Høringssvar Fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse - Forskriftsbestemmelse Om Adgang Til Å Reseververe Helse- Og Sosialtjenester for Idelle Organisasjoner

Nærings- og fiskeridepartementet Pb 8090 Dep 0032 Oslo

Oslo, 23.11. 2018

HØRINGSSVAR FRA STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE - FORSKRIFTSBESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å RESEVERVERE HELSE- OG SOSIALTJENESTER FOR IDELLE ORGANISASJONER

INNLEDNING Det vises til høring av 28.8.2018 fra Nærings- og fiskeridepartementet (departementet) med forslag om å innføre en bestemmelse i anskaffelsesforskriften, forsyningsforskriften og forskrift om konsesjonskontrakter som uttrykkelig regulerer adgangen til å reservere offentlige anskaffelser av helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner på nærmere angitte vilkår.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) støtter fullt ut departementets høringsforslag om å innføre egne bestemmelser som gir oppdragsgivere adgang til å reservere anskaffelser (og tildele kontrakter) av helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner. En uttrykkelig regulering av dette bidrar til økt forutsigbarhet både for oppdragsgivere og leverandører, noe som kan føre til at denne adgangen til å reservere kontrakter vil bli brukt i større utstrekning enn i dag. Den økte forutsigbarheten skyldes at det blir tydeligere når (og hvorfor) slik reservasjon i det hele tatt er aktuelt fordi vilkårene i den foreslåtte bestemmelsen knytter seg til de grunnleggende hensyn som ideelle organisasjoner ivaretar og vil fortsette å ivareta. I tillegg blir det klart hva som menes med ideelle aktører.

Som departementet redegjør for i høringsnotatet, er det et handlingsrom i EØS-retten for å reservere anskaffelser av helse- og sosialtjenester for ideelle aktører på nærmere vilkår. Dette handler overordnet om at staten må ha stor frihet til å organisere helse- og sosialtjenestene, som et ledd i velferdsstaten. Ideelle aktører, som SNLA, bidrar til sosiale formål og fellesskapets beste. SNLA har ingen eiere som forventer avkastning på innskutt kapital, og alle tilgjengelige midler benyttes til å fremme luftambulansetjenesten. Dette bidrar til mer effektiv bruk av offentlige budsjettmidler.

Det er allerede grundig redegjort for at det foreligger et rettslig handlingsrom for reservasjonsadgangen, og SNLA vil ikke bruke tid på dette i høringssvaret. Vi oppfatter det slik at dette ligger som et premiss i høringen, dvs. at det anerkjennes at ideelle organisasjoner på utvalgte områder vil være best egnet til å løse det offentliges behov innenfor de rammene som trekkes opp.

SNLA vil derfor i stedet redegjøre for hvorfor det faktisk bør innføres egne bestemmelser som gir en adgang til å reservere helse- og sosialtjenester for ideelle leverandører. SNLA vil redegjøre for dette basert på egen aktivitet, og vise hvordan ideelle organisasjoner som SNLA bidrar til å fremme de grunnleggende samfunnshensynene som reservasjonsadgangen skal ivareta og styrke. Våre eksempler er altså bare noen av mange på hvorfor det uttrykkelig bør åpnes for en reservasjonsadgang for retten til å delta i konkurranser om helse- og sosialtjenester.

Etter vår mening er det avgjørende at reservasjonsadgang for ideelle benyttes i større grad enn i dag og en uttrykkelig regulering av rammene for reservasjonsadgangen vil nettopp kunne bidra til dette.

SNLA er positiv til konkurranse, for å sørge for budsjettmessig effektivitet. Dette mener vi er mulig også når anbud reserveres for ideelle organisasjoner. Vårt datterselskap Norsk Luftambulanse AS deltar i anbudskonkurranser utenfor Norge, og driver i dag hele legehelikoptertjenesten i Danmark. Det er også flere andre ideelle organisasjoner i Europa som driver luftambulanse, og som kan delta i eventuelle norske anbudskonkurranser som er reservert for ideelle organisasjoner.

