Rapport fra akustikkmaling Teatersalen i Brumunddal, Teatersalen i

Hedmark og Oppland musikkråd, rapport dato: 01.06.2016

Teatersalen i Brumunddal ble bygd i 1970, og ombygd 2011. Salen fikk da en orkestergrav og et stort, uttrekkbart amfi. Scenen er klassifisert som en relativt stor B-scene (Riksteatrets normer). Antall sitteplasser totalt er 440, av dem er 353 i amfiet. Teatersalen er arena for Ringsakeroperaens oppsettinger, og spillested for Teater . Salen leies ut til ulike arrangementer, forestillinger og konserter.

Hedmark og Oppland musikkråd Torggata 100, 2317 - Tlf 400 36 425 - [email protected] - www.musikk.no/ho

INNHOLD SAMMENDRAG ...... 3 Hovedkonklusjon ...... 3 BAKGRUNN OG KRITERIER ...... 4 Bakgrunn for målingen ...... 4 Bruksområde for rommet ...... 4 Akustiske kriterier for rom til musikkformål ...... 4 Volum og romstørrelse ...... 4 Etterklangstid ...... 5 Bakgrunnsstøy ...... 5 Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum ...... 5 Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling ...... 6 RAPPORTDEL ...... 7 Registreringsskjema ...... 7 Etterklangstid ...... 9 Bakgrunnstøy : ...... 10 Konklusjon ...... 10 Sammenfatning av måledata ...... 11 Konklusjon ...... 11 VEDLEGG ...... 12 Bilder ...... 12 Om akustikkrapportene fra musikkrådene ...... 18 Om målingene ...... 18 Temperatur og fuktighet ...... 18 Tegninger av rommet og måleposisjoner ...... 19

Side 2 av 20 Akustikkrapport NMR0412_03

SAMMENDRAG

Hedmark og Oppland musikkråd har på oppdrag fra Ringsaker kommune målt de akustiske forholdene i Teatersalen i Brumunddal. Hensikten med målingene er å finne ut hvilke musikkformer rommet egner seg til etter ombyggingen.

Rommets netto volum (ekskl scene og amfi) er på 1950 m3, noe som er passe for en framføringssal for forsterket musikk, vurdert etter NS8178. Uten amfi er volumet 2385 m3, noe som er gunstig for bruk til akustisk lydsterk musikk.

Gjennomsnittlig etterklangstid i rommet er 1,07 sekunder, det vurderes etter NS8178 som passende til øvingsformål for akustisk lydsterk musikk.

Bassfaktoren er målt til 1,14-1,10. Dette er noe lavere enn anbefalt verdi (+/- 1,3 både for akustisk og forsterket musikkformidling).

Bakgrunnsstøyen i rommet er 25 dBA, noe som er innenfor grenseverdien for konsertformål, vurdert etter NS8178.

Hovedkonklusjon Salen (foran scenen) har en lang og smal romform (forholdet bredde:lengde er 1:1,6), og med relativt lav takhøyde. Dette gir et lavt romvolum pr person (3,9 m3/person) med amfiet ute. Tverrgående dragere i taket gir mye refleksjon tilbake til scenen, og hindrer lyden i å nå de bakerste radene i amfiet.

Etterklangstidene er litt lange for forsterket musikk, men ganske passe til tale/teater. Uten amfi blir etterklangen ca 0,35 sek lengre, og det gir mer støtte til akustisk musikk. Store variasjoner i bassområdet kan skape problemer for klarhet og balanse, spesielt ved bruk av PA.

Bakgrunnsstøyen i salen er behagelig lav, men lyd fra tilstøtende rom og fra innvendige nedløpsrør er godt merkbart, spesielt ved regn/snøsmelting.

Titteskapscenen har en meget liten åpning til salen (kun 36% av scenerommets tverrsnitt), noe som i følge NS8178 gjør den uegnet til framføring av akustisk musikk. Netto riggareal på scenen beregnes til 85 m2. NS 8178 angir min 100 m2, og mer for flerbrukssaler med teater og dans.

