Pdf Magnus Oltedal

Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 Norges Fotballforbund

UEFA A-lisens

MAGNUS OLTEDAL

«Indreløperrollen i 4-3-1-2-systemet»

Veileder: Reidar Vågnes

Ferdigstilt 1. februar 2016 1 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16

2 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16

UEFA A-lisens 2015/16:

«Indreløperrollen i 4-3-1-2-systemet»

Magnus Oltedal

3 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16

”Egil Olsen (...) er et godt eksempel. Med viten som er utvikla gjennom erfaring med en gjennomprøvd spillestil, visste han hvilke læringsmomenter som skulle påvirkes for å omforme iboende individuelle ferdigheter

(...) til roller” (Eggen, 1999).

«Indreløperrollen i 4-3-1-2-systemet»

Trykk: Lyskopi, Molde

4 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16

NFFs trenerutdanning UEFA A-lisens 2015/16 Magnus Oltedal

«Indreløperrollen i 4-3-1-2-systemet»

I denne oppgaven, tilegnet NFFs A-lisenskurs 2015/16, har undertegnede analysert italienske og norske kamper «live» og på TV, intervjuet trenere på høyeste og nest høyeste nivå i Norge, tatt et dypdykk i italiensk fotballitteratur og med et kritisk, drøftende blikk satt dataene sammen til et ferdig produkt. Datainnsamlingen ble gjort i et forsøk på å skaffe til veie en kombinasjon av kvalitetssikret litteratur, erfaringsbasert kunnskap og praksisnære «bilder».

Bakgrunnen for oppgaven er et ønske om å hjelpe min nåværende klubb ved å forbedre egen kompetanse hva gjelder ulike spillsystem, og indreløperrollen ble valgt da den lar seg relatere til ulike måter å spille på både i Norge og Europa. Indreløperrollen ble deretter snevret inn til primært å la seg relatere til 4-3-1-2-systemet, av den grunn at systemet er nærmest ubenyttet i Norge - til tross for lang tradisjon i italiensk fotball. Derfor blir 4-3-3-formasjonen i denne oppgaven først og fremst som et referansepunkt å regne. I tillegg til en generell kunnskapsheving og bevisstgjøring rundt ulike midtbanekonstellasjoner, satte jeg meg følgende mål for oppgaven: Enten å få bekreftet eller avkreftet to hypoteser knyttet til indreløperens antatte oppgaver når man spiller 4-3-1-2; én offensivt og én defensivt basert hypotese.

Oppgavens fokus på italiensk fotball som en «kunnskapsbank» for norsk fotball kan relateres til min forrige publiserte oppgave, «Sven Göran Eriksson & Alberto Malesani - Et casestudium av to trenere med suksess i verdens beste fotballigaer»

4-3-1-2, 4-1-3-2, 4-4-2 diamant, 4-1-2-1-2, indreløper, offensive sidebacker, breddeholder, relasjoner, bevegelsesmønster, motsatte bevegelser, lede press.

5 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16

6 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 Forord

Foruten forfatteren selv, er det ﬂere personer som har bidratt til at dette produktet ser ut slik det gjør i sitt endelige format:

Veileder Reidar Vågnes har spilt en viktig rolle i forbindelse med valg av tema. Den tidligere Hødd-, Hønefoss- og Molde-treneren ga klart og tydelig uttrykk for at oppgaven først og fremst burde ha som mål å hjelpe meg i mitt daglige virke som trener. Selv om jeg velger å omformulere den uttalelsen til at oppgaven først og fremst bør ha som mål å hjelpe Sportsklubben Træff gjennom økt kompetanse hos hovedtrener, var Vågnes’ overordnede budskap at A-lisensoppgaven bør være basert på en kombinasjon av mine styrker/begrensninger og mine interesseområder.

Ettersom min forrige publiserte oppgave, masteroppgaven «Sven Göran Eriksson & Alberto Malesani - Et casestudium av to trenere med suksess i verdens beste fotballigaer» (Oltedal, 2012), gjennom Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitet i Oslo, dreide seg om ledelse av prestasjonsgrupper på høyt internasjonalt nivå, ønsket jeg nå en enda mer spesiﬁkk fotballfaglig vinkling på denne oppgaven. Under arbeidet med datainnsamlingen var det to trenerpersonligheter som bidro aktivt: Geir Bakke og Luís Pimenta.

Geir Bakke var under datainnsamlingen, og er også i skrivende stund (les: per 7. januar 2016), hovedtrener for Sarpsborg 08 i Tippeligaen. Mitt kjennskap til Bakke som trener går derimot tilbake til hans tid som assistenttrener i Molde FK i 2014-sesongen, og kunnskap om hvordan Molde-laget da ønsket å spille står på en interessant måte i kontrast til slik jeg oppfattet at Sarspsborg 08 ønsket å opptre utover høsten 2015. Interessant er det også at mitt intervju med Bakke har kommet etter en sesong som har tatt Sarpsborg 08 helt til cupﬁnalen på Ullevaal.

Luís Pimenta var i 2014-sesongen assistenttrener i Hønefoss BK under ledelse av Bærums trener i 2015, Roar Johansen, og tok i forkant av sistnevnte sesong over ansvaret for Kongsvinger etter André Bergdølmo. Kongsvinger spilte i 2015 i Oddsenligaens avdeling 4, sammen med blant annet Træff, og det var også i den forbindelse vi kom i kontakt. Portugisiske Pimenta, som fullførte NFFs A-lisenskurs våren 2014 med oppgaven "From complexity paradigm to Morphocycle: a study map" (Pimenta, 2014), var et interessant intervjuobjekt for meg i kraft av måten Kongsvinger-laget ønsket å spille på, i tillegg til at det selvsagt også er interessant at sesongen deres ble kronet med opprykk til OBOS-ligaen.

7 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16

Ideelt sett hadde det vært ønskelig med både treningsobservasjon av, og intervju med hovedtrener i en eller ﬂere av Serie A-klubbene representert i den illustrerte 4-3-1-2-kollasjen på side 6, da de elleve klubbene har til felles at de alle har opptrådt i den nevnte formasjonen en eller ﬂere ganger hittil i årets Serie A-sesong (les: per 12. januar 2016) (La Gazzetta dello Sport, 2016). Derimot vil det alltid være slik at en oppgaves omfang må tilpasses dens øyemed, og jeg vurderte det slik at en så omfattende datainnsamlingsprosess ikke var nødvendig. Ei heller var den mulig å forsvare overfor min klubb, både hva angår økonomi og tidsbruk.

8 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 Innhold

1. Innledning 1.1. Bakgrunn for valg av oppgave 10 1.2. Tema 11 1.3. Oppbygging 13 2. Hypoteser 14 3. Litt om emnet 3.1. Relaterbar publisert litteratur 15 3.2. «4-3-1-2» 17 4. Begrepsavklaringer 18 5. Presentasjon av valgt metode 5.1. Kvalitativ eller kvantitativ datainnsamling? 19 5.2. Kvalitativ tilnærming 20 5.3. Datatriangulering 21 6. Én eller to balanserende midtbanespillere i Tippeligaen og Serie A? 22 7. Resultater 7.1. Indreløperen i angrep i 4-3-1-2 25 7.2. Indreløperen i forsvar i 4-3-1-2 31 8. Avslutning 37

Vedlegg A - Intervjuguide 41 Vedlegg B - Intervju, Geir Bakke 42 Vedlegg C - Intervju, Luís Pimenta 51

Kilder 56

9 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for valg av oppgave Da jeg i 2012 ferdigstilte oppgaven «Sven Göran Eriksson & Alberto Malesani - Et casestudium av to trenere med suksess i verdens fotballigaer», var oppgaven blant annet inspirert av Toppfotballsenterets plan av 2010 for igjen å gjøre norsk fotball konkurransedyktig på den internasjonale arena. I femstegsplanen var det særlig det andre punktet som interesserte meg: «Verdens beste: Finne ut hva som ligger bak fremgangen til de beste landslagene, klubbene, miljøene, spillerne og trenerne» (Jordet og Olafsen, 2010).

Jeg valgte da å konsentrere meg om to trenere med suksess i italiensk Serie A, og fokuserte på hvordan deres lederskap kunne ha vært et virkemiddel for at de klarte å oppnå den suksessen de faktisk gjorde. Selv om det nå snart er gått fire år siden min oppgave ble publisert, og ytterligere to år siden Toppfotballsenterets femstegsplan ble lansert i tidsskriftet Fotballtreneren, har ikke situasjonen forandret seg i nevneverdig grad for Norges del: Norges herrelandslag var i januar 2009 ranket som nummer 59 i verden (Oltedal, 2012), mens vi per 16. januar 2016 er ranket som nummer 54 (FIFA, 2016). I tillegg har vi nå, som flere ganger forrige tiår, måttet kapitulere i nok en Play-off for deltakelse i sluttspill (Fotballen, 2016), og vi må derfor fremdeles tilbake til år 2000 for å finne siste EM- eller VM-mesterskap med det norske herrelandslaget i fotball som deltakere. Positivt er det likevel at Molde FK høsten 2015 tok seg videre til utslagsrundene i UEFA Europa League.

Ser vi tilbake på Toppfotballsenterets femstegsplan igjen, finner vi et punkt nummer tre som lyder slik: «De beste norske: Hva kjennetegner de beste norske miljøene, trenerne og spillerne?». Hvilke lag, spillere og trenere som lar seg karakterisere som de beste er selvsagt et definisjonsspørsmål, men jeg vil anta at et lag som tar seg til cupfinalen (les: Sarpsborg og mitt intervju med Geir Bakke) kan falle inn under en smårund avgrensning av det spørsmålet. Derfor er det med både Toppfotballsenterets femstegsplans punkt to og tre i bakhodet, jeg i denne oppgaven har valgt å fokusere på noe som ifølge forfatteren i dag skiller den generelle prakisisen i norsk fotball fra den i italiensk fotball: Indreløperrollen.

10 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 1.2. Tema Slik forfatteren av denne oppgaven ser det, har indreløperrollen vært en sentral del av norsk fotballs suksess i europeisk og internasjonal sammenheng, både gjennom Nils Arne Eggen og Rosenborg og gjennom Egil Olsen og det norske herrelandslaget. Det vil i denne oppgaven ikke bli drøftet hvorvidt de to nevnte trenerne og lagene spilte på den ene eller andre måten, men undertegnede hevder at Eggen og Olsen hadde eierskap til hvert sitt spillsystem som i de aller ﬂeste tilfellene opererte med en sentral midtbanetreer hvor den høyre og den venstre spilleren i treeren utgjorde henholdsvis rollen som høyre og venstre indreløper. På det viset velger jeg også å omtale den sentrale i treeren som den mest stabiliserende1 av de tre.

Da Egil Olsen i 1998 for første gang ble erstattet som norsk A-landslagstrener og Nils Arne Eggen ﬁre år senere i all hovedsak takket for seg som Rosenborgs hovedtrener (NBL, 2016), mener undertegnede at indreløperne i en sentral midtbanetreer etterhvert begynte å miste sin posisjon i Fotball-Norge. Hvorvidt dette kan ha vært et resultat av en tenkt manglende modernisering, ankomst av trenere med anderledes tanker, mangel på spillere som var gode nok til å bekle en indreløperposisjon eller om det rett og slett var et resultat av at mange mente den såkalte Drillo- stilen eller Eggen-fotballen var utdatert, vites ikke. Kanskje var det en kombinasjon.

Dersom man ser på tallene fra 2015-sesongen i Tippeligaen, virker det derimot ikke som om denne tendensen har avtatt eller at prosessen har blitt reversert. Man satt i 2015 nemlig kun igjen med lagene Odd, Rosenborg og Bodø/Glimt som eksempler på at den sentrale midtbanetreeren kan bestå av kun én balanserende2 midtbanespiller i 4-3-3/4-5-1 - ikke to - en hel Tippeliga-sesong sett under ett (Nettavisen, 2015). De eksakte tallene i denne datainnsamlingen presenteres i kapittel 6 Én eller to balanserende midtbanespillere i Tippeligaen og Serie A?. Tall som faktisk viser at indreløpere i større grad var representert i vår øverste liga på 90-tallet og tiåret senere, enn nå, vil derimot ikke bli fremlagt. Årsaken ligger i at «indreløper»-begrepet er et deﬁnisjonsspørsmål, men jeg frykter også at en så omfattende dokumentasjon av tall ville bidratt til å gjøre oppgaven min til noe den ikke er ment å være; en statistisk oppgave. Dette vil derfor bli stående som en påstand fra forfatterens side, men mitt viktigste poeng er likevel ikke antall lag med den ene eller andre formasjonen - det er følelsen av indreløperrollens svekkede betydning i norsk fotball, spesielt sammenliknet med italiensk fotball.

1 Se kapittel 4 Begrepsavklaringer

2 Se kapittel 4 Begrepsavklaringer 11 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 Derimot synes undertegnede det er spennende at Follo i 2015 vekslet mellom 3-5-2 og 4-3-1-2 i OBOS-ligaen, at Lars Bohinen og Sandefjord i 2015-Tippeligaen valgte å fortsette med sin 3-5-2- formasjon fra 2014-sesongen i førstedivisjon, at Geir Bakke og Sarpsborg 08 la om til 4-3-1-2 i høstsesongen i 2015 og at Kongsvinger rykket opp til vårt nest høyeste nivå med midtbanediamant og én stabiliserende midtbanespiller.

Årsaken til at dette, for meg, virker spennende, ligger i at det representerer noe som fremstår som unorsk. Det vi på landslag og klubblag stort sett både har benyttet og fremdeles benytter i Norge, er, slik undertegnede ser det, enten:

• Kombinasjonen av en sentral midtbanetreer og én midtspiss. Ikke to. Slik har vi gjort oss avhengig av 4-3-3-kantene ved mer eller mindre automatisk å omtale en 4-3-3-formasjon som 4-5-1 defensivt i lavt press. Dette er varianten Rosenborg under Eggen og spesielt Norge under Olsen gjerne støttet seg til, og som i 2015-Tippeligaen som sagt ble benyttet av Odd, Bodø/Glimt og Rosenborg. I en slik formasjon er fremdeles indreløperrollen sentral, men slike formasjoner er altså underrepresentert i norsk fotball for tiden. I tillegg har jeg, ved hjelp av mine hypoteser, som underordnet mål å ﬁnne ut av i hvor stor grad en slik indreløpperrolle faktisk har fellestrekk med indreløperrollen i 4-3-1-2-systemet. eller • Kombinasjonen av to sentrale, stabiliserende midtbanespillere og enten to midtspisser (les: 4-4-2) eller én midtspiss (les: 4-2-3-1/4-4-1-1). Dette har både Molde, Vålerenga, Viking, Aalesund og Stabæk vært bærere av i 2015.

