Lange Tidsserier for Miljøovervåking Og Forskning

Lange tidsserier for miljøovervåking og forskning

– Viktige terrestriske og limniske dataserier

Stensberggata 26 Boks 2700 St.Hanshaugen N-0131 Oslo Telefon: 22 03 70 00 Telefaks:22 03 70 01 www.forskningsradet.no ISBN: 82-12-01857-1 rapport nr.2 Lange tidsserier for miljøovervåking og forskning

Rapport nr. 2 Viktige terrestriske og limniske dataserier

Det utarbeides tre rapporter i serien:

1 Viktige klimadataserier 2 Viktige terrestriske og limniske dataserier 3 Viktige marine dataserier © Norges forskningsråd 2003

Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 Publikasjonen kan bestilles via internett: http://www.forskningsradet.no/bibliotek/publikasjonsdatabase/ eller grønt nummer telefaks: 800 83 001

Internett: [email protected] X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: http://www.forskningsradet.no/

Graﬁsk design omslag: SKUE design og illustrasjon Foto/ill. omslagsside: John Atle Kålås Trykk: GCS allkopi Opplag: 1.000

Oslo, august 2003

ISBN: 82-12-01857-1 Forord

Lange kvalitetssikrede dataserier er av avgjørende betydning for å kunne vurdere langsiktige endringer i naturen. De er en viktig ressurs i mange forskningsprogrammer og er grunnelementet i all miljøovervåking.

I regi av Norges Forskningsråd ble det i 2001 holdt et møte med miljødirektoratene og sentrale forsk- ningsmiljøer hvor det ble bestemt å sette i gang arbeide for å kartlegge og vurdere ”verneverdi ” av lange tidsserier for miljøovervåkning og forskning. Det ble nedsatt tre arbeidsgrupper som skulle kartlegge og vurdere ”verneverdi ” av lange tidsserier for henholdsvis (1) klimadata og (2) terrestriske og limniske biologiske systemer og (3) marine systemer. Alle gruppene har bestått av representan- ter for sentrale brukere og forskningsmiljøer, og de har på ulike måter hentet inn grunnlagsinforma- sjon til rapportene. Ut fra faglig vinkling og mengde dataserier er det også valgt noe ulike vinklinger i rapportene. Arbeidene vil foreligger i følgende rapporter:

Rapport 1 Lange tidsserier for miljøovervåking og forskning - Viktige klimadataserier Meteorologisk institutt (Met.no) har hatt koordineringsansvaret

Rapport 2 Lange tidsserier for miljøovervåking og forskning - Viktige terrestriske og limniske dataserier Direktoratet for naturforvaltning (DN) har hatt koordineringsansvaret

Rapport 3 Lange tidsserier for miljøovervåking og forskning - Viktige marine dataserier Havforskningsinstituttet (HI) har hatt koordineringsansvaret.

Norges forskningsråd, august 2003 6 Innhold

1 SAMMENDRAG 9

2 INNLEDNING 12

3 BAKGRUNN 13 3.1 Generell bakgrunn 13 3.2 Lange tidsserier trengs for å skille naturlig variasjon fra menneskeskapt påvirkning 14

4 ARBEIDSGRUPPAS ARBEID OG METODE 14

5 KRITERIER FOR UTVELGELSE AV VERNEVERDIGE DATASERIER 15 5.1 Kriterier for prioritering 15 5.2. Utdyping og nyansering av kriterier 16

6 RESULTAT AV KARTLEGGINGEN: OVERSIKT OVER AKTUELLE TIDSSERIER 16 6.1 Generelt 16 6.2 Opprettelse av metabase 18 6.3 Utvalgte eksempler på tidsserier 18

7 GENERELL VURDERING AV TIDSSERIENE 26 7.1 Limniske og terrestriske abiotiske tidsserier 26 7.2 Limniske tidsserier – ﬂora og fauna 28 7.3 Terrestriske tidsserier – ﬂora 30 7.4 Terrestriske tidsserier – fauna 32

8 ARBEIDSGRUPPAS KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER 35 8.1 Generelle konklusjone 35 8.2 Prioriterte tidsserier 37 8.2.1 Limniske dataserier 37 8.2.2 Terrestriske dataserier 39 8.3 Status for videreføring og ﬁnansiering av prioriterte serier 41 8.4 Arbeidsgruppas anbefalinger 46

9 FORKORTELSER 48

10 LITTERATUR 49

VEDLEGG 50

Vedlegg 1. Tidsserier med abiotiske parameter i akvatiske økosystemer 50 Vedlegg 2. Tidsserier om akvatisk ﬂora 51 Vedlegg 3. Tidsserier om akvatisk fauna 52 Vedlegg 4. Tidsserier med abiotiske parametere i terrestriske økosystemer 57 Vedlegg 5. Tidsserier om terrestrisk ﬂora 59 Vedlegg 6. Tidsserier om terrestrisk fauna 61 Vedlegg 7. Registreringsside i basen 64

Viktige terrestriske og limniske dataserier

1. Sammendrag

Arbeidsgruppa har gjennomført en kartlegging av eksisterende tidsserier og gjort en vurdering av status og muligheter for videreføring av disse seriene. I tillegg til denne rapporten legges resultatene av arbeidgruppas arbeid fram i form av en database (metabase) med informasjon om eksisterende tidsserier for terrestriske og limniske systemer. 276 tidsserier var lagt inn i metabasen pr. 07.02.03. Disse dannet grunnlaget for arbeidsgruppas vurderinger og anbefalinger. Metabasen er tilgjengelig for alle på nettsstedet http://tidsserier.dirnat.no.

GENERELLE KONKLUSJONER • Det eksisterer relativt få lange tidsserier fra terrestriske og limniske økosystem i Norge. Svært få av de registrerte tidsseriene er landsrepresentative. Mange av seriene har 10-15 års data, og det er få serier med mer enn 20 års data. Det er flere og lengre serier fra limnisk enn fra terrestrisk miljø. • Lange tidsserier fra Norge har vært nødvendig for gjennomføring av tiltak. Gode eksempler er reduksjon av langtransporterte luftforurensninger (internasjonalt) og gjennomføring av kalkingstiltak (nasjonalt). • De fleste tidsseriene er produsert som følge av problemorientert overvåking (forurensning, laks). • Et fåtall av de kartlagte tidsseriene er sikret framtidig finansiering. For de fleste seriene er framtidig finansiering høyst usikker. • Eksisterende tidsserier har et potensiale i forhold til nye problemstillinger, f.eks. i forhold til klimaendringer. Særlig anses tidsserier basert på integrert overvåking av abiotiske og biotiske komponenter å være viktige i denne sammenheng. Eksisterende tidsserier fra referanselokaliteter kan også gi referansedata i forhold til nye trusler og ukjente påvirkninger. • De fleste tidsseriene har begrenset tilgjengelighet. Selv om svært mange av de eksisterende seriene er digitaliserte, er svært få alment tilgjengelig. Tilgang til data kan imidlertid oppnås etter kontakt med ansvarlig institusjon.

PRIORITERTE SERIER (ikke prioritert rekkefølge, se kap. 8) Limniske økosystemer: • Sur nedbør- og kalkingsovervåkingen • Nasjonal eutrofieringsundersøkelse • Bestandssammensetning hos voksen laks i elv og sjø • Nasjonale indeksvassdrag for laksefisk

9 • Lakseovervåkingen i Repparfjordelva • Øvre Heimdalsvatn- fisk og bunndyrsamfunn • Mjøsa – integrert overvåking av kjemi og biota • Gjersjøen – integrert overvåking av hydrologi, kjemi og biologi • Jonsvatnet – fytoplankton og zooplanktondynamikk etter introduksjon av Mysis relicta • FORSKREF-vassdragene Atna og Vikedalsvassdraget.

Terrestriske økosystemer: • Landskogtakseringen • Overvåking av skogskader • Nasjonalt nettverk av flater for intensiv overvåking i skog • Hjorteviltovervåking • Rovdyrovervåking • Sjøfuglovervåking • Terrestrisk naturovervåking • Landsomfattende moseundersøkelser - tungmetalldeposisjon • Populasjonsstudier av etasjemose • Slåttemyr- og engvegetasjon i Sølendet • Skog og myrvegetasjon på Karlshaugen • Trua arter (isbjørn, fjellrev, dverggås, åkerrikse, hortulan, damfrosk) • Smågnagerbestander på Finse • Spurvefugl og geometridelarver i Budalen • Fossekall på Sørlandet • Vårtrekk av fugl i Troms • Grågås • Hvitkinngås • Dobbeltbekkasin • Gråspurv på Helgeland.

ARBEIDSGRUPPAS ANBEFALINGER Arbeidsgruppa anser de prioriterte seriene for å være meget verdifulle for framtidig overvå- king og forskning og anbefaler at potensialet i de eksisterende dataseriene vurderes når nye problemstillinger oppstår. Det kan være kostnadseffektivt å supplere eksisterende serier med nye parametere i stedet for å sette i gang ny overvåking. Det anses særlig viktig å opprettholde tidsserier med data fra integrert overvåking av mange komponenter med tanke på alterna- tiv bruk av dataseriene.

De seinere års reduserte budsjetter til overvåking innen en del områder, samtidig med fokus på nye problemstillinger, medfører at mange av seriene er sterkt i faresonen med hensyn til videre finansiering. Arbeidsgruppa synes dette er en svært bekymringsfull utvikling og anbefaler på det sterkeste at de prioriterte seriene sikres finansiering, slik at de holdes i drift og gjøres tilgjengelig for forskning og forvaltning.

Angående ﬁnansiering anbefaler arbeidsgruppa videre: • Forvaltningen bør vurdere om prioriterte serier som mangler finansiering, bør inkluderes i nasjonal overvåking. Flere av tidsseriene anses meget relevante i forhold forvaltningsmessige problemstillinger (EUs vanndirektiv, opprettelse av Artsdatabank, kartlegging og

10 Viktige terrestriske og limniske dataserier

overvåking av biologisk mangfold, organiske miljøgifter/Stockholmkonvensjonen).

• Finansiering av de prioriterte seriene er et ansvar for overordnete myndigheter (departementer). Det meste av de dataseriene som her er identifisert og prioritert, ligger innenfor ansvarsområdene til Miljøverndepartementet, Undervisnings- og forskningsdepartementet og Landbruksdepartementet. Disse og underliggende etater må sikres nødvendige budsjetter slik at de prioriterte seriene kan sikres for framtida.

• Det bør vurderes om ansvaret for videreføring og drift av relevante prioriterte dataserier som samles inn av (miljø)instituttene, bør inkluderes som del av (miljø)instituttenes nasjonale oppgaver, og følges opp med tilhørende budsjetter.

Drift av prioriterte serier bør sikres ved at: • Institusjonene som har ansvar for prioriterte dataserier, bør pålegges i tildelingsbrevene fra overordnet myndighet å samle inn, kvalitetssikre og lagre dataseriene.

• Enkelte serier ligger lagret ved universitetene hvor det kan forventes at de eksisterende seriene ikke vil forbli lagret/tatt hånd om etter at prosjektansvarlig ikke lenger har ansettelsesforhold ved institusjonen. Disse seriene må vurderes spesielt med hensyn til ivaretakelse og sikring for ettertida.

Tilgjengelighet til prioriterte serier skal bedres ved at: • Metabasen over eksisterende dataserier (http://tidsserier.dirnat.no) suppleres og oppdateres for, til enhver tid, å gi forskere og forvaltere oversikt over og oppdatert informasjon om eksisterende tidsserier.

• Institusjonene som med statlig finansiering disponerer/genererer dataseriene, bør påleg- ges å utforme en data- og informasjonspolitikk som legger til rette for at interesserte kan få tilgang til dataseriene til forsknings- og overvåkingsformål. Dette innebærer bl.a. dataene må lagres på en tilfredsstillende måte.

11 2. Innledning

Lange kvalitetssikrede dataserier er nød- Arbeidsgruppas mandat: vendig for å kunne vurdere langsiktige Kartlegge tidsserier for biologiske data i terrestrisk og endringer i naturen. I regi av Norges forsk- limnisk miljø, på grunnlag av kriterier for bl a datakvalitet og varighet. Det bør utarbeides standardiserte ningsråd og miljødirektoratene ble det som- spørreskjema som sendes til aktuelle forskningsinsti- meren 2001 bestemt å sette i gang tre tusjoner som forventes å ha slike dataserier. Det må arbeidsgrupper som skulle kartlegge og spørres etter data om type data, lagring, ansvarlig, vurdere «verneverdi» av lange tidsserier for omkringinformasjon, kvalitetsikring, finansiering, fre- henholdsvis (1) marine systemer, (2) klima- kvens for datainnsamling, varighet, egnethet for forsk- data og (3) terrestriske og limniske biologis- ning etc. Opplysninger om dataseriene bør fylles inn i et bestemt, standardisert format i enkle tabell(er), ke systemer. Direktoratet for naturforvalt- og settes sammen til en samlet oversikt over alle re- ning (DN) fikk ansvaret for å lede arbeidet levante dataserier. Gruppa må så definere «vernekri- angående terrestriske og limniske biologiske terier», vurdere verneverdien av de ulike dataseriene systemer. og vurdere forslag til finansiering av opprettholdelse av datainnsamling/lagring av data. Gjennom arbeidet med å kartlegge lange dataserier ønsker Norges forskningsråd og miljødirektoratene å skaffe seg en oversikt Arbeidsgruppa gjorde følgende avgrens- over eksisterende dataserier. De ønsker også ning av ansvarsområdet i forhold til kli- å bidra til at de viktigste seriene blir gjort magruppa og den marine gruppa: tilgjengelig for forskningen og bidra til at de • Klimagruppa tar for seg abiotiske sikres en trygg finansiering. måleserier på klima, mens den terrestris- Forskningsrådet framhever behovet for ke/limniske gruppa behandler biologiske forskning for å videreutvikle overvåkings- dataserier som er relevante i forhold til metodikk og påpeker betydningen av over- vurdering av klimapåvirkning og effekter våkingsdata som grunnlagsmateriale for av klimaendringer. mange forskningsprosjekter. • Arter/artsgrupper som er tilknyttet Forskningsrådet ønsker å sette fokus på be- overgangen mellom marint og terrestrisk tydningen av lange dataserier overfor poli- eller limnisk miljø behandles av arbeids- tiske myndigheter. gruppa (isbjørn, polarrev, sjøfugl, ana- drom fisk), mens øvrige arter og abiotiske Til arbeidet med de terrestriske og limniske parametere i marine økosystemer hører tidsseriene etablerte DN ei arbeidsgruppe. under den marine gruppas ansvarsområde. Som et ledd i arbeidet har arbeidsgruppa kartlagt eksisterende relevante dataserier. Arbeidsgruppas sammensetning: Denne kartleggingen ble brukt som grunn- Else Løbersli, Direktoratet for lag for arbeidsgruppas anbefaling om de naturforvaltning (DN) (leder) viktigste seriene som bør sikres videre drift. Odd Eilertsen, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) Tom Andersen, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) John Atle Kålås, Norsk institutt for naturforskning (NINA) Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt (NP) Tor Johannessen, Statens forurensningstilsyn (SFT) Steinar Sandøy, Direktoratet for

12 Viktige terrestriske og limniske dataserier

naturforvaltning (DN)

Oddvar Njåstad, Direktoratet for 6 naturforvaltning (DN) 5 Eli Ragna Tærum, Norges forskningsråd (observatør) 4

3 Bernt Erik Sæther, Norges teknisk natur- 2 vitenskapelige universitet (NTNU) har gitt 1

innspill til gruppas arbeid. I tillegg har rypeBestandsindeks for Thorbjørn Forseth (NINA) deltatt på et av 0 møtene i arbeidsgruppa. 1868 1873 1878 1883 1888 1893 1898 1903 1908 1913 1918

Figur 1. Forekomst av rype Arbeidet i arbeidsgruppa ble satt i gang i august 2002 og avsluttet i juni 2003. Bruk av tidsserier i biologisk forskning er ikke et nytt fenomen. I 1921 publiserte Det har vært avholdt 6 møter (hovedsakelig Dr. Robert Kloster denne 55 år lange tidsserien over forekomster av ryper i det telefonmøter) i arbeidsgruppa. Denne rap- han kalte Central-Norge (Telemark, Buskerud, Oppland, Hedmark) (0 betyr uår, porten er resultatet av gruppas arbeid. 1 – måtelig, 2 – noenlunde tilfredsstillende, 3 – tilfredsstillende, 4 – meget tilfredsstillende, 5 – kronår).Tidsserien ble brukt i forbindelse med forskning om årsaker til rypenes bestandssvingninger, et fenomen vi fortsatt ikke fullt ut for- 3. Bakgrunn står årsakene til.Allerede på den tid beklaget forskerne at det ikke fantes andre aktuelle tidsserier med informasjon om biologiske fenomener som ville være til 3.1 GENERELL BAKGRUNN nytte for at en skulle få en bedre forståelse av årsaken til rypesvingningene. I den forbindelse skriver A. Bernhoft-Osa i Bergen Jæger- og Fiskerforenings Det har lenge vært et ønske fra miljødirek- Rypeundersøkelse Meddelelse nr. 19: «Paa en hendvendelse til statsentomolog T. toratene, forskningsmiljøene og Norges H. Schøyen erfarer Dr. Kloster at der foreligger sikkert intet materiale som kan forskningsråd om å få til en bedre samord- kaste lys over insektsmængden i tidsrommet 1870-1925. .... Der kan ikke en ning av overvåking og forskning. Dette gjel- gang skaffes opplysninger om de aarlige svingninger for landet i sin helhet, og der både anvendelse av miljøovervåkingsda- endnu mindre da for enkelte spesielle dalfører eller fjeldomraader». Har vi kommet noe lenger i 2003? Kloster sin rypekurve er hentet fra Norges Jæger- og ta i forskningsprogrammer og anvendelse av Fiskerforenings tidsskrift 5. hefte, 1921. forskningsresultater i miljøovervåking og utvikling av denne. serier. Behovet for lange tidsserier anses I denne sammenheng er lange tidsserier et særlig stort innenfor forskning på effekter sentralt begrep. Bruk av tidsserier i biolo- av klimaendringer på biologiske systemer. gisk forskning er ikke et nytt fenomen. Et Lange serier er også viktig i forbindelse eksempel her er Dr. Robert Kloster sin 55 år med vurderinger av forsinkede effekter av lange tidsserie (1868-1921) over forekom- andre påvirkningsfaktorer fordi det kan ta ster av ryper som ble brukt i forbindelse lang tid fra endring i påvirkningsfaktor til med forskning om årsaker til rypenes be- målbar endring i økosystemrespons. standssvingninger (Fig 1). Uten data fra lange tidsserier kan det være Lange tidsserier er av vesentlig betydning vanskelig å få gjennomslag for tiltak, nasjo- for å vurdere utvikling og endring over tid, nalt og internasjonalt. Det fins mange gode både naturlige variasjoner og endringer som eksempler på at lange tidsserier har vært følge av menneskeskapte påvirkninger. nødvendige for vedtak om tiltak. Et eksem- Lange tidsserier kan være nødvendig for å pel er arbeidet med reduksjon av langtrans- belyse ulike problemstillinger både i grunn- porterte forurensninger under Konvensjonen forskning og anvendt forskning. I mange til- om langtransporterte, grenseoverskridende feller vil det ikke være mulig å skille mel- luftforurensninger (LRTP-konvensjonen). lom naturlige variasjoner og menneske- Lange tidsserier som er skapt gjennom over- skapte påvirkninger uten data fra lange tids våking og forskning om sur nedbørs virk-

13 ninger i Norge, har vært av avgjørende be- kilder. En av grunnene til dette kan være at tydning for forpliktende protokoller om ut- tidsserier av sin natur trenger en viss lengde slippsreduksjoner. Et annet eksempel er før de får særlig nytteverdi - og at denne ho- Stortingsvedtak om opprettelse av lakse- risonten gjerne ligger utenfor den typiske le- vassdrag på grunnlag av lange tidsserier om vetiden for prosjekter, budsjettplaner og or- negativ utvikling av laksebestandene. ganisasjonsstrukturer.

