Radøy kommune
Innkalling for Formannskapet i Radøy
Møtedato: 16.04.2015 Møtestad: Alver hotell Møtetid: 09:00
Saksliste: Saksnr Tittel 029/2015 Søknad om støtte til EM-deltaking 030/2015 Tilskot til idrettsanlegg 031/2015 Søknad om fritak som meddommar i Nordhordland tingrett 032/2015 Søknad om ny aksjekapital Sambandet Vest 033/2015 Kommunestruktur - vidare saksgang og endeleg utnemning av forhandlingsutval 034/2015 Mobildekning mast Nordanger 035/2015 Mogleg medlemsskap i Cittaslow 036/2015 Meldingar og referatsaker
Den som har lovleg forfall eller er ugild i nokon av sakene må melda i frå til kultur- og sørvistorget så snart som råd, tlf 56 34 90 00. Varamedlemmer møter etter nærare innkalling.
8. april 2015
Jon Askeland møteleiar Arthur Kleiveland utvalssekretær
Radøy kommune Saksframlegg
Saknr Utval Type Dato
029/2015 Formannskapet i Radøy PS 16.04.2015
Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Bente Kopperdal Hervik 15/349 15/3446
Søknad om støtte til EM-deltaking
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Radøy kommune gjev Manger skulemusikklag 10 000 kroner i støtte til deltaking i EM for skulekorps i Tyskland.
Saksopplysingar: Bakgrunn
Manger skulemusikklag søkjer om kr 100 000 i støtte til deltaking i Europameisterskapet for skulekorps i Tyskland. Manger skulemusikklag vann meisterskapet i fjor, og er inviterte som tittelforsvarar.
Budsjettet for turen og førebuingane er på 304 000 kroner, noko som utgjer 8 000 kroner pr musikant.
I 2014 fekk Manger skulemusikklag 10 000 kroner i støtte til deltaking i EM.
Søknaden har vore på uttale hjå Radøy song- og musikkråd og Radøy ungdomsråd. Begge uttalar seg positivt til søknaden. Radøy song- og musikkråd foreslår at Manger skulemusikklag får 75 % meir enn i fjor sidan turen i år, i følgje song- og musikkrådet, vert 75 % dyrare enn i fjor. Song og musikkrådet foreslår altså at det vert gjeve 17 500 kroner i støtte. Radøy ungdomsråd foreslår ikkje nokon sum.
Vurdering Å delta i eit europameisterskap er ei stor oppleving både for musikantar og støttespelar, og det er også ei god profilering av kommunen. Denne gongen reiser dei også ned som tittelforsvarar.
Det er dyrt å delta på konkurransar, og det er viktig at det ikkje vert så dyrt å vera med at det vert vanskeleg for familiar å ha born med i korpset. Det er difor positivt at Manger skulemusikklag står på for å halda eigendelen for musikantane så låg som mogleg.
Rådmannen meiner på bakgrunn av dette at Radøy kommune bør støtta Manger skulemusikklag si EM-deltaking.
I budsjettet er det sett av 30 000 kroner i posten kulturtiltak til born og unge. Til no i år er det brukt 10 000. Rådmannen meiner at det Radøy kommune bør løyva 10 000 kroner til Manger skulemusikklag si EM-deltaking også i år.
Konklusjon
Radøy kommune bør støtta opp om Manger skulemusikklag si EM-deltaking, og gje kroner 10 000 i tilskot til turen.
Vedlegg: Søknad om støtte Rekneskap 2014 med årsmelding Utfyllande opplysningar Uttale frå Radøy ungdomsråd Uttale frå song- og musikkrådet
Kulturmidler (KF-109) Referansenummer: 35VWTG Registrert dato: 13.03.2015 06:25:44
Vedlegg: Manger Skulemusikkla1.docx
T Vedlegg ettersendes via post
Innledning Kommunen tildeler hvert år midler etter søknad fra lokale lag og foreninger. For søknadsfrist og annen relevant informasjon, se kommunens nettsider. Opplysninger om foretak/lag/forening Organisasjonsnummer 971535032 Foretak/lag/forening Manger Skulemusikklag Adresse Postboks 50 Postnummer 5931 Poststed MANGER Telefon 99411096 Telefaks
Bankkonto 36360701845 Eventuelt forbund/organisasjon som laget er tilsluttet NMF Opplysninger om kontaktperson Fornavn Wenche Etternavn Sætre Adresse Sætrevegen Postnummer Poststed 5936 MANGER Telefon 99411096 E-post [email protected]
Tiltaket Det søkes om tilskudd til ¤ Drift av eksisterende tiltak
Kulturmidler (KF-109) - side 1 Beskriv nærmere hva tilskuddet skal brukes til MSML er invitert til å delta på EM for skolekorps I Tyskland I mai. Dette medfører ekstrautgifter I fm seminarer I forkant og til reisen som totalt beløper seg på 304000,- som må taes fra driftsbudsjettet.
Søknadssum 100000 kr
Tilknytning til kommunen Gjelder søknaden for et lag / en forening utenfor kommunen, men med kulturtilbud til denne kommunen? ¤ Nei Laget/foreningen gir kulturtilbud innenfor ¤ Hele kommunen
Medlemmer Antall medlemmer pr. 01.01. dette år 46 Kjønnsfordeling T Blandet
Aldersfordeling Aktive medlemmer Under 12 år 12 til 18 år Over 18 år 6 26 6 Passive medlemmer Under 12 år 12 til 18 år Over 18 år 8 Støttemedlemmer Under 12 år 12 til 18 år Over 18 år
Inntekter/utgifter Oppgi faktiske inntekter og utgifter for siste regnskapsår. Spesifikasjon av inntekter Medlemskontingenter 49600 Kommunale tilskudd 27000 Andre tilskudd 99782 Egne arrangement 341529 Andre inntekter 365565 Sum inntekter 883476
Kulturmidler (KF-109) - side 2 Spesifikasjon av utgifter Husleie 0 Kontingenter 22470 Faste driftsutgifter 61635 Kurs/instruktør 302943 Diverse utgifter 315565 Sum utgifter 702613
Kulturmidler (KF-109) - side 3
Manger Skulemusikklag (MSML)
Historikk: Se MSML sin offisielle Facebookside
Manger Skulemusikklag består i dag av 38 musikanter og 8 2. års aspiranter.
Korpset har vært norgesmester i 8 av de 10 siste NM og i 2014 ble korpset Europamester i Perh, Skottland.
Korpset vant sin gruppe, 1. div brass på Mangerfestivalen i 2014, og ble i jan kåret til Europas beste skolekorps av 4Barsrest.
MSML er en svært viktig del av Mangerbygda. Korpset bidrar til mange arrangement i nærområdet, f.eks. på julegateåpning, julekonsert i kirken, spilling under julegudstjenesten, spilling på senterdager, arrangerer Basar i Radøyhallen, Mangerfestival, deltagelse på Hordablæsten, NM og EM.
I vår skal MSML være med og arrangere Hordablæsten i Grieghallen sammen med Manger Musikklag og Sæbø skulemusikklag.
I tillegg til dette er korpset en til stor motivasjon for andre unge i regionen da de viser at selv om de er rekruttert fra en liten skole på bare 150 elever, så er det mulig å gjøre det bra – helt ned i Europa.
I korpset finnes det ingen reservebenk. Her er det plass for alle og de eldste er med på å støtte opp under og lære opp de yngste da de vet at alle må bidra for å gjøre en god konsert eller konkurranse.
MSML har en velfungerende foreldregruppe som legger ned flere tusen dugnadstimer i løpet av et år for å bidra til driften av korpset.
Vi har godt samarbeid med både Radøy kulturskule, Manger folkehøgskule og Manger Musikklag når det gjelder lærekrefter og opplæring av korpsmedlemmene utenom øvingene.
Korpset avholder flere seminarer i oppkjøring av konkuranser og trekker i disse seminarene inn ekstra lærekrefter. Alt dette bidrar til at korpset gjør det bra, men det trenger en økonomisk hjelp til de store utgiftene det blir når et stort korps skal delta i EM.
Korpset er også opptatt av å jevne ut de sosiale forskjellene slik at alle skal være med og ingen blir stående utenfor. Derfor jobber vi hardt for å fullfinansiere turen for musikantene. Dette utgjør for EM turen 8000,- pr musikant som tilsammen blir 304 000,-
Manger Skulemusikklag i Perth, Skottland, 2014.
Fra: Katarina Birkeland Sendt: 25. mars 2015 17:27 Til: Bente Kopperdal Hervik Emne: Uttalelse på søknad på Manger skulemusikklag
Bente Kopperdal Hervik
Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Katarina Birkeland 25.03.2015 Vår: 14/598 - 15/3405 [email protected]
Uttalelse på søknad på Manger skulemusikklag
Radøy Ungdomsråd stiller seg positiv til søknaden frå Manger skulemusikklag om støtte til kulturmidlar.
Representantane meinar Manger skulemusikklag er eit godt tiltak for barn og unge i kommunen. Skulemusikken gjer barn og unge i kommunen eit godt tilbod på fritida, og skapar aktivitet for mange barn og unge. Skulemusikken er ein god møteplass der unge med same interesse samlast.
Ungdomsrådet synst at Manger skulemusikklag er ein god representant for Raødy kommune.
Ungdonmsrådet har ikkje satt ein konkret sum for støtten.
Med helsing
Katarina Birkeland ungdomskoordinator
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur. Radøy kommune v/ Bente K. Hervik Isdalstø 22.03.14
Uttale i høve søknad om tilskot
Radøy musikkråd har i møte 22.03.15 handsama saka om tilskot til Manger skulemusikklag i høve deltaking i EM i Tyskland. Kommunen gav eit tilskot på kr 10 00,- i 2014. Då spela Manger skulemusikk i Skottland og vann EM tittelen for Brass Band . Kostnadane med å reisa til Tyskland er på ca 75% meir enn turen til Skottland og RMR tilrår difor ein auke i tilskotet på 75%
RMR har kome fram til følgjande vedtak:
Vedtak: RMR tilrår kommunen å støtta Manger skulemusikklag med kr 17.500,- i høve turen til EM i Tyskland 2015.
Mvh
Radøy Musikkråd v/ Elin Irene Klausen
Radøy kommune Saksframlegg
Saknr Utval Type Dato
030/2015 Formannskapet i Radøy PS 16.04.2015
Kommunestyret i Radøy PS
Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Sveinung Kvamme 15/606 15/3500
Tilskot til idrettsanlegg
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Radøy kommune går ikkje inn som medeigar i anlegg for idrett, skyting eller liknande. I den grad det er nødvendig for kommunal drift, kan kommunen inngå leigeavtale med slike anlegg.
Saksopplysingar: Bakgrunn Bakgrunnen for saka er kommunestyret sitt oversendingsframlegg i budsjettførehavinga for 2015, med følgjande tekst: «Rådmannen kjem tilbake med utgreiing av korleis kommunen kan bidra til å realisera nye kunstgrasbaner på Bø og Manger. Utgreiinga må innehalda drøfting av konsekvensar ved at kommunen eventuelt går inn som medeigar i anlegga tilsvarande eit eventuelt kommunalt investeringstilskot. Eventuelle andre måtar å løysa dette på, slik at kommunen kan nytta investeringsmidlar til føremålet, kan også trekkjast inn. Eventuelt kommunalt medeigarskap vil vera ein teknisk måte å løysa dette på, og det vert lagt til grunn at det ikkje vil få konsekvensar for vedlikehaldet av anlegga. Skytebaneanlegget i Haukåsen skal vurderast med 1 million i investeringstilskot til liks med kunstgrasanlegg på Hordabø og Manger, elles må alle andre tilsvarande tiltak vurderast.»
Vurdering Rådmannen tolkar oversendingsframlegget slik at det er politisk vilje til å gje tilskot til dei aktuelle anlegga, samstundes som kommunestyret ser at det ikkje vil vera økonomisk forsvarleg å løyva midlar til investeringar i idrettsanlegg over driftsbudsjettet.
Radøy kommune har skatteinngang på om lag 86% av landsgjennomsnittet, og eit kostnadsnivå som er ca 8% høgare enn landsgjennomsnittet, med basis i utrekna utgiftsbehov pr innbyggjar. Det gjer at kommunen har ein pressa økonomi, og at ressursane må prioriterast strengt. Rekneskapsåret 2014 kom ut med eit meirforbruk på nær 5 mill. Dette gjer at kommunen sin handlefridom vert ytterlegare redusert i åra som kjem.
Rådmannen legg til grunn at kommunestyret sitt oversendingsframlegg er basert på at kommunen har stram økonomi, og at det ikkje er rom for å gje tilskot i millionklassen over drifta. Kommunestyret ønskjer difor at rådmannen ser på modellar som gjer at ein kan føra kostnaden tilsvarande tilskota i investeringsrekneskapen, og finansiera dette ved låneopptak.
Investering og drift – to sider av same sak? Føresetnaden for å føra kostnader i investeringsrekneskapen, er at kostnadene gjeld «driftsmidlar bestemt til varig eige eller bruk for kommunen», jf rekneskapsforskrifta §8, første ledd. Av andre ledd i same paragraf går det fram at anleggsmidlar som har avgrensa økonomisk levetid, skal avskrivast med like store beløp over levetida. Sidan avskrivingskostnadene er eit slags nullspel i kommunerekneskapen, er det i praksis kostnaden ved avdrag på lån som vert belasta driftsrekneskapen. Auka investeringar fører til krav om auka avdragskostnad, og kommunen har ikkje høve til å «stå over» avdrag for å spara pengar, slik ein kan gjera i private rekneskap.
Hovudskilnaden mellom drift og investering er såleis at driftskostnader vert belasta rekneskapen det året dei kjem på, medan investeringskostnader vert belasta rekneskapen over tid. Det er såleis nærliggjande å tenkja at dersom ein ikkje har råd til å gje tilskot direkte i driftsrekneskapen, har ein heller ikkje råd til «flytta» kostnaden til investeringsrekneskapen. Kostnaden blir ikkje borte, den blir berre «smurt ut» over fleire år.
Av kommunelova § 50, første punktum går det fram at «kommunar og fylkeskommunar kan ta opp lån for å finansiera investeringar i bygningar, anlegg og varige driftsmidlar til eige bruk». Radøy kommune har minimale frie fond som kan nyttast til investeringar, og må difor finansiera alle investeringar gjennom opptak av lån, eventuelt supplert med inntekter frå sal av anleggsmidlar. I økonomiplanen for 2015 – 2018 er såleis alle investeringar i åra 2016 – 2018 finansert 100% ved låneopptak. Det må leggjast til at den delen av investeringskostnaden som gjeld meirverdiavgift, ikkje kan finansierast ved lån, då den skal finansierast av motteken mva-kompensasjon.
Auka investeringar fører såleis til auka driftskostnader som følgje av auka avdragsbelastning. Slik økonomiplanen er lagt, er det så vidt balanse i økonomiplanperioden. Auka investeringar knytt til idrettsbaner, vil såleis måtta føra til reduksjon av andre investeringar, eller til ytterlegare innsparingar i alt svært strame driftsrammer.
Praksis til no I mange år har Radøy kommune hatt som hovudregel at idrettsanlegg skal vera eigd av dei aktuelle laga, og at kommunen skal gje tilskot til drifta. Det at laga sjølv eig anlegga betyr mykje for drivkraft og entusiasme i arbeidet med å drifta og vedlikehalda anlegga. Kommunalt eigarskap er slett ingen garanti for betre økonomi eller vedlikehald, i alle fall ikkje på lengre sikt. Ei omlegging til kommunal eige, heilt eller delvis, vil vera eit brot med vel etablert praksis. Rådmannen meiner at praksis til no har vore god, og at omlegging til heil eller delvis kommunal eige ikkje er ønskjeleg, særleg i lys av kommunen sin vanskelege økonomi.
Eit anna og viktig poeng er å sikra rimeleg lik handsaming av alle lag og organisasjonar på Radøy. Dersom kommunestyret vel å opna for å eiga nokre anlegg heilt eller delvis, er det grunn til å tru at andre lag og organisasjonar kan oppfatta dette som urettvist, og vil krevja auka støtte til drifta si. Den noverande modellen er enkel i så måte, laga eig sine eigne anlegg, medan Radøy kommune eig Radøyhallen. Kommunen gir årleg driftsstøtte til laga, etter tilråding frå laga sine eigne organisasjonar. Med delvis kommunalt eigde anlegg, vert fordelinga langt meir komplisert. Rådmannen meiner at ordninga som vert praktisert no fungerer rimeleg bra.
Rådmannen vil i det følgjande vurdera ulike modellar for medeigarskap
Mogelege modellar Som tidlegare nemnt, kan ein føra kostnader til «driftsmidlar bestemt til varig eige eller bruk for kommunen» i investeringsrekneskapen. Altså må det vera tale om reelle eigendelar, der kommunen har ein faktisk disposisjonsrett over «gjenstanden». Ein kan tenkja seg fleire variantar:
1. Kommunen overtek heile anlegget 2. Kommunen går inn som sameigar i anlegget 3. Kommunen går inn som deleigar i eit selskap som eig anlegget 4. Kommunen leiger heile eller deler av anlegget til eige bruk
Alternativ 1 går ut over det som kommunestyret har etterspurt, og rådmannen vil berre vurdera nokre få moment i høve til dette. Om kommunen overtek eit anlegg fullt ut, er det på mange måtar det mest ryddige. Kommunen eig og driv, og leigar ut til dei som vil nytta anlegget. Kommunen administrerer og held anlegget i stand. Laget som vert kjøpt ut vil få ein god slump pengar, men ein del vil måtta gå attende til kommunen som leigekostnad. Faren som ligg i dette er at laget «brukar opp» pengane dei får lenge før kommunen har nedbetalt anlegget, og laget får igjen trong for meir driftstilskot. Dermed kan kommunen sitja igjen med ytterlegare kostnadsauke fram i tid. Kostnadene ved kommunal drift vert rimeleg sikker høgare enn ved drift i lagsregi, først og fremst fordi dugnadsdelen fell bort, og alt arbeid skal betalast for. Rådmannen kan ikkje sjå at full kommunal overtaking av noko anlegg er aktuelt.
Alternativ 2 er truleg det som ligg nærast det kommunestyret har bede om. Lov om sameige, §1, seier at «Lova her gjeld der to eller fleire eig noko saman på ein slik måte at retten deira er rekna i partar etter delings- eller høvetal». I praksis vil det kunna vera tale om at kommunen kjøper ein del av anlegget, og at det dermed oppstår eit sameige. Som sameigar må Radøy kommune ha ei reelt eigartilhøve, og reell innverknad på drifta av sameiget. Det må setjast opp ein sameigeavtale, som regulerer tilhøvet mellom partane, truleg bør det også veljast eit styre for sameiget. Sameige er inga enkel løysing, men kan fungera greitt så lenge partane er samde. Det kan oppstå usemje, særleg dersom avtalen mellom partane ikkje er god nok. Det vil føra for langt å gå inn på kva ein slik sameigeavtale skal innehalda, men rådmannen vil understreka at det må gjerast ei grundig arbeid før ein eventuell sameigeavtale kan inngåast. Det er særleg viktig at det er avklåra korleis mogelege tvistar skal løysast, og korleis ei eventuell oppløysing av sameiget skal gjerast. Oppløysingsklausulen vil også vera vesentleg for korleis heile avtalen skal forståast. T.d. vil ein klausul om at kommunen sin del skal tilfalla «laget» vederlagsfritt eller for ein symbolsk sum, gjera avtalen verdilaus iht investering og oppføring i balansen.
Gitt at sameigeavtalen oppfyller alle formelle krav til at kommunen er reell eigar, vil det etter alternativ 2 vera «kurant» å føra kostnader til kjøp av ein del av anlegget i investeringsrekneskapen. Ein modell kan vera å taksera eigedomen slik den ligg føre, og at kommunen betalar for eigarandelen i samsvar med takst. Kjøpesummen vert ført som investering, og aktivert i balansen til same verdi. Kjøpet kan finansierast ved låneopptak. Dette vil føra til auka kostnader til renter og avdrag i kommunen sin driftsrekneskap. Grovt sett kan ein seia at avdragskostnaden vil utgjera ca 3,5% av lånesummen kvart år, men dette må vurderast ut frå nedbetalingstida på anlegget. I tillegg kjem rentekostnad i samsvar med rentenivået til ei kvar tid.
Dersom sameiget seinare fører opp nye bygningar eller anlegg, kan kommune føra sin høvesvise del av kostnaden i investeringsrekneskapen og aktivera anlegget i balansen. Men dette føreset sjølvsagt at komande kommunestyre løyver det som trengst av midlar. Sameigarskapet forpliktar ikkje kommunen til å løyva noko meir enn det som eventuelt går fram av sameigeavtalen.
Ei anna side av kommunal deltaking i sameige, er at dette vil krevja auka administrative ressursar. Kor mykje ressursar det er tale om, kan ein først vurdera i samband med drøftingar kring ein eventuell sameigeavtale.