Kombinasjonen av to midtspisser og en sentral midtbanetreer vil jeg altså våge å påstå at er uvanlig i norsk sammenheng, men, som min datainnsamling vil vise, lever denne kombinasjonen i beste velgående i italiensk Serie A, med 4-3-1-2 som den nest mest benyttede formasjonen i 2015/16- sesongen - og med 3-5-2-formasjonen på plassen like etter (per 17. januar 2016) (Corriere dello Sport, 2016).

12 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 1.3. Oppbygging Denne observasjonen, som presenteres i sin helhet i kapittel 6 Én eller to balanserende midtbanespillere i Tippeligaen og Serie A?, fortalte meg at indreløperrollen er meget sentral i italiensk fotball, og satte meg på sporet av forskjeller og likheter mellom indreløperens oppgaver i 4-3-1-2 kontra 4-3-3 slik vi kjenner den fra Rosenborg og Norge med «smale» indreløpere. En begrunnelse for hva som er en indreløper, ﬁnnes i kapittel 4 Begrepsavklaringer, slik at leser skal kunne vite hva forfatteren legger i et uttrykk som kanskje kan tolkes på ulike vis.

For å få nok data til å kunne trekke konklusjoner om hvordan det forventes at en indreløper opptrer i 4-3-1-2, har jeg fulgt 2015/16-sesongen av Serie A med argusøyne. I kapittel 7 Resultater, vil de statistiske dataene fra kapittel 6 bli supplert av stillbilder fra aktuelle situasjoner i årets Serie A- kamper. Statistikken og bildene vil bli forsøkt forankret i både ﬁgurer og forklaringer fra relevant litteratur, som forøvrig kort presenteres i kapittel 3 Litt om emnet. Som et supplement til både litteratur, statistiske data og aksjonsbilder, ﬁnnes det i forlengelse av oppgaven et Vedlegg A, B og C. Vedleggene viser intervjuguide og intervju med Sarpsborg-trener Geir Bakke og Kongsvinger- trener Luís Pimenta, som begge er relevante for min datainnsamling da de representerer nære, «norske» tolkninger av indreløperrollen jeg ønsker å beskrive.

Oppgavens hypoteser er antakelser jeg satt med i forkant av datainnsamlingen, og målet med innsamlingen var at resultatene skulle kunne gi svar på hvorvidt hypotesene er gyldige eller ikke. Denne drøftingen vil skje i kapittel 7 Resultater, og den munner deretter ut i kapittel 8 som konkluderer med om hypotesene holder vann. De to hypotesene, én offensiv og én defensiv, presenteres på neste side.

13 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 2. Hypoteser

Hypotese 1: «Indreløper på den sterke siden3 er breddeholder i angrep» I en 4-4-2- og en 3-5-2-formasjon har man naturlige breddeholdere i midtbaneleddet, mens man i 4-3-3 har slike i angrepsleddet. En tilsvarende breddeholder ﬁnnes i utgangspunktet ikke i 4-3-1-2- systemet, all den tid de to ytre spillerne i midtbanetreeren er som indreløpere å regne, ikke kanter eller vinger.

Hvem skal så skape bredde? Og skal man skape bredde kun på én side eller på begge sidene? Er det backene, indreløperne eller spissene som skal skape den bredden? Min hypotese er at dette ansvaret i stor grad må etterlates til indreløper.

Hypotese 2: «Indreløper jobber for at motstander holdes ute i banens sidekorridorer4» Jeg mener at det i en 4-3-3-formasjon er mest naturlig å tvinge motstanders spill innover i banen. Dette har med utgangsformasjonens naturlige avstander mellom de tre spillerne i frontleddet å gjøre, og midtstopperne får derfor gjerne bedre oppspillsbetingelser enn sidebackene gjør. Indreløperne på forsvarende lag kan slik i stor grad forvente at motstanderen presses til å spille inn i den sentrale korridoren som åpner seg i på hver side av midtspissen. Dersom man senker presset og danner en 4-5-1-formasjon, mener jeg det også blir naturlig å presse motstander til å spille «inn i sekken», altså inn til hvor de tre sentrale midtbanespillerne ligger og venter. Slik jeg ser det, er lavt press et virkemiddel for å oppnå gode kontringsmuligheter, og i det øyemed mener forfatteren at det er gunstigst å vinne ballen sentralt i banen.

I 4-3-1-2-formasjonen har man derimot to midtspisser, ikke én, og dersom man ikke skal endre mye på spissparets naturlige utgangsposisjon, blir det mest naturlig å presse motstander inn i de utvendige korridorene. Altså at motstanderens sidebacker får de gunstigste oppspillsbetingelsene. Dermed kan altså indreløper i stor grad forvente å få motstander med ball inn i banens sidekorridorer, og ettersom man forsvarer seg med en midtbanetreer, ikke -ﬁrer eller -femmer, blir det mest naturlig å jobbe innenfra og ut når man skyver og/eller støter. Det er derfor min hypotese at en av indreløperens defensive oppgaver består i å presse motstander videre utover og slik nekte vending av spill.

3 På samme side av banens bredde som ballen beﬁnner seg, uavhengig av de to halvdelene (Prestigiacomo, 2005).

4 Banens lengde deles i tre: En sentral korridor med en sidekorridor på hver side av seg (Prestigiacomo, 2005). 14 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 3. Litt om emnet 3.1. Relaterbar publisert litteratur Ettersom italiensk fotball såvidt meg bekjent er Europas fremste eksponent for både 4-3-1-2 og 3-5-2, som begge er systemer bestående av en sentral midtbanetreer og to midtspisser, er det naturlig at man i italiensk fotballitteratur vil ﬁnne mange, gode publikasjoner om de systemene. Ettersom undertegnede samtidig er så heldig å beherske det italienske språk, har jeg valgt å utnytte denne fordelen til det ytterste, og har funnet frem til ﬂere relevante utgivelser.

I løpet av Serie A TIM-sesongen 2015/16, er Empoli-trener Marco Giampaolo blitt det fremste symbolet på 4-3-1-2-formasjonen. Nå skal det selvsagt sies at Massimiliano Allegri og Juventus både vant «lo Scudetto» og tok seg helt til Champions League-ﬁnalen, våren 2015, ved hjelp av dette spillsystemet, men Allegri har etter sin ankomst fra AC Milan i perioder variert mellom 3-5-2 og 4-3-1-2. Marco Giampaolo, derimot, har sverget til det Gazzetta dello Sport omtaler som «hans 4-3-1-2» (La Gazzetta dello Sport, 2016) helt siden sin tid som Serie A-trener i Siena tilbake i 2008. Det blir derfor naturlig at jeg fokuserer på italienske analyser foretatt av Giampaolos lag, samtidig som hans nåværende klubb, Empoli, er ett av lagene jeg velger å observere.

4-3-1-2-systemet blir ﬁnurlig beskrevet i Luca Prestigiacomos bøker «Modulo 4-3-1-2. Analisi generale e fase offensiva. Volume 1» og «Modulo 4-3-1-2. Fase difensiva ed esercitazioni. Volume 2». Prestigiacomo har fartstid i AC Milan-miljøet og er en forfatter med tidligere utgitte analyser av både Arrigo Sacchis og Luigi Delneris spillplan, samt statistiske observasjoner fra Champions League. Interessant og relevant er det også at Prestigiacomo i de samme bøkene sammenlikner 4-3-1-2 med øvrige system, som for eksempel 4-3-3, 4-4-2 og 3-5-2 - både offensivt og defensivt. Her pekes det på svakheter og styrker systemene seg i mellom i et tenkt møte.

Selv om Prestigiacomos bøker inneholder tilpassede og beskrivende illustrasjoner, er bøkene først og fremst rettet mot de som ønsker å forstå hvordan 4-3-1-2-systemet, med dets svakheter og styrker, fungerer. Dette gjorde at jeg søkte til øvrig litteratur for å komme nærmere inn på den enkelte rolle i systemet, og det italienske tiddskriftet og forlaget allenatore.net ga i 2012 ut boken «Allenare gli sviluppi del modulo 4-3-1-2. Con esercitazioni in posizione», av Canestro & Valerio. Boken tar utgangspunkt i hver enkelt rolle for lettere å beskrive øvingsbilder for å styrke spilleres praktiske forståelse av systemet.

15 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 Den kanskje mest erfaringsnære litteraturen jeg har støttet meg på, ble innlevert som en del av Federazione Italiana Giuoco Calcios (tilsvarende Norges Fotballforbund) Corso Master UEFA-Pro i 2013, av tidligere toppspiller Daniele Franceschini. Franceschini ser på bevegelsesmønsteret til indreløperne i både 4-3-3 og 4-3-1-2. I tillegg blir de satt opp mot illustrasjoner av en tenkt motstander i ulike formasjoner, i likhet med hva Prestigiacomo gjør, men Franceschini velger samtidig å relatere funnene sine til dagsaktuelle lag, spillere og trenere.

I et slikt dagsaktuelt perspektiv, sier det seg selv at man ikke kommer utenom Italias mestvinnende klubb, Juventus, selv om Allegri nå altså varierer noe med utgangsformasjonene sine. I denne oppgaven er det primært den italienske journalisten Fabio Barcellonas analyser jeg støtter meg på når jeg gir eksempler på hvordan Juventus løser 4-3-1-2-formasjonen, men enhver analyse forsøkes samtidig utdypet ved hjelp av bilder, tabeller eller ﬁgurer.

16 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16

3.2. «4-3-1-2» 4-3-1-2-systemet har tradisjonelt sett alltid vært blant de mest benyttede spillsystemene i italiensk fotball. Det regnes som et offensivt system, og er basert på et ønske om stor grad av ballbesittelse. Systemet blir både benyttet av lag på høyt nivå og lavt nivå, av lag som kjemper for å overleve og av de som kjemper om titler (Canestro og Valerio, 2012). Midtbanesammensetningen er inspirert av Brasils VM-lag fra 1950-sluttspillet i Uruguay, mens frontleddets utgangsposisjon - mellomromsspilleren medregnet - var et oppsett Ungarn brukte da de endte som tapende ﬁnalist i VM i 1954 (Prestigiacomo, 2005).

«På papiret» ser 4-3-1-2 ut som en mellomting mellom 4-4-2 og 4-3-3, men likhetstrekkene med 4-3-3-systemet er flere - først og fremst i kraft av midtbanekonstellasjonen (Prestigiacomo, 2005). I 4-3-3 snakker man dog ofte om trekanter, mens man i 4-3-1-2 oftere referer til firkanter - mye grunnet mellomromsspillerens posisjon. For indreløperens del er slike firkanter naturlig å danne (se FIGUR 1) med midtstopper samme side, sentral midtbane og back samme side, med sentral midtbane, mellomromsspiller og motsatt indreløper, samt med back samme side, spiss samme side og mellomromsspilleren (Canestro og Valerio, 2012). FIGUR 1:

FIGUR 1 : Potensielle, relasjonelle ﬁrkanter i 4-3-1-2-systemet, med indreløpere markert som «7» og «8» (Canestro og Valerio, 2012: 15)

17 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 4. Begrepsavklaringer

Hva man deﬁnerer den enkelte rolle for å være, behøver kanskje ikke alltid å være betinget av hverken hvordan et lag ønsker å spille, hvilken utgangsposisjon den aktuelle spilleren har i et lags spillsystem, eller av hvilket system laget benytter. Lars Tjærnås uttalte i 2014 følgende etter Per Joar Hansens Rosenborgs kamp mot Sandnes Ulf: «Er en indreløper en indreløper, og er en hengende spiss en hengende spiss? (...) Jeg bare lurer på om en rolle er en rolle uavhengig av hvem som bekler den» (Tjærnås, 2014: Aftenposten). Etter mitt syn er enhver rolle mulig å tolke på ulikt vis, avhengig av spilleren som bekler rollen og hans styrker og svakheter. Men til tross for at en rolle ikke er en rolle, eller, kanskje nettopp derfor, er det viktig at vi har navn som beskriver de ulike utgangsposisjonene på banen. Målet her er at forfatter og leser skal se for seg de samme bildene for hva en indreløper er, og jeg uttrykker det derfor som følger:

• Indreløperen blir i denne oppgaven deﬁnert som det høyre og venstre ytterpunktet i en midtbane bestående av tre spillere. Midtbanetreeren kan da enten være ﬂat eller v-formet, hvor den sentrale av de tre har sin utgangsposisjon i framrommet5, men eventuelle spillere i mellomrommet6 blir ikke medregnet i en slik treer. Mellomromsspillere blir i denne oppgaven regnet som et eget ledd, slik det for eksempel er vanlig å gjøre når man snakker om 4-2-3-1-, 4-4-1-1- eller 4-3-1-2- formasjonen, og mellomromsspillerne «løsriver» seg dermed fra midtbanetreeren.

På lik linje med at indreløperrollen kan deﬁneres ulikt fra trener til trener og tolkes ulikt spillere seg imellom, antas det samme å være tilfellet for det som i denne oppgaven vil bli omtalt som en «stabiliserende» eller «balanserende» midtbanespiller. De to uttrykkene blir av undertegnede brukt om hverandre, og en slik rolle uttrykkes som følger:

• Den stabiliserende eller balanserende midtbanespilleren erstatter her det mange velger å omtale som en «holdende» eller «sittende» midtbanespiller. De to sistnevnte begrepene velger jeg å avstå fra å bruke, da jeg føler de uttrykker egenskaper vi i utgangspunktet ikke ønsker hos spillere. En stabiliserende eller balanserende midtbanespiller blir i denne oppgaven definert som enten den sentrale i en midtbanetreer (altså både i en flat -treer og en v-formet -treer), de to sentrale i en midtbanefirer (jfr. 4-4-2/4-4-1-1) eller de to sentrale i en mitbaneduo (jfr. 4-2-3-1).

