SAMLA PLAN FOR VASSDRAG HORDALAND FYLKE ODDA KDr1MUNE
VASSDRAGSRAPPORT
PROSJEKT 214 TYSSO (TYSSEDAL) 05 MOS DALEN
FEBRUAR 1984 .
ISBN 82-7243-323-0 FØREORD
Denne vassdragsrapporten er laga som ein del av Samla Plan arbeidet i Hordaland fylke. Rapporten gjer greie for moglege vasskraftplanar i Mosdal i Tysso vassdraget, omtalar brukaringeressene i området og vurderar konse kvensane ved ei eventuell gjennomfØring av prosjektet.
Utbygging av vassdraget er vurdert i eitt alternativ med plasse~ ring av kraftstasjon ved Ringedalsvatnet i Tyssovassdraget.
Kap. 5 inneheld ei kort oppsummering, med eit skjema der det er fØreteke ei klassifisering, av prosjektormådet sin verdi/ bruk for visse interesser uavhengig av evt. utbygging. Vidare er det i tabellen fØreteke ei vurdering av konsekvensane ved ei utbygging i samsvar med kap. 3 i vassdragsrapporten.
Når det gjeld konsekvensvurderingane vil vi understreka at desse er fØrebelse, og har skjedd ut frå ei vurdering av prosjektet isolert. Særleg når det gjeld interessene naturvern, friluftsliv, vilt og ku~turminne, er det naudsynt å sjå prosjektet i samanheng med andre Samla Plan-prosjekt, evt. også verna vassdrag i området. Dei førebelse konsekvens vurderingane kan bli endra når ein føretek regionale vurderingar der alle prosjekt/vassdrag i eit område blir samanlikna.
Vassdragsrapporten er.samanstilt og redigert av Samla Plan medarbeidar i Hordaland fylke, Johannes Høvik. Ei rekkje fagmedarbeidarar har teke del på ulike fagområde i prosjektet, jfr. bidragsliste bak i rapporten. Kontaktgruppa for. Samla Plan i Hordaland fylke er kjent med rapporten.
Rapporten blir sendt på høyring til dei aktuelle kommunar, lokale interessegrupper m.v., og vil saman med hØyrings- frå segnene vera grunnlaget for vurdering av Mosdalprosjektet i Samla Plan.
Bergen, l. februar 1984
Johannes HØvik INNHALD: 214 MOS DAL
side l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN l-l I.l Naturgrunnlag l-l 1.1.1 Geografisk omfang l-l 1.1.2 Geologi l-l 1.1.3 Klima, hydrologiske og lirnnologiske tilhØve 1-3 1.1.4 Vegetasjon 1-3 1.1.5 Arealfordeling 1-4 1.2 Samfunn og samfunnsutv~kl~ng 1-4 1.2.1 Befolkning og busetting 1-4 1.2.2 Næringsliv og sysselsetting 1-6 1.2.3 Kommunale ressursar l-~
2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2-1 2.0 Is og: vasstemEeratur 2-1 2.1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-4 2.3 Vilt 2-5 2.4 Fisk 2-7 2.5 Vassforsyning: 2-9
2.6 Vern mot forur~ining: 2-9 2.7 Kulturminnevern 2-9 2.8 Jord- og skogbruk 2-10 2.9 Reindrift 2-10 2.10 Flaum- og erosjonssikring 2-10 2.11 Trans}2ort 2-10 side
3 VASSKRAFTPROSJEKTET 3-1 3.1 Oversikt over område, nedbØrsfelt, vassfØring, presentasjon av kraftverket 3-2 3.1.1 05 Mosdal kraftverk, hovuddata 3-2 3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg 3-3 3.3 Vassvegar 3-5 3.4 Kraftstasjon 3-6 3.5 Anleggsvegar- Tippar- Massetak 3-9 3.6 Kompenserande tiltak 3-9 3.7 Tilpassing! produksjonssystemet -Linetil knyting 3-10 3.8 Kostnader pr. 1.1.1982 3-11
4 VERKNADER AV UTBYGGINGA 4 -J. 4.0 Verknader for naturmiljØet 4-1 4.1 Verknader fOr naturvern 4-2 4.2 Verknader for friluftsliv 4-3 4.3 Verknader for vilt 4-5 4.4 Verknader fOr fisk 4-5 4.5 Verknader for vassforsyning 4-6 4.6 Verknader for vern mot forureining 4-6 4.7 Verknader for kulturminnevern 4.;.,6 4.8 Verknader for jord- oS!: skogbruk 4-7 4.9 Verknader for :r:eindrift 4-7 4.10 Verknader for flaum- og erosjonssikring 4-7 4.11 Verknader for trans120rt 4-7 4.12 Verknader for regionaløkonomi 4-8
5 OPPSUMMERING 5-1 5.0 Kort utgreiinS!: om prosjektet 5-1 5.1 Konsekvensar ved utbygging 5-2 KARTBILAG
TEMA KARTBILAG NR.
VU-skjema 3.1 Utbyggingsplanar 3.2 Lengdeprofil Mosdalselva 3.3 Busetting - Kommunegrenser 1 x Na tUJ;:"vern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 x Vassforsyning 6 x Vern mot forureining 7 Kulturminnevern 8 Landbruk/Reindrift 9 x Flaum- og erosjonssikring 9 x Transport 9 x Verknader på is/klima/vasstemperatur 10
x - For denne/desse interessene er det ikkje laga temakart.
Alle kartbilag er samla bak i rapporten med unntak av bilag nr. 3.1, 3.2, 3.3 som fØlgjer etter kap. 3. l - l
l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN
I.l Naturgrunnlag
Tyssovassdraget ligg på austsida av SØrfjorden (arm av Hardanger fjorden) i Odda kommune og har utlaup i fjorden ved Tyssedal. NedbØrsfeltet for Øvre del av vassdraget ved Ringedalsvatn er 340 km2 og ligg for ein stor del på fjellet over kote l 000. Mosdalsvassdraget har utspring frå fjella sØr for Ringedalsvatneto Feltet til utlaup i Ringedalsvatnet er på 22,3 km2 og når opp i over l 400 m.o.h.
1.1.2.1 Berggrunnsgeologi
Berggrunnen i området tilhøyrer tre formasjonar, Telemarksfor masjonen, fyllittformasjonenog hØgfjellsetasjen. Grunnfjellet i Telemarksformasjonen er i området representert av den metarmorfe dagbergarten kvartsporfyritt. Kvartsporfyritten er gjennomtrengd av den yngre djupbergarten granitt. Bergartsgrensa mellom desse går langs utlaupselva frå MosdaltjØrn. Over grunnfjellet ligg fyllittformasjonen. Hovudbergarten i denne er ein grå, tynnskifrig fyllittmed årer og linser av kvarts. Finkornig og hard blåkvarts opptrer også i formasjonen. Fyllittdekkjer omlag 30% av nedslagsfeltet. Dalbotnen og fjellsidene i sØrlege delen av Mosdalen, har fyllitt. HØgfjellsetasjen består av grunnfjellsbergarter skyvd over fyllitte~. Bergarten er vesentleg granitt. Fyllittenvitrar lett, gjev eit næringsrikt jordsmonn og eit avrenningsvatn meir ionerikt enn dei andre bergartene. 1-2
1.1.2.2 Geomorfologijstorformer
Toppen av dei avrunda, relativt slake fjellryggene vest og aust for Mosdalen er truleg restar av den gamle paleiske fjellover falta frå fØrglasial tid. Landhevinga i Tertiær medfØrte oppsprekking og daldanning langs svake soner i berggrunnen, ved bergartsgrenser og lettvitrelege bergarter. Mosdalen ligg i framkant i bergartsgrensa granitt kvartsporfyritt og i bakkant er dalen nedskoren i fyllittsona, hovudretninga på dalen er såleis bestemt av berggrunnen. Den glasiale erosjon i Kvartær har forårsaka dei mest markante storformene i området. Gjennom Ringedalsvatn gjekk hovudisstraumen med vestleg retning. Ein mindre sidebre vart drenert ut Mosdalen med nordvestleg retning og gravde ut denne relativt grunne dalen. Hovudbreen eroderte djupare i fjellgrunnen, dermed framtrer Mosdalen som ein hengedal til blinddalen der Ringedalsvatn ligg. I framkant har Mosdalselva erodert ein tilpasningscanyon ..
1.1.2.3 Kvartærgeologijlausmassar
NedbØrsfeltet har relativt mykje fjell i dagen, mest øverst i fjellsidene på begge sider av dalen og i dei hØgare fjellparti. Lausmassane er konsentrert nederst i dalsidene og i dalbotnen, mest som botnmorene. Morenedekket er svært tynt også der det er fyllitt i berggrunnen. Hovudbreen gjennom Ringedalsvatn har avsett ein l km lang og
stadvis 5 m hØg sidem~rene som deler seg i fleire mindre rygger i dalsida mellom Middagsnuten og Mosneset. I dalsidene på austsida finst skredmateriale, særleg under Reinanuten og opp under Langavassfjellet, i Mosaskorane. Skred materialet er relativt finkornig der det er fyllitt. I skråninga mellom Mosdalsbekken og Middagsnuten er det også ei stor ur med relativt liten blokkstorleik. 1-3
Området ligg i ei overgangssone mellom maritimt og kontinentalt klima. Ved hØgdereduksjon av lufttemperaturar frå Ullensvang forsØksstasjon er normal julitemperatur anslått til +130 C og januartemperatur til ~40C ved Ringedalsvatn.
Midlere årsnedbØr ligg på noko over l 000 mm. Midlere avrenning i nedbØrsfeltet er ca. 68 1/s/km2 . Hovudtilsiget kjem som smelte= vatn frå snØrike område, nær på heile nedslagsfeltet ligg over· l 000 m.o.h.
Fyllittinnhaldig berggrunn dekkjer omlag 30% av feltet, og dette gjer at avlaupsvatnet er relativt ionerikt. Bufferevna er god. VassprØve 15.8.1983 viste pH-verdi på 6,3 og elektrisk leiingsevne på 8,02. Kalsiuminnhaldet var 0,82 mgCa/l og alkaliteten O,07m nol/l. Aluminiumsinnhaldet var lågt (ca. la mg Al/l). Desse verdiane indikerar god vasskvalitet.
Ringedalsvatn er i dag regulert heile 92 m og istilhøva ber preg av dette med sterkt oppsprukne strandsoner. IMosdalsvassdraget kan ein rekna med stabile istilhØve heile vinteren og langt ut over våren.
Området ligg i den naturgeografiske regionen "Hardangervidda". Variasjonen i berggrunn og jordsmonn gjer at både næringskrev• jande og lite kravfulle arter har veksevilkår. Området er i overgangen mellom oseanisk og kontinentalt klima, flora og vegetasjon har eit visst oseanisk preg. på skyvedekkebergartene i hØgareliggjande deler er vegetasjonen sparsamt utvikla, medan rabbesamfunn, snØleiesamfunn og heil engsamfunn, dels artsrike, dominerar dei lågalpine hØgdelaga på fyllittgrunn. I dalsidene til Mosdalsbekken, som berre utgjer ein mindre del av nedslagsfeltet, er lyngrik bjørkeskog representert saman med rika re bregne- og urtedominerte bjØrkeskog på frodig rasmark. Myrarealet er lite i nedbØrsfeltet og vassvegetasjonen er svært sparsamt utvikla. l - 4
1.1.5 ~;~~!~2~~~!!~S (kartbilag nr. 9)
Innanfor nedslagsfeltet for Mosdalsbekken er det lite lausmassar. Det er ikkje dyrka jord og produktiv skog innanfor feltet. I om rådet vest for Mosdalsbekken, men utanfor nedslagsfeltet, er ein del produktiv barskog og lauvskog med middels til hØg bonitet.