For luftambulansetjenestens vedkommende ville det være betydelige kostnader for staten ved insourceing av tjenesten. Vi mener også at det ikke nødvendigvis er slik at full konkurranseutsetning innenfor luftambulansetjenesten er med på å sikre at vi får den beste tjenesten. Anbudsgrunnlaget er ofte for snevert til å fange opp den merverdi ideelle aktører som SNLA bringer inn i tjenesten. I dette høringssvaret vil vi derfor bringe noen av de eksemplene som vi som ideell organisasjon bidrar til utvikling av tjenesten med, nettopp fordi vi er operatør av legehelikopter. Dette er unike bidrag, og ingen andre aktører har tilsvarende bidrag inn til å styrke kvaliteten i tjenesten. Det er derfor grunn til å tro at det er bidrag som vil falle bort om tjenesten blir drevet av det offentlige eller bare kommersielle operatører.

NÆRMERE OM DEFINISJONEN AV IDEELLE ORGANISASJONER SNLA støtter definisjonen av frivillige/ideelle organisasjoner som departementet foreslår i høringsnotatet. Departementet foreslår videre at også aksjeselskap kan omfattes av definisjonen av ideell organisasjon, dersom de er eid av en ideell aktør, som en stiftelse eller organisasjon. SNLA støtter dette synspunktet. Det bør ikke være slik at man kan «organisere seg inn i eller ut av» definisjonen. Det avgjørende må være hvilket formål man tjener, og ikke hvordan man er organisert.

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE SOM IDEELL LEVERANDØR Luftambulansetjenesten er og bør fortsette å være en del av det offentlige helsetilbudet. Ansvaret for tjenesten ligger hos helsemyndighetene. Stiftelsen hadde dette som sitt viktigste mål ved etableringen i 1978, men det var ikke selvsagt at staten ønsket etablering av denne helsetjenesten. Legen Jens Moe og andre ildsjeler som startet stiftelsen var inspirert av andre land i Europa hvor legehelikopter ble brukt for å bringe «sykehuset» raskt ut til pasienten. De som var med på å etablere stiftelsen stilte familiens egne hjem som garanti for lån. De trodde på saken og kjempet for å få en slik tjeneste etablert i Norge. Det ble opprettet medlemskap i stiftelsen for de som ønsket å støtte etableringen av legehelikopter. Etableringen var basert på frivillighet.

Som andre ideelle organisasjoner har SNLA sitt utspring i at noen så at det var et udekket behov i samfunnet. Uten det engasjement og pågangsmot de som etablerte SNLA hadde, ville det trolig tatt enda lengre tid før dette ble en del av den offentlige helsetjenesten. I våre naboland Finland og Danmark ble legehelikopter en del av den offentlige helsetjenesten flere tiår etter at det ble innført i Norge. Dette viser hvor viktige ideelle aktører, som SNLA, historisk har vært i den norske modellen.

Først i 1988 overtok staten finansieringen av luftambulansetjenesten og Stiftelsen Norsk Luftambulanse nådde ett av sine viktigste mål. Men tjenesten ble aldri fullt ut finansiert av staten. SNLA finansierte redningsmenn om bord i helikoptrene fram til 1998, da staten overtok finansiering av også disse. SNLA bidro fram til 1. juni 2018 også med legebiler for bruk når det er mer tjenelig enn å fly. Disse er plassert ved både egne luftambulansebaser, ved baser for 330-skavadronen og baser som andre selskaper har drevet. En studie fra 2002 viser at disse bilene står for nærmere 20 prosent av luftambulansetjenestens utrykninger, men bidrar med nærmere 50% av de vunne leveår luftambulansetjenesten gir i befolkningen. Dette var noe av årsaken til at staten overtok finansieringen av legebilene ved disse basene i 2018. Dette er også et godt eksempel på hvordan en ideell organisasjon arbeider for samfunnets beste, uten sikte på privat profitt.