5 Rommet mellom eget forsvar og midtbane

6 Rommet mellom motstanders forsvar og midtbane 18 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 5. Presentasjon av valgt metode 5.1. Kvalitativ eller kvantitativ datainnsamling? I forbindelse med datainnsamlingsprosessen knyttet til min forrige publikasjon, «Sven Göran Eriksson & Alberto Malesani - Et casestudium av to trenere med suksess i verdens beste fotballigaer», var tanken hele tiden å få til en miks av ulike data hentet fra intervju, observasjon og litteratur. En slik triangulering viste seg å resultere i en omfattende mengde data, data som i stor grad ikke lot seg strukturere eller generalisere i nevneverdig grad - den måtte derimot tolkes og settes inn i rett kontekst for å være verdifull. Det var en nyttig erfaring og det inspirerte meg til også denne gang å satse på en kvalitativ tilnærming. Ønsket med denne A-lisensoppgaven har altså ikke vært å ﬁnne generaliserbare data, det har i større grad vært å ﬁnne forslag på løsninger knyttet til en rolle - indreløperrollen. Når alt kommer til alt, er det også dette som skiller en kvalitativ oppgave fra en kvantitativ, sier Halvorsen: Førstnevnte oppgave har data publisert som ord kontra tall (Halvorsen, 1993).

Derfor er det med beskrivelser og eksempler jeg ønsker å teste ut mine to hypoteser:

Hypotese 1: «Indreløper på den sterke siden er breddeholder i angrep»

Hypotese 2: «Indreløper jobber for at motstander holdes ute i banens sidekorridorer»

Nå er det ikke meningen å si at kvantitative datainnsamlinger ikke passer inn i en A-lisensoppgave, og i kapittel 6 vil det sågar legges frem en sammenlikning av statistiske data fra Tippeliga-sesongen 2015 og Serie A TIM-sesongen 2015/16. Det som skiller min oppgave fra en ren kvantitativ oppgave er, derimot bruken av de statistiske dataene: Jeg ønsker primært å bruke tallene som en begrunnelse for hvorfor jeg fant temaet for oppgaven interessant, samt som en digresjon for å få oss til å sette «den norske måten å spille fotball på» inn i en kontekst.

19 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 5.2. Kvalitativ tilnærming Det heter seg at forskere som velger bort en kvantitativ tilnærming til fordel for en kvalitativ, i all hovedsak tar sitt valg fordi de innerst inne ønsker å forstå hvordan ting henger sammen (Gripsrud et. al. 2004). Med det mener ikke Gripsrud å indikere at kvalitative forskere i utgangspunktet ikke vet noe som helst om hvordan de ulike dataene i forskningsprosjektet henger sammen, snarere tvert imot. Det Gripsrud derimot mener, er at det er det underforliggende ønsket om å ﬁnne ut mer, som ligger der som en trigger for slike forskere.

Mine intervju med Sarpsborg 08-trener Geir Bakke og Kongsvinger-trener Luís Pimenta var nettopp basert på et ønske om å ﬁnne ut mer om et tema jeg allerede kjente til; et spillsystem typisk for italiensk fotball, men atypisk for norsk fotball. Det er naturlig å tro at trenere som velger en noe utradisjonell måte å spille på, også har en spesiell interesse for, et spesielt formål med - og/eller kunnskap om - nettopp den måten å spille på. Derfor var det ventet at begge trenerne ville fatte interesse for mitt valg av tema. I Lúis Pimentas tilfelle ble det raskt tydelig at interessen og kunnskapen om temaet kom som et resultat av portugisisk kultur og praksis, mens det i Geir Bakkes tilfelle kunne virke som hans valg av spillsystem munnet ut i et ønske om i større grad å få utnyttet sine beste offensive spilleres ferdigheter til fordel for eget lag. Det påpekes også at Sarpsborg 08 under Bakke først benyttet 4-3-1-2-systemet fra 12. august av, 2015, etter en lang periode uten seier (Sarpsborg 08, 2015).

Ettersom intervjuene med Bakke og Pimenta ikke dreier seg om Bakke eller Pimenta, ei heller om Sarpsborg 08 eller Kongsvinger, mener jeg min oppgave ikke lar seg deﬁnere som et casestudium. Et slikt studium skal riktignok handle om noe unikt, spesielt eller interessant, være seg prosesser, individer, organisasjoner, institusjoner, nabolag, hendelser eller programmer (Yin, 2003) - og kan i så måte relateres til min oppgave i kraft av at en sentral midtbanetreer i kombinasjon med et spissbar er uvanlig i norsk fotball. Derimot er det slik at et casestudium ofte baserer seg på en stor grad av observasjon, observasjon foretatt over lang tid, i den hensikt å kunne formidle et nett av detaljer som peker på mulige årsaker til at noe har vist seg å være spesielt effektivt eller suksessbringende (Neale et. al., 2006). Her skiller min oppgave seg fra caseoppgaver.

Som nevnt innledningsvis, har en A-lisensoppgave sine begrensninger og rammer knyttet til tid, og for de aller ﬂeste av oss også til økonomi. I stedet for lang tids observasjon eller ytterligere intervju, valgte jeg derfor å la mine to intervju inngå i en datainnsamlingstrekant med litterære data og observasjon.

20 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 5.3. Datatriangulering Jeg valgte denne gang å gå bort fra min tidligere benyttede mixed-approach-tilnærming, som innebar en passiv, åpen observasjon på feltet kombinert med intervju av den observerte personen (Oltedal, 2012). Bakgrunnen ligger i at de ideelle bildene for min undersøkelse ﬁnnes i italiensk fotball, ikke norsk, og datatilgangen er lettere når man snakker om observasjon (les: kampobservasjon via TV), ikke intervju. Med andre ord: Intervjuobjektene ble valgt som et substitutt for trenerne for de observerte lagene, Empoli, Juventus og Chievo, da tilgangen til de sistnevnte lags trenere begrenses av tid, tilgjengelighet og økonomi. I tillegg er det selvsagt interessant å høre hvordan to trenere i Norge tolker et spillsystem som er utypisk for norsk fotball.

For å ha kunnskap nok til å formulere gode hypoteser, en faglig god nok intervjuguide og tilstrekkelig bakgrunnsinformasjon for å kunne tolke mine observasjoner, valgte jeg derfor å støtte meg på faglitteratur om emnet. Dette gir oss følgende trianguleringsstrøm for datainnsamlingen: FIGUR 2:

FIGUR 2: Trianguleringsstrøm for kvalitativ datainnsamling_1. Utformet av Oltedal (2016), basert på Oltedals Modell E (Oltedal, 2012 og 2010) og

Sousa, Smith og Cruz (Sousa et. al., 2008).

Av ﬁguren ser vi at litteraturen ble brukt som basis for vellykkede intervju og observasjoner; to datainnsamlingsmetoder som gikk om hverandre i tid. Det vil si at en del av observasjonen foregikk i forkant av intervjuene, og dermed var med på å utforme intervjuguiden i noen grad (les: Kongsvinger-kamper og Sarpsborg 08-kamper i 2015), mens andre deler av observasjonen foregikk i etterkant av intervjuene.

Ettersom store deler av min observasjon dreide seg om italiensk fotball, ikke norsk, blir det likevel feil å kalle intervju og observasjon for resiproke størrelser - all den tid de begge også er selvstendige data som kan være interessante og relevante selv om de blir stående alene. 21 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 6. Én eller to stabiliserende midtbanespillere i Tippeligaen og Serie A?

Som nevnt allerede innledningsvis i denne oppgaven, er valg av tema fundamentert i en påstått underrepresentasjon av lag som benytter indreløpere i Tippeligaen, kontra Serie A. Hva som her er deﬁnert som indreløper er også gjort rede for, og tallene som nå blir presentert i TABELL 1 og TABELL 2, sammenlikner de to ligaene ut fra hvor mange lag som har startet sine kamper med utgangsformasjoner som fordrer bruk av indreløpperrollen.

TABELL 1

Tippeligaen 2015

Formasjon Én stabiliserende To stabiliserende midtbanespiller midtbanespillere

4-4-2 143

4-3-3 122

4-2-3-1 106

4-4-1-1 41

3-5-2 (3-5-1-1) 34

4-5-1 20

4-3-1-2 11

5-4-1 1

4-3-2-1 0

3-4-2-1 0

3-4-1-2 0

3-4-3 2

SUM (totalt spilt 480 kamper) 187 293

ANDEL AV KAMPER 0,389583333333333 0,610416666666667

PROSENTANDEL 39 % 61 %

TABELL 1 er basert på observasjoner og rapporteringer gjort av Nettavisens utsendinger på de ulike arenaene (Nettavisen, 2015).

22 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16

TABELL 2

Serie A 2015/16 (Halvspilt sesong; 19 fullførte runder)

Formasjon Én stabiliserende To stabiliserende midtbanespiller midtbanespillere

4-4-2 27

4-3-3 129

4-2-3-1 16

4-4-1-1 14

3-5-2 (3-5-1-1) 71

4-5-1 4

4-3-1-2 77

5-4-1 0

4-3-2-1 8

3-4-2-1 27

3-4-1-2 6

3-4-3 1

SUM (totalt spilt 380 kamper) 289 91

ANDEL AV KAMPER 0,755263157894737 0,239473684210526

PROSENTANDEL 76 % 24 %

TABELL 2 er basert på observasjoner og rapporteringer gjort av Corriere dello Sports utsendinger på de ulike arenaene (Corriere dello Sport, 2016).

For å kommentere tabellene, kan det være nyttig å peke på hvordan undertegnede ser på likheter formasjonene seg imellom. 4-4-2-, 4-2-3-1- og 4-4-1-1-systemene har for meg store likhetstrekk. Spesielt gjelder dette 4-2-3-1 og 4-4-1-1, hvor det kun kan være kantspillernes defensive utgangsposisjoner som skiller den ene fra den andre. Disse tre formasjonene utgjør altså over 60 prosent av Tippeligaens utgangsformasjoner, mens de til sammenlikning kun utgjør 15 prosent i Serie A. På den annen side velger jeg å si at formasjonene 4-3-1-2, 3-5-2 og 4-3-2-1 har mye til felles, i kraft av den sentrale midtbanekonstellasjonen og indreløperrollen. Disse tre formasjonene har etter halvspilt Serie A-sesong i 2015/16 utgjort 41 prosent av utgangsformasjonene - seks

23 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 prosent mer enn 4-3-3- og 4-5-1-systemene til sammen. Til sammenlikning utgjorde de tre førstnevnte systemene kun ni prosent i Tippeligaen 2015.

Som man ser av tabellene, er dataene innhentet etter endt Tippeliga-sesong og etter halvspilt Serie A-sesong. Dette gir 100 ﬂere spilte kamper i Norge kontra Italia, og man kan selvsagt si at resultatet i så måte kan være misvisende. Likevel er det vanskelig å se for seg årsaker til en eventuell radikal endring i andre halvdel av 2015/16-sesongen i Serie A, og slik velger jeg å argumentere for at tallene er gode nok til å la seg bruke, selvsagt under forutsetning av at vi hele tiden snakker om et prosentvis antall kamper basert på totalt antall spilte kamper. Dersom vi hadde snakket om små marginer ligaene seg imellom, med et tilsvarende søkt forsøk på generalisering, hadde saken selvsagt vært en annen. Men for meg blir det vanskelig å ikke gjøre et poeng ut av at tallene i TABELL 1 og 2 viser oss at:

«Bruken av to stabiliserende midtbanespillere er langt over dobbelt så omfattende i Tippeliga- sesongen 2015 som i Serie A TIM-sesongen 2015/16 (61 prosent kontra 24 prosent)».

Det ﬁnnes selvsagt mange ulike årsaker til dette, men mitt ønske i forbindelse med denne oppgaven er hverken å peke på noen av årsakene eller å argumentere for hvorvidt to stabiliserende midtbanespillere er å foretrekke fremfor kun én stabiliserende. Tallene er for meg kun interessante i kraft av at bruken av to stabiliserende midtbanespillere utelukker muligheten for å spille med det jeg tidligere i denne oppgaven har deﬁnert som en indreløper. I neste kapittel vil jeg presentere funnene jeg ønsker skal være med på å bekrefte eller avkrefte mine hypoteser knyttet til en av de mest benyttede indreløperrollene i italiensk Serie A; indreløperrollen i 4-3-1-2-systemet.

24 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16

7. Resultater

«(...) vedi il Milan di Allegri che con il 1-4-3-1-2 segnava molto piú con gli inserimenti dei centrocampisti, rispetto al 1-4-3-3 attuale che si basa più sulle giocate delle tre punte»

(Franceschini, 2013: 35).

7.1. Indreløperen i angrep i 4-3-1-2 Med «indreløperen i angrep», menes det her at indreløperens lag har ballen - altså at spilleren per deﬁnisjon er i angrep. Med tretten sesonger, og et identisk antall trenere, bak meg som midtstopper i norsk andredivisjon, har jeg hatt mine sesonger hvor det har blitt forventet at jeg bidrar til å frispille indreløpere i mellomrom. Felles for sesongene vi har spilt med indreløpere, er at laget har støttet seg til et 4-3-3-system med v-formet midtbanetreer og hurtige, bakromstruende breddeholdere i angrepsrekken. Selv om oppspillsansvaret ofte varierte mellom å ligge hos sideback og midtstopper i takt med hvorvidt motstanderlaget presset med en eller to midtspisser, var fellesnevneren den samme: Indreløper på ballside skulle ligge smalt for så å bli spilt rettvendt i mellomrommet - innenfra og ut.

De «bildene» så jeg igjen under NFFs UEFA A-lisenskurs i Trondheim, høsten 2015, hvor kursdeltakerne overvar en «dagen-før-kamp-trening» med Rosenborg og påfølgende hjemmekamp mot Viking i NM. Nå er undertegnede innforstått med at dette ikke er den endelige løsningen på 4-3-3-systemet, da for eksempel Odd under Dag Eiliv Fagermo liker å bredde med indreløper på ballside (jfr. Vedlegg B), men sistnevnte lag og trener virker i norsk målestokk å være «unntaket», ikke «regelen».

