FYLKESGEODATAPLAN for Agder 2021-2024 Vedtatt 30.10.2020
Oversiktskart over Agder (Kartverket)
Geodataplan for Agder 2021-2024 Side 1 av 21
Innholdsfortegnelse
1 Innledning...... 3 1.1 Norge digitalt i Agder ...... 3 2 Fokusområder og satsinger i planperioden ...... 4 3 Samarbeid ...... 5 3.1 Organisering av Norge digitalt i Agder ...... 5 3.1.1 Fylkesgeodatautvalg ...... 5 3.1.2 Arbeidsutvalg for basisdata ...... 5 3.1.3 Arbeidsutvalg for plan- og temadata ...... 6 3.2 Årlige møter i Norge digitalt-samarbeidet ...... 6 3.3 Andre geodatasamarbeid i fylket ...... 7 3.3.1 Interkommunale geodatasamarbeid ...... 7 4 Datainnhold ...... 8 4.1 Basisdata ...... 8 4.1.1 Felles kartdatabase (FKB) ...... 9 4.1.2 Ortofoto og andre bildedata ...... 12 4.1.3 Detaljerte høydedata (terreng og overflate) ...... 14 4.1.4 Matrikkeldata og administrative grenser ...... 15 4.2 Plandata ...... 16 4.3 Temadata ...... 18 5 Kompetanse ...... 19 6 Handlingsplan ...... 20
Geodataplan for Agder 2021-2024 Side 2 av 21
Fylkesgeodataplan
1 Innledning
Geodataplanen er en plan for Norge digitalt samarbeidet i de enkelte fylkene. Den omhandler det de lokale partene samarbeider om eller planlegger å samarbeide om innen sin region. Arbeid som de enkelte partene har ansvar for, men som ikke omfattes av samarbeidet, er ikke en del av denne geodataplanen.
Planen består av to deler: Et Fellesdokument som er likt i alle landets fylker. Dette dokumentet inneholder generell informasjon og overordnede føringer for det lokale geodatasamarbeidet i Norge digitalt. Her gis en kort innføring i hvordan Norge digitalt-samarbeidet er organisert og i hva som er de viktigste rammebetingelsene for samarbeidet lokalt. Dette dokumentet skal være likt for alle fylker og ikke endres lokalt. En Fylkesgeodataplan som er utarbeidet spesielt for et fylke eller en region. Fylkesgeodataplanen omhandler de aktivitetene det samarbeides om lokalt. Handlingsplanen foreligger som et frittstående regneark (vedlegg) til Fylkesgeodata- planen.
1.1 Norge digitalt i Agder Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt- samarbeidet i Agder. Målgruppen for geodataplanen er Norge digitalt-partene i fylket.
Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte. å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå.
Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål.
Geodataplan for Agder 2021-2024 Side 3 av 21
2 Fokusområder og satsinger i planperioden
Satsingsområder 2021:
Bidra til fellestiltak og kompetanseheving innenfor digitaliseringsprosjekter og elektronisk samhandling.
Gjennomføre samfinansieringsprosjekt for historiske flybilder for Agder
Undersøke interesse hos regionale og lokaler parter for å starte opp samfinansieringsprosjekt innenfor marin grunnkartlegging i Agder
Følge opp arbeidet med geodataplanlegging i kommunene.
Geodataplan for Agder 2021-2024 Side 4 av 21
3 Samarbeid
Geodatautvalget for Agder har to faste møter hvert år. Et møte på vårparten og et høstmøte. Geodatautvalget er sammensatt av medlemmer av Plan- og temadatautvalget og basis- utvalget. Deltakerne fra kommunene blir oppnevnt av KS Agder. 3.1 Organisering av Norge digitalt i Agder
3.1.1 Fylkesgeodatautvalg
Møter to ganger i året. Kartverket har sekretærfunksjon.
