Magasin for fag, skole og utdanning bladet

BokBok ii høsthøst Lektor

Nr. 6 - 2003 • 2. årgang www.norsklektorlag.no Per Thorvald Larsen Ansvarlig redaktør

Foto: Øivind Larsen To store saker enne vinteren står to store saker foran sin endelige avgjørelse. Hørings- fristen for Kvalitetsutvalgets innstilling gikk ut den 15. oktober, og før som- Dmerferien kan vi vente at Stortinget vedtar en ny skolereform. Overgangen til KS fra 01.04. gjør at hele avtaleverket er under revisjon, og en ny arbeidstids- avtale for skoleverket er en del av det nye som vil komme. Kvalitetsutvalget var Trond Giskes arv til Kristin Clemet. Innstillingen bærer preg av at den er en fortsettelse av Arbeiderpartiets mange skolereformer i etter- krigstiden. Nedbygging av de teoretiske og allmenne fagene, heving av yrkesfagenes status og sterkere integrering har vært en rød tråd gjennom disse skolereformene. Det er derfor helt logisk at det var Gudmund Hernes statssekretær, Astrid Søgnen, som ledet arbeidet i utvalget og skrev under innstillingen. Det har vært forbausende liten offentlig debatt om Kvalitetsutvalgets innstilling etter at den forelå. En av grunnene til det er nok at det i realiteten er liten skolepoli- tisk uenighet i det politiske Norge. Reformpedagogene hører vi også lite til. De som før fylte avisspaltene med ønske om karakterfri og eksamensfri skole, tier nå stille. Blir reformen gjennomført slik den ser ut nå, har reformpedagogene fått det slik de vil ha det: Når elevene skal vurderes ut fra helhetlig kompetanse, blir det faglige skjøvet i bakgrunnen slik at selv Mosse Jørgensen kan leve med det. Eksamens- reformen er alt blitt satt i gang: Elevene skal nå ha så mange hjelpemidler tilgjenge- lig under eksamen, og eksamensavviklingen blir så komplisert, at man sikkert gan- ske raskt vil sløyfe hele eksamen. Kristin Clemet har funnet sin plass med reformpedagoger rundt seg både i departementet og i omgangen med lærernes representanter. Få hadde vel på forhånd tenkt seg at muntlig eksamen i videregående skole skulle få dolkestøtet som seriøs eksamensform under en statsråd fra Høyre. Det er vanskelig å få øye på noen tyng- de i statsrådens interesse for fag og kunnskap i skolen utover det retoriske. Begrepet «kvalitet» er blitt en floskel alle kan dekke seg under når de vil endre noe i skolen. Blir forslaget om at kravet om generell studiekompetanse skal falle bort, vedtatt, betyr dette at den gamle gymnastradisjonen i Norge forsvinner. Ønsket om det har vært en politisk linje helt siden lov om videregående opplæring ble innført fra 1976. Mange ønsker at det skal være slik. Fusjonene i lærerorganisasjonene var også en del av denne utviklingen. Det er symptomatisk at Utdanningsforbundet tok opp Norsk Lærerlags gamle samarbeid med LO og avgav en felles høringsuttalelse med LO, der de ikke kunne samle seg bak noe ønske om å opprettholde den generelle studiekompetansen. Når landets største lærerorgansasjon ikke representerer noen reell opposisjon til myndig- hetens skolepolitikk, kan dessverre det meste bli vedtatt. Den andre store saken vi står overfor, er overføringen til KS. En ny arbeidstids- avtale for skoleverket skal være på plass før neste skoleår. Mangelen på respekt for læreryrkets egenart og fordommer om læreres ferier blomstrer i både den offentlige forvaltning, politiske partier og i organisasjonslivet. Akkurat nå kan vi risikere at reformpedagogenes framstøt i Kvalitetsutvalget vil bli brukt som en brekkstang for å holde lærerne på skolen i utide. Vi går sannelig spennende tider i møte! Leder

2 Lektorbladet nr. 6-03 Reportasjer og artikler: Arbeidsledighet blant lærere ...... 4 Avdelingsdirektør Stein Langeland: – Situasjonen vil bli bedre! ...... 4 Dikt fra en arbeidsledig ...... 6 Elin Kolstad Olsen: – Et sjokk å bli arbeidsledig ...... 7 Gro Elisabeth Paulsen: Ta kontakt med oss! ...... 8 Helhetstenkning i kroppsøving: Et hinder for kvalitetssikring og målstyring? ...... 12 Skolebiblioteket – en uoppdaget ressurs ...... 30

Fagtorget: – We can English! ...... 19 Fra allmueskole for fattigfolk til tt Et sjokk å bli arbeidsledig enhetsskolens konsolidering ...... 20 Engelsk videregående i støpeskjeen: Vil A-levels bli erstattet av en engelsk baccalaureate? . . .25 Kort om Labours utdanningspolitikk ...... 27 Læringsbok som tillatt hjelpemiddel på B-/C-språkeksamen i videregående skole – nei, takk! . . . .28

Organisasjonsstoff: Fra Sentralstyret: Overgangen til KS ...... 10 tt Bok i høst Stor aktivitet internt i Norsk Lektorlag i forbindelse med overgangen til kommunalt tariffområde ...... 11 Litt om Norsk Lektorlags bank- og forsikringsavtaler . . . .29 Norsk Lektorlag på arbeidslivsmesse ...... 32

Faste spalter: Kommentar: Få dem i arbeid! ...... 9 Tid for bok: Bok i høst ...... 14 Fra dagboka ...... 32 tt innholdet Fra Fra allmueskole for fattigfolk til Forsidebildet: Trolsk stemning i høstskogen. Fra Reinsjødalen i Valdres. enhetsskolens konsolidering Foto: Øivind Larsen

LEKTORBLADET Magasin for fag, skole og utdanning Magasin for fag, Redaktørens telefon: 48263310 skole og utdanning Årsabonnement: kr. 280,– Utgitt av Norsk Lektorlag Nr. 6 - Nov. 2003 • 2. årgang Utgivelsesplan 2. halvår 2003: ISSN: 1503 – 027X Nr. 7-03: 19.12 (Materiellfrist 28.11) bladet Keysers gate 5, O165 Oslo Tlf. 23327994 Design & trykk: Flisa Trykkeri AS Fax 23327990 [email protected] E-post: www.flisatrykkeri.no Lektor Bok i høst [email protected] Redaksjonen avsluttet 12/11 Nr. 6 - 2003 • 2. årgang www.norsklektorlag.no Ansvarlig redaktør: Per Thorvald Larsen

Lektorbladet nr. 6-03 3 Arbeidsledighet blant lærere

Tallene fra A-etat viser at det pr.1.oktober 2003 var 2855 helt arbeidsledige lærere i Norge. I denne statistikken blir det ikke skilt mellom lærere med og uten godkjent lærerutdanning. Av disse var det 1391 grunnskolelærere og 315 førskolelærere. Det var registrert 164 arbeidsledige adjunkter og lektorer i videregående skole. Statistikken oppgir at 414 «yrkeslærere og faglærere i videregående skole» er ledige. I gruppen «Univeristets- og høgskolelektorer» er det 265 ledige, blant studieinspektørene er det 51.

Statistikken viser en markert nedgang i ledigheten fra 1.9. til 1.10. Fra september til oktober gikk tallet ledige grunn- skolelærere ned fra 2293 til 1391. For adjunkter og lektorer i videregående skole gikk tallet ned fra 276 til 164. Tallet ledige yrkesfaglærere sank fra 584 til 414.

Avdelingsdirektør Stein Langeland i Arbeidsdirektoratet om arbeidsledighet blant lærere: -SITUASJONEN VIL BLI BEDRE!

Situasjonen vil bli bedre, sier avdelingsdirektør Stein Langeland i Arbeidsdirektoratet i dette intervjuet med Lektorbladet, der han både kommenterer årsaker til arbeidsledigheten og ser på omfanget av problemet. Han gir her råd til arbeidsledige lektorer, og han gir sin vurdering av skolen som arbeids- marked i framtiden. Avdelingsdirektør Stein Langeland tok imot Lektorbladet på kontoret sitt i Oslo sentrum – et steinkast fra Norsk Lektorlags kontorer i Keysers gate. Langeland er sosialøkonom og leder Analyseavdelingen i Aetat. Han har tidligere arbeidet i Statistisk Sentralbyrå og har vært fylkesarbeidssjef i Vestfold.

Per Thorvald Larsen [email protected]

- Hvorfor blir arbeidsledighet blant akade- mikere så mye omtalt i media? - Når man har en svekket konjunktur- situasjon, fører det til større ledighet. Dette rammer de fleste grupper. Ser vi 10 år tilbake i tiden, var det lavere kon- junktur enn nå og et enda svakere arbeidsmarked. Den gangen var det ikke tilsvarende fokus på arbeidsledige aka- demikere i media. Det var da ikke så høy ledighet blant akademikere rett og slett fordi det var færre akademikere i arbeidsstyrken. Rundt 1990 hadde ca. Avdelingsdirektør Stein Langeland. Foto: P.T.L. 20% av arbeidsstyrken høyere utdan-

4 Lektorbladet nr. 6-03 ning. I dag utgjør andelen med høyere grunnskolen. I fjor var det 267 færre på av dem som har lærerutdanning for utdanning ca.30%. dette tidspunktet. Økningen er altså på grunnskolen, jobber utenfor skoleverket, 24%. Men 1. september var dette tallet både offentlig og privat, for eksempel i REDUSERT OFFENTLIG VEKST RAMMER DE 2293. Så mange fikk seg arbeid etter store bedrifter. Informasjon, veiledning, UNGE skolestart. Vi må imidlertid være opp- internopplæring i næringslivet og merksomme på at Arbeidsdirektoratets offentlig administrasjon er aktuelle - Hva er grunnen til den høye ledigheten tall ikke skiller lærere med og uten god- arbeidsområder. Her finnes det mulig- blant akademikerne nå? kjent utdanning. Det er derfor ufaglærte heter. Hvis man ikke har lykkes å få en - Som følge av høy kronekurs og høy lærere blant dem som er oppgitt som lærerjobb, må man ikke fortvile. rente fikk vi en svekkelse av konkurranse- ledige. evnen overfor utlandet. Derfor har - Bør lærerne være villige til å flytte? Norges Bank nå valgt å sette ned renten - Hvordan er det så i videregående skole? - Unge, nytutdannede har naturligvis for å bedre rammevilkårene for konkur- - Her rammer ledigheten i størst grad større muligheter hvis de er villige til å ranseutsatt virksomhet. Men for å sikre lærerne i yrkesfag. I gruppen «lektorer flytte på seg i landet. Det er geografiske bedre konkurranseevne har man fått og adjunkter i videregående skole» variasjoner i tilbudet av jobber. Er- strammere offentlige budsjetter. Man får finner vi 164 ledige. En måned tidligere faringene fra i år viser som tidligere år at lavere etterspørsel etter en del akademi- var dette tallet 276, så også her var det mange skaffer seg arbeid i måneden kergrupper fordi kommunene har dårlig- arbeid å få etter at skolen var begynt. etter skolestart. ere økonomi. Vi har rett og slett ikke så høy etterspørsel etter en del akademiker- - Så situasjonen i skolen er ikke så vanske- LYSERE UTSIKTER I FREMTIDEN grupper som det var før. Sysselsettings- lig som vi trodde? veksten i offentlig sektor er redusert. - Det er klart at situasjonen ikke er så - Hvordan ser du så på det framtidige god som før. Et generelt vanskelig arbeidsmarkedet i skolen? - Før tok offentlig sektor imot veldig arbeidsmarked gjør at det er problema- - Den høye gjennomsnittsalderen i mange akademikergrupper, for eksem- tisk for lærere å finne seg arbeid utenom undervisningspersonalet viser at det blir pel personer med økonomisk, admini- skolen. Skolepakke 2 og stramme offent- plass til flere. Det blir gradvis større strativ, samfunnsvitenskapelig og juri- lige budsjetter gjør også at arbeids- avgang på grunn av pensjoneringer. disk utdanning. Gjennom mange år markedet i skolen er blitt vanskeligere. Allerede nå er det mangel på realister. hadde vi en fortløpende vekst i offentlig Ingeniører avhjelper realistmangelen. sektor. Veksten har tatt imot de nye. Når - STYRK DEN PEDAGOGISKE det ikke er vekst, er det ikke plass til så KOMPETANSEN! - Kan det bli lærermangel i framtiden? mange nyutdannede. - Den generelle markedssituasjonen kan - Hva skal så de enkelte, arbeidsledige lek- snu, og det tror jeg skjer allerede neste - Men er det flere ledige blant akademikere torene gjøre. Bør de utdanne seg videre? år. Dette vil føre til at vi får en bedre enn blant andre arbeidstakere? - Jeg tror at det er viktig for dem å styr- situasjon på arbeidsmarkedet. En kon- - Nei, det er det slett ikke. Ledigheten i ke den pedagogiske kompetansen. junkturoppgang vil føre til at at situasjo- prosent av arbeidsstyrken er fortsatt mye Skolereformene som har vært gjennom- nen på arbeidsmarkedet blir bedre. lavere blant akademikerne enn blant ført, har vært metodereformer. Mange Den høye gjennomsnittsalderen blant arbeidstakere med lavere eller ingen av de arbeidsledige vil ha behov for lærerne vil føre til gradvis økende behov utdanning. Men det er uvant for samfun- metodekompetanse og bør styrke sin for nyrekruttering. Det blir også en net å ha så mange akademikere uten pedagogisk/metodiske utdanning. Det økning i elevgrunnlaget fram til 2006. arbeid. Vi må også huske at de som har vil styrke dem å få kompetanse i gode Det blir så en økende tilgang i grunn- en utdanning, lettere skaffer seg jobb prosjektrettede undervisningsopplegg skolen i et par år til. Deretter vil økning- enn de som ikke har. og å kunne lære bort individuelle under- en i ungdomskullene gå over til videre- visningsmetoder. Vår erfaring fra våre gående skole fram til 2020. I 2015 vil PROBLEMATISK ARBEIDSMARKED kvalifiseringstilbud er at undervisnings- økningen i kullene være klart merkbar I SKOLEN metoden er avgjørende for læring. også i høyskolesektoren. Så jeg mener Skaffer man seg slik metodisk kompe- altså at læreryrket er noe å satse på. - For å snakke spesifikt om skolen: Hvordan tanse, er dette ofte en vei ut av ledig- Situasjonen vil bli bedre, sier avdelings- vurderer du sysselsettingssituasjonen i hetskøen. direktør Stein Langeland til slutt. skolen i dag? - De strammere offentlige budsjettene - Har du også andre råd til de arbeidsledige fører også til noe høyere ledighet blant utenfor skoleporten? undervisningspersonalet. Det er ingen - Man må huske på at det også finnes et tvil om at ledigheten i skolen har økt. Pr. annet arbeidsmarked for lærere enn sko- 1. oktober er det 1391 ledige lærere i len. Faktisk viser statistikken at hele 1/3

Lektorbladet nr. 6-03 5 DIKT FRA EN ARBEIDSLEDIG Dette diktet har Lektorbladet mottatt fra et arbeidsledig medlem i NLL. Medlemmet ønsker ikke navnet sitt på trykk i bladet. Medlemmet har søkt 30 jobber, men har bare vært innkalt til ett intervju. Medlemmet har bred erfaring fra under- visning, forskning og formidling.

