Oppdragsgiver Strømsheia Næringsutvikling AS

Rapporttype Detaljreguleringsplan med konsekvensutredning

14-02-28 Rev: 15-02-05

DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING STRØMSHEIA

STRØMSHEIA 3 (88)

DETALJREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING STRØMSHEIA

Oppdragsnr.: 8110311 Oppdragsnavn: Strømsheia detaljregulering Dokument nr.: 1 Filnavn: 15-02-23_ Detaljreguering Strømsheia_Planbeskrivelse_uten høyhus

Revisjon A B Dato 14-02-28 16.06.2014 05.02.2015 Utarbeidet av EHO EHO EBO Kontrollert av EBO Godkjent av Beskrivelse Detaljregulering Endring Endring

Revisjonsoversikt

Revisjon Dato Revisjonen gjelder A 16.06.2014 Mindre justering av planbeskrivelsen B 05.02.2015 Etter offentlig ettersyn

Rambøll Henrik Wergelandsgt. 29 Postboks 116 NO-4662 KRISTIANSAND T +47 99 42 81 00 F www.ramboll.no

4 (88) STRØMSHEIA

INNHOLD

1. SAMMENDRAG ...... 9 2. INNLEDNING OG OVERORDNEDE FØRINGER ...... 10 2.1 Forslagsstiller ...... 10 2.2 Bakgrunn ...... 10 2.3 Beliggenhet ...... 11 2.4 Overordnede planer og føringer ...... 11 2.4.1 Kommunale planer ...... 11 2.4.2 Gjeldene reguleringsplaner ...... 12 2.4.3 Regionalt nivå...... 14 2.4.4 Nasjonalt nivå ...... 15 2.5 Mål med planen ...... 16 2.6 Vurdering av plan i forhold til krav om konsekvensutredning ...... 16 2.7 Arbeidsopplegg ...... 17 2.7.1 Konsekvensutredning ...... 17 2.7.2 Øvrige vurderinger ...... 18 3. PLANPROSES OG MEDVIRKNING ...... 19 4. PLANBESKRIVELSE ...... 20 4.1 Dagens situasjon ...... 20 4.1.1 Eksisterende virksomheter i området ...... 20 4.1.2 Temakartlegging i tidlig fase ...... 20 4.2 Planavgrensning ...... 21 4.3 Eierforhold ...... 22 4.3.1 Naboforhold ...... 22 4.4 Hovedgrep - Planens innhold ...... 22 4.5 Arealbruk ...... 24 4.6 Planlagt bebyggelse...... 25 4.6.1 Prinsipper for nye bygg ...... 25 4.6.2 Boligbebyggelse, KB1- KB6 ...... 25 4.6.3 Ny bebyggelse - Næring ...... 27 4.6.4 Fritidsbebyggelse ...... 29 4.6.5 Strandsone og forsamlingslokale ...... 29 4.6.6 Småbåthavn/Utskipningshavn...... 30 4.7 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ...... 30 4.7.1 Veg ...... 30 4.7.1 Renovasjonsanlegg ...... 30 4.7.2 Kommunaltekniske anlegg ...... 31 4.7.3 Løsning for myke trafikanter ...... 32 4.7.4 Parkering ...... 32 4.8 Grønn- og blåstruktur ...... 33 4.8.1 Landbruks-, natur- og friluftsformål ...... 36 4.8.2 Hensynssoner/faresoner/båndleggingssoner ...... 36 4.8.3 Bestemmelsesområde ...... 36 5. KONSEKVENSUTREDNING ...... 37 5.1 Veg og trafikk ...... 37 5.1.1 Dagens situasjon ...... 37

Rambøll

STRØMSHEIA 5 (88)

5.1.2 Planens virkning (omfang) ...... 38 5.1.3 Konsekvenser ...... 39 5.2 Samfunn ...... 40 5.2.1 Planens virkninger (omfang) ...... 41 5.2.2 Konsekvenser ...... 41 5.3 Geologi, geoteknikk og sulfidholdig fjell ...... 42 5.3.1 Dagens situasjon ...... 42 5.3.2 Planens virkninger (omfang) ...... 43 5.3.3 Konsekvenser ...... 43 5.4 Støy ...... 44 5.4.1 Dagens situasjon ...... 44 5.4.2 Planens virkninger (omfang) ...... 45 5.4.3 Konsekvenser ...... 47 5.5 Naturmiljø og biologisk mangfold ...... 48 5.5.1 Dagens situasjon ...... 48 5.5.2 Planens virkninger (omfang) ...... 50 5.5.3 Konsekvenser ...... 50 5.6 Landskap og grønnstruktur...... 51 5.6.1 Dagens situasjon ...... 51 5.6.2 Planens virkninger (omfang) ...... 53 5.6.3 Konsekvenser ...... 54 5.7 Strandsone, friluftsliv og nærmiljø...... 57 5.7.1 Dagens situasjon ...... 57 5.7.2 Planens virkninger (omfang) ...... 58 5.7.3 Konsekvenser ...... 59 5.8 Kulturminner og kulturmiljø ...... 60 5.8.1 Dagens situasjon ...... 60 5.8.2 Planens virkninger (omfang) ...... 61 5.8.3 Konsekvenser ...... 62 5.9 Barn og unges interesser ...... 63 5.9.1 Dagens situasjon ...... 63 5.9.2 Planens virkninger (omfang) ...... 64 5.9.3 Konsekvenser ...... 65 5.10 Universell utforming ...... 66 5.10.1 Dagens situasjon ...... 66 5.10.2 Planens virkninger (omfang) ...... 66 5.10.3 Konsekvenser ...... 66 5.11 Restriksjonsområde for Kjevik Lufthavn ...... 67 5.11.1 Dagens situasjon ...... 67 5.11.2 Planens virkninger (omfang) ...... 68 5.11.3 Konsekvenser ...... 68 5.12 Kommunalteknisk infrastruktur ...... 68 5.12.1 Dagens situasjon ...... 68 5.12.2 Planens virkninger (omfang) ...... 68 5.12.3 Konsekvenser ...... 70 5.13 Boligtyper ...... 70 5.13.1 Dagens situasjon ...... 70 5.13.2 Planens virkninger (omfang) ...... 71 5.13.3 Konsekvenser ...... 71 5.14 Utvidelse av småbåthavn ...... 71 5.14.1 Dagens situasjon ...... 71

Ramboll

6 (88) STRØMSHEIA

5.14.2 Planens virkning (omfang) ...... 71 5.14.3 Konsekvens ...... 73 5.15 Anleggsperioden og masseuttak ...... 73 5.15.1 Gjennomføring ...... 73 5.15.2 Konsekvenser og avbøtende tiltak ...... 78 5.15.3 Konsekvenser ...... 82 5.16 Sammenstilling av konsekvenser og avbøtende tiltak ...... 83 6. ANDRE VURDERINGER ...... 84 6.1 Sosial infrastruktur – barnehage og skole ...... 84 6.1.1 Planens omfang ...... 84 6.1.2 Vurdering og tiltak ...... 84 6.2 Folkehelse ...... 84 6.2.1 Planens omfang ...... 84 6.2.2 Vurdering og tiltak ...... 85 6.3 Kriminalitetsforebygging ...... 85 6.3.1 Planen omfang ...... 85 6.3.2 Vurdering og tiltak ...... 85 6.4 Etablering av kontor på Strømsheia versus Kvadraturen ...... 86 7. RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) ...... 87 8. BIBLIOGRAFI ...... 88

TABELLOVERSIKT

Tabell 1: Oversikt gårds- og bruksnummer ...... 22 Tabell 2; Oversikt felles utearealer for boliger ...... 34 Tabell 3: Norm lagt til grunn for beregning av antall parkeringsplasser ...... 38 Tabell 4; Oversikt over planlagte utbygginger på østsiden av Kristiansand frem ti 2030 ...... 39 Tabell 5; Anslått effektbehov bolig på Strømsheia ...... 69 Tabell 6; Anslått effektbehov næring på Strømsheia ...... 69 Tabell 7; Samlet konsekvensvurdering ...... 83

BILDEVERSIKT

Bilde 1; Oversiktskart plassering Strømsheia ...... 11 Bilde 2; Utsnitt av kommuneplanen ...... 12 Bilde 3; Utsnitt av planid 578 ...... 12 Bilde 4; Utsnitt av planid 1353 ...... 13 Bilde 5; Utsnitt planide1213 ...... 13 Bilde 6; Planid 1001 – 111 ...... 14 Bilde 7: Flyfoto av Strømsheia...... 20 Bilde 8; Sammenstilt temakartlegging ...... 21 Bilde 9: Plassering av bygg i terrenget...... 25 Bilde 10; Prinsippskisse plassering av bolig KB2-KB6 ...... 26 Bilde 11; Bilde sett nordover i gateløp mot KB1-KB4 ...... 26 Bilde 12: Boligblokken sett fra øst...... 27 Bilde 13: Illustrasjon på bebyggelse i næringsarealet ...... 28 Bilde 14; Bildet viser tilrettelegging med turveier, brygger og strand ...... 29 Bilde 15; Eksempel på nedgravd renovasjonsløsning ...... 31 Bilde 16; Forslag til løsning av parkeringsanlegg under bakken på næringsområde 33

Rambøll

STRØMSHEIA 7 (88)

Bilde 17; Utsnitt over fellesareal blokkbebyggelsen (BB1-BB4)...... 34 Bilde 18; Utsnitt av kart for busstrase ...... 37 Bilde 19; Utsnitt av hovedsykkelvegnett Kristiansand ...... 38 Bilde 20: Illustrere situasjonen i ca. 300 meter på vestsiden...... 43 Bilde 21: Tydelige spor etter ras...... 43 Bilde 22; Støysonekart, veitrafikk år 2013 ...... 45 Bilde 23; Utsnitt støyvarselskart (SVV) ...... 45 Bilde 24; Utsnitt støysonekart fremtidig situasjon med alle påtrykk (2033).... 46 Bilde 25: Gul støysone på BB4 og UTE5...... 47 Bilde 26; Kart over registrert naturtypelokalitet, verdi C, Strømsheia ...... 49 Bilde 27; Bildet viser dagens situasjon sett fra lufta...... 52 Bilde 28; Bildet viser linjedraget kollen utgjør, og Strømsheia som en grønn vegg i fjordlandskapet...... 53 Bilde 29; Snittet viser fjellskjæring bak ny næringsbebyggelse med beplantning. 55 Bilde 30: Bildet viser utbyggingen sett fra fjorden fra nordøstlig retning...... 56 Bilde 31; Bildene viser utbyggingen sett fra fjorden fra nordvestlig retning.... 56 Bilde 32; Oversikt over dagens strandsone...... 58 Bilde 33; Kart med innmålte strukturer og prøvestikk – hentet fra arkeologisk registrering ...... 61 Bilde 34; Beliggenhet til heller 1 ...... 62 Bilde 35: Plankart for Gravrøys 1 ...... 63 Bilde 36: Plankart for Gravrøys 2 ...... 63 Bilde 37; Oversikt skoleveg til Strømme og Haumyrheia ...... 65 Bilde 38; Utsnitt restriksjonssone Kjevik ...... 67 Bilde 39; Utsnitt som viser ledningstrase for tilkobling av EL ...... 70 Bilde 40; Nærmeste bebyggelse til masseuttaket ...... 74 Bilde 41; Volumberegning masseuttak samlet ...... 74 Bilde 42: Utsnitt gjeldene reguleringsplan som viser utstrekning av foreslått utskipningshavn (rødt) ...... 75 Bilde 43; Prinsipp for transport ved bruk av midlertidig utskipningshavn ...... 76 Bilde 44; Utsnitt støykart ved utsprengning av hele Strømsheia under ett ..... 77 Bilde 45; Utsnitt støysonekart trafikk 2013 (eksisterende situasjon) ...... 77 Bilde 46; Prinsippskisse for å begrense støy ved uttak av masse ...... 79 Bilde 47; Angitte punkter og soner hentet fra Notat SBV-Consult...... 80

VEDLEGG

1. Plankart datert 05.02.2014 2. Planbestemmelser datert 05.02.2014 3. Biologisk mangfold (3 rapporter – Agder naturmuseum Rambøll, NIVA) 4. Geolognotat – kyststi (Rambøll) 5. Geolognotat – Sulfidholdig berggrunn (Rambøll) 6. Arkeologisk registrering (Vest-Agder fylkeskommune) 7. Overordnet grønnstrukturplan med arealregnskap 8. Notat rystelser og støv (2 rapporter SBV-consult) 9. Sammenstilt temakart – konfliktkart (Rambøll) 10. VA-teknisk plan inkl notat (Rambøll) 11. Vegtegninger inkl lengdeprofil (Rambøll) 12. Risiko- og sårbarhetsanalyse (Rambøll) 13. Støyrapport (2 rapporter (masseuttak og driftssituasjon) Rambøll) 14. 3D-bilder fra ulike ståsteder (Rambøll) 15. Trafikkanalyse inkl belastnigsgrad (Rambøll) 16. Sammendrag av uttalelse til oppstart

Ramboll

8 (88) STRØMSHEIA

Rambøll

1. SAMMENDRAG

Strømsheia er lokalisert på mellom Rona sentrum og Hånes, med avkjørsel fra fv. 401 under E- 18. Planområde er ca. 290 daa, hvor cirka 105 daa i kommuneplanen er avsatt til byggeområde.

Planens hovedgrep er å utvikle et forholdsvis uberørt areal med tilsammen for ca. 93.500 kvm næringsareal (inkludert parkering) med varierende bruksmulighet, 266 boenheter av varierende størrelse og typer, samt utvidelse av eksisterende småbåthavn på Hånes med 90 nye fritidsbåtplasser.

Detaljreguleringsplanen følger opp de kommunale, regionale og nasjonale føringene om redusert klimagassutslipp og transport ved å tilrettelegge for konsentrert utnyttelse for bolig og næring langs kollektivknutepunkt og med direkte adkomst til sykkelekspressveg. Planen kan bidra til å styrke Rona som bydelssenter med potensiale for over 2000 ansatte og mange nye beboere i dens nedslagsfeltet. Den gjennomførte konsekvensutredning konkluderer med følgende funn;

Tema Vurderinger Konsekvens Mer trafikk som følge av økt aktivitet, men styres for å redusere ulemper (antall p-plasser). Ingen større Veg og trafikk utfordringer enn hva som må forventes ved utbygging. Kan Positiv/uendret bidra til lavere bruk av personbil pga beliggenhet nær kollektivakse. Bidrar til å styrke Kristiansand som landsdelssenter og Rona som bydelssenter. Følger opp kommunens mål om Samfunn Positiv/uendret variasjon på boliger og bomiljø, samt redusert klimagassutslipp Foreløpige undersøkelse tyder på at geotekniske forhold Geologi, geoteknikk ikke skaper problemer. Må gjennomføres ytterligere Positiv/uendret og sulfid kartlegging ved detaljprosjektering (krav i bestemmelsene) Økt støy som følge av økt trafikk. Støybildet blir marginalt Middels Støy - ferdig bygget endret, sett i lys av eksisterende situasjon. negativ To kartlegginger gjennomført. En kategori C-verdi Naturmiljø og Middels innskrenkes noe og planlegges avsatt til fremtidig område biologisk mangfold negativ for rekreasjon. Som plangrepet forringer de beskrevne kvalitetenes Landskap og Middels og/eller verdier for temaet, men disse ødelegges ikke, eller grønnstruktur negativ kan opprettholdes med avbøtende tiltak Strandsone, Økt tilrettelegging av store sammenhengende friområder friluftsliv og Positiv/uendret og sikring av sjønære arealer. nærmiljø Kulturminner og Et nyere tids kulturminne (ikke automatisk fredet) vil Middels kulturmiljø forsvinne. Vern av andre kulturminner gjennom planen. negativ Barn og unges Opparbeidelse av sjønære lekearealer og badeplasser. Positiv interesser Tiltak for å ivareta trafikksikkerhet og skoleveg Tilrettelegging for utearealer, badeplasser og Universell utforming Positiv gang/sykkelveger. Noen unntak på turveier pga topografi. Restriksjonsområde Det er ingen konflikter med restriksjonssoner. Positiv/uendret for Kjevik Lufthavn Tilrettelegging for differensiert boligstruktur med eneboliger, rekkehus og leiligheter. Sistnevnte av Boligtyper Positiv varierende størrelse. Det er tilstrebet svært gode utsikts og solforhold for så mange enheter som mulig. Utvidelse Liten utvidelse som gir en noe endret visuelt bilde sett fra Positiv/uendret småbåthavn øst. Krav om miljøoppfølgingsplan i sjø. Det vil forekomme noe støy i en begrenset periode. Det er i planens bestemmelser nedfelt vilkår om driftsplan for Middels Anleggsperioden ytterligere kartlegging og måleprogram på rystelser og negativ støv.

Ramboll 10 (88) STRØMSHEIA

2. INNLEDNING OG OVERORDNEDE FØRINGER

2.1 Forslagsstiller

Rambøll AS fremmer på vegne av Strømsheia Næringsutvikling AS forslag til detaljregulering med konsekvensutredning for Strømsheia i Kristiansand kommune.

2.2 Bakgrunn

I forbindelse med revidering av kommuneplanen for Kristiansand ble det gjennomført skisser og analyser for å få innarbeidet et areal som utbyggingsområde på Strømsheia. Det ble gjort overordnede analyser, særlig på trafikk, og ideskisser til hvordan området kunne utnyttes. Dette arbeidet førte frem til at arealene kom inn i kommuneplanen som delområde BA13, se illustrasjon 1.

I kommuneplanens bestemmelse § 2 er det satt krav om utarbeidelse av områderegulering for Strømsheia området. I etterkant av dette har Bystyret den 21.3.2012 vedtatt en prinsippsak knyttet til denne bestemmelsen om valg av plantyper «Prinsippsak – områderegulering- kommunal planform med nye muligheter for samspill med private utbyggere». Vedtaket lyder som følger for Strømsheia:

”Kommuneplanen stiller krav om områderegulering. Planen skal legge til rette for utvikling av boliger og næring. Det er flere eiere, hvilket tilsier behov for felles plan for alle eiendommene. Forholdet til hytter ved sjøen må avklares. Hvordan området forholder seg til/er koblet mot Rona senter og hovedvei må analyseres. Løsningene kan håndteres i en detaljplan og varigheten håndteres som for bykvartalene ved å søke om forlengelse av planvedtaket.”

Strømsheia Næringsutvikling AS forholder seg til dette vedtaket og gjennomfører dermed en detaljregulering for å utvikle området i tråd med kommuneplanens arealformål og tidligere gjennomførte skisser og analyser. På grunn av at kommunen kun gir en overordnet arealføring og krav fra offentlige myndigheter er det valgt å gjennomføre en reguleringsprosess som innbefatter både planprogram og KU.

Det ble avholdt oppstartsmøte med Kristiansand kommune den 22.05.12 hvor utredningsteam ble trukket opp. Disse er gjengitt i planprogrammet.

Rambøll

2.3 Beliggenhet

Strømsheia er situert sentralt mellom Sørlandsparken i øst og Kristiansand sentrum i vest, nær Hånes og Rona.

Bilde 1; Oversiktskart plassering Strømsheia

Strømsheias har en unik plassering midt i Topdalsfjorden, beliggende med sjø rundt store deler av planområde. Det er kort avstand til E18 og forbindelsen øst/vest hvor hovedtyngden av regionenes arbeidsplasser og boliger er situert. Sørlandsparken, Kjevik og Kristiansand sentrum ligger henholdsvis 2 km, 9 km og 6 km fra planområdet.

2.4 Overordnede planer og føringer

2.4.1 Kommunale planer

Kommuneplanen I kommuneplanen for 2011-2022 er Stømsheia vist som kombinert bebyggelse og anlegg (BA13), småbåthavn (SH 10) og grønnstruktur. I tillegg har hele området en hensynsone H810 som angir at området skal planlegges i en samlet plan.

BA13 omtales som følgende i kommuneplanen:

”Deler av området er vist som byggeområde i kommuneplan for 2005-2016. I revidert plan for er deler av heia avsatt til kombinert formål- bolig og næring. Toppen på heia, som inneholder fornminner, er beholdt som grønnstruktur. Området ligger sentralt nær planlagt bydelssenter på Rona. Arealet har meget god kollektivdekning. Arealet kan være attraktivt for næringer som ønsker nærhet til flyplassen, samtidig som det har en flott eksponering i forhold til E 18. Området er også attraktivt for boliger. Landskapet ivaretas ved å disponere det høyeste partiet og vestsiden til grønnstruktur. De automatisk fredede grav-røysene ligger innenfor dette området. Det vil bli laget en egen områdeplan for Strømsheia.” (siste setning er endret gjennom bystyret vedtak 21.3.2012.)

Kommuneplanen har lagt føringer for arealbruken, se illustrasjon 1. Reguleringsplanen må ta innover seg Strømsheias attraktivitet i henhold til plasseringen langs E-18 og oppbygging av Rona som bydelssenter. Det angis dermed at Strømsheia skal utvikles med en høy og konsentrert utnyttelse. Hvilke funksjoner som bør etableres er kommuneplanen noe vag på som gir en friere utviklingsmulighet.

Ramboll 12 (88) STRØMSHEIA

Bilde 2; Utsnitt av kommuneplanen

2.4.2 Gjeldene reguleringsplaner

Planområdet vil gripe inn i tre vedtatte reguleringsplaner, planid 578, 1213 og1001-111.

Reguleringsplan for E18 øst, Øvre Strømme – Haumyrheia, planid 578 vedtatt 31.10.1990. Dette er regulering av eksisterende veisystem med E18 og lokal tilførselsvei. Detaljregulering for Strømsheia vil omregulere deler av krysset mot fylkesvei 401 for på denne for å få en god adkomst inn i planområdet.

Bilde 3; Utsnitt av planid 578

Det også igangsatt en detaljregulering for E18 Håneskrysset, planid 1353, som delvis vil erstatte planid 578. Avgrensingen av dette planområdet er ivaretatt opp mot Strømsheia og vil går helt inn mot krysset til Strømsheia se illustrasjon 3. Detaljreguleringen omfatter utbedring av Håneskrysseet til et fullverdig kryss for å forbedre trafikkavviklingen. En utbedring av Håneskrysset bygger på en forutsetning for utbygging av Strømsheia. Prosessen kjøres av Statens vegvesen.

Rambøll

Bilde 4; Utsnitt av planid 1353

Reguleringsplan for Hånesbukta småbåthavn, planid 1213 vedtatt 18.12.2009. Dette er siste vedtatte utvidelse av småbåthavna i Hånesbukta. Den er ferdig utbygd, foruten et trafikkområde (parkering) mot vest, og tar i bruk stort sett hele den østre delen av strandlinjen på Strømsheia, inn mot Hånesbukta. Detaljregulering for Strømsheia vil delvis overlappe reguleringsplanen for å få gjennomført adkomst og for å kunne muliggjøre en utskipningshavn. I tillegg planlegges det for en mindre utvidelse av småbåtanlegget mot nord etter av anleggsperioden er gjennomført.

Bilde 5; Utsnitt planide1213

Reguleringsplan for Strømsdalen, planid 1001 – 111, vedtatt; 20.03.1961. Eldre reguleringsplan inneholdende bolig og næringsetablering. Planen blir delvis berørt som følge av omlegging av kryss på fv. 401 mot Strømsheia.

Ramboll 14 (88) STRØMSHEIA

Bilde 6; Planid 1001 – 111

2.4.3 Regionalt nivå

Regional plan for Kristiansandsregionen Det er utarbeidet en felles arealplanløsning for kommunene i Lillesand, Birkenes, Kristiansand, Vennesla, Søgne og Songdalen som definerer langsiktige arealmål og utviklingsbilde frem til 2050. Planen har et fokus på samordnet areal- og transportplanlegging og klima. Den inneholder planbestemmelser i forhold til effektiv bystruktur, minste utnyttelsesgrad langs regionalt kollektivnett, utbygging av forretningsstruktur/kjøpesenter, energi og klima. Om næringsarealer uttaler den følgende:

«Nye næringsarealer bør i hovedsak lokaliseres langs overordnet veinett og i størst mulig grad være tilgjengelige med kollektivtransport. I Kristiansand sentrum bør det tilrettelegges for landsdelsdekkende funksjoner innen kultur, service og tjenester. Plasskrevende og transportrelatert næring lokaliseres i tilknytning til stam- og riksvei. Store kontorvirksomheter lokaliseres i kommunesentre og langs kollektivtrafikkens stamnett fra Hannevika til Rona»

Viktige nasjonale føringer som ligger til grunn for utformingen av den regionale planen er rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging og rikspolitisk bestemmelse om kjøpesenter.