Sammensetning
Fylkesgeodatautvalgets medlemmer: Representant for Navn/Tittel Arbeidsgiver Kommunene Agnar Tore Vaaje Vegårshei kommune Kommunene Kristian Stenseth Arendal kommune Kommunene Steinar Aas Lillesand og Birkenes kommune Kommunene Håkon Heddeland Lindesnes kommune Kommunene Marit Henriksen Valle kommune Kommunene Terje Nuland Kristiansand kommune Kommunene Eva Høksaas Kristiansand kommune Kommunene Odin Refsnes Åseral kommune Kommunene Alf Reidar Surdal Sirdal kommune Fylkesmannen / Landbruk Una Glende Janson Fylkesmannen i Agder/landbruksparten Fylkesmannen i Agder Ole Magnus Tønsberg Fylkesmannen i Agder Statens Vegvesen Kirsti Høgvard Statens vegvesen Agder fylkeskommune Astrid Heier Vegusdal Agder fylkeskommune Agder fylkeskommune Øystein Kristensen Agder fylkeskommune Agder fylkeskommune Janet Lynn Berringer Agder fylkeskommune Slåen Kystverket Frode Skjævestad Kystverket Energi Anne Helene Ruud Agder Energi Telenor Lise Randi Bjørnstad Telenor Bane Nor Jon Haugland Bane NOR Nye Veier Per Terjesen Nye Veier Kartverket Lars Fredrik Gyland Kartverket, Agder
3.1.2 Arbeidsutvalg for basisdata
Møter etter behov. Kartverket har sekretærfunksjon
Sammensetning
Utvalgets medlemmer: Representant for Navn/Tittel Kommer fra Kommunene Agnar Tore Vaaje Vegårshei kommune Kommunene Steinar Aas Birkenes kommune Kommunene Odin Refsnes Åseral kommune Kommunene Eva Høksaas Kristiansand kommune Statens vegvesen Kirsti Høgvard Statens vegvesen Agder fylkeskommune Øystein Kristensen Agder fylkeskommune Landbruk Una Glende Janson Fylkesmannen i Agder/landsbruksparten
Geodataplan for Agder 2021-2024 Side 5 av 21
Representant for Navn/Tittel Kommer fra Telenor Lise Randi Bjørnstad Telenor Nye Veier Per Terjesen Nye Veier Kartverket Lars Fredrik Gyland Kartverket, Agder Bane Nor Jon Haugland Bane NOR Energi Anne Helene Ruud Agder Energi
3.1.3 Arbeidsutvalg for plan- og temadata
Møter etter behov. Kartverket har sekretærfunksjon
Sammensetning
Utvalgets medlemmer: Representant for Navn/Tittel Kommer fra Kommunene Kristian Stenseth Arendal kommune Kommunene Håkon Heddeland Lindesnes kommune Kommunene Marit Henriksen Valle kommune Kommunene Terje Nuland Kristiansand kommune Kommunene Alf Reidar Surdal Sirdal kommune Fylkesmannen i Agder Ole Magnus Tønsberg Fylkesmannen i Agder Statens vegvesen Kirsti Høgvard Statens Vegvesen Agder fylkeskommune Janet Slåen Agder fylkeskommune Agder fylkeskommune Astrid Heier Vegusdal Agder fylkeskommune Kystverket Frode Skjævestad Kystverket Kartverket Karine Gystøl Kartverket, Agder
3.2 Årlige møter i Norge digitalt-samarbeidet De årlige Norge digitalt-møtene skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. Som minimum skal det holdes et møte for alle Norge digitalt-partene i fylket der slike saker bli behandlet: evaluering av arbeidet foregående år, årsregnskap for prosjektene, presentasjon av årets geodataplan, innmeldte saker, presentasjon av nye medlemmer til utvalgene.
Geodataplan for Agder 2021-2024 Side 6 av 21
3.3 Andre geodatasamarbeid i fylket
3.3.1 Interkommunale geodatasamarbeid
Figur 1 Interkommunale geodatasamarbeid mellom grupper av kommuner i Agder
Det pågår mye organisert samarbeid på tvers av kommunene i Agder. Samarbeidet har gitt gode resultater på en rekke områder.
De fem kommunene i Østregionen inngår sammen med kommunene Froland, Arendal og Grimstad og Agder fylkeskommune i samarbeidet IKT Agder. Vennesla kommune er på veg inn i det samme samarbeidet.
Geodataplan for Agder 2021-2024 Side 7 av 21 4 Datainnhold
4.1 Basisdata I dette kapitlet beskrives basisdata som etableres og vedlikeholdes gjennom samarbeidet i Agder.
Geodataplan for Agder 2021-2024 Side 8 av 21
4.1.1 Felles kartdatabase (FKB)
FKB er de mest detaljerte kartdataene i Norge. Disse etableres og forvaltes i Geovekst- samarbeidet. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i tidsavgrensede prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom løpende FDV-avtaler for hver kommune.
