Lindenes kommune FOLKEAVSTEMNING Offentlig informasjon KOMMUNESAMMENSLÅING Nå har du sjansen til å si din mening om hvilken retning Lindesnes kommune skal gå dersom vi skal slå oss sammen med andre kommuner. Ønsker du en kommunesammenslåing vestover eller øst- over?

- Det er viktig for oss å høre hva innbyggerne mener. Derfor håper jeg at så mange som mulig møter opp og bruker stemmeretten sin på folkeavstemningen, sier ordfører Janne Fardal Kristoffersen.

Sammen med kommunestyret inviterer hun innbyggerne til folkemøter om kommunesammenslåin- gen.

- Kommunesammenslåingsdebatten er den viktigste lokalpolitiske saken på 50 år. Den angår fram- tida til alle våre innbyggere og berører i høyeste grad den oppvoksende generasjon. Det er årsaken til at vi har valgt å gi 16- og 17-åringer stemmerett ved folkeavstemninga, sier ordføreren.

Ordføreren opplyser at Lindesnes kommune har utarbeidet intensjonsavtaler med begge alterna- tivene for kommunesammenslåingen. Etter retningsvalget vil avtalen bli lagt til grunn for det videre arbeidet med å bygge den nye kommunen.

FOLKEMØTER På møtene blir det informasjon og debatt, og muligheter for spørsmål og kommentarer fra salen. • Onsdag 18. november kl. 18.00, Vigelandsstua • Mandal 23. november kl. 18.00, Betel Svennevik

INNHOLD Side 2: Ja til 4, Per Olav Skutle (V) Side 3: Ja til Nye Lindesnes, Trond Hennestad (Ap) Side 4: Intensjonsavtale Lyngdal 4 (Lindesnes, Lyngdal, , Hægebostad) Side 11: Intensjonsavtale Nye Lindesnes (Lindesnes, Mandal, Marnardal) Baksiden: Mer informasjon om folkeavstemningen JA TIL LYNGDAL 4

Kommunene i Lyngdal 4 er like i forhold til både størrelse og kultur. Lindesnes, Hægebostad og Audnedal har til sammen flere innbyggere enn Lyngdal. Vi får et tydelig sentrum samtidig som sentrum av kommunen ikke vil bli veldig dominerende. Lyngdal 4-kommunene ønsker at kommunale tilbud skal lokaliseres rundt i hele den nye kommunen. Det skal bygges en ny kommune som viderefører den positive holdningen som allerede finnes i Lyngdal 4-kommunene med særlig vekt på nyskapning og samspill.

Den nye kommunen vil fremstå som en kommune som vil være økonomisk bærekraftig fremover. Målt pr. innbygger har Lyngdal 4 mindre gjeld, større fond og større eierandel i Energi enn Nye Lindesnes. Dersom kommunene slår seg sammen innen 30.06.16 vil den nye kommunen gjen- nom en 20 års -periode beholde totalt 900 mill. i tilskudd. Dette gjør at kommunen fremover kan sikre vekst og utvik- ling. Samtidig kan innbyggerne i hele kommunen få et godt tjenestetilbud.

Målsetningen er at det fremover skal være ingen eller lavest mulig eiendomsskatt. Dette vil gjøre kommunen mer attraktiv, både å bo i og for etablering av ny næringsvirksomhet . Lyngdal 4- kommunene er gode på næringsutvikling, og skal også være dette fremover.

Det skal legges til rette for at elever i den videregående skolen kan velge hvilken skole de ønsker å gå på, f.eks. Mandal. Et av målene i reformen er at flest mulig av de interkommunale samarbeidene skal opphøre og at kommunene selv skal bli store nok til å utføre disse oppgavene. Dette betyr at noen samarbeid kan endres eller avvikles. Andre samarbeid vil det være både nyttig og nødvendig å videreføre, som f.eks. brann og legevakt.

Lyngdal 4-kommunene ønsker å samarbeide om legevakt og lokalmedisinsk senter som er lokali- sert i Mandal. Med flere innbyggere vil senteret bli styrket.

Ny E 39 vil knytte den nye kommunen enda tettere sammen.

Uansett hvilket alternativ som blir valgt vil det fortsatt være handel, pendling og bruk av ulike tilbud i de forskjellige kommunene, akkurat som nå. Jeg oppfatter Lyngdal 4 som det beste alternativet og vil derfor anbefale innbyggerne å stemme på Lyngdal 4 som etterhvert får navnet LINDESNES.

