Innst. S. nr. 123 (1999-2000)

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Jan Johnsen, og om snarlig tilrettelegging for etablering av gasskraftverk innenfor rammen av Kyotoavtalen Dokument nr. 8:47 (1998-99)

Til Stortinget

Sammendrag 3. Ta i bruk teknologi som reduserer utslippene Forslagsstillerne viser i dokumentet til behandlingen av klim ag as ser." av St.meld. nr. 38 (1995-96), hvor Stortinget ga sin prinsipielle tilslutning til bygging av gasskraftverk i Komiteens merknader Norge. Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Videre vises det til i Innst. S. nr. 233 (1997-98) og partie t, le de ren , Aud Innst. S. nr. 247 (1997-98), hvor et flertall, bestående Blattmann, , Bent av Arbeiderpartiet og Høyre, gikk inn for at Norge skal Hegna, og Jens Stolten- oppfylle forpliktelsene i Kyotoavtalen bl.a. gjennom å berg, fra Fremskrittspartiet, Øyvind etablere et nasjonalt kvotesystem for utslipp av klima- Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Kriste- gasser. lig Folkeparti, og Lars Følgende forslag fremsettes i dokumentet: Rise, fra Høyre, Jan Johnsen og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, John Dale, fra "Stortinget ber Regjeringen snarest legge til rette for Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. et system som gjør det mulig å etablere gasskraftverk Langeland, og fra Venstre, Gunnar innenfor Kyotoavtalens rammer. Et slikt system må K v a ss h e im , viser til Innst. S. nr. 122 (1999-2000), bygge på følgende forutsetninger: jf. St.meld. nr. 29 (1998-1999) (om energipolitikk), og til partienes merknader og forslag i denne. – Gasskraftverkene gis en midlertidig tillatelse til utslipp av klimagasser. Komiteens tilråding – Utslipp av klimagasser behandles ikke etter foru- K o m it e e n har for øvrig ingen merknader, viser til rensningsloven. dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt – Virksomhetene forplikter seg til å tilpasse seg Kyotoavtalen ved å gjennomføre et eller kombina- vedtak: sjoner av følgende tiltak: 1. Kjøpe kvoter når det nasjonale og internasjo- Dokument nr. 8:47 (1998-1999) - forslag fra stor- nale kvotesystemet blir etablert. tingsrepresentantene Jan Johnsen, Jan Petersen og Jan 2. Få kreditert utslippsreduksjoner ved å benytte Tore Sanner om snarlig tilrettelegging for etablering av fleksible gjennomføringsmekanismer når disse gasskraftverk innenfor rammen av Kyotoavtalen - ved- blir tilgjengelige. legges protokollen.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 29. februar 2000

Olav Akselsen Øyvind Vaksdal Aud Blattmann leder ordfører se kr etær 2 Innst. S. nr. 123 - 1999-2000

Vedlegg

Brev fra Miljøverndepartementet v/statsråden til energi- og miljøvernkomiteen, datert 31. august 1999.

