„ „ Nordplan „ side 2

Jon Teigen | Reguleringsendring gbnr 127/3,

Innhald: side

1 Rammer og retningsliner for planen ______3 1.1 Bakgrunn for planarbeidet ______3 1.2 Lokalisering ______3 1.3 Heimelshavarar ______4 1.4 Gjeldande arealplanar ______4 1.4.1 Kommunedelplan for Innvik______4 1.4.2 Reguleringsplan for Innvik sentrum ______5 2 Medverknad______6 2.1 Varsel om oppstart______6 2.1.1 Innkomne merknader______6 3 Viktige omsyn i planarbeidet ______7 3.1 Tidlegare avklaringar ______7 3.2 Topografi og solforhold ______7 3.3 Tilkomstvegar______8 3.4 Leikeplass ______8 3.5 Avstand til skule, barnehage, m.m.______8 4 ROS-analyse (risiko og sårbarheit) ______8 4.1 Innleiing ______8 4.2 Sjekkliste for avgrensing av ROS-analyse ______8 4.3 Metodikk for vurdering av hendingar______10 4.4 Risiko for moglege hendingar______10 4.4.1 Flaum ______10 4.4.2 Trafikkstøy ______11 4.4.3 Havnivåendringar/stormflo ______11 FØRESEGNER ______12

„ „ Nordplan „ side 3 - Reguleringsendring gbnr 127/3, Innvik

1 Rammer og retningsliner for planen

1.1 Bakgrunn for planarbeidet På vegner av grunneigar Jon Teigen har Nordplan AS utarbeidd framlegg til reguleringsendring for del av reguleringsplan for Innvik sentrum. Arealet gjeld knapt 4,9 dekar av gards/bruksnr 127/3 i Innvik.

Gjeldande reguleringsplan set mellom anna av 1,6 dekar av arealet på gbnr 127/3 til hotell/service, tenkt som uteareal for Innvik Fjordhotell.

I samband med bygging av Innvik kraftverk, har hotellet nytta fyllmasse derfrå til utfylling av eit tilsvarande areal i sjøen nord for hotellet. Dette er ei vellykka løysing, der utearealet ligg på rette sida av kommunevegen. Behovet for å ta areal frå den private eigedomen 127/3 til hotellformål er dermed borte. Dette blir stadfesta av styret for Innvik Fjordhotell gjennom vedtak i sak 29/08:

” Vedtak: Styret for Innvik Fjordhotell Misjonsheimen AS har inga innvending til at området langs Storelva på Jon Teigen sitt område, vert omregulert frå hotellområde til leikeplass og bustadområde. Jmfr. kart-forslag. Etter at vi fekk det nye, store parkanlegget ved fjorden i 2008, ser ikkje styret det som aktuelt å lage til noko leike- og aktivitetsområde på Jon Teigen sin eigedom Teigøyra.”

Grunneigar ønskjer å nytte det aktuelle arealet til bustadføremål, noko som krev ei endring av reguleringsplanen. Vidare er 1,6 dekar av eigedommen er regulert til kombinert formåle næring/bustad. I planframlegget vert det føreslege å endre dette arealet til fortetta busetnad/rekkehus.

1.2 Lokalisering Planområdet ligg sør for Storelva i Innvik, mellom riksveg 60 i aust, kommunal veg i vest og eigedomsgrensa (mot gamle bankbygget og gamle bokhandelen) i sør.

Planområdet er markert på oversiktsbiletet „ „ Nordplan „ side 4 - Reguleringsendring gbnr 127/3, Innvik

1.3 Heimelshavarar 127/3, 126/19 Jon Teigen Karl Jons Vei 10 6010 Ålesund 127/15, 68 Innvik Fjordhotell Postboks 4 6793 Innvik 127/17, 55 OK Bankbygg DA 6793 Innvik 127/24 Heidi Cecilie Garlid 6793 Innvik

1.4 Gjeldande arealplanar

1.4.1 Kommunedelplan for Innvik Skissa under viser eit utsnitt av kommunedelplan for Innvik Planområdet er avsett til formåla Forretning, bustad, friluftsområde, leikeplass.

