Innst. 307 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra utdannings- og forskningskomiteen

Dokument 8:101 S (2020–2021)

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse om Representantforslag fra stortingsrepresentan- for forslagene. tene , Aud Hove, Siv Mossleth og om reetablering av høyere Komiteens merknader utdanning på Nesna Komiteen, medlemmene fra Høyre, Emblemsvåg, , og Til Stortinget Mathilde Tybring-Gjedde, fra Arbeiderpar - tiet, , og Bakgrunn , fra Fremskrittspar - tiet, lederen og Hanne I dokumentet fremmes følgende forslag: Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Marit «1. Stortinget ber regjeringen i løpet av 2021 starte ar- Arnstad og , fra beidet med reetablering av den tidligere høgskolen Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, i Nesna som en fullverdig høyere utdanningsinsti- fra Venstre, Solveig Schytz, og fra Kristelig tusjon med grunnskole- og barnehagelærerutdan- Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til ning. representantforslaget. Forsknings- og høyere utdan- 2. Stortinget ber regjeringen utrede hvilke andre per- ningsminister har uttalt seg om manente studietilbud som kan lokaliseres til Cam- forslaget i brev av 19. februar 2021. Brevet følger som pus Nesna for å ivareta regionalt kompetansebehov vedlegg til denne innstillingen. innen andre profesjonsutdanninger og fagområder. Ko m i t e e n viser til at den også har mottatt mange 3. Stortinget ber regjeringen, som en del av utrednin- skriftlige innspill fra kommuner, lokallag av Utdan- gen av hvilke andre permanente studietilbud som ningsforbundet og andre som er svært engasjert i spørs- kan lokaliseres til Campus Nesna, legge til rette for målet knyttet til høyere utdanning på Helgeland. at institusjonen på Nesna også kan tilby samlings- Ko m i t e e n viser til at strukturreformen i høyere baserte studietilbud lokalisert til andre studiesteder utdanning, som ble initiert av regjeringen i Meld. St. 18 i regionen. (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet – strukturre- 4. Stortinget ber regjeringen, i påvente av reetablerin- form i universitets- og høyskolesektoren (strukturmel- gen av høgskoletilbudet på Nesna, pålegge Nord dingen), har ført til de største organisatoriske universitet å videreføre undervisning ved Campus endringene i universitets- og høyskolesektoren på 25 år. Nesna, samt lyse ut studieplasser for studieåret Intensjonen bak reformen var å øke kvaliteten på ut- 2021–2022 i Samordna opptak for 2021.» danninger og forskning ved å samle ressursene i sekto- ren på færre institusjoner. Som en følge av strukturre- formen har 33 statlige universiteter og høyskoler blitt 2 Innst. 307 S – 2020–2021 redusert til 21. Det har i tillegg blitt gjennomført flere Komiteens medlemmer fra Arbeider - endringer i den private delen av sektoren. Som en kon- partiet og Sosialistisk Venstreparti har mer- sekvens av strukturreformen ble Universitetet i Nord- ket seg at regjeringen i januar varslet at den til land (UiN), Høgskolen i Nesna (HiNe) og Høgskolen i sommeren vil legge fram en strategi for desentralisert Nord-Trøndelag (HiNT) slått sammen med virkning fra og fleksibel utdanning, etter at to regjeringsutnevnte ut- 1. januar 2016. valg, Distriktsnæringsutvalget (26. oktober) og Demo- Etter at styret i Nord universitet våren 2019 bestem- grafiutvalget (4. desember), framhevet betydningen av te seg for å legge ned studiestedet Nesna, har Stortinget desentralisert utdanning. D i ss e m e d l e mm e r viser behandlet to saker som omhandler nedleggelsen av til at Stortinget behandler flere saker som angår univer- lærerutdanningen på Nesna. Ko mi te e n har behand- sitets- og høgskolesektorens rammer denne våren, og let et representantforslag om en desentralisert høyere mener at tiltak for mer desentralisert utdanning natur- utdanning for kvalitet, velferd og bærekraftige lokal- lig hører sammen med noen av disse. D i sse m e d - samfunn, Dokument 8:146 S (2018–2019), jf. Innst. 31 S l e mm e r mener det er uheldig om regjeringens strategi (2019–2020). Videre behandlet kommunal- og forvalt- blir en ren eksempelsamling, eller en slags tiltaksplan ningskomiteen et representantforslag om at Statsbygg for å nå nasjonale mål, som ikke underlegges Stortingets ikke skal selge bygningene på studiested Nesna, jf. Do- behandling eller er gjenstand for partipolitisk debatt før kument 8:78 S (2019–2020), jf. Innst. 376 S (2019–2020), den vedtas. som ble forelagt utdannings- og forskningskomiteen til Di sse m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpartiet uttalelse. var imot å legge ned lærerutdanninga på Nesna, men Ko mi te e n vil understreke behovet for desentrali- ble nedstemt i Stortinget. D i ss e m e d l e m me r har sert utdanning og vil i denne sammenheng vise til både vært tydelige på at universitetslokalene på Nesna ver- Distriktnæringsutvalget, som nylig leverte sin utredning ken bør selges eller tillates å gradvis forringes eller avvi- kles, slik at bygningene også framover kan brukes til un- og tok til orde for mer desentralisert utdanning, jf. NOU dervisning, forskning eller annen ny utdanningsfaglig 2020:12, og til Demografiutvalget, som i sin rapport aktivitet som gagner regionen. konkluderte med det samme, jf. NOU 2020:15. I Demo- grafiutvalgets utredning er et av forslagene at universi- Di sse m e d l e m m e r har også understreket be- teter og høyskoler skal pålegges å ha et desentralisert ut- tydningen av at statlige myndigheter ikke begrenser framtidig bruk av lokalene til utelukkende statlige be- danningstilbud. Ko m i te e n har også merket seg at re- hov, og slik undergraver lokale og regionale myndig- gjeringen har satt i gang et arbeid med en strategi for de- heters muligheter for å omstille lokalsamfunnet Nesna sentralisert og fleksibel utdanning. Arbeidet skal samle og den omkringliggende regionen. sammen gode eksempler og peke ut veien videre. Strate- gien skal etter planen legges frem før sommeren 2021. Komiteens medlemmer fra Senterparti - Ko mi te e n viser også til Meld. St. 14 S (2019–2020) e t viser til representantforslaget og er svært bekymret Kompetansereformen – Lære hele livet. Regjeringens for konsekvensene av beslutningen om å avvikle høg- mål med reformen var at «ingen skal gå ut på dato på