Rapport 2010-06

Sula kraftverk i og

Skånland kommune

- konsekvensutredning for fagtema ” fisk og

ferskvannsbiologi”.

Rapport nr. 2010-06 Antall sider - 25

Tittel - Sula kraftverk i Gratangen og Skånland kommune – konsekvensutredning for fagtema fisk og ferskvannsbiologi ISBN- 978-82-8312-012-7

Forfatter(e) - Øyvind Kanstad Hanssen

Oppdragsgiver - Hålogaland Kraft AS

Referat:

I forbindelse med Hålogaland Kraft AS sine planer om utbygging av Foldvikelva, Dudalselva, Segeldalselva og Hilleshamnelva er forhold knytta til fisk og ferskvannsbiologi utreda.

Gjennom regulering og overføring av Eidevatn via Segelvatn (eller bekkeinntak rett nedstrøms) og øvre del av nedslagsfeltet til Hilleshamnelva til reguleringsmagasinet Foldvikvatnet, skal vannet utnyttes i Sula kraftverk som etableres med utløp i Saltvatnet.

Foldvikvatnet, tjønn nedenfor Foldvikvatnet og Segelvatnet har alle overtallige bestander av røye. Av disse er det kun Foldvikvatnet som, gjennom en reguleringssone på 9 m, vil påvirkes klart negativt. Forventa effekter på fiskebestandene vil være noe lavere produksjon, men liten eller ingen endringer i bestandskarakteristika. Eidevatnet har en tallrik røyebestand som strukturers gjennom kannibalisme, og bestanden har følgelig en del store individer, Eidevatnet vil reguleres med 2 m, og det anses som noe uvisst i hvor stor grad reguleringa er stor nok til å medføre klare negative konsekvenser. Saltvatnet har i dag en overtallig røyebestand som det drives tynningsfiske på, og som er i bedring, samt en bestand av fin ørret med godt vekstpotensial. Det forventes ingen målbare negative konsekvenser av etableringen av Sula kraftverk i Saltvatnet.

Foldvikelva, Dudalselva og Segeldalselva har alle svært tynne forekomster av røye, som i stor grad vurderes å rekrutteres fra de overliggende innsjøene. Gjennom sperredammer og redusert vannføring forventes forekomstene av røye å avta i alle elvene. Bunnfauna vil også reduseres, men de ble ikke påvist sjeldne arter. I nedre del av Foldvikelva og i Hilleshamnelva er det noe ørret, og Hilleshamnelva antas å være viktig for å opprettholde den fine ørretbestanden i Hilleshamnvatnet.

Den samla verdisettinga av blir angitt til lav, mens omfanget av inngrepene vurderes som stort negativ. Den samla konsekvensvurderinga blir da middel negativ konsekvens.

Lødingen, juni 2010

Postadresse : postboks 127, 8411 Lødingen Telefon : 75 91 64 22 / 911 09459 E-post : [email protected] www.ferskvannsbiologen.net

Ferskvannsbiologen Rapport 2010-01

Forord Innhold

Ferskvannsbiologen har stått ansvarlig for Forord 2 utredningen av deltemaet fisk og ferskvannsbiologi. Utredningen er utarbeidet 1. Innledning 3 med metodisk basis i Statens vegvesens håndbok nr 140 og DN-håndbok 15, og alle 2. Tiltaksbeskrivelse 3 2.1 Lokalisering 3 ferskvannsbiologiske undersøkelser er utført i 2.2 Utbyggingsplaner 4 henhold til gjeldende standarder (NS 9455 og dens understandarder). 3. Utredningskrav 5

Cand. Scient Øyvind Kanstad Hanssen har 4. Datagrunnlag og metoder 6 vært prosjektleder for Ferskvannsbiologen, og 4.1 Datagrunnlag 6 har skrevet utredningen. Dr. scient Morten 4.1.1 Eksisterende informasjon 6 Johansen har bearbeidet sparkeprøver og 4.1.2 Feltarbeid 6 artsbestemt bunndyr og insekter fra de 4.2 Metoder 6 undersøkte elvene. Feltarbeidet ble ledet av 4.3 Navnebruk 7 4.4 Vurdering av verdier og konsekvenser 7 Øyvind Kanstad Hanssen med Vidar Carlsen og 4.4.1 Verdi (status) 7 Trond V. Johansen som feltassistenter. 4.4.2 Konsekvenser 8 4.5 Avgrensing av influensområdet 9 Oppdragsgiver har vært Hålogaland Kraft AS. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Geir 5. Områdebeskrivelse 10 Haukebø og Geir Pettersen (Hålogaland energiteknikk). 6. Verdivurdering 10

7. Konsekvenser 13 7.1 0-alternativet 13 7.2 Omfang 13 7.3 Konsekvensvurdering 14

8 Oppsummering 15 Øyvind K. Hanssen prosjektleder 9 Avbøtende tiltak 15

10. Litteratur 16

Vedlegg 17

1 Innledning

side 2 Ferskvannsbiologen Rapport 2010-01

Denne utredningen skal gi offentlige myndigheter mulighet til å vurdere effektene og konsekvensene den planlagte kraftutbyggingen av Mølnelva og Gammelmølnelva i kommune i kan få for fiskebestandene i vassdraget.

2 Tiltaksbeskrivelse

2.1 Lokalisering

Den planlagte utbyggingen er lokalisert til Gratangen og Skånland kommune, og inngrepssonen ligger mellom havet og 700 moh. (figur 1). Planområdet ligger innenfor landskapsregionen ”Fjordbygdene i Nordland og , og området er innenfor både nordboreal og alpin vegetasjonssone. Fjell-landskapet beskrives som åpent med skålformede landskapsformer. Berggrunnen i planområdet domineres at et område bestående i hovedsak av glimmerskifer og granitt.

Figur 1 Kartutsnitt fra området mellom Grov og Foldvik der planområdet er markert med rød, skravert sirkel. Inntakspunkt er vist med gule punkter, og overføringstunneler og driftstunnel er vist med grå linjer.

side 3 Ferskvannsbiologen Rapport 2010-01

2.2 Utbyggingsplaner

2.2.1 Tekniske planer

I henhold til prioritert utbygningsløsning fra Hålogaland Kraft AS skal Sula kraftverk plasseres på kote 21 ved Rørelva og munne ut i Saltvatnet i Grovfjord (figur 1). Det er beskrevet to ulike plasseringer av kraftverket ved Saltvatnet, men alternativ plasering påvirker ikke vurderingen ifbm. fisk og ferskvannsbiologi. Utredningen beskriver derfor bare et alternativ. Foldvikvatnet, som tidligere har vært reguleringsmagasin for Foldvik kraftverk og tillatt regulert med 4 m, vil være hovedmagasin for nye Sula kraftverk. Damanlegg vil opprustes og magasinet vil både heves 2 m og senkes 7 m i forhold til nåværende vannstand og reguleres med inntil 9 m (tabell 1). Eidevatn planlegges å fungere som et buffermagasin og senkes og reguleres med 2 m. Fra Foldvikvatnet drives tunnel på om lag 7 km til Sula kraftverk med forgreining til Eidevatn og inntak nedstrøms eller i Segeldalsvatnet på kote 594. I tillegg planlegges to bekkeinntak i øvre del av nedslagsfeltet som drenerer mot Hilleshamn overført til Foldvikvatnet gjennom en om lag 1,5 km lang tunnel. Alle bekkeinntak legges høyere enn HRV på Foldvikvatnet. Tunnelmasser, anslagsvis 200.000 m3, er dels planlagt plassert i tipp under HRV i Foldvikvatnet.

Tabell 1 Magasindata for Foldvikvatnet og Eidevatnet. Magasin Nåværende HRV LRV Regulerings- vannstand (m.o.h) (m.o.h) (m.o.h) Høyde (m)

Foldvikvatnet 570 572 565 9,0 Eidevatnet 596,0 596,0 594,0 2,0

2.2.2 Hydrologi

Ved utbygging av Sula kraftverk etter prioritert løsning berøres følgende innsjøer og elvestrekninger :

 Foldvikvatnet (regulering).  Tjønn nedenfor Foldvikvatnet (redusert gjennomstrømning).  Foldvikelva (redusert vannføring).  Eidevatnet (regulering).  Dudalselva (redusert vannføring).  Segelsdalselva (redusert vannføring).  Hilleshamnelva (redusert vannføring).  Saltvatn.

