SIK-mit nutaarsiassat Nyhedsbrev fra SIK Nr. 1  12. marsi 2020 Immikkoortortaqarfinnut sulisullu sinniisaannut ilisimatitsissutit Information til lokalafdelinger og tillidsrepræsentanter

Immikkoortortaqarfiit pingasut klubbinngorput Ittoqqortoormiini, Narsarsuarmi aamma Saqqami Klubbi siulersuisoqarsinnaavoq. Siulersuisoqanngip- SIK-p immikkoortortaqarfii klubbinngorput. pat immikkoortortaqarfik attavigineqalersoq inummik attaveqaataasussamik toqqaassaaq. SIK-p kattuffittut aaqqissuussaaneranik aalajangersak- kat malittarisassaniittut naapertorlugit immikkoortor- Immikkoortaqarfiit ilaata ilaasortai 35-nit ikinneruler- taqarfiussagaanni tassani ilaasortat ikinnerpaamik 35- simappata immikkoortortaqarfik ilisimatinneqartus- ussapput. Ukiullu marluk kingulliit ilaasortat 35-nit saavoq ilaasortaqassuseq aappaagu ukiumi naatsor- ikinnerujuaannarsimappata kattuffiup siulersuisuune- suuteqarfiusumi tulliuttumi taamaaginnarpat immik- risa immikkoortortaqarfik nalunaarfigisinnaavaat koortortaqarfik klubbinngorsinnaasoq. Alluitsup Paani maanna klubbinngortoq. immikkoortortaqarfik maanna 2020-mi marsip aallar- tinnerani taama nalunaarfigineqarpoq. Immikkoortortaqarfiit taaneqartut pingasut taama nalunaarfigineqaqqammerput. Tassalu immikkoor- tortaqarfiujunnaarlutik klubbinngorput, immikkoor- tortaqarfimmit qaninnermit imaluunniit kattuffiup Kattuffiup aaqqissuussaanera allattoqarfianit nakkutigineqartut. SIK-p kattuffittut aaqqissuussaanerani ullumik- Tassa imaappoq Narsarsuarmi SIK-mut ilaasortaasut kut ”qaleriiaat” ukuupput: Ataatsimeersuarneq Narsami immikkoortortaqarfimmut atalerput Saq- (ukiut sisamakkaarlugit), Nakkutilliisoqarfik qamilu ilaasortaasut Ilulissani immikkoortortaqarfim- (ataatsimeersuarnerit akornanni ukiut tamaasa mut atalerlutik. Ittoqqortoormiinili ilaasortaasut SIK-p allattoqarfianut Nuummiittumut atalerput. ataatsimiittartoq),Siulersuisuunerit (ataatsi- meersuarnermi qinikkat), Immikkoortortaqarfiit Tassa ilaasortat ataasiakkaat sulisartut kattuffiannut aamma Klubbit. SIK-mut ilaasortaassusiat allannguuteqanngilaq – taa- maallaat kattuffiup iluani immikkoortumut sorlermut ataneq allannguuteqarpoq.

Isumaqatigiissutilerinermi killiffiit Maanna ukiup sisamararterutaata siulliup ingerlane- Upernaap ingerlanerani Halibut -ip isumaqa- rani -imik aamma -nik isuma- tigiissuteqarfiginissaa pilersaarutaavoq. qatigiissutinik nutarterinerit naammassineqassapput. Ukiamut -mik isumaqatigiissutit marluk LNS Greenland-imik, Qeqertarsuatsiaat eqqaanni rubi- nutartigassaajumaarput, tassa sinersortaammi Sarfaq nisiornermik ingerlataqartumik, isumaqatigiissutissa- Ittuk-mi inuttat pillugit, aamma nunaqarfinnut assar- mut siunnersuut maanna isumaqatigiinniutiginissaanut tuutini inuttat pillugit. piareeqqavoq.

Tre lokalafdelinger omdannet til klubber SIK’s lokalafdelinger i , Narsarsuaq og den organisatoriske tilknytning til en enhed i fagforbun- er blevet til klubber. det ændrer sig. Ifølge SIK’s organisationsstruktur, sådan som den er En klub kan have en bestyrelse. Hvis der ikke er en be- beskrevet i vedtægterne, skal der mindst være 35 med- styrelse, skal den lokalafdeling, klubben har tilknytning lemmer i en lokalafdeling. Og når medlemstallet har til, udpege enkontaktperson . været nede under dette magiske tal i de sidste to år, Hvis medlemstallet i en lokalafdeling er kommet under kan fagforbundets hovedbestyrelse meddele lokalafde- 35 medlemmer, skal lokalafdelingen få besked om, at lingen, at nu regnes den som en klub. den kan få status som klub, hvis dette gentager sig i det Den meddelelse har de tre nævnte lokalafdelinger net- næste regnskabsår. Den besked har lokalafdelingen i op fået. Og det betyder, at de opløses som lokalafdelin- fået her i begyndelsen af marts 2020. ger i forbundet. De bliver klubber under tilsyn af den nærmeste lokalafdeling eller til fagforbundets sekreta- riat. Organisationsstrukturen Det vil sige, at fagforeningens medlemmer i Narsarsuaq nu er tilknyttet til lokalafdelingen i , mens med- Organisationsstrukturen i SIK har i dag følgende lemmerne i Saqqaq på samme måde nu er tilknyttet til ”lag”: Kongressen (hvert 4. år), Repræsentant- lokalafdelingen i . Derimod har medlemmerne i skabet (som holder møde hvert år mellem kon- Ittoqqortoormiit nu tilknytning til SIK’s sekretariat i Nu- gresserne), Hovedbestyrelsen (valgt af kongres- uk. sen), Lokalafdelingerne og Klubberne. Der sker således ingen ændringer, hvad angår den en- kelte persons medlemskab af fagforbundet SIK – kun

