tatt inn i verneområdet, er tilbudt for vern av Nord- Aurdal kommune. Naturtypene ligger dessuten alle slik til i forhold til arrondering og mellomliggende sterkt påvirket skog at det er lite naturlig å legge de innenfor det aktuelle verneområdet. Naturverdiene i disse naturtypene må derfor sikres gjennom det ordinære skogbruket.

Fylkesmannen tilrår vern av Liaberget naturreservat i samsvar med vedlagte forslag til verneforskrift og kart med grenser.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Liaberget: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Liaberget som naturreservat.

Nr 47. Bjørhusnatten, Nes kommune, Buskerud fylke. Totalareal 445 daa, hvorav 445 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Verneforslaget ligger ca 7 km nordøst for Nesbyen, på østsiden av Hallingdalen. Det omfatter Bjørhusnatten og Fiskebekken med Fiskebekkjuvet litt lenger sør. Grunneiere er Opplysningsvesenets Fond og to private skogeiere. Fra toppen av Bjørhusnatten på 767 moh går det bratt ned mot nord og øst, med slakere hellinger mot sør og vest. Berggrunnen består av gneis, og fattige vegetasjonstyper dominerer. Bjørhusnatten domineres av tørr og skrinn furuskog. Fiskebekken går her i et markert juv med flere fosser. Her er det mye bergvegger, rasmark og blokkmark, og skogen består av fuktig, gammel granskog. På Bjørhusnatten er det mye fleraldret furuskog med svært mange furutrær over 250 år. En god del furustubber, trolig fra 1800-tallet, flere av disse har brannspor. På nordøstsiden er det barblandingsskog. Over hele området er det spor av tidligere hogster, og på vestsiden av Bjørhusnatten er det inkludert en flate som nylig er hogd. I Fiskebekkjuvet er det gammel granskog. Den er fleraldret og flersjiktet, mange trær på 100- 150 år, enkelttrær er eldre. Et lite parti med frodig gråorskog. Stedvis er det mye død ved både av gran og furu. Mange av disse er av nyere dato, men det finnes også mange gamle furulæger. I 1969 ble et område på 170 dekar ved Bjørhusnatten og Fiskebekkjuvet fredet som skogreservat ved et administrativt vedtak av grunneierne. De to grunneierne var Statskog og Opplysningsvesenets fond (OVF). Hele dette arealet er med i dagens verneforslag. Fredningsmotivet er beskrevet slik: Urskogpreget blandingsskog av gran og furu med spredt

231 bjørk. Bratt og vilt terreng. Vegetasjonstypene veksler fra moserik skog med urter til lavmarker. I 2006 ble det gjort naturfaglige registreringer på en rekke av OVF-skogene i Buskerud, og området ved Bjørhusnatten i Nes var et av disse. Registreringen omfattet hele det området som var administrativt fredet. I rapporten er lokaliteten kalt Smedsgård skog. Registrert areal var på 218 dekar, og det ble klassifisert som regionalt verneverdig (**). Skogen er representativ for de fattige skogtypene i denne delen av Hallingdal. Det mest spesielle ved dette området er at skogen har stått urørt lenge at den representerer en naturlig dynamikk. Her finnes urskogpreget furuskog og granskog med mange gamle trær og stor forekomst av død ved. Svært mange furutrær er eldre enn ca 250 år. Det er tydelige spor etter flere branner i tidligere tider, og mye høgstubber og noe gadd. Området viser en utpreget gradient fra svært tørr furuskog til fuktig blåbærgranskog i bekkekløfta. Fiskebekkjuvet er en verdifull naturtype med flere fosser og fuktig, gammel granskog med en god del død ved og forekomst av fuktig gåorskog.

I vest og nordvest grenser verneforslaget mot skogsbilvei, i øst mot traktorvei. Det er hogstflater og yngre skog rundt hele området. Like utenfor grensa på østsiden ligger det ei hytte. I den vestre delen er det tatt med noe yngre skog og hogstflate. Disse arealene er inkludert for å få med enkeltbiotopene med gammel, verdifull skog som står igjen, og for å få en god arrondering. Området er relativt lite, men det er så spesielt at det vurderes som regionalt verneverdig (**).

Formålet med naturreservatet er å bevare et område med gammel skog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet har gammel furuskog som stedvis er urskogpreget og med store mengder død ved. Forekomst av bekkekløft med gammel granskog og en del død ved.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Verneforslaget er LNF-område med båndlegging for naturvern på det arealet som er administrativt fredet.

Inngrepstatus: Det er ingen tekniske inngrep innenfor verneforslaget.

Høringsuttalelser: Verneforslaget ble sammen med to andre områder i Buskerud fylke sendt på høring til berørte grunneiere, Modum kommune, Nes kommune, Lier kommune og Buskerud fylkeskommune, samt til Viken Skog, Buskerud Bondelag, Buskerud Bonde- og Småbrukarlag, Forum for natur og friluftsliv – Buskerud, Naturvernforbundet i Buskerud, Buskerud Natur og Ungdom, Buskerud botaniske forening, NOF Buskerud, Buskerud Orienteringskrets, Buskerud Skikrets, Norges Jeger- og Fiskerforbund Buskerud, Forsvarsbygg, EB NETT AS, EB kraftproduksjon, Lier E-verk, Hallingdal kraftnett AS, Midt nett Buskerud AS, Lier E-verk, Glitrevannverket IKS, Telenor Servicesenter for nettutbygging, Statens Vegvesen Region Sør, Filefjell tamreinlag, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, AVINOR AS, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbaneverket, Kjemisk Forbund, Kommunal- og

232 moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NSB hovedadministrasjonen, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Ringve botaniske have, NTNU Vitenskapsmuseet, Oljedirektoratet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylke, Statskog SF, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Bergen, Universitetet Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, Villreinrådet i Norge og WWF – Norge.

Språkrådet sier at skrivemåten er uproblematisk og navneforslaget dekkende for området.

Kartverket påpeker at vernemyndigheten må melde navnene på reservatene til Kartverket i Oslo når vernevedtaket er gjort.

Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan ikke se at opprettelse av naturreservatene har konsekvenser for vassdrag eller kjente, aktuelle energiressurser. De viser til at Elvekraft AS søkte om å gjenoppta kraftproduksjon i Glitra, men at søknaden ble avslått av NVE på grunn av naturverdiene. Det er defined ingen aktuell energiressurs i verneforslaget. Fiskebekken i verneforslaget for Bjørhusnatten ble vurdert for utbygging for om lag 10 år siden, men prosjektet kom i den dyreste kostnadsklassen, og NVE antar at bekken ikke er aktuell for utbygging. NVE kommenterer at lokale netteiere mangler på høringslista.

233

10 De ber om at dette blir vurdert.

Stein Wolff Frydenlund er nabo til verneforslaget, og som aktiv bruker av turmulighetene uttrykker han tilfredshet med verneforslaget. Imidlertid er han bekymret for at vernet skal gjøre det vanskeligere med transport av tømmer fra hogstområder på egen eiendom dersom det ikke blir anledning til å bruke traktorveien sørøst på Smedsgård skog (Opplysningsvesenets Fonds eiendom).

Innmelding av navn til Kartverket Fylkesmannen tar merknaden til orientering og foreslår at Miljødirektoratet er ansvarlig for å melde inn navn til Kartverket for fylkene samlet etter vernevedtak.

Bruk av eksisterende traktorveg Fylkesmannen mener bruk av eksisterende traktorveger for transport av tømmer fra bakenforliggende skog ikke vil være til skade for verneformålet. Fylkesmannen foreslår derfor å ta muligheten for slik drift inn i verneforskriften. Traktorvegen avmerkes på vernekartet. Fylkesmannen har tatt opp saken med OVF (grunneier der traktorvegen går), men vi har ikke fått endelig tilbakemelding på grunn av ferieavvikling.

234

14 Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at Bjørhusnatten vernes som naturreservat med grense som under høringen og med følgende endring i forskrift: Nytt punkt i verneforskriften under § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Vegetasjonsrydding og motorferdsel på traktorvei avmerket på vernekartet i forbindelse med tømmerhogst på bakenforliggende skog.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Bjørhusnatten naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Bjørhusnatten som naturreservat.

Nr 48. Bjønnknuten, Drangedal og Kragerø kommuner, Telemark fylke. Totalareal 1.997 daa, hvorav 1.814 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Området ligger fra nordvest til nordøst for Store Vålevann og ligger dels i Kragerø kommune, dels i Drangedal kommune, om lag 3 km vest for fylkesvei 38. Grunneiere er Statskog SF og en privat skogeier. Landskapet er småkupert med større og mindre koller med til dels svært bratte lisider, ofte med rasmark. Kollene er magre og skrinne på toppen, men har mindre daldrag med tykkere jordsmonn i mellom. Sentralt i området rett nord for Store Vålevann ligger Bjønnknuten på 303 m o.h., en av de høyeste av toppene i området. Høyest er Vardefjell på 329 m o.h. grensepunkt i vest. Tre mindre vann ligger innenfor foreslått verneområde og i tilknytning til disse og i noen dalbotner for øvrig finner vi fattigmyrer. Berggrunnen består av amfibolitt, gneis og glimmergneis. Bergarter som glimmerskifer kommer inn i nordre del av området i Kroktjennheia. Løsmassene i området er tynne, og vi finner en del bart fjell og torvmyrer. Skogen ligger i boreonemoral vegetasjonssone (BN) og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon.

Furu er dominerende treslag og røsslyng-blokkebærskog sammen med blåbærgranskog er dominerende vegetasjonstyper. I toppområder og lisider med tynn løsmassedekning forekommer mye grunnlendt furuskog. I lisider med tykkere løsmassedekning og i bunnen av daler overtar blandingsskoger med gran som dominerende treslag. Her er det vanlig med blåbærgranskog med høyt innslag av eik, bjørk, osp, samt spredte innslag av selje, spisslønn, trollhegg, einer, svartor og barlind. Enkelte steder forekommer lågurtgranskog. Myrene er typiske fattigmyrer med arter som rome, klokkelyng, blåtopp og pors, vanlige arter for slike myrer i regionen.

235

Skogen i området består i all hovedsak av flersjiktet plukkhogd naturskog, mens kulturskog er tatt med et par steder av arronderingsmessige årsaker. Siste plukkhogst er trolig mer enn 30 år tilbake. Herskende furu-, gran.- eike- og ospetrær har en diameter på 10- 40 cm i brysthøyde. Spredt forekommer virkelig grove eiketrær med opp til 80 cm i brysthøydediameter. Død ved forekommer spredt og jevnt utover i sørhellinger i de mer produktive dalbotnene. Spredt og sjeldent ses et fåtall av mer sterkt nedbrutte og grøvre læger av gran, furu og osp og unntaksvis eik.

Området har et rikt artsmangfold av interessante arter. Den har særlig verdi for eike- og ospetilknytta vedboende sopparter og trolig markboende sopp selv om dette elementet er dårlig undersøkt. Det høye innslaget av løvtrær og stedvis mye død ved, gjør området interessant som spettehabitat. Lokaliteten har potensiale for både hvitryggspett og dvergspett.

Området bidrar til å dekke følgende mangler i skogvernet: 1. Lavlandsskog i boreonemoral sone. 2. Rike skogtyper som edellauvskog og lågurtskog 3. Viktige forekomster av rødlistearter. 4. Gammel eikeblandingsskog med eikekjemper.

Området er vurdert til å ha regional verneverdi. (**).

Formålet med naturreservatet er å verne et lite påvirket skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av forekomst av lavlandsskog i boreonemoral sone, med innslag av rike skogtyper som edellauvskog og lågurtskog, og stedvis mye død ved. Området har særskilt vitenskapelig verdi på grunn av forekomsten av gammel eikeblandingsskog med eikekjemper og forekomst av sjeldne og trua arter av vedboende sopp knytta til eik og osp.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Arealene er avsatt til LNF-område i kommuneplanenes arealdeler.

Inngrepstatus: Det forekommer noen lette traktorveier etter tidligere skogsdrift i de yngre kulturskogområdene som av hensyn til god arrondering er tatt inn i det foreslåtte verneområdet.

Høringsuttalelser: Verneplanen ble sammen med et annet område i Telemark fylke sendt på høring til grunneierne, Drangedal og Kragerø kommuner, til Telemark fylkeskommune, samt til følgende berørte brukerorganisasjoner, regionale statlige etater, næringsinteresser og lokale interesseorganisasjoner: Drangedal og Tørdal Bondelag, Drangedal Skogeierlag, Drangedal JFF, Drangedal everk, Sannidal og Skåtøy Bondelag, Sannidal Skogeierlag, Sannidal Jeger og Fiskerforening, Kragerø Energi AS, Kragerø Turistforening, Naturvernforbundet i Telemark, NJFF Telemark, NOF Telemark, NVE Region Sør, Telemark Turistforening, Statens Vegvesen Region Sør, Telemark Bonde- og småbrukarlag, Telemark Botaniske forening, Telemark Orienteringskrets, Telemark Geologiforening, Telemark Sau og Geit og Telemark Bondelag, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Statens landbruksforvaltning,

236

Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Stedsnavnetjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, NSB hovedadministrasjon, Jernbaneverket, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NORSKOG, Norges Luftsportsforbund, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum NMH, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt - Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i Bergen, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi - NTNU, Vitenskapsmuseet - NTNU, Ringve botaniske have og Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Språkrådet, NVE, Statens vegvesen Region sør, Drangedal Skogeierlag og NJFF Telemark har ingen merknader til verneforslagene.

Telemark Orienteringskrets uttaler bl.a.: «Telemark orienteringskrets synes at etablering av verneplan for skog kan være positivt og være grunnlag for å bevare arealer slik at de får utvikle seg uten inngrep. Telemark Orienteringskrets har imidlertid noen kommentarer til de bestemmelsene som gjelder generelt for naturreservater.» Orienteringskretsen mener at standardbestemmelsen om at bruk av naturreservatet til teltleir, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbudt, ikke skal omfatte o-løp. I uttalelsen heter det: «Å generalisere idrettsarrangementer er mangel på kunnskap om orienteringsløp / turorientering. (a)Turorientering er basert på parkering av kjøretøy med familie og/eller venner på tillatte plasser (utenfor naturvernområdet) og deretter gå på tur for å finne 0-postene ved hjelp av kart og kompass. (b)Orienteringskonkurranser krever: 1. Plass til parkering av arrangørens, deltakernes og tilskuernes biler. 2. Plass til arena (Målområde med samlingsplass for arrangør, utøvere og tilskuere). 3. Plass til avvikling av start for deltakerne i konkurransen. Disse arrangementfunksjoner for orienteringsløp krever tillatelser fra grunneier(e). Disse arealene vil aldri befinne seg innenfor et naturreservat hvis det ikke er gitt særskilt tillatelse. Poster som orienteringsløperne skal passere gjennom konkurransen har etter friluftsloven ikke behov for grunneiers tillatelse til å plasseres ute i terrenget. Tilsvarende er det også for Tur-orienteringsposter (kontrollpunkter) som er plassen i terrenget slik at turgåere vet at de er på riktig sted. Denne ferdsel mellom kontrollpunktene (postene) gjør mindre inngrep i naturen enn transport av tyngre jaktbytter, som ofte er tillatt. Ferdselen mellom kontrollpunktene er ikke merket i naturen og deltakerne må selv finne hvordan de skal finne frem. Flere undersøkelser har vist at orienteringsløp ikke setter varige spor etter seg i naturen, året etter kan ingen se det har vært orienteringsløp i terrenget. I Sverige er disse undersøkelsen gjort på bakgrunn av store arrangementer med opptil 20.000 deltakere. I Norge har vi på langt nær ikke så store arrangementer, de aller

237 største på 3000 til 4000 deltakere, normalt i Telemark er opp til 300 deltakere, hvert 4. år Sørlandsgaloppen med ca. 1000 deltakere. Fra Telemark Orienteringskrets synes termen -idrettarrangement- under pkt. 4 å være en for generell begrensning når en tenker på ferdsel mellom kontrollpunktene (postene) i en orienteringskonkurranse eller for turorientering. Orienteringsidrettens anlegg er orienteringskart som er kostbare å lage, ca. 30.000 kr/km2. På langt nær alle terreng kan benyttes til orientering og dermed til utarbeidelse av orienteringskart.» Orienteringskretsen ønsker en ny bestemmelse i forskriften under generelle unntak fra vernebestemmelsene: «Ferdsel mellom kontrollpunkter (poster) i orienteringskonkurranser /turorientering.» Orienteringskretsen mener videre at det synes å være en altfor omfattende prosedyre at en må søke om dispensasjon for å få tillatelse til å plassere kontrollpunkter (poster) innenfor et naturreservat i forbindelse med en orienteringskonkurranse eller turorientering.

Telemark Orienteringskrets opplyser at de har sendt ut dokumentene til aktuell orienteringsklubb i Drangedal kommune. Klubben har bekreftet at de ikke har orienteringskart i berørte områder og heller ikke har planer om orienteringskart i disse områdene.

Forsvarsbygg uttaler følgende: "Forsvarsbygg uttaler seg med den hensikt å ivareta Forsvarssektorens arealbruksinteresser i saker som behandles etter Naturmangfoldloven. Vi viser til vårt brev datert 9. september 2013, vedrørende oppstart av arbeidet med verneplanen. Vi registrerer at vårt innspill om å gjøre et unntak for militær virksomhet i forbudet mot avgang og landing med luftfartøy, ikke er hensyntatt. Vårt utgangspunkt her har vært at områdene som er dekket av skog, uansett ikke gir mulighet for landing med helikopter. Forskriftene gir dermed et forbud for en virksomhet som uansett ikke kan anses å være en trussel for verneformålet, men som likevel kan gi en administrativ konsekvens for Forsvaret ved at flykart må oppdateres med nye forbudsområder. Risikoen for at et av Forsvarets helikoptre skal foreta landing innenfor en del av det definerte verneområdet som ikke er tresatt, må anses å være svært lav, og bør i seg selv kunne avskrives som trussel for verneformålet. Det bør derfor være tilrådelig å unnta Forsvarets virksomhet fra forbudet i verneforskriften, ikke særskilt for å skaffe Forsvaret landingstillatelse, men snarere for å tilpasse verneforskriften til de forhold som den reelt sett skal skjerme området for, og for å unngå uhensiktsmessige flykart. Unntaksbestemmelsen for militær operativ virksomhet kan gi nødvendig hjemmel for Forsvarets virksomhet. En tydeliggjøring med unntaksbestemmelse for militær virksomhet også når det gjelder avgang og landing med luftfartøy ville kunne være hensiktsmessig.»

Direktoratet for mineralforvaltning (DNT), viser til sin tidligere uttalelse av 29.08.2013 (meldingsfasen). Ved en feiltagelse ble ikke denne uttalelsen referert og kommentert i høringsdokumentene, og det gjøres derfor nå. ”Det vises i uttalelsen til DMFs rolle i plansaker etter pbl og regjeringens forventninger om at denne planleggingen skal synliggjøre mineralressurser av regional og nasjonal verdi og ikke legge hindringer i vegen for framtidig verdiskapning knyttet til disse. Manglende oppmerksomhet om mineralske ressurser i verneplansammenheng fører til mangelfull saksutgreiing og kan lede til feil konklusjoner.” Direktoratet viser til at Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) har det overordnede ansvaret for å kartlegge berggrunnen i Norge, men at det vil ta lang tid før hele landet er dekket med basiskartlegging. De ønsker at verneforskriftene skal gi NGU generell tilgang

238

til både bakkekartlegging og kartlegging med fly. De ønsker en temautredning om geologiske ressurser i forbindelse med verneplanarbeidet og at verneforskriftene generelt kan gi dispensasjon for leting og videre undersøkelser av mineralske forekomster i området. Slike undersøkelser bør også omfatte kjerneboring og geofysikkmålinger fra fly. Statens landbruksforvaltning bemerker at det ikke er åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting, samt nødvendig motorferdsel i den forbindelse, i vernebestemmelsene. De ber fylkesmannen om å vurdere å ta muligheten for slike tiltak inn i forskriften. Statens landbruksforvaltning har ellers ingen merknader til forslaget.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Når det gjelder uttalelsene til Telemark Orienteringskrets, så har de kommet med forslag til bestemmelser som de ønsker inn i verneforskriftene. Dersom det skal innføres generelt unntak for orienteringsløp slik det her foreslås så må dette tas opp med sentrale myndigheter. (Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet). Fylkesmannen er pålagt å bruke standard formulering i forskriftene. Det er ellers ingen omfattende prosedyre å søke Fylkesmannen om tillatelse til begrenset bruk av områdene etter § 7 d i verneforskriftene - til mindre løp eller turorientering. Denne type søknader er også aktuelle i forbindelse med arrangementer i turlagssammenheng mv. Når det gjelder uttalelsen fra Forsvarsbygg viser fylkesmannen til at Miljødirektoratet i sin innstilling om vern av skog høsten 2013 skriver blant annet at: «Det synes ikke hensiktsmessig at det enkelte verneområde skal gås gjennom for å vurdere om det er realistiske landingsmuligheter for luftfartøy, for derigjennom å ta stilling til om den enkelte verneforskrift skal ha med en slik bestemmelse om start- og landingsforbud. Over tid vil det dessuten i de fleste naturreservatene som i dag er dekket med skog, kunne oppstå endringer som gjør det mulig å foreta landinger med helikopter. Start og landing med luftfartøy er uønsket i naturreservatene, og dette bør både tydeliggjøres og synliggjøres ved å ta inn et forbud i verneforskriften. Dette klargjør derfor et forbud som både sivil og militær luftfart må forholde seg til. Miljødirektoratet kan ikke se at et slikt forbud vil gi andre konsekvenser for Forsvaret enn tilsvarende forbud i andre naturreservater, og tilrår derfor ingen endring av forskriftene på dette punktet.» På bakgrunn av dette ser ikke Fylkesmannen det som aktuelt å fravike de standard- bestemmelsene vi er pålagt å ta med i verneforskriftene. Når det gjelder uttalelsen fra Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), vil Fylkesmannen bemerke at verneplanarbeidet ikke har rammer som gjør det mulig å gjøre selvstendige utredninger eller kartlegging med omsyn til geologiske ressurser, dette er prinsipielle spørsmål som eventuelt må tas opp på direktoratsnivå. Så langt vi kan se vil ikke verneforskriftene være til hinder for kartlegging med fly, men bakkekartlegging og videre leting/undersøkelser som innebærer terrenginngrep vil bli forbudt etter verneforskriftene. All framtidig aktivitet i områdene vil bli regulert av verneforskriftene når områdene blir verna etter naturmangfoldloven, og det vil ikke være aktuelt å åpne for nye tekniske inngrep. Denne delen av verneforskriftene er standard i alle naturreservater, og spørsmål om endring av dette må eventuelt også tas opp på direktoratsnivå.

Fylkesmannens tilråding: Mindre språklige endringer og rettelser i forskriftene blir ikke kommentert nærmere. Større endringer og tilføyelser er vist i kursiv. Fylkesmannen har oppdatert verneformålene for begge områdene i tråd med formuleringene i naturmangfoldlovens § 37. Når det gjelder uttalelsen fra Statens landbruksforvaltning ønsker man tatt inn i verneforskriftene en mulighet til å få tillatelse etter søknad til oppsetting og vedlikehold av

239 gjerder i forbindelse med beiting, samt nødvendig motorferdsel i forbindelse med dette. Fylkesmannen ser dette som uproblematisk så lenge det er snakk om tillatelse etter søknad, og vi foreslår nå å ta inn bestemmelser om oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting og om nødvendig motorferdsel i forbindelse med dette i forskriften, jf. ny § 7 e samt justert § 7 f. Når det gjelder uttalelsen fra Telemark orienteringskrets tar Fylkesmannen til etterretning at det verken foreligger eller er planer om o-kart i områdene. Det er dermed ingen investeringer som går tapt for orienteringskretsen ved vernet. Fylkesmannen anbefaler at området blir vernet som naturreservat med slike endringer som nevnt ovenfor, men for øvrig med fredningsforskrift og avgrensing som i høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Bjønnknuten: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Bjønnknuten som naturreservat.

Nr 49. Eikebakka, Sokndal kommune, Rogaland fylke. Totalareal 127 daa, hvorav 127 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Området ligger på en låg ås ved Åmot, fra om lag 10-60 moh, rett nord for Eikedal kirkegård. Området er avgrenset mot elva i øst og mot veg og dyrka mark i vest og nord. Grunneiere er Opplysningsvesenets Fond og en privat skogeier. Området ligger i sterkt oseanisk og boreonemoral vegetasjonssone. Den nordøstre delen av skogen er blåbærdominert, mens resten er mer beiteprega og grasdominert med noe innslag av hassel. Langs elva i øst forekommer stedvis en brem av svartorskog. Området representerer en rik skogtype som er sjelden i regionen. Det er registrert flere rødlistete lavarter som liten praktkrinslav, praktlav og piggtrollskjegg (alle kategorisert som sårbar VU). Det er mye død ved, store grove og til dels hule eiketrær som vil få et urskogpreg på sikt. Eldre og døde trær er viktige leveområder for lavflora og mose. Lokaliteten er en gammel fattig eik-edellauvskog dominert av middelaldrende eik. Den nordøstre delen er blåbærdominert, mens resten av området er beiteprega og gressdominert med arter som gulaks, engkvein, blåtopp, bråtestarr, knegras og smyle. I vest er det mindre område med tydelig lågurtpreg. Vegetasjonstypen lågurt-eikeskog er vurdert som nær trua. Det meste av skogen er en friskere utforming med gaukesyre, kvitsymre, småbregner og litt hassel. Skogen går helt ned til elva, stedvis med svartor og mye spor av bever. Gradienten elv-skog og åpent kulturlandskap gir skogen en høy økologisk funksjonsverdi som hekke- og skjulbiotop for ulike dyrearter. Området vil styrke dagens nettverk av skogsreservat i regionen. De største verneverdiene

240 ligger i lågurt-eikeskogen som er en sjelden og prioritert skogtype for vern i boreonemoral vegetasjonssone. Det er funnet mye sjeldne lavarter, og mengden dødved og store hule eiker vil tilta hurtig i et så produktivt område. Sammenhengen mellom skog og vassdrag hever verneverdien ytterligere. Området er vurdert å være av nasjonal verneverdi (***).

Formålet med naturreservatet er å ta vare på et skogsområde med gammal, fattig, men noe beitepåvirka eikeskog med alt naturlig plante- og dyreliv og de naturlige økologiske prosessene i området. Skogen har vesentlig mer død ved og er eldre enn det som er vanlig i eikeskogene i Dalane og er leveområde for flere sjeldne lavarter. Det er derfor viktig at tresjiktet får utvikle seg videre med et økt innslag av store eiker og død ved.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Området er avmerka til landbruks-, natur- og friluftsliv.(LNF) i gjeldende kommuneplan. Det er også enkelte mindre felt med faresone ras inne i det foreslåtte verneområdet. I sør grenser området mot en kirkegård.

Inngrepstatus: Området ligger tett opptil tettstedet Hauge, og grenser til både vei, dyrket mark og gravplass. Men innenfor foreslått verneområde er det få tekniske inngrep utover en gammel delvis gjengrodd hestevei og en nedlagt linjegate som gror igjen.

Høringsuttalelser: Verneforslaget ble sendt på høring til berørte grunneiere, Sokndal kommune og Rogaland fylkeskommune, samt til Skogkonsult, Rogaland Bondelag, Naturvernforbundet i Rogaland, Rogaland Bonde- og Småbrukarlag, Norges jeger- og fiskeforbund Rogaland, Norsk Botanisk Forening avd. Rogaland, Norsk Ornitologisk Forening avd. Rogaland, Skogselskapet i Rogaland, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Riksantikvaren, Stadnamntenesta på Vestlandet, Statskog SF, Vegdirektoratet, Dalane Energi IKS, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, AVINOR AS, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbaneverket, Kommunenes sentralforbund, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Luftsportsforbund, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norges Miljøvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norsk Zoologisk Forening, NORSKOG, NSB hovedadm., NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Ringve botaniske have, SABIMA, Statens Kartverk, Statens landbruksforvaltning, Statkraft SF, Statnett SF, Stadnamntenesta på Vestlandet, Universitetet i Bergen, Universitets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet og WWF-Norge.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Uttalelser til oppstartsmeldingen:

241

Følgende instanser påpeker ingen eller uvesentlige konflikter, eller gir positiv tilslutning til verneplanforslaget på et mer generelt grunnlag: Luftfartstilsynet, Statens vegvesen, Direktoratet for mineralforvalting og WWF-Norge.

Norges vassdrags- og energiverk (NVE) ser ingen konflikter med vassdrags- eller energi interesser, men opplyser at lokal netteier Dalane Energi IKS mangler på høringslista.

Sokndal kommune, rådmannen motsetter seg flere verneområder i kommunen da de mener det mangler skjøtsel i dagens verneområder. Videre frykter rådmannen at verneområdet kommer i konflikt med sentrumsplanen.

Kartverket mener at foreslått navn Frøyland er i strid med navnelovens § 3. Valg av navn må undersøkes med Stadnamntenesta på Vestlandet og kommunen.

Arne Hedberg forpaktet Eik prestegard i perioden 1959-1969 og opplyser at planlagt verneområde ikke ligg på Frøyland. Området heter Eikebakka.

Sammendrag av uttalelser til høring av verneforslaget: Følgende instanser påpeker ingen eller uvesentlige konflikter, eller gir positiv tilslutning til verneplanforslaget på et mer generelt grunnlag: Norges vassdrags- og energiverk (NVE)

Opplysningsvesenets fond ønsker å ha mulighet til å ha en fluefiskeplass langs elven på deres eiendom. De har sendt inn et konkret forslag til et område hvor det i dag er kantvegetasjon.

Landbruksdirektoratet foreslår at verneforskriften åpner for å bruke motorisert transport til å transportere syke og skadde husdyr og at man åpner for utsetting av saltsteiner. Videre foreslår landbruksdirektoratet at man i de spesifiserte dispensasjonsforskriftene åpner for oppsetting av gjerde, vedlikehold av gjerde og motorisert ferdsel i denne sammenheng etter søknad.

Direktoratet for mineralforvaltning med bergmesteren for Svalbard mener det må fremskaffes ny dokumentasjon om eventuelle mineralressurser i området før de kan ta stilling til verneforslaget.

Kartverket mener at det foreslåtte verneområdet må få navn i tråd med anbefalinger fra Stadnamntenesta på Vestlandet.

Stadnamntenesta på Vestlandet har ingen merknader til det nye navnet Eikebakka naturreservat.

Fylkesmannens kommentarer og tilråding: Til uttalelsene til oppstartsmeldingen: Navnet på det foreslåtte verneområdet endres til Eikebakka naturreservat i tråd med anbefalingene. Det nye forslaget ble seinere fremlagt Stadnamntenesta for Vestlandet i høring av verneforslaget (se nedenfor). Fylkesmannen tar informasjonen fra NVE om lokal netteier til følge, og sendte verneforslaget på

242 høring til Dalane energiverk IKS. Om kommunens innvending mot verneforslaget viser Fylkesmannen til nasjonal målsetning om økt skogvern ved bruk av frivillig skogvern. Fylkesmannen deler ikke kommunens oppfatning av at dagens skjøtsel av verneområdene er mangelfull. Det er utført skjøtsel i flere av verneområdene i kommunen og utarbeidet skjøtselsplaner det det er nødvendig. Verneområdet vil ikke komme i konflikt med kommunale sentrumsplaner. Vi kjenner ikke til slike planer, og det er langt til nærmeste byggefelt. Det foreslåtte verneområdet grenser til en kirkegård som bør ha rolige omgivelser og vernet vil ivareta disse hensynene. Kirkegården har også avsatt utvidelsesareal i kommuneplanen utenfor det foreslåtte verneområdet.

Til uttalelser innkommet under høringen: Fylkesmannen mener det nå er enighet om navnet Eikebakka naturreservat. Å opparbeide en ny fluefiskeplass på Opplysningsvesenets fond sin eiendom innebærer rydding av trær og vegetasjon i et avgrenset belte langs elva. Det er glenner i skogen hvor man kan fiske i dag, men skogen vanskeliggjør fluefiske. Ny rydding av kantsone vil etter Fylkesmannens syn være negativt for verneverdien. Kantsonen er en økologisk nøkkelbiotop med stor biologisk produksjon. Overgangen skog-elv er viktig for hele verneområdet, og en større andel av eldre skog og død ved er egen målsetning i verneformålet. Tillatt fiskeplass på privat eiendom i nord er avtalefestet, og har vært skjøttet i lang tid. Fylkesmannen foreslår at innspillet ikke tas til følge, da man kan fiske med annen lovlig redskap. Det er ikke registrert men finnes et potensial for automatisk fredete fornminner i bakken. Foreslått verneforskrift legger sterke restriksjoner på hele verneområdet, og alle former for inngrep er ulovlig uten særskilt tillatelse. Alle typer inngrep som kan skade disse krever dispensasjon fra vernemyndigheten. I dispensasjonssaker er det alltid praksis at Fylkesmannen kontakter kulturminnemyndighetene i forhold til potensielle kulturminner. Fylkesmannen ser derfor ikke nødvendigheten av å endre verneforskriften. Forslag om åpning for motorisert ferdsel til transport av syke og skadde husdyr bør tas med i ny forskrift. Fylkesmannen tar dette med i endelig forslag til verneforskrift under § 6 generelle unntak for vernebestemmelsene. Fylkesmannen foreslår også mulighet for søknad om oppføring og vedlikehold av gjerde i forbindelse med beiting under § 7 spesifiserte dispensasjonsregler. Foreslått verneforskrift åpner for tradisjonelt beite. Fylkesmannen mener utlegging av saltstein er en del av denne aktiviteten, og mener derfor at det ikke er behov for å spesifisere utlegging av saltstein i forskriften. Det er ikke innhentet ny dokumentasjon om mineralressurser i anledning verneforslaget. Fylkesmannen finner det ikke hensiktsmessig å gjøre en temautredning knyttet til eventuelle mineralske forekomster i verneområdet på dette tidspunktet i verneprosessen da vi ikke kan se at denne type aktivitet vil kunne være forenlig med skogvernet. Fylkesmannen ber Miljødirektoratet ta endelig stilling til merknaden ved sin forberedelse av endelig tilrådning til Klima- og miljødepartementet.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Eikebakka: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

243

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Eikebakka som naturreservat.

Nr 50. Utvidelse av Øykeheia naturreservat, Sirdal kommune, Vest-Agder fylke. Utvidelsesareal 4.917 daa, hvorav 3.307 daa produktiv skog. Nytt totalareal 13.099 daa.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Utvidelsesarealene omfatter deler av Sirdal prestegård vest for Sirdalsvannet, samt tilbud om frivillig vern fra to private grunneiere, som til sammen vil utgjøre en betydelig utvidelse av eksisterende Øykeheia naturreservat. Det samla området strekker seg opp fra Sirdalsvannet i nord- og østvendte lisider og flater ut på Maritsheia. Området består av et toppområde (Maritshei) på vestsida av Fv 901 og bratte nord- og vestvendte lisider.

Utvidelsesområdet domineres av eldre furuskog på fattige vegetasjonstyper (bærlyng og røsslyng-blokkebær). Nedover i liene blir skogen noe rikere, men på grunn av den fattige berggrunnen dominerer blåbærskogen også helt nederst i liene. Det finnes spredt med eik i de østvendte liene ned mot grensa til verneforslaget. Bjørk og osp finnes i flere av kjerneområdene, i mindre partier utenom kjerneområdene, samt spredt i furuskogen. Or finnes i deler av området. I området som ligger ned mot Sirdalsvannet og sørover dominerer furuskogen. Her er det også registrert to kjerneområder med yngre lauvskog med innslag av edellauvskog (bl.a. eik og lind). Det er generelt få gamle lauvtrær i området, men det finnes enkelte gamle furutrær. Eldre osp og bjørkeskog finnes i deler av området. Eldre eik finnes spredt i furuskogen i den østvendte lia. Det er lite død ved i hele området, og skogene preges av hogstaktivitet fra lengre tid tilbake. Alderen på barskogen ligger fra anslagsvis 80-150 år. Det finnes spredt med vindfall i tidlig nedbrytningsfase. Det er få synlige hogstspor i form av stubber oppe på heia, men skogen er tydelig påvirket av tidligere hogster ved at gamle trær og død ved mangler. Den sørlige utvidelsen av Øykeheia naturreservat består av en verdifull lokalitet med kulturbetinget høstingsskog med et stort innslag av eldre lauvingstrær av eik.

Utvidelsesarealene representerer i seg selv et relativt stort sammenhengende barskogområde uten hogstflater og tekniske inngrep i sørboreal vegetasjonssone hvor deler av området er lavereliggende. Den fattige berggrunnen fører til at det er relativt liten variasjon i vegetasjonstyper innenfor området, selv om enkelte rikere partier finnes. De dominerende skogtypene og vegetasjonstypene er ikke sjeldne i regionen og de registrerte naturverdiene er per i dag er ikke veldig store. Det er registrert en mindre forekomst av rik sumpskog med svartor i området. Denne vegetasjonstypen er ansett som sterkt truet. Utover denne forekomsten og noen mindre innslag av edelløvskog nederst i lia er ingen sjeldne vegetasjonstyper registrert i området. Skogen for øvrig består av relativt ordinær eldre barskog med noe innslag av boreale lauvtrær og eik, hovedsakelig på blåbærmark. Den sørlige utvidelsen av dagens Øykeheia naturreservat består i hovedsak av en verdifull lokalitet med gammel fattig edelløvskog (høstingsskog) som inneholder et gammelt felt med lauvingstrær av eik. Flertallet av disse eikene er hule eller har en stor andel dødt trevirke, og det er også påvist flere sjeldne sopparter i dette området. Området vil være med å dekke opp for mangler ved skogvernet i Øst-Norge innenfor lavereliggende skogområder i sørboreal sone og med arealer innenfor klart oseaniske områder (O2). Rik sumpskog og boreal lauvskog er prioriterte skogtyper for vern i sørboreal vegetasjonssone. Disse skogtypene utgjør imidlertid et lite areal. Området for øvrig bærer preg av tidligere skogbruksaktivitet, og dette

244 gir seg utslag i lite død ved og svært få gamle trær. Naturlig dynamikk har i begrenset grad fått prege skogstrukturen i området, selv om den har stått relativt urørt over lengre tid. Områdets største verdi ligger i størrelsen og et langsiktig potensial for å utvikle skogstrukturer i barskog som mangler i dagens skogvern i sørboreal vegetasjonssone. I tillegg bidrar den sørlige lokaliteten med store verdier knyttet til kulturbetinget høstingsskog. Den foreslåtte utvidelsen av Øykjeheia naturreservat representerer et stort sammenhengende og lite påvirket barskogsområde. I tillegg til barskog finnes også verdifulle områder med gammel lauvskog, rik sumpskog samt kulturbetinget høstingsskog med et stort innslag av gamle, hule eiketrær. Den foreslåtte utvidelsen vil bidra til å dekke opp mangler ved skogvernet i Sør-Norge. Med foreslått avgrensning vurderes området til å inneha nasjonal (***) verneverdi.

