Arendal kommune
Områdeplan for Guldsmedenga- Kolbjørnsvik- Gimle
Kulturhistorisk stedsanalyse
Beskrivelse av planområdet
15.11.2011 REVIDERT 25.01.2013
Innhold:
Historisk bakgrunn……………………………………………………………………………………………. s. 3 Naturlige forutsetninger Næring Offentlig virksomhet Infrastruktur Det religiøse liv
Kart…………………………………………………………………………………………………………………… s. 8
Kolbjørnsvik i verdenssammenheng- ”tidsmatrise”……………………………………………. s. 13
Analytisk beskrivelse av delområder………………………………………………………………….. s. 14
Delområder 1-16………………………………………………………………………………………………….. s. 15 1) Holmen (H_570_1) 2) Lillevei- Gamlevei (H_570_2) 3) Noroddveien vest (H_570_3) 4) Noroddveien øst (H_570_4) 5) Kolbjørnsvik (H_570_5) 6) Kulltangen (H_570_6) 7) Neset (H_570_7) 8) Jomfruholmen (H_570_8) 9) Gjeida (H_570_9) 10) Brakka (H_570_10) 11) Gimle (H_570_11) 12) Snappekleiv (H_570_12) 13) Prestegårdsveien (H_570_13) 14) Slingra/ Sletta (H_570_14) 15) Villaveien (H_570_15) 16) St. Hansveien (H_570_16)
Kilder: Seilskutebyen Arendal, Gunnar Molden, Jiri Havran Arendal byleksikon Hisøy-bilder Arendal gjennom skiftende tider Birger Dannevig, 1921-1998, ”En minnebok fra hans liv”, av Ulrik Sissener Kirkedam Topografisk-Statistisk beskrivelse over Nedenes Amt, 1904 Fra gård til gudshus, Hisøy Kirke 150 år, Hisøy menighetsråd og Hisøy Historielag, 1999 Jørgen P. Jensen, En eventyrskikkelse i norsk skipsfart, Kristen Taraldsen, 2008 Sefrakregistret
Hisøy Historielag v/Ulrik Kirkedam og Fortidsminneforeningen, avd. A-Agder v/ Øyvind Rosenvinge Historisk bakgrunn
Naturlige forutsetninger Kolbjørnsvik ligger ved utløpet av Nidelva, der Hisøy og Tromøy danner en lun havnesituasjon sammen med fastlandet. Slike forhold gav de naturlige forutsetninger for opprinnelsen til de fleste byer og strandsteder her i landet.
Ekspansjonen av europeiske byer på 1400-tallet førte til økt interesse for kysten her på Agder, for å få dekket det økende behovet for trelast. Eikeskogene var en til nå lite utnyttet ressurs. I 1558 gav Kong Christian III bøndene i Nedenes Amt rett til å selge tømmer direkte til hollenderne, noe som satte fart i handelen. Til å begynne med var det utenlandske skip som hentet tømmeret, men det ble ganske snart satt i gang både skipsbygging og fraktvirksomhet i Arendalsområdet. Det var denne tømmereksporten som førte til at Arendal utviklet seg til en by. Kolbjørnsvik var en integrert del av Arendal havn. 8 eiendommer i Kolbjørnsvik ble inkorperert i byen mot slutten av 1700-tallet for å kunne nyte godt av de privilegier Arendal hadde fått som kjøpstad i 1723.
Christian III 1503-1559
Næring I Guldsmedenga var det tidlig aktivitet knyttet til tømmerfløtningen. Det var arbeid med utskipning av tømmer, og etter hvert bearbeidede treprodukter i vannkanten.
Det har vært flere verft og kraner i Kolbjørnsvik opp igjennom tidene. Blant annet Lassens kran, Fürsts Kran, Moes kran, og krana til Kallevig på Gjeida, eller Kallevigsholmen som det het den gang. En av kranene ble tildelt kongelige privilegier v/Enkefru Ellen Pedersen i 1744. Lassens kran bygde 5 skip i 1870-årene. Colbjørnsvig Skibskran (Fürsts kran) ble etablert i 1803. Utover 1900-tallet ble det modernisert, og det ble satt i gang bygging av småbåter og seilbåter.
Kranene drev til å begynne med reparasjoner og vedlikehold av utenlandske skip som gikk i tømmerfarten. Etter hvert ble det bygd skip her.
Hovedhuset- Lassens kran til høyre, 21.mai 2010
Rundt midten av 1800 tallet kom dampsagene i bruk. Gimle Dampsag ble etablert på Sagholmen i 1868, og var i drift helt til mellomkrigstiden. Skarvedalen dampsag, vest for Guldsmedenga ble etablert i 1869. Savona Sæbefabrikk som ble etablert i 1884 nedenfor Noroddveien like øst for Guldsmedenga er også verd å nevne.