Eg hadde ein draum...

- om å reise sjå menneske, ørken, regnskog, isbre, korallrev, lava og sliten brostein... Eg reiste.

Eg hadde ein draum...

- om å lære om menneske, jorda, vatnet, breen, magma, sand... Eg studerte, eg arbeidde, eg lærte.

Eg hadde ein draum...

- om å inspirere barn, unge, vaksne til å lære om det som er inni oss, under oss, rundt oss livsgrunnlaget

Eg sendte søknader og fann ut -grunnskulen har berre rom for allmennlærarar og spesialpedagogar -den vidaregåande skulen har i beste fall rom for ein lærar i helsefag -høgskulen likar ikkje administrasjon og tilset dei dei kjenner

"frustrert lektor/naturvitar"

6 Lektorbladet nr. 6-03 Elin Kolstad Olsen: - Et sjokk å bli arbeidsledig!

- Det var et sjokk for meg den dagen da det gikk opp for meg at jeg var helt uten arbeid – og at det heller ikke var noe arbeid å få for meg, sier Elin Kolstad Olsen, medlem av Norsk Lektorlag. – Situasjonen er frustrerende. Men heldigvis har jeg venner som heller ikke har arbeid, slik at jeg har noen som jeg deler de samme erfaringene med, sier den 31-årige lektoren fra Fredrikstad til Lektorbladet.

Per Thorvald Larsen [email protected]

ektorbladet møter Elin Kolstad Olsen over et smørbrød på en Lkafe i Fredrikstad midt på for- middagen. – Jeg har tid i massevis til et intervju, sa hun i telefonen. Elin Kolstad Olsen forteller kort om sitt yrkesliv til nå: Hun er cand.philol. fra 1998 med fagkretsen historie hovedfag, tysk mellomfag og religionshistorie grunn- fag. Hun har undervisningskompetanse i tysk, religion og samfunnslære. Etter fullført PPU fikk hun jobb i ungdoms- skolen i Moss. Etter ett år der fikk hun tilbud om årsvikariat i full stilling ved en videregående skole i hjembyen Fredrikstad. Her trivdes hun svært godt, men året etter var det ikke timer til henne ved skolen. Etter ett års fødsels- permisjon fikk hun et deltidsvikariat ved en videregående skole i Sarpsborg. I inneværende skoleår er hun helt arbeidsledig. – Hadde det ikke vært for at jeg har Johannes på 2 år, hadde det blitt lange dager hjemme, sier hun.

- Har du søkt ledige stillinger? - Jeg har søkt det som har vært ledig i pendleravstand fra Fredrikstad. Men problemet er at det har vært så lite å søke Elin Kolstad Olsen kunne tenke seg jobb både i grunnskolen og i videregående skole. Her står på. Og jeg kan ikke flytte til andre steder hun foran Cicignon ungdomsskole i Fredrikstad. Foto: P.T.L. i landet på grunn av familien.

Lektorbladet nr. 6-03 7 - Er du blitt forbigått ved ansettelser? meg så godt han kan. Han holder kon- pedagogikk er interessant. Jeg vil under- - Det har jeg ikke. Har andre fått jobben, takten med meg og har vært en god støt- søke nærmere hvilke muligheter som har det vært fordi de er bedre kvalifiser- te. finnes. te. - Hva tenker du om framtiden? - Har du vurdert andre typer jobber enn i - Hvordan opplever du situasjonen som - Jeg håper at forholdene vil endre seg, skolen? arbeidsledig? og at det kommer ledige jobber om ikke - Det har jeg gjort. Men jeg har vært - Det er virkelig frustrerende å være uten altfor lenge som jeg kan søke på. motivert for å bli lektor helt siden jeg arbeid. Jeg er jo ganske nyutdannet, og begynte å studere. Jeg vurderer ikke jeg er veldig motivert for å jobbe. - Direktør Stein Langeland i Arbeids- omskolering, siden jeg så gjerne vil ha direktoratet gir i intervjuet med Lektor- dette yrket. Men blir det slik at jeg på - Føler du deg bitter? bladet det rådet at arbeidsledige lærere lang sikt ikke får noe annet å gjøre, kan - Nei, det kan jeg ikke si. Det er jo ingen bør styrke den pedagogiske metode- jeg bli tvunget til å ta annet arbeid, for å være bitter på. Det er bare at situasjo- kompetansen sin. Hva synes du om dette eksempel som telefonselger. Men det må nen er slik den er. rådet? være en nødløsning. Jeg får da håpe at - Dersom jeg skulle studere videre, har det «ordnær seg», sier Elin Kolstad - Har du fått støtte fra fagforeningen din, jeg først og fremst tenkt på å ta et fag til, Olsen med den sedvanlige optimismen Norsk Lektorlag? for eksempel norsk eller helst engelsk. som vi kjenner fra plankebyen i Østfold. - Fylkeslederen i Østfold har hjulpet Men tanken om spesialutdannelse i

Gro Elisabeth Paulsen: - Ta kontakt med oss!

ningen til å starte etterutdanning av sine ansatte med lavest kompetanse, og sette inn de ledige lektorene. Dette er en gyl- len anledning til å sikre seg nyutdanne- de og til å kunne skaffe vikarer slik at de som allerede er ansatte, får den videre- utdanning som de trenger. Å skylde på dårlig økonomi er meget korttenkt. Samfunnsmessig er det dårlig økonomi å la lærere/lektorer gå på ledighetstrygd.

- Kan de skoletillitsvalgte i NLL bidra? - Ønsker man seg arbeid ved en spesiell skole, bør man ta kontakt med NLLs til- litsvalgte ved skolen og be vedkom- Foto: P.T.L. mende være oppmerksom på seg når eder i Norsk Lektorlag, Gro for oss, sier hun til Lektorbladet. – De vikarbehovet oppstår. Ved utlysing og Elisabeth Paulsen, oppfordrer i må la seg registrere hos de fylkestillits- regulær ansettelsesprossess må man ta Len kommentar de arbeidsledige valgte, som på sin side må ta kontakt kontakt med den skoletillitsvalgte, når medlemmene i Norsk Lektorlag til å ta med fylket/kommunen og gjøre dem søknad er sendt og opplyse at man er kontakt med fylkestillitsvalgte i de fyl- oppmerksomme på den ledige kompe- medlem av NLL og ønsker at fagorgani- kene/kommunene der de ønsker arbeid. tansen. Arbeidsgivere som har fått med sasjonen skal ivareta interessene under – Norsk Lektorlag har fått mange unge seg signalene fra Kvalitetsutvalget, vil ansettelsessaken. medlemmer de siste årene, og det er en se at det mener at 5 vekttall er for liten Det er viktig at medlemmet tar kontakt, selvfølge at fagforeningen stiller opp for fordypning særlig for å undervise på sier Gro Elisabeth Paulsen til slutt. dem innen de rammene som er mulige ungdomstrinnet. De bør bruke anled-

8 Lektorbladet nr. 6-03 Få dem i arbeid!

or de fleste som har arbeidet i tvil Skolepakke 2, som ble forhand- om tilpasningen til KS-systemet. skolen noen år, har arbeids- let fram av Trond Giske og Utdan- Det er imidlertid viktig at stillings- Fledighet blant lærere vært ningsforbundet/SL i hemmelighet. vernet for de nyansatte ikke blir noe som man har hørt om, men ikke Vanligvis er det barn og unge som svekket. Victor Normans forslag om hatt noe nært forhold til. Hver vår får pakker – i dette tilfellet setter økt bruk av midlertidige stillinger har det vært snakk om overtallighet pakken de unge på gata. passer dårlig for skoleverket. I i kommunen eller fylkeskommunen, mange år slet man med de midlerti- men så har det ordnet seg for de Man må nå gå aktivt inn for å få dige stillingene i skolen. Det er for- fleste. Riktignok har noen måttet arbeidsledige akademikere ut i talt om lærere som gikk i midlertidi- bytte skole, men de færreste har arbeid. ge stillinger helt fram til pensjonsal- opplevd å bli registrert som arbeids- Arbeidsgiverne og lærerorganisa- der! Det var særlig kvinner som ble ledig. sjonene burde lage en plan for hvor- plassert i de midlertidige stillingene dan man systematisk kan få unge, fordi de kom sent inn i yrkeslivet Som tallene fra Arbeidsdirektoratet nytutdannede akademikere ut i etter barnefødsler. Det var et klart viser, er arbeidsledighet i NLLs arbeid. Man bør høste av erfaringer framskritt da de oppsigelige stilling- medlemsgrupper et reelt problem. fra andre deler av arbeidslivet der ene ble hovedregelen i 1970-åra, og Det er et paradoks at mange skoler man gjennom trainee-programmer dette må ikke reverseres. I dag fung- samtidig sliter med rekrutteringen. og bevisst rekrutteringspolitikk kan erer årsvikariat i praksis som mid- På mange skoler er gjennomsnitts- gi skolene den unge kompetansen lertidige stillinger i skoleverket, og alderen i personalet svært høy. de trenger. Kanskje kan KS som ny vi må ikke få de midlertidige stil-

arbeidsgiver se på dette med nye lingene tilbake. ommentar En viktig årsak til at arbeidsledig- øyne, og det kunne være et tema i de PTL heten i skolen er blitt større, er uten forhandlingene som nå står for døra K

EUROPARÅDETS ETTERUTDANNINGSORDNING In-Service Training Programme for Educational Staff

Europarådets etterutdanningsordning innebærer at norske lærere kan søke om å få delta på etterutdanningskurs i Europarådets øvrige medlemsland. Årlig tilbys flere hundre kurs innenfor et bredt spekter av fag/emner. Kursene varer fra 3 – 5 dager og deltaking er kostnadsfritt for den som tas ut til å delta. Målgruppen for kursene er lærere, lærerutdan- nere og rektorer.

Læringssenteret innstiller norske deltakere, mens vertslandet foretar den endelige utvel- gelsen.

En oversikt over kurstilbudene finnes på Europarådets nettsider:

http://www.coe.int/T/E/Cultural_Co-operation

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til:

Læringssenteret Postboks 2924 Tøyen 0608 Oslo E-post: [email protected]

Lektorbladet nr. 6-03 9 Overgangen til KS

Av Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag

get for en ny hovedavtale og tarif- avtalen ser vi behov for noe nytt. Et favtale for undervisningspersonalet hovedproblem ved det gamle avta- innenfor KS. Ved å holde alle andre leverket er at det er svært omfat- parter utenfor har Utdannings- tende og komplisert. Så ugjennom- forbundet tatt på seg et tungt ansvar trengelige er avtalene at de er et for at de alene skal kunne finne den demokratisk problem. Dersom en beste løsningen. arbeidstaker ikke forstår sin egen Norsk Lektorlag er meget kritisk til arbeidstidsavtale, blir han prisgitt at kun en av læreorganisasjonene arbeidsgivers fortolkning, og har skal få opptre som formynder for de liten mulighet til å protestere. Norsk andre i denne saken. Riktignok er Lektorlag ønsker ikke en avtale som Utdanningsforbundet tallmessig er så komplisert at man må holde overlegent, men i de fleste vanskeli- seg med et batteri av spesialister for ge saker er det sunt med andre vink- å ivareta rettighetene sine. linger og nye blikk. Både Skole- Mange opplever også at dagens pakkene og de siste arbeidstidsavta- arbeidsavtale gir dårlig beskyttelse. lene har påført lærere med store Man får stadig nye arbeidsoppgaver klasser i ungdomsskolen og i og likevel «skylder man timer» videregående skole en betydelig både her og der. SINTEF-rapporten tyngre arbeidsbelastning. Vi kan om forsøk med arbeidstidsordninger ikke fortsette i de sporene som der oppleves som et bestillingsverk som er lagt. skal presse lærerne til kontortid. Norsk Lektorlag er selvfølgelig ikke Rapporten sier ingenting om hvor- passivt i forhold til denne saken. I vidt økt tilstedværelse har ført til løpet av høsten avholdes seminarer mer læring hos elevene, men det var Gro Elisabeth Paulsen er leder i Norsk Lektorlag. Foto: P.T.L. og samlinger med fylkesledere og kanskje heller ikke meningen. lønnsforhandlere der overgangen til NLLs medlemmer er både myndige KS er temaet. Vi drøfter hvilke og oppgående og trenger et avtale- muligheter den nye situasjonen i KS verk som de selv raskt kan lese og gir oss. Medlemmene i Norsk sjekke i forhold til egen arbeids- om kjent blir forhandlings- Lektorlag er ikke glade for den situasjon. Vi tror at dette også vil ansvaret for skolens under- lønnspolitikken som har vært ført i virke oppdragende på arbeidsgiver Svisningspersonale overført til skolen de siste 20-30 åra. Den har som faktisk ikke har bedre lese- KS fra og med neste tariffperiode. ført til at lektorene har hatt en mar- ferdighet enn lektorene. Kort sagt: Overføringen skjedde ved Kongelig kert mindrelønnsutvikling i forhold Vi trenger enklere og klarere avta- resolusjon og kom meget brått på til de andre lærergruppene. Kort ler. lærerorganisasjonene. Dette førte til sagt har det blitt stadig mindre lønn- Vi ser det derfor ikke som en ulyk- en krise i tilliten mellom lærerne og somt å ta hovedfag for å arbeide i ke at alle gamle ordninger nå settes utdanningsminister Kristin Clemet. skolen. For å heve kompetansenivå- under lupen. Krisen som oppstod Utdanningsforbundet krevde som et trengs det en lønnspolitikk som ved overføringen til KS, byr på en betingelse for videre samarbeid at rekrutterer flere nye lektorer til sko- mulighet til å få noe nytt og bedre i det ble opprettet en arbeidsgruppe len, og da kan man ikke drive lønns- stedet for å lappe og flikke på gamle som kun består av medlemmer fra messig utjevning mellom lærere og ordninger. Og la det til slutt være Utdanningsforbundet og fra KS. lektorer. Norsk Lektorlag ser derfor helt klart at Norsk Lektorlag mener Denne arbeidsgruppen skal fram til behovet for en ny lønnspolitikk. at fast kontortid for lærere ikke vil utgangen av året diskutere grunnla- Også når det gjelder arbeidstids- heve kvaliteten i skolen. Fra Sentralstyret Fra

