Bindal Kommune 2014

Strategisk Utviklingsanalyse Bindal kommune 2014

1 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag 4 Utfordringer 4 Muligheter 4 Anbefalinger og forslag til prioriteringer 4 2. Innledning – metode og gjennomføring 6 Kilder 6 Informasjon og forankring 7 3. Bakgrunn for omstillingen i Bindal 8 3.1 Definisjoner omstilling 9 3.1.1 Sårbarhet 9 3.1.2 Attraktivitet 10 3.2 Bindals omstillingsbehov 11 3.3 Omstilling i Bindal – mål og ambisjoner 12 4. Bindal i et regionalt perspektiv 13 4.1 Næringsutvikling, attraktivitet og vekstkraft 13 4.1.1 Nærings NM 13 4.1.2 Kommune NM 15 4.1.3 Kommunebarometeret 16 4.2 Befolkningsutvikling 17 4.3 Utdanningsnivå 19 4.4 Sysselsetting, næringsstruktur og arbeidsledighet 20 4.5 Regionalt samarbeid 24 4.6 Vurdering 25 5. Komparative fortrinn for næringsutvikling i Bindal 26 5.1 Næringsmiljø i Bindal 26 5.1.1 Jordbruk 26 5.1.2 Industri 27 5.1.3 Havbruk 27 5.1.4 Handel og tjenesteytende næringer 28 5.2 Produksjonsfaktorer 28 5.2.1 Råstoff og naturressurser 28 5.2.2 Menneskelige ressurser og arbeidskraft 29 5.2.3 Teknologi og kompetanse 29 5.2.4 Kapitaltilgang 29 5.2.5 Nærhet til markedet 30 5.3 SWOT-analyse 30 6. Utviklingsmuligheter rundt eksisterende næringsliv 33 6.1 Lokale næringsmiljøer 34 6.1.1 Jordbruk 34 6.1.2 Industri 35 6.1.3 Havbruk 35 6.1.4 Handel og tjenesteytende næringer 36 6.2 Vurderinger 36 7. Bindal kommunes rolle som tilrettelegger 38

2 7.1 Utviklingsbehov i det kommunale servicetilbudet 38 7.1.1 Boligtilbud 38 7.1.2 Barnehager og skoletilbud 38 7.1.3 Kultur- og fritidstilbud 39 7.2 Kommunal næringsservice, næringsbygg og næringsarealer 39 7.3 Utvikling av senterstruktur og kommunikasjoner 40 7.4 Utvikling av en lokal gründerkultur 40 7.5 Kommunalt omdømme, renommé, merkevare 40 8. Innsatsområder – anbefalinger og prioriteringer 41 Innsatsområde 1 – Trebearbeidende industri 41 Innsatsområde 2 – En mer variert næringsstruktur 42 Innsatsområde 3 - Kompetanse og rekruttering 43 Litteraturliste 44 Kommunalt planverk og prosessdokumenter 44 Forskningslitteratur og rapporter 44 Andre utgivelser 44 Vedlegg 45 Bindal i Nærings-NM 45 Bindal i Kommune-NM 45

3 1. Sammendrag

Utfordringer Bakgrunnen for omstillingsarbeidet i Bindal er primært langvarig nedgang i befolkningstall og nedleggelse av dørfabrikken Bindalsbruket. Siden 1990 har innbyggertallet i Bindal sunket fra om lag 2100 til om lag 1500 i dag. Denne trenden har vært kontinuerlig negativ i perioden og ser ikke ut til å stagnere. Å snu denne befolkningsutviklingen og stabilisere innbyggertallet vil være svært viktig for å sikre at samfunnet i Bindal er levedyktig også i årene som kommer.

På det meste hadde Bindalsbruket godt over 100 hundre ansatte, ved konkurstidspunktet var antall ansatte om lag 40. Denne konkursen forsterker et allerede svakt næringsliv i Bindal og har forsterket den negative trenden i kommunen med fraflytting og lite fremtidstro. I tillegg har nedgangen i antall sysselsatte i landbruket i Bindal vært svært stor. Dette er med på å forsterke den negative trenden og forsterke fraflyttingen fra kommunen.

Muligheter Kommunen har flere ressurser som kan og må brukes til å snu den negative trenden. Svært mange av innbyggerne i kommunen har via tidligere arbeid på Bindalsbruket spisskompetanse innenfor trebearbeidende industri. Å tiltrekke seg bedrifter innenfor denne sektoren til Bindal og å få nyetableringer innenfor denne sektoren i Bindal anses som et nøkkelpunkt for å få økt næringsaktivitet i Bindal.

Bindal har også en del naturgitte forutsetninger som kan utnyttes for å skape nye arbeidsplasser. Matproduksjon, både til lands og i sjøen, har blitt pekt på som en nøkkelsektor. I tillegg har kommunen et uutnyttet potensial innenfor mineral- og energiutvinning og reiseliv. Det passerer mange turister gjennom Bindal kommune via fylkesvei 17, men man klarer i liten grad å utnytte denne trafikken økonomisk.

Anbefalinger og forslag til prioriteringer Den viktigste lærdommen fra konkursen på Bindalsbruket er at man bør ha et næringsliv med flere bedrifter som bidrar til sysselsettingen i Bindal. Dette sikrer et mer robust og mindre sårbart næringsliv i kommunen og gjør arbeidsmarkedet mindre utsatt for store svingninger som følge av konkurser.

I vår omstillingsplan har vi definert tre prioriterte satsingsområder. Den første er å få økt aktivitet innenfor trebearbeidende industri. Her anser man at potensialet for å få en rask sysselsettingseffekt er størst. Man anser at det i omstillingsperioden vil være realistisk å etablere 30 nye arbeidsplasser i omstillingsperioden. For å sikre et mindre sårbart næringsliv enn før, er det ikke ønskelig at disse arbeidsplassene kommer fra en enkeltsysselsetter. Ved å ha flere mindre bedrifter, antar man at samfunnet som helhet står sterkere rustet mot konjunktursvingninger og konkurser.

Satsingsområde 2 er å få en mer variert næringsstruktur også utenom trebearbeidende industri. I den strategiske utviklingsanalysen blir det pekt på tre sektorer som det vil være viktig for Bindal å utvikle i omstillingsperioden: Mineral og energi, reiseliv og matproduksjon. Bindal har uutnyttede naturressurser som det vil være viktig å bruke i næringsarbeidet fremover. Sysselsettingsnedgangen i landbruket i Bindal har vært dramatisk de siste tiårene, og denne trenden må man jobbe for å snu. I tillegg er det viktig å opprette nye arbeidsplasser som nyttiggjør seg de naturressursene som finnes i Bindal.

4 Det siste satsingsområdet i omstillingsarbeidet er kompetanse. Bindalssamfunnet har svært mye kompetanse innenfor dørproduksjon og trebearbeidende industri. Konkursen på Bindalsbruket og effekten dette har gitt, viser at samfunnet trenger en bredere kompetanse også på andre felt. Gründerånd og omstillingskompetanse er to nøkkelord som Bindal i stor grad har manglet, dette ønsker man å rette på i omstillingsperioden.

5 2. Innledning – metode og gjennomføring

Arbeidet med strategisk utviklingsanalyse har fulgt Innovasjon Norge sin veileder for gjennomføring av Strategisk utviklingsanalyse, datert 2.november 2011.

Arbeidet er gjennomført i perioden 1. august til 1. oktober 2014, som del av prosjektet ”Brukstomta Næringspark – Nyskaping Bindal fase 2”. Denne prosjektfasen viderefører det arbeidet som er utført i prosjektet ”Brukstomta Næringspark – Nyskaping Bindal fase 1”, der en av hovedmålsettingene var at Bindal kommune skal utrede mulighetene for å forberede oppstart av et flerårig omstillingsprogram for Bindal i henhold til Regional Omstilling - Innovasjon Norge sitt nasjonale kompetansesenter for lokalt omstillingsarbeid.

Kommunestyret i Bindal vedtok den 19.juni å søke Nordland fylkeskommune om midler til et 6-årig omstillingsprogram, og videre prosess i dette arbeidet ble diskutert i et fellesmøte mellom formannskapet, prosjektorganisasjonen og representanter fra Innovasjon Norge Nordland og Nordland fylkeskommune den 25.juni. Det ble da konkludert med at Bindal må gå over i strategi- og forankringsfasen, og den del av prosjektets fase 1 som omhandler omstilling overlapper dermed fase 2.

Prosjekteier har vært Bindal kommune ved kommunestyret, og oppdragsgiver har vært Bindal kommune ved formannskapet. For gjennomføring av prosjektet har kommunen oppnevnt en styringsgruppe under ledelse av Marit Røstad.

Prosjektledelse er utført av Proneo AS ved prosjektleder Svein Larsen og Knut Baglo.

Kilder Utviklingsanalysen bygger på konsekvensanalyse for Bindal, utarbeidet av Nordland fylkeskommune ved Torbjørn Trane Jensen i mai/juni 2013 samt Nullpunktsanalysen utarbeidet av Innovasjon Norge Nordland i august 2014.

Det er gjennomført 23 individuelle intervjuer i perioden 10. juni til 19. august. I forkant av intervjuene ble det laget en intervjuguide, basert på Innovasjon Norges veileder for strategisk utviklingsanalyse.

Det er i tillegg gjennomført flere møter med ulike aktører med interesse i Brukstomta Næringspark, og intervjuguiden er brukt til å innhente kunnskap også fra disse. Videre er det gjennomført møter med NAV samt med sentrale bedrifter i lokalmiljøet.

Det ble den 18. august gjennomført et folkemøte i kombinasjon med ekstraordinært kommunestyremøte, som i sin helhet ble brukt til å arbeide med å få innspill til den strategiske utviklingsanalysen. Møtet ble avholdt på Terråk og var åpent og annonsert. Inkludert et fulltallig kommunestyre samt administrativ ledelse i kommunen (6 personer), møtte det 110 personer. I tillegg ble det gjennomført et folkemøte på Bindalseidet den 19.august. På dette møtet kom det 55 personer, inkludert 6 fra kommuneadministrasjonen. Det vil si at det er gjennomført to folkemøter der ca 10 % av Bindals befolkning møtte fram. Strategisk utviklingsanalyse var også tema i møter i styringsgruppen den 18.august og 19. september.

6 Avsluttende folkemøte med presentasjon av resultatene fra den strategiske utviklingsanalysen ble avholdt på ungdomshuset på Vonheim, Sør-Horsfjord, den 23. september 2014. og over 40 personer deltok.

I analysearbeidet er det tatt utgangspunkt i relevante planer og dokumenter for Bindal kommune, tilgjengelig statistikk og relevante kilder om hvordan en best kan lykkes med omstillingsarbeid. Fullstendig oversikt over kildemateriellet finnes i litteraturlisten.

Informasjon og forankring Utover det som er beskrevet av aktiviteter ovenfor (individuelle intervjuer, møter i kommunestyre og formannskap samt i prosjektgruppen), har det altså blitt gjennomført 2 folkemøter; ett på Terråk (ekstraordinært kommunestyremøte, åpent for alle) og ett på Bindalseidet.

Avsluttende folkemøte ble gjennomført i Sør-Horsfjord den 23. september 2014. Alle intervjuobjektene ble spesielt invitert til dette møtet. Intensjonen med dette møtet var å informere om resultatene av arbeidet og bidra til å øke eierskap til, og føre enda mer entusiasme, inn i omstillingsarbeidet.

Disse møtene har vært viktige informasjonskanaler knyttet til omstillingsprosjektets bakgrunn og planer for gjennomføring og for å få fram satsingsområder for næringsutvikling i Bindal. Totalt har over 200 personer møtt på de tre folkemøtene – det er mye i en kommune med 1500 innbyggere.

Det er i arbeidet med den strategiske utviklingsanalysen kommet fram mange gode prosjektideer, og en fullstendig liste med interessenter unntatt offentligheten, er overlevert prosjektansvarlig.

