Saksprotokoll

Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 25.11.2019 Sak: 55/19

Resultat:

Arkivsak: 19/1459 Tittel: Protokoll - Godkjenning av møteprotokoll

Handsaming: Protokoll frå kommunestyremøte 26.09.19 vart teke opp til godkjenning.

Vedtak: Protokoll frå kommunestyremøte 26.09.19 vart godkjent

Samrøystes (16 av 16).

Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: 48109171 6899 BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

MØTEPROTOKOLL

Kommunestyret ______

Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.11.2019 Kl: 16:00 – 17:30

Funksjon Namn Forfall Møtt for Leder Harald Norvald Offerdal

Medlem Kari Maria Rutle Fjærestad FO

Medlem Antonella Patricia Vidal Ottone

Medlem Gudvin Steinar Haraldsson

Medlem Arnstein Menes

Medlem Gunnvor Linde

Medlem Hallbjørg Eidhamar

Medlem Tore Feten

Medlem Leif Gunnar Vervik

Nestleder Frode Bøthun

Medlem Anne Margrethe Kråvik FO

Medlem Frode Kleppe Holgersen

Medlem Aud Kari Isane

Medlem Øivind Sjøtun Fagermoen

Medlem Lars Trygve Sæle

Medlem Hanna Menes

Medlem Jarle Geithus

Varamedlem Geir Harkjerr Anne Margrethe Kråvik Varamedlem Nedzada Fjærestad FO Kari Maria Rutle Fjærestad Varamedlem Raminta Rimsiene FO Nedzada Fjærestad Varamedlem Anders I. Balevik FO Raminta Rimsiene Varamedlem Dagmar Nese FO Anders I. Balevik Varamedlem Geir Ove Thorbjørnsen FO Dagmar Nese Varamedlem Heidi Johnsen FO Geir Ove Thorbjørnsen

Side 1 av 16

Frå adm. (evt. andre): Svein Arne Skuggen Hoff, rådmann Arne Abrahamsen, kommunalsjef for plan og samfunn. Dato for innkalling: 20.11.19 Merknadar: Saker som vart handsama: 55/19 – 67/19

Vi stadfester at det som er ført i møteboka er i samsvar med det som vart vedteke på møtet.

Balestrand,

------

Side 2 av 16

SAKLISTE

Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

55/19 19/1459 Godkjenning av møteprotokoll

56/19 19/3 Skriv og meldingar - Møte i Kommunestyret den 25.11.2019

57/19 19/1381 Rapport om barnehagane i Balestrand 2018 - 2019

58/19 19/1380 Rapport om Balestrandskulen 2018 - 2019

59/19 19/1315 Balestrand Gards- og ættesoge - Bind 2

60/19 19/734 Søknad om støtte til prosjektet - "Ny infrakstruktur og ny felles organisering for frukt og bærnæringa" Lærdal Grønt SA

61/19 19/1265 Vedtak om å avvikle av selskapet SF revisjon IKS

62/19 19/759 Tilskot til renovering av leikeplassar i bustadområde

63/19 19/1393 Tertialrapport 2.tertial 2019

64/19 18/549 Høyring - Prosjekt prehospitale tenester - Fase 2 Helse Førde

65/19 19/1232 Uttale til framlegg frå Kraftskatteutvalet

66/19 18/1326 Kjøpekontrakt - for seksjon av brannstasjonsbygg

67/19 18/1161 Endring av vedtektene for kommunearkivordninga Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

Side 3 av 16

Orienteringar og drøftingar:

Rådmannen orienterer om aktuelle saker Orientering vart gjeve

Side 4 av 16

55/19 Godkjenning av møteprotokoll

Tilråding:

Handsaming: Protokoll frå kommunestyremøte 26.09.19 vart teke opp til godkjenning.

Vedtak: Protokoll frå kommunestyremøte 26.09.19 vart godkjent

Samrøystes (16 av 16).

56/19 Skriv og meldingar - Møte i Kommunestyret den 25.11.2019

Tilråding: Skriv og meldingar

Handsaming: Skriv og meldingar vart gått gjennom.

Vedtak: Det vart ikkje gjort vedtak i saka.

57/19 Rapport om barnehagane i Balestrand 2018 - 2019

Tilråding: 1. Kommunestyret tek rapporten om barnehagane i Balestrand 2018 – 2019 til vitande. 2. Kommunestyret ber barnehagane om å halde fram det gode arbeidet som vert lagt ned, og ser at personalet strekker seg for å skape ein god stad å være for ungane i bygda. Ein god barnehage bidreg til å gje høg bustadattraktivitet. 3. Kommunestyret ser at det er ei utfordring knytt til rekruttering av personell med rett kompetanse, og vil be om at arbeidet med å stimulere til etter- og vidareutdanning for personar med lokal tilknyting vert følgd opp.

Samrøystes.

Side 5 av 16

Handsaming: Kommunestyret røysta over framlagt tilråding.

Vedtak: 1. Kommunestyret tek rapporten om barnehagane i Balestrand 2018 – 2019 til vitande. 2. Kommunestyret ber barnehagane om å halde fram det gode arbeidet som vert lagt ned, og ser at personalet strekker seg for å skape ein god stad å være for ungane i bygda. Ein god barnehage bidreg til å gje høg bustadattraktivitet. 3. Kommunestyret ser at det er ei utfordring knytt til rekruttering av personell med rett kompetanse, og vil be om at arbeidet med å stimulere til etter- og vidareutdanning for personar med lokal tilknyting vert følgd opp.

Samrøystes (16 av 16).

58/19 Rapport om Balestrandskulen 2018 - 2019

Tilråding: 1. Rapport om Balestrandskulen 2018 -2019 vert teken til følgje slik han ligg føre. 2. Kommunestyret ber skulane om å halde fram det gode arbeidet som vert lagt ned, og at det vert fokusert ekstra på elevmiljø, relasjonskompetanse, grunnleggjande dugleikar i lesing, skriving og med særleg vekt på rekning. Målet er å få alle elevane gjennom det 13 –årige grunnskuleløpet på ein god måte.

Samrøystes.

Handsaming: Kommunestyret røysta over framlagt tilråding.

Vedtak: 1. Rapport om Balestrandskulen 2018 -2019 vert teken til følgje slik han ligg føre. 2. Kommunestyret ber skulane om å halde fram det gode arbeidet som vert lagt ned, og at det vert fokusert ekstra på elevmiljø, relasjonskompetanse, grunnleggjande dugleikar i lesing, skriving og med særleg vekt på rekning. Målet er å få alle elevane gjennom det 13 –årige grunnskuleløpet på ein god måte.

Samrøystes (16 av 16).

Side 6 av 16

59/19 Balestrand Gards- og ættesoge - Bind 2

Tilråding: 1. Balestrand kommune overfører restlageret av Balestrand Gards- og ættesoge – Bind 2 til Balestrand sogelag. 2. Balestrand sogelag mottek bøkene utan vederlag, og kan omsetje dei for eiga inntekt, slik dei finn det mest tenleg.

Samrøystes.

Handsaming: Kommunestyret røysta over framlagt tilråding.

Vedtak: 1. Balestrand kommune overfører restlageret av Balestrand Gards- og ættesoge – Bind 2 til Balestrand sogelag. 2. Balestrand sogelag mottek bøkene utan vederlag, og kan omsetje dei for eiga inntekt, slik dei finn det mest tenleg.

Samrøystes (16 av 16).

60/19 Søknad om støtte til prosjektet - "Ny infrakstruktur og ny felles organisering for frukt og bærnæringa"Lærdal Grønt SA

Tilråding: 1. Balestrand kommune støttar gjennomføring av prosjektet «Ny infrastruktur og ny felles organisering for frukt- og bærnæringa i Sogn og Fjordane». 2. Balestrand kommune vil samarbeide med Leikanger og Sogndal i budsjettprosessen for nye Sogndal, for å vurdere økonomisk støtte til prosjektet.

Samrøystes.

Handsaming: Kommunestyret røysta over framlagt tilråding.

Side 7 av 16

Vedtak: 1. Balestrand kommune støttar gjennomføring av prosjektet «Ny infrastruktur og ny felles organisering for frukt- og bærnæringa i Sogn og Fjordane». 2. Balestrand kommune vil samarbeide med Leikanger og Sogndal i budsjettprosessen for nye Sogndal, for å vurdere økonomisk støtte til prosjektet.

Samrøystes (16 av 16).

61/19 Vedtak om å avvikle av selskapet SF revisjon IKS

Tilråding: 1. Balestrand kommune godkjenner vedtak å avvikle Sogn og Fjordane revisjon IKS 2. Balestrand kommune er innforstått med at funksjonen vert tatt i vare av Vestland Revisjon KO, for nye Sogndal kommune, frå 01.01.20.

Samrøystes.

Handsaming: Kommunestyret røysta over framlagt tilråding.

Vedtak: 1. Balestrand kommune godkjenner vedtak å avvikle Sogn og Fjordane revisjon IKS 2. Balestrand kommune er innforstått med at funksjonen vert tatt i vare av Vestland Revisjon KO, for nye Sogndal kommune, frå 01.01.20.

Samrøystes (16 av 16).

62/19 Tilskot til renovering av leikeplassar i bustadområde

Tilråding: 1. Balestrand kommune støttar søknad om tilskot til å fornye leikeplassane i kommunen med inntil kr. 50.000 for kvar av plassane: a. Nessane b. Fjærestad c. Brattland d. Skrovlene

Side 8 av 16

2. Kommunen føreset at arbeidet vert gjort på dugnad, og at tilskot vert utbetalt etter framvising av kvittering på faktisk utbetalte kostnadar. 3. Kostnadane vert dekka ved bruk av disponibelt driftsfond.

Samrøystes.

Handsaming: Kommunestyret kom samla fram til følgjande vedtak.

Vedtak: 1. Balestrand kommune støttar søknad om tilskot til å fornye leikeplassane i kommunen med inntil kr. 50.000 for kvar av plassane: a. Nessane b. Fjærestad c. Brattland d. Skrovlene 2. Kommunen føreset at arbeidet vert gjort på dugnad, og at tilskot vert utbetalt etter framvising av kvittering på faktisk utbetalte kostnadar. Arbeidet skal vere gjennomført i løpet av 2020. 3. Kostnadane vert dekka ved bruk av disponibelt driftsfond.

Samrøystes (16 av 16).

63/19 Tertialrapport 2.tertial 2019

Tilråding: 1. Kommunestyret vedtek slike budsjettendringar i driftsrekneskapen

Ansvar Tiltak Meirutgifter/ Meirinntekter/ Mindreinntekter Mindreutgifter 800 Konsesjonskraft 1 000 000 800 Heimfall 1 800 000 800 Pensjonskostnadar 1 000 000 120 Ekstra lønskostnadar og engasjement 1 000 000 190 Ekstra avsetningar 500 000 210 SFO Sagatun skule 200 000 295 Barnevern 200 000

Side 9 av 16

296 NAV auka heimel i ei avgrensa tid 100 000 Frå disposisjonsfond 3 800 000 SUM 4 800 000 4 800 000

2. Kommunestyret vedtek slike budsjettendringar for investeringsprosjekt

Prosjekt Meirutgifter/ Meirinntekter/ nr Mindreinntekter Mindreutgifter 101 Ny bil til lokal legevakt 380 000 Bygningsmessig opprusting Sagatun 213 20 000 skule 229 Solavskjerming Sagatun skule 70 000 232 Brannstasjon 1 350 000 237 Dagsturhytte Balastølen - «Balabu» 228 000 238 Dagsturhytte Raudmelen – «Baly» 267 000 239 Tursti Raudmelen 83 000 246 Turrute Fjærestadstølen 80 000 248 Dagsturhytte Gulleplenipa – «Dagbu» 300 000 305 Lunde fjordcamp 58 000 727 Reguleringsplan Saurdal 250 000 728 Reguleringsplan Hittun 350 000 Totalt – ordinære prosjekt 2 639 000 717 000 392 VA- pumpestasjon ved Balestrand rådhus 500 000 396 VA-anlegg Villavegen 5 300 000 Totalt VA-sjølvkost 500 000 5 300 000 Redusert låneopptak - 2 878 000 SUM 3 139 000 3 139 000

Samrøystes.

Handsaming: Kommunestyret røysta over framlagt tilråding.

Vedtak:

Side 10 av 16

1. Kommunestyret vedtek slike budsjettendringar i driftsrekneskapen

Ansvar Tiltak Meirutgifter/ Meirinntekter/ Mindreinntekter Mindreutgifter 800 Konsesjonskraft 1 000 000 800 Heimfall 1 800 000 800 Pensjonskostnadar 1 000 000 120 Ekstra lønskostnadar og engasjement 1 000 000 190 Ekstra avsetningar 500 000 210 SFO Sagatun skule 200 000 295 Barnevern 200 000 296 NAV auka heimel i ei avgrensa tid 100 000 Frå disposisjonsfond 3 800 000 SUM 4 800 000 4 800 000

2. Kommunestyret vedtek slike budsjettendringar for investeringsprosjekt

Prosjekt Meirutgifter/ Meirinntekter/ nr Mindreinntekter Mindreutgifter 101 Ny bil til lokal legevakt 380 000 Bygningsmessig opprusting Sagatun 213 20 000 skule 229 Solavskjerming Sagatun skule 70 000 232 Brannstasjon 1 350 000 237 Dagsturhytte Balastølen - «Balabu» 228 000 238 Dagsturhytte Raudmelen – «Baly» 267 000 239 Tursti Raudmelen 83 000 246 Turrute Fjærestadstølen 80 000 248 Dagsturhytte Gulleplenipa – «Dagbu» 300 000 305 Lunde fjordcamp 58 000 727 Reguleringsplan Saurdal 250 000 728 Reguleringsplan Hittun 350 000 Totalt – ordinære prosjekt 2 639 000 717 000 392 VA- pumpestasjon ved Balestrand rådhus 500 000

Side 11 av 16

396 VA-anlegg Villavegen 5 300 000 Totalt VA-sjølvkost 500 000 5 300 000 Redusert låneopptak - 2 878 000 SUM 3 139 000 3 139 000

Samrøystes (16 av 16).

64/19 Høyring - Prosjekt prehospitale tenester - Fase 2Helse Førde

Tilråding:

Fråsegn til prehospital plan frå Balestrand kommune Balestrand kommunestyre viser til rådmannen si vedlagde saksutgreiing og den felles fråsegna frå ordførarane i Balestrand, Høyanger, Hyllestad. Askvoll og Fjaler.

Balestrand kommune meiner framlegget til framtidig plan for dei prehospitale tenestene ikkje vil gje innbyggarane i kommunen ei forsvarleg teneste som vert opplevd nær og trygg. Planen viser ikkje korleis helseføretaket med dei føreslegne endringane skal sikre og halde oppe eit forsvarleg tilbod for innbyggarane i Balestrand.

Rapporten har ikkje tatt innover seg dei endringane vi forventar vil kome i framtidas helsevesen; ein aldrande busetnad, auka avansert handsaming i kommunen, auke i dagpasientar/polikliniske pasientar ved sjukehusa, og då sjølvsagt også ei monaleg auke i transportbehovet.

Balestrand kommune har vore utan ambulanse sidan 01.09.13. Me er ikkje nøgde med dagens ordning og kravet om få tilbake ein eigen ambulanse står ved lag. Med utgangspunkt i det tilbodet me har i dag, vil Balestrand kommunestyre likevel peika på at premissane for denne ordninga blir vesentleg endra med Hels Førde sitt framlegg til Prehospital plan:

I samband med nedlegginga opna Fylkeslegen tilsynssak mot Helse Førde. Dette med bakgrunn i klage frå Balestrand kommune. Tilsynssaka blei avslutta frå Fylkeslegen si side den 28.02.14 der han konkluderte med følgjande:

Konklusjon Vi vurderer at den ambulanseløysinga for Balestrand som Helse Førde skisserer i brev av 08.01.2014 med å etablere deldøgnambulanse i Høyanger, erstatte heimevakt med stasjonsvakt for døgnambulansen i helgane og styre ambulanseflåten er forsvarleg. Vi legg til grunn at Helse Førde gjer fortløpande ROS-analyser av ambulansesituasjonen i

Side 12 av 16

Høyanger-Balestrand inkludert samstundeskonfliktar, slik at Helse Førde til ei kvar tid kan dokumentere at dei gir eit forsvarleg ambulansetilbod til innbyggjarane. Vi ber om at Helse Førde utarbeider ei ny ROS-analyse og sender den til Fylkesmannen innan seks månader. Vi har også vurdert den mellombelse løysinga. Vi finn at denne er forsvarleg.