Formålet med naturreservatet er å bevare et større sammenhengende gammelskogområde representativt for indre deler av Vest-Agder, med områdets flora, fauna og naturlige økologiske prosesser. Øykjeheia er et stort sammenhengende furuskogområde på god mark som er upåvirket av moderne skogbruk. Sammen med Maritshei har området særlig betydning for biologisk mangfold ved at det utgjør et typeområde for Sørlandets bjørke- og furuskogregion. Av viktige kvaliteter kan nevnes boreal lauvskog, rik sumpskog samt kulturbetinget høstingsskog.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: I gjeldende kommuneplan er området som foreslås vernet avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) i kommuneplanen.

Inngrepstatus: Det foreslåtte verneområdet vil omfatte to eksisterende kraftlinjer i nordøst. Det finnes eksisterende stier og rundløyper i den nordligste delen av området. Finså kraftverk med tilhørende anlegg ligger like utenfor den foreslåtte vernegrensen. Inntaket til kraftstasjonen består av en tunnel og en rørgate. Ved overgangen til rørgata er det et sandfang som krever jevnlig tømming. Ved tømming av sandfanget benyttes en spyletunnel. Ved tømming av sandfanget vil det kunne bli tilført verneområdet mindre mengder masse. Det går en traktorvei gjennom utvidelsesområdet.

Høringsuttalelser: Verneforslaget ble sendt på høring til berørte grunneiere, Sirdal kommune, Vest-Agder fylkeskommune, samt til Agder - Telemark Skogeierforening, Norges skogeierforbund, Statens Vegvesen Region Sør, Skogkonsult, Naturvernforbundet i Vest-Agder, Norsk Zoologisk forening Sørlandsavd., Agder Energi, Statens naturoppsyn seksjon kyst sør, Norsk ornitologisk Forening Lista lokallag, Agder Botaniske forening, Agder Naturmuseum og botaniske hage, Sirdal Jeger og Fiskeforening, Tonstad IL, Sirdal Historie- og Kulturvernlag, Tonstad IL, Agnes Olivia Martinsen, Anniken Gaden Birkeland, Egil Rune Sunde, Tom Arne Visland, Terje Stuhaug, Øyvind Kjell Virak, John Johnsen Gaup, Gerda T Stuhaug Johnsen, Svanhild Kristensen, Erling Konrad Liland, Lars Elias Liland, Terje Liland, Torgny Liland, Dan Arvid Skogestad, Stanley Wirak, Kolbein Asbjørn Finsnes, Gry Finsnes Jemsby, Agder Historielag, Agder soppforening,Vest-Agder bonde- og småbrukarlag,Vest-Agder sopp og nyttevektsforening, Kristiansand og oppland turistforening, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, AVINOR AS, Direktoratet for mineralforvaltning med

245

Bergmesteren for Svalbard, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbaneverket, Kommunal- og regionaldepartementet, Kommunenes sentralforbund, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges Idrettsforbund og olympiske og paraolympiske komite, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Luftsportsforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Foreining, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norsk Zoologisk Forening, Norskog, NSB hovedadm., NTNU Ringve botaniske have, NTNU Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens Kartverk, Statens landbruksforvaltning, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenestene for Østlandet og Agderfylkene, Statskog, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, Verdens Naturfond og Villreinrådet i Norge.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Ved høringsfristens utløp var det kommet inn ni innspill til verneplanen.

Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene tilrår at dagens navn på naturreservatet endres fra Øykeheia til Øykjeheia naturreservat. Skrivemåten Økjeheia er i samsvar med den som er registrert i Sentralt stedsnavnregister. De minner videre om at navn på alle nye naturreservat skal meldes inn til Sentralt stedsnavnregister og til stedsnavntjenesten.

Statens landbruksforvaltning bemerker at det ikke er gjort et generelt unntak i verneforskriften for utsetting av saltsteiner. De peker videre på at det ikke er åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til å sette opp gjerder for beitedyr, vedlikehold, og nødvendig motorferdsel i denne forbindelse. Fylkesmannen bes derfor om å vurdere å åpne for slike tiltak i verneforskriften dersom det er nødvendig for å opprettholde eventuelt pågående beite i området. SLF ber også Fylkesmannen om å vurdere å åpne for uttak av etablerte plantefelt samt nødvendig motorferdsel i den forbindelse.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard peker i sitt innspill på manglende kunnskapsgrunnlag knyttet til eventuelle mineralske ressurser innenfor området som foreslås vernet. Direktoratet mener at der det ikke foreligger grunnleggende ressursgeologisk informasjon, bør dette fremskaffes i løpet av verneprosessen for eksempel i form av en temautredning om mineralske ressurser. De understreker at å fremskaffe et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om mineralressurser skal inngå i saksbehandlingen i vernesaker, jf. naturmangfoldloven § 41. Slik informasjon er etter direktoratets vurdering nødvendig for å få tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag ved vern. På bakgrunn av dette mener de at Fylkesmannen må innhente grundigere informasjon før vernemyndigheten kan ta stilling til verneforslaget.

Statens Kartverk påpeker at navnet Øykeheia naturreservat ikke er registrert i Sentralt stedsnavnregister (SSR). De forutsetter videre at forholdet til stadnamnlova og SSR bringes i orden i forbindelse med vedtaket om opprettelse av det nye reservatet. De bemerker videre at navn på departement i forslaget til verneforskrift må endres.

246

Norges vassdrags- og energidirektorat viser til at det foreslåtte verneområdet grenser til utbyggingsområdet for Finså kraftverk som eies av Agder Energi. I denne sammenheng viser de også til Agder Energis innspill i forbindelse med oppstartsmeldingen. Da Agder Energi mener at forslaget til verneforskrift tar tilstrekkelig hensyn til Finså kraftverk og oppgaver knyttet til driften av kraftverket har NVE ingen tilføyelser til dette. Det vises videre til at det i NVEs digitale kartlegging av potensial for små kraftverk er registrert et lite potensial (1 GWh) like nord for det eksisterende naturreservatet. NVE mener uansett at dette er et prosjekt som ikke er aktuelt for gjennomføring. Det forutsettes videre at eventuelle vannkraftpotensialer i utvidelsesområdet ned mot Sirdalsvatnet er kjent. NVE kan ikke se at vernet vil ha konsekvenser for vassdrag, eksisterende kraftverk, kraftledninger eller realistiske vannkraftpotensialer og tar verneforslaget til orientering.

Sirdal kommune behandlet verneplanen for utvidelse av Øykeheia naturreservat i Utvalg for teknikk, landbruk og miljø den 17.6.2014. Etter kommunens vurdering er det svært positivt at en gjennom frivillig vern får en løsning som gir et større sammenhengende verneområdet enn det som var utgangspunktet tidligere. Dette var også i tråd med tilrådninga fra Sirdal kommune ved høringa i 2010. Det pekes også på at det er positivt at høstingsskogen på Virak inkluderes i naturreservatet som et godt eksempel på at skogvern ikke bare handler om å frede urørt natur, men at områder som krever skjøtsel også kan ha store verdier for biologisk mangfold. Kommunen peker videre på at forslaget til vernegrense i nord inkluderer et mindre område som er avsatt til Feed skiarena i kommuneplanens arealdel. I dette området er det aktuelt å etablere en ny skiløype, og det bes derfor om at vernegrensa justeres for å tilpasses dette. Det orienteres videre om at kommunen har gitt tillatelse til å dele i fra en eksisterende hytte på gnr/bnr 34/2, vest for verneområdet, og at det er søkt om å fradele nok en enhet på samme eiendom. Begge hyttene på gnr/bnr 34/2 samt en hytte på gnr/bnr 34/6 vil ha behov for å benytte traktorvegen over gnr/bnr 35/1 gjennom verneområdet. Kommunen peker videre på at det gjennom forvaltningsplan bør være en åpning for å opprette nye stier, sette opp skilt og bruer i verneområdet. Dette på grunn av at verneområdets beliggenhet nær kommunesenteret på Tonstad, og at det på sikt vil kunne utvikle seg kvaliteter her som gjør området enda mer attraktivt for friluftsliv enn det er i dag. Kommunen mener det vil være mer hensiktsmessig å tilrettelegge med noen få gode, merka stier fremfor en rekke småstier på kryss og tvers gjennom verneområdet.

Tonstad IL er på generelt grunnlag positive til et vern av området som foreslått og har i hovedsak interesser knyttet til den nordlige delen av verneområdet. Idrettslaget understreker viktigheten av at bestående turveier/stier i området blir opprettholdt og at det også skal være mulig å fortsette å merke disse slik at de holdes godt tilgjengelige for allmennheten. Det opplyses om at det er utarbeidet orienteringskart for området og at området har vært i bruk både til orientering og turorientering. Det påpekes at det er viktig at et vern av området ikke begrenser orienteringsaktiviteten og at slik aktivitet er viktig i et folkehelseperspektiv. TIL ber om at det innarbeides et unntak for orientering og turorientering i verneforskriften.

Advokatfirmaet Harris representerer Opplysningsvesenets fond (OVF). De informerer om at det foreligger en avgjørelse fra Lista jordskifterett som gir Kolbein Finsnes rett til adkomst over gnr/bnr 35/1 der OVF er grunneier. Størsteparten av gnr/bnr 35/1 er inkludert i den foreslåtte utvidelsen av naturreservatet og advokatfirmaet informerer derfor om at de vil vente med å inngå en avtale med Finsnes som gir han tinglyst vei- og parkeringsrett på gnr/bnr 35/1 til det er truffet vedtak i den pågående vernesaken.

247

Olav Finn Finsnes ber om å bli satt som kopimottaker for utsendelser i forbindelse med verneprosessen. Han er en av tre hjemmelshavere til gnr/bnr 34/2 som ligger i bakkant av det foreslåtte verneområdet. Han informerer videre om at det ligger ytterligere en hytte i området på gnr/bnr 34/6 og at denne opprinnelig tilhørte Ola Lindeland.

Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Mindre språklige endringer og rettelser i verneforskriften blir ikke kommentert nærmere. Større endringer og tilføyelser er vist i kursiv. Fylkesmannen finner det ikke nødvendig med utfyllende kommentarer til innspillet fra Norges Vassdrags- og energidirektorat. Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene anbefalte at navnet på naturreservatet endres til Øykjeheia naturreservat da dette er i samsvar med skrivemåten i sentralt stedsnavnregister. Verken Fylkesmannen eller Sirdal kommune har noen innvendinger mot den foreslåtte navneendringen. Fylkesmannen tilrår derfor at navnet på naturreservatet endres til Øykjeheia naturreservat. Statens landbruksforvaltning (SLF) ber om at det tas inn et generelt unntak i verneforskriften om utsetting av saltstein i verneområdet. I følge forslaget til verneforskrift er beiting tillatt i verneområdet. Utsetting av saltstein i forbindelse med beite er imidlertid ikke direkte hjemlet i verneforskriften. Vi kan ikke se at utsetting av saltstein vil være i strid med verneformålet og det tas derfor inn en generell unntaksbestemmelse under § 4 i verneforskriften om at dette er tillatt. Fylkesmannen understreker at en slik unntaksbestemmelse kun vil gjelde utsetting av selve saltsteinen(e). Dersom det er nødvendig med motorferdsel i forbindelse med utsetting av saltstein må det søkes om dispensasjon fra forbudet i verneforskriften § 5 punkt 1. SLF ber videre Fylkesmannen vurdere om det gjennom dispensasjon kan åpnes for oppsetting av gjerder i forbindelse med eventuell beiting. Vi kan heller ikke se at oppsetting av gjerder ved beite vil utgjøre en vesentlig trussel for verneverdiene i området, og vil innarbeide dette som en spesifisert bestemmelse i verneforskriften. Unntaket innebærer imidlertid ikke tillatelse til motorisert ferdsel i forbindelse med oppsetting av gjerder. Dersom det skulle oppstå behov for slik motorferdsel, må det søkes om dispensasjon, jf. § 8 i verneforskriften. Når det gjelder å åpne for uttak av gran i verneforskriften er dette ikke ønskelig fra Fylkesmannens side. De forekomstene av gran som er registrert innenfor det foreslåtte verneområdet står spredt. Dette og at terrenget er bratt og generelt vanskelig tilgjengelig bidrar til at hogst i naturreservatet vil medføre svært store terrenginngrep som vil kunne påvirke verneverdiene negativt. Dersom det skulle vise seg å bli aktuelt å fjerne disse granforekomstene ønsker vi å gjennomføre dette som skjøtselstiltak forankret i forvaltningsplan. Ved å utarbeide forvaltningsplan får en også vurdert alternative tiltak som kan være aktuelle å gjennomføre som for eksempel ringbarking. På denne bakgrunn ønsker Fylkesmannen ikke å åpne for uttak av gran og nødvendig motorferdsel i verneforskriften. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard mener det må fremskaffes ny dokumentasjon knyttet til eventuelle mineralske ressurser i området. Fylkesmannen bemerker at innspillet kommer noe sent i verneprosessen. Direktoratet var involvert i høringsrunden i 2010. Høringsinnspillet da var knyttet opp mot drift av eksisterende massetak på sørsiden av Viraksvegen samt et planlagt massetak på motsatt side av vegen. Etter befaring justerte Fylkesmannen vernegrensa i området slik at det eksisterende massetaket i sin helhet ble lagt utenfor verneområdet. I tillegg ble vernegrensa justert på nordsiden av veien slik at det er satt av et betydelig areal utenfor verneområdet, som ved behov kan benyttes til massetak. Direktoratet fikk så tilsendt ny oppstartsmelding i februar 2014. Store deler av områdene som det tidligere var gitt innspill til var nå tatt ut av verneområdet. Direktoratet ga ikke innspill til oppstartsmeldingen. Fylkesmannen mener at

248 det er satt av tilstrekkelig areal til masseutvinning i området. Vi mener også at dersom direktoratet var av en annen oppfatning burde dette kommet fram tidligere i verneprosessen. Vi finner det ikke hensiktsmessig å gjøre en temautredning knyttet til eventuelle mineralske forekomster i verneområdet på dette tidspunktet i verneprosessen da vi ikke kan se at denne type aktivitet vil kunne være forenlig med skogvernet. Vi ber Miljødirektoratet ta endelig stilling til merknaden ved sin forberedelse av endelig tilrådning til Klima- og miljødepartementet. Merknaden til Statens Kartverk om registrering av navn på det nye naturreservatet i Sentralt stedsnavnregister og at det gis melding i henhold til kravene i stadnamnlova vil bli fulgt opp når endelig vedtak om vern foreligger. Verneforskriften er også justert slik at det går fram av denne at det er Klima- og miljødepartementet som fremmer verneforslaget. Innspillet til Sirdal kommune knyttet til justering av vernegrensa i forbindelse med Feed skiarena er imøtekommet. Fylkesmannen støtter kommunen i vurderinga om at det er mest hensiktsmessig å legge området avsatt til skiarena utenfor verneområdet, og har justert vernegrensa i samsvar med formålsgrensa i gjeldende kommuneplan. En slik justering av grensa vil ikke berøre kjerneområder eller områder med spesielle verneverdier. Fylkesmannen mener derfor en slik justering vil være uproblematisk. Når det gjelder bruk av eksisterende traktorvei gjennom verneområdet for å komme til bakenforliggende hytter, vil dette foregå over en traktorvei som er i bruk i dag. Etter vår vurdering vil bruk av veien som adkomst til etablerte hytteeiendommer i bakkant av verneområdet ikke påvirke verneformålet negativt. Fylkesmannen har derfor innarbeidet dette som et unntak fra ferdselsbestemmelsene i verneforskriften for rettighetshavere til de bakenforliggende eiendommene med naturlig adkomst over den aktuelle traktorveien. Når det gjelder bruk av verneområdet til friluftsliv vil Fylkesmannen peke på at det i forskriften er en spesifisert dispensasjonsbestemmelse som åpner for at det etter søknad kan gjennomføres tilretteleggingstiltak for friluftsliv i verneområdet, jf. § 7 punkt 4. Dette innebærer at det også kan etableres nye stier forutsatt at disse tar tilstrekkelig hensyn til verneverdiene. Vi viser i denne sammenheng også til verneforskriften § 9 om skjøtsel. Gjennomføring av tiltak for å kanalisere ferdsel, eksempelvis etablering av stier, for å beskytte verneverdiene mot uheldig påvirkning kan i noen tilfeller også defineres som skjøtselstiltak og kan gjennomføres i regi av forvaltningsmyndigheten i tråd med forskriften. Tonstad IL peker på viktigheten av å kunne bruke verneområdet til friluftsliv, orientering og turorientering også etter vernevedtak. Den skisserte utvidelsen av Øykeheia naturreservat vil ikke medføre endringer for igangværende bruk, det vil si at eksisterende stier vil kunne benyttes som før. Det samme gjelder merking og vedlikehold av eksisterende stier, jf. verneforskriften § 4 punkt 5. Vi viser for øvrig til kommentaren over knyttet til muligheter for etablering av nye stier i fremtiden. Fylkesmannen er blitt kjent med at det foreligger to orienteringskart som inkluderer området rundt Maritshei. Det ene kartet gjelder i hovedsak området i tilknytning til Feed skiarena og inkluderer kun små arealer innenfor det området som nå foreslås vernet. Det andre kartet dekker imidlertid store deler av den foreslåtte utvidelsen av Øykeheia, fra Maritshei og sørover ned til Lindvatnet og østover til FV 901. Kartene er utarbeidet i 1998. Fylkesmannen kan ikke se at den orienteringsaktiviteten som har foregått i området i tidsrommet mellom 1998 og 2014 har vært til skade for verneverdiene i området. Vi ønsker derfor å åpne for at det foreslåtte verneområdet skal kunne benyttes til lokal orienteringsvirksomhet, og har innarbeidet dette som en unntaksbestemmelse i verneforskriften § 4 punkt 6. Vi legger da til grunn at lokal orienteringsvirksomhet omfatter trening i regi av lokalt idrettslag og lokale arrangementer, eksempelvis kretsmesterskap. Det forutsettes imidlertid at gjennomføring av slike arrangementer

249 skjer utenfor sårbare perioder for vilt. Fylkesmannen understreker i denne sammenheng at det også vil være mulig å gi dispensasjon til å gjennomføre større orienteringsløp som også innebærer bruk av verneområdet, jf. den spesifiserte dispensasjonsbestemmelsen § 7 punkt 3. I de fleste tilfeller vil det være kurant å gi en slik dispensasjon for en avgrenset bruk av reservatet i et kort tidsrom forutsatt at orienteringspostene gis en hensiktsmessig plassering i forhold til verneverdiene. Bruk av verneområdet til turorientering er også omtalt i verneplanen. Vi viser i denne sammenheng til at Miljødirektoratet på generelt grunnlag vurderer det slik at oppsetting av poster for turorientering går inn under forbudet mot oppsetting av «varige eller midlertidige innretninger» i vernebestemmelsene. Dette skyldes imidlertid ikke postene i seg selv, men den ferdselen de genererer over tid. Dette medfører at turorientering vanligvis ikke vil være direkte tillatt i naturreservater. Turorientering i Øykjeheia naturreservat kan imidlertid tillates etter søknad med hjemmel i forskriften § 7 punkt 3. Fylkesmannen påpeker at en i de aller fleste tilfeller vil kunne finne løsninger som innebærer at det kan gis dispensasjon til turorientering i deler av naturreservater uten at verneverdiene trues, for eksempel ved vilkår om at postene plasseres ut i de minst sårbare områdene og at postenes plassering endres hvert år. Innspillene fra Advokatfirmaet Harris og Olav Finn Finsnes er hovedsakelig av privatrettslig karakter. Vi har imidlertid innarbeidet i forskriften at de tre hjemmelshaverne til de eksisterende hyttene på gnr/bnr 34/2 og hjemmelshaver til den eksisterende hytta på gnr/bnr 34/6 kan benytte eksisterende traktorvei over gnr/bnr 35/1 gjennom det foreslåtte verneområdet.

Fylkesmannens tilråding: Navn: Etter tilrådning fra Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, anbefaler Fylkesmannen at navnet på naturreservatet etter foreslåtte utvidelse endres til Øykjeheia naturreservat.

Verneforskriften: Fylkesmannen anbefaler at området blir vernet som utvidelse av eksisterende Øykeheia naturreservat med slike endringer som nevnt ovenfor, men for øvrig med verneforskrift som i høringsforslaget. De foreslåtte endringene i verneforskriften gjelder utsetting av saltstein i forbindelse med bruk av området til beite jf. § 4 punkt 8, at det kan gis tillatelse til oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting jf. § 7 punkt 6, og at alle rettighetshavere til bakenforliggende eiendom kan benytte seg av eksisterende traktorvei over gnr/bnr 35/1, jf. § 6 punkt 3 i verneforskriften. Etter en konkret vurdering av pågående aktivitet i det foreslåtte verneområdet, har Fylkesmannen kommet til at det er ønskelig å åpne for at verneområdet fremdeles skal kunne benyttes til lokal orienteringsvirksomhet. Av hensyn til viltet mener fylkesmannen det er hensiktsmessig å avgrense aktiviteten noe i tid for å unngå unødig forstyrrelse i forbindelse med kalving og hekking. Dette er innarbeidet som et unntak fra vernebestemmelsene i forslag til verneforskrift § 4 punkt 6.

Avgrensning: Det er gjennomført to justeringer av vernegrensen. Den ene justeringen er gjort i nord for å tilpasse vernegrensen til det området som i dag er avsatt til område for skiarena i Sirdals kommuneplan og den andre ved Lindvatnet i vest for gi grensen en hensiktsmessig arrondering i forhold til eiendomsgrense og grense til vannet. Justert vernekart finnes som eget vedlegg til tilrådningen.

250

Når det gjelder bruk av traktorvei, viser Miljødirektporatet til omtale av dette under kap. 5. Miljødirektoratet tilrår endringer i verneforskriften på dette punktet for at forskriften skal bli i samsvar med motorferdselslovens bestemmelder.

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Øykeheia naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Øykjeheia som naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 09.07.1993 nr. 723 om fredning av Øykeheia, Sirdal kommune, Vest-Agder.

Områder som inngår i verneplan for Oslomarka (områdene 51– 58):

Gjelder følgende områder:  Blåfjell i Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud fylker  Gardlaushøgda i Bærum kommune, Akershus fylke  Glitrelia i Nittedal kommune, Akershus fylke  Lillomarka i Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus fylker  Prekestolen i Nittedal og Gjerdrum kommuner, Akershus fylke  Ringiåsen i Bærum kommune, Akershus fylke  Rudskampen i Nannestad kommune, Akershus fylke  Snellingsrøysene i Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland fylker

Disse 8 verneforslagene har sitt utspring i en større verneplanprosess i Marka. Verneplanprosessen ble påbegynt våren 2011 av Fylkesmannen i Oslo og Akershus på oppdrag fra Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet). Oppdraget gikk ut på å arbeide med vern etter markaloven § 11 av områder med særskilte kvaliteter for friluftslivet. Prosessen ble startet med en innspillsrunde der aktuelle organisasjoner, kommuner og andre kunne fremme forslag til verneområder. Totalt ble det foreslått 174 områder for vern. Av de 174 foreslåtte områdene, ble 32 valgt ut for videre utredning og kartlegging. De utvalgte 32 områdene ble kartlagt av Sweco AS sommeren 2011. I denne forbindelse ble både områdenes friluftsverdier og naturverdier kartlagt og vurdert. Basert på resultatene i rapporten gikk Fylkesmannen videre med 28 av de 32 kartlagte områdene. I brev av april 2012 skrev tidligere miljøvernminister, Bård Vegar Solhjell, følgende til Norges Skogeierforbund og Norskog:

251

”Kartlegginga syner at mange av områda skårar høgt både på naturverdiar og på friluftsverdiar. Enkelte område skårar likevel mykje høgare på friluftsverdiar enn naturverdiar - og for andre område er det motsett. Eg deler skogeigarane sitt ynskje om at verneprosessen skal skje gjennom prosessar der grunneigar og staten blir einige. Eg vil sørge for at vern av privat eigd skog i Marka som tilfredsstiller krava til vern etter naturmangfoldloven, så langt som mogleg vert gjennomført som "frivillig vern" etter naturmangfoldloven § 37. Eg legg til grunn at dette vil vere aktuelt for ein vesentleg del av dei kartlagde områda. For andre friluftsområde vil det vere aktuelt med vern etter markaloven § 11, og også for desse områda vil det verte lagt opp til omfattande dialog og medverknad i prosessen. Eg legg til grunn at vi utviklar slike samarbeidsprosessar som omtala over. Verneprosessar etter begge lovverk vil bli starta opp parallelt.” I mai 2012 meldte Fylkesmannen i Oslo og Akershus oppstart av verneplanprosess etter markalovens § 11 for de 28 områdene. I samsvar med miljøvernministerens brev ble det i oppstartsmeldingen påpekt at områder med betydelige naturverdier kunne vernes som naturreservat gjennom en frivillig vern-prosess etter naturmangfoldloven § 37, dersom private grunneiere ønsket det. Fra de berørte grunneiernes side var det ønskelig å jobbe videre med vern etter naturmangfoldloven. For flere av områdene ble det derfor startet verneplanprosess etter naturmangfoldloven § 37, med utgangspunkt i en frivillig vern-prosess. På bakgrunn av dette meldte Fylkesmannen 21. februar 2014 oppstart av verneplanarbeid etter naturmangfoldloven § 37 for 18 av de 28 områdene. De åtte områdene som med dette tilrås vernet er blant disse 18. Alle 8 områdene oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av områdene som naturreservater.

Høringsuttalelser: Verneplanen ble sendt på høring til Anita Hildeskår Hokstad, Bjørn Vennerød, Bærum kommune Natur og Idrett, Carl Otto Løvenskiold, Christian Vennerød, Dag Gjerløw Aasland, Det Kgl. Selskap for Norges Vel, Edvard Bernhard Aaby, Edvard Kranstad Rivertown, Egil Martin Rødland, Gjerdrum statsalmenning, Gro Elisabeth Aasland, Hanne Brit Rødland, Henrik Johannes Nore, Inger Karine Vennerød, Inger-Lise Steen Vestgård, Jan Petter Nore, Janne K. og Jarle A. Killingmo, Jon Østen Ringi, Ketil R. Gundersen og Anita Sunde, Kirsten Vistnes, Knut Bolstad, Kristi Gustavson, Kristian Vennerød, Lars Peter Kverum, Marianne Vennerød, Morten Lysø, Nannestad almenning, Nils Olav F. Klaveness, Nils Petter Smeby, Nils Thomas Fearnley, Nittedal kommune, Nittedal-eiendom KF, Olaf Broch, Olaf Gjerløw Aasland, Ole Bolstad, Ole Petter Rostad, Oskar Jahnsen, Per Burchardt, Petter Høistad, Petter Vennerød, Reier Johan Rødland, Sissel Waaden, Statskog SF, Steen & Strøms sportsklub, Nils Eivind Risvand, Sven Edvard Ammerud, Synnøve Lise A. Hagen, Tharald Nikolai Nustad, Tor Jakob Smeby, Tora Asland Store Oma, Trond Johannes Kjekstad, Valdreslaget i Oslo, Bjerke almenning, Gran almenning, Asker kommune, Bærum kommune, Gjerdrum kommune, Nannestad kommune, Oslo kommune, Oslo kommune Bymiljøetaten, Nittedal kommune, Lunner kommune, Røyken kommune, Akershus fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Oslo kommune Byantikvaren, Naturvernforbundet, Naturvernforbundet i Buskerud, Naturvernforbundet i Oppland, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Lillomarkas venner, Bærum natur- og friluftsråd, Bærumsmarkas venner, Markarådet, NOF avd. Asker og Bærum, Norges Bondelag, Norges

252

Geologiske Undersøkelser, Norges handicapforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund Akershus, Norges Jeger- og Fiskerforbund Oslo, NJFF – Buskerud, NJFF – Oppland, Norges Orienteringsforbund, Norges skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum NMH, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk ornitologisk forening Oslo og Akershus, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, Oslo Energi, Oslo og Omland Friluftsråd, Reiselivsbedriftenes landsforening, Riksantikvaren, SABIMA, Skiforeningen, Statens Kartverk, Statens landbruksforvaltning, Statens vegvesen Region Øst, Statkraft SF, Statnett SF, Statsbygg, Statskog, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Språkrådet, Vegdirektoratet, Verdens Naturfond, Oslomarkas Fiskeadministrasjon, Den Norske Turistforening, DNT Oslo og Omegn, Jernbaneverket region øst, Viken Skog BA, Verdens Naturfond, Østmarkas Venner, Syklistenes landsforening, Skui vel, Norges skiforbund, Norges Cykleforbund, Forum for natur og friluftsliv – Akershus, Akershus og Oslo orienteringskrets, Buskerud Orienteringskrets, Buskerud Skikrets, Forum for natur og friluftsliv – Buskerud, Forum for natur og friluftsliv – Oppland, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Hafslund Nett, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Akershus Skikrets og Oppland Skikrets.

Sammendrag av høringsuttalelser: Først gis et sammendrag av høringsuttalelser med merknader av generell karakter. Videre et sammendrag av tilnærmet likelydende uttalelser til enkeltområder. Deretter oppsummering av generelle merknader til ulike tema og Fylkesmannens kommentarer og forslag til endringer. Deretter følger Miljødiektoratets kommentarer til generelle forhold med Miljødirektoratets tilråding. Deretter blir høringsuttalelser til det enkelte område oppsummert under omtalen av hvert enkelt område, med Fylkesmannens kommentarer og tilråding samt Miljødirektoratets kommentarer og tilråding til de enkelte områdene.

Sammendrag av generelle merknader til verneplanen som helhet og merknader som omhandler flere av områdene Det ble gitt en del høringsuttalelser med generelle kommentarer om verneplanen som helhet. Noen av høringspartene hadde også generelle kommentarer som omhandler flere av områdene. Her gis et sammendrag av disse.

Akershus Miljøpartiet De Grønne støtter de foreslåtte områdene, men antallet og arealet er for lite. Fylkesmannen henstilles til å gå videre med samtlige av de opprinnelige 28 foreslåtte områdene. Videre bes det generelt om at naturreservater opprettes som større sammenhengende områder.

Akershus og Oslo Orienteringskrets (AOOK) mener det korrekte er å verne områdene etter markaloven. Orientering bringer alle aldersgrupper ut i Marka, gir god kunnskap om skogens verdier og skaper generelt gode holdninger til natur og miljøvern. Orienteringsklubbene har de senere år laget nye orienteringskart og detaljerte turkart i områdene. Orienteringsforbundet har inngått ”Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere” med en rekke aktører, herunder Miljødirektoratet, Landbruks- og matdepartementet og Norges Skogeierforbund. Avtalen følges opp gjennom o-idrettens regler, og innebærer tett samarbeid med myndigheter og organisasjoner. Dette gjør at idretten utøves på en slik måte at hensynet

253 til sårbar natur, vilt og næringsinteresser ivaretas. O-idretten ivaretar § 3 i vernebestemmelsene om at dyrelivet ikke skal forstyrres unødig gjennom plassering av poster og tidspunkt for avvikling av løp. I svenske og finske undersøkelser har det i liten grad blitt påvist langvarige skader på naturen etter store orienteringsløp. Undersøkelsene peker på at alle typer natur er lite påvirket, og målbar slitasje er i nedgang månedene og årene etter arrangementet. § 3, nr. 4 setter et generelt forbud mot idrettsarrangementer, og hevder implisitt at o-løp er skadelig for naturmangfoldet i et bynært friluftsområde. Dette kan ikke faglig begrunnes. AOOK ber om følgende endringer i forskriftene: § 1. innledes med ”Formålet med naturreservatet er å verne et område med vesentlige opplevelsesverdier for friluftsliv, naturopplevelse og idrett”. På den måten vil formålet være i tråd med markaloven. § 3, nr. 4 endres til: ”Bruk av naturreservatet til idrett som ikke er tradisjonelt markaidrett, terrengløp eller andre større arrangementer er forbudt”. § 4. Generelle unntak. Nytt punkt: ”Friluftsliv, naturopplevelse og tradisjonell markaidrett”. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser. Nytt punkt: ”Anleggelse av stier og løyper, og omlegging av eksisterende stier og løyper”. § 10. Forvaltningsplan. Nytt punkt: ”Området skal forvaltes i tråd med markalovens formål”. At ildsjeler pålegges unødig byråkrati, samtidig som det offentlige ikke klarer å håndheve bestemmelser som allerede finnes, kan føre til følgende:  tilbudet til barn, unge og folkehelse reduseres  det offentlige bruker tid på å følge opp detaljbestemmelser, mens store problemstillinger ikke adresseres  tillitten til vernebestemmelsene generelt minsker AOOK ber om at verneforslagene trekkes tilbake og i stedet fremmes som vern etter markalovens § 11 dersom kommentarene ikke innfris.

Nittedal Orientering (Nitto) er et idrettslag med over 100 medlemmer som arrangerer trening og konkurranser i orientering, samt turorientering. Nitto er positiv til at områdene vernes, men håper forvaltningsmyndigheten har forståelse for verdien av organisering og tilrettelegging for naturopplevelse gjennom orienteringsaktiviteter. Det ville vært bedre om områdene ble vernet etter markaloven § 11. Laget drives av noen få ildsjeler og det er tidkrevende å ha mange aktører å søke til. Derfor ber Nitto om at bestemmelsene endres slik at de kun må forholde seg til ”Avtale om retningslinjer for orienteringsidrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere” og at deres aktivitet tillates (§ 3). Nitto har i tillegg konkrete kommentarer om orienteringsaktivitet i områdene Glitrelia, Prekestolen, Lillomarka, Snellingsrøysene og Rudskampen, se kapittel 5 under det respektive området.

IL Tyrving stiller seg positiv til vern av en del områder med behov for særskilt beskyttelse, men er negative til vern som hemmer friluftsliv og idrett som ikke setter varige spor. Orientering er et eksempel på en aktivitet som bør tillates. Dette er en bruk av naturen som er skånsom og ikke setter langvarige spor. Vern er til for å sikre naturopplevelsesverdi for nåværende og kommende generasjoner, ikke for å hindre egnet bruk. IL Tyrving henviser videre til markalovens formål.

DNT Oslo og Omegn: Det er viktig å verne områder med spesielle kvaliteter, som gir mulighet for opplevelse av mer eller mindre urørt natur med stor verdi. Samtidig må det være mulig å benytte og oppleve områdene. Formålet med verneprosessen er å verne områder med spesiell verdi for friluftsliv. Ved for strengt vern i disse områdene oppnås det motsatte. Den

254 tradisjonelle bruken, herunder turorientering og mindre arrangementer innen markaidrett må kunne videreføres.”Merking, ryddig og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og ferdselsveier, samt mindre omlegging av stier” må settes som et generelt unntak. Blåmerkede stier må tas inn på vernekartene. Videre vises det til at bestemmelsen om bruk av reservatet til teltleir, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer ikke er til hinder for vanlig ferdsel i grupper på 30-40 personer. Antallet bør kunne heves eller bestemmelsen fjernes. Som en mulighet kan forskriften åpne for regulering av ferdsel dersom det blir nødvendig med tanke bevaring av naturverdiene, fremfor at det settes strenge regler i utgangspunktet. Store terrengløp, sykkelritt og andre aktiviteter som gir stor slitasjeskade bør være underlagt søknad. Forskriftenes § 5, pkt. 2 tilsier at det er lov å benytte hest og kjerre på stier. Formuleringen må gjøres om. DNT Oslo og Omegn har i tillegg konkrete kommentarer som omhandler Lillomarka og Blåfjell, se kapittel 5 under det respektive området.

Forum for natur og friluftsliv (FNF) Akershus er glad for verneforslagene, og at dette begrunnes med vern av hensyn til friluftslivet, jfr. markaloven § 11. Det er formålstjenelig å ha funksjonelle stier som kan vedlikeholdes uten søknad. Belastningen på terrenget blir mindre med gode stier som kanaliserer ferdselen. Verneforskriften § 3, pkt. 4 vil virke hemmende på organisert friluftsliv, som ofte er på større grupper enn 30-40 personer. Det stilles spørsmål om hva som menes med teltleir, sett i lys av for eksempel mulighet for speidergrupper til å dra på overnattingstur i områdene. § 3, pkt. 4 bør omformuleres til: ”Aktiviteter som forventes å gi stor slitasje på terrenget, som teltleir, større idrettsarrangementer og andre større arrangementer er forbudt”. Dette er mer dekkende enn en spesifisering av antallet mennesker på arrangementet.

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) mener at sykling, riding og idrettsarrangement som kan medføre slitasje på verneverdiene ikke hører hjemme i verneområdene. Når det gjelder løyper og stier, støttes Fylkesmannen i at endring av trasé vil måtte kreve dispensasjon. Ordinært vedlikehold innenfor eksisterende traséer, bør kunne defineres i og utføres som en del av en forvaltningsplan. NOA er enig med Fylkesmannen om at det må sikres adgang til kontroll med arbeider som utføres i reservatene, enten det skjer gjennom tillatelser eller gjennom vedtak av forvaltningsplaner. NOA har i tillegg konkrete kommentarer som omhandler Lillomarka, Blåfjell, Snellingsrøysene og Rudskampen, se under de respektive områdene.

Norsk Organisasjon for Terrengsykling (NOTS) mener det er motstrid mellom det som lå til grunn for MD’s mandat til FMOA og at naturmangfoldloven benyttes i stedet for markaloven. Markalovens § 11 er i brukernes interesse, så vel som intensjonen for vern av områdene. Etter foreslåtte forskrifter og lovteksten i naturmangfoldloven kommer friluftslivet i annen rekke. Formålet med vern av områder som naturreservat står sterk i kontrast til formålet med markaloven. Vernebestemmelsene som fremmes gjør bruken og søknadsprosessene i Marka ytterligere komplisert. Det er få holdepunkter for å hevde at naturverdiene blir utsatt dersom områdene vernes etter markaloven § 11.

I forskriftene er det ikke lagt ved datert kartgrunnlag. Verken naturverdier eller komplett inntegning av objekter/stier fremgår av kartene.