Tabell 2 Restvannføringer ved utløp i havet for de ulike berørte elvene. Data er hentet fra Olaffson & Flæte (2009). Midlere avløp Midlere avløp Minste- Overført Restvann uregulert restfelt vannføring -føring

mill. mill. mill. m3/s m3/år m3/s m3/år m3/år % %

Hilleshamn/keipen 0,67 21,1 0,44 13,9 0,7 31 69 Foldvikvatn/Foldvikelva 1,23 38,8 0,78 24,6 1,3 33 67 Segeldalselva 0,44 13,9 0,35 11,0 0,0 15 85 Eidevatn/Dudalselva 1,03 32,5 0,80 25,2 0,7 22 78

Restvannføringa nedstrøms inntakene i Hilleshamnelva, Foldvikvatn, Eidevatn og Segeldalsvatn varierer fra 69 til 85 % av uregulert vannføring (tabell 2). Tilsig ovenfor bekkeinntakene i Hilleshamnelva, samt tilsiget til Segelvatnet og Eidevatnet overføres til Foldvikvatn og Sula kraftverk.

side 4 Ferskvannsbiologen Rapport 2010-01

Under inntakspunktene vil foreslått minstevannføring være eneste vannføring før restfeltene etter hvert bidrar med vann. Det er foreslått minstevannføring tilsvarende 5-percentil i Foldvikelva, Hilleshamnelva og Dudalselva, men ikke i Segeldalselva (tabell 3).

Tabell 3 Foreslåtte minstevannsføringer i de ulike berørte elvestrekningene. Minstevannføring Minstevannføring sommer (1/5-30/9) vinter (1/10-30/4)

Hilleshamnelva v/inntaket 0,04 m3/s 0,01 m3/s Foldvikelva v/utløp Foldvikvatn 0,07 m3/s 0,02 m3/s Dudalselva v/utløp Eidevatn 0,04 m3/s 0,01 m3/s Segelelva v/ 0,00 m3/s 0,00 m3/s

3 Utredningskrav

Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i utredningsprogram slik det fremgår av NVE’s brev av 2. desember 2009 :

”Ferskvannslokaliteter: Det skal gis en identifisering og beskrivelse av verdifulle ferskvannslokaliteter etter DN-håndbok 15 (kartlegging av ferskvannslokaliteter).

Eventuelle funn av verdifulle naturtyper eller ferskvannsloklaiteter skal kartfestes, beskrives og verdivurderes. Konskenser av tiltaket for naturtyper og ferskvannslokaliteter skal utredes for anleggs- og driftsfasen.

Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle nagative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket.”

”Fisk: Utredningen skal gi en beskrivelse av fiskebestandene og en vurdering av gyte-, oppvekst og vandringsforhold på alle relevante elvestrekninger.

I Foldvikvatnet og Eidevatnet skal fiskebestandene undersøkes med garnfiske.

Fiskebestandene skal beskrives med hensyn på artssammensetning, alderssammensetning, rekruttering, ernæring, vekstforhold og parasittangrep.

Forekomst av eventuelle rødlistede fiskearter skal beskrives og tiltakets konsekvenser for disse artene skal utredes. Truede arter som omfattes av DN’s handlingsplaner skal omtales speielt, for eksempel ev. forekomst av ål. Eksisterende data kan benyttes dersom de er gjennomført med relevant metodikk, og er av nyere dato. Resultater fra tidligere undersøkelser skal uansett refereres.

Konsekvensene av utbyggingen for fisk på de berørte elvestrekningene og i Foldvikvatnet og Eidevatnet skal utredes for anleggs. og driftsfasen. Fare for gassovermetning og fiskedød på strekninger nedstrøms kraftverket skal kort vurderes.

Mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket.

Aktuelle avbøtende tiltak som skal vurderes er minstevannføring og eventuelle biotopforbedrende tiltak.

Aktuell metodikk for elektrofiske og garnfiske skal hovedsakelig følge gjeldende norske standarder, men kan til en viss grad tilpasses prosjektets størrelse og omfang. Eventuelle avvik i metodikk i forhold til gjeldende standarder beskrives og begrunnes.

Utredningene for fisk skal ses i sammenheng med fagtemaet ferskvannsbiologi.”

side 5 Ferskvannsbiologen Rapport 2010-01

”Ferskvannsbiologi: Det skal gis en enkel beskrivelse av bunndyrsamfunnet og dyreplankton i de berørte elvene og vannene med fokus på fordeling og dominansforhold. Forekomsten av eventuelle rødlistede arter eller arter som omfasses av DN’s handlingsplaner skal omtales spesielt. Det skal undersøkes om elvemusling forekommer i noen av de vassdragsavsnittene som inngår i prosjektområdet.

Tiltaket konsekvenser for bunndyr, dyreplankton og elvemusling skal utredes for anleggs- og driftss.

Mulige avbøtendetiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle justeringer av tiltaket.

Aktuell metodikk for innsamling av bunndyr og dyreplankton skal hovedsakelig følge gjeldende norske standarder, men kan til en viss grad tilpasses prosjektets størrelse og omfang.

Utredningene for ferkvannsbiologi skal ses i sammenheng med fagtemaet fisk.”

4 Datagrunnlag og metoder

4.1 Datagrunnlag

4.1.1 Eksisterende informasjon

I forbindelse med tidligere utførte ferskvannsbiologiske undersøkelser innenfor planområdet foreligger det følgende rapporter ;

 Overbefolka røyevatn i Nord-Norge (ORN) (Svenning & Klemetsen 2001)  Erfaringer med utsetting av predatorfisk i innsjøer med overtallige røyebestander i Troms. Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms. Fagrapport nr 1. (Kanstad Hanssen 2010).  Fiskefaglig aktivitet i 2007 og 2008. Prosjektrapport. Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms (Kanstad Hanssen 2009).

Videre er informasjon angående hydrologi henta fra utredningen for fagtema hydrologi, ”.

4.1.2 Feltarbeid

Det ble utført feltarbeid i forbindelse med utredingen for de forhold som gjelder fisk og ferskvannsbiologi. Garnfiske i Foldvikvatnet, tjønn nedenfor Foldvikvatnet, Eidevatnet og Segeldalsvatnet, samt registreringer i elvene ble utført i tidsrommet 17.-19. august.

4.2 Metoder

Prøvefiske Det ble benyttet nordiske oversiktsgarn (30 m lange og 1,5 m dype med 12 ulike maskevidder fra 5- 52 mm-Novg) og oversiktsgarn (40 m lange og 1,5 m dype med 8 ulike maskevidder fra 10-45 mm – Ovg) til undersøkelsene i Foldvikvatnet, tjønn nedenfor Foldvikvatnet, Eidevatnet og Segeldalsvatnet. Valget av to ulike garnserier begrunnes med at tidligere undersøkelser i Foldvikvatnet er basert på ”gamle” oversiktsgarn (Ovg), og muligheten for direkte sammenligning av fangster har blitt vektlagt. Det ble fiska både i dypområder (dyp >15-20 m) og i strandsonen. Det ble fiska 11 garnnetter i Foldvikvatnet, 3 garnnetter i tjønn nedenfor Foldvikvatnet, 10 garnnetter i Eidevatnet og 6 garnnetter i Segeldalsvatnet.

side 6 Ferskvannsbiologen Rapport 2010-01

Følgende ble registrert på all garnfanget fisk; lengde (gaffellengde i mm), vekt, kjønn, modningsgrad, kjøttfarge og parasitter. Med parasitter menes måse- og fiskeandmark (Diphylobohtrium spp) som registreres med antall cyster på innvollene, og infeksjonen graderes som ingen, lav (<5 cyster) , middels (5-20 cyster) og kraftig (>20 cyster). Fisken ble aldersbestemt ved analyse av otolitter. Mager fra inntil 50 individer fra hver lokalitet ble undersøkt, og ble sortert og identifisert under lupe. Total fyllingsgrad, frekvens og volumprosent av hver byttedyrkategori er fremstilt (volum%= (∑Fgi / ∑Fgt) x 100, der Fgi er prosentandelen av byttedyrkategori i, og Fgt er total fyllingsgrad i magen). Begrepet lengde ved kjønnsmodning benyttes i beskrivelsene av fiskebestandene, og defineres ved den lengde der mer enn halvparten av hofisken er kjønnsmoden (det vil si at den vil gyte inneværende høst).