Planen angir Strømsheia som et prioritert utbyggingsområde på grunn av sin beliggenhet nær metroaksen og kollektivtilknytning som gir fordeler som mindre trafikk og dermed reduserte klimautslipp. Det er ikke lagt opp til typiske handels- eller sentrumsfunksjoner som kan bidra til utarming av avklaret sentrumslokaliseringer i Kristiansand kommune.

Regionplan for Agderfylkene 2020 Denne planen har fokus på verdiskaping, kompetanseheving og klima. Dette er tema som i stor grad finnes igjen i kommuneplanen til Kristiansand.

Rambøll

2.4.4 Nasjonalt nivå

Plan- og bygningsloven (pbl) gir føringer for all planlegging og bygningsmessige tiltak. Loven inneholder bestemmelser, og viser videre til forskrifter, for hvordan man utarbeider en reguleringsplan, jf. § 12. Pbl. § 4-2 henviser f.eks. til forskrift om konsekvensutredning. Lovens formålsbestemmelse § 1-1 sier at: «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser (…) Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.»

Naturmangfoldloven (nml.) inneholder bestemmelser som skal sikre bærekraftig bruk av naturmangfoldet. Kapittel 3 i loven angir felles retningslinjer for hvordan alle beslutninger skal synliggjøre hvordan naturmangfoldet er vektlagt og vurdert. Dette skal framgå av en planprosess.

Lov om kulturminner skal sikre ivaretagelse av kulturminner og kulturminnemiljø, også de som ikke er automatisk fredet.

Lov om erverver og utvinning av mineralressurser (minerallova) har som formål å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling. Det er direktoratet for mineralforvaltning med Bergmester for Svalbard som forvalter lovverket og tildeler undersøkelses- og utvinningsrett for statens mineraler som en uavhengig tildeling fra reguleringsprosessen.

Rikspolitisk retningslinje (RPR) for samordnet areal og transportplanlegging, T-5/93. Denne legger blant annet vekt på samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med et utbyggingsmønster som begrenser transportbehovet, herunder fortetting i byggesoner i by- og tettstedsområder. Videre vektlegges miljømessige gode løsninger og klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområder. Utformingen av bygningsmasse bør bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder.

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012. Denne angir anbefalt utendørsstøygrenser ved etablering av boliger og annen støyfølsom bebyggelse. Den gir videre anbefalte støygrenser ved etablering av nye støykilder som for eksempel veianlegg og skytebaner. Hovedregelen angir at man må unngå støyfølsom bebyggelse i rød støysone. Vesentlige avvik fra retningslinjen kan gi grunnlag for innsigelse fra statlige myndigheter selv om retningslinjen ikke er rettslig bindende.

Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, T-2/08. Denne sier blant annet at arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Videre skal nærmiljøet inneholde arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø, det vil si at de må være store nok og egne seg for lek og opphold, gi muligheter for ulike typer lek på ulike årstider, og kan brukes av ulike aldersgrupper og gi muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne.

Rikspolitisk bestemmelse (RPB) om kjøpesenter, 2008. Formålet med bestemmelsen er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Bestemmelsen innebærer at kjøpesentre kan bare etableres eller utvides i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner.

Ramboll 16 (88) STRØMSHEIA

For Kristiansand kommunen er det fastsatt med «regional planbestemmelse for handelsetablering og senterstruktur» i Regional plan for Kristiansandsregionen.

Statlige planretningslinjer (SPR) for differensiert forvaltning av strandarealer, 2011. Formålet med disse retningslinjene er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig utbygging langs sjøen. Kystkommunene deles i tre kategorier og det skal gjennomføres en sterkere geografisk differensiering, der vernet gjøres strengest i sentrale områder der presset på arealene er stort. Kristiansand kommune hører inn under sone 2 som er en mellomkategori hvor utbygging skal vurderes strengt. Det skal legges vekt på at tiltak skal skje samlet, gjennom utarbeidelse av reguleringsplaner og at arealet er avsatt til utbygging gjennom overordnet planlegging.

Retningslinjene gjelder også for by- og tettstedsområder som allerede er bebygd. I disse områdene skal behovet for fortetting og byutvikling tillegges vekt. Utbygging bør konsentreres til etablerte utbyggingsområder, og arealer til bolig-, sentrums- og næringsutvikling bør prioriteres foran arealer til fritidsboliger.

2.5 Mål med planen

Strømsheia er et prioritert utbyggingsområde i vedtatt Regional plan for Kristiansandsregionen (2011-2050) som er en del av Areal og transportplanprosjektet. Strømsheia ligger tett på Bussmetrogrunnlinje fra Trekanten i Vågsbygd til Rona. Lokalisering av arbeidsintensive kompetansearbeidsplasser kan bidra til å redusere transportarbeidet og utslipp av klimagasser.

Strømsheia sitt mulige utbyggingspotensiale er blitt belyst gjennom analyser av alternative plankonsept med fordelingen mellom næring og bolig. Det er i forkant av og gjennom planprosessen blitt jobbet med mulighetsstudier som viser at det kan være et potensiale for å utvikle et tyngdepunkt for kontor-baserte kompetansebedrifter, for f.eks. innenfor offshore. Det vil si arbeidsintensive virksomheter som vil etterspørre og benytte et offentlig og privat tjenestetilbud i et fremtidig Rona bydelssenter. I tillegg kan næringsområde på Strømsheia ivareta et behov om sentralisering av større aktører på Agder.

Mulighetsstudie viser også at Strømsheia gir også mulighet for etablering av attraktive boliger i kombinasjon med næring uten at disse formålene kommer i konflikt med hverandre. Dette forhold kan ytterligere bidra til å styrke prosjektets miljøprofil gjennom muligheten til å bo og arbeide i et felles nærmiljø. Strømsheia har også mulighet til å etablere et bomiljø som er godt plassert langs kollektivtaksten som gir kort vei inn til sentralt og lokalt bysentrum med urbane kvaliteter, samtidig som bomiljøet vil være preget av naturlige omgivelser og sjønær tilknytning.

Med dette som bakgrunn kan en oppsummere følgende mål for utvikling av Strømsheia:  Utvikle kvalitetsareal for næring/kontorbygg og boliger  Realisere et attraktivt og bærekraftig konsept med bolig og arbeidsplasser tett på kollektivaksen  Bygge opp om og styrke grunnlaget for Rona som bydelssenter  Ivaretar kommunens og regionens mål om reduserte klimautslipp  Bevare Strømsheia sin landskapsprofil mot Topdalsfjorden og Ronsbukta  Gjøre strandsonen tilgjengelig for allmennheten med og tilrettelegging av friarealer  Etablere en innfallsport til byen fra øst

2.6 Vurdering av plan i forhold til krav om konsekvensutredning

Utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Strømsheia utløser krav om konsekvensutredning (KU). Kravet om konsekvensutredning følger av pbl. § 4-2 og videre av forskrift om konsekvensutredninger. Konsekvensutredningen har tatt utgangspunkt i forskriftens §§ 3 og 4 a, b, c og g. Hele planområdet er blitt vurdert som en helhet hvor det er konsekvensutredet på ulike tema.

Rambøll

Det ble utarbeidet et planprogram i forbindelse med oppstartsmeldingen. Planprogrammet angir formål og forutsetninger for planarbeidet samt mulige konsekvenser ved gjennomføring av planen, og angir hvilke tema som skal konsekvensutredes i videre prosess. Planprogrammet datert 12.05.12 ble vedtatt av byutviklingsstyret 25.10.2012. Dette danner grunnlag for arbeidet med plandokumentene.

I arbeidsprosessen er det vurdert slikt at uttaket av masser (anleggsperioden) og utvidelse av småbåthavna har fått egne delkapittel i konsekvensutredningen for å klargjøre tiltakene.

2.7 Arbeidsopplegg

Det er valgt å innarbeide konsekvensutredningen i planbeskrivelsen. Utredningsteamene for konsekvensutredningen er angitt i planprogrammet. Det er blitt jobbet mye med utvikling av konsepter for bebyggelse og vei for å forstå hvordan terrenget vil forholde seg til inngrep, og ut i fra dette hvordan de ulike utredningsteamene vil bli påvirket. Konflikter er identifisert og tatt hensyn til for å eliminere konflikter, eller det er forsøkt å redusere mulige konflikter gjennom endringer av konseptet. Det har i tillegg vært løpende dialog mellom forslagsstiller og Kristiansand kommune gjennom hele prosessen for å skape sikkerhet for sluttprodukt og leveranse.

Vurderinger og utredninger er gjennomført med utgangspunkt i et nullalternativ. I denne sammenheng refererer nullalternativet til en situasjon som vil være å la Strømsheia ligge som den er i dag uten noen ytterligere utvikling.

2.7.1 Konsekvensutredning

Kapittel 5 inneholder konsekvensutredningen av temaer angitt i planprogrammet. Enkelte temaer er vurdert ut fra en beskrivelse av de aktuelle områdenes verdi for hvert tema og på hvilken måte plangrepet påvirker temaet (omfang) for til slutt å angi en konsekvens. Andre temaer er vurdert på samme måte men uten å angi konkret skala for verdi og omfang. For disse temaene er det kun gitt skala for konsekvensgrad.

Ved beskrivelse av verdi er dagens situasjon, kvaliteter og status for temaet i det aktuelle planområdet, med et nødvendig omland utgangspunktet. Verdi blir angitt etter en tredelt skala A, B og C, med følgende generelle inndeling.

A – Området er spesielt viktig for temaet og/eller innehar spesielt viktige elementer for temaet. B – Området har viktige verdier og/eller elementer av betydning for temaet C – Det er ingen spesielle verdier for det aktuelle temaet i det aktuelle området

Oppsummering av verdi vises med følgende skala:

A B C

Planens virkning på de beskrevne verdiene for det aktuelle området vurderes med utgangspunkt i følgende tredelte skala:

1 – plangrepet har ubetydelig eller positiv virkning for temaet 2 – plangrepet forringer de beskrevne kvalitetenes og/eller verdier for temaet, men disse ødelegges ikke, eller kan opprettholdes med avbøtende tiltak. 3 – Plangrepet medfører at beskrevet kvalitet/verdi forsvinner eller ødelegges helt.

1 2 3

Ramboll 18 (88) STRØMSHEIA

På bakgrunn av beskrivelser av verdi for aktuelle områder og planens virkninger på disse, vurderes konsekvens for temaet etter følgende inndeling:

Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv

Klassifisering av konsekvens skal vurderes i forhold til følgende beskrivelse.

Verdi/påvirkning 1 2 3 A B C

For de utredningsteamene det er relevant for, blir det beskrevet avbøtende tiltak og eventuelt hvilke av disse som er innarbeidet i planforslaget. Til slutt i kapitlet blir det gitt en oppsummering av konsekvenser og avbøtende tiltak.

2.7.2 Øvrige vurderinger

I kapittel 6 er det gjort en vurdering av andre tema som er relevante å se på i forbindelse med detaljregulering av Strømsheia, men hvor det er ikke er blitt sett på som nødvendig å utføre en konsekvensutredning. Temaene blir beskrevet og vurdert ut i fra den situasjonen som utbyggingen vil gi, og hvordan hvert enkelt tema er blitt ivaretatt i detaljreguleringen.

Rambøll

3. PLANPROSES OG MEDVIRKNING

Den formelle saksgangen sikrer medvirkning gjennom lovfestede høringer og offentlig ettersyn. Alle innkomne uttalelser vil bli tatt med videre i prosessen. Spesielt berørte grupper som grunneiere, rettighetshavere, interesseorganisasjoner, faginstanser og myndigheter på kommunalt, regionalt og statlig nivå vil få tilsendt plandokumenter for uttalelse. Alle dokumenter vil være tilgjengelig for andre interesserte på annonserte steder.

Etter behandling i kommunene, vil reguleringsplan med konsekvensutredning bli sendt til de berørte parter til uttalelse med en frist på 6 uker etter at forslaget er sendt ut. Innkomne uttalelser blir behandlet og vurdert før endelig plan blir vedtatt av kommunestyret.

Melding om oppstart og planprogram ble sendt til berørte parter og annonsert i fedrelandsvennen med frist for innspill til 07.09.2012. Det ble registrert 18 innspill. I vedlegg 16 ligger vår oppsummering av alle innspillene og kommentar fra Rambøll.

Det er avholdt to informasjonsmøter med eksisterende hytteeiere i området, 15.05.2013 og 05.02.14. Formålet med disse møtene har vært å informere om prosess, forslag til konsept, overordnede føringer og konsekvenser for de berørte fritidsboligene. Deres interesser er så langt det er mulig forsøkt ivaretatt gjennom prosessen og de innspill som har kommet.

Det er gjennomført flere møter med Statens vegvesen for på den måten sikre at de valg som foretas i planen er gjennomførbare og tilfredsstillende. Andre instanser som har vært involvert er Agder Energi og Kristiansand Eiendom.

Ramboll 20 (88) STRØMSHEIA

4. PLANBESKRIVELSE

4.1 Dagens situasjon

Strømsheia er på omtrent 211 daa, og av dette er 105 daa regulert i kommuneplanens arealdel (2011-2022) til kombinert formål for bebyggelse og anlegg. Resten av planområdet er regulert til grønnstruktur. Det er videre nedfelt krav om felles plan for hele området.

Strømsheia har en svært strategisk beliggenhet, tett på Rona som er avsatt til lokalt senterområde i kommuneplanen, og for tiden er under utvikling. Strømsheia ligger også strategisk til med lett tilgjengelighet til E18 og metroaksen, kort vei både til Kjevik, bysentrum Kvadraturen, Rona som Bydelssentrum og Sørlandsparken.

Bilde 7: Flyfoto av Strømsheia.

4.1.1 Eksisterende virksomheter i området

Eksisterende bebyggelsen på Strømsheia er minimal. Det er syv mindre hytter som ligger på nord/nordvest siden med tilhørende tiltak rundt og ved sjøen. Hoveddelen av Hånes småbåthavn er ikke en del av planområdet, men er et anlegg som gjør at Strømsheia fremstår som delvis bebygd langs sjøfronten mot nordøst.

4.1.2 Temakartlegging i tidlig fase

De fysiske omgivelsene, sammen med analyser på et overordnet nivå (måltall), ble kartlagt i den tidlige fasen. Temaer som ble kartlagt var;  Landskap  Kulturminner og kulturmiljø  Arkeologisk registrering  Biologisk mangfold  Høydelag  Aktsomhet – ras  Helningskart

Rambøll

 Trafikkstøy  Trafikkmengde

Funnen fra analysene og delrapportene danner grunnlag for de konseptene som er utarbeidet i planforslaget. Det er utarbeidet egne delrapporter vedlagt KU’en som i mer detaljert grad beskriver de ulike temaene. Forenklet sett er de fysiske funnene sammenstilt i følgende temakart;

Bilde 8; Sammenstilt temakartlegging

4.2 Planavgrensning

Planavgrensningen ivaretar hele Strømsheia, foruten den etablerte delen av småbåthavna, og omkransende sjøareal. Det er blitt avklart en avgrensing mot gjeldede reguleringsplan for E18 Øvre Strømme – Haumyrheia som ivaretar adkomst og trafikkavvikling.

Illustrasjon 1: Planavgrensning fra oppstartsmeldingen.

Ramboll 22 (88) STRØMSHEIA

4.3 Eierforhold

Eierforhold til arealene innenfor planområdet fordeler seg slik:

Tabell 1: Oversikt gårds- og bruksnummer

Kommune Gnr./Bnr./Fnr. Eier Fester 62/5/0 Inger Johanne Strømme 62/5/1 Geir Arnulf Kirkebø Gjelder feste 62/5/2 Kjetil Strøm og Jarle Strøm Gjelder feste 62/5/3 Arild Åteigen Gjelder feste 62/1/0 Inger Johanne Strømme 62/1/1 Scale veidekke eiendom Gjelder feste 62/15 Sølvi Gun Strømme 62/63 Inger Dvergsnes Gjelder feste 62/64 Sigmund Lunden Gjelder feste 62/99 Sigmund Johan Hannevik Gjelder feste 200/10 og 11 Statens Vegvesen 62/133 Kristiansand kommune Sindre Seberg, Ingvar Orten og 62/43 Solveig Gudny Bragdø

4.3.1 Naboforhold Avstanden til nærmeste boligbebyggelse i Strømsdalen er ca. 120 meter i luftlinje og minste avstand til fritidsbebyggelsen på Strømsodden er rundt 70 meter. Boligbebyggelsen rundt Hånesbukta (Hånesveien) ligger i luftlinje ca. 3-400 meter unna. Det er andre anlegg som vei og småbåthavn som ligger nærmere disse enn ny utbygging vil gjøre. Flere av naboeiendommene vil kunne få en økt ulempe under utbyggingen særlig i forbindelse med anleggsperioden og utbygging av næringsdelen i en begrenset periode.

Sju hytteeiendommer på øst- og nordsiden av Strømsheia vil bli berørt, men i størst grad av boligutbyggingen. De fleste eiendommene vil fortsatt bli liggende skjermet til av grønnstruktur. Det har vært avholdt egne særmøter med hyttebeboerne hvor ulike grep og konsekvenser har blitt presentert. Det er også blitt vurdert og gjennomført innløsning av en hytte i planprosessen.

Den kommunale båthavnen i Hånesbukta blir også noe berørt i form av en mer tilpasset trafikkavvikling med ny veg, en mindre utvidelse av småbåthavna inkl parkering mot nord og sammenkobling av turvei med resten av området.

4.4 Hovedgrep - Planens innhold

Planforslaget innebærer i hovedsak 3 ulike utbygginger;

Næring 93.500 m2 næring (inkl. parkering)i form av kontorarbeidsplasser, lett industri og begrenset andel bevertning tillates etablert. Området kan potensielt sett inneholde over 2200 arbeidsplasser når det er ferdig bygget. I forbindelse med utvikling av område vil det oppstå et masseoverskudd på ca. 450.000 m3 utsprengt masse. Disse massene vil ikke kunne håndteres lokalt og det er pekt på mulighet for to alternative transportveger;  På lastebil langs veg  Via utskipningshavn på sjø

Rambøll

Begge alternativene er pekt på i planen og tilrettelagt som mulig løsning. Det er imidlertid ikke tatt standpunkt til hvilken transportløsning som vil bli tatt i bruk.

Bolig Totalt er det regulert inn ca. 17 daa byggeområde for bolig fordelt på inntil 266 boenheter. Det er innregulert varierende bebyggelse med eneboliger, kjede- og rekkehus, samt leiligheter. Det mest sentrale område mot sjøen avsatt til offentlig rekreasjonsområde med badeplass, sandstrand og lekeplass.

Småbåthavn I forbindelse med uttransportering av masser er det blitt vurdert alternative løpninger for dette. Det er ikke endelig konkludert med hvordan massene skal transporteres, men planen tar høyde for at massene kan transporteres via sjøen. Konkret er det derfor foreslått en midlertidig utskipningshavn i forlengelse av eksisterende småbåthavn på Hånes. Etterbruken av denne er foreslått til en moderat utvidelse av anlegget med totalt 90 båtplasser inklusive parkering på land.

Ramboll 24 (88) STRØMSHEIA

4.5 Arealbruk

Oversikt over alle formål det er regulert til med areal i daa. §12-5. Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg Areal (m²) Boligbebyggelse (8) 13322,1 Boligbebyggelse-blokkbebyggelse (2) 2329,6 Fritidsbebyggelse (4) 3578,3 Lekeplass 328,1 Næringsbebyggelse (2) 19235,3 Renovasjonsanlegg (5) 129,2 Småbåtanlegg i sjø og vassdrag (2) 684,6 Uteoppholdsareal (7) 11976,6 Øvrige kommunaltekniske anlegg (3) 122,4 Sum areal denne kategori: 51706,2

§12-5. Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Areal (m²) Annen veggrunn - grøntareal (18) 11968,7 Annen veggrunn - tekniske anlegg (12) 3100,8 Fortau (8) 3222,5 Gang-/sykkelveg (4) 1888,4 Gangveg/gangareal 23,7 Parkeringsanlegg (6) 1904,3 Sykkelveg/-felt (2) 19,9 Torg 4214,5 Veg (11) 13195,1 Sum areal denne kategori: 39537,9

§12-5. Nr. 3 - Grønnstruktur Areal (m²) Badeplass/-område 486,2 Friområde (6) 20470 Grønnstruktur (6) 18758,6 Turveg (4) 2250,6 Vegetasjonsskjerm 4614,6 Sum areal denne kategori: 46579,9

§12-5. Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift Areal (m²) Friluftsformål 91277 Sum areal denne kategori: 91277

§12-5. Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Areal (m²) Badeområde 1204,5 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (2) 51811,8 Ferdsel 1069,6 Småbåthavn 5242,8 Sum areal denne kategori: 59328,7

Totalt alle kategorier: 288429,8

Rambøll

4.6 Planlagt bebyggelse

4.6.1 Prinsipper for nye bygg

Ny boligbebyggelse skal fremstå enhetlig i hvert delfelt og med et moderne uttrykk. Bebyggelsen skal ikke overstige landskapets tålegrense, det vil si at den ikke skal bryte silhuettlinjen og hvert bygg skal tilpasses topografien på hver tomt. Nye bygg skal i størst mulig grad ivareta utsiktmuligheter mot sjøen fra bakenforliggende bebyggelse. Utformingen av nye bygg skal ivareta gode og solrike uteoppholdsplasser og sikre god bokvalitet.

Bilde 9: Plassering av bygg i terrenget.

I næringsområde er det vektlagt et moderne og konsentrert konsept. Områdets profil med Strømsheia som ryggdekning, god eksponering, tett på meteroaksen og nærheten til Kristiansand by østfra gjør et slikt bygg godt egnet på område.

4.6.2 Boligbebyggelse, KB1- KB6

Bebyggelsen er oppdelt i 5 områder for konsentrert småhusbebyggelse. Områdene er plassert nærmest sjøen av hensyn til høyder og landskapsvirkninger. Det er lagt til rette for totalt 12 eneboliger og 15 rekke/-kjedehus met total utnyttelse på 9300 kvm BRA;

Felt Utnyttelsesgrad Maksimalt antall Maks BRA per felt boenheter KB1 2200 7 rekke- /kjedehus KB2 2500 8 rekke- /kjedehus KB3 400 1 eneboliger

KB4 400 1 eneboliger

KB5 1750 5 eneboliger

KB6 1750 5 eneboliger

Bebyggelsen skal fremstå med moderne uttrykk med tak som tar innover seg omkringliggende terreng. Boligenes plassering tar utgangspunkt i de nærliggende vegene i område, slik at

Ramboll 26 (88) STRØMSHEIA

inngangen på hovedplanet foregår direkte fra veg. Terrenget for samtlige av disse boligene faller fra vegen, med ett unntak i KB1. Det er derfor lag til rette for at det skal bygges underetasjer inn i terrenget, slik at hovedplanet fra vegen blir det høyeste;

Bilde 10; Prinsippskisse plassering av bolig KB2-KB6

Effekten av dette vil være en mer skånsom terrengbehandling og synsopplevelse for bevegende i boligområde.

Bilde 11; Bilde sett nordover i gateløp mot KB1-KB4

Takform KB3 og KB4 Fall på pulttak skal ha samme fallretning som omkringliggende terreng. Hensikten med dette er å dempe det visuelle inntrykket av bebyggelsen sett fra sjøen.

Blokkbebyggelse, BB1- BB4 Det er i planen tilrettelagt for at det tilsammen kan bygges 12 leilighetsblokker med tilhørende uteareal, adkomst, parkering, mv. Blokkene er planlagt som punktbebyggelse med varierende høyde og innhold;

Felt Utnyttelsesgrad, BRA Maksimalt antall boenheter B1 2 leilighetsbygg på til sammen 6000 kvm BRA 40 leiligheter B2 2 leilighetsbygg på til sammen 8000 kvm BRA 50 leiligheter B3 3 leilighetsbygg på til sammen 11.000 kvm BRA 73 leiligheter

Rambøll

B4 Sammenkoblede eller frittliggende leilighetsbygg 76 leiligheter på til sammen 15.000 kvm BRA

Blokkbebyggelsen i BB1-BB3 har tilnærmet samme profil. Det legges opp til 7 tilnærmet samme bygningsstruturer med plassering av fellesarealene mellom og på siden av blokkene. Planen hjemler til sammen 163 leiligheter i disse byggeområdene. Under felles uteoppholdsareal og bebyggelsen legges det opp til parkering. Terrenget i planområdet stiger forholdsvis bratt og jevnt, fra alle sider mot toppen av Strømsheia. Dette har medført at tosidig bebyggelse for blokkene ikke har latt seg gjennomføre pga. krav til stigning på adkomstvegen. Løsningen innebærer at parkeringen foregår direkte fra adkomstvegen, med eventuell ekstra parkeringskjeller under terrenget i enkelte tilfeller. Alle blokkene er plassert forskjøvet i forhold til rekken foran for å oppnå maksimal effekt av lys og utsikt.

