DOCSLIB.ORG

Aksjon Pærebrann 2020 Rapport Om Overvåking, Kartlegging Og Bekjempelse Av Pærebrann Et Samarbeidsprosjekt Mellom Mattilsynet Og NIBIO

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Aksjon Pærebrann 2020 Rapport Om Overvåking, Kartlegging Og Bekjempelse Av Pærebrann Et Samarbeidsprosjekt Mellom Mattilsynet Og NIBIO Aksjon pærebrann 2020 Rapport om overvåking, kartlegging og bekjempelse av pærebrann Et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO NIBIO RAPPORT | VOL. 7 | NR. 31 | 2021 Nils. S. Melbøe1, Arild Sletten, Venche Talgø, Juliana Perminow og Tor Einar Skog Mattilsynet1, NIBIO2 , (Foto: Venche Talgø) TITTEL/TITLE Aksjon pærebrann 2020 Rapport om overvåking, kartlegging og bekjempelse av pærebrann. Et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Nils. S. Melbøe, Arild Sletten, Venche Talgø, Juliana Perminow og Tor Einar Skog DATO/DATE: RAPPORT NR./ TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: REPORT NO.: 04.03.2021 7/31/2021 Åpen 8777-05 17/01233 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ ANTALL VEDLEGG/ NO. OF PAGES: NO. OF APPENDICES: 978-82-17-02779-9 2464-1162 47 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Oppdragsgiver NIBIO / Mattilsynet Kontaktperson Arild Sletten STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Stikkord norske: pærebrann, bekjempelse, Sett inn fagområde: plantehelse overvåking Stikkord engelske: fire blight, control, surveying Insert field of work: plant health SAMMENDRAG/SUMMARY: Sammendrag s. 5 Summary s. 7 LAND/COUNTRY: Land FYLKE/COUNTY: Fylke KOMMUNE/MUNICIPALITY: Kommune STED/LOKALITET: Sted GODKJENT /APPROVED PROSJEKTLEDER /PROJECT LEADER Arne Hermansen Arild Sletten NAVN/NAME NAVN/NAME Innhold Sammendrag .............................................................................................................................. 5 Summary .................................................................................................................................... 7 1 Innledning .............................................................................................................................. 9 1.1 Fakta om skadegjøreren ............................................................................................................................ 9 1.2 Kort oversikt om overvåking, kartlegging og bekjempelse av pærebrann 1986 – 2020 ......................... 10 1.3 Kort omtale av Mattilsynets forvaltning av pærebrann .......................................................................... 14 1.4 Metoder for overvåking, kartlegging og bekjempelse ............................................................................. 15 1.4.1 Organisering av arbeidet i tre soner ........................................................................................... 15 1.4.2 Forebyggende arbeid med fjerning av vertplanter for reduksjon av smittenivå ........................ 16 2 Resultater av arbeidet med overvåking, kartlegging og bekjempelse 2020 ....................... 18 2.1 Samlet oversikt over arbeidet i hele landet............................................................................................. 18 3 Bekjempelse og inspeksjoner som er utført i de enkelte fylker .......................................... 19 3.1 Møre og Romsdal .................................................................................................................................... 19 3.1.1 Kontroller i pærebrannsonen ...................................................................................................... 20 3.1.2 Kontroller i bekjempelsessonen .................................................................................................. 20 3.1.3 Kontroller i forebyggende sone ................................................................................................... 21 3.1.4 Kontroller i andre kommuner i Møre og Romsdal ...................................................................... 22 3.1.5 Kontroller i vernesonen ............................................................................................................... 22 3.2 Sogn og Fjordane (nå del av Vestland) .................................................................................................... 22 3.2.1 Kontroller i bekjempelsesssonen ................................................................................................ 23 3.2.2 Kontroller i forebyggende sone ................................................................................................... 23 3.2.3 Kontroller i vernesonen ............................................................................................................... 26 3.3 Hordaland (nå del av Vestland) ............................................................................................................... 26 3.3.1 Kontroller i pærebrannsonen ...................................................................................................... 27 3.3.2 Kontroller i bekjempelsesssonen ................................................................................................ 27 3.3.3 Kontroller i forbyggende sone ..................................................................................................... 28 3.4 Rogaland .................................................................................................................................................. 28 3.4.1 Kontroller i pærebrannsonen ...................................................................................................... 