Hr. 2 19Ka Insekt-Nytt Presenterer Populærvitenskapelige Oversikts- Og Temaartikler Om Insekters (Inkl

Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening

hr. 2 19ka Insekt-Nytt presenterer populærvitenskapelige oversikts- og temaartikler om insekters (inkl. edderkoppdyr og andre land-leddyr) økologi, systematikk, fysiologi, atferd, dyregeografi etc. Likeledes trykkes artslister fra ulike områder eller habitater, ekskursjonsrapporter, naturvern-, nytte- og skadedyrstoff, bibliografier, biografier, histo- Lars Ove Hansen (Redakt~r) nkk, "anekdoter", innsamlings- og preparenngs- teknikk, utstyrstips, bokanmeldelser m.m. Vi nyk- ker også alle typer stoff som er relatert til Norsk Devegg Ruud (Fototeknisk ass.) Entomologisk Forening og dets lokalavdelinger: årsrapporter, regnskap, møte- og ekskursjons-rap- Redaksjonens adresse: porter, debattstoff etc. Opprop og kontaktannonser trykkes gratis for foreningens medlemmer. Språkei er norsk (svensk eller dansk).

Insekt-Nytt vil prøve å finne sin nisje der vi ikke overlapper med NEF's fagtidsskrift Fauna norv. Tlf. 03-83 56 40 Ser. B. Originale vitenskapelige undersflkelser, nye arter for ulike faunaregioner og Norge går fortsatt til fagtidsslaiftet. Denmot er vi meget interesserte Postgirokontonr. 0808 5916077 i artikler som omhandler "interessante og sjeldne funn", notater om arters habitatvalg og levevis etc., Sats, lay-out, paste-up: Redaksjonen, selv om det nødvendigvis ikke er "nytt". med en Apple Macintosh SE, programmet QuarkXPress 2.12 og en Apple Annonsepriser: 114 side la: 400,- in side kr. 600,- Trykk: AM Grafiske A/S, Drammen 111 side kr. ' 900,- Bakside (Svarthvitt) 1250,- Bakside (farger) kr. 2000,- Prisen på baksiden trykt i fire farger inkluderer ISSN 0800-1804 ikke reproarbeid. Ved bestilling av annonser i to nummer etter hverandre kan vi tilby 10% reduksjon i prisen, fire nummer etter hverandre gir 25% reduksjon.

Forsidebilde: Vannkalven Colymbeles Abonnement: Medlemmer av Norsk Entomolo- dolabrarus. gisk Forening får Insekt-Nytt (og Fauna norv. Ser, B.) gratis tilsendt. Medlemskontingenten er for Foto: Arild Hagen. tiden kr. 110,- pr. år (kr. 55,- for juniomedleiiiiiici til og med året de fyller 19 år). Henvendelse oii~ medlemsskap i NEF sendes sekretæren: 'l'roii(l Hofsvang, postboks 70,1432 As-NLH.

. . REDAKSJONELT

Sovende paragraf I disse dager ryddes det opp i det norske lov- verket og mange gamle lover kastes. Kan- skje skulle man samtidig benytte anlednin- gen ti1 il skrape naturvemlovens 5 2 *), siden den heller ikke benyttes. Faktisk har denne paragrafen aldri blitt benyttet, selv om den i en rekke tilfeller burde vart brukt. Sannhe- ten er at paragrafen har blitt en sovende Norge rAd til. paragraf, og her fAr den ogsA selskap av en Av erfaring vet vi at rapporter angilende rekke andre. den lavere fauna har en tendens ti1 il bli Egentlig er ikke naturvernlovens § 2 noe oversett. Sil det spars om ikke ti1 syvende og gal i teksten, den burde ha en fin framtid. sist, nAr direktivene kommer, sA vil ikke Faktisk er det departementet som har somlet. disse omfatte den lavere fauna. Men det skal Direktiver for hvordan loven skal benyttes, bli spemende il se i tiden framover. skulle vrert utarbeidet for lenge sida. 20 ilrs sommel! Men det kan tenkes at detteser be- Redaksjonen visst spill i kulissene. En slik lov kan faktisk ende opp med A bli svart kostbar for myn- dighetene. Spesielt hvis vi skulle komme *) $ 2.l): Den som planlegger starre arbeider, an- trekkende med den lavere fauna ogsA. For legg eller virksomhet som vil medfore vesentlig enhver liten flekk som skal bebygges, mA endring av landskapets karakter eller vesentlig det dras inn pippologer, botanikere, insekto- skade pA naturrniljaet for @/rig, skal far de iverkset- loger og det som verre er, for 51 inventere og tes, forelegge saken ti1 uttalelse for vedkommende myndighet etter denne lov. N&r utbygging, anlegg utrede. A huff, A huff! En god korridor- eller annen virksomhet mA medfare skade pl land- vandrer vet utmerket godt at det har ikke skapet eller naturmiljoet for ovrig, mi det gjennom-

Innhold

Redaksjonelt...... s. 1 Edland, Torgeir: Utanlandske skadedyr - eit reelt trugsmAl for norsk fruktdyrking.... s. 3 Unnve, Ole: Sommerfuglfunn (Lepidoptera) fra vestre Lumer og tilgrensende omrider, sandre Oppland (0s)...... s. 7 Mehl, Reidar: Insekter og HIV-smitte...... s. 13 Jonassen, Terje: Amator i ein profesjonell jungel (debatt)...... s. 16 Berg, 0istein: Hvor mange dagsommerfugler er det i verden? ...... s. 21 Oppslagstavla...... s. 23 Bokanmeldelser...... s. 29 fgres tiltak for A begrense eller motvirke skaden i Beklagelig forsinkelse rimelig utstrekning. Kongen gir nzrmere forskrifter om gjennom- Vi i redaksjonen vil pA det sterkeste beklage faring av disse bestemrnelser, herunder regler om at utsendelsen av forrige nummer av Insekt- hvilke arbeider, anlegg eller virksomheter som Nytt ble betydelig forsinket. Synd var det at omfattes av bestemmelsene og frist for vedkom- bbde Oslolagets nattlokking pb Hvaler og mende myndighet ti1 A avgi uttalselse. Forskriften Pinsetreffet ble annonsert i det nurnrneret. kan omfatte forbud mot igangsetting av arbeider, Vi vil prove A gjore alt for d komme i anlegg eller virksomhet som fgr nevnt, for vedkommende myndighet har gitt uttalelse. rute igjen. Men det begynner d spoke en god Antas det at arbeider, anlegg eller virksomhet del. Stofftilgangen er nA nede pb et mini- som nevnt i fgrste ledd vil medfare vesentlig skade mum (det skjedde fort). Enkelte stam artik- for naturvitenskapelige verdier, kan Kongen ler har vi blitt lovet, men erfaring viser at bestemme at det innen en nzmere fastsatt frist skal slike artikler vanligvis blir sterkt forsinket. utfgres naturvitenskapelige undersokelser fgr vedkommende arbeid, anlegg eller virksomhet settes Vi har derfor nb akutt mange1 pA storre artik- igang og at utgiftene ti1 dette i rimelig utstrekning ler. I tillegg har vi behov for en stor del smb- dekkes av arbeidsherren eller de som har ansvaret stoff, for A fd fylt opp de obligatoriske spal- for virksomheten. tene. Vis litt tiltakslyst da, folks! Bestemmelsen er ikke satt i kraft. jfr. 5 25. Redaksjonen

Den originale " Fahre" kassen

Insektkasser i lyslakkert svartor med dobbeltfalset glasslokk. Prisene inkl. 20% MVA.

Samlingskasse 30 x 40 x 6 cm kr. 300,- 40 x 50 x 6 cm kr. 360,-

Polyetyleninnlegg: 30 x 40 x 6 cm kr. 36,- 40 x 50 x 6 cm kr. 42,-

Etiketthbndtak: kr. 21,- Etikettskilt: kr. 12,-

Reol for 12 kasser u/dm kr. 2100,- i lakkert b0k ml &bar d0r kr. 3000,-

Reol med 12 kasser uld~r kr. 6000,- 40xSOx6cm m/ &bar d0r kr. 6900,-

SpesialmAl eller spesielle gnsker - be om pris. NOR FORM A/S (Tidligere H - MODELL A/S) 3863 LARDAL w 036J76600 Utanlandske skadedyr - eit reelt trugsmll for norsk fruktdyrking* Torgeir Edland (Statens Plantevern)

Noreg har vi smA og fA skadedyrproblem togen som kan gjere skade pI eller er Arsak I og svart liten kjemikalbruk samanlikna ti1 sjukdomar pA planter (Landbruksdeparte- med mange andre land, sarleg i Sar-Europa mentet 1983). Nokre av dei mest skadelege og i andre verdsdelar. Dette har fleire Arsa- av desse eller som er szrskilt vanskelege I ker: bekjempe, er samla i ei eiga gruppe, kalla Hos oss finst det langt fzrre arterlgrupper n~arle~eskadegjerararjj. skadegjerarar enn i varmare land, og Den europeiske plantevemorganisasjon- storparten av dei skadelegaste, som en (EPPO), som Noreg er medlem av. er krev mest sprayting, har ennA ikkje fItt hovudorganet for plantesanitzre reglar og fotfeste i Noreg. tiltak i Europa. Den nyttar definisjonen utar- PA grunn av kortare og kjalegare somrar beidd av FAO/FN 1979: blir det i Noreg utvikla fane generasjo- <

Ny situasjon Aukande import av planter og plantedelar frA land der farlege skadegjerarar er utbreid- de, aukar risikoen for at desse skal fA fotfeste ogsA hos oss. Derfor er det heilt nadven- Figur 1. Epleflue (Rhugoletis pornonella (Walsh) dig at kontrollen rned importvarene blir auka (Tephritidae)). A. Imago hunn. B. Hunn legger egg igjennom skinnet pil eple. C. Del av eple som viser rned tilsvarande omfang. egget (a) plassert i fruktkj~ttetog lame (b) som NA blir det ofte rned stor rett hevda at vi gnager gang innover i eplet. D. Egg. (Etter Borror ikkje kan kontrollere oss bort frA alle pro- et al. 1989). blem, og at vi istaden ma finne fram ti1 efek- tive tiltak som utelukkar problema. Det tid- ke, agronomiske, biologiske og gkologiske legare tidsavgrensa (kvantitative) import- forhold. vemet fungerte som eit slikt tiltak. DA dette Dei norske plantesanitaere importfgre- blei fjema hausten 1989 som resultat av den segnene av 1983, fastsette av Landbruksde- tapte cceplekrigen,,, og det blei vedtatt i opne partementet rned heimel i Plantesjukdomslo- for epleimport frA USA alt den 13. desember va av 1964, listar opp to grupper av skade- same Ar og fra 1. desember i 1990 hadde vi gjerarar: britt ein heilt ny situasjon. Liste A: uFarlege skadegjerarar - Forbo- Tidlegare, dA det norrnalt blei opna for de l innf~rei Noreg. Toleranse- import pi etterjulsvinteren, hadde frukta grense 0 % .>> vore kjglelagra i minst 60 dagar, som ein Liste B: uAndre viktige skadegjerarar - rekner som eit minimum for A vere rimeleg Skadegjerarane ml berre f8reko- sikre for at frukta ikkje farer rned seg levan- me i uvesentleg 0mfang.n de smitte av epleflue. Slik lagring reduserer Dei aller fleste skadegjerarane pA den norske dessutan smittefara av andre farlege skade- A-lista er forte opp ogsi pi EPPO-listene gjerarar. Ti1 dames vil kjalelagring i minst 4 A1 og A2. Nokre av skadegjerarane pA den mAnader drepe 90% av San Jose skjoldlusa norske B-lista er rned pi EPPO-lista A2. I og gjere dei overlevande individa ufruktba- tillegg omfattar B-lista vilr ein del av andre re. arterlgrupper som mi reknast som saers viktige. Utvida kontroll Nilr det gjeld farlege skadegjerarar som PA grum av risikoen for 3 fA inn den farlege tilhayrer den norske A-lista, er fgresegnene skadegjeraren epleflue, blei inspeksjonen av importeple frl USA trappa opp sist vinter. Den utvida kontrollen heldt fram ti1 ut i byr- jinga av februar. Etter den tid reknar ein det for lite samsynleg at frukta inneheld levande larver av denne flua.