Elektrofiske Ungfiskregistreringer i elvene ble gjennomført ved hjelp av elektrisk fiskeapparat (Geomega/Ing. Paulsen, Trondheim). Hver lokalitet ble avfisket en gang, og fangbarheten er forutsatt å være 50 %. All innfanget fisk ble artsbestemt og lengdemålt

Bunndyr og zooplankton Innsamling av bunndyrsprøver i elvene ble utført ved hjelp av sparkemetoden. Vi benyttet en håv med åpning 23 x 33 cm og med maskevidde 250 μ. Det ble sparket i 0,5 m bredde langs et område på inntil 30 m (eller minimum 2 minutter) for hver prøve. Målet med prøvetakingen var å kartlegge diversiteten i bunndyrsfaunaen. Håvtrekk for innsamling av plankton ble ikke utført begrunna i at alle innsjøene har tette, overtallige røyebestander der planktonsamfunnet er sterkt påvirka av høyt beitepress.

Identifisering av ferskvannslokaliteter Kriterier for identifisering av viktige ferskvannslokaliteter er basert på DN-håndbok 15-2000 ”Kartlegging av ferskvannslokaliteter”.

4.3 Navnebruk

Navn på innsjø og elver tar utgangspunkt i kart fra statens kartverk serie M-711.

4.4 Vurdering av verdier og konsekvenser

Konsekvensutredingen er basert på en standarisert og systematisk tre-stegs prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mest mulig objektive, samt lettest mulig å forstå og etterprøve. Metodisk grunnlag for å vurdere virkningene av kraftutbyggingen tar utgangsspunkt i veilederen fra Statens vegvesen - Håndbok 140 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006).

4.4.1 Verdi (status)

Første steg i en konsekvensutredning er å beskrive og vurdere et områdes særtrekk og verdier innenfor det aktuelle tema. Verdien av området fastsettes langs en skala som går fra liten til stor verdi (illustrert ved figuren under).

Verdivurdering

Liten Middels Stor

I------I------I ▲

side 7 Ferskvannsbiologen Rapport 2010-01

Verdivurderinger under deltema ”Fisk, ferskvannsfauna og liv i fjorden” er basert på metodikk fra Direktoratet for naturforvaltning, og det er tatt utgangspunkt i følgende kilder :

 Kartlegging av ferskvannslokaliteter (DN-håndbok 15 – 2000).  Norsk rødliste 2006 (Kålås m.fl. 2006).

I henhold til DN-håndbok 15-2000 vurderes verdien av et område som svært viktig, viktig og lokalt viktig (se tabell 4). Det skilles imidlertid noe på hva som legges til grunn i verdivurderingen i ferskvannslokaliteter og i marint miljø (se tabell 5).

Innenfor et område blir den naturtypen eller arten som gir grunnlag for den høyeste verdivurderingen avgjørende for den samlede verdivurderingen av området.

Forekomst av rødlistede arter er et direkte kriterium for å gi et område verdi som svært viktig eller viktig, og de ulike kategoriene i rødlista samt definisjoner fremgår av tabell 5

Tabell 4 Grunnlag for verdivurdering av områder med liten, middels og stor verdi. Kilde Liten verdi Middels verdi Stor verdi DN-håndbok 15-2000 Områder med verdi lokalt Områder med verdi viktig Områder med verdi svært (Ferskvann) viktig (lokal verdi) (regional verdi) viktig (nasjonal verdi) Norsk rødliste 2006 Arter i kategoriene hensyns- Arter i kategoriene direkte krevende eller bør truet, sårbar eller sjelden overvåkes

Tabell 5 Truethetskategorier og definisjoner i hht. Norsk rødliste 2006 Truethetskategorier Definisjoner RE Regionalt utdødd Arter som tidligere har reprodusert i Norge, men som nå er utryddet. Gjelder ikke arter utryddet før år 1800. CR Kritisk truet Arter som i følge kriteriene har ekstremt høy risiko for utdøing (50 prosent sannsynlighet for utdøing innen 3 generasjoner, minimum 10 år). EN Sterkt truet Arter som i følge kriteriene har svært høy risiko for utdøing (20 prosent sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner, minimum 20 år). VU Sårbar Arter som i følge kriteriene har høy risiko for utdøing (10 prosent sannsynlighet for utdøing innen 100 år). NT Nær truet Arter som i følge kriteriene ligger tett opp til å kvalifisere for de tre ovennevnte kategoriene for truethet, eller som trolig vil være truet i nær fremtid. DD Datamangel Arter der man mangler kunnskap for å gjøre en gradert vurdering for av risiko for utdøing kan gjøres, men der det på bakgrunn av en vurdering av eksisterende kunnskap er stor sannsynlighet for at arten ble med på rødlista dersom det fantes tilstrekkelig informasjon.

4.4.2 Konsekvenser

Andre steg i en tre-stegs prosedyre fram mot en konsekvensanalyse er å beskrive og vurdere type og omfang av mulig virkninger dersom tiltaket gjennomføres. Konsekvensene vurderes blant annet ut fra omfang i tid og rom samt sannsynligheten for å oppstå. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt til stort positivt omfang (se eksempel under).

side 8 Ferskvannsbiologen Rapport 2010-01

Konsekvensenes omfang

Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos.

I------I------I------I------I ▲

Siste trinn i en tre-stegs prosedyre er å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene av tiltaket for å få den samlede konsekvensvurderingen. Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens. De ulike konsekvenskategoriene illustreres ved å benytte symbolene ”+” og ”-” (se eksempel under).

Symbol Beskrivelse ++++ Svært stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ubetydelig / ingen konsekvens - Liten negativ konsekvens -- Middels negativ konsekvens --- Stor negativ konsekvens ---- Svært stor negativ konsekvens

4.5 Avgrensing av influensområdet

Planområdet fremgår av kap. 2.2.1 -Tekniske planer, der inntaksområder (berørte innsjøer og bekker) omtales og inngrepene beskrives. De hydrologiske virkningene i elvene/bekkene som får endret sin vannføring fremgår av kap.2.2.2.

Influensområdet oppfattes å være selve innsjøene som eventuelt skal reguleres (Foldvikvatnet og Eidevatnet), tjønn nedenfor Foldvikvatnet gjennom redusert tilsig og de elvestrekningene som får redusert/endra sin naturlige eller nåværende vassføring (Foldvikelva, Dudalselva, Segeldalselva og Hilleshamnelva). I tillegg vil Saltvatn påvirkes ved at kraftverket vil ha sitt utløp i innsjøen. Segeldals- vatnet berøres ikke av tiltakene, men på grunn av at de planlagte overføringene teoretisk vil kunne føre til at fisk fritt kan svømme fra Segeldalsvatnet til Eidevatnet og Foldvikvatnet inngår allikevel innsjøen i influensområdet. .

side 9 Ferskvannsbiologen Rapport 2010-01

5 Områdebeskrivelse

Det vises til Sweco-rapport ”Sula kraftverk i Gratangen og Skånland kommune, Troms – Konsekvenser for landskap” for en detaljert områdebeskrivelse.

6 Verdivurdering

Verdivurdering av influensområdet og de enkelte delfeltene fremgår av tabell 6, og tar utgangspunkt i beskrivelser og konklusjoner i vedlegg 1.

Eidevatnet har til tross for høy fisketetthet en høy andel av stor fisk. Røya blir generelt gammel i innsjøen, og selv om lengdetilveksten er dårlig blir fisken derfor stor. En høy andel av røyene større enn 20 cm hadde spist fisk, og det antas at bestanden i stor grad er regulert gjennom kannibalisme.