Status på overenskomst-arbejdet Her i det første kvartal af året skal der lægges sidste En overenskomst med Halibut Greenland ventes indgå- hånd på fornyelse af overenskomster med Hotel Arctic et i løbet af foråret. og Nuup Bussii. Til efteråret skal der forhandles fornyelse af to over- Forslag til overenskomst med LNS Greenland, der driver enskomster med Royal Artic Line, den ene vedrørende minevirksomhed på rubiner ved Qeqertarsuatsiaat, er besætningen ombord på Sarfaq Ittuk, og den anden klart til at blive forhandlet. vedrørende bygdeservice.

SIK-mit nutaarsiassat SIK-p allattoqarfiata saqqummersitaa. Aaqqissuisut: Allattoqarfimmi pisortaq Bjarne Petersen, siulittaasup allattaa Estrella Mølgaard Thomsen aamma siunnersorti Svend Møller. Adresse: SIK, Postbox 9, 3900 , telefon 32 21 33, fax 32 49 39, e-mail [email protected]

Nyhedsbrev fra SIK Udgives af SIK’s sekretariat. Redaktion: Sekretariatschef Bjarne Petersen, formandssekretær Estrella Mølgaard Thomsen og konsulent Svend Møller. Adresse: SIK, Postbox 9, 3900 Nuuk, telefon 32 21 33, fax 32 49 39, e-mail [email protected]

2 Nakkutillisoqarfiup ataatsimiinnissaa corona pissutigalugu kinguartinneqarpoq

Kattuffimmi ukiut tamaasa pisartoq (ataatsimeersuar- lugu allanik pilersaaruteqartoqaraluarmat, soorlu pik- toqanngikkaangat), Nakkutilliisoqarfiup ataatsimiinne- korissarnissamik SIK-llu aaqqissuussaanera pillugu isu- ra, sisamanngornermi marsip 26-ani Nuummi Hotel masioqatigiinnissamik. Hans Egedemi pisussaagaluarpoq. Coronavirusilli nu- Siulersuisuunerit nalunaarutaat oqaluuserisassanut aa- nani tamalaani tunillaassuunnera akornusiivoq — lajangersimasumik ilaasarpoq, oqallisissaqarluartitsiga- ataatsimiinnissaagaluaq ukiamut kinguartinneqarpoq. juttoq. Tamatuma saniatigut immikkoortortaqarfiit pe- Navianartoqarnera SIK-p siulersuisuunerisa tusaanngit- riarfissaqarput oqaluuserisassanik ilanngussaqarnissa- suusaarusunngilaat. Piffissamilu aggersumi nalunaru- minnut. Periarfissarlu tamanna ukioq manna immik- maanngilaq Nakkutilliisoqarfik 2020-p ukiaanerani qa- koortortaqarfiit ilaasa arfinillit atorpaat. Tamakkuali qugorpiaq ataatsimiisinneqassanersoq. Aammami sine- oqallisigineqarnissaat ukiamut utaqqittariaqalerpoq. rissamit tamarmit aallartitat katersuunnissaat iluatsil- Repræsentantskabets møde udsat på grund af corona

Den årligt tilbagevendende begivenhed i fagforbundet menter, der er blevet forberedt for de delegerede fra (når der ikke er kongres), mødet i Repræsentantska- hele kysten, kan blive afviklet, herunder et kursus og en bet, er ellers planlagt til at blive holdt torsdag den 26. temadag om SIK’s organisation. marts på i Nuuk. Men den internati- Bestyrelsens beretning er et fast punkt på dagsorde- onale alarm på coronavirus kommer i vejen — mødet nen, der ofte giver stof til mange drøftelser. Derudover er nu blevet udsat til efteråret. har lokalafdelingerne mulighed for at indsende forslag SIK’s hovedbestyrelse vil her ikke tage chancer. Situatio- til dagsordenspunkter. Den mulighed benytter seks af nen i den kommende tid vil så vise, hvornår i efteråret lokalafdelingerne sig af i år. Men vi må vente til efter- 2020 Repræsentantskabsmødet og de øvrige arrange- året for at få emnerne drøftet i det forum.

Suleriaatsinik allattukkat quppernermi ammasumiipput

Soorlu e-mailikkut nalunaarutigineqareersimasoq, malugeqquarput ”Suleriaatsinik allattukkat” maanna www.sik.gl-imi quppernermi ammasumi pineqarsinnaammata uani: Immikkoortortaqarfiit > Suleriaatsi- nik allattukkat immersugassallu Siullermik inissikkaluarpavut nittartakkap ilaanut login-ikkut isissutissamik allaqqaarluni iserfigineqarsinnaa- sumut. Immikkoortortaqarfiillu tamarmik immikkut isissutissaminnik pipput. Paasinarsivorli taamatut aaq- qiineq pitsaavallaanngitsoq, taamaattumillu suleriaatsinik allattukkat quppernermut ammasumut inissippa- vut, uku kisiisa pinnagit: Soraarsitsinernut assigiinngitsunut tunngasut nr. 10-mit 15-imut. Taakku SIK-p al- lattoqarfianut piniarneqarsínnaapput.