Alternativ 3 er ein modell der det vert etablert eit eige juridisk selskap som skal eiga og driva anlegget. Dette kan vera eit andelslag, eit samvirkelag eller eit aksjeselskap. Eit aksjeselskap bør ha eit visst kommersielt tilsnitt, og det er vanskeleg å sjå at det er «business» i å eiga og driva idrettsanlegg av den typen det her er tale om. Eit andelslag eller eit samsvirkelag er nærare eit sameige, men med den viktig skilnaden at andelslaget er ei sjølvstendig juridisk eining. Her kan ein t.d. tenkja seg at eit idrettslag skyt inn eit anlegg som kapital, medan kommunen går inn med kontante midlar som kapital. Dette er også kostnader som kan førast i investeringsrekneskapen.
Utfordringa er at kommunen i denne modellen ikkje vil eiga noko anlegg, men berre gjera eit kapitalinnskot eller eit kjøp av aksjar. Dette gjer at investeringa ikkje kan finansierast ved låneopptak, jf ordlyden i Kommunelova § 50, «kommunar og fylkeskommunar kan ta opp lån for å finansiera investeringar i bygningar, anlegg og varige driftsmidlar til eige bruk». Aksjar eller andelar er ikkje bygningar, anlegg eller varige driftsmidlar. Som tidlegare nemnt syner økonomiplanen at kommunen ikkje har frie investeringsmidlar i åra som kjem, og at alle investeringar difor må lånefinansierast fullt ut. For at denne modellen skal kunna lata seg realisera, må altså kommunen selja kommunal eigedom eller langsiktige aksjar for ein sum som minst svarar til det ein skal investera for. Rådmannen kan ikkje sjå at slikt sal er realistisk, og vurderer alternativ 3 som ein ikkje aktuell modell.
Alternativ 4 er ein modell der kommunen inngår leigeavtale om bruk av eit eller fleire anlegg. Iflg rekneskapsreglane er det høve til å føra kostnader til investering i leigde anlegg i investeringsrekneskapen. Førsetnaden er at leigeavtalane er relle, og at leigetida er meir enn tre år. Utfordringa her vil vera i kva grad kommunen har trong for å leiga slike anlegg til bruk i den kommunale drifta.
Når det gjeld Grønålen-anlegget, kan eit leigetilhøve vera reelt nok. Skulane nyttar i dag Grønålen vederlagsfritt, og det vil ikkje vera urimeleg om kommunen inngår ein leigeavtale med Manger idrettslag om bruk av Grønålen i skuletida, og betalar ein årleg leigesum. Det er også mogeleg å nytta midlar frå investeringsbudsjettet til anlegget for at det skal vera tenleg for kommunal bruk. Men det må vera eit rimeleg høve mellom kommunen sin del av investeringa og kommunen sin del av den samla bruken av anlegget.
Når det gjeld anlegget på Bø og skytebana i Haukåsen, kan ikkje rådmannen sjå at kommunen har trong for å bruka desse anlegga til kommunal drift. Det kan då heller ikkje vera aktuelt å inngå nokon leigeavtale.
Rådmannen kan ikkje sjå at kommunal eller privat eige av idrettsanlegg har nemnande innverknad på folkehelse eller miljø.
Konklusjon
Ut frå ei samla vurdering kan rådmannen ikkje rå til at Radøy kommune går inn som medeigar i anlegg for idrett, skyting eller liknande. I den grad det er nødvendig for kommunal drift, kan kommunen inngå leigeavtale med slike anlegg.
Radøy kommune Saksframlegg
Saknr Utval Type Dato
031/2015 Formannskapet i Radøy PS 16.04.2015
Kommunestyret i Radøy PS
Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 15/628 15/3698
Søknad om fritak som meddommar i Nordhordland tingrett
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Solbjørg A. Helland får fritak frå vervet som meddommar i Nordhordland tingrett. Radøy kommune føretek ikkje suppleringsval for inneverande periode.
Saksopplysingar: Det ligg føre søknad frå Solbjørg A. Helland om fritak frå verv som meddommar i Nordhordland tingrett for resten av valperioden. Søknaden er grunngjeven med helsemessige årsaker.
Fritak frå verv som meddommar i tingretten er regulert i Domstollova: § 74. En person kan kreve seg fritatt fra valg dersom helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det, eller vedkommende har vært medlem av et utvalg av lagrettemedlemmer eller meddommere i to perioder tidligere.
Dersom søknaden om fritak vert imøtekomen, kan Radøy kommune velja ny person som meddommar i tingretten. Ifølgje Nordhordland tingrett er det ikkje noko krav til at det må gjerast suppleringsval. Radøy kommune har i denne perioden 21 kvinner og 21 menn som meddommarar i Nordhordland tingrett. Med omsyn til resterande funksjonstid ser ikkje rådmannen det som nødvendig å velja ny meddommar.
Saka går som innstilling valnemnda (formannskapet) og skal avgjerast i kommunestyret.
Radøy kommune Saksframlegg
Saknr Utval Type Dato
032/2015 Formannskapet i Radøy PS 16.04.2015
Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Jarle Landås 14/1625 15/3716
Søknad om ny aksjekapital Sambandet Vest
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
1. Radøy kommune er positive til vidare drift av Sambandet Vest AS. 2. Radøy kommune løyver kr 103.125,- som kommunen sin del av ny aksjekapital. Midlane vert å dekka frå ubundne investeringsfond. Det er ein føresetnad at dei andre eigarane går inn med sin del. 3. Radøy kommune er positive til å finansiera del av NUI IKS sin del av ny aksjekapital avgrensa oppad til kr 103.125,-. Finansieringa for denne delen vert å dekka frå disposisjonsfond. 4. Sambandet Vest AS må snarast leggja fram nye realistiske planar for trasèval og framdriftsplanar, samt vurdering av grunnlaget for framtidig drift av selskapet.
Saksopplysingar: Bakgrunn Styret i Sambandet Vest har i brev av 15. januar 2015 bede eigarane vurdera grunnlaget for vidare drift av selskapet, og i så fall tilføring av ny aksjekapital.
Dagens aksjekapital er brukt opp, og selskapet treng tilføring av midlar for å sikra vidare drift. Styret legg til grunn at det er behov for minimum 1,5 mill kr dei neste åra. Styret ber om rask attendemelding frå eigarane om vidare drift er ønskt, og i så fall at det vert stilt kapital til disposisjon. Dersom eigarane ikkje stiller ny kapital til disposisjon må selskapet avviklast.
Selskapet opplyser i brevet at dei har har von om å få med tidlegare eigarar som har gått ut. Dette gjeld Bergen, Fjell og Øygarden. Status her er ikkje kjent for rådmannen. Det er og nemnt at det vert jobba med å få med fleire større private verksemder som nye eigarar.
I kostnadsfordelinga er det teke utgangspunkt i dagens aksjefordeling. Radøy har i dag 11 aksjar av tilsaman 160. Summen pr aksje er rekna til kr 9 375,-. Vår andel av 1,5 mill kr vert i så fall 103.125,-. I tillegg må vi vera med å dekka inn Nordhordland utviklingsselskap sin andel. Nordhordland utviklingsselskap IKS har 45 aksjar og må i så fall gå inn med 421 875,-. Desse pengane må eigarkommunane dekka inn då NUI ikkje har meir fondsmidlar å ta av.
Det vart halde eigarmøte i Meland rådhus den 24.mars, der ordføraren deltok. Der vart det gjort greie for nytten av Sambandet Vest. Statens Vegvesen (SVV) orienterte om behovet, ringvegtankar og prosess i høve NTP og RTP. Det kom tydeleg fram at prosjektet må finna endeleg trasè, og at det må arbeidast ut reguleringsplanar før det kjem fram i prioriteringskøen i NTP/RTP. Prosjektet vil bli bompengefinansiert med dagens regelverk. Kostnadsstorleiken tilseier at det krevst KVU, så det er uansett eit stykke fram før realisering. SVV er tydeleg på at prosjektet er for uferdig til at det kjem inn i prioriteringane til første revisjon av NTP/RTP, men det er viktig at dette arbeidet vert gjort, og nokon må gjera det! Representant for Askøy kommune orienterte på eigarmøtet om korleis selskapet Askøyvegar as har arbeidd med Askøypakken. I møtet opplyste Meland og Radøy at dei har utsett handsaminga av løyvinga til etter handsaming av Nordhordlandspakken. Det vart også opplyst at Bergen er villige til å gjera ei ny vurdering av deltaking i selskapet. Eigarmøtet konkluderte med at det er brei semje om å arbeida vidare med å realisera Sambandet Vest, og at ein ønskjer at selskapet får kapital til vidare drift. Men, selskapet må arbeida for å få med Bergen kommune m.fl, og leggja fram realistiske planar for framdrift og nødvendige tiltak. Dei private eigarane signaliserte vilje til å gå inn med meir kapital dersom dei offentlege eigarane går først.
Vurdering Styret arbeider no ut frå ein framdriftsplan som legg opp til godkjenning av traséar for ei sambinding av Askøy og Nordhordland. I følgje styret ser ein no på mogelege løysingar for bru, eventuelt tunnel mellom Meland og Askøy og nærare planar for det. Det er etter det rådmannen kjenner til ikkje lagt fram konkrete planar for løysingar så langt. Men, det opprinnelege framlegget om undersjøiske tunnelar er lagt bort, då det er konstatert om lag 70 m lausmassar mellom Askøy og Meland. Bruløysing er meir realistisk, og dess lengre sør på Askøy ein plasserer brua, dess meir trafikk genererer prosjektet. Mellom Meland og Radøy synest bru over Bogno å vera mest sannsynleg.
Formannskapet i Askøy kommune fatta vedtak 10.02.15 om å gå inn med den summen det er søkt om i ny kapital. Austrheim kommune har ikkje handsama søknaden. Meland kommune handsama søknaden i møte den 25. mars, og fattar tilsvarande vedtak som innstillinga til Radøy. Lindås kommune fatta vedtak i 2014, og løyvde uteståande for 2013 slik Radøy gjorde i kommunestyrevedtak 30.10.2014, og vedtok i tillegg å løyva vidare framover.
Tiltaket har klart ein positiv gevinst i form av ringveg som sikrar at det vert mogeleg å koma frå Nordhordland til Bergen sjølv om Nordhordlandsbrua og/eller Hagelsundsbrua skulle bli stengt.
Det å ha eit effektivt vegsystem vil gi miljøgevinst. Det er på noverande tidspunkt umogeleg å vurdera om tiltaket vil føra til auka bilkjøring. Det er eit klart mål at framtidige utbyggingsmønster for å takla folkevekst skal planleggjast slik at ein reduserer behovet for bilkjøring.
Dette vegprosjektet er slik rådmann forstår først og fremst kome til av omsyn til næringslivet og deira behov for effektive transportsystem, ut frå den plasseringa større verksemder har i dag. I så fall er det tvilsamt om tverrsambandet i seg sjølv vil føra til redusert bilkjøring.
Kø fører til økonomisk tap for næringslivet. Betre vegsystem vil difor kunne gi økonomisk gevinst i form av meir effektiv logistikk. På den andre sida vil dette prosjektet neppe kunne realiserast utan bompengefinansiering.
Radøy kommune sin økonomiske situasjon gjer det utfordrande å finansiera aksjeutviding, særleg med tanke på at dette ikkje kan lånefinansierast.
Konklusjon Etter at dei opprinnelege traséane måtte skrinleggjast grunna tilhøve på havbotnen, manglar det konkrete trasèval. I tillegg manglar planverk. Skal kommunen yta meir pengar til selskapet, meiner rådmannen det må setjast krav om at selskapet snarast kjem opp med nye realistiske traséalternativ. Det bør og setjast som krav at alle andre eigarar yter sin del i selskapet. Radøy sin del av forpliktinga er kr 103.125,-. I tillegg må me finansiera tilsvarande sum av den delen som går på NUI IKS sin del. Tilsaman vert dette kr 206.250,- for Radøy kommune sitt vedkomande. Dette er ein relativt stor sum for kommunen, og me bør difor setja same krav til effektiv bruk av desse midlane som vi gjer på midlar vi elles brukar i drifta.
Vedlegg: Sambandet Vest AS - vidare drift SAMB.VEST AS.Innkalling til eigarmøte 2015
SAMBANDET VEST AS. ARBEIDER FOR EIN YTRE RINGVEG ASKØY-NORDHORDLAND
POSTB: 79- 5906 FREKHAUG Org nr 996 199 373. Bank: Nordea bankk: 6504 05 29572
TIL EIGARANE AV SAMBANDET VEST AS, 2015: Askøy kommune, Radøy kommune,Meland kommune, Lindås kommune, Austrheim kommune, BKK AS, Wimoh Invest AS, Nordhordland Utviklingsselskap IKS.
FØRESETNAD FOR VIDERE DRIFT AV SELSKAPET, SAMB.VEST AS, 2015-16, OG 2017.
Ny aksjekapital, stor N kr 1,6 mill vedteke på generalforsamlinga 24.juni 2013, med ovanståande eigarar, er ved årskiftet 2014-på nær brukt. Storparten, kr 1.222 mill har gått til tilbakebetaling av driftslån gjeve av Askøy kommune ved oppstart av SV AS, aug 2010. Ein del er nytta til oppgradering-utviding av forprosjektet- til slik det ligg føre pr.dato. (Konsulentutg.), og ein mindre del som utg.til rekneskap, revisor, styrehonorar, mm.
Styret har lagt til grunn ein framdriftsplan for vidare planar-godkjenning av tracear for ein sambindingsveg mellom Askøy og Nordhordland, val av bru-ev tunnel-løysing Askøy-Meland, og nærare planar for det. Vidare planmøter med kommunane der vegtracen vert valgt, møter med St.vegvesen og Fylkeskommunen. Framdriftsplanen legg soleis opp til ein ferdig prosjektplan, som kan vera grunnlag for saksbehandling i prosessen- vidare til rullering av NTP i 2017-18. Jf vedlegg.
Styret har lagt til grunn at til det arbeidet-dei næraste åra, trengs min.1,5 mill Nkr. Styret ber difor om rimeleg rask attendemelding frå eigarane om vidare drift av selskapet er ønska, og i tilfelle at pengar vert stillt til disposisjon til det. (Ny aksjekapital)
I motsatt fall vil styret anbefala selskapet avvikla innan 1.halvår 2015. «Signal» frå BKK AS og Wimoh Inv tyder på at dei er med vidare hvis dei øvrige eigarane seier ja. Ved vidare drift har styret tankar om å få med att nokre av eigarane som var med i starten, f.eks kommunane Bergen , Fjell og Øygarden, (Fergedrift nordre Askøy-Øygarden er med i forpr.), og fleire større private verksemder som nye eigarar.
Dersom ein legg til grunn «dagens» aksjefordeling som er: Askøy k 30, Radøy, Lindås og Austrheim, 11 aksjar kvar, Meland k 12, BKK og Wimoh, 20 aksjar kvar, og Nordh.Utv.s.IKS, 45 , tilsaman 160 aksjar-vil ny aksjekapital på 1,5 mill verta slik fordelt: Askøy, 281.250, Radøy, Lindås og Austrh: 103.125, kvar, Meland, 112.500, Nh Utv.s, 421.875, og BKK og Wimoh, 187.500,-kvar. ( Nkr 9375, pr aksje)
Styret vil ev. kalla inn til eit eigarmøte i februar i år, dersom føresetnaden for videre drift ikkje er tilstades. Syner og til brev til eigarane, datert 06.10.14, om saka.
Manger, 15.jan-2015.
John M. Bauge, styrel. Samb.Vest AS SAMBANDET VEST AS Arbeider For eIn ytre ringveg-Askøy—Nordhordland
POSTBOKS 79 FREKHAUG Org nr 996 199 373. Bank: Nordea, bankto:6504 05 29572
Innkalling til eigarmøte med etterfølgande styremøte- i Sambandet Vest AS, tirsdag 24. mars kl 15.00: Stad: Meland rådhus, Frekhaug.
Eigarar 2015: Askøy kommune, 30 aksjar, Meland kommune, 24 aksjar-derav 12 vedteke overført til Nordh.Utv.selskap, Kommunane Lindås, Radøy, og Austrheim, 22 aksjar kvar, Bkk: 20 aksjar, og Wimoh Invest AS (F.Mohn AS), 20 aksjar. Tilsaman 160 aksjar.
Ein ber om at eigarar av selskapet møter med personer som har nødvendige fullmakter, ev.skriftlege slike, i høve selskapet`s vidare eksistens, eller på andre sida-avvikling.Det er viktig at styremedl og vert tilstades på eigarmøtet.
Bakgrunnen for møtet er at Askøy k, som den største aksjeeigaren, har bedt om eigarmøte, og at aksjekapitalen, vedteken på generalforsamlinga, juni 2013 ved inngangen til 2015, var så godt som brukt opp. ( For Samb.Vest AS er aksjekapital lik driftskapital).
Brev til eigarane om behov for ny aksjekapital (driftskapital) vart sendt tidleg i okt-2014, vidare i des.2014, og seinast i jan 2015. To av eigarane har vedteke sin del av ny aksjekapital, medan tre av eigarkommunane ikkje har gjeve svar på breva, ei heller ikkje gjort vedtak om ny aksjekap, så vidt ein kjenner til !
Saksliste: Kort innleiing om status for planarbeid- visjon og muleg framdriftsplan med sikte på NTP 2018.
Innlegg ved repr.for St.vegvesen for m.a. saksgangen, nødv planar og vedtak for prosjektet, fram mot 2018. To løp: A, som ev riksveganl. Og B, som Fylkesveg, slik status prosjektet har pr i dag. (RTP). Inge Alsaker, st.vv.
Innlegg frå Askøy k v/ dagleg leiar i Askøyvegar AS: Vegprosjektet`s strategiske betydning som omkjøringsveg i beredskapssamanheng med basis i eit sårbart vegsamband til m.a. Askøy og Nordhordland, Jf stenging av bruer, vegar- ved orkanen i januar i år. Vidare for tilgang til nye store områder for industri og bustad, og for arbeidspendling. Og til sist men ikkje minst, som ytre ringveg til E 39.
Vedtak om ja, eller nei til ny aksjekapital-driftskapital-for Sambandet Vest AS.
Styret vil invitera regionvegsjef i St.vv. Helge Eidsnes, og distsriktssjef St vv.Olav Finne- til møtet. Vi antek at møtet vil vara ca 1,5 t, og med etterfølgjande styremøte.
Manger, 04.mars-2015
John M. Bauge, styrel. (Mob 901 72 163) Radøy kommune Saksframlegg
Saknr Utval Type Dato 033/2015 Formannskapet i Radøy PS 16.04.2015
Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Jarle Landås 14/250 15/3776
Kommunestruktur - vidare saksgang og endeleg utnemning av forhandlingsutval
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Radøy kommune utnemner forhandlingsutval samansett av ordførar, varaordførar og representant for det største opposisjonspartiet, Høgre. Rådmannen deltek i tillegg.
Utvalet har mynde til å forhandla i alle aktuelle alternativ for samanslåing i regionen.
Formannskapet er styringsgruppe.
Saksopplysingar: Bakgrunn
Formannskapet handsama sak om kommunestruktur i møte 26.03.15:
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Radøy kommune utnemner førebels forhandlingsutval på tre personar som skal starta forhandlingar om kommunesamanslåing med aktuelle kommunar. Utvalet vert samansett av ordførar, varaordførar og representant for det største opposisjonspartiet (Høgre). Rådmannen deltek i tillegg. Formannskapet er styringsgruppe. Forhandlingsutvalet har mynde til straks å starta forhandlingar med aktuelle kommunar. Kommunestyret utnemner endeleg forhandlingsutval.
Saksopplysningar:
Radøy kommune har i lengre tid vore i prosess om eventuell endra kommunestruktur. Kommunestyret har 11.12.14 gjort vedtak om drøftingar med andre interesserte kommunar:
Kommunestyret i Radøy – 048/2014 KS – vedtak:
1. Radøy kommune innleiar drøftingar om kommunesamanslåing med andre interesserte kommunar i regionen. 2. Rådmennene i dei kommunane som vel å gå i drøftingar får i oppdrag å utarbeida nærare prosjektplan og mal for intensjonsavtale som skal leggjast til grunn for arbeidet. 3. Prosjektplan og mal for intensjonsavtale skal godkjennast av kommunestyret våren 2015. 4. Vedtak om mogleg kommunesamanslåing vert gjort i kommunestyret våren 2016.
Protokollmerknad: "Ordførar vert beden om å ta kontakt med nasjonale styresmakter med sikte på ei forlenging av dei lokale prosessane, slik at endeleg avgjersle om kommunesamanslåing vert teke lokalt i 2017 og ikkje i 2016."
Regionrådet hadde møte med kommunereform på dagsorden 13.03.15. Det var her drøfta vidare saksgang med Nordhordlands-alternativet som omfattar alle kommunane i regionen med unntak av Osterøy, som er einaste kommune som har gjort vedtak om ikkje å vera med på dette alternativet:
Sak 15/15 Kommunereform – vidare prosess
Regionrådsleiar viste til Nordhordlandstinget og til erfaringane frå SAS-kommunane (Sandefjord, Andebu og Stokke). Askeland ser for seg to løp i Nordhordland, eit regionalt løp med dei fleste kommunane og fleire løp der nabokommunar vurderer samanslåing.