Men hva er så «regelen» for indreløpernes posisjoner i 4-3-1-2-systemet? Det antas at noe av årsaken til bruken av smale indreløpere i 4-3-3, er det manglende behovet for å skape bredde - bredden tar jo i utgangspunktet ballsidevingen seg av. Men med et spisspar og en mellomromsspiller i stedet for en vid trio på topp, mister man de naturlige breddeholderne høyt i banen. Geir Bakke i Sarpsborg 08 ga meg følgende svar:

25 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16

- Indreløper på ballside skaper bredde - Han (motsatt indreløper, red. mrk.) må inn i banen og balansere ettersom indreløper ballside går bredt. I en liten fase der en man jo omtrent kun to mann på midten - I det kvarteret (første del av cupﬁnalen, red.mrk.) ser man en del eksempler på nettopp det vi snakker om nå: Bred indreløper, spissbevegelser og back som kommer (Bakke, 2016).

Som vi ser av Bakkes uttalelser, var han ikke i tvil om hvorvidt ballsideindreløper burde ligge smalt eller bredt, og Vedlegg B viser at han deretter gikk direkte over til å snakke om spillpunktene og bevegelsene høyere i banen. Ettersom Bakke fremsto som både engasjert, kunnskapsrik og åpen for debatt, virker det for meg derfor lite trolig at han mente smal indreløper på ballside i 4-3-1-2 var en god løsning. Det heter seg likevel at det ikke ﬁnnes noe slikt som en regel uten unntak, og unntaket i denne sammenheng oppstår dersom det kommer en spillvending. For som vi så av sitatetene over, poengterer han viktigheten av motsatt indreløper som stabiliserende, sentralt i banen. Derfor vil det kanskje være naturlig at det er back som bredder høyt etter spillvending, ikke indreløper?

- Med en bred indreløper og en spiss i rom to, blir motstanderbacken litt bekymret for om han skal tørre å gå oppi indreløper eller ei. I det momentet hvor back enten går oppi eller de bredder med en sentral midtbanespiller, vil vår sentrale midtbanespiller bli ledig. Og dersom man får vendt via sentral da, så må motsatt back bare gå så det synger! (Bakke, 2016).

Av Geir Bakkes uttalelse ovenfor, ser vi hva han begrunner valget av bred indreløper med: En bred indreløper på ballside - i kombinasjon med ballsidespiss i rom to7, vil nemlig kunne sette motstanderbacken i et dilemma: Bør jeg stå eller bør jeg gå? Mot en 4-3-3 vil man normalt ikke havne i et slikt dilemma, for det er da posisjonelt sett naturlig med en arbeidsfordeling hvor back har ansvaret for ving og stoppere tar seg av midtspissen.

«-Should I stay or should I go?» Clash, 1981.

Og kanskje er det nettopp denne ansvarsfordelingen Dag Eiliv Fagermo ønsker å utfordre ved å legge ballsideindreløper bredt i sitt 4-3-3-system? Fra kampen Serie A-kampen Torino (3-5-2) - Empoli (4-3-1-2) i serierunde 19, ser vi på BILDE 1 hvordan Empoli gjorde dette:

7 Rommet mellom motstanders midtstopper og sideback 26 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16

BILDE 1

BILDE 1: Torino - Empoli, 10. januar 2016: Angripende indreløper på ballside bredder_1 (Serie A TIM, 2015/16).

Av BILDE 1, hvor Empoli spiller i hvitt fra høyre mot venstre, ser vi rettvendt ballfører i høyre bildekant. Ballføreren er den sentrale midtbanespilleren, og vi ser høyre sideback like bak, til høyre for ballfører. Motsatt indreløper har trukket inn i banen, og beﬁnner seg på midtsirkelen, mens ballsideindreløperen legger seg i rom én8, dog litt dypere enn nærmeste spiss. Spissen på den sterke siden har plassert seg i rom to, på utsiden av ytre midtstopper og i bakkant av den ytterste spilleren i midtbanefemmeren til motstanderen, mens mellomromspilleren ligger sentralt i banen, i nettopp mellomrommet. Spissen på den svake siden9, samt de tre resterende spillerne i forsvarsleddet til angripende lag, beﬁnner seg utenfor bildet.

Flere liknende situasjoner, hvor man altså ser posisjoneringen til indreløperne i angrep, ﬁnnes også i kampen Bologna (4-3-3) - Chievo (4-3-1-2) fra serierunde 19 i 2015/16-utgaven av Serie A TIM, og et slikt eksempel ser vi i BILDE 2 på kommende side.

8 Rommet på utsiden motstanders sideback, altså mellom spilleren og sidelinjen

9 På motsatt side av banens bredde av hvor ballen beﬁnner seg, uavhengig av de to halvdelene (Prestigiacomo, 2005). 27 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 BILDE 2

BILDE 2: Bologna - Chievo, 10. januar 2016: Angripende indreløper på ballside bredder_2 (Serie A TIM, 2015/16).

Av BILDE 2, hvor Chievo spiller i gult fra venstre mot høyre, ser vi ballen like ved midtstreken - i ferd med å skifte fører. Ballen er akkurat blitt spilt fra Chievos venstreback, som vi skimter bak Bologna-spissen like under skjermklokken, mot venstre indreløper. De øvrige spillerne på bildet er den sentrale midtbanespilleren (midt i bildet), venstre midtstopper (lengst til venstre i bildet) og mellomromsspilleren (til høyre i bildet). Spissparet vises ikke i bildet, men er her heller ikke av spesiell betydning.

En ulikhet mellom BILDE 1 og 2, er at vi på BILDE 2 ikke ser en motsatt indreløper som kommer inn i banen for å stabilisere. En annen ulikhet ﬁnner vi i at ballsideindreløperen har plassert seg i forkant, ikke i bakkant, av motstanderens midtbaneledd. Likheten mellom bildene ﬁnner vi først og fremst i ballsideindreløperens brede posisjonering, hvor man tydelig ser rollen som breddeholder i mangel på en ving høyere i banen. I tillegg ser vi hvordan mellomromsspilleren legger seg mer sentralt i mellomrommet, slik at savnet av en eventuell «smal» ballsideindreløper blir minimalt.

Det viktige er forsåvidt ikke hvem som truer de ulike rommene, all den tid det i både Torino - Empoli og Bologna - Chievo var mange eksempler på motsatte rollebytter mellom motsatt 28 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 indreløper/mellomromsspiller og mellom ballsideindreløper/mellomromsspiller. Dette var noe også Luís Pimenta pekte på i mitt intervju med ham, den 4. januar 2016:

- Snakker vi om høyre indreløper her, må vi tenke på koordinasjonene den spilleren har med backen og spissen på samme side. I 4-3-1-2-systemet er det også ﬂere horisontale koordinasjoner med andre midtbanespillere, og i vår diamant kan høyre indreløper fortløpende bytte posisjon med både den sentrale midtbanespilleren og med motsatt indreløper. Formasjonen vår skal være dynamisk, og selv om vi vet at hver enkelt spiller har en posisjon de antakeligvis er best i, føler vi at vi som lag tjener på en slik form for rullering underveis i kampene (Pimenta, 2016).

En slik dynamikk ﬁnner vi også igjen i Massimiliano Allegris 4-3-1-2-periode med Juventus, hvor det først og fremst er midtstopperne og den sentrale midtbanespilleren som har ufravikelig posisjonering. Vi ser et eksempel på rollerulleringene i laget i kontrasten mellom BILDE 3 og 4 i de henholdsvise Serie A-kampene Napoli (4-2-3-1) - Juventus (4-3-1-2) (11. januar 2015) og Juventus (4-3-1-2) - Verona (4-3-3) (18. januar 2015):

BILDE 3

BILDE 3: Napoli - Juventus, 11. januar 2015: Angripende back bredder for indreløper_1 (Barcellona, 2015).

29 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 BILDE 4

BILDE 4: Juventus - Verona, 18. januar 2015: Angripende indreløper på ballside bredder_3 (Barcellona, 2015). Den italienske journalisten, Juventus-eksperten og A-lisensutdannede Fabio Barcellona beskrev bildene slik: BILDE 3: «Pirlo senker seg ned mellom Bonucci og Chiellini, sidebackene Evra og Caceres (innsirklet med rødt) strekker i lengderetning, indreløperne (i dette tilfellet er det en rollerullering mellom Vidal, altså mellomromsspilleren, og Pogba) skaper mulighet for lavrisikopasninger, mellomromsspilleren dropper noe ned. Tevez ﬂytter seg til den sterke siden, i rygg på motstanders midtbane» (fritt oversatt fra italiensk av Oltedal, 2016) (Barcellona, 2015: 2). BILDE 4: «Ballen spilles til Caceres, Marchisio (høyre indreløper, red.mrk) åpner opp og skaffer laget bredde» (fritt oversatt fra italiensk av Oltedal, 2016) (Barcellona, 2015: 4).

På BILDE 3 og 4 ser vi noe av det Pimenta snakket om i sitatet ovenfor, nemlig en posisjonell rullering under spill. Pimenta nevnte både relasjonen mellom back, indreløper og spiss samme side, og relasjonen de tre midtbanespillerne seg imellom. De to nevnte bildene viser nemlig spillere som nærmest truer identiske rom ved hjelp av back, indreløpere, mellomromsspiller og ballsidespiss, men rollene til spillerne som truer de ulike rommene er ikke identiske på BILDE 3 og 4. - Det spiller jo egentlig ingen rolle hvem som holder bredde, så lenge den ene fyller rommet den andre forlater, slo Geir Bakke fast i vårt intervju (se vedlegg B). Det føler jeg oppsummerer dette kapitlet ganske så godt.

30 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 7.2. Indreløperen i forsvar i 4-3-1-2 Jeg startet forrige kapittel, 7.1. Indreløperen i angrep i 4-3-1-2, med å relatere dets tema til egne erfaringer. Det samme blir også tilfellet med dette kapitlet; et sted hvor det er ønskelig å se nærmere på indreløperrollen i et forsvarende lag. Som spiller har jeg mang en gang vært en del av et forsvarende lag i 4-3-3, både i høyt og lavt press, og med både to (les: 4-5-1) og tre pressledd. Med «forsvarende» lag, menes det i dette kapitlet at motstanderlaget har ballen, og at hele den aktuelle indreløperens lag per deﬁnisjon er forsvarsspillere.

Når man forsvarer seg, handler mye om å nekte motstander rom. Man vet at motstander ønsker å utnytte og/eller skape rom, man vet at man spiller elleve mot elleve, man kjenner til banestørrelsen og man kjenner til offsideregelen. Alt dette er med på å sette betingelsene for hvordan man angriper og forsvarer seg. Hva gjelder banestørrelse, vet man at standard størrelse ifølge UEFA er 105 x 68 meter (DBU, 2016). Samtidig har man gjerne hørt begrepet konsentrering10, og at dybden11 i forsvarslaget må være god. Dette resulterer i et samlet, forsvarende lag som ideelt sett på langt nær dekker hverken 105 eller 68 meter, og et lag i 4-3-1-2 bør ifølge Luca Prestigiacomo ikke være lengre enn 30 meter eller bredere enn 40 meter (Prestigiacomo, 2005: 14). Til syvende og sist blir forsvarsspill derfor en prioriteringssak: Hvor «ønsker» vi at motstander skal angripe oss?

Da er vi med ett over på dilemmaet om hvorvidt man ønsker at motstander skal angripe sentralt i banen, eller i banens sidekorridorer. Skal man presse motstander innover eller utover? Et mye brukt uttrykk er her å «lede motstander» inn eller ut, men ordet «lede» ønsker jeg i utgangspunktet ikke å bruke, da det gir uttrykk for noe langt mer passivt enn et forsvarende lags virkelige mål: Å vinne ballen.

Tidlig i oppgaven argumenterte jeg for at det i et 4-3-3-lag som presser med tre ledd, altså ikke i en 4-5-1, men i dets opprinnelige utgangsoppstilling, er mest naturlig at frontleddet leder spillet inn i banen. Dette er forsåvidt også forenelig med Tom Nordlies postulater om høyt press i 4-3-3 (jfr. Nordlies foredrag på NFFs A-lisenkurs i Porsgrunn, 2015). Samtidig skrev jeg på side 14 følgende om et eventuelt lavt press i 4-5-1: Dersom man senker presset og danner en 4-5-1-formasjon, mener jeg det også blir naturlig å presse motstander til å spille «inn i sekken», altså inn til hvor de tre sentrale midtbanespillerne ligger og venter. Slik jeg ser det, er lavt press et virkemiddel for å oppnå

10 Viser til avstanden mellom forsvarspillerne i banens bredderetning. Bør være tett for å nekte rom gjennom ledd. (NFF, 2016).

11 Dybde viser her til avstandene mellom lagdelene, altså i banens lengderetning 31 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 gode kontringsmuligheter, og i det øyemed mener forfatteren at det er gunstigst å vinne ballen sentralt i banen. At de gunstigste kontringsmulighetene oppstår ved ballerobring sentralt i banen, var også Pimenta klar på i sitt intervju med meg, datert 4. januar 2016.

Skal man tro Geir Bakke, derimot, er ikke 4-3-1-2-formasjonen egnet for en bevisst, lavtpressende kontringsstrategi: Vi satte inn støtet (...) tidlig, slik at vi skulle ha litt trykk i presset. For det er ikke en god måte å spille på (4-3-1-2, red. mrk.) dersom man ligger lavt i banen, dette. (...) i hvert fall mener jeg at man må klare å presse høyt i store perioder med å spille slik, for man må hele tiden ha stor kraft i pressleddene sine. Det blir jo noe annet om man ligger lavt i den formasjonen, for da blir det lett for motstander å komme høyt. Det blir så mye plass på sidene. Og da må indreløper bredt sammen med den sentrale, for husk at den sentrale i treeren også må skyve mye. Det må faktisk motsatt indreløper gjøre også. Så det blir mye løping. Derfor blir det for lett å tre gjennom leddet når de tre midtbanespillerne begynner å bli slitne - dersom man blir for dyp (Bakke, 2016).

Mens man som indreløper i 4-3-3 altså kan forvente både å måtte forsvare seg høyt i tre pressledd og lavt i to (les: 4-5-1), ﬁnner man i utgangspunktet ikke en slik bevisst, planlagt variasjon i 4-3-1-2-systemet. Selvsagt vil det oppstå mange situasjoner hvor man forsvarer seg dypt også i sistevnte spillsystem (Bakke, 2016), men hovedpoenget er at lavt press sjeldent vil utgjøre en «plan A» for 4-3-1-2-lag, ettersom de må beholde sine utgangsposisjoner, også defensivt, for fullt ut å kunne nyttegjøre seg av mellomromsspilleren defensivt (Franceschini, 2013). Det lave 4-3-1-2- presset blir da først og fremst et resultat av at det høye presset ikke lyktes, altså at man har blitt spilt lave av motstanderlaget - enten i enkeltangrep eller som en følge av hardt press over en lengre periode. Hvorvidt man da velger å gå over til en «plan B», eller fortsette å jobbe for at «plan A» skal fungere bedre, blir alltid en avveining. En avveining jeg i denne oppgaven har valgt ikke å bruke tid på.