3.2 LANGE TIDSSERIER TRENGS FOR Å 4. Arbeidsgruppas SKILLE NATURLIG VARIASJON FRA MEN- NESKESKAPT PÅVIRKNING arbeid og metode Økosystemer påvirkes på mange forskjellige tidsskalaer - fra døgn og årstider til dekader Som et ledd i arbeidet ble aktuelle institu- og decennier. Organismer og populasjoner sjoner (pr. brev 04.09.02) bedt om å regis- har på sin side vidt forskjellige livshistorier trere eksisterende relevante dataserier etter og generasjonstider, og dermed også for- en oppgitt mal på en felles nettside skjellige responstider i forhold til ytre på- http://tidsserier.dirnat.no. virkninger. Både variasjoner i det ytre miljø Med relevante tidsserier mener arbeidsgrup- og interne mekanismer innen eller mellom pa tidsserier over minimum 5 år. Disse populasjonene bidrar til at enhver bestand bør være kvalitetssikret, og data bør være vil ha en naturlig variasjon, både over se- innsamlet/registrert med etterprøvbar me- songer og mellom år. Påvirkninger som todikk. Andre kriterier som det ble sagt skyldes menneskelig aktivitet, vil derfor all- ville bli særlig viktige ved arbeidsgruppas tid komme i tillegg til mer eller mindre prioriteringer, er: tilgjengelighet, repre- uforutsigbare naturlige pådrag. sentativitet, egnethet for forskning og relevans i forhold til nasjonale mål. Noen ganger er den menneskelige påvirk- ningen så dramatisk at de naturlige Det ble bedt om informasjon om (se ved- variasjonene er neglisjerbare i forhold. I de legg 7): fleste tilfeller er imidlertid skillet mellom menneskeskapt påvirkning og naturlig vari- • Ansvarsforhold og finansiering (ansvar- asjon langt fra opplagt. En slik bevisførsel lig institusjon, kontaktperson, samar- blir vanskeligere jo kortere den menneskeli- beidspartnere, oppdragsgiver, finansie- ge påvirkningen har pågått, eller desto min- ring) dre man fra før av vet om systemets naturli- • Fagområde og formål (inkludert art og ge variasjon. Dette står i et grunnleggende parameter) motsetningsforhold til et generelt ønske om • Overvåkingsrelevans å påvise effekter av menneskelig aktivitet så • Fakta om observasjonsserien (observa- tidlig som mulig - og helst før de eventuelt sjonssted, frekvens, måleperiode) har ført til dramatiske endringer. • Kvalitetsvurdering (representativitet, kvalitetssikring, metodikk) Derfor er kunnskap om naturlig variasjon et • Tilgjengelighet (datalagringsform, til- viktig verktøy for kunne varsle unaturlige gang for andre) endringer på et tidlig tidspunkt. Lange tids- • Rapportering og bruk av dataene (inkl serier med høy datakvalitet er en av våre grad av publisering, potensiale for forsk- viktigste kilder til denne typen kunnskap. ning) Imidlertid ser det ikke ut til at opprettelse og opprettholdelse av lange tidsserier nødven- Innen 07.02.03 hadde om lag 40 brukere digvis er en prioritert aktivitet, verken blant svart ved å legge inn 276 dataserier i meta- forskningsinstitusjoner eller finansierings- basen. Disse ble brukt som grunnlag for ar-

14 Viktige terrestriske og limniske dataserier

beidsgruppas diskusjoner, prioriteringer og B.Tilgjengelighet anbefalinger for viktige serier som bør sik- Lagring. Det forutsettes at data er lagret på res videre drift. en forsvarlig måte. Digital tilgjengelighet. Det er ønskelig at 5. Kriterier for ut- data er digitalt tilgjengelig. Tilgjengelighet for andre brukere. Det er velgelse av verneverdige ønskelig at dataseriene er tilgjengelige for dataserier forskning eller annen bruk, ev. mot dekning av nødvendige leveringskostnader. 5.1 KRITERIER FOR PRIORITERING Arbeidsgruppa diskuterte ulike kriterier for C. Bruk utvelgelse og prioritering. Følgende kriterier Nasjonale mål/nøkkeltall. Regjeringen har ble lagt til grunn for utvelgelse og priorite- vedtatt nasjonale mål og nøkkeltall (se f.eks. ringer av tidsserier: (A) kvalitet, (B) til- vedlegg til St. meld. nr 25), og tidsserier gjengelighet, (C) bruk og (D) finansiering. som gir data til nøkkeltall og belyser nasjo- Kriteriene for kvalitet, tilgjengelighet og nale målsettinger, prioriteres. bruk er listet i ikke-prioritert rekkefølge, Internasjonale forpliktelser/programmer. mens finansieringskriteriet er prioritert etter Mange internasjonale konvensjoner og avta- disse. ler stiller krav om forskning/overvåking/datainnsamling. Dataserier som rapporteres til A. Kvalitet disse konvensjonene/avtalene eller inngår i Dataseriens tidslengde. Det er ulike behov internasjonale programmer, prioriteres. for tidsskala avhengig av hvilket system Eksempler på konvensjoner/avtaler/pro- som studeres. Krav til tidslengde vil derfor grammer som er relevante i forhold til den- variere for ulike fagområder (jf. kap. 3.2). ne arbeidsgruppas fagområde, er: Arbeidsgruppa har satt en generell nedre Biodiversitetskonvensjonen og Konvensjo- grense på minimum 5 år for å inkludere nen om langtransportertegrenseoverskriden- tidsserier i metabasen. Tidsseriene må inne- de luftforurensninger. holde flere gjentak og må være gjennomført Påvirkningsfaktorer. Tidsserienes egnet- med en bestemt frekvens. het for å si noe om tilstand og effekter i for- Dataseriens representativitet. Dataene bør hold til ulike påvirkningsfaktorer for biolo- være representative for et areal, en region, gisk mangfold er viktig. De viktigste en naturtype, en art eller lignende. påvirkningsfaktorene er (i ikke prioritert Samplingdesign må sikre at data er repre- rekkefølge): klimaendringer, forurensning, sentative arealbruk, fysiske inngrep, ressursutnyttelse Kvalitetsikrete data. Data bør være kvali- og fremmede arter. tetssikret. Det betyr at de bør være innsam- Referansedata. Tidsseriers egnethet som let, bearbeidet og lagret etter bestemte pro- referansedata er også viktig. Det betyr at se- sedyrer. Data bør være samlet inn med rier som dokumenterer naturlig dynamikk standardisert, etterprøvbar metodikk. og variasjon, er viktige. Gode data om refe- Eventuelle endringer/brudd i metodikk bør ransetilstand og naturlig variasjon i denne er være belyst, og det bør være mulig å vurde- nødvendig for å skille ut effekter av men- re konsekvenser av slike endringer. neskeskapt påvirkning i framtida. Dataseriene kan også være kvalitetssikret Anvendelse i dag. Det er viktig at vi kan gjennom review-prosesser. Arbeidsgruppa peke på hva dataserien brukes til nå. innser at de eldste dataene ikke kan tilfreds- Potensiale for anvendelse framover. stille samme krav til kvalitetssikring som Tidsseriene bør ha potensiale for anvendelse nye data. i framtida.

15 D. Finansiering stand vil dette si at de må være landsdek- Framtidig finansiering Arbeidsgruppa vur- kende og arealrepresentative (se Framstad derer tidsseriene på et faglig grunnlag uav- og Kålås 2001). Når det gjelder biologiske hengig av finansiering, men skal først og data, finnes det (så godt som) ingen slike fremst påpeke tidsserier som ikke er sikret tidsserier. Mindre representative dataserier framtidig finansiering. Det betyr at usikker vil imidlertid også kunne ha stor verdi, blant framtidig finansiering er et ekstra argument annet ved dokumentasjon av lokale endring- for å prioritere en dataserie, men kriteriene er og generering av hypoteser for årsaker til over knyttet til kvalitet, tilgjengelighet og disse (eksempelvis endringer i områder bruk er viktigere. sterkt påvirket av langtransporterte luftforurensninger sett i forhold til endringer i om- 5.2 UTDYPING OG NYANSERING AV råder med mindre omfang av slik forurens- KRITERIER ning, fenologiske endringer i et utvalg av Kvalitet er et selvsagt og overordnet krav. områder sett i forhold til klimaendringer De aller fleste typer målinger der metodikk etc.). Tidsserier med biologiske data som ikke kan dokumenteres og/eller der det ikke dekker mindre deler av Norge, kan dessuten finnes noen form for estimat for nøyaktighet ha stor relevans for forskning som er nyttig i de parametere som er målt, eller der dette for at vi skal kunne øke vår forståelse av na- ikke kan gjøres i ettertid, har begrenset ver- turlige variasjoner (for eksempel naturlige di. Et av hovedmålene med tidsserier er å bestandsvariasjoner i tid og rom). Samtidig bruke dem for å dokumentere endringer som kan de, dersom de rette parametere er målt, er en følge av menneskelig aktivitet, og flere være til stor nytte for et helt spekter av mer av de øvrige kriterier som stilles, er i stor grunnleggende forskning (eksempelvis po- grad motivert ut fra dette målet. En av de pulasjonsbiologi, populasjonsgenetikk, be- viktigste grunnene til krav til dataseriens varingsbiologi etc.). tidslengde er at lange tidsserier er nødven- dig for å kunne skille menneskeskapte en- Når det gjelder tilgjengelighet, vurderer vi dringer fra naturlig variasjon (se kap. 3.2). dette som et viktig krav for at de data som Dette er særlig relevant for våre breddegra- finnes, skal få størst mulig anvendelse og der da store naturlige variasjoner ofte er et skal kunne gis sterkest mulig kritisk evalue- framtredende fenomen for mange organis- ring. For mange av de aktuelle tidsseriene er mer i de økosystem som finnes her i landet disse i dag knyttet opp mot forskningsinsti- (se Fig 9 og Fig 10). tusjoner som har ansvar for kvalitetssikring, dokumentasjon og lagring, samt produksjon Krav til representativitet vil vi her nyansere av aggregert informasjon til aktuelle bruke- noe da dette vil variere avhengig av målset- re. I mange tilfeller er imidlertid tidsseriene ting. Når det gjelder bruk av tidsserier for knyttet direkte til enkeltpersoner, med de identifisering av effekter av menneskelig ak- muligheter dette gir for at verdifulle data tivitet, må dette sees i sammenheng med de kan bli utilgjengelige dersom lagring og do- trusselfaktorer vi i dag har identifisert. kumentasjon ikke sikres. Arealbruk er i dag identifisert som den stør- ste trusselfaktoren mot det biologiske mang- 6. Resultat av kart- foldet i Norge etterfulgt av høsting, langtransporterte luftforurensninger og leggingen. Oversikt over klimaendringer (DN 1998). Skal de tidsseri- aktuelle tidsserier er vi her ser på, kunne måle effekter av eksempelvis arealbruk, må de innsamlingene 6.1 GENERELT som foregår, være representative for de are- Det var innen 07.02.03 lagt inn informasjon alendringer som finner sted. I strengeste for- om 276 dataserier i metabasen (http://tidsse-

16 Viktige terrestriske og limniske dataserier

Følgende institusjoner/avdelinger er registrert som ansvarlige for tidsseriene:

Institusjon Avdeling Aquateam Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Sogne og Fjordane Fylkesmannen i Vestfold Høgskolen i Nord Trøndelag Jomfruland fuglestasjon JORDFORSK Mølen ornitologiske stasjon Norges Landbrukshøgskole (NLH) Inst. for biologi og naturforvaltning Norsk institutt for jord og skogkartlegging (NIJOS) Norsk institutt for luftforskning (NILU) Norsk institutt for naturforskning (NINA) Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Norsk Polarinstitutt (NP) Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for kjemi (NTNU) Institutt for biologi Vitenskapsmuseet Norsk ornitologisk forening (NOF) Lista fuglestasjon Avd Nord-Trøndelag Avd.Aust-Agder Rogalandsforskning Rådgivende biologer Planteforsk Statens Strålevern Svanhovd Miljøsenter Universitetet i Bergen (UiB) Botanisk institutt Zoologisk institutt UNIFOB Universitet i Oslo (UiO) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsﬁske (LFI) Botanisk Museum Zoologisk Museum Universitet i Tromsø (UiT) Institutt for biologi og geologi Norges Fiskerihøgskole Tromsø Museum Vannkraft Øst

Det er rapportert inn 276 dataserier som representerer 6 fagfelt

Fagfelt Antall serier Akvatisk - abiotiske parametere 33 Akvatisk - ﬂora 20 Akvatisk - fauna 153 Terrestrisk - abiotiske parametere 33 Terrestrisk - ﬂora 44 Terrestrisk - fauna 84

17 rier.dirnat.no). 38 institusjoner/avdelinger er økosystemer i Norge. Metabasen er tilgjeng- registrert som ansvarlige for disse dataserie- elig på DNs nettsider http://tidsserier.dir- ne. De innrapporterte seriene varierer fra nat.no. Alle som har relevante tidsserier for «smale» dataserier på enkeltparametere i en denne metabasen, bes om å oppdatere infor- enkelt lokalitet til «brede» dataserier med masjonen som ligger inne, når det er aktuelt. mange parametere fra mange lokaliteter. I Dette gjøres ved brukertilgang til nettsste- noen tilfeller er hele overvåkingsprogram det. rapportert inn som en serie. Mange serier representerer derfor flere av fagfeltene. Vedleggene 1-6 viser innrapporterte dataserier pr. 07.02.03 med ansvarlig institusjon, 6.2 OPPRETTELSE AV METABASE fordelt på de 6 fagfeltene. Kartleggingen av tidsserier har resultert i opprettelse en database (metabase) som gir 6.3 UTVALGTE EKSEMPLER PÅ TIDSSERIER en oversikt med informasjon om eksisteren- Her følger 10 tidsserier som eksempler på de tidsserier innen terrestriske og limniske bruk og nytteverdi av lange tidsserier.

Figur 2. Mjøsa – plante- og dyreplankton

Store oppblomstringer av kolonidannende cyano-bakterier (”blågrønnalger”) i Mjøsa skapte stor medieoppmerksomhet på midten av 70-tallet. Utslipp av næringssalter (spesielt fos- for) var den direkte årsaken til store vannkvalitetsproblemer i Norges største innsjø. Motivasjonen for langsiktig overvåking av Mjøsa var å kunne måle effekten av tiltak i nedbørfeltet for å redusere næringssalttilførselen. Figuren øverst viser at al- gemengden i Mjøsa avtok gjennom hele 80-tallet som følge av avlastningstiltak i nedbørfeltet.Tross dette er det høy alge- mengde flere enkeltår på 90-tallet (særlig 1991/92 og 1996). Dyreplanktonet har gjennomgått betydelige foran- dringer i den samme perioden.Vannloppen Daphnia galeata fantes i størst mengder samtidig med de kraftigste forbe- dringene i vannkvaliteten.Utviklingen videre på 90-tallet tyder likevel ikke på at det var noen kausal sammenheng mellom vannlopper og vannkvalitet. De nederste figurene viser tidsutviklingen av to relativt sjeldne hoppekrepsarter. Istidsinnvandreren Limnocalanus macrurus har tatt seg opp betydelig fra lave tettheter på 70-tallet, mens Cyclops lacus- tris som kun finnes i et fåtall andre norske innsjøer, har gått tilsvarende tilbake. En vet lite om de bakenforliggende årsa- kene til bestandssvingningene, bortsett fra at Limnocalanus er antatt å være en klimasensitiv art. Sett fra et forvaltnings- synspunkt er Mjøsa en suksesshistorie; – målrettet innsats for å redusere påvirkningene førte til målbar forbedring. Tidsserien fra Mjøsa reiser også mange viktige problemstillinger ut over ren eutrofieringsovervåkning. Når det opprinnelige problemet synes løst blir imidlertid viljen til å prioritere overvåking mindre: fra 1996 er ansvaret overført fra sentrale til lokale forvaltningsmyndigheter. For tiden pågår det et arbeid på lokalt og regionalt plan for å kunne sikre en viderefø- ring av overvåkingen. Data fra J. E. Løvik, NIVA

18 Viktige terrestriske og limniske dataserier

Figur 3. Forsuringsstatus i innsjøer i Norge Figurene viser trender fra 1986 til 2001 i ANC (syrenøytraliserende kapasitet) og pH i innsjøer for 10 regioner som Norge er delt inn i. (NB! Forskjellige y-akser på ANC-ﬁguren). Figurene viser forbedret tilstand som følge av reduksjoner i sur nedbør. Dataserier på vannforsuring i Norge har vært brukt som bidrag til Konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger. De har bidratt i stor grad til etablering av metodikk og utarbeidelse av dose-respons sammenhenger i tålegrensearbeidet under Konvensjonen, noe som har dannet grunnlaget for effektbaserte internasjonale avtaler om tiltak. Uten slike data ville det ikke vært mulig å følge effekten av tiltakene og avtalene, eller vurdere om det er behov for å forsterke tiltakene. De lange tidsseriene gjør det mulig å utarbeide prognoser for framtidig tilstand. Basert på kunnskap om effekter og forventede utslippsreduk- sjoner ser vi at tålegrenser for forsuring fortsatt vil være overskredet i 7-8% av Norges areal i 2010, og det må forventes at det vil være områder der ﬁsk ikke kan opprettholde levedyktige bestander etter 2010. Data fra NIVA/SFT.

19 Figur 4.Våtavsetning av svovel og nitrogen

Figuren viser veide årsmiddelkonsentrasjo- ner av sulfat (sjøsaltkorrigert), nitrat og ammonium, gjennomsnittlige årlige ned- børmengder og våtavsetninger av sulfat og nitrogenkomponenter 1973-2001 for 7 representative stasjoner på Sørlandet og Østlandet: Birkenes, Lista, Skreådalen, Vatnedalen, Treungen, Gulsvik/Brekke- bygda og Løken.

Dataseriene knyttet til langtransporterte luftforurensninger er brukt som bidrag til Konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger for å dokumentere sammenhenger mellom luft- utslipp i Europa, transport og avsetning av forurensninger, effekter på levemiljøet og effekter på biologi (ﬁsk, krepsdyr, bunndyr, skog og annen vegetasjon). Resultatene er brukt i en rekke av de internasjonale sam- arbeids- og overvåkingsprogrammene under Konvensjonen. Dataene har vært en viktig del av grunnlaget for to internasjonale protokoller (den andre svovelprotokollen 1994, Gøteborgprotokollen 1999) som er kostnadseffektive og effektbaserte avtaler om å begrense utslippene av svovel- og ni- trogenforbindelser, samt ﬂyktige organiske forbindelser (VOC) til luft.

Vi ser nå at avtalene er effektive: utslippene (særlig av svovel, men også for nitrogen) er redusert.Tilførslene av svovel har avtatt betydelig, mens det er forstsatt mindre ty- delig for nitrogen. Reduserte svoveltilførsler har ført til at forsuringen i Norge og andre land er i ferd med å avta. Likevel vil forsuring fortsatt være et problem i Norge. Data fra NILU/SFT.

20 Viktige terrestriske og limniske dataserier

1,6 Figur 5. Bestandsendringer Lunde Røst for sjøfugl 1,4 1,2 Bestandsendringer for hekkebe- standene av lunde på Røst og lomvi 1,0 på Bjørnøya. Tallene fra Røst viser 0,8 beregnet totalbestand. Tallene fra 0,6 Bjørnøya viser antall individ i 23 faste prøvefelt, og totalbestanden her Millioner par 0,4 ligger i størrelsesorden 1/4 million 0,2 individ. Bestandsnedgangen for lunde er tolket som et resultat av sam- 0,0 menbruddet i bestanden av norsk 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 vårgytende sild på slutten av 1960- tallet, mens den dramatiske bestandsnedgangen for lomvi fra 1986 til 1987 er tolket som et re- 2000 Lomvi Bjørnøya sultat av sammenbruddet i lodde- bestanden i Barentshavet. Som en 1500 ser av ﬁguren har lomvibestanden på Bjørnøya tatt seg opp igjen i lø- pet av siste 10-års periode, noe 1000 som ikke er tilfelle for lundebestan- den på Røst. Lundedata fra Tycho Anker-Nilssen, NINA, lomvidata fra Antall individ 500 Halvard Strøm, NP.

0 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002

350 ) Figur 6. 3 Gran Landskogtakseringen 300 Furu Lauvtrær Landskogstakseringen sin tidsserie 250 for stående skogvirke under barskoggrensa for henholdsvis gran, 200 furu og lauvtrær er med målinger tilbake til 1925 en av de lengste se- 150 riene som er innmeldt til metabasen. Denne viser hvordan meng- 100 de skogvirke har økt i perioden 50 1925 - 1996. Særlig har økningen vært stor for lauvtrær i perioden 0 1985 til 1996. Data fra NIJOS, 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 Landskogtakseringen. Stående virke under barskoggrensa (mill. under barskoggrensa Stående virke m

21 Figur 7. Etasjemose 350 Solhomfjell Populasjonsvekst for etasjemose 300 Rausjømarka er målt i to områder (Solhom-fjell, Aust-Agder og Rausjømarka, 250 Akershus) i sørlige deler av Norge siden 1990 (som del av DNs 200 Program for terrestrisk naturover- våking). Populasjonsstørrelsen er 150 registrert som antallet moseskudd i aktiv vekst innenfor et 100 fast areal, uttrykt i forhold til antallet i 1990 som er satt lik 100. 50 Vekst for moser påvirkes positivt 0 av mildt og fuktig klima, og be- 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 standsveksten som er målt i beg- Populasjonsstørrelse (indeks 1990=100) Populasjonsstørrelse ge områdene for perioden 1990- 2002 er som forventet med bakgrunn i de fuktige og milde vintrene vi har hatt i denne lands- delen i den aktuelle tidsperioden. Data fra Rune Økland, Universitetet i Oslo

Figur 8. Radioaktivitet i 12000 ørret og røye fra Høysjøen 10000 Ørret Innholdet av radioaktivt Cs er Røye målt årlig i ørret og røye fra 8000 Høysjøen i Nord-Trøndelag etter at det radioaktive nedfallet fra

Cs/kg, våtvekt) 6000 Tsjernobyl-ulykken nådde Norge 28 april 1986. Etter en rask øk- 4000 ning av radioaktivitet både i ørret 134+137 og røye skjedde det en relativt rask reduksjon. Den biologiske 2000 halveringstiden av radiocesium har imidlertid vist seg å være mye 0 lenger i siste 10-års periode enn 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003

den var like etter ulykken både (Bq Radioaktivitet for ørret og røye. Se også Nature 1999 (400) : 417 Data fra Ola Ugedal, NINA.

22 Viktige terrestriske og limniske dataserier

40 Lemen 30

0 1968 1972 1976 1980 1984 1988 1992 1996 2000 2004

20 Fjellrotte 15

0 1968 1972 1976 1980 1984 1988 1992 1996 2000 2004 Fangster pr.Fangster 100 felledøgn

5 Klatremus 4 3 2 1 0 1968 1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003

Figur 9. Bestandsendringer for smågnagere

I våre alpine økosystem har vi store naturlige variasjoner i bestandsstørrelser for smågnagere. På Finse lever artene lemen, fjellrotte, markmus, grå- sidemus og klatremus. Disse viser alle store endringer i bestandsdynamikk over tid, mest utpreget for de vanligste artene lemen og fjellrotte. Figuren viser endringer i bestandsnivå (som fangst per 100 felledøgn) for lemen (Lemmus), for fjellrotte og markmus (Microtus), og for gråside- mus og klatremus (Clethrionomys), for dyr fanget i grashei og lavhei i juni/juli og august/september for perioden 1970-2002.Variasjonsmønsteret viser at det er forholdsvis regelmessig avstand mellom toppårene (3-4 år), mens høyden på toppene varierer svært mye. I de aller ﬂeste toppåre- ne vil det være bestandstopp for alle arter, i forhold til årene før og etter, men det er vanligvis lemen og av og til fjellrotte som dominerer. Siden den store bestandstoppen i 1994, har det imidlertid ikke vært virkelig store bestander av noen av smågnagerartene, selv om andre steder på Hardangervidda har hatt store topper (f.eks.TOV området ved Møsvatn). Data fra Erik Framstad, NINA.

23 400 Fjellbjørkemåler 350 Høstmåler 300

250

200

150

100

0 Forekomst (antall /100 håvslag) Forekomst 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005

Figur 10. Bjørkemålere i Budalen

Forekomst av fjellbjørkemålerlarver (Epirrita) og høstmålerlarver (Operopthera) i perioden 1972-2001 i subalpin bjørkeskog i Budalen, Sør-Trøndelag. Disse “sommerfuglene” opptrer med masseforekomster i våre fjellbjørkeskogsområder med ca 10-års mellomrom.Ved sterke angrep spises både blader av trær og lyng, og etter ﬂere påfølgende års angrep kan trær dø. Forekomstene påvirker også produksjonsforholde- ne for annet dyreliv. Informasjon om disse artenes forekomst er nødvendig for tolkning av bestandsendringer for både planter og dyr i våre fjellområder. Data fra Olav Hogstad,Vitenskapsmuseet, NTNU.

24 Viktige terrestriske og limniske dataserier

(a) 140

120

100

Antall hekkende par Antall hekkende 0 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001

(b) 1,0

0,5

0,0

-0,5

-1,0 Endring i populasjonsstørrelse -3 -2 -1 0 1 2 3 4 5 Gjennomsnittlig vintertemperatur ( oC)

Figur 11. Fossekall på Sørlandet

I et forsura vassdrag på Sørlandet (Lygnavassdraget) er populasjonsdynamikken til fossekallbestanden studert siden 1978. Figuren viser årlig variasjon i antall hekkende par av fossekall i Lygnavassdraget (a) og hvordan endringer i bestandsstørrelse mellom år i perioden 1978-97 avhenger av gjennomsnittlig vintertemperatur (b). Denne lange dataserien er brukt til å lage en bestandsmodell for fossekallbestanden. Modellen kan brukes til å modellere effekter av endringer i miljøet (f.eks. klimaendringer) på bestandsstør- relsen. De siste 30 årene har middeltemperaturen på Sørlandet økt med 2.5 grader. Dette har ført til mindre is i bekker og elver, noe som fører til at ﬂere fossekaller overlever vinteren. Fossekallbestanden vil øke med forventa klimaendringer framover. Se også Science 2000 (287): 854-856. Data fra Bernt Erik Sæther, NTNU.