Geovekst-partene har vedtatt at forvaltningen av FKB-data skal skje i en sentral base (SFKB). Høsten 2020 oppdaterte ca. 93 % av kommunene sine FKB-data i SFKB. Det er et mål at denne andelen økes ytterligere slik at SFKB blir en kilde til oppdaterte FKB-data for hele Norge. I løpet av perioden er det også et mål å lage en oversikt over hvilke behov neste generasjon av en forvaltningsløsning skal dekke og en plan for hvordan dette kan realiseres.
Nasjonal målsetting Partene skal bidra til revisjon av geodataplanen og delta aktivt i prosjektutforming av konkrete kartleggingsprosjekt. Dette for å sikre tilstrekkelig tilgang til oppdaterte FKB-data som dekker brukernes behov.
FKB-data skal være landsdekkende og de skal etableres og vedlikeholdes iht. Produktspesi- fikasjon for Felles Kartdatabase. Fram til årsskifte 2021-2022 vil det pågå et omfattende revisjonsarbeid av Produktspesifikasjonen for FKB, og det er ønskelig at partene i fylkene bidrar med innspill i dette arbeidet.
Forvaltning, drift og vedlikehold reguleres i FDV-avtalen. Økt fokus på kontinuerlig vedlikehold gjennom saksbehandling hos partene vil være en viktig del av denne planen. Avtalepartene skal årlig vurdere om det er behov for spesielle kvalitetshevende tiltak i den enkelte kommune eller fylke.
Nasjonalt er det enighet om at følgende områder skal prioriteres i planperioden, som er mer detaljert beskrevet i FKB Kvalitetsplan, utarbeidet av Geovekst-forum:
Gjennomføre bygningskontroll-løype som finner og teller definerte avvik med mål om å redusere antall avvik med 20 % (2021) Gjennomføre samferdselskontroll-løype som finner og teller definerte avvik med mål om å redusere antall avvik med 20 % (2021) Gjennomføre konsistenskontroller for å forbedre fullstendighet og konsistens på utvalgte objekttyper som FKB-BygnAnlegg, FKB-Ledning og FKB-arealbruk (2021) Alle FKB-data på terrengnivå skal ha høyde gjennom å påføre høyde fra NDH. Dette gjelder primært FKB-vann, FKB-TraktorvegSti og FKB-veg (2022)
Geodataplan for Agder 2021-2024 Side 9 av 21
Målsetting i Agder Sikre oppdaterte geodata av god kvalitet som er tilpasset brukerbehovene hos partene i samarbeidet.
Delmål
Delmål Status Tiltak Ansvar Tidsfrist (hva) (hvorfor iverksette (hvordan nå (hvem) (når) tiltak) delmål) Gjennomføre Det er fortsatt noe eldre Kjøre gode prosesser Kartverket Alle Geovekstprosjekter data av dårlig kvalitet i sammen med Geovekst- prosjekter i henhold til fylket. Viktig å gjennomføre Geovekst-partene. partene som skal handlingsplan. kartleggingsprosjekter Bidra til tidlig gjennom- forløpende og med planlegging og føres prioritering i områder hvor strukturert påfølgende behovene er størst gjennomføring. år bør være avklart innen 1. november Utarbeide Det er ønskelig med en Gjennomføre workshop Kommunene I løpet av kommunale mer helhetlig planlegging i kommunal Kartverket planperioden geodataplaner innenfor geodataområdet. geodataplanlegging. Regionale s innenfor alle Viktig at kommunene selv Bygge opp parter kommunale setter fokus på de nettverksarenaer samarbeidsarenaer langsiktige planene i innenfor i Agder felleskap geodataplanlegging.