Arealfordeling:
Vatn ca. 0,5 km2 Fjell og anna areal " 21,8 .. Totalt nedbørsfelt 22,3 km2
1.2 Samfunn og samfunnsutvikling
An1eggsverksemda vil fØregå i Odda kommune i Hordaland fylke. Dagpendlingsområde består i tillegg til Odda av kommunane Etne og Ullensvang. Odda og Ullensvang hØyrer til Indre Hardanger, medan Etne hØyrer til Sunnhordland arbeidskontordistrikt. Som fellesnemning på kommunane i dagpendlingsområdet brukar vi heretter regionen.
Tabell I.l. Utvikling ~ folketalet frå 1900 fram til 1982, utgangen av året
1900 3704 2278 3913 9895 1946 4084 9045 4216 17345 1970 3918 1.0013 3814 17745 1980 4012 9071 4030 17113 1982 4040 8839 3063 16942
------~-~~
Kjelde: Statistisk Sentralbyrå l - 5
Tabell 1.2 Naturleg tilvekst, flytting og samla tilvekst i %, gjennomsnittleg for åra 1980-82
Etne Odda Ullensvang Fylket
Naturleg tilvekst 0,3 ';'0,1 0,7 0,5 Netto flytting 0,4 ';'1,2 ';'0,4 ';'0,1 Samla tilvekst 0,6 ';'1,3 0,3 .. 0,4 Kjelde: Statistisk Sentralbyrå-
Etne og Ullensvang har hatt vekst i folketalet etter 1970, medan folketalet i Odda har gått ned i perioden 1970-82.
For Indre Hardanger er det eit mål å skapa balanse mellom inn- og utflytting i distriktet. I Sunnhordland er det rekna med at folketalet skal veksa omlag som i dag.
rl'abell 1.3. Folketalet i kommunane pr. 31.12.1982 og framskriving av folketalet i kommunane, fordelt på aldersklasser. Alt. Kl 82 - Naturleg tilvekst pluss·flytting ut frå flyttetendensen siste 3 år. ------~~~ 1982 1990 2000 0- 16- 0- 16- 0- 16- Kommune Tot. 15 66 67+ Tot. 15 66 67+ To t . 15 6 6 6 7 +
Etne 4040 27 58 16 4309 25 58 16 4543 26 61 13 Odda 8839 21 64 15 8654 20 61 19 8295 21 61 18 Ullensvang 4063 25 60 16 4062 22 62 16 4090 22 65 13 ------~~-- Regionen 16942 23 61 15 17025 22 61 18 16928 23 62 16 ------~~ Fylket 394568 25 63 13 400821 21 64 14 407139 21 65 14
Kjelde: Statistisk Sentralbyrå
Det er ingen fast busetnad innanfor vassdraget sitt nedslagsfelt. 1-6
1.2.1.1 Kommunikasjon
Anleggsområdet ligg i Skjeggedal på sØrsida av" Ringedalsvatnet. Ringedalsvatn er regulert og det er kØyrbar tilkomst til området over dammen. Vegen til Skjeggedal frå Tyssedal er kommunal.
Avstand fr~ anleggsområdet: til Odda sentrum ca. 14, O km til Etne (Etne kommune) Il 90,0 km til Kinsarvik (Ullensvang kommune) Il 43,0 km
Tabell 1.4 Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring og kjØnn, 1970 (i parentes) og 1980. Over 500 timar. ------;;~::~~-~-~:;~~;:;~:;~:~~------pri~ær--B~rg~:--BYgg/--v~r~h:Tra~~p~Off/pri;: Kommune Menn Kvinner Totalt------næring indust. anlegg m.m. teneste ---~------8 ( 8) 8 ( 9) 24 (15) Etne 969( 1069) 462( 550) 1431 ( 1619) 24(40) 21(14) 14(14) 4 ( 6) Odda 2415 ( 3002) 1282( 1074) 3697( 4076) 3 ( 5) 42 (43) lo (12) 10(10) 29(22) 8 ( 8) 7 ( 6) Ullensvang 1014 ( 1087) 610 ( 598) 1624( 1685) 29 (471 17 (12) 14 (12) 25 (15) ------Regionen 4398 ( 5158) 2354 ( 2222) 6752 ( 7380) 14 (22) 31 (30) 12 (12) 9 (9) 6 (7) 27"(19) ------Fylket 96087(loo~S~) 56042( 48608)152129(149264) 5(10) 21(25) 10(10) 14(14) 10(12) 38(26) -----=------
Kjelde: Fo1ke- og h~tadtel1jingane 1970 og 1980, SSB.
Tabell l.S. Arbeidskraftrekneskap for kommunane. Alle tal for 1980
------Etne Odda Ullensvang ------Tilbod arb.kraft 1441 3724 1633 - Arbeidslause lo 27 9 Sysselsatte busett i kommunen 1431 3697 1624 - Utpendling 194 180 291 + Innpendling 41 277 109 Ettersp.arb.kraft 1278 3794 1442
Kjelde: Folke- og bustadteljinga 1980, SSB
Frå 1980 til 1982 har det vore ein sterk auke i talet på arbeids lause i regionen, frå 46 til 198 i gjennomsnitt for året. Auken har vore relativt størst i Odda, og dette har"tru1eg samanheng med tap av arbeidsplassar i industrien. 1-7
Sysselsettinga i primærnæringane har gått sterkt attende i perioden 1970-1980 i heile regionen. I Etne og Ullensvang har land bruket likevel ein sentral plass. Odda har utvikla seg til å bli ein typisk industrikommune, og sysselsettinga i landbruket er relativt låg. Utmarksnæringa i Odda og Ullensvang er under utgreiing.
Totalt jordbruksareal i regionen er ca. 46385 daa. Av dette er ca 71% fulldyrka. Gjennomsnittleg bruksstorleik er ca. 55 daa. 10% av bruka har meir enn 100 daa jordbruksareal.
Dei fleste jordbrukseigedomane har noko skogareal i tillegg. 76% av eigedomane har mindre enn 250 daa produktivt jordbruksareal, medan 3% har meir enn 1000 daa skogareal.
Tal Del av familien si nettoinntekt som kjem bruk frå bruket (i prosent)
10 10-49 50-89 90+
921 193 217 144 367
Kjelde: Landbruksteljinga 1979
Odda skil seg ut som ein industrikommune i regionen, men sysselsettinga her har gått sterkt attende dei siste 2 åra. Dei fleste industriarbeidsplass ane i Odda er ved dei 4 hjØrnesteins• verksemdene:
Odda Smelteverk AlS Nordzink AlS DNN Aluminium AlS AlS Kongsberg Våpenfabrikk, Odda
Talet på arbeidsplassar i storindustrien har gått ned dei seinare åra, særleg frå 1981-1982 då DNN Aluminium AlS med 370 arbeids plassar vart nedlagt. Verksemdene hadde tilsaman ca. 1610 arbeids~ plassar i 1981 mot ca. 1212 i 1982. 1-8
Av verksemder i distriktet som anlegget kan dra nytte av kan nemnast:
Entreprenørar/transportverksemder:
- A/S HØyer Ellefsen, Odda (ca. 70 tilsette) - Br. FlatabØ Maskinstasjon, Etne (ca. 20 tilsette) - Diverse mindre entreprenør- og transportverksemder i Odda, Ullensvang og Etne.
Levering av skur- og hØvellast:
- Eikhamrane Sag, Ullensvang
Levering av sand, pukk og grus:
- ÅsebØ Sanddrift, Etne - østrem Sanddrift, Etne
Levering av betong/betongvarer:
- HØyer Ellefsen A/S, Odda - Betongblandeverk i Etne ved sandtak.
Levering av stålkonstruksjonar/-utstyr:
- Sunnhordland Mek., Skånevik (Lagar m.a. boreriggar til anlegg) - Etne Sveis, Etne (lagar m.a. div.konstruksjbnar til bygg- og anlegg) - Odda Mek., Odda
lOdda er det stadfest reguleringsplan for 2 industriareal på tilsaman 155 daa. Kongsberg Våpenfabrikk, Odda har reist eit industribygg på Eitrheim på 5860 m2 . Tomta gjev plass for utviding.
I Etne finst 2 regulerte industriareal på tilsaman 158 daa. Det eine arealet kan om nØdvendig utvidast. Ledig areal ca. 90 daa.
I Ullensvang er utpeika eit industriareal ved Kinsarvik på 150 daa. Offentleg leidningsnett er ordna.
Det finst elles ein del mindre areal i regionen som er utpeika til industrifØrernål. 1-9
1.2.3 Kommunale------ressursar
Tabell 1.6 Kornrnunerekneskapa 1981.
Etne Odda Ullensvang Fylket
Folketal 31.12.1981 4042 8992 4015 392752 Skattar og (Kr.pr.innbygger) alm. avgift 3248 5509 3203 448L Skatteutjarnn.866 211 1096 284 Overf.til undervisn. 1241 575 1418 837 Driftsinnt.. x 6965 9416 9063 7644 Driftsutg.x·x 6332 8096 8307 7394 Utg.nybygg/ nye anl. 2371 1340 1159 1063 Lånegjeld 4130 7670 5158 ------~--~~~ Renter/avdr. i % av skatt ar og skatteutj . 21 24 17 % tilskodd Ondervisn. 80 45 85 ------~~ Kjelde: Statistisk Sentralbyrå x) Inkl. skattar, overfØringar, ekskl. kommunen si forretningsdrift xx) Ekskl. kommunen si' forretningsdrift
Tabell 1.7 FullfØrte bustader 1980-1982
Ar Etne Odda Ullensvang
1980 46 60 38 1981 41 58 49 1982 48 63 52
Snitt 77-82 44 68 35
Kjelde: Hordaland fylkesforsyningsnemnd. l - 10
Odda har eit tilrettelagt bustadfelt i Eidesåsen, ca. 2 km. sØr for Odda sentrum, der dei fØrste husa vart bygde hausten 1982. Feltet er på 660 daa og vil truleg dekkja byggjebehovet i kommunen fram mot 1990.
I Etne er det rekna med eit årleg byggjebehov på 50 bustadar fram mot 1990. Kommunen hadde pr. 1.1.1981 eit ubebygd bustadareal på ca. 287 daa, fordelt på 3 felt. Bustadfelta ligg sentralt i kommunen (Etnesjøen) . Det er rekna med eindel spre idd bustadbygging i Etne, m.a. langs E-76 i tilknytning til eksisterande grender. I Ullensvang er rekna med eit byggjebehov på 33 bustadar pr. år fram mot 1990. Det er rekna med at ca. 65% av busetnaden skal koma L regulerte felt, og det er lagt opp til ei framtidig bustadbygging i alle krinsane. Eksisterande kloakknett i kommunen må utbyggjast vidare. Totalt sett er det rikeleg
tilgang på drikkevatr. i kommunen, og vassforsJninqa er 1,~yst ved fleire private og kommunale vassverk.
Skuleanlegga (grunnskulen) i Odda, Tyssedal og RØldal skal rustast opp.
Grunnsku1en/ungdomsskulen i Etne er godt utbygd. Skuleanlegga i Ullensvang (7 krinsar) er jamt over relativt nye og har overkapasitet. Der er ungdomsskule i Kinsarvik og Hauso.
