Innst. S. nr. 24 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

St.meld. nr. 30 (2006-2007)

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om kring- – sikre ytringsfrihet, rettssikkerhet og et levende kasting i en digital fremtid demokrati. – motarbeide ensretting, og stimulere til mangfold, kvalitet og norsk eierskap. Til Stortinget – opprettholde allmennkringkastere i radio og fjern- syn med klare programforpliktelser overfor brede og smale grupper. 1. SAMMENDRAG – beholde NRK som lisensfinansiert, reklamefri all- 1.1 Innledning og sammendrag mennkringkaster og videreføre NRKs rolle som formidler av kultur, språk og nasjonal identitet. 1.1.1 Innledning NRKs distriktskontorer skal gis gode utviklings- I meldingen gir departementet en bred framstilling av muligheter. hvordan medielandskapet forandres og hvilke konse- kvenser dette vil kunne få for den enkeltes mediehver- Regjeringen vil stimulere til mangfold og kvalitet i dag. Meldingens overordnede tema er hvordan all- norske medier. Dette er nødvendig for at mediene skal mennkringkastingspolitikken bør tilpasses det nye kunne tilby troverdig informasjon som ivaretar beho- mediebildet. For å kunne gjøre seg opp en oppfatning vene til alle grupper i vårt samfunn. Norskprodusert av dette, er det blant annet nødvendig å gjøre en vurde- innhold som reflekterer norsk språk, kultur, identitet og ring av hvilket medietilbud markedet selv vil kunne norske samfunnsforhold er viktig i denne sammenhen- forventes å frambringe i de nærmeste årene, samt i gen. Norge er blitt et flerkulturelt samfunn. Det er der- hvilken grad kommersielle kringkastere vil kunne for viktig at også minoritetenes behov blir ivaretatt av bidra til allmennkringkastingstilbudet. mediene. Funksjonshemmedes behov skal også ivare- I meldingen vil departementet også fokusere på hvil- tas. Det er i tillegg fortsatt en sentral oppgave å ken rolle NRK bør fylle som en offentlig eid, ikke- beskytte barn og unge mot skadelig medieinnhold og gi kommersiell kringkaster. NRK er landets viktigste kul- dem et attraktivt norskspråklig tilbud. turinstitusjon og spiller en helt sentral rolle som tilby- Regjeringen vil legge til rette for et mangfold i der av allmennkringkasting. Målet bør være at NRK medieeierskap og tilstrekkelige økonomiske ramme- skal kunne opprettholde og videreutvikle denne posi- betingelser, og sørge for at et velfungerende medieetisk sjonen. Departementet kommer også nærmere inn på system er på plass. Arbeidet med digitalisering på enkelte andre sentrale mediepolitiske tema; bl.a. digital medieområdet, og da særlig fjernsynssektoren, har hatt radio, revisjonen av EØS-avtalens TV-direktiv, en åpen prioritet i de senere år. Teknologiskiftet innen kring- kanal i det digitale bakkenettet for fjernsyn, lokal-TV kasting vil også i de nærmeste årene spille en fram- og lokalradio. tredende rolle for politikkutformingen på feltet. Regjeringen har gjennom Kulturløftet lagt opp til en 1.1.2 Regjeringens overordnede mål for markant prioritering av kulturfeltet. Innen 2014 skal mediepolitikken minst 1 pst. av statsbudsjettet gå til kulturformål. I Soria Moria-erklæringen framhever regjeringspar- Mediepolitikken er en viktig del av kulturpolitikken. tiene følgende overordnede mediepolitiske målsettin- Denne meldingen utgjør derfor en del av Regjeringens ger: samlede satsing på kulturpolitikken og på å synliggjøre dette feltets betydning for folks hverdag. 2 Innst. S. nr. 24 – 2007-2008

Regjeringen er også opptatt av at allmennkringkas- og med 2010 under forutsetning av at de påtar seg for- tingstilbudet bør nå ut til hele landet. Dette gjelder sær- pliktelser som allmennkringkastere. Avslutningsvis i lig for NRKs tilbud, som skal distribueres bredt til hele kapitlet konkluderer departementet med at eksiste- befolkningen. Det er også viktig at NRKs redaksjonelle rende tilskuddsordninger for audiovisuell produksjon produkt reflekterer det geografiske mangfoldet i lan- bør vurderes utvidet, slik at de kan omfatte fjernsyns- det. Dette forutsetter at NRK opprettholder og videre- produksjoner som markedet alene ikke kan framskaffe. utvikler sine regionkontorer. En slik utvidelse vurderes finansiert gjennom en egen Det er videre viktig at alle grupper av befolkningen avgift på omsetning av betalingsfjernsyn. Departemen- inkluderes. Digitale medier må utformes på en måte tet vil utrede en slik finansieringsform nærmere og som imøtekommer de behov ulike grupper av funk- eventuelt komme tilbake til Stortinget i budsjettsam- sjonshemmede har. Kringkasterne må aktivt ta i bruk menheng. ny teknologi for å gi hørselshemmede og andre grupper Meldingens kapittel 5 drøfter radiomediets utfordrin- med funksjonshemninger mulighet til på en fullverdig ger. For det første drøftes utviklingen og digitaliserin- måte å ta del i mediesamfunnet. gen av radiomediet i Norge. Det har lenge vært bred politisk enighet om at aktørene må styre denne utvik- 1.1.3 Sammendrag lingen. Departementet konkluderer med at det fortsatt I meldingens kapittel 2 gir departementet en omfat- bør være aktørene som må ta stilling til valg av tekno- tende redegjørelse for de endringsprosesser som er i logi i det digitale radiomarkedet. Aktørene har tatt opp gang på fjernsynssektoren og hvordan dette virker inn spørsmålet om det bør fastsettes en dato for når det ana- på den enkeltes medietilbud. Utviklingen vil gi publi- loge bakkenettet for radio skal avvikles. Departemen- kum et stadig økende antall fjernsynskanaler, og seerne tets konklusjon er at det ikke kan fastsettes en slik dato vil få tilgang til fjernsyn via nye teknologiske plattfor- før minst halvparten av landets husholdninger har skaf- mer, eksempelvis Internett. Stikkordene er teknolo- fet seg digital radiomottaker. Departementet legger i giske endringer som først og fremst skjer på grunnlag tillegg til grunn at dagens FM-sendinger ikke kan av digitaliseringen av mediet. avvikles før hele befolkningen har tilgang til et digitalt I kapittel 3 i meldingen gjør departementet kort rede radiotilbud og dette tilbudet gir befolkningen en digital for de internasjonale rammebetingelser som gjelder på merverdi. Videre behandles spørsmål vedrørende kringkastingsområdet. Det mest sentrale avtaleverket lokalradioenes rammevilkår, der det bl.a. gjøres rede er EØS-avtalen. TV-direktivet gir et sett av felles mini- for Medietilsynets forslag til ny konsesjonsordning for mumsregulering for fjernsyn i hele EØS-området. den kommende konsesjonsperioden. Departementet Departementet redegjør for det pågående arbeidet med går ikke videre med forslag om å innføre lovhjemmel å revidere TV-direktivet; bl.a. vil direktivet utvides til for å kreve vederlag for reklamefinansiert lokalradio. å gjelde alle audiovisuelle medietjenester uavhengig av Kapitlene 6-9 i meldingen gjelder Norsk rikskring- distribusjonsplattform. Annet sentralt EØS-regelverk kasting. I kapittel 6 gjennomgås prinsippene for statens er EØS-avtalens statsstøtteregler, konkurransereglene styring og finansiering av NRK. Når det gjelder styrin- rettet mot foretak, ekom- og ehandelsdirektivet og gen av NRK, mener departementet at dagens ordning EØS-avtalens regelverk om opphavsrett. Kapitlet inne- med en kombinasjon av regelstyring og eierstyring holder videre en omtale av Europarådets virksomhet, gjennom vedtak i generalforsamlingen er adekvat og at FNs organisasjon for immaterialrett (WIPO), GATS- disse ikke bør endres. Departementet gjennomgår forhandlingene samt UNESCOs konvensjon om kultu- videre NRKs adgang til å ha tilleggsfinansiering gjen- relt mangfold. nom kommersielle tjenester. Konklusjonen er at NRK Meldingens kapittel 4 inneholder en omtale av all- gjennom datterselskaper fortsatt skal ha adgang til å ha mennkringkastingen i Norge og i andre land det er rele- inntekter fra kommersiell virksomhet. Departementet vant å sammenlikne med. Departementets utgangs- legger videre til grunn at NRK bør ha adgang til å delta punkt er at allmennkringkastingen tradisjonelt har stått i, eller samarbeide med, selskaper som driver annen svært sterkt i Norge under skiftende regjeringer. Depar- virksomhet enn allmennkringkasting. Slike saker for- tementet har fått gjennomført en forskningsrapport utsettes forelagt generalforsamlingen, bl.a. for å få vur- som belyser i hvilken grad et uregulert fjernsynsmar- dert om slikt samarbeid kan medføre interessekonflik- ked med et stort antall kanaler vil være i stand til å ter mellom NRKs allmennkringkastingsoppdrag og frambringe et tradisjonelt, kvalitativt godt allmenn- kommersiell aktivitet. Kapittel 6 drøfter videre NRKs kringkastingstilbud. Konklusjonen i rapporten er at det adgang til sponsorpresentasjon. Departementet foreslår vil markedet ikke gjøre. Departementets oppfatning er ingen endringer på dette punktet, noe som innebærer at derfor at det fortsatt vil være behov for offentlige tiltak NRK fortsatt kan identifisere sponsorer gjennom ikke- for å sikre allmennkringkastingen i Norge. NRK opp- bevegelige plakater. Departementet foreslår heller ikke rettholdes som statlig eid, lisensfinansiert allmenn- nye regler i kringkastingsregelverket for NRKs salg av kringkaster. Det legges samtidig til grunn at NRK ikke spin-off-produkter og sms-tjenester, men legger opp til bør være det eneste selskapet som tilbyr allmennkring- at det inntas en bestemmelse i NRKs vedtekter om at kasting i Norge. Fram til 2010 er TV 2 forpliktet til å selskapet bør utvise særlig varsomhet overfor innhold sende kommersiell allmennkringkasting. Departemen- som utsetter seerne for kommersielt press. Særlig gjel- tet vil vurdere å tilby kommersielle kringkastere en for- der dette programmer rettet mot barn og unge. Bestem- midlingsrett i det digitale bakkenettet for fjernsyn fra melsen bør også omfatte prising av sms-tjenester. NRK Innst. S. nr. 24 – 2007-2008 3 bør ikke ha fortjeneste på sms-tjenester i programmer tingsplakat, som dels skal gjenspeile hvilke forventnin- rettet mot barn. Videre foreslår departementet et forbud ger befolkningen bør ha til NRK, dels danne grunnlag mot reklame på NRKs tekst-tv. for den politiske debatt om NRK. Departementet vil Kapittel 7 gjelder NRKs tjenester på nye medieplatt- sende et utkast til en slik plakat på bred høring. Kapitlet former. Kapitlet redegjør bl.a. for EØS-avtalens stats- inneholder også en drøfting av NRKs kulturpolitiske støtteregler, samt hvordan aktiviteter på nye medie- forpliktelser på musikk- og dramaområdet. Departe- plattformer er regulert i enkelte andre land. mentet legger til grunn at NRK må sende minst 35 pst. Departementet foretar videre i kapitlet en avgrensing norsk musikk, med vekt på norskspråklig og norsk- mellom kommersielle tjenester og allmennkringkas- komponert musikk. NRK bør sette ut en større del av tingsoppdraget på nye medieplattformer. Konklusjo- sin dramaproduksjon til uavhengige produsenter for å nen er at NRK i størst mulig grad bør være til stede på styrke det uavhengige norske produsentmiljøet. nye medieplattformer, men at annonser, ehandel og Meldingens kapittel 10 omhandler tilsynsordningen andre tjenester som har som formål å generere over- på medieområdet, hvor departementet legger til grunn skudd for NRK, ikke skal anses som en del av allmenn- at Medietilsynet bør få en lovfestet uavhengighet i til- kringkastingsoppdraget. Som følge av dette vil NRKs synet med NRKs oppfyllelse av allmennkringkastings- vedtekter bli endret. Videre drøfter departementet forpliktelsene. EØS-avtalen tilsier at man innfører en NRKs programtilbud på Internett. Det legges til grunn slik uavhengighet. Departementet varsler også en pro- at NRK bør tilby mest mulig av sitt programarkiv i posisjon om økt uavhengighet for Medietilsynet i andre radio og fjernsyn samt den løpende programproduk- saker, som bl.a. vil drøfte om Kultur- og kirkedeparte- sjon over Internett. Departementet legger videre til mentets instruksjons- og omgjøringsmyndighet helt grunn at dette tilbudet som hovedregel skal være gratis, eller delvis skal avskjæres. Kapitlet inneholder også en men at det kan være aktuelt å tillate NRK å kreve bru- omtale av kontrollen med kryssubsidiering mellom kerbetaling for tjenester der kostnadene er bruksavhen- NRKs allmennkringkastingsvirksomhet og selskapets gige. Departementet vil i samarbeid med NRK fastsette kommersielle virksomhet. Konklusjonen er at dagens nærmere retningslinjer for selskapets programtilbud på system gir tilfredsstillende kontroll. Internett. I kapitlet drøfter departementet videre utfor- Kapitlet omtaler også medieeierskapsloven som red- mingen av NRKs nettsider. Departementet mener at skap for tilsyn med mediemangfold. Departementet nettsider som har barn som målgruppe, ikke skal inne- varsler en gjennomgang av medieeierskapsloven, hvor holde reklame. Departementet foreslår videre at NRK det vil bli vurdert om loven bør utvides til å regulere skal tilstrebe et tydeligst mulig skille mellom allmenn- vertikal integrasjon, og om loven bør regulere elektro- kringkastingstilbudet og eventuelle kommersielle tje- niske medier, herunder nettaviser og web-tv. nester som tilbys på deres nettsted. NRK bør fortsatt ha I kapittel 11 i meldingen drøfter departementet spørs- anledning til å ha reklame på nettsidene, men nedlas- målet om det skal utarbeides regler som kan bidra til å tingstjenester som tilbys innenfor NRKs allmennkring- sikre at visningsrettigheter til visse viktige arrange- kastingsoppdrag skal ikke inneholde reklameinnslag. menter - først og fremst av sportslig karakter - blir til- Kapitlet drøfter også hvilken framgangsmåte som skal budt allmennkringkasterne. Dette er en oppfølging av følges dersom NRKs allmennkringkastingstilbud skal EØS-avtalens TV-direktiv. Et forslag til liste over slike utvides til å omfatte nye tjenester. EØS-avtalens kon- arrangementer har vært på høring, og departementet vil trollorgan ESA har lagt til grunn at lisensfinansierte vurdere å fastsette regler som sikrer at visningsrettig- allmennkringkastere ikke kan etablere nye, vesentlige hetene til disse arrangementene faktisk blir tilbudt nor- tjenester uten at det skjer en forhåndsgodkjenning. ske riksdekkende, vederlagsfrie fjernsynskanaler. Kapitlet skisserer en prosedyre for forhåndsgodkjen- Kapitlet inneholder også en omtale av ideelt, ikke- ning der Medietilsynet avgir en rådgivende uttalelse kommersielt fjernsyn i det digitale bakkenettet for før departementet treffer endelig vedtak. Kapitlet fjernsyn. Avslutningsvis omtales lokalfjernsynets plass omtaler også enkelte andre spørsmål; bl.a. NRKs sko- i det digitale bakkenettet for fjernsyn. lesatsing og digitalisering av NRKs arkiver. Kapittel 12 gir en omtale av de økonomiske og admi- Kapittel 8 omhandler kringkastingsavgiften. Regel- nistrative konsekvenser av departementets vurderinger verket er i dag utformet med en teknologinøytral defi- og forslag i meldingen. nisjon av begrepet fjernsynsmottaker. Departementet legger opp til at denne definisjonen videreføres, og at 1.2 Endringsprosesser innen fjernsynssektoren det inntil videre ikke innføres meldeplikt for andre Fjernsynssektoren er preget av raske og omfattende apparater enn tradisjonelle fjernsynsmottakere. Antal- endringer. Noen stikkord er digitalisering, flere kana- let seere som unnlater å betale pliktig lisens i Norge, er ler, mobil-tv, interaktivitet, flatskjermer, levende bilder om lag 10 pst. For å få ned denne andelen vurderer på Internett og markedsaktører som fusjonerer eller departementet å innføre en ordning der abonnements- danner nye samarbeidskonstellasjoner. Endringspro- registrene for distribusjonsselskapene kan kontrolleres sessen drives primært fram av teknologiske og regula- mot NRKs lisensregister. toriske forhold. I kapittel 9 kommer departementet nærmere inn på I dette kapitlet beskriver departementet hvordan den overordnede, politiske styringen av NRK. Depar- publikums mediehverdag har blitt endret, og hvilke tementet konkluderer med at denne styringen bør skje endringer som kan forventes å inntreffe de nærmeste på grunnlag av et sett av krav, en allmennkringkas- årene. Beskrivelsen av endringsprosessene gjennom- 4 Innst. S. nr. 24 – 2007-2008 føres med utgangspunkt i de teknologiske og regulato- omfatte alle audiovisuelle medietjenester uavhengig av riske forhold som kan karakteriseres som sentrale hvordan og på hvilke medieplattformer de distribueres. "katalysatorer". Selve endringsprosessene på fjern- Bakgrunnen for utvidelsen av direktivets virkeområde synsfeltet vil bli beskrevet ut fra publikums eget per- er bl.a. et ønske om å sikre like konkurranseforhold for spektiv: Hvordan har publikums mediehverdag foran- aktører som tilbyr likt innhold på ulik måte. Norge har dret seg? Hvordan vil den fortone seg i årene som sluttet seg til at man bør ta inn over seg konsekvensene kommer? av konvergensutviklingen ved at reguleringen i større Departementet understreker samtidig at det er noe grad blir teknologinøytral. forenklet å kun ta utgangspunkt i teknologiske og regu- TV-direktivet bygger på senderlandsprinsippet. latoriske forhold. Andre variabler spiller selvfølgelig Jurisdiksjonen tilligger som utgangspunkt myndighe- inn. Et forhold som utvilsomt har betydning, er den tene i det land hvor kringkasteren er etablert, dvs. der alminnelige økonomiske utvikling. den har sitt hovedkontor og der de redaksjonelle avgjø- Departementet fokuserer primært på endringsproses- relser treffes. Denne hovedregelen foreslås videreført i ser innen fjernsynsmediet. Dette har sammenheng med EU-kommisjonens og Europaparlamentets forslag. Det at digitaliseringsprosessen har kommet lengst innen foreslås likevel inntatt en unntaksregel for såkalte ret- fjernsyn ettersom man her har fastsatt en slokkingsdato tede sendinger i de tilfelle der en kringkaster etablert i for det analoge bakkenettet. Også radiomediet står ett land retter sendingene mot et annet land i den hen- overfor et skifte fra analog til digital teknologi. sikt å omgå lovgivningen i mottakerlandet. I praksis kan det være problematisk å bevise omgåel- 1.3 Internasjonale rammebetingelser seshensikt når en kringkaster velger å etablere seg i et 1.3.1 Innledning annet land enn det lands publikum kringkasteren retter Kombinasjonen av internasjonalisering og teknolo- sine sendinger mot. Enkelte land har derfor bedt EU- gisk utvikling er sentral for utviklingen på medieområ- institusjonene om å gå enda lenger, slik at mottakerlan- det. Digitaliseringen av innhold, distribusjonsplattfor- dets rett i større grad kommer til anvendelse. Departe- mer mv. har ført til en raskere globalisering på mentet har støttet dette initiativet og har foreslått at det mediefeltet enn knapt noe annet område. For norske tas inn en bestemmelse om at såkalte "rettede sendin- medieaktører og norsk mediepolitikk gir dette både ger" skal følge mottakerlandets reklameregler. Rådets store utfordringer og muligheter. og Europaparlamentets behandling gir begrenset støtte Norsk mediepolitikk blir stadig mer integrert i det til en slik løsning, men det åpnes for at eventuelle pro- regionale og globale samarbeidet som skjer gjennom blemer med "rettede sendinger" kan løses gjennom EØS-avtalen, Europarådet, FNs opphavsrettsorganisa- konsultasjoner mellom de berørte lands myndigheter. sjon WIPO og bl.a. UNESCO. Rammebetingelsene for Kommisjonen foreslo å liberalisere en del av mar- norsk mediepolitikk er også knyttet til WTO-avtalen, kedsføringsreglene i direktivet. De fleste reglene for blant annet i forhandlingene om generalavtalen om plassering av reklame foreslås fjernet, med unntak for handel med tjenester (GATS). Norge deltar også i tiltak filmer, barneprogram og nyheter. Reglene om tillatt i regi av bl.a. Nordisk Ministerråd. mengde reklame beholdes i stor grad. Produktplassering innebærer at næringslivsinteresser 1.3.2 EØS-avtalen får plassert sine produkter i programmer mot betaling. Dette er ikke tillatt i Norge i dag. EU-kommisjonen Det såkalte TV-direktivet, Rådsdirektiv 89/552 EØF, legger til grunn at produktplassering i utgangspunktet er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett skal være forbudt, men tillatt i visse programkatego- ved bestemmelser i kringkastingsloven og forskrift til rier. Dette omfatter programmer som ikke antas å ha en loven. TV-direktivet har som hovedmålsetting å sikre "meningsdannende" virkning. Informasjon om pro- at alle fjernsynsprogrammer som sendes fra EØS- duktplasseringen skal gis både før og etter programmet området og som kan mottas i andre EØS-stater, fyller samt når programmet starter igjen etter en reklame- visse minimumsstandarder. Slike kriterier knytter seg pause. til bl.a. reklameinnslag i sendingene, sponsing i sendin- gene, og beskyttelse av mindreårige. I forslaget til revi- 1.4 Allmennkringkastingens rolle dert direktiv foreslår både EU-kommisjonen og Euro- paparlamentet å opprettholde direktivet som et 1.4.1 Allmennkringkastingsbegrepet minimumsdirektiv. Dette er et svært viktig prinsipp for Allmennkringkastingen har under skiftende regjerin- land som Norge, som på flere områder har valgt å inn- ger vært ansett som et svært viktig virkemiddel for å føre en strengere regulering enn direktivets minimums- sikre de overordnede mediepolitiske målsettinger. All- regulering. Dette gjelder særlig bestemmelser om mennkringkastingen har tradisjonelt stått meget sterkt i reklame og sponsing. Departementet har stilt seg kri- Norge. tisk til forslag som går i retning av å utvanne dette prin- Regjeringen vil føre en politikk som sikrer et fortsatt sippet. I Kommisjonens konsoliderte utkast til direktiv sterkt allmennkringkastingstilbud i Norge med klare er adgangen til å ha strengere regulering nasjonalt opp- programforpliktelser overfor brede og smale grupper. rettholdt. Økt tilfang av nye kanaler har ikke redusert betydnin- EU-kommisjonen og Europaparlamentet foreslår gen av NRKs rolle som allmennkringkaster. Kommer- også at direktivets virkeområde skal utvides til å sielle kringkastere er avhengige av reklame- og abon- Innst. S. nr. 24 – 2007-2008 5 nementsinntekter, og størrelsen på disse inntektene At det fremdeles er behov for allmennkringkasting, påvirkes av lytter- og seeroppslutning. Dette medfører understøttes av undersøkelser som har påvist en positiv en fare for at smale tilbud kan bli marginalisert på sammenheng mellom kvaliteten og seeroppslutningen grunn av lav lønnsomhet. Nye kanaltilbud gir ingen hos allmennkringkastingsselskapene og kvaliteten på garanti for et økt mediemangfold. Fortsatt vil det være de kommersielle kringkasterne. et sterkt behov for en troverdig kilde til informasjon og Førsteamanuensis Hans Jarle Kind og professor Gut- underholdning på norsk og med grunnlag i norsk kultur torm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole i Ber- og tradisjon. gen har på oppdrag fra departementet utarbeidet rap- I den forrige store redegjørelsen for mål og virkemid- porten "Mediemarked og mediepolitikk" (2007). ler i mediepolitikken, St.meld. nr. 57 (2000-2001) I Hovedtema i rapporten er en analyse av hvordan kon- ytringsfrihetens tjeneste, ble følgende tre elementer kurransen mellom kommersielle tv-kanaler vil kunne ved begrepet allmennkringkasting, eller det engelske arte seg i et uregulert marked. begrepet "public service broadcasting", framhevet: En av de viktigste konklusjonene i rapporten er at markedssvikt på tilbudssiden fører til at både kvalitet 1. "Public service" som "et offentlig gode"; dvs. at og programbredde kan bli utilfredsstillende i et uregu- godet er tilgjengelig for alle til en rimelig pris. Kra- lert kringkastingsmarked. Dette tilsier et behov for vet om landsdekkende kringkasting har bakgrunn i offentlige tiltak, f.eks. ved at staten betaler kommersi- dette synspunktet. elle aktører for å levere det markedet ikke leverer, eller 2. "Public" i betydningen "publikum"; dvs. med vekt at en offentlig eid kringkaster selv leverer et alternativt på at mediene skal tjene publikums behov som kringkastingstilbud. individuelle mediebrukere, i motsetning til som et Departementet vil framheve at kringkastingsmediet kollektiv av samfunnsborgere. spiller en helt sentral rolle som informasjonskilde for 3. "Public" i betydningen "offentlighet"; dvs. med folk flest, selv om Internett etter hvert har fått stor vekt på medienes ansvar for f.eks. å overvåke de betydning. politiske og økonomiske makthaverne og å fremme Om man tar for seg publikums tillit til fjernsynskana- den offentlige samtalen. Videre vil det være en lene isolert, gir et klart flertall uttrykk for at NRK1 er oppgave å medvirke til at hvert individ får tilstrek- den fjernsynskanalen de har størst tillit til. kelig informasjon til å kunne være aktivt med i I henhold til meldingen kan NRKs gode omdømme demokratiske prosesser, og ellers tilby program ha sammenheng med finansieringsformen til selskapet som kan være kilde til innsikt, refleksjon, opple- (som ikke gjør det avhengig av kommersielle inntek- velse og kunnskap. ter). Det er selvfølgelig viktig for oppslutningen om lisensfinansieringen at NRK opprettholder høye Denne definisjonen av allmennkringkasting er etter seerandeler. For NRK er det imidlertid vel så viktig at departementets syn fremdeles gyldig. Det er imidlertid selskapet klarer å beholde sitt renommé som en trover- behov for å utdype definisjonen og presisere hvilken dig kringkaster som fortjener publikums tillit. rolle allmennkringkastingen skal ha i dagens samfunn. En reklamefinansiert kanal er styrt av en annen Etter departementets syn er det imidlertid verken logikk. Den kommersielle kanalens primære motiv for ønskelig eller mulig å nå fram til en endelig og autori- å sende fjernsynsprogrammer er at disse tiltrekker seg tativ definisjon av allmennkringkastingsbegrepet. seere som kan "selges" til annonsørene. Et program EU har gitt hvert enkelt medlemsland rett til selv å som ikke genererer tilstrekkelig med seere, represente- definere hvilket konkret innhold man vil legge i all- rer tapte inntekter for kanalen. mennkringkastingsbegrepet. Dette gjenspeiler en Det anføres i meldingen at det er viktig også av hen- erkjennelse av at allmennkringkastingsbegrepet ikke syn til de kommersielle aktørene å opprettholde NRK kan være en absolutt størrelse, men må tilpasses den som en lisensfinansiert kringkaster. Det norske rekla- samfunnsmessige kontekst i hvert enkelt land. memarkedet er begrenset. Dersom også NRK skulle finansieres med reklameinntekter, ville det gå hardt ut 1.4.2 Behovet for en offentlig eid over finansieringsgrunnlaget for aktører som TV2 og allmennkringkaster TVNorge. Publikums mediehverdag er i ferd med å forandre seg. Det kanskje aller mest framtredende trekket er den 1.4.3 Kommersielle kringkastere og store veksten i antall tilgjengelige kanaler. Enkelte har allmennkringkasting på denne bakgrunnen argumentert for at behovet for at 1.4.3.1 DEPARTEMENTETS VURDERINGER det offentlige skal finansiere et radio- og fjernsynstil- Kan allmennkringkasting overlates til NRK alene? bud blir gradvis mindre. I den grad myndighetene i Det overordnede målet med kringkastingspolitikken framtiden ikke får anledning til å pålegge kommersi- - å bidra til mangfold og kvalitet i mediene - ligger fast, elle kringkastere programkrav, vil en kanal som TV 2 uavhengig av digitaliseringen. Departementet legger til kunne endre profil og bli enda mer rettet mot masse- grunn at det er ønskelig å opprettholde et så mangfol- markedet. I så fall vil det kunne bli enda viktigere enn dig kringkastingstilbud som mulig, og at statlige virke- tidligere med en offentlig eid kanal som har klare og midler er nødvendige for å bidra til eksistensen av omfattende allmennkringkastingsforpliktelser. kommersiell allmennkringkasting. 6 Innst. S. nr. 24 – 2007-2008