Ulike skadegjerarar plvist i importfrukt Under inspeksjonen av USA-eple som blir fprretatt av Statens planteinspeksjon, er det hittil ikkje fume teikn ti1 angrep av epleflue (Rhagoletis pomonella). Derimot er det funne blde dyr og skade av fleire andre skadegjerarar. Av farlege skadegjerarar (liste A) er det funne San JosC skjoldlus (Quadraspi- diotus perniciosus) i tre sendingar og blod- P lus (Eriosama lanigerum) i to andre. I tillegg Fig. 2. Artikkelforfatteren demonstrerer feromon- er det fume levande larver av epleviklar felle for biller for fruktdyrkere ved Statens Cart- (Cydia pomonella), eit stort tal bladminer av nerskole pi Jensvoll i Lier. ein amerikansk minermall (Phyllonorycter crataegella), daude individ av minst to jerder har klart A redusere kjemikalbruken, forskjellige bladlusarter og ei sikadeart, sarleg skadedyrmidla (Gilbert 1989, Tette & store eggmengder av frukttremidd (Pano- Koplinka-Loehr 1988). Amerikanske ek- nychus ulmi) eller narstlande arter, og to le- sportarar sende i fjor haust ut informa- vande rovmiddar av arta Typhlodronlus oc- sjonsstoff ti1 norske importgrar med sterk cidentalis. PR for kor lite frukta deira var blitt sproyta, og tilbaud sal. Fare for innforing av resistente skadedyr Redusert kjemikalbruk er prisverdig. Innfaring av skadedyrarter som vi alt har i Noreg folgjer opp same lina. og vi anskjer B Noreg kan likevel vere eit trugsmAl for dyr- halde fram med det (Edland 1989 a, b). Men kinga vir, fordi dei utanlandske dyra ofte medaljen har ogsA ei bakside, fordi redusert har utvikla rasar som er resistente mot sprayting normalt vil fore ti1 at fleire skade- mange plantevernmiddel. Om slike rasar fAr gjerarar dA folder med varene. fotfeste hos oss, kan det skape store problem med riidgjerdene, fordi vi har langt fzrre ef- Politisk vurdering fektive middel ii velje mellom em det ein Det har frA fleire hald Ejennorn massemedia har i dei viktige frukteksporterande landa. blitt hevda at den norske avvisinga av smitta frukt sist vinter truleg var politisk motivert. Storre fare enn tidlegare? Slike pilstandar mangler eitkvart sakleg Dei mange funna som er gjort av ulike grunnlag. OgsA i andre land blir det la,~t stor skadegjerarar pl importeple i vinter, kan vekt pi plantesanit~retiltak for A hindre tyde pl at inspeksjonsrutinane i USA ved spreiing og skade av desse organismane. I eksport av frukt ikkje lenger er sA omfattan- California har ein ti1 domes strengare re- de og strenge som ein tidlegare rekna med. striksjonar enn oss for A hindre at epleflua Ei anna sannsynleg iirsak ti1 at varene kan ha skal bli vidare spreidd. trass i at denne staten meir smitte nii em tidlegare er eit sterkt re- alt i 1983 fekk etablert epleflua i visae dusert spr~yteprogrami eksportlanda. Det distrikt (Joos et al. 1983). I 1987 starta ein har i seinare tid kome fleire meldingar frA her opp eit stgrre program for A prove B 111- USA om kor ein ved bruk av integrerte rAdg- rydde epleflua art (Carey & Dowell. Ic)Xc)). FrA fagpressa er det kjent at USA frA 1. sep- 65-74. Edland, T. 1989 b. Kvantifisering av kjemikalbru- tember 1987 vedtok importforbod av eple og ken nytta mot soppsjukdomar og skadedyr i paere frA heile Europa pA grunn av fare for A frukthagar. Aktuelt fra SFFL, Nr. 3: 297-305. fA inn sirkelminermclll (Anon. 1987). FrA EPPO 1988. EPPO lists of A1 and A2 quarantine fagleg hald mA dette karakteriserast som eit requirements. EPPO Publications Series B no svaert rimeleg og nyttig vedtak, ikkje minst 92, Paris. 155 pp. sidan dette minermclllet og nzrslekta arter FAO/FN 1979. International Plant Protection Con- vention, Rom. har vorte stadig vanskelegare A bekjempe i Gilbert, S. 1989. America tackles the pesticide cri- Europa. OgsA i smA nasjonar er det nfldven- sis. The New York Times Magazine, Part 2. 8. dig I gjennomfore spesielle plantesanitare okt. 1989: 22-25 og 5 1-57. tiltak for A hindre at farlege skadegjerarar filr Joos, J. L., Allen, W. A. & Van Steenwyk 1984. Ap- etablere seg. Det har Noreg gjort, og det er ple Maggot: a threat to California's apple in- dustry. California Agriculture, July-August einaste grunn ti1 avvisinga av frukt bAde sist 1984: 9-11. vinter og i tidlegare Ir. Landbruksdepartementet, 1983. Forskrifter for inn- f&rsel av planter og plantedeler m.v. ti1 Norge, mlvedlegg. Landbruksdepartementet. Oslo. 12 + Litteratur: 10 PP. Tette, J. P. & Koplinka-Loehr 1988. New York State Anonym 1987. USA.: Importstop fiir ~pfelund Bir- IPM program, 1988 Annual Report. Cornell nen. Obstbau - WeinbauI.P. 24, (11):306. University, N.Y. St. Dept. Agric. and Markets. Borror. D.J., Triplehorn. C.A. & Johnson, N.E 66 PP. 1989. An introducyion to the study of Insects. Sixth ed. Saunders College Publishing. 875 sider. Forfatterens adresse: Carey, J. R. & Dowell, R. V. 1989. Exotic fruit fly Torgeir Edland, pests and California Agriculture. California Statens plantevern Agriculture, May-June 1989: 3840. Postboks Edland, T. 1989 a. htegrated pest management in 70 Norwegian orchards. Noragric Seminar Report, 1432 AS-NLH Integrated Pest Management, Sept. 5-6, 1988: Sommerfuglfunn (Lepidoptera) fra vestre Lunner og tilgrensende omrider, sgndre Oppland (0s)

Ole Lflnnve

f~lgeren forel~pigliste over funn Enkelte av artene er klekket fra larve- sommerfugler (Lepidoptera) fra materiale. Grumet manglende tilgang pil Lunner og tilgrensede omrhder, strgm, har UV-fangst ikke blitt benyttet. Inn- Oppland (OS, EIS 36). Listen samlingen har vesentlig vsert drevet i ferien omfatter 181 arter fordelt pfl 14 familier, om sornrneren, spesielt i juli og august, men 12 av disse artene er if0lge Opheims lister ogsil i helgene pA vilren, forsommeren og (Opheim 1958, 1962, 1972, 1975, 1976, 1978, Opheim & Fjeldsh 1980, 1983) nye for OS. Innsamlingen har funnet sted i tidsrommet 1984-1989, rned stfirst inten- sitet i 1987-1988. Alle funnene er gjort av forfatteren.

Som kartet (figur 1) viser ligger omrildet hvor hovedrnengden av materialet kommer fra, i grenseland mellom kommunene Lun- ner, Jevnaker og Gran, slik at dette skaper visse problemer rned hva man skal angi som lokaliteter. OmrAdet ligger ca. 250-400 m.0.h. og best& av barskog rned tilgrensede jordbruksomdder og kulturlandskap. Sko- gen er ikke upAvirket av modeme skogbruk. Deler av omrildet er og har tidligere blitt brukt som beitemark for kmtter. Grun- nen er svsert kalkrik, noe som gir seg utslag i en rik og frodig vegetasjon. Det finnes flere tjem rned en tildels sterk eutrof karakter. Rundt disse, spesielt ved Ohrentjem, er det ofte et godt imslag av lovtraer, b1.a. osp, bjerk, hegg og andre. Myr og sumpomrllder er det lite av. Imsamlingsmetoder har vesentlig besatt av dagfangst rned vanlig insekthav, og kveld/nattfangst over vegeta- sjonen ogsfi rned hilv, Det har ogsil vsert drevet noe innsarnling ved hjelp av en utelampe Figur 1. Kart over vestre Lunner rned tilgrensende (hvitt lys) pil et lokalt kloakk-renseanlegg. omMer. hasten. I tillegg er det foretatt en beskjeden HESPERIIDAE innsamling andre steder pA Hadeland, da Erynnis tages (L., 1758) * saerlig ved Buhamrneren i Gran og mdt Pyrgrrs malvae (L., 1758) * Vang i Jevnaker, se kart (figur 1). Disse og Hesperia comma (L., 1758) * andre steder er merket "andre" i listen. Ochloales vetiata (Bremer & Grey, 1852) * Funn som er nye for scbndre Oppland ifolge Opheims lister, er angitt med *. PAPILIONIDAE Hovedbasen for innsamlingen har vaert farni- Papilio machaon (L., 1758) liens hytte "Sollia". Det er anskelig i fremti- den il intensivere innsamlingen, da med bruk PIERIDAE av UV-fangst. Samtidig er det ideelt A skaffe Leptidea sinapis (L., 1758) en bred oversikt over de familier som forelcb- Pieris brassicae (L., 1758) * * pig ikke er underscbkt. Sekvensen og nomen- P. napi (L., 1758) * * klaturen i listene falger Svensson et al. Anthocharis cardamines (L., 1758) * * (1987). Gonepteryn rhanzni (L., 1758) * *

A Vestre Lunner NYMPHALIDAE B Andre Nymphalis antiopa (L., 1758) Inachis io (L., 1758) HEPIALIDAE Vanessa atalanta (L., 1758) Hepialiu humuli (L., 1758) Cynthia cardui (L., 1758) H. sylvina (L., 1761) Aglais urticae (L., 1758) H. hecta (L., 1758) Polygonia c-album (L., 1758) H. fusconebulosa (DeGeer, 1778) Mesoacidalia aglaja (L., 1758) Fabriciana adippe (D. & S., 1775) OECOPHORIDAE Brenthis ino (Rotternburg, 1775) Depressaria pastinacella @upon., 1838) * Clossiana selene (D. & S., 1775) D. weirella Stainton, 1849 * C. euphrosyne (L., 1758) Agonopterix heracliana (L., 1758) * Erebia ligea (L., 1758) A. kaekeritziana (L., 1767) *