BB4 har en noe annerledes karakter enn de 3 andre byggeområdene. Bakgrunnen for dette er plasseringen på toppen, i bakkant av feltet hvor få eller ingen blir berørt av bebyggelsens utstrekning. Vegen som fører til toppen har en jevn stigning på rundt 6 %. Konsekvensen av veg fremføringen til BB4 er at det oppstår et forholdsvis stort høydesprang mellom vegen og bebyggelsen. Det krevende terrenget gjør at denne løsningen ivaretar trinnfri adkomst, skjermer skjæringen i bakkant og samtidig inneholder en forholdsvis høy utnyttelse;

Felt Utnyttelsesgrad, BRA Maksimalt antall boenheter B4 Sammenkoblede eller frittliggende leilighetsbygg 76 leiligheter på til sammen 15.000 kvm BRA

Blokkbebyggelsens plassering i forhold til terreng (BB1 – BB4) Nederste parkeringsetasje ligger i realiteten helt under terreng for blokkene lengst vest, som vist i illustrasjon til bestemmelser. Det vil kun være inngangspartiet/kjøreporten som blir synlig fra bakkeplan. Øverste etasje på blokkene skal være inntrukket, noe som vil skape en større variasjon i høyder og mindre skygge på bakkeplan.

Bilde 12: Boligblokken sett fra øst.

4.6.3 Ny bebyggelse - Næring For byens mange kompetansebedrifter kan Strømsheia kunne huse kontorarbeidsplasser med stort arealbehov som er relatert til disse virksomhetene. Arealene er uberørte, med god eksponering og sentralt lokalisert langs kollektivaksen. Hovedformålet med arealene er at disse kan tilrettelegges for større kontoretableringer som ikke

Ramboll 28 (88) STRØMSHEIA

kan lokaliseres i Kvadraturen. Det er i tillegg tenkt mulighet for lettindustri, ikke støyende eller forurensende som kan tilpasses kontorarbeidsplasser, f.eks. laboratorier. Det åpnes også for etablering av bevertning slik at det kan etableres lunsjspisested, utover kantine, for næringsbebyggelsen. Næringsbebyggelsen er fordelt på to arealer, N1 og N2;

Felt Total utnyttelsesgrad, BRA, inkl. parkering Utnyttelsesgrad, BRA kontor N1 63.500 kvm BRA 33.500 kvm BRA N2 30.000 kvm BRA 20.000 kvm BRA

Hovedintensjonen med planforslaget har vært å tilstrebe en høy utnytelse pga. områdets strategiske beliggenhet mellom Kjevik, Sørlandsparken, Kristiansand sentrum og i direkte tilknytning til kollektivaksen. Samtidig har det vært et ønske å utarbeide et konsept med gode kvaliteter som lys, utsikt og effektive kommunikasjonslinjer. Krav til universell utforming på adkomstveger med anlegg gir den konsekvens at skjæringen i bakkant av næringsområde blir opp mot 30 meter. Bebyggelsen er trappet ift. terrenget med den laveste bebyggelsen nærmest sjøen på kote +45 med en stigning til kote +52 innenfor samme delfelt. Den høyeste bygningsmassen er plassert lengst mot vest inn mot Strømsheia på kote +59 i område N2.

Det er i planen ikke gjennomført en eksakt plassering av bygningsmassen. Reguleringsplanen er utarbeidet med bakgrunn i et mulighetsstudie/konsept med fokus på overordnede rammebetingelser som; - Høyde - Avstand mellom bygningene - Inneklima - Parkering - Adkomst - Vare- og avfallshåndtering - Hensyn til myke trafikanter Omfanget av bebyggelsen og det faktum at bebyggelsen ikke er tilpasset en spesiell bruker gjør det nødvendig å opprettholde fleksibilitet for videre detaljprosjektering. Det er i bestemmelsene nedfelt krav om at det skal utarbeides en felles situasjonsplan for de ulike byggetrinnene.

Bilde 13: Illustrasjon på bebyggelse i næringsarealet

Situasjonsplanens gyldighet Hensikten med situasjonsplan for næringsområdene N1 og N2, som påkrevd i § 2.3.3., er å vise en mulig utnyttelse av delfeltet i tråd med reguleringsplanen, og dermed sikre at en eventuell trinnvis utbygging av et delfelt ikke medfører hindringer for en videre realisering av delfeltets

Rambøll

utbyggingspotensiale. Planen skal også sikre en innbyrdes tilpasning og harmoni mellom ulike bygningskropper og en fornuftig disposisjon av utomhusarealer. Situasjonsplanen skal oppdateres for hvert byggetrinn, og blir således et levende og fleksibelt verktøy, som kan tilpasses den til enhver tids aktuelle utbygging. Men kommunen står fritt til å godkjenne eller avvise endringer i situasjonsplanen hver gang det fremmes slike i forbindelse med en ny rammesøknad. Dette er bakgrunn for formuleringen i bestemmelsene om at situasjonsplan skal være førende men ikke bindende for de arealer i feltet som ikke omfattes av planlagt utbygging (ihht. rammesøknad).

4.6.4 Fritidsbebyggelse

Det ligger i dag 7 fritidsboliger på Strømsheia, hvor alle tomtene er festet. 1 av disse fritidsboligene (gnr. 62, bnr. 1, fnr. 1 ) er kjøpt av utbygger. Fritidsboligen ligger i umiddelbar nærhet til det område som blir foreslått opparbeidet til badeområde. Forholdene ligger dermed godt til rette for at denne bygningen kan beholdes og nyttes til allmenbruk, jfr. omtalen under pkt. 4.6.5. Utbygger har også inngått avtale om innløsning med eierne av de 2 øvrige fritidsboligene som ligger i byggeområdet (gnr 62, bnr 99 og gnr 62, bnr 64) som forutsettes revet. De resterende 4 fritidsboligene er regulert og sikret sine rettigheter gjennom planen. Avgrensning av de enkelte hyttetomtene er gjort med bakgrunn i dialog med Kristiansand kommune. Det samme gjelder fastlegging av hva som vurderes som en naturlig utvidelse av bygningsmassen.

4.6.5 Strandsone og forsamlingslokale

Ved kjøp av og fremtidig innløsning av 3 fritidsboliger er hele strandsonen mot Topdalsfjorden fra småbåthavnen til F1 nå frigjort til allmenn offentlig bruk. Deler av området blir opparbeidet til et sentralt område for bading, lek og rekreasjon for beboerne på Strømsheia og kommunens befolkning for øvrig. Eksisterende fritidsbolig som ligger nærmest badeområdet (gnr. 62, brn. 1, fnr. 1) vil i kjølvannet av utbyggingen vurderes om kan benyttes til allment formål. Altså som forsamlingshus, badehus ol. Dette avtales privat mellom velforening, kommunen og grunneier.

Bilde 14; Bildet viser tilrettelegging med turveier, brygger og strand

Ramboll 30 (88) STRØMSHEIA

4.6.6 Småbåthavn/Utskipningshavn

Det tilrettelegges for en utvidelse av eksisterende offentlig småbåthavn – Hånesbukta småbåthavn. Utvidelsen på 90 båter gjør at kapasiteten øker til rett under 600 båter totalt småbåthavna. Det er tenkt at noen av båtplassene skal kunne dekke behovet for nye båtplasser som oppstår lokalt med boligutbyggingen. Det legges til rette for en offentlig parkeringsplass tilknyttet utvidelsen slik at parkeringskapasiteten ivaretas. Denne parkeringen vil også kunne brukes i tilknytting til friområdet/badeområdet. Det er avklart med Kristiansand Eiendom om overtagelse og bruk av utvidelsen.

I forbindelse med uttak av masser er det aktuelt å bruke sjøen som transportvei. Før det etableres småbåthavn og parkering skal arealet kunne brukes til utskipningshavn. Både småbåthavn og utskipningshavn er omtalt ytterligere under kapittel 5.

4.7 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

4.7.1 Veg

Hovedveien er lagt i kulvert under E18 og følger hovedsakelig dagens trase på hyllen i overkant av Hånesbukta småbåthavn. Vegstandarden til andre avkjørsel i boligområde er S2 (minimum reguleringsbredde 14 meter). Deretter varierer bredden regulert til veg og fortau mellom 13 og 18 meter til toppen av byggeområde (BB4) som en S2-veg. Selve kjørevegen har konstant bredde, men fortauet/gangarealet varierer for å skape et urbant helhetsgrep med delvis tosidig gangpassasjer.

Adkomstvegen til de to andre boligområdene (o_V3 og o_V4) er dimensjonert ihht. vegnormalens A1-standard (minimum reguleringsbredde på 6 meter). Det er i tillegg innregulert fortau langs o_V3.

I næringsområde er det innregulert 2 adkomstveier hvor begge er kategorisert med S1-standard (minimum reguleringsbredde 11 meter).

Som en konsekvens av utbyggingen er det også behov for å legge om veg til Hånesbukta småbåthavn og fritidsboligene på Strømsodden. Dette for å forbedre både kryssløsning med siktsoner og stigningen fra slik den ligger i dag.

4.7.1 Renovasjonsanlegg

Bolig For boligområdene er det innregulert flere felles renovasjonspunkter. Det er tatt utgangspunkt i Avfall sør’s avfallsteknisk norm med nedgravde løsninger. Disse er plassert flere steder innenfor planen for å unngå for stor avstand, men samtidig plassert i utkanten av kjerneområde pga. lukt og ev. andre plager.

Rambøll

Bilde 15; Eksempel på nedgravd renovasjonsløsning

Områdene er avsatt i direkte tilknytning til veg for enkel henting og tømming.

Næringsområder For næringsområde er detaljgraden for etablering av ulike formål/virksomheter enda ikke fastlagt. En har derfor ikke oversikt over avfallsmengder og typer i denne fasen. Renovasjonsløsning for næringsbebyggelsen er i utgangspunktet tenkt håndtert innenfor fremtidige bygningskropper. System med nedgravde avfallscontainere er per i dag ikke tilgjengelig for næringsavfall, og det er ikke ønskelig med frittstående søppeldunker av estetiske grunner, og med tanke på brannfare. Det vurderes derfor ikke å være behov for å regulere inn areal til renovasjon innenfor N1 og N2. En innregulering av mulig renovasjonsareal før bygningenes plassering innenfor feltet er fastsatt, vil dessuten låse arealbruken på en måte som kan være uheldig i forhold til å få en best mulig utnyttelse og utforming av tomten.

Primært og på generelt grunnlag er oppsamling og logistikk er i plangrepet foreslått lokalisert i og rundt det regulerte torget. Det forutsettes at alle virksomheter etablerer egne løsninger internt og transportere avfallet til felles oppsamlingsløsninger som skal angis i byggesøknaden. Torget er det området som peker seg ut som godt tilgjengelig for renovatøren og brukerne av byggene.

Dersom det på et senere tidspunkt skulle bli aktuelt med en form for felles eller frittstående renovasjonsløsning bør dette tas med som en del av samlet situasjonsplan for hvert delfelt, ihht. § 2.3.3.

4.7.2 Kommunaltekniske anlegg

Vann og avløp Det er utarbeidet en hovedprinsippskisse for vann og avløp som vedlegges planbeskrivelsen. Totalt 2 arealer er avsatt i planen til kommunale pumpestasjoner. En er avsatt nær boligområdene og en er oppsamlingspunkt for hele planområde nær hovedadkomsten til Strømsheia.

Avløpspumpestasjonen på Hånes skal om få år erstattes med ny og større dimensjon. I den forbindelse vil også det kommunale spillvannsnettet bli oppgradert. Midlertidig vil det være kapasitet i denne pumpestasjonen foreløpig.

For vannmengde er det beregnet med utgangspunkt i to scenarier, sprinkling og normal krav til brannvann. Sistnevnte, med krav til 50 l/s på gateplan, er høyeste krav som er lagt til grunn ved dimensjonering. Vannforsyningen kan tas fra en 400 mm vannlening nær Hånes pumpestasjon. Vanntrykket her ligger på kote 82 med meget god kapasitet.

El

Ramboll 32 (88) STRØMSHEIA

Det er gjennomført en overordnet angivelse av effektbehov basert på erfaringstall. Det vil kreve en nærmere detaljprosjektering for å fastslå et mer nøyaktig effektbehov for byggene.

Samlet effektbehov for de nye tiltakene er foreløpig vurdert til ca 7700 kW eksklusiv utendørs belysning. Det vil kreve nærmere detaljprosjektering ved realisering av spesielt næringsdelen for å fastslå et reelt behov. Det er gjennomført oppstartsmøte med Agder Energi om fremføring av tilstrekkelig El-anlegg til planområdet og en ønsker naturligvis å se dette i sammenheng med fremføring av annen nødvendig infrastruktur som vann- og avløpsanlegg og tele.

4.7.3 Løsning for myke trafikanter

Langs samlevegen er det planlagt for separat gang- og sykkelveg. Denne vegen kobles på eksisterende sykkelekspressveg som går i bro parallelt med E18 over tilførselsvegen til Strømsheia. Foruten de innregulerte adkomstvegene til næringsområdet er det avsatt 2 ytterligere avkjørselspiler til næringsbebyggelsen, totalt 4 krysningspunkter på 470 meter for gang- og sykkelvegen. I næringsområde er det avsatt fortau langs begge adkomstveiene.

I boligområdenes blokkbebyggelse er det flere steder avsatt brede 2-sidige fortau. Det er innregulert en hovedtrasé som blir offentlig. Resten av gangarealene innenfor boligområdene blir fellesareal. Vegene i boligområde er pga. terrengets beskaffenhet planlagt med 1-sidig bebyggelsen de fleste steder. Derfor er fortauet videreført på de rette strekkene slik at krysning kan foregå på en oversiktlig plass.

4.7.4 Parkering

Strømsheia er lokalisert i henhold til kommuneplanens bestemmelser i «ytre sone». Antall parkeringsplasser i kommuneplanen er nedfelt i planen; Bolig - 2 plasser per bruksenhet på egen tomt eller 1,5 plasser på fellesareal. Næring (kontor og industri/lager) – maks 1 p-plass per 100 kvm bruksareal på egen tomt eller fellesareal for flere tomter.

Bolig Det legges opp til at områdene for konsentrert bebyggelse (KB1-KB6) løses på egen tomt i hver enkelt byggesak. For boligblokkene (BB1-BB4) er det lagt til rette for parkeringskjeller under bygningskroppene inklusive uteoppholdsarealene samlet for hvert delfelt. Dette for å sikre tilstrekkelig areal og ivareta en samlet løsning for feltet med innkjøring, krysningspunkter ol. Gjesteparkeringsplassene er primært tenkt i parkeringsanlegg under bakke, men også på gateplan, langsmed vegen er det satt av plasser.

Næring Det er gjennomført en mulighetsstudie for tilrettelegging av parkering i næringsarealet. Det er redegjort for ca. 600 parkeringsplasser.

Rambøll

Bilde 16; Forslag til løsning av parkeringsanlegg under bakken på næringsområde

Detaljutformingen av dette anlegget er for tidlig å ta stilling til, men innenfor de gitte arealer er det mulig å tilrettelegge for kravet i kommuneplanens bestemmelser på 1 plass per 100 kvm kontor.

Gjesteparkering I områdene rundt blokkbebyggelsen er det planlagt for gjesteparkering på gatenivå (langsmed veg), med innslag av trær og renovasjonspunkter. Hensikten med langsgående parkering i forkant av blokkbebyggelsen er å skape avstand og et fysisk skille mellom fortau og kjøreveg, noe som vil gi økt trygghet for gående på fortauet og de som skal ut og inn av blokkene. Den foreslåtte parkeringsløsningen innebærer også en svært effektiv arealutnyttelse, og gir god tilgjengelighet for besøkende og ved henting og bringing av personer til boligene. Tilgjengelig areal og terrengets utforming gjør det umulig å få plass til parkering på tvers, og langsgående p- plasser er dermed eneste mulighet for gjeste-/korttidsparkering utenom parkeringskjellerne.

4.8 Grønn- og blåstruktur

I forbindelse med planarbeidet med reguleringsplan for Strømsheia har fokus på uteoppholdsarealer vært stort. I prosjektet har det vært et mål å sikre gode uteområder både mellom blokker og utenom byggeområdene siden dette anses å være viktig for rekreasjon og opphold.

Strømsheia er et område med mye terreng (som beskrevet i landskapsanalysen). Konseptet for de nye boligområdene er at inngrepet for bebyggelsen skal begrenses og konsentreres mest mulig, slik at en kan sikre de gode og store grøntområder ned mot sjøen, som igjen gir gode bokvaliteter og rekreasjons muligheter. Plassering av ny bebyggelse er utformet slik at de fleste leilighetene vil få utsikt ut over sjøen, som i seg selv er en fantastisk bokvalitet. Området har fått et urbant grep med høy utnyttelse, som også er en føring for utbyggingsområdet fra overordnede planer.

Ramboll 34 (88) STRØMSHEIA

I kommuneplanen for Kristiansand kommune er det § 7 Funksjonskrav og utbyggingsvolum (pbl §11-9 nr.5) punkt c, sagt at uteoppholdsareal til bolig skal være minimum 80 m² pr. boenhet, men det er også i samme bestemmelse uttalt at nærmere krav for de enkelte områder fastsettes i reguleringsplan.

For Strømsheia vil det være viktig at de gode rekreasjonsområdene rundt bebyggelsen sikres, og at det legges til rette slik at de er en del av områdets gode bokvaliteter. Slik bebyggelsen er organisert er det lagt opp til gode møteplasser mellom husene for blokkbebyggelsen og på egen tomt for eneboligene i kjede. Arealene vil være åpne og lyse, og de fleste med utsikt ut over sjøen. Det vil bli lekeområder og samlingspunkt av høy kvalitet som vil være lett tilgjengelige for alle og som en del av nærmiljøet rundt blokkene. I forhold til terreng og nødvendig infrastruktur, som vei inn i området, er det lagt opp til at de enkelte utbyggingsfelt kan ha varierende uteoppholdsareal pr felt. Arealet vil variere fra 60 til 80 m² for blokkbebyggelsen, og 80 m² for eneboligene og rekkehus.

Bilde 17; Utsnitt over fellesareal blokkbebyggelsen (BB1-BB4)

Områdene rundt og i tilknytning til blokkbebyggelsen er avsatt til felles uteoppholdsareal. Forslagsstiller har bevisst valgt å regulere grønne arealer mellom byggene for å skape felles møteplasser for menneskene som skal bo der. I tillegg vil det sikre en avstand mellom byggene i feltet som gir maksimal kvalitet i form av utsikt og lys for den enkelte boenhet. For blokkbebyggelsen er det nedfelt i bestemmelsene at det skal sikres minimum 50 kvm uteoppholdsareal per boenhet. Uteoppholdsarealene er fordelt som følger;

Tabell 2; Oversikt felles utearealer for boliger

Rambøll

Man oppnår et gjennomsnitt på 77 m² uteoppholdsareal pr. boenhet. Selv om dette er et lite fravik fra kommuneplanens bestemmelse på 80 m2 anses det som tilstrekkelig i og med at det søkes en konsentrert utnyttelse innenfor et begrenset areal og at man ønsker å unngå store terrenginngrep. Det legges til rette for, og sikres, store gode grøntområder rundt bebyggelsen i nærområdet og at dette utgjør et sentralt element i områdets totale bokvaliteter. Ned mot sjøen er det i reguleringsplanen sikret et friområde på ca. 15.000 m². Området vil ha sandstrand, og være tilrettelagt med flere aktiviteter for alle aldre. Avstanden fra den øverste blokkbebyggelsen og ned til dette området er ca. 180 meter i luftlinje. I tillegg er det sikret arealer for tilrettelegging av stier gjennom områdene regulert som Grønnstruktur - turveg. Gjenværende grøntområder på Strømsheia er foreslått regulert til friluftsformål, men dette er arealer som ikke er medberegnet i regnestykket over sikrede rekreasjonsarealer for Strømsheia.

Det er uttalt fra kommunen at vi ikke kan medberegne alle de gode kvalitetene i nærområdet til bebyggelsen som en del av regnestykket for uteoppholdsarealene. De sikrede friområdene og stier generelt i reguleringsplanen utgjør ca. 65 m² pr boenhet. Det vil si at slik planen nå er lagt opp vil det totale arealet for uteopphold og rekreasjon pr boenhet, innenfor planens avgrensning er gjennomsnittet er ca. 145 m² pr. boenhet.

Turveier Fra badeplass og kvartalslek til Hånesbukta småbåthavn er det innregulert turvei. Terrenget her er også krevende og en har derfor valgt å anbefale trapper fremfor planering. Hovedatkomst for brukere med spesielle behov (UU) vil av den grunn måtte benytte ordinær gang- og sykkelveg langs samleveien og ned til boligområdene. I tillegg er det foreslått etablert en sti som opp til utsiktspunktet på toppen av Strømsheia. Muligheten for å etablere en snarvei fra de øverste blokkene ned til hovedveien reguleres inn i o_FRI4. På grunn av terrenget vil ikke denne ha universell utforming.

Sandlekeplass Det vil bli omtrent 266 enheter innenfor boligområdet, som tilsier at det bør være 2-3 sandlekeområder. Det er tilrettelagt for felles lekearealer for blokkbebyggelsen i avsatt uteoppholdsareal i tillegg til ett spesifikt lekeareal. For de kjedede eneboligene er det ikke lagt opp til fellesarealer siden uteopphold forutsettes løst på egen tomt. Det er to større offentlige friområder ned mot sjøen hvor det skal etableres kvartalslekeplass. Samlet sett vil arealene som kan benyttes til lek ha tilfredsstillende solforhold til ulike tider på dag/ettermiddagen.

Friområder/kvartalslekeplass I planen er det sikret større sammenhengende friområde/kvartalslekeplassen plassert sentralt i området hvor god kontaktene mot sjøen er sett på som viktig. Dette arealet er på ca. 14000 kvm og er foreslått inneholdende ballplass, badeplass med strand og stupebrett, brygge, akebakke og lekeplass. Arealet kan opparbeides med god adkomst og vil fungere berikende for det nye boligområdet. Det er også foreslått etablert en gressflate til ballaktiviteter. Tiltak forutsetter tillatelse i utomhusplan.

Grønnstruktur og badeplass En hovedattraksjon vil være badeplassen og bryggeanlegget nede ved sjøen. Eksisterende bryggeanlegg på den mest sentrale fritidseiendommen innenfor planområde i (gnr. 62, bnr 1, fnr. 1) er i planen et tenkt som fremtidig badeplass. Her vil en legge til rette for en offentlig badeplass med sandstrand, stupebrett og brygger. Plassen ligger meget gunstig til med tanke på kveldssol, stillhet og vidt utsyn.

Vegetasjonsskjerm Som en naturlig vegetasjonsskjem mellom E18 og ny næringsbebyggelse foreslås etablert en grønn sone. Det er i utgangspunktet ikke tillatt å etablere bygg eller anlegg innenfor 50-m byggegrense mot E18 og området bør således stelles opp og danne en grønn ramme rundt næringsbebyggelsen. Sonens funksjon kan samtidig fungere som en naturlig skjerm mot støy.

Ramboll 36 (88) STRØMSHEIA

4.8.1 Landbruks-, natur- og friluftsformål

Områdene som i kommuneplanen er avsatt til grønnstruktur er i detaljplanen regulert til friluftsformål. Bestemmelser om begrensing av hogst er nedfelt for å ivareta den grønne skjermen sett fra Ronsbukta. Området er totalt rundt 100 daa.

4.8.2 Hensynssoner/faresoner/båndleggingssoner

Faresone - Ras og skredfare, H310 Område på vestsiden av planområde ligger i henhold til skrednett.no (NGU) i utløsningsområde for snøskred.

Båndleggingssone Kulturminner, H730 To områder er avsatt med båndleggingssone for kulturminne med bestemmelser, jf. arkeologisk registrering utført av Vest-Agder fylkeskommune. De to arealene er automatisk registrerte gravrøyser. Det tillates skjøtselstiltak innenfor sonen, men dette må avklares med Fylkeskonservator i forkant.