10 Lektorbladet nr. 6-03 Stor aktivitet internt i Norsk Lektorlag i forbindelse med overgangen til kommunalt tariffområde

Per Thorvald Larsen [email protected]

Skoleverket blir overført til KS fra 1.mai 2004, og Lektorbladet spør derfor forhand- lingslederen i Norsk Lektorlag, generalse- kretær Otto Kristiansen, om hva som skjer i fra NLLs side i denne saken. Generalsekretær Otto Kristiansen. Foto: P.T.L.

elv om NLL ikke fikk være ning som ivaretar medlemmenes inte- etterfølges for øvrig av Per Kristian med i de arbeidsgruppene resser på en best mulig måte. Sundnes, tidligere leder i Akademiker- -Ssom ble opprettet i forbin- ne, 01.12.03). delse med overføringen av skoleverket - Hva har konkret skjedd innen organisa- Vi har selvsagt også jevnlig kontakt fra statlig til kommunalt tariffområde fra sjonen? med sentrale personer i Akademikerne. 1. mai 2004 (ingen andre lærerorganisa- - Sentrale problemer knyttet til over- sjoner enn Utdanningsforbundet fikk gangen, ikke minst det som har med - Hva med informasjonen til medlemmene? være med), har vi selvsagt ikke forholdt arbeidstid og lønnsfastsettelse å gjøre, - Våre sentrale tillitsvalgte har altså hele oss passive, sier generalsekretær har vært behandlet på to seminarer for tiden vært aktivt inne i arbeidet, og nå Kristiansen. - Helt siden det 31.01.03 våre fylkestillitsvalgte (februar og sept- vil vi etter hvert sørge for at medlem- ble klart at vi skal overføres til KS/Oslo ember), og vi har avviklet flere intern- mene får mer informasjon. Vi har vært kommune neste vår, har den interne seminarer for Forhandlingsutvalget og innkalt til to informasjonsmøter om aktiviteten vært stor. At denne aktivite- Lønnspolitisk utvalg. På de to siste virksomheten i arbeidsgruppene, men ten ikke har vært synlig for det enkelte internseminarene deltok også et nyopp- her er det foreløpig lite nytt å berette. medlem, skyldes dels at arbeidet ikke er rettet Overgangsforhandlingsutvalg som Vi vet at forhandlingene om ny arbeids- avsluttet, dels at mye av arbeidet nød- har et spesielt ansvar for overgangen til tidsavtale kan bli vanskelige, men her vendigvis må bestå av interne prosesser. kommunalt tariffområde. Vi har også vet vi etter fjorårets høringsrunde hva I tiden fremover skal vi bestrebe oss på hatt flere møte med andre fagforeninger medlemmene mener, og vi vil arbeide å gi medlemmene den informasjonen vi som organiserer undervisningspersonell, hardt for å få til en sentral særavtale om til enhver tid kan gi, men når de reelle først og fremst NaFo, NIF og NITO. arbeidstid som tar hensyn til undervis- forhandlingene tar til, ligger det i sakens ningsbyrde og sikrer tid til faglig forbe- natur at vi ikke kan gå ut offentlig med Sentralstyret holder seg fortløpende ori- redelse og oppdatering. Samtidig ønsker så mye informasjon. Vi ber om forstå- entert om utviklingen, og på et styre- vi en mer oversiktlig og forståelig avta- else for dette, og regner med at medlem- seminar i august deltok forhandlings- le enn den eksisterende, sier general- mene har tillit til at arbeider for en løs- direktøren i KS, Lars Haukjem (Han sekretær Otto Kristiansen til slutt.

Lektorbladet nr. 6-03 11 HELHETSTENKNING I KROPPSØVING: Et hinder for kvalitetssikring og målstyring? Av Anne Stuvøy, cand.polit

Helhetstenkning i planer og dokumenter som måler den kompleksiteten som hel- Fagplaner og den generelle del av lære- heten utgjør. planen er grunnlaget for vurdering og karaktersetting. Videre har vi metodisk Sosialdemokratisk likhetsideologi veiledning for grunnkurs kroppsøving. Et hvert regime har en idé med sin poli- Der står det mye som er egnet til å skape tikk. Det sosialdemokratiske regimet dårlig samvittighet hos lærere som fore- mener at det er uheldig for elever å få tar objektive målinger: Den helhetlige karakterer. Derfor har en innført begre- kompetansen skal måles, men en skal pene innsats, samarbeidsevne, initiativ være forsiktig med å vektlegge kurante og prosesser som viktige vurderings- målområder. Coopers løpstest brukt i kriterier. «riktig» form kan derfor være effektivt motivasjonsutryddende. Den negative holdningen til å måle på I sluttordet heter det: Elevene har ulike tradisjonelt vis, for eksempel med Anne Stuvøy Foto: Privat forutsetninger for fysisk aktivitet. Å Coopers løpstest, har våre myndigheter være klosset og keitet og å oppdage at bygd opp om. I 1996 hadde vi satellitt- Begrepet helhetstenkning går det er mangler ved ens fysiske jeg, kan sendinger som ble sendt i arbeidstiden igjen i planer og utredninger gå forholdsmessig hardt inn på den og som var ment som faglig inspirasjon. som gjelder utviklingsmål for enkelte. Derfor er det viktig å skape for- I den anledning ble det harselert om- fag i skolen. Begrepet har vært ståelse for etiske normer og å utvikle kring det å gjennomføre vanlige fysiske opp til debatt i Stortinget flere evne til omsorg for andre. tester. Dette er en tidsriktig måte å ganger, fordi en mente det var underholde på, men det er interessant at store muligheter for å legge per- I punkt 3.2 i fagplanen heter det at den slik harselas brukes i denne sammen- helhetlige kompetansen skal vurderes. hengen. Saker som en bør ha et seriøst sonlig skjønn inn i vurderingen. Hvem sin helhet skal vi vurdere? Jeg har forhold til, spøker en ikke med. Gjør en min, du en annen. En faglig og profesjo- det, er det uttrykk for at normene er opp- er Borten understreket ved en slik nell kritikk av helhetsbegrepet eller løst. Og det er de. Når en ikke kan for- anledning følgende: Det er farlig holisme viser at det innebærer en totali- holde seg normalt til vanlige tester, så På la seg beruse av at alt skal vur- serende og autoritær holdning. Begrepet må en skape en ny virkelighetsforstå- deres. gjør at en blir reservert i forhold til else. Hvilken virkelighet er det vi skal målinger, og signaleffekten er at en helst måle i kroppsøvingsfaget? I forarbeidet til R-94 er det sagt at eva- ikke bør måle riktig fordi dette kommer luering skal sikre en landsgyldig norm. i konflikt med helhetstenkning. Regimets sosialpedagogiske emissærer Når det gjelder kroppsøving, vet vi ut fra har lyktes med sitt prosjekt: Å skape lik- undersøkelser at det er stor variasjon på Ordet karakter betyr innrisset tegn eller het, en skole som passer for alle, i alle hvordan en bruker skalaen. Det er liten stempel, med andre ord en lettfattelig fall tilsynelatende. Men vi vet at skole- variasjon i karakterer, og skalaen brukes tilbakemelding på en prestasjon. Å sette undersøkelser viser at det er store for- forskjellig fra skole til skole. På grunn- karakterer er å bruke ett målesystem. skjeller, selv om en gjennom planer og kurs allmennfag får 90 % av elevene Det krever at en bestemmer seg for hva retningslinjer har prøvd å dekke over karakteren 4 eller 5. Hva forteller dette en skal måle, for målinger måler hva de disse på ulike måter: Planer med mange om kvaliteten i den skjønnsmessige vur- måler, verken mer eller mindre. Ennå vage, tvetydige og lite operasjonelle deringen? har en ikke kommet fram til et system mål er en metode for å tilsløre de kultu-

12 Lektorbladet nr. 6-03 relle forskjellene som finnes i befolk- enn tidligere, noe som faktisk burde ningsopplegg. Det kreves da at det utar- ningen. Vi har retningslinjer og veiled- bidra til at resultatene ble bedre enn før! beides kvalitetsindikatorer slik at vi kan ninger som vi skal forholde oss til, og Resultatene i militæret får en fram ved å kontrollere faktiske prestasjoner. Først dessuten begrepet helhetstenkning som måle på normal måte, f. eks. ved at en da kan vi få til kvalitetssikring og kvali- er en gjenganger. tester ferdighetene på 3000 meter. tetsledelse. Resultatene taler for seg selv. Karakter- Det er ikke legitim sosialdemokratisk ene i kroppsøving er derimot svært bra! Med nye konkrete kriterier kan vi få politikk å synliggjøre forskjeller mellom landsgyldige normer. Det bør også være grupper i dette landet, selv om vi stadig Landsgyldig norm og helhetstenkning klart for elevene hva de skal testes i, slik blir presentert undersøkelser som viser Karaktersystemet krever måling av et at de som virkelig er interessert, kan dette. Tiltak kan derfor ikke målrettes, arbeid som er gjort eller vist fram ved trene og dermed oppnå et brukbart resul- fordi dette ville påpeke konkrete proble- en spesiell anledning, og testene bør tat. Dessuten er det er neppe usunt å mer som visse kategorier har. Ideen har være mulig å etterprøve og kontrollere. anstrenge seg for å få resultater. I 1989 vært å usynliggjøre de såkalte taperne. I Dersom fagkarakteren skal innholde uttalte Gudmund Hernes: I motbakke praksis er det slik at en taper er en det vurdering av elevens personlige egen- går det oppover, og en må gå så mye i ikke blir stilt krav til. Ideen med spesial- skaper, basert på lærerens observa- motbakke at en tåler litt motgang. undervisning var at den skulle kompen- sjoner, lar karakteren seg ikke etterprø- sere for ulikhet i forutsetninger og der- ve, siden grunnlaget ikke finnes lenger. Konklusjon med ujevne forskjeller. Det har likevel Dessuten kan slike begreper føre til stra- Filosofen Wittgenstein sier følgende: vist seg at spesialundervisning ikke har tegisk adferd, for eksempel at elevene Mine tidligere tanker henger ved min hatt ønsket effekt. Virkningene uteblir velger bort fag som krever faktiske pre- tenkning. En kvalitetsreform må derfor eller er negative fordi barna har større stasjoner. innholde klare retningslinjer som tar lojalitet til familien sin enn til skolen. avstand fra helhetstenkning og det Rune Hvis en mener at vi ikke skal vurdere Gerhardsen i 1991 karakteriserte som Praksis i hverdagen kroppsøvingsfaget med tester, så får en snillisme. Stortinget har ved flere anled- I dag er det en ekstrem toleranse i sko- si fra om det. Helhetstenkning slik det er ninger slått fast at skolen skal måle pre- len, der en ikke stiller konkrete krav til presentert i Metodisk veiledning, er stasjoner og ferdigheter. En skal ikke prestasjoner. Vilje, innsats og utholden- uforenelig med kvalitetssikring, eller blande inn personlige egenskaper i vur- het er fraværende hos mange. Hvorfor mål- og resultatstyring som var aktuelle deringen. Alle prosessers mål er å få et det? Reformpedagogikkens fundamen- begreper for noen år siden. resultat, og den gode prosessen materia- talister har ikke villet snakke om late Det er ikke mulig å undersøke faglige liserer seg i en prestasjon. Karakterer er elever og ettergivenhetskulturen i sko- kvaliteter dersom en ikke skal få lov til tegn for denne praksisen som viser seg. len. å måle riktig; velge ut kvalitetsindikato- En må derfor nøye seg med formelle, Når elever viser noe som faktisk er et rer som kan brukes som karaktergrunn- faglige vurderinger. Det skaper større dårlig resultat, får de likevel en positiv lag. Vi må kunne måle det som er viktig likhet i resultater enn når en bruker kul- tilbakemelding om god innsats. Dermed og ha god samvittighet for det. turelle indikatorer. Skulle en virkelig blir lærerne bondefaget til å gi gode driste seg til å gi evaluering med karakterer. Skjønnsmessig helhetsvurdering krever begrunnelse i et helhetssyn, burde det tid, medfører stor usikkerhet, og dermed være en samlekarakter, satt i klasseråd I dag finnes det ikke konkrete mål som er kroppsøvingslærerne virkelig satt i med utgangspunkt i faktiske prestasjo- skal nås. Vurderingsdokumenter inne- sjakk matt. Det er ingen lærergruppe ner og adferd i alle fag. holder mange umålbare kriterier, og som må forholde seg til så mange elever skjønnsmessige vurderinger foretas uten i løpet av så kort tid. Med det store Det er kulturelle forskjeller når det gjel- at en gjennomfører konkrete målinger antallet elever er det krevende å lære der fysisk aktivitet. Når det gjelder av prestasjoner. Mange lærere mener at navn når en om høsten får mange nye helseadferd, er det forskjell på hva folk prestasjonene er for dårlige til å måles. ansikter å forholde seg til. De sitter aldri faktiske gjør, og hva de tror de gjør. Karakterer i kroppsøvingsfaget og akti- på samme plass, og de skifter ofte hår- Verdier og holdninger er idealer mer enn vitetslære baseres derfor mye på skjønn, farge, klipper og barberere seg. Det er praksis. Vi trenger et omforent grunnlag og en unngår gjerne å sette dårlige også alltid noen som ikke er tilstede. for hvilken praksis vi ønsker, og det må karakterer, fordi det da ofte blir klaget, Akk og ve! også omfatte personvern og integritet. og det er vanskelig for læreren å begrun- Verdiholdninger som den enkelte elev ne karakteren. For å gi karakterer trenger vi tester som har, er noe faglærer ikke bør uttale seg kan gjennomførers i hverdagen, i den om når det skal settes karakterer. Når guttene kommer i militæret, får vi arbeidssituasjonen vi har. Vi har knapp Fagkarakterer skal ikke si alt om perso- imidlertid fakta om svake fysiske presta- tid, trang plass og begrenset mulighet til nen. sjoner, selv om det er færre rekrutter nå å gjennomføre sammenhengende tre-

Lektorbladet nr. 6-03 13 Foto: P.T.L. Bok i høst

Her kommer lesetips i høstmør- navigere for å finne seg godbiter fra for- ket for Lektorbladets lesere. lagenes høstlister til høstkveldene, når Anne Lise Jomisko gir her en vinden pisker utenfor og en vil krype sammen og leve i en annen verden, den oversikt over høstens norske litterære verden? bokhøst og ser de mange nye titlene i sammenheng. Uansett Her følger et orienteringskart over de faglig bakgrunn kan man ha største forlagenes høstutgivelser. Det har glede av gode bøker. Se på vært nødvendig å foreta et grovt utvalg, dette som en guide til god les- noe annet ville ha krevd et annet format. ning! Jeg har plukket fra øverste hylle blant norske romaner, og gruppert bøkene i Anne Lise Jomisko er lektor, kri- tematiske bolker, for om mulig å utpeke tiker og fast litteraturmedarbei- hovedtendenser i årets bokhøst. God der i Lektorbladet. bok!