29 3.4.2 Kontroller i forebyggende sone ................................................................................................... 31 3.4.3 Kontroller i vernesonen ............................................................................................................... 31 3.5 Agder ....................................................................................................................................................... 31 3.5.1 Kontroller i pærebrannsonen ...................................................................................................... 31 3.5.2 Kontroller i bekjempelsessonen .................................................................................................. 32 3.5.3 Kontroller i forebyggende sone ................................................................................................... 32 3.5.4 Kontroller i vernesonen ............................................................................................................... 32 3.6 Andre fylker i Norge ................................................................................................................................ 33 3.6.1 Telemark og Vestfold .................................................................................................................. 33 Viken (Buskerud, Akershus og Østfold) ................................................................................................... 35 3.6.2 Oslo ............................................................................................................................................. 35 3.6.3 Innlandet ..................................................................................................................................... 37 3.6.4 Trøndelag .................................................................................................................................... 37 NIBIO RAPPORT 7 (31) 3 4 Diskusjon og anbefalinger ................................................................................................... 39 4.1 Agder ....................................................................................................................................................... 39 4.2 Rogaland .................................................................................................................................................. 39 4.3 Vestland, Hordaland ................................................................................................................................ 40 4.4 Vestland, Sogn og Fjordane ..................................................................................................................... 40 4.5 Møre og Romsdal .................................................................................................................................... 40 4.6 Arbeid i forebyggende sone .................................................................................................................... 40 5 Andre tiltak .......................................................................................................................... 41 6 Framtidsutsikter .................................................................................................................. 42 7 Områder som Mattilsynet i 2020 godkjenner å være innenfor pærebrannsone, bekjempelses‐sone og forebyggende sone .............................................................................. 43 8 Utgifter kommunevis til rydding/påvisning av pærebrann i 2019 og 2020, og forslag for 2021. ......................................................................................................................................... 44 9 Oversikt over utbrudd av pærebrann i fylker og kommuner .............................................. 46 10 Oversikt over plantearter pærebrann er blitt påvist på i Norge 1986‐2020 ....................... 47 4 NIBIO RAPPORT 7 (31) Sammendrag ”Aksjon pærebrann” ble etter den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi, Divisjon for Bioteknologi og Plantehelse). Formålet med prosjektet er å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. For å oppnå et best mulig resultat i dette arbeidet er landet blitt delt opp i tre soner. 1. Pærebrannsone
Load more

Recommended publications
  • 680 Levanger > Steinkjer > Namsos Effective from August 25 Th 2021 / V.4 Mandag - Fredag / Monday - Friday
    Ruta krysser sonegrense. Pass på at du har riktig billett. Se atb.no/soner This route crosses zone-limits. Make sure you have the correct ticket. See atb.no/en/zones Gjelder fra 25. august 2021 / v.4 680 Namsos > Steinkjer > Levanger Effective from August 25 th 2021 / v.4 mandag - fredag / Monday - Friday Kjøres kun* / Operates only* Namsos skysstasjon N1 05:30 06:30 07:30 AR 08:30 R 09:40 AH 10:40 11:40 12:40 13:40 14:40 Sykehuset Namsos 05:33 06:33 07:33 08:33 09:43 10:43 11:43 12:43 13:43 14:43 Hylla 05:35 06:35 07:35 08:35 A 09:45 10:45 11:45 12:45 13:45 14:45 Klinga vegdele 05:45 06:45 B 07:45 D 08:45 D 09:55 10:55 11:55 12:55 13:55 14:55 Bangsund vegdele 05:50 06:50 07:50 08:50 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 15:00 Sjøåsen 06:05 07:05 B 08:05 09:05 B 10:15 B 11:15 12:15 13:15 14:15 B 15:15 Fossli vegdele 06:10 07:10 08:10 09:10 I 10:20 11:20 12:20 13:20 14:20 15:20 J Namdalseid 06:15 07:15 08:15 09:15 10:25 11:25 12:25 13:25 14:25 15:25 Østvik 06:32 B 07:32 B 08:32 B 09:32 B 10:42 B 11:42 B 12:42 B 13:42 14:42 B 15:42 B Asp 06:42 07:42 08:42 09:41 10:52 11:51 12:51 13:51 14:51 15:51 Dampsaga 06:48 07:48 08:48 09:46 10:58 11:56 12:56 13:56 14:56 15:56 Nordsida 06:48 07:48 08:48 09:46 10:58 11:56 12:56 13:56 14:56 15:56 Steinkjer stasjon S1 | ||||||||16:01 T Steinkjer stasjon S2 06:56 T 06:00 07:56 T 08:56 T 09:49 T 11:06 T 11:59 FT 12:59 T 13:59 T 14:59 FT Steinkjer montessoriskole | | | | 09:57 | 12:07 13:07 14:07 15:07 Sparbu 07:09 06:15 08:09 09:09 11:19 Sulkrysset 07:26 06:30 08:26 09:26 11:36 Levanger stasjon 07:41 06:45 08:41