skolevirksomhet på Nesna fra 2022. D i sse me dl e m - grunn av manglende kompetanse. Alle skal få mulighet me r viser til Senterpartiets engasjement for Nesna og til å fornye og supplere sin kompetanse, slik at flere kan Sandnessjøen, og de forslag Senterpartiet har fremmet i stå lenger i arbeid.» Skal denne reformen kunne gjen- Stortinget gjennom flere år for å forhindre nedlegging nomføres etter intensjonene, er det viktig å legge til ret- av studiestedene. Dessverre har regjeringen og stor- te for folks muligheter til å ta videre- og etterutdanning tingsflertallet hver gang stemt imot Senterpartiets for- nært der folk bor, og ko m i t e e n ser behovet for en mer slag og i realiteten abdisert i styringen av sektoren når fleksibel og desentralisert utdanning. det gjelder å sikre en fordeling av høyere utdanning Når det gjelder bygningsmassen på Nesna, har ko - som tjener hele Norge. Ved å akseptere at det skal være m i te e n registrert at Nord universitet har sagt opp leie- helt opp til institusjonene selv og deres styrer å vedta avtalen fra 1. august 2022, og at det nå er opp til Stats- nedlegging av studiesteder, slik flertallet gjorde i Innst. bygg å prøve å finne en ny statlig leietaker eller alterna- 348 S (2014–2015), unnlater samtlige partier, bortsett tivt starte en prosess for salg av bygnings- og eien- fra Senterpartiet, å ta ansvar for en helt sentral del av domsmassen. styringen av og tilgangen på høyere utdanning i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeider - Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven - partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ven - str e p ar t i er svært bekymret over lærermangelen i st r e p ar t i understreker at i denne saken står de rød- Norge generelt og i Nord-Norge spesielt. D e tt e m e d - grønne partiene samlet i en kritikk av regjeringen, som l e m mener nedlegging av Campus Nesna kom i en situ- unnlater å sikre lærerutdanning på Nesna. asjon der det er varslet stor lærermangel, både nasjonalt Innst. 307 S – 2020–2021 3 og regionalt. Det er grundig dokumentert at lærer- tanse og muligheter. Regjeringen har ansvaret for å mot- utdanningen på Nesna har vært av avgjørende betyd- virke denne samfunnsutviklingen. Ansvaret kan ikke ning for rekruttering av lærere til kommunene på delegeres til det enkelte universitetsstyret. Helgeland, men også til hele Nordland og distriktskom- Di sse me d l e m m e r mener lokalisering av høye- muner i resten av landet, slik også mange høringsut- re utdanningsinstitusjoner er viktig for å styrke boset- talelser i denne saken viser til. Derfor har de t te tingsmønsteret over hele landet, jf. Distriktsnæringsut- m e d l e m vært svært kritisk til prosessen som førte til valget og Demografiutvalget. D i ss e me dl e m m e r nedleggelsen av studiestedet Nesna, og viser til Repre- mener det er viktig å få frem et kvinneperspektiv på ut- sentantforslag 146 S (2018–2019) fra representanter fra danningspolitikken. Undersøkelser viser at det er et Sosialistisk Venstreparti om en desentralisert høyere stort kvinneunderskudd i aldersgruppa 20–40 år i de utdanning for kvalitet, velferd og bærekraftige sam- fleste distriktskommunene. Tilgangen til høyere utdan- funn, hvor Sosialistisk Venstreparti foreslo å stoppe den ning er et av de viktigste tiltakene for å rekruttere kvin- da foreslåtte endringen i studiestedstrukturen ved Nord ner til bosetting i distriktene. universitet. Komiteens medlemmer fra Senterparti - Desentralisert høyere utdanning e t viser til at behovet for å opprettholde og videreutvi- Komiteens flertall, medlemmene fra kle desentralisert høyere utdanning er selve Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kris - begrunnelsen for representantforslaget, og viser til om- t e li g Fo l ke p ar t i , legger vekt på viktigheten av et de- talen av dette i både representantforslaget og i Senter- sentralisert utdanningstilbud i Norge. F l e r t al l e t vil partiets alternative budsjettforslag for 2021. peke på de siste års økte bevilgninger fra regjeringen til Lærerutdanning i Nord-Norge slike desentraliserte utdanninger. F l e r ta l l e t viser vi- dere til regjeringens arbeid med en strategi for desentra- Komiteens flertall, medlemmene fra lisert og fleksibel utdanning. Strategien skal etter planen Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kris - legges frem før sommeren 2021, og arbeidet skal samle telig Folkeparti, vil trekke frem at regjeringen har gode eksempler og peke ut veien videre for slik fleksibel gjennomført flere tiltak både for å øke statusen til lærer- og desentralisert utdanning. F l e r ta l l e t ser at lærer- yrket og for å få flere til å utdanne seg og jobbe i nord, utdanning av god kvalitet er en sentral oppgave for ut- som femårig lærerutdanning på masternivå, skjerpet danningsinstitusjonene og en sentral del av infrastruk- opptakskrav, nye karriereveier for lærere, økte kompe- turen som skal danne fremtidens kunnskapssamfunn i tansekrav, innføring av en lærernorm og ansattelse av Norge. flere lærere i skolen. F l e r ta l l e t legger videre vekt på at regjeringen også har innført ordninger for sletting av Komiteens medlemmer fra Høyre, Ven - studielån rettet mot studier og arbeid i Nord-Norge. st r e o g K r i st e l i g Fo l ke p ar t i har tillit til at Nord Fullfører du grunnskolelærerutdanningen 1–7 på nor- universitet har kompetansen til å sørge for lærerutdan- mert tid og tar deg jobb i Nord-Norge, kan du få slettet ning som er av høy kvalitet, fleksibel og tilgjengelig. 