25 7. Generell vurdering av mer eller institusjonelle forskningsprogram- tidsseriene mer. Herunder hører seriene knyttet til langtransporterte luftforurensninger som omfat- 7.1 TERRESTRISKE OG LIMNISKE ter nesten halvparten av de registrerte ABIOTISKE DATA seriene: Fagområde • atmosfæriske tilførsler De registrerte tidsseriene som er meldt inn • forsuringsvirkninger i vann og jord under abiotisk, er likt fordelt på terrestrisk (feltforskningsområder, elver og (33) og akvatisk (33). To serier som gjelder innsjøer) marine områder (gjelder overvåking i kyst- • skogovervåkingen farvann), er ikke tatt med i vurderingene. • terrestrisk naturovervåking (TOV) Bare et fåtall av seriene omfatter rene abio- • kalkingsaktiviteter tiske data. I de fleste seriene er de abiotiske • regional eutrofieringsundersøkelser målingene tatt med for å beskrive påvirk- i innsjøer ningsfaktorer for å kunne tolke biologiske • forurensning fra landbruket data. Et fåtall serier omfatter i utgangspunk- (Jordsmonnovervåkings- tet bare kjemi, spesielt seriene knyttet til programmet JOVÅ) langtransporterte luftforurensninger. Disse • meteorlogiske målinger (automat- seriene inngår likevel som en integrert og stasjoner) nødvendig del av større overvåkingspro- • landsskogstakseringen. grammer hvor resultatene er nødvendige for tolkning av de biologiske overvåkingsdatae- Den andre gruppen omfatter mindre, geo- ne. Noen serier er registrert under både ter- grafisk avgrensede undersøkelser i en eller restriske og akvatiske abiotiske serier, i til- et svært begrenset antall lokaliteter. I noen legg til å være registrert også under tilfelle kan en antakelig anse at lokalitetene akvatisk/terrestrisk flora/fauna. kan representere en bestemt naturtype eller utvalgt(e) art(er)s leveområde. Noen av dis- Påvirkningsfaktorer se seriene er av lang varighet. Denne grup- De fleste seriene, ca 60 %, er etablert med pen består enten av oppdrag fra forvaltning, formål å følge virkninger av forurensninger. er ledd i forskningsundersøkelser eller er Disse seriene fordeler seg omtrent likt mel- holdt i live pga. enkelte forskeres eller insti- lom virkninger av langtransporterte luftforu- tusjoners egeninteresse. rensninger (med hovedvekt på forsuring) og andre typer forurensning, spesielt eutrofi for Lengde ferskvann. Snaut 15 % av seriene er etablert De fleste seriene har en målelengde på mer med forskning som hovedformål, men disse enn fem år. Av de landsomfattende seriene seriene vil også i noen tilfelle ha et overvå- har Landsskogstakseringen data tilbake til kingsaspekt og kan dekke virkninger av uli- 1919, og tre serier knyttet til tilførsler og ke forurensninger (radioaktivitet og miljø- virkninger av langtransporterte luftforurens- gifter). Rundt 10 % av de terrestriske ninger har mer enn 30 år data (se f.eks. Fig. seriene er etablert for å følge virkninger av 5). Mange av både de landsomfattende og landbruksaktiviteter, spesielt skjøtsel. de mer lokale seriene har ofte 10-15 års data. Noen av de lokalt avgrensede pro- Representativitet grammene har svært lang historie, med mer Tidsseriene kan deles i to hovedgrupper. enn 40 år med data. Den ene gruppen omfatter landsdekkende eller regionalt dekkende programmer knyt- Kvalitet tet til (større) statlige overvåkingsprogram- De større landsomfattende eller regionale

26 Viktige terrestriske og limniske dataserier

Figur 12.

Mange av de lengste tidsseriene som er innmeldt til metabasen, er knyttet til "sur nedbør". De første systematiske studiene startet innenfor SNSF (Sur nedbørs virkning på skog og ﬁsk)-prosjektet på 1970-tallet. De viktigste seriene ble overført til Statlig program for forurensningso- vervåking fra 1980. Langtjern i Buskerud er et typisk humøst vann som er studert i sur-nedbør-sammenheng i over 30 år. Foto: Bjørn Olav Rosseland

seriene knyttet til statlige eller institusjonel- Rogalandsforskning, Akvateam, Jordforsk) le (overvåkings-)programmer er utført av hvor det må forventes at institusjonene selv institutter som har akkrediterte laboratorier. vil ta ansvaret for at dataseriene forblir lag- Programmene følger en veletablert og etter- ret. prøvbar metodikk, ofte knyttet opp mot internasjonale manualer og/eller standardiser- Enkelte serier ligger lagret ved universiteter te metoder. Resultatene er ofte publisert i (UiO, UiB) hvor det kan forventes at de ek- internasjonale tidsskrifter med kvalitetssi- sisterende seriene ikke vil forbli lagret/tatt kringssystemer (referee-ordning). hånd om etter at prosjektansvarlig/prosjekt- leder ikke lenger har et arbeids/ansettelses- Tilgjengelighet/Lagring forhold ved institusjonen. Disse seriene må De aller fleste resultatene foreligger i digita- vurderes spesielt mht. å få ivaretatt og sikret lisert form i tillegg til på papir eller lignende eksisterende dataseriene for fremtiden. de, og de er tilgjengelige for andre potensi- elle brukere, enten direkte eller ved Bruk forespørsel. Det er et par serier som ikke er De større landsdekkende programmene er digitalisert eller er tilgjengelige. Svært få oftest etablert av myndighetene og er i ho- serier ser ut til å trenge videre vedsak knyttet opp mot nasjonale mål, nøk- bearbeiding/tillemping for lagring før de keltall og rapporteringsforpliktelser knyttet kan regnes som sikret for ettertiden og til- til internasjonale konvensjoner eller et fag- gjengeliggjort for andre brukere. lig samarbeid knyttet til internasjonale konvensjoner og avtaler. Resultatene er meget Mange serier (alle de landsomfattende over- relevante for både forvaltning og forskning våkingsprogrammene) ligger lagret hos sen- mht videre bruk. Mange serier oppgis å trale forskningsinstitusjoner (NILU, NIVA, være knyttet til nasjonale mål, uten at det NIJOS, NINA, NP, Planteforsk, Skogforsk, alltid er umiddelbart like lett å se hvilke na-

27 sjonale mål de er knyttet til. 7.2 LIMNISKE TIDSSERIER Mange serier oppgis å ha et forskningspo- - FLORA OG FAUNA tensial for andre problemer (klima, biolo- Fagområde gisk mangfold) enn det som var den opprin- Flertallet av de biotiske akvatiske dataserie- nelige problemstillingen. Dette vil nok være ne (>90%) har en zoologisk vinkling. tilfelle for særlig de større/mer omfattende Innenfor faunistiske grupper er det en klar seriene med et bredere parameterutvalg. hovedvekt på fisk (>50% av de innmeldte Enkelte serier, særlig av lokal karakter, vil seriene), med studier av bentiske insektlar- ofte ha noe avgrenset anvendelse. ver og pelagiske/lithorale krepsdyr på de neste plassene. Andre faunistiske grupper Videreføring av dataserier som vannfugler og ferskvannsmuslinger er En stor andel seriene er knyttet til nasjonale representert i kun noen få serier. En vesent- overvåkingsprogrammer hvor det må for- lig andel av fiskestudiene dreier seg om laks ventes at programmene i større eller mindre (>75%), noe som delvis lar seg forklare ved grad vil bli fortsatt og holdt i live gjennom den stor ressursmessige betydningen til den- statlige institusjoners ansvar (departementer, ne ene arten. direktorater f.eks. DN, SFT, NP, Strålevernet, LD, MD). De større landsdek- Et klart mindretall av de biotiske akvatiske kende overvåkingsprogrammene forventes i dataseriene (<10%) har en botanisk vink- hovedsak å ha en finansiering. ling. Praktisk talt ingen av disse er rent flo- ristiske – alle inkluderer abiotiske parametre Det må likevel understrekes at mange av (vesentlig vannkjemi), og svært mange også disse serienes framtid er høyst usikker, faunistiske elementer (bentiske insektlarver idet presset på økonomien gjør at flere og/eller pelagiske/lithorale krepsdyr). slike serier enten er sterkt redusert eller Botaniske serier i innsjøer har gjennomgå- lagt døde pga reduserte bevilgninger de ende fokus på planteplankton, mens elvese- siste årene fra det offentlige. Mange av riene gjerne omhandler både høyere planter, disse seriene er landsdekkende, geografisk moser og fastsittende alger. representative (også for forskjellige naturtyper) og de dekker omfattende og betydelige Påvirkningsfaktorer miljø-/forurensningsproblemer i Norge. De fleste zoologiske seriene er motivert av Norge som nasjon har en interesse av å iva- ressurshensyn (særlig laksefiske) eller foru- reta og videreføre disse tidsseriene av hen- rensningsproblemer. Forsuring (inklusive syn til våre internasjonale forpliktelser og effekter av kalking) er klart den domineren- arbeid for å få gjennomført og sikret inter- de påvirkningsfaktoren bak et flertall av stu- nasjonale avtaler om tiltak/utslippsbegrens- diene. Effekter av eutrofiering og vassdrags- ninger osv. Disse seriene har utvilsomt et regulering er også hyppig nevnt, mens kun stort potensial for videre forskning, også på et fåtall studier synes å være motivert av på- andre områder enn det de opprinnelig skulle virkningsfaktorer som radioaktiv forurens- dekke. ning eller innvandring av eksotiske arter. Et mindretall av seriene er etablert ut fra rent Noen av seriene er av en slik art at den vide- forskningsmessige motiver, selv om noen av re finansieringen er usikker (kommuner, pri- disse seriene er blant de lengste og med vate/offentlige selskaper, forskningspro- størst internasjonal tilknytning (f.eks. Øvre grammer, internasjonale samarbeidspro- Heimdalsvatn). grammer). Serienes innhold er av en slik karakter at det antakelig bør være miljøforvalt- De fleste botaniske seriene er også motivert ningen som vurderer hvorvidt det er aktuelt av forurensningsproblemer med forsuring å ta ansvaret for en eventuell videreføring. (inklusive effekter av kalking) som den

28 Viktige terrestriske og limniske dataserier

Figur 13.

Et stort antall av de tidsseriene som er innmeldt til metabasen, dreier seg om laks. Foto: Roar Lund

klart dominerende påvirkningsfaktoren. ning, pluss varighet > 5år). Disse er: Effekter av eutrofiering og vassdragsregule- • Kalkingsovervåking (NIVA/NINA/UiB, ring er også hyppig nevnt, særlig i serier 2501 elve- og innsjøstasjoner, 1980-) (Sør knyttet til de store norske innsjøene (Mjøsa, Norge) Randsfjorden, etc.). Ingen av seriene synes • Sur nedbør-overvåking å være etablert ut fra rent grunnforsknings- (NIVA/NINA/UiB, 2001 lokaliteter, 1986-) messige motiver. • Regional eutrofieringsundersøkelse (NIVA, 405 innsjøer, 1988-2001) De limniske seriene er med andre ord gjen- • Bestandssammensetning hos voksen laks nomgående problemorienterte, med kun et i elv og sjø (NINA/DN, Totalt ca 100 lokali- mindretall konsentrert om lokaliteter eller teter, årlig ca 30, 1989-) populasjoner hvor menneskelig aktivitet er • Krepsdyr/bentiske invertebrater/fisk i innen ubetydelig påvirkningsfaktor (FOR- sjøer (NINA/UiB, 100 innsjøer, 20 årlig, SKREF-lokalitetene i Atna og Atnsjøen er resten rullerer hvert 4. år, 1996-) viktige unntak her). Dette gjør også at det er få av seriene som er særlig godt egnet til å Kun 2 av de innmeldte botaniske seriene kvantifisere naturlig variasjon. Flere av seri- kan sies å være landsdekkende (mer enn ene rettet mot forurensninger (sur nedbør 100 lokaliteter med landsdekkende spred- overvåking, regional eutrofiundersøkelse) ning, pluss varighet > 5år). Disse er: inkluderer imidlertid upåvirkede referanse- • Kalkingsovervåking (NIVA/NINA/UiB, lokaliteter som kan ha et potensiale i en slik 2501 elve- og innsjøstasjoner,1980-) (Sør sammenheng. Norge) • Regional eutrofieringsundersøkelse Representativitet (NIVA, 405 innsjøer, 1988-2001) Kun 5 av de innmeldte zoologiske seriene kan sies å være landsdekkende (mer enn Mange av delundersøkelsene som inngår i 100 lokaliteter med landsdekkende spred- overvåking av kalking og sur nedbør, er

1. Dette antallet gjelder Kalkings- og sur nedbørovervåking totalt. Det samles inn vannkjemiske data fra alle lokaliteter, mens det er zoologiske og botaniske data fra et mindre antall lokaliteter. 29 også innmeldt separat i metabasen. Flere av tilgjengelig for allmennheten (f.eks. via seriene fra sur nedbør- og kalkingsovervå- Internett) uten avtale med dataeier eller an- king er også tenkt å inngå i et nettverk av svarlig institusjon. Mange av seriene er bare vassdrag for overvåking av biologisk mang- tilgjengelige i aggregert form (middelverdi- fold, men dette systemet er fremdeles i en er etc.), med mindre det foreligger en spesi- etableringsfase. fikk avtale om forskningsmessig bruk.

De fleste av disse seriene er ikke geografisk Videreføring representative (dvs. ikke basert på et tilfel- Mange av seriene er del av nasjonale over- dig utvalg som er stratifisert mht. regioner, våkingsprogrammer, utført på oppdrag av overflate/nedbørfelt-areal, etc.). Mangel på sentrale forvaltningsinstitusjoner. Dette er geografisk representativitet gjør det vanske- uheldigvis ingen garanti for videreføring av lig å bruke seriene direkte til å beregne for- disse seriene. Serier som er opprettet i for- ventningsrette landsdekkende nøkkeltall. hold til en bestemt påvirkningsfaktor vil ofte ha problemer med fortsatt finansiering Lengde dersom påvirkningsfaktoren får redusert Ca. 75% av de zoologiske seriene er etablert oppmerksomhet. Dette vil forsterkes av for mindre enn 20 år siden, mens bare en se- trangere budsjetter, slik som de siste årene, rie er etablert før 1950 (Repparfjordelva, og medfølgende omprioriteringer i forvalt- skjellprøver av laks). Ingen av de landsdek- ningen kende seriene er over 20 år. Et lite antall av de innmeldte zoologiske seriene (2-4) er til- 7.3 TERRESTRISKE TIDSSERIER - FLORA synelatende kortere enn 5 år. Fagområde Lange tidsserier innmeldt innenfor temaet I underkant av halvparten av de botaniske terrestrisk flora, fordeler seg på en rekke na- seriene er etablert for mer enn 20 år siden. turtyper og plantegrupper. Skog er best dek- Seriene fra Gjersjøen og Mjøsa (se Fig 2) er ket på grunn av at de økonomiske interesse- de to eldste (etablert 1971/72). Ingen av de ne knyttet til skog har sikret kontinuitet i landsdekkende seriene er over 20 år. Et lite skogforskningen. Kulturlandskap er repre- antall av de innmeldte botaniske seriene (2) sentert i flere dataserier, mens myr og alpine er tilsynelatende kortere enn 5 år. og arktiske systemer er dårlig dekket. Karplanter (bartrær i særdeleshet) er den Kvalitet plantegruppe som er best dekket, moser og De fleste seriene opprettholdes av forsk- lav dekkes også, mens alger bare er margi- ningsinstitutter med akkrediterte laboratori- nalt dekket. Fokus er gjennomgående på ar- er og veletablert metodikk. For de landsdek- ters forekomst og mengde, men serier av fe- kende seriene vil det knytte seg usikkerheter nologiske observasjoner er også innmeldt. til geografisk representativitet i forhold til utregning av nasjonale nøkkeltall, etc. Påvirkningsfaktorer Mange av seriene er ikke fullstendig sam- De fleste dataseriene er motivert av ressurs- menhengende, noe som kan skape proble- hensyn (skogproduksjon, plantesykdommer, mer for enkelte typer tidsrekkeanalyse. arealbruk) og/eller av mulige effekter av Slike huller skyldes ofte manglende finansi- grov-skala påvirkningsfaktorer. ering, skifte av eierskap, osv.. Langtransporterte luftforurensninger moti- verte således start av flere overvåkingspro- Tilgjengelighet grammer i skog (av trær, undervegetasjon Mer enn 90% av de zoologiske seriene og og abiotiske faktorer) på 1980-tallet. Flere alle de botaniske foreligger i et digitalisert dataserier ble initiert ved forskning på spesi- format, men ingen av seriene er fullstendig fikke påvirkningsfaktorer (gjengroing av

30 Viktige terrestriske og limniske dataserier

kulturlandskap, brann, terrengkalking, Lengde grunnvannsstandssenking, etc.), og har sei- Norsk vegetasjonsforskning manglet lenge nere blitt videreført ved oppfølging av per- tradisjon for permanent oppmerking av prø- manent merkete prøveflater etter prosjekt- veflater. De lengste dataseriene innenfor slutt. Ingen dataserie synes å være etablert fagfeltet Terrestrisk flora er derfor knyttet til spesielt for overvåking av biotiske effekter indikatorvariabler som trebestandsutvikling av klimaendringer, men endringer relatert til (Landskogstakseringen, fra 1919, og klimaendring er observert i serier der andre Skogforsks langsiktige feltforsøk, varieren- påvirkningsfaktorer opprinnelig var fokusert de serielengder) og fenologi (Holt land- (se Fig 7). bruksstasjon, fra 1923). Vegetasjonsdataserien fra Karlshaugen som Representativitet ble etablert i 1930 og som seinere er reana- Bare tre av de innmeldte seriene lysert to ganger, står i en særstilling med (Landsskogtakseringen og overvåkingen av hensyn til lengde. NIJOSs intensivovervå- skogens vitalitet innenfor king av vegetasjon i skog er den eldste stør- Overvåkingsprogram for skogskader; begge re vegetasjonsdataserien forøvrig, etablert i i skog samt programmet 3Q – 1988. Flere spesialdataserier med utspring i Tilstandsovervåking og resultatkontroll i forskningsprosjekter har nå lengder på jordbrukets kulturlandskap) er landsdekken- 20–30 år (og mer). de og representative ekstensivovervåkings- serier med et systematisk utvalg faste prø- Kvalitet veflater stratifisert på naturtype (3Q har Blant ekstensivovervåkingsseriene står foreløpig bare ett omløp). Dataserien for Landskogstakseringen, med sin 85-årige tungmetallinnhold i moseprøver, som imid- ubrutte historie, i en særstilling (se Fig 6). lertid i prinsippet er en serie av data om for- Dataserien har gradvis blitt utvidet og til- urensningstilførsler, er også tilnærmet passet nye behov og muligheter, og repre- landsrepresentativ. senterer nå en vel etablert infrastruktur med en kvalitetssikring som gjør den egnet til Et fåtall av de innmeldte seriene represente- rapportering av nasjonale nøkkeltall. Den rer intensivovervåking; standardisert, gjen- kan utvides med nye indikatorvariabler og tatt registrering av utvalgte indikatorvaria- kan også, i prinsippet utvides til å dekke an- bler i referanseområder. Disse seriene kan dre naturtyper. ikke påberope seg geografisk representativitet, men vil dersom referanseområdene er Intensivovervåkingen av skogvegetasjon tilstrekkelig mange likevel kunne gi grunn- (NIJOS og TOVs 17 referanseområder) ut- lag for regional eller nasjonal generalise- merker seg også ved en ubrutt 15-årig data- ring. To grupper serier av denne typen har et serie og med en standardisert metodikk til- omfang som gjør dem særlig verdifulle: rettelagt for statistisk dataanalyse. Samme metodikk er benyttet i dataserier fra mange • Seriene av intensivovervåkingsdata for konsekvensundersøkelser og forskningspro- vegetasjon i skog (’NIJOSs intensivovervå- sjekter, og kontrollflatene i disse kan nyttes kingsflater i skog’ og ’TOV bjørkeskog’, som referanser for framtidig vegetasjonsut- minst 50 prøveflater i hvert av 17 referanse- vikling. områder i et ’Nasjonalt nettverk av flater for intensivovervåking i skog’) Noen av spesialseriene utmerker seg også • Økosystemovervåkingen i ca. 20 intensi- ved kvalitet og ved den store vitenskapelige ve forskningsflater innenfor overvåkings- interessen som er knyttet til dem. Dette er program for skogskader. dataserier som er relevante for økologisk viktige problemstillinger, som har faglig

31 god metodikk, som representerer store data- oppfølgingen av St. meld. 42 om kartleg- mengder og/eller særlig lange serier, og med ging og overvåking av biologisk mangfold. en kvalitet og betydning som er dokumen- Dataserier med relatert metodikk fra forsk- tert gjennom et betydelig antall publikasjo- ningsarbeid og konsekvensundersøkelser ner i internasjonale vitenskapelige tidsskrif- etc. bør holdes i hevd ved at oppmerkingen ter. Tre serier peker seg ut: holdes ved like.