Deretter var ordet fritt, og fleire gjorde greie for status, haldningar og bestillingar (til rådmenn) i eigen kommune. Tilsynelatande har nokre kommunar det litt meir travelt enn andre. Nokre meinte at det ikkje skadar prosessen at dei ivrigaste startar opp sitt arbeid, men at det skjer utanfor og parallelt med Nordhordlandsalternativet. Det er uansett viktig å køyra så opna prosessar no slik at dei nye politikarane etter valet, kan gå inn i prosessane.
Rådet var enige om at Regionrådet må ta eigarskapen til Nordhordlandsalternativet, og at ein må koma i gong med dette så snart som mogeleg. Kommunalministeren ynskjer å koma til regionen, og har signalisert at torsdag 16. april høver godt. Fyrste møte vert derfor planlagt til denne dagen, og så snart som mogeleg og innan den tid må alle kommunane ha sett ned eit forhandlingsutval.
NUI førebur saksliste til møtet. Det samla forhandlingsutvalet for Nordhordland må velja ein leiar og ein nestleiar og peika ut eit arbeidsutval på 3-5 personar. Vidare må ein einast om ein tidsplan og diskutera den vidare politiske vegen og kva ein vil. Beslutningsgrunnlaget fylgjer modellen til SAS-kommunane og skal vera ferdig innan utgangen av januar 2016. Osterøy er foreløpig einaste kommune som har sagt nei til å utgreia Nordhordlandsalternativet, men dei kan likevel delta på fyrste møtet 16. april, og så får dei vurdera om dei har noko att for å vera med vidare (erfaringar m.v.)
Vedtak:
Regionrådet oppmodar kvar einskild kommune til å oppnemna inntil til tre politikarar til å delta i eit felles forhandlingsutval som har i oppgåve og utforma eit felles beslutningsgrunnlag (SAS- modellen) for samanslåing av kommunane i Nordhordland.
· Forhandlingsutvalet konstituerer seg sjølv med leiar og nestleiar og opprettar eit arbeidsutval med 3-5 medlemer · Rådmennene deltek på møta i det samla forhandlingsutvalet frå kommunane · Beslutningsgrunnlaget skal vera ferdig innan utgangen av januar 2016 · Første møte i forhandlingsutvalet blir 16. april · Parallelle løp – samtalar og dialog mellom nabokommunar m.v. vil skje samtidig, men utanfor denne prosessen (utanfor samla forhandlingsutval)
Vurdering Vedtak om eventuell kommunesamanslåing skal treffast våren 2016 og det hastar å koma i gang med forhandlingar med andre kommunar. I ei slik prinsipiell og viktig sak er det kommunestyret som har mynde til å utnemna forhandlingsutval. Nordhordlands-alternativet ønskjer å starta forhandlingane 16. april og det er derfor ikkje tid til ei kommunestyrehandsaming av forhandlingsutval før dette møtet. Formannskapet bør derfor utnemna førebels forhandlingsutval som får mynde til å starta forhandlingar.
Det bør vera same forhandlingsutval som også gjennomfører forhandlingane for alle eventuelle samanslåingsalternativ. Det andre klare alternativet som utpeikar seg så langt er kommunane Lindås Meland og Radøy. Ordførarane ønskjer å møtast før påske for å leggja til rette for eventuelle forhandlingar.
Mal for beslutningsgrunnlag er det naturleg at det blir tatt stilling til i starten av dei forhandlingane som finn stad. Det vil vera naturleg at formannskapet utgjer styringsgruppe som vil kunne vera i tett dialog med forhandlingsutvalet undervegs i prosessen.
Når det gjeld kor mange og kven som skal vera med i utvalet, er det fleire måtar å gjera det på. Rådmannen vurderer det slik at det vil kunne vera formålstenleg med eit utval på tre personar, med ordførar, varaordførar og representant for det største opposisjonspartiet (Høgre).
Nytt forhandlingsutval må utnemnast etter valet hausten 2015.
Konklusjon Formannskapet bør utnemna førebels forhandlingsutval på tre personar som har mynde til straks å gå i gang med forhandlingar om kommunesamanslåing med andre kommunar. Kommunestyret må endeleg utnemna forhandlingsutvalet. Formannskapet bør vera styringsgruppe for forhandlingsprosessen.
Start på forhandlingar for Nordhordlands-alternativet er sett til 16.04.15. Det er engasjert prosjektleiar gjennom NUI IKS (Nordhordland utviklingsselskap) til å leia denne prosessen fram til endeleg vedtak våren 2016.
Ordførarane i kommunane Lindås, Meland og Radøy er samde om å gå i gang med parallell prosess med dei tre kommunane. Det er lagt opp til fire forhandlingsmøte før sommaren med første møte 27. april. Prosessen er tenkt bygd opp etter same mal som kommunane i SAS (Stokke, Andebu og Sandefjord) la til grunn for sitt vedtak 5. februar 2015 om å etablera ny kommune.
Vurdering og konklusjon Kommunestyret må utnemna eit endeleg forhandlingsutval og det er rimeleg at dette er dei same personane som formannskapet har utnemnd til førebels forhandlingsutval. Forhandlingsutvalet bør vera det same for alle aktuelle samanslåingsalternativ. Utvalet må syta for gode prosessar og god forankring internt i kommunen. Det vil vera naturleg at formannskapet utgjer styringsgruppe som er i tett dialog med forhandlingsutvalet undervegs i prosessen.
Nytt forhandlingsutval må utnemnast etter valet 2015.
Vedlagte saksdokument: Radøy kommune Saksframlegg
Saknr Utval Type Dato
034/2015 Formannskapet i Radøy PS 16.04.2015
Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Harald Stanghelle 14/701 15/3700
Mobildekning mast Nordanger
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Radøy kommune takkar ja til samarbeidsprosjektet med Telenor ASA for utbygging av mobildekning med ei stor mast på austsida av Radøy. Kommunen ber Telenor gå vidare med alternativ for mogleg betring av dekning av bøvågenområdet.
Saksopplysingar: Bakgrunn
Radøy kommune har fått tilskot frå Hordaland fylkeskommune med kr. 1.030.000 til utbygging av mobildekning, ein sum som berre kan nyttast til mobildekning. I samband med dette har kommunen bede om tilbod på utbygging. Det kom ingen tilbod på førespurnaden i Doffin.
Etter dette har det vore møte med Netcom og Telenor for å få til ei løysing. Ingen av dei to vil byggje ut på eiga hand.
Telenor ASA kan gjera dette om Radøy kommune står for ein del av arbeidet. I ein intensjonsavtale som skildrar dette er det peika ut to moglege område for utbygging, med masteplassering på Vågenes og i Nordanger-området.
Frå intensjonsavtaleteksten går dette fram: Prosjektet har en samarbeidsform hvor Samarbeidspartner tilrettelegger infrastruktur som mast, hytte, strøm eller kostnadsfri innplasseringer av Utbygger sitt basestasjonsutstyr i eksisterende infrastruktur.
I områder hvor Samarbeidspartner forespør dekning kan Utbygger kreve et engangsbeløp i form av et anleggsbidrag fra kommune/fylkeskommune/stat dersom prosjektene beregnes til å ha en negativ nåverdi for Utbygger.
Samarbeidspartners ansvar Samarbeidspartner skal sørge for følgende: Håland (området Hella – Marøy) • Nødvendige godkjenninger fra grunneiere og kommune. • Fremleie av hytte og mast vederlagsfritt til Utbygger. • Oppsett av hytte iht. Utbygger sine tekniske krav for basestasjonsutstyr. • Oppsett av 30 meter mast for å gi dekning i området. • Fremføring av kraft til hytte, 220 V, 40 A. • Etablere sikringstavle i hytte. • Jordingsanlegg til hytte og mast. • Adkomst til hytte og mast.
Åshøyen (området Sletta – Straume) • Nødvendige godkjenninger fra grunneiere og kommune. • Fremleie av hytte og mast vederlagsfritt til Utbygger. • Oppsett av hytte iht. Utbygger sine tekniske krav for basestasjonsutstyr. • Oppsett av 36 meter mast for å gi dekning i området. • Fremføring av kraft til hytte, 220 V, 40 A. • Etablere sikringstavle i hytte. • Jordingsanlegg til hytte og mast. • Adkomst til hytte og mast.
Utbyggers ansvar Prosjektet planlegges med 3G og klargjøres for fremtidig 4G teknologi. Utbygger skal sørge for følgende: Håland og Åshøyen • Etablere nødvendig radioutstyr, antenner, kabler og kabelbroer. • Etablere varmeovn, aircondition i hytte. • Idriftsetting og drifting av basestasjonsutstyr. • Utendørs mobildekning i områdene som vist i vedlagte teoretiske dekningsberegning.
Radøy kommune har frå Telenor ASA/TKS as ved Arild Teigen fått hjelp til nærare utgreiing av plassering og eit overslag på kostnaden av kommunen sin del, omlag 700 0000 - 1 000 000 pr mast. Dette kan variera etter framføring av veg, straum osb.
Innhaldet i e-brevet frå Arild Teigen: Oversender som avtalt ca priser for bygging av hus, mast og hele prosjektet Bygging Hus + mast (avh. av grunnforh. sand, jord, berg og geografisk beliggenhet) ca 250-500 000,- Pris Mast 30m (Leverandørpris Telenor) ca 125 000,- Pris Hytte ca (2,2x3,1)m2 inkl aircondidtion (Leverandørpris Telenor) ca 160 000,- I tillegg tilkommer kostnader for fremføring kraft, transport hytte + mast, Ev. bruk av helikopter og rydding av skog med mer. Ca 100- 200 000,- Dvs samlet anslagsvis kan bli kostnader på til sammen ca 700 000 til 1 mill. Understreker dette er ca priser
Vidare har TKS gjeve eit tilbod på å gjennomføra prosessen:
Site Acquisition Fremforhandle grunnrettsavtale mellom kommune og grunneier etter kommunens retningslinjer – komplett 19.800 pr stk
Anbudsgrunnlag Utarbeidelse og kvalitetssikring av anbudsgrunnlag; oppfølging av tilbydere 915,- pr time
Byggesak Komplett byggesak med nabovarsling, søknad om dispensasjon, byggesøknad, igangsettingssøknad, ferdigbefaring og ferdigattest 20.900 pr site
Prosjektering Fundamentering, grunnarbeider, jordingsnett, detaljplassering, koordinere fiber- og strømtrasé, elektroarbeider på og rundt site (tavle, varme og kjøling), sikring og adkomst, daglig oppfølging av entreprenør i byggefasen 915,- pr time
Sluttdokumentasjon Bygg- og energiteknisk sluttdokumentasjon ihht Telenors krav til basestasjon 915,- pr time
Vurdering Radøy kommune sitt tilskot frå Hordaland fylkeskommune er NOK 1 030 000, ein sum som berre kan nyttast til mobildekning. Telenor ASA har gjort eit arbeid for å sjå på moglegheit for anna form for utbygging enn to store mobilmaster. Dei har kome fram til at på austsida av Radøy er det berre ei mobilmast som gjev dekning. I bøvågenområdet kan det vera mogleg å få til betre dekning ved plassering av ein mindre installasjon i Bøvågen.
Dersom avtalen skal gjennomførast er det naudsynt å velja ein av stadane. Å byggje ei mast på austsida er vurdert som det beste. God mobildekning er viktig for innbyggarane og næringsliv i Radøy kommune. Det er vurdert slik at etter ein ekstra gjennomgang med fagmiljøet i Telenor, er det naudsynt med masteutbygging på Nordanger.
For å betra tilhøva på vestsida ber Radøy kommune Telenor å koma med alternativ og kostnad for ei oppgradering av tilbodet i Bøvågen. Utbygging av ein slik installasjon er best gjennomført med støtte frå fagkunnig konsulent. Val av konsulent vert gjort i samband med igangsetjing av utbygginga.
Radøy kommune Saksframlegg
Saknr Utval Type Dato 035/2015 Formannskapet i Radøy PS 16.04.2015 Kommunestyret i Radøy PS
Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Toril Marie Mulen 14/2747 15/3724
Mogleg medlemsskap i Cittaslow
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Radøy kommune søkjer medlemsskap i Cittaslow.
Saksopplysingar: Bakgrunn
For å motta status som Cittaslow-medlem for Radøy kommune må ein akseptera retningslinene til Slow Food og kontinuerleg arbeida for å forbetra og ivareta lokalmiljøet.
Når ein kommune vert ein Cittaslow-kommune vil nokon av kriteria allereie vera innfridde. Dei andre kriteria vil ein over tid arbeida for å innfri.
Det kostar om lag 600 euro i året å vera Cittaslow-medlem. I tillegg vil ein rekna med at ein fast kontaktperson i administrasjonen i Radøy kommune brukar noko av arbeidstida si for å følgja opp medlemsskapen i Cittaslow.
Vurdering
Radøy kommune har som visjon «trivsel, tryggleik og livskvalitet for alle» – og eit medlemsskap i Cittaslow gjer at kommunen arbeider endå meir aktivt, målretta og med milepælsplanar med å stadig forbetra og innfri visjonen for innbyggarane.
Det ein elles ser som ein gevinst for Radøy kommune ved å vera medlem i Cittaslow er potensialet til næringsutvikling. Men det betingar at næringsutøvarar ser dei har nytte av at kommunen er Cittaslow-medlem og brukar det for å skapa merksemd kring produkta og tenestene sine. Det å vera ein Cittaslow-medlem kan til dømes brukast i marknadsføringa av hytteutleige og sal av gardsmat, og kan gje ein meirverdi.
Eit medlemsskap i Cittaslow vil medverka til å gjera innbyggarane meir merksame på gode kvalitetar ved heimstaden sin, og vil ytterlegare medverka til identitetsbygginga for radværingane.
Risnes-krinsen sitt Liv og lyst-prosjekt har fått støtte til eit treårig prosjekt frå partnarskapen samansett av fylkesmannen, fylkeskommunen og Innovasjon Norge, og i tillegg fått tilskot frå Radøy kommune. Tilskotsperioden er no over. Eit Cittaslow-medlemskap kan verka som eit Liv og lyst- prosjekt for heile kommunen.
Ei avgjerande kjelde til suksess er at det vert sett av 20 prosent stillingsressurs frå administrasjonen til å følgja opp og ivareta medlemskapet i Cittaslow. Det blir nødvendig å setja inn personressursar i budsjetta framover. I Ulvik kommune er det samfunns- og næringsutviklaren som har ansvaret med å følgja opp Cittaslow, som ein del av jobben med tilrettelegging for næringslivet.
Radøy kommune må ta sitt ansvar som vertskap for ulike Cittaslow-samlingar. Det er mellom anna to nettverkssamlingar i året for medlemane i det nordiske Cittaslow-fellesskapet. Det må også setjast av tilstrekkelege ressursar til ulike aktivitetar i samband med tilskipingar lokalt.
Det har vore gjennomført Radøy-streif der ein har vist fram noko av mangfaldet Radøy har å by på både når det gjeld variert næringsliv, og mangfald i matproduksjon og kulturlandskap. Det er eldsjeler i Radøy kommune som har teke initiativ til at Radøy bør søkja medlemsskap i Cittaslow. Eit medlemsskap er heilt avhengig av at det er innbyggarar og næringsdrivande sjølve som ser nytten av eit medlemsskap for at det skal vera aktuelt med eit medlemsskap i Cittaslow.
Kommunen har gjennomført fleire opne folkemøte med bra oppslutnad. Her har vi også hatt besøk frå Sokndal kommune i Rogaland, som er medlem i Cittaslow, og frå Ulvik kommune som søkjer om medlemsskap i år. Utifrå oppslutnaden kring desse tilskipingane finn ein det er grunnlag for å søkja om at Radøy kommune vert Cittaslow-medlem.
Folkehelse Det vil vera eit gode for folkehelsa at Radøy kommune er Cittaslow-medlem.
Miljø Det vil vera eit gode for miljøet at Radøy kommune er Cittaslow-medlem.
Økonomi Det kan gje grobotn for næringsutvikling at Radøy kommune er Cittaslow-medlem. Utgiftene til Cittaslow-medlemskapet må sjåast i forhold til andre viktige oppgåver og prioriterast i budsjetta framover.
Konklusjon
Rådmannen rår til at Radøy kommune søkjer medlemsskap i Cittaslow. Oppfølging over tid og tilgang på ressursar er avgjerande for kor vellukka eit medlemskap vil bli.
Vedlegg: What is cittaslow (3) Kopi av Søknadsskjema Cittaslow kladd-norsk
What is cittaslow?
Cittaslow – or also “Slow Cities” is an international organisation which has it’s offspring in the Slow Food movement which was grounded in Italy in the 1980ies. In 2015 Cittaslow has approximately 155 participants and membershipcommunities among 23 countries in the world, whom most of them in Europe. The participants and members are cities and communities with less than 50 000 inhabitants, where one has signed that one is following Cittaslow’s charter for cities and rural development and to seek to embrace the good life in the cities and rural areas, which is an thought trough message in both Cittaslow and the Slow Food movement. These two movements has as an main goal aim to take care of cultural diversity and peculiarness: Slow Food mainly through culinary information and use of receipt, and Cittaslow thorugh rural development by embracing local values. The main issue is to increase lifeequalities and generate identity to the local area.
Cittaslow in Norway
There are already 3 cittaslow-members in Norway: Sokndal in Rogaland ( which was the first member from outside of Italy), Eidskog in Hedmark and Levanger in Nord-Trøndelag. Ulvik in Hordaland has also applied to become an member this spring.
A presentation of Radøy – the Green Island of the Westcoast of Norway
Radøy municipality is located in Nordhordland, and adjoins the south Lindas Municipality and in Nordaust to Austrheim. The municipal center Manger stopped about 50 kilometers north of Bergen, and approximately 35 km from Mongstad.
Radøy municipality is renowned as the green island, but consists in total of 269 islands, islets and happening. Nicknamed "the green island", the municipality has received because of the lush, Green land- scape that goes completely down the shore.
The municipality has several major corporations, among other RadøyGruppen on Vetås, Mundal boat in Greater Sandvik and Plastinvent the industrial area Olsvollstrand. These three profiles the businesses under common denominator Subsea Island. Further north in the municipality you can find among other Fiskenett, Stabburet marine products and Natre Manger.
Radøy municipality is a municipality in growth, and rounded in 2012 5000 inhabitants. We have a good, decentralized school- and kindergarten offer and offer excellent services including all specialty.
If you would prefer to live in Radøy municipality, you can also enjoy a rich cultural life, many active layer and organizations and several sports facilities. Here you need me specifically mention the Radøy Hall, is the only 25 meter pool in the whole of Nordhordland.
Radøy is the third biggest food-producing community in Hordaland if one count together meat, milk and fish all together. Food from the Green Island shall become known in our local communities in Hordaland and Bergen as explicit good high quality food which is short travelled and also important in agrotourism.
Radøy is put together by four local communities: Sæbø, Sletta, Hordabø and Manger.
Sæbø:The landscape at Solheimsfarms, with the beautiful green pastures and even a fallos from early norse time, was the outspring for Sæbø landscapepark. The farmers have been taking good care of the farms in Sæbø due to nature and tradition. Every May 1st they celebrate the local community with Streif-arrangements where one opens up the farmlandcommunity for guests, with all of the inhabitants as hosts. At Tjore has Bjørg Skarbø and Rune Tjore made an forthcoming business, Tjore gardsmat/Tjore farmmade food. By passing the church in the old centar one approach Sæbøvågens old seahouses where Keipane kystlag/Keipane coastinheritage has raised from the old boatmenders. East in the community of Sæbø is located the well known Tjorehagen/Tjoregarden with mostly rhododendronbushes and rhododendron treas. And the high-tecnology has it’s ground at Vetås in south with Radøygruppen, which is an mechanic industry international well known for it’s technology off shore and on shore, and even Mundal boatbuilders is also among the best when it comes to bright thinking and tecnology.
Sletta: this area belonged to our neighbour community in earlier times. And it was far to get to Radøy for those who lived at Sletta. Therefore it grew a well known saying that if the inhabitants of Sletta wanted to get something done, they needed to do it by themselves. And that is the reason why it is well known with volunteer work at Sletta. They build the first footballfield made by artificial grassland at the Green Island, they build a tremendous countyhall, the resent years they have build up an center for migration with a church and several buildings from the Mid-west of the USA. Here is possible to find out about your relatives who emigrated to USA and american citisens can find out about their Norwegian roots. Close to the sea at Pletten has Janne Pletten and Arve Gjellesvik build the beautiful Radøystova, where they can host guests and bake the most delicious traditional stoneowenmade breads and bakeries. Closer too Straume you find traces of settlers from early Stoneage. The reason why it was settlers here is due to the rich amounts of fish in the sea right here. And the good fishing can still be experienced at the remainings of the settlers from the early Stoneage. Here is also the Fosnstraumbrua, the bridge which combines Radøy with neighbour Austrheim community.
Plans for stone age area?
Hordabø
Hordabø is known for immence will to do volunteer work, called “dugnad” in Norwegian. “Dugnad” is to work togheter for free to gain something positive for the local inhabitans. The fruits of “dugnad” shows in the new athletic playground with artificial footballgrass and Hordabøhallen, the indoor hall for sports and different kinds of athletics. And even good marked pathways for exersice in the forest nearby. The villages Rikstad, Villanger and Sylta is participating in a mobility movement for well being in local communities. In those villages you can experience charming traditional boathouse environment and open heath. The heath has old traditon in being wintergraced by sheep.