Colbjørnsvig Jernstøberi ble anlagt i 1840-årene på Sukkerheia, men ble flyttet til Kulltangen i 1886, under navnet Arendal Mekaniske verksted. Det ble bygget en slipp, og man gikk etter hvert over til å bygge små dampbåter, bl. a. den første ”Kolbjørn” i 1893. Kulltangen var i alle år kullager for Arendal dampskipsselskap, derav navnet, som var ”Kolbiørns Tangen” i følge kartet fra 1755. Rederiet Jørgen P. Jensen hadde sin storhetstid i første halvdel av 1900-tallet. Han har satt mange spor i Kolbjørnsvik. Til å begynne med drev han stenhuggeri, og senere bygde han boligen ”Furulund” for seg og sin familie. Rederikontorene ligger i forkant av familieboligen, og stod ferdig i 1957.
Det ble også drevet handel i Kolbjørnsvik, og det var mange håndverkere med eget verksted i området, skomakere, seilmakere, smeder og bødktere, samt reparasjon og stell av tøy osv. Selv om det var nok av arbeid på land, livnærte de fleste menn seg av å være til sjøs. Dette ble kombinert med at de arbeidet på verftene når skuta de hadde mønstret på lå i opplag. For unge, ugifte kvinner var det huspost som var aktuelt. Det var mange bemidlede familier i Kolbjørnsvik som hadde tjenerskap. Utover 1800-tallet kom tilreisende både fra innlandet og våre naboland, særlig Sverige, for å søke arbeid. Etablering av sagbruk og småbedrifter på 1800-tallet førte til ytterligere fortetting av området med den bebyggelsen som ligger oppover Snappekleiv, Trommestadveien, langs heier og oppetter åser.
Virksomheter som var knyttet til tømmereksporten mistet etter hvert sitt marked, og ble avviklet. Utover 1900-tallet avtok skipsfarten. Kolbjørnsvik, med Skrivergården som kommuneadministrasjon, var et levende og sentralt område for handel og sosialt fellesskap i Hisøy Kommune til 1992, og er det også til en viss grad i dag.
Offentlig virksomhet Selv om fastskoleloven ikke kom før i 1860, var det allerede fra 1786 skolebygning i Norvigen. De velstående gårdeierne i Kolbjørnsvik hadde fått etablert denne skolen på privat basis. I 1864 ble det bygd ny skolebygning i Trommestadveien. Livet på skolen var et kapittel for seg, det sies at det var vanskelig å holde guttungene på skolen. De ville heller løpe langs bryggene og klatre i riggen med sine fedre og eldre brødre. Prestegården ble lagt til Prestegårdsveien. Herredshuset, som ble bygd i 1934 ble benyttet til kommunens møter.
Det stod allerede en bygning på stedet da Nedenes sorenskriverembete ble lagt til Kolbjørnsvik i 1711. Embetet ble flyttet til Arendal i 1824. I årene etter 1855 var det Herlof Herlofsen som eide Skrivergården. I hans periode som eier ble den modernisert og ombygd og fikk omtrent det utseende bygningen har i dag, bortsett fra balkong i front som nå er revet. Hisøy Kommune kjøpte bygningen i 1938, og benyttet det til administrasjon fram til 1992. Bygningen går ennå under navnet ”Skrivergården”, men er i bruk som legekontor.
Skrivergården, 2010 Bilde fra Norges bebyggelse 1953
Infrastruktur Det private framkomstmiddel før bilens tid var rosjekter eller prammer. De som ikke hadde egen brygge, skaffet seg rett til et båtfeste. Båtfesterettigheter ligger fortsatt ved flere av eiendommene som ikke har egen strandlinje. Stier bak husene bandt gangtrafikken sammen på land. Det er fortsatt et nett av gangstier i området.
Den gamle kirkeveien fra Gullsmedenga, klatrer over åsen fra enden av Lillevei. Det gikk små dampferjer langs Nidelva. Et av anløpene lå på Gullsmedenga, med ferdselsmuligheter på land videre opp den gamle kirkeveien. Personferja ”Kolbjørn” begynte å gå i fast trafikk i 1893.
Vikaveien fra Guldsmedengen opp Rennebakken ble påbegynt i 1932 og stod ferdig i 1937. Strekningen fra Kolbjørnsvik til Sandvigen ble påbegynt i 1917 og avlevert ferdig i 1923.
Gangsti fra Sletta ned til Trommestadveien Fra Gamleveien til Kirkeveien
Det religiøse liv Befolkningen på Hisøy tilhørte Øyestad kirke, før de fikk egen kirkebygning på His i 1849. Folk kunne ro opp Nidelva eller benytte ferjer fra Tangen for å komme dit. På kirkebakken ble det utvekslet nyheter, og offentlige kunngjøringer ble ropt ut. Dette var en sosial arena som var viktig for folk flest å være en del av.