Odda er eit skulesenter med vidaregåande skuI ar av ymse slag. For skuleåret 1982/1983 er dekningsgraden ved grunnkurs a i dei ulike studieretningane slik:
Almenfagleg studieretning 41,0% Handverk og industri 50,0% Handel- og kontorfag 11,5% Hushald-/sosial- og helsefag 7,0%
(%-talla er elevplassar i høve til årgangstalet) . 2 - l
2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET
2.0 Is og vasstemperatur (kartbilag nr. 9)
2.0.1 Bruk av isen
Det er ikkje kjent at isen på MosdalstjØrn blir særleg nytta. Ringedalsvatn er tidlegare regulert og det er anlagt kØyreveg over dammen ved utlaupet. Det er også veg langs nordsida av Ringedalsvatn.
2.1 Naturvern (kartbilag nr. 2)
I nedslagsfeltet er dei karakteristiske bergartsformasjonane i regionen representert, grunnfjell av omdanna vulkansk dagbergarter med omdanna kambrosiluriske fyllittlag liggjande oppå. på toppen ligg skyvedekkebergartene. Nedanfrå er grunnfjellet delvis gjen nomtrengd av oppsmeltande yngre granittkroppar. Området syner dei vanlege storformene som utviklar seg når ein stor fjordbre har større sidebrear som igjen har mindre lokale brearmar. I og omkring nedbØrsfeltet er det relativt mykje igjen av den paleiske overflata. I denne er den markerte, trauforma dalen omkring Ringedalsvatnet skarpt nedskoren. Mosdalen er ein grunnare nedskoren sidedal som "heng" relativt hØgt i hØve til hovuddalen. Lengderetninga av dal gangen i vassdraget ligg larigs ei sone i berggrunnen der lite vitringsherdig fyllittstikk fram, og er så• leis eit dØme på kva berggrunnen har å seia for utviklinga av landformer. I fyllittsonahar lagdelinga i bergarten eit slikt fall at is erosjonen har utforma eit særmerkt og forrive terreng med skrå• stilte lag som ligg i benkestruktur mot vassfallet. NedbØrsfeltet til Mosdalstjørn har svært tynt lausmassedekke og manglar fleire av dei avsetjingstypar frå isavsmeltinga mot slutten av siste istid som kan påtreffast andre stader i regionen. Geologisk er området lite sårbart. 2 - 2
Vegetasjonen er karakteristisk for eit område i lågalpinjmellom• alpin sone på vekslande berggrunn, dels rik, i overgangen mellom oseanisk og kontinentalt klima. Flora og vegetasjonstypar er representativ for randområde med grunnfjell, omdanna kambosilur bergarter og skyvedekkerestar på Vestvidda. Hei- og rabbesamfunna på skrint jordsmonn i mellomalpin sone er lågproduktive, medan hei- og engsarnfunna i lågalpin sone rundt MosdalstjØrn er middels produktive, især dei sigevasspåverka. Artsutvaiet er relativt stort i enkelte hei- og engsamfunn, men ikkje større enn det som er vanleg på tilsvarande mark andre stader i same del av regionen. Det er ikkje registrert arter eller vegetasjonstypar som er sjeldne på Vestvidda. Mangfaldet av plantesamfunn er middels til stort og avvik ikkje nemneverdig frå vestlege delar av regionen. Vegetasjonen i den lågalpine sona er noko påverka av sauebeite.
Det er ikkje registrert berggrunnsgeologiske fØrekomstar, geomor fologiske danningar eller kvartægeologiske fØrekomstar som er vurdert å ha geologisk verneverdi.
Under synfaringa er det registrert område med rik og interessant vegetasjon og flora i dalsidene rund MosdalstjØrn.
2.1.3 Referanseområde
NedbØrsfeltet ligg i eit område på Vestvidda som har relativt mange av dei typiske bergartene og formasjonane i den sØrvestlege delen av naturregionen konsentrert. Såleis er vassdraget del av eit representativt berggrunnsgeologisk område. Storformene i området er dei vanlege som utviklar seg når mindre brearmar i kvartær tid drenerte ut i større dalbrear. Imidlertid er ikkje formvariasjonen eller utvalet av avsetjingstypar så _stort at vassdraget heilt eller delvis egnar seg som geomorfo logisk eller kvartærgeologisk typeområde. 2 - 3
Området i Mosdalen opp mot MØyfallsnuten har vore floristisk registrert, men ikkje grundig, like etter hundreårsskiftet. Området kan såleis ikkje seiast å vera ein klassisk referanse lokalitet i regionen.
Området er relativt lite, men ligg i eit større område som berg grunnsgeologisk har ei viss interesse som referanseområde for bergarter og formasjonar i sØrvestlege deler av regionen. Utvalet av formelement og lausmasseeiningar er så avgrensa at området har liten verneverdi for fagområda geomorfologi og kvartær~ geologi. Andre område på Vestvidda har større formvariasjon og utva1 av kvartære avsetjingar.
Registrerte arter og plantesamfunn er vanlege på område med vekslande rik og fattig berggrunn i lågalpin sone på Vestvidda. Vegetasjonen, dels artsrik i mellom- og lågalpin sone, er repre sentativ for denne delen av regionen, men dei typiske skogsam funn og myr for lågareliggjande deler er arealmessig lite repre sentert i nedbØrsfeltet. Vassdraget egnar seg samla sett difor lite som typevassdrag for regionen. Dei karakteristiske og rike plantesamfunna i lågalpin sone i Øvre del av nedbØrsfeltet er også representert innan Hardangervidda nasjonalpark. Området er potensielt interessant plantegeografisk, dette må verifiserast ved grundigare granskingar.
Deler av området er tidlegare undersØkt av Selland (1908), seinare ikkje. Registreringane under den korte gjennomgangen av området hausten 1983 tyder på at det truleg kan gjerast plantegeografisk inte ressante funn ved nærare granskingar. Noverande kunnskapsgrunnlag er relativt dår1eg. 2 - 4
2.2 Friluftsliv (kartbilag nr. 3)
Området framtrer som ein grunn, relativt vid dal med moderat fall som "heng" hØgt i dalsida til SkjeggedaljRingedalsvatnet og som i framkant stuper bratt ned i denne markante dalen. Kontrasten i dal formene og terrengformasjonane gjev området opplevingsverdi. Vekslinga i nedbØrsfeltet mellom glattskurte, avrunda former i skyvedekka i Øvre hØgdelag, bratthenga og den sterkt opprivne, terrasserte overflatestrukturen i dalbotnen og -sidene skapar visuelle effektar av verdi for naturoppleving. Det same gjeld for dei mindre fossane og stryka i elvegjelet oppstrøms MosdaltjØrn og dei noko større stryka iMosdalbekken nedstrØms vatnet. Området er relativt lett tilgjengeleg og ligg i utkanten av dei større samanhengande fjellområda på sørvest-Vidda.
Hovudstien inn i området går frå dernninga ved Ringdalsvatn oppetter ei fjellhylle, går langs MosdalstjØrn og fortset oppover langs dalgangen o~er til Sjausetedalen, Hildalsdalen og til Reinsnos. Stien er ei gamal hovudslepe og er lett å ferdast i. Ein annan sti tek av ved MosdalstjØrnog går over Einsæten til Breiabu og Håvardsbu.
Området eignar seg godt i sommarhalvåret til dags-jfotturar, som innfallsport til Hardangervidda og som overgangsområde til andre fjellområde i kommunen. Nedslagsfeltet er velegna for småviltjakt, og MosdalstjØrn hØver godt for fritidsfiske. Heile vestlege delen av området er gjennomskore av ein kraft linetrase, men bortsett frå ei fiskebu ved MosdalstjØrn er det ingen andre tekniske inngrep i området. For lokalsamfunnet i Tyssedal er det ingen andre gjenverande frilufts- og rekreasjonsområde i uregulerte vassdrag som ligg så nær og har slike naturkvalitetar at dei representerer alternativ til Mosdalsvassdraget. 2 - 5
2.2.2 Bruk
Om sornmaren og hausten er området mykje nytta av innbyggjarane i Tyssedal. Friluftsaktivitetane i området er fotturar, småviltjakt og fiske. Tyssedal jakt- og fiskarlag har fiskebu ved MosdalstjØrn og driv aktivt fiskestell i vatnet. Hovudtyngda av brukarane kjem anten frå hytteområda i Skjeggedal (ca. 80 hytter) eller nede frå tettstaden. Heile 38 av hyttene (herav 6 lags-/bedriftshytter) ligg ved Åsen i vestenden av Ringedalsvatnet. Stien opp til MosdalstjØrn går gjennom dette hytteområdet. Det må forventast auke i bruken av området i framtida sidan det er planlagt meir hyttebygging ved Gryteskard i Skjeggedal.
Vassdraget har eit særmerkt landskap med slike kontrastar i naturelementa at det er av verdi for naturoppleving. Feltet har eit lite, men godt fiskevatn. Området er relativt lett tilgjengeleg og er lett å ferdast i. Nordvestlege delar av feltet er mykje nytta utfartsområde av folk frå industrisamfunnet i Tyssedal, og delvis også frå Odda. Det er ingen alternative naturområde ved Tyssedal som er uregulerte, lett tilgjengelege og som har tilsvarande natur kvalitetar. Området er såleis svært viktig lokalt og det er vurdert til å vera viktig for friluftsinteressene i kommunen. Om~ådet har middels verdi for regionale friluftsinteresser.
2.3 Vilt (kartbilag nr. 4)
Villrein har fast tilhald i nedbØrsfeltet, og det er no truleg ei eiga stamme i dette området. Storleiken på stammen var i 1975 ca. 150 dyr, men har avtatt noko etter det vart sett i gang jakt i området. Villreinen nyttar nedbØrsfeltet særleg om vinteren. 2 - 6
Hjort nyttar store deler av nedbØrsfeltet som sommarbeite. Om vinteren trekkjer dei fleste dyra ut av nedbØrsfeltet og ned mot SØrfjorden. Ei lita stamme av elg (4-5 dyr) har i dei siste åra hatt tilhald omkring Ringedsalsvatnet, og mykje tyder på at arten held på å etablere seg fast i dette området. Rådyr synest også å vera i etablering i området. I 1979 vart det m.a. registrert 6 forskjellige dyr i vestenden av Ringedalsvatnet.
Området har truleg jamnleg streif av gaupe. Ei gamal bjørnerekstre er kjent i området og observasjonar kan tyda på at bjØrn også no kan streife gjennom nedbØrsfeltet. Både fjellrev, raudrev, mår og mink fØrekjern i gode bestander.
Av skogshØns er bestanden av fjellrype, lirype, orrfugl og stor fugl gode. Det er truleg eit trekk av fjellrype inn i nedbØrs• feltet frå austlegare område om vinteren. FØrekomsten av rov~ fugl ar og ugler er gode, og her kan hekke arter som er svært sjeldne i Noreg. Våtmarksfuglfaunaen er dårleg representert og berre sivspurv og strandsnipe er registrert hekkande i nedbørs feltet. Spurvefugl faunaen i vassdraget er dårleg kjent.
SjØlv om ormådet som ligg mellom 450 og l 500 m.o.h ..er etter måten lite, er faunaen relativt godt representert. Alle fire hjortedyrartene finst no i området, noko som er sjeldan i denne landsdelen. SkogshØns er godt representert. Våtmarksfuglfaunaen er derimot fattig. Området har middels til hØg representativitets verdi.