Effektiv og Brukerne av FKB-data skal Gjennomføre to FDV- Kartverket Løpende samordnet ha tilgang til oppdaterte runder årlig for å Kommunen 2021 forvaltning, drift og data. Det er viktig at kontrollere og Fylkeskom- vedlikehold av alle innholdet i Sentral FKB kvalitetssikre innholdet i munen datasett i kvalitetssikres. Sentral FKB. Vegvesenet FDV-avtalen Opprydding i Det mangler enkelte Gjennomgang av Kartverket, 2021 traktorveger trakorveger i SFKB. traktorveger registrert i kommunene Geovekstforum har vedtatt FKB mot ortofoto og at traktorvegkanter skal skyggemodeller. fjernes fra SFKB Verifisering av kommunene. Fjerning av alle traktorvegkanter
FKB Arealbruk skal Anleggsområder har kun Innføre og følge rutiner Vegvesenet, 2021 inneholde opp- blitt registrert i for oppdatering av Fylkeskommu daterte anleggs- Geovekstprosjekter anleggsområder nen og Bane områder for større (direkte i SFKB) NOR utbyggingsprosjekt underveis i større utbyggingsprosjekter
Oppdatere FKB Det mangler innhold i AR5 i Kontrollere/oppdatere NIBIO 2021- 2023 innhold i FKB-D deler av Bykle og Valle datainnhold mot N50- områder data
Alle FKB data på Noen FKB data mangler Kontrollere/påføre Kartverket 2022 terrengnivå skal ha høyde høyde fra NDH høyde Følge opp arbeidet En målsetning i prosjektet Gjennomføre møter Kartverket I løpet av med å videreutvikle er at innsamling, med ledningseiere, kommunene planperioden Nasjonalt register forvaltning og formidling av bidra til gode Agder Energi for luftfartshinder i luftfartshinderdata skal forvaltning og øvrige tråd med gjennomføres på en mest ajourføringsrutiner for ledningseiere forestående mulig hensiktsmessig måte ledningsdata og øvrige forskriftsendringer for alle involverte luftfartshindre Ta i bruk Sentral Enklere og mer effektiv Ta i bruk SFKB for Kartverket 2021 FKB for Vegnett når forvaltning. Felles vegnett. kommunene
Geodataplan for Agder 2021-2024 Side 10 av 21
Delmål Status Tiltak Ansvar Tidsfrist (hva) (hvorfor iverksette (hvordan nå (hvem) (når) tiltak) delmål) løsningen er på forvaltning med andre FKB plass. datasett Starte periodisk Periodisk ajourhold for alle Ta kontakt med Landbruks- Fortløpende ajourhold av AR5 i kommunene i den østre aktuelle kommuner og parten etterkant av delen av Agder i 2021 på NIBIO tidlig i prosessen Kartverket omløpsfotografering bakgrunn av omløpsfoto. og planlegg arbeidet med periodisk For kommunene i den ajourhold av AR5 vestre delen av fylket anbefales ajourføring av AR5 i Kristiansand (Kristiansand Søgne), Lindesnes (Mandal), Farsund, Vennesla, Åseral, Audnedal, Hægebostad og Kvinesdal på bakgrunn av omløpsfoto i 2021. Rydde opp i I 2018 ble tekstbasene i Undersøke omfanget Kartverket I løpet av stedsnavn på kart. FKB lagt ned. Alle av feil og mangler i Kommunene planperioden stedsnavn hentes nå fra SSR i samarbeid med SSR. Det viser seg at det kommunene. Rette opp er en del feil og mangler i feil der det er mulig. SSR som bør ryddes opp i for at kartene skal bli godt tilpasset brukerbehovene.
Geodataplan for Agder 2021-2024 Side 11 av 21
4.1.2 Ortofoto og andre bildedata
Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Ortofoto etableres enten fra bilder fra nasjonalt program for omløpsfotografering (normalt med oppløsning på 25 cm) eller i forbindelse med Geovekstprosjekter (normalt med oppløsning på 10 cm).
Produktspesifikasjon for ortofoto beskriver de aktuelle ortofototypene. De mest aktuelle er ortofoto og sant ortofoto.
Geodataplan for Agder 2021-2024 Side 12 av 21
Nasjonal målsetting Omløpsprogrammet dekker hele landet med nye ortofoto med et omdrev på 6-8 år. For tettere bebygde områder og områder med særskilt interesse, er det ønskelig med et hurtigere omdrev og bedre oppløsning enn det omløpsbildene gir. Partene skal gjennom geodataplanlegging vurdere hvilke områder det er behov for egne ortofoto eller andre bildedata i tillegg til ortofoto som etableres gjennom omløpsprogrammet. I alle kartleggingsprosjekt skal det etableres ortofoto.
Det er ønskelig at det i planperioden gjennomføres testprosjekt i fylkene for utprøving av ny teknologi og nye plattformer for datafangst (iht. handlingsplanen for Geovekst). Slike prosjekt skal gjennomføres i tett dialog med Geovekst nasjonalt.
Plan for omløpsfotografering Kartet til høyre viser plan for omløpsfotografering de nærmeste årene.