Vidare handsaming Saka er med dette avslutta.

Helse Førde gjer no framlegg om å leggja ned ambulansen i Lavik og at beredskapen i dette området skal bli oppretthalde ved hjelp av auka flåtestyring frå Høyanger og Fjaler. Dette utan at stasjonane i Høyanger og Fjaler blir styrka.

Balestrand kommune meiner at dette er eit vesentleg brot i høve Fylkeslegen sine premissar for å leggja ned ambulansen i Balestrand. Ambulansen i Høyanger skal no dekka eit mykje større område med store avstandar. Samstundes vil samtidskonfliktar bli ei vesentleg utfordring. Responstida er for Balestrand sin del allereie for lang og dette kan bli ytterlegare forverra med nedlegginga av ambulansestasjonen i Lavik.

Fylkeslegen føreset i sin konklusjon i tilsynssaka at Helse Førde gjer fortløpande ROS-analysar av ambulansesituasjonen i Høyanger-Balestrand inkludert samtidskonfliktar, slik at dei kan dokumentera at dei gir eit forsvarleg tilbod til innbyggjarane.

Balestrand kommune vil difor be Fylkesmannen sjå på om Helse Førde med nedlegginga av ambulansestasjonen i Lavik og auka nedslagsfelt for ambulansen i Høyanger, 1. gir eit forsvarleg nok ambulansetilbod til innbyggjarane i Balestrand 2. fyller krava og premissane i høve Fylkeslegen sin konklusjon i tilsynsaka av 28.02.14 Samrøystes.

Handsaming: Kommunestyret røysta over framlagt tilråding.

Vedtak:

Fråsegn til prehospital plan frå Balestrand kommune Balestrand kommunestyre viser til rådmannen si vedlagde saksutgreiing og den felles fråsegna frå ordførarane i Balestrand, Høyanger, Hyllestad. Askvoll og Fjaler.

Balestrand kommune meiner framlegget til framtidig plan for dei prehospitale tenestene ikkje vil gje innbyggarane i kommunen ei forsvarleg teneste som vert opplevd nær og trygg. Planen viser ikkje korleis helseføretaket med dei føreslegne endringane skal sikre og halde oppe eit forsvarleg tilbod for innbyggarane i Balestrand.

Rapporten har ikkje tatt innover seg dei endringane vi forventar vil kome i framtidas helsevesen; ein aldrande busetnad, auka avansert handsaming i kommunen, auke i dagpasientar/polikliniske pasientar ved sjukehusa, og då sjølvsagt også ei monaleg auke i transportbehovet.

Side 13 av 16

Balestrand kommune har vore utan ambulanse sidan 01.09.13. Me er ikkje nøgde med dagens ordning og kravet om få tilbake ein eigen ambulanse står ved lag. Med utgangspunkt i det tilbodet me har i dag, vil Balestrand kommunestyre likevel peika på at premissane for denne ordninga blir vesentleg endra med Hels Førde sitt framlegg til Prehospital plan:

I samband med nedlegginga opna Fylkeslegen tilsynssak mot Helse Førde. Dette med bakgrunn i klage frå Balestrand kommune. Tilsynssaka blei avslutta frå Fylkeslegen si side den 28.02.14 der han konkluderte med følgjande:

Konklusjon Vi vurderer at den ambulanseløysinga for Balestrand som Helse Førde skisserer i brev av 08.01.2014 med å etablere deldøgnambulanse i Høyanger, erstatte heimevakt med stasjonsvakt for døgnambulansen i helgane og styre ambulanseflåten er forsvarleg. Vi legg til grunn at Helse Førde gjer fortløpande ROS-analyser av ambulansesituasjonen i Høyanger-Balestrand inkludert samstundeskonfliktar, slik at Helse Førde til ei kvar tid kan dokumentere at dei gir eit forsvarleg ambulansetilbod til innbyggjarane. Vi ber om at Helse Førde utarbeider ei ny ROS-analyse og sender den til Fylkesmannen innan seks månader. Vi har også vurdert den mellombelse løysinga. Vi finn at denne er forsvarleg.

Vidare handsaming Saka er med dette avslutta.

Helse Førde gjer no framlegg om å leggja ned ambulansen i Lavik og at beredskapen i dette området skal bli oppretthalde ved hjelp av auka flåtestyring frå Høyanger og Fjaler. Dette utan at stasjonane i Høyanger og Fjaler blir styrka.

Balestrand kommune meiner at dette er eit vesentleg brot i høve Fylkeslegen sine premissar for å leggja ned ambulansen i Balestrand. Ambulansen i Høyanger skal no dekka eit mykje større område med store avstandar. Samstundes vil samtidskonfliktar bli ei vesentleg utfordring. Responstida er for Balestrand sin del allereie for lang og dette kan bli ytterlegare forverra med nedlegginga av ambulansestasjonen i Lavik.

Fylkeslegen føreset i sin konklusjon i tilsynssaka at Helse Førde gjer fortløpande ROS-analysar av ambulansesituasjonen i Høyanger-Balestrand inkludert samtidskonfliktar, slik at dei kan dokumentera at dei gir eit forsvarleg tilbod til innbyggjarane.

Balestrand kommune vil difor be Fylkesmannen sjå på om Helse Førde med nedlegginga av ambulansestasjonen i Lavik og auka nedslagsfelt for ambulansen i Høyanger, 1. gir eit forsvarleg nok ambulansetilbod til innbyggjarane i Balestrand 2. fyller krava og premissane i høve Fylkeslegen sin konklusjon i tilsynsaka av 28.02.14 Samrøystes (16 av 16).

65/19

Side 14 av 16

Uttale til framlegg frå Kraftskatteutvalet

Tilråding: Balestrand kommune sluttar seg til dei vurderingane som er gjort av Kommunekraft, og vil be om at framlegga frå Kraftskatteutvalet, om å avvikle ordningane med konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eigedomsskatt på vasskraft, ikkje vert gjennomført.

Samrøystes.

Handsaming: Kommunestyret røysta over framlagt tilråding.

Vedtak: Balestrand kommune sluttar seg til dei vurderingane som er gjort av Kommunekraft, og vil be om at framlegga frå Kraftskatteutvalet, om å avvikle ordningane med konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eigedomsskatt på vasskraft, ikkje vert gjennomført.

Samrøystes (16 av 16).

66/19 Kjøpekontrakt - for seksjon av brannstasjonsbygg

Tilråding: Balestrand kommune godkjenner vedlagte kjøpekontrakt, for seksjon av brannstasjonsbygg mellom Balestrand Røde Kors og Balestrand kommune.

Samrøystes.

Handsaming: Kommunestyret røysta over framlagt tilråding.

Vedtak: Balestrand kommune godkjenner vedlagte kjøpekontrakt, for seksjon av brannstasjonsbygg mellom Balestrand Røde Kors og Balestrand kommune.

Samrøystes (16 av 16).

67/19

Side 15 av 16

Endring av vedtektene for kommunearkivordninga Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

Tilråding: Balestrand kommunestyre godkjenner nye vedtekter for Kommunearkivordninga i Vestland oppgåvefellesskap i samsvar med tilråding, vedteke av representantskapet for ordninga 6. november 2019.

Samrøystes.

Handsaming: Kommunestyret røysta over framlagt tilråding.

Vedtak: Balestrand kommunestyre godkjenner nye vedtekter for Kommunearkivordninga i Vestland oppgåvefellesskap i samsvar med tilråding, vedteke av representantskapet for ordninga 6. november 2019.

Samrøystes (16 av 16).

Side 16 av 16

MØTEINNKALLING

______

Utval: Kommunestyret Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.11.2019 Tid: 16:00 - 00:00

Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling ______

SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

55/19 19/1459 Godkjenning av møteprotokoll

56/19 19/3 Skriv og meldingar - Møte i Kommunestyret den 25.11.2019

57/19 19/1381 Rapport om barnehagane i Balestrand 2018 - 2019

58/19 19/1380 Rapport om Balestrandskulen 2018 - 2019

59/19 19/1315 Balestrand Gards- og ættesoge - Bind 2

60/19 19/734 Søknad om støtte til prosjektet - "Ny infrakstruktur og ny felles organisering for frukt og bærnæringa" Lærdal Grønt SA

61/19 19/1265 Vedtak om å avvikle av selskapet SF revisjon IKS

62/19 19/759 Tilskot til renovering av leikeplassar i bustadområde

63/19 19/1393 Tertialrapport 2.tertial 2019

64/19 18/549 Høyring - Prosjekt prehospitale tenester – Fase 2 Helse Førde

65/19 19/1232 Uttale til framlegg frå Kraftskatteutvalet

66/19 18/1326 Kjøpekontrakt - for seksjon av brannstasjonsbygg

67/19 18/1161 Endring av vedtektene for kommunearkivordninga Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

YMSE

Orienteringar:

 Rådmann orienterer om aktuelle saker

Balestrand 20.11.19

Harald N. Offerdal Ordførar Skriv og meldingar

Utval: Møte i 25.11.2019 00:00:00 Møtestad:

Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Namn Innhald

19/1205-1 27.09.2019 BK/HEOM/HG 614 H12 5439/19 Nærings- og kulturavdelinga Kjøken på sjukeheimar - Innspel til folkevalde og kommuneleiing Sogn og Fjordane Fylkeskommune

19/1469-1 22.11.2019 BK/ADM/18EVECAM 033 &14 6811/19 Årsmelding for Råd for eldre og personar med nedsett funksjonsevne 2019

Side 1 av 1

Nærings- og kulturavdelinga

Sakshandsamar: Åge Avedal E-post: [email protected] Tlf.: 970 72 734 Vår ref. Sak nr.: 18/26-54 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Dykkar ref.

Til: Nye folkevalde, kommunale eldreråd, kommuneleiing Dato og ansvarleg for helse og sosial i kommunane i Sogn og FØRDE, 27.09.2019 Fjordane

Kjøken på sjuke- og aldersheimar. Innspel til kommunane

Mat kan bidra til trivsel og godt miljø. Glede over eit måltid er svært viktig for eldre på sjuke- og aldersheimar, der mange kan vere underernærte. Fylkesråd for eldre i Sogn og Fjordane meiner at maten på sjuke- og aldersheimane bør lagast på staden av kvalifisert personale og bli servert på ein måte som vekkjer appetitt og matglede.

Fleire kommunar har valt å lage maten som blir servert på sjuke- og aldersheimar på eit sentralt storkjøken. Då blir det vanskeleg å lage mat som er tilpassa brukarane sine individuelle behov, og den blir heller ikkje servert på ein slik måte at matopplevinga blir ein viktig del av livet på institusjonen.

Fylkesråd for eldre i Sogn og Fjordane deltok på den nasjonale konferansen for eldreråd i Telemark i mai 2019. Eit av emna på konferansen var Kosthold og ernæring for eldre i institusjon og hjemmeboende ved Erlend Eliassen, kokk og ernæringsrettleiar i Sandefjord kommune. Han kom med eksempel på at eldre kom seg opp av rullestolen og senga, takka vere kokkar som laga rett mat og skapte matglede. Pasientar eller andre som ikkje hadde matlyst, var underernært eller hadde dårleg svelgjefunksjon fekk mellom anna eigenlagde frukt- og bærhaldige styrkedrikkar fulle av kaloriar, protein og antioksidantar. Dette er også effektivt i sårstell, då protein gjer at sår gror raskare. Under- og feilernæring gir dårlegare helse- og livskvalitet, og aukar faren for å bli svimmel, brotskadar ved fall og auka risiko for liggesår. Erfaringa frå Sandefjord viste at kostprisen per døgn per bebuar var på 125 kroner ved lokale kjøken på institusjonane.

Vi minner om at regjeringa i revidert nasjonalbudsjett 2019 foreslo å opprette eit investeringstilskot til lokale kjøkenløysingar med eige produksjonskjøken. Ordninga blir sett i verk via Husbanken frå 1. oktober 2019 med ei tilsegnsramme på 12,5 millionar kr for 2019.

Kjøken på sjuke- og aldersheimar styrkar livskvaliteten og trivselen for bebuarar på institusjon!

Vi ber om at de sender vidare dette brevet til alle nye folkevalde i kommunen, samt eldreråd, kommuneleiing og ansvarleg for helse og sosial.

Med helsing

Harald Ekroll Åge Avedal leiar i fylkesråd for eldre Sogn og Fjordane rådgjevar / sekretær fylkesråd for eldre

Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift

Mottakar (ar) Kommunane i Sogn og Fjordane ved postmottak

Kopi til: Pensjonistforbundet Sogn og Fjordane

Besøksadresse: Postadresse: E-post: Telefon: Bankgiro: [email protected] 57638000 4212 02 02000 Kultur: Storehagen 1B, Førde Askedalen 2 Heimeside: Org.nr : Næring: Fylkeshuset, Leikanger 6863 LEIKANGER www.sfj.no NO 941 388 841 MVA ÅRSMELDING 2019 Råd for eldre og personar med nedsett funksjonsevne.

Rådet har dette året vore samansett slik:

Namn: Representerer Rolle Menneske med nedsett Annbjørg Alrek Leiar funksjonsevne Liv Sande Alderspensjonistar Nestleiar Menneske med nedsett Jon Asbjørn Målsnes Medlem funksjonsevne Bjørg Nesse Alderspensjonistar Medlem Balestrand kommune, Anne Margrethe Kråvik Medlem politikar

Varamedlem: Menneske med nedsett funksjonsevne 1. Roy Wathne 2. Merete Rendedal

Alderspensjonistar 1. Liv Tveit 2. Ruth Marie Grøneng

Balestrand kommune, politikar 1. Gunnvor Linde

Dette året har Kari Maria Rutle Fjærestad og Ken Heine Bakke vore sakshandsamarar for rådet. I perioden har det vore halde 6 møte og rådet har handsama 11 saker. Møtet den 9.desember er eit fellesmøte med råda i Sogndal og Leikanger.

Rådet har sendt desse høyringssvara i perioden: 26.02.19 Til Sogndal kommune: Forskrift for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim. 17.03.19 Til Kommunal -og moderniseringsdepartementet: Forskrift om kommunale råd for eldre, personar med nedsett funksjonsevne og ungdom. 07.08.19 Til nye Sogndal kommune: Politisk organisering i Sogndal 22.11.19 Til Sogndal kommune. Spelemidlar 2020 - Rullering og prioritering av handlingsprogram. 25.11.19 Til Helse -og omsorgsdepartementet: Lov om eldreombod

Deltaking på div. møte, kurs/seminar etter invitasjon. 21.01.19 Temamøte om velferdsteknologi på Stryn vidaregåande skule etter invitasjon frå pensjonistlaget i Sogn og Fjordane. Annbjørg deltok saman med Anny frå pensjonistlaget. 12.02.19 Konferanse om Leva heile livet på Vesterland Feriepark etter invitasjon frå pensjonistlaga i Balestrand, Leikanger og Sogndal. 26.02.19 Fagdag i velferdsteknologi og responssenterfunksjon på Skei, presentasjon av rapport. Liv Sande og Annbjørg Alrek deltok frå Balestrand kommune. 10.05.19 Dialogmøte om Leva heile livet, etter invitasjon frå fylkesmannen i Vestland. Annbjørg møtte frå eldrerådet. 30.04.19 Møte på nye sjukeheimen i Sogndal for å møte eldreministeren, etter invitasjon frå Heidrun. 03.06.19 Temasamling om Framtidas dagtilbod i Balestrand, etter invitasjon frå Balestrand kommune. 05.06.19 Invitasjon til deltaking på regionssamling for eldreråd på Leikanger. Liv, Bjørg og Annbjørg møtte. 11.06.19 Workshop Hittun – bustadområde, invitasjon frå teknisk avd. Balestrand. Annbjørg møtte. 30.09.19 Eldredagen. Markering på Kviknes Hotel. Pensjonistlaget var arrangør med støtte frå Den kulturelle spaserstokken.