Flere av bestemmelsene dekkes av retningslinjer for stier og løyper i Marka og friluftsloven. Det virker unødig å overstyre bestemmelser i markaloven og friluftsloven med tiltak som krever søknad om dispensasjon. Se forskrift for Gaupesteinsmarka. NOTS viser til bestemmelsen ”Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning

255 forbudt” i § 5 i forskriftene for samtlige av områdene. Det antas at det her henvises til alle eksisterende stier i terrenget, og ikke kun de som fremgår av kartene. Dette er regulert av friluftsloven, og bestemmelsen burde kunne fjernes. NOTS har i tillegg konkrete kommentarer som omhandler Rudskampen, Glitrelia, Prekestolen og Ringiåsen, se kapittel 5 under det respektive området.

Østmarkas Venner: Utkastet til forskrifter er godt, inkludert måten verneformålet er formulert. Det er viktig at noen områder i Oslomarka har strengt vern, hvor bevaring av naturmangfoldet og naturopplevelsen står høyest. Den store langsiktige trusselen for bevaring av natur- og opplevelsesverdiene i områdene er slitasje. Det blir derfor avgjørende at verneområdene skjermes mot dette. Disse utvalgte områdene med særegne naturkvaliteter må få en felles og entydig forvaltning, med streng forvaltningspraksis av hensyn til verneverdiene. I forvaltningen av verneområdene bør det tas hensyn til at sårbarheten for slitasje kan være særlig stor i visse reservater, eller i deler av disse.

Lunner kommune ser positivt på at verneprosessen skjer med hjemmel i naturmangfoldloven, og som frivillig-vern-prosess. Avgrensning av arealene har etter kommunens erfaring blitt avklart gjennom en slik prosess. Forslag til verneforskrift ser ut til å ivareta både allmennhetens interesser og naturverdiene.

Naturvernforbundet i Asker er fornøyd med vernet av de åtte områdene, men er i tvil om de nye reservatene er nok til å bevare truede naturtyper på lengre sikt. Håper at det jobbes videre for vern av ytterligere områder med stor naturverdi, slik at ikke verneverdige naturtyper blir hugget. Positive til at stier og løyper holdes på dagens nivå, men at man må være restriktiv til utfylling, drenering, klopper og andre tiltak som kan endre verneformålet. Verneområdene bør få en forvaltningsplan. Naturvernforbundet i Asker har i tillegg konkrete kommentarer som omhandler Blåfjell, se under det respektive området.

Oslo og Omland Friluftsråd er positive til nye verneområder og ser behovet for å verne viktige områder mot skogsdrift, men at frilufts- og idrettsaktiviteter i verneområdene bør opprettholdes. Vernemyndighetene bør satse på dialog med aktørene slik at vi får et bærekraftig sti- og løypenett som ivaretar verneverdiene. Formål og kriterier for vern etter markaloven og naturmangfoldloven er forskjellige. Det ville være mest korrekt å følge markaloven. Markalovens hovedformål må legges til grunn i verneforskriftene.

Det må ikke legges restriksjoner på aktiviteter som ikke påvirker verneverdiene. Orientering, terrengløp, turrenn på ski og terrengritt er ikke dokumentert i særlig grad i høringsdokumentene. Disse aktivitetene bør vektlegges. Kun der verneverdiene er truet bør det være restriksjoner på bruken. Bestemmelsene i § 7 er unødvendige og betyr lite for å ta vare på naturverdiene. Høringsdokumentet drøfter ikke hvordan merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og ferdselsveier skal kunne påvirke verneverdiene. Bestemmelsene bør tas ut slik at omfattende dispensasjonssøknader unngås, se forskrift for Gaupesteinsmarka. Bestemmelsene bør åpne for forsiktig forbedring av sti- og løypenettet. OOF mener ”Retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka” bør kunne gjelde i verneområdene. OOF kan ikke støtte det generelle forbudet mot orienteringsløp i verneforskriften § 3. Imidlertid kan søknadsplikt for større konkurranser og for poster som skal henge ute i verneområdene over lengre tid støttes. Turrenn, terrengløp og terrengritt vil stort sett gå på eksisterende løyper, stier og veier. Dermed vil de sjelden komme i kontakt med verneverdiene

256 i gammelskogen, men det avhenger av størrelsen på arrangementet og årstiden. Høringsdokumentet gir i liten grad svar på disse problemstillingene. OOF har følgende forslag til endringer av verneforskriftene (forslag uthevet): § 1. Formålet med vernet er også å bevare området som et viktig friluftsområde der naturopplevelse, friluftsliv og idrett skal kunne utøves av rammen av bærekraftig bruk, slik at naturverdien som er beskrevet over ikke trues. § 3. Punkt 4 fjernes. § 4. Nytt punkt: Vernebestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: ”Aktiviteter knyttet til friluftsliv, idrett og naturopplevelse, så lenge de utføres på en bærekraftig måte og slik at verneverdiene ikke skades eller trues.” § 4. Nye punkter flyttet fra § 7: Vernebestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. Motorferdsel ved oppkjøring av eksisterende skiløyper i henhold til standard på vernetidspunktet. § x. Tillatelser. Ny paragraf mellom § 6 og § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til større idrettsarrangement og kjentmannsposter/turorienteringsposter som skal henge ute mer enn et år, forutsatt at verneverdier ikke skades eller trues. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser. Nytt punkt: Anleggelse av nye stier og løyper, og til omleggelse av eksisterende stier og løyper.

Friluftsrådenes Landsforbund (FL): Det foreslås vern av områdene som naturreservat etter naturmangfoldloven, mens utgangspunktet var vern etter markalovens § 11. Dette medfører et verneregime med et annet formål og vesentlig strengere restriksjonsnivå på bl.a. friluftslivsaktivitet. Endringen begrunnes bl.a. med ønske fra grunneiere om økonomisk erstatning. FL mener dette er faglig uholdbart og aksepterer ikke sjonglering mellom lovverk og vernegrunnlag, med de betydelige konsekvenser det har for friluftsinteressene. Verneforslaget må primært trekkes, og nytt forslag fremmes etter markalovens § 11. Sekundært kan FL støtte vern etter naturmangfoldloven dersom det faglige grunnlaget for dette dokumenteres, og at det legges opp til å ivareta naturopplevelser, friluftsliv og idrett i samsvar med markalovens formål. FL kan ikke se at det er faglig grunnlag for de generelle forbudene mot enkel tilrettelegging for friluftsliv og aktivitet. FL viser for øvrig til høringsuttalelse fra OOF.

Skiforeningen: Verneforskriftene må tilpasses det etablerte løypenettet som forutsetningsvis skal opprettholdes i verneområdene. Hvis enkelte løypestrekninger omfattes av reservater, der løypearbeid er søknadspliktig, får det konsekvenser for tilknyttede løyper. Det må legges til rette for å opprettholde etablert løyper i verneforskriften. Viser til at det i Marifjell naturreservat er gitt generelt unntak for vedlikehold og merking av eksisterende stier og løyper. I Gaupesteinmarka naturreservat er det gitt unntak for rydding, merking og vedlikehold av eksisterende stier, løyper, klopper, bruer og gamle ferdselsveger, oppsetting av skilt og lignende, i samsvar med forvaltningsplan. Det er også fastsatt i forskriften at fredningsbestemmelsen ikke er til hinder for preparering av skiløyper langs traséer inntegnet på vernekartet etter standard godkjent i forvaltningsplan. Verneforskriftene i de nye områdene må utformes på samme måte. I tillegg bør det fremgå at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan godkjenne omlegging av løyper. Verneforskriften bør utformes slik at utplassering av kjentmannsposter og lignende tillates. Skiforeningen har i tillegg konkrete kommentarer som omhandler Snellingsrøysene og Blåfjell, se under de respektive områdene.

Rein Midteng støtter høringsforslaget og synes det er positivt at verdifulle områder sikres. Resterende del av områdene i høringsfasen må sendes på høring når grunneierforhandlingene

257 er klare. Rein Midteng har i tillegg konkrete kommentarer som omhandler Snellingsrøysene og Rudskampen, se under de respektive områdene.

Norges Skiforbund (NSF) mener at områdenes plassering sentralt i en presset hovedstadsregion utpeker seg som ekstraordinært verdifulle rekreasjons- og friluftslivsområder, og at en ut fra et folkehelseperspektiv bør tillegge dette hensynet betydelig vekt. Forbundet viser til naturmangfoldlovens formål, samt § 14 og forarbeidene til denne, som handler om plikten til å avveie tiltak opp mot viktige samfunnsinteresser. Videre mener de verneforslaget har en for snever bruk av begrepet friluftsliv, hvor forbundets idrett kun i begrenset grad omfattes, og at denne definisjonen er i strid med andre lovers definisjon av begrepet. Følgelig mener forbundet at Fylkesmannen ikke i tilstrekkelig grad har vurdert vernet opp mot de interesser skiidretten representerer, og at en da heller ikke har ivaretatt naturmangfoldlovens krav til forsvarlig saksbehandling. Naturreservatene kan derfor ikke lovlig opprettes slik forslag til forskrift foreligger.

Vernet vil være til hinder for organisasjonens aktiviteter, som berører mange i deres nærmiljø. Forbundet viser til at et krav om dispensasjonssøknader vil kunne føre til redusert aktivitet i et forbund tuftet på frivillighet. De mener det ikke er tilstrekkelig utredet hva som er problematisk med idrettsarrangement ut fra vernehensyn. Verdifull frivillig innsats må ikke vanskeliggjøres ved dispensasjonssøknader, og det pekes spesielt på løypekjøring. Konsekvensen, mener de, vil bli redusert skiløypetilbud innenfor marka. Det anbefales at forskriftene som et minimum ikke binder løypepreparering opp mot standarden på vernetidspunktet. Forbundet er også svært kritisk til at det innføres forbud mot etablering av nye skiløyper, da gode skiløyper er et av de viktigste tiltakene for å få folk ut på ski. Forbundet viser til at områdene anses som særlig verdifulle fra et naturmangfoldperspektiv, på tross av at de har vært mye brukt over lang tid, og forbundet stiller dermed spørsmål ved om det kan bety at idrettens bruk av områdene er forenlig med de særegne naturverdiene som finnes.

Akershus fylkeskommune: Ettersom markaloven ikke gir et varig vern mot tekniske inngrep, er det naturlig at naturmangfoldloven benyttes for å bevare et utvalg av varierte naturtyper. Samtidig påpekes formålet og hensikten med det opprinnelige vernet - markaloven - som gir store deler av Østlandets befolkning en mulighet ti å være aktive i store naturområder i nærmiljøet. Det er viktig at dagens bruk og tilrettelegging som ikke virker negativt på verneverdiene kan videreføres. Dette innebærer både tradisjonelt friluftsliv og idrett. Med mindre arrangementer har negativ konsekvens for verneverdiene, må disse kunne videreføres uten unødig lange søknadsrunder i forkant. Det samme gjelder kommuner og organisasjoner som vedlikeholder og sti-, løype- og hyttenettet i Marka. Disse bør kunne fortsette sitt virkeområde, så lenge det ikke er snakk om utvidelser av det eksisterende. Verneforslagene gir dispensasjonsfri hjemmel til motorisert ferdsel i forbindelse med jakt og ikke vedlikehold av sti- og løypenettet. Disse bestemmelsene må endres, sett i lys av områdenes beliggenhet i landet og verdi for friluftslivet og idretten.

Hafslund Nett AS har ikke elanlegg i foreslåtte verneområder. Statnett har elektriske anlegg med kraftlinje som berører bl.a. områdene Blåfjell og Snellingsrøysa. Det er viktig å sikre at det kan utføres nødvendig drift, vedlikehold og fornyelse av anleggene.

Norges vassdrags – og energidirektorat (NVE) kan ikke se at vern i samsvar med verneforslagene vil ha konsekvenser for vassdrag eller kjente energiressurser. Energi 1 Follo

258

Røyken AS (Blåfjell) og Hadeland Energinett (Snellingsrøya) kan også være berørte områdekonsesjonærer/netteiere. Disse står ikke på lista over høringsinstanser.

Sammendrag av tilnærmet likelydende merknader til enkeltområder Flere av uttalelsene med merknader til enkeltområder er tilnærmet likelydende og sammenfaller i stor grad med de generelle merknadene til verneplanen som helhet. Selv om merknadene gjelder enkeltområder, gjengis de derfor her. Sammendragene er systematisert etter hvilket område uttalelsen omhandler.

Lillomarka Oslo Skikrets har sterke motforestillinger mot de begrensninger som pålegges skiidretten i området. Skiidretten har foregått i området siden 1800-tallet, og benyttes mye av skiutøvere i dag. Da området anses verneverdig, antas det at skiidretten ikke har forringet skogens opplevelsesverdi. Det er derfor et paradoks at verneforslaget legger restriksjoner på denne idretten. Det er en stor urimelighet at skiklubber som sogner til området nå i praksis ikke kan arrangere renn i løyper som hittil har vært tilgjengelige. Selv om § 7 åpner for dispensasjon, virker dispensasjonskravet så hemmende at den lille mulighet til tillatelse ikke er reell. Skiklubbene er foreldredrevet med liten tid til administrativt arbeid. Skikretsen har erfaring med at løyper som går gjennom naturreservater får dårligere vedlikehold og standard. Skiløypene blir derav mindre tilgjengelige. Oslo Skikrets foreslår primært at Fylkesmannen frafaller verneforslaget. Sekundært foreslås ”idrettsarrangementer” tatt ut av § 3, pkt. 4 og ”opprettholdelse og utvikling av eksisterende skiløyper” tilføyes som et punkt under § 4. Atter sekundært at vernebestemmelsenes § 3, pkt. 4 ”Idrettsarrangementer” tas ut.

Nydalens Skiklubb mener forskriften vil hemme, fortrenge og legge hindringer for organisert friluftsliv og idrett i et sentralt beliggende og mye brukt område, og dermed er i strid med markaloven. Lillomarka vil deles i en østre og en vestre del, med sterkt reduserte muligheter for kryssing. Det innebærer stor begrensning for tilrettelegging for økt friluftsopplevelse eller idrettsutfoldelse i nærmiljøet. Nydalen Skiklubb er landets største orienteringsgruppe, og har lagt ned store ressurser i å tegne orienteringskart i Lillomarka. Klubben arrangerer ukentlig flere treninger og noen ganger konkurranser i området. I tillegg arrangeres turorienteringstilbud. Nydalens Skiklubb foreslår at § 4 i forskriften, Generelle unntak fra vernebestemmelsene, utvides med et nytt punkt 12) Orienteringsposter i forbindelse med orienteringsløp, orienteringstreninger og turorientering. Gjennom mer enn hundre år har det vært arrangert orienteringsløp, og ingen vitenskapelige undersøkelser viser at orientering medfører varig skade for miljøet og det biologiske mangfoldet. Det er ikke faglig grunnlag for å forby all organisert ferdsel. Dersom den foreslåtte forskriften består uendret, vil det medføre en rekke søknader og mer byråkrati.

Oslo Idrettskrets: Det er alvorlig at det forsøkes å legge hindringer for etablerte og velfungerende aktiviteter/idretter i området. Utgangspunktet for verneprosessen var å verne områder med særskilt verdi for friluftslivet etter markaloven § 11. Fokuset i verneforslaget er nå naturverdier. Idrettskretsen er uforstående til at idretten er en trussel mot verneverdiene, og kan heller ikke se at det foreligger dokumentasjon som tilsier dette. Vernebestemmelsene vil legge hinder for ordinært bruk, og dermed bidra negativt til befolkningens tilgang til opplevelser i Marka. Forslaget er i strid med formålet i markaloven. Oslo Idrettskrets mener forslaget er basert på sviktende grunnlag, og at bestemmelsene vil ha uhensiktsmessig negative konsekvenser for bruken av Marka. Det anbefales at forslaget skrinlegges.

259

Kjelsås IL Orienteringsgruppa: Det står ikke noe i beskrivelsen av området som tilsier at naturen i Lillomarka er truet av bruken i dag. Bruken av området vil måtte endres som følge av vernet, noe som medfører at biotopen endres på sikt. Begrensinger i bruk vil føre til store problemer for befolkningens tilgang på friluftsliv. Minner om markalovens formål og mener loven allerede sikrer nødvendig bevaring av Lillomarka. Turorientering med mange deltakere vil være i strid med vernet. Dermed ekskluderes området fra et populært friluftsliv, noe som ikke er i overensstemmelse med intensjonene i markaloven. Søknader om dispensasjon for tiltak som for eksempel fjerning av vegetasjon vil medføre mer byråkrati. Området vil gro igjen og trær vil falle over stier og sperre skiløyper, siden vegetasjon ikke skal fjernes. Dette medfører større belastning og slitasjeskader på områder i nærheten som ikke omfattes av vernet. Preparering av løyper med stor maskin lar seg heller ikke forene med vernet. Kjelsås IL O-gruppa vil sterkt fraråde vern av Lillomarka.

Kjelsås IL Langrenn stiller spørsmål om hvorfor Fylkesmannen verner Lillomarka når skogen fortsatt er intakt etter all aktiviteten som har funnet sted der. Mener markaloven har strengt nok regelverk og er sterkt imot vernet siden det blir et tilbakeslag for idretten. Forstår ikke at Fylkesmannen foreslår vernet i strid med markalovens formål, som er tilrettelegging for naturopplevelse, friluftsliv og idrett. Vernet vil vanskeliggjøre friluftsliv og idrett, siden aktiviteter som skiløping i preparerte løyper, turrenn og orientering ikke lenger skal være tillatt. Det er heller ikke tungtveiende biologiske grunner til å verne et såpass stort område. Kjelsås IL ber Fylkesmannen frafalle verneforslaget. Subsidiært må bestemmelsene tillate vedlikehold av stier og løyper, samt preparering og omlegging. I tillegg må det være tillatt å avholde idrettsarrangementer uten å måtte søke. Det vil bli utfordrende å skrive søknader for de frivillige som står bak arrangementene, i tillegg til usikkerheten i forhold til gjennomføring når man ikke vet om søknaden innvilges.

Kjelsås IL: Vernebestemmelsene setter forbud mot preparering av skiløyper, rydding, istandsetting og vedlikehold av skiløyper og stier, idrettsarrangementer m.m. Kjelsås IL organiserer mer enn 3500 medlemmer, og Lillomarka brukes særskilt av langrenns- og orienteringsgruppen, men også til turrenn, orienteringsløp, orienteringsposter. Hovedlaget stiller seg 100 % bak uttalelsene fra langrennsgruppen og orienteringsgruppen. Fylkesmannens forslag er i strid med markalovens formål, og vil vanskeliggjøre idrett og friluftsliv. Kjelsås IL ber Fylkesmannen frafalle verneforslaget.

Lillomarka Skiklubb er betenkte til vern av Lillomarka, dersom dette legger sterke restriksjoner på bruk av området til skikonkurranser/skiarrangement. Skiklubben kan i fremtiden tenke seg å bruke deler av det aktuelle området til skogsløp og mosjonsløp på sommeren, og reagerer på at dette kan bli forbudt. Det kan bli en stor utfordring at verneforslaget er lagt i nærheten av tettbebyggelsen med rikt idrettsliv i randsonen og innover i Marka. Det er uheldig at verneforslaget utelukker idrettsarrangementer og konkurranser. Markaloven er klar på at idrett hører naturlig hjemme i Marka, på linje med friluftsliv og naturinteresser. Ønsker to nye punkter i § 4. Generelle unntak: Løypetraséer på vinterstid og løypetraséer på sommerstid.

Blåfjell Asker skiklubb er positiv til differensiert vern av ulike områder i Oslomarka, men finner bestemmelsene om forbud mot idrettsarrangementer og uklar holdning til turorientering unødvendig med tanke på vernets formål og markalovens formålsparagraf. Bevaring av bynært friluftslivsområde og folkehelseaspektet er en viktig bakgrunn for markaloven. Turorientering, organisert trening og orienteringsløp er en del av denne helheten. Skiklubben

260 har brukt betydelig økonomiske midler på orienteringskart over Blåfjell-Dikemark-området. Området benyttes til konkurranser, trening og turorientering. Undersøkelser i Norge og Sverige underbygger at orienteringsløp kun har midlertidige effekter på vegetasjon. O-idretten ivaretar § 3 i vernebestemmelsene om at dyrelivet ikke skal forstyrres unødig ved plassering av poster og tidspunkt for avvikling av løp med tanke på viltets yngletid. Det er uklart hva som er ”unødig forstyrrelse”. § 3, pkt. 4 setter forbud mot idrettsarrangementer, og hevder implisitt at o-løp er skadelig for naturmangfoldet i et friluftsområde. Dette kan ikke faglig begrunnes. Orienteringsløp, med unntak av evt. mål og større startplasser, må være tillatt innenfor reservatet. Bestemmelsen må endres til at ”turorientering og orienteringsløp er tillatt”.

Gardlaushøgda Fossum Idrettsforening er positiv til differensiert vern av ulike områder av Oslomarka, men finner bestemmelsene om forbud mot idrettsarrangementer og uklar holdning til turorientering unødvendig med tanke på vernets formål og markalovens formålsparagraf. Bevaring av bynært friluftslivsområde og folkehelseaspektet er en viktig bakgrunn for markaloven. Turorientering, organisert trening og orienteringsløp er en del av denne helheten. Fossum har brukt over 100 000 kr. for å lage kart over Steinshøgda. Gardlaushøgda er det mest spennende og brukbare området grunnet lite skogdrift. I 2012 arrangerte Fossum et stort løp på Gardlaushøgda. Kort tid etter løpet var det ikke mulig å se spor. Undersøkelser i Norge og Sverige underbygger at o-løp kun har midlertidig effekt på vegetasjonen. O-idretten ivaretar § 3 om dyrelivet ikke skal forstyrres unødig ved plassering av poster og tidspunkt for avvikling av løp med tanke på viltets yngletid. Det er uklart hva som menes med ”unødig forstyrrelse”. § 3,b setter forbud mot idrettsarrangementer, og hevder implisitt at o-løp eller skirenn er skadelig for naturmangfoldet i et bynært friluftsområde. Dette kan ikke faglig begrunnes. Bestemmelsen må endres til at ”turorientering, orienteringsløp og skirenn i egnede løyper er tillatt”. Subsidiert kan bestemmelsen være at dette skal avklares med rette myndighet.

Fylkesmannens kommentarer og eventuelle forslag til endringer:

Formålet med og bakgrunnen for vernet Hovedtrekk i høringsuttalelsene Flere av høringsuttalelsene omhandler formålet med vernet, bakgrunnen for verneplanprosessen og forholdet til markaloven. I denne sammenheng viser flere av høringspartene til at utgangspunktet for verneprosessen var å verne områder med særskilt verdi for friluftslivet etter markaloven § 11. Flere av høringspartene mener overgangen til naturmangfoldloven med tilhørende foreslåtte vernebestemmelser fører til at den tradisjonelle bruken av områdene fortrenges og vanskeliggjøres. Verneforslagene er således i strid med markalovens formål og bakgrunnen for verneprosessen. Det påpekes i uttalelsene at det korrekte er å verne områdene etter markaloven eller at markalovens hovedformål legges til grunn i verneforskriftene. Dette gjennom at det legges opp til å ivareta naturopplevelser, friluftsliv og idrett i samsvar med markalovens formål, og flere aktører ønsker ”naturopplevelse, friluftsliv og idrett” tatt inn i verneformålet. Videre er det en rekke av høringspartene som anmoder Fylkesmannen om å frafalle verneforslagene. Det er imidlertid også flere som støtter forslaget om vern av de åtte områdene, med tilhørende formål.

Fylkesmannens kommentarer Fylkesmannen viser til at verneforslagene har sitt utspring i et oppdrag fra Miljøverndepartementet i 2010 om å komme med forslag til nye verneområder. Som det påpekes i høringsuttalelsene, var utgangspunktet for oppdraget å arbeide med vern etter

261 markaloven § 11 av områder med særskilte kvaliteter for friluftslivet. I 2012 skrev imidlertid tidligere miljøvernminister, Bård Vegar Solhjell, til Norskog og Norges Skogeierforbund at vern av områdene på privat grunn så langt som mulig skulle gjennomføres som frivillig vern etter naturmangfoldloven § 37. De åtte områdene som tilrådes vernet som naturreservat, vurderes ut fra sine naturverdier å oppfylle kravene i naturmangfoldloven § 37, se for øvrig beskrivelsen av de enkelte områdene. Fylkesmannen mener å ha utarbeidet verneforslag i henhold til oppdraget, og finner ikke grunn til å frafalle disse. Det vises videre til at den nye Regjeringen har programfestet å ”styrke arbeidet med frivillig vern”. Flere høringsparter vurderer verneforslagene til å være i strid med markaloven, og ber om at lovens hovedformål legges til grunn i verneforskriftene. Dette blant annet gjennom at ”naturopplevelse, friluftsliv og idrett” tas inn i verneformålet. Som Fylkesmannen viser til tidligere i tilrådningen, må verneformålet knyttes til kriteriene for opprettelse av naturreservat etter naturmangfoldloven § 37. Disse kriteriene gir ikke rom for å verne områdene av det hovedformål å bevare særskilte verdier for naturopplevelse, friluftsliv og idrett. Videre viser Fylkesmannen til at idrett heller ikke var et formål med vern etter markalovens § 11, på samme måte som friluftsliv i enkelte tilfeller vil måtte vike for idretten ved etablering av nye idrettsanlegg i Marka. Naturreservat er den strengeste verneformen etter naturmangfoldloven. Slikt vern av områdene vil medføre at ingen kan foreta noe som kan forringe verneverdiene. Målet er imidlertid ikke å hindre den tradisjonelle bruken av områdene. I den grad det er tiltak eller bruk som har, eller i fremtiden kan ha, negativ effekt på verneverdiene, mener Fylkesmannen likevel at dette bør forbys eller reguleres. De åtte områdene vurderes i dag verneverdige, til tross for at flere av disse er mye brukt til diverse aktiviteter og tilrettelegginger. Fylkesmannen ser at restriksjonsnivået i høringsforslaget var lagt for høyt på enkelte områder, og at forskriftene på noen punkter bør endres. Verneforskriftene som tilrådes er søkt tilpasset til dagens situasjon og bruk, så langt dette er forenelig med verneformålet og bevaring av verneverdiene. Ved tilpassing av restriksjonsnivå har det vært nødvendig å ta hensyn til at potensiell økt aktivitet, tilrettelegging og belastning i fremtiden ikke skal kunne medføre fare for forringelse av verdiene som vernes. De konkrete endringene som er foretatt omtales i de neste delkapitlene. I høringsforslaget ble det i formålsparagrafen for noen av områdene opplyst om at det respektive området ligger i et lokalt eller regionalt friluftslivsområde. Fylkesmannen ser at forskriftene i høringsforslaget dermed ikke var konsekvent med tanke på at alle områdene utgjør en del av Marka, som et større sammenhengende regionalt friluftslivsområde. Fylkesmannen mener tilrådningen fremhever områdenes beliggenhet i et større regionalt viktig friluftslivsområde, og hensynet til friluftsinteressene er søkt ivaretatt gjennom bestemmelsene i forskriftene. Fylkesmannen ser i etterkant av høringen at det er unaturlig å spesifisere områdets beliggenhet i et friluftslivsområde i forskriftenes formålsparagraf. Dette anbefales derfor tatt ut av formålet. Videre vurderer Fylkesmannen forskriftene i høringsforslaget til i for liten grad å vektlegge områdenes verdi som økosystem, der også dyrelivet har en sentral plass. Det tilrådes derfor å tilføye følgende i formålsparagrafen, § 1, for alle områdene:

”Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser.”

Stier, løyper og gamle ferdselsveier Hovedtrekk i høringsuttalelsene

262

En rekke høringsparter peker på at merking, rydding og vedlikehold av stier og løyper må kunne videreføres, uten krav om søknad. Dersom denne type tiltak skal være søknadspliktig vil søknadsprosessene i Marka bli ytterligere komplisert, og resultatet kan bli mindre funksjonelle stier og løyper. Vedlikeholdte stier og løyper er viktig for ivaretakelse av interesser innen friluftsliv, naturopplevelse og idrett i områdene. Dessuten vil belastningen på terrenget for øvrig bli mindre med gode stier som kanaliserer ferdselen. I flere av høringsuttalelsene påpekes også at anleggelse av nye stier og løyper, samt omlegging og utbedring av eksisterende stier og løyper må settes som et generelt unntak fra vernebestemmelsene.

Fylkesmannens kommentarer Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og løyper I henhold til forskriftene i høringsforslaget kan forvaltningsmyndigheten etter søknad gi dispensasjon til ”merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier”, jfr. forskriftenes § 7. Fylkesmannen ser at denne søknadsplikten vil kunne gi uheldige konsekvenser for bruken av områdene, dersom dette medfører mindre vedlikehold av mye brukte stier og løyper. Samtidig vurderer Fylkesmannen at et generelt unntak for merking, rydding og vedlikehold av et begrenset antall stier og løyper ikke medfører fare for forringelse av verneverdiene. Fylkesmannen tilrår å avgrense unntaket til eksisterende merkede stier og løyper. Det at stier og løyper er merket vurderes å gjenspeile brukerhyppigheten og viktigheten av disse for et større antall brukere. Som noen av høringspartene påpeker, kan kanaliseringen av ferdsel også være positivt for bevaring av verneverdiene sett fra et helhetsperspektiv. Verneforskriftene tilrådes derfor endret ved at det settes et nytt generelt unntak i § 4 for: ”Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende blåmerkede stier og rødmerkede løyper vist på vernekartet, i henhold til standard på vernetidspunktet”. Det tilrådes at verneforskriftene tilpasses dagens situasjon i områdene, slik at de gjenspeiler faktiske forhold. Dette innebærer at det eksempelvis tilrådes et generelt unntak for merking, rydding og vedlikehold av eksisterende rødmerkede løyper kun i forskriftene for de områdene der det i dag er etablert rødmerkede skiløyper. I flere av områdene er det også et stort antall umerkede stier. Bredden på disse varierer i stor grad, og flere har karakter av å være ”tråkk”. I fremtiden vil brukerintensiteten og belastningen på områdene kunne øke, med medfølgende dannelse av nye stier og ”tråkk”. Dersom det åpnes for rydding, vedlikehold og merking av alle traséer som kan anses som eksisterende sti, vil dette kunne komme i konflikt med verneverdiene som søkes bevart. Fylkesmannen vurderer det derfor som hensiktsmessig at forvaltningsmyndigheten har en viss kontroll for blant annet å kunne vurdere den samlede belastningen i områdene. Det tilrådes derfor følgende spesifiserte dispensasjonsbestemmelse i § 7; ”Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende umerkede stier, løyper og gamle ferdselsveier”. Bestemmelsens ordlyd er tilpasset for hvert enkelt område med utgangspunkt i om det eksisterer blåmerkede stier og/eller rødmerkede løyper, se forskriftene og oppsummeringen av viktige endringer. Fylkesmannen er kjent med at det i noen av områdene er etablert mye brukte stier som per i dag ikke er merket. Det presiseres at det for eksisterende større og/eller mye brukte stier og løyper, som på vernetidspunktet ikke er merket, legges opp til at det vil kunne gis flerårige dispensasjoner for merking, rydding og vedlikehold. Fylkesmannen vurderer det formålstjenlig med flerårige dispensasjoner i denne sammenheng, da enkelt vedlikehold som eksempelvis fjerning av nedfalt tre kan gjennomføres uten å omsøkes for seg. Det vil være større sannsynlighet for å få innvilget en søknad om dispensasjon for merking, rydding og

263 vedlikehold av eksisterende større og/eller mye brukte stier og løyper enn for de traséene som er mindre brukt. Søknad om dispensasjon for merking, rydding og vedlikehold av større og/eller mye brukte stier og løyper bør behandles på en smidig måte.

Definering av merking, rydding og vedlikehold Med unntaksbestemmelsen ”merking, rydding og vedlikehold av eksisterende blåmerkede stier og rødmerkede løyper vist på vernekartet, i henhold til standard på vernetidspunktet” mener Fylkesmannen ordinært vedlikehold i henhold til standard på vernetidspunktet og ikke oppgradering. Dette innebærer at rydding og vedlikehold kun kan skje i eksisterende trasébredde, og det kan ikke foretas utvidelser, nye terrenginngrep eller endring av toppdekke med mer. Rydding av busker og trær i stier og skiløyper kan skje i den bredden traséen hadde på vernetidspunktet. Trær som har falt over sti og løype kan kuttes, slik at traséen blir farbar. Avkuttet del av treet legges til side for traséen. Øvrige deler av treet blir liggende urørt. Trær skal som hovedregel ikke fjernes utover selve traséen, men kvist på trær som henger ut i sti og løype kan fjernes. Utskifting til bedre materialer på eventuelle eksisterende bruer, klopper og kulverter vil normalt omfattes av vedlikeholdsbegrepet dersom utformingen ikke endres. Alt vedlikehold, også det som eventuelt her ikke omtales, skal gjennomføres på en slik måte at traséen ikke endrer karakter. Det er ikke generelt tillatt å bruke motorkjøretøy i forbindelse med vedlikeholdet.

Anleggelse, omlegging og utbedring av stier og løyper I flere av høringsuttalelsene påpekes at anleggelse av nye stier og løyper, samt omlegging og utbedring av eksisterende stier og løyper må settes som et generelt unntak fra vernebestemmelsene. Et generelt unntak for anleggelse av nye stier og løyper kan på sikt resultere i svært mange stier og løyper, potensielt med høy opparbeidelsesgrad. Anleggelse av nye traséer kan forringe verneverdiene i områdene, både i form av plassering og omfang av den enkelte trasé og den samlede belastningen. Terskelen for å kunne gjøre inngrep i verneområder skal være høy, og inngrep som kan skade eller forringer verneverdier skal så langt som mulig unngås. Fylkesmannen ser det derfor ikke som aktuelt å tilrå et generelt unntak fra vernebestemmelsene for anleggelse av nye stier og løyper. Det vises samtidig til at dette er søknadspliktig tiltak etter markaloven. Verneforskriften vurderes å ikke kunne være mindre restriktiv enn markaloven. Ut fra en samlet vurdering av områdenes størrelse og robusthet, har likevel Fylkesmannen konkludert med å anbefale følgende spesifisert dispensasjonsbestemmelse, jfr. § 7, i forskriftene for Snellingsrøysene, Blåfjell og Lillomarka: ”Merking, rydding og vedlikehold av nye stier og løyper.” Fylkesmannen mener denne bestemmelsen må håndheves relativt strengt fra forvaltningsmyndigheten sin side. Formålet med bestemmelsen er å kunne åpne for etablering av stier og løyper med begrenset opparbeidelsesgrad, i de tilfeller der dette er viktig av hensyn til ivaretakelse av brukerinteressene. Anleggelse av nye stier og løyper med høy opparbeidelsesgrad, som eksempelvis lysløyper og helårstraséer, vurderes ikke å være forenelig med formålet med opprettelse av naturreservatene. Såfremt omfanget, lokaliseringen og den samlede belastning ikke medfører fare for forringelse av verneverdiene, vil forvaltningsmyndigheten kunne gi dispensasjon for etablering av nye stier og løyper. I denne vurderingen må både effekter på viktige vegetasjonstyper og fare for økt forstyrrelse på dyrelivet vektlegges. For de øvrige områdene, som er relativt små og hvor vegetasjonen stedvis er mer sårbar, mener Fylkesmannen at anleggelse av nye stier og løyper burde reguleres av forskriftenes § 8 ”generelle dispensasjonsbestemmelser”, og derav behandles etter naturmangfoldloven § 48, fremfor å defineres som en spesifisert dispensasjonsbestemmelse.

264

Nye stier og løyper vurderes å kunne redusere verneverdiene i større grad enn for eksempel mindre utbedring av eksisterende trasé. Både omlegging og utbedring av eksisterende stier og løyper kan likevel medføre forringelse eller skade på verneverdiene avhengig av henholdsvis lokalisering og omfang. Fylkesmannen vurderer det således som hensiktsmessig at denne type tiltak må omsøkes. Ved å kreve søknad kan forvaltningsmyndigheten gjøre en vurdering av det konkrete tiltakets effekt på verneverdiene og om det er behov for å sette visse vilkår i en eventuell tillatelse. Gjennom saksbehandlingen og dialog med søker vil lokaliseringen og omfanget kunne styres, slik at det i minst mulig grad fører til skade på naturverdiene som er vernet. På bakgrunn av dette tilrår Fylkesmannen at følgende spesifiserte dispensasjonsbestemmelse tas inn i verneforskriftens § 7 for samtlige av områdene: ”Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier”. Tiltak som går ut over vedlikeholdsbegrepet anses som utbedring og endring, og må således omsøkes etter forskriftenes § 7. Gjennom å tilrå dette som en spesifisert dispensasjonsbestemmelse uttrykkes avveiningen som er foretatt mellom hensynet til vern og ønsker om tilrettelegging i verneområdene. Dette innebærer at det vil kunne gis dispensasjon for utbedring og omlegging av eksisterende stier og løyper, såfremt omfanget og lokaliseringen ikke medfører fare for skade på verneverdiene.

Oppkjøring av skiløyper Hovedtrekk i høringsuttalelsene Flere av høringspartene peker på at forslaget om søknadsplikt for oppkjøring av skiløyper er uhensiktsmessig og uheldig, og ber om at preparering av skiløyper settes som et generelt unntak fra vernebestemmelsene.

Fylkesmannens kommentarer I høringsforslagene var forskriftene utformet slik at ”forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi dispensasjon til: Motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper vist på vernekartet, i henhold til standard på vernetidspunktet”, jfr. forskriftenes § 7. Fylkesmannen ser at høringsforslaget setter et uforholdsmessig strengt restriksjonsnivå på dette punkt. Det tilrådes derfor i stedet at ”motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper vist på vernekartet, i henhold til standard på vernetidspunktet” settes som et generelt unntak fra ferdselsbestemmelsene, jfr. § 6 i forskriftene for områder med eksisterende rødmerkede skiløyper. Dette vurderes ikke å medføre fare for forringelse av verneverdiene. Breddeutvidelse av løypetrasé, som for eksempel ved endring i antall spor, tiltak som krever hogst av trær langs traséen eller annen økt tilrettelegging vil måtte omsøkes etter § 7 ”Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier og løyper”. Det er videre tatt inn en ny spesifisert dispensasjonsbestemmelse i § 7 for: ”Motorferdsel ved oppkjøring av eksisterende skiløyper (som ikke er vist på vernekartet).” Med ”eksisterende skiløyper” menes her eventuelle skiløyper som eksisterer på vernetidspunktet, men som ikke er rødmerket og følgelig ikke er avmerket på vernekartet. På bakgrunn av ovennevnte endring med ny bestemmelse som åpner for merking, rydding og vedlikehold av nye løyper i Snellingsrøysene, Blåfjell og Lillomarka, anbefaler Fylkesmannen følgende spesifiserte dispensasjonsbestemmelse i forskriftene for disse områdene; ”Motorferdsel ved oppkjøring av nye skiløyper i henhold til § 7, nr. X og eksisterende skiløyper som ikke er vist på vernekartet”.

