Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane Postboks 24 4748 RYSSTAD Trondheim, 07.01.20

Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Saksbehandler: [Deres ref.] 2019/5063 Arnt Hegstad

Avgjørelse i klagesak – vedtak om dispensasjon til bygging av hytte/driftshusvære ved Ormsavatn i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde.

Miljødirektoratet tar klagen fra fylkesmannen til følge, opphever vedtak truffet av verneområdestyret og avslår søknaden. Miljødirektoratet mener det ikke er hjemmel i naturmangfoldloven § 48 for oppføring av ei hytte i et viktig kalvingsområde og trekkområde for villrein.

Vi viser til klage på ovennevnte vedtak fra Fylkesmannen i , datert 01.03.2019. Klagesaken ble oversendt til Miljødirektoratet 03.07.2019.

Vi viser forøvrig til flere telefonsamtaler med tiltakshaver.

Bakgrunnen i saken Jo Breivegen søkte 21.01.2019 om dispensasjon for oppføring av et driftshusvære ved Ormsavatn i Setesdal Vesthei. Før søknaden ble behandlet av verneområdestyret, ble søknaden sendt til Fylkeskonservator og Villreinnemda for Setesdalsområdet. Verneområdestyret behandlet søknaden i møte 07.02.2019 hvor det ble gitt dispensasjon til bygging.

Vedtaket ble påklaget av Fylkesmannen i Agder 01.03.2019 og verneområdestyret gjorde ei forberedende klagebehandling i møte 12.06.2019. Verneområdestyret fant ikke at klagen ga grunnlag for å endre eller oppheve eget vedtak. Styret opprettholdt derfor tidligere standpunkt i saken. Klagesaken ble oversendt til Miljødirektoratet som klageinstans 03.07.2019.

Tiltakshaver har valgt å oppføre hytta selv om klagesaken ikke er avgjort. Verneområdestyret ga dispensasjon til inntransport med tråkkemaskin og snøscooter.

Klagers anførsler Fylkesmannen viser særlig til Miljødirektoratets eget "Rundskriv om forvaltning av verneområder" (M106-2014). Om tolkinga av vilkårene i naturmangfoldloven § 48 viser fylkesmannen til at dispensjonsbestemmelsen i utgangspunktet er ment for spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forstyrrelser

Postadresse: Postboks 5672, Torgarden, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01 E-post: [email protected] | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Grensesvingen 7, 0661 | Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se www.naturoppsyn.no 1 av forbigående karakter. Forutsetningen for bruk av naturmangfoldloven § 48 i slike tilfeller er at aktiviteten eller tiltaket oppfyller samtlige vilkår for bruk av bestemmelsen og at det ikke ble tatt konkret stilling til aktiviteten eller tiltaket ved opprettelsen av verneområdet.

Fylkesmannen viser videre til at bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for særlige tiltak som ikke kunne forutses eller ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Bestemmelsen gir klar rettleiing om at hensynet til verneverdiene skal være overordna næringsinteresser. Det vises også til føre-var- hensynet.

Et nytt driftshusvære i området vil etter fylkesmannens syn føre til økt aktivitet og ferdsel i området. Fylkesmannen mener at det aktuelle området har særlige viktige og dokumenterte funksjoner i forhold til villrein, bl.a. ved at området er markert som både trekkområde og kalvingsområde for villrein. Fylkesmannen mener at alle tiltak som kan virke forstyrrende på villreinens bruk av området ikke bør tillates.

Alle tiltak som kan føre til økt forstyrrelse for villreinen vil etter fylkesmannens oppfatning stride mot verneformålet.

Merknader til klagen fra grunneier/tiltakshaver Grunneier og tiltakshaver skriver i brev av 31.03.2019 at man ikke kan se isolert på dette området. Han mener fylkesmannen glemmer at det er lang vei inn til Ormsa (ca. 22 kilometer) og at man må kjøre gjennom flere trekksoner – samtidig som at hele veien ligger i en kavingssone. Ei hytte i området vil redusere antall turer på vegen både i samband med fiske, reinsdyrjakt og sauehold.