In Bøvågen you can buy fresh delivered fish by the Green Islands fishlanding, Nordhordland fisk. Here SMP is doing fishprocessing with export to the rest of the world. The church is located in the center of this local village, and one can also get food and something to drink in the newly built bestow matted, Bøvågen øl og vinstove. North in Hordabø one can experience the coastline with islands and the rich fishlife. At Haugland is situated Radøy artcenter. By Kvalheim you can find the beautiful boathouses in Kobbevågen on your way out towards Marøy with Skjergardsfisk, a display center for farmed fish. Skjergardsfisk is run by always enthusiastic Arthur Marøy, one of the pioneers in farmed fish. Marøy was a pioneer area for farmed fish in Norway. Far north off Hordabø you can find the remainings of a coastal fort from the World war II. Further inside at Kvalheim at Ragnhildshaugen there is established an memorial of the North Sea transport during the days of the World war II.
On the road towards to the middle of the Green Island you’ll find an rather flat agricultural and heathlandscape with low mountains in the middle of the Island. These low mountains starts with Kalsåsen, continues over Børkjelandsåsen, streches itsself towards Solendfjellet, the 1000-years place Nøttveitveten, Morkefjellet as the tallest of the low mountains at the Green Island, Kartveitfjellet and ends at Kvistefjellet as the second tallest of these low mountains. Both at Hella, Sletta and Manger you can find up to date and modern farming with high quality milkproduction. Else you can find sheephold, with increasing wildsheep, goats and cattle for meatproduction all over the Green Island. Among wildgame, the Island has an big deer population, where one has to increase the foul license to awoid it becoming too many deer due to the area awailable. In our many waters you can find trout, char and pike. And the forests is full of mushrooms and berries. At Solen is located Anja Broch and Sævar Sævarson’s equestrian with Islandic horses, where you can participate in equestrian lessons and other offers.
Manger
In the northend of Manger you find Skageneset, where Dorthea and her children cooperated with Hans Helle and Shetlands-Larsen to help good people to escape from the german occupier during the World war II. Nearby you can find wellrun fish net industry. And in the same area there was built a road in the fjord inbetween Radøy and tiny islands out to the island of Toska, which from old sayings was called Kanaans land due to the green grassland and nice small ponds. Manger parish was an big and well run parish in earlier days, with grand ash alley from Mangersvågen and up to the grand and beautiful priest garden and the church which is the biggest church at the Green Island. Parts of the ash alley still remains, even though one in the 70ies didn’t hold history to important and tore down both covenants lodging and the priestbarn, and even had plans to tore down the rest of the maining preastfarmbuilding also! In those days all that was old was wanted to be tore down or burned. This way Manger center became rather typical for the 70ies. Maybe an membership in Cittaslow will give us futher aims to take care of the estetical values of our local communities, where people do feel welcome and find pleasant to spend time, and architecture is payed attention.
South in Manger you can find Smiths selskapslokaler, which has given people from Radøy comfort and joy and all sorts of other occations, a place to be, for two decades. Further south you arrive at Morken which has an especially interesting landscape. And even further south in Manger parish you find Boga, where the local museum Bogatunet is located, with it’s fine gathering of old farmbuildings. At Kolåseidet towards east you find Hallands- and Ulvatnet. Ulvatnet is the drinkingresource for mostly the whole Island. At the east part of the Island you find Brattetaule farm with beautiful view towards Vågstaule and Askelandsvågen and further towards Lindås and even Stølsheimen. Brattetaule farm is an cosy bed and breakfast place where you also can be served delicious food for familygatherings and feasts.
Nordhordland Biospherearea –West Norway Coastal Landscape
Following an initiative from the University of Bergen municipalities in Nordhordland made the decision to start the process to be able to be the first approved biospherearea in Norway. Having status acting as a biospherearea involves trying out new ways to benefit the resources; take the best from the past as a basis for the region development in a modern and sustainable way for the benefit of the population today and for generations in the future. Knowledge-based development is central to UNESCO's biosphereprogram, with this effort Nordhordland could become an attractive and interesting area for research and development in many fields.
The region stands before major challenges: cultural changes, increase in population, pressure from the big city Bergen ever "coming closer", changes in business and need for new, progressive workplaces in the times coming. In addition unrest on; that unrequested environmental changes may eventually lead to reduced quality of life for our descendants. To make the Nordhordlandarea to Norway`s first biospherearea can be an important step to solve some of these challenges. This could help to gather the region, build common culture and take care of important common features such as management of environmental efforts in the region and common branding.
What makes Nordhordland suitable as a Biospherearea? Nordhordland stands as ein solid representative of the gifted outer west coast. Few other areas in Norway meets better the demands UNESCO puts at biospherearea. In the area you can find: • Great natural values and a unique landscape from coast to fjords and mountains. • Great cultural values in terms of living, genuine craft and cultural traditions • Modern use of resources as hydropower, oil and technology companies • Existing traditional industries such as small-scale agriculture and coastal fishing • A society where it`s possible to try new ways of working for a sustainable development
What may a Biospherearea provide? A status as a biospherearea will help put Nordhordland “on the map” both nationally and internationally: • Lifting up all values in the landscape to strengthen the local identity and increase attraction force to the area • Develop Nordhordland as a “test landscape” to strengthen relation between keeping the existing and development, cities and countryside, nature value and cultural value • Attracting relevant research resources and importance to creating an environment for knowledge sharing and collaboration. • Filling the regional environmental goals through concrete projects to create positive interest and involvement • Create an international fuss of broadcast area its values • To be an international business modern and attractive model range with great integrity • Inspiring innovation, entrepreneurship and new knowledge...
City ………………(…..) ab…………..ab./km²
Punteggio Livello di Punteggio massimo/highest Approvazione MACROAREA Peso/Value reale/Real Score score /Approval level = REQUISITI MACROAREA REQUIREMENTS (a) (a*b) (a*c) (R.sc/h.sc.)*100 Final Average
POLITICHE ENERGETICHE E ENERGY AND AMBIENTALI ENVIRONMENTAL POLICY 34 170 POLITICHE INFRASTRUCTURE INFRASTRUTTURALI POLICIES 23 115
POLITICHE PER LA QUALITA’ QUALITY OF URBAN LIFE URBANA POLICIES 39 195
AGRICULTURAL, POLIT. AGRICOLE, TURISTIC AND ARTISAN TURISTICHE, ARTIGIANALI POLICIES 23 115 POLITICHE PER POLICIES FOR L’OSPITALITA’, LA HOSPITALITY, CONSAPEVOLEZZA E LA AWARENESS AND FORMAZIONE TRAINING 22 110
COESIONE SOCIALE SOCIAL COHESION 29 145
PARTENARIATI PARTNERSHIPS 6 30
Total requirements Arithmetic mean of the 7 macro areas Approval Level = ∑ Appr.Lev /7 % Mayor ……………………………………... Project manager for Cittaslow ……………………………………………………..
(*) Obbligatory requirement (**) The perspective requirements MACROAREA 1 POLITICHE ENERGETICHE E AMBIENTALI/ENERGY AND ENVIRONMENTAL POLICIES Giudizio Max. Peso Giudizio Punteggio Reale Punteggio Max. Max. Livello Value Evaluation Real Score Max Score I numeri riportati tra parentesi nelle descrizioni sotto The numbers reported into the brackets ( ) on Evaluation Note su evidenze/ description of the policies set up to satisfy the requirement ( ) REQUISITI REQUIREMENTS Level (b) (a)*(b) (a)*(c) (a) (c) fanno riferimento alle note the descriptions below refer to the notes
GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON TOWN PLANS AND/OR 1.1 TUTELA QUALITA’ ARIA AIR QUALITY CONSERVATION * 3 5 DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (2) INTERVENTIONS PERFORMED (2)
GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON TOWN PLANS AND/OR 1.2 TUTELA QUALITA’ ACQUA WATER QUALITY CONSERVATION * 3 5 DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (2) INTERVENTIONS PERFORMED (2)
SOTTO LA MEDIA NAZ. GIUD. = 5 UNDER THE NATIONAL AVERAGE. VALUE. = 5 CONSUMO DI ACQUA DRINKING WATER CONSUMPTION OF NELLA MEDIA NAZ. GIUD.= 3 WITHIN THE NATIONAL AVERAGE. VALUE.= 3 ABOVE 1.3 POTABILE/POPOLAZIONE RESIDENTE RESIDENTS 3 5 SOPRA LA MEDIA NAZ. GIUD.= 0 THE NATIONAL AVERAGE. = 0 (4) (4)
URBAN SOLID SEPARATE WASTE GIUDIZIO SULLA BASE DELLA PERCENTUALE EVALUATION BASED ON THE PERCENTAGE 1.4 RACCOLTA DIFFERENZIATA RSU COLLECTION * 2 5 EFFETTIVAMENTE REALIZZATA (2) ACTUALLY COLLECTED (2)
COMPOSTAGGIO INDUSTRIALE E INDUSTRIAL AND DOMESTIC GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON TOWN PLANS AND/OR 1.5 DOMESTICO COMPOSTING 3 5 DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (2) INTERVENTIONS PERFORMED (2)
DEPURAZIONE DELLE ACQUE GIUDIZIO SULLA BASE DELLA PERCENTUALE 1.6 PURIFICATION OF SEWAGE DISPOSAL EVALUATION BASED ON ACTUAL PERCENTUAGE (2) REFLUE * 3 5 EFFETTIVA (2)
RISPARMIO ENERGETICO EDIFICI E ENERGY SAVING IN BUILDINGS AND GIUDIZIO SULLA BASE DELLA PERC. EFF. EVALUATION BASED ON THE ACTUAL PERCENTAGE 1.7 IMPIANTI PUBBLICI PUBLIC SYSTEMS 3 5 RIFERITA AL DATO STORICO DI CONSUMO RELATED TO ALL-TIME CONSUMPTION
PROD. ENERGETICA PUBBLICA DA PUBLIC ENERGY PRODUCTION FROM GIUDIZIO SULLA BASE DELLA PERC. EFF. EVALUATION BASED ON THE ACTUAL PERCENTAGE 1.8 FONTI RINNOVABILI RENEWABLE SOURCES 3 5 RISPETTO AI CONSUMI TOTALI COMPARED TO TOTAL CONSUMPTION
RIDUZIONE DELL’INQUIN. VISIVO, REDUCTION OF VISUAL POLLUTION, GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON THE TOWN PLANS 1.9 TRAFF, RUMORE TRAFFIC NOISE 3 5 DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI AND/OR REAL INTERVENTIONS PERFORMED
RIDUZIONE INQUINAMENTO REDUCTION OF PUBLIC LIGHT GIUDIZIO SULLA BASE DEGLI INTERVENTI EFF. EVALUATION BASED ON REAL INTERVENTIONS 1.10 LUMINOSO PUBBLICO POLLUTION * 2 5 REALIZZATI PERFORMED
SOTTO LA MEDIA NAZ. GIUD. = 5 BELOW NATIONAL AVERAGE. VALUE. = 5 CONSUMO DI ENERGIA ELETTRICA ELECTRICAL ENERGY CONSUMPTION NELLA MEDIA NAZ. GIUD.= 3 WITHIN THE NATIONAL AVERAGE. VALUE.= 3 01:11 DELLE FAMIGLIE/POPOLAZIONE OF RESIDENT FAMILIES 3 5 SOPRA LA MEDIA NAZ. GIUD.= 0 ABOVE THE NATIONAL AVERAGE. VALUE.= 0 RESIDENTE (4) (4)
GIUDIZIO SULLA BASE DELL’ADOZIONE DI POL. EVALUATION BASED ON ADOPTION OF ACTIVE 1.12 TUTELA BIODIVERSITA’ CONSERVATION OF BIODIVERSITY 3 5 ATTIVE A DIFESA DELLA BIODIVERSITA’ POLICIES DEFENDING BIODIVERSITY
OPTIONAL AND ADDITIONAL REQUISITO AGGIUNTIVO OPZIONALE VEDI NOTA (3) SEE NOTE (3) REQUIREMENT
Totale/Total 34
(*) Obbligatory requirement (**) The perspective requirements MACROAREA 2 POLITICHE INFRASTRUTTURALI/INFRASTRUCTURE POLICIES
Peso Giudizio Punteggio Reale Giudizio Max. Punteggio Max. Livello Value Evaluation Real Score Max. Evaluation Max Score I numeri riportati tra parentesi ( ) nelle descrizioni sotto The numbers reported into the brackets ( ) on REQUISITI REQUIREMENTS Note su evidenze/ description of the policies set up to satisfy the requirement Level (a) (b) (a)*(b) (c) (a)*(c) fanno riferimento alle note the descriptions below refer to the notes
PISTE CICLABILI EFFICIENTI CHE EFFICIENT CYCLE PATHS GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON TOWN PLANS AND/OR OF 2.1 COLLEGHINO EDIFICI PUBBLICI CONNECTED TO PUBLIC BUILDINGS 2 5 DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (2) INTERVENTIONS PERFORMED (2)
MINIMUM 10% VALUE. = 1 MINIMO 10% GIUD. = 1 LUNGHEZZA (IN Km) DELLE PISTE LENGTH (IN KMS) OF THE URBAN FROM 11 TO 20% VALUE. = 2 DAL 11 AL 20% GIUD. = 2 2.2 CICLABILI URBANE REALIZZATE SUL CYCLE PATHS CREATED OVER THE FROM 21 TO 50% VALUE.= 4 * 3 5 DAL 21 AL 50% GIUD.= 4 TOTALE DEI KM DI STRADE URBANE TOTAL OF KMS OF URBAN ROADS MORE THAN 50% VALUE.= 5 OLTRE IL 50% GIUD.= 5
PARCHEGGI PER BICI NELLE AREE DI BICYCLE PARKING IN INTERCHANGE GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON TOWN PLANS AND/OR OF 2.3 INTERSCAMBIO ZONES 2 5 DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (2) INTERVENTIONS PERFORMED (2)
PIANIF. ORGANICA DELLA MOBILTA’ PLANNING OF ECOMOBILITY AS AN GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON TOWN PLANS AND/OR 2.4 ALTERNATIVA ALLE VETTURE ALTERNATIVE TO PRIVATE CARS * 2 5 DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI INTERVENTIONS PERFORMED PRIVATE
ABBATTIMENTO DELLE BARR. REMOVAL OF ARCHITECTUAL GIUDIZIO SULLA BASE DEGLI INTERVENTI EVALUTATION BASED ON INTERVENTIONS 2.5 ARCHITETT. BARRIERS * 2 5 EFF. REALIZZATI PERFORMED
FACILITAZIONE DELLA VITA INITIATIVES FOR FAMILY LIFE AND GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON TOWN PLANS AND/OR 2.6 FAMILIARE E PIANI ROSA PREGNANT WOMEN * 3 5 DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (2) INTERVENTIONS PERFORMED (2)
EFFETTIVA ACCESSIBILITA’ AI VERIFIED ACCESSIBILITY TO GIUDIZIO SULLA BASE DELL’ EFF. EROGAZIONE EVALUATION BASED ON AVAILABLE SERVICES AND 2.7 SERVIZI MEDICI MEDICAL SERVICES 3 5 DEI SERVIZI E DELLA TEMPISTICA TIMING
DISTIBUZIONE “SOSTENIBILE” DELLE “SUSTAINABLE” DISTRIBUTION OF GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON TOWN PLANS AND/OR 2.8 MERCI NEI CENTRI URBANI MERCHANDISE IN URBAN CENTRES 3 5 DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (2) INTERVENTIONS PERFORMED (2)
MAGGIORE DEL 90% GIUD. = 0 HIGHER THAN 90% LEVEL. = 0 DALL’89 AL 65% GIUD. = 1 PERCENTUALE DI RESIDENTI CHE SI PERCENTAGE OF RESIDENTS THAT FROM’89 TO 65% LEVEL. = 1 DALL’ 64 AL 25 % GIUD.= 3 2.9 RECANO QUOTIDIANAMENTE A COMMUTES DAILY TO WORK IN FROM’ 64 TO 25 % LEVEL.= 3 * 3 5 MENO DEL 24 % GIUD.= 5 LAVORO IN ALTRO COMUNE ANOTHER TOWN LESS THAN 24 % LEVEL.= 5 (11) (11)
OPTIONAL AND ADDITIONAL REQUISITO AGGIUNTIVO OPZIONALE VEDI NOTA (3) SEE NOTE (3) REQUIREMENT
Totale/Total 23
(*) Obbligatory requirement (**) The perspective requirements MACROAREA 3 POLITICHE PER LA QUALITA’ URBANA/QUALITY OF URBAN LIFE POLICIES
Punteggio Peso Giudizio Punteggio Reale Giudizio Max. Max. Livello Value Evaluation Real Score Max. Evaluation I numeri riportati tra parentesi nelle descrizioni sotto The numbers reported into the brackets ( ) on Max Score Note su evidenze/ description of the policies set up to satisfy the requirement ( ) REQUISITI REQUIREMENTS Level (a) (b) (a)*(b) (c) (a)*(c) fanno riferimento alle note the descriptions below refer to the notes
DISPON. A PROGRAMMI DI “FUTURA AVAILABLITY OF “FUTURE IMPLEMENTATION” 3.1 PIANO PER LA RESILIENZA URBANA PLANNING FOR URBAN RESILIENCE ** IMPLEMENTAZIONE” (5) PROGRAMMES (5)
INTERVENTI DI RECUPERO E INTERVENTIONS OF RECOVERY VALORIZZAZIONE DEL CENTRO AND INCREASING THE VALUE OF CITTADINO (ARREDO URB., SEGNAL. CIVIC CENTRES (STREET The municipality has a heritage plan and in 2015/16 it is a project with signs of trails and walks. Efforts are GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON PLANS AND/OR OF 3.2 TURISTICA, ANTENNE, MITIGAZ. FURNITURE, TOURIST SIGNS, * 3 5 also new signs for information about monuments from the Stone Age in Fosnstraumen. DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (2) INTERVENTIONS PERFORMED (2) PAESAG, CONSERV. PAESAG. AERIALS, URBAN LANDSCAPE URBANO) MITIGATION CONSERVATION
RECUPERO/REALIZZAZIONE DI RECOVERY/CREATION OF SOCIAL In Manger we vicarage gardens with some fruit trees. Otherwise, the municipality has many scenic hiking DISPON. A PROGRAMMI DI “FUTURA PLANNED “FUTURE RECOVERY/REALISATION 3.3 AREE VERDI SOCIALI, CON PIANTE GREEN AREAS WITH PRODUCTIVE places with both berries and mushrooms. Some schools / kindergartens have an agreement with local ** REALIZZAZ./RECUPERO” (6) PROGRAMMES” (6) PRODUTT. E/O DA FRUTTO PLANTS AND/OR FRUIT TREES farmers on crop cultivation and harvesting.
URBAN LIVABLENESS (“ HOUSE- VIVIBILITA’ URBANA (“ORARI CASA- The municipality has good child care/ kindergarden coverage, good access to medical / healthcare and low GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON TOWN PLANS AND OR 3.4 WORK, NURSERY, COMPANY LAVORO, ASILI AZIEND, ECC.) 2 5 unemployment. DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (2) INTERVENTIONS PERFORMED (2) HOURS ETC)
RIQUALIF. E RIUSO DI AREE REQUALIF. AND REUSE OF In the northern part of Radøy have me rural development project "Liv og Lyst" Risneskrinsen to increase GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON TOWN PLANS AND/OR OF 3.5 MARGINALI MARGINAL AREAS * 3 5 satisfaction and settlement in the areal. There is new land use plan under preparation for Hordabø. DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (2) INTERVENTIONS PERFORMED (2)
The municipality has website with relevant information from agencies, latest news from the municipality USO DELL’ITC NELLO SVILUPPO DI USE OF ICT IN THE DEVELOPMENT and various applicants' form. Home Sida municipality general layout so it should be easy and navigate also GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON TOWN PLANS AND/OR 3.6 SERVIZI INTERATTIVI AL OF INTERACTIVE SERVICES FOR * 3 5 visually impaired and have the opportunity for large text and reading. The municipality is also on Facebook. DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (2) INTERVENTIONS PERFORMED (2) CITTADINO ED AL TURISTA CITIZENS AND TOURISTS The municipality employees have private intranett.Kommunen is certified as a touristoffice.