Kommersielle kringkastere vil i et uregulert kring- kvenser som gir riksdekning. Frekvenser vil ikke len- kastingsmarked fortrinnsvis tilby programmer som ger være et like stort knapphetsgode som i dag. Likebe- baserer seg på lønnsomhetskriterier. handlingshensyn tilsier at det ikke vil være grunnlag Markedet vil i for liten grad frambringe flere viktige for å pålegge enkeltkanaler individuelle programfor- programkategorier som omfattes av allmennkringkas- pliktelser. Det ville være vanskelig for staten å legiti- tingsbegrepet. Dette vil være uheldig i et mediepolitisk mere en beslutning om å pålegge en enkelt kommersi- perspektiv. Etter departementets vurdering er fortsatt ell kringkaster rollen som allmennkringkaster. kommersiell allmennkringkasting av noe omfang føl- Etter kringkastingsloven er det departementet som gelig bare mulig dersom staten griper aktivt inn gjen- gjennom forskrift fastsetter hvilke kanaler som skal ha nom regulatoriske eller økonomiske virkemidler. status som formidlingspliktige allmennkringkastere. Et alternativ til å videreføre kommersiell allmenn- Departementet har følgelig hjemmel til å fastsette en kringkasting kunne selvsagt være å overlate ansvaret forskrift som pålegger RiksTV og eventuelle andre for allmennkringkasting til NRK alene. Ankepunktene betalingsfjernsynstilbydere i bakkenettet å tilby kring- mot dette alternativet er flere. Det viktigste er at NRK kastere som har status som formidlingspliktige all- ville stå uten konkurranse om å tilby allmennkringkas- mennkringkastere tilgang til nettet. tingsinnhold. Dersom NRK skulle ha "monopol" på å Departementet har vurdert om man i forbindelse med tilby visse programkategorier og å betjene smale grup- utlysingen av konsesjoner i det digitale bakkenettet per, ville selskapet i noen grad miste et incentiv til å skal signalisere at én eller flere kringkastere som er vil- prioritere kvalitet og mangfold overfor disse segmen- lige til frivillig å påta seg allmennkringkasterforpliktel- tene. Det ville også på sikt kunne innebære en risiko for ser, vil kunne oppnå status som formidlingspliktige at NRK utelukkende ble forbundet med "tunge" pro- kringkastere. I så fall vil disse være garantert en plass i grammer tilpasset voksne/eldre seere og at allmenn- bakkenettet. Det er imidlertid ikke gitt at kommersielle kringkastingsinnhold ble marginalisert. Etter departe- kringkastere finner det interessant å sikre seg status mentets syn vil det være en risiko for at mangfoldet som formidlingspliktige. Mye kan tyde på at det digi- svekkes dersom allmennkringkasting overlates til tale bakkenettet vil ha så stor kapasitet at alle større NRK alene. norske kringkastere som ønsker det, vil få tilgang. I meldingen drøfter departementet hvordan ulike I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 44 statlige virkemidler kan bidra til å sikre fortsatt kom- (2002-2003) Om digitalt bakkenett for fjernsyn under- mersiell allmennkringkasting. Følgende alternative streket stortingsflertallet at "en forutsetning for etable- modeller vurderes: ring av et bakkenett er at TV 2 sikres som gratistilbud på det digitale bakkenettet minst tilsvarende lenge som – Alt. 1: Programvilkår knyttet til formidlingsplikt, nåværende konsesjonsperiode.", jf. Innst. S. nr. 128 dvs. at én eller flere kringkastere som er villige til (2003-2004). Staten, ved Kultur- og kirkedepartemen- å påta seg allmennkringkastingsforpliktelser, vil tet, inngikk derfor 1. juni 2006 en avtale med TV 2 AS kunne oppnå status som formidlingspliktige kring- som blant annet fastslår at kanalen skal være gratis i det kastere. digitale bakkenettet ut 2009. I samme periode vil TV 2 – Alt. 2: Generelle programvilkår for norske kring- være bundet av allmennkringkastingsforpliktelsene i kastere, dvs. at kringkastere underlagt norsk juris- dagens konsesjon. Ved utløpet av TV 2s konsesjonspe- diksjon pålegges å oppfylle programkrav som er riode vil DTT-markedet være mer modent, slik at myn- nedfelt i en generell lov- eller forskriftsbestem- dighetene og kringkasterne vil ha mer kunnskap om melse. etterspørselen etter kapasitet i nettet og dermed bedre – Alt. 3: En anbudsbasert tilskuddsordning til kring- oversikt over hva formidlingsplikt vil være verdt. Det kaster, dvs. at én eller flere kringkastere tildeles vil da kunne være aktuelt med formidlingsplikt i det kontrakt(er) etter anbud om å levere et nærmere digitale bakkenettet mot allmennkringkastingsforplik- angitt allmennkringkastingsinnhold for et gitt telser. antall år. Medietilsynet har fått i oppdrag av departementet å – Alt. 4: En skjønnsbasert tilskuddsordning for forestå kunngjøring og tildeling av konsesjoner til riks- enkeltproduksjoner, dvs. at dagens ordning med dekkende kringkasting og lokalfjernsyn i det digitale tilskudd fra Norsk filmfond til utvikling og pro- bakkenettet. duksjon av fjernsynsserier utvides til å omfatte flere programkategorier. – Alt. 2: Generelle programvilkår for norske kring- kastere De to første alternativene kan karakteriseres som regulatoriske virkemidler, de to siste som økonomiske Et alternativ til modellen med formidlingsplikt vil virkemidler. være å fastsette regler som pålegger kringkasterne å oppfylle nærmere bestemte programvilkår. Slike pro- Regulatoriske virkemidler gramvilkår vil bare kunne pålegges kringkastere under – Alt. 1: Programvilkår knyttet til formidlingsplikt norsk jurisdiksjon. Etter departementets syn er to modeller mulige; enten en generell plikt som omfatter Etableringen av et digitalt bakkenett for fjernsyn alle norske kringkastere, eller at programvilkår bare betyr at et stort antall kringkastere vil få tilgang til fre- pålegges aktører som har en viss markedsandel. Innst. S. nr. 24 – 2007-2008 7

Programvilkår som omfattet alle kanaler, ville, kompenseres gjennom en direkte overføring i stedet for avhengig av omfanget av forpliktelsene, kunne inne- å bli tildelt en rettighet av indirekte verdi (retten til å ta bære en tung økonomisk byrde for kanaler med lav frekvenser i bruk). markedsandel. Programvilkår som omfattet alle kring- Slike kontrakter bør i så fall tildeles for en begrenset kastere, ville dermed kunne virke som et hinder for periode, slik at det blir regelmessig konkurranse om etablering av nye kanaler. midlene. Mottakeren vil dermed ha klare motiver for å Med programvilkår som bare omfattet allmennkana- overholde sine forpliktelser. For å sikre stor grad av ler med en betydelig markedsandel ville man kunne måloppnåelse, ville det i utgangspunktet være ønskelig forsvare relativt omfattende programvilkår. Slik regu- med detaljregulering som går langt ut over dagens kon- lering ville omfatte et fåtall riksdekkende kanaler. Flere sesjoner, vilkår som ville fastsatt store deler av motta- forhold taler likevel mot å pålegge kringkastere med en kerens sendeskjema. Hensynet til redaksjonell uavhen- markedsandel over et gitt nivå å oppfylle programvil- gighet og innovasjon taler imot å detaljregulere på et kår. Risikoen for regulatorisk tilpasning og eventuell slikt nivå. Det vil følgelig være mest hensiktsmessig å omgåelse er trolig stor. operere med et detaljeringsnivå som tilsvarer program- Begge alternativer medfører et grunnleggende legiti- vilkårene i dagens TV 2-konsesjon. Kontrollen med mitetsproblem som oppstår dersom staten skulle stille bruken av midlene vil derfor trolig måtte bestå i en mer eller mindre tyngende vilkår uten å tilby gjenytel- etterskuddsvis rapportering fra kringkasteren. Ordnin- ser. Ettersom en slik regulering bare ville gjelde for gen vil trolig også være beheftet med mange av de kringkastere underlagt norsk jurisdiksjon, ville regule- samme problemene som tilsyn med programvilkår fast- ringen dessuten, uansett modell, innebære en konkur- satt i konsesjoner. Det vil følgelig være vanskelig å ranseulempe for norske kanaler og potensielt svekke måle om midler anvendes effektivt og i hvilken grad tilbudet av norskspråklige programmer. Etter departe- midlene gir en reell effekt, selv om krav om regnskaps- mentets syn taler konkurransemessige vurderinger, messig atskillelse mellom kommersielle aktiviteter og risikoen for at reguleringen skal virke mot sin hensikt, allmennkringkasting i noen grad vil kunne løse dette og risikoen for uønskede tilpasninger og omgåelse av behovet. programvilkår mot å fastsette slike forpliktelser i for- Det som primært taler mot dette alternativet, er at skrift. kommersiell allmennkringkasting vil være begrenset til én kanal (eller et fåtall kanaler). Det vil ikke stimu- Økonomiske virkemidler lere til den bredden og mangfoldet som man vil kunne Dersom de regulatoriske virkemidlene som er oppnå gjennom tilskudd til individuelle produksjoner. beskrevet ovenfor ikke lar seg gjennomføre eller vur- De offentlige midlene vil ikke komme uavhengige pro- deres som uhensiktsmessige, vil et alternativ være å sti- duksjonsmiljøer direkte til gode, dersom man ikke fast- mulere kommersielle kanaler økonomisk til å tilby all- satte et slikt vilkår i kontrakten. mennkringkastingsinnhold. Departementet legger til grunn at det ikke er aktuelt NRK er en garantist for eksistensen av allmennkring- med anbudsbasert kommersiell allmennkringkasting. kasting. Markedssituasjonen som oppstår etter digitali- seringen av fjernsynssektoren, vil trolig gjøre NRKs – Alt. 4: Skjønnsbasert tilskuddsordning for enkelt- samfunnsoppdrag enda viktigere. Et viktig utgangs- produksjoner punkt for departementets vurderinger er derfor at even- tuelle økonomiske virkemidler må utformes slik at de Norsk filmfond gir i dag tilskudd basert på skjønn til ikke undergraver finansieringen av NRKs allmenn- utvikling og produksjon av fjernsynsserier (drama og kringkastingstilbud. dokumentarer) og enkeltstående dokumentarer. I 2006 Med unntak for daglige egenproduserte nyhetssen- ble uavhengige produsenter tildelt ca. 33,6 mill. kroner dinger er det tvilsomt om et uregulert marked vil gi et i tilskudd til produksjoner for visning på fjernsyn. En allmennkringkastingstilbud på nivå med det TV 2 til- mulighet er å utvide denne ordningen til å omfatte til- byr i dag. Subsidier vil følgelig kunne være aktuelt for skudd til flere programkategorier, eventuelt også å øke de fleste av programkategoriene TV 2 i dag er pålagt å den økonomiske rammen for ordningen. Departemen- sende. tet vil i denne forbindelse vise til den nylig framlagte Skulle det være ønskelig å etablere en form for til- stortingsmeldingen om filmpolitikken, der det blant skuddsordning for kommersielle kringkastere, kan føl- annet pekes på fjernsynskanalenes viktige rolle som gende alternativer vurderes: formidlere av norske film- og dramaproduksjoner. Den viktigste fordelen med en tilskuddsordning – Alt. 3: En anbudsbasert tilskuddsordning til kring- basert på skjønn er at den sikrer stor grad av styring kaster med hvordan midlene blir brukt og god kvalitets- og kostnadskontroll. Modellen vil dessuten være fleksibel Et alternativ er å tildele kontrakt(er) etter anbud til en slik at eventuelle justeringer av ordningen om nødven- eller flere kommersiell(e) kringkaster(e) om å levere et dig kan gjennomføres raskt. nærmere angitt allmennkringkastingsinnhold for et gitt En tilskuddsordning vil i større grad enn en kon- antall år. Modellen vil ha flere likhetspunkter med traktsbasert løsning sikre kontinuerlig konkurranse om dagens konsesjonsordning for kommersielle allmenn- midlene. Et skjønnsbasert system for tildeling har kringkastere. Forskjellen er at her vil kringkasteren imidlertid en viss iboende ineffektivitet, i den forstand 8 Innst. S. nr. 24 – 2007-2008 at prosjekter som kringkasteren har klarert i sine egne posisjon vis-à-vis andre annonsemedier. Alternativt beslutningsprosedyrer, deretter må godkjennes av den kunne man vurdere å innføre en generell avgift på offentlige virksomheten. Skjønnsbaserte ordninger på reklame, dvs. en avgift som ikke er mediespesifikk. En filmområdet har blitt kritisert fra produsenthold for å slik ordning ville være mer konkurransenøytral i for- føre til ensretting, og at ordningene svekker mangfold holdet mellom ulike medier. Det ville samtidig være og framvekst av nyskapende programmer. Etter depar- vanskeligere å få forståelse for at avgiften skulle være tementets syn veier imidlertid ikke slike innvendinger øremerket en tilskuddsordning for fjernsynsproduksjo- like tungt som de fordeler som det ble vist til over. ner. Departementet anser ikke en reklameavgift som en En tilskuddsordning vil måtte innrettes slik at etter- formålstjenlig finansieringsform for en tilskuddsord- spørselen etter tilskudd ikke utelukkende vris i retning ning. av genre som innebærer lav kommersiell risiko, dvs. Et siste alternativ er en avgift på abonnementsbasert programkategorier som retter seg mot relativt brede tilbud av fjernsyn. En avgift kunne f.eks. knyttes opp til seergrupper, som for eksempel visse former for drama. en andel av bruttoomsetningen til satellitt-, kabel- og Siden det er svært vanskelig å selge reklame i tilknyt- bakkenettaktørenes årlige omsetning av programpak- ning til de smaleste programmene, er det ikke gitt at ker og enkeltkanaler. Utviklingen preges av at publi- kanaler som er finansiert hovedsakelig med reklame, kum i tiltakende grad må betale for tv-tilbudet. Denne overhodet vil vise programmer for marginale seergrup- utviklingen innebærer at betal-tv-bransjen samlet trolig per. En tilskuddsordning bør innrettes slik at tilskudd vil oppleve en betydelig omsetningsøkning de nær- til marginale programmer blir mer fordelaktige enn til- meste årene. I en slik situasjon synes det ikke urimelig skudd til bredere programkategorier. å pålegge distributørselskapene å bidra noe til produk- Etter departementets syn vil en skjønnsbasert til- sjon av norske kvalitetsprogrammer. Departementet skuddsordning kunne bidra til å videreføre kommersi- ser i utgangspunktet dette som et mulig alternativ og vil ell allmennkringkasting og dermed styrke mangfoldet gjennomføre en nærmere vurdering av en slik finan- innenfor fjernsynssektoren. Departementet vil vurdere sieringsform. å utvide Norsk filmfonds støtteordning for audiovisu- En forutsetning må være at det lar seg gjøre å utforme elle produksjoner. Støtteordningen bør eventuelt avgiften slik at den virker tilnærmet konkurransenøy- omfatte spillefilmer, dokumentarer og andre allmenn- tralt mellom ulike betal-tv-tilbydere. Departementet vil kringkastingsprogrammer som markedet ikke vil fram- utrede en slik finansieringsform nærmere og komme bringe i ønsket grad. tilbake til Stortinget i budsjettsammenheng.