en bokpresentasjon av Anne Lise Jomisko

n kan jo lure på hvorfor forfat- Historiske romaner tere absolutt skal gi ut bøkene Historiske emner har definitivt fått en ny Esine på høsten. Sjansen for at den vår innen skjønnlitteraturen. Enkelte forsvinner i det virum varumet en bok- forfattere har utmerket seg innen sjange- høst utgjør, er ganske stor, med mindre ren, blant annet Thorvald Steen (Den du heter Saabye Christensen eller lille hesten er presentert i Lektorbladet Seierstad. Mediene har langt større spal- tidligere). I høst er det flere forfattere teplass om våren. Se på Henrik som hensetter sine personer og sin hand- Langeland og hans roman Wonderboy. ling langt tilbake i tid, enten det dreier Like før sommerferietid ble denne seg om virkelige eller fiktive hendelser. finansfortellingen sluppet, for å gli inn i På Aschehoug forlag gir Vera Henriksen feriefolkets trillekofferter på vei til var- ut Jarlefeiden, og vi får bli med til Island mere strøk. Konkurransen med andre på 1200-tallet. Boka handler om ætte- forfattere var heller liten. Langelands strid og blodhevn. Hovedpersonen er salgstall gikk forrykende raskt opp, og Gissur Torvaldsson, svigersønn til alle sto klare til å intervjue, diskutere og Snorre Sturlason. Gissur er født til å gratulere. være høvding, men også skjebnes- bestemt til å bidra til den voldsspiralen Det nå likevel engang slik at høsten er som herjer på det borgerkrigsrammede primetime for lesesysselen. Hvordan Island. Tid for bok

14 Lektorbladet nr. 6-03 Foto: may B. Langhelle Foto: Tom Martinsen Foto: Tine Harden

Cappelens Roy Jacobsen gir ut ny Litt nærmere i tid ligger Trond Krigen og krigsopplevelser står sentralt i roman i høst. I Frost legges også hand- Davidsens nye roman Holger Hansens to Aschehougromaner i høst, Gerd lingen til middelalderen, til en av de historie (Oktober forlag). Davidsen er Brantenbergs Landssvikersken og mest dramatiske perioder i Norges- blant annet kjent for Triggerhappy Torunn Ystaas´ Livstid. I førstnevnte historien. Islendingen Gest blir lyst fred- (1998) og Erkki Murole (2000). Det er møter vi den tyske nazisympatisøren løs bare 13 år gammel da han dreper en tidsrommet 1860-2004 Davidsen nå for- Emmi og hennes skjebne ved landssvik- av Islands mektigste høvdinger. Gest teller fra, med hovedpersonen Holger oppgjøret. I den siste blir en russisk flykter til Norge, og blir der trukket inn Hansens slektshistorie som bakgrunn. krigsfange tatt hånd om av bygdefolk i i de politiske begivenhetene. Han blir Forfedrene var barn fra Nord-Finland Hardanger. Motstandsarbeid og farefulle etter hvert en av Eirik Jarls nærmeste som ble solgt til bønder i Nord-Norge. oppdrag under krigen står sentralt. rådgivere, og følger med på erobringen Hansen er en nevrotisk mann som hver av England i 1016. Frost bør man ikke morgen drikker på den lokale puben. gå glipp av. «En gudbenådet forteller», Hvorfor gikk det som det gikk med Oppvekst og familieliv skriver Dagbladet i anmeldelsen av Holger Hansen? Kritikeren Tom Egil Hverven karakteri- Jacobsen 9/10 2003. serte 1990-tallet i norsk romankunst

Selma Lønning Aarø Per Petterson Lars Saabye Christensen Vill ni åka mera? Ut og stjæle hester Maskeblomstfamilien

Lektorbladet nr. 6-03 15 Thomas Espedal Roy Jacobsen Øystein Lønn Dagbok Frost Simens stormer som familiens tiår. Mange 90-tallsroma- familie som strever med å rette opp feil underholdende og lett dyster, og dersom ner handlet om oppbrudte familier og de som har blitt begått, og som leter etter en den holder samme nivå som Tristan nye familiekonstellasjonene som opp- mening med det som har skjedd. kommer, kan vi vente oss en spennende sto. Oppvekstmotivet fikk også stor Marianne Fastvold kjenner nok mange historie. plass. Denne tendensen er ikke forlatt av fra romanen Tristan kommer (1998) og norske forfattere. Temaet går igjen i Død som en dronte (1994), begge på Helene Uri, som blant annet skrev Dyp svært mange av høstens bøker, men har Gyldendal. Hennes nyutgivelse, Feid og rød, 315 i 2001, har behandlet temaet fått svært forskjelligartede uttrykk. pyntet, handler om tre generasjoner morskjærlighet i sin nye bok Engel av kvinner som havner i samme hus en nylon (Gyldendal). Hovedpersonen Merethe Lindstrøms femte roman, regntung høst. Ida og datteren Tiril flyt- Beate mangler en vesentlig egenskap; et Ingenting om mørket, kommer på ter hjem til Idas mor i den digre for- morsgen, og tviler på om hun er i stand Aschehoug i høst. Den handler om for- stadsvillaen hennes. Ida forsøker å til- til å elske sitt barn. Emnet er problema- sømmelse og fortielse som ødelegger, passe seg morens regler, men skjønner tisk, og den altoppslukende og urokkeli- og om å finne en vei ut av skyldfølelse at noe er galt fatt. Hva har skjedd med ge morskjærligheten stilles i tvil. og skam, et gjennomgangstema i mange Idas liv, hvorfor har det tatt så lang tid å oppvekstromaner. Lindstrøm skildrer en bli voksen? Forlaget kaller romanen Oktober forlags Per Petterson (kjent for

Foto: Glenn Røkeberg Foto: Morten Brun

16 Lektorbladet nr. 6-03 Päivi Laakso Jon Øystein Flink Helene Uri Sanatorium Ole-Kristian Oksrød Engel av nylon blant annet Aske i munnen, sand i skoa, roman er en sår og vakker skildring av nomsiktige fra Tiden norsk forlag, 2000, 1987 og I kjølvannet, 2000) gir ut en ny forholdet mellom en tolv år gammel bør også nevnes her.) roman med den fengende tittelen Ut og jente, hennes rare far og farens venn stjæle hester. Oppvekstmotivet fins også Einar. Boka har nærmest et omvendt her, i hovedpersonen Tronds tilbake- Lolita-tema, og farsportrettet står særlig Kjærlighet skuen til den skjebnesvangre sommeren sterkt i denne romanen. Sorg står også sentralt i bergenseren 1948, da han 15 år gammel var på setra Tomas Espedals nye roman Dagbok sammen med faren sin. Det handler om Cappelens debutant Kristin Lian Berg (epitafer) på Gyldendal i høst. Epitafer død og svik og om de dype arrene Trond gir ut romanen Lettskyet pent vær, som betyr gravskrift, og Espedals gravskrift plages av i voksenlivet. Petterson må er en usentimental fortelling om uut- er rettet mot en avdød kvinne som leses, noe de fleste anmeldere er enig i. holdelig sorg sett gjennom den 12-årige Espedals hovedperson var gift med. jenta Alma, som har mistet lillebroren Dagbok er en sjangerambivalent tekst På Cappelen forlag har Frøydis Kvåle sin. Romanen balanserer mellom idyll som utviser nådeløs selvransakelse blan- kommet med sin andre roman, Glass- og katastrofe, og føyer seg i rekka av det med prosapoetiske meditasjoner. blåserens munn. Hun debuterte i 2001 sorgberetninger sett fra barns ståsted Forholdet til ens nærmeste og forsøket med Ping pong luftballong. Kvåles nye (Mirjam Kristensens Dagene er gjen- på å gjenopplive en mening etter tapet

Foto: Iván Kverne

Lektorbladet nr. 6-03 17 står sentralt. Aftenposten har utnevnt mersted rett over grensen til Sverige, og Cappelens høstliste er fet og fin i år. romanen til høstens vakreste. oppsøker bestemte steder i omgivelsene Store navn som Ingvar Ambjørnsen som er ladet med fjorårets hendelser. (som kommer med novellesamlingen Fra Gyldendals liste må selvsagt også Hva skjedde egentlig? Dahls nye roman Delvis til stede) og Lars Saabye Øystein Lønn nevnes. Hans nye roman, er kort og intens, og etter min mening Christensen er gullgruver for forlaget. Simens stormer, er bok nummer to i tri- overgår den fjorårets suksess. Leserne står i kø for å skaffe seg siste logien om Sofia, Simen, Leon og Bird. utgivelser fra disse forfatternes hånd. Simens stormer handler om store be- Det er ikke alle forfattere forunt å opple- givenheter i Simens liv. Sofia dør fra Identitet og erkjennelser ve slikt. I Christensens siste roman, Simen, men hun er svært nærværende Rune Christiansen gir ut ny bok på Maskeblomstfamilien, finner vi en likevel, gjennom en italiensk sjampo- Oktober. Intimiteten handler om en for- annen stemning enn i de tidligere reklame, gjennom elskeren Leon og fatter fanget i en roman, om en mann bøkene hans, den er mørkere og dys- andre elskere og gjennom broren Bird. som kjemper for å opprettholde sin trere. Kritikerne har omfavnet den, slik Det handler om kjærlighet og grådighet, struktur, om kjærligheten mellom far og de omfavner flesteparten av Christen- og om betingelsesløse relasjoner. Flere barn og om de små bagatellenes store sens bøker. Romanen betegnes som et mener at Lønn har skrevet sin hittil beste betydning. Blant annet. Christiansen er kammerspill fra Oslo vest fra midten av roman, der han tar vår tid på pulsen med en produktiv forfatter med ni diktsam- sekstitallet. Det handler om hemmelig- sin alltid lavmælte og finslepne prosa. linger og fem romaner bak seg. Han har heter, forstillelser og taushet i en opp- blitt tildelt en rekke priser, og det er all vekstskildring med temaene skam og Det handler også om kjærlighet i flere grunn til å forvente spennende lesning identitet som varemerke. Denne boka er av Cappelens romaner i høst. Vigdis fra Christiansen i høst. vel et must i høst. Hjorth er produktiv, og ofte kontrover- siell, enten det er på grunn av intimiteten Carl Frode Tiller er bokmålforfatteren En roman som bør nevnes, er Päivi hun utviser (med de stadige sammenfal- som skriver på nynorsk, nå med bok Laaksos Sanatorium (Cappelen). Laaksos lene mellom liv og verk) eller det er ero- nummer to på Aschehoug. Med debuten debut Jeg elsker sol (2001) er presentert tikk. Hennes nye bok, 17.15 til Tønsberg, Skråninga skrev han seg inn som en i Lektorbladet tidligere. I Sanatorium er kanskje mindre kontroversiell, og har meget stilbevisst og formsikker forfatter følger vi Päivi som reiser til de invalides noe så flott som en happy ending. Den i 2001. I Bipersonar møter vi mennesker feriested i Rantalaita, hun reiser på stu- handler om kjærlighetssorg. Hoved- som lever liv som grenser nært opp til dietur til Egypt, hun får en samboer, personen er langt nede etter en tapsopp- hverandre, men som likevel represen- Bob, i Oslo. «Morsomt, grotesk og sårt» levelse, og hun reiser til en sommerhyt- terer svært lukkede verdener. Gutten lover forlaget, og dersom Laakso følger te ved Tønsberg i håp om at såret skal Kjell stikker av når faren hans, Tomas, opp den svarte humoren og den usenti- gro fortere. Romanen skildrer overlevel- treffer en ny kvinne. Tomas sin bror er mentale stilen fra debutromanen, tror seskreftene denne kvinnen har, og gle- inneklemt mellom to dominerende jeg dette kan bli en artig leseopplevelse. den hun gjenvinner. kvinner, og Kjells halvbror lever på kant med loven. Til slutt møter vi forfatteren Til slutt vil jeg trekke fram østfoldingen Selma Lønning Aarø (forfatter og petit- Arnt, som en kveld får besøk av Tomas, Jon Øystein Flinks debutroman Ole- spaltist i Dagbladet) gir også ut ny en av bipersonene i den romanen han Kristian Oksrød (Cappelen). Boka er roman på Cappelen i høst. Tittelen er skriver på. Det er menneskenes (mang- tusenårsskiftets svar på Dag Solstads utskjelt, men jeg syns den fenger ganske lende?) evne til å leve seg inn i andres Arild Asnes, skriver kritikeren Øystein bra, jeg: Vill ni åka mera? Boka er en verdener som tematiseres i Tillers nye Rottem, og mener at Jon Øystein Flink er klassisk kjærlighetsfortelling og en roman. årets litterære funn. Romanen handler moderne erkjennelsesroman. Den hand- om intet mindre enn ubehaget i den post- ler om det som er viktig i livet, og først Gyldendal gir ut Finn Carlings nye moderne kultur, og det er jo et velkjent og fremst om kjærlighetshistorien om roman, De små hjelperne, som handler Solstad-motiv. Denne ser jeg fram til. Berg og den blinde David. om Anna Vogel, nyansatt sykepleier på et sykehus. Hun foretrekker nattevakt- Spalteplassen utgår, så da får alle de Niels Frederik Dahl vant Brageprisen i ene, det er stille og hun får god tid til å spennende novelle- og diktsamlingene, fjor med På vei til en venn, og det stilles tenke tanker som hun fører inn i en kriminalromanene, oversatte romaner, store forventninger til hans neste roman. notatbok. De menneskeskjebnene Anna barne- og ungdomsbøkene og essaysam- Den kommer på Oktober forlag i høst, møter på sykehuset, vekker erkjennelser lingene m.m. ligge til en annen gang. Gi og heter I fjor sommer. Romanen er en om eget liv, og deres livshistorier flettes oss skjønnlitteratur på blå resept, og en intens og dramatisk kjærlighetshistorie, inn i Annas egen livshistorie. Carling er måneds permisjon fra jobben. Der har der hovedpersonens sterke fantasi og opptatt av hva det vesentligste i våre liv du svaret på den eventuelle høstdepre- besettelse preger hans minner av fjor- er, og om livet i det hele tatt er verdt å sjonen. årets sommer. Han er alene på et som- leve.