Selv om Luìs Pimenta velger å omtale sitt lags formasjon som en mer utpreget diamant enn 4-3-1-2- formasjonen, er han enig med Bakke i at en sentral midtbanetreer i kombinasjon med et spisspar er ideelt for å presse høyt, ikke lavt: - For det første ønsker vi å presse høyt, var Pimentas umiddelbare reaksjon på mitt spørsmål, da jeg egentlig ville snakke om situasjoner som oppstår dypt på egen halvdel. Slik jeg tolket ham, hadde man i så måte allerede måttet forkaste både plan A og B i etablert forsvar, og forsvarer man seg dypt, snakker man om unntaket - ikke regelen, ifølge ham. Dette ﬁnner vi også igjen hos Daniele Franceschini:

32 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 «Fordelen med å forsvare seg i 1-4-2-3-1 kontra 1-4-3-3, er at man har en mellomromsspiller i sonen hvor motstander senker en midtbanespiller for å bygge opp spillet. En slik mellomromsspiller er en fordel for lag som ønsker å presse hardt og høyt, både for gjenvinning og i etablert forsvar. Det høye presset må være godt synkronisert (...), og mangelen på spillere i sidekorridorene gjør det umulig å ikke blottlegge de (sidekorridorerene, red. mrk.). (...) Spillerne i forsvarﬁreren bør derfor være hurtige og ikke bli fristet til å senke seg for tidlig (...), for å sikre at laget helen tiden holder seg så høyt i banen som mulig» (fritt oversatt fra italiensk av Oltedal, 2016) (Franceschini, 2013: 39).

Under ﬁnner vi FIGUR 3, konstruert av Daniele Franceschini, som er laget i et forsøk på å vise hvordan han ser for seg presset han snakket om i forrige avsnitt:

FIGUR 3:

FIGUR 3: «1-4-3-1-2 vs 1-4-3-3» (Franceschini, 2013: 39).

Av FIGUR 3 ser vi det forsvarende lag i blått, mens det røde laget angriper fra bildets bunn mot dets topp. Utgangsposisjonene er tydelige: Spissene og mellomromsspilleren ligger sentralt for å tvinge motstander ut i sidekorridorene (se BILDE 5 neste side). I det øyeblikket ballen spilles ut til midtstopper, skal ballsidespiss presse innenfra og ut, for å tvinge motstander til å spille videre ut til back samme side. Når det skjer, forﬂytter forsvarende indreløper på den sterke siden seg innenfra og ut mot back, for å nekte back å spille innover i banen (se BILDE 6 neste side). Samtidig forﬂytter den sentrale, forsvarende midtbanespilleren seg ut til motstanderindreløperen som nå blir ledig på ballsiden, mens forsvarende ballsideback får kontakt med «sin» ving.

33 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16

BILDE 5:

BILDE 5: Bologna - Chievo, 10. januar 2016: Spisser og mellomromsspiller i forsvar stenger sentrale korridorer_1 (Serie A TIM, 2015/16).

BILDE 6:

BILDE 6: Bologna - Chievo, 10. januar 2016: Indreløper i forsvar tvinger motstander utvendig_1 (Serie A TIM, 2015/16).

34 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 På BILDE 6 ser vi igjen mye av det Franceschini uttalte om høyt press i 4-3-1-2, og vi ser et motstanderlag (les: Empoli) i hvitt, som forsvarer seg med fem mann, altså halve laget, på motstanders halvdel (den ene spissen beﬁnner seg utenfor bildets venstre kant, red. mrk.). Dette er altså Franco Giampaolos Empoli i årets Serie A, og i Gabriele Aiellis analyse av Giampaolos 4-3-1-2-system i Siena fra sesongen 2009/10, ﬁnner vi igjen de samme retningslinjene:

«Siena i forsvar. Orienterer laget sitt rundt motstanderback som mottar ball på motstanders egen halvdel (...). Indreløperen går ut i press (...). Mellomromsspilleren stenger eventuelle pasningsalternativer inn i banen. Også ballsidespissen skyver gradvis ut mot ballførende back for å nekte back å spille ball inn i banen igjen» (fritt oversatt fra italiensk av Oltedal, 2016) (Aielli, 2010: 1).

Her ser du en ﬁgur av hvordan Luca Prestigiacomo ser for seg presset Aielli snakker om i avsnittet ovenfor: FIGUR 4:

FIGUR 4: Indreløper i forsvar tvinger motstander utvendig_2 (Prestigiacomo, 2005: 45) .

På dette området var Bakke (jfr. Vedlegg B) enig med Aielli, Prestigiacomo, Giampaolo og Franceschini, mens Pimenta ikke var like konsekvent. Sarpsborg 08-trener Geir Bakke mente at det høye 4-3-1-2-presset burde baseres på å stenge av den sentrale korridoren, hvor ballsidespiss og indreløper samme side jobbet innenfra og ut for å klemme motstanderback inne når han mottok ball.

35 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 Han konstaterte at man nærmest må akseptere at motstanderbackene får litt tid med ball i oppspillsfasen, og at man må jobbe hardt for å unngå vending av spill (Bakke, 2016).

Kongsvinger-trener Pimenta ønsket derimot bevisst å åpne den sentrale korridoren, ved at spissene deres tvang motstandernes midtstoppere til å spille ballen inn sentralt. Spissene skulle altså stenge av pasningsalternativet ut mot sidebackene, og indreløpernes oppgave var å sørge for at motstandernes sentrale midtbanespillere ble holdt feilvendt i det øyeblikket ballen entret de sentrale områdene. I slike situasjoner presser altså indreløperne motstanderen utenfra og inn. Pimenta begrunnet dette med at de i sin formasjon nesten alltid ville være i overtall sentralt i banen, med påfølgende gunstige forutsetninger for å kunne erobre ballen, i tillegg til at det er gunstigst å vinne ballen i den sentrale korridoren med hensyn til kontringsmulighetene (Pimenta, 2016). Dersom motstander likevel skulle lykkes i å få spilt ballen ut til en av sidebackene, bestod indreløpernes oppgave i å presse backen innenfra og ut, og nå stenge den sentrale korridoren. Dette ettersom midtbanespilleren som i førstefasen ble forsøkt holdt feilvendt av indreløperen, da blir stående uten «markering» i det øyeblikket indreløperen velger å støte i backen (Pimenta, 2016).

36 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 8. Avslutning

Jeg innledet denne oppgaven med et tankesprang til masteroppgaven jeg leverte i 2012; en oppgave som tok for seg både ledelses- og læringsperspektivet ved fotballen. Med det, følte jeg at behovet for en liknende vinkling på A-lisensoppgaven ikke ville gi meg et fullgodt utbytte - spesielt ettersom omfanget av denne oppgaven er vesentlig mindre. Derfor falt valget på en ren fotballfaglig vinkling, med det resultat at mye av min tidligere støttelitteratur ikke kunne benyttes. Dette har jeg utvilsomt proﬁtert på.

For med et nytt tema; noe konkret man til enhver tid ønsker skal skje på banen, ikke utenfor (les: i treningshverdagen eller på trenerbenken), har jeg måttet sette ord på de ulike hendelsene i kampforløpene. Hendelser som, enten direkte eller indirekte, i stor grad vil komme som en følge av en treners spillplan. I mitt hode innehar en slik plan to sett med retningslinjer og ønskede «bilder» for hver spiller: Ett sett offensive, ett sett defensive.

Hadde jeg i denne oppgaven forsøkt å sette ord på alle de tankesettene, ville antakeligvis ikke oppgaven blitt noe mer interessant av den grunn. Snarere tvert imot, mener jeg. Og det ﬁnnes det to grunner til. En slik, tenkt oppgave, med to sett rollebeskrivelser for hver enkelt rolle i et spillsystem, ville slik jeg ser det enten blitt:

• For omfattende, for spesiﬁkk, for sær, med den følge at dataene i stor grad ville blitt basert på egne tanker, ikke innhentet kunnskap. Dette ville ikke bare resultert i en påfølgende manglende generaliseringsmulighet - det kunne også endt opp i en tekstmessig tung sak, hvor leseren ville mistet den røde tråden et sted på reisen. Eller: • For overﬂadisk, med det resultat at man kun «skraper» litt i den enkelte rolle. Dette kan skje dersom man ønsker å unngå at at oppgaven blir for tung (jfr. forrige avsnitt), eller dersom man rett og slett ikke har et detaljert nok sett retningslinjer for hver enkelt spiller. En leser avslører nemlig ganske raskt om en oppgave er grunn, spesielt dersom leseren selv er i besittelse av minst like mye fotballfaglig kunnskap som skribenten.

37 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 Sett i lys av slike potensielle fallgruver, gjorde jeg arbeidsbetingelsene enkle for meg selv: Jeg satte meg et overordnet tema, «indreløperrollen i 4-3-1-2», men valgte i stedet for en komplett rollebeskrivelse - noe jeg kanskje heller ikke hadde nok erfaring eller kunnskap til å begi meg ut på - å konsentrere meg om ett defensivt og ett offensivt fokus. Min første hypotese var:

Hypotese 1: «Indreløper på den sterke siden er breddeholder i angrep»

Denne første hypotesen ble drøftet i kapittel 7.1. Indreløperen i angrep i 4-3-1-2. Det ble vist til ulike lag med en tilsvarende spillestil: Empoli, Chievo, Sarpsborg 08, Juventus og Kongsvinger. Jeg viste i oppstarten av kapitlet til om hvorvidt det ﬁnnes «kjøreregler» for indreløpernes posisjoneringer i angrep i 4-3-1-2, og ønsket svar på om en slik mulig regel skilte seg fra det jeg omtalte som en typisk indreløperrolle i 4-3-3.

Svarene jeg ﬁkk gjennom intervju, observasjon og litteratur var både tydelige og utydelige. De var først og fremst tydelige på at en av indreløperne til enhver tid må ha en stabiliserende rolle i angrep, dog i noe varierende grad. Stabiliseringsansvaret oppstår som en følge av at det i en midtbanetreer kun er én balanserende, sentral, midtbanespiller. Ingen av de nevnte lagene prioriterte vending av spill til motsatt indreløper, og Geir Bakke argumenterte sågar for at dette gjerne ville innebære en kunstig bevegelse for indreløperen. Smal motsatt indreløper gir en viss grad av forventning om stabilisering, og man har slik «frigjort» ballsideindreløperen til å løsrive seg fra midtbaneleddet og gå bredere og høyere. So far, so good.

For den nevnte ballsideindreløperens del, ga dataene meg derimot mer utydelige svar. Både intervjuobjektene, litteraturen og bildene fra de observerte kampene viste i klartekst et behov for bredde på ballside - et behov som kommer som et resultat av at det i en midtbanetreer og i et spisspar ikke ﬁnnes naturlige breddeholdere. Men i hvor stor grad skal dette breddeansvaret være overlatt til indreløper?

I Empoli- og Chievo-kampene var det lettere å ﬁnne eksempler på at dette er et indreløperansvar, enn hva tilfellet var i Juventus-kampene, og Bakke var også langt mer kategorisk i forhold til dette enn hva Pimenta hva. Det er hevet over tvil at alle de fem lagene til enhver tid hadde minst én breddeholder på ballsiden, og for Empolis, Chievos og Sarpsborg 08s del var den spilleren som regel indreløperen. Indreløperen la seg da bredt, gjerne like i bakkant av motstanderens midtbanespillere.

38 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 For Juventus’ og Kongsvingers del, var det i noe større grad ballsideback som la seg i det nevnte rommet (se forrige avsnitt), men det var til gjengeld ﬂere eksempler på rollerulleringer. Dette gjorde at rommet bredt i banen, på ballside, til ethvert tidspunkt var besatt, men rommet var besatt av ulike spillere til ulike tidspunkt og i ulike faser av spillet. Dog var det stort sett sideback eller indreløper som tok seg av dette. Hvordan lar dette seg så forene med min hypotese? Kan jeg la påstanden «indreløper på den sterke siden er breddeholder i angrep» bli stående, og fremdeles være i stand til å se meg selv i speilet? Det kan den nok, men jeg tror likevel at ordlyden optimalt sett bør være som følger: «I 4-3-1-2-systemet har indreløperen på den sterke siden, i tospann med back samme side, ansvaret for til enhver tid å skape bredde i mellomrommet».

Hypotese 2: «Indreløper jobber for at motstander holdes ute i banens sidekorridorer»

Min andre hypotese var defensivt orientert, men tok i likhet med hypotese 1 utgangspunkt i en utfordring man under normale omstendigheter ikke har i en 4-3-3-formasjon: Mangelen på mitbane- eller angrepsspillere som ligger bredt når laget forsvarer seg. Denne andre hypotesen ble drøftet i kapittel 7.2. Indreløperen i forsvar i 4-3-1-2, og jeg valgte å støtte meg på observasjon og intervju innhentet fra ﬁre av de samme fem lagene som i hypotese 1: Empoli, Chievo, Sarpsborg 08 og Kongsvinger. I tillegg fant jeg ut at det i hypotese 2 var lettere å nyttegjøre seg av faglitteraturen, noe som kan settes i sammenheng med at det er mer naturlig å lage defensive, detaljerte retningslinjer for hvordan man ønsker at laget og enkeltspillerne skal opptre, enn offensive. Offensive løsninger kan kanskje i større grad knyttes til den enkelte spillers styrker og begrensninger, mens det defensivt vil være mulig å utforme kjøreregler for hvordan man opptrer mot ulike motstandere (les: ulike spillsystem).