7 3. Bakgrunn for omstillingen i Bindal

Bindal kommune er den sørligste kommunen på Sør-Helgeland i Nordland, med et areal på 1.262 km2. Kommunen har gjennom fem tiår opplevd en betydelig befolkningsnedgang. Denne utviklingen har ikke avtatt, og i perioden 3. kvartal 2001 - 4. kvartal 2013 gikk folketallet ned fra 1.903 til 1.504 personer, en nedgang på 21%.

De viktigste næringsveiene i kommunen er ved siden av offentlig sektor:

Jordbruk Industri Havbruk Handel og tjenesteytende næringer

Bakgrunnen for at Bindal kommune vil søke om omstillingsstatus er, sammen med langvarig befolkningsnedgang, konkursen ved Bindalsbruket våren 2013 samt den betydelige avgangen av arbeidsplasser i landbruket i løpet av de siste årene. Nordland fylkeskommune har i sin analyse av Bindal kommune, utarbeidet mai/juni 2013 konkludert med at kommunen oppfyller kravene som stilles til å bli en omstillingskommune.

Negativ befolkningsutvikling over tid gir normalt følger for aldersfordelingen; ungdommer og yngre voksne flytter ut, mens eldre, etablerte voksne blir værende. Bindal har lav andel barn og høy andel alderspensjonister i befolkningen.

Gjennom arbeidet med prosjektet ”Brukstomta Næringspark – Nyskaping Bindal” er man kommet til at det er behov for å starte et 6-årig omstillings-/nyskapingsprosjekt. Ei enstemmig styringsgruppe vedtok i møte den 10.6.2014 å anbefale kommunen om å søke om omstillingsstatus.

Kommunestyret vedtok den 19.6.14 å søke Nordland fylkeskommune om midler til et 6-årig prosjekt for ekstraordinær omstilling. Formannskapet vedtok den 25.06.14 å starte opp strategi- og forankringsfasen med sikte på endelig behandling av utkast til Omstillingsplan for Bindal i oktober 2014.

Proneo AS har hatt dialog med en rekke sentrale aktører innenfor næringslivet i Bindal. Også disse aktørene er positive til omstillingsprosjekt i Bindal, og mener det er viktig for Bindal å få flere føtter å stå på. En av de viktigste grunnene for å søke om slik status er at det er behov for omstilling og nyskaping i hele kommunen, og ikke bare på Brukstomta og i Terråk. Dette er et langsiktig arbeid som krever ekstraordinær innsats over tid.

Tapte arbeidsplasser

Torbjørn Trane Jensen i Nordland fylkeskommune har beregnet direkte og indirekte sysselsettingseffekter av konkursen ved Bindalsbruket. I virkningsberegningen er det forutsatt at det er 50 sysselsatte ved Bindalsbruket AS (2011). Den direkte effekten utgjør et tap av 62 arbeidsplasser, mens totalt antall berørte i Bindal er 130 personer. Den totale effekten er en nedgang i antall sysselsatte på 15,5% av årsverk i Bindal.

Det er en betydelig netto utpendling fra kommunen. 185 av 657 sysselsatte med bostedsadresse Bindal pendlet ut av kommunen 4. kvartal 2013 (kilde: SSB).

8 Befolkning

Bindal kommune har hatt en langvarig befolkningsnedgang. Folketellingene til SSB viser at folketallet i Bindal økte kraftig utover 1800-tallet og lå på omkring 2500 innbyggere i perioden 1920-1960. I denne perioden hadde fiskeri og primærnæringer sterk betydning for bosettingen. De siste 50 år har folketallet samlet sett gått tilbake med 40 %. Nedgangen ser slik ut dersom vi periodiserer fra 1994 og fram til i dag:

1994-2014: -26,8%

1994-2004: -12,1%

2004-2009: -10,4%

2009-2014: -7,0%

Kommunen hadde ved inngangen til 2014 et innbyggertall på 1503. Nedgangen fra 2013 til 2014 har vært på 2,7 %. Dersom befolkningsframskrivingene beregnet av SSB slår til vil denne nedgangen fortsette og kommunen vil ha et folketall på 1029 i 2030. Dette innebærer en nedgang på over 46 % fra år 2000.

Sysselsetting

I mai 2014 var det i følge NAV Bindal registrert 9 helt arbeidsledige , 20 delvis arbeidsledige og 16 på tiltak. Totalt antall arbeidsledige var da 45, tilsvarende ca. 7 % av arbeidsstyrken. Flertallet av disse er menn.

3.1 Definisjoner omstilling I kriteriene for statlig ekstra innsats i forbindelse med omstilling heter det:

«Reduksjonen i den direkte sysselsettingen i hjørnesteinsbedriften/næringen bør være meget betydelig over en 3-års periode, og reduksjonen bør som hovedregel utgjøre minst 15 prosent av den totale sysselsettingen i kommunen. I absolutte tall bør nedleggelsen som et minimum ligge på 150 personer. I helt særskilte tilfeller bør det imidlertid vurderes om en kan gå noe lavere på små og isolerte steder.”

I en totalvurdering av situasjonen i området skal det imidlertid også legges vekt på reduksjonen i den indirekte sysselsettingen, den generelle arbeidsledigheten og mulighetene for pendling innenfor den aktuelle bo- og arbeidsmarkedsregionen. I tillegg kan det også være aktuelt å ta i betraktning trygdebudsjettets størrelse, andel yrkesaktive i kommunen og kommuneøkonomi for å få et mest mulig komplett bilde av tilstanden i lokalsamfunnet».

I tillegg til tapte arbeidsplasser og befolkningsnedgang er faktorer som lavt utdanningsnivå, begrenset kapitaltilgang, behov for reduksjoner i kommunalt driftsnivå, lav attraksjonskraft og stor avstand til nærmeste regionsenter med å forsterke den negative spiralen.

I forskningslitteraturen benyttes det enkelte faguttrykk som beskrives kjerneproblematikk innen omstilling. Her gis definisjoner på de mest sentrale:

3.1.1 Sårbarhet Et samfunns sårbarhet sier noe om risikoen for stagnasjon eller nedgang, og er blant annet knyttet til potensialet for arbeidsplassutvikling i lokalsamfunnet og lønnsomhetsutvikling i næringslivet.

9 Sårbarhet måles vanligvis ved bruk av tre indikatorer (Kilde: Kobro, Vareide og Hatling: Suksessrike distriktskommuner. En studie av kjennetegn ved 15 norske distriktskommuner, s 9. TF-rapport nr. 303, Telemarksforskning 2012).

Avhengighet av hjørnesteinsbedrifter Avhengighet av enkeltbransjer Kontakt med arbeidsmarked utenfor

Distriktskommuner er generelt mer sårbare enn andre, og det er særlig sårbarhet knyttet til bransjespesialisering som har økt i norske kommuner. Dette er ofte en konsekvens av ”vellykket” næringsutvikling, der en har lykkes innenfor et avgrenset næringsområde, med påfølgende sårbarhet for konjunktursvingninger.

Dette er det viktig å være oppmerksomme på i en omstillingsprosess. Ofte må mulighetene til å lykkes med å bygge på kompetanse og næringsliv som finnes, vurderes opp mot mulighetene til å stimulere til etablerervirksomhet innen andre områder. En må kort og godt sørge for at lokalsamfunnet har flere føtter å stå på.

3.1.2 Attraktivitet Steder kan vokse fram av i hvert fall tre ulike årsaker, og sentralt i alle disse står mennesker. Telemarksforskning har utviklet en modell hvor de sorterer den stedlige veksten og utvikling i tre attraktivitetsdimensjoner:

Attraktivitet som bosted

Steders bostedsattraktivitet er avgjørende for at veksten i arbeidsplasser på stedet skal gi seg utslag i økt innflytting og befolkningsvekst. Mens bedrifts- og besøksattraktivitet gir vekstimpulser gjennom arbeidsplassvekst, gir bostedsattraktivitet vekstimpulser gjennom økt netto innflytting, som inkluderer redusert fraflytting. Økt innflytting gir på sin side grobunn for vekst i bostedsnæringer. Bostedsnæringer inkluderer sysselsetting knyttet til kommunale tjenester slik som barnehager, primærhelsetjenester, grunnskoler, osv. Med andre ord alle tjenester som er direkte rettet mot stedets egne innbyggere. (Kilde: Kobro, Vareide og Hatling side 40).

Attraktivitet som besøkssted

Besøksattraktivitet på sin side, handler om alle former for besøksnæringer. Felles for besøksnæringene er at de krever at kunden må møte opp personlig på stedet. En by eller bygds innbyggere representerer omtrent den samme omsetningen, og dermed sysselsettingen knyttet til slike frammøtebaserte næringer, som andre byer og bygder. Folk som bor i Lyngdal handler ikke systematisk mer per hode enn folk som bor i Lyngen. Variasjonen i besøksnæringer har derfor sin årsak hovedsakelig i stedets evne til å tiltrekke seg ”import” av kjøpekraft. Steder som trekker til seg mange besøkende får dermed et ”overskudd” i arbeidsplasser i besøksnæringene. Dette omfatter sysselsetting i butikker, overnattingsvirksomheter, serveringssteder, kulturvirksomheter, annen underholdning og aktivitetsbedrifter. (Kilde: Kobro, Vareide og Hatling side 40).

Attraktivitet som bedriftssted

Steder med høy bedriftsattraktivitet er steder som har en høy andel sysselsetting knyttet til næringsvirksomhet som handler om produksjon av varer og tjenester som kan selges ut av regionen. Dette er typisk varer fra landbruk, fiske, all form for industri og teknologiske tjenester. Det som er felles for disse produktene, er at de selges i et nasjonalt eller internasjonalt marked. De produseres

10 med andre ord på stedet, men selges i all hovedsak utenfor stedet. (Kilde: Kobro, Vareide og Hatling s 39).

Summen av disse tre attraktivitetsdimensjonene definerer nivået på et steds evne til utvikling og vekst, som vist i figuren under.

Figur 1: Attraktivitetspyramiden. (Kilde: Kobro, Vareide og Hatling, side 40).

3.2 Bindals omstillingsbehov Omstillingsbehovet er grunngitt i følgende faktorer og hendelser:

Langvarig befolkningsnedgang Konkursen ved Bindalsbruket våren 2013 Betydelig avgang av arbeidsplasser i landbruket i løpet av de siste årene

Folketallet i Bindal var på sitt høyeste i perioden 1920-1960, med omkring 2500 innbyggere i denne perioden. De siste 50 åra har folketallet gått ned med 40 %, kommunen har i dag i underkant av 1500 innbyggere.

For å sikre et livskraftig Bindals-samfunn må den negative trenden som et minimum bremses opp, og gjerne snus.

Konkursen ved Bindalsbruket var et faktum i april 2013. Bedriften, som har røtter tilbake til 1908, var da eid av Talgø Invest AS, samt et mindre lokalt eierskap. Bindalsbruket ble i sin tid etablert på Terråk tidlig på 1900-tallet, men virkelig fart i utbygginga ble det utover på 1930-tallet. Da ble det bygd elektrisitetsverk, sagbruk med høvleri og trelasttørke, snekkerifabrikk, kaianlegg og vannverk.

11 Utvidelser og moderniseringstiltak utover på 1960-tallet gjorde at bedriften var helt på høyde med de mest rasjonelle i bransjen, men konjunkturutvikling og industripolitikk gjorde at en refinansiering ble gjennomført i 1976. Industrivirksomheten ble da skilt ut som eget selskap og solgt til Bindal kommune, som eide Bindalsbruket fram til Talgø overtok kommunens aksjepost på 97,15 % i 2011. Bindalsbruket produserte de siste årene ytterdører for det norske markedet, men bedriften slet med lønnsomheten. Ved konkursen var det 40 ansatte ved bedriften, men en skal ikke lenger tilbake enn til 2011/2012 for å finne at bedriften hadde over 60 ansatte. Bindalsbruket har i flere tiår vært hjørnesteinsbedriften i Bindal og på Terråk spesielt, og hadde for ikke mange år siden 130 ansatte.