Arbejdsgangsbeskrivelser er nu i en åben side Som tidligere meddelt pr. e-mail til lokalafdelingerne, skal vi gøre opmærksom på, at ”Arbejdsgangs- beskrivelser” nu kan fås i en åben side i www.sik.gl her: Lokalafdelinger > Arbejdsgangsbeskrivelser og blanketter Først havde vi placeret materialet i hjemmesidens intranet-del, hvor der er login-adgang med kode. Lokalaf- delingerne fik hver adgangskode til siden. Men da erfaringerne viser, at det ikke er godt, har vi valgt at flytte arbejdsgangsbeskrivelserne til en åben side — undtagen Arbejdsgangsbeskrivelser fra nr. 10 til 15, som ikke er tilgængelige på denne side, og som handler om forskellige former for afskedigelser. De kan fås ved hen- vendelse til SIK’s sekretariat.

3 Sulisut sinniisaannut attaveqarneq ineriartortinneqarpoq Nunami tamarmi SIK-p isumaqatigiissutai malillugit seqartoq qulequtaqartoq ”Sulisunut sinniisuuneq” ka- sulisut sinniisaannut 320-t missaanniittunut attaveqar- jumissaarutaavoq. Aallaqqaasiutigalugulu naggasiutigaa neq SIK-p immikkoortortaqarfiisa akisussaaffigaat. oqariartuut imaattoq: Suliffimmi sulisut sinniisoqaraa- Taamaappoq kattuffiup malittarisassai naapertorlugit, ngata suleqatigiilluartoqarnerusarpoq! aammami pissusissamisoorpoq. Attaveqarnerli taman- SIK-p nittartagaani quppernernik nutaanik imaluunniit na tapersersorumallugu – aammalumi sulisut sinnii- iluarsisanik e-mailikkut ilisimatitsissutit maannamut saannik nukittorsaaqataajumalluni– SIK-p allattoqar- nassiunneqartarput kattuffiup immikkoortortaqarfiinut, fia tamatumani arlalitsigut iliuuseqarnialeruttorpoq. siulersuisuunernut, SIK-p Inuusuttaasa siulersuisuinut 2020-mi qaammatit siulliit pingasut ingerlaneranni aamma SIK-p allattoqarfianiittuut. 2020-mi marsimit e- pingasutigut iliuuseqartoqarpoq: 1) Naqitaaraq nutaaq mailikkut ilisimatitsissutit taakku aamma nassiunneqar- saqqummersinneqarpoq, 2) filmeeraliortoqarpoq aam- talerput sulisut sinniisaasa e-mailadressiinut ilisimasat- ma 3) sulisut sinniisaannut toqqaannartumik e-mailik- sinnut allattugaatitsinnullu tamanut (nammineq ima- kut aalajangersimasumik paasissutissiisoqartalerpoq. luunniit suliffimmut atatillugu- e mailadressinut). Allat- tugaativut kingullertigut- e mailadressit 264-iupput. Ukioq manna kingusinnerusukkut sulisut qinigaannut quppersakkamik qarasaasiakkut nassiussorlugu ilaar- Taamaalilluni SIK ikiuukkusuppoq sulisut sinniisaasa tortuagassamik pilersitsisoqassamaarpoq. Naqitaaraq paasissutissanik pisariaqartitaminnik sapinngisamik januaarimi saqqummersinneqartoq sulisut sinniisaat ajornannginnerpaamik pissarsisinnaanissaannut – sulif- toqqarlugit allakkatut ilusiligaavoq, aammalumi qule- finni assigiinngitsuni sinniisuuffigisaminni suliaminnut qutaqarluni ”Sulisut sinniisaannut”. Taanna sulisut sin- pingaaruteqartunut atorsinnaasaminnik. niisaattut inissisimagaanni periaasissanik maluginiagas- E-mailadressit taama amerlatigisut ataatsikkut nassius- sanillu siunnersuuteqarfiuvoq, SIK-p siulittaasua Jess G. sivigigaanni taakkulu tamanit atuarneqarsinnaasumik Berthelsen siulequtsiisuulluni. SIK-p siulittaasuata tullia akisaqattaatileraangata ularussineqalersarmat- e mailit Ludvig Larsen filmeeqqami marsip aallartilaarnerani nassiuttakkavut taakku akineqarsinnaajunnaarlugit nas- saqqummiunneqartumi sassartunut siulersortaavoq. siuttarpavut ([email protected]). Filmeeraq minutsit sisamat missiliorlugit sivisussu-