Nettopp et slikt forslag til kjøreregel var det jeg kom med i hypotese 2, da jeg påstod at indreløperen i 4-3-1-2-systemet skal bidra til at spillet ledes ut, ikke inn. Svarene jeg ﬁkk var unisone i at spillsystemet fordrer høyt press, og dataene viste meg også at motstanders sidebacker til syvende og sist blir et indreløperansvar. De ulike kildene mine viste også til at spissene bør jobbe for at spillet tvinges ut mot back, med ett unntak: Luís Pimenta og Kongsvinger, som ønsket at forsvarende spisser la seg bredt for å stenge av hver sin sidekorridor. Slik ønsket de altså, som eneste kilde, å lede motstander inn i den sentrale korridoren. En slik løsning fant jeg ikke ytterligere eksempler på i mine øvrige kilder, kilder som først og fremst pekte på mellomromsspilleren som viktig for å stenge av sentrale områder og for å sørge for hurtig gjenvinning av ball høyt i banen.

39 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 Samtlige kilder, Pimenta medregnet, konkluderte likevel med at dersom sidebackene faktisk får ballen, må indreløper samme side forlate «sin» midtbanespiller og sette backen under press. Denne skyvingen skjer da innenfra og ut, og man må derfor jobbe for å stenge samtlige pasningsalternativer innover i banen. Motstander presses altså utover. Her kommer også gjerne ballsidespissen over for å hjelpe til, slik at back ikke kan slå støttepasning til midtstopper, i tillegg til at mellomromsspilleren selvsagt posisjonerer seg rundt den nærmeste, sentrale midtbanespilleren. Lar dette seg forene med min hypotese? Stemmer det at indreløperne i 4-3-1-2- systemet «jobber for at motstander holdes ute i banens sidekorridorer»? Ja, det stemmer, selv om man av kildene mine ser at det i ulike miljø ﬁnnes et sprik mellom når man faktisk ønsker at dette skal skje - altså som en plan A eller som et resultat av at plan A ikke lyktes.

R: Jeg uttalte at bakgrunnen for oppgaven var et ønske om å hjelpe min nåværende klubb ved å forbedre egen kompetanse hva gjaldt ulike spillsystem. Jeg ønsket meg som sagt en generell kunnskapsheving og bevisstgjøring rundt ulike midtbanekonstellasjoner, og satte meg som mål å få bekreftet eller avkreftet hypoteser knyttet til indreløperrollen. Alt dette skulle gjøres mulig ved å skaffe til veie en kombinasjon av kvalitetssikret litteratur, erfaringsbasert kunnskap og praksisnære «bilder». I et slikt lys har jeg lyktes med min oppgave. Hvorvidt læring faktisk har funnet sted, og hvorvidt min klubb kan nyttegjøre seg av denne eventuelle læringen, vites dog ennå ikke. Time will show.

40 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 Vedlegg A Intervjuguide

Bakgrunnsinformasjon (forelegges intervjuobjektet) • Øyemed med intervju og hvordan jeg ønsker å benytte innsamlet data • Oppgavetema og -vinkling

Spørsmål (offensive), ønskes besvart enten direkte eller indirekte • Hvordan vil du beskrive indreløperbevegelsene i ditt lags system, kontra bevegelsesmønsteret vi kjenner fra det tradisjonelle, norske, 4-3-3-systemet? • Hvilke(n) offensiv(e) relasjon(er) vil du trekke frem som essensiell(e) for at ditt lags system skal fungere som tenkt? • Ofte ser man for seg et minimum av tre spillere i motstanders boks når man kommer seg til innlegg. Hvilke spillere ønsker du primært skal bekle de tre eller ﬁre rollene? • Hvem skal i hovedsak stå ansvarlig for selve innlegget? • Nevn minst én motsatt bevegelse dere prioriterer å jobbe med. • Når man spiller uten klassiske vinger, mister man automatisk de naturlige breddeholderne høyt i banen. I hvilke deler av spillet ønsker dere at indreløperne skal være breddeholdere, og i hvilke deler av spillet skal indreløperen gå smalt? Evnt. oppfølgingsspørmål: Hvor smalt/bredt ønsker du de skal gå? • Hva er ditt lagsoverordnede mål når dere er i angrep?

Spørsmål (defensive), ønskes besvart enten direkte eller indirekte • Hvilke retningslinjer har dere for midtbaneleddet i etablert forsvar? • Med to balanserende midtbanespillere er det vanlig at de to stabiliserer laget sammen med midtstopperne. Dette lar seg selvsagt ikke gjøre med en midtbanetreer sentralt. Hvilke posisjoner har i ditt lags system ansvar for balansen i laget når dere har ballen høyt i banen? • Hvilke(n) defensiv(e) relasjon(er) vil du trekke frem som essensiell(e) for at ditt lags system skal fungere som tenkt? • Med to sentrale midtbanespillere er det vanlig at ballsidespilleren sikrer for back dypt i banen, altså når man frykter innlegg imot. Med en sentral midtbanetreer lar ikke dette seg gjøre. Hvem sikrer da for sideback dypt i banen i ditt lags spillsystem? • Beholder midtbanenespillerne sine utgangsposisjoner, også defensivt?

41 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 Vedlegg B Dato for aktuell datainnsamling: 3. januar 2016. Telefonintervju dokumentert ved hjelp av diktafon. Varighet, intervju: 38 minutter.

Magnus Oltedal (fra nå av referert til som «M»): Mitt inntrykk er at dere i Sarpsborg benyttet et 4-3-1-2-system i store deler av 2015-sesongen. Stemmer det?

Geir Bakke (fra nå av referert til som «G»): Ja. Vi spilte 4-3-1-2 med en ﬂat treer sentralt på midten. Det byr på utfordringer å spille slik vi gjorde. For når motstanderen gikk opp med halvhøye backer, valgte vi at indreløper samme side gikk i press. Det er jo et ganske langt løp, da, og det verste var som sagt motstanderbackene som la seg halvhøyt og bredt. Mot lag som la backene høyt, var det ikke noe problem, da var det jo kun å skyve godt med midtbanetreeren.

M1: Så i begge tilfeller presser dere altså utover?

G1: Ja, ja. Problemet mot halvhøye backer ble at de likevel greide å få til en spillvending - selv om vi ledet presset ut med indreløper. Så ballen ble altså vrengt fra halvhøy back over til motsatt back i mange tilfeller.

M2: Direkte?

G2: Ja. For det hullet blir ganske stort, ettersom spissene i stor grad er opptatt av midtstopperne. Og dersom den andre spissen, hvis du er med meg...

M3: ...ja, spissen på den svake siden, altså spissen lengst unna ball...

G3: ...ja, hvis han ikke er displinert nok til å ligge i mellomdistanse for på en måte å skremme ballfører til ikke å tørre å vrenge den ballen helt over, da får man et problem når den pasningen kommer. For da åpner man motsatt side. Det slet vi i perioder med, helt til vi ﬁkk korrigert posisjoneringen til motsatt spiss.

M4: Da ba du ham rett og slett om å legge seg lavere og bredere, da?

G4: Ja, slik at han ﬁkk større volum i presset sitt. 42 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16

M5: Forstår. Men hvor langt lot dere ballbacken komme før dere satte inn presset - hvor høyt slapp dere ballfører?

G5: Omtrent til midt på motstanders halvdel. Vi satte inn støtet såpass tidlig, slik at vi skulle ha litt trykk i presset. For det er ikke en god måte å spille på dersom man ligger lavt i banen, dette.

M6: Så det blir en av utfordringene med en slik måte å spille på, da?

G6: Ja, i hvert fall mener jeg at man må klare å presse høyt i store perioder med å spille slik, for man må hele tiden ha stor kraft i pressleddene sine. Det blir jo noe annet om man ligger lavt i den formasjonen, for da blir det lett for motstander å komme høyt. Det blir så mye plass på sidene. Og da må indreløper bredt sammen med den sentrale, for husk at den sentrale i treeren også må skyve mye. Det må faktisk motsatt indreløper gjøre også. Så det blir mye løping. Derfor blir det for lett å tre gjennom leddet når de tre midtbanespillerne begynner å bli slitne - dersom man blir for dyp.

M7: Riktig. Jeg så jo cupﬁnalen dere spilte mot Rosenborg nå, og for meg så det ut som dere ba motsatt indreløper skyve inn til omtrent midten av banebredden. Stemmer det?

G7: Ja, det stemmer.

M8: Men så ﬁnnes det jo også andre utfordringer jeg vil anta kan oppstå når man spiller med en midtbanetreer kontra om man spiller med to balanserende, sentrale midtbanespillere. Hvem er det for eksempel dere ønsker skal sikre for back når ballen er dypt i banen? Er det indreløper samme side, den sentrale eller nærmeste stopper?

G8: Nei, det er den sentrale.

M9: Så da blir det en god del springing på ham også, da?

G9: Ja, det blir det. Og når vi møtte lag som gikk bredt med indreløperne, slik for eksempel Odd gjør, og vi gikk i press med indreløper på ballførendeback hos motstander, da måtte vår sentrale i førstefasen gå ut helt bredt og ta indreløperen samme side. I tillegg trekker jo vingen også opp og ut der, så de ble på en måte liggende med tre mann helt bredt i banen.

43 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 M10: Ja, for Odd bredder vel veldig med indreløper på ballside?

G10: Det er nettopp det de gjør, og da måtte vår back ut på kantspilleren samtidig som vår motsatte indreløper måtte skyve veldig langt over. Det gir store utfordringer når motstander går med høye vinger og brede indreløpere.

M11: Men når det gjelder det offensive med en slik formasjon, altså med en ﬂat treer og en i mellomrommet, hva er det da som skiller indreløpernes bevegelsesmønster fra en mer klassisk, norsk 4-3-3?

G12: Tilsvarende Rosenborg, mener du? Det er at indreløper på ballside skaper bredde. Da har man så to alternativer lenger opp: Førstespissen, altså nærmeste spiss, møter for å bli spilt opp i beina - eller går i rom. Dersom han går i rom, er det andrespissen som møter. Og andrespissen har jo også en bedre vinkel inn til ballfører dersom vi tenker oss at ball er hos back eller stopper. Med en slik formasjon som dette må man spille på fotballforståelsen til gutta - vi jobber nok mer med fotballforståelsen nå enn vi gjorde tidligere. Og innimellom opplever vi at en av spissene våre går veldig bredt, noe som gjør at mellomromsspilleren går opp og danner spisspar sammen med den gjenværende spissen. Her må det være motsatte bevegelser hele tiden, så når den ene spissen går i rom må den andre spissen møte opp i rommet som oppstår. For dersom bakrommet blir gjort lite vil det være et stort rom som andrespissen kan nyttegjøre seg av. I tillegg har vi da mellomromsspilleren vår som kan være smart nok til å ﬁnne områder bak de sentrale midtbanespillerne til motstanderen.

M13: Men vil ikke den møtende spissen da bli tråkkende oppi hælene til mellomromsspilleren?

G13: Jo, dersom de to ikke forstår at de må ha motsatte bevegelser i forhold til hverandre, så. For hvis spiss to møter skrått inn og ned mot ballfører må mellomromsspilleren fylle hullet han forlater. Det må være en dynamikk mellom de tre fremste spillerne, hele tiden, og de må forstå hvordan de skal skape og utnytte overtall.

M14: Så det var mer fokus på motsatte bevegelser mellom spiss og mellomromsspiller enn mellom indreløper og mellomromsspiller eller spiss?

G14: Ja. Men for at dette skulle fungere måtte nesten «de rette» spillerne være på banen samtidig. Dersom ikke, var det nettopp det du nevnte nå som skjedde, altså at en av toppspissene møtte 44 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 samtidig som mellomromsspilleren møtte. Vi ble da stående med to feilvendte i et trangt område og hadde gjort arbeidsbetingelsene gode for motstander. Men greier man å gjøre dette riktig, er det vanskelig å spille mot, for man vil nesten alltid få en mann ledig og en i overtall. Mellomromsspilleren må være tålmodig nok til å ligge i rygg på motstanderens to sentrale i en tenkt 4-4-2, og da må en av de sentrale hele tiden ha et øye bakover, eventuelt droppe ned, og man får en to mot en sentralt i fremkant igjen. Da kan man spille inn på en av våre to sentrale som vender kjapt, og motstander vil slippe frem den sentrale som forsøkte å skyggelegge mellomromsspilleren vår. Når det skjer, begynner de virkelige rommene å oppstå. Det blir en tellesak sentralt hele tiden, dette.

M15: Ja, jeg ﬁkk jo to erfaringer med en slik sentral treer og en mellomromsspiller nå, ettersom vi spilte hjemme og borte mot Kongsvinger denne sesongen. De var bevisste på å la spissen lengst unna binde opp sin stopper, og lot spissen på ballsiden true rom to i bakrom.

G15: Sier du da at spiss to la seg på stopper motsatt av ballside?

M16: Ja, både for å binde opp stopper og for å være en direkte trussel i boks i det øyeblikket de kom til legg.

G16: Riktig.

M17: Men indreløper på motsatt side av ball, når dere er i angrep, hvilken rolle har han?

G17: Han må inn i banen og balansere ettersom indreløper ballside går bredt. I en liten fase der en man jo omtrent kun to mann på midten.

M18: En av de store fordelene med å spille med to midtspisser, kontra en, er at man gjerne automatisk har to mann i boks når man kommer til legg. I tillegg ønsker man jo ofte også å ha totalt tre mann i boks. Den tredjemannen, hvem ønsker du at det skal være? Skal det ideelt sett være indreløper motsatt eller mellomromsspilleren?

G18: Det er mellomromsspilleren. Dersom man kommer seg helt til linja må motsatt indreløper også kunne krype inn i boks, men det er ikke ofte de situasjonene oppstår. Kommer et slikt legg fra back, forventer man at indreløperen som i første fase av angrepet gikk bredt, har kommet seg inn igjen i banen for å stabillisere. Årsaken er at han uansett vil ha en dårlig vinkel for å kunne angripe 45 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 boks. Likevel følte jeg at vi var veldig spilleravhengig for å få dette til å fungere; slik at dynamikken på topp fungerte. Det spiller jo egentlig ingen rolle hvem som holder bredde, så lenge den ene fyller rommet den andre forlater.

M19: Men hva er ditt overordnede mål når dere spiller slik? Er det totalgjennombrudd med spiss, innlegg fra back eller rettvendte folk i mellomrom?

G19: Det er todelt. For det første handler det om å sette opp den kreative mellomromsspilleren rettvendt for å få satt opp kombinasjoner høyt i banen, i tillegg handler det om å få koplet på backene og komme til innlegg i det store rommet en motstander gjerne etterlater seg på sidene når vi spiller slik vi gjør. Man føler altså at man har en mann ekstra i angrep, men man blir også litt mer sårbar i forsvar.