Vennlig hilsen Per Olav Skutle (V), medlem kommunereformutvalget JA TIL NYE LINDESNES

Sammenslåing av kommunene Mandal, Marnardal og Lindesnes omtalt som Nye Lindesnes, og med kommunenavn Lindesnes mener jeg er absolutt det mest riktige alternativet for vår region.

Regjeringens mål er at nye kommunegrenser i størst mulig grad tilpasses dagens naturlige bo og arbeidsmarkeds- regioner. Pendlingen mellom Lindesnes og Mandal er 3-4 ganger så høy som mellom Lindesnes og Lyngdal. I tillegg eksisterer det en sterkere samhørighet og felles identitet mellom Lindesnes og Mandal enn med Lyngdal. Denne samhørigheten som er bygd opp gjennom flere generasjo- ner er et resultat av bla. videregående skole i Mandal, felles lokalavis ”Lindesnes”, interkommunalt samarbeid og felles bo og arbeidsområde. Når det gjelder sosial omgang mellom familie og venner har de fleste av innbyggerne langt større tilknytning til Mandal enn til Lyngdal.

Geografisk er det mer naturlig å beholde kommunegren- sen mot Lyngdal som idag går 20 km langs Grønnsfjorden og Lenesfjorden, og deretter 15 km gjennom et øde heieområde som hverken har bebyggelse eller veiforbindelse. Østover mot Mandal og Marnardal finnes et nettverk av veier som binder kommunene sammen. Utenom E-39 er det seks veier som krysser kommunegrensa østover, imotsetning til en vei mot Lyngdal.

I flere år har vi vært en del av Lindesnesregionen og jeg ser det som svært uheldig hvis vi nå splitter opp denne velfungerende regionen. Vi har et godt etablert interkommunalt samarbeid av betydelig omfang. I denne forbindelse uttaler Fylkesmannen at det er viktig å kunne bygge videre på dette eksisterende samarbeidet. Jeg tror det blir betydelige utfordringer og unødvendige kostnader hvis vi skal fornye mye av dette samarbeidet hvis vi går vestover til Lyngdal.

Til slutt: Hvis kommunene etterhvert skal overta driften av videregående skole, vil det være betryggende å være felles kommune med Mandal hvis vi vil at våre ungdommer skal kunne fortsette på Mandal Videregående Skole.

Vennlig hilsen Trond Hennestad (Ap), medlem kommunereformutvalget KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 4»

INTENSJONSAVTALE

AUDNEDAL FRAMOVER

HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING

LINDESNES PÅ LAG MED FRAMTIDA!

LYNGDAL VI VIL – VI VÅGER

SIDE 1 BYGGING AV NY KOMMUNE BESTÅENDE AV AUDNEDAL, HÆGEBOSTAD, LINDESNES OG LYNGDAL KOMMUNER

INNLEDNING Kommunene Audnedal, Hægebostad, Lindesnes og Lyngdal danner én kommune fra 1.1.2020. Den nye kommu- nens navn skal være Lindesnes. Kommunesenteret er Lyngdal.

MÅL FOR DEN NYE KOMMUNEN Det viktigste for en kommune er å sikre vekst og utvikling. For å lykkes med dette må man yte tjenester av god kvalitet til innbyggerne og legge til rette for gode vilkår for næringslivet.

HOVEDMÅL: Etablere en livskraftig og attraktiv kommune Sikre og videreutvikle kvalitet i tjenestene til innbyggerne Etablere en økonomisk solid kommune

DE VIKTIGSTE MÅLSETTINGENE ER: • Kommunen skal vektlegge å gi et helhetlig, likeverdig og tverrfaglig tilbud til alle innbyggere i den nye kommunen. Kommunal tjenesteyting som barnehager, skoler, omsorgstjenester og så videre skal fortsatt lokaliseres i nærheten av der folk bor. Lokalisering av tjenester som for eksempel barnehager, skoler og institusjonsplasser, beholdes som i dag.

• Innbyggerrettede tjenester skal være desentraliserte.

• Kommunen skal opprettholde kommunale veier der det er fast bosetting.

• Det skal legges til rette for stor grad av innbyggermedvirkning og innbyggerdialog.

Samlet for framtiden: En ny milepæl på veien mot ny kommune er nådd med ferdigstillelse av intensjonsavtale for Lyngdal 3 og Lyngdal 4 («Resort-traktaten»). Her en symbolsk samling av politikere og rådmenn fra kommunene som innen 1. januar 2020 har et mål om å være samlet i Lyngdal kommune eller Lindesnes kommune. Bildet er tatt på «nøytral grunn» utenfor Farsund Resort.