Kontakten med tillidsvalgte udvikles Kontakten med de omkring 320 tillidsrepræsentanter varighed. Det er en tilskyndende film, der i både start for arbejdere i hele landet, der er ansat på SIK’s over- og slutning formidler følgende budskab: Dér, hvor der enskomster, hører formelt og naturligt til lokalafdelin- er en tillidsrepræsentant, går det sædvanligvis godt gernes ansvar. Men for at støtte denne kontakt – og i med samarbejdet! det hele taget for at styrke tillidsrepræsentanterne i Hidtil har udsendelsen af e-mailsbeskeder på nye eller deres vigtige rolle – er SIK’s sekretariat i gang med en opdaterede sider i SIK’s hjemmeside været begrænset række tiltag på området. til mailgrupper med lokalafdelinger, hovedbestyrelsen, I den forbindelse er der her i løbet af det første kvartal i SIK Ungdoms bestyrelse og SIK’s sekretariat. Fra marts 2020 taget tre konkrete skridt: 1) Udsendelse af en ny 2020 bliver disse mailbeskeder også sendt til alle de e- pjece, 2) produktion af enkortfilm og 3) en ny rutine mailadresser, vi i sekretariatet har noteret som hørende med direkte e-mails til tillidsrepræsentanterne. Næste til tillidsrepræsentanter (private eller arbejds-mailad- konkrete skridt senere i år tænkes at blive en håndbog resser). Det drejer sig ifølge den senest opdaterede liste for tillidsfolk i form af en elektronisk samlemappe. om 264 e-mailadresser. Pjecen, der blev udgivet i januar, er udformet som et På den måde vil SIK gerne bidrage til, at de tillidsvalgte brev direkte til tillidsfolk. Titlen på pjecen er da også får nem adgang til så mange relevante informationer ”Til tillidsrepræsentanter”, med forord af SIK’s formand som muligt – til brug for deres vigtige rolle rundt om- Jess G. Berthelsen. Indholdet er råd og tip om udførelse kring på arbejdspladserne. For at undgå rod og irritatio- af en tillidsrepræsentants rolle. SIK’s næstformand ner, som ”svar til alle” kan skabe i en så stor mailgrup- Ludvig Larsen har en fremtrædende rolle i kortfilmen, pe, sender vi beskederne til tillidsrepræsentanterne fra der blev lanceret her i starten af marts, med titlen ”At en mailadresse, der ikke kan besvares ([email protected]). være tillidsrepræsentant” af godt 4-minutters 4 Ilaasortassarsiupallanneq iluatsilluartoq

Ilulissani sulisut sinniisaat pisiniarfiit pingasut paarlii- nut inissillutik ilaasortassarsioramik akunnerup aap- paata affaata ingerlanerani 15-inik nutaanik ilaasor- tassarsipput. Sulisut sinniisaat Ilulissani SIK-p immikkoortortaqarfia- nut atasut februaarimi pikkorissartut siunniussaqarsi- mapput upernaaru maaji naatinnagu 15-inik nutaanik ilaasortassarsereersimassallutik. Sunaaffali taama sivi- sutigisariaqanngitsoq– tassami pingasunngornermi februaarip 19-iani nal. ak. ataatsip minutsilllu 45-t ingerlanerinnaanni Brugsenip, Pisiffiup aamma Super1- ip paarliini saneqquttunik ilaasortassarsiornermi angu- niakkat anguneqariikatapput! Ilaasortanngorniartut immersugassaannik, refleksinik, balloninik, sukkulaanik naqitaaqqanillu paasissutissanik nassarlutik sulisut sinniisaat qiimallutik inussiarnerlutil- lu pingasukkaarlutik pisiniarfinni ornigarneqarnerpaa- sartuni iliuuseqarput – soorunami pisiniarfinni pisortaa- sut akuersiseqqaarlugit. Angusat tassaapput ilaasortanngortitsinerit 15-it, ilaa- Assilissat: Ilulissani pisiniarfiit pingasut sortaq ataaseq paasissutissanik nutarterilluni soqutigin- paarliini paasisitsiniaallunilu ilaasortassar- nittullu arlallit immersugassanik tigusillutik. siupallanneq aaqqissuunneqarpoq holdit Iliuuseqarneq tamanna pivoq sulisut sinniisaasa ulloq arlariinngorlugit tamarmik sulisut taanna ataatsimiinnerat pilersaarutaareersoq iluatsillu- sinniisaannik pingasunik inuttaqartut. gu. Tassa qaammatip naanerani pisiniarfiit inugasaarfi- Siulliit minutsini 45-ni tulliilu aamma minutsini ginerusartagaanni pinngilaq. Taamaakkaluartoq angu- 45-ni ”vagteqarput”. sat iluarisimaarneqarput. ”Iluatsilluartutut misigaarput taamaalilluta allanngui- laarluta sulisut sinniisaat pikkorissarsimasut taperserso- ratsigit aammalu kattuffiup aqqa sulisartullu peqatigiif- fiat inunnut siammarteratsigit,” Ilulissani SIP-p siulittaa- sua Else Jonna Villadsen taama unnersiorpoq. Tamatuma kinguninnguatigut Ilulissani SIK-mut ilaasor- tat ilaat Upernavimmut suliartorpoq. Ilulissanilu pisima- sut nuannersut isumassarsissutigilluarlugit ilaasortas- sarsiorneq nammineerluni Upernavimmi nangippaa, ullullu ilaanni nalunaarpoq marlunnik ilaasortanngorti- taqarsimalluni allanillu aamma immersuisoqartoq.