Teltleirer, idrettsarrangementer og andre større arrangementer Hovedtrekk i høringsuttalelsene En stor andel av høringsuttalelsene omhandler forslaget om forbud mot bruk av naturreservatene til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer og at det

265 må søkes om dispensasjon for slike aktiviteter. Dette både på et generelt grunnlag og knyttet til enkeltområder. Hovedvekten av høringspartene mener denne bestemmelsen vil legge unødige og uhensiktsmessige hindringer for og fortrenge etablerte velfungerende aktiviteter/idretter i disse befolkningsnære og mye brukte områdene. Det er særlig arrangementer og aktiviteter innen orientering og langrenn som omtales, men det knyttes også kommentarer til annen organisert ferdsel i grupper og tradisjonell bruk av Marka for øvrig. Flere instanser mener at det generelt må være tillatt å videreføre dagens frilufts- og idrettsaktiviteter i områdene, herunder turorientering, orienteringstrening og -løp, skirenn, terrengløp, terrengritt, samt ferdsel og telting i grupper på mer enn 30-40 personer. Begrunnelsene for disse merknadene er flere. Blant annet poengterer partene at klubber som organiserer frilufts- og idrettsaktiviteter er drevet av frivillige som har liten kapasitet til administrativt arbeid. Søknadsplikten for idrettsarrangementer vil derav virke hemmende. En rekke av partene mener videre at det ikke er faglig grunnlag for å forby bruk av naturreservatene til idrettsarrangementer. Det vises i denne sammenheng til at flere av områdene lenge har vært og i dag blir benyttet mye til ulike former for idrett og organisert ferdsel, og at det ikke foreligger dokumentasjon på at dette truer verneverdiene. Hva gjelder orientering særskilt, henvises det i flere av uttalelsene til undersøkelser av terrengslitasjer etter større orienteringsløp i Sverige og Finland. I disse undersøkelsene har det i liten grad blitt påvist langvarige skader på naturen, og målbar slitasje er i nedgang månedene og årene etter arrangementet. I uttalelsene som omhandler orientering vises det også til at o-idretten ivaretar § 3 om at dyrelivet ikke skal forstyrres unødig både ved plassering av poster og tidspunkt for avvikling av løp med tanke på viltets yngletid. I den sammenheng påpekes videre at det er uklart hva som menes med ”unødig forstyrrelse”. Høringspartene anser de foreslåtte verneforskriftene til å vanskeliggjøre organisert idrett, friluftsliv og naturopplevelse, og at forskriftene dermed er i strid med markalovens formål. Flere av instansene mener med dette at verneforslagene vil ha negativ effekt på folkehelse, som også er en viktig bakgrunn for markaloven. I uttalelsene foreslås flere konkrete endringer av verneforskriftene, dog med ulike formuleringer og restriksjonsnivå. Noen instanser mener bestemmelsen med forbud mot idrettsarrangementer i sin helhet må fjernes og/eller erstattes med eksempelvis ”turorientering, orienteringsløp og skirenn er tillatt”. Andre foreslår at bestemmelsen omformuleres og spesifiserer at forbudet kun gjelder frilufts- og idrettsaktiviteter som kan gi slitasje og skade på verneverdiene. I forbindelse med fjerning eller endring av forbudsbestemmelsen, foreslår flere at det settes et generelt unntak for ”friluftsliv, naturopplevelse og (tradisjonell marka)idrett”. Fylkesmannen viser til sammendrag av uttalelsene for informasjon om de konkrete forslag fra respektive høringsinstanser.

Ut fra høringsuttalelsene, er det spesielt Lillomarka som utpekes som et særskilt viktig og mye brukt område til ulike former for organiserte frilufts- og idrettsaktiviteter. Dette gjelder særlig aktiviteter innen orientering og langrenn. Det er imidlertid også kommentarer om at Glitrelia, Prekestolen, Snellingsrøysene, Rudskampen, Gardlaushøgda og Blåfjell benyttes til ulike former for orientering og/eller skirenn. Noen av høringspartene mener forbudet mot bruk av naturreservatene til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er fornuftig med tanke på verneformålet og bevaring av verneverdiene.

Fylkesmannens kommentarer Forskriftene i høringsforslaget hadde følgende bestemmelser om teltleirer, idrettsarrangementer og andre større arrangementer: § 3. Vernebestemmelser

266

For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3, nr. 4.

Fylkesmannen mener riktig oppbygging av forskriftene er at det først settes forbud mot alle inngrep, tiltak og aktiviteter som kan skade eller redusere verneverdiene i områdene. Deretter spesifiseres generelle unntak fra forbudene og bestemmelser som åpner for dispensasjon etter søknad (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser). Forslaget om forbud mot bruk av naturreservatene til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer begrunnes fra Fylkesmannen sin side med at denne type aktiviteter potensielt kan ha stor negativ påvirkning på naturverdiene. Effektene av ulike former for arrangementer er sammensatt av en rekke faktorer, herunder type aktivitet, omfang og sårbarheten i det berørte området. Ulike aktiviteter vil kunne ha stor negativ effekt dersom de gjennomføres i for stort omfang og/eller i sårbare områder, som våte og fuktige vegetasjonstyper, samt i sårbare tidsperioder. Fylkesmannen mener derfor at teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer som hovedregel bør vurderes opp mot verneformålet av forvaltningsmyndigheten før gjennomføring, og at det således bør settes krav om søknad. Ved å kreve søknad kan forvaltningsmyndigheten gjøre en vurdering av effekter det konkrete arrangementet kan medføre på verneverdiene og om det er behov for å sette visse vilkår ved en eventuell innvilgelse av dispensasjon. Gjennom saksbehandlingen kan omfang, tidspunkt og lokalisering styres ved behov, slik at aktiviteten i minst mulig grad fører til skade på naturverdiene som er vernet. Dessuten vil forvaltningsmyndigheten på bakgrunn av tidligere gitte dispensasjoner kunne vurdere den samlede belastningen området blir utsatt for. Det kan ikke forventes at alle aktører har oversikt over sårbare arealer og samlet belastning innenfor det enkelte verneområde. Som flere av høringspartene påpeker anses områdene verneverdige, til tross for at en rekke aktiviteter i dag og i lang tid tilbake har blitt gjennomført i disse. Imidlertid skal områdene bestå som verneområder med sine naturverdier i fremtiden. I fremtiden kan omfanget av ulike arrangementer og type aktiviteter øke og endres betraktelig. Dette er en trend som allerede i dag vises. Fylkesmannen mener derfor at restriksjonsnivået i forskriftene må settes med utgangspunkt i føre-var-prinsippet og ta høyde for potensiell økning i belastning. For Fylkesmannen er det imidlertid avgjørende å finne et restriksjonsnivå som balanserer hensynet til ivaretakelse av verneverdiene med hensynet til brukerne. Fylkesmannen har derfor for hvert enkelt område gjort en konkret vurdering av dets sårbarhet, størrelse og viktighet for organiserte frilufts- og idrettsaktiviteter. Områdene er også vurdert opp mot hverandre ut fra disse kriteriene. Når det gjelder de ulike områdenes sårbarhet, størrelse og viktighet for organiserte frilufts- og idrettsaktiviteter står Lillomarka og Blåfjell i en særstilling sammenlignet med de øvrige områdene. I høringsuttalelsene utpekes Lillomarka som et særskilt viktig og mye brukt område til ulike former for organiserte frilufts- og idrettsaktiviteter, spesielt orientering og langrenn. Området Blåfjell fremstår også som et viktig område i denne sammenheng og vurderes samtidig jevnt over å være lite sårbart. Disse to foreslåtte verneområdene utgjør videre et relativt stort areal. På bakgrunn av den historiske bruken av områdene til diverse organiserte aktiviteter og de naturkvaliteter som finnes i områdene, er Fylkesmannen av den oppfatning at frilufts- og idrettsarrangementer av en viss størrelse kan kombineres med vern av disse to områdene. For Lillomarka og Blåfjell tilrådes derfor et nytt punkt under § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene:

267

”Gjennomføring av mindre teltleirer, idrettsarrangementer og andre arrangementer i naturreservatet.” Med ”mindre teltleir” mener Fylkesmannen i denne sammenheng teltslagning med inntil 5 vandrertelt. Når det gjelder teltleir vil både forstyrrelse på dyrelivet og slitasje ofte avhenge av tidslengden på teltslagningen. Antallet persondøgn vil derfor, i tillegg til antallet telt, være av betydning. På bakgrunn av dette settes en begrensning på 40 persondøgn, noe som eksempelvis tilsvarer 20 personer fordelt på 5 telt i 2 døgn. Dette vurderes forsvarlig med tanke på bevaring av verneverdiene og vurderes samtidig i de færreste tilfeller å begrense den faktiske bruken. ”Mindre idrettsarrangementer og andre arrangementer” defineres her som arrangementer, organisert ferdsel og aktiviteter, som eksempelvis idrettskonkurranser, med inntil 100 deltakere. Ut fra Fylkesmannens kjennskap, skjer hovedvekten av dagens arrangementer i de to områdene på klubbnivå/i regi av lokallag. Nevnte definering av mindre teltleir, idrettsarrangementer og andre arrangementer antas i de fleste tilfeller å være dekkende for antallet personer som deltar på arrangementer og organiserte aktiviteter på klubbnivå / i regi av lokallag. Etter Fylkesmannens oppfatning innebærer denne unntaksbestemmelsen således i praksis en videreføring av dagens aktivitet i områdene. Den samlede belastningen vurderes med dette å bli tilnærmet lik som i dag, noe som ikke har gitt dokumenterbar forringelse av verneverdiene. Blåfjell synes dog noe mindre brukt til organiserte frilufts- og idrettsaktiviteter enn Lillomarka i dag. Fylkesmannen vurderer at en noe økt bruk av Blåfjell i fremtiden med liten sannsynlighet medfører fare for forringelse av verneverdiene, da området vurderes mindre sårbart. Unntaksbestemmelsen vurderes på bakgrunn av dette forsvarlig, både av hensyn til ivaretakelse av verneverdiene og den historiske bruken av områdene. Dette følger også av at det kun er selve gjennomføringen av aktivitetene som omfattes av unntaksbestemmelsen. Eventuelle andre nødvendige eller ønskelige tiltak i forbindelse med gjennomføring av de lovlige aktivitetene, kan ikke tolkes inn i unntaksbestemmelsen. Eksempelvis vil derfor fjerning av vegetasjon, utvidelse av eksisterende traséer, etablering og preparering av nye traséer, oppføring av midlertidige anlegg/innretninger og lignende være forbudt.

Teltleir, idrettsarrangementer eller andre arrangementer som går ut over defineringen av ”mindre”, bør etter Fylkesmannens syn være søknadspliktig, jfr. § 7, nr. 1. Arrangementer i denne størrelsesordenen vurderes å medføre større fare for forringelse av verneverdiene. Det anses derfor hensiktsmessig at forvaltningsmyndigheten kan gjøre en vurdering av effekter det konkrete arrangementet kan ha på verneverdiene og om det er behov for å sette visse vilkår ved en eventuell innvilgelse av dispensasjon. Dette så vel som å kunne vurdere den samlede belastningen i området. Som nevnt kan hyppigheten av ulike arrangementer og type aktiviteter øke og endres betraktelig i fremtiden, blant annet på grunn av økt befolkningsvekst i regionen. For å ta høyde for potensiell økning i belastning, tilrår Fylkesmannen at følgende bestemmelse tilføyes § 5. Regulering av ferdsel i forskriftene for Lillomarka og Blåfjell naturreservat: ”Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere ferdselen i hele eller deler av reservatet.” Med en slik bestemmelse har Miljødirektoratet en forskriftshjemmel til å innskrenke eller avgrense bruken av verneområdet til teltleirer, idrettsarrangementer og arrangementer, dersom aktivitetene viser seg å gi uforutsette negative effekter på verneverdiene over tid. Før et eventuelt ferdselsforbud innføres i området, skal forslaget sendes på høring i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Når det gjelder de øvrige områdene, Gardlaushøgda, Ringiåsen, Glitrelia, Snellingsrøysene, Prekestolen og Rudskampen, tilrådes bestemmelsene i forskriftene opprettholdt som i høringsforslaget;

268

§ 3, nr. 4: Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. § 7. Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3, nr. 4.

En vanlig definering av forbudsbestemmelsen er som følger: Forbudsbestemmelsen sikter til aktiviteter utover vanlig ferdsel til fots. Bestemmelsen er ikke til hinder for vanlig ferdsel til fots i grupper på opp til 30-40 personer. Forbudet mot teltleirer omfatter ikke teltslagning med inntil fem telt.

Fylkesmannen mener telt her må forstås som vandrertelt. Som omtalt over, vurderes det dit hen at det bør settes en begrensning på 40 persondøgn. Videre mener Fylkesmannen at forbudsbestemmelsen ikke skal være til hinder for gjennomføring av eksempelvis trening, som ofte ikke kan anses som ”vanlig ferdsel til fots”, i grupper på 30-40 personer innen ulike idrettsgrener. Utplassering av turorienteringsposter og kjentmannsmerker vil derimot omfattes av vernebestemmelsene i § 3. Imidlertid kan dette omsøkes etter § 7. Turorienteringsposter og kjentmannsmerker er ofte plassert på samme sted over lengre tid, noe som kan medføre mye konsentrert ferdsel med medfølgende slitasje og forstyrrelse. Det vurderes derfor hensiktsmessig at forvaltningsmyndigheten har en viss kontroll med at disse ikke plasseres i sårbare områder, både med tanke på vegetasjon og dyreliv, så vel som å ha muligheten til å regulere hvor lenge postene skal kunne være plassert på samme sted.

Fylkesmannen legger her til grunn at konkurranser og grupper/arrangementer med over 40 personer defineres som større arrangementer. Gjennomføring av slike arrangementer i Gardlaushøgda, Ringiåsen, Glitrelia, Snellingsrøysene, Prekestolen og Rudskampen må derfor omsøkes etter § 7. Hensikten med bestemmelsene er ikke å fortrenge etablerte aktiviteter som er forenelig med bevaring av verneverdiene. Det vil ofte være mulig å finne frem til løsninger som både ivaretar verneformålet og sikrer at aktiviteten kan gjennomføres, blant annet gjennom å tilse at omfang, trasévalg og tidspunkt for gjennomføringen ikke kommer i konflikt med verneverdiene. Det er viktig at arrangøren søker Fylkesmannen i god tid før gjennomføringen, slik at det kan skapes en dialog om omfang og lokalisering som for eksempel plassering av orienteringsposter, dersom det er behov for dette. Arrangementer som gjennomføres årlig i tilnærmet lik form kan få flerårige dispensasjoner. Verneverdiene vurderes i liten grad å være utsatt for forringelse gjennom ferdsel på snødekt mark. Dette innebærer eksempelvis at skirenn ofte kan gjennomføres i et større omfang med flere deltakere enn et terrengløp på barmark, og søknad om dispensasjon for gjennomføring av blant annet skirenn bør behandles på en smidig måte. Sett ut fra områdenes verneverdier, vurderes sårbarheten for organiserte frilufts- og idrettsaktiviteter i hovedsak å omfatte slitasje på barmark og forstyrrelse på dyrelivet, spesielt i den sårbare yngle- og hekkeperioden. Som nevnt over, vurderes derfor verneverdiene i liten grad å være utsatt for forringelse gjennom ferdsel på snødekt mark. Fylkesmannen har på bakgrunn av dette vurdert å anbefale at forbudsbestemmelsen kun skal omfatte teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer på barmark. Imidlertid vil det kunne være vanskelig å fortolke, og dermed praktisere, en slik bestemmelse. Fylkesmannen har derfor valgt å ikke tilrå en slik endring av ordlyden i § 3, nr. 4. Fylkesmannen har merket seg orienteringsklubbenes ønsker om at ”Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere” skal legges til grunn i forbindelse med gjennomføring av orienteringsaktiviteter. Vi vil i denne sammenheng fremheve at vi i utgangspunktet er positive til å inngå en samarbeidsavtale, så vel som å avholde årlige møter

269 med klubbene for gjennomgang av planene for det enkelte års arrangementer. Dette vil kunne bidra til en enklere saksbehandling for begge parter. På bakgrunn av den befolkningsnære beliggenheten til de åtte foreslåtte verneområdene, mener flere av høringsinstansene at verneforslagene vil ha negativ effekt på folkehelsen. Dette gjennom å hindre befolkningens tilgang til friluftsliv, naturopplevelse og idrettsutfoldelse i sine nærområder. Når det gjelder disse merknadene er det viktig å påpeke at de foreslåtte verneområdene beslaglegger en svært liten del av Marka, og at det er tilstrekkelig areal til å finne alternative områder for videreutvikling av organiserte frilufts- og idrettsarrangement. Det er samtidig viktig å påpeke at det etter endringene kun er en meget begrenset del av dagens pågående aktiviteter i områdende som vil bli forbudt eller innskrenket.

Spesifisering av § 3, pkt 2. Noen av høringspartene peker på at det er uklart hva som menes med ”unødig forstyrrelse” i § 3, pkt.2 ”Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Fylkesmannen ser at formuleringen ”unødig forstyrrelse” kan være noe uklar. Dette er imidlertid en standard formulering i verneforskrifter for naturreservater, og er også en vanlig formulering i lover, herunder viltloven og naturmangfoldloven. Hvorvidt en aktivitet eller et tiltak medfører unødig forstyrrelse på dyrelivet vil bero på en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Blant annet vil tidspunkt på året for gjennomføring av for eksempel et orienteringsløp kunne være avgjørende for om dette vurderes å medføre unødig forstyrrelse på dyrelivet. Fylkesmannen tilrår at formuleringen i høringsforslaget opprettholdes på dette punkt.

Utforming av vernekart

Hovedtrekk i høringsuttalelsene DNT Oslo og Omegn og NOTS kommenterer utformingen av vernekartene. DNT ber om at blåmerkede stier avmerkes. NOTS viser til at verken naturverdier eller komplett inntegning av objekter/stier fremgår av kartene.

Fylkesmannens kommentarer Fylkesmannen har vurdert hvordan vernekartene skal utformes. Til bruk for å beskrive grensene for verneområdene mener Fylkesmannen at kartene er godt egnet. Fylkesmannen mener vernekartene vil bli uoversiktlige dersom naturverdier og alle objekter/stier avmerkes. Imidlertid er blåmerkede stier og rødmerkede løyper tegnet inn på kartene, da bestemmelsene i verneforskriftene knytter seg direkte til vernekartet på dette punkt.

Regulering av ferdsel på veier og stier

Hovedtrekk i høringsuttalelsene NOTS viser i sin uttalelse til bestemmelsen i § 5”Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt”. Det antas at det her henvises til alle eksisterende stier i terrenget, og ikke kun de som fremgår av vernekartet. Det påpekes at dette er regulert av friluftsloven og at bestemmelsen derfor burde kunne fjernes.

Fylkesmannens kommentarer Denne bestemmelsen er ikke knyttet til vernekartet. Fylkesmannen mener ”eksisterende stier” her skal forstås som eksisterende stier i terrenget, men dette er ikke ment å omfatte dyretråkk og liknende små tråkk. Fylkesmannen har erfaring med at sykling og ridning på stier kan gi større slitasje langs traséen enn ferdsel til fots. Stier og tråkk kan bli utvidet gjennom bruk,

270 spesielt i fuktige områder. Utvidelser kan også forekomme i tørrere områder ved mye bruk. Dersom utvidende slitasje av traséer forekommer i områder med spesielle naturverdier, kan dette føre til negativ innvirkning på verneverdiene. Videre kan stor ferdsel i visse områder medføre negativ effekt på viltet gjennom forstyrrelse. Det vurderes derfor formålstjenlig at forvaltningsmyndigheten har hjemmel til å regulere ferdselen på veier og stier ved særskilt behov. Fylkesmannen tilrår derfor at det i forskriftene for samtlige av områdene tas inn følgende bestemmelse under § 5. Regulering av ferdsel: Ved fare for forringelse av verneverdiene, kan forvaltningsmyndigheten regulere ferdselen på eksisterende veier og stier. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at ovennevnte bestemmelse ikke fremgikk av høringsforslaget. Endringen vurderes imidlertid ikke å medføre krav om ny høring. Denne bestemmelsen anses i stor grad å sammenfalle med friluftslovens § 2, hvor det fremkommer følgende ”I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark[..], såfremt ikke kommunen med samtykke av eieren eller brukeren har forbudt slik ferdsel på nærmere angitte strekninger. Kommunens vedtak må stadfestes av fylkesmannen.” Som NOTS påpeker er sykling og ridning på veier og stier i utmark regulert av friluftsloven. Fylkesmannen ser det likevel som hensiktsmessig at dette også synliggjøres i verneforskriften.

Oppsummering av viktige endringer under verneplanprosessen

Endring av vernegrenser Lillomarka Det er foretatt to mindre justeringer av foreliggende verneforslag sammenlignet med det som ble sendt på høring. Vernegrensen rett syd for Nordre Langvann er trukket noe sydover, slik at hytten med tilhørende naturlig tomteareal på gnr. 12, bnr. 44 i Nittedal kommune blir liggende utenfor verneområdet. Det er videre foretatt en mindre utvidelse av verneområdet ved Slengfehøgda. Høringsforslaget utgjorde ca. 3142 dekar. Området som tilrådes vernet utgjør ca. 3139 dekar. Det er ikke foretatt grensejustering av øvrige områder.

Endring av navn Etter høringen er følgende områdenavn endret:  Områdenavnet Snellingsrøysa er endret til Snellingsrøysene.  Områdenavnet Ringsås er endret til Ringiåsen.  Områdenavnet Garlaushøgda er endret til Gardlaushøgda.

Endring av verneforskrifter Fylkesmannen har, så langt det har latt seg forene med bevaring av verneverdiene, søkt å ivareta de store brukerinteressene i disse åtte befolkningsnære områdene. På bakgrunn av mottatte innspill fra berørte brukerinteresser, er det derfor gjort flere endringer i verneforskriftene etter høringen. Dette er det redegjort for tidligere i tilrådningen. I delkapitlene som følger gis det tabelloversikter med oppsummering av forskriftsendringer som er foretatt. I delkapittel 6.3.1 gis en oversikt over likelydende endringer i samtlige av forskriftene. De faktiske forhold og toleransen for ulike påvirkninger er forskjellig mellom flere av områdene, og forskriftene er søkt tilpasset dette. Det er derfor noe variasjon i verneforskriftene for de ulike områdene, herunder ordlyden i bestemmelser som regulerer det samme forholdet. De særskilte endringene eller tilpassingene som er gjort i forskriften for det enkelte området fremgår av tabelloversiktene i delkapitlene 6.3.2-6.3.9. Av hensyn til

271 lesbarheten av tabellene, gis det her en oversikt over hva hver enkelt § regulerer eller omhandler; § 1. Formål § 2. Avgrensning § 3. Vernebestemmelser § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene § 5. Regulering av ferdsel § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser § 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser § 9. Skjøtsel § 10. Forvaltningsplan § 11. Forvaltningsmyndighet § 12. Ikrafttredelse

Likelydende endringer i samtlige av verneforskriftene Etter høringen er det foretatt enkelte likelydende endringer i samtlige av forskriftene, se tabell under. Oversikt over likelydende endringer i samtlige av verneforskriftene etter høringen. Endret Fjernet § i Ny § Endring Begrunnelse / forklaring ordlyd i § X hørings- i hørings- forslaget forslaget § 1 Videre er formålet Setningen ”Videre er formålet med naturreservatet med naturreservatet å bevare å bevare et område et område med særlig verdi for med særlig verdi for biologisk mangfold i form av biologisk mangfold i naturtyper, økosystemer, form av naturtyper, plante- og dyrearter og økosystemer, plante- naturlige økologiske og dyrearter og prosesser” er tilføyd naturlige økologiske formålsparagrafen for alle prosesser. områdene, da høringsforslaget vurderes til i for liten grad å vektlegge områdens verdi som økosystem.

§ 5, nr. 3 Ved fare for Dersom utvidende slitasje av forringelse av traséer forekommer i områder verneverdiene, kan med spesielle naturverdier, kan forvaltningsmyndigh dette føre til negativ eten regulere innvirkning på verdiene som er ferdselen på vernet. Det vurderes derfor eksisterende veier og formålstjenelig at stier. forvaltningsmyndigheten har hjemmel til å regulere ferdselen ved særskilt behov. Bestemmelsen er satt inn i forskriftene for alle områdene.

272

§ 6, nr. 1, Nødvendig Ordet ”døde” er tilføyd første motorferdsel i bestemmelsen i alle punktum forbindelse med forskriftene. Fylkesmannen ser uttransport av syke, fordelen med dette av hensyn skadde og døde bufe til situasjoner med større i medhold av lov om sykdomsutbrudd og smittefare. dyrevelferd.

§ 7, nr. 5 Utbedring, Tas inn i forskriften for alle omlegging og områdene. Omlegging og endring av utbedring av eksisterende stier eksisterende stier, og løyper kan medføre løyper og gamle forringelse eller skade på ferdselsveier. verneverdiene avhengig av henholdsvis lokalisering og omfang. Fylkesmannen vurderer det således som hensiktsmessig at denne type tiltak omsøkes.

Forskrift om vern av Gardlaushøgda naturreservat Etter høringen er det foretatt særskilte endringer av forskrift om vern av Gardlaushøgda naturreservat, se tabell under. Oversikt over særskilte endringer av verneforskriften for Gardlaushøgda etter høringen. Endret Fjernet § i Ny § Endring Begrunnelse / forklaring ordlyd i § X hørings- i hørings- forslaget forslaget § 1 Gardlaushøgda Spesifiseringen av områdets ligger i et lokalt beliggenhet i et lokalt viktig viktig friluftslivsområde er fjernet fra friluftslivsområde. formålsparagrafen.

§ 4, nr. 5 Merking, rydding og Området har blåmerkede stier. vedlikehold av Fylkesmannen finner et eksisterende generelt unntak for merking, blåmerkede stier vist rydding og vedlikehold av på vernekartet, i disse til å ikke medfører fare henhold til standard for forringelse av på vernetidspunktet. verneverdiene. Det at stier er merket vurderes å gjenspeile viktigheten av disse for et større antall brukere.

§ 7, bokstav § 7, nr. 4 Merking, rydding og På bakgrunn av ny § 4, nr. 5, d vedlikehold av endres ordlyden i § 7, bokstav eksisterende løyper, d. Ordene ”løyper”, ”gamle gamle ferdselsveier ferdselsveier” og umerkede” er og umerkede stier. tilføyd bestemmelsen.

273

Det vurderes hensiktsmessig at forvaltningsmyndigheten har en viss kontroll over merking, rydding og vedlikehold av eksisterende løyper, gamle ferdselsveier og umerkede stier for å blant annet kunne vurdere den samlede belastningen i området.

§ 7, nr. 6 Motorferdsel ved Det vurderes hensiktsmessig at oppkjøring av forvaltningsmyndigheten har eksisterende en viss kontroll over skiløyper. oppkjøring av eventuelle eksisterende umerkede løyper, for å blant annet kunne vurdere den samlede belastningen i området, se for øvrig kapittel 4.3.3.

§ 7, nr. 10 Utplassering av Turorientering synes å være turorienteringsposte viktig interesse i områdene. I r og mange tilfeller vil det være kjentmannsposter. mulig å finne frem til en løsning som ikke vil medføre fare for forringelse av verneverdiene.

Forskrift om vern av Rudskampen naturreservat Etter høringen er det foretatt særskilte endringer av forskrift om vern av Rudskampen naturreservat, se tabell under. Oversikt over særskilte endringer av verneforskriften for Rudskampen etter høringen. Endret Fjernet § i Ny § Endring Begrunnelse / forklaring ordlyd i § X hørings- i hørings- forslaget forslaget § 4, nr. 5 Merking, rydding og En blåmerket sti går gjennom vedlikehold av området. Fylkesmannen finner eksisterende et generelt unntak for merking, blåmerket sti vist på rydding og vedlikehold av vernekartet, i denne til å ikke medfører fare henhold til standard for forringelse av på vernetidspunktet verneverdiene. Det at stier er merket vurderes å gjenspeile viktigheten av disse for et større antall brukere.

§ 7, nr. 4 Merking, rydding og På bakgrunn av ny § 4, nr. 5, vedlikehold av endres ordlyden i § 7, nr. 4.

274

eksisterende løyper, Ordene ”løyper” og gamle ferdselsveier ”umerkede” er tilføyd og umerkede stier. bestemmelsen.

§ 7, nr. 7 Oppgradering av Fylkesmannen ser behovet for eksisterende vei vist en velfungerende vei ved på vernekartet, for driften av skogarealet utenfor bruk i skogbruk som verneområdet. For å ivareta næring. hensynet til både verneformålet og skogbruksinteressene, vurderes det som mest hensiktsmessig å regulere oppgradering av skogsbilveien i området gjennom spesifiserte dispensasjonsbestemmelser.

§ 7, nr. 6 § 7, nr. 9, Nødvendig Tatt inn på bakgrunn av ny § 4, bokstav a motorferdsel i nr. 5. forbindelse med aktiviteter som nevnt i § 4, nr. 5.

§ 7, nr. 6 § 7, nr. 9, Nødvendig På bakgrunn av ny § 7, nr. 5 bokstav b motorferdsel i (Utbedring, omlegging og forbindelse med endring av eksisterende stier, aktiviteter som nevnt løyper og gamle ferdselsveier) i er § 7, nr. 5 tilføyd i den § 7 nr. 2, 3, 4 og 5. spesifiserte dispensasjonsbestemmelsen.

275

§ 7, nr. 10 Utplassering av Turorientering synes å være turorienteringsposte viktig interesse i områdene. I r og mange tilfeller vil det være kjentmannsposter mulig å finne frem til en løsning som ikke vil medføre fare for forringelse av verneverdiene.

Forskrift om vern av Glitrelia naturreservat Etter høringen er det foretatt særskilte endringer av forskrift om vern av Glitrelia naturreservat, se tabell under. Oversikt over særskilte endringer av verneforskriften for Glitrelia etter høringen. Endret Fjernet § i Ny § Endring Begrunnelse / forklaring ordlyd i § X hørings- i hørings- forslaget forslaget § 4, nr. 5 Merking, rydding og Deler av en rødmerket løype vedlikehold av ligger innenfor området. eksisterende Fylkesmannen var ikke kjent rødmerket løype vist med løypen på på vernekartet, i høringstidspunktet. henhold til standard på vernetidspunktet Et generelt unntak for merking, rydding og vedlikehold av denne vurderes til å ikke medfører fare for forringelse av verneverdiene. Det at løyper er merket vurderes å gjenspeile viktigheten av disse for et større antall brukere.

§ 6, nr. 3 Motorferdsel ved Tatt inn på bakgrunn av ny § 4, oppkjøring av nr. 5. Unntaket begrenser seg skiløype vist på til kun en trasé, og vurderes vernekartet, i ikke å medføre fare for henhold til standard forringelse av verneverdiene. på vernetidspunktet. § 7, nr. 4 Merking, rydding og På bakgrunn av ny § 4, nr. 5, vedlikehold av endres ordlyden i § 7, nr. 4. eksisterende stier, Ordene ”umerkede løyper” er gamle ferdselsveier tilføyd bestemmelsen. og umerkede løyper. Det vurderes hensiktsmessig at forvaltningsmyndigheten har en viss kontroll over merking, rydding og vedlikehold av eksisterende løyper, gamle ferdselsveier og umerkede stier for å blant annet kunne vurdere

276

den samlede belastningen i området.

§ 7, nr. 6 Motorferdsel ved Det vurderes hensiktsmessig at oppkjøring av forvaltningsmyndigheten har eksisterende en viss kontroll over skiløyper som ikke er oppkjøring av eventuelle vist på vernekartet. eksisterende umerkede løyper for å blant annet kunne vurdere den samlede belastningen i området, se for øvrig kapittel 4.3.3.

§ 7, nr. 5 § 7, nr. 9, Nødvendig Tatt inn på bakgrunn av ny § 4, bokstav a motorferdsel i nr. 5. forbindelse med aktiviteter som nevnt i § 4, nr. 5.

§ 7, nr. 5 § 7, nr. 9, Nødvendig På bakgrunn av ny § 7, nr. 5 bokstav b motorferdsel i (Utbedring, omlegging og forbindelse med endring av eksisterende stier, aktiviteter som nevnt løyper og gamle ferdselsveier) i er § 7, nr. 5 tilføyd i den § 7 nr. 2, 3, 4 og 5. spesifiserte dispensasjonsbestemmelsen.

§ 7, nr. 8 Utplassering av Turorientering synes å være turorienteringsposte viktig interesse i områdene. I r og mange tilfeller vil det være kjentmannsposter mulig å finne frem til en løsning som ikke vil medføre fare for forringelse av verneverdiene.

Forskrift om vern av Snellingsrøysene naturreservat Etter høringen er det foretatt særskilte endringer av forskrift om vern av Snellingsrøysene naturreservat, se tabell under. Oversikt over særskilte endringer av verneforskriften for Snellingsrøysene etter høringen. Endret Fjernet § i Ny § Endring Begrunnelse / forklaring ordlyd i § X hørings- i hørings- forslaget forslaget § 1 Snellingsrøysa ligger Spesifiseringen av områdets i et regionalt viktig beliggenhet i et regionalt viktig friluftslivsområde. friluftslivsområde er fjernet fra formålsparagrafen.

§ 4, nr. 5 Merking, rydding og Det er både blåmerket sti og

277

vedlikehold av rødmerkede løyper i området. eksisterende Fylkesmannen finner et blåmerkede stier og generelt unntak for merking, rødmerkede løyper rydding og vedlikehold av vist på vernekartet, i disse til å ikke medfører fare henhold til standard for forringelse av på vernetidspunktet. verneverdiene. Det at stier og løyper er merket vurderes å gjenspeile viktigheten av disse for et større antall brukere.

§ 7, nr. 6 § 6, nr. 3 Motorferdsel ved Bestemmelsen er flyttet fra § 7 oppkjøring av til § 6. Krav om søknad for skiløyper vist på dette, jfr. høringsforslaget, vernekartet, i vurderes å gi et unødig strengt henhold til standard restriksjonsnivå. på vernetidspunktet.

§ 7, nr. 4 Merking, rydding og På bakgrunn av ny § 4, nr. 5, vedlikehold av endres ordlyden i § 7, nr. 4. eksisterende Ordet ”umerkede” er tilføyd umerkede stier, bestemmelsen. løyper og gamle ferdselsveier. Det vurderes hensiktsmessig at forvaltningsmyndigheten har en viss kontroll over merking, rydding og vedlikehold av eksisterende umerkede stier, løyper og gamle ferdselsveier for å blant annet kunne vurdere den samlede belastningen i området.

§ 7, nr. 6 Merking, rydding og Etter en vurdering av områdets vedlikehold av nye størrelse og robusthet, har stier og løyper. Fylkesmannen konkludert med å anbefale denne spesifiserte dispensasjonsbestemmelsen.

§ 7, nr. 7 § 7, nr. 8, Nødvendig Det vurderes hensiktsmessig at bokstav c motorferdsel i forvaltningsmyndigheten har forbindelse med en viss kontroll over oppkjøring av nye oppkjøring av eventuelle skiløyper i henhold eksisterende umerkede løyper til § 7, nr. 6 og for å blant annet kunne vurdere eksisterende den samlede belastningen i skiløyper som ikke er området. Bestemmelsen gir vist på vernekartet. også hjemmel til å gi dispensasjon for oppkjøring av løyper etablert i henhold til

278

innvilget dispensasjon etter § 7, nr. 6. Se for øvrig kapittel 4.3.3.

§ 7, nr. 8 § 7, nr. 9 Nødvendig Tatt inn på bakgrunn av ny § 4, bokstav a motorferdsel i nr. 5. forbindelse med aktiviteter som nevnt i § 4, nr. 5.

§ 7, nr. 8 § 7, nr. 9, Nødvendig På bakgrunn av ny § 7, nr. 5 bokstav b motorferdsel i (Utbedring, omlegging og forbindelse med endring av eksisterende stier, aktiviteter som nevnt løyper og gamle ferdselsveier) i § 7, nr. 2, 3, 4, 5, 6 og ny § 7, nr. 6 er det satt inn og 7. spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for nødvendig motorferdsel i forbindelse med disse aktivitetene.

7, nr. 10 Utplassering av Turorientering synes å være turorienteringsposte viktig interesse i områdene. I r og mange tilfeller vil det være kjentmannsposter. mulig å finne frem til en løsning som ikke vil medføre fare for forringelse av verneverdiene.

Forskrift om vern av Prekestolen naturreservat Etter høringen er det foretatt særskilte endringer av forskrift om vern av Prekestolen naturreservat, se tabell under. Oversikt over særskilte endringer av verneforskriften for Prekestolen etter høringen. Endret Fjernet § i Ny § Endring Begrunnelse / forklaring ordlyd i § X hørings- i hørings- forslaget forslaget § 4, nr. 5 Merking, rydding og En blåmerket sti går gjennom vedlikehold av området. Fylkesmannen finner eksisterende et generelt unntak for merking, blåmerket sti vist på rydding og vedlikehold av vernekartet, i denne til å ikke medfører fare henhold til standard for forringelse av på vernetidspunktet verneverdiene. Det at stier er merket vurderes å gjenspeile viktigheten av disse for et større antall brukere.

§ 7, nr. 4 Merking, rydding og På bakgrunn av ny § 4, nr. 5,

279

vedlikehold av endres ordlyden i § 7, nr. 4. eksisterende løyper, Ordene ”umerkede” og gamle ferdselsveier ”løyper” er tilføyd og umerkede stier. bestemmelsen.

§ 7, nr. 6 Motorferdsel ved Det vurderes hensiktsmessig at oppkjøring av forvaltningsmyndigheten har eksisterende en viss kontroll over skiløyper. oppkjøring av eventuelle eksisterende umerkede løyper for å blant annet kunne vurdere den samlede belastningen i området, se for øvrig kapittel 4.3.3.

§ 7, nr. 7 § 7, nr. 9, Nødvendig Tatt inn på bakgrunn av ny § 4, bokstav a motorferdsel i nr. 5. forbindelse med aktiviteter som nevnt i § 4, nr. 5.

§ 7, nr. 7 § 7, nr. 9, Nødvendig På bakgrunn av ny § 7, nr. 5 bokstav b motorferdsel i (Utbedring, omlegging og forbindelse med endring av eksisterende stier, aktiviteter som nevnt løyper og gamle ferdselsveier) i § 7 nr. 2, 3, 4 og 5. er § 7, nr. 5 tilføyd i den spesifiserte dispensasjonsbestemmelsen.