Landbruket har vært, og er fremdeles, en viktig bidragsyter for å sikre bosetting og sysselsetting i Bindal. Men landbruksnæringa har de siste årene hatt en sterk tilbakegang.

3.3 Omstilling i Bindal – mål og ambisjoner Bindal kommune har tydelige mål og forventinger til et omstillingsarbeid. I forbindelse med kommunestyrets behandling og vedtak om å søke omstillingsstatus den 19.6. uttaler kommunestyret at et omstillingsprosjekt kan bidra til at Bindal blir mer:

• Næringsmessig robust, både ved at det blir flere arbeidsplasser og ved etablering av nye/utvikling av eksisterende bedrifter slik at kommunen blir mindre sårbar. • Attraktiv med tanke på bosetting. Dette skal bidra til rekruttering av kompetent arbeidskraft, økt tilbakeflytting og blilyst. • Utviklingsorientert og nyskapende gjennom entreprenørskap, nyskaping i eksisterende og nytt næringsliv, samt nytenking i det offentlige. • Endringsdyktig og handlekraftig gjennom kompetansebygging og økonomisk utvikling.

12 4. Bindal i et regionalt perspektiv

Målet med kapitlet er å gi en oversiktlig framstilling av Bindal kommune i et regionalt perspektiv. Denne framstillingen vil, sammen med Bindal kommunes eksplisitte behov for omstilling som beskrevet tidligere, danne grunnlaget for analysen og dens konklusjoner. Statistikkene og figurene i dette kapittelet er, om ikke annet står nevnt, hentet fra nettsidene til Statistisk sentralbyrå.

4.1 Næringsutvikling, attraktivitet og vekstkraft Telemarksforskning utarbeider årlig Nærings-NM og Kommune-NM for NHO, og i 2013 gjorde de det for tiende gang.

NHOs Nærings-NM måler og sammenlikner næringsutviklingen i fylker, regioner og kommuner. Rangeringen er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets størrelse. Den gir et uttrykk for hvor i landet næringslivet gjør det best, målt på næringslivets egne premisser.

Kommune-NM rangerer kommunene etter indikatorer som skal beskrive utsiktene for vekstkraftig utvikling. Indikatorene er arbeidsmarkedet, demografi, kompetanse, lokal attraktivitet og kommunal økonomi.

Kommunebarometeret er annen en måling av alle kommuner. Denne legger til grunn et bredt sett med kriterier ut fra et kommunalt tjenesteperspektiv, og vil derfor supplere og nyansere resultatene fra Kommune-NM og Nærings-NM.

Disse kåringene bidrar dermed til å vise det store bildet nasjonalt og regionalt, samtidig som de gir verdifull informasjon om hvilke områder forskjellige kommuner og regioner gjør det godt, og på hvilke områder en ikke gjør det så godt.

4.1.1 Nærings NM I Nærings-NM 2013 er Bindal rangert som kommune nr. 40 av 44 kommuner i Nordland fylke, og som nr. 414 på landsbasis. Kåringen for 2013 er basert på tall fra 2012.

13 Figur 2: Nærings-NM

Bindal kommer totalt sett i dårligste eller nest dårligste kategori i den nasjonale rangeringen. Denne rangeringen består av enkeltindikatorene nyetablering, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse. Bindal scorer relativt sett høyest på lønnsomhet, men kommer også her i nest dårligste kategori i nasjonal rangering. Relativt sett dårligst scorer Bindal på nyetableringer og vekst i eksisterende bedrifter. En mer utfyllende tabell om Nærings-NM om de ulike kategoriene og rangeringene finnes i vedlegget.

Figur 3: Bindal i Nærings-NM

14 Figur 3 viser Bindals plassering i Nærings-NM i perioden 2001-2013. Denne figuren er hentet direkte fra Innovasjon Norges nullpunktsanalyse.

Med unntak av tre topper i 2001, 2008 og 2012, har Bindal vært blant de 100 dårligst rangerte kommunene i hele denne perioden.

4.1.2 Kommune NM I Kommune-NM er Bindal rangert som kommune nr. 42 av 44 kommuner i Nordland fylke, og som nr. 423 på landsbasis.

Figur 4: Kommune-NM

På samme måte som med nærings-NM, er kommune-NM også brutt ned på flere delindikatorer. For kommune-NM er disse arbeidsmarked, demografi, kompetanse, lokal attraktivitet og kommunal økonomi.

Bindal kommune straffes hardt av NHO i denne konkurransen blant annet på grunn av høy eiendomsskatt. Kommune-NM måler i hvor stor grad kommunen legger til rette for næringsutvikling og her slår eiendomsskatt svært dårlig ut. Bindal gjør det også relativt dårlig på demografi og lokal attraktivitet. Kommunebarometeret, presentert i 4.1.3, måler det kommunale servicetilbudet generelt og her kommer Bindal kommune vesentlig bedre ut.

Bindal er i den nasjonale rangeringa dårligst eller nest dårligst på alle indikatorer. Bindal scorer relativt sett best på kompetanse, sannsynligvis på grunn av høy andel faglærte. Bindal er rangert som

15 den dårligste kommunen i Nordland på demografisk utvikling og den nest svakeste i Nordland på lokal attraktivitet og arbeidsmarked.

En mer utfyllende beskrivelse av de ulike indikatorene finner du i vedlegget.

Bindal i kommune-NM 2008 2009 2010 2011 2012 2013 380 385 390 395 400 405 410 415 420 425 430

Bindal

Figur 5: Historisk plassering i kommune-NM

Figur 5 viser den historiske utviklingen i Bindals plassering i kommune-NM. De siste årene har det vært en forverring, fra en plassering i Kommune-NM rundt 400 i årene 2008-2010 til en 423. plass i 2013.

4.1.3 Kommunebarometeret Kommunebarometeret er en måling av alle kommuner, gjennomført av Kommunal Rapport. De bruker 127 ulike nøkkeltall for å rangere kommunene fra topp til bunn innen 13 ulike områder. Bindal havnet i 2013 på plass nr. 125 for landet og en 6. plass for Nordland fylke. Bindal scorer svært høyt på områdene helse og økonomi.

Tabell 1: Kommunebarometeret 2014

Tabell 1 viser fylke, kommunegruppe, størrelse, plassering totalt og plassering innen grunnskole (GSK), eldreomsorg (PO), barnevern (BV), barnehage (BH), helse (HE) og økonomi (ØK). Disse er de seks viktigste av de 13 kategoriene i målingen, og utgjør til sammen 77,5 % av det totale barometeret.

16 Mens NHOs Kommune-NM rangerer kommunene etter indikatorer som skal beskrive utsiktene for vekstkraftig utvikling, måler Kommunebarometeret ut fra et kommunalt tjenesteperspektiv. Målingene utfyller altså hverandre. Bindal kommunes plassering i Kommunebarometeret er betydelig bedre enn Kommune-NM. Dette kan tolkes som at det kommunale tjenestetilbudet er godt, særlig helsesektoren og økonomistyringen utmerker seg som svært godt, mens utsiktene for vekstkraftig utvikling er dårlige.

4.2 Befolkningsutvikling Bindal kommune hadde ved inngangen til 2014 like i overkant av 1500 innbyggere, en nedgang på 40% de siste 50 årene. Nedgangen fra 2013 til 2014 har vært på 2,7 %, og nedgangen fra 2000 til 2014 har vært på 22%, eller en avgang på over 418 innbyggere.

Befolkning i Bindal 2200

2100

2000

1900

1800

1700

1600

1500

1400 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Befolkning i Bindal

Figur 6: Befolkningsutvikling i Bindal kommune

Figur 6 viser befolkningsutviklingen i Bindal målt per 1. januar hvert år siden 1990. Trenden har vært stabilt nedadgående, med en negativ befolkningsutvikling hvert år siden 1991. I følge SSBs befolkningsframskriving vil nedgangen fortsette, og kommunen vil i 2030 ha litt over 1000 innbyggere.

17 Befolkning etter aldersgrupper i perioden 2000 - 2030

0-14 år 15-24 år 25-39 år 40-59 år 60-74 år 75-99 år

2500 KILDE: SSB/PANDA

2000

1500

1000

500

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Figur 7: Befolkning etter aldersgrupper i perioden 2000 - 2030.

Figur 7 illustrer befolkningsutviklingen etter aldersgrupper i Bindal kommune fra 2000 og framskrevet til 2030. Dersom framskrivningen slår til, vil befolkningen i kommunen bli redusert fra 1911 innbyggere i 2000 til 1029 innbyggere i 2030. Dette utgjør en befolkningsnedgang på 882 innbyggere, eller 46,2 %. Det er store forskjeller på hvilke aldersgrupper hvor nedgangen ser ut til å komme. Aldersgruppen 0 - 14 år kan bli redusert med 266 innbyggere i 2030 i forhold til 2000. Aldersgruppen 15 – 24 år kan bli redusert med 145 personer i samme periode, mens aldersgruppene 25 – 39 år og 40 – 59 år ser ut til å bli redusert med henholdsvis 210 og 209 innbyggere. Det forventes hverken fødselsoverskudd eller positiv nettoflytting til kommunen frem mot 2030 (kilde: Panda-analyse, Nordland fylkeskommune).

Det vil altså bli færre barn og unge og middelaldrende, mens antallet innbyggere i aldersgruppen 65- 79 vil øke fram mot 2025 og deretter avta noe (se tabell). Dette vil klart utfordre kommunens tjenestetilbud innen oppvekst (færre elever og utfordringer med å holde på kapasitet og kvalitet i skoletilbudet) og innen helse- og omsorgssektoren (betydelig økning i behov) samtidig som kommunens inntektsgrunnlag vil bli dårligere. Utfordringene er påpekt i Bindal kommunes planstrategi 2014-2024.

18 4.3 Utdanningsnivå

30 Nasjonalt snitt 25 Nordland fylke 20 Bindal kommune 15

0 Grunnskolenivå Videregående Universitets- og Universitets- og skole nivå høgskole kort høgskole lang

Figur 8: Utdanningsnivå på kommune og fylkesnivå 2011

Figur 8 viser utdanningsnivå til personer over 16 år i Bindal kommune, Nordland fylke og på nasjonalt nivå. Universitets- og høgskoleutdanning – kort, er definert som høyere utdanning med varighet til og med fire år, mens universitets- og høgskole – lang, er definert som høyere utdanning med varighet over fire år. Bindal kommune har en større andel med grunnskole- og videregåendeskolenivå enn Nordland fylke og Norge som helhet, men en noe lavere andel med høyere utdanning enn Nordland fylke og Norge totalt.

250

200

150

100

0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Antall høyere utdanning, kort Antall høyere utdanning, lang

Figur 9: Høyere utdanning i Bindal

Figur 9 viser den årlige utviklingen i antall personer i Bindal kommune med høyere utdanning siden 2000. Antall personer med høyere utdanning over fire års varighet har i perioden holdt seg svært stabil, mens antallet med høyere utdanning til og med fire års varighet har økt fra under 150 til om lag 200.

4.4 Sysselsetting, næringsstruktur og arbeidsledighet

Sysselsatte i Bindal 750

700

650

600

550

500 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Sysselsatte i Bindal

Figur 10: Sysselsatte i Bindal

Figur 10 viser antall sysselsatte med Bindal som arbeidssted. Dette vil si innbyggere i Bindal kommune som har arbeidssted i kommunen og innbyggere i andre kommuner som pendler inn til Bindal. Innbyggere som pendler ut av Bindal omfattes dermed ikke av denne statistikken. På grunn av at Bindal har netto utpendling, vil en tilsvarende figur for alle i Bindal gi høyere tall for antall sysselsatte, men trendkurven vil bli praktisk talt identisk. Siden år 2000 har 200 arbeidsplasser i Bindal forsvunnet, antallet som har arbeidsplassen sin i Bindal har gått ned fra om lag 700 til ca. 500.