161 000 kroner. F l e r t al l e t ønsker og å peke på at re- gjeringen har støttet rekrutteringstiltak til lærerutdan- Komiteens medlemmer fra Arbeider - ningene med over 40 mill. kroner de siste årene. Av dette partiet og Sosialistisk Venstreparti mener har ca. 18 mill. kroner gått til Nord-Norge. det trengs en helhetlig satsing på desentralisert utdan- ning, og at den typen søknadsbaserte midler som regje- Komiteens medlemmer fra Høyre, Ven - ringspartiene henviser til, er utilstrekkelig i møte med stre og Kristelig Folkeparti mener at lærer- de utfordringene som Distriktsnæringsutvalget og De- utdanningene i Nord-Norge, som ellers i landet, skal mografiutvalget nylig har dokumentert. D i ss e m e d - være forskningsbaserte, praksisnære og av høy kvalitet. l e m m e r er bekymret for at en for bakpå og passiv Å tilby slike utdanninger, og å drive forskning og utvik- tilnærming fra regjeringen vil forsterke demografiske, ling på høyt internasjonalt nivå, krever solide fagmiljø- økonomiske og kompetansemessige forskjeller mellom er av en viss størrelse. D i sse m e d l e m me r vil peke på by og land i Norge. at da Høgskolen i Nesna ble slått sammen med Univer- D i ss e me d l e m m e r forventer at regjeringen har sitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag – til en plan for mer og bedre utdanning i distriktene, og at Nord universitet – i 2016, hadde rekruttering og uteksa- forslag til en helhetlig politikk for styrket desentralisert minering av studenter på Høgskolen i Nesna vært svik- utdanning legges fram for Stortinget i forbindelse med tende i mange år. I 2016 ble det kun uteksaminert 22 styringsmeldingen og forslag til ny universitets- og høy- studenter. skolelov våren 2021. Disse medlemmer vil under- Di sse m e dl e m m e r viser til at Statistisk sentral- streke at distriktene i Norge mister innbyggere, kompe- byrås ferskeste framskrivninger som kom 15. mars 2021, 4 Innst. 307 S – 2020–2021 viser et samlet overskudd av lærere frem mot 2040. Det at universitetet kunne levere på samfunnsoppdraget er første gang SSB-statistikken LÆRERMOD viser et om å tilby utdanning og forskning i regionen. D i ss e overskudd av grunnskolelærere. D i ss e m e d l e mm e r me dl e m m e r viser til at disse partiene har fått flertall mener det er veldig gode nyheter for elevene våre at for dette forslaget i trontaledebatten 2020 i Stortinget: framskrivningene viser et overskudd og ikke et under- skudd i årene fremover. Det betyr at vi nå har gode for- «Stortinget ber regjeringen sørge for at høyere utsetninger for å sørge for at alle som jobber som lærere utdanningsinstitusjoner vektlegger sitt regionale ansvar og desentralisert utdanning i hele landet.» i norsk skole, har undervisningskompetanse. Overskud- det av grunnskolelærere i modellen skyldes i hovedsak Komiteens medlemmer fra Senterparti - nedgang i befolkningsframskrivinger, men de senere e t o g S o si a l i st i sk Ve n str e p a r ti viser til omtalen årene har det også blitt flere grunnskolelærerstudenter i representantforslaget når det gjelder situasjonen for og flere studenter som fullfører, sammenlignet med for- lærerutdanning i Nord-Norge, og vil påpeke at konse- rige framskrivning. D i s se me d l e m m e r vil også vise kvensene av vedtaket om å legge ned studiestedene til at en ny rapport fra forskningsinstituttet NIFU viser Nesna og Sandnessjøen allerede er et faktum. Etter at at skjerpet karakterkrav i matematikk virker. Det bidrar det ble kjent at Nord universitet skal legge ned lærer- til at studenter med høyere gjennomføringskompetan- utdanningen på Campus Nesna, gikk søkningen til se nå søker seg til, og kommer inn på lærerutdanningen. lærerutdanningen på Helgeland ned med 40 prosent. Regjeringens skjerpede krav i matematikk bidrar altså Det ble ikke lyst ut barnehagelærerutdanning i det hele til at flere studenter kommer seg videre fra det ene året tatt på Helgeland i 2020. Også søkningen til sykepleier- til det andre. D i ss e m e d l e m m e r viser også til at det utdanning har gått tilbake på Helgeland etter at syke- er mer enn 6 300 flere lærerårsverk til undervisning i pleierutdanningen i Sandnessjøen ble lagt ned. D i ss e grunnskolen enn i 2007, og at antallet undervisningsårs- me dl e m m e r vil understreke at utdanning av lærere, verk som utføres av kvalifiserte lærere, har økt hvert år barnehagelærere og sykepleiere er helt avgjørende for at siden 2013. kommunenes velferdstilbud skal kunne fungere – så også på Helgeland. D i ss e me dl e m m e r har merket Komiteens medlemmer fra Arbeider - seg det store engasjement som er på Helgeland for å sik- partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ven - re et fortsatt utdanningstilbud i regionen. På eget initia- st r e p ar t i understreker at lærermangelen i Norge er tiv har kommunestyrene i regionen og Nordland fylkes- stor, ikke minst i Nord-Norge. Etter over sju år med en ting vedtatt høringsuttalelser til støtte for Senterpartiets Høyre-ledet regjering er utviklingstrekkene urovekken- representantforslag, og d i s se m e d l e m m e r viser til de: Norge vil mangle 5 800 lærere innen 2040, ifølge Sta- de innkommende skriftlige innspillene til denne saken. tistisk sentralbyrå. Det er 42 pst. flere ukvalifiserte som En unison støtte til representantforslaget viser hvor vik- underviser i skolen siden 2013, ifølge Grunnskolenes tig det er å reetablere en permanent utdanningsinstitu- Informasjonssystem. Færre tas opp til lærerutdannin- sjon på Nesna. gene, og grunnskolelærer hadde en samlet nedgang i søkningen på 9 pst., til tross for rekordhøy søkning til Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven - høyere utdanning ellers. str e p ar t i viser til en artikkel i Khrono, publisert Det er ikke bare problemer med å rekruttere lærere. 1. mars 2021. I artikkelen viser førstelektor ved Univer- For få gjennomfører studiene, og for mange lærere går sitetet i Sørøst-Norge (USN), Rakel Rohde Næss, leder i over i andre yrker. 1 av 3 med skolerettet lærerutdan- UHR-Lærerutdannings nasjonale fagorgan for grunn- ning jobber ikke i skolen, ifølge SSB. Innfasing av den skolelærerutdanningen, følgende: nye lærerutdanningen kommer på toppen av utfordrin- gene. D i ss e m e d l e m me r mener regjeringen har ført «Det er et demokratisk problem at vi får færre en politikk som gjør rekrutteringen til læreryrket van- lærere ut i år. Jeg er veldig bekymret for rekruttering av lærere til grunnskolen. Det kommer ut for få til å dekke skeligere, og at det trengs en kraftfull satsing på kvalifi- behovet, og dette går spesielt ut over distriktene, spesi- serte lærere over hele landet. D i sse m e d l e m me r vi- elt i Nord- Norge, der det er kritisk i enkelte fag, spesielt ser til at disse partiene har foreslått mange konkrete til- i norsk. Dermed blir det store forskjeller mellom deler tak mot lærermangelen, jf. Dokument 8:85 S (2020– av landet, og man kan stille spørsmål ved om mangelen på kvalifiserte lærere gjør noe med prinsippet om lik 2021), og mener at nedleggelsen av lærerutdanninga på rett til utdanning.» Nesna viser at det trengs nasjonal politikk for å sikre ut- danningskapasitet over hele landet. Desentralisert ut- De tte m e d l e m mener lærerutdanning i større danning i hele Norge, og et helhetlig, mangfoldig høyere grad må tilpasses behovene i distriktsskolene. Skal vi utdanningstilbud, er regjeringens ansvar. Regjeringen lykkes med å rekruttere nok lærere til distriktsskolene, Solberg påla i sin tid styret ved Nord universitet å endre er det viktig at lærerutdanningen også har fokus på situ- struktur, men unnlot å gi dem nødvendige rammer slik asjonen slik den er i de små skolene rundt om i distrikts- Innst. 