Samarbeidsprosjekt. Seniortreff på Stova. Eldrerådet i samarbeid med pensjonistlaget, Røde kors omsorg, diakoniutvalet og Balestrand kommune v. Helsetunet inviterer heimebuande eldre til middag på Stova to gonger kvar månad. Dette prosjektet vart starta opp i januar 2018 og held fram. Vi får jamnt gode tilbakemeldingar frå middagsgjestene. Stor dugnadsinnsats må til for å tilrettelegge og gjennomføre seniortreffa.

Saker det har vore jobba særskilt med:  Orienteringar om kommunale planar og om tiltak og utfordringar innan Helse -og omsorgssektoren er viktig informasjon for rådet. Ordførar, rådmann, kommunalsjefar og einingsleiarar har orientert på møta. Trass i god informasjon er det krevjande å henge med i prosessane! Dette året har det vore særskilt fokus på omstillingsarbeid, utviklingsarbeid og kvalitetsarbeid. Det er dels med bakgrunn i krevjande økonomiske rammer, dels for å tilpasse drifta til nye Sogndal.  Rådet har og fått god informasjon om sentrale tema på region- og sentralt nivå. Vi har og deltatt på regionale temasamlingar om Leva heile livet. Vidare har velferdsteknologi vore tema på fleire samlingar. På Skei fekk vi orientering om nasjonalt utviklingsprosjekt og Lotte Jørgensen har orientert vidare om status og utvikling i Balestrand.  Høyringane, dels frå sentralt hald, dels frå nye Sogndal og Balestrand kommune, har utfordra oss! For rådet var det klargjerande og nyttig å ta del i dette arbeidet, men det har og vore arbeidskrevjande.  I 2018 vart det oppretta brukarutval i kommunen. I hausthalvåret har vi hatt fleire fellesmøte for rådet og brukarutvala. Dette fordi råd og brukarutval ofte har dei same sakene på sakskartet. Rådet handsamar sakene på systemnivå, medan brukarutvala arbeider på tenestenivå. Vi ser fram til å utvikle samarbeidet vidare, og har tru på at slikt samarbeid vil vere med på å utvikle kvaliteten i rådsarbeidet både på systemnivå og på tenestenivå.  Vidare prøver vi å vere oppdatert på budsjett – omorganiseringar og utviklingsprosjekt som er under gjennomføring eller er gjennomført, og på verknadene for dei som mottek tenestene.

Råd for eldre og personar med nedsett funksjonsevne har hatt eit aktivt arbeidsår med mange oppgåver. I den samanheng nemner vi m.a. arbeid innan velferdsteknologi, med fokus på kvalitetsutvikling i alle delar av kommunen. Vidare nemner vi arbeid med gjennomføring av plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv der vi har særskilt fokus på tiltak nær der folk bur og for personar med behov for særskilt tilrettelegging. Brukarmedverknad er eit sentralt omgrep i utviklingsarbeid innan helse og omsorg. I den samanheng er samarbeid med nyoppretta brukarutval viktig og nyttig. Vi ser fram til vidareføring av arbeidet i nye Sogndal kommune.

Rådet takkar for godt samarbeid med god hjelp og støtte til utføring av oppgåvene.

Balestrand den 18.11.19

Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne i Balestrand Saksprotokoll

Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 25.11.2019 Sak: 56/19

Resultat:

Arkivsak: 19/3 Tittel: Protokoll - Skriv og meldingar - Møte i Kommunestyret den 25.11.2019

Handsaming: Skriv og meldingar vart gått gjennom.

Vedtak: Det vart ikkje gjort vedtak i saka.

Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: 48109171 6899 BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

SAKSFRAMLEGG

Sakshandsamar: Kari Rønnestad Arkiv: Arkivsaksnr.: 19/1381

Rapport om barnehagane i Balestrand 2018 - 2019

Vedlegg: Rapport om barnehagane i Balestrand 2018 - 2019 Bakgrunn: Lovheimel:

SAKSOPPLYSNINGAR Kommunen har ikkje det same lovpålagde kravet om å følgje opp med rapportering til barnehageeigar, slik skulen har det i opplæringslova § 13 - 10

I lov om barnehagar står det m.a. at barnehageeigar skal drive verksemda i samsvar med gjeldande lover og regelverk og må legge fram opplysningar om tenestedata. Desse tenestedatane rapporterer kommunane om i det nasjonale rapporteringssystemet Basil, med telledato den 15.12. kvart år. Saman med andre parametre (Kostra), er det dette talmaterialet som vert lagt til grunn for statlege refusjonar.

VURDERING Barnehagepersonalet saman med barnehageeigar legg ned eit viktig arbeid for å sikre eit godt barnehagetilbod til alle barn. Feksibilitet, motivasjon og innsatsvilje i leiing og personalgruppe gjer det mogleg å få til.

Slik barnehageeigar vurderer det er barnehagane forsvarleg drifta både med omsyn til det faglege, personalmessige og økonomiske. Den største utfordringa er å sikre bemanning med formell kompetanse, slik lova gjer greie for. Redninga er at det er mogleg å søkje om dispensasjon frå utdanningskravet og at barnehagane soleis vert drivne etter lova. Barnehageeigar er takksam overfor assistentar og fagarbeidarar som har teke på seg ansvar og gjer ein flott jobb i leiande stillingar over tid, utan at dei har den formelle kompetansen. Det er ein god strategi å satse på lokale krefter for å stabilisere rett bemanning i barnehagane. Kommunen nyttar seg difor av statlege ordningar og gjennom eigne ressursar, vert det gjeve tilskot til tilsette som er i vidareutdanning og som tek fagbrev.

Rådmannen tilrår: 1. Kommunen tek rapporten om barnehagane i Balestrand 2018 – 2019, til vitande. 2. Kommunestyret ber barnehagane om å halde fram det gode arbeidet som vert lagt ned, og ser at personalet strekker seg for å skape ein god stad å være for ungane i bygda. Ein god barnehage bidreg til å gje høg bustadattraktivitet. 3. Kommunen ser at det er ei utfordring knytt til rekruttering av personell med rett kompetanse, og vil føre vidare arbeidet med å stimulere til etter- og vidareutdanning for personar med lokal tilknyting.

Rapport om barnehagane Balestrand 2018 - 2019

0 Innhald

Innleiing s. 2

Barnehagane s. 2

Barn og tilsette s. 3

Kommunebarometeret for 2019 s. 6 Lokale mål og vurdering av desse s. 6

Styrke kvaliteten i barnehagen gjennom kvalifisert personale

Gi minoritetsspråklege barn god språkopplæring s. 7

Styrke arbeidet rundt det einskilde barnet ved å arbeide s.7 på tvers av etatane.

1 Innleiing Kommunen har ikkje det same lovpålagde kravet om forsvarleg system som skuleeigar har for skulen, opplæringslova §13 – 10.

I lov om barnehagar står det m.a. at barnehageeigar skal drive verksemda i samsvar med gjeldande lover og regelverk og må legge fram opplysningar om tenestedata. Dette rapporterer kommunane om i Basil med telledato den 15.12.kvart år.– eit nasjonalt rapporteringssystem. Saman med andre parameter (Kostra) er det dette talmaterialet som vert lagt til grunn for statlege refusjonar.

Barnehagane Tabellen nedanfor syner oversikt over dei to barnehagane i kommunen i 2019

Budsjett – ansvar Namn Leiar / styrar 210 Sagatun barnehage Anne Buene 212 Fjordtun Anita Mæland oppvekstsenter

Det er to barnehagar i kommunen. Ein av desse er samordna med Fjordtun oppvekstsenter. Frå barnehageåret 2017 – 2018 fekk barnehagane ny rammeplan og barnehagane arbeider godt med å implementere verdiane og satsingsområda. Planen har fokus på å møte heile barnet og framhevar verdien av at born må trivast for å kunne utvikle seg Barnehagen skal sikre at alle born får eit likeverdig tilbod og nye satsingsområde/ tema i planen er livsmestring og vennskap. Våren 2018 gjennomførte barnehagane ståstadsanalyse, skjema utarbeidd av UDIR og i tråd med det kartleggingsmaterialet som vert tilrådd. Her skal tilsette og leiing gje innspel om styrke og forbetringsområde for eigen barnehage for så å kome fram til ei oppsummering om behovet for kompetanse og utvikling. Barnehagane har sjølvsagt individuelle behov, men ein vart samde om å ha eit felles tema som gjekk på borna si psykiske helse. Ein har laga felles lokal plan for korleis ein arbeider med temaet psykisk helse. Dette arbeidet er forankra i Plan for psykisk helse som er utarbeidd og vedteken av Sogn regionråd i 2016 Sentrale tema er: Haldningar og bakgrunnskunnskap Kjensler – å forstå dei og handtere dei Risikofaktorar i barnehage og skule

2 Alle tilsette i Balestrand barnehage har hatt opplæring i Hjelpehanda – utvikle kompetanse og tileigne seg kunnskap som kan brukast for å førebygge og skape god psykisk helse for barn I tillegg har ein gjennomført kompetanseheving for alle tilsette i skular og barnehage knytt til tema. Framover vil ein fokusere på tema rundt berekraftig utvikling og vidarefører arbeid med å styrke språkforståing / utvikling for det einskilde barnet. .

Barnehageåret 2018 – 2019 gjekk Sagatun barnehage gjennom ein rehabilitering av det fysiske bygget. Dette arbeidet starta med at miljøretta helsevern påla kommunen å utvide garderobeforholda, slik at dei vart i tråd med det som var kravet. Fjordtun oppvekstsenter har delteke på Utdanningsdirektoratet sitt prosjekt der målet er å utvikle eit godt læringsmiljø i skule og barnehage – Inkluderande miljø i barnehage og skule. Ved å sjå arbeidet med psykisk helse og IBOS ilag, har barnehagane laga eit felles oppsett, saman med foreldrerådet over ulike aktivitetar gjennom året og med vekt på inkludering.

Nedanfor finn ein faktainformasjon om barnehagane i kommunen.

Barn og tilsette

Tabell 2. Samla tal barn i barnehagane i Balestrand kommune pr. 31.12. 2018-2014.

År Tal barn

2018 60

2017 60

2016 62 2015 55

2014 48

Barnetalet har vore stabilt dei siste åra, både i Sagatun barnehage og Fjordtun barnehage

Tabell 3. Tal barn i Sagatun barnehage pr. 31.12. 2014-2018.

År Tal avdelingar Barn under 3 år Barn over 3 år 50 % plass 100% plass 50% plass 100% plass Sum 2018 4 2 14 2 26 15 2017 2 8 5 13 2016 1 6 4 10

2015 1 1 8 9 2014 1 2 2 5 9

3 Trenden viser at dei fleste barn har fulltids barnehagetilbod.

Tabell 4. Tal barn i Fjordtun barnehage pr. 31.12. 2014-20181

År Tal avdelingar Barn under 3 år Barn over 3 år 100% 50 % plass plass 50% plass 100% plass Sum 2017 1 1 6 7 2016 1 1 2 4 7 2015 1 1 2 0 7 10 2014 1 1 3 1 5 10

2013 1 1 7 8

Tabell 5. Tal tilsette i Balestrand kommune barnehagar 31.12. 2014-2018.

Tilsette

Styrarar 2 Årsverk – styrarar 1,20 Styrar andel menn 0 Antall pedagogiske ledere 7 Antall personale som gir særskilt språkstimulering 0 Antall personale som gir hjelp til barn med 1 vedtak om spesialpedagogisk hjelp Personale totalt 21 Årsverk totalt 16,34

Sagatun barnehage arbeider med borna i mindre og samansette grupper for å få til språkstimulering.

4 Tabell 6. Minoritetsspråklege barn i barnehagane ved utgangen 2019 Balestrand kommune Minoritetsspråklege barn Antall minoritetsspråklige barn totalt 20 Antall 1 årige minoritetsspråklige barn 1 Antall 2 årige minoritetsspråklige barn 3 Antall 3 årige minoritetsspråklige barn 4 Antall 4 årige minoritetsspråklige barn 9 Antall 5 årige minoritetsspråklige barn 3 Antall 6 årige minoritetsspråklige barn 0 Antall minoritetsspråklige barn med særskilt tilbud om språkstimulering 0

Det er eit stort ansvar for kommunen å ta i vare 20 minoritetsspåklege barn i heile aldersspekteret frå 1 – 5 år. Å få eit godt språkgrunnlag er avgjerande for å lukkast med integrering og for at borna seinare skal kunne fungere i arbeidslivet.

Tabell 7 Minoritetsspråklege barn i barnehagane – tid i barnehagane 2018 Balestrand kommune

Minoritetsspråklege barn Andel minoritetsspråklige barn med avtalt oppholdstid på 41 timer eller mer 100 % Andel minoritetsspråklige barn 1-2 år med avtalt oppholdstid på 40 timer eller mindre 100 % Andel minoritetsspråklige barn 3-5 år med avtalt oppholdstid på 41 timer eller mer 100 %

Tabell 9. Dispensasjon tilsette i barnehagane Balestrand kommune

Minoritetsspråklege barn Andel pedagogiske ledere med midlertidig dispensasjon 43,7 % Andel pedagogiske ledere med varig dispensasjon 0 % Andel årsverk styrere og pedagogiske ledere med dispensasjon 36,8 %

5

Kommunebarometeret for 2019 Bemanningen i de kommunale barnehagene i Balestrand er litt over middels. Som regel er bemanningen lavere jo større kommunen blir. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå var bemanningen omtrent uendret i fjor. Andelen av barn med minoritetsbakgrunn som går i barnehage, fortsetter å øke nasjonalt. .Snittet er nå 82,8 prosent. Det er den høyeste andelen som er målt. I Balestrand går 91 prosent av barna med minoritetsbakgrunn i barnehage, ifølge tallene. Det er bra. Ulike telletidspunkt for barn i barnehage og antall minoritetsspråklige barn er en marginal feilkilde.

Utvikling over tid Samanlikna med dei andre kommunane Nøkkeltall alene 2016 2017 2018 2019 Barnehage 251 80 283 284

Vær oppmerksom på at det for noen nøkkeltall som er i bruk nå, ikke finnes ti års historikk. Barnehage

Kommunens nøkkeltall Kommunen sine karakterar Plass Snitt Topp 2017 2018 2019 Kommunebarometeret 2019 (KB) 2019 2019 2019 Bemanning: Tal barn per årsverk i 108 5,7 4,1 4,7 4,7 4,4 barnehagen Tal barnehagar som oppfyller 243 53 100 2,1 2,6 1 pedagognorma, utan dispensasjon Andel av minoritetsspråklege barn 85 80 100 3,8 4,5 4,9 som går i barnehagen siste år

I Balestrand går 91 prosent av barna med minoritetsbakgrunn i barnehage, ifølge tallene. Det er bra. Ulike telletidspunkt for barn i barnehage og antall minoritetsspråklige barn er en marginal feilkilde

Lokale mål og vurdering av desse

Styrke kvaliteten i barnehagen gjennom kvalifisert personale Det har i fleire år vore arbeidd for at andelen barnehagelærarar skal aukast opp og lovkravet er at det skal vere 44% barnehagelærarar av personalgruppa i ein barnehage. Dessutan vart

6 det i januar 2018 vedteken lov som var konkret i omtalen av ny pedagognorm. Den fastslo at det kal vera ein pedagogisk leiar / barnhagelærar per 7 barn under tre år og for kvar 14 barn over tre år. Dette er eit kompetanseløft der målet er å sikre kvaliteten i barnehagane. Balestrand kommune har utfordringar knytt til rekruttering, særleg til stillingar der lovverket krev at personalet har formell kompetans. Vi er i ein situasjon der vi må dispensere for ukvalifisert personell i enkelte stillingar. For å gjere noko med denne situasjonen, har kommunen gitt økonomisk støtte til assistentar og fagarbeidarar til å ta formell utdanning. Målsetnaden er at assistentar får fagbrev og at kommunen klarer å oppretthalde lovkravet knytt til pedagognorma. Utfordringa med auke i pedagognorma er at det gir mindre vaksentid per born då barnehagelærarar skal ha tid kvar dag til planlegging. Dette vert kompensert ved auke i assistentressursen.