SIDE 5 • Næringsutviklingen skal bygge på eksisterende satsinger og naturlige fortrinn (eksempelvis primærnæring, prosessindustri, treklynge, handel, turisme). Næringsutviklingen skal baseres på vekst i alle deler av kommunen.

• Kommunen skal utnytte ny E-39 som en mulighet for videre vekst. Det må prioriteres å bygge ut tilførselsveiene til E-39 og styrke havneanleggene.

• Det arbeides for at følgende veistrekninger blir oppgradert (ikke prioritert rekkefølge) • Fv 460 Vigeland – Ramslandsvågen • Fv 460 Vigeland – Hålandskrysset • Fv 512 Byremo - Tingvatn • Fv 42 Sveindal – Eiken

• Den nye kommunen skal arbeide for å styrke jernbanen med begge stasjonene.

• Kommunen skal arbeide for full dekning med fiberkabel.

• Kommunen skal framstå som et naturlig regionsenter mellom Kristiansand og Stavanger.

• Befolkningsveksten skal være høyest i Agder og over landsgjennomsnittet.

• Kommunen skal være en attraktiv kommune for etablering av nye arbeidsplasser. Kommunen skal arbeide aktivt for etablering av private og offentlige (statlige og fylkeskommunale) virksomheter.

• Besøks- og bostedsattraktiviteten skal markedsføres med fokus på å kunne tilby et variert og spennende tilbud for alle.

• Kommunen vil videreutvikle satsingen på frivillig sektor.

• Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder (2015 -2027) legges til grunn for arbeid med levekårsutfordringer.

• Byremo og Lyngdal skal være sentre for offentlig videregående opplæring i kommunen. Byremo skal videreutvikles til å bli et naturlig senter for videregående opplæring og kvalifisering av voksne i indre Agder. Byremo skal også være et senter for desentraliserte høgskoletilbud. Kommunesammenslåingen skal legge til rette orf at elever fra Lindesnes fortsatt kan benytte Mandal videregående skole.

• Sikre god legedekning og arbeide for best mulig ambulansedekning i hele kommunen.

• Det arbeides for at det skal være ingen eller lavest mulig eiendomsskatt i den nye kommunen.

• Innsparinger i stab-, støtte- og forvaltningsfunksjoner gjennomføres fra første stund. Frigjorte midler benyttes til tiltak i henhold til målsettingene i denne avtalen.

SIDE 6 KOMMUNESENTER Rådhuset lokaliseres til kommunesenteret og politisk og administrativ ledelse etableres her. Fagområder som ikke trenger en umiddelbar nærhet til kommunens toppledelse, kan lokaliseres andre steder i kommunen. Stab-, støtte- og forvaltningsoppgaver fordeles forholdsmessig ut fra dagens bemanning mellom rådhusene.

PRINSIPPER FOR ORGANISERING AV DEN NYE KOMMUNEN Den nye kommunen skal være svært åpen for innovasjon. Det er ønskelig å etablere både en administrativ og politisk organisasjon som er løsrevet fra slik kommunene er organisert i dag. Det betyr at man legger opp til en prosess for å etablere en organisasjon som både er tilpasset framtidens oppgaveløsning og framtidens forvent- ninger fra innbyggerne.

POLITISK ORGANISERING I Lindesnes kommune skal den politiske modellen organiseres etter formannskapsmodellen. Det skal være følgende antall folkevalgte:

Kommunestyret 35 representanter Formannskapet 7 representanter

Det tas sikte på 29 kommunestyrerepresentanter i senere kommunestyreperioder.

INTERKOMMUNALE SAMARBEID Nye kommunegrenser vil medføre en grundig gjennomgang av alle interkommunale samarbeid. Enkelte sam- arbeid vil det være naturlig å videreføre uansett kommunestruktur. Kommunene er enige om å samarbeide om legevakt og lokalmedisinsk senter i Mandal. Andre interkommunale samarbeid vil man anta at kommunen om ønskelig kan håndtere på en faglig forsvarlig og kvalitetsmessig god måte alene innenfor ny storkommune. Det er også sannsynlig at enkelte nåværende interkommunale samarbeid oppløses og etableres på nytt igjen basert på nye geografiske grenser.

SIDE 7 ØKONOMI Regjeringen vil legge fram nytt forslag til finansiering av kommunene med virkning fra 01.01.2017. Kommunene mottar i dagens opplegg bl.a. følgende tilskudd som vil bli vurdert:

AUDNEDAL HÆGEBOSTAD LYNGDAL LINDESNES

Småkommunetilskudd 5,6 mill 5,6 mill 0 0

Basistilskudd 12,8 mil 12,8 mill 12,8 mill 12,8 mill

Dersom kommunene slår seg frivillig sammen før 30.06.2016, vil den nye kommunen sikres å beholde 2 små- kommunetilskudd og 3 basistilskudd ekstra i 15 år etter sammenslåing. (Dette utgjør totalt ca kr 900 mill.)