307 S – 2020–2021 5 kommuner over hele landet. De store lærerutdanninge- av Nesna på siden av strukturen for høyskoler og uni- ne i byene føler ikke det samme ansvaret for å sende læ- versiteter kan ha uheldige konsekvenser for tilliten til rerstudentene til praksis i små skoler i distriktene. Tidli- innholdet og ansvarsfordelingen i strukturreformen. gere Høgskolen i Nesna hadde sine studenter i praksis i alle kommuner på Helgeland. Slik kunne institusjonen Komiteens flertall, medlemmene fra gi en «distriktsgaranti» for at de framtidige lærerne var Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kris - kvalifisert til å jobbe på fådelte skoler med aldersblan- te l i g Fo l ke p a r ti , ser derfor fram til strategien for de- ding og hadde undervisningserfaring fra alle trinn i sentralisert høyere utdanning som skal komme fra grunnskolen. Ved å ha en lærerutdanningsinstitusjon regjeringen før sommeren i år. lokalisert til Helgeland og med et hovedansvar for å ut- Komiteens medlemmer fra Arbeider - danne lærere i et distriktsperspektiv vil lærerutdannin- p ar t i e t viser til at da Stortinget behandlet strukturre- gen fungere som en arena for et systematisk utviklings- formen, foreslo Arbeiderpartiet å styrke universitets- og arbeid som kommer alle kommuner som får tildelt høgskolesektorens rolle i den regionale utviklingen. praksisskoler, til del. Dette ble stemt ned av regjeringspartiene, og saken om Nord universitet viser at det var feil. Arbeiderpartiets Strukturreformen medlemmer i kirke-, utdannings- og forskningskomite- Komiteens flertall, medlemmene fra en hadde flere merknader om mer fokus på desentrali- Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kris - sert utdanning under behandlingen av reformen. t e li g Fo l ke p a r ti , merker seg uttalelsen fra D i sse m e d l e m me r mener at det trengs bedre over- forsknings- og høyere utdanningsministeren om at uni- ordnet styring for å få til mer, bedre og mer mangfoldig versitets- og høyskoleloven slår fast at styret for en insti- høyere utdanning i Norge. Dette kan oppnås gjennom tusjon har ansvar for å legge strategien, fastsette organi- en planmessig opptrapping av studieplasser i forbindel- seringen og disponere ressursene innen sitt ansvarsom- se med langtidsplanen for høyere utdanning og råde. F l e r t al l e t ser at ved behandlingen av - forskning, kombinert med mer aktiv bruk at tildelings- meldingen om strukturreformen understreket kirke-, brev og utviklingsavtaler. Arbeiderpartiet vil føre en po- utdannings- og forskningskomiteens flertall, alle unn- litikk der lærestedene gis et tydeligere ansvar for tatt medlemmet fra Senterpartiet, følgende, jf. Innst. regionen de er en del av, der studiesentra bygges ut, og 348 S (2014–2015): «Det må også i fremtiden, slik det er der samhandlingen mellom kommuner, lokalt næ- i dag, være opp til institusjonene selv og deres styrer å ringsliv og utdanningsinstitusjoner bedres. vurdere hva en hensiktsmessig studiestedstruktur inne- bærer.» Komiteens medlemmer fra Senterparti - F l e r ta l l e t peker på at Stortingsmeldingen om e t vil minne om at bakgrunnen for nedleggingen av stu- strukturreformen viser til at der to eller flere institusjo- diested Nesna er den omfattende strukturreformen i ner har små miljøer innenfor samme eller tilgrensende høyere utdanning som ble igangsatt i 2015. Senterparti- fagområder, vil det ofte være mest hensiktsmessig å et var den gang, slik statsråden viser til i brevet til komi- samle disse ved én institusjon. F l e r ta l le t viser til teen, det eneste partiet som gikk imot reformen. D i ss e strukturreformens påpekning av at en samling av fag- me dl e m m e r vil påpeke at Senterpartiet den gang var miljøene kan lede til at kvaliteten bli høyere og forutset- alene om å være kritisk til premissene for strukturrefor- ningene for utvikling innen faget blir bedre. F l e r ta l - men og faren for sentralisering av studiesteder. D i ss e l e t merker seg tidligere stortingsvedtak om at det er medlemmer viser i den forbindelse til følgende styrene ved institusjonene som kjenner egne behov, be- merknader i innstillingen: grensninger og muligheter og de regionale behovene best, og f l e r ta l l e t støtter denne vurderingen. F le r - «Komiteens medlem fra Senterpartiet er bekymret for at både kvalitet og geografisk tilgang på høyere t al l e t peker på at det er styret for Nord universitet som utdanning vil svekkes når regjeringen i meldingen regis- har fastsatt organiseringen av universitetet begrunnet i serer en storstilt sammenslåing av institusjoner. Dette en samlet omorganisering for å få utdanning og medlem registrerer at prosessen er begrunnet i behov forskning av bedre kvalitet i tråd med samfunnets be- for å øke kvaliteten innen utdanning og forskning, men mener det er en fare for at regjeringens manglende gjen- hov. nomgang av kvalitetsdrivere, samt meldingens snevre definisjon av kvalitetsbegrepet, vil kunne føre til en Komiteens medlemmer fra Høyre, Ven - storstilt sanering av gode fagmiljøer og frata regionene stre og Kristelig Folkeparti mener det vil være viktig forskning og kompetanseutvikling. Dette med- uheldig å skille ut den tidligere Høgskolen i Nesna fra lem er derfor kritisk til utgangspunktet og premissene for den pågående prosessen. Nord universitet og i så fall styre og akkreditere den på Dette medlem mener meldingen er for ensidig i sin en annen måte enn øvrige statlige universiteter og høy- vektlegging av enkelte svakheter ved dagens universi- skoler. D i s se m e d l e m m e r ser at en særbehandling tets- og høgskolesystem uten at dette balanseres opp 6 Innst. 