Aldersfordelinga av garnfanga røye tilsier at beskatninga på bestanden er lav. Det anses som sannsynlig at innsjøen har en predatorstyrt, lite påvirka høyalpin røyebestand. Innsjøen vurderes også å ha en klar verdi i sportsfiske-sammenheng.

Utløpselva, Dudalselva, har langs store deler av strekninga ned mot fjorden kun lave tettheter av røye. Elva beskrives i stor grad som dårlig egna som oppvekst-område for fisk, og bunnfauna betegnes som triviell. Elva vurderes å ha relativt lav, lokal verdi. Figur 2 Eidevatnet, der utløpet og utløpselva vises øverst til høyre i bildet.

Segelvatnet har en overtallig røyebestand, der røya vokser sakte og kjønnsmodner ved lav størrelse. En og annen større fisk kan forventes å fanges, men innsjøen anses ikke å tilby noen kvaliteter i sportsfiskesammenheng. Vurderinga blir derfor at innsjøen har lav verdi.

Utløpselva, Segeldalselva, vurderes kun i øvre del å tilby brukbare oppvekstområder for fisk, mens resten av elva i vesentlig grad er for stri til å være annet enn dårlig til uegna som oppvekstområde for fisk. I øvre del av elva var det bare røye, mens det kun var ørret i nedre del. I og med at elva i stor grad fremstår som uegna til gyting, og at det kun ble registrert eldre fisk, antas røya og ørreten å rekrutteres fra henholdsvis Segelvatnet og Saltvatnet. Bunnfauna betraktes som triviell, og trolig med lave individtettheter i alle fall i nedre del Figur 3 Segelvatnet, med avløpet ned mot av elva. Elva vurderes å ha kun lokal, lav verdi. Saltvatnet øverst til høre i bildet.

side 10 Ferskvannsbiologen Rapport 2010-01

Foldvikvatnet og tjønna nedenfor har begge klart overtallige bestander av røye, der fisken er saktevoksende, kjønnsmodner tidlig og kvaliteten er relativt dårlig. Innslaget av noe større fisk er svært lavt og begge lokalitetene anses å tilby et dårlig fisketilbud. Lokalitetene vurderes å ha lav, lokal verdi.

Foldvikelva har røye i øvre del og noe ørret i nedre del, men tetthetene er lave av begge artene. Elva går generelt med stort fall og domineres av lange strekninger med stryk, fosser og mangel av større kulper. Bunnfauna betraktes som triviell. Elva vurdres å h kun lav, lokal verdi.

Figur 4 Foldvikvatnet bakerst i bildet og tjønna i forkant av bildet. Utløpselva blir nede til høyre i bildet..

Det ble ikke gjennomført prøvefiske i Hilleshamnvatnet, men innsjøen skal i følge lokale opplysninger ha en bestand av relativt tynn bestand av fin ørret (Roger Reinholdsen, pers. medd.). Innløpselva er kartlagt fra innsjøen og om lag halvveis opp til bekkeinntakene. Elva er variert, tilbyr til dels gode oppvekstområder for ørret og det anses som sannsynlig at elva er viktig for å opprettholde rekrutteringa av ørret til innsjøen. Bunnfauna beskrives som triviell. Elva vurderes å kunne være viktig for å opprettholde ørretbestanden i Hilleshamnvatnet, og er lokalt viktig.

Figur 5 Hilleshamnvatnet med Hilleshamnelva i bakgrunn. Inntaks- områdene (to bekkeinntak) ses øverst og til venstre i bildet.

Saltvatnet har bestander av både røye og ørret. De siste årene er det drevet tynningsfiske på den overtallige røyebestanden, og det er dokumentert at røya gradvis får bedre kvalitet og kjønnsmodner seinere (Kanstad Hanssen 2009). Ørretbestanden var før tynningsfiske starta tynn, men ørreten øker nå i antall og fisken har fin kvalitet og godt vekstpotensial. Innsjøen er lokalt viktig i sportsfiskesammenheng, og verdien av fisket forventes å øke i takt med at fiskebestandene forbedres gjennom tynningsfiske.

side 11 Ferskvannsbiologen Rapport 2010-01

Tabell 6 Verdivurdering av ferskvannslokaliteter innenfor influensområdet. Område Beskrivelse og grunnlag for verdisetting Verdi Eidevatnet Innsjøen har en tett røyebestand, der fiskene generelt blir Middels/liten verdi gamle og dermed relativt store. Bestanden har en høy andel av L M S fiskespisere, og disse store predatorene regulere trolig I------I------I bestanden. Det anses som sannsynlig at beskatningen på ▲ røyebestanden er beskjeden. Segelvatnet Innsjøen har en overtallig røyebestand, der fisken har generelt Liten verdi dårlig kvalitet og vokser dårlig. Innsjøen har i dag liten verdi i L M S sportsfiskesammenheng. I------I------I ▲ Foldvikvatnet Innsjøen har en klart overtallig røyebestand, der fisken har Liten verdi generelt dårlig kvalitet og vokser dårlig. Innsjøen har i dag liten L M S verdi i sportsfiskesammenheng. I------I------I ▲ Tjønn v/Foldvikvatnet Innsjøen har en overtallig røyebestand, der fisken har generelt Liten verdi dårlig kvalitet og vokser dårlig. Innsjøen har i dag liten verdi i L M S sportsfiskesammenheng. I------I------I ▲ Saltvatnet Saltvatn har en noe overtallig røyebestand som kultiveres Liten/middels verdi gjennom teinefiske på sjette året. Røyebestanden omtales å bli L M S gradvis av bedre kvalitet. Saltvatn har i tillegg en bestand av I------I------I ørret, der fisken har fin kvalitet og godt vekstpotensial. Innsjøen ▲ vurderes å ha relativt stor sportsfiskemessig verdi. Dudalselva Elva går vekselvis mellom stort fall og noe flater partier. Elva Liten verdi har lave tettheter av røye langs mesteparten av strekninga, og L M S nederst synes ørret å opptre i svært lave tettheter. Bunnfauna I------I------I beskrives som triviell. Elva har lave sportsfiskeverdier. ▲ Segeldalselva Elva er prega av relativt stort fall og grovt bunnsubstrat. Liten verdi Unntaket er det første partiet rett nedenfor innsjøen som er noe L M S flatere. Elva har lave tettheter av røye, og nederst er det noe I------I------I ørret. Bunnfauna vurderes som triviell. Elva har lave ▲ sportsfiskeverdier. Foldvikelva Elva er prega av relativt stort fall, har lave tettheter av røye og Liten verdi nederst er det noe ørret. Bunnfauna vurderes som triviell. Elva L M S har lave sportsfiskeverdier. I------I------I ▲ Hilleshamnelva Elva frestår som variert, og vurderes generelt å representere Liten verdi gode oppvekstområder for ørret. Elva vurderes å kunne ha en L M S viktig rolle som rekrutteringsområde for ørreten i I------I------I Hilleshamnvatnet. ▲ Samlet influens- Generalt har de ulike områdene lav verdi, med unntak for Liten verdi område Eidevatnet som representerer en høyalpin innsjø med en trolig L M S lite påvirka røyebestand regulert gjennom kannibalisme og I------I------I Saltvatn som representerer en relativt viktig sportsfiskelokalitet. ▲

side 12 Ferskvannsbiologen Rapport 2010-01

7 Konsekvenser

7. 1 0-alternativet

0-alternativet betyr ingen nye inngrep eller endringer i vannføring. Det blir derfor ingen endringer i fiskebestandene i forhold til dagens situasjon. Virkningsomfanget blir derfor intet omfang og konsekvensen ubetydelig.

7.2 Omfang

For å beskrive omfang av konsekvensene av utbyggingen tas utgangspunkt i et driftsmønster med 9 meters reguleringshøyde i Foldvikvatnet og 2 m i Eidevatnet, samt ingen minstevannføring i Segeldalselva og minstevannføring tilsvarende 5-percentil (differensiert sommer/vinter) i Foldvikelva, Dudalselva og Hilleshamnelva.