Innsparing i stillinger innen støtte-, stab- og forvaltningsfunksjoner, som kommer som følge av sammenslåin- gen, vil bidra til å opprettholde et godt tjenestetilbud i hele den nye kommunen.

ANSATTE Det er svært viktig at prosessen med kommunesammenslåing ivaretar de ansatte på en god måte for å kunne gi gode tjenester. Kommunen vil ha stort behov for folk og kompetanse, og det er viktig å legge forholdene til rette slik at arbeidstakerne ønsker å fortsette å jobbe i den nye kommuneorganisasjonen.

• Ansatte som berøres av kommunesammenslåingen gis en ansettelsesgaranti. Det vil si at ingen av disse skal sies opp i forbindelse med sammenslåingen. Eventuelt overtallige skal tilbys nye oppgaver i den nye kom- munen. Nye oppgaver og arbeidssted kan være aktuelt (endringsoppsigelser). Effektiviseringstiltak gjennom- føres i størst mulig omfang ved naturlig avgang. Nærmere mandat og innhold overlates til fellesnemda/parts- sammensatt utvalg i tråd med Hovedavtalen og inndelingslovens § 26.

• Det opprettes et partssammensatt utvalg etter kommunelovens § 25 for behandling av saker som gjelder forholdet mellom den nye kommunen som arbeidsgiver og de tilsatte. Fellesnemnda får fullmakt til å oppnevne medlemmer til utvalget.

FELLESNEMND I kommunesammenslåingsprosessen skal det opprettes ei fellesnemnd til å samordne og ta seg av forberedel- sen av sammenslåinga.

Det overordnede målet for fellesnemda er å forberede og gjennomføre arbeidet med å etablere og bygge den nye kommunen.

Fellesnemda består av sentrale politikere fra hver kommune, henholdsvis 3 fra Audnedal, 3 fra Hægebostad, 4 fra Lindesnes og 6 fra Lyngdal. Det skal velges varamedlemmer fra hver kommune til fellesnemda. Mandatet til fellesnemda er beskrevet i eget dokument.

SIDE 8 SIDE 7 KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 4»

SIDE 8

NYE LINDESNES Intensjonsavtale om utvikling av ny kommune bestående av dagens Marnardal, Lindesnes og Mandal

Vedtatt av kommunestyret i Marnardal, kommunestyret i Lindesnes, og bystyret i Mandal i felles møte 04.11.2015.

••NYELINDESNES_intensjonsavtale.indd 11 05.11.15 13.08 Bakgrunn

Denne intensjonsavtalen bygger på dokumentet Nye Lindesnes kommune – Planprogram for kommunedelplan 2015-2027 for kommunene Lindesnes, Mandal og Marnardal. Intensjonsavtalen er en kortfattet konkretisering av de mål og ambisjoner som planprogrammet beskriver, og har en bred forankring politisk i de tre kommunene. Som en videreføring av prosjektet er det i etterkant av planarbeidet også arbeidet politisk og administrativt med ytterligere konkretisering. Denne intensjonsavtalen avspeiler dette.

12 Intensjonsavtale om utvikling av NYE LINDESNES

••NYELINDESNES_intensjonsavtale.indd 12 05.11.15 13.08 Ordførerne Janne Fardal Kristoffersen i Lindesnes, Helge Sandåker i Marnardal og Alf Erik Andersen i Mandal representerer de tre kom- munene som vil utgjøre Nye Lindesnes. (Foto: Espen Sand)

Bakgrunn Innledning

Kommunene Marnardal, Lindesnes og Mandal Den nye kommunen vil ha ca 23 000 innbyggere, danner en ny kommune så snart nødvendige for- og vil være stor nok til ha en godt hørbar stemme beredelser er gjort, og senest fra 01.01.2020. politisk i Agder. Kommunens forskjellige avdelinger Den nye kommunens navn skal være Lindesnes. vil være store nok til å tiltrekke seg kompetente medarbeidere som kan utgjøre solide kompetanse- Det nasjonale Kommunebarometeret til Kommunal miljøer. Rapport rangerer de tre kommunene høyt når det gjelder effektivitet i tjenesteproduksjonen. Når Dagens effektive tjenesteproduksjon, kommunens det gjelder økonomi viser bl.a. Fylkesmannens nøkterne drift og gode økonomistyring, stolte inn- vurderinger at kommunene har et solid økonomisk byggere i livskraftige lokalsamfunn, og den nye fundament. kommunens størrelse, er alle solide og nødvendige fundamenter som den nye kommunen skal bygges Kommunene har flere sentra med god utvikling på. Dette gir trygghet og tro på å kunne møte ut- og mange muligheter for videre vekst. Innbyggerne fordringer og utnytte muligheter kommunen vil er stolte representanter for sine hjemsteder. møte fremover.