1.4.3.2 FINANSIERING AV EN TILSKUDDSORDNING 1.5 Radiomediets utfordringer I henhold til sine konsesjonsvilkår skal TV 2 betale 1.5.1 Digital radio mellom 26 og 28 mill. kroner i årlig vederlag. Beløpet 1.5.1.1 DEPARTEMENTETS VURDERINGER er øremerket Norsk filmfond. Ordningen faller bort fra Valg av standarder for digital radio og med 2010. Etter departementets syn er det viktig å finne fram til ordninger som kan kompensere for dette Det bør etter departementets syn ikke være myndig- bortfallet. hetenes oppgave å peke ut den framtidige tekniske Det bør være et mål at finansieringsgrunnlaget for til- standard for digital radio i Norge. Aktørene bør selv skudd til allmennkringkastingsinnhold økes utover styre teknologivalg, så lenge det ikke går ut over tilbu- nivået TV 2 bidrar med til Norsk filmfond i dag. det av allmennkanaler til befolkningen eller medfører Etter departementets syn bør man fortrinnsvis vide- betydelige kostnader for forbrukerne. Myndighetene reføre praksisen med at private aktører bidrar til finan- bør som utgangspunkt ha en teknologinøytral tilnær- siering av allmennkringkasting som ble etablert med ming og legge til rette for utviklingen av radiomediet TV 2s vederlag til filmfondet. ved å gi kringkasterne langsiktighet og gode rammebe- Departementet legger dessuten til grunn at kringkas- tingelser. Dette innebærer at departementet i hovedsak tingsavgiften bør forbeholdes driften av den reklame- ønsker å bygge videre på de prinsipper som ble fastlagt frie allmennkringkasteren NRK. NRK framstår som i St.meld. nr. 62 (1996-1997) Kringkasting og dags- det viktigste virkemiddel på mediefeltet. Digitaliserin- presse 1996 mv. gen innebærer at selskapet møter stadig hardere kon- Et lite radiomarked som det norske er prisgitt utvik- kurranse. I en slik konkurransesituasjon bør man ikke lingen ellers i Europa. I dag råder det usikkerhet i mar- foreta seg noe som kan svekke NRKs finansierings- kedet om valg av standard for digital radio. Etter depar- grunnlag. tementets syn er det imidlertid vanskelig å se klare Også de kommersielle norske kringkasterne må for- eterbaserte alternativer til DAB. DAB er en teknologi vente tøffere konkurranse. Å pålegge norske kringkas- som allerede har vært på markedet en årrekke, og det er tere konsesjonsvederlag ville innebære en konkurran- bygget ut DAB-sendenett i en rekke land i Europa. Det seulempe for dem. Departementet ser derfor heller ikke vil være fordelaktig dersom det blir utviklet mottakere dette som aktuell politikk. som kan håndtere flere forskjellige tekniske standarder Et annet alternativ ville være å legge en reklameav- i tillegg til FM/AM. Det er sannsynlig at det etter hvert gift på all omsetning av tv-reklame. Dette ville imidler- vil komme slike kombinasjonsmottakere i salg. For lyt- tid påvirket konkurranseforholdet mellom ulike rekla- terne vil det i så fall bli mindre vesentlig hvilken stan- memedier. Generelt ville det svekket fjernsynets Innst. S. nr. 24 – 2007-2008 9 dard signalene sendes med, så lenge det apparat man grunn. Departementet vil derfor ikke utelukke at det på benytter kan ta inn signalene. et senere tidspunkt kan bli aktuelt å sette dato for Mest sannsynlig vil man i framtiden stå overfor en avvikling av FM-sendinger, slik at aktørene stimuleres situasjon der ulike land har valgt forskjellige tekniske til å investere ytterligere i utbyggingen av DAB-nettet. standarder. Kanskje vil man også innenfor ett og Etter departementets vurdering vil et vedtak om en samme land se at digital radio formidles via ulike supp- måldato for når FM-sendingene skal avvikles, først lerende distribusjonsveier. være aktuelt når halvparten av husholdningene i Norge Valg av standard beror på hvordan man vekter for- har skaffet seg digitale mottakere, eventuelt analoge brukerhensyn mot ønsket om en mest mulig effektiv mottakere med adapter. Etter det departementet kjen- utnyttelse av frekvensspekteret. Et eventuelt skifte av ner til, er det intet annet land som foreløpig har fastsatt komprimeringsstandard reiser viktige forbruker- og en måldato for avvikling av FM-sendingene. mediepolitiske problemstillinger. En eventuell beslut- ning fra kringkasterne om å skifte standard bør derfor Forutsetninger for eventuell avvikling av av hensyn til forbrukerne godkjennes av politiske myn- FM-sendingene digheter. I forbindelse med tildeling av kringkastings- Selv om myndighetene på et tidspunkt skulle fast- konsesjoner i DAB-nettet har departementet derfor sette en måldato for avvikling av FM-sendinger, er det bedt Medietilsynet om å stille som vilkår at dersom visse forutsetninger som må være oppfylt før endelig kringkasterne på sikt ønsker å gå over til en ny DAB- tilsagn om slik avvikling kan gis. Departementet ser standard, f.eks. DAB+, så må dette på grunn av forbru- det som hensiktsmessig å antyde hvilke kriterier som kerhensyn godkjennes av myndighetene. En overgang bør være oppfylt før det vil være aktuelt å gjennomføre til ny komprimeringsstandard vil kunne medføre at de en endelig avvikling av FM-sendinger. mottakerapparater som brukes i dag, ikke vil kunne For det første må det stilles krav til befolkningsdek- benyttes for å lytte til DAB+-sendinger. En eventuell ning for digital radio. For at NRK skal kunne avvikle investering i nytt mottakerutstyr vil følgelig innebære sine FM-sendinger, bør husstandsdekningen være på økte kostnader for forbrukerne. tilnærmet 100 pst. Dette er særlig viktig med tanke på NRK P1s rolle som beredskapskanal. NRK P1 har i dag Bør det settes en måldato for avvikling av FM? en befolkningsdekning på 99,95 pst. NRK P1s analoge I rapporten om digital radio ("Digitalradio i Norge") FM-sendinger kan av beredskapshensyn ikke avvikles ble det tatt til orde for at det bør fastsettes en dato for før de digitale sendinger har tilsvarende dekning. avviklingen av analog radio. Arbeidsgruppen mente at Det bør samtidig tilføyes at dette ikke bør forstås slik en avvikling innen 2014 vil være forsvarlig. at hele befolkningen nødvendigvis må ha tilgang til Departementet har forståelse for at aktørene har digital radio via samme infrastruktur. Av kostnadsmes- behov for forutsigbarhet når det gjelder en eventuell sige grunner kan det være lite hensiktsmessig å bygge avvikling av det analoge FM-nettet. Både NRK og P4 ut DAB-nettet til å dekke hele befolkningen. Følgelig har signalisert at de neppe vil bidra til finansiering av kan det være akseptabelt at deler av landet dekkes av nettet til mer enn drøyt 80 pst. dekning uten en politisk andre teknologier, f.eks. DRM. Foreløpig er det imid- forpliktende fastsatt dato for avvikling av de analoge lertid for tidlig å konkludere med at DRM faktisk er et FM-sendingene. Radiokanalene vil ha distribusjons- akseptabelt alternativ. kostnader knyttet til både digital og analog distribusjon Et annet aspekt ved dekningsbegrepet er at den tek- av sine sendinger. Kringkasterne anfører at de påtar seg niske kvaliteten må være tilfredsstillende. Det er ikke vesentlige merkostnader ved å sende analoge og digi- aktuelt å gi endelig tilsagn om avvikling av NRKs tale radiosendinger parallelt over lang tid. hovedradiotilbud på FM før det er sannsynliggjort at Arbeidsgruppen for digitalradio har i sin rapport landet er dekket av digitale radionett som gir alle minst beregnet at leie av DAB-nettet vil beløpe seg til 270 like gode lytterforhold som dagens FM-nett. mill. kroner årlig etter full utbygging (fra 2014). De to For det andre må kringkasterne kunne tilby lytterne eksisterende DAB-nettene gir rom for inntil fire ganger en digital merverdi. Som det framgår foran, er det så mange kanaler som FM-båndet gir i dag, avhengig grunn til å forvente at lytterne faktisk vil få et vesentlig av hvordan kapasiteten i nettet utnyttes. bredere tilbud digitalt enn analogt samt at lydkvaliteten Anslag for framtidige kostnader i det digitale nettet forbedres. Forutsetningen om digital merverdi bør der- er beheftet med mye usikkerhet og avhenger sterkt av for være innen rekkevidde. hvilken utbyggingsgrad som er lagt til grunn. I tillegg er det viktig at aktørene sørger for at forbru- Myndighetenes ansvar ligger først og fremst i å sikre kerne får tilstrekkelig informasjon om en eventuell at forbrukerne ikke fratas et tilbud med mindre dette overgang fra analog til digital radiodistribusjon. erstattes med et tilsvarende eller et bedre tilbud. Per i Etter departementets vurdering er det flere av de dag er ikke tilbudet av digital radio tilstrekkelig nevnte forutsetninger for en overgang til digital radio modent til at det er mulig å ta stilling til spørsmålet om som ikke er oppfylt. Først og fremst er det for få hus- FM-sendingene bør avvikles, og eventuelt når dette bør stander som har anskaffet seg digitale mottakerappara- skje. ter. Dette innebærer at lytterne selv gjennom sin atferd Departementet ser at det vil være vanskelig for aktø- foreløpig ikke har signalisert at de ønsker en overgang rene å investere i full utbygging av DAB-nettet uten at til digital radio. Følgelig er det heller ikke grunnlag for det ligger et vedtak om avvikling av FM-sendinger til å fastsette en måldato for avvikling av FM. 10 Innst. S. nr. 24 – 2007-2008

Dernest er det ikke klart hvordan man skal kunne DAB-teknologien bare kunne være aktuell for å digita- sikre at hele befolkningen skal få tilgang til digital lisere de økonomisk sterkeste lokalradioene, anslått til radio. Før dette er avklart, vil det ikke være grunnlag om lag 20 av dagens 240 konsesjonærer. Lokalradio- for å avvikle NRKs FM-distribusjon av det sentrale forbundet er positiv til digitalisering av radio, men har radiotilbudet. Departementet vil imidlertid ikke se bort foreløpig ikke tatt stilling til hvordan de skal møte digi- fra at NRK etter hvert vil kunne tillates å avvikle FM- taliseringsprosessen. Etter forbundets vurdering er distribusjonen av enkelte av nisjekanalene, jf. punktet kostnadene ved innføring av DAB for lokalradio fort- under. Departementet har foreløpig ikke tatt stilling til satt svært høye. Forbundet peker også på at det er store hva man skal gjøre med de kommersielle rikskringkas- ambisjonsforskjeller mellom de ulike lokalradioene. ternes analoge konsesjoner når periodene utløper i Enkelte klarer seg bra med mulighetene de har i dagens 2014. FM-nett, mens andre ser større mulighet til å utnytte Ovenstående drøfting av forutsetningen for en fram- merverdien som ligger i en digital plattform. tidig avvikling av FM indikerer at det er et stykke igjen Etter departementets vurdering er det vanskelig å se før radiomediet blir heldigitalt i Norge. Samtidig bør en klar løsning når det gjelder lokalradio. Dette fordi denne omtalen kunne fungere som en rettesnor for digitalisering av sendeutstyr mv. vil være kostbart, og aktørene med hensyn til hva som skal til for å kunne lokalradiobransjen er i stor grad preget av aktører som realisere målet om en overgang til digital radio. ikke har finansielle ressurser til uten videre å påta seg de kostnadene digitaliseringen vil medføre. Departe- Eventuell avvikling av FM-tilbud for å gi seerne mentet ser det som vesentlig at lokalradiosektoren blir incentiv til å skifte til DAB med i den forestående digitaliseringsprosessen for NRK har tidligere annonsert at de vil gå over til å radio, men det er per i dag for tidlig å konkludere med sende sine "Alltid-kanaler" (Alltid Nyheter, Alltid hensyn til hvordan overgangen til en digital distribu- Klassisk mv.) eksklusivt på DAB, og ikke parallelt på sjon bør skje. Departementet mener det er viktig at FM og DAB (simulcast) som i dag. Disse nisjekana- bransjen her selv arbeider videre med å finne gode løs- lene ble i utgangspunktet utviklet som digitale DAB- ninger. Departementet vil følge opp dette, i nær dialog kanaler som skulle gi merverdi for DAB-lyttere. Disse med partene. kanalene ble også lagt på FM i enkelte områder av lan- det, i påvente av billigere DAB-radioer og utbredelse i Disponering av kapasitet harmonisert for digital radio markedet. i RRC06 Departementet har orientert NRK om at en eventuell I henhold til den internasjonale overenskomsten avvikling av FM-distribusjonen av disse kanalene må RRC06 og nasjonal frekvensplan er det avsatt frekven- forelegges generalforsamlingen for godkjenning. ser som gir plass til fire riksdekkende blokker til DAB Departementet mener generelt at NRK ikke bør fjerne i VHF-båndet. I tillegg er det avsatt en blokk inndelt i populære tilbud fra analoge FM-sendinger før DAB- 84 regioner tilpasset lokalradio i det såkalte L-båndet nettet er bygget mer ut og DAB-mottakere har større (1452-1492 MHz). Departementet antar at fire blokker utbredelse blant forbrukerne. vil dekke behovet for frekvenskapasitet til tradisjonelle radiosendinger en viss tid framover. På lengre sikt vil Skjerming av DAB-aktører? eventuell etterspørsel etter ytterligere kapasitet til Arbeidsgruppen for digital radio anbefalte at det fast- radioformål kunne dekkes av frekvenser som frigjøres settes lange konsesjonsperioder for DAB, og at det som følge av avvikling av FM-signaler. ikke lyses ut nye innholdskonsesjoner for riks- eller Det er tildelt nødvendige frekvenstillatelser og kon- semiriksdekkende digital radio i tidsrommet fram til sesjoner for riksblokka som NRK, P4 og R2D bruker til 2014. Dette skal sikre langsiktighet for de eksisterende DAB-sendinger i dag. Departementet har lagt opp til at aktørene, samt sikre at disse investerer videre i utbyg- det i tillegg blir utlyst to-tre konsesjoner til på riks- gingen av nettet. blokka som følge av at mer kapasitet blir tilgjengelig Departementet vil vise til omtalen ovenfor om at det når NRK flytter hoveddelen av sin DAB-virksomhet er viktig at det digitale radiotilbudet representerer en over til regionnettet. Departementet har lagt opp til at merverdi for lytterne, sett i forhold til dagens analoge NRK får disponere all kapasitet i regionnettet fram til tilbud. Et viktig virkemiddel i så måte er å legge til rette og med 2020. for nyetableringer. Selv om de eksisterende aktørene i Det bør vurderes nærmere i hvilken grad det nå er DAB-nettet påtar seg tyngende forpliktelser knyttet til aktuelt å kunngjøre ytterligere kapasitet til radiofor- å finansiere den videre utbygging av nettet, sees det mål. L-båndet er ledig og kan i prinsippet kunngjøres i ikke som hensiktsmessig å tilby disse et vern mot even- dag. De to resterende blokkene i VHF-båndet (en riks- tuelle nye kanaler. blokk og en 37-områdersblokk) vil kunne bli kunngjort Departementet har besluttet at den kapasiteten som etter avvikling av analogt fjernsyn som etter planen blir ledig i riksblokka etter at NRK flytter hoveddelen skal finne sted ved utgangen av 2009. Deler av 37- av sin DAB-virksomhet til regionnettet, skal lyses ut. områdersnettet kan imidlertid tas i bruk før avvikling av analogt fjernsyn. Avviklingen av analogt fjernsyn i Lokalradioenes situasjon bånd III frigjør nye frekvenser til en ny regionalisert Digitalisering vil være et stort økonomisk løft for digital-tv-dekning eller til DAB og DMB. lokalradiobransjen. Etter bransjens egen vurdering vil Innst. S. nr. 24 – 2007-2008 11

Slik det framgår over, er det imidlertid for tidlig for Konsesjonskrav og tildelingskriterier den samlede lokalradiobransjen å ta endelig stilling til Konsesjonskravene og tildelingskriteriene vil etter overgang til digital distribusjon nå. Med utgangspunkt forslaget også variere, avhengig av konsesjonstypen. i dagens situasjon og bransjens foreløpige standpunkter Allmennradiokonsesjonærene vil bli pålagt minste- er det mest nærliggende å anta at 37-områdersnettet vil krav om lokalt innhold. bli tatt i bruk til lokalradio. I noen regioner vil det i til- legg kunne bli aktuelt å benytte L-båndet. Endring av konsesjonsområder og sendernett Etter departementets syn er det viktig at myndighe- Medietilsynet foreslår ikke større endringer av kon- tene har et gjennomtenkt forhold til hvordan disse fre- sesjonsområdene. Medietilsynet foreslår imidlertid å kvensressursene kan utnyttes best mulig. Dette er bak- gjøre visse justeringer for storbyområdene. grunnen for at departementet, i samarbeid med Samferdselsdepartementet, har nedsatt en felles Konsesjonsperioden arbeidsgruppe. Gruppen skal ta stilling til framtidig Det foreslås at lokalradiokonsesjoner tildeles for en bruk av frigjorte frekvenser, samt gjenbruk av frekven- periode på sju år. Utvidelsen av perioden er begrunnet ser som blir ledige etter avviklingen av analogt fjern- i hensynet til bedre og mer stabile driftsvilkår for aktø- syn. Arbeidsgruppen består av representanter fra begge rene. departementer, samt Post- og teletilsynet og Medietil- synet. Arbeidsgruppens sluttrapport skal etter planen 1.5.2.2 DEPARTEMENTETS VURDERING foreligge per 1. oktober 2007. Departementet vil Forslag til ny konsesjonsordning for lokalradio, som komme tilbake til spørsmålet om i hvilken grad det bør er utarbeidet i samarbeid mellom Medietilsynet og legges mediepolitiske føringer på den framtidige utnyt- Post- og teletilsynet, vil bli sendt på høring av Medie- telsen av frekvenskapasiteten. tilsynet. Departementet finner det ikke naturlig å ta stil- ling til forslaget før aktørene har fått anledning til å 1.5.2 Nye rammevilkår for lokalradio uttale seg. 1.5.2.1 NY KONSESJONSORDNING - MEDIETILSYNETS Departementet har vurdert om det er grunnlag for å FORSLAG innføre konsesjonsvederlag for storby-24/7-konsesjo- Etter mandat fra departementet har Medietilsynet, i ner. Bakgrunnen for forslaget er at departementet i samarbeid med Post- og teletilsynet, utarbeidet et for- 2003 nedsatte en arbeidsgruppe for å utrede og vurdere slag til ny konsesjonsordning for den kommende kon- forslag til endringer på lokalradioområdet. Arbeids- sesjonsperioden. Medietilsynet vil sende forslaget på gruppen foreslo blant annet at det bør innføres konse- høring. I meldingen gjør departementet kort rede for sjonsvederlag for store kommersielle underholdnings- hovedpunktene i forslaget. baserte radioer som disponerer egne frekvenser i de større byene. Samordnet tildeling av konsesjoner og frekvens- Som en oppfølging av arbeidsgruppens forslag tillatelser sendte departementet i desember 2006 på høring et for- Etter forslaget skal tildeling av konsesjoner til lokal- slag om å innføre en lovhjemmel for å kreve vederlag radio etter kringkastingsloven § 2-1 samordnes med ved tildeling av konsesjon for lokal reklamefinansiert tildeling av frekvenstillatelser etter ekomloven § 6-2. kringkasting. I høringsrunden var mange radioaktører Prosessen for utlysing og tildeling av konsesjoner og kritiske til dette forslaget. På bakgrunn av den økono- frekvenstillatelser vil skje i samarbeid mellom Medie- miske situasjon i bransjen og utsiktene til at en veder- tilsynet og Post- og teletilsynet. lagsordning neppe vil gi betydelige inntekter, finner departementet det ikke hensiktsmessig å gå videre med Konsesjonstyper dette. Medietilsynet foreslår at det innføres tre ulike konse- Forslaget om at sendetiden skal være ulikt fordelt for sjonstyper. Hensikten med en slik inndeling er å legge konsesjonstypene, vil ikke være i samsvar med et tidli- til rette for lokalt mediemangfold samtidig som ram- gere plenarvedtak i Stortinget. Ved Stortingets behand- mevilkårene forbedres og tilpasses lokalradioer av ulik ling av Innst. S. nr. 190 (1994-1995) ble det vedtatt at karakter. De tre konsesjonstypene som foreslås innført, alle nærradioer med konsesjon skal ha høve til å sende er: program mellom kl. 06.00 og kl. 18.00, også i område med berre ein frekvens. – Allmennradiokonsesjon. En ordning med ulik sendetidsfordeling mellom kon- – Nisjeradiokonsesjon. sesjonstypene vil kreve at Stortinget slutter seg til – Storby 24/7-konsesjon. dette. Inneværende konsesjonsperiode utløper Plassering på sendernett og tilgang til sendetid 31. desember 2007. På bakgrunn av den forestående I forslaget legges det opp til ulikheter med hensyn til høringen og oppfølgingen av denne er departementet plassering på sendernett og tilgang til sendetid for de innstilt på å forlenge konsesjonsperioden med seks tre konsesjonstypene. Fordelingen av sendetid vil også måneder. Frekvensmyndighetene vil gi en tilsvarende avhenge av antallet sendernett i konsesjonsområdet. forlengelse av aktørenes frekvenstillatelser. 12 Innst. S. nr. 24 – 2007-2008