2.3.3 Referanseverdi
Sjølve nedbØrs feltet er frå tidlegare ikkje berØrt av tekniske inngrep, men er omgjeve av område som er sterkt berØrt av kraft utbygging. Det er ikkje tidlegare gjort systematiske studier av dyrelivet i området. Referanseverdien er middels. 2 - 7
Området har betydeleg produksjonsverdi for villrein og hjort og er viktig i ein etableringsfase for elg og rådyr. Produksjonen av skogshØns synest også å vera god.
2.3.4 Bruksverdi------
Av hjortedyra er det no berre villrein som blir jakta i området. I framtida kan det bli aktuelt med både hjort-, rådyr- og elg jakt. Største delen av småviltjakta i nedbØrsfeltet er leigd bort til Tyssedal Jakt og Fiskelag og det blir jakta mykje små• vilt i området. Bruksverdien er hØg.
2.4 Fisk (kartbilag nr. 5)
2.4.1 Generelt
Den planlagde utbygginga av Mosdalsbekken inneber 0,3 mregulering av Mosdalstjørni og kanal og tunnel til Ringedalsvatn. Med omsyn til fiskeinteressene er det berre Mosdalstjørni som har interesse.
Mosdalstjørni, 993 m.o.h., areal 32 ha. V~tnet ligg i dei sØr• vestlege utkantdelane av Hardangervidda og hØyrer geologisk og topografisk til denne. Vasskvaliteten er god på grunn av fylitt haldig skifer i nedslagsfeltet. Ved utlaupet av vatnet er ned- 2 slagsfeltet 18,5 ~m~, og hovudtilsiget er kaldt smeltevatn på eit snØrikt område. . .
Vatnet ligg i eit tiltalande område ca.l~ times gange på god sti frå bilveg. Det ligg eit gammalt stØlshus og 2 nye hytter ved vatnet, den eine er bygd av Tyssedal Jakt- og Fiskelag. Mosdals tjØrni er eit mykje nytta turmål, og eit av dei lettast tilgjenge lege uregulerte vatn i området
I dei nord-austlege delane av vatnet finst det store grunnområde, i dei sØrlege delane er det djupare parti. Gytetilhøve finst i hovudinnlaupsosen, i mindre bekkar og i utlaupsosen, totalt sett er rekrutteringstilhØva gode. Tilhøva for utøving av fiske er framifrå. 2 - 8
Den låge vasstemperaturen gjennom heile året saman med kort isfri periode gjer at vekstsesongen for auren i vatnet er kort og veksten sein. Prøvefiske i august 1983 gav 19 små aurar av fin kvalitet. Den seine veksten gjer at hoene blir kjønnsmogne først i 7-8 års alderen. Viktigaste næringa var fjØrmygglarve og insekt fanga på overflata.
Aurebestanden har tidlegare vore for tett og Tyssedal Jakt- og Fiskelag har difor gjennomfØrt utfisking med garn og not dei siste åra. Dette har resultert i at gjellfisk under 20-22 cm utgjer det meste av bestanden. på sikt vil utfiskinga føre til betre vekst og større fisk og attraksjonsverdien av vatnet vil auke.
MosdalstjØrni ligg i eit område med omfattande reguleringsinngrep og er eit av dei få uregulerte vatna på denne delen av Hardanger vidda. Representativiteten er difor hØg.
2.4.3 Referanseverdi------
Aurebestanden i MosdalstjØrni er typisk ~or området og referanse verdien er middels.
på grunn av kort vekstsesong er fiskeproduksjonen låg.
Tyssedal Jakt- og Fiskelag har hytte ved vatnet og driv aktivt kultiveringsarbeid. Fisketilhøva er framifrå og vatnet er eit mykje nytta turmål. 2 - 9
MosdalstjØrni har stor attraksjonsverdi som turmål og for fritids~ fiske. Representativiteten er hØg på grunn av omfattande regule ringsinngrep elI es på denne delen av Hardangervidda.
2.5 Vassforsyning (kartbilag nr. 6)
Tyssedal har vassforsyning frå Tysso. Vassverket ligg på ca. kote 200 og forsyner ca. l 500 personar. I sidevassdraget, Mosdalsbekken som inngår i utbyggingsplanane, er det ingen vassforsyningsinteresser i dag.
2.6 Vern mot forureining (kartbilag nr. 7)
I nedslagsfeltet for Mosdalsbekken er det ingen forureinande aktivitetar.
2.7 Kulturminnevern (kartbilag nr. 8)
Området grenser mot Hardangervidda, hvor det er svært rike funn etter jakt, fangst og beitebruk i hele forhistorien og middel alderen. Det er en tendens til færre funn i de vestlige deler. Det aktuelle området er nok i utkant av de gode fangstmarker, men her er kjent oppmurte .ledegjerder sØr for innlØpsosen til Ringe dalsvatnet, og mange stedsnavn viser til reins- og rypejakt.
Et interessant spØrsmål er om steinalderfolkene vi har spor etter ved fjorden, blant annet på Eitrheim og Tokheim, også dro inn til de gode jaktområdene på Vidda. I tilfelle vil man forvente å finne små boplasser i området omkring Ringedalsvatnet.
Også i seinere tid kan det være drevet jakt og fangst her, kan skje sammen med beitebruk.
Området har en begrenset kulturminnebestand fra nyere tid knyttet til setring. Et sel og ei tuft er registrert ve MosdalstjØrni.
Setringa her foregikk fra garden Eitrheim på ves~sida av SØrfjorden. 2 - la
Kulturminnene er av lokal kunnskapsmessig, opplevelsesmessig og pedagogisk verdi, visuelt og topografisk knyttet til vatnet. Deler av områdene omkring er sterkt berørt av kraftutbygging.
2.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag nr. 9)
Det er lite lausmassar og ikkje dyrka jord i området der kraft utbygginga er tenkt utfØrt. Innanfor nedbØrsfeltet er det også lite og ikkje produktiv skogsmark. Vest for Mosdalsbekken, men utanfor nedbØrsfeltet for denne, er det ein del bar- og lauvskog av middels til hØg bonitet. Mosdalsbekken dann ar naturleg gjerde slik han renn no. Det er imidlertid same eigarar på båe sider av bekken.
2.9 Reindrift (kartbilag nr. 9)
Det er ikkje tamreindrift i området, men det finst ei villrein stamme her (ca. 150 dyr i 1975).
2.10 Flaum- og erosjonssikring (kartbilag nr. 9)
Ein er ikkje kjent med flaum- og erosjonsproblem iMosdalsbekken.
2.11 Transport (kartbilag nr. 9)
Det er ingen transportinteresser i vassdraget. Isen på MosdalstjØrni er ikkje nytta til transportfØremål. AI S TYSSEFALDENE
214 TYSSa
05 MOSDALEN KRAFTVERK 3 - 2
3. VAS SKRAFTPROS JEKTENE
3.1 UTBYGGINGSPLANER I 214 TYSSO VASSDRAGET
Tyssovassdraget ligger på østsiden av Sørfjorden i Odda kommune i Hordaland fylke, og har utlØp i fjorden i Tyssedal.
Nedbørsfeltet for vassdraget ved Ringedalsdam er 340 km2 med midlere avløp 21,1 m3/s og ligger for en vesentlig del på fjellet over k. 1000.
Det planlagte Mosdalen kraftverk ligger på sørsiden av Ringedalsvann og utnytter fallet fra Mosdalstjern på k. 993 og ned til Ringedalsvann, brutto fallhøyde 525 m. Totalt nedslagsfelt til Mosdalsbekken ved utlØp i Ringedalsvann er 22,3 km2 med midlere avløp 1,52 m3/s.
I Tyssovassdraget er det i dag 5 stk. bestående kraftverk:
l. Tysso Il kraftverk som utnytter avlØp fra felt nordøst, øst og sørøst for Ringedalsvann i fallet ned til Ringedalsvann.
2. Skjeggedal kraftstasjon som utnytter fallet mellom det regulerte Ringedalsvann og Vetle vann.
3. Oksla Kraftverk som utnytter fallet mellom Ringedalsvann og fjorden.
4. Mågeli Kraftverk som utnytter avløp fra felt nord for Ringedalsvann i fallet fra Nedre Bersåvann ned til Vetlevann.
5. Tysso I Kraftverk utnytter fallet mellom Vetle vann og fjorden.
Det planla0te Mosdalen kraftverk vil ikke få inn virkning på drift eller produksjon i eksisterende kraftverk.
3.-1.1 05 Mosdalen Kraftverk
Bilag 3.1 VU-skjema Bilag 3.2 Oversikt 3 - 3
Hoveddata for kraftverket:
Installasjon 15,3 MW Produksjon 43,S GWhlår Utbyggingskostnad 74,0 mill.kr.
Mosdalen kraftverk ligger på sørsiden av Ringedals vann, og utnytter fallet fra Mosdalstjern ned til Ringedalsvann, brutto 525 m. Kraftstasjonen ligger i dagen ved Ringedalsvann, og har utlØp direkte i vannet. Inntaket er i nordvestre ende av Mosdals tjern.
Kraftverket har ikke reguleringsmagasin, men det etableres et lite inntaksmagasin på 0,1 mill.m3 i Mosdalstjern for å muliggjØre intervallkjøring (stopp og start) av kraftverket ved lavt tilsig.
Driftsvannveien består aven 650 m lang råsprengt tunnel, tverrsnitt Fmin = 6 m2, fra inntaket til utslag i fjellsiden under Middagsnuten. Fra tunnelen ned fjellsiden legges et 950 m langt stålrØr, Ø1000 mm, i dagen ned til kraftstasjonen.
Feltet øst for Mosdalstjern overfØres til Mosdals tjern med en 500 m lang, åpen kanal fra inntak i bekken, og deretter i en 300 m lang råsprengt tunnel, tverrsnitt Fmin = 6 m2.
Det bygges en 1,5 km lang permanent adkomstvei til kraftstasjonen fra eksisterende vei ved inntaks lukehus for'Oksla Kraftverk. ForØvrig bygges midler tidige veier fra tunnel inntak i Mosdalstjern til hhv. påhugg for overføringstunnel og til tippområde, total lengde ca. 1,0 km.
3.2 HYDROLOGI - REGULERINGSANLEGG
3.2.1 Vassmerker
Det foreligger ikke observasjonsmateriale fra vass draget for vurdering av spesifikt avløp eller for bestemmelse av avløpsfordelingen for produksjons beregningen.
Spesifikt avlØp er ut fra SBP-23349, isohydratkart for Tysso, vurdert til 68 lis km2. 3 - 4
Ved produksjonsberegningen er for avløpsfordelingen benyttet VH 877 Viveli etter anbefaling av NVE, VU, brev datert 1.9.83.
3.2.2 r1agasin Kraftverket har ikke reguleringsmagasin, men for å muliggjøre intervallkjøring (stopp og start) ved lavt tilsig, forutsettes et magasin iMosdalstjern på 0,1 mill.m3. Dette oppnås ved regulering på 0,3 m fra k. 993,0 - 993,3.
For å oppnå det Ønskede magasin på 0,1 mill.m3 i Mosdalstjern bygges en overlØpsterskel i betong i utløpet med krone på k. 993,3, høyde ca. 0,5 m og lengde ca. 60 m.
Grunnen i terskelområdet består av fjell med noe løsmasseoverdekning.