Foto: Meybruck Foto: Trond Arne Hageland Foto: Jernbaneverket/Njål Svingheim

Intensjonsavtale om utvikling av NYE LINDESNES 13

••NYELINDESNES_intensjonsavtale.indd 13 05.11.15 13.08 Kjennetegn ved den nye kommunen

EFFEKTIVITET – blant de beste i landet • Kommunen skal levere gode tjenester til innbyggere og næringsliv, og være et sted folk ønsker å flytte til. Tjenestekvaliteten skal være på høyde med det beste i norske kommuner. • Kommunen skal ha en sunn økonomisk drift med et netto driftsresultat i samsvar med nasjonale anbefalinger. Lånegjelden skal holdes på et forsvarlig nivå. • Mulighetene for mer effektiv drift og administrasjon skal utredes og realiseres. Det skal fortsatt være kompetansearbeidsplasser i dagens rådhus. • Det skal være et godt tilbud innen etter- og videreutdanning til kommunalt ansatte og til befolkningen for øvrig.

LOKAL IDENTITET – som plattform for trivsel og kontinuerlig videreutvikling • Det skal legges til rette for en videreutvikling av kommunens viktigste sentra med tanke på etablering av attraktive bo- og oppvekstmiljøer. Hele kommunen skal tas i bruk, og det skal legges til rette for spredt boligbygging. • Innbyggerne skal i størst mulig grad ha et tilbud i nærheten av eget bosted. Særlig gjelder dette barn, unge og eldre. Skolestrukturen i kommunen skal ikke endres. • Det skal satses aktivt på videreutvikling av infrastruktur i hele kommunen; veier, jernbane, havner, og digital kommunikasjon (f.eks. fiberkabel/raskt mobilnett - 4G). En bevisst satsing på digital og fysisk infrastruktur skal bidra til at hele kommunen er et attraktivt område for boligbygging og etablering av bedrifter. Kommunale veier opprettholdes der folk bor. • Kommunens satsing på næringsutvikling skal styrkes. Høy kompetanse og økonomiske muskler skal bety en forskjell i forhold til nyetableringer og videreutvikling av kommunens næringsliv. Næringsenheten i den nye kommunen skal være en aktiv «selger» av næringsmessige muligheter i kommunen. Tomter, lokaler, og annen infrastruktur skal være tilgjengelig for ny næringsvirksomhet i hele kommunen, og kommunal saksbehandling av næringssaker skal ha høy prioritet. • Det skal arbeides med demokratiutvikling, brukermedvirkning, og innbyggerinvolvering. Barn og unges stemme skal bli hørt. Kommunen skal være en av landets beste på innbygger- og brukermedvirkning.

FRAMTIDSANSVAR – som rettesnor for planlegging og prioritering • Fokus på levekår og folkehelse skal prege all planlegging, og kommunen skal tilby innbyggerne tjenester som gir dem trygghet gjennom hele livsløpet. Kommunale lokaler og tjenester skal ha universell utforming for å sikre at alle kan delta. • Kommunen skal aktivt arbeide for å nå nasjonale og internasjonale målsettinger innenfor klima og miljø. Kommunen skal ha høye ambisjoner i forhold til miljømål for egen virksomhet, og kommunens kompetansemiljø på dette området skal også kunne veilede innbyggere og næringsliv. • Kommunen skal være pådriver for veiutbygging og veivedlikehold i hele kommunen. Gamle og nye politiske allianser vil være viktige for å få nødvendige gjennomslag for nye prosjekter, eksempelvis i forhold til hovedveier i kommunen: - Strømsvika: En ny veiforbindelse mellom ny E 39 og ny havn i Strømsvika. - Lindesnes: Fylkesvei 460 fra Lindesnes fyr gjennom hele Lindesnes - Mandal: Ny sentrumsløsning for Mandal, inkludert påkjøringsveier til ny E 39. Dette vil gjøre Bryggegata bilfri. Gang- og sykkelveier i forhold til den nye veistrukturen. - Mandal/Marnardal: Fylkesvei 455 fra E39 gjennom hele Marnardal - Lindesnes – Marnardal: Fylkesvei 320 fra Spilling til Heddeland - Røyselandsheia: Fylkesvei 459: Døle bro - Holum • Havneanlegg og jernbanestasjonsområder skal bygges ut, og det skal sikres god adkomst til disse. Det arbeides aktivt for å forbedre dagens kollektivtilbud, særlig i de mindre befolkningstette områdene. • Det skal utredes/fastsettes bestemmelser for jordvern og boplikt; hele kommunen skal være grønn med levende lokalsamfunn.

