Utferd til Numedal- Lågendalen 16.-17.9. 1981

Melding fra Norsk forening for jordforskning.

Gol

Bukallen .,.,,..-- ..•. , \ eSog ' I I a..sokna --, ....•..

NJF utferd 16-17 sept. 1981

0

12 Utferden startet fra Landbrukshøg• og har som hovedformål å kartlegge skolen kl. 0700 onsdag morgen 16.09.81 landet topografisk. Institusjonen flyttet og gikk etter det oppsatte program. fra til Hønefoss 2.5.80, til moderne Etter en kort stopp for oppsamling av lokaler i vakre omgivelser (13 500 m2 deltakere ved Sentralstasjonen i Oslo gulvareal og vel 30 dekar tomt). For og i Sandvika, kunne selve turen starte. tiden arbeider 190 personer der, hvorav Njøs, som ledet turen, ønsket alle vel ca. 45 har høyere utdannelse. Av ut• møtt og Hvatum redegjorde for turens styr så vi bl.a. en stereoautograf. En program. Sørensen ga en oversikt over EDB Scanner (enestående i verden) berggrunn og løsmassedannelsene i trak• fikk vi derimot bare høre om pga. repa•

tene oppover mot Hønefoss. Ellers for• rasjoner, og etter vel en times tid ble 1 talte Swift om utbyggingen av vann• den hyggelige omvisningen avsluttet overføringen i tunnel fra Holsfjorden med generøs overrekkelse av en fersk til Lierelven for vanningsformål, og katalog og et par kart (Oslo-marka og Njøs pekte i den anledning på det ener• befolkningskart) til hver av deltakerne. girnessig gunstige ved vanning i fram• På veien videre fram til kafferast i tida, ved at det ville bli lettere å gi råd Sokna ga Bjerke en oversikt over jord• om N-mengder når vannfaktoren var bruket i og pekte på en hel• under kontroll. Ved Norges geografiske dig kombinasjon av vei/jernbaneregu• oppmåling ble vi mottatt av jordskifte• lering og bakkeplanering/nydyrking i kandidat Jan Grimstad og informasjons• området. Geologien kommenterte Søren• sjef Asbjørn Svarstad. NGO, grunnlagt sen. Vi var nå kommet over på grunn• i 1773 som et ledd i den tids krigsfor• fjellet igjen, og leirsletter/ravineområ• beredelser, er vår eldste tekniske etat der og israndavsetninger er her en pa-

Drøfting av nydyrkingsspørsmål ved et felt i Nes-Nordberg Sameieområde, Nes. (Foto: K.-J. Jørgensen.)

13 rallell til Minnesundstraktene (9000- Siste stopp denne dagen gjorde vi ved 9500 år f. nåtid). et sandtak på Dagali hvor Jørgensen Etter kaffen litt før kl. 1100 fortsatte fortalte om undersøkelser - særlig av vi bl.a. over karakteristiske furumoer, Håkon Rueslåtten - over morenenes som ligger ved den marine grense på kornfordeling, og om mineralforvitring ca. 195 m.o.h. og over en litt svak bru i podsolprofil (spesielt i finsiltfraksjo• fram til nydyrkirigsfelt hos siv.agr. P. nen). Ca. kl. 1800 ankom vi så til Dagali Berg. Njøs og Bjerke tok opp nydyr• Pensjonat hvor gode rom og en bedre kingsspørsmål på sand og grusavsetnin• middag ventet oss. ger. På feltet hos Berg (ca. 1000 dekar 17. september. Etter en fremskutt med myrpreg ved Sognevann, 206 m.o.h.) frokost reiste vi fra Dagali i skyet friskt fikk vi særlig demonstrert en eksepsjo• høstvær (6° C) litt før kl. 0800. Ellers nelt tykk aurhelle (40-100 cm) på ca. begynte vi dagen med en kort selvpre• en halv meters dybde. Prøve for ana• sentasjon. Dette gjorde flere av oss litt lyse (Fe, Al, Mn, bl.a.) ble tatt ut. Herfra bedre kjent med hverandre. Under vi• fortsatte vi gjennom Ringerikes høyere dere «guiding» av Bjerke stevnet vi så områder med bjørnetrakter (Frisvatn• over i den store høytliggende kommu• Buvatnet, 376 m.o.h. - Bukollen - nen (stor som Vestfold m.m.) over Gulsvik fram til og og store deler over 900 m.o.h. hvor hus• en ny kafferast. dyrholdet står sterkt, bl..a sauehold). Litt over kl. halv tre fortsatte vi vi• Om «Uvdalsøyene» hvor vi skulle stop• dere opp i høyden med en litt for stor pe, fortalte han at dette området utgjør buss på en litt for krokete vei, godt en ca. 3000 dekar stor slette (ca. 450 m. loset av jordstyretekniker Trageton opp o.h.) som ble oppdyrket etter senkings• forbi Tronerud gård. Her viste eieren, arbeider ca. 1920. 20-150 dekar tilhører Haraldseter, oss et 50 dekar stort ny• hvert bruk oppe i dalsiden. Under stop• dyrkningsfelt (775 m.o.h.) som var tatt pen møtte vi en av eierne, F'ingar Unde• i bruk til grasproduksjon (timotei, eng• bakke, som fortalte mer om dyrkningen svingel) for tre år siden (100-200 m~ (silogras/beite) og dyrkningsproblemer stein pr .. dekar/kr. 3-400 kostnad pr (bl.a. om isbrandskader) for dette tid• dekar). Fornminner (slagghauger fra ligere sumpland («vass2ng))). For isåing jernvinne i Vikingtiden og før) begren• av gras etter isbrandskader anbefalte ser videre utvidelser. Nedover igjen dis• Myhr en spesiell egnet såmaskin, som kuterte en (Njøs/Myhr/Bjerke) særlige var prøvd på Furen es et. Jørgensen re• transportproblemer for husdyrgjødsel i degjorde for dannelsen av de 20-30 m fjellbygdene. Ellers påpekte Jørgensen tykke sandmassene opprinnelig avsatt de tykke morenedekkene i trakten (nær som smeltevannsedimenter oppdemt av bremaksimum og eventuelt materiale en terskel i dalbunnen. Etter avreisen fra tidligere istider). fra « Uvdal søyene» redegjorde Jørgensen Litt senere gjorde vi en ny stopp ved videre om geologi (glacifluviale- og flu• enda et nydyrkingsfelt rett ved siden av viale avsetninger, kame-terrasser) og veien (ca. 40 dekar/ca. 800 m.o.h./400 mm Bjerke om landbruk, fiske, kraftverk nedbør) tilhørende maskineier Solheim m.m. I -området hadde gravi• i Nes-Nordberg Sameieområde. Bilde 1. metriske målinger vist løvavsetninger Neste stopp var Tunhovdgrenda. Her på opptil 140 m's dybde, og vi diskuterte omtalte Jørgensen de tykke morenedek• oppdyrkningsmulighetene på en stor ker i dalbunnen. Studentene Hvoslef og sandslette der. Tiden var ellers nå inne Asberg hadde utført jordkartlegging for kafferast på Lampeland kafeteria. her. Ved redegjorde Holtestaul