PYRALIDAE Aphomia sociella (L., 1758) * Elophila nymphaeata (L., 1758) (figur 2) * Nymphula stagnata (Donovan, 1806) * Donacaula mucronella @. & S., 1775) * Chrysoteuchia culmella (L., 1758) * ,.. 6' Crambus ericella (Hiibner, 18 13) * C. alienellus (Ger. & Kau., 1817) C. lathoniellus (Zinken, 18 17) * Agriphila tristella (D. & S., 1775) * A. straminella (D. & S., 1775) * Catoptria margaritella (D. & S., 1775) * Pyrausta aurata (Scopoli, 1763) * * P. purpuralis (L., 1758) * * * P. despicata (Scopoli, 1763) Figur 2. Elophila nymphaeata i hvilestilling - en Arania funebris (Strom, 1768) * vanlig art i vltmarksomr&der pa Hadeland (etter Udea lutealis (Hiibner, 1809) * Palm 1986; L. Andersen del.). Aphantopus hyperanthus (L., 1758) Chloroclysta miata (L., 1758) Coenonympha pamphilus (L., 1758) C. citrata (L., 1761) Pararge aegeria (L., 1758) C.~latefasciata(Staudinger, 1889) Lasiommata maera (L., 1758) C. truncata (Hufnagel, 1767) L. petropolitana (Fabricius, 1787) Cidariafulvata (Forster, 177 1) Plemyria rubiginata (D. & S., 1775) LYCAENIDAE Thera variata (D. & S., 1775) Callophrys rubi (L., 1758) T. serraria (Lienig & Zeller Lycaena helle @. & S., 1775) Colostygia pectinataria (Knoch, 178 1) L. virgaureae (L., 1758) Hydriomena furcata (Thunberg, 1784) Cupido minimus (Fuessly, 1775) H. impluviata (D. & S., 1775) Celastrina argiolus (L., 1758) Spargania luctuata (D. & S., 1775) Glaucopsyche alexis (Poda, 1761) Rheumaptera hastata (L., 1758) Cyaniris semiargus (Rotternburg, 1775) Perizoma taeniata (Stephens, 1831) Polyommatus icarus (Rotternburg, 1775) P. alchemillata (L., 1758) P. amanda (Schneider, 1792) P. blandiata (D. & S., 1775) Aricia artaxemes (Fabricius, 1793) P. didymata (L., 1758) Eumedonia eumedon (Esper, 1780) P. parallelolineata (Retzius, 1783) Vacciniina optilete moth, 1781) Eupithecia succet~turiata(L., 1758) Carsia sororiata (Hubner, 18 13) DREPANIDAE Odezia atrata (L.. 1758) Drepana falcataria (L., 1758) Trichoptetyx carpinata (Borkh., 1794) Thyatira batis (L., 1758) Lomaspilis marginata (L., 1758) Ochropacha duplaris (L., 1761) Semiothisa signaria (Hubner, 1809) S. lit~rata(Clerck, 1759) GEOMETRIDAE S. clathrata (L., 1758) Geometra papilionaria (L., 1758) Itame bninrteata (Thunberg, 1784) Jodis putata (L., 1758) Plagodis pulveraria (L., 1758) Scopula ternata Schrank, 1802 Opisthograptis Iuteolata (L., 1758) S. incanata (L., 1758) Epione reparrdaria (Hufnagel, 1767) Idaea serpentata (Hufnagel, 1767) Selenia detrtaria (Fabricius, 1775) I. aversata (L., 1758) Odontopera bidentata (Clerck, 1759) Phibalapterix virgata (Hufnagel, 1767) Crocallis elirtgliaria (L., 1758) Xanthorhoe munitata (Hubner, 1809) AIcis repandata (L., 1758) X. spadicearia @. & S., 1775) Ectropis crepuscularia (D. & S.. 1775) X. montanata (D. & S., 1775) Emat~irgaatomaria (L., 1758) X.fluctuata (L., 1758) Caberaplisaria (L., 1758) X. annotinata Zetterstedt C. exanthemafa(Scopoli, 1763) Epirrhoe tristata (L., 1758) Parietaria vittaria (Thunberg, 1788) E. alternata (Muller, 1764) Siona lir~eata(Scopoli, 1763) Entephria caesiata (D. & S.. 1775) Anticlea derivata @. & S., 1775) SPHINGIDAE Mesoleuca albicillata (L., 1758) Laothoepopiili (L., 1758) (figur 3) hpropteryx suffumata (D. & S., 1775) Cosmorhoe ocellata (L., 1758) NOTODONTIDAE Eulithis prunata (L., 1758) Notodorrta dromedarius (L., 1767) E. populata (L., 1758) Clostera pigra (Hufnagel, 1766) E. pyraliata (D. & S., 1775) ARCTIIDAE Enargia paleacea (Esper, 1788) Eilema lurideola (Zincken, 1817) Parastichtis suspecta (Hiibner, 18 17) Parasemia plantaginis (L., 1758) Hyppa rectilinea (Esper, 1788) Arctia caja (L., 1758) Apamea crenata (Hufnagel, 1766) Diacrisia sannio (L., 1758) A. lateritia (Hufnagel, 1766) A. remissa (Hiibner, 1809) NOCTUIDAE A. illyria (Freyer, 1 846) Hypena proboscidalis (L., 1758) A. sordens (Hufnagel, 1766) Callistege mi (Clerck, 1759) Brachylomia viminalis (Fabricius, 1776) Euclidia glyphica (L., 1758) Dasypolia templi Vhunberg, 1792) Diachrysia chrysitis (L., 1758) Mniotype adusta (Esper, 1790) Polyshrysia moneta (Fabricius, 1787) Polymixis gemmea (Treitschke, 1825) Autographs gamma (L., 1758) Hada proxima (Hiibner, 1808) A. putchrina (Haworth, 1809) H. nana (Hufnagel, 1766) A. bractea @. & S., 1775) Polia bombycina (Hufnagel, 1766) Syngrapha interrogationis (L., 1758) Melanchra pisi (L., 1758) Abrostola triplasia (L., 1758) Lacanobia thalassina (Hufnagel, 1766) Acronicta leporina (L., 1758) Hadena rivularis (Fabricius, 1775) A. psi (L., 1758) Cerapteryx graminis (L., 1758) Amphipyra tragopoginis (Clerck, 1759) Orthosia gothica (L., 1758) Rusina ferruginea (Esper, 1785) Mythimna conigera @. & S., 1775)

Figur 3. Laothoe populi er en vanlig svermer i unders@kelsesonn%detFoto Lars Ove Hansen. M. impura (Hubner, 1808) lokaliteter, sarlig rundt Ohren gArd. Rundt M. pallens (L., 1758) midtnatt en gang i siste halvdel av juli 1989, Euxoa recussa (Hubner, 1817) gikk jeg over en eng hvor denne arten flay Actinotia polyodon (Clerck, 1759) livlig. Ifalge Skou (1984) er dette uteluk- Ochropleuraplecta (L., 1761) kende en dagflyvende art. Ved et bessk noen Chersotis cuprea (D. & S., 1775) dager seinere pi samme tidspunkt, obser- Noctuapronuba (L., 1758) verte jeg ingen. Graphiphora augur (Fabricius, 1775) C. sororiata foreligger i flere funn fra Diarsia mendica (Fabricius, 1775) traktene rundt Sandbotnhaug pi "0stAsen" i D. brunnea @. & S., 1775) Gran, ca. 700 m.0.h. Xestia speciosa (Hubner, 1813) C. cuprea er meget vanlig pA sensom- X. triangulum (Hufnagel, 1766) meren og trekker villig ti1 blomster. Den flyr X. baja (D. & S., 1775) ogsA ti1 en viss grad i solskinn pA dagen. S. Eurois occulta (L., 1758) interrogationis foreligger kun i ett fum, 26. juli 1986. Hepialus sylvina er ekstremt lokal i omrAdet, og er kun funnet i antall pA en sterkt begren- set lokalitet. Et par enkeltfunn fra to forsk- Litteratur: jellige lokaliteter foreligger ogsA. E. nymphaeata (figur 2) nevnes fordi Opheim, M. 1958. Catulog~reof the Lepidopter.~of den finnes i tusentall ved samtlige tjem i Nor~~ay.Parr I. Rhopulocera, Gr?pocer.u, omrAdet. C. alienellus foreligger kun i ett Sphinges arid BomDyces. Oslo. 26 sider. Opheim, M. 1962. Catulog~teof the Lepidopteru of funn fra Bislingen, Lunner (se kart), ca. 700 Noru~uy.Parr 11. Noct~toidea.Oslo. 32 sider. m.0.h. 8. juli 1987. Pyrausta aurata og P. Opheim. M. 1972. Cutulog~teof the Lepidopteru of purpuralis er begge vanlige i omrAdet, sar- Nor.~,uy.Pa1.r 111. Geomerr.ae, Ar.criirra, Zygoe- deles sistnevnte, og begge artene finner jeg ninu, Psychirru, Cnssirra and Jugurae. Oslo. 36 pA stadig nye lokaliteter, bAde torre og rela- sider. tivt fuktige. Pyrausta despicata foreligger i Opheim, M. 1975. The Lepidoptc>ra of Nor>r,uy. kun ett funn fra en relativt tom lokalitet ved Check-List. Parr I. Pyraloideu. Prerophor.oidea, Buhammeren i Gran, 26. juli 1988. Al~rcitoideaarid fi~rtr.icoideo(ji;rst purr). Trond- Hesperia comma er sterkt variabel i heim. 32 sider. hyppighet fra k ti1 Ar. Nymphalis antiopa Opheim, M. 1976. The Lepidopteru of Nor.~,uy. Part 11. Tortr.icoideu (secorrd par.ri. Norsk var relativt vanlig i 1984, men ble ikke Lepidopterolopisk Selskap. Trondheim. observert i 1987, 1988 og 1989. Inachis io Opheim, M. 1978. The Lepidopter.~ of Norvt,ax. har vaert svart sjelden de siste 2-3 Arene. Check-List. Part 111. Gelecl~ioidea(first port). Lycaena helle er funnet p4 flere lokali- Trondheim. 30 sider. teter, men aldri i sarlig antall. Lokalitetene i Opheim, M. & Fjeldsa. A. 1980. The Lepidoprera of' Nor~,ay.Check-List. Pa1.r n: Gelechioidea Ohrenmarka ser ut ti1 A vare de stedene hvor (second part) and Yl,or1or71e1ttoidea,Trondheim. den er vanligst. 32 sider. P. plantaginis foreligger kun i ett funn, Opheim, M. & FjeldsS. A. 1983. The Lepidoptcr.~ 20. juni 1984. Diacrisa sannio var vanlig of Nor~r~y.Check-List. Part \! Tirreoidea, narmest hvor man gikk og kunne jages opp Zygaerioidea, Cossoidea arid 1rrcrtr.variirla. Oslo. pA enger i juni. De tre siste Arene har arten 25 sider. blitt helt borte, ti1 tross for at jeg har sett Palm, E. 1986. Nordeuropas Pyralider. Darrr?lalts spesielt etter den i flygetiden. dyrelil93. Kebenhavn. 287 sider. Skou. P. 1984. Nordens MSlere. Darr171ar;(.sdyrelil* T. serraria foreligger kun i ett funn fra 2. Kobenhavn & Svendbog. 332 sider. omrAdet rundt Bruhammeren i Gran, 6. juli Svensson, I., Elmquist, H., Gustafsson. B., Hell- 1987. Odezia atrata er vanlig pA enkelte berg, H., Imby, L. & Palmqvist, G. 1987. Kod- 12 lista Ll. Catalogus Lepidopterorum Sueciae. Naturhistoriska Riksmuseet, Entomologiska Fo- reningen i Stockholm & Nordiska Kodcenhden. Stockholm. 197 sider.