307 S – 2020–2021 mot det norske UH-institusjoner faktisk oppnår av Di sse m e d l e m me r viser til at Statsbygg vil for- fremragende utdanning og forskning. Dette medlem søke å finne en ny statlig leietaker eller alternativt starte mener regjeringen på denne måten underslår den ver- en prosess for salg av bygnings- og eiendomsmassen på dien som kunnskapsutvikling og kandidatproduksjon i et mangfold av institusjoner spredt over hele landet har Nesna. D i sse me dl e m m e r mener at her bør det fin- av betydning, både nasjonalt og regionalt. Dette med- nes løsninger som gagner samfunnet og innbyggerne i lem mener det svekker den analysen meldingen bygger Nesna uten at dette på noe som helst vis går på tvers av på. beslutningene til Nord universitet og det faglige miljøet Dette medlem oppfatter at regjeringen mangler en innen lærerstudiet ved universitetet. bevisst høgskolepolitikk og i praksis kun kjører fram universitet som alternativ for strukturendringer. Dette medlem frykter at resultatet vil kunne bli lavere kvalitet Komiteens medlemmer fra Arbeider - i de brede profesjonsutdanningene og en nedpriorite- partiet og Sosialistisk Venstreparti viser her ring av institusjonenes oppgave med å dekke behovet særlig til at Indre Helgeland Regionråd, hvor blant an- for arbeidskraft regionalt.» net kommunene Rana, Nesna og Lurøy er med, har ved- Disse medlemmer mener regjeringen og stor- tatt reetablering av høyere utdanning ved Campus tingsflertallet gjennom strukturreformen de facto opp- Nesna. Regionrådet viser til at det er stort behov for hevet høgskoleoppdraget uten en reell debatt om hvor- kompetanse på Helgeland, og at høyere utdanning er dan dette skulle videreføres i en ny struktur der mange helt avgjørende for å beholde og rekruttere ungdom til av høgskolene ble fusjonert inn i større universitetsins- regionen. Nesna har faglig kompetanse og en bygnings- titusjoner, og – ikke minst – hvordan fordelingen av pro- masse som er tilrettelagt for høyere utdanning, særlig fesjonsutdanningene skulle sikres i en ny struktur. Dess- innenfor lærer- og barnehagelærerutdanning, og Indre verre viser historien med studiestedene Nesna og Sand- Helgeland Regionråd støtter derfor en reetablering av nessjøen at Senterpartiet fikk rett. Vedtaket om nedleg- høyere utdanning ved Campus Nesna. ging av Nesna som studiested viser med tydelighet be- Di sse m e d l e m me r mener at det skal være hovet for en grunnleggende debatt om institusjonenes lærerutdanning på Nesna, med studenter og ansatte. samfunnsoppdrag og det politiske ansvaret og en gjen- Nesna har gode forutsetninger for å være et sentrum for nomgang for å sikre at rammebetingelsene understøtter profesjonsutdanning på Helgeland. D i ss e me dl e m - en differensiert universitets- og høgskolesektor med til- me r understreker at Arbeiderpartiet og Sosialistisk stedeværelse i hele landet, slik Senterpartiet og di sse Venstreparti vil ha en reform for utdanning der folk bor, m e d l e mm e r har påpekt. stanse sentraliseringen og ha mer utdanning over hele landet. Det må utdannes nok fagfolk til bedrifter og Campus Nesna kommuner i hele landet. Komiteens medlemmer fra Høyre, Ven - Komiteens medlemmer fra Senterparti - stre og Kristelig Folkeparti viser til at Nord uni- et og Sosialistisk Venstreparti viser til repre- versitet selv fattet beslutningen om å legge ned studie- sentantforslaget og hvordan strukturreformen og stedet Nesna, etter vedvarende sviktende opptakstall og avviklingen av studiestedene allerede påvirker distrik- fordi universitetet så behov for å samle og styrke fagmi- tenes muligheter til å skaffe seg kvalifisert arbeidskraft, ljøet. Siste opptak var i 2019, og da var studiet samlings- spesielt innenfor profesjonsutdanningene. basert. D i sse m e d l e m m e r peker på at Nord univer- Disse medlemmer vil i den forbindelse minne sitet har opplyst at sviktende søkergrunnlag gjorde at om de forutsetningene som lå til grunn for de foregåen- virksomheten på Nesna gikk fra campusbaserte utdan- de fusjonene i Nordland. I fusjonsplattformen mellom ninger til samlingsbaserte utdanninger alene. Det betyr Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna ble det at studentene som startet utdanningen i 2019, er tatt slått fast at «[n]åværende studiesteder skal styrkes, og opp på samlingsbaserte utdanninger, og at ingen stu- bli mer betydningsfulle i deres regioner». D i ss e m e d - denter har daglig undervisning eller aktivitet på studie- l e mm e r viser videre til at fusjonen mellom Universite- sted Nesna. Alle studietilbudene gjennomføres i sam- tet i Nordland og Høgskolen i Nesna, som ble godkjent linger. av regjeringen ved kgl.res. 19. juni 2015, fastslår følgen- D i ss e m e dl e m m e r har merket seg at flere komi- de: témedlemmer later til å sette likhetstegn mellom Nesna og Helgeland. Disse medlemmer vil peke på at «En sammenslåing av Universitetet i Nordland og Nord universitet har lagt opp til å styrke aktiviteten på Høgskolen i Nesna skal gi regionen en sterk nasjonal Mo i Rana, som også ligger på Helgeland. D i sse m e d - aktør innenfor høyere utdanning og forskning og sikre bærekraft både for virksomheten på Helgeland og for l e m m e r merker seg at Nord universitet skal ha lærer- universitetet som helhet. Universitetet og høyskolen utdanning, både GLU 1-7 og 5-10, som nett- og har som mål at universitetet etter sammenslåing styrker samlingsbasert fra Mo i Rana. Helgeland i et langsiktig perspektiv, samtidig som det Innst. 307 S – 2020–2021 7 støtter og løfter tilgangen på relevant kompetanse for «Stortinget ber regjeringen i løpet av 2021 starte ar- Nordland, Nord-Norge og Norge.» beidet med reetablering av den tidligere Høgskolen i Nesna som en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon D i ss e me dl e m m e r viser videre til at fusjons- med grunnskole- og barnehagelærerutdanning.» plattformen for opprettelsen av Nord universitet, som ble behandlet av de respektive styrene 30. september «Stortinget ber regjeringen utrede hvilke andre per- 2015, og som lå til grunn for kgl.res. av 9. oktober samme manente studietilbud som kan lokaliseres til Campus år, fastslår studiestedsstrukturen. I plattformens del 8 Nesna for å ivareta regionalt kompetansebehov innen heter det som følger: andre profesjonsutdanninger og fagområder.»