Teatersalen med amfiet ute er best egnet til teater/tale og til øvingsformål med akustisk lydsterk musikk. I oppsett med flat sal er den best egnet til konsert med akustisk lydsterk musikk, forutsatt at utøverne plasseres foran sceneåpningen.

Det anbefales å ta kontakt med fagakustiker for å få anvist konkrete og målrettede tiltak for å bøte på problemene.

Målingen er utført i tråd med ISO3382-1:2009, NS-EN ISO 16032 og NS8178:2014.

Akustikkrapport NMR0412_03 Side 3 av 20

BAKGRUNN OG KRITERIER

Bakgrunn for målingen Målingen er bestilt for å dokumentere de akustiske forholdene i salen, og angi hvilke musikkformer salen passer til i ulike oppsett.

Bruksområde for rommet Teatersalen brukes til Ringsakeroperaens oppsetninger, korps- og korøvinger, ulike konserter og forestillinger, og er spillested for Teater Innlandet.

Akustiske kriterier for rom til musikkformål Norsk standard NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokale til musikkformål angir de mest sentrale kriterier for rom og lokaler som skal brukes til musikk.

Kriteriene er delt inn etter tre typer musikk, der hver musikktype har forskjellige behov for størrelse og akustiske forhold:  Lydsvak akustisk musikk (kor, vokalensembler, strykeorkester, strengeinstrumenter ol)  Lydsterk akustisk musikk (korps, blåsegrupper, akustisk storband, slagverk, symfoniorkester o.l.)  Forsterket musikk (band, storband, og andre grupper med forsterkede instrumenter/sang)

Volum og romstørrelse Volum og romstørrelse er det aller viktigste kriteriet, og angir også maks antall utøvere + publikum som kan bruke rommet. For konsertlokaler til lydsvak akustisk musikk er kravet til romvolum ≥ 12 m3/person. Romhøyde 6-12 meter, svakt hellende amfi og min 4 m høyde ved amfiets bakerste rad. Scenen skal ha tilnærmet samme etterklang som i salen, og det skal være god akustisk kobling mellom scene og sal samt delvis absorberende bakvegg. Netto riggplass på scene skal være ≥ 75 m2. For konsertlokaler til lydsterk akustisk musikk er kravet til romvolum ≥ 10 m3/person. Romhøyde 8-12 meter, svakt hellende amfi og min 4 m høyde ved bakerste rad. Scenen skal ha tilnærmet samme etterklang som i salen, og det skal være god akustisk kobling mellom scene og sal samt delvis absorberende bakvegg. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp korps/orkester under øving) skal være minst 120 m2 + 2 m2 pr utøver. Dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger (se også NS8178, s 13, tabell 4, Merknad 3). For konsertsaler for forsterket musikk er kravet til romvolum ≥ 3 m3/person. Romhøyde 5-8 meter, og ingen spesielle krav til romgeometri eller amfi. Tilstrekkelig diffusjon og absorbenter for å kontrollere refleksjoner fra bakvegg og for å dempe etterklangen i bassområdet er spesielt viktig. Netto riggplass på scene skal være ≥ 50 m2.

Side 4 av 20 Akustikkrapport NMR0412_03

Etterklangstid I et rom på ca 1950 m3, slik dette lokalet er, skal etterklangstiden være 1,7-2,0 sekunder for framføring av akustisk lydsvak musikk, for akustisk lydsterk musikk 1,3-1,6 sekunder. Til øvingsformål er en kortere etterklang ønskelig, 1,5-1,8 for akustisk lydsvak musikk , og 1,0-1,5 for akustisk lydsterk musikk.

For formidling av musikk via PA, skal etterklangstiden være 0,7-0,9 sekunder.

Forholdet mellom etterklangstiden i bassområdet og mellomtoneområdet (bassfaktor), bør være mellom 1,0 og 1,3 for lydsterk og lydsvak akustisk musikk (se toleransegrenser på neste side).