„ „ Nordplan „ side 5 - Reguleringsendring gbnr 127/3, Innvik

1.4.2 Reguleringsplan for Innvik sentrum Gjeldande reguleringsplan for Innvik sentrum vart vedteken av kommunestyret 11.02.2003. Planen set av 1,6 dekar av gbnr 127/3 til hotell/service, tenkt som uteareal for Innvik Fjordhotell. Øvrige formål er vist på utsnittet under; bustad, friluftsområde,leikeplass og næring/bustad.

„ „ Nordplan „ side 6 - Reguleringsendring gbnr 127/3, Innvik

2 Medverknad

2.1 Varsel om oppstart Bygningsrådet gav i sak BY077/08 løyve til oppstart av planarbeidet.

Annonse og skriftleg varsel om oppstart vart sendt til berørte offentlege og private instansar med frist for merknader sett til 9.desember 2008.

2.1.1 Innkomne merknader Vi har fått skriftlege innspel som vist under. Det er gjeve eit samandrag av merknaden, og der Nordplan AS har kommentert merknadene, er dette skrive i kursiv.

NVE Region Vest, brev ds. 12.11.2008 Samandrag: NVE viser i sitt innspel til faktaark om vassdrag og energi i reguleringsplanar, samt rettleiar om planlegging og utbygging i fareområde langs vassdrag. Nye bygningar for personopphald skal sikrast mot flaumar med 200-års gjentaksintervall.

Nordplan sin kommentar Når det gjeld flaumfare viser vi til ROS-analyse og vurderingar av flaumfare og framlegg til tiltak i kapittel 4.4.1

Statens vegvesen, brev ds. 20.11.2008 Samandrag: Avkøyrsle frå rv.60 til kommunal veg 17 må kvalitetssikrast i høve til handbok 017 med omsyn til sikt og kurvatur.

På gjeldande reguleringsplan er byggegrense 20 meter frå senterline. Nærleiken til riiksveg 60 gjer det naudsynt å få med i reguleringsføresegnene at utbyggar må setje i verk kompen- serande støytiltak.

Nordplan sin kommentar Kryss mot riksveg 60: Statens vegvesen fekk gjeldande reguleringsplan til uttale før denne vart godkjent i 2003. Endringsframlegget påverkar ikkje på nokon måte krysset mellom riksveg 60 og kommunal veg, verken i utforming, frisikt eller trafikkmengde. Eventuelt behov for revisjon av denne del av opprinneleg plan, må difor ivaretakast av kommune og/eller Statens vegvesen.

Støy: Vi er samde i behovet for krav i føresegnene. Dette ligg allereie inne i føresegner for gjeldande reguleringsplan dagsett 28.01.2003 (punkt 1.4 Tiltak mot trafikkstøy), men ordlyden er noko utdatert. I framlegg til planendring rår vi til at punkt 1.4 får slik ordlyd: ”1.4 Tiltak mot trafikkstøy Nye bueiningar Ved etablering av nye bueiningar, skal støygrenser gitt i rettleiar T-1442 – eller seinare retningsliner som erstattar denne - vere gjeldande. I tillegg gjeld følgjande reglar: Støynivået innandørs bør tilfredsstille krava i teknisk forskrift/NS8175 klasse C, eventuelt klasse D for eldre bebyggelse. Der det blir gjort tiltak på bustad, skal støykrava innandørs vere tilfredsstilt med dei krav til ventilasjon/ luftutskifting som følgjer av teknisk forskrift. Dersom tiltakshavar gjennom ei støyfagleg utgreiing har dokumentert at kostnadene ved støyisolering eller andre avbøtande tiltak er uforholdsmessig høge, kan dei tilrådde støygrensene fråvikast. Ved avvik frå grenseverdiane i tabell 2 bør det leggast „ „ Nordplan „ side 7 - Reguleringsendring gbnr 127/3, Innvik

vekt på at bueiningar om mogleg får ei stille side og tilgang til eigna uteareal med tilfredsstillande støytilhøve. Naudsynte støytiltak skal vere utført før ny bueining blir teken i bruk