• Populasjonsstudiene av etasjemose; med 7.4 TERRESTRISKE TIDSSERIER - FAUNA ca. 3000 moseskudd registrert årlig i 7 re- (PATTEDYR OG FUGL) feranseområder i granskog. Serien er ubrutt Fagområde fra 1990 (se Fig 8). På fagområde terrestrisk fauna er det meldt • Fastruteundersøkelsene i slåttemyr- og inn 36 tidsserier for pattedyr (hvorav 8 seri- engvegetasjon i Sølendet naturreservat. er gjelder lagret museumsmateriale) og 42 • Fastruteundersøkelsen av skog- og myr- tidsserier på fugl. Av disse utgjør marine vegetasjon på Karlshaugen. pattedyr og fugl 15 tidsserier. Vi har valgt å inkludere de marine pattedyr- og fugleserie- Tilgjengelighet ne som er meldt inn, i vår vurdering. 61 av Aggregerte data fra de fleste seriene forelig- dataseriene omfatter bestandsparametere. Av ger i digitalisert form, tilgjengelig over in- disse gjelder 40 fugl, 21 pattedyr, 1 amfibier ternett og/eller i publikasjoner. Rådata er ge- og 3 invertebrater. For dataserier om miljø- nerelt ikke tilgjengelig for allmennheten gifter, gjelder 3 serier pattedyr, 4 fugl og 1 uten avtale med dataeier eller ansvarlig in- invertebrater. stitusjon. Når det gjelder lange tidsserier av terrestrisk Videreføring fauna, så finnes det ingen landsdekkende se- Landsskogtakseringen har hatt en sikker rie som dokumenterer populasjonsbiologis- langsiktig finansiering over Statsbudsjettet. ke variabler (f.eks. bestandsstørrelse eller Det foreligger ingen signaler om at denne reproduksjon). For noen av artene som er ikke blir videreført, som ledd i skogressurs- inkludert på den norske Rødlista (trua og overvåking og -kartlegging. OPS level 1 har sårbare arter) (DN 1999) foreligger det en litt mer usikker finansiering. Her vil mye imidlertid tidsserier som dokumenterer be- avhenge av hvordan norske myndigheter standssituasjonene for den norske bestan- følger opp føringene EU legger på ICP- den. Dette gjelder særlig store rovdyrarter Forest. Intensivovervåkingen av trær og jord (bjørn, ulv, jerv, gaupe og fjellrev), men om- i skog innenfor OPS level II rapporteres in- fatter også noen fuglearter (dverggås, ha- ternasjonalt og har hatt finansiering over vørn, hortulan, åkerrikse). Det finnes dessu- statlige overvåkingsprogrammer. Den er liten jaktstatistikker som gir, etter norske kevel sårbar for omprioriteringer i forvalt- forhold, relativt lange landsdekkende tidsse- ningen. Blant de nasjonale vegetasjonsdata- rier med informasjon om bestandssituasjo- seriene har TOV bjørkeskog hatt langsiktig nen for noen av våre jaktbare arter (gjelder finansiering mens NIJOSs intensivovervå- særlig hjortedyr og hønsefugl, men også for king av vegetasjon har hatt en litt usikker rovdyr tilbake på 1800-tallet). langsiktig finansiering. Disse verdifulle dataseriene bør sikres langsiktig finansiering Når det gjelder landsdekkende tidsserier som sentrale ledd i det nye nasjonale over- som er basert på bestandsovervåking i ut- våkingsprogrammet for biologisk mangfold valgte områder innenfor forskjellige regio- og vegetasjonsdataseriene fra OPS level II ner av Norge, er utvalget av tidsserier større. bør samordnes med dem, jf. anbefalingene Dette inkluderer den nasjonale hjortevilto- fra det interdepartementale arbeidet med vervåkingen (bestandsovervåkingen av elg,

32 Viktige terrestriske og limniske dataserier

hjort og villrein), det nasjonale overvåkings- programmet for sjøfugl (bestandsovervå- king av 17 sjøfuglarter) og Program for terrestrisk naturovervåking (bestandsover- våking av kongeørn, jaktfalk, lirype, spurvefugl, samt reproduksjonsovervåking for svarthvit fluesnapper). For Svalbard og Jan Mayen har det i regi av MOSJ pågått over- våking av fugl og pattedyr siden 1999. I MOSJ inngår også tidsserier som er mer enn 10 år.

Påvirkningsfaktorer De fleste av seriene fra terrestrisk fauna er relatert til høstingsproblematikk hvor over- våking av jaktbare arter/bestander inngår (bl.a. hjorteviltovervåkingen), til forvaltningen av våre store rovdyr eller omfatter arter med små bestander (rødlistearter).

Når det gjelder effekter av luftforurensning på pattedyr og fugl, startet studier av dette på 1980-90 tallet og omfatter både overvå- king av bestandssituasjonen for utvalgte arter (Program for terrestrisk naturovervå- king) og målinger av innhold av miljøgifter. Når det gjelder miljøgifter i pattedyr og fugl, er det for de fleste av disse seriene bare utført relativt få (1-2) gjentak. Eksempler her er tungmetaller og andre sporelementer i hønsefugl og måling av organiske miljøgifter i rovfugl, i sjøfugl og i isbjørn. For enkelte av de aktuelle artene har meldte serier til terrestrisk fauna så finnes Figur 14. også museumsmateriale gitt muligheter for det ingen landsdekkende serier (dvs. mer Når det gjelder terres- kartlegging av forekomster av miljøgifter enn 100 lokaliteter med en landsdekkende trisk fauna og ﬂora utfø- (særlig tungmetaller) lenger tilbake i tid. spredning og som har en varighet på mer res det datainnsamling Når det gjelder radiocesium er de utført årli- enn 5 år). De fleste tidsseriene som er regis- også i regi av frivillige or- ge målinger i et utvalg av næringskjeder et- trert for pattedyr og fugl, må imidlertid ka- ganisasjoner eller privat- ter nedfallet fra Tsjernobyl i 1986 (for ek- rakteriseres som lokale eller regionale. Når personer. Det ﬁnnes en del slike tidsserier som sempel lav – villrein). det gjelder arter som er oppført på den nor- kan ha et potensiale i ske Rødlista, er det flere eksempler på over- overvåkings- og forsk- Representativitet våking som tar mål av seg å dekke hele den ningssammenheng, men Vi har valgt å dele tidsseriene i to hoved- norske bestanden (dverggås, hortulan, åker- som ikke er innmeldt til metadatabasen. Dette grupper. Den ene gruppen er landsdekkende rikse), eller er regionalt representativ og gjelder blant annet lokal eller regionalt dekkende programmer som er med en varighet > 10 år (vandrefalk, fiske- bestandsovervåking av knyttet til statlige overvåkingsprogrammer ørn, dobbeltbekkasin). For noen av de arte- rovfuglarter, her repre- eller institusjonelle forskningsprogrammer. ne hvor det gjennomføres målinger på lokal sentert ved jaktfalk. Den andre gruppen er avgrensede undersø- skala foregår det også måling av samme Foto: John Atle Kålås kelser innen et begrenset område. Av inn- type parametere av forskjellige institusjo-

33 ner/personer på mange forskjellige steder i Kvalitet Norge. Satt i sammenheng vil disse tidsseri- En stor andel av tidsseriene ser ut til å være ene kunne gi informasjon på et regionalt og begrenset til å inneholde informasjon om en i enkelte tilfeller også på et nasjonalt nivå. eller relativt få parametere (for eksempel Dette gjelder særlig målinger av bestandssi- bestandsstørrelse eller konsentrasjon av en tuasjonen for hønsefugl (takseringer av eller flere miljøgifter). For en del av tidsse- høstbestand med stående fuglehund, ving- riene er det imidlertid målt et betydelig an- einnsamling fra jegere for estimering av tall av parametere (for eksempel i Program kyllingproduksjon), og smågnagerfangster for terrestrisk naturovervåking som inklude- (fellefangst for måling av størrelse av be- rer integrerte overvåkingsområder med må- standen). For hønsefugl finnes det tidsserier linger av både populasjonsparametre for flo- med oppstart tidlig på 70-tallet, og det fin- ra og fauna og miljøgifter). Noen få nes også informasjon tilbake mot midten av tidsserier inkluderer også rutinemessig inn- 1800-tallet (Fig. 1). For smågnagere går samling av genetisk materiale, morfometris- denne aktiviteten tilbake til tidlig 1900-tal- ke data og adferdsdata (gråspurv, dobbelt- let), men med relativt liten aktivitet i perio- bekkasin). den 1970-90. Imidlertid finnes det tidsserier med årlige målinger tilbake til ca. 1970 (se Mange av tidsseriene fra terrestrisk fauna er Fig. 9 fra Finse). For pattedyr og fugl er det knyttet til statlige eller institusjonelle over- selv for lokale tidsserier få eksempel på se- våkingsprogram som er underlagt nasjona- rier med varighet > 25 år. Et eksempel er le/internasjonale standarder/retningslinjer/ overvåking av spurvefugl i Budalen (fra ca. metoder for overvåking. Programmene føl- 1970). ger en veletablert og etterprøvbar metodikk som er knyttet opp mot nasjonale/interna- Noen av de rapporterte seriene inkluderer sjonale manualer/metoder. Resultatene er i målinger av bestandsparametre for pattedyr stor grad publisert i internasjonale tidsskrif- og fugl der det foreligger stedfestet informa- ter med kvalitetssikringssystemer (med refe- sjon, men der det ikke er utført repeterte reeordning). For de mer lokale tidsseriene målinger. Dette er ikke tidsserier, men de er har vi mer begrenset grunnlag for å vurdere likevel tatt med i denne databasen da det kvalitet. kan være nyttig informasjon dersom en øn- sker å undersøke for endringer over tid. Tilgjengelighet De fleste av seriene fra terrestrisk fauna fo- Lengde religger i digitalisert form. Noen er tilgjeng- En betydelig andel av tidsseriene fra terres- elig over Internett og/eller er publisert i na- trisk fauna som er lagt inn i databasen, har sjonale eller internasjonale publikasjoner. en varighet på mer enn 10 år. Det er imidler- Noen upubliserte dataserier er også rappor- tid få av de registrerte seriene som har en tert i overvåkingsprogrammer. Rådata er lengde på mer enn 20 år. Det finnes dessu- vanligvis ikke tilgjengelig for allmennheten ten landsdekkende jaktstatistikker med in- uten avtale med eier av data eller ansvarlig formasjon om bestandssituasjonen for jakt- institusjon. bare arter som hjortedyr, hønsefugl og noen rovdyr tilbake fra 1800-tallet. Informasjon Videreføring om disse tidsseriene er ikke lagt inn i denne Generelt sett er det få lange tidsserier som databasen. Slike statistikker har varierende omfatter pattedyr eller fugl i terrestrisk na- kvalitet, men de vil kunne ha stor verdi for turmiljø, og per i dag finnes det nesten ing- enkelte formål. en slike som er sikret videreføring. Mange av seriene fra terrestrisk fauna er del av nasjonale overvåkingsprogrammer. De utføres

34 Viktige terrestriske og limniske dataserier

stort sett av sentrale forvaltningsinstitusjo- ternasjonalt. Eksempel: Dataserier fra inte- ner, og det er å håpe at de fleste av disse se- grert overvåking av forsuringsstatus og ef- riene blir opprettholdt gjennom det ansvar fekter på biota har vært nødvendig grunnlag og den finansiering som er gitt de statlige for vedtak om reduksjon av langtransporter- institusjonene. te luftforuensninger og gjennomføring av kalkingstiltak Dataseriene er brukt som bidrag til Konvensjonen om langtransporterte 8. Arbeidsgruppas grenseoverskridende luftforurensninger for konklusjoner og å dokumentere sammenhengen mellom luft- anbefalinger utslipp i Europa, transport og avsetning av forurensninger, effekter på levemiljøet og effekter på biologi. De norske dataseriene 8.1 GENERELLE KONKLUSJONER på vannforsuring bidro i stor grad til etable- • Metabase over tidsserier er etablert. ring av metodikk og utarbeidelse av dose- Metabasen gir en oversikt over eksisterende respons sammenhenger i tålegrensearbeidet tidsserier. Metabasen anses ikke å være full- under Konvensjonen. Uten slike data ville stendig dekkende med hensyn til tidsserier det ikke vært mulig å utarbeide effektbaserte for abiotiske parametere, da slike stort sett internasjonale avtaler om tiltak eller følge bare er registrert der de er målt i sammen- effektene av tiltak og vurdere behov for å heng med biologiske parametere (jf. ar- forsterke tiltakene. Dataene fra lange tidsse- beidsgruppas mandat). Forskningsmiljøene rier har vært brukt og brukes til strategier oppfordres til kontinuerlig supplering og for reparerende tiltak (kalking). Basert på oppdatering gjennom brukertilgang til slike data gjør myndighetene beslutninger http://tidsserier.dirnat.no. om igangsetting av kalking, beregning av kalkmengder og varighet av tiltak mm. • Relativt få lange representative tidsserier fra terrestriske og limniske økosyste- • Mange tidsserier er basert på integrert mer i Norge. Kartleggingen viser at det ek- overvåking av abiotiske og biotiske kom- sisterer relativt få lange tidsserier fra ponenenter. Mange av innsjøundersøkel- terrestriske og limniske øksosystemer i sene (både for de store innsjøene og lands- Norge. Mange av de registrerte seriene har omfattende eutrofiundersøkelser) omfatter 10-15 års data. Det er relativt få serier med integrert overvåking av både fysiske og kje- mer enn 20 års data. Disse gjelder hovedsa- miske parametere, botanikk og zoologi. Til kelig luft-, ferskvann- og skogdata. Det er sammen gir disse dataseriene en god over- flere og lengre tidsserier fra limnisk miljø sikt over forholdene i norske innsjøer. Det sammenlignet med terrestrisk. Mange tids- vil i mange tilfelle antakelig være relativt serier er etablert i løpet av de seinere årene. enkelt å inkludere andre parametere i disse Disse tidsseriene holder gjennomgående høy programmene dersom det er ønskelig eller kvalitet. Relativt få tidsserier gir data som er nødvendig for å gi bedre utsagnskraft i for- representative for hele landet eller hold til biologisk mangfold, klima eller an- region(er). Bortsett fra for skog er tidsserie- dre problemområder eller påvirkningsfakto- ne i liten grad resultat av arealrepresentativ rer. Generelt er tidsseriene fra limniske overvåking. økosystemer resultat av mer systemorienter- te undersøkelser sammenlignet med de ter- • Lange tidsserier har hatt stor nyttever- restriske. De fleste tidsseriene fra terrestris- di som grunnlag for tiltak. Blant de eksis- ke økosystemer gjelder enkeltarter eller terende tidsseriene fins det gode eksempler avgrensete deler av økosystemet. Det finnes der overvåkingsserier har vært avgjørende dog tilsvarende eksempler på dataserier fra for gjennomføring av tiltak, nasjonalt og in- integrert overvåking i terrestriske økosyste-

35 Figur 15.

Innsamling av biologiske data er kostnads- og tid- krevende. Bildet viser felt- arbeid i forbindelse med isbjørnforskning. Foto NP.

mer (f.eks. TOV). Disse er av nyere dato 11). For dette formålet kan imidlertid lenger (hovedsakelig etter 1990) og er dermed tidslengde være nødvendig. Lange overvå- kortere enn de lengste integrerte limniske kingsserier av arter og bestander har blitt ut- seriene. nyttet i forskningssammenheng, og særlig koblet til klimavariable (bl.a. NAO), noe • Tidsseriene på abiotiske parametere som har resultert i flere publikasjoner i som forklaringsparametere for biologiske anerkjente tidsskrift. Det foregår et stort endringer. Tidsseriene på abiotiske data må forskningsprosjekt om effekter av klimaen- ses i sammenheng med mange av de biolo- dringer i regi av Norges forskningsråd ba- giske undersøkelsene som de oftest er en in- sert på slike tidsserier (2001-2003, prosjekt- tegrert del av. Innenfor temaet langtranspor- leder Nils Chr. Stenseth, UiO). terte luftforurensninger må seriene på atmosfæriske tilførsler – vannkjemi/forsu- • Eksisterende tidsserier fra referanselo- ring og kalking – biologi (bunndyr og fisk) kaliteter gir referansedata i forhold til forsuring og kalking – samt også jordkje- nye trusler og ukjente påvirkninger. mi/forsuring og kalking og biologi (vegeta- Tidsseriene er for en stor del produsert som sjon og skogskader) ses i sammenheng. Her følge av problemorientert overvåking. De er data fra de abiotiske seriene helt nødven- fleste tidsseriene er igangsatt innen noen få dig for å bidra til forklaring av de observerte temaer (forurensning, laks) og er rettet mot endringer på biologisiden. noen få påvirkningsfaktorer (forurensning, ressursutnyttelse). Som følge av dette er • Eksisterende tidsserier har potensiale i tidsserier som beskriver naturlige prosesser, nye sammenhenger, f eks i forhold til kli- dårligere representert. Det betyr at eksiste- maendringer. En del av tidsseriene har po- rende tidsserier bare i begrenset grad kan gi tensiale til å vurdere effekter av klimaeen- dokumentasjon om naturlig dynamikk og dringer i Norge selv om de ikke er opprettet referansetilstand. Dataserier fra referanselo- med dette som målsetting primært (se Fig. kaliteter som inngår i problemorientert

36 Viktige terrestriske og limniske dataserier

overvåking, beskriver imidlertid den natur- samlet prioritering av limniske dataserier lig dynamikken og har et potensiale som re- framfor å splitte dem opp etter fagdisipliner. feransedata i framtida i forhold til nye og Slik vi har valgt å aggregere materialet kanskje foreløpig ukjente påvirkninger og framstår det 3 spesielt viktige landsdekken- trusler. de dataserier fra ferskvannsmiljø. Blant de lengste og forskningsmessig mest interes- • Eksisterende tidsserier har et begren- sante vil vi i tillegg trekke fram 8 serier av set potensiale i forhold til visse påvirk- lokal/regional karakter. ningsfakorer. Bortsett fra for skog er eksisterende tidsserier i liten grad resultat av Sur nedbør- og Kalkingsovervåkingen har vi arealrepresentativ overvåking. Eksisterende valgt å se på som en samlet aktivitet som tidsserier vil derfor i begrenset grad kunne blant annet omfatter: dekke framtidig forsknings- og overvå- kingsbehov i forhold til påvirkningsfaktore- • Sur nedbør-overvåking, elver og innsjøer ne arealbruk (utenom skog) og fysiske inn- (NIVA) grep. Av de eksisterende tidsseriene er det et • Nasjonal fiskestatusundersøkelse (NINA) fåtall som gjelder effekter av fremmede ar- • Overvåking av littorale krepsdyrsamfunn ter. Videreføring av eksisterende serier i uli- (NINA) ke naturtyper vil i stor grad kunne fange opp • 1000 sjøers-undersøkelsene (NIVA) om nye arter introduseres til økosystemene, • Kalkingsovervåkingen men ikke nødvendigvis gi informasjon om (NINA/NIVA/UNIFOB UIB) hvordan disse påvirker økosystemene. Selv om utførelsen er fordelt mellom forskjellige institusjoner og oppdragsgivere, så • Begrenset tilgjengelighet. Selv om svært har dette samlet sett helt klart vært den stør- mange av dataseriene er digitaliserte, er det ste aktiviteten innen norsk akvatisk miljøda- svært få som er alment tilgjengelig, f eks på tainnsamling over flere tiår. Sur nedbør- og internett. Tilgang til data kan imidlertid kalkingsovervåkingen integrerer kjemi og oppnås etter kontakt med institusjon/pro- zoologi, og til en viss grad botanikk. Dette sjektansvarlig. For noen serier er det kun er også den eneste limniske overvåknings- aggregerte data som er tilgjengelig for andre aktiviteten som i det minste delvis er lands- brukere. dekkende på en geografisk representativ måte. Slik de framstår i metadatabasen, delt • Noen fragmenterte serier. Mange av de opp på forsuring og kalking, elver og inn- innmeldte seriene representerer ulike para- sjøer, kjemi og biologi, invertebrater og metere/arter/artsgrupper i samme lokalitet. fisk, osv, virker disse aktivitetene mer frag- Arbeidsgruppa anbefaler at mange av de mentert enn de faktisk er. På den annen side innmeldte dataseriene bør integreres i større er nok også dette inntrykket et signal om at grad enn det som synes å være tilfelle. integreringen av denne overvåkningen kunne gjøres enda mer eksplisitt. Disse seriene 8.2 PRIORITERTE TIDSSERIER vil sannsynligvis bli prioritert av miljøfor- valtningen i forbindelse med oppfølging av 8.2.1. LIMNISKE DATASERIER – FLORA, Gøteborgprotokollen. De blir også forsøkt FAUNA OG ABIOTISKE FAKTORER tilpasset et nasjonalt nettverk og en framtidig overvåking av biologisk mangfold i Gjennomgangen av de innmeldte seriene ferskvann for å sikre at disse verdifulle seri- viste at stor grad av integrasjon mellom bo- ene videreføres. tanikk, zoologi og abiotiske faktorer er et karakteristisk fellestrekk ved de akvatiske Regional Eutrofieringsundersøkelse (NIVA) dataseriene. Det virker derfor riktig å gi en er en landsdekkende overvåking som inte-

37 grerer kjemi, botanikk og zoologi i innsjøer. kunne bli redusert eller bortfalle. Undersøkelsen har pågått siden 1988 men er for øyeblikket uten finansiering. Manglende Blant serier av lokal karakter er det flere og finansiering kan i en viss grad tilskrives at betydelig vanskeligere å gjøre prioriteringer. eutrofiering for tiden ikke ansees for et prio- Vi ser det naturlig å gi en prioritet til noen ritert miljøproblem i Norge. Implemente- av de seriene som har pågått aller lengst, el- ringen av EUs Vannrammedirektiv i Norge ler som av andre grunner påkaller stor viten- vil imidlertid skape fornyet behov for den skapelig interesse. Lakseovervåkingen i type data som den regionale eutrofierings- Repparfjord (NINA) har pågått siden 1932 undersøkelsen kan gi oss, både i forhold til og er dermed den suverent lengste blant de valg av hensiktsmessig innsjøtypologi, defi- akvatiske tidsseriene. Øvre Heimdalsvatn nisjon av referansetilstander og fastsettelse (UiO) er også en av våre lengste serier (si- av økologisk status. Det vil ennå i en kort den 1957) hvor det også har vært undersø- periode framover være mulig til å gjenoppta kelser av andre trofiske nivå enn fisk (særlig den regionale eutrofieringsundersøkelsen under IBP-perioden). Det er flere lange om- uten vesentlig tap av kontinuitet. fattende innsjøserier med integrert overvå- king av kjemi, botanikk og zoologi som bør Bestandssammensetning hos voksen laks i nevnes: for eksempel Mjøsa (NIVA), elv og sjø (NINA) er en landsomfattende Gjersjøen (NIVA/LFI-UiO) og Jonsvatnet innsamling av skjellprøver fra laks og sjøør- (NTNU). Videreføringen av overvåkningen ret. Undersøkelsen har til formål å kartlegge av Mjøsa er inne i en særlig kritisk fase, forekomsten av rømt oppdrettslaks i sjøfis- hvor etablering av en langsiktig avtale mel- ke, sportsfiske og i gytebestandene i elvene lom de lokale kommunene om høsten. Dette gir viktige grunnlagsdata («Mjøsforbundet») vil være nødvendig for å for å vurdere tidsutviklingen i en viktig na- erstatte bortfall av statlig finansiering. turressurs, og også for å kvantifisere betydningen av rømt oppdrettsfisk som trussel Da majoriteten av norske overvåkingsserier mot villlaksbestandene. Innsamlingen har er problemorienterte, blir det et tilsvarende pågått siden 1989, men det uttrykkes stor lite antall serier fra antatte referanselokalite- bekymring for videreføring av serien. ter som er utsatt for liten menneskelig på- virkning. Slike dataserier er imidlertid av Nasjonale indeksvassdrag for laksefisk meget stor verdi, både fordi de gir kunnskap (NINA) er en serie som omfatter studier av om naturlig variabilitet og fordi de kan bi- livshistorieparametre hos laksefisk fra 7 el- dra til tidlig varsling av nye, ukjente trussel- ver fra Imsa og Figgjo i sør til Halselva i faktorer. Det er særlig to lokaliteter som har nord. Data fra den eldste serien foreligger vært overvåket i lang tid uten å være direkte fra 1965, mens data fra alle elvene er samlet koplet til en konkret trusselfaktor: de såkalte inn årlig fra og med 1984. Serien benyttes FORSKREF-vassdragene for å beregne produksjon, sjøoverlevelse og (Vikedalsvassdraget og Atnavassdraget in- bestand-rekrutteringsforhold hos laksefisk. klusive Atnsjøen). Det foreligger planer om Dette er viktige grunnlagsdata for forvalt- at disse vassdragene skal inngå videre i et ning av laks både i Norge og i internasjona- Nasjonalt nettverk for overvåking av biolo- le fora (benyttes blant annet i Norges bidrag gisk mangfold, og at dette nettverket etter til ICES og NASCO). Serien er finansiert hvert skal utvides med lokaliteter som for- gjennom bevilgninger fra DN, egenfinansie- trinnsvis velges blant referanselokalitetene i ring fra NINA og i varierende grad gjennom eksisterende overvåkningsprogrammer (sær- Forskningsrådsfinansierte forskningspro- lig sur nedbør- og kalkingsovervåkning). sjekter. Det er kommet klare signaler om at Viktigheten av gjøre et slikt nettverk opera- bevilgningene fra DN til deler av serien, vil tivt er åpenbar, men så langt har det vist seg

38 Viktige terrestriske og limniske dataserier

vanskelig å gjennomføre innenfor begrensete budsjetter til overvåking.

