Tilrådning
Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
Vest politidistrikt
______
Versjon 1.0
1/45
Innhold 1 Sammendrag ...... 3 2 Innledning ...... 5 2.1 Bakgrunn og formål ...... 5 2.2 Avgrensninger og avhengigheter ...... 5 2.3 Tilnærming og organisering ...... 5 3 Dagens situasjon ...... 8 3.1 Dagens organisering ...... 8 3.2 Faktaopplysninger ...... 11 3.2.1 Økonomi og ressurser ...... 12 3.2.2 Kriminalitetsbildet ...... 12 3.2.3 Tilgjengelighet for publikum ...... 14 3.2.4 Samarbeidspartnere ...... 14 3.3 Behov og erfaringer med dagens organisering ...... 14 4 Vurdering av alternativer ...... 15 4.1 Alternative tjenestestedsstrukturer ...... 15 4.2 Presentasjon av de mest aktuelle alternativene ...... 16 4.2.1 Alternativ 1 ...... 16 4.2.2 Alternativ 2 ...... 17 4.2.3 Alternativ 3 ...... 18 4.2.4 Alternativ 4 ...... 19 4.3 Drøfting av alternative tjenestestedsstrukturer ...... 21 4.3.1 Oppsummering – forslag ...... 25 5 Tjenestetilbudet til innbyggerne ...... 26 5.1 Tilgjengelighet og service ...... 26 5.2 Kriminalitetsforebygging ...... 27 5.3 Politiberedskap ...... 28 5.4 Felles straffesaksinntak og det "usynlige" politiarbeidet ...... 28 5.5 Styring og ledelse ...... 29 6 Lokale synspunkter på forslaget ...... 30 6.1 Synspunkter fra berørte kommuner ...... 30 6.2 Sammendrag av høringssvar fra kommunene ...... 31 6.2.1 Bergen, Sotra, Askøy og Øygarden (Bergen, SAØ) ...... 31 6.2.2 Hordaland utanfor Bergen, SAØ ...... 32 6.2.3 Sogn og Fjordane fylke...... 34 6.3 Synspunkter fra tjenestemannsorganisasjonene ...... 39 6.4 Synspunkter fra evt. andre lokale aktører...... 41 7 Tilrådning om endringer i tjenestestedsstruktur ...... 43
2/45
1 Sammendrag Politimesteren i Vest politidistrikt gir sin tilrådning til Politidirektoratet om forslag til effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder.
Arbeidet med ulike løsninger til effektivisering av tjenestestruktur har involvert flere aktører og interessenter. Tilrådningen bygger bl.a. på arbeidsgruppen sin rapport, ROS- vurderingen, drøftelser i styringsgruppen, høringssvar fra kommunene og andre aktører.
Politimesteren anbefaler i sin tilrådning en inndeling av Sogn og Fjordane i 3 tjenesteenheter/lensmannsdistrikt og Hordaland i 11 tjenesteenheter/lensmannsdistrikt. Videre anbefales det totalt 30 tjenestesteder i Vest politidistrikt og en sammenslåing av lensmannsdistrikt, se kartene på denne siden og neste side.
Det foreslåes en avvikling av 17 av dagens lensmannskontor. Dette er Selje, Balestrand, Gaular, Jølster, Askvoll, Hyllestad, Luster, Aurland, Årdal, Gulen, Solund, Austrheim og Fedje, Ulvik, Vaksdal, Ullensvang og Eidfjord, Jondal og Samnanger.
Kart viser ny tjenestestruktur i Vest politidistrikt.
3/45 Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
Inndeling i 3 tjenesteenheter/lensmannsdistrikt i Sogn og Fjordane følger dagens inndeling med 3 geografiske driftsenheter (regionordning) i Sogn og Fjordane. Inndeling av Hordaland i 11 tjenesteenheter/lensmannsdistrikt følger også dagens inndeling i geografiske driftsenheter. Dette med unntak av Austevoll, som i dag er et lensmannsdistrikt, men nå blir en del av Os tjenesteenhet, samt Fusa og Tysnes lensmannsdistrikt og Kvam og Samnanger lensmannsdistrikt, som blir en del av Kvam, Fusa og Tysnes tjenesteenhet. Det samme gjelder for Gulen, Masfjorden og Solund lensmannsdistrikt som blir en del av Nordhordland tjenesteenhet.
En effektivisering av lokal struktur sammen med andre tiltak i nærpolitireformen, vil gi politiet bedre forutsetninger for å nå målet om økt kvalitet på forebygging, politiberedskap og straffesaksbehandling. Tilgjengelighet og service er ivaretatt igjennom de 30 tjenestestedene, og en sammenslåing av lensmannsdistrikt vil kunne dreie politiressurser over til aktiv polititjeneste. En sammenslåing vil også gi gevinster i forhold til utgifter til leie av lokaler og frigjøre politioperativ ressurser.
Videre vil politimesteren gå til forhandling med tjenestemannsorganisasjonene med forslag om en inndeling av Vest politidistrikt i 3 geografiske driftsenheter: Sogn og Fjordane, Hordaland, Bergen og Sotra, Askøy og Øygarden.
4/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
2 Innledning
2.1 Bakgrunn og formål Politimesteren i Vest politidistrikt gir sin tilrådning til Politidirektoratet om forslag til effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder.
Betegnelsen tjenesteenhet menes lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt og tjenestested menes lokasjoner hvor politiet yter tjenester til publikum (kontorsted).
Politimesterens tilrådning om effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder er et ledd i nærpolitireformen og må ses i sammenheng med pågående tiltak knyttet til den. Tilrådningen skal støtte oppunder mål definert for nærpolitireformen og mål definert for lokal struktur, jf. Oppdragsbrevet fra Politidirektoratet av 1.6.2016:
Politidistriktenes lokale struktur skal legge til rette for et nærpoliti som er operativt og synlig, med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. En viktig forutsetning for å lykkes med nærpolitireformen vil være å utnytte politiets ressurser bedre enn i dag.
Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal bidra til å frigjøre tid og ressurser, slik at politiet kan være mer tilgjengelige og tilstede i nærmiljøene. Politidistriktenes lokale struktur skal sikre at publikum opplever et tilgjengelig og nært politi.
Forslaget til strukturendring skal beskrive økonomiske og administrative konsekvenser, herunder hvordan forslaget bidrar til gevinstrealisering jf. oppdragsbrevet fra POD av 1.6.2016 kapittel 3.6.
Politimesterens tilrådning skal inneholde en risiko- og sårbarhetsvurdering for hele distriktet som vektlegger konsekvenser ved endringer av lokal struktur for politiets beredskap og evne til forebygging.
2.2 Avgrensninger og avhengigheter Etablering av nye tjenesteenheter og tjenestesteder besluttes av Politidirektoratet, mens etablering av geografiske driftsenheter skal besluttes etter lokale forhandlinger i politidistriktet. Det anbefales en parallell prosess for planlegging og beslutning av de geografiske driftsenhetene. I tillegg må endring i tjenestestruktur ses i sammenheng med etablering av funksjonelle driftsenheter og lederstøttestaber som besluttes etter lokale forhandlinger i distriktet.
Ved utarbeidelse av forslag til endringer i den lokale strukturen skal det tas utgangspunkt i hva innbyggerne skal få av tjenester etter endringene og hvordan. Tilrådningen skal være basert på involvering av berørte parter og anbefalt løsning for strukturendringene skal innfri kravene til kapasitet som er definert for tjenesteenheter og tjenestesteder, jf. oppdragsbrevet fra POD av 1.6.2016 kapittel 3.6.kapittel 3.
2.3 Tilnærming og organisering Organisering av arbeidet med prosjekt nytt politidistrikt Vest (PNP Vest) har fulgt retningslinjene i oppdragsbrevet fra Politidirektoratet til Politimesterne av 1. juni 2016 ref. 2016/01157.
Politimester Kaare Songstad er eier av lokalt PNP prosjekt, mens prosjektgruppen er ledet av prosjektleder Helge Stave og ass. prosjektleder Lars Morten Lothe.
5/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
Styringsgruppen har bestått av representanter fra arbeidsgiver, fagorganisasjonene og vernetjenesten i politidistriktet.
De 54 kommunene i Vest politidistrikt ble invitert inn i styringsgruppen 17.06.2016. Invitasjonen fra politimesteren i Vest politidistrikt, som ble sendt samtlige kommuner og kommunale samarbeidsorgan/regionråd i brevs form, var den formelle starten på samarbeidsprosessen. Mange kommuner i Vest politidistrikt hadde da allerede fått orientering om de prosessene som var startet og som involverte den enkelte kommune.
Politidistriktet var også i kontakt med KS i både Sogn og Fjordane og Hordaland fylke. Politimesteren ønsket gjennom kontakten med KS å få råd om hvordan forankringsarbeidet i kommunene praktisk burde gjennomføres. Selv om noen kommuner var innstilt på å la seg representere gjennom kommunale samarbeidsorgan, var dette bildet langt fra entydig. Politimesteren valgte etter dette å forholde seg til hver enkelt kommune, men der også kommunale samarbeidsorgan og fylkeskommunene ble invitert til samling og møter i styringsgruppen.
Møte Dato Deltakere Styringsgruppemøte 28.4.2016 Repr. fra ledelse, fagorganisasjoner, vernetjeneste Bergen Nord politistasjon Styringsgruppemøte i 23.5.2016 Repr. fra ledelse, fagorganisasjoner, vernetjeneste Bergen sentrum Styringsgruppemøte i 27.6.2016 Repr. fra ledelse, fagorganisasjoner, vernetjeneste Bergen sentrum Dialogmøte i Førde 24.8.2016 Ordførere, rådmenn, Fylkesmann, Fylkesordfører, repr. for kommunale samarbeidsorgan, politidistriktets driftsenhetsledere, prosjekt PNP Vest Utvidet 5.9.2016 Ordførere, rådmenn, Fylkeskommune, repr. fra styringsgruppemøte kommunale samarbeidsorgan, repr. fra pd. ledelse, i Bergen fagorganisasjoner og vernetjeneste Styringsgruppemøte i 14.9.2016 Repr. fra ledelse, fagorganisasjoner, vernetjeneste Balestrand Utvidet 05.10.2016 Ordførere, rådmenn, Fylkeskommune, repr. fra styringsgruppemøte kommunale samarbeidsorgan, repr. fra pd. ledelse, i Bergen sentrum fagorganisasjoner og vernetjeneste Styringsgruppemøte i 09.11.2016 Repr. fra ledelse, fagorganisasjoner, vernetjeneste Rosendal Styringsgruppemøte i 28.11.2016 Repr. fra ledelse, fagorganisasjoner, vernetjeneste Bergen sentrum
Det er avholdt 8 styringsgruppemøter mellom 28.4 og 28.11.2016, hvorav to av disse var med kommunene og kommunale samarbeidsorgan til stede. I tillegg arrangerte politidistriktet dialogmøte med kommunene og kommunale samarbeidsorganer i Førde i Sunnfjord 24.8.2016. Foruten orientering fra politimesteren og prosjektleder om Nærpolitireformen og status i arbeidet med nytt politidistrikt, ble det avholdt gruppevis dialog mellom politidistriktets driftsenhetsledere og ordførere/rådmenn for å avklare deres forventninger til Nærpolitireformen.
I møtet 05.10.2016 ble arbeidsgruppen for geografiske driftsenheter sin rapport behandlet. Denne arbeidsgruppen bestod av 12 personer, hvorav seks fra arbeidsgiversiden inkl. leder, fem fra fagorganisasjonene og et medlem fra vernetjenesten. Arbeidsgruppen la fram sin rapport 01.10.2016. Fra sentrale deler av mandatet til arbeidsgruppen for geografiske driftsenheter nevnes:
6/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
"Arbeidsgruppe GDE i Vest politidistrikt skal kartlegge: • Eksisterende GDE og tjenestesteder • Tjenestestedene og driftsenhetenes funksjoner og bemanning • Tjenestestedene og driftsenhetenes geografiske plassering
Arbeidsgruppe GDE i Vest politidistrikt skal utrede behov for: • Fremtidige tjenestesteder (fysisk) i Vest politidistrikt: Antall, geografisk plassering og dimensjonering • Fremtidige tjenesteenheter (geografisk) i Vest politidistrikt: Antall og geografisk utstrekning • Fremtidige geografiske driftsenheter (fysisk og geografisk) i Vest politidistrikt: Antall, geografisk plassering og dimensjonering
Organisering av geografiske driftsenheter, herunder o hvilke tjenesteenheter og tjenestesteder som skal underlegges de geografiske driftsenhetene og o intern struktur i geografiske driftsenheter
Arbeidsgruppen skal vurdere innholdet i de geografiske driftsenhetene i forhold til hvilke arbeidsoppgaver de skal løse, spesielt hvilke funksjoner som bør være organisert i GDE i forhold til effektiv drift (kvalitet og kost), styring og ledelse. Samt grensegangen til FDE .
Arbeidsgruppen skal benytte dokumentet "Rammer og retningslinjer" fra Politidirektoratet av 10.5.2016 som retningsgivende for arbeidet. Funksjonsbeskrivelsene som er listet opp i "Rammer og retningslinjer" angir krav til funksjoner innenfor gitte fagområder.
Frist for arbeidsgruppens innstilling/forslag til struktur, funksjoner og bemanning av tjenesteenheter og tjenestesteder lørdag 01.10.2016 .
Frist for utarbeiding av ytterligere struktur settes av styret etter behandling av arbeidsgruppens forslag.
Frist for arbeidsgruppens innstilling/forslag til GDE torsdag 01.12.2016 ."
I møtet med kommunene og kommunale samarbeidsorgan 5.10.2016 opplevde Vest politidistrikt stort engasjement og mange konstruktive innspill fra kommunenes side.
7/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
I tillegg har politimesteren selv og prosjektleder avholdt regionale orienterings- og dialogmøter med kommunene slik:
Møte Dato Deltakere Møte med KS region Vest 06.06.2016 Politimester Møte med regionrådet i Sogn 16.09.2016 Politimester Møte med Fylkesordføreren i Bergen 30.09.2016 Politimester Møte med formannskapet i Årdal kommune 11.10.2016 Politimester Møte med politikere fra kommunene 14.10.2016 Prosjektleder Solund, Askvoll, Fjaler og Hyllestad Møte med formannskapet i Bremanger 10.11.2016 Prosjektleder kommune Møte med formannskapet i Årdal kommune 10.11.2016 Politimester Møte med formannskapet i Balestrand 17.11.2016 Prosjektleder kommune
En omfattende høringsinnbydelse ble sendt til kommunene og fagorganisasjonene 21.10.2016 med høringsfrist 01.12.2016, kl. 2359. 3 Dagens situasjon
3.1 Dagens organisering Vest politidistrikt skal dekke til sammen 54 kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane, og har totalt 585 891 innbyggere i 2016 og et areal på 34 083 km².
Vest politidistrikt følger fylkesgrensene med unntak av kommunene Bømlo, Stord og Fitjar som tilhører Sør-Vest politidistrikt. I tillegg er Vanylven kommune i Møre og Romsdal en del av Vest politidistrikt, men vil bli tilbakeført i løpet av nærpolitireformen.
I Hordaland og Sogn og Fjordane er det i dag mange små enheter. Totalt for Hordaland og Sogn og Fjordane er det i dag 47 lensmannskontorer og politistasjoner.