Gi minoritetsspråklege barn god språkopplæring I denne rapporten vert det vist ein tabell som syner at tal minoritetsspråklege barn er etter måten høgt i Sagatun barnehage. Det har vore til stor hjelp at regionsprogrammet System for styrka læring har sett trongen for kompetanseheving for personalet og leiing når det gjeld dei språklege utfordringane. Kommunane i midtre og indre Sogn byrja i 2011/2012 å arbeida særskilt med kvar sine fagområde i rammeplanen. I 2012/2013 styrka ein nettverksarbeid mellom kommunane i midtre og indre Sogn ytterlegare. Gjennom samlingar la ein opp til erfaringsdeling knytt til dei sju fagområda i Rammeplanen for barnehagane. Erfaringane med å ha eit felles satsingsområde for barnehagane i kommunen har vore positive og ein held fram med dette. I 2018 / 2019 har området kommunikasjon, språk og tekst vore felles satsingsområde. Eit godt språk-arbeid i barnehagen er viktig for utvikling av vennskap, deltaking i leik, kommunikasjon, oppleving, læring og for å skape eit solid grunnlag for seinare lese- og skrivemestring i skulen. Gjennom leseaktivitetar utviklar barna språkkompetanse. Dei utviklar sjølvtillit i møte med tekst og språk, dei blir fortrulege med skriftspråket og dei blir trygge på språk som eit reiskap for tanken. Balestrand kommune har i tillegg sidan 2011/2012 hatt ansvar for å arrangera fagsamlingar for natur, miljø og teknikk.

Styrke arbeidet rundt det einskilde barnet ved å arbeide på tvers av etatane. Tverrfagleg samarbeid er viktig i arbeid med born. Regionalt er styrarane med i styrarnettverk. Lokalt vert samarbeid mellom barnehagane og med skulane styrka gjennom plan for Overgang barnehage og skule. Planen legg opp til faste møter mellom aktuelle partar i barnehage og skule. I tillegg får barnehagane vitjing av BUT - teamet (Barne – og ungdomsteam) etter ein plan gjennom året. I teamet er helsestasjon, barnevern, PPT representert.

7

8 Saksprotokoll

Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 25.11.2019 Sak: 57/19

Resultat:

Arkivsak: 19/1381 Tittel: Protokoll - Rapport om barnehagane i Balestrand 2018 - 2019

Handsaming: Kommunestyret røysta over framlagt tilråding.

Vedtak: 1. Kommunestyret tek rapporten om barnehagane i Balestrand 2018 – 2019 til vitande. 2. Kommunestyret ber barnehagane om å halde fram det gode arbeidet som vert lagt ned, og ser at personalet strekker seg for å skape ein god stad å være for ungane i bygda. Ein god barnehage bidreg til å gje høg bustadattraktivitet. 3. Kommunestyret ser at det er ei utfordring knytt til rekruttering av personell med rett kompetanse, og vil be om at arbeidet med å stimulere til etter- og vidareutdanning for personar med lokal tilknyting vert følgd opp.

Samrøystes (16 av 16).

Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: 97671166 6899 BALESTRAND BALESTRAND Telefaks: 57691205

SAKSFRAMLEGG

Sakshandsamar: Kari Rønnestad Arkiv: Arkivsaksnr.: 19/1380

Rapport om Balestrandskulen 2018 - 2019

Vedlegg: Rapport om Balestrandskulen 2018 - 2019 Bakgrunn: Tabellar frå skuleporten Kommunal rapport 2019 Lovheimel: Opplæringslova § 13 - 10

SAKSOPPLYSNINGAR Etter opplæringslova § 13 – 10 «Ansvarsomfang» skal det årleg utarbeidast ein rapport som omhandlar situasjonen i skulen.

§ 13 – 10 «… Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø…..»

Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, Elevar og foreldre, organisasjonar, skular og administrasjonen i kommunen har undervegs vore orientert om og vore inviterte til å kome med innspel til rapporten.

I sak 18 /1215 Rapport om Balestrandskulen 2017/2018 vart det gjort følgjande vedtak i kommunestyret den 22.11.2018:

Rapport om Balestrandskulen 2017 -2018 vert teken til følgje slik han ligg føre. Skulane vert bedt om å halde fram det gode arbeidet som vert lagt ned, og at dei fokuserer ekstra på elevmiljø, relasjonskompetanse, grunnleggjande dugleikar i lesing, skriving og rekning. Målet er å få alle elevane gjennom det 13 –årige grunnskuleløpet på ein tilfredsstillande måte.

Samrøystes.

VURDERING Det er informativ og lett tilgjengeleg statistikk som kjem fram i rapporten og det kjem ikkje fram store endringar i høve tidlegare rapportar. Læringsresultata er gode og vi ser at det vert arbeidd kontinuerleg med å sikre elevane eit godt læringsmiljø. Leiinga er medviten i ansvaret med å sikre at alle elevar har eit psykososialt miljø som er fritt for mobbing, krenkjande ord og handlingar, diskriminering, vald eller rasisme. Kommunen arbeider for å vere «tett på» heile tida og halde ein god dialog med elevar og foreldre. Trivsel og eit godt psykososialt miljø er avgjerande for å kunne lære. «Læringsmiljøprosjektet» er avslutta for skulane, men kompetansen vi fekk har klargjort vaksenrolla og ansvaret vi har for å sikre det einskilde barn eit godt og trygt skulemiljø. Skuleeigar ved kommunenivået har eit overordna ansvar for å sjå til at det skjer. Utfordringar i høve eit trygt og godt skulemiljø for alle, vil alltid vere der. Difor syter skulane for å ha system som fangar opp avvik på eit tidleg tidspunkt og så setje i verk gode tiltak.

Rapport om Balestrandskulen og satsingsområda utfyller kvarandre og heng saman. Det er eit godt utgangspunkt for forbetringsarbeid.

Resultata frå kvalitetsvurderinga har vore lagt fram og drøfta i personalgruppa og elevrådet.

Rådmannen tilrår: 1. Rapport om Balestrandskulen 2018 -2019 vert teken til følgje slik han ligg føre. 2. Kommnestyret ber skulane om å halde fram det gode arbeidet som vert lagt ned, og at det vert fokusert ekstra på elevmiljø, relasjonskompetanse, grunnleggjande dugleikar i lesing, skriving og med særleg vekt på rekning. Målet er å få alle elevane gjennom det 13 –årige grunnskuleløpet på ein god måte.

Rapport om Balestrandskulen 2018 – 2019

Innhaldsliste

Tilstandsrapport for grunnskulen i Balestrand s. 2

Innhald i rapporten – samandrag s. 3

Hendingar ein kan merkja seg skuleåret 2017 - 2018: s. 5

Talet på elevar og lærarårsverk s. 7

Kostnader knytt til skuledrift – Balestrand kommune s. 9

Lærartettleik s.10

Læringsmiljø s.10

Læringsresultat s.15

Karakterar - matematikk, norsk og engelsk s. 19

Grunnskulepong s. 22

Overgang frå grunnskule til VGO s. 23

Skuleeigar si eigenvurdering s. 24

Tilstandsrapport for grunnskulen i Balestrand

1 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skuleeigaren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Medverknad i utarbeidinga av rapporten Elevar og foreldre, organisasjonar, skular og administrasjonen i kommunen har undervegs vore orientert om og vore inviterte til å kome med innspel til rapporten.

Lovkravet Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skuleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte.

Innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men skuleeigaren kan omtale andre resultat og bruke andre data ut frå lokale behov. Når det blir gjort vurderingar av tilstanden, er det viktig å synleggjere kva for målsetjingar hos skuleeigaren og skulane som danner grunnlag for vurderinga. Tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn og unge.

Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sette saman ulik informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringa internt på ein skule eller i ein kommune. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderinga er ein prosess der dialogen om kva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturleg at det blir stilt spørsmål ved samanhengen mellom kvaliteten på opplæringa ved den enkelte skulen og mellom skulane og resultata i dialogen med skuleeigaren.

Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan være teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova § 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova § 2 nr. 1.

Innhald i rapporten - samandrag

2 Dei første kapitla i rapporten omhandlar dei obligatoriske områda som er nemnt ovanfor, tema knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, ulike områder – faktaopplysningar frå skuleporten. Kapitla blir oppsummert og med ein gjennomgang av utfordringane og korleis ein skal følgje dei opp.

I sak 181215 Rapport om Balestrandskulen 2017 / 2018 vart det gjort følgjande vedtak i kommunestyret den 22.11.2018:

Rapport om Balestrandskulen 2017 -2018 vert teken til følgje slik han ligg føre. Skulane vert bedt om å halde fram det gode arbeidet som vert lagt ned, og at dei fokuserer ekstra på elevmiljø, relasjonskompetanse, grunnleggjande dugleikar i lesing, skriving og med særleg vekt på rekning. Målet er å få alle elevane gjennom det 13 –årige grunnskuleløpet på ein tilfredsstillande måte. Samrøystes.

Balestrandskulen har i 2018- 2019 vidareført og jobba med å omsetje i praksis det ein fekk kompetanse i gjennom skuleutviklingsprogrammet Læringsmiljøprosjektet (2015 – 2018). Dette prosjektet omhandlar korleis skal forstå og handle i praksis for å vere i tråd med § 9A i opplæringslova som omhandlar: 9 A-1.Verkeområde for kapitlet § 9 A-2.Retten til eit trygt og godt skolemiljø § 9 A-3.Nulltoleranse og systematisk arbeid § 9 A-4.Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø § 9 A-5.Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev § 9 A-6.Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker

Arbeidsgruppa for prosjektet har reist på nasjonale samlingar to gonger pr. skuleår. I tillegg er det mellomliggande arbeid i den bundne tida på skulane med oppgåver knytt til teoriforståing og korleis ein skal omsetje det i praksisfeltet. Dei vaksne sitt ansvar knytt til innsatsen mot mobbing og trakassering i skulen er noko ein aldri kan ferdigstille. Det krev systematisk arbeid, forankra i skulen sit overordna system og årshjul. Det er eit faktum at ein heller ikkje skuleåret 2018 – 2019 har fått meldingar om alvorlege elevsaker der ein har avdekka mobbing og trakassering av elevar over tid. Det er likevel slik at elevar på vore to skular har utfordringar i høve til å ikkje trivast godt på skulen – i alle fall i periodar. Men det finns ein kultur og forståing ute på skulane for at det er dei vaksne som har ansvaret for at elevane har det bra. Skulane har interne system som ein arbeider etter for å å fange opp avvik så tidleg som råd er. Det viser seg at prosessen med forankring, medverknad og involvering av alle partane i skulemiljøet er avgjerande for i kva grad ein lukkast. Målbare resultat på elevundersøkingane, nasjonale prøver, andre kartleggingar og sluttvurdering på 10. klassetrinnet framover vil vere nyttige indikatorar for å sjå verknad av utviklingsarbeid og prosjekt som har vore gjennomført. Ein opplever at prosedyrar for arbeidet med § 9 A vert brukte og ein ser at prosjektet «lever vidare» sjølv om prosjektperioden er slutt. Dialog arbeidet som det har vore arbeidd med i skulane over tid, har gjeve gode reiskap knytt til 9A i opplæringslova.

Samandrag

3 Når ein les resultata frå skoleporten.no for Balestrand kommune bør det skje med bakgrunn i at elevtalet er lite og at små endringar gjev store utslag i statistikken. Nivået elevane har i grunnleggjande dugleikar vert til ei viss grad dokumentert i nasjonale prøver. Direkte målte resultat frå nasjonale prøver er bra, men då med små variasjonar frå år til år og mellom barne – og ungdomstrinnet. Slik har tendensen vore over fleire år. Det viktigaste er at elevane går ut frå det 10. skuleåret med gode føresetnadar for å lukkast vidare i livet. For 2018- 2019 ser ein at det ikkje er registrert fråfall frå grunnskuleelevane frå Balestrand etter eitt år i vidaregåande skule. Gjennomsnitt /grunnskulepoeng er over snittet for både Kommunegruppe 5, Sogn og Fjordane fylke og nasjonalt. Dette er viktige indikatorar på at ein arbeider godt med undervisning og resultata vert og stadfesta i Kommunebarometeret frå juli 2019. Ein merkjer seg at Balestrand kommune har høgare driftsnivå innanfor skule, enn dei det er naturleg å samanlikne seg med.

For elevar som var oppe til eksamen i norsk skriftleg er det gode resultat, samanlikna med tidlegare resultat og når ein samanliknar seg med andre. I drøftingar med tilsette om resultat er ein opptekne av å ikkje vektlegge variasjonane for sterkt, då utslag i resultat vert store i små grupper. Det viktigaste er at skulen ved leiarane og tilsette har system som fangar opp resultata frå skuleporten, analyserer, reflekterer i lag som ein del av den skulebaserte vurderinga og set i verk tiltak og forbetringsarbeid i klassane og for den einskilde eleven. Tema er oppe til drøfting i leiarmøte oppvekst. Resultata i elevundersøkingane viser ingen stor dramatikk. Leiinga har system for oppfølging og avvika som kjem fram er det teke tak i. I samtale med elevrådet gjev dei uttrykk for at slik dei ser det har alle elevane på Sagatun skule vert inkludert Dei omtalar elevmiljøet til å vere oversiktleg og at det – slik dei kan sjå det – ikkje er mobbing. Kostnadane innanfor skuledrift er høg i høve dei vi samanliknar oss med og kostnadane har auka det siste året . Vi har utfordringar med lave barnetal på kvart årstrinn og med eit forholdsvis høgt tal flyktningar på dei fleste alderstrinna som i stor grad treng ekstra tilrettelagt undervisning. Ein har hatt samanslåing av klasser i enkelte fag / timar på ungdomstrinnet der elevtalet gjer det forsvarleg, utan at det har gitt seg utslag i reduserte kostnader.

Ein gler seg over at lærarane er formelt utdanna. Slik har det vore over tid og er nok med å forklarar dei gode læringsresultata som har vore opp gjennom åra. I samtale med elevrådet kjem det fram at dei synest lærarane er flinke til å sjå den enkelte eleven og at alle elevane får hjelp fordi det ikkje er så mange elevar i klassen. Medlemene i elevrådet gjev vidare uttrykk for at gode læringsresultat i stor grad vert grunngjeve med godt kvalifiserte lærarar.

Utfordringar framover vil vere å få godt kvalifiserte lærarar til å søkje på ledige jobbar og at ein klarer å halde kvaliteten oppe i eit lite og sårbart miljø. Vi har eit personale der fleire av pedagogane har høg gjennomsnittsalder og ved tilsetting av nytt personale er det krav om tal studiepoeng i dei ulike faga.

Refererer til det mest sentrale; oppsummeringa frå Kommunal rapport 2019 -Hovudanalyse - utval av utsegner knytt til grunnskuledrift

Nasjonalt har karakterene på 10. trinn økt jevnt og trutt de siste årene. At valgfag ble med i beregningsgrunnlaget fra 2014-15, har bidratt til høyere karakterer på 10. trinn. Resultatene nasjonalt er forbedret i fem år på rad. Karakterene på 10. trinn i Balestrand har vært veldig gode de siste fire årene.

Nasjonalt har andelen elever som har fullført videregående med bestått innen fem år, økt de siste årene. Snittet er nå på 75 prosent. Andelen elever fra kommunen som har fullført og bestått videregående i løpet av fem år, er nå på 85 prosent. Det er veldig bra, målt mot de fleste andre.

4

Andelen lærere som oppfyller kompetansekravene i norsk, engelsk og matematikk har økt nasjonalt de siste årene. 78 prosent av norsklærerne, 69 prosent av matematikklærerne og 57 prosent av engelsklærerne oppfylte i 2018 kompetansekravene. 96 prosent av lærerne i barneskolen som underviser i fagene i kommunen, oppfyller de nye kompetansekravene i norsk, engelsk og matte, ifølge statistikken.