8.2.2 TERRESTRISKE DATASERIER Abiotiske parametere Tidsseriene på abiotiske parametere må ses i sammenheng med mange av de biologiske undersøkelsene som de oftest er en integrert del av. Abiotiske dataserier er nødvendige forklaringsvariable for observerte biologiske endringer og disse vurderes i sammenheng med disse.

Terrestriske tidsserier - flora Minimum 7 dataserier vurderes som nasjonalt viktige og anbefales videreført.

Innen ekstensiv, arealrepresentativ overvå- king har Landsskogtakseringen (NIJOS) en unik posisjon på grunn av varighet, sam- funnsrelevans og egnethet for rapportering av nasjonale nøkkeltall. Ekstensivovervåkingen av skogens vitalitet innenfor programmet OPS - Overvåkingsprogram for skogskader (Skogforsk, NIJOS) oppfyller viktige nasjonale forpliktelser under langtransportkon- vensjonen og anbefales videreført. på veien mot én serie fant sted i 1993 da Pr. 2003 mangler Norge tidsserier fra areal- TOV bjørkeskog ble metodisk koordinert representativ overvåking av arealbruk og med NIJOSs vegetasjonsøkologiske overvå- arealbruksendringer utenfor skog og jord- king i granskog. Et naturlig neste og siste bruksområder. Dette kan avbøtes ved igang- ledd i denne samordningsprosessen er at ve- settelse av «1000-stedersundersøkelsen» getasjonsovervåkingen innen OPS level II som skissert i oppfølgingsarbeidet til samordnes med de to andre tidsseriene slik Stortingsmeldingen om kartlegging og over- oppfølgingsarbeidet til St. meld. 42 legger våking av biologisk mangfold (St. meld. opp til. 42). Det er gode faglige grunner til at alle de landsdekkende, arealrepresentative, eksten- Landsomfattende undersøkelser av mose- sivovervåkingsprogrammene bør utvides prøver for estimering av tungmetallnedfall med indikatorer relevante for biologisk (NTNU) startet i 1977 og har vært gjen- mangfold. nomført hvert 5. år siden 1985. Dataserien som viser utviklingen når det gjelder avset- Innenfor intensiv overvåking anbefales, i ning av tungmetaller i Norge, inngår i SFTs tråd med oppfølgingsarbeidet for St. meld. overvåking, og anbefales videreført. 42, at Nasjonalt nettverk av flater for inten- sivovervåking i skog (NIJOS) videreføres Tre spesialserier anbefales videreført. Disse som en integrert langtidsserie for skogvege- skiller seg ut ved kvalitet, omfang og betyd- tasjonsovervåking. Første ledd i samordning ning for forståelse av dynamikken i norsk

39 natur. De tre er populasjonsstudiene av eta- bør sees i sammenheng. Dessuten pågår det sjemose (NIJOS), fastruteundersøkelsene i en del aktivitet i sørlige deler av Norge som slåttemyr- og engvegetasjon i Sølendet na- bør vurderes inkludert i den nasjonale over- turreservat (NTNU) og fastruteundersøkel- våkingen av sjøfugl. sen av skog- og myrvegetasjon på • Program for terrestrisk naturovervåking Karlshaugen (Skogforsk). Etasjemoseserien inkluderer bestands og/eller reproduksjonso- er den eneste lange plantedemografiske tids- vervåking av kongeørn, jaktfalk, spurvefugl, serien i Norge og en av få slike serier også i lirype, smågnagere i 7 overvåkingsområder en internasjonal sammenheng. Det knytter fra ca 1990-92, samt organiske miljøgifter i deg derfor stor basal faglig interesse til seri- rovfugl og tungmetaller og sporstoff i høn- en, som dessuten er viktig på grunn av dens sefugl fra et landsdekkende nettverk. kobling til intensivovervåkingen av vegetasjon i skog. Serien(e) fra Sørlendet kombi- I tillegg til informasjon om bestandsendring- nerer lengde, omfang og kvalitet med høy er omfatter dette selvstendige tidsserier med relevans til aktuelle forvaltningsproblemstil- tilleggsinformasjon (eksempelvis livshistori- linger. Serien fra Karlshaugen er unik ved at eparametere) som gjør de spesielt relevante den til tross for sin lengde (etablert 1930) for forskning. Dette er ofte prosjekter eller gjør bruk av systematisk prøveflateutlegging datainnsamling som har sin egen finansie- slik at dataene tilfredsstiller krav som settes ring, og som ikke nødvendigvis er inkludert av moderne dataanalysemetoder. Seriens i den rutinemessige bestandsovervåkingen verdi økes også av tilgang til grundige tre- (gjelder f.eks. hjort, og sjøfugldata fra Røst, sjiktstakseringer tilbake til etableringstids- Hornøya og Bjørnøya). punktet. Trua arter. For rødlistearter som ikke er in- Terrestriske dataserier - fauna. kludert i de nasjonale dataseriene er det Basert på de basiskriterier som er gitt vil vi meldt inn dataserier for følgende arter: is- framheve følgende datasett: bjørn, fjellrev (polarrev for Svalbard), dverggås, åkerrikse, dobbeltbekkasin, hortu- Nasjonale dataserier med tidsserier > 10 år. lan og damfrosk. Disse er meget relevant i Det er meldt inn et fåtall dataserier med re- forhold til opprettelsen av den nye artsdata- lativt god landsdekning og som har varighet banken, selv om noen av dem er relativt kor- på > 10 år. I tillegg til informasjon om be- te. standsendringer omfatter dette tidsserier Andre særlig lange tidsserier (> 25 år). med tilleggsinformasjon (eksempelvis livs- Til databasen er det meldt inn noen få data- historieparametere) som ikke er inkludert i serier som er av spesiell verdi på grunn av den rutinemessige bestandsovervåkingen. sin lengde. Dette er (etableringsår i paren- Dette er: tes) smågnagerbestandene på Finse (1969), spurvefugl og geometride larver i Budalen • Hjorteviltovervåkingen i Norge som om- (ca 1970), fossekall på Sørlandet (1975) og fatter elg, hjort og villrein (inkludert vårtrekk av fugl i Troms (1978). Svalbardrein). Når det gjelder smågangere og hønsefugl, • Rovdyr. Det nasjonale overvåkingspro- finnes det også data med bestandsinforma- grammet for store rovdyr startet i 2000, men sjon langt tilbake i tid. Denne informasjo- for flere av artene finnes dataserier som er nen er imidlertid spredt på mange aktører og lenger enn 10 år. er ikke meldt inn som en egen enhet i denne • Sjøfugl. ’Det nasjonale overvåkingspro- metabasen. Vi ser det som et stort behov å grammet for sjøfugl’ og ’Bestandsutvikling få sammenstilt tilgjengelige data og samord- hos sjøfugl på Svalbard’ er vel etablerte og ne både datainnsamling, kvalitetssikring og

40 Viktige terrestriske og limniske dataserier

datalagring for den aktivitet som pågår i 8.3 STATUS FOR VIDEREFØRING OG FI- Norge når det gjelder bestandsinformasjon NANSIERING AV PRIORITERTE SERIER om smågnagere og hønsefugl. En stor andel tidsserier er del av nasjonale overvåkingsprogrammer hvor det må for- Andre dataserier med varighet over > 10 år ventes at programmene i større eller mindre og med særlig verdi. I tillegg til det som er grad vil bli fortsatt holdt i live gjennom stat- nevnt over er det meldt inn noen dataserier lige institusjoners (departementer, direktora- som vi betrakter som særlig interessante på ter) ansvar (f eks DN, SFT, NP, grunn av at de omfatter mange relevante pa- Strålevernet, LD, MD). Det må likevel un- rametere eller de omfatter artsgrupper det er derstrekes at mange av disse serienes fram- meget mangelfullt med informasjon om. tid er høyst usikker. Dette gjelder særlig se- Dette er tidsserier med varighet > 10 år og rier som er opprettet i forhold til en bestemt som tillegg til data om populasjonsstørrelser påvirkningsfaktor. Disse seriene vil ofte ha omfatter genetiske data og/eller livshistorie- problemer med fortsatt finansiering dersom data på individnivå (for eksempel reproduk- påvirkningsfaktoren får redusert oppmerk- sjonssuksess og overlevelse). Slike dataseri- somhet. Dette forsterkes av trangere bud- er finnes for bjørn, grågås, hvitkinngås, sjetter og medfølgende omprioriteringer i dobbeltbekkasin og gråspurv. For inverte- forvaltningen. brater er det bare meldt inn noen få tidsserier. Det hadde vært interessant å fått gjort Økende grad av konkurranseutsetting av nærmere analyser av noen av disse dataene overvåking og miljødatainnsamling som føl- for å kunne vurdert verdien sett i forhold til ge av krav om anbudsrunder nasjonalt og relevante forvaltningsmessige og økologis- innen EU-området, vil kunne medføre flere ke problemstillinger (fototaktiske insekter aktører på banen og også kunne bidra til at og rognebærmøll). videreføring og drift av eksisterende lange tidsserier blir vanskeligere å opprettholde. Miljøgifter, tidsserier etablert for > 10 år siden. Av de innmeldte tidsseriene for må- De rådende prinsipper for forskningsfinansi- linger av miljøgifter i pattedyr og fugl be- ering i Norge i dag, med beskjedne tilde- trakter vi målingene som er gjort i regi av linger av frie driftsmidler til universiteter og TOV (organiske miljøgifter i rovfugl og forskningsinstitutter og sterk kanalisering av tungmetaller og sporelement i hønsefugl), midler gjennom tematiske forskningspro- målingene av organiske miljøgifter i isbjørn grammer, begrenser muligheten for enkelt- og polarmåke samt tidsserien med radioce- forskere og mindre forskningsmiljøer til sik- sium i villrein som de som har størst verdi. ker langsiktig finansiering av spesialdataserier. Flere forskningsprogrammer påpeker Annet. Det er meldt inn flere tidsserier fra imidlertid behovet for samordning av over- frivillige organisasjoner som vi ikke har våking og forskning og betydningen av ut- nevnt til nå. Mest interessante av disse vur- nyttelse av lange tidsserier for å belyse rele- dere vi å være tidsserier for overvåking av vante problemstillinger (Se bl.a. program- trekkende fugl (Åkersvika, Mølen, Lista og planer og handlingsplaner for Biologisk Jomfruland). Selv om trekktellinger av fugl mangfold programmet, har klare begrensninger, kan disse seriene Forurensningsprogrammet og Landskap i inneholde relevant informasjon dersom de endring). Vanligvis tar disse forskningspro- sees i sammenheng med andre tidsserier for grammene imidlertid ikke ansvar for videre- fugl, og de vil også kunne gi nyttig informa- føring og drift av dataseriene, men overlater sjon for arter der det ellers ikke finnes data. dette til miljøovervåkingen.

41 Status for ﬁnansiering og videreføring for prioriterte serier: Limniske økosystemer

Landsdekkende serier* Ansv. inst. Start Status for ﬁnansiering Videreføring

Sur nedbør- og NIVA, NINA, 1970-årene- Finansieres gjennom Avhengig av fortsatt kalkingsovervåkingen – UiB SFT og DNs prioritering av sur nedbør vannkjemi og biota overvåkingsmidler og overvåking på SFT (161,170,171,177 m.ﬂ.) tilskudd til kalking. og DNs overvåkingsbudsjett, Tidligere også samt at tilskudd til ﬁnansiering gjennom kalking opprettholdes på forskningsprosjekter samme nivå.En del av lokalitetene kan være aktuelle for overvåkinga som skal følge opp EUs vannrammedirektiv.

Nasjonal NIVA 1988 Har vært finansiert over Gjenopptakelse anses eutrofieringsundersøkelse -2001 SFTs overvåkingsbudsjett, meget relevant (og mulig (8) (avsluttet) men mangler finansiering uten vesentlig tap av pr. i dag. kontinuitet) i forbindelse med implementering av EUs Vannrammedirektiv. Forutsetter ny finansiering i den sammenheng.

Bestandssammensetning NINA 1989- Finansieres av DN. Noe Anses som viktige data hos voksen laks i elv og usikker framtidig for å vurdere tidsutvikling i sjø finansiering lakseressursen, samt å (33) kvantifisere betydningen av rømt oppdrettslaks som trussel mot villaks. Bør finansieres av miljøforvalt ningen i samarbeid med oppdrettsnæringen

Nasjonale indeksvassdrag NINA 1984- DN, NINA, Bør sikres av DN for lakseﬁsk (1964-) Forskningsrådet. (108) Framtidig ﬁnansiering usikker.

Lokale serier

Lakseovervåkingen i NINA 1932- Begrenset finansiering Bør videreføres pga sin Repparfjordelva (innsamlingskostnader) av unike lengde. Anses (Finnmark) NINA med noe bidrag fra meget relevant i (55) DN (rømt oppdrettsfisk). klimasammenheng. Data Det foreligger ingen må digitaliseres og fortløpende finansiering bearbeides. Senere inn- for bearbeiding av dataene. samling bør sikres av DN Bidrag i 2002 fra NFRs Villaksprogram

Øvre Heimdalsvatn – UiO 1957- Har vært finansiert av Videreføring avhengig av fisk- og bunndyrsamfunn (Zool.museum) ulike oppdragsgivere, bl a fast bevilgning framover. (95) Forskningsrådet og tilfeldige prosjekter og frivillig innsats fra UiO og NLH. Meget begrenset finansiering pr i dag

Mjøsa – integrert NIVA 1971- Har tidligere vært Etter at statlig ﬁnansiering overvåking av kjemi og ﬁnansiert av SFT, de bortfalt er videreføring biota seinere år av kommuner, avhengig av at (148) fylker og Glommen og det etableres langsiktig

* Nr i venstre kolonne refererer til id-nr i metabasen, jf. vedlegg 1-6.

42 Viktige terrestriske og limniske dataserier

Lågen Brugseierforening avtale om ﬁnansiering mellom lokale kommuner.

Gjersjøen – integrert UiO (LFI) 1971- Finansieres av Oppegård Videreføring usikker pga overvåking av hydrologi, NIVA (fisk 81-94) kommune og i perioder av usikker finansiering kjemi og biologi Forskningsrådsprosjekter (56, 135) og NIVA. SFT og FMVA har også vært delfinansiører.

Jonsvatnet – fytoplankton NTNU 1978- Trondheim kommune har Videreføring usikker pga og zooplanktondynamikk vært hovedfinansiør. DN usikker finanisering etter introduksjon av har vært medfinansiør Mysis relicta tidligere. I 2002 (110) finansieres dette av Trondheim kommune i samarbeid med interne midler fra NTNU. Framtidig finansiering meget usikker

FORSKREF vassdragene NIVA 1984- Har tidligere vært Det foreligger planer om Atna og NINA finansiert av DN, SFT og at vassdragene skal Vikedalsvassdraget NVE, og finansieres nå av inkluderes i et nasjonalt (175, 274) DNs overvåkingsbudsjett nettverk for overvåking av biologisk mangfold, og forutsettes finansiert av DNs overvåkingsbudsjet

Status for ﬁnansiering og videreføring for prioriterte serier: Terrestriske økosystemer

Landsdekkende serier * Ansv. inst. Start Status for ﬁnansiering Videreføring

Landskogtakseringen NIJOS 1919- Har hatt en sikker Anses sikret videreføring (130) langsiktig ﬁnansiering over Statsbudsjettet (LD)

Overvåking av Skogforsk 1986- Finansieres pr i dag av Videreføring til en viss skogskader (OPS) NIJOS LD og SFT (MDs over- grad avhengig av EUs (intensiv 204, våkingskap) i samarbeid. føringer på ICP-forest og ekstensiv 144) Har blitt redusert de nasjonal oppfølging av dette. seinere år pga redusert fare for skogskader

Nasjonalt nettverk av NIJOS 1988- Finansieres av DNs Seriene bør sikres langsiktig flater for intensiv- NINA (barskog) overvåkingsbudsjett finansiering som ledd i overvåking i skog 1992- (bjørkeskogslokaliteter) oppfølging av (206, 145) (bjørkeskog) og NIJOS anbefalingene fra det (barskogslokaliteter) interdepartementale arbeidet DNs del (bjørkeskog) om kartlegging og overvåking av anses sikret gjennom biologisk mangfold. program for Terrestrisk naturovervåking (TOV), mens NIJOS’s del har en usikker langsiktig finansiering.

43 Hjorteviltovervåkingen NINA 1966- (hjort) Finansieres av DN Avhenger av fortsatt (hjort 281, elg 152, NP 1967- (elg) (viltfondet) prioritering og ﬁnansiering svalbardrein 181,227, 1978- fra DN og NP villrein 246) (villrein)

Rovdyr NINA 1984 – (bjørn) Bjørneprosjektet Avhenger av fortsatt finansieres av DN, prioritering og finansiering Bjørn (Det Nasjonalt Naturvårdsverket, fra DN. skandinaviske program fom Forskningsrådet (ROSA), bjørneprosjekt) (192) 2000, men WWF-Sverige, Svenska inneholder Jägareforbundet. Bortsett Nasjonalt program (283) dataserier > fra ROSA som har en 10 år tidsramme på 5 år, har prosjektet vært finansiert ett år om gangen siden 1984.

Det nasjonale programmet ﬁnansieres av DNs overvåkingsbudsjett.

Sjøfugl NINA 1980 - De nasjonale overvåkings Disse programmene bør Det nasjonale NP (overvintr.) programmenene for sees i sammenheng. overvåkingsprogrammet hhv overvintrende Avhenger av fortsatt for sjøfugl 1988 - og hekkende sjøfugl prioritering og ﬁnansiering (25, 27) (hekkende) ﬁnansieres av DN og fra DN og NP. Bestandsutvikling hos Fylkesmannen i sjøfugl på Svalbard 1988- Telemark (viltfondet), (147) (Svalbard) NINA, frivillig innsats fra NOF.

Bestandsutvikling hos sjøfugl på Svalbard ﬁnansieres av Norsk Polarinstitutt gjennom MOSJ. Kutt i drifstbudsjett vil kunne ramme lange tidsserier

Program for terrestrisk NINA 1990/92 Finansieres av DNs Avhenger fortsatt naturovervåking (1966- overvåkingsbudsjett ﬁnansiering fra DN (112, 203, 206, 244) miljøgifter rovfugl)

Landsomfattende NTNU 1977- Finansieres av SFTs Avhenger av fortsatt moseundersøkelse overvåkingsbudsjett ﬁnansiering fra SFT – tungmetalldeposisjon (198)

Lokale serier

Populasjonsstudier NIJOS, 1990- Dataserien ble startet som Avhenger av fortsatt av etasjemose UiO del av Forskningsrådsprosjekt. ﬁnansiering fra DN (107) Finansieres nå gjennom DNs overvåkingsbudsjett (program for terrestrisk naturovervåking).

* Nr i venstre kolonne refererer til id-nr i metabasen, jf. vedlegg 1-6.

44 Viktige terrestriske og limniske dataserier

Slåttemyr- og NTNU 1974- Har vært finansiert Avhenger av fortsatt engvegetasjon i gjennom DNs finansiering fra DN Sølendet naturreservat overvåkingsbudsjett. Har (fastruteanalyser) tom 2001 vært finansiert (128) gjennom Forskningsrådet

Skog- og myrvegetasjon Skogforsk 1930- Har vært ﬁnansiert av Større revisjoner – neste på Karlshaugen Skogforsk og DN. Inngår planlagt i 2005 (hvert 15.år) (fastruteanalyser) nå i prosjektetet – forutsetter ekstern (232) «Langsiktige feltforsøk» ﬁnansiering. ved Skogforsk og er sikret årlig inspeksjon /vedlikehold her.

Trua arter NP, DIV Dataseriene har vært Disse dataseriene anses å (isbjørn 151, 173 NINA, ﬁnansiert gjennom tilskudd være av høy relevans det fjellrev 284 NOF, fra DN og fylkesmennene interdepartementale arbeidet (polarrev184), NLH, (viltfondet), samt bidrag med kartlegging og overvåking dverggås 87, NTNU fra Forskningsrådet og av biologisk mangfold, åkerrikse 193, NTNU, NP og mangfold, og spesielt for hortulan 137 Sysselmannen på Svalbard. Artsdatabanken, selv om damfrosk 102) For enkelte arter betinger mange av seriene er relativt overvåkingen en korte, og de bør stor frivillig innsats sikres ﬁnansiering og videreføring i den sammenheng.

Smågnagerbestander NINA 1969- Finansieres av NINAs Videreføring er usikker på Finse basisbevilgning. pgausikker framtidig (73) ﬁnansiering

Spurvefugl og NTNU 1966- UiO (geometrider), Videreføring usikker pga geometride larver (fugl) NTNU Begrenset usikker framtidig i Budalen ekstern finansiering. finansiering (116, 117) 1960- Usikker framtidig (geometrider) finansiering.

Fossekall på Sørlandet NTNU 1978- Finansieres av DN Startet i forbindelse med (201) (kalkingsbudsjettet) sur nedbør og kalking, men er også meget relevant ift klimaendringer.Avhengig av fortsatt ﬁnansiering fra DN

Vårtrekk av fugl UiT 1978- Egen ﬁnansiering Relevant i forbindelse i Troms (Tromsø) (Tromsø museum) med å belyse effekter (224) av klimaendringer i Norge

Bestandsovervåking (>10 år) med data om livshistorie-egneskaper/genetikk

Grågås NINA 1980- DN og fylkesmenn. Usikker Videreføring usikker (209) framtidig finansiering, pga usikker finansiering. det er foreslått langsiktig finansiering fra Viltfondet

Hvitkinngås NINA 1992- FMVA Nordland (viltfond) og Videreføring usikker pga (220, 226) flere forskningsprosjekter. usikker finansiering For tiden uten finansiering.

45 Dobbeltbekkasin NINA 1986- DN, FMVA, NTNU, Videreføring meget usikker (23) Forskningsrådet, NINA, uten annen ﬁnansiering Universitetet i Uppsala. For siste år betinget av samarbeid mellom NINA og Universitetet i Uppsala.