Hisøy var tidlig en innfallsport for utenlandske åndsretninger. Vekkelsen stod sterkt. Både mormonere og metodister hadde fotfeste i Kolbjørnsvik. Forskjellig misjonsforeninger var også representert, blant annet Sjømannsmisjonen og Indremisjonen. Byen tiltrakk seg folk fra landsbygda, og hadde også stort innslag av sjøfolk fra fremmede land. Økende sosial nød og høyt brennevinsmisbruk økte behovet for å ordne opp i de nedbrytende forholdene. Hisøy indremisjon hadde en sterk stilling i lokalsamfunnet. De drev både barnehjem, ”håndgjerningsskole” for unge piker og søndagsskole, og hadde flere ansatte. Det ble også drevet ungdomsarbeid. Misjonshuset i Prestegårdsveien var sentrum for Indremisjonens virksomhet. Skipsreder Jørgen P. Jensen var en sentral figur i dette arbeidet. I 1963 gikk skipsreder Jensen i gang med å bygge nytt menighetshus i Trommestadveien 56 for Hisøys ni kristelige foreninger.
Bilder av Misjonshuset, fra Sefrak-registret, 1994
Misjonshuset – med Betel-flagget til topps.
Kart
Skipsfarten førte til at det tidlig var behov for sjøkart som beskrev sørlandskysten. Det var en overvekt av hollandske skip som frekventerte kysten på 15- og 1600 tallet.
Dette hollandske kartet fra 1583, er av de første nedtegnede kart med stedsnavn fra Arendalsområdet. Dybder og ankringsplasser går fram av kartet. Verken Kolbjørnsvik eller Arendal er nevnt med navn, men Merdø, eller Eijlandt van Merdou, ser ut til å ha hatt stor betydning. Hver minste lille holme ser dessuten ut til å være tegnet på.
Av kartet Kong Christian IV fikk laget i 1647, ”Nedenes Amt I” i forbindelse med det berømte gullfunnet i Vrageviga, kan vi se at det den gang bare var illustrert en gård eller husklynge i Kolbjørnsvik, mens Sandvika så ut til å være et tettsted allerede da.
Vrageviga, ”Den Goldt Berg”
Utsnitt av Kolbjørnsvik fra 1647.
Kartet fra 1731, viser husene med tekst. Her kan vi anta at det er skissert omtrent slik det var.
Kart nr 672 fra år 1731, Aust-Agder arkivet
”Nedenes Amt II” fra 1755, viser området ganske tett bebygd, med mange ankringsplasser. Av kartet fra 1937 går det fram at Vikaveien var under planlegging. Husene i St. Hansveien, og innerst i Prestegårdsveien var ennå ikke bygd.
Utsnitt av Nedenes Amt II, fra ca. 1755
”Situations Carte over Arendal og omkringliggende Egen udi Christiansands Stift” Ca. 1830 Utsnitt av kart fra 1830, Fürsts album, Aust-Agder Arkivet
Situasjonen i 1830 viser at Kolbjørnsvik da var et tettsted. Også Gullsmedenga blir vist på kartet med en god del bygninger.
Kart over eiendommene Slåbervig, Gimle, Trommestad, 1937, Arkivet i Arendal kommune Kartet viser at området nå er utbygd med en del veier, og det er bygninger oppover Slingra. Vikaveien er betegnet ”ny vei”.