14 om sine hjemstedstrakter, bl.a. litt fra Deretter var det tid for middag på Sølvverkets historie. Ved Pikerfoss og Gavelstad Pensjonat. Her sluttet Hau• et stort grustak (øvre marine grense 176 gan Jonsen og geolog Lindberg fra Norsk m.o.h.) gjorde vi igjen stopp, og Jørgen• Hydro seg til oss. sen fortalte om kvartærgeologien i dis• Etter en bedre middag gikk turen vi• triktet (flate moer og glacifluviale av• dere nedover dalen hvor Sørensen orien• setninger, bl.a. Heistadmoen og Kongs• terte ( grustak, nefelinsyenitt). Ved gårdmoen samt om vannforsyningen til Holmsfossgrua traff vi Goffeng som av• Kongsberg by). talt, og deretter dro vi mot Kodal (An• Etter passering av Labro-fossen stop• dersbotn), hvor Lindberg fortalte oss 1 pet vi kort ved deltakanten og fortsatte om apatitt/jernmalm forekomsten (j acu• så ned til de marine sedimenter, hvor pirangitt som i Brasil iflg. Brøgger), som vi la merke til ravinedannelsene. Ny Norsk Hydro har mutet. Malmen er stopp gjorde vi ved «varvige» marine ellers kjent fra 16-1700 tallet som jern• sedimenter i et gjenfylt basseng (skive• malm (3-3,5 0/o P i malmen, ca. 1 0/o P silt iflg. Jørgensen), maks. 180 m ned til i impregnasjonsonen, og 0.4-0.5 0/o P i fast fjell på Landesletta. Neste stopp var larvikitten omkring). Malmen gir mar• Passebekkdeltaet/Omholt hvor Sørensen kant skille i bonitet (tykk skog), men redegjorde for sammenhengen til Ski• kvartæravleiringene kompliserer, og og Asmorenene. Området består her av Treschows skoggjødsling likeså. Om 10-15 m tykke fjordavsetninger av silt malmen ble det bl.a. også sagt at den og sand med leire i bunnen. Ved pas• inneholder fluorapatitt som mange sjeld• sering av Komnæs kirke nevnte han ne jordarter (Lantanider), er av samme også at den var bygd på sand - kan• kvalitet som malmen fra Kola-halvøya skje med kvikkleire under - og ved og at den vil kunne dekke Norges for• Hvittingfoss viste Jørgensen oss et leir• bruk i ca. 50 år. Foreløpig er drift imid• skred i kvikkleire fra 50-årene. lertid ikke lønnsom. Bilde 2.

Blokk fra apatitt/jernmalm forekomsten (jacupirangitt) i Kodal. (Foto: K.-J. Jørgensen.)

15 Neste post på programmet var be• leirjordprofil og et profil i lagdelt leire siktigelse av laguneområdet for septisk og sand med lag av organisk materiale slam i Hedrum (finsand-middels sand), (10 cm gytje i bunnen) ble spesielt de• hvor A/S NOTEBY/Goffeng er konsu• monstrert. Mørket seg nå på og kl. 1940 lenter. Siden gjennomgikk Goffeng også sa vi takk for oss og farvel her. kartlegging/kart av løsmasser i distrik• Når vi nærmet oss Oslo og mens de tet. Ellers orienterte Swift underveis til fleste deltakerne ennå var ombord, av• Ramnes om utbyggingen av vannings• rundet Njøs det hele med bl.a. en takk anleggene i Brunlanes, Hedrum og i til sjåføren for dyktig kjøring. Tilbake Tjølling, og etterlyste en klimastasjon på As var deltakerne derfra ved 2130 i dette distriktet. tida. Alminnelig inntrykk var at vi på I Vivestad i Ramnes ønsket Solveig nytt hadde hatt en meget vellykket tur. Haugan Jonsen oss velkommen og for• 22 personer deltok på hele turen og talte om sitt hovedoppgavearbeid innen 2 på en del av den. jordkartlegging. Bilde 3. To profil, et Øivind Hvatum.

Demonstrasjon av jordkart i Vivestad, Ramnes. (Foto: K.-J. Jørgensen.)

16