Utbygging av veg Dersom utbygging av gang/sykkelveg, evt. utviding av riksveg 60 fører til ei vesentleg forverring av noverande støytilhøve, skal vegutbyggjar leggje fram utrekningar av støynivå for dei eigedommar og fasader som er aktuelle etter ambisjonsnivået.

For eigedommar som får utandørs trafikkstøynivå på over grenseverdiar sett i T-1442, skal utbyggar vurdere om det skal gjevast tilbod om lokal skjerm og/eller fasadetiltak. Det endelege omfanget av tiltaka vert fastlagt av utbyggar. Minstemålet bør vere at tilbod om støytiltak går til eigedommar der ekvivalent støynivå på fasade er 60 dBA eller høgare, der dette utgjer ei vesentleg forverring som følgje av vegbyggingstiltaket.”.

Fylkesmannen i og Fjordane, brev ds. 08.12.2008 Samandrag: Planområdet grensar til Rv.60, og vegtrafikkstøy er såleis ei aktuell problemstilling. Fylkesmannen oppmodar om at ein legg vekt på å plassere og utforme bustadbygg, utomhusareal m.v. med tanke på å redusere støyulemper. Viser til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442).

Fylkesmannen oppmodar også om at arealbruken vert sett i lys av behov for leike- og grøntareal i området.

Nordplan sin kommentar Støy: Jfr. kommentar til merknad frå Statens vegvesen.

Leike- og grøntareal: Gjennom planframlegget er alle bueiningar i område B1, B4 og BR1 sikra tilkomst til leikeplass og friluftsområde.

3 Viktige omsyn i planarbeidet

3.1 Tidlegare avklaringar Sidan denne planendringa utgjer ein liten del av ein større, relativt ny reguleringsplan for Innvik sentrum, og grenser for utbyggingsareal ikkje blir endra, reknar vi mange tilhøve for tidlegare avklara. Dette gjeld til dømes - landbruksfaglege vurderingar - kulturminne og verneverdiar - natur- og friluftsverdiar

3.2 Topografi og solforhold Området har topopgrafi og solforhold som er godt eigna for bustadføremål

„ „ Nordplan „ side 8 - Reguleringsendring gbnr 127/3, Innvik

3.3 Tilkomstvegar Området har avkøyrsle mot kommunal veg, uendra frå gjeldande reguleringsplan. Snuplassen for kommunal veg har fått ei anna utforming, og felles/privat tilkomstveg er ført vidare inn i bustadområdet.

3.4 Leikeplass Det er sett av leikeareal i gjeldande reguleringsplan. Arealet er flytta noko, men det er framleis sikra tilkomst til området frå alle aktuelle brukarar.

3.5 Avstand til skule, barnehage, m.m. Området ligg i gangavstand frå skule, barnehage, post og butikk.

4 ROS-analyse (risiko og sårbarheit)

4.1 Innleiing Kommunen har ansvar for å sikre forsvarleg bruk og vern av areal og bygningar i kommunen. Det er ei nasjonal målsetting at tryggleiks- og beredskapsomsyn skal inn som ein viktig del av samfunnsplanlegginga. Det er derfor viktig at aktuelle risikofaktorar vert vurdert ved endring av arealbruk. Det er utarbeidd sjekkliste for utarbeiding av ROS-analyse i samband med utarbeiding av planar.

I samsvar med ny plan- og bygningslov § 4-3 samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse er det vurdert alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om området er eigna til utbyggingsformål og kva eventuelle tiltak som må gjennomførast for å oppnå akseptabel risiko.