M20: Så man overbelaster den sentrale korridoren for å åpne de utvendige?

G20: Ja. Og spesielt når man har en mellomromsspiller som er god rettvendt og spisser som er gode feilvendte. Man kan jo sette ballen direkte opp i beina på spiss eller inn i mellomrom på indreløper ballside. Det blir nesten litt av det samme mønsteret som 4-4-2-lag med innoverkanter; de ønsker gjerne å spille inn i mellomrom på kantene sine - å slå ballen gjennom midtbaneleddet til motstander.

M21: En annen følge av å spille med det systemet dere gjør, hvor dere bredder med indreløper på ballside, er gjerne at motstander blottlegger «den svake siden», altså motsatt side av hvor ballen beﬁnner seg. Derfor lurer jeg på i hvor stor grad dere har prioritert å fokusere på vending av spill for å kunne sette opp motsatt back rettvendt?

G21: Det er riktig at motstander blottlegger seg litt motsatt, for med en bred indreløper og en spiss i rom to, blir motstanderbacken litt bekymret for om han skal tørre å gå oppi indreløper eller ei. I det momentet hvor back enten går oppi eller de bredder med en sentral midtbanespiller, vil vår sentrale midtbanespiller bli ledig. Og dersom man får vendt via sentral da, så må motsatt back bare gå så det synger! Dette merket dere vel mot Kongsvinger dersom de ﬁkk spillet til å gli?

M22: Ja, spesielt i bortekampen. Reknesbanen er jo litt trangere og treigere, men på Gjemselund ﬁkk vi testet oss skikkelig på vending av spill, ja. Dersom man relaterer dette til cupﬁnalen, vil jeg

46 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 si at Sarpsborg hadde enkelte gode eksempler på vending av spill, men at det var en del potensielle vendingssituasjoner som ikke ble benyttet.

G22: Enig. Og det første kvarteret, da vi var virkelig gode, var vi også først og fremst best til å penetrere rom på samme side som vi satte opp spillet. Da ﬁkk vi nok motsatte bevegelser til at motstander ble usikre på hvem som skulle passe på hvem. I det kvarteret ser man en del eksempler på nettopp det vi snakker om nå: Bred indreløper, spissbevegelser og back som kommer.

M23: Ja, hvis jeg husker riktig var det en del gode eksempler på trekantspill på høyresiden i den perioden.

G23: Stemmer det.

M24: Nå ser jeg at vi har vært gjennom det aller meste jeg håpet vi skulle snakke om, men når ønsker dere at indreløper på ballside skal komme inn i banen? Er det når back kommer rundt, det da?

G24: Det ror på hvor fort man har ﬂyttet ballen i det bakre leddet. Har ballen vært motsatt, og back kommer utvendig etter en vending, er det på tide at indreløper samme side kommer seg inn. Men ikke like høyt som i en Rosenborg 4-3-3, men litt lavere for å skape vinkel og balanse. Det er først i slike tilfeller, når backen ikke orker å komme, at man føler man mangler bredde i spillet.

M25: Ja, og i tillegg sier du at motsatt indreløper skal inn til midt og balansere, og når spillet da vendes kjapt, ligger han vel automatisk smalt og vil få et problem?

G25: Ja. Spiller man slik som vi gjør, sitter man ofte og tenker at det er mye rom motsatt, men at det ikke er noen der. Og man kan ikke la indreløper gå skrått utover, heller. Det er et merkelig løp. Backen må tjuvstarte, hvis ikke har man ikke bredde motsatt.

M26: Er det noen defensive relasjoner du ønsker å trekke frem?

G26: Nja, det må i så fall være dynamikken sentralt, altså å finne ut når vi bør flate ut til en midtbanefirer ved hjelp av mellomromsspilleren. Det gjorde vi relativt ofte. I etablert forsvar.

M27: Da blir det jo også litt lettere å «legge seg» i perioder (ref. utsagn «G5» - «G6» (red. mrk.))... 47 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16

G27: ...ja, det blir jo det.

M28: Dersom vi spoler tilbake til det første vi snakket om, det med motstander med halvhøye backer, hvor bevisste er dere på hvor høyt dere lar motstanderback komme før dere setter inn presset? Lar dere ham komme så høyt at et av de defensive prinsippene blir å jobbe for å hindre vending av spill?

G28: Førsteprioritet er at indreløper føler han har krefter nok til å ta løpet opp/ut i press på back. Dersom han kjenner at han ikke rekker ut dit før back eventuelt har spilt fra seg ball igjen, da er det nærmeste spiss som skal klemme inne backen innenfra og ut.

M29: Forstår.

G29: Da løper spiss inn, nesten litt bakfra, for å holde motstander på den siden. Likevel må ikke det spisspresset komme for tidlig, slik at man blir vendt av igjen, for motsatt spiss må jo tenke på fjernrommet, slik vi snakket om (ref. utsagn «G1» - «G4» (red. mrk.)). Da må nærmeste spiss være lur og vente til han ser at tidspunktet er rett. Indreløper dekker da rom.

M30: Så dere åpner nesten bevisst rommet utvendig for å lure motstander inn der, og så stenge igjen?

G30: Ja. Jeg vet ikke helt hva man skal kalle dette, men man må kanskje bare akseptere at motstanderbackene får litt tid med ball når vi spiller slik vi gjør. Kall det kanskje en slags tidsforsinkelse, dette. Dette gir også en anledning til at vi kan senke oss litt (ref. utsagn «G5» - «G6» og «M27» (red. mrk.)). I kamper hvor vi ledet, dette høres kanskje litt rart ut, så la vi oss også kjempelavt og lot mellomromsspilleren være ensom på topp defensivt. Da la vi en spiss på hver side av midtbanetreeren.

M31: Dette er en løsning som er forenelig med mye av den italienske litteraturen som er skrevet om 4-3-1-2-systemet; de skiller tydelig mellom høyt, halvhøyt og lavt press. En slik løsning er det naturlige i et lavt press, har jeg forstått.

G31: Ja, man må nesten gjøre det slik for at indreløperne ikke skal løpe seg ihjel. Alternativet er å splitte spissene litt (ref. utsagn «G28» og «G29 (red. mrk.)), slik at indreløperne i større grad kan 48 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 ligge inne i leddet. Men nå snakker vi uansett om situasjoner hvor vi lar motstander ha ball og komme ganske høyt før vi setter inn presset.

M32: Mine tanker er at utgansformasjonen er ideell dersom motstander ønsker å bruke stoppere i den etablerte fasen, mens formasjonen vil være litt mer utfordrende dersom motstander ønsker å bruke back i stor grad.

M33: Da har jeg nesten gått tom for spørsmål her, men lurer litt på balansen i laget når dere er i innleggsposisjon. Med to sentrale er det ofte de to som balanserer, sammen med stopperne, noe som ikke lar seg gjøre i systemet vi nå snakker om. I slike tilfeller; ønsker du at motsatt indreløper skal balansere midten sammen med den sentrale, eller ønsker du at motsatt back skal ha den oppgaven?

G32: Motsatt back skal opp og inn og balansere sammen med den sentrale. Backen ligger da forhåpentligvis på en litt lur mellomdistanse og teller opp inne og oppe i banen. I tillegg vil indreløper på ballside kunne balansere litt, spesielt dersom back slår innlegg helt fra linja. For ligger man under kjører man kanskje inn motsatt indreløper i boks også, slik at man er ﬁre i boks. Men det er ikke lett å få til.

M34: Nei, det mest realistiske er kanskje at én av de ﬁre vi tenker på her (spisspar, mellomromsspiller og motsatt indreløper (red. mrk)) tar en returrolle?

G33: Ja. For formasjonen er ikke skapt for et klassisk angrepsmønster med løp på begge stolper, en i 45 grader og en i retur. Du får i mye større grad spill i og rundt 16-meteren. Det er litt uforutsigbart, synes jeg, men samtidig vanskelig for motstander. I tillegg synes jeg at det er vanskelig å organisere laget sitt på en god måte med en slik formasjon; hvem skal presse hvem, når, og hvem skal falle? Det har ikke vært noen lett måte å spille på. Man er liksom avhengig av at spillerne på topp har hjernevirksomhet knyttet til når de skal presse, når de skal falle sammen med laget, når de skal dekke rom og når de skal legge seg bredt på back.

M35: Riktig. Litt tilbake til det med backrollen: I hvor stor grad føler du at back måtte klare seg alene nå, sammenlignet med hvordan dere spilte da du var i Molde?

G34: I stor grad. For i det øyeblikket indreløperen vår feilbedømmer litt og blir overspilt, og slik havner i et ingenmannsland, blir backene både en mot en og kanskje også i undertall to mot en. Dette handler jo også om forﬂytningsevne - man blir fort i undertall på sidene. Men det skal sies at 49 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 det er med den formasjonen vi har skapt ﬂest sjanser. Det hjelper å ha en mann ekstra høyt i banen, men formasjonen krever en «klikkmentalitet» når det kommer til gjenvinning når ballen er tapt. Dette har vi jobbet mye med. Alle må løpe de første sekundene etter balltap, til og med løpe etter ballfører noen meter. Man kan faktisk være 1f selv om man jager ballfører gal vei.

M36: Da sier jeg takk for hjelpa. Lykke til med sesongen.

50 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 Vedlegg C Dato for aktuell datainnsamling: 4. januar 2016. Telefonintervju dokumentert ved hjelp av diktafon. Varighet, intervju: 34 minutter.

Magnus Oltedal (fra nå av referert til som «M»): Slik jeg opplevde dere i sesongen 2015 spilte dere en form for 4-3-1-2, med en midtbanetreer og en offensiv midtbanespiller i mellomrommet. Hva vil du si er den største forskjellen mellom måten du ønsker at dine indreløpere skal opptre på og måten du har inntrykk av at indreløpere i den typiske, norske 4-3-3-varianten opptrer på?

Luis Pimenta (fra nå av referert til som «L»): For meg virker det som om indreløperne i 4-3-3- systemet her i Norge ofte er mer statiske i «sin» korridor. Jeg ser aldri indreløpere som beveger seg inn i banen for å rotere med den sentrale midtbanespilleren eller med den motsatte indreløperen, og bevegelsene er i stor grad vertikale, hvor relasjonene dreier seg om sampspill med ving og back samme side, ikke de sentrale spillerne. Når jeg sier dette referer jeg til den 4-3-3-varianten jeg har sett og har blitt fortalt at Rosenborg har benyttet, kanskje også Odd. I Kongsvinger er indreløperne mye mer fri i bevegelsene sine, men de relasjonelle bevegelsene i forhold til back, offensiv midtbane i vår diamant og spissen på ballside er selvsagt også viktig.

M1: Så det er også viktig at indreløperens bevegelser er koordinert med ballsidespissens bevegelser?

L1: Ja. Snakker vi om høyre indreløper her, må vi tenke på koordinasjonene den spilleren har med backen og spissen på samme side. Men i 4-3-1-2-systemet er det også ﬂere horisontale koordinasjoner med andre midtbanespillere, og i vår diamant kan høyre indreløper fortløpende bytte posisjon med både den sentrale midtbanespilleren og med motsatt indreløper. Formasjonen vår skal være dynamisk, og selv om vi vet at hver enkelt spiller har en posisjon de antakeligvis er best i, føler vi at vi som lag tjener på en slik form for rullering underveis i kampene. Den kollektive dynamikken er viktigst.

Selvsagt vil dette også variere litt etter motstander, og noen ganger må vi ha mer fokus på balanse og derfor være mer statiske. Hos oss skal indreløperen ha kombinasjonsspill med spillerne på samme side, og ballsideindreløperen er fri til å gå i både mellomrom og bakrom. Dette må likevel koordineres med spissens bevegelse, og går spissen ut i sidekorridor, går indreløper inn i boks. Ettersom vi kun er tre midtbanespillere, er det også viktig at én indreløperne balanserer når én går. 51 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 Den indreløperen som balanserer skal da droppe ned foran midtstopperne, mens den sentrale spilleren skyver ut i angrepskorridoren, slik at vi alltid forsvarer oss med et defensivt triangel pluss én spiller. Denne ekstraspilleren posisjoneren seg alltid vertikalt i forhold til ballfører, og har ansvaret for gjenvinning eller for å stoppe motstanders kontring dersom vi skulle miste ball. Motsatt indreløper kan også angripe boks, men da må indreløper på ballside identiﬁsere dette og droppe ned for å balansere. Backene balanserer aldri; for oss er de vinger.

M2: I Norge snakker vi ofte om relasjoner mellom spillere. Greier du å velge ut en relasjon som er viktigere enn de andre i din måte å spille på?

L2: I etablert angrep er nok indreløpers relasjon med sentral midtbane viktigst, mens den kanskje viktigste relasjonen for å skape sjanser ﬁnnes mellom back og indreløper. I tillegg må jeg nok kople på spissen her, siden vi er veldig opptatt av å skape trekanter. Men for å spille seg ut av høyt press, er det de tre midtbanespillernes rulleringer som er viktigst.

M3: Så dere tenker nesten som i en 3-5-2-formasjon, da? Med å holde fem spillere sentralt for å spille av press, slik at man frigjør sidebackene fullstendig?

L3: Ja. Kanskje med unntak av at vår sentrale midtbanespiller ligger som et bindeledd mellom stopperne og indreløperne, mens det i 3-5-2 er vanligere å ﬂate ut den bakre treeren i etablert angrep. Backene løfter vi opp i mellomrom sammen med den offensive midtbanespilleren, mens spissene angriper sidekorridorene eller går for gjennombrudd.

M4: Høyere i banen: Hvilke spillere forventer du angriper boks når dere kommer til innlegg?

L4: Alltid en spiss, en midtbanespiller og en back. Backen er kantspiller hos oss, og slipper å tenke balanse. Det tar midtbanen seg av.

M5: Hvem er det så dere forventer slår innleggene? Indreløper, spiss i sidekorridor eller back?

L5: Det er enten spiss, indreløper eller back. Går spissen ut, er det han som slår. Går spissen inn i boks, må back og indreløper ta seg av innlegget. Her har vi ikke et fast mønster. Sidetrekanten tar seg av innlegget på en eller annen måte.