Mesteparten av Agder blir fotografert i 2021. Flekkefjord, Sirdal og deler av Valle og Bykle kommuner ble fotografert i 2019, og skal etter planen fotograferes igjen i 2026. En del av Valle planlegges fotografert i 2022.
Figur 2 Plan for omløpsfotografering 2020 - 2026
Målsetting i Agder Sikre at brukertilpassede ortofoto og flybilder blir produsert som en del av Geovekst- prosjektene
Delmål
Delmål Status Tiltak Ansvar Tidsfrist (hva) (hvorfor iverksette (hvordan nå (hvem) (når) tiltak) delmål) Gjennomføre Det er behov for Gjennomføre Kartverket (som 2021 skråbildeprosjekt i oppdaterte skråbilder i samfinansieringsprosjekt prosjektleder) 2021 Agder. etter samme modell som Kommunene i 2015 Etablere ortofoto fra Det er ønskelig med Gjennomføre Kartverket Oppstart i historiske flybilder tilgjengelige ortofoto fra samfinansieringsprosjekt. Kommunene 2021 flere serier av historiske flybilder.
Geodataplan for Agder 2021-2024 Side 13 av 21
4.1.3 Detaljerte høydedata (terreng og overflate)
Målet er at det i løpet av 2022 er etablert en nasjonal detaljert høydemodell (NDH) for hele landet. I hovedsak gjennomføres prosjektet ved nymåling med laser (ca. 229.000 km2), gjenbruk av eksisterende laserdata fra Geovekst (57.000 km2) og bildematching i større sammenhengende fjellområder uten vesentlig vegetasjon (38.000 km2). Det er Kartverket som koordinerer prosjektet i tett samarbeid med nasjonale etater og Geovekst. På regionalt nivå har Geovekst sørget for tilleggsfinansiering i områder der større punkttetthet er ønsket. Eventuell etablering av andre høydedata vurderes i de lokale samarbeidene. Dette kan f.eks. være relevant etter større terrenginngrep. Høydekurver skal avledes fra NDH/høydedata (fra laser eller bildematching) - høydemodellen er primærkilde for høydeverdier.
Dataene kan brukes til blant annet analyser av skred-, flom- og rasfare. De vil også være viktige i forbindelse med arealplanlegging og bidra til å bedre flysikkerheten.
Nasjonal målsetting I perioden frem til 2022 blir det etablert en landsdekkende nasjonalt detaljert høydemodell (NDH) for hele landet. Etablerte data er tilgjengelig i www.høydedata.no. Partene skal gjennom geodataplanlegging vurdere hvilke områder som skal laserskannes på nytt for å forbedre kvaliteten til den nasjonale høydemodellen (høyere oppløsning, ferskere data etc.). Senest ved avslutningen av NDH-prosjektet i 2022 må det være avklart hvordan finansiering og rettighetsforhold skal praktiseres ved oppdatering/vedlikehold av NDH. Det er ønskelig at det i planperioden gjennomføres testprosjekt i fylkene for utprøving av ny teknologi og nye plattformer for datafangst. Slike prosjekt skal gjennomføres i tett dialog med Geovekst nasjonalt.
Målsetting i Agder NDH er ferdigstilt i Agder bortsett fra bildematching øverst i Setesdal Vesthei. Det vil i planperioden være behov for ajourføring.
Delmål
Delmål Status Tiltak Ansvar Tidsfrist (hva) (hvorfor (hvordan nå (hvem) (når) iverksette tiltak) delmål) Ajourholde Gjennomføre Avklare behovene i Geovekstpartene I løpet av etablert NDH laserskanninger i forbindelse med planperioden forbindelse med planlegging av geovekstprosjekter geovekstprosjekter hvor det er behov grunnet endringer i terrenget. Undersøke Det foreligger i dag Gjennomføre møter Fylkeskommunen 2021 interesse for lite detaljerte med aktuelle Kartverket oppstart av dybdedata i nære parter. marin kystområder langs grunnkartlegging sørlandskysten. i Agder
Geodataplan for Agder 2021-2024 Side 14 av 21
4.1.4 Matrikkeldata og administrative grenser
Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet.
Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen.
Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven.
Nasjonal målsetting Matrikkelinformasjonen skal i tråd med regelverk og instruks føres enhetlig og iht. tidsfrister, slik at matrikkelen oppfyller sin rolle som en pålitelig nasjonal felleskomponent.