NÆRMERE OM ARBEIDET FOR SOSIALE FORMÅL FOR FELLESSKAPET BESTE Departementet foreslår at et vilkår for at reservasjonsadgangen for ideelle kan benyttes, er at arbeidet er knyttet opp mot et sosialt formål for fellesskapets beste. SNLA støtter dette. Sammen med fraværet av privat profitt utgjør dette kjernen i det arbeidet som ideelle organisasjoner bidrar med.

Hvert år bidrar våre nærmere 300.000 givere med omkring 200 millioner kroner til forskning, innovasjon, økt beredskap og kompetanseheving innen prehospital avansert akuttmedisin. Det gjør at vi kan sørge for økt kunnskap om prehospital avansert akuttmedisin, økt kompetanse for leger, flygere og redningsmenn og økt kompetanse for de øvrige deler av redningskjeden, samt omfattende trening. Dette representerer en merverdi i samfunnet og gir samfunnsfordeler utover de luftambulansetjenestene som blir levert. Vi er avhengige av tillit fra våre givere til at pengene går til formålet, og det krever at vi forvalter innsamlede midler på en god og ansvarlig måte. Dette skiller også organisasjonen fra andre kommersielle tilbydere, ved at SNLA ikke har et krav om utbytte på investering, eller andre former for økonomisk begunstigelse av eier. På den måten kan man si at det sosiale formålet og fravær av privat profitt er uløselig integrert med givermodellen og frivilligheten.

SNLA har som formål å fremme avansert prehospital akuttmedisin. Som ideell organisasjon setter vi behovet til pasienten først, og søker hele tiden å forbedre tjenesten. Der vi mener det offentlige tilbudet ikke er godt nok, har vi muligheten og viljen til å iverksette tiltak for egen regning. Ved at vi som ideell organisasjon har innflytelse på utøvelsen av tjenesten sikrer vi at pasientens beste prioriteres – uten hensyn til fortjeneste – og uavhengig av offentlige prioriteringer.

Det er et grunnleggende premiss for vårt arbeid at hele befolkningen skal ha god og lik tilgang til helsetjenester. I tillegg til å utvikle tjenestene, er vi også en engasjert pådriver for at alle i Norge skal ha tilgang til en god akuttmedisinsk tjeneste. Vi arbeider, blant annet politisk, for å sikre at de deler av landet som ikke nås innen den responstid som myndighetene har satt, skal nås raskere enn de gjør i dag. God og lik tilgang til helsetjenester er en del av solidaritetsprinsippet velferdsstaten bygger på.

Organisasjonen SNLA eier to selskaper, Norsk Luftambulanse AS (NLA AS) og NLA Solutions. Datterselskapet NLA AS er operatør på alle Norges tolv legehelikopterbaser, og flyr på oppdrag for Luftambulansetjenesten HF, som finansierer tjenesten. Et tett samarbeid med det operative og medisinske fagmiljøet må til for å drive forskning og utvikling av verdi for tjenesten. Å være direkte

involvert i den operative driften gjennom vårt heleide datterselskap Norsk Luftambulanse AS er derfor en forutsetning for bidraget SNLA gir i dag til luftambulansetjenesten. Ved at datterselskapet drives som not-for-profit, føres et eventuelt overskudd direkte tilbake i tjenesten gjennom kvalitetsforbedringer og økt beredskap. Overskuddet bidrar på denne måten uavkortet til å ivareta grunnleggende samfunnsinteresser, i motsetning til kommersielle aktører med privat utbytte.

Datterselskapet NLA Solutions AS eier byggene til legehelikopterbasene i Trondheim, Stavanger og på Dombås, og bygger ut og driver ulike løsninger og tjenester til bruk innen luftambulansetjenesten. Begge datterselskapene er bundet til SNLAs formål. SNLA har aldri tatt ut utbytte fra disse selskapene. Et eventuelt overskudd i datterselskapene går til å styrke tjenesten og formålet.

SNLAs egne midler benyttes som nevnt til forskning, innovasjon, økt beredskap og kompetanseheving innen prehospital avansert akuttmedisin. Dette er grunnleggende og livsviktige oppgaver som vi gjennomfører i samarbeid med både helseforetak og kommuner, og hvor SNLA også bidrar med finansiering av ulike aktiviteter. Siden 2010 har SNLA bidratt til å etablere et nettverk av lokale akutteam i kommuner over hele landet. Disse skal være et supplement til den lokale helseberedskapen. I dag er det nærmere 4.200 akutthjelpere i ca. 200 kommuner.