Båndleggingssone – utvidelse E18, H740 Arealet sikres for å ivareta muligheten for fremtidig utvidelse av E18. Skulle o_V7 falle bort må nødvendige endringer bekostes av forslagsstiller.

Hensynssonen bevaring av naturmiljø, H560 Det er registrert store eiketrær innenfor planområdet som har dimensjon til å falle inn under forskrift om utvalgte naturtyper. Denne forskriften gjelder imidlertid ikke i produktiv skog.

Planforslaget sikrer likevel to av lokalitetene med hensynsone og bestemmelser som ivaretar trærne. De øvrige trærne, som ikke blir sikret i planen, vil bli felt og plassert i terrenget i nærhet av de to som blir bevart slik at kontinuitet i eikenes livsfase blir ivaretatt for naturmangfold.

4.8.3 Bestemmelsesområde

Midlertidig anleggssone I tilknytning til uttak av masser muliggjør reguleringen en midlertidig utskipningshavn på arealet regulert til parkering og småbåthavn. Om det blir aktuelt å etablere en utskipningshavn er ennå ikke avgjort, men en foreløpig vurdering tilsier at dette er en mulig transportvei for massene. Etablering av en slik havn vil betinge ytterligere vurderinger.

Rambøll

5. KONSEKVENSUTREDNING

Kapitlet inneholder vurdering av temaer i henhold til gjeldende planprogram. Vurderingene er gjort med utgangspunkt i beskrivelsen i kapittel 2.7

5.1 Veg og trafikk

5.1.1 Dagens situasjon

På grunn av lav aktivitet er det heller ikke mye trafikk på Strømsheia. Trafikk og infrastruktur er likevel et viktig tema i og med at utbyggingen betinger at det tilrettelegges både for bolig- fritids- og næringstrafikk. Det er igangsatt planarbeid for utbedring av både Håneskrysset og Ronakrysset for å ivareta økt trafikkmengde. Disse to arbeidene legger premisser for løsninger som skal velges for Strømsheia.

Kollektiv Strekningen på hovedmetroaksen i Kristiansand er 12,3 km, mellom Hanneviga og Rona. Ingen av metrobussene snur ved disse punktene, men linjene fortsetter videre til enden av hver sin forgrening på Flekkerøy, Voie eller Slettheia i vest og Sørlandsparken, Søm eller Hånes i øst;

Bilde 18; Utsnitt av kart for busstrase

Trafikk Høvågveien (Fv. 401) gjennom Strømsdalen er en relativt tungt belastet 2 feltsveg med en ÅDT på rundt 13 000 kj/døgn. Det ligger inne flere utbyggingsområder i og rundt Ronaområdet, og sammen med generell trafikkvekst vil dette forsterke de trafikale problemene som er i området i dag. Avviklingsproblemene vil være størst ved Ronakrysset hvor det i ettermiddagsrushet vil kunne være køer ut på E18.

Ramboll 38 (88) STRØMSHEIA

Gang- og sykkelveg Planområde tangerer hovedsykkelvegnettet mot både Sørlandsparken og Kristiansand sentrum. Det foreligger planer om å etablere gang- og sykkelveg i bro over Håneskrysset som vil være med på ytterligere å styrke fremkommeligheten for myke trafikanter;

Bilde 19; Utsnitt av hovedsykkelvegnett Kristiansand

5.1.2 Planens virkning (omfang)

Kollektiv Den planlagte utbyggingen ved Strømsheia ligger ved en av bussmetroens hovedakser og er i så måte egnet for tett utbygging av både boliger og næring. Det er 650 meter til kollektivholdeplassen på Rona (hovedknutepunkt), mens det er mellom 250-300 meter til linjene M1 og M2. I tillegg ligger det stopp for ekspressbuss langs E18 i underkant av 500 meter fra planområdet. Utbygging på Strømsheia er en utvikling i tråd med rikspolitiske retningslinjer (St. melding 23 (2001-2002)) og vil dempe etterspørselen etter bilbaserte reiser og overføre disse reisene i større grad til kollektiv eller gang/sykkel.

Trafikk Det legges i planen til rettet for en utbygging på til sammen 266 boenheter og 53 000 kvm ikke- publikumsrettet kontor. Det er i hovedsak antall parkeringsplasser som er styrende for antall genererte bilturer. Følgende parkeringsnorm (i tråd med kommuneplanens bestemmelser) er lagt til grunn for trafikkberegningene:

Tabell 3: Norm lagt til grunn for beregning av antall parkeringsplasser

Virksomhet P-Norm Totalt antall p – plasser Kontor 1 per 100 m2 600 Bolig 1,5 per bolig + 0,25 465 gjesteparkering per bolig

Rambøll

I tillegg er det i den overordnede trafikkanalysen lagt til grunn følgende utbygging i og rundt planområdet frem til 2030;

Tabell 4; Oversikt over planlagte utbygginger på østsiden av Kristiansand frem ti 2030

CONTRAM-sone Kvalifisert gjetning på endring fram til år 2030. 703 Hånes V 30 bolig 704 Øvre Timenes 25 bolig 805 Rodenes/Haumyr Båthavn 330 plasser

8062 Korsvik 2 000 m2 kontor 8071 Korsv/Strø midt 100 bolig 8072 Korsv/Strø Ø 235 bolig

8075 Rona 103 boliger, 6 500 m2 næring, 3 700 m2 kontor 8076 Benestad V 100 bolig 8077 Benestad midt 2 000 boliger 8081 Dvergsnes 530 bolig 902 Fidje/Frikstad 360 bolig 9053 Benestad Ø 300 bolig 8083 Korsvika 23 000 kvm kontor

Totalt generer tiltakene på Strømsheia en turproduksjon på 2400 per døgn (ÅDT). Det foreligger planer for avbøtende tiltak som vil bedre trafikksituasjonen ved Rona og Håneskrysset:  Filterfelt i rundkjøring ved Rona mellom rampe fra E18 og Høvågveien  Rampe til E18 vestover i nordlige rundkjøring i Håneskrysset  Ny rampe fra E18 østover til sydlig rundkjøring i Håneskrysset Den endelige finansieringen og tidspunkt for ferdigstillelsen av nevnte tiltak er ikke avklart, disse er lagt til grunn ved kapasitetsberegningen av krysset fv 401 x Strømsheia (under kulvert på E18). Funnene fra analysen med trafikk tilsvarende år 2030 og full utbygging på Strømsheia er at;  Vikepliktsregulert kryss vil være overbelastet  Signalregulert kryss vil nærme seg kapasitetsgrensen  Rundkjøring med diameter 35 meter og ett sirkulerende felt vil ha tilfredsstillende trafikkavvikling. For å dimensjonere for en robust løsning som kan ivareta en fremtidsrettet utvikling er det konkludert med at rundkjøring er det beste alternativet, noe som også er avklart med Statens vegvesen. Utbyggingen på Strømsheia vil kreve store infrastrukturkostnader i startfasen. For å skape en robust og fornuftig utvikling basert på den faktiske trafikksituasjonen er det i analysene undersøkt belastningsgrad uten tiltak i kryss (vikepliktsregulert kryss som i dag), men med alle andre utbygginger, jf tabell 6 over, for å avdekke når belastningsgraden blir uakseptabel. Krysset når sin kapasitet når det er bygget 7.000 kvm næring (70 p-plasser) og 50 boliger. Dette er lagt inn i rekkefølgekravene, slik at det kan bygges opp kapital for å realisere rundkjøringen når behovet kommer. En vil videre bemerke at det er stor sannsynligheten for at rundkjøringen er bygget lenge før alle utbygginger i tabell 5 er gjennomført.

Gang- og sykkelveg Planområde på Strømsheia kobler seg opp mot hovedsykkelvegen som forbinder Sørlandsparken/Hånes med Kvadraturen. Internt i feltet er det lagt opp til separate GS-veger langs samleveien til byggeområdene for bolig (ca. 450 m) og langs første samlevei til næringsområde (ca. 125 m). For øvrig er det tilrettelagt for fortau i hele planområdet.

5.1.3 Konsekvenser Hovedatkomsten til Strømsheia er allerede gitt i kulvert under dagens E18. Trafikkanalysen viser at tiltak i kryssert er påkrevd for å få en tilfredsstillende trafikkavvikling i krysset. Det er gjennomført en fremskrevet trafikkanalyse for 2030 som tar innover seg utbygging blant annet

Ramboll 40 (88) STRØMSHEIA

på Benestad, Sørlandsparken og Støodden. Som følge av dette er det innregulert rundkjøring som skal bygges for å bedre kapasitetsøkning i krysset.

Planen følger opp de føringer som ligger på nasjonal og lokalt nivå hva gjelder tanken om plassering av bolig og arbeidsplasser nær kollektivaksen og hoved gang- og sykkelvegnett. Som følge av de analyser og beregninger som er gjennomført vurderes konsekvensen for temaet som ubetydelig eller positivt da vegnettet oppgraderes og bygges ut til et akseptabelt nivå. I tillegg kan planen bidra til å dempe etterspørselen i andre deler av regionen hvor infrastrukturen ikke er av samme karakter.

Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv

5.2 Samfunn

I kommuneplanens samfunnsdel er følgende satsingsområder vektlagt:  Byen som drivkraft  Byen det er godt å leve i  Klimabyen

Videre er det uttalt at satsingsområdene er det som skal gis særlig oppmerksomhet og deler av satsingsområdene griper inn i hverandre. For eksempel er boliger omtalt under alle tre, men fra ulik vinkel:  Et velfungerende boligmarked er viktig for næringslivet, vekst og utvikling  Variasjon i og kvalitet på boliger og boligmiljø er viktig for trivsel og trygghet  Lokalisering og tetthet av boliger er viktig for transport og klima

Behovet for nye næringsarealer i Kristiansand kommune vil være på mellom 30 til 60 dekar årlig, og en arealreserve på rundt 1000 dekar. Regionens konkurransedyktige og internasjonale næringsliv har markert seg sterkt i undersøkelser knyttet til lønnsomhet. Kristiansands-regionen er ledende på nyskaping, vekst og etablering av virksomheter. Dette kan ses i sammenheng med satsing på høy kompetanse og forskning i samarbeid med Universitetet i Agder. Utbygging av nye næringsområder bør skje i samarbeid med kommunene i regionen. Lokalisering av og størrelse på næringsarealer er derfor viktige for å tiltrekke seg bedrifter. Det viktig at arealene ligger sentralt og opp til hoved infrastruktur og senterområder i byene. Det er også viktig at det er et varierende utvalg i hht. geografisk plassering, og at det er utvidelsesmuligheter.

Strømsheia spiller på Kristiansand sin beliggenhet ved sjøen med tilrettelegging for gode bo- og arbeidsområder. Kristiansand har et sterkt internasjonalt omdømme innenfor offshoreteknologi. Næringsområde vil spesielt kunne bidra til å styrke ønske om etablering i regionene og styrke den allerede befestede ledende rollen i Norge. Område ligger godt eksponert ved byens «innfallsport» og kan bidra til positiv omdømmebygging og profilering.

Kristiansand har valgt å satse på en tredelt senterstruktur med Kvadraturen som landsdelssenter, to bydelssentre, Vågsbygd og Rona, og flere områdesentre. I tillegg er Sørlandsparken et landsdelsdekkende sentrum for handel og næring. Utvikling og revitalisering av senterområdet rundt Rona/Strømme er allerede i gang. I forbindelse med planlagt og gjennomført boligutvikling på denne siden av byen er det viktig å få etablert et bydelssenter på lik linje med Vågsbygd.

Rambøll

Kommunen satser på å tilrettelegge et godt og velfungerende kollektivtilbud som server mellom hovedstrukturene i byen. Dette gir også bedre forbindelser ut i nabokommunene på grunn av regionen deler bo- og arbeidsmarkedet.

Boligutviklingen i Kristiansand har de siste årene vært tilrettelagt småhusbebyggelse og leiligheter. Det viser seg at det er etterspørsel etter leiligheter nær sentrum og eneboliger/småhus lengre utenfor sentrum. Kommunen har et ønske om selv å være sterkere inne på utviklingsmarkedet enn i dag, og ønsker å tilrettelegge for en mer differensiert boligutvikling. Da kan flere bo i nærområdet over lengre tid, selv om behovene skulle endre seg. Det er videre et fokus på bomiljøer, folkehelse, tilgjengelighet, sykkel, kollektivtransport og aktivitet ved utvikling av boligområder.

5.2.1 Planens virkninger (omfang)

Det tilrettelegges for utvikling av boliger og arbeidsplasser nær hoved kollektivaksen og bydelssenteret Rona. Utviklingen kan koble seg opp til eksisterende teknisk og sosial infrastruktur, men fører også til at behov for utvidelser og/eller oppgradering av slik utvidelse kommer tidligere enn antatt.

Masseuttaket som etableres midlertidig vil ta ut flere tusen m3 masse til bruk i andre byggeprosjekter i kommunen og regionen ellers. Ved etablering av en midlertidig utskipningshavn vil masser kunne transporteres med lektere.

5.2.2 Konsekvenser Utviklingen av Strømsheia vil være med på dekke opp et fremtidig behov for næringsarealer. Plasseringen langs E-18 er bra med tanke på lett tilgang til hoved infrastruktur. Dette gjør det lettere å skulle betjene området med kollektivtrafikk, men også i henhold til bruk av f.eks. sykkel som et alternativt fremkomstmiddel. Bruken av miljøvennligtransport til arbeidsreiser svarer opp på flere av kommuneplanens satsningsområder. Næringsområdet har en størrelse som gjør at det egent til utbygging av større bedrifter eller kan brukes av typiske nettverk hvor det er positivt at ulike bedrifter er knyttet opp til hverandre – f.eks. Node-nettverket.

Strømsheia er også plassert strategisk til nær et bydelssenter og på østsiden av byen som er det store boligvekstområdet i Kristiansand. Dette vil gi et større spekter av arbeidsmuligheter på østsiden av byen. Man får dermed knyttet boligutviklingen sammen med næringsutvikling. Samtidig som man styrker et prioritert bydelssenter. Det er viktig for utvikling av senteret at det er ulike funksjoner i nærheten som kan dra nytte av bydelsentrumets fasiliteter og tjenester. Siden Strømsheia ligger langs metroaksen vil eksisterende kollektivsystem kunne serve utbyggingen på en tilstrekkelig måte.

Det er klart at utviklingen av Strømsheia kan ses på negativt for andre regulerte og etablerte bo- og næringsområder i kommunen. Særlig næringsarealet kan oppfattes som en konkurrent til Kvadraturen. Likevel er Strømsheia koblet godt opp til en utviklingsstrategi som kommune selv har satt frem i sist revidering av kommuneplanen. Området er nær tilknyttet et bydelssenter under utvikling og hoved transport- og kollektivakse, noe som føyer seg godt sammen med statlige retningslinjer med hensyn på samordnet areal og transportplanlegging. Det er heller ikke lagt opp til utvikling av handelsvirksomheter på Strømsheia som vil konkurrere med kvadraturen eller andre av bydelssentrene Det er i første omgang kontorarbeidsplasser og lett industri det vil bli tilrettelagt for på Strømsheia.

Etablering av boliger på Strømsheia vil åpne et frem til nå mindre tilgjengelig og brukt grøntområde for befolkningen i Kristiansand. Det er ment å utvikle området slik at det lettere kan tas i bruk som rekreasjons- og friluftsområde.

Strandsonen eller 100-metersbeltet vil bli berørt av utviklingen, men i større grad en tidligere vil strandsonen gjennom utbyggingen også bli gjort mer tilgjengelig for allmenheten. Eksisterende småbåtanlegg har allerede tatt i bruk deler av strandsone. Dette grepet vil utbyggingen forlenge

Ramboll 42 (88) STRØMSHEIA

mot nord, men ikke slik at strandsonen blir hverken privatisert eller nedbygd. Noe vegetasjon vil forsvinne med selve kantsonen vil bli bevart eller vitaliser til offentlige rekreasjonsområder. Kommunen har lagt arealet for utbygging, men uten avgrensing av 100-metersbeltet. Grepet for utviklingen er valgt med tanke på dette. Bevaring av verdiene, men likevel en utnyttelse som er naturlig ut i fra området sentralitet. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandarealer vektlegger en slik utvikling, hvor en gjennomfører et totalgrep som sikrer strandarealer som i sum slår positivt ut for allmennheten. At byutvikling og fortetting ved gjennomføring av reguleringsplaner skal vektlegges, når bruk av strandsonen er avklart gjennom overordnet planlegging. Videre skal utbyggingsarealer til bolig- næring- og sentrumsutvikling prioriteres når tiltak i strandsonen ønskes gjennomført.

Til sammenligning med å la Strømsheia ligger ubrukt som i dag vil utviklingen være med på å bygge under de satsningsområdene som kommune har klarlagt i sin planlegging frem til 2022. Utviklingen av området vil gi en økt verdiskapning i kommunen og regionen, samtidig som den ivaretar ønskede utviklingstrekk og strategier. De samfunnsmessige konsekvensene ved utvikling av Strømsheia må sies å være positiv.

Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv

5.3 Geologi, geoteknikk og sulfidholdig fjell

5.3.1 Dagens situasjon

Temaene – sulfid og ras – er nevnt som mulige farer i både planprogrammet og i kommuneplanens arealdel. Spesielt vestsiden av Strømsheia er nevnt som potensielt fareområde for ras. Det er av den grunn gjennomført en geologisk undersøkelse for sulfid i planområdet og en undersøkelse av geologi/geoteknikk som i hovedsak omhandler vestsiden av Strømsheia.

Sulfid Rapporten er utarbeidet etter befaring og undersøkelser av prøver. Konklusjonen er at det ikke er funnet spor av sulfid så langt befaring og prøver er gjennomført. Det er kun gjennomført en overflateregistrering, dette betyr at de kan finnes sulfidholdige fjell under vegetasjon og masser. Det anbefales at det gjøres prøver i planområdet i forbindelse med gjennomføring av utbyggingsfasene. Spesielt er dette viktig for arealene som skal bli masseuttak. For mer informasjon om geologiske forhold vises det til rapporten i sin helt, denne ligger vedlagt.

Ras Det er vestsiden av Strømsheia som har et potensial for ras/steinsprang. Det er gjort en undersøkelse av en mulig turvei langs vestsiden. Langs en strekning på ca. 300 meter må påregne nedfall av blokker hvert 5-10 år. Deler av området er også svært bratt og er et vanskelig terreng å legge en sti her. Bilde 20 og 21 beskriver hvordan området ser ut. Utover usikkerheten med steinsprang/ras på vestside av planområde er det ikke funnet ustabile masser i planområdet.

Rambøll

Bilde 20: Illustrere situasjonen i ca. 300 meter på vestsiden.

Bilde 21: Tydelige spor etter ras.

Ut i fra overstående informasjon og gjennomførte rapporter er det lite som tilsier at geologien i planområdet er spesiell, men området på vestsiden har en potensiell rasfare. På grunn av rasfaren plasseres planområdets tema geologi i kategori B – innhold av elementer som har betydning for temaet og så må av passes ved planlegging og gjennomføring av tiltak.

A B C

5.3.2 Planens virkninger (omfang)

Det skal etableres bebyggelse og masseuttak på østsiden av planområdet. Det vil bli relativt store inngrep i Strømsheia med tanke på uttak av masser. Inngrepene er plassert inn mot heias toppunkt/rygg slik at det naturlige landskapet på vestsiden vil bli beholdt. Det største inngrepet vil være masseuttaket mot sørøst. Boligbebyggelsen og tekniskinfrastruktur vil i større grad tilpasse seg naturlige terrengformasjoner. Det vil under masseuttaksperioden være et større sår i terreng som gir et skjemmende estetisk utrykk. Dette vil endre seg etter at utbyggingen av næringsdelen er gjennomført. De inngrepene som skal gjennomføres i planområdet vil påvirke geologien i området ved at det vil bli tatt ut store ressurser som kan brukes i forbindelse med andre prosjekter. Det er forventet at det kan tas ut ca. 450.000 m3. Dette kan igjen føre til påvirkninger av andre tema som landskapsinngrep, forurensing mht. sulfider og rasfase. Utbyggingen er plassert, og området er undersøkt slik at potensielle konflikter reduseres.

Ut i fra dette vurderes reguleringens virkning på geologien i planområdet til å være liten til ubetydelige. Utbygging vil i liten grad skape uheldige situasjoner mht. geologi.

1 2 3

5.3.3 Konsekvenser

Reguleringen vil føre til inngrep i de geologiske forekomstene. De registreringene som er gjort i konkluderer med liten risiko for sulfid i berggrunnen og en begrenset risiko for ras. Det er likevel pekt på som viktig å undersøke planområdet også under utbygging.

Med hensyn på sulfider og faren for forurensning bør det, som anbefalt i rapporten, settes krav til undersøkelser av berggrunnen under løsmassene og vegetasjon for å være sikker på at det ikke

Ramboll 44 (88) STRØMSHEIA

er innslag av sulfider. Dette vil være spesielt viktig i området for masseuttak i og med at sulfider vil krever spesialtiltak for bruk av massene eller etableringen av lagringsplasser. Krav til undersøkelser og ev. tiltaksplaner fremkommer av forurensingsforskriften § 2 og dette medtas som et generelt krav i reguleringsbestemmelsene. Tiltaksplanene for masseuttaket vil også måtte ta høyde for sulfidholdige masser.

Bygging i et rasutsatt område vil kreve sikringstiltak – alt ut i fra hvilke tiltak som gjennomføres. Skråninger og skjæringer fra veianlegg og byggegroper må sikres tilstrekkelig, både under anlegg og ved ferdigstilling. Det bør også vurderes og rystelser i forbindelse med utbyggingen og masseuttaket vil kunne føre til større fare for ras i en periode. I så fall bør opparbeidelse av tiltak i utsatte områder avvente til masseuttaket er av avsluttet.

Konsekvenser for landskapet vil bli vurdert under eget tema og tas ikke opp i dette delkapittelet.

Ut i fra beskrivelse av verdi for, hvilke konsekvenser planforslaget har og tiltak som gjennomføres for temaene geologi, geoteknikk og sulfidholdigfjell fastslås en konsekvens for å være ubetydelig ved utbygging.

Verdi/påvirkning 1 2 3 A B *** C

Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv

5.4 Støy

Utbyggingen av Strømsheia vil føre til noe mer støy som følge av trafikk, anleggsvirksomhet og utvidelse av båthavna. Det er gjennomført støykartlegging for to forhold;  Anleggsperiode (masseuttak)  Driftsperiode (ferdig bygget)

Dette kapittelet omhandler det andre punktet, driftsperioden – ferdig bygget. For støy i anleggsperioden henvises til kapittel 5.14 «Anleggsperioden».

Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Veitrafikk er den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne.

5.4.1 Dagens situasjon

Støy innenfor dagens planområde er i hovedsak forbundet med vegtrafikk. ÅDT på E18 er i dag 27500, mens fylkesveg 401 har en ÅDT på 13100. Trafikken fra disse vegene fører til det største støypåtrykket for eksisterende og nye beboere på Strømsheia. Det er gjennomført beregning av dagens situasjon (2013) som følger;

Rambøll

Bilde 22; Støysonekart, veitrafikk år 2013

Som det fremkommer av kartet ligger et belte på ca. 80 meter i rød sone (over 65 Lden), mens gul sone (55-64 Lden) strekker seg lengre mot nord, ca. 250 meter inn i det avsatte byggeområde.

Statens Vegvesen har anslått vegtrafikkstøyen for 2025 (beregningshøyde 4 meter) som følger;

Bilde 23; Utsnitt støyvarselskart (SVV)

Eksisterende støyskjerming er langs broa på E18 og vegetasjon/mur langs FV.401. Vurdering av dagens forhold tilsier at Strømsheia og omkringliggende bebyggelse har en støybelastning på grunn av eksisterende infrastruktur. Strømsheia kategoriseres til en svak B. i og med at området pr. i dag ikke er upåvirket av støy.

A B C

5.4.2 Planens virkninger (omfang)

Ved full utbygging på Strømsheia kan det potensielt være bygget 266 boliger, ca. 93.500 kvm næringsbygg (inkludert parkering) og 90 nye båtplasser. Den genererte trafikken som følge av etableringene er beregnet til en ÅDT lik 2300 for Strømsheia. Næringen i planen ansees ikke som støyende virksomhet.

Ramboll 46 (88) STRØMSHEIA

Det er beregnet en fremskrevet støysituasjon for Strømsheia (ferdig bygget 2033) inklusive eksisterende boliger. Beregningene viser at deler av fasader til den nye bebyggelsen ved

næringsområdet sørøst på Strømsheia er i rød og gul sone, høyest Lden = 72 db. Noen av

fasadene til de planlagte boligene er delvis i gul sone, høyest Lden = 57 dB. Et av de planlagte uteoppholdsarealene er delvis i gul støysone, se bilde 22. Resten av fasadene, balkongene og uteområdene er imidlertid i hvit sone.