Forslag fra stortingsrepresentantene Jan Johnsen, (IPPC-direktivet). Direktivet krever at det treffes nær- Jan Petersen og Jan Tore Sanner om snarlig tilret- mere bestemte forebyggende tiltak mot forurensende telegging for etablering av gasskraftverk innenfor utslipp til luft, vann og jord - herunder klimagassut- rammen av Kyotoavtalen - Dokument nr 8:47 slipp - som skriver seg fra nærmere angitte virksomhe- (1998-99) ter. Direktivet er vedtatt innlemmet i EØS-avtalen ved Jeg viser til Energi- og miljøkomiteens brev av 12. Stortingets vedtak 12. desember 1997. mai 1999 til Olje- og energidepartementet (OED) der En endring av forurensningsloven nå, ved å unnta det blir bedt om en nærmere utredning og uttalelse til klimagassutslipp fra konsesjonsbehandling, ville være Dokument nr 8:47 (1998-99) med forslag om snarlig svært uheldig før det eventuelt er innført andre virke- tilrettelegging for etablering av gasskraftverk innenfor midler, eksempelvis et kvotehandelssystem som regu- rammen av Kyotoavtalen. Saken ble i brev av 7. juni lerer klimagassutslipp. Utslipp fra gasskraftverk er 1999 oversendt Olje- og energidepartementet til Miljø- som kjent heller ikke omfattet av CO2-avgiften. Spørs- verndepartementet. målene knyttet til forholdet mellom forurensningslov- givningen og et fremtidig kvotehandelssystem er nett- 1) Vedrørende forslaget: "Gasskraftverkene gis en opp spørsmål som nå utredes av Kvoteutvalget. midlertidig tillatelse til utslipp av klimagasser": Utvalgets mandat ble fastsatt i tilknytning til Stortin- Jeg vil peke på at behandlingen av utslippssøknader gets behandling av St meld nr 29 (1997-98) Norges for gasskraftverk følger det samme systemet som for oppfølging av Kyotoprotokollen (Kyotomeldingen) og andre industrielle virksomheter som trenger utslippstil- St prp nr 54 (1997-98) Grønne skatter. En endring av latelse etter forurensningsloven. Avgjørelser om det loven nå, ved å unnta klimagassutslipp, ville således skal gis utslippstillatelse, og eventuelt på hvilke vilkår, resultere i en situasjon der slike utslipp ikke reguleres skal etter loven bygge på en faglig vurdering av de for- av verken lov, utslippskovter, avgifter eller på noen urensningsmessige ulempene et utbyggingstiltak vil annen måte inntil et nasjonalt kvotesystem er operativt. medføre sammenholdt med de fordeler og ulemper til- Utslipp fra gasskraftverk, som er en ny type virksom- taket for øvrig vil medføre. I denne sammenheng leg- het, vil være blant de største enkeltutslippene av klima- ges det bl.a. vekt på at forurensning som skyldes virk- gasser i Norge. I forhold til Norges oppfølging av Kyo- somhet på norsk område, skal motvirkes i samme toprotokollen ville det være uholdbart å unnta sentrale utstrekning enten skadene eller ulempene inntrer i eller kilder til klimagassutslipp fra enhver form for virke- utenfor Norge. middelbruk, selv om dette var ment å gjelde i en tids- Forslaget om å gi gasskraftverkene midlertidige avgrenset periode. Regjeringen vil senere komme til- utslippstillatelser ville innebære å foregripe utfallet av bake til Stortinget med forslag knyttet til innføring av konkrete utslippssaker. Forslaget bryter således med et nasjonalt kvotesystem for klimagassutslipp og for- prinsippet i forurensningsloven om at en utslippstilla- holdet til forurensningsloven etter at Kvoteutvalget i telse skal gis etter en faglig behandling av forurens- løpet av inneværende år har avgitt sin innstilling. ningsmyndighetene. 3) Vedrørende forslaget: "Virksomheter forplikter 2) Vedrørende forslaget: "Utslipp av klimagasser seg til å tilpasse seg Kyotoavtalen ved å gjennomføre behandles ikke etter forurensningsloven". et eller kombinasjoner av følgende tiltak Dersom forurensningslovens bestemmelser om krav til utslippstillatelse ikke skulle gjelde, ville dette kreve 1. Kjøpe kvoter når det nasjonale og internasjonale en endring i loven. Forurensningsloven omfatter alle kvotesystemet blir etablert. typer forurensning, også klimagassutslipp, jf lovens § 2. Få kreditert utslippsreduksjoner ved å benytte flek- 6 nr 1. Klimagassutslipp av et visst omfang er konse- sible gjennomføringsmekanismer når disse blir til- sjonspliktig og må ha utslippstillatelse. Dette gjelder gjengelige. også utslipp fra gasskraftverk. I energikonsesjonen for 3. Ta i bruk teknologi som reduserer utslippene av gasskraftverkene på Kollsnes og Kårstø som ble stad- klimagasser": festet av OED 5. juni 1997, ble det presisert at konse- sjon etter energiloven ikke er noen utslippstillatelse, og Jeg anser alle de tre tiltakene som viktige med sikte at spørsmålet om utslippstillatelse avgjøres av foru- på å følge opp Kyotoprotokollen. Disse og andre virke- rensningsmyndighetene etter forurensningsloven. midler er utførlig behandlet i Kyotomeldingen og Stor- En situasjon der klimagassutslipp ikke skulle tingets innstilling til denne. Når det gjelder innføring behandles etter forurensningsloven, ville videre har- av et kvotesystem for klimagasser, og hvordan vi i monere dårlig med bestemmelsene i direktiv 96/61/EF Norge rent praktisk skal ta i bruk de fleksible gjennom- om Integrated Pollution Prevention and Control føringsmekanismene, bør en imidlertid i denne Innst. S. nr. 123 - 1999-2000 3

omgang avvente det arbeidet som nå er igangsatt bl.a. CO2 og NOx. I klageavgjørelsen la departementet vekt gjennom Kvoteutvalget. Utvalget vurderer bl.a. hvor- på at de planlagte gasskraftverkene vil vanskeliggjøre dan et nasjonalt kvotesystem bør utformes, hvilke virk- oppfyllelsen av våre forpliktelser i henhold til Kyoto- somheter som bør omfattes og den rettslige forankrin- protokollen og den forventede nye NOx-forpliktelsen. gen av et slikt system. Utformingen av et slikt NOx-utslippene vil videre komme i allerede forurens- virkemiddel overfor gasskraftverk bør ikke løsrives fra ningsutsatte områder. Etter en samlet vurdering kom denne prosessen, men utredes sammen med andre departementet derfor til at SFTs krav i forhold til CO2- utslippskilder slik Stortinget tidligere har lagt opp til. og NOx-utslippene opprettholdes, med en lemping av Med hensyn til de fleksible gjennomføringsmekanis- NOx-kravene ved at de baseres på et 12 måneders mid- mene vil jeg videre vise til at det på internasjonalt plan delkonsentrasjon istedenfor timesmiddel for å ta hen- fortsatt forhandles om den næ rmere utformingen av syn til variasjoner i utslippene. disse mekanismene. Siden den type teknologi som SFTs utslippskrav for- Når det gjelder forslagsstillernes utsagn om at de utsetter er under utvikling, samt at Naturkraft selv har ikke kan se "noen grunn til å forskjellsbehandle kli- truffet vedtak om å utsette investeringsbeslutningen mautslipp fra gasskraftverk og annen industriell virk- med inntil 2 år, åpnet imidlertid departementet for at somhet", vil jeg igjen understreke at klimagassutslipp det på et senere tidspunkt kan foretas en ny vurdering av et visst omfang er konsesjonspliktig etter forurens- av utslippskravene. Utformingen av et nasjonalt kvote- ningsloven. Dette gjelder både utslipp fra gasskraft- system og avklaringen av rammene for de fleksible verk og annen virksomhet. Statens forurensningstilsyn mekanismer under Kyotoprotokollen vil da også væ re (SFT) konsesjonsbehandler derfor klimagassutslipp av kommet lenger. Det forventes at Naturkraft, i lys av en viss størrelse også fra andre virksomheter. teknologiutviklingen, forelegger SFT konkrete forslag

Angående den delen av forslaget som gjelder å ta i til hvor mye og hvordan CO2- og NO x-utslippene fra bruk teknologi som reduserer utslippene av klimagas- gasskraftverkene kan reduseres. Naturkraft må i denne ser, vil jeg vise til at det pågår en betydelig teknologi- forbindelse redegjøre for hvordan de har bidratt til utvikling mht. CO2-reduserende teknologier. Flere sel- utvikling av teknologi for CO2-rensing. skaper deltar i denne utviklingen. Jeg legger til grunn Min samlede vurdering er at det vil være svært uhel- at det innenfor en rimelig tidsramme vil skje en tekno- dig for gjennomføringen av den nasjonale klimapoli- logisk utvikling og avklaring mht. de aktuelle teknolo- tikken og oppfølgingen av Kyotoprotokollen dersom giene og kostnadene ved å ta dem i bruk. Forurens- forslagene i Dokument nr 8:47 (1998-99), helt eller ningsmyndighetene har erfaring med at krav i delvis, vedtas. Det er viktig at utslippene kan reguleres utslippstillatelser bidrar til økt satsning på miljøtekno- gjennom forurensningsloven inntil et kvotesystem er logi, og at etterspørselen bidrar til at teknologien også operativt. Forslagene angår bl.a. spørsmål som nå er til blir kommersielt tilgjengelig. behandling i Kvoteutvalget, hvis mandat bl.a. er basert Forslagsstillerne uttrykker bekymring for at SFTs på Stortingets behandling av Kyotomeldingen. R egje- utslippstillatelser for de omsøkte gasskraftverkene på ringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag Kollsnes og Kårstø er strenge. Jeg vil i denne forbin- knyttet til innføring av et nasjonalt kvotesystem for kli- delse vise til at Miljøverndepartementet 21. juni 1999 magassutslipp og forholdet til forurensningsloven, fattet vedtak i klagesaken for disse gasskraftverkene. bl.a. på bakgrunn av Kvoteutvalgets innstilling. Klagene gjaldt først og fremst kravene til utslipp av