4.2 Sjekkliste for avgrensing av ROS-analyse Sjekklista på neste side definerer kva tema som treng nærare vurdering. Aktuelle vurderingar er gjort i kapittel 4.4. „ „ Nordplan „ side 9 - Reguleringsendring gbnr 127/3, Innvik

Emne Bør det gjerast ei vurdering av følgjande ROS-forhold? Nei Ja

a Er området utsett for snø/steinskred eller større fjellskred? X b Er det fare for flodbølgjer som følgje av fjellskred i vatn/sjø? X c Er det fare for utgliding av området (ustabile grunnforhold)? X d Er området utsett for flaum/flaumskred? X Naturgitte e Er det registrert radon i grunnen? X forhold/Klima Vil skogbrann/lyngbrann i området vere ein fare for X f bustader/hus? g Er området sårbart for ekstremvêr X h Er området utsett for havnivåendringar/stormflo X Regulerte vassmagasin i nærleiken, med spesiell fare for X a usikker is? Naturlege terrengformasjonar som utgjer spesiell fare (stup X Omgjevnad b etc.)? Vil drenering kunne føre til overflauming i lågareliggande X c område? a Omfattar området spesielt farlege anlegg? X Verksemds- Vil utilsikta/ukontrollerte hendingar i nærliggande verks- X risiko b emder (industriføretak etc.), utgjere ein risiko for området? Brann/ulykkes- a Har området utilstrekkelig sløkkjevassforsyning (kap/trykk)? X beredskap b Har området dårlege tilkomstruter for utrykkingskjøretøy? X a Er det kjende ulykkespunkt på transportnettet i området? X Vil utilsikta/ukontrollerte hendingar som kan inntreffe på X b nærliggande transportårer inkl. sjø- og luftfart utgjere ein risiko for området: Infrastruktur Er det spesiell risiko knytt til bruk av transportnett i området: c til skule/barnehage? X til nærmiljøanlegg (idrett etc.)? X d Er det transport av farleg gods til/gjennom området? X e Kan området vere utsett for trafikkstøy? X a Er området påverka av magnetfelt frå høgspentliner? X Kraftforsyning b Er det spesiell klatrefare i høgspentmaster? X c Vil tiltaket svekke forsyningstryggleiken i området? X Medfører bortfall av tenester spesielle ulemper for helse- og omsorgsinstitusjonar, viktige off. bygg, informasjons-, kommunikasjons- og beredskapsinstallasjonar: a -elektrisitet ? X -teletenester? X Sårbare objekt -vassforsyning? X -renovasjon/spillvatn? X b Er det vassforsyning/drikkevatn i området X c Er det spesielle brannobjekt i området? X d Er det omsorgs- og oppvekstinstitusjonar i området? X Er området a Gruver: opne sjakter, steintippar etc.? X påverka/ b Militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringar etc.? X forureina frå c Industriverksemd som t.d. avfallsdeponering? X tidligare bruk Ulovleg a Er tiltaket i seg sjølv et sabotasje-/terrormål? X verksemd b Finst det potensielle sabotasje-/terrormål i nærleiken? X

„ „ Nordplan „ side 10 - Reguleringsendring gbnr 127/3, Innvik

4.3 Metodikk for vurdering av hendingar

Sannsynlegheit (S) Sannsynleg Generell Skred Flaum 1. Lite sannsynleg <1pr./50 år 1/1000 år 2. Mindre sannsynleg 1pr.10 år – 1pr.50 år 1/333 år 3. Sannsynleg 1pr. /1 år – 1pr.10 år 1/100 år 1 pr./20 år –garasje/lager 1pr. /200 år- B/F/K/skule 1/1000 år- sjukehus, beredskap 4. Svært sannsynleg > 1 pr. år <1/100 år Som for sannsynleg