Støy i fra småbåthavna vil ikke være av betydning for boliger, hverken nye eller eksisterende. For næringsbebyggelsen vil den også påvirke minimalt.

Bilde 24; Utsnitt støysonekart fremtidig situasjon med alle påtrykk (2033)

Rambøll

Bilde 25: Gul støysone på BB4 og UTE5.

Eksisterende boliger På et tidspunkt vil det være behov for å etablere rundkjøring inn til Strømsheia på Fv. 401. Det ligger boliger i det aktuelle området som kan bli påvirket av etableringen i form av økt støy og endring i eksisterende skjerming. Disse boligene, eiendommene 62/43, 62/40 og 62/44, har et støybilde som allerede påvirkes av trafikken E18 og FV 401.

Ferdig utbygd vil det for planområdet ha et noe forhøyet støybildet på grunn av egentrafikk. Hoveddelen av støyen vil komme fra annen trafikk på E18 og fv. 401 som utbyggingen ikke kan ta ansvar for. Virkningen av planen settes til middels negativ.

1 2 3

5.4.3 Konsekvenser

Planen i seg selv medfører i hovedsak støy i form av i økt trafikk i og på nærliggende vegnett. I store deler av byggeområdene vil støynivået tilfredsstille anbefalte grenseverdier i T-1442. Både bolig og næringsbygg vil måtte ivareta byggetekniske krav i forbindelse med støy. For boligbebyggelsen i BB4 kan tiltak som gjennomgående leiligheter med soverom mot stille side og innglassing av balkonger, skjerming av private utearealer være nødvendig. Siden støyen er under 60 dB er det tilstrekkelig med tett rekkverk på balkonger som er støyutsatt. Det er i bestemmelsen satt krav til tiltak. For utearealet f_UTE5 vil støyskjerming måtte vurderes i forbindelse med opparbeidelsen. Det er en mulighet for at opparbeidelse av uteområdet i seg selv vil kunne fungere som støyskjerming. Dette må ivaretas ved gjennomføring av byggemelding for BB4.

Ramboll 48 (88) STRØMSHEIA

Næringsbygg har ikke samme krav til støynivå på uteoppholdsareal som f.eks. boliger. Det er tilstrekkelig at støynivåer ivaretas gjennom byggeteknisk forskrift.

Eksisterende boliger For å ivareta tilstrekkelige skjermingstiltak, på tidligere nevnte eiendommer, må det gjennomføres en støyanalyse hvor det tas høyde for etablering av rundkjøringen og dagens støyskjerming. Analysen må svare for hvilke støykilder som påfører eiendommene støy, og se på om eksisterende støyskjermingstiltak er tilfredsstillende nok. Det er ikke aktuelt for utbyggingen av Strømsheia å ivareta allerede manglende støyskjerming for støy som kommer fra dagens trafikk på E18. En ny detaljert analyse vil gi rom for å avgjøre om utbygging på Strømsheia krever nye støytiltak eller om det er tilstrekkelig å opprettholde/gjenoppføre de støytiltakene som allerede eksisterer. Kommer det frem av analysen at det må gjøres ytterligere skjermingstiltak på grunn av utbyggingen kan disse knyttes til detaljprosjekteringen av rundkjøringen.

Støy for ny bebyggelse knyttet til BB4 og UTE5 ivaretas gjennom byggeteknisk forskrift og enkelte tiltak er hjemlet i bestemmelsene. Støy for ny bebyggelse vurderes ikke som særlig problematisk. Det er også store arealer knyttet til offentlig grønnstruktur som har tilfredsstillende støyforhold. Hensynet til støy for eksisterende bebyggelse gjør at konsekvensen vurderes som middels negativ.

Verdi/påvirkning 1 2 3 A B *** C

Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv

5.5 Naturmiljø og biologisk mangfold

5.5.1 Dagens situasjon

Strømsheia er i all hovedsak skogdekket og domineres av eik, men med et stort innslag av gran og furu. Beitepåvirkning fra tidligere tiders bruk er tydelig, det står igjen en del større eik på opp mot en meter i diameter. Den lavereliggende skogen på nordsiden av halvøya er den rikeste med innslag av lågurteikeskog og svartorstrandskog. AR5-klassifisering av dette området er satt til «særs høy bonitet».

Området har ikke vært kartlagt i forbindelse med biologisk mangfoldregistreringene i Kristiansand. For å oppfylle krav om kunnskapsgrunnlag i Naturmangfoldloven § 8 om kunnskapsgrunnlaget, er det i tillegg til en utsjekk i aktuelle nasjonale databaser, gjennomført feltundersøkelser.

For biologisk mangfold i sjø er det utført en undersøkelse av NIVA i 2009 i forbindelse med utvidelse av småbåthavna i Hånesbukta. Denne avdekket ingen forekomster av spesielt biologisk mangfold i bukta, og den var heller ikke urovekkende angående tilstanden til sjøbunnen. Det ble satt et krav til videre miljøoppfølging vedrørende bunnforholdene. Det er ikke gjort ytterligere undersøkelser i henhold til naturmangfoldloven § 8 for sjøbunnen.

Rambøll

Naturtyper På grunnlag av eksisterende informasjon og egne undersøkelser er det funnet flere verdifulle naturtyper innenfor planområdet. I Strømsbukta er det en ålegraseng (Naturbase-ID BN00044037) på 0,7 daa med flekkvise forekomster som strekker seg inn mot land og dermed innenfor plangrensa. Ålegrasenga er gitt verdien «Lokalt viktig», verdi C. Ronakanalen er en kunstig anlagt kanal som tangerer planområdet helt i sør og denne er registrert som naturtype «Grunne strømmer» (Naturbase-ID BN00044037). Kanalen er gitt verdien «lokalt viktig», verdi C.

På nordsiden av Strømsheia, ned mot sjøkanten, ble det i juni 2012 registrert naturtypene rik edelløvskog med utforming lågurteikeskog, gitt verdi B- viktig, og rik sumpskog, utforming svartorstrandskog, gitt verdi A- svært viktig (Agder Naturmuseum, 2012) Beskrivelsen av de to sistnevnte lokalitetene og verdibegrunnelsen var noe mangelfulle i forhold til nasjonale krav til naturtypebeskrivelser og verdibegrunnelse. I tidlig utredningsfase høsten 2012 ble det derfor som følge av detaljnivået i planleggingen ansett å være et behov for økt presisjon på lokalitetsbeskrivelse, verdibegrunnelse og avgrensning av registrerte naturtypelokaliteter. Det ble gjennomført en supplerende registrering innenfor arealet til de aktuelle naturtypelokalitetene i november 2012. Sumpskoglokaliteten ble vurdert å være en naturlig sammenhengende med hovedsøkket og ha en glidende overgang mot de aktuelle naturtypene. Det er derfor naturlig å se lokaliteten som en samlet enhet. På grunn av svak utforming, begrensa utstrekning, fravær av både mektige løsmasser og høg grunnvannsstand, samt liten forekomst av krevende arter, vurderes verdien av lokaliteten å være nærmere lokal enn nasjonal. Samlet sett ansees det nevnte søkket å kvalifisere som en naturtypelokalitet med lokal verdi (C). Resterende arealer som er avgrenset av ANM 2012 som naturtypelokalitet med verdi B ansees på denne bakgrunn å være av triviell karakter med stor utbredelse i Agder uten kvaliteter som kvalifiserer som naturtypelokalitet.

Bilde 26; Kart over registrert naturtypelokalitet, verdi C, Strømsheia

Arter Det er registrert om lag 150 karplanter i tilknytning til planområdet. I tilknytning til de rikeste områdene i skog er det registrert arter som slakkstarr, sløke, vendelrot, knollerteknapp, mjødurt, kratthumleblom og skogsvinerot. Det er også registrert svarterteknapp, blodstorkenebb, blåfjær,

Ramboll 50 (88) STRØMSHEIA

klokkevintergrønn, liljekonvall og nesleklokke men disse er ikke dominerende. I tilknytning til veikanter og skrotemark finnes det litt engvegetasjon, bl.a. prestekrage og prikkperikum.

I tilknytning til gamle trær og død ved er det registrert (ANM 2012) litt vanlige kjuker som knivkjuke og knuskkjuke (bjørk), eikemusling og svovelkjuke (eik). Det er registrert (ANM 2012) vanlige arter av fugl knyttet til skog, bl.a. toppmeis knyttet mot barskog, spettmeis og trekryper er typiske arter i litt eldre skog. På registreringstidspunktet var det for seint i sesongen til å gi et fullstendig bilde av hekkefaunen. Det stod en del gamle døde bjørk, blant annet med reirhull av spetter, sannsynlig hvitryggspett. To rødlistede arter er registrert i området (Artsdatabanken, 2013). Sommerfuglen Triaxsomera parasitella (rødlistekategori EN – sterkt truet) ble registrert i 1977 og soppen sleip kastanjemusserong (rødlistekategori VU – sårbar) ble registrert i 1987. Felles for begge funnene er at de er gamle og har svært dårlig koordinatpresisjon. Sistnevnte funn er bekreftet feilplassert og ligger ikke innenfor planområdet.

Ut i fra overnevnte registreringer, også i sjø, må naturen i planområdet sies å være av triviell art og med et biologisk mangfold som er representativt for distriktet, men med to-tre lokalt viktige naturtyper av større verdi som trekker verdien noe opp. Dette gjør at verdien settes til middels B.

A B C

5.5.2 Planens virkninger (omfang)

Planlagte inngrep i Strømsheia vil i hovedsak skje på østre del. Etablering av næringsområde mot toppen av heia vil være omfattende, men ikke berøre spesielt viktige naturverdier. Planlagt boligetablering vil omkranse sørlig kant av naturtypen rik edelløvskog og gi negative kantsoneeffekter, men ikke gi direkte arealbeslag. Med foreslått avgrensning av naturtypen gitt i ANM2012, vil ytre deler av lokaliteten beslaglegges. Potensiale for rødlistede arter, inkludert det stedsusikre funnet av sommerfuglen Triaxsomera parasitella, vil være størst innenfor dette området. Utvidelsen av småbåthavna vil føre til en økt belastning på naturen, men den kommer ikke i konflikt med spesielle naturverdier på land. Sjøbunnen er generelt sårbar i forbindelse med økt båttrafikk, men det er likevel ikke sikkert at utvidelsen vil ha ytterligger negativ konsekvens i og med at det ligger en stor småbåthavn i Hånesbukta allerede.

Generelt vil de planlagte inngrepene på Strømsheia føre til en at en del natur beslaglegges og vil gi økt fragmentering. Dette, sammen med at naturtypeområdet med rik edelløvskog i en viss grad blir påvirket, trekker omfangsvurderingen noe opp. Påvirkningen av naturverdiene antas å ligge på en 1/2 på skalaen. Siden det blir et tydelig inngrep i et naturområde, men valg av utbyggingsområder er tilpasset de naturverdiene som finnes i planområdet.

1 2 3

5.5.3 Konsekvenser

Arealbeslaget på land av utbyggingen vil hovedsakelig berøre triviell natur og derfor ikke få negative konsekvenser. Likevel vil inngrepet legge beslag på en stor del av dagens natur i planområdet. Det vil også bli et noe redusert potensiale for sjeldne arter ved at den lokalt viktige rike eddelløvskogen blir berørt til en viss grad. Disse to faktorer bidrar til å trekke konsekvensvurderingene noe opp. Selv om vi anser nml. § 8 om kunnskapsgrunnlaget oppfylt, har vi vurdert § 9 om føre-var-prinsippet og kommet fram til at det bør tillegges mindre vekt

Rambøll

fordi det på grunnlag av kunnskapsnivået er liten grunn til å tro at tiltaket vil gjøre vesentlig skade på naturmangfoldet. Paragraf 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er vurdert og vi har kommet til at tiltaket ikke har betydning for den samlede belastningen på naturmangfoldet. Dette fordi inngrepet vil berøre viktige naturtyper bare i en viss grad, fordi naturtypen kun har lokal verdi og fordi det finnes en rekke lokaliteter regionalt av tilsvarende naturtype med vesentlig høyere verdi. I sjø vil beslaget av areal være lite og uten større verdier. Siden småbåthavna er en utvidelse av eksisterende småbåthavn er det naturlig at de samme kravene til miljøundersøkelse og tekniske sikringskrav blir gjort gjeldende.

Verdi/påvirkning 1 2 3 A B *** C

Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv

5.6 Landskap og grønnstruktur

5.6.1 Dagens situasjon

Planområdet er en markert kolle i landskapet, med E18 som grense mot sørøst og fjorden som øvrig avgrensning. Det er hovedsakelig steinblokker og god mark i skråningene og skrinn mark med fjell i dagen mot toppen. Vegetasjonen består av lauvskog i helningene og furuskog på toppen. Det ligger 7 fritidsboliger langs sjøen i nordvest, som delvis blokkerer tilgang og bruk av sjøen. Det er kun stiadkomst til hyttene. I nordøst ligger Hånes båthavn. Adkomsten til området fra fjorden vil måtte skje via samme adkomst som til båthavna. På et av de høyeste punktene er det registrert en bygdeborg (kulturminne).

Ramboll 52 (88) STRØMSHEIA

Bilde 27; Bildet viser dagens situasjon sett fra lufta.

Topografi: Strømsheia fremstår som en markert kolle og er et sterkt element i landskapet. Høyeste punkt er på kote +82. I forhold til tilgrensende områder ligger E18 på kote + 22. Kollen fremstår som et viktig identitetspunkt i landskapet.

Grønnstruktur: Grønnstrukturen er veven av mer eller mindre sammenhengende store og små naturpregede områder i byer og tettsteder. Sammenhenger til større områder er viktig for lett adgang til markaområder, kulturlandskap, elvekorridorer og områder langs sjøen. Planområdet ligger veldig godt til rette som utgangspunkt for denne kontakten.

Deler av planområdet er vist som førsteprioritert grøntområde, resten er angitt som område for fremtidig bebyggelse og anlegg i kommuneplanen. Planområdet berører marginale skog- og utmarksområder og bruken må anses å være begrenset. Området ligger som et markert grøntområde mellom de to store boligområdene Hånes og Søm/Strømme.

Landskapsrom: Med landskapsrom menes arealer som avgrenses av terrengformasjoner eller vegetasjon som gir en romvirkning. Det er ingen markerte landskapsrom innenfor planområdet, men Strømsheia sin profil i landskapsrommet mot Topdalsfjorden, Ronsbukta og Hånesbukta anses som viktig.

Rambøll

Bilde 28; Bildet viser linjedraget kollen utgjør, og Strømsheia som en grønn vegg i fjordlandskapet.

Linjedrag: Linjedrag i landskapet kan variere i størrelse og karakter. Brudd på linjedragene virker ofte som sår i landskapsbildet, og bør derfor unngås. Skråningene mot vest oppfattes som markante linjer med en blanding av fjell i dagen og vegetasjon. Strandlinjen rundt halvøya er et linjedrag i landskapet som er sammenhengende fra Ronsbukta og rundt til Hånes båthavn.

Barrierer: Barrierer kan være enten fysiske eller visuelle. Fysiske barrierer kan være bratte skrenter, trafikkerte veier, elver eller annet som hindrer eller reduserer ferdselsmulighetene. I denne sammenheng er det en fjellskjæring mot E18 i sørøst som er en kraftig fysisk barriere, og E18 er i seg selv en barriere. Mot sørvest er fjellskråningene så bratte at de nesten er uframkommelig fra fjorden og opp mot toppunktet, og dermed en barriere for ferdsel.

Silhuett og visuell effekt (synlighet): Strømsheia er et visuelt viktig grøntområde mot sjøen. Heia ligger meget eksponert fra omkringliggende boligbebyggelse. Kongsgård terrasse ligger på motsatt side (vest) av Topdalsfjorden, men har utsikt mot Strømsheia. Boligfeltene på Haumyrheia i sørvest, Strømme i sør og Hånes i nord har utsikt mot Strømsheia. Området er også eksponert fra Topdalsfjorden. Området fremstår i dag som en grønn kolle og er en positiv opplevelse for trafikantene på E18.

Områdets totale verdi: En kan si at området er av middels til liten verdi i forhold til en regional vurdering. Området har visuelle kvaliteter som er typiske for landskapet i landsdelen, med særlig fokus på kystlinjen.

A B C

5.6.2 Planens virkninger (omfang)

Topografi: Planområdet berører marginale skog- og utmarksområder. Den grønne heia sammen med den vestlige delen, som danner innløpet til Rona, beholdes. De største endringene av landskapsbildet er mot nord/nordøst som er synlig fra Hånes, Topdalsfjorden og E18. Det forutsettes at utbygging utføres på en mest mulig skånsom måte. Terrenget har gjort dette utfordrende med hensyn på veifremføring og å forhindre for store skjæringer eller fyllingen som vil gi stygge visuelle sår i terrenget. Siden det er et bratt terreng er det valgt å bygge i høyden isteden for mange lave enheter. Slik har man fått samlet inngrepet og har fått mulighet til å bevare mer natur og strandsone rundt byggeområdene. Inngrepet i terrenget i Strømsheia vil variere fra stort negativt til middels negativt omfang for topografien. Det vil spesielt i området regulert til næringsformål være svært høye skjæringer og terrenginngrep som vil være synlig, men synligheten vil bli redusert når området er ferdig utbygd. Når det gjelder området regulert til bolig, blir det også her store inngrep. Det er et mål at de største inngrepene blir skjermet av bebyggelsen.

Ramboll 54 (88) STRØMSHEIA

Grønnstruktur: Boligområdet er i størst mulig grad trukket vekk fra strandsonen og de sentrale grøntområdene, samtidig som det er lagt vekt på å bygge tett på for å begrense inngrepet mest mulig. Dette gjør at de mest sentrale grøntområdene ikke blir direkte berørt av utbyggingsområdene. Utvidelsen av småbåthavna blir en forlengelse i et til dels utilgjengelig grøntområde. De negative konsekvensene for grønnstrukturen vil være svært begrenset.

Landskapsrom: Utbyggingstiltakene på Strømsheia vil kun påvirke landskapsrommet i nordøst ved Hånesbukta. I dette landskapsrommet vil omfanget være at det vil bli et fysisk inngrep i den ene «veggen» i rommet, ved at det blir svært synlige inngrep i form av skjæringer og fyllinger og ny bebyggelse. Landskapsrommet mot Rona vil ikke bli endret. De negative konsekvensene for landskapsrommet vil være av middels omfang.

Linjedrag: Skråningene mot vest vil ikke bli berørt av inngrepet, slik at dette linjedraget vil bli oppretthold som i dag. Dette vil stort sett også gjelde strandlinjen, bortsett fra en liten del i tilknytning til båthavna. De negative konsekvensene for linjedragene vil være svært begrenset.

Barrierer: Planforslaget gir ikke de store endringene i forhold til barrierevirkning. Næringsområdet med sine høye skjæringer i bakkant vil bli en ny barriere i området, men dette er arealer som ikke er av de mest attraktive for rekreasjon og bruk, så omfanget av tiltaket gir ikke de store endringene. For boligområdet vil det være meget viktig at delfeltene tilpasses opp mot omkringliggende terreng. Hvis ikke dette gjøres på en god måte vil en kunne skape en barriere mellom boligområdene og naturområdet rundt. De negative konsekvensene for barrierene vil være begrenset.

Mot sørvest er fjellskråningene så bratte at de nesten er uframkommelig, og av den grunn en barriere for ferdsel.

Silhuett og visuell effekt (synlighet): Utbygging av Strømsheia vil gi negativ endring for omkringliggende arealer mot nordøst. For omgivelser mot sørvest vil det ikke bli noen vesentlig endring i forhold til i dag. Det vil spesielt være de store skjæringene, som til dels vil være synlige over en periode, og utbyggingstiltakene opp mot dagens situasjon. Før byggearbeidene igangsettes vil det være et masseuttak i området, som et ledd i utbyggingen av Strømsheia. Omfanget av dette er nærmere beskrevet under kapittelet 5.14 «Anleggsperioden og masseuttak». For silhuett og visuell effekt vil utbyggingsområdene mot nordøst gi en middels til stor negativt omfang. Enkelte av utbyggingsområdene vil være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets form og elementer, men samtidig er foreslåtte tiltak av en slik karakter at de største terrenginngrepene på sikt vil «gjemmes» bak bebyggelsen.

Samlet vurdering av planens virkninger (omfang): Samlet sett kan en si at omfanget av tiltakene på Strømsheia vil bli av middels negativt til lite omfang. Dette begrunnes i at inngrepsgrense begrenses mot sjøen. De mest sentrale grøntområdene bevares og gjøres mer tilgjengelige. Samtidig vil tiltaket i enkeltområder være stedvis dårlig tilpasset med dårlig forankring til landskapets form og elementer.

1 2 3

5.6.3 Konsekvenser

Konseptet for de nye boligområdene er at inngrepet for bebyggelsen skal begrenses og konsentreres mest mulig, slik at en kan sikrede gode og store grøntområder ned mot sjøen, som igjen gir gode bokvaliteter og rekreasjons muligheter. Plassering av ny bebyggelse er utformet

Rambøll

slik at de fleste leilighetene vil få utsikt ut over sjøen, som i seg selv er en fantastisk bokvalitet. Næringsarealene er plassert opp mot E18, og vil ikke være i direkte kontakt med boligbebyggelsen. Området har fått et urbant grep med høy utnyttelse, som også er en føring for utbyggingsområdet fra overordnede planer.

Topografi: Når området benyttes til boligformål og næringsvirksomhet må det utføres store terrenginngrep for å utnytte arealene på en rasjonell måte. Det betyr at de delene hvor bebyggelsen blir liggende må senkes, dvs. at terrenget må sprenges ned. Topografien i de fremtidige byggeområdene vil bli forandret. Når området transformeres til næringsformål og boligbebyggelse vil dette gi landskapskonsekvenser for omgivelsene ved at det vil få et totalt annet preg. Det positive er at inngrepssonene er begrenset til å gjelde to konkrete områder, slik at strandsone og store grøntområder rundt utbyggingsområdene i stor grad blir bevart.

De største konsekvensene for utbyggingsområdene vil være i utbyggingsfasen, før alle tiltakene er gjennomført. Når alle arealer er ferdig utbygd vil de store terrenginngrepene i området ikke være så fremtredende i landskapet, siden bebyggelse er tenkt plassert i terrenget slik at de store skjæringene vil bli skjult.

Bilde 29; Snittet viser fjellskjæring bak ny næringsbebyggelse med beplantning.

Grønnstruktur: Grønnstrukturen vil bli endret innenfor utbyggingsområdene, men vil bli beholdt som i dag i de områdene som er avsatt til grønt. Her vil det bare være inngrep i form av tilrettelegging for friluftsliv og ferdsel. Konsekvensene for grønnstrukturen er at arealene som kan legges til rette er redusert, men samtidig vil også utbyggingen åpne opp og gi flere muligheter i et område som i dag er lite tilgjengelig. Konsekvensene for grønnstruktur vil ikke bli av betydning.

Landskapsrom: Utbyggingsområdene er lagt mot nordøst, med ingen synlighet fra Ronsbukta. Det er meget viktig at en ikke forstyrrer landskapsrommet tilknyttet Ronsbukta. Selv om det er etablert en båthavn i denne bukta vil det være viktig at veggen mot bukta (skråningen i sørvest) beholdes, slik at opplevelsen av den grønne veggen mot kanalen til Drangsvann ikke blir ødelagt. For landskapsrommet mot Hånes vil det være viktig at det etableres gode vegetasjonsskjermer, slik at landskapssårene blir mest mulig skjermet for omkringliggende bebyggelse.

Linjedrag: Opprettholdelsen av linjedraget lang sjøen er en meget stor positiv konsekvens. Videre er det lagt opp til at boligbebyggelsen ikke skal bryte silhuettlinjen, som er høyeste punkt på kote + 82. For næringsbebyggelsen legger det opp til at det skal etableres et punkthus med maks kote + 90. Dette bygget vil bli liggende høyere enn toppen og bryte silhuettlinjen i området, og dermed bryte linjedragene gjennom området. Siden dette kun er en punktbebyggelse vil ikke konsekvensen for linjedraget være store.

Ramboll 56 (88) STRØMSHEIA

Barrierer: Når arealene bygges ut kan det føre til at området blir en barriere for bruken, på grunn av de store terrenginngrepene, store bygningsvolumer og aktivitetene i og omkring virksomhetene. Det er et mål for planen å legge til rette gode uteområder for friluftsaktiviteter langs sjøen og i grøntområdene. Siden dette skal gjennomføres, anser vi konsekvensene for barrierevirkning av tiltaket å være begrenset.