20 Sysselsatte fra Bindal 4. kvartal 2013, per sektor 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0

Menn Kvinner

Figur 11: Sysselsetting fordelt på sektor og kjønn

Figur 11 viser sysselsatte fra Bindal kommune i ulike næringer fordelt på kjønn og næring i 2013. Figuren viser at jordbruk, skogbruk og fiske, bygg og anlegg, varehandel, transport og offentlig sektor er de viktigste sysselsetterne. For kvinner er offentlig sektor, særlig helse- og sosialtjenester, den desidert viktigste sysselsetteren, mens for menn er jordbruk, skogbruk og fiske den sektoren som sysselsetter flest.

Utvikling i sysselsatte per sektor 300

250

200

150

100

0 Jordbruk, Industri Bygg og anlegg Varehandel, Transport og Offentlig Undervisning skogbruk og rep. av lagring administrasjon og helse/sosial fiske motorvogner

2008 2013

Figur 12: Utvikling i sysselsatte per sektor

Figur 12 viser utviklingen i sysselsatte fra Bindal i perioden 2008-2013 fordelt på de viktigste sektorene. Som man ser av figuren, har antall sysselsatt i industrien gått ned vesentlig i perioden og

21 står for størstedelen av reduksjonen i sysselsatte i perioden. Jordbruk, skogbruk og fiske har også hatt en betydelig avgang i perioden. Ut fra andre tilgjengelige statistikker er det naturlig å anta at avgangen innen jordbruket har vært vesentlig større enn figuren viser, men at denne nedgangen har blitt noe oppveid av en økning av ansatte innenfor oppdrettsnæringa.

Dersom vi ser litt mer på landbruksnæringa, var det i 2014 50 søkere om produksjonstillegg i Bindal. Som vi ser av tabellen nedenfor er nedgangen for Bindal betydelig mer markant enn for Nordland og landet. Nedgangen i Bindal har vært på 41 % i perioden 2000-2013, men det for Nordland har vært en nedgang på 35 % og for Norge 33 % i samme periode.

2000 2004 2009 2013 Norge 64 774 52 786 46 553 42 923 Nordland 3 569 2 873 2 559 2 310 Bindal 88 71 59 52 Tabell 2: Utvikling antall søkere om produksjonstilskudd

Som vi ser av tabellen nedenfor har også jordbruksareal i drift i Bindal utviklet seg betydelig mer negativt enn Nordland og landet. Mens nedgangen i Norge i perioden 2000 til 2013 var på 4,6 % og i Nordland på 4,7 %, har nedgangen for Bindal i samme periode vært på 14,9 %.

2000 2004 2009 2013 Norge 10 308 914 10 255 149 10 087 460 9 839 699 Nordland 583 924 596 785 583 839 556 472 Bindal 12 653 12 548 12 686 10 765 Tabell 3: Utvikling jordbruksareal i drift

Kilde til tabell 2 og tabell 3: Bindal kommune

Sysselsettingen i bygg og anlegg, varehandel og reparasjon av motorvogner, transport og lagring og offentlig administrasjon har i perioden holdt seg stabil. Antall sysselsatte innenfor undervisning og helse og sosial har i perioden økt med om lag 50.

22 Pendlingsstatistikk 2011 140

120

100

0 Sør-Helgeland Resten av Nordland Andre fylker

Innpendling Utpendling

Figur 13: Pendlingsstatistikk

Pendlerstatistikken fra 2013 viser at det er vesentlig større utpendling fra enn innpendling til Bindal kommune. Størsteparten av pendlingen foregår inn og ut fra andre fylker enn Nordland, først og fremst Nord-Trøndelag. Sammenlignet med andre kommuner med tilsvarende innbyggertall som Bindal, er ikke antallet som pendler inn og ut av kommunen spesielt unormalt.

Nettopendling Bindal 2000-2013 100

0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 -50

-100

-150

-200

-250

Innpendling Utpendling Nettoutpendling

Figur 14: Årlig nettopendling Bindal

Figur 14 viser inn- og utpendling fra Bindal i perioden 2000-2013. Den grå linja representerer nettopendlingen. I hele perioden har det vært en netto utpendling fra Bindal kommune. Den har i perioden økt, men har stabilisert seg siden 2009. I perioden har både utpendlingen økt og innpendlingen minket, noe som også underbygger figur xx. som viser antall sysselsatte i Bindal.

23 Bindal sin beliggenhet med store avstander til nærmeste by, gjør at det er relativt lite attraktivt å bosette seg i Bindal med tanke på pendling til for eksempel Kolvereid, Rørvik eller Brønnøysund.

Helt/delvis ledige eller arbeidssøkere på tiltak per 31.12 60

0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 apr-yy

Antall helt/delvis ledige per 31.12

Figur 15: Arbeidsledige og søkere på tiltak

Arbeidsledigheten målt per 31.12 har i perioden 2002-2013 variert noe, med et bunnivå i 2008. Da var det registrert 21 enten som helt/delvis ledig eller på tiltak. Ledigheten økte markant i 2013, i desember var det registrert totalt over 50 arbeidssøkere i Bindal kommune. Tall fra april 2014 viser ingen bedring i disse tallene.

I juli 2014 var det registrert 24 helt arbeidsledige i Bindal kommune. Dette tilsvarer 3,5% av arbeidsstyrken (Kilde: NAV). For Nordland fylke var arbeidsledigheten i juli 2014 3,0% av arbeidsstyrken, noe lavere enn for Bindal kommune.

4.5 Regionalt samarbeid Bindal er en del av Nordland fylke. I sin standard for økonomiske regioner plasserer SSB Bindal inn i Brønnøysund-regionen sammen med kommunene Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad. En av forutsetningene i denne inndelingen er at kommunene i samme økonomiske region også må ligge i samme fylke. I praksis opplever man likevel at Bindal har et minst like tett samarbeid sørover, med kommunene i Ytre Namdal, Vikna, Nærøy og Leka.

På kommunalt nivå har Bindal i dag et omfattende regionalt samarbeid. Bindal har interkommunale samarbeid (IKS) med kommuner i Namdalen om 110-alarmsentral, avfallshåndtering, helserehabilitering, legevakt og etterutdanning. Bindal samarbeider med hele Nord-Trøndelag om overgrepsmottak og kommunal revisjon. Mot nord samarbeider Bindal på kommunalt nivå om Helgeland Museum, arkivtjenester, barnevern, PPT, IKT og andre, mindre tjenester.

24 4.6 Vurdering Bindal har betydelige utfordringer knyttet til attraktivitet og vekstkraft. Bindal har et ensidig næringsliv, der det er flest sysselsatte i offentlig forvaltning og annen tjenesteyting. De viktigste næringsveiene i kommunen ved siden av offentlig sektor har vært jordbruk, industri, havbruk og handel og tjenesteytende næringer. Det er et omfattende behov for en ekstraordinær satsing på næringsutvikling og innovasjon med sikte på å utvikle nye arbeidsplasser i kommunen slik at kommunen på lang sikt blir mindre sårbar for svingninger i arbeidsmarkedet.

Bindal kommune har hatt en relativt god kommuneøkonomi. Nedgangen i folketallet innebærer imidlertid at kommunen må redusere driftsomfanget. Dette vil få konsekvenser for tjenestetilbudet som kommunen kan tilby sine innbyggere. Dette arbeidet er igangsatt.

Samtidig er utsiktene for vekstkraftig utvikling begrensede. Faktorer som arbeidsmarked, demografi, kompetanse, lokal attraktivitet og geografi drar ned Bindals muligheter.

25 5. Komparative fortrinn for næringsutvikling i Bindal

Kapitlet vil se nærmere på hvilke utviklingsmuligheter næringslivet i Bindal kommune har. Hvilke fordeler har Bindal i form av lokale produksjonsfaktorer, og hvilke utviklingsmuligheter kan best utnytte disse?

Utgangspunktet for analysen er fem nøkkelressurser for næringsutvikling:

Råstoff og naturressurser Menneskelige ressurser, arbeidskraft og kompetanse Teknologi og kompetanse Kapitaltilgang Nærhet til markeder

Vi vil avslutningsvis også se på resultatene av de gjennomførte SWOT-analysene.

Men kapitlet starter med en vurdering av nåsituasjonen i Bindals næringsmiljø – hvordan er ståa i næringslivet i kommunen?

5.1 Næringsmiljø i Bindal De viktigste næringsveiene i kommunen har ved siden av offentlig sektor vært: Jordbruk Industri Havbruk Handel og tjenesteytende næringer

Sysselsettingen i Bindal er preget av et ensidig næringsliv. Den desidert viktigste arbeidsgiveren er kommunen, mens Bindalsbruket AS inntil for 2 år siden hadde om lag 60 ansatte.

5.1.1 Jordbruk Jord- og landbruksnæringa er en viktig bidragsyter både for å sikre bosetting og sysselsetting i Bindal. Landbruket har imidlertid vært i en sterk tilbakegang de siste årene, og en betydelig andel av melkekvotene er solgt ut av kommunen. I 1996 var det 97 bruk som søkte om produksjonstilskudd, mens det i 2013 var bare 52. Dette innebærer at 45 bruk er gått ut av drift eller opphørt som egen enhet de siste 16 årene. Fra 2000 til 2013 har det vært en nedgang i antall bruk på 40,9% i Bindal. For Nordland som helhet er tilsvarende tall 35,3%, mens det på nasjonalt nivå har vært en nedgang på 33,2%. Nedgangen i antall bruk har med andre ord vært noe større i Bindal kommune enn i resten av fylket og landet.

Dersom kommunen skal lykkes i arbeidet med å stoppe og helst snu befolkningsutviklinga er det nødvendig å få stoppet nedlegginga av driftsenheter i landbruket. Dette kan bare skje ved at en har motiverte bønder som har lyst til å utvikle gårdene sine videre enten det er innenfor volumproduksjon eller ved å satse på nye næringer i tillegg til tradisjonell landbruksproduksjon.

Melkeproduksjon er fortsatt den viktigste produksjonen, og det kan se ut som om den samlede produksjonen i Bindal har stabilisert seg på rundt 2,5 millioner liter.

26 I 2000 var det 12 653 dekar jordbruksareal i drift i Bindal kommune. I 2013 var dette redusert til 10 765 dekar. De siste årene har andelen leiejord holdt seg rimelig stabil på i overkant av 40%.

5.1.2 Industri Treindustrien har lange og stolte tradisjoner i Bindal, og Bindalsbruket var i mange tiår den største private arbeidsgiveren i kommunen.

En skal ikke mange år tilbake for å finne at 130 personer hadde sitt arbeid ved Bindalsbruket. I dag står disse lokalene tomme, men kommunen har kjøpt anlegget og arbeider for å etablere Brukstomta Næringspark i lokalene. Det er over mange år bygd opp betydelig kompetanse innen trebearbeidende industri, og denne finnes fremdeles i stor grad tilgjengelig.

Noen særlig industrivirksomhet utover Bindalsbruket finnes ikke i kommunen, men det er betydelig aktivitet innen bygge- og anleggsvirksomhet, delvis med aktører som har markedet sitt utenfor kommunen.

Bindal kommune har naturgitte kraftressurser. Vannressurser har gjennom mange år blitt utnyttet til kraftproduksjon, og det er betydelig potensial for videre utvikling, både innen vindkraft og vannkraft. NTE har fått konsesjon på utbygging av Terråkvassdraget, men endelig investeringsbeslutning ventes ikke å foreligge før etterjulsvinteren/våren 2015.

Fred. Olsen Renewables fikk i 2014 konsesjon på utbygging av Kalvvatnan vindkraftverk. Investeringen er vurdert til i underkant 3 milliarder kroner, men investeringsbeslutning er ikke fattet. Feltet er planlagt for rundt 70 vindmøller, og lokale ringvirkninger kan bli betydelige, både i form av indirekte og direkte sysselsetting, men også i form av økte inntekter til kommunen i form av eiendomsskatt.

5.1.3 Havbruk Bindalsfjorden har i følge ulike kilder (respondenter og rapporter det vises til i Strategisk næringsplan) høy produktivitet og er svært godt egnet til akvakultur. Pr i dag drives det oppdrett av både laks, torsk og blåskjell i kommunen. I tillegg er det et landbasert smoltanlegg som har konsesjon for produksjon av til sammen 2,5 mill. lakseyngel pr år.

Oppdrett har vært den raskest voksende næringen i Bindal de siste årene. Man antar at havbruket i Bindal har et stort potensial for videre vekst, Bindalsfjorden er regnet som å være godt egnet til videre investeringer i oppdrettsnæringa. En av næringens utfordringer i forhold til videre utvikling kan ligge i for lite oppdaterte kommunale planer for sjøarealer.

Bindal har et fåtall helårsfiskere, i sin helhet sjarkfiskere. Rekrutteringen til næringen er liten, og gjennomsnittsalderen på fiskerne blir stadig høyere. Næringen er opptatt av å bevare det eneste fiskemottaket i kommunen. Det er ingen kommunal kai der lasting og lossing kan foregå med en viss liggetid.

Sysselsettingsutviklingen innen oppdrett har de senere årene vært relativt stabil, det samme innen fiske.

27 5.1.4 Handel og tjenesteytende næringer Bindal har betydelig lavere omsetning i detaljvarehandelen pr innbygger enn fylket (Kilde: Trane Jensen). Dette skyldes i praksis handelslekkasje ut av kommunen.

Sysselsettingen i varehandelen har gått tilbake de siste 10 årene. Forretningsmessig tjenesteyting sysselsetter kun et fåtall personer, og det samme med reiseliv/hotell- og restaurantvirksomhet. Den reiselivsnæring som finnes er i stor grad rettet mot fisketurisme, og det finnes flere mindre anlegg rundt om i kommunen som betjener dette markedet. Plahtes Eiendommer er den største tilbyderen av reiselivstjenester rettet inn mot jakt og fiske i Bindal.

Storparten av sysselsettinga innen handel og tjenesteytende næringer er kommunal tjenesteyting, men også her har det de siste åra vært nedgang i sysselsetting som følge av reduksjon i folketall, og redusert etterspørsel, og behov for å ta ned kommunens kostnadsnivå.

5.2 Produksjonsfaktorer Både i folkemøter og individuelle intervjuer og møter er det spurt om og arbeidet med hvilke fordeler Bindal har i form av lokale produksjonsfaktorer. Oppsummert vil følgende bilde brukes for å illustrere dette:

Logikken her er at jo flere ganger ordet er nevnt, jo større bokstaver. Som vi ser er det i stor grad ulike naturressurser som framheves som Bindals fordeler, i tillegg til kompetanse.

Vi vil i det følgende kommentere funnene, samt gi vår vurdering og utfyllende kommentarer.

5.2.1 Råstoff og naturressurser Som man ser av figuren ovenfor, er Bindals fordeler i stor grad knyttet til naturressurser – skog, mineraler, muligheter for oppdrett i Bindalsfjorden og natur som basis for økt satsing på turisme. Dessuten er landbruket fremhevet, igjen med utgangspunkt i tilgjengelig areal og naturgitte forutsetninger. Også kraftproduksjon og tilgang på kraft, i form av fornybar energi som vannkraft og vindkraft, er fremhevet.

Samtidig er naturressursene delvis vanskelig tilgjengelig, særlig knyttet til skog og mineraler, men også delvis knyttet til reiseliv.

28 5.2.2 Menneskelige ressurser og arbeidskraft Vår vurdering er at tilgangen på stabil arbeidskraft i Bindal i dag er relativt god. Arbeidsledigheten er noe høyere enn resten av fylket og landet for øvrig, og mobiliteten er liten idet folk har forblitt i Bindal for å avvente situasjonen. Ledighetsutfordringene er løst med utpendling kombinert med ulike former for deltidsarbeid og arbeidsmarkedstiltak.

Lønns- og bokostnader påstås å være lavere enn i andre kommuner, og det er nok i stor grad riktig. Bindal har også redusert arbeidsgiveravgift, p.t. 5,1%, noe som vil være en fordel for bedrifter som ønsker å etablere seg i kommunen.

Det er framhevet at Bindal har liten/manglende gründerkultur – og dette er problematisk når Bindal nå skal møte de utfordringene de har foran seg. Det er ingen kultur eller tradisjoner for å etablere bedrifter lokalt, og lokalsamfunnet, spesielt på Terråk er sterkt preget av en arbeidstakerkultur der arbeidsplassene i stor grad er skapt enten av kommunen eller aktører utenfra.

5.2.3 Teknologi og kompetanse Kompetanse er framhevet som et komparativt fortrinn for Bindal, særlig knyttet til videreforedling av trevirke, oppdrett og innen landbruk. Når det gjelder kompetanse innen trebearbeidende virksomhet må det anføreres at denne kompetansen i stor grad er fagarbeiderkompetanse knyttet til produksjon av ytterdører. Kompetanse innen landbruk vurderes som svært god, med mange dyktige og framtidsrettede gårdbrukere. Kompetanse innen oppdrett er nok noe begrenset siden dette ikke gjelder særlig mange personer. Oppdrettskompetansen er i stor grad knyttet til selskapet SinkabergHansen, som har hovedkontor og foredlingsanlegg i nabokommunen Nærøy, mens det i Bindal ligger et smoltanlegg (Bindalssmolt) samt oppdrettslokaliteter. I tillegg finnes det et mindre selskap som driver blåskjelloppdrett, Bindal Sjømat Compani.

Når det gjelder kraftproduksjon er bildet noe av det samme. Kompetanse innen kraftproduksjon og – distribusjon er begrenset til Bindal Kraftlag SA.

Vi kan ikke se at det finnes teknologiske fortrinn i Bindal – utover det som finnes av kunnskap og erfaring innen trebearbeidende industri generelt og dørproduksjon spesielt.

Det er videre noe kompetanse og erfaringer innen reiseliv, men denne er også begrenset og knyttet til et fåtall personer.

Om vi skal framheve spesiell kompetanse for Bindal, måtte det være båtbyggertradisjonene knyttet til Bindalsfæringen.

5.2.4 Kapitaltilgang Det er flere ulike kilder til kapital for næringslivet – egengenererte overskudd, investorer, ulike finansinstitusjoner og offentlige virkemidler.

Den lokale kapitaltilgangen anses å være svak, og det er ingen som har framhevet dette som et komparativt fortrinn for Bindal. Den kapital som finnes er i stor grad knyttet til de lokale selskaper som driver oppdrett og salg og distribusjon av kraft.

Det kan finnes muligheter innenfor offentlige virkemidler knyttet til at Bindal har nordlandsvilkår, samt at en har kraftfondsmidler tilgjengelig. Med nordlandsvilkår må forstås inntektsfordeling mellom kommunene, mulighetene for ekstra distriktsmidler og særlige regler for produksjons- og investeringstilskudd til landbruket.

29 Sparebank 1 SMN har fram til høsten 2014 hatt kontor på Terråk, og kommunen er for tiden i dialog med banken om framtiden for lokal representasjon.

5.2.5 Nærhet til markedet Bindal ligger gunstig til i forhold til skipsleia, og avstandene til flyplass er ikke avskrekkende. Det er heller ikke avstandene til FV 17, E6 og jernbane, men de er samtidig så store at de ikke er noen åpenbar fordel for Bindal. Effektiv logistikk er derfor en utfordring, både for oppdrettsnæringa og andre næringer som trenger inntransport av råvarer og uttransport av ferdigvarer.

Handelsnæringen har nok utfordringer knyttet til handelslekkasje både mot Brønnøysund, Vikna/Nærøy og Namsos.

Innen reiseliv er situasjonen litt mer komplisert. Store deler av Bindal ligger «utenfor» FV 17 – Kystriksveien - i den forstand at denne attraksjonen går gjennom bare deler av kommunen, og ikke gjennom kommunesenteret Terråk. Samtidig ligger de områder som ligger slik at FV 17 går gjennom godt tilgjengelig for reisende. Når det er sagt er det bygd ut flere rorbu- og fiskeanlegg innover i Bindalsfjorden som er godt besøkt av internasjonale fisketurister.

5.3 SWOT-analyse Det er gjennomført SWOT-analyser både i folkemøter og i de individuelle intervjuer og møter. Nesten 200 personer ar altså blitt forespurt om og har svart på Bindals styrker, svakheter, muligheter og trusler. I de påfølgende bildene vil vi forsøke å illustrere hvordan respondentene vurderer situasjonen for Bindal. Oppsummert vil følgende bilder brukes for å illustrere dette, og logikken er igjen følgende - jo flere ganger ordet er nevnt, jo større bokstaver:

Bindals styrker

Som vi ser er igjen naturressurser framhevet som en betydelig styrke, sammen med omdømme, tjenestetilbud (altså kommunalt), kompetanse og tilgang på (nærings)areal.

30 Bindals svakheter

Kapitaltilgang er framhevet som en betydelig svakhet, sammen med manglende gründerkultur, tilgang på arbeidsplasser og avstander til regionsenter. Vi vil også framheve ”Bruksandan” – Bindalsbruket har nok vært en sovepute for hele samfunnet, og mange trodde Bruket ville vare evig. Denne handlingslammelsen, kombinert med mangel på gründere (som også kanskje er et resultat av dette), gir samfunnet noen helt spesielle utfordringer.

Bindals muligheter

Mulighetsbildet kretser rundt mye av det samme som komparative fortrinn, altså muligheter knyttet til naturressurser og næringer basert på disse, som mineraler, oppdrett, turisme og landbruk. Legg merke til at også kommunesammenslåing er påpekt som en mulighet. Av materialet kan det se ut til at dette er en holdning som først og fremst kommer til uttrykk i ytre deler av Bindal.

31 Bindals trusler

Trusselbildet uttrykkes med frykt for ytterligere befolkningsnedgang, bygdestridigheter og jantelov, manglende engasjement og tungvint geografi med påfølgende vanskeligheter med å opprettholde gode servicetilbud. Men det er interessant å merke seg at kommunesammenslåing er sett på som en trussel, og at det er en holdning som særlig kommer til uttrykk blant respondenter i indre Bindal.

Dette trusselbildet viser at Bindal har en del utfordringer som må løses og jobbes med i omstillingsarbeidet. Her kan det ligge viktige kritiske suksessfaktorer knyttet til å oppnå de mål kommunen setter seg. Det er derfor viktig at en i oppstarten av omstillingsarbeidet gjør en grundig vurdering av disse kritiske suksessfaktorene for utvikling av Bindal.

32 6. Utviklingsmuligheter rundt eksisterende næringsliv

Foruten en høy offentlig sysselsetting, har landbruket og industrivirksomheten ved Bindalsbruket stått for den største andelen av sysselsettingen i Bindal. Begge disse hjørnesteinsnæringene har de siste årene hatt en markant nedgang i sysselsettingen (jf. TFoU Arbeidsnotat 2009:13 - Nærings- og samfunnsforhold i Bindal kommune og statistikk presentert i kapittel 4).

Ut over dette er næringslivet i kommunen fragmentert og i liten grad preget av gründerskap, ekspansjon og nyskaping. Samtidig har Bindal en rekke fordeler og styrker, som gir muligheter.

Av de muligheter rundt eksisterende næringsliv som respondentene i folkemøter og individuelle møter og intervjuer påpeker vil vi framheve følgende:

Det finnes lokal kompetanse og anlegg (Brukstomta Næringspark) for trebearbeidende industri generelt, og dørproduksjon spesielt En må utnytte de muligheter/ringvirkninger som oppstår rundt de planlagte kraftutbyggingene (vann og vind) Det er stort potensial og gode muligheter knyttet til utvikling av reiseliv – men en må bli bedre på samarbeid og koordinering, både lokalt og med aktører utenfor kommunen/regionen Basert på kompetanse og naturressurser har landbruksnæringa utviklingsmuligheter, både med tanke på volumproduksjon og nisjeproduksjon/lokalmat og økt utnyttelse av skogen Rike forekomster av mineraler framheves, men det påpekes at en mangler infrastruktur og lokale aktører Oppdrettsnæringa har muligheter for vekst i Bindal, basert på både naturressurser (Bindalsfjorden), kompetanse og markedstilgang gjennom eksisterende aktører Det finnes muligheter for utvikling av eksisterende servicebedrifter og bygg- og anleggssektoren, og bygging av sterkere fagmiljø og samhandlingsarenaer framheves som viktig å få til Lokale og helst spesifikke Bindals-muligheter finnes rundt Fredssenter (bygd på Peacepainting sin nåværende aktivitet) og bygging av trebåter som utnytter lokale kompetanse og merkevaren Bindalsfæring

Det ble også spurt om hvilke muligheter og tanker respondentene gjorde seg omkring Brukstomta Næringspark. Respondentene uttrykker tro på konseptet, og at det vil gjøre det enklere for nye og eksisterende selskaper å etablere seg i Bindal. Samtidig uttrykkes det skepsis knyttet til om det må komme utenbygds etableringer i næringsparken, eller om bindalingene klarer å få til noe selv. Uansett tror vi at en kombinasjon av disse er det beste både for næringsparken og for Bindal.

Når vi spurte om andre innspill til prosessen og til Bindal kommune fikk vi en del interessante svar. Her gjengis noen av dem:

Det er viktig for Bindal å få flere føtter å stå på

Den negative trenden må snus, og vi er positive til omstilling

Vi må satse mer på entreprenørskap i skolen og utvikling av kompetanse knyttet det det å være gründer

33 Vi må få slutt på janteloven, unne naboen suksess og støtte de som har ideer

Alle må bli bedre Bindalsselgere

Det må skapes rom og muligheter for utprøving av ideer/produksjoner før etablering

Hvordan kan vi legge til rette for å få utflyttede Bindalinger hjem?

Oppdrettsnæringas salgsapparat og markedsrelasjoner bør kunne brukes til andre ting

Det er lite risikokapital tilgjengelig i Bindal- det er ingen rike onkler

Vi må bli flinkere til å ta vare på det vi har – bruke lokale butikker og servicetilbud

Det er åpenbart viktig å sette inn virkemidler mot de næringsområder der kommunen har best forutsetninger for å lykkes. Og det vil nok være nyttig for Bindal kommune å tenke bredt i arbeidet med næringsutvikling, samtidig som omstillingsarbeidet må bli smalt nok for å kunne få trykk i prosessene. Med andre ord – Bindal kommune må jobbe hardt med å stimulere til bostedsattraktivitet og tilrettelegging for næringsutvikling, samtidig som omstillingsarbeidet jobber målrettet med prioriterte områder for næringsutvikling.

6.1 Lokale næringsmiljøer Dette kapitlet vil se nærmere på utviklingsmuligheter for næringslivet i Bindal, etter samme inndeling som i kapittel 5.1. Kapitlet analyserer først utviklingsmulighetene per næring, og gir deretter en gjennomgang av viktige utviklingsprosjekter lokale bedrifter er involvert i, både planlagte og pågående. Til slutt gis en vurdering og en oppsummering av det samlede inntrykket av utviklingsmuligheter.

6.1.1 Jordbruk Jordbruksnæringa er en bærebjelke i bindalssamfunnet, med lange tradisjoner og høy kompetanse. Næringa har de siste årene hatt sterk tilbakegang, og for å redusere befolkningsnedgangen er det viktig å stoppe avgangen på driftsenheter i landbruket og øke produksjonen.

Utviklingsmulighetene rundt jordbruksnæringa vil være knyttet til utvikling av volumproduksjon, først og fremst innen kjøtt og melk, men også knyttet til utvikling av nisjeprodukter og lokalmat samt opplevelsesbasert reiselivsnæring der gårdens ressurser står sentralt.

Bindal kommune har tidligere vedtatt å igangsette et bygdemobiliseringsprosjekt rettet mot landbruket og tilgrensende næringer. Dette prosjektet kan tas inn som et delprosjekt i omstillingsarbeidet. Aktuelle tema i dette prosjektet vil kunne være: volumproduksjon, kompetanseutvikling, økt ressursutnyttelse, samarbeid og reiseliv. Prosjektet bør kunne kompletteres med nisjeproduksjon/lokalmat og økt utnyttelse av skogen.

For å få en enda bredere kompetanse på landbruk, kan det være interessant å se på et tettere samarbeid på kommunalt nivå om landbrukstjenester. Både Sømna kommune og kommunene i Ytre Namdal bør kunne være aktuelle samarbeidspartnere innenfor denne sektoren.

34 6.1.2 Industri Utviklingsmuligheter knyttet til industri vil dreie seg om utnyttelse av eksisterende anlegg og infrastruktur og lokal kompetanse og arbeidskraft innen trebearbeidende industri. Prosjektet Brukstomta Næringspark, som kommunen satte i gang våren 2014 etter at de kjøpe anlegget, vil i løpet av høsten 2014 legge føringene for hvordan dette skal håndteres med tanke på videre utvikling og drift. I følge planen skal det etableres et eget eiendomsselskap som skal eie anlegget – Brukstomta Næringspark AS - eid av Bindal kommune.

Utvikling og drift av Brukstomta Næringspark kan legges inn som en konkret aktivitet/prosjekt i omstillingsorganisasjonen. Næringsparkkonseptet tilsier at man søker å fylle det gamle industriområdet med flere nye, mindre bedrifter. Disse bedriftene vil ofte dra gjensidig nytte av hverandre og til sammen skape et vesentlig mer robust næringsliv enn de kunne gjort hver for seg. Denne tenkingen er tidligere blitt brukt med stort hell på flere industristeder der hjørnesteinsbedriften har nedbemannet eller blitt lagt ned.

Det er vektlagt at næringsparken har best forutsetninger for nye og eksisterende bedrifter innen ulike former for trebearbeidende industri, og at også tilgangen til lokal arbeidskraft og kompetanse støtter opp under dette. Arbeidet med å tiltrekke seg aktører i næringsparken er igangsatt, og det jobbes både med bedrifter fra andre kommuner som har behov for andre og mer egnede lokaler og med lokale bedrifter som ser samme mulighet.

Det er på gang flere store prosjekter innen fornybar energi, både NTEs planer om utbygging av Terråkvassdraget med forventet investeringsbeslutning etterjulsvinteren/våren 2015 og Fred. Olsen Renewables’ planer om utbygging av Kalvvatnan vindkraftverk (tidspunkt for forventet investeringsbeslutning ikke klart). Dersom disse prosjektene kommer til realisering vil det bli store muligheter/ringvirkninger lokalt som bør kunne utnyttes godt av lokale aktører. Utbygging av vannkraft og vindkraft i kommunen vil også gi tilgang til kraft som kan gjøre kommunen interessant for etablering av kraftkrevende industri.

Bindals mineralressurser og steinforekomster har betydelig potensiale og også forutsetninger for industriell drift, men en mangler per i dag både nødvendig infrastruktur og lokale aktører som kan løfte en slik satsing. Dersom en lykkes med å få på plass dette er det betydelig oppside i form av lokal verdiskaping og sysselsetting. Det nevnes i denne sammenhengen at realisering av vindparkplanene vil avstedkomme utbygging av infrastruktur i form av blant annet veier som vil kunne lette realisering av stein- og mineralforekomster, spesielt kalk. Men det forutsettes også at en klarer å knytte til seg aktører som ser kommersielt potensiale og som har evne og vilje til å løfte en slik satsing i Bindal.

6.1.3 Havbruk Bindalsfjorden er i ulike rapporter omtalt som en fjord med stor tåleevne, med høy produktivitet og godt egnet til oppdrett.

Havbruksnæringa, som har kompetanse i verdensklasse, er i Bindal er representert med selskapet SinkabergHansen. Selskapet har ikke hovedkontor i Bindal, men deler av eierskapet, og betydelig produksjon, skjer i her. Selskapet har, sammen med andre midt-norske aktører, blant annet planer om etablering av et større smoltanlegg i Bindal, i tillegg til det anlegget de allerede har. Disse planene er imidlertid avhengig av NTEs beslutning om utbygging av Terråkvassdraget.

Bindalslaks, eid av SinkabergHansen, ble sommeren 2014 tildelt en ”grønn” konsesjon, og lokale lokaliteter i Bindal vil bli brukt til denne konsesjonen.

35 Basert på ressurstilgang, kompetanse og nettverk og markedstilgang via allerede etablerte aktører bør det vurderes å være stort potensial for økt produksjon i sjø og på land, og det bør også ses på mulighetene for foredling samt spesialiserte servicetjenester til oppdrettsnæringa.

6.1.4 Handel og tjenesteytende næringer Bindal har som tidligere påpekt betydelig lavere omsetning i detaljvarehandelen pr innbygger enn fylket for øvrig, noe som skyldes et begrenset aktørbilde og tilbud og dermed betydelig handelslekkasje. Folketallsutviklinga de senere år gir heller ikke grunnlag for etablering av ny aktivitet innen handel eller service, og utfordringene vil nok handle om å forsøke å begrense og demme opp handelslekkasjen så mye som mulig.

Storparten av sysselsettinga innen tjenesteytende næringer er kommunal tjenesteyting, men også her har det vært, og vil fortsatt bli, nedgang i sysselsetting som følge av befolkningsreduksjon.

Reiseliv og opplevelsesbaserte næringer vurderes å ha uforløst potensiale i Bindal. Men skal disse mulighetene kunne utnyttes må en utvikle vertskapsrollen, utvikle nye og eksisterende aktiviteter og opplevelser samt utvikle samarbeidsrelasjoner og koordinering, både lokalt og med aktører utenfor kommunen/regionen

Det understrekes at økt trafikk som følge av mer fokusert satsing på reiseliv har betydelig effekt på bolyst og attraktivitet. Utvikling av aktivitet mot turister vil også lokalbefolkningen nyte godt av. Og motsatt – dersom lokalbefolkningen blir enda flinkere til å bruke lokale handels- og servicetilbud slik at disse består og utvikles, vil dette føre til økte muligheter og tilbud til tilreisende.

Når vi har snakket med flere av reiselivsaktørene i Bindal kan det se ut til at det er mye å hente bare på samarbeid om markedsføring og salg. Næringen som den er i dag framstår som fragmentert og lite intensivt drevet, med lite fokus på profesjonalitet, attraksjonsutvikling og produktpakking.

6.2 Vurderinger Det kan synes som Bindal kommune de neste åra må evne å gjøre to vanskelig ting i parallell:

stimulere til bolyst, bostedsattraktivitet og tilrettelegging for næringsutvikling målrettet næringsutviklingsarbeid med prioriterte vekstområder

Jordbruk, er og vil forhåpentligvis være, en viktig bidragsyter for å sikre bosetting og sysselsetting i Bindal. For å forløse mye av det potensialet som ligger innenfor jordbruk finnes det ordinære virkemidler over jordbruksavtalen og håndtert av Innovasjon Norge. Dette gjelder spesielt utvikling og investeringer innenfor volumproduksjon, men også innenfor nisjeproduksjon, lokalmat og utvikling av besøksnæring med basis i gårdens ressurser. Det betyr at ei tung satsing på jordbruk innenfor et ekstraordinært omstillingsarbeid blir vanskelig, men det er viktig at omstillingsarbeidet og kommunens innsats innenfor jordbruk samarbeider godt.

Industri, og særlig trebearbeidende industri, var ved siden av jordbruk den viktigste næringsveien i Bindal. Det kan se ut til at det fremdeles finnes både menneskelige ressurser i form av kompetanse, nettverk og kapasitet og menneskeskapte forutsetninger i form av anlegg og infrastruktur som kan sannsynliggjøre ei betydelig, videre satsing på denne industrien. I dette vil arbeidet med Brukstomta Næringspark stå svært sentralt. Ut over dette kan det ligge betydelig potensiale i utnyttelse av ringvirkninger knyttet til investeringen innen fornybar energi, men utfallet på investeringsbeslutninger er foreløpig usikkert. Lokalsamfunnet bør uansett forberede seg på en situasjon der disse investeringene blir realisert.

36 Bindals mineralressurser og steinforekomster har betydelig potensiale og også forutsetninger for industriell drift, men en mangler per i dag både nødvendig infrastruktur og lokale aktører som kan løfte en slik satsing. Dersom dette arbeidet skal løftes inn i omstillingsarbeidet bør det bli nettopp for å kunne avdekke potensiale, se hvilke aktører som kan løfte dette samt vurdere nødvendig infrastruktur.

Havbruk er også et interessant område, med lokale aktører med utviklingsevne og –vilje. Det kan ligge betydelige sysselsettings- og verdiskapingsmessige muligheter i både volumøkning på oppdrett og foredling, samt selvfølgelig knyttet til etablering av nytt smoltanlegg.

Bindal har et stort potensial for bruk av natur og kultur i reiselivssammenheng og som innsatsfaktorer for utvikling av et positivt omdømme, samt bo- og blilyst. Bindal har mange små og litt større næringsaktører innenfor blå og grønn sektor. Sammen med Bindals store frivillige sektor, har man ved samhandling og koordinering av målrettet innsats store, ikke-utløste potensialer for utvikling av opplevelser og aktiviteter knyttet til natur og kultur.

Og så vil det jo være slik at enkeltbedrifter, eller flere sammen, innenfor tjenesteytende næringer kan ha spennende planer, med betydelig innovasjonshøyde, stort potensial i forhold til sysselsetting og verdiskaping og der en kan gå inn med stimuleringsmidler uten at de har konkurransevridende effekt. Slike muligheter bør en alltid kikke nærmere på.

Med unntak av enkelte aktører innen oppdrettsnæringa, er det få aktører i Bindal som har finansiell evne og vilje til å bidra med kapital for utvikling av næringslivet pr i dag. I tillegg er gründerkulturen i Bindal lite utviklet. Det må derfor arbeides både med å utvikle en gründerkultur og med å tiltrekke seg nye investorer. Det er også viktig å arbeide med å utvikle nye prosjekter som er interessante for både nye og eksisterende investorer.

Handels- og tjenesteytende næringer vil reguleres av markedet. Økt etterspørsel gjør at noen ser kommersielle muligheter, men en skal være forsiktig med å prøve å styre en slik utvikling. Imidlertid vurderes reiseliv å ha et uforløst potensiale i Bindal, men det krever iherdig innsats over flere år – altså en utfordring som er godt egnet for et langsiktig omstillingsprogram.

37 7. Bindal kommunes rolle som tilrettelegger

På oppdrag fra Bindal kommune har Telemarksforskning gjennomført et prosjekt der målet har vært å belyse muligheter for hvordan den totale driften kan optimaliseres og hvordan kommunens tjenester bedre kan tilpasses driftsinntektsnivået. (”Omstilling 2013” Bindal kommune. Optimalisering av total drift og hvordan kommunens tjenester bedre kan tilpasses driftsinntektsnivået. Telemarksforskning, februar 2014). Dette har medført gjennomgang av kommunens totale ressursbruk på alle tjenesteområder: sentraladministrasjonen, plan og ressurs, helse og sosial, skole, kultur, skolefritidsordning og barnehage. Formålet har vært å kartlegge og synliggjøre hvilke endringer og kostnadseffektiviserende tiltak som kan iverksettes for å tilpasse driften til de rammeforutsetningene som ligger i økonomiplanen og årsbudsjettet.

Denne rapporten har dannet mye av grunnlaget for de påfølgende vurderinger knyttet til kommunens rolle som tilrettelegger, sammen med Strategisk næringsplan for Bindal 2012-2015, NHOs nærings NM 2013, Kommunal Rapport sitt Kommunebarometeret 2014 samt Nærings- og samfunnsforhold i Bindal kommune, Trøndelag Forskning og Utvikling, arbeidsnotat 2009:13.

7.1 Utviklingsbehov i det kommunale servicetilbudet Bindal kommune er en høyinntektskommune, med korrigerte frie inntekter på 120 % over landsgjennomsnittet. Beregnet utgiftsbehov i inntektssystemet er 38,2 % over landsgjennomsnittet (2012). (Kilde: "Omstilling 2013". Telemarksforskning). Bindal kommune har hatt solide økonomiske nøkkeltall de siste årene, og kommunen har i utgangspunktet en solid økonomisk situasjon. Men betydelig befolkningsnedgang og endring av befolkningssammensetning de kommende år vil ha både samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser for kommunen, og kommunen må iverksette utgiftsreduserende tiltak.

7.1.1 Boligtilbud Det er ledige boligtomter flere steder i kommunen; Terråk, Åbygda, Bindalseidet og Helstad. Boligmarkedet er i stor grad dysfunksjonelt, idet nybygde boliger ved innflytting er verdt langt mindre enn byggekostnaden. Det bygges svært få nye boliger, og de boliger som selges blir ofte anskaffet som fritidsbolig.

7.1.2 Barnehager og skoletilbud Det er to kommunale skoler i Bindal kommune, Terråk skole og Kjella skole. Terråk skole er barne- og ungdomsskole med 85 elever, mens Kjella skole er barneskole med 12 elever. Det er i tillegg en friskole i Bindal kommune; Bindalseidet skole med 48 elever.

Bindal kommune ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder antall lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, og lærertettheten er langt høyere enn landsgjennomsnittet på alle de tre skolene.

1. januar 2014 var det 156 barn i aldergruppen 6-15 år i Bindal kommune (Kilde: SSB). En framskrevet utvikling av antall barn i skolepliktig alder viser betydelig nedgang i antall elever i Bindal fram mot 2030.

Bindal har en kommunal barnehage, med tre avdelinger; Bindalseidet, Kjella og Terråk. Totalt antall barn i barnehagen (2013) var 59. 1.januar 2014 var det 84 barn i aldergruppen 0-5 år i Bindal kommune, hvorav 69 barn i alderen 1-5 år. Kommunen har full barnehagedekning. En framskrevet utvikling av antall barn i aldersgruppen 0-5 år alder viser betydelig nedgang i Bindal fram mot 2030.

38 Bindal kommune har et kommunalt SFO-tilbud i nærheten av alle skolene i kommunen.

Nærmeste videregående skole ligger på Rørvik, og elever har mulighet til å søke seg dit i tillegg til Brønnøysund.

7.1.3 Kultur- og fritidstilbud Rundt 30 % av barn og unge i Bindal benytter seg av tilbud hos kulturskolen. Undervisningen foregår på ulike steder i kommunen.

Bindal kommune samarbeider med Helgeland Museum om drift av museumsanleggene i Bindal. Disse består av Bindal museum i Terråk sentrum samt Bindal bygdetun på Vassås, 2,5 km fra Terråk sentrum.

Det er to basseng i kommunen, ett ved Terråk skole og ett ved Bindalseidet skole. Bindal folkebibliotek er lokalisert i rådhuset på Terråk.

Bygdekinoen besøker Terråk samfunnshus en fredag i måneden, og Vonheim ungdomshus en onsdag i måneden.

Kommunen har et rikt utvalg av lag og foreninger, og kommunen gir tilskudd til mange av disse via tildeling av kulturmidler. Midlene skal brukes til formål relatert til idrett og friluftsliv, barne- og ungdomsaktiviteter, allment kulturarbeid og tiltak for funksjonshemmede.

Kommunens driftsutgifter til kultursektoren ligger noe over landsgjennomsnittet, men langt under sammenlignbare kommuner (Kilde: "Omstilling 2013". Telemarksforskning). Dette kan forklares med at kommunen ikke har utgifter til egne kulturbygg eller idrettsanlegg.

7.2 Kommunal næringsservice, næringsbygg og næringsarealer Bindal kommunes gjeldende strategiske næringsplan ble vedtatt 8.november 2012. Planen gjelder for perioden 2012 til 2015.

Kommunen har ingen ansatte for å håndtere næringsutviklingsspørsmål. Dette arbeidet er satt ut til Bindal Initiativ AS, et selskap hvor kommunen eier 40 %. Formålet med dette selskapet fremme næringsutvikling i Bindal kommune. For å sikre et “folkelig” selskap og et bredt engasjement, skal selskapet søke å være et selskap for hele Bindal; Både næringsliv og innbyggerne ellers. Selskapet ble stiftet i 1990. Det er i dag ingen ansatte i selskapet, men rekrutteringsprosess for å få ansatt ny daglig leder er igangsatt.

Bindal har eget næringsfond, med et eget fondsstyre (formannskapet) som besluttende myndighet. Næringsfondets fondskapital kan bare benyttes til lån. Avkastningen (årlige konsesjonsavgifter, renter og annen avkastning) kan benyttes til betingende lån eller tilskudd. Fondet skal fortrinnsvis anvendes til næringsformål og kommunale tiltak. Bindal kommune har også tilgang på konsesjonskraft. Dersom de planlagte kraftutbyggingene i kommunen blir realisert, blir tilgangen på konsesjonskraft enda bedre. For kraftkrevende industri kan denne tilgangen være et konkurransefortrinn for Bindal.

Kommunen har ikke næringsbygg eller næringsarealer utover eiendommen Brukstomta samt noe regulert areal på Langstrandhøgda, men det meste av dette er solgt/disponert. Brukstomta som kommunen kjøpte etter konkursen i Bindalsbruket, skal etter planene transformeres til en næringspark. Dette arbeidet, Brukstomta Næringspark, startet opp sommeren 2014.

39 7.3 Utvikling av senterstruktur og kommunikasjoner Bindal har to tettsteder; kommunesenteret Terråk og Bindalseidet, 38 km fra Terråk.

Avstanden fra kommunesenteret Terråk til Brønnøysund er 96 km pluss ferge, til Kolvereid 57 km og til Rørvik, hvor nærmeste lufthavn ligger, 80 km. For folk i Bindal fungerer alle disse tre som handelssentre. Innad i kommunen er det daglige kommunikasjoner med buss mellom Bindalseidet, Horsfjord og Terråk, samt hurtigbåtforbindelse mellom Bindalseidet, Øksningøy, Harangsfjorden og Terråk. Denne båtforbindelsen har også anløp på en del mindre steder på andre siden av fjorden.

Mobildekningen, og særlig bredbåndsdekningen, er relativt dårlig og oppleves som en utfordring for næringslivet.

Til jernbane og E6 er det 1,5 times kjøring, og innenfor 2 times kjøring er det tilgang til ytterligere 2 kortbaneflyplasser (Brønnøysund og Namsos).

7.4 Utvikling av en lokal gründerkultur Næringslivet i Bindal er relativt ensidig, med størst sysselsetting, historisk sett, innen landbruk og trevareindustri. Begge disse hjørnesteinsnæringene har hatt betydelig nedgang i sysselsetting de siste årene. Nedgangen kulminerte med konkursen i Bindalsbruket våren 2013. Bindal har 44 % sysselsetting innen offentlig tjenesteyting, og dette er svært høyt sammenlignet med andre kommuner i regionen, så vel som landet (kilde: TFOU arbeidsnotat 2009:13).

Bindal har i følge flere informanter lav etablererrate og lite utviklet gründerkultur. På NHOs nærings NM scorer kommunen lavt på nyetablering (etablererfrekvens og vekst i antall foretak), med 41.plass av de 44 kommunene i Nordland og 402.plass nasjonalt.

7.5 Kommunalt omdømme, renommé, merkevare Bindal kommune har en stedegen og unik kulturarv, ikke minst knyttet til båttradisjoner. Deler av kulturarven holdes i hevd, ikke minst gjennom den årlige Nordlandsbåtregattaen som er ett av arrangementene som bidrar til å sette kommunen på kartet også utenfor Bindal.

Bindalingene, gjennom de informanter vi har snakket med, oppfatter kommunen sin som en trygg oppvekstkommune, med gode offentlige tjenester.

40 8. Innsatsområder – anbefalinger og prioriteringer

For at et omstillingsarbeid skal bære preg av kontinuitet og langsiktighet, og ikke minst resultater, er det svært viktig med tydelige strategier som følges opp godt i det praktiske arbeidet. Og det kan tydelig sees at de vellykkede omstillingsprogrammene i Norge har klart å spisse sine satsinger underveis mot strategisk riktige og viktige næringer. Det betyr igjen at det må være en viss fleksibilitet og evne til å endre retning underveis i omstillingsarbeidet på bakgrunn av de erfaringer man gjør seg. (kilde: SNF rapport nr. 01/09 Kritiske suksessfaktorer for omstillingsarbeidet. Erfaringer fra gjennomførte omstillingsprogram Kari Anne K. Drangsland Stig-Erik Jakobsen SNF - prosjekt nr. 6162

Det er også slik at den lokal konteksten kan være avgjørende for hvor spisset et program bør være. Særlig er spissing mot konkrete næringer eller innsatsområder vanskelig i de minste kommunene, som igjen tilsier at det er i slike kommuner det er nødvendig å gå bredt ut for å avdekke lokalt utviklingspotensial. Deretter kan innsatsen rettes mot de bedriftene/prosjektene/innsatsområder der man registrerer at potensialet og utviklingsviljen er størst.

En slik bred tilnærming føler vi at er gjort i Bindal. Basert på dette arbeidet, hensyntatt både nødvendigheten for en spisset satsing og behovet for å gå litt ”bredt” ut i starten, vil vi i det følgende gjøre rede for anbefalte innsatsingsområder i for omstillingsarbeidet i Bindal.

Slik vi vurderer det er det bare aktivitet knyttet til trebearbeidende industri som har grunnlag til å være en bransjerettet, spisset og fokusert satsing i Bindal.

De andre potensielle innsatsområdene – reiseliv, matproduksjon og mineral og fornybar energi , har ikke potensiale til å være egne innsatsområder. Samlet vil likevel potensialet og betydningen være av en slik størrelse at det for Bindal vil være avgjørende å lykkes med å utvikle nye bedrifter, få økt omsetning og økt sysselsetting også innen disse bransjene. Vi anbefaler derfor å samle disse i et innsatsområde som i sum handler om at Bindal trenger en mer variert næringsstruktur.

Innsatsområde 1 – Trebearbeidende industri Basert på menneskelige ressurser i form av kompetanse, nettverk og arbeidskraft, samt anlegg og infrastruktur, antas det å ligge betydelige muligheter innenfor utvikling av trebearbeidende industri. Sentralt i dette arbeidet, og som et betydelig suksesskriterium, står Brukstomta Næringspark. Arbeidet med realisering av næringsparken blir derfor svært viktig.

Aktuelle tiltak kan være:

Etablering, utvikling og drift av Brukstomta Næringspark Bedriftsrettede tiltak

41 Innsatsområde 2 – En mer variert næringsstruktur Innsatsområde nummer to vil være å få et mer variert og solid næringsliv. For å unngå at man i fremtiden havner i en ny, sårbar situasjon med nedleggelser av hjørnesteinsbedrifter, er det viktig å satse på å få et mest mulig variert næringsliv i kommunen innenfor flere sektorer: a) Reiseliv og opplevelsesbaserte næringer vurderes å ha uforløst potensial i Bindal. Men skal disse mulighetene kunne utnyttes må en utvikle vertskapsrollen, utvikle nye og eksisterende aktiviteter og opplevelser samt utvikle samarbeidsrelasjoner og koordinering, både lokalt og med aktører utenfor kommunen/regionen.

Aktuelle tiltak kan være:

Utvikle samarbeidsrelasjoner, kanskje særlig knyttet til markedsføring og salg Økt fokus på utvikling av profesjonaliteten gjennom ulike kompetansehevende tiltak og vertskapsrollen Økt fokus på attraksjonsutvikling Økt fokus på produktpakking

b) Matproduksjon – havbruk og landbruk

Det er i dag betydelig aktivitet innen oppdrettsnæringa i Bindal, og det antas at vekstmulighetene er betydelige. Bindalsfjorden har stor tåleevne og høy produktivitet, og det finnes både kompetanse, lokale aktører med løfteevne og -vilje, og ikke minst, et distribusjonsnett og markedsadgang. Dette bør Bindal i større grad utnytte.

Landbruk er viktig for Bindal, både av hensyn til verdiskaping og arbeidsplasser, men også for framtidig bosetting og opprettholdelse av handels- og servicetilbud. Vi foreslår derfor at også landbruk inkluderes i innsatsområde 2, men med klare avgrensninger opp mot det ordinære virkemiddelapparat over jordbruksavtalen.

Aktuelle tiltak kan være:

Vurdere muligheter for foredling Vurdere potensiale for nye produksjonsfasiliteter Initiere arealbruksplan sjø som kan gjøre utvidelse og nyetableringer enklere Bistå i vurdering av nye anlegg, som for eksempel økt smoltproduksjon Øke jordbrukskompetansen i Bindal for å snu den negative sysselsettingsutvikling innenfor landbruket

c) Fornybar energi og mineral

Det kan ligge betydelig potensial i utnyttelse av ringvirkninger knyttet til planlagte utbygginger av fornybar energi, både Terråkvassdraget i regi av NTE og Kalvvatnan vindkraftverk i regi av Fred. Olsen Renewables. Samtidig er det foreløpig usikkert hvorvidt investeringsbeslutningene vil fattes, og i

42 praksis vil nok satsingsområdet fokus på fornybar energi være et slags ”beredskaps”-område. Dersom utbyggingene blir realisert, vil dette gi en bonuseffekt i form av økt konsesjonskraft som kan brukes til andre næringsetableringer.

Bindals mineralressurser og steinforekomster har betydelig potensial og også forutsetninger for industriell drift, men en mangler per i dag både nødvendig infrastruktur og lokale aktører som kan løfte en slik satsing.

Aktuelle tiltak kan være:

Følge opp og støtte eksterne beslutningsprosesser innen fornybar energi Arbeid for å avdekke og kommunisere med potensialet Jobbe for å tiltrekke seg aktører med løfteevne- og vilje Jobbe for å finne samarbeidskonstellasjoner Vurdere behovet for nødvendig infrastruktur

Det tredje innsatsområdet anbefaler vi å rette mot generell utvikling av næringslivet i Bindal:

Innsatsområde 3 - Kompetanse og rekruttering Lokalt og regionalt næringsliv har arbeidstakere med fagtradisjoner og -kompetanse. Kompetanseinnhold og nivå i framtidig næringsvirksomhet vil være vesentlig for å opprettholde og videreutvikle konkurransefortrinn i de bedriftsmiljøer som eksisterer, og for å fremme nødvendig nyskaping. En viktig del av Bindals arbeid vil derfor være å legge rette for økt entreprenørskap, rekruttering, kompetanseheving og kunnskapsoverføring. En viktig oppgave vil være å bistå næringsliv med å etterspørre kunnskap og kompetansehevende tiltak.

En av Bindals store utfordringer er å snu befolkningsutviklingen. Da må man satse bredere enn bare næringsutvikling, men dette er i utgangspunktet ikke en oppgave for et omstillingsprosjekt. Likevel har Bindal såpass store utfordringer på dette området, at en innsats for å snu befolkningsutviklingen bør bakes inn i omstillingsprogrammet. Primært vil tilrettelegging for befolkningsutvikling være en kommunal oppgave. En omstillingsorganisasjon bør og skal ikke ta ansvar for dette området. Det er likevel viktig at omstillingsorganisasjonen evner å ”spille kommunen god”. Uten en slik innsats, mener vi effekten av de tre innsatsområdene vil være begrenset. Man bør derfor se omstillingsprosessen i Bindal i et bredere perspektiv enn bare ren næringsutvikling.

43 Litteraturliste

Kommunalt planverk og prosessdokumenter Strategisk næringsplan for Bindal kommune 2012-2015 Høringsutkast – kommuneplanens samfunnsdel for Bindal kommune 2014-2024.

Forskningslitteratur og rapporter Trane Jensen, Torbjørn: Bindal kommune – Analyse utarbeidet av Nordland fylkeskommune. Juni 2013. Lie, Kjetil, Hjelseth, Anja, Thorstensen, Audun, Groven, Trine Riis og Baksås, Tor Erik: ”Omstilling 2013” Bindal kommune. Optimalisering av total drift og hvordan kommunens tjenester bedre kan tilpasses driftsinntektsnivået. Telemarksforskning, februar 2014

Sand, Roald: Nærings- og samfunnsforhold i Bindal kommune. Trøndelag Forskning og Utvikling, arbeidsnotat 2009:13.

Kobro, Vareide og Hatling: Suksessrike distriktskommuner. En studie av kjennetegn ved 15 norske distriktskommuner, TF-rapport nr 303, Telemarksforskning 2012

Nullpunktsanalyse for Bindal – utarbeidet av Innovasjon Norge Nordland, august 2014

Andre utgivelser Kommunebarometeret for 2014, gjennomført av Kommunal Rapport. http://kommunal- rapport.no/artikkel/endelig_tabell_kommune_barometeret_2014 NHOs Nærings NM 2013. www.nho.no/kommunekaringer

44 Vedlegg

Bindal i Nærings-NM Indikator Forklaring Resultat Bindal 2013 Fylket Landet Nyetablering Etableringsfrekvens 41 402 Bransjejustert etableringsfrekvens Vekst i antall foretak Lønnsomhet Andel foretak med positivt resultat før skatt 24 266 Bransjejustert lønnsomhet Andel foretak med positiv egenkapital Vekst Andel foretak med omsetningsvekst høyere 42 387 enn prisstigning (KPI) Andel foretak med realvekst justert for effekten av bransjestruktur Andel foretak med vekst i verdiskaping Næringslivets Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel 30 328 størrelse av befolkningen Tabellen viser Bindals plassering i Nærings-NM brutt ned på enkeltindikatorer, rangert for Nordland og hele landet. Resultat for fylket viser til Bindals plassering innad blant Nordlands 44 fylker. En 42. plass i vekst-kategorien vil si at Bindal er rangert som den tredje dårligste nordlandskommunen for denne indikatoren.

Bindal i Kommune-NM Indikator Forklaring Resultat Bindal 2013 Fylket Landet Arbeidsmarkedet Arbeidsplasser 43 424 Privat sysselsetting Uføre Arbeidsledige Demografi Befolkningsvekst 44 426 Yngre vs eldre i arbeidsstyrken Flytting Kompetanse Andel kun grunnskoleutdanning 8 260 Andel høyere utdanning Fagutdannede Teknisk/naturvitenskapelig utdanning Lokal attraktivitet Inntektsnivå 43 424 Eldrebølgen Private tjenester Arbeidsmarkedsintegrasjon Kommunal Administrasjonsutgifter 21 303 økonomi Eiendomsskatt Kommuneinntekter ifht utgifter Gjeldsbelastning Tabellen viser Kommune-NM brutt ned på de ulike indikatorene/kategoriene i rangeringen. Som for nærings-NM viser tabellen Bindal kommune rangert opp mot andre kommuner i Nordland og i resten av landet.