På ungdomsskolen oppfyller de fleste lærerne i matematikk, engelsk og norsk i Balestrand nye krav til fordyping..

Ifølge Elevundersøkelsen sier 84 prosent av elevene på 7. trinn i Balestrand at de trives godt. Snittet ligger på 91 prosent. 88 prosent av elevene på 10. trinn sier at de trives godt. I Norge er snittet 86 prosent.

Nå får 5,2 prosent av elevene på 1. - 4. trinn spesialundervisning. På 5.-7. trinn får 2,5 prosent av elevene i Balestrand spesialundervisning. Få andre kommuner gir spesialundervisning til så få i denne aldersgruppa….. På ungdomsskolen får 5,6 prosent av elevene spesialundervisning. Balestrand er på 23. plass på tabellen for dette nøkkeltallet.

På landsbasis har 15,8 prosent av elevene i småskolen leksehjelp. I Balestrand får 21 prosent av elevene i småskolen leksehjelp. Landsgjennomsnittet ligger på 15,8 prosent, mens kommunene som tilbyr dette i størst omfang, ligger på minst 66 prosent.

På 5.-7. trinn gis leksehjelp til 29,6 prosent når vi ser Skole-Norge under ett. På dette trinnet i Balestrand er det veldig mange som får leksehjelp, Balestrand får en 39. plass på denne tabellen. 8,5 prosent av elevene på ungdomsskolen i Skole-Norge får leksehjelp. I kommunen er det ingen som får leksehjelp på ungdomsskolen, ifølge statistikken.

Netto utgifter til grunnskolen (korrigert for utgiftsbehovet) i Balestrand er høye. Kommunen er på 356. plass på denne tabellen. Kostnadene økte med 8,5 prosent i kommunen i fjor, også etter at vi har justert for lønns- og prisveksten.

(Refererer til det mest sentrale, oppsummeringa frå Kommunal rapport 2019)

Hendingar ein kan merkja seg skuleåret 2018 - 2019:

- Nasjonale prøver og elevundersøkingar - Deltaking i det nasjonale skuleutviklingsprogrammet «Lektor 2» - Deltakar i statleg vidareutdanning «Kompetanse for kvalitet» (Spesped og engelsk) - Målet er å sikre gode samhandlingar mellom barn og vaksne og at dei er i tråd med grunnverdiane i realkompetanse « Dialog» - Skulen har avtale med Ungt Entreprenørskap og gjennomfører aktivitet etter eigen lokal plan - Skulen har utarbeidde læreplanar i faga og er i gang med arbeidet med nye fagplanar.

- Ved Sagatun skule har Hallbjørg Eidhamar vore tilsett som rektor og Merete Tangen som inspektør skuleåret 2018 – 2019.. Rådgjevar er Erna Gjerde. - Ved Fjordtun oppvekstsenter er Anita Mæland rektor. Saman med tilsette har leiinga ved skulane gjort ein god jobb for å ivareta den einskilde eleven. Dette vert det arbeidd med kontinuerleg

5 Kva vil skulen ha særleg fokus på skuleåret 2018 – 2019:

Følge vidare opp dei lokale måla for Balestrandskulen: Gode oppvekstvilkår for born og unge Gode læringsresultat i ein inkluderande skule

- Grunnskulepoeng – ligge på fylkesgjennomsnittet - Nasjonale prøver - Ligge på fylkesgjennomsnittet – Færre på nivå 1 - Foreldretilfredshet - Auka foreldredeltaking i brukarundersøkingane - Elevundersøkinga - Ligge på nasjonalt nivå eller høgare - Kunnskap om ”entreprenørskap» - Gjennomføring av fastsett entreprenørskapsplan - Kompetanse – vere ein lærande organisasjon – styringssystem med årshjul, Avviksystem og årleg kompetanseutviklingsplan

Den pedagogiske plattforma utarbeidd i Balestrand kommune har tittelen: «Saman om trygg og inspirerande læring»

Ein arbeider særleg med punkta: - Godt miljø for barn og tilsette - Fokus på læringsmåte og eleven som ressurs - Basiskompetanse skal vere prioritert - Samarbeid med elev og heim

Satsingsområda er konkretiserte i andre kommunale plandokument og ein ser at det er samanheng mellom nasjonale - og lokale satsingane: - Fokus på resultat av nasjonale prøver og elevundersøkingar, forbetringsarbeid (Budsjett dokument) - Arbeide med Nye fagplanar

6 - Deltakar i statleg vidareutdanning «Kompetanse for kvalitet» - Vidareføring av arbeidsmåtar som er sentrale i Dialog - Gjennomfører aktivitet etter lokal entreprenørskapsplan

Talet på elevar og lærarårsverk

Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova § 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring.

Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma.

Del av årstimar gitt av personale med godkjend utdanning Indikatoren viser kor stor del av årstimane som er gjennomførte av undervisningspersonale med godkjend utdanning i dei fag og trinn dei underviser i.

Lokale mål  Driftskostnader er i tråd med elevtal og kommunen sin totale økonomiske situasjon  Sikre at skulen har den kompetansen det er trong for og at drifta er i tråd med lovverket som gjeld for skulen  Læringsresultat ligg minst på gjennomsnittet for fylket Elevtalsutvikling i Balestrand kommune Sagatun Skule har pr. 01.08.2019: 128 elevar.

Elevtalsutvikling v. Sagatun skule: Framskriving elevtal: 2017-2018 2018-2019 2019-2020 2020-2021 2021-2022 1.klasse 6 11 7 16 10 2.klasse 12 9 10 7 16 3.klasse 11 11 10 10 7 4.klasse 18 11 11 10 10 5.klasse 11 18 11 11 10 6.klasse 11 11 18 11 11 7.klasse 16 11 12 18 11 8.klasse 15 18 11 12 18 9.klasse 12 16 17 11 12 10.klasse 6 12 17 17 11 Totalt 118 128 124 123 116

Elevtalsutvikling v / Fjordtun oppvekstsenter -skule:

Klasse\ skuleår 2017/2018 2018/2019 2019/2020 2020/2021

7 4.klasse 3 2 3.klasse 3 2 2.klasse 3 2 4 1.klasse 2 4 2 Totalt 5 5 9 8

Elevar – lærarar og skular – utvikling i Balestrand

Indikator og 2013 2014 2015 2016 2017 2018 nøkkeltall 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Talet på elevar 148 146 127 132 123 133

Talet på lærarar med 13 12 10 11 kontaktlærarfunksjon 11 12

Talet på lærarar 28 28 21 22 26 23

Elevtalsutvikling i kommunane Balestrand, Leikanger og Sogndal

Indikator og 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 nøkkeltall 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Talet på elevar - 153 148 146 127 132 123 133 Balestrand kommune Talet på elevar - 314 322 322 328 326 306 295 Leikanger kommune Talet på elevar - 952 938 942 968 Sogndal kommune 955 949 947

Undervisningspersonell – utvikling i Balestrand kommune

2013 2014 2015 2016 2017 2018 Indikator og nøkkeltall 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Årsverk for 20,5 18,1 14,1 18,5 18,8 18 undervisningspersonale Antall elever per årsverk til 8,2 9,2 10,3 8,8 7,6 8,9 undervisning Antall assistentårsverk i 3 3 2 2 2 2 undervisningen

Lærertetthet 1.-7. trinn 8,4 9,9 12,0 9,6 7,7 9,4

Lærertetthet 8.-10. trinn 10,4 11,0 10,3 9,8 10,2 10,9

Lærertetthet i ordinær 10,7 12,5 14,3 13,0 10,0 12,0 undervisning Andel undervisning gitt av undervisningspersonale 99,8 100,0 100,0 95,7 97,9 96,5 med godkjent utdanning

Tal elevar pr. årsverk lærar, Balestrand- , Leikanger og Sogndal kommunar

8 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Indikator og nøkkeltall 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Antall elever per årsverk til 8,2 9,2 10,3 8,8 7,6 8,9 undervisning Balestrand Antall elever per årsverk til 12,1 11,4 11,5 11,9 10,9 10,3 undervisning Leikanger Antall elever per årsverk til 11,4 11,7 12,2 12,1 11,8 11,1 undervisning Sogndal

Kostnader knytt til skuledrift – Balestrand kommune - historisk

2013- 2014- 2015- 2016- 2017- 2018- Indikator og nøkkeltall 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Driftsutgifter per elev 155 530 156 149 153 806 159 285 171 013 172 901

Lønnsutgifter per elev 124 645 126 584 125 663 129 521 139 914 143 491

Prosentandel lønnsutgifter av totale 81,2 81,3 83,9 81,8 80,2 77,0 utgifter Driftsutgifter til inventar og utstyr per 689 503 138 124 390 2 531 elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell 2 160 1 835 1 528 1 650 2 385 1 659 per elev

Kostnader knytt til skuledrift – Balestrand kommune samanlikna med andre Driftsutgifter pr. elev 2018

Balestrand Kommunegruppe Sogn og Fjordane Indikator og nøkkeltall kommune Nasjonalt 05 fylke skoleeier

Driftsutgifter per elev 172 901 174 861 137 839 121 243

Lønnsutgifter per elev 143 491 137 190 111 884 95 297

Prosentandel lønnsutgifter av totale 80,4 84,2 81,7 utgifter 77,0 Driftsutgifter til inventar og utstyr per 1579 971 1 100 elev 2 531 Driftsutgifter til undervisningsmateriell per 1659 2148 1721 1400 elev

Kostnader knytt til skuledrift – Balestrand kommune samanlikna med andre Lønskostnader pr. elev Økonomi

Økonomi Prosentandel lønnsutgifter Økonomi Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter Driftsutgifter per elev av totale utgifter Enhetsnavn 2018-2018 2018-2018 2017-2017 Balestrand 172 901 77,0 80,2 kommune Leikanger kommune 131 241 87,7 87,5

Sogndal kommune 124 201 82,6 80,7

9 Kostnadane innanfor skuledrift er høge i høve andre kommunar og dette kan langt på veg forklarast med lave elevtal på kvart årstrinn. Sjølv om ein har redusert lærarårsverka over år er driftsutgifter pr. elev i Balestrand relativt høge, men ikkje når ein samanliknar seg med driftskostnadane pr. elev i Kommunegruppe 5.

Lærartettleik Lærartettleik 1.-7. steget og 8.-10. steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på 1.- 7. steget ned på skulenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar.

Lærartettleik i ordinær undervising Lærartettleik i ordinær undervisning er ein indikasjon på tal på elevar per lærar i ordinær undervisning, der ressursar til spesialundervisning og undervisning i særskild språkopplæring ikkje vert medrekna. I andre samanhengar vert dette målet kalla gruppestorleik 2. Mål på lærartettleik er hefta med usikkerheit. Dette kjem av at nokre kommunar fører lærarressursar på kommunen sentralt, mens andre kommunar fører dei på skolen i GSI. Dette kan til dømes vere timar til spesialundervisning eller til særskild norskopplæring.

Lokale mål I tråd med den økonomiske ramma og forsvarleg i høve storleiken på elevgrupper og lærartettleiken

Skuleigar sin eigen vurdering Ut frå samanlikning knytt til skulestrukturen og elevtalet ein har pr. årstrinn vurderer ein det slik at Balestrand kommune har få elevar pr. lærar. Dette blir det høge driftskostnader av, og det er den menneskelege kapitalen som klart utgjer det meste av driftskostnadane.

Tal lærarar er om lag slik den var sist år. Ein har ein godt fagleg kvalifisert lærarstab. Driftsutgifter pr. elev er relativt høge, men kostnadane til inventar, utstyr og undervisningsmateriell er heller låge. Ein er i gang med framtidsretta undervisningsmetodar der digitale tavler er å finne i alle klasserom. Med den medfinansieringa Balestrand kommune får frå staten, er det lite som talar for at vi kan halde fram med dagens kostnadsnivå, så ein reduksjon av personalet må til for å halde kostnadane nede.

Læringsmiljø Elevundersøkinga Alle elevar og lærlingar skal vere inkludert og oppleve meistring. Det er obligatorisk for skuleeigarar og skuleleiarar å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget og for Vg1. Ein del av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som blir viste i Skoleporten. Resultata for alle spørsmålaElevundersøkinga blir viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske:

 Støtte frå lærarane: Indeksen viser korleis elevane opplever emosjonell og fagleg støtte frå lærarane.  Vurdering for læring: Indeksen kartlegg elevane si oppleving av dei fire prinsippa i vurdering for læring.  Læringskultur: Indeksen viser om elevane opplever at skolearbeidet er viktig for klassen, og om det er rom for å gjere feil i læringsarbeidet.  Meistring: Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen.

10  Elevdemokrati og medverknad: Indeksen viser elevane si oppleving av om det er mogleg å medverke i arbeidet med faga, og om dei får vere med og avgjere klassereglar og delta i elevrådsarbeid.

 Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er berekna ut frå kor mange som opplever at dei blir mobba, og kor ofte dei blir mobba. Verdien viser ikkje talet på elevar som i snitt blir mobba. Ein og same verdi kan anten indikere at mange kryssar av at dei blir mobba sjeldan, eller at færre kryssar av at dei blir mobba hyppig. I Skoleporten tyder eit gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen.  Del av elevane som har opplevd mobbing: 2-3 gonger i månaden eller oftare (prosent).

Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Unntaka er mobbing på skolen der låg verdi er positivt og del av elevar som er i prosent.

Lokale mål  Gjennomføre eit systemisk arbeid der leiinga set det psyko -sosiale miljøet på dagsorden og arbeider aktivt med tiltak for å førebygge mobbing og trakassering i elevgruppa. Dette er eit arbeid som er ein del av den daglege drifta gjennom heile året.  Null – toleranse for mobbing.

