NORGES HANDELSHØYSKOLE Oslo, 05
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
NORGES HANDELSHØYSKOLE Oslo, 05. Juli 2012 LØNNSOMHET VED INVESTERING I MODERNE LANGDISTANSEFLY FOR BRUK PÅ EN RUTE MELLOM NORGE OG NEW YORK. EN ANALYSE AV OLIGOPOLKONKURRANSE I LANGDISTANSEMARKEDET. Herman Hetland Veileder: Lars Mathiesen Selvstendig utredning i MASTERSTUDIET I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON. FORDYPNING I ØKONOMISK STYRING NORGES HANDELSHØYSKOLE Denne utredningen er gjennomført som et ledd i masterstudiet i økonomi og administrasjon ved Norges Handelshøyskole og godkjent som sådan. Godkjenningen innebærer ikke at høyskolen innestår for de metoder som er anvendt, de resultater som er fremkommet eller de konklusjoner som er trukket i arbeidet. II LØNNSOMHET VED INVESTERING I LANGDISTANSEFLYGNINGER TIL NEW YORK I FORORD Avhandlingen er en obligatorisk del av Master i Økonomi og Administrasjon ved Norges Handelshøyskole. Avhandlingen ble skrevet alene vårsemesteret 2012, teller 30 studiepoeng og er en del av profilen Økonomisk styring. Jeg vil gjerne rette en takk til de personene jeg har vært i kontakt med gjennom denne perioden. Blant disse er ü Martin Hirth i Bergen Næringsråd for tilretteleggelse av spørreundersøkelse. ü Henrik Lund Wibe i First Securities for tips og finansiell informasjon. ü Jon Martin Denstadli i Transportøkonomisk Institutt for bistand i forbindelse med sine rapporter for norske reisevaner. ü William Swan for bistand i forbindelse med sine publikasjoner. ü Ikke minst alle passasjerene på utenlands-seksjonen på Bergen Lufthavn Flesland i påsken 2012 og respondentene i undersøkelsen fra Bergen Næringsråd. Jeg vil selvfølgelig rette en stor takk til min veileder Lars Mathiesen for anledning til å benytte konkurranse- og oligopolteori til å skrive om et så aktuelt tema. Jeg vil takke for bidrag i form av modellrammeverket, solid oppfølging til analysen og hjelp til både det tekniske og for forståelse av sentral teori. Det har vært en inspirerende avhandling å jobbe med og jeg har fått anvendt teori jeg tidligere har lært i kurs, på et veldig interessant og relevant tema. Jeg vil også takke min kjære mor. ”Vi skal fly langt fryktelig billig” – Bjørn Kjos LØNNSOMHET VED INVESTERING I LANGDISTANSEFLYGNINGER TIL NEW YORK III II SAMMENDRAG Bransjen og markedet for lavprisselskaper ser ut til å være i utvikling. Flere selskaper beveger seg mot å bli mer komplette og dermed føre en mer helhetlig forretningsmodell tilsvarende nettverksmodellen. Selskapene opplever også mettede kortdistanse-markeder og må se seg rundt etter muligheter for vekst. Norwegian Air Shuttle som i dag kun betjener kort- og mellomdistanse har per 15. Juni 2012 åtte moderne Boeing 787-800 langdistansefly i vente. Tre av disse flyene er kjøpt av Boeing, mens fem skal leases. Dette har ledet meg frem til problemstillingen min: Er det lønnsomt å for Norwegian å investere i Boeing 787 for benyttelse på en direkterute mellom Norge og New York? Jeg diskuterer de kostnadsfordelene Norwegian i dag nyter som et lavprisselskap og at de vanskelig lar seg overføre til langdistanse. I sammenheng med mettede kortdistansemarkedet kan satsingen deres vise seg å være mer av nødvendighet enn av ønske. Planen til Norwegian er å sette inn fly mellom Norge og New York og dermed tre inn i en oligopolkonkurranse med i dag seks større aktører. Jeg presenterer derfor dette markedet med tilhørende informasjon som passasjertall, priser og informasjon om tilbyderne. Markedet består av to segmenter med ett produkt i hvert segment. Jeg diskuterer produktet og hvorfor de innad i segmentene kan anses å være homogene, samt at eneste kilder til differensiering er direkteflygning i forhold til indirekte flygning samt tilslutningsmuligheter for passasjerene. Jeg modellerer så først det indirekte markedet med seks aktører og deretter det direkte markedet med to aktører, før Norwegians inntreden. Til slutt introduserer jeg Norwegian i markedet. Underveis endrer jeg på ulike forutsetninger om priselastisiteter samt analyserer dynamikken i markedet som følge av eksogene sjokk både før og etter at Norwegian etablerer seg. Jeg vier også tid til å se på hvordan utviklingen kan bli i markedet de nærmeste 10-15 år. Til slutt setter jeg opp en kontantstrømanalyse og beregner Norwegians forventede kontantstrøm ut fra ulike forutsetninger. Analysen viser og at Norwegian sin satsing på langdistanse er lønnsom, men at dette hviler på om Norwegian vil være i stand til å tilby passasjerene sine tilslutning/transfer fra New York. Analysen viser også at lønnsomheten i investeringen avhenger av om Norwegian klarer å skape en tilbudseffekt ved etablering, kombinert med overføring av kostnadsfordeler de i dag har. IV LØNNSOMHET VED INVESTERING I LANGDISTANSEFLYGNINGER TIL NEW YORK III BEGREPSFORKLARINGER ASK - Antall