Konsekvensar (K) Begrep Liv/helse Miljø 1. Ufarleg 0 personskade (ps) 0 skade 2. Ei viss fare Få/små ps Små, lokale skader 3. Kritisk Alvorlege ps Omfattande skade, regionale konsekvensar, restitusjon <1år 4. Farleg Alvorlege ps/1 død Alvorlege skadar, regionale konsekvensar, restitusjon >1år 5. Katastrofalt 1 eller fleire døde Svært alvorlege og langvarige skadar, uoppretteleg miljøskade

Risikomatrise Sannsynleg Ufarleg Ei viss fare Kritisk Farleg Katastrofalt Svært s. Sannsynleg Mindre s. Lite s. Raudt felt: Uakseptabelt. Tiltak må setjast inn for å redusere til grøn/gul Gult felt: Indikerer risiko som bør reduserast ved tiltak Grønt felt: Akseptabel risiko

4.4 Risiko for moglege hendingar Ut frå sjekklista er må følgjande tema vurderast nærare: - Flaum - Trafikkstøy

I tillegg har vi kommentert fare for stormflo, sidan kotehøgda her ligg nær faregrensa. Trafikkstøy høver ikkje inn i risikomatrisa, og blir vurdert etter eigne skjema.

Risiko Hending S K Risiko Flaum 3 2 Risiko som bør vurderast ved tiltak

4.4.1 Flaum Planområdet ligg inntil Storelva i Innvik. Elva er forbygt, men truleg ikkje for meir enn 100-års flaum då dette var dimensjonerande på det tidspunkt forbygginga vart gjort.

NVE har ikkje laga flaumsonekart for ein 200-års flaum langs Storelva. Vi må difor på dette tidspunkt gjere eigne vurderingar av sannsynlegheit og konsekvensar av ein 200-års flaum. – på det aktuelle planområdet.

„ „ Nordplan „ side 11 - Reguleringsendring gbnr 127/3, Innvik

Vi reknar det som lite sannsynleg at eksisterande elveforbygging vil kollapse som følgje av ein 200-års flaum. Flaumen vil då avgrense seg til flaumvatn som renn over elveforbygginga. På grunn av at arealet sidevegs frå elva er rimeleg flatt, vil eventuelt flaumvatn fordele seg over ei stor flate. Det er difor lite sannsynleg at djupna på flaumvatnet vil bli veldig stor.

Det kan i tillegg nemnast at endringsframlegget tek omsyn til eksisterande undergangar under riksveg 60 og kommunal veg, som truleg var etablert mellom anna som sikring mot flaum - frå tida før Storelva vart forbygd. I endra plan ligg desse opningane i friluftsområde.

Tiltak som følgje av vurdert risiko Skal Storelva gjennom Innvik få oppgradert forbygging frå 100-års flaum til 200-års flaum, må dette gjerast samanhengande

Aktuelt tiltak i denne saka vil vere å sikre at bygningar for opphald har ei golvhøgd i 1.etasje som ligg noko høgare enn nærliggande terreng rundt bygningen.

Terrenghøgd for dei ulike byggeområda er omtrent slik: B1: 2,6 – 3,0 B4: 3,0 – 4,2 BR1: 3,6 - 4,2

Ut frå terrenghøgder og plassering av områda har vi i føresegnene sett følgjande minste kotehøgder for 1.etasje i nye bustadhus: B1: 3,50 B4: 4,60 BR1: 4,40

Reglar for byggjehøgde er teke inn i framlegg til reviderte føresegner.

4.4.2 Trafikkstøy I samsvar med gjeldande reguleringsplan, er byggegrensa mot riksveg 60 sett til 20 meter frå senterline. Rv.60 har i dag ein årsdøgntrafikk (ÅDT) på 1050. med framskrivingar for framtidig trafikkvekst, betyr det at område B4 og BR1 kan få støyverdiar som ligg over intensjonsnivået etter rettleiar T-1442.