Dersom det er behov for det, vil departementet på 1.6.3 NRKs eierandeler i eller samarbeid med egnet måte komme tilbake til Stortinget etter at hørin- andre medieaktører gen av Medietilsynets forslag er avsluttet. 1.6.3.1 DEPARTEMENTETS VURDERING NRKs primære funksjon som lisensfinansiert all- 1.6 NRK - organisering, finansiering mv. mennkringkaster er å produsere og sende reklamefrie 1.6.1.1 Styringsinstrumenter i dag radio- og fjernsynskanaler, samt tilby tjenester på nye DEPARTEMENTETS VURDERING medieplattformer. I tillegg har allerede NRK mulighet Styringen av NRK skjer dels gjennom generelle til, gjennom datterselskap, å inngå samarbeidsavtaler regler i kringkastingslov og tilhørende forskrifter, dels med og erverve eierandeler i andre medieaktører. via kultur- og kirkeministerens rolle som generalfor- Departementet mener at slike samarbeidsformer kan samling. Det sentrale styringsverktøyet er selskapets være positive for NRK. Slikt samarbeid kan bidra med vedtekter, som bl.a. inneholder allmennkringkastings- midler til å finansiere NRKs allmennkringkastings- oppdraget. Organiseringen av styringen av NRK virksomhet, og strategiske allianser kan bedre NRKs reflekterer det faktum at selskapet er landets viktigste mulighet til å sikre seg tilgang til distribusjon, inn- kulturinstitusjon og at formålet med virksomheten er å holdsproduksjon og -rettigheter. tilby allmennkringkasting til hele befolkningen, ikke å I alle saker der det er tale om å erverve eierandeler i, generere et overskudd for eieren. eller på andre måter å inngå sentrale samarbeidsavtaler Departementet ser ikke noe behov for å endre på med, andre medieaktører, må det likevel grundig vur- grunnprinsippene for styringen av NRK. Drøftelsen av deres hvorvidt det kan oppstå fare for interessekonflik- NRKs virksomhet i meldingen inneholder imidlertid ter mellom driften av allmennkringkastingsvirksomhet forslag til enkelttiltak som har relevans for styringen av og den kommersielle virksomheten. Etter departemen- NRK. Dette gjelder for eksempel forslag til system for tets oppfatning vil en interessekonflikt oftere kunne forhåndsgodkjenning av nye allmennkringkastingstje- oppstå når NRK engasjerer seg i konkurrerende beta- nester. Den foreslåtte allmennkringkastingsplakaten er lings- eller reklamefinansierte kringkastere enn når sel- tenkt å fungere som et utgangspunkt for Stortingets skapet engasjerer seg i andre typer medier enn kring- drøftelser av NRKs virksomhet. Omtalen av tilsynssys- kasting. Dersom NRK involverer seg i kommersielle temet har også berøringspunkter til styringen, bl.a. ved konkurrenter til NRKs egen kjernevirksomhet, oppstår at Medietilsynet bør få en lovfestet uavhengighet i til- en fare for at NRK gis et økonomisk incitament til å synet med NRKs oppfyllelse av allmennkringkastings- fremme suksessen til den kommersielle konkurrenten oppdraget. framfor egen kjernevirksomhet. Det kan for eksempel gi seg utslag i at materiale produseres eller kjøpes inn 1.6.2 Finansiering av NRK primært med tanke på betalingstjenester framfor fri-tv. 1.6.2.1 DEPARTEMENTETS VURDERING Etter departementets vurdering er det ikke aktuelt å forby NRK å engasjere seg i kommersielle konkurren- I Soria Moria-erklæringen er det slått fast at Regje- ter. Hvorvidt etablering av eierinteresser i, eller andre ringen vil "beholde NRK som lisensfinansiert, rekla- former for samarbeid med, andre medieaktører medfø- mefri allmennkringkaster og videreføre NRKs rolle rer en fare for interessekonflikter mellom allmenn- som formidler av kultur, språk og nasjonal identitet". kringkastingsvirksomheten og den kommersielle virk- Oversikten over NRKs inntektsforhold viser at somheten, må vurderes konkret fra sak til sak. Det lisensinntektene utgjør det grunnleggende fundament framgår av vedtektene at dersom NRK skal opprette for finansiering av NRK. Lisensinntektene har i alle år datterselskaper eller delta i andre selskaper som driver utgjort over 90 pst. av selskapets totale inntekter. annen type virksomhet enn allmennkringkasting, kre- De senere års vekst i de kommersielle inntektene er ver dette samtykke fra generalforsamlingen. Dette positiv, fordi disse kan benyttes til å styrke allmenn- foreslås utvidet til å gjelde andre tiltak som kan få inn- kringkastingstilbudet. Departementet mener at NRK virkning på NRKs allmennkringkastingstilbud eller for også i årene som kommer i hovedsak skal finansieres øvrig har nær sammenheng med allmennkringkastings- med offentlige midler, og ikke via markedet. Kind og tilbudet. Schjelderups rapport viser at det er en fare for at en offentlig eid kringkaster som er finansiert i markedet, 1.6.4 Sponsing etter hvert vil ligne på sine kommersielle konkurrenter. Departementet deler denne oppfatning av at noe av 1.6.4.1 DEPARTEMENTETS VURDERINGER NRKs egenart nettopp ligger i at selskapet er finansiert Etter departementets syn er det positivt at NRK har på en annen måte enn de kommersielle aktørene i mar- inntektskilder ved siden av kringkastingsavgiften, kedet. Dette taler for at hovedtrekkene i dagens finan- såframt de kommersielle aktivitetene som genererer siering av NRK bør videreføres. slike inntekter, lar seg forene med oppdraget som all- Den teknologiske utvikling representer en utfordring mennkringkaster. for lisensordningen, fordi bl.a. mobiltelefoner og pc-er NRK skal framstå med en ikke-kommersiell pro- etter hvert vil kunne brukes som fjernsynsmottakere. gramprofil, og utenforstående skal ikke kunne influere på det redaksjonelle innholdet i NRKs sendinger. Dette tilsier at NRK, uavhengig av hvordan regelverket er Innst. S. nr. 24 – 2007-2008 13 utformet, må utvise varsomhet mht. praktisering av bør ikke ha fortjeneste på sms-tjenester i programmer sponsing. rettet mot barn. De særlige reglene for identifikasjon av sponsor og sjangermessige begrensninger skal bidra til å begrense 1.6.6 Reklame på NRKs tekst-tv volumet og markedsføringseffekten av sponsing. 1.6.6.1 PROBLEMSTILLING NRKs inntekter fra sponsing har holdt seg på et relativt I dag anses tekst-tv som en del av NRKs allmenn- stabilt nivå, og omfanget av sponsing er beskjedent kringkastingstilbud, men ikke som en del av NRKs sammenlignet med kommersielle kanaler (38 mill. kro- kjernevirksomhet, jf. kringkastingsloven § 6-4. Som en ner (2006)). konsekvens av dette står NRK fritt til å benytte lisens- Etter Medietilsynets praksis å dømme er det ikke midler for å finansiere tilbudet, men tekst-tv faller ikke vesentlige problemer knyttet til etterlevelse av de under det generelle reklameforbudet som gjelder for NRK-spesifikke reglene. Enkelte brudd har likevel NRKs kjernetilbud. forekommet i tilknytning til eksterne produksjoner. NRKs legitimitet baserer seg i utstrakt grad på at publi- 1.6.6.2 DEPARTEMENTETS VURDERING kum har tillit til det redaksjonelle innholdet, NRK- Det er relativt mye reklame på NRKs tekst-tv-sider. redaksjonenes integritet og uavhengighet fra finansi- Reklamen har en fremtredende plass, og det er ofte en elle bidragsytere. Verdien av et sponsortilskudd kan noe glidende overgang mellom redaksjonelt innhold og neppe oppveie tapet i anseelse dersom selskapet skulle reklame. Resultatet blir at allmennkringkastingsinn- mistenkes for å fire på sin redaksjonelle integritet. Det holdet kan komme i skyggen av rent kommersielt inn- er etter departementets syn derfor særlig viktig at NRK hold. Dette kan være med på å undergrave NRKs stil- utøver et kritisk redaksjonelt skjønn i forbindelse med ling som en reklamefri kringkaster. sponsede produksjoner. Teknisk sett er tekst-tv en kringkastingstjeneste på Vurdert ut fra Medietilsynets tilsynspraksis synes det lik linje med tradisjonell programvirksomhet. Denne å være grunnlag for å si at NRK i hovedsak lykkes med koblingen vil trolig bli enda klarere dersom supertekst- å ivareta hensynet til redaksjonell integritet og uavhen- tv blir etablert og tjenesten får flere likhetstrekk med gighet. Heller ikke utviklingen av omfanget av spon- vanlig fjernsyn. Per i dag har NRK ikke betydelige inn- singen i NRK tilsier noe behov for å foreta endringer i tekter fra salg av reklame på tekst-tv. Det vil følgelig de særlige regler som gjelder for NRK. ikke bety mye økonomisk sett for NRK om reklamead- gangen faller bort. 1.6.5 NRKs salg av produkter (spin-off) På denne bakgrunn ønsker departementet å forby 1.6.5.1 DEPARTEMENTETS VURDERINGER reklame på NRKs tekst-tv. Dette forutsetter en endring Departementet finner ikke grunn til å foreslå noen av kringkastingsloven § 6-4, kringkastingsforskriften nærmere regulering av spin-off-produkter eller sms- § 3-14 samt NRKs vedtekter. tjenester i kringkastingsregelverket. Departementet kan heller ikke se at det foreligger avgjørende grunner 1.7 NRKs nye medietjenester for å begrense NRKs adgang til inntekter fra spin-off- 1.7.1 Innledning produkter. Spin-off-produkter kan generere inntekter Sist Stortinget drøftet NRKs virksomhet på bred for NRK som kan brukes til utvikling av annen pro- basis, var i 2000. NRKs tilbud på nye medieplattformer gramvirksomhet, og dermed styrke NRK som allmenn- som Internett og mobiltelefon har vokst fram i tiden kringkaster. Dersom NRK ikke skulle ha rett til denne etter 2000, og har således i praksis aldri vært gjenstand typen inntekter, ville det økonomiske potensialet anta- for politisk behandling i Stortinget. Dagens NRK-til- gelig uansett blitt utnyttet av andre. Medietilsynets bud på de nye medieplattformene kan derfor sies å praksis gir heller ikke indikasjoner på at NRK ikke for- være et resultat av selskapets egne prioriteringer, mer holder seg til gjeldende regelverk. enn en konsekvens av politiske styringssignaler eller I utgangspunktet har departementet altså ikke inn- vedtak. Den kulturpolitiske betydning nye medieplatt- vendinger mot at NRK utnytter det økonomiske poten- former etter hvert har fått, tilsier etter departementets sialet som ligger i utvikling av denne typen produkter syn at tiden er moden for en grundig politisk debatt om og tjenester. Imidlertid understreker departementet den NRKs aktiviteter på dette feltet. prinsipielle betydningen av at hensynet til økonomisk Departementets utgangspunkt er at NRK bør ta sikte inntjening ikke må bli styrende for det redaksjonelle på å være en attraktiv og betydningsfull medieaktør innholdet i fjernsynsprogrammene. Redaksjonelle vur- også på nye medieplattformer. For å bevare sin rele- deringer må være avgjørende for innholdet i de pro- vans, særlig for de yngre deler av publikum, må NRK grammer og tjenester NRK tilbyr. derfor satse ressurser på å utvikle attraktive nettbaserte Sterke grunner tilsier at NRK bør være forsiktig med medietilbud. Allmennkringkastingsoppdraget til NRK å vise programmer der produkter eller tjenester som bør derfor også omfatte nye medietjenester. Denne sat- utsetter seerne for et kommersielt press, inngår. Særlig singen er imidlertid kostnadskrevende, og et sentralt gjelder dette for programmer rettet mot barn og unge. tema i denne sammenheng er hvilke muligheter NRK Departementet foreslår at et særlig krav til aktsomhet i skal ha for å skaffe seg kommersielle inntekter på Inter- denne forbindelse tas inn i NRKs vedtekter. Et slikt nett. krav bør også omfatte prising av sms-tjenester. NRK 14 Innst. S. nr. 24 – 2007-2008

Det kan antas at mye av framtidens mediekonsum vil gjelde for annonser, ehandel og betalingstjenester som skje på Internett og mobile medieplattformer. De nye har som formål å generere et overskudd for selskapet. medienes voksende betydning gjør det påkrevd å kon- Dette er tjenester som må tilbys innenfor regelverket kretisere hvilke krav og forventninger lisensbetalerne for NRKs forretningsvirksomhet. bør ha til NRKs tilbud av tjenester. Nok et hovedmål Departementet vil understreke at det verken er med denne gjennomgangen er å sikre et rammeverk ønskelig eller mulig å formulere NRKs samfunnsopp- som er i overensstemmelse med EØS-avtalens stats- drag for "nye tjenester" på en uttømmende måte. Inter- støtteregler. nett er preget av at det nærmest kontinuerlig dukker opp nye innholdsvarianter. Hvilke konkrete nye tjenes- 1.7.2 NRKs allmennkringkastingsforpliktelser og ter som skal kunne tilbys innen allmennkringkastings- nye medietjenester oppdraget, må derfor vurderes fortløpende. I pkt. 1.7.5 1.7.2.1 DEPARTEMENTETS VURDERING nedenfor beskrives en modell for forhåndsgodkjenning Det er etter departementets syn nødvendig at NRK av nye medietjenester som skal kunne tilbys innenfor gis mulighet til å videreutvikle sitt allmennkringkas- oppdraget. tingstilbud og tilpasse dette til den nye medievirkelig- I NRKs vedtekter er kravene til nye medietjenester heten. NRK skal ta i bruk de nye medieplattformene og langt mindre detaljerte og omfattende enn kravene til utvikle nye tjenester som appellerer til alle grupper i tradisjonelle radio- og tv-tjenester. Dette er ikke hen- befolkningen. Det er særlig tre forhold som gjør dette siktsmessig og kan dessuten være tvilsomt sett i for- viktig. hold til EØS-statsstøttereglene. Så lenge offentlige For det første bruker en voksende del av befolknin- midler benyttes, må det stilles klare krav til bruken av gen stadig mer tid på Internett. Dersom NRK skulle bli midlene. De nye medietjenestene bør derfor ha som avskåret fra å utvikle en attraktiv tilstedeværelse på formål å ivareta de samme mediepolitiske hensyn som Internett, er det en fare for at NRK på sikt vil bli mar- begrunner lisensfinansieringen av radio- og tv-tilbudet ginalisert i publikums bevissthet. Det er avgjørende for til NRK. NRKs framtidige posisjon som vesentlig medieaktør at På denne bakgrunn bør de overordnede kravene til selskapet gis mulighet til å følge sitt publikum over på NRKs allmennkringkastingsvirksomhet utdypes og gis de nye medieplattformer. samme anvendelse både for tradisjonell programvirk- For det andre gir Internett en mulighet til supple- somhet og nye medietjenester. rende distribusjon av radio- og fjernsynsprogrammer. Det kan også være hensiktsmessig å utarbeide spesi- Ved å gjøre programmer tilgjengelige for individuell fikke, kvantifiserbare krav til de nye tjenestene etter nedlastning øker publikums bruk av tjenestene. Derved modell av de krav NRK er pålagt for ordinære radio- og får publikum mer igjen for kringkastingsavgiften. I til- fjernsynsprogrammer i vedtektenes § 3-5. Det bør i den legg representerer Internett en mulighet for å supplere forbindelse spesifiseres i hvilken grad NRK på nye og utdype programmene med redaksjonelt tilleggs- medieplattformer skal sikre befolkningen et tilbud stoff. innen kategorier som nyheter, kunst og kultur, religion, For det tredje er det viktig at det også på de nye platt- underholdning, tilbud til barn og unge og tilbud på formene finnes aktører som baserer sin virksomhet på samisk. de klassiske allmennkringkasteridealene. Internett er preget av et overveldende mangfold av innhold. Like- 1.7.3 Gratisprinsippet på nye vel er det viktig at en allmennkringkaster som NRK har medieplattformer mv. en synlig tilstedeværelse. NRK skal basere sin virk- 1.7.3.1 DEPARTEMENTETS VURDERING somhet på grunnleggende verdier som redaksjonell Skal NRKs programtilbud på Internett være en del av integritet, høy kvalitet og uavhengighet fra kommersi- allmennkringkastingsoppdraget? ell påvirkning. Dette må også gjelde NRKs nett-tilbud. Den teknologiske utviklingen gjør det overveiende Tilbud over Internett samt tilbud på plattformer for sannsynlig at publikum i økende grad vil etterspørre mobilt mottak av fjernsyn bør etter departementets programtilbud på Internett. Utbredelsen av bredbånd oppfatning inngå i NRKs allmennkringkastingsopp- gjør at stadig flere husholdninger får nettoppkoblinger drag. Dette omfatter ulike former for redaksjonelt inn- som har tilstrekkelig kapasitet til å overføre levende hold, inkludert ulike tjenester med interaktive elemen- bilder med akseptabel kvalitet. Følgelig vil en vok- ter. Dette innebærer ikke noen utvidelse av oppdraget sende andel av befolkningen kunne nyttiggjøre seg ettersom "redaksjonell virksomhet på tekst-tv, Internett NRKs programtilbud på Internett. og andre medieplattformer" omfattes av allmennkring- Samtidig vil utbredelsen av såkalte mediesentre på kastingsoppdraget allerede i dag, jf. vedtektene § 3-2, noe sikt kunne bidra til å oppheve noe av skillet mel- men oppdraget på disse plattformene vil bli presisert. lom Internett og fjernsyn. I dag bruker de fleste en pc Departementet vil i en vedtektsrevisjon presisere hva som terminal for å nyttiggjøre seg tilbudet på Internett. som i denne sammenheng ligger i begrepet "redaksjo- Fjernsynsapparatet brukes til å se på fjernsyn. Medie- nell virksomhet". sentre kan viske ut noe av dette skillet. Mediesenteret Det kan være hensiktsmessig å spesifisere i vedtek- kan i prinsippet fungere som en kombinert pc, video- tene hvilken type tjenester som ikke anses som del av spiller, dvd-spiller og -opptaker, radio og stereoanlegg. allmennkringkastingsoppdraget. Dette vil for eksempel Innholdet kan komme fra både bredbåndstilknytningen Innst. S. nr. 24 – 2007-2008 15 og ordinære distribusjonsnett for fjernsyn (kabel, bak- drag. Programarkivet kan derfor betraktes som en del kenett og satellitt). Når disse funksjonene samles i ett av vår felles kulturarv. apparat, vil det bli uvesentlig for brukerne om kilden Mange vil også kunne oppleve det som urimelig at for et bestemt fjernsynsprogram er NRKs internettside, man skal måtte betale på nytt for programmer som er eller om det kommer via et av de tradisjonelle fjern- lisensfinansierte. På den annen side kan det hevdes at synsnettene. En mulighet er at det for eksempel kan bli når et program allerede er sendt gratis på radio eller et reelt alternativ for seerne å laste ned filmer og fjern- fjernsyn, kan ikke brukerbetaling for nedlastning fra synsprogrammer fra Internett for avspilling på fjern- Internett oppfattes som en betaling for selve program- synsskjermen. Dersom dette blir vanlig, vil NRKs met. Tjenesten man da betaler for, er at NRK tilbyr sen- bestillingstjenester på Internett i større grad bli et reelt tralisert lagring og tilgjengeliggjøring av allerede viste alternativ til å følge NRKs lineære sendeskjema. Desto programmer. større grunn vil det også være til å betrakte hhv. NRKs I avveiningen mellom programtilbudets potensial tradisjonelle radio- og tv-tilbud og NRKs internettilbud som ekstra inntektskilde for NRK og dets kulturpoli- som to sider av samme sak, det vil si som to alternative tiske betydning, har departementet konkludert med at måter å tilgjengeliggjøre NRKs innholdsprodukter på. hovedregelen bør være at NRK gjør sitt digitaliserte Etter departementets vurdering er NRKs programar- programarkiv gratis tilgjengelig. For lisensbetalerne kiv en del av vår felles kulturarv. Det bør være en over- gir dette utvidet tilgang til NRKs programproduksjon. ordnet ambisjon å gjøre dette materialet tilgjengelig for Dette er også viktig for NRK fordi selskapet må ha alle. I den grad det kan antas å være av allmenn inter- mulighet til å gi et attraktivt tilbud til de seere og lyttere esse, bør digitalisert arkivstoff fortløpende gjøres til- som har ønske om selv å velge tidspunkt for når de vil gjengelig som nedlastningstjeneste på Internett. Tilsva- se på eller lytte til NRKs programmer. I tillegg er prin- rende bør det være en del av NRKs samfunnsoppdrag å sippet om universell tilgang helt grunnleggende for all- sørge for at mest mulig av den løpende produksjon gjø- mennkringkastingsbegrepet. res tilgjengelig på Internett. Samtidig er det nødvendig at NRK har en viss mulig- På samme måte som for kringkasting i tradisjonell het til å avvike fra gratisprinsippet. Det vil kunne være forstand, forutsetter annen bruk av sendingen at aktu- aktuelt for NRK å kreve kostnadsdekning for tjenester elle rettigheter er klarert. Tilgjengeliggjøring av NRKs som involverer bruksavhengige kostnader. Tradisjonell arkiv på nye måter krever derfor tillatelse fra dem som kringkasting er kjennetegnet ved at kringkasternes har rettigheter til innholdet. Departementet legger til kostnader er uavhengig av hvor mange som benytter grunn at eventuelle problemer med å sikre tilgjengelig- tjenesten. NRKs kostnader ved å sende "Dagsrevyen" gjøring primært vil kunne oppstå for eldre produksjo- er uavhengige av hvor mange som faktisk ser på sen- ner. For nye produksjoner bør det være mulig å inngå dingen. Tilsvarende er ikke nødvendigvis tilfellet på avtale med rettighetshavere som sikrer NRK mulighet Internett. Dersom en rettighetshaver for eksempel har til å tilgjengeliggjøre programtilbud på Internett. For å krav på en kompensasjon som er knyttet til faktisk bruk forenkle prosessen med rettighetsklarering ble det i av materialet, vil den utbetalte kompensasjon til rettig- 2005 innført en forenklet klareringsmetode (avtaleli- hetshaver stige med antall brukere. I slike situasjoner sens) i åndsverkloven § 32. Bestemmelsen åpner for vil det i praksis være umulig for en tjenesteleverandør gjenbruk i form av ny kringkasting og overføring hvor ikke å operere med en form for brukerbetaling. publikum får tilgang til innholdet på selvvalgt sted og Departementet legger følgelig til grunn at det bør tidspunkt, men uten at det framstilles varig kopi lokalt. være akseptabelt, dersom NRK selv skulle ønske dette, at selskapet unntaksvis utvikler modeller for brukerbe- Bør programtilbudet som faller inn under allmenn- taling for tilgjengeliggjøring av programstoff på Inter- kringkastingsoppdraget, alltid være gratis nett. For tjenester som faller inn under allmennkring- tilgjengelig? kastingsoppdraget, skal brukerbetaling kunne benyttes. I dag er NRKs inntekter fra nedlastingstjenester på Programmer som kan karakteriseres som "ferskvare" Internett helt marginale. Mange mener likevel at et bør NRK etter departementets oppfatning alltid ta sikte bredt tilbud av digitale programmer kan representere et på å tilby gratis. Vi viser til de planer BBC har om å betydelig potensial for framtidige inntekter. En tjenes- tilby siste ukers sendeflate som en gratis nedlastings- tetilbyder som disponerer et programarkiv, tjener i tjeneste. Etter departementets syn bør NRK ta sikte på utgangspunktet mest på de titlene som er mest popu- å utvikle en tilsvarende tjeneste som gir brukerne gratis lære. Mindre populære titler kan samlet generere store (og eventuelt tidsavgrenset) tilgang til NRKs program- inntekter, bare antallet titler er stort nok. Resonnemen- mer på Internett. Departementet forutsetter i den for- tet hviler på en forutsetning om at både distribusjons- bindelse at NRK i sine avtaler med rettighetshavere og lagerkostnadene er lave. NRKs programarkiv i digi- sikrer seg rett til slik gratis tilgjengeliggjøring. Depar- tal form vil antakelig ha slike egenskaper. Følgelig kan tementet vil samtidig peke på at det ikke vil være mulig arkivet være en mulig framtidig inntektskilde for sel- å tilby ethvert innhold gratis i enhver form. skapet. Isolert sett kan dette tale for at NRK gis full fri- het til å utnytte dette kommersielle potensialet. Kan tilgjengeliggjøring av programmateriale i noen Det som taler mot kommersialisering av NRKs arki- tilfeller tilbys som en ren kommersiell tjeneste? ver, er at programmene er finansiert av lisensmidler Departementet legger også til grunn at NRK fortsatt innenfor rammene av NRKs allmennkringkastingsopp- bør ha adgang til å kommersialisere enkelte program- 16 Innst. S. nr. 24 – 2007-2008 tilbud når den første uken med gratis tilgjengeliggjø- selt tilgjengelig for alle. De retningslinjer som er skis- ring er utløpt. Dette kan for eksempel gjelde populære sert ovenfor om nedlastingstjenester på Internett, bør programposter der det kan antas at salg via Internett danne et utgangspunkt også for nedlastingstjenester til eller dvd kan kunne generere betydelige inntekter for mobiltelefon. NRK. Dette vil også være i tråd med dagens praksis, der NRK tilbyr dvd-versjoner av populære program- 1.7.4 NRKs nettsider mer. Det vil også være i tråd med det som ble lagt til 1.7.4.1 DEPARTEMENTETS VURDERING grunn da NRK fikk adgang til å ha kommersielle inn- NRKs allmennkringkastingstilbud på radio og fjern- tekter. syn skal være ikke-kommersielt. Departementet har Ved utløpet av den første uken med gratis tilgjenge- vurdert om tilsvarende prinsipp skal gjelde for NRKs liggjøring, ser departementet det ikke som problema- allmennkringkastingstilbud på Internett. Dette ville i tisk at NRK utnytter sine programrettigheter kommer- rendyrket form kunne tilsagt at NRKs allmennkring- sielt i et omfang som er i tråd med dagens praksis, jf. kastingstilbud på Internett skulle tilbys på et eget, f.eks. NRKs planer om å etablere en kommersiell reklamefritt nettsted, separat fra NRKs kommersielle "filmportal". Det forutsettes imidlertid at dette prakti- tjenester. seres på en måte som ikke kommer i konflikt med NRK står overfor en svært kostbar satsing på å hovedprinsippet om at NRKs tilbud av programmer for utvikle nye internettjenester de nærmeste årene, en sat- nedlasting på Internett skal gjøres gratis tilgjengelig sing som etter departementets mening er viktig for sel- som en del av NRKs allmennkringkastingsoppdrag. skapets framtid. Det synes ikke realistisk at denne Muligheten til økt tilgjengeliggjøring av programarki- satsingen kan finansieres ved lisensøkninger alene. vet skal altså benyttes til å utvide gratistilbudet til Reklame på Internett og salg av kommersielle tjenester befolkningen, ikke til å utvide omfanget av kommersi- på Internett kan være viktige tilleggsinntektskilder. elle tjenester. De kommersielle tjenestene må tilbys Departementet og NRK mottar få klager på utformin- innenfor regelverket for NRKs forretningsvirksomhet. gen av NRKs nettsider. Det skyldes trolig at brukerne Departementet vil i samarbeid med NRK fastsette oppfatter reklame og kommersielle uttrykk på Internett nærmere retningslinjer for gjennomføring av gra- annerledes enn reklame i radio og fjernsyn. tisprinsippet for selskapets programtilbud på Internett. På denne bakgrunn ser departementet ikke grunn til å pålegge NRK å rendyrke et ikke-kommersielt nettsted Bør tilgjengeliggjøring av programmateriale til mobil- fritt for salg av kommersielle varer og tjenester og fritt telefon eller mobil-tv inngå som del av allmennkring- for reklame. Dette innebærer at finansieringsgrunnla- kastingsoppdraget? get for nettsatsingen vil være noe annerledes enn for NRKs programtilbud blir i noen grad tilbudt som radio og fjernsyn. De tradisjonelle kringkastingskana- nedlastningstjeneste til mobiltelefoner. Et slikt tilbud lene vil i hovedsak være lisensfinansierte. De nettba- vil aldri være gratis, ettersom brukerne som et mini- serte tjenestene vil i større grad være finansiert ved en mum vil måtte betale sitt teleselskap for selve nett-tra- blanding av kringkastingsavgift og kommersielle inn- fikken. Dette er imidlertid ikke til hinder for at NRKs tekter. Departementet forutsetter at NRK internt orga- tilgjengeliggjøring av innholdet anses som del av all- niserer dette på en måte som ivaretar kravene som føl- mennkringkastingsoppdraget. ger av statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. Tilsvarende gjelder for tilbud til mobil-tv-apparater. Departementet er samtidig opptatt av at selskapet til- Dette finnes foreløpig kun som et meget begrenset prø- streber å ha en tydelig og gjenkjennelig profil som all- vetilbud i Norge, men det kan forventes at dette vil bli mennkringkaster på Internett. Noe av begrunnelsen for et allment tilgjengelig tilbud i løpet av få år. at NRK skal kunne bruke lisensmidler på nettsatsingen, Foreløpig er det mye usikkerhet knyttet til hvordan ligger nettopp i at selskapets kan representere et verdi- det framtidige marked for tilbud av programinnhold til fullt alternativ til mangfoldet av kommersielle tjenester mobile mottakere vil se ut. Denne usikkerheten er på nettet. knyttet til i hvilken grad publikum faktisk er interessert Dette tilsier at NRK i forbindelse med den konkrete i dette, hvilke typer innhold som vil bli etterspurt, utformingen av sitt nettsted må tilstrebe et tydeligst hvilke forretningsmodeller tilbyderne vil basere seg på, mulig skille mellom allmennkringkastingstjenestene etc. og de kommersielle uttrykkene som tilbys på nettste- På bakgrunn av denne usikkerheten knyttet til medie- det. Det innebærer at de kommersielle tjenestene og kanalens framtid bør myndighetene på det nåværende allmennkringkastingstjenestene som tilbys på nettste- tidspunkt ikke ha for skarpe oppfatninger knyttet til det som utgangspunkt, bør vises på separate sider. Ned- NRKs framtidige rolle på dette området. Mediet er lastingstjenester som tilbys innenfor NRKs allmenn- "umodent", og NRK bør ha mulighet til å delta i den kringkastingsoppdrag, som f.eks. videoklipp eller innovasjonsprosess en nå befinner seg i. Departemen- lydklipp, skal ikke inneholde reklameinnslag. Nettsi- tet tar imidlertid utgangspunkt i at dersom mobil-tv der som har barn som målgruppe, skal ikke inneholde utvikler seg til å bli en sentral mediekanal, bør også reklame. NRK må utvise varsomhet ved den konkrete NRK være til stede her. Denne tilstedeværelsen bør utformingen av sine nettsider, slik at selskapet har en skje innenfor allmennkringkastingsoppdraget og være klar og tydelig profil som allmennkringkaster. basert på grunnprinsippet om at NRK skal være univer- Innst. S. nr. 24 – 2007-2008 17