Eidevatnet skal reguleres med 2 m, noe som gjennom tørrlegging av strandsonen vil påvirke produksjonen av bunndyr. I og med at innsjøen i dag kun har røye, vil effektene av lavere bunndyrproduksjon til en viss grad dempes av at røya også beiter plankton som ikke nødvendigvis vil bli skadelidende av redusert produktiv strandsone. Dersom reguleringa medfører at næringstilgangen til fisken reduseres og fisken vokser dårligere, kan dagens likevektsituasjon der kannibaler strukturer bestanden brytes og bestanden gå mot overtallighet. Imidlertid er dokumentasjonen for at 2 m reguleringshøyde har påvirka produksjonsforholdene og fiskeveksten sparsom, og som regel gir så lav reguleringshøyde lite målbare endringer. Noe avhengig av fyllingsregimet for Eidevatnet forventes ikke effektene av reguleringa å bli store. Dudalselva vil ved utløp i havet få redusert vannføringa med 22 %, men virkninga av overføringa mot Foldvikvatnet er selvfølgelig størst lengst oppe i elva. Elva har i dag en fattig ferskvannsfauna, og fisketettheten er lav og røya antas rekruttert fra Eidevatnet. Overføringa vil dermed kunne medføre at tettheten av røye avtar merkbart, slik at elva etter hvert vil fremstå som tilnærma fisketom, foruten dagens svært tynne ørretbestand som ikke antas å reagere merkbart negativt på inngrepet.

Segelvatnet vil kun få øka vanngjennomstrømnig og det antas ikke å oppstå nevneverdige negative effekter av inngrepene. I Segeldalselva er det ikke foreslått minstevannføring, men vannføringsreduksjonen er her beregna til kun 15 % ved utløp i Saltvatnet. I og med at røya, som opptrer øverst i elva og i lave tettheter, trolig rekrutteres fra Segelvatnet vil overføringa til Foldvikvatnet mest sannsynlig bidra til at røya i stor grad forsvinner fra øvre del av elva. I midtre del av elva ble det ikke påvist fisk, men nederst i elva var det en del ørret. På grunn av den relativt beskjedne vannføringsreduksjonen nederst i elva forventes ikke negative konsekvenser å være målbare i ørretforekomsten.

Foldvikvatnet har tidligere vært regulert med 4 m, slik at deler av ny reguleringssone på 9 m allerede er utvaska. De siste 15 årene har imidlertid ikke gammel regulering vært benytta, men åpning i gammelt damanlegg har allikevel medført at vannstanden i praksis har variert med inntil 1,5-2 m avhengig av tilsiget til innsjøen. En viss tilgroing i øvre del av gammel reguleringssone har skjedd gjennom de siste 15 årene. Endringa fra dagens situasjon blir derfor ikke riktig like stor som vil antas ut fra innføring av en reguleringshøyde på 9 m. Det må imidlertid forventes at den økte reguleringa på sikt vil utarme systemet ytterligere gjennom utvasking, og medføre at næringstilgangen for fisk reduseres. I og med at røyebestanden allerede betegnes som overtallig forventes omfanget av ny regulering å primært føre til at innsjøen kan holde færre fisk. Tjønna nedenfor Foldvikvatnet vil få redusert gjennomstrømning, og det kan trolig forventes noe lavere tilførsel av næringssalter som igjen vil redusere produksjonen i innsjøen noe. Vannføringa i Foldvikelva forventes redusert med 33 % ved utløp i havet, og i øvre deler av elva vil foreslått minstevannføring utgjøre mesteparten av vannføringa. Reguleringa vil medføre at vanndekt areal tidvis reduseres betydelig, og vil innebære lavere produksjon av bunndyr. Dette kan igjen medføre lavere vekst hos fisken og eventuelt redusert fisketetthet.

side 13 Ferskvannsbiologen Rapport 2010-01

I Hilleshamnelva vil reguleringa medføre at vannføringa ved utløpet i havet reduseres med 31 %. Det er ikke beregna hvor stor vannføringsreduksjonen vil være ved innløp i Hilleshamnvatnet, men den vil uansett være lavere enn 31 %. Effekten av redusert gjennomstrømning i Hilleshamnvatn forventes ikke å medføre klart målbare endringer i produksjonsforholdene i innsjøen. I innløpselva forventes lavere vannføring å redusere produksjonen av bunndyr noe, men tverrprofilen i elva er generelt u-forma og antas å redusere omfanget av tørrlegging noe. Eventuell lavere bynndyrproduksjon kan påvirke vekst og tetthet hos ørret. Igjen kan dette innvirke på rekrutteringa av fisk til Hilleshamnvatnet, men ikke på produksjonsforholdene.

Gjennom overføring av Eidevatnet, Foldvikvatnet og øvre del av nedslagsfeltet til Hilleshamnelva til Sula kraftverk økes ”tilsiget” til Saltvatn noe. Sammenlignet med dagens tilsigssituasjon utgjør overføringene for lite til å forventes å gi målbare biologiske effekter i Saltvatnet.

Med bakgrunn i forventa effekter på fiskebestandene og bunndyrfaunaen blir den samla vurderingen av konsekvensenes omfang :

Konsekvensenes omfang

Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos.

I------I------I------I------I ▲

7.3 Konsekvensvurdering

Med utgangspunkt i lave verdivurderinger (med unntak for Eidevatnet, Saltvatnet og til dels Hilleshamnelva) og stort negativt omfang blir konsekvensvurderingen som følger :

Middels negativ konsekvens ( - - )

side 14 Ferskvannsbiologen Rapport 2010-01

8 Oppsummering

Generell beskrivelse av situasjonen og kvaliteter i influensområdet i) Verdivurdering Den planlagte utbyggingen er lokalisert til Foldvikvassdraget, Dudalsvassdraget, Hilleshamnvassdraget og Segeldalselva i Gratangen og Skånland kommune. Utbygginen vil medføre gjenopptatt/utvida regulering av Foldvikvatnet, ny regulering av Eidevatnet, samt redusert vannføring i Foldvikelva, Dudalselva, Segeldalselva Liten Middels Stor I------I------I og Hilleshamnelva. ▲

Foldvikvatnet, tjønna nedenfor og Segelvatnet har alle klart overtallige bestander av røye. Røye er her småfallen, saktevoksende og generelt av dårlig kvalitet. Eidevatnet vurderes å ha en lite påvirka røyebestand strukturert gjennom kannibalisme, og har en del stor, fin fisk. Foldvikelva, Dudalselva, og Segeldalselva har alle tynne forekomster av røye, som trolig i vesentlig grad rekrutteres fra de overliggende innsjøene. Nederst i Foldvikelva og i innløpselva til Hilleshamnvatnet er det selvreproduserende ørretbestander.

Datagrunnlag Bakgrunn for vurderinger med hensyn til fisk 1-svært godt basert på egne befaringer og feltarbeid i de 2-godt berørte elvestrekningene og på tidligere 1 – Svært godt 3-middels godt undersøkelser i innsjøen. 4-mindre tilfredsstillende

Konsekvensvurdering ii) Omfang og konsekvensvurdering iii) Samlet vurdering Utbygginga, med to alternative plasseringer av kraftstasjonen, forutsetter at det slippes minstevannføring tilsvarende 5-percentil i Foldvikelva, Dudalselva og Hilleshamnelva, men ikke i Segeldalselva. Vurderingen av omfanget av utbyggingen dras mot stort negativt omfang begrunna i endringene i Middels negativ ( - -) fiskebestandene i innsjøene og redusert forekomst av fisk og bunndyr i elvene

Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I------I------I------I------I ▲

9 Avbøtende tiltak

I anleggsfasen vil grunnarbeid (etablering av bekkeinntak og demning i Foldvikvatnet og Eidevatnet) trolig medføre små og kortvarige økninger i løsmassetransporten nedover i vassdragene. Denne effekten vil trolig være størst i forbindelse med bygginga av Foldvikdammen, og vil periodevis medføre blakking i tjønna nedenfor som i stor grad vil fungere som sedimentasjonsbasseng. Det vurderes imidlertid i utgangspunktet ikke nødvendig med ekstraordinære tiltak for å motvirke slik løsmassetransport.