Gråspurv – NTNU 1993- Forskningsrådet, DN, EU På litt lengre sikt usikker Helgeland ﬁnansiering (202)

8.4 ARBEIDSGRUPPAS ANBEFALINGER grammer forventes å ha betydelig sikrere Bruk framtidsutsikter enn de andre, er slike også, • Potensialet som ligger i eksisterende da- pga. begrensete midler til overvåking, i en taserier, må vurderes når nye problemstil- del tilfeller utsatt for nedskjæringer og kutt. linger dukker opp. Dette anses særlig å være For begge kategorier gjelder derfor at fram- aktuelt for større/omfattende serier med et tidig finansiering i mange tilfeller er høyst bredt parameterutvalg. Det kan være kost- usikker. nadseffektivt å supplere eksisterende serier • For prioriterte serier som mangler finan- med nye parametere i stedet for å sette i siering framover, bør forvaltningen vurdere gang ny overvåking. Arbeidsgruppa vil i den om disse bør inkluderes i nasjonal overvå- sammenheng understreke betydningen av å king. Flere av seriene anses meget relevante opprettholde tidsserier med data fra integrert i forbindelse med implementering av EUs overvåking av mange komponenter. Slike vanndirektiv, opprettelse av Artsdatabank serier anses særlig viktig for å bedre økosy- og/eller fase 2 i arbeidet til det interdeparte- stemforståelsen, og er ofte nødvendig for å mentale arbeidsgruppa for kartlegging og kunne vurdere årsaker til observerte trender. overvåking av biologisk mangfold. De anses som særlig viktige når eksisteren- Dataseriene knyttet til miljøgifter anses de dataserier brukes for å møte nye utfor- svært relevante for Stockholmkon-vensjo- dringer/påvirkningsfaktorer. nen i forbindelse med arbeidet med å stoppe produksjonen og bruken av organiske miljø- Finansiering gifter. • Arbeidsgruppa ser på de prioriterte serie- • Finansiering av de prioriterte seriene bør ne som svært viktig og av uvurderlig verdi å være et ansvar for overordnete myndigheter ta vare på. De identifiserte prioriterte serie- (departementer). Det meste av de dataseriene må derfor sikres finansiering, slik at de ne som her er identifisert og prioritert, lig- holdes i drift og gjøres tilgjengelig for ger innenfor ansvarsområdene til Miljø- forskning og forvaltning. En del av disse se- verndepartementet, Undervisnings- og riene gjelder data fra nasjonale, langsiktige forskningsdepartementet og Landbruks- overvåkingsprogram, mens andre er serier departementet. Disse og underliggende eta- skapt gjennom prosjekter i regi av Forsk- ter må sikres budsjetter slik at de prioriterte ningsrådet, forskningsinstitutter, kommuner seriene kan sikres for framtida. eller andre. Selv om serier fra nasjonale pro- • Det bør vurderes om ansvaret for videre-

46 Viktige terrestriske og limniske dataserier

føring og drift av relevante prioriterte data- til dataseriene til forsknings- og overvå- serier som samles inn av (miljø)instituttene, kingsformål. Dette innebærer bl a dataene bør inkluderes som del av (miljø)institutte- må lagres på en tilfredsstillende måte i et nes nasjonale oppgaver, og følges opp med moderne, trygt databasesystem med regel- tilhørende budsjetter. messige kopirutiner.

Drift • Mange serier, særlig de som er innenfor nasjonale overvåkingsprogram og utført av sentrale forskningsinstitutter, ligger lagret hos forvaltnings- eller forskningsinstitusjo- nene hvor det forventes at institusjonene tar ansvar for at seriene lagres og sikres for ettertida. Enkelte serier ligger lagret ved universitetene hvor det kan forventes at de eksisterende seriene ikke vil forbli lagret/tatt hånd om etter at prosjektansvarlig ikke lenger har ansettelsesforhold ved institusjonen. Disse seriene må vurderes spesielt med hensyn til ivaretakelse og sikring for ettertida. • Institusjonene som har ansvar for prioriterte dataserier, bør pålegges i tildelingsbrevene fra overordnet myndighet å samle inn, kvalitetssikre og lagre dataseriene.

Tilgjengelighet • Metabasen over eksisterende dataserier (http://tidsserier.dirnat.no) bør suppleres og oppdateres for, til enhver tid, å gi forskere og forvaltere oversikt over og oppdatert informasjon om eksisterende tidsserier. • Institusjonene som har ansvar for de prioriterte dataseriene, bør pålegges å utforme en datapolitikk som viser at disse seriene er sikret lagring på tilfredsstillende måte i et moderne trygt databasesystem med regel- messige kopirutiner. Dataene må dokumenteres, og dokumentasjon av data må inneholde fullstendige opplysninger om dataene slik at dataseriene kan gi fullstendig mening for samtlige brukere. Definisjon/dokumentasjon av data må lagres samme sted og med samme sikkerhet som øvrige data. • Institusjonene som med statlig finansiering disponerer/genererer dataseriene, bør pålegges å utforme en datapolitikk som legger til rette for at interesserte kan få tilgang

47 9. Forkortelser

ANC Acid neutralization capacity DN Direktoratet for naturforvaltning FMVA Fylkesmannens miljøvernavdeling FORSKREF Forskning i referansevassdrag IBP International Biological Programme ICES International Council for the Exploration of the Sea ICP International Cooperative Programme JORDFORSK Senter for jordfaglig miljøforskning JOVÅ Jordsmonnovervåkingsprogrammet LD Landbruksdepartementet LFI Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske MD Miljøverndepartementet MOSJ Miljøovervåking på Svalbard og Jan Mayen NASCO North Atlantic Salmon Conservation Organisation NAO North Atlantic Oscillation Index NFR Norges forskningsråd NIJOS Norsk institutt for jord- og skogkartlegging NINA Norsk institutt for naturforskning NIVA Norsk institutt for vannforskning NOF Norsk ornitologisk forening NP Norsk Polarinstitutt NTNU Norges teknisk naturvitenskapelige universitet OPS Overvåkingsprogram for skogskader ROSA Rovvilt og samfunn SFT Statens forurensningstilsyn Skogforsk Norsk institutt for skogforskning TOV Program for terrestrisk naturovervåking UFD Undervisnings- og forskningsdepartementet UNIFOB Stiftelsen Universitetsforskning Bergen UiB Universitetet i Bergen UiO Universitetet i Oslo UiT Universitetet i Tromsø VOC Volatile Organic Compounds

48 Viktige terrestriske og limniske dataserier

10. Litteratur se metabasen for nøkkelreferanser knyttet til de enkelte tidsseriene.

Direktoratet for naturforvaltning 1998. Plan for overvåking av biologisk mangfold. DN- rapport 1998-1.

Direktoratet for naturforvaltning 1999. Nasjonal rødliste for truede arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3.

Framstad, E. & J.A. Kålås 2001. TOV 2000. Nytt program for overvåking av terrestrisk biologisk mangfold – videreutvikling av da- gens naturovervåking. NINA oppdragsmel- ding 702.

St.meld. nr. 25 (2002-2003). Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Miljøverndepartementet.

St.meld. nr. 42 (2000-2001). Biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning. Miljøverndepartementet.

49 8 9 991 2002 981 1980 o 1990 va.no 1985 niva.no 1984 eveien 10,eveien 1999 Jordforsk,A. Frederik 20, Dahls vei N-1432Ås, http://www.jordforsk.noRogalandsforskning, 8046, Postboks 4068 Stavanger, http://www.rf.no 1985 1986 http://www.fylkesmannen.no/SFJ/ Ansvarlig institusjon/adressewww.planteforsk.no/holt htp://www.nhm.uio.no Start år Evt. avslutningsår Tidsserier med abiotiske parameter i akvatiske økosystemer, i metabasen pr. parameter i akvatiske registrert Tidsserier med abiotiske 07.02.03 (NIVA-serie) kystområder 1999- 2001(Aquateam)og miljøgifter til norske Regionalisation diaGnostics & socio-economic Evaluation.) 6875, Postboks Rodeløkka, 0504 Oslo fra 1984 (NIVA-serie) 8916250 miljøendringer i høyfjellssjøer Neådalsvatn - Faunaen som indikator for Øvre - ca. 25 stasjoner (NIVA-serie) Terrengkalking 178169 på Hardangervidda aurevariant - En verneverdig Finprikkaure Aust-Agder (NIVA-serie), 12 stasjoner, Lundetjenn i fra 1997195 kulturlandskap i jordbrukets og resultatkontroll Tilstandsovervåking 3Q - i Bergen, Universitetet UNIFOB, http://www.uib.no/ partikler, tilførsler av og direkte Elvetilførsler organisk stoff, næringssalter 154 Ecosystems: Mountain lake EMERGE 2000-2003 ( European NIJOS, 115, Postboks 1431 Ås, www.nijos.noAs, Aquateam-Norsk vannteknologisk senter Hasl i Bergen, Universitetet UNIFOB, http://www.uib.no/ NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no 1 NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no 1997 1997 1998 1993 2000 2002 174149Aust-Agder - forurensningsovervåking, Heftingsdalen i fra 1985 (NIVA-serie)11Aurdal, i Nord (NIVA-serie) Strondafjorden 1985-dd 17091 base JOVÅ Sur nedbør - 200 innsjøer, fra 1986 (NIVA-serie)978 NIVA, Mosvatnet 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.ni 150 Skas-Heigre157 1988-2001, Nasjonal eutroﬁeringsundersøkelse 405 innsjøer (NIVA-serie) (NIVA-serie), Randsfjorden stasjoner 1988-dd 2 269 Humex-Skjervatjern, 1988-1998 (NIVA-serie) i vassdrag Sogn og Fjordane overgjødsling Overvåking av 179 Norge, miljøkvaliteten i kystområdene av Langtidsovervåking av fra 1990 NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.n 198 i Sogn og Fjordane, Fylkesmannen 6861 Leikanger, 1985 NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no 1986 1988 1990 1988 Rogalandsforskning, 8046, Postboks 4068 Stavanger, http://www.rf.no 1998 1988 ID250 Navn 1923- observasjoner på Holt ,Tromsø Fenologiske 95272 Heimdalsvatn Øvre 171 vassdrag (NINAs Elveserie) 20 norske av overvåking Vannkjemisk 135 Sur nedbør - 16 elver, fra 1966 (NIVA-serie)7 og utløpselv, Gjersjøen med 5 tilløpsbekker (NIVA-serie) 1971-dd 148172 og tilførsler atmofærekjemi Skreia, Mjøsa ved (NIVA-serie) 1972-dd 168 Sur nedbør - 7 feltforskningsstasjoner, fra 1973 (NIVA-serie)176 - 48 stasjoner, Otra elveovervåking fra 1977 (NIVA-serie) i Orkla og Gaula, fra 1979 (NIVA-serie) SFT-forurensningsovervåking 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta Planteforsk, Holt, kompetansesenter Nordnorsk TROMSØ, 9292 NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no 1923 NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no NIVA, 2002 173, Postboks Kjelsås, 1971 1965 0411 Oslo, http://www.niva.no NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, i Oslo, Universitetet http://www.niva.no Zool. Mus. 1172 Blindern, Postboks 197 0318 Oslo, 1973 1966 1977 NILU, 100, Postboks 2027 Kjeller, www.nilu.no 1957 1972 1971 177161Aust-Agder (NIVA-serie), dyp, 1 stasjon ulike Finntjenn i Store fra 1980182 og innsjøstasjoner (NIVA-serie) -ca 250 elve- Kalkingsovervåking 96 (JAMP),Assessment and Monitoring Programme Joint fra 1981(NIVA-serie)175 Frøylandsvatnet FORSKREF (nå kalt: biologisk mangfold), overvåking av vassdrag for av Nettverk NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www. NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no 1 1980 Rogalandsforskning, 8046, Postboks 4068 Stavanger, http://www.rf.no 1983 Vedlegg 1. Vedlegg

50 8 9 1988 2000 niva.no 1984 //www.niva.no 1990 turhistorie, 7491 Trondheim, 1978 Jordforsk,A. Frederik 20, Dahls vei N-1432Ås, http://www.jordforsk.noRogalandsforskning, 8046, Postboks 4068 Stavanger, http://www.rf.no 1985 1986 http://www.ntnu.no/vmuseet/nathist/1978 Ansvarlig institusjon/adresse 1172 Blindern,Postboks 0318 Oslo, htp://www.nhm.uio.no Start år Evt.avslutningsår Tidsserier om akvatisk ﬂora, i metabasen pr. registrert 07.02.03 fra 1984 (NIVA-serie) 14911Aurdal, i Nord (NIVA-serie) Strondafjorden 1985-dd 918 base JOVÅ 150 Mosvatnet 157 1988-2001, Nasjonal eutroﬁeringsundersøkelse 405 innsjøer (NIVA-serie) (NIVA-serie), Randsfjorden stasjoner 1988-dd 2 153 Humex-Skjervatjern, 1988-1998 (NIVA-serie)179 Suldalslågen-vannvegetasjon-vassdragsregulering,178 1988-2003 (NIVA-serie) Norge, miljøkvaliteten i kystområdene av Langtidsovervåking av fra 1990 (NIVA-serie)154Aust-Agder (NIVA-serie), 12 stasjoner, Lundetjenn i fra 1997 NIVA, 173, Postboks Kjelsås, Ecosystems: 0411 Oslo, Mountain lake "EMERGE 2000-2003 ( European NIVA, http: Regionalisation 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no NIVA, 173, Postboks NIVA, 173, Postboks Kjelsås, Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no 0411 Oslo, http://www.niva.no NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no 198 NIVA, 173, Postboks Kjelsås, NIVA, 173, Postboks 0411 Oslo, Kjelsås, http://www.niva.no 0411 Oslo, http://www.niva.no 1985 NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no 1988 1997 1988 1998 176161 i Orkla og Gaula, fra 1979 (NIVA-serie) SFT-forurensningsovervåking 96 og innsjøstasjoner (NIVA-serie) -ca 250 elve- Kalkingsovervåking 175 Frøylandsvatnet FORSKREF (nå kalt: biologisk mangfold), overvåking av vassdrag for av Nettverk NIVA, 173, Postboks NIVA, 173, Postboks Kjelsås, Kjelsås, 0411 Oslo, 0411 Oslo, http://www. http://www.niva.no NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.n 197 1980 Rogalandsforskning, 8046, Postboks 4068 Stavanger, http://www.rf.no 1983 95135 Heimdalsvatn Øvre 7 og utløpselv, Gjersjøen med 5 tilløpsbekker (NIVA-serie) 1971-dd 148168 og tilførsler atmofærekjemi Skreia, Mjøsa ved (NIVA-serie) 1972-dd 110 - 48 stasjoner, Otra elveovervåking fra 1977 (NIVA-serie) Mysis relicta av fyto- og zooplankton etter introduksjon - langtidsstudier av Jonsvatn NTNU,Vitenskapsmuseet, na Institutt for NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no 1971 NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no Zoologisk museum, 1977 og botanisk hage, museene Naturhistoriske UiO, NILU, 100, Postboks 2027 Kjeller, www.nilu.no 1957 1972 1971 Vedlegg 2. Vedlegg ID Navn

51 9 78 o 1979 , 1966 for biologi,for 1971 www.tmu.uit.no 1172 Blindern,Postboks 0318 Oslo, http://www.nhm.uio.no/zoomus/lfi/index.html 9037 Tromsø, www.tmu.uit.no UiO, 1172 Blindern, Postboks 0318 Oslo, htp://www.nhm.uio.no 1172 Blindern,Postboks 0318 Oslo, http://www.nhm.uio.no/zoomus/lfi/index.html 1172 Blindern,Postboks 0318 Oslo, htp://www.nhm.uio.no 1172 Blindern,Postboks 0318 Oslo, http://www.nhm.uio.no/zoomus/lfi/index.html Tidsserier om akvatisk fauna, i metabasen pr. registrert 07.02.03 etter vassdragsregulering i Dieset-vassdraget.og fysiologi hos røye 5, Høgskoleringen Realfagsbygget,Trondheim 7491 introduksjon av Mysis relicta av introduksjon http://www.ntnu.no/vmuseet/nathist/ 151167 hos isbjørn i Svalbardområdet Populasjonsøkologi Lærdal135210 og utløpselv, Gjersjøen med 5 tilløpsbekker (NIVA-serie) 1971-dd alpinus). (salvelinus Svalbardrøye Bestandsutvikling, vekst, migrasjon NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no NTNU, naturvitenskap Fakultet for og teknologi, Institutt Norsk Polarinstitutt, Polarmiljøsenteret,TROMSØ, http://www.npolar.no 9296 1967 1971 LFI, og botanisk hage, De naturhist.museer UiO, 1969 ID Navn15855 Svalbard for Faunaregister 222 i Finnmark, Repparfjordelva laks voksen av skjellprøver i Norge Bestandsutvikling hos havsuler 11895 i Eira, Gytegropregistrering Nesset kommune164 Heimdalsvatn Øvre Suldal-bunndyr20 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 9 ZMO Isbjørn17132 på Røst Lundens populasjonsøkologi Sur nedbør - 16 elver, fra 1966 (NIVA-serie)93 Hunderaure Museum - Universitetsmuseet, Zoologi, Fagenhet for Tromsø og Romsdal, i Møre Fylkesmannen 223 Fylkeshuset, med miljøendringer Aurlandsvassdraget - bunndyrstudier i forbindelse 6404 MoldeVaranger, Øst-Finnmark Norsk Polarinstitutt, Bestandsutvikling hos sjøfugl i Sør Polarmiljøsenteret,TROMSØ, http://www.npolar.no 9296 i Bergen, Universitetet UNIFOB, http://www.uib.no/ Ansvarlig institusjon/adresse 1850 1932 7 Museum - Universitetsmuseet, zoologi, Fagenhet for Tromsø Tromsø 9037 NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no148 Zoologisk museum, og botanisk hage, museene Naturhistoriske 1947 68 1953 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta og tilførsler atmofærekjemi Skreia, Mjøsa ved (NIVA-serie) 1972-dd 92108 LFI, i Saltdalselva Laks og sjøørret og botanisk hage, De naturhist.museer UiO,120 i Eksingedalsvassdraget bunndyr i et terskelområde Langtidsstudier av 1995 laks Sjøovervåkning 159 Osensjøen, Hedmark: Zoologisk museum, 1966 og botanisk hage, Sik og lagesild museene Naturhistoriske UiO, Suldal-ungfisk i Bergen, Universitetet 168 UNIFOB, http://www.uib.no/110 - 48 stasjoner, 1957 Otra elveovervåking fra 1977 (NIVA-serie) 1966 fyto- og zooplankton etter - langtidsstudier av Jonsvatn øst, Vannkraft Industrigt. 45, 2600 Lillehammer 1964 1964 NIVA, 173, Postboks Start år * Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no Evt.avslutningsår NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no 1961 NTNU,Vitenskapsmuseet, naturhistorie, Institutt for Trondheim, 7491 NILU, 100, Postboks 2027 Kjeller, www.nilu.no 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 1975 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 1990 19 1972 1966 1977 LFI, og botanisk hage, De naturhist.museer UiO, 1975 1971 1976 1998 1976 1976 17679 i Orkla og Gaula, fra 1979 (NIVA-serie) SFT-forurensningsovervåking 257 i Orkla laks og ørret hos ungfisk av og vekst Tetthet i Steinsfjorden, kreps Overvåking av fylke Buskerud NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta i Buskerud, Fylkesmannen 1604, Postboks 3007 Drammen, [email protected] 197 1979 Vedlegg 3. Vedlegg * 0 betyr at startår ikke er oppgitt * 0 betyr at startår ikke

52 981 982 1980 /" 1981 37 Tromsø, 1980 , 1983 ://www.npolar.no 1981 næren) i Møre og Romsdal i Møre næren) 1983 http://www.nhm.uio.no/zoomus/lfi/index.html http://www.nhm.uio.no/zoomus/lfi/index.html http://www.ntnu.no/vmuseet/nathist/ http://www.nlh.no/ibn/ Øst-Finnmark terskelbasseng og et tilknyttet reguleringsmagasinet www.tmu.uit.no http://www.ntnu.no/vmuseet/nathist/ biologisk mangfold), fra 1984 (NIVA-serie) 161186 og innsjøstasjoner (NIVA-serie) -ca 250 elve- Kalkingsovervåking 229 1. smoltutvandring i Orkla,27 1980-2002Troms i Takvatn 221 sjøfugl. for Det nasjonale overvåkingsprogrammet sjøfugl Overvintrende hos sjøfugl på Hornøya, Bestandsutvikling og populasjonsøkologi NIVA, 173, Postboks 182 Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no49 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta (JAMP),Assessment and Monitoring Programme Joint fra 1981(NIVA-serie)56 NIVA,Vikedalselva, 173, Postboks kalkingsprosjektet fisk i Overvåking av Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no62 Museum - Universitetsmuseet, Fisk-Gjersjøen zoologi, Fagenhet for Tromsø NO-90 75 bunndyr, Overvåking av Farsund - sur nedbør101 Årungen-fisk236 i Stuorajavri uttynningsfisket av Langtidseffekter 270 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta Hovvatn,Aust-Agder Store i det kalkede etter aure Prøvefiske 59 1980 hos ærfugl i Kongsfjorden, Bestandsutvikling og hekkebiologi Svalbard63 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 84 - sur nedbør bunndyr,Vikedalselva Overvåking av 103 bunndyr, Overvåking av Ogna - sur nedbør 1 1980 Norsk Polarinstitutt, Polarmiljøsenteret,TROMSØ, http 9296 i Femund sik og ørret data for Bestandsdynamiske Trondheim i Nidelva Klæbu og Fiskebestanden LFI, Zoologisk institutt,Allegt.114 41, 5007 Bergen i Bergen, Universitetet UNIFOB, Norges fiskerihøgskole, http://www.uib.no/Tromsø Univ. i ørretpopulasjonene i - langtidsstudier av Innerdalsvatnet 121 www.nfh.uit.no 96Tromsø Tromsø, "Norges Fiskerihøgskole, N-9037 i Universitetet Hammervatnet naturreservat4164 Frøylandsvatnet66 i Bergen, fisk i Ogna, Universitetet Overvåking av UNIFOB, kalkingsprosjektet http://www.uib.no/ 1980 70 bunndyr, Overvåking av Ogna - Kalkingsprosjektet 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 90 bunndyr, Overvåking av Nausta - sur nedbør NTNU,Vitenskapsmuseet, naturhistorie, Institutt for LFI,Trondheim. 7491 og botanisk hage, De naturhist.museer UiO, 1981 1172 Blindern, Postboks 0318 Oslo, i Strynselva i Bergen, NTNU,Vitenskapsmuseet, Laks og sjøørret Universitetet naturhistorie, Institutt for UNIFOB,Trondheim. 7491 http://www.uib.no/125 Langtidsserie 3: i vassdrag med liten vassføring Sjøaurebestand 1981 og Romsdal salaris i Møre lakseparasitten Gyrodactylus av Undersøkelser LFI, og botanisk hage, De naturhist.museer UiO, 1172 Blindern, Postboks 0318 Oslo, (fylkesveteri og Statens dyrehelsetilsyn Fylkesmannen 1981 1981 1994 1981 1 NLH, biologi og naturforvaltning, Institutt for Boks 5014, 1432 Ås i Bergen, 1982 Universitetet UNIFOB, http://www.uib.no/ 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 1980 1998 1982 i Bergen, Universitetet HINT,Magne Husby, UNIFOB, 7630 Åsen, http://www.uib.no/ e-post: [email protected] 1982 1982 Rogalandsforskning, 8046, Postboks 2,7485Trondheim, www.nina.no 4068 Stavanger, NINA,Tungasletta http://www.rf.no 1982 1983 1983 1983 1983 1983 177Aust-Agder (NIVA-serie), dyp, 1 stasjon ulike Finntjenn i Store fra 1980 NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no 187175 2. i Orkla 1983-2002 Smoltproduksjon FORSKREF (nå kalt: av overvåking vassdrag for av Nettverk 67155149 bunndyr, Overvåking av Gaular - sur nedbør insekter Bestandsendringer hos fototaktiske 52Aurdal, i Nord (NIVA-serie) Strondafjorden 1985-dd fisk i Rødneelva, Overvåking av kalkingsprosjektet NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no i Bergen, Universitetet UNIFOB, http://www.uib.no/ Plantevernet, Planteforsk 7, Høgskolevn 1432 Ås, www.planteforsk.no 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 1984 1984 1985 1983 1984 1985