    [Show full text]
  • Aksjon Pærebrann 2015
    Aksjon pærebrann 2015 Rapport om overvåking, kartlegging og bekjempelse av pærebrann i 2015 Et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO av Nils S. Melbøe, Odd Bondevik, Arild Sletten, Venche Talgø og Trond Rafoss Februar 2016 Innhold Innhold............................................................................................................................................................2 Sammendrag av "Aksjon pærebrann 2015"....................................................................................................3 Summary of the survey, containment and eradication project for fire blight in Norway...............................4 Innledning.......................................................................................................................................................6 Overvåking, kartlegging og bekjempelse av pærebrann 1986 - 2015 ............................................................6 Metoder for overvåking, kartlegging og bekjempelse....................................................................................8 Resultat av overvåking, kartlegging og bekjempelse .....................................................................................9 1. Aktivitet i bekjempelse- og observasjonssonen ...................................................................................11 Region Trøndelag, Møre og Romsdal ......................................................................................................11 Region Vest ..............................................................................................................................................13
    [Show full text]
  • Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8
    Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 130 LS (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endring i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, jf. Innst. 360 S (2015-2016). Sammenslåing av fylker gjør det nødvendig å endre kommunenummer i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreslått nytt fylkesnummer for Trøndelag og nye kommunenummer for kommunene i Trøndelag som følge av fylkessammenslåingen. SSB ble bedt om å legge opp til en trygg og fremtidsrettet organisering av fylkesnummer og kommunenummer, samt å se hen til det pågående arbeidet med å legge til rette for om lag ti regioner. I dag ble det i statsråd fastsatt forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord- Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter samtidig at Trøndelag fylke får fylkesnummer 50. Det er tidligere vedtatt sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Departementet fastsetter i tråd med forslag fra SSB at Indre Fosen får kommunenummer 5054. For de øvrige kommunene i nye Trøndelag fastslår departementet, i tråd med forslaget fra SSB, følgende nye kommunenummer: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no.
    [Show full text]
  • Bispemøtet 2014 Bispemøtet
    BISPEMØTET 2014 Bispemøtet 2011 BispemøtetBispemøtet 20112014 1 BISPEMØTET 2014 Bispemøtet 2014 omslag.indd 1 18-03-15 21:35:41 BISPEMØTET 2014 2 Bispemøtet 2014 omslag.indd 2 18-03-15 21:35:42 Innhold Helga Haugland Byfuglien: Verdier i mangfoldsamfunnet 7 Protokoll 10 Bispemøtet 2011 Uttalelse: Om trosfrihet og behandling av troskonvertitter i asylsaker 18 Uttalelse: Urovekkende tvangsutsendelser 43 Årsrapport 45 Vigsling av ny biskop i Tunsberg 57 Helga Haugland Byfuglien: Vigslingstale 58 Per Arne Dahl: Preken 60 Hilsen fra Kirkerådets leder Svein Arne Lindø 64 Hilsen fra bispedømmerådsleder Kjellfred Dekko 65 Vigsling av ny biskop i Nord-Hålogaland 69 Helga Haugland Byfuglien: Vigslingstale 70 Olav Øygard: Preken 72 Hilsen fra Kirkerådets leder Svein Arne Lindø 76 Hilsen fra bispedømmerådsleder Anne Marie Bakken 78 Bispemøtets seminar «Vor kristne og humanistiske Arv» 81 Christofer Solbakken: Åpning av seminaret 82 Program 83 Besøk fra Hans Hellighet Pave Tawadros II 87 Prekener 93 Ole Chr. M. Kvarme: Er Kristus delt? 94 Ingeborg Midttømme: Preken under grunnlovsjubileets bønnedagsgudstjeneste 96 Ole Chr. M. Kvarme: Hos Gud 98 3 BISPEMØTET 2014 Per Oskar Kjølaas: Preken ved Kirkemøtets åpning 100 Laila Riksaasen Dahl: Preken under Kirkemøtet 104 Solveig Fiske: Påskedagspreken 106 Laila Riksaasen Dahl: Avskjedspreken 108 Stein Reinertsen: Under alle dyp er du Gud! 110 Atle Sommerfeldt: Preken 17. mai 2014 113 Tor Singsaas: Grunnlovsjubileet 1814-2014 116 Helga Haugland Byfuglien: Preken ved økumenisk festgudstjeneste 119 Ingeborg Midttømme: Preken under pilegrimsseilasen fra Stavanger til Trondheim 121 Stein Reinertsen: Gjestfrihet! 124 Atle Sommerfeldt: Preken under nordisk-økumenisk fredsgudstjeneste i Moss 127 Per Oskar Kjølaas: Avskjedspreken 129 Solveig Fiske: Hamar bispedømme 150 år 133 Helga Haugland Byfuglien: Preken ved økumenisk festgudstjeneste 135 Erling J.