NRKs nettilbud og bruk av åpne standarder Departementet tar sikte på å etablere et mer formali- NRK har valgt å gjøre tilbudet på nett-tv og nettradio sert system for forhåndsgodkjenning, der NRK legger i formatet Windows Media. Nettradiotilbudet er i til- fram forslag for departementet om opprettelse av nye legg tilgjengelig i mp3-format og den åpne standarden aktiviteter. På grunnlag av NRKs forslag kan departe- Ogg Vorbis. Hovedårsaken til at Windows Media ble mentet eventuelt treffe et formelt vedtak om at NRK valgt, er at det gir best tilgjengelighet til tjenestene. Om skal tilby de aktuelle aktiviteter som del av allmenn- lag 97 pst. av norske internettbrukere bruker Windows, kringkastingsoppdraget. En vedtektsendring for å pre- og vil dermed kunne benytte seg av innholdet som blir sisere vedtektenes definisjon av allmennkringkastings- lagt ut. Tjenestene er også gjort tilgjengelig for brukere oppdraget kan også være nødvendig. av andre operativsystemer, for eksempel Mac og Linux Før avgjørelsen om presisering av oppdraget treffes, (forutsatt at disse installerer tilleggsprogramvare). må det gjøres en nærmere vurdering av om det ut fra et NRK støtter arbeidet med åpne standarder og vurderer samfunnsmessig perspektiv er ønskelig at NRK tilbyr kontinuerlig tilgjengeliggjøring av video i åpne forma- den aktuelle tjenesten. Departementet mener at NRK ter. bør pålegges å innhente en slik vurdering fra Medietil- Det har vært stilt spørsmål ved om NRKs valg av synet. Medietilsynet skal vurdere om det konkrete til- standarder for nettbaserte radio- og tv-tilbud er i sam- taket vil bidra til å oppfylle demokratiske, sosiale og svar med NRKs plikter som allmennkringkaster. Blant kulturelle behov i samfunnet, og om det for øvrig faller annet har det vært vist til at Windows Media er et luk- innenfor vedtektenes definisjon av allmennkringkas- ket format som forutsetter at man benytter Windows og tingsoppdraget. Ved vurderingen bør Medietilsynet at det begrenser tilgjengeligheten til tjenesten å ikke også ta hensyn til om den foreslåtte endring vil kunne tilby lyd og video i et åpnet format. ha uønskede negative konsekvenser, f.eks. i form av Prinsippene for allmennkringkasting innebærer en svekkede motiver for innovasjon og utvikling av nye forpliktelse til å tilstrebe en bredest mulig distribusjon tjenester i regi av private, kommersielle aktører. Depar- av tjenestene. NRK bør derfor som lisensfinansiert tementet vil fastsette nærmere retningslinjer for hvilke kanal innrette sine nettbaserte tjenester på en måte som kriterier som skal være avgjørende ved vurderingen. gjør at en størst mulig andel av befolkningen kan Medietilsynets vurdering vil være en del av departe- benytte dem. Departementet legger til grunn at NRK så mentets beslutningsgrunnlag. langt som mulig bør benytte åpne standarder. Valg av Det er ønskelig at lisensbetalerne får mulighet til å åpne standarder bør samsvare med prinsippene for all- komme med innspill til Medietilsynet. Departementet mennkringkasting, og bør velges dersom det ikke svek- vil derfor legge opp til at offentlighet sikres ved at ker brukertilgjengelighet eller vesentlig reduserer pro- Medietilsynet gjennomfører en form for høring. Depar- gramtilbud, eller dersom økonomiske eller kvalitative tementets endelige vedtak i disse sakene må selvsagt hensyn ikke taler imot det. også være offentlige. Et sentralt spørsmål er hvilke typer beslutninger som 1.7.5 Forhåndsgodkjenning av NRKs nye bør forelegges myndighetene i forkant, dvs. hvor langt medietjenester myndighetene bør gå i å regulere NRKs aktiviteter. 1.7.5.1 DEPARTEMENTETS VURDERING Selv om det kan være behov for en forbedret forhånds- kontroll med hva NRK benytter lisensmidler til og Departementet vil presisere NRKs allmennkringkas- større forutsigbarhet for NRKs konkurrenter for å for- tingsoppdrag for nye tjenester i selskapets vedtekter. hindre konkurransevridning, reiser dette vanskelige En slik presisering vil i noen grad redusere behovet for spørsmål i forhold til NRKs redaksjonelle frihet. å kreve forhåndsgodkjennelse av NRKs nye tjenester. Kringkastingssjefen har en lovfestet suverenitet i Departementet ser likevel flere forhold som taler for løpende programvirksomhet, jf. kringkastingsloven å foreslå endrede regler for forhåndsgodkjenning. Det § 6-2. Departementet arbeider dessuten for tiden med er viktig at lisensbetalerne har mulighet til å utøve inn- et forslag om å lovfeste prinsippet om redaksjonell flytelse på de overordnede prinsipper for NRKs bruk uavhengighet i mediene. Det er derfor verken formelt av lisensmidlene. I tillegg bør en mekanisme for for- mulig, eller politisk ønskelig, at et system med for- håndsgodkjenning bidra til å hindre at NRKs aktivite- håndsgodkjenning skal praktiseres på en måte som ter hemmer konkurransen i mediemarkedet. En meka- krenker prinsippet om kringkastingssjefens autonomi i nisme som ivaretar disse politiske hensynene, vil løpende programvirksomhet. samtidig kunne tilfredsstille ESAs krav til en forhånds- Forhåndsgodkjenningsordningen må dessuten godkjenning av nye tjenester som skal innlemmes i all- reflektere en hensiktsmessig balanse mellom behovet mennkringkastingsoppdraget. for politisk kontroll med bruken av lisensmidler og Det er et viktig politisk ansvar å sikre at lisensmid- behovet for en smidig og effektiv daglig drift av NRK. lene benyttes i lisensbetalernes interesse. Avgrensnin- Det må fortsatt være tale om kontroll på overordnet gen av allmennkringkastingsoppdraget bør derfor være nivå, dvs. spørsmål om hvilke typer aktiviteter NRK underlagt politisk kontroll, fortrinnsvis slik at den skal tilby, uten at dette innebærer noen unødig grad av endelige beslutning om hvilke nye aktiviteter som skal detaljstyring. Departementet ser det som viktig at innlemmes i NRKs oppdrag, fremdeles ligger hos kul- denne ordningen med forhåndssamtykke ikke må bli tur- og kirkeministeren. unødig byråkratisk og detaljorientert. Det er nye aktivi- teter som antas å ville få vesentlig betydning for lisens- 18 Innst. S. nr. 24 – 2007-2008 betalerne og/eller konkurrenter, som bør gjøres til gjen- omtales i St.meld. nr. 17 (2006-2007) Eit informasjons- stand for en slik prosedyre. Planer om etablering av samfunn for alle. nye, permanente radio- og fjernsynskanaler vil alltid Før portalen startes opp, vil departementet i samar- ansees å få vesentlig betydning og må forelegges beid med Kunnskapsdepartementet og NRK utrede departementet i forkant. Mindre justeringer i eksiste- nærmere økonomiske konsekvenser knyttet til drift av rende tilbud vil ikke kreve forhåndsgodkjenning, forut- skoleportalen, herunder utgifter knyttet til opphavsret- satt at justeringene ikke krever vedtektsendringer. tigheter. Departementet legger til grunn at tjenesten Departementet vil fastsette nærmere retningslinjer for skal tilbys gratis i den grad driftskostnadene ikke hvilke beslutninger som skal underlegges forhånds- avhenger av antall brukere. NRK bør kunne kreve kost- godkjenning. nadsdekning for eventuelle variable kostnader knyttet Etter departementets oppfatning vil den foreslåtte til bruken. Regjeringen vil i budsjettsammenheng løsning for forhåndsgodkjenning av nye medietjenester komme tilbake til hvordan de årlige driftskostnadene tilfredsstille EØS-avtalens statsstøtteregler. Det fram- skal finansieres. går imidlertid av korrespondanse med ESA at overvåk- NRK har anslått at årlige driftskostnader for portalen ningsorganet foreløpig ikke deler dette synet. Dette vil ligge på om lag 10 mill. kroner. skyldes først og fremst at ESA krever at den endelige beslutningen skal utgjøre en rettsakt truffet av et uav- 1.7.7 Digitalisering av NRKs arkiver hengig organ, ikke Kultur- og kirkedepartementet. 1.7.7.1 DEPARTEMENTETS VURDERINGER Departementet kan ikke se at en slik løsning vil sikre NRKs arkiver utgjør en del av vår felles kulturarv. fellesskapets innflytelse på bruken av lisensmidler på Det bør derfor være en overordnet ambisjon å gjøre en tilfredstillende måte, og mener at den foreslåtte løs- dette materialet tilgjengelig for alle. Departementet ning tilfredsstiller både dette behovet og behovet for en legger således til grunn at digitalisering av NRKs uavhengig faglig vurdering. Departementet vil arbeide radio- og fjernsynsprogram er en del av NRKs all- videre med å gi forhåndsgodkjennelsesordningen en mennkringkastingsoppdrag. form som ligger innenfor statsstøttereglene. Digitalisering av NRKs radio- og fjernsynsprogram er et pionerarbeid. Det er følgelig vanskelig å gi nøyak- 1.7.5.2 ANDRE BESLUTNINGER SOM KREVER tige anslag for ressursbehovet. NRK anslår at kostna- GENERALFORSAMLINGENS SAMTYKKE dene ved å digitalisere hele samlingen av fjernsynspro- Det framgår av vedtektenes § 9 at styret skal fore- grammer og den resterende samlingen av legge for generalforsamlingen, ordinær eller ekstraor- radioprogrammer ligger på om lag 230 mill. kroner. dinær, "alle saker som antas å være av vesentlig, prin- NRK har gitt uttrykk for at det ikke er mulig å gjen- sipiell, politisk eller samfunnsmessig betydning". nomføre digitaliseringsarbeidet uten særskilt finansier- Dette gjelder ikke bare NRKs allmennkringkastingstil- ing. bud, men alle deler av NRKs virksomhet. Bestemmel- Digitaliseringsarbeidet er et tidkrevende arbeid. Med sen er svært skjønnsmessig, og det kan være behov for dagens tempo er arbeidet anslått å strekke seg over 15- en presisering. 20 år. Framdriften på digitaliseringsarbeidet vil således Departementet konkluderer med at NRKs vedtekter ikke bare avhenge av tilgang på midler, men også på bør endres slik at det blir klart at bl.a. avgjørelser om kompetent arbeidskraft. nedleggelse av eksisterende radio- og fjernsynskanaler Kringkastingsavgiften har over flere år økt med den og andre tiltak som kan få innvirkning på NRKs all- begrunnelse at deler av midlene skal benyttes til digita- mennkringkastingstilbud eller for øvrig har nær sam- liseringsarbeidet. Departementet legger derfor til menheng med allmennkringkastingstilbudet, må fore- grunn at NRKs arbeid med å digitalisere programarki- legges generalforsamlingen: vene bør gis prioritet, men at kostnadene til dette må dekkes innenfor gjeldende økonomiske rammer. 1.7.6 NRKs skolesatsing 1.7.6.1 DEPARTEMENTETS VURDERING 1.8 Kringkastingsavgiften og den teknologiske NRKs programarkiv er en del av vår felles kulturarv utvikling og bør derfor være mest mulig tilgjengelig for alle. 1.8.1 Bakgrunn Departementet legger til grunn at dette også bør gjelde For at målet i Soria Moria-erklæringen om at NRK NRKs tilbud overfor skolene. Utdanning er tradisjonelt skal beholdes som en lisensfinansiert, reklamefri all- sett et av kjerneområdene til en allmennkringkaster. mennkringkaster skal kunne nås, er det avgjørende å NRKs tilbud til skolene vil bidra til at NRKs samlede sikre NRK stabile og forutsigbare inntekter. I 2005 allmennkringkastingstilbud oppfyller kulturelle, sosi- utgjorde inntekter fra kringkastingsavgiften ca. 95 pst. ale og demokratiske behov i samfunnet. På denne bak- av NRK AS’ inntekter. Siden 1995 har andelen av inn- grunn mener departementet at NRKs vedtekter bør tektene fra kringkastingsavgiften hvert år ligget over klargjøre NRKs ansvar overfor skolesektoren som en 90 pst. del av allmennkringkastingsoppdraget. Dette vil også Den teknologiske utviklingen kan komme til å bidra til utvikling av den digitale allmenningen som utfordre det eksisterende avgiftssystemet. Innst. S. nr. 24 – 2007-2008 19