14 Intensjonsavtale om utvikling av NYE LINDESNES

••NYELINDESNES_intensjonsavtale.indd 14 05.11.15 13.08 Kommunesenter og prinsipper for organisering av den nye kommunen

Rådhuset og administrativ ledelse plasseres funksjoner utredes med målsetting om kompetanse- i Mandal. Plassering av øvrige administrative arbeidsplasser i hele kommunen.

Politisk organisering

Den politiske styringsmodellen skal være i henhold representasjon. Det nøyaktige antallet utredes fram til formannskapsmodellen. Antallet politikere i det mot sammenslåingstidspunktet. Utgangspunktet for det nye kommunestyret skal være stort nok til å utredningen er at kommunestyret skal ha minimum kunne gi god politisk, geografisk og demografisk 35 plasser.

Interkommunale samarbeid

Kommunene som skal utgjøre den nye kommunen Barnevern Sør deltar i dag i mange interkommunale samarbeid. Dette interkommunale samarbeidet med ca 17 Det skal utredes hvilke av disse som den nye kom- årsverk er et sterkt fagmiljø som betjener de tre munen har kapasitet/kompetanse til å ta inn i egen kommunene i dag. Lokaliseringen til Familiens organisasjon. Enkelte av samarbeidene kommenteres hus i Mandal gir tilgang til viktig kompetanse på særskilt nedenfor: tilgrensende fagfelt. Den nye kommunens fokus på levekår og folkehelse tilsier fortsatt satsing DDV og utvikling av dette gode og viktige fagmiljøet. DDV strategi og DDV Drift er interkommunale sam- arbeid som ivaretar IKT strategiarbeid og –drift for Eksempler på andre interkommunale tiltak de ni av kommunene i Lister- og Lindsenseregionen. tre kommunene samarbeider om i dag Hovedkontorene med til sammen ca. 30 ansatte er • MAREN (Renovasjonsselskap) plassert på Vigeland. Alle de tre kommunene som • Turistkontoret for Lindesnesregionen skal inngå i den nye kommunen deltar i samarbeidet, • Friluftsrådet for Lindesnesregionen og med samordnede IKT-løsninger og -drift forenkles • Brannvesenet Sør IKS (Brann- og redningsvesen) overgangen til den nye kommunen. • Lindesnesregionen Næringshage • Lindesnesregionen Medisinske Senter Kompetansesenter Sør • Geodatasamarbeidet (felles geodataløsninger) Senteret er et ressurssenter for PPT og skole- • Landbruksforvaltningen utvikling lokalisert på Vigeland. Senteret styrkes • SLT (Kriminalitetsforebygging) og videreføres i ny kommune med samme lokali- • Lindesnesfondet (Næringsfond) sering. • Lindesnesregionen/-rådet

Lindesneslosen Dette interkommunale samarbeidet har som sin viktigste oppgave å redusere frafallet i videregående skole og er i utgangspunktet et prosjekt over tre år. Den nye kommunen vil arbeide for en videreføring av tiltaket på mer permanent basis.

LINDESNES REGIONEN

Intensjonsavtale om utvikling av NYE LINDESNES 15

••NYELINDESNES_intensjonsavtale.indd 15 05.11.15 13.08 Kommuneøkonomi

Årsregnskapene til de tre kommunene viste i 2014 og sikrer at man i starten får omtrent det samme et samlet overskudd på 43,7 mill. Eiendomsskatten som i dag). Videreføringen vil vare i 15 år + en ned- utgjorde 41,6 mill. av inntektene. Uten eiendoms- trappingsperiode på fem år. For de tre kommunene skatt ville overskuddet vært på 3,8 mill. blir det samlet 770 mill. i 20 års perioden.