Forfatterens adresse: Alt i insektrekvisitter Ole L@nnve Postboks 186 * SOMMERFUGLENET 1344 Haslum ~INSEKTNALE SPENDEBREDDER * INSEKTKASSER * DEKORATIONSKASSER * TRANSPORTKASSE * INSEKTSKAB *LARVE og KLEKKEBUR KVIKSOLVLAMPE * DROSSELSPOLE

PRODUKTION og SALG

Pr~stbrovej10 DK-7900 Nykobing Mors Danmark Tlf. 07 724466

A hjelpe meg, Gudrun! lkke bare er udyret bak deg fortsatt - men se hva den gjorde med kjeppen min! Insekter og HIV-smitte

Reidar Mehl, Statens Institutt for Folkehelse

lodsugende insekter og midd kan tet vel tilpasset hverandre. Viruset vil etter B overf~reen rekke virus-arter som gir opptak ved blodsuging kunne trenge gjen- mer eller mindre alvorlig sykdom hos dyr nom insektets tarmvegg og inn i kroppshu- og mennesker. Flere av verdens alvor- len. Her vil det sil formere seg i insektcel- ligste infeksjonssykdommer som malaria, lene, strldmme ut i kroppsvaesken og trenge gulfeber, pest og flekktyfus overf~resav gjemom spyttkjertelveggen og inn i spytt- blodsugende insekter og midd. Det er der- kjertlene i stort antall. Ved senere blodsu- for forstlelig at mange mennesker er opp- ging vil insektspytt med virus spmytes inn i tatt av sp~rsmlletom insekter og midd det nye vertsdyret, som ogsil kan vare et ogsl kan overf~reHIV-smitte. memeske. Epidemiologiske undersokelser har vist Ved biologisk overfaring kan insektet at insekter ikke har betydning for spredning vaere reservoar for viruset, men bare spesi- av HIV-viruset. Det er gitt mange unodige elle virus er i stand ti1 il gjemomfore deme forklaringer pil dette, basert pil feilaktige smittemten. De enkelte virustyper kan over- opplysninger om insektenes biologi. fares biologisk bare med spesielle insekt- Det er to milter insekter kan overfore grupper eller bare spesielle arter. Det er stor virus pil, enten biologisk eller mekanisk. variasjon i hvor snevert dette vektorvalget Alle viktige sykdommer har biologisk over- er. foringsmilte. Mekanisk overforing er mer sjansebetont og skjer oftest som et tillegg ti1 Mekanisk overf~ring andre milter som kontakt- og ddpesmitte. Deme smittemilten skjer nilr et insekt fom- renses - oftest pil munndelene - med virus Biologisk overf~ring fra en infisert vert, for sil il overfore disse Ved biologisk overforing er viruset og insek- viruspartiklene ti1 en ny vert uten at viruset har fomert seg i insektet, og uten at viruset og insekt-mumdeler er avgjarende for smit- har trengt gjennom insektets tam- og spytt- terisikoen. kjertelbaniere. Dersom et insekt rned verts- MAlinger viser at blodrester pa mumde- blod som inneholder virus knuses pA huden lene ti1 stikkmygg, klegg og veggdyr er og eventuelt danner grunnlag for en infek- meget smA. Dertil er antall viruspartikler i sjon, er det ogsd en form for mekanisk over- blodet hos den HIV-infiserte som insektet faring. har fAtt blod fra sA fi, at smitte via mekanisk En rekke krav mA vare oppfylt for at overforing rned insekter ikke anses mulig. samspillet mellom vektoren (mygg, klegg, Praktiske laboratorieforsak, hvor mygg flott), verten (menneske), klimaet og mikro- skulle overfare virus fra infisert ti1 uinfisert organismen skal gi smitte og sykdom. Det er memeske-blod gjennom dyremembraner, ga starre variasjon og mangfold i disse over- ikke positivt resultat. faringsmekanismene enn vi kan forestille Insektsmitte er avhengig av hvor ofte oss - selv i fantasien. En som kjenner dette sarnrne insekt biter to personer, tiden mel- fagomridet vil derfor aldri helt avvise lom bittene og vimsets levetid pA munnde- muligheten for insektoverfaring av et virus len. uten meget grundige undersakelser. Ved mekanisk overfaring har avbrutt blodsuging stor betydning. Kleggene har i Insektsmitte av HIV aldri plvist stor grad avbmtt blodsuging pA memesker, Kan sA insekter og midder overfare HIV- fordi bittet kjemes sA tydelig. Kleggen blir viruset? Det viktigste argumentet mot slik jaget bort og prover seg straks igjen, enten smitte er at epidemiologiske studier av HIV- pA den sarnrne eller pA en annen person. For infeksjoner - b1.a. i Afrika, Haiti og Florida husdyr regnes kleggene som de viktigste - ikke har gitt holdepunkter for at smitte vektorer ved mekanisk overforing av vims- rned insekter har noen betydning. smitte. Undersakelser av insektenes forhold ti1 Det er mindre kjent at avbrutt blodsu- viruset viser at selv om HIV kan overleve i ging er meget vanlig ogsA hos stikkrnygg. minst 48 timer i stikkmyggens mage, forme- Myggene stikker ofte uten A finne en rer det seg ikke i myggen og trenger heller tilstrekkelig blodkilde. De drar snabelen ut ikke gjennom tarmveggen ut i kroppshulen. og praver seg et annet sted. Mange halvt- Ogd veggdyret kan beholde viruset i infek- sugde mygg blir ubevist viftet bort under sjonsdyktig tilstand i tre dagn. blodsugingen, eller de skyves bort rned Muligheter for biologisk overfaring av klame. Disse myggene vil i lapet av sekun- HIV rned insekter er aldri blitt pAvist. Slik der eller minutter pr~lveseg igjen. Da kan en overfaring er heller ikke kjent for andre mygg rned blod bli sliitt flat mot huden. Men virus av retrovirus-gruppen, som HIV tilha- ogsA i slike tilfeller er faren for smitteover- rer. Biologisk overforing av HIV rned stikk- faring mikroskopisk og uten praktisk betyd- mygg og klegg kan vi derfor se bort fra. ning. NAr det gjelder mekanisk overfaring, vet FlAttene er kjente biologiske overforere vi at klegg kan overferre retrovirus som av virus. Det er meget usannsynlig at de f.eks. smittsom hesteanemi-virus og storfe- ogsA kan overfare virus mekanisk, pA grum leukemi-virus blant husdyr. av at de suger blod bare Cn gang i Aret og avbrutt blodsuging er ukjent. Laboratorieforsprk Konklusjonen er derfor at HIV ikke Mekanisk overforing av virus rned insekter spres av insekter ved biologisk overf8ring. kan sarnmenlignes rned smitte ved nAlestikk, Mekanisk overforing av viruset kan ikke som f.eks. infiserte spr0ytespisser. Mengden helt utelukkes ut fra en teoretisk betrak- av blod og antall viruspartikler pi bAde nAler ningsmlte, men epidemiologiske studier har vist at dette ikke har noen praktisk betydning.

For videre lesning, kan anbefales:

Miike, L. 1987. Do insects transmit AIDS? Con- gress of the United States, Office of Technology Assessement. Washington D. C. 43 s. Booth, W. 1987. AIDS and insects. Science 237: 355-356. Lyons, S. F., Jupp, P. G. & Schoub, B. D. 1986. Survival of HIV in the common bedbug. The Lancet, July 5 1986,45. Anonymous 1989. Mosquitoes no threat in sprea- ding AIDS virus. Common Sense about AIDS. Vedlegg ti1 AIDS-Alert vol. 4 (March). 3 s.

Forfatterens adresse: Reidar Mehl, Statens Institutt for Folkehelse (SIFF), Entomologisk seksjon Geitmyrsveien 75 0462 Oslo 4

When fleas go unchecked 16 DEBATT: Amator i ein profesjonell jungel Terje Jonassen

Insekt-Nytt nr. 4-89 gav redaktoren sorn han vil halda seg ajour innafor sitt I oss det skremmeskotet at det kanskje spesialomrilde? Jo, han mI tdagjennom ein ikkje ville bli noko meir av tidsskriftse- heil europeisk tidsskriftjungel for om mog- rien Fauna norvegica - med dei f01gjene leg I finna viktige artiklar om sitt spesialfelt. det m%ttef% for publisering av norske Han mil skaffa seg adressar og kontaktar ti1 insektfunn. Redaktsren bad ogs% om fagfolk over heile verdsdelen for I unngil A reaksjonar p%dette. N% synte det seg at gI glipp av noko viktig innafor sitt felt. Mis- Fauna norvegica Ser. B likevel fekk mid- forstI meg rett, dette er noko sorn kan Vera ler ti1 % halde fram - i alle fall ei lita stund bIde givande og interessant. Men faren er ti]. Men kanskje ikkje lenge nok ti1 at ein der alltid for I gil glipp av DEN viktige b0r halda seg fr%I ta den entomologiske artikkelen sorn kanskje stod i eit obskurt, tidsskrift-situasjonen opp ti1 vurdering. polsk tidsskrift. Ein endil storre fare ligg Derfor dette innlegget. likevel i at ein potensielt dyktig amatorento- Og la meg med ein gong kasta fram molog gir opp og forblir arnatar med stor A, mine kjetterske tankar i form av falgjande framfor I ta pI seg det arbeidet det er I sparsmill: Treng me verkeleg Fauna norve- arbeida seg gjennom alle dei entomologiske gica Ser. B? Og far Mra reiser seg pb tidsskrifta fril dei ulike europeiske fagmiljaa. hovuda i dei akademiske miljoa over det ganske land, skal eg prava il gjera greie for kva sorn ligg ti1 grunn for ei slik problem- stilling. Men la meg dI starta i ein litt annan ende - med dette I Vera amatarentomolog.

Redaktoren tek nemleg amatarentomologane ti1 inntekt for sitt syn pil I halda pil den nilverande tidsskriftsituasjonen, i og med at han lurer pI kor amataren skulle fI publisert sine faunistiske funn dersom Fauna norvegica ikkje fantest. Eg har forsding for hans syn i sI milte. Men sorn amatarentomolog sjalv, ser eg ogsI saka frA eit par andre sider. For det farste kan det, underleg nok, syna seg sorn eit problem at amataren oftast ogsl er spesialist. Ein er dil sorn regel mest interessert i sine spesialgrupper, anten det nil er biller, sommarfuglar eller fluer (sjolvsagt finst det og ein del "generalistar", men her trur eg nok publikasjonar 6 la "Insekt-Nytt" og gode, norske naklar stettar mykje av Hvor i all verden ble den Empedidae-artikkelen publisert? Foto: Lars Ove Hansen. behovet). Og kva mil sil amataren gjera der- Og her er det mine idear byrjar A gjera seg slike entomologiske spesial-tidsskrift. Det gjeldande: Det mA dA Vera mAtar A letta finst nokre sommerfugl-tidsskrift, og i Eng- arbeidet p8 for den stakkars amatar-entomo- land har dei nettopp starta utgjevinga av logen sorn redaktaren av Insekt-Nytt tek "Dipterists Digest". Men desse lafter jo under vingene sine! Eg sjalv, sorn driv rned berre pA ein liten flik av den samla europe- fluer, hadde kanskje hatt betre bruk for den iske, faunistiske granskinga. Dessutan finst obskure, men viktige polske artikkelen som det og spesialtidsskrift for dei sorn er inter- beskreiv fem nye artar av dansefluer, fram- esserte i akologisk, medisinsk eller fysiolo- for A bruka pengar pA Fauna norvegica for A gisk entomologi, slik at desse fAr ein del av bla gjennom artiklar om trips, steinfluer og sine interesser stetta. Men mitt anske ville augenstikkarar. Her fell det mykje lettare for vore om nokre av desse sorn reiser pA euro- fagmannen sorn stAr tilknytta universitetet: peiske fluekongressar, billesymposion eller Han har lett for A halda kontakt rned andre vepsekonferansar, kunne kasta fram ein slik fagmilja og har i tillegg adgang ti1 eit bru- tanke om pan-europeisk faunistisWsystema- kande fagbibliotek. Men sjalv for HAN kan tiske tidsskrift for dei ulike insektgruppene, vel systemet stundom synast noko tungrodd? slik at bAde amataren og fagmannen skal fA betre moglegheiter ti1 A halda seg orientert. Som redaktaren av Insekt-Nytt er inne pA, Er det ikkje snart pA tide A koma seg vekk spelar amatarane ei stadig starre rolle inna- frA dei gamaldagse isolasjonistiske hald- for den entomologiske forskinga. Og sidan ningane der dei europeiske universiteta sit denne forskinga sAleis har fjerna seg meir pA kvar si tue rned kvart sitt tidsskrift? fd universiteta, synest eg ikkje det gagnar dei fleire tusen europeiske amatar-entomolo- Kva andre fordeler vil slike spesial-tidsskrift gane at kvart einskild universitets-miljg i ha utanom det h gjera informasjonen meir Europa tviheld pA sine eigne tidsskrift - oversiktleg og tilgjengeleg for dei interes- deriblant Fauna norvegica? Er det ikkje serte? Eg trur for det farste at utgjevarane vil snart pA tide at dei ulike entomologiske fag- ha ein starre akonomisk vinst pA dette enn miljaa - inspirert av den nye europeiske tilfellet er nh. Kva amatar-entomolog har samarbeidsAnda - slk seg saman og let dei nemleg rid ti1 h abonnera pi fleire tidsskrift europeiske coleopteristane fA sitt eige tids- der over 90% av innhaldet kanskje er irrele- skrift, ti1 liks rned alle hymenopteristane, vant for han? Det er klart at utgjevarane ghr dipteristane, lepidopteristane og kva andre glipp av ein del potensielle abonnements- grupper sorn nA mitte finnast? Desse tids- inntekter slik innhaldet av tidsskrifta er lagt skrifta burde innehalda bAde revisjonar, arts- opp i dag. Og om nA Fazrila 1101.1: Ser. B gAr beskrivelsar og faunistiske lister. Eg har inn utan at det er danna havelege altemativ? nemleg mykje starre utbytte av A studera ei Kor skal ein dh gh hen rned norske faunis- lokal, faunistisk liste frA Sveits over "mine" tiske granskingsresultat? Ville ikkje eit felles dyr, enn A lesa ei faunistisk undersaking europeisk tidsskrift-vedtak forplikta den over norske grashopper. Sjalvsagt fareset norske regjeringa i starre grad nhr det gjeld h dette at eit slikt tidsskrift bar ha ein god por- Vera rned A l~yvapengar ti1 entomologiske sjon redaksjonell romslegheit, slik at artiklar publikasjonar (ein bar jo ha sorn faresetnad av generell interesse ikkje blir avvist og der- at alle dei europeiske landa tek del i finansi- rned henvist ti1 meir obskure publikasjonar eringa av desse spesial-tidsskrifta)? Dermed att. Det krev og at dei ulike spesial-entomo- ville ogsA norske amatsr-entomologar fA logane sluttar seg trufast opp om sitt eige auka sjansane ti1 A komma fram rned infor- organ. masjonane sine ogsh for framtida.

NA farekjem det spede forsak pA A utgje Men det mA vel ogsA finnast ulemper rned A gje slepp pA eit eige norsk, entomologisk bekymret Arsmate bak meg. Videre var det tidsskrift? Her mb eg nok oppfordra dei sorn mange bekymrede medlemmer (ogsA amata- sit omkring i dei ulike norske, akademiske rer) i to av vAre lokallag, og tildels ogsb entomolog-miljaa ti1 A vurdera kor mykje innen tre universitetsmilj0er jeg hadde vaert i det har A seia for den norske entomologien A kontakt med. Jeg falte jeg hadde god dek- missa Fauna norv. Ser. B. Finst det havelege ning for mine uttalelser og at dette ikke var europeiske altemativ, slike sorn skissert ova- noe saregent akademiker-fenomen (det er for, kan eg ikkje sjA at det har noko b seia forresten merkelig hvordan akademiker-mil- for meg sorn befinn meg utanfor universi- jaene ti1 stadighet blir tillagt meninger og tetsmiljaet. For meg er det viktig at min holdninger de ikke har; jfr. tidligere debatter informasjon nAr fram ti1 dei sorn verkeleg i Insekt-Nytt). treng den informasjonen, anten det nb kjem At den entomologiske forskninga har pA trykk i eit norsk eller i eit utanlandsk tids- fjerna seg fra universitetene slik Jonassen skrift. Alt for mykje informasjon gfir tapt for uttrykker det, er vel ikke riktig. Faktisk oss sorn jobbar med europeisk entomologi synes jeg det gjares mye innen entomologisk pA grunn av at denne informasjonen er sb forskning ved vbre universiteter. I Bergen spreidd. fies et meget godt og anerkjent milja pb Chironomidae-systematikk, og i Oslo og Det er pb dette grunnlaget eg ikkje kan seia Trondheim er flere nye landevindinger gjort meg heilt samd med redaktaren i at me treng innen entomologisk cryobiologi. Det er eit norsk entomologisk fag-tidsskrift for ein innen den faunistiske forskningen i Norge at kvar pris. Frfi amataren sin synsstad, er amatarene gjar det starste laftet, men ogsb Fauna norv. Ser. B berre med pb A halda innen systematikk er de med! oppe ein akademisk isolasjonspolitikk sorn At Jonassen knytter Fauna norvegica slett ikkje tener amatoren. Derfor vonar eg Ser. B ti1 universitetsmiljaet, mb bero pb en pb eventuelle mot-innlegg sorn ikkje berre misforstfielse. Bladet er opprinnelig Norsk argumenterar utifrfi akademiske tradisjonar entomologisk Tidsskrift, og er Norsk Ento- og universitets-aere, men gir saklege og mologisk Forening sitt blad - grunnlagt av overtyande argument for b halda pb den vk forening og amatarentomologen Thomas entomologiske tidsskrift-floraen slik han Miinster. Gjennom Arenes lap har bladet framstbr i Europa i dag. vart utsatt for kritikk og statsstatten har vaert revurdert flere ganger. Og hvor har de kritiske rastene kornrnet fra? Jo, alltid fra Forfatterens adresse: universitetsmiljaet. Jeg har ogsb tittet pb de Terje Jonassen, siste numre av bladet, og det ser ut ti1 at 41 70 Sjernaroy. amatarene stAr for ca. 20-25% av artiklene. Terje Jonassen kan nok glede seg over Dipterists Digest og eventuelt tilsvarende tidsskrift. Her kan han sikkert lese gode og interessante artikler om Diptera. Men det Redaktorens kommentar: spars om han ikke mfi bla litt etterhvert, for A fi~enettopp de artiklene han liker og sorn Norsk entomologi, en saga blott? virkelig er av interesse. Spesielt hvis han har den oppfatning at et slikt tidsskrift skal ta for Da jeg i Insekt-Nytt nr. 4-89 ansket fi opp- seg bbde taksonomi og faunistikk (og kan- rettholde vbrt faunistiske fagtidsskrift (Fau- skje akologi ogsfi?) pb bbde lokalt og inter- na norvegica Ser. B) for "narmest enhver nasjonalt plan. Etterhvert sorn artikler stram- pris", hadde jeg et styremate og et sterkt mer inn fra bbde fjem og naer, tror jeg situasjonen ogsA her kan bli hAplss, slik den nA tene utgis av forlagsgiganter som Springer, lenge har vart innen Lepidoptera. Pergamon, Elsevier osv. Det spsrs om disse Selvf0lgelig har Jonassen et meget godt er6interessert i A Apne opp for ytterligere poeng nAr han lurer pA hvor det har blitt av oppsplittelser, det kan bli dArlig butikk for akkurat den polske artikkelen. I slike tilfeller dem. Disse utgiveme tenker ikke pA amata- fgler jeg det gk mer pA taksonomi (Lepi- rer i det hele tatt, men bare A tjene penger (et doptera-faunistikken har jeg gitt opp), og det godt eksempel er E. J. Brill). Men enhver er vel egentlig ikke den type artikler Fauna privatperson og forening er selvfalgelig fri norvegica farst og fremst skal omfatte. ti1 A starte sitt eget tidsskrift. Innen Lepidoptera mA jeg selv ofte hente Det sternrner at det europeiske sommer- taksonomiske arbeider fra ukjente @st-euro- fuglfolket har fAtt sitt eget tidskrift Nora peiske tidsskrifter. Vi har eksempler pA lepidopterologica. Her er nivAet pA endel artsoppsplittelser, hvor det har gkt flere k artikler meget hayt, men dessverre drar en far de har blitt kjent blant vesteuropeiske del underartbeskrivelser ned nivtlet. Bladet entomologer. Taksonomien kan nok samles i har plass ti1 bAde faunistikk og taksonomi, intemasjonale tidsskrift (det skjer nA bl. a. men det passer pA ingen mite inn med nye pA Lepidoptera), men lokalfaunistikken tror norske funn eller distriktsfunn her. Faktisk jeg vil bli umulig A samle i intemasjonale tror jeg en slik artikkel ville kommet i retur. fora. Heldigvis, rnA jeg si, fordi det publiseres For oss her i nord-Europa har vi jo et veldig mye faunistisk pA storsommerfugler godt taksonomisk tidsskrift i Ent. scand. De og spesielt pA dagsommerfugler. Lokale lis- har jo ogsA skjant Jonassens dilemma, for ter med nattfly fra greske ayer er av null her kan du abonnere pA saertrykk pi akkurat interesse for meg, heller ikke er de av stor din orden. Taksonomiske arbeider gjemmes interesse om de er fra Tyskland eller Polen, ikke bort i dette tidsskriftet, og mitt inntrykk for den saks skyld. I motsetning ti1 Jonassen, er at dette er et intemasjonalt anerkjent tid- har jeg mye starre utbytte av en faunistisk skrift. Her skal man kunne sende taksono- undersakelse over norske grasshopper em miske artikler uten at bildet vil bli for uover- av ei lokal sommerfuglliste fra Sveits. siktlig. Starre bibliotek har denne serien. Jeg tror Jonassen tenker litt for mye Jonassen tar ogsl for seg skonomien. NA utfra Diptera, der situasjonen ti1 en viss grad bruker han vel egentlig ikke sA store summer fortsatt er oversiktlig. Dessverre er situasjo- pA Fauna norvegica Ser. B. Dette er jo stst- nen mer komplisert for de mer populare tet av NAVF, slik at kun en mindre del av gruppene. Skal man ha intemasjonale tids- kontingenten vAr ghr med ti1 dette bladet. skrift som skal kunne ta im alt innen en Insekt-Nytt derimot, tar en langt starre del orden, mA det for Lepidoptera og Coleoptera av kaka. Medlemskontingenten i NEF er satt komme nye hefter Cn gang i uka. Innen disse ti1 kr. 110,-. Hadde vi kuttet ut Fauna nerve- gruppene vil jeg tro publiseringsfrekvensen gica ville ikke reduksjonen bli mer enn ca. er 10-20 ganger sA hay som innen Diptera kr. 30,-. Det fAr du ikke noe ekstra tidsskrift eller Hymenoptera. Jeg tror ogsA dipterolo- for. Skal man abonnere pA ett eller flere gene jevnt over har et hayere nivA em lepi- intemasjonale tidsskrift idag, kan en stak- dopterologene. Sistnevnte gruppe er plaget kars amatsr lett bli flAdd. 3-400 kr. i Aret er av mye useriasitet, kjsp/salg og inflasjon i ikke uvanlig for et tidsskrift, da det virker nybeskrivelser av underarter - sarlig innen som mange av disse utgis for bibliotek, insti- dagsommerfugler. tusjoner etc., og ikke for amatorer. Proble- Selv sysler jeg litt med vemeverdige met er at det sikkert ogsA er kapitalinteresser lokaliteter i midtre Oslofjord og sstre Bus- for A opprettholde den nAvarende situasjo- kerud. Her jobber jeg helt pA tvers av de sys- nen. Mange av de intemasjonale tidsskrif- tematiske gruppene, men tar utgangspunkt i et spesielt omrAde. Det letter mye av arbei- sjonen ikke vil bli mer oversiktlig. Flere det nLjeg kan gA inn i Norsk entomologisk spesialtidsskrifter vil komme. Innen alle fag- tidsskrifr og finne mesteparten av det stoffet felt foregAr det spesialiseringer. For en uke jeg ansker i ett og samme tidsskrift. Hva sida, lA det i postkassa mi informasjon om et giar vi hvis insekter en gang i framtida blir nytt tidsskrift - Tropical Lepidoptera - som akseptert som grunnlag for opprettelsen av skal dekke en rekke aspekter ved Lepidop- naturreservat ogsA her i Norge? Det kan by tera i tropiske omrAder (se forgvrig "Opp- pA problemer hvis publikasjoner spres pA en slagstavla"). Et ytterligere tre i tidsskriftjun- rekke intemasjonale tidsskrifter. Et tilsva- gelen. rende problem vil det bli for de som er Selv om det dukker opp nye intemasjo- interessert i flere ordener. nale tidsskrifter, sA tror jeg ingen nasjonale Jonassen virker som om han uttaler seg vil bli borte. Denne situasjonen mA vi leve fra en amatars synspunkt. Men jeg er redd at med, og den vil bare bli verre og verre, det hvis Fauna norv. Ser. B faller bort, mA kan jeg love deg Jonassen! Jeg tror vi skal amatarer og profesjonelle se seg om etter vare glade sA lenge vi kan beholde noe som andre steder A publisere sine artikler. Dette er vArt eget i kaoset, og unngAr A fA spredd kan vise seg A gi problemer, da intemasjo- norsk entomologi for alle vinder. nale tidsskrift ofte har en hay standard og er Tilslutt. Dette er mine egne meninger og vanskelige A fA inn artikler i, selv for en pro- ansker som jeg har pravd d formidle oven- fesjonell. Jeg faler at terskelen i Fauna norv. for, og mA ikke forveksles rned foreningens. Ser. B er overkommelig, ogsA for en amator. Men som redaktar av Insekt-Nytt, hAper jeg En tilsvarende terskel kan vi ikke regne rned flere vil komrne rned meningsytringer, bdde i ethvert intemasjonalt tidsskrift. De som da fra amatarer og fagentomologer. vil fA sine artikler i retur, er farst og fremst amatorene. Kanskje gjar "amataren Jonas- Lars Ove Hansen sen" amatorene en bjametjeneste rned sitt utspill? Mitt anske er at vi bar opprettholde et lokalt norsk tidsskrift som Fauna norvegica Ser. B, der lokale nyfunn kan publiseres inkludert nye distriktsfunn og nyfunn for landet. Bladet skal vare et rent norsk faunistisk tidsskrift, der man mA ha lov ti1 A publisere pA engelsk, eller norsk rned engelsk abstract. Men vi bar vare mer varsom rned nybeskrivelser eller andre typer taksonomiske artikler. Starre taksonomiske arbeider bar publiseres intemasjonalt. 0kologiske og fysiologiske artikler harer ikke hjernrne her. Men vi MA unngA at bladet blir ei sappel- kasse for slike arbeider som ikke har kommet inn i intemasjonale tidsskrift! NA har de ovenfor nevnte fagomridene et vell av inter- nasjonale tidsskrift A boltre seg i. Faktisk er det vel bare den lokale faunistikken som ikke har et eller annet intemasjonalt altemativ. Jeg er overbevist om at tidsskriftsitua- Hvor mange dagsommerfugler er det i verden?

0istein Berg

akley Shields (1989) giar et fors0k pi ganske forskjellig grad av usikkerhet. I 0I anslI antall beskrevne arter dag- familien Papilionidae er det mulig i gj@reet sommerfugler i verden. Forsaket er en del ganske pilitelig anslag, men i andre grupper av det pigiende arbeidet med I anslI er tallene usikre. Dette gjelder spesielt hvor mange levende organismer det fin- Theclinae (stjertvinger), Polyommatinae nes pi jorden. Insekt-Nytt bringer her et (bllvinger), Riodininae (s.s.), Nymphalidae sammendrag av artikkelen. (s.s.) og Satyridae (ringsommerfugler). Antall beskrevne arter i disse gruppene for- Det totale antall beskrevne dagsommerfugler ventes l synke fordi mange av dem vil bli skal vare omkring 17 280 arter (se tabellen). synonymisert i kommende revisjoner. I til- Dette utgjerr 9-12% av verdens sommerfugl- legg vil det imidlertid komme endel arter fauna som Kristensen (1984) har anslitt ti1 som enni ikke er beskrevet. 150 000-200 000 arter. Shields har hoved- Omkring 213 av de beskrevne artene sakelig hentet tallene fra C. A. Bridges kata- forekommer i tropene. De 17 280 artene for- loger fra 1988, utgitt pl eget forlag. deler seg pi 1855 slekter, 35 underfamilier Tallene for de enkelte familiene har og 7 familier. En slik inndeling er selv-

Eresia phillyra (Hew.), Heliconidae, Oaxaca, Mexico. Foro: Lars Ove Hansen. falgelig avhengig av aynene som ser. Nyere Litteratur: systematikk er benyttet i artikkelen jeg refe- rerer fra. Her er familien Nymphalidae en Bridges, C.A. 1988. Catalogue of Hesperiidae. Eget stor uhhdterlig enhet med ca. 6 440 arter. I forlag, Urbana, Illinois. Bridges, C.A. 1988. Catalogue of Papilionidae and tabellen har jeg valgt i bruke den "gamle" Pieridae. Eget forlag, Urbana, Illinois. farnilieinndelingen (ifalge Smart 1977). Bridges, C.A. 1988. Catalogue of Lycaenidae and Alle familier som er plassert under Riodinidae. Eget forlag, Urbana, Illinois. Nymphalidae (s.s.) i tabellen er nil inkludert Bridges, C.A. 1988. Catalogue of farniliy-group i deme familien, hvis man velger A falge and species-group names (Rhopalocera). Eget forlag, Urbana, Illinois. den nyere systematikken. Kristensen, N. P. 1984. Studies on the morphology Tabell. Antall beskrevne dagsommerfugl- and systematics of primitive Lepidoptera. Steen- arter fordelt pi familier. strupia 10: 141-191. Shields, 0. 1989. World numbers of butterflies. J. Hesperiidae Lepid. SOC.43(3): 178-183. Smart, P. 1977. Dagsommerfuglene. Internafional Papilionidae guide i farver. Lademann, Kobenhavn. Lycaenidae Riodinidae Pieridae Forfatterens adresse: Libytheidae @stein Berg Nymphalidae (s.s.)~ Bdstadveien 73 Acraeidae 1370 Asker Danaidae Ithomiidae Satyridae Morphidae 2 Brassolidae Amathusiidae

Totalt 17 280

1 Inkluderer Heliconidae, Shields nevner ikke hvor mange heliconider som er beskrevet, Smart (1977) oppgir ca. 60 arter. 2 Omfatter slektene Morpho, Anfirrhea og Caerois.

Sitronsommerfugl (Gonepteryx rharnni).Foto: Lars Ove Hansen.

NEF har bestemt at vi skal prme og arrangere Arlige auksjoner. Dette for & fa solgt unna deler av foreningens lager av szertrykk og publikasjoner og for at medlemmene ogs& kan fa omsatt litteratur og andre ting de ikke onsker H beholde lenger. Auksjonene vil bli holdt i forbindelse rned et merte pi slutten av Bret, muligens pa julemtet ti1 Oslo-laget. Alle kan bli med, og dette kan skje p& en av ferlgende m&ter:

Man donerer baker og andre publikasjoner ti1 foreningen. Disse auksjoneres ut og foreningen f&rhele bebpet. Man kan gjerne 0re- merke disse pengene ti1 foreningens fond.

0. Man stiller rned egne berker etc. som man onsker solgt. Fore- ningen tar da 10% av hele kjopesurnmen i salzer, mens man selv sit- ter igjen rned 90%. Det er fullt mulig & sette et minstebud, dvs. at hvis inger byr denne surnrnen, st? selges ikke gjenstanden.

0nsker man & stille rned berker, publikasjoner eller andre tidsskrifter kan man skriftlig meddele dette til: Insekt-Nytt redaksjonen, v/Lars Ove Hansen, Sparavollen 23, 3021 Drammen. I Insekt-Nytt nr. 3-1990 vil auksjonslistene bli offentliggjort.

Har man ikke anledning ti1 H stille pH auksjonen, kan man sende inn forhhdsbud ti1 Insekt-Nytt, der man setter et tak pH hvor langt opp man vil gH i belerp pH gjenstanden. De som ikke er tilstede ved auksjonen men f&rtilslag, vil f& tilsendt gjenstanden. Porto kommer da i tillegg.

Ed og sted vil bli offentliggjort senere. Uansett vil auksjonen bli avholdt i Oslo.

Bli rned pd dette, s5 stetter du norsk entomologi! ...... XXII NORDISKA ENTOMOLOGMOTET

Vastsvenska Entomologklubben med Naturhistoriska museet i Goteborg och Zoologiska institutionen vid Goteborgs universitet som medarrangorer inbjuder har- med ti1 det XMI Nordiska Entomologmotet i Goteborg 28. juli - 2. augusti 1991.

PRELIMINAR ANMALAN SENAST 1. OKTOBER 1990 Organisationskommiit6nvill ha in preliminar (ej bindande) anmiilan senast 1. oktober 1990 for att kunna arbeta vidare med programmet. Alla som anmalt sig f&r ett andra utskick med blankett for definitivt anmidan i borjan av 1991.

ANMAL ETT FOREDRAG ELLER EN FOSTER! Vi onskar ocksi anmalan av foredrag, som bor passa in i nigon av nedansti- ende planerade sessioner: Systematik - taxonomi Ekologi (teoretisk og tillampad, t. ex. skadeinsektsproblem) Insekters kommunikation (etologi) Entomologisk naturvilrd, artbevarandet Fysiologi og funktionell morfologi. Beraknad tid for foredragen ar 20 minuter, inkl. diskussion. Det kommer ocksi att anordnas en poster-session (valfritt iimne!).

MOTESAVG~ER Motesavgiften iir irnu inte faststdld, men berhas bli 200-300 kr. Hiir ing&r viilkomstsamkvam, kaffe/te, kvallsaktivitet pa mhdagen och motespublika- tionen. Medfoljande personer betalar en reducerad avgift. Avgifterna for kon- gressmiddag och exkursion iir inte heller faststallda.

Valkornna till XXlI Nordiska Entomologmiitet i Goteborg 1991!

Goteborg 1990-03-30 Organisationskommitten

Anmalan senast 1. oktober 1990 till: XXII Nordiska Entomologrnotet, Naturhistoriska museet

-02 35 GOTEBORG FOURTH EUROPEAN CONGRESS OF ENTOMOLOGY WI. INTERNATIONALE SYMPOSIUM Fi,hDIE ENTOMOFAUNISTIK MITTELEUROPAS G6d6116,1991 First Circular

Dr. Tam& V6sa'rhelyi Dr. Ga'bor Jenser Secretary General President of the Organizing Committee of the Organizing Committee pA , ,+ Organizing Committee ECWSIEEC Hungarian Natural History Museum Budapest, Baross u. 13 H-1088, HUNGARY TROPICAL LEPIDOPTERA

Published by the Association for Tropical Lepidoptera TROPICAL LEPIWPTKRA is a new scientific journal for articles on tropical and subtropical Lepidoptera of the world, covering all phases of study involving Lepidoptera. Regions of interest also include the temperate areas of South America, as well as Africa, Australia and New Zealand; northern limits will include such subtropical areas as Taiwan and central China, the Sahara region, and Florida and northern Mexico. Appropriate articles will include results of original research and notes on all subjects dealing with tropical and subtropical Lepidoptera, including taxonomy and classification, immature stages and biology, ecology, distribution, morphology, and other subjects. Tropical Lepidoptera will be issued semi-annually beginning in 1990, with quarterly issues possible in the future as needs may warrant. The journal will be fully reviewed. Format will be 8 1/2 x 11 inches (21.5 x 30 cm), offering a large page size for illustrations and double column text. Paper stock will be coated for maximum reproduction of halftone and color figures. The purpose of the new journal is the same as the goals of the new Association for Tropical Lepidoptera: to foster the discussion and presentation of information on tropical and subtropical Lepidoptera and to provide support for research on the biology and systematics of tropical and subtropical butterflies and moths. Funding from the Association helps to support projects and publications on tropical and subtropical Lepidoptera. Thus, support for studies on tropical and subtropical.Lepidoptera, as well as subscription to the new journal, depend on you the reader and supporter of Lepidoptera studies. The Association for Tropical Lepidoptera, Inc., is a non-profit organization in Gainesville, Florida. Current membership in the Association is open to all persons interested in tropical or subtropical Lepidoptera: annual dues are $25 which includes subscription to the newsletter, Tropical Lepidoptera News (4 issues per volume), and the semi-annual Tropical Lepidoptera journal (those persons wishing not to subscribe to the journal may also join the Association for a minimum of $5 and receive oniy the newsletter).

TROPICAL LEPIDOPTERA (ISSN 0000-0000) is published semi-annually (May and November) by the Association for Tropical Lepidoptera, Inc. Membership is $25 per year and is open to all persons interested in Lepidoptera. Membership applications, dues, and other business should be sent to the Executive Director: Dr. John B. Heppner, Association for Tropical Lepidoptera, c/o Florida State Collection of Arthropods, P. 0. Box 1269, Gainesville, FL 32602. Tel: (904) 372-3505. ASSOCIATION FOR TROPICAL LEPIDOPTERA

The new Association for Tropical Lepidoptera is an organization open to all researchers, students, and others interested in tropical Lepidoptera. Its primary purposes are as a) to provide a forum for all persons to discuss and present information, both taxonomic and biological, on tropical Lepidoptera and to provide an avenue for investigators to solicit aid in any project dealing with the tropical Lepidoptera fauna; b) to keep collaborators of Lepidoptera projects informed of developments in each project; C) to provide more frequent updated information on checklist additions as new species are described (also involving support to maintain a database for tropical Lepidoptera); d) to update the literature references list for tropical Lepidoptera with additions as they become available; e) to give updates on projects to patrons and other contributors to Lepidoptera research projects; f) to provide support for tropical Lepidoptera studies by way of extraordinary contributions any subscribers may wish to make to support research on the biology and systematics of tropical butterflies and moths. Contributions can be designated for specific projects if so requested2 To provide for these goals the Association of Tropical Lepidoptera at this time publishes the "Tropical Lepidoptera Newsletter". The Newsletter is supported by subscriber fees ($5 per vol.) and is published on an irregular schedule of 4 issues per volume as material becomes available (Vol. 1, No. 1, was released in March 1987; No. 2 was released in June 1989). "Tropical Lepidoptera" will commence in 1990 as a semi-annual scientific journal. The Association also publishes the results of current research projects: 1) the "Atlas of Neotropical Lepidoptera"; and 2) the "Lepidoptera of Taiwan." Both series are being co-published by Scientific Publishers, Gainesville, for the Association. Funds are maintained by the Association for Tropical Lepidoptera as a non-profit corporation. The Board of Directors for the Association is composed of the Executive Director and nine other members, with annual elections for President, Vice President, and Secretary/Treasurer. Current Board members are: V. 0. Becker, EMBRAPA, Planaltina, Brazil D. R. Davis, Smithsonian Institution, Washington, D.C. W. D. Duckworth, Bishop Museum, Honolulu, Hawaii T. C. Emmel, University of Florida, Gainesville, Florida J. B. Heppner, FSCA, Gainesville, Florida J. D. Lafontaine, Canadian National Collection, Ottawa G. Lamas, Museo de Historia Natural, Lima, Peru C. Lemaire, Gordes, France 0. H. H. Mielke, Univ. Fed. do Parana, Curitiba, Brazil A. Watson, British Museum (Natural History), London For more information, subscription or donations, or to contribute newsletter or journal articles, contact the Executive Director and Editor, Dr. J. B. Heppner, Florida State Collection of Arthropods, P. 0. Box 1269, Gainesville, Florida 32602 (Tel: 904-372-3505). dodd). Videre en beskrivelse av artens viktigste ytre kjemetegn dersom plansjene ikke er ,tilstrekkelige for bestemmelse. Artenes okologi blir gje~omgdttog ti1 slutt er det kommentarer ti1 utbredelsen imen Egypt. Teksten er grundig og veldokumentert, og den understreker betydningen av slike arbeider sorn sarnler all nyere litteratur om en art. Forfatterens omfattende kjemskap ti1 den Larsen, Torben B. 1990. The Butteflies of Nrere @stens dagsommerfugler komrner Egypt. Apollo Books, SvendborgIThe tydelig fram. American University in Cairo Press, Fargeplansjene, sorn er fotografier av Cairo. 112 sider, 8 fargeplansjer. Pris preparerte eksemplarer, er av bra kvalitet, DKK 240,- + porto fra Apollo Boger, selv om kvaliteten pi de avbildete dyrene Lundbyvej 36, DK-5700 Svendborg, Dan- ikke alltid er pA topp. Plansjeteksten kume mark. En brosjyre om boken sendes pP ha vrert utvidet med opplysninger om fangst- foresporsel. sted, -tid etc. for hvert enkelt individ. Litteraturlisten er omfattende og dekker Det er over 40 Ar siden Wiltshire publiserte ogsA relevant litteratur utenfor landets gren- en samlet oversikt over Egypts dagsommer- ser. fugler. I mellomtiden er mye ny informasjon Boken viser tendenser ti1 "D'Abrera- kommet ti1 og det har vrert endringer i takso- syndromet": Veldig mye luft blant tekst og nomi og nomenklatur. plansjer. Dette gir en delikat layout, men Bokens hoveddel er den systematiske gj0r samtidig at man fcaler seg litt lurt. De listen over landets dagsommerfugler med til- 112 sidene ville sunket ti1 under 100 med en hcarende plansjer. I tillegg er det lagt vekt pA amen organisering av fargeplansjenefplan- den dyregeografiske forsdelsen av landets sjetekst og ved bruk av en normal skriftstcar- dagsommerfuglfauna (d.v.s. landets fauna relse. 240 kroner for en slik bok er ikke bil- sett i forhold ti1 faunaen utenfor Egypt). En lig, men allikevel et "must" for den sorn imdeling av landet i syv cakologiske soner interesserer seg for Egypts dagsommerfug- og hver enkelt arts forekomst i disse sonene ler. blir ogsA behandlet. Andre temaer sorn blir @isrein Berg bercart er migrerende arter, historisk oversikt over forskningen pA dagsommerfugler i Egypt og litt om dagsommerfugler sorn skadedyr. Ti1 slutt en litteraturliste. Emmet, A. M. & Heath, J (Eds.). 1989. Den systematiske listen er en gjemom- The Moths and Butterflies of Great Britain gang av de 58 artene som forfatteren regner and Ireland. Volume 7, Part I. Hesperii- ti1 Egypts fauna. Teksten for hver art omfat- due-Nymphalidae, the Butterflies. Harley ter dens totale utbredelsesomrAde, artens Books. 370 sider derav 24 fargesider. Pris "status", det vil si hvilke(n) underart(er) for- f 49.50 + porto fra Harley Books, Great fatteren anerkjenner i Egypt. (Bruken av Horkesley, Colchester C06 4AH, Eng- ordet "status" er noe problematisk og mA land. derfor presiseres. I den senere tid er det fokusert mye pA arters tilbakegang og i Ti1 tider kommer det nye verk i deme kjem- deme sammenheng er det blitt vanlig A peserien sorn nA har holdt pA i 14 Ar. 10 bind benvtte same ord for A beskrive en arts er planlagt og tidligere er utkommet bind 1, tilstand; om den er sArbar, truet eller ut- 2,9 og 10. NA foreligger fcarste del av bind 7 som er planlagt i 2 deler. Denne f0rste delen seis. omfatter dagsomrnerfuglene, og den andre Tekstdelen er meget sterk og hver art delen skal ta for seg Bombycoidea og Geo- beskrives utfarlig med samtlige stadier, for- metroidea unntatt Geometridae (bid 8). uten gkologi. Hver art er etterfulgt av et kart Systematikken f0lger Ackery (1984) og som angir utbredelsen pil de Britiske 0yer. Bradley & Fletcher (1986), og kjennetegnes Utbredelsen utenfor de britiske eyer er for- med at Lycaenidae med b1.a. underfamilien holdsvis upresis. Riodininae er satt mellom Pieridae og Nym- Tre alfabetiske indekser er angitt bak i phalidae. Nymphalidae bestilr av underfami- boka. Fgrst en oversikt over bokas forfattere, liene Heliconiinae, Limenitinae, Apaturinae, som teller hele 29 forskjellige, der A. M. Nymphalmae, Argynninae, Melitaeinae, Ernmet har gjort det st0rste arbeidet. Sil f0l- Satyrinae og Danainae. 4 etablerte familier ger en generell indeks der man kan soke pil er dermed degradert ti1 underfamilier. visse nakkelord i tillegg ti1 artenes latinske Boka omfatter samtlige dagsommerfug- navn. Den tredje indeksen gilr pil naerings- ler som er fanget pil de Britiske oyer, ogsil planter og bade latinske og engelske navn er tilfeldige immigranter og tilfeldig importerte angitt. arter. Hver familie innledes med nakler, men Et innledende kapittel av A. M. Emmet her kan tilnaermet alle engelske arter bestem- tar for seg engelske lokalnavn og deres opp- mes ved bruk av fargeplansjene. Pil noen rinnelse. Kanskje ikke sil meget nyttig for en vanskelig bestembare arter er meget gode nordrnann, men likevel interessant lesning. genitalietegninger ogsil avbildet. Dette .gjel- Blant annet kan man lese om opprinnelsen der f.eks. dobbeltartene Thymelicus sylvest- ti1 navnet Admiral. De fleste har nok lest at rislT. lineola og Colias hyalelC. alfacarien- navnet opprinnelig kommer fra ordet Admi-

Admiral (Vanessa atalanta). Foto: Ove Bergersen. ruble (= beundringsverdig) og at det senere skjedde en forveksling med det nhserende Admiral. Men dette er feil. Faktisk skjedde forvekslingen andre veien. Allerede i 1699 benyttet J. Petiver navnet Admiral, og dette ble etterfulgt av flere, inntil LinnC (1746) latinifiserte det i sin Fauna Suecica slik at det ble Ammiralis. Dette ble senere feilaktig fmrt tilbake ti1 engelsk som Admirable, og dermed oppsto misforstAelsen. Navnets opp- rinnelse skal altsd vsere Admiral. Et annet kapittel tar for seg kunstig re- etablering av insekt-populasjoner og de problemer det medfmrer. De fleste eksemplene er med dagsommerfugler. Man mA ikke tro at det er en selvfalge at man kan innhente genmateriale fra andre populasjoner hvis en opprinnelig populasjon utryddes! Illustrasjonene er av meget h0y kvalitet og er utfart av Richard Lewington og Timo- thy Freed. Dette var gledelig, fordi de 4 bindene som ti1 nd har kommet ut og som i tekstdelen er meget bra, dessverre har blitt odelagt av Brian Hargraves meget slette arbeide. Det forundrer meg at det skulle gA hele fire bind for han ble stoppet. Jeg gleder meg faktisk ti1 d se fargeplansjene i de neste bindene. Prisen er noe hay, men her fdr man mye god bok for pengene. Kanskje kan man draye litt med d gd ti1 anskaffelse av boken, fordi alle de tidligere bindene etter en tid har kommet i paperback utgave ti1 litt i overkant av halv pris. Selv foretrekker jeg slike bmker innbundet. Lars Ove Hansen FRA DISTRIBUTBREN

I tillegg ti1 salgslisten for 1988 er nh falgende publikasjoner ti1 salgs: Insecta Norvegiae, No. 3 Ivar Stokkeland 1988. A bibliography of Norwegian Caddis fly publications (1nsecta:Trichoptera) 1879-1985. Best. nr. 53. Pris kr. 2Q,-.

Insecta Norvegiae, No. 4 Erling Hauge 1989. An annotated check-list of Norwegian spiders (Araneae) Best. nr. 54. Pris kr. 20,-.

Fauna Norvegica Ser. B (NET) 1988: 1 og 2 (Vol. 35). Best. nr. 362 - 363. Kr. 15,- pr. hefte. 1989: 1 og 2 (Vol. 36). Best. nr. 364 - 365. Kr. 15,- pr. hefte.

Insekt-Nytt 1988: 1,2, 3 og 4 (hg. 13). Kr. 10,- pr. hefte. 1989: 1,2,3 og 4 (Arg. 14). Kr. 10,- pr. hefte.

Skriv ned din bestilling pA et postkort og send det til: NEF v/Jac. Fjelddalen Postboks 70 1432 As-NLH

Porto kornmer i tillegg. Send ingen penger, regning blir vedlagt sendingen. Rabatter: over kr. 200,- 20%, over kr. 400,- 30%. Kettledning for bidragsytere: Manuskripter mA vaere feilfrie, men enkelte over- nUmmerav lnsekt-Nytt eksempel' strykninger og rettelser godkjennes sAfremt de er Illustrasjoner. Vi oppfordrer bidragsytere ti1 & tydelige. Alle storre artikler (over 6n side i bladet) legge ved fotografier ogleller tegninger. Insekt-Nytt mA vare maskinskrevet, helst med dobbel linje- settes opp i A4-format. Tegninger, figurer og tabel- avstand. Mindre arbeider kan vaere handskrevne hvis ler b0r derfor innleveres ferdige ti1 A klistres inn i de er meget tydelige (dette gjelder saerlig navn). bladet, tilpasset 8,9 cm bredde for 6n spalte, eller Redaksjonen benytter databehandling i det redaksjo- 18,4 cm over to spalter. Dette vil spare redaksjonen nelle arbeidet, og vi oppfordrer skribenter ti1 A sende for bAde tid og penger, men vi kan forminske der- inn manuskripter pA disketter, Macintosh- eller som det er umulig A levere de onskede formater. IBM-kompatible, hvis dette er mulig. Send i alle til- Fotografier innleveres uavhengig av spaltebreddene, feller med en utskrift av artikkelen. men send ikke svartlhvit fotos som er vesentlig Insekt-Nytts populaervitenskapelige hoved- mindre enn den planlagte storrelse i bladet. Farge- artikler stmktureres som folger: 1) Overskrift 2) dias kan innleveres, men svarthvitt bilder gir best Forfatteren(e)s navn 3) Artikkelen, gjerne innledet kvalitet. Store tabeller b0r innleveres ferdige ti1 med en kort tekst som fanger leserens oppmerksom- aykk (altsa som illustrasjoner). Wkkesmed halvfete Wer. 'plitt hoved- Og Korrektur. Forfattere av storre artikler vil f& til- leksten Opp med mellOmtitler. Bruk populaeremel- et eksemplar for retting av trykkfeil. Det lomtitler, f. eks. "Fra malurt ti1 tusenfryd" istedenfor sendes til redaksjonen senest et par dager "Naeringsplanter". 4) Evt. takk ti1 medhjelpere 5) etter at man mottar det. storeendringer i manu- Lifterarurliste 6) Forfatteren(e)s adresse(r) 7) skriptet godtas ikke, Korrektur av smA artikler og Billedtekster og 8) Evt. tabeller. notiser foretas av redaksjonen. Alle disse punktene kan folge rett etter hverandre i manus. Latinske navn understrekes. Send Forfattere av starre artikler vil f&tilsendt 5 bare ett eksemplar av manus. Bruk forgvrig tidligere eksemplarer av bladet.

Norsk Entomologisk Forening Postboks 70,1432 As-NLH. Postgiro: 0806 5440920, NINA, 7004 Trondheim. Styret: Formann: Karl Erik Zachariassen, Zool. institutt, Univ. i Trondheim, 7055 Dragvoll ((07) 596299). Nestformann: Sigmund Hhgvar, NISK, Postboks 61, 1432 As-NLH ((09) 949683). Sekreter: Trond Hofsvang, Postboks 70, 1432 As-NLH ((09) 949423). Kasserer: Kaare Aagaard, NINA, 7004 Trondheim ((07) 580500). Styremedlemmer: Fred Midtgaard, Parallellen 19 A, 1430 As ((09) 942357) - Arne Fjellberg, Tromso museum, 9000 Tromso - Lars Ove Hansen, Sparavollen 23, 3021 Drammen ((03) 835640). Distribut~r:(Salg av trykksaker fra NEF). Jac. Fjelddalen, Postboks 70, 1432 As-NLH ((09) 949564). Kontaktpersoner for de forskjellige insektgrupper: Teger: Sigmund HA ar, NISK, Postb. 61, 1432 As-NLH ((09) 949683). Bladlus: Christian Stenseth, Postboks 70, 1432 ENLH ((09) 949441). SommerJugler: Leif Awe, Nyborgv. 19 A. 1430 As ((09) 942466). Tovinger: Tore R. Nielsen, Sandvedhagen 8, 4300 Sandnes ((04) 667767). Biller: Torstein Kvamme, NISK, Postb. 61, 1432 AS-NLH ((09) 949693). Arevinger: Fred Midtgaard, Parallellen 19 A, 1430 As ((09) 942357). Andre grupper / generelle sp)rsmdl: Trond Hofsvang, Postboks 70, 1432 AINLH ((09) 949423). Lokalforeninger i NEF: Troms) entomologiske klubb, v/Ame Nilssen, Tromso museum, 9000 Tromspr. NEFITr@ndelagsgruppa, vIOddvar Hanssen, NINA, 7004 Trondheim. Entomologisk klubb i Bergen, v/Lita Greve Jensen, Zool. museum, Univ. i Bergen, Mus6plass 3, 5007 Bergen. Jaren enrornologklubb,v1Jan Arne Stenlprkk, 0vre Stokkav. 15,4023 Stavanger. Larvik Insekt Klubb, v/Bj~rnarBorgersen, Gonv. 61 B, 3260 @sueHalsen. DrummenslagetlNEF, v/Devegg Ruud, Tomineborgv. 52, 3011 Drammen. Numedal Insektregistrering vII3jpm A. Sagvolden, Postb. 30, 3626 Rollag. NEF avd. Oslo & Akershus, v/Preben Ottesen, Gustav V~gelandsvei 32, 0274 Oslo 2. Bstfold entomologiske forening, vrhor Jan Olsen, Postboks 1062 Vi~labkjold,1701 Sarpsborg. Agderlaget, v/Arne Flor, G. Knudsens vei 36,4815 Saltrad. VERDENSNYHET

WILD KOMBISTEREO med ett og samme instrument. For- stsrrelse fra 2X ti1 256X som stereo- mikroskop og opp ti1 lOOOX som vanlig mikroskop. Og du skifter fra den ene mulighet ti1 den andre pA 1-2 sekunder! Be gjerne om spesialbrosjyre. @ WILD LElTZ AS Bstre Aker vei 162. Boks 48 - Veitvet. 0518 Oslo 5. Tlf. 02/25 22 70. Telefax 02/16 32 32.