1.8.2 Modeller for framtidig finansiering av NRK avgrenset til å omfatte tradisjonelle fjernsynsmotta- 1.8.2.1 ALTERNATIV 1: FINANSIERING OVER kere. Det vil imidlertid bli vurdert å etablere en form STATSBUDSJETTET for kontroll med abonnentregistre for tilbydere av Alternativet innebærer at kringkastingsavgiften fjernsynsinnhold (jf. alternativ 2 b) over). Siktemålet avvikles og at midler til finansiering av NRK bevilges må være å sikre at alle som har et kundeforhold til en av Stortinget gjennom årlige budsjettvedtak. betal-tv-tilbyder, også betaler kringkastingsavgift. Departementet legger imidlertid i utgangspunktet til 1.8.2.2 ALTERNATIV 2: AVGIFT KNYTTET TIL grunn at en videreføring av dagens system, kombinert APPARAT med tiltak som skal redusere antall tjuvseere, vil kunne 2 a) Justering av gjeldende regler sikre NRK et tilfredsstillende finansieringsgrunnlag. Det er imidlertid ikke gitt at en slik løsning på lengre Ett alternativ er å videreføre hovedlinjene i dagens sikt vil være tilstrekkelig for å begrense omgåelse og lisensordning med en teknologinøytral definisjon av sikre stabile inntekter fra kringkastingsavgiften. begrepet "fjernsynsmottaker", eventuelt kombinert Avgiftssystemes effektivitet vil bli evaluert fortlø- med en utvidet meldeplikt for salg av innretninger som pende. Departementet vil særlig ha fokus på utviklin- inneholder fjernsynsmottaker. gen av andelen som ikke betaler kringkastingsavgift, 2 b): Avgift knyttet til apparater som kan motta fjern- samt på den administrative byrden denne løsningen vil synsinnhold påføre forhandlere og NRK. NRK har tatt til orde for et alternativ som innebærer at avgiftsplikten utvides til å omfatte alle apparater som 1.9 Allmennkringkastingsplakat for NRK kan benyttes til å motta levende bilder, uavhengig av 1.9.1 Behov for en allmennkringkastingsplakat om innholdet kan karakteriseres som kringkasting. Pc- for NRK er og mobiltelefoner uten mottaker (tuner) vil følgelig Den politiske styringen av NRK og NRKs samfunns- omfattes av avgiftsplikten. NRK har imidlertid ikke oppdrag bør skje ut fra en overordnet og prinsipiell til- foreslått at meldeplikten skal utvides til å gjelde alle nærming. Departementet er kommet til at dette best slike apparater. NRK har i stedet foreslått at det innfø- kan skje ved at de overordnede kravene til NRKs all- res en kontroll av abonnentregistrene til alle som tilbyr mennkringkastingstilbud nedfelles i et eget dokument. fjernsynsinnhold. Dette vil for eksempel innebære at Dette dokumentet bør være overordnet og prinsipielt, alle som har et kundeforhold til et betal-tv-selskap, vil og bør reflektere de krav og forventninger staten stiller bli sjekket mot NRKs lisensregister. til NRK. Dokumentet bør også ta hensyn til den digi- Det vil etter dette forslaget kunne by på betydelige tale virkelighet som NRK skal operere i. Dette doku- problemer å avgrense hvilke apparater som er avgifts- mentet, en allmennkringkastingsplakat, vil danne pliktige. grunnlag for Stortingets og regjeringens styring av Denne modellen forutsetter lovendring. Departemen- NRKs samfunnsoppdrag. Dokumentet bør også danne tet vil foreta en vurdering av hvorvidt det vil være for- grunnlaget for en mer presis og detaljert utforming av enlig med personopplysningsloven å eventuelt pålegge NRKs vedtekter. tilbydere av fjernsynstjenester å gjøre sine abonnentre- Den tradisjonelle todelingen mellom NRKs kjerne- gistre tilgjengelige for kontrollformål i tilknytning til virksomhet og annen redaksjonell virksomhet er neppe kringkastingsavgiften, eller om en lovendring må ta lenger hensiktsmessig. NRK tilbyr stadig nye typer tje- høyde også for dette. nester på nye distribusjonsplattformer som ikke for- melt sett er en del av kjernetilbudet slik det er definert 1.8.2.3 ALTERNATIV 3: ØREMERKET AVGIFT KNYT- i dag, men som likevel er en viktig del av det samlede TET TIL HUSSTAND ELLER ENKELTPERSON lisensfinansierte allmennkringkastingstilbudet. Depar- Alternativet innebærer at kringkastingsavgiften tementet kan derfor ikke se at det lenger er hensikts- erstattes av en generell øremerket avgift som enten messig med en strengere og mer detaljert regulering av pålegges hver husholdning eller alle myndige skatteyt- den tradisjonelle programvirksomheten enn av andre ere over en viss minimumsinntekt. Alternativet videre- deler av det lisensfinansierte tilbudet. Allmennkring- fører dagens prinsipp om en allmenn avgift, men kastingsplakaten må derfor gjelde hele NRKs allmenn- avgiftsplikten er knyttet til enkeltperson eller hushold- kringkastingstilbud, også nye tjenester som tilbys på ning i stedet for fjernsynsmottakeren. nye plattformer. NRKs vedtekter vil bli endret i henhold til drøftin- 1.8.3 Departementets vurdering gene i meldingen. Departementet legger til grunn at det er viktig å demme opp for at inntektene fra kringkastingsavgiften svekkes ved at ny teknologi med fjernsynsmottakere 1.9.2 Nærmere om NRKs kulturpolitiske tas i bruk uten at disse meldes inn til lisensavdelingen. forpliktelser Departementet vil inntil videre legge opp til at dagens KRAV TIL NRK OM NORSK MUSIKK system for kringkastingsavgift videreføres gjennom en Det har lenge pågått diskusjoner mellom kringkas- teknologinøytral definisjon av begrepet "fjernsynsmot- terne og musikkbransjen om hva som ligger i begrepet taker", kombinert med en meldepliktsordning som er "norsk musikk", og om hvilke(t) av de fire elementene 20 Innst. S. nr. 24 – 2007-2008 opphavsmann/komponist, artist/utøver, produsent og naturfilmer, animerte filmer og dokumentarfilmer mv. språk som skal tillegges vekt. Departementet vil også understreke NRKs plikt til å Departementet kan ikke se at det burde herske særlig betale anstendig for de filmene de faktisk viser. tvil på dette området. Bakgrunnen for at det er stilt krav Einarssonutvalget anbefalte at fjernsynskanalenes om at bl.a. NRK skal spille en viss mengde norsk investeringer i og kjøp av rettigheter til filmproduksjo- musikk, har helt åpenbart vært å sørge for at kringkas- ner reguleres i standardkontrakter. Videre anbefalte terne spiller både norskspråklig og norskkomponert utvalget i sin rapport at Kultur- og kirkedepartementet musikk. Departementet finner det rimelig at særlig tar "i bruk de regulatoriske grep som er nødvendig for NRK går i bresjen når det gjelder å fremme norsk å gjennomføre dette". Departementet viser til at stan- musikkultur, og legger til grunn at vedtektene bør dardkontrakter må fastsettes i avtale mellom partene og endres, slik at NRK pålegges å spille minimum 35 pst. ikke reguleres av myndighetene. Departementet ser norsk musikk, med vekt på norskspråklig og norsk- imidlertid det som svært ønskelig at partene kommer til komponert musikk. Departementet vil understreke at enighet om slike kontrakter. det her må tas med i betraktningen at ikke all musikk Departementet vil videre bemerke at dersom NRK inneholder tekst, og at definisjonen av hva som er å skal gå inn som investor i norske filmer, må dette i hen- regne som "norsk musikk" derfor ikke kan knyttes til hold til dagens forretningsregime gå gjennom NRKs språk alene. datterselskap for kommersielle tjenester; NRK Akti- vum. NRK Aktivums overskudd føres tilbake til mor- KRAV TIL NRK OM BRUK AV UAVHENGIGE selskapet for å benyttes til allmennkringkastingsvirk- PRODUSENTER TIL FILM OG DRAMA somhet. Etter departementets vurdering er det ikke en Medietilsynets konklusjon i Allmennkringkastings- aktuell løsning at myndighetene skal gå inn og gi detal- rapporten for kringkastingsåret 2005 var at "NRK viser jerte instrukser til NRK Aktivum om hvordan de skal en bredde i sin satsing på norsk drama både i radio og disponere sine midler. Departementet legger derfor til fjernsyn" og at "NRK innfrir kravet om formidling og grunn at det ikke bør innføres en bestemmelse som produksjon av drama som gjenspeiler norsk språk, pålegger NRK Aktivum en rolle som investor i norske identitet og kultur". filmer. Departementet slutter seg til ovenstående vurdering, og understreker samtidig at formidling og produksjon 1.9.3 Allmennkringkastingsplakat for NRK av drama som gjenspeiler norsk språk, identitet og kul- Allmennkringkastingsplakaten må komme til anven- tur, er en sentral del av NRKs allmennkringkastings- delse for hele NRKs allmennkringkastingsvirksomhet. oppdrag. Det er et mål å styrke den uavhengige norske Med allmennkringkastingsvirksomhet menes hele produksjonsbransjen, jf. St.meld. nr. 22 (2006-2007) NRKs programvirksomhet i radio og fjernsyn samt alle Veiviseren - For det norske filmløftet. Å sette ut en nye tjenester i tekstfjernsyn, på Internett og mobile andel av NRKs produksjon til uavhengige produsenter plattformer mv., og som finansieres helt eller delvis bidrar til kontinuitet i produksjonen for disse selska- ved kringkastingsavgift. pene, og sikrer kompetansebygging og profesjonalise- Det grunnleggende utgangspunkt for NRKs virksom- ring. het - og dermed utformingen av allmennkringkastings- Departementet ser positivt på at NRK vil bruke en plakaten - må være mediepolitikkens overordnede mål betydelig andel av midlene til produksjoner fra uav- om ytringsfrihet, demokrati, mediemangfold og kvali- hengige produsenter til norsk dramaproduksjon. Denne tet samt styrking av norsk språk og kultur. Videre leg- andelen vil imidlertid variere fra år til år. NRK bør også ges til grunn at NRK i sin programvirksomhet skal sette ut en større del av dramaproduksjonen til uavhen- etterstrebe høy kvalitet og mangfold og være nyska- gige produsenter for å styrke det uavhengige norske pende. NRKs tilbud skal være ikke-kommersielt og all- produsentmiljøet. Drama vil i denne sammenheng ment tilgjengelig. kunne inkludere både tradisjonelle fjernsynsserier og Med dette som utgangspunkt vil departementet, sam- enkeltstående verk ("fjernsynsfilm"). tidig med at denne stortingsmeldingen fremmes, sende I Norge finnes det ingen pålegg overfor fjernsynssel- på høring et utkast til en allmennkringkastingsplakat skapene om direkte investeringer i eller kjøp av norsk for NRK. Utkastet til en slik plakat sendes på høring for film. I praksis investerer NRK lite i norsk spillefilm, og å sikre en bredest mulig forankring for plakaten. betaler markedspris for visningsrettigheter. I motset- Departementet vil komme tilbake til Stortinget med et ning til i de andre skandinaviske landene har den forslag. lisensfinansierte allmennkringkasteren ingen forplik- telser når det gjelder nasjonal film. 1.10 Tilsyn på mediefeltet Departementet ser det ikke som aktuelt å innføre 1.10.1 Medietilsynets relasjon til Kultur- og bestemmelser som pålegger NRK å kjøpe visningsret- kirkedepartementet tigheter til og sende alle norske filmer. Departementet 1.10.1.1 DEPARTEMENTETS VURDERINGER vil likevel understreke NRKs ansvar for formidling og produksjon av drama som gjenspeiler norsk språk, Departementet mener at tungtveiende hensyn taler identitet og kultur. Etter departementets vurdering bør for at Medietilsynet bør gis økt uavhengighet fra depar- NRK derfor ta mål av seg til i størst mulig grad å vise tementet. Imidlertid er det også sterke grunner som til- norske kinofilmer og kortfilmer, i tillegg til norske sier at mulighetene for politisk styring ikke bør avskjæ- Innst. S. nr. 24 – 2007-2008 21 res på generelt grunnlag. Departementet anser det etableres en egen klagenemnd for klager etter kring- derfor heller ikke ønskelig at Medietilsynet gis full kastingsregelverket, eller om disse sakene bør overfø- uavhengighet. res til en av de eksisterende klagenemndene. Ved valget mellom modeller for forholdet mellom Departementet vil legge fram et lovforslag om økt Medietilsynet og departementet må det tas hensyn til uavhengighet for Medietilsynet. Spørsmål om hvilke de EØS-rettslige regler Norge er forpliktet av. Den ord- sakstyper dette bør omfatte, hvor langt uavhengigheten ningen en går inn for, må være i tråd med disse forplik- bør gå og hvilket organ som bør være klageinstans, vil telsene, samtidig som en rekke andre hensyn også bør i den forbindelse bli utredet nærmere. tas i betraktning. Departementet mener at gode grunner taler for en 1.10.2 Tilsyn med NRK allmennkringkastings- hovedmodell der oppgavetypen er det sentrale avgren- oppdrag singskriterium, slik at Medietilsynet gis økt uavhengig- 1.10.2.1 DEPARTEMENTETS OPPLEGG het for noen av de oppgaver organet er tillagt, men ikke ESA er av den oppfatning at tilsynet med NRKs all- for alle. Dette vil etter departementets syn gi mulighet mennkringkastingsoppdrag skal være uavhengig ikke for en balansert løsning. bare av NRK, men også av NRKs eiere. Ettersom Når det gjelder Medietilsynets oppgaver som går på Medietilsynet er underlagt Kultur- og kirkedeparte- kontroll med overholdelse av regelverket og med kon- mentet, som igjen er eier av NRK, har ESA stilt seg tvi- sesjoner, herunder vedtak til oppfølging av denne til- lende til om kravet til effektivt tilsyn med NRKs all- synsfunksjonen, mener departementet at vektige grun- mennkringkastingsforpliktelser er oppfylt. ner taler for uavhengighet. Det legges til grunn at Det er ikke opplagt at ESAs tolkning av regelverket hensynene for økt uavhengighet gjør seg sterkest gjel- er korrekt, men departementet anser ikke ESAs krav dende i forhold til rene tilsynsfunksjoner, som i hoved- for å være problematiske. Tidligere var det Allmenn- sak dreier seg om oppfølging av tidligere gitte regler. kringkastingsrådet, et rådgivende organ oppnevnt av Konsesjonstildelinger er også en sakstype der mye Kultur- og kirkedepartementet, som utarbeidet all- kan tale for at Medietilsynet bør gis økt uavhengighet. mennkringkastingsrapporter. Da Allmennkringkas- Tildeling av konsesjoner til lokalkringkasting beror tingsrådet ble nedlagt ved utløpet av 2004, overtok hovedsakelig på vurderinger av faglig og teknisk Medietilsynet denne oppgaven. I prinsippet har Kultur- karakter, som i begrenset grad reiser overordnede sam- og kirkedepartementet instruksjonsrett overfor Medie- funnsmessige spørsmål. Departementet antar derfor at tilsynet i forbindelse med utarbeiding av slike rappor- det er få betenkeligheter ved å gi Medietilsynet økt ter. Denne instruksjonsretten har i praksis ikke vært uavhengighet ved behandlingen av slike saker. benyttet. Det kan bidra til klarhet dersom dagens prak- Medietilsynet vil som nevnt også få myndighet til å sis også blir formelt nedfelt i kringkastingsloven. Kul- tildele konsesjoner til rikskringkasting for radio og tur- og kirkedepartementet vil derfor ta initiativ til en fjernsyn. Til nå har slike konsesjoner vært et viktig lovendring som innebærer at Kultur- og kirkedeparte- mediepolitisk virkemiddel. Imidlertid antas betydnin- mentets instruksjonsmyndighet i forbindelse med gen å bli betydelig redusert på fjernsynsfeltet etter Medietilsynets utarbeidelse av allmennkringkastings- overgangen til digitale fjernsynssendinger. Kapasiteten rapportene avskjæres. vil øke betraktelig, slik at tilgang ikke i like stor grad Departementet ser det som hensiktsmessig at Stortin- som tidligere vil kunne anses som et knapphetsgode. get hvert år gis en orientering om NRKs oppfyllelse av Som konsekvens vil staten ikke kunne begrense antal- sitt oppdrag. Det vil derfor bli lagt opp til at St.prp. nr. let konsesjonærer, og heller ikke ensidig fastsette indi- 1 (budsjettproposisjonen) skal inneholde en slik omtale viduelle vilkår i konsesjonene. På denne bakgrunn av NRKs virksomhet. mener departementet at det bør vurderes å gi Medietil- Mens andre allmennkringkastere ilegges sanksjoner synet større grad av uavhengighet i forbindelse med av Medietilsynet dersom de ikke overholder sine all- konsesjonstildeling i det digitale bakkenettet for fjern- mennkringkastingsforpliktelser, foregår altså oppføl- syn. ging av NRK på en annen måte. Dette er også naturlig Etter departementets syn bør det imidlertid foretas en gitt NRKs eierforhold, finansieringsgrunnlag og sær- nærmere vurdering av uavhengighetsspørsmålet for de lige rolle i kringkastingsmarkedet. NRK er en statlig enkelte sakstypene Medietilsynet er tillagt før det trek- eid lisensfinansiert kringkaster hvor regjeringen og kes noen endelige konklusjoner. I den forbindelse må Stortinget vil ha tilgjengelige styringsverktøy i egen- det også vurderes om departementets omgjørings- og skap av å være hhv. eier og bevilgningsmyndighet der- instruksjonsrett skal avskjæres fullstendig, eller om som selskapet ikke følger opp sine forpliktelser som uavhengighet skal gis i en mer modifisert form der allmennkringkaster. Tilsvarende er ikke tilfellet for de politiske myndigheter beholder en viss styringsrett. kommersielle kringkasterne, der ileggelse av sanksjo- For de sakstyper der det foreslås å gi Medietilsynet ner er det eneste effektive styringsverktøyet. økt uavhengighet, må spørsmålet om departementet I meldingen beskrives hvordan en mer presis og skal være klageorgan vurderes. Mye tilsier at klager omfattende angivelse av allmennkringkastingskravene bør behandles av en klagenemnd som er uavhengig av vil bli inntatt i vedtektene med hensyn til nye medietje- statsforvaltningen. For klager over vedtak etter medie- nester. I dag fører Medietilsynet kun tilsyn med NRKs eierskapsloven og lov om film og videogram er det overholdelse av allmennkringkastingsoppdraget innen etablert egne klagenemnder. Det bør drøftes om det bør 22 Innst. S. nr. 24 – 2007-2008 tradisjonell programvirksomhet. For at innstramningen sjon av innhold til distribusjon av innhold til sluttbru- med hensyn til nye medietjenester skal bli reell, må keren). NRKs rapporteringsplikt utvides til å omfatte også nye Spørsmålet om medieeierskapsloven bør utvides til å medietjenester, og Medietilsynets må sikre overholdel- regulere vertikal integrasjon ble drøftet i Ot.prp. nr. 81 sen av disse forpliktelsene på lik linje med overhol- (2003-2004). Departementet fant på dette tidspunktet delse av kravene til programvirksomheten. ikke grunnlag for å utvide loven. Også forholdet til nettmediene ble vurdert i Ot.prp. 1.10.3 Kontroll med kryssubsidering nr. 81 (2003-2004). Både med hensyn til vertikal integrasjon og elektro- 1.10.3.1 DEPARTEMENTETS VURDERING niske medier mente departementet at det var nødvendig Etter departementets vurdering sikrer dagens system å følge utviklingen nært for å kunne vurdere behovet tilfredsstillende kontroll med at det ikke foregår krys- for en utvidelse av loven. subsidiering mellom NRKs allmennkringkastingsvirk- somhet og NRKs kommersielle virksomhet. 1.10.4.2 DEPARTEMENTETS VURDERING I dag skjer all kommersiell virksomhet i NRKs dat- De utviklingstrekkene som er skissert i meldingen, terselskaper. NRKs allmennkringkastingsoppdrag innebærer at reguleringen på dette området raskt kan utføres i morselskapet, NRK AS. Dette sikrer regn- bli utdatert. Kultur- og kirkedepartementet mener der- skapsmessig skille mellom den lisensfinansierte virk- for at tiden nå er inne for å foreta en gjennomgang av somheten og kommersiell virksomhet. medieeierskapsloven. Videre legger departementet til grunn at dagens sys- Disse forholdene aktualiserer spørsmålet om vertikal tem for beregning av kringkastingsavgiften sikrer at integrasjon og lovgivning. Departementet vil igang- NRKs lisensinntekter ikke overstiger nettokostnadene sette et arbeid på dette området, og komme tilbake til ved å utføre allmennkringkastingsoppdraget og Stortinget på egnet måte. dermed er i tråd med EØS-avtalens krav. Ved beregnin- Det bør også vurderes om - og i så fall hvordan - gen av kringkastingsavgiften tas det hensyn til NRKs loven bør regulere elektroniske medier, herunder nett- kommersielle inntekter. Av Ot.prp. nr. 55 (1998-1999) aviser og web-tv. Det bør bl.a. vurderes om det bør fast- følger det at overskudd i den forretningsmessige virk- settes egne grenser for eierskap i elektroniske medier somheten skal benyttes til å finansiere økt program- og om Medietilsynet bør ha hjemmel til å gripe inn produksjon og programinnkjøp. overfor erverv i slike medier. Krav om regnskapsmessig separasjon og forbud mot kryssubsidiering vil bli nedfelt i NRKs vedtekter. 1.11 Andre tema Når det gjelder kontroll med finansielle relasjoner 1.11.1 Viktige begivenheter mellom NRKs morselskap og datterselskapet NRK Aktivum, kontrollerer NRKs revisor hvert år at års- 1.11.1.1 INNLEDNING OG BAKGRUNN regnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter, Det er en økende tendens til at fjernsynsrettighetene herunder aksjeselskapsloven § 3-9. Kontroll med kon- til en rekke idrettsarrangement kjøpes opp av betalings- serninterne transaksjoner er også blant kontrollområ- kanaler. Dette har bidratt til en kraftig prisstigning på dene som omfattes av Riksrevisjonens årlige selskaps- slike rettigheter. Det er en fare for at markedsutviklin- kontroll. Målet med Riksrevisjonens selskapskontroll gen etter hvert vil føre til at viktige idrettsbegivenheter er å vurdere om statsråden har utøvet sin oppgave som ikke lenger blir vist på gratiskanaler som når ut til hele forvalter av statens interesser i NRK AS i samsvar med befolkningen. Et tiltak som kan bidra til å motvirke Stortingets vedtak og forutsetninger. Med vedtak denne tendensen, er å vedta at enkelte viktige begiven- menes alle formelle vedtak som Stortinget treffer; lov- heter skal gjøres tilgjengelig på gratiskanaler. I Norge vedtak, budsjettvedtak mv. Endelig fører Konkurranse- har vi hatt en slik regulatorisk mulighet i kringkastings- tilsynet tilsyn med at konkurransen er virksom etter loven siden 2000, jf. § 2-8, som fastslår at det kan utar- konkurranseloven. Nevnte kontrollorganer er alle uav- beides lister over viktige begivenheter som skal tilbys i hengige av NRK. Dersom det skulle vise seg at dagens gratiskanaler som når hele befolkningen. Hittil har ikke system ikke gir tilfredsstillende kontroll, vil departe- myndighetene i Norge funnet det hensiktsmessig å mentet vurdere å gi nærmere regler. utarbeide en liste over viktige begivenheter som skal Departementet er i dialog med ESA om dagens sys- gjøres tilgjengelige på denne måten. Etter departemen- tem for kontroll med kryssubsidiering er tilfredsstil- tets syn har imidlertid utviklingen innen senderettighe- lende. Denne dialogen vil bli videreført på grunnlag av ter og betalingsfjernsyn kommet så langt at det bør vur- de vurderinger departementet har gjengitt ovenfor. deres om det skal utarbeides en norsk liste over viktige begivenheter. Dette er bakgrunnen for at departementet i desember 2006 sendte et forslag om endring av kring- 1.10.4 Tilsyn med mediemangfold kastingsforskriften på høring. 1.10.4.1 MEDIEEIERSKAPSLOVEN Loven regulerer per i dag ikke elektroniske medier 1.11.1.2 DEPARTEMENTETS VURDERINGER eller vertikal integrasjon (dvs. at ett selskap, eller flere Behovet for en norsk liste selskap i samarbeid, har eierskap i eller på annen måte Utviklingen med en kraftig prisstigning på fjernsyns- kontrollerer hele eller deler av verdikjeden, fra produk- rettigheter til en rekke idrettsarrangement kan sammen Innst. S. nr. 24 – 2007-2008 23 med nye former for betalingsfjernsyn medføre at all- Viktige begivenheter for norske seere mennkringkasterne taper i konkurransen om rettighe- Ifølge EU-kommisjonens praksis ved godkjenning tene til å vise fjernsynssendinger fra viktige begivenhe- av lister gjelder det fire kriterier for hvordan medlems- ter. Allmennkanalenes muligheter til å nå fram i statene skal velge ut begivenheter. Minst to av følgende prisdrivende budrunder er begrenset. Resultatet blir at fire kriterier må normalt være oppfylt for at en begi- eksempelvis sendinger fra store idrettsarrangement venhet skal kunne godkjennes ført opp på et lands liste: kun tilbys av betalings-/abonnementskanaler. For publikum har dette den konsekvens at deler av befolk- 1. Begivenheten har tradisjonelt blitt sendt i veder- ningen ikke har mulighet til å se disse begivenhetene lagsfritt fjernsyn og har vært fulgt av en stor del av på fjernsyn, fordi betalingsfjernsynskanalene ikke har fjernsynsseerne i den aktuelle medlemsstaten. full befolkningsdekning. Med etableringen av det digi- 2. Begivenheten har en særlig allmenn kulturell tale bakkenettet for fjernsyn vil dekningsproblemet bli betydning for befolkningen i den aktuelle med- mindre. Fortsatt vil det imidlertid være et faktum at lemsstaten som en del av medlemsstatens kultu- disse fjernsynsbegivenhetene kun blir tilgjengelige relle identitet. mot betaling. Denne økonomiske terskelen kan med- 3. Et nasjonalt lag deltar i en større internasjonal føre at deler av befolkningen blir forhindret fra å følge begivenhet. sendinger fra viktige begivenheter. 4. Begivenheten har en særlig allmenn betydning i Departementet har på bakgrunn av dette sett det som den aktuelle medlemsstaten og ikke bare for de hensiktsmessig å vurdere om det skal utarbeides en seerne som vanligvis følger aktiviteten. liste over viktige begivenheter i henhold til TV-direkti- vets artikkel 3a. Målet med listeføring er først og Departementet vil legge disse kriteriene til grunn for fremst å legge til rette for at enkelte viktige begivenhe- utvelgelsen av begivenheter som er aktuelle for en ter fortsatt kan bli vist på vederlagsfritt fjernsyn også i eventuell norsk liste. framtiden. I praksis vil en liste innebære at rettighets- havere pålegges å tilby sine eksklusive visningsrettig- Fastsettelse av pris for senderettigheter og behovet for heter av viktige begivenheter til kvalifiserte kringkas- et konfliktløsningsorgan tere. Den kvalifiserte kringkasteren må betale et Den foreslåtte reguleringen medfører at kvalifiserte vederlag til rettighetshaveren. kringkastere gis mulighet, mot betaling av et vederlag, Departementet legger til grunn at en kringkaster vil til å sende fra begivenheter som andre i utgangspunktet være kvalifisert til å sende listeførte begivenheter så har ervervet eksklusive rettigheter til. framt følgende krav er oppfylt: TV-direktivet har ingen bestemmelser om hvilke økonomiske betingelser kvalifiserte kringkastere skal a) fjernsynssendingen/tjenesten tilbys vederlagsfritt tilbys. og lett tilgjengelig, og Kringkastingsloven § 2-8 gir hjemmel for å fastsette b) tjenesten kan mottas av en betydelig del av seerne regler om løsning av priskonflikter om viktige begi- i Norge. venheter i forskrift. Når det gjelder fastsetting av pris for rettigheter i samsvar med en eventuell norsk liste, Departementet tar mht. dekningskravet utgangs- finner departementet det rimelig at markedsprisen for punkt i at det med en "betydelig del av seerne" i Norge tilsvarende fjernsynssendinger bør danne utgangs- menes minst 90 pst. av seerne, jf. kringkastingsfor- punkt ved avtale om pris mellom partene. skriften § 5-1. Dette vil i praksis si at NRK1 og TV 2 i Ved eventuelle priskonflikter som partene ikke er i dag er de eneste kvalifiserte kringkasterne for listeførte stand til å løse selv, vil Medietilsynet kunne bli koblet begivenheter. Ved overgangen til digitalt bakkenett for inn for å gi en bedømmelse av hva som er å betrakte fjernsyn vil langt flere kringkastere oppfylle dette dek- som rimelig pris. Medietilsynets rolle bør i så fall kun ningskravet, siden bakkenettet muliggjør tilnærmet være rådgivende. Departementet legger opp til at riksdekkende distribusjon for flere kringkastere. Dette Medietilsynet bør utforme retningslinjer for prisvurde- kan også komme til å gjelde utenlandske så vel som ring etter modell fra britiske Ofcom, dersom det innfø- norske kringkastere. På den andre siden forventer res en norsk liste over viktige begivenheter. mange at overgangen til digitalt fjernsyn også vil med- føre at flere kringkastere blir betalingskanaler. Disse 1.11.2 Ikke-kommersiell kringkasting i det digitale vil i så fall neppe oppfylle kravet om vederlagsfri dis- bakkenettet tribusjon. 1.11.2.1 DEPARTEMENTETS VURDERINGER Departementet understreker at en eventuell listefø- Etter departementets mening må det være rom for ring ikke medfører et krav om at kvalifiserte kringkas- ikke-kommersielle aktører på det digitale bakkenettet. tere må erverve rettighetene til, og sende listeførte Gjennom NTVs konsesjonsvilkår er det lagt et funda- begivenheter. En liste gir imidlertid de kvalifiserte ment for dette. Departementet legger imidlertid til kringkasterne en opsjon på å kjøpe senderettigheter fra grunn at myndighetene ikke selv kan stå for etablerin- en ikke-kvalifisert kringkaster som har ervervet eneret- gen av et slikt tilbud. Den videre framdriften hviler der- tigheter til en begivenhet på listen. for på en forutsetning om at aktørene selv klarer å legge fram en plan for hvordan dette kan realiseres på en 24 Innst. S. nr. 24 – 2007-2008 måte som er realistisk og i tråd med de politiske inten- kringkaster kan f.eks. etablere et samarbeid med en sjonene for ordningen. regionavis om lokale sendinger i et gitt område, i kon- Flere grupperinger har gitt signaler om at de er inter- kurranse med de aktørene som i dag tilbyr lokal-TV. essert i distribusjon via den åpne kanalen i det digitale For publikum er dette positivt, og det ville ikke gi bakkenettet. Dette omfatter blant andre livssynsaktører mening å prøve å stoppe slike initiativ. For de etablerte som hittil har hatt konsesjon for sendinger på NRK2s lokal-TV-tilbyderne kan imidlertid dette representere frekvenser, undervisnings- og kunnskapsaktører og en utfordring, fordi konkurransen om de lokale annon- ideelle/frivillige organisasjoner. Departementet har semarkedene blir skjerpet. oppfordret disse til selv å foreslå en løsning for ikke- Målet om at lokal-TV-sektoren skal ha tilfredsstil- kommersiell kringkasting i bakkenettet. En løsning må lende vilkår i bakkenettet, ligger fast. Dersom partene omfatte finansiering og organisatorisk utforming. I til- gjennom forhandlinger ikke lykkes i å komme fram til legg må aktørene gjøre seg opp en mening om hvordan løsninger som innebærer at lokal-TV-aktørene "sikres den redaksjonelle profilen skal utformes og hvordan tilfredsstillende vilkår", vil departementet måtte vur- det redaksjonelle ansvaret skal plasseres. dere å ty til regulatoriske inngrep. Det tiltak som i så Departementet vil understreke at en eventuell ikke- fall er aktuelt, er å innføre regler om formidlingsplikt kommersiell aktør i det digitale bakkenettet i realiteten for lokal-TV i bakkenettet, jf. omtalen av dette i NTVs vil være en ny fjernsynskanal. Denne vil måtte konkur- konsesjon. Sett fra departementets ståsted, vil det imid- rere mot et stort antall profesjonelle kringkastere om lertid være å foretrekke at partene lykkes i å nå fram til publikums oppmerksomhet. En ikke-kommersiell en tilfredsstillende løsning på egen hånd. kringkaster vil kunne tilby publikum noe som marke- det for øvrig ikke frambringer. Samtidig vil kanalens 2. KOMITEENS MERKNADER suksess avhenge av programmer av så vidt høy kvalitet 2.1 Innledning at tilstrekkelig mange ønsker å se på dem. Frivillighet Norge har på initiativ fra departementet Komiteen, medlemmene fra Arbeider- tatt på seg å samle de ulike grupperingene og koordi- partiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, nere aktørenes arbeid med åpen kanal. Den videre Espen Johnsen og Tove Karoline Knut- framdriften avhenger av i hvilken grad disse aktørene sen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik lykkes i å finne løsninger på de praktiske utfordringer Knudsen og Karin S. Woldseth, fra nevnt foran. Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosia- Departementet har for øvrig gitt en ytterligere omtale listisk Venstreparti, May Hansen, fra av temaet ikke-kommersiell kringkasting i stortings- Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen meldingen om frivillighet (St.meld. nr. 39 (2006-2007) Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Frivillighet for alle). Trond Lode, og fra Venstre, Trine Skei G r a n d e , mener at St.meld. nr. 30 (2006-2007) Kring- 1.11.3 Lokal-TV kasting i en digital fremtid gir et godt grunnlag for en gjennomgang av mange av de sentrale mediepolitiske 1.11.3.1 DEPARTEMENTETS VURDERING spørsmål som reiser seg som en konsekvens av den Lokal-TV-bransjen har gjennom mange år bidratt til digitale teknologien som nå innføres. Ikke minst legger å berike det norske mediemangfoldet. Lokalfjernsynet meldingen opp til en nødvendig debatt om allmenn- er viktig for de aktuelle lokalsamfunnene, blant annet kringkastingens betydning og muligheter i fremtiden. som nyhetskilde og identitetsskapende faktor. Departe- K o m i t e e n mener dette er en nødvendig og viktig mentet mener at lokal-TV skal sikres distribusjon i det debatt, ikke minst i forhold til NRKs fremtidige stil- digitale bakkenettet. ling. Medietilsynet vil stå for utlysing og tildeling av kringkastingskonsesjoner for det digitale bakkenettet. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Det er lagt opp til at lokal-TV-selskap i utgangspunktet p a r t i e t vil vise til Dokument nr. 8:11 (2006-2007) - må søke på og få tildelt konsesjon på det digitale bak- representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin kenettet etter samme prinsipper som riksfjernsyn. De S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen om omorganisering konsesjonsområdene som gjelder for analogt lokal- av Norsk rikskringkasting (NRK), og avvikling av ord- fjernsyn, vil også gjelde for tildeling av digitale konse- ningen med fjernsynslisens. sjoner, og det kreves egen søknad for hvert enkelt kon- D i s s e m e d l e m m e r viser til at NRK i mange år sesjonsområde. hadde monopol på kringkasting av TV og radio. Mono- Etter dagens ordning i det analoge bakkenettet kan polet var begrunnet med at kun et lisensfinansiert det bare gis én konsesjon til allment lokalfjernsyn per monopol ville kunne gi riksdekkende allmennkring- område. Departementet ønsker ikke tilsvarende kasting av god kvalitet, og på like vilkår. Dette mono- begrensninger på antall digitale konsesjoner. Bakgrun- polet har gradvis blitt brutt opp som følge av teknolo- nen for dette er blant annet et ønske om å legge til rette giske muligheter og et sterkt ønske i befolkningen om for mest mulig fri etablering av nye lokal-TV-tilbud. I større valgfrihet i programtilbudet. En flora av lokale et ytringsfrihetsperspektiv er dette viktig. Det ville og nasjonale radiostasjoner, sammen med flere riks- dessuten i praksis være vanskelig å legge begrensnin- dekkende kommersielle TV-kanaler, har vist seg leve- ger på antall lokale kringkastere. En riksdekkende dyktige. Ved konsesjonstildelinger har det ofte blitt stilt Innst. S. nr. 24 – 2007-2008 25 krav til innhold, og i noen slike tilfeller har kravene i mentsordninger. Det er også grunn til å stille spørsmål realiteten medført nye allmennkringkastingskanaler. om eierstrukturen (NRK, TV2 og Telenor) for NTV/ Den store økningen i radio- og fjernsynstilbudet har RiksTV bidrar til forbrukernes beste. Dette kan synes gitt forbrukerne en stor frihet til å velge. Utviklingen lite heldig ut fra et konkurransehensyn. viser også at frihet i eteren stimulerer mangfold og kva- Selv om d i s s e m e d l e m m e r ønsker stor frihet i litet. eteren, vil d i s s e m e d l e m m e r selvfølgelig også at D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig at myn- de nødvendige sikkerhetsmessige hensyn må tas. Dette dighetene legger til rette for god konkurranse mellom innebærer selvfølgelig at de landsdekkende kringkas- leverandørene av kringkastingstjenester til forbru- tingsselskapene må underlegges spesielle bestemmel- kerne. D i s s e m e d l e m m e r mener videre at konkur- ser for at myndighetene skal kunne formidle nødvendig ransen innen radio- og fjernsynsbransjen hemmes av at informasjon i krisesituasjoner (f.eks. krig, naturkata- markedet i stor grad domineres av det tidligere stats- strofer mv.). Dette forhold må sikres ved egne avtaler monopolet. Dette skyldes i særlig grad de investeringer med selskapene. fellesskapet har gjort i denne virksomheten og den På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: finansieringsordning man har for NRKs virksomhet. Med en inntektsside som i stor grad er skjermet fra "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opp- svingninger, og en særstilling i forhold til det politiske splitting og nedsalg av NRK på en slik måte at virksom miljø, har NRK flere store konkurransefortrinn fremfor konkurranse oppnås og kulturpolitiske mål ivaretas." sine rent kommersielle konkurrenter. Dette syn under- bygges av den kraftige ekspansjon man har sett av "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om grad- NRK de siste årene, herunder ekspansjon innen både vis avvikling av ordningen med fjernsynslisens." TV og radio (særlig DAB). D i s s e m e d l e m m e r mener at en fri og uavhengig Komiteens medlemmer fra Fremskritts- presse er en forutsetning for demokratiet, ytringsfrihe- partiet, Høyre og Venstre merker seg at mel- ten og rettsstaten. For å sikre konkurranse og mangfold dingen ikke anviser noen tydelig omlegging av medie- i mediene vil d i s s e m e d l e m m e r arbeide for størst politikken, men at man snarere følger gamle spor i mulig grad av etableringsfrihet i medienæringen. eksisterende virkemiddelapparat. D i s s e m e d l e m - D i s s e m e d l e m m e r ønsker å redusere og på sikt m e r mener mye taler for at man kunne ha drøftet mer fjerne lisensavgiften NRK innkrever. Så lenge NRK- omfattende endringer eksempelvis i spørsmål knyttet lisensen eksisterer, må også NRK2 og NRK3 gjøres til- til tilsynsmyndighetene, vertikal integrering, platt- gjengelig for alle. Alternativt må de som ikke mottar formnøytrale virkemidler og finansiering. disse kanalene, få reduksjon i kringkastingsavgiften - slik Fremskrittpartiet har tatt til orde for en rekke gan- 2.2 Endringsprosesser innen fjernsynssektoren ger i Stortinget. K o m i t e e n viser til gjennomgangen i meldingen D i s s e m e d l e m m e r mener ideelt sett at det burde der teknologiske muligheter og endrede brukervaner være slik at konsesjoner for etermedia kun gis som en beskrives. K o m i t e e n mener det også er viktig å være formalitet. I et moderne samfunn kan det vanskelig oppmerksom på de kulturrelaterte utviklingstrekk som sees å være behov for at det offentlige skal engasjere også følger av den utviklingen vi er inne i. Muligheter seg i medievirksomheten. Det offentlige bør derfor for smalere valg og stor internasjonal tilgjengelighet selge seg ut av mediekonsern som NRK. Dette kan for gir flere særlige utfordringer og muligheter, både når eksempel gjøres ved at man splitter opp NRK i flere det gjelder medienes demokratiske rolle, (kfr. drøftin- aksjeselskap og selger virksomheten til private interes- gene rundt allmennkringkasting) og spørsmål knyttet senter. En oppsplitting vil forhindre at et marked som til kulturpolitiske hensyn, eksempelvis ønsket om iva- blir dominert av en sterk statlig aktør, blir erstattet av et retakelse av den immaterielle kulturarven. marked dominert av en sterk privat aktør. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i dag finnes i Komiteens medlemmer fra Fremskritts- hvert fall fire ulike distribusjonsformer for TV og p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e deler den bekymring radio. Det analoge bakkenettet for TV er det eldste og flere har gitt uttrykk for når det gjelder utviklingen i har i dag en synkende markedsandel (under 30 pst.), forhold til vertikal integrasjon generelt, og det tunge mens kabelnett og parabolantenner har delt det meste samlete engasjement Telenor har fått i det norske mar- av resten av TV-markedet. I tillegg har bredbånd en kedet spesielt. D i s s e m e d l e m m e r viser til den liten, men sterkt voksende markedsandel. Stortings- debatt som har vært og mener i den forbindelse det blir flertallet har, mot Fremskrittspartiets stemmer, vedtatt en avsporing utelukkende å fokusere på Telenor, for så at det skal bygges et digitalt bakkenett som erstatning i kjølvannet av dette å anvise bruk av statens eierskap for det analoge. Dette nettet er nå i gang med å bli for å bremse Telenor særskilt. D i s s e m e d l e m m e r åpnet. mener spørsmålet om vertikal integrasjon må løses D i s s e m e d l e m m e r har vært kritiske til det digi- gjennom generelle virkemidler som blir gjeldende for tale bakkenettet, både på basis av økonomi og spørs- alle. D i s s e m e d l e m m e r vil videre vise til at det målet om det er et riktig valg av teknologi. D i s s e også er all grunn til å være oppmerksom på mer lokale/ m e d l e m m e r har også vært kritisk til kostnadene for regionale monopoler til nettløsninger som kan vokse forbrukeren når det gjelder mottakerbokser og abonne- frem. Dette uten at aktørene nødvendigvis har noen 26 Innst. S. nr. 24 – 2007-2008 samlet sterk rolle i markedet. D i s s e m e d l e m m e r Et annet flertall, medlemmene fra mener det er grunn til å sette fart i arbeidet med å finne Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- løsninger for å håndtere problemstillingene rundt verti- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at 25 pst. av ver- kal integrasjon. D i s s e m e d l e m m e r mener det er et balinnslagene i NRK skal være på nynorsk. NRK skal overordnet mål å finne frem til løsninger som gir publi- medvirke til å styrke norsk språk, identitet og kultur. kum og innholdsleverandørene friest mulig tilgang for Derfor er det viktig at barn får høre begge målformer, dermed å skape størst mulig konkurranse og mangfold også i program som er rettet inn mot barn og unge. teknologisk og innholdsmessig. Medlemene i komiteen frå Kristeleg 2.3 Internasjonale rammebetingelser Folkeparti og Venstre viser til at minst 25 pst. K o m i t e e n viser til meldingen og har ellers ingen av verbalinnslaga til NRK skal vere på nynorsk. tilføyelser. D e s s e m e d l e m e n e meiner at dette også må gjelde barne- og ungdomsprogram. NRK skal medvirke til å 2.4 Allmennkringkastingens rolle styrke norsk språk, identitet og kultur, difor er det vik- K o m i t e e n viser til meldingen og påpeker at en tig at barn får høyre begge målformer, også i program grundig politisk gjennomgang av så vel allmennkring- som er retta inn mot barn og unge. I dag blir det sendt kastingsbegrepets innhold som rammene for en videre- svært lite nynorsk i barne- og ungdomsprogram på føring av allmennkringkastingen i vårt land, er viktig NRK. D e s s e m e d l e m e n e meiner at innsatsen med og nødvendig. K o m i t e e n viser her til at de teknolo- å få meir nynorsk i program retta mot barn og unge i giske endringene som nå gjennomføres, vil endre ram- NRK må aukast. mebetingelsene dramatisk, økonomisk som regulato- risk. Komiteens medlemmer fra Høyre og V e n s t r e vil understreke viktigheten av allmenn- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- kringkasteren som leverandør av objektiv informasjon. partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og En allmennkringkaster skal være en motvekt i en tid V e n s t r e mener Stortinget således står overfor en der flere typer medier kan oppfattes å ha en egen rekke saker i årene som kommer der sentrale spørsmål agenda som partisk påvirker. knyttet til konsesjonsordninger, finansiering og NRKs stilling, må forventes å komme opp. K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at det også i fremtiden Komiteens flertall, medlemmene fra vil være behov for godt tilgjengelig allmennkringkas- Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, ting i vårt land. F l e r t a l l e t mener NRK spiller en Sosialistisk Venstreparti og Senterpar- selvfølgelig nøkkelrolle i så henseende, og støtter såle- t i e t , mener meldingen på en god og grundig måte des Regjeringens ønsker om en sterk offentlig eiet all- drøfter spørsmål knyttet til NRKs stilling, finansiering, mennkringkaster i fremtiden. F l e r t a l l e t er enig i at organisering og hvordan tilsynet på mediefeltet skal det er ønskelig med konkurrerende private kanaler være. innenfor allmennkringkasting. F l e r t a l l e t støtter departementets konklusjoner om allmennkringkastingens rolle, blant annet at NRK opp- Komiteens medlemmer fra Høyre og rettholdes som en statlig eid lisensfinansiert allmenn- V e n s t r e vil imidlertid advare mot å forsøke å oppnå kringkaster. F l e r t a l l e t mener digitaliseringen som dette gjennom reguleringer eller innføring av nye bidrar til en økning i antall fjernsynskanaler, ikke fjer- avgiftsregimer. Dette må i så fall gjøres som ledd i ner behovet for offentlige tiltak for å sikre et bredt all- større omlegginger av mediepolitikken, der avgifter og mennkringkastingstilbud, også blant de kommersielle lisens sees i sammenheng. D i s s e m e d l e m m e r aktørene. F l e r t a l l e t registrerer at departementet viser til at publikums brukervaner, og utviklingen av vurderer å innføre en formidlingsplikt i det digitale nye formidlingsplattformer og tjenester, gjør at det her bakkenettet mot allmennkringkastingsforpliktelser, når er svært vanskelig å forutsi utviklingen videre. D i s s e TV2s konsesjonsperiode utløper. Flertallet støtter m e d l e m m e r mener det er grunn til å følge utviklin- dette. gen nøye og vurdere positive virkemidler, som eksem- F l e r t a l l e t mener det er viktig at departementet pelvis foreslått gjennom utvidelse av området for film- vurderer om Norsk filmfonds støtteordning for audio- støtte. visuelle produksjoner bør utvides, slik at ordningen kan omfatte både spillefilmer, dokumentarer og andre Komiteens medlemmer fra Fremskritts- allmennkringkastingsprogrammer som markedet ikke p a r t i e t merker seg at departementet vil vurdere å vil frambringe i ønsket grad. F l e r t a l l e t mener en utvide Norsk filmfonds støtteordning for audiovisuelle avgift på omsetning av betal-TV-tilbydere kan være en produksjoner. egnet måte å finansiere en slik ordning på, og ber D i s s e m e d l e m m e r merker seg at departementet departementet vurdere dette. vil vurdere nærmere om tilskuddsordningen kan finan- sieres gjennom en avgift på omsetningen til betal-TV- tilbydere. D i s s e m e d l e m m e r går imot dette. Innst. S. nr. 24 – 2007-2008 27