Bakgrunnsstøy Bakgrunnsstøyen bør ikke overstige 25 dBA i rom for musikkframføring.

Slik plasseres dette lokalet utfra NS8178:2014 – Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse:

Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum

1. Konsertlokale akustisk lydsvak 2. Konsertlokale akustisk lydsterk Teatersalen flat sal 3. Konsertlokale forsterket Teatersalen m/amfi 4. Øverom akustisk lydsvak 5. Øverom akustisk lydsterk 6. Øverom forsterket

Figur 1: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum

Akustikkrapport NMR0412_03 Side 5 av 20

Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling

akustisk musikk

Figur 2: Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling – grønn strek er med amfi, blå er uten amfi

forsterket musikk - konsert

Figur 2.2: Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling – grønn strek er med amfi, blå er uten amfi

Side 6 av 20 Akustikkrapport NMR0412_03

RAPPORTDEL

Registreringsskjema Lokalets idnr 0412_03 Måledato 22.02.2016 Oppdragsgiver Ringsaker kommune Utarbeidet av Trond Eklund Johansen Sign

Kontrollert av Jan Morten Rønning Sign

Godkjent av Kåre Haugli Sign

Kommune, fylke Ringsaker, Hedmark Hus, rom Teatersalen i Brumunddal, Teatersalen Type bruk Opera, konsert og teater Publikumskapasitet 440 Arrangement siste år 40 Sjanger Alle sjangre, mest akustisk musikk Hovedbruksformål Opera, konserter og teater. Hovedsakelig akustisk musikk, og noe korps- og korøving. Volum – flat sal 2385 m3 Volum – scenerommet 1000 m3 Volum – amfi 440 m3 Trekkes fra når amfiet er ute Volum – orkestergrav 140 m3 Delvis under scene, til vanlig dekket Lengde/bredde/høyde Sal 23,5 x 14,5 x 7,0 m Scene 8,4 x 16,6 x 7,0 m Beskrivelse av lokalet Rektangulær sal med saltak og stort skyveamfi. Titteskapscene med forscene som stikker ca 1,4 m ut foran proscennieåpningen. Stor sidescene med enkel innlasting og gjennomgang til garderober i underetasjen. Orkestergrav delvis under/foran scenekanten. Gulvet i orkestergraven har en heve- /senkemekanisme, slik at det er enkel omrigg mellom flatt gulv og grav foran scene. Scene: Titteskapscene med tregulv 1 m over salsgulvet, romvolum (ca 1000 m3). Proscennieåpningen (9,5 x 4,5 m) tilsvarer ca 36% av scenerommets tverrsnitt. Scenetekstiler: 3 par sideben, bakteppe og kapper i Molton. Forteppe i velour. Spaltepaneler med demping bak er montert øverst på sideveggene i salen og side/bak på scenen. Overflate / Tak: Stålprofiltak på 5 tversgående betongdragere. konstruksjon Synlige rør for ventilasjon. Vegger: Malt betong + felt med spaltepanel og demping øverst på sider/scene. Gulv: Eik industriparkett på betong.

Akustikkrapport NMR0412_03 Side 7 av 20

Etterklangstid, tom sal 1,07 sek Bassfaktor 1 1,14 Bassfaktor 2 1,10 med amfi Etterklangstid, tom sal 1,38 sek Bassfaktor 1 1,11 Bassfaktor 2 1,03 uten amfi (flat sal) Bakgrunnsstøy 25 dBA (målt uten amfi) Kommentar til Brukere melder om svært ulike forhold på ulike steder i etterklangstid salen, spesielt virker akustisk musikk og tale fjern i øverste del og på sidene av amfiet. Kommentar til Noe ventilasjonsstøy er merkbar i området nær bakgrunnsstøy scenekanten og inne på sidescenen. Støy fra elektrisk tavle på sidescenen er også godt merkbar. Kommentar til Brukere kommenterer at det er tydelig støy fra lydisolasjon nedløpsrør når det regner, spesielt er dette hørbart i øverste del av amfiet. Kommentarer vedr Siden den akustiske koblingen mellom scene og sal er målingen svak, er kun målingene i selve salen tatt med. De ble målt i to brukssituasjoner; 1) flat sal og 2) med amfiet trukket ut. Rapportens verdier er fra måling med amfiet ute og orkestergraven lukket. Øvrige kommentarer