M6: Hva med mellomromsspilleren? Han står da veldig fritt, din «nummer ti», altså? 52 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16

L6: Min «nummer ti» har total frihet i etablert angrep, men må identiﬁsere rommene sidetriangelet ikke angriper. Ser han at noen er litt slitne og ikke orker å ta løpet eller bevegelsene vi forventer, blir dette hans ansvar. Han må uansett ta sine egne valg, men vi forventer også at han veksler med spissene på å gå i bakrom. Andre trenere jeg har snakket med i Norge er mer opptatt av offensivt mønster og samkjørte bevegelser, men i Portugal tenker vi litt mer fritt.

M7: I Norge snakker vi ofte om innøvde, motsatte bevegelser: Man forlater rom og kommer inn i rom. Men dere tenker mer på rotasjon av posisjoner?

L7: Ja. Vi tenker derfor mer trekantspill enn motsatte bevegelser hos to spillere, ikke kun at én møter og én stikker.

M8: Ønsker dere at backene alltid er breddeholderne, eller ﬁnnes det også rom for at back kan gå innvendig og indreløper utvendig, for eksempel?

L8: Backene kan gjerne gå inn, for spissene våre liker å gå i sidekorridor, og indreløper kan gjerne også gå ut. Da kreves det derimot at backene fullfører løpet og går hele veien inn til boks, ikke kun stopper sentralt i banen. Dette krever jo litt spesielle backtyper, men dette er tilpasset våre backer. Vi ønsker å gi spillerne roller de er komfortable med.

M9: Hva med utgangsposisjon til indreløper på ballside i etablert angrep?

L9: Med tanke på at de aller ﬂeste lag i Norge spiller 4-1-4-1 eller 4-4-1-1, legger vi stopperne bredt og den sentrale midtbanespilleren i midten, litt høyere enn stopperne. Indreløperens posisjon på ballside blir da mellom motstanders sentrale midtbanespiller og ving, like på fremsiden av de. Den samme gjelder motsatt indreløper. Backene løfter seg opp i mellomrom, på hver sin side av banen, sammen med den offensive midtbanespilleren vår. Slik ønsker vi å spille fem mot to i etablert (to stoppere, sentral midtbane, to indreløpere (red. mrk.)) i den sentrale korridoren, ved hjelp av horisontale og diagonale pasninger.

M10: Men gjøres dette for bevisst å åpne de utvendige korridorerene når motstander konsentrerer, eller ønsker dere totalgjennombrudd i den sentrale korridoren?

53 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 L10: Dette gjøres for å slite ut motstanders første pressledd, altså spissene. Deretter angriper vi det rommet som oppstår, avhengig av hvilken midtbanespiller motstanderlaget sender opp for å hjelpe spissene. Og dersom vi da skulle lykkes med å få ballen inn i mellomrom, har vi en fem mot ﬁre- situasjon der (fem mot fem dersom motstander spiller 4-1-4-1, ikke 4-4-2 (red. mrk.)).

M11: Så deres overordnede mål mot etablert er utvilsomt rettvendt ballfører i mellomrom?

L11: Ja.

M12: Da har jeg noen defensive spørsmål. I Norge er det nå for tiden vanlig å spille med to stabiliserende midtbanespillere. Da er det gjerne slik at den sentrale midtbanespilleren på ballsiden sikrer for back dypt i banen. Hvem sikrer så for back hos dere dersom dere er nært eget mål?

L12: For det første ønsker vi å presse høyt, hvor indreløperne da har ansvar for å holde «sine» sentrale midtbanespillere feilvendte. Men dersom vi er blitt spilt lave har vi tre ulike måter å opptre på: Enten i 4-1-3-2, i 4-3-1-2 eller i 4-4-2. Dette er avhengig av hva som er styrkene til motstanderlaget. Er de sterke i mellomrom? 4-1-3-2. Har de en veldig god, sentral midbanespiller? 4-3-1-2. Er de ﬂinke til å vende spill? 4-4-2. Som regel velger vi 4-1-3-2, hvor den dype sentrale sikrer for back. Indreløperens oppgave er da å nekte motstanders back eller indreløper å sentre eller drible seg innover i banen. Da har vi vår indreløper nært egen back, og lar backen konsentrere seg om utsiden. Høyere i banen er det stopper som sikrer for back.

M13: Jeg antar at dere forventer at backene må greie seg én mot én i mange situasjoner?

L13: Er motstanderen feilvendt, er dette ok. Dersom motstanderen er rettvendt, må vi ha sikring.

M14: Så når dere er dypt i banen er det altså din «nummer seks» som sikrer?

L14: Ja, selv om vi kan gjøre unntak dersom vår «nummer seks» skulle være hodesterk og/eller mindre hurtig - da bytter han rolle med ballsidestopper.

M15: Hvordan ønsker dere at indreløper skal presse i etablert forsvar dersom motstanderlaget har ball hos back? Ønsker dere da å åpne innvendig korridor og stenge den utvendige, eller motsatt?

54 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 L15: Dersom ball spilles fra stopper til sentral midtbane, skal vår indreløper holde den sentrale feilvendt og presse ham utenfra og inn. Vi ønsker at spissene skal jobbe for at spillet ledes inn sentralt fra stopper. Dersom motstander derimot får koplet på back og vi må sende indreløper ut i press, leder han ballfører utover. Vi ønsker da å skvise back mellom vår indreløper og sidelinjen.

Men spissene våre ligger i startfasen veldig bredt for å invitere motstander til å bruke sin sentrale midtbanespiller. Vi er ofte i overtall sentralt ettersom vi spiller slik vi spiller, og indreløperne har da mannsmarkering på hver sin sentrale midtbanespiller. Så defensivt, når vi presser høyt, har våre indreløpere egentlig både ansvar for de sentrale midtbanespillerne og sidebackene.

M16: Så det er i utgangspunktet spissene som leder spillet inn, ikke indreløperne?

L16: Ja, først og fremst, for i det øyeblikket motstanderens backer blir involvert i spillet må indreløper presse backen utover - ettersom indreløperen vår har ligget sentralt i forkant. Årsaken til at vi ønsker at spissene leder spillet inn, er at dette er en mye mer gunstig plass å vinne ballen på med hensyn til kontringsmulighetene.

M17: Takk for intervjuet. Lykke til med sesongen.

L17: Håper min informasjon kommer deg til nytte.

55 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 Kilder

Aielli, Gabriele (2010): Analisi tecnico-tattica del Siena di Giampaolo. Campionato di calcio di Serie A stagione 2009/2010. «4-3-1-2 fase non possesso». http://www.calciomagazine.net/tattica/ 4-3-1-2-Siena-Giampaolo.php (Innhentet: 20.11.2015).

Bakke, Geir (2016): Vedlegg B.

Barcellona, Fabio (2015): Analisi tattica: I segnali e le prospettive del 4-3-1-2 di Allegri. http://www.vecchiasignora.com/topic/279086-analisi-tattica-i-segnali-e-le-prospettive-del-4-3-1-2- di-allegri/# (Innhentet: 21.11.2015).

Canestro, Marco, Valerio D’Andrea (2012): Allenare gli sviluppi del modulo 4-3-1-2. Con esercitazioni in posizione. Bozzano (LU): allenatore.net.

Corriere dello Sport (2016): Calendario Serie A Stagione 2015/16. Calendario e risultati. http:// www.corrieredellosport.it/live/calendario-serie-a.html (Innhentet: 08.01.2016).

Eggen, Nils Arne (1999): Godfoten. Samhandling - veien til suksess. Oslo: Aschehoug & Co.

FIFA (2016): FIFA/Coca-Cola World Ranking Men’s Ranking 07 January 2016. http:// www.ﬁfa.com/ﬁfa-world-ranking/ranking-table/men/ (Innhentet 16.01.2016).

Fotballen.eu (2016): Alt om fotball - landslaget statistikk/rekorder. http://www.fotballen.eu/norge/ statistikk/ (Innhentet 05.01.2016).

Franceschini, Daniele (2013): I movimenti dell’interno di centrocampo in un centrocampo a tre. http://www.settoretecnico.ﬁgc.it/downloadﬁle.aspx?c=&f=Allegati/2832014181753.pdf (Innhentet: 23.08.2015).

Gripsrud, G., U.H. Olsson, R. Silkoset (2004): Metode og dataanalyse – Med fokus på beslutninger i bedrifter. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Halvorsen, K. (1993): Å forske på samfunnet - en innføring i samfunnsvitenskaplig metode. Oslo: Bedriftsøkonomenes Forlag.

La Gazzetta dello Sport (2016): Probabili formazioni Serie A. Campionato di calcio 2015-16. http:// www.gazzetta.it/Calcio/prob_form/?refresh_ce (Innhentet: 09.01.2016).

La Gazzetta dello Sport (2016): Torino - Empoli 0-1, decide Maccarone. Bologna-Chievo 0-1, Pepe ancora in gol. http://www.gazzetta.it/Calcio/Serie-A/Bologna/10-01-2016/torino-empoli-0-1- decide-maccarone-bologna-chievo-0-1-pepe-ancora-gol-140218787048.shtml (Innhentet: 11.01.2016).

Karlsen, Pål Andre (2015): Geir Bakke gjør justeringer i spillestilen til Sarpsborg 08. Sarpsborgs nye hovedtrener Geir Bakke (45) ønsker å spille med to spisser kommende sesong. http:// www.sa.no/sport/sarpsborg-08/geir-bakke-gjor-justeringer-i-spillestilen-til-sarpsborg-08/s/ 5-46-19234 (Innhentet: 02.09.15).

Nettavisen (2015): Fotball live - Tippeligaen 2015. http://live.nettavisen.no/fotball/live/ (Innhentet: 21.11.2015) 56 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16

NFF (2016): Fagprioriteringer i landslagsskolen. https://www.fotball.no/Landslag_og_toppfotball/ Landslag/Landslagsskolen/Landslagsskolen-del-2/#panel-pageId34140 (Innhentet: 25.01.2015).

Norsk biograﬁsk leksikon (2016): Nils Arne Eggen. Fotballtrener og fotballspiller. https:// nbl.snl.no/Nils_Arne_Eggen (Innhentet 09.01.2016).

Oltedal, Magnus (2012): Sven-Göran Eriksson & Alberto Malesani - «Et casestudium av to trenere med suksess i verdens beste fotballigaer». Molde: Lyskopi

Pimenta, Luís Berkemeier (2016): Vedlegg C.

Pimenta, Luís Berkemeier (2014): From complexity paradigm to Morphocycle: a study map. http:// www.fotball.no/Documents/Bilder/NFF/2014/A-lisensoppgaver/UEFA%20A%202014%20oppgave %20Luis%20Pimenta.pdf (Innhentet 02.09.15).

Prestigiacomo, Luca (2005): Modulo 4-3-1-2. Analisi generale e fase offensiva. Volume 1. Bozzano (LU): allenatore.net.

Prestigiacomo, Luca (2005): Modulo 4-3-1-2. Fase difensiva ed esercitazioni. Volume 2. Bozzano (LU): allenatore.net.

Sarpsborg 08 (2015): -Blir en bra kamp. http://www.sarpsborg08.no/latest-news/article/ 14pa4um0wjaiw1fjw4a7i4tn9s/title/--blir-en-bra-kamp/ (Innhentet 25.11.2015).

Serie A TIM (2015/16): Bologna - Chievo. Bologna: Renato Dall’Ara. http://viaplay.no/player? stream=https%3A%2F%2Fplay.viaplay.no%2Fapi%2Fstream%2Fbylistingsid%7B%3FdeviceId %2CdeviceName%2CdeviceType%2CuserAgent%2CdeviceKey%7D%26listingsId %3D32174632063%26returnurl%3Dhttps%253A%252F%252Fcontent.viaplay.no%252Fpcdash-no %252Fsport%26producturl%3Dhttps%253A%252F%252Fcontent.viaplay.no%252Fpcdash-no %252Fsport%252Ffotball%252Fserie-a%252Fbologna-chievo%252F20251794%253Fpartial %253Dtrue%2526block%253D1%26contextualurl%3Dhttps%253A%252F %252Fcontent.viaplay.no%252Fpcdash-no%252Fsport%252Ffotball%252Fserie-a%252Fbologna- chievo%252F20251794%253Fcontextual%253Dtrue%26templatedproducturl%3Dhttps%253A %252F%252Fcontent.viaplay.no%252F%257BdeviceKey%257D%252Fsport%252Ffotball %252Fserie-a%252Fbologna-chievo%252F20251794%253Fpartial%253Dtrue%2526block %253D1%26sectionPath%3D%252Fsport (Innhentet 10.01.2016).

Serie A TIM (2015/16): Torino - Empoli. Torino: Olimpico. http://viaplay.no/player?stream=https %3A%2F%2Fplay.viaplay.no%2Fapi%2Fstream%2Fbylistingsid%7B%3FdeviceId %2CdeviceName%2CdeviceType%2CuserAgent%2CdeviceKey%7D%26listingsId %3D32174120128%26returnurl%3Dhttps%253A%252F%252Fcontent.viaplay.no%252Fpcdash-no %252Fsport%26producturl%3Dhttps%253A%252F%252Fcontent.viaplay.no%252Fpcdash-no %252Fsport%252Ffotball%252Fserie-a%252Ftorino-empoli%252F20251797%253Fpartial %253Dtrue%2526block%253D1%26contextualurl%3Dhttps%253A%252F %252Fcontent.viaplay.no%252Fpcdash-no%252Fsport%252Ffotball%252Fserie-a%252Ftorino- empoli%252F20251797%253Fcontextual%253Dtrue%26templatedproducturl%3Dhttps%253A %252F%252Fcontent.viaplay.no%252F%257BdeviceKey%257D%252Fsport%252Ffotball %252Fserie-a%252Ftorino-empoli%252F20251797%253Fpartial%253Dtrue%2526block %253D1%26sectionPath%3D%252Fsport (Innhentet 10.01.2016).

57 Magnus Oltedal UEFA A-lisens 2015/16 Tjærnås, Lars (2014): Aftenposten 100 % sport - Er en indreløper en indreløper? http:// www.aftenposten.no/100Sport/meninger/blogg/Er-en-indreloper-en-indreloper-435496_1.snd (Innhentet 21.11.2015).

VGLive (2015): Eliteguiden 2015 - Tippeligaen / 2015. http://vglive.no/ #frontpage=20160109&eliteguiden=s-matches-sid-706 (Innhentet: 20.11.2015).

Yin, R.K. (2003): Case study research: Design and Methods. Thousand Oaks, California: Sage Publications