En del av kommunenes inntekter er statlige basis- Begrunnelsen for basistilskuddet er at en kommune tilskudd og småkommunetilskudd. Alle kommuner har en del faste utgifter uavhengig av kommunens får basistilskudd på 12,8 mill., mens kommuner størrelse. Når tre kommuner blir til én forventes med færre enn 3 200 innbyggere også får 5,5 mill. det over tid en tilsvarende effektiviseringsgevinst. i småkommunetilskudd. For de tre kommunene Frigjorte økonomiske midler kan da evt. benyttes samlet er dette 44 mill. pr. år. i tjenesteproduksjonen eller til f.eks. fjerning av eiendomsskatt. Kommunene har målsetting om en Regjeringen har varslet at det vil bli innstramninger lavest mulig eiendomsskatt. Sammenslåingen vil i de ekstra tilskuddene til små kommuner, og særlig også utløse et statlig engangstilskudd på 55 mill. til de som frivillig velger å være små. De kommuner som frivillig slår seg sammen i denne reform- Med basis i disse økonomiske rammevilkårene har perioden er imidlertid garantert å få beholde den nye kommunen gode forutsetninger for å kunne basis- og småkommunetilskudd som om de fort- nå målsettingene om å levere gode økonomiske satt var flere kommuner i en lang overgangsperiode. resultater og fremragende tjenester slik de gjør (Disse tilskuddene kommer i tillegg til de tilskuddene i dag. som den nye store kommunen vil få framover,

Oppsummert fra regnskapene i 2014 (i hele 1 000 kroner): Kommune Overskudd Eiendomsskatt Basis-/små-kommunetilskudd Mandal 28 000 25 000 12 800 Lindesnes 3 500 8 600 12 800 Marnardal 12 147 8 000 18 300 Sum 43 647 41 600 43 900

Ansatte

Allerede i dag er det for noen fagområder vanskelig forutsetningen for en vellykket etablering av den for kommunene å tiltrekke seg rett kompetanse og nye kommunen. De ansatte skal ha trygghet for å opprettholde tilstrekkelig kapasitet. I sammenslåings- beholde jobb. Fellesnemndas partssammensatte prosessen vil ansatte være den desidert viktigste utvalg jobber videre med disse forhold.

Fellesnemd

Ved kommunesammenslåing skal det opprettes medlemmer fordelt på fem fra hver av kommunene. en fellesnemnd for å ta seg av forberedelsene til Mandal har lederen. Barn og unge involveres etableringen av den nye kommunen. Nemnda i relevante arbeidsgrupper nedsatt av felles- består av sentrale folkevalgte fra kommunene. nemnda. Det er utarbeidet mandat og oppdrag Fellesnemnd opprettes og har til sammen 15 for Fellesnemnda (se neste side).

16 Intensjonsavtale om utvikling av NYE LINDESNES

••NYELINDESNES_intensjonsavtale.indd 16 05.11.15 13.08 Vedlegg Fellesnemnd

Fellesnemndas oppdrag og mandat: Det overordnede målet for fellesnemnda er å forberede og gjennomføre arbeidet med å etablere og bygge den nye kommunen. Arbeidet organiseres og gjennomføres i henhold til følgende:

1. Nemndas hovedoppgave, sammensetning og funksjonsperiode • Fellesnemnda består av til sammen 15 politikere: fem fra Marnardal, fem fra Lindesnes og fem fra Mandal. • Leder av fellesnemnda velges av fellesnemnda blant Mandals medlemmer. Ved avstemminger i nemnda har leder dobbeltstemme ved stemmelikhet. Det skal velges varamedlemmer fra hver kommune til felles- nemnda. • Fellesnemnda skal ta hand om det forberedende arbeidet med økonomiplanen og med budsjettet for det første driftsåret etter at sammenslåing, samt ivareta andre oppgaver slik Inndelingsloven angir. • Fellesnemnda disponerer de økonomiske midlene som staten stiller til disposisjon som engangsstøtte. • Fellesnemnda skal søke å oppnå enighet i alle avgjørelser. Ved uenighet skal fellesnemnda vurdere om spørsmålet kan utsettes til etter at nytt kommunestyre er konstituert. Forhold som likevel vurderes som nødvendig å ta stilling til avgjøres med alminnelig flertall. • Fellesnemnda opphører når det nye kommunestyret er konstituert.

2. Arbeidsutvalg og -grupper under nemnda • Fellesnemnda skal opprette et politisk arbeidsutvalg og et partssammensatt utvalg. • Fellesnemnda kan opprette andre utvalg og arbeidsgrupper etter behov. • Fellesnemnda kan gi politiske arbeidsutvalg, ulike arbeidsgrupper og/eller administrasjonen fullmakt til å gjøre vedtak i enkeltsaker eller i saker som ikke er av prinsipiell karakter.

