Side 1 FORORD

Trondheimsregionen – samarbeid for utvikling igangsatte i 2008 interkommunal arealplan for Trondheimsregio- nen, heretter benevnt IKAP. Trondheimsregionen fungerer som styre i planarbeidet slik dette er beskrevet i ny plan- lov. Planområdet er: Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal, Skaun og Orkdal. Rissa og Leksvik har sluttet seg til strategiske valg. Planarbeidet har vært gjennomført parallelt med eget boligprosjekt som har utviklet felles boligprognoser for regionen på skolekretsnivå samt etablert en felles boligfeltbase med konsekvensvurderinger. Utredninger fra dette prosjektet er innarbeidet i IKAP. Deltakere i de administrative prosjektgruppene har bidratt aktivt fra alle kommunene. Det har vært gjennomført en rekke dugnadsdager, med opptil en ukes sammenhengende felles arbeidsperioder. Arbeidet er finansiert gjennom skjønnsmidler fra fylkeskommunen og egenandeler fra kommunene. Planprogrammet lå ute til høring høsten 2008, herunder uttalelser fra alle kommunene. Trondheimsregionen fast- satte planprogrammet i møte 05.12.08. Melding om strategiske valg omfatter situasjonsbeskrivelser og danner strategisk grunnlag for prioriteringer i arealplanforslaget. På bakgrunn av høring til regionale instanser og behandling i alle kommunestyrer vedtok Trondheimsregionen strategiene i møte 18.09.09. Her ble det også vedtatt generelle tilrådninger for det videre arbeidet. 1.-ukast IKAP er vedtatt av Trondheimsregionen 11. juni 2010. Det vises til nærmere beskrivelse av hensikt og valgt løsning i kapittel 1. Framdriften for KVU for nytt logistikknutepunkt (godsterminal og havn) gir klare føring- er for innholdet i 1.-utkastet. I henhold til forutsetningene i planprogrammet er det ikke lagt opp til juridisk virkning for IKAP i seg selv. Ret- ningslinjene som er vedtatt av Trondheimsregionen for 1.-utkast IKAP forutsettes fulgt opp av de respektive kommunene som forpliktende retningslinjer for kommuneplanenes arealdel og gjennom annen oppfølging. Det har vært en viktig forutsetning for igangsettingen av IKAP at kommunene deltar i arbeidet med utgangspunkt om at nye regionale grep og utfordringer vil kunne gi nye løsninger og prioriteringer. Samtidig gir økt fokus på klimautfordringene, finanskrisen og forsterket jordvern/matkrisen også grunn til nytenking. Regionalt perspektiv sammen med de nye utfordringene utfordrer gjeldende planer i kommunene både hva gjelder veksttakt, tidsperspektiv og aktuell arealbruk. Samtidig understrekes at gjeldende planer er et viktig utgangspunkt. Dette gjelder også fylkesdelplan Ny Giv. IKAP går foran Ny Giv i forhold til lokaliseringskriterier for bolig- og næringsarealer, men Ny Givs retningslinjer og utfyllende kommentarer for lokalisering og omlandsvurdering for kjøpesentra skal gjelde fortsatt. IKAP skal bidra til at Trondheimsregionen gis avgjørende konkurransefortrinn gjennom avklarte næringssområ- der. Det skal samtidig tilrettelegges for å gjøre miljøvennlige valg for både næringsliv og beboere. Spesielt klimautfordringene krever nødvendige grep nå for å skape endring. Det dreier seg i første rekke om å tilrettelegge utbygging som skaper korte reiseavstander og som samtidig kobler seg til og bygger opp om sterke kol- lektivtrafikkakser. Arealbruk er det mest treffsikre og langsiktige virkemidlet for å redusere reiser og tilhørende klimautslipp – og reiser i byområder utgjør en stor andel av de totale utslippene. En slik reduksjon kan ikke skje på noen annen måte enn at det må tas ansvar i hver enkelt kommune for å handle lokalt. I boligdelen er det utarbeidet en boligfeltbase som gir kunnskapsgrunnlag for at kommunene selv skal prioritere sine framtidige boligfelt samfunnsmessig riktig. Porsjonering av utbygging er en nødvendig metodikk for å oppnå dette. IKAP blir nå fulgt opp med konkret utredning og planlegging av Trondheimsregionen og kommunene i henhold til retningslinjene. Endelig planforslag vil bli utarbeidet når det foreligger nærmere sikkerhet om valg av lokaliseringssted for godsterminal og havn, jf. retningslinje 1.7.

Trondheimsregionen 11.06.10 Jon Hoem Prosjektleder

Side 2

TRONDHEIMSREGIONEN IKAP-planområde med mørk farge

KART FRA MELDING OM STRATEGISKE VALG Næringsareal i registrert mulighetsrom Akser Bariærer Godsterminalkonsept (ut fra IKAP-areal høst 2009)

Side 3 INNHOLD: 1 HVA ER 1.-UTKAST IKAP - HØRINGSFORSLAG? ...... 1 1.1 AREALUTVIKLING FOR ET KONKURRANSEDYKTIG NÆRINGSLIV OG GODE BOLIGER FOR FRAMTIDENS BEFOLKNING ...... 1 1.2 KUNNSKAPSGRUNNLAG UT FRA STRATEGIENE FOR Å FATTE POLITISKE VALG ...... 1 1.3 STATLIGE MÅLKONFLIKTER ...... 2 1.4 RISSA OG LEKSVIK ...... 2 2 NÆRINGSAREALER ...... 2 2.1 VEDTATTE STRATEGIER (FRA MELDINGEN) ...... 2 2.2 STORE REGIONALE NÆRINGSAREALER - UTGANGSPUNKT ...... 3 2.2.1 Hensikten med strategiene ...... 3 2.2.2 Prosessen med nytt logistikknutepunkt ...... 3 2.2.3 Anbefalt løsning for regionale næringsareal i 1.-utkast IKAP ...... 4 2.2.4 analyse ut fra strategiene ...... 4 2.2.5 Tilstrekkelig beslutningsrelevant kunnskap for KU-vurdering ...... 5 2.2.6 Planfaglig vurdering 1.-utkast IKAP ...... 6 2.3 IKAP-RETNINGSLINJER FOR STORE REGIONALE NÆRINGSAREAL ...... 9 2.3.1 IKAP-retningslinjer – store regionale næringsareal ...... 9 2.3.2 Planprosesser for juridisk planavklaring ...... 10 2.4 BESØKS- OG ARBEIDSPLASSINTENSIV VIRKSOMHET – UTGANGSPUNKT ...... 10 2.4.1 Hensikt med strategiene ...... 10 2.4.2 IKAP utvikler eksisterende byområder/sentra ...... 10 2.4.3 Spesielt om kjøpesenterutvikling i regionen...... 11 2.4.4 Utviklingsmuligheter i senterområdene i regionen ...... 11 2.5 IKAP-RETNINGSLINJER FOR BESØKS- OG ARBEIDSPLASSINTENSIV VIRKSOMHET ...... 14 2.6 NÆRINGSAREAL TIL AREALKREVENDE VIRKSOMHET UT FRA KOMMUNENS EGNE FORUTSETNINGER OG FORTRINN ...... 14 2.6.1 Utgangspunkt ...... 14 2.6.2 Gjennomgang av hver kommune ...... 14 2.7 IKAP-RETNINGSLINJER FOR NÆRINGSAREAL UT FRA KOMMUNENES EGNE BEHOV ...... 17 3 BOLIGBYGGING ...... 17 3.1 VEDTATTE STRATEGIER (FRA MELDINGEN) ...... 17 3.2 PRIORITERING I FORHOLD TIL STRATEGIENE ...... 18 3.2.1 Hensikten med strategiene ...... 18 3.2.2 IKAP tilrettelegger for å prioritere de samfunnsmessig riktigste boligarealene først ...... 18 3.3 BEFOLKNINGS- OG BOLIGPROGNOSER I IKAP ...... 18 3.3.1 Boligfeltbasen er grunnlaget for prognosene ...... 18 3.3.2 utgangspunkt for prognosene ...... 18 3.4 UTVIDET KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR KOMMUNENE TIL Å PRIORITERE UT FRA STRATEGIENE ...... 20 3.4.1 Transportanalyse – reiser med privatbil – CO2 (detaljer i vedlegg 4) ...... 20 3.4.2 Park & ride ...... 22 3.4.3 Landbruksanalyse (detaljer i vedlegg) ...... 22 3.4.4 Skolekapasitet (detaljer i vedlegg) ...... 22 3.4.5 Boligtyper...... 23 3.4.6 Tema som ikke er utredet systematisk i boligfeltbasen i IKAP ...... 24 3.5 IKAP-RETNINGSLINJER FOR BOLIGBYGGING ...... 24

VEDLEGG: Vedlegg 1: Katalog, mulighetsrom, nye store næringsarealer – datert 12.02.2010 Vedlegg 2: Sammendrag av regionale merknader til aktuelle store områder – datert 12.02.2010 Vedlegg 3: ROS-analyse av mennske- og virksomhetsskapende faktorer – datert 26.02.2010 Vedlegg 4: Boligfeltbasen sortert etter reisekonsekvens og konfliktgrad landbruk – datert 17.03.2010 Vedlegg 5: Park & ride i Trondheimsregionen – datert 26.02.2010 Vedlegg 6: Skolekapasitetsanalyse for Trondheimsregionen – datert 17.03.2010

Side 4 1 Hva er 1.-Utkast IKAP - høringsfor- slag?

1.1 Arealutvikling for et konkurransedyktig nærings- liv og gode boliger for framtidens befolkning konkurransedyktige tilbud IKAPs utgangspunkt er å gjøre regionen attraktiv gjennom å gi konkurransedyktige for framtiden tilbud i forhold til næringsetableringer og framtidig bosetting. Det er fastsatt i fyl- kesplanen at regionen skal være en nasjonal rollemodell i forhold til konkurransedyktig, balansert og bærekraftig utbyggingsmønster. IKAP har tatt denne utfordringen gjennom å følge opp miljø-, klima- og landbruksutfordringene i planprogram og melding om strategiske valg. Det er viktig å presisere at IKAP legger til grunn at disse utgangspunktene ikke er vesentlig motsetningsfylt – selv om målkonflikter finnes, jf. kap 1.3. beboere skal kunne velge en IKAP vektlegger at boligutviklingen skal fokusere på boliger som tilbyr beboerne mer miljøvennlig livsførsel korte avstander til service og kollektivtrafikk, slik at en blir mindre avhengig av bilbruk og får et best mulig servicetilbud, samtidig som andre bokvaliteter ivaretas. Framtidens innbyggere skal kunne velge mer miljøvennlige levesett, og det må tilrettelegges aktivt for å tilfredsstille dette. Videre vektlegges at boligtypetilbudet skal bli så variert at det er tilpasset morgendagens boligbehov i forhold til preferanser fra de ulike aldersgruppene. attraktive arbeidsplasser for Mye av framtidig næringsliv vil være arbeidsplassintensiv og/eller besøksintensiv å få kompetent arbeidskraft virksomhet. Lokalisering av slike virksomheter må være slik at de blir attraktive både for arbeidstakerne og for besøkende. Det vil være et konkurransefortrinn å kunne tilby lokalisering av slike virksomheter i de sentrale senterområdene i Trondheim og i region-/kommunesentrene. Med en økt urbanisering vil sammenheng mellom arbeid og sosialt og kulturelt liv få større betydning, og konkurransen om å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft vil være utslagsgivende for å lykkes. større regionale områder IKAPs hovedhensikt er å avklare store regionale næringsareal for arealkrevende virksomhet. De strategiske valg som er vedtatt legger stor vekt på klima- og miljø- mål, gjennom et bærekraftig utbyggingsmønster. Dette innebærer reduserte avstander, noe som samsvarer med å redusere virksomhetenes driftskostnader. 1.-utkast IKAP foreslår store næringsareal som primært kan realiseres uten å omdisponere større områder med dyrka jord. også næringsarealer i kom- Det er en viktig regional strategi i strategisk næringsplan at hver enkelt kommune munene ut fra egne fortrinn må utvikle sitt næringsliv ut fra de respektive kommunenes fortrinn. Dette innebæ- rer at IKAP også må bidra til at nødvendige næringsareal i henhold til dette finnes i kommunene – ut over de store regionale næringsarealene som IKAP legger opp til. arealeffektivitet/ For å utnytte både eksisterende og nye næringsområder på en god måte, er det vik- høy utnyttingsgrad tig at det legges opp til høy utnyttingsgrad for disse områdene. Det vil redusere totalbehovet for omdisponering til næringsformål. Slik vil man spare verdifulle landbruksarealer og redusere presset mot andre miljøverdier. Arealeffektive løs- ninger er også positivt med tanke på utbyggingskostnader og å redusere transport.

1.2 Kunnskapsgrunnlag ut fra strategiene for å fatte politiske valg strategiene er Strategiene i kap 5.2 i Melding om strategiske valg ble vedtatt av Trondheimsregi- politiske føringer onen 18.09.09. Meldingen ga i kap 1-4 et bakgrunnsmateriale for forslagene til strategier. Strategiene hadde en omfattende behandling i kommunene med egne

Side 1 presentasjoner i kommunestyrene før vedtak av høringsuttalelser i de respektive kommunene. Konsensusvedtak som ble fattet av Trondheimsregionen 18.09.09 bygger på denne prosessen. Saksfremlegg og vedtak finnes på www.trondheimsregionen.no, fane IKAP. økt kunnskapsgrunnlag/ Foreliggende planforslag er utviklet gjennom at det gjøres ulike analyser og planfaglig vurdering faglige vurderinger i forhold til de vedtatte strategiene med sikte på å prioritere aktuelle areal i mulighetsrommet. politisk vekting av strategier Det er grunn til å påpeke at vektingen av de ulike strategiene i forhold til å ta be- slutningene i stor grad er og skal være en politisk vurdering. Den videre behand- lingen av planforslaget gjennom høring i kommunestyrene og påfølgende behandling i Trondheimsregionen som styre for den interkommunale planen bør ha dette som utgangspunkt. Det foreliggende forslag er et planfaglig utgangspunkt for reell politisk behandling i de politiske organ.