53 1999 8 991 1988 / 1991 .stat.no 1986 no 1986 -bu.stat.no 1988 h.uit.no/ 1991 no/SFJ/ 1988 n.no/SFJ/ 1988 , 1990 2 Ås, 1987 http://www.nlh.no/ibn/ - Havforskningsinstituttet,http://www.nlh.no/ibn/ Bergen http://www.ntnu.no/vmuseet/nathist/ http://www.ntnu.no/vmuseet/nathist/ (DN ref nr.(DN ref 99040100-4) fra 1990 (NIVA-serie) 150157 (NIVA-serie), Randsfjorden stasjoner 1988-dd 2 88 Humex-Skjervatjern, 1988-1998 (NIVA-serie) og laks på sjøaure- havbruk av Langtidsserie 2 - Effekter NLH, biologi og naturforvaltning, Institutt for NIVA, 173, Postboks Boks 5014, Kjelsås, 1432 Ås, 0411 Oslo, http://www.niva.no NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no 1988 1988 1988 1998 718 laksefisk i Halselva, anadrome av Vandringer Finnmark 1988-2001, Nasjonal eutrofieringsundersøkelse 405 innsjøer (NIVA-serie) NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no123134 Halsøen våtmarksområde i Nærøydalselva laks og sjøørret gytebestand av Overvåking av 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta i Sogn og Fjordane, Fylkesmannen 68631 Leikanger, www.fylkesmanne 198 1987 HINT,Magne Husby, 7630 Åsen, e-post: [email protected] 1988 263277 Radiocesium i ferskvannsfisk146 i innsjøer fiskestatus av Nasjonal overvåking Sur nedbør- 60 hos lomvi og polarlomvi på Bjørnøya Populasjonsøkologi 69Vikedalselva, Kalkingsprosjektet bunndyr i Overvåking av på Hardangervidda Langtidsserie 1 - IBN Dynamikk i fiskebestander NLH, biologi og naturforvaltning, Institutt for 2,7485 Boks 5014,Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 143 Norsk Polarinstitutt, Polarmiljøsenteret,TROMSØ, http://www.npolar. 9296 i Bergen, Universitetet UNIFOB, http://www.uib.no/180258 i Møkridselva laks og sjøørret gytebestand av Overvåking av 153Tyrifjorden, fylke Buskerud i storørretstammene Overvåking av Statens strålevern,25 Runhild Gjelsvik, 55, Postboks 1332 Østerås Suldalslågen-vannvegetasjon-vassdragsregulering,122 1988-2003 (NIVA-serie)124 sjøfugl, for Det nasjonale overvåkingsprogrammet sjøfugl hekkende NIVA, 173, ramsarområde Postboks Rinnleiret Kjelsås, 0411 Oslo,147 http://www.niva.no Sandfærhus våtmarksområde33 i Sogn og Fjordane, Fylkesmannen 1604 3007 Drammen, Postboks i Buskerud Fylkesmannen 68631 Leikanger, postmottak@fm www.fylkesmannen. Bestandsutvikling hos sjøfugl på Svalbard 1986 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 179 laks i elv og sjø Bestandssammensetning hos voksen 1987 Norge, miljøkvaliteten i kystområdene av av Langtidsovervåking 104 1986 i Stjørdalselva, undersøkelser Fiskebiologiske Nord-Trøndelag NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 37 NTNU,Vitenskapsmuseet, naturhistorie, Institutt for Trondheim 7491 39 Norsk Polarinstitutt, Polarmiljøsenteret,TROMSØ, http://www.npolar.no 9296 99 fisk i Lygna, Overvåking av kalkingsprosjektet132 fisk i Sokndalselva, Overvåking av kalkingsprosjektet 1988 HINT,Magne Husby, 7630 Åsen, HINT,Magne Husby, 7630 Åsen, e-post: fisk og zooplankton i Pasvikvassdraget Langtidsovervåking av e-post: [email protected] [email protected] i Lærdalselva laks og sjøørret Ungfisktetthet av 1988 1999 1990 Tromsø, www.nf Tromsø, Norges Fiskerihøgskole, N-9037 i Universitetet 2,7485Trondheim, www.nina.no 1989 NINA,Tungasletta 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 1988 1988 i Sogn og Fjordane, Fylkesmannen 6861 Leikanger, http://www.fylkesmannen.no/SFJ 1999 1991 1991 61136170Audna, bunndyr i Overvåking av KalkingsprosjektetAtnsjøen Plankton 91 Sur nedbør - 200 innsjøer, fra 1986 (NIVA-serie)76261 Mosvatnet Radioaktivt cesium i fisk og næringsdyr fra Høysjøen,Verdal i Drammenselva og Lierelva laks og sjøørret Overvåking av i Bergen, Universitetet UNIFOB, http://www.uib.no/ 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 1604 3007 Drammen, Postboks i Buskerud Fylkesmannen postmottak@fm-bu NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no NINA, 736 Sentrum, Postboks 0105 Oslo, www.nina.no 1985 1986 1986 Rogalandsforskning, 8046, Postboks 4068 Stavanger, http://www.rf.no 1985 1986 105 i Stjørdalselva, Bunndyrundersøkelser Nord-Trøndelag28173 på Røst89 populasjonsøkologi Teistens Miljøgifter i isbjørn på Svalbard miljøendringer i høyfjellssjøer Neådalsvatn - Faunaen som indikator for Øvre i Bergen, Universitetet UNIFOB, http://www.uib.no/ NTNU,Vitenskapsmuseet, naturhistorie, Institutt for Trondheim, 7491 1990 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 1 Norsk Polarinstitutt, Polarmiljøsenteret,TROMSØ, http://www.npolar.no 9296 1990 2002 1990

54 http://www.nhm.uio.no/zoomus/lfi/index.html 1172 Blindern,Postboks 0318 Oslo, http://www.nhm.uio.no/zoomus/lfi/index.html http://www.nhm.uio.no/zoomus/lfi/index.html www.radgivende-biologer.no" 1172 Blindern,Postboks 0318 Oslo, http://www.nhm.uio.no/zoomus/lfi/index.html Sogn og Fjordane 233234Yndesdalsvassdraget,Hordaland ungfiskbestandene i Overvåking av 83Audna,Vest-Agder ungfiskbestandene i Overvåking av 86Yndesdalsvassdraget,Kalkingsprosjektet126 bunndyr i Overvåking av 139 - Guddal, bunndyr i Flekke Overvåking av Kalkingsprosjektet LFI, Zoologisk institutt,Allegt. i Litdalselva Sunndal kommune Gytegropregistrering 41, 5007 Bergen189 Rore-vassdraget78 etter laks 4 Postsmolttråling 162 i Bergen, Universitetet UNIFOB, http://www.uib.no/ - sur nedbørVosso 30 bunndyr i Overvåking av - ca. 25 stasjoner (NIVA-serie) Terrengkalking LFI, Zoologisk institutt,Allegt. 41, i Bergen, Universitetet 5007 Bergen UNIFOB,44 http://www.uib.no/ Fisk-Øyeren160 fisk i Frafjordelva, Overvåking av kalkingsprosjektet og Romsdal, i Møre Fylkesmannen Fylkeshuset, 6404 Molde Suldal-smolt188231 laks i Orkla voksen 3 Oppvandring av 214Vossovassdraget, Hordaland ungfiskbestandene i Overvåking av 35 i Pasvikelva Bisamregistreringer 3638Tovdalselva, kalkingsprosjektet fisk i Overvåking av i Bergen, Universitetet UNIFOB, http://www.uib.no/ 1991 NIVA, 173, Postboks Kjelsås,45 fisk i Mandalselva, 0411 Oslo, Overvåking av http://www.niva.no kalkingsprosjektet 1992 47 fisk i Kvina, Overvåking av kalkingsprosjektet 2,7485Trondheim, LFI, www.nina.no NINA,Tungasletta Zoologisk institutt,Allegt. 41,48 5007 Bergen fisk i Espedalselva, Overvåking av kalkingsprosjektet 2,748557Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta fisk i Lyseelva, Overvåking av kalkingsprosjektet 1992 199280 fisk i Jørpelandselva, Overvåking av kalkingsprosjektet 1991 85 - Biologisk Mangfold Vikedal NINA, 736 Sentrum, Postboks 0105 Oslo, www.nina.no98 bunndyr i Mandalsvassdraget, Overvåking av Kalkingsprosjektet 2001 138 bunndyr i Eksingedalsvassdraget, Overvåking av Kalkingsprosjektet 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 142Tovdalsvassdraget (bunndyr) i biologisk mangfold Overvåking av 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta Arendalsvassdraget Suldalslågen, gytebestand230 1993 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta i Bergen, Universitetet i Bergen, Universitetet LFI, UNIFOB, UNIFOB, og botanisk hage, De naturhist.museer http://www.uib.no/ http://www.uib.no/ UiO, 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta ungfiskbestandene i Flekke-Guddalsvassdraget, Overvåking av 1993 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 235 miljøsenter, Svanhovd 9925 Svanvik, http://svanhovd.no LFI, 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta UNIFOB, i Bergen,Allegt. Universitetet 31 41, 5007 Bergen 2000 ungfiskbestandene i Ekso, Overvåking av Hordaland LFI, 1994 og botanisk hage, De naturhist.museer UiO, 1172 Blindern, Postboks 0318 Oslo,34 Fisk-Hurdalssjøen 1992 1994 40 1994 1992 54 LFI, (Vegår), fisk i Storelva Overvåking av kalkingsprosjektet Zoologisk institutt,Allegt. 41, 5007 Bergen65 fisk i Bjerkreimselva, Overvåking av kalkingsprosjektet81 fisk i Nidelva (Arendalsvassdraget), Overvåking av kalkingsprosjektet 1995 Teigdalselva i Fiskeforsterkning i Bergen, Universitetet 1994 UNIFOB, http://www.uib.no/ 1995 bunndyr i Bjerkreimsvassdraget, Overvåking av Kalkingsprosjektet LFI, Zoologisk institutt,Allegt. 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 41, 5007 Bergen 1995 1995 1995 1995 1994 1995 1995 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 1994 1995 i Bergen, Universitetet UNIFOB, http://www.uib.no/ 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta AS, Biologer "Rådgivende Bredsgården, Bryggen, 5003-Bergen NINA, 736 Sentrum, Postboks 0105 Oslo, www.nina.no 1995 1995 LFI, og botanisk hage, De naturhist.museer UiO, i Bergen, Universitetet UNIFOB, http://www.uib.no/ 1996 1995 1995 1996 1996 1995 1996 2003 2000 1996 1996 163 suldal-skjell LFI, og botanisk hage, De naturhist.museer UiO, 1172 Blindern, Postboks 0318 Oslo, 1991

55 kesmannen.no/SFJ/ og kesmannen.no/SFJ/ 1997 2001 Trondheim. 1996 http://www.nhm.uio.no/zoomus/lfi/index.html Hordaland, for Fylkesveterinæren Sogn og Fjordane, Bontelabo 8A, 5003 Bergen " www.radgivende-biologer.no i Aust-Agder:i bestandsstørrelse, vekst, og migrasjoner aldersfordeling http://www.ntnu.no/vmuseet/nathist/ Regionalisation diaGnostics & socio-economic Evaluation.) kalking på fisk i innsjøer og Breheimen i Jotunheimen 279102 kalking på innlandsfisk av - effekter Bjerkreimsvassdraget (Rana lessonae) Norges eneste kjente damfroskpopulasjon Overvåking av 21350 NTNU,Vitenskapsmuseet, naturhistorie, Institutt for 7491 og Pasvik naturreservat i Pasvik zapovednik Vannfugltellinger 17842 på Hardangervidda aurevariant - En verneverdig Finprikkaure Aust-Agder (NIVA-serie), 12 stasjoner, Lundetjenn i fra 1997133 i Ogna, elvemusling Overvåking av kalkingsprosjektet 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta salaris i Sogn og Fjordane lakseparasitten Gyrodactylus Overvåking av 19053 miljøsenter, Svanhovd 9925 Svanvik, http://svanhovd.noTrondheimsfjorden 5 Lakseinnsig til 154 i Sogn og Fjordane, i Bergen, Universitetet "Fylkesmannen 6861 Leikanger, UNIFOB, www.fyl http://www.uib.no/ i Norge elvemusling Overvåking av NIVA, 173, Postboks Kjelsås, Ecosystems: Mountain lake EMERGE 2000-2003 ( European 0411 Oslo, http://www.niva.no280 og forsuring av Enningdalsvassdraget - Bestandseffekter 143 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta Oselva, Hordaland273 NIVA, 173, Postboks i reguleringsmagasiner aure av Bestandsovervåking Kjelsås, 0411 Oslo,274 http://www.niva.no275Vikedal 1996 Atna og fisk i FORSKREF-Overvåking av 276 fisk i innsjøer 2,7485 av overvåking Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta Sur nedbør-Nasjonal 1996278 og bekker fisk i elver av Regional overvåking Sur nedbør- 1997 kalking på innlandsfisk av - Effekter 2,7485 Tovdalvassdraget Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 1997 2002 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 1997 2000 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 2001 AS, Biologer Rådgivende Bredsgården, Bryggen, 5003-Bergen, 1997 1999 0 0 0 0 0 0 82140166 innsjøer, i 100 norske krepsdyr nasjonal forsuringsovervåking Overvåking av Bjerkreimvassdraget 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta Enningdal 1996 NINA, 736 Sentrum, Postboks 0105 Oslo, www.nina.no LFI, og botanisk hage, De naturhist.museer UiO, 1172 Blindern, Postboks 0318 Oslo, 1996 1996

56 4 .no 1987 Ø, 1968 1990 www.planteforsk.no/holt http://www.ntnu.no/vmuseet/nathist/ www.planteforsk.no/holt http://www.ntnu.no/vmuseet/nathist/ www.planteforsk.no/holt http://www.ntnu.no/vmuseet/nathist/ Tidsserier med abiotiske parametere i terrestriske økosystemer, i metabasen pr. registrert i terrestriske parametere Tidsserier med abiotiske 07.02.03 Lofoten og Troms 1949-1996Troms og Lofoten www.planteforsk.no/holt med kutting og brenning i skytefeltet med kutting og brenning overvaka område i Noreg brenning,ved beiting og gjengroing NTNU,Vitenskapsmuseet, naturhistorie, Institutt for Trondheim, 7491 1998 * 0 betyr at startår ikke er oppgitt * 0 betyr at startår ikke 232239 i Nittedal skogområde Karlshaugen et fredet 254 i fjellskog underøkelser Hirkjølen Økologiske Nord-Norge, i kyststrøk av og gjengroing Kulturlandskap 129 på Nordmarka, Slåttemyr Nordmøre252 eng og i omløp Rogaland, Varig og Finnmark 1968 - Sogn & Fjordane 7 Planteforsk, Holt, kompetansesenter Nordnorsk TROMS 9292 172 Planteforsk, Holt, kompetansesenter Nordnorsk TROMSØ, 9292 128 og tilførsler Atmofærekjemi Sur nedbør - 7 feltforskningsstasjoner, fra 1973 (NIVA-serie) Skogforsk, 12,1432 Ås. Høgskoleveien www.skogforsk.no Sølendet naturreservat, Røros: og engvegetasjon Slåttemyr- Skogforsk, 12,1432 Ås. Høgskoleveien www.skogforsk.no NIVA, 173, Postboks Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no 1949 NTNU,Vitenskapsmuseet, naturhistorie, Institutt for Trondheim, 7491 NTNU,Vitenskapsmuseet, naturhistorie, Institutt for Trondheim, 7491 1995 1930 1932 197 1967 1973 1966 NILU, 100, Postboks 2027 Kjeller, www.nilu.no 1971 ID Navn130250 Landsskogtakseringen 1923- observasjoner på Holt ,Tromsø Fenologiske Planteforsk, Holt, kompetansesenter Nordnorsk TROMSØ, 9292 1923 NIJOS, 115, Postboks 1431 Ås, www.nijos.no 2002 Ansvarlig institusjon/adresse 1919 Start år * Evt. avslutningsår 264248 Cesium-137 i jordsmonn Tele, 1979 - 2002 snø og vinterskader i eng Nord-Norge 11111204 base JOVÅ - meitemark rugde Radiocesium i næringskjeden jord 141 overvåkingsflater intensive OPS - Skogøkologiske automatstasjoner data fra Planteforsks Meteorologiske Planteforsk, Holt, kompetansesenter Nordnorsk TROMSØ, 9292 2,N-7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta Plantevernet, Planteforsk 7, Høgskoleveien 1432 Ås, http://www.planteforsk Skogforsk, 12, Høgskoleveien 1432 Ås, www.skogforsk.no 1979 Statens strålevern, 55, Postboks 1332 Østerås, www.nrpa.no 2002 1986 1986 Jordforsk,A. Frederik 20, Dahls vei N-1432Ås, http://www.jordforsk.no 1977 1985 113144 overvåking skogsjord237 skogskader for Overvåkingsprogram 77 Pasvik skogøkosystem Overvåking av 205 Vegetasjonsanalyse: i forbindelse Planter i fastruter på Dovrefjell 206 skogskadeovervåkingsflater OPS - Skogopsynets 244 bjørkeskog TOV 2,N-7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta TOV: (lav, Epifyttvegetasjonen alge, mose) i 7 intensivt 22814 på Svalbard Vegetasjonsovervåking 260162 Lurekalven Kystlynghei Miljøovervåking industriutbygging256 - ca. 25 stasjoner (NIVA-serie) Terrengkalking 127 og jord vegetasjon - overvåking av Terrengkalking NIJOS, 115, Postboks 1431 Ås, Skogforsk, www.nijos.no 12, Høgskoleveien Trøndelag, 1432 Ås, og karplanteflora endringer i vegetasjon i www.skogforsk.no Kystlynghei 2,N-7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta Skogforsk, 12, Høgskoleveien 1432 Ås, www.skogforsk.no NIJOS, 115, Postboks 1431 Ås, 1989 www.nijos.no 1994 NINA, 736, Postboks Sentrum, NIVA, 173, Postboks 0105 OSLO, http://www.nina.no Kjelsås, 0411 Oslo, http://www.niva.no Norsk Polarinstitutt, Polarmiljøsenteret,TROMSØ, http://www.npolar.no 9296 1989 1988 NINA, 736, Postboks NINA, Sentrum, 1990 736, Postboks 0105 OSLO, Sentrum, http://www.nina.no 0105 OSLO, 1991 http://www.nina.no 2,N-7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 1988 1994 1994 1993 1988 1993 1990 1993 1997 Vedlegg 4. Vedlegg

57 003 169240 kulturlandskap i jordbrukets Tilstandsovervåking og resultatkontroll 3Q - 217 NIJOS, 115, Postboks 1431 Ås, før og etter - vegetasjon Skogbrann www.nijos.no Tele-,sne- på Svanhovd og jordvannsmålinger miljøsenter, Svanhovd 9925 Svanvik, http:/svanhovd.no NINA, 736, Postboks Sentrum, 0105 OSLO, http://www.nina.no 1998 1999 0 255 studier i inﬂuensområdet til Romeriksporten Vegetasjonsøkologiske NINA, 736, Postboks Sentrum, 0105 OSLO, http://www.nina.no 1998 2

58 4 9 2002 no 1979 Ø, 1968 1990 hem.ntnu.no 1977 www.planteforsk.no/holt http://www.ntnu.no/vmuseet/nathist/ www.planteforsk.no/holt http://www.ntnu.no/vmuseet/nathist/ www.planteforsk.no/holt Tidsserier om terrestrisk flora,Tidsserier om terrestrisk i metabasen pr.07.02.03 registrert område i Noreg Lofoten og Troms 1949-1996Troms og Lofoten og dens parasitt en frøpredator for www.planteforsk.no/holt i skytefeltet med kutting og brenning 107247 etasjemose av Populasjonsstudier 228 Kisselbergmosen Nordre 243 på Svalbard Vegetasjonsovervåking kalking og gjødsling på skogsvegetasjon av Gangseimoen - effekter Skogforsk, 12, Høgskoleveien 1432 Ås, www.skogforsk.no i Oslo NIJOS og Universitetet Norsk Polarinstitutt, Polarmiljøsenteret,Tromsø, Norge, 9296 www.npolar.no Botanisk museum, Univ. Oslo, POB 1172 Blindern, 0318 Oslo 1992 1991 1997 1994 1990 1990 7128 og tilførsler Atmofærekjemi Sølendet naturreservat, Røros: og engvegetasjon Slåttemyr- 198 tungmetaller atmosfærisk nedfall av av registrering for Moseprøver NTNU, Kjemi, Institutt for v/Eiliv Steinnes, eiliv.steinnes@c NTNU,Vitenskapsmuseet, naturhistorie, Institutt for Trondheim, 7491 197 NILU, 100, Postboks 2027 Kjeller, www.nilu.no 1971 232239 i Nittedal skogområde Karlshaugen et fredet 254 i fjellskog underøkelser Hirkjølen Økologiske Nord-Norge, i kyststrøk av og gjengroing Kulturlandskap 129 på Nordmarka, Slåttemyr Nordmøre252 eng og i omløp Rogaland, Varig og Finnmark 1968 - Sogn & Fjordane Planteforsk, Holt, kompetansesenter Nordnorsk TROMS 9292 Planteforsk, Holt, kompetansesenter Nordnorsk TROMSØ, 9292 248 Skogforsk, 12, Høgskoleveien 1432 Ås, www.skogforsk.no Skogforsk, 12, Høgskoleveien 1432 Ås, www.skogforsk.no Tele, 1979 - 2002 snø og vinterskader i eng Nord-Norge 131 hos rogn, variasjon i tid og rom Fenologisk med konsekvenser 196204 kornsjukdommer av Varsling 282 NTNU,Vitenskapsmuseet, overvåkingsflater intensive 1949 OPS - Skogøkologiske naturhistorie, Institutt for Trondheim, 7491 144 - villrein Radiocesium i næringskjeden lav 237 Planteforsk, Holt, kompetansesenter Nordnorsk TROMSØ, 9292 skogskader for Overvåkingsprogram Plantevernet, Planteforsk 7,145 Høgskoleveien 1432 Ås, www.plantefosk. Pasvik skogøkosystem Overvåking av 77 1995 i skog NIJOS´ intensivovervåkingsflater 1930 1932205 Vegetasjonsanalyse: i forbindelse Planter i fastruter på Dovrefjell 194 1967 skogskadeovervåkingsflater OPS - Skogopsynets 206 inaequalis) hos epleskurvsoppen Sporekasting (Venturia 1966 bjørkeskog TOV Skogforsk, 12, Høgskoleveien 1432 Ås, www.skogforsk.no 1979 2,N-7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 2,N-7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 2002 Plantevernet, Planteforsk 7, Høgskoleveien 1432 Ås, www.plantefosk.no NIJOS, 115, Postboks 1431 Ås, Plantevernet, Planteforsk 7, Høgskoleveien www.nijos.no 1432 Ås, www.planteforsk.no Skogforsk, 12, Høgskoleveien 1432 Ås, www.skogforsk.no NIJOS, 115, Postboks 1431 Ås, Skogforsk, 12, Høgskoleveien www.nijos.no 1432 Ås, www.skogforsk.no 1986 1982 1989 198 1986 1994 1988 1989 NINA, 736, Postboks Sentrum, 0105 OSLO, http://www.nina.no 1988 1988 1990 IDår Navn253130 Skogforsk ved Langsiktige feltforsøk 250 Landsskogtakseringen 1923- observasjoner på Holt ,Tromsø Fenologiske Planteforsk, Holt, kompetansesenter Nordnorsk TROMSØ, 9292 Skogforsk, 12, Høgskoleveien 1432 Ås, www.skogforsk.no NIJOS, 115, Postboks 1431 Ås, www.nijos.no 1923 Ansvarlig institusjon/adresse 2002 1907 244 TOV: (lav, Epifyttvegetasjonen alge, mose) i 7 intensivt overvaka 1919 2,N-7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta Start år * Evt. avslutnings- 1990 Vedlegg 5. Vedlegg er oppgitt * 0 betyr at startår ikke