Det blir understreket at dette er ei driftshytte på ca. 30m2 som ikke vil bli benyttet av familien til fritidshytte. Det er ønskelig å benytte eiendommen på en slik måte at naturressursene blir utnytta.

Det var også lagt ved et notat som viser omfanget av fiske i 2017 og 2018.

Verneområdestyret sin vurdering av klagen Verneområdeforvalter har i sin saksfremstilling for verneområdestyret anbefalt at klagen blir tatt til følge og at det ikke blir gitt tillatelse til oppføring av driftshusvære ved Ormsavatn.

I saksfremstillingen er det bl.a. vist til at forvaltningsplanen for verneområdet som er klar på hva som kan godtas av nye bygninger i området. Forvalter skriver også at driftshusværet er plassert i et særlig viktig funksjonsområde for villrein med beiteområde og kalvingsområde som har særskilte restriksjoner i verneforskrifta; videre at det går en viktig trekk-korridor mellom Vatnedalsdammen og Ormsavatn.

Forvalter skriver at man ikke med sikkerhet kan fastslå hvordan plassering av en ny bygning i området vil virke inn på villreinens bruk av nærområdene, men at man i slike tilfeller bør vektlegge føre-var prinsippet i naturmangfoldloven § 9.

Verneområdestyret var av en annen oppfatning enn forvalter. I møte 12.06.2019 opprettholdt styret sitt vedtak av 7.2.2019. Verken fylkesmannens klage eller forvalters innstilling ble kommentert.

2 Lovgrunnlaget Verneforskriftene for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde ble vedtatt ved kgl.res. 28.04.2000.

I forskriften for er det et forbud mot inngrep som vesentlig kan endre eller innvirke på landskapets art eller karakter. Det kan f.eks. ikke iverksettes inngrep som oppsetting av bygninger, anlegg og faste innretninger, jfr. verneforskrifta kap IV punkt 1.1. I tillegg kommer bestemmelsene i naturmangfoldloven § 36.

Det er i forskriftene åpnet for gjenoppbygging etter brann, naturskader osv. Siden det ikke er egne dispensasjonsbestemmelser som åpner for oppføring av nye bygninger, må en slik søknad om driftshusvære behandles etter naturmangfoldloven § 48 som lyder:

"Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsmessige interesser gjør det nødvendig. ---- Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning for verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette."

Formålet med opprettelsen av landskapsvernområdet er - å ta vare på eit samanhengande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. - å ta vare på eit samanhengande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa.

Det er sagt tydelig i Ot.prp.nr.52 til naturmangfoldloven at bestemmelsen i § 48 "gir en klar anvisning på at hensynet til verneverdiene skal være overordnet f.eks næringsinteresser".

I behandlingen av dispensasjoner etter naturmangfoldloven § 48 skal også de miljørettslige prinsippene i nml §§ 8-12 vurderes. Dette gjelder kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet, samlet belastning, kostnadene ved miljøforringelse og miljøforsvarlige teknikker/driftsmetoder.

Miljødirektoratets vurdering Miljødirektoratet finner at vilkårene for å behandle klagen er oppfylt. Direktoratet kan som klageinstans prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye forhold, jfr. forvaltningsloven § 34 annet ledd. Miljødirektoratet kan treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det og sende saken tilbake til styret for helt eller delvis ny behandling, jfr. forvaltningsloven § 34 fjerde ledd.

Dispensasjon for oppføring av bygning ved Ormsavatn er vurdert etter naturmangfoldloven § 48 første alternativ, dvs. at det er et vilkår at oppføring av bygningen ikke må stride mot vernevedtakets formål og ikke kunne påvirke verneverdiene nevneverdig. Det følger av forarbeidene til naturmangfoldloven at den generelle dispensasjonshjemmelen i naturmangfoldloven § 48 ikke kan benyttes til å utvide den rammen som er trukket opp i vernevedtaket. Bestemmelsen skal være

3 en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutses eller i spesielle/særskilte tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet.