Side 8 av 20 Akustikkrapport NMR0412_03

Etterklangstid

Figur 3.1: Gjennomsnitt etterklang (T30) pr frekvens blå strek = flat sal, grønn strek = med amfi

Figur 3.2: Alle målekurver, spredning pr frekvens, målt med amfi

Tabell 1 a: Etterklangstid (T30) – med amfi Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 1,18 1,16 1,08 1,26 1,18 0,99 1,03 1,02 1,01 0,99 1,07 1,11 1,12 1,10 1,10 1,06 0,98 0,88 0,76

Tabell 1b: Etterklangstid (T30) – flat sal Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 1,52 1,37 1,37 1,49 1,34 1,17 1,13 1,20 1,20 1,28 1,41 1,47 1,46 1,46 1,42 1,35 1,24 1,09 0,93

Akustikkrapport NMR0412_03 Side 9 av 20

Bakgrunnstøy :

Figur 4.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens

Figur 4.2: Bakgrunnsstøy pr målepunkt

Tabell 2: Bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dBA 37 32 30 23 21 18 18 17 17 15 17 14 13 12 12 10 10 10 9

Konklusjon

Side 10 av 20 Akustikkrapport NMR0412_03

Sammenfatning av måledata

Målingene viser at teatersalen med amfiet ute har en gjennomsnittlig etterklangstid (1,07 sek) som er gunstig for øvingsrom for akustisk lydsterk musikk (og dermed passe til tale/teater). Dette vurderes etter NS8178 som noe lang etterklang for forsterket musikk. I flat sal måles gjennomsnittet til 1,38 sek, noe som er gunstig til konsert med lydsterk akustisk musikk (korps/storband). I bassområdet viser målingene meget stor spredning i etterklangstidene, spesielt i området fra 125 Hz og nedover. Dette er spesielt lite gunstig for forsterket musikk.

Konklusjon En sal som egner seg godt til teater (med amifet ute) og brukbart til konsert med lydsterk akustisk musikk (uten amfi). Den delvis innebygde scenen har en proscennieåpning som er meget liten i forhold til tverrsnittet av scenerommet. En slik titteskapsløsning vurderes i følge NS 8178 som "ikke egnet til musikkformål", siden utøvere og publikum vil være i to ulike akustiske rom.

Til konsertbruk anbefales derfor scenen kun til mindre band/ensembler som spiller via PA. Større akustiske ensembler bør bruke salsgulvet foran scenen.

Utfordringene med ulike forhold i publikumsdelen henger sammen med bratt amfi (ca 21° stigning) og relativt mange publikummere i forhold til romvolumet. Lav takhøyde (ca 2 m) ved bakerste rad i amfiet fører til mye tap av lydenergi, som reflekteres av dragerne i taket og absorberes av publikum/stoler. Lydkilder foran i salen vil derfor virke fjerne/svake. PA/line array og sidefillhøyttalere med delay vil derfor være en betingelse for god lyd på alle publikumsplasser.

Se også merknader i NS8178 (Tabell 4 s 12) om dimensjonerende kriterier for romvolum og antall tilhørere.