1.3 Statlige målkonflikter statlig politikk er sektorisert Statens politikk er i stor grad sektorisert og ulike statlige mål vil ofte stå i konflikt med hverandre, uten at sentrale myndigheter gir klare føringer. Det overlates i stor grad til kommunene å gjøre avveininger for å avklare konkrete tiltak, og dette har ført til sektorinnsigelser til planer. Det er lagt til grunn at IKAP skal gi et bedre grunnlag for helhetlig samfunnsmessig prioritering – ved at ulike statlige mål avveies ut fra samlet samfunnsnytte i et regionalt perspektiv. avveie nasjonale mål Det er på mange måter dette det dreier seg om når det her vektlegges at det er en politisk prosess i sluttføringen av IKAP å avveie mellom de ulike strategiene: For- målet er å legge til rette for en bærekraftig og konkurransedyktig arealutvikling gjennom en samordnet avklaring av arealbruken. Det legges til grunn at IKAPs regionale perspektiv gir bedre grunnlag for å avveie arealbruk mot ulike nasjonale mål. transportkonsekvens/landbruk En av de store utfordringene i dette perspektivet er forholdet mellom transportkon- sekvenser og at de gunstigste arealene i denne sammenhengen kan innebære omdisponering av dyrka mark. IKAP søker å ivareta begge disse statlige målene, men det er uunngåelig at det her må gjøres politiske avveininger.

1.4 Rissa og Leksvik

IKAP var forutsetning Rissa og Leksvik kommuner tiltrådte som medlemmer i Trondheimsregionen høs- for medlemskap ten 2009. Kommunestyrene sluttet seg da til de vedtatte strategiske valg for IKAP- samarbeidet for å ivareta et enhetlig fundament for det generelle samarbeidet i Trondheimsregionen. Det har ikke vært tidsmessig mulig å innarbeide de to nye kommunene i plangrunnlaget nå i sluttfasen, men det legges til grunn at dette føl- ges opp i fortsettelsen gjennom hensiktmessige tilpassinger i forhold til boligpro- sjektet/prognoser og arealpotensial.

2 Næringsarealer

2.1 Vedtatte strategier (Fra meldingen) utgangspunkt for strategier For å styrke konkurranseevnen, må det tilrettelegges tilstrekkelige næringsarea- om næringsarealer ler som er attraktiv for virksomheter som vurderer etablering. Det vektlegges å oppnå samlet samfunnsmessig gevinst gjennom at det tas miljøhensyn og at samvirke mellom næringsliv og samfunnsfunksjoner for øvrig utvikles. Side 2 senterstruktur: - Regionale sentra og kommunesentra styrkes. (1a) - ”Rett virksomhet på rett sted” og fortetting/omforming vektlegges. (2b) - Maksimalt 30% av ny utbygging i kollektivbuen og 40 % av ny utbygging i sentrumskjerner i øvrige kommunesentra avsettes til boliger (1b). - Grende-/lokalsenter videreutvikles slik at bosettingsmønster, lokalsamfunn og infrastruktur ivaretas, basert på senterets naturlige omland. (1c) - Det skal ikke etableres nye sentra – dagens struktur gir tilfredsstillende ser- vicedekning. Kan likevel vurderes dersom vegomlegging åpner nye områder og det ikke er utviklingsmulighet i eksisterende sentra i kommunen. (1d) næringsarealer: - Områder skal være avklart i forhold til rassikkerhet. (2a) - Besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet lokaliseres primært i regionale/kommunale sentra. (2b) - Arealkrevende virksomhet lokaliseres mest mulig gunstig i forhold til gods- strømmer og øvrig transportskaping. (2b) - Fortetting i eksisterende næringsarealer skal intensiveres. (2b) - Maksimalt 35/25 % av tomtearealet for henholdsvis kontor og forretning skal nyttes til bakkeparkering – for Trondheim: 15/25% (2b). - Miljøkonflikter og redusert omdisponering av dyrka mark skal tillegges stor vekt. (2c) - Prioritering av store næringsarealer skal vurderes uavhengig av kommuneinn- delingen – i samråd med den aktuelle kommunen. (2d) - Det skal tilrettelegges 1-3 store områder over 750 daa. (2e) - Korridorenes potensial i forhold til næringsklynger og arealtilgang skal vektlegges. (2f) - Føringer for sannsynlig lokalisering av godsterminal for jernbane og havner skal vektlegges. 2g) - Enkle korte tilknytninger og mulighet for trinnvis utvikling vektlegges. (2h) Komplett ordlyd Finnes i Melding om strategisk valg: www.trondheimsregionen.no, velg IKAP: ”Vedtatte strategier for planarbeidet”.

2.2 Store regionale næringsarealer - utgangspunkt

2.2.1 HENSIKTEN MED STRATEGIENE regionalt perspektiv gir attrak- IKAPs hovedutgangspunkt er å avklare store regionale næringsområder. Strategi- tive areal for næringslivet ene vektlegger at disse skal vurderes uavhengig av kommunegrensene. En samlet regional analyse skal være utgangspunktet, med sikte på at slik arealkrevende virksomhet lokaliseres til areal som totalt gir minst ulemper i forhold til transport/kli- mautlipp, landbruk og miljø. Samtidig legges det stor vekt på at arealene også skal være attraktiv for de næringsvirksomhetene som skal lokaliseres. Det skal være et fortrinn for regionen at det finnes ”tilgjengelig hyllevare” med areal ut fra ulike behov. Det er i stor grad sammenfall mellom å tilby konkurransedyktige arealer for kostnadseffektiv næringsvirksomhet og målet om transportreduksjon.

2.2.2 PROSESSEN MED NYTT LOGISTIKKNUTEPUNKT KVU-prosess er omfattende Jernbaneverket har igangsatt konseptvalgutredning (KVU) for nytt logistikknutepunkt (godsterminal sett i sammenheng med havn og veg). Prosessen er omfattende og det siktes nå mot at KVU- dokumentet legges ut til offentlig ettersyn høsten 2010. KVU vil videreføres i fastsatt kvalitetssikring av store statlige utbyggings- prosjekt (KS1), en prosess som vil strekke seg ut i 2011, og som vil være grunnlag for utarbeiding av Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-23. Det er i dag betydelig usikkerhet i forhold til hvilket tidspunkt som vi kan forvente å ha rimelig sikkerhet for valg av lokaliseringsalternativ. IKAPs rolle: IKAP utreder i utgangspunktet mulighetsrommet for store generelle næringsarealer i regionen. Der hvor slike områder har en størrelse og beliggenhet som gjør dem

Side 3 aktuell i forhold til mulig utnytting som godsterminal, er disse meldt inn i KVU- prosessen. Dette gjelder følgende områder: Hell, Torgård nedre og Søberg. andre konseptforslag Ut over disse områdene er det gjennom KVU-prosjektet identifisert flere andre lokaliseringsalternativ som nå vurderes videre i KVU-prosessen. KVU-samfunnsmål Samfunnsmålet for KVU-prosjektet er formulert slik: ”Prosjektet skal gi Midt- Norge et kostnadseffektivt, kapasitetssterkt og fleksibelt logistikknutepunkt for framtidens godstransporter, hvor hensyn til miljø, sikkerhet og bærekraftig arealbruk vektlegges.” overføre gods fra veg Det er et viktig nasjonalt mål å overføre godstransport fra veg til jernbane og båt, til jernbane og båt med sikte på å redusere klimautslipp og forbedre transportsituasjonen på vegnettet. havnespørsmålet har I prosessen er det satt fokus på at distribusjon av varer til næringslivet i regionen blitt tydeligere skjer ved omlasting til/fra både båt og bane. Dette har tydeliggjort behovet for å se bane og båt i sammenheng. Det er de samme operatørene som distribuerer til/fra både jernbanegodsterminal og havn. Dette er hovedpoenget med å vektlegge sam- lokalisert logistikknutepunkt for bane og båt. Omlastingen direkte mellom båt og bane er i dag av beskjedent omfang. Det må derfor primært tilrettelegges for at distribusjonsaktørene kan betjene begge transportformene enklest mulig, og da er samlokalisering vesentlig. Bane kan gjennom målet om tredobling av godskapasite- ten ivareta deler av godsveksten. Det er likevel båt som har den store kapasiteten for på lang sikt å kunne overføre nasjonal og internasjonal godstransport fra bil til mer klimavennlig transport. Derfor er havneutviklingen og bruk av skip et viktig tema. lokal distribusjon skjer sann- I forhold til IKAP er det viktig å slå fast at målet om transportreduksjon med bil synligvis uansett med bil dreier seg primært om den godstransporten som går mellom regioner. Jernbane og båt er i dag lite aktuell i forhold til distribusjon av varer mellom logistikknutepunkt og næringslivet i Midt-Norge. Denne distribusjonen skjer i dagens godstransport- løsninger med bil, og vil uansett øke med økende godsmengde. En endring av ter- minaltetthet kan endre dette noe, men neppe vesentlig IKAP arealene har stor Det er i dette perspektivet at sammenhengen mellom logistikknutepunktet og eksis- betydning for distribusjon terende og nytt næringsliv (vareeierne) blir meget viktig. Derfor må både IKAP og KVU-prosjektet ivareta at lokaliseringen av logistikknutepunktet og store nærings- areal sees i sammenheng. Dette vektlegges som effektmål i KVU-prosjektet. Felles lokaliseringsstrategi er avgjørende for å minimalisere avstander og belastning på vegnettet på grunn av den lokal godsdistribusjonen med bil i regionen.

2.2.3 ANBEFALT LØSNING FOR REGIONALE NÆRINGSAREAL I 1.-UTKAST IKAP framlegge et 1.-utkast Situasjonen med ulik framdrift i KVU-prosjektet og IKAP har vært drøftet både i arbeidsgruppa, rådmannsforum og det politiske planutvalget. Det er enighet om at det må framlegges et 1.-utkast av IKAP, hvor en gjør de avklaringer som er nød- vendig og hensiktsmessig fram til at lokalisering av logistikknutepunkt blir avklart. identifisere Hensikten med dette er først og fremst at en bør avklare tilstrekkelig regionalt 1-2 større områder næringsareal for å unngå at regionen kommer i mangel på tilbud av areal. Utgangs- punktet vil være å identifisere 1-2 større områder som kan anses som aktuelle uavhengig av godsterminalen. Dette gjelder arealer som vil være gunstig uansett, og som samtidig ikke berører de arealene som er aktuelle til godsterminal i seg selv.

2.2.4 ANALYSE UT FRA STRATEGIENE vedtatte strategiske valg Den planfaglige arbeidsgruppen har ut fra vedtatte strategiske valg gjennomført en er utgangspunktet metodisk vurdering av arealene i katalog over mulighetsrom. Det ble fastsatt en verdisetting for hver strategi på en skala fra 1 til 5 for hvert areal. 1 er best og 5 er dårligst. Det må understrekes at det er planfaglig skjønn som ligger til grunn, og tallverdiene må anses å ha en usikkerhet ± 1. Videre er det gjort en vurdering av to- taliteten av innfrielse av strategiene, med spesiell vekt på de overordnete strategie-

Side 4 ne. Disse vurderingene utdypes nærmere i kap 2.2.6. I den politiske prosessen vil det være mulig å revurdere vektleggingen av de ulike temaene (jf. kap 1.2).