SERVICE DESK FOR SUSTAINABLE SPORTELLO PER L’ARCHITET. EFFETTIVA IMPLEMENTAZIONE DELLO EFFECTIVE IMPLEMENTATION OF THE SERVICE 3.7 ARCHITECTURE Only regular building matters department SOSTENIBILE (BIOARCHITET, ECC.) * 3 5 SPORTELLO DESK. (BIOARCHITECTURE ETC)
CITTA’ CABLATA (FIBRE OTTICHE, CABLE NETWORK CITY (FIBRE Development of fiber in the municipal center and nearby areas in spring 2015. Development of mobile GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON TOWN PLANS AND/OR 3.8 WIRELESS) OPTICS, WIRELESS) * 3 5 coverage with new transmitter and 4G coverage spring 2015 DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (2) INTERVENTIONS PERFORMED (2)
MONITORAGGIO E RIDUZIONE MONITORING AND REDUCTION OF Seaplane and helicopter traffic is regulated by plans according to statutory authority. Low speed limits in GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON TOWN PLANS AND/OR 3.9 DEGLI INQUINANTI (RUMORE, POLLUTANTS (NOISE, ELECTRICAL * 3 5 central areas. DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (2) INTERVENTIONS PERFORMED (2) ELETTROM, ECC.) SYSTEMS ETC
DEVELOPMENT OF It is development of both fiber and mobile networks in the municipality. Some municipal employees have GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON TOWN PLANS AND/OR 3.10 SVILUPPO DEL TELELAVORO TELECOMMUTING 2 5 equipment for homeoffice. DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (2) INTERVENTIONS EFFECTIVELY ACCOMPLISHED (2)
PROMOTION OF PRIVATE PROMOZ. DI UN’URBANISTICA SUSTAINABLE URBAN PLANNING National legislation for rehabilitation of houses and new construction regarding insulation called Tek 10. GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON INTERVENTIONS 3.11 SOSTENIBILE PRIVATA (PASSIVHOUSE, MATER. 3 5 The project "Oljefri" supports the removal of older oil-fired plants DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (2) EFFECTIVELY ACCOMPLISHED (2) (PASSIVHOUSE, MATER. EDIL, ECC.) CONSTRUCTIN, ETC.) PROMOTION OF SOCIAL Free school transport for children who live more than 2 km of the 1st grade in primary school, 4 km 2 to the PROMOZIONE DI INFRASTRUTTURE INFRASTRUCTURE (TIME BASED 10th grade in primary school and 6 km of secondary school. Some footpaths, cycleways affiliated schools GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON TOWN PLANS AND/OR 3.12 SOCIALI (BANCHE DEL TEMPO, CURRENCY, FREE CYCLING 3 5 and community center. DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (2) INTERVENTIONS PERFORMED. PROGETTI DI FREECYCLING, ECC.) PROJECTS ETC)
PROMOTION OF PUBLIC PROMOZ. DI UN’URBANISTICA SUSTAINABLE URBAN PLANNING GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON INTERVENTIONS 3.13 SOSTENIBILE PUBBLICA (PASSIVHOUSE, MATER. * 3 5 DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (2) EFFECTIVELY ACCOMPLISHED (2) (PASSIVHOUSE, MATER. EDIL, ECC.) CONSTRUCTION, ETC.)
RECOVERY/CREATION OF RECUPERO/REALIZZAZIONE DI Green area / park facility at Old vicarage and the possibility of renting private allotment gardens on farms PRODUCTIVE GREEN AREAS WITH AREE VERDI PRODUTTIVE, CON near Manger. Otherwise, most households own garden, many have berries and some vegetables and spice DISPON. A PROGRAMMI DI “FUTURA AVAILABILITY OF FUTURE PLANS 3.14 PRODUCTIVE PLANTS AND/OR OF PIANTE PRODUTT. E/O DA FRUTTO ** plants. Otherwise, the municipality has much uncultivated land where one can harvest wild berries and REALIZZAZ./RECUPERO” (7) /CREATION/RECOVERY (7) FRUIT WITHIN THE URBAN DENTRO IL PERIMETRO URBANO mushrooms. PERIMETER .
CREAZIONE DI SPAZI PER LA CREATION OF SPACES FOR THE Aufera is an inter-municipal work center for people who can not go to regular work. They make gift baskets GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUTION BASED ON TOWN PLANS AND/OR 3.15 COMMERCIALIZZAZIONE DI COMMERCIALIZATION OF LOCAL and food based on locally produced ingredients and local traditions. "The taste of Nordhordland" -project is * 2 5 DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (2) INTERVENTIONS EFFECTIVELY ACCOMPLISHED (2) PRODOTTI LOCALI PRODUCTS a project to promote local food in the region.
DIFESA/ VALORIZ. DELLE PROTECTION /INCREASING VALUE BOTTEGHE IDENTITARIE – GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUTION BASED ON TOWN PLANS AND/OR 3.16 OF WORKSHOPS- CREATION OF Efforts to develop Manger as center area and to get and keep a multitude of shops CREAZIONE DI CENTRI * 3 5 DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (2) INTERVENTIONS EFFECTIVELY ACCOMPLISHED (2) NATURAL SHOPPING CENTRES COMMERCIALI NATURALI
METRI CUBI DI CEMENTO (AL METRE CUBES OF CEMENT (NET SOTTO LA MEDIA NAZ. GIUD. = 5 BELOW NATIONAL AVERAGE.LEVEL. = 5 It's walkway / bike path in connection with built centers and some of the schools. A two km long trail 3.17 NETTO DELLE INFRASTRUTTURE)/ INFRASTRUCTURES) IN GREEN NELLA MEDIA NAZ. GIUD.= 3 WITHIN NATIONAL AVERAGE.LEVEL.= 3 3 5 suitable for all to be built on Manger. VERDE URBANO URBAN AREAS SOPRA LA MEDIA NAZ. GIUD.= 0 ABOVE NATIONAL AVERAGE.LEVEL.= 0 REQUISITO AGGIUNTIVO OPTIONAL AND ADDITIONAL VEDI NOTA (3) SEE NOTE (3) OPZIONALE REQUIREMENT
Totale/Total 39
(*) Obbligatory requirement (**) The perspective requirements
Tilfredsstillende drikkevannkvalitet i h t e-coli på 100 % av prøver til og med 2009 - men blågrønalger Frivillighetssentralen 23 år - utkjøring av middag, hjelp til div tjensester, treff, besøksven LHL- trimm og integreringsprosjekt Ungdomskoordinator 8 kl -2. vgs - div aktiviteter MACROAREA 4 POLIT. AGRICOLE, TURISTICHE, ARTIGIANALI /AGRICULTURAL, TURISTIC AND ARTISAN POLICIES
Peso Giudizio Punteggio Reale Giudizio Max. Punteggio Max. Livello Value Evaluation Real Score Max. Evaluation Max Score I numeri riportati tra parentesi ( ) nelle descrizioni sotto The numbers reported into the brackets ( ) on REQUISITI REQUIREMENTS Note su evidenze/ description of the policies set up to satisfy the requirement Level (a) (b) (a)*(b) (c) (a)*(c) fanno riferimento alle note the descriptions below refer to the notes
4.1 SVILUPPO DELL’AGRO-ECOLOGIA DEVELOPMENT OF AGRO-ECOLOGY ** In the municipality there are 2 organic farms certified by Debio. Biosfæreprosjektet PIANO PER L’EFFETTIVO SVILUPPO (8) PLAN FOR THE EFFECTIVE DEVELOPMENT (8)
TUTELA DEI PRODOTTI E DEI PROTECTION OF HANDMADE AND The municipality has several institutions in both the private and public sector that takes care of the local crafts and have MANUFATTI ARTIGIANALI LABELLED ARTISAN PRODUCTION, courses in tradition handicrafts, as Western- Norway emigration center, Sylta Stova, farm museum Nordanger, Kvalheim GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON TOWN PLANS AND/OR 4.2 IDENTITARI (CERTIFICAZIONI, (CERTIFIED, MUSEUMS OF * 3 5 kulturtun, Hella old school, and museum Bogatunet. Handicrafts team has "bunadsnemd" (folk costume group) which DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (2) INTERVENTIONS EFFECTIVELY ACCOMPLISHED (2) MUSEI DELLA CULTURA CULTURE, ETC ) collects and documents useful information about costumes in the area and a group for local embroidery. MATERIALE, ECC.)
VALORIZZAZIONE DELLE TECNICHE INCREASING THE VALUE OF Handicrafts team has regular courses in tradition crafts. Bogatunet have their own days where schools get to experience "life GIUDIZIO SULLA BASE DEGLI INTERVENTI EVALUATION BASED ON INTERVENTIONS 4.3 DI LAVORO E DEI MESTIERI WORKING TECHNIQUES AND * 2 5 in the old days" and learn traditional work techniques. EFF. REALIZZATI EFFECTIVELY ACCOMPLISHED TRADIZIONALI TRADITIONAL CRAFTS
The municipality has its millenniumplace on Solend Mountain, which is a popular hiking area with nice cultural landscape. VALORIZZAZIONE DELLE AREE INCREASING THE VALUE OF RURAL The municipality has many hiking trails. The municipality has a project in 2015 (Outdoor Recreation Year) on marking of RURALI (MAGGIORE GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON TOWN PLANS AND/OR 4.4 AREAS (GREATER ACCESSIBILITY trails and better facilitation / signage and is also planning a universally layout of trail on Manger. "Liv and Lyst" project in ACCESSIBILITA’ AI SERVIZI DEI * 3 5 DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (2) INTERVENTIONS EFFECTIVELY ACCOMPLISHED (2) TO RESIDENT SERVICES) Risneskrinsen is a rural development project focusing on the northern parts of the municipality and better qality of life in that RESIDENTI) area.
USO DI PRODOTTI DI TERRITORIO, USE OF LOCAL PRODUCTS, IF POSSIBILMENTE BIOLOGICI, NELLA POSSIBLE ORGANIC, IN COMUNAL Local and traditional cuisine spent on dining places. No dining at school but possible to order school milk or fruit. The milk EFFETTIVI INTERVENTI DI “FILIERA CORTA” 4.5 SHORT SUPPLY CHAIN ACCOMPLISHED RISTOR. COLLETTIVA PUBBLICA PUBLIC RESTAURANTS (SCHOOL * 3 5 is from TINE produced by local farmers. The municipality owned firm Aufera uses a portion of locally produced food. REALIZZATI (MENSE SCOLASTICHE, ECC) CANTEENS ETC)
EDUCAZIONE AL GUSTO E EDUCATION OF FLAVOURS AND PROMOZIONE DELL’USO DI PROMOTING HTE USE OF LOCAL PRODOTTI DI TERRITORIO, Some events promoting local food and local food traditions, like the Streif on Sæbø and Risnes Market. The municipality GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON TOWN PLANS AND/OR 4.6 PRODUCTS, IF POSSIBLE ORGANIC POSSIBILMENTE BIOLOGICI, NELLA * 2 5 owned firm Aufera offers some cooking based on local production. Some farmers with local outlets like Tjore Gardsmat. DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI(2) INTERVENTIONS EFFECTIVELY ACCOMPLISHED (2) IN THE CATERING INDUSTRY AND RISTORAZIONE E NELL’ALIMENTAZ. PRIVATE CONSUMPTION PRIVATA
VALORIZZAZIONE E CONSERVATION AND INCREASING CONSERVAZIONE DELLE GIUDIZIO SULLA BASE DELL’EFFETTIVA EVALUATION BASED ON THE EFFECTIVE 4.7 THE VALUE OF LOCAL CULTURAL We have events like Streif on Sæbø and Risnesmarknaden in Risnes. MANIFESTAZIONI CULTURALI * 2 5 CONSERVAZIONE CONSERVATION EVENTS LOCALI
SOTTO ALLA MEDIA NAZ. GIUD= 1 BELOW NATIONAL AVERAGE LEVEL= 1 About 200 beds at Radøy, in guesthouses, camping sites and rental cabins. Kvalheim Fritidssenter i the biggest with 120 CAPACITA’ EXTRA-ALBERGHIERA ADDITIONAL HOTEL CAPACITY NELLA MEDIA NAZ. GIUD. = 3 WITHIN NATIONAL AVERAGE. LEVEL. = 3 4.8 beds, among other we have Radøystova, Brattetaule gard, Nordbø Hyttetun, Folkehøgskulen Sommarhotell, Vågenes (LETTI/RESIDENTI PER ANNO) (BEDS/RESIDENTS PER YEAR) * 2 5 SOPRA LA MEDIA NAZ. GIUD. = 5 ABOVE NATIONAL AVERAGE. LEVEL. = 5 Camping and Kartveit Gjestetun. (9) (9)
DIVIETO DELL’UTILIZZO IN PROHIBITING THE USE OF GMO IN GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON TOWN PLANS AND/OR 4.9 Follow rules on national levels. AGRICOLTURA DEGLI O.G.M. AGRICULTURE 3 5 DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI INTERVENTIONS EFFECTIVELY ACCOMPLISHED
NEW IDEAS FOR INFORCING PLANS NUOVE PREVISIONI NEI PIANI CONCERNING LAND SETTLEMENTS Liv og Lyst i Risneskrinsen- rural development project. The municipality whishes to keep farming land in operation. State ASSENZA DI PREV. GIUD = 5 ABSENCE OF EXPECTATION. LEVEL = 5 4.10 VIGENTI DI INSEDIATIVE IN PREVIOUSLY USED FOR 3 5 support to farmers with food production. PRESENZA DI PREV. GIUD = 0 PRESENCE OF EXPECTATION. LEVEL = 0 TERRENO EX –AGRICOLO AGRICULTURE
REQUISITO AGGIUNTIVO OPTIONAL AND ADDITIONAL Biosphereproject VEDI NOTA (3) SEE NOTE (3) OPZIONALE REQUIREMENT
Totale/Total 23
(*) Obbligatory requirement (**) The perspective requirements MACROAREA 5 POLITICHE PER L’OSPITALITA’, LA CONSAPEVOLEZZA E LA FORMAZIONE/POLICIES FOR HOSPITALITY, AWARENESS AND TRAINING Punteggio Peso Giudizio Punteggio Reale Giudizio Max. Max. Livello Value Evaluation Real Score Max. Evaluation I numeri riportati tra parentesi nelle descrizioni sotto The numbers reported into the brackets ( ) on Max Score Note su evidenze/ description of the policies set up to satisfy the requirement ( ) REQUISITI REQUIREMENTS Level (a) (b) (a)*(b) (c) (a)*(c) fanno riferimento alle note the descriptions below refer to the notes
GOOD WELCOME (TRAINING OF BUONA ACCOGLIENZA (FORMAZ. PEOPLE IN CHARGE, SIGNS, The service office in the municipality is certified as touristoffice. Service office has GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON TOWN PLANS AND/OR 5.1 DEGLI ADDETTI, SEGNALETICA, SUITABLE INFRASTRUCTURE AND * 3 5 brochures that links in most tourist activities in the municipality. DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (2) INTERVENTIONS EFFECTIVELY ACCOMPLISHED (2) INFRASTRUTT. ED ORARI ADEGUATI) HOURS)
SENSIBILIZZAZIONE DEGLI INCREASING AWARENESS OF OPERATORI E DEI COMMERCIANTI OPERATORS AND TRADERS GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON TOWN PLANS AND/OR 5.2 (TRASPARENZA NELLE OFFERTE E (TRANSPARENCY OF OFFERS AND * 3 5 DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (2) INTERVENTIONS EFFECTIVELY ACCOMPLISHED (2) NEI PREZZI PRATICATI, ESPOSIZIONE PRACTISED PRICES, CLEAR VISIBILE DELLE TARIFFE) VISIBILITY OF TARIFFS)
PREDISPOSIZIONE DI ITINERARI AVAILABILITY OF “SLOW” There is a brochure that presents Radøy and tells briefly about Cittaslow. After any GIUDIZIO SULLA BASE DELL’EFFETTIVA 5.3 EVALUATION BASED ON EFFECTIVE PERFORMANCE “SLOW” (STAMPATI, WEB, ECC.) ITINERARIES (PRINTED, WEB ETC) 3 5 certification we must inform Cittaslow on the website and possibly create new materials. REALIZZAZIONE
ADOZIONE DI TECNICHE ADOPTION OF ACTIVE TECHNIQUES PARTECIPATIVE EFFICACI PER SUITABLE FOR LAUNCHING BOTTOM- Several of the municipal employees have courses in social entrepreneurship and the GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON TOWN PLANS AND/OR 5.4 ATTIVARE PROCESSI DI BOTTOM – UP PROCESSES IN THE MORE 3 5 municipality supports built development i rural areas. DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (2) INTERVENTIONS EFFECTIVELY ACCOMPLISHED (2) UP NELLE DECISIONI IMPORTANT ADMINISTRATIVE AMMINISTRATIVE PIU’ IMPORTANTI DECISIONS
FORMAZIONE PERMANENTE DI PERMANENT TRAINING OF TRAINERS IMPEGNO NEL GARANTIRE LA FORMAZIONE FORMATORI E/O DI AND /OR ADMINISTRATORS AND COMMITMENT TO GUARANTEE THE PERMANENT 5.5 PERMANENTE PROGRAMMATA AMMINISTRATORI E DIPENDENTI EMPLOYEES ON CITTASLOW SLOW ** TRAINING PROGRAMME OF THE ASSOCIATION (10) DALL’ASSOCIAZIONE (10) SULLE TEMATICHE DI CITTASLOW THEMES
GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON TOWN PLANS AND/OR The municipality has a health plan where measures against problems such as obesity and EDUCAZIONE ALLA SALUTE (LOTTA HEALTH EDUCATION (BATTLE DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (IN INTERVENTIONS EFFECTIVELY ACCOMPLISHED (IN 5.6 diabetes are mentioned. Public health in Radøy is generally good and the residents here ALL’OBESITA’, AL DIABETE, ECC.) AGAINST OBESITY, DIABETES ETC) 2 5 COLLABORAZIONE CON LE ISTITUZIONI COLLABORATION WITH HEALTH AND SCHOOL have a higher average age than the country in general. SANITARIE E SCOLASTICHE) (2) INSTITUTIONS) (2)
INFORMAZIONE SISTEMATICA E SYSTEMATIC AND PERMANENCE PERMANENTE AI CITTADINI SUL INFORMATION FOR THE CITIZENS The municipality has had several meetings to inform Cittaslow and have a workinggroup GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E EVALUATION BASED ON PLANS ACCOMPLISHED AND 5.7 SIGNIFICATO DELL’ESSERE REGARDING THE MEANING OF * 2 5 working on the project with participants from both the municipality administration, SULL’EFFETTIVA INFORMAZIONE PREVENTIVA EFFECTIVE PREVENTIVE INFORMATION ON CITTASLOW (ANCHE CITTASLOW (EVEN PRE-EMPTIVELY industry and other interested. ALL’ADESIONE (2) ADHESION (2) PREVENTIVAMENTE ALL’ADESIONE) ON ADHERENCE)
PRESENZA DI ASSOC. ATTIVE CHE ACTIVE PRESENCE OF We will try to implement Cittaslow mindset into other relevant project as f. Ex "flavor of SI = 3 YES = 3 OPERANO DI CONCERTO CON ASSOCIATIONS OPERATING WITH Nordhordland" and "Biosphereproject". The municipality will inform appropriate teams 5.8 NO = 0 NO = 0 L’AMMINISTRAZIONE SUI TEMI DI THE ADMINISTRATION ON 2 5 and organizations as Farmers Union and producing cooperatives about what opportunities (12) (12) CITTASLOW CITTASLOW THEMES Cittaslow provides.
GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON TOWN PLANS AND/OR ADESIONE ALLE CAMPAGNE DI SUPPORT FOR CITTASLOW DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (IN INTERVENTIONS EFFECTIVELY ACCOMPLISHED (IN 5.9 The working group is working on initiatives to convey Cittaslow to the people. CITTASLOW CAMPAIGNS * 2 5 COLLABORAZIONE CON LE ISTITUZIONI COLLABORATION WITH HEALTH AND SCHOOL SANITARIE E SCOLASTICHE) (2) INSTITUTIONS) (2)
GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON TOWN PLANS AND/OR INSERIMENTO NELLA CARTA INSERTION/USE OF CITTASLOW Cittaslow logo will be implemented in the municipality papers when the municipality is DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (IN INTERVENTIONS EFFECTIVELY ACCOMPLISHED (IN 05:10 INTESTATA E NEL WEB DEL LOGO ON HEADED PAPER AND * 2 5 certified as Cittaslow. COLLABORAZIONE CON LE ISTITUZIONI COLLABORATION WITH HEALTH AND SCHOOL MARCHIO CITTASLOW WEBSITE SANITARIE E SCOLASTICHE) (2) INSTITUTIONS) (2)
OPTIONAL AND ADDITIONAL REQUISITO AGGIUNTIVO OPZIONALE VEDI NOTA (3) SEE NOTE (3) REQUIREMENT
Totale/Total 22
(*) Obbligatory requirement (**) The perspective requirements MACROAREA 6 COESIONE SOCIALE/SOCIAL COHESION
Peso Giudizio Punteggio Reale Giudizio Max. Punteggio Max. Livello Value Evaluation Real Score Max. Evaluation Max Score I numeri riportati tra parentesi ( ) nelle descrizioni sotto REQUISITI REQUIREMENTS Note su evidenze/ description of the policies set up to satisfy the requirement Level (a) (b) (a)*(b) (c) (a)*(c) fanno riferimento alle note
8.5% immigrants and Norwegian-born to immigrant parents in 2011. A portion of VALUTAZIONE SULLA BASE DEI PROGRAMMI 6.1 MINORANZE DISCRIMINATE MINORITIES DISCRIMINATED 3 5 migrant workers from Eastern Europe with short stays. The organization LHL has a ESISTENTI PROMOSSI DALLE AUTORITA’ LOCALI integration project for refugees. (3) CONCENTRAZIONI DI COMUNITA’ ETCNICHE IN QUARTIERI Radøy municipality is in northern part of the county Hordaland and has the EGUALE ALLA DENSITA’ MEDIA municipality of Austrheim, Meland and Lindås as neighbours. There is much 6.2 QUARTIERI GHETTO ENCLAVE / NEIGHBOURS REGIONALE = 3 3 5 intermunicipal cooperation in various sectors and a merger between municipalities 2 VOLTE= 1 Radøy, Meland and Lindås are under discussion. 3 VOLTE = 0 % INVESTIMENTI ANNUALI NEL BILANCIO COMUNALE EGUALE ALL’INVESTIMENTO MEDIO REGIONALE Requirements for universal design in public buildings. Radøy municipality is a "IA- = 1 6.3 INTEGRAZIONE DEI DISABILI INTEGRATION OF DISABLE PEOPLE enterprise" stances indicate that they should carry a considerable inclusive 3 5 + 20%= 2 employment. + 30%= 3 + 40%= 5
% DEI BAMBINI DI 0-3 ANNI IN ASILI PUBBLICI Healthcarestation for children at Manger. Kindergarden in all parts of the commune, PERCENTUALE MEDIA REGIONALE = 0 6.4 BAMBINI CHILDREN CARE 3 5 Manger, Sletta, Bø and Sæbø. The municipality has a steady population increase the +20% = 2 last 5 years. +30% = 3
% OCCUPATI 18-25 ANNI SUL TOTALE: The municipality has health clinics for children. Youth Coordinator works for PERCENTUALE REGIONALE =1 activities for children from age 13-17. The municipality uses "La Linea" quality system +5% = 2 6.5 CONDIZIONE DEI GIOVANI YOUTH CONDITION 2 5 for childhood sector. Investigation ang prosperity in school shows satisfaction over the +10%= 3 national average for girls, slightly below for boys. +20% = 5
% POPOLAZIONE SOTTO LA SOGLIA DI POVERTÀ EGUALE ALLA PERCENTUALE MEDIA Median income in Radøy is slightly higher than the national average. Approximately REGIONALE/ = 0 6.6 POVERTA’ POVERTY 7.9% of people in a household with less than 50% median income, this is below the 2 5 -5% = 2 average for Norway. Unemployment is also below the national average -10% = 3
N° ASSOCIAZIONI / 1000 ABITANTI Radøy municipality has a vision of security, prosperity and good life quality for EGUALE ALLA PERCENTUALE REGIONALE= 0 everyone. The municipality has many sports clubs, a very active brass band movement, +10 % = 1 6.7 ASSOCIAZIONISMO COMMUNITY ASSOCIATION 3 5 hunting and fishing teams, choirs, christian associations and different outdoors +20%= 3 activities teams. +40%= 5
NUMERO DI GRUPPI ETNICI PRESENTI NEL COMUNE 8.5% immigrants and Norwegian-born to immigrant parents in 2011. A portion of 0 = 0 6.8 INTEGRAZIONE MULTICULTURALE MULTICULTURAL INTEGRATION 2 5 migrant workers from Eastern Europe with short stays. The organization LHL has a 1-3= 2 integration project for refugees. 4-5= 3 >5= 5
% DEI VOTANTI ALLE ELEZIONI LOCALI PERCENTUALE REGIONALE= 1 Flere aktive parti i kommunen. Senterpartier, Venstre, Arbeiderpartiet, Høgre, + 5%= 2 6.9 PARTECIPAZIONE POLITICA POLITICAL PARTICIPATION 2 5 Fremskrittspartiet, Rødt? Ungdomsråd, eldreråd, RMNF + 10%= 3 + 15%= 5
% INVESTIMENTI ANNUALI NEL BILANCIO COMUNALE EGUALE ALL’INVESTIMENTO MEDIO REGIONALE The municipality has communal apartments for disadvantaged and homeshare for the = 1 6.10 CASE POPOLARI PUBLIC HOUSING mentally retarded. Radøy municipality council housing shall be of such a standard ein 3 5 + 20%= 2 that it contributes to a dignified life and safeguard the health and quality of life. + 30%= 3 + 40%= 5
ESISTENZA DI AEREE DEDICATE THE EXISTENCE OF YOUTH Radøy municipality focus on youth and have a youth coordinator employd. The VALUTAZIONE SULLA BASE DEI PROGRAMMI 6.11 ALLE ATTIVITÀ PER I GIOVANI, E ACTIVITY AREAS, AND A YOUTH 3 5 municipality has also a youth house, different sportfacilities, cinema and swimming ESISTENTI PROMOSSI DALLE AUTORITA’ LOCALI CENTRI GIOVANILI CENTER pool. (3) Radøy municipality has increasing population, pure drinking water, good dental health OPTIONAL AND ADDITIONAL in children, and a well-functioning volunteering for children, young people and the REQUISITO AGGIUNTIVO OPZIONALE VEDI NOTA (3) REQUIREMENT elderly. Most people in Radøy live together with someone, has good economy, they have relatively good health and thrive in the municipality.
Totale/Total 29
(*) Obbligatory requirement (**) The perspective requirements The numbers reported into the brackets ( ) on the descriptions below refer to the notes
EVALUATION BASED ON ANTI-DISCRIMINATION TOWN PROGRAM (3)
DENSITY OF ETHNIC NEIGHBOURS REGIONAL AVERAGE = 3 2 TIMES= 1 3 TIMES= 0
% INVESTMENTS IN LOCAL ANNUAL BUDGET REGIONAL AVERAGE = 1 + 20%= 2 + 30%= 3 + 40%= 5
% OF CHILDREN 0-3 YEARS OLD IN PUBLIC NURSERY SCHOOL REGIONAL AVERAGE = 0 +20% = 2 +30% = 3
% EMPLOYED 18 – 25 YEARS OLD: REGIONAL AVERAGE =1 +5% = 2 +10%= 3 +20% = 5
% POPULATION UNDER POVERTY LINE NATIONAL AVERAGE/ = 0 -5% = 2 -10% = 3
N° ASSOCIATIONS / 1000 INHABITANTS REGIONAL AVERAGE = 0 +10% = 1 +20%= 3 +40%= 5
NUMBER OF INTEGRATED ETHNICAL GROUPS 0=0 1-3= 2 4-5= 3 >5= 5
% OF VOTERS IN LOCAL ELECTIONS REGIONAL AVERAGE= 1 + 5%= 2 + 10%= 3 + 15%= 5
% INVESTMENTS IN LOCAL ANNUAL BUDGET REGIONAL AVERAGE = 1 + 20%= 2 + 30%= 3 + 40%= 5
EVALUATION BASED ON ANTI-DISCRIMINATION TOWN PROGRAM (3) MACROAREA 7 PARTENARIATI/PARTNERSHIPS Peso Giudizio Punteggio Reale Giudizio Max. Punteggio Max. Livello Value Evaluation Real Score Max. Evaluation Max Score Note su evidenze/ description of the policies set up to satisfy the The numbers reported into the brackets ( ) on REQUISITI REQUIREMENTS I numeri riportati tra parentesi ( ) nelle descrizioni sotto Level (a) (b) (a)*(b) (c) (a)*(c) requirement fanno riferimento alle note the descriptions below refer to the notes
GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON TOWN PLANS AND/OR SOSTEGNO ALLE CAMPAGNE ED SUPPORT FOR CAMPAIGNS AND Projects "Taste of Nordhordland" and the DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (IN INTERVENTIONS EFFECTIVELY ACCOMPLISHED (IN 7.1 ALLE ATTIVITA’ DI SLOWFOOD SLOWFOOD ACTIVITY 2 5 "Biosphereproject" COLLABORAZIONE CON LE ISTITUZIONI COLLABORATION WITH HEALTH AND SCHOOL SANITARIE E SCOLASTICHE) (2) INSTITUTIONS) (2)
COLLABORAZIONE CON SLOWFOOD COLLABORATION WITH SLOWFOOD GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON TOWN PLANS AND/OR E ALTRE ORGANIZZAZIONI AND OTHER ORGANIZATIONS Projects "Taste of Nordhordland" and the DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (IN INTERVENTIONS EFFECTIVELY ACCOMPLISHED (IN 7.2 PROMOTRICI DI CIBO NATURALE E PROMOTING NATURAL AND 2 5 "Biosphereproject" COLLABORAZIONE CON LE ISTITUZIONI COLLABORATION WITH HEALTH AND SCHOOL TRADIZIONALE TRADITIONAL FOOD SANITARIE E SCOLASTICHE) (2) INSTITUTIONS) (2)
SUPPORT FOR TWINNING PROJECTS SOSTEGNO DI PROGETTI DI AND COOPERATION FOR THE GIUDIZIO SULLA BASE DEI PIANI COM. E/O EVALUATION BASED ON TOWN PLANS AND/OR GEMELLAGGIO E DI COOPERAZIONE DEVELOPMENT OF DEVELOPING DEGLI INTERVENTI EFF. REALIZZATI (IN INTERVENTIONS EFFECTIVELY ACCOMPLISHED (IN 7.3 ALLO SVILUPPO CON P.V.S. CHE Not now but may be developed. COUNTRIES COVERING ALSO THE 2 5 COLLABORAZIONE CON LE ISTITUZIONI COLLABORATION WITH HEALTH AND SCHOOL RIGUARDINO ANCHE LA DIFFUSIONE SPREAD PHILOSOPHIES OF SANITARIE E SCOLASTICHE) (2) INSTITUTIONS) (2) DELLE FILOSOFIE DI CITTASLOW CITTASLOW
OPTIONAL AND ADDITIONAL REQUISITO AGGIUNTIVO OPZIONALE VEDI NOTA (3) SEE NOTE (3) REQUIREMENT
Totale/Total 6
(*) Obbligatory requirement (**) The perspective requirements Radøy kommune Saksframlegg
Saknr Utval Type Dato 036/2015 Formannskapet i Radøy PS 16.04.2015
Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 15/631 15/3725 Meldingar og referatsaker Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Meldingar og referatsaker vert tekne til orientering
Saksopplysingar:
Det vert lagt fram følgjande meldingar og referatsaker: a. Norge-Moldova – oversikt over relasjonar - vegen vidare b. Kommunalt – internasjonalt samarbeid – KS retningslinjer 2013 c. KLP – eigarmøte i Bergen våren 2015 d. Trygg Trafikk – tilbod om medlemskap e. Region Nordhordland Helsehus – status f. Skatteoppkrevjarfunksjonen Radøy kommune - kontrollrapport 2014 g. Kontrollutvalet for Radøy kommune – årsmelding h. Regionrådet – protokoll møte 13. mars i. Næring- og samfunnsplan – presentasjon i regionrådet j. Økonomirapport februar 2015 k. Områdeplan for Knarvik sentrum – 3.gongs offentleg ettersyn l. Kommuneplan Meland kommune - arealdel - 2.gongs høyring Existing Moldova – Norway relations: an overview and the way forward for Norway-Moldova MIC
KS has identified two major hubs for community initiatives supporting Moldova in Norwegian municipalities.
1) In Aust-Agder County the humanitarian NGO Norge-Moldova (http://norge- moldova.no/index.php) mobilises communities in the following municipalities:
- Gjerstad (http://en.wikipedia.org/wiki/Gjerstad) - Risør (http://en.wikipedia.org/wiki/Ris%C3%B8r) - Tvedestrand (http://en.wikipedia.org/wiki/Tvedestrand) - Vegårshei (http://en.wikipedia.org/wiki/Veg%C3%A5rshei ) for humanitarian cooperation in Moldovan municipalities in Cimislia Rayon, notably the municipalities of:
- Selemet - Cimislia
Risør municipality is currently in the process of deciding on establishing municipal cooperation with a Moldova municipality.
2) Several communities in municipalities and upper secondary schools in Hordaland County support the independent NGO Help Moldova (http://www.hjelp-moldova.no/eng/) which is active in humanitarian assistance – in particular for the visually impaired - in many parts of Moldova, including in Transnistria. Help Moldova also assists municipalities in improving kindergartens, e.g. kindergartens number 74 and 135 in Chisinau. In addition:
Radøy municipality (http://en.wikipedia.org/wiki/Rad%C3%B8y) has since 1999 maintained relations with Crihana Veche municipality in Cahul Rayon, Moldova
Meland municipality (http://en.wikipedia.org/wiki/Meland) through a 54 % ownership stake in MAKS (http://maks.no/en/) in collaboration with SIVA (http://siva.no/?lang=en) is committed to establishing special needs employment opportunities in Moldova. Chisinau has been suggested as a host municipality in Moldova.
Through grant MDA-14/0009 (http://udtilskudd.regjeringen.no/#/nb/agreement?agreementNo=MDA- 14/0009) KS has received support from the Norwegian Ministry of Foreign Affairs to jointly with CALM (http://calm.md/index.php?l=en) develop Municipal International Cooperation (Guidelines attached) between Norway and Moldova. The following process for implementing this grant component has been agreed between KS and CALM:
- Q1 2015: Identify existing local government relations in the two countries - Q2 2015: Invite these to country specific briefings and brain storming in CALM and KS respectively - Q3 2015: Organise meetings between potential Moldovan and Norwegian partner municipalities in Norway - Q3 2015: Organise workshop at KS for partner municipalities to jointly develop projects for grant funding - Q4 2015: Submission of joint project proposals, assessment and approval of applications - Q1 2016 – Q4 2017: Implementation of projects - Q4 2017: Reporting, assessment of cooperation and project results
KS will invite relevant municipalities from the two counties of Aust-Agder and Hordaland to an information meeting ASAP. Following expression of interest to participate in Municipal International Cooperation in Moldova names of participating Norwegian municipalities will be communicated to CALM. CALM will in parallel undertake a similar exercise in Moldova giving priority to municipalities (http://en.wikipedia.org/wiki/Administrative_divisions_of_Moldova) from the two rayons Cimislia (http://en.wikipedia.org/wiki/Cimi%C8%99lia_District) and Cahul (http://en.wikipedia.org/wiki/Cahul_District), possibly also subdivisions from Chisinau (http://en.wikipedia.org/wiki/Chi%C8%99in%C4%83u). After establishment of a list of participating municipalities, planning for prospecting partners to meet and to attend a Municipal International Cooperation workshop in Norway can start.
Municipal International Cooperation Guidelines 2013
Municipal International Cooperation – Guidelines 2013 1
Preamble
“Local authorities form a vital bridge between national governments, communities and citizens and will have a critical role in a new global partnership.” A New Global Partnership: Eradicate Poverty and Transform Economies Through Sustainable Development, The Report of the High-Level Panel of Eminent Persons on the Post-2015 Development Agenda
Capacitated local governments can contribute substantially to achieving development goals through service delivery, yet they are largely ignored by development actors. NGO activities are often directed towards providing services locally, such as in education and health, but this can create an accountability vacuum and weaken the relationship between people and local government. Instead, Municipal International Cooperation (MIC) encourages capacity-building which enables local authorities to fully deliver on their mandate and provide appropriate, relevant and sustainable services to their citizens.
Norway has a well-developed and efficient system of local self-government and Norwegian municipalities possess experience and knowledge that can be of interest and benefit to municipalities in other parts of the world. Through MIC, KS and its members aim to contribute to capacity-building in partner municipalities in order to help achieve devolution and the transfer of power, responsibilities and resources to the local level and as such support work towards a reduction of global poverty. The programme is financed by the Ministry of Foreign Affairs and Norad and complies with relevant Norwegian government policy and established monitoring and reporting requirements.
Municipal International Cooperation – Guidelines 2013 2
Contents Preamble ...... 1
Contents ...... 2
Introduction ...... 3
Programme Goal ...... 3
Programme purposes ...... 3
Strategic Goals for the Norwegian Partner ...... 4
Attracting, Keeping and Developing Human Resources . 5
Good Publicity for the Municipality ...... 5
Spreading International Involvement ...... 5
General Principles for Collaboration ...... 5
A Results-Based Apporach ...... 7
Implementation ...... 8
Risk Assessment ...... 8
Code of Ethics ...... 9
Reporting ...... 9
Hints and Tips ...... 10
Success Factors ...... 10
Local Knowledge ...... 10
Learning From Past Projects ...... 10
Useful documents ...... 11
Appendix 1 - Annual programme cycle ...... 12
Municipal International Cooperation – Guidelines 2013 3
Introduction The Municipal International Cooperation programme provides a framework for mutual capacity-building between Norwegian municipalities and a limited number of municipalities in Guatemala, East Africa, the Balkans and Eastern Europe in terms of mutual prioritised municipal tasks. The cooperation must be in line with the programme goal and no more than two of the four programme purposes.
Cooperation should contribute to improving the capacity of local government employees and councillors, and activities can focus on local government administrative processes, service delivery, financial mechanisms, efficiency, accountability and transparency. A requirement is that the activities address core municipal tasks in both collaborating municipalities. By core tasks it is meant statutory municipal duties which are determined locally, led by municipal employees and fall within ordinary municipal budgets.
It is also recommended that MIC programme participation follows a municipal council decision, or forms part of a municipal international strategy, and is as such properly anchored in municipal affairs. KS will request documentation of municipal commitment when appraising MIC applications.
Programme Goal The overall programme goal is to improve municipal governance and service delivery. Building solid public institutions, implementing transparency in all processes at the local level and fostering accountability will:
• Contribute to efficient government • Lead to stronger public trust in local authorities • Result in a more open dialogue between authorities and citizens • Strengthen popular participation in local democracy
Programme purposes • Efficient local service delivery • Environmental concerns in local plans • Trust, transparency and participation in local politics • Transparency and accountability in local government
Thus, the programme shall contribute to the strengthening of local service delivery and democratic participation as well as strengthen international understanding within Norwegian
Municipal International Cooperation – Guidelines 2013 4
municipalities through the exchange of experiences. The vision is that capacity-building within local government and among politicians and employees leads to a strong and efficient local government sector that addresses the needs of its citizens – in both Norway and the partner country.
Strategic Goals for the Norwegian Partner Many of the reported benefits to the Northern municipality arising from MIC can be described as ‘softer’, or less technical, than those in the Southern municipalities. But that is not to say that they are of lesser value. Indeed, these benefits – such as teamwork and leadership and management skills – are often undervalued and rarely expressed in the objectives of the partnership. It is important that this type of learning is brought to a more conscious level, and made more explicit and clear in the project goals.
Examples of these soft learning outcomes include professional revitalisation and a renewed emphasis on responding to citizen needs, listening to users and creating trust. In addition, personal learning effects such as raising awareness of global inequality and increased cultural understanding can be classified as soft outcomes. “bumping up against difference … can stimulate our curiosity, our MIC partnerships can have the effect of drive to learn, and our ability to making participants much more aware of the actively try to enter each other’s relationship between the social and the experiences and perspectives” technical, and challenge participants to unpick many of the standard assumptions they make (Wyss-Flamm 2002: 150) about their work or profession. Indeed, MIC can create a space for comparative analysis whereby differences between partners can be seen as triggers for learning rather than obstacles. Being challenged to reconsider why one works as one does forces one to reflect on issues previously taken for granted and makes one address problems from new perspectives. Furthermore, there is also the possibility that practices from the South can be adapted in the North, such as how to better include underrepresented groups in the political process, or how to organise council meetings in a more efficient manner.
However, the concept of mutuality of output can be seen in terms of more than mere learning for the Norwegian partner. Indeed, wider benefits exist for the municipal administration that are not directly related to knowledge and learning, but which can be of a more strategic and political-organisational perspective.
Municipal International Cooperation – Guidelines 2013 5
Attracting, Keeping and Developing Human Resources MIC is an exciting international project which potentially increases job satisfaction and motivation in the local administration. In addition, it promotes the municipality as an attractive employer which places an emphasis on personal and professional development that moves beyond the local. Furthermore, by placing the municipality in a wider context, MIC can be used as a means to educate and enlighten citizens, “Professional skills were officials and politicians at the local level in reinforced … Having to go with a terms of international understanding, blank sheet is very challenging improved foreign language proficiency and exciting. I think it was the (English or Spanish) and enhanced highlight of their careers.” negotiating capabilities. In an increasingly international society, such competencies may (Johnson and Wilson 2009: 14) be seen as a valuable requirement in the workplace.
Good Publicity for the Municipality Through municipal partnerships, one can potentially gain valuable experience and knowledge that can be used intentionally to achieve good publicity. This can be used strategically to promote participating municipalities as ‘international municipalities’ with global identities and which are interested, experienced in and competent at working internationally. Furthermore, this can be used to promote the municipality as a good place to live and work.
Spreading International Involvement MIC can be used as a basis for spreading international involvement and offering opportunities for citizens, organisations and businesses to take part in international cooperation. By establishing such multiple institutional ties and a common platform for international understanding and global awareness locally, one can widen the scope of learning possibilities beyond the municipal sector. Indeed, by initiating an international strategy and establishing multiple ties – also outside city hall – it would be easier to legitimise MIC as a political priority and obtain the backing of citizens.
General Principles for Collaboration Collaboration through MIC is in line with the four shared principles for achieving common goals set out in the Busan Partnership for Effective Development Co-operation: a) ownership of development priorities by developing countries; b) focus on results; c) inclusive development partnerships; and d) transparency and accountability to each other. MIC principles are as follows:
Programme sustainability: The results of the programme should continue to provide long- term impact to the partner municipality after the ending of the programme
Coherence with the plans of partner countries: The project activities should be coordinated and in line with the partner countries’ own plans for good governance and poverty eradication at national and sub-national level.