18 Lektorbladet nr. 6-03 – We can English!

Av Svein M. Sirnes

ange studentar som nytt språk, men begynner på høgsku- etter kvart treng -Mlar og universitet, elevane også for- manglar heilt elementære formelle melle kunnskapar kunnskapar i engelsk. Etter mi mei- om mellom anna ning er det den einsidige tolkinga av grammatikk for å den kommunikative metoden som utvikle ferdighei- har skulda, seier dr. philos. Torunn ter i skriftspråket, Moksheim Lehmann ved Høg- seier Lehmann. -- skolen Stord/Haugesund. I doktor- Trass i at dei har gradsavhandlinga «Literacy and the hatt engelsk i Tertiary Student: Why Has the mange år og kan Communicative Approach Failed?» hende fått god gir ho kommunikativ læringsmeto- karakter i faget, er dikk det glatte lag. skrivekompetan- sen til mange nor- Metoden har rådd grunnen i fram- ske studentar dår- andspråkopplæringa i mange land leg. Sidan det dei siste 20 åra, men talet på kritis- ikkje har vore lagt ke røyster aukar no jamt. Derfor er vekt på skriftlege det overraskande at Kvalitetsutvalet feil, blir dei svært slår til lyd for meir vekt på denne overraska over Torunn Moksheim Lehmann. Foto: Privat form for språkopplæring. Eit av kor lite dei prinsippa er at elevane skal lære eigentleg kan, for målspråket gjennom munnleg kom- sjølvtilliten er det ikkje noko å seie bør lærast som to ulike språk. – munikasjon, medan det skriftlege på. «Er det så farleg med slike små- Talespråket kan ikkje fungere som skal komme av seg sjølv etter kvart. feil? Du skjønar vel kva eg mei- permanent input for skriftspråket ner?» spør dei. Dette er ein tanke- utan å endre det radikalt. Tale og – Slik denne metoden vert følgd i gang dei er vane med frå ei under- skrift er to ulike uttrykksmåtar, med norsk skule, overser ein dei funda- visningsform der evna til å forstå og eigne særtrekk, bruksområde og mentale skilnadene mellom tale og gjere seg sjølv forstått blir prioritert metodikk, seier ho og spør om skrift. Det resulterer i at elevane framfor korrekt skriftspråk. skriftspråket er i ferd med å bli venner seg til å skrive slik dei snak- erstatta av nedskrive talemål. kar og let uttalen farge skrivemåten Også frå utlandet kjem det melding- på orda, noko som fører heilt gale ar om at norske studentar ikkje er Ingen land har gått så langt som av stad. Men det er ikkje berre i gode nok i skriftleg engelsk. Ei Noreg i å bruke kommunikativ ortografien problemet viser seg. undersøking som Lehmann har gjort språkmetodikk. Det er heller ingen Endingar som ikkje blir oppfatta i av engelskkunnskapane til norske andre stader han har greidd å halde talemålet, blir av mange sløyfa også studentar ved britiske universitet og seg så lenge. Men likevel vil i skrift. Somme bryr seg ikkje om å høgskular syner at mange forelesa- Kvalitetsutvalet ha meir kommuni- setje verbet i rett tid, eller dei let rar får hakeslepp når dei ser kva kativ språkundervisning. vere å bøye substantiv som alt har norske studentar – som imponerer fått fleirtalsending. Teiknsetjing og med munnlege ferdigheiter – kan få reglar for bruk av stor bokstav vert seg til å skrive. Tøvete setningar og neglisjerte. som «We can English» er ikkje uvanlege. – Kommunikativ metodikk kan vere eit godt pedagogisk hjelpemiddel Etter Lehmann si meining er det så agtorget når ein skal begynne å lære seg eit stor skilnad på tale og skrift at dei F

Lektorbladet nr. 6-03 19 N nedtur forenhetsskoleneren overskrift kan ileseStavanger Aftenblad. Noken lavtrykk, motdennorskeenhetsskolen søkelser hardetsisteåretstått ikø,som Norske oginternasjonaleskoleunder- sjektene ievalueringenavReform97. Imsen somharledetetavdestørrepro- mellom skolenehevderprofessorGunn gjelder forskjellermellomklasseneog imidlertid alarmerende,bådenårdet et B-tilbud.Ulikheteneinorskskoleer at denoffentlige skolenikke utarmestil de mestutdanningsbevissteeleveneslik private utdanningsinstitusjonerogsåom den giettilbudsomkankonkurreremed skal kunnefylledenneoppgaven,må nalt nivå.Foratdenoffentlige skolen standard somholderetgodtinternasjo- må ogsåsikreennasjonalkunnskaps- sosial bakgrunn.Denoffentlige skolen utdanningstilbud tilalle,uavhengigav høyeste kvalitetkansikreetlikeverdig tilbud foralle.Bareenoffentlig skoleav at Norge trengeretgodtutdannings- politiske program. Videre kanviherlese Av til enhetsskolens konsolidering Fra allmueskole forfattigfolk 0Lkobae r 6-03 Lektorbladet nr. 20

Ole Peder Kjeldstadli Fagtorget heter detiLektorlagetsskole- heve detfagligenivåetiskolen orsk Lektorlagharsommålå da «LovomFolkeskolenpaa Landet» en slikskoleutviklingbleimidlertid lagt Den førsteordentligegrunnsteinen for at enhetsskolenersosialistenesskole. Arbeiderpartiet, ogmangehevderderfor perioden varnorskpolitikkdominertav skolepolitikk. Ibegynnelsenavdenne bærende elementiheleetterkrigstidens at ideenomenhetsskolenharværtet Innstilling Onr36fra1993-94heterdet lens merenn260-årigehistorie.I dominerende fundamentgjennomsko- debatten, selvomenhetsskolenharvært sentrum fordenutdanningspolitiske I Norge ståraltsåenhetskolenfortsatti skolen. ser det,påbekostningavdenoffentlige de privateskolene,ogdettegårslikjeg heter gjennomenbedrefinansieringav gjennom etstørremangfoldavmulig- Clemet vilbedreskoleniNorge at enhetsskolenmåfjernes.Statsråd Norge ikkeholdermål.Botemiddeleter det mangesomhevderatenhetsskoleni Mot enslikvirkelighetsbeskrivelseer vi finnerpåLektorlagetsinternettsider. Ole Peder Kjeldstadli Peder Ole Foto: P.T.L. Foto: domsskole påHamar. Kjeldstadli arbeiderpåEnerung- elle skoledebatt. god bakgrunnfordagensaktu- oggir enhetsskolens historie, Ole Peder Kjeldstadliopp svaret forenhetsskolen skisserer k historiske bakgrunnenforbru- skole utenegentligåkjenneden Mange bruker begrepetenhets- De velståendeskaffet segentenprivat- for treulikesamfunnsklasser. skoler, skolersomvarstrengtøremerket ningssystem medtreparalleltløpende tallet fikkbefolkningenibyeneetutdan- utviklingen slikattillangtutpå1800- riske fageneiskolen.Etterhvertgikk tendom oglesningdetoenesteobligato- nesten 100årframover(1827)blekris- til atallmueskolenbleinnførti1739.I oppidans forklaring.Dettevargrunnen frem iLutherskatekismeogPont- lese, slikatdepåegenhåndkunnetaseg den forutsattebl.a.atalleskullelæreå I 1736blekonfirmasjoneninnført,og for merenn250årsiden. Fordringer.» Vår førsteskolelovkom forslag, derikkefuldestgjørdisse mod dedeleafhvilendeSkolelov- Ordning. SomfølgederafModstand grundsætninger forSkolevæsenets Brud meddehidtilgjældendeHoved- melig UdviklingafFolkeskolenuden «en tidsmæssigogøkonomiskoverkom- Høyre haddeprogramfstetåarbeidefor ble vedtattmotHøyresstemmeri1889. na re.Idette varme for- en avordet. preceptorer eller privatskoler, mens all- andre byer ble det vanlig med borger- gymnaset bygd på en fireårig middel- muen var avhengig av offentlig initiativ skoler, og i 1861 ble det bl.a. opprettet skole som igjen var fundamentert på 5. for at barna skulle få undervisning. I en borgerskole i Hamar. Det var en skole klasse i folkeskolen. Derved var prin- 1874 var det f.eks. 10.490 skolepliktige for «vordende menn». Borgerskolen i sippet om enhetsskolen en realitet i barn i Christiania. Av dem gikk 61 % på Hamar ble senere til middelskole, og i norsk skole. offentlige og 39 % på private skoler. 1874 tok de første elevene middelskole- Allmueskolen ga på landsbasis under- eksamen. Skolen ble så åpnet for jenter. visning til grovt regnet 80 % av årskul- Første kvinnelige elev tok eksamen ved Opptakten til enhetsskolen lene, og elevene var stort sett rekruttert middelskolen allerede i 1878. Marie Det hadde lenge å være slik at de offent- fra de lavere sosiale lag, skriver Alfred Holck het hun. lige skolene var for de barna som hadde Oftedal Telhaug i en artikkel i tidsskrif- de minst bemidlede foreldrene, men tet Historie. Den lærde skolen, som i likhet med bor- andelen av barna som gikk i allmue- gerskolen baserte seg på skolepenger, skolen, var stigende. Mens 1300 av Christian Vs norske lov av 1687 forut- var det tredje alternativet. Også den tok Kristianias 2500 skolepliktige barn gikk satte at det skulle opprettes skrive- og i mot elevene fra 6-årsalderen til forbe- i allmueskolen i 1837, var andelen ved regneskoler i byene. Dette overså man redende undervisning. Men mange gikk midten av 1870-tallet steget til omlag 58 til å begynne med i Christiania. Den før- til privatundervisning fram til 10-11-års- prosent. I 1911 gikk nærmere 85 prosent ste ansatsen til en grunnskole for allmu- alderen. Den lærde skolen var en ren av alle barn i Kristiania i skolepliktig en kom i 1706, da Elias Hansen ble til- fagskole og forberedte elevene for studi- alder på den offentlige folkeskolen, og satt som lærer i byen. Noe av bakgrun- er ved universitetet. jeg vil hevde at det offentlige skole- nen for dette initiativet lå nok i at man vesenet dermed var i ferd med å nå alle. hadde oppdaget at store deler av allmue- Tidlig på 1800-tallet begynte imidlertid barna vokste opp som de rene hedning- staten å bli mer aktiv når det gjaldt Allerede i 1884 la statsminister Johan er. Det ble da vedtatt en skoleordning for skolespørsmål. I 1821 ble gammelt Sverdrup fra Venstre fram tanker om en Christiania i 1740, hvor det ble etablert kirkegods solgt, og av disse pengene ble felles folkeskole, eller enhetsskole som fire fattigskoler hver med en lærer. Oplysningsvæsenets Fond skapt. Slik den senere er blitt kalt. Hans hovedidé Skolene ble finansiert av byens fattig- fikk staten penger til å fremme skole- var at en elev skulle begynne på folke- kasse. Mange fattigbarn fikk ikke under- vesenets sak. Allerede i 1827 kom loven skolen og fortsette dette skoleløpet helt visning i det hele tatt. En karakteristikk om allmueskolene på landet, men først i fram til avsluttet universitets- eller høy- av situasjonen ga residerende kappelan 1848 kom en tilsvarende lov for byene. skoleeksamen. Venstres skolepolitikk Lieungh i et brev til formannskapet i Lovene av 1848 bestemte bl.a. at det gikk seirende ut av kampen om den Christiania i 1838: «Hvorlidet der i skulle være skoleplikt fra fylte 7 år, og offentlige skolen, og nå var, slik jeg ældre Dage var draget Omsorg for maksimalt elevtall pr. klasse var 60. oppfatter det, kimen til enhetsskolen Christiania Almuebørns Underviisning, lagt, et organisk sammenhengende sko- derfor kan tjene som Beviis, at der (-) Mot denne bakgrunnen ble dette paral- lesystem hvor all videregående under- lige indtil Begyndelsen af dette Aar- lelle skolesystemet raskt avviklet. Med visning grener seg ut fra en felles grunn- hundre her i Staden ikke fandtes en loven om høyere utdannelse fra 1869 ble skole. Som pedagogisk tanke forutsettes eneste offentlig Almueskole, men kun et borgerskolen og den lærde skolen slått at alle elever, uansett forutsetninger, par elendige Pugeskoler, der holdtes af sammen. Med nok en ny lov om høyere integreres i samme skolesystem. Per Private». allmennskoler i 1896 ble grunnlaget for Fuglum skriver i Norges historie bind 12 enhetsskolen lagt. Nå ble det treårige at målet om å innføre enhetsskolen På begynnelsen av 1800-tallet fantes det dessuten bare to høyere skoler i Kristiania: Katedralskolen og Krigs- skolen. Det man savnet var en borger- skole hvor barn som var bestemt for «det alminnelige borgerlige Livs Sysler», fikk sin utdanning. I 1806 ble det såkalte forberedelsesinstituttet åpnet, som i 1812 ble avløst av Christiania borger- og realskole, fra 1852 til 1925 kalt Christiania borger- skole og i de siste årene til nedleggelsen i 1932 bare Borgerskolen. Borgerskolen tok inn elevene i 7-årsalderen, og de Hamar folkeskole bygget i 1881. Foto: Privat gikk der til 13-16-årsalderen. Også i