5 Vellykket lynaktion for at få nye medlemmer Tillidsrepræsentanter i Ilulissat satte sig ved indgange- ne til tre supermarkeder og skaffede 15 nye medlem- mer af SIK i løbet af halvanden time. På deres kursus i februar havde tillidsrepræsentanter organiseret under SIK’s lokalafdeling i Ilulissat sat sig som mål at skaffe 15 nye medlemmer i byen inden slut- ningen af maj 2020. Så lang tid skulle de dog ikke bruge – for bare i løbet af en fastsat tid på 1 time og 30 minut- ter onsdag den 19. februar nåede de målet ved en kam- pagne ved Brugsen, og Super 1! Medbringende indmeldelses-blanketter, reflekser, bal- loner, chokolade og informationsmateriale, havde skif- tehold af veloplagte og venlige tillidsrepræsentanter sat sig ved borde ved indgangene til de tre mest besøgte dagligvarebutikker– selvfølgelig efter behørig aftale med de respektive butiksledere. Resultatet blev 15 indmeldelser, 1 fornyelse af med- lemsoplysninger og et antal indmeldelses-blanketter, der blev taget af interesserede. Arrangementet blev gennemført i forbindelse med en planmæssig mødedag for tillidsrepræsentanterne. Det var altså ikke i slutnin- gen af måneden, hvor der plejer at være ekstra mange handlende i butikkerne. Alligevel er der tilfredshed med resultatet. ”Vi føler, at vi har gennemført en vellykket aktion, der er lidt anderledes. Dels støtter initiativet de tillidsrepræ- sentanter, som lige havde været på tillidsrepræsentant- kursus, og dels gør det folk opmærksom på fagforbun- dets navn og det lokale arbejde i den forbindelse,” siger formand for SIP Ilulissat, Else Jonna Villadsen. Nogle dage derefter var et SIK-medlem fra Ilulissat på arbejdsrejse til . Inspireret af den gode stem- ning derhjemme, fortsatte han i Upernavik med sin egen hvervekampagne, og meldte en dag, at han allere- de havde fået gennemført to indmeldelser, og at der var flere på vej.

Billederne: Den hurtige oplysnings- og hvervekampagne ved indgangene til tre supermarkeder i Ilulissat blev organiseret med skiftehold hvert bestående af 3 tillidsrepræsentanter. Hver ”vagt” varede 45 minutter.

6 SIK-mi amerlanerujussuusinnaavugut Februaarimi 2020-mi sulisartut kattuffitsinni ilaasortat neqarpoq, tassani ilaasortarisinnaasat 52 procentii ilaa- 5.172-upput ukioq naallugu ilaasortat akiliutaannik sortarineqarmata). akiliisartutut naatsorsorlugit agguaqatigiississagaanni. SIK ilaasortaqassutsimigut Kalaallit Nunaanni sulisartut Suli 13.261-inut inissaqaraluarpoq. Tassami SIK-mut kattuffiini annersaagaluartoq, ilaasortallu amerliartortu- ilaasortat nuna tamakkerlugu katillutik 18.307-usin- araluartut, siulittaasup naliliinera naapertorlugu ilaasor- naagaluarput. taqassuseq procentinngorlugu annikippallaarpoq. Tas- Ilaasortat qassiusinnaanerannik taamatut naatsorsui- sami aamma Kalaallit Nunaanni kattuffiit allat ilaasorta- neq soraarnerussutisiaqalernissamut aningaasaateqar- qassutsikkut qaffasinnerungaartsiartunik procenteqar- fimmut SISA-mut akiliisartut tunngavigalugit pivoq. put. Taakkuami tunngavigalugit eqqoqqissaartumik naatsor- suisoqarsinnaavoq, sulisut SIK-p isumaqatigiinniuttagai Naapertuilluassagaannili tassani erseqqissartariaqas- saaq soorlu ilinniartitsisut aamma peqqissaasut kattuf- tassunga akiliisarmata. fimminni ilaasortaqassusiat qangali qaffasissorujussuu- SIK-p siulersuisuunerisa februaarimi ataatsimiinneranni sarmat ilinniartitsisuugaanni peqqissaasuugaannilu kat- siulittaasoq Jess G. Berthelsen ilaatigut kisitsisinik qu- tuffinnut taakkununnga ilaasortaanissaq naatsorsuutigi- laani taaneqartunik saqqummiussivoq, kattuffiup ilaa- neqartarluni. sortaqarnerata qanoq innerata oqaluuserineqarnerani SIK sanilliukkutsigu taanna ilaasortaqarpoq assigiinngi- tunngavissanik. ngaatsiartunik tunulequtaqartunik, ilinniagaqarsimasu- Ilaasortarisinnaasat ilaat procentinngorlugit qanoq nik ilinniagaqarsimanngitsunillu. Taamaammat ilaasor- amerlatigisut ilaasortassarsiarineqarsimanersut aamma tassarsiorneq tassani pisariuneruvoq. Tamannali allan- takussutissaqarpoq– imaappoq immikkoortortaqarfiit ngortitsinngilaq SIK-p siulersuisuunerisa anguniagaan- ullumikkut ilaasortarisinnaasamik ilaannik qanoq ilaa- nut imaattumut: Kattuffiup tullianik ataatsimeersuarnis- sortaqartiginerannik. Tamatuma takutippaa nuna ta- saanut ilaasortat 1000-inik amerlisariaqarput. Ataatsi- makkerlugu ilaasortaqassuseq agguaqatigiissillugu 31 moorutta nukittunerussaagut– ingammik amerlaneru- procentiusoq (kisitsit taamaallaat Narsarsuarmi akimor- gutta! Kattuffippit siunissamut takorluugai ilisimakkit Kattuffiup imaluunniit peqatigiiffiup suulluunniit siu- kingulliit qulit ingerlaneranni anguniagassatut saqqum- nertai pingaarnerit – tassa anguniakkat naalisarlugit miunneqartarsimasut paasiuminarnerusunngorlugit taagukkat – malittarisassanut aallaqqaasiutigalugit eqikkarneri. allattorneqarajupput. Tamakku soqutiginarpat? Ilaa- na! Pingaartumik kattuffiup iluani tatigisaalluni -qini gaagaanni ilisimassallugit pingaaruteqarput. Soorlu SIK-p immikkoortortaqarfiani siulersuisunut ilaasor- ”SIK takorluugai anguniagaalu” taakku nutaarsi- taagaanni imaluunniit suliffimmi sulisunut sinniisuu- assanik allakkiamut matumunnga tapiliullugit gaanni. ilannguppavut (aamma nittartakkamiipput). Marlunnik immikkoortoqarput: Politikkikkut SIK-p siunertai taamatut naatsumik taagorlugit allattuk- anguniakkat, tassa SIK-mut ilaasortaasut ulluin- kat kattuffiup malittarisassaani- §2 miipput. Uani atu- narni inuuniarnikkut atugarisaannik pitsanngor- arneqarsinnaapput: www.sik.gl > SIK pillugu > Malittari- saaniarluni politikkikkut oqartussaasunik sunnii- sassat niartarnerni siunertat, aammalu kattuffeqarnik- SIK-p malittarisassai aallaavigalugit ukiut ingerlaneranni kut anguniakkat, tassa kattuffiup iluani inerisaa- politikkikkut kattuffeqarnikkullu takorluukkat anguniak- niarnermi siunertat. kallu erseqqinnerusut oqaasertalersorneqartarsimap- Taamatut ”takorluukkanik allattukkat” (taama taane- qartaramik) iluarsisat kingulliit 2019-imi decembari- meersuupput, siulersuisuunerit akuerisaat, tassa ukiut