I driftsfasen oppfattes de planlagt omsøkte minstevannføringen å medføre en helt marginal effekt i vinterhalvåret, og det stilles et spørsmål ved hvorvidt et minstevannsslipp på 10-20 l/s om vinteren i det hele tatt vil ha noen biologisk virkning med tanke på at slippene skjer nesten 600 moh. Så lave vannslipp bør forventes i stor grad fryse inn, og gi liten eller ingen effekt av opprettholdt vannføring. Dersom minstevannføring ikke har virkning på vinteren, og elva mer eller mindre tørrlegges, vil også effekten med minstevannføring på sommeren reduseres betydelig. Utover rene tekniske problemer med drift av så små minstevannslipp vinterstid, anser jeg de usikre biologiske effektene å gi grunnlag for å tenke noe mer helhetlig for hele reguleringsområdet og tillate tørrlegging i noen områder og heller øke minstevannspåslippet på en eller to prioriterte strekninger.

side 15 Ferskvannsbiologen Rapport 2010-01

10 Litteratur

Anon. 2001. Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok 15. Direktoratet for naturforvaltning.

Anon. 2006. Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbok 140. Statens vegvesen. 290 sider.

Kanstad Hanssen, Ø. 2009. Fiskefaglig aktivitet i 2007 og 2008. Prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms. Prosjektrapport. 55 s.

Kanstad Hanssen, Ø. 2010. Erfaringer med utsetting av predatorfisk i innsjøer med overtallige røyebestander i Troms. Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms. Fagrapport nr 1.(under arbeid).

Svenning, M-A. & Klemetsen, A. 2001. Overbefolka reøyevatn i Nord-Norge (ORN). Veiledning i teinefiske og sluttrapport fra ORN-prosjektet. NINA & NFH/UIT. Tromsø. 47 s.

side 16 Ferskvannsbiologen Rapport 2010-01

Vedlegg

Vedlegg I

Fiskebiologiske undersøkelser.

V-1. Områdebeskrivelse (Fremgår av pkt. 2.1 og 5 i konsekvensutredningen).

V-2. Metoder (Fremgår av pkt. 4.2 i konsekvensutredningen).

V-3. Resultater v-3.1 Registreringer i innsjøene

Eidevatnet Garnfiske ble utført 17.-18. august. Siktedypet i innsjøen var 16 m og vannfargen var blålig. Innsjøen har et maksimalt dyp på om lag 20 m. Det ble fiska til sammen 10 garnnetter (10 Novg). Totalt ble det fanga 121 røyer, og fangsten tilsvarte 54,6 fisk/100 m2 garn/natt. Garnfanga røye var fra 6 til 41 cm, men kun 13 % av røyene større enn 20 cm (figur 1a). Det ble ikke fanga kjønnsmoden hofisk, noe som indikerer at størrelse ved kjønnsmodning kanskje er høyere enn 30 cm. Hannfisk var moden ved lengder om kring 12-14 cm. Blant røye større enn 15 cm var 1/3 kjønnsmoden. De fleste røyene større enn 12-13 cm var infisert av bendelmark, og infeksjonsgraden økte ved økende lengde (figur 1c). En relativt høy andel (81 %) av røye større en 15 cm var lys rød eller rød i kjøttet (figur 1d). Aldersfordelinga viser at røya blir relativt gammel i innsjøen, men alder ved kjønnsmodning kan ikke fastsettes siden modne hofisk mangla i materialet (figur 1b). Røya vokser jevnt uten noen tegn til stagnasjon, men gjennomsnittlig årlig tilvekst er relativt lav (figur 1e). Mageanalysene viste at røya i all hovedsak hadde beitet på fjærmygg (tabell 1). Øvrig hadde røya beitet fisk, linsekreps, zooplankton, vårfluelarver i avtagende betydning. Blant røye større enn 25 cm hadde 1 av 3 individer spist fisk.

Tabell 1 Analyserte mageprøver fra røye Eidevatnet. Dietten ble analysert fra 30 røyer. (FG= gjennomsnittlig fyllingsgrad i magene inklusive tomme mager).

Zoo- Overflate- Døgn- Vår- Stein- Fjær- Linse- Plante- Fisk Annet plankton insekt flue flue flue mygg kreps rester

Røye (Fg=58 %) Volum-% 3 1 - 0,6 - 73,8 2,2 1,4 15 3 Frekvens (%) 17 1 - 0,5 - 100 13 13 17 33

side 17 Ferskvannsbiologen Rapport 2010-01

20 20 a) n=121 b) 16 16

12 12

8 8

Antall røye Antall røye 4 4 0 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Lengde (cm) Alder (år) 20 20 c) d) 16 16

12 12 8 8

Antall røye Antall røye 4 4

0 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 Lengde (cm) Lengde (cm)

40 35 e)

30

25 20 15 (cm) Lengde 10 5 0 0 2 4 6 8 10 12 14 Alder

Figur 1 a) Lengdefordeling av garnfanga røye fra Eidevatnet høsten 2009, der grått viser moden hannfisk og sort viser moden hofisk. b) Aldersfordeling der grått viser moden hannfisk og sort viser moden hofisk. c) Lengdefordeling med markering for fisk infisert av bendelmark, der skravering viser fisk med lav infeksjon, grått viser middels infisert fisk og sort viser kraftig infisert fisk. d) Lengdefordeling med markering for kjøttfarge. e) Lengde ved alder (vektsplot).

Segelvatnet Garnfiske ble utført 17.-18. august. Siktedypet i innsjøen var mer enn 11,5 m og vannfargen var lyst blålig. Innsjøen har et maksimalt dyp på 11,5 m. Det ble fiska til sammen 6 garnnetter (6 Ovg). Totalt ble det fanga 292 røyer, og fangsten tilsvarte 81 fisk/100 m2 garn/natt. Garnfanga røye var fra 7 til 45 cm, men kun 5 røyer (1,7 %) var større enn 20 cm (figur 2a). Røya kjønnsmodner ved lengder om kring 12-14 cm, og de minste modne hofiskene var 10 cm. Blant røye større enn 15 cm var 74 % kjønnsmoden. Det ble ikke registrert bendelmark i røya i Segelvatnet, og all fisk var hvit i kjøttet (figur 2c,d). Aldersfordelinga viste at det var få seksåringer og ingen syv-åringer blant garnfanga fisk, samt at flere fisk var mellom 15 og 21 år gamle (figur 3b). Alder ved kjønnsmodning var 5-6 år. Røya vokste i gjennomsnitt kun 1,2 cm/vekstsesong frem til og med 12 års alder, mens noen få eldre individer hadde hatt høyere tilvekst (figur 2e). Mageanalysene viste at røya i hovedsak hadde beitet på fjærmygg (tabell 2). Øvrig hadde røya blant annet beita vårfluelarver, muslingkreps og zooplankton i avtagende betydning. Svært mange fisk hadde mye planterester og stein i magene.

side 18 Ferskvannsbiologen Rapport 2010-01

75 a) n=292 15b)

60 12

45 9

Antallrøye 30 Antallrøye 6

15 3

0 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Lengde (cm) Alder (år) 75 c) d)75

60 60

45 45

Antallrøye 30 Antallrøye 30

15 15

0 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 Lengde (cm) Lengde (cm)

40 e) 35 30 25

20 15

Lengde (cm) Lengde 10

5

0 0 2 4 6 8 10 12 14 Alder

Figur 2 a) Lengdefordeling av garnfanga røye fra Segelvatnet høsten 2009, der grått viser moden hannfisk og sort viser moden hofisk. b) Aldersfordeling der grått viser moden hannfisk og sort viser moden hofisk. c) Lengdefordeling med markering for fisk infisert av bendelmark, der skravering viser fisk med lav infeksjon, grått viser middels infisert fisk og sort viser kraftig infisert fisk. d) Lengdefordeling med markering for kjøttfarge. e) Lengde ved alder (vektsplot).