3.2.3 Nedbørsfelt - AvlØp
Feltets Inntaks Areal Spesifikt Midlere avlØp navn kote km2 avløp ca.m.o.h. 1/sek./km2 m3/s mill.m3/år
Mosdalstjern 990 18,5 68 1,26 39,7
Einsetbekken 1070 2,5 68 0,17 5,4
Sum 21,0 68 1,43 45,1
0,09 2,8 Rest~elt, 1,3 68
Areal av nedbørsfelt er beregnet på grunnlag av kart i målestokk 1:2~.000.
Spesifikt avløp er vurdert til 68 1/sek./km2 fra SBP-23349, isohydratkart for Tysso. 3 - 5
3.2.3 Vassføring etter utbygging
Bilag 3.3 Profil av vassdraget med beskrivelse av vassføringen etter utbygging.
Mosdalsbekken m/Einsætbekken har et totalt nedbørs felt på 22,3 km2 med midlere vannføring 1,52 m3/s. Av dette utnytter kraftverket 21,0 km2 med midlere avlØp 1,43 m3/s, tilsvarende 94%.
Bortsett fra flomperioder hvor avløpet overstiger turbinens slukeevne vil Mosdalsbekken derfor bli tilnærmet tØrrlagt.
3.3 VASSVEIER
3.3.1 OverfØringer
Fra - til type lengde tverrsnitt falltap (m) (m2 ) (m/100 m)
Einsætfelt - Mosdalstjern kanal 500 m - " - - " - tunnel 300 m 6 m2
3.3.2 Driftsvassveier
Fra - til type lengde tverrsnitt falltap .(m) (m2 ) (m/100 m)
Mo,sdalstjern - Middagsnuten tunnel 650 6 0,061
Middagsnuten - Kraftstasjon rØr 950 0,785 1,263
3.3.3 FallhØyder
Overvann max/min (kote) 993/993 Undervann " " " 468/468 (t turbin) Brutto fall, middel (m) 525 Netto fall, middel (m) 512,6 3 - 6
3 . 4 KRAFTSTASJON
3.4 . 1 Teknisk beskrivelse
Kraftstasjonen plasseres i dagen ved Ringedalsvann. Den får inntak i Mosdalstjern og avløp direkte i Ringedalsvann.
Driftsvannveien består aven 650 ro lang råsprengt tunnel, tverrsnitt Fmin = 6 m2, og et 950 ro langt stålrør i dagen, 01000 mm.
Installasjonen er 1 stk . 2-stålet horisontal Pelton turbin på 15,3 MW og slukeevne 3,5 m3/s. Turbinen kan med en dyse reguleres ned til vannføring på ca. 0,1 m3/s, men av hensyn til. virkningsgraden er det lite ønskelig å kjøre med vannføring mindre enn 0,4 m3/s.
Brukstiden for kraftverket er 2840 timer/år.
3 . 4.2 ManØvrering
Kraftverket kjøres slik at vannstandsforholdene i Mosdalstjern blir mest mulig lik naturlige forhold før utbyggingen . Overløpskronen på terskelen i utløpet ligger på k. 993,3, men med tilsig inntil turbinens slukeevne vil normal driftsvannstand i Mosdalstjern være k. 993,0 som er lik nåværende normalvannstand.
Av hensyn til en rimelig virkningsgrad er det ikke ønskelig å kjøre kraftverket ~ed mindre vannføring enn 0,4 m3/s. For å utnytte lavere tilsig forutset tes intervallkjøring (start og stopp) ved å utnytte magasinet på 0,1 mill.m3 mellom k. 993,0 og 993,3.
I perioder med meget lite tilsig, streng kulde og liten snødekning av tilløpsrøret kan det bli nød vendig å kjØre en viss minimumsvannføring for å hindre skadelig ising i røret. I slike tilfeller forutsettes at inntaksmagasinet kan tappes ytter ligere ned 0,4 ro til k. 992,6.
Tilsig mindre enn turbinens slukeevne vil være normalt driftsforhold det meste av året, men under vårflommen i juni-juli må en regne med et større tilsig og overløp. Overløpsarrangementet utføres derfor slik at det gir minst mulig avvik fra nåvær• ende flomforhold. 3 - 7
Beregningsmetode for produksjonen
Beregning av· kraftproduksjonen er foretatt med Vass dragsdirektoratets simuleringsmodell "Flerverk". Denne beregner produksjonen i to trinn. I trinn l (ettverksmodellen) benyttes et fiktivt kraftverk som er sammensatt av de enkelte kraftverkene i landet. Her beregnes den tilsiktede totalproduksjonen og manØvreringen av magasinene. I trinn 2 manØvreres magasinene som bestemt i trinn l og produksjonen i de enkelte verk beregnes.
Produksjonsberegningene er basert på data serie fra vannmerke 877 Viveli. 3 - 8
3.4.4 Data for kraftverket (uten restriksj6ner)
1.0 TILL0PSDATA
Nedbørsfelt (km2) 21,0 Midlere tillØp inklusive flomtap ved inntakene (mi Il. m3 1 GWh) 45,1/54,8 Magasin (mi Il • m3 1 %) 0,110,2
2.0 STASJONSDATA
Midlere brutto fallhøyde (m) 525 Midlere energiekvivalent (kWh 1m3 ) 1,214 Ytelse ved mindre fallhøyde (MW) 15,3 Maksimal slukeevne ved midlere fallhøyde (m3/sek. ) 3,5 Brukstid (timer) 2840
3.0 PRODUKSJON
Midlere vinterprod. (GWhl år) 9, O' Midlere sornrnerprod. (GWh/år) 34,9 Midlere produksjon (GWhl år) 43,5
4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD
Utbyggingskostnad inklusive 7% rente i byggetiden (Kostnadsnivå 1.1.82) .(mill. kr. ) 74,0 Utbyggingskostnad (kr./kWh) 1,70 Kostnadsklasse IIB
L-______Byggetid (ca. år) ~ ______2 ____ 3 - 9
3.5 ANLEGGSVEIER. TIPPER. MASSEUTTAK. ANLEGGSKRAFT. SAMBAND
3.5. l Anleggsveier
Det bygges en 1,5 km lang permanent adkomstvei til kraftstasjonen fra eksisterende vei ved inntaksluke hus for Oksla Kraftverk. Veien blir anlagt på fjell og i ur langs Ringedals vannet.
Eksisterende -gangsti fra Ringedalsdam til Mosdals tjern vil bli opprustet for transport av maskiner til tunneldriften.
Det må dessuten bygges adkomstveier fra tunnelpåhugg til tipp.
3.5.2 Øvrige transportanlegg
Det vil bli bygget trallebane fra kraftstasjonsom rådet, langs rørtrase til tunnelutslag for tillØps• tunnelen.
3.5.3 Tipper - Masseuttak
Sprengningsmasser fra tunnelarbeider forutsettes plassert i lia nedenfor Mosdalstjern, men eksakt plassering av tipp er ikke vurdert.
3.5.'4 Anleggskraft - Samband
Det forutsettes bygget kraftlinjer fra Skjeggedal frem til kraftstasjonsområdet og til tunnelpåhugg ved Mosdalstjern;
3.6 KOMPENSERENDE TILTAK
3.6.1 Terskler
Det forutsettes ikke å være behov for noen terskler. 3 - 10
3.602 Landskapspleie
Det forutsettes kun vanlig arrondering av tipp samt opprydning på anleggsstedene.
3.6.3 Restriksjoner
Det forutsettes ingen restriksjone~.
3.7 INNPASSING I PRODUKSJONSSYSTEMET. LINJETILKNYTNING
Innpassing i produksjonssystemet
Mosdalen Kraftverk vil bli innpasset i produksjons systemet for AlS Tyssefaldenes øvrige kraftverk.
3.7.2 Linjetilknytning
Kraftverket forutsettes tilknyttet Als Tyssefaldenes linjenett i Skjeggedal. 3 - Il
3.8 KOSTNADER PR. 1.1.82 (7% RENTE I BYGGETIDEN)
3.8. l Mosdalen kraftverk
mill. kr.
l. Reguleringsanlegg Terskel Mosdalstjern 0,3
2. Overføringsanlegg Tunnel 1,6 Kanal 0,6
3. Driftsvannveier Tunnel 3,7 RØr 10,3
4. Kraftstasjon, bygningsmessig 6,0
5. Kraftstasjon, maskinelt og elektrisk 25,0
6. Transportanlegg - Anleggskraft 4,0
7. Landskapspleie 0,5
8. Uforutsett (10%) 5,2
9. Investeringsavgift 5,1
10. Planlegging. Administrasjon (10%) 6,2
11. Erstatninger 0,6
12. FinansLeringsutgifter 4,9
Sum utbyggingskostnad 74,0 ======
Kostnadsklasse IIB, 1,70 kr./kWh Beregnet etter midlere-årlig produksjon. 3 - 12
3.9 PROSJEKTERINGSGRUNN~.G
Som kartgrunnlag ved prosjekteringen er benyttet kart i målestokk 1:25.000 over området.
Detaljkart over de enkelte anleggssteder, kraft stasjonsområde, damsted, tunnelpåhugg etc. fore ligger ikke.
Det er ikke foretatt grunnundersøkelser i området, men hele området er befart og forholdene vurdert på stedet. VU-SKJEMA
MOSOALST JERN+ ~ EINSÆTBEKKEN 45,1 \ 0,2 0,12 J 54,8 -r-
01·, 45,1
I 15,3 1,214 0,5 3,5 1,214 MOSDALEN kroftver k I I ,
I
I
I
I
I
I BILAG 3.1 I
214 TYSSa
:I: INSTALLASJON 15,3 MW o I :> I :!: MAGASIN 0,12 GWh QJ o::: l: TILLØP 54,8 GWhl I
I I INGENiØR CHR. F. GRØNER Ao5
I -v_.... , '-, ~;;c~::~j" k~ ':I.~,' i"'~':' ',"~ ---' ---~-- ,r")_, I /~-rc";",_ __c/ .·' ,,"'VD~'O.9;~~ "w~' ";"~~~-'-- ' ....::::> ~ ~~--I r RIngedals vann
/'
TEGNFORKLARING.
~ Tid: I~ere reg vann c;) Re;",err vann €7 iJreg.r,erl vo~n Vennvfl o KraftslosJon Grerse ne:islagsfelt ======E"lsrerer,c!e veg :.-:.-:.= == ==::.-= Anleg~sveg f':fr,:c,e
BILAG 3. 2
'0' Fo IP o ~ C'- ..... '.\1(> •• 5'9'" CJ.tc T.Q" I J AlS TYSSEFALCEt,: o ~!, Cj ~: SOM ViST I"M" 214 TYSSO
5'lolb."."CI'.' OS MOS DALEN KRAFT V(R~ l., •• III" U9~ " OVERSIKT HA43-001 o 2,5 km ... _-=====-__"c-=--~ !NGENiOR CHR. Fo GRONER A.S.
I Q..,'~ 'l'~ .,,, .. ; .,~t. 'Il IC'~ l~ i~(' M.O.H MosdCllst j er n 100~ ~ .' 900
800
700
600
500 HRV k.465 .
------___o , - 400 km fra Ringedalsvann 11,5 11,0 10,5 . ID
l i ten v Cl nn for i ngiR eq u ler t v Cl n n aJ o- r » 94% reduksjon avl Cl midlere vanrlforing w w LENGDESNITT MOSDA~SBEKKEN 4 - l
4 VERKNADER VED UTBYGGING
4.0 Verknader på naturmiljøet
4.0.1 ~E~~!~2~~~~Y~~~~E (kartbilag nr. 9)
Ved utlaup av MosdalstjØrn er planlagt ein overlaupsterskel i betong, hØgde 0,5 m og lengde ca. 60 m. Det er lite areal som går med til dette.