Municipal International Cooperation – Guidelines 2013 6
Recipient responsibility: The non-Norwegian partner should lead the prioritisation, planning and implementation of the co-operation activities, and partners should not enter into activities that may counteract national government strategies. Recipient responsibility also implies that all documentation must be in a language understood by the non-Norwegian partner (e.g. English or Spanish).
Support from other actors: It is of utmost importance that the Norwegian municipality receives information regarding other bilateral and multilateral donors that support the partner – and that the support is harmonised and coordinated.
National mobilisation: The participating Norwegian municipality should have a strategy for its development activities and should be able to mobilise its council, staff and citizens beyond financial support to the project.
Utilise own competence: The partners should make clear that there is a relationship between their areas of competence and the activities of the programme.
Municipal International Cooperation – Guidelines 2013 7
A Results-Based Apporach “If you don’t know where you are going, any road will lead you there” Results-based management (RBM) is about choosing a goal, deciding on a method for achieving it, checking progress and making adjustments, as required, in order to succeed. Hence, a results-based approach involves shifting attention away from inputs, activities and processes and instead focusing on benefits; in other words, from what you have done to what you have achieved (Norad 2008: 9).
It is generally accepted that outcomes represent the most important result-level in results management. Outcomes are the intended, immediate effects on the target groups, and may stem from factors both within and beyond the control of the programme. Even so, the purpose of defining clear outcomes is for managers to stay focused on what ultimately matters: the effects of their interventions on people and systems (Norad 2008: 10).
Norad’s Results Management in Norwegian Development Cooperation: A Practical Guide (2008) is an excellent tool for planning, implementing and evaluating development projects and is recommended reading for all MIC municipalities. It is available online – see link at the end of this document.
Inputs Activities Outputs Outcomes Impact
•What •What is •What is •What do •What resources done? produed you wish long-term are used? or to change delivered? achieve? are you aiming for?
Results Level
Short-term Long-term
Figure 1: The results chain (after Norad 2008)
In expressing objectives, aim for precision; the more precise the objective, the higher the measurability. This will help avoid ‘double’ objectives, whereby two objectives on different levels of the results chain are combined. Hence, objectives should be ‘SMART’ (Norad 2008: 15):
Municipal International Cooperation – Guidelines 2013 8
• Specific
• Measureable
• Achievable
• Relevant
• Time-bound
Having defined the objectives, indicators – and explicit targets for each indicator – are needed to assess progress towards the desired results. Indicators may be quantitative or qualitative, but should be limited in number and restricted to key indicators; fewer indicators may sometimes give a stronger message. It is important to keep in mind that the indicators must be based on valid and reliable data, and should be possible to monitor with simple data collection methods. A key element here is to align planning, reporting and monitoring criteria, and ensure that they fit with existing systems in the partner nation.
After the three years of the cooperation project, it will be difficult to know what you and your partner have achieved if you don’t know where you started. Therefore, it is crucial that you know the baseline values of the indicators before project activities are implemented. A baseline study will help provide a snapshot of the situation at project start-up and act as a point from which progress can be tracked. Using a limited number of realistic, workable indicators will improve survey quality and allow for an effective and efficient use of resources.
Implementation Institutional cooperation under the MIC programme involves a commitment between two partners. Many tasks and obligations relating to project implementation or partnership management will be known or are self-explanatory. It is, nevertheless, recommended that partners clarify roles, expectations and commitments at the start of the cooperation through the signing of a partnership agreement contract. A template can be provided by KS, and copies of signed contracts should be shared with KS.
It is a contract requirement that the scope and objectives of the project be formulated within the overall framework of the MIC programme. In addition, partners should commit to an annual meeting to review project progress and to discuss work plans and budgets, as well as possible amendments to the contract. It can also be an important learning arena where partners discuss both project-specific issues and more general matters of relevance for local government such as service provision, outsourcing, and the roles or relationships between elected councillors and municipal employees.
Risk Assessment As part of the planning phase, arguably before any agreement is reached, the risks of a potential MIC partnership need to be considered. Risks are closely related to results and should consequently be analysed against the results framework of a project. The core of risk
Municipal International Cooperation – Guidelines 2013 9
management is to identify, analyse and react to internal or external factors that might impede implementation or have a negative influence on the achievement of results (Norad 2008: 18).
The first step in risk management is to identify the risk factors. Early identification will allow for alteration of the design, organisation or management of the project. However, the identification of the risks is not sufficient: they need to be analysed in terms of the probability of their occurance and the consequences they can be expected to have for the project.
The next step is risk response, or risk mitigation. The approach is to accept the presence of risks and plan accordingly. Management strategies can then be considered in order to bring the factors under control. These will tend to focus on:
• Reducing the probability that a risk factor will occur by changing the design or implementation of the plan, or introducing mitigating measures. • Reducing the consequences if the risk factor occurs.
However, the further one progresses along the results chain, the less control the project will have over these risk factors and the ability to bring risk under control becomes increasingly difficult. In many cases, neither of the two options above are possible and so continuing with the project should be questioned. If not rejected, the tolerance of high risk factors should always be documented. Given that controlling risks is often not possible, the best alternative is to monitor the status of the risk assumptions, giving greatest attention to those with the highest risk rating and taking corrective actions when necessary.
Code of Ethics It is important that the methods used in to achieve MIC goals are ethical and appropriate, and that attitudes and actions support human rights and democracy. Each MIC participant must thus develop a Code of Ethics to be submitted to KS when first applying to join the programme. KS can advise on its development, and its toolkit on ethics, social responsibility and anticorruption can be used as a starting point.
Reporting In order for KS to be able to comply with its duties and responsibilities in respect to funding partners (Norad and MFA), participating municipalities must provide KS with annual reports in an agreed format by DATE. Annual reports contain a narrative part in free text emphasising how project outputs contribute to project outcomes, as well as a financial report in a standard format. The accounts need not be audited before the end of the project, thus projects lasting for several years will have their accounts audited after the final year. The audit shall be performed by an authorised, independent auditor and carried out in accordance with the current international auditing standard IAS 805. The auditor’s report must express an opinion with reasonable assurance. In addition to certifying that the financial statements have been prepared in accordance with the described accounting principles, the auditor shall confirm that the relevant terms of agreement for the treatment of the funds have been adhered to. Further
Municipal International Cooperation – Guidelines 2013 10
information can be found in the document Guidelines for the audit of grants from the Norwegian Ministry of Foreign Affairs.
KS will consolidate an annual report and programme narrative for submission to Norad/MFA along with audited accounts by DATE each year.
Hints and Tips
Success Factors From previous projects, it is clear that an important success factor has been openness and humbleness. More specifically, this refers to the willingness to listen and learn and is arguably the foundation for building sustainable relations of trust. Furthermore, openness can be seen in relation to the idea of a ‘two-way flow of information’ which makes mutual understanding and learning more likely.
Another success factor is recognising that MIC projects are a form of peer-to-peer partnership: It helps when the individual participants are professional equals who can share information and experiences at the same level.
Local Knowledge Mutuality is a crucial factor in the success or failure of international collaborations, and a major sticking point is that types of knowledge are often valued differently. Frequently – and arguably unconsciously – the northern partner values their own knowledge of professional practice more highly than southern partners’ knowledge of context. However, it is this understanding of context and coded social practice that is essential in creating a successful project. Indeed, the recognition of the value of local knowledge goes hand-in-hand with an attitude of openness and willingness: northern municipalities that enter into cooperation in this spirit have tended to get the most out of the fresh perspectives provided by collaboration.
The moral case for partnership is of course strong, and there are many positive things to be said in favour of development assistance, but two qualifiers are necessary. Firstly, while acts of charity are seen as good and right things to do, one needs to be careful that their consequences might end up doing more harm than good. Secondly, there is the challenge to ensure that aspects of dominance or inequality are not being perpetuated, but are rather being replaced by new relationships and forms of engagement. By recognising the value of local knowledge, it is hoped that these problems are avoided.
Learning From Past Projects Although political embeddedness is common in MIC projects, with municipalities considering development cooperation to be a ‘good thing’, there is often a lack of political priority. MIC projects are frequently at the bottom of the political agenda, and thus time and resources are not necessarily allocated to the extent needed to make the projects successes or spread the benefits more widely throughout the municipality. This is also linked to a results-oriented leadership: leaders are role models in demonstrating attitudes and behaviours that are essential
Municipal International Cooperation – Guidelines 2013 11
for the success of the programme. As a result, the focus on outcomes must be supported from the top political level.
Thus, although there has been a lot of individual learning for the individuals directly involved in MIC projects, knowledge transfer to the rest of the organisation has often been difficult to achieve. Hence, it is important to create a learning culture by which individual learning experiences can be scaled up to sustainable organisational change: there is a need to provide project exposure to a wide range of people so that the partnership is ‘owned’ by the whole organisation and not seen as a perk for a few individuals. However, this information-spreading requires time and resources, and this may be difficult if the partnership is not prioritised – and thus is intrinsically linked to political priority.
In addition, given that international cooperation is not a core municipal task, there also needs to be local popular support. A key element of this is widening the scope of information- spreading out of house and into the community, but arguably the critical factor is that there should be some visible mutual gains from the partnership. As with development assistance more generally, citizens have a right to ask “what am I getting for my taxes?” and so benefits need to be identified and disseminated to the public.
Useful documents Johnson, H. and G. Wilson (2009) Learning and mutuality in municipal partnerships and beyond: a focus on northern partners. Habitat International 33(2): 210-217.
Norad (2008) Results Management in Norwegian Development Cooperation: A practical guide. Oslo: Norad. http://www.norad.no/no/resultater/publikasjoner/publikasjon/_attachment/119718 (Accessed 13.06.2013)
Norwegian Ministry of Foreign Affairs (????) Guidelines for the audit of grants from the Norwegian Ministry of Foreign Affairs. ?
Tranberg Bjørndal, M. et al. (2012) “Has it been worth it?”: The significance of participating in a MIC programme as seen from a Norwegian municipality’s perspective. Unpublished report. http://www.sv.uio.no/iss/om/samarbeid/prosjektforum/Tidligere%20prosjekter/rapporter/201 2/rapport-ks-mic.pdf (Accessed 13.06.2013).
United Nations (2013) A New Global Partnership: Eradicate Poverty and Transform Economies Through Sustainable Development: The Report of the High-Level Panel of Eminent Persons on the Post-2015 Development Agenda. New York: United Nations Publications.
Municipal International Cooperation – Guidelines 2013 12
Appendix 1 - Annual programme cycle
Procedure Norad deadline Norwegian Ministry Comments
of Foreign Affairs
(NMFA) deadline
Annual application 1 October 15 January To NMFA only for from partnerships to programme KS application. Annual application n.a. to NMFA. KS programme 1 November 15 February To NMFA only for application to programme Norad/NMFA application. Annual application n.a. to NMFA. Allocation of funds 1 March & 1 October Two annual from KS to the 1 October instalments from partnerships Norad, but only one from NMFA. Annual progress 15 April 1 September report with audited accounts from the partnerships to KS Network meetings and TBA TBA other capacity- building initiatives
Region Nordhordland Helsehus Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy
Til samarbeidspartar i Helsehusprosjektet i Nordhordland
Kommunane i Region Nordhordland Helse Bergen HF Haraldsplass Diakonale Sjukehus Hordaland Fylkeskommune v/Fylkestannlegen
Statusmelding for prosjekt Region Nordhordland Helsehus – mars 2015.
Ved utgangen av 2013 hadde kommunestyra i dei 9 samarbeidskommunane handsama sak om vidare arbeid med Helsehusprosjektet, og alle kommunane slutta seg til; . at ein byggjer eit Region- og helsehus på om lag 8000 m2 i Knarvik, men at endeleg storleik vert avklara i den vidare prosessen. . at Region- og helsehuset er offentleg eigd, og at bygget vert oppført og drifta av eit interkommunalt selskap (IKS). . at IKS byggjer Region- og helsehuset på tomta ved rådhuset i Lindås kommune, alternativ 12 i rapport frå NUI (T13 i områdeplan). Dersom denne tomta ikkje kan nyttast får NUI i oppdrag å gå vidare med andre tilrådde alternativ. . at det vert lagt som prinsipp at husleiga dekker kapitalkostnadane og kostnadane med drift og vedlikehald av bygget. . at NUI arbeidar etter framlagt plan for vidare prosjekt - og detaljplanlegging.
Lindås kommune gjorde som grunneigar for tilrådde tomtealternativ eige vedtak for tredje punkt i saka; Lindås kommune har som grunneigar, gjort ei grundig vurdert av tomt T13 (alternativ 12 i rapport frå NUI). På grunn av krevjande plankrav når det gjeld parkeringsløysingar, infrastruktur og framtidige utbyggingar i området, vil ikkje Lindås kommune frigjere tomta til eit Region- og helsehus. ()…..
Nordhordland utviklingsselskap IKS har i 2014 arbeidd etter vedtatt plan for prosjekt- og detaljplanlegging.
Status for gjennomførte tiltak i 2014: . Selskapsavtale for etablering av Region Nordhordland Helsehus IKS er inngått. Avtalen har vore til politisk handsaming og er godkjent i alle ni samarbeidskommunar. . Gjennomført felles orienteringsmøte med alle interessentar(leigetakarar). . Gjennomført sonderingsmøte med Kommunalbanken og Husbanken. . Starta prosess med leigetakarane i bygget for å avklare arealbehov, rom- og funksjonsprogram, samarbeid og mulige synergiar . Starta arbeid for å vurdere mulige løysingar for samarbeid, utvikling av tenester og synergiar . Inngått avtale med Statens vegvesen om kjøp av tomt . Sweco AS vart engasjert til Prosjektleiing (PL) 2. desember 2014 . Region Nordhordland Helsehus IKS vart stifta 12. desember 2014 . Representantskapsmøte for Region Nordhordland Helsehus IKS vart gjennomført. Jon Askeland vart valt til leiar, og Kari Aakre til nestleiar. . Representantskapet valte styre. Håkon Matre, Torbjørn Nævdal og Anne-Grete Strøm-Erichsen vart valt til styremedlem for 2015-2016. Steinar Hunskår og Rita Tveiten vart valt til varamedlemmer til styret for 2015-2016. Håkon Matre vart valt leiar i styret. Anne-Grete Strøm-Erichsen vart valt til nestleiar i styret. Vararepresentantar til styret møter fast. . Representantskapet godkjente budsjett for 2015 og økonomiplan for 2016-2018 . Konkurransegrunnlag for låneopptak vart lagt ut på DOFFIN 23. desember.
Pr. 31. januar 2015: . Prosjektorganisasjon er etablert. Fyrste møte i styringsgruppa og prosjektgruppa er gjennomført. . Styret i Region Nordhordland Helsehus IKS hadde sitt første møte 26. januar . Kommunalbanken vann konkurranse om lån . Anbod for arkitekt er lagt ut på DOFFIN . Ressurs med prosess og utviklingskompetanse er engasjert for å sikra gode prosessar med samutvikling av tenester, synergiar og samarbeid på tvers av nivå og tenesteområder.
Førebels tidsplan for byggjeprosjektet: Mars 2015: Utlysa anbod DOFFIN rådgjevande ingeniørar (RI) April 2015: Anbodsfrist ARK April/mai 2015: Evaluering og kontrahering av ark April 2015: Anbodsfrist RI Mai 2015: Evaluering og kontrahering av RI Juni 2015: Diverse brukarmøte er gjennomført fyrste halvår med tanke på prosjektering. November 2015: Rammesøknad godkjent i Lindås kommune) November 2015: Prosjektering ferdig November.2015: Utsending anbud totalentreprise (TE) bygg Januar 2016: Ferdig rydda tomt (riving m.v.) Januar 2016: Anbodsfrist TE Mars 2016: Evaluering og kontrahering av TE April 2016: Beslutning om oppstart Mai 2016: Oppstart byggeplass Februar 2018: Bygg ferdig April 2018: Testing / byggherreleveranser September 2018: Sluttføring utomhus
Utfyllande informasjon og utgreiingar som ligg til grunn for gjennomføring av prosjektet er å finna på; http://www.nordhordland.net/?page_id=4466
Radøy kommune
Årsmelding 2014 KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE
Organisering og møter Denne rapporten gjeld kontrollutvalet sitt arbeid i tidsrommet 01.01.201 til 31.12.2014. I denne perioden har utvalet hatt fylgjande samansetjing:
Faste medlemmer: • Arild Tveranger (leiar) Dei tre første varemedlemmene: • Astrid Nordanger (nestleiar) • Arvid Aasgard • Jan Tore Hvidsten • Morten Skagen • Oddmund Skjelvik • Ragnar Floen • Eva Karin Klausen
Utvalet har hatt 4 møter i perioden og har handsama 40 saker, inklusiv formaliasaker. Kontrollutvalet skal på vegne av kommunestyret utføre tilsyn og kontroll og rapporterer direkte til kommunestyret.
Frå og med 01.07.13 er møtene i kontrollutvalet opne møte på lik linje med andre politiske møte.
Saker i perioden Kontrollutvalet skal gi ein uttale til kommunen sitt rekneskap. Til rekneskapen for 2013 peika kontrollutvalet på at netto drifsresultat på 2,6 mill kr utgjorde 0,7 % av driftsinntektene noko som er eit stykke unna det som er anbefalt på 3 %. Resultatet i 2013 var også langt dårlegare enn i 2012 og det er ei utvikling som bekymrar kontrollutvalet. Utgiftene til lønn og sosiale utgifter auka i 2013 auka med 7,3 %, mens inntektene auka med 5,1 %. Dette er signal som kontrollutvalet gjer at kontrollutvalet er bekymra for økonomien i kommunen framover.
Kontrollutvalet handsama ei henvending som gjaldt reguleringsplan for Bresvika. Dette er ei som ligg litt tilbake i tid, startar opp i 2001. Kontrollutvalet peika på at det er gjort sakshandsamingsfeil som gjer at saka vert uoversiktleg, dette gjeld også arkivet i denne saka. Saka viser at det er viktig at kommunen i slik saker har ein ryddig sakshandsaming og at vedtak vert gjort av dei som har mynde til det.
Kontrollutvalet hadde i 2013 ei større sak om investeringsprosjekt – vegframføring Olsvollstranda industriområde. Kontrollutvalet har fått ein orientering om status for prosjektet. Prosjektrekneskapen er ikkje klar ennå, men det vil blik lagt fram for kontrollutvalet så snart det er klart.
I 2009 fikk vart der lagt fram ein forvaltningsrevisjonsrapport som såg på etikk i Radøy kommune. Rapporten hadde nokre konkrete tilrådingar. Rådmann gav kontrollutvalet ein orientering om korleis tilrådingane i rapporten er følgt opp. Kontrollutvalet ser på dette som eit arbeid som kommunen må følgje opp kontinuerleg.
Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy
PROTOKOLL MØTE I REGIONRÅDET NORDHORDLAND
Møte: 2/2015 Tid: Fredag 13. mars kl. 09:00 – 15:00 Stad: Clarion Hotel Admiral, Bergen
Til stades: Ordførar: Jon Askeland, Kari F. Aakre, Nils Marton Aadland, Astrid A. Byrknes, Kristin Handeland, Hallvard Oppedal (sak 9-11/15), Per Lerøy, Karstein Totland, Kristin Nåmdal (varaordførar Modalen) Rådmenn: Øivind Olsnes, Jarle Landås, Ingvild Hjelmtveit, Ørjan Raknes Forthun, Svein Helge Hofslundsengen, Jan Olav Osen, Vidar Bråthen, Reidun Halland(sak 9-11/15) NUI: Rune Heradstveit, Bent Gunnar Næss, Kari Evensen Natland(sak 11/15) Andre: Sak 11/15: Aslaug Aalen og Lina Marie Ørnehaug, Norconsult og Øystein Sørhaug (Lindås), Anny Bastesen (Meland) og Vidar Totland (BRB) Sak 12/15: Anne Kverneland Bogsnes, NAV Hordaland Forfall: Knut Moe, Odd Ivar Øvregård
Sak 9/15 Godkjenning, møteinnkalling og saksliste Møteinnkalling og saksliste vart godkjent utan merknadar.
Sak 10/15 Godkjenning, møteprotokoll møte 1/2015 Møteprotokollen frå møte 1/2015 vart godkjent utan merknadar.
Sak 11/15 Interkommunal nærings- og samfunnsplan. (vedlegg) Aslaug Aalen og Lina Marie Ørnehaug frå Norconsult hadde ansvaret for ei arbeidsøkt med Interkommunal nærings- og samfunnsplan. Norconsult repeterte fyrst litt om bakgrunnen for planen, kven den er for, korleis bruka planen og kva har som er gjort til no. Hensikt med arbeidsmøtet var å få tilbakemeldingar på fokusområde, mål, strategiar og handlingstiltak og å forankra dette best mogeleg hos ordførarar og rådmenn. Det er tenkt fire fokusområde; næringsliv, innovasjon og gründerskap, tettstadutvikling og bumiljø og infrastruktur (sjå vedlegg).