Driftshusvære/hytte er søkt oppført på eiendommen gnr 6 bnr 14 i kommune. Søker er også eier av to andre gårder/eiendommer i området. Samlet areal for disse eiendommene er ca. 113000 dekar. Begrunnelsen for søknaden er at ei hytte ved Ormsavatn vil lette drifta av eiendommen og tjene som overnattingssted ved jaktutleie. Søker driver i dag med skotsk høylandsfe, men har også startet bygging av et nytt sauefjøs med plass til 130 sau. Søker har tidligere fått oppført ei hytte ved Troddedalstjønn på sørsida av Vatnedalsdammen, ca. 16 km fra hytta ved Ormsavatn.

I denne saken er verneområdestyret sitt vedtak mangelfullt begrunnet og i strid med forvalters tilråding. Forvalter har pekt på at tiltaket er lokalisert i et område av særlig stor viktighet for villrein både i forhold til trekk og beite for villrein. Styret har i sitt vedtak pekt på at et driftshusvære vil styrke driftsgrunnlaget på gården og lette arbeidet med tilsyn og sanking av sau. Det er også pekt på at den omsøkte hytta er planlagt oppført i et område hvor det er to hytter fra før, kraftmagasin, strømlinje og vei. De skriver videre at en tillatelse ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig og ikke vil endre landskapets art og karakter. Det går ikke fram av vedtaket hvilke vurderinger verneområdestyret har gjort av kunnskapsgrunnlaget eller hvordan de har vurdert virkningen som tiltaket kan ha for villrein og verneverdier - og hvilken vekt det er lagt på dette, jfr. under lovgrunnlaget. Det fremgår heller ikke om verneområdestyret har vurdert de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven.

Villreinens bruk av det aktuelle området som både trekkområde og kalvingsområde er vist på kart i Naturbase. Vi viser også til verneforskriftene som setter ferdselsrestriksjoner i kalvingsområdet Vatnedalsheii og sonekartet i forvaltningsplanen som angir området som et særlig sårbart trekkområde.

4 Kartet fra Naurbase viser trekkorridoren mellom Vatnedalsvatn og Ormsavatn. Rødt punkt viser søkers hytte ved Troddedalstjønn.

Rød markering viser beliggenheten til den omsøkte hytta.

I vurderinga av om et tiltak er i strid med verneformålet må det gjøres en konkret vurdering av tiltakets art, plassering og omfang. I denne vurderinga står kunnskapskravet i naturmangfoldlova § 8 sentralt. Det er etter vår oppfatning liten tvil om at en hytte i dette området vil være i strid med verneformålet og målsettingen om å ta vare på leveområdet til villreinen. Kartet nedenfor viser med all tydelighet at dette er et mye brukt område for villrein.

5 Kart som viser GPS-posisjoner til merket villrein mellom 2007 og 2018. Kartet er basert på rådata fra NINA.

Vi legger til grunn at trekkoridoren mellom Ormsavatn og Vatnedalsvatn blir benyttet av villrein gjennom store deler av året. Det er stor sannsynlighet for at hytta vil medføre økt aktivitet og ferdsel som virker negativt inn på villreinens bruk av området.

Vi legger også vekt på uttalelsen fra Villreinnemda for Setesdalsområdet hvor de frarår at det blir gitt byggetillatelse. Villreinnemnda har vektlagt at "lokaliseringa ligg like ved eit viktig trekkområde mellom aust og vest for Vatndalsvatnet/Ormsavatnet. Området er viktig i samband med kalving. GPS-merkeprosjektet viser at området er særs mykje brukt av villrein i store delar av året".

Det er både i saksfremstillingen og brev i fra tiltakshaver vist til at det allerede finnes flere store naturinngrep i området, spesielt i forbindelse med kraftutbyggingen som fant sted før verneområdet ble opprettet. Disse inngrepene gir etter vår oppfatning særlig grunn til å skjerme et allerede belastet område for ytterligere inngrep. En ny bygning vil åpenbart øke den samlede belastningen på området, jfr. naturmangfoldloven § 10.