336 Sefrak-registrerte bygninger oppført før 1900. Tid Rom Verden Norge Arendal Kolbjørnsvik Enkeltelementer 1400 Vekst i europeiske byer Spredt bebyggelse Beiteland Ubebygd Tromøy Kirke Middelalder Begynnende bydannelser Spredt bebyggelse Tromøy/ Beiteland Øyestad Kirke Øyestad 1500-1600 Økt behov for trelast i Europa Vekst Christian III gav bøndene i Utskiping av tømmer begynner Eldste hus i Kolbjørnsvik- 1580? Kongene begynner å fatte Nedenes Amt rett til å selge interesse for Agder og tømmer direkte til hollenderne naturressursene her i 1558. Uthavnene blir bebygd. 1600-1700 London brenner 1666 Tømmerfart/ gruvedrift Handelsvirksomhet etableres Kallevig deles fra Trommestad i 1665 Eldste hus Gullsmedenga 1690 Amsterdam … Gruvedrift 1700-1800 Losvesenet 1720 Bydannelse Bymessig utvikling Skrivergården bygges i 1711 Bystatus 1723 8 eiendommer blir inkorperert i Opplagsplassser, lasting og Sterk vekst- handel Arendal . lossing av tømmer skipsbygging Verft på Geideholmen etableres 1790 Verftsvirksomhet, skipsbygging 1800-1850 Napoleonskrig 1790-1809 Nød Handel og selskapsliv blomstrer 1834- sorenskriverembetet flyttes- Hovedbygningen på Nasjonsdannelse Matmangel for noen, vekst for Skrivergården blir privatbolig Kallevig/Gimle, 1805- flere store Grunnlov 1814 andre Ny kirke på Hiis 1846 bygninger på Gullsmedenga og i Arendal Rådhus bygges 1814 Norvika, Kulltangen, Sperreviga. Sperrevigveien 13 1850-1900 Dampbåter Utvandring Bybranner Svenske arbeidere Hus med ”svenskepanel” Elektrisitet Fastskoleloven 1860 Bankkrakk 1885 Gimle Dampsag 1862 Små 3- og 4-vinduers hus Sirkelsag Hisøy egen kommune 1881 Skarvedalen Dampsag 1868 Kolbjørnsvik Skole 1864 Dampdrevne sager Arendal mekaniske verksted, Lille Gimle 1897 Kulltangen 1886 ”Kolbjørn”- ferja 1900-1950 2. verdenskrig Unionsoppløsning 1905 Små personferjer langs Nidelva Vikaveien bygges Bolig Jensens Rederi bil St. Hansheia Bolig Villaveien 57 Hisøy kommune overtar Boliger Prestegårdsveien Skrivergården i 1938 1950-2000 Økende velstand Kommunesammenslåing Kommuneadm. forsvinner Butikk legges ned 1992 Kolbjørnsvik utvikler seg til et rent APL- Gullsmedenga 1997 boligområde Brann 1963, Sletta og Kulltangen Arendal kultur og Rådhus Boligområde Arendal mekaniske verksted Transformasjoner rives i 2011/12
Analytisk beskrivelse av delområder Hvert lille sted har sin egen historie å fortelle, sin egen bakgrunn og sitt eget uttrykk. Det har derfor vært naturlig å knytte en beskrivelse til hvert enkelt av disse delområdene. Inndelingen er knyttet til stedsnavn og felles karaktertrekk, og er som følger;
Delområder 1-16
1) Holmen (H570_1) 2) Lillevei- Gamlevei (H570_2) 3) Noroddveien vest (H570_3) 4) Noroddveien øst (H570_4) 5) Kolbjørnsvik (H570_5) 6) Kulltangen (H570_6) 7) Neset (H570_7) 8) Jomfruholmen (H570_8) 9) Gjeida (H570_9) 10) Brakka (H570_10) 11) Gimle (H570_11) 12) Snappekleiv (H570_12) 13) Prestegårdsveien (H570_13) 14) Slingra/ Sletta (H570_14) 15) Villaveien (H570_15) 16) St. Hansveien (H570_16)
1. Holmen
Beskrivelse: Det er 21 sefrak-registrerte objekter i området. Den eldste bebyggelsen på Holmen er fra midten av 1700 tallet. En av bygningene skal være fra slutten av 1600 tallet. Jodaveien 6 og 8 ble bygd som arbeiderboliger for Kullageret på østsida av Holmen i 1875. Det gikk små dampskipsferjer langs Nidelva. Et av anløpene lå her, med ferdselsmuligheter på land videre opp den gamle kirkeveien. Nedenes amt II, 1755
Flyfoto 2008
Gullsmedenga før 1880 ”Guldsmedengen” Fürsts Album, Aust-Agder Arkivet
Fortolkning: Store elementer med mindre buer. Enkelte elementer er tildels godt bevart, mens andre er svært forandret, når det gjelder både detaljer og hovedvolum. Som vi ser av det historiske bildet bestod området av store bygningsvolumer, noe som fortsatt preger Holmen.
Sefrak
Holmen sett fra Lillevei Holmenveien 1, 1750
Vurdere: Dette er et preg som ikke bør bygges ned med mindre elementer som båtbuer osv.
Dampskipsbrygga Aktivere: Byggegrense til sjø i veggliv hovedfasade. Det gamle dampskipsanløpet reguleres til fellesanlegg som av- og påstigningsbrygge. Adkomstvei fra fylkesvei sikres for allmenn bruk.
2. Lillevei/ Gamlevei :
Beskrivelse: Det er 36 sefrak-registrerte objekter i området. Bebyggelsen kom først til i 1870 årene, etter at Skarvedalen sag ble etablert i 1869. Bygningene er lagt langs terrenget. På grunn av terrenget er det bygd opp med murer, slik at bygningshøyden virker dramatisk
Nedenes amt II, 1755 fra veien.
Sefrakregistreringene
Lillevei sett fra Holmen Gamlevei
Fortolkning: Mange steder har huseier valgt å bygge garasjer og bytte ut muren med garasjeporter. Dette er sikkert en praktisk løsning for huseier, men det endrer det viktigste karaktertrekket i området over tid. Flyfoto 2008
Typisk kjennetegn: ”svenskepanel”
Gamlevei
Vurdering: Det er viktig at murene ikke endrer karakter. Viktig for helhetsinntrykket å beholde de små, enkle formene.