Tidsplanen vidare er: . 17. april: Handsaming i styringsgruppa . Mai: Administrativ høyring (4 veker) . Juni: Arbeidsgruppa og styringsgruppa . 11.september: Regionrådet vedtar å legge ut planen på høyring . September - oktober: Offentleg høyring / presentasjon i kommunestyra . November -desember: Vedtak av plan
Sak 12/15 NAV – dialog og samarbeid med vekstbedriftene Fylkesdirektør Anne Kverneland Bogsnes, NAV Hordaland var invitert til møtet for å drøfta dialog og samarbeid med vekstbedriftene i Region Nordhordland. Bogsnes sa fyrst litt om den overordna bestillinga til NAV og gav ein gjennomgang av tiltaka i skjerma sektor i fjor. Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon 56 37 58 88 / e-post: [email protected] / www.nordhordland.net Side 1
NAV sine behov for tiltaksplassar skal vera tilpassa brukarane og det skal vera arbeidsretta tiltak. Nokre av vekstbedriftene har ikkje arbeidsplassar som er tilpassa for trening mot ordinært arbeidsmarknad. NAV har føringar om å finna tiltaksplassar i ordinære verksemder og det er ikkje grunnlag for fleire plassar i skjerma verksemder. Skjerma verksemder må vera robuste aktørar som kan tåle anbod og svingingar i marknaden, og trenden i dag er meir konkurranseutsetjing. I den samanheng burde kanskje verksemdene i Nordhordland søkja saman til meir robuste einingar som kan ha større kapasitet til å møta framtidige leveransar. Det er behov for å kunne gje søkjarar fleire alternativ og då kan ein aktør i eigen kommune bli for snevert.
Nordhordland har i dag seks verksemder. NAV ønskjer seg færre verksemder med større kapasitet, meir fleksibilitet, noko som vil gje brukarane eit betre tilbod. Det vil bli strengare krav til kvalitet framover. Alternativet er tettare samarbeid om t.d. administrasjon. Bogsnes synest ein skulle arrangera ein styrekonferanse der styre og daglege leiarar set seg ned og diskuterer på eit strategisk nivå. Ho utfordra Nordhordland Industriservice (NHIS) til å koma med nye tiltak, og er positiv til samarbeid mellom NHIS og dei andre vekstbedriftene.
Hordaland har i dag 2,7 % netto ledighet og det er spesielt blitt meir ledighet blant IKT og ingeniørar. Ein har no ein meir krevjande arbeidsmarknad. Ledigheita steig frå januar til februar – ei tid der den normalt går det ned. Sjukefråveret i Hordaland er også høgt.
Ekspertutvalet som ser på arbeidsfordelinga, oppgåver og struktur i NAV, kjem med rapport i april/mai.
Nils Marton Aadland viste til at MAKS har god kontakt med NAV, og at NIS og MAKS er i reelle prosessar om tettare samarbeid. Han var elles enig i at ein må sjå på dei samla ressursane i Nordhordland og korleis ein kan utnytta desse best mogeleg. Fleire av ordførarane var enig i dette, og meinte at ein bør sjå nærare på tettare samarbeid og samordning mellom einingane – også administrativ samarbeid.
Sak 13/15 Prioritering av skjønsmidlar frå regionen Rune Heradstveit presenterte eit forslag frå NUI basert på innkomne søknadar frå kommunane samt det NUI allereie jobbar med av prosjekt. NUI la fram eit forslag som prioriterer dei store og vedtekne prosjekta som kommunane i fellesskap har slutta seg til. Det var ingen innspel til konkrete endringar og Rune Heradstveit fekk fullmakt til å senda inn prioriteringa slik den vart framlagt.
Sak 14/15 Kort status prosjekt NUI Rune Heradstveit informerte kort om status for helsehusprosjekt slik det ligg no. Jon Askeland viste til den fine og detaljerte statusrapporten som var sendt ut til kommunane sist veke. . Kommunalbanken AS er tildelt anbodet på lån. . Anbod arkitekt er no ute på Doffin . Det må lagast eit mandat for styre, styringsgruppe og brukargruppe . Innan utgangen av april skal Lindås kommune levera deira arealbehov . Bygget er planlagt med 8000 m2. Heradstveit meinte at det er fleire grunnar til at ein bør vurdera nærare om ein ikkje burde utnytta tomta fullt ut med eingong og byggja eit bygg på 12 000 m2. Styret vil vurdera dette og evt. koma tilbake med ei tilråding.
Sak 15/15 Kommunereform – vidare prosess Regionrådsleiar viste til Nordhordlandstinget og til erfaringane frå SAS-kommunane (Sandefjord, Andebu og Stokke). Askeland ser for seg to løp i Nordhordland, eit regionalt løp med dei fleste kommunane og fleire løp der nabokommunar vurderer samanslåing.
Deretter var ordet fritt, og fleire gjorde greie for status, haldningar og bestillingar (til rådmenn) i eigen kommune. Tilsynelatande har nokre kommunar det litt meir travelt enn andre.
Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon 56 37 58 88 / e-post: [email protected] / www.nordhordland.net Side 2
Nokre meinte at det ikkje skadar prosessen at dei ivrigaste startar opp sitt arbeid, men at det skjer utanfor og parallelt med Nordhordlandsalternativet. Det er uansett viktig å køyra så opna prosessar no slik at dei nye politikarane etter valet, kan gå inn i prosessane.
Rådet var enige om at Regionrådet må ta eigarskapen til Nordhordlandsalternativet, og at ein må koma i gong med dette så snart som mogeleg. Kommunalministeren ynskjer å koma til regionen, og har signalisert at torsdag 16. april høver godt. Fyrste møte vert derfor planlagt til denne dagen, og så snart som mogeleg og innan den tid må alle kommunane ha sett ned eit forhandlingsutval.
NUI førebur saksliste til møtet. Det samla forhandlingsutvalet for Nordhordland må velja ein leiar og ein nestleiar og peika ut eit arbeidsutval på 3-5 personar. Vidare må ein einast om ein tidsplan og diskutera den vidare politiske vegen og kva ein vil. Beslutningsgrunnlaget fylgjer modellen til SAS-kommunane og skal vera ferdig innan utgangen av januar 2016.
Osterøy er foreløpig einaste kommune som har sagt nei til å utgreia Nordhordlands- alternativet, men dei kan likevel delta på fyrste møtet 16. april, og så får dei vurdera om dei har noko att for å vera med vidare (erfaringar m.v.)
Vedtak: Regionrådet oppmodar kvart einskild kommune til å oppnemna inntil til tre politikarar til å delta i eit felles forhandlingsutval som har i oppgåve og utforma eit felles beslutningsgrunnlag (SAS-modellen) for samanslåing av kommunane i Nordhordland. . Forhandlingsutvalet konstituerer seg sjølv med leiar og nestleiar og opprettar eit arbeidsutval med 3-5 medlem . Rådmennene deltek på møta i det samla forhandlingsutvalet frå kommunane . Beslutningsgrunnlaget skal vera ferdig innan utgangen av januar 2016 . Første møte i forhandlingsutvalet blir 16. april . Parallelle løp – samtalar og dialog mellom nabokommunar m.v. vil skje samtidig, men utanfor denne prosessen (utanfor samla forhandlingsutval)
Sak 16/15 Meldingar og eventuelt
Kort info om status for Nordhordlandspakken Nils Marton gjorde greie for drøftingar i Meland i tråd med skissene som vart vurdert i samband med styremøtet i Nordhordlandspakken i Knarvik 5. mars.
Knarvik, 13. mars 2015
Jon Askeland Rune Heradstveit Leiar Dagleg leiar Regionrådet Nordhordland Nordhordland Utviklingsselskap IKS
Vedlegg: Sak 11/15: Presentasjon – arbeidsmøte Nærings- og samfunnsplan for Nordhordland
Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon 56 37 58 88 / e-post: [email protected] / www.nordhordland.net Side 3
Nærings- og samfunnsutviklingsplan for Nordhordland
Arbeidsmøte i regionrådet 13.mars 2015
1 Introduksjon
● Kva er planen? ● Kven er planen for? ● Korleis bruke planen? ● Kva har vi gjort til no?
2 Hovudmål
Nordhordland skal vere ein region med sterkt næringsliv og attraktivt bumiljø
Fokusområde
● Næringsliv ● Innovasjon og gründerskap ● Tettstadutvikling og bumiljø ● Infrastruktur
3 Næringsliv
Mål: Næringslivet i Nordhordland skal vere nyskapande og robust.
Strategiar for å nå målet: ● Styrke interkommunalt næringsutviklingsarbeid ● Legge til rette for mangfald i næringslivet ● Bygge opp under eksisterande klynger ● Kapasitet til å ta imot både kunnskapsintensive og arealkrevjande verksemder ● Arbeide for godt samarbeid mellom næringsliv, kommunar og utdanningsinstitusjonar ● Satse på kunnskap
4 Aktuelle tiltak - næringsliv
● Samle næringsressursane til Nordhordland utviklingsselskap ● Utarbeide interkommunal næringsarealplan ● Styrke felles næringsfond ● Vidareutvikle vidaregåande opplæringstilbod, også med tanke på å auke andelen av unge som tek høgare utdanning. ● Arrangere årleg byggesakskonferanse ● Auke plan- og byggesakskapasiteten ● Styrke arbeidet i Nordhordland digitalt
5 Innovasjon og gründerskap
Mål: Nordhordland skal ha eit innovativt miljø der det er lett å etablere seg
Strategiar for å nå målet:
● Stimulere til utvikling av gründerar gjennom utdanning ● Kople gründerane til både etablerte, og nye læringsmiljø ● Vidareutvikle gode møteplassar for nyskaping, både fysiske og virtuelle, på tvers av næringar ● Satse på nettverk mellom små næringsmiljø for å få fleire til å delta i innovative prosessar ● Samordne og spisse rettleiinga for etablerarar ● Auke innovasjonskompetansen i kommunane
6
Aktuelle tiltak - innovasjon og gründerskap
● Arbeide for Ungt entreprenørskap i skulane ● Arbeide for etablering av mentor-ordning ● Arrangere forretningsidé-konkurranse ● Forsterke møteplassane for gründarar ● Profilering av gründarar i regionen ● Styrke arbeidet med nettverk på tvers av næringar
7 Bumiljø og tettstadutvikling
Mål: Nordhordland skal ha attraktive og varierte bumiljø. Knarvik skal vere eit sterkt sentrum, som saman med tettstadane i heile Nordhordland utgjer ein region med klar identitet.
Strategiar for å nå målet: ● Synleggjere regionale fortrinn som bustadområde ● Legge til rette for variasjon i bustadtypar og bustadstruktur ● Bygge opp under regional identitet ● Satse på kvalitet i fysisk utforming ● Få fram urbane kvalitetar i regionsenteret ● Byggje opp under samarbeid mellom aktørane i tettstadane
8 Aktuelle tiltak - bumiljø og tettstadutvikling
● Legge til rette for bustadbygging nær tenestetilbod rundt eksisterande sentra ● Regionen skal profilere bukvaliteten ● Bruke resultata frå omdømmeprosjektet i tettstadutviklinga ● Satse på tettstadformingsprosjekt i fleire tettstader ● Skape gode fysiske møteplassar i tettstadane ● Tilby eit variert bustadtilbod i tettstadane
9 Infrastruktur
Mål: Nordhordland skal ha tenleg infrastruktur som grunnlag for vidare utvikling.
Strategiar for å nå målet: ● Samla framlegg om regionale utviklingsbehov til regionale planar og utgreiingar ● Prioritere ny utvikling langs etablert infrastruktur ● Arbeide for god og trygg infrastruktur for gåande og syklande ● Samla innsats for betre kollektivtilbod
10 Aktuelle tiltak - infrastruktur
● Samla framlegg til regional transportplan ● Arbeide for å sikre og utvide rutebåttilbodet ● Legge til rette for gang-/og sykkelvegar ● Legge til rette for trygge skulevegar ● Bidra til balansert vurdering av rekkefølgjekrav i distrikta ● Arbeide for å styrke mobil- og breibanddekninga i regionen ● Infrastruktur som tema i den interkommunale næringsarealplanen
11 Gruppeinndeling
12 Vidare arbeid
● 17.april: Styringsgruppa ● Mai: Administrativ høyring (4 veker) ● Juni: Arbeidsgruppa og styringsgruppa
● 11.sept: Regionrådet vedtar å legge ut planen på høyring ● Sept-okt: Offentleg høyring Presentasjon i kommunestyra ● Nov-des: Vedtak av plan
13 Månadsrapport februar 2015
Månadsrapporten gir eit kortfatta oversyn over den økonomiske stoda pr utgangen av februar. Skjemaet nedanfor er ei oppsummering av leiarane si rapportering, som først og fremst er knytt til budsjettoppnåing.
Februar
Prognose Mogeleg Prognose Ramme for drifta (skjema 1a) Budsjett 2015 avvik 2015 justering med justering Skatt og rammetilskot 261 821 000 -900 000 260 921 000 Eigedomsskatt 11 528 000 250 000 11 778 000 Generelle statstilskot 6 739 000 - 6 739 000 Renteinntekter og utbytte 4 609 000 4 609 000 Renteutgifter 6 229 000 6 229 000 Avdragsutgifter 8 240 000 -320 000 7 920 000 Sum frie inntekter før fondsbruk 270 228 000 269 898 000
Drift (skjema 1b) Stab og fellestenester 18 251 000 - 18 251 000 Oppvekst 108 187 000 500 000 108 687 000 Helse og omsorg 119 581 000 - 119 581 000 Drift og forvaltning 24 099 000 - 24 099 000 Sum drift 270 118 000 500 000 270 618 000
Netto 110 000 -720 000
Dei frie inntektene er budsjettert til ca 270 mill i 2015. Skatteinngangen for januar synte bra tal, med ein auke på 3,2% i høve til fjoråret. I høve til landet fekk vi ein skatteinngang på 88,7% som er den høgaste inngangen vi har hatt. Februar vart noko svakare, særleg iht landet, der vi fall til 85,3%. Februar er normalt ein svak skattemånad for Radøy, og i 2014 hadde vi lågast gjennomsnitt denne månaden. På landsplan var veksten samanlikna med i fjor 1,5% pr utgangen av februar, medan det i statsbudsjettet er føresett skattevekst på 5,6%. Det er såleis grunn til å tru at skatteinngangen vert monaleg lågare enn budsjettert, og at inntektsutjamninga berre i nokon grad vil hjelpa på dette. Dersom skatteinngangen på landsplan held fram på dette nivået, vil truleg kravet om kompensasjon for inntektsnedgangen vert stadig sterkare. Alt kan skje i eit valår.
Første termin av eigedomsskatt vart fakturert i mars månad, og det ser ut til at den samla eigedomsskatten kan blir ca 250.000 høgare enn budsjettert. Dette skuldast dels omtaksering av eksisterande verk og bruk, og fleire nye skatteobjekt enn føresett.
Opptak av nye lån til investeringar vart i år kunngjort på Doffin, og prosessen tok av ulike grunnar noko lengre tid enn føresett. Anbudsopning er 1. april, og nye lån kjem først inn ca 10. april. Det er to tilbydarar. Likviditeten er difor pressa, og vi ha no trekk på ca 5 mill på kassakreditt. Renteinntektene vil bli lågare enn føresett. Vonleg kan dette bli dekka av reduserte rentekostnader på lån i 2015.
Det vil vera mogeleg å betala litt mindre i avdrag i 2015 enn budsjettert. Legg ein til grunn fylkesmannen si standard utrekning med avdrag på 3,5% av gjelda, kan vi redusera avdraga til ca kr 7.920.000 i 2015. Oppvekst ser førebels ut til å halda seg innafor total ramme, men det er nokre usikre punkt. På Radøy ungdomsskule er det ikkje budsjettert tilstrekkelege lønsmidlar i høve til dei som faktisk er tilsette. Dette skuldast at budsjettgrunnlaget frå løn oktober 2014 ikkje hadde med rett inspektørressurs. Overskriding på årsbasis kan bli ca 300.000. Også på Austebygd barnehage er budsjettet for lågt sett, grunna bruk av feil grunnlagstal i budsjettet. Her kan bli overskriding på ca 200.000, dette vert endeleg avklåra når drifta for hausten er klårlagt.
Helse og omsorg ser samla sett ut til å halda seg innafor rammene.
Teknisk drift ligg i hovudsak innafor rammene, men kostnadene til brannvern ser ut til å bli høgare enn budsjettert, grunna store kostnader til utrykkingar m.v. i januar månad. Det er ikkje mogeleg å ta dette inn at i løpet av året. Kor stor overskridinga blir, er det førebels vanskeleg å seia, men gitt normal drift, blir det under kr 100.000.
Arealplan
Radøy kommune Radøyvegen 1690 5936 MANGER
Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Frøydis Ones 13.03.2015 Vår: 14/1135 - 15/6040 [email protected]
Områdeplan for Knarvik sentrum - 3. gongs offentleg ettersyn
Plan- og miljøutvalet vedtok i møte den 4. mars (sak 34/15), og i samsvar med plan- og bygningslova §12- 10, å leggje framlegg til områdeplan for Knarvik sentrum til 3. gongs offentleg ettersyn. Planframlegget vert i samsvar med plan- og bygningslova §12-10 lagt til offentleg ettersyn i 6 veker, med merknadsfrist 22. april.
Det låg ikkje føre motsegn til planframlegget etter andre gongs offentleg ettersyn i 2014. Styringsgruppa for planarbeidet har likevel valt å gjere endringar i føresegna om rekkefølgja, for å betre gjennomføringsevna for planen. Målsettinga er at flest mogleg skal kunne starte arbeid på eigen grunn utan å vere avhengig av ferdigstilling av vegar, torg, gatetun og grøntanlegg. Konkret inneber dette at fleire rekkefølgjekrav er endra frå «ferdigstilt» til «sikra opparbeidd».
Dei andre endringane som er gjort i planframlegget, er i hovudsak ei tydeleggjering og presisering. Med bakgrunn i dette, ynskjer Lindås kommune at eventuelle merknader vert knytt til dei konkrete endringane, eller konsekvensane av dei konkrete endringane i planframlegget. Endringane er i hovudsak presentert i PMU sak 34/15.
Planframlegget inneheldt følgjande dokument: . Planomtale . Plankart i 3 vertikalnivå . Føresegner . Vedlegg A, Grøn overflatefaktor . Vedlegg B, Grøne punkt . Vedlegg C, Illustrasjonsplan . Vedlegg D, Kvalitetsprogram
Desse dokumenta er saman med PMU sak 34/15 tilgjengeleg på kommunen si heimeside, og på braplan: http://braplan.geoweb.no/braplan/ (søk opp planid. 1263-201002). Dokumenta ligg til gjennomsyn på rådhuset, og på biblioteket i Knarvik. Lokale, regionale og statlege mynde får eit sett av plandokumenta sendt pr. post.
Post Kontakt [email protected] www.lindas.kommune.no Konto 1503 22 54567 Dokumentsenteret Telefon +47 56 37 50 00 Org.nr. 935 084 733 Kvernhusmyrane 20, 5914 Isdalstø Telefaks +47 56 37 50 01
Eventuelle merknader skal innan 22. april i år sendast til: Lindås kommune, plan- og miljøutvalet, Kvernhusmyrane 20, 5914 Isdalstø, eller til [email protected].
Av omsyn til vidare framdrift i planarbeidet kan det ikkje påreknast at det vert gjeve utsett høyringsfrist.
Med helsing
Arnold Matre Frøydis Ones fagleiar arealplanleggar
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur.
Vedlegg: 1. Føresegner, 3. gongs offentleg ettersyn 2. Planomtale , 3. gongs offentleg ettersyn 3. Kvalitetsprogram, 3. gongs offentleg ettersyn 4. Grøn overflatefaktor, vedlegg A, 3. gongs offentleg ettersyn 5. Grøne punkt, vedlegg B, 3. gongs offentleg ettersyn 6. Merknader ved første og andre gongs offentleg ettersyn, 3. gongs offentleg ettersyn 7.VedleggC - illustrasjonsplan_m planid 8.Plankart 1, områdeplan for Knarvik sentrum Nivå 1 A1 9. Plankart 2, områdeplan for Knarvik ssentrum Nivå 2 A0 10. Plankart 3, områdeplan for Knarvik sentrum Nivå 3 A1 12. Utgåande brev av 10.03.2015 13. PMU sak 34 i 2015 - vedtak om 3. gongs utlegging
Side 2 14/1135 - 94
Fra: Niels Torger Granum Sendt: 13. mars 2015 11:35 Til: '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]' Kopi: Kristin Nåmdal Emne: 2. gongs høyring kommuneplanen sin arealdel - Meland kommune Vedlegg: Vedtaksbrev (L)(48126).pdf; Kartendringar.pdf; Konsekvensutgreiingar 12-03-2015.pdf; Plankart 12-03-2015.pdf; Planskildring 12-03-2015.pdf; Høyringbrev arealplan Meland kommune.doc; Føresegner 12-03- 2015.pdf
2. gongs høyring av kommuneplanen sin arealdel for Meland kommune
Formannskapet har i møte 10.02.15 sak 23/15 godkjent framlegg til revidert arealplan for Meland kommune for 2. gongs høyring i samsvar med plan og bygningslova &11-14: Kommuneplanens arealdel har 2014-planID 1256201,arkivID 14/4458.
Planframlegget omfattar kart, føresegner, planskildring, konsekvensutgreiing.
Høyringsperiode frå.12.03.15- 23.04.15 Spørsmål om planarbeidet m.m. kan rettast til [email protected] Tel. 56171000
Merknader til planen kan sendast: Meland kommune, postboks 79, 5906 Frekhaug, innan 23.04.15. eller [email protected]