Neddemtareal
MosdalstjØrn er fØresett heva 0,3 m for å oppnå magasin på 0,1 mill.m3. Det er teke sikte på å kØyra kraftverket slik at vasstanden i MosdalstjØrn blir mest mogleg lik naturlege tilhØve fØr utbygging. Det blir ikkje nernndande neddernrning av areal og ingen senking.
Driftsvassvegar/kraftstasjon
Einsætfeltet blir overfØrt til MosdalstjØrn ved ein 500 m lang open kanal. Arealbruk ca. 2 daa.
på strekninga frå kraftstasjonen til Middagsnuten blir det mon~ tert stålrØyr (D=l,O m), lengde 950 m. Til rØyranlegg og kraft stasjonsområde går med ca. 2-2,5 daa (fjell og ur).
Anleggsvegar/tippar
Permanent veg langs Ringedalsvatnet til kraftstasjonen, ca. 1,5 km, vil krevja eit areal på ca. 9-10 daa (fjell og ur) .
Til tipp i lia nedanfor MosdalstjØrn vil det gå med ein del areal, mest fjell og ur. Tippen bØr tilsåast. 4 - 2
Linetilknyting
Kraftverket vil bli knytt til AlS Tyssefaldene sitt linenett i Skjeggedal. Det er tidlegare bygd kraftliner i dette området.
~ Mosdalsbekken har ei midlere vassfØring ved utlaup i Ringedals- vatn på ca. 1,52 m3/s. Etter utbygging vil Mosdalsbekken bli nærast turrlagd, bortsett frå i periodar med flaumtap i over laupet ved Mosdalstjern (94% reduksjon). Mosdalsbekken er ca. 1,75 km lang.
I periodar det går noko vatn i Mosdalsbekken blir det ingen end ring i vasstemperaturen.
Det kan ventast ei mindre råk i Ringedalsvatn utanfor kraftsta sjonen når denne kØyrer om vinteren. Elles ingen endringar som har noko å seia i vassdraget.
Utbygging vil ikkje medfØra lokale klimaendringar.
4.1 Verknader for naturvern (kartbilag nr. 2)
Dei føreliggjande utbyggingsplanane har liten negativ verknad for geologiske verneinteresser i regionen.
Med den kjennskap til botaniske forhold ein har til no, synest konsekvensane av ei utbygging å bli små for flora og vegetasjon. Vegetasjonen i direkte berØrte deler av nedbØrsfeltet er rikeleg representert andre stader i regionen, også innan Hardangervidda nasjonalpark. 4 - 3
Sidan dei viktigaste naturtypane er representert innan nasjonal~ parken, synest heller ikkje ei eventuell regulering å koma i konflikt med trongen for å ha typevassdrag i denne delen av regionen.
4.1.2 Konfliktområde
Ingen kjende.
4.1.3 Positive------effektar
Ingen kjende.
Ingen.
4.2 Verknader for friluftsliv (kartbilag nr. 3)
Ei utbygging etter fØreliggjande planalternativ vil ha fleire negative konsekvensar for naturkvaliteten i dette området. Ved utlaupsosen ved MosdalstjØrn vil det bli ein 0,5 m hØg og 60 m lang overlaupsterskel i betong. Vidare vert det l km anleggsveg frå overfØringstunnel frå Einsetbekken via tunnel inntaket i MosdalstjØrn til ein steintipp i den bratte lia nedstrØms vatnet. Einsetbekken er planlagt delvis å gå i ein 500 m lang open, utsprengd kanal frå bekkeinntaket. Stien frå Ringedalsdam til MosdalstjØrn skal opprustast for transport av anleggsmaskiner.
Desse terrenginngrepa vil endra landskapskarakteren. Rundt MosdalstjØrn vert dei liggjande svært eksponert i denneopne og relativt flate delen av vassdraget.
Både inngrepa langs tilkomstvegen og nordaust for tjørnet vil medfØra landskapsestetsik verdiforringing i den delen av området som er mest sentral for friluftslivet. Dette vil også bli forsterka av ei ny kraftline til tunnel inntaket ved Mos dalstjØrn. 4 - 4
Dei små vasstandsendringane i tjørnet vil i seg sjØlv truleg ikkje medfØra vesentlege negative konsekvensar for frilufts livet. Tapet av vassfØring i Einset- og Mosdalsbekken og ein større steintipp i den bratte lia under Middagsnuten vil ha negative visuelle effektar for friluftslivsutøvararj hytteeigarar i Skjeggedal og på nordsida av Ringedalsvatnet.
Dei tekniske anlegg vil i vesentleg grad endra landskaps biletet, forringa naturkvaliteten og redusera opplevingsverdien i det, for lokalsamfunnet, siste uregulerte og nære vassdraget. For hovudtyngda av brukarane, folket i Tyssedal, har utbygginga store negative konsekvensar. For kommunen elles og for regionen har utbygginga middels negative konsekvensar.
4.2.2 Konfliktområde
Områda nord og aust for MosdalstjØrn, samt områda langs eksisterande sti (delvis gjennom eit hyttefelt), områda langs ny kraftlinetrase, tippområdet under Middagsnuten og bekke gjelet for utlaupsbekken vert alle negativt influert av ut bygginga.
Ingen kjende.
Dersom utbygginga kunne skje utan opprusting av eksisterande sti, utan anlegg av vegar ved MosdalstjØrn (m.a. at Einsetbekken ikkje vart overfØrt) og overlaupsterskel, ville del negative landskapsendringane vera vesentleg reduserte. 4 - 5
4.3 Verknader for v~lt (kartbilag nr. 4)
Regulering av og anleggsdrift av MosdalstjØrn kan korna i konflikt med villreinen i området. Vidare vil brukarverdien av småviltjakt i Mosdalen kunne bli redusert, då området kan bli mindre attrak tivt.
Vilt og jakt
Utbygginga vil medfØra middels negative konsekvens ar for området. Det er i særleg grad området sin referanse- og representativitets verdi som vil bli redusert.
4.4 Verknader for fisk (kartbilag nr. 5)
MosdalstjØrni er planlagt regulert 0,3 m ved at det blir bygt
ein betongterskel over utlaupet. Dette vil redusere gytet~lhøva i utlaupsosen, men det er uvisst kor stor del av rekrutteringa som skjer her. OverfØringa av Einsetbekken inneber ekstra tilsig av kaldt smeltevatn frå eit område på 2,5 km.
Utsetjing av fisk dersom gytetilhØva blir reduserte ..
Dersom utbygging fØrer til redusert rekruttering vil dette kunne endre bruksverdien og representativiteten av MosdalstjØrni. Inn grepa vil i seg sjøv verke skjernrnande i eit elles lite påverka område. 4 - 6
Totalt sett er det lita konflikt forbunde med inngrepa med omsyn til fiske.
4.5 Verknader for vassforsyning (kartbilag nr. 6) utbygging av vassdraget har ingen verknader for vassforsynings interessene i området.
4.6 Verknader for vern mot forureining (kartbilag nr. 7)
Utbygginga har ingen verknader for forureiningstilhøva i vass draget.
4.7 Virkninger for kultUrminnevern (kartbilag nr. 8)
For vurderingen av prosjektet for Samlet Plan er området vest og nord for MosdalstjØrni befart av etnolog og nordsiden av arekeolog. Området ved Ringedalsvatnet er også befart. Inter vjuer av lokalkjente er blitt foretatt sammen med arkivstudier.
Reguleringen av MosdalstjØrni vil berØre miljøet ved setra. RØrgate, kanal, anleggsvei, dam, kraftlinjetrase, tipp og kraft stasjon vil kunne berØre kulturminner. Gangstien til Mosdals tjØrni fra Skjeggedalen vil bli Ødelagt.
Mulig reduksjon av kunnskapsverdi, en viss reduksjon aV'opplevel sesmessig og pedagogisk verdi. Forringelse av miljøet omkring MosdalstjØrni.
Det er behov for systematiske registreringer. 4 - 7
4.8 Verknader ~or jord- og. skogbruk (kartbilag nr. 9)
4.8.1 Arealkonsekvensar
Oppdemming av ~osdalstjØrni (O,3 m) vil ikkje medfØra særlege arealinngrep. Planlagt anleggsveg til kraftstasjonen, 1,5 km langs Ringedalsvatnet, vil ikkje gjera inngrep i produktiv skogs mark (fjell og ur). Plassering av tippmassar i lia nedanfor Mos dalstjØrni vil truleg få små konsekvensar for landbruket, då det
er lite lausmassar i området. Det kan såleis ikkje påreknast sær~ lege arealkonsekvensar ved utbygginga.
4.8.2 Konfliktområde------
Inngrepa vil ikkje få nemnande negativ verknad for landbruket.
Mosdalsbekken blir turrIagt, men sjølvgjerdefunksjonen har lite å seia i området.
4.8.3 Positive------verknader
Permanent veg til kraftstasjonen og opprusting av sti til Mos dalstjØrn for transport av maskiner vil seinare kunne nyttast i samband med skogsdrift i området vest for Mosdalsbekken.
4.9 Verknader for reindrift (kartbilag nr. 9)
Det er ikkje tamreindrift i området. (Vedk. villrein, sjå kap. 4.3 Vilt.)
4.10 Verknader for flaum og erosjonssikring (kartbilag nr. 9)
Ingen flaum og erosjonsproblem. Ei utbygging er ikkje venta å endra på flaum- og erosjonstilhØva.