«Campusstrukturen: Det nye universitetet organi- «Stortinget ber regjeringen, som en del av utrednin- seres som et flercampusuniversitet med dagens studie- steder. Studiesteder utenfor Campus Bodø organiseres gen av hvilke andre permanente studietilbud som kan med en stedlig ledelse. Det overordnede ledelsesprin- lokaliseres til Campus Nesna, legge til rette for at insti- sippet for universitetet er enhetlig ledelse, og stedlig tusjonen på Nesna også kan tilby samlingsbaserte stu- ledelse skal i størst mulig grad reflektere dette.» dietilbud lokalisert til andre studiesteder i regionen.» D i ss e me d l e m m e r mener styrets strukturved- «Stortinget ber regjeringen, i påvente av reetable- tak i juni 2019 bryter med disse forutsetningene for fu- ringen av høgskoletilbudet på Nesna, pålegge Nord uni- sjonen. versitet å videreføre undervisning ved Campus Nesna Dessverre har både regjeringen og et stort flertall av samt lyse ut studieplasser for studieåret 2021–2022 i partiene på Stortinget allikevel akseptert Nord universi- Samordna opptak for 2021.» tets vedtak om avvikling av studiestedene Nesna og Sandnessjøen. D i ss e me dl e m m e r mener dette er i Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven - strid med de klare premissene og lovnadene som lå til str e p ar t i ønsker en reetablering av den tidligere Høg- grunn for fusjonsprosessen. skolen i Nesna som en fullverdig høyere utdannings- Som d i sse m e d le mm e r har påpekt, er konse- institusjon. Dette medlem mener nedleggingen er et kvensen av nedleggingsvedtaket at søkningen til utdan- brudd med strukturreformen i høyere utdanning, som ningene på Helgeland har gått markant ned. Disse ut- slo fast at institusjonene skulle styrkes, og at studiestede- danningene er av stor betydning for at kommunenes ne ikke skulle legges ned. Det er stor grunn til å være be- velferdstilbud skal fungere, og representantforslaget har kymret for at den nasjonale og statlige styringen av derfor fått unison støtte fra kommunestyrene i regionen utdanningsstrukturen i Norge nå er overført til styrerom- og Nordland fylkesting. mene ved universiteter og utdanningsinstitusjoner i ste- Disse medlemmer vil i tråd med høringsinn- det for at dette skal ligge til et nasjonalt og overordnet spillene understreke at det haster å få reetablert Nesna organ. Dersom nedleggingen av Campus Nesna blir stå- med fullverdig grunnskole- og barnehagelærerutdan- ende, kan flere studiesteder rundt om i landet være redd ning. På sikt bør institusjonen også tilby utdanning for å lide samme skjebne. Mangel på lærere nasjonalt og innen andre fagområder der regionen har behov for regionalt tilsier at en reetablering av høgskolen er et kompetanse. Det er viktig at lærerutdanningen etable- svært viktig bidrag for å møte denne utfordringen. Dette res før Nord universitet avvikler sin virksomhet i 2022, gjelder særlig for Helgelandsregionen, men Nesna har slik at søkere og studenter gis forutsigbarhet og sikker- også levert lærere til andre deler av landet, spesielt til dis- het for at de kan utdanne seg i regionen, samt at ansatte triktskommuner. får trygghet for videre arbeid. Dette medlem viser til at de distriktspolitiske D i ss e m e d l e m m e r vil understreke at en framti- konsekvensene av lokalisering av høyere utdanningsins- dig virksomhet må sikres langsiktighet og gi befolknin- titusjoner er store. Helgeland er en region med ca. 80 000 gen, næringslivet og øvrig arbeidsliv trygghet og forut- innbyggere. Nesna har i hundre år vært et utdanningspo- sigbarhet for tilgangen på kompetanse og forskning i re- litisk senter på Helgeland. Nesna ligger strategisk plas- gionen for fremtiden. Kortsiktige avtaler om tidsavgren- sert, slik at ca. 50 000 mennesker gjennom dagpendling sede, desentraliserte utdanningstilbud vil ikke fullt ut kan nå Nesna. Lokalisering av høyere utdanningsinstitu- kunne ivareta regionens behov for den kjernekompe- sjoner gir store ringvirkninger gjennom et lokalt foran- tansen som barnehage- og grunnskolelærerutdannin- kret fagmiljø. Gjennom Høgskolen i Nesna hadde Helge- gene representerer. D i ss e m e d l e m m e r registrerer land om lag 150 kompetansearbeidsplasser lokalisert til at verken regjeringen eller Nord universitet har til hen- Nesna og de omliggende kommunene. Slike fagmiljø bi- sikt å reetablere permanent høgskolevirksomhet på drar til lokalt utviklingsarbeid som kommer både offent- Nesna. lig og privat sektor til gode. Dette bidrar til at den offent- Som en konsekvens av dette fremmer d i ss e m e d - lige kunnskapsallmenningen kommer hele landet til l e m m e r derfor følgende forslag: gode og ikke bare de store byene. 8 Innst. 307 S – 2020–2021