Aktivering Her trengs en bestemmelse/ byggegrense i veggliv. Fasadene er også svært viktige for denne karakteren.
3. Noroddveien vest
Beskrivelse: Det er 11 sefrakregistrerte bygninger på strekningen, hvorav det eldste skal være bygd i 1751, Noroddveien 110. Antakelig det som vises helt til høyre på kartutsnittet fra 1755.
Nedenes amt II, 1755 Strekningen er svært bratt. Det ligger nyere bebyggelse langs sjøen, på nedsiden av veien. Som en ser av kartutsnittet til venstre ligger den eldre bebyggelsen oppetter fjellsida.
Noroddveien 85, bygd i 1903 Ny bebyggelse
Flyfoto 2008
Fanteparken
Fortolkning: Arealene er i stor grad bebygd med private bolighus og brygger. Det er lite igjen av det opprinnelige. Den historiske verdien ligger i enkeltobjekter. Det er også en verdi i at område viser hvordan man bygde på 1990-tallet, og hvordan man etter Sefrak hvert tar arealer utenfor strandlinjen i bruk.
13. sept. 2010
Vurdering: Begrense utbygging utover det som er bygd. Den lille kommunale småbåthavna, ”Fanteparken” beholdes med friområde innenfor.
Utsnitt av bilde fra 1880 Aktivering: Forbud mot flytebrygger. Forbud mot utbygging i sjø.
4. Noroddveien øst:
Beskrivelse: Det er 32 sefrakregistrerte bygninger på strekningen, hvorav over 2/3 er registrert bygd før 1850. I følge sefrakmaterialet ble mange av husene bygd av skibsredere/ førere, men det var også båtbyggeri, seilmakerverksted, skole, smed, apotek og skibshandel i området. Husenes hovedfasader ligger mot sjøen, det er store bygninger, som er tett plassert. Sekundærbygninger/ fløyer ligger bak, mot veien. Bare unntaksvis er det båtbuer ved bryggene.
Nedenes amt II, 1755
Sefrak Foto 1870, Norviga, bygningen helt til venstre var i bruk som skolestue fra 1786 til 1864.
Tolkning: Området har høy bevaringsverdi. Svært mange av husene er slik de var på 17- og 1800-tallet. Det viser en bymessig situasjon som kan sammenliknes med hvordan det var i Arendal før bybrannene.
Flyfoto 2008
Løsning på parkeringsproblemet? Vurdering : De fleste husene er svært godt tatt vare på. Bygningsdetaljene er i høy grad bevart. Det er også verdifulle
interiører i noen av husene.
Aktivering: Byggegrense langs sjø i veggliv hovedhus, for å
ivareta bevaringshensyn.
5. Kolbjørnsvik
Beskrivelse: Det er 46 Sefrak-registrerte bygninger i området. Her er det til dels bymessige strukturer, dvs hus langs gater. Det har vært byfunksjoner i husene her, noe det også er i dag. Det var verftsvirksomhet, og senere annen type marin næring her innerst i bukta.
Nedenes amt II 1755
Sefrak
”Steinkaret”- fortøyningsfeste som ble benyttet av omkringliggende kraner. (bildet utlånt til Hisøybilder av Tore Voss Taraldsen)
Fortolkning: Enkelte få funksjoner gjør at det fortsatt er bymessig karakter over Vika. Skrivergården har hatt spesiell samfunnsmessig betydning og er fortsatt et samlende element, selv om det nå er et legekontor. Andre viktige historiske Flyfoto 2008 elementer i området er fortøynings bomkarret, som minner oss
om tidligere tider. Det tredje elementet, som kanskje er det aller viktigste er ferja ”Kolbjørn”, og ferjeanløpet.
Vurdering: Det er ferjeanløpet som gjør at Vika fungerer som en sosial møteplass. Den bymessige karakteren kommer ytterligere til uttrykk der ”halvoffentlige” gangveier og trapper smyger seg langs husene, på tvers av eiendomsgrenser.
Sefrakregistreringen 1993, Dalen Aktivering: Det er viktig at arealbruksformålet for Skrivergården
og bygningen vest for denne beholdes som allmennyttig i framtiden. Det må, i den grad det er mulig igjennom reguleringsplan legges til rette for fortsatt handel, og næringsaktivitet. Gangveier reguleres inn med eget formål.
Fra ferja
6. Kulltangen
Beskrivelse: Det er bare tre sefrak-registrerte bygninger på Kulltangen.