tilgjengelig setekilometer. Et uttrykk for kapasitet i flymarkedet, betyr antall kilometer et selskap kan frakte ett sete, tomt eller fullt. Logikken bak bruk av et slikt begrep er som vi skal se knyttet til at marginalkostnaden på en flygning som allerede er satt opp er tilnærmet lik null. Kostnader eller inntekter vil spres ut på alle seter og ikke kun de aktive setene. RPK – Revenue Passenger Kilometer er et mål på passasjervolumet et selskap frakter. Én ”Revenue Passenger Kilometer” oppstår når én betalende passasjer er fraktet én kilometer. CASK/RASK – Kostnad/omsetning per tilgjengelige setekilometer. Vanlig mål på kostnader for flyselskaper. Måles ulikt, som regel ved å dele antall totale operative kostnader/inntekter inkludert drivstoff og avskrivninger, på antall tilgjengelige setekilometer. CASK gir et mål på den totale konkurransekraften. Jo lengre de gjennomsnittlige rutene er, jo lavere CASK har selskapet, og overordnet CASK kan på denne måten skjule underliggende kostnadsineffektivitet. FEEDING – Måten flyselskapene fyller avganger fra baser ved å ”fore” basene med passasjerer fra andre steder i nettverket. TRANSFER – Overgang fra én flygning til en annen ved en flyplass. CODESHARING - Ordning hvor flyselskapene deler på kapasiteten på et fly. Ett av selskapene opererer flygningen, mens ett eller flere andre selskaper kjøper seter på denne flygningen og dermed trenger det/de selskapene ikke å sette opp en egen avgang. NODE – Et punkt i et nettverk for et flyselskap. Bergen Flesland og Trondheim Værnes er eksempler på noder for SAS TURNAROUND TID – Relaterer seg til hvor raskt flyselskapet klarer å snu flyet etter landing for retur til opprinnelse. HUB AND SPOKE – Forretningsmodell i flybransjen hvor nodene i ett nettverk er koblet sammen gjennom en HUB/base i midten for å oppnå stordriftsfordeler LØNNSOMHET VED INVESTERING I LANGDISTANSEFLYGNINGER TIL NEW YORK V IV FIGURLISTE Figur 1.3-1 Hub-and-Spoke vs. Punkt-til-punkt ……………………………………………………4 Figur 1.4-1 Langdistanse vs. Kortdistanse …………………………………………………………7 Figur 1.5-1, Norwegians kostnader ……………………………………………………………….12 Figur 2.1-1 Passasjertall til USA…………………………………………………………………..15 Figur 2.1-2 Reisemønster til New York ………………………………………………………….15 Figur 2.1-3 Reisemønster til USA………………………………………………………………....16 Figur 2.2-1 Passasjervekst i Norge og vekst i bruttonasjonalprodukt, 1982 – 2010 ……………...18 Figur 2.2-2 Vekst i antall passasjerer fra Norge til Utlandet. ………………………………..……19 Figur 2.3-1 Gjennomsnittlig pris over tre måneder …………………………………………….…20 Figur 3.3-1 CASK fra Aviationeconomics …………...…………...…………...………….............29 Figur 3.3-2 Tre måltall, RPK, PAX og kabinfaktor……....…...……...…………...…………........29 Figur 3.5-1 Selskapenes totale CASK …………...…………...…………...…………...…….……35 Figur 3.5-2 CASK indeksert etter gjennomsnittet, som er 0,13 …………...…………...…………35 Figur 4.3-1 Etterspørsel …………...…………...…………...…………...…………...…….……...43 Figur 4.5-1 Kostnadsstruktur…………………………..…………...…………...…………...….…54 Figur 4.5-2 Etterspørsel, marginalkostnad og kapasitet…………………………………….……..55 Figur 4.5-3 Ulike CASK blant flyselskaper …………...…………...…………...…………...........56 Figur 5.2-1 Potensielle ruter til New York …………...…………...…………...………….............64 Figur 5.4-1 Etterspørselen og tilpasninger med og uten kartell …………...…………....…………88 Figur 6.3-1 Kostnader og rutelengde …………...…………...…………...…………...…………...92 Figur 6.4-1 Skift i etterspørselen …………...…………...…………...…………...………….........97 VI LØNNSOMHET VED INVESTERING I LANGDISTANSEFLYGNINGER TIL NEW YORK V TABELLISTE Tabell 1.4-1 Ulike deler av en flyreise, langdistanse …………...…………...……………….……..6 Tabell 2.3-1 Billettpriser mellom Norge og New York i 2011 og 2009 …………...……..……….21 Tabell 3.2-1 Flyselskapene, deres allianse og deres avganger. …………...……………........…...26 Tabell 3.2-2 Alliansers andel av flygninger ved baser i Europa …………...……………...............26 Tabell 3.2-3 Byer i Europa og antall tilslutningspunkter i Norge i 2009 og 2011. ……….……... 28 Tabell 3.4-1 Star Alliance. …………...…………...…………...…………...………….................. 31 Tabell 3.4-2 KLM/AF, Icelandair og British Airways/IAG-gruppen …………...……….……......33 Tabell 3.5-1 Gjennomsnittlig rutelengde …………...…………...…………...……………............36 Tabell 4.3-1 Forretningsreisende vs. Fritidsreisende …………...…………...…………….............43 Tabell 4.5-1 Aktørene og deres konkurransekrefter…………………...………….........………….54 Tabell 4.5-2 Kostnader i det indirekte markedet …………...…………...…………......………….58 Tabell 4.5-3 Kostnader i det direkte markedet …………...…………...……………...…………...59 Tabell 5.3-1 Markedsandeler. …………...…………...…………...…………...…….……….........69 Tabell 5.3-2 Parametere, input og kalibrering, utgangspunkt. …………...……………...……..…73 Tabell 5.3-3 Gjennomkjøring 2 med minstekvantum lik 0. …………...………...…...…………...74 Tabell 5.3-4 Selskapene og