D e tt e m e d l e m viser til at den tidligere Høgsko- Forslag 3 len i Nesna har lang erfaring med å gi samlingsbaserte Stortinget ber regjeringen, som en del av utrednin- utdanninger i alle regionsentrene på Helgeland. Institu- gen av hvilke andre permanente studietilbud som kan sjonen hadde etablert IT-utdanning på Mo og sykeplei- lokaliseres til Campus Nesna, legge til rette for at institu- erutdanning i Sandnessjøen. Institusjonen hadde også sjonen på Nesna også kan tilby samlingsbaserte studie- samlingsbaserte utdanninger i andre deler av landet. tilbud lokalisert til andre studiesteder i regionen. Denne erfaringen og tradisjonen kan gi grunnlag for at den reetablerte institusjonen får et nasjonalt ansvar for Forslag 4 å utvikle samlingsbaserte utdanninger i et distriktsper- Stortinget ber regjeringen, i påvente av reetablerin- spektiv. gen av høgskoletilbudet på Nesna, pålegge Nord univer- D e tt e m e d le m vil understreke viktigheten av at sitet å videreføre undervisning ved Campus Nesna samt nåværende studenter som er tatt opp ved Campus Nes- lyse ut studieplasser for studieåret 2021–2022 i Samord- na, får fullføre sin utdanning på Nesna, slik de ble lovet na opptak for 2021. ved opptak. Ved reetablering av Høgskolen i Nesna kan disse studentene overføres til denne institusjonen. Komiteens tilråding Forslag fra mindretall Komiteens tilråding fremmes av komiteens med- Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti: lemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kriste- lig Folkeparti. Forslag 1 Stortinget ber regjeringen i løpet av 2021 starte ar- Ko m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser beidet med reetablering av den tidligere Høgskolen i til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre føl- Nesna som en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon gende med grunnskole- og barnehagelærerutdanning. v e d t a k : Forslag 2 Stortinget ber regjeringen utrede hvilke andre per- Dokument 8:101 S (2020–2021) – Representantfor- manente studietilbud som kan lokaliseres til Campus slag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Aud Nesna for å ivareta regionalt kompetansebehov innen Hove, Siv Mossleth og Willfred Nordlund om reetable- andre profesjonsutdanninger og fagområder. ring av høyere utdanning på Nesna – vedtas ikke.