Tangen siste halvdel av 1800-tallet Nedenes Amt II, 1755, Æ: ”Kolbiørns Tangen” Colbjørnsvig Jernstøberi ble flyttet fra Sukkerheia til Kulltangen i
1886, under navnet Arendal Mekaniske verksted. Det ble bygget en slipp, og man gikk etter hvert over til å bygge små dampbåter, bl. a. den første ”Kolbjørn”. I følge Norges bebyggelse sysselsatte verkstedet 50 mann i 1953. I Kulltangen 17 har det vært både likkistefabrikk og seilmakerverksted, samt senere tilholdssted for sløyden ved His skole. Nr. 19 var gjestgiveri. I 1963 brant hele 9 hus i område ned til grunnen, deriblant det store huset lengst til høyre i bildet over: ”Det lassenske hus” og Arendal mekaniske verksted.
Sefrak-registreringene Tolkning: Den historiske betydningen Kulltangen har i dag, knytter seg til bruken av området til næringsvirksomhet med sterk tilknytning til stedet. Kulltangen er bebygd med mange forskjellige formspråk og strukturer med opprinnelse fra et vidt tidsspekter.
Flyfoto 2008
Vurdering: Kulltangen blir i fremtiden et rent boligområde. Området utenfor slippen, mot Galtesund, er avsatt til friområde i reguleringsplan for del 2 av Kulltangen som legger til rette for å rive industribygningene og å bygge boliger.
Aktivering: Det må sørges for at allmennheten får tilgang til områder langs sjøen. De bevaringsverdige bygningene må A/S Arendals mek. Verksted, NB- 1953 omreguleres, fordi gjeldende reguleringsplan ikke inneholder bestemmelser om bevaring av bygningen. 7. Neset
Beskrivelse: Det er 77 sefrakregistrerte bygninger på Neset. Bebyggelsen gir et ”broket” inntrykk. Her finner vi alt fra skjevt røstede hus fra 1700-tallet til hus bygd på 1960-tallet med flatt tak, samt etterlikninger av det gamle, fra 1990-tallet. Øyens Båtbyggeri var i den rød bua på bildet under.
Nedenes amt II, 1755
Sperreviga
Fortolkning: Som andre steder i planområdet forteller også Neset en historie som inneholder elementer av alle slag, og av forskjellig opprinnelse. Det forteller oss om et levende bomiljø, som er Flyfoto 2008 under kontinuerlig utvikling. Det er mye byggeaktivitet i området.
”Røddåheim”, bygd 1750 Kjellerluker- Sperrevigveien 82
Vurdering: Størrelsen på garasjer og båtbuer begynner å nærme seg vanlig bolighus. Skalaen er noen steder kommet ut av målestokk. Det skal være mulig å se forskjellen på boligen og de sekundære bygningene.
Aktivering: I de generelle bestemmelsene til planen ligger begrensninger i størrelse på sekundære bygninger. Byggegrense til sjø bør være i veggliv- hovedhus. Sefrak-registreringene 8. Jomfruholmen
Beskrivelse: Det er 3 Sefrak-registrerte bygninger på holmen. Hovedbygningen er en stor murbygning fra 1865, de andre to har vært et båtbyggeri; ”Tengelsens Båtbyggeri”, der de bygde småbåter. Kartene fra 1731 og 1755 viser at det var bygninger her også da, uten at det er synlige rester etter disse nå.
Nedenes Amt II, 1755, ”ii- Jomfrue Holmen”
Bilde fra sefrak-registreringen 1993
Tolkning: Bygningene er store, klart definerte elementer. Historisk sett viser huset den velstand som nådde sitt høydepunkt mot slutten av 1800-tallet. Oppbygde hageavsatser, murer og bryggekanter er en viktig del av bygningsmiljøet.
Flyfoto 2008
Sett fra Sperreviga- sept 2010
Vurdering: Det må tas stilling til om det skal være næringsformål på halve holmen fortsatt. En bør vurdere om
Sefrak-registreringene det kan være muligheter for å åpne deler av holmen til allmenn ferdsel.
Aktivering: Det må settes byggegrense til sjø og høyest tillatte utnyttelsesgrad innenfor dette må beregnes.
9. Gjeida
Beskrivelse: Det er 5 Sefrakregistrerte objekter på holmen. Kallevig etablerte verft her i 1790. Det som var igjen av bygninger, brant ned på slutten av 1990-tallet, med unntak”Klokkebua”, og hele innsiden av holmen er småbåtanlegg. Fortsatt finnes det en rekke jernpåler og fortøyningsanordninger og rester etter beddinger hvor det har blitt bygget skip. Det er badeplass mot nord.
Kart fra 1937
”Klokkebua” Fra Sefrak-registreringen 1993
Fortolkning: Ruiner, fortøyningsinnretninger og brygger gjør holmen ”historisk lesbar”. Den største verdien ligger i at holmen har et stort potensiale som friluftsområde. Bryggene på holmen har stor bruksverdi.