4.11 Verknader for transport (kartbilag nr. 9)
Det er ingen transportinteresser i vassdraget. 4 - 8
4.12 Regional Økonomi
Det rn~ unrlerstrekes at ~e ~tter!~l~en~e vur~erin~er e~ behePtet !!!er! usi'-(kerhet. qove~C!8.klilS s' ~ng~en1e rlat~ om bef'olkning, svsselsetting, nenrJling oa; l(fJMmllna' (,1!lconomi i llthv~gingskomT'lClnen o~ tilgrensenrle !"egion, vises net ti l ' Svsselsetting verl ~nle~get B'I.gg;etirl for anlegget er ant'3.tt ~ være':? "r. Be~ovet for arbei-is- 1.(raft vil utgj~re ca. 62 ~rs'ler'< giennoM ~ele oerioden, mert ~oe variasjon fra -1r til ~r. For~elin~ 1')'l .~~beidsoperas.ioner f'ra..,'S~r av tabe llen. Tabell 1. ~or~eJin~ av ~rbeidsooer~s4oner o~ ;rsve~Y, f'aRer i anle~~s oerioden o~ prognoge. for ~.ienn011lsnittss"sso.lsettinq; over ~ret Antall Faser i anle~gsDerio-ien ';rsverk arb. O 2 D~mmer o Kraftst.,~~r~ater m.v. 30 '!'unnp.ler 15 Ve~er, hrakkeleir m.v. I) An t;>.ll GjennOMsn. svsselsettin~ o'ler !ret ~rsverk 1 ~ ~ 4 S Anleggsarbei~ere 50 ?~ ~lt O O O Brakkepersonale* 5 ~ ? () () () Fun' I f'i~uren er vist ~vor~an rle enkelte arbeirlsoD o ras1oner ~an nasses inn i anle~gsoerio-iens len~rle sam~en me~ DrO~nfJSe f'nl'" ~ie"nom sntttssvsselsettin~en ove~ ~ret. ~or rle f'1p-ste onerasjoner vi! rJet være mulig; ~ hol-ie jevn aktivitet n;je~noM '1ele ;~et. 4 - 9 4.12.2 ~~~~~_E~~E~~~~E~~gL_i!y~~~~gL_E~~2~~~g_~~2~E_~~~~gg~ E§:E~~2~!} Anle~~sarheidere 0~ hra~~eoersone'l Anlegget vil i stor R;ra1 etterspr1>rre ~aq;læ!"t i'!rbeirlsl(raf't. POl'" enkelte av ':tisse k~.teg;orier, særlia; tunne1.arheirlere, kan rlet v~re vansl(eli~ il slc3.f'fe no'( foP( me'l erf'aring; lokalt. Vi antar fØlgende rekrutterin~ re~ionalt: - 50 prosent av anlep;l2;sstvrl.-:en til l(ri'! "'tstas,;oner, vep-;er, nammer m.". - 25 prosent av tunnelarbei~ere - qO prosent av hrakkeoersonell (\.:okl(er, serverinq;soersonale m.v.) D~m reg;ionale rel Tabell ~. r,jenno'TIsnittli.q; region'3.1 rekruttertn>!; pr. ~r. Type Re~iom,l An leq;lT,s~r personale ~e' Bra'(l Sum 13 10 .0 o o Anslag;svis vil 0- 4 arbeidere rle f'ørste par ~r flytte til re~ionen i skattemessi~ forst::tnd, og; di'! "'led familie. nisse vil fortrinnsvi.s flytte til Orl.na Funksjol"lmrer 1)e f'leste'3.v q;ruopen~ 'lIAdle"1mer er soesia'.trenene foll< som f1>lr,>;er anleq;!2; fra st~11 ti l steri. En '..:an anta "it ca. '10 prosent av 4i.sse f'lytt'?r men si~ fi'!mi l ie til re?;i.onen i skatteMessiq; f'nrstan rl , rla f'or trinnsvis til Orld3 PlestePRrten av rie som flvtter inn meri anle~~et vil anta~Aliq; forlate kom"'lunen n.!'r anleg;~et er f'errli~, sli'( at eff'ekten p-i '<,:o"IJm'lnal ""'(ono::li m.v. hItr relativt knrtvari~. 4.12.1 Avlerlet svsselsettin~ A. TJnrler anlep;~soeri()r\en Rin~vir~nin~ene 01 regionniv~ vil avhen~e i'!V f'lere f'nr~olr\, SO"1 nærinr;sstr'l' B. Stter anle~~soerio~ens slutt Stmrste1elen av rlenne vir~nin~p~ vil v~re ~v Mi11ertirli~ kara~ter, etter at anle~~et er over vil disse arbei1splassene ~alle ~o~t. Anle~.r';et er s~ lite og; anlep;g;stirla s'i '<:ort at iet vi l v"'ire vansJ<:el i.~ for annen vir'<:s0l"!ll-tet ~ utnytte vel(stimpu] sen ~ra anleg<;et ti l vari.., etable"'inq;. 4.12.4 Forr!eling; av reg;ional rel tahell 3. Fordelinq; av regional rekrutterin~, '3.vledet sysselsettin,q; o.a: innf'lyttino; mellom kommunene Kommune Re~. re'(r. SyssAlsetttn~ nr. ~~ ~-~or1. ~ ~ 4 5 Orl1a 70. n 11 o () o 0vrig;e kommuner ~O. 6 5 O () O Sum 100. 111 o o o 110 12.5 ~efoll,{nin?;sutYiJ 4.12.6 Lokal hanrlelsetter8p~rsel A. Unner anle~~speriorlen Anlegp;syarer Deler av anleg;p-;syarene, som trelast, s"ln1, seme1"lt m.v., vil kllnne leveres f'~a he1rif'ter i re~ionen. ~r1. ~orutsetter "it 1e:; prosent ;w anlegp-;svarene leyeres fr~ reg;ionen. Samlet svarer 1ette til en omsetnin~sverr!i for 1"'A:7,lnnen pq ca. 11.0 !"li Il. kr. Omsetninr;en vi l være forrielt over hele anl>ei1;~sperionen, "!len noe "ari~s;on fra ,'\~ t5.J. ~r avhenq;ig "l.Y anle~p-;saktivitet. nagli~yarer o~ ~yri~e for~ru~syarer For re~ionen yil anlegp-;et f'~re til en omsetntn~s~l{nin~ POl" rlfsse varer p~ ca. 0.8 mill.kroner Dr. ~r, men noe va1"'i~~jon Pr3 ~1'" til ~r avheng;i~ ay anlep-;gsaktivitet. Onna vil f'~ st~rstA1elen av nenne omsptnin~~n. R. ~tter anle~<'!:soertorlens slutt ~itu"l.sjone" y{l Y 4.12.7 Vir mi"1ger f'or '<"o!'llmunal Ø1 O'l~a 0.1 mill.kroner or. ~r 0vrige komm'mer 0.0 mill.kroner pr. ~r For alle l B. Etter anleq;f1;speriorlens slutt Inntekts-, formues- og eiendomsskatt fra kraPtanler;get. Anleggets b~lttof'ormue er bere<;net til ca. SO.S mill.k"oner. Nenslagsfeltet lig~er i Orlna kom'TIune, or; ,ie ~rl tge s1 ? . 1(Y' • ForI!lIlesk::!.tt f'ra kr~ftanl. O. ) 'TI i 11. or. '"'lo!'" Inntektss~3tt fra kraftanl. 0.2 Mlll. kr. nr. ~r o Eventuell etenrlnMss~::!.tt 0.1- 0.4 mill. kr. l)r. ~r ~um skatteinntekter o.~- O.g mill. ~r. nr. ~r nettp. utg;jOlr minrl!'e enn riAt l Ved innP0rtn~ ~.v nytt inntS!1 'Jærinq;sfond Konsesjonsavgift er ikke beregnp.t. ~aksimal ~vg;iftssats er, if~lge ren;elver' Trarlis,;onelt 00prettes rJet f'onrJ here'!;net o~ til"l' 5 OPPSUMMERING 5.0 Kort utgreiing om. prosjektet Tyssovassdraget ligg på austsida av SØrfjorden i Odda kommune og har utlaup i fjorden ved Tyssedal. Nedbørsfeltet for Øvre del av vassdraget ved Ringedalsdam er 340 km2 med midlere avlaup 21,3 m3/s. Feltet ligg for ein stor del på fjellet over kote l 000. I Tyssedalsvassdraget er det i dag 5 kraftverk: l. Tysso IIsom utnyttar felt nordaust, aust og søraust for Ringedalsvatn i fallet ned til Ringedalsvatn. 2. Skjeggedal som utnyttar fallet mellom det regulerte Ringe dalsvatnet og Vetlavatn. 3. Oksla som utnyttar fallet mellom Ringedalsvatn og fjorden. 4. Mågelvi som utnyttar felt nord for Ringedalsvatn i fallet frå Nedre Bersåvatn ned til Vetlavatn. 5. Tysse I som utnyttar fallet mellom Vetlavatn og fjorden. Det planlagde Mosdal kraftverk ligg på austsida av Ringedalsvatn og utnyttar fallet frå MosdalstjØrn på kote 993 og ned til Ringe dalsvatn, brutto fallhØgd 525 m. Totalt nedslagsfelt til Mosdals bekken ved utlaup i Ringedalsvatn er 22,3 km2 med midlere avlaup 1,52 m3/s. Kraftstasjonen er planlagt plassert i dagen ved Ringedalsvatnet, og har utlaup direkte i vatnet. Inntaket er i nordvestre ende av MosdalstjØrn. Kraftverket har ikkje reguleringsmagasin, men det blir teke sikte på eit lite inntaksmagasin på 0,1 mill.m3 i MosdalstjØrn for mogleg intervallkØyring (stopp og start) av kraftverket ved lågt tilsig. Det er fØreslege å kØyra kraftverket slik at vasstanden i MosdalstjØrn blir mest mogleg lik naturlege tilhØve fØr utbygging. 5 - 2 Feltet aust for MosdalstjØrn (2,5 km2) er planlagt overfØrt til MosdalstjØrn ved ein 500 m lang, open kanal frå inntak i bekk, og deretter i ein ca. 300 m lang tunnel. Driftsvegen består av ein 650 ro lang tunnel (6 m2 ) og eit 950 m langt stålrØyr i dagen, ø l 000 mm. Data for kraftverket: NedbØrsfelt (km2 ) 21,0 Midlere tillaup inkl. flaumtap (mill.m3) 45,1 Magasin (mill.m3/%) 0,1/0,2 Midlere brutto fallhØgd (m) 525,0 yting ved midlere fall (MW) 15,3 Maks. slukeevne (m3/s) 3,5 ~1idlere produksjon «GWh/år) 43,5 Utbyggingskostnad (kr./kWh) 1,70 Kostnadsklasse IIB Byggjetid (ca. år) 2 5.1 Konsekvensar ved utbygging Mosdalsbekken har ei middelvassfØring ved utlaup i Ringedalsvatn på ca. 1,52 m3/s. Etter utbygging vil Mosdalsbekken bli nærast turriagt, bortsett frå i perodar med flaumtap i overlaupet ved MosdalstjØrn (94% reduksjon). Mosdalsbekken er ca. 1,75 km lang. Neddemt areal Oppdemming av MosdalstjØrn 0,3 ro vil ikkje fØra til nemndande neddemming av areal. Prosjektet er venta å gje svært små konsekvensar for vasstempe ratur og istilhØve. 5 - 3 Utbygging vil ikkje medfØra lokale klimaendringar. Naturvern------ utbygging av vassdraget har liten negativ verknad for geologiske verneinteresser. Området har i hØgareliggjandedeler dels rik og variert vegeta sjon som elles er representert innan nasjonalparken i same region. NedbØrsfeltet egnar seg botanisk sett lite som typevass drag for vestregionen av Hardangervidda. Konsekvensane av ei utbygging synest å vera små for botaniske verneinteresser. ~!~!~iE~!~Y (kartbilag nr. 3) Vassdraget er mykje nytta av lokalsamfunnet i Tyssedal og delvis av folk frå Odda. Dei tek~iske anlegg ved utbygginga vil i vesentleg grad endra landskapskarakteren, forringa naturkvaliteten og redusera opplevingsverdien i det for Tyssedal siste uregulerte vassdraget. Lokalt har utbygginga store negative konsekvensar, regionalt middels negative. y~~~ (kartbilag nr. 4) Området har betydeleg produksjonsverdi for villrein og hjort, og er viktig i ein etableringsfase for elg og rådyr. Produksjon av skogshØns synest også å vera god. Det blir dreve jakt på villrein og småvilt i området. Området sin referanseverdi vil bli sterkt redusert ved utbygging. Vidare vil reguleringa av Mosdalstjørn kunne koma i konflikt med villreinstamma i området. 