2.5 Radiomediets utfordringer finansiert av kringkastingsavgiften, men at NRK også K o m i t e e n understreker at radiomediet har særlige kan ha kommersielle inntekter. utfordringer knyttet til overgangen fra analoge til digi- D e t t e f l e r t a l l e t støtter at det innføres et forbud tale signaler. Dette fordrer en mer åpen tilnærming og mot reklame på NRKs tekst-TV, men at reglene for en mindre brutal overgang til ny plattform enn hva til- sponsing i NRK i hovedsak videreføres. D e t t e f l e r - fellet er for andre medier. K o m i t e e n mener det er t a l l e t understreker imidlertid at NRK må utvise var- viktig å ta hensyn til at radiomediet bæres av en svært somhet med hensyn til praktiseringen av sponsing. sammensatt gruppe aktører bestående av en bredde av NRK skal framstå med en ikke-kommersiell program- virksomheter, fra de små lokalradioene til NRK og profil. D e t t e f l e r t a l l e t støtter at det inntas en store private mediehus. K o m i t e e n mener det er vik- bestemmelse i NRKs vedtekter om at det bør utvises tig at de mulighetene denne bredden representerer, særlig varsomhet overfor innhold som utsetter seerne også ivaretas i fremtiden. for kommersielt press. Særlig gjelder dette program- mer rettet mot barn og unge. Bestemmelsen bør også Komiteens flertall, medlemmene fra omfatte prising av sms-tjenester, og NRK bør ikke ha Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, fortjeneste på sms-tjenester rettet mot barn. Sosialistisk Venstreparti og Senterpar- t i e t , slutter seg til departementets konklusjoner om Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- digital radio. Blant annet at det er riktig å fastsette en telig Folkeparti og Venstre legger til grunn at slukkedato for de analoge FM-sendingene først når man vil følge nøye med på om NRKs kommersielle hele befolkningen har tilgang til digitalt radiotilbud og aktiviteter lar seg forene med NRKs oppdrag som all- dette tilbudet representerer en digital merverdi for lyt- mennkringkaster og relevant lovgivning på området. terne. Minst halvparten av alle husholdningene må ha anskaffet digitale radiomottakere før det kan fastsettes K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene en måldato for avvikling av FM-sendingene. fra Fremskrittspartiet, legger til grunn at et vanlig til- litsforhold mellom eier og styre tilsier at staten gjen- E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmet fra nom ordinære årsmeldinger og ønskede orienteringer Kristelig Folkeparti, støtter departementets intensjoner vil få fyllestgjørende informasjon om NRKs virksom- om å sende forslag til ny konsesjonsperiode for lokal- het. Dette flertallet viser også til at NRKs styre, radio ut på høring. D e t t e f l e r t a l l e t mener mye og staten som eier, etter eget initiativ kan ta opp saker taler for at Stortingets tidligere plenarvedtak om sende- som ønskes behandlet på generalforsamlingen. tidsfordeling bør omgjøres, og at man kan legge dette til grunn for utformingen av høringsutkastet. Komiteens medlemmer fra Høyre og V e n s t r e viser til at meldingen foreslår en rekke kon- 2.6 NRK - organisering, finansiering mv. trolltiltak og rapporteringsrutiner blant annet knyttet til K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene hva som skal godkjennes på NRKs generalforsamling. fra Fremskrittspartiet, viser til at NRK er inne i en bety- D i s s e m e d l e m m e r viser til at dagens organisering delig omstillingsfase som følge av endrede konkurran- av NRK i stor grad er begrunnet av ønsket om at NRKs seforhold, endrede teknologiske rammebetingelser - og bindinger til staten ikke skal bli for sterke. D i s s e ikke minst, endrede brukervaner. Omstillingsbehovet m e d l e m m e r mener dette fortsatt er et viktig hensyn speiler en rask utvikling der tempoet i seg selv repre- å ivareta, og at summen av de godkjennings- og rappor- senterer betydelige politiske utfordringer. Utviklingen teringsrutiner som er foreslått, er mer omfattende enn av NRK mot å bli et moderne mediehus utfordrer flere det som burde være nødvendig. av de grensesettinger som er satt fra statens side, det være seg i forhold til konkurransesituasjonen, pro- 2.7 NRKs nye medietjenester gramprofil og som produksjonsenhet. F l e r t a l l e t K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene viser til at diskusjonene omkring rammene for statens fra Fremskrittspartiet, vil peke på at NRKs tilpasning styring lenge har vært et tema. F l e r t a l l e t ser det som til nye formidlingsplattformer gir betydelige utfordrin- en sentral politisk oppgave at man fremover makter å ger i forhold til omstillingskostnader, finansiering av gi klare føringer for hvilke styringsverktøy staten skal egen virksomhet, grensesetting når det gjelder reklame ha, og anvise hvilke konsekvenser disse valgene får i og tydeliggjøring av institusjonens samfunnsoppdrag. forhold til den politiske styringen av NRK. Særlig er F l e r t a l l e t mener det er viktig at NRK settes i stand det viktig å ha ryddige grensedragninger i forhold til til å oppfylle sitt samfunnsoppdrag uavhengig av på NRKs kommersielle virksomhet. F l e r t a l l e t viser hvilken teknologisk plattform dette gjøres. F l e r t a l - også her til drøftingen av spørsmålet om en allmenn- l e t understreker imidlertid at det er viktig fortløpende kringkastingsplakat i pkt. 2.9. å vurdere hvilke grenser for kommersiell aktivitet det legges opp til på den enkelte plattform. E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til departe- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- mentets konklusjoner om at NRK i hovedsak skal være p a r t i e t mener NRK, så lenge dagens finansierings- modell med lisens opprettholdes, skal ha sterke restrik- sjoner på reklame- og sponsorfinansiering. Slik 28 Innst. S. nr. 24 – 2007-2008 finansiering bidrar til ytterligere å favorisere NRK den vi har i dag. Videre mener d e t t e m e d l e m at fremfor de kommersielle konkurrentene. dagens ordning med lisensavgift er grunnleggende uso- sial, blant annet fordi den ikke tar hensyn til inntekten K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene i den enkelte husstand. D e t t e m e d l e m legger til fra Fremskrittspartiet, forutsetter at Stortinget blir grunn at disse momentene veier svært tungt i den fort- orientert på egnet måte om eventuelle nye retningslin- løpende evalueringen av kringkastingsavgiften. jer for hvordan gratisprinsippet skal praktiseres på nye medieplattformer, forhåndsgodkjenning av nye medie- Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- tjenester mv. t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e konstaterer at spørsmålet om kringkastingsavgiften er et tilbakeven- Et annet flertall, medlemmene fra dende tema, og at det er en krevende oppgave å finne Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- frem til løsninger som tilfredsstiller alle grupper. Dette parti og Senterpartiet, støtter departementets kommer ytterligere til å aksentuere seg i en situasjon konklusjoner om NRKs tilbud på Internett og NRKs der NRKs programmer distribueres over forskjellige nettsider, blant annet at mest mulig av NRKs løpende teknologiske plattformer. programproduksjon og programarkiv skal tilgjengelig- gjøres på Internett som en del av allmennkringkas- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- tingsoppdraget. p a r t i e t viser til at NRKs inntekt fra lisens er godt Videre støtter dette flertallet departementets over tre milliarder kroner. Sammenligner man for syn om reklame på NRKs nettsider. Det skal tas særlig eksempel med at TV2-gruppens inntekter har ligget på hensyn til barn og unge, og sider som har barn som anslagsvis det halve, er det tydelig at NRK har en langt målgruppe, skal ikke inneholde reklame. NRK skal til- bedre økonomisk posisjon. Denne posisjonen kan bru- strebe et tydeligst mulig skille mellom allmennkring- kes til å finansiere satsinger som kommersielle aktører kastingstilbudet og eventuelle kommersielle tjenester ikke kan bære, noe som er sterkt konkurransevridende. som tilbys på deres nettsted. Et eksempel er den utvidelse av NRKs virksomhet vi har sett i den senere tid. Komiteens medlemmer fra Kristelig D i s s e m e d l e m m e r mener det er åpenbart at sys- Folkeparti og Venstre har merket seg at NRK - temet med en tvungen fjernsynslisens som finan- som skal være en reklamefri sone - benytter en betyde- sieringsgrunnlag gir NRK et klart konkurransefortrinn. lig andel skjermtid til å reklamere for egne nettsider D i s s e m e d l e m m e r har stor forståelse for at denne som bl.a. inneholder reklame og finansieres med rekla- "avgiften" føles sterkt urimelig av mange forbrukere meinntekter. Den "reklamefrie sonen" blir dermed noe som ikke benytter seg av NRKs produkt. Et eksempel uklar og reiser en viktig problemstilling vedrørende på dette er alle de som ikke har muligheten til å se hvorvidt NRK som helhet kan ansees som reklamefritt NRK2 fordi de bor utenfor dekningsområdet. I eller ikke. Videre skaper dette et dilemma for andre St.meld. nr. 44 (2002-2003) om digitalt bakkenett for aktører og nettportaler - som ikke finansieres via fjernsyn blir NRK2s bakkedekning anslått til kun 52 lisensavgiften og som konkurrerer med NRK om de pst. samme reklameinntektene. D e t t e m e d l e m forutset- Disse medlemmer mener også fjernsynslisens ter at dette er en problemstilling Regjeringen vil følge har en klart diskutabel prinsipiell side. En relevant nøye i tiden som kommer. sammenligning kan være at alle avislesere ble tvunget til å tegne abonnement på en bestemt avis, før de fikk 2.8 Kringkastingsavgiften og den teknologiske lov til å lese andre aviser. utvikling D i s s e m e d l e m m e r merker seg for øvrig at K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene Regjeringen vurderer å innføre en ordning der abonne- fra Fremskrittspartiet, merker seg at kringkastingsav- mentsregistre for distribusjonsselskapene skal åpnes giften og dens eventuelle fremtidige innretting får bred for NRKs lisensregister. D i s s e m e d l e m m e r har omtale i meldingen. F l e r t a l l e t tar gjennomgangen forståelse for at man ønsker å ta "tyvtittere", men av ulike modeller for framtidig finansiering av NRK til d i s s e m e d l e m m e r er meget kritiske til slik sam- etterretning. F l e r t a l l e t legger videre til grunn at kjøring av dataregistre. kringkastingsavgiften og NRKs finansiering vil evalu- eres fortløpende, jf. formuleringen om at "Departe- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- mentet vil inntil videre legge opp til at dagens system partiet og Kristelig Folkeparti ber departe- for kringkastingsavgift videreføres (…)." mentet vurdere om studenter som er oppført i folkere- gisteret med lik adresse som foreldre eller foresatte, Komiteens medlem fra Venstre viser til at kan fritas for NRK-lisens. dette er i tråd med Venstres syn slik det fremkommer i D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag: Innst. S. nr. 118 (2006-2007). D e t t e m e d l e m vil understreke at det er viktig å opprettholde dagens ord- "Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om at stu- ning med NRK som allmennkringkaster, men at ord- denter som er oppført i Folkeregisteret med lik adresse ningen med lisensfinansiering er foreldet og gammel- som foreldre eller foresatte, kan fritas for NRK-lisens." dags, og tilpasset en helt annen medievirkelighet enn Innst. S. nr. 24 – 2007-2008 29