280

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat Etter høringen er det foretatt særskilte endringer av forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, se tabell under. Oversikt over særskilte endringer av verneforskriften for Lillomarka etter høringen. Endret Fjernet § i Ny § Endring Begrunnelse / forklaring ordlyd i § X hørings- i hørings- forslaget forslaget § 1 Lillomarka ligger i Spesifiseringen av områdets et regionalt viktig beliggenhet i et regionalt viktig friluftslivsområde. friluftslivsområde er fjernet fra formålsparagrafen.

§ 4, nr. 5 Merking, rydding og Det er både blåmerkede stier vedlikehold av og rødmerkede løyper i eksisterende området. Fylkesmannen finner blåmerkede stier og et generelt unntak for merking, rødmerkede løyper rydding og vedlikehold av vist på vernekartet, i disse til å ikke medfører fare henhold til standard for forringelse av på vernetidspunktet. verneverdiene. Det at stier og løyper er merket vurderes å gjenspeile viktigheten av disse for et større antall brukere.

§ 4, nr. 9 Rydding og Adkomsten til hyttene som vedlikehold, i nevnt i bestemmelsen må skje henhold til standard gjennom verneområdet. på vernetidspunktet, Fylkesmannen finner det av etablerte rimelig at eksisterende adkomststier og - adkomststier og -løyper til løyper til disse hyttene kan ryddes og eksisterende vedlikeholdes uten krav om bygninger på søknad. gnr./bnr. 12/44, 12/46,12/194 i Nittedal kommune og 95/6 i Oslo kommune.

§ 4, nr. 10 Felling av enkelttrær Ryddegrensen på 20 meter som kan medføre rundt eksisterende bygninger skade på bygninger. vil ikke nødvendigvis omfatte trær som kan medføre skade på bygninger.

§ 4, nr. 14 Gjennomføring av Området er mye brukt til ulike mindre teltleirer, former for organisert frilufts- idrettsarrangement og idrettsaktiviteter og utgjør et eller andre relativt stort areal.

281

arrangement i Fylkesmannen er av den naturreservatet. oppfatning at frilufts- og idrettsarrangementer av en viss størrelse kan kombineres med vern av området, se for øvrig kapittel 4.3.4.

§ 5, tredje Miljødirektoratet Med en slik bestemmelse har ledd kan av hensyn til direktoratet en verneformålet ved forskriftshjemmel til å forskrift regulere innskrenke eller avgrense ferdselen i hele eller bruken av verneområdet til deler av reservatet. teltleirer, idrettsarrangementer og arrangementer, dersom aktivitetene nevnt i § 4, nr. 14 viser seg å gi uforutsette negative effekter på verneverdiene over tid.

§ 7, nr. 5 § 7, nr. 4 Merking, rydding og På bakgrunn av ny § 4, nr. 5, vedlikehold av endres ordlyden i § 7, nr. 4. eksisterende Ordet ”umerkede” er tilføyd umerkede stier, bestemmelsen. løyper og gamle ferdselsveier. Det vurderes hensiktsmessig at forvaltningsmyndigheten har en viss kontroll over merking, rydding og vedlikehold av eksisterende umerkede stier, løyper og gamle ferdselsveier for å blant annet kunne vurdere den samlede belastningen i området.

§ 4, nr. 7 § 7, nr. 7 Uttak av ved til eget Fylkesmannen ser at bruk på eksisterende høringsforslaget med et hytte på gnr. 95, bnr. generelt unntak for uttak av

282

6 i Oslo kommune, ved til eksisterende hytte ville etter plan godkjent kunne gi uheldige av konsekvenser for forvaltningsmyndigh verneverdiene, da dette eten. potensielt kan medføre at arter og biotoper forsvinner. Uttak av ved bør derfor være søknadspliktig med krav om plan for hogsten.

§ 7, nr. 9 Motorferdsel ved Det vurderes hensiktsmessig at oppkjøring av nye forvaltningsmyndigheten har skiløyper i henhold en viss kontroll over til § 7, nr. 6 og oppkjøring av eventuelle eksisterende eksisterende umerkede løyper skiløyper som ikke er for å blant annet kunne vurdere vist på vernekartet. den samlede belastningen i området. Bestemmelsen gir også hjemmel til å gi dispensasjon for oppkjøring av løyper etablert i henhold til innvilget dispensasjon etter § 7, nr. 6. Se for øvrig kapittel 4.3.3.

§ 7, nr. 7 § 7, nr. 10 Nødvendig Fylkesmannen ser at det kan motorferdsel i være behov for motorisert forbindelse med transport i forbindelse med vedlikehold av vedlikehold av eksisterende bygninger på bygninger. Selv om det kun er gnr./bnr. 12/44, hytten på gnr. 95, bnr. 6 som 12/46,12/194 i ligger innenfor vernegrensen, Nittedal kommune ligger hyttene gnr./bnr. 12/44, og 95/6 i Oslo 46 og 194 slik til at nødvendig kommune. motorferdsel til disse må skje gjennom verneområdet. Fylkesmannen finner derfor grunn til å anbefale at det etter søknad kan gis dispensasjon for nødvendig motorferdsel ved vedlikehold av de fire hyttene.

§ 7, nr. 8 § 7, nr. 11, Nødvendig Tatt inn på bakgrunn av ny § 4, bokstav a motorferdsel i nr. 5. forbindelse med aktiviteter som nevnt i § 4, nr. 5.

§ 7, nr. 8 § 7, nr. 11, Nødvendig På bakgrunn av ny § 7, nr. 5

283

bokstav b motorferdsel i (Utbedring, omlegging og forbindelse med endring av eksisterende stier, aktiviteter som nevnt løyper og gamle ferdselsveier) i § 7, nr. 2, 3, 4, 5, 6 og ny § 7, nr. 6 er det satt inn og 8 spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for nødvendig motorferdsel i forbindelse med disse aktivitetene.

§ 7, nr. 12 Utplassering av Turorientering synes å være turorienteringsposte viktig interesse i områdene. I r og mange tilfeller vil det være kjentmannsposter. mulig å finne frem til en løsning som ikke vil medføre fare for forringelse av verneverdiene.

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat Etter høringen er det foretatt særskilte endringer av forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, se tabell under. Oversikt over særskilte endringer av verneforskriften for Blåfjell etter høringen. Endret Fjernet § i Ny § Endring Begrunnelse / forklaring ordlyd i § X hørings- i hørings- forslaget forslaget § 1 Blåfjell ligger i et Spesifiseringen av områdets regionalt viktig beliggenhet i et regionalt viktig friluftslivsområde. friluftslivsområde er fjernet fra formålsparagrafen.

§ 4, nr. 8 Felling av enkelttrær Ryddegrensen på 20 meter som kan medføre rundt eksisterende bygninger skade på bygninger. vil ikke nødvendigvis omfatte trær som kan medføre skade på bygninger.

284

§ 4, nr. 12 Gjennomføring av Området er mye brukt til ulike mindre teltleirer, former for organisert frilufts- idrettsarrangement og idrettsaktiviteter, utgjør et eller andre relativt stort areal og vurderes arrangement i mindre sårbart. Fylkesmannen naturreservatet. er av den oppfatning at frilufts- og idrettsarrangementer av en viss størrelse kan kombineres med vern av Blåfjell, se for øvrig kapittel 4.3.4.

§ 5, tredje Miljødirektoratet Med en slik bestemmelse har ledd kan av hensyn til direktoratet en verneformålet ved forskriftshjemmel til å forskrift regulere innskrenke eller avgrense ferdselen i hele eller bruken av verneområdet til deler av reservatet. teltleirer, idrettsarrangementer og arrangementer, dersom aktivitetene nevnt i § 4, nr. 12 viser seg å gi uforutsette negative effekter på verneverdiene over tid.

285

§ 7, nr. 7 Uttak av ved til eget På bakgrunn av avstanden bruk på eksisterende mellom eksisterende bygninger hytter på gnr./bnr. og vernegrensen, anbefales at 89/1 i Asker det skal kunne tas ut ved etter kommune og 12/3 i søknad fremfor motorisert Røyken kommune, inntransport av ved. etter plan godkjent av forvaltningsmyndigh eten.

§ 7, nr. 10 Nødvendig transport Fylkesmannen ser at det kan av driftsmateriell til være behov for motorisert hytte på gnr./bnr. transport ved frakt av 89/1 i Asker driftsmateriell til DNT-hytten kommune og 12/3 i Småvannsbu på 89/1, og mener Røyken kommuner det bør gis hjemmel til å kunne på frossen/snødekt gi dispensasjon for dette. Av mark. hensyn til likebehandlingsprinsippet innenfor Blåfjell, anbefales at denne bestemmelsen også omfatter motorisert transport av driftsmateriell til den private hytten i området.

§ 7, nr. 7, § 7, nr. 11, Nødvendig Bestemmelsen er endret på bokstav a bokstav a motorferdsel i grunn av ny § 4, nr. 5. forbindelse med aktiviteter som nevnt i § 4, nr. 5 og 6

§ 7, nr. 7 § 7, nr. 11, Nødvendig På bakgrunn av ny § 7, nr. 5 bokstav b motorferdsel i (Utbedring, omlegging og

286

forbindelse med endring av eksisterende stier, aktiviteter som nevnt løyper og gamle ferdselsveier) i § 7, nr. 2, 3, 4, 5, 6 og ny § 7, nr. 6 er det satt inn og 8 spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for nødvendig motorferdsel i forbindelse med disse aktivitetene.

Forskrift om vern av Ringiåsen naturreservat Etter høringen er det foretatt særskilte endringer av forskrift om vern av Ringiåsen naturreservat, se tabell under. Oversikt over særskilte endringer av verneforskriften for Ringiåsen etter høringen. Endret Fjernet § i Ny § Endring Begrunnelse / forklaring ordlyd i § X hørings- i hørings- forslaget forslaget § 7, nr. 4 Merking, rydding og ”Løyper” er tilføyd vedlikehold av bestemmelsen. eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier.

§ 7, nr. 6 Motorferdsel ved Det vurderes hensiktsmessig at oppkjøring av forvaltningsmyndigheten har eksisterende en viss kontroll over skiløyper. oppkjøring av eventuelle eksisterende umerkede løyper for å blant annet kunne vurdere den samlede belastningen i området, se for øvrig kapittel 4.3.3.

§ 7, nr. 8, § 7, nr. 10, Nødvendig På bakgrunn av ny § 7, nr. 5 bokstav b bokstav b motorferdsel i (Utbedring, omlegging og forbindelse med endring av eksisterende stier, aktiviteter som nevnt løyper og gamle ferdselsveier) i § 7, nr. 2, 3, 4 og 5 er § 7, nr. 5 tilføyd i den spesifiserte dispensasjonsbestemmelsen.

287

§ 7, nr. 11 Utplassering av Turorientering synes å være turorienteringsposte viktig interesse i områdene. I r og mange tilfeller vil det være kjentmannsposter mulig å finne frem til en løsning som ikke vil medføre fare for forringelse av verneverdiene.

Miljødirektoratets tilråding til de generelle forhold: Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av navn på og avgrensning av verneområdene. Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriftene i kap 5, forøvrig vises til fylkesmannens kommentarer og tilråding.

Utgangspunktet for fastsetting av restriksjonsnivå i naturreservater, er at forskriftene skal kunne gi forvaltningsmyndigheten mulighet til å ivareta verneformålet på en god måte, både i forhold til kjente aktiviteter men også nye aktiviteter som kan komme. Dette er en forutsetning for at områder skal kunne vernes i medhold av naturmangfoldloven som naturreservat. For disse områdene gjelder at de er mye brukt til ulike friluftslivsaktiviteter – både organisert og uorganisert. Til nå virker det ikke som dette har påført vernekvalitetene ødeleggelser eller skade. For framtidig forvaltning av verneområdene, er det likevel viktig at forvaltningsmyndigheten har mulighet for regulering av disse aktivitetene dersom det viser seg nødvendig av hensyn til verneformålet. I verneområdeforvaltningen legges det opp til at det skal gjennomføres regelmessig overvåking av verneområdene for å kunne se utviklingen og gi mulighet for å sette inn tiltak dersom det oppstår fare for at verneformålet forringes. Miljødirektoratet mener derfor verneforskriftene må ha som utgangspunkt at tiltak i naturreservater i utgangspunktet er forbudt, men at det kan gis unntak for enkelte typer tiltak som vurderes som ikke skadelig for verneformålet. I tillegg åpnes det opp for at det kan gis dispensasjoner etter søknad. Slike dispensasjoner vil vurderes konkret i forhold til det enkelte området og i forhold til den samlede aktiviteten som foregår i området. Slike dispensasjoner vil kunne gis for en periode på opp til 5 år. Dersom overvåkningsresultatene viser at dispensasjonene ikke har medført skade på verneformålet, kan det gis nye dispensasjoner, tilsvarende vil registrert skade på verneformålet kunne medføre at dispensasjoner ikke vil kunne bli videreført eller at det settes spesifikke vilkår for å kunne gi dem.

Etter miljødirektoratets vurdering, har fylkesmannen i sin tilråding gjort en fornuftig avveiing av de ulike interessene i områdene, og foreslått forskrifter som både sikrer verneverdiene men som også gir mulighet for at de ulike brukerinteressene får utøve sine aktiviteter på en tilfredsstillende måte. For de områdene det er knyttet de største brukerinteressene til, bør det utarbeides forvaltningsplaner som i nærmere detalj utfyller verneforskriftene.

I forhold til fylkesmannens tilråding, vil Miljødirektoratet kommentere følgende forhold:

1. Formålet med og bakgrunnen for vernet Fylkesmannen har redegjort for bakgrunnen for verneprosessen, og selv om flere høringsparter mener markalovens § 11 skulle vært brukt som hjemmel for vern av disse

288 områdene, er det tilfelle slik fylkesmannen påpeker, at etter at arbeidet var startet opp, ble det fra tidligere miljøvernminister avklart at disse områdene kunne vernes i medhold av naturmangfoldloven dersom grunneierne ga tilbud om frivillig vern av områdene. Det er denne avklaringen fylkesmannen har fulgt opp gjennom denne tilrådingen. Mens markalovens § 11 har friluftsliv som viktig del av formålet med vernet, gjelder for vern av områder i medhold av naturmangfoldlovens § 37, at det er de naturfaglige vernekvalitetene som skal legges til grunn for utforming av formålet. Så selv om det er store friluftsinteresser i disse områdene, vil friluftsliv ikke kunne brukes som del av formålet med vernet for disse områdene. Men verneforskriftene skal likevel ta hensyn til de ulike brukerinteressene i områdene, og ikke innføre strengere restriksjoner enn det som er nødvendig for å ivareta verneformålet.

2. Stier, løyper og gamle ferdselsveier Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens vurdering av dette, og støtter de endringer som fylkesmannen tilrår i de aktuelle forskriftene.

3. Oppkjøring av skiløyper Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens vurdering av dette, og støtter de endringer som fylkesmannen tilrår i de aktuelle forskriftene.

4. Teltleirer, idrettsarrangementer og andre større arrangementer Teltleirer For området Lillomarka og Blåfjell tilrår fylkesmannen at det tas inn et nytt punkt, § 4.14, som lyder: Gjennomføring av mindre teltleirer, idrettsarrangement eller andre arrangement i naturreservatet. Videre at det i de samme to områdene tas inn et nytt punkt, § 5.3, som lyder: Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere ferdselen i hele eller deler av reservatet.

Når det gjelder forslag om å tillate mindre teltleirer, vil Miljødirektoratet påpeke at i veilederen til mal for verneforskrifter, heter det: ”Forskriftsmalen for naturreservater fastsetter forbud mot teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer. Det kan tas inn en egen bestemmelse som åpner for å gi dispensasjon til begrenset bruk i så måte. Forbudsbestemmelsen sikter til aktiviteter utover vanlig ferdsel til fots. Bestemmelsen er ikke til hinder for vanlig ferdsel til fots i regi av ideelle lag og foreninger, universiteter, skoler og andre institusjoner, når antallet ikke overstiger en vanlig skoleklasse (ca. 30 personer). Forbudet mot teltleirer omfatter ikke teltslagning med inntil fem telt. Hensynet til verneformålet er avgjørende for regulering av slike arrangementer, og verneverdiene i det aktuelle området kan tilsi at ferdselen ikke reguleres, eller at det vedtas ferdselsrestriksjoner. Dette må vurderes i forbindelse med utformingen av verneforskriften for hvert enkelt naturreservat.”

Miljødirektoratet vurderer derfor at det er unødvendig at det tas inn et eget punkt i § 4.14 som åpner for mindre teltleirer, og der ”mindre teltleirer” i fylkesmannens tilråding er definert på samme måte som i malen for verneforskrifter – det blir å åpne for noe som ikke er forbudt. Miljødirektoratet tilrår derfor at teltleirer tas ut i § 4.14. Når det gjelder forslag om å ta inn et nytt punkt § 5.3, er dette kommentert nedenfor (pkt 6).

289

Idrettsarrangementer og andre større arrangementer Miljødirektoratet har registrert at det er mange negative reaksjoner, særlig fra orienteringssporten, på forlaget om forbud mot teltleirer, idrettsarrangementer og andre større arrangementer i de aktuelle områdene. De fleste reaksjonene er knyttet til de to områdene Lillomarka og Blåfjell, men flere av høringsuttalelsene gjelder generelt for alle områdene. Forslaget begrunnes fra Fylkesmannen sin side med at denne type aktiviteter potensielt kan ha stor negativ påvirkning på naturverdiene. Effektene av ulike former for arrangementer er sammensatt av en rekke faktorer, herunder type aktivitet, omfang og sårbarheten i det berørte området. Ulike aktiviteter vil kunne ha stor negativ effekt dersom de gjennomføres i for stort omfang og/eller i sårbare områder, som våte og fuktige vegetasjonstyper, samt i sårbare tidsperioder. Miljødirektoratet vurderer - på samme måte som fylkesmannen - at teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer som hovedregel bør vurderes opp mot verneformålet av forvaltningsmyndigheten før gjennomføring, og at det således bør settes krav om søknad. Ved å kreve søknad kan forvaltningsmyndigheten gjøre en vurdering av effekter det konkrete arrangementet kan medføre på verneverdiene, og om det er behov for å sette vilkår ved en eventuell innvilgelse av dispensasjon. Gjennom saksbehandlingen kan omfang, tidspunkt og lokalisering styres ved behov, slik at aktiviteten i minst mulig grad fører til skade på naturverdiene som er vernet. Dessuten vil forvaltningsmyndigheten på bakgrunn av tidligere gitte dispensasjoner kunne vurdere den samlede belastningen området blir utsatt for. Flere høringspartene påpeker at områdene vurderes som verneverdige på tross av at en rekke aktiviteter i dag og i lang tid tilbake har foregått i områdene. Forvaltningen av verneområder har som mål at verneverdiene skal opprettholdes og utvikles i et langt tidsperspektiv. I fremtiden kan omfanget av ulike arrangementer og type aktiviteter øke og endres betraktelig. Restriksjonsnivået i verneforskriftene må derfor settes med utgangspunkt i føre-var-prinsippet og ta høyde for potensiell økning i belastning. Samtidig gjelder at restriksjonsnivået i verneområdene ikke skal settes strengere enn det som er nødvendig for å ivareta verneformålet på lang sikt. Fylkesmannen har derfor for hvert enkelt område gjort en konkret vurdering av sårbarhet, størrelse og viktighet for organiserte friluftslivs- og idrettsaktiviteter. Områdene er også vurdert opp mot hverandre ut fra disse kriteriene. Når det gjelder de ulike områdenes sårbarhet, størrelse og viktighet for organiserte friluftslivs- og idrettsaktiviteter står Lillomarka og Blåfjell i en særstilling sammenlignet med de øvrige områdene. I høringsuttalelsene utpekes Lillomarka som et særskilt viktig og mye brukt område til ulike former for organiserte frilufts- og idrettsaktiviteter, spesielt orientering og langrenn. Området Blåfjell fremstår også som et viktig område i denne sammenheng og vurderes samtidig jevnt over å være lite sårbart. Disse to foreslåtte verneområdene utgjør et stort areal. På bakgrunn av den historiske bruken av områdene til diverse organiserte aktiviteter og de naturkvaliteter som finnes i områdene, vurderer fylkesmannen at frilufts- og idrettsarrangementer av en viss størrelse kan kombineres med vern av disse to områdene. For Lillomarka og Blåfjell tilrår derfor fylkesmannen et nytt punkt under § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene: ”Gjennomføring av mindre teltleirer, idrettsarrangementer og andre arrangementer i naturreservatet.” Med hensyn til teltleirer er dette kommentert ovenfor.

Denne type aktiviteter kan potensielt ha stor negativ påvirkning på naturverdiene. Effektene av ulike former for arrangementer er sammensatt av en rekke faktorer, herunder type aktivitet, omfang og sårbarheten i det berørte området. Ulike aktiviteter vil kunne ha stor negativ effekt

290 dersom de gjennomføres i for stort omfang og/eller i sårbare områder, som våte og fuktige vegetasjonstyper, samt i sårbare tidsperioder. Miljødirektoratet vurderer at teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer som hovedregel bør vurderes opp mot verneformålet av forvaltningsmyndigheten før gjennomføring, og at det således bør settes krav om søknad. Ved å kreve søknad kan forvaltningsmyndigheten gjøre en vurdering av effekter det konkrete arrangementet kan medføre på verneverdiene, og om det er behov for å sette vilkår ved en eventuell innvilgelse av dispensasjon. Gjennom saksbehandlingen kan omfang, tidspunkt og lokalisering styres ved behov, slik at aktiviteten i minst mulig grad fører til skade på naturverdiene som er vernet. Dessuten vil forvaltningsmyndigheten på bakgrunn av tidligere gitte dispensasjoner kunne vurdere den samlede belastningen området blir utsatt for. Forvaltningen av verneområder har som mål at verneverdiene skal opprettholdes og utvikles i et langt tidsperspektiv. I fremtiden kan omfanget av ulike arrangementer og type aktiviteter øke og endres betraktelig. Restriksjonsnivået i verneforskriftene må derfor settes med utgangspunkt i føre-var-prinsippet og ta høyde for potensiell økning i belastning. Samtidig gjelder at restriksjonsnivået i verneområdene ikke skal settes strengere enn det som er nødvendig for å ivareta verneformålet på lang sikt. Når det gjelder de ulike områdenes sårbarhet, størrelse og viktighet for organiserte friluftslivs- og idrettsaktiviteter står Lillomarka og Blåfjell i en særstilling sammenlignet med de øvrige områdene. Disse to foreslåtte verneområdene utgjør et stort areal. På bakgrunn av den historiske bruken av områdene til diverse organiserte aktiviteter og de naturkvaliteter som finnes i områdene, tilrår Miljødirektoratet at verneforskriftene for disse to områdene endres i forhold til standard for verneforskrifter for naturreservater ved at det åpnes for at idrettsarrangementer og andre arrangementer med en størrelse opp til 100 personer kan gjennomføres uten søknad. For gjennomføring av større arrangementer enn dette i disse to områdene, tilrår Miljødirektoratet at det innføres en samrådsplikt mellom forvaltningsmyndigheten og arrangør for orienterings- og skiarrangementer. Dette medfører at gjennomføring av større arrangementer knyttet til orienterings- og skiidrett tillates i disse to områdene, forutsatt at arrangør i forkant av arrangementet er i dialog med forvaltningsmyndigheten om gjennomføringen. Hensikten med en slik samrådsplikt er at forvaltningsmyndigheten skal kunne gi faglige råd om gjennomføringen av arrangementer for å unngå skade på verneverdier og naturmangfold. Forvaltningsmyndigheten og arrangør må i fellesskap komme til enighet om hvordan samrådsplikten skal oppfylles. Det er viktig at arrangør orienterer forvaltningsmyndigheten i god tid før gjennomføringen, slik at man kan ha en dialog om traseer og utplassering av orienteringsposter i sårbare områder dersom det er behov for dette. For andre større arrangementer over 100 personer må det søkes om dispensasjon i medhold av § 7 a. Miljødirektoratet tilrår følgende endringer i verneforskriftene for Blåfjell og Lillomarka: § 3 d: Bruk av naturreservatet til teltleirer er forbudt. § 3 e: Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer og andre arrangementer med over 100 deltakere er forbudt.

Videre tilrås følgende endring i § 4 l:

291

Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for: Gjennomføring av orienterings- og skiarrangementer med over 100 deltakere, etter samråd med forvaltningsmyndigheten.

For å ta høyde for potensiell økning i belastning, tilrår fylkesmannen at følgende bestemmelse tilføyes § 5 i forskriftene for Lillomarka og Blåfjell naturreservat: Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere ferdselen i hele eller deler av reservatet. Miljødirektoratet tilrår at denne bestemmelsen tas inn i alle 8 forskriftene. (Se begrunnelse over under omtale av teltleirer).

Utplassering av turorienteringsposter og kjentmannsmerker. Utplassering av turorienteringsposter og kjentmannsmerker omfattes av vernebestemmelsene § 3 d. Imidlertid kan dette omsøkes etter § 7 a. Turorienteringsposter og kjentmannsmerker er ofte plassert på samme sted over lengre tid, noe som kan medføre mye konsentrert ferdsel med medfølgende slitasje og forstyrrelse. Miljødirektoratet vurderer det som nødvendig at forvaltningsmyndigheten har kontroll med at disse ikke plasseres i sårbare områder, både med tanke på vegetasjon og dyreliv, så vel som å ha muligheten til å regulere hvor lenge postene skal kunne være plassert på samme sted. I tråd med Miljødirektoratets tilråding knyttet til ski- og orienteringsarrangementer i områdene Blåfjell og Lillomarka, tilrår Miljødirektoratet at utplassering av turorienteringsposter og kjentmannsmerker behandles på samme måte, dvs at for disse to områdene flyttes dette fra § 7 til § 4, og får følgende ordlyd: Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for: Utplassering av turorienteringsposter og kjentmannsposter, etter samråd med forvaltningsmyndigheten.

Fylkesmannen legger til grunn at konkurranser og grupper/arrangementer med over 40 personer defineres som større arrangementer. Gjennomføring av slike arrangementer i Gardlaushøgda, Ringiåsen, Glitrelia, Snellingsrøysene, Prekestolen og Rudskampen må derfor omsøkes etter § 7. Hensikten med bestemmelsene er ikke å fortrenge etablerte aktiviteter som er forenelig med bevaring av verneverdiene. Det vil ofte være mulig å finne frem til løsninger som både ivaretar verneformålet og sikrer at aktiviteten kan gjennomføres, blant annet gjennom å tilse at omfang, trasévalg og tidspunkt for gjennomføringen ikke kommer i konflikt med verneverdiene. Det er viktig at arrangøren søker Fylkesmannen i god tid før gjennomføringen, slik at det kan skapes en dialog om omfang og lokalisering som for eksempel plassering av orienteringsposter, dersom det er behov for dette. Arrangementer som gjennomføres årlig i tilnærmet lik form kan få flerårige dispensasjoner. Verneverdiene vurderes i liten grad å være utsatt for forringelse gjennom ferdsel på snødekt mark. Dette innebærer at eksempelvis skirenn ofte kan gjennomføres i et større omfang med flere deltakere enn et terrengløp på barmark, og søknad om dispensasjon for gjennomføring av blant annet skirenn bør behandles på en smidig måte. Miljødirektoratet har lagt til grunn at teltleirer, idrettsarrangementer og andre større arrangementer defineres som arrangementer med flere enn 30 deltakere. Miljødirektoratet vurderer at dette må legges til grunn ved vurdering av om et arrangement faller inn under § 3 d, eller om det må søkes dispensasjon i medhold av § 7 a. Orienteringsklubbenes ønsker at ”Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere” skal legges til grunn i forbindelse med gjennomføring av

292 orienteringsaktiviteter. Fylkesmannen er positiv til å inngå en samarbeidsavtale så vel som å avholde årlige møter med klubbene for gjennomgang av planene for det enkelte års arrangementer. Dette vil bidra til en enklere saksbehandling for alle parter. Miljødirektoratet vurderer dette som en god måte å få til en enklest mulig saksbehandling i slike saker på. Så vidt direktoratet har kjennskap til, arrangeres det årlige møter mellom de ulike lag/foreninger og grunneierne i området, og dersom forvaltningsmyndigheten kan delta på disse møtene, kunne disse brukes for å gå gjennom neste års arrangementer. I forkant av slike møter bør forvaltningsmyndigheten ha kart med oversikt over sårbare områder som bør skjermes mot aktiviteter. Dette kan dreie seg om spillplasser for storfugl, viktige hekke- og yngleområder samt sårbare naturmiljøer som sumpskoger og leveområder for sjeldne og sårbare arter. Hensynet til folkehelse På bakgrunn av den befolkningsnære beliggenheten til de foreslåtte verneområdene, påpeker flere av høringsinstansene at verneforslagene vil ha negativ effekt på folkehelsen. Dette gjennom å hindre befolkningens tilgang til friluftsliv, naturopplevelse og idrettsutfoldelse i sine nærområder. Miljødirektoratet vil påpeke at det kun er en meget begrenset del av dagens pågående aktiviteter i områdende som vil bli forbudt eller innskrenket, at de foreslåtte verneområdene beslaglegger en svært liten del av Marka og at det er tilstrekkelig areal til å finne alternative områder for videreutvikling av organiserte frilufts- og idrettsarrangement. 5. Utformingen av vernekart Miljødirektoratet har ingen ytterligere synspunkter på dette ut over det fylkesmannen skriver i sin tilråding.

6. Regulering av ferdsel på stier og veier Friluftsloven og allemannsretten gjelder i verneområdene. Utgangspunktet er at all ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til verneverdiene i området. Fylkesmannen tilrår et nytt punkt, § 5.3, tatt inn i forskriftene, og som lyder: Ved fare for forringelse av verneverdiene, kan forvaltningsmyndigheten regulere ferdselen på eksisterende veier og stier.

Miljødirektoratet vurderer at dette er en forskriftshjemmel som vil kreve høring, og enten egen ferdselsforskrift eller endringer i vedtatt verneforskrift. I forskrifter i medhold av naturvernloven ble det ofte tatt inn en slik hjemmel – men da var hjemmelen lagt til direktoratet, ikke til forvaltningsmyndigheten. Miljødirektoratet vurderer at det ikke er aktuelt å tilrå at forvaltningsmyndigheten skal ha en slik hjemmel - dersom en slik bestemmelse skal tas inn bør den legges til Miljødirektoratet.

I naturmangfoldloven § 34 fjerde ledd heter det at «Innenfor den rammen som gjelder for den enkelte vernekategori, kan Kongen i forskriften forby eller regulere virksomhet eller ferdsel som i seg selv eller sammen med annen bruk kan motvirke formålet med vernet.» Dersom hjemmelen for regulering av ferdselen ikke tas inn i forskriftene, må eventuelle endringer i forskriften vedtas av Kongen i statsråd. Miljødirektoratet tilrår derfor at det tas inn et nytt punkt i verneforskriftenes § 5 for disse 8 områdene som lyder: Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. Dette erstatter forslaget fra fylkesmannen om at «Ved fare for forringelse av verneverdiene, kan forvaltningsmyndigheten regulere ferdselen på eksisterende veier og stier».

293

Motorisert ferdsel Fylkesmannen tilrår at verneforskriftenes § 6 a endres, slik at ferdselsbestemmelsene ikke er til hinder for motorferdsel i forbindelse med utfrakt av syke, skadde og døde bufe. I mal for forskrifter for naturreservater, heter det at motorferdsel i forbindelse med utfrakt av syke og skadde bufe er tillatt. Miljødirektoratet vil ikke tilrå at det gjøres endringer i standardbestemmelser for naturreservater for enkelte verneområder uten at det er spesielle grunner til en slik endring. Miljødirektoraet kan ikke se at det er spesielle grunner for å ta inn en slik formulering i disse områdene. Når det gjelder utfrakt av døde bufe, er ikke dette en akuttsituasjon på linje med utfrakt av skadde og syke bufe, og Miljødirektoratet mener derfor det bør være likedan i disse områdene som i andre naturreservater, at det må søkes om dispensasjon fra verneforskriften dersom det skal benyttes motorisert kjøretøy for slik utfrakt. Til de enkelte områdene:

Nr 51 Gardlaushøgda, Bærum kommune, Akershus fylke Totalareal 575 dekar, hvorav 524 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Gardlaushøgda er et høydeparti som strekker seg fra 150 til 306 moh sør i Bærumsmarka. Området ligger like nord for hovedveien mellom Øvreland og Bærums verk og øst for Steinshøgda. I sør og sørøst grenser området til Ankerveien. Gardlaushøgda er egenartet i form av dets mange vegetasjonstyper og treslag. Tre kjerneområder med naturtyper er registrert. To av kjerneområdene består av kalkskog med henholdsvis svært viktig (A) og viktig (B) verdi. Det tredje kjerneområdet innehar gammel barskog av viktig (B) verdi. Naturverdiene i området er særlig knyttet til god forekomst av hensynskrevende vegetasjonstyper med mange treslag og en god del død ved, særlig av gran. I følge liste over prioriterte mangler ved skogvernet angis følgende skogtyper innenfor boreonemoral og sørboreal sone: Rikt hasselkratt, boreal naturskog, særlig granskog rik på død ved, høgstaudegranskog, lågurtgranskog og kalkskog. Det er innslag av alle disse typene i Gardlaushøgda. Videre er det forekomster av alm-lindeskog, riksumpskog og vegetasjonstyper knyttet til rasmark (hassel-lind). Det er påvist relativt få rødlistede arter, men det er stor sannsynlighet for at området huser et betydelig større antall arter, særlig av insekter. Selv om lokaliteten er begrenset i areal, oppfyller den flere viktige prioriteringer i skogvernet. Lokaliteten ligger i overgangsonen mellom rombeporfyrplatåene ved Kolsås og mer basaltiske bergarter på Steinshøgda. I øst grenser området til kambrosilur med sandstein og skifer/kalkstein. Lokaliteten er preget av kalkinnslag i berggrunnen. Området befinner seg i den sørboreale vegetasjonssonen. Området er vurdert å være av nasjonal/regional verneverdi (***-**). Formålet med naturreservatet er å bevare et rikt skogområde med truet, sjelden og sårbar natur. Området har innslag av naturtyper som høgstaudegranskog og lågurt-grankalkskog, samt forekomster av rasmark og gammel bar- og lauvskog med flere naturtyper. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Gardlaushøgda er egenartet i form av dets mange vegetasjonstyper og treslag. Området har innslag av fattig barskog med betydelige forekomster av furu av til dels store dimensjoner, åpne partier med rik karplanteflora, boreale lauvtreslag og rik edellauvskog. Kalkskog, rikt

294 hasselkratt, alm-lindeskog og rik sumpskog er representert i området. Videre har området forekomster av granskog rik på død ved.

Planstatus LNF-område i kommuneplanen.

Inngrep og tilrettelegginger Hele området har et tett nettverk av både merkede og umerkede stier og tråkk, og det fører stier fra alle retninger rundt høydepartiet og opp til Gardlaushøgda. Innenfor foreslåtte verneområde er det satt opp fóringsautomater for fóring av rådyr vinterstid. Fylkesmannen er ikke kjent med andre innretninger, anlegg eller bygninger som berøres av verneforslaget. Det er heller ingen veier innenfor foreslåtte verneområde. Vernegrensen er trukket minimum 1 meter vekk fra grøftekanten på Ankerveien.

Sammendrag av høringsuttalelser til dette området: Språkrådet: Navnet må skrives Gardlaushøgda, i samsvar med skrivemåten i SSR og norsk rettskriving. Kartverket: Navnet må skrives Gardlaushøgda. Kartverket forutsetter at forholdet til stadnamnslova og SSR bringes i orden. Statens landbruksforvaltning har ingen merknader til forslaget. Furubakken Vel setter pris på at dette nærfriluftslivsområdet foreslås vernet. Området har kun en merket sti, Pilgrimsleden. Samtidig er det et stort antall små og store stier. Alle stiene må holdes åpne. Tilsvarende gjelder utsiktspunkt. Det er viktig at det blir gitt retningslinjer for skjøtsel som gjør at området beholder sin store verdi for friluftslivet, i tillegg til de andre store verdiene naturen for øvrig representerer. Bærum Natur- og Friluftsråd slutter seg til uttalelsen fra Skui Vel, og vil bemerke nødvendigheten av skjøtsel for at friluftslivsverdiene skal opprettholdes. Bærum Natur- og Friluftsråd ber om at dette inkluderes i vernebestemmelsene. Fossum Idrettsforening har brukt over 100 000 kr. for å lage kart over Steinshøgda. Gardlaushøgda er det mest spennende og brukbare området til orientering grunnet lite skogdrift. I 2012 arrangerte Fossum et stort løp på Gardlaushøgda. Kort tid etter løpet var det ikke mulig å se spor. Forskriftens § 3, b setter forbud mot idrettsarrangementer. Dette er en uakseptabel formulering, som implisitt hevder at o-løp eller skirenn er skadelig for naturmangfoldet i et bynært friluftsområde. Bestemmelsen må endres til at ”turorientering, orienteringsløp og skirenn i egnede løyper er tillatt”. Subsidiert kan bestemmelsen være at dette skal avklares med rette myndighet. Det vises for øvrig til kapittel 4 med sammendrag av hele uttalelsen fra Fossum Idrettsforening. Naturvernforbundet i Bærum er tilfredse med begrensningene verneplanen setter, men det bør kunne felles enkelte trær som hindrer utsikten. Norsk Organisasjon for Terrengsykling (NOTS): Det er på kartet kun angitt en sti som slynger seg rundt toppen av Gardlaushøgda. Området har en rekke andre kartlagte stier, jfr. OpenStreetMap. Det vises for øvrig til kapittel 4 med sammendrag av hele NOTS sin uttalelse.

Fylkesmannens kommentarer: Fylkesmannen tar til følge Språkrådets og Kartverkets merknad om at områdenavnet må endres fra Garlaushøda til Gardlaushøgda. Når det gjelder høringsuttalelsene som omhandler vedlikehold av stiene i området, vises det til Fylkesmannens kommentarer vedrørende merking, rydding og vedlikehold av eksisterende

295 stier. Hva angår merknadene om at utsiktspunkt må kunne holdes åpne, vises det til følgende bestemmelse i forskriftens § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Rydding av vegetasjon ved utsiktspunkt.

Fossum Idrettsforening og NOTS sine kommentarer til forbudet mot idrettsarrangementer er, sammen med øvrige uttalelser som omhandler dette temaet, vurdert og kommentert ovenfor.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår vern av Gardlaushøgda naturreservat med den verneforskrift og avgrensning som er vedlagt.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. og i tilrådingen til generelle forhold når det gjelder Oslomarka-områdene. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av navn på og avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift slik omtalt under generelle forhold og for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Gardlaushøgda: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet slutter seg for øvrig til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Gardlaushøgda som naturreservat.