8/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
Dagens regioner i Lensmannskontor eller Kommune Sogn og Fjordane politistasjoner
Nordfjord Vågsøy lensmannskontor Vågsøy Eid lensmannskontor Eid Stryn og Hornindal Stryn lensmannskontor Hornindal Selje lensmannskontor Selje Vanylven lensmannskontor Vanylven Sunnfjord Flora lensmannskontor Flora Førde og Naustdal Førde lensmannskontor Naustdal Fjaler lensmannskontor Fjaler Bremanger lensmannskontor Bremanger Gaular lensmannskontor Gaular Jølster lensmannskontor Jølster Askvoll lensmannskontor Askvoll Hyllestad lensmannskontor Hyllestad Høyanger lensmannskontor Høyanger Balestrand lensmannskontor Balestrand Gloppen lensmannskontor Gloppen Sogn Sogndal og Leikanger Sogndal lensmannskontor Leikanger Vik lensmannskontor Vik Aurland lensmannskontor Aurland Lærdal lensmannskontor Lærdal Årdal lensmannskontor Årdal Luster lensmannskontor Luster Sum 3 regioner 22 lensmannskontor og 25 kommuner politistasjoner
9/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
Dagens geografiske Lensmannskontor eller Kommune driftsenheter/ politistasjoner lensmannsdistrikt, politistasjonsdistrikt i Hordaland Nordhordland Austrheim og Fedje Lindås lensmannsdistrikt lensmannskontor Meland Austrheim Radøy Modalen Fedje Gulen og Solund og Gulen lensmannskontor Masfjorden Masfjorden lensmannsdistrikt Solund lensmannskontor Gulen Masfjorden lensmannskontor Solund
Voss lensmannsdistrikt Voss lensmannskontor Voss Granvin lensmannskontor Granvin Ulvik lensmannskontor Ulvik Vaksdal lensmannskontor Vaksdal Fusa og Tysnes Fusa lensmannskontor Fusa lensmannsdistrikt Tysnes lensmannskontor Tysnes Austevoll lensmannsdistrikt Austevoll lensmannskontor Austevoll Os lensmannsdistrikt Os lensmannskontor Os Hardanger lensmannsdistrikt Odda lensmannskontor Odda Jondal lensmannskontor Jondal Ullensvang og Eidfjord Ullensvang lensmannskontor Eidfjord Kvam og Samnanger Kvam lensmannskontor Kvam lensmannsdistrikt Samnanger lensmannskontor Samnanger
Kvinnherad lensmannsdistrikt Kvinnherad lensmannskontor Kvinnherad Bergen nord Bergen nord politistasjon Bergen politistasjonsdistrikt Osterøy lensmannskontor Osterøy Bergen sentrum Bergen sentrum politistasjon Bergen politistasjonsdistrikt Bergen vest Bergen vest politistasjon Bergen politistasjonsdistrikt Bergen sør Bergen sør politistasjon Bergen politistasjonsdistrikt Bergen sør avd. Flesland Sotra, Askøy og Øygarden Askøy lensmannskontor Askøy lensmannsdistrikt Sotra lensmannskontor Fjell Sund Øygarden Sum 14 geografiske 25 lensmannskontor og 30 kommuner driftsenheter politistasjoner
10/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
Dagens geografiske driftsenheter har ansvar for polisiære oppgaver samt ansvar for sikkerhet- og beredskap innenfor sitt område. Lensmannsdistriktene har tillegg oppgaver innen den sivile rettspleien og forvaltning.
I Bergen kommune er alle typer forvaltningssaker, bortsett fra hittegods, sentralisert til Felles forvaltningsenhet med lokaler i Bergen Vest driftsenhet. Behandlingen av utlendingssaker er sentralisert til Felles forvaltningsenhet henholdsvis med lokaler i Bergen Sør driftsenhet og Senter for utenlandske arbeidstakere (SUA) i Bergen sentrum. Behandlingen av våpensaker er sentralisert til Felles forvaltningsenhet med lokaler i Odda i Hardanger driftsenhet.
I Hordaland er spesialfunksjoner innen taktisk etterforskning lagt til driftsenheten i Bergen sentrum. Driftsenheten har distriktsovergripende oppgaver innen etterforskning av alvorlige voldssaker, alvorlige seksuelle overgrepssaker, alvorlige økonomisaker og bestemte typer organisert kriminalitet. Videre er polititjenestene, inkludert inn – og utreisekontroll ved Bergen lufthavn lagt til driftsenheten Bergen sør.
Kriminalteknikk, innsatsledelse og hundetjeneste er lagt til Fellesoperativ enhet.
Sogn og Fjordane har i større grad desentralisert fellestjenestene. Årsaken til dette er dels rekrutteringsproblemer til fellesfunksjonene i Florø, og dels ønsket om å ha flest mulig politiansatte med spisskompetanse i de tre regionene. Forvaltningsoppgaver, med unntak av førerkortsaker, er sentralisert og stedsplassert ved Sogndal og Leikanger lensmannskontor i region Sogn. Våpensaker, brukthandelsløyver, oppgaver med bort- og utvisningssaker og vaktselskap blir også behandlet ved kontoret i Sogndal. Førerkortforvaltningen er lokalisert til Florø. Passforvaltningen er også desentralisert.
Utlendingssaker er sentralisert med ett kontor i hver region, Sogn, Sunnfjord og Nordfjord, etter ny organisering i 2011. De behandler alle utlendingssaker både 3. landsborgere og utenlandske arbeidstakere. Det er ingen på lokale lensmannskontor som behandler utlendingssaker.
Gjeldsordningen er sentralisert i de 3 regionene, Sogn, Sunnfjord og Nordfjord på 4 personer. På lensmannskontorene er det i betydelig grad innført ordning med saksbehandling i utlegg, tvang og forlik for flere kommuner. En faggruppe gir rådgiving og bistår i daglig arbeid og ved kurs. Sogn og Fjordane har tingrett i Sunnfjord og Sogn, med avdelingskontor i Nordfjord.
3.2 Faktaopplysninger Hordaland er landets tredje største fylke målt i antall innbyggere. Innvandring har bidratt til den største beforlkningsøkningen de siste 10-15 årene og den største veksten er i kystkommunene og i omlandskommunene til Bergen. Det er også langs kysten at den største befolkningsveksten ventes innen år 2040.
Sogn og Fjordane er Norges nest minste fylke målt i folketall. Sogn og Fjordane har en befolkningsvekst som er svakere enn resten av landet. Det forventes en moderat befolkningsvekst i de neste 20 årene, men med store variasjoner mellom kommunene 1.
Totalt anslår SSB at Vest politidistrikt vil ha like over 700 000 innbyggere i 2040 2.
1 Sogn og Fjordane fylkeskommune 2016. Kunnskapsgrunnlag og utfordringer. Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 2016-2020 . Leikanger. 2 SSBs statistikkdatabank: Befolkningsframskriving 2014. Framskrivingsalternativ: MMMM
11/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
De tre største byene i Sogn og Fjordane er Florø og Førde i Sunnfjord og Måløy i Nordfjord, i tillegg til Sogndal som er et viktig regionsenter i Indre Sogn. Fylkets administrasjonssenter er i Leikanger kommune.
Bergen lufthavn er trafikknutepunkt i Vestlandsregionen med 6,2 millioner reisende hvert år. I tillegg har Sogn og Fjordane fire flyplasser med sivil rutetrafikk. Dette er Florø lufthavn, Førde lufthavn ved Bringeland, Sandane lufthavn ved Anda og Sogndal lufthavn ved Haukåsen.
Politidistriktets infrastruktur er preget av store avstander, fjorder, fergestrekninger, rasutsatte områder og ulykkeutsatte tunneler. På politidistriktets vegnett er det registret til sammen 667 raspunkter. I tillegg er det 56 tunneler over 2000 meter med ett eller flere tunnelløp hvor flere tunneler er ulykkeutsatte. Fjelloverganger med vinterrestriksjoner finnes både mot nord, sør og øst. Det er en utfordring å sikre stabil transport på vegnettet året rundt.
3.2.1 Økonomi og ressurser Vest politidistriktet har omlag 1200 ansatte: ca. 800 politiansatte, ca. 70 jurister og ca. 330 annen type sivil/fagpersonell. Den økonomiske rammen i 2015 og i 2016 var på henholdsvis 985 024 000 kr og 1 009 626 000 kr 3.
Vest politidistrikt har en vekst i antall ansatte. I perioden 2012 til 2016 har antall ansatt økt fra 1070 til 1200 ansatte.
3.2.2 Kriminalitetsbildet Totalt ble det registrert 35 420 lovbrudd i Vest politidistrikt i 2015. Av disse lovbruddene var 87 % registrert i Hordaland mens resterende 13 % ble registrert i Sogn og Fjordane. I Bergen kommune ble det registrert 21 760 lovbrudd, som utgjør 61 % av alle lovbrudd registret i Vest politidistrikt.
Kriminalitetsbildet i Vest politidistrikt preges av skille mellom bygd og by/bysentra. Mesteparten av den registrerte kriminaliteten i Hordaland skjer i Bergen og omegn, og i Sogn og Fjordane det mest registrert kriminalitet i Florø og Førde.
Bergen sentrum har en høyere kriminalitetsrate 4 enn resten av politidistriktet, som vist i kartet. Ytre geografiske enheter både i Sogn og Fjordane og i Hordaland har en lavere kriminalitetsrate enn Bergen. Ved Bergen sentrum politisitasjonsdistrikt er krimraten på 128 lovbrudd per 1 000 innbygger. Bergen Nord, Sør og Vest har henholdsvis 3 000, 3 300 og 2 000 registrerte lovbrudd og en krimrate på mellom 28 og 38 lovbrudd per 1 000 innbygger.
3 Budsjettet for 2015 inkluderer kompensasjon for lønnsoppgjøret i 2015. Politidistriktet har per 23.9.16 ikke mottatt kompensasjon for lønnsoppgjøret for 2016. 4 Krimrate er antall registrerte lovbrudd per 1000 innbyggere. Her er trafikksaker og undersøkelsessaker trukket ut.
12/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
Kriminalitetsbildet i Sogn og Fjordane er preget av mindre alvorlig kriminalitet, slik som trafikklovbrudd og vinningskriminalitet. Samtidig registreres tilfeller av alvorlig kriminalitet som vold og seksuelle overgrep. Nyere kriminalitetstrender, som ofte er mer komplisert og representerer en stor utfordring på nasjonalt nivå, rammer ikke Sogn og Fjordane i stor grad.
Vinningslovbrudd utgjør størst andel av anmeldte saker i Hordaland. I tillegg registreres grov og alvorlig kriminalitet som vold og seksuelle overgrep samt kriminalitet knyttet til organiserte grupper, herunder arbeidsmarkedskriminalitet, menneskehandel og narkotikakriminalitet. Bergen ansees som attraktivt sted for utenlandske kriminelle og Bergen er knutepunkt i narkotikamarkedet på Vestlandet.
Politiet møter i dag et kriminalitetsbilde som er mer komplekst og dynamisk. Kriminaliteten skjer på digitale arenaer og arenaer knyttet til internasjonale strømninger som er raskt skiftende. Dette gir politiet nye oppgaver og vil kreve nye metoder og betydelig kompetanse. Dette kan knyttes til mål i Nærpolitireformen om at det skal utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer .
Politiet møter samtidig krav og forventinger fra publikum om tilstedeværelse samt informasjon, effektivitet og oppklaring. I en verden som er raskt skiftende og hvor nye former for kriminalitet oppstår, forventes det at politiet evner å fremme innbyggernes rettsikkerhet, trygghet og velferd. Politiets tilstedeværelse der kriminaliteten skjer
13/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
knyttes til mål i nærpolitireformen om et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor .
3.2.3 Tilgjengelighet for publikum Politiberedskapen i Vest politidistrikt er tilgjengelig for publikum hele døgnet gjennom politiets nødnummer. Videre er vakt- og beredskapstjenesten døgnet rundt, året rundt, hvor det i de bynære områdene blir ivaretatt av patruljetjeneste, mens det i mindre tjenesteenheter ivaretas i form av vaktsamarbeid og beredskapsvakt.
Åpningstid for de 47 tjenestestedene i Vest politidistrikt varierer 5. For de 22 tjenestestedene i Sogn og Fjordane er det flere som har åpnet mandag til fredag 9- 15, men noen har åpent lengre hver dag og andre har svært begrenset åpningstid eller ikke åpent for publikum.
De 25 tjenestestedene i Hordaland har også en varierende åpningstid, hvor enkelte ikke har åpent for publikum, noen har åpent en dag i uken, noen hver dag, samt Bergen sentrum politistasjon, som alltid har åpen krimvakt og publikumsmottak. Oversikt over åpningstider til tjenestestedene er vedlegg.
Politidistriktet når resultatmålet om gjennomsnittlig responstid på henholdsvis 15 minutter til steder med mer enn 20 000 innbyggere, 25 minutter til steder hvor det er mellom 2 000–20 000 innbyggere og 40 minutter til steder hvor det er mindre enn 2 000 innbyggere.
Av politidistriktets befolkning har 99 % i dag en kjøretid til nærmeste tjenestested på under 45 minutter 6.
3.2.4 Samarbeidspartnere Politiet samarbeider med en rekke aktører som er sentrale for oppgaveutførelse innen samtlige av politiets virksomhetsområder: forebygging, beredskap og redning, straffesaksbehandling, forvaltningen og den sivile rettspleie.
Sentrale samarbeidspartnere som kan nevnes er kommunene gjennom etablerte politiråd og politikontakt. Videre er det fylkeskommunene, domstolene i Sogn og Fjordane og Hordaland, Hordaland Statsadvokatembeter og Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane Statsadvokatembeter, forsvaret, sivilforsvaret, Statens vegvesen, Tollvesenet, skattemyndighetene, Folkehelseinstituttet, hovedredningssentralen, frivillige organisasjoner, som Norsk folkehjelp, Norges Røde kors. m.fl.
3.3 Behov og erfaringer med dagens organisering Vest politidistrikt har i dag flere lensmannskontor med lav bemanning og lite sakstilfang. Flere av dagens lensmannskontor oppfyller ikke alle kvalitetskrav som nå er definert til tjenestesteder i nærpolitireformen. Bemanningen ved flere av dagens lensmannskontor er for lav i forhold til målet om å tilby fleksible åpningstider for publikum. I tillegg gir det lavs sakstilfanget utfordringer knyttet til erfaringslæring, rekrutering og kompetansebygging.
Resultatet er at polititjenesten i mindre kommuner ikke driftens på effektiv måte og lensmannskontoret tilbyr ikke ønsket kvalitet på tjenestene. I tillegg har politidistriktet
5 Vedlegg Dagens åpningstider for tjenestestedene 6 Kjøretidsanalyse POD
14/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
utfordringer knyttet til at politioperativt personell går på beredskapsvaktordning fremfor en aktiv tjeneste.
Større enheter opplever også knapphet på bemanning. Fravær hos ansatte ved f.eks. sykdom, kurs eller langvarige etterforskningsprosjekter gjør at etterforskningsledelsen blir sårbar og får mangelfull oversikt over sakskompleks og kontinuerlig fremdrift i etterforskningen.
Grensereguleringene som ble iverksatt i Hordaland 1. januar 2009 var en prøveordning hvor nye lensmannsdistriktsgrenser ble formalisert i tråd med den tidligere regionordningen. Ordningen ble evaluert og i oppsummeringen slåes det fast at de organisatoriske endringene har ført til tydeligere roller og ansvar med hensyn til ledelse av lensmannsdistriktene, og har gjort det enklere å planlegge og styre innsatsen etter behov. Politiberedskapen ble styrket gjennom større lensmannsdistrikt som etter grensereguleringen fikk en mer hensiktsmessig størrelse med kapasitet og kompetanse til effektivt å forebygge og bekjempe kriminalitet.
Mange små lensmannsdistrikter i Sogn og Fjordane ga utfordringer bl.a. med tanke på vaktsamarbeid. Som kompensasjon for ulempene med denne organiseringen ble det etablert en regionordning. Sogn og Fjordane lensmannskontorer ble delt inn i 3 regioner for å effektivisere administrasjonen, redusere kontrollspennet for ledelsen og fremme effektive rammer for vaktsamarbeid. Inndelingen av Sogn og Fjordanes lensmannskontorer i tre regioner har gitt positive erfaringer.
Politiets kriminalitetsforebyggende arbeid har tradisjonelt blitt forbundet med politiets arbeid opp mot barn og unge og flere av politiets avsnitt og seksjoner har hatt fokus på barne- og ungdomsoppfølgningen. Dette har endret seg de siste årene og politiets forebyggende perspektiv er utvidet. Kriminalitetsforebygging skal være gjennomgående i alt politiarbeid. Politiets forebygging skal være målrettet, kunnskapsbasert og systematisk.
Politiets kriminalitetsforebyggende arbeid har et betydelig potensiale med hensyn til faglig utvikling, systematikk og strukturer, samt forbedret samarbeid på tvers av ulike samfunnsaktører. I dag er det forebyggende arbeidet i politidistriktet av varierende kvalitet og det er liten grad av koordinering og kvalitetskontroll. 4 Vurdering av alternativer Det presenteres fire alternativer for ny tjenesteenhet- og tjenestestedstruktur. Hensikten med å vurdere ulike alternativer er å sikre at valg av løsning i størst mulig grad imøtekommer behov, målsettinger og kvalitetskrav. De fire alternativene som presenteres her er de alternativene som har blitt ansett som mest realistisk og som har blitt diskutert i de lokale prosessene med kommuner og fagforeninger.
4.1 Alternative tjenestestedsstrukturer Det har vært diskutert og foreslått flere alternativer til valg av tjenestestruktur. Arbeidsgruppen som utarbeidet forslag til ny GDE-struktur foreslår i sin rapport fra 1. oktober 2016, to alternativer til ny tjenestestruktur. Disse alternativene har videre blitt drøftet og utviklet og et tredje alternativ ble sendt til høring hos kommunene og arbeidstakerorganisasjonene. Det fjerde og siste alternativet er politimesterens tilrådning til ny struktur etter innspill og en videreutvikling av alternativene.
De fire alternativene presenteres fortløpende.
15/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
4.2 Presentasjon av de mest aktuelle alternativene
4.2.1 Alternativ 1 Det første alternativet som presenteres er ett av arbeidsgruppens forslag til ny struktur. I dette alternativet er Vest politidistrikt delt inn 13 tjenesteenheter og 25 tjenestesteder. Av de 13 tjenesteenhetene er 4 i Sogn og Fjordane og 9 i Hordaland.
I dette forslaget er Bergen kommune definert som en tjenesteenhet, med 4 tjenestesteder.
Tjenesteenhet Tjenestested Nordfjord Vågsøy Eid Stryn Flora Florø Førde Førde Fjaler Høyanger Gloppen Sogndal Sogndal Vik Lærdal eller Årdal Nordhordland Masfjorden Lindås Voss Vaksdal eller Osterøy Voss Hardanger Hardanger Kvinnherad Kvinnherad Tysnes Fusa Tysnes Kvam Kvam Os Austevoll Os Bergen Bergen Sotra, Askøy og Øygarden Askøy Sotra 13 tjenesteenheter 25 tjenestesteder
Tjenestestedene som foreslåes slått sammen har ikke kapasitet til å oppfylle definerte arbeidsoppgaver. Dette er Selje, Bremanger, Jølster, Askvoll, Hyllestad, Gaular, Balestrand, Luster, Aurland, Årdal eller Lærdal, Gulen, Solund, Osterøy eller Vaksdal, Austrheim, Samnanger, Ullensvang, Ulvik, Jondal, Bergen Nord, -Sør og -Vest.
Det argumenteres videre for å opprettholde Vik og Austevoll, selv om disse ikke oppfyller krav til definerte krav til tjenestesteder. Argumentet for å opprettholde Vik og Austevoll er at politiet i Vik har oppgaver knyttet til Vik fengsel, mens politiet vil få lang utrykningstid til Austevoll pga. fergestrekningen til øyen som er 14,5 kilometer og tar normalt 59 minutter. Austevoll er en øy med omlag 5 000 innbyggere i tillegg til stor
16/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
turisme og tilreisende hyttefolk. Befolkningsframskrivingen 7 fra 2020 til 2040 tilsier en vekst på 27 prosent.
Arbeidsgruppen peker på i sin rapport at enten Lærdal eller Årdal bør avvikles siden avstanden mellom de er relativt kort og begge tjenestestedene er plassert i mindre kommuner. Lærdal framstår som den geografisk beste plasseringen for å knytte Årdal og Aurland sammen med tjenesteenheten i Sogndal og Leikanger. Årdal er likevel et større etablert tettsted enn Lærdal og befolkningsgrunnlaget er i 2016 5359 i Årdal og 2172 i Lærdal.
Det samme pekes på for Osterøy og Vaksdal. Disse tjenestestedene foreslåes at diskuteres nærmere og at lensmannskontorene bør slåes sammen.
4.2.2 Alternativ 2 Det andre alternativet som presenteres er arbeidsgruppens anbefalte forslag. Her er Vest politidistrikt delt inn i 10 tjenesteenheter med tilhørende 25 tjenestesteder. Av de 10 tjenesteenhetene er 3 i Sogn og Fjordane og 7 i Hordaland.
De 25 tjenestestedene som er videreført er de samme tjenestestedene som i alternativ 1.
Tjenesteenhet Tjenestested Nordfjord Vågsøy Eid Stryn Sunnfjord Florø Førde Fjaler Høyanger Gloppen
Sogn Sogndal Vik Lærdal eller Årdal Nordhordland Nordhordland Masfjorden Voss Voss Vaksdal eller Osterøy Hardanger Hardanger Kvinnherad Kvam Kvam Fusa Tysnes Os Austevoll Os Bergen Bergen Sotra, Askøy og Øygarden Askøy Sotra 10 tjenesteenheter 25 tjenestesteder
7 Kilde Statistisk sentralbyrå (SSB)
17/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
I dette alternativet er Bergen kommune foreslått til en tjenesteenhet og til ett tjenestested, dvs. at tjenestestedene Bergen nord, sør og vest foreslås avviklet/slått sammen med Bergen sentrum. Videre er Kvinnherad foreslått som et tjenestested i tjenesteenheten Hardanger, og Tysnes er foreslått som et tjenestested i tjenesteenheten Kvam, Fusa og Tysnes i stedet for som en egen tjenesteenhet, slik som i alternativ 1.
4.2.3 Alternativ 3 Det tredje alternativet som er utredet ble sendt på høring til kommunene i Hordaland og Sogn og Fjordane 21. oktober 2016. I dette alternativet er Vest politidistrikt delt inn i 11 tjenesteenheter med tilhørende 28 tjenestesteder.
Tjenesteenhet Tjenestested Nordfjord Vågsøy Eid Stryn Sunnfjord Florø Førde Fjaler Høyanger Gloppen Sogn Sogndal Vik Lærdal eller Årdal Nordhordland Masfjorden Nordhordland Voss Vaksdal Voss Hardanger Hardanger Kvinnherad Kvinnherad Kvam Kvam Tysnes Fusa Os Austevoll Os Bergen Bergen sentrum Bergen Nord Bergen Sør Bergen Vest Sotra, Askøy og Øygarden Askøy Sotra og Øygarden 11 tjenesteenheter 28 tjenestesteder
Tjenestestedene som er foreslått i dette alternativet er de samme som i alternativ 1 og 2, men i tillegg er de fire tjenestestedene i Bergen kommune videreført. Å gjøre Bergen Sør, Nord og Vest politistasjoner til en felles Bergen tjenesteenhet med ett felles tjenestested vil kunne påvirke politiets beredskap på en negativ måte. En samling av alle beredskapsressursene i Bergen kommune, vil gjøre politiet sårbar for større hendelser, som terroranslag, sabotasje og andre anslag mot politiet.
Ett tjenestested i Bergen kommune vil også gjøre tjenestestedet uforholdsmessig stort sammenliknet med andre tjenestesteder i Vest politidistrikt. Om lag 60 % prosent av all registret kriminalitet i Vest politidistrikt skjer i Bergen kommune og ett felles tjenestested vil få ansvar for en stor del av antallet saker til etterforskning.
18/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
Politistasjonene i bydelene i Bergen kommune yter tjenester til relativt mange innbyggere også sett i forhold til andre tjenestesteder i politidistriktet, og det argumenteres derfor for å videreføre disse politistasjonene.
I dette alternativet er Kvinnherad egen tjenesteenhet og ikke et tjenestested underlagt Hardanger. Avstanden mellom tjenestestedene er ett av argumentene for dette. Tjenestestedet i Kvinnherad ligger i sørenden av ansvarsområdet og avstanden mellom tjenestestedene er lang sett ut fra mulighetene for felles ledelse og vaktsamarbeid.
4.2.4 Alternativ 4 I alternativ 4 er Vest politidistrikt delt inn 14 tjenesteenheter og 30 tjenestesteder. Av de 14 tjenesteenhetene er 3 i Sogn og Fjordane og 11 i Hordaland.
Alternativ 4 er politimesterens anbefaling til ny struktur på tjenesteenheter og tjenestesteder og er et resultat etter en lengre arbeidsprosess i politidistriktet.
Tjenesteenhet Tjenestested Nordfjord Vågsøy Eid Stryn Sunnfjord Flora Førde Fjaler Høyanger Gloppen Bremanger Sogn Sogndal Vik Lærdal Nordhordland Masfjorden Nordhordland Indre Hordaland Voss Osterøy Hardanger Odda Kvinnherad Kvinnherad Kvam, Fusa og Kvam Tysnes Fusa Tysnes Os og Austevoll Austevoll Os Bergen Sentrum Bergen Sentrum Bergen Nord Bergen Nord Bergen Sør Bergen Sør Bergen lufthavn Bergen Vest Bergen Vest Sotra, Askøy og Askøy Øygarden Sotra og Øygarden
14 tjenesteenheter 30 tjenestesteder
19/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
I dette alternativet er tjenestestedene i Bergen kommune foreslått til fire tjenesteenheter. Begrunnelsen for dette er ut fra befolkningsmengde, herunder beredskapshensyn, straffesaksbehandling og forebygging.
Tjenestestedene som foreslås slått sammen er de samme som i de forrige alternativene, men i tillegg er Bremanger lensmannskontor foreslått opprettholdt og Osterøy lensmannskontor foreslått opprettholdt i stedet for Vaksdal. I tillegg er Lærdal lensmannskontor foreslått opprettholdt, mens Årdal lensmannskontor foreslås avviklet. Bergen lufthavn er foreslått som nytt tjenestested i Bergen Sør.
Bremanger Bremanger lensmannskontor foreslås opprettholdt. Dette skyldes først og fremst særegne geografiske forhold. Ingen av kommunens innbyggere vil nå nærmeste tjenestested innen 45 minutter dersom kontoret tas bort. Kommunen er omgitt av Nordfjorden i nord og høye fjell i sør. For å komme til nærmeste politimyndighet, eller for at politiet skal kunne nå kommunen, må en fjellovergang passeres og det må kjøres gjennom Sogn og Fjordane fylkes eneste undersjøiske tunnel. Infrastrukturen er således sårbar sett i et beredskapsperspektiv. I tillegg finnes det stor kraftproduksjon og tung industri i kommunen som medfører relativt omfattende skipstrafikk til og fra Svelgen.
Lærdal Valget mellom opprettholdelse av lensmannskontoret i Årdal eller lensmannskontoret i Lærdal har ikke vært enkelt. Årdal har høyere innbyggertall enn Lærdal og har høyere kriminalitetsrate. Imidlertid har Lærdal en mer sentral plassering i regionen mellom Årdal og Aurland. Fra Lærdal kan politiet nå Aurland gjennom Lærdalstunnelen, kjøretiden til Årdal i motsatt retning er akseptabel og Sogndal kan nås innen 30 minutter. Lærdal er et trafikknutepunkt. E16, som er stamvei mellom øst og vest, går gjennom kommunen. Det samme gjør Rv 52 over Hemsedalsfjellet. Trafikktettheten gjennom kommunen er høy til å være i Sogn og Fjordane med en stor andel tungtrafikk. Tunneltettheten i området er også høy. Samlet sett må dette vektlegges i beredskapssammenheng. I Lærdal ligger lokalsykehuset for Indre Sogn og Lokal Medisinsk Senter (LMS) med legevaktsentral, som er naturlige samarbeidspartnere for politiet. Videre har Statens Vegvesen trafikkstasjon i kommunen, noe som også genererer mye samarbeid med politiet.
Osterøy Politimesteren foreslår å flytte Osterøy til Indre Hordaland tjenesteenhet. Både Osterøy kommune, andre kommuner i Nordhordland og Nordhordland utviklingsselskap IKS tilrår en slik organisering. Dette skyldes først og fremst at Osterøy er en landkommune, ikke en bykommune. Lensmannskontoret på Osterøy ble innlemmet i Bergen den gangen det var lensmannskontor i Arna bydel i Bergen kommune. Da Arna lensmannskontor opphørte å eksistere, ble området, inkludert Osterøy betjent fra Bergen nord politistasjon. Denne ordningen har ikke Osterøy kommune ønsket. Deres utfordringer som landkommune har ikke kommet tydelig frem i forhold til storbyutfordringene fra Åsane bydel og Arna bydeler, som Bergen nord politistasjon også betjener.
Når Osterøy foreslåes overført til Indre Hordaland må det vurderes hvor lensmannskontoret skal ligge, hvor alternativene er i Dale i Vaksdal (som nå) i Vaksdal sentrum (der politiet ikke har lokaler i dag), eller i Lonevåg på Osterøy (der politiet fremdeles disponerer lokaler). I dag arbeider en sivil medarbeider ved kontoret på Osterøy. Etter en helhetsvurdering har valget falt på Osterøy. Osterøy kommune har flere innbyggere enn Vaksdal 61 % av innbyggerne i kommunene kan nå kontoret i Lonevåg i løpet av 20 minutter. I tillegg tilkommer at deler av innbyggerne i Vaksdal kommune vil få Voss lensmannskontor som sitt nærmeste tjenestested enten kontoret ligger i Vaksdal sentrum eller på Osterøy. Lokalisering i Dale er ikke anbefalt av lensmannen på Voss, som også i dag styrer polititjenesten i Vaksdal kommune. Dersom
20/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
kontoret skulle ligge i Vaksdal sentrum må politiet leie nye lokaler til formålet. På Osterøy leier politiet lokaler som kan tas i bruk i større grad enn i dag. Osterøy er for øvrig en øykommune med broforbindelse til fastlandet til ytre deler av Bergen kommune på grensen mot Vaksdal.
Bergen lufthavn Flesland Prognosene for trafikkøkning ved Bergen lufthavn, Flesland, tilsier at trafikkøkningen vil fortsette. Etter at ny terminal med vesentlig utvidet kapasitet står ferdig høsten 2017 forventes denne veksten å tilta ytterligere. I tillegg vil flyplassen få et økt tilbud av forretninger og skjenkesteder, som følge av økt trafikk og større arealer. I tilknytning til den nye terminalen er det også bygget et større kurs og konferansehotell i tillegg til det som allerede ligger på området. Samtidig med åpning av den nye terminalen vil Bybanen få sitt nye endestoppested i lufthavnen. Erfaringer fra tidligere, da hhv. Nesttun og Lagunen ble endestoppesteder, medførte dette en økning i kriminalitet. Politiet må uansett være til stede ved Bergen lufthavn på grunn av passkontroller i Schengensamarbeidet. I tillegg forventes en økning i tradisjonelle politigjøremål i form av ordens- og etterforskningsoppgaver. Politiet har allerede lokaler på lufthavnen med muligheter for publikumsekspedisjon som samlet sett gjør det naturlig å lokalisere en politistasjon ved lufthavnen.
I dette alternativet er det også forslag knyttet til de geografiske driftsenhetene. Det er forslag om 3 geografiske driftsenheter: Sogn og Fjordane, Hordaland og Bergen Sotra Askøy og Øygarden.
4.3 Drøfting av alternative tjenestestedsstrukturer De fire alternativene til strukturendring skiller seg lite fra hverandre når det gjelder tjenestesteder. Det er de samme tjenestestedene som foreslåes avviklet, med unntak av at politistasjonene i Bergen kommune er foreslått opprettholdt i de to siste alternativene. I tillegg er også Bremanger foreslått videreført og Osterøy er foreslått videreført i stedet for Vaksdal i alternativ 4.
Kvalitetskrav til tjenesteenhetene og tjenestestedene I alle alternativene er krav til kvalitet definert for tjenestestedene og tjenesteenhetene oppfylt. Definert kvalitetskrav til tjenestestedene er:
⋅ Motta anmeldelse, søknader og andre henvendelser, samt gi publikum veiledning om politiets tjenestetilbud ⋅ Bidra til et kvalitetsløft for etterforskningsarbeidet ⋅ Ha fleksible åpningstider som gjør det mulig å få utført tjenester hos politiet utenfor kontortid minst én gang i uken ⋅ Lokaliseres slik at minst 90 % av innbyggerne i politidistriktet har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested
De tjenestestedene som ikke oppfyller definerte krav er foreslått avviklet, med unntak av Vik og Austevoll og Bremanger lensmannskontor, som anbefales videreført. Politiet har en sentral rolle i forhold til Vik fengsel, og Austevoll lensmannskontor er avgjørende å opprettholde ut fra beredskapshensyn og tilgjengelighet for publikum.