Komiteens medlem fra Venstre fremmer bidra med programmer som anviser en ikke-kommersi- følgende forslag: ell profil. NRK bør derfor ikke nødvendigvis alltid søke de høyeste seerantall, men også bidra med pro- "Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med sak grammer av særlig interesse for et mindre publikum, til Stortinget om andre og mer tidsriktige måter å finan- og således fremstå med en annen profil enn det man siere en allmennkringkaster på enn dagens lisens." kan forvente fra kommersielle kanaler. F l e r t a l l e t mener nye teknologiske muligheter åpner for dette. 2.9 Allmennkringkastingsplakat for NRK K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene 2.10 Tilsyn på mediefeltet fra Fremskrittspartiet, tar til etterretning at Regjeringen K o m i t e e n slutter seg til meldingens utgangspunkt har lagt frem St.meld. nr. 6 (2007-2008) NRK-plakaten om at den teknologiske utviklingen utfordrer så vel til- "Noe for alle. Alltid". synsmyndighetenes arbeidsfelt som de regulatoriske F l e r t a l l e t viser til St.meld. nr. 30 (2006-2007) virkemidlene tilsynene forvalter. K o m i t e e n mener kapittel 6 og 8, der statens styring av NRK og NRKs dette tilsier en bred gjennomgang av de aktuelle tilsyns finansiering er drøftet. F l e r t a l l e t mener det er viktig arbeidsfelt og formelle stilling. å sette statens styringsverktøy inn i en samlet overord- net sammenheng. F l e r t a l l e t mener det ligger bety- K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene delige utfordringer i det å finne frem til en balansert fra Fremskrittspartiet, noterer seg også departementets styringsform der både NRKs fristilling og behovet for vurderinger i forhold til oppfølgingen av NRKs all- politiske føringer ivaretas. mennkringkastingsoppgaver, og slutter seg til konklu- sjonen om at Stortinget orienteres gjennom de årlige Et annet flertall, medlemmene fra budsjettproposisjoner. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , mener en allmennkring- Et annet flertall, medlemmene fra kastingsplakat er en god måte å ivareta ulike hensyn Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- knyttet til styringen av NRK på. D e t t e f l e r t a l l e t parti, Kristelig Folkeparti og Senterpar- støtter at allmennkringkastingsplakaten for NRK må t i e t , slutter seg til at departementet foretar en gjen- være overordnet og prinsipiell, og ikke for detaljert. nomgang av medieeierskapsloven der en vurderer om D e t t e f l e r t a l l e t er opptatt av å bevare den redak- loven bør utvides til å regulere vertikal integrasjon, sjonelle friheten i NRK, og ikke gripe inn i NRKs likeså om loven også bør regulere elektroniske medier, redaksjonelle valg, herunder hvilke programmer NRK herunder nettaviser og web-tv, samt hvordan denne velger å sende. regulering eventuelt skal gjennomføres. D e t t e f l e r - t a l l e t støtter at det settes ned et utvalg med oppdrag å Komiteens medlemmer fra Høyre og se nærmere på medieeierskapsloven, med særlig vekt V e n s t r e vil understreke at en allmennkringkastings- på regulering av vertikal integrasjon og elektroniske plakat for NRK må være overordnet og prinsipiell, og medier. Utvalget vil i lys av lovens formål bl.a. måtte ikke for detaljert. identifisere hvilke elektroniske medier og hvilke ledd i den vertikale verdikjeden det kan være aktuelt å regu- Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- lere og hvilke former for regulering som da vil være t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e vil videre påpeke aktuelle. at det oppfattes som noe underlig at en allmennkring- kaster skal oppfattes som drivkraft i forbindelse med Komiteens medlemmer fra Fremskritts- utviklingen av statlige pengespill, og vil be om at man p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e tar til etterretning at i arbeidet med en kringkastingsplakat som skal tydelig- Regjeringen vil foreta en gjennomgang av medieeier- gjøre NRKs samfunnsoppdrag, også drøfter dette skapsloven med sikte på også å regulere nye områder. spørsmålet. D i s s e m e d l e m m e r merker seg her særlig spørsmå- let om vertikal integrasjon. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Komiteens medlemmer fra Fremskritts- V e n s t r e viser i denne forbindelse til den senere tids p a r t i e t viser til Innst. O. nr. 13 (2004-2005) om lov debatt vedr. pengespillet Keno, og vil understreke at om endringar i lov 13. juni 1997 nr. 53 om tilsyn med det ikke bør være en allmenkringkasters rolle å fremme erverv i dagspresse og kringkasting. I denne innstillin- statlige pengespill. D i s s e m e d l e m m e r er svært gen påpekte komiteens medlemmer fra Fremskrittspar- skeptiske til at potensielt avhengighetsskapende pen- tiet at regjeringen Bondevik II i Sem-erklæringen gespill kringkastes daglig av en allmennkringkaster. En fremhevet at man ville arbeide for størst mulig etable- allmennkringkaster skal etter d i s s e m e d l e m m e r s ringsfrihet i medienæringen for å sikre mangfold og mening ikke være en aktør i spillpolitikken. konkurranse i mediene, samt at overvåkingen av kon- kurransen i mediesektoren burde overlates til Konkur- K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene ransetilsynet. Dette ble ikke fulgt opp i forslaget til fra Fremskrittspartiet, mener NRKs rolle som offentlig endringer i medieeierskapsloven. Lovens virkeområde finansiert allmennkringkaster blant annet også er å ble isteden foreslått utvidet, og det ble en nasjonal eier- 30 Innst. S. nr. 24 – 2007-2008 skapsgrense for et medium på 40 pst. (senere reversert ering og beslektede problemstillinger vil bli fulgt svært av sittende regjering til 33.3 pst.), samtidig som lovens nøye i tiden som kommer. terskel i enkelte tilfeller i praksis ble senket gjennom K o m i t e e n vil videre understreke den betydelige regulering av krysseierskap og multimedieeierskap. vertikale integrasjon som foregår i hele medieverde- D i s s e m e d l e m m e r viser til at Stortinget vedtok nen, og da særlig med hensyn til kringkastingsfeltet. en ny konkurranselov (jf. Innst. O. nr. 50 (2003-2004)) K o m i t e e n merker seg at departementet flere steder i som innfører forbud mot konkurransebegrensende meldingen peker på at dette utviklingstrekket - i tillegg samarbeid og utilbørlig utnyttelse av markedsmakt. til økende grad av horisontal integrasjon - kan medføre Forbudene dekker all næringsvirksomhet, også i en risiko for at konkurransen i ett eller flere berørte mediesektoren. Virkemidlene som finnes i medieeier- markeder svekkes, til tross for at man p.t. har lover som skapsloven er av samme type som de som er vedtatt i i utgangspunktet skal regulere dette på en tilfredsstil- konkurranseloven. lende måte. K o m i t e e n viser i denne forbindelse D i s s e m e d l e m m e r minner om at det fra en rekke blant annet til den senere tids debatt om eierskap i hold er blitt hevdet at medieeierskapsloven fører til det medieverdenen, og da særlig Telenors rolle. motsatte av mangfold og konkurranse, nemlig forvit- ring. Erfaringene fra de siste par år kan tyde på at dette K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene er riktig. Samtidig har flere, deriblant Norsk Redaktør- fra Fremskrittspartiet og Høyre, imøteser en gjennom- forening, påpekt at det viktigste tiltak for bevaring av gang av medieeierskapsloven, slik at denne bedre kan mangfold i mediene er en styrking av prinsippene i tilpasses dagens og morgendagens utfordringer. Redaktørplakaten. D i s s e m e d l e m m e r legger derfor til grunn at hen- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- synene til mediemangfold og ytringsfrihet bedre ivare- partiet og Høyre mener at medieeierskapsloven tas gjennom økt vekt på prinsippene i Redaktørplaka- ikke har fungert etter hensikten innenfor papir og eter- ten og en regulering av samarbeid og strukturendringer mediene, og at de begrensninger loven i dag legger for i mediesektoren på lik linje med andre sektorer. Dette eierskapet på disse områdene, ikke gir tilfredsstillende gjør det unødvendig å opprettholde en egen medieeier- løsninger i forhold til utviklingen av dagens mediemar- skapslov. Det er vanskelig å se behovet for at to ulike ked. D i s s e m e d l e m m e r mener at man på disse forvaltningsorgan skal kunne gripe inn mot samme områdene vil oppnå tilfredsstillende løsninger med transaksjoner og samarbeid med samme type virkemid- utgangspunkt i konkurranselovens bestemmelser. del. Dette er ikke god bruk av samfunnets ressurser. D i s s e m e d l e m m e r viser til at konkurransemyn- Komiteens medlem fra Høyre mener at dighetene har lang erfaring med arbeid i forhold til man, dersom medieeierskapsloven skal tas i bruk i ulike sektorer, inklusive mediesektoren, og er godt rus- spørsmålet om vertikal integrasjon, må gjøre grunnleg- tet for oppfølgning av samarbeid og strukturendringer gende endringer i forhold til hovedlinjene i dagens lov. i mediesektoren. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor D e t t e m e d l e m vil ikke nå ta stilling til om revisjon at denne delen av Medietilsynets virksomhet er over- av medieeierskapsloven er et godt utgangspunkt for det flødig. videre arbeidet med disse spørsmålene, men avvente de D i s s e m e d l e m m e r mener altså at det ikke er forslag og utredninger departementet her har bebudet. behov for nasjonale eierskapsbegrensninger ut over det D e t t e m e d l e m vil understreke at man her står over- som Konkurransetilsynet setter. for svært komplekse problemområder og at man i rea- D i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor: liteten må legge kortene på nytt. Det er da nødvendig å se den totale lovgivningen på området og tilsynsmyn- "Stortinget ber Regjeringen fremme sak om avvik- dighetenes arbeidsområder og mandater i sammen- ling av medieeierskapsloven og Medietilsynets virk- heng. somhet på dette felt - med sikte på at disse problemstil- linger skal reguleres og kontrolleres gjennom 2.11 Andre tema konkurranseloven og Konkurransetilsynet." 2.11.1 Viktige begivenheter Komiteens flertall, medlemmene fra Komiteens medlemmene fra Frem- Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- Sosialistisk Venstreparti og Senterpar- p a r t i o g V e n s t r e , støtter en bred gjennomgang av t i e t , støtter departementets konklusjoner om liste- de aktuelle tilsyns arbeidsfelt og formelle stilling, og føring av viktige begivenheter. mener på generelt grunnlag at det er positivt at tilsyn i størst mulig grad er uavhengig av det respektive depar- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- tement. p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e noterer seg at depar- tementet vil komme tilbake med egen sak om liste- K o m i t e e n merker seg at departementet vil videre- føring av viktige nasjonale begivenheter, jf. føre dialogen med ESA om dagens system for kontroll kringkastingsforskriftens § 2-8. med kryssubsidiering av NRK er tilfredsstillende. K o m i t e e n forutsetter at spørsmålet om kryssubsidi- Innst. S. nr. 24 – 2007-2008 31

2.11.2 Ikke-kommersiell kringkasting i det digitale Forslag fra Fremskrittspartiet: bakkenettet Forslag 2 K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opp- fra Fremskrittspartiet, ser positivt på at arbeidet med en splitting og nedsalg av NRK på en slik måte at virksom ikke-kommersiell kanal går videre, og at det gis plass konkurranse oppnås og kulturpolitiske mål ivaretas. til denne i det digitale bakkenettet. F l e r t a l l e t er enig i at de aktuelle aktørene i en slik åpen kanal selv må Forslag 3 utforme de konkrete løsningene for hvordan kanalen Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om grad- skal organiseres mv. vis avvikling av ordningen med fjernsynslisens. F l e r t a l l e t mener imidlertid det er viktig at depar- tementet følger arbeidet og at Stortinget holdes orien- Forslag 4 tert om hvordan denne saken utvikler seg. Stortinget ber Regjeringen fremme sak om avvikling av medieeierskapsloven og Medietilsynets virksomhet 2.11.3 Lokal- TV på dette felt - med sikte på at disse problemstillinger K o m i t e e n understreker viktigheten av at lokal-TV skal reguleres og kontrolleres gjennom konkurranselo- også i fremtiden får gode distribusjonsmuligheter. ven og Konkurransetilsynet. K o m i t e e n er tilfreds med at lokal-TV kommer på plass i det digitale bakkenettet som forutsatt. K o m i - Forslag fra Venstre: t e e n deler departementets betraktninger om behovet Forslag 5 for å ta i bruk regulatoriske virkemidler dersom aktø- Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med sak rene i bakkenettet ikke kommer frem til tilfredsstil- til Stortinget om andre og mer tidsriktige måter å finan- lende løsninger på egen hånd. siere en allmennkringkaster på enn dagens lisens.

2.12 Økonomiske og administrative konsekvenser K o m i t e e n viser til meldingen og har for øvrig 4. KOMITEENS TILRÅDING ingen merknader. K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende 3. FORSLAG FRA MINDRETALL Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig vedtak: Folkeparti: Forslag 1 St.meld. nr. 30 (2006-2007) - om kringkasting i en digital fremtid - vedlegges protokollen. Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om at stu- denter som er oppført i Folkeregisteret med lik adresse som foreldre eller foresatte, kan fritas for NRK-lisens.

Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 13. november 2007

May-Helen Molvær Grimstad Olemic Thommessen leder ordfører www.stortinget.no Lobo Media AS