    [Show full text]
  • Intensjonsavtale Om Sammenslåing Mellom Verran Og Steinkjer Kommuner
    Intensjonsavtale om sammenslåing mellom Verran og Steinkjer kommuner Bakgrunn for intensjonsavtalen Stortinget har invitert den enkelte kommune til å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner og melde sitt standpunkt til Fylkesmannen innen 1. juli 2016. Dette dokumentet er det formelle resultatet fra samtaler mellom Snåsa, Verran og Steinkjer kommuner. Det ble fremforhandlet avtale mellom de tre kommunene i perioden februar til mars 2016 som ble behandlet i kommunestyrene i april 2016. Avtalen ble lagt fram for innbyggerne i rådgivende folkeavstemning 23. mai 2016. Et flertall av innbyggerne i Verran og Steinkjer sa ja til kommunesammenslåing, mens et flertall av innbyggerne i Snåsa sa nei. Med utgangspunkt i følgende formulering i den opprinnelige avtalen er avtaleteksten justert og tilpasset en sammenslåing av Verran og Steinkjer kommuner: "Hvis avtalen ikke godkjennes av en av kommunene, kan de to andre kommunene gå inn i intensjonsavtalen. De overordnede prinsippene fastholdes og videreføres." Prinsipper som legges til grunn i arbeidet med kommunesammenslåingen Kommunene som deltar er ulike, men likeverdige. En ny kommune skal etableres, drives og videreutvikles med utgangspunkt i Verran og Steinkjer kommuners fortrinn og utfordringer, samt ekstern samfunnsutvikling. Arbeidet skal preges av gjensidig respekt og raushet. Ingen ansatte skal miste jobben som en følge av sammenslåingen. Kommunal drift skal hovedsakelig skje under direkte folkevalgt styring og kontroll. Innledning Denne avtalen er grunnlaget for å opprette én ny kommune fra 1. januar 2020 ved at kommunene Verran og Steinkjer slår seg sammen. Kommunens navn skal være Steinkjer kommune og kommunesenteret er Steinkjer sentrum. Avtalen beskriver hva man vil oppnå med den nye kommunen, og hvordan den skal organiseres, drives og utvikles.
    [Show full text]
  • Poststeder Nord-Trøndelag Listet Alfabetisk Med Henvisning Til Kommune
    POSTSTEDER NORD-TRØNDELAG LISTET ALFABETISK MED HENVISNING TIL KOMMUNE Aabogen i Foldereid ......................... Nærøy Einviken ..................................... Flatanger Aadalen i Forradalen ...................... Stjørdal Ekne .......................................... Levanger Aarfor ............................................ Nærøy Elda ........................................ Namdalseid Aasen ........................................ Levanger Elden ...................................... Namdalseid Aasenfjorden .............................. Levanger Elnan ......................................... Steinkjer Abelvær ......................................... Nærøy Elnes .............................................. Verdal Agle ................................................ Snåsa Elvalandet .................................... Namsos Alhusstrand .................................. Namsos Elvarli .......................................... Stjørdal Alstadhoug i Schognen ................. Levanger Elverlien ....................................... Stjørdal Alstadhoug ................................. Levanger Faksdal ......................................... Fosnes Appelvær........................................ Nærøy Feltpostkontor no. III ........................ Vikna Asp ............................................. Steinkjer Feltpostkontor no. III ................... Levanger Asphaugen .................................. Steinkjer Finnanger ..................................... Namsos Aunet i Leksvik ..............................
    [Show full text]
  • Midtre Gauldal Kommune
    Kartlegging av radon i Midtre Gauldal kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Midtre Gauldal kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen ”Radon 2000/2001”. En andel på 8 % av kommunens husstander deltok i kartleggingen, og det ble funnet at 8 % av disse har en radonkonsentrasjon som er høyere enn anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m3 luft. Midtre Gauldal kommune har et stedvis radonproblem, og kommunen kan deles inn i ulike områder med tanke på oppfølging. På Klokkerhaugen og Singsås er flere enn 20 % av målingene over tiltaksgrensen på 200 Bq/m3 radon i luft, og det er derfor en høy sannsynlighet for høye radonverdier i disse områdene. Her anbefaler Statens strålevern oppfølgende målinger i alle boliger med leilighet eller oppholdsrom i 1. etasje eller underetasje. Sør for Bones til Budal er under 5 % av målingene over tiltaksgrensen, og området har lav sannsynlighet for høye radonverdier. Anbefalt oppfølging kan her begrenses til generell informasjon og veiledning. I de resterende delene av kommunen er det en middels høy sannsynlighet for forhøyde radonnivåer, og det anbefales å gjøre oppfølgende målinger i utvalgte boliger. Line Ruden Gro Beate Ramberg Katrine Ånestad Terje Strand Kartlegging av radon i Midtre Gauldal kommune Mer generell informasjon om radon finnes 1. INNLEDNING på Strålevernets radonsider: http://radon.nrpa.no. 1.1 Om radon Radon (222Rn) er et radioaktivt stoff som dannes naturlig ved desintegrasjon av 1.2 Bakgrunn for prosjektet radium (226Ra), og som finnes i varierende I forbindelse med Nasjonal kreftplan, som mengder i all berggrunn og jordsmonn.
    [Show full text]
  • Cation-Anion Balance in Organic Silage in Relation to Prevention of Milk Fever Britt I
    Cation-anion balance in organic silage in relation to prevention of milk fever Britt I. F. Henriksen The Norwegian Centre for Ecological Agriculture, NORSØK, 6630 Tingvoll, Norway PURPOSE OF THE STUDY The purpose was to investigate if low frequency of milk fever in The results from the mineral analysis of the fodder samples indicate Norwegian organic dairy cows is connected to the cation-anion an unfavourable mineral composition regarding milk fever in both balance (CAB) in dry cows' diet. conventionally and organically produced fodder. MATERIAL AND METHODS CAB = [Na]/23 + [K]/39 - [Cl]/35.5 The mineral content in fodder from eight organic farms and CAB means cation anion balance. eight conventional control farms was examined. Seven cows A negative or very low CAB value has been shown to have preventive effects on milk fever. were selected from each farm. Fodder given to the cows in the dry period was analysed for Na, K and Cl, and the botanical Cation-anion balance in organic and composition of the roughage was determined. The cows' conventional produced silage. urinary pH and the cows' body condition scores were measured 550 during the dry period. The fodder was also analysed for other minerals (Ca, Mg, P, Mn, Fe, Cu, Zn and Mo) to get a broader 450 picture of the ration. The data collection started autumn DM –1 1999 and continued until spring 2001. 350 RESULTS mEq kg The mean CAB in both the organic and conventional fodder 250 was 366 mEq kg–1 DM, and the cows' urinary pH was around 8.5.
    [Show full text]
  • Rural Infant Mortality in Nineteenth Century Norway1
    Rural Infant Mortality in Nineteenth Century Norway1 Gunnar Thorvaldsen uch previous research on the Norwegian mortality decline has focused on specific localities, employing databases with linked microdata. One Mgood choice is Rendalen, a parish on the Swedish border, representative of the world record low Norwegian mortality rates. The focus on the role of women, given their access to more abundant material resources towards the end of the eighteenth century, is a most interesting explanation for the declining level of infant mortality.2 Another well-researched locality is the fjord-parish Etne, south of Bergen, where infant mortality was significantly higher – also an area where the role of women is highlighted. More recent studies have been done on Asker and Bærum, south of Oslo, with infant mortality levels closer to the national average. The present article will not attempt to match these penetrating studies of well- researched rural localities, nor William Hubbard’s insights into many aspects of urban mortality.3 Rather it broadens the scope to include the whole country. My study is limited primarily to Norway’s sparsely populated rural areas, where 90 percent of the population lived in 1801, a figure that was declining towards 60 percent by 1900, when the national infant mortality rate (IMR) had fallen below ten percent.4 My basic aim is to track the development of infant mortality rates in Norway over time, and, where possible, to say something about regional differences in the proportion of children who died before they reached their first birthday. The 1 Another version of this article will also be published inStudies in Mortality Decline.