Sefrakregistreringene
sefrak 1993- ”tunskjema”
Barken Birkeland ved Geideholmen, beg. av 1900 tallet, fra ”Hisøybilder I”.
Vurdering: Det som er igjen kan ligge for å minne oss om hva som en gang var. Klokkebua bevares.
Aktivering: Holmen reguleres til dagens bruk, der badeområdet defineres. Klokkebua må bevares som den er. Evt. nye bygninger, plasseres på ruiner, eller der det har stått bygning jf. sefrakregisteret.
Flyfoto 2008 10. Brakka
Beskrivelse: Området består kun av en bygning, som ble oppført som leiligheter for arbeidere på Gimle Sag i 1870 årene. Bygningen hører til sjeldenhetene. Slike ”leilighetsbygg” er det svært få igjen av. Det er 6 leiligheter i bygningen.
Kart 1937
Foto ”Kolbjørnsvik hus og miljø” 1982
Sefrak-registreringen
Brakka 2010 Flyfoto 2008 Fortolkning: Svært viktig kulturminne, som kan fortelle noe om hvordan arbeidere bodde. De som bodde her skilte seg fra sjøfolk og selvstendige håndtverkere, som hadde sitt eget lille hus, og mye høyere status i lokalsamfunnet.
Vurdering: Ytre sett er bygningen i hovedsak bevart. Det er gjort endringer for en bedre utnyttelse av bygningen, men hovedformen er som den var. Utfordringen er at veien ligger svært nær, og evt. utvidelse av veien vil være vanskelig. Fra Sefrak-registreringen 1994
Aktivering: Leilighetsinndeling beholdes. Offentlig eierform opprettholdes. 11. Gimle
Beskrivelse: Det er 7 sefrak-registrerte bygninger i området. Kallevig, eller Gimle som det nå heter, ble fradelt Trommestad i 1665. Kallevig var landstedet til konsulen i Arendal, Morten Michael Kallevig, som lot oppføre ny hovedbygning i 1805, da også navnet ble endret til Gimle. Det ble anlagt en flott have innenfor, med trær, dammer og lysthus, helt etter den tidens mote. Gimle Dampsag lå ute på Sagholmen, og var i drift fra 1868 til mellomkrigstiden. Utsnitt av kart fra 1731 I tillegg kommer Sandvigveien 23, som skal være bygd i flere
etapper utover 1900-tallet og hovedbygningen til rederi Jørgen P. Jensen, som er bygd i 1932 med kontorbygning fra 1956/ 71. Virksomheten som ble igangsatt her på Gimle har hatt avgjørende betydning for utviklingen av Kolbjørnsvik som tettsted.
Utsnitt fra ”Nedenes Amt II” 1755, ”i. Calwig”
Veien inn til Sandvigveien 23 Gimle
Tolkning: Området viser svært tydelig utviklingen fra Kallevig først ble fradelt, utviklingen av Gimle, og tilslutt Rederi Jensen. Alt sett i lys av Arendal som en stor sjøfartsby. Selv om store deler av hageanlegget er forsvunnet, gir anleggene oss inntrykk av en storhetstid som er forbi. På grunn av den tydelige linjen som kan trekkes fra Kallevig over til Jensens rederi, er området svært godt lesbart. Det forteller oss mye, bare ved å se disse tre eiendommene etter hverandre.
Flyfoto 2008
Rederikontorer- rederi Jensen- tegninger 1971, da det fremre partiet ble bygd på.
Vurdering: Evt. fortetting må skje bak disse. Hageelementer, avsatser, murer, veier og i den grad det er mulig også trær og Gimle, havepaviljong, fra ”Norske planter bør bevares og legges som premiss ved evt. fortetting. Haver” Carl Wilhelm Schnitler, 1916. (revet) Aktivering: Det settes byggegrense bak, og vest for anleggene. 12. Snappekleiv
Beskrivelse: Det er 37 sefrakregistrerte bygninger i området. De fleste er bygd mellom 1850 og 1900. Husene ligger i til dels i bystruktur. Flere av husene er bygd av arbeidere ved Gimle Sag. En bygning med spesiell betydning er Prestegårdsveien 2, som ble bygd av Indremisjonen i 1868.
Nedenes Amt II, 1755
Sefrakregistreringene Snappekleiv nedover mot Kolbjørnsvik
Tolkning: Den historiske betydningen av området ligger i bygningsstrukturen, gater, porter og murer. De eldste bygningene ligger plassert utenom denne strukturen, derfor er utviklingen svært lesbar.
Flyfoto 2008
Murer og sekundære bygninger er viktige for å definere gateløp
Vurdering: For å beholde denne strukturen er det viktig at murer, gjerder og buer bevares som en helhet sammen med bolighuset. Dette huset nederst i Snappekleiv En utfordring kan da være ønske om parkeringsplass utenfor var posthus og telefonsentral på huset. begynnelsen av 1900-tallet Aktivering: Generelle bestemmelser om bevaring.