Strategi 2b - Gjelder arbeids- Strategi 2b: Strategi 2c: plassintensive Gunstig for Omdisponer- Strategi 2f: virksomheter: godsstrøm- Strategi 2c: ing av dyrka Forhold til Strategi 2h: Nærhet mer og øvrig Miljøkonflikte jord skal arealtilgang og Tilknytning til Strategi 2a: kollektivtrafikk- r skal tillegges tillegges stor nærings- veg og annen Rassikkerhet. knutepunkt. skaping stor vekt vekt klynger infrastruktur STJØRDAL Hell vest 225-450 daa 4 2 3 4 3 2 4 STJØRDAL Gjevingåsen 420 daa 2 3 3 2 2 2 2 STJØRDAL Stormyra 4-500 daa 1 5 5 2 1 5 5 STJØRDAL Sutterøleiret nord 170 daa 1 4 2 4 5 3 1 STJØRDAL Stjørdal interkom havn 100 daa 3 4 2 4 1 2 3 MALVIK Nye Sveberg 1-3000 daa 2 4 2 3 1 2 1 MALVIK Kvegjerdsmyra 800 daa 4 3 1 3 4 3 1 MALVIK Muruvik 2-300 daa 4 5 2 3 1 4 3 TRONDHEIM Kvenild 100 daa 5 2 1 4 2 1 1 TRONDHEIM Torgård II 150daa 2 3 1 4 5 1 1 TRONDHEIM Torgård nedre 400 daa 4 4 1 4 5 1 2 TRONDHEIM Løvås 490 daa 4 2 1 4 2 1 1 TRONDHEIM Hegstad 150 daa 5 3 1 3 1 1 1 TRONDHEIM Klett nordøst 200 daa 5 4 2 3 5 4 3 KLÆBU Tulluan 2000 daa 2 5 5 2 1 3 4 KLÆBU Tanem Øvre 150 daa 2 3 3 3 3 4 3 KLÆBU Nideng 430 daa 3 3 3 4 2 4 3 KLÆBU Skjøla 130 daa 1 3 2 4 1 3 4 MELHUS Søberg Øst 300-500 daa 2 3 2 3 4 3 2 MELHUS Gravråksmoen 300 daa 1 3 2 2 1 3 2 MELHUS Fremo 100 daa 2 5 5 4 1 5 5 MELHUS Øysand 190 daa 4 3 2 3 5 3 2 SKAUN KLEIVA 90da 3 3 2 1 5 3 1 SKAUN Høgsetåsen/ næring 1000-1300 daa 1 5 3 2 2 3 5 SKAUN Litlsanden 65 daa 4 4 2 3 1 3 3 ORKDAL Bårdshaug Vest 170 daa 2 4 2 1 4 2 1 ORKDAL Grønøra Vest – utvidelse 350 daa 2 5 2 2 5 1 1 MIDTRE GAULDAL Frøsetøran 100 daa 3 5 4 4 4 4 4 MIDTRE GAULDAL Nygårdsøran 75 daa 3 5 4 4 4 2 3 MIDTRE GAULDAL Haukdals-myra 550 daa 2 5 5 4 1 5 5

Mellomstort Overordnet strategi Stort område område 2.2.5 TILSTREKKELIG BESLUTNINGSRELEVANT KUNNSKAP FOR KU-VURDERING avklart KU-kunnskap i For en del områder foreligger det tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag ut fra gjennom- tidligere planprosesser førte planprosesser. Dette gjelder spesielt 1.-etappe for Tulluan, Høgsetåsen, Grav- råksmoen og Stormyra. Alle disse har reguleringsplanprosesser som er avklarende. aktuelle terminalområder Områdene Hell, Torgård nedre og Søberg øst er inne som aktuelle områder for avventes godsterminal, jf. kap 2.2.2. Utgangspunktet for 1.- etappe IKAP tilsier da at disse områdene må avventes inntil vi har nærmere KVU-avklaring. Områdene er dermed ikke med i vurderingene i 1.-etappe IKAP. Derfor er det heller ikke innhentet ny kunnskap for disse områdene stor transportanalyse når Det vil bli gjort en mer omfattende transportanalyse i sammenheng med gods- godsterminal/havn avklares terminal og havn, jf. vurdering i kap 2.2.2. En tidligere undersøkelse som Sintef har gjort (Spider Solution ang Torgård) viser at Heimdal sør vil være gunstigste lokalisering i forhold til transportarbeid fordi hovedtyngden av vareeiere oftest er i Trondheim, og at transporten til distribusjon for virksomheter øker med avstanden fra Trondheim. ÅDT som indikator på Årsdøgntrafikken på hovedvegene gjennom aksene i regionen kan være en indika- aksens ”tyngde” tor på ”tyngden” på aksen, mest tydelig i forhold til næringsutvikling gjennom mengden tungtrafikk. Selv om mye av tungtrafikken har målpunkt utenfor regionen – og at tallene har med alle lange kjøretøy, inklusive busser – gir mengde større kjøretøy indikasjoner på det generelle ”styrkeforholdet” mellom aksene. Det vil normalt være gunstig transportmessig å etablere ny virksomhet i sterke akser.

Side 5 Trondheim-Stjørdal har totalt opp mot 2000 tunge kjøretøy per dag, tilsvarende tall for E6 Klett-Midtre Gauldal og E39 Klett-Orkdal er henholdsvis ca 1500 og 1000. sju områder hvor vi har Sju områder har blitt vurdert av regionale sektormyndigheter for å styrke beslut- styrket kunnskapsgrunnlaget ningsrelevant KU-kunnskap for å avklare om området kan utvikles som regionalt næringsområde. - større næringsområder De arealene som ble grovsortert for økt kunnskapsgrunnlag er: Gjevingåsen (ca for nærmere vurdering 420 daa), Nye Sveberg (ca 2.000 daa), Kvegjerdsmyra (ca 800 daa), Torgård II/Kvenild/Løvås (Samlet areal som vurderes er ca 740 daa: Torgård II ca 150 daa, Kvenild ca 100 daa, Løvås ca 490 daa hvorav ca 220 er planavklart), Grønøra vest (ca 350 daa) mulighetsromkatalogen er Tilbakemeldingene fra regionale myndigheter er innlagt stikkordmessig i katalog samlet kunnskapsbase for KU over mulighetsrom for nye store næringsområder (Vedlegg 1). Denne katalogen gir en samlet oversikt over beslutningsrelevant informasjon for konsekvensvurdering. nærmere om signaliserte Det er utarbeidet en vurdering og sammendrag av de regionale innspillene i ved- utredningsbehov legg 2. Her tas med følgende utredningsbehov som er signalisert: - Gjevingåsen: Kulturminner må kartlegges. Geoteknisk vurdering av planområdet og bekk. - Nye Sveberg: Biologisk mangfold, spesielt salamanderforekomster. Eventuelle vassdragstiltak. Bruken av området til friluftslivformål. - Kvegjerdsmyra: Kulturlandskap må utredes. Områdestabilitet må avklares både i anleggsfase og utbygd, inkludert kvikkleiresoner som ev. ligger utenfor planområdet. - Løvås Områdeavgrensning i forhold til områdets friluftslivverdi må vurderes og grunnforholdene må dokumenteres. - Kvenild Grunnforholdene må avklares. - Grønøra Det må dokumenteres tilfredsstillende sikkerhet mot utglidninger og skred. ROS-analyse Det er gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for menneske- og virksom- hetsbaserte farer (Vedlegg 3). Det er ikke avklart på regionalt plannivå hvilke næringstyper som vil etablere seg i de foreslåtte næringsområdene. Dette medfører at det er vanskelig å analysere tema som håndtering av farlige stoffer, forurensning i grunnen og fysisk ødeleggelse av kritisk infrastruktur. Detaljer om dette må ROS- analyseres på lavere plannivåer. Havstigning må hensyntas, det berører først og fremst Grønøra vest, hvor antatt maks stormflotall 2,8 m over normalvannstand bør legges til grunn.

2.2.6 PLANFAGLIG VURDERING 1.-UTKAST IKAP De vurderingene som gis her bygger på analysen ut fra strategiene, kap 2.2.4 og beslutningsrelevant kunnskap som beskrevet i kap 2.2.5. behov for 200 daa/år I meldingen om strategiske valg er det lagt til grunn et arealbehov til arealkrevende virksomheter på ca 200 daa/år. Finanskrisen har dempet etterspørselen de siste åre- ne, men det er vanskelig å vite om dette er en oppdemming eller en varig utsettelse. I 200 daa/år ligger også inne en oppbygging av en økt arealreserve for et 10- årsperspektiv. 2.-utkast IKAP i 2012-14? I dag er det betydelig usikkerhet i forhold til når en vet nok om godsterminal/havn - 600-800 daa trengs nå til å kunne avklare ytterligere regionale næringsareal (kap 2.2.2), vi bør ha beredskap for at en slik avklaring kan ligge 2-4 år fram i tid. Dette tilsier at vi nå mini- mum bør ha avklart 600-800 daa regionalt næringsareal i 1.-utkast IKAP. langsiktig potensial er viktig Samtidig er det viktig at en også har et langsiktig perspektiv i 1.-utkast IKAP. Det- te betyr at de arealene som nå blir valgt må vurderes i forhold til potensial som store langsiktige næringsareal for regionen. Dette må avveies mot at det også i 1.- utkast IKAP bør presenteres et utvalg av regionale områder, med utgangspunkt i ulik geografisk plassering og egnethet for ulike typer virksomhet. Dette tilsier at også noen mindre områder som ikke nødvendigvis har langsiktig potensial bør inn i

Side 6 den samlede porteføljen av store næringsareal i Trondheimsregionen i 1.-utkast IKAP. Løvås/ Kvenild /Torgård II Løvås/Torgård II/Kvenild er i vurderingene sett på som ett samlet stort område, med mulighetsrom på ca 740 daa (Løvås 490 daa, Kvenild 100 da, Torgård II 150 daa). Ut fra strategiene er dette området vurdert som best, uavhengig av godsterminal/havn. Det er særlig vektlagt at området er transportmessig gunstigst og nærhe- ten til det etablerte tunge næringsmiljøet på Tiller. - Løvås har stor usikkerhet Løvås er i lite konflikt med landbruksinteressene slik det er avgrenset, men utfordrer friluftsinteressene spesielt. Utvidelsen av Løvås mot øst forskyver nærturområ- dene for store befolkningskonsentrasjoner ca 200 m lengre inn i marka. Utvidelsen på Løvås krever avklaring av rassikkerhet. Trondheim kommune har igangsatt grunnboringer. Medio februar 2010 viser de første boringene at deler av den viste utvidelsen sannsynligvis ikke er realiserbar på grunn av kvikkleire. - langsiktig perspektiv for Dette tilsier at Løvås/Torgård II/Kvenild neppe har et arealomfang som gjør at store næringsareal området kan bidra tungt inn i en regional langsiktig strategi. I dette bildet må det er begrenset også tas med at Trondheim kommune har en særskilt utfordring i forhold til å ha tilstrekkelig arealreserve for å omlokalisere sentrale arealkrevende virksomheter for å oppnå fortettingspolitikken. I utgangspunktet er slike omlokaliseringer en regional utfordring ved at alle kommuner bør være aktuelt lokaliseringssted. Likevel er realiteten at mange slike bedrifter vil ha som krav å ikke komme i for stor avstand til eksisterende arbeidsstokk og øvrig nettverk, og at dermed Heimdalsområ- det er eneste aktuelle mulighet. Spesielt Torgård II og Kvenild må sees i dette perspektivet, og sannsynligvis også deler av Løvås. På den andre siden er det naturlig at også Trondheim kommune bidrar med ansvar for areal for store nye regionale etableringer, og at deler av Løvås også må vurderes for dette formålet. Nye Sveberg er best i Nye Sveberg er vurdert som best i forhold til strategiene når det vektlegges at et langsiktig perspektiv området kan utvikles i et langsiktig tidsperspektiv. Nye Sveberg er i katalogen angitt med ca 2.000 daa og det er god mulighet for videre utvidelse. Området ligger i sammenheng med etablert næringsvirksomhet og øvrig senterutvikling i Sveber- gområdet. E6 Trondheim-Stjørdal er den tyngste kommunikasjonsaksen i regionen og Svebergområdet er ikke i konflikt med jordbruk. Etter drøfting med regionale myndigheter anses heller ikke biologisk mangfold (salamander) å være til avgjø- rende hinder for å realisere et stort regionalt næringsområde her, men salamanderforekomstene kan ha betydning for arealavgrensing og avbøtende tiltak. Det registreres noe ulike signaler i forhold til friluftsliv. Det er uten tvil helt nødvendig å ivareta en landskapsskjermet friluftskorridor inn i marka fra Abra-hallen og det må sees videre på andre korridorer. Det kan være naturlig å avklare ca 1000 daa næringsareal i en første etappe på Sveberg. Planlegging av ytterligere friluftskorri- dorer og konsekvenser for salamanderforekomstene kan da avklares nærmere i senere etapper. Friluftsinteressene må veies opp mot den gevinsten en har i forhold til jordvern ved å prioritere Sveberg. En annen usikkerhet i forhold til Sveberg er to- pografien. Området er betydelig kupert, noe som sammen med øvrig infrastruktur gir usikkerhet i forhold til kostnadsbildet. Dette må vurderes nærmere i viderefø- ringen gjennom mulighetsstudie. Området har dimensjon og oppstartskostnader som tilsier at det må drøftes modeller for planlegging og gjennomføring. Kvegjerdsmyra Kvegjerdsmyra er angitt med 800 daa og det er utvidelsespotensial. Her utfordres jordbruksinteressene, for øvrig er det ikke registrert andre vesentlige regionale sek- torinteresser innenfor de angitte 800 daa. Det har kommet merknad fra velfore- ningen i området som framhever friluftslivbruk og lokalmiljø. Noe eksisterende bebyggelse vil bli berørt. Den største utfordringen ved siden av jordbruksverdiene er skredrisikoen på grunn av kvikkleire, som må utredes før eventuell avklaring. Topografisk er Kvegjerdsmyra vesentlig enklere enn Sveberg. Transportmessig er Kvegjerdsmyra muligens også noe mer gunstig enn Sveberg pga. nærhet til Trond- heim, men Sveberg styrkes i forhold til transportbildet av nærhet til etablerte virksomheter og tilknytningen til Malvik kommunes øvrige utbyggingsområder. En