Nr 52 Rudskampen, Nannestad kommune, Akershus fylke Totalareal 1.201 daa, hvorav 1.073 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Rudskampen ligger på et større åsparti i nordre del av Romeriksåsen, vest i Nannestad kommune. Områddt ligger i luftlinje ca. 5 km nordvest for Rustad og ca. 4 km sør for riksvei 35 mellom Maura og Hadeland. Området består av de to høydepartiene Rudskampen og Blekktjernflaka på henholdsvis 588 og 569 moh. Ti kjerneområder er utskilt fra verneforslaget Rudskampen. Disse utgjør hovedsakelig naturtypen intakt lavlandsmyr i innlandet med blanding av nedbørsmyr og jordvannsmyr. Samtlige av de intakte lavlandsmyrene har lokalt viktige biologisk mangfold vedier (C-verdi). Det er også registrert en rikmyr (C-verdi), samt tre områder med gammel barskog (A-, B-, og C-verdi). Store deler av Rudskampen-Blekktjernflaka består av eldre granskog på 110-130 år med stedvis mye død ved. Begrensede arealer av gammelskogområdene består av skog under naturlig dynamikk. I forhold til mangler ved skogvernet, er det også lite innslag av rikere skogtyper og gamle lauvtrær. Imidlertid er det gode forekomster av rødlistede arter og signalarter knyttet til gammel skog. I positiv retning teller samtidig at området ligger relativt nært andre viktige og større forekomster av gammelskog ved Skotjernfjell. Berggrunnen i området består av alkalifeltspat granitt (ekeritt). Lokaliteten ligger i mellomboreal sone.

296

Området er vurdert å være av regional verneverdi (**). Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer gammel skog med truet, sjelden og sårbar natur. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Området består av gammel barskog, intakt lavlandsmyr i innlandet, samt rikmyr. Flere truede og sårbare arter knyttet til gammel skog forekommer i området. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Planstatus LNF-område og sikringssone - nedslagsfelt drikkevann.

Inngrep og tilrettelegginger En skogsbilvei krysser området i nord-sør retning. Det går også en blåmerket sti i nord-sør retning gjennom området. Fylkesmannen er ikke kjent med andre anlegg, innretninger eller bygninger som berøres av verneforslaget.

Sammendrag av høringsuttalelser til dette området: Språkrådet har ingen merknader til navngivelsen av området. Statens landbruksforvaltning har ingen merknader til forslaget. Nannestad Almenning, grunneier i området: Forskriften ser i hovedsak fornuftig ut med tanke på verneformålet, men § 4. Generelle unntak, pkt. 5. Vedlikehold av eksisterende vei vist på vernekartet, i henhold til standard på vernetidspunktet må endres til ”Vedlikehold av eksisterende vei vist på vernekartet, i henhold til enhver tids gjeldende krav og standard for skogsbilveg til bruk i skogbruk som næring”. Almenningen vil besitte et større skogareal øst for verneområdet, og det vil være nødvendig med en godt opparbeidet skogsbilveg i driften av dette. I tillegg bør det i § 6, Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene, pkt. 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe” tilføres ”døde bufe”. Dette kan det være behov ved eksempelvis større sykdomsutbrudd. Det forutsettes at verneforslaget ikke oversendes Miljødirektoratet før partene har kommet til enighet om verneomfang, herunder erstatning. Nittedal Orientering (Nitto) ber om at orientering tillates. Rudskampen benyttes av Nitto, Gjerdrum OL og Østmarka OK for detaljert turkart, hvor det ble plassert skiorienteringsposter vinteren 2010/2011. Det vises for øvrig til kapittel 4 med sammendrag av hele Nitto sin uttalelse. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA): Området bør avgrenses slik som NOA tidligere har foreslått, dersom det ikke er skjedd inngrep i disse områdene. Det vises for øvrig til kapittel 4 med sammendrag av hele NOA sin uttalelse. Norsk Organisasjon for terrengsykling (NOTS): Stien som går nord-syd er ikke komplett merket på kartet (blåmerket sti). En rekke stier og traktorveier er ikke inntegnet. Det vises for øvrig til kapittel 4 med sammendrag av hele NOTS sin uttalelse. Rein Midteng: I tillegg til flere funn av rødlistearter og forekomster av naturtyper, har området ett av få gjenværende naturskoger igjen i nordre del av Romeriksåsene. Det er positivt at gammelskog og mindre arealer med yngre skog innlemmes i reservatet på grunn av fragmentering de senere år.

Fylkesmannens kommentarer: Nannestad Almenning ønsker § 4. Generelle unntak, pkt. 5. Vedlikehold av eksisterende vei vist på vernekartet, i henhold til standard på vernetidspunktet” endret til ”Vedlikehold av

297 eksisterende vei vist på vernekartet, i henhold til enhver tids gjeldende krav og standard for skogsbilveg til bruk i skogbruk som næring”. Fylkesmannen vurderer en slik unntaksbestemmelse til å være lite forenelig med formålet med opprettelse av naturreservat. Imidlertid ser Fylkesmannen behovet for en velfungerende vei ved driften av skogarealet utenfor verneområdet. For å ivareta hensynet til både verneformålet og skogbruksinteressene, vurderer Fylkesmannen det som mest hensiktsmessig å regulere oppgradering av skogsbilveien gjennom spesifiserte dispensasjonsbestemmelser. Det tilrådes således følgende spesifisert dispensasjonsbestemmelse, jfr. § 7; ”Oppgradering av eksisterende vei vist på vernekartet, for bruk i skogbruk som næring.” Det tilrådes at unntaksbestemmelsen ”Vedlikehold av eksisterende vei vist på vernekaret, i henhold til standard på vernetidspunktet” blir stående som i høringsforslaget. Den spesifiserte dispensasjonsbestemmelsen uttrykker avveiningen mellom hensynet til vern og behovet for en tilstrekkelig opparbeidet skogsbilvei i forbindelse med skogbruk. Dette innebærer at det legges opp til at det vil gis dispensasjon for oppgradering av eksisterende vei, såfremt omfanget er tilpasset behovet og ikke medfører fare for skade på verneverdiene. Gjennom søknadsbehandlingen kan forvaltningsmyndigheten gjøre en konkret vurdering av eventuelle konsekvenser av tiltaket. I henhold til innspillet fra Nannestad Almenning tilrår Fylkesmannen videre at ”døde bufe” tilføyes § 3, nr. 1, første punktum; Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke, skadde og døde bufe. Nittedal Orientering sin kommentar om at orientering må tillates er, sammen med øvrige uttalelser som omhandler dette temaet, vurdert og kommentert ovenfor.

Den blåmerkede stien som går nord-syd er komplett inntegnet på vernekartet som tilrådes. Hva angår NOTS sin kommentar om manglende inntegning av stier og traktorveier for øvrig, vises det til Fylkesmannens vurderinger ovenfor.

NOA anmoder om at området avgrenses slik som de tidligere har foreslått, dersom det ikke har skjedd inngrep i disse områdene. Fylkesmannen viser til at avgrensningen er foretatt med utgangspunkt i områdets naturverdier og inngrep, samt grunneierens ønske. Disse forholdene er avdekket gjennom Swecos kartlegging og Fylkesmannens befaring med berørt grunneier i området. Området vurderes for øvrig til å ha en god landskapsøkologisk avgrensning. Fylkesmannen tilrår å opprettholde avgrensningen i henhold til høringsforslaget. Ytterligere utvidelse kan være aktuelt på et senere tidspunkt dersom arealet innehar tilstrekkelige verneverdier og grunneieren ønsker utvidelsen.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår vern av Rudskampen naturreservat med den verneforskrift og avgrensning som er vedlagt.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. og i tilrådingen til generelle forhold når det gjelder Oslomarka-områdene. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift slik omtalt under generelle forhold og for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Rudskampen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

298

Det er foreslått noen endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet slutter seg for øvrig til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Rudskampen som naturreservat.

Nr 53 Glitrelia, Nittedal kommune, Akershus fylke Totalareal 379 daa, hvorav 379 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Glitrelia omfatter en del av dalsiden øst for Hakadal kirke i Nittedal kommune. Området grenser i sør til Glitreklinikken og går opp til 395 moh ved Oppegårdskollen i øst. Det foreslåtte verneområdet omfatter en dal (Djupdalen), med tilhørende vestvendt dalside. Om lag 700 meter øst for Glitrelia ligger Ravndalen naturreservat. Fem kjerneområder med naturtyper er registrert; gammel beitemark (B-verdi), rik sumpskog (B-verdi), kalkfuruskog (B-verdi) og to lokaliteter med gammel granskog i nordøst (C-verdi) og sør (B-verdi). Hoveddelen av området består av eldre granskog med alder på 100 til 120 år på middels eller høy bonitet. Det er forekomster av gran- og furutrær av store dimensjoner. Området er samtidig relativt rikt på kalkkrevende arter, har flere hensynskrevende vegetasjonstyper og noen rødlistede arter. Foreslåtte verneområde oppfyller mangler ved barskogsvernet gjennom forekomster av kalkskog, lågurtskog, høgstaudegranskog, gråor- heggeskog og riksumpskog i mellomboreal sone. På bakgrunn av det begrensede arealet området utgjør, oppfylles imidlertid ikke målene knyttet til større forekomster av gammelskog under naturlig dynamikk eller store forekomster av rødlistearter. Likevel vurderes området som rikt vegetasjonsmessig, og det er trolig få tilsvarende heterogene områder igjen i regionen. Området ligger i ytterkant av Romerikskomplekset som består av mye granitt, med innslag av kambrosiluriske bergarter med skifter og kalkstein. Området ligger i grensen mellom sørboreal og mellomboreal sone. Området er vurdert å være av regional verneverdi (**).

Formålet med naturreservatet er å bevare et heterogent skogområde som representerer gammel barskog og rikere skogtyper, og som inneholder truet, sjelden og sårbar natur. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet har større forekomster av gammel barskog og innslag av rikere skogtyper som kalkskog, lågurtskog, høgstaudegranskog, gråor-heggeskog og riksumpskog i mellomboreal sone. Flere kalkkrevende arter forekommer. Området har betydning for biologisk mangfold med viktige naturtyper og arter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Planstatus LNF-område i kommuneplanen.

Inngrep og tilrettelegginger Flere, mye brukte, stier går gjennom østre deler av området, i retning Oppegårdskollen. En rødmerket, preparert skiløype berøres delvis av verneforslaget i nordvest. Fylkesmannen kjenner ikke til andre anlegg, innretninger, bygninger eller veier som berøres av verneforslaget.

299

Sammendrag av høringsuttalelser til dette området: Språkrådet: Både Glitre og Glitrelia er benyttet av Fylkesmannen. Språkrådet anbefaler å benytte navnet Glitrelia. Statens landbruksforvaltning har ingen merknader til forslaget. Nittedal Orientering (Nitto) ber om at orientering tillates. Glitrelia benyttes til trening, mindre løp og turorientering. Det vises for øvrig til kapittel 4 med sammendrag av hele Nitto sin uttalelse. Norsk Organisasjon for terrengsykling (NOTS) viser til høringsdokumentet, hvor det fremgår at området er et viktig nærområde og brukes til orienteringsløp. Dette virker motstridende med bestemmelsen i § 3, pkt. 4, der bruk av reservatet til idrettsarrangementer er forbudt. Dispensasjonsbestemmelsen burde plasseres i unntaksbestemmelsen, mykes opp eller tydelig gjenspeile at det er en forholdsvis enkelt å få dispensasjon ved mindre arrangementer. Det vises for øvrig til kapittel 4 med sammendrag av hele NOTS sin uttalelse.

Fylkesmannens kommentarer: Språkrådets merknad om at områdenavnet bør være Glitrelia tas til følge. Når det gjelder Nitto og NOTS sine merknader om idrettsarrangementer og orientering, vises det til Fylkesmannens kommentarer vedrørende dette temaet ovenfor.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår vern av Glitrelia naturreservat med den verneforskrift og avgrensning som er vedlagt.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. og i tilrådingen til generelle forhold når det gjelder Oslomarka-områdene. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift slik omtlt under generelle forhold og for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Glitrelia: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet slutter seg for øvrig til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Glitrelia som naturreservat.

Nr 54 Snellingsrøysene, Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland fylker Totalareal 2.902 daa, hvorav 2.118 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Området ligger nordvest i Romeriksåsen i Nannestad og Lunner kommuner, 8 km øst for Grua og 1 km sør for RV 35 mellom Hadeland og Gardermoen. Om lag 600 meter sørvest for verneforslaget ligger Skotjernfjellet naturreservat. Foreslåtte vernegrense for Snellingsrøysene har blitt vesentlig utvidet mot nord, øst og sør gjennom verneprosessen. Dette gjennom befaringer og tett dialog med grunneiere i området.

300

Seks kjerneområder med naturtyper er utskilt i Snellingsrøysene. Disse utgjør to lokaliteter med rikmyr (B-verdi), en intakt lavlandsmyr i innlandet (B-verdi) og tre gammel barskogområder. To av områdene med gammel barskog er gitt A-verdi (svært viktig) og et er gitt C-verdi (lokalt viktig). Skogen er svært gammel i det meste av området og innehar stedvis mye død ved. I tillegg til liggende død ved av gran i alle nedbrytningstadier, er det mye storvokst furu og stående død ved. Området representerer trolig noe av den eldste furuskogen i hele Markaområdet. Større deler av området har gode forekomster av flere rødlistede arter knyttet til død ved. Området mangler store lauvtrær og har liten vegetasjons- og treslagsvariasjon. I forhold til mangler ved skogvernet oppfyller ikke Snellingsrøysene krav til rike og/eller fuktige vegetasjonstyper, bortsett fra mindre arealer med rikmyr. Kriteriet boreal naturskog, særlig granskog rik på død ved, oppfylles i noe grad. Kriteriesettet knyttet til urskogpreget furuskog oppfylles til en viss grad. Berggrunnen i området består av dyp- og gangbergarter fra permtida med biotitsyenitt. Området ligger i mellomboreal sone. Området er vurdert å være av regional/nasjonal verneverdi (***-**).

Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer gammel gran- og barblandingsskog med truet, sjelden og sårbar natur. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet representerer noe av den eldste furuskogen i Marka og har god forekomst av stående og liggende død ved i alle dimensjoner og nedbrytningsstadier. Flere truede og sjeldne arter knyttet til lang kontinuitet i skogbildet opptrer i området. Videre er naturtyper som rikmyr og intakt lavlandsmyr i innlandet representert. Området har stor betydning for biologisk mangfold med flere viktige naturtyper og arter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Planstatus LNF-område i kommuneplanene.

Inngrep og tilrettelegginger Like øst for Store Snellingen krysses området av en 420 kV kraftledning med en bred kraftgate. En blåmerket sti går øst-vest gjennom området. Stien kommer fra Råbjørn i øst, går sør for Langevatnet, nord for Store Snellingen og videre mot turisthytta på Snellingen. Det går en spormaskinkjørt skiløype nord for Store Snellingen, over høydepartiet øst for Snellingen og sørover mot Råbjørn. Ellers i området er det flere mindre stier og bålplasser. Fylkesmannen kjenner ikke til andre anlegg, innretninger, veier eller bygninger innenfor området.

Sammendrag av høringsuttalelser til dette området: Språkrådet: Skrivemåten Snellingsrøysene er vedtatt for dette navnet, og må benyttes som navn for verneområdet. Kartverket: Navnet må skrives Snellingsrøysene. Kartverket forutsetter at forholdet til stadnamnslova og SSR bringes i orden. Statens landbruksforvaltning har ingen merknader til forslaget. Nittedal Orientering (Nitto) ber om at orientering tillates. Snellingsrøysene benyttes av Nitto, Gjerdrum OL og Østmarka OK for detaljert turkart, hvor det ble plassert skiorienteringsposter vinteren 2010/2011. Det vises for øvrig sammendrag av hele Nitto sin uttalelse. Nannestad Almenning og Bjerke Almenning: Forskriften ser i hovedsak fornuftig ut med tanke på verneformålet, men Almenningen ønsker at ”døde bufe” tilføres i § 6, Generelle

301 unntak fra ferdselsbestemmelsene, pkt. 1. ”Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe”. Dette kan det være behov ved eksempelvis større sykdomsutbrudd. Det forutsettes at verneforslaget ikke oversendes Miljødirektoratet før partene har kommet til enighet om verneomfang, herunder erstatning. Videre påpekes at verneområdet ligger innenfor Romeriksåsene og ikke Oslomarka, som det er lokalisert til i § 1. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) mener områdene mellom foreslåtte verneområde og Skotjernfjell naturreservat, samt området sørover på østsiden av Skotjernfjellet, må innlemmes i verneforslaget, jfr. kart vist i uttalelsen. I disse områdene er det registrert eventyrskog. Det vises for øvrig til kapittel 4 med sammendrag av hele NOA sin uttalelse. Skiforeningen ber om at løypa over Store Snellingen, jfr. kart i uttalelsen, tegnes inn på vernekartet. Det vises for øvrig til kapittel 4 med sammendrag av hele Skiforeningen sin uttalelse. Rein Midteng støtter forslag til vern av området som har viktige naturverdier. Ved Vesle Snellingen, Tranebærtjern og videre mot Storvasshaugen er det viktige verdier både naturfaglig og friluftsmessig. Videre utvidelse av verneområdet her anbefales i senere faser. Statnett forutsetter at de fortsatt har tilgang til ledningsnettet i forbindelse med drift, vedlikehold og oppgraderinger. I den forbindelse kan det bli bruk av både kjøretøy og helikopter. Det vises til forskrift for Jora landskapsvernområde, hvor nødvendig motorisert ferdsel er lagt inn i bestemmelsene.

Fylkesmannens kommentarer: Fylkesmannen tar Språkrådets og Kartverkets merknad om at områdenavnet må endres fra Snellingsrøysa til Snellingsrøysene til følge. Nittedal Orientering sin kommentar er, sammen med øvrige uttalelser som omhandler orientering og idrettsarrangementer, vurdert og kommentert ovenfor.

I henhold til innspillet fra Nannestad Almenning tilrår Fylkesmannen at ”døde bufe” tilføres § 3, nr. 1, første punktum; Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke, skadde og døde bufe. NOA anmoder om at verneforslaget utvides. Fylkesmannen mener at det foreslåtte verneområdet Snellingsrøysene har en god størrelse og arrondering, og tilrår at avgrensningen opprettholdes i henhold til høringsforslaget. Foreslåtte vernegrense har, gjennom tett dialog med grunneierne, blitt vesentlig utvidet mot nord, øst og sør etter oppstartsmeldingen i mai 2012. Fylkesmannen viser til at enighet med berørt grunneier ved frivillig vern er en viktig faktor for hvordan verneområdet avgrenses. Ytterligere utvidelse kan være aktuelt på et senere tidspunkt dersom arealet mellom foreslåtte verneområde og eksisterende naturreservat innehar tilstrekkelige verneverdier og at grunneierne ønsker utvidelsen. Fylkesmannen tar samtidig Rein Midteng sin kommentar til orientering. Skiforeningen sin merknad om at den scooterkjørte løypa over Store Snellingen avmerkes på vernekartet tas til følge, da denne er rødmerket, jfr. Fylkesmannens vurderinger ovenfor. Revidert kart, der denne er inntegnet, ettersendes. Hva angår kraftledningen i området, mener Fylkesmannen at forskriften som tilrådes ivaretar både hensynet til drift, vedlikehold og oppgraderinger av denne og bevaring av verneverdiene. I verneforskriften for Jora landskapsvernområde er det motoriserte ferdselsforbudet ikke til hinder for motorferdsel i forbindelse med vedlikehold og drift av kraftanlegg og kraftledninger. Fylkesmannen finner det derimot hensiktsmessig at motorisert ferdsel i forbindelse med drift, vedlikehold og oppgradering/fornyelse av kraftanlegget søknadsbehandles. På den måten kan forvaltningsmyndigheten og Statnett gjennom dialog

302 finne frem til avbøtende tiltak ved gjennomføringen, for å redusere faren for negative effekter på verneverdiene. Ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg vil dette i liten grad være praktisk gjennomførbart, og motorferdsel i denne forbindelse bør derfor være unntatt fra forbudet i ferdselsbestemmelsene.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår vern av Snellingsrøysene naturreservat med den verneforskrift og avgrensning som er vedlagt.

Miljødirektoratets tilråding. Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. og i tilrådingen til generelle forhold når det gjelder Oslomarka-områdene. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av navn på og avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift slik omtalt under generelle forhold og for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Snellingsrøysene: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet slutter seg for øvrig til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Snellingsrøysene som naturreservat.

Nr 55 Prekestolen, Gjerdrum og Nittedal kommuner, Akershus fylke Totalareal 556 daa, hvorav 495 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Området ligger ved grensen mellom Gjerdrum og Nittedal kommuner, ca. 4 km øst for Holter i Nittedal. Verneforslaget grenser mot hytteområdet ved Holterkollen i vest og mot Langevatnet i nordøst. Sør for verneforslaget ligger Nordre Ryggevann. Høyeste punkt er Prekestolen på 408 moh. Området omfatter to daler med Prekestolen mellom. To kjerneområder med naturtypen gammel granskog av viktig verdi (B-verdi) er utskilt i verneforslaget, og hoveddelen av området har gran med alder på 90-140 år. Mange av grantrærne har svært store dimensjoner, med opptil 1 meter i diameter. Det er noen få furuer av større dimensjoner i nord. Sentralt i området er det mye død ved, både stående og liggende I Djupdalen er det mye liggende død ved av gran i alle nedbrytningsstadier. Det er også en god del død ved av selje, osp og bjørk. Med tanke på nøkkelelementer, er det svært begrensede forekomster av rikere granskogtyper som høgstaudeskog. Lågurtgranskog og småbregnegranskog på middels til høy bonitet er imidlertid vanlig. Til tross for begrenset areal, har området betydelig heterogenitet. Registrert artsmangfold er lite, men potensialet for økt antall arter knyttet til død ved er stort dersom barskogen får utvikle seg fritt. Området har også en tilfredsstillende arrondering. I forhold til mangler ved skogvernet, er arealet lite og oppfyller i begrenset grad mål som er satt. Dette med unntak av at området har et betydelig innslag av rikere vegetasjonstyper på middels og høy bonitet. Geologien i området består av fattige bergarter med biotittgranitt og syenitt. Jordsmonnet er stedvis dypt med skog på høy bonitet i dalbunnen, mens det er skrint i dalsidene og på høydepartiet ved Prekestolen.

303

Området ligger i den sørboreal sonen. Området er vurdert å være av regional verneverdi (**).

Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer gammel barskog og betydelig heterogenitet. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Området er særegent med store dimensjoner av både levende og død gran. Det er god forekomst av stående og liggende død gran i alle nedbrytningsstadier, samt en god del liggende død ved av grov osp, selje og bjørk. Innslaget av lågurtgranskog og småbregnegranskog på middels til høy bonitet er betydelig. Høgstaudegranskog, rasmark og sumpskog forekommer også.

Planstatus LNF-område i kommuneplanen.

Inngrep og tilrettelegginger En hytte er registrert på kartet sør for Prekestolen. Denne er imidlertid trolig feilregistrert, jfr. befaring og flyfoto. Det er et relativt tett stinett i forbindelse med hytteområdet på Holterkollen. Innenfor foreslåtte verneområde er det dog kun en blåmerket sti. Det går også en umerket sti opp til toppen av Prekestolen, som er det eneste utsiktspunktet. En skiløype ligger like ved vernegrensen langs Langevatnet. Fylkesmannen kjenner ikke til andre anlegg, innretninger, bygninger eller veier som berøres av verneforslaget.

Sammendrag av høringsuttalelser til dette området: Språkrådet: Det er uklart om Prekestolen eller Prekestolen-Djupdalen er det foreslåtte navnet på området, da Fylkesmannen har benyttet begge. Språkrådet har ingen merknader til navneforslaget Prekestolen. Dersom Fylkesmannen går inn for det andre alternativet, anbefales Prekestolen og Djupdalen. Statens landbruksforvaltning har ingen merknader til forslaget. Nittedal Orientering (Nitto) ber om at orientering tillates. Området benyttes av Gjerdrum OL og Nittedal Orientering til lengre lokale løp og turorientering. Det vises for øvrig til kapittel 4 med sammendrag av hele Nitto sin uttalelse. Norsk Organisasjon for terrengsykling (NOTS): Det er vesentlige mangler i kartgrunnlaget når det gjelder eksisterende stier. Det vises for øvrig til kapittel 4 med sammendrag av hele NOTS sin uttalelse. Gjerdrum Almenning: Forskriften ser i hovedsak fornuftig ut med tanke på verneformålet, men Almenningen ønsker at døde bufe tilføres i § 6, Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene, pkt. 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Dette kan det være behov ved eksempelvis større sykdomsutbrudd. Det forutsettes at verneforslaget ikke oversendes Miljødirektoratet før partene har kommet til enighet om verneomfang, herunder erstatning.

Fylkesmannens kommentarer: Nittedal Orientering sin kommentar er, sammen med øvrige uttalelser som omhandler orientering og idrettsarrangementer, vurdert og kommentert ovenfor. Hva gjelder NOTS sin kommentar om kartgrunnlaget når det gjelder eksisterende stier, vises det til Fylkesmannens vurdering av dette ovenfor.

304

I henhold til innspillet fra Gjerdrum Almenning tilrår Fylkesmannen at ”døde bufe” tilføres § 3, nr. 1, første punktum; Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke, skadde og døde bufe.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår vern av Prekestolen naturreservat med den verneforskrift og avgrensning som er vedlagt.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. og i tilrådingen til generelle forhold når det gjelder Oslomarka-områdene. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift slik omtalt under generelle forhold og for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Prekestolen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet slutter seg for øvrig til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Prekestolen som naturreservat.

Nr 56 Lillomarka, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus fylker Totalareal 3.139 daa, hvorav 2.922 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Området Lillomarka ligger ved grensen mellom Oslo og Nittedal kommuner, nord for Groruddalen. Lillomarka utgjør et kupert område med større kollepartier, dype sprekkedaler med tjern, bergvegger og rasmark. I nord er landformene roligere og det er mye myrer og vann. Området er variert i topografi og relativt variert i treslagssammensetning og vegetasjon. Totalt 17 kjerneområder med naturtyper er registrert i området. Disse kjerneområdene består hovedsakelig av gammel granskog, hvorav 1 område er svært viktig (A-verdi), 6 områder er viktige (B-verdi) og 5 områder er lokalt viktige (C-verdi). Kjerneområdene representerer også forekomster av to naturtyper med rikmyr (B-verdi), en intakt lavlandsmyr i innlandet (B- verdi), en lokalitet med sørvendte berg og rasmarker (c-verdi), samt en innsjølokalitet med edelkreps (B-verdi). I de større arealene med gammel høy bonitets granskog, er det innslag av rikere skogtyper som lågurtgranskog og høgstaudegranskog. Lauvtreinnslaget er betydelig i deler av området, dog få trær er av store dimensjoner. I flere av kjerneområdene med gammel granskog er det videre mye død ved av gran, men det meste er lite til middels nedbrutt. Det er registrert nokså få rødlistede arter knyttet til død ved. Imidlertid finnes dødvedindikatorer, som duftskinn, svartsonekjuke og gråkjuke, flere steder i området. Selv om ikke alle granskogområdene henger sammen, utgjør de et større gammelskogsområde med stort potensial for økt biologisk mangfold knyttet til død ved på sikt. Området består hovedsakelig av sure bergarter i form av alkaliefeltspatsyenitt / alkaliefeltspatkvartsyenitt (normakitt). Foreslåtte verneområde befinner seg i sørboreal sone. Området er vurdert å være av regional verneverdi (**).

305

Formålet med naturreservatet er å bevare en intakt og sammenhengende gammelskog med truet, sjelden og sårbar natur. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet består av større arealer med høy-bonitets gammel granskog med innslag av rikere skogtyper som høgstaudegranskog og lågurtgranskog. Rikmyr, rasmark og intakt lavlandsmyr forekommer også innenfor området. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Planstatus LNF-område i kommuneplanene.

Inngrep og tilrettelegginger En vei går gjennom området fra sør mot nord i sørlige halvdelen av verneforslaget. Det ligger også en hytte innenfor foreslåtte verneområde, nord for Griseputten ved grensen mellom Oslo og Nittedal kommuner. Svært mange merkede og umerkede stier samt tråkk, og også flere maskin- og scooterkjørte skiløyper befinner seg innenfor området. På grunn av topografien med dype nord-sørgående daler, følger de fleste stiene denne retningen. Det går imidlertid også en del stier og tråkk på tvers av strøkretningen.

Sammendrag av høringsuttalelser til dette området: Språkrådet har ingen merknader. Statens landbruksforvaltning har ingen merknader til forslaget. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus: Større deler av Lillomarka enn det som omfattes av verneforslaget har store verneverdier etter markaloven og potensial for verneverdier etter naturmangfoldloven. NOA foreslår at verneområdet utvides, jfr. kart vist i uttalelsen. Det vises for øvrig til kapittel 4 med sammendrag av hele uttalelsen. Oslo kommune, Bymiljøetaten: Verneforslaget omfatter ca. 1576 daa eiet av Oslo kommune. Kommunen er positiv til vernet, forutsatt at det gis erstatning og at vernebestemmelsene blir utformet slik at det ikke legges vesentlige begrensninger på utøvelse av friluftsliv og idrett. Området er mye brukt til friluftsliv, trening og enkelte idrettskonkurranser. Vernet bør ikke legge begrensninger på ordinær bruk, slik som muligheten til å lage kaffebål, plukking av bær og blomster, sykling eller idrettskonkurranser. Eksisterende løyper og stier må kunne vedlikeholdes og det bør vurderes om det skal være mulig å utvide, omlegge og oppgradere enkelte traséer. Dette kan gi en mer sentralisert ferdsel med mindre slitasje på andre områder. Eksisterende hytte må kunne vedlikeholdes og driftes. Det bør også åpnes for hogst nær hytta. Området rundt hytta må kunne holdes åpent. Morten Lysø: Grunneier på ca. 200 daa av eiendommene som omfattes av verneforslaget. Vernet må ikke medføre at adkomst til hytten på gnr. 12, bnr. 46 og bruk av nærområdene blir særlig vanskeligere enn nå. Reglene må utformes og praktiseres med positiv innstilling til at området blir mye brukt til naturopplevelse og får større pedagogisk verdi. Det er viktig å kunne rydde umerket vinterløype, jfr. kart i uttalelsen, som fører frem til hytta. Skiløype nord- sør over Nordre Langvann har de senere år blitt kjørt opp med snøskuter. I turkart utgitt av Lillomarka o-lag i 2007 vises flere tidligere snøskuterkjørte løyper. Disse bør kunne ryddes og vernereglene bør ikke hindre snøskuterpreparering i fremtiden. Vernekart og/eller § 7, pkt. 6 bør endres, og helst settes som generelt unntak i § 6 med formuleringen ”Motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper”. Når det gjelder motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av bygninger, foreslås følgende bestemmelse under § 7: ”Motorferdsel i forbindelse med

306 vedlikehold av hyttene på 12/44, 12/46 og 12/194 i Nittedal kommune". For å unngå unødig byråkrati kan denne flyttes til § 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene. Lysø foreslår videre at det i §§ 6 eller 7 tillates eller åpnes for tynning av skog med hogstklasse 3 de neste 10-20 årene, der det er positivt for verneformålet. Stammer som tas ut kan nyttes som ved til hytteierne. I tillegg til et generelt unntak for "hogst av trær og rydding av vegetasjon inntil 20 meter rundt eksisterende bygninger", bør det gis et unntak for å felle trær som kan medføre skade på bygninger. Oskar Jahnsen og Valbjørg Grøvik er sterkt uenig i at deres eiendom 12/44 i Nittedal foreslås inkludert i reservatet. Begrunnelse for å holde størstedelen av 12/44 utenfor reservatet er:  Ingen gammelskog på tomta.  Ligger i utkanten av reservatet slik at det ikke vil lage uorden i den sammenhengende yttergrensa for reservatet.  På øvrige hytteeiendommer langs Nordre Langvann er selve hyttene utenfor reservatet. Vil være forskjellsbehandling å trekke hytta på eiendom 12/44 inn i reservatet.  Hytteeier har ikke sagt seg interessert i frivillig vern av mer enn en liten del av tomta.  Restriksjoner vil forringe tomta i forhold til åpenhet mot vann og tjern. Forslag til forskrifter: § 4 nr. 8: Gnr 12, bnr. 44 utgår fra teksten, da det er avklart fra Fylkesmannen at hytta og størstedelen av tomta utgår fra reservatet. § 7 nr. 5: Med «eksisterende stier» må forstås også stier som ikke er merket. Jevnlig vedlikehold av stier og løyper med håndredskap må være tillatt uten søknad til forvaltningsmyndighetene, men kun for å opprettholde standard på vernetidspunktet. § 7 nr. 7: Gnr. 12, bnr. 44 tas inn her. Snøskuter brukes til vedlikehold av hytta og traseer som ligger i reservatet vil bli brukt. Trolig må flere hytter nevnes her. Hytteeiere som har robåt i Langvann må kunne trekke båten i land i reservatet både sommer og vinter. DNT Oslo og Omegn: Det bør kunne opprettes ”opplevelsesti” i Lillomarka, som grunnlag for formidling av formålet med vernet og naturkvalitetene. Gjennom dette styrkes vernet. Det vises for øvrig til kapittel 4 med sammendrag av hele uttalelsen. Oslo Skikrets har sterke motforestillinger mot de begrensninger som pålegges skiidretten i området. Skiidretten har foregått i området siden 1800-tallet, og benyttes mye av skiutøvere i dag. Da området anses verneverdig, antas det at skiidretten ikke har forringet skogens opplevelsesverdi. Det er derfor et paradoks at verneforslaget legger restriksjoner på denne idretten. Det er en stor urimelighet at skiklubber som sogner til området nå i praksis ikke kan arrangere renn i løyper som hittil har vært tilgjengelige. Selv om § 7 åpner for dispensasjon, virker dispensasjonskravet så hemmende at den lille mulighet til tillatelse ikke er reell. Skiklubbene er foreldredrevet med liten tid til administrativt arbeid. Skikretsen har erfaring med at løyper som går gjennom naturreservater får dårligere vedlikehold og standard. Skiløypene blir derav mindre tilgjengelige. Oslo Skikrets foreslår primært at Fylkesmannen frafaller verneforslaget. Sekundært foreslås ”idrettsarrangementer” tatt ut av § 3, pkt. 4 og ”opprettholdelse og utvikling av eksisterende skiløyper” tilføyes som et punkt under § 4. Atter sekundært at vernebestemmelsenes § 3, pkt. 4 ”Idrettsarrangementer” tas ut. Nydalens Skiklubb mener forskriften vil hemme, fortrenge og legge hindringer for organisert friluftsliv og idrett i et sentralt beliggende og mye brukt område, og dermed er i strid med markaloven. Lillomarka vil deles i en østre og en vestre del, med sterkt reduserte muligheter for kryssing. Det innebærer stor begrensning for tilrettelegging for økt friluftsopplevelse eller idrettsutfoldelse i nærmiljøet. Nydalen Skiklubb er landets største orienteringsgruppe, og har lagt ned store ressurser i å tegne orienteringskart i Lillomarka. Klubben arrangerer ukentlig flere treninger og noen ganger konkurranser i området. I tillegg arrangeres turorienteringstilbud. Nydalens Skiklubb foreslår at § 4 i forskriften, Generelle unntak fra

307 vernebestemmelsene, utvides med et nytt punkt 12) Orienteringsposter i forbindelse med orienteringsløp, orienteringstreninger og turorientering. Gjennom mer enn hundre år har det vært arrangert orienteringsløp, og ingen vitenskapelige undersøkelser viser at orientering medfører varig skade for miljøet og det biologiske mangfoldet. Det er ikke faglig grunnlag for å forby all organisert ferdsel. Dersom den foreslåtte forskriften består uendret, vil det medføre en rekke søknader og mer byråkrati. Oslo Idrettskrets: Det er alvorlig at det forsøkes å legge hindringer for etablerte og velfungerende aktiviteter/idretter i området. Utgangspunktet for verneprosessen var å verne områder med særskilt verdi for friluftslivet etter markaloven § 11. Fokuset i verneforslaget er nå naturverdier. Idrettskretsen er uforstående til at idretten er en trussel mot verneverdiene, og kan heller ikke se at det foreligger dokumentasjon som tilsier dette. Vernebestemmelsene vil legge hinder for ordinært bruk, og dermed bidra negativt til befolkningens tilgang til opplevelser i Marka. Forslaget er i strid med formålet i markaloven. Oslo Idrettskrets mener forslaget er basert på sviktende grunnlag, og at bestemmelsene vil ha uhensiktsmessig negative konsekvenser for bruken av Marka. Det anbefales at forslaget skrinlegges. Kjelsås IL Orienteringsgruppa: Det står ikke noe i beskrivelsen av området som tilsier at naturen i Lillomarka er truet av bruken i dag. Bruken av området vil måtte endres som følge av vernet, noe som medfører at biotopen endres på sikt. Begrensinger i bruk vil føre til store problemer for befolkningens tilgang på friluftsliv. Minner om markalovens formål og mener loven allerede sikrer nødvendig bevaring av Lillomarka. Turorientering med mange deltakere vil være i strid med vernet. Dermed ekskluderes området fra et populært friluftsliv, noe som ikke er i overensstemmelse med intensjonene i markaloven. Søknader om dispensasjon for tiltak som for eksempel fjerning av vegetasjon vil medføre mer byråkrati. Området vil gro igjen og trær vil falle over stier og sperre skiløyper, siden vegetasjon ikke skal fjernes. Dette medfører større belastning og slitasjeskader på områder i nærheten som ikke omfattes av vernet. Preparering av løyper med stor maskin lar seg heller ikke forene med vernet. Kjelsås IL O-gruppa vil sterkt fraråde vern av Lillomarka. Kjelsås IL Langrenn stiller spørsmål om hvorfor Fylkesmannen verner Lillomarka når skogen fortsatt er intakt etter all aktiviteten som har funnet sted der. Mener markaloven har strengt nok regelverk og er sterkt imot vernet siden det blir et tilbakeslag for idretten. Forstår ikke at Fylkesmannen foreslår vernet i strid med markalovens formål, som er tilrettelegging for naturopplevelse, friluftsliv og idrett. Vernet vil vanskeliggjøre friluftsliv og idrett, siden aktiviteter som skiløping i preparerte løyper, turrenn og orientering ikke lenger skal være tillatt. Det er heller ikke tungtveiende biologiske grunner til å verne et såpass stort område. Kjelsås IL ber Fylkesmannen frafalle verneforslaget. Subsidiært må bestemmelsene tillate vedlikehold av stier og løyper, samt preparering og omlegging. I tillegg må det være tillatt å avholde idrettsarrangementer uten å måtte søke. Det vil bli utfordrende å skrive søknader for de frivillige som står bak arrangementene, i tillegg til usikkerheten i forhold til gjennomføring når man ikke vet om søknaden innvilges. Kjelsås IL: Vernebestemmelsene setter forbud mot preparering av skiløyper, rydding, istandsetting og vedlikehold av skiløyper og stier, idrettsarrangementer m.m. Kjelsås IL organiserer mer enn 3500 medlemmer, og Lillomarka brukes særskilt av langrenns- og orienteringsgruppen, men også til turrenn, orienteringsløp, orienteringsposter. Hovedlaget stiller seg 100 % bak uttalelsene fra langrennsgruppen og orienteringsgruppen. Fylkesmannens forslag er i strid med makalovens formål, og vil vanskeliggjøre idrett og friluftsliv. Kjelsås IL ber Fylkesmannen frafalle verneforslaget. Lillomarka Skiklubb er betenkte til vern av Lillomarka, dersom dette legger sterke restriksjoner på bruk av området til skikonkurranser/skiarrangement. Skiklubben kan i fremtiden tenke seg å bruke deler av det aktuelle området til skogsløp og mosjonsløp på sommeren, og reagerer på at dette kan bli forbudt. Det kan bli en stor utfordring at

308 verneforslaget er lagt i nærheten av tettbebyggelsen med rikt idrettsliv i randsonen og innover i Marka. Det er uheldig at verneforslaget utelukker idrettsarrangementer og konkurranser. Markaloven er klar på at idrett hører naturlig hjemme i Marka, på linje med friluftsliv og naturinteresser. Ønsker to nye punkter i § 4. Generelle unntak: Løypetraséer på vinterstid og løypetraséer på sommerstid. Nittedal Orientering (Nitto) ber om at orientering tillates. Området benyttes mye av de tre klubbene Lillomarka OL, Nydalen SK og Nittedal orientering til både trening, konkurranse og turorientering. Det vises for øvrig til kapittel 4 med sammendrag av hele Nitto sin uttalelse. Lillomarkas Venner: Området utenfor hovedskiløypa, fra Solemskogveien til Sørskogen, bør forskånes for terrengsykling. § 5, pkt. 2 foreslås derfor endret til: "Utenom eksisterende vei og hovedskiløypetrase gjennom området er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt". Videre bør det søkes å ta vare på skogsfuglene i et slikt presset bynært område, og § 3, pkt. 2 foreslås endret til: "Dyre‐ og fuglelivet, herunder reirplasser, hiområder og spillplasser, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. [..]." Båndtvangen i sommerhalvåret bør understrekes og tydeliggjøres ved f.eks. skilting. Nødvendige tiltak for å vedlikeholde skiløypene i dagens tilstand bør kunne utføres uten at det må søkes om dispensasjon, og § 6 foreslås utvidet med et pkt. 4: ”Motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper vist på vernekartet, i henhold til standard på vernetidspunktet”, og pkt. 6 under § 7 strykes. Den tidligere rødmerkete løypa som går fra Grisputten til Grytedalen, gjennom hele Grytedalen til dagens løype sør for N. Langvann er en viktig naturløype og kilde til naturopplevelse. Her bør det fortsatt være tillatt skånsomt å rydde vindfall for å opprettholde muligheten for en enkel, manuelt oppgått skiløype.