Tabell 2 Analyserte mageprøver fra røye Segelvatnet. Dietten ble analysert fra 30 røyer. (FG= gjennomsnittlig fyllingsgrad i magene inlkusive tomme mager).

Zoo- Overflate- Døgn- Vår- Stein- Fjær- Musling- Plante- Fisk Annet plankton insekt flue flue flue mygg kreps rester

Røye (Fg=54 %) Volum-% 3 0,7 - 13 0,3 45,2 5,3 30,7 0,3 1,5 Frekvens (%) 10 10 - 40 3 87 20 53 3 10

side 19 Ferskvannsbiologen Rapport 2010-01

Foldvikvatnet Garnfiske ble utført 18.-19. august. Siktedypet i innsjøen var 18,5 m og vannfargen var blålig. Innsjøen har et maksimalt dyp på vel 30 m, og består av tre klart avgrensa bassenger der det største også er det dypeste. Det ble fiska til sammen 11 garnnetter (8 Ovg + 3 Novg). Totalt ble det fanga 322 røyer, og fangsten tilsvarte 61,6 fisk/100 m2 garn/natt i litoralsonen og 23,2 fisk i profundalsonen. Garnfanga røye var fra 7 til 29 cm, men få av disse var større enn 20 cm (figur 3a). Røya kjønnsmodner ved lengder om kring 15 cm, og de minste modne hofiskene var 11 cm. Blant røye større enn 14 cm var vel 74 % kjønnsmoden. Blant røye større enn 13 cm var om lag 60 % fri for bendelmark, mens 30 % var middels eller kraftig infisert (figur 3c). En relativt høy andel av røye større en 15 cm var lys rød eller rød i kjøttet (figur 3d). Aldersfordelinga viser at røya kjønnsmodner ved fem til seks års alder, og andelen av umodne røyer eldre enn fem år var lav (figur 3b). Røya vokser i gjennomsnitt 3cm/vekstsesong frem til og med 4 års alder, men deretter avtar veksten til 0,7 cm/sesong (figur 3e). Mageanalysene viste at røya i stor grad hadde beitet på fjærmygg og linsekreps (tabell 3). Øvrig hadde røya beitet zooplankton, vårfluelarver, muslingkreps og fisk i avtagende betydning.

60 a) n=322 30 b) 50 24 40 18 30 12 Antall røye 20 Antall røye 10 6

0 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Lengde (cm) Alder (år) 60 c) 60d) 50 50

40 40

30 30

Antall røye Antall røye 20 20

10 10

0 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 Lengde (cm) Lengde (cm) 40 e) 35 30 25

20 15 (cm) Lengde 10

5 0 0 2 4 6 8 10 12 14 Alder

Figur 3 a) Lengdefordeling av garnfanga røye fra Foldvikvatnet høsten 2009, der grått viser moden hannfisk og sort viser moden hofisk. b) Aldersfordeling der grått viser moden hannfisk og sort viser moden hofisk. c) Lengdefordeling med markering for fisk infisert av bendelmark, der skravering viser fisk med lav infeksjon, grått viser middels infisert fisk og sort viser kraftig infisert fisk. d) Lengdefordeling med markering for kjøttfarge. e) Lengde ved alder (vektsplot).

side 20 Ferskvannsbiologen Rapport 2010-01

Tabell 3 Analyserte mageprøver fra røye Foldvikvatnet. Dietten ble analysert fra 30 røyer. (FG= gjennomsnittlig fyllingsgrad i magene inlkusive tomme mager).

Zoo- Overflate- Døgn- Vår- Fjær- Linse- Musling- Plante- Fisk Annet plankton insekt flue flue mygg kreps kreps rester

Røye (Fg=41 %) Volum-% 4 0,4 - 4 54,8 26,3 4 2 2 2,5 Frekvens (%) 10 4 - 10 86 48 4 4 2 12

Tjønn nedenfor Foldvikvatnet Garnfiske ble utført 18.-19. august. Det ble fiska 3 garnnetter (1 Ovg + 2 Novg). Det ble fanga 26 røyer som tilsvarte 17,3 fisk/100 m2 garn/natt. Røyene var fra 7 til 29 cm, men få av disse var større enn 20 cm (figur 4a). Røya kjønnsmodner ved lengder om kring 14-15 cm, og 82 % av røyene som var større enn 15 cm var modne. Blant røye større enn 15 cm var om lag halvparten lavt eller middels infisert av bendelmark (figur 3c). Fire av fem røyer større en 15 cm var lys rød eller rød i kjøttet (figur 3d). Aldersfordelinga viser at røya kjønnsmodner ved fire års alder, og andelen av umodne røyer eldre enn tre år var lav (figur 3b). Røya vokser i gjennomsnitt 1,8 cm/vekstsesong (figur 3e). Det ble ikke analysert mager fra røye fanga i Tjønna.

10 10 a) n=26 b) 8 8

6 6 4 4

Antall røye Antall røye 2 2

0 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Lengde (cm) Alder (år)

40 c) 35

30 25 20 15 (cm) Lengde 10 5 0 0 2 4 6 8 10 12 14 Alder

Figur 3 a) Lengdefordeling av garnfanga røye fra Tjønna nedenfor Foldvikvatnet høsten 2009, der grått viser moden hannfisk og sort viser moden hofisk. b) Aldersfordeling der grått viser moden hannfisk og sort viser moden hofisk. c) Lengde ved alder (vektsplot).

side 21 Ferskvannsbiologen Rapport 2010-01

3.2 Registreringer i elvene

Foldvikelva Etter Tjønna nedenfor Foldvikvatnet renner elva med moderat fall om lag en km. Elva domineres ar relativt rolige partier med stryk og relativt grovt substrat som er til dels omfattende dekt av kraftig mosebegroing (jfr. lokalitet 1, tabell 4). Det ble registrert røye i lave tettheter på lokalitet 1 (tabell 5, figur 4), og sparkeprøve ga ingen fangst av bunndyr trolig på grunn av det kraftige mosedekket. Lengre ned øker fallet kraftig, og lokalitet 2 representer et av de få litt ”rolige” partiene i elva. Lokaliteten er kjennetegna av en i små skala terrassert lengdeprofil, variert bunnsubstrat og høy vannhastighet. Det ble fanga under en røye/100 m2 ved elektrofisk, og sparkeprøven viste at bunnfaunaen var triviell (tabell 6). Lokalitet 3 ligger ovenfor lokalt vannforsyningsanlegg, i det siste rolige partiet før elva gjennom fosser og stryk renner ned i Foldvik. Det ble registrert både ørret og røye ved elektrofiske, men tettheten var lav (og lik) for begge artene. Sparkeprøven viste kun vanlig forekommende arter i lave tettheter.

Dudalselva Øverst går elva stri med relativt stort fall over blokk, stein og fjell. Det er en rekke små fall og noen steder er det noe flatere partier med små kulper. Elva faller deretter bratt ned mot fjorden, og flater nederst noe ut og her er elva mer prega av litt mindre grovt substrat. Det ble registrert røye i lave tettheter på begge lokalitene, og den var lavest nede i elva. På lokaliteten nede i elva ble det også registrert en enkelt ørret. Sparkeprøvene viste lave tettheter av vanlig forekommende arter.

Segeldalselva Elva går øverst vekselvis gjennom kulper/lombolaer over relativt flate partier. I enkelte partier i øvre del går elva med sterk til stri strøm. Bunnsubstratet øversy i elva domineres av stein. Videre ned mot Saltvatnet har elva gjennomgående grovere substrat (mye blokk og noe berg) samt høy vannhastighet. På den øvre lokaliteten i elva ble det fanga om lag 5 røyer/100 m2, mens det ikke ble fanga fisk på lokalitet 2 og kun vel 4 ørret/100 m2 på ned nederste lokaliteten (nr 3). Begge sparkeprøvene fra elva viste svært lave tettheter av bunndyr.