7 Vi kan være mange flere i SIK I februar 2020 er der 5.172 medlemmer i vores fagfor- delingen i Narsarsuaq, der har organiseret 52 procent af ening, talt i gennemsnit på helårs-betaling af kontin- de mulige medlemmer i lufthavnen). gent. Egentlig er der plads til 13.261 flere. Der kan Selvom SIK medlemsmæssigt er det største fagforbund i nemlig være i alt 18.307 medlemmer i SIK på lands- Grønland, og der generelt er stadig tilgang af nye med- plan. lemmer, vurderer formanden, at medlemsdæknings- Denne beregning af muligt antal medlemmer er foreta- procenten er alt for lav. De tilsvarende procenter for get ud fra indbetalinger af pensionsopsparing i SISA. andre grønlandske fagforbunds medlemsdækning er Herfra kan man nemlig trække ret præcise tal på med- nemlig betydeligt højere. lemspotentialet, da indbetalingerne til SISA står for an- Nu skal det retfærdigvis præciseres, at eksempelvis læ- satte, der arbejder på overenskomster, der er forhand- rerne og sygeplejerskerne traditionelt har en høj orga- let af SIK. nisationsprocent i deres forbund i kraft af, at deres mål- På mødet i SIK’s hovedbestyrelse i februar kom for- grupper er specifikke fagfolk. mand Jess G. Berthelsen frem med bl. a. ovennævnte Til sammenligning er SIK meget spredt over forskellige tal som materiale til drøftelse af medlemssituationen i grupper, faglærte og ikke-faglærte. Det giver større ud- fagforbundet. fordringer i medlemshvervningen. Men det ændrer ikke En anden oversigt viser den aktuelle medlemsdækning i ved SIK-hovedbestyrelsens mål: Der skal optages 1000 procent – det vil sige, hvor mange af de mulige med- flere medlemmer i denne 4-årige periode mellem kon- lemmer, de enkelte lokalafdelinger har organiseret i gresserne. For sammen er vi stærkere – jo flere des dag. Den viser, at medlemsdækningen på landsplan bedre! gennemsnitligt er 31 procent (kun overgået af lokalaf-

Kend din fagforenings visioner En organisations overordnede målsætninger – altså Den seneste bearbejdelse af ”visionspapiret”, som så- grundlæggende formål, formuleret i korte vendinger – danne kaldes i det daglige, er fra december 2019, god- står gerne at læse i starten af organisationens vedtæg- kendt af hovedbestyrelsen, og er et mere overskueligt ter. Er de interessante? Ja, især når man har et tillids- sammendrag af de visioner, der er fremført i løbet af hverv indenfor organisationen: F. eks. som bestyrel- det seneste årti. sesmedlem i SIK’s lokalafdeling eller som tillidsrepræ- sentant på en arbejdsplads. Visionspapiret er vedhæftet som tillæg til dette SIK’s grundlæggende målsætninger er nedfældet i § 2 i nyhedsbrev til orientering (den kan også fås på fagforbundets vedtægter. De kan hentes her: hjemmesiden). Dokumentets indhold er opdelt www.sik.gl > Om SIK > Vedtægter i to: De politiske til brug for lobbyarbejdet for at opnå forbedringer af SIK-medlemmers daglige Med afsæt i SIK’s vedtægter er der i tidens løb formule- vilkår, og de organisationsmæssige til brug for ret mere detaljerede politiske og organisationsmæssige arbejdet med at styrke organisationen. visioner og målsætninger. 8