Fylkesmannens kommentarer: NOA ønsker verneområdet utvidet. Fylkesmannen viser til at utvidelse av verneområdet kan være aktuelt på et senere tidspunkt, dersom berørte grunneiere aksepterer det og arealet innehar tilstrekkelige verneverdier. Slik området er avgrenset i tilrådningen, omfatter det i svært stor grad de registrerte kjerneområdene og verdiene som søkes bevart i medhold av naturmangfoldloven. Sett i lys av dette og områdets størrelse samt arrondering, anser Fylkesmannen at verneforslaget innehar en god landskapsøkologisk avgrensning. I tillegg til naturverdiene, har eiendomsforhold og tekniske inngrep satt rammene for avgrensningen av verneområdet. Oslo kommune ber om at hytten på gnr. 95, bnr. 6 må kunne vedlikeholdes og driftes. Kommunen ber også om at det åpnes for hogst nær hytta og at området rundt hytte må kunne holdes åpent. Fylkesmannen mener at disse hensynene kan ivaretas uten at det medfører fare for forringelse av verneverdiene, og viser til at det tilrådes følgende bestemmelser knyttet til eksisterende hytte: § 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 7. Vedlikehold av eksisterende bygning og anlegg på gnr. 95, bnr. 6 i Oslo kommune, i henhold til tilstand på vernetidspunktet. 8. Felling av trær og rydding av vegetasjon inntil 20 meter rundt eksisterende bygning på gnr. 95, bnr. 6 i Oslo kommune. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 7. Uttak av ved til eget bruk på eksisterende hytte på gnr. 95, bnr. 6 i Oslo kommune, etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. 9. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av bygninger på gnr./bnr. 12/44, 12/46,12/194 i Nittedal kommune og 95/6 i Oslo kommune.

309

I høringsforslaget var det satt et generelt unntak for uttak av ved til eksisterende hytte. Fylkesmannen ser i etterkant at dette vil kunne gi uheldige konsekvenser for verneverdiene, da selv begrenset hogst i et område med viktige naturverdier kan føre til tap av arter og biotoper. Derfor vurderes det hensiktsmessig at uttak av ved omsøkes med en tilhørende plan for hogsten, som grunnlag for en eventuell flerårig dispensasjon. En slik plan kan være enkel. Fylkesmannen har vurdert konsekvensene av hogst innenfor verneområdet opp mot konsekvensene av å transportere ved inn, og har konkludert med å anbefale at det skal kunne foretas vedhogst etter søknad. Fylkesmannen ser at det kan være behov for motorisert transport i forbindelse med vedlikehold av eksisterende bygning, men mener dette bør være søknadspliktig. Gjennom søknadsbehandlingen kan forvaltningsmyndigheten blant annet knytte en eventuell dispensasjon til bestemte traséer, tid på året og antallet turer. Motorisert transport i forbindelse med vedlikehold bør så langt som mulig skje på snødekt mark, med mindre det foreligger et akutt vedlikeholdsbehov. Generelt skal motorferdsel i utmark begrenses, noe som er en intensjon i motorferdselsloven. Selv om det kun er én hytte (gnr. 95, bnr. 6) som ligger innenfor vernegrensen, ligger tre hytter (gnr./bnr. 12/44, 46 og 194) slik til at nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av disse må skje gjennom verneområdet, med mindre det tilgrensende vannet Nordre Langvann har sikker is. Fylkesmannen finner derfor grunn til å anbefale at det etter søknad kan gis dispensasjon for nødvendig motorferdsel også til disse tre hyttene. Morten Lysø samt Oskar Jahnsen og Valbjørg Grøvik sine kommentarer om motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av hytter er med dette tatt til følge i Fylkesmannens tilrådning. Morten Lysø påpeker at umerket vinterløype som fører frem til hans hytte på gnr. 12, bnr. 46 må kunne ryddes. I denne sammenheng viser Fylkesmannen til at adkomst til eksisterende hytter også på gnr./bnr. 12/44 og 12/194 i Nittedal kommune og 95/6 i Oslo kommune går gjennom verneområdet. Fylkesmannen finner det rimelig at eksisterende adkomststier og - løyper til hytter, hvor adkomst må foregå gjennom naturreservatet, kan ryddes og vedlikeholdes uten krav om søknad. Dette vil gjelde et svært begrenset antall eksisterende traséer og vurderes ikke å medføre fare for forringelse av verneverdiene. Fylkesmannen tilrår derfor følgende unntaksbestemmelse tatt inn i forskriftens § 4: Rydding og vedlikehold, i henhold til standard på vernetidspunktet, av etablerte adkomststier og -løyper til eksisterende bygninger på gnr./bnr. 12/44, 12/46,12/194 i Nittedal kommune og 95/6 i Oslo kommune. Det presiseres at denne bestemmelsen knytter seg til adkomststier og -løyper som er etablert på vernetidspunktet. Eventuell nyetablering vil måtte omsøkes. Morten Lysø foreslår at det i §§ 6 eller 7 tillates eller åpnes for tynning av skog med hogstklasse 3 de neste 10-20 årene, der det er positivt for verneformålet. Fylkesmannen mener § 9 i verneforskriften ivaretar behovet for skjøtsel for å opprettholde eller oppnå den naturtilstand som er formålet med vernet, og ser ikke grunn til å endre forskriften på dette punkt. Videre foreslår Lysø at det settes et generelt unntak for å felle trær som kan medføre skade på bygninger. Fylkesmannen tar dette til følge, og tilrår følgende unntaksbestemmelse i § 4: Felling av enkelttrær som kan medføre skade på bygninger. Oskar Jahnsen og Valbjørg Grøvik er sterkt uenig i at deres eiendom, gnr. 12, bnr. 44 i Nittedal kommune, foreslås inkludert i reservatet. Gjennom felles befaring har Fylkesmannen og grunneier kommet til enighet om avgrensning av verneområdet på den respektive eiendommen. Vernegrensen i nord ved Nordre Langvann er justert, slik at hytten med tilhørende naturlig tomteareal på gnr. 12, bnr. 44 ligger utenfor verneområdet. På bakgrunn av dette tilrådes området redusert noe sammenlignet med høringsforslaget.

310

Når det gjelder kommentaren om at hytteeiere som har robåt i Langvann må kunne trekke båten i land i reservatet, mener Fylkesmannen at verneforskriften ikke setter hinder for dette. Flere av høringsuttalelsene omhandler rydding, vedlikehold, omlegging og anleggelse av stier og løyper, samt preparering av skiløyper. Det vises her til at det særskilt for Lillomarka er åpnet for etablering av nye stier og løyper etter søknad, jfr. § 7, men denne bestemmelsen bør håndheves relativt strengt fra forvaltningsmyndigheten sin side. Noen av høringspartene trekker frem enkelttraséer som ikke er merket, men som det er ønskelig å kunne vedlikeholde og preparere. Fylkesmannen viser til at dette kan omsøkes etter forskriftens § 7. Fra Fylkesmannens side er det generelt ikke ønskelig å sette et generelt unntak for vedlikehold og preparing av enkelte umerkede stier og løyper, med unntak av de traséene som fungerer som adkomst til hyttene. Dette fordi det anses hensiktsmessig at forvaltningsmyndigheten gjennom søknadsbehandling kan gjøre en konkret vurdering av viktigheten av den aktuelle traseen for brukerne opp mot den samlede belastningen over tid. Høringspartenes kommentarer til det foreslåtte forbudet mot idrettsarrangementer er, sammen med øvrige uttalelser som omhandler dette temaet, vurdert og kommentert ovenfor. Fylkesmannen har særskilt for Lillomarka anbefalt å sette et generelt unntak for gjennomføring av mindre idrettsarrangementer og andre arrangementer, se for øvrig nevnte kapittel. I henhold til innspillet fra Lillomarkas Venner tilrår Fylkesmannen at ”spillplasser” tilføyes § 3, nr. 2, første punktum: "Dyre‐ og fuglelivet, herunder reirplasser, hiområder og spillplasser, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse.” Lillomarkas Venner viser videre til at området utenfor hovedskiløypa, fra Solemskogveien til Sørskogen, bør forskånes for terrengsykling og foreslår endring i § 5, pkt. 2 i henhold til dette. Fylkesmannen viser til at det etter § 5, pkt. 2 er forbudt å sykle utenom eksisterende veier og stier. Det er derav ikke er tillatt å sykle utenfor hovedskiløypa.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår vern av Lillomarka naturreservat med den verneforskrift og avgrensning som er vedlagt.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. og i tilrådingen til generelle forhold når det gjelder Oslomarka-områdene. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift slik omtalt under generelle forhold og for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Lillomarka: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet slutter seg for øvrig til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Lillomarka som naturreservat.

Nr 57 Blåfjell, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud fylker Totalareal 1.931 daa, hvorav 1.581 daa produktiv skog.

311

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Blåfjell ligger i Kjekstadmarka, sørvest i Asker kommune og nord i Røyken kommune. Nordenden av området er ca. 1 km fra Dikemark sykehus, mens den sydligste delen er ca. 4 km nord for Røyken kirke. Området består av et større åsparti, med høyeste punkt ved Verkensmåsan på 360 moh. Seks kjerneområder er utskilt i Blåfjell-området. Disse omfatter to bekkekløfter, en rasmark og tre lokaliteter med gammel barskog. Skogen i området har stor variasjon med gran- og furuskog i alder 30-60 år, omgitt av gammel granskog på 130-160 år. I høydepartiene domineres skogbildet av mye gammel furuskog med trær av store dimensjoner. I lisidene er blåbærgranskog dominerende, men lågurtgranskog og høgstaudegranskog forekommer i områder med dypere jordsmonn. I dalen og bekkekløfta syd for Svartvann, er det innslag av rikere vegetasjonstyper med spisslønn og lind. Området har en god del stående og liggende død ved, men med relativt lav kontinuitet. Signalarter knyttet til død ved opptrer i begrenset grad, og området er generelt artsfattig. Det er potensial for økt mangfold knyttet til død ved på sikt, da det er en relativt stor andel eldre og gammel skog. I forhold til de påpekte manglene ved dagens skogvern, oppfyller området svært få av disse. Totalt sett vurderes området til lokalt verdifullt (*), med potensial for å bli regionalt verdifullt (**) dersom den gamle skogen får utvikle seg fritt. Grovkornet granitt dominerer i området. Løsmassene består av tynt humusdekke. Det er mye fjell i dagen, særlig i den sørøstlige delen av området. En forkastningsdal deler området i to. Området befinner seg i boreonemoral sone. Området vurderes å være av lokal/regional verneverdi (*-**).

Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer en typisk barblandingsskog i regionen. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Området har innslag av gammel barskog, bekkekløfter og rasmark. Det er en målsetting å beholde naturverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Planstatus LNF-område i kommuneplanen. Eiendomsforhold Det gjøres oppmerksom på at det på gnr. 12, bnr. 186 i Røyken kommune er registrert fire hjemmelshavere, men Fylkesmannen har ikke lyktes i å oppdrive kontaktinformasjon eller annen informasjon om to av disse.

Inngrep og tilrettelegginger Småvannsbu, en ubetjent DNT-hytte, ligger innenfor foreslåtte verneområde i Asker kommune. I tillegg ligger det en privat hytte på gnr. 12, bnr. 3 i Røyken kommune. På kartet er det påtegnet to traktorveier, som fører inn i området fra henholdsvis sør og nord. Jfr. flyfoto fra 2012 ser det imidlertid ut til at veien i nord ikke berører foreslåtte verneområde. Veien i sør fremgår på flyfoto, men vurderes til å ikke være av slik karakter at Fylkesmannen finner grunn til å åpne for vedlikehold av denne. Det er et tett nettverk av blåmerka og umerka stier, samt flere skiløyper i området. Ut over det nevnte, kjenner ikke Fylkesmannen til bygninger, veier, anlegg eller innretninger som berøres av verneforslaget.

Verneområdet grenser i vest mot en kraftlinje, som ikke berøres av verneforslaget.

312

Sammendrag av høringsuttalelser til dette området: Språkrådet har ingen merknader til skrivemåten. Statens landbruksforvaltning har ingen merknader til forslaget. Oslo kommune, Bymiljøetaten: Verneforslaget omfatter ca. 916 daa eiet av Oslo kommune. Hovedskiløypen i området går over myrer og langs kanten på Småvanna. Det er viktig at det blir mulig å legge om skiløypa, da det i mange vintre ikke er mulig å kjøre denne med prepareringsmaskin. Oslo kommune eier Småvannsbu. Denne må kunne vedlikeholdes og driftes. Det bør også åpnes for hogst av ved nær hytta. Området rundt hytta må kunne holdes åpent. DNT Oslo og Omegn: Når det gjelder drift av hytta Småvannsbu i Blåfjell, kan det være behov for motorisert transport ved frakt av driftsmateriell. Grensen på 20 meter for hogst av trær rundt hytta vil ikke dekke behovet for ved, og det bes derfor om en generell tillatelse til vedhogst i en større omkrets enn dette. Alternativet er å frakte inn brensel med snøscooter. Det vises for øvrig til kapittel 4 med sammendrag av hele uttalelsen. Viken skog SA: Avgrensningen følger en kraftlinje i vest/sørvest. Dette er uheldig på flere måter:  Fire eiendommer strekker seg vest for kraftlinja med små arealer. Dette gjelder gnr./bnr. 12/3, 12/10, 12/167, 12/168 i Røyken.  For en av eiendommene, gnr./bnr. 12/10, er det berørte arealet på toppen av Svartvannsåsen med storslagen utsikt og derav av interesse for friluftsliv.  Under skrenten av Svartvannsåsen på gnr./bnr. 12/1 ligger det nøkkelbiotoper. Disse arealene ønskes inkludert i verneområdet. Høyspentlinja er en forvaltnings- og opplevelsesmessig utfordring i et verneområde. Det vises dog i den sammenheng til at Kollåsen NR i Ski inneholder en tilsvarende høyspent tvers gjennom området, og at dette ble opprette gjennom frivillig vern. Petter Nore og Henrik Nore er grunneiere på gnr./bnr. 12/3 og 10 i foreslåtte verneområde og viser til forslag fra Viken skog om ny avgrensning på Svartvannsåsen vest for kraftlinja. Videre ønskes det mulighet for å ombygge/påbygge hytten på 12/3, samt å hogge ved innenfor 100 meters radius av hytta. Det ønskes også en setning om mulighet for å ta ut juletrær i området, en familietradisjon som går 50 år tilbake i tid. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA): De aller viktigste naturverdiene er lokalisert i Svartvannsdalen, og må innlemmes i foreslåtte verneområde eller fremmes som egen vernesak til tross for kraftlinjen. Det vises for øvrig til kapittel 4 med sammendrag av hele NOA sin uttalelse. Naturvernforbundet i Asker ville helst hatt med Svartvannsdalen innenfor verneområdet, men forstår at det er adskilt fra Blåfjell. Naturvernforbundet tror Blåfjell kommer til å bli et viktig område for arter som lever i gammelskog. Regner med at planene for ny skiløype gjennom området er skrinlagt. Det bør ikke tillates motorisert ferdsel annet enn i helt spesielle tilfeller. Ønsker ikke videreføring av vegetasjonsrydding rundt utkikkspunkt opp mot Verkensmåsan, ettersom det er skrinn og saktevoksende vegetasjon her. Det vises for øvrig til kapittel 4 med sammendrag av hele uttalelsen. Røyken kommune stiller seg positiv til å sikre større sammenhengende naturområder for fremtiden. Bestemmelsene i forskriften § 7, pkt. 4 og 6 setter begrensning på vedlikehold og tilrettelegging i dette viktige friluftslivsområde. I området er det både merkede turstier og skiløyper. Kommunen mener at det jevnt over er behov for vedlikehold og merking av stier og skiløyper, og at det må kunne settes unntak i forskriften på enkelt vedlikehold som merking og løypekjøring. Asker skiklubb har brukt betydelig økonomiske midler på å lage orienteringskart over Blåfjell-Dikemark-området. Området benyttes til konkurranser, trening og turorientering. Det

313 bes om at verneforskriften utrykkelig nevner at orienteringsløp og turorientering er tillatt. Se for øvrig kapittel 4 med sammendrag av hele Asker skiklubb sin uttalelse. Skiforeningen: Det pågår planer for omlegging av skiløypa langs Småvann av sikkerhetsmessige grunner. Forbud mot motorferdsel vil ramme løypekjøringen i Kjekstadmarka. Det er viktig at verneforskriften og forvaltningsplanen ivaretar eksisterende løypenett som har stor regional betydning. Se for øvrig kapittel 4 med sammendrag av hele Skiforeningen sin uttalelse. Jernbaneverket: I nord av verneområdet stikker det ut en ”arm”. Denne vil komme direkte over eksisterende jernbanetrasé i tunnel. Verneforslaget må ikke hindre jernbaneutvikling, oppgraderinger og forbedringer av det nasjonale jernbanenettet. Hensynet til sikkerheten på jernbanenettet må heller ikke bli skadelidende. Sikkerhet på jernbane er et felt som stadig er i endring. Jernbaneverket anbefaler at foreslåtte verneområde reduseres, slik at utvikling av det nasjonale jernbanenettet ikke blir skadelidende.

Fylkesmannens kommentarer: Oslo kommune og DNT Oslo og Omegn omtaler hytta Småvannsbu, og at denne må kunne vedlikeholdes og driftes. Det bes også om mulighet for å kunne holde området rundt hytta åpent, hogge ved i området, samt å kunne frakte inn driftsmateriell. Petter Nore og Henrik Nore viser til at det ønskes mulighet for å ombygge/påbygge hytta ”Persbu” på 12/3, samt å hogge ved innenfor 100 meters radius av hytta. Fylkesmannen mener at flere av disse hensynene kan ivaretas uten at det medfører fare for forringelse av verneverdiene, og tilrår følgende bestemmelser knyttet til eksisterende bygninger i området:

§ 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: 6. Vedlikehold av eksisterende bygninger og anlegg på gnr./bnr. 89/1 i Asker kommune og 12/3 i Røyken kommune, i henhold til tilstand på vernetidspunktet. 7. Felling av trær og rydding av vegetasjon inntil 20 meter rundt eksisterende bygninger. 8. Felling av enkelttrær som kan medføre skade på bygninger. § 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 7. Uttak av ved til eget bruk på eksisterende hytter på gnr./bnr. 89/1 i Asker kommune og 12/3 i Røyken kommune, etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. 10. Nødvendig transport av driftsmateriell til hytte på gnr./bnr. 89/1 i Asker kommune og 12/3 i Røyken kommune, på frossen/snødekt mark. 11. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter som nevnt i a. § 4, nr. 6 Vedlikehold av eksisterende bygninger i henhold til standard på vernetidspunktet vurderes ikke å medføre fare for forringelse av verneverdiene. Derimot vurderes ikke påbygg/ombygging av eksisterende hytte til å være forenelig med formålet med opprettelse av naturreservatet. Dessuten vises det til at det aktuelle området i dag reguleres av markaloven, som har et generelt forbud mot bygge- og anleggstiltak. Fylkesmannen ser at det kan være behov for motorisert transport i forbindelse med vedlikehold av eksisterende bygninger. Tilsvarende gjelder ved frakt av driftsmateriell til Småvannsbu. Motorisert transport bør etter Fylkesmannens syn være søknadspliktig. Gjennom dette kan forvaltningsmyndigheten blant annet knytte en eventuell dispensasjon til bestemte traséer, tid på året og antallet turer. Motorisert transport i forbindelse med vedlikehold av bygningene bør så langt som mulig skje på snødekt mark, med mindre det foreligger et akutt vedlikeholdsbehov. Når det gjelder frakt av driftsmateriell til Småvannsbu, mener Fylkesmannen at dette i få tilfeller vil være et akutt behov og finner derfor grunn til å

314 knytte den spesifiserte dispensasjonsbestemmelsen til motorisert transport på frossen/snødekt mark. Av hensyn til likebehandlingsprinsippet innenfor Blåfjell, anbefaler Fylkesmannnen at denne bestemmelsen også omfatter motorisert transport av driftsmateriell til den private hytten i området. Generelt skal imidlertid motorferdsel i utmark begrenses, noe som er en intensjon i motorferdselsloven. Fylkesmannen har vurdert konsekvensene av hogst innenfor verneområdet opp mot konsekvensene av å transportere ved inn. På bakgrunn av avstanden mellom eksisterende bygninger i området og vernegrensen, har Fylkesmannen konkludert med å anbefale at det skal kunne tas ut ved etter søknad. Det er ønskelig at grunneier utarbeider en plan for hogsten, som grunnlag for en eventuell flerårig dispensasjon. Ryddegrensen på 20 meter rundt eksisterende bygninger vil ikke nødvendigvis omfatte trær som kan medføre skade på bygninger. Det er på bakgrunn av dette at Fylkesmannen tilrår et unntak for felling av enkelttrær som kan medføre skade på bygninger. Petter Nore og Henrik Nore ønsker å kunne hogge juletrær i området. Fylkesmannen viser til at eiendommene strekker seg utenfor verneforslaget, og mener juletrær kan tas ut der eller i ryddesonen rundt hytten. Flere av høringspartene mener verneområdet bør utvides mot vest, noe som innebærer innlemming av eksisterende kraftledning. Fylkesmannen har søkt å legge tekniske inngrep utenfor verneområdene, såfremt dette ikke har medført svært uheldig størrelse og arrondering med tanke på den langsiktige stabiliteten for naturverdiene. For området Blåfjell er det foretatt en konkret avveining mellom innlemming av kraftledningen og hvilke naturverdier en eventuell utvidelse vil tilføre verneområdet. Fylkesmannen anbefaler at kraftledningen holdes utenfor.

Hva angår merknadene om vedlikehold av stier og løyper, samt preparing av løyper, vises det til Fylkesmannens kommentarer ovenfor. Oslo kommune og Skiforeningen viser til at det pågår planer om omlegging av skiløypa langs Småvann av hensyn til sikkerhet. Fylkesmannen har ikke mottatt et kartgrunnlag som viser tenkte omlegging. En eventuell omlegging av skiløypen kan omsøkes etter forskriftens § 7, nr. 5, og dispensasjon vil kunne gis dersom ny trasé ikke kommer i konflikt med verneverdiene. Fylkesmannen mener det vil være mulig å finne frem til en trasé som både ivaretar verneformålet og sikrer at omlegging kan gjennomføres.

Asker Skiklubb sin kommentar er, sammen med øvrige uttalelser som omhandler orientering og idrettsarrangementer, vurdert og kommentert ovenfor. Fylkesmannen har særskilt for Blåfjell anbefalt å sette et generelt unntak for gjennomføring av mindre idrettsarrangementer og andre arrangementer. Jernbaneverket mener det er viktig at verneforslaget ikke hindrer utvikling av det nasjonale jernbanenettet eller at sikkerheten på jernbanen blir skadelidende. Videre anbefaler Jernbaneverket at foreslåtte verneområde reduseres i nord, men fremlegger ikke konkrete planer for uvikling av jernbanenettet i området. Det aktuelle arealet er registrert som bekkekløft av viktig verdi, med et rikt mangfold av arter. Bekkekløfter er relativt sjeldne i dette området. På bakgrunn av naturverdiene som finnes i det aktuelle området og at det ikke er konkrete planer for utvikling av jernbanenettet på nåværende tidspunkt, finner ikke Fylkesmannen grunn til å redusere området ved tilrådningen. Fylkesmannen mener at sikkerheten og utvikling av det nasjonale jernbanenettet ved behov blir ivaretatt gjennom forskriftens § 8, hvor det fremgår følgende: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften [..] dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. Videre kan det vurderes både grenseendring og forskriftsendring, hvis det i fremtiden skulle være et særlig behov for dette.

315

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår vern av Blåfjell naturreservat med den verneforskrift og avgrensning som er vedlagt.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. og i tilrådingen til generelle forhold når det gjelder Oslomarka-områdene. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift slik omtalt under generelle forhold og for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Blåfjell: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet slutter seg for øvrig til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Blåfjell som naturreservat.

Nr 58 Ringiåsen, Bærum kommune, Akershus fylke Totalareal 680 daa, hvorav 639 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Ringiåsen ligger i den østre utkanten av Vestmarka, like vest for jordbrukslandskapet på Tanumplatået i Bærum kommune. Området består av en langstrakt åsrygg i nord-sør retning med bratte skrenter både på øst- (mot Ståvivann) og vestsiden (mot innmarka på Sørbråtan). I sørvest grenser området til naturreservatet Trollmyr på 23 dekar. To kjerneområder med naturtypen rik blandingsskog i lavlandet (A-verdi) er registrert innenfor Ringiåsen. Naturverdiene befinner seg i hovedsak innenfor disse to avgrensede kjerneområdene. Biomangfoldverdien i kjerneområdene er knyttet til god forekomst av rike vegetasjonstyper, som gråor-heggeskog, lågurtskog og alm-lindeskog med hasselkratt i busksjiktet. Dette så vel som variasjon i vegetasjonstyper, meget mye død ved av mange treslag og alle nedbrytningsstadier, samt rik forekomst av truede og sårbare arter med død ved som vekstsubstrat. I forhold til mangler ved skogvernet, oppfyller Ringiåsen ut fra dette delvis kriterier knyttet til boreonemoral skog. Totalt sett vurderes området under litt tvil til nasjonalt verdifullt (***), da arealene utenfor kjerneområdene ikke inneholder særskilte biomangfoldverdier. Østre del av åsen består av rombeporfyr. Den vestre delen består av silurisk sandstein. Det meste av utredningsområdet har et tynt løsmassedekke, men i dalføre på vestsiden og delvis i lisiden finnes ulike marine avsetninger og morenemateriale. Disse gir grunnlag for en rik flora. Området ligger i boreonemoral sone. Området er vurdert å være av nasjonal/regional verneverdi (**-***).

Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer rik blandingsskog med lang kontinuitet på rike vegetasjonstyper, og som inneholder truet, sjelden og sårbar natur. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk

316 mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet har stor variasjon i vegetasjonstyper, meget god forekomst av død ved av ulike treslag og alle nedbrytningsstadier, samt forekomster av en rekke truede og sårbare arter av lav og vedboende sopp. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Planstatus LNF-område i kommuneplanen.

Inngrep og tilrettelegginger Det ligger en gapahuk innenfor foreslåtte verneområde. En tydelig, men umerka sti går gjennom området. Utover denne er det en del mindre stier på kryss og tvers i åsen. Fylkesmannen kjenner ikke til andre bygninger, inngrep eller tilrettelegginger i området.

Sammendrag av høringsuttalelser til dette området: Språkrådet: SSR har registrert skrivemåten Ringiåsen og Ringsås, men førstnevnte skrivemåte anbefales. Kartverket bemerker at den riktige skrivemåten er Ringiåsen og ikke Ringsås. Det forutsettes at forholdet til stadnamnslova og SSR bringes i orden. Norsk Organsisasjon for Terrengsykling (NOTS): Riktig områdenavn er Ringiås. Det vises for øvrig til kapittel 4 med sammendrag av hele NOTS sin uttalelse. Statens landbruksforvaltning har ingen merknader til forsalget. Skui Vel mener avgrensningen er god og inneholder buffersoner mot de viktige naturområdene. Positiv til at forslaget sikrer den allmenne friluftslivsaktiviteten og at denne delen av nærrekreasjonsområdet til store befolkningsgrupper tas vare på. Støtter at det tillates skjøtesel i forbindelse med gapahuken i området. Det bør også tillates skjøtsel for å bringe frem en mer naturlig fleraldret tresammensetning og ta ut edelgran. Dette så vel som forsiktig skjøtsel i området nord mot Libakk for å ivareta tidligere jordbruksområder med rydningsrøyser.

Bærum Natur- og Friluftsråd slutter seg til uttalelsen fra Skui Vel, og vil bemerke at skjøtsel er nødvendig for opprettholdelse av friluftslivsverdiene. Dette bes inkludert i vernebestemmelsene. Naturvernforbundet i Bærum viser til § 3, pkt 1 som omhandler vegetasjon. Planten kjempebjørnekjeks sprer seg i området. Denne planten bør unntas fra vernebestemmelsene og kan tas inn i § 9. Tanum Vel støtter vernet av Ringiåsen som naturreservat.

Fylkesmannens kommentarer: En rekke av høringspartene mener områdenavnet må være Ringiåsen. Dette er tatt til følge. Naturvernforbundet i Bærum viser til at kjempebjørnekjeks sprer seg i området. Slik Fylkesmannen tolker uttalelsen, ønskes kjempebjørnekjeks nevnt spesifikt i forskriftens § 9 om skjøtsel. Fylkesmannen viser til at denne planten kan bekjempes med hjemmel i § 9, slik paragrafen var formulert i høringsforslaget. Det vurderes derfor ikke behov for å endre ordlyden i paragrafen, og formuleringen i høringsforslaget tilrådes opprettholdt.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår vern av Ringiåsen naturreservat med den verneforskrift og avgrensning som er vedlagt.

317

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. og i tilrådingen til generelle forhold når det gjelder Oslomarka-områdene. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av navn på og til avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift slik omtalt under generelle forhold, og for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Ringiåsen: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet slutter seg for øvrig til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Ringiåsen som naturreservat.

Verneforslag på områder på OVFs grunn (område 59):

Nr 59. Kile, Østre Toten kommune, Oppland fylke. Totalareal 191 daa, hvorav 191 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Området ligger rett sør for Kapp (ved Mjøsa) i Østre Toten. Området er flatt til svakt hellende mot nord. Berggrunnen består av kalkstein, skifer og mergelstein som gir grunnlag for de svært rike vegetasjonstypene i området. Jordsmonnet er grunt. Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone.

Hele området kan betegnes som kalkskog med overganger mot velutviklet lågurtfuruskog. Selv om kalkskogen har en tørr utforming, finnes lokalt sigevann og små lommer med rik sumpskog med svartor og kalkrike dammer. Kalkbergvegger finnes også. Furu er dominerende treslag, men både gran og boreale lauvtrær finnes spredt. Svartor og litt ask finnes i fuktige forsenkninger. Lågurtfuruskogen i området er av en sjelden velutviklet type som ellers i Norge bare finnes et par steder til rundt Mjøsa, som mindre forekomster ved Randsfjorden og på Ringerike. På denne måten framstår området som et av de aller best utviklede og verdifulle (referanse-)områder for lågurtfuruskog i Norge.

Området har en meget sjelden og artsrik jordboende kalksoppflora der det foreløpig er registret et ti-talls rødlistede arter, og det er å anta at det finnes mange flere som ennå ikke er registrert. Artsmangfoldet av karplanter er også rikt. Skogsutforminger og habitater tilsier et høgt og særpreget mangfold også for andre organismegrupper. Området dekker mangler ved skogvernet gjennom kalkskog og rike skogtyper i låglandet.

Området er vurdert å være av regional verneverdi (**).

Formålet med naturreservatet er å bevare et svært godt utviklet og nasjonalt verdifullt referanseområde for lågurtfuruskog med en meget sjelden og artsrik kalksoppflora.

318

Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. I naturreservatet domineres vegetasjonen helt av kalkskog med lågurtfuruskog som den klart vanligste i tillegg til lågurtgranskog og rik sumpskog samt kalkrike dammer og kalkbergvegger. I tillegg til den meget velutviklede og artsrike floraen av jordboende kalksopper har naturreservatet også et rikt artsmangfold av karplanter og med potensial for et høgt og særpreget mangfold også av andre organismegrupper.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Området er i sin helhet LNF i kommuneplanen.

Inngrepstatus: Noe av det som i dag framstår som stier, er gamle driftsveger/traktorveger. Området grenser i vest til fylkesveg 91, i nord til et boligfelt, i øst til ei lysløype og dyrkamark og i sør til en lokalveg og boliger.

319

Kartverket ber om at forholdet til stadsnavnlova og SSR bringes i orden i forbindelse med vernevedtakene.

Eidsiva Nett AS har ingen spesielle merknader til verneforslaget.

Språkrådet har ingen merknader til navneforslaget.

Statens vegvesen viser til at de i forbindelse med melding om oppstart av verneprosessen påpekte at vernegrensa ikke bør ligge nærmere vegen enn fastsatt byggegrense. Langs fylkesveg 91 er byggegrensa fastsatt til 15 m fra midtlinje veg. Av hensyn til drift og vedlikehold, mulige framtidige behov for utbedring, samt mulighet for å framføre gang- og sykkelveg mener Statens vegvesen at vernegrensa for Kile ikke bør ligge nærmere vegen enn 15 m.

Thormod Aaraas mener det ville være naturlig å fortsette boligbyggingen på Kapp inn i det foreslåtte verneområdet. Aaraas mener at utbygging av boliger i dette området ville spart nedbygging av dyrket mark i området rundt. Han stiller spørsmålstegn ved verneverdiene i området Kile.

320 slikt beite. Fylkesmannen tilrår derfor ingen endring av de verneforskrifter der denne dispensasjonshjemmelen mangler. Grunneier i Kile er Opplysningsvesenets fond. Verneforslaget er derfor underlagt et vanlig myndighetsstyrt vern.

Avgrensning mot vei Eiendomsgrensa mellom grunneier i området Kile, Opplysningsvesenets fond (Ovf), og Statens vegvesen ligger ca. 10-15 m fra midten av vegen på den aktuelle strekningen der forslag til verneområde grenser inn mot fylkesveg 91. Dette er en strekning på ca. 450 m. Behovet for drift og vedlikehold av eksisterende veg skal være dekket med denne eiendomsgrensa og avstanden til vegen. Arealet på motsatt side av (vest for) fylkesvegen er skog. Etter Fylkesmannen sin oppfatning, er det fullt mulig å foreta en eventuell utbedring og utvidelse av vegen og etablering av gang- og sykkelveg på denne sida. Det er i dette skogområdet også muligheter for boligbygging. Det er naturlig at gang- og sykkelvegen ligger på samme side av vegen som boligfeltene. Det aktuelle verneområdet er lite og sårbart. Inntil fylkesvegen i vest er det en fin utforming av lågurtskog med stort potensial for sjeldne og rødlistede kalksopper. Det er derfor viktig å beholde de arealene som er med i verneforslaget og ikke foreta unødige beskjæringer. Fylkesmannen vil derfor tilrå at vernegrensa på den aktuelle strekningen langs fylkesveg 91 følger eiendomsgrensa mellom Ovf og Statens vegvesen.

Østre Toten kommune har i forbindelse med kommuneplanen tidligere hatt planer om boligbygging i det foreslåtte verneområdet. Dette ble frafalt av kommunen da de ble informert om de store verneverdiene i området. Det foreslåtte verneområdet er i sin helhet vist som LNF i kommuneplanen. Fylkesmannen vil ellers vise til at utlegging av arealer til boligbygging skjer etter en ordinær saksbehandling etter plan- og bygningsloven der det foretas en helhetlig avveining mellom ulike interesser herunder hensynet til dyrket mark og naturmiljø. Ut over dette vil Fylkesmannen vise til de nasjonale målsettingene om vern av skog og verneverdiene i området Kile slik de er beskrevet bl.a. ovenfor.

Fylkesmannen har fått tilbakemelding på at det foregår ridning langs en skiløypetrasé i området. Denne traseen tåler noe ridning. Fylkesmannen tilrår at det i § 7 i verneforskriften tas inn en bestemmelse om ridning langs bestemte traseer.