SNLA har til enhver tid nærmere 25 doktorgradsstipendiater ansatt, i tillegg til at vi finansierer forskerstillinger ved universiteter. Vårt forskningsmiljø er ledende i Europa innen avansert akuttmedisin utenfor sykehus og disse forskningsmiljøene samarbeider tett med helseforetakene. I tillegg har SNLA en omfattende undervisningsportefølje av ansatte i luftambulansen, ambulanser og akutthjelpere, noe som bidrar til varig kompetanseheving. SNLA arbeider til samfunnets beste ved hjelp av innsamlede midler fra våre givere. Der det offentliges innsats ikke strekker til, settes våre ressurser inn.

Gjennom vårt forsknings- og utviklingsarbeid har SNLA bidratt til å ta i bruk ultralyd og CT-scanner utenfor sykehus, slik at pasienter kan få en riktig diagnose og starte behandlingen tidligere. Vi har også utviklet værkamera og PinS (Point in Space) for instrumentinnflygning, som sørger for at flere oppdrag kan gjennomføres til tross for utfordrende vær. Alt dette kommer pasienten til gode i å redde liv og helse. Det er også eksempler på at ideelle organisasjoner på mange måter fungerer som en "forlengelse" av det offentlige tilbudet på helse- og sosialtjenesteområdet, til fellesskapets beste.

LUFTAMBULANSETJENESTEN – EN DEL AV VÅR NASJONALE BEREDSKAP Ut over at SNLA har et samfunnsnyttig formål, har vi også en funksjon som bidrar til økt beredskap i Norge. Norske piloter ansatt i NLA AS, har en beredskapsplikt for forsvaret og skal bistå dersom landet kommer i en krisesituasjon, forutsatt at det ikke har reservert seg for dette.

Det er videre slik at også vårt materiell kan benyttes i gitte situasjoner. Selv om det kan tenkes at norske piloter ansatt av en utenlandsk aktør vil ha samme beredskapsplikt, er det trolig at utenlandske kommersielle aktører (for å redusere kostnader og øke den private profitten) vil sentralisere delelager og tekniske vedlikeholdstjenester og outsource dette til et annet land. Det vil få negative følger for beredskapen i Norge. Også i denne forstand bidrar ideelle organisasjoner med merverdi til samfunnet i form av å innta perspektiver som f.eks. nasjonal beredskap i vid forstand.

NÆRMERE OM REINVESTERING AV OVERSKUDDET TILBAKE TIL FORMÅLET SNLA støtter departementets forslag om vilkår om at et overskudd må reinvesteres i formålet, slik både SNLA og andre ideelle organisasjoner gjør. SNLA viser for øvrig til høringsuttalelsen fra Frivillighet Norge, og støtter at den ideelle organisasjonen selv bestemmer hvordan et eventuelt overskudd reinvesteres innenfor rammen av sine virksomheter så lenge overskudd ikke tas ut av organisasjonen men bidrar til å realisere organisasjonens sosiale formål til fellesskapets beste.

IDELLE LEVERANDØRERS BIDRAG TIL BUDSJETTMESSIG EFFEKTIVITET Departementets forslag om vilkår om budsjettmessig effektivitet er nært knyttet til fravær av overskudd og utbytte til private. SNLA mener at dette vilkåret er viktig. Som departementet er inne på i høringsnotatet, er det sentrale nettopp at ideelle aktører vil være budsjettmessig effektive fordi merverdien av tjenestene, basert på giver og frivillighet, har en samfunnsøkonomisk verdi.

Som ideell organisasjon med givere som finansierer arbeidet, stilles det strenge krav til oss om å være budsjettmessig effektive. Det gjenspeiles i at våre midler i størst mulig grad skal gå til å realisere vårt formål – om å gi best mulig hjelp til hardt skadde og alvorlig syke. For å realisere det er vi nødt til å jobbe med innovasjon i tjenesten og vurdere forbedringer som gjør den mer effektiv.