5 - 4 ~~~~ (kartbilag nr. 5) MosdalstjØrn har ein aurebestand som er typisk for området. Pga. kort vekstsesong er fiskeproduksjonen låg. FisketilhØva er framifrå og vatnet er eit mykje nytta turmål. Eit aktivt kulti veringsarbeid blir dreve. I MosdalstjØrn kan betongterskelen i utlaupet fØre til redusert rekruttering. OverfØringa av Einsetbekken inneber ekstra tilsig av kaldt smeltevatn. Inngrepa vil i seg sjØlv redusere rekrea sjonsverdien av området. Det er ingen vassforsyningsinteresser som blir berØrt av utbyg ginga. Ingen konflikt. Det er ingen forureinande aktivitetar i nedslagsfeltet for vass draget. Ingen konflikt. Kulturminnevern------ Det kan vera kulturminner i området som kan kny tast til jakt, fangst og beitebruk. Elles er kulturminnebestanden avgrensa og av lokal verdi. Ei utbygging vil kunne berØra kulturminner og vil få miljØmessige konsekvensar. Området ikring er alt berørt av tidlegare utbyggingar. Det er lite lausmassar og ikkje dyrka jord i området. Innanfor nedbØrsfeltet til Mosdalsbekken er det lite og ikkje produktiv skogsmark. Utbygging av vassdraget vil ikkje medfØra ulemper for landbruket. Permanent veg til kraftstasjonen og opprusting av stien til Mos dalstjØrn kan koma skogsdrifta i området vest for Mosdalsbekken til gode. 5 - 5 Reindrift Det er ikkje tamreindrift i området. Det finst elles ei villrein stamme i området (ca. 150 dyr i 1975), jfr. jaktinteressene. Det er ikkje flaum- og erosjonsproblem i vassdraget. Ei utbygging vil venteleg ikkje endra på dette. Det er ikkje transportinteresser i vassdraget. Ei utbygging av kraftprosjektet vil få liten verknad for regio nal Økonomi. Odda kommune vil kunne få mellom 0,6 og 0,9 mill.kr. pr. år i inntekts-, formue- og eigedomskatt frå kraftanlegget. Dette er mindre enn det kommunen mottek i skatteutjamningsrnidlar. Den Økonomiske effekten for kommunen kan såleis bli liten dersom skatteutjamningsmidlane blir redusert tilsvarande. I tillegg til skatteinntektene kjem elles inntekter frå årlege konsesjons avgifter. Anlegget vil under utbyggingsperioden på 2 år,i,gjennomsnitt kunne sysselsetja ca. Il personar frå regionen. OMRAOEKLASSIFISERING, FØREBELS KONSEKVENSKLASSI FI SERI NG. ;)ClmICl p lan DATAGRUNNLAG Prosjekt 214 05 MOSDAL Alternativ: Vassdrag: 214 TYSSO!MOS DALSBEKKEN Fylke: OORDALAND Kommunar: ODCA Maks. yting (MW): 15,3 Spesifikk kostnad (kr J kWh): 1,70 Midlare årsproduksjon IGWh/ år) : 43,5 Kostnadsklasse: IlB Bru ken nteresse/ tema 1 Verdien til 2 Førebeise 3 Oata 4 Merknadar området før konsekvensar grunn utbygging av evt. utbygging lag Naturvern x Små negative D xxx Friluftsliv xx B Vilt c Fisk Små nega ti ve B Vassforsyning konsekvensar c Vern mot ureming konsekvensar c Kulturmmnevern C/ D Jord- og skogbruk Ingen negative c RemdrIft intro Flaum- og erosjonssikring Ingen konsekvens ar D Transport Ingen intro Is og vasstemperatur c Klima Ingen konsekvensar c Regionaløkonomi Anlegget vil under utbyggingsperioden på 2 år i gjennomsni tt kunne sysselsetja ca. 11 personar frå regionen. Odda kommune vil kunne få mellom 0,6 og 0 , 9 mill.kr. pr. år i brutto skatteinntekter frå kraftanlegget etter anleggsperioden. Verdien 8'1 omr~det for utbygging: Svner ei klassifisering av den generelle verdien/ Klassifiseringsnokkei: bruken av prosjektområdet som ikkje er bunden til proslektet. Denne områdevurderinga •••• Svært høg verdi er eli naudsvnl utgangspunkt for fleire interesser, t.d . naturvern og friluftsliv når dei Hag verdi skal .... urdere konsekvensane av ei evn!. ut bvgging. Middels verdi liten/ ingen verdi 2 ForebeJse ko"sekve"sar av evt. utbygging: Desse konsekvensvurderingane er farebeise og b3sert pa el vurdering av prosjektet isolert. KonsekvensvurderIngane vil/ kan for Ilelre Interesser/ tema endra seg når prOSjektet blir vurdert saman med andre prOSjekt i SamJa Plan. Følgjande klasslfisenngsnokkel bhr brukt: ING EN :"OSlWJE ELLER S VÆR I NEGATIVE SVÆRT S IORl SI.J ~E MIDDELS 'M' KONSEKVENSAR 'M' MIDOELS SI QRE STORE L-_ __~ ____~ ____~ ____~ ____-L .-• __-L ____ -L ____ ~ • NEGAT >Vf ~ONS[!(VENSA,R POSITIVE KONSEKVENS,,"" • 3 Klasslfisermg av datagrunnlag. Følgjande klassl flsenngsnøkkel blir brukt: A: Svært godt. B: Godt. C: Middels. D: Mindre tilfredsstillande. KJELDER: Denne vassdragsrapporten byggjer på fØlgjande fagrapportar: Is og vasstemperatur: Utarbeidd av fØrstehydrolog Arve M. Tvede, NVE, Iskontoret, 1984. Klima: Utarbeidd av statsmeteorolog Knut Harstveit, Det norske Meteorologiske Institutt, 1984. Naturvern og friluftsliv: Utarbeidd av kons. Nils Valland, Fylkesmannen i Hordaland, MiljØvernavdelinga. Vilt: Utarbeidd av forskar John Atle Kålås, DVF, Trondheim. Fisk: Utarbeidd av faga55. Harald Sægrov, Fylkesmannen i Hordaland, MiljØvernavdelinga. Vassforsyning og vern mot forureining: Utarbeidd av overing. John Olav Hisdal, Fylkesmannen i Hordaland, MiljØvernavdelinga. Kulturminnevern: Utarbeidd av prosjektleiar Anne Berit ø. Borchgrevink og fagkons. Lil Gustafson, MiljØverndepartementet, 1983. Jordbruk og skogbruk: Utarbeidd av Fylkeslandbrukskontoret i Hordaland v/fylkesagronom Olav S. Namtvedt, 1983. Flaum- og erosjonssikring: Utarbeidd av sjefsing. Haakon Haga, NVE, Forbyggingsavdelingen. Kap. 3 Vasskraftprosjektet: Utarbeidd av GRØNER. Kap. 4.12 Regional Økonomi: Utarbeidd av Asplan A/S, Sandvika, Oslo, 1983/84. For opplysningar om primærkjelder kan visast til fagrapportane. TEGNFORKLARING BOSETTING KOMMUNEGRENSE' FYLKESGRENSE AL KOMMUNENAVN (eks.) BOSEITINGSSIRKLER: ENKELTSIRKEL 10 PERSONER o (TYNN STREK) ENKELTSIRKEl 50 PERSONER o (TYNN STREK) TETTSTED (TYKK STREK) AREALET AV SIRKElEN ER PROPORSJONALT MED ANTALL INNBYGGERE 2000 -+--1---1000 -.J-he---- 2.0 TEGNFORKLARING UTBYGGING SAMLET PLAN FOR VASSDRAG etII' REGULERT SJø, EKSISTERENDE Hordaland: MOSDALEN ~-"-~-, REGULERT SJø, PLANLAGT KRAFTSTASJON, EKSISTERENDE 214 TYSSO C'-~,f TEMANAVN: KRAFTSTASJON, PLANLAGT REGULERINGSHØYDER 710-708 HRV/LRV Målestokk: 1: 100000. RØRGATEI TUNNEL, EKSISTERENDE NR. NAVN OG YTELSE I o l 2km "la (7) Y 5.:3 MW pA KRAFTSTASJONEN BOSETTING! KARTUTFORMINGIREPRO; ~ ~ ~;- RØRGATElTUNNEL, PLANLAGT "Prosjekt Temakart, Telemark,,_ ANLEGGSVEG, PLANLAGT KOMMUNEGRENSER Bø Papir og Trykk, Bo I Telemark. (> VANNINNTAK TR'VKK: TIPP, PLANLAGT Norges Geogralfske oppmåling. DAM [~l KartbIlagnr. 1 Basiskart: NGO, serie M711, blad 131511 TEGNFORKLARINQ O"'A.l.NR NR ~ESEHTlKl KONFLIKT KAN H. A1lTIlT111111 ~ OP~S T .I. MARKEnES "'ED RODT 'ltillil-- SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Hordaland: MOSDALEN ...ti. n,,...... * "".... "'" .. 214 TYSSO U,."....."" ,.. ",, !."'" 0_ """ ...... ,..... ,.. TEMANAVN: ------: ~: ~~ ~.:::. "'''.... k.: 1:100000 o- "AOLAG' .Y""'" "-UFT"'UA. ~ ..,,", .. [f] ...... " ... o , "...... u,,"",...... o, æ .A..... "" ..'A .. ,,,,,oAoo FRILUFTSLIV @ "'""VI.,,,",,,,,, .. • • nOoj ..,, - .... ' _ • ~ HO' VIKTIG VI LTOMA ~ D~ : VILTARTER : FUNKSJON REG ISTRERTE AAHA ER UNDEF Uo.l.hrl: '1(10 , ..rl o MlIl. blod"'"" TEGNFORKLARING OII ..... DI:~ ou 'ftnNTlIO ~ONFl.T ~AH Of'nTA IIIAAUAU IUO ""OT " O • TON ....,. ... .,...''' ...... ,.NI..aa ,,'o' "''''UO .... , , '_"'_. • ..... """...... _ ....ASJO ...... M...... u.-...... "'Ol"...... • X -...1IL" ...... ~~- <> ,,00.,, '''''''''''_'''''''' """'1olC...... H .... ' . 8 ,...... GO' . ...· ...... AAI'<" .. _ ...... 0 ...... ,...... H"",,' • ""-"''' ~ ...... fIIOI ...... ,... ., ...... O ' ...... Q _.Il ...... H'"'' ...... - , ..... 0001 ...... " ..... ,...... • Jl .,."'"~ ...... o .",.. "'"' ". ''''-.'''''-0_. O ..00< ...... ,...... " ...... ono .. ~ ,'00.0001."",,' •• 00._ IS ' " ..' ' .... " .." .. _ Ml...... "0..... " • '''''"'''' 00 ..... ' ... ,.•• 00. ~ .. .. ~ ''''''''0 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG ...... "fl .•".. "'" < ..,. •• M.... . ~ . ...."' ....'u ...... :/...... , ...... u...... "... Hordaland: MOSDALEN ()" H ~ " """',. ."'...... '' 1' , '''''' . ~~,:::;: . ~~~:-", ...... " .. , .... " 214 TYSSO )( ,...... , ..... ~n ...... ,...... • .,...... n ...... ~ ~~ ~.':c~.'1,:.::.::"~"". ,.. "-...... ,.... . TEMANAVN: * ~ ...... H ...... ' .. ~ ...... ,...... M ~" " O kt;; ,; '00000...... , ....U ...... olo...... _LI•• toM" • "1.<(<'0.6, . '''''''-L OOJ Ul ...... ".... "" ...... "' .... • , ". -tt :::~~=-'I=.':i:~L~ ...... 0 •• _ KULTURMINNEVERN '''' UlOOIIMIHG/lI ..''' , 0 ..0000.. • .,...... 100 '-"-'-,"- O .. .. ILD...... lV'E"' ...... ,,-- ' OT"", • .""" ...... Yf ""~L ...... "'''OJlW.. , ...... ". _. 8 _._ - "... . _ ...... - ... ~ ...... ' u., ...... , h,l,kor" NGO. _ 1111". bl.d U, 5 "