Deltaking i elevundersøkinga – Balestrand 7. kl

Læringsmiljø Læringsmiljø Elevundersøkelsen - Elevundersøkelsen - deltakelse deltakelse Andel påmeldte som har deltatt i Andel påmeldte som har undersøkelsen Indikatorar og prosent deltatt i undersøkelsen Enhetsnavn 2017-2018 2018-2019

Nasjonalt 92,9 92,9

Sogn og Fjordane fylke 94,5 95,0

Balestrand kommune 100,0 90,9

Leikanger kommune 94,3 100

Sogndal kommune 97,4 94,0

Deltaking i elevundersøkinga – Balestrand 10.kl

Læringsmiljø Læringsmiljø Elevundersøkelsen – deltakelse Elevundersøkelsen – deltakelse Indikatorar Andel påmelde som har delteke i Andel påmelde som har delteke i og prosent undersøkinga undersøkinga Enhetsnavn 2017-2018 2018-2019

Nasjonalt 89,7 89,5

Sogn og Fjordane fylke 92,0 93,5

Balestrand kommune 100 91,7

Leikanger kommune 94,3 89,3

Sogndal kommune 91,2 89,7

11

Elevundersøkinga 7. klasse Balestrand kommune – historisk

Indikator og nøkkeltall 2014-2015 2015-2016 2016-2017 2017-2018 2018-2019

Læringskultur 4,2 4,0 4,1 4,0 4,2

Elevdemokrati og medvirkning 3,9 3,9 3,6 3,9 4,0

Faglig utfordring 4,1 4,1 3,8 4,1 3,5

Felles regler 4,1 4,3 4,4 4,1 4,4

Trivsel 4,2 4,5 3,9 4,5 4,2

Mestring 4,0 4,1 4,1 4,0 4,1

Støtte fra lærerne 4,7 4,5 4,2 4,4 4,3

Motivasjon 3,6 4,0 3,5 4,1 4,2

Vurdering for læring 3,9 3,7 3,5 3,8 4,1

Støtte hjemmefra 4,0 4,6 4,2 4,5 4,4

Elevundersøkinga 7. klasse Balestrand kommune – samanlikna med andre

Læringsmiljø Læringsmiljø Læringsmiljø Læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen Indikatorar og måltal Læringskultur Læringskultur Læringskultur Læringskultur Enhetsnavn 2015-2016 2016-2017 2017-2018 2018-2019

Nasjonalt 4,1 4,1 4,1 4,0

Sogn og Fjordane fylke 4,2 4,1 4,1 4,1

Balestrand kommune 4,0 4,1 4,0 4,2

Leikanger kommune 3,8 3,7 3,6 4,1

Sogndal kommune 4,1 4,3 4,0 4,1

Elevundersøkinga 7. klasse Balestrand kommune – samanlikna med andre

Læringsmiljø Læringsmiljø Læringsmiljø Læringsmiljø Elevdemokrati og Elevdemokrati og Elevdemokrati og Elevdemokrati og Indikatorar og måltal medvirkning medvirkning medvirkning medvirkning Enhetsnavn 2015-2016 2016-2017 2017-2018 2018-2019

Sogn og Fjordane fylke 4,0 3,9 3,8 3,9 Balestrand kommune 3,9 3,6 3,9 4,0 skoleeier Leikanger kommune 4,1 4,0 4,0 3,9

Sogndal kommune 4,0 4,1 3,8 3,8

12 Elevundersøkinga 7. klasse Balestrand kommune – samanlikna med andre Læringsmiljø Læringsmiljø Læringsmiljø Læringsmiljø Læringsmiljø Mobbet av andre Mobbet av andre Mobbet av Mobbet av Mobbet av Indikatorar og måltal elever elever andre elever andre elever andre elever Enhetsnavn 2014-2015 2015-2016 2016-2017 2017-2018 2018-2019

Nasjonalt 4,7 4,5 5,5 5,8 5,6

Sogn og Fjordane fylke 5.1 3,2 5,2 5,9 5,3 Balestrand kommune * * * * * skoleeier Leikanger kommune 17,6 14,3 7,4 * *

Sogndal kommune 5,9 2,2 7,5 7,4 3,8

Elevundersøkinga 10. klasse Balestrand kommune – historisk

Indikator og nøkkeltall 2014-2015 2015-2016 2016-2017 2017-2018 2018-2019

Læringskultur 3,7 3,8 3,8 3,8 4,1

Elevdemokrati og medvirkning 3,2 3,2 3,3 3,3 3,5

Faglig utfordring 4,2 4,2 4,2 4,2 4,5

Felles regler 3,9 3,9 3,9 3,9 4,4

Trivsel 4,2 4,2 4,2 4,1 4,2

Mestring 4,0 4,0 4,0 3,9 4,2

Utdanning og yrkesveiledning 3,8 3,8 3,8 3,8 4,5

Støtte fra lærerne 4,0 4,0 4,0 4,0 4,4

Motivasjon 3,5 3,5 3,5 3,5 3,7

Vurdering for læring 3,2 3,3 3,3 3,3 3,6

Støtte hjemmefra 3,9 4,0 4,0 4,1 4,3

Elevundersøkinga 10. klasse – samanlikna med andre

Læringsmiljø Læringsmiljø Læringsmiljø Læringsmiljø Indikatorar og måltal Læringskultur Læringskultur Læringskultur Læringskultur Enhetsnavn 2015-2016 2016-2017 2017-2018 2018-2019

Nasjonalt 3,8 3,8 3,8 3,8

Sogn og Fjordane fylke 3,9 3,8 3,9 4,0 Balestrand kommune 4,1 . 4.1 skoleeier Leikanger kommune 3,4 3,3 3,8 3,7

Sogndal kommune 4,0 4,1 3,9 4,0

13 Elevundersøkinga 10. klasse – samanlikna med andre

Læringsmiljø Læringsmiljø Læringsmiljø Læringsmiljø Indikatorar og Elevdemokrati og Elevdemokrati og Elevdemokrati Elevdemokrati måltal medvirkning medvirkning og medvirkning og medvirkning Enhetsnavn 2015-2016 2016-2017 2017-2018 2018-2019

Nasjonalt 3,2 3,3 3,3 3,4

Balestrand kommune 3,4 . 3,5

Leikanger kommune 3,2 3,1 3,0 3,4

Sogndal kommune 3,9 3,7 3,7 3,6

Elevundersøkinga 10. klasse – samanlikna med andre

mobbet av andre elever på Mobbet av andre elever på skolen skolen 2-3 ganger i 2-3 ganger i måneden eller oftere måneden eller oftere (prosent) (prosent) Indikatorar og målltal Enhetsnavn 2017-2018 2018-2019

Nasjonalt 5,6 4,8

Sogn og Fjordane fylke 3,5 3,7

Balestrand kommune 0,0 0,0

Leikanger kommune 0,0 0,0

Sogndal kommune 2,2 3,4

Gjennomsnittet kjem fram ved at ein gjev kvart av dei fem svaralternativa ein verdi frå 1 til 5. I Skuleporten har svaralternativet «Ikkje i det heile » verdien ein, svaralternativet «ein sjeldan gong» har verdien to, «2 eller 3 gonger i månaden» har verdien tre, «omtrent 1 gang i veka» har verdien fire, og «fleire gonger i veka» har verdien fem. Det betyr at skular der elevane berre kryssar av på eit av de to første svaralternativ får eit gjennomsnitt for mobbing på skulen mellom 1 og 2.

Dersom ein samanliknar resultat over tid, må ein hugse på at storleiken på utvalet, dvs. tal elever som har delteke i Elevundersøkinga, påverkar resultata. Det er for eksempel vanlegvis større spreiing eller variasjon i svara dess mindre utvalet er. Det betyr at dess mindre utvalet er, desto større bør ulikskapen være for at du kan feste lit til at det har skjedd ein reell endring i elevane sitt læringsmiljø. Det betyr likevel ikkje at ein skal bagatellisere endringar i resultat som oppstår i mindre grupper. Endringane kan være reelle, men det må eventuelt ved å vise til anna relevant lokalkunnskap om elevane sitt læringsmiljø som støttar ei slik tolking

Skuleeigar sine eigne vurderingar Statistikken viser at resultata varierer lite frå 2013 til 2018. Elevane trivast på skulen og dei er motiverte for læring. Stabilitet i resultat er eit teikn på at kvaliteten held seg, sjølv om elevgruppene er ulike. Arbeidet rundt mobbeproblematikken har ein teke ekstra tak i gjennom «Læringsmiljøprosjektet». I drøftingar med personalet får ein tilbakemelding om at dette er eit prosjekt som er godt forankra og at ein får

14 hjelp og reiskap til å arbeide med skulemiljøet på ein systematisk måte. Mobbing er eit fenomen som tid om annan er å finne i skulen. Det som er avgjerande er at skulen – kommunen har eit system for å fange opp og gjere noko med det einskilde tilfellet. Sjølv om systemet er på plass i skulane, er det naudsynleg for skuleeigar å etterspørje korleis arbeidet går og om kva avvik ein eventuelt har hatt.

Læringsresultat

Nasjonale prøver Balestrand kommune, 5. klasse historisk

Nasjonale prøver Balestrand kommune, 5. klasse

15

Tabellen viser at elevane i 5. klasse har ujamne resultat i høve resultat frå Sogn og Fjordane og nasjonalt. I rekning er ein noko dårlegare enn Sogn og Fjordane og nasjonalt, medan ein i engelsk og lesing ligg over dei vi er samanlikna med i tabellen.

Nasjonale prøver ungdomssteg Nasjonale prøver er eit reiskap for å få vite noko om læringsutbytet til elevane. Det er standardiserte prøver for alle elevar i landet på 5. og 8. årstrinn for å kartlegge elevane sine grunnleggjande ferdigheter i norsk (lesing),rekning og engelsk. Ut frå resultata vert elevane plasserte på tre meistringsnivå på 5. trinn og 5 meistringsnivå på 8. trinn. Her er lavast skor plassert på meistringsnivå 1 og høgast på 3 – 5. Figurane som følgjer syner gjennomsnittsresultata for Balestrand, samanlikna med fylkesgjennomsnittet og landsgjennomsnittet.

Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: - finne informasjon - forstå og tolke - reflektere over og vurdere form og innhald i teksten

Om rekning Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: - tal - måling - statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: - forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring - kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar - kan vurdere om svara dei får er rimelege - kan vise effektive strategiar for enkel talrekning

Om engelsk Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag – engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: - finne informasjon - forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar - rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar - forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i - forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar

Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der

16 meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa

Lokale mål - Læringsresultat ligg på gjennomsnittet for fylket - Ingen elevar i 8. klasse på nivå 1

Nasjonale prøver 8. klasse Balestrand kommune historisk

Tabellen viser at elevane i 8. klasse har god skår i nasjonale prøver over tid.

17 Nasjonale prøver 8. klasse Balestrand kommune, samanlikna med andre engelsk, lesing, rekning

Tabellen viser at elevane i 8. klasse har god skår i nasjonale prøver over tid og også når vi samaniknar med Kommunegruppe 5, Sogn og Fjordane og Nasjonalt..

Skuleeigar sine vurderingar Det er ikkje offentleg statistikk på detaljnivå, men skulen gjer seg nytte av dette for å kunne gjere tiltak. Når ein ser på og samanliknar resultat av nasjonale prøver over tid , ser ein at resultata er varierande, men at det viser positiv utvikling. Det har vore fokus på å gjere forbetringsarbeid i høve mellomtrinnet I lesing har ein hatt ei forbetring av læringsresultat . Det er viktig å utvikle gode system og tiltak om fangar opp tidleg elevar som har faglege problem. Ein har med seg at endringar i resultat, kan kome av endring i gruppestorleik og at endring i resultat gjev store utslag i små elevgrupper.

18 Karakterar - matematikk, norsk og engelsk

Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren:

- 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget - 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget - 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget - 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget - 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget - 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget

Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt.

Lokale mål:

- Læringsresultat ligg minst på gjennomsnittet for fylket

19 Eksamensresultat – 10 klasse – historisk

20

Eksamensresultat – 10 klasse – samanlikna med andre

21 Skuleeigar si eigen vurdering Elevane har skriftleg eksamen i anten norsk, matematikk eller engelsk, samt munnleg eksamen i eit fag. Elevane i Balestrand var fordelte på ei eksamensgruppe til skriftlig og munnleg eksamen i 2018. Det var svært gode resultat.

Grunnskulepong Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal.

Lokale mål - Læringsresultata skal ligge minst på gjennomsnittet for fylket

Grunnskulepoeng Balestrand kommune – historisk

Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng gjennomsnitt gjennomsnitt Indikatorar og måltal gjennomsnitt gjennomsnitt

2015-2016 2016-2017 2017-2018 2018 - 2019

Balestrand kommune 41,6 43,1 47,6 48,1

Grunnskulepoeng Balestrand kommune – samanlikna med andre

Grunnskolepoeng, Grunnskolepoeng, Grunnskolepoeng, Grunnskolepoeng, gjennomsnitt gjennomsnitt gjennomsnitt gjennomsnitt Enhetsnavn 2015-2016 2016-2017 2017-2018 2018-2019

Nasjonalt 41,1 41,4 41,7 41,9

Sogn og Fjordane fylke 41,5 41,6 42,0 42,4 Balestrand kommune 41,6 43,1 47,6 48,1 skoleeier Leikanger kommune 42,6 41,2 44,2 41,8

Sogndal kommune 43,0 43,0 43,3 43,8

22 Skuleeigar si vurdering Figurane syner at Balestrand har resultat ved eksamenskarakterar og grunnskulepoeng som som ligg godt over snittet til fylke – og nasjonalt nivå. Dette gir ein god indikasjon på bra kvalitet i undervisninga ved skulane, særleg når dette er tilfelle over fleire år. Det er vidare verdt å merke seg at læringsresultata i Sogn og Fjordane over tid har lege høgare enn andre fylke og landsgjennomsnittet.

Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO

Overgang frå grunnskule til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen.

Lokale mål - Å ikkje ha fråfall frå grunnskulen til vidaregåande skule Registrering av elevar (16 år) som er registrert i den vidaregåande opplæring det same år som avslutta grunnskole viser noko lågare tal for Balestrand kommune enn for Sogn og Fjordane fylke og nasjonalt. Ein av grunnane er at fleire av elevane frå 10 klasse ved Sagatun skule er elevar ved Sygna vidaregåande skule, som er ein privatskule. Desse elevane vert ikkje registrerte i Skoleporten.no

Overgang grunnskule – vidaregåande skule, Balestrand kommune, historisk

23 Overgang grunnskule vidaregåande skule, Balestrand kommune, samanlikna med andre

Skuleeigar si eigenvurdering Rapporten bygger på resultat frå nasjonale prøver, eksamen, grunnskulepoeng, fråfallsstatistikk og elevundersøkinga. Ei anna informasjonskjelde er den skulebaserte vurderinga ein har gjennomført i drøftingar med personalgruppa, rektor, elevråd samarbeidsutvalet og rådmann si leiargruppe.

Læringsresultata er bra i ungdomsskulen og det er verdifullt med tanke på at elevane er godt budde på skulegang vidare og at dei har gode føresetnader til å lukkast med vidare utdanning og jobb. Når det gjeld eksamensresultat og grunnskulepoeng er Balestrandskulen heilt i toppen nasjonalt. Med små variasjonar har det vore slik over fleire år.

Ein har dei siste åra lagt vekt på å arbeide med tiltak rundt elevmiljøet og relasjonskompetanse. Ein ser at personalet har lukkast med å ha fokus på fleire områder samtidig, forbetringsarbeid knytt til dei grunnleggjande ferdigheiter i alle fag – rekning, lesing og skriving og krav om eit godt læringsmiljø knytt til 9A i opplæringslova. Forsking viser at kvalitet på begge desse områda er avgjerande for at eleven skal kunne lære og utvikle seg.

Ein satsar på eit samanhengande opplæringsløp og arbeider for å få til gode overgangar mellom barnehage og skule, mellom dei ulike løpa i grunnskulen og mellom den 10 -årige skulen og vidaregåande skule. Ein har vidare fokus på elevundersøkinga og den tilbakemeldinga elevane kjem med når det gjeld det psykososiale miljøet og den delen som går på mobbing. Ein gjennomgang av det systemet ein alt har og forbetringar av det er viktige tiltak som må til for å få til dette. Relasjonskompetanse har vore sentralt i «Læringsmiljøprosjektet» Ein har fokus på samtalen i eit likeverdig perspektiv med det for auge å bli betre til å snakke saman og å sikre samhandlinga. Dette har vi tru på skal vere til generell hjelp for å betre det medmenneskelege miljøet i skulen. Kostnadane innanfor skuledrift er høgare i høve andre kommunar i fylket år det gjeld kostnader pr. elev, medan tal elevar pr. lærar er meir likt med andre kommunar ein samanlikna seg med. Når vi samanliknar oss med Kommunegruppe 5 ligg driftskostnadane pr. elev i Balestrand noko lægre. Vi har utfordringar med lave barnetal på kvart årstrinn og sjølv om ein har redusert lærarårsverka over år er elevkostnadane heller høge. Sentrale føringar og lovverket gjev klare forventningar for korleis kommunane organiserer grunnskoletilbodet. Gjennom tilsyn frå fylkesmannen og nasjonale rapporteringssystem vert kommunane kontrollerte. Det er storleiken på elevtal og skulestruktur som forklarer eit relativt høgt kostnadsnivå i 24 Balestrandskulen. Ei av dei mest sentrale oppgåvene oppvekstområdet har og vil ha framover, er å gi flyktningborna som kjem til kommunen eit godt tilbod om norskopplæring og integrasjon. Det er ulik kompetanse som må vere på plass for å få dette til og tospråkleg opplæring og morsmålsopplæring er sentralt. Frå hausten 2019 har kommunen sett i gang morsmålopplæring for nokre elevar. Dette vil vere med på å lette innlæringa og forståing i norskopplæringa. Det er viktig at vi prioriterer dette arbeidet høgt, fordi vi m.a. ser at flyktningane som har kome og som kjem i framtida kan bli sentrale bidragsytarar m.a. for at innbyggjarar i Balestrand skal få tilbod om kommunale tenester i eige lokalmiljø.

25 26 Saksprotokoll

Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 25.11.2019 Sak: 58/19

Resultat:

Arkivsak: 19/1380 Tittel: Protokoll - Rapport om Balestrandskulen 2018 - 2019

Handsaming: Kommunestyret røysta over framlagt tilråding.