Oslo, i utdannings- og forskningskomiteen, den 17. mars 2021

Roy Steffensen Mona Fagerås leder ordfører VEDLEGG

Forsknings- og høyere utdanningsministeren

Stortinget Karl Johansgate 22 0026 OSLO

Deres ref Vår ref Dato 21/765- 19. februar 2021

Representantforslag 101 S (2020-2021) Universitets- og høyskoleloven slår fast at styret for en institusjon har ansvar for å legge strategien, fastsette organiseringen og disponere ressursene. Ved behandlingen av stortingsmeldingen om strukturreformen understrekte kirke-, utdannings- og forskningskomiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, at: «Det må også i fremtiden, slik det er i dag, være opp til institusjonene selv og deres styrer å vurdere hva en hensiktsmessig studiestedstruktur innebærer», jf. Innst. 348 S (2014-2015).

Stortingsmeldingen om strukturreformen viser til at der to eller flere institusjoner har små miljøer innenfor samme eller tilgrensende fagområder, vil det ofte være mest hensiktsmessig å samle disse ved én institusjon. Ved å overføre miljøer fra en institusjon til en annen blir fagmiljøet større samlet sett. Slik kan kvaliteten bli høyere og forutsetningene for utvikling bedre. Tilsvarende vurdering må flercampusinstitusjoner som oppstår som følge av sammenslåinger gjøre. Styret har ansvar for at virksomheten er hensiktsmessig organisert, inkludert hvilke studiesteder og campuser som skal tilby hvilke utdanninger og ha hvilke fagmiljøer. Det er styrene ved institusjonene som kjenner egne behov, begrensninger og muligheter og de regionale behovene best. Derfor er det fornuftig at beslutninger tas lokalt.

Det betyr at det er styret for Nord universitet som har fastsatt organiseringen av universitetet. Styret har vist til at nedleggelsen av studiested Nesna er del av en samlet omorganisering for å få utdanning og forskning av bedre kvalitet i tråd med samfunnets behov. Jeg mener dette er i tråd med strukturreformen. Jeg mener det vil være uheldig å skille ut den tidligere Høgskolen i Nesna fra Nord universitet og å i så fall styre og akkreditere den på en annen måte enn øvrige statlige universiteter og høyskoler.

Postadresse: Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Kontoradresse: Kirkeg. 18 Telefon* 22 24 90 90 Org no.: 872 417 842

Nord universitet leier lokaler på Nesna av Statsbygg. Nord universitet har sagt opp leieavtalen fra 1. august 2022. Bakgrunnen for oppsigelsen er at styret ved Nord universitet har vedtatt å avvikle Nesna som studiested fra 2022. Statsbygg har forelagt oppsigelsen for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som har gitt sin tilslutning til oppsigelsen av leieforholdet. På bakgrunn av dette vil Statsbygg prøve å finne en ny statlig leietaker eller alternativt starte en prosess for salg av bygnings- og eiendomsmassen. Jeg viser også til Stortingets behandling av representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Knutsdatter Strand, Marit Arnstad, Kari Anne Bøkestad Andreassen og Siv Mossleth om at Statsbygg ikke skal selge bygningene på studiested Nesna, jf. Innst. 376 S (2019-2020), jf. Dokument 8:78 S (2019-2020).

Med et arbeidsliv som stiller stadig større krav til kompetanse er det avgjørende at vi rigger om utdanningssystemet vårt og gjør det mer tilgjengelig for folk flest. Regjeringen har derfor satt i gang et arbeid med en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning. Arbeidet skal samle sammen gode eksempler og peke ut veien videre. Strategien skal etter planen legges frem før sommeren 2021.

Med hilsen

Henrik Asheim

Dokumentet er godkjent elektronisk og påført statsrådens signatur

Side 2

Svanemerketrykksak, 2041 0654 Trykk og layout: Stortingets grafiske seksjon