Lektorbladet nr. 6-03 21 «Haandarbeide, Legemsøvelser og det, kunnedetgisundervisning i Hvis tidenelleromstendighetene tillot med GrundtrækavSundhedslæren.» Samfundsordning, samtNaturkundskab fatted Kjendskabtilvorborgerlige «Jordbeskrivelse, Historie,heriindbe- fagene iførsteavdelingundervises I andreavdelingskulledetitilleggtil særskilte Fag». visning ideforanden Afdeling oppførte kommer mundtligforberedendeUnder- Regning, SkrivningogSang.Hertil Afdeling: Krisendomskundskab,Norsk, ningsgjenstandene skalvære:Iførste en realitet.Paragraf6saat«Undervis- larisert skolemedutvidetfagkretsblitt Dermed varutviklingenavenmerseku- for alleSamfundetsMedlemmer.» Allmendannelse, sombørværefælles Opdragelse ogtilatmeddeledemden at medvirketilBørneneskristelige Folkeskoler, hvisFormaaldetskalvære Herred skalderværedetfornødne Antal Lovens paragraf1slofastat«Iethvert Europa ogiUSA. skoleutviklingen på1900-talletbådei let, ogdenharværtendrivkraftbak pedagogen Comeniusmidtpå1600-tal- Ideen bleførsttattoppavdentsjekkiske sine ditframfortildeprivateskolene. foreldrene selvvillevelgeåsendebarna folkeskolene skullegjøressågodeat skulle nåsovertidvedatdekommunale Privat Foto: 1849. bygget skolebygning, eldste Hamars Klukebakken. 2Lkobae r 6-03 Lektorbladet nr. 22 Fagtorget gjaldt undervisningsplaner, timeforde- hjemme tilågripeinnverken nårdet skoleordningen. Statenhadde ikke at kommuneneselvkunne bestemme Folkeskoleloven fra1889latilrettefor definert geografiskområde. en felles,pliktigskoleforallebarniet som enbetegnelsepåfolkeskolen 1911, ogbleiførsteomgangbarebrukt offisielt bruktavenStortingskomité av begynnelsen avforrigeårhundreogble Begrepet enhetsskolekomiomløp Enhetsskolen tarform grunnleggende utdanningforalle. skulle byggepåavsluttetfolkeskolesom betydde atallvideregåendeopplæring tuftet påenhetsskoleprinsippet.Det folkeskoleloven somkomi1936,var fart påutbyggingenavfolkeskolen.Og keskole skullefåstatsstøtte.Dettesatte skoler sombygdepåavsluttet7-årigfol- Da vedtokStortingetatkundemiddel- skoletid i1920ble7årmottidligere5. viklingen førtetilatdenobligatoriske til middelskoleetter5.klasse.Ut- videregående opplæring,gikkofteover svært ulikeskoletilbud,ogdesomsøkte ler oglærerkrefter. Resultatetblederfor dette iverkaltetterøkonomi,skoleloka- Kommunene kunneimidlertidsette medtages forberedendeSkydeøvelser.» T egning. UnderLegemsøvelserkan betraktes mersomenoppdrager enn derfor blietannet,idetlæreren skulle Forholdet mellomlærerog elevville enn elevene»,siesdeti planene. somhet, «dogmedstørrekunnskaper være enmedarbeideriskapendevirk- ikke barepåskolens.Lærerenskulle forberede elevenepålivetsoppgaver, skapt lysmotresultatet.Lærerenskulle mening. Detskullederforrettesmindre med stoffet varundervisningens målog Planene latilretteforatelevenesarbeid med kunnskapsskolenellerbokskolen. Normalplanene fra1939bleetoppgjør undervisningsplaner. tementet pålagtåutarbeidekonkrete sikre likeverdigeskoletilbudbledepar- tatet blenyeskoleloveri1936.Forå barn likeverdigeskoletilbud,ogresul- tvunget tilågripeinnforsikrealle muner, ogdestatligemyndigheteneble snakke omgodeogdårligeskolekom- kommune. Etterhvertbledetvanligå og ikkeminstøkonomienidenenkelte kommune avhengigavskoleinteressen skjellige skoletilbudfrakommunetil V «Vilje tilvekst»,eibokomskolen i flere baksider, skriverEgilEnemoi vene mangesteder, menmedaljenhadde sesser ogetbedretskoletilbudforele- større engasjement,storeutviklingspro- som lovengav, førtetilhektiskaktivitet, setting forånevnenoe.Mulighetene ling, lærebøker, klassedeling,lærertil- ang gittuti1989.Detbleveldigfor- som en autoritetsperson som sto fjernt Normalplanens andre hovedmål var å Normalplanen. De nye myndighetene fra sine elever. Slik lå veien åpen for å gjøre folkeskolen mer ensartet, og for å likte ikke de nye skoleplanene, og hevdet innføre arbeidsskoleprinsippet i enhets- nå dette målet kom det bindende minste- at Normalplanene, var helt ubrukelig. skolen. Den tydeligste begrunnelsen for krav for alle skoler. Derved gikk skolen arbeidsskoletanken var å finne i et fag- nok et skritt i retning av enhetsskolen, Etter krigen ble skolen igjen satt i fokus. felt i sterk framgang; i pedagogisk en mer radikal form for enhetsskole som Nå gikk Arbeiderpartiet sterkt inn for psykologi. Med Ellen Keys Barnets all videregående utdanning skulle bygge «styrking og utbygging av folkeskolen århundre fra 1900 ble grunnlaget lagt for på. Enhetsskolens prinsipp var at den som sams grunnlag for all videre utdan- en reformpedagogisk bevegelse som skulle være sammenbindende og ning». Gjennomføring av arbeidsskole- marsjerte fram på forholdsvis bred front, nasjonsbyggende i det norske samfunn. prinsippet i samsvar med normalplanen sa Alfred Telhaug i 1999. Den skulle holde individualismen i var et viktig ledd i arbeidet med å styrke sjakk, forhindre fragmenteringssamfun- skolen, ble det påstått. Normalplanene fra 1939 advarte mot net. Videre var enhetsskolen et redskap tradisjonell klasseundervisning som til å realisere sosial rettferdighet fordi behandlet elevene likt. Planen anbefalte den var ment som sosialt utjevnende, Står enhetsskolen for fall? at undervisningen ikke skulle dreie seg samt var et middel til å fremme solida- De fleste skolelovene som fra og med så mye om læring og høring av lekser. I riteten og gjensidig anerkjennelse 1889 har passert Stortinget, har bygget stedet ble det lagt vekt på at elevene mellom samfunnsmedlemmene. Endelig på prinsippet om enhetsskole uten at skulle lære seg arbeidsmetoder som var den ment som et kulturelt fellesskap noen av de politiske partiene i sine hadde verdier i seg selv. «Arbeidsmåten som ville styrke følelsen av likeverd og skrevne valg- og prinsipprogram benyt- er pensum» ble det nye slagordet, og det fremme like muligheter tet begrepet enhetsskole før midt på ble understreket at «å holde på de gamle 1950-tallet. Da gikk Arbeiderpartiet inn kunnskapskrav samtidig som en i rime- Normalplanene rakk bare så vidt å for «at grunnskolen utbygges til en 9- lig utstrekning vil gjennomføre arbeids- komme i gang før krigen kom veltende årig allmennutdannende enhetsskole, skoleprinsippet, er ikke mulig, og det ville innover Norge i april 1940. Og dette som blir obligatorisk for alle. Den 9- være i avgjort strid med denne planen.» fikk betydning for gjennomføringen av årige enhetsskolen må organiseres slik

Elever ved Hofsvangen skole, Østre Toten, 1927/28. Foto: Privat

Lektorbladet nr. 6-03 23 hemmet samfunnsutviklingen fordiden ter i1985,hetdetatdagensenhetsskole seg tilåbrukebegrepetisine dokumen- Første gangenFremskrittspartiet dristet enhetsskole somarbeidsskole. bygde somkjentpåprinsippetomsåvel ta ialleskulekrinsar.» Ogdenneloven minstekravi ilovifrå1936vertfullstet- det at«fyrstogfremstmåeinsytafor muner ikkesatsetnokpåskolenoghev- pet. I1953påstoHøyreatmangekom- len iNorge skalbyggepådette prinsip- viss gradakseptertatdenoffentlige sko- benyttet begrepet,menpartiethartilen Jeg kanikkeseatHøyretildagsdatohar Norge. alminnelig hevingavskolestandardeni 9-årige enhetsskolegagrunnlagetforen begrepet førsti1964ogmentedaatden skoleloven i1889blevedtatt,brukte V som enenhetsskolegjennomalleniår. være elastiskogtasiktepååbevareden at skolemønstretigrunnskolenmåtte Parti (NKP)begrepeti1969oghevdet Ellers anvendteNorges Kommunistiske være gratis. gang tilutdanning,ogengodskoleskal ver harkravpåengodskoleogliktil- grunn. I2001hevderpartietatalleele- en fellesarenaforallebarn,uansettbak- haddemedskolen,som målsettinger SV skoler. Privatskolerbrøtnemligmedde bekymra overveksteniantallprivat- om enhetsskolen,ogvardessuten samme skole.Partietvillederforhegne ulike evnergikkisammeklasseogpå ulik sosialogkulturellbakgrunn respekt ogforståelsevedatelevermed beste grunnlagetforåutviklegjensidig Da hetdetatbareenhetsskolenga finner vibegrepetbenyttetføri1997. Heller ikkehosSosialistisk Venstreparti emner. ning, allmennutdanningogestetiske med fulllikestillingmellomyrkesutdan- gående skulleskalværeenenhetsskole ville Arbeiderpartiet ogsåatdenvidere- se framhaldsskoleogrealskole.»I1973 ungdomsskole somvilkommetilåavlø- at grunnskolensøversteklasserbliren 4Lkobae r 6-03 Lektorbladet nr. 24 Fagtorget enstre, somsørget forflertalletda for mangfoldogutvikling.Utdannings- het slikatskolesamfunnetgir grobunn lektor børgishøygradavmetodisk fri- ke vurderinger. Denenkeltelærer og heter måunderkastesløpendeogkritis- spørsmål. Pedagogiskeogfagligesann- ulike synpåfagligeogpedagogiske personalets arbeidsmiljøværeåpentfor og mangfold,måogsåundervisnings- oppdra ungdomtilåverdsetteåndsfrihet det tydeligathvisskolenskalkunne informasjonsmateriell forøvrigfremgår Av være entvilsomstrategi. universitet (NTNU)finneratdettevil ved Norges teknisk-naturvitenskapelige mellom skolene.ProfessorGunnImsen skolens virksomhetogmerkonkurranse bedres gjennommeroffentlig innsyni sikre størremangfold.Kvalitetenskal som ermyemeråpenenndagensforå Clemet vilimidlertidhaenlæreplan tigheter somingenkantafradem. delse ogsåharvissegrunnleggenderet- tilbud, ogatbarnungeidenforbin- for atallefåretlikeverdigopplærings- henger avatdetoffentlige taransvaret dagens skoleministererpersonligtil- løpet ogmøterdeisamefaga.»Og i utgangspunktetfølgjerdetsameskule- stader ilandet.Detvilseieatalleelevar same oppbyggingaogstrukturenalle læreplanverket. Grunnskulenharden samordna skulesystembygdpådetsame dig ogtilpassaopplæringforalleieit sippet omeinskapsskulen-likever- lig fastat«grunnskulenbyggjerpåprin- Læreplanen fra1997slårklartogtyde- skole harskapttapere.» 2001 hetdetat«sosialistenesenhets- mulighet forindividuelltilpasning.I derved mangelpåkonkurranseog kunstig utjevningmellomeleveneog skolen pregetavsterkpolitiskstyring, heter ogbehov. Tvert imotvarenhets- sering litehensyntildenenkeltesmulig- egnet tildettefordidentokisinorgani- sjonssamfunn. Enhetsskolenvarikke morgendagens teknologi-oginforma- et tilfredsstillendesysselsettingstilbudi funnets evnetilåskapeogopprettholde kunnskapsnivå varavgjørendeforsam- i 1993dapartietsaatethøytutviklet hemmet dedyktigste.Detteblefulgtopp

NLLs skolepolitiskeprogramog prinsippet omenhetsskole. grunnskole somerfundamentert på dette måletnås,slikjegserdet,bestien rent yrkes-ellerkarriereorienterte.Og skaper somikkeerinstrumentelleog Skolen skalogsågiverdibasertekunn- kratisk, samfunnsierLektorlaget. individer somkandeltaaktivtietdemo- setning forutviklingavselvstendige heter. Godebasiskunnskapererenforut- sikt iegnebegrensningerogmulig- skap ogdannelsefordidetteførertilinn- bli engodskolefortilegnelseavkunn- Men vimåsatsepåatenhetsskolenskal ment tildetoffentlige skoletilbudet. spektivet værepositivtsometsupple- samfunn. Privatskolerkanidetteper- et stadigmerinternasjonaltfungerende hold slikatelevenevårekanhevdesegi for ågienhetsskolenetbedrefagliginn- sterkt iNorge. Menvimåstadigarbeide skolen etterminoppfatningfortsattåså Mot dennebakgrunnensynesenhets- mye tidogoppmerksomhet. dens tilatbyråkratiskeprosedyrertarfor styrende. Idagenssystemservienten- mulige vilkårforeleveneslæringvære skolens indreogytrestrukturmåbest enkelte hovedmål. Ved fastleggingenav rammer forlæringenogskisserede kraft. Myndighetenesoppgaveeråsette overlates tilerfarnefagfolksdømme- metodevalg måforetasindividueltog prosess derdeviktigstevurderingerog gode. Læringerenmellommenneskelig kunnskaper bedrekommeskolentil innflytelse påskolehverdagen,vilderes visningspersonalet istørregradfårreell kratisk styringavskolen. Ved atunder- arbeidssituasjon gjennomenmerdemo- skal hastorinnflytelseoveregen vilatdenenkeltelærerellerlektor NLL kelsen avbasalehumanistiskeverdier. og kanværeenhemskoforivareta- leggende verdierieuropeiskkulturarv tendenser kommerikonfliktmedgrunn- sjon omdetbeståendesystemet.Slike de ansatteikkegisromtilåpendisku- ønsker ikkeautoritærtskolesystemder innføring avmaktstrukturer. NLL ket skolensdemokratiskestrukturermed KUF) harslikLektorlagetserdet,svek- og forskningsdepartementet(tidligere O sa statssekretæriundervisningsdeparte- forlatt skolenalleredeved16-års alder», hovedgrunnene tilatmange eleverhar elske utdanningssystemet.Dette erenav vært denhistoriskesvakhetveddeteng- «Mangel påyrkesfagligutdannelsehar Bygge bro industrialiserte verden. tilbud enndeflesteandrelandiden en størreprosentandelungeutenskole- andre OECD-land.Britenehardermed Dette eretlaveretallenninestenalle det nedei58,7%ogved18bare36,9%. fulltidsutdannelse, ved17-årsalderer 71,6 %av16-åringeriEnglanderunder Da erdetkanskjeoverraskendeatbare enn jevnaldrendeideflesteandreland. pene erbedrehosbritiske15-åringer i bor Hun philol. cand. er Stuvøy Ingunn Av engelsk baccalaureate? V Engelsk videregående istøpeskjeen: London og har 3 barn i engelsk skole. skole. engelsk i barn 3 har og London Foto: Privat Foto:

Ingunn Stuvøy il A-levels blierstattet aven viser atleseogregnekunnska- nal studentevaluering(PISA) ECD’s programforinternasjo- gående skole. regjeringen harnedsattforåsepåmuligereformeridenvidere- Ken Spoursermedlemavenarbeidsgruppe Institute ofEducation. åringer" sier Ann HodgsenogKen SpoursfraLondonUniversity og skapeetmoderneinkluderendeskolesystem foralle14til19 Vi børbevege ossbortfra A-levels passet forenlitenelitei50åra. – Deterpåtideatvislutteråsøke tilbake tilkvalifikasjoner som dagens videregåendeskole. Akademisk (undomskoletrinnet) og A-levels i meverket vilblienerstatning forGCSE ringen nåleggeropptil–det nyeram- Det erensværtradikalagendaregje- ning. mellom akademiskogyrkesrettetutdan- ning. Menlikeviktigerdetåbyggebro få flereungetilåtavideregåendeutdan- inntil 19årsalder. Formåleterselvsagtå fleste ungeiutdanningogfagopplæring system, enordningsomvilholdede all ungdomiethelhetligutdannings- Regjeringens intensjoneneråinkludere ministeren våren2004. levere sittforslagtilundervisnings- gående skole. Arbeidsgruppen skal nedsatt foråreformereengelskvidere- i årpresentertearbeidsgruppensomer mentet DavidMiliband,dahanijanuar geografi, kunstogfremmedspråk skal for athumanistiskefagsom historie, Derimot harregjeringenikke lagtetløp med fagsomreligionogkroppsøving. riske for14-16-årsgruppen,sammen matematikk ognaturfagforbliobligato- sum: Frahøsten2004skalengelsk, regjeringens ideerometsliktfellespen- Reformene somnåkommer, siernoeom multiplum innitimeplanen: regjeringen, somvilhaetminstefelles fag. Fullfriheterforstorfrihet,mener levels harenhattfullfrihettilåvelge lagt etløpforvidereutdanning.I A- vært etyrkesvalgfordeunge,somhar Både GCSEog A-levels har tildagsdato gående. må samordnesmedplanerividere- ordnet, hevdesdet,ogplanerforGCSE og yrkesfagligGCSEmåblibedresam- etrldtn.6-0325 Lektorbladet nr. Fagtorget mangler dennødvendigeallmennutdan- fullt utbytteavsinutdanning fordide valgfrihet. Menhvisdesenere ikkefår landet atetter15årskalenha nestenfull «Vi harenlangogsterktradisjonheri Guardian’s Educationsierhan: spesialisering, hevderhan. Til The engelsk videregåendeidagerfortidlig vært forsmalt.Detstørsteproblemeti mener derimotat A-levels fagligsetthar skal sepåskolereformenivideregående, ringsoppnevnte arbeidsgruppensom Mike Tomlinson, lederavdenregje- Guardian’s bilagEducation. skap», sierjournalist Will Woodward i levels entusiasme,spesialisering,liden- brydde ossendamindreom,var A- vearbeid medfagvivissteliteomog «Mens GCSE(ungdomsskolen)varsla- muligheter: ning. Fornoengadettefantastiske fag, noesomgastormulighettilfordyp- Curriculum 2000bleinnført,kunav3 Fagkretsen ivideregåendebesto,inntil vært ensjansetilådyrkesinlidenskap. videregående slikdenvarinntilår2000, For mangeeleveroglærereharengelsk spesialiseringoglidenskap. Entusiasme, har enfått. er detrevolusjonæretanker. Etforvarsel ikke heltukjentetoner. Menfor A-levels For GCSE(ungdomsskolen)erdette kloning. eksempel forurensing,genteknologiog ningen rundtaktuelletemasomfor fag vilenkunnekonsentrereundervis- spesielt tilretteleggesyrkesvalg.Inatur- riske teoretiskefagkanundervisningen arbeidsplasser. Menogsåideobligato- opplæring gjennomutplasseringpå dette foreksempelbetyatenfårpraktisk alisering. Iyrkesfagligstudieretningkan 2/3 avtimeplanenkanblibrukttilspesi- misk elleryrkesfagligretning.Merenn være fritilåspesialiseresegiakade- Utover kjernepensumetvileleveneogså stendig rolle. andre fagogfårikkelengernoenselv- vilbliintegrerti bli obligatoriske.IT 6Lkobae r 6-03 Lektorbladet nr. 26 Fagtorget og enmindresalgbarmerkelapp kanen Mange vilkalledetteenEU-tilpasning, være enengelskbaccalaureate. pen, sahanatsvaretpålangsiktkan gruppen somskalsepå14-19-årsgrup- januar iårutnevntedenomtaltearbeids- sjon tilågjørenoemeddet.Dahani ningsdepartementet erhanidagposi- laureate. Somstatssekretæriutdan- dokument somomtalteenbritiskbacca- ung politisknoviseogmedforfatteravet For 13årsidenvarDavidMilibanden A-levels erstattetavengelskbaccalaureate? reformer ennCurriculum2000. Education. Deerklareformerradikal fra LondonUniversityInstituteof met, sier Ann HodgsonogKenSpours ste turbulensavalletilutdanningssyste- ning harpotensialetilåskapedenstør- Stykkevise reformerutennoenklarret- Han erikkealeneikritikkensin. til klasserommet,sierhan. interesser. Hanvilhalesegledentilbake er ogfåstørrevalgfrihettilådyrkesine skape gledenvedbredtorientertestudi- culum 2000».Hanmenerenbørgjen- mye litteratursomdelesteførCurri- ett avtrefag,leseridaghalvpartenså videregående somvelgerengelsk kretsen». Oghanfortsetter:«Studenteri året) formeddetåfåstørrebreddeifag- seg forledetilåtaflerefagi AS (første Eastbourne. «Mangestudenterharlatt Dixon, inspektørvedParkCollegei dig fornivåetiskolen»,hevderMike «Curriculum 2000harværtsværtuhel- gitt, utenåginoenytt. dypning dettestudiettradisjonelthar mange læreremenerdethindrerdenfor- dette varenhalvhjertetreform,og dre anledningtilfagligfordypning.Men A2), noesomgastørrelesepressogmin- eksamen bleinnførtforbeggeår(ASog faglig breddeførsteåret. Avsluttende fagplaner ivideregående,medstørre regjeringen iår2000introdusertenye Disse argumentene erbakgrunnenforat obligatoriske fagogvalgfrihet». og dybde,enmåbalanseremellom friheten noe.Enmåkombinerebredde ning, erdetnødvendigåbegrensevalg- ikke begrenseåvalgfrihetenså myesom Mike Tomlinson harenintensjonom spesialfag. og lingvisterkanfåfordypesegisine en løsningsånaturvitere,matematikere versjon avIB,sierhun,mådennefinne ivaretatt: Skalenfåsæregenengelsk at spesialiseringeninnenfor A-level blir bør foretaentillempingavIBsomgjør de bådehar A-levels ogIB,meneren V Rektor JackieKearnsvedImpington sialkurs. allmennutdannelse kombinertmedspe- misk videregående,hanvilhellerhaen betegnelser somyrkesfagligogakade- utdanningssektoren. Hanvilbortfra å løselangvarigeengelskeproblemeri å passeengelskeforhold,kunnebidratil baccalaureate-systemet, skreddersyddtil lyste etenhetligsystem,oghanmenteat system ogetbrederepensum.Hanetter- dekke: enyrkesfagligkvalifikasjons- januar hvaslagsbehovreformenskal David Milibandpresiserteisintale levels ogIB.Så,hvaoppnårenveddet? Dette bliraltsåenhybridavGCSE, A- teoretisk fellespensumliggeribunnen. misk elleryrkesfagligstudieretning.Et grere GCSEmedspesialkursiakade- denne høsten.Enharherforsøktåinte- walisiske baccalaureatesomerinnført baccalaurete harmertilfellesmedden David Milibandsideeromenengelsk International Baccalaureate. I Englandfinnes43skolersomhar filosofi ogskriverensæroppgave. og kunst.Itillegghardevitenskaps- samfunnsfag, naturfag,matematikk/IT over har6fag:morsmål,fremmedspråk, en definertfagplan.IB-studenterverden IB erenklarakademiskutdannelsemed faste rammer: baccalaureate system,fordenneharsine er kanlasegintegrereietinternasjonalt vanskelig åsehvordanderesmålsetting- engelsk baccalaureate.Deterimidlertid egent engelskkvalifikasjonssystem,en å presisereatmanønskersegetsær- minister CharlesClarkerderforrasktil knapt finneiEngland.Undervisnings- illage collegeinCambrigdeshire,der den internasjonale baccalaureate gjør, det et navn før det har fått et innhold. å forringe et skolesystem med åpenbare men han ønsker å gi studentene et større Man må spørre om det er fornuftig å gi akademiske kvaliteter. spekter av fag. studentene noe de ikke har hatt noe ønske om å få». Kilder: Damian Green, skyggeminister fra de EducationGuardian.co.uk konservative, er ikke umiddelbart be- Men Tony Blair er ute etter å skape sin The Times Educational Supplement. geistret for endringsforslagene. «Jeg er egen profilerte utdanningspolitikk. Han BBC News, Education. dypt skeptisk til å starte helt fra bunnen har behov for å vise at Labour i utdan- av med en engelsk bac», sier han. De ningspolitikken vil noe annet enn de virkelige problemene finner vi i den konservative, som i alle år i posisjon har yrkesrettede og ikke i den akademiske holdt fast ved skille mellom akademiske utdanningen. Det å integrere begge og yrkesorientert utdanning. Mange innenfor et baccalaureat-system er å gi lærere er redd han ikke greier dette uten

Kort om Labours utdanningspolitikk: Morsmål og matematikk, de to goliater i engelsk skole. Utdanning hadde klar prioritet i Labours valgkamp i 1997, da partiet vant valget etter 18 år med konservativt styret. De første årene i posisjon var det barnetrinnet som fikk all oppmerksomhet av reformpolitikere. Utvidelse av timeantallet i morsmål og matematikk har gjort kunnskapskolen enda bedre i det den allerede var ganske god på. Lesing, skriving og regning har topp prioritet, og gangetabeller drilles inn, mens fag som historie, geografi, musikk og kroppsøving har fått noe mindre plass. Naturfag, IT og religion er fortsatt viktige.

Resultatet av denne satsningen på basisfag har ikke uteblitt. 80 % av elevene besto den nasjonale standardtesten for lese- og skriveferdigheter i 2002, for matematikk var resultatet noe lavere, 75%. For begge var det en klar standardheving fra tidligere år.

Bred fagkrets i Secondary School Ungdomsskolens første år er de årene da engelsk skole har bredest fagkrets, 13 fag teller jeg på min datters timeplan. Barna starter i Secondary School som 11-åringer, altså tidligere enn hos oss. Dette nivået (Key Stage 3), som omfatter de 3 første årene i ungdomsskolen, forblir den siste bastion for den brede allmennutdanning.

Allerede ved neste trinn i ungdomsskolen, aldersgruppen 14-16, (GCSE) begynner spesialiseringen. I disse to siste årene i ungdomsskolen er en rekke fag gjort valgfrie, og fagkretsen er redusert til 9 fag, hvorav 2 er valgfag. Fag som for oss fremstår som sentrale i allmennutdanningen (fremmedspråk, historie, geografi), er gjort valgfrie.

Obligatoriske fag er først og fremst engelsk, matematikk og naturfag, og ellers er kroppsøving, religion, og IT fortsatt viktige.

Spisskompetanse i engelsk videregående (A-levels) Videregående skole er 2-årig. 3 fag utgjør hele fagkretsen på videregående trinn. Dette sies av mange å være det mest krevende, men også det mest givende studium i engelsk skolesystem. I år 2000 innførte Labour et todelt A-levels, AS og A2.

Bytte af feriehus Dansk lærerpar m. søn på 19 år ønsker at bytte feriehus på fjellet i uge 7 i 2004. Vi har dejligt feriehus v. Limfjorden, som til gengeld kan lånes efter aftale. Fam. Lysholm. Tlf.86626220. [email protected]

Lektorbladet nr. 6-03 27 Rundskriv fra Læringssenteret

Læringssenteret sendte den «utover dette ser ikkje Lærings- er noe som gjør det umulig å se hva 08.09.2003 ut Rundskriv LS-33- senteret behov for å definere inn- eleven har skrevet selv. 2003 om bruk av læringsbok ved haldet i læringsboka». Spørsmål eksamen i B- og C-språk. Rund- vedrørende skrivet skal «rettast Lektorbladet har mottatt et brev fra skrivet går i korte trekk ut på at ele- tenesteveg via fylkeskommunen til avdelingsleder Inga-Lill Undem vene skal få ha med seg en egen- fylkesmannen» . Dette er en måte å ved Møglestu videregående skole i produsert læringsbok som hjelpe- spørre på som synes tungvint når Lillesand med anmodning om at middel ved skriftlig eksamen. elevene stiller enkle, men viktige vedlagte artikkel blir trykt. Rundskrivet gir uklare signaler om spørsmål, som f.eks om boka skal P.T.L. hvordan denne boka skal være være ei kladdebok, en ringperm utformet, og avsluttes med at eller kan skrives på data – det siste

Læringsbok som tillatt hjelpemiddel på B-/C-språkeksamen i videregående skole – nei, takk!

Filologavdelingen ved lige ordbøker. I de seneste årene har • I 4. avsnitt sies det at læringsboka Møglestu videregående to-språklige ordbøker med et midt- «vil innehalde ei bearbeiding og skole ønsker med dette å parti med grammatikk og verbover- oppsummering av lærestoffet …» uttrykke vår sterke misnøye sikter vært tillatt, og fra og med Hva er det kontra en ferdig skrevet med at læringsbok nå blir våren 2003 separate grammatikk- sakprosatekst? tillatt som hjelpemiddel på bøker og verboversikter. Resultatet sentralt gitte eksamener i B- er at mange elever ikke tar bryet • Det har tidligere vært understreket med å lære seg viktige ting i gram- at oppgavene skal være «røyndoms- og C-språk (Rundskriv LS-33- matikk fordi de stoler blindt på alle nære». I en kommunikasjonssitua- 2003). Dette begrunner vi hjelpemidlene til eksamen. sjon - hvor «røyndomsnært» blir det slik: med alle disse hjelpemidlene? • Hva med kontroll av de medbrak- • Det blir vanskeligere å få elevene te læringsbøker på selve eksamens- Med så liten tid som elevene har til til å lære seg sentrale ting i gram- dagen? Hvem skal kontrollere? rådighet på eksamen, tror vi bruken matikk når de vet at de kan bruke Hvordan sikre lik kontroll fra skole av alle disse hjelpemidlene vil føre læringsbok til eksamen. Det vil fun- til skole? Hvor mye tid vil gå med til mer stress for elevene og dermed gere mer som en «sovepute» enn til kontroll før eksamen kan begyn- et dårligere resultat. som et pedagogisk hjelpemiddel for ne? Hva gjør «kontrollørene» der- svært mange. Utviklingen med sta- som elevene stiller med læringsbø- På vegne av filologavdelingen ved dig mer omfattende hjelpemidler ker i form av tykke ringpermer? Møglestu videregående skole har vist dette. For en del år siden ble Hvordan kan en kontroll av alt dette eksamen i fremmedspråk gjennom- gjennomføres i praksis? Hvor mye Inga-Lill Undem ført helt uten ordbøker. Så ble det tid vil gå med til kontroll før en kan Avdelingsleder tillatt med ett-språklige ordbøker. starte eksamen? agtorget Deretter ble det tillatt med to-språk- F