Fylkesmannen tilrår vern av Kile naturreservat i samsvar med vedlagte forslag til verneforskrift og kart med grenser.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Kile: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

321

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Kile som naturreservat.

Verneforslag på områder på Statskog SFs grunn (Områdene 60 - 61) :

Nr 60. Glitra, Lier kommune, Buskerud fylke. Totalareal 461 daa, hvorav 461 daa produktiv skog. Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Elva Glitra renner fra Glitrevannet i Finnemarka og ned til Justad ved Sjåstad i Lierdalen. Verneforslaget omfatter elva og lisidene fra dammen i Høgfoss ned til bebyggelsen i Kjåkadalen. Statskog SF er grunneier i hele verneforslaget. Elva renner rett østover i ei forholdsvis dyp og trang kløft, og den har flere sidebekker. Høyden fra bunnen av elva og opp til kanten av kløfta er opp til 100 meter. Det er mye kalkholdig berggrunn, og rike vegetasjonstyper. Vegetasjonen er variert med både løvdominerte og grandominerte partier. I de sørvendte lisidene nord for elva dominerer løvskog, og vi finner partier med or-askeskog og et sig med snelle-askeskog, samt rasmark med lind. Det er også et parti med kalkgranskog. I den nordvendte lisiden er det mest lågurtgranskog og noe kalkfuruskog.

Topografien er variert, og på grunn av markerte nord- og sørhellinger, blir også lokalklimaet svær variert. Dette gir god treslagvariasjon. På sørsiden av elva dominerer tung granskog med en del grove trær og mye død ved. Skogen er gammel, og det er få spor etter tidligere hogster. Flere steder på nordsiden av elva er skogen løvdominert med et stort innslag av edelløvtrær. Ved Grønfoss er det i or-askeskogen mye død ved av gran i ulike nedbrytingsstadier. I den øvre delen er det innslag av plukkhogster. Nederst mot gården er det tidligere hagemark der det nå er vokst til med skog. Her er også en gammel styvingsalm.

Bekkekløfter er en verdifull skogtype. De har stor variasjonsbredde i miljøer og har ofte et svært rikt biologisk mangfold. Glitra renner over kalkrik berggrunn og løsmasser, dette gjør at vegetasjonen i kløfta er frodig og artsmangfoldet er rikt. Det er stor variasjon i treslag, og mange rike vegetasjonstyper. På tross av at elva er regulert og at det enkelte steder har vært hogd ned til elva i nyere tid, er skogen i kløfta i stor grad preget av naturlig dynamikk. Store deler av granskogen er i oppløsningsfase med mye død ved og middels kontinuitet i død ved. Det er mye innslag av edelløvtrær, i hovedsak forholdsvis unge, men noen grove, gamle hasselkratt. En del påviste rødlistearter knyttet til kalkskog, rike løvskoger og død ved. Glitra vil oppfylle følgende generelle mangler ved skogvernet: gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av lavereliggende skog i boreonemoral vegetasjonssone, gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog og kalkskog, gjenværende og til en viss grad viktige områder av rødlistearter. Av regionale mangler som vil dekkes, er bekkekløfter, edellauvskog og kalkskog i boreonemoral vegetasjonssone (Framstad et al. 2002, 2003).

Området er vurdert til å ha nasjonal verdi (***).

Verneforslaget omfatter bekkekløfta og lisidene opp til der terrenget flater ut. Det grenser nesten utelukkende til yngre skog ovenfor kløftekanten. Verneforslaget strekker seg fra Glitradammen ved Høgfoss og nesten ned til bebyggelsen i Kjåkadalen, der det også ligger et gårdsbruk og et sagbruk ved elva.

322

Det er gjort noen mindre endringer i avgrensingen i forhold til naturtypelokaliteten. Dette skyldes noen steder tilpasning til eiendomsgrense, eller at arealer med bygninger, traktorvei eller hogstflate tatt ut. Grensedragningen er også forenklet noe. I den naturfaglige registreringen ble det avgrenset en mindre lokalitet noen kilometer lenger nord i elva. Dette er ikke inkludert i verneforslaget da mellomliggende areal ikke er aktuelt å ta med.

Formålet med naturreservatet er å bevare et område med gammel skog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser. Viktige verdier er fuktig bekkemiljø på kalkrik berggrunn med kalkskog og gammel naturskog rik på død ved. Kløfta er variert, den har et spesielt og sjeldent artsmangfold, og flere truete og sjeldne arter.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat. Planstatus: I kommuneplanen er hele området LNRF, den øverste delen med hensyn friluftsliv. Inngrepstatus: Noen stier og gamle driftsveier går inn til verneforslaget. Elva er demmet opp ved Høgfoss i overkant av verneforslaget. Herfra går en gammel rørgate på nordsiden av kløfta. Den går 600 meter i fjellet, og deretter i dagen. Deler av denne ligger innenfor verneforslaget. Like nedenfor dammen ved Høgfoss går rester av en gammel tømmerrenne som gikk fra Glitre til Sjåstad. Det ligger en del søppel i dette området, både bygnings- og anleggsavfall og husholdningsavfall fra den gamle damstua.

Øverst i verneforslaget ligger Høgfossdammen som demmer opp elva Glitra. Dette er en inntaksdam til Sjåstad kraftverk som ble bygget i 1905, men som ikke har vært i bruk siden 1978. I 2011 søkte Elvekraft AS om tillatelse til å gjenoppta kraftproduksjonen i Glitreelva. NVE avslo denne søknaden i august 2012 på grunn av de negative konsekvensene for elva og naturverdiene. Dammen er i svært dårlig forfatning, og Glitrevannverket planlegger nå å fjerne dammen i sin helhet. Antatt adkomst ned til dammen vil bli fra nord og ned langs vestre side av elva, men det kan også bli behov for en tilkomst fra østsiden. Vassdraget skal så langt som mulig tilbakeføres til forholdene slik de var før anlegget ble bygd. Tiltaket skal etter planen utføres i løpet av sommeren 2014. Fylkesmannen er positiv til dette tiltaket og imøteser en tilbakeføring til mest mulig naturlig tilstand. Arealet rundt Høgfossdammen er preget av den påvirkningen som har vært gjennom hundre år med damaktivitet. Området er imidlertid rikt, og det har naturverdier som kan være aktuelle å inkludere i verneforslaget. I høringsforslaget tar vi derfor med dette arealet. Når rivingsarbeidet er utført vil vi vurdere nærmere hva som er hensiktsmessig avgrensing. Fylkesmannen forutsetter at både demning og anleggsvei blir tilbakeført til så naturlig tilstand som mulig etter tiltaket. Høringsuttalelser: Verneforslaget ble sammen med to andre områder i Buskerud fylke sendt på høring til berørte grunneiere, Modum kommune, Nes kommune, Lier kommune og Buskerud fylkeskommune, samt til Viken Skog, Buskerud Bondelag, Buskerud Bonde- og Småbrukarlag, Forum for natur og friluftsliv – Buskerud, Naturvernforbundet i Buskerud, Buskerud Natur og Ungdom, Buskerud botaniske forening, NOF Buskerud, Buskerud Orienteringskrets, Buskerud Skikrets, Norges Jeger- og Fiskerforbund Buskerud, Forsvarsbygg, EB NETT AS, EB kraftproduksjon,

323

Lier E-verk, Hallingdal kraftnett AS, Midt nett Buskerud AS, Lier E-verk, Glitrevannverket IKS, Telenor Servicesenter for nettutbygging, Statens Vegvesen Region Sør, Filefjell tamreinlag, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, AVINOR AS, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbaneverket, Kjemisk Forbund, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NSB hovedadministrasjonen, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Ringve botaniske have, NTNU Vitenskapsmuseet, Oljedirektoratet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylke, Statskog SF, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Bergen, Universitetet Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, Villreinrådet i Norge og WWF – Norge.

Språkrådet sier at skrivemåten er uproblematisk og navneforslaget dekkende for området.

Kartverket påpeker at vernemyndigheten må melde navnene på reservatene til Kartverket i Oslo når vernevedtaket er gjort.

Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan ikke se at opprettelse av naturreservatene har konsekvenser for vassdrag eller kjente, aktuelle energiressurser. De viser til at Elvekraft AS søkte om å gjenoppta kraftproduksjon i Glitra, men at søknaden ble avslått av NVE på grunn av naturverdiene. Det er ingen aktuell energiressurs i verneforslaget. Fiskebekken i verneforslaget for Bjørhusnatten ble vurdert for utbygging for om lag 10 år siden, men prosjektet kom i den dyreste kostnadsklassen, og NVE antar at bekken ikke er

324 aktuell for utbygging. NVE kommenterer at lokale netteiere mangler på høringslista.

Naturvernforbundet i Lier er glade for det foreslåtte vernet av Glitra, men mener at navnet bør være Kjellerane naturreservat. Dette er et lokalt uttrykk som skal ha blitt brukt av de gamle i Sjåstad på grunn av alle kulpene i elva der det er kald som i en kjeller.

Generelle merknader til forskriftene Statens landbruksforvaltning (SLF) bemerker at det ikke er åpnet for at det kan gis tillatelse til oppsetting av gjerder eller til vedlikehold av disse, eller til motorferdsel i den forbindelse. De ber om at dette blir vurdert. I forslag til forskrift er det ikke gjort generelle unntak fra vernebestemmelsene for utsetting av saltstein. SLF mener det bør vurderes om det kan åpnes for dette. Fylkesmannens kommentarer og tilråding: Kunnskap om mineralske ressurser Naturmangfoldloven § 41 sier at som ledd i saksbehandlingen skal det også innhentes kunnskap om andre mulige verdier i området. Dette vil i hovedsak være å samle kunnskap som allerede er kjent, og informasjon om pågående næringer eller aktiviteter. Fylkesmannen har ikke ressurser i verneplanarbeidet til å gjøre slike temautredninger, og mener at dette eventuelt må tas opp med Miljødirektoratet. Innenfor de rammene vi har i verneplanarbeidet ser vi det ikke som hensiktsmessig å gjøre registreringer i forhold til potensielle næringer eller aktiviteter som ikke er pågående. Dersom det skulle bli gjort funn av mineralske ressurser som er av stor betydning, kan vernevedtak eller vernegrensene vurderes på nytt. Det må i så fall gjøres en vurdering i forhold til naturverdiene, og eventuelt en ny høring og vedtak ved kongelig resolusjon.

Innmelding av navn til Kartverket Fylkesmannen tar merknaden til orientering og foreslår at Miljødirektoratet er ansvarlig for å melde inn navn til Kartverket for fylkene samlet etter vernevedtak.

Oppsetting og vedlikehold av gjerder Oppsetting av gjerde er et fysiske inngrep som Fylkesmannen mener bør unngås dersom det ikke er spesielle behov. Områdene som er foreslått vernet er trolig lite brukt av husdyr på beite, selv om det finnes beitedyr over store deler av Finnemarka. Grunneierne har ikke beitedyr og har heller ikke fremmet ønske om å kunne sette opp gjerde. Fylkesmannen anbefaler derfor ikke at punktet om oppsetting av gjerde tas inn i forskriften.

Reservatnavn

325

Fylkesmannen legger vekt på å finne reservatnavn som er lokalt brukt. Opplysningene om det gamle navnet på Glitra er interessant, men vi mener reservatnavnet så sant mulig bør være et navn som er i bruk. Det er også en fordel om navnet finnes på kart slik at det gir informasjon til publikum om hvor reservatet ligger. Også Stedsnavntjenesten i Språkrådet er opptatt av at navnet skal finnes i kart og stedsnavnregisteret. Fylkesmannen holder derfor fast på forslaget om Glitra som reservatnavn.

Utsetting av saltstein Grunneier i verneforslaget (Statskog) har ikke beitedyr i området og har ikke behov for saltsteiner av den grunn. Verneforslaget omfatter i all hovedsak kløfteareal, og Fylkesmannen vurderer behovet for å sette ut saltstein som lite. Det kan også være en fare for uheldig slitasje rundt saltsteiner, og Fylkesmannen vil ikke tilrå at forskriften endres på det punktet.

Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen tilrår at Glitra vernes som naturreservat med grense og forskrift som under høringen. Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Glitra: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Glitra som naturreservat.

Nr 61. Utvidelse av Grønnåsliane naturreservat, Kragerø kommune, Telemark fylke. Utvidelsesareal totalt 107 daa, hvorav 76 daa produktiv skog. Nytt totalareal 491 daa.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Området ligger om lag 3 km fra Kragerø sentrum, i forlengelse nordover av eksisterende Grønnåsliane naturreservat, og det grenser i vest til Lun naturreservat, Området består i hovedsak av et flatt topp-parti med et par mindre sprekkedaler, i høydelaget fra 122 til 185 m o.h. Berggrunnen består av gabbro som forvitrer lett og er en middels næringsrik bergart. Løsmassene i området består i all hovedsak av et tynt dekke av morene og humus, for øvrig er det bart fjell. Skogen i området hører til boreonemoral vegetasjonssone (BN) og klart oseanisk vegetasjonsseksjon.

Fattig røsslyng-blokkebærfuruskog dominerer utvidelsesområdet. Denne skogtypen har et jevnt innslag av eike- og spredt bjørke- og ospetrær. Der jordsmonnet er dypere og tilgangen

326 på vann er bedre, dominerer blåbærgranskog. I overgangen mellom disse skogtypene finner vi blåbæreikeskog med spredt innslag av barlind og osp. Skogen er tynnstammet, 5 – 30 cm i brysthøydediameter, og nokså lavvokst, men flersjiktet og har et nokså uryddig utseende. Det er ikke innslag av kulturskog bortsett fra et mindre felt med edelgran. Området har trolig vært skogløst for 70 – 100 år siden, bortsett fra noen få spredte furu- og eiketrær, da området mangler gamle trær og grov og sterkt nedbrutt død ved. Tre-fire grove eiker med 50 – 60 cm i diameter i brysthøyde og en håndfull furu- og ospetrær med diameter på 40 – 50 cm i brysthøyde er registrert i området. Noen av de grove gamle eikene er hule. I eikeblåbærskogen finnes det en del yngre 2 til 4 m høye barlinder, overraskende nok uten beiteskader fra hjortevilt. Området har store populasjoner av nasjonalt sjeldne karplanter som rødsmelle, buskvikke, sørlandsvikke og raggarve, og ellers forekomst av sjeldne arter av mose, sopp og lav.

Utvidelsen utgjør et lite område med halvgammel fattig furu- eike- og granskog, med et spredt og fåtallig innslag av barlind og gamle eiker. Området har lite død ved. Selv om arealet er lite bidrar lokaliteten til å dekke inn følgende mangler i skogvernet: 1. Lavlandsskog i boreonemoral sone

Utvidelsesområdet har bare lokal verneverdi isolert sett, men sett i sammenheng med eksisterende Lun og Grønnåsliane naturreservater vil området bli del av et nasjonalt verneverdig område. Området har også innslag av barlind og er således et supplement til Lun barlindreservat.

Formålet med utvidelsen er først og fremst å bidra med utvidelsesareal som supplerer eksisterende Grønnåsliane og Lun naturreservater og som arronderingsmessig passer godt inn.

Formålet med naturreservatet er å verne et område som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av forekomst av kystnær edellauvskog med alm, lind og ask og innslag av svartorskog og gråor-askeskog. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn forekomsten av artsrike tørrbakke- og tørrbergsamfunn, med store populasjoner av sjeldne og truede karplanter og forekomster av sjeldne arter av mose, sopp og lav.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Arealene er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel.

Inngrepstatus: Det er ingen tekniske inngrep i området. På grensen til Lun naturreservat finnes det et lite plantefelt med yngre edelgran. Dette bør fjernes slik at ikke det fremmede treslaget sprer seg.

327

Telemark, NJFF Telemark, NOF Telemark, NVE Region Sør, Telemark Turistforening, Statens Vegvesen Region Sør, Telemark Bonde- og småbrukarlag, Telemark Botaniske forening, Telemark Orienteringskrets, Telemark Geologiforening, Telemark Sau og Geit og Telemark Bondelag, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Stedsnavnetjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, NSB hovedadministrasjon, Jernbaneverket, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NORSKOG, Norges Luftsportsforbund, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum NMH, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt - Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i Bergen, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi - NTNU, Vitenskapsmuseet - NTNU, Ringve botaniske have og Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Språkrådet, NVE, Statens vegvesen Region sør, Drangedal Skogeierlag og NJFF Telemark har ingen merknader til verneforslagene.

Orienteringskretsen mener at standardbestemmelsen om at bruk av naturreservatet til teltleir, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbudt, ikke skal omfatte o-løp. I uttalelsen heter det: «Å generalisere idrettsarrangementer er mangel på kunnskap om orienteringsløp / turorientering. (a)Turorientering er basert på parkering av kjøretøy med familie og/eller venner på tillatte plasser (utenfor naturvernområdet) og deretter gå på tur for å finne 0-postene ved hjelp av kart og kompass. (b)Orienteringskonkurranser krever: 4. Plass til parkering av arrangørens, deltakernes og tilskuernes biler. 5. Plass til arena (Målområde med samlingsplass for arrangør, utøvere og tilskuere). 6. Plass til avvikling av start for deltakerne i konkurransen. Disse arrangementfunksjoner for orienteringsløp krever tillatelser fra grunneier(e). Disse arealene vil aldri befinne seg innenfor et naturreservat hvis det ikke er gitt særskilt tillatelse. Poster som orienteringsløperne skal passere gjennom konkurransen har etter friluftsloven ikke behov for grunneiers tillatelse til å plasseres ute i terrenget. Tilsvarende er det også for Tur-orienteringsposter (kontrollpunkter) som er plassen i terrenget slik at turgåere vet at de er på riktig sted.

Denne ferdsel mellom kontrollpunktene (postene) gjør mindre inngrep i naturen enn transport av tyngre jaktbytter, som ofte er tillatt. Ferdselen mellom kontrollpunktene er ikke merket i naturen og deltakerne må selv finne

328 hvordan de skal finne frem. Flere undersøkelser har vist at orienteringsløp ikke setter varige spor etter seg i naturen, året etter kan ingen se det har vært orienteringsløp i terrenget. I Sverige er disse undersøkelsen gjort på bakgrunn av store arrangementer med opptil 20.000 deltakere. I Norge har vi på langt nær ikke så store arrangementer, de aller største på 3000 til 4000 deltakere, normalt i Telemark er opp til 300 deltakere, hvert 4. år Sørlandsgaloppen med ca. 1000 deltakere.

Fra Telemark Orienteringskrets synes termen -idrettarrangement- under pkt. 4 å være en for generell begrensning når en tenker på ferdsel mellom kontrollpunktene (postene) i en orienteringskonkurranse eller for turorientering.

Orienteringsidrettens anlegg er orienteringskart som er kostbare å lage, ca. 30.000 kr/km2. På langt nær alle terreng kan benyttes til orientering og dermed til utarbeidelse av orienteringskart.»

Orienteringskretsen ønsker en ny bestemmelse i forskriften under generelle unntak fra vernebestemmelsene: «Ferdsel mellom kontrollpunkter (poster) i orienteringskonkurranser /turorientering.»

Orienteringskretsen mener videre at det synes å være en altfor omfattende prosedyre at en må søke om dispensasjon for å få tillatelse til å plassere kontrollpunkter (poster) innenfor et naturreservat i forbindelse med en orienteringskonkurranse eller turorientering.

Det vises i uttalelsen til DMFs rolle i plansaker etter pbl og regjeringens forventninger om at denne planleggingen skal synliggjøre mineralressurser av regional og nasjonal verdi og ikke legge hindringer i vegen for framtidig verdiskapning knyttet til disse. Manglende oppmerksomhet om mineralske ressurser i verneplansammenheng fører til mangelfull

329

saksutgreiing og kan lede til feil konklusjoner.

Direktoratet viser til at Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) har det overordnede ansvaret for å kartlegge berggrunnen i Norge, men at det vil ta lang tid før hele landet er dekket med basiskartlegging. De ønsker at verneforskriftene skal gi NGU generell tilgang til både bakkekartlegging og kartlegging med fly. De ønsker en temautredning om geologiske ressurser i forbindelse med verneplanarbeidet og at verneforskriftene generelt kan gi dispensasjon for leting og videre undersøkelser av mineralske forekomster i området. Slike undersøkelser bør også omfatte kjerneboring og geofysikkmålinger fra fly.

DMF uttaler at de ikke har totaloversikt over gamle gruveåpninger eller andre rester av tidligere mineraluttak. De kjenner imidlertid til at det i Grønnåsliane har vært drevet historisk gruvedrift. Dette bør undersøkes nærmere, både i det eksisterende og det nye området. Alle spor etter gammel gruvedrift bør kartlegges, beskrives og stedfestes på kart. I tillegg bør verneforskriftene gjennomgående tillate tilsyn og sikring i forbindelse med eldre mineraluttak.

Statens landbruksforvaltning bemerker at det ikke er åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse også til vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting, samt nødvendig motorferdsel i forbindelse med oppsetting og vedlikehold av gjerder, i vernebestemmelsene. De ber fylkesmannen om å vurdere behovet for å ev. forskriftsfeste muligheten for slike tiltak. Statens landbruksforvaltning har ellers ingen merknader til forslaget.

Når det gjelder uttalelsen fra Forsvarsbygg viser fylkesmannen til at Miljødirektoratet i sin innstilling om vern av skog høsten 2013 skriver blant annet at: «Det synes ikke hensiktsmessig at det enkelte verneområde skal gås gjennom for å vurdere om det er realistiske landingsmuligheter for luftfartøy, for derigjennom å ta stilling til om den enkelte verneforskrift skal ha med en slik bestemmelse om start- og landingsforbud. Over tid vil det dessuten i de fleste naturreservatene som i dag er dekket med skog, kunne oppstå endringer som gjør det mulig å foreta landinger med helikopter. Start og landing med luftfartøy er uønsket i naturreservatene, og dette bør både tydeliggjøres og synliggjøres ved å ta inn et forbud i verneforskriften. Dette klargjør derfor et forbud som både sivil og militær luftfart må forholde seg til. Miljødirektoratet kan ikke se at et slikt forbud vil gi andre konsekvenser for Forsvaret enn tilsvarende forbud i andre naturreservater, og tilrår derfor ingen endring av forskriftene på dette punktet.» På bakgrunn av dette ser ikke Fylkesmannen det som aktuelt å fravike de standard- bestemmelsene vi er pålagt å ta med i verneforskriftene.

Når det gjelder uttalelsen fra Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), vil

330

Fylkesmannen bemerke at verneplanarbeidet ikke har rammer som gjør det mulig å gjøre selvstendige utredninger eller kartlegging med omsyn til geologiske ressurser, dette er prinsipielle spørsmål som eventuelt må tas opp på direktoratsnivå. Så langt vi kan se vil ikke verneforskriftene være til hinder for kartlegging med fly, men bakkekartlegging og videre leting/undersøkelser som innebærer terrenginngrep vil bli forbudt etter verneforskriftene. All framtidig aktivitet i områdene vil bli regulert av verneforskriftene når områdene blir verna etter naturmangfoldloven, og det vil ikke være aktuelt å åpne for nye tekniske inngrep. Denne delen av verneforskriftene er standard i alle naturreservater, og spørsmål om endring av dette må eventuelt også tas opp på direktoratsnivå.

Når det gjelder uttalelsen fra Statens landbruksforvaltning ønsker man tatt inn i verneforskriftene en mulighet til å få tillatelse etter søknad til oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting, samt nødvendig motorferdsel i forbindelse med dette. Fylkesmannen ser dette som uproblematisk så lenge det er snakk om tillatelse etter søknad, og vi foreslår nå å ta inn bestemmelser om oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting og om nødvendig motorferdsel i forbindelse med dette i forskriften, jf. ny § 7 e samt justert § 7 f.

Når det gjelder uttalelsen fra Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) om spor etter tidligere mineraluttak i Grønnåsliane, viser fylkesmannen til NGU's mineralressursdatabase. Der er det beskrevet en tidligere apatittgruve (Grønåsen) med beliggenhet innenfor det eksisterende Grønnåsliane naturreservat. Det er ingen registreringer innenfor utvidelsesområdet. Apatittgruven var i drift i årene 1916-1918. I § 4 e i forslaget til verneforskrift for Grønnåsliane NR slås det fast at vernebestemmelsene ikke er til hinder for sikring av nedlagte gruveganger, og § 7 g åpner for at det kan gis tillatelse til nødvendig motorferdsel i forbindelse med slike sikringsarbeider.

Fylkesmannen anbefaler at området blir vernet som naturreservat med slike endringer som nevnt ovenfor, men for øvrig med fredningsforskrift og avgrensing som i høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding utvidelse av Grønnåsliane naturreservat: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

331

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Grønnåsliane naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 13.12.2002 nr. 1522 om fredning av Grønnåsliane naturreservat, Kragerø kommune, Telemark.

Arealer innkjøpt fra Statskog SF (Område 62):

Nr 62. Ånuglo, Midtøya, Seløya og Flornes, Tysnes kommune, Hordaland fylke. Totalareal 4.113 daa, hvorav 3.578 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag: Ånuglo, Midtøya, Seløya og Florneset på Tysnesøy ligger sør i Tysnes kommune mellom Onarheimsfjorden og Husnesfjorden. Området var tidligare eid av Statskog SF. Statskog har hatt pålegg om å selge eiendommer i Hordaland, og Miljødirektoratet har gjennom sin forkjøpsrett kjøpt denne eiendommen, med formål om at hele eller deler av eiendommen skal bli verna som naturreservat. Verneforslaget omfatter også det eksisterende Ånuglo naturreservat på 280 dekar sørøst på Ånuglo.

Ånuglo ble tidlig kjent som et område med store botaniske verdier. Allerede på begynnelsen av1900-tallet hadde flere botanikere kartlagt flora på øya. Senere ble det planta skog på Ånuglo og øyane omkring, med flere fremmende treslag. Store deler av skogen har høg bonitet, med rike vegetasjonstyper som gjør verneverdien høg. Vegetasjonen består for det meste av furuskog med ulike utforminger, blant annet med forekomst av kristtorn, eføy og barlind (VU) og edellauvskog der forholdene tillater det. Det er en del utplanta treslag som ikke er naturlig i området. Om disse blir fjerna vil verneverdien øke fra viktig til nasjonalt viktig. Derfor er den viktigste verneverdien området i seg sjøl og det potensialet som er for å bevare det som eit urørt naturlandskap i framtida.

Formålet med vernet er å ta vare på et kystnært skogområde med stor variasjon av sjeldne og sårbare naturtyper som kalkfuruskog, kystfuruskog og edellauvskog med vesentlig innslag av eføy, kristtorn og barlind. Området har også særegen geologi som er viktig for et variert naturmangfold. Området skal kunne brukes til undervisning og forskning, på en måte som gjør at det biologiske mangfoldet ikke blir skadelidende. Det er en målsetting å beholde området i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt utvikle de videre.

Området oppfyller kriteriene i § 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat.

Planstatus: Området er i kommuneplan for Tysnes avsatt som LNF-område.

Inngrepstatus: Det går to høyspentlinjer over Ånuglo, Midtøy og Seløy. Én av disse er Sunnhordland kraftlag i ferd med å fjerne. Det går også en høyspentlinje gjennom området på Flornes. Alle linjene går i sjøkabel over Hardangerfjorden. På Ånuglo er det et nettverk av traktorveier for å ta ut tømmer og en tømmerkai på Svinaneset. Vest på Seløy er det gruveganger etter uttak av kalk

332 på 1700-tallet. Det er plantet flere fremmede treslag i området, til dels i stort omfang. Noen av disse har begynt å frøspre seg. Både på Ånuglo og på Seløy er det til sammen tre fritidseiendommer som blir liggende omsluttet av verneområdet.

Høringsuttalelser: Verneplanen ble sendt på høring til Tysnes kommune og Hordaland Fylkeskommune samt til Hordaland Landbruksselskap, Anna Skorpen, Marie Skogvold og Ulf Skogvold, Bjørg Conny Eliassen, Aud Signe Skogseth, Sigrid Kvamme Hauge, Else-Marie Ekerhovd, Evan Eerikki Erola, Lillian Olsen, Håkon Anuglen, Kari Hoddevik, Ingrunn og Oddvar Østrem, Bjørnefjorden Landbrukskontor, Forsvaret, Universitetet i Bergen, Universitetet i Bergen Institutt for biologi, Norsk botanisk forening Vestlandsavdelingen, Norsk botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening avd. Hordaland, Norsk Ornitologisk Forening, Naturvernforbundet Hordaland, Norges Naturvernforbund, Norges Miljøvernforbund, WWF- Norge, Norsk zoologisk forening, SABIMA, Tysnes sogelag, Ernst Berge Drange, Tysnes jakt og fiskelag, NJFF Hordaland, Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF), Tysnes bonde- og småbrukarlag, Hordaland bonde og Småbrukarlag, Tysnes bondelag, Hordaland bondelag, Statens Landbruksforvaltning, Tysnes Skogeigarlag, Vestskog BA, Statskog SF, SKL AS, NVE regionkontor Vest, Norges vassdrags- og Energidirektorat, Statnett SF, Bergen og Omland Friluftsråd (BOF), Forum for natur og friluftsliv Hordaland, Bergen og Hordaland Turlag, Den Norske Turistforening, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Fiskarlaget Vest, Norges fiskarlag, Norges Kystfiskarlag og Alsaker Fjordbruk.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Det ble avgitt 14 høringsuttalelser til verneforslaget. Det kom ingen innspill fra de regionale eller nasjonale skogbruksorganisasjonene eller miljøorganisasjonene som var høringsparter.

Formannskapet i Tysnes kommune stiller spørsmålet om behov for å verne så store areal i en liten kommune, og at vernet vil avgrense ferdselen i området. De foreslår at verneformen landskapsvernområde blir brukt i stedet for naturreservat. De mener at det må legges opp til at de tilstøtende sjøområdene skal kunne brukes som tidligere.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) nevner alle kraftlinjene som går gjennom det foreslåtte verneområdet og beskriver status på linjene og sjøkablene og om de trenger oppgradering snart. Mener forskriften dekker de behov en har for drift og vedlikehold av eksisterende kraftlinjer.

SKL AS har konsesjon på eksisterende kraftlinjer i foreslått verneområde. Informerer om pågående arbeid med å fjerne en av høgspentlinjene over Ånuglo og med ilandføringshus for sjøkabel i Fruøyvika på Florneset.

Statens landbruksforvaltning (SLF) merker seg at det ikke er gjort et generelt unntak fra verneforskriften for utsetting av saltstein og ber om at dette blir vurdert.

Bergen og omland friluftsråd (BOF) har ansvar for drift av friluftsområdet på Ånuglo. De er fornøyd med at Ånuglo skal sikres som et naturvernområde for almenheten. Videre er de fornøyd med at friluftsliv fortsatt skal være en viktig brukerinteresse i verneområdet. BOF meiner det er viktig at det blir utarbeidet en plan for tilrettelegging og informasjon. De vil unngå at det oppstår problem når friluftsbrukerne møter sterke avgrensinger i forhold til naturvernformålet ved å bruke positive virkemiddel.

333

WWF støtter forslaget om vern.

Alsaker fjordbruk informerer om sine oppdrettslokaliteter i området, det nærmeste ligger 900 meter fra vernegrensa. Alsaker fjordbruk er skeptiske til virkningene av vernet og at deres framtidige aktivitet skal blir hemma av vernet. De frarår derfor vern.

Fiskeridirektoratet ser positivt på verneforslaget. Har registrert garnplasser rundt området og kaste- og låssettingsplasser i Bekkjarvika og Djupavika. Ber om at forskriften endres: «I § 4 ber vi om at det takast inn ei bestemming som talar om fiskere sin rett til å utøve fisket som tidlegare og å fortøye slepekast i land, jfr. Havressurslova § 27: x) Utøving av fiske her under feste av not i land. I § 6 ber vi om at det takast inn ei bestemming som sikrar lovleg ferdsel med motorbåt inn mot land i samband med landfeste: x) Naudsynt motorferdsel på sjø i samband med landfeste av not.»

Fiskarlaget vest har ingen kommentarer til vernet så lenge det ikke vil påvirke eksisterende kaste- og låssettingsplasser på Ånuglo.

FHL Region Sør-Vest Norge frarår vern fordi de mener det kan ødelegge for framtidig utvikling for havbruksnæringen.

Forsvarsbygg foreslår en mindre endring i verneforskriften.

Grunneier Lillian Olsen lurer på om grunneiere på naboeiendommer vil bli pålagt å fjerne fremmede arter på egen grunn i forbindelse med fjerning av fremmede arter i det foreslåtte verneområdet.

Grunneier Østrem informerer om at de har kjøpt en tomt på Seløy med fritidsbolig.

Grunneier Anna Skorpen påpeker at gårdsbruket på Ånuglo har en brønn som ligger på statseiendommen. Forutsetter at de får gjøre vedlikehold og reparasjoner på brønn og vannledning uten at det kommer i konflikt med vernet.

Fylkesmannens kommentarer og tilråding: Fylkesmannen tilrår at Ånuglo naturreservat blir utvidet til å omfatte hele statseiendommen slik det ble lagt fram i høringsforslaget. Dette vil være et viktig tilskudd til vern av lågereliggende kystnær skog med høge boniteter. Alle disse egenskapene er underrepresenterte i nåværende skogvern. De aktivitetene som blir tatt opp i høringsuttalelsene vil være forenlige med vern, med små justeringer. Naturbasert friluftsliv og tilrettelegging for dette vil være i tråd med vernet. Det er gjort noen små endringer i verneforskriften etter innspill fra høringspartene i høringa. Det er lagt inn en bestemmelse under generelle unntak som åpner for å kunne feste nøter i land ved utøving av fiske. Flere av merknadene er relatert til utøving av fiske eller akvakultur. Den framlagte verneforskriften er ikke til hinder for slik aktivitet, men de nære sjøområdene til deler av Ånuglo og naboøyene inngår i et kandidatområde for marint vern. Det blir i så fall en uavhengig prosess i framtida. Ved å opprette et naturreservat på Ånuglo forplikter vi oss til et vesentlig forvaltningsansvar i lang tid framover for å fjerne alle fremmede tre som er planta ut på øyene. Fylkesmannen mener likevel at verneverdiene og historikken gjør det verdt å verne dette området. Når

334 skjøtselsarbeid er gjennomført vil Ånuglo med øyene rundt kunne utvikle seg til et helt unikt skogområde med både store naturverdier og symbolverdier.

Utkast til forvaltningsplan ble utarbeidet parallelt med verneforslaget, og var på høring sammen med verneforslaget. Forvaltningsplanen vil bli godkjent når verneområdet er etablert.

Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet og til foreslåtte endringer i verneforskriften. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal for naturreservater uten at dette endrer restriksjonsnivået.

Tilråding Ånuglo, Midtøya, Seløya og Flornes: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Ånuglo, Midtøya, Seløya og Flornes som naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift 13.10.2000 nr. 1034 om fredning av Ånuglo naturreservat, Tysnes kommune, Hordaland.

------

Miljødirektoratet tilrår:

I Forskrifter for områder aktuelle i forbindelse med vern av skog fastsettes i samsvar med vedlagte forslag (vedlegg 1 – 62).

II Samtidig blir Forskrift 04.09.1981 nr. 4794 om fredning av Gudfjelløya naturreservat, Lierne og Røyrvik kommuner, Nord-Trøndelag, Forskrift 05.03.2010 nr. 346 om vern av Holdeslia naturreservat, Lierne kommune, Nord- Trøndelag, Forskrift 31.08.2001 nr. 972 om vern av Hildremsvatnet naturreservat, Bjugn kommune, Sør- Trøndelag, Forskrift 22.12.2006 nr. 1626 om vern av Grytdalen naturreservat, Orkdal kommune, Sør- Trøndelag,

335

Forskrift 27.06.2003 nr. 838 om fredning av Jutneset naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal, Forskrift 15.01.1988 nr. 86 om fredning for Bergevika naturreservat, Ringsaker kommune, Hedmark fylke, Forskrift 18.12.1981 nr. 4713 om fredning av Brumundsjøen naturreservat, Ringsaker og Vang kommuner, Hedmark fylke, Forskrift 07.12.2001 nr. 1431 om fredning av Harasjømyrene naturreservat i Ringsaker og Hamar kommuner, Hedmark fylke, Forskrift 25.01.2013 nr. 97 om vern av Oddelia naturreservat, Nordre Land kommune, Oppland, Forskrift 09.07.1993 nr. 676 om fredning av Falken naturreservat, Østre-Toten kommune, Oppland, Forskrift 05.03.2010 nr. 341 om vern av Svartdalstjerna naturreservat, Østre-Toten kommune, Oppland, Forskrift 17.09.1982 nr. 1418 om fredning av Kolås naturreservat, Vestby kommune, Akershus, Forskrift 14.06.2002 nr. 549 om verneplan for Oslomarka del II, vedlegg 1, fredning av Djupdalen landskapsvernområde, Hole og Bærum kommuner, Buskerud og Akershus, Forskrift 16.12.2005 nr. 1537 om Verneplan for skog, vedlegg 1, Kjaglidalen naturreservat, Bærum kommune, Akershus, Forskrift 06.01.1967 nr. 5 om fredning av urskog, Notodden kommune, Telemark, Forskrift 17.12.2010 nr. 1618 om vern av Flaaten naturreservat, Notodden kommune, Telemark, Forskrift 09.07.1993 nr. 709 om fredning av Grytdalen naturreservat, Drangedal kommune, Telemark, Forskrift 24.08.1983 nr. 2 om fredning av Orsjømyra naturreservat, Skien kommune, Telemark, Forskrift 15.01.1988 nr. 25 om vern for Søndre Versvik naturreservat, Porsgrunn kommune, Telemark, Forskrift 24.12.1977 nr. 12 om fredning for Tveitaneset naturreservat, Tysvær kommune, Rogaland, Forskrift 09.07.1993 nr. 723 om fredning av Øykeheia naturreservat, Sirdal kommune, Vest- Agder, Forskrift 13.12.2002 nr. 1522 om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 10, fredning av Grønnåsliane naturreservat, Kragerø kommune, Telemark og Forskrift 13.10.2000 nr. 1034 om fredning av Ånuglo naturreservat, Tysnes kommune, Hordaland opphevet og Forskrift 17.12.2010 nr. 1638 om vern av Kvasshyllan naturreservat, Midtre-Gauldal kommune, Sør-Trøndelag fylke, Forskrift 03.05.2002 nr. 438 om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 11, vern av Sandgrovbotn – Mardalsbotn biotopvernområde, Rauma og Nesset kommuner, Møre og Romsdal og Forskrift 05.03.2002 nr. 432 om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 5, vern av Eikesdalsvatnet landskapsvernområde, Sunndal, Nesset og Rauma kommuner, Møre og Romsdal endret.

336