Hindre at det oppstår ikke fullførte oppmålingsforretninger (MUF) som går ut på frist. Og avvikle restansene med slike forretninger (MUF) etter matrikkelloven og midlertidige forretninger (MF) etter delingsloven.
Innføre vegadressering i områder der det fortsatt er matrikkeladresser.
Kvalitetsheving av informasjonen i matrikkelen ut fra behov, og i tråd med regelverket for dette. Det vil bl.a. komme føringer om dette emnet gjennom Masterplan matrikkel
Målsetting i Agder Bidra til kvalitetsheving av matrikkelen.
Delmål
Delmål Status Tiltak Ansvar Tidsfrist (hva) (hvorfor iverksette (hvordan nå (hvem) (når) tiltak) delmål) Redusere antall Per 1.10.20 er det 246 Kartverket sender Kommunene/ 2021 midlertidig utsatte MUF’er med utløpt frist i Kartverket/ ut status hver oppmålingsforretninger Agder. Slike forretninger Fylkesmannen (MUF) med utløpt frist svekker matrikkelens måned. pålitelighet. Statusmøter med Fylkesmannen. Redusere antall feil på Kvalitetslister fra SSB Kartverket sender Kommunene/ 2021 bygningsinformasjon i viser en del feil i Kartverket ut lister til matrikkelen. bygningsinformasjon. For å heve kvalitet og kommunene to pålitelighet er det ganger i året. ønskelig å rette opp i Følger opp med disse feilene, særlig de veiledning og mest kritiske. kontakt.
Geodataplan for Agder 2021-2024 Side 15 av 21
4.2 Plandata Geodataloven og Plan- og bygningsloven (PBL) med forskrifter stiller blant annet krav til etablering, forvaltning, tilgjengeliggjøring av plandata, samt at kommuner skal levere årsversjoner av spesifiserte datasett i planregisteret til Kartverket.
Nasjonal geodatastrategi med tilhørende handlingsplan, tiltak 5 for Plan, må legges til grunn ved utarbeidelse av de årlige fylkesgeodataplanene. Regionale mål og tiltak bør understøtte dette tiltaket for tilrettelegging for økt digital bruk. Enklere tilgang av arealplaner i samfunnet bør prioriteres. Ytterligere kvalitetsheving og tiltak for entydig tolkning av planer vil være viktig.
Norge digitalt gjennomfører plansatsinger som skal bidra til at partene kan gjennomføre sine oppgaver på en effektiv og kvalitetssikker måte. Norge digitalt har behov for økt tilgang til digitale plankart gjennom geosynkronisering til Norge digitalt arealplanløsning (NAP), spesielt fra kommuner med stor planaktivitet. Det er behov for mer robust og stabil geosynkronisering fra kommunene til NAP. Norge digitalt vil teste ut tilgang til plankartdata fra NAP for bruk i digitale byggesøknadsløsninger.
Nasjonal målsetting Tre av delmålene under tiltak 5 i nasjonal geodatastrategi gir føringer for regionale tiltak. Tiltak for å tilfredsstille lover og forskrifter og satsinger fra Norge digitalt kan inkluderes i disse:
Sikre mer fullstendighet i kommunale planregistre gjennom mer enhetlig digitalisering av ny planinformasjon. Sikre entydig tolkning av planer for videre bruk. Kommunene oppfordres til oppheving av gamle planer ved for eksempel kommuneplanrullering. Styrke kvaliteten på kartdelen av planregisteret gjennom ytterligere vektorisering og annen kvalitetsheving av aktuelle planer.
Forbedre standardiserte rutiner/arbeidsprosesser som kommunene kan bruke til eget kvalitetsarbeid. Tiltak som sikrer løpende forvaltningen er etablering av rutiner, kurs, etc. Kommunesamarbeid vil være et tiltak for å sikre forvaltning av arealplaner i kommuner som ikke har ressurser/kapasitet/kompetanse selv.
Styrke samhandling og tilgjengeliggjøring av arealplandata. Bidra til at kommuner med stor planaktivitet deler sine digitale plankartbaser med Norge digitalt gjennom geosynkronisering til NAP. Bidra til å sikre robust og stabil geosynkronisering til NAP, f.eks. gjennom å etablere rutiner ved leveransestopp. Sikre at alle kommuner leverer årsversjoner til Kartverket. Bidra til at flest mulig kommuner leverer planer på høring til Norge digitalt. Kommuner bidrar i å teste ut tilgang til kommunens digitale plankart fra NAP i e- byggesøknadsløsninger gjennom avtale for dette.