Vedtak: 1. Rapport om Balestrandskulen 2018 -2019 vert teken til følgje slik han ligg føre. 2. Kommunestyret ber skulane om å halde fram det gode arbeidet som vert lagt ned, og at det vert fokusert ekstra på elevmiljø, relasjonskompetanse, grunnleggjande dugleikar i lesing, skriving og med særleg vekt på rekning. Målet er å få alle elevane gjennom det 13 –årige grunnskuleløpet på ein god måte.

Samrøystes (16 av 16).

Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: 97671166 6899 BALESTRAND BALESTRAND Telefaks: 57691205

SAKSFRAMLEGG

Sakshandsamar: Ken Heine Bakke Arkiv: C86 645 Arkivsaksnr.: 19/1315

Balestrand Gards- og ættesoge - Bind 2

Vedlegg: Brev frå Balestrand Sogelag: «Bygdebøkene for Balestrand» Bakgrunn: Gards- og ættesoge i Balestrand Lovheimel:

SAKSOPPLYSNINGAR I 1991 vart eit stort tal av Balestrand Gards- og ættesoge, gard nr. 1-34, kjøpt inn til kommunen ved Balestrand Landbrukskontor, Jordbruksetaten. Boka har lege ute for sal og det er Balestrand kommune ved Servicetorget som har ytt denne tenesta. Det er endå att eit stort tal bøker og det er ikkje mogleg å omsette desse før kommunesamanslåinga med Leikanger og Sogndal trer i kraft.

Det er svært lite etterspurnad etter boka så det kan sjå ut for at dei som har hatt interesse av bind 2, alt har skaffa seg den.

Det er likevel eit stort ynskje at Gards- og ættesoga vert verande i Balestrand også etter kommunesamanslåinga. Balestrand sogelag har kontakta kommunen om at dei kan hjelpe med å ta hand om bøkene og eventuelt stå for sal. Då for eiga inntekt.

VURDERING Det at Balestrand sogelag har interresse av å overta restlageret av ættesoga er ei god løysing for å halde bøkene lokalt i noverande Balestrand kommune.

Rådmannen tilrår: 1. Balestrand kommune overfører restlageret av Balestrand Gards- og ættesoge – Bind 2 til Balestrand sogelag. 2. Balestrand sogelag mottek bøkene utan vederlag, og kan omsetje dei for eiga inntekt, slik dei finn det mest tenleg. Fra: [email protected] [[email protected]] Til: Postmottak Balestrand [[email protected]] Kopi: Sendt: 22.10.2019 12:09:16 Emne: Bygdebøkene for Balestrand Vedlegg:

Balestrand sogelag v/Tore Brudvik

Balestrand kommune

Me er opptekne av bygdebøkene for Balestrand. Vonar at dei bøkene kommunen har på lager, blir verande i Balestrand. Om sogelaget kan bidra med noko her, er me opne for det.

Mvh Tore Brudvik

I am using the Free version of SPAMfighter. SPAMfighter has removed 922 of my spam emails to date.

Do you have a slow PC? Try a free scan! Saksprotokoll

Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 25.11.2019 Sak: 59/19

Resultat:

Arkivsak: 19/1315 Tittel: Protokoll - Balestrand Gards- og ættesoge - Bind 2

Handsaming: Kommunestyret røysta over framlagt tilråding.

Vedtak: 1. Balestrand kommune overfører restlageret av Balestrand Gards- og ættesoge – Bind 2 til Balestrand sogelag. 2. Balestrand sogelag mottek bøkene utan vederlag, og kan omsetje dei for eiga inntekt, slik dei finn det mest tenleg.

Samrøystes (16 av 16).

Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: 99029896 6899 BALESTRAND BALESTRAND Telefaks: 57691205

SAKSFRAMLEGG

Sakshandsamar: Svein Arne Skuggen Hoff Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 19/734

Søknad om støtte til prosjektet - "Ny infrakstruktur og ny felles organisering for frukt og bærnæringa" - Lærdal Grønt SA

Vedlegg: Bakgrunn: Sogn regionråd har handsama saka og ber kommunane gje sin støtte til prosjektet. Lovheimel:

SAKSOPPLYSNINGAR

Den 08.11.19 handsama Sogn Regionråd sak om støtte til prosjektet «Ny infrastruktur og ny felles organisering for frukt og bærnæringa i Sogn og Fjordane».

I saksutgreiinga til Sogn Regionråd står det: Lærdal Grønt har søkt om investeringstøtte til å utvikla eit nytt regionalt fruktpakkeri i Lærdal. I samband med at regionrådskommunane har fått søknaden, er det kome spørsmål om handsaming i rådet for politiske signal om handtering av søknaden.

Sogn og Fjordane har gjennom systematisk utviklingsarbeid og og målmedviten satsing dei siste 20-30 åra utvikla seg til å bli viktigaste regionen i landet innanfor frukt- og bærproduksjon. Totalt omfattar næringa no mellom 200–300 aktive produsentar/gardsbruk i Sogn og Fjordane. Produksjonane på kvar gard kan variere frå store til mindre bruk, og føregår ofte i kombinasjon med andre landbruksproduksjonar. Suksessen til næringa, slik den har vist seg i Sogn og Fjordane, og den jamt aukande etterspurnaden etter frukt og grønt i marknaden, har og gitt inspirasjon til ny storstila satsing på det sentrale Austlandet. Mindre kornbruk i bynære strøk legg no om til frukt, bær og grønt. Og bruk med store og lettdrivne areal aukar produksjonen.

Lærdal Grønt har teke initiativ til å gjennomføre ei større satsing i Sogn og Fjordane for å møte dei utfordringane som vil kome i denne næringa. Det er utarbeidd ein hovudprosjektplan for ei stor satsing. Det har i dette arbeidet vore mykje dialog og møte mellom dei ulike produksjonsmiljøa i fylket, BAMA, kjederepresentantar og offentlege styresmakter mm. I planen heiter det: Større produksjonseiningar nær dei store byane og aukande krav frå marknaden set krav til svært fleksible pakkeri med svært effektive sorterings- og pakkeløysingar. Her er dagens pakkeri i Sogn og Fjordane for små og for lite tilpassa aukande krav i markanden (frå daglegvarekjedene) om svært raske og fleksible omstillingar mellom ulike typar emballasje, pakningar og mellom dei ulike produksjonane. Pakkeria må td. kunne pakke og levere plome, eple og pære samtidig. Dette går ikkje i dag. Forbruk av frukt, bær og grønt er framleis i stor vekst, og alle trendar tyder på at dette kjem til å fortsetje. Men veksten blir også i stor grad dekka av import. Ein viktig strategi for å kunne kople denne veksten til norsk landbruksproduksjon må vere å vidareutvikle produksjonen rundt sterke pakkeri. Her har pakkeria på Vestlandet særlege føresetnader, og med eit skikkeleg løft i infrastruktur og organisering vil dette vere den beste strategien for å kople auka marknad for frukt, bær og grønt i Norge til auka verdiskaping i landbruket, og særleg til dei beste og tradisjonsrike områda for frukt- og bærdyrking på Vestlandet. Ei fornya og forsterka satsing på felles infrastruktur og felles organisering av frukt- og bærnæringa i Sogn og Fjordane har følgjande hovudmål: Sikre produsentøkonomien & kostnadskontroll for over 200 gardsbruk i SFj. Dei tre store mottaka i fylket er i Innvik, Lærdal og Leikanger. Det er mottak av frukt, bær og noko grønsaker/poteter.

Lærdal Grønt har sidan 2014 arbeidd med å utvikle planar for nybygg på Håbakken i Lærdal. Behovet for auka samarbeid og moglege samanslåingar av fellesfunksjonar har vakse fram gjennom fleire år. Det er teikna og prosjektert ein ny felles infrastruktur i Håbakken med profileringsstad og utsalsstad for lokale produkt frå Sogn og Fjordane, og regionalt mottak /pakkeri i «driftsbygningen» i bakgrunnen. Totalt bygningsareal omlag 5 000 m2. Det er planlagt etablering av pakke- og sorteringslinjer og kjølar i felles pakkeridel.

Lærdal Grønt orienterte næringsnettverket om prosjektet i telefonmøtet 7. oktober. Det er søkt kommunane i Sogn regionråd om totalt 3,9 millionar kr; Sogndal og Leikanger kr 700 000, Luster, Aurland, Balestrand og Vik kr 500 000 og Høyanger og Årdal kr 250 000. Offentlege delbidrag til ei finansieringspakke er nødvendig for å få utløyst satsinga. Fylkeskommunen har vedteke å løyve kr 15 millionar. Det er søkt Innovasjon Norge om 10% tilskot som utgjer andelen fellespakkeria i Hardanger og Lier har motteke. Leikanger kommune har informert om at Sognefrukt har søkt tilskot til investeringar dersom årsmøtet deira avgjer at dei vil halda fram som eiga eining. Vurdering: Det er ei stor og framtidsretta satsing som er sett i gang av Lærdal Grønt. Det er auka behov for pakkeritenester som er effektive og fleksible. Samstundes er det behov for utviklingsaktivitetar som er avgjerande for å sikre dagens produksjon og for å mogleggjera vidare vekst. Nasjonalt vert det arbeidd for ein volumvekst innan frukt, bær og grønt framover. Eit fellespakkeri med meir kapasitet til felles produktutvikling, merkevarebygging og utvikling av fellesmiljø i næringa vil gjere det mogleg å ta del i denne veksten.

Tilråding: Sogn regionråd oppmodar kommunane om å støtta gjennomføring av prosjektet «Ny infrastruktur og ny felles organisering for frukt- og bærnæringa i Sogn og Fjordane» og bidra med finansiering til investeringa.

Sogn regionråd gjorde slikt vedtak: Sogn regionråd oppmodar kommunane om å støtta gjennomføring av prosjektet «Ny infrastruktur og ny felles organisering for frukt- og bærnæringa i Sogn og Fjordane».

VURDERING

Det er i søknaden lagt opp til ei inndekking av kostnadane der Balestrand sin del er på kr. 500 000. Rådmannen kjenner ikkje til drøftingane som var i regionrådet. I handsaminga må det ha vore drøftingar rundt de økonomiske i saka, i og med at vedtaket vart berre å be kommunane gje ei «verbal» støtte til prosjektet. Punktet om å gje økonomisk støtte er ikkje med i vedtaket frå Sogn Regionråd.

Balestrand kommune har hatt søknaden frå Lærdal Grønt oppe tidlegare i år, men då utan å realitetsvurdere saka. Bakgrunnen var at vi yngste ei vurdering frå regionrådet, for å kunne vurdere tiltaket i ein større samanheng for heile regionen.

Rådmannen ser på søknaden som ei svært viktig sak både for Balestrand og mange andre kommunar i Sogn. Frukt og bær har blitt ein svært viktig del av næringsutviklinga i regionen og i Balestrand har vi mange produsentar.

Rådmannen meiner likevel at det er rett å ta utgangspunkt i den situasjonen Balestran kommune no er i m.o.t kommunesamanslåing. I eit tidlegare vedtak om kva for saker kommunen skulle kunne gjer, og ikkje gjere, var det lagt vekt på å ikkje gjere andre vedtak enn det som var naudsynt for å halde drifta i gang og sikre at prosessar som var sett i gang ikkje stoppa opp. Rådmannen meiner difor det vil vere feil at kommunen på eige initiativ tek på seg større økonomiske forpliktingar som går på utvikling av tenester framover. Her bør vi vere i ein tett dialog med dei to andre kommunane i samanslåinga, og legge ein felles strategi for ei økonomsik forplikting inn i dette prosjektet.

Når det gjeld finansiering av sit så stort beløp, gjev retningslinene for bruk av Kraftfond I som for å nytte midlane til dette tiltaket. Kommunen har nytta lite av kraftfondet i 2019.

Rådmannen tilrår: 1. Balestrand kommune støttar gjennomføring av prosjektet «Ny infrastruktur og ny felles organisering for frukt- og bærnæringa i Sogn og Fjordane». 2. Balestrand kommune vil samarbeide med Leikanger og Sogndal i budsjettprosessen for nye Sogndal, for å vurdere økonomisk støtte til prosjektet.

Saksprotokoll

Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.11.2019 Sak: 88/19

Resultat:

Arkivsak: 19/734 Tittel: Protokoll - Søknad om støtte til prosjektet - "Ny infrakstruktur og ny felles organisering for frukt og bærnæringa" Lærdal Grønt SA

Handsaming: Formannskapet røysta over framlagd tilråding.

Tilråding: 1. Balestrand kommune støttar gjennomføring av prosjektet «Ny infrastruktur og ny felles organisering for frukt- og bærnæringa i Sogn og Fjordane». 2. Balestrand kommune vil samarbeide med Leikanger og Sogndal i budsjettprosessen for nye Sogndal, for å vurdere økonomisk støtte til prosjektet.

Samrøystes.

Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: 91888868 6899 BALESTRAND BALESTRAND Telefaks: Saksprotokoll

Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 25.11.2019 Sak: 60/19

Resultat:

Arkivsak: 19/734 Tittel: Protokoll - Søknad om støtte til prosjektet - "Ny infrakstruktur og ny felles organisering for frukt og bærnæringa" Lærdal Grønt SA

Handsaming: Kommunestyret røysta over framlagt tilråding.

Vedtak: 1. Balestrand kommune støttar gjennomføring av prosjektet «Ny infrastruktur og ny felles organisering for frukt- og bærnæringa i Sogn og Fjordane». 2. Balestrand kommune vil samarbeide med Leikanger og Sogndal i budsjettprosessen for nye Sogndal, for å vurdere økonomisk støtte til prosjektet.

Samrøystes (16 av 16).

Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: 91888868 6899 BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

SAKSFRAMLEGG

Sakshandsamar: Svein Arne Skuggen Hoff Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 19/1265

Vedtak om å avvikle selskapet SF revisjon IKS

Vedlegg: Bakgrunn: Etter tilslutning frå kommunane som er med i Sogn og Fjordane revisjon, er det sett i gang eit arbeid for å avvikle selskapet og etablere eit nytt selskap med fleire kommunar. Kvar kommune må gjere eigne vedtak om oppløysing av eit IKS Lovheimel: Lov om interkommunale selskaper (IKS-loven)

SAKSOPPLYSNINGAR

Balestrand kommune handsama sak om endring i revisjonen som sak i kommunestyret den 19.04.18. Saka var bygd på ei tilråding frå Kontrollutvalet som skreiv slik i si saksutgreiing: Med bakgrunnen i utfordringane fylkeskommunen, kommunane og den kommunale revisjon står overfor i samband med kommunereform og regionreform, samt nye oppgåver og utfordringar som utkast til ny kommunelov fordrar, vart det i 2016 sett i verk prosess for å vurdere omorganisering av kommunerevisjonen i Sogn og Fjordane. Det vart sett i gang eit utgreiingsarbeid for å vurdere ei samanslåing av dei tre revisjonseiningane (Sogn og Fjordane2 Revisjon IKS, Kommunerevisjonen i Ytre Sogn og Sunnfjord og Kommunerevisjonen i Nordfjord) til ei felles fylkesdekkande interkommunal revisjonsordning. Endeleg rapport om samanslåing vart lagt fram 15.09.2017.

Den 20.10.2017 fatta representantskapet for SF Revisjon vedtak om å sende saka vidare til kommunane og kontrollutvala for vidare handsaming med tilråding om at dei tre revisjonseiningane blir slått saman til ei ny fylkesdekkande interkommunal revisjonseining i Sogn og Fjordane. På grunn av at det tok lang tid før møtereferatet vart klart, kom ikkje saka til handsaming for kontrollutvalet i 2017. Med bakgrunn i rapporten og tilrådinga som ligg føre frå styringsgruppa, samt det samrøystes vedtaket i representantskapet om å gå inn for samanslåing vil sekretariatet rå til at kontrollutvalet stiller seg bak tilrådinga frå representantskapet i SF Revisjon IKS. Det viktigaste punktet i denne tilrådinga er at kommunane ser positivt på at dei tre revisjonseiningane blir slått saman til ei ny fylkesdekkande interkommunal revisjonseining.