3. Forholdet mellom nemnda og kommunestyrene • Kommunene har i perioden fram til sammenslåing ansvar for sin ordinære drift, men spørsmål som kan ha betydning for den nye kommunen bør først drøftes i fellesnemnda. • Fellesnemnda kan uttale seg i saker som er til behandling i kommunenes ordinære utvalg. Fellesnemnda har et spesielt ansvar for å vurdere saker med økonomiske eller arealpolitiske konsekvenser. Fellesnemnda skal involveres i forberedelsen av økonomiplan med årsbudsjetter. Det er likevel formann- skapet som skal avgi budsjettinnstilling til kommunestyret.

4. Nemndas konkrete oppgaver og fullmakter • Fellesnemnda skal ansette prosjektleder i den nye kommunen. • Stillingen som rådmann i den nye kommunen skal utlyses i god tid før sammenslåing. • Fellesnemnda skal se til at regler og avtaler om ansattes og tillitsvalgtes medvirkning/-bestemmelse i forhold som gjelder sammenslåing av kommunene, blir ivaretatt. • Fellesnemnda skal ta stilling til revisjonsordning for den nye kommunen etter innstilling fra kontroll- utvalgene i de tre kommunene. • Fellesnemnda skal etterspørre og avklare alle prinsipielle forhold vedrørende sammenslåingsprosessen. • Fellesnemnda nedsetter en komite som skal utarbeide forslag til nytt kommunevåpen og ordførerkjede. • Fellesnemnda skal foreslå hvilke interkommunale samarbeid som kan/bør fortsette og hvilke som kan/bør opphøre.

Intensjonsavtale om utvikling av NYE LINDESNES 17

••NYELINDESNES_intensjonsavtale.indd 17 05.11.15 13.08 EVJE OG HORNNES (AUST-AGDER) ALLE VENNESLA

AUDNEDAL

SOGNDALEN GODE SØRLANDS- Laudal BANEN (NSB) Vigmostad Marnardal TING Øyslebø

E39 LYNGDAL Vigeland Holum E39

SØGNE Spangereid Mandal ER

Lindesnes Ryvingen TRE NYE LINDESNES

– Sydligst i Norge – Norges sydligste punkt (Pysen) – Norges sydligste fyr (Ryvingen) – Norges sydligste by (Mandal) Norges sydligste fastlandspunkt (Lindesnes)

••NYELINDESNES_intensjonsavtale.indd 18 05.11.15 13.08 ommunikasjon TRIK

k ALLE GODE TING ER TRE NYE LINDESNES

– Sydligst i Norge – NYE LINDESNES Norges sydligste punkt (Pysen) – Norges sydligste fyr (Ryvingen) – Norges sydligste by (Mandal) Norges sydligste fastlandspunkt (Lindesnes)

••NYELINDESNES_intensjonsavtale.indd 19 05.11.15 13.08 FOLKEAVSTEMNING 6. OG 7. DESEMBER Søndag 6. desember, kl. 15-19.00: • Kulturtorvet, Vigeland

Mandag 7. desember, kl. 13-20.00: • Spangereid skole • Kulturtorvet, Vigeland • Bustad skolehus • Vigmostad Grendehus

Forhåndsstemming: • 23. november–4. desember, man-fre, kl. 08-15.30; Servicekontoret, Rådhuset • Lørdag 28. november kl. 11-15.00 på Kulturtorvet • Onsdag 2. desember kl 11-12:30 Mandal videregående skole • Lindesnes Omsorgssenter og Spangereid bo og aktivitetssenter.

SLIK STEMMER DU: Det brukes en stemmeseddel hvor du setter kryss. Dette skal du stemme over: Dersom det blir en kommunesammenslåing: Hvilke kommuner bør Lindesnes kommune slå seg sammen med for å etablere en ny kommune? • Lyngdal4; Lyngdal, Hægebostad og Audnedal. • Nye Lindesnes; Mandal og Marnardal. • Blank stemme/vet ikke

HVEM KAN STEMME? Alle velgere som har stemmerett ved et kommunevalg i Lindesnes kommune, har stemmerett ved folkeavstemningen. Er du i tvil kan du sjekke manntallet på Servicekontoret. I tillegg kan 16- og 17-åringer stemme, dvs. alle som er fylt 16 år innen utgangen av 2015.

HUSK LEGITIMASJON

HVA SKJER ETTER FOLKEAVSTEMNINGEN? Folkeavstemningen er rådgivende for kommunestyret. Etter folkeavstemningen vil kommunestyret fatte den formelle beslutningen om retningsvalg.

Du finner mer informasjon her: www.lindesnes.kommune.no/folkeavstemning