Hilleshamnelva Elva ble kun kartlagt ovenfor Hilleshamnvatnet og om lag en km oppover mot bekkeinntakene. Elva renner med relativt stor variasjon mellom bratte partier med stryk og små fossefall og flate partier med lave vannhastigheter. Bunnsubstratet er dominert av stein og blokk, og relativt mye begroing. Det ble kun påvist ørret i elva, og tettheten var svært lav på den øvre lokaliteten og 7-8 ind/100 m2 på den nedre loklaiteten. Sparkeprøvene viste relativt lavt artsantall og antall dyr var også lavt. Imidlertid var prøvene de rikeste sammenligna med de øvrige utreda elvene.

Tabell 4 Bonitering av undersøkte lokaliteter langs berørte elvestrekninger. Forklaring til tabellen – Substrat: Be-berg, B-blokk, S- stein(diameter fra til), GG-grov grus, G-grus, Sa-sand, DS-dynn/slam. Substratbybde: vurdering av ”hulrom” i substratet. Vannhastighet: Lav-<0,2m/s, Middels-0,2-0,5 m/s, Sterk-0,5-1,0 m/s, Stri- >1,0 m/s. Vanndybde: angis fra til i cm. Begriong: angis på en skala fra ingen til kraftig.Egnethet for oppvekst og gyting angis som uegnet (U), dårlig(D), bra(B) og meget bra(MB). Lokalitet Substrat Substrat- Vann- Vann- Begroing Egnethet Egnethet dybde hastighet dybde oppvekst gyting Foldvikelva - lok. 1 S(10-40)/B Lav Lav 10-30 Kraftig B U - lok. 2 S(10-40)/G/B God Sterk 10-30 Lav D U - lok. 3 S(20-40)/G/B Middels Middels 10-30 Ingen/lav D/B B

Dudalselva - lok. 1 B/S(10-40) Middels/god Sterk/stri 10-30 Lav B/D U - lok. 2 S(10-30)/G/B Middels Middels 10-40 Ingen D B/D

Segeldalselva - lok. 1 S(10-40) Middels Lav/sterk 10-30 Lav/kraftig B U - lok. 2 B/S(10-30)/Be God Sterk/stri 10-40 Lav U U - lok. 3 S(10-30)/Be God Sterk 10-10 Lav/middels D U

Hilleshamnelva - lok. 1 B/S(20-40)/Be Middels Middels 10-30 Lav/middels B D - lok. 2 S(10-30)/B Middels Middels 10-30 Middels/kraftig B B

side 22 Ferskvannsbiologen Rapport 2010-01

Tabell 5 Fangst av ørret og andre fiskearter ved en omgangs elektrofiske. Lokalitet Areal Ørret Røye

0+ 1+ Eldre 0+ 1+ Eldre

Foldvikelva - lokalitet 1 150 - - - 1 0 3 - lokalitet 2 120 - - - 0 0 1 - lokalitet 3 200 0 1 8 - - -

Dudalselva - lokalitet 1 100 - - - 0 0 6 - lokalitet 2 200 0 0 1 0 0 3

Segelelva - lokalitet 1 120 - - - 0 0 5 - lokalitet 2 60 ------lokalitet 3 80 0 0 3 - - -

Hilleshamnelva - lokalitet 1 150 0 0 1 - - - - lokalitet 2 200 5 2 7 - - -

Tabell 6 Bunndyr i sparkeprøver fra (1-3) Foldvikelva, (4-5) Dudalselva, (6-7) Segelelva og (8) Hilleshamnelva.

1 2 3 4 5 6 7 8

Døgnfluer Ephemeroptera Baetidae Baetis rhodani 6 2 4 2 1 5 Døgnfluer Ephemeroptera Baetidae Baetis subalpinus 1 1 1 Døgnfluer Ephemeroptera Baetidae Baetis sp. 2 3 2 1 3

Steinflue Plecoptera Perlodidae Diura nanseni 2 2 1 1 Steinflue Plecoptera Nemouridae Nemoura sp. Steinflue Plecoptera Leuctridae Leuctra hippopus 1

Vårflue Trichoptera Polycentropodidae Plectrocnemia conspersa 1 1 4 1 Vårflue Trichoptera Rhyacophilidae Rhyacophila nubila 1

Fjærmygg Diptera Chironomidae 4 2 11 1 1 Småstankelbein Diptera Limonidae Dicranota sp. 1 Stankelbein Diptera Tipulidae Tipula (Savtshenkia) sp. 2 Oligochaeta Oligochaeta 2 1 2

V-4. Diskusjon

Eidevatnet har en tett røyebestand som har uventa mye stor fisk og lav andel av kjønnsmoden fisk. Fisken blir generelt gammel i systemet, og blir derfor til tross for dårlig vekst relativt stor. Bestandsstrukturen tilsier også at bestanden beskattes lite, trolig kun gjennom et begrensa stangfiske. Fisken har tilfredsstillende kvalitet og sammen med forekomsten av fisk rundt ett kilo bør innsjøen tilby et bra fisketilbud. De store fiskene i innsjøen hadde i betydelig grad beita på fisk, og sammen med alders- og størrelsessammensetning i bestanden tyder resultatene på at innsjøen representerer en predatorregulert, lavt beskatta høyalpin røyebestand. Utløpselva fra Eidevatnet, Dudalselva, har lav fisketetthet og anses ikke å noen spesiell betydning i fiskesammenheng. Sparkeprøvene viste heller ikke at elva har annet enn helt triviell bunnfauna.

Segelvatnet har en klart overtallig røyebestand, der fisken kjønnsmodner tidlig og vokser dårlig. Det ble registrert lav tetthet av seks-årig fisk og ingen syvåringer ble fanga. Dette kan bety at innsjøen enkelte år opplever ugunstig forhold som påvirker gyte og/eller klekkesuksess hos røya. Innsjøen vurderes å tilnærma ingen verdi i sportsfiskesammenheng. Utløpselva har lave tettheter av kun eldre

side 23 Ferskvannsbiologen Rapport 2010-01 røye, og det kan synes som at røye rekrutteres fra innsjøen. Nedrest i elva ble det påvist noe ørret. Elva har liten verdi i sportsfiskesammenheng. Foldvikvatnet har en klart overtallig røyebestand, der fisken vokser dårlig, kjønnsmodner tidlig og er betydelig infisert av bendelmark. Bestanden vurderes å ha liten verdi i sportsfiskesammenheng. Tjønna nedenfor Folvikvatnet er også overtallig men tettheten er allikevel lavere. Bestandskarakteristika er for øvrig lik Foldvikvatnet. Også her vurderes bestanden å ha liten verdi i sportsfiskesammenheng. Foldvikelva er kjennetegna av svært lav tetthet av røye i øvre del av elva, mens nedre del av elva har en del ”bekkeørret”.

Hilleshamnelva fremstår som variert og med gjennomgående brukbare til gode oppvekstområder for ørret. Som eneste elv undersøkt i forbindelse med utredningsarbeidet ble samtlige aldersgrupper av ørret påvist ved elvektrofiske. Det ble ikke gjennomført prøvefiske i Hilleshamnvatnet, men det antas at innløpselva (Hilleshamnelva) har betydning for rekruttering av fisk til Hilleshamnvatnet.

Figur 4 Markering av lokaliteter for elektrofiske (EF) og sparkeprøver (SP) i Foldvikelva, Dudalselva, Segeldalselva og Hilleshamnelva.

side 24 Ferskvannsbiologen Rapport 2010-01

Vedlegg

Vedlegg 1 Bilde fra øvre del av Foldvikelva ved lokalitet 1.

Vedlegg 2 Bilde fra midtre del av Foldvikelva, ved lokalitet 2

side 25 Ferskvannsbiologen Rapport 2010-01

Vedlegg 3 Bilde fra nedre del av Foldvikelva, ved lokalitet 3

Vedlegg 4 Bilde fra nedre del av Dudalselva, ved lokalitet 2.

side 26 Ferskvannsbiologen Rapport 2010-01

Vedlegg 5 Bilde fra øvre del av Segeldalselva.

Vedlegg 6 Bilder fra innløpselva til Hilleshamnvatnet

side 27