SIK-p takorluugai anguniagaalu

Kattuffeqarnikkut Takorluukkat / Pingaartitat / Anguniakkat 1) Kattuffiunissaq nukittooq ilaasortani pillugit atasoq ilaasortaminullu pitsaanerpaa- mik sullissisoq. 2) Naligiissumik tatigeqatigiiffiusumillu sulisitsisut suleqatiginissaat. 3) Kattuffimmi ingerlatsiviit assigiinngitsut suleqatigiinnerata nukittorsarneqarnissaa, ilaasortatta nunap immikkoortuini assigiinngitsuni inuuniarnikkut atugarisaasa pit- sanngorsarneqarnissaat siunertaralugu. 4) Inatsisiliornermut sunniuteqarniarnissaq pingaartumik suliffeqarnermut, isumagin- ninnermut, peqqinnissamut aammalu suliffissaarusimanersiutinut soraarnerussuti- siaqarnermullu tunngasutigut. 5) Sulisut sinniisaasa nukittorsarneqarnissaat immikkoortortaqarfiit kattuffiullu allat- toqarfiata suleqatigiilluarnerisigut. Sulisut sinniisaat ulluinnarni isumagisassamik- kut nukittorsarneqassapput ilaatigut pikkorissarnernut peqataasarnermikkut. 6) SIK-p Inuusuttaasa inuusuttunut suleqatigiiffittut nukittuujunissaa, inuusuttut suli- nerminni ilinniarnerminnilu atugarisaat pillugit oqallinnermi peqataalluarluni. 7) Ilaasortatta piginnaanngorsarnissaat kajumissaarnissaallu, taamaalillutik sanaar- tornersuarmi aatsitassalerinermilu kivitseqataasinnaaniassammata. 8) Kalaallit Nunaanni sulisartut kattuffiisa allat suleqatiginerannik nukittorsaanissaq – siunissamilu nuna tamakkerlugu kattuffimmik (LO) pilersitsinissaq. 9) Nunani allani sulinermik inuussutissarsiuteqartut kattuffiisa suleqatigiinnerannut iluaqutisseeqatigiiffiusumut isumassarsioqatigiiffiusumullu peqataanissaq.

Inuiaqatigiinni politikkikkut Takorluukkat / Pingaartitat / Anguniakkat 1) Akissarsiaqarnermi suliffeqarnermilu pissutsit sullivinnilu avatangiisit toqqissisi- manartuunissaat eqqarsaatigalugit angusaqarluarnissaq, soorlu inatsisiliornerit isumaqatigiissuteqartarnerillu aqqutigalugit. 2) Inuiaqatigiit inooqataaffigisatta naligiinnerunissaat kikkullu tamarmik inuuneris- saarnissaminnut periarfissaqarnissaat. 3) Kikkut tamarmik suliffissaqarnissaat. 4) Aalisakkeriviit ilaanni sulisussaaleqilertarnerup aaqqiivigineqarnissaa taamatullu sumiiffinni assigiinngitsuni ilinniarsimasunik sulisussaaleqinerup aaqqiivigineqar- nissaa. 5) Praktikkerfissat amerlisarneqarnissaat nunami tamarmi suliffinni. 6) Suliffeerunnersiutit napparsimanersiutillu pitsanngorsarneqarnissaat. 7) Ilaasortatta Danmarkimut noorarnerannut pissutaaqataasartut pissutsit naamma- ginanngitsut iluarsiniarneqarnissaat. 8) Inissaaleqinerup malunnaatilimmik akiorneqarnissaa. Sulisartut ilaasortarisatta akilersinnaasaannik inissialiortoqarnissaa. 9) Boligsikringimik aaqqissuussinerup pitsanngorsarneqarnissaa sulisartunut iluaqu- taasumik. 10) Peqqinnissakkut akeqanngitsumik isumagineqarsinnaatitaanerup atatiinnarneqar- nissaa peqqinnissaqarfiullu pitsanngorsartuarneqarnissaa. 11) Nunaqavissut sulisussatut piukkunnarsarlugillu ilinniartinneqarnissaat sulisitsisut suleqatiginerisigut – taamaalilluni suliffissanik ataavartunik pilersitsiortortoqarsin- naaqqullugu nunaqavissut suliffissaannik, tamatumalu peqatigisaanik sulisussanik avataaneersunik pisariaqartitsineq milliartortinneqaqqullugu. 12) Sulliviit sulianillu ingerlatsinerit nunatsinni silap pissusianut naleqqussakkamik ine- riartortinneqarlutillu aaqqissuunneqarnissaat. 13) Nunatta pissarititaanik avammut nioqqutissiorsinnaanerup ineriartortinneqarnis- saa. 14) Atuarfinni ilinniarfinnilu ineriartortitsinerup ataqatigiissakkamik pilersaarusiorne- qarnissaa. 15) Sulinermik inuussutissarsiuteqartut atugarisaannik inuiaqatigiinni ilisimasat anner- tusarneqarnissaat. Tamanna ilaatigut pissaaq suliffeqarfinnut ilinniarfinnullu sam- misitanik paasisitsiniaasarnikkut. 16) Inuiaqatigiit pigisaannik ingerlatseqatigiiffeqarnerup atuuttup atatiinnarneqarnis- saa. 17) Sulinermik inuussutissarsiuteqartut suliffinni oqartussaaqataanerisa nukittorsarne- qarnissaat. 18) Utoqqaat atugarisaasa pitsanngorsarneqarnissaat, ilaatigut soraarnerussutisiassa- nik ataatsimoortumik aaqqissuussinikkut. 19) Kalaallit oqaasiisa inuiaqatigiinni allaffissornermilu qitiutillugit atorneqarnissaat. Inuusaaserput kulturikkullu toqqammavivut pingaartinneqassapput. Tamatuma peqatigisaanik nunarsuarmioqataanerput ilisimaarissavarput nunanullu allanut at- taveqarluarnissamik ineriartortitsilluta. 20) Nunatta inumminit tamakkiisumik oqartussaaffigineqalernissaa tamakkiisumillu namminersulernissaq anguniagaavoq tamanna aningaasaqarnikkut illersorneqar- sinnaalerpat. Inuiaqatigiillu tamarmik peqataatinneqassapput tamakkiisumik nam- minersulernissap sulissutigineqarnerani.