Det er etter vår oppfatning stor usikkerhet om overnattingsmulighet ved tilsyn av dyr og utleie til reinjegere vil redusere trafikken på vegen. Eventuell redusert trafikk er under enhver omstendighet ikke et forhold som alene oppveier ulempene med oppføring av en ny bygning på det aktuelle stedet. Vi legger til grunn at det er svært påregnelig at det vil bli økt ferdsel og aktivitet i nærområdet til hytta hvis det gis en byggetillatelse.

Føre-var hensyn tilsier generelt at forvaltningen bør være varsom med å gi dispensasjon til irreversible inngrep når det er usikkerhet eller fare for skade på verneverdier, jfr. naturmangfoldloven § 9. I foreliggende sak, hvor det vurderes bygging i/ved et viktig villreintrekk, er det etter vår oppfatning stor risiko for irreversibel skade på verneverdier.

Det er både nasjonalt og internasjonalt gjennomført mange studier omkring effektene av forstyrrelser på villrein. En rekke studier viser at både villrein og tamrein opptrer i reduserte tettheter i nærheten av forstyrrelseskilder og at utnyttelsen av beiteområder er høyere langt unna forstyrrelseskilder; se ellers NINA Temahefte 27, Villrein og Samfunn.

Miljødirektoratet mener Fylkesmannen i sin klage trekker frem vesentlige forhold ved lovgrunnlaget og viktige betraktninger rundt verneverdier og verneformål.

Vi mener oppføring av denne hytta i et viktig kalvingsområde og trekkområde for villrein vil være direkte i strid med verneformålet. Slik vi ser det vil tiltaket både påvirke verneverdiene nevneverdig og være i strid med verneformålet. De grunnleggende rettslige vilkårene for å kunne gi dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48 første alternativ er derfor ikke oppfylt. Det vil således ikke være anledning til å gjøre en skjønnsmessig vurdering av om det bør gis dispensasjon.

Vi mener det foreligger en rettsanvendelsesfeil, dvs. at vilkårene i naturmangfoldloven § 48 ikke er oppfylt. Det er følgelig heller ikke grunnlag for å vektlegge det forhold at vedtaket ble truffet av et enstemmig verneområdestyre.

6

Vedtak Miljødirektoratet tar klagen fra Fylkesmannen i Agder til følge og opphever verneområdestyrets vedtak av 07.02.2019, jfr. forvaltningsloven § 34 fjerde ledd. Det er ikke hjemmel i naturmangfoldloven § 48 for det vedtaket som er truffet. Da saken vurderes å være tilstrekkelig opplyst, fatter direktoratet nytt vedtak hvor søknad om tillatelse avslås.

Direktoratets vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Varsel om retting Miljødirektoratet er kjent med at hytta er oppført.

Det legges til grunn at bygging før klagesaken er avgjort har skjedd på tiltakshavers "egen regning og risiko" og at dette ikke skal vektlegges i vurderingen.

Verneområdestyrets vedtak er nå endret/opphevet med ovennevnte klageavgjørelse. Vi vil derfor be om at tiltakshaver selv sørger for å flytte hytta ut av området.

Samtidig vil vi varsle om at direktoratet om nødvendig vil treffe vedtak om retting med hjemmel i naturmangfoldloven § 69 første ledd dersom ikke hytta blir fjernet. Det innebærer at vi vil vurdere å treffe et vedtak om at hytta må fjernes/transporteres ut av verneområdet innen 1. mars 2020.

Vedtak om retting som ikke etterkommes av den ansvarlige kan gjennomføres fysisk av forvaltningen, jfr. naturmangfoldloven § 71. Utgifter til slik retting kan kreves dekket av den ansvarlige. Forvaltningen har også anledning til å benytte tvangsmulkt for å sikre etterlevelse av pålegg om retting, jfr. naturmangfoldloven § 73.

Eventuelle merknader til vårt varsel om retting må sendes Miljødirektoratet innen 4 uker etter at dette brevet er mottatt.

Hilsen

Miljødirektoratet

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur

Ivar Myklebust Knut Fossum avdelingsdirektør seksjonsleder

Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-Boks eller Digipost på www.norge.no.

7

Kopi til: Fylkesmannen i Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Jo Breivegen Løyningsvegen 31 4754 BYKLE

8