I gjeldande førersegner, punkt 1.4, ligg det inne reglar for korleis dette forholdet skal avklarast, både ved endring av støykjelda (riksvegen), og ved ny utbygging nær støykjelda. Punktet er med vidare, men har fått noko endra ordlyd, i samsvar med nye rettleiarar, jamfør kommentar til innspel frå Statens vegvesen.

4.4.3 Havnivåendringar/stormflo DSB har utarbeidd ein rapport med tabellar for havnivåstigning i norske kystkommunar. Verdi for stormflo i år 2100 skal leggast til grunn som sikkert fyllingsnivå eller høgde på golv i 1. etasje.

For Stryn kommune er aktuell høgde sett til kote 2,73. Terrenget i planområdet ligg høgare enn dette. I tillegg er det teke inn reglar om minste golvhøgde som følgje av vurderingar av flaumfare frå Storelva.

Nordplan avd. Stryn 23.02.2009 ing. Steinar Nesdal

„ „ Nordplan „ side 12 - Reguleringsendring gbnr 127/3, Innvik

FØRESEGNER FOR REGULERINGSPLAN INNVIK SENTRUM

Opprinnelege føresegner dagsett: 28.01.03 Reviderte punkt dagsett: 23.04.10 Plankart reguleringsendring dagsett: 23.04.10 Godkjent i Stryn kommunestyre i KS-sak 023/10, 29.06.10

Endring av opprinnelege føresegner som følgje av reguleringsendringa Føresegner for opprinneleg reguleringsplan for Innvik sentrum vert gjort gjeldande også for denne reguleringsendringa, med unnatak av følgjande paragrafar, som må endrast slik det er skildra under:

1.4 Tiltak mot trafikkstøy (ny ordlyd)

Nye bueiningar Ved etablering av nye bueiningar, skal støygrenser gitt i rettleiar T-1442 – eller seinare retningsliner som erstattar denne - vere gjeldande. I tillegg gjeld følgjande reglar: Støynivået innandørs bør tilfredsstille krava i teknisk forskrift/NS8175 klasse C, eventuelt klasse D for eldre bebyggelse. Der det blir gjort tiltak på bustad, skal støykrava innandørs vere tilfredsstilt med dei krav til ventilasjon/ luftutskifting som følgjer av teknisk forskrift. Dersom tiltakshavar gjennom ei støyfagleg utgreiing har dokumentert at kostnadene ved støyisolering eller andre avbøtande tiltak er uforholdsmessig høge, kan dei tilrådde støygrensene fråvikast. Ved avvik frå grenseverdiane i tabell 2 bør det leggast vekt på at bueiningar om mogleg får ei stille side og tilgang til eigna uteareal med tilfredsstillande støytilhøve. Naudsynte støytiltak skal vere utført før ny bueining blir teken i bruk

Utbygging av veg Dersom utbygging av gang/sykkelveg, evt. utviding av riksveg 60 fører til ei vesentleg forverring av noverande støytilhøve, skal vegutbyggjar leggje fram utrekningar av støynivå for dei eigedommar og fasader som er aktuelle etter ambisjonsnivået.

For eigedommar som får utandørs trafikkstøynivå på over grenseverdiar sett i T-1442, skal utbyggar vurdere om det skal gjevast tilbod om lokal skjerm og/eller fasadetiltak. Det endelege omfanget av tiltaka vert fastlagt av utbyggar. Minstemålet bør vere at tilbod om støytiltak går til eigedommar der ekvivalent støynivå på fasade er 60 dBA eller høgare, der dette utgjer ei vesentleg forverring som følgje av vegbyggingstiltaket.

1.5 Området er sett av til følgjande formål: (ny ordlyd) Nye formål: Byggjeområde: Bustader, rekkehus (BR) Fareområde: Flaumfare Spesialområde: Friluftsområde, leikeplass (Frl/Leik) Fellesområde: Felles tilkomstveg (FT) Fellesområde: Felles gangsti

Formål som går ut: Kombinerte formål: Næring/bustad (N/B)