59 003 rondheim, 1998 www.ntnu.no/vmuseet/nathist/og Inst.for biologi, Inst.for www.ntnu.no/vmuseet/nathist/og www.kbot.chembio.ntnu.no/ 1997 http://www.planteforsk.no/enheter/Planteve/frameset.html brenning, beiting og gjengroing http://www.ntnu.no/vmuseet/nathist/ 127Trøndelag,endringer og karplanteﬂora ved i vegetasjon i Kystlynghei 255169 studier i inﬂuensområdet til Romeriksporten Vegetasjonsøkologiske 240 kulturlandskap i jordbrukets og resultatkontroll Tilstandsovervåking 3Q - NTNU,Vitenskapsmuseet,165 naturhistorie, Institutt for T 7491 før og etter - vegetasjon Skogbrann 191 NIJOS, 115, Postboks Vegetasjonskart 1431 Ås, www.nijos.no197 NINA, 736, Postboks Sentrum, 0105 OSLO, http://www.nina.no Ugras i potet infestans) (Phytophthora Tørråte 242265 - Miljøtiltak i skog Skogforsk Radiocesium i sopp 1998 NINA, 736, Postboks Sentrum, 0105 OSLO, http://www.nina.no 2 Plantevernet, Planteforsk 7, Høgskoleveien 1432 Ås, 1998 NIJOS, Boks 115, 1430 Ås, Skogforsk, 12, Høgskoleveien www.nijos.no 1432 Ås, www.skogforsk.no 1999 Statens strålevern, Plantevernet, Planteforsk 55, Postboks 7, Høgskoleveien 1332 Østerås, 1432 Ås, www.nrpa.no www.planteforsk.no 0 0 0 0 0 24514 og skogøkosystemet små doser N på vegetasjon Langsiktig påvirkning av 260162 Lurekalven Kystlynghei industriutbygging Miljøovervåking Skogforsk, 12,256 Høgskoleveien 1432 Ås, www.skogforsk.no - ca. 25 stasjoner (NIVA-serie) Terrengkalking 212 og jord vegetasjon av - overvåking Terrengkalking 100 og i Pasvik på Kola nettverk Fenologi moser i granskog,Trondheim, av Sør-Trøndelag Fotoovervåking NTNU,Vitenskapsmuseet, Inst. naturhist., for Trondheim, 7491 1992 NINA, 736, Postboks Sentrum, NIVA, 173, Postboks 0105 OSLO, Kjelsås, http://www.nina.no 0411 Oslo, http://www.niva.no NINA, 736, Postboks Sentrum, 0105 OSLO, http://www.nina.no miljøsenter, Svanhovd 9925 Svanvik, http:/svanhovd.no 2,N-7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 1994 1993 1993 1994 1993 1997

60 967 966 o 1960 2003 ie, 7491 Trondheim, 1966 www.tmu.uit.no Boks 1172 Blindern, 0318 Oslo, [email protected] 1172 Blindern,Postboks 0318 Oslo, htp://www.nhm.uio.no www.ntnu.no www.tmu.uit.no http://www.ntnu.no/vmuseet/nathist/ Postboks 1172 Blindern,Postboks 0318 Oslo, htp://www.nhm.uio.no www.planteforsk.no/holt www.tmu.uit.no 1172 Blindern,Postboks 0318 Oslo, htp://www.nhm.uio.no http://www.ntnu.no/vmuseet/nathist/ Tidsserier om terrestrisk fauna,Tidsserier om terrestrisk i metabasen pr. registrert 07.02.03 syv forskjellige elgbestander syv forskjellige og ringmerking på Mølen trekktellinger Vedlegg 6. Vedlegg 152 bestandsutvikling, Overvåkning av i og reproduksjon kondisjon 15124 hos isbjørn i Svalbardområdet Populasjonsøkologi 737 Spurvefugl Surnadal215 Finse-gnagere 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 16 og tilførsler atmofærekjemi i Pasvik Bjørneregistreinger 17 ZMO Singusdal43 ZMO Fuggdal58 Norsk Polarinstitutt, Polarmiljøsenteret,Tromsø, http://www.npolar.no/ N-9296 Froan Toppskarv 181 rovfugler, Bestandsovervåking av ringdue og spurvefugler ved201 Brøggerhalvøya Svalbardrein 1 Fossekall224Troms i vårtrekk av Fenologi 246 1967 stasjon, Mølen ornitologiske 220, Postboks 3201 Sandefjord villrein Bestandsovervåking 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta NILU, 100, Postboks miljøsenter, Svanhovd 2027 Kjeller, 9925 Svanvik, www.nilu.no http:/svanhovd.no NINA, Boks 736 Sentrum, 0105 Oslo, www.nina.no Zoologisk museum,Wiig,Universitetets museer, v/Øystein Naturhistoriske 1978 Zoologisk museum, og botanisk hage, museene Naturhistoriske Norsk Polarinstitutt, UiO, Polarmiljøsenteret,Tromsø, http://www.npolar.no/ N-9296 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 1974 Museum, Tromsø Universitetsmuseet, zoologi, Fagenhet for Tromsø, 9037 1978 1972 1969 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 2002 1971 NTNU, v/Bernt-Erik Sæther, 1974 biologi, Inst for Realfagsbygget,Trondheim, N-7491 1970 1974 1978 2002 1978 1974 1978 203223 i Norge Miljøgifter i rovfuglegg Varanger, Øst-Finnmark Bestandsutvikling hos sjøfugl i Sør Museum, Tromsø Universitetsmuseet, zoologi, Fagenhet for Tromsø, 9037 1 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 1966 250 1923- observasjoner på Holt ,Tromsø Fenologiske 222 i Norge Bestandsutvikling hos havsuler 15116 ZMO Robølstøl geometrider i Skandinavia av Populasjonsstudier 2389 1960-2003 rovdyr store av skrotter Rutinemessig innsamling av 281 Planteforsk, Holt, kompetansesenter Nordnorsk TROMSØ, 9292 117 på Røst Lundens populasjonsøkologi hjort Overvåking av i Sør-Trøndelag Struktur og dynamikk i et spurvefuglsamfunn i fjellbjørkeskog NTNU,Vitenskapsmuseet, naturhistor Institutt for 2,7485Trondheim, NINA, http:\\www.nina.n Kvam,Tungasletta v/'Tor Museum, Tromsø Universitetsmuseet, zoologi, Fagenhet for Tromsø, 9037 NTNU,Vitenskapsmuseet, naturhistorie, Institutt for Trondheim, 7491 1923 1947 2002 1960 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta Zoologisk museum, og botanisk hage, museene Naturhistoriske UiO, 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 1958 1992 1964 1965 ID158 Navn21 Svalbard for Faunaregister ZMO Ulv Norsk Polarinstitutt, Polarmiljøsenteret,TROMSØ, http://www.npolar.no 9296 1850 Ansvarlig institusjon/adresse Zoologisk museum, og botanisk hage, museene Naturhistoriske UiO, 1854 Start år * er oppgitt * 0 betyr at startår Evt. ikke avslutningsår

61 1979 eim, 1990 r.no/ 1986 no 1979 rondheim, 1986 tp://www.npolar.no/ 1981 [email protected], http://www.ib.uit.no/~nicholas/ Postboks 1172 Blindern,Postboks 0318 Oslo, htp://www.nhm.uio.no NOF,Sandgata 30B,Trondheim, www.birdlife.no 7012 www.birdlife.no for en frøpredator og dens parasitt en frøpredator for Hornøya, Øst-Finnmark kommuner norske i ﬂere www.tmu.uit.no http://www.ntnu.no/vmuseet/nathist/ 131 hos rogn, variasjon i tid og rom Fenologisk med konsekvenser Plantevernet, Planteforsk 7, Høgskoleveien 1432 Ås, www.planteforsk. 227 Svalbardrein:Adventdalen i bestandsovervåking Tromsø, Tromsø, c/o Department N-9037 of Biology,Tyler, Dr. of University Nicholas 15627Vestfold Hekketakseringer, sjøfugl i 221 sjøfugl. for Det nasjonale overvåkingsprogrammet sjøfugl Overvintrende hos sjøfugl på Bestandsutvikling og populasjonsøkologi 218270 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta grense den Norsk-Russiske over Elgtrekk 184 hos ærfugl i Kongsfjorden, Bestandsutvikling og hekkebiologi Svalbard200 på Svalbard fjellrev Bestandsovervåkning av 18Aust-Agder Sjøfugltellinger i Norsk Polarinstitutt,46 Polarmiljøsenteret,Tromsø, ht ZMO Svalbardrein N-9296 192 Museum, Tromsø Universitetsmuseet, zoologi, Fagenhet for Tromsø, 9037 199 - Fugleregistreringer Åkersvika bjørneprosjekt Det skandinaviske kattugle i Nord-Trøndelag Overvåking av 155211Vestfold, Miljøvernavd. i 2065, Fylkesmannen Postboks Tønsberg 3103 insekter Bestandsendringer hos fototaktiske 23 Småpattedyr i Pasvik 1980 109 miljøsenter, Svanhovd 9925 Svanvik, http:/svanhovd.no 1980 Dobbeltbekkasin Bestandsovervåking Norsk Polarinstitutt, hos svarthvit ﬂuesnapper og produksjonsstudier Populasjonsdynamikk Polarmiljøsenteret,Tromsø, http://www.npolar.no/ N-9296 262146 Radiocesium i villrein282 NTNU,Vitenskapsmuseet, naturhistorie, Institutt for T 7491 hos lomvi og polarlomvi på Bjørnøya Populasjonsøkologi 266 1980 1982 - villrein Radiocesium i næringskjeden lav 25 Radiocesium i småfe, ku- og geitemelk122 avd.Aust-Agder, Norsk Ornitologisk Forening Boks 249,Arendal 4802 124 sjøfugl, for Det nasjonale overvåkingsprogrammet avd. sjøfugl Norsk Ornitologisk Forening hekkende Nord-Trøndelag,c/o Øien, Ingar Jostein 2000 ramsarområde Rinnleiret 147 Plantevernet, Planteforsk 7, Høgskoleveien 1432 Ås, 2,7485 NINA,Trondheim, www.nina.no Swenson,Tungasletta www.planteforsk.no v/Jon i Hedmark, Fylkesmannen Sandfærhus våtmarksområde 4034, Postboks 2306 Hamar106 Bestandsutvikling hos sjøfugl på Svalbard74 Zoologisk museum, og botanisk hage, museene Naturhistoriske Norsk Polarinstitutt, UiO, Polarmiljøsenteret,Tromsø, http://www.npola 1981 SlettnesMonitoring N-9296 2,7485Trondheim,94 www.nina.no NINA,Tungasletta TOV-gnagere 2,7485 1984 Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 1983 nettfangst - Lista Standardisert fugleovervåking ved 1984 1984 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta miljøsenter, Svanhovd 9925 Svanvik, http:/svanhovd.no 1984 Statens strålevern, 55, Postboks 1332 Østerås, www.nrpa.no 1984 Statens strålevern, 55, Postboks 1332 Østerås, www.nrpa.no Norsk Polarinstitutt, Polarmiljøsenteret,Tromsø, http://www.npolar.no/ N-9296 Norsk Ornitologisk Forening, v/Lista Fuglestasjon, Sandgata 30b,Trondh 7012 1988 HINT,v/Magne Husby, 7630 Åsen, HINT,v/Magne Husby, 7630 Åsen, e-post: e-post: [email protected] [email protected] 1986 1988 1985 1988 1986 NINA,Arktisk Økologi,Tromsø, www.nina.no 9296 1986 NINA, Boks 736 Sentrum, 0105 Oslo, www.nina.no 1988 1988 1999 1999 1989 1990 112225 NaturovervåkingTerrestrisk for i Program Faunaovervåking 283 nettfangst – Jomfruland Standardisert fugleovervåking ved 284 rovdyr store for Det nasjonale overvåkingsprogrammet 28 fjellrev Overvåking av på Røst populasjonsøkologi Teistens 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta Fuglestasjon, Jomfruland 1076, Postboks Gimsøy, 3704 Skien 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 1990 1990 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 1990 1990 1990

62 1996 eim, 1993 1 Trondheim. 1996 http://www.ntnu.no/vmuseet/nathist/ Postboks 1172 Blindern,Postboks 0318 Oslo, htp://www.nhm.uio.no ttp://www.nina.no/c2002/nina/applications/system/pagegeneration/generatescreen.asp N-9037 Tromsø, [email protected], http://www.ib.uit.no/~nicholas/ ttp://www.nina.no/c2002/nina/applications/system/pagegeneration/generatescreen.asp i Aust-Agder:i bestandsstørrelse, vekst, og migrasjoner" aldersfordeling http://www.ntnu.no/vmuseet/nathist/ 202226 Gråspurvstudier på Helgeland214 langs norskekysten Hvitkinngås på vårtrekk 119 i Pasvikelva Bisamregistreringer 193 Norsk Hekkefugltaksering271 i Sør-Norge Åkerrikse Overvåking av 137 på Bjørnøya Miljøgifter i polarmåke 267 hos hortulan i Norge Populasjonsøkologi Cesium-137 i reindriftsutøvere Paul Shimmings, 90, Postboks Tjøtta N-8860 NTNU, Biologi, Institutt for http://www.bio.ntnu.no/ miljøsenter, Svanhovd 9925 Svanvik, Norsk Ornitologisk Forening, http:/svanhovd.no Sandgt. 30 B,TRONDHEIM, www.birdlife.no 7012 NLH, Biologi og Naturforvaltning, Institutt for 5014, Postboks 1432 Ås, www.nlh.no NINA,Avd.Arktisk biologi, for Polarmiljøsenteret,Tromsø, www.nina.no 9296 HiNT,Røstad, 7600 Levanger 1995 1996 1995 2002 1994 1993 1994 1995 102 (Rana lessonae) Norges eneste kjente damfroskpopulasjon "Overvåking av 21322 NTNU,Vitenskapsmuseet, naturhistorie, Institutt for 749 og Pasvik naturreservat i Pasvik zapovednik Vannfugltellinger 169 ZMO Polarrev29 kulturlandskap i jordbrukets og resultatkontroll Tilstandsovervåking 3Q - 249185 Småpattedyr i Nord-Norge NIJOS, 115, Postboks Fuglesamfunn i Nord-Norge 1431 Ås, www.nijos.no219 miljøsenter, Svanhovd 9925 Svanvik, http:/svanhovd.no Svalbardrype av Bestandsovervåkning Kortnebbgås Vesterålen,i Nord-Norge209216 Overvåking grågås Bjørn i Pasvik; vårregistreringer 1996 Norsk Polarinstitutt, Polarmiljøsenteret,Tromsø, http://www.npolar.no/ N-9296 NINA, 1998 v/Ingunn Tombre, Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø, NINA,Arktisk Økologi,Tromsø, www.nina.no 9296 NINA,Arktisk Økologi,Tromsø, www.nina.no 9296 Zoologisk museum, og botanisk hage, museene Naturhistoriske UiO, 1999 miljøsenter, Svanhovd 9925 Svanvik, http:/svanhovd.no 2,7485Trondheim, www.nina.no NINA,Tungasletta 1997 2000 2001 1998 1998 2002 0 0 259183 på Svalbard Østmarkmus Dynamikk av 220 Kålﬂue Hvitkinngås i Ny-Ålesund, Svalbard115Trondheim i i spurvefugl nær et forbrenningsanlegg Tungmetaller NTNU,Vitenskapsmuseet, naturhistorie, Institutt for Trondh 7491 Tromsø, www.nina.no NINA, Yoccoz,/Polarmiljøsentret v/Nigel NINA,Tombre, Polarmiljøsenteret,Tromsø, v/Ingunn 9296 1991 Plantevernet, Planteforsk 7, Høgskoleveien 1432 Ås, www.planteforsk.no 1992 1998 1992 17387 Miljøgifter i isbjørn på Svalbard251 i Norge dverggås Overvåking av Rein i Finnmark: CuobbojeaggiprosjektetTromsø, c/o Department of Biology,Tyler, Dr. of University Nicholas Norsk Polarinstitutt, Polarmiljøsenteret,Tromsø, http://www.npolar.no/ N-9296 Norsk Ornitologisk Forening, Sandgt. 30 B,TRONDHEIM, www.birdlife.no 7012 1990 1991 1991

63 Nasjonale mål Internasjonale forpliktelser miljøproblemer Tidlig varsling/nye Internasjonalt samarbeid Ja Nei Dataseriens relevans i forhold til kriterier for overvåking til kriterier for i forhold Dataseriens relevans følgende kategorier av til en eller flere i forhold hvis dataserien er relevant Kryss av Kontaktperson dataserien, for Oppgi institusjonens kontaktperson med adresse, og e-postadresse telefon Samarbeidspartnere på institusjoner som samarbeider med ansvarlig og web-adresse) (med adresse Oppgi navn institusjon om denne dataserien Oppdragsgiver dataserien for på oppdragsgiver og web-adresse) (med adresse Oppgi navn framtidig finansiering og Nåværende i dag, (beløp og finansiører) dataserien/datainnsamlingen finansieres Oppgi hvordan og pla- i framtidig finansiering (u)sikkerhet grad av framtidig finansiering.Vurder ner for om observasjonsserienFakta Observasjonssted(er) om dataserien inngår i et internasjonalt nettverk, for Kryss av hele landet, dekker en region, et lokalt område eller omfatter enkeltlokaliteter. Hvilket? og evt.Oppgi navn (overvåkings-, på program web-adresse eller forskningsprogram) FoU- program og ansvarlig institusjon for ) http://tidsserier.dirnat.no Registrering i metabasen ( Registrering Terrestrisk abiotisk Terrestrisk flora Terrestrisk fauna Terrestrisk Akvatisk abiotisk Akvatisk flora Akvatisk fauna Rediger datasett Rediger til hovedmeny Tilbake på datasettet Navn Gi datasettet et navn, slik at du kan finne igjen dette senere eller kombinasjon nummer Generelt Ansvarlig institusjon/adresse Oppgi navn, dataserien på institusjon som er ansvarlig for og web-adresse adresse Fagfelt dataserien representerer fagfelt hvilke(t) for Kryss av Art parameter(e) og som inngår, på art(er)(gjerne både norsk og latinsk navn) Oppgi navn samt spesifiser hvilke i dataserien som observeres/måles parametere med datainnsamlingen Formål med dataserien Beskriv formålet dataene? bruk av Annen mulig grad av Vurder sammenhenger enn det opprinnelige formålet? i andre Kan dataserien brukes sammenhenger, sammenhenger i andre hvilke og beskriv eventuelt nytteverdi i programmer? Inngår datainnsamlingen overvåkings-,Inngår datainnsamlingen i eksisterende eller forskningsprogram? FoU- Kryss av Vedlegg 7. Vedlegg

64 Digitalisert - upublisertPå papir - publisertPå papir Ja Nei Kommentar Kvalitetsvurdering Representativitet til areal, i forhold grad dataene er representative Beskriv i hvilken naturtype etc Kvalitetessikringsprosedyrer til innsamling, knyttet forhold kvalitetssikring av for som benyttes prosedyrer Beskriv hvilke dataserien og lagring av analyser Metodikk metode(r) som er brukt og inkluder evt.Beskriv kort til metodebeskrivelse. referanse takseringsnøyaktighet og oppgi evt.Oppgi også om det ﬁnnes data for stu- til slike referanse dier i måleperioden endringer metodiske Viktige disse Oppgi viktige endringer i metodikk og tidspunkt for Tilgjengelighet Datalagringsform Kryss er dataene lagret? format av På hvilket til database Adresse til database der dataene er lagret Oppgi adresse brukere? andre for Er data tilgjengelig Kryss av Flere ganger årlig Årlig Flere Hvert 2. år Hvert 5. år Sjeldnere Kommentar Internasjonalt Landsdekkende Regional Lokal Enkeltlokalitet(er) Frekvens for datainnsamling for Frekvens datainnsamlingen. for frekvens for Kryss av utyp i kommentarfeltet Hvis "sjeldnere" Måleperiode(r) (kun tall!!) Beskriv tidsperioden som dataserien inneholder data for Start år Evt. avslutningsår år Planlagt avslutnings Kommentar måleperioder) i dataserien (ﬂere brudd her ved Kommenter Omkringinformasjon til dataserien (naturtype, knyttet omkringinformasjon av beskrivelse Gi en kort høyde over havet, dybde etc.) Hvis kategoriene over ikke passer, ikke her over Hvis kategoriene kommenter

65 datasettet hovedmeny 0 1-5 6-10 ﬂere 0 1-5 6-10 ﬂere Lagre til Tilbake Slett Beskriv evt. i tilgjengelighet begrensninger Rapportering/anvendelse Publikasjoner/rapportering Beskriv, under, kategori av i relevant avkryssing grad dataserien og analyser ved i hvilken denne er rapportert/publisert i tidsskrift Publikasjoner Ca antall publiksjoner i tidsskrift der dataserien er presentert/analysert. Kryss av Rapporter Ca antall rapporter der dataserien er presentert/analysert. Kryss av Nøkkelreferanse Oppgi evt. der dataserien er presentert/analysert en sentral referanse i dag forskning for Potensiale i dag dataseriens potensiale i forskning av egen vurdering Deres Spesielle opplysninger Beskriv

66 Lange tidsserier for miljøovervåking og forskning

– Viktige terrestriske og limniske dataserier

Stensberggata 26 Boks 2700 St.Hanshaugen N-0131 Oslo Telefon: 22 03 70 00 Telefaks:22 03 70 01 www.forskningsradet.no ISBN: 82-12-01857-1 rapport nr.2