Avtaler med og leveranser fra kommunene til Norge digitalt og årsversjoner til Kartverket håndteres gjennom FDV-avtalen med vedlegg.
Geodataplan for Agder 2021-2024 Side 16 av 21
Målsetting i Agder Sikre god teknisk kvalitet i kommunale planer og bidra til at flere kommuner tilbyr geosynkronisering i fylket. Alle kommuner forvalter sitt planregister (baser og register) fortløpende iht. gjeldende lov og forskrift Bidra til styrket samarbeid med fokus på gode nettverk
Delmål
Delmål Status Tiltak Ansvar Tidsfrist (hva) (hvorfor iverksette (hvordan nå (hvem) (når) tiltak) delmål) Sikre god kvalitet på 15 av 25 kommuner Kartverket kan bistå Kartverket Løpende kommunale geosynkroniserer. med teknisk kontroll arealplaner Disse kommunene må etter avtale Kommunene (årsversjoner) det sikres at planer Oppfølging av de inngått i avtalen om Veiledning og kommunale planene støtte til oppsett og drift gjennomføring av kurs synkroniseres og gjøres og fagsamling tilgjengelig (nettbasert)
Kommuner kan fortsatt levere høringsbaser til Gode kontroll for å sikre kommunesamarbeid kvaliteten underveis i Gode forvaltningsrutiner prosessen Oppstart av Det er 10 kommuner som Informere om Kartverket Løpende geosynkronisering ikke tilbyr geosynkroni- teknologien og av arealplaner i flere sering. Nasjonale baser nytteverdien for kommuner i fylket blir dermed ikke samfunnet. fullstendige og oppdaterte. Bidra til oppstart av geosynkronisering i flere kommuner.
Administrere og være pådriver i arbeidet Øke kommunal Det foregår mye Gjennomføre kurs og Kartverket Løpende kompetanse i å teknologisk utvikling på fagsamlinger forvalte kommunens området, og det er behov (nettbasert) Kommunene digitale for kompetanseheving i Veiledning plandatabase forhold til tilpassing og bruk av løsninger i Gode kommunene kommunesamarbeid Gode forvaltningsrutiner Øke antallet Det mangler mange Sette opp Kartverket Løpende tilgjengelige kommune (del)planer i geosynkronisering av Kommunene kommune(del)planer nasjonal planer/sende inn kopi arealplankartløsning(NAP) for innlegging Forbedre bruken av Temadata og DOK- Gjennomføre kurs og Kartverket Løpende temadata i analyser blir sentrale fagsamlinger Kommunene saksbehandling av fremover i forhold til (nettbasert) kommunale planar saksbehandling.
Geodataplan for Agder 2021-2024 Side 17 av 21
4.3 Temadata Bruk av temadata er grunnleggende for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning.
Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige geografiske data som er tilrettelagt for kommunenes plan- og byggesaksarbeid, herunder også temadata. Formålet med det offentlige kartgrunnlaget er å sikre en kunnskapsbasert og effektiv planlegging og saksbehandling.
Kommunene skal årlig ta stilling til hvilke datasett som skal være det offentlige kartgrunnlaget i kommunen. DOK-listen vil være en sammensetning av nasjonale DOK-datasett og DOK- tilleggsdata. Til hjelp i dette arbeidet har Kartverket utarbeidet veileder for valg av DOK i kommunene og egne DOK-verktøy i Geonorge. Kommunene oppfordres til å bidra med data til nasjonale datasett og til å utarbeide egne datasett.
Temadata som er etablert kommunalt og regionalt, og som er av interesse for en eller flere regionale parter, bør gjøres tilgjengelig for Norge digitalt via Geonorge.
Nasjonal målsetting Alle aktuelle DOK-tilleggsdata (lokale data) som finnes i kommuner skal registreres og holdes vedlike i Geonorge. Alle aktuelle lokale data skal forvaltes i nasjonale datasett i samarbeid med nasjonale etater. Etablering av nye aktuelle kommunale datasett. Økt bruk av temadata i kommunal forvaltning.