    [Show full text]
  • Støren - Trondheim S - Steinkjer Gjelder I Perioden 8
    Støren - Trondheim S - Steinkjer Gjelder i perioden 8. juni 2020 - 12. desember 2020* Tog nr 1701 421 423 425 1771 1757 411 427 407 1759 429 413 431 433n 1715 435 437 439 1761 441 1763 443 1773 1773 445 445 415 447 417 449 1729 453 419 1733 457 1735 1737 1739 26 Trønderbanen Mandag-Fredag M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F M-F Lørdag L L L L L L L L L L L L L L L L Søndag S S S S S S S S S S S S S S Kjøres kun Kjøres ikke 22.6- 29.6- 22.6- 22.6- 22.6- 22.6- 22.6- 29.6- 22.6- 22.6- 23.6- 14.8 31.7 14.8 14.8 14.8 14.8 14.8 31.7 14.8 14.8 17.8 Støren 0641 0728 0837 1615 1712 1803 2111 Hovin 0647x 0733x 0843x 1620x 1718x 1809x 2117x Lundamo 0531 0628 0653x 0739x 0853 0931 1031 1231 1331 1525 1627x 1724x 1731 1815x 1931 2032 2123x 2135 2332 0029 Ler 0537x 0634x 0658x 0745x 0858 0937x 1037x 1237x 1337x 1530x 1632x 1729x 1737x 1821x 1937x 2038x 2128x 2143 2338x 0035x Kvål 0542x 0639x 0703x 0750x 0903x 0942x 1042x 1242x 1342x 1535x 1637x 1734x 1742x 1826x 1942x 2043x 2133x 2148x 2343x 0040x Melhus Skysstasjon 0450 0547 0645 0712 0747 0755 0847 0910 0947 1047 1147 1247 1347 1447 1541 1618 1647 1647 1740 1747 1831 1847 1947 2048 2138 2154 2248 2248 2349 0045 Heimdal 0500 0600 0659 0714 0721 0801 0812 0901 0919 1001 1101 1154 1201 1301 1401 1501 1601 1631 1631 1701 1701 1752 1801 1840 1901 2001 2101 2148 2203 2257 2257 0003 0054 Selsbakk | | | | 0726x | 0817x | 0924x | | | | | | | | | | | | 1757x | 1845x | | | 2153x | | | | | Lerkendal | | | | 0724 | | | 0825
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Visit to the Steinkjer Network Arch 44 Years Later
    Visit to the Steinkjer network arch 44 years later P. Tveit Agder University College, N-4876 Grimstad, Norway ABSTRACT. Network arches have inclined hangers that cross each other at least twice. In narrow bridges they can normally save over ⅔ of the steel needed for other steel bridges. Fig. 1 shows the author’s first network arch. It was built because it was less costly than a concrete arch bridge with vertical hangers. This contribution sums up the experience from the first 44 years of the bridge’s life. Damage due to a flood with winter ice has been overcome. Some lower ends of hangers have been bent because there were no railings to protect then. Otherwise the main span is in good shape. The southern side span has moved so the expansion joint is closed on hot summer days. Possible effects of this have been examined. 1. OVERVIEW OF THE NETWORK ARCH AT STEINKJER Fig. 1. Network arch built at Steinkjer, Norway, 1962-1963. Tveit (1966) 306 ARCH’07 – 5th International Conference on Arch Bridges The network arch at Steinkjer, Norway was built about one km from the sea in a location with moderate wind speeds. The tie was cast on a scaffold on piles in the river bed. See fig. 4. It rained for three weeks after the tie had been cast. The cube strength of the concrete was well over the prescribed 35 MPa. The content of cement was 450 kg/m3. 2. PREAMBLE Forgive the author for devoting this page to telling about an efficient form of network arches.
    [Show full text]