28 Lektorbladet nr. 6-03 Litt om Norsk Lektorlags bank- og forsikringsavtaler

Av Else Alvik, forsikringsansvarlig i NLL

givnings-, veilednings- og serviceorgan tale som er forhandlet fram kollektivt, hos DnB-systemet for både bank- og f.eks av en fagforening, og undertegnet forsikringsordningene. av foreningen. Foreningen er da forsik- «Medlemsrådgiveren» nås enkelt og ringstaker. greit på telefon 04700. Dette telefon- - Forsikrede: Det (de) individ(ene) som nummeret er det eneste som er nødven- er forsikret og skal ha erstatning. dig å huske for å begi seg ut i det som for de fleste synes å være en forvirrende Norsk Lektorlag har ingen obligatoris- og ukjent verden. Hos «Medlems- ke, kollektive forsikringer slik som en rådgiveren» blir man møtt med kunn- del andre foreninger har, selv om de skap, tålmodighet og god, saklig veiled- obligatoriske som regel er prisgunstige ning. I og med opprettelsen av «Med- fordi de administreres av foreningen lemsrådgiveren» mener vi at god til- selv. Dette er imidlertid svært arbeids- gjengelighet er sikret, både for medlem- krevende og fører til høyere kontingent mer og potensielle medlemmer. for medlemmene, også fordi ordningen medfører et stort økonomisk ansvar Nye medlemmer mottar umiddelbart fordi det kan begås administrative feil. etter innmelding i Norsk Lektorlag vel- Alle Norsk Lektorlags forsikringsord- komstbrev med NLLs informasjon om ninger er altså basert på frivillighet. bank- og forsikringstjenestene. En tid etter innmeldingen sender DnB-syste- met ut sitt brosjyremateriell til nye med- Reiseforsikringen og priser: lemmer. Dessuten kan man til enhver tid Hensikten med dette avsnittet er ikke å få oppdatert informasjon om alle avta- gi en redegjørelse for NLLs reiseforsik- Else Alvik. Foto: P.T.L. lene ved å gå inn på NLLs hjemmeside ring, men å forklare kort hvorfor premi- www.norsklektorlag.no hvor en finner en for NLLs reiseforsikring synes høy i link til DnB-systemets egen informa- forhold til premien for tilsvarende for- orsk Lektorlag har i samarbeid sjonsside om bank- og forsikrings- sikring i andre selskaper som det er med de andre primærorganisa- tjenestene. I løpet av høsten vil dessuten naturlig å sammenligne med: Nsjonene i Akademikerne frem- alle medlemmene motta ny utsendelse Akademikerne har valgt å inkludere en forhandlet en avtale med DnB-konsernet fra DnB/Vital/Postbanken med informa- ulykkesdekning i reiseforsikringen. Den (DnB/Vital/Postbanken) som gir gode sjon om de ulike tilbudene, og medlem- gjelder hele døgnet uansett reise, så sant og rimelige forsikringsordninger og mene oppfordres til å slutte opp om ord- forsikrede er «utenfor sin egen hage- gunstige og varierte banktjenester for ningene: Jo flere som tegner forsikring, port». Premien for ulykkesdekningen er medlemmene. Forsikringsordningene jo rimeligere premie. 195 kr for familie, og 165 kr for enslig. dekker forsikringsbehovene til medlem- Det betyr altså at den årlige premien for mene og deres familier, og banktjenes- selve reiseforsikringen blir (840 kr –195 tene er ment å dekke behovene uansett Noen generelle begreper: kr =) 645 kr for familie, og (760 kr – 165 livsfase/økonomisk status. Det er kanskje nyttig med en presisering kr =) 595kr for enslige. Dette mener vi av viktige begreper innen forsikring: er et godt tilbud, og vi anbefaler med- - Forsikringstaker: Betegnelsen på den lemmene å kontakte «Medlems- Om informasjon og tilgjengelighet: som oppretter en forsikringsavtale, rådgiveren» på telefon 04700 for å få Samarbeidet med DnB-systemet har enten på vegne av seg selv eller på detaljert informasjon om hva reisefor- dessuten ført til opprettelse av vegne av medlemmer i en gruppe. sikringen dekker. «Medlemsrådgiveren», som er vårt råd- - Kollektiv forsikring: En forsikringsav-

Lektorbladet nr. 6-03 29 Skolebiblioteket - en uoppdaget ressurs

Av Marit Øgar Aasbrenn, nestleder i Skolebibliotekforeningen i Norge

skrevet av høgskolelektor ved Høgskolen bibliotekar vil styrke hverandre i veiled- i Agder, Elisabeth Tallaksen Rafste, i ningsrollen i forhold til eleven.» 2001. Hun har kalt avhandlingen sin «Et Og det er vel det det handler om. sted å lære eller et sted å være? En case- Hvordan når vi ut til elevene? Skole- studie av elevers bruk og opplevelse av biblioteket må bli en naturlig arbeids- skolebiblioteket.» Det er to videregå- plass i skolehverdagen for alle elever. ende skoler hun har brukt som case-sko- Skolens ledelse, bibliotekaren og lærer- ler i avhandlingen sin – men funnene ne har et felles ansvar for at skolebiblio- hennes er like relevante for grunnskolen. teket blir brukt som verksted for læring, inspirasjon og kilde til fritidslesing og Det er fristende å bruke mange sitater som sosial og kulturell møteplass. fra avhandlingen til Tallaksen Rafste, men i denne sammenhengen nøyer jeg Jeg har diskutert «markedsføring» av meg med følgende: «Skal intensjonene i bøker og lesning med en elev som akku- R-94 (og L97) og utdanningspolitikkens rat har avsluttet tre år på videregående satsing på IKT fungere etter intensjon- skole. «Det er jo nok å lese til prøver av ene, må skolebiblioteket integreres i alle slag. Fritidslesning er ikke så aktu- undervisningen og brukes som et utvidet elt annet enn i ferier. Men et ark, en klasserom i elevenes hverdagsliv på «flyer», med «Månedens anbefalte» - skolen. Skolebiblioteket må først og fire eller fem aktuelle bøker for klasse- Marit Øgar Aasbrenn. Foto: Privat fremst knyttes til læreplanene, og bruk trinnet, både gamle og nye, kunne kan- av skolebibliotekets materiell må sees skje fått opp utlånet?» edaktøren av Lektorbladet ba som en del av opplæringen og undervis- meg skrive noe om skolebiblio- ningen i fagene, som en del av den for- Idéen er kanskje ikke så dum? Kanskje Rtek som kunne passe både til melle sosialiseringen på skolen.» elever kunne få som oppgave å skrive grunnskole og videregående skole. For korte anbefalinger av bøker? Kanskje alle vi som er glade i bøker og lesning, Det er helt vesentlig at skolebiblioteket skoleavisa kunne være med i en slik må jo «ut i verden» og fortelle om fungerer som et utvidet klasserom, et markedsføringsoppgave? I det hele tatt bøkene og legge til rette for å bruke verksted for læring på skolen. Hvilke må nok alle vi som er glad i bøker og skolebiblioteket aktivt. grep må ledelsen ved skolen ta for å lesning, «ut i verden» og fortelle om integrere biblioteket i større grad i ele- bøkene og legge til rette for å bruke Det er blitt et problem at norske barn og venes hverdagsliv? skolebiblioteket aktivt. Både på barne- ungdommer, især gutter, leser for lite trinnet, ungdomstrinnet og i videre- bøker. Hva kan lærere og bibliotekarer i I Akershus har utdanningsdirektør Berit gående skole kan alt fra et kvarters grunnskolen og i videregående skole Nafstad Lyftingsmo arbeidet for å få lesing om dagen, til én time fast i uka gjøre med det? Som nestleder i fagutdannede bibliotekarer i fulle stil- eller et lesestimuleringsprosjekt over Skolebibliotekarforeningen i Norge, linger ved de videregående skolene. Nå flere uker, sette i gang leseglede og lese- SiN, har jeg selvsagt svaret klart. ønsker hun å få pedagogen inn som fast lyst hos mange flere enn de som allerede Skolebiblioteket er fremdeles en uopp- veileder sammen med bibliotekaren. er bitt av basillen. Bruk skolebiblioteket daget ressurs på de aller fleste skoler i Lyftingsmo sier i et intervju med Bok og (og skolebibliotekaren)! Norge. Dessverre. bibliotek i oktober 2002, at: «Vi må få en sterkere interaksjon mellom elever og Den første norske doktorgradsavhand- personalet i biblioteket. Den ene biblio- lingen om bruk av skolebibliotek ble tekaren er for lite. Jeg tror lærer og

30 Lektorbladet nr. 6-03 Sekretariat: Generalsekretær: Norsk Lektorlag, Keysers gate 5, Otto Kristiansen 0165 Oslo. Tlf. 23327994 (a), Telefon: 23327994, 48171611 (m), telefax: 23327990, e-post: Nettsider: www.norsklektorlag.no [email protected] Foto: Ø.L. E-post: [email protected]

Foto: P.T.L. Leder: Administra- Gro Elisabeth Paulsen, Gjøvik. sjonssekretær: Sentralstyret Tlf. 23327994 (a), 91327691 (m), Hildegunn e-post: Kreppene [email protected]

Tlf. 23327994 Foto: Privat e-post: sekretari- 1. nestleder: 2. nestleder: atet@norsklek- Helge Bugge Eriksen, Skien Sigrid Skogan, Steinkjer. torlag.no Tlf. 35905850 (a), 35545630 (p), Foto: P.T.L Tlf. 74121700 (a), 74161431 (p), e-post: [email protected] 92810979 (m) e-post: [email protected]

Foto: Privat Else Alvik, Ås, forsikringsansvarlig. Else Wigen Berner, Stavanger. Tlf. 64975765 (a), 64940825 (p), Tlf. 51529560 (a), 51581473 (p), 91583351 (m), 90940113 (m)

e-post: [email protected] Foto: P.T.L. e-post: [email protected]

Foto: P.T.L.

Foto: Ø.L. Regnskaps- Just Almås, Lillehammer, sekretær. Geir Haagensen, Steinkjer. ansvarlig: Tlf. 61224216 (a), 61257261 (p), Tlf. 74160170 (a), 41200323 (m) Tove e-post: [email protected] e-post: Johannessen [email protected] Tlf. 23327994 Foto: P.T.L.

e-post: sekre- Foto: Ø.L. tariatet@norskle Fred O. Slutaas, Elnesvågen, nettredaktør. Inge Johnsen, Asker. ktorlag.no Tlf. 71266400 (a), 71262942 (p), 95833858 (m) Tlf. 66907240 (a), 66901850 (p), e-post: [email protected] e-post: [email protected]

Foto: Ø.L. Foto: P.T.L Fylkeslagene: Akershus Lektorlag Leder Rudy Wolff 95 10 36 80 [email protected] Aust Agder Lektorlag Leder Terje Repstad Møglestu vgs. 37 27 29 72 [email protected] Buskerud Lektorlag Leder Niels Petter Vardøen Strømsø vgs. 66 98 04 72 [email protected] Finnmark Lektorlag Leder Roald Johansen Vadsø vgs. 78 95 38 95 [email protected] Hedmark Lektorlag Leder Inger Kristin Thorstad Ringsaker vgs. 62 34 22 65 [email protected] Hordaland Lektorlag Leder Svein Einar Bolstad Sotra vgs. 55 26 64 39 [email protected] Møre og Romsdal Lektorlag Leder Kjell Skorgevik Fagerlia vgs. 70 12 16 27 [email protected] Nord Trøndelag Lektorlag Leder Bjørn Frosthammer Olav Duun vgs. 74 27 37 99 [email protected] Nordland Lektorlag Leder Jørund Eldevik Bodø vgs. 75 51 54 94 [email protected] Oppland Lektorlag Leder Just Almås Gausdal vgs. 61 25 72 61 [email protected] Oslo Lektorlag Leder Jon Hybert Sand Nordstrand vgs. 66 80 70 78 [email protected] Rogaland Lektorlag Leder Else Wigen Berner Bergeland vgs. 51 58 14 73 [email protected] Sogn og Fjordane Lektorlag Leder Svein M. Sirnes Hafstad vgs. 57 82 71 63 [email protected] Sør Trøndelag Lektorlag Leder Anne Kath. Meese Malvik kommune 73 91 25 71 [email protected] Telemark Lektorlag Leder Tor Henning Olssen Bamble vgs. 35 96 09 21 [email protected] Troms Lektorlag Leder Solveig Ryeng Kvaløya vgs. 77 69 53 44 [email protected] Vest Agder Lektorlag Leder Sten Aunevik Tangen vgs. 38 03 04 18 [email protected] Vestfold Lektorlag Leder Odd A. Frydenberg Sande vgs. 33 05 16 78 [email protected] Østfold Lektorlag Leder Hroar Gravning St. Olav vgs. 69 34 69 39 [email protected]

Lektorbladet nr. 6-03 31 B-BLAD redaktørensReturadresse: Lektorbladet Keysers gt. 5, 0165 OSLO

Vennligst meld fra ved adresseendring

Norsk Lektorlag på arbeidslivs- messe

8. 2oktober. I dag har jeg lest rundskrivet om den nye eksamens- ordningen til muntlig eksamen høyt for tyskklassen min. Det virker mest høytidelig slik. Lise: «Skal vi bli hørt alle på en gang da? Jeg: «Det står ikke noe om det i skrivet». Lise: Hvordan kan det være gruppeeksa- men hvis det ikke skal være gruppe?» Jeg: «Ikke vet jeg». Lise: «Kan du ikke ringe og spørre dette Læringssenteret da?» Jeg: «Nei, det står her at de ikke svarer på spørsmål. Vi må skrive til fylkesmannen». Lise: «Hvaffornoe! Hvorfor svarer de ikke på spørs- mål, da?» Jeg: «Ja, det kan man sannelig spørre dem om». Lise: «Men det går jo ikke an å spørre dem». Inge Johnsen veileder en interssert student. Foto: P.T.L. Kim: «Kanskje de som tar telefonen i Læringssenteret, ikke har hjelpemidler?» Lise, som har klassens lyseste hode: «Kanskje de ikke Norsk Lektorlag var også i år representert vet hva de skal svare?» med stand på den store arbeidslivsmessa på Universitetet i Oslo. Arrrangementet gikk - pertlars - dette året av stabelen torsdag den 14.oktober i idrettsbygget på Blindern. Sentralstyremedlem Inge Johnsen (t.v. i bildet) rapporterer om stor interesse for Norsk Lektorlags stand blant studentene. Norsk Lektorlag har det siste året fått mange nye, LES NORSK LEKTORLAGS unge medlemmer. NETTAVIS! Mange studenter og nyutdannede lektorer Les Norsk Lektorlags nettavis for fag, finner det naturlig å velge Norsk Lektorlag skole og utdanning! som fagforening. Dette lover godt for rekrut- teringen! Redaktør: Fred Olav Slutaas. Adresse: www.norsklektorlag.no.