Kommunestyret gjorde slikt samrøystes vedta den 19.04.18: Balestrand kommune sluttar seg til representantskapet i Sogn og Fjordane Revisjon IKS si tilråding i sak 09/17 om samanslåing av dei tre kommunale revisjonseiningane i fylket til ei ny fylkesdekkande kommunal revisjonseining.

Kontrollutvalet har merka seg at representantskapet i SF revisjon meiner at det er betre å organisere samarbeidet som eit interkommunalt selskap, enn eit § 27 samarbeid, men og at representantskapet understrekar at målsettinga om å få til samanslåinga er så tungtvegande at prosessen ikkje må stoppast på grunn av usemje om organisasjonsform.

VURDERING

For å avvikle Sogn og Fjordane Revisjon IKS, må det etter Lov om interkommunale selskap § 32 bli gjort vedtak i kvar av kommunane som har vore med i selskapet. Sitat frå 1. og siste ledd i § 32: Selskapet kan oppløses dersom deltakerne er enige om det. Det enkelte kommunestyre eller fylkesting treffer selv vedtak i saken. Er et interkommunalt selskap deltaker, treffes vedtaket av dets representantskap.

Oppløsning av selskapet må godkjennes av departementet. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av avviklingen.

Vedtaket i kommunane no, er av rein formell karakter, og det er difor ikkje gjort konkrete vurderingar rundt oppløysinga av selskapet og etablering av det nye. Det viktige for Balestrand er at vi handsamar saka formelt, slik at vi ikkje blokkerer for oppløysinga, og at vi sikrar at den nye kommunen får dei tenestene dei skal ha gjennom Vestland Revisjon KO (Vestland Revisjon Kommunale Oppgåvefellesskap). Det nye selskapet er under etablering og vil vere klart frå nyttår 01.01.2020.

Sogn og Fjordane Revisjon IKS har sendt brev til departementet med søknad om godkjenning av det nye selskapet.

Rådmannen tilrår: 1. Balestrand kommune vedtek å avvikle Sogn og Fjordane revisjon IKS 2. Balestrand kommune er innforstått med at funksjonen vert tatt i var av Vestland Revisjon KO, for nye Sogndal kommune, frå 01.01.20.

Saksprotokoll

Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.11.2019 Sak: 89/19

Resultat:

Arkivsak: 19/1265 Tittel: Protokoll - Vedtak om å avvikle av selskapet SF revisjon IKS

Handsaming: Formannskapet kom samla fram til følgjande tilråding.

Tilråding: 1. Balestrand kommune godkjenner vedtak å avvikle Sogn og Fjordane revisjon IKS 2. Balestrand kommune er innforstått med at funksjonen vert tatt i vare av Vestland Revisjon KO, for nye Sogndal kommune, frå 01.01.20.

Samrøystes.

Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: 91888868 6899 BALESTRAND BALESTRAND Telefaks: Saksprotokoll

Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 25.11.2019 Sak: 61/19

Resultat:

Arkivsak: 19/1265 Tittel: Protokoll - Vedtak om å avvikle av selskapet SF revisjon IKS

Handsaming: Kommunestyret røysta over framlagt tilråding.

Vedtak: 1. Balestrand kommune godkjenner vedtak å avvikle Sogn og Fjordane revisjon IKS 2. Balestrand kommune er innforstått med at funksjonen vert tatt i vare av Vestland Revisjon KO, for nye Sogndal kommune, frå 01.01.20.

Samrøystes (16 av 16).

Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: 91888868 6899 BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

SAKSFRAMLEGG

S akshandsamar: Svein Arne Skuggen Hoff Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 19/759

Tilskot til renovering av leikeplassar i bustadområde

Vedlegg: Søknad om tilskot frå Brattland bustadlag Søknad frå Nesse grendelag Søknad frå Tjugum og Esefjorden grendalag Søknad om frå bebuarar i Fjærestadfeltet Bakgrunn: Kommunne har satt opprusting av leikeplassar som eit prioritert tiltak for å styrke bustadattraktiviteten, og har oppmoda innbyggarane til eit samarbeid. Lovheimel:

SAKSOPPLYSNINGAR

Balestrand kommune handsama i kommunestyret 13.06.19 ein søknad frå Øvre Balalii Vel om kr. 100 000 for å etablere ein ny leikeplass i bustadfeltet. Kommunen handsama søknaden og gjorde samrøystes vedtak den 13.06.19: 1. Balestrand kommune gjev Øvre Balalii Vel kr. 75 000 til etablering av ny leikeplass i Øvre Balalii i samsvar med deira søknad 14.15.19. Tilskotet vert finansiert frå disposisjonsfond. Rådmannen får fullmakt til å avklare praktiske forhold kring etablering av leikeplassen.

2. Rådmannen får fullmakt til å utarbeide ein prosjektplan for oppgradering av dei eksisterande leikeplassane i bustadfelta. Rådmannen skal avklare dei konkrete prosjekta i samarbeid med velforeiningar og vurdere behov for økonomiske midlar.

Etter at denne saka vart handsama og i forlenginga av at kommunen gjekk ut med invitasjon til innbyggarane om samarbeid for å ruste opp leikeplassane, har det kome inn 4 nye søknadar. Søknadane er frå:  Nesse grendelag (to leikeplassar)  Brattland Velforeining  Tjugum og Esefjorden Grendelag  Busette Fjærestadfeltet

Kort omtale av dei einskilde søknadane Nessane: På Nessane er det to leikeplassar. Ein i tilknytning til skulen/sambrukshuset og ein i Gjerde bustadfelt. Begge plassane er nedslitte og har stort behov for å bli rusta opp om dei skal vere attraktive stadar å vere på for ungane. Det er ikkje sett i gang noko form for rehabilitering eller dugnadsarbeids frå laget, men dei ser behov for å skifte ut apparat, utstyr. Det er nok og behov for å gjere ein del grunnarbeid om apparata som vert sett opp skal tilfredsstille krav til tryggleik m.m. Dei har vist til ein kostnad for å ruste opp begge plassane på kr. 90 000, og søkjer om kr. 50 000.

Brattland: I Brattland er det ein leikeplass og ei fotballøkke. Det er leikeplassen Brattland bustadlag no søkjer midlar for å ruste opp. Laget har alt gjort ein stor dugnadsinnsats med å rydde og pusse opp leikeutstyr. Dei søkjer midlar for å gjere naudsynte maskinarbeid som dreninering, utbetring av tilkomst, komprimering av massar m.m. Dei legg vekt på at plassen etter opprusting skal ver ein god møteplass både for vaksne og born. Dei søkjer om kr. 95 000.

Skrovlefeltet: Grendelaget har gjort ein innsats med å rydde vegetasjon og stelle området. Dei søkjer om midlar til lift for å reparere nett mot nabo, og til reparasjon av utsyr og kjøp av nye møblar. Dei har ikkje konkretisert ein søknadssum.

Fjærestad Leikeplassen på Fjærestadfeltet var vel den plassen som var mest grodd att, og nesten utilgjengeleg for born og vaksne. No er plassen rydda av bebuarane, og det er alt gjort eit stort grunnarbeid ved å grave ut alt av røter m.m. slik at plassen kan bli satt i satnd med ny masse oppå. Dei søkjer om å få dekka deler av kostnad til maskin for grunnarbeidet og til oppussing og utskifteing av utstyr. Dei legg vekt på at plassen skal vere eion attraktiv møteplass for vaksne og born i eit område med mange born og mange ulike nasjonalitetar. Dei har satt opp eit detaljert kostnadsliste på til saman kr. 98 500. Dei har og stipulert 200 dugnadstimar.

VURDERING

Det kan sjå ut som at det har gitt god effekt at kommunen gjekk ut ganske offenivt og inviterte innbyggarane til å ta eit tak for å betre leikeplassane rundt om i bustadfelta. Fleire har fornya organiseringa av bustadlag/grendelag og fått i gang eit forpliktande samarbeid for å etablere plassane på ny og sikre eit vedlikehald over tid. Det er og svært positivt at det alt har skjedd ganske mykje på tre av dei plassane det no vert søkt midlar til. Det viser at det er vilje og engasjement til å ta dette eit skritt vidare. Det er ikkje berre ei lettvindt løysing å få kjøpt noko utstyr.

Kommunen har vore på synfaring på dei ulike leikeplassane, men har ikkje hatt kapasitet til å etablere eit nærare samarbeid med dei lokale velforeiningane/grendelaga om arbeidet med å ruste opp plassane. Rådmannen har ut frå det som står her, ikkje fulgt opp intensjonane i vedtaket som vart gjort i samband med tilskot til etablering av ny leikeplass i Balalii. Vi har ikkje laga ein handlingsplan for å ruste opp plassane. Det som ligg på bordet er til dels gode og konkrete planar, frå ulike deler av bygda, med framlegg til korleis plassane kan bli meir attraktive både som leikeplass og møteplass i bustadområdet. Dette gir eit heilt anna grunnlag og for kommunen i å kunne drøfte konkrete løysingar og mogleg fysisk hjelp for å få arbeidet gjort. Samtidig er det behov for midlar til å investere i nytt utstyr / reparere gammalt utstyr og gjere naudsynte grunnarbeid.

Rådmannen ser at det er ganske stor skilnad i det bebuarane meiner er naudsynt å gjere. Eg trur det er heilt avgjerande at det vert gjort gode grunnarbeid, om arbeidet skal gje gode plassar som kan fungere etter intensjonane over lang tid. Rådmannen meiner og at det er viktig at det vert tenkt på at plassane skal vere gode møteplassar for folk i alle aldrar og at det og då må prege dei tiltaka som vert gjort.

Rådmannen vil ikkje gjere ei samanlikning av dei ulike plassane og bustdaområda, og sette dei opp mot kvarandre. Vi må bidra til å finne løysingar som kan hjelpe bebuarane til å utvikle leikeplassane til beste for dei som bur der. Rådmannen vil difor gjere framlegg om å stille til rådvelde eit tilskot som nok kan vere ulikt, men som kan dekke brorparten av dei faktiske kostnadane. Det bør være eit vilkår at arbeidet skal skje gjennom dugnad av eit lag /ein organisasjon som tek ansvar for vedlikehaldet frammover. Rådmannen ser at for einskilde leikeplassar kan det vere behov for at kommunen hjelper til, grunna i behov for drenering og kopling til kommunalt nett m.m. I slike tilfeller vil sjølvsagt kommunen prøve å vere ein god samarbeidspart for å få til gode praktiske løysingar.

Kommunen gav i eit vedtak tidlegare i år, eit tilskot på kr. 75.000 for å etabere ein heilt ny leikeplass i Balalii. Støtte til renovering/vedlikehald bør for dei fleste anlegga ikkje vere like omfattande, noko som bør syne att i storleiken på støtte til arbeidet. Rådmannen ser at det er ein del ulikskap mellom anlegga, men gjer likevel framlegg om ein lik sum som ei råme for tilskotet.

Rådmannen tilrår: 1. Balestrand kommune støttar søknad om tilskot til å fornye leikeplassane i kommunen med inntil kr. 50.000 for kvar av plassane: a. Nessane b. Fjærestad c. Brattland d. Skrovlene 2. Kommunen føreset at arbeidet vert gjort på dugnad, og at tilskot vert utbetalt etter framvising av kvittering på faktisk utbetalte kostnadar. 3. Kostnadane vert dekka ved bruk av disponibelt driftsfond.

Saksprotokoll

Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.11.2019 Sak: 90/19

Resultat:

Arkivsak: 19/759 Tittel: Protokoll - Tilskot til renovering av leikeplassar i bustadområde

Handsaming: Formannskapet røysta over framlagd tilråding.

Tilråding: 1. Balestrand kommune støttar søknad om tilskot til å fornye leikeplassane i kommunen med inntil kr. 50.000 for kvar av plassane: a. Nessane b. Fjærestad c. Brattland d. Skrovlene 2. Kommunen føreset at arbeidet vert gjort på dugnad, og at tilskot vert utbetalt etter framvising av kvittering på faktisk utbetalte kostnadar. 3. Kostnadane vert dekka ved bruk av disponibelt driftsfond.

Samrøystes.

Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: 91888868 6899 BALESTRAND BALESTRAND Telefaks: Fra: Einar Målsnes [[email protected]] Til: Postmottak Balestrand [[email protected]] Kopi: Sendt: 26.08.2019 23:28:08 Emne: VS: Brattland bustadlag - søknad om midler til renovering av leikeplass Vedlegg: Brattland Bustadlag - leikeplass.pdf; Prosjektplan 2018 leikeplassen Brattland bustadlag.docx; Tilbud Are - Brattland.jpg

Fra: Einar Målsnes Sendt: mandag 26. august 2019 15.29 Til: '[email protected]' Kopi: 'Arne Halvor Abrahamsen' ; 'Svein Arne Skuggen Hoff' ; 'Harald Offerdal' ; '[email protected]' Emne: Brattland bustadlag ‐ søknad om midler til renovering av leikeplass

Idet vi viser til tidligere samtaler, avisoppslag mm, sendes vedlagt søknad om midler til opparbeiding og renovering av leikeplassen, jfr. vedlagte søknad og kostnadsoverslag fra entrepenør. Vi søker da om inntil NOK 95.000 eks. mva til opparbeiding av leikeplassen i Brattland.

Med hilsen

Einar Målsnes På vegner av Brattland bustadlag

Prosjektplan 2018 for opprusting av leikeplassen i Balestrand bustadlag:

Leikeplassen i Brattland bustadfelt var anlagt av beboerne på regulert fellesområde i feltet siste del av 1980-tallet. Plassen var mye brukt av barna til lek og felles hygge for store og små. Etter at området var opparbeidet på dugnad og maskinarbeid, var det laget sandkasse, dissestativer, benker, bord, lys og området ble brukt som en felles samlingsplass sommer og vinter med b.l.a. julegrantenning , kaffekos for voksne og lek for barna. Etter hvert som barna er blitt voksne har en hatt enklere vedlikehold av plassen, men trangen for en større renovering og utskifting av lekeapparater, rydding av tilgrodd område, er det nå plan å få lekeplassen tilbake til en felles plass slik det var. Nye småbarnsfamilier er kommet til og behovet for lekeplassen er aktualisert igjen.

Det er plan å starte arbeide med rydding av trær og gras høsten 2018. Deretter overflatearbeid med gravemaskin før nye lekeapparater, sandkasse og dissestativ, oppussede benker og bord plasseres ut senhøsten 2018.

@ rlokidc"J018'14,")l•.17.1, • Soknad om mdlar d I7 edlikehald av leikeplassen 1 L}Ii Skrolereltet Balestrand 11.nov. 2019 11 NV 208

Servicetorget

Til Balestrand kommune

SØKNADOM MIDLAR TIL VEDLIKEHALDAV LEIKEPALSSENI SKROVLEFELTET

Grendalaget hadde i vår dugnad der vi tok ned mykje vegetasjon og krypande vekster som vaks inn på grusbana på ballbana. Heile området har og vorte siege ein gong med private kantklippa rar og plenklipparar. Sist veke vart alt av kratt og mindre tre som har vakse opp i området mellom Gnr. 20/9, 20/1/18 og leikeplassen siege ned.

Vi treng mid lar til mellom anna leige av lift slik at vi kan henge opp att nettingen som skjerm ar bana ned mot nabo 20/1/18. Denne har sege ned fleire stader grunna tyngda av snø og uvær gjennom åra og må strekkast opp at og reparerast. Netta i fotballmåla treng og reperasjon.

Vi har og hatt 2 bord med kombinert benk på kvar side som no er vorte so sletne at dei ikkje lenger er eigna for bruk. Innkjøp av nye bord/benkar er difor naudsynt. Ser at nye bord m benk hos AJ produkter kan kjøpast for ca. 2500 kr pr. stk.

For Tjugum og Esefjorden Grendalag

leiar Balestrand kommune

Fjærestadfeltet 21.10.19

Søknad om støtte til opprusting av leikeplassen i Fjærestadfeltet

Vi som bur i Fjærestadfeltet har eit ynskje om å oppgradere leikeplassen vår. Den blei laