Markedets eneste DNV-sertifi serte testportefølje for seleksjon og utvikling: 'SFNHBOHTSJL)3 Shapes personlighetstest og 12 evne- og ferdighetstester XXXBTTFTTJPOP

MEASURETOWIN WWWCUT ENO A-AVIS FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO:

7. DESEMBER 2007 NR. 44 – 20. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 ‘VELKOMMEN Terje Venold, Veidekke: TIL NORGE!’ LANGVARIG TOPPSJEF SIDE 14 SIDE 26

Tema: REKRUTTERING SIDE 15—23, 39–41 FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX MORTEN FOTO: Krigen om arbeidskraften Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell: Overlæreren SIDE 2

NESTE UKE FÅRFÅR DDU:U:

Det er ille, og neste år blir det enda verre. Mangelen på arbeidskraft skaper krisestemning hos stadig fl ere arbeidsgivere. Det gjelder å holde på de man har, gjøreg seg attraktiv for nye og tenke nytt om å lokke til seg de man sårt trenger.

SE SIDE 47 LEDERVERKTØY:L SLIK TAKLER DU VANSKELIGE FOLK PÅ JOBBEN SIDE 30

GRUPPE- OG KONFERANSEREISER

Et vellykket arrangement er mer enn bestilling av fl y og hotel. VI ORDNER ALT!

RING GRETHE tlf. 40 00 85 95 2 NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE UKENS søteste «Landsmoderen»,L d dderen», «Verdens Heller ikke med at hun har to opp- for dem som blant annet lager student. Kritikken har vært heller syr- miljøvernminister»minister» og fram til vaskmaskiner. Begge har eneenergiklasse Pepsi Cola – sukkerfri fi nnes også lig fra Gros gamle kollegaer og andre pensjonsalderen sukkerkartel- A+. Minst. Nei, det var en skikkelig – og sportsdrikken Gatorade, med som ikke går av veien for å mene noe. lenes fremste kritiker som sukkerbombe NRK kunne slippe på væsketapskalkulator, og så Quaker Men Gro slår tilbake: I krigen mot leder av Verdens helseorgani- tirsdag: Gro står på lønningslista til frokostblandinger, som støtter Larry sukkeret var «PepsiCo (…) blant de sasjon, WHO, vår egen GRO det amerikanske, globale bruskonser- Kings hjertefond, og Tropicana juice, mest konstruktive. Da de spurte meg HARLEM BRUNDTLAND, net PepsiCo. Var det noe hun advarte nå med Omega 3. På hjemmeside til om å bli med i en ekspertgruppe har gått over til fi enden. mot i sin tid som sukkermotstander PepsiCo står hun fremst blant fjorten etter at jeg hadde gått av som gene- Ikke at hun nå bor fast i i WHO så var det amerikanernes likemenn og kvinner med titler som raldirektør, fant jeg det naturlig», sier Frankrike. Det er mange enorme forbruk av sukkerholdige leger, forskere, jurister, mastere i hun til NRK – naturlig søtt. Gro Harlem Brundtland er nordmenns favorittbosted. drikker. Nå er hun betalt rådgiver offentlig helse + en guvernør og en brj rådgiver for Pepsi Cola.

FOTO:TO: LAURENT GILLERION/SCANPIX Overlæreren HOLM/SCANPIX MORTEN FOTO: FOTO: god tid før julestemningen Navn i uken skulle få bre seg i de tusen Ihjem, presenterte landets nye kunnskapsminister, Bård Vegar Bård Vegar Solhjell (SV), resultatet av de som vanlig omstridte nasjonale Solhjell (36) prøvene. Den norske grunnsko- ■ Med høstens skoledebatt len hadde gjort det igjen – vist at har han bare to OECD- foreldrene er den sterkeste varia- rapporter og fi re nasjonale belen i forhold til barns læring: prøver igjen å overleve. Barn med høyt utdannete forel- dre gjorde det betydelig bedre i lesing og regning enn barn med summert gjentas de dårlige resul- foreldre med lavere utdanning. tatene for elevene nasjonalt, for «Foreldrenes utdanningsbak- Norge internasjonalt: 19. plass i grunn er dessverre avgjørende lesning, 23. plass i matematikk og for hva elevene kan», konstaterte 24. plass i naturfag. I Norden er kunnskapsministeren for sik- Norge på jumboplass. Målingen kerhets skyld i tillegg. er ren statistikk. Den gir ingen svar i seg selv. Noe erfaring med Utkant-SV-er virkemidler burde Solhjell like- Solhjell ble født to dager før jul- vel ha: Han jobbet som ufaglært aften i Kristiansand, men vokste lærer et par år på begynnelsen av opp i Naustdal i Sunnfjord og 90-tallet på Instedalen skule, og ble nynorsktalende statsviter fra fi kk oppleve skolehverdagen på Universitetet i Oslo. Gjennom å kroppen der. bli politisk rådgiver, partisekre- tær og partiets nestleder og nære Hovedstaden kalte støttespiller til , I hvert fall hadde han et visst ry og nå sist statssekretær ved Stats- da han tiltrådte i høst. Han skal ministerens kontor, har han job- ha vært førsteønsket til leder av bet seg opp fra å være en hvilken Utdanningsforbundet, Helga som helst utkant-SV-er til å nå Hjetland. Men skole på heltid ble toppen. Og blitt en smule urban et mellomspill. Veien gikk fra den på veien: Han bor i Son. «At han trange dalen til bredere politiske Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) vil satse på lærere og skoleledere til neste valg. ikke kan skrive skikkelig nynorsk, utsikter i Oslo – etter et kort mel- er som det skal og må være», som lomspill i Posten i Bergen. Hoved- det heter i et innlegg i Bergens staden kalte på ham og karrieren Det gjelder nå for Solhjell lurt trekk før en valgkamp. Å rea- prøver vil alltid endre seg mer Tidende, og understreker dette skjøt ny fart. Om det var nok med å overleve omtrent to OECD- lisere en slik satsing vil derimot eller mindre år om annet, men faktumet. to år i Instedalen for å erkjenne at målinger og fi re nasjonale prøver koste mange milliarder. Det får OECD vil alltid være der med sine Nå dukket samtidig OECD opp han politisk burde satse på lærere til, så er det valg og kortene skal eventuelt bli opp til en ny stats- statistikker. med sin såkalte Pisa-undersøkelse og skoleledere, vites ikke – etter fordeles på nytt. SV kan igjen satse råd, kanskje fra et annet parti, over tilstanden på undervisnings- først å ha sagt til media han ville ideologisk på skolen. Å satse på en eller annen gang. Resultatene AV BJØRN R. JENSEN sektoren i 30 medlemsland. Kort følge i Djupedals hvileskjær. lærerne – velgerne – er kanskje et for politiske partier og nasjonale [email protected]

FOTO: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX Drillo venter stadig på lønna Ari Behn satser på porselen Egil «Drillo» Olsen har ennå ikke fått utbetalt lønn Ari Behn vil gjøre penger på sin interesse for porse- fra det irakiske fotballforbundet. len. Mangemilliardær og Orkla-investor Stein Erik Det er nå over én måned siden Norges tidligere Hagen ga forfatter, designer og prinsessegemal Ari landslagstrener skulle ha fått sin første lønnsutbeta- Behn gode råd på veien da han startet nytt fi rma ling, men pengene har fremdeles ikke kommet. En innen glass, porselen og annen kunst. stund virket det som om irakerne trodde at norsk Firmaet Xavana, etter et sted i Mosambik i Afrika UD skulle betale trenerlønna. Det ble imidlertid Behn har besøkt, er registrert for kjøp og salg av kontant avvist av UDs kommunikasjonsrådgiver varer, tjenester og utvikling innen glass, porselen Tor-Henrik Andersen for to uker siden. Drillo selv er og annen kunst. Det er et enkeltmannsforetak, ikke bekymret. registret i sommer og med adresse er privatboligen – Jeg regner med at dette vil løse seg ganske i Lommedalen, skriver VG. snart. Planen var at jeg skulle reise ned ganske I vår lanserte Behn serviset «Peacock», et krys- rakst etter VM-trekningen var over og at vi da skulle tall- og porselensservise designet av ham, og pro- ordne opp. Men siden det bare er en drøy uke siden dusert av Magnor Glassverk. I sommer kom det til jeg sist ble operert, har jeg ikke orket å reise ned en glassvase formet som et hjerte. Samarbeid med ennå, sier Olsen til VG. Magnor Glassverk har vært en suksess, skriver VG. C ONFERENCE ENTER•XHIBITIONSPA &FITNESS Le gg kon 2-døgns konferansecruise Oslo-Kielfra kr2300,- - enuf Kontakt oss f eransen pået Prisen inkl.båtreisen t/r iinnvendig 3-stjerners dobbeltlugar, måltiderogkonferanserom. påtlf or . 22 Daglie av 9 For 4 4460, glemmelig opplevelse merin ganer medC salg.bedrift@c f Gjelder fra 01.01. -29.02.08. ormasjon –se •8RES olor Fantas T AURAN olorline.no ellerditt nærmeste www ekte F . c TER •7BARER •SHO olorline.no y/C olor Magic. antas W •SHOPPINGDAGL reiseb yrå. yCruise IGE AVGANGER

Foto: APT, Gisle Bjørneby, Ole Musken, Peter Lühr. 4 NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Helseaktører mot konkurs LEDERPLASS lere private sykehus og helseinstitusjoner kan av pensjonsforpliktelser. Situasjonen er like ille for komme til å måtte slå seg konkurs i den nær- Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet. Fmeste fremtid som følge av de store merutgif- Samlet sett innebærer de nye pensjonsreglene at tene som følger av de nye reglene for pensjonsbereg- landets sykehus har en underdekning på 3,2 milliarder ning. Nationen skriver at Jæren distriktspsykiatriske i år og 2,2 milliarder neste år. senter ville få en baksmell på 4,5 millioner kroner. De offentlige sykehusene drives videre som Ved redaktør Magne Lerø Kassen er tom. Søndag kunne administrerende direk- om ingen ting er hendt. Her er underfi nansiering tør Eivind Hansen ved Haraldsplass i Bergen fortelle regelen for tiden. Så langt har ikke helseminister [email protected] til NRK at sykehuset mangler 22 millioner til dekning lovet noe mer enn at hun skal «se an

FOTO: PAULO FILGUEIRAS/SCANPIX

Gro Harlem Brundtland vil ikke svare på om hun er rykket opp i superligaen for internasjonale konsulenter som tjener noen hundre tusener i året for noen få dagers arbeid. Søtt og surt for Gro i Pepsi et nytter ikke å være redd for å bli – Det er nødvendig å samarbeide med vi kan tidoble lønninger og honorarer i Steen-Jensen for å holde et foredrag. skitten på hendene for den som vil store selskaper for å oppnå resultater. Vår forhold til norske forhold. En fotballspiller har sin markedspris. Dha utrettet noe. Det vet Gro Harlem erfaring i WHO var at PepsiCo var de Det kan godt være Gro Harlem Det har også Gro Harlem Brundtland. Brundtland. Hun vet også om seg selv at mest positive og aktive i samarbeidet vi Brundtland ikke bryr seg med å oppgi Vi synes både å se og høre henne: hun ikke er til salgs. Gro Harlem Brundt- den gang inviterte til for å følge opp våre lønnen hun får eller svare mer på kritik- Tenke seg til at jeg skulle være kjøpt og land mener det hun mener og har aldri viktige, faglige anbefalinger om en ny og ken. Hun er typen til det. Hun trenger betalt av noen. For noe sludder. Og skulle kviet seg for ta en fi ght med dem som bedre praksis omkring iikke vektlegge sitt eget ikke jeg ta imot det honoraret de andre ikke er enige med henne. Hun er ikke i ernæring, sier Harlem oomdømme slik aktive får? Jeg holder da på med en masse ting lomma på noen. I alle fall ikke på Pepsi. Brundtland til NTB. Gro er ikke i ppolitikere må. Hun skal som jeg ikke får en krone for. Gro Harlem Brundtland er imidlertid Torsdag skrev iikke gjenvelges. Men Dette er en sak som illustrerer at i ferd med å trå feil med sitt engasjement VG at Gro Harlem lomma på noen. I hhun bør nok opplyse selvbilde, virkelighetsbilde og mediebildet som rådgiver for Pepsi. Sammen med Brundtland nekter å alle fall ikke på oom sitt honorar, selv ikke blir sammenfallende. Gro Harlem en del andre internasjonale tungvektere snakke om lønnen hun oom hun ikke har plikt Brundtland har et bilde av seg selv som er hun medlem i en komité som skal gi får for å stille opp på Pepsi. ttil det. Når hun nekter vederheftig, ubestikkelig, tydelig og ernæringsmessige råd til Pepsi. Komiteen fi re komitémøter i året. å opplyse om hva hun verdiorientert. Dette samme bildet tegnet har særlig vært opptatt av at transfett må Avisen kan imidlertid ttjener på et oppdrag vi av henne da vi vurderte henne som byttes ut med fl erumettet fett i snacks- fortelle at andre medlemmer i komiteen som blir politisk omstridt, bidrar hun til toppsjef. Hun var en av de topplederne produkter og at selskapet må lansere fl ere får 275 000 kroner i året. å skape et inntrykk av at hun har noe å som får høyest score på etiske refl ek- sunne produkter. – Hvis det er slik det henger sammen, skjule eller at hun føler et visst ubehag sjon og verdiorientering. Er det noen Men Pepsi er nå Pepsi, og brus er sier stortingsrepresentant Olav Gunnar med å tjene fett på noe som er politisk som har integritet, kraft og kompetanse brus. Det inneholder mye sukker. Og som Ballo (SV), blir hun betalt for å bidra til omstridt. til å påvirke PepsiCo i riktig retning, WTO-sjef manet Gro Harlem Brundtland produktprofi lering av selskapet. Brundtland svarer gjennom sin pres- så er det henne. Noen må noen ganger til kamp mot sukkeret. Det betyr kamp – Det de betaler henne for er ikke å setalsmann Jon Mørland. Det er heller våge å gå innenfor for å se om man kan mot både Pepsi og Coca Cola, som har gjøre en jobb, det er for å kunne bruke ikke tilstrekkelig. Hun bør stå frem og oppnå mer enn å stå utenfor og rope. Gro mye skyld i at folk får i seg mer sukker navnet hennes knyttet mot hennes tidli- ta debatten i alle kanaler. Og da bør hun Harlem Brundtlands omdømme får hun enn godt er. gere posisjon som leder for Verdens helse- ikke minst si noe om honoraret. Det kan bekymre seg for selv. Vi får også tåle at KrF-leder Dagfi nn Høybråten var tidlig organisasjon, sier Ballo og understreker at bidra til å nyansere debatten om lederløn- hun får honorar som en internasjonal ute med å si at Gro Harlem Brundtland hun må oppgi hva hun får i godtgjørelse. ninger. Hvis de forventer at hun bruker superkonsulent. ikke burde ha tatt imot tilbudet om å bli Det er ikke så enkelt som Ballo vil ha ti dager i året på dette, er det 2700 kr per Når vi er avventende skeptisk til hen- rådgiver for Pepsi. Aps Jan Bøhler forsva- det til. 275 000 kroner er et svimlende dag. De dyreste advokatene i Norge faktu- nes engasjement i PepsiCo, er det fordi rer at Brundtland våger å gå inn i et stort sum for et konsulentoppdrag, sett med rerer over 20 000 kr per dag. Og inter- hun og komiteen bidrar til å legitimere internasjonalt selskap for å jobbe for end- norske øyne. For PepsiCo er det småpen- nasjonale konsulenter forlanger glatt 50 PepsiCo som mer «helsefremmende» ringer til beste for folks helse innenfra. ger. Her befi nner vi oss i en klasse der 000 kroner dagen. Det tar også Ingebrigt enn det er grunnlag for. NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 5 saken». Private sykehus organisert som De private sykehusene er nå kommet Det dummeste de frivillige organisasjo- Flere private sykehus og hel- aksjeselskaper eller stiftelser, kan ikke som til et punkt der det ikke kan aksepteres nene gjør, er å være så opptatt av å drive seinstitusjoner kan komme til det offentlige la være å foreta seg noe. De en underfi nansiering lenger. Her viser med det de i dag holder på med at de pløyer å måtte slå seg konkurs. plikter å sørge for at de har midler til å innfri Haraldsplass vei ved å sette foten ned. Nå hver eneste krone de rår over inn i driften. forpliktelsene. må Sylvia Brustad foreta seg noe. Enten må Ordinær sykehusdrift er statens ansvar. De I Stortinget for to uker siden sa Brustad hun legge noen millioner på bordet eller så skal dekke alle kostnader til drift og lokaler. at hun ikke kunne love en løsning i 2007. må hun gå i forhandlinger med de private Her må de ikke fi re en tomme. De har gode Det nekter Haraldsplass å akseptere. De har sykehusene om å overta driften. forhandlingskort i forhold til det offentlige. nå gitt beskjed om at de kommer til å si opp I Bergen betyr det at Helse Vest i så fall Men de kan måtte akseptere at det offent- avtalen med Helse Vest den 10. desember må leie bygningene for å drive sykehus lige sier at de vil overta driften selv. Da blir i år. Dermed mister 120 000 bergenser sitt der. Det vil gi den diakonale stiftelse store de sittende igjen som huseiere. Det kan gi lokalsykehus. Selvsagt fi nner Helse Vest er driftsinntekter som de kan bruke til diakon- store årlige inntekter – og danne basis for å løsning. alt arbeid. ta fatt på nye utfordringer.

FOTO: ANDERS MARTINSEN/SCANPIX Norske Skog for felling det ene øyeblikket forteller NRK Dags- Skogn blir mest dramatisk for, er skog- med subsidiert kraft til industrien. om hvem som skal bli sittende med ansva- nytt at næringslivet ønsker seg 130 000 bruket. De gikk i rett i sjokk denne uken. Vi har ikke sett noe til det nye kraft- ret for avviklingen av 800 arbeidsplasser Inye arbeidstakere. I det neste øyeblik- Styreleder i Norges Skogeierforbund, Helge regimet de rødgrønne snakket om før og en dramatisk reduksjon av aktiviteten i ket kom meldingen om at Norske Skog Evju, sier til Nationen at en avvikling av valget. De skulle jo også skaffe seg verk- skogbruket. Etter 2010 er det slutt på store kan komme til å stanse papirmaskinene i Skogn og Follum vil være tøytø som kunne hindre at deler av den statssubsidierte kraften. Da Skogn og Follum i 2010. Det betyr at over det mest dramatisk og bedrifterb som Union ble spøker det for papirfabrikker i Norge. Det 800 ansatte mister jobben. katastrofale som har skjedd «En ulykke kan lagtla ned. Det har vi heller er ikke sikkert avispapirproduksjon har en Denne uken har vi kunnet lese om for skogbruket i manns ikkeik sett mye til. fremtid her selv med billig kraft. ansatte som mottar meldingen om ned- minne. Det tror vi så gjerne. neppe varsles Fagforenings- Norske Skog har avtaler som sikrer leggelse med sjokk og vantro. Det er alltid En ulykke kan neppe for tidlig.» representantre Stein-Roar dem billig kraft til 2020. Det kan være dramatisk for den det gjelder å få beskjed varsles for tidlig. Når EriksenE sier til Dagens mer lønnsomt å selge denne enn å bruke om at ens arbeidsplass høyst sannsyn- Norske Skog rykker ut NæringslivN at de Follum- kraften til å produsere avispapir i Norge. lig forsvinner. Å få vite at det vil skje om med en slik melding mer ansattean må fortsette kam- Det var ikke meningen. Selskapet inn- over to år, er dog ikke så dramatisk. Og de enn to år før det eventuelt skal skje, er pen for arbeidsplassene sine, og direktør rømmer også at denne kraften må benyt- ansatte i Norske Skog vil bli beroliget om det for å få regjeringen på banen. De vil Wenche Ravlo ved fabrikken sier det er tes til industriproduksjon. de tar en telefon til en av de nær innpå ha et nytt industrikraftregime på plass. rammebetingelsene som kan redde Follum. Det var rett å legge ned Union. Om det 400 ansatte ved Union i Skien som ble Det er ikke regjeringen imot å sikre Næringsminister Dag Terje Andersen er nødvendig å legge ned Skogn og Follum lagt ned for to år siden. Det er bare en industrien billig kraft. Det står i alle fall i har fått en kinkig sak i fanget. For enkelte vil vet ikke Norske Skog med sikkerhet ennå. håndfull av de ansatte i Union som ikke Soria Moria-erklæringen. Utenforlandet dette stå om de rødgrønnes troverdighet der- Av hensyn til norsk skogbruk, får vi håpe har fått seg en ny jobb. Arbeidsmarkedet Norge må imidlertid forholde seg til EUs som de blir sittende passive, kun pratende, at man ikke må gå så drastisk til verks. er ikke det samme i Levanger og konkurranseregler. ESA-president Per og se på at 800 industriarbeidsplasser og Vi trenger ingen reprise på Union- Hønefoss, men det er nok godt håp for at Sanderud har gitt olje- og energiminister store deler av en næring blir lagt ned. Sp vil saken. Politikerne må selvsagt engasjere de fl este av dem vil få seg nytt arbeid. Aslaug Haga klar beskjed om at de vil også ha handling, for skogbrukets skyld. seg, men de må klart gi uttrykk for at de De som en nedleggelse av Follum og sette foten ned for en norsk særordning Norske Skog har begitt seg ut i et spill forstår at en fabrikk må være lønnsom. Penga eller livet?

Meld deg Januarkonferansen 2008 vil i all hovedsak dreie seg om utfordringer knyttet til godt på arbeidsmiljø. Kommunal- og regionalminister vil utdype Januar- hvordan kontantytelser og lav pensjonsalder kan komme til å svekke tjenestetilbudet konferansen i kommune- og helsesektor – under overskriften ”Penga eller livet!” Ingunn Yssen vil sette søkelyset på den høye kvinneandelen blant de uføretrygdede. I tillegg vil en rekke foredragsholdere belyse temaet på nye og spennende måter.

Du finner hele programmet på klp.no/hms. Her kan du også melde deg på. Dato: 10. januar 2008. Deltageravgift: 1800,-. Velkommen! 6 NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Næringsliv ERICHSEN/SCANPIX Den enes død . den andres brød FOTO: JARL FR Saken: Konkurrenter sikrer seg meglere fra Terra. Aktørene: Terra, fi re nordlands- kommuner, fi nansnæringen Perspektivene: Terra Securities mistet konsesjonen etter å ha solgt fi nansprodukter til kommunene Rana, Hemnes, Hattfjelldal og Narvik på en slik måte at Kredittilsynet så seg nødt til å gripe inn. Saken er betent Informasjonsdirektør Sigurd Ulven (t.h), advokat Knut Bergo, styreformann Gabriel Block Wathne og konstituert konsernsjef nok til at den kan påvirke også de Stein Ole Larsen under pressekonferansen der det ble opplyst at Terra Securities melder oppbud og legger ned sin virksomhet. andre selskapene i Terra-konsernet. at følgende tidligere Terra-ansatte er på vei over i nye dalen å gjøre, men de har «Terra» i navnet og kommer en enes død den andres brød, lyder ordtaket. Så jobber hos konkurrenten: fra samme konsern som Terra Securities. gjelder også i fi nansbransjen. 70 ansatte i Terra Christian Schlytter-Henriksen blir aksjesjef, Stein Are Bare det å hete «Terra» i en eller annen variant kan DSecurities mistet jobben, men kroken var knapt Jensen blir sjef for renter og valuta, Tore Øystein Gløersen nå være nok til at kunder foretrekker konkurrentene. For satt på døren, før islandske Landsbanki startet sin inten- blir leder for analyseteamet og Torkil Lehn blir leder for det er mange nok der ute som lurer på hvordan denne sive hodejakt. risk/compliance i det norske Landsbanki Securities. kommunesaken kunne oppstå, og hva det er som har Landsbanki Norge har til nå hatt seks-syv ansatte, Og det er ikke bare Landsbanki som har sett sitt snitt skjedd og vil skje med fi nanskonsernet men fra 2008 satser de driftige islendingene på vekst til å sikre seg Terra-ansatte. Ifølge Finansavisen har Hvordan bristende tillit kan rasere et konsern helt for alle pengene, og et komplett meglerhus skal ifølge Terra-folk også forsvunnet til de øvrig ledende megler- ned til grunnmurene, så vi ekstremvarianten av da ett av Finansavisen være på plass allerede fra januar 2008. husene i Oslo, herunder SEB Enskilda Securities, ABG, verdens største revisjonsselskaper, Arthur Andersen, falt At Terra-krisen kom akkurat da den gjorde, er isolert DnB Nor Markets og ABG Sundal Collier. i forbindelse med Enron-skandalen. Skandalen i USA sett gode nyheter for Landsbanki. I et stramt arbeids- rammet ikke bare dem som var direkte involvert. Arthur marked kunne de plutselig plukke inn erfarne medar- Skjør tillit Andersen-selskaper ble pulverisert verden over; fordi beidere som kunne begynne på dagen. Og det ser ikke Det endelige utfallet av kommuneskandalen er ukjent. tilliten til navnet Arthur Andersen var forsvunnet som ut til at Terra Securities kommuneskandale, tap av konse- Ingen vet ennå om kommunene vil få tilbake noen av de dugg for solen. sjon og konkurs, har skadet medarbeidernes omdømme millionene de har tapt på sine fi nanseventyr. En annen Her i Norge ble Arthur Andersen fusjonert med kon- i markedet. utvikling det blir interessant å følge, er imidlertid utvik- kurrenten Ernst&Young, og navnet på selskapet ble, selv- lingen i resten av Terra-Gruppen. følgelig, Ernst&Young. Til konkurrentene Tillit er en skjør sak, og selve fundamentet for forret- Makroøkonom Jan Andreassen har bekreftet at han går ningsdrift. Terra-Gruppen består av en rekke selskaper, AV ANITA MYKLEMYR over til islendingene. Videre mener Finansavisen å erfare som overhodet ikke har hatt noe med kommuneskan- [email protected]

selskapene som denne uken Kvinnerush på børsen arrangerer ekstraordinær Norge langt fra X Fremdeles finnes det etternølere på Oslo Børs generalforsamling for å velge som ikke har fylt kvinnekvoten i styrene sine. Om en nytt styre. topplassering knapp måned går fristen ut. Han synes ikke det har X Norge ligger i gruppe med Polen Kvinnene må være på plass 1. januar, og nå har fl ere av vært vanskelig å fi nne fl inke og Estland, slått av både Danmark og etternølerne våknet. Det arrangeres ekstraordinære gene- damer til styrene sine. Sverige, i forhold til næringspolitiske ralforsamlinger med styrevalg i fl eng. Bare denne uken – Jeg har vært vant til å utvikling i Europa, kan Det europeiske har fi re ASA annonsert at de kommer til å velge damer inn jobbe sammen med kvin- reformbarometeret 2007 fortelle. i styrene sine. Erik Must er blant dem som nå trolig kan ner hele livet, og opplever Paraplyorganisasjonen for euro- si seg ferdig med å jakte på damer, som styreleder i to av at de har mye verdifullt å peiske næringsliv, Businesseurope, bidra med. Det sentrale er å la fram høstens European Reform ha et godt team med styrer Barometer 2007 i dag. Norge skå- NØKKELTALL bestående av folk av ulik rer under gjennomsnittet i EU dXo

055PaQTXSTa\TS[TSTadceXZ[X]VQzST_zX]SXeXSVad__T^V^aVP]XbPbY^]b]XezR^PRWX]V 055B?A>3D:C4A) ^V\T]c^aX]VZ^]ÌXZcWz]ScTaX]VT]SaX]Vb_a^bTbbTadceXZ[X]VPePaQTXSb\X[Y­\TS\Ta3Tc \TbcTPeezaeXaZb^\WTcWP]S[Ta^\zdceXZ[T]^abZT[TSTaTWYT[_TQTSaXUcTa^V^aVP]XbPb “B^[bcaP]S_a^VaP\\Tc Y^]TacX[QTSaTzZd]]TcPZ[TUaT\cXSXVTdcU^aSaX]VTa “H]VaT;TSTaT “0;?½0bWaXSVT;TPSTabWX_ DP]bTccWe^aX[TSTaZPaaXTaT]SdQTË]]TaSTVbczaSdP[[cXS^eTaU^ad[XZTdcU^aSaX]VTa^V ?a^bTbb _a^Q[T\bcX[[X]VTaB^\[TSTaQ[XaSdP[SaXdc[¬ac3TaU^aTaSTceXZcXV\TSZ^]cX]dTa[XV[TSTadc “;TSTaU^ad\ eXZ[X]VU^azbZP_TTcb^[XSdcVP]b_d]ZcU^az[TSTT]QTSaXUcT]PeST[X]VT[[TaT]^aVP]XbPbY^] “;TSTaQd[[TcX] Xd[XZTUPbTa “;TPSTabWX_=Tcf^aZ “;TSTaeTaZc­h EX\T]TaPcSTczdc­eT[TST[bTTaT]_Tab^][XVPZcXeXcTcTccTab^\[TSTaTP[[cXS\zcaTUUTeP[V ^VWP]S[TdcUaPST]Z^]cTZbcT]STQTË]]TabTVXEX[TVVTaeTZc_zzPaQTXSTZ^]bd[cPcXec ½STceX[bXPcZd]ST]bT[eUzaP]bePaTcU^azVYT]]^\U­aTcX[cPZb^\Q[XabPccXeTaZ

;Tb\Ta^\ezaT[TSTadceXZ[X]Vb_a^VaP\^V[TSTaeTaZc­h_zfffPUU]^ 8 NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Samfunn

FOTO: KYRRE LIEN/SCANPIXFOTO: Skjebnetimen Saken: Norske Skogindustrier gjerne kan vare mange år ennå – og en satsing på avispapir ikke akkurat har vært ASA vil også etter 2011 gunstig. På kostnadssiden har heller ikke Tror rådmenn må gå ha subsidiert strøm til de konsernet det bra: Neste år skal tre milliar- X RÅDMENNENE i Terra-kommunene der kroner være innspart her. bør granskes, mener jusprofessorene Jan fabrikkene de måtte ha igjen Fridthjof Bernt og Eivind Smith. her i landet på det tidspunkt, og En subsidiepolitikk – Det vil være både riktig og nødvendig Til nå har bare nedleggelser eller salg av at det foretas en full gransking av rådmen- spekulere med sin egen kraft. kraftverk reddet konsernet. Med fusjonene nenes forhold, slik at kommunestyret kan av norske papirfabrikker inn i Norske Skog- ta stilling til hvordan det vil forholde seg til Aktørene: Det globale papir- konstruksjonen fulgte det i mange tilfeller dette, sier jusprofessor og ekspert på offent- konsernet, dets eiere, ansatte med kraftverk som gjennom årene hadde lig rett, Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i levert strøm til fabrikkene. Sist ut var Union Bergen ifølge Aftenposten. ved fabrikkene i Skogn og i Skien, som ble fusjonert inn i 1999. Tre år Det er åpenlyst at de fi re nordlands- Follum, og regjeringen – som seinere solgte Norske Skog alle sine kraft- kommunene Rana, Narvik, Hemnes og skal til Brussel for å møte verk. Kraften måtte for ettertiden kjøpes Hattfjelldal har brutt kommuneloven ved utenfra. I bunnen lå statlig subsidiert kraft, investeringene i USA, mener Bernt. Esa om subsidier, uansett. det selskapet kaller «Politisk bestemte kraft- Rådmennene er profesjonelle, og må ta kontrakter». De utløper i 2010. Av de om ansvar for det de gjør, mener professorkol- Perspektivene: Det gamle lag 4 TWh (Terrawatt-timer) Norske Skogs ligge subsidiert kraft til det som er igjen i lega Eivind Smith ved Universitetet i Oslo. politikertrikset med å trekke fabrikker trenger årlig med de fabrikkene Skogn og Halden i bunnen. som er i drift i dag, er vilkårene for noe god, gammeldags subsidie- under halvparten «politisk bestemt». Et subsidieforbud Svir av 10 000 politikk opp av hatten, virker Norske Skog og deres ansatte og tillits- Et kraftoverskudd valgte vet at dette ikke lenger er mulig. kroner timen ikke lenger. Norske Skog må Det vil si at det er subsidiert strøm, betalt Subsidiering er forbudt i EU. Hva som X DE ÅTTE BERØRTE kommunene bruker for fremtiden redde seg selv. fra samfunnets felleskasse for knappe vel- kunne ha vært mulig å få til av ordninger opp mot 10 000 kroner for å få igjen pen- ferdsressurser, til bruk på de norske fabrik- om Norge var EU-medlem, gjelder ikke for gene de investerte i Terra, ifølge Dagens ed kort tidsfrist og 800 arbeidsplasser kene. På fritt og kommersiell basis kjøper EØS-landet Norge. Olje- og energiminister Næringsliv. i Skogn i Nord-Trøndelag og Follum i konsernet resten av strømmen den trenger. Åslaug Haga (Sp) har selvsagt med seg noe – Vi er klar over at disse rådgiverne koster MBuskerud som gissel krever det glo- Slik vil den også ha det for fremtiden. Med til Eftas overvåkingsorgan Esa i forhold til å fl est, selv om vi skal dele beløpet på åtte bale papirkonsernet Norske Skogindustrier en nedlegging av fabrikken i Follum, en skulle varsle EU om en plan for å subsidiere kommuner, sier økonomisjef Stian Skjærvik. ASA (Norske Skog) at regjeringen fordeler reduksjon til en papirmaskin i Skogn og to Norske Skog – hun må likevel til Brussel i knappe velferdsgoder til nettopp dem gjen- ved Saugbrugs i Halden – de tre maskinene forbindelse med at subsidieforslagene for nom å subsidiere strøm til produksjonsan- selskapet regner som konkurransedyktige Mongstad og Kårstø neppe blir godtatt – Alvorlige brudd leggene også etter at de nåværende avtalene etter 2011 – ser Norske Skog at de får et men alle parter vet at det at dette også vil går ut i 2010. Norske Skog har i øyeblik- kraftoverskudd fra sin kommersielt kjøpte falle. Det vil bare være for å ha ryggen litt på loven ket store problemer på markedssiden med kraft, som de kan selge til best mulig avkast- mer fri ved valget i 2009. Saken er jo egent- X KREDITTILSYNET har konkludert med billig, amerikansk papir på det europeiske ning på det europeiske kraftmarkedet. Men lig den at Norske Skog ikke greier å drive at Romerike vannverks revisor har begått markedet grunnet gunstig dollarkurs – som for å drive papirproduksjon i Norge må det lønnsomt i Norge. alvorlige brudd på revisorloven. – Vi har ikke vurdert politianmeldelse. I denne saken er uansett påtalemyndighe- ten inne allerede, sier seksjonssjef Kjersti Elvestad i Kredittilsynet til Aftenposten. – Vi kan ikke utelukke fl ere tiltaler i Norge helt sykt saken, svarer politiadvokat Joakim Øren i X NORGE MISTET 500 000 årsverk i fjor Økokrim, på spørsmål om revisors rolle i på grunn av sykdom, uførhet og andre årsa-

vannverkssaken. FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX ker til nedsatt arbeidsevne. 10 prosent fl ere kom på attføring og antallet uføretrygdede bare vokser og vokser. Tre av fi re vil ha – Det er frustrerende at ikke fl ere yrkes- hemmede kommer inn i jobb i dagens arbeidsinnvandrere opphetete arbeidsmarked, sier arbeids- og X NORDMENN BLIR stadig mindre skep- velferdsdirektør Tor Saglie til Aftenposten. tiske til arbeidsinnvandring. Av tallene fra arbeids- og velferdsetaten Tre av fi re mener innvandrere gjør en nyt- NAV går det fram at antallet yrkeshem- tig innsats i norsk arbeidsliv. Ni av ti synes at mede var 10 prosent større ved utgangen av innvandrere bør ha de samme mulighetene fjoråret, enn året før. Det vil si rundt 6000 på jobbmarkedet som nordmenn. Det viser årsverk. I tillegg kommer at antallet uføre en undersøkelse som Statistisk sentralbyrå var 25 000 årsverk større ved utgangen av (SSB) har gjennomført. fjoråret, enn i 2003.

vil komme et omslag i andre halvdel av Venter enda 2008. Kraftig ut mot Nye milliontap – Vi venter ytterligere nedgang i ledighe- X TERRA-SKANDALEN FORTSETTER. lavere ledighet ten neste år fordi det er sterk vekst i økono- Storberget Nå er det Bremanger kommune som er ute X ARBEIDSDIREKTØR Tor Saglie venter mien. Det er særlig investeringene i oljesek- X JUSTISMINISTER Knut Storbergets å kjøre: Verdien av økt gjeld og tap på inves- enda større nedgang i arbeidsledigheten toren som driver dette, sier Saglie. kraftige utfall mot politimester Anstein teringer skal nå summere til å ligge rundt neste år enn man tidligere har antatt. Ifølge NAV er mangelen på arbeids- Gjengedal skaper en uholdbar situasjon for 155–160 millioner kroner. Ledigheten antas å komme helt ned i kraft på 130 000 personer. På grunn av at de ansatte, mener Oslo Politiforening. Økonomisjef Reidar Håvardstun i 1,5 prosent, eller 38 000 personer neste år, bedriftene fortsatt har forventninger til høy Justisministeren viste til at Oslo-politiet Bremanger kommune i Sogn og Fjordane skriver Dagens Næringsliv. I år ventes en sysselsetting, nedjusterer NAV ledigheten har fått bevilget en halv milliard mer siden år har opplyst til Finansavisen at kommu- gjennomsnittlig ledighet på 1,9 prosent, som for neste år fra 1,7 prosent til 1,5 prosent. 2000, og sa at han ikke vil øke bevilgningene nen har investert 170 millioner kroner i en omfatter 46 000 personer. Forutsetningen er en moderat konjunktur- mer før politidistriktet benytter ressursene lånepakke som ligner den de fi re kraftkom- Men nye prognoser fra NAV viser at det endring i 2008. bedre. munene i Nordland kjøpte med den nå NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 9

Av Aslak Bonde aslakbonde@ POLITISK ANALYSE politiskanalyse.no Nordisk forsvar ed starten av dette tiåret var de aller enda sterkere økonomisk motivert enn for

FOTO: OLAV OLSEN/SCANPIX OLAV FOTO: fl este politikere enige om at det nor- de andre nordiske landene. Det gjelder Vdiske samarbeidet var stein dødt. Det blant annet for forslaget som for kort tid var mot Brussel og de store EU-landene siden kom fra Dansk Folkeparti – om at oppmerksomheten ble rettet. Den nye Norge og Danmark skulle kjøpe jagerfl y forsvarssituasjonen, med et selvbevisst sammen. Akkurat dette forslaget ble skutt Russland og galopperende militærutgifter, ned ganske raskt, men realitetene bak er er i ferd med å endre på det. det ikke så lett å se bort ifra. Jagerfl y, og Aftenposten fi kk denne uken alle andre moderne krigsmaskiner, er i statssekretær Espen Barth Eide i ferd med å bli ekstremt dyre, og det blir Forsvarsdepartementet til å komme stadig vanskeligere for små land å fi nansi- med følgende oppsiktsvekkende utta- ere et fullverdig forsvar. Her spiller det lelse: «Norge vil ikke forholde seg passiv, også inn at det i de vestlige demokratier hvis Sverige blir utsatt for et angrep». er vanskelig å få gjennomslag for ekstra- Statssekretæren sa dette som et svar på ordinære bevilgninger til forsvaret når det en speilvendt formulering i den svenske alltid er noen omsorgs- og velferdsbehov forsvarsutredningen der det sies at Sverige som ikke er dekket. ikke vil «forholde seg passivt», dersom en Den økonomiske drivkraften er sterk katastrofe eller et angrep skulle ramme et for Sverige, Finland og Norge også, men annet EU-land eller et nordisk land. vi har i tillegg den konkrete sikkerhetsut- Ingen av formuleringene er forplik- fordring som Russlands selvhevdelseslinje Norske Skog Follum kan være historie etter 2011. tende. Det er ikke inngått noen ny nordisk innebærer. Praktisk talt alle ansvarlige forsvarsallianse, men de peker fremover politikere i Norden sier at det ikke er noen mot noe som kan bli både omfattende og grunn til å engste seg for at Russland En utbyttepolitikk og utfl agging fra Norge. Det var neppe forpliktende. nå igjen har begynt å vise sine muskler Norske Skog ble etablert av majoriteten av denne utgangen skogeierne så for seg da Da utenriksminister Jonas Gahr Støre i i nordområdene (i form av fl ytokt og landets skogeiere gjennom deres sammen- de begynte å selge seg ned og ut av sitt en kronikk i Dagbladet denne uken trakk ubåtrekognoseringer i vår umiddelbare slutninger. Deres papir- og cellulosefabrik- eget konsern på slutten av forrige århun- opp noen av de store linjene for Norges nærhet). De samme politikerne legger ker ble fusjonert inn i konstruksjonen, som dre. Det vil heller ikke ha noen betydning fremtidige utenrikspolitikk, skrev han samtidig til at man skal være observant og gikk på børs og åpnet seg for andre investo- at en av Norske Skogs største enkelteiere at det er behov for å supplere NATO- at utviklingen i Russland har stor betyd- rer enn de som hadde formuen på rot. Men – og store kritiker da Union ble nedlagt forankringen med en forankring i en ning for vår sikkerhetssituasjon. Selv om med konserndannelse og børsnotering skif- – Agder-Telemark Skogeierforening (AT «bredere sikkerhetsvev». Det er liten tvil russisk selvhevdelse i seg selv ikke er noe tet fokuset fra langsiktighet og avsetning Skog), denne uken kjøpte 4,1 millioner om at han tenker på det nordiske som en problem, kan den medføre et behov for for eget virke, til aksjekurs og utbytte til nye aksjer i konsernet. «Nå er vi inne i viktig, for ikke å si dominerende, del av et lite svar – i form av norsk, fi nsk eller investorene. Så lenge det var noe å selge, ble en ny skjebnetime for norsk treforedling. veven. Tidligere i høst hadde han samta- svensk selvhevdelse – eller kanskje en det solgt. I dag kritiseres både kraftverks- Skogbruket og skogeierne trenger de nor- ler med sine fi nske og svenske kolleger fellesnordisk? salg og utbyttepolitikk høylytt – men solgt ske fabrikkene vi har. Vi øker engasjemen- om temaet, og han holdt et foredrag i Selvhevdelse kan være så mangt. Det er solgt og spist er spist. Sammen med feil- tet vårt i Norske Skog for å bidra til at vi Oslo Militære Samfund om det fordypete å vedlikeholde et relativt sterkt forsvar slåtte investeringer utenlands og satsing på skal beholde en norsk treforedlingsindus- samarbeidet. i de tre nordiske landene, og å supplere lite lønnsomme produkter har dette ført til tri,» sier styreleder i AT Skog, Christian Hva dette kommer til å innebære i dette med klarere politiske solida solida- den krisen selskapet nå er inne i. Ramberg, til Nationen. Men det er nok ti praksis, er det ingen som vet. Det er gan- ritetsuttalelser,r, er en år for seint. Minst. ske sikkert at det kommer til å bli mer del av det. Menn detdet En skjebnetime samarbeid mellom de nordiske landene kan også kommeme Kravet om subsidier kan derfor leses AV BJØRN R. JENSEN om anskaffelser og vedlikehold av utstyr. situasjoner derer et aavv som en børsmelding om nedlegging [email protected] Det er også sannsynlig at det blir et utvi- de tre landenee føler det samarbeid om alle de tjenestene som behov for å visese en vilje understøtter et moderne forsvar – blant til å bruke noee av sinsin annet utdannelse og logistikk. militærmakt. Også på operativt nivå legges det imid- Det er i drøf-øf- konkursslåtte Terra Securities som megler, søndag om 60 år gamle Grete Marie lertid føringer for et utvidet samarbeid. telsen av slike skriver Finansavisen. Ødegård som måtte skjule sin alder i Norge er sammen med Sverige, Finland, hypotetiske søknader og CV for å komme på intervju, Irland og Estland i det som kalles EUs situasjoner at og som ikke hørte noe mer etter at hun nordiske innsatsstyrke. Fra nyttår skal man vil møte oppga alderen i intervjuet. Grete Marie, denne styrken stå klar til å rykke inn på debattene om og andre i samme situasjon, bør vite at kort varsel, dersom EU-lederne mener det hvor utstrakt de trenger ikke å godta slik aldersdiskri- er behov for å bruke militærmakt for å det nordiske

FOTO: OLAV OLSEN/SCANPIX OLAV FOTO: minering, sier Dybedahl, som jobber mye forvare EUs interesser. Slik verden ser ut samarbeidet skalkal med arbeidsrett. akkurat nå, er det ingen grunn til å tro at være. Det kunnenne styrken vil bli brukt, men forberedelsene for eksempel i seg selv er viktige. Sverige, Finland og være fristendee Flere er redd Norge trener seg på å tenke operasjonelt å lage en felless sammen. jagerfl ybase foror for å varsle Tidligere i år inngikk Norge en avtale de tre landenee X EN AV FEM frykter mobbing og utfry- med Island om å la norske jagerfl y i nord. Men daa sing hvis de varsler om dårlige arbeidsfor- hjelpe til med patruljering av islandsk kunne man hold. Det er fl ere enn for et år siden. territorium. Den er ganske begrenset komme i den Aller verst er det i offentlig sektor, skriver i omfang foreløpig, men også i denne situasjonen at Aftenposten. avtalen ligger det spirer til noe større. Og Norge eksem- – Det er risikofylt å være varsler. Men se om ikke danskene også melder seg på. pelvis måtte bebe frykten er nok større enn hvordan det virke- Danmarks sikkerhetsinteresser atskiller fi nske eller sven-en- lig er. Det er mange varslere der ute som seg fra Finlands, Sveriges og Norges ved at ske jagerfl y omm ikke oppfatter seg som varslere, fordi saken landet ikke har Russland som nabo, men å skremme bortort deres ble løst på en god måte av ledelsen. Danmark har mange overlappende inter- russere som fifis sketket De vellykkede varslersakene får vi sjelden esser med Island og Norge når det gjelder ulovlig i norskk Oppfordrer til å høre om i mediene, sier forskningsleder suverenitetshevdelse i nordområdene. farvann. Sissel C. Trygstad ved Fafo. Danmarks behov for å bli med på et Vil vi gå så kreve erstatning Hele 18 prosent av arbeidstakere sier at nordisk samarbeid vil muligens være langt? X JURIST NINA DYBEDAHL oppfordrer de er redde for personlige konsekvenser hvis arbeidstakere som blir diskriminert på de varsler om uheldige forhold på jobben Aslak BondeBonde er frifrittståendettstående analytiker.analytiker Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. grunn av alder om å kreve erstatning. viser en undersøkelse Respons har utført på Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. – Jeg leste i Aftenposten forrige oppdrag fra Aftenposten. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 10 NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Etikk, miljø & samfunnsansvar Og bakom synger regnskogene … LARSEN/SCANPIX MOSVOLD HÅKON FOTO: Saken: Klimatoppmøtet på deponi på nivå med ny månelanding. Energi i bøtter og spann fra norsk sok- Bali er i gang. Regjeringen kel til verden – renset med norsk tekno- vurderer å legge mange logi. Det minnet tydeligvis SV for mye om gammel kraftsosialismen og for lite milliarder kroner på bordet av den nye, konsumkritiske politikken. for begrense nedhoggingen SV fridde derfor til opposisjonen for å presse Ap på miljøsiden. Resultatet har av den tropiske regnskogen. ikke latt vente på seg: Nå skal Norge redde Aktørene: Representanter regnskogene. fra FNs 190 medlemsland, Bistandspolitikk inkludert Norge med sin Her i landet drives det knapt utenrikspo- litikk i vanlig forstand, bare variasjoner pengekoffert, samt nasjonale av bistandspolitikk. Der andre land i et pressgrupper og en opposisjon klimaperspektiv kommer med krav til eget utbytte i form av forretningsmulig- ledet av regjeringspartiet SV. heter gjennom for eksempel innovasjon Statsminister (Ap) reiser til Bali med smil om munnen og milliarder av og nyskaping, stiller Norge med koffer- oljekroner i kofferten. Perspektivene: Norske ten full av penger. Derfor er ikke store bistands milliarder har liten forurensere som USA og Kina med på ner over fem år mellom 2008 og 1012 for fredning av skogsområder mot nedhog- Kyoto-avtalen, mens Norge er over alt. å redde regnskogene i Brasil og Indonesia. ging slik at skogen kan fortsette å binde effekt, uten at noen bryr seg Der Norge forsøker seg på en industria- Pressgrupper som Naturvernforbundet og CO2 og på den måten kanskje hindre at om det. Nye, norske olje- lisering av klimatiltak, støter landet mot Regnskogfondet har riktignok krevd det temperaturen på jorden stiger så raskt EØS-avtalen på grunn av betydelig bruk dobbelte, men det er ikke deres penger og som den ellers ville ha gjort, om denne milliarder er på vei ut i verden, av statlige subsidier. Eksemplet er proble- de møter ikke befolkningen i valg og har skogen hadde blitt hogget ned. nå ikledd en klimakappe. mene det ar gitt for Mongstad og Kårstø. følgelig ingen grenser. De vil for øvrig ha Fredning av skog kan kanskje bli et Forventningene til at Norge stiller med «Pepsi-Gro» Harlem Brundtland som sty- nytt tiltak i en Kyoto II fra 2012 og frem- et er ett år siden regjeringen la fram milliarder på alle områder er enorm, rer for alle milliardene, trolig for å sukre over, i en større og politisk mer bindende «Klimameldingen» og et par dager mens kravet til effektiv bruk av ressur- pillen for en befolkning de vet begynner sammenheng. Men ikke som et norsk Dsiden FNs klimakonferanse åpnet sene knapt stilles. å bli svært kritisk. For å frede regnskog særtiltak nå. Milliardene i Statsminister på Bali. I «Klimameldingen» åpnet regje- gir absolutt ingen som helst uttelling for Jens Stoltenbergs koffert er gode å ha for å ringen for å bruke betydelige midler for å Regnskogs-Gro Norge i forhold til Kyoto-avtalen. tilfredsstille regjeringspartner SV, deler av rense utslipp i land det var er kostnadsef- Dette vises igjen i dag med forsøket på et opposisjonen og diverse pressgrupper. fektivt å gjøre det, enn i Norge. Eksemplet såkalt bredt klimaforlik med opposisjo- Ren indremedisin var Kina. Dessuten skulle Norge indus- nen i Stortinget. Venstre, KrF og Høyre Det blir bare for Norge å legge inn noen AV BJØRN R. JENSEN trialisere klimagassfangst og lagring og har denne uken krevd 15 milliarder kro- milliarder årlig til – antakelig – å kjøpe [email protected]

styrker i Irak, ifølge magasinet STREK. Dette våpentårnet olje- og gassvirksomheten. Vi kan bli en stor eksportør av Pepsi-Gro – gjør at soldater kan sitte trygt inne i pansrete kjøretøy og ren energi på kommersiell basis, og vi kan også bli en stor fjernstyre mitraljøser og missiler ved bruk av dataskjerm eksportør av teknologi for disse energiformene, sier hun

merkevarekrigen KALLESTAD/SCANPIX GORM FOTO: og videosikte. X NRK GA COCA-COLA I dag er 1700 slike våpenstasjoner i bruk, og anledningen til å svekke Kongsberg-selskapet fi kk i august en gigantordre på 6500 Fem grep for et bedre klima FOTO: GORM KALLESTAD/SCANPIX GORM FOTO: konkurrenten Pepsi Cola og slike stasjoner til US Army til en verdi av åtte milliarder X OLJE- og energimi- skaffe seg selv gratis reklame kroner. nister Åslaug Haga (Sp) i beste sendetid på TV gjen- ber folk gjøre fem grep nom å slakte Pepsi-Gro for hjemme hos seg selv for hennes nye rådgiverjobb. Klimakrisen skaper jobber å spare energi tilsvarende Kritikeren, pr-rådgiver X DET VIL SKAPES 425 000 arbeidsplasser i Norden 6 Terrawatt-timer årlig. Sigurd Grytten, kommer fra de nærmeste årene på grunn av overgangen til fornybar Begynn med sparedusj og Burson-Marsteller som har energi. kritisk bruk av varmtvann. Coca -Cola som en av sine Men Bellona og fagorganisasjonen for sivilingeniø- – Vi må få med hele oppdragsgivere. Grytten rer og naturvitere, TEKNA, mener mangelen på satsing folket, hvis vi skal få til et stilte på TV med en cola- på utdanning og forskning fra norske myndigheter kan løft for klimaet. Derfor fl aske i hånden, men den ble gjøre det vanskelig å fylle disse arbeidsplassene, skriver inviterer jeg, på vegne av klippet vekk, skriver VG. Dagsavisen mandag. regjeringen, folket med – Denne saken burde ikke Ifølge TEKNA kan det bare i Norge bli behov for 80 000 på en dugnad, sier Haga vært sendt i den formen den ble. Hvis vi skulle vist denne grønne arbeidsplasser de neste årene. til VG. saken, skulle det helt klart være opplyst hvem oppdrags- 1. Det som sparer mest giveren til omdømmeeksperten var, sier nyhetsredaktør wattimer er å bruke spare- Grethe Gynnild Johnsen i NRK til Dagbladet. – Uendelig potensiale dusj og være bevisste bruken av varmtvann. 1,5 TWh kan X OM 15-20 ÅR KAN havenergi stå for mange ganger spares her. Norges kraftproduksjon. 2. Å kjøpe energieffektive hvitevarer sparer også energi. Tjener fett på krig Statkraft tror havenergi har et potensial på mange 1,4 TWh kan spares om alle kjøper hvitevarer av energity- X NORSK VÅPENINDUSTRI tjener seg fete på USA og ganger den kraftproduksjonen Norge har i dag, og pen A eller A+. NATOs krigføring. Siden 2000 er norsk våpeneksport ønsker å bli ledende i Europa på området, skriver Dagens 3. Sparepærer i stedet for vanlige glødelamper sparer tredoblet. Næringsliv torsdag. Det kan i fremtiden bety årlige inntek- 1,3 TWh. Våpentårn som brukes offensivt av USA i Irak skal være ter på fl ere hundre milliarder kroner. 4. Å slutte å bruke standby-knappen på elektriske pro- en av de største eksportsuksessen, skriver Vårt Land. Konserndirektør Siri Hatlen i Statkraft leder arbeidet dukter, og heller slå av, sparer på landsbasis 1,0 TWh. Rundt 500 våpentårn produsert av Kongsberg Defence med ny fornybar kraft i selskapet. 5. En del er det også å spare på å senke nattemperatu- & Aerospace er i bruk av amerikanske og australske – Jeg tror havenergi kan bli det nye store i Norge etter ren. 0,6 TWh mener regjeringen. Executive Du finner ikke de beste lederne på egen hånd

Manpower Professional Executive er ledende innen rekruttering til faste stillinger på høyere nivåer

Kontakt oss: Telefon: 22 01 80 50 www.manpowerprofessional.no 12 NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Adm. dir. Brit Kyllingstad trekker seg: Går etter motstand fra ledergruppen FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX, LITE FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX Brit Kyllingstad, administrerende direktør i Stavanger Aftenblad ASA gikk på dagen på grunn av manglende støtte i ledergruppen til å gjennomføre vedtak gjort av styret. En svært uvanlig begrunnelse, fastslår styreeksperter Ukeavisen Ledelse har snakket med.

AV ANITA MYKLEMYR BI har sett ledere gå av etter den [email protected] typen argumentasjon tidligere. – Dette er en underlig sak. Når en leder går på dagen, skyl- Når saker fremlegges for et des det som regel ett av to: Enten styre, har man som regel hatt en er styret misfornøyd med måten saksbehandling og drøftinger lederen gjør jobben sin på, eller intern i organisasjonen, slik at så er lederen uenig i den strate- motforestillingene er kjente og gien styret går inn for. I Stavanger gjennomarbeidete. Aftenblad ASA har det imidlertid Generelt mener hun at ved- dukket opp en ny variant. tak som fattes av styret, bør skje Administrerende direktør Brit i samråd med administrerende Kyllingstad har sagt opp etter direktør. Hvis administrerende bare litt over ett år i stillingen, direktør ikke ser noen mulighet og i en kommentar til Stavanger til å følge opp vedtakene, vil det Aftenblad begrunner hun oppsi- naturlige være at vedkommende gelsen slik: sier seg uenig i styrets vedtak. – Jeg fratrer med begrunnelsen at jeg ikke har tilstrekkelig støtte – Fremstår som svak i ledergruppen til å gjennomføre En leder må all- de organisatoriske og strukturelle tid foreta en vur- endringer som styret har bedt dering av hvilke meg om og som er viktige for endringer det Aftenbladet i fremtiden. er mulig å få til, Hun understreker at avishuset herunder hvilken har mange muligheter fremover, gjennomslags- og viser til at Aftenbladet i år sann- kraft man har i Elbjørg Gui synligvis vil levere sitt beste resul- organisasjonen Standal, Han- delshøyskolen tat noensinne. Endringer i leser- i forhold til å få BI marked, annonsemarked samt gjennomført upopulære tiltak. Brit Kyllingstad gikk på dagen fra Stavanger Aftenblad. I 2001 ble hun kåret til Norges Kvinnelige Medieleder for sitt en stadig økende kostnadsbase Elbjørg Gui Standal, som arbeid i NTB Pluss. i selskapet vil imidlertid kreve har vært faglig ansvarlig for tilpasninger. Innovasjon Norges kurs i styre- å jobbe med styrer, ledergrupper med deg. I andre virksomheter må Stavanger Aftenblad, henvist til – Disse tilpasningene er uan- arbeid, mener imidlertid at argu- og ledere, blant annet fra Sol- du ha full konsensus. at dette er en personalsak, og at sett krevende, og vil måtte støttes mentasjonen Kyllingstad bruker i strandprogrammene. Personlig har Selvik sans for han derfor ikke kan kommentere av en samlet ledelse for å gjen- denne saken er høyst uvanlig. – Det vi noen ganger ser, er at det han kaller en rimelig grad av den. Overfor Dagens Næringsliv nomføres, sier Kyllingstad. – Det kan være at det ligger ledergrupper, som først og fremst enighet og oppslutning. avviser imidlertid Kyllingstad at begrunnelser bak denne avgangen skal være administrerende direk- – Det betyr at du må ha med det er en personalsak, og gjentar – En underlig sak som ikke er kommet frem i pres- tørs nærmeste rådgivere, får en deg nøkkelpersoner, ofte også de at dette dreier seg om at hun ikke Styreekspert og sen. Det kan være at det har vært slags beslutningsmakt som gjør at tillitsvalgte, og et fl ertall, men ikke har hatt støtte i ledergruppen for seniorkonsu- prosesser her som vi ikke kjenner lederen kan bli nedstemt. Et inter- at du trenger et fl ertall på 70, 80 saker styret har bedt om. lent ved AFF, til. Når daglig leder velger å bruke essant spørsmål i en slik situasjon, eller 90 prosent. Det du trenger På spørsmålet om hun kan ha Arne Selvik, sier den argumenta- vilvi være hvorvidt for gjennomføringens del vil som gjort noen feil, all den tid leder- til Ukeavisen sjonen som hun ledergruppenle er regel være et rimelig fl ertall. gruppen ikke støtter henne, svarer Ledelse at han gjør, fremstår «Det er første representativre for hun at hun ikke sier at hun alltid aldri før har sett hun imidlertid gang jeg ser en organisasjonenor Ulike har gjort alt riktig og at hun kan en leder gå med Arne Selvik, som en svak ellerel ikke. Er det virkelighetsbeskrivelser kompromisse på mye, men ikke denne begrun- AFF leder. Hun for- administrerende ledergruppenle Også økonomidirektøren i Stavan- på det hun skal levere. nelsen. teller at hun, av direktør bruke ellerel hele orga- ger Aftenblad har sagt opp. Det – Man må stå for noe som – Dette er uvanlig. Det er første en eller annen nisasjonenn som skjedde like før Brit Kyllingstad toppleder og et sted må man gang jeg ser en administrerende grunn, ikke har ledergruppen yteryt motstand?, gjorde det samme. sette grensen, sier Kyllingstad til direktør bruke ledergruppen som armslag nok, og som begrunnelse siersi han. Dagens Næringsliv skriver at Dagens Næringsliv. begrunnelse for å gå av. Hvis ikke vil få gjen- – Hvilke vur- etter det de erfarer, har det vært Tom Hetland har i Stavanger administrerende direktør er enig nomslag nok til for å gå av.» dederinger bør en omfattende og grunnleggende Aftenblad uttalt at han ikke kjen- med styret, men møter sterk mot- å gjennomføre leleder gjøre hvis konfl ikter i ledergruppen i avishu- ner seg igjen i beskrivelsen av stand i ledergruppen, er den mest upopulære til- hanha forstår at han set, og Kyllingstads lederstil skal at ledergruppen skal ha motsatt alminnelige reaksjonen å skifte ut tak. Implisitt sier hhun att hher måå vilil møtet mye motstandt i organisa- være en viktig årsak til konfl ik- seg å gjennomføre vedtak eller ledergruppen. Man sørger for å få det en annen type leder til, sier sjonen? tene. Sjefredaktør Tom Hetland, pålegg fra styret. Styreleder Ådne på plass en ledergruppe som er i Standal. – Det er forskjellige kulturer i som nå også er konstituert som Kverneland har uttalt at han i stand til å gjennomføre vedtaket, ulike organisasjoner, og slik sett er administrerende direktør, ville åtte uker har kjent til at det har sier Selvik. – Krever rimelig ikke grafi ske bedrifter kjent for å ikke kommentere disse påstan- vært uenighet om hvordan ulike Heller ikke styreekspert Elbjørg grad av enighet være det enkleste. I noen bedrifter dene overfor avisen. prosesser skal håndteres internt i Gui Standal ved Handelshøyskolen Arne Selvik har lang erfaring med vil det være nok at du har et fl ertall Hetland har i sin egen avis, Aftenbladet. Våren Unikt Lederkurs 2008 Unikt lederkurs over 4 helger våren 2008

Vi arrangerer et unikt kurs hvor en knytter sammen fagområdene nedenfor til en dynamisk og kraftfull opplæringspakke. Kurset er rettet mot ledere og medarbeidere som vil bli ledere og vil gi deg unik kunnskap innen områdene LEDELSE, ØKONOMI, MARKED og IKT. Ansatte i en bedrift yter mye mer dersom de oppfatter lederen som en kraftfull representant for bedriften. At lederen har detaljkunnskaper på områder de ansatte anses å være eksperter i, styrker dette. De ansatte blir etter endt kurs veldig oppsatt på å nå de mål lederen (du) og ansatte setter til ”Dette var et utrolig kraftfullt enhver tid. lederkurs, helt kanon…”

FORDELER ETTER KURSET ”Utrolig kunnskapsrik og x Lederen blir som oftest mye bedre likt internt og eksternt. motiverende kursleder” Sitat hentet fra evalueringsskjema x Bedriftens økonomiske resultater skyter ofte ekstra fart. fra forrige kurs. x Stemningen i bedriften blir veldig bra i en lang periode.

LEDELSE Helg 1: Lederkurset er sterkt forankret i lang erfaring innen ledelse, økonomi, marked og IKT. Kursene er godt à jour med dagens teknologi og metoder. Lederkurset hos KPRO vil sørge for et sett med verktøy som gjør at du kan foredle Kursdatoer: kunnskapen umiddelbart etter denne modulen. Weekend 1 12-13/1-2008 BONUS: Coaching Weekend 2 09-10/2-2008 Weekend 3 29-30/3-2008 Weekend 4 19/20/4-2008 ØKONOMI Helg 2: I denne modulen setter fokus på økonomi. Du jobber med økonomi, planlegger Påmelding og informasjon å jobbe med økonomi, ønsker å forstå økonomi, eller trenger å toppe en del av 67 10 36 00 dine kunnskaper innen økonomi. På dette kurset får du verktøyene og løsningene du trenger. Fra regnskap til mer avansert håndtering av bedriftens økonomi og nøkkeltall. Kursene avholdes BONUS: NLP Business 08:30 — 16:00 4 weekender Fred — sønd Pris NOK 28.400,-

MARKED Helg 3: Modulen for markedsføring kan fort vise seg å bli en god investering. Denne delen tar for seg områdene fra generell markedsføring via salg, e- markedsføring, salgsteknikk, presentasjonsteknikk, til positiv kommunikasjon og salgsledelse. BONUS: Adm. verktøy for markedsførere og selgere

IKT Helg 4: Hva er det en bedriftsleder trenger å vite om datateknologi? Modulen handler litt om bruken, trender og videre utvikling. Videre tar en for seg hvordan gjøre smarte innkjøp av IKT slik at en sparer, i noen tilfeller, skikkelig mye penger. Du får verdifull innsikt i en bedrifts IT avdeling. Hvordan jobber de ansatte på denne avdelingen, og er det nødvendig med alle disse ”duppeditter” de kjøper? BONUS: Analyse av nettverk og utstyr med rapport.

Knowledge Provider Solutions AS 2007, Martin Linges vei 25—1367 Snarøya Telefon: - 67 10 36 00— fax: 67 10 36 01 – E-post: [email protected] — web: www.kpro.no Alle priser er å forstå eks. MVA Spørsmål eller kommentarer? Send e-post til [email protected]© Knowledge Provider Solutions AS 2007 14 NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM

TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: Tom Bolstad mener vi må endre det norske samfunnet til et sted hvor det er godt å være arbeidsinnvandrer. Tom Bolstad er administrerende direktør i Bedriftsforbundet. E-post: [email protected] «Velkommen til Norge!»

et er vel ingen som ikke vilje og handling. Fremdeles er søker mulighet til online å sjekke har fått med seg at Norge fokuset å holde grensene stengte hvor langt søker har kommet i Dhar et stort behov for og hindre sosial dumping. For prosessen som alternativ til å sitte utenlandsk arbeidskraft. Alle ser jeg er ikke ubetinget optimist i i telefonkø i en time, elektronisk vi daglig noen av de tusener av forhold til om vi klarer oppga- samhandling mellom etatene, at polakkene som jobber i Norge. ven. Det blir tøft å få til et smidig nytt arbeid hos samme arbeids- Våre restauranter og kafeer system som sikrer både nærings- giver må være en fornyelsessak hadde neppe klart å holde åpent livet og det offentlige nok hender og ikke full førstegangssøk- uten svenske ungdommer. Den i mange år fremover. nad, gi utenlandske studenter arbeidsinnvandringen vi ser i i Norge utvidet mulighet for å Det er vel ingen som ikke har fått med seg at Norge har et stort behov for dag er i hovedsak styrt av man- Kloke hoder kunne arbeide i Norge etter endt utenlandsk arbeidskraft. Alle ser vi daglig noen av de tusener av polakkene som jobber i Norge. gel på arbeidskraft som følge av Enda tøffere blir oppgaven når utdanning, gi bedrifter rett til å høykonjunktur. Da er det lett å vi ikke bare kan tenke kvan- forhåndsgodkjenne mens saksbe- glemme at vi vil være avhengig titet, men også kvalitet. Den handlingen pågår, la arbeidsgiver få oppholds- og arbeidstillatelse nettbankene sine. For en som av arbeids- internasjonaleint bestemme kompetansekravet for må du … Noe sier meg at det kan ikke kan norsk er det å orientere innvandring konkurransenko spesialister – og så videre. bli mange netter på hotell eller i seg på et ligningskontor, hos vei- i mange tiår «Hver femte reiser om de «kloke campinghytte før du er på plass vesenet og på norske sykehus en fremover, uav- hodene»ho Arbeidsinnvandrer i Norge i boligen din. Og det er bare én kjempeutfordring. Alt av skilting hengig av gode med andre ord harha allerede Men la oss ikke gå i den fella å av utfordringene. Løpet er like og oppslag er utelukkende på tider i nærings- hjem og forteller begynt.be Ikke tro at det bare handler om for- langt når du skal ha telefonabon- norsk. Eksemplene er mange. livet. Det er på bareba har vi et enkling av offentlige regler. Det nement og strømabonnement. ingen måte en hvor håpløst det er lavtlav lønnsnivå handler om å endre det norske Svarteper selvfølgelig- i Norge.» for spesialister samfunnet til et sted hvor det er Norsk Det er derfor ingen tvil om vi het at vi også i og ledere, det godt å være arbeidsinnvandrer. Arbeidsinnvandrere møter et som samfunn står overfor store fremtiden vil er også mye For å få til dette er det nødvendig samfunn som er laget uteluk- utfordringer. Men det er heller være et attraktivt landl dåk å komme kuldekld og mørke økil i landet vårt. Det å se på oss selv sett fra innvan- kende for oss som behersker ingen tvil om at vi, i motsetning til for å arbeide. er ikke gitt at disse menneskene drerens ståsted – i «nedenfra norsk. Selvfølgelig er forvalt- til mange andre land, har både som vet at de er etterspurte, og opp»-perspektivet. Hva er ningsspråket i Norge norsk, så kompetansen og midlene for å Eldrebølgen velger Norge fremfor byer som det som møter en legal arbeids- all skriftlig kommunikasjon med få det til. Vi må bare ville det. I dag er en av åtte over 67 år, om Paris, Roma og Madrid. innvandrer når hun eller han det offentlige i forbindelse med Jeg har lest at i dag returnerer 30 år vil det være en av fi re. Vi kommer til Norge? arbeids- og oppholdstillatelser hver femte arbeidsinnvandrer på trenger 300 000 årsverk bare i Forenkling Alle må ha et sted å bo fra må skje på norsk. Men ikke nok grunn av misnøye. Hver femte helse- og omsorgssektoren for å Næringslivets organisasjoner har første dag. De færreste vil med det, her er mange halvof- reiser med andre ord hjem og for- håndtere eldrebølgen. Vi snakker mange gode ideer til forenklin- kunne etablere seg i det norske fentlige og private aktører minst teller hvor håpløst det er i Norge. derfor om arbeidsinnvandring ger i det offentlige. Det er bare å boligmarkedet fra dag én og er like ille. Å forstå strømregningen Det koster ikke bare arbeidsgive- i et femtiårsperspektiv. Det er ramse opp: likestille reglene for avhengig av å fi nne en leiebolig. kan være en utfordring for noen ren verdifull arbeidskraft, utsatte hyggelig at det er politisk enighet nye og gamle EU-land, kutte ut For å få leie må du ha deposi- hver, men prøv å forstå den uten prosjekter og nye rekrutterings- om at vi har et sterkt behov for spesialistkvoten, felles servicesen- tumskonto i bank, for å få bank- å kunne norsk! Norske banker er kostnader. Hvis vi får rykte om å arbeidsinnvandring og at en tre i fl ere byer enn Oslo, innføre konto må du ha personnummer like norske som offentlig forvalt- være en nasjon hvor det er dårlig stortingsmelding om arbeidsinn- garantert saksbehandlingstid, eller D-nummer. For å få et ning. Det er vel snart på tide at å være arbeidsinnvandrer, har vi vandring er på vei neste år. Det innføre elektronisk saksbehand- personnummer må du ha opp- bankene i det minste innfører virkelig trukket svarteper for de jeg har savnet så langt er politisk ling som gir arbeidsgiver og holds- og arbeidstillatelse. For å engelsk som en valgmulighet i neste 50 årene.

PATENT VAREMERKE DESIGN

Stol på dine idéer og oss Bryn Aarfl ot AS Kongens gate 15, 0153 Oslo Vi tilbyr teknisk og juridisk bistand på alle nivåer i saker som angår patent, varemerke, Tlf: 46 90 30 00 Faks: 22 00 31 31 [email protected] design, opphavsrett, domenenavn, markedsføringsrett og illojal konkurranse. Vår stab omfatter patentingeniører innenfor alle tekniske fagområder samt www.baa.no advokater med immaterialrett som spesialfelt. NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 15

LEDERUTVIKLING: LIV & Satser på egne talenter LEDELSE Side 18 FOTO: ANITA MYKLEMYR

KAMPEN OM ARBEIDSKRAFTEN: Dypdykk og talentjakt for å skaffe seg nye ansatte Det letes med lys og lykte, det søkes i databaser og i nettsamfunn, det annonseres og oppsøkes, lokkes og dras, profi leres og opplæres. Den som vil overleve må skaffe seg nye ansatte. Og neste år blir det enda vanskeligere. Bla om! 16 LIV & LEDELSE NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Fra hele Europa Humankapitalen Utvikle dine egne talenter Schibsted har 40 traineer i gang til enhver – Det har dessuten vært et målrettet arbeid EN VIKTIG GRUNN til at Schibsted har blant de mest anerkjente i landet. Krogsrud tid, og tar inn 20 nye hvert år. hos oss å skaffe den typen mennesker vi lyktes så godt med sitt talentutviklingspro- legger vekt på at slike program må synlig- – De fordeler seg på 20 management- trenger og gi dem et innblikk og fotfeste gram er at selskapet har produkter som har gjøre de karrieremulighetene som fi nnes i traineer og 20 på salg. Vi rekrutterer fra nor- i vår virksomhet. Det er en investering i betydning for samfunnet og samfunnsut- virksomheten. ske universitet og høyskoler, og fra Sverige, human kapital fulgt av en synliggjøring av viklingen. – Våre selskaper må søke om å få en og nå har vi de første fra Estland og Spania. de karrieremulighetene som fi nnes i konser- Det sier leder for organisasjonsutvikling trainee. De betaler full pris for dem, så de Schibsted har fl est ansatt utenfor Skandinavia, net. Talentene har et enormt potensial som i mediekonsernet Schibsted ASA, Mette kan ikke brukes til å koke kaffe. Traineene og det vil også kunne påvirke fordelingen arbeidsgiverne trenger, og vi må se til at de Krogsrud. velger dessuten selv hvor de vil jobbe. De av traineer i fremtiden. En viktig grunn til at blomstrer innen systemet. For å beholde får mulighet til å prøve seg på ulike arenaer Schibsted har lyktes så godt er at selskapet har talentene må utviklingen av dem, som hos Populært program og er veldig populære i virksomhetene, sier produkter som har betydning for samfunnet og oss, være forankret og prioritert hos topple- Schibsteds talentutviklingsprogram er Krogsrud. samfunnsutviklingen, poengterer hun. delsen, sier Mette Krogsrud i Schibsted.

Kampen om arbeidskraften: DYPDYKK i nettsamfunn og databaser Arbeidsgivere tvinges til å gå nye veier for å fi nne sårt tiltrengt arbeidskraft. Det letes i nettsamfunn og søkes i databaser i tillegg til annonsering og bruk av eget kontaktnettverk. Hva gir best resultater?

AV GRY WATN – Når du setter inn en avisan- effektivt å søke i de store avisene i [email protected] nonse, blir den bare sett av dem det hele tatt, det kan bli som å skyte som aktivt søker etter jobb. Dette er spurv med hagle. Bruk fagtids- Høykonjunkturen i norsk økonomi kanskje bare 20 skriftersk og tema- har ført til kraftig nedgang i den prosent av alle sidersid på Internett. registrerte arbeidsledigheten, og de som kan være «Når du setter inn OgO for all del: ifølge NAV må vi helt tilbake til interessante for ikkeik glem egen 80-tallet for å fi nne et like lavt ledig- jobben. En av de en avisannonse, hjemmeside.hj hetsnivå som vi har i dag. Samtidig vanligste feilene blir den bare sett – Her syndes har sysselsettingen skutt i været i når det gjelder dedet mye. Man praktisk talt alle næringer. Man- utlysning av stil- av dem som aktivt anannonserer i alle gelen på arbeidskraft er nå oppe linger, er at man søker etter jobb.» mmedier, og så i fl ere enn 132 000 personer. En ikke søker bredt glglemmer man undersøkelse utført av NAV viser nok, sier han. dedet enkleste av at 44 prosent av spurte bedrifter har Ved bruk av avis- alalt, nemlig egen rekrutteringsproblemer, og halv- annonse treffer du bare dem som hjemmeside, sier Tørisen. Avisannonser er ikke alltid den eneste riktige veien å gå for å rekruttere ny parten av disse bedriftene betegner leser den avisen du annonserer i, Han merker også at bruken av problemene som alvorlige. akkurat den dagen du annonserer. hodejegere har gått opp de siste årene. Søk nytt fi lere seg på slike sider. Linkedin. Søk bredt Søk målrettet – Det er mangel på gode kandi- Internett og mobil- com er et eksempel på nettverks- De trange tidene tvinger bedrif- Hvis du først skal annonsere i en dater for tiden. For mange bedrif- telefoner åpner bygging på Internett hvor man ter til å tenke nytt. Tradisjonelle avis, kan det være lurt å sette inn ter har det blitt viktigere å fi nne for stadig nye registrerer blant annet utdannelse, metoder som annonsering i aviser en egen annonse, ikke under «stil- de rette til jobben, og man er villig løsninger, også yrke og bransje og knytter kontakter begynner å bli utdaterte. Inn kom- ling ledig»-spalten. Her drukner til å bruke mer ressurser på det. når det gjelder å med tidligere klassekamerater, for- mer hodejegere, rekrutteringsby- din annonse i alle de andre annon- Det gjelder hodejegere og rekrut- fi nne potensielle retningsforbindelser og kollegaer. råer, nettsamfunn og SMS-regis- sene. Hvis du for eksempel er på teringsbyrå, men også på Internett ansatte. Også her Knut En slags Facebook for profesjonelle, trering. I et stramt jakt etter en økonomisjef, kan det og print, sier Pål-Espen Tørisen. er det lurt å tenke Hauge med andre ord. Her kan arbeidsgi- arbeidsmarked være lurt å sette en annonse på for- Manpower har også mer- forbi annonsering. Tenk nytt! vere på jakt etter lyse hoder søke på blir det vanskeli- siden av økonomiseksjonen. Det ket en eventyrlig vekst det siste Internett har gjort det lettere for eksempel bransje enten innen gere å fi nne den koster mer, men annonsen tren- året, nettopp fordi avisannonser å gå på jakt etter den rette kandi- eget nettverk eller i hele databasen riktige personen ger ikke være så stor for å bli lagt ikke fungerer godt nok lenger. daten og fi nne informasjon. Flere og se nærmere på profi lene som for jobben. merke til. Slik har du også større Avisannonser gir ofte problemer nettsider med jobbannonser, som dukker opp i fred og ro. Det er også Avisannonser sjanse for å treffe de 80 prosentene med mangel på relevante søkere, for eksempel Finn.no, har også mulig å se om du og kandidaten har er ikke nødvendig- som i utgangspunktet ikke er på forteller administrerende direktør databaser hvor jobbsøkere kan legge felles kjente det går an å ta en tele- Pål-Espen vis det mest effek- Tørisen aktiv utkikk etter ny jobb. i Manpower professional execu- inn CV. Kanskje gullfuglen ligger fon til for å høre om kandidaten er tive, mener Pål- Det har blitt stadig viktigere å tive, Knut Hauge. akkurat der? den rette for deg. Espen Tørisen, forfatter av boken kjenne sitt publikum. Hvis stillin- – En del bedrifter kommer til oss Andelen nettsamfunn øker også Også bemanningsbyråene må «Unngå hodeløs rekruttering» og gen krever spesiell kompetanse, er etter å ha prøvd selv, uten å lykkes, kraftig, og mange arbeidstakere har tenke nytt i disse trange rekrutte- hodejeger i Nets. det kanskje ikke nødvendigvis mest forteller han. blitt bevisst på fordelene med å pro- ringstider. Xtra personell har kastet NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 17 Rettferdig rekruttering KOMPETANSEBASERT rekruttering reduserer risikoen for diskrimine- spiller ikke kjønn, alder eller bakgrunn noen rolle, og dermed blir også ring. Ta med deg noen spørsmålstips. utvalget mer rettferdig, hevder psykologen. Skal alle søkerne ha like muligheter, bør en rekrutteringsprosess være Måten man gjennomfører intervjuene på vil være avgjørende. Ett tips nøye gjennomtenkt og godt forberedt. Ifølge psykolog Maling Lindelöw i så måte er: Still mange av de samme spørsmålene til alle du intervjuer, Danielsson bør en god prosess være vitenskapelig forankret, intuitivt slik at du kan sammenligne svarene. Den muligheten glipper hvis spørs- tiltalende og man bør bruke noen verktøy som støtte. Er disse forutsetnin- målene ikke er like. gene på plass, øker sjansen for at rekrutteringen blir både mer treffsikker Spørsmål om hva kandidatene gjorde i ulike situasjoner, er også nyt- og ikke-diskriminerende, skriver ledarne.se. tige: Hvordan håndterer du...? Fortell om det. Hvordan agerer du hvis det For å beholde talentene må utvik- Hva kreves av den som skal gjøre jobben? Hvordan bedømmer vi best og det hender...? Hva hendte da? Hva gjorde du? Hva ble resultatet? Ved å lingen av dem, som hos oss, være om søkerne lever opp til dette? Hvis arbeidsgiver under hele rekrutterings- gå gjennom faktiske hendelser, kan du som arbeidsgiver trekke konklusjo- forankret og prioritert sier Mette Krogsrud i Schibsted. prosessen har som mål å få besvart denne typen kompetansespørsmål, ner på bakgrunn av faktisk handlinger istedenfor søkerens hensikter.

FOTO: SCHIBSTED

Rekrutteringstips

■ Søk bredt, bruk mange medier. ■ Ikke glem egen nettside! ■ Kjenn ditt publikum. Søk og annonser på riktig sted. De store avisene er kanskje ikke nødvendigvis det beste. Ta i bruk fagtidsskrifter og bransjemedier. ■ Sett annonsene dine der folk ser dem, ikke nødvendigvis under stilling ledigannonsene. ■ Ta i bruk teknologien. Nettsamfunn og CV-baser på Internett gjør det enklere å gå på jakt.

ten, samtidig som den tiltrakk fl ere søkere. – Nå er det slik at gode navn får søkere uansett hva de gjør, men det er viktig å tenke fremover, sier Hauge. Men selv om det har blitt beintøft å fi nne dyktige kandidater, så fi nnes de der ute. Det gjelder bare å ta i bruk riktig verktøy. En undersøkelse utført av NAV i 2005 viste at eksisterende nettverk ble benyttet som rekrutteringska- nal til 37 prosent av stillingene. Annonsering i aviser kom på en andreplass, og ble benyttet i 26 prosent av tilfellene. Spesielt i mindre bedrifter er nett- verksbasert rekruttering vanlig. Det Moss-baserte selskapet Blåklader AS rekrutterer utelukkende på bak- grunn av bekjentskaper. – Da vet vi hva vi får, forklarer marked- og salgsansvarlig Per Christian Olsen. Når vi ansetter kjentfolk, så vet vi at vi får noen som klarer å utføre de oppgavene som skal løses. Hvis vi ikke kjen- ner noen som passer, så leier vi inn noen fra et rekrutteringsbyrå, og arbeidskraft til din bedrift. Mange har fått øynene opp for nettsamfunn og databaser i jakten på nye hoder. så ansetter vi eventuelt etter hvert hvis den vi har leid inn er dyktig. Vi annonserer aldri, sier Olsen. seg på SMS-bølgen oss, legger han til. mer arbeid og tid enn tidligere for er i bedriften. De ansatte har blitt For større bedrifter som skal ha for å rekruttere Selskapet, som driver kun med å fi nne fram til riktige kandidater. mer troløse, og mange forsvinner tak i mange ansatte på en gang, er nye medarbeidere. rekruttering til – Det er helt hvis de får et bedre tilbud fra en det imidlertid lettere å annonsere. «Ni tastetrykk er faste stillinger, klklarta kandidate- annen bedrift. Bedre lønn, utvi- SAS bruker hovedsakelig avis- alt som trengs», merker at det blir «Det fi nnes ikke nes marked, kon- klingsmuligheter og arbeidsmiljø og nettannonser, selv om selskapet reklamerer byrået. færre og færre klukluderer Hauge. er faktorer som vekter sterkt når også bruker CV-baser og rekrutte- Foreløpig er det søkere. Gode sel- ledige folk, så – DetD er vanskeli- en person vurderer et jobbtilbud. ringsbyrå til enkelte type stillinger, bare bergensere Kristian skaper tiltrekker vi fi nner de som gereger å fi nne fl inke Dagens kandidater er mer kresne, forteller manager i organisasjonsut- som nyter godt av Fæste seg fremdeles folk enn tidligere. og vil se karrieremuligheter alle- vikling, Ellinor Markhus. tilbudet, som går ut på at man sen- mange søkere, har jobber fra før. DetDe fi nnes jo ikke rede når de starter i ny jobb. Det – Vi gjør relativt få eksternan- der et kodeord på SMS. Vanskeligere men ellers er det Det blir som å ledigeled folk, så vi er også vanskeligere å rive bort nonseringer og rekrutteringer, er det ikke å få tilgang til ledige stil- labert, forteller fi nnern de som har ansatte som er stolte over bedriften og har store volumrekrutteringer linger i regionen rett på mobilen. Hauge. leke stolleken.» jobberjob fra før. Det sin. Intern branding, å bygge opp kanskje en gang i året når vi rekrut- Hvis løsningen blir en suksess, vil Dette fører til blirblir som å leke stol- selskapet som merkevare internt, terer for eksempel kabinansatte. Da den etter hvert utvides, sier admi- andre arbeids- leken,lek sier han. skaper stolthet hos de ansatte. hadde vi for eksempel rett under nistrerende direktør Kristian Fæste metoder i rekrutteringsprosessen.i I tilleggill tilil å tenke nytt i letin- Aker Kværners tre minutter lange 1000 søkere til omtrent 100 stillin- i Xtra personell. Selskapet jobber stadig mer med gen etter kandidater, må bedrif- «Nøtteknekker»-reklame, som vant ger, sier hun. research, og har tatt i bruk nettste- tene i større grad bli fl inkere til Gullfi sken for beste reklamefi lm i Selskapet har foreløpig ikke pro- Tøffere tider der som Facebook og Linkedin, i til- å markedsføre seg selv, både for å 2005, er et strålende eksempel på blemer med å få tak i kompetent – Det er tøffere tider, fastslår Knut legg til et eget nettverk på sin hjem- tiltrekke seg ny arbeidskraft og for slik intern branding. Filmen styr- arbeidskraft, men ser at det kan bli Hauge. – Men det er jo hyggelig for meside. De nye metodene krever å holde på de ansatte som allerede ket de ansattes stolthet for bedrif- utfordringer fremover. 18 LIV & LEDELSE NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE

Satser på egne talenter En tredjedel av – Hvorfor har dere valgt å dra i lederopplæring: Store gang et internt lederopplæringspro- bedrifter driver mer Derfor driver Sats Dette lærer deltakerne på det gram? intern lederopplæring intern lederutvikling kandidatene interne lederopplærings- – Vi har et rekrutteringsbehov og enn små bedrifter. ■ ■ vi har lyst til å satse på interne folk. Per Eivind Myhre Vil utvikle ledere «the Sats wway».ay». TreningslæreTreningslære ogog teambuildingteambuilding ■ Ønsker å tilby karrieremuligheter internt. ■ Salg og markedsføring. programmet til Sats Vi har mange fl inke medarbeidere, ser fl ere fordeler med ■ ■ og med dette får de en karriere- internrekruttering. Vil sikre jevn tilgang på lederkandidater. Økonomi. fi kk nye lederjobber før ■ Ønsker å skape gode relasjoner internt. ■ Personal. mulighet, sier Myhre. – Vi får ledere som ■ ■ programmet var ferdig. Deltagelse på programmet er er inne i tankesettet til Vil motivere medarbeidere. Lederskap. imidlertid ingen garanti for at man Sats fra før av. De har AV ANITA MYKLEMYR faktisk får lederjobb. jobbet oppover i systemet,tk kan mye søkekå på spesielle illjbb? jobber? mener bådbåde deltagerne d lt og topple- t l [email protected] – Vi ansetter eksternt fra også, om driften og bransjen, og kan ofte – Ja, vi har oppfordret noen til å delsen er en fordel. Det er nå en alt avhengig av hvilken person vi gå rett inn i en ny lederstilling. Vi søke underveis i programmet. For gang slik at det er mye lettere å ta Åtte nye senterledere, tre nye tre- mener passer på det aktuelle sen- ønsker også å ta vare på de talen- noen er det snakk om å få trygghet en telefon til en annen leder for å ningsansvarlige og tre ledere i andre teret. tene vi har, slik at de ikke forsvin- nok til å faktisk søke på en leder- diskutere et problem hvis man kjen- stillinger. Det var lederfangsten ner ut. jobb. ner vedkommende. allerede før treningssenterkjeden Vanligst hos de store – Hva er ulempen med å rekruttere – Hva ser dere etter når dere skal Sats hadde fått avsluttet sitt aller Sats er den største treningssen- ledere internt? velge ut ledere? Intern «snakkis» første interne lederopplæringspro- terkjeden i Norden, med hundre – Det kan være positivt å få inn – Det handler mest om innstil- Det fi nnes en lang rekke konsulent- gram. egeneide sentre pluss franchise- litt nytt blod en gang iblant. ling i forhold til service og kunde- selskaper og høyskoler som tilbyr 71 talenter fra egne rekker søkte og lisenssentre. Når de nå har satt pleie, pluss kremmerinstinkt. Er lederutviklingsprogrammer. For om å få delta i lederprogrammet. 32 i gang intern opplæring av ledere, Blir kjent med talentene du senterleder, skal du klare å drive Sats var imidlertid ikke dette noe slapp igjennom nåløyet med inter- følger de samme mønster som en Rekrutteringen fra lederprogram- lønnsomt. aktuelt alternativ. De har valgt å la vjuer og vurderin- rekke andre store met i Sats er i praksis en miks av egne krefter lære opp kjedens kom- ger. 28 har full- bedrifter. tradisjonell jobbsøking og intern Trening og økonomi mende ledere. ført løpet. Noen «Programmet er Odd Nordhaug, hodejakt. Per Eivind Myhre og de Sats har delt lederopplæringspro- – Hvorfor bruker dere ikke eksterne av dem er ledere, professor ved Nor- andre regionsjefene er alle involvert grammet sitt inn i fem moduler som fagfolk? og ønsker faglig blitt en ‘snakkis’ ges Handelshøy- i lederopplæringen. Det er også de over fem samlinger dekker områ- – Vi mener at vi har like gode påfyll. Andre har internt.» skole, viser i boken som rekrutterer inn nye senterle- dene treningslære og teambuilding, folk internt, og at vi ved å bruke våre ønsker å bli ledere. «Strategisk kom- dere. Underveis i programmet har salg og markedsføring, økonomi, egne kan vinkle programmet slik at Programansvarlig petanseledelse» de kontakt med kandidatene, og personal og lederskap. De har prø- det blir mer Sats-relatert. Eksterne Per Eivind Myhre, til statistikk som har derfor god oversikt over både ver som skal bestås underveis, og lederprogrammer blir ofte altfor regionsjef i Sats, er godt fornøyd avdekker at det går et skille mel- de kandidatene som deltar i pro- har også jobbet gruppevis med et generelle, sier Myhre. med resultatene så langt. lom store og små bedrifter når det grammet og de lederjobbene som stort prosjekt der de skulle profi lere De første 28 deltagerne avslut- – Det er en motivert gjeng, og gjelder kompetanseutvikling. er ledige. Dermed har de gode for- Sats på et større arrangement. En av tet programmet i slutten av novem- programmet har gitt oss åtte nye Professoren kaller det «kompe- utsetninger for å plukke de kandi- gruppene var på Norway Cup. En ber. Sats er imidlertid så fornøyde senterledere. tanseulikhetens jernlov»: De som datene de mener er best egnet til de annen på Stolzekleiven-løpet i Ber- med denne satsingen at de allerede Å være senterleder betyr i praksis har mye fra før, enten det er indi- ledige lederjobbene. gen. Alt dette kommer på toppet av er i gang med å planlegge neste å være daglig leder for et trenings- vider eller bedrifter, tenderer mot – Hvordan foregår rekrutteringen? at deltagerne skal gjøre sin vanlige runde. senter, og det er aspiranter til denne å være de som også får mest når – Kandidatene må kvalifi sere jobb i Sats. – Programmet er blitt en «snak- og andre lederjobber som har fått det gjelder videre utvikling av egne seg. De må søke jobbene og selge En bonus ved programmet ifølge kis» internt, og bidrar dermed også delta på Sats’ ett år lange lederutvi- kunnskaper og ferdigheter. Denne seg inn. Myhre er at lederne blir bedre kjent til intern kulturbygging, forteller klingsprogram. sammenhengen gjelder også intern – Oppfordrer dere kandidater til å på tvers av avdelingene. Og det Per Eivind Myhre. NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 19

BEGGE FOTO: ANITA MYKLEMYR Ble senter- ledere Tonje Gjedahl og Peter Cederholm fi kk nye lederjobber allerede før de hadde fullført lederopplæringsprogrammet. Det interne lederopplæringspro- grammet i Sats har åpnet opp for nye jobbmuligheter for mange av kandidatene. To av dem er Tonje Gjedahl og Peter Cederholm, som begge fi kk nye jobber som senter- ledere i løpet av året som gikk. Peter Cederholm har jobbet i Sats i mange år, med mange forskjellige ting, men mest med trening. Han forteller at han søkte om å bli tatt opp i det interne lederutviklings- programmet fordi han ønsket å fort- sette å jobbe i Sats, samtidig som han hadde et ønske om å avansere litt. I ett år har disse leder- – Hva er det viktigste du sitter igjen Ansvarlig for lederopplæringsprogrammet i Sats, Per Eivind Myhre (til høyre), er godt fornøyd med å ha rekruttert åtte talentene fra Sats deltatt på med etter dette programmet? nye senterledere fra programmet. Tonje Gjedahl (til venstre) fi kk jobben som senterleder ved Sats Grorud. Peter Ceder- holm (midten) ble ny senterleder ved Sats Nationaltheatret. treningssenterkjedens interne – Det viktigste er at vi har fått lederutviklings program.program. I tillegg til faglig påfyll, får innsikt i alle ting som kreves når de på samlingene sjansen til man skal drive et senter. Jeg synes Grorud den 1. juni i år. for mye av det hun har lært i jobben Det er også nyttig å ha fått opplæ- å utveksle erfaringer med jeg har lært mye om å drive både – Jeg søkte programmet fordi som senterleder. ring i et område som personal, her- ledere fra sentere andre lønnsomt og morsomt, sier Ceder- jeg ønsket faglig påfyll og fordi det – Jeg fi kk enda mer ut av det vi under arbeidsmiljøloven, som jeg steder i landet. holm. kunne gi progresjon til andre typer har lært etter jeg ble senterleder, hadde liten erfaring med fra før av. stillinger. Jeg hadde også lyst til å bli for da kunne jeg relatere ting til I programmet bidro HR-direktøren Relevant i hverdagen kjent med andre i Sats som hadde hverdagen på en annen måte. Du vår med mye som har vært til god Tonje Gjedahl var tidligere selger i de samme ambisjonene. får litt perspektiver på ulike situa- støtte i konkrete problemstillinger Sats, men ble senterleder ved Sats Gjedahl synes mye har fått bruk sjoner du kommer opp i som leder. i hverdagen.

Nå kan også bedrifter ringe for kroner 0,- Unik samtalekvalitet og mange spennende tjenester Bestill nå! www. telio.no/bedrift eller ring oss på telefon 02101

Nå kr 195,- Telio Bedrift Etablering kr 0,- Linksys SPA 942 Ringe til fastnett i Norge kr 0,- Veil. 1290,- Ringe til fastnett Vest-Europa inkl. Polen kr 0,- Ringe til fast og mobil USA og Canada kr 0,- Kina, Taiwan, Thailand og Australia kr 0,- Mobil kr 0,69 Startavgift samtaler kr 0,39 Pris per linje per måned kr 159,- 20 LIV & LEDELSE NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE FOTO: BJØRN R. JENSEN Kampen om arbeidskraften: Merkevarer skaper vinnere

Selskapene må skape seg en merkevare for å tiltrekke seg de ansatte de vil ha, sier Kenneth Akselsen i Universum.

gjennomfører de jevnlig undersø- mener vil oppfylle deres forventnin- «rett match». Å gjøre seg kjent for Bare de virksomhetene som satser seriøst på kelser blant 250 000 respondenter ger. Hvordan de vil ha denne kom- de man vil ha som medarbeidere, er å bygge seg opp som merkevarer, vil tiltrekke i 30 land på fem kontinent. I Norge munikasjonen er viktig å kartlegge. derfor avgjørende for at man faktisk svarer i overkant av 8000 hvert år. Så kommer det en beslutningspro- får dem til å søke og at de søker på seg de ansatte som vil være de rette for å Universum bruker undersøkelsene sess hvor det avgjørende er at mer- det riktige grunnlaget. Selskapene til å hjelpe virksomheter til å fi nne kevaren leverer det som forventes må med andre ord se på sine fremti- drive og utvikle disse virksomhetene videre. sin målgruppe – og forhåpentligvis og på den måten skaper lojalitet. dige medarbeidere som kunder. Og nå fram til dem. Slik er det også når virksomheten ansettelsen er igjen bare en begyn- AV BJØRN R. JENSEN – Vi mener selskapene må gå – Et Google-søk viser at for fem- som arbeidsgiver er merkevaren. nelse. Nå må selskapet også levere [email protected] grundigere til verks og starte med seks år siden var Employer Bran- Med Employer Branding overfører hva de har lovet. Arbeidsgiverne må en undersøkelse av selskapet selv, ding «begrepet» nærmest ukjent. vi konsumentmarkedsføring på vise at de har snakket sant og at de Det mener markedsansvarlig i hva det produserer og hvordan det I dag får en opp over 250 000 treff. arbeidsgiver. Det er tyve år siden hele tiden legger til rette og er våken rådgivningsselskapet Universum har kommunisert produktene og Når man tenker merkevare blir det vi begynte med dette, men det for å holde sine løfter, poengterer Communications, Kenneth Aksel- seg selv i offentligheten. Det er der lett Coca-Cola og tok noen år før vi Akselsen. sen. Han har drevet med Employer de menneskene som selskapene Mercedes-Benz defi nerte at det var Branding i en årrekke, og innle- vil tiltrekke seg. Selskapene må se og de globale Employer Bran- En ny generasjon det på konferansen «Slik blir du på deres ansattes verdier, hvordan gigantene – og «Med Employer ding vi faktisk Universum har data på hva som en attraktiv arbeidsgiver» denne virksomheten oppfattes internt suksesskriteriene Branding holdt på med, sier appellerer til studenter og andre uken med å skissere noen punkter som arbeidsgiver og selskapets for disse: Kom- han. grupper i forhold til å søke seg mot for hvordan selskaper kan markeds- kommunikasjonsmetoder. Dette munikasjonen overfører vi utvalgte selskaper, hva som gjør at føre seg som merkevarer slik at de er hjemmeleksa. Det tar tid, og har av assosiasjoner konsumentmar- Markedsføring de fortsetter der, hvorfor de søker blir lagt merke til i kampen om man først satt den i gang, så bør og forventninger – Og forskjellen seg vekk og hva som er viktig for arbeidskraften. en jobbe kontinuerlig med å utvi- mer enn logo. For kedsføring på mellom vinnere dem. – Å kommunisere virksomhe- kle merkevare som arbeidsgiver. eksempel assosia- arbeidsgiver.» og tapere i kam- – Våre undersøkelser over mange tens merkevare for å rekruttere Men må overvåke hvordan man sjoner om kvalitet pen om den beste år viser også at det er en ny genera- medarbeidere blir mer og mer blir oppfattet for å kunne justere eller forventnin- arbeidskraften går sjon på vei inn i arbeidslivet, som vanlig i både privat og offentlig sitt budskap mot sin målgruppe, ger om opplevelse, mellom de som har blant annet er mer opptatt av CSR sektor. Men fortsatt er det mange understreker han. fortsetter Akselsen. et velkjent merkevare og de som ikke og etikk. Dette vil prege organisa- som tror at den jobben begynner I valg av arbeidsgiver ser vi at har det? sjonene, for slike ideer har det med på kampanje-nivå. Slik er det ikke, både studenter og yngre yrkesak- Assosiasjoner – Ja, de som har, kan skaffe seg å spre seg over tid. Med andre ord sier Akselsen. tive leter etter merkevarer de kan Assosiasjonene og forventningene de riktige menneskene for dem. De er det viktig for selskapene å skape identifi sere seg med. mottakeren danner til merkevare øvrige arbeidskraften fi nner vi i det seg en merkevare for å tiltrekke seg Merkevarer avgjør så i hvilken grad målgruppen store «massemarkedet» – hvor mer- de ansatte de vil ha – og da må sel- – Men HR-nivået i virksomheten må Forventninger vil vurdere å kjøpe produktet. kevaren er mer diffuse– og valget skapene samtidig kjenne sin mål- vente en stund før den kan trå til med For å kunne sammenligne og – Merkevaren skal gi det mål- av arbeidsgiver blir mer tilfeldig, gruppe, sier Kenneth Akselsen i en rekrutteringskampanje? hjelpe bedriftene i dette arbeidet, gruppen leter etter og som de som videre vil redusere sjansen for Universum. NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 21 Du er din egen merkevare FOTO: BJØRN R. JENSEN Som din egen når organisasjonen er i endring, merkevarebygger er sier Roppestad. det viktig å hele tiden Kultur er balanse – Spør du hva folk driver med, så er vurdere hvordan du gjerne svaret først at de er ansatt ett faktisk ønsker å fremstå eller annet sted. Noen sterke profe- der du er – på jobben, nå sjoner, som for eksempel leger, er bare på «utlån fra legeforeningen», i livet eller i en hvilken og vil si at de er leger lenge før de som helst setting. sier at de jobber på Ullevål. Hvor- dan skaper man en felles kultur For å kunne gjøre det må du kjenne når de ansatte er sterke individua- deg selv, din egen fortelling. Du lister? Det jeg vil fram til er: Det må kjenne din egen fortelling for handler ikke bare om hvem vi er, å vite hvilken del av fortellingen men også hvem vi er lyst til å være. du har lyst til å fortelle. Det mener Skal virksomhetene kunne holde Knut Roppestad i A.G. Johnsen AG på sine ansatte, så må de bestemme Human Capital Solutions. seg for hvordan de vil fremstå, både internt og eksternt. Noen er kjem- Kultur er identitet pegode på dette, noen er så gode at – Ta forholdet mellom identitet individualiteten blir borte. Det kan og image. Det bør ikke være for overdrives. Balansegangen her er stor avstand mellom den du selv viktig, understreker han. mener du er, og den du bli opptatt- het som. Det er ikke bra om det er Kultur er handling fullstendig sammenfall heller: Da Og det er ledelsen som har hoved- er du gjennomdefi nert. En viss – utfordringen med å skape en god behagelig – avstand er å foretrekke. kultur i virksomheten. De fungere Lederen er en symbolbærer. Han skal gi organisasjonen troverdighet, sier Knut Roppestad i A.G. Johnsen AG. Det samme med forholdet mellom som kulturbærere. person og funksjon. Det er viktig – Lederen personifi serer avdelin- for organisasjonen, for lederen, å gens misjon, visjon, strategi, verdier arbeidere som er den viktigste red- krav og ha tydelige forventninger effekten. Det hele må knyttes til vite hvem hver enkelt medarbei- og målsettinger. Lederen er en sym- skapen han/hun har for å bære den i forhold til virksomhetens mål og handlinger hos hver enkelt. Eller der er. Og den som ikke blir sett bolbærer. Måten ledelse bedrives på rollen. Lederen må være seg dette kultur, å se og støte, oppmuntre og sagt å en annen måte: «Slik som på som mer enn oppgaven han/ bør gi organisasjonen troverdighet. bevisst, og vise medarbeiderne at trene medarbeiderne – og gjennom vi gjør det her hos oss», sier Knut henne utfører, stiller ofte svakt Det er lederens relasjon til sine med- dette er viktig. Lederen må stille dette vise et fokus på den ønskede Roppestad i A.G. Johnsen AG.

ííí½Ýn—n‹æÓnݽ¢¨

·¨ÓÝ Ý•n¢nÓÝn ·K ¨QŽ—n¢y Z ß}¼ Aì —nenÏn Ž ¢¨ÏӖn Qneώ{ÝnÏ —nÓnÏ n·¨ÓÝ ·K ¨QŽ—n¢ Z }¯¼ Aì en Ó¨ Ž––n ‚•µÏ enÝb ӎnÏ AÝ en 쎗 ‚•µÏn enÝ Ž —µ·nÝ Aì ¯ KÏ "¨–ŽA Ø} –Ž—ena 2"0 A——æ· Z /AӖ eAÝA¨ìnÏ{µÏŽ¢‚  b ß ¨‚ : " !nee n¢ ݕn¢nÓÝn Ó¨ ӎ–ÏnÏ en‚ ·¨ÓÝ Z 0ݵÝÝnÏ æ—Ž–n ·¨ÓÝ —µÓ¢Ž¢‚nÏ ·K ¨QŽ—n¢ Q—ŽÏ –A—n¢enÏb –¨¢ÝA–ÝnÏ ¨‚ Z 0ݵÝÝn {¨Ï !0 ·Ï¨‚ÏAìAÏn n·¨n·¨ÓÝ AæݨAݎӖ ¨··eAÝnÏÝ ·K ¨QŽ— Z ÝÝÏÓݎ—‚A¢‚ ݎ— ¨‚ - ÓAÝŽeŽ‚½ –¨¢{nÏA¢ÓnÓAÝA—nÏ Z ¢Ýn‚ÏnÏÝ ‹A¢eÓ{Ïnn ——ÝŽe $¢—Ž¢n  !$  2 $"

nÝÝn {KÏ eæa ¯½ 0¨{ÝíAÏn ¨‚ Ž¢¢‹¨—e  ·¨ÓÝ Ý•n¢nÓÝnÏ ·K ¨QŽ—n¢  neώ{ÝÓAQ¨¢¢nn¢Ý {ÏA 2n—n¢¨Ï ä½ /Ke‚Žì¢Ž¢‚  ¨··ÓnÝÝ  ìnŽ—ne¢Ž¢‚  ÓnÏìŽ[n ß½ AÏeíAÏn  "¨–ŽA  ݎ—Qn‹µÏ -ώÓnÏa "¨–ŽA Ø}N €½ ¨Ïӎ–ÏŽ¢‚ ¨‚ Ž¢A¢ÓŽnώ¢‚ neώ{Ý Ù¯s ¢e QŽ¢eŽ¢‚ ¯¯¤¤b neώ{Ý -Ϩ{{ Ù¯s ¢e QŽ¢eŽ¢‚ פ¤b neώ{Ý Ù¯s ¢e QŽ¢eŽ¢‚ Ùn·¨ÓÝ ä¤¤b neώ{Ý -Ϩ{{ Ù¯s ¢e QŽ¢eŽ¢‚ Ùn·¨ÓÝ ¯b

N KÓÝ ÝŽ— 2n—n¢¨Ï ííí½Ýn—n‹æÓnݽ¢¨

3B —©£ÞB—Þ žof ©ÔÔ Ž í oÐ ˜©—B˜ÔoÐÞ ©íoÐ ÔÞ©Ðo fo˜oÐ Bí ˜B£foÞ¾ 3˜|¾b t°~  öö 22 LIV & LEDELSE NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Rekrutterer gjennom traineestillinger: Unngå feilansettelser – Med den kampen det jeg tenker på i den forbindelse, sier gelsen hadde karakter av «body tisk med den målgruppen som Uni- desentralisering, sier han. han, som sammen med Olav Wey- shopping» ved at det ble lagt mer lever Danmark ønsket å tiltrekke Den konkrete planen ble delt opp er om de gode hodene ergang-Nielsen har skrevet boken vekt på å profi lere selskapet enn å seg. Gjennom spørreskjemaer til i fi re selvstendige faser, som hver i dag, er det fare for at «Rekrutteringsmanualen», som få en konstruktiv dialog med kandi- søkere, og senere intervjuer, fi kk vi av dem la opp til aktivt samarbeid blant annet inneholder en case fra datene. For 30–40 prosent av kan- et kjennskap til de unges ønsker og med kandidatene. Kandidatene mange unge blir lokket virkelighetens traineeverden. En didatenes vedkommende gjaldt det holdninger til en markedsførings- bidro selv til en systematisk utvel- case for å hindre feilansettelser og for øvrig at de oppnådde en betyde- karriere. På bakgrunn av dette ble gelse gjennom vurdering av egne inn i stillinger som er produksjon av fremtidige tapere: lig trening i å delta i intervjuer og i det utarbeidet en rekrutterings- kvalifi kasjoner i forhold til jobbens dårlig tilpasset deres test- og gruppeutvelgelsesmetoder. strategi: «Unilever Danmark skal krav. Merkevareleverandør Men turnover blant traineene var profi lere seg så godt at de tiltrekker – I denne sammenheng var det personlige egenskaper. I samarbeid med konsulentfi r- for høy, ikke minst markedets beste akseptert at unge kandidater er maet Asbjørn Habberstad utførte grunnet direkte kandidaterka og ska- vanskelige å vurdere. Delvis er de AV BJØRN R. JENSEN Wicklund-Hansen International en feilansettelser. «Turnover blant perp et godt image ennå uprøvde, og delvis har de alle [email protected] studie for å effektivisere utvelgel- Dette skyldtes at overforov målgrup- noenlunde identiske bakgrunner, sen av traineer til det multinasjo- man i altfor stor traineene var for penp når nye stil- poengterer han. Det sier Richard Wicklund-Hansen nale selskapet Unilever i Danmark. grad hadde gått ut lingerli utlyses». i rådgivningsselskapet Wicklund- Selskapet hadde et godt renommé i fra karakterene, et høy, ikke minst SelveS prosedyren Vise en personlig profi l Hansen International AS. Han har studentkretser. overfl adisk inn- grunnet direkte skullesk være enkel Ved blant annet å delta på jobbda- arbeidet i bransjen i 30 år. – Men målgruppen av studenter trykk ved inter- og tidsbesparende gene på handelshøyskolene ble kon- fra handelshøyskolene var relativt vjuet og for stor feilansettelser.» forfo å sikre et hur- takt med målgruppen etablert for En vanvittig kamp begrenset, og nesten alle multi- tillit til datastyrte tigti beslutnings- å delta i en direkte prosedyre med – Jeg aldri i disse årene opplevd en nasjonale merkevareleverandører tester. Det telte grunnlag,gr under- utdypende informasjon og en selv- slik kamp om de gode hodene, som kjempet om den samme gruppen. også med at dagligvareleverandører streker Wicklund-Hansen. test: «Vurder selv dine muligheter det vi opplever i dag. I en desperat Det var derfor i høy grad et spørsmål generelt hadde vanskeligheter med å for å bli ansatt». kamp for å fylle ledige stillinger er om hurtig utvelgelses- og ansettel- tiltrekke seg, og holde på, gode mar- Systematikk nødvendig – På den måten kom vi i kontakt fristelsen stor for å love for mye og sesprosedyre for at Unilever skulle kedsføringsfolk, fortsetter han. – Samtidig skulle det tas hensyn med mulige kandidater. Neste trinn, faren er at vi kan oppleve fremtidige fi nne de beste kandidatene, forteller til at datterselskapene aktivt med- utvelgelsesprosedyren, begynte tapere ved at unge mennesker blir Wicklund-Hansen. Rekrutteringsstrategi virker i utvelgelsen. Dessuten ville med at de kandidatene som etter lokket inn i en stilling som er dårlig – En rekrutteringsprosess til en stil- man ha en sentral styring av rekrut- dette første trinnet, selvtesten, fort- tilpasset deres personlige egenska- Mest «body shopping» ling med internasjonalt tilsnitt ga teringsprosedyren for ikke å miste satt var interessert, sendte en kort- per. Det er særlig traineetilbudene – Erfaringene viste at mye av utvel- oss anledning til å arbeide systema- overblikket ved for stor grad av fattet søknad. For å systematisere

Får man under 4 i snitt på disse 10 spørs- gjennom din yrkespraksis: du til din nærmeste leder? Traineetesten målene, bør helst fi nne på noe annet å gjøre Hvem som bør få traineestatus i en bedrift, enn å bli trainee. Del 3 omhandler kandidatens fritid Her og hvem som ikke vil passe, fi nnes det mange skal det gis eventuelle medlemskap i lag og 5.d Hva mener du selv er dine typer målinger for. Noen er enkle å avgjøre Trinn 2: Egenanalyse foreninger og hvilke fritidsinteresser kandi- sterke og svake sider? resultatet av, noen er vanskeligere. Her er det Dette trinnet består av seks deler. I del 1 daten har. Skjemaet kan se slik ut: samlet noen måter å teste kandidater på. er det viktig at kandidaten kan forklare hva Del 6 er en ren, avsluttende sammenfatning oppgaven – som kan være en master eller 3.a Angi medlemskap av faglige/ som skal danne et grunnlag for å defi nere kar- Trinn 1: Egentest noe annet, på annet nivå – inneholder på studierelevante organisasjoner: rieremessige ønsker. Husk å få godkjennelse Denne må tilpasses den aktuelle stillingen. en slik måte at det blir forståelig for andre. for den videre bruken av informasjonene: Krysser man av for 0 betyr det at utsagnet Dessuten hva som ligger bak valget, hvem 3.b Hvilke fritidsinteresser har du: Denne informasjonen er gitt frivillig og passer dårlig, mens 6 betyr at det passer som i tillegg har vært bidragsytere, og kan benyttes som vurderingsmateriale ved helt. hvilken rolle hver av dem i gruppen har hatt Del 4 følger samme mønster som de to vurderingen av mitt kandidatur: i prosessen.pro Teksten kan være slik: overfor, men nå i forhold til kandidatens Sted og dato: Signatur: Utsagn 0246 eventuelle utenlandsopphold, det vil si slike 1.a Beskriv oppgaven: som har hatt betydning faglig og personlig. Jeg kan normalt arbeide Trinn 3: Intervjuet meget intenst og konsen- 4.a Angi her eventuelle Det kan skrives mye om hvordan man trert. 1.b Hva inspirerte deg til utenlandsopphold som har gjennomfører et intervju som får fram de Jeg arbeider normalt meget å velve ge dette emnet? hatt betydning for deg – opplysningene fra kandidaten man er ute systematisk og liker at faglig eller personlig: etter. For eksempel har boken «Rekrut- detaljene er i orden. teringsmanualen»,terin kapittel to, mange sider Jeg kan av andre oppfattes 1.c HvH is du har arbeidet sammen År Sted Varighet Formål om blant annet ulike teknikker for første- og som sta og påståelig på med andre, beskriv da hvilken andregangsintervjuerand ved rekruttering, hvor- områder som betyr noe. rolle du påtok deg i gruppen: dan man lager en intervjuplan og hvordan svarenesvar man får skal analyseres. Jeg liker å overbevise andre. 4.b4bEventuelleko Eventuelle kommentarer: Jeg engasjerer meg lett og 1.d HvH is oppgaven er bedømt – Trinn 4: PAT er generelt meget fl eksibel. hvordanhvo er den blitt mottatt: I del 5 er det kandidaten selv det gjelder, og Personlig Assessment Test (PAT) er en test Jeg har lett for å snakke dennes oppfatning av seg selv på bakgrunn som tilfører kunnskap om et individs per- med alle og sklir fort inn i I del 2 må kandidaten redegjøre for sin av studietid, fritidsaktiviteter og eventuelt sonlige egenskaper, evner og samspill med nye miljøer. praksisprak (det kan bli en mye lengre liste enn praksis: andre mennesker. Testen er et styrings- og dennedenn i eksemplet her), samt sammenfatte ledelsesverktøy som øker brukerens mulig- Jeg ser resultater av det jeg egen læring og utvikling i denne praksisen. 5.a Hvilken type oppgaver heter både til å ta de riktige beslutningene jobber med. trives du best med? og, ikke minst, til å utnytte de menneskelige Jeg er generelt sett krea- 2.a2.a Hvis du under studietiden ressursene riktig. Hver eneste test og der- tiv og ser muligheter der har hatt langvarig (over ett år) (For eksempel meget konkrete som gir raske ved hvert eneste menneske gis individuell mange andre gir opp. praraksis, beskriv da art og omfang: resultater, eller mer langsiktige, strategiske?) oppmerksomhet og personlig behandling, heter det i omtalen på hjemmesiden til Jeg er fl ink til å fremlegge PeriodePer Ansatt Ansatt Ca. timer/uker 5.b Hvordan skal arbeidsmiljøet Wicklund-Hansen International AS. Da er mine synspunkter i en hos som væværer for at du skal det bare en ting som gjenstår: Avslutning. gruppe eller forsamling. fungere best mulig? På den ene siden skal det gis tilbud til Jeg er fl ink til å prioritere den eller de som man vil satse på, samt å gi tiden og innsatsen min. 2.2.bb BeBeskrskriv sammenfaattendettende tilbakemelding til de som ikke nådde opp – + + + hva du har lært om deg selv 5.c Hvilke forventninger stiller inkludert testresultatet. Sum gjennomsnitt /10= (Kilde: «Rekrutteringsmanualen», kapittel 6) NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 23 FOTO: BJØRN R. JENSEN Nesten alle multinasjonale merkevare- leverandører kjemper om den samme gruppen ungdom, sier den ene av for- fatterne til «Rekrutteringsmanualen», Richard Wicklund-Hansen.

sorteringen ble søkerne oppfordret til å utfylle en personlig profi l, et verktøy spesielt designet til denne målgruppen. Unilever fi kk med dette et godt vurderingsgrunnlag og kandidaten et nyttig karriere- verktøy, sier Wicklund-Hansen.

Avdekke lederegenskaper – I praksis var det om lag 400 søkere. 80 kandidater ble etter trinn to invitert til et innledende intervju, som var det tredje trinn i prosessen. De kandidatene som vi vurderte som egnet, ble bedt om å utfylle Personlig Assessment Test (PAT) for blant annet å avdekke ledereg- enskaper og, ikke minst, verdifull informasjon når treningsopplegget skulle utarbeides. Det opplegget var prosedyrens fjerde. Etter en total- vurdering av all informasjon ble det antallet kandidater som var nødven- dig for å fylle stillingene, innkalt til et avsluttende intervju og svært ofte også et tilbud om ansettelse. Man skal vel være forsiktig med å rose seg selv, men metoden viste seg å bli en suksess – i tillegg til at den var rask, sikker og lønnsom, sier Richard Wicklund-Hansen.

God kommunikasjon er nøkkelen til suksess! ● Hvordan ville det være å Hos CoachTeam er vi opptatt av å kommunisere optimalt i enhver involvere deltagerne maksimalt. situasjon? Vi tror på læring gjennom øvelser og ● Hva skal til for å få motiverte med- tilbakemeldinger. arbeidere? Vi gir av vår energi og er opptatt av ● Hvordan få frem det beste i deg at den enkelte skal få en unik opple- selv og andre? velse av læringen hos oss. CoachTeam tilbyr en spesialisert Tror du følgende spørsmål er coachingutdannelse rettet mot ledere avhengig av deg som leder? og næringsliv. ● Hva vil være annerledes når be- slutninger som tas følges av hele Neste kurs starter på nyåret: teamet? Trinn 1: coaching , kommunikasjon ● Hvordan ville det være å lede et og selvledelse i business. team hvor medarbeiderne yter slik du forventer? Modul 1: uke 02, 07.-10. januar ● Hva vil det gjøre med deg som le- Modul 2: uke 06, 04.-07. februar der, teamet ditt og organisasjonen Modul 3: uke 10, 03.-06. mars når dere når de oppsatte målene? Modul 4: uke 14, 31.-03. april

Hvordan ville det være å få svar I tillegg skreddersyr vi bedrifts- på disse og andre relevante interne kurs som lederprogram, spørsmål? mentorprogram, workshops m.m. Ta kontakt på: Alt dette er temaer som blir Epost: [email protected] behandlet på vårt trinn 1 Coaching, Telefon: 4000 4500 Kommunikasjon og Selvledelse. Les mer på: www.coachteam.no

«Glem ikke at perler er skapt av sandkorn» Sitat fra boken «Påfyll til livets krukke» skrevet av Ragnhild Nilsen. Les mer om Ragnhilds perler - gjør en forskjell på www.Coachteam.no Lederskolen Ukeavisen Ledelse fortsetter samarbeidet med «De Gode Hjelperne» og har gleden av å presentere tre helt nye tilbud for ledere som ønsker å bli tryggere og mer effektive i sin lederrolleutøvelse. Våren 2008

Mellom to sjefsstoler: Base Camp: Samtalegrupper Et todagers kurs for nye mellom- og topp- En intensiv «treningsleir» for alle ledere ledere. Hovedfokus vil være hvordan en uansett nivå, der vi i løpet av tre dager foku- for nye ledere: raskest mulig blir effektiv i sin nye lederrolle. serer på å fylle opp den enkeltes praktiske Et tilbud for nye mellom- og toppledere som Vi fokuserer blant annet på lederskiftepro- verktøykasse knyttet til det som er en leders vil treffe andre ledere i samme situasjon. blematikken, hvilke faser alle nye ledere vil ni basiskompetanseområder. Her vil du i en periode over seks måneder måtte gjennomgå og vi vil jobbe konkret Tilbudet er det eneste i sitt slag i Norge i treffe inntil fem andre ledere, og i all fortro- med en plan for de første 100 dagene i ny totalinnhold. lighet kunne dele erfaringer, bekymringer, lederjobb. oppdagelser og erkjennelser knyttet til ditt Kurset er det eneste i sitt slag i Norge, og Datoer: eget lederskifte. Du får også råd, tips og har et begrenset antall deltagerplasser. ■ 11.–13. mars veiledning på hvordan du selv kan effekti- ■ 16.–18. april visere og forsere dine egne oppstarts- og Datoer: ■ 14.–16.mai etableringsprosesser. ■ 24.–25. januar Tilbudet er det eneste i sitt slag i Norge, ■ 21.–22. februar og første samtalegruppe starter opp tirsdag ■ 27.–28. mars 29. januar 2008. Deretter er det oppstart av ■ 24.–25. april ■ en ny samtalegruppe hver måned (se datoer 22.–23. mai på www.ukeavisenledelse.no/lederskolen) ■ 19.–20. juni

Er du interessert i mer informasjon eller ønsker å melde deg på, kan du gå inn på: www.ukeavisenledelse.no/lederskolen Vi gjør oppmerksom på at alle tre tilbud har et begrenset antall deltagerplasser. NB Ukeavisen Ledelses abonnenter vil få avslag i prisen. NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 25 UTVALGTE KURS, KONFERANSER, KURS OG HVA SKJER? SEMINARER OG EVENTS

Hold deg oppdatert - følg med på KONFERANSER våre kurs, seminarer og konferanser: www.kskonsulent.no- konferanser Ekstra rabatt KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor I uke 8-9 får du ekstra kurs- rabatt hos oss! Ta kontakt med 4–6 modul 2 DESEMBER grunnleggende testbruk (3 dager). vår salgsavdeling, så får du vite 11–13 Modul 2 bygger direkte på modul 1, og Praktisk prosjektledelse fokuserer på profi ltester. mer om våre gode betingelser Oslo – www.prosjektforum.no www.cut-e.no 12–15 i februar. God, hjemmelaget The Art & Sience of Coaching ICF 8 modul 3 godkjent/Erickson. Modul 2 Oslo Bruk av 360-graders utviklingsverktøy mat, flotte kurslokaler og www.coachutdanning.no (1 dag). modul 3: Bruk av 360-graders en unik beliggenhet utviklingsverktøy (1 dag). Modul 3 gir en spesifi kk innføring i bruk av rett nord for Garder- JANUAR 360-graders verktøy i organisasjoner. www.cut-e.no moen. Ring oss da, så 7 «Selvhypnose» – nytt år, nye muligheter 14 oppfølgingsdag Gratis introduksjons- og temakveld gir vi deg litt ekstra! profi l- og evnetester i praksis (1 dag). med felles gruppecoaching. Opplev Etter modul 2 er alle deltakere velkom- hypnose i kombinasjon med NLP og men tilbake til oppfølgingsdag. coaching i praksis. www.cut-e.no www.metaresource.net HURDALSJØEN 8 Utstråling og stemmens makt – del 2 HOTELL OG KONFERANSESENTER Lær deg å fortrylle andre – og deg selv, MARS 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no med pust og stemme! Kurs i tale og presentasjonsferdigheter. For coacher 1–6 Norsk kommunesektor og EU/EØS og andre som kommuniserer Virkninger – muligheter – begrensnin- www.metaresource.net ger. Skreddersydd opplæringsprogram 9 Aktuelle skattespørsmål for kommunesektoren. Brussel Kom i julestemning på Sørmarka! I samarbeid med Ernst & Young, www.kskonsulent.no/konferanser Norges Rederiforbund og Sentralskat- 4–5 Årskonferansen 2008 Ta turen til vakre Sørmarka og opplev vårt tekontoret for Storbedrifter. Nasjonal arena for alle som er opp- Oslo – www.bi.no/shipping tradisjonelle og velsmakende julebord. tatt av ledelse, kompetanseutvikling, 11 Aktuelle skattespørsmål, Bergen rekruttering og trender i arbeidslivet. I samarbeid med Ernst & Young, Oslo – www.bi.no/arskonferansen Fra midten av november kan du og ditt selskap Norges Rederiforbund og Sentralskat- 31 velge mellom julelunsj eller julebord, enten som en modul 1 tekontoret for Storbedrifter. grunnleggende testbruk med autorisa- verdig avslutning på et møte eller som en ren sosial Bergen – www.bi.no/shipping sjon på evne- og ferdighetstester begivenhet med gode vennerr ogog 22 Langtidsfrisk Møteplassen www.cut-e.no kollegaer. Ønskes overnattingng For deg som vil gå fra innsikt til hand- kan vi ordne dette også. ling for å skape Langtidsfriske arbeids- plasser. APRIL Oslo – www.bi.no/langtidsfrisk Kontakt oss for mer 15–17 Norsk kommunesektor og EU/EØS 2–3 Kristiansandkonferansen, informasjon og bestilling: Virkninger – muligheter – begrensnin- Fokus på fl yttbare innretninger – sik- Tlf. booking: 64 85 82 00 ger. Skreddersydd opplæringsprogram kerhet og kompetanse. E-post: [email protected] for kommunesektoren. Caledonien Kristiansand www.bi.no/shipping www.sormarka.no www.kskonsulent.no/konferanser 16 HMS for ledere 7–9 modul 2 Målet med kurset er å gi arbeidsgivere grunnleggende testbruk (3 dager). kunnskap og forståelse om hvor viktig Modul 2 bygger direkte på modul 1, og det er med et godt og systematisk fokuserer på profi ltester. Enebakkveien 625, 1404 Siggerud HMS-arbeid. www.cut-e.no www.norseng.no 9 Arbeidsseminaret Langtidsfrisk 22–23 Partnerskap for karriereveiledning Hvordan skapes langtidsfriske arbeids- Thon Hotel Arena, Lillestrøm plasser? Bedriftslege Johnny Johnsson www.kskonsulent.no/konferanser presenterer det svenske suksesskon- septet Langtidsfrisk. Grunnseminar. 28 modul 1 Drammen – www.bi.no/langtidsfrisk grunnleggende testbruk med autorisa- sjon på evne- og ferdighetstester 10 Arbeidsseminaret Langtidsfrisk www.cut-e.no Hvordan skapes langtidsfriske arbeids- plasser? Bedriftslege Johnny Johnsson 31–1 Coaching og ny teknologi presenterer det svenske suksesskon- Hva er coaching og coachende septet Langtidsfrisk. Grunnseminar. skoleledelse? Ålesund – www.bi.no/langtidsfrisk Henvendelse: Per-Egill Frostmann Vil du annonsere her? Telefon: 9186 6134 Ring Hilde på telefon 22 31 02 12 E-post: [email protected] MAI epost: [email protected] 6–8 Norsk kommunesektor og EU/EØS FEBRUAR Virkninger – muligheter – begrensnin- ger. Skreddersydd opplæringsprogram 3–6 Landstinget og kommunedagene 2008 for kommunesektoren Molde www.kskonsulent.no/konferanser www.kskonsulent.no/konferanser 7 oppfølgingsdag profi l- og evnetester i praksis (1 dag). Etter modul 2 er alle deltakere velkom- men tilbake til oppfølgingsdag. www.cut-e.no Tips oss om arrangementer! Send e-post til [email protected] 26 LIV & LEDELSE NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE skriver Dagens Næringsliv. Haga endrer – Vi nytter enhver anledning til å ta dette opp, sa Haga etter møtet. strategi Regjeringen vil nå endre stra- X Olje- og energiminister tegien i forhold til EØS-avtalens Åslaug Haga vil nå endre strategi overvåkingsorgan, ESA, som skal overfor ESA for å realisere Mong- godkjenne prosjektet. stadprosjektet. – Signalene er at det vil være I møte med sine nordiske kol- lettere for ESA å bruke skjønn om legaer i Brussel i går tok Haga igjen en argumenterer ut fra unntaksbe- Åslaug opp prosjektet med fangst og lag- stemmelsen, og dette synes også å ERICHSEN/SCANPIX . Haga ring av CO2 være oppfatningen i kommisjonen, Stig Inge LEDEREL E I FART EN på Mongstad, sier Haga. Bjørnebye FOTO: JARL FR FOTO: TOR ERIK SCHRØDER/SCANPIX På topp på nittende året

o karer kledd i røde og blå arbeidsdresser LovL å gjøre feil kommer traskende over asfalt og grus på byg- Terje Venold (57) DenD gjennomsnittlige fartstiden til en ansatt i Vei- Tgeplassen på Skøyen. Stegene er målrettede. dekked er 21 år. Terje Venold smiler fra øre til øre når Dresskledde Terje Venold, med en liten, knallrød Stilling:Stilli KjfiVidkkASAKonsernsjef i Veidekke ASA hanh forteller det. Selv har han vært her i 27. Han Veidekke-nål på jakkeslaget og konsernsjeftittel trortr at en av årsakene til at folk blir, er at de har en på visittkortet i innerlomma, har med like målret- Familie: Gift, tre sønner lærendelæ organisasjon med en rekke opplæringspro- tede steg akkurat vist vei mellom kontorbyggene på på 15, 22 og 26 grammerg og en traineeordning. Skøyen. Han har entusiastisk pekt til høyre og ven- – Det er en høy toleranseterskel hos oss, og det stre oppover husveggene. Fortalt at dette bygget har Utdannelse: Siviløkonom. ere lov å gjøre feil. Det ligger i kulturen, men det Veidekke bygget. Og dette. Og det der borte. I løpet forutsetterfo at du lærer av feilen. av få år er det poppet opp en ny bydel akkurat her. Karrièreglimt: Økonomisekretær/ Terje Venold, tidligere leder av etikkutvalget i Han hilser på gutta som kommer gående. Karene regnskapssjef i Norsk Data (74–79), NHO,N er opptatt av verdier og kulturbygging, og innunder hjelmene hilser tilbake. De er to av hans nær- engasjerere seg selv i begge deler. Han var imidlertid i mere 7000 ansatte. Så økonomisjef i Blystad-gruppen tviltv om hvordan Veidekke skulle nedfelle sine etiske prater VenoldVen videre. For (79–81), økonomisjef i Veidekke retningslinjerre i et verdidokument. akkurat nå er Veidekke i fra 1981, konsernsjef fra 1989. – Det viktigste er det som sitter i ryggmargen på LEDERSPEILET svingsving memedd leilighetsbyg- folk.fo Ikke det som måtte stå i en glanset brosjyre. ging her, i og rundt det Fritid: Familie, venner, tennis. SånneS ting kan fort bli det danskene kaller «en bal- som var deden gamle mes- kongerklæring».k Verdiarbeid er krevende, og du må TTerjeerje VVenoldenold eerr ttoppsjefoppsjef i sehallensehallen påp Sjølyst. Engasjerer mest akkurat startest med lederne. De må i handlinger og adferd nå: Skal bygge Veidekke-kultur gåg foran, og derigjennom synliggjøre bedriftens Veidekke på nittende året. Aldri hatt verdier.v Ser en medarbeider at sjefen kutter hjørner, underskudd også i Sverige og Danmark. tenkerte han at «da kan jeg gjøre det også». Han har klart seg gjennom Et litt langt steinkast bortenfor heisekraner og Millionbot fra Økokrim både lavkonjunkturer og en stillaser på byggeplassen før skatt på 327 millioner kroner, og da hadde de i I 2001 kom sjokknyheten: Veidekke og fl ere andre på Sjølyst ligger Veidek- tillegg en samlet ordrereserve på over 14 milliarder entreprenører var mistenkt for ulovlig prissamar- klekkelig bot fra Økokrim. kes hovedkontor. Et nøk- kroner i bakhånd. Veidekke er i vekst, og er nå en beid. Terje Venold blir alvorlig. ternt bygg, der bilene fra av Nordens største entreprenører. – Jeg husker de ringte opp fra resepsjonen, og Anita fi re felt med E18 dundrer Terje Venold har mange svar på hvorfor det går så plutselig hadde vi 8–9 personer fra Konkurranse- Myklemyr forbi på baksiden. bra for tiden. Noen viktige svar mener han ligger i orga- tilsynet og Økokrim inne i lokalene her. [email protected] – Jeg har et genuint nisasjonsformen og i den sterke bedriftskulturen. – Hvordan reagerte du? ønske om at folk skal – Vi har utviklet en sterk, desentralisert organisasjon. – Min første innskytelse var: Dette kan ikke være glede seg til å gå på job- Veidekke er bygget opp rundt prinsippet frihet under tilfelle. Den andre var: Hvis det er slik at vi har gjort noe ben, sier Terje Venold, og er akkurat så rolig i stem- ansvar, og dét er en veldig krevende organisasjonsform. galt, så skal vi gjøre opp for oss. Vi samarbeidet med Kre- men og så direkte i blikket over den blå skjortesnip- Faren er at organisasjonen blir fragmentert. Fordelen er dittilsynet for å få kartlagt det som hadde skjedd, men pen at utsagnet virker troverdig. at nærheten til markedet motiverer de ansvarlige. Hver det var en tøff periode. Å få et negativt søkelys på seg på HR Norge og Manpower mener at Venold er så tro- anleggsleder har resultatansvar, og blir i praksis en slags denne måten er en belastning for hele organisasjonen. verdig i sitt lederskap at de ga ham årets «Kunsten å «administrerende direktør» for sin «bedrift». Han valgte å trekke seg som leder i NHOs etikk- lede»-pris. Juryen mener Veidekke-sjefen representerer utvalg for at saken ikke skulle ødelegge for utvalgets noe av det beste innen norsk lederskap, og roser hans 19 år på toppen arbeid. I fjor slo Økokrim fast at det hadde foregått arbeid med arbeidsmiljø og bedriftskultur opp i sky- Han har riktignok et knippe store, trauste, langsiktige prissamarbeid, og utferdiget forelegg på i underkant ene. Det er også unikt at 40 prosent av de ansatte eier eiere i ryggen: Obos, Folketrygdfondet og sine egne av 40 millioner kroner til ni entreprenører i asfalt- og nær 16 prosent av aksjene i selskapet, og at de i gjen- ansatte. Men likevel: I en tid der toppsjefer forbrukes byggebransjen. Venolds Veidekke vedtok bøter på nomsnitt har aksjer for rundt 450 000 kroner hver. med høy hastighet, er det en prestasjon å ha vært henholdsvis 4 og 3,5 millioner kroner. I løpet av sin 71 år lange historie har for øvrig konsernsjef i et og samme selskap i nitten år. Han var – I ett prosjekt erkjente våre folk at de hadde gjort entreprenørkonsernet aldri gått med underskudd. ung da han nådde toppen, bare 38 år gammel, men feil, og vi har fått ryddet opp i forhold til kunden. I Venold innrømmer imidlertid at det var nære på han hadde tidlig lært noe om å ta ansvar. øvrige forhold har vi ikke erkjent at vi har gjort feil, under kneika tidlig på nittitallet, i de årene han Faren ble syk da Terje Venold var 13, og han begynte men vi har likevel bestemt oss for å ta boten. hadde det som tøffest som leder. derfor tidlig å jobbe i familiens fi rma. Et engrosfi rma – Hvorfor det? – Det var et etisk dilemma. Det var tungt å skulle som handlet med parfyme og den typen ting. – Den satt langt inne. Vi var veldig i tvil, og tenkte ta avskjed med gode medarbeidere som har jobbet i – Jeg så jo at det var krevende for mor da far ble lenge at retten var den rette vei. Vi ser imidlertid at bedriften i lang tid, men hvis jeg ikke gjorde det, var syk, så det var helt naturlig for meg å hjelpe henne. en rettsprosess ville kunne tatt tre til fem år, så vi det ikke sikkert Veidekke ville fortsette å eksistere. Allerede som 13-åring tok jeg imot ordrer på telefon, gjør det for å bli ferdige med saken. Det var da han virkelig lærte seg å prioritere. bestilte og pakket varer. Far døde da jeg var 20, etter – Å ta boten kan tolkes som en innrømmelse? Skulle de klare å snu utviklingen, kunne ikke orga- en sykdomsperiode på seks–syv år. – Vi kan ikke bestemme hvordan andre vil tolke nisasjonen belastes med for mange ting samtidig. Han lærte noe om ansvar. Ulempen var at det dette, men våre folk vet hva som er gjort og ikke De var nødt til å prioritere. gikk utover resultatene hans på skolen. gjort i denne saken. – Husker du navnet på noen av parfymene? Frihet under ansvar – Dette var 60-tallet. Var det ikke noe som het – Dønn åpne Nå er det imidlertid høykonjunktur, og Veidekke 4711? Grønne fl asker som det stod «kölnischer Hvordan håndterer man en så vanskelig sak internt? går så det suser. For tredje kvartal endte resultatet wasser» på? Ett tiltak er at Veidekke nå gjennomfører grundig NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 27 Bjørnebye ble selv offer for grov sjikane på sin på Stortinget hvor hun har møtt Bjørneby advarer nettet tidligere i høst fra miljøet rundt Start. Nå Malvik mot for Djupedal mens han satt to år som har han klaget Agderposten inn for Pressens kunnskapsminister. mot nettsjikane Faglige Utvalg (PFU) etter at avisen skrev en Djupedal Bakgrunnen er at Djupedal ikke X Tidligere Start-trener Stig Inge artikkel om ryktene rundt ham. X Øystein Djupedal signaliserer tar hennes plass som næringspo- Bjør nebye krever at mediene stanser nettsjikane. – Jeg har bodd ti og et halvt år i England at han er på vei ut, mener vararepre- litisk talsmann i SV, men går inn i På juleavslutningen til Oslo redaktørfore- og ar hatt engelsk tabloidpresse rundt meg sentant Ingvild Vaggen Malvik. kontrollkomiteen. Dette er en komité ning kom den tidligere Start-treneren med og vet hvordan de jobber. Men jeg har aldri – Jeg mener Djupedal, gjennom for politikere som enten er på vei ut, sterke advarsler til redaktørene. noensinne vært med på så groteske eksem- sine valg, har signalisert at han er på eller har andre arbeidskrevende verv, – Alt annet som trykkes av medier, redigeres pler som dette her var. Så tenker jeg at denne vei ut, sier Malvik. Man må være poli- mener Malvik. på forhånd. Så skal det være fritt anarki på net- saker er prinsipielt viktig, fordi jeg rett og slett tisk analfabet for å mene noe annet, – Han har satt seg utenfor. Det tet som til syvende og sist kommer til å ta liv, var bekymret for nestemanns liv og helse, sier sier hun til Aftenposten. svekker hans mulighet til å profi lere sier han til VG. fotballtreneren. Malvik har akkurat mistet plassen seg, sier hun. FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO:

BILDETEKST: Terje Venold er en velrenommert toppleder som har fått mye ros for sitt verdibaserte lederskap. Konsernet han leder, Veidekke ASA, har under hans lederskap vokst til å bli et av Nordens største entreprenørselskaper. lederopplæring i konkurranserettslige forhold. – Nei, jeg opplever ikke det. Vi snakket om dette ikke lenge siden var han på byggeplassen på Farris – Jeg var også veldig tydelig på at vi skulle være interntint og eksternt, og tok tak i problemstillingen. Bad for å se det spektakulære bygget som er bestilt dønn åpne om denne saken i organisasjonen. Vi JegJeg er opptatt av at vi skal gjøre rett og skjell for oss av Stein Erik Hagen og Mille-Marie Treschow. kan gjøre feil, men når det gjøres, skal det ikke feies «Plutselig i enhveren sammenheng. – Jeg er økonom, og har jo ikke fi lla greie på det under teppet. I løpet av sine 19 år som toppsjef har han heller tekniske, så de må være tålmodig med meg når jeg – Dere har kultur for at det skal være høy toleranse hadde vi 8–9 aldriald opplevd at ansatte har løpt rett til mediene med stiller dumme spørsmål. Ved Farris Bad så det litt for å gjøre feil. Er det lov å gjøre slike feil? personer vanskeligevan saker. Han sier at han tror det har med skummelt ut med byggingen ute i vannet, men – Vi har nulltoleranse for lovbrudd. kulturenku å gjøre. Åpenheten. Antagelig har ikke de lederne der overbeviste meg om at dette er under – Måtte den eller de som hadde gjort dette gå? fra Konkur- ansattean behov for å gjøre det. kontroll. Og synes folk jeg spør for dumt, sier de – Nei. Vi har imidlertid brukt dette som et eksem- ranse til synet – Men jeg er klar over problemstillingen. Hvis ifra. Jeg får ingen særbehandling. Jeg blir fl eipet pel på hva som er ulovlig, og jeg er sikker på at de folkfol føler at de ikke når frem hos nærmeste leder, med som alle andre. som var involvert ikke gjør den typen feil igjen. Vi og Økokrim harha vi derfor en linje hvor de kan gå direkte til meg – 19 år på toppen av Veidekke. Har andre tilbud må imidlertid sørge for at vi opptrer dønn profesjo- ellerell styret, alternativt til et uavhengig, eksternt fristet deg? nelt. Det skal ikke kunne settes spørsmålstegn ved inne i varslingsorgan.var – Jeg har fått andre jobbtilbud, men er så dedikert det vi gjør. lokalene til Veidekke at det har ikke vært aktuelt, sier man- Byggy er Farris Bad nen som innrømmer at han har nærmest et religiøst Fortsatt tillit her.» VenoldVe trives ute på byggeplassen på Skøyen, og på forhold til den bedriften han leder. Toppsjefer har måttet gå for mindre saker enn andrean byggeplasser og kontorer. I 2010 blir han 60. Da har han og styret blitt denne. Venold ble sittende. Han sier han henter kraft og inspirasjon der enige om at begge parter står fritt til å ta initiativ til – Har denne saken gått utover din troverdighet ute i organisasjonen, når han møter folk som viser å få inn en ny toppsjef. Terje Venold smiler. som leder? entusiasme og stolthet over å jobbe i Veidekke. For – Om det betyr at jeg går av, vil tiden vise. 28 NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SPØRSpør juristene omJUR råd I S T ENE Advokatene KariKaari Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i AdvokatfirmaetAdvokatfirma Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett.arbeids Tjenesten er gratis. Postadresse:Postadre Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKATGUIDEN E-post:E-post [email protected] [email protected] ADVOKATFIRMAET [email protected] OM ARBEI DSRETT DUE LUND Overtidtid

MNA ANS Spørsmål: Jeg har blitt ansatt som Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen butikksjef. Før jeg takket ja til stil- lingen fi kk jeg opplyst årslønn og hva Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler bonusen er på hver måned, men da Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no jeg fi kk kontrakten sto det at i års- lønnen var det inkl. overtid. Lønnen er relativ lav til butikksjef å være og timene med overtid ruller inn uten at jeg får betalt for disse. Jeg begynte i denne stillingen i oktober d.å. men Et av landets fremste og største fagmiljøer har ikke signert noen kontrakt og

www.selmer.no overtidstimene er oppe i 75 timer. De innen arbeidsrett og pensjon. mener jeg skal ta det ut i avspasering ut hvilke fagforeninger som organise- men da overskrider jeg jo lønnsbud- rer arbeidstakere i din stilling. sjettet. Bonusen er oppgitt til å være kr 3000 i prøveperioden hvis jeg klarer budsjettene som omsetning og Bindingstid lønnsbudsjett. Lønnsbudsjettet klarer Spørsmål: Jeg har jobbet i en jeg akkurat, men de setter altfor høyt bedrift i 1,5 år og har nå sagt opp stil- omsetningsbudsjett som i mine øyne lingen. Bedriften har spurt hva jeg har

Arntzen de Besche Advokatfirma AS er et av Norges ledende advokatfirmaer med er uoppnåelig så bonusen kan jeg se tenkt å gjøre med «bindingstiden» ca. 100 medarbeidere. Vi dekker hele det forretningsjuridiske området. Vi sam- arbeider internasjonalt med Baker & McKenzie, som har 64 kontorer i 35 land. langt etter. Ikke får jeg utbetalt noe som er på to år. Jeg forsto ikke mye av som helst ubekvem (UB) tillegg på dette og bladde i kontrakten jeg har Arbeidsrett kveldene heller. Er dette riktig? Har de hjemme. Jeg fant to versjoner. En der lov å utnytte oss slikt? det står at det er bindingstid og en der • Rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, det ikke står. Den som har bindings- nedbemanning, pensjonsforhold m.v. Svar: Dette er en klassisk problem- tid har nyest dato. Arbeidsgiver har • Bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og stilling. Lovens utgangspunkt er at alle skrevet under på begge. Jeg kan bare avskjed arbeidstakere har krav på overtidstil- anta at det er den nyeste og den med • Prosessoppdrag legg når man arbeider mer enn ni bindingstid som jeg har skrevet under timer om dagen og 40 timer i uken. for 1,5 år siden. Grunn til at jeg har

www.arntzendebesche.no Tlf: +47 23 89 40 00 Telefaks: +47 23 89 40 01 Arbeid utover avtalt arbeidstid, for to versjoner er at den ene ikke kom Oslo - Stavanger Postboks 2734 Solli, 0204 Oslo - Postboks 711 Sentrum, 4003 Stavanger eksempel arbeid utover 37,5 timer i frem i posten (den kom litt senere) uken, men innenfor lovens 40-timers- og da arbeidsgiver sendte ut ny har grense, gir ikke rett til overtidsbetaling de angivelig lagt på en avtale ekstra. med mindre dette følger av arbeids- Siden jeg ikke forsto noe av dette så avtalen. Så til problemets kjerne i din er jeg sikker på at jeg har lest den SPØR OSS OM LOV sak. Arbeidsmiljøloven åpner for å første versjonen, og skrevet under og 11 av våre advokater arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, som unnta såkalte «ledende» eller «sær- levert den andre versjonen. Hvilken er er et av av våre sentrale kunnskapsområder. I de viktigste norske lig uavhengige» stillinger fra lovens gyldig? Har jeg bindingstid eller ikke? og utenlandske advokatrangeringer er vi oppført på topp innen- overtidsregler. Din stilling er neppe Den med bindingstid er som nevnt av for arbeidslivsområdet. å regne som «særlig uavhengig», nyest dato. Er det noe krav til å skrive dette da du antakeligvis ikke har sær- at «denne kontrakten overtar for for- lig anledning til å bestemme når du rige» da arbeidsgiver jo har trodd at skal utføre arbeid og så videre. Selv denne første versjonen ikke kom frem. www.haavind.no om din tittel er butikksjef så er nok Tlf. 22 43 30 00 stillingen heller ikke å betrakte som Svar: Hvis arbeidsgiver har hatt «ledende stilling». Dette da jeg vil grunn til å tro at den første kontrakten anta at du ofte følger arbeidstiden til ikke kom frem og du har signert den /SLOåså"ERGENåså,ONDONåså3INGAPOREåså+OBEåså3HANGHAI de du er satt til å lede. Videre opp- andre, vil det mest nærliggende være fatter jeg deg slik at lønnen ikke på at arbeidsgiver har rett til å følge den rimelig måte kompenserer for bortfall signerte kontrakt nummer to. 3PISSKOMPETANSEåINNENå!RBEIDSRETT av overtid. Det er selvsagt vanskelig Dette betyr imidlertid ikke nødven- ,ANGåERFARINGåMEDåËåTILRETTELEGGEåOGåGJENNOMF’REåOMFATTENDEå å gi deg en god vurdering kun basert digvis at klausulen om bindingstid ARBEIDSRETTSLIGEåPROSESSER på den informasjon du har gitt meg i er gyldig etter avtalelovens generelle e-posten, men slik jeg vurderer det så gyldighetsregel. For at en toårig +ONTAKT er det mye som tilsier at du har rett bindingstid skal anses som gyldig, *ANå,å"ACKER 4OREå,ERHEIM på overtidsgodtgjørelse. I henhold til må arbeidsgiver vise at virksomheten loven skal overtidstillegget være på har hatt et spesielt behov for å avtale JLB WRNO TLE WRNO minimum 40 prosent. Dette innebæ- bindingstid med deg for en periode, TLFåååå TLFåååå rer at en time overtid skal lønnes mini- bindingstiden må være gjensidig slik mum 140 prosent av vanlig timelønn. at heller ikke arbeidsgiver har kunnet Partene kan avtale at overtidslønnen, gi deg oppsigelse og ikke minst: Du altså ordinær 100 prosent timelønn må ha mottatt en eller annen form skal kunne avspaseres; men over- for spesiell kompensasjon for bin- Den mest effektive måten å løse rettslige tidstillegget (minimum 40 prosent) dingstiden, for eksempel etterutdan- kan aldri avspaseres. Avspasering av ning, aksjepost, spesiell bonus eller problemer på, er å unngå dem. overtidstimene krever uansett avtale, lignende. Hvis ikke disse vilkårene er det vil si ditt samtykke. Når det gjel- oppfylt, er det store muligheter for at der såkalt UB tillegg så reguleres ikke bindingstiden ikke er gyldig. Vi anbe-

Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.no dette av arbeidsmiljøloven. Rett til faler at du får dette nærmere vurdert Kontaktpersoner: slikt tillegg kan tenkes å følge av tariff- av advokat før du besvarer arbeidsgi- Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, avtale, og jeg vil råde deg til å sjekke vers spørsmål. Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, Kristine M. Madsen - IPR/IT Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett NAV EURES kan hjelpe deg med å rekruttere fra Europa

// Informere om bransjer, markeder, tilgang på arbeidskraft, lover og regelverk og mulige samarbeidspartnere i EU/EØS-landene. // Utlyse og følge opp stillinger i hele EU/EØS-området via blant annet EURES’ database (http://eures.europa.eu), aviser, fagblader og jobbsentre. // Arrangere møter, messer eller konferanser i Norge eller i utlandet. // Gi deg tips og råd om innholdet i stillingsannonsen. // Vi anbefaler også søk på EURES’ CV-online (http://eures.europa.eu), der arbeidssøkere fra hele Europa har lagt ut sine CV’er.

Finn din nærmeste EURES-rådgiver på www.eures.no 30 LIV & LEDELSE NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Takler du suksess? MÅTEN DU OPPFATTER deg selv og ikke oppfatter egne evner som reagerte ulikt på store fremskritt. selv og sine evner er imidlertid og dine evner på påvirker måten stasjonære, vil du reagere med Studenter med fastlåste meninger tillært, og forskerne advarer derfor du reagerer på suksess på, konsta- glede og oppstemthet. om sine egne evner og muligheter lærere og foreldre mot å gi barn terer epn.dk. Jason Plaks fra University of reagerte med en engstelse som inntrykk av at evner og intelligens Er du en type som tenker at Toronto har sammen med Kristin til slutt virket direkte hemmende blir fastlagt allerede fra fødselen dine evner og muligheter ble fast- Stecher fra University of Washing- på prestasjonene deres. Plaks sier av. Dette kan lett føre til at barn lagt allerede ved fødselen, vil du ton gjort et forsøk med 118 studen- til LiveScience at studentene ikke mister troen på at de kan endre reagere med engstelse når du får ter. Først kartla de studentenes håndterte den uventede suksessen ting og utvikle seg. uventet ros og anerkjennelse. Er selvoppfattelse, deretter gikk stu- fordi dette var et brudd med den På arbeidsplasser kan fl eksible Måten du oppfatter deg selv og dine evner på påvirker måten du du derimot en mer fl eksibel per- dentene igjennom en rekke tester. oppfatningen de hadde av seg selv. rammer gi kreativitet, og medar- reagerer på suksess på. son, som hele tiden er i utvikling Det forskerne så, var at studentene Fastslåste formeninger om seg beidere vil under de rette forhol-

Lederverktøy: Vanskelige personer på jobben? ■ 10 tips om hvordan du kan håndtere dem.

AV ANITA MYKLEMYR et kurs med tittelen «Slik håndterer For din egen del gjelder det der- bør stille deg, mener Heathfi eld, som [email protected] du vanskelige personer» i hele 15 for å tenke over hvordan du kan ta stiller fl ere ubehagelige spørsmål: byer i Norge i løpet av 2007? vare på seg selv i møtet med andre Er dette et mønster hos deg? Er Det fi nnes vanskelige personer på Det fi nnes ingen mirakelopp- mennesker. Hvilke kroker biter du det slik at du alltid synes det er trø- jobben. De kommer i alle mulige skrift på hvordan man skal håndtere på? Hvilke valg har du? blete med visse situasjoner og visse varianter og de fi nnes på alle disse menneskene man oppfatter Ukeavisen Ledelse har tidligere typer personer? Er dette vanskelig arbeidsplasser. som «vanskelige». Bedriftsrådgi- skrevet om Karin Hjertaker og noen fordi disse personene berører noen som dette kan bli den usynlige kon- Hvor vanskelig en person blir ver Karin Hjertaker, som er en av av de psykologiske mekanismene ømme punkter hos deg? Er det i så trakten som gjør at du faktisk tar tak for akkurat deg, henger imidlertid foredragsholderne på det populære som spiller inn når vi oppfatter fall deg selv du bør jobbe med, og i problemet. Hvis du bare snakker sammen med din egen selvfølelse, Confex-seminaret, sier imidlertid mennesker rundt oss som «van- ikke de vanskelige personene? med en fortrolig, uten å gjøre noe selvtilliten din og ditt profesjonelle at en tredelt ballast bestående av skelige». med det, risikerer du å bli sett på mot. Det skriver Susan M. Heath- selvinnsikt, psykologisk innsikt og Susan M. Heathfi elds bruker Snakk med en som en som bare sutrer og klager. fi eld, skribent kommunika-ko et litt annet språk og en litt annen 2 du stoler på og erfaren sjonsforståelsesjo innfallsvinkel til temaet, men også Konsulentens neste råd er at du dis- Ta en prat med den du konsulent med «Du må bestemme og -ferdigheter hun har en rekke konkrete tips det kuterer det du opplever med en du 3 har problemer med ledelse og orga- kanka være til kan være verdt å vurdere. stoler på, en venn eller en kollega. Fortell den «vanskelige» hva du nisasjonsutvik- deg for om det gode hjelp.hje I typisk amerikansk stil slår hun Analyser situasjonen gjennom å opplever og hvordan dette virker på ling som spesi- i din nåværende Ingen av fast at vanskelige personer er noe du diskutere ulike mulige sammen- deg. Bruk jeg-form. Dét understre- alområde, på dedelene av er er helt nødt til å håndtere: Lar du alt henger. ker at du vil fortelle om din opple- det amerikan- situasjon er viktigere såsånt som fi k- bare skure og gå, blir alt bare verre. Hvis du føler du er et offer, og/ velse, ikke angripe den andre. Legg ske nettstedet enn det som fungerer seses i en hånd- Her er Susan M. Heathfi elds ti eller sjefen støtter den vanskelige deg på en hyggelig og «behagelig» www.human- vending.ven beste tips for hvordan du kan hånd- kollegaen, er det vanskelig å lete tone. Det er ikke sikkert vedkom- resources. dårlig.» tere vanskelige personer. etter de «objektive», mulige løs- mende vet hvordan han eller hun about.com. InvIn iter til ningene på egen hånd. Følelsene virker inn på deg. At mange enendring dine kan rett og slett føre til hand- Resultatet av en slik samtale kan opplever at de må hanskes med Når det gjelder «den vanskelige», Start med deg selv lingslammelse, fordi du er redd for være at den andre begynner å tenke «vanskelige personer» på jobben er det antagelig også bare å innse 1 Er du sikker på at det er den å gjøre saken verre. over sin egen måte å omgås andre er det ingen tvil om. For det må jo følgende: Du kan invitere en annen andre personen som er problemet? Diskuterer du problemet med på. I verste fall kan han eller hun være en grunn til at seminararran- til endring, men du kan ikke endre At det ikke er du som overreagerer? noen, kan du se fl ere mulige sam- nekte, eller forsøke seg med bort- gøren Confex har kunnet sette opp ham eller henne. Det er det aller første spørsmålet du menhenger og løsninger, samtidig forklaringer. NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 31 Felles misnøye dene i større grad prøve nye DET ER IKKE BARE negativt at Forskerne konkluderer med være en buffer mot lederens negative ting enn å tenke på egne hele teamet misliker sjefen. at team der alle medlemmene er innfl ytelse, sier professor Michael S. begrensninger. Forskerne Nøkkelen til å få et team til å enige om sjefens lederstil kan bli Cole til management-issues.com. mener det handler om å tenne på alle sylindre, er å sikre at mer engasjerte og oppleve mindre – De kan holde sammen og le av skape en arbeidskultur der alle er enige om hva de føler for følelsesmessig utmattelse enn andre det. De lager et støttenettverk og medarbeiderne blir opp- ledelsen. Selv om følelsen er nega- team. Dette gjelder uavhengig av om deler sin frustrasjon med hverandre, muntret til å se sine egne tiv. Det kommer frem i en studie teamet måtte mene at ledelsen er forklarer professoren, som mener at muligheter fremfor å bli Om hele teamet gjort av ledelsesprofessor Michael effektiv, ineffektiv eller direkte dårlig. uten dette samholdet ville en dårlig puttet i hver sin boks med misliker sjefen S. Cole fra Neeley School of Busi- – Selv om en ineffektiv leder situasjon vært enda verre. kan det også en merkelapp som forteller være positivt. ness i Texas og Dr. Arthur G. Bed- legger for dagen en demotiverende Studien er gjort blant 828 ansatte hva de kan og ikke kan. eian fra Louisiana State University. adferd, kan enighet i arbeidsgruppen i det amerikanske fl yvåpenet.

Målet med samtalen må være at en ny diskusjon. Hvis ikke, gå for å involvere fl ere personer, herunder forsiktig, advarer Heathfi eld. Hvis alt annet feiler: dere forsøker å komme til en enig- andre løsninger. din overordnede. Husk at målet ditt er å løse det 10 Finn deg en ny jobb het om noen positive endringer for Vær klar over at du nå trapper problemet du har, ikke å samle en Susan M. Heathfi eld skriver at det tiden som kommer. Offentlig konfrontasjon opp situasjonen. Ta notater, og vis gjeng som skal «angripe» den van- kan oppleves som en dårlig løsning 5 I noen tilfeller kan direkte, til konsekvenser som produktivitet skelige personen. at du – som ikke er den vanskelige Oppfølging etter offentlig konfrontasjon hjelpe, og resultater. Fortell sjefen nøyaktig medarbeideren – skal fl ykte. Alt du 4 samtalen mener Heathfi eld. Dette kan skje hva det er den vanskelige personen Begrens kontakten forsøkte å gjøre, var jo å gjøre en god Det har gått litt tid. Er vedkom- med humor, eller kanskje med sar- gjør. Kom også med forslag til hvor- 8 Hvis ingenting av dette virker, jobb. Heathfi eld er enig i denne inn- mendes oppførsel blitt bedre? Eller kasme. Du kan også be folk om å dan dette kan løses. forsøk å begrense kontakten med vendingen, men spør hvilken pris verre? gjenta det de har sagt, men med Vær forberedt på å bli dratt inn den vanskelige personen. Gjør det du er villig til å betale – i form av Susan M. Heathfi eld mener positive ord. i diskusjoner som involverer både som er påkrevd for at du skal gjøre glede og suksess – for å bli værende. man på et tidspunktet må vurdere Det konsulenten ikke har tro på, deg, den vanskelige personen, din en god jobb, men unngå å jobbe Du må bestemme deg for om det om en oppfølgingsdiskusjon vil få er å be folk om å slutte å gjøre som egen sjef og den andres sjef. sammen med vedkommende hvis gode i din nåværende situasjon er noen betydning. Du må bestemme de gjør, i full offentlighet. Hun har du ikke må. Gå ut av frivillige pro- viktigere enn det som fungerer dår- deg for om du vil fortsette «freds- langt mer tro på positive konfronta- Hva med kollegene? sjekter der vedkommende er med. lig. Hva veier tyngst? Hvis det gode arbeidet» og diskusjonene eller sjonstaktikker. 7 Er det slik at dere er fl ere som Velg heller prosjekter han eller hun vinner: Slutt å klag og gå tilbake i ikke. Er du fl ink med humor? Husk at har problemer med denne perso- ikke er med på. jobb. Prøv eventuelt noen av de Gjør deg opp noen tanker om humor kan virke godt på vanskelige nen? Noen ganger kan en gruppe tidligere tiltakene om igjen om en hvor sterkt du ønsker «fred» med personer. virke mer overbevisende på sjefen Ny jobb i samme bedrift stund. Hvis de negative sidene «slår den andre, og hvor viktig din nåvæ- enn en enkeltperson. Hvis fl ere for- 9 Er selskapet dere jobber i stort, ut» de gode: Bruk energien din på rende jobb er for deg. Tenk også Involver fl ere teller om det de opplever, kan sjefen kan du forsøke å søke på jobber å fi nne deg en ny jobb. Du vil være over om du får støtte fra sjefen din 6 Hvis du har forsøkt deg på de få en forståelse av at problemet er andre steder i organisasjonen. Er glad for at du gjorde det. eller ikke. Hvis svarene på disse fem punktene ovenfor, uten hell, større og dypere enn først antatt. du heldig, slipper du å jobbe med spørsmålene er «ja», kan du gå for mener konsulenten at det er på tide Her skal man imidlertid være ytterst vedkommende igjen. 32 LIV & LEDELSE NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERFOKUS

FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE Ledere trenger å vite at man aldri kan ta sine medarbeidere lengre enn hvor man selv er. Verken personlighet eller metoder kan erstatte personlig vekst og utvik- ling, skriver John Kjetil Wang-Hansen.

Å skape et godt klima for potensielle ledere om en del av å utvikle egne ledere (arv), må ■ Lojalitet; villighet til alltid å sette lederens og hadde utviklet seg til hva de var i dag. Sluttrap- lederen dermed sørge for at det skapes et organisasjonens interesser foran sine egne. porten kunne fortelle at det var kjernepunkter Sgodt organisatorisk klima for sine poten- ■ Integritet; til å stole på – solid karakter; sam- som sterkt ønske, hard jobbing og besluttsomhet sielle ledere. Når de potensielle lederne først menheng mellom ord og handling. – ikke naturlig talent, som var årsaken til deres er identifi sert, er det lederens ansvar å legge ■ Gjennomføringsevne; besluttsomhet i forhold store suksess. forholdene til rette slik at «lederspirene» kan til å få jobben gjort fullt ut og med regelmessig- Én av Napoleons lederskapsnøkler var å utvikle seg i et miljø designet for dette. Mennes- het. kjenne til sine underordnedes behov. Han fant ker som tror på andres egenskaper gjør mer enn først ut hva hans menn trengte og ønsket. Så å stimulere – de skaper en atmosfære som gjør Lederen må være modellen for gjorde han det han kunne for å tilfredsstille det enklere for enkeltmennesker å utvikle seg. dend ønskede lederstilen; disse behov og ønsker. Han forsto at dette var Å skape omgivelser som lokker frem ledere er AlbertA Schweitzer sa; «å være et eksempel er nøkkelen til motivasjon. Mange ledere gjør vitalt for enhver organisasjon. «En svært ikkei bare den viktigste egenskapen i forhold motsatt; først fi nner de ut hva de selv ønsker og Min erfaring gjennom 25 år som leder har tilt å infl uere andre…det er den eneste.» En del har behov for. Så prøver de å overtale andre til å vist at ledere er de viktigste endringsagenter viktig og ava å skape et fristende klima er å gå foran med ønske det samme like mye som dem selv! i en organisasjon. Dette gjelder også i forhold undervur- ete godt eksempel. Mennesket har en tendens til klima og atmosfære. Hvis lederen ikke ser tilt å etterligne det som blir gjort, så hva ledere Led (ikke administrer) med visjonen; viktigheten av å utvikle ledere gjennom et dert del gjørg vil også potensielle ledere i organisasjonen En svært viktig (og undervurdert) del av ethvert klima etablert for dette, vil det heller ikke fi nne av ethvert gjøre.g Det lederen kommuniserer som verdier, lederskap, er evnen til å kommunisere visjon. sted. Enhver organisasjon har de fokus, verdier vilv andre ta som sine egne verdier. I tillegg til Mange ledere «glemmer» visjonen fordi man og holdninger lederen kommuniserer. Derfor lederskap, å gå foran med et godt eksempel, er det også fanges av administrasjon i hverdagen. Ekte starter dette, som alt annet, på toppen. Det er viktigv for lederen å innse at egen utvikling og ledere gjenkjenner forskjellen mellom ledere sammenheng mellom miljø og vekst i en orga- er evnen vekstv skaper et positivt klima for potensielle og administratorer; administratorer driver med nisasjon, mellom det klimaet lederen etablerer til å kom- ledere.l Ledere trenger å vite at man aldri kan ta «vedlikehold»; de stoler på systemer og kontroll. og de menneskene som lever i det, og det er kun sines medarbeidere lengre enn hvor man selv er. Ledere er innovatører og skapere, som stoler på lederen som kan kontrollere miljøet i sin orga- munisere VerkenV personlighet eller metoder kan erstatte mennesker. Kreative ideer blir realitet når men- nisasjon. Hvordan kan man da etablere et miljø visjon.» personligp vekst og utvikling. nesker som er i en stilling der de kan handle, skapt for vekst? griper fatt i visjonen som er kommunisert av HaH fokus på den potensielle deres innovative leder. En effektiv visjon gir Lederen må se etter «lederen» lederensl behov og ønsker; veiledning. Den kan gi retning for organisasjo- inne i mennesket Vi har en tendens til å forbinde suksess med nen – en retning regler og prosedyrer, policy- Kompetanse og kunnskap er viktig ballast for fl ere ting; å være heldig, timing, omgivelser og manualer eller organisasjonskart ikke kan gi. enhver potensiell leder. Dette kan normalt doku- begivenheter eller personlig talent. The Univer- En organisasjons retning og mål fødes med en menteres. Utfordringen er gjerne å identifi sere sity of Chicago gjennomførte en fem år lang stu- visjon. Visjonen starter når lederen aksepterer de egenskaper en leder må besitte for å lykkes i die på forholdet mellom menneskers åpenbare den. Visjonen oppnår aksept når lederen eksem- samhandling med andre. Slike egenskaper kan suksess og hva som gjorde dem suksessfulle. Dr. plifi serer den. Og visjonen blir en realitet når være: Benjamin Bloom gjennomførte studien i form den potensielle lederen responderer på den! ■ Positivitet; evnen til å jobbe med og se men- av anonyme spørreundersøkelser der «top-20» nesker og situasjoner i et positivt lys. profesjonelle utøvere som konsertpianister, ■ Vekstpotensial; sulten etter personlig vekst og svømmere, tennisspillere, kunstnere, matemati- Av John Kjetil Wang-Hansen John Kjetil Wang-Hansen (44) er forbundsleder i Kri- utvikling; evnen til kontinuerlig utvikling i takt kere og leger ble undersøkt. Bloom og hans team minalomsorgens Lederforbund (KLF) og assisterende med jobbens utvikling. lette etter årsaker til at disse «high achievers» fengselsleder i Indre Østfold fengsel REKRUTTERINGSGUIDEN

20 år i Norge! Din rekrutteringspartner når du trenger GODE LEDERE VOKSER IKKE PÅ TRÆR nye ledere og nøkkelpersoner! VI ØNSKER ALLE VÅRE FORBINDELSER EN Vi i Top Temp rekruttering & utvelgelse kan vårt fag, og vet derfor hva som skal til for å kapre de beste hodene. Med et ledende fagmiljø og aktivt markedssøk, finner vi raskt RIKTIG GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR!R! frem til de mest attraktive lederne Norge har å by på i dag. www.transearch.no – telefon 215 20 215 Epost: [email protected] Vil du vite mer? Gå inn på WWW.TOPTEMP.NO eller ring telefon 23 36 55 00. Nydalsveien 33 Torgbygget, 0484 Oslo

Executive Vi er din partner ved Executive Search og Search, i Norge Manpower Professional Executive AS hjelper deg med å rekruttere markedets best kvalifi serte medarbeidere til faste eller i utlandet. stillinger. Alt fra ledere til nøkkelpersonell. Les mer på manpowerprofessional.no www.horton.no Du fi nner oss med kontorer i Horton International Oslo - Stavanger - Bergen - Kristiansand EXECUTIVE SEARCH – MANAGEMENT CONSULTANTS - Trondheim - Tønsberg - Bodø - Haugesund

HR-HUSET Hovedkontor Rekruttering Buskerud: Leder/- Hønefoss teamutvikling Våre lokale kontorer Akershus/Oslo: Garuda Lederskole Nittedal Bærum HR-verktøy Oppland: Gjøvik Hedmark: www.garuda.no Hamar www.vikarhjelpen - [email protected] Bergen – Oslo – Trondheim – Stavanger – Fosnavåg Telefon www.heim.no

I Dagens Næringsliv blir Rekruttere fra Europa? stillingsannonsen din lest // NAV EURES hjelper deg av de mest attraktive Mer informasjon på www.eures.no arbeidstakerne i Norge.

For info, kontakt Stian Svenningsen: Tlf. 22 00 12 38 E-mail: stian.svenningsen.dn.no Litt av helheten. Hver dag. Fra personalkonsulent til partner? Adecco Select har et av Norges største rekrutterings- Jobzones visjon - ”den beste arbeidsgiver” – betyr at miljøer. I fjor gjennomførte vi over 600 ansettelser. vi har spesiell omtanke for våre vikarer, men også at vi skal tilby bransjens mest attraktive karrieremulighet. Vil du vite mer? Ring 815 22 300. Vår partner modell krever ansvarlighet og engasje- ment, og gir inspirasjon og høy inntekt tilbake. JOB Vi søker stadig nye partnere med bran- sjeerfaring og lokalt nettverk. adecco.no/select ZONE Les mer på våre hjemmesider: www.jobzone.no

Rekruttering av nye medarbeidere er en av de viktigste, kanskje den viktigste oppgaven du har som leder. For din organisasjon kan det bety forskjellen mellom suksess eller fi asko.

bjerkeluther.no 34 LIV & LEDELSE NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 10 tips ved valg av referanser 5 profesjonelle vaner Ikke slurv med referansene når du Folk som gjør karriere, har søker ny jobb. gjerne noen gode vaner. Gjør deg opp en formening om hva slags jobb det er du søker på, og tilpass referansene til Ifølge AskMen.com er dette fem av de egenskapene og kompetansekravene du dem: tror gjelder for på den aktuelle arbeidsplas- sen. Det sier karrierecoach Lena Mangell til 1. Sett daglig opp en Expressen.se. Rådgiveren mener dessuten oppgaveliste som du følger opp det er greit å skrive at referanser oppgis ved Begynn morgenen med å fi nne ut behov, istedenfor å oppgi navnene på refe- hva du skal gjøre i løpet av dagen. Da ransene ved første korsvei. Hvis referansene jobber du mer målrettet og effektivt utelates, kan du vurdere å oppgi hvorfor du gjennom dagen. Gå gjennom listen og har valgt å gjøre det slik. Her er Mangells ti noter ned hvem du gjør jobben form, referansetips: hvem det er som trenger å vite noe om Organisering og ryddighet er stikkord for å bli mer proffesjonell. Tilpass valget av referanser til det arbeidet fremdriften og hva de du samarbeider 1 du søker. med forventer av deg. Gjør en ting om Vent med å oppgi referanser til etter gangen. Hvis du må gjøre justeringer, Med andre ord: Mindre stress. hva du bør kaste. Sørg for at alt du skal 2 intervjuet. forsøk å gjøre dem raskt, og gjør så ta vare på har et «hjem». De ryddige Tre referanser pleier å være ditt for å holde deg til listen resten av 3. Les en bransjeartikkel i uken vanene bør også gjelde datamaskinen. 3 tilstrekkelig. dagen. Jobber du på denne måten, kan Jo, mer du vet, jo høyere opp kan du Riktig bransje er ikke alltid nødvendig.En du få opp en god arbeidsfl yt, og klare å klatre på karrierestigen. Etter hvert vil 5. Organiser e-posten daglig 4 egenskap eller en spesiell type kompe- sette realistiske tidsfrister. Oppfølgeren du kunne komme med bidrag som Det er fristende å svare på e-post tanse kan være viktigere. til daglig planlegging, er ukeplaner. er forankret i kunnskap om bransjen, umiddelbart, men det gir mange avbry- Du må ikke bruke sjefer som referanser. herunder konkurrentene, og det ser telser som ødelegger for produktivi- 5 Kolleger og kunder går også bra. 2. Kom ti minutter for tidlig alltid bra ut. Denne typen artikler må teten din. Svar på e-post til bestemte Ikke oppgi en sjef som referanse hvis han Punktlighet er en dyd for den som vil ikke leses i arbeidstiden. Er du virkelig tider. Bruk «regler» som automatisk 6 ikke har sett deg i arbeid. være profesjonell. Ikke kom ti minutter engasjert i jobben din, synes du det er sender ny e-post til ulike mapper, Du må ikke bruke din siste arbeidsgiver, for seint, ha heller som mål å komme ok å oppdatere deg litt på fritiden. Hvis avhengig av avsender, tema og andre 7 særlig ikke hvis det er din nåværende. ti minutter for tidlig. Denne vanen kan du vil, kan du lage deg din egen «dag- kriterier du selv velger. Et annet tips er Har liten eller ingen arbeidslivserfaring, også legges inn i det daglige skjemaet: bok» der du noterer deg tankene du å rangere e-post du får etter viktighet, 8 kan du bruke lærere eller folk som kjenner Skal du være ferdig med noe klokken har rundt artiklene du leser. slik at du vet hva du bør prioritere. Du det fra foreningsarbeid eller lignende. fi re. Sett din egen tidsfrist litt før, for bør imidlertid ha tatt stilling til hva Ikke glem å spørre folk før du bruker dem eksempel ti på fi re. Sjefer legger merke 4. Ha et ryddig skrivebord du skal gjøre med all posten, og når, 9 som referanse. Hvis du ikke gjør det kan til at ting blir levert i tide, og det er bedre Et rotete skrivebord gir signaler om et i løpet av dagen; ellers hoper det seg det oppstå både pinlige og rare situasjoner. enn å være kjent for å alltid levere for rotete hode. Unngå bunkene med papir, opp. Ha en ryddig adressebok, det Sist, men ikke minst ikke glem å ha seint. I det store og det hele betyr det å med restene fra lunsjen fra i går gjemt sparer deg for tid hvis du slipper å lete 10 aktuelle kontaktopplysninger til alle være litt tidlig ute at du får sjansen til å under den ene bunken. Lag deg noen etter gamle e-poster for å fi nne kontak- referanser. roe litt ned før du går løs på oppgaven. gode vaner for hva du bør beholde og tene dine.

For deg som vurderer nye utfordringer! Ukens utvalgte stillinger Tittel Arbeidsgiver Sted Frist

Teknisk sjef Rolls-Royce Marine AS Hareid 12.12.2007

Leder NAV Porsgrunn Porsgrunn 15.12.2007

Driftssjef Avd.for Avinor Karmøy 16.12.2007 lufthavntjenester Haugesund

Prosjektleder- fi skehelse PatoGen Analyse AS Ålesund 21.12.2007

Vedlikeholdssjef og REC SiTech Meløy 12.12.2007 Produksjonssjef Avdelingsleder for D&F Group Stavanger 18.12.2007 prosjekter Se lederjobb.no for fl ere lederstillinger

Se lederjobb.no for nærmere informasjon, kontakt oss på e-post: [email protected] eller tlf 815 44 110 n prestere i galopp. I moderne språkbruk løpebane; yrkesmessig forløp. — gjøre karriere, gjøre det godt i sin stilling, bli skt forfremmet. — karrierediplomat, yrkesdiplomat (i mots. til f.eks. politiker e.l. som bare midlertidiggj tjenestegjør gj i dip atiet). design [disain], eng., eg. mønster, tegning; nå (især innen håndverk, industri og kunstindustri): formgivning, dvs. må ting, et produkt er utformet på. Balanseorganet, likevektsorganet, er plassert i det indre øret hvorfra hodets stillingsfo ingergjj rapporteres. Til hjelp i balansefunksjonen fungererg ogsåggg synet og b. i muskler, som kontinuerlig informerer fra mu r og ledd. Finans (av fr. finance, eg. avslutte en forretning), pengefolk, børsadel; f.eks. storfinansen, pengeadelen, kapitalis ne. — finanser, formuesforhold, penge-gg og kredittforhold, særligg innen stat og g kommune. — finansiere, sette pengerg i, sk ngergjg til etKUNNSKAP formål. Administrasjonjgjg (fra lat. ad, til, og minister, hjelper). jgjER — 1. Forvaltning, MAKT styre (av en bedrift, en institusj at og kommuner). — 2. Embetsverk, stab av personer med forvaltende myndighet (sivil-a., sentral-a.). — administrativ, som drører a. — administrator, leder av en a. el. en rettsforhandling.g — administrere, lede, styre, forvalte. Business [bizniss], 1. Forretning;g handel,La deg handelsforetak; inspirere, yrke. —lær 2. Affære, noe sak; nytt noe ogen er ikkeblitt pålagt minstgg el. føler få seg innspill forpliktet til å gjøre. gj m sin (av arab. makhzan, flertall makhaazin, til khazan, samle, lagre, via fr.). — 1. Lager (og lagerhus, lagerrom etc.); varehus remagasin. — 2. Beholdertil forkunsten patroner til å skytevåpen. lykkes — med3. Tidsskrift, karriere ukeblad. Jobber,og familieliv aksjespekulant, børshai. Perioden er blitt betegnet som jobbetiden, eg. den annen jobbetid ettersom den samme bet. også ble benyttet om det siste tiåret 00-tallet, en spekulasjonsperiodej som endte med krakk i 1899. arbeid. — 1. Fys., produktet av den kraft som påvirker et legg den strekningg det forflyttes i kraftenskraafftens retning;rrettniingjgg;g; målesmmåålless i newtonmeternewttonmmetterr (Nm),(NNm m)),, 1 NmNm = 1 joule,jjoulle, eller i erg (= 10ˉ7 J), kilowatt 3,6×106 J) ogg elektronvolt (= 1,60219×101, 0219×1ˉ¹9 J). — 2.2. I sosialøkonomienso onom n er a.a. en produksjonsfaktor;pro sf skaper økon. verdier ogg lfredsstiller behov. Arbeidstaker,kkeer jur.,jur., defineres i arbeidsmiljøloven ogg ferieloven som enhveren veerr som utfører arbeid i annens eneste. A. har visse lovbestemtemt rettigheter,rettigheter,ggg f.eks. rett til ferie ogg feriegodtgjøring g gjgjggg ogg vernv rn mot oppsigelse som ikke er akliggg begrunnet”. Arbeidsgiver,g enhvere hver som sysselsetter én el. flere personer. Kunnskap ere enen bevisst forståelse av noe, o ed muligheten til å bruke dennennee foror en bestemt hensikt. MulighetenMu til å vite noe er en sentralennt (ogg kontroversiell) del av losofien og har sin egen avdeliiinng s PåP et mer praktisk nivå er kunn HØSTVINTER 20072 0072007 kap noe som er felles og delt mellomm lomPRIS en KR 56,gruppe ruppe– av mennesker ogo i denne sammenhengensammenhe en kanann den bli manipulert og behandl å ulike måter. Kunnskap tilegnees vvi et paradigme som farger våre faringer. Makt er definert somm evnene nen til å nå sine mål, mot andres vilje og interesser. DestoD ttoo mer man oppnår av sine egne å tvers av andres vilje og interees veedd at motsetninger til andres in sser på avgjørende vis inngår i begrepet.be repet. En person kan ha liten makt, men likevelSkjem stor frihetfri et hvis personens mål er av en s rakter at de kun i liten grad kollidererkool erer med andres mål. Makt-begrepetMakt-be epet er gjenstanddeg enstand bort for myeye diskusjon innen især samfun tenskapenne statsvitenskaap ogg ssoo ørr det mulig å få gjennomført m Gründere ot andres interesser uten at ddee inneholder eti vinter element lleegitimiteeg t som ikke finnes i m medTUNISTUNI respektS n. Makt må ikke forveksles medeedd tvangvang som er en av flere måter å utøve makt på. Andre måteråttee å utøve makt på, er for ek mpel gjennom overtalelser (gjeen for andresg HØST- t)).. Typiske eksempler på bruk a konomisk makkt var USAAs hjelppeep pengerHVORDAN FÅF brruuukte USSA sin økonomiske sty makt til å få en rekke europeeiiskepressedekningp ressedekland tiledekni i storngn grad å følge USAsMOTEN politikk. Eksempel å militærm makkt er krig, en typisk

sempel er Tysklandds forsøk ppåå – FargerikFargeTyrkiarik ogog stilfullstilfulstilfull d ikkek har oppnådd gjennom krig

a l evder enkelte at landet nå har oopp Fra carvingski oorslreestillingen stemmer er den i s til vannski ll et eksempel på legitim maktt ooggNyeKvinner autoritet lederutfordringer knekkerknnekker fordi dedette skjer innenfor et system som mmedlemslandenedllee har oppsøkt frivil nnenfor statsvitenskaap blir denn i følelsenes tidsalder ddee mest utpregede maktteoretik achiavellis tilnærming til maktt kjennetegneskj STYREKODENSTYREKnnetegnesK vedOODE kjøligeN kalkulasjonerEliteskolenEliteskole somen enkelteINSEADINSEEAD kritisererkritisA r som kynisme. Den franske ku ur- og idéhistorikeren Michel FFoo En boostost foforf r kkarrierenarrierrene mmaaktbegrep,k som senere er videre klet av en rekke tenkere innenfofoor INTERPRESS NORGENORGE l diskursed r, som (i denne betydn 03 03 n) kan forstås som selvfølgeliggjortelliig 04 rte forståelsesfellesskap. Innenfor en slik diskurs vil noennnoo tolkninger, ytringer og han ngergg bli ansett for naturlige, mensme s andre erLINDASIREN utenkelige. g Slik JØRGENSEN bidrar DRAKE alle til å opprettholde maktmønstremaakk (men har ogsåg stø ler mindre mulighet til å brytee medm d dem), –og MarthaM forestillingenartha MettligMettliMettli gom “En“E etn smak sklartmak skilleavav noeno mellome bedre”bedrebedr e«u«undertrykker»” deerr og «undertrykt» a

ISSN 0333-2969 Drømmer blir til virkelighet ISSN 0333-2969 770333 296098 ses av en forståelse for dynamikkaamm k og sosialt770333 296098 samspill som gjør politisk og kulturell forandringf aann mulig. karriere [-ære], 9 9 arrière, av lat. carrus, kjerre, vogn;vvoog ; oppr. 9 kappkjøringsbane, også bet. for den høyeste hastighetha tiigg en hest kan prestere i gal KARRIEREMAGASINETKKARRIEREMAGGASSINET FLAIRFLAIR BUSINESSBUSSINESS - JOBBJOOBB - INNOVASJONINNOOVASSJOON - EGENUTVIKLINGEGGENUTVIKLINGG moderne språkbruk løpebane; yrkesmessigy ggg forløp. — gjøregjj karriere,ie ggjøregjjg det de godt g i sin stilling,titillll g bli raskt forfremmet. — rrierediplomat,p yrkesdiplomat y p (ii mmots.ottss. ttilil ff.eks..eekks. ppopolitikerlitikker ee.e.l.ll. ssomom bbareare mimidlertidigidlerrtidig tjtjenestegjør jennesstte gj i diplomatiet). designg [disa g.,., eeg.g. mønsmønster,ter, tegning;tegning; nåå (især(isi ær innen håndverk,hån industri og kunstindustri): formgivning, dvs. måten en ting, et produkt er tformetformet på.på.. BBalanseorganet,alalana seorrgaannett, likevektsorganet,likikevektsorgane er plassert i det indre øret hvorfra hodets stillingsforandringer rapporteres elplp i balabalansefunksjonennsseeffunksk jgggjoj nnen fungererfunggeerrerr ogsåogsgså synetsys n og b. i muskler, som kontinuerligg informerer fra muskler ogg ledd. Finans (a nance,ance, eg.egg. avslutteavvslutteNYTT en forretning),forret niing)), pengefolk,pennggeeffolk børsadel; f.eks. storfinansen, pengeadelen, kapitalistene. — finanser, formues orrhhol ldldd,, peengge- NUMMERogg kredi dittfttforh h ol lddd,, s æærrlli g iin nnen n stata t og kkommuunee. — finaanssisiieerre, sse tte pep nggerr i, skkafa ffffe pengeg r tiltit l et t forrmå ålåll. I SALG NÅ! Finner du ikke FLAIR business i en kiosk/utsalgssted nær deg? Bestill på: [email protected]

ABONNER: FÅ 4 UTGAVER PER ÅR FOR KUN KR 200,- BESTILL I DAG ! dedelinglil ngg, epepistemologpgpisstemom logi (ererkjennelsesteorkjjennelsesteori eellerller l lærenæren omom sasannheannheh t)). P Påå et mermer ppgp praktiskraaktk issk nin nivåvåå erer kuk kunnskapnnskkapp n noeoe somsomm e err fe felleslles o ogg lt mellom en gruppe av mennesker og i denne sammenhengen kan den bli manipulert og behandlet på ulike måter. Kunnskap legnes i lys av det miljø vi lever i - ifølge Thomas Kuhn tilhører vi et paradigme som farger våre erfaringer. Makt er defin om evnen til å nå sine mål, mot andres vilje og interesser. Desto mer man oppnår av sine egne mål på tvers av andres vilje teresser, desto mer makt har man. Makt skiller seg fra frihet ved at motsetninger til andres interesser på avgjørende vis 36 NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE NYE BØKER

teringer,t men boken er oppdatert for å gjenspeile dagens Praktisk Sjefen fra børsvirkelighet, i tillegg til at det er tatt inn nye eksempler. Boken gir en lettfattelig, men grundig og dyptpløyende retorikk helvete innføring i aksjer og børs, så du kan lære deg å forstå hva som foregår i aksjemarkedet og hvorfor. Forfatter: Göran Hägg Forfatter: Shaun Belding Ti medforfattere med bakgrunn fra Kapital eller Kapital Forlag: Lydbokforlaget.no Forlag: Lille måne Data har gitt sine bidrag til boken.

Denne boken vil lære Dette er en overle- deg hvordan du vinner velsesguide som gir Organisasjonsdrevet diskusjoner, overbeviser deg strategier for å sjefen, og briljerer i politikken, på jobben eller på fest. overleve en vanskelig merkebygging Praktisk retorikk har røtter helt fra antikken, hvor det ble sjef, enten han eller utviklet som en vitenskap om hvordan vi taler og argu- hun er en konstant Forfattere:F Rune Bjerke og menterer. Retorikk er læren om hvordan vi påvirker andre plage eller proble- NicholasN Ind Forlag:F Cappelen Akade- med ord. Som enhver annen vitenskap, tar retorikken ikke mene kommer i rykk miskm Forlag stilling til moral eller umoral, det er opp til brukeren selv. og napp. Boken lover å lære deg blant annet hvordan du skal Boken har en ny vinklingg lese sjefens tanker, unngå urettmessig kritikk, unngå å bli på merkevarebygging, Hersketeknikk pålagt uhåndterlige arbeidsmengder eller overtidsarbeid, og utfordrer tradisjonelll og ikke minst hvordan du langsomt kan sette i gang å tenkning i faget. Forfat-- Forfatter: Hilde Sandvik og Jon Risdal endre sjefens oppførsel. Her presenteres forskjellige vari- terne mener at utvik- Forlag: Lydbokforlaget.no anter av djevelske sjefer, og hvordan du skal gjenkjenne ling av merkebygging hvilkenh type nettopp din sjef er og hvilke teknikker som er er ansvaret til hele Her får du hersketeknikker mestm effektive for å avvæpne djevelen selv. organisasjonen, ikke rett inn på øret. Lydboken bare en liten, spesia- lærer deg hvordan du lisert elite. Nøkkelen oppdager hersketeknikker AksjeskolenA n til suksess ligger i å og ikke minst hvordan du bryte ned grensene slår tilbake. Hvis du har Forfatter:F Finn Øystein innad i bedriften og blitt oversett på møter, BerghB (red.) grensene mellom Forlag:F Hegnar Media sablet ned i debatter uten bedriften og kun- helt å forstå hva som har AksjeskolenA kommer ut dene. Forfatterne skjedd, blitt kalt «fl ink i ny og revidert utgave kombinerer fi losofi , jente» eller «lille venn», ettere at de to første sosiologi, markedsføring og organisasjonsutvikling har du blitt utsatt for hersketeknikker.eteknikker utgaveneu har gjort for å vise at merkebygging er en prosess. Organisasjo- Det er ikke alltid lett å forstå før i etterkant, men da er det svært bra. Malen nens evne til merkebygging blir sterkere gjennom ledelse, det for sent å ta igjen. Forfatterne beskriver, kartleg- er den samme, med menneskelige ressurser, organisasjonskultur og markeds- ger og analyserer forskjellige hersketeknikker du kan bli både det elementære føring. Boken går i dybden på merkebygging og gir en ny utsatt for i Norge i dag, og krydrer med eksempler og og vanskeligere stoff, tilnærming til hvordan man planlegger, utøver og måler et historier fra virkeligheten. og gode råd for inves- merkebyggingsprosjekt.

© foto Johs. Bøe trygghet

Bred erfaring og kvalitetssikrede prosesser sikrer deg et profesjonelt beslutningsgrunnlag når du skal ansette ledere og medarbeidere med spisskompetanse.

Adecco Select – profesjonell rekruttering og utvelgelse. Landsdekkende med lokal tilhørighet. Våre 70 spesialiserte rådgivere samarbeider med 130 kolleger i det nordiske markedet.

Vil du vite mer? Ring 04321. adecco.no/select Det finnes skjulte krefter! FOTO: BERIT ROALD - SCANPIX DESIGN: COCKPIT

www.mytebryter.no

Du vil bli overrasket over hvor mange dyktige, stabile og lojale medarbeidere du kan rekruttere om du velger utradisjonelt.

Mange unge mennesker som har opplevd psykiske plager Er du en mytebærer? er klare for å jobbe, men holdes utenfor arbeidslivet på Bli med Rådet for psykisk helse i kampen mot mytene. grunn av myter. På www.mytebryter.no finner du gode historier fra De er på samme måte som de fleste arbeidstakere plikt- arbeidslivet. Tenk annerledes – bli en mytebryter! oppfyllende, arbeidsomme og engasjerte. Deres arbeids- givere forteller at dette er god og stabil arbeidskraft.

Allikevel bærer mange ledere på myten om at dette er ustabil arbeidskraft som bidrar til høyere sykefravær.

www.mytebryter.no 38 LIV & LEDELSE NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Et godt valg or noen helger siden kjøpte jeg den siste platen og dvd-en til Sigur Rós – et islandsk Fband som jeg har fulgt med på siden de brøt gjennom på Island i 2002. Jeg hadde egentlig en travel lørdag ettermiddag foran meg, med husarbeid, matlaging og hyggelig besøk på planen. Men slik ble det ikke. I stedet ble jeg sittende pal foran fl atskjermen i knappe to ttimer, oppslukt av det Sigur Rós bødb på. HistorienHistorie om Sigur Rós er MER ENN fascinerendefascinerend – et lite, rart band med svært lite fokusering på seg selv som personer, og desto større plass for den symfoniske, minimalistiskeminimalist og naturnære JOBBEN musikken. Da jeg første gang hørte dem – i en SUV på vei Av MORTEN over Island – var det et mektig møte med stors musikk og mek- MÜLLER- tig natur. DaD de slo gjennom, NILSSEN ble de raskt oppdaget av ame- Morten Müller-Nilssen er leder- rikanske talent-speidere.ta Sigur rådgiver og organisasjonspsyko-- log i The Performance Group. Hanan Rós har derforder tilbrakt mye tid er gift og har tre barn. E-post: [email protected] på turné i USA.U Dvd-enDvd-en ded nå er kommet ut med heter Heima,H og handler om noe så jordnært som at gutta i bandet ønsker å anerkjenne sine røtter – grunnlaget for sin suksess. De ville rett og slett hjem og takke. Måten de gjør det på er å reise rundt på Island og gjennomføre konserter på de steder de kom- mer til, uanmeldt og uten de store reklamekam- Ellen panjene. Og selvfølgelig er ikke gutta helt uten Kjos-Kendall kommersiell teft: de pisker plateselskapet til å stille med et skikkelig proft crew på lyd/bilde slik at de foreviget alt for utgivelse på dvd. Live-dvd-er er ikke noe nytt. Jeg har mange, Årets 10.-klassinger må snart velge videregående opplæring. og har lurt på hvorfor jeg blir så særlig begeistret for denne – en dvd fylt av fantastiske bilder av informasjon på skolen, besøkt utdanningsmes- og skole- og linjetilfanget er enormt. den islandske naturen, sterke bilder av tilskuere ser og snakket med venner og foreldre. Mange Da er det interessant å se hva som driver val- i dyp tilstedeværelse på konserter, samt korte mener sikkert mye om hva ungdommen skal get – i hvert fall hos min sønn og hans venner: Berit Cappelen intervjuer med fem ganske naturlige menn med velge, men til syvende og sist er det 15–16-årin- Det sosiale. Selvfølgelig er skolens anseelse rent dårlig engelsk. Svaret jeg har kommet frem til er gen selv som skal ta valget – kanskje det første faglig viktig, og det er også av betydning hvor like sant som det er banalt: Sigur Rós har våget store valget i livet. Selv har jeg en 10.-klassing i man faktisk kan klare å komme inn. Men når å lage en dvd som handler om det aller viktigste huset som er preget av valgets kvaler. Etter en de reelle valgmulighetene er kartlagt, er det det og sanneste i folks liv: de fl otte opplevelsene lang høst med mye skolearbeid og topping av sosiale aspektet som teller tyngst. «Hvor skal du vi har sammen med mennesker vi er glade i. den faglige formkurven frem mot julekarakte- hen?» «Har du hørt noe om hvordan det er på Dvd-en er spekket av nydelig bilder av barn rene, har han endelig bestemt seg for hva han den skolen, eller?» «Jeg har en bror som går på som leker sammen, voksne som sitter bergtatt skal søke som førsteprioritet. Steiner – kjempebra!» er sms-, msn- og fjesbok- Jan sammen på konsert, gamle og unge som har det Da jeg valgte videregående for mange år sitater denne høsten. Spurkeland fi nt sammen. sisiden, var det ikke rare valget. For å bistå poden i valgprosessen, satte jeg på Det er med andre ord ingen EnEnten valgte man allmenn- Sigur Rós på høyt volum, slo av mobilen og satte sjokkerende nyheter i dette, kun «Mennesket er fafag eller yrkesfag. Punktum. meg i sofaen sammen med ham. Etter en god en påminnelse om at men- BBortsett fra de sortkledde (de dose med felles musikalsk opplevelse, slo vi av nesket er et sosialt dyr. Vi liker et sosialt dyr. Vi sosom ifølge mine sønner i dag og ble raskt enige: valget er hans, og det viktigste oss best sammen med andre. liker oss best bæbærer navnet «emoene»), som er å velge seg en skole der han tror at hans liv Noen vil være sammen med vavalgte Forsøksgym. Etter Reform og hans fellesskap med venner kan gro best. Så andre nesten hele tiden, mens sammen med 997 er dette bildet total forandret. etter en lang prosess med mange ulike alterna- Lisa andre søker både samvær med andre.» NNå har våre unge håpefulle tiver, står han igjen med det samme valget som Wade andre og alenetid. Felles for oss mmyriader av valgmuligheter, og jeg tok for mange år siden: den skolen som de alle er at vi mistrives dersom vi dedet er ikke lenger bare én vei jeg kjenner best velger. over tid går uten sosialt samvær. frfrem til målet for videregående Et godt valg, med andre ord. Og som en Mennesker blir syke når de isoleres. Sosial isola- opplæring. Nå kan man for eksempel bruke bonus fra prosessen, har han fylt iPoden med sjon er ødeleggende. fi re år på veien fra ungdomsskole til generell alt fatter’n hadde av Sigur Rós. «Skikkelig I disse dager sitter et helt årskull og blar i studiekompetanse, og uten problemer ta med deilig og digg lyd, papsen!» Så da var mye skolepapirer. Årets 10.-klassinger skal velge seg seg en grunnpakke i praktiske fag på veien. oppnådd. Gry til videregående opplæring. De har fått masse Fleksibiliteten i systemet er overraskende stor, God helg! Nyt den med folk du er glad i. Espedal

LES DINE FAVORITT TIDSSKRIFTER DIGITALT besøk www.zinio.no i dag! NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 39

ETIKK, MILJØ VERDIFORUM: & SAMFUNNS- Långivers ansvar ANSVAR for å slette Side 42

FOTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIX

ETISK ANSETTELSE: Vitebegjær over streken En arbeidsgiver har ikke rett til å skaffe seg all tilgjengelig informasjon om et menneske bare fordi man kan tenke seg å ansette vedkommende. Bla om! 40 NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Ansettelse på etisk vis FOTO: BERIT ROALD/SCANPIX FOTO: PRIVAT vendigvis er så nøye med å holde ikke var på Facebook. Marum synes Googler du jobb- seg innenfor loven. Den egentlige det er helt greit å bruke sosiale forklaringen kan imidlertid være at forum til rekruttering. kandidater uten å kommunen har rotet bort tillatelsen – Jeg kan ikke se at der er noe galt de har gitt. Det kan oppstå en rekke i det. I det segmentet jeg rekrutterer fortelle dem det? slike feilkilder dersom arbeidsgiver fra, regner jeg med at folk er såpass Da har du gått over ikke bruker informasjonen kritisk. oppegående at de skjønner at den I verste fall kan man miste en god informasjonen de legger ut på net- streken, mener kandidat basert på meningsløse tet, kan bli brukt av andre, enten det misforståelser, sier Skåra. er en fremtidig arbeidsgiver eller en Datatilsynet. Datatilsynet mener det er naivt innbruddstyv, sier han. å tro at arbeidsgivere ikke googler Sosiale nettfora gjør informa- AV RAGNHILD ANDERSEN potensielle arbeidstakere. Uke- sjon tilgjengelig som det ellers ville [email protected] avisen Ledelse har tatt en prat med tatt mye lengre tid å fi nne fram til, profesjonelle rekrutterere om hvor påpeker han. Slike kilder er imidler- – Det er svært viktig med åpenhet de etiske grensene går. tid ikke annet enn et supplement. omkring hvilke metoder man bru- Stein Holmsen, leder for execu- – Det er viktig med åpenhet omkring – Spør kandidaten om det fi nnes ker. Dersom arbeidsgiver googler – Facebook er greit tive search i Hartmark Consulting, hvilke metoder man bruker for å relevant informasjon i de sosiale nett- sjekke søkerne, sier Ove Skåra i verkene før dere søker, råder Stein søkerkandidatene, bør man opplyse – Vi søker informasjon om kandida- er mer forsiktig. Det er sjelden disse Datatilsynet. Holmsen i Hartmark Consulting. om det. Det er mye informasjon ten der offentlig informasjon er til- nettstedene er relevante, hevder på nettet som kan gi et svært galt gjengelig. Vi bru- han,ha men unntak nettet, enten det er på Facebook, i informasjon som tidligere var helt bilde av kandidaten. Det bildet bør ker rett og slett de kanka forekomme. blogger eller på LinkedIn, kan poten- utilgjengelig. Mye av dette er totalt alle få en sjanse til å rette opp, sier kildene som er «Noen arbeids- – Det som kan sielt brukes til å lage en ny «profi l» irrelevant i en jobbsammenheng. Å informasjonsdirektør Ove Skåra i der ute. Det kan værevæ aktuelt før av vedkommende. Med denne infor- bruke slike kilder er å utnytte folks Datatilsynet. være artikler og givere er nok litt manm eventuelt masjonen henvender selskapene seg manglende kunnskap om hvordan Det blir stadig vanligere å bruke reportasjer som for ivrige og heller gjørgjø søk på disse blant annet til potensielle arbeidsgi- informasjon om dem kan brukes, Internett som redskap i rekrut- ligger ute på net- nettstedene,ne er å vere og rekrutteringsselskaper. mener Skåra. teringsprosesser. Mange arbeids- tet, de enkelte ikke så vant med å spørresp kandidaten Ove Skåra i Datatilsynet har ikke givere sjekker blogger, nettforum, selskapers hjem- rekruttere. Da kan om det kan fi nnes konkret kjennskap til om denne Spør først! offentlige registre og nettsamfunn mesider, offent- informasjonin der typen verktøy brukes av norske Men det er ikke bare på nettet det som Facebook og MySpace før lige registre eller det fort gå galt.» somso kan være arbeidsgivere. Imidlertid vet han gjelder å tenke etisk. Det har selv- de velger å ansette en kandidat. lignende, sier interessantin for om et tilfelle fra Danmark der et følgelig også betydning hvilke tele- Betydelige mengder informasjon Roar Haugli i oss.os På den måten amerikansk selskap tilbød slike foner du tar når du vil ha opplys- er offentlig tilgjengelig bare med Solér Executive AS. Haugli avviser opprettholder vi den fortroligheten vi «informasjonspakker» til danske ninger om en kandidat. I prinsippet noen enkle tastetrykk. Likevel er imidlertid at byrået bruker nettste- mener er nødvendig, sier han. virksomheter. Han regner det der- er det få begrensninger, bare man det ikke gitt at denne informasjo- der som Facebook og MySpace i for som sannsynlig at også enkelte opptrer ryddig, mener Roar Haugli. nen bør brukes. rekrutteringsprosessen. Det er for Lager din «profi l» norske arbeidsgivere bruker mer Treneren på idrettslaget eller en – La oss si at jeg googler meg selv useriøst, mener han. I USA er søkemotorer som Spock, avanserte søke- og analyseverk- lokallagsleder i Røde Kors er vel og fi nner navnet mitt i kommunens Der er hodejeger Per-André Wink og ZoomInfo blitt svært popu- tøy. Mye av problemet er den store så spennende som gamle kolleger, postjournal der korrespondansen er Marum i Marum Executive Search lære for rekrutteringsformål. Sam- mengden informasjon som etter synes han. Men Haugli synes ikke merket «vedrørende ulovlig oppført ikke enig. I et intervju med NA24 tidig er nettstedene kontroversielle hvert har blitt tilgjengelig. det er greit å spørre ut andre perso- garasje». For en arbeidsgiver kan det tidligere i høst uttalte han at han fordi de samler informasjon om – Etter hvert som man får krafti- ner enn de referansene kandidaten gi signaler om at dette er en person ville nølt med å ansette en person i et enkeltpersoner uten deres tillatelse. gere og mer avanserte søke- og ana- selv har oppgitt, dersom jobbsøke- som tar snarveier og som ikke nød- kreativt yrke dersom vedkommende Alle spor en person legger igjen på lyseverktøy, kan man sammenstille ren selv ikke er informert. NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 41

Si fra før du googler kandidater, er rådet fra Datatilsynet. Men det er ulik praksis blant rekrutteringsbyråene når det gjelder å bruke nettet til å framskaffe personopplysninger. – Vi er ikke tilhengere av den Unngå å røpe kandidaten på avveie, vil det kunne være svært en kandidat var homofi l, da han Også Lin Therese Fredriksen i slags hemmelighetskremmerier. Som arbeidstaker skal du imidler- skadelig både for den aktuelle mente homofi le ikke ville passe inn hodejegerbyrået A’head Search & Selv om det kan komme fram ny tid ikke føle deg altfor trygg. Hode- kandidat selv og for virksomheten i organisasjonen. Andre ganger har Selection har hørt om rekrutterere informasjon gjennom slike virke- jeger Marum kjenner til tilfeller der vedkommende befi nner seg i, for arbeidsgivere bedt ham om å sjekke som har trådt over streken. midler, har man liten garanti for at arbeidsgivere har ringt kolleger eller eksempel dersom vedkommende ut rykter bak kandidatens rygg. – En gang var det en researcher den informasjonen er til å stole på. bekjente av kandidaten og dermed leder en børsnotert virksomhet, – Det synes ikke vi er en god i et hodejegerbyrå som fi kk proble- Dersom det er referanser som åpen- røpet at vedkommende er på vei ut påpeker Holmsen i Hartmark måte å jobbe på. En sak har all- mer fordi han prøvde å fremskaffe bart mangler, som for eksempel en av stillingen. Consulting. tid minst tre sider. Den ene, den opplysninger ved å gi seg ut for å tidligere sjef, mener vi det er mye – Noen arbeidsgivere er nok litt andre og den riktige. Det er viktig være en annen. Å lyve på den måten bedre å ta en knallhard diskusjon for ivrige og heller ikke så vant med Ville sjekke ut rykter at kandidaten har anledning til å gi er helt uakseptabelt, sier hun. med kandidaten om hvorfor refe- å rekruttere. Da kan det fort gå galt, En sjelden gang har Hartmark- et motsvar til slike ryktepåstander. Fredriksen understreker at den ransen ikke er med. Da kan han sier han. partneren opplevd at arbeidsgivere Samtidig er det sjelden at vi ikke slags hører til sjeldenhetene. velge å være åpen om årsaken, eller – Vi kan ikke risikere at det har bedt om informasjon han har får den informasjonen vi trenger ut – Konfi densialitet er ekstremt ta risikoen ved å holde opplysninger kommer ut at en topplederkandi- nektet å fremskaffe av etiske grun- av kildene som kandidaten er inn- viktig i denne bransjen og det opp- tilbake. Det fungerer veldig, veldig dat er i en prosess for å få ny jobb. ner. En gang var det en oppdrags- forstått med at vi bruker, påpeker lever vi at også oppdragsgiver har bra, sier Haugli. Dersom slik informasjon kommer giver som ba fi rmaet sjekke om Holmsen. forståelse for, sier hun. Rekruttering Search & Selection

Bergen – Oslo – Trondheim – Stavanger – Fosnavåg www.garuda.no 42 NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE VERDIFORUM

DENNE UKEN: Vi slettet ikke skipseksportgjelden fordi Norge skulle være snille, men fordi dette var det eneste riktige å gjøre. Det var en skamplett på norsk utviklingshistorie, skriver Ingrid Næss-Holm, som er leder i Changemaker.

Ingrid Næss-Holm, leder i Changemaker, Kirkens Nødhjelps Ungdoms organisasjon. Har bachelorgrad i statsvitenskap. E-post: [email protected] Långivers ansvar for å slette a Norge slettet skipseksportgjelden 2. oktober 2006, var dette på bak- Dgrunn av at Norge hadde et med- ansvar som kreditor. Summen som ble slettet den gang var 520 millioner kroner. Norges fordringer overfor utviklings- FOTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIX land er på om lag 4,4 milliarder kroner. Medregnet morarenter (renter på mislig- holdte forpliktelser) skriver om lag 2,9 milliarder kroner av utviklingslandenes gjeld til Norge seg fra den norske skips- eksportkampanjen (1976-80), da Norge eksporterte 156 fartøyer og skipsutstyr for 3,7 milliarder kroner til 21 land. På 70-tallet var norske skipsverft i krise fordi de ikke hadde nok oppdrag. Det ble da bestemt å slå to fl uer i en smekk og gi hjelp til skipsverftene og fattige land samtidig. Dette var bra for industrien i Norge, men ikke like bra for de fattige landene som fi kk båter som ikke fungerte i mottakerlandenes forhold. Derfor tjente de ingen penger på disse, og satt igjen med masse gjeld.

En skamplett Tidligere bistandsminister Hilde Frafjord Johnson kalte dette for en skamplett på norsk utviklingshistorie, og da gjelden ble slettet var ikke dette fordi Norge skulle være snille, men fordi dette var det eneste riktige å gjøre. Dette var en viktig symbol- Tidligere bistandsminister Hilde Frafjord Johnson kalte skipseksportgjelden for en skamplett på norsk utviklingshistorie. handling, og det er viktig at Solheim smir mens jernet er varmt. Changemaker mener skipseksportgjel- Et nyere eksempel er USAs gjeldsslette er at de snakker om begrepet på et juri- gitim gjeld. Han ønsker en multilateral den var illegitim. Kort sagt betyr det at gitt til Irak i desember 2004. Dette var disk grunnlag, men at det stopper der og innsats for å jobbe med dette, blant annet den aldri burde ha oppstått og at den hel- også en operasjonalisering av illegitimi- anerkjenner ikke det moralske aspektet. for å skape intensiver for ikke å låne til ler ikke bør betales tilbake. Illegitim gjeld tetsbegrepet. Colin Powell uttalte at dette Kritikk mot spesielt Verdensbankstudien autoritære regimer. kan være lån som er tatt opp av despotiske ble gjort for å fjerne alle spor etter Sad- har vært at det er slett arbeid. Det kan regimer, lån som ikke er i landets inter- dam Husseins brutale regime. Hussein også settes spørsmålstegn ved hvorvidt Gråsoner esse eller som undertrykker befolknin- ble ikke sett på som en legitim leder av Verdensbanken selv er en god instans for Det er riktig at det fi nnes noen gråsoner. gen. Kreditors ansvar står sentralt. landet, og gjelden ble derfor slettet. å evaluere et så omfattende spørsmål ved Spørsmål som når visse regimer gikk Da skipseksportgjelden ble slettet, ble sin egen virksom- over fra å være legitime til å bli diktatu- det ikke begrunnet eksplisitt med at den Opp til het.he Torbjørn Urfjell, rer er helt klart en utfordring. Men man var illegitim. Men kreditormedansvar er kreditorene «I tillegg til å se politiskpo rådgiver i kan allikevel begynne med de helt sole- en anerkjennelse av innholdet i begrepet. Problemet er at dette utenriksdepartemen-ut klare eksemplene, og så utvide derfra. Når både Solheim og fl ere stortingspoli- ikke har blitt etablert fremover og snakke tette (UD), har uttalt Det er bred enighet om at Apartheidre- tikere også bruker begreper som dikta- som en praksis, at de ikke er hundre gimet var et undertrykkende regime. Og torgjeld og kjeltringegjeld, viser det at vi og at det er opp til om ansvarlig prosentpr fornøyd, og at når de samme som led under regimet i forhåpentligvis ikke er altfor langt unna kreditorene å slette långivning, må blikket detde trengs en opplyst dag betaler tilbake på lånene som ble tatt en anerkjennelse av begrepet illegitim lån de innser aldri debattde for å forbedre opp, er dette en dobbel undertrykkelse. gjeld, og dette er viktig for å få til en hel- skulle vært gitt. Det også vendes bakover innholdet.in Det er heller ingen tvil om at Vesten vis- hetlig gjeldsslettepraksis som er bygget er viktig å anerkjenne for å lære av tidligere Henrik Har- ste hva som foregikk i landet da lånene på et prinsipp om rettferdighet. Dessuten begrepet slik at også boebo fra UD holdt ble gitt. Dette må kreditorene ta ansvar vil det skjerpe fremtidig långivning og kreditorer som ikke feil, og ikke minst en presentasjon i for. hindre uansvarlige utlån fordi kreditorene tar dette initiativet, gjøre opp for dem.» UNCTADU for under Da det ble bestemt at skipseksport- vet at de kommer til å bli stilt til ansvar. slik Norge og USA en måned siden gjelden skulle slettes, kom det advarsler Det fi nnes hendelser i historien som har gjort, må ta derde han diskuterte fra fl ere hold. I etterkant hevder Solheim har fulgt prinsippet at man ikke bør ansvar for sine tidli- begrepetbe illegitimi- at det ikke har kommet en eneste klage. betale tilbake gjeld som er illegitim. gere handlinger. tet. Dette er viktig, det er dette som I dag møter vi mange argumenter mot Et av de eldste eksemplene var da trengs av Norge nå. Han pekte på at at begrepet illegitim gjeld kan etableres. USA overtok Cuba fra Spania i 1898. Da Illegitim gjeld kreditor har ansvar, understreket de Historien har vist at dette kan overkom- nektet amerikanske myndigheter å betale I år kom UNCTAD og Verdensbanken politiske og moralske aspektene og mes, og nå må Solheim ta saken videre. Cubas gjeld til Spania, med den begrun- med hver sine studier om illegitim gjeld, trakk frem ulike former for illegitim I tillegg til å se fremover og snakke om nelse at gjelden var påført det kubanske og disse har bidratt til å ta debatten gjeld. ansvarlig långivning, må blikket også folket uten deres samtykke og ved bruk av videre. Problemet med studiene er at de er Presidentkandidat Barack Obama i vendes bakover for å lære av tidligere feil, våpenmakt. mangelfulle, og det viktigste ankepunktet USA har også snakket eksplisitt om ille- og ikke minst gjøre opp for dem. BOKGUIDEN

Dag Ingvar Jacobsen og Jan Thorsvik Martin Gjelsvik Hvordan organisasjoner fungerer Innovasjonsledelse 3. utgave Ledelse av innovasjon og internt entreprenørskap Boken gir en grundig innføring i de mest sentrale temaene Boken beskriver og analyserer radikale innovasjoner og og perspektivene innen organisasjonsteori. Teksten er rik på interne innovasjonsprosesser i bestående foretak, og følger eksempler, og vil stimulere leseren til å reflektere omkring egne innovasjonene fra ideene til implementering og markeds- erfaringer i lys av teori. Det er lagt vekt på å holde et kritisk per- føring. Kombinasjonen av relevant teori og beskrivelser av god spektiv ved å drøfte hva slags empirisk støtte ulike teorier har, praksis gir innsikt i hvordan organisasjonen kan legge til rette og hva som kjennetegner den faglige debatten omkring ulike for kreative, omfattende innovasjonsprosesser, og hvordan teorier. Boken vil også fungere godt som en slike prosesser kan koples til bedriftenes strategiutvikling. innfallsport til fordypning innenfor fagområdet. Kr 359,- Kr 458,-

Ståle Einarsen og Harald Pedersen Å bygge en arbeidsplass Håndtering av konflikter og HåndbokH for HMS og deltakelse i byggeprosesser trakassering i arbeidslivet VedVe byggeprosjekter som har med arbeidsplassen å gjøre blir lledere/medarbeidereed ofte kastet inn i prosjekter de gjerne har Mellommenneskelige konflikter er uunngåelige når men- lliteite kunnskap om. nesker samhandler. Slikt må håndteres på en saklig, god og BoBoken gjør at leserne i større grad kan bidra til utformingen av rettferdig måte. Boken gir arbeidsgivere, ledere og personal- bebest mulig HMS og arbeidsmiljø. Både nybygg og rehabilite- medarbeidere viktig kunnskap på fagfeltet. rringin dekkes. I tillegg viser boken hvilke bestemmelser som finnes i lover og MMå noe endres i etterkant blir det fort dyrt. En nyttig og prak- regler, og hvordan man kan bruke et juridisk titisks håndbok. perspektiv for å skape varige løsninger. KrK 349,- Kr 398,-

McKinsey & Company Sigurd Vik Fra idé til ny virksomhet Prestasjonskultur og prestasjonsledelse En håndbok for nye vekstselskaper – 2. utgave Hva skaper unike prestasjoner? Dette er boken du bør lese dersom du har en forretningsidé. Noen virksomheter gjør det klart bedre enn andre over tid. Denne håndboken beskriver hvordan man etablerer Men finnes det noe som er allmenngyldig for fremragende ny skapende og vekstkraftige bedrifter. Den legger stor vekt på prestasjoner? Finnes det likhetstrekk mellom næringsliv, hvordan man utvikler gode forretningsplaner og er skrevet for idrett og kultur? Er det noen måter å jobbe og samhandle alle som har en forretningsidé som de vil utvikle og realisere. på som kan være felles for eksempelvis hopplandslaget, Boken er dessuten spekket med aktuelle case og eksempler. Radiumhospitalet og Aker? Hvilke lederegenskaper er frem- tredende blant toppledere, idrettstrenere eller en teatersjef Kr 329,- som lykkes? Kr 379,-

Kjell Arne Røvik HenningH Jakhelln og Helga Aune (red.) Trender og translasjoner arbeidsrett.noa Ideer som former det 21. århundrets organisasjon KommentarerK til arbeidsmiljøloven, 2 utgave Samtiden preges av stor tilgang på ideer om hvordan orga- BokenB gir en samlet oversikt over arbeidsmiljøloven og nisasjoner bør utformes, styres og ledes. Som virus spres de iinneholder detaljerte og fyldige kommentarer – et anvendelig raskt og til høyst ulike virksomheter, og utløser mange og ooppslagsverk for advokater, arbeidsgivere og arbeidstakere tunge omstillingsprosesser. Denne boken handler om tilbud, ssom gjør rettskildene lett tilgjengelig for alle. Henning etterspørsel, over føring og utnytting av slike ideer. Forfatteren JJakhelln og Helga Aune har her vært redaktører for totalt identifiserer fem idestrømmer som utløser og legger sterke 330 andre: advokater med arbeidsrett som spesialområde, føringer på de fleste forsøk på å lede, styre og omstille vår tids jjurister fra Arbeidstilsynet og rådgivere fra organisasjoner. uulike organisa sjoner i arbeidslivet. Finnes oogså i nett versjon– se www.arbeidsrett.no! Kr 399,- KrK 798,-

Jeg bestiller følgende bøker: NilsN M. Apeland DetD gode selskap ___ stk. Hvordan organisasjoner fungerer à kr 458,- Porto ___ stk. Innovasjonsledelse à kr 359,- OmdømmebyggingO i praksis ___ stk. Håndtering av konflikter og trakassering DetD gode selskap er den første boken på norsk om omdømme- i arbeidslivet à kr 398,- bbygging. I boken beskriver Apeland hvorfor et godt omdømme eer lønnsomt, hvordan omdømmet skapes, hvorfor omdømmet ___ stk. Å bygge en arbeidsplass à kr 349,- mmå bygges innenfra og hvordan omdømmet kan forsterkes ___ stk. Fra idé til ny virksomhet à kr 329,- ggjennom god kommunikasjon. Egne kapitler omhandler mmedie håndtering, samfunnsansvar og krisekommunikasjon. ___ stk. Prestasjonskultur og prestasjonsledelse à kr 379,- EEn rekke norske ledere er også intervjuet. ___ stk. Trender og translasjoner à kr 399,- BBoken er lettlest og oversiktlig og har mange bbilder, modeller og oppsummeringer. ___ stk. arbeidsrett.no à kr 798,- ___ stk. Det gode selskap à kr 499,- KrK 499,- ___ stk. Fasett-mennesket à kr 349,- Portoutgifter kommer i tillegg. Vi tar forbehold om trykkfeil. PaulP Moxnes Fasett-mennesketF Navn: PersonlighetP og rolle i et lederopplæringsperspektiv Adresse: Universitetsgaten EnE utrolig spennende psykologibok om selvinnsikt og ppersonlighetspsykologi som gjør at leseren flere ganger blir Postboks 1990 Vika hhelt satt helt ut, for den er så intens i sin tilstedeværelse og 0125 Oslo Postnr/sted: kkomprimerte innhold at den setter i gang prosesser underveis. AAt forfatteren bruker seg selv så aktiv gjør at man som Telefon: llekperson blir dratt med i det som ellers kunne blitt faglig kkompliserte og høytravende utgreiinger. SSe www.moxnes.com. Send oss kupongen pr. post, eller på faks 22 42 26 51. Du kan også bestille på telefon 22 00 43 00, eller e-post: [email protected] KrK 349,- 44 NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE

–CO2-avgiften virker ikke Miljøavgiftene slipper unna. De siste årene har fungerer ikke etter dermed de stør- hensikten. Det mener ste utslippsreduk- sjonene skjedd klimaforsker Steffen gjennom frivil- Kallbekken ved Cicero. lige avtaler med næringslivet, sier Steffen I går ble det kjent at regjeringen Kallbekken til Kallbekken vurderer å øke bensinavgiften og Vårt Land. bruke pengene på forskning på miljøvennlig drivstoff. Det er et Flere og høyere avgifter godt tiltak, men ikke tilstrekkelig Både privatpersoner og nærings- dersom utslip- livetli må belage pene skal ned, segs på fl ere og mener klimafor- «Det er latterlig høyereh avgifter i sker Steffen Kall- tident fremover, bekken. Miljø- at det fremdeles menerm klimafor- avgifter bremser skeren.s Miljøav- nok utslippsvek- er billigere å gifterg er nemlig sten, men har i slippe ut CO2 fra effektivee virke- liten grad bidratt midlerm såframt Bildetekst til å redusere en dieselbil enn ded blir brukt utslippene av kli- fra en bil som riktig.r Kallbek- magasser i Norge, kenk etterlyser påpeker han. går på bensin.» imidlertidim mer Både privatpersoner og næringslivet må belage seg på fl ere og høyere FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX Kallbekken trek- øremerkingø av avgifter i tiden fremover. ker fram CO2- grønneg avgifter. avgiften som spesielt ineffektiv. Han tror folk blir mer skeptiske til støtter regjeringens forslag om les er billigere å slippe ut CO2 fra å betale miljøavgifter dersom pen- å sette opp bensinavgiften og en dieselbil enn fra en bil som går Utslippene Øker gene går rett inn i felleskassa. bruke pengene på forskning på på bensin, sier Hermstad. – Vi har en relativt høy CO2-avgift – Folk ønsker at det skal være miljøvennlig drivstoff. Norsk Avgifter som styrer privatper- i Norge, men likevel fortsetter synlig hva avgiftene går til. avgiftspolitikk har stått på stedet soner atferd, må opp, mener han, utslippene å øke. En viktig årsak vil siden begynnelsen av 90-tal- og trekker fram piggdekkavgiften er at avgiften blir lagt på utslipp Støtter regjeringens forslag let, og det er på høy tid med en som et eksempel på en miljøav- fra Nordsjøen og veitransporten, Daglig leder i Framtiden i våre gjennomgang, mener han. gift som har gitt gode resultater. Arild ens fastlandsindustrien i stor grad hender (FIVH), Arild Hermstad, – Det er latterlig at det fremde- ra Hermstad

Høyere prosjektkvalitet i din virksomhet

Ønsker du bedre prosjektledere? Bedriftsintern og åpen etterutdanning i: Crestock Praktisk prosjektledelse – det arbeides med bedriftens egne prosjekter på kurset Prosjektledelse, 15 studiepoeng, spesialisering av prosjektledere Flerprosjektledelse, 15 studiepoeng Prosjektverktøy, for enkeltprosjekter og prosjektporteføljen

Har du behov for prosjektstøtte? Vi bidrar i etablering av prosjektrutiner, støtte i enkeltprosjekter og ved flerprosjektledelse

Trenger du en prosjektleder eller styrekompetanse? Våre medarbeidere har bred erfaring som prosjektledere og i styrearbeid

Kontakt: Tlf 64 94 35 70

Daglig leder Jan Thormodsæter Prosjektrådgiver Arnstein Moe 911 08 424 / [email protected] 975 43 235 / [email protected] www.prosjektforum.no

46 ETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Billig å slippe ut klimagasser Det lønner seg ikke å utvikle Kyoto-mekanismene ny miljøvennlig teknologi ■ Kyotoavtalen inneholder tre mekanismer som bidrar til at utslipps-utslipps- fordi det er for billig å slippe reduserende tiltak gjennomføres der de gir størst mulig utslippsreduk- ut klimagasser, viser en ny sjoner per investert krone. rapport fra Teknologirådet. ■ Kvotehandel foregår mellom nasjoner med utslippsforpliktelser etter Kyotoavtalen. Nasjonene kjøper og selger kvoter seg imellom. ■ Den grønne utviklingsmekanismen (Clean Development ASTRID DÅSTØL Mechanisms, CDM) innebærer at et Kyotoland kan fi nansiere utslipps- [email protected] reduserende tiltak i u-land. Til gjengjeld kan Kyotolandet avskrive egne utslipp tilsvarende reduksjonen i u-landet. Grønn teknologi til utviklings- ■ Felles gjennomføring (Joint Implementation) innebærer at et land er en fanesak for miljø- Kyotoland kan investere i utslippsreduserende tiltak hos en aktør i et og utviklingsminister Erik annet industrialisert Kyotoland. Solheim før han reiser til Bali- Kilde: Teknologirådet toppmøtet som starter i dag. De såkalte «Kyotomekanismene» er Kyotoavtalens system for å sikre en ny rapport. KyotoavtalenKlik sikrer forfå å utvikle ikl ny teknologi kli som kan k Miljø-M og utviklingsminister Erik Solheim har tro på de såkalte «Kyotomekanismene». at i-land utvikler og forbedrer mil- verken ny miljøvennlig teknologi i redusere dem. jøteknologi i eget land, som siden i-land eller at teknologi blir spredt Det er ikke sikkert miljøvern- sprer seg til u-land. videre til u-land. Hovedgrunnen er ministeren får det lettere etter Bali- nologiutvikling lønner seg, mener inntrykk av at de overfører grønn den lave prisen på utslippskvoter, som toppmøtet heller. Det er usikkert Teknologirådet. teknologi til u-land gjennom å Virker ikke også er en av Kyotomekanismene. om en ny klimaavtale omfatter så investere i miljøprosjekter der. Dette virker ikke etter hensikten, Det er for lett for bedrifter i rike land mange land og blir så forpliktende Feil inntrykk Det fastslår klimaforsker Asbjørn fastslår imidlertid Teknologirådet i å kjøpe seg fri fra høye utslipp, fram- at kvoteprisen blir høy nok til at tek- – Norge og fl ere andre land gir Torvanger ved Cicero. Prosjektene lll# Z_]_jWb#^l[hZW] #cd BZaYYZ\e€`dc[ZgVchZcc€ OKTAN PULS OKTAN

=h_[]^Wbb[d"8[h][d(&#_VcjVg"&#[ZWgjVg ?ddelWi`ediaed\[hWdi[d >IH @dc[ZgVchZc'%%-

HZVgX]bVg`Zi^c\ "bdg\ZcYV\ZchbVg`ZYh[³g^c\ GdWdiZcZ"k€gcnZVgWZ^Yh`gV[i

=DK:9HEDCHDG B^a_³hdbYg^k`gV[i[dg A^kH^\cZCVkVghZiZ 9Vk^Y6g`aZhh ^ccdkVh_dc :iVgWZ^YhbVg`ZY^ZcYg^c\ HEDCHDG:G "\adWVabdW^a^iZi =kV`gZkZhVk`a^bVg^`i^\ igVchedgi4 ?Vc

DaVI]jcZ :g^`IVcYWZg\ @Vg^HaVVihkZZc

;dg`dc[ZgVchZegd\gVb!hZcYHBHbZY`dYZdgYAED<;H7DI;i^a'''.

SAMARBEIDSPARTNERE: BERGEN KOMMUNE, BERGEN NÆRINGSRÅD, BERGEN MEDIABY, BERGEN REISELIVSLAG, >ciZaa^\ZciZigVchedgihnhiZbZg GRIEGHALLEN, HØGSKOLEN I BERGEN, IKT NORGE, NOR PR, SALGS- OG REKLAMEFORENINGEN, UTDANNINGSFORBUNDET, VIL VITE NR. 44 – FREDAG 7. DESEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR 47 FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX DET SKJEDDE — neste uke www.ukeavisenledelse.no Søndag 9. ■ i 1963 løsrev Kenya seg fra Annette og Anniken har Storbritania Ukeavisen Ledelse er en avis navnedag. ■ i 1979 forandret Rhodesia for ledere og ressurs personer ■ i 1931 ble Spania republikk navn til Zimbabwe som er opptatt av verdiskaping, samfunnsansvar og faglig ■ i 1990 Torsdag 13. utvikling. ble Lech Vi fokuserer på det viktigste Walesa Lucia og Lydia har navnedag, og som skjer innen ledelse, politikk, Polens det er Lussimesse (Luciadagen). øko nomi og næringsliv. første lov- ■ i 1595 ga Christian IV bevilling Ukeavisen Ledelse er uavhengig lige valgte til å opprette det første apoteket og ikke et talerør for noen president i Bergen, som Norges første. Det organisasjoner. siden 1939 fi kk senere navnet Svaneapoteket REDAKSJON: ■ i 1941 Lech Walesa og er landets eldste igangvæ- Telefon: 22 31 02 10 erklærte rende bedrift Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] Kina krig mot Tyskland, Japan og ■ i 1996 ble ABONNEMENT KL. 9-15: Italia Kofi Annan Telefon: 22 31 03 40 valgt til FNs Telefaks: 22 31 03 05 Mandag 10. generalse- E-post: [email protected] Judit og Jytte har navnedag, og det kretær ANNONSE: er menneskerettighetsdagen. ■ i 2003 Telefon: 22 31 02 10 ■ i 1824 ble Aasta Hansteen døde spekk- Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] født. Hun var en av de første huggeren og kvinnesakskvinnene i landet fi l m s t j e r n e n Kofi Annan POSTADRESSE: ■ Postboks 1180 Sentrum, i 1896 Keiko 0107 Oslo døde BESØKSADRESSE: Alfred Fredag 14. Kongens gate 22, Oslo Nobel Stein og Steinar har navnedag. UTGIVER: Mentor Medier AS ■ i 1948 ■ i 1773 PRIS: kr 1265 per år (45 utg.) ble FNs ble Norges TRYKKERI: Nr1Trykk AS menneske- geografi ske ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: rettighets- oppmåling Alfred Nobel Magne Lerø erklæring vedtatt stiftet. I 22 31 03 22 Men Teknologirådet mener de ikke virker etter hensikten. 1986 endret [email protected] Tirsdag 11. det navn REDAKSJONSASSISTENT: Siv Kristiansen Dan og Daniel har navnedag og til Statens 22 31 02 07 han sikter til kalles CDM-prosjekter. legg til CDM-prosjekter. Det støtter det er nasjonaldag i Øvre Volta. Kartverk Statens kartverk [email protected] Slike prosjekter utgjør den av kyo- vi, sier han. Sammen med 11. juni ble 11. ■ i 1900 la Max Planck JOURNALISTER: Dag Håkon Hellevik tomekanismene som skal tilføre desember tidligere kalt fandens fram sin strålingslov. 22 31 02 14 u-land mer miljøteknologi. Afrika taper fødselsdag, fordi det var disse Kvantefysikken regnes for å ha [email protected] – Ofte forsvarer bedrifter og Kina har sikret seg langt over dagene pantelånsrenter forfalt. oppstått denne dag Anita Myklemyr 22 31 02 19 land, som Norge, kjøp av utslipps- halvparten av de godkjente CDM- I dag er det også en av Tycho ■ i 1981 annekterte Israel [email protected] kvoter gjennom prosjektene. De Brahes 32 ulykkesdager. Golanhøyden Bjørn R. Jensen slike prosjekter afrikanske lan- ■ i 1917 erklærte Litauen seg 22 31 02 22 Lørdag 15. [email protected] med at de bidrar «Ofte forsvarer dene blir taperne uavhengig ifra Sovjetunionen Wanda Kristiansen (permisjon) til teknologiut- i kampen om å ■ i 1972 landet Apollo 17 på Hilda og Hilde har navnedag. 22 31 02 13 [email protected] vikling i vertslan- få rense verdens månen ■ i 1832 ble bedrifter og land, DESIGNSJEF / WEBMASTER: dene. Det er imid- samvittighet. ■ i 2001 sluttet Kina slutter til Alexandre som Norge, kjøp Jørn Støylen lertid ikke så lett Derfor blir sann- WTO Gustave 22 31 02 06 — 92 43 80 51 å påvise. Studier av utslippskvoter synligvis de afri- Eiffel født, [email protected] tyder på at bare kanske landenes Onsdag 12. ingeniøren WEB: gjennom slike Marianne Reinskou Granerud en mindre del av fremste inter- Peggy og Pia som byg- Redaksjonssjef prosjektene fører esse under Bali- har navnedag get det 22 31 02 44 prosjekter med [email protected] til at u-landene forhandlingene og det er «midlerti- Gry Watn får miljøvenn- at de bidrar til å få på plass et nasjonaldag i dige» bygget Eiffeltårnet bygget Journalist av Alexandre 22 31 02 41 lig teknologi, sier teknologiutvik- bedre system. Kenya. Eiffeltårnet Gustave Eiffel [email protected] ■ ■ forskeren. Torvanger ved i 1901 i 1925 ble ANNONSER: Miljøvern- ling i vertslan- Cicero har et råd oppnådde jernbanestrekningen Bø–Lunde Arnt-Ove Drageset departementet har til miljø- og utvi- Guglielmo Marconi den åpnet Salgs- og markedssjef annonse dene.» 22 31 02 18 — 92 44 58 46 på sin side tro på klingsministe- første radiokontakten over ■ i 1966 døde Walt Disney [email protected] at CDM-prosjekter ren. Atlanterhavet Hilde Leitring Key Account Manager gir teknologivekst i – Jeg vil anbefale 22 31 02 12 — 98 61 71 61 u-land. Seniorrådgiver Peer et konkret teknologisk samarbeid [email protected] Stiansen mener prosjektene bare vil mellom norske selskaper og aktu- Per Myhre nr. 0744 Salgskonsulent bli bedre og bedre. Samtidig forsi- elle selskaper i u-land. Det kan for SUDOKU 22 31 02 21 — 47 85 09 61 krer han at departementet også ten- eksempel være samarbeid om sol- [email protected] Arne Bergsli ker i andre baner: energi, tilpasset situasjonen i det Prosjektleder nett – Siden FNs første klimaavtale aktuelle landet. Jeg har mer tro 22 31 02 17 Ukeavisen Ledelses Sudoku [email protected] på begynnelsen av 90-tallet har på dét enn på å overføre penger sponses av Agresso AS – Geir Johansen medlemslandene arbeidet for et eller kjøpe utslippskvoter gjennom Salgs- og markedskoordinator din leverandør av kunde- 22 31 02 34 — 91 81 42 64 system for teknologioverføring i til- CDM-prosjekter, fastslår han. [email protected] og fakturaløsninger. OPPLAG: Stian Almli Salgssjef 22 31 02 70 Sudoku spilles slik: [email protected] Neste uke får du 1539Fyll rutene med tallene Mona Røkke Salgsleder fra 1 til 9 slik at hver 22 31 02 72 «Verden i 2008» 39 rad, kolonne og boks [email protected] Dette magasinet er den norske 82 7 (3x3 ruter) har kun én utgaven av The Economists forekomst av hvert tall. PFU er et klage- «The World in 2008» og utgis Vanskegrad: Vanskelig organ oppnevnt av 41 Norsk Presse- i samarbeid med Økonomisk Løsning på nr. 0743: forbund. Organet, Rapport. Magasinet blir sendt til 79 som har medlemmer fra press- alle Ukeavisen Ledelses abonnenter 6 7 1 4 5 8 2 3 9 eorganisa sjonene og fra allmennheten, 46 5 2 3 6 9 1 7 84 behandler klager mot pressen i pres- i uke 50 i stedet for avisen. 3 8 9 7 1 4 5 2 6 seetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). I uke 51 kommer Ukeavisen 8 3 6 1 4 7 9 5 2 Ledelse tilbake med årets 2654 1 7 5 2 9 3 6 8 Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 9 6 5 2 8 3 4 7 1 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: siste utgave, et ekstra tykt 79 22 40 50 55 E-post: [email protected] dobbeltnummer. 1 5 2 9 7 6 8 4 3 2 483 6 5 1 9 7 ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg 7381 7 9 4 8 3 2 6 1 5 retten til å lagre og utgi alt innsendt og © www.djape.net innkjøpt materiale i elektronisk form. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

SIDEN SIST REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 03 40 Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] E-post: [email protected] PIX G/SCAN FOTO: JON EEG/SCANPIXEE FOTO: ERIK JOHANSEN/SCANPIX ERIK FOTO:

— Da er vi enige, Åge! Den nye teksten blir «Fire Pepsi og en pizza.» UKENS OVERRASKELSER DN-folk sakker akterut I ettertid har det kommet frem at det. Uten forvarsel kan det kommkommee landetslandets frfremsteemste titippefantomppefantom og ininnn en fakturafaktura ppåå «klipp«klipp ogog hagetje-hagetje Ifølge klubbleder Bård produktene som detdet hageeier, Reidar Nordby, reagerte nester» som ingen visste om. Den Bjerkholt har medarbeiderne annonseres for i på at styreleder Sigmund Thue må bare betales. i Dagens Næringsliv sakket det nye eksklu- ga ham sparken på Redaksjon 1, Når en kommer på jobb, kan en akterut i lønnsutviklingen. De sive og sterile uten at han visste det. Han skal bli møtt av en av disse gale millionæ- lokale forhandlingene i år ble magasinet, D2, ha blitt like overrasket som Viggo rene som har tatt turen for å hente harde. Det endte med at de som sendes Johansen som var forberedt på en pengene med en gang, fordi kontoen fi kk et tillegg på 70 000 kro- alle abonnen- debatt om hvorvidt Nordby burde er tom. ner, men da var en bonus på tene hver fredag. OOg være konsulent med en årslønn på Slik må det være. Hver dag må 43 000 regnet med. Fordelen når journalistene handler, får var nok et smart trekk av DN 1,7 millioner kroner. Her fortjener en være forberedt. Hver dag kan bli med et så knallgodt oppgjør annonsørene lyst til å annon- å satse på D2, et blad som Thue full støtte. Når man får anled- dagen for den store gevinsten, eller er at DN-journalistene nå sere mer, og det blir igjen passer som hånd i hanske til ning til å markere Norsk Tippings man må konstatere at man har lidd har råd til å kjøpe de rådyre mer penger i DN-kassa. Det kjøpesterke journalister. forretningsidé for det norske folk, ennå et tap. kan man selvsagt ikke la den sjan- Den ene dagen er Nordby spesi- sen gå ifra seg. Norsk Tipping er alrådgiver med årslønn på nærmere jo bygget opp slik at ingen skal vite 1,7 millioner kroner. Neste dag er han SV og Frp i puppestrid på forhånd. Det skal komme helt konsulent uten sikker inntekt. Sorry, Den lokale lederen i FpU i Kristiansand, Tove Lill Løite, gjør Alle livssyn overraskende. Ingen skal kunne ane men der røk den gevinsten. Han også suksess med å vise fram mer enn de fl este. Hun er gla- på forhånd om man er vinner eller satset på feil lodd. Slik må det bare mourmodellmourmo på si og har en egen nettside der i NRK taper. Det er slik det skal være i være i Norsk Tipping. Det er bare å hunhu viser mye pupper og lår. SU-leder Norsk Tipping. Plutselig en dag duk- prøve igjen. Neste gang kan det bli Kirsti Bergstø har selvsagt refset I dag er det de som hører ker det opp en ny medarbeider. Og supergevinst. Løite hardt for at hun reduserer til den kristne tro, som har en annen slutter før en vet ordet av ml seg selv til objekt for menn, og monopol på andakter og herh mener hun nok uansett politisk gudstjenester i NRK. Nå vil avskygning.av NRK at også andre livssyn skal UKENS BERUSETE Frps leder, Trond Birkedal, har tent få slippe til med forkynnelse. påpå alle pluggene og beskyldt Bergstø Det er jo rett og rimelig. Og – Kvinner tåler alkohol forferdelig mye dårligere enn forfor å se et par pupper der de ser en da gjelder det å fi nne en rett- menn, sier Bente E. Engelsland i KK. oppegåendeo jente som vil ha bedre ferdig fordeling. Andaktene i Dette blir for enkelt. Når alkohol er så forferde- eldreomsorge og helsevesen. dag tar fem minutter. Da bør i lig mye dårligere, er vi fristet til å konkludere med Det er som sagt øynene som ser alle fall muslimene får et halvt at kvinner i grunnen tåler menn ganske bra. Det soms er det avgjørende. I FpU ser minutt og buddhistene 15 virker ikke alltid slik. Men i disse tider får en glede menneneme tydeligvis andre ting enn det sekunder. seg over at det er fortsatt er mange kvinner som heller satser på menn enn å få i seg mye alkohol. folkfolk ffrara andre partier ser. FOTO: ESPEN SJØLINGSTAD HOEN/SCANPIX

Også neste år er det vi som bringer de viktigste nyhetene fra offentlig sektor!

Dette får du: Årsabonnement 2008: 1090,- Papiravis hver uke Prøveabonnement tre mnd: 195,- Temabilag Tilgang til alt innhold på www.kommunal-rapport.no Bestill her: [email protected]