13. Prestegårdsveien
Bebyggelsen: Det er 2 sefrakregistrerte bygninger på strekningen. Dette er presteboligen, der hovedbygningen ble oppført i 1878. I området innenfor ble det etter hvert bygd en håndfull større eneboliger.
Nedenes amt II, 1755
Prestegårdsveien 24, tegnet av arkitektstudent Per A. Hofstad i 1950
Fortolkning: Prestegårdsveien er et fint naturområde, der hver enkelt bolig har store hager og god plass.
Flyfoto 2008
Prestegården i forgrunnen
Vurdering: Dersom karakteren ønskes beholdt i området må fortetting unngås. Utsnitt av kart 1937 Prestegården ved 10-tallet Aktivering: I området må man se på endringer i hvert enkelt tilfelle. Bygningsdetaljene fra 1950-tallet kan være vanskelig å bevare. De må imidlertid passe til bygningen, utforming bør være som opprinnelig. Det må settes lav utnyttelsesgrad. Fradeling og seksjonering bør begrenses.
14. Slingra / Sletta
Beskrivelse: Det er 44 sefrak-registrerte bygninger oppover Slingra. Området ble fortettet mot slutten av 1800-tallet. Skolen ble bygd i 1864.
”Tromestad gaard”, med en sti nordover til Kolbjørnsvik. Kart 1731
Slingra sett fra Vikaveien
Sefrak-registreringene
Skolebygningen fra 1864 ”Sletta”, flyttet hit i 1838.
Tolkning: Områdets særskilte historiske betydning ligger i at den første offentlige skolebygningen ble bygd her etter at fastskoleloven ble innført. Den første skolen lå i Norvika, den andre altså her, og dagens skole ligger nå litt lenger oppe i Trommestadveien. Vi kan dermed lese en tidsakse, som også speiles i resten av det bygde miljø. Det er en viktig gangforbindelse over Sletta ned til Kolbjørnsvik.
Vurdering: Bygningene i området har vært utsatt for mange bygningsmessige endringer, og gir et ”broket” inntrykk. Gangforbindelsene er viktige for å holde bomiljøet levende og aktivt.
Aktivering: Ikke spesielle bestemmelser utover de generelle bestemmelsene. Muligheten for en sammenhengende gangforbindelse reguleres inn, i et strekk som kan videreføres opp Flyfoto 2008 til skolen. 15. Villaveien
Beskrivelse: Det er 11 sefrak-registrerte bygninger i området. Ellers er det en håndfull større villaer som ble bygd i perioden 1880-1940. Villaveien har noen få svært gamle hus, og også boliger fra fram til i dag, med vekslende størrelse og karakter.
Sefrak-registreringene
Flyfoto 2008
”Kringsjå” bygd 1931 for disponent H.B. Holta
Fortolkning: Disse store eneboligene viser tydelig den økonomiske framgangen som hadde vært i området. Adressen på 1960-tallet var ”Villastrøket”.
”Dalen”- Eiendommen til direktøren til Arendal Mekaniske verksted, 1883
”Furubo” 1918 Villaveien 12, bygd beg. av 1800-t
Vurdering: Disse villaene har bevaringsverdi ikke bare på grunn av høy alder men på grunn av samfunnshistorisk verdi.
Aktivering: Området reguleres til bevaringsområde. Enkelte hager bør bevares. Fradeling og seksjonering bør begrenses.
Dør Villaveien 12, 1994
16. St. Hansveien
Beskrivelse: Trommestad brukte området til beiteland opprinnelig, og det gikk da under navnet Norishaven. Bebyggelsen i St. Hansveien er bygd i perioden 1935-1962, med et par unntak. Eneboliger med store tomter og god utsikt, er plassert langs veien. Elementene er store, og klare i formen. I 1937 ble det planlagt ny vei, jf kart. Utbygging skjedde i forbindelse/etter at denne veien ble bygd.
Nedenes Amt II, 1755
Utsikten fra friområdet
Fortolkning: St. Hansveien viser den velstand de nedenforliggende områdene la grunnlag for i Hisøy Kommune. Områdets historiske Slåbervig, Gimle, Trommestad, verdi ligger i dette. Strukturen er viktig for senere forståelse av kart 1937, St. Hansveien var ubebygd området.
13.sept. 2010 Flyfoto 2008
Vurdering: Bygningsdetaljene har mindre betydning. Det kan vurderes om det skal være et unntak fra diverse bestemmelser som skal ivareta hensynet til at detaljer blir bevart.
Aktivering: Det kan settes bestemmelser som hindrer seksjonering eller sterk fortetting. Friområder som har slik formål i kommuneplanen avsettes til Furuli, oppf. 1937-38 friområder i områdeplanen.