Akustikkrapport NMR0412_03 Side 11 av 20

VEDLEGG

Bilder

Salen fra øverste rad i amfi, merk sikt til tak/lysrigg

Fra scenen, sett mot inngangen

Side 12 av 20 Akustikkrapport NMR0412_03

Fra scenen mot sidevegg, merk nisjer og ventilasjonsrør

Fra 1. rad i amfi. Orkestergrav under gulvet (kant kan skimtes)

Akustikkrapport NMR0412_03 Side 13 av 20

Fra innerst på scenen, taket er 2,5 m høyere enn proscennieåpningen

Fra motsatt side, merk trekk og spaltepanel øverst på veggen

Side 14 av 20 Akustikkrapport NMR0412_03

Scenetaket med arbeidslys og div kapper

Amfiet med polstrede klappstoler og teppegulv

Akustikkrapport NMR0412_03 Side 15 av 20

Amfiet skjøvet inn for flat sal (sett fra scenekanten)

Sidevegg når amfiet er skjøvet inn

Side 16 av 20 Akustikkrapport NMR0412_03

Takdetaljer, merk plassering av ventilasjonsrørene

Detalj, elinstallasjon som støyer (på sidescene)

Akustikkrapport NMR0412_03 Side 17 av 20

Om akustikkrapportene fra musikkrådene Akustikkrapportene gjennomføres av fylkesmusikkrådene i tråd med en rapportmal utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportmalen og de underliggende prosedyrebeskrivelser er utviklet i samarbeid med akustiske fagmiljøer.

Målingene og vurderingene i rapporten er utført i tråd med NS 8178:2014. Etterklangsmålingene er utført i tråd med NS-EN ISO 332-1. Bakgrunnsstøymålingene er utført i tråd med NS-EN ISO 16032.

Om målingene Målingene er utført med WinMLS2008 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR276 og måleforsterker NOR280.

Temperatur og fuktighet Målt temperatur: 21 °C Målt relativ luftfuktighet: 49 %.

Side 18 av 20 Akustikkrapport NMR0412_03

Tegninger av rommet og måleposisjoner

Stiplet linje er grense for amfiet når det er ute

Angivelse av målepunkter: 1-28= etterklangmåling, 1-8 = målepunkt for bakgrunnsstøy H = Høyttalerposisjoner

Akustikkrapport NMR0412_03 Side 19 av 20

Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak – lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak

Noen sentrale begreper og generelle kommentarer

Bakgrunnsstøy Støynivå under 30 dbA anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dbA som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dbA er uakseptabelt. Etterklangstid Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar for lydtrykket å avta 60 dB etter at lydkilden er stoppet. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom regnes normalt mellom 400 og 1250 hz. Lydsvak musikk (Akustisk lydsvak musikk) Musikk som framføres med primært lydsvake instrumenter eller sang. Typiske grupper er sangkor, vokalensembler, visegrupper, strykeorkester og grupper med strengeinstrumenter (for eksempel gitar) uten forsterking. Lydsterk musikk (Akustisk lydsterk musikk) Musikk som framføres med akustiske instrumentere som produserer kraftig lyd. Typiske grupper er brassband, janitsjarkorps, storband og symfoniorkester med blåsergruppe. Slagverk og operasang går inn i denne kategorien. Forsterket musikk Forsterket musikk omfatter all musikk som formidles via forsterker- eller SR-anlegg, dvs pop- og rockeband (inkl. elektronika), jazzband, vokalgrupper, storband samt musikalerr ellerr lignende, der lyd hovedsakelig spres gjennom forsterkeranlegg. Ved framføring kan også lydsvake eller lydsterke musikkgrupper forsterkes opp ved hjelp av mikrofoner. Disse regnes inn under forsterket musikk dersom mesteparten av lydstyrken kommer gjennom høyttaleranlegget. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz – 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvak og lydsterk musikk kan den gjerne være høyere. Titteskapscene Opphøyd scene av “tradisjonell” type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium), som gjør at de akustiske for hold på scene og i salen er forskjellig. Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. NS8178 fraråder sterkt slike titteskapscener.

For mer informasjon  www.musikklokaler.no – Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc.  “Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen” – utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009  “Norsk musikkråds normer og anbefalinger” for lokaler til musikkformål – sist revidert av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler februar 2016

Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund - Pb 4651 Sofienberg – 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 - [email protected] [email protected]