Side 7 eventuell videre utvidelse av Kvegjerdsmyra mot sør og øst vil i hovedsak måtte skje på dyrket eller dyrkbar mark. - Malvik kommune Kvegjerdsmyra har vært inne i planforslag i Malvik tidligere, og denne prosessen prioriterer landbruk indikerer at regionale landbruksmyndighet kan vurdere omdisponering i dette om- rådet. Utgangspunktet er at arealet er avgrenset, og det forutsettes at E6 må være en langsiktig grense i forhold til de meget gode landbruksarealene mot sjøen. Imidler- tid er det vesentlig at Malvik kommunestyre har avvist området som lite aktuelt ut fra jordvernhensyn. En eventuell videreføring av Kvegjerdsmyra i IKAP må gjen- nomføres i nært samarbeid med Malvik kommune. Grønøra vest Grønøra vest er av en annen kategori enn de områdene som er omtalt over. Arealet er ca 350 daa, og er det klart beste større området i tilknytning til havn i regionen. Uansett havneutvikling i forhold til godsterminal, vil Orkdal havn videreutvikles som regional industrihavn, og dette regionale fortrinnet må ivaretas. Dette gjelder både havnesituasjonen og Orkdals posisjon i regionen som industrikommune. Sam- tidig er det i dag stor usikkerhet i forhold til det reelle arealbehovet i Orkdal på kort/mellomlang sikt. Det er to forhold som spiller inn. For det første at en eventuell etablering av Fesil Sunergi vil oppta de tomtereserver som i dag er på Grønøra, og dermed skape snarlig behov for nytt areal, også i kraft av at en slik etablering som Fesil Sunergi vil kunne gi ringvirkninger som det er viktig å ivareta for regionen. Det andre forholdet er at eksisterende arealsituasjon rundt Orkdal havn er pre- get av dårlig/lav utnytting av tomtene. Det kan forstås at landbruksmyndighetene vektlegger at dette sees i sammenheng med bruk av nye areal på god dyrka mark. Grønøra vest er det eneste større arealet som vi nå drøfter i 1.-etappe IKAP som er matkornareal. Arealet er avgrenset i forhold til annet landbruksareal. Tulluan og Høgsetåsen Tulluan og Høgsetåsen er på mange måter lik. Begge områder forutsetter krevende tiltak for å etablere tilfredsstillende/ny vegadkomst og de har begge mindre mulighet for god kollektivdekning. Tulluan er i katalogen vist med ca 2.000 daa. Ca 500 daa er tilnærmet planavklart med reguleringsplan. Høgsetåsen er vist med vel 1.000 daa i katalogen. Også for Høgsetåsen foreligger det reguleringsplanforslag. Ingen av områdene er høyest prioritert som stort regionalt næringsområde. Imidlertid er det grunn til å sikre kortsiktig regional beredskap ut fra at det kan oppstå en kritisk situasjon dersom mulighetsstudie for Nye Sveberg avdekker avgjørende utfordringer. Dette behovet forsterkes etter at de første grunnundersøkelsene for Løvås viser at kvikkleireutfordringen for dette området sannsynligvis er betydelig. I dette perspektivet er Tulluan det alternativet som peker seg ut, fordi eksisterende infrastruktur kan benyttes, selv om vegsituasjonen ikke er ideell. Tulluan og Høgsetåsen kan uansett komme tyngre inn i vurderingen i neste runde dersom logistikknutepunkt kommer i sør. Stormyra: Stormyra anses tilstrekkelig planavklart i reguleringsplan. Området har begrens- ninger som generelt regionalt næringsareal pga. adkomst og beliggenhet, og kan være mest aktuelt for eventuelle spesielle etableringer, og har på denne måten viktig regional betydning. Det drøftes forbedret adkomst gjennom å etablere ny ”Sel- buveg” fra Hommelvik til Lånke. Dette ligger uansett langt fram i tid, og kan ikke tillegges vekt i en vurdering av tilgjengelige næringsareal for de første årene. Gravråksmoen: Gravråksmoen er planavklart. Området henger nært sammen med Søberg øst som er aktuelt som godsterminal. Den regionale interessen er at Gravråksmoen forvaltes framover med dette for øyet.

Side 8 2.3 IKAP-retningslinjer for store regionale nærings- areal

2.3.1 IKAP-RETNINGSLINJER – STORE REGIONALE NÆRINGS- AREAL Retningslinje 1.1 Nye Sveberg prioriteres som aktuelt område for etablering av langsiktig stort regionalt næringsområde i 1.-utkast IKAP. Det settes umiddelbart i gang videreføring gjennom en mulighetsstudie av Nye Sveberg, med primært siktemål: - Å avklare nærmere terrengmessig tilpassing samt hensynet til biologisk mangfold og friluftsliv. - Å klargjøre for en førsteetappe på ca 1.000 daa gjennom kommuneplanav- klaring som tilrettelegger videreføring i reguleringsplan. Retningslinje 1.2 Følgende områder skal bidra i næringsarealtilbudet for store regionale nærings- etableringer i et kortsiktig perspektiv: - Deler av Løvåsområdet (jf. vurderinger i kap 2.6.2), størrelse er avhengig av resultat av grunnundersøkelser/analyse og tilpassing til friluftsinteressene. - Deler av Tulluanområdet. - Deler av Stormyra, med vekt på eventuelle spesielle etableringer. Retningslinje 1.3 Utgår i henhold til vedtak TR 12/10. Retningslinje 1.4 Grønøra vest er et landbruksareal med høy kvalitet, hvor det forutsettes tungtvei- ende regionalt behov for å forsvare omdisponering. Områdets regionale betydning for videreutvikling av Orkdal som industrikommune med havn vektlegges. - IKAP tilrår at planavklaring av Grønøra vest igangsettes. For å sikre at det ivaretas en samlet effektiv arealdisponering i havneområdene i Orkdal forutsettes innført rekkefølgebestemmelse med følgende hensikt: - Å avvente igangsetting av utbygging på Grønøra vest inntil eksisterende næringsareal på Grønøra er avklart utnyttet. - Nye etableringer skal ha regional betydning. Retningslinje 1.5 For å dempe arealbehov for nye næringsareal i regionen, og dermed omdisponering av jordbruksareal mm, skal både eksisterende og nye næringsområder ut- nyttes på en god måte. Det må legges opp til høy utnyttingsgrad. Som en del av dette skal det utredes metodikk for å fortette eksisterende store næringsarealer i regionen. - IKAP igangsetter utredningsprosjekt om å synliggjøre muligheter og eien- domsverdier i store eksisterende næringsareal med lav utnytting. Havneom- rådet i Orkdal og Sutterø i Stjørdal skal inngå i prosjektet. Retningslinje 1.6 De største næringsområdene må utvikles med sikte på nødvendig offentlig styring for å sikre det regionale perspektivet. Det må etableres nødvendig ressurs- grunnlag for gjennomføring der dette er nødvendig. - Det skal i første omgang vurderes behov for å etablere utviklingsselskap med offentlig eiermajoritet for hvert av områdene, for planlegging og eventuelt også utbygging. Der hvor det vil ha betydning for å oppnå gjennomfø- ringskraft, skal alle kommuner i regionen inviteres til å delta i slike selskap. - Det skal i første omgang siktes mot å etablere en felles regional portal for markedsføring og informasjon om den samlede porteføljen av næringsareal i regionen, samordnet med strategier og tiltak i strategisk næringsplan. Retningslinje 1.7 Umiddelbart etter at det foreligger nærmere sikkerhet om valg av lokaliseringssted for godsterminal og havn skal disse retningslinjene tas opp til nærmere vurdering, uansett må ny vurdering igangsettes senest sommeren 2012.

Side 9 2.3.2 PLANPROSESSER FOR JURIDISK PLANAVKLARING Løvås/Kvenild/Torgård II Følges opp i kommunedelplan Tiller. Planarbeidet er igangsatt, planprogram er fastsatt og analysearbeid pågår. Nye Sveberg Følges opp i rullering av arealdelen for Malvik kommune. Planprogram er fastsatt og arbeidet er under oppstart. Kvegjerdsmyra Eventuell planprosess må avklares nærmere med Malvik kommune. Tulluan Vedtak av reguleringsplan. Stormyra Vedtak av reguleringsplan. Grønøra vest Følges opp i kommunedelplan for Orkdal sentrum, planprogram er vedtatt, planforslag er under utarbeiding.

2.4 Besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet – utgangspunkt

2.4.1 HENSIKT MED STRATEGIENE et bedre og mer miljøvennlig Hensikten med strategiene er å gi rammer for et bedre og mer miljøvennlig liv, liv for regionens beboere hvor beboerne skal ha lett tilgjengelige arbeidsplasser og god service nærest opptil der de bor, og hvor næringslivet skal samvirke best mulig innbyrdes og sammen med alle øvrige samfunnsfunksjoner. Besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter skal derfor primært lokaliseres i Trondheim sentrum og i regionale/kommunale sentra (2b). Sentrumsområdene skal fortettes med konsentrert parkering (2b) og næringsklynger skal vektlegges (2f). Dette vil også være gunstig i forhold til for- bruk av utbyggingsareal (2c).

2.4.2 IKAP UTVIKLER EKSISTERENDE BYOMRÅDER/SENTRA etableringene har kommet Trondheimsegionen har gjennom de siste 10-årene hatt en utvikling hvor besøks- i sentrale byområder og arbeidsplassintensive virksomheter i stor grad har kommet i byområdene og i regionsentrene. Gode eksempler i Trondheim er Midtbyen, Nedre elvehavn, Pirsen- teret/Leiv Eriksson og ikke minst utviklingen av ”teknologibuen” med Øya/St Olav/ Gløshaugen som utgangspunkt. Statoil i Stjørdal og Reinertsen på Orkanger er aktuelle eksempler i regionsentrene. Kjøpesentrene har også kommet i bystruk- turene. Resultatet av tidligere kjøpesenterstopp var etablering av flere varehus i Midtbyen, sammen med samling i avlastningssentrene på Tiller og Lade/Leangen. Kjøpesenter i Stjørdal er også sentralt plassert. Resultatet er at disse virksomhetene nå bidrar til mer pulserende byområder, hvor arbeidsplasser, handel, sosialt liv, kulturaktiviteter og det fysiske bymiljøet sam- menveves i en urbanitet som gir grobunn for trivsel og samvirke innenfor nærings- liv og annet fellesskap. I Trondheim er studentene og utdanningsinstitusjonene også et viktig innslag i dette samspillet. For beboerne gir denne lokaliseringspoli- tikken mulighet for enklere liv med flere impulser og mindre transport og tidsbruk. vi må være godt fornøyd Vi må slå fast at vi bør være godt fornøyd med den utviklingen som har skjedd, og med utviklingen at dette sannsynligvis gir et vel så godt utgangspunkt for videreutvikling og inno- vasjon enn de regionene som har fått slike etableringer i mer usentrale og bilbaserte separate områder, som for eksempel Forusområdet i Stavangerregionen. Trondheim har nå hatt en vekst på høyde med Oslo, Bergen og Stavanger, noe som ikke har vært tilfelle i tidligere 10-år. utbyggingsmønsteret Det er et relativt tungt løpende press på å etablere besøks- og arbeidsplassintensive utfordres løpende arbeidsplasser perifert i regionen. Spesielt gjelder dette handel, hvor det bl.a. ar- gumenteres med nye arealkrevende konsepter. IKAP har fastsatt som strategi at slik perifer lokalisering skal unngås, med utgangspunkt i at publikumsbehovet dekkes

Side 10 best både i forhold til service og i forhold til transport/klima gjennom at kapasiteten for lokaliseringer i eksisterende senterstruktur i regionen utvikles videre.

2.4.3 SPESIELT OM KJØPESENTERUTVIKLING I REGIONEN ikke nye kjøpesenterområder Når det i strategi 1d er lagt til grunn at det ikke skal utvikles nye sentra, er det pre- sisert at dette også gjelder nye kjøpesenterområder. rikspolitisk bestemmelse for Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesenterstopp innebærer en skjerping av etable- å styrke sentrumsområdene ringspraksisen for kjøpesentra. Miljøverndepartementets utgangspunkt er at det er ønskelig å ha fokus på å styrke kommunenes sentrumsområder og å unngå bilbaserte kjøpesenter utenfor byer og tettsteder. Dagens klimautfordringer ligger til grunn for denne politikken. Også lokalisering inntil tunge kollektivakser for å ivareta uni- versell tilgjengelighet framheves som viktig. status i Trondheimsregionen Med unntak av Sveberg har Trondheimsregionen som nevnt over unngått etablering av eksterne kjøpesenterområder langt utenfor bysenterområdene. Under den forrige kjøpesenterstoppen ble det avklart å samle kjøpesentra i avlastningssentrene Lade/Leangen og Tillerbyen, som sammen med Midt- byen skulle de være kjøpesesenterområder i forhold til regional handel i Trondheim. Lade/Leangen og Tiller- byen ligger inne i bystrukturen og utviklingen er nå, i samsvar med forutsetningene da de ble fastsatt, at disse områdene i seg selv blir mer og mer bymessig. Dette er en positiv utvikling og gjør områdene mer attraktiv, både for handel og opphold. Når kjøpesentra i regionen for øvrig også er etablert i eller nært sentrumsområdene, har Trondheimsregionen et godt utgangspunkt for å ivareta intensjonen i felles fylkesplan og i IKAP om et bærekraftig utbyggingsmønster. store forskjeller i bilandel Undersøkelser utført av Transportøkonomisk institutt viser at enkelte kjøpesentre utenfor byene har en bilandel på over 95 %, mens kjøpesentre med sentral plassering i byene har bilandeler helt ned til 20 %. Sentral lokalisering i byene og tettstedene gjør at flere får kortere avstand og at flere kan reise miljøvennlig. Ny Giv gjelder fortsatt for Det har stor betydning for å redusere bilbasert handel at kjøpesentrene dimensjone- handel og omlandsvurdering res i samsvar med det naturlige handelsomlandet. Dette er tatt opp i retningslinje og utfyllende kommentarer i fylkesdelplan Ny Giv. Både vedtak om strategiske valg for IKAP og den nye kjøpesenterstoppen fastslår at disse retninngslinjene i Ny Giv fortsatt gjelder. konsept ”storhandel” etc Det lanseres nye konsept for handel under ulike betegnelser som storhandel/mega- stores etc. Gjeldende kjøpesenterstopp omfatter også slike konsept. I kommuneplanens arealdel for Trondheim legges til grunn at det ikke er behov for å utvikle handelsområder ut over de avlastningssentrene som er etablert. Dette, sett sammen med den felles fylkesplanens og Ny Givs intensjoner, er utgangspunktet for at IKAP følger opp dagens kjøpesenterstopp. Hensikten er å unngå byspredning og bilavhengighet. Dette gjelder også for nye handelskonsepter. bransjeglidning Det er en generell utvikling at lokaler for arealkrevende virksomhet, lager/engross etc utvikler seg gradvis til detaljhandel. Slik bransjeglidning er en utfordring i seg selv, men bør uansett ikke være grunnlag for videre ekspansjon av handel i uguns- tige lokaliteter.

2.4.4 UTVIKLINGSMULIGHETER I SENTEROMRÅDENE I REGIONEN arealmuligheter for besøks- Under er det gitt en kort gjennomgang av alle kommunesentrene for å belyse are- og arbeidsplassintensiv almulighetene for nye besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter. I denne virksomhet gjennomgangen er gjeldende planer og fortettingspotensial vektlagt.

Side 11 Stjørdal sentrum Det er gjennomført flere større planprosesser for bysenteret i Stjørdal med sikte på en bedre arealutnyttelse og bedre styring med utviklingen. Sentrum har stor befolkningsvekst med et befolkningstall på 10.800 pr 01.01.2009. Nylig vedtatt sentrumsplan og gjennomført fortettingsanalyse for boliger viser at det i dag er en relativ lav utnytting av sentrumsområdet, det er fortsatt rom for betydelig mer næ- ringsvirksomhet og boliger i sentrum. Utviklingsretninger for sentrum mot stasjonsområdet/Tangen er avklart i sentrumsplanen og blir styrket ved nedsenkingen av E6. Tangenområdet har også gjennom ny reguleringsplan fått betydelig økt utnyttingsgrad. Innenfor gjeldende planverk er det et teoretisk rom for en fordobling av antall arbeidsplasser i forhold til i dag. Malvik - Hommenlvik Det er lagt til rette for vesentlig fortetting/rehabilitering gjennom omdisponering av områder som tidligere har vært bebygde eller er bebygd i dag. Det er ingen ”udis- ponerte” tomtearealer nær Hommelvik sentrum. Langs Malvikvegen (fv 950) er det lagt opp til utbygging i 4 etasjer med næring i de nederste etasjene. Sentrumsplanen må revideres for å avklare lokaliseringsspørsmål. Moanområdet mellom jernbanen og sjøen er tilrettelagt for en kombinasjon av boliger og service. Det nedlagte sagbruket i Sandfjæra er omregulert til blant annet boliger og næringsområde. Totalarealet er på ca 100 dekar. Den gamle barneskolen i Hommelvik ble delvis revet for noen år siden (ny skole er bygd utenfor selve sentrum). Deler av denne tomta er fortsatt ledig. Samlet gir dette et godt potensial for utvikling av Hommelvik.

Kollektivbuen fremtidigTrondheim gangvegnett sentrum Kommuneplanens arealdel har en klar fortettingsprofil, basert på prinsippet om ”rett virksomhet på rett sted”. Dette er resultat av bevisstgjøring over lang tid. En av de viktigste milepælene for denne strategien var lokaliseringen av St Olav, hvor vedtaket om å videreutvikle sykehuset på Øya i forhold til Dragvoll hadde klart utgangspunkt i å holde besøks- og arbeidsintensive virksomheter sentralt. Et annet eksempel er flyttingen av deler av Trondheim kommune fra Holtermannsvegen til Midtbyen, hvor CO2-utslippet til arbeidsreiser ble mer enn halvert. I miljøpakken for transport er det fastsatt at 60 % av alle nye arbeidsplassintensive arbeidsplasser skal komme innenfor kollektivbuen, se figur. Dette anses som det mest treffsikre tiltaket for varig transportreduksjon av bilbruk. Samtidig er det tungt press på å utnytte områder i periferien mer intensivt, ett eksempel er kontor- aktivitet på Tunga. Det igangsettes nå egen utreding i forhold til hvordan dette skal

kollektivbuen Holdeplasser håndteres. Buffer 200m fremtidig nettverk Buffer 300m fremtidig nettverk Buffer 400m fremtidig nettverk Arealene i Gløshaugen/Elgeseter/Øya-området ble vurdert grundig i prosessen om Buffer 500m fremtidig nettverk Buffer 600m fremtidig nettverk mulig samlokalisering av NTNU/HiST i dette området. Analysene viste stort fortettingspotensial. Uavhengig av graden av realisering av dette konkrete prosjektet, viser disse arbeidene at dette området står foran en spennende omforming, og generelt viser gjennomgangen at tilsvarende områder i kollektivbuen har sannsynlig utviklingspotensial. Brattøra/Pirsenteret er ett eksempel på et område som nå er under utvikling. Det finnes betydelige arealreserver i randsonene til Midtbyen, sær- lig dersom en lykkes med helhetlig samordning. avlastningssentrene Tiller De to avlastninssentrene på Tiller og Lade/Leangen er prioritert i forhold til handel. og Lade/Leangen Her viser konkrete planarbeider at det er store muligheter for økt utnytting, også til andre formål. Hovedutfordringen er å avpasse utbyggingen i avlastningssentrene i forhold til Midtbyen og regionen for øvrig. Klæbu sentrum Med god utnytting, sammen med fortetting på eksisterende tomter, bør det være mulig å bygge ut 3 ganger så mye kontor- og forretningsareal som i dag. Innenfor gjeldende planer for sentrumsområdet er vel 30 dekar næringsareal fortsatt ubebygd, mens omtrent 15 dekar er utbygd fra før. De ubebygde arealene gir rom for 10-15.000 m2 gulvareal til næringsformål. En del eksisterende tomter og areal for øvrig kan også ha potensial for utvikling av sentrumsvirksomhet. For offentlig bebyggelse er situasjonen omtrent tilsvarende, med 20 dekar bebygd og rundt 30 de-

Side 12 kar ubebygd. Alle alternativer for videre utvikling mot nord og sør berører areal som er betegnet som kjerneområder for jordbruk. Melhus sentrum Ny reguleringsplan for Melhus sentrum viser at det er muligheter for fortetting, både i sentrum og nordover langs gamle E6. Arealene er regulert til bolig, foretning og kontor, ofte i kombinasjon. Fortettingen må sees i sammenheng med ønsket utvikling av et godt sentrumsmiljø med ny miljøgate og gode oppholdsarealer. Det er i dag ca 25-30.000 m2 næringsareal i sentrum. Sentrumsplanen åpner for ytterligere ca 150.000 m2 hvorav 38.000 m2 på ”Melhusjordet” sør i sentrumsområdet. Dette området er ubebygd, ca 50 daa og regulert til forretning og kontor samt andre kom- binerte formål. Det påventes avklaringer angående rekkefølgebestemmelser. Melhus sentrum er i utgangspunktet et bilbasert senter, hvor man har tatt høyde for og lagt til rette for at folk som bruker sentrum benytter bil. Det er forutsatt at parkering skal skje i parkeringskjeller eller i parkeringshus. Skysstasjonen fungerer som park & ride med kobling mellom bil buss og tog. Skaun – Børsa sentrum Etter at E39 kom på plass har Børsa sentrum fått en klar avgrensing i sør. Det prioriteres å holde en høy utnytting av disse arealene for å ”drøye” arealreserven. I re- guleringsplanen for Børsa er det lagt opp til stor grad av fortetting og omforming, med tett bebyggelse opp mot 4 etasjer med kombinasjonsformål bolig, kontor, forretning. I tillegg er det ytterligere 25 daa ubebygd sentrumsareal. parkering Som første ledd i utvikling av nye Børsa sentrum bygde kommunen et sentralt plassert parkeringsanlegg. Dette var avgjørende for at en skulle kunne kreve den arealutnytting som det er lagt opp til. Det er ikke tillatt med parkering på bakken for nye bygg i sentrum. Enten må man kjøpe seg inn i parkeringsanlegget, eller så må en bygge parkering i kjeller på eget hus Orkdal – Orkanger For Orkdal vil det være en utfordring å styre arbeidsplassintensiv virksomhet til forretningsområdene i sentrum, og ikke få slike etableringer på industriområdene. Når Gjølme-Orkanger-Fanrem ses samlet, er det også en utfordring at dette er et geografisk stort område, se kartet (Samme målestokk som de øvrige sentrene i regionen). Intensjonene i IKAP om konsentrert sentrum med lett tilgang til service- funksjoner i kommune/regionsentrene er utfordrende å ivareta i dette store området. I uviklingsprosjektet Orkdal 2040 drøftes det ulike visjoner for å utvikle Orkanger fra industristed til småby. Utfordringene over beskrives i de ulike visjo- nene: Småbyen, jordvernbyen, båndbyen og knutepunktbyen. Det er betydelig fortettingspotensial i eksisterende bolig- og forretningsområder på Orkanger. Omforming langs Orkdalsvegen kan gi mer forretningsareal. Gjeldende reguleringsplan viser stordelen av området til forretning, men med muligheter for boliger fra 2. etasje og oppover – det vurderes høyere bebyggelse enn dagens 2 etasjer. Det er krav om høy utnytting og parkering i kjeller. I ”kjøpesenterområdene” ser eierne muligheter for flere tusen nye m2 butikkareal. Dette gjelder OTI og Amfi (Domus).”Indrefileten” er Rømme Øvre, med i overkant 20 daa ubebygd areal. Midtre Gauldal – Støren Kommunen er i gang med ”Sentrumsplan Støren” som forventes å gi tydeligere avklaringer rundt potensialet for både bolig og industri/forretningsarealer i og rundt Støren sentrum. En stor utfordring for Støren er at stedet, som opprinnelig var en stasjonsby, har blitt oppdelt gjennom at det etter at E6 ble flyttet ut har utviklet seg et nytt senter på Prestteigen. Forretningssentrum er nå klart todelt. I tillegg utgjør Korsenområdet et tredje tyngdepunkt med hovedvekt av offentlige funksjoner. Det anses å være noen muligheter for fortetting i allerede bebygde områder. ”Tre- kanten” er lokalisert slik at det ligger svært godt til rette for arbeidsplassintensiv virksomhet nært stasjonsbyen. Arealene må omreguleres og eies i dag av private. På Korsen er det et potensial for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet på arealet til dagens Gauldal videregående skole som om kort tid legges ut for salg. I de forlatte militærleirene på Støren er det et betydelig potensial for fortetting: I både Soknes og Snurruhagen ligger det til rette for industri/forretning, og for Snur- ruhagen ligger det særlig til rette for arbeidsplassintensiv virksomhet.

Side 13 2.5 IKAP-retningslinjer for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet

Retningslinje 2.1 ”Rett virksomhet på rett sted” og fortetting/omforming vektlegges gjennom at besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet prioriteres lokalisert til kollektivbuen og avlastningssentrene i Trondheim og senterområdene i region/kommunesentrene. Retningslinje 2.2 Sentrene skal fortettes gjennom samling av arbeidsplasser, handel, sosialt liv, kulturaktiviteter og boliger, med sikte på samvirke innenfor næringsliv og annet fellesskap. Retningslinje 2.3 For å sikre tilstrekkelig potensial for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet skal maksimalt 30 % av ny utbygging i kollektivbuen og 40 % av ny utbygging i sentrumskjerner i øvrige kommunesentra avsettes til boliger Retningslinje 2.4 Det skal husholdes godt med arealene i senterområdene. Maksimalt 25/35 % av tomtearealet for henholdsvis kontor og forretning skal nyttes til bakkeparkering, for Trondheim: 15/25 %. Retningslinje 2.5 Det skal ikke etableres nye sentra for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet i regionen. IKAP legger gjeldende kjøpesenterstopp til grunn for handelsetable- ringer. Retningslinjene for handel og tjenester i fylkesdelplan Ny Giv gjelder fortsatt, herunder retningslinje og utfyllende kommentarer om senterstruktur og omland.

2.6 Næringsareal til arealkrevende virksomhet ut fra kommunens egne forutsetninger og fortrinn

2.6.1 UTGANGSPUNKT kommunens egne Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen har lagt til grunn at i tillegg til at fortrinn må ivaretas det utvikles felles næringsstrategier for regionen, så må det ivaretas at de ulike kommunene må utvikle sine fortrinn, og gjennom dette bidra til et variert og sterkt næringsliv i regionen. Derfor er det viktig i IKAP å også ivareta at kommunene har tilstrekkelig areal for mer arealkrevende virksomheter. ”selvangivelser” Et viktig utgangspunkt for denne gjennomgangen i IKAP er kommunenes ”selvangivelser” i arbeidet med strategisk næringsplan. Her har kommunene ved ordfører og rådmann sammen med næringslivet gjort en gjennomgang av kjennetegn for næringslivet i sin kommune.

2.6.2 GJENNOMGANG AV HVER KOMMUNE Stjørdal: Det er arealknapphet for arealkrevende virksomheter. For store næringsarealbehov - arealkrevende virksomhet: reguleres nå Stormyra i Lånke-Frigården med ca 500 daa nytt næringsareal med Stormyra utvidelsesmuligheter. Regionalt motorsportsanlegg er ikke avklart, KU-utredninger kreves og det er flere innspill til arealdelen. nærhet til flyplass Næringsareal for virksomheter som har stor reisefrekvens og drar nytte av belig- et fortrinn genhet nær flyplass, er viktige. Arealer på Sandfærhus, i sentrumsområdet, på Tangen, Hell og Gevingåsen har betydning for dette. næringsklynger Lokale næringsklynger innen olje/gass, samferdsel og industri er viktige å ivareta. arealmuligheter Stjørdal har behov for å sikre at det lokale næringsliv gis videre utviklingsmuligheter. Noe kan skje gjennom fortetting med bedre utnytting av eksisterende nærings- areal, her er beskrevet prosjekt i IKAP-retningslinje 1.5 interessant. Også framtidig arealbehov for forsvaret og Avinor rundt flyplassen vil spille inn. Gevingåsen og Hell er nye områder. For virksomheter som har store arealbehov vises det i tillegg til Stormyra også til mulighetene i Malvik med Sveberg og Kvegjerdsmyra. Side 14 Malvik: Malvik ligger sentralt på aksen mellom Stjørdal og Trondheim. Med ny Gevingå- - sentral beliggenhet sen tunell blir det 6 minutt med tog mellom flyplassen og Hommelvik. Dette gir i forhold til flyplassen perspektiv og attraktivitet for spesielt den sjønære omformingen i kommunesente- ret. - areal må tilrettelegges Kommunen mangler ferdigregulerte områder for arealkrevende virksomheter. Det er gode muligheter for å tilrettelegge godt synlige næringsområder nær E6 på Sve- berg. Området ved Muruvik havn er et område som uansett godsterminal har stort potensial. Trondheim: Som tatt opp i kap 2.2.6 er det behov for at Torgård II og Kvenild samt deler av - Kvenild og Torgård II Løvås primært reserveres som erstatningsareal for utflytting av arealintensiv virksomhet fra sentrale deler av byen. Miljøverndepartementet holdt Torgård II tilbake i innsigelsesbehandlingen i 2008, begrunnet med at det området som ble frigitt er tilstrekkelig i et kortsiktig perspektiv. Imidlertid signaliserer MD at dette er en av- gjørelse i påvente av videre avklaringer i IKAP. Med de signaler som nå foreligger, med stor usikkerhet pga. kvikkleire på Løvås samtidig som Løvås også bør inngå i at Trondheim tar medansvar for store regionale etableringer, styrker dette grunnlaget for å klargjøre også Torgård II for primært å ivareta omdisponeringer i forbin- delse med fortettingen. Torgård II er dyrka mark og må avgrenses i forhold til storvilttrekk mellom markaområdene øst og vest i byen. På Kvenild er ca halve arealet dyrka mark, her er det fortsatt usikkerhet vedrørende grunnforholdene som må avklares. Privat interessent har samlet analyser i forhold til slik avklaring. - viktige planprosesser Kommunedelplan for Tiller er igangsatt og er en viktig plan for å ivareta nærings- utvikling i Trondheim kommune. I tillegg til de omtalte arealene innbefattes også Teknologitomta mot Kroppanbrua, Heggstadmoen samt avlastningssenteret i Til- lerbyen. Dagens rekkefølgebestemmelse om stans i næringsutbygging i Tillerbyen vil opphøre når E6 sør nå bygges ut i miljøpakken. Det er videre under oppstart en revisjon av kommunedelplan for Lade/Leangen for å se alle prosjekt i dette områ- det bedre i sammenheng. Videre skal situasjonen for Tungaområdet analyseres, og det utredes areal for viktige funksjoner langs E6 mot bomstasjonen på Ranheim. - nye innspill Næringsforeningen i Trondheim har tatt opp mulighet for videreutvikling i området mellom Fossegrenda og Bjørkmyr. Området har en transportmessig beliggenhet som gjør det lite aktuelt som regionalt område. Innspillet bør vurderes videre i revisjon av arealplanen i Trondheim kommune. - Brattøra/Nyhavna Trondheim Havn har i sin scenarier vist hvordan et fremtidig logistikknutepunkt med ny havn kan frigjøre store areal på Brattøra og Nyhavna. Trondheim kommune har igangsatt kommunedelplan. Samtidig er det innspill om mulig utvikling av Ocean Space Centre som berører området. Nærmere utredning av eventuell omforming av området avventes nå i forhold til utredning av godsterminal/havn. Ca 650 daa er i dag disponert til havn og næring. Klæbu: Klæbu har tilrettelagt og har potensial for store næringsareal på Tulluan som også - Tulluan er fortrinnet inngår i de regionale retningslinjene for store næringsarealer. - aktiviteter og friluftsliv Klæbu har fasiliteter og omgivelser som gjør kommunen attraktiv for aktiviteter knyttet til natur og friluftsliv, særlig sett i sammenheng med de store befolknings- konsentrasjonene i Trondheim.. Nærhet til Vassfjellet og Vassfjellet skisenter, kan gi grunnlag for å utvikle virksomhet som utnytter dette på Tulluan. Adkomst til området er en utfordring. Kommunen understreker viktigheten av ny rv. 704. arealkonflikter i sentrum Konflikten rundt reguleringsplan Fjæremsaunet som Miljøverndepartementet har fastsatt at ikke skal omdisponeres, viser at næringsområdet på Tulluan ikke kan ”løse alt”. Melhus: En av kommunens styrker er tilgangen på attraktive næringsareal med sentral be- - sentrale næringsarealer liggenhet nært E6 og E39. Det er i dag mange næringsaktører innen transport, bygg- og anlegg og mekanisk industri. Når det gjelder transportvirksomhet, er det viktig å tilrettelegge næringsarealer som ligger nært inntil E6. I så måte har næringsområder på Søberg-Gravråksmoen god beliggenhet inntil E6 og området på Side 15 Øysand tilsvarende inntil E39. På Øysand er det registrert kvikkleireforekomst som gjør området mer usikkert. - Gravråksmoen blir fylt opp Gravråksmoen kan nå antas nærmest fullt belagt og inngår sannsynligvis ikke leng- er i det regionale mulighetsrommet. - Søberg Søberg øst må avventes inntil godsterminal er avklart. Også Søberg regnes av kommunen som et mulig lokalt næringsareal på selvstendig grunnlag. Det er betydelige landbruksinteresser på Søberg, regional betydning kan påvike vurderingen av dette. Skaun: Ved utarbeidelsen av gjeldende reguleringsplan for Børsa sentrum er det vektlagt at - Børsa sentrum utvikles ubebygde arealer i sentrumsområdet ut fra en miljøvurdering er lite egnet for pro- som sentrumsmiljø duksjonsbedrifter etc. Eksisterende bedrifter vurderes også omlokalisert. mangler ledig areal Kommunen har overveiende små bedrifter, og dette er utviklingspotensialet. Det mangler i dag ledige arealer til slike bedrifter. Det er også behov for nye areal for omlokalisering av arealkrevende virksomheter for å frigjøre areal i tettstedeene. - Kleiva vil gi mulighet Området Kleiva på sørsiden av planfritt vegkryss på E39 i Børsa berører ca 100 daa kornareal, og det ble lagt ned innsigelse til kommuneplanen i forhold til landbruks- verdiene. Innsigelsen er behandlet av Miljøverndepartementet, som opprettholdt innsigelsen, det vises det til IKAP i forhold til helhetlig regional vurdering. - IKAP-vurdering Skauns behov for denne type næringsareal kunne vært løst gjennom en regional prioritering av rask realisering av de store mulige næringsarealene på Høgsetåsen. Når IKAP nå er avventende til Høgsetåsen, (jf kap 2.2.6), aktualiserer det at Skaun har behov for å få etablert et mindre område. På denne bakgrunn aktualiseres Klei- va som næringsareal ut fra kommunens egne forutsetninger. Orkdal: Orkdal har en solid industritradisjon og profilerer seg som industrikommune nr 1 i - ”Industrikommune nr 1” Sør-Trøndelag, med et regionalt viktig industrimiljø i vekst. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen peker på Orkdal som industristed. Det er ingen enkelt hjørnesteinbedrift, men mange ”hjørnesteiner”, bl.a 2 smelteverk med silisium som hovedråstoff til solcelle-industrien og bilindustrien sammen med flere bedrifter som produserer til olje- og gassindustrien. - Fesil Sunergi Dersom Fesil Sunergi etablerer seg på Orkanger vil det meste av ledige nærings- arealer være disponert. Det er ventet at Fesil Sunergi vil ta en beslutning om etablering i løpet av 2010. - fortetting av Det er fortettingspotensial i eksisterende industriområder. For kommunen er det eksisterende områder vanskelig å styre/kreve fortetting på eiendommer som eies av forskjellige bedrifter. Kommunen vil gjennom ny arealplan åpne for høgere utnytting av eks. områder. I IKAP-retningslinje 1.5 er det lagt opp til en strategi for å stimulere til bedre utnytting i havneområdene. - næringsområdene på Det er svært lite ledig næringsareal i de andre tettstedene. Eksisterende arealer Orkanger prioriteres ligger inneklemt uten utvidelsesmuligheter. Kommunen ønsker å videreutvikle næringsområdene på Orkanger framfor å spre etableringer til de andre tettstedene. Nærheten til havna og utviklingsmuligheter for eksisterende industri må tillegges vekt. For å gi næringslivet forutsigbare rammevilkår er det avgjørende for Orkdal å kunne peke på framtidas industriarealer i god tid før dagens områder er utbygd. Midtre Gauldal: Støren er et trafikknutepunkt med industritradisjoner. Viktige næringer i dag er - knapphet på areal produksjon av slaktekylling, bygg, anlegg og trevareproduksjon. Det har vært utvikling av både Enganområdet og Liøya de senere år. Det er nå knapphet på nye områder, store deler av aktuelle aeral på Støren er flomutsatt i forhold til Gaula. sentrumsanalyse for Støren Det er igangsatt sentrumsanalyse for Støreområdet. Det må legges vekt på at denne analysen også avklarer framtidige arealreserver for utvikling av kommunens nær- ingsliv.

Side 16 2.7 IKAP-retningslinjer for næringsareal ut fra kommunenes egne behov

Retningslinje 3.1 Det er en regional prioritering at alle kommuner skal ha tilrettelagt gode næringsarealer ut fra egne fortrinn og behov. Alle kommuner skal utvikle sine kommuneplaner med dette særskilt for øyet. Retningslinje 3.2 IKAP tilrår at innsigelsene i forhold til jordvern for arealene på Torgård II i Trondheim og Kleiva i Skaun vurderes på nytt ut fra at arealsituasjonen til egne behov er kritisk i disse kommunene. For Trondheim forsterkes dette behovet dersom Løvås blir redusert på grunn av rasrisiko. Retningslinje 3.3 For å dempe arealbehov for nye næringsareal i regionen, og dermed omdisponering av jordbruksareal mm, skal både eksisterende og nye næringsområder ut- nyttes på en god måte. Det må legges opp til høy utnyttingsgrad for disse områdene. Fortettingspotensialet i eksisterende næringsareal må vurderes.

3 Boligbygging

3.1 Vedtatte strategier (Fra meldingen)

Under er det gitt et sammendrag av de vedtatte strategiene i melding om strategiske valg, strateginummer i parentes: senterstruktur: - Regionale sentra og kommunesentrene styrkes. (1a) - ”Rett virksomhet på rett sted” og fortetting/omforming vektlegges. (2b) - Maksimalt 30 % av ny utbygging i kollektivbuen og 40 % av ny utbygging i sentrumskjerner i øvrige kommunesentra avsettes til boliger (1b). - Grende-/lokalsenter videreutvikles slik at bosettingsmønster, lokalsamfunn og infrastruktur ivaretas, basert på senterets naturlige omland. (1c) - Det skal ikke etableres nye sentra – dagens struktur gir tilfredsstillende ser- vicedekning. Kan likevel vurderes dersom vegomlegging åpner nye områder og det ikke er utviklingsmulighet i eksisterende sentra i kommunen. (1d) boligbygging: - Prognose ”moderat høy” legges til grunn for dimensjonering. Innebærer vekst noe over gjennomsnittet siste 10-år. (3a) - Siste 10-årsperiode legges til grunn for framtidig fordeling av boligbygging mellom kommunene. (3a) - Kommunene skal i et 12-årsperspektiv prioritere de boligarealene som er gunstigst ut fra spesielt: (3b) - Å redusere transport/klimagassutslipp. - Minst mulig konflikt med landbruk/miljøverdier. - Utnytting av sosial og teknisk infrastruktur. - Vektlegging av familieboliger i Trondheim, boliger for 50+, eldre og unge vektlegges i alle kommunene. (3c) - Det skal tilrettelegges for høy tetthet i utbyggingsområdene. (3d) - Boligbygging i bygde-/lokalsenter skal ha et omfang som er tilpasset senterets offentlige og private service, slik at bosettingsmønster, lokalsamfunn og infrastruktur blir ivaretatt og utviklet. Boligbygging i bygde/lokalsenter skal som hovedregel ikke legges til grunn som del av boligforsyningen i kommunen. (Gjelder ikke for lokalsentra i bystrukturen i Trondheim,) (3e)

Side 17 3.2 Prioritering i forhold til strategiene

3.2.1 HENSIKTEN MED STRATEGIENE gi rom for gode IKAP ønsker at framtidens beboere i regionen skal kunne velge miljøvennlige miljøvennlige valg levesett samtidig som de daglige behov og tilbud kan nås enklest mulig. Regionen skal ha attraktive boligtilbud i samsvar med framtidige innbyggeres preferanser. IKAP vektlegger samlet samfunnsmessig gevinst gjennom at det tas miljøhensyn og at ulike samfunnsfunksjoner ses i sammenheng. Utbyggingsmønsteret er det mest treffsikre, varige og effektive virkemiddelet for å oppnå reduserte klimautslipp og bærekraftig forvaltning av arealressursene.

3.2.2 IKAP TILRETTELEGGER FOR Å PRIORITERE DE SAM- FUNNSMESSIG RIKTIGSTE BOLIGAREALENE FØRST det er rom for å prioritere Det fremgår at regionen har planavklarte areal for boligbygging som langt oversti- ger behovet for nye boliger i et 12-årsperspektiv. Da er det viktig å styre boligbyggingen slik at de samfunnsmessig riktigste områdene tas først. ingen kommune i skyggen Ideelt vurdert burde regionen sett bort fra kommunegrensene i forhold til å velge ut de boligarealene i regionen som anses som gunstigst i forhold til strategiene. Når dette ikke legges til grunn som strategi, har det utgangspunkt i prinsipp fastsatt i planprogram for IKAP om at ingen kommune skal komme i skyggen – alle skal sikres en tilfredsstillende vekst. fordelingsutgangspunkt Utgangspunktet for ivaretakelse av de strategiske valg for boligbygging blir ut fra dette: Først å fordele forventet samlet boligbygging i regionen med romslig margin mellom kommunene (tabell side 19), så å gi kriterier for prioritering av de riktigste områdene i hver kommune. gjennomføring av prioritering Strategiene legger til grunn at kommunene forutsettes å porsjonerer sine arealer gjennom forpliktende plangrep. Situasjonen vil være ulik fra kommune til kommune. IKAP overlater til kommunene selv å prioritere egne boligfelt ut fra det utvide- de kunnskapsgrunnlaget som IKAP har utviklet i forhold til de ulike strategiene, se kap 3.5.

3.3 Befolknings- og boligprognoser i IKAP

3.3.1 BOLIGFELTBASEN ER GRUNNLAGET FOR PROGNOSENE etablert regional boligfeltbase I arbeidet med befolkningsprognosene er det etablert en boligfeltbase med informasjon om alle framtidige boligfelt og arealer som kan bli aktuelle for boligbygging i hele regionen. Basen inneholder informasjon om over 500 felt i 8 kommuner. 40.000 boliger Gjennom dette arbeidet er det registrert en boligarealreserve for regionen på over 40.000 boliger, men med ulik konfliktgrad og egnethet. I tillegg kommer ambisjo- ner om en betydelig andel fortetting innenfor eksisterende tettstedsområder, som vi i dag ikke kjenner det eksakte omfanget av. Denne samlede boligreserven vil være tilstrekkelig til å forsyne regionen med boligareal i flere tiår framover, selv med varig høy vekst. Dette gir kommunene god mulighet til å prioritere de beste områdene ut fra strategiene. Hvert boligfelt er registrert med informasjon om arealavgrensing, planstatus, boligtall, reisekonsekvens og konflikt med landbruk (se kap 3.4.1 og 3.4.3).

3.3.2 UTGANGSPUNKT FOR PROGNOSENE bygger på kjente Befolkningsprognoser er et verktøy som kan hjelpe oss til å se mulige resultater av forutsetninger kjente forutsetninger. I Trondheimsregionen utarbeides det befolkningsprognoser på barneskolekretsnivå til hjelp i kommunenes planlegging. Fire vekstalternativer er definert: Høyt, Moderat høyt, Moderat lavt og Lavt. Årlig prosentvis befolkningsvekst i regionen er i de fire alternativene hhv 1,7 - 1,4 - 1,0 og 0,6 %. Den Side 18 mest sannsynlige utviklingen vil være mellom moderat høyt og derat lavt, det vil si befolkningsvekst mellom 1,0 - 1,4 % per år samlet for regionen. Høy beredskap ikke direkte sammenheng Kommunene kan påvirke befolk mellom boligbygging ningsveksten gjennom antall nye Sannsynlig utvikling og befolkningsvekst boliger, lokalisering av boliger, og Lav beredskap hvilke nye boligtyper som bygges, men nye boliger genererer ulikt antall innflyttere avhengig av boligtype og kvaliteter ved lokalmil- jøet. Derfor er det ikke direkte sammenheng mellom boligbygging og befolkningsvekst. Også boligtypefordeling og dagens bosatte i eksisterende boligmasse har vesentlig betydning. Har en kommune for eksempel mange store boliger med enslige beboere, og det kan forventes at disse boligene kommer i boligmarkedet i de kommende årene, vil dette føre til at det trengs færre nye boliger fordi de husstandene som flytter inn i disse boligene vil være større. Også alderssammensetningen i eksisterende befolkning og blant flyttere spiller inn, sammen med fruktbarhet og dø- delighet. Alt dette fanger befolkningsprognosemodellen opp. revurdering av strategi 3a I melding om strategiske valg er det lagt til grunn at antatt boligbygging skal fordele seg relativt mellom kommunene som siste 10-årsperiode. Prognosearbeidet har vist at dette fordelingsprinsippet gir varierende utslag for de ulike kommunene og gjør forskjellene i befolkningsvekst større en tidligere. Dette skyldes som beskrevet over at befolkningsvekst er påvirket av mange andre faktorer enn bare boligbygging. Derfor er prognosene nå utarbeidet med utgangspunkt at befolkningsveksten skal videreføres relativt likt som i siste 10-årsperiode. Når vekstalternativ ”moderat høyt” legges til grunn, innebærer dette at årlig befolkningsvekst for hver av kommunene blir noe høyere enn for siste 10-år. Disse endrede forutsetningene fører til et beregnet boligbyggebehov 2009-18 som avviker noe fra boligbygging siste 10-år i kommunene. Siste 10-årsperiode Prognose UTGANGSPUNKT FOR BOLIGDIMENSJONERING I 1999-2008 2009-2018 IKAP Befolknings- Boliger Befolknings- Boliger Boliger Kommentar for avvik fra prognosen vekst per år vekst per år per år Stjørdal 1,47 % 190 1,55 % 166 180 Inkl. bygging for uregistrert befolkning Malvik 1,31 % 86 1,38 % 90 95 Lav tilrettelegging de siste årene Trondheim 1,35 % 1195 1,42 % 1352 1350 Se kommentar under Klæbu 1,52 % 41 1,58 % 48 50 Melhus 1,17 % 91 1,24 % 97 100 Skaun 1,01 % 45 1,13 % 37 50 Antar effekt av ny E39 Orkdal 0,94 % 57 1,01 % 60 70 Antar effekt av ny E39 Midtre Gauldal *) 0,30 % 21 0,64 % 20 25 SUM 1726 1870 1920 *) For Midtre Gauldal, som ikke har deltatt i prognosesamarbeidet, benyttes SSBs MMMM-alternativ. Tabell 1 gult felt i tabellen Tabellen viser befolkningsvekst og gjennomsnittlig boligbygging siste 10 år (uten viser prognosen farge i tabell 1) og i prognoseperioden 2009-2018 (gul farge i tabell 1). Prognosen viser hvor mange boliger som må bygges i kommunen for å oppnå enn noe høyere prosentvis befolkningsvekst (moderat høy) enn siste 10 år. Beregningene viser at noen kommuner, som Trondheim og Klæbu, vil trenge flere boliger enn før for å videreføre veksten fra forrige 10-årsperiode, mens andre som Skaun og Stjørdal, vil

Side 19 trenge færre. Årsakene er som nevnt over sammensatt. Det er ikke direkte sammenheng mellom boligbygging og befolkningsvekst. blått felt i tabellen Prognosen indikerer den sannsynlige utviklingen ut fra de gitte forutsetningene. viser IKAP-anbefaling For det videre arbeidet vil IKAP ha dette som basis, men samtidig gjøre noen tilpassinger i forhold til antatte forhold som hittil ikke er hensyntatt i prognosene (angitt med blå farge i tabell 1): - Stjørdal: Prognosen gir en reduksjon i boligbyggingen i Stjørdal i forhold til siste 10- årsperiode. Mye av årsaken ligger som omtalt over i sammensetningen av eksisterende boligmasse og alderssammensetning og fødselsrater i befolkningen. Videre er det grunn til å tro at tallene for siste 10-årsperiode innbefatter en økt andel boliger som bebos av personer som ikke er registrert bosatt i kommunen. Bla. at nyan- satte i Statoil og HiNT mfl. har pendlerleiligheter. Vi antar at dette vil fortsette, og at boligbehovstallet for Stjørdal bør økes ut fra dette. Det understrekes at selv om boligtallet fortsatt ligger litt under siste 10-årsperiode, så innebærer dette like fullt en økt befolkningsvekst i kommunen. - Malvik Det har vært lav boligbygging i Malvik de siste årene på grunn av lite tilrettelegging av boligareal. Dimensjonering for økt boligbygging tilpasses dette. - Trondheim Også for Trondheim er en eventuell økt bosetting av uregistrert befolkning et forhold som ikke fanges opp i prognosen. Vi har indikasjoner på at det er ca 7.500 boliger i dag som har beboere som ikke er folketallsregistrert i Trondheim (studenter, pendlere mfl). Dersom dette tallet vokser, bør boligbyggeanslaget for Trondheim økes. I motsatt retning virker at IKAP legger til grunn at Trondheim kommune skal ta et større ansvar i forhold til familieboliger. Dette er boliger som har mange beboere, noe som medfører at det trengs færre nye boliger. Markedet synes også nå mer rettet mot denne typen boliger enn det som har vært tilfellet de siste årene. IKAP legger ut fra overstående vurderinger til grunn at det beregnede boligbehovet med 1.350 boliger/år opprettholdes. Dette er et ambisiøst tall sammenlignet med gjennomsnittet med ca 1.200 boliger for siste 10-år, et tall som innbefatter bygge- boomen i 2005-2008. Skaun og Orkdal Effekten av ny E39 er ikke fanget opp fullt ut i prognosene for befolkning og boligbygging. Derfor er boligbyggetallet økt noe. Det legges til grunn at E39 også gir et bedre kollektivtilbud som det må tas hensyn til ved boliglokalisering. Som det framgår i neste kapittel, har Skaun et spesielt høyt bilbruk per beboer, noe som kan skyldes både senterstrukturen, nærhet til Trondheim og lokalisering av boligfelt. Kommunen har derfor en særlig utfordring i forhold til lokalisering av nye boliger og senterutvikling.

3.4 Utvidet kunnskapsgrunnlag for kommunene til å prioritere ut fra strategiene

3.4.1 TRANSPORTANALYSE – REISER MED PRIVATBIL – CO2 (DETALJER I VEDLEGG 4) Ny Giv nyanseres I IKAP nyanseres avstandsprinsippet i Ny Giv (avstandssirkler rundt sentrene) med beregninger der det tas hensyn til faktisk reiselengde langs veg og variasjoner i bruken av ulike sentre og valg av transportmidler. Det er benyttet en datamodell som beregner reiselengder på det eksisterende vegnettet. dagens reisemønster Framgangsmåten i den nye reisekonsekvensanalysen er å beskrive dagens reise- i ulike deler av regionen mønster i ulike deler av regionen og overføre dette til nye boligfelt. Resultatene er utgangspunktet presenteres med gjennomsnittlig km som bilfører per person over 18 år per dag. Det fokuseres på reiser som bilfører fordi personbilreiser er den største bidragsyte- ren til samlet klimautslipp for personreiser, og fordi dette indirekte vil avspeile variasjoner både i bruk av det ordinære kollektivtilbudet, kollektiv bilbruk (flere personer i samme bil) og gange/sykkelbruk.

Side 20 sum arbeids- og servicereiser Datagrunnlaget som er benyttet i analysen er Reisevaneundersøkelsen 2001 (RVU) og bedriftsregisterdata fra 2005. Reisekonsekvens knyttet til arbeidsreiser og servicereiser (inkl. omsorgsreiser) er beregnet separat for hvert boligfelt og slått sammen i det ferdige resultatet. Fritids- og besøksreiser (ca 25-30 %), har vist seg å være vanskelig å modellere og er derfor utelatt. metodikk Start- og endepunkt for arbeidsreiser er hentet fra bedriftsregisterdata og endepunk- tene er gruppert i en representativ arbeidssenterstruktur. For servicereiser er det etablert en servicesenterstruktur som utgjør målpunkt for reisene, definert ut fra reisevaneundersøkelsen. Deretter er regionen delt opp i 51 geografiske soner der reisemønsteret blir beskrevet. Dette har gitt sonevise reiseegenskaper for reisefrekvens, bruk av sentre og bilførerandel. Reiseegenskapene er definert separat for service- og arbeidsreiser:

Senterstruktur, utvalgte sonevise egenskaper og beregnet reisekonsekvens for arbeidsreiser og servicereiser i Trondheimsregionen (Figurene er i mer leselig størrelse i vedlegg 4) - tilpassing i kommuner med I de 3 kommunene som ikke var med i den forsterkede RVU-undersøkelsen i 2001 manglende datagrunnlag (Midtre Gauldal, Orkdal og Stjørdal), og for soner med lav representativitet i RVU innenfor de øvrige kommunene, har noen av reiseegenskapene blitt fastsatt etter faglig skjønn og lokalkunnskap. I dette arbeidet har reiseegenskaper fra tilsvarende soner i de øvrige kommunene vært retningsgivende. - beregning bilkilometer Gjennomsnittlig km som bilfører pr person over 18 år pr dag blir beregnet ved at hvert boligfelt får reiseegenskapene fra sonen de ligger i. Disse sammenholdt med faktisk reiselengde langs veg fra boligfeltet til aktuelle sentra gir reiselengdene. - ved stor innflytting kan En svakhet med analysen er at reisemønsteret for dagens befolkning i en sone blir metoden gi for lave km-tall brukt til å beskrive reisemønsteret til framtidige innflyttere. Det er grunn til å tro at boligbygging av et visst omfang vil tiltrekke seg personer med større mobilitet enn de som bor i et område fra før. Det vil spesielt gjelde for områder med lav befolkning og stort innslag av stedbundne næringer. I slike områder vil beregningene tro- lig være for konservative, dvs. at reiselengde per person sannsynligvis er høyere. detaljerte data i vedlegg I vedlegg 4 er det angitt reiseavstander for ulike soner i kommunene, og en tabell som angir avstand for hvert enkelt boligfelt, som kunnskapsgrunnlag for retningslinje 4.2. Noen eksempler er tatt med under: ”Km med bil” er antall km per dag som bilfører. ”% reisevolum” i tabellene angir % i forhold til beste område i egen kommune.

STJØRDAL TRONDHEIM Km med bil % reisevolum MALVIK Km med bil % reisevolum Sentralt Stjørdal sentrum 8,5 100 % Km med bil % reisevolum Midtbyen 1,0 100 % Perifert Stjørdal sentrum 13,5 159 % Sentralt Hommelvik 11,0 100 % Dragvoll 5,5 550 % Gjeving 14,5 171 % Solbakken/Lia 12,0 109 % Heimdal sentrum 5,5 550 % Lånke 13,5 159 % Muruvik 13,0 118 % Granås 6,5 650 % Hegra 13,0 153 % Sveberg 14,5 132 % Tillerbyen 7,0 700 % Skatval 15,5 182 % Vikhammer 13,0 118 % Lund østre 8,0 800 % Elvran 19,0 224 % Hundhammeren/Saksvik 11,5 105 % Spongdal 19,0 1900 %

Side 21 KLÆBU MELHUS SKAUN Km med bil % reisevolum Km med bil % reisevolum Km med bil % reisevolum Klæbu sentrum 11,0 100 % Melhus sentrum 13,0 100 % Børsa sentrumsområde 17,5 100 % Gjellan Trøåsen med mer 11,0 100 % Løvset 14,5 112 % Børsa utenfor sentrum 20 106 % Granmo 11,0 100 % Gimse 16,0 123 % Buvik sentrumsområde 18,0 103 % Tanem 12,0 109 % Brekkåsen 19,0 146 % Buvik perifert 24,5 140 % Moen 15,0 136 % Kvål sentrum 14,0 108 % Høgsetåsen 22,0 126 % Hyttfossen 18,0 164 % Hovin sentrum 20,0 154 % Viggja 23,5 134 % 25,0 ORKDAL MIDTRE GAULDAL Km med bil % reisevolum Km med bil % reisevolum 20,0 Orkanger sentralt 10,5 100 % Støren sentrum 12,5 100 % Servicereiser Arbeidsreiser Evjen 12,5 119 % Støren perifert 15,0 120 % 15,0 Fannrem 12,0 114 % Soknedal sentrum 18,0 144 % Gjølme 13,5 129 % Singsås 29,0 232 % 10,0 Rislia 16,5 157 % Bjørgen 29,0 232 % 5,0 0,0 Det framgår av oversikten at analysen viser store forskjeller på reiselengder mellom de ulike kommunene, se figur. IKAP legger til grunn at hver kommune skal fordele sin boligbygging gunstigst i forhold til CO2-utslipp.

3.4.2 PARK & RIDE varierende tilrettelegging Situasjonen for park & ride vil ha betydning for mulighet til å benytte kollektive transportmidler. I vedlegg 5 er det gjort en oppsummering av kommunenes innrap- portering av dagens tilbud og aktuelle planer. Det framgår at tilretteleggingen er varierende, og at det mange steder skjer parkering på plasser som ikke er dedikert spesielt for park & ride. STFK skal prioritere anlegg Sør-Trøndelag fylkeskommune skal nå utarbeide en regional prioriteringsliste for oppgradering og etablering av park & ride-anlegg i Trondheimsregionen. Herunder løsninger på Være og Klett.

3.4.3 LANDBRUKSANALYSE (DETALJER I VEDLEGG) GIS-analyse gjennomført IKAP har gjennomført en systematisk gjennomgang av alle boligfelt i den regionale boligfeltbasen i forhold til omdisponering av dyrka mark. Ut fra kommunenes kartmessige avgrensing av feltene er det gjort en GIS-analyse i forhold til hvor stor %-vis andel av hvert boligfelt som er klassifisert som dyrka eller dyrkbar mark. For å gjøre disse registreringene sammenlignbar, er det ut fra drøfting med jordbruks- faglig kompetanse lagt til grunn at de arealer som er klassifisert som dyrkbart skal vektes med 1/3 i forhold til de arealene som er dyrka. Dermed får en ett sammen- lignbart %-tall for hvert felt. Dette er igjen konvertert til en skala 1-5 for å få oversikt over reelle forskjeller. I vedlegg 4 finnes data for alle boligfelt. skal nyanseres Når kommunene sammenligner konkrete boligfelt, vil det være riktig å vurdere nyansering. Det kan gå på jordkvalitet, inbygdhet/sammenheng med store jord- bruksområder etc. IKAP-boligfeltbasen inneholder en god del slik tilleggsinforma- sjon allerede, men kommunene må vurdere dette nærmere.

3.4.4 SKOLEKAPASITET (DETALJER I VEDLEGG) kapasitet fra kommunene Skolekapasitet for barne- og ungdomstrinnet er kartlagt for hver skolekrets gjennom IKAP-arbeidet. Det er foretatt en analyse ved å sammenholde dette materialet med tall fra siste tilgjengelige befolkningsprognose for Trondheimsregionen (MH2009). I vedlegg 6 er boligfeltene sortert etter skolekrets og eventuelle utfordringer om skolekapasitet i skolekretsen er angitt. ulike løsningsmodeller Eventuelle utfordringer kan løses på flere måter: Utsette byggingen av et eller flere boligfelt i skolekretsen, utvide eller bygge ny skole eller å endre kretsgenser for å utnytte ledig kapasitet. analysen blir oppdatert Det er foretatt en del endringer i boligfeltbasen siden siste prognose. Nye felt har kommet til, noen har fått nye boligtall og endret utbyggingsperiode, og noen har blitt tatt ut. Endelig prognose må basere seg på kommunens prioritering av boligfelt i henhold til retningslinje 4.2, eventuelt i etapper hvor skolekapsiteten påvirker boligfeltprioriteringen. Analysen vil derfor måtte oppdateres i flere omganger. Side 22 3.4.5 BOLIGTYPER befolkningsgrupper som øker I følge befolkningsprognosen har regionen behov for vel 18.000 nye boliger i bor i dag med få i hver bolig løpet av den kommende 10-årsperioden. Endringer i befolkningens samlede boligbehov skyldes, som beskrevet foran, ikke bare befolkningsvekst, men også endret befolkningssammensetning og endringer i måten vi bor på. De aldersgruppene som øker mest i antall i årene som kommer er grupper som tradisjonelt ”konsumerer” mye boliger, dvs. at de bor få sammen i boligen. Dette gjelder særlig aldersgruppen 20-29 år og 60 år og eldre. boligbehov hvis IKAP har gjennomført en boligbehovsanalyse for å anslå hvilke boligtyper en vi bor som i dag framtidig befolkning vil ha bruk for. Analysen er basert på boligfrekvenser, dvs. statistikk på hvordan personer bor i dag (boligtype og husholdningsstørrelser) ut i fra deres kjønn og alder. Ved å legge den framtidige alders- og kjønnssammenset- ningen til grunn, kan vi ved hjelp av boligfrekvensene vi observerer i dag si noe om hvor mange boliger en framtidig befolkning vil trenge og hvilke boligtyper de vil etterspørre. Denne beregningen er i utgangspunktet basert på at vi fortsetter å bo som i dag. boligbehov hvis trenden om Boligpreferansene er imidlertid i endring. Siden 2001 har andelen som bor i å bo enklere fortsetter enebolig blitt redusert til fordel for andelen som bor i andre ”enklere” boligtyper. Denne endringen gjelder for alle kommunene og alle aldersgrupper, men spesielt for aldersgruppen over 60 år. Det er derfor foretatt to alternative boligbehovsbe- regninger, der disse endringene videreføres. I trendalternativet videreføres endringene i samme takt som de siste 10 årene, mens i forsterket trendalternativ legges det til grunn at denne trenden tiltar i styrke.

Alternativ

Trendalternativet: Ande- Forsterket trendalterna- Videreføring av dagens 2019 len som bor i enebolig tiv: Nedgangen i andelen - bomønster

fortsetter å gå ned som bor i enebolig tiltar

liger per år per liger år per liger år per liger

byggebehov 2009 byggebehov

o o o g

Kommune antall dette v

Samlet gjennomsnittlig årlig årlig gjennomsnittlig Samlet boli antall Av dette eneb i antall Av dette år per småhus i antall Av dette år per blokk antall Av dette eneb i antall Av dette år per småhus i antall Av dette år per blokk A eneb i antall Av dette år per småhus i antall Av dette år per blokk Stjørdal 166 103 38 25 63 61 42 43 72 51 Malvik 90 65 14 11 41 28 22 29 34 27 Trondheim 1352 337 472 542 198 548 606 129 586 637 Klæbu 48 30 12 6 21 18 9 17 21 11 Melhus 98 68 19 11 38 39 21 23 49 26 Skaun 37 28 5 3 15 14 8 8 18 11 Orkdal 60 37 17 6 16 32 12 5 40 15 Midtre Gauldal 20 15 4 1 2 12 6 -5 17 9 1870 684 581 604 392 751 726 247 836 786 Boligbyggebehovet per år (2009-2019) er beregnet ut fra dagens bomønster (boligfrekvenser 2009). Forutsatt 0,1% boligavgang for alle boligtyper. Tabell 2: Boligbyggebehov per år etter boligtype (Beregningsperiode 2009-19), 3 alternativer. Prognosealternativ ”middels høy” eneboligandelen reduseres Antall nye eneboliger per år er vist med gul farge i tabell 2. Ved videreføring av dagens bomønster viser analysen at rundt 1/3 av boligbyggingen i regionen vil komme som eneboliger. Det er imidlertid grunn til å tro at andelen som ønsker enklere boliger fortsatt vil øke. Derfor representerer trendalternativet, der rundt 1/5 av boligene vil være eneboliger, en mer sannsynlig utvikling. Trendalternativet har- monerer også mer med hva som reelt sett ble bygd siste 10 år (1726 boliger pr år, derav 348 eneboliger). At markedet har etterspurt så mange leiligheter de siste åre- ne er en sterk indikasjon på at dette er en boligform som stadig flere ønsker. Disse boligene har hatt høy pris og er kjøpt i konkurranse med andre boligtyper i nybolig- og bruktmarkedet. Den aldersgruppen som i særlig grad er i vekst de kommende årene er personer over 60 år. Dersom seniorer får attraktive, enklere boligalternativ, Side 23 vil det gi et grunnlag for flere familieboliger i bruktmarkedet. Analysen viser med andre ord at bygging av enklere boligtyper bidrar til befolkningsvekst gjennom en mer rasjonell utnytting av den totale boligmassen. analysen bør vektlegges IKAP tilrår at disse analysene vektlegges av kommunene. Trenden betyr at det vil være rett å styre boligbyggingen mot boligtyper som forbruker mindre areal, har bedre utgangspunkt for redusert stasjonær energibruk og som vil ha gunstig beliggenhet i forhold til å redusere transport og bilbruk.

3.4.6 TEMA SOM IKKE ER UTREDET SYSTEMATISK I BOLIGFELT- BASEN I IKAP miljø- og naturforhold Det har ikke vært hensiktsmessig å registrere inn i den regionale boligfeltbasen spesifikke konsekvenser for natur- og miljøforhold. Det forutsettes at kommunene utreder dette særskilt for de aktuelle områdene og tar hensyn til dette i den videre prioriteringen. stasjonær energibruk Det har ikke vært rom for å behandle dette i 1.-utkast IKAP. Det er tatt opp i utvik- lingsplan for Trondheimsregionen 2010 at IKAP skal videreutvikles i forhold til å vektlegge stasjonær energibruk og energigjenvinning. oppvekstvilkår/fritid etc Kommunene må vurdere ulikheter i forhold til oppvekstvilkår og mulighet for fri- luftslivsaktiviteter for ulike boligområder. Publikums bruk av nærområder og fri- luftsanlegg er også under endring. - mer tilrettelagt Forskning viser en utvikling hvor vi oppsøker mer organiserte og tilrettelagte aktiviteter i fritiden. Vi stiller større krav til tilrettelegging og opplevelseskvalitet, samtidig som fritidsaktivitetene våre er mer konsumpreget. - fortetting og Byfortetting medfører også mer intensivert bruk av eksisterende friområder og nye brukergrupper friluftsområder, og nye befolkningsgrupper med andre bruksmønstre for friområ- dene kan påvirke bruken. Nye aktiviteter adopteres ofte av de etablerte brukerne og friområdene får et endret bruksmønster som det ofte vil det være hensiktsmessig å tilrettelegge for. Enkelte brukergrupper kan slik bli presset ut av sine tradisjonelle bruksområder og må finne andre arenaer for sin utøvelse av friluftsliv.

3.5 IKAP-retningslinjer for boligbygging

Retningslinje 4.1: Det legges til grunn at regionen skal utvikle en felles boligpolitikk basert på at framtidig befolkningsvekst (prognose moderat høy) skal fordele seg relativt likt mellom kommunene som tidligere. Dette innebærer at kommunene skal legge til grunn i sine kommuneplaner å dimensjonere og tilrettelegge for boligbygging i henhold til årlig gjennomsnittlig boligtall angitt i tabell 1 (side 19). Retningslinje 4.2: Hver kommune skal prioritere sine framtidige boligfelt (IKAPs boligfeltbase) slik at klima-, miljø- og landbrukshensyn ivaretas, samtidig som det etableres attraktive og miljøvennlige boligområder i samsvar med framtidige innbyggeres preferanser. Områdene i boligfeltbasen prioriteres av kommunene ut fra IKAPs kunnskapsgrunnlag: - Vedlegg 4: IKAP-analyse av reisekonsekvens og konfliktgrad landbruk for boligfelt - IKAP-analyse om boligtypefordeling – kap 3.4.5 - IKAP-analyse av skolekapasitet, eksempel i vedlegg 6 I tillegg kommer kommunens egne registreringer om natur- og friluftsinteresser samt vurderinger i forhold til gode oppvekstvilkår og stasjonær energibruk. Retningslinje 4.3 Boligfelt som ikke prioriteres innenfor det anslåtte behovet (retningslinje 4.1) tilrås avventet. Kommunen skal bruke de planmessige/juridiske virkemidler som den selv anser som mest hensiktsmessig for å porsjonere boligbyggingen, for eksempel rekkefølgebestemmelser.

Side 24