Sulinermik Inuussutissarsiuteqartut Kattuffiat (SIK), decembari 2019

2

Visioner og målsætninger for SIK

Organisationsmæssigt Visioner / Missioner / Målsætninger 1) At være en stærk faglig organisation, som er til for sine medlemmer, og som giver medlemmerne en optimal betjening. 2) At være en ligeværdig og troværdig medspiller til arbejdsgiversiden. 3) At styrke samarbejdet mellem de forskellige enheder i SIK for at forbedre vore medlemmers levevilkår i de forskellige regioner. 4) At søge indflydelse på lovgivningsarbejdet, særlig vedrørende arbejdsmarkedet, sociale forhold, sundhed, arbejdsmarkedsydelser og pension. 5) At styrke tillidsrepræsentanternes virke i et tæt samarbejde mellem lokalafdelin- gerne og fagforbundets sekretariat. Tillidsrepræsentanterne skal styrkes i deres arbejde ved deltagelse i kurser m.v. 6) At SIK Ungdom skal være en stærk ungdomsafdeling, som er med til at præge de- batten om de unges arbejds- og uddannelsesmæssige vilkår. 7) At styrke vore medlemmers kompetencer og motivation, således at de kan være med til at løfte de store anlægsopgaver og opgaver inden for råstofområdet. 8) At styrke samarbejdet med de andre faglige organisationer i Grønland – og på sigt oprette en grønlandsk landsorganisation (LO). 9) At deltage i samarbejdet mellem andre landes lønmodtagerorganisationer til gen- sidig gavn og inspiration.

Samfundspolitisk Visioner / Missioner / Målsætninger 1) At opnå gode løn- og arbejdsforhold og et trygt arbejdsmiljø, bl. a. via lovgivning og overenskomster. 2) At vi får et mere lige samfund, hvor alle har mulighed for et godt liv. 3) At arbejde henimod fuld beskæftigelse. 4) At arbejde for en løsning på lokal mangel på arbejdskraft i fiskeindustrien og af- hjælpning af mangel på faglært arbejdskraft forskellige steder. 5) At arbejde for flere praktikpladser på landets arbejdspladser. 6) At arbejde for bedre dækning ved arbejdsløshed og sygdom. 7) At arbejde for løsning af utilfredsstillende forhold, der er medvirkende årsager til flytning til Danmark blandt vore medlemmer. 8) At boligmangelen skal bekæmpes mærkbart. Der skal bygges boliger, som vore medlemmer har råd til at bo i. 9) At boligsikringsordningen forbedres til gavn for lønmodtagere. 10) At det fortsat skal være muligt at modtage gratis sundhedsbehandling og at sund- hedsvæsenet til stadighed forbedres. 11) At lokale lønmodtagere opkvalificeres og uddannes i samarbejde med arbejdsgi- verne – for der derved at skabe nye, varige arbejdspladser, der besættes med lo- kal arbejdskraft, samtidig med, at behovet for udefrakommende arbejdskraft mindskes. 12) At arbejdspladserne og arbejdsprocesserne skal udvikles og tilrettelægges efter de gældende klimatiske forhold. 13) At eksport af lokalt baserede produkter skal udvikles. 14) At skoler og uddannelsessteder skal udvikles på et koordineret og sammenhæn- gende grundlag. 15) At samfundet tilføres mere viden om lønmodtagernes daglige arbejds- og levevil- kår. Dette skal bl. a. ske ved målrettet informationsindsats på arbejdspladser og uddannelsessteder. 16) At det nuværende system med samfundsejede virksomheder bevares. 17) At lønmodtagernes medindflydelse på arbejdspladserne styrkes. 18) At de ældres vilkår forbedres, bl. a. gennem en fælles pensionsordning. 19) At det grønlandske sprog skal være det centrale sprog i samfund og administra- tion. Vores levemåde og kulturelle baggrund skal holdes i hævd. Samtidig skal vi være internationalt bevidste og udvikle positive forhold til den øvrige verden. 20) At selvstændighed og fuld suverænitet er målet for Grønland, når dette er økono- misk forsvarligt. Og hele samfundet skal inddrages i spørgsmålet om selvstændig- hed.

Sulinermik Inuussutissarsiuteqartut Kattuffiat (SIK), december 2019

2