Målsetting i Agder Bidra til at bruken av temadata øker i kommunal forvaltning Ha gode vedlikeholdsrutiner for turrutedata i Tur- og friluftsrute databasen
Delmål
Delmål Status Tiltak Ansvar Tidsfrist (hva) (hvorfor iverksette (hvordan nå (hvem) (når) tiltak) delmål) Forbedre bruken Temadata og DOK- Gjennomføre Kartverket Løpende av temadata i analyser blir sentrale kurs/fagsamlinger saksbehandling av fremover i forhold til saks- kommunale planar behandling. Bruk av temadata Kart- og GIS-analyser kan Informere om Kartverket Planperioden i beredskaps- gi nyttig informasjon i muligheter. Forenkle PTU sammenheng krise- og beredskaps- tilgang til temadata. situasjoner. Selge inn analyse- muligheter knyttet til Høydedata.no og NDH Følge opp at Kun noen kommuner som Informasjonsarbeid og Kommunene Planperioden kommunene har valgt DOK for 2020, praktisk veiledning Kartverket velger sitt DOK, flere kommuner har ingen samt årlig registrert aktivitet Motivere reviderer lister over valgte DOK Synliggjøre samfunnsnytten Bidra til gode De oppdaterte turrutene i En felles vedlike- Kartverket Løpende vedlikeholdsrutiner Tur- og friluftsrute holdsrutine i samråd Kommunene for tur- og frilufts- databasen må vedlike- med Kartverket ruter i fylket holdes Sentralt
Geodataplan for Agder 2021-2024 Side 18 av 21
5 Kompetanse
En viktig suksessfaktor for Norge digitalt er at deltakende parter har tilstrekkelig kompetanse til å utnytte potensialet i å være en del av samarbeidet. Det er derfor behov for påfyll av fag- kompetanse med jevne mellomrom.
Nasjonal målsetting Gjennom Norge digitalt-samarbeidet tilby og gjennomføre nødvendige og ønskede opplæringstiltak slik at samarbeidspartene på en mest mulig effektiv måte kan nyttiggjøre seg verdien av våre investeringer i en felles geografiske infrastruktur.
Målsetting i Agder Økt kompetanse i oppdatering og bruk av geodata hos alle partene.
Delmål
Delmål Status Tiltak Ansvar Tidsfrist (hva) (hvorfor (hvordan nå delmål) (hvem) (når) iverksette tiltak) Kurs i AR5 er et viktig Kartverket orienterer Kartverket Planperioden oppdatering av grunnlag for NIBIO om nye kommuner kommunene AR5 i SFKB. Alle arealtilskudd i som går over til SFKB NIBIO kommuner tilbys landbruket. Viktig at kurs gjennom dette datasettet NIBIO holder god kvalitet og oppdateres jevnlig. Øke kompetansen Det er forholdsvis mye Kurs i samferdselstema Kartverket 2021 på feil og mangler i disse samferdselstema datasettene. Viktig å (FKB-Vegnett, få ryddet opp pga. av FKB-Veg, FKB- dataene inngår i TraktorvegSti) mange andre fagsystemer og har store brukergrupper. NVDB- Styrke og koordinere Etablere forum for Vegvesenet 2021 brukerforum kompetanse knyttet til interesserte parter Kartverket NVDB. Nye veier Fylkeskommunen Kommunene Forbedre bruken Temadata og DOK- Gjennomføre Kartverket Løpende av temadata i analyser blir sentrale kurs/fagsamlinger saksbehandling fremover i forhold til av kommunale saksbehandling. planar Øke kommunal Det foregår mye Gjennomføre kurs og Kartverket Løpende kompetanse i å teknologisk utvikling fagsamlinger (nettbasert) forvalte på området, og det er Veiledning Kommunene kommunens behov for digitale kompetanseheving i Gode kommunesamarbeid plandatabase forhold til tilpassing og Gode forvaltningsrutiner bruk av løsninger i kommunene
Geodataplan for Agder 2021-2024 Side 19 av 21
6 Handlingsplan
Figur 3 Utdrag fra geodataplanen for Agder 2021 -2024. Prosjekter planlagt 2021.
Dette er en fireårig handlingsplan som viser planlagte samarbeidsprosjekter (Geovekst, planprosjekter etc.). Handlingsplanen skal som minimum inneholde samfinansierte, tidsavgrensede prosjekter. Den inneholder en kostnadskalkyle som kan benyttes ved budsjettering. En søkbar versjon av Handlingsplanen finnes som et frittstående regneark/vedlegg til dette dokumentet. Denne sendes til den enkelte samarbeidspart ved forespørsel.
Geodataplan for Agder 2021-2024 Side 20 av 21
Geodataplan for Agder 2021-2024 Side 21 av 21