Bilde 30: Bildet viser utbyggingen sett fra fjorden fra nordøstlig retning.

Bilde 31; Bildene viser utbyggingen sett fra fjorden fra nordvestlig retning.

Silhuett og visuell effekt (synlighet): Utbyggingens konsekvenser for omkringliggende bebyggelse er en viktig faktor i vurdering av egnethet for utbygging. Tiltaket vil føre til en stor endring av landskapsbildet for omkringliggende bebyggelse. I stedet for en grønn lunge i

Rambøll

landskapet vil en måtte forholde seg til et aktivt næringsområde og nytt boligområde. Området er av en slik karakter at tiltaket vanskelig kan skjermes for omgivelsene. Som nevnt vil ikke boligdelen bli liggende i silhuett. Utvidelsen av småbåthavna vil være synlig i fra øst, men likevel begrenset i forhold til eksisterende tiltak. Det er lagt vekt på å unngå å utvide for mye mot nord slik at synligheten blir redusert om man er i Topdalsfjorden.

Samlet konsekvensvurdering: Det må også tas med i vurderingen at planområdet ligger langs hovedinnfartsåren til Kristiansand fra øst. Det er viktig at ikke området langs en innfartsåre til byen blir stygge sår i landskapet, men fremstår som gode transformerte områder.

Hovedgrepet i prosjektet anser å kunne være et godt grep for å kunne bevare mest mulig av det grønne uttrykket som Strømsheia har i dag. Den fremstår i dag som tilnærmet ubebygd, noe som gir en unik mulighet til å konsentrere bebyggelsen og spare store sammenhengende friluftsarealer. Det er åpnet opp for tilrettelegging av sjønære arealer med lekearealer, ballplass og badeplass som skal opparbeides slik at det blir tilgjengelig for alle.

Ut i fra dette anser vi at foreliggende planforslag for Strømsheia ivaretar viktige landskapsverdier for området. Sammenstilling av verdi og omfang for tema grønnstruktur og landskap gir lav til middels negativ konsekvens for planområdet.

Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv

5.7 Strandsone, friluftsliv og nærmiljø

5.7.1 Dagens situasjon

Strømsheia har gode strandsonekvaliteter og ligger som en grønn innfallsport til byen. Området er likevel lite brukervennlig på grunn av terreng og vegetasjon. Tilkomsten til både sjøen, strandsonen og toppen av heia en ikke tilrettelagt.

Det er 7 hytter som er lokalisert langs strandsonen med gruset adkomstveier. Hyttene er med på å privatisere de mest tilgjengelige delene av strandsonen. Småbåtanlegg innerst i Hånesbukta er et dominerende inngrep med hensyn til strandsonen Anlegget er likevel med på å gi en positiv og allmenn kvalitet til strandsonen og muliggjør friluftsliv og rekreasjon i skjærgården. Utover småbåthavna er det minimalt med tiltak i sjøen eller strandsonen.

Ramboll 58 (88) STRØMSHEIA

Bilde 32; Oversikt over dagens strandsone.

I kommuneplanen ligger vestsiden av arealet som viktig grønnstruktur. Det er satt stor fokus på tilgjengelighet for allmennheten til sjø og strandsone.

Strømsheia vurderes til å ha en ubetydelige til positiv verdi for strandsone, friluftsliv og nærmiljø. Arealet kan benyttes til rekreasjon, men benyttes i realiteten lite i og med at det ikke er tilrettelagt for bruk eller blir sett på som et attraktivt friluftsområde/turområde. Slik som for eksempel Jergersberget og Baneheia. Småbåthavna gir likevel en hvis tilgjengelighet og mulighet til å bruke Strømsheia og tilliggende nærområder gjennom vannveien.

A B C

5.7.2 Planens virkninger (omfang)

Boligområdet er i størst mulig grad trukket vekk fra strandsonen og det er lagt vekt på å bygge tett. Terrenget har gjort dette utfordrende med hensyn på veifremføring og å forhindre for store skjæringer eller fyllingen som vil gi stygge visuelle sår i terrenget. Siden det er et bratt terreng er det valgt å bygge i høyden isteden for mange lave enheter. Slik har man fått samlet inngrepet og har fått mulighet til å bevare mer natur og strandsone. Det er planlagt adkomster ned til sjøen som er knyttet opp mot turveier og internt veisystem. Dette vil være til fri benyttelse for alle, også utenfor planområdet. Adkomstene kobles også opp til friområdene slik at det blir en god sammenheng mellom bebygde og ubygde arealer som tur- og rekreasjonsområde.

I forbindelse med utviklingen er en av hytteeiendommene blitt kjøpt opp. Dette muliggjør tilrettelegging av et større strandsoneareal til rekreasjons- og badeområde. Arealet ligger nært bebyggelsen og tilfører området er naturlig nærrekreasjonsområde. Det er ikke avklart om hytta vil bli stående, men det kan tenkes at denne hytta vil kunne ha en allmenn funksjon som badehus, forsamlingshus, klubbhus ol. Dette blir en vurdering som skjer i samråd med kommunen. I og med at de overtar eierskapet til friområdet.

Rambøll

I forbindelse med næringsområdet og masseuttaket vil det bli en hel del overskuddsmasse. Dette er sett på som en reell mulighet å frakte dette ut med lekter. For å kunne gjennomføre dette må det etableres en utskipningshavn. Plassering er vurdert som best i forlengelsen av småbåthavna. Da vil man kunne bygge videre på eksisterende struktur, og kunne gjenbruke arealet som en utvidelse av småbåthavna i etterkant. Dette betinger at man tar i bruk en liten del strandsonen mot nordøst til anleggelse av et kaianlegg.

Selve masseuttaket og næringsarealet griper ikke inn i strandsonen, men det griper inn i arealet oppover mot toppen av Størmsheia. Dette arealet er i svært bratt terreng, som gir en liten reell mulighet for bruk heller ikke etter tilrettelegging. Utbyggingen av næringsområdet ses derfor ikke på som en konflikt med strandsone- eller friluftslivsarealer. Det vil selvfølgelig bli en landskapsmessig virking av inngrepet i et slikt terreng, men dette er vurdert under et annet kapittel annet kapittel.

Gjennom utbyggingen vil Strømsheia åpnes opp og vil i mye større grad kunne tas i bruk av allmennheten. Dette gjelder særlig etablering av turveier og veisystem som gjør området generelt mer tilgjengelig, men også åpning og tilrettelegging av landskapet som gjøre det letter å bevege seg rundt på halvøya. Innregulering av et offentlig rekreasjons- og badeområde er positivt for planområdet og nærområdet.

Å anlegge nytt kaianlegg vil være et negativt inngrep i en urørt strandlinje, men plasseringen i forlengelsen av eksisterende småbåthavn og bakenforliggende bebyggelse vil redusere den negative effekten. Muligheten til å benytte utskipningskaia til et offentlig formål eller som utvidelse av småbåthavna vil være til stede når uttaket av massene er gjennomført. Påvirkningen av reguleringen anses å være positiv i forhold til å utnytte og bevare strandsone, friluftsliv og nærområdene.

1 2 3

5.7.3 Konsekvenser

Konsekvensene av reguleringen vil være med på å løse opp utfordringene som Strømsheia har hatt når det gjelder mulighet for å ta halvøya i bruk som et nærområde. Åpenhet og tilgjengelighet er stikkord for utbyggingen, selv om man også bygger ned en større del av arealet. Den samlede effekten av utviklingen er med på å gjøre Strømsheia til noe som kan benyttes i mye større grad. Hensynet til strandsonevernet er ivaretatt gjennom reguleringen. Det er tatt konsekvensen av å skulle bevare en større buffer ned mot sjøen i et areal som er avsatt til bebyggelse og anlegg i kommuneplanen. Det er også tatt konsekvensen av å tilrettelegge den strandsonen som det er mulig å benytte seg av gjennom bruk av reguleringsformål.

Ramboll 60 (88) STRØMSHEIA

Det vil alltid være en avveining for og i mot om å ta i bruk noen arealer som kunne vært benyttet som grønnstruktur. Dette er gjort i utvidelsen av småbåthavna som beslaglegger en liten del av strandsonen og sjøarealet. Dette vurderes som en akseptabel del i forhold til de arealene som blir bevart. Konsekvensen for hvordan en utbygging vil påvirke Strømsheia ses på som ubetydelige til positive.

Verdi/påvirkning 1 2 3 A B C ***

Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv

5.8 Kulturminner og kulturmiljø

5.8.1 Dagens situasjon

Det er gjennomført søk i databasen kulturminnesøk. På toppen av Strømsheia er det registrert et gravminne fra bronsealder-jernalder som er automatisk fredet og synlig over bakken. I samme område er det også registrert et bergverk-gruveanlegg fra andre kvartal av 1900-tallet. Dette er ikke fredet, og ikke synlig over bakken. I strandsonen mot Ronsbukta er det registrert gravminnet Hollendergrava som er fra jernalderen og er automatisk fredet. Hollendergrava er synlig over bakken.

Det er gjennomført en arkeologisk registrering av Vest-Agder fylkeskommunen i oktober 2012, se vedlegg. Hele planområdet er undersøkt ved visuell overflateregistrering, og det er gjennomført prøvestikk der hvor det er blitt vurdert som nødvendig ut i fra terreng eller synlig tegn til kulturminner. Denne registreringen konkluderte med ytterligere tre funn av kulturminner – tre hellere. Hvorav en av hellerne viser tydelige tegn på at den hadde vært i bruk. Prøvestikk rund denne ga ingen ytterligere funn. Bilde 33 viser den arkeologiske registreringen også med de tidligere kjente kulturminnene. Vurderingen som fylkeskonservatoren gjør av de tre nye funnene er at to av helleren ikke vurderes som kulturminner, mens en av dem må betraktes som et nyere tids kulturminne.

Rambøll

Bilde 33; Kart med innmålte strukturer og prøvestikk – hentet fra arkeologisk registrering

I ettertid har det vært kontakt med fylkeskonservator som viser til at det kun er heller 1 som har en hvis verdi, men likevel ikke faller inn under kategorien automatisk fredet.

Maritime kulturminner Vedrørende kulturminner i sjø er det tidligere gjort undersøkelser av Norsk Sjøfartsmuseum. I forbindelse med regulering av Håneskuta småbåthavn ble det derfor konkludert med at det var en lav sjanse for kulturminner i sjø. Det er av denne grunn ikke gjort ytterligere undersøkelser av maritime kulturminner i og med at utskipningshavna ligger i samme område som småbåthavna. Utskipningshavna vil være det eneste regulerte tiltak som vil betinge større tiltak nær sjø.

Ut i fra dette informasjonsgrunnlaget må deler av planområdet som vender mot vest sies å være et område som har til dels viktige verdier for temaet kulturmiljø/kulturminner. Det kategoriseres som en sterk B-verdi.

A B C

5.8.2 Planens virkninger (omfang)

I reguleringen kan Strømsheia grovt sett deles i to, hvor den vestlige delen i svært liten grad vil bli berørt av inngrep. Dette betyr at gravrøysene, skjerpet og en heller, se bilde 33, med et naturlig influensområde ikke vil bli berørt av utbyggingen av Strømsheia.

Ramboll 62 (88) STRØMSHEIA

Området rundet heller 1 vil bli berørt av inngrepet for å kunne etablere næringsvirksomhet. Slik som formålsgrensene i kommuneplanen er lagt opp er det er stor fare for to av hellerne vil bli borte. Bilde 34 viser plasseringen til hellere 1 som er kategorisert som nyere tids kulturminne.

Bilde 34; Beliggenhet til heller 1

For å få en fornuftig avgrensing av masseuttaket er det sannsynlig at heller 1 vil bli borte i sin helhet. Det et er gjort en vurdering av om kulturminnet vil kunne bestå med tilpassing av næringsområdet avgrensing. Konklusjonen er at masseuttaket vil endre landskap og områdets karakter i så vesentlig grad at å beholde et areal for å beskytte er nyere tids kulturminne er ufornuftig. Dette betyr at arealet rundt heller 1 må bevares i stå stor utstrekning at det vil medføre et vesentlig tap av næringsareal. Det er derfor vurdert som bedre om arealet hvor heller 1 ligger tas med næringsområdet, og heller 1 går tapt.

Ut i fra dette vurderes planen til å ha en negativ/forringende virkning for kulturminnene i området, i og med at det er et nyere tids kulturminne vil forsvinne men andre kulturminner ivaretas. Planen vurderes i en svak kategori 2.

1 2 3

5.8.3 Konsekvenser Konsekvensen for tiltakene vil være variabel. De automatisk fredede gravrøysene vil ikke bli berørt av utbygging, og påvirkningen på disse som følge av utbygging i nærområdet må anses som små. Et nyere tids kulturminne vil bli fjernet fra område. Dette anses som akseptabelt ut i fra mulighet til å realisere utbyggingen i området. Heller 1 er også undersøkt uten at det er dokumentert ytterligere funn av kulturminner. Det er derfor vurdert som akseptabelt å fjerne kulturminnet til fordel for utbygging.

Kulturminnene vil bli ivaretatt med reguleringsformål grønnstruktur/friområde med båndleggingssone og bestemmelse om forbud om tiltak. For Gravrøys 1 blir det lagt inn en sikringssone som dekker store deler av toppen den ligger på, se bilde 35. For Gravrøys 2 blir det

Rambøll

lagt inn en sikringssone på 5 meter for ikke å skape konflikt med eksisterende hytte, se bilde 36. Sammen med bestemmelse vil dette være med på å beskytte disse kulturminnene mest mulig for tiltak i ettertiden.

Bilde 35: Plankart for Gravrøys 1 Bilde 36: Plankart for Gravrøys 2

Ut i fra beskrivelse av verdi for tema og hvilke konsekvenser planforslaget har for temaet kulturminner/kulturmiljø fastslås en konsekvens for å være svak middels negativ ved utbygging. Noe går tapt, men man får en sterkere bevaring og synliggjøring av to viktige kulturminner.

Verdi/påvirkning 1 2 3 A B *** C

Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv

5.9 Barn og unges interesser

5.9.1 Dagens situasjon

Det er ingen større aktivitet i planområdet av barn og unge utover den bruken som er av private hytteeiendommer og eventuelt småbåthavna. Strømsheia ligger som et naturlig landskap som kan tas i bruk som det er, men har ingen spesifikke strukturer eller aktiviteter som i utstrakt grad benyttes av eller appellerer til barn og unge. Det er 1,6 km til nærmeste barneskole (Strømme) og 2,8 km til ungdomsskole (Haumyrheia).

Slik Strømsheia ligger nå har den altså i liten grad betydning for barn og unge. Hverken som areal for fritid og rekreasjon eller for den etablerte sosiale infrastrukturen. Strømsheia karakteriseres som i en verdi C.

A B C

Ramboll 64 (88) STRØMSHEIA

5.9.2 Planens virkninger (omfang)

Det legges opp til leiligheter av ulik størrelse, og det må antas at planområdet vil ha ulike typer aldersgrupper som beboere, også en andel med barn i og med lokaliseringen langs metroaksen og et næringsområde som vil gi arbeidsplasser. Dette gjør det nødvendig å etablere strukturer for barn og unge. Dette er interne strukturer som leke- og oppholdsarealer, fortau og eksterne strukturer som fortau/gang- og sykkelvei, nærmiljøanlegg, større rekreasjonsområder, barnehager og skole.

De interne strukturene blir oppfylt i reguleringen. Det er avsatt arealer som kan brukes til lek og opphold, og det etableres også badeplass nede ved sjøen. Badeplassen vil berike planområdet og nærområdet etter som nærmeste badeplass er ved Sukkevann eller på Hånes. Utbyggingen vil føre til en økning i andel barn som skal ha plass i barnehage og på skolene i årene fremover. For å være i forkant av dette er det viktig at Strømsheia medels kommunens boligutviklingsprogram.

Trafikksikkerhetstiltak langs adkomstveien til boligene og næringsområdet gjennomføres. Dette vil gi sikker vei til skole og barnehage ut av planområdet. Etter dette følger eksisterende gang- og sykkelveier langs hovedveistrukturen. Intern i planområdet legges det opp til trygge krysningspunkter for å sikre tilgang mellom boligblokker og tilgjengelighet til grøntområder.

Sikkerhet ved uttak av masser vil reguleres gjennom egne tiltaksplaner, også for myke trafikanter, både vedrørende anleggstrafikk og ved sprenging/uttak av masse.

Reguleringen vil være med på å opparbeide interne og eksterne strukturer som barn og unge kan benytte seg av. Hensyn til kvalitet på arealer internt i planområdet vil bli ivaretatt. Reguleringen vil ha en positiv virkning for barn og unge.

Skolevegen til både Strømme barneskole og Haumyrheia ungdomsskole er gjennomgått. Til barneskole er det to krysninger av veg i fotgjengerovergang, med sammenhengende løsning for myke trafikanter.

Til ungdomsskole benyttes samme veg til Rona og går deretter videre gjennom et mindre boligfelt, langs adkomstvei til Ronatoppen. Videre er det etablert G/S-veg gjennom skogen som treffer Vardåsvegen med sammenhengende løsning for myke trafikanter til skolen.

Rambøll

Bilde 37; Oversikt skoleveg til Strømme og Haumyrheia

1 2 3

5.9.3 Konsekvenser

Arealer til lek og badeplass er avsatt med egne formål og bestemmelser. Det er også gitt rekkefølgekrav til opparbeidelse i tråd med utbyggingen i området. Arealene vil kunne benyttes av beboere både i og utenfor planområdet. Utbyggingen ligger kant i kant med et stort urørt grøntområde som vil gi et stort innslag av natur rett utenfor boligdøra. Dette er hensiktsmessig for barn og unges opplevelse av sitt bo- og nærmiljø.

Det legges opp til fortau/gang- og sykkelvei forbindelse som kobles på hovedveistrukturen. Det vil bli lettere å ta seg frem og det sikres trygge overganger mellom ulike funksjoner.

Skolevegen er sikret med ett unntak gjennom Ronatoppen. Dette område ligger 6-700 meter unna planområde og trafikken her betegnes som lav. I kombinasjon med at det er de eldste elevene fra 8.-10. klasse som benytter denne vegen, ansees dette som tilfredsstillende og i henhold til kommunal norm for slike veger.

Ramboll 66 (88) STRØMSHEIA

Ut i fra beskrivelse av verdi for tema og hvilke konsekvenser planforslaget har for temaet barn og unge fastslås en konsekvens for å være positiv.

Verdi/påvirkning 1 2 3 A B C ***

Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv

5.10 Universell utforming

5.10.1 Dagens situasjon

Strømsheia er som tidligere opplyst lite opparbeidet. De veiene/stiene som finnes er ikke universelt utformet i og med at dette er til private eiendommer. I småbåthavna er det tilrettelagt for en universell utformet adkomstrampe for båt – til bruk for f.eks. rullestoler eller barnevogner.

5.10.2 Planens virkninger (omfang)

Strømsheia får en helt ny karakter etter utbygging. All planlegging skjer i henhold til TEK 10 og plan- og bygningsloven for å ivareta universell utforming når det gjelder bygninger og utforming av utendørs arealer. Det er lagt vekt på ivaretagelse av stigningsforhold, sikt og fremkommelighet ved anleggelse av veier og tilkomst til boligenheter og felles/offentlige arealer.

Terrenget er utfordrerne og det vil nødvendigvis være enkelte snarveier og stier internt i planområdet som det ikke er mulig å tilfredsstille med full tilgjengelighet. For boligområdene er det nedfelt krav om at minst 70 % av enhetene skal tilrettelegges med livsløpsstandard, med alle hovedfunksjoner på ett plan.

På grunn av terreng er det turveier/snarveier ikke alltid tilrettelagt for universell utforming.

5.10.3 Konsekvenser

Arealet tilrettelegges så langt det er mulig med for å ivareta tilgjengelighet for alle. De vurderinger som er gjort i forhold til å holde noen allmenne tiltak uten full tilgjengelighet ivaretar akseptable løsning i et område som ha et anstrengt terreng. Tilgjengeligheten vil bli bedre enn om man velger å holde Strømsheia ubebygd.

Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv

Rambøll

5.11 Restriksjonsområde for Kjevik Lufthavn

Planområdet ligger innenfor restriksjonsområdet for Kjevik Lufthavn, men en antar at det ikke legger noen hindringer for aktuell utbygging i og med at området tidligere er avsatt som fremtidig byggeområde i gjeldende kommuneplan.

Kristiansand lufthavn Kjevik er Norges 7. største lufthavn. I 2009 ble reguleringsplan for Kjevik lufthavn vedtatt av bystyret i Kristiansand kommune. Områdene rundt lufthavnen er omfattet av ulike reguleringsplaner og arealplaner. Det er mangel på høyderestriksjoner i planene, og dermed kan det oppstå konflikter med bestemmelser og krav for Kristiansand lufthavn. En restriksjonsplan er utarbeidet i samsvar med luftfartslovens bestemmelser §§7-12. I restriksjonsplanen skal det være en plan for høydebegrensinger og andre rådighetsinnskrenkninger med hensyn til master, ledninger, bebyggelse og andre hindre i området rundt lufthavnen. Tiltakshaver må gjennomføre en analyse dersom en konstruksjon eller et bygg bryter hinderflaten. Avhengig av byggets størrelse og omfanget av konflikten skal det utføres vurderinger, og ved store konflikter en mer omfattende risikoanalyse. Plan- og byggesaker innenfor restriksjonsområdet skal forvaltes og følges opp av Avinor for å sikre at tekniske og operative vurderinger tas. Overordnet myndighet er Luftfartstilsynet, og det kan i enkelte tilfeller gis dispensasjon fra restriksjonsplanen dersom det gjennom en risikoanalyse er dokumentert at tiltaket ikke medfører økt risiko eller fare for luftfarten.

I § 3.4 er det krav til hinderfrihet i sirklingsområdet som er en horisontal oval flate med radius på 4 km. Horisontalflaten er 45 meter over rullebanens høyeste punkt og i fra denne ovale flaten er det en konisk flate ut til radius på 6 km. Et nytt hinder som skjules eller overskygges av et eksisterende hinder vil det vanligvis være unødvendig å søke dispensasjon.

5.11.1 Dagens situasjon

Det er ikke lokalisert noe bebyggelse på Strømsheia i dag utenom fritidsbebyggelse i strandkanten. Toppen av Strømsheia bryter med høyden på den horisontale flaten i dag da den er 62,5 m.o.h. og toppen av Strømsheia er på 82,2 m.o.h.

Bilde 38; Utsnitt restriksjonssone Kjevik

Ramboll 68 (88) STRØMSHEIA

5.11.2 Planens virkninger (omfang)

Bebyggelsen som etableres vil ikke komme over kote +59. Strømsheia ligger hverken innenfor den angitte innflygnings- eller utflyvningsflaten og er heller ikke i konflikt med det såkalte BRA- kartet (områder hvor bygg kan påvirke signaler mellom bakken og tårnet).

5.11.3 Konsekvenser

Det blir ikke konflikter mellom restriksjonshøyder eller soner og utbyggingen på Strømsheia. Skulle det bli aktuelt å gjennomføre utbygginger over kote 62,5 må dette alltid avsjekkes med Avinor/samferdsel departementet. Det vil ikke være konsekvenser.

Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv

5.12 Kommunalteknisk infrastruktur

5.12.1 Dagens situasjon

Dagens kapasitet på infrastruktur på selve Strømsheia er begrenset pga lav aktivitet. Det er vurdert at det fra første spadetak blir nødvendig å oppgradere både vann- og avløp, tele og El- forsyning. Flere aktuelle tilknytningspunkter har blitt vurdert i samarbeid med Kristiansand kommune og Agder energi.

5.12.2 Planens virkninger (omfang)

Vann og avløpsanlegg Det er utarbeidet en hovedprinsippskisse for vann og avløp som vedlegges planbeskrivelsen. Total dimensjon på vann- og avløpsanlegget er basert på Norsk Vannrapport 168/2009 «veiledning ved dimisjonering av avløpsanlegg». Følgende forutsetninger er lagt til grunn; Bolig 266 boenheter Kontor 2150 ansatte (53.500 kvm/25 kvm per ansatt) Avløpsmengden er anslått til 342 m3/døgn med maksimal timebelastning på 57 m3/time (ca 16l/s). Avløpspumpestasjonen på Hånes skal om få år erstattes med ny og større dimensjon. I den forbindelse vil også det kommunale spillvannsnettet bli oppgradert. Midlertidig vil det være kapasitet i denne pumpestasjonen og kapasiteten vil være bra etter utbygging om få år.