Tjenestestedene som er foreslått avviklet har begrenset åpningstid og er således ikke fleksible og tilgjengelige for publikum. Dette er tjenestesteder som behandler et mindre antall saker sammenliknet med større tjenestesteder. Et lavt antall saker til behandling gir kompetanse- og rekrutteringsutfordringer, samt gjør tjenestestedene sårbare ved fravær.
21/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
Erfaringer fra regionordning i Sogn og Fjordane og prøveordning i Hordaland Etablering av regionordning i Sogn og Fjordane hadde til hensikt blant annet å effektivisere administrasjonene og redusere kontrollspennet for ledelsen. Lensmannsdistriktene ble samordnet i regioner, hvor ledelse og administrasjon ble samlet hos regionlensmannen. Men regionordningen innebar ingen formelle endringer i lensmannsdistriktsgrensene og den lokale lensmann har fortsatt den faglige ledelsen i sitt lensmannsdistrikt.
Etablering av regionsordning i Sogn og Fjordane har gitt flere positive erfaringer. Regionsordningen har kompensert for ulempene ved dagens struktur bestående av mange og relativt små lensmannsdistrikt, og gjort arbeidet med bl.a. vaktsamarbeid enklere.
De positive erfaringene fra regionordningen er sentrale i forslaget til ny tjenestestruktur. Sammenslåing av lensmannsdistriktene i Sogn og Fjordane til 3 nye lensmannsdistrikt/ tjenesteenheter følger inndelingen med dagens 3 regioner.
Det er positive erfaringer med prøveordningen i Hordaland, som ble iverksatt 1. januar 2009, hvor nye lensmannsdistriktsgrenser ble formalisert i tråd med tidligere regionordning. Lensmannsdistriktsgrensene fikk en mer hensiktsmessig størrelse med muligheter til å utarbeide tjenestelister som sikret en aktiv døgnkontinuerlig beredskap, og politiberedskapen ble styrket gjennom større lensmannsdistrikter i Hordaland. Driftsenhetene fikk i større grad enn tidligere samlet kompetanse og kapasitet til effektivt å forebygge og bekjempe kriminalitet.
Politimesterens tilrådning til ny tjenestestryktur følger dagens inndeling, hvor Hordaland foreslåes inndelt i 11 tjenesteenheter. Dette med unntak av Austevoll, som i dag er et lensmannsdistrikt men nå blir en del av Os tjenesteenhet. Videre blir Fusa og Tysnes lensmannsdistrikt og Kvam og Samnanger lensmannsdistrikt foreslått slått sammen til Kvam, Fusa og Tysnes tjenesteenhet. Det samme gjelder for Gulen, Masfjorden og Solund lensmannsdistrikt som blir en del av Nordhordland tjenesteenhet.
En endring i tjenestestrukturen hvor lensmannsdistriktene slåes sammen til færre og større lensmannsdistrikt er forventet å gi gevinster. Lensmannsdistriktene får en mer hensiktsmessig størrelse med tanke på kompetanse og kapasitet. Samordning av arbeidsplaner og administrasjon vil frigi kapasitet som kan spisses mot mer polititjeneste. Arbeidsoppgaver kan fordeles jevnere på flere medarbeidere og fag som forebygging og etterforsking kan styrkes.
Tilgjengelighet og responstid Av politidistriktets befolkning har 99 % i dag en kjøretid til nærmeste tjenestested på under 45 minutter 8. Befolkningsmengden i kommunene hvor tjenestestedene avvikles er om lag 46 000. Enkelte av innbyggeren får over 45 minutters kjøretid men totalt sett vil fremdeles langt under 10 % av befolkningen i Vest politidistrikt få lengre reisetid til nærmeste tjenestested enn 45 minutter. Kjøretidskravene til politidistriktet er således oppfylt.
8 Kjøretidsanalyse POD
22/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
Tjenestested som Kommune Innbyggere Nærmeste Kjøreavstand sammenslåes tjenestested og kjøretid til nærmeste tjenestested Selje lensmannskontor Selje 2774 Vågsøy 46 km 48 min Balestrand Balestrand 1294 Høyanger 47 km 40 min lensmannskontor Gaular Gaular 2942 Førde 25 km 20 min lensmannskontor Jølster Jølster 3020 Førde 43 km 41 min lensmannskontor Askvoll Askvoll 3023 Fjaler 22 km 20 min lensmannskontor Hyllestad Hyllestad 1395 Fjaler 40 km 40 min lensmannskontor Luster Luster 5093 Sogndal 30 km 29 min lensmannskontor Aurland Aurland 1764 Lærdal 33 km 31 min lensmannskontor Årdal Årdal 5359 Lærdal 32 km 30 min lensmannskontor Gulen Gulen 2370 Masfjorden 45 km 48 min lensmannskontor Solund Solund 785 Masfjorden 76 km 2 timer lensmannskontor Austrheim og Fedje Austrheim 2858 Nordhordland 42 km 51 min lensmannskontor Fedje 576 Ulvik lensmannskontor Ulvik 1116 Voss 40 km 49 min Vaksdal Vaksdal 4125 Voss 43 km 39 min lensmannskontor Ullensvang og Eidfjord Ullensvang 3401 Odda eller 41 km 47 min lensmannskontor Eidfjord 925 Voss 49 km 48 min Jondal Jondal 1104 Odda 39 km 42 min lensmannskontor Samnanger Samnanger 2443 Kvam 33 km 34 min lensmannskontor 46 367 innbyggere 17 lensmannskontor
Avstander og kjøretid er svært aktuelt også i forhold til diskusjonen om lokalisering av tjenestested og politiets responstid. Responstidsmålingene viser at det er svakere sammenheng mellom politiets lokasjoner av lensmannskontor og politistasjoner, og responstid. Det sentrale for responstiden er avstanden mellom patrulje og sted der hendelsen skjer.
En sammenslåing av tjenestesteder vil frigjøre midler som i dag går til eiendom, bygg og anlegg. Tabellen viser at sammenslåing av 18 tjenestesteder vil gi 3 millioner kroner mindre i årlige husleieutgifter. I tillegg kommer utgifter til renhold, vedlikehold, strøm osv.
23/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
Gevinster En sammenslåing vil også frigjøre politiårsverk og årsverk til administrative gjøremål. Om lag 33 politiårsverk og 11 sivile årsverk vil frigjøres til patrulje og andre oppgaver.
Forslag om sammenslåing av Politiårsverk Sivile årsverk Husleiekontrakt årlig lensmannskontor: (pr. 1.6.16) (pr. 1.6.16) leie kr Selje lensmannskontor 2 0,5 108 870
Balestrand lensmannskontor 1,5 0,8 141137 Gaular lensmannskontor 2,3 0,7 167104 Jølster lensmannskontor 2 0,8 110539 Askvoll lensmannskontor 2,3 0,9 233236
Hyllestad lensmannskontor 2 1 142670 Luster lensmannskontor 4 0,5 328494 Aurland lensmannskontor 3 1 236093 Årdal lensmannskontor 6 1 504030 Gulen lensmannskontor 2,3 0,5 168046 Solund lensmannskontor 2,3 0,5 65502 Austrheim og Fedje lensmannskontor 0,5 1 178908 Ulvik lensmannskontor 1 0 100000 Vaksdal lensmannskontor 118 312 Ullensvang og Eidfjord lensmannskontor 1 0 29860
Eidfjord lensmannskontor
Jondal lensmannskontor 0 1 17 388 Samnanger lensmannskontor 1 1 150 000
Totalt 17 lensmannskontor 33,2 11,2 2 800 189
En utvidelse av tjenesteenhetene, slik at de rommer flere tjenestesteder vil gi mindre utgifter til administrativ ledelse. Større enheter vil også kunne gi større budsjettenheter.
Forslaget om endring i tjenestestrukturen vil påvirke politiets evne til forebygging. Redegjørelse for dette i kapittel 5, hvor hovedpunktene i høringssvaret til kommunene omtales. Her redegjøres det for hvordan endringene i nærpolitireformen vil påvirke bl.a. politiets beredskap og evne til forebygging, samt hvorfor slike endringer er nødvendig.
24/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
4.3.1 Oppsummering – forslag Det siste alternativet som presenteres, alternativ 4, anbefales som ny tjenesteenhet- og tjenestestedsstruktur for Vest politidistrikt. Det anbefalers en inndeling av Sogn og Fjordane i 3 tjenesteenheter og Hordaland i 11 tjenesteenheter. Totalt foreslåes det 30 tjenestesteder og en sammenslåing av 17 lensmannskontor til nye tjenesteenheter.
Inndeling i 3 tjenesteenheter i Sogn og Fjordane følger da dagens organisering med 3 regioner/ geografiske driftsenheter. Inndeling av Hordaland i 11 tjenesteenheter følger også dagens inndeling i geografiske driftsenheter. Dette med unntak av Austevoll, som i dag er et lensmannsdistrikt men nå blir en del av Os tjenesteenhet, og Fusa og Tysnes lensmannsdistrikt, og Kvam og Samnanger lensmannsdistrikt som blir en del av Kvam, Fusa og Tysnes tjenesteenhet. Det samme gjelder for Gulen, Masfjorden og Solund lensmannsdistrikt som blir en del av Nordhordland tjenesteenhet.
I anbefalingen er dagens fire tjenesteenheter i Bergen kommune foreslått opprettholdt. Begrunnelsen for dette er ut fra befolkningsmengde, herunder beredskapshensyn, straffesaksbehandling og forebygging.
I anbefalingen er Bremanger tjenestested foreslått opprettholdt. Bremanger har særegne geografiske forhold og har en sårbar infrastruktur. Ut fra beredskapshensyn og tilgjengelighet for publikum foreslåes Bremanger derfor opprettholdt.
Valg av plassering av tjenestested i Årdal eller Lærdal har vært utfordrende. Lærdal foreslåes opprettholdt fordi Lærdal har en sentral plassering i regionen med høy trafikktetthet og stor andel tungtrafikk. Tunneltettheten i området er også høy. I Lærdal ligger sentrale samarbeidspartnere som lokalsykehuset for Indre Sogn og Lokal Medisinsk Senter (LMS) med legevaktsentral, samt Statens Vegvesens trafikkstasjon.
Politimesteren foreslår å flytte Osterøy fra Bergen Nord til Indre Hardanger. Både Osterøy kommune, andre kommuner i Nordhordland og Nordhordland utviklingsselskap IKS tilrår en slik organisering. Dette skyldes at Osterøy er en landkommune og ikke en bykommune. Deres utfordringer som landkommune har ikke kommet tydelig frem i forhold til storbyutfordringene fra Åsane og Arna bydeler, som Bergen nord politistasjon også betjener.
Osterøy foreslåes videreført som tjenestested i stedet for Vaksdal. Osterøy lensmannskontor er tilgjengelig for innbyggerne i Vaksdal, hvor 61 % av innbyggerne når kontoret på Osterøy i løpet av 20 minutter. I tillegg vil deler av innbyggerne i Vaksdal kommune få Voss lensmannskontor som sitt nærmeste tjenestested. Lokalisering i Dale er ikke anbefalt av lensmannen på Voss, som også i dag styrer polititjenesten i Vaksdal kommune. Osterøy er for øvrig en øykommune med broforbindelse til fastlandet til ytre deler av Bergen kommune på grensen mot Vaksdal.
Bergen lufthavn er foreslått etablert som tjenestested. Prognosene for trafikkøkning ved Bergen lufthavn, Flesland, tilsier en økning, spesielt på grunn av vesentlig utvidet kapasitet når ny terminal står ferdig høsten 2017. I tillegg vil flyplassen få et økt tilbud av forretninger og skjenkesteder, og et større kurs- og konferansehotell, i tillegg til det som allerede ligger på området. Samtidig med åpning av den nye terminalen vil Bybanen få sitt nye endestoppested i lufthavnen. Politiet er allerede til stede ved Bergen lufthavn på grunn av passkontroller i Schengensamarbeidet samt at det forventes en økning i tradisjonelle politigjøremål i form av ordens- og etterforskningsoppgaver.
25/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
De 14 tjenesteenhetene og 30 tjenestesteder oppfyller definerte krav til kvalitet og kapasitet definert for tjenesteenheter og tjenestesteder. En avvikling av tjenestesteder i mindre kommuner og med lavt antall saker til behandling vil gi gevinster i forhold til utgifter til leie av lokaler og frigjøre politioperativ ressurser til aktiv tjeneste. 5 Tjenestetilbudet til innbyggerne Politimesteren skal utarbeide en skriftlig orientering til kommunene om det tjenestetilbudet innbyggerne vil få etter at endringer i tjenestestedsstrukturen er etablert. Utkastet til den skriftlige orienteringen til kommunene beskrives her, med vekt på hvordan effektivisering av tjenestestruktur vil gi endringer. Sentralt her er hvordan det forebyggende arbeidet skal ivaretas, hvilken beredskap som kan forventes og hvordan politiet vil sikre tett kontakt med lokale aktører.
I orienteringen til kommunene vil antall høringsinnspill bli listet opp og et sammendrag av høringsinnspillene vil bli gitt. Videre vil orienteringen til kommunene inneholde informasjon om endring i tjenestetilbudet når det gjelder:
• Tilgjengelighet og service • Kriminalitetsforebygging • Beredskap • Felles straffesaksinntak • Styring og ledelse
Punktene utdypes i teksten som følger.
5.1 Tilgjengelighet og service Tilgjengeligheten til politiet blir ofte forbundet med det lokale lensmannskontoret eller politistasjonen. Men samfunnsutviklingen har de siste årene gått i retning av at politiets tilgjengelighet også handler om synlig politi som er enkelt å nå og er tilgjengelig på telefon og på internett. Politiet svarer på denne utviklingen ved å utvikle tjenestene på internett som gjøre tjenestene som tilbys der mer brukervennlige..
De lokale lensmannskontorene og politistasjonene er fremdeles viktige, men det er nødvendig for politiet å dreie ressursbruken bort fra å sikre åpningstidene til kontorene og over på aktiv tjeneste.
Lensmannskontorene og politistasjonene skal være mer enn et "polititorg" eller en informasjonsskranke. Kontorene skal levere resurser til etterforskning og operativ tjeneste og tjenestestedene skal ha politiutdannet personell ved tjenestestedet. Tjenestestedene skal ha fleksible åpningstider som gjør det mulig å få utført tjenester hos politiet utenfor kontortid minst en gang i uken. Tjenestestedene skal ha kontakt og samarbeide med flere aktører og interessenter. Politiet har kontakt med kommunene bl.a. gjennom politirådet og politikontakten, men også andre samarbeidspartnere som f.eks. brannvesenet, helsetjenestene, ambulanse, NSB, Statens veivesen, Fylkeskommunene og Forsvaret.
Enkelte av tjenestestedene skal utføre oppgaver innen den sivile rettspleie og forvaltning. Oppgaver innen den sivile rettspleien gjelder først og fremt tvangssaker etter tvangsfullbyrdelsesloven, men også gjeldssaker og sekretariatet for forliksrådet. Disse oppgavene kan bli gjort i samarbeid med andre tjenesteenheter eller i samarbeid med Namsfogden i Bergen. Det overordnede ansvaret ligger hos den geografiske driftsenheten og Felles enhet for sivil rettspleie i politidistriktet.
26/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
Tjenestestedene har også ansvar for forvaltningsoppgaver. Dette er våpensaker, førerkortsaker, vaktselskap, løyver og utlendingssaker. De sakene som er spesielt komplekse eller krever spesiell kompetanse skal behandles i samarbeid med andre tjenestesteder i tjenesteenhetene, eller i samarbeid med Felles enhet for forvaltning i politidistriktet.
Til sist er det viktig å minne om at tjenestestedene skal være lokalisert slik at 90 % av innbyggerne i vest politidistrikt har mindre en 45 minutters kjøretid til nærmeste kontor, inklusiv eventuelle fergestrekninger. Det nærmeste tjenestestedet må ikke nødvendigvis være kontoret i egen kommune. For noen innbyggere kan nærmeste tjenestested være et lensmannskontor eller politistasjon i nabokommunen eller i en annen tjenesteenhet eller sågar i en annen geografisk driftsenhet. Forslaget om strukturendring er godt innenfor dette kravet.
5.2 Kriminalitetsforebygging Politiets virksomhetsmodell er delt inn i 3 hovedområder, hvor kriminalitetsforebygging er et av disse. Gjennom Nærpolitireformen skal kriminalitetsforebygging være et av satsningsområdene, og det forebyggende området skal styrkes som hovedstrategi i kriminalitetsbekjempelsen. Det er et mål i nærpolitireformen at politiets kriminalitetsforebygging skal være kunnskapsbasert og målrettet, hvor arbeidet skal baseres på kriminalitetsanalyser og kunnskap om lokale forhold. I fremtidig organisering skal kriminalitetsforebygging være tverrgående i alt politiarbeid.
I dagens politidistrikt er det kriminalitetsforebyggende arbeidet av varierende kvalitet. Det er liten grad av samlet koordinering og kvalitetskontroll. Ved ny organisering vil det forebyggende arbeidet i større grad bli koordinert og bli formalisert opp mot kommunene og andre tverretatlige samarbeidspartnere. Hver enkelt kommune skal ha en politikontakt og rollen som politikontakt blir svært viktig i det forebyggende arbeidet.
Det er ønskelig at politikontakten skal være en erfaren polititjenesteperson med god lokalkunnskap og nettverk blant innbyggerne kommunen. Politikontakten skal blant annet følge opp kriminalitetsforebyggende strategier samt politiets nærpolitirolle. Det operative politimannskapet skal samarbeide med politikontakten og slik knyttes til det kriminalitetsforebyggende arbeidet.
Politikontakten skal også bidra til bedre koordinering av kommunenes og politiet sitt kriminalitetsforebyggende arbeid. Her må det gjøres lokale tilpassinger i de ulike kommunene, som avtales i Politirådene.
Politirådene er samarbeidsforum mellom øverste ledelse i kommunene og det lokale politiet. I politirådene skal kommuner og politi kunne utfordre hverandre og samordne ressurser. Politirådet skal være et strategisk organ for det lokale kriminalitetsforebyggende og trygghetsskapende arbeidet, samt arbeidet med beredskapsplaner og samfunnssikkerhet.
Politiet skal redegjøre for status på kriminalitetsbildet og gjennom framlegg av analyser gjøre greie for alt fra ulike kriminalitetsdrivere til bestemte miljø som er i risikosonen for å starte med kriminell aktivitet.
Politidistriktets Funksjonelle enhet for forebygging har fagansvaret for politidistriktets kriminalitetsforebyggende arbeid og skal blant annet sørge for at de lokale enhetene har nok kompetanse til å drive det forebyggende arbeidet, mens det utøvende forebyggende arbeidet skal i all hovedsak finne stad ute i tjenesteenhetene.
27/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
5.3 Politiberedskap Vest politidistrikt har som mål å få flere politipatruljer i aktiv patruljetjeneste fremfor beredskaps- og hjemmetjeneste. Ved utrykning er hjemmevakt en kostbar tjenesteform og terskelen for å kalle mannskap ut til oppdrag er derfor høyere enn ønskelig. Endring i arbeidsmetodikk, prosjektene "politiarbeid på stedet" og "felles straffesaksinntak" er viktige bidrag til å flytte politiressurser ut av kontorene og over i operativ patrulje- og etterforskningstjeneste.
Det vil etableres et vaktsamarbeid mellom tjenestestedene innenfor samme tjenesteenhet, men også mellom tjenestesteder i andre tjenesteenheter, men da vanligvis innenfor samme geografiske driftsenhet. Vaktsamarbeidet kan være i form av helkontinuerlig tjeneste eller beredskaps- og hjemmevakt, eller en kombinasjon av disse, ut fra hva som er hensiktsmessig i.f.t. geografi, demografi og kriminalitetsbilde.
En strukturendring skal gi flere politipatruljer på helkontinuerlig tjeneste sammenliknet med slik det er i dag. Det etableres en felles operasjonssentral for hele Vest politidistrikt og det innføres grunnopplæring og vedlikeholdstrening for operatørene i operasjonssentralen. Dette vil styrke operasjonssentralens kompetanse slik at den skal være rustet til å håndtere ekstraordinære men også dagligdagse oppdrag med en bedre kvalitet enn det som gjøres i dag. Ny operasjonssentral skal ha en aktiv styring av alle patruljer i Vest politidistrikt. Slik sikrer vi en konsekvent prioritering av alle oppdrag og unngår at patruljer blir holdt ledig i en kommune av hensyn til beredskap, mens innbyggerne opplever at det ikke blir respondert på hendelser i en annen kommune. Den nærmeste ressursen skal respondere på en hendelse uavhengig av distriktets organisatoriske grense.
Politikontaktene ved tjenesteenhetene eller beredskapskontakten ved de nye geografiske enhetene vil få i oppdrag å utarbeide lokale planer for hvordan politipatruljen raskt kan ta seg frem til steder med vanskelig tilkomst, slik at målene for responstid opprettholdes.
Fra politimesteren sin side er det en forutsetning at politiet sine lokale beredskapsplaner som angår kommunene blir presentert i de nye politirådene, og videre at politiet lokalt følger opp samarbeid med lokale beredskapsaktører.
5.4 Felles straffesaksinntak og det "usynlige" politiarbeidet Etterforskingen av det store flertallet av saker skal skje i de geografiske driftsenhetene. For å sikre bedre kvalitet på straffesaksarbeidet, herunder effektiv og rask saksbehandling og lik prioritering, skal det opprettes et Felles straffesaksinntak i alle de 12 nye politidistriktene. Målet med Felles straffesaksinntak er sikre en riktig fordeling av saker samt en effektiv behandling, for å nå målet med kort saksbehandlingstid, se avsnitt om felles straffesaksinntak nedenfor.
Etter behandling av saker ved Felles straffesaksinntak vil sakene bli etterforsket ved tjenesteenhetene og tjenestestedene. Enkelte sakstyper og enkelte saker kan kreve særskilt etterforskning pga. kompleksitet, alvorlighet eller omfang, og vil da bli behandlet av en egen etterforskningsgruppe med særskilt kompetanse, f.eks. av felles etterforskningsenhet i politidistriktet.
Politiets arbeid med store og alvorlige sakskomplekser er ressurskrevende og fremstår nærmest "usynlig" for den vanlige innbygger i politidistriktet. Enkelte ganger blir slike saker kjent for omverden via media, slik det bl.a. har vært tilfelle i forbindelse med medieoppslaget om nedprioritering av grove narkotikasaker og etterforskning av
28/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
kriminelle nettverk hvor bruk av internett har vært sentralt for å planlegge, utføre og dele materiale av seksuelle overgrep mot barn.
Felles straffesaksinntak er et tiltak for å oppnå riktig prioritering mellom hverdagskriminaliteten og de alvorlige og nærmest "usynlige" sakene.
Prosjektet Politiarbeid på stedet representerer en ny arbeidsmetodikk som skal gjøre politiet i stand til å sluttføre enklere saker på stedet ved bruk av tilgjengelig teknologi. Dette frigjør kapasitet hos etterforskere som i dag bruker tiden sin på hverdagskriminalitet. Den frigjorte kapasiteten kan politiet bruke til å styrke det forebyggende arbeidet og det operative beredskapsarbeidet.
Politiet skal gjennom nærpolitireformen heve kvaliteten på etterforskningsarbeidet. I tillegg til lik prioritering og raskere saksbehandling, skal bedre ledelseskompetanse innen etterforskningsfaget og et formelt krav til årlig godkjenning og vedlikehold av kompetanse for etterforskere ved tjenesteenhetene bidra til å heve kvaliteten.
5.5 Styring og ledelse Inndeling i geografiske driftsenheter er en organisatorisk overbygging som skal sikre god ledelse av politidistriktet. En riktig inndeling vil gi bedre tjenestetilbud til innbyggerne gjennom riktig prioritering og fornuftig ressursbruk. Antallet geografiske enheter og størrelsen på disse, er viktig for ledelsen og driften av politiet. Innbyggerne sitt kontaktpunkt med politiet er først og fremst gjennom tjenestestedene, politikontaktene, patruljering og tilstedeværelse på åsted.
Driftsenhetene i dag ledes og koordineres på ulikt vis, ettersom størrelsen og ansvarsområdet er varierende mellom driftsenhetene. Den interne organiseringen av enhetene er også varierende i likhet med kvaliteten på oppgaveutførelsen varierer i politidistriktet.
Større enheter gir ledelsen bedre vilkår for å utøve lederrollen og drive faglig ledelse og styring. Gjennom en viss grad av sentralisering vil enhetene tildeles stor grad av autonomi, samtidig som kvaliteten på tjenestene hos de ulike enhetene skal være lik. Vi har tro på at standardisering av arbeidsprosesser, tydeligere strategi og organisatoriske enheter med en størrelse som gir enheten rom til å løse de oppgavene de har ansvar for, vil være mer effektivt. Spesielt i en kombinasjon av en leder som har fullmakter og tydelig ansvar. Dette i motsetning til mindre enheter som er avhengig av ressurstilførsel for å kunne løse oppgavene de ha ansvar for. Slik organisering vil kunne fragmentere ansvar og resultere i interne uenigheter om ressurser. Av disse grunnene er det ønskelig at de geografiske driftsenhetene ser større og således i bedre stand til å klare seg selv.
I politiet er fleksibilitet svært viktig for effektiv ressursutnyttelse. Dagens organisering med mange små tjenesteenheter vurderes å gi liten fleksibilitet. Mange små enheter gir ikke stordriftsfordeler, men unødig byråkrati ved allokering av ressurser.
I enkelte sammenhenger må tjenesteenhetene kunne håndtere større saker og prosjekter som gå over lang tid. Dette er vanskelig med små enheter hvor den enkelte leder har ansvar for resultatet i sin driftsenhet. Strukturen i dag bidrar i liten grad til at enhetene har tilstrekkelig med resurser med rett kompetanse til å yte fullverdig tjenester til en hver tid.
29/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
6 Lokale synspunkter på forslaget Kommunene i Hordaland og Sogn og Fjordane samt tjenestemannsorganisasjonene ble invitert til høring 21.10.2016 med 6 ukers frist om politimesterens forslag til endring av tjenestested- og tjenesteenhetsstruktur i Vest politidistrikt. Høringsinvitasjonen ble også sendt Fylkesmenn og Fylkeskommuner.
Politimesteren hadde den 6.12.2016 mottatt 43 høringsinnspill som fordelte seg slik: • 34 fra kommunene • 3 fra kommunale samarbeidsfora • 1 fra fylkeskommune • 1 fra privat næringsdrivende • 4 fra fagorganisasjonene
6.1 Synspunkter fra berørte kommuner Kommunene i Vest politidistrikt er i sine høringssvar først og fremst opptatt av tilgjengelighet og service ovenfor publikum, og kvalitet i forebygging og tilstrekkelig beredskap.
Kommunene beskriver i sine høringssvar at det er viktig med et politi som er tilgjengelig ved hendelser, men også i det daglige. Kommunene ønsker et politi som er tilstede i hverdagen, og at terskelen for å ta kontakt er lav både når publikum trenger kontakt og bistand fra politiet og når politiet trenger å komme i kontakt med publikum. For de fleste kommunene innebærer dette at de ønsker et eget lensmannskontor eller politistasjon i kommunen, eller, som et minimum, et kontor i nærheten av der folk bor. Kommunen opplever at servicenivået er lavt når kjøreavstanden til lensmannskontoret eller politistasjonene blir for lang.
I tillegg til tilgjengelighet og service ønsker også alle kommunene at kvaliteten på det forebyggende arbeidet må være minst like god som i dag, og mange understreker at det er nødvendig med en bedre forebyggende tjeneste. De aller fleste kommunene er opptatt av at forebygging må skje i tett samhandling med kommunen, NAV, helsetjenester, lokale aktører i næringslivet, ideelle organisasjoner mv. Flere kommuner inviterer politikontakten inn på kommunehuset og ønsker at vedkommende skal ha sitt kontor der.
Det tredje hovedtemaet i høringssvarene fra kommunene er beredskap og responstid. Det er spesielt viktig at politiet kommer fem til stedet før eller samtidig med andre utrykningsetater som f.eks. brannvesenet. Flere kommuner beskriver tilfeller hvor politiet har kommet seint frem til stedet og tilfeller der politiet ikke dukker opp i det hele tatt. Resultatet er at andre nødetater må ta på seg politiet sine oppgaver, både kontrollen med publikum, trafikkdirigering og noe ganger pågripe personer og sikre spor.
Et sammendrag av samtlige høringssvar fra kommunene, kommunale samarbeidsfora, fylkeskommune, privat næringsdrivende og fagorganisasjonene følger. Sammendraget er på nynorsk siden det er skrevet i forbindelse med orienteringen som skal gis til kommunene om det tjenestetilbudet innbyggerne vil få etter at endringer i tjenestestedsstrukturen er etablert.
30/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
6.2 Sammendrag av høringssvar fra kommunene
6.2.1 Bergen, Sotra, Askøy og Øygarden (Bergen, SAØ) Tenestestader I Bergen, Sotra, Askøy og Øygarden vil det ikkje bli tatt bort nokon tenestestader. Det blir ein ny tenestad ved Bergen lufthamn, Flesland. Ved dei stadene politiet finst i dag vil politiet også bli å finne i framtida. På grunn av den interne organiseringa i politidistriktet vil det kunne bli endringar i kor ulike politioppgåver utførast samanlikna med i dag. Til dømes kan straffesaker kunne bli etterforska ein annan stad enn i dag, eller innbyggjarane i ein del av Bergen kommune må ta kontakt med ein annan tenestestad innan Bergen kommune for å få utført dei polititenestene som dei i dag er vant med å få gjort lokalt. Dette er likevel små endringar som ikkje vil ha vesentleg innverknad på publikum.
Tenesteeiningar Tenestestaden som ligg i Bergen sentrum vil inngå aleine i eigen tenesteeining. Det same vil gjelde tenestestaden i Åsane og tenestestaden i Fyllingsdalen. Tenestestaden i Bergen sør får to tenestestader. Eitt på Nesttun og eitt på Bergen lufthamn, Flesland. Tenesteeiningane vil ha fleksibel opningstid ved tenestestaden minst ein gong i veka. Dei vil ha felles vaktsamarbeid med andre tenesteeiningar i regionen med aktiv teneste heile døgnet, heile veka. Alle tenesteeiningane i Bergen kommune vil ha medarbeidarar ved tenestestaden som er avsett til kriminalitetsførebyggande arbeid.
Tenestestadene som ligg på Sotra og på Askøy vil inngå i tenesteeining Sotra, Askøy og Øygarden. Tenesteeininga vil ha fleksibel opningstid ved ein av tenestestadene minst ein gong i veka. Dei vil ha felles vaktsamarbeid med andre tenesteeiningar i regionen med aktiv teneste heile døgnet, heile veka. Kvar kommune som tenesteeininga har ansvar for skal ha politikontakt. I kommunar utan lensmannskontor vil sjå på moglegheita for å ha kontordagar i desse kommunane sine lokalar.
Bergen kommune uttalte i høyringa at dei ville oppretthalde bydelsstasjonane som naturlege einingar i arbeidet med å minske avstanden mellom politiet og publikum. For Askøy kommune var det viktig å få ein lokal tenesteeining med tenestestad på Askøy som både skal ivareta det langsiktige kriminalitetsførebyggande arbeidet, etterforsking og beredskap. I tillegg vil det vere behov for å få utført forvaltningsmessige politioppgåver lokalt.
I tilrådinga til Politidirektøren støtta politimeisteren eit forslag frå arbeidsgruppa for Funksjonelle driftseiningar og NPL og gjekk inn for ein tenestestad på Bergen lufthamn, Flesland. Etter utvidinga av lufthamna mot slutten av 2017 vil aktivitetsnivået auke betrakteleg. Ikkje berre vil fleire flypassasjerar bruke flyplassen. I tillegg vil lufthamna sine geografiske areal under tak auke kraftig. Denne auken, samstundes som nye restaurantar, skjenkestader og butikkar etablerer seg på lufthamna og Bybana får sin nye endestoppestad der, gjer at politigjeremåla vil auke tilsvarande. Ikkje berre må grensekontrollen styrkast. Det må også byggast opp ein tenestestad for tradisjonelle politigjeremål med publikumsekspedisjon, patruljeteneste og etterforsking av straffesaker.
Ved å oppretthalde tenestestader der det i dag finst politistasjonar og lensmannskontor, sett i samanheng med dei krava til tenestestader og tenesteeiningar som blei kommunisert i høyringsinnbydinga, meiner Politidirektøren at både kommunane og fagforeiningane sine ønskjer er vel ivaretekne.
31/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
6.2.2 Hordaland utanfor Bergen, SAØ Tenestestader I Nordhordland og Voss vil det bli tatt bort 5 lensmannskontor. I området Hardanger, Kvam og Os vil det bli tatt bort 3 lensmannskontor. Dette er: Solund, Gulen, Austrheim, Ulvik og Vaksdal, Ullensvang, Jondal og Samnanger. Til saman 8 lensmannskontor i Hordaland utanfor Bergen, SAØ. Ingen av kommunane i området er negative til forslaget om nedlegging/samordning av tenestestader.
Osterøy kommune meinte plassering av lensmannskontor i tettstaden Lonevåg vil tene ein større del av innbyggjarane i Osterøy og Vaksdal kommunar betre enn ein plassering av kontoret i tettstaden Vaksdal. For innbyggjarane i Vaksdal vil dei fleste få kortast reiseveg til Osterøy, mens austre deler av kommunen vil ha kortast reiseveg til Voss. Politidirektøren har lagt Osterøy til geografisk driftseining Hordaland utanfor Bergen, SAØ. Osterøy blir igjen tenestestad, medan Vaksdal bli teken bort (sjå nedanfor).
Ulvik sine innbyggjarar vil få Voss som sitt nærmaste kontor. Ulvik kommune støtter forslaget om at Voss blir tenestestad for Ulvik. Ulvik ønskte at Politikontaktenes oppgåver må klargjøras og dei må få eigna kontorlokale. Dei førebyggande teneste må prioriteras og sivile tenester må oppretthaldas ved tenestestadene. Voss og Vaksdal kommune ønskte eit kontor på Voss som no, eit kontor i Norheimsund som no og eit kontor i området Osterøy/Samnanger/Vaksdal.
For innbyggjarane i Solund og Gulen kommunar vil dei få Masfjorden som kontor som nærmaste tenestestad. Innbyggarane i Austrheim vil få Nordhordland som sitt nærmaste kontor. Lindås kommune støtter forslaget om å etablere Nordhordland som ei driftseining med to tenestestader, Masfjorden (Hosteland) og Nordhordland (Knarvik). Det same gjer Masfjorden.
For innbyggjarane i Ullensvang og Jondal kommune vil dei få Odda lensmannskontor som nærmaste tenestestad. Dei fleste innbyggjarane i Samnanger vil få Kvam som sitt næraste tenestestad. Nokre av innbyggjarane i Samnanger vil likevel få Vaksdal/Osterøy lensmannskontor i Vaksdal/Osterøy kommune som sin nærmaste tenestestad.
Samnanger kommune uttalte i høyringa at dei ikkje set seg imot at kontoret leggast ned, men ønskjer at politikontakta for kommunen skal ha faste kotortider med kontor i kommunehuset. Ullensvang kommune uttalte i høyringa at dei støttar ei styrking av politiråd og politikontakt, men vil gjerne vite nærmare kva som skal styrkast i samråd med kommunane. Jondal kommune støttar framlegget om tenestestader og tenesteeiningar, men peikar på at det er viktig at politiet planlegger for/kompenserer for redusert tilbod/beredskap lokalt.
Tysnes kommune var positiv til at eigen tenestestad oppretthaldas i kommunen. Kommunen ber om at Heimevakt må vurderas i stadet for eller i tillegg til aktiv teneste Felles straffesaksinntak må ta omsyn til ulike vurderingar knytt til sosiale, kulturelle og geografiske forhold. Os kommune var nøgd med at Osøyro blei definert som framtidig tenestestad for politiet.
Politimeisteren vil understreke at det ikkje er mykje god beredskap i lensmannskontorbygningar som står tome. Beredskapen er vesentleg betre i aktive politipatruljer som er ute langs vegane og i bygdene. Ved å sleppe å bemanne nokre kontor, kan politiet ha mannskap til fleire patruljar. Tilgjengelegheita til politiet må sikrast gjennom politikontaktar som er til stade i kommunen som dei skal utføre sine tenester i og eit vel fungerande politiråd. Unnatak må gjerast for kontor som ligg slik til
32/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
at dei enkelt kan bli avskorne frå omverda pga. geografiske tilhøve (tunnelar/bruer), vêrfenomen, annan sårbar infrastruktur eller pga. særskilte utfordringar.
Vest politidistrikt stilte seg i tilrådinga til Politidirektøren bak overføringa av Osterøy til tenesteeining saman med Voss. Dette etter at samlege høyringsinstansar gjekk inn for denne løysinga som den beste (sjå nedanfor). Politimeistaren i Vest meiner nedlegging av dei nemnte kontora kan kompenserast med meir fleksible opningstider på dei attverande kontora og fleire politipatruljar med aktiv teneste over ein større del av døgeret/veka. Desse tiltaka vil også gjere at kontoret i Vaksdal blir flytta til Osterøy ikkje vert avgjerande. Som nemnt vil nokre av innbyggjarane i Vaksdal kommune uansett ha kortast reiseveg til Voss.
Tenesteeiningar Tenestestadene Nordhordland og Masfjorden vil inngå i Nordhordland tenesteeining. Tenestestadene Voss og Vaksdal eller Osterøy vil inngå i tenesteeining Voss. Hardanger og Kvinnherad blir eigne tenesteeiningar. Tenestestadene Kvam, Tysnes og Fusa inngår i Kvam tenesteeining, medan Os og Austevoll høyrer til Os tenesteeining.
Tenesteeininga vil ha fleksibel opningstid på minst eitt av tenestestadene minst ei gong i veka. Dei vil ha felles vaktsamarbeid med aktiv teneste i kombinasjon med beredskaps- /heimevakt på nattestid. Tenesteeininga vil ha politikontaktar som arbeider i ved tenestestadene. Kvar kommune skal ha politikontakt. I kommunar utan lensmannskontor vil sjå på moglegheita for å ha kontordagar i desse kommunane sine lokalar.
Osterøy var i forslaget frå politimeisteren i høyringa lagt til GDE Bergen, Sotra, Askøy og Øygarden under tenesteeining Nord, men utan eigen tenestestrad. Osterøy kommune, ønskte i høyringa å være i tenesteeining med Voss. Osterøy kommune uttalte i høyringa at dei reknar seg som ein distriktskommune og ønskte sterkt å vera del av eit distriktspoliti. Dette synet blei støtta av Voss og Vaksdal kommune, samt Nordhordland utviklingsselskap IKS som representerer kommunane Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy og Radøy. Voss kommune uttalte i høyringa at "Eit betre bemanna politikontor i området Osterøy, Samnanger, Vaksdal vil heilt klart og betre polititenestene i indre strøk av området; Eidfjord, Granvin, Voss og Ulvik." Både politimeistaren og Politidirektøren har lytta til innspela og overført Osterøy kommune til tenesteeining saman med Voss.
Os kommune uttalte i høyringa at alle tenestestadane i den nye samanslåtte kommunen Os/Fusa må tilhøyra same tenesteeining, og det er da naturleg at også Tysnes inngår i denne tenesteeininga. Hovudsete for ei tenesteeining og ei evt. geografisk driftseining sør for Bergen bør leggjast til regionsenteret Osøyro.
Kvam kommune var positiv til at Kvam blir tenesteeining saman med Samnanger, Fusa og Tysnes. Dei meinte Kvam bør vere hovudsete for driftseining Sør pga. sentral geografisk plassering i området. Tysnes kommune meinte at Fusa bør være hovudkontor i en evt. tenesteeining Kvam, Samnanger, Fusa og Tysnes. Samnanger kommune støttar politimeisteren i Vest politidistrikt sitt forslag om ny tenesteeining Kvam med tenestad i Kvam, Fusa og Tysnes. For å støtte den overordna målsettinga bør responstida for politiet vere maksimalt 15 minutt. Dette vil gje naudsynt tryggleik for innbyggjarane, seier Samnanger.
Odda kommune meiner det er naturleg å legge den politimessige forvaltninga av fjellområda Hardangervidda og Folgefonna til Hardanger tenesteeining. Støtter forslaget om ei tenesteeining med berre ein tenestestad i Odda. Ullensvang støttar også ei slik inndeling av tenesteeiningar. Støttar ei styrking av politiråd og politikontakt, men vil gjerne vite nærmare kva som skal styrkast i samråd med kommunane. Arresten i Odda
33/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
må oppretthaldast av omsyn til beredskapen. Påtalemynde i Hardanger lensmannsdistrikt må oppretthaldast og styrkast. Støttar at Nasjonalt Våpenkontor leggast til Hardanger. Jondal kommune hadde ikkje merknader til politimeisteren sitt framlegg til tenestestader og tenesteeiningar. Kommunen ber om at funksjonane som i dag ligg i Hardanger tenestestad sikras eller styrkas, spesielt arrest, påtalemynde, våpenkontor, tenester tilknytt Hardanger som trafikknutepunkt.
Gulen kommune låg vekt på at plassering av lensmannskontoret på grensa mellom Sogn og Nordhordland blir gjort utifrå ei risiko- og sårbarheitsanalyse, og at lokaliseringa difor bør vere i Gulen. Plassering må vere slik at ein når flest mogleg innan 45 min, kontoret må ligge mest mogleg sentralt i høve alle tre kommunane Kontoret må sikre god beredskap og raskast mogleg responstid i høve ulykker og leiteaksjon spesielt med tanke på sjø.
Fagforeiningane Norske Politilederlag Vest (NPL) uttalte i høyringa at dei støttar Politimeistarens forslag om Os og Austevoll som ein tenesteeining og eigen tenesteeining både i Kvinnherad og Hardanger. I spørsmålet om plassering av framtidig kontor på Osterøy eller i Vaksdal meinte dei at Osterøy var den beste plasseringa og at Osterøy burde høyre til same tenesteeining som Voss. Parat Vest (PV) støtta i høyringa at politimeistaren sitt forslag om 6 tenesteeiningar i Hordaland fylke. Politiets Fellesforbund Vest (PFV) er oppteken av m.a. å ta vare på lokalkunnskapen og gode relasjonar til innbyggjarane og at politifolk bur i lokalmiljøa.
Når politimeistaren har sett saman tenesteeiningar er det nettopp beredskap og tilgjengelegheit som har vore i fokus. Tenesteeiningane er sett saman slik at utrykkingstida for patruljer som køyrer i dei geografiske einingane skal ha moglegheit til å nå alle deler av distriktet. Når vi reknar på utrykkingstid gjerast det gjerne frå nærmaste tenestestad. Politimeistaren har gjort reie for den nye arbeidsmetodikk, Politiarbeid på staden, som skal føre til at patruljane skal vere meir aktive ute blant publikum og ha mindre tid inne på kontora som brukast til rapportskriving og administrativt arbeid. Det er derfor ikkje sikkert at reknestykka for utrykkingstid vil vere riktige når vi tek utgangspunkt i tenestestadene.
Nokre innbyggjarar vil får lengre reiseveg til nærmaste tenestestad, men med betre samarbeid i dei nye tenesteeiningane vil vi få moglegheit til meir fleksible opningstider, slik at publikum kan nå eit politikontor i opningstida, sjølv om den lokale tenestestaden ligg lenger vekke enn den gjorde tidlegare.
6.2.3 Sogn og Fjordane fylke I Sogn og Fjordane fylke vil det bli tatt bort 9 lensmannskontor. Dette er: Selje i Nordfjord, Askvoll, Hyllestad, Gaular, Jølster og Balestrand i Sunnfjord og Luster, Aurland og Årdal i Sogn.
For innbyggjarane i Selje kommune vil dei få Vågsøy lensmannskontor som nærmaste tenestestad. Innbyggjarane i Askvoll og Hyllestad vil få Fjaler lensmannskontor som sitt nærmaste kontor. Gaular kommune sine innbyggjarar vil ha kortast reiseveg til tenestestaden i Førde, medan Balestrand vil ha kortast reiseavstand til Høyanger lensmannskontor. Innbyggjarane i Luster vil ha kortast veg til Sogndal lensmannskontor. I kommunane Aurland og Årdal vil innbyggjarane der ha kortast veg til tenestestaden i Lærdal.
Kommunane i Sogn og Fjordane har vore aktive i høyringsrunden. Dei var delte i oppfatninga om Nærpolitireforma vil føre noko godt med seg, men dei aller fleste var negative til nedlegging av kontor og nye tenesteeiningar. Kommunane har gjeve mange
34/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
og særs grundige høyringsuttaler med høgt deltaljeringsnivå. Av omsyn til heilskapen vel politimeistaren å bruke noko plass på disse høyringsuttalene.
Selje kommune sine merknader: • Beredskap og responstid: Når ulykker skjer må politiet komme raskt til staden– langt betre enn normen fastsetter • Førebygging: Betre samarbeid med NAV, barnevern og psykisk helsevern. Lag, organisasjonar og kommunen må tas med på råd slik at man kan utarbeide ein plan for det førebyggande arbeidet • Midlar til opplæring av egne mannskaper til politirelaterte oppgåver: Brannvesenet overtar stadig fleire politioppgåver. Dersom dette skal fortsette må de få nødvendig opplæring for å fylle disse oppgåvene • Det må verte etablert ein politikontakt som i kraft av si rang kan binde prioriteringar og ressursar i tenesteeininga. Politikontakta må ha definerte kontordagar i Selje slik at publikum veit kor tid ein kan treffe politiet i Selje • Opningstider utover normalarbeidsdag på det nye lensmannskontoret. • Selje kommune bør knytast til tenestestaden Vågsøy
Eid kommune skreiv at dersom Stortinget sine intensjonar om fleire operative og synlege politifolk innfriast, har ikkje kommunen nokon innvending mot framlegget til tenesteeiningar og tenestestader. Hornindal kommune peika på kor viktig det er med eit politi som kan respondere innan ei relevant tidsramme, som er synlege lokalt og kan samarbeide med kommunale etatar, medan Stryn kommune slutta seg til framlegget til organisering av tenestestadstrukturen. Det må vere ein føresetnad at tenestestadane får ein arbeids- og oppgåveportefølje som ikkje hemmar rekrutteringsmoglegheitene, ytra kommunen.
Gloppen kommune har uttalt at det er viktig å velje ein organisasjonsmodell som støttar den rolla som lensmannen har i dag – særleg på bakgrunn av den sentraliseringa som nærpolitireforma elles vil føre til.
Bremanger kommune har gjort det klart at dei ikkje kan akseptere at lensmannskontoret leggast ned fordi det vil medføre et dårlegare polititilbod for innbyggjarane. Vidare skreiv dei: • Viktig å sikre et tilgjengelig og synlig politi, kort responstid, god beredskap, god førebygging og polititilsette som bor og arbeider i nærmiljøet • Saknar ei grundig konsekvensanalyse – mykje av konklusjonane er basert på ei tru eller oppfatning om korleis ting skal bli • Kommunen kan pga. geografiske forhold, store interne avstandar, fjord i nord og fjell i sør, rasutsette vegar og fylkets einaste undersjøiske tunnel lett bli isolert • Samlege av kommunens innbyggjarar vil få reiseveg til næraste tenestestad på over 45 minutt dersom lensmannskontoret blir lagt ned • Dersom politiet ikkje skal være permanent i kommunen vil beredskapen bli dårlegare og andre naudetatar må ta politiet sine oppgåver
Flora kommune skrev i høyringsrunden at dei såg det var naudsynt at tenestestader utan opningstider for å tene publikum og bemanningsressursar til å levere politiarbeid leggas ned.
Samarbeidsforum i Sunnfjord skreiv i høyringsuttala: • Ser med uro på nedleggingsforslag av noen kontor. Gaular og Jølster nemnes som eksemplar på tenesteeiningar som bør oppretthaldas pga. stor gjennomgangstrafikk og stor risiko for trafikkulykker
Balestrand kommune ytra i høyringsrunden:
35/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
• Balestrand kommune sitt primære standpunkt er at Balestrand lensmannskontor vert oppretthalde som eigen tenestestad. Det er også viktig at tenestemenn/kvinner bur i det området dei verkar og ikkje berre «stikk innom» kvar gong det er eit oppdrag • Dersom Balestrand likevel skulle bli utan eigen lensmann, finn Balestrand kommune det som den beste løysinga å bli lagt inn under Høyanger tenestestad
Fjaler, Hyllestad og Askvoll kommunar er relativt samde i høyringsuttalene sine. • Kommunane set seg ikkje mot Vest politidistrikt sine vurderingar når det gjeld lokalisering av lensmannskontor • Kommunane tolkar framlegget slik at dei nye tenestestadene i Vest politidistrikt samla sett skal kunne levere meir omfattande tenester til publikum enn det POD har definert som oppgåver som skal utførast ved ein tenestestad. Det er noko vi er positive til og som er i tråd med vårt syn på korleis politiet lokalt i framtida skal organiserast. • Kommunane vil uttrykke at nokre sivile oppgåver er viktige å behalde i tenestestadane. Nærleik, opparbeidd tillit og lokal kunnskap har ofte synt seg å vere eit fortrinn knytt til namsmannsoppgåver. • Kommunane meiner det bør presiserast betre kva som ligg i styrkinga av samarbeidet (mellom politi og kommune), og at dette med fordel kan utviklast i samarbeid mellom politiet og kommunane • Oppsummering: Tenestestadane som blir tilbake etter omorganiseringa må primært definerast som ei "tenesteeining". Om vi ser på kva som er bestemt skal vere innhaldet i ei tenesteeining, blir ei slik organisering den beste (og kanskje einaste) forsikringa om at mindre tenestestadar i framtida ikkje vert plukka frå både ressursar og oppgåver • Alternativet er å la tenestestadane vere "tenestestader" i organisasjonskartet, slik framlegget går ut på. Men då med klare forpliktingar om at tenestestadane m.a. skal: 1) utføre 24/7 beredskap innanfor eige område 2) ha ansvaret for etterforsking av kvardagskriminalitet i sitt område 3) ha ansvaret for førebyggjande teneste 4) ha dei sivile oppgåvene. • Dei tenestadane som etter omorganisering har mindre enn 8 politistillingar, må tilførast ein stillingsauke som gjer at ein når opp i 8 stillingar (Fjaler, Gloppen og Høyanger). • Dersom det er slik at ein i politidistriktet på kort sikt ikkje finn rom for å flytte på eit lite tal stillingar, må vi som minimum forvente at i det endelege resultatet/vedtaket kjem på plass forpliktande formuleringar om at ein innan t.d. 01.01.2020 skal ha ei minimumsbemanning ved alle tenestestader på plass
Spesielt for Fjaler kommune: • Innan tenesteeining Sunnfjord er umogeleg å innfri kravet til responstid i Askvoll, Fjaler og Hyllestad-regionen frå andre tenestestadar enn Dale slik organiseringskartet er presentert frå politimeistaren. Berre ein mindre del av Askvoll kan bli innfridd frå Førde. Spesielt for Hyllestad kommune: • Kollektivtilbodet i kommunen, og mellom kommunane, gjer bruken av framtidig tenestestad i Dale vanskeleg • Hyllestad kommune vil ikkje setje seg i mot ei samling av lensmannskontora i Dale, men vil presisere dei lokale utfordringane som ikkje kjem fram i ROS- analysen • Mobile einingar bør etablerast for dei med lang reiseveg og som ikkje når tenestestaden på grunn av manglande kollektivtilbod
36/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
• Det må bli ei prioritert sak for politiet og Hyllestad kommune å gjere ei vurdering av korleis ein samla kan ivareta ein best mogeleg beredskap, dersom det skulle oppstå kritiske situasjonar i framtida Spesielt for Askvoll: • I ROS-analysen blir kontoret i Askvoll framstilt som sårbart, medan kontoret i Fjaler/Dale blir vidareført. I dag er begge kontora likt bemanna og det eine er ikkje meir sårbart enn det andre • Askvoll er den av kommunane i tenesteeininga som har høgast folketal. 1/3 av innbyggjarane bur på øyer med dårleg trafikksamband, særskilt på sein kveld og natt • Under vanskelege vêrtilhøve skjer det oftare brot i straumforsyning og telesamband. Dette kjem ikkje fram i ROS-analysa • Vil ikkje setje seg imot ei samling av kontora i Dale, men ser at det vil blir ei prioritert oppgåve for kommunen og politiet å vurdere korleis ein kan ivareta ei best mogleg beredskap som også tek omsyn til beredskapen i øysamfunna • Mobile einingar bør etablerast for dei med lang reiseveg og som ikkje når tenestestaden på grunn av manglande kollektivtilbod
Aurland kommune har uttala: • Framlegget frå politimeistaren har gjennomgåande ei generalisert tilnærming. Av risiko- og sårbarheitsanalyse går det fram at; «Sannsynligheten (..) og konsekvensen er lik for alle tjenestestedene. De beskrives derfor samlet » (ROS- vurdering, s. 12) . Dette er ein usedvanleg lettvint vurdering av røynda. • Kommunestyret stiller seg kritisk til dette arbeidet, og ber difor om innsyn i eventuelle grunnlagsdokument for risiko- og sårbarheitsvurderinga av føreslegne nedlagte tenestestader i Vest politidistrikt. Subsidiært ber kommunestyret om at det vert gjort ei ny konkret ROS-analyse for det som syner seg å vere einaste attståande vurdering; lokalisering av tenestestad(er) i Aurland / Lærdal / Årdal • På grunn av lange avstandar – 1 time til Voss og 1 time til Årdal – og mange skipsanløp med turistar i kommunen bør det framleis vere ei tenestestad i Aurland
Årdal kommune skreiv: Årdal kommune stør Aurland sitt framlegg til høyringsuttale i samråd med ordføraren i Aurland kommune utifrå m.a. følgjande tilhøve: • Mellom Bergen og Årdal inst i Sognefjorden, er det viktig at politimeisteren har nok mannskap til å dele på arbeidsoppgåvene. Tenestestadene må ha ein fornuftig avstand seg imellom og ikkje vere for store, slik at ein ikkje rekk over den daglege drifta og ikkje minst vedlikehaldet. Med dei avstandane som er mellom Årdalstangen og Bergen, kan det vere fornuftig å ha kontor i Årdal (Årdalstangen) — Aurland — Voss — Bergen • Når det gjeld andre tilhøve, må ein sjå på Jotunheimen og dei andre fjellområda i Indre Sogn. Viktig at ein har nærleik til Jotunheimen og at politiet byggjer opp ein kompetanse saman med kommunen, Norsk folkehjelp og Røde Kors. Alt tyder på at lensmarmskontoret i Luster blir nedlagt. Då er det viktig at ein har eitt kontor som har spesialkompetanse på fjellredning. • Næraste politieining austover vil vere Fagernes (2 timar frå Årdal) og Gol/Geilo (1 1/2 time frå Lærdal/Aurland. Nordover blir det Lom over Sognefjellet (2 timar frå Årdalstangen)
Lærdal har i høyringsuttala si skrive: • Lærdal er eit trafikknutepunkt pga. geografisk sentral plassering i nærleiken av sentrale fjellovergangar, mange og lange tunnelar • Naturleg oppmøtestad for polititilsette • Responstida for området vil vere god med plassering av tenestestad i Lærdal • Mogleg at ny stamveg mellom aust og vest vil gå gjennom kommunen
37/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
• Brannkorpsa i Lærdal og Aurland har over dobbelt så mange utrykkingar til trafikkulykker som Årdal • Lærdal har godt rusta brannvern gjennom mye erfaring • Statens Vegvesen har trafikkstasjon på staden • Lærdal har lokalsjukehus med lokal medisinsk senter og legevaktsental • Forsvaret har militært anlegg i kommunen • Turistkommune med mange fotturistar og leite- og redningsaksjonar • Kommunen kan tilby gode lokalitetar for lensmannskontoret
Politimeisteren vil understreke at det ikkje er mykje god beredskap i lensmannskontorbygningar som står tome. Beredskapen er vesentleg betre i aktive politipatruljer som er ute langs vegane og i bygdene. Ved å sleppe å bemanne nokre kontor, kan politiet ha mannskap til fleire patruljar. Tilgjengelegheita til politiet må sikrast gjennom politikontaktar som er til stade i kommunen som dei skal utføre sine tenester i og eit vel fungerande politiråd. Unnatak må gjerast for kontor som ligg slik til at dei enkelt kan bli avskorne frå omverda pga. geografiske tilhøve, vêrfenomen eller sårbar infrastruktur eller pga. særskilte utfordringar. Eksemplar på det siste er kontoret i Vik, som har eit fengsel plasser i kommunen. Etter ei totalvurdering av dei første faktorane i opprekninga har Politimeisteren konkludert med at dei for Bremanger sitt vedkomande kan kompenserast med at lensmannskontoret i kommen oppretthaldast som tenestestad.
Tenesteeiningar Tenestestadene Vågsøy, Eid og Stryn vil inngå i Nordfjord tenesteeining. Tenesteeininga Sunnfjord vil omfatte tenestestadene Flora, Førde, Gloppen, Bremanger Fjaler og Høyanger. Sogn tenesteeining vil omfatte tenestestadene Sogndal, Vik og Lærdal.
Tenesteeiningane vil ha fleksibel opningstid på minst eitt av tenestestadene minst ei gong i veka. Dei vil ha felles vaktsamarbeid med aktiv teneste i kombinasjon med beredskaps-/heimevakt på nattestid. Tenesteeininga vil ha politikontaktar som arbeider i ved tenestestadene. Kvar kommune skal som nemnt ha politikontakt. I kommunar utan lensmannskontor vil sjå på moglegheita for å ha kontordagar i desse kommunane sine lokalar.
Engasjementet blant kommunane har ikkje vore like høgt når det kjem til inndelinga i tenesteeiningar. Dei kommunane som seier noko om denne inndelinga seier at samarbeidet mellom kommunane sine lensmannskontor slik det er i dag fungerer greitt. Dei er naturlegvis opptekne av at beredskapen i dei nye tenesteeiningane blir like god eller betre enn i dag.
Vågsøy kommune hadde ikkje merknader til forslaget om kontorstruktur i Nordfjord.
Fjaler, Hyllestad og Askvoll kommunar er relativt samde i høyringsuttalene sine.
• Dei ber om at det blir presisert spesifikke krav til tenesteeininga at vakt og beredskap skal organiserast slik at det er mogeleg å innfri responstidskravet også i område som vårt («øvrige område» 22 min. -50%/45 min. -80%). • Kommunane er kjende med at ordninga med pass kan bli sentralisert pga. høge kostnadar med fornying av utstyr. Sjølv om dette er eit tilbod som publikum sjeldan må nytte seg av, så vert dette opplevd som ein viktig sørvis. • Ei betre vakt- og beredskapsordning utanom lensmannskontora si opningstid har vore eit felles mål for dei 3 kommunane gjennom 2 kommunestyreperiodar. Eit samla politisk miljø i dei 3 kommunane har slutta opp om målsetnaden. Dei har blitt møtte positivt både på sentralt politisk nivå (justis) og av politimeistaren i
38/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
Vest politidistrikt når dei har lagt fram utfordringane våre og framlegg til ein ny vakt- og beredskapsmodell. • I etterkant har det blitt hevda at dette ikkje er mogeleg innanfor ei bemanningsramme på 8 politifolk. Vi ber om at det blir tydeleggjort kvifor dette ikkje er mogeleg, og korleis ein vil organisere ei vaktordninga som betrar forholda i framtida. Finst det til dømes «hybridordningar» der ein gjennom samarbeid kan få til ei betre ordning enn i dag? • Fjaler kommune meiner det vil vere uakseptabelt dersom Vest politidistrikt legg seg på ei linje der 10%-marginen i plassering av tenestestadar og 20%-marginen i responstidskravet skal medføre at det er greitt at større område utanfor byar og regionsentra får eit enda dårlegare tilbod enn i dag. Samanslåinga av Sogn og Fjordane og Hordaland politidistrikt vil i så fall få ein uheldig og truleg utilsikta konsekvens for verknaden av responstidskravet
Sogn regionråd uttalte i høyringa på vegne av: Årdal, Lærdal, Luster, Aurland, Sogndal, Leikanger, Vik, Balestrand og Høyanger: • Sterkt kritisk til ytterligare sentralisering av viktige offentlege tenester • Reforma må ikkje gå inn i en rekkje av reformer som flytter allereie knappe ressursar inn mot sentrale strøk • Klart ønskje om å oppretthalde og styrkje dagens struktur og polititeneste i regionen • Krev at lensmannskontora oppretthaldast også etter at politireforma er gjennomført Høyanger, Leikanger og Luster kommune har uttalt at dei støttar denne uttala. Høyanger skreiv i tillegg at samarbeidet mellom Høyanger, Hyllestad og Balestrand fungerer godt og bør vidareførast og styrkast.
Når politimeistaren har sett saman tenesteeiningar er det nettopp beredskap og tilgjengelegheit som har vore i fokus. Tenesteeiningane er sett saman slik at utrykkingstida for patruljer som køyrer i dei geografiske einingane skal ha moglegheit til å nå alle deler av distriktet. Når vi reknar på utrykkingstid gjerast det gjerne frå nærmaste tenestestad. Politimeistaren har gjort reie for den nye arbeidsmetodikk, Politiarbeid på staden, som skal føre til at patruljane skal vere meir aktive ute blant publikum og ha mindre tid inne på kontora som brukast til rapportskriving og administrativt arbeid. Det er derfor ikkje sikkert at reknestykka for utrykkingstid vil vere riktige når vi tek utgangspunkt i tenestestadene.
Nokre innbyggjarar vil får lengre reiseveg til nærmaste tenestestad, men med betre samarbeid i dei nye tenesteeiningane vil vi få moglegheit til meir fleksible opningstider, slik at publikum kan nå eit politikontor i opningstida, sjølv om den lokale tenestestaden ligg lenger vekke enn den gjorde tidlegare.
6.3 Synspunkter fra tjenestemannsorganisasjonene Et sammendrag av høringssvarene fra tjenestemannsorganisasjonene følger.
Hovudsynspunkt frå Politijuristene Vest sin høyringsuttale: • Ønskjer færrast mogleg GDE. • Ønskjer at dei skal være tilnærma like store med unnatak for Bergen. • Ønskjer ikkje Sotra, Askøy og Øygarden (SAØ) som ein del av GDE Bergen • Ønskjer å oppretthalde dei andre tenesteeiningane i Bergen om i dag med en GDE-leiar som kan styre ressursflyten • Namsfogden bør fortsette si verksemd som tenestestad med namsmynde Bergen kommune, men med ei utviding når lovendringar er på plass
39/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
• Syner til løysinga Voss – Nordhordland som lite hensiktsmessig. Meiner SAØ bør gå til Nordhordland og Voss i retning av Odda. Dette vil gje større likskap mellom GDE-ane • Sogn og Fjordane bør bli ein GDE
Hovudsynspunkt frå Politiets Fellesforbund Vest sin høyringsuttale • Det er viktig at hovudtyngda av dei tilsette blir på dei geografiske driftseiningane • PF Vest er bekymra for at det ikkje vil vere nok tilsette til å levere den kvaliteten som er forventa av oss på både funksjonelle og geografiske driftseiningar • Politiet er avhengig av god lokalkunnskap og gode relasjonar til innbyggjarane. Det har stor verdi at polititilsette er kjent i sitt lokalmiljø. Det har og ein eigen verdi at befolkninga forbind dei med politi også på fritida • Politiet sin respons vil aldri vere betre enn den politiressursen som er i aksjonsområde når hendinga skjer • Det er ein fare for at ved nedlegging av lensmannskontor vil ein endra busettingsmønsteret til politifolk i negativ retning. På sikt vil politifolk busetje seg der arbeidsplassane er, og ein risikerer større geografiske område utan busette politifolk • Det må vere fagstillingar som politispesialistar og spesialmedarbeidarar ved dei ulike driftseiningane, også under dei geografiske driftseiningane • Sivil rettspleie og forvaltning vil fortsatt vere viktig å behalde på tenestestadane. Dei sivilt tilsette innehar ein viktig kompetanse og er ein del av beredskapen • Rapporten til arbeidsgruppa og framlegget til politimeisteren har i for liten grad vurdert kva som er hensiktsmessig av aktiv teneste og beredskapsvakt og kva som er god ressursbruk i høve å oppnå god lokal nærberedskap • Mange som har gitt oss tilbakemelding på PM sitt forslag, har vore opptatt av balansen i PM si leiargruppe. I leiargruppa vil det i tillegg til leiarane av dei geografiske driftseiningane vere 10 personar frå Stab og FDE • Politiet må levere på fem punkt - Publikum må oppleve eit politi som har høg bevissthet på førebygging - Publikum må oppleve lav terskel for å kome i kontakt med politiet - Publikum treff politiet når man tar kontakt - Publikum må ha nærleik til politiet og kvalitet på tenestene man ønskjer utført - Publikum må oppleve respons når man tilkaller politiet
Hovudsynspunkt frå Parat Vest sin høyringsuttale • Støtter politimeisteren sitt forslag om tre tenesteeiningar med tilhøyrande tenestestader i Sogn og Fjordane fylke • Når det gjeld valet mellom Lærdal eller Årdal som tenestestad, anbefaler Parat Vest pd at ein vel Lærdal • Støtter politimeisteren sitt forslag om seks tenesteeiningar med tilhøyrande tenestestader i Hordaland fylke (unnateke kommunane Bergen, Askøy, Fjell, Sund og Øygarden). Vi påpeikar det vi oppfattar som ein skrivefeil under tenesteeining Hardanger, at tenestestaden der er Odda • Parat Vest pd støtter forslaget om to tenesteeiningar med tilhøyrande tenestestader som skissert i kommunane Bergen, Askøy, Fjell, Sund og Øygarden GDE: • Medlemmane føretrekker alternativet med 4 geografiske driftseiningar (GDE) • Argumenta som er framførde i innspela er i stor grad samanfallande med dei argumenta som er framført i rapporten til støtte for Forslaget og Alternativet • Parat fremmar derfor forslag om å dele tidligare Hordaland politidistrikt i 4 GDE, og med dei grenser som er angjeve i Alternativet med 7 GDE. For indre delar av Hordaland får ein GDE som har landfast transport internt. Parat Vest pd sitt innspel inneber at det blir 5 GDE totalt
40/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
• Med 4 GDE vil naturlig plassering av hovudsete for driftseiningane verta Florø, Bergen, Os og Voss, noe som gir stor geografisk avstand frå mange av tenestestadane til driftseiningsleiaren. Dette kan føre til en distanse mellom dei tilsette og leiaren, gjennom færre fysiske møtepunkt. Denne avstanden kan kompenserast med økt ansvar for leirane på nivå 3 og 4 • Fleire medlemmer har uttrykt uro for at Nærpolitireforma, med større geografiske driftseiningar over tid skal medføra ei sentralisering av arbeidsoppgåvene og at dei mindre tenestestadane blir tappa for arbeidsoppgåve og resursar. Dette må unngåast
Hovudsynspunkt frå Norske Politiledere sin høyringsuttale: • NPL Vest ser ikkje argument for å endre framlagte forslag for tenesteeiningsstrukturen for gml. Sogn- og Fjordane politidistrikt • I valet mellom Lærdal og Årdal meiner NPL Vest at Lærdal bør oppretthaldast • NPL Vest oppmodar til å revurdere forslaget om å leggje ned Bremanger lensmannskontor, primært pga. lange avstandar til næraste tenestestad • Stiller spørsmål ved forslaget til tenesteeiningsstruktur i gml. Hordaland, primært for Bergen kommune. Ikkje einig i forslaget om å gjøre Bergen kommune, med dagens 4 driftseiningar til ei tenesteeining. Kvar av stasjonane fyller krava til oppgåver som ei tenesteeining og må dermed være ein eigen organisatorisk eining, politistasjonsdistrikt • Ut frå erfaringa med organiseringa i dag må det tenkast nøye gjennom form for organisering av GDE Bergen/SAØ. - Geografisk organisering eller - Funksjonell organisering • NPL Vest tiltrer PM sitt forslag der Os/Austevoll er ein tenesteeining
Om organiseringa av tenesta på Bergen lufthamn, Flesland: Alt. 1) Ein politistasjon som dekkjer både polisiære og forvaltningsoppgåver. (som på Gardermoen). Vil krevje stor auke av mannskap. Alt 2) Forvaltningsoppgåvene overførast til Felles eining for forvaltning og dei polisiære oppgåvene leggast til ein tenestestad på flyplassen. Vil også innebere tilførsel av fleire mannskap Alt 3) Forvaltningsoppgåvene som alt. 2, dei politisære oppgåvene handterast av ein tenesteeining, til dømes BESØ. Alt 4) Oppgåvene leggast i sin heilskap under ein tenesteeining slik det er i dag, og blir framleis ein seksjon • Eigen tenesteeining i Kvinnherad og eigen tenesteeining i Hardanger støttast • Av Osterøy/Vaksdal er det vår vurdering at eit framtidig kontor bør ligge fornuftig plassert på Osterøy. Osterøy bør tilhøyra same GDE som Voss
6.4 Synspunkter fra evt. andre lokale aktører Et sammendrag fra høringssvarene fra andre lokale aktører følger.
Sogn og Fjordane fylkeskommune Vil be om at politiet legg til rette for ein prosess som gjer det enklare å vurdere tiltak i høve til regionale konsekvensar. Har tidlegare vore kritisk til gjennomføringa av prosessar i politireforma – lønn- og rekneskapssentral. • Satsinga innan PPS og FSI kan gjennomførast uavhengig av organiseringa • Høyringsnotatet viser ei sentralisering av tenesteeiningar og tenestestader, men ikkje om fordeler og ulemper ved denne er vurdert, om andre strukturar er vurdert og erfaringar frå reformer i andre land • Forslaget manglar kost-/nyttevurderingar og administrative og økonomiske konsekvensar. Viser ikkje kva ressursar som blir frigjort og kva dei kan brukast til
41/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
• Sentralisering kan gje tap av lokalkunnskap og nærleik til publikum, noko som m.a. svekker førebygging som hovudstrategi • Meiner det bør vere ei geografisk driftseining i Sogn og Fjordane m.a. for å legge til rette for spesialistfunksjonar • Ei viktig føring for inndelinga i GDE og tenesteeiningar må vere samvirke med kommunal kriseleiing og andre lokale beredskapsaktørar, Fylkeskommune og regionale beredskapsaktørar • Forventar at samanslåinga av politidistrikta til Vest politidistrikt ikkje vil gje dårlegare responstid eller lengre køyretid mellom tenestestader • Forventar at fleire spesialistoppgåver leggast til Sogn og Fjordane når det blir ein GDE
Sløvåg næringsbygg Gjennom media er ikkje Sløvåg nemnt som aktuell lokalitet. Dersom målet er å dekka flest mogleg av innbyggarane i Gulen, Solund og Masfjorden, er Sløvåg det området som skil seg best ut i høve infrastruktur, og med tal personer som dagleg pendlar i dette området. Her er det allereie eit næringsbygg med fasilitetar som hotell, butikkar, kafe/kantine, tilrettelagte møterom etc. Bygget rommar i underkant av 40 bedrifter, men det er framleis ledig kapasitet til kontor/opphaldsrom.
Hordaland Statsadvokatembeter • Anbefaler ikkje etterforsking lagt til 4 tenesteeiningar i Bergen kommune. Kapasiteten og kompetansen ved Bergen nord, vest og sør er i dag for dårleg. Restansesituasjonen viser også dette • Anbefaler å samloalisere etterforskingsmiljøa i Bergen kommune for å oppnå stordriftfordelar og kompetanseløft. Ressursar må flyttast frå mindre effektive geografiske einingar til større kompetansesentra • Om det ikkje oppnåast stordriftsfordelar med reforma er det vanskeleg å sjå korleis reforma kan føre til meir effektivt og/eller kvalitativt betre politi • Felles etterforsking og etterretningseining (FEE) må være stor nok til å dekke distriktets reelle behov i alvorlige straffesaker utan at geografiske driftseiningar får saker som de ikkje har kapasitet til sikre tilstrekkelig framdrift i eller kompetanse til å løyse • Det vil fordre færre tilsette å ta unna den store saksmengda innan vald- og sekuallovbrot dersom desse sakene handterast av tilsette med høg kompeanse og god mengdetrening innan saksfeltet. Det vil også sikre ei likare behandling av sakene • Seksjonane ved FEE må dimensjonerast for å etterforske langt dei fleste av dei sentralt prioriterte sakene, m.a. alle gove seksuallovbrot, mistenkjelege dødsfall med etterforsking, organisert kriminalitet, samt grov økonomisk kriminalitet • Særskilde etterforskingsmetodar, spaning og analyse brukast i stadig fleire sakstyper. Funksjonane bør organiserast i eigen seksjon for å synleggjere at metodane er tilgjengeleg også for andre sakstyper • Advarer mot for mange små spesialeiningar på Felles påtaleeining sidan det kan minske fleksibiliteten • Arbeidet i Felles straffesaksinntak er i vesentleg grad påtalearbeid og burde leggast direkte under påtaleleiaren eller ein person med reell påtalemynde. • Organisering av Rettsseksjonen bør ikkje leggast til Florø all den tid langt dei fleste dommar avseiast i Bergen. Sending mange og store saker er fordyrande og leiar til unødig tidsspille
42/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
7 Tilrådning om endringer i tjenestestedsstruktur Politimesteren gir en tilrådning til POD om endring i lensmannsdistrikt og politistasjonsdistrikt og tjenestesteder.
Politimesterens tilrådning er det siste alternativet, alternativ 4, som presenteres i kapittel 4.
Arbeidet med ulike løsninger til effektivisering av tjenestestruktur har involvert flere aktører og interessenter. Arbeidsprosessen har involvert bl.a. arbeidsgruppen sin rapport, ROS-vurderingen, drøftelser i styringsgruppen, høringssvar til kommunene og andre aktører.
Politimesterens tilrådning til POD om endring i lensmannsdistrikt og politistasjonsdistrikt og tjenestesteder er en inndeling av Sogn og Fjordane i 3 tjenesteenheter, og Hordaland i 11 tjenesteenheter. Totalt foreslåes det 30 tjenestesteder og en sammenslåing av lensmannsdistrikt, se tabellen på neste side.
Lensmannsdistriktene Selje, Vågsøy, Eid og Stryn foreslås slått sammen til Nordfjord lensmannsdistrikt med Nordfjordeid som administrasjonssted. Nordfjord lensmannsdistrikt vil dekke Selje, Vågsøy, Eid, Stryn og Hornindal kommuner.
Lensmannsdistriktene Flora, Førde, Fjaler, Høyanger, Gloppen, Bremanger, Balestrand, Gaular, Jølster, Askvoll og Hyllestad foreslås slått sammen til Sunnfjord lensmannsdistrikt med Førde som administrasjonssted. Sunnfjord lensmannsdistrikt vil dekke Flora, Førde, Naustdal, Gloppen, Bremanger, Balestrand, Gaular, Jølster, Askvoll, Hyllestad kommuner.
Lensmannsdistriktene Sogndal og Leikanger, Vik, Lærdal, Luster, Aurland, Årdal foreslås slått sammen til Sogn lensmannsdistrikt med Sogndal som administrasjonssted. Sogn lensmannsdistrikt vil dekke Sogndal, Leikanger, Vik, Lærdal, Luster, Aurland og Årdal kommuner.
Lensmannsdistriktene Gulen, Masfjorden og Solund, og Nordhordland foreslås slått sammen til Nordhordland lensmannsdistrikt med Knarvik som administrasjonssted. Nordhordland lensmannsdistrikt vil dekke Gulen, Masfjorden, Solund, Lindås, Meland, Austrheim, Fedje, Radøy og Modalen kommuner.
Lensmannsdistriktet Indre Hordaland vil dekke Voss, Vaksdal, Ulvik, Granvin, Eidfjord og Osterøy kommuner med Voss som administrasjonssted.
Lensmannsdistriktet Hardanger vil dekke Odda, Ullensvang, Jondal kommuner med Odda som administrasjonssted.
Lensmannsdistriktene Kvam og Samnanger, Fusa og Tysnes foreslås slått sammen til Kvam, Fusa og Tysnes lensmannsdistrikt med Norheimsund som administrasjonssted. Kvam lensmannsdistrikt vil dekke Fusa, Tysnes, Kvam og Samnanger kommuner.
Lensmannsdistriktene Austevoll og Os foreslås slått sammen til Os og Austevoll lensmannsdistrikt med Os som administrasjonssted. Os lensmannsdistrikt vil dekke kommunene Os og Austevoll.
Bergen Sentrum, Bergen Vest, Bergen Nord og Bergen Sør foreslåes som hver sine tjenesteenheter med hver sine tjenestesteder, samt et tjenestested under Bergen Sør ved Bergen lufthavn, Flesland
43/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
Sotra, Askøy og Øygarden foreslåes som en tjenesteenhet og vil dekke Askøy, Øygarden, Fjell og Sund kommuner med ett tjenestested på Askøy og ett på Sotra. Administrasjonssted på Askøy.
Foreslått Foreslått Foreslått Lensmanns- Kommune lensmanns- tjenestested adm.sted distrikter som distrikt/ foreslåes slått tjenesteenhet sammen Nordfjord Vågsøy Nordfjordeid Selje Selje , Vågsøy Eid Vågsøy Eid, Stryn, Hornindal Stryn Eid Stryn Sunnfjord Flora Førde Flora Flora, Førde, Førde Førde Naustdal, Fjaler Fjaler Fjaler Høyanger, Gloppen, Høyanger Høyanger Bremanger, Gloppen Gloppen Balestrand, Gaular, Bremanger Bremanger Jølster, Askvoll, Balestrand Hyllestad Gaular Jølster Askvoll Hyllestad Sogn Sogndal Sogndal Sogndal og Leikanger Sogndal, Leikanger, Vik Vik Vik, Lærdal , Luster, Lærdal Lærdal Aurland, Årdal Luster Aurland Årdal Nordhordland Masfjorden Knarvik Gulen, Masfjorden og Radøy, Meland Nordhordland Solund Lindås, Austrheim Nordhordland Fedje, Gulen Solund, Masfjorden, Modalen Indre Hordaland Voss Voss Voss, Granvin Osterøy Ulvik, Vaksdal Eidfjord 9, Osterøy Hardanger Odda Odda Ullensvang Odda, Jondal Kvinnherad Kvinnherad Husnes Kvinnherad Kvam, Fusa og Kvam Kvam Kvam og Samnanger Kvam Tysnes Fusa Fusa og Tysnes Fusa Tysnes Tysnes Samnanger Os og Austevoll Austevoll Os Austevoll Austevoll Os Os Os Bergen Sentrum Bergen Sentrum Bergen sentrum Bergen Bergen Nord Bergen Nord Bergen nord Bergen Sør Bergen Sør Bergen sør Flesland Bergen Vest Bergen Vest Bergen Vest Sotra, Askøy og Askøy Askøy Askøy, Fjell, Sund Øygarden Sotra og Øygarden Øygarden
14 tjeneste- 30 tjeneste- 14 54 kommuner enheter steder Adm. sted
9 Eidfjord kommune dekkes av Voss lensmannsdistrikt og Ullensvang kommune dekkes av Hardanger lensmannsdistrikt
44/45
Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder
Videre foreslåes det en avvikling av 17 av dagens lensmannskontor. Dette er Selje, Balestrand, Gaular, Jølster, Askvoll, Hyllestad, Luster, Aurland, Årdal, Gulen, Solund, Austrheim og Fedje, Ulvik, Vaksdal, Ullensvang og Eidfjord, Jondal og Samnanger.
Inndeling i 3 tjenesteenheter i Sogn og Fjordane følger da dagens organisering med 3 geografiske driftsenheter (regionordning). Inndeling av Hordaland i 11 tjenesteenheter følger også dagens inndeling i geografiske driftsenheter. Dette med unntak av Austevoll, som i dag er en driftsenhet men nå blir en del av Os tjenesteenhet, og Fusa og Tysnes driftsenhet som blir en del av Kvam tjenesteenhet. Gulen, Masfjorden og Solund driftsenhet blir en del av Nordhordland tjenesteenhet.
Strukturendringene og de andre tiltakene i nærpolitireformen vil gi politiet bedre forutsetninger for å nå målet om økt kvalitet på forebygging, politiberedskap og straffesaksbehandling. Tilgjengelighet og service er ivaretatt igjennom opprettholdelse av tjenestesteder og overføring av resurser til aktiv polititjeneste. En avvikling av tjenestesteder i mindre kommuner og med lavt antall saker til behandling også vil gi gevinster i forhold til utgifter til leie av lokaler og frigjøre politioperativ ressurser til aktiv tjeneste.
Vedlegg
• ROS-vurderingen • Oversikt over åpningstider for dagens lensmannskontor og politistasjoner i Vest politidistrikt.
45/45