Det at vi ikke har krav til utbytte til eiere gjør at mer penger blir igjen til å styrke tjenestene, fordi en bærekraftig økonomi tillater et mindre avkastningskrav enn det en kommersiell eier ville hatt. Vårt datterselskap, NLA AS, har vunnet de tre siste anbudene, ikke minst fordi vi som ideell eier ikke har satt krav om avkastning. SNLA er opptatt av at våre datterselskaper skal ha en sunn økonomi, og kan reinvestere ved nytt anbud eller kjøp av nye helikopter. På denne måten sikres budsjettmessig effektivitet og en effektiv ressursutnyttelse ved, dvs. utover at helsetjenestene kan leveres uten hensyn til et «påslag» for utbytte på investeringer.

AVSLUTTENDE MERKNADER SNLA støtter departementets forslag om å regulere adgangen til å reservere anskaffelser av helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner. Vi vil berømme arbeidet som har blitt gjort de siste årene, herunder både med veileder og forslag om forskriftsendring, for å styrke adgangen til reservasjon av retten til å delta i anbud for ideelle organisasjoner. Forslaget til ny bestemmelse vil bidra til økt forutsigbarhet når det gjelder rammene for slike reservasjoner, noe som både vil gjøre det enklere for oppdragsgivere å ta i bruk reservasjonsretten på sentrale områder og gi økt forutsigbarhet og etterprøvbarhet på leverandørsiden når det gjelder hvilke krav som stilles til organisasjonen.

Lenge før det fantes en velferdsstat, ble det opprettet helse- og velferdstilbud i regi av ideelle organisasjoner. Mange av disse er i dag en del av velferdsstaten, og noe vi nærmest «tar for gitt». Det kan for eksempel være sykepleierutdanning, som ble stiftet ved Diakonisseanstalten i Christiania og forstanderinne Cathinka Guldberg. Andre tiltak drives i høy grad av ideelle, enten med støtte fra staten eller private midler. Mange av de ideelles tiltak er nå under press.

Det er etter vår mening avgjørende at norske myndigheter regulerer adgangen til å reservere anbud for ideelle aktører innenfor helse- og sosialtjenester. Dette er grunnleggende tjenester, hvor Norge har organisert seg slik at ideelle organisasjoner, som SNLA, historisk har bidratt med og vil fortsette å bidra med en merverdi til samfunnets beste. Uten en regulert reservasjonsadgang vil det være en

risiko for at arbeidet til SNLA og andre ideelle organisasjoner blir vesentlig redusert, og i verste fall må legges ned eller finansieres av staten. Det som man hittil har «tatt for gitt» kan da gå tapt.

SNLA vil også peke på at en annen utfordring for ideell sektor er at staten insourcer tjenester, på bekostning av ideelle organisasjoners tilbud. Etter vår mening er det like viktig at staten følger opp denne policyen for bruk av ideelle, med å instruere helseforetak til at man ikke skal insource velfungerende tjenester som drives av de ideelle organisasjonene, og som har de samme fordelene som denne forskriftsendringen tar sikte på å beskytte. Videre er det vår menig at ideelle må i større grad enn nå få langsiktige kontrakter, som gir grunnlag for trygg og stabil drift, samt mulighet for innovasjon og utviklingsarbeid.

Gjennom vår høringsuttalelse har vi ønsket å sette fokus på viktigheten av å innføre en uttrykkelig regulering av en reservasjonsadgang for ideelle innenfor helse- og sosialtjenester, slik departementet foreslår. Det har vi gjort ved å vise betydningen av vårt arbeid, og hva vi som ideell bidrar med for å heve kvaliteten i en tjeneste som er finansiert av det offentlige. Ta gjerne kontakt med oss om det er noen uklarheter vedrørende vår høringsuttalelse, eller dere ønsker mer informasjon om noe.

Med vennlig hilsen

Hans Morten Lossius generalsekretær Stiftelsen Norsk Luftambulanse