For vannmengde er det beregnet med utgangspunkt i to scenarier, sprinkling og normal krav til brannvann. Sistnevnte, med krav til 50 l/s på gateplan, er høyeste krav som er lagt til grunn ved dimensjonering. Vannforsyningen kan tas fra en 400 mm vannledning nær Hånes pumpestasjon. Vanntrykket her ligger på kote 82 med meget god kapasitet

Overvann I henhold til Kristiansand kommune sine nettsider skal overvann håndteres lokalt eller føres via ledninger til vassdrag og sjø. Området det dimensjoneres for er < 20 ha og derfor er den rasjonelle metoden benyttet i forbindelse med dimensjoneringen i henhold til Kristiansand kommunes norm. Det bør i forbindelse med dimensjonering tas høyde for klimaendringer, og det er derfor lagt inn en sikkerhetsmargin på 20 %.

Rambøll

Det er satt krav til en grønn arealfaktor (GAF) på 0,3. Dette må vises i forbindelse med byggesak.

Boligdelen Overvannet håndteres lokalt her, men det tas også opp noe ved hjelp av sandfangssluker og føres inn på en hovedledning. For KB5, KB6, BB1, KB1-4 anbefales det at overvannet ledes til terreng i størst mulig grad og resten samles opp gjennom gatesluker og eventuelle kuppelrister som samler vannet før det slippes til naturlig terreng for avrenning til sjø. Dette er valgt med bakgrunn i ønske om å bevare strandsonen mest mulig urørt. I tilfeller ved mye vegetasjon fjernes denne og det anlegges en steinsatt terrenggrøft som fører overvannet ned til svabergene. For BB2-BB4 anbefales det at overvannet håndteres lokalt i den grad det er mulig, og resterende føres inn på en hovedledning som slippes til sjø ved kaianlegget som vist på prinsippskissen.

Næring Overvannet fra næringsområdet håndteres ved hjelp av et overordnet system som har utløp til sjø. Det skal anlegges sandfang og et lukket system for å håndtere overvannet fra næringsområdet, og det skal påses at det ikke forekommer aktivitet som kan føre til oljeutslipp til sjø. Ved kontorbasert næring anses det ikke behov for oljeutskillere, men det kan likevel vurderes tiltak gjennom å tilrettelegge for prøvetaking av overvannet i en kum.

El Det er gjennomført en overordnet angivelse av effektbehov basert på erfaringstall. Det vil kreve en nærmere detaljprosjektering for å fastslå et mer nøyaktig effektbehov for byggene. Følgende forutsetninger er lagt til grunn:  Backup/spisslast for oppvarming av næringsbygg er basert på elektrisitet som skal kunne dekke 100 % av effektbehov.  TEK 10 lagt til grunn for vurdering av effektbehov til oppvarming.  ENØK normtall er lagt til grunn for vurdering av effektbehov til utstyr og belysning.  Effektbehov for boligbygninger er hentet fra dokument AEN-4007, utgave 2a, tabell 2.  200 W pr. lysarmatur (utendørs veibelysning)

Effektbehov for boligene er fordelt som følger;

Tabell 5; Anslått effektbehov bolig på Strømsheia

Effektbehov for næringsdelen er fordelt som følger;

Tabell 6; Anslått effektbehov næring på Strømsheia

Samlet effektbehov for de nye tiltakene er vurdert til ca 7700 kW eksklusiv utendørs belysning. Det vil kreve nærmere detaljprosjektering ved realisering av spesielt næringsdelen for å fastslå et

Ramboll 70 (88) STRØMSHEIA

reelt behov. Tilkoblingspunktet for Strømsheia vil være 22kW ledning som krysser Øvre Strømme og Drangsvann;

Bilde 39; Utsnitt som viser ledningstrase for tilkobling av EL

Det er gjennomført oppstartsmøte med Agder Energi om fremføring av tilstrekkelig El-anlegg til planområdet og en ønsker naturligvis å se dette i sammenheng med fremføring av annen nødvendig infrastruktur som vann- og avløpsanlegg og tele. Både høyspent luftkabel og VA krysser samme område.

5.12.3 Konsekvenser

Utbyggingen vil være med til å bidra til oppgradering av eksiterende infrastruktur. Det er gjennom planprosessen ikke avdekket utfordringer på hverken kapasitet eller beliggenhet utover hva som normalt kan forventes ved en slik utbygging.

Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv

5.13 Boligtyper

5.13.1 Dagens situasjon

Innenfor planområde på Strømsheia ligger det i dag ingen boliger. Dette gir en unik mulighet for å planlegge et helhetlig konsept som i liten grad berører andre beboere. Sammenliknet med de andre storbyene i Norge, har Kristiansand lav utnyttelse av sine boligarealer med 507 kvm per

Rambøll

innbygger. (Oslo 237, Bergen 442, Stavanger 369, Trondheim 400 og Tromsø 428). 75 prosent av boligmassen er tilpasset husholdninger med tre eller flere personer, mens andelen husholdninger på tre eller mer bare utgjør 30,7 prosent. De siste årene har det vært økt bygging og tilrettelegging av småhus og leiligheter. Dette imøtekommer behovet for et økende antall enehusholdninger og at mange ønsker å flytte fra enebolig til leilighet når barn flytter ut. Tendensen i Norge er den samme.

5.13.2 Planens virkninger (omfang)

Planen legger til rette for en konsentrert utbygging, men som samtidig ivaretar Strømsheias grønne profil mot vest. Antall boenheter i planen er 266. Et fåtall eneboliger/rekkehus (27 enheter) og flest leiligheter (239). Størrelsen på den enkelte leilighet er ikke fastsatt, men vil naturlig variere. Det har de senere år blitt lagt til rette for store boligområder øst for Kristiansand. Strømsheia med sin unike beliggenhet, nær sjø og med god utsikt og solforhold vil være et godt supplement og alternativ til disse.

5.13.3 Konsekvenser

Planforslaget legger til rette for attraktive boligtyper som vil oppfylle behovene i dagens marked for små og mellomstore enheter. Utbyggingen vil være positiv for kommunen da den vil gi et nytt og godt boligtilbud til mindre familier, enslige og par som ønsker å bo i grønne omgivelser utenfor sentrum. Variasjon i boligstørrelser muliggjør også intern flytting innenfor området samtidig som det legger opp til en god boligsosial struktur med boligtilbud til mennesker i ulik alder og livsfaser.

Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv

5.14 Utvidelse av småbåthavn

5.14.1 Dagens situasjon

Hånesbukta har en offentlig småbåthavn med plass til omtrent 500 båter. Småbåthavna strekker seg langs store deler av østsiden på Strømsheia. Det er tillatt med parkering og båtopplag på kaifronten. Det er i reguleringsplan for Hånesbukta småbåthavn regulert inn et parkeringsareal (ikke gjennomført) øst for nedkjøringen til småbåthavna. Terrenget i forlengelse av småbåthavna i nord er skogkledd og har et røft terreng. Arealet er regulert til friluftsområde og er en buffersone mot nord og Topdalsfjorden. Det er deler av dette friluftsområdet som skal tas i bruk til utvidelsen til småbåthavn.

Utvidelsesområdet har ingen spesielle verdier for Strømsheia pr. i dag, og vurderes til kategori C.

A B C

5.14.2 Planens virkning (omfang)

Det tilrettelegges for at eksisterende småbåthavn kan utvides med én pir i nordlig retning. Dette blir en utvidelse på ca. 15 % av dagens areal. Det er tenkt at boligene i planområdet får fortrinnsrett til båtplass i Hånesbukta.

Ramboll 72 (88) STRØMSHEIA

Et parkeringsareal blir opparbeidet i bakkant som vil ivareta parkering til småbåthavn samt fungere som offentlig parkering tilknyttet friområdet. Parkeringsarealet vil fungere som en erstatning for innregulert parkeringsareal som nå blir omregulert til vei og næringsområde. Adkomst og kryss ned til småbåthavna oppgraderes.

Samtidig bindes nye områder for rekreasjon sammen med småbåthavna gjennom etablering av tursti.

Midlertidig utskipningshavn Ved klargjøring av bolig- og næringsområde for utbygging vurderes det å ta i bruk småbåthavna som midlertidig utskipningshavn. Dette er omtalt ytterligere under kapittel 5.15. Hvis utskipningshavn blir aktuelt å etablere vil dette være betinget masseuttaket i planområdet. Siden det ikke er avklart om utskipningshavn blir gjennomført er det ikke gjort grundigere vurderinger av dette.

Trafikk og parkering Utvidelsen vil gi en bedre trafikkløsning lokalt ned til småbåthavna, men også sentralt siden det vil opparbeide ny kryssløsning på fv. 401. Det tilrettelegges også med fortau ned til småbåthavna. Utvidelsen på 90 båter vil ikke gi en markant økning i trafikkmengden. Det legges opp til et eget parkeringsareal istedenfor at dette blandes sammen med kaifronten.

Støy Det er gjort støyundersøkelser av hele båthavna inkludert utvidelse. Den viser at støysituasjonen fra småbåthavna ikke vil påvirke bebyggelsen i planområdet nevneverdig, og heller ikke bebyggelsen utenfor planområdet. Det vises for øvrig til vedlagt støyrapport.

Kulturminner Det er tidligere gjennomført undersøkelser som er kommentert under de foregående temakapitlene. Forholdet til marinarkeologiske undersøkelser er avklart, og trengs ikke ytterligere undersøkelser. Det er gjort undersøkelser for kulturminner på land, og det er ikke avdekket konflikter.

Naturmangfold. Det er tidligere gjennomført undersøkelser som er kommentert under de foregående temakapitlene. På land er det ingen konflikter med naturmangfold. Det er påregnelig at sjøbunnen vil bli berørt, men det er vanskelig å si i hvilken grad i og med at det allerede er en større småbåthavn lokalisert i Hånesbukta. For å vurdere dette vil det betinge undersøkelser i etterkant.

Landskap, strandsone og friluftsliv Utvidelsen av småbåthavna blir en forlengelse av eksisterende inngrep i strandsonen og tar i bruk et regulert friluftsområde som i hovedsak skal fungere som et skjul/barriere for småbåthavna mot Topdalsfjorden, jf. bilde side 45. Det er kun deler av friluftsarealet som blir tatt i bruk, jf. bilde side 74, og det vil fortsatt ære en barriere av grønnstruktur mot nord. Dermed vil endringen være størst for bebyggelsen på Hånes og fra østligretning, som kan oppleves som til dels negativt for beboere. Tatt i betraktning inngrepet som eksisterende småbåthavn allerede utgjør i strandsonen og landskapet på denne siden av Strømsheia vil ikke utvidelsen føre til en stor visuell endring.

Samlet sett vil utvidelsen av småbåthavna gi liten til ubetydelig påvirkning på de overstående temaene. Påvirkningen settes til 1.

1 2 3

Rambøll

5.14.3 Konsekvens

Friluftsområdet som blir omregulert er en buffersonen mer enn et areal som kan benyttes til friluftsliv. Den nordlige delen av strandsonen vil fortsatt være uberørt av anlegget.

Det er en forutsetning at småbåthavna blir en utvidelse av eksisterende småbåthavn, og at den underlegges de samme kvalitetskravene. Dette er derfor tatt inn i bestemmelsene. Sett i sammenheng med de andre tiltakene som reguleres i planen tiltaket lite og skal settes i sammenheng med eksisterende struktur. Det vurderes unødvendig å gjøre flere kompenserende tiltak. Konsekvensen av utvidelsen vurderes til å være ubetydelig.

Verdi/påvirkning 1 2 3 A B C ***

Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv

5.15 Anleggsperioden og masseuttak

5.15.1 Gjennomføring

Deler av utbyggingsområdet som vil bli foreslått til næring med småbåthavn og bolig, skal sprenges ut og planeres for å tilrettelegge for en hensiktsmessig byggegrunn. Det er i dag registrert 4 fritidsboliger på Strømsodden (nr. 6, 10, 12 og 16) og 7 fritidsboliger på nordsiden av Strømsheia (innenfor planområde). Videre ligger nærmeste registrerte bolighus 100 meter i luftlinje fra det planlagte masseuttaket (Strømsdalen 5, 7, 9 og 11). De nærmeste boligene på Hånes ligger 250 i luftlinje fra det planlagte masseuttaket (Hånesveien 7 og 9);

Ramboll 74 (88) STRØMSHEIA

Bilde 40; Nærmeste bebyggelse til masseuttaket

Konsekvenser og hvordan dette uttaket skal løses som en del av en anleggsfase blir i dette kapittelet belyst grundigere. Utsprengning av en slik byggegrunn vil frigjøre rundt 450.000 m3 fast masse eller 600.000 m3 utsprengt, grov masse.

Bilde 41; Volumberegning masseuttak samlet

For å kunne belyse omfang og konsekvenser ved anleggsperioden/masseuttaket er det behov for å utarbeide et så realistisk opplegg for dette uttaket som mulig. Dette for å svare på miljømessige og helsemessige konsekvensene for beboere og nærmiljø som følge av støy, støv, rystelser. De vurderingene som er gjort er basert på at det ikke skal etableres knuseverk. Det skal være grovmasser som transporteres bort.

Rambøll

Bruk av massene Masseoverskuddet på Strømsheia har flere mulige anvendelser. Et alternativ er å benytte denne til havneutvikling i Kristiansand. Havnestrukturen skal utredes og det antageligvis behov å utvide enkelte havneavsnitt i sjøen. Utover dette er det tenkt at massene skal brukes lokalt i Kristiansand.

Transport muligheter - utskipningshavn Masseuttaket ligger sentralt til for transport både med lekter og med lastebil. Arealet som er avsatt til småbåthavn og parkering vurderes benyttes til midlertidig utskipningshavn, men dette er ikke fastlagt. Arealet har derfor fått en skravur som angir at det kan benyttes til midlertidig utskipningshavn i forbindelse med anleggsarbeider. En realisering vil forutsette en nøyere vurdering av egnethet og detaljplanlegging. Blant annet må man ta hensyn til miljøkonsekvenser, jf. forurensingsforskriften § 30.

Bilde 42: Utsnitt gjeldene reguleringsplan som viser utstrekning av foreslått utskipningshavn (rødt) Utskipningshavna er avsatt for å ivareta muligheter for to alternative transportveger;  På lastebil langs veg  Via utskipningshavn på sjø Dersom massene skal benyttes på Vige eller annet sjønært areal er det stor sannsynlighet at de miljømessige gevinstene ved transport på sjø være tilstede. Både fordi man unngår tungtransport på veg med de negative miljømessige konsekvensene dette medfører, men også fordi avstanden ved sjøtransport er kortere. Gjør vi et estimat på trafikk får vi følgende: En normal lastebil på et slikt anlegg kan transportere ca. 20 m3 per lass. Dette tilsvarer 30.000 lastebillass ut av område på en 2-3 årsperiode. Med 220 arbeidsdager i året vil dette tilsvare rundt 50-70 biler per dag. Interntransporten til og fra den midlertidige utskipningshavna må foregå langs eksisterende veg til båthavna. Det må etableres en adskilt veg innerst mot fjellveggen langs parkeringsplassene. En av fordelene ved en slik løsning er at bruken antas å ha høyest aktivitetsnivå når anleggsarbeidene har laves og motsatt f.eks. i avvikling av ferie. Det forutsettes videre at man ved en slik løsning skaffer til veie avtale med grunneier så lenge anleggsarbeidene foregår.

Ved bruk av lastebil via Fv. 401 for å transportere masser ut fra planområdet må dette avklares med Statens Vegvesen i forbindelse med utarbeidelse av drift- og transportplan.

Ramboll 76 (88) STRØMSHEIA

Bilde 43; Prinsipp for transport ved bruk av midlertidig utskipningshavn

Støy Det er utarbeidet støysonekart for anleggsfasen for flere scenarioer;  Uttak av boligområde  Uttak av næringsområde  Uttak samlet I tillegg er det utarbeidet et støysonekart hvor også vegstøy og støy fra båthavn er innarbeidet for å anslå «sumstøy» med alle påtrykk i anleggsperioden. Dette er en midlertidig situasjon som skal foregå i den perioden byggegrunnen skal klargjøres.

Støy i anleggsperioden blir skapt ved graving, boring og transport. Det er ikke tatt høyde for etablering av knuseverk. Dersom en isolert ser på anleggsarbeidene/masseuttaket og legger til grunn at begge områdene skal sprenges ut samtidig viser beregningene at støyen sprer seg så vidt over fjorden til Hånestangen. De mest støyutsatte boligene er sør og sørøst for Strømsheia samt fritidsboligene nord for området, se bilde 41.

Rambøll

Bilde 44; Utsnitt støykart ved utsprengning av hele Strømsheia under ett

Bilde over vises at flere boliger og fritidsboliger vil være støyutsatt grunnet arbeidene ved planområdet Strømsheia. Det er imidlertid en liten økning for de boligene nærmest E18 sammenlignet med støynivåene fra veitrafikk. Dette kan man se ved å sammenligne støykartet for vegtrafikk (isolert) og masseuttak/anleggsarbeider.

Bilde 45; Utsnitt støysonekart trafikk 2013 (eksisterende situasjon)

Det bemerkes at jo mer masse som graves ut av området jo større effekt vil den naturlige støyskjermen som følge av topografiske forholdt ha. Situasjonen vist på støysonekartet er situasjonen som viser mest støyutbredelse i området, og støyutbredelsen vil sannsynligvis reduseres ved mer uttak av masser. Støv

Ramboll 78 (88) STRØMSHEIA

Ved langvarig tørke/tørt vær kan det oppstå et problem med støv fra masseuttaket. Vindretning og styrke vil virke inn på hvor langt dette kan spre seg. Det kan også forekomme spredning via søle og støv på transportkjøretøy som dras med ut på veibanen. Som oftest vil søle på vei begrenses til en kortere strekning. Ved sprengning kan det også oppstå støvskyer som kan transporteres med vinden. Støv og søle kan gi negativ påvirkning på f.eks. inneklima, private arealer f.eks. hager, natur, bygninger og andre konstruksjoner som befinner seg i nærområdet. Dette gjelder både enkel tilgrising og mer alvorlige hendelser som forurensing, f.eks. om massene inneholder sulfid.

Rystelser Konsekvenser av rystelser fra et slikt masseuttak avhenger av flere forhold;  Størrelser på ladninger  Hyppighet på sprengning  Type bergarter  Avstand til bebyggelse og anlegg

Sprenging og knusing kan føre til rystelser. Nærområdet er utsatt, men dette kommer an på grunnforholdene og bygningskonstruksjon. Luftsjokk og sprut er også en konsekvens av sprengning. Dette vil variere fra hvor sprengingen foregår, om det f.eks. er naturlige hinder. Det er normalt at det konstrueres hinder for å redusere sprut og rystelser

Miljømessige virkninger I anleggsfasen vil det dannes finstøvet løsmasser som naturlig vil avrenne mot sjø. Det er registrert en lokal viktig ålegrasseng innerst i Hånesbukta. På Strømsheia er det kort avstand til sjøen og avrenning fra masseuttaket må man derfor være oppmerksom på i et forurensingsperspektiv.

Landskap og estetikk Planområdet vil i en periode delvis være et masseuttak som naturlig nok er skjemmende og oppleve som rotete i landskapsbildet. Masseuttaket ligger godt synlig mot E-18, småbåthavna og også boliger på Øvre Strømme og Hånes, jf. også kapittel omhandlende «landskap og grønnstruktur».

Masseuttaket vil gi en ferdig planert byggegrunn for utvikling av næringsbebyggelse. Bebyggelsen planlegges slik at den i stor grad tar opp terrenget og høydene på skjæringen fra masseuttaket når den er ferdig bygget.

5.15.2 Konsekvenser og avbøtende tiltak

Støy Det er gjennomført en støyvurdering av masseuttaket med tanke på boligutviklingen og eksisterende boliger. I støyrapporten er det tatt høyde for både anleggsstøy og trafikkstøy. Det gjøres oppmerksom på at beregningsresultatene må vurderes som typiske lydnivåer for en gitt situasjon, og kan variere fra dag til dag pga. plassering av maskiner og ved metrologiske forhold. Det påpekes også at når det blir tatt ut masser vil støyutbredelsen gå ned på grunn av endrede topografiske forhold. Dette vil særlig gjelde for de nye boligene, men også for fritidsbebyggelsen på Strømsodden. Utredningen viser at det er de eksisterende boligene som blir mest utsatt for støy. Nye boliger vil i stor grad gå klar av støy fra masseuttaket, med unntak av en blokk og utearealet på baksiden av øverste blokker (BB4).

For boligene sørøst for E-18 er det allerede etablert en støyvold mot E-18 som delvis tar opp støy fra veien, men masseuttaket antar at det vil tilføres mer støy i den perioden uttaket er i drift. Det vil derfor være naturlig at det i driftsperioden tilrettelegges for midlertidige støyreduserende

Rambøll

tiltak. Det samme vil gjelde for boligene som ligger øst for masseuttaket. Midlertidige støytiltak vil være nødvendig i den perioden som uttaket pågår, gjennomføring vil kunne fremgå av en miljøplan. Her vil det også komme støy fra trafikk så det må vurderes om det også er aktuelt med permanente tiltak som vil kunne redusere støyen fra masseuttaket. De nye boligene er i lite grad berørt i perioden hvor masseuttaket er i funksjon. For de enhetene som er berørt kan man enten sette krav til fysiske skjermingstiltak eller man kan sette krav til ferdigattest som følger støynivået. Hvilke tiltak som anses som aktuelle kan fremkomme av miljøplan. Konkret planlegging av uttaket og bruk av ulike typer utstyr vil ofte kunne redusere støyen, jf. støyrapport fra Rambøll og notat fra SBV-Consult. Det kan også være gunstig å sette igjen berg som skjermer for hovedtyngde av masseuttak.

Bilde 46; Prinsippskisse for å begrense støy ved uttak av masse

En oppnår da at den støyen som dannes slås tilbake og dempes for omkringliggende boliger. Det er i støyrapporten tatt høyde for «worst case scenario» og pekt på at støysituasjonen vil bedres etter hvert. Dette begrunnes med at fjellet i fremkant etter hvert vil overstiger uttaksstedet og fungere som en naturlig støyvoll. Det anbefales videre at det settes ut målepunkter for støy i perioden. Forslag til målepunkter ses på bilde 43.

Ved gjennomføring av skjermingstiltak og tilpassinger av uttaket for å gjennomføre naturlig skjerming for boenheter og uteområder vil konsekvensene reduseres. Videre tatt i betraktning at masseuttaket kun er aktivt og til ulempe i en begrenset periode, ses konsekvensen for plan- og nærområdet på som middels negative.

Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv

Støv Støv og spredning av dette kan reduseres med tiltak i form av vann eller kjemikalier, sentralstøvsuger eller støvbindingsutstyr, jf. notat fra SBV-Consult. Ved bruk av vann og kjemikalier til å dempe støvet eller ved vått vær kan det bli mye søle som dras ut med transporten. For å hindre at dette skjer med hensyn til forurensing av nærområdet kan det være et alternativ å etablere hjulvaskeanlegg.

Økt avrenning som kommer av tiltak for å dempe støv må håndteres og renses. Vedrørende faren for sulfidholdige bergarter i området er det i den overordnende geotekniske rapporten antatt at det er liten fare for at dette finnes, men at området må undersøkes ytterligere ved konkret utbygging. Krav til undersøkelser og eventuell tiltaksplaner fremkommer av forurensingsforskriften § 2 og dette medtas som et generelt krav i reguleringsbestemmelsene.

Ramboll 80 (88) STRØMSHEIA

Det er mulig å gjennomføre tiltak for å begrense støvproduksjon, og det anbefales at det opprettes målepunkter for støv under anleggsperioden;

Bilde 47; Angitte punkter og soner hentet fra Notat SBV-Consult.

Hvilke metode og målepunkter som brukes er best å avklare i miljøplan. Det finnes flere avbøtende tiltak som kan benyttes;  Utforming av anleggsveier i området (fast eller løs masse)  Hjulvaskanlegg (spylingsanlegg) for bil  Vanning eller salting av veger for å hindre støvflukt.  Begrense størrelse på salver for å redusere støvskyer Ved gjennomføring av en eller flere av disse tiltakene vil en bidra til å redusere omfanget av stø vesentlig.

Konsekvensene for plan- og nærområdet med hensyn på støv anses som middels negative og måletiltak må følges opp i anleggsfasen.

Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv

Rystelser I sitt notat har SBV-Consult anbefalt en vurdering av bygg og konstruksjoner innenfor en angitt avstand til masseuttaket, jf. bilde 44.

Det skal avdekkes rystelsestålighet, grenseverdier for hvilke rystelser (måleverdier og målested) som skal legges til grunn ved utførelsen av sprengningene. Det bør i tillegg settes opp vibrasjonsmålere på de nærmeste boligene/konstruksjonene.

Rambøll

For å danne et godt beslutningsgrunnlag for organisering av anleggsfasen bør det gjennomføres en kartlegging av bygninger og anlegg (vei) innenfor en anbefalt radius av 300 meter for å gjennomføre en risikovurdering. Opplysninger om følgende forhold bør fremkomme;  Bygningers størrelse og konstruksjon.  Materialbruk, alder og teknisk tilstand.  Beliggenhet, bruk, eierforhold, eventuelle kontaktpersoner.  Tekniske installasjoner, maskiner og apparater.  Datamaskiner, o.l. Her er det viktig å få opplysninger om maskintyper, plassering i bygget og brukerforhold. Det har vist seg de senere år at ofte blir de forholdene omkring datautstyr som er utslagsgivende når rystelsesgrense skal fastlegges. Ved selve utsprengningen vil det bli satt opp måleprogram som skal registrere uønsket rystelse i nærområdet som kan være forårsaket av aktiviteten i masseuttaket. Det kan da være aktuelt å plassere ut målepunkt på merkede steder, jf notat fra SBV-consult. Nærheten til bebyggelse, E18, lokalveger og gang- og sykkelveger kan gjøre varsling og posting i forbindelse ed sprengningsarbeider krevende. Dette må i nærmere detaljgrad avklares med berørte myndigheter.

Ved sprengning og boring kan det også oppstå sprut og luftsjokk. Tiltak for å ivareta sikkerhet og forhindre uforutsette situasjoner hører til driftsteknikk for masseuttaket og kan i liten grad reguleres i detaljregulering.

Plan- og nærområdet kan oppleve rysteres, sprut og luftsjokk i forbindelse med arbeider. Dette er det imidlertid knyttet en del usikkerhet til hvordan dette vil slå ut i nærområdet. Opplegg for å forhindre og minimere dette er påpekt i konsekvensutredninger og må følges videre opp i miljøplan. Konsekvensen setters til middels negativ på grunn av usikkerheten.

Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv

Miljømessige virkninger Det er i planens bestemmelser nedfelt krav om geotekniske undersøkelser for å bekrefte den visuelle konklusjonen om at område ikke inneholder sulfidholdig berggrunn. Ved anleggsarbeid vil boring og sprenging gi borestøv og knust fjell. Dersom bergartene inneholder sulfid, kan bergartene ved kontakt med vann og luft omdannes til svovelsyre. Svovelsyren vil gi redusert pH i vann. Fare for forurensing er avhengig av hvordan utplanering av området foregår og hvordan overvann med mer håndteres. Det er av avgjørende betydning for vannkvalitet i nedbørsfeltene at det stilles krav til tiltak både i anleggsperioden og etter utbygging slik at en unngår forurensning av grunnvann og overflatevann. I naturbasen er det registrert en ålegrasseng innerst i Hånesbukta som må hensynas i forbindelse med ev. avrenning og etablering av fangdammer fra masseuttaket. Den geotekniske undersøkelsen skal i tillegg avdekke hvilke type bergart/masse område inneholder. Dette kan ha påvirkning ift. rystelseståligheten og må avklares helt konkret i detaljfasen.

Landskap og estetikk Det vil bli et permanent sår i landskapet etter uttak av massene, men dette blir en byggegrop som skal fylles med næringsbebyggelse. Bygningene vil for en stor del ta opp i seg høyden i skjæringen som kommer inn mot gjenstående del av Strømsheia. Den visuelle virkningen av masseuttaket er begrenset til uttaksperioden og i anleggsperioden for bygningsmassen i etterkant. Utbyggingen ville uansett ha ført til inngrep i terrenget og sår i landskapet under en anleggsperiode.

Måler man masseuttaket opp mot 0-alternativet er det klart at det vil være et stort inngrep i et urørt landskap, og det vil gi en svært negativ konsekvens. Likevel kan utbyggingen i etterkant

Ramboll 82 (88) STRØMSHEIA

ses på som er avbøtende tiltak som gir et nytt urbant landskapsbilde. Den negative konsekvensen for landskap og estetikk vil derfor bli mindre i forhold til om uttaksområdet hadde blitt liggende urørt i etterkant – selv om det hadde vært satt krav til oppfylling og tilbake fylling av uttaksområdet. Næringsbebyggelsen med uteanlegg vil i stor grad dekke de inngrepene som kommer av masseuttaket. Det er i tillegg mulighet til å sette krav til behandling av terreng i etterkant av uttaket i forbindelse med utbyggingen. Dette vil først og fremst rette seg mot det inntrykket som skjæringen i mot Strømsheia vil gi. Landskapet forandres, men det trenger ikke være stor negativ konsekvens. Konsekvensen for landskap og estetikk settes til å være middels negativ.

5.15.3 Konsekvenser

Uttaket av masser og anleggsperioden vil være en midlertidig og konsentrert periode for å klargjøre området for utbygging. Forholdet til etablering av driftsplan reguleres av mineralloven § 3 og er en vurdering som gjøres av Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF) I dette tilfellet når uttaket er en del av en utbygging er det ikke sikkert at mineralloven og dens forskrifter vil gjelde. Siden masseuttaket er så omfattende er det likevel valgt å regulere kravet til opparbeidelse av driftsplan selv om DMF sier at uttaket ikke faller inn under § 3 i loven.

Driftsplanen skal beskrive (tekstdel) og synliggjøre (kart, tegninger og profiler) hvordan en mineralsk forekomst skal utvinnes på en bergfaglig forsvarlig måte, i overensstemmelse med reguleringsplanen og kravene i mineralloven. En slik plan vil legge konkrete føringer som;  Størrelse av uttak  Tidspunkt for drift  Anleggsmaskiner  Avbøtende tiltak  Overvåkning og kartlegging av sprengningsutsatte bygninger En driftsplan vil danne grunnlag for det konkrete opplegget for masseuttaket og de tiltakene som viser seg mest effektive i detaljprosjektering.

De byggene som ligger nærmest masseuttaket er registrert som fritidsboliger. Bruken av disse bygningene er noe mer begrenset og i høysesongen for bruk (sommerferien) vil omfanget av masseuttaket være lavest. Det vil i de fleste tilfeller være forbundet negative konsekvenser som følge av en anleggsperiode. For dette område er det forbundet negative konsekvenser med både støy, støv og rystelser. Det er i tilleggsutredninger nevnt både avbøtende tiltak og gjennomføring av målinger. Det er i bestemmelsene satt krav om opparbeidelse av en miljøplan som ivaretar forurensningsforskrift kapittel 30 som omhandler forurensing i forbindelse med pukkverk/masseuttak. Dette betyr at miljøplanen vil regulere f.eks. tidspunkt for når masseuttaket kan driftes, målinger og konsentrasjoner av støv og rystelser. Dette vil dermed følge opp vurderingen i tilleggsutredningen.

Med hensyn til transport av masser må det utarbeides en transportplan for å avgjøre hvordan fordelingen vil være mellom vei og sjø. Hvis det velges et alternativ hvor det benyttes lekter må det også lages situasjonsplan for opparbeidelse av kaianlegg og interntransport.

Det er i konsekvensutredningen med tilleggs rapporter pekt på avbøtende tiltak som kan gjøres i forbindelse med anleggsperioden og masseuttaket. Disse er fulgt opp med bestemmelser. Siden anleggsperioden er av midlertidig karakter anses den som middels negativ for omliggende bebyggelse og strukturer, men nødvendig for å kunne gjennomføre utbyggingen.

Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv

Rambøll

5.16 Sammenstilling av konsekvenser og avbøtende tiltak

Tabell 7; Samlet konsekvensvurdering

Tema Vurderinger Konsekvens Mer trafikk som følge av økt aktivitet, men styres for å redusere ulemper (antall p-plasser). Ingen større Veg og trafikk utfordringer enn hva som må forventes ved utbygging. Kan Positiv/uendret bidra til lavere bruk av personbil pga beliggenhet nær kollektivakse. Bidrar til å styrke Kristiansand som landsdelssenter og Rona som bydelssenter. Følger opp kommunens mål om Samfunn Positiv/uendret variasjon på boliger og bomiljø, samt redusert klimagassutslipp Foreløpige undersøkelse tyder på at geotekniske forhold Geologi, geoteknikk ikke skaper problemer. Må gjennomføres ytterligere Positiv/uendret og sulfid kartlegging ved detaljprosjektering (krav i bestemmelsene) Økt støy som følge av økt trafikk. Støybildet blir marginalt Middels Støy - ferdig bygget endret, sett i lys av eksisterende situasjon. negativ To kartlegginger gjennomført. En kategori C-verdi Naturmiljø og Middels innskrenkes noe og planlegges avsatt til fremtidig område biologisk mangfold negativ for rekreasjon. Som plangrepet forringer de beskrevne kvalitetenes Landskap og Middels og/eller verdier for temaet, men disse ødelegges ikke, eller grønnstruktur negativ kan opprettholdes med avbøtende tiltak Strandsone, Økt tilrettelegging av store sammenhengende friområder friluftsliv og Positiv/uendret og sikring av sjønære arealer. nærmiljø Kulturminner og Et nyere tids kulturminne (ikke automatisk fredet) vil Middels kulturmiljø forsvinne. Vern av andre kulturminner gjennom planen. negativ Barn og unges Opparbeidelse av sjønære lekearealer og badeplasser. Positiv interesser Tiltak for å ivareta trafikksikkerhet og skoleveg Tilrettelegging for utearealer, badeplasser og Universell utforming Positiv gang/sykkelveger. Noen unntak på turveier pga topografi. Restriksjonsområde Det er ingen konflikter med restriksjonssoner. Positiv/uendret for Kjevik Lufthavn Tilrettelegging for differensiert boligstruktur med eneboliger, rekkehus og leiligheter. Sistnevnte av Boligtyper Positiv varierende størrelse. Det er tilstrebet svært gode utsikts og solforhold for så mange enheter som mulig. Utvidelse Liten utvidelse som gir en noe endret visuelt bilde sett fra Positiv/uendret småbåthavn øst. Krav om miljøoppfølgingsplan i sjø. Det vil forekomme noe støy i en begrenset periode. Det er i planens bestemmelser nedfelt vilkår om driftsplan for Middels Anleggsperioden ytterligere kartlegging og måleprogram på rystelser og negativ støv.

Ramboll 84 (88) STRØMSHEIA

6. ANDRE VURDERINGER

6.1 Sosial infrastruktur – barnehage og skole

Strømsheia ligger til Søm skolekrets for barneskolen og Randesund skolekrets for ungdomsskolen. Kommunen viser likevel lempelighet ved valg av skolekrets så det er mulig. Den generelle kapasiteten for Søm og Randesund skolekrets er god i følge en kommunal utredning fra 2010. Den bygger på tall fra utbyggingsprogrammet hvor Strømsheia ikke er inkludert, men det er de fleste andre store utbyggingene i kommunen. Den viser at det er satt av arealer til skoletomter i reguleringsplan for Benestad slik at det er fremtidige muligheter for etablering av nye skoler i kretsen, selv om dette ikke er sett på som nødvendig i nærmeste fremtid. Det er stilt spørsmålstegn ved kapasiteten på ungdomsskole, og om det er fornuftig å etablere en ny stor-skole som er mer sentralt plassert ved behov for plass økning.

Innenfor en radius på ca. 2 km finnes det 8 barnehage – både private og kommunale. På grunn av fleksibilitet i valg av barnehage er det ikke nødvendig at barnehagen finnes i nærområdet til boligen, mange velger også å bruke en barnehage som ligger nær arbeidsplassen istedenfor hjemmet. Kommunen legger opp til en fremtidig utbygging/utvidelse av barnehager både på Hånes og Søm. I tillegg er det etablert arealer for barnehage i forbindelse med utbygging av Benestad og Lauvåsen.

6.1.1 Planens omfang

Det legges opp til en variert boligstruktur. Nærheten til bysentrum, kollektivdekning, arbeidsplasser samtidig som at område ligger i fine naturomgivelser vil appellere til flere ulike aldersgrupper og familier i ulike livsfaser. Det må derfor forutsettes at det etablerer seg barnefamilier i boligene.

6.1.2 Vurdering og tiltak Utbyggingen vil ha en konsekvens for dekningsgraden på skolene og barnehagene fremover. Utbyggingstakten blir avgjørende for når behovet for å øke kapasiteten slik den fremstår i dag vil melde seg. Det anses som tilstrekkelig at utbyggingen innmeldes til det kommunale utbyggingsprogrammet siden det flere andre steder, innenfor rimelig avstand, er avsatt arealer til utbygging av sosiale strukturer.

6.2 Folkehelse

Kommuneplanen har et økt fokus på folkehelse og hvordan dette temaet er tverrgående og griper inn i ulike sektorer og nivåer. «God planlegging av arealbruk og utforming av våre fysiske omgivelser er derfor en vesentlig faktor for levekår, livskvalitet og folkehelse. Universell utforming er sentral i denne sammenhengen.»

6.2.1 Planens omfang

Det tilrettelegges for opparbeidelse og tilgjengelighet til et til nå ubrukt grøntområde som sikrer tilgang til blant annet strandsonen - både for beboere og andre. Det planlegges for en variert struktur som vil ivaretar de interne behovene som et bo- og næringsområde trenger. Det er videre enkel tilknytting og korte avstander til eksterne behov som handel, skole, barnehage, helsetilbud, kollekvitransport, arbeidskraft ol.

Rambøll

6.2.2 Vurdering og tiltak

Planområdet tas i bruk til formål som beboere og andre vil kunne bruker i forbindelse med rekreasjon og fritid. Å gi muligheten til å komme seg ut og bruke naturen er et godt folkehelsetiltak. Boligenhetene er planlagt varierte for å tiltrekke seg ulike aldergrupper. Boligene blir liggende ideelt til med kort vei til turterreng og strandsonen, samtidig har man lett tilgjengelighet til byens fasiliteter. For mange er dette viktig siden familier ofte har en livstil som er tilrettelagt med ulike aktiviteter og behov av hensyn til alder og livssituasjon. På Strømsheia vil en ha mulighet til å bo i et trivelig og grønt bo-miljø samtidig som bysentrum er like rundt hjørnet. Trivsel en viktig folkehelse faktor.

6.3 Kriminalitetsforebygging

God planlegging, og gjennomtenkt utforming av fysiske omgivelser, kan bidra til å forhindre straffbare handlinger som tyveri, innbrudd, skadeverk og vold på offentlige sted. I planleggingen handler kriminalitetsforebygging om å gjøre arealene minst mulig attraktive som åsted. Gjennom å identifisere trekk ved den fysiske utformingen som erfaringsmessig øker risikoen for at lovbrudd kan begås kan tiltak iverksettes.

Planområdet har i dag få funksjoner og er lite utsatt for kriminalitet.

6.3.1 Planen omfang

Planområdet har en tredelt funksjonsstruktur – boliger, næring og småbåthavn. Småbåthavnas funksjon og nærhet til planområdet gjør at det er naturlig å knytte denne inn i vurderingen. Utbyggingen vil gi bebygde strukturer i området som naturligvis vil føre til at området blir mer utsatt for kriminalitet i ulike form. Først og fremst vil dette være hærverk, tagging og mindre tyverier. Småbåthavner er generelt mer utsatt for kriminelle handlinger på grunn av at de ofte ligger skjermet fra annen bebyggelse og med mindre oppsyn.

6.3.2 Vurdering og tiltak

Strukturene ligger med noe avstand og skjerming fra hverandre slik at det nødvendigvis ikke blir en direkte tilknytting mellom dem. Dette gjør at strukturene har en mindre overvåkningseffekt overfor hverandre, noe som kan være negativt i og med at det oppholder seg personer i de ulike strukturene til ulike tider på døgnet.

Både næringsområdet og småbåthavna ligger lett tilgjengelig langs hovedveien. Noe som gjør de til lettere tilgjengelige området enn f.eks. boligområdet som er plassert lengre i fra og mer skjermet fra hovedveien. Enkel tilgjengelighet med motorkjøretøy øker muligheten for kriminalitet. Dette kan likevel hindres gjennom fysiske utformingen av vei og arealer. F.eks. stengsler (gjerder, bom), beplanting, belysning og overvåkningskamera.

Det er sannsynlig at et næringsområde på denne størrelsen vil inneholde bedrifter hvor det oppholder seg ansatte til ulike tider på døgnet, og at området vil ha vakthold med tilsyn til ulike tider. Dette er grep som er med på å redusere attraktiviteten for kriminelle handlinger i planområdet generelt, men også i småbåthavna. Siden dette er en av kommunens største båthavner er det også ulike typer vakthold av denne. Dette vil fungere preventivt på kriminelle handlinger. Det er også positivt at planområdet kun har en mulig til adkomst, om man ser bort fra vannveien, noe som gjør alternative ruter for flukt minimalisert.

Innsikt mellom naboer oppleves ofte som negativt. Det er likevel viktig å tenke på at innsyn er positivt i forhold til trygghet og kontroll av i ett boområde. Blokkene i planforslaget er plassert i slik at det er naturlig at beboere beveger seg mellom blokkene. Åpne og allmenne rom mellom

Ramboll 86 (88) STRØMSHEIA

bebyggelsen har en preventiv virkning. Mye kriminalitetsforebygging gjøres også igjennom den konkrete utformingen og ivaretagelsen/vedlikeholdet av strukturen i ettertid. Det gjelder fokus på beplantning, møblering og belysning i og med at dette både skape god oversikt eller skjulte rom. F.eks. bør den naturlige vegetasjonen fra grønnstrukturen ikke være for tett nær på boligene eller ikke langs stier og snarveier. Over- og underganger etableres ikke, foruten den ved E18. Disse oppleves ofte som ubehagelige og skumle, men utforming og belysing vil langt på vei kunne forhindre dette. Utforming av arealer rundt bygningsmassen både i og rundt næringsområdet og boligområdet vil løses gjennom utomhusplanen. Hvor overnevnte punkter vil bli vektlagt.

Lite velholdte arealer er mer utsatt for å utnyttes til kriminelle handlinger siden de ofte ikke er i allmenn bruk. Vedlikehold og eierskap til arealer er viktig å få på plass i private- eller utbyggingsavtaler, sammen med rekkefølgekrav til opparbeidelse. Rekkefølgekrav og differensiering mellom eierskap til arealer er gjort i bestemmelsen til reguleringen.

6.4 Etablering av kontor på Strømsheia versus Kvadraturen

I kommuneplanen er det fokusert på at kontorer, service og annen virksomhet med mange ansatte/kunder fortrinnsvis skal legges i Kvadraturen, bydelssentrene, samt langs bussmetroens grunnlinje. Handel skal ligge i Kvadraturen, bydelssentrene og sentrale deler av Sørlandsparken. Det skal søkes en høy utnyttelse i utbyggingsområdene i og rundt bydels- og områdesentrene, langs bussmetroaksen og i ulike knutepunkt.

Kvadraturen med randsoner representerer også den største konsentrasjonen av arbeidsplasser i regionen. Til tross for at Sørlandsparken har overtatt mer av den økende etterspørselen etter handelsarealer, er Kvadraturen fortsatt det geografiske midtpunkt for de fleste av regionens innbyggere. Men en har de siste årene registrert en tendens til at Kvadraturen har tapt noen av sin posisjon innenfor handel og annen tjenesteyting i forhold til Sørlandsparken og andre eksterne sentra.

Kristiansand kommune er avhengig av potensielle kontorareal av den størrelsen som Strømsheia kan tilby. Byen er også avhengig av å spille på andre kvaliteter som gjør den attraktiv for å skape et ønsket mangfold av tilbud og aktiviteter. Begrensningene for å etablere nye konsept er større innenfor Kvadraturen enn utenfor som følge av vernehensyn, eierstruktur, parkering med mer. Det gir muligheter for Strømsheia. Plankonseptet kan kompensere for de hindringer og vernehensyn som finnes i deler av Kvadraturen, blant med den strengt definerte kvartalsstrukturen og høydebegrensninger.

Konseptet på Strømsheia kan bli en spydspiss hva gjelder kontoretablering i regionen hva gjelder beliggenhet og eksponering. Som landsdelssenter er Kristiansand en drivkraft i regionen og kommunen må være en tydelig aktør og pådriver på arenaer som fremmer langsiktig vekst og verdiskaping. Den teknologibaserte olje- og gassklyngen på Sørlandet, NODE, består av 57 bedrifter fra Tvedestrand i Øst til Flekkefjord i vest. En kan tenke seg at Strømsheia med sin sentrale beliggenhet, nær Kjevik og regionens naturlige knutepunkt kan bli et førstevalg for næringsetablering i Kristiansand.

Behovet for nye næringsarealer i Kristiansand kommune vil være på mellom 30 til 60 dekar årlig, og en arealreserve på rundt 1000 dekar. En anbefaler at en i kjølvannet eller paralellt med detaljplanen starter arbeid med å fremforhandle en utbyggingsavtale som tar inn over seg en utbyggingstakt som tar inn over seg et fremtidig behov sett i sammenheng med utvikling av Kvadraturen.

Rambøll

7. RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Det er utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet. DSB’s veileder er benyttes som utgangspunkt for analysemetodikken. Det er videre benyttet en omfattende sjekkliste som angir de aktuelle tema som skal vurderes.

Analysen viser at det gjennom planlegging og risikoreduserende tiltak vil være mulig å redusere antall uønskede hendelser, eller redusere konsekvensen av disse. God oppfølging i detaljprosjekteringen av prosjektet vil bidra til å redusere omfanget av eventuelle ulykker. Flertallet av hendelsene havner i gul sone og det konkluderes med at prosjektet i seg selv ikke vil medføre større farer enn hva som kan aksepteres. Med andre ord er det ikke avdekket spesielle farer eller risikomomenter i denne planen sammenliknet med andre plan- og byggeprosjekter. Se vedlegg 12 for ytterligere dokumentasjon i ROS analyse.

Ramboll 88 (88) STRØMSHEIA

8. BIBLIOGRAFI

Artsdatabanken, 2011. (u.d.). Artskart 1.5. Hentet fra http://artskart.artsdatabanken.no/FaneArtSok.aspx Askeladden, 2011. (u.d.). Riksantikvaren. Hentet fra Database for kulturminner: http://askeladden.ra.no/sok/ Grunnforurensing, 2011. (u.d.). Klima- og forurensningsdirektoratet. Hentet fra http://www.klif.no/grunn/ Knutepunkt Sørlandet. (2011). Kartinnsynsløsning. Hentet fra http://kart.kristiansand.kommune.no/?profile=61&lon=439199.00830079&lat=6444328. 3935548&zoom=15&srs=EPSG_32632 Kristiansand kommune. (2013). www.kristiansand.kommune.no. Kulturminnesøk, 2011. (u.d.). Riksantikvaren. Hentet fra http://www.kulturminnesok.no/ Miljøverndepartementet, K. o. (2007). Veilder Grad av utnytting. Nasjonal vegdatabank, 2011. (u.d.). Statens vegvesen. Hentet fra http://svvgw.vegvesen.no/http:/svvnvdbappp.vegvesen.no:7778/webinnsyn/anon/index Naturbasen, 2011. (u.d.). Direktoratet for naturforvaltning. Hentet fra http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ NGU, 2011. (u.d.). Norges geologiske undersøkelse. Hentet fra Arealisdata på nett: http://www.ngu.no/kart/arealis/ Norkart, 2011. (u.d.). Norge i 3D med virtual globe. Hentet fra http://www.norgei3d.no/ Norske landskapsarkitekters forening. (2013). http://www.landskapsarkitektur.no. NVE atlas, 2011. (u.d.). Norges vassdrags- og energidirektorat. Hentet fra http://atlas.nve.no/ge/Viewer.aspx?Site=NVEAtlas Skog og landskap, 2011. (u.d.). Kilden - til arealinformasjon. Hentet fra http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp?theme=corine/ Skrednett, 2011. (u.d.). Norges vassdrags- og energidirektorat. Hentet fra Nasjonal skreddatabase på nett: http://www.skrednett.no/ Støykart, 2011. (u.d.). Statens vegvesen. Hentet fra http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Miljo+og+omgivelser/Stoy/Stoykart;jsessio nid=9202be1630d51ea7956c740740caad64c897496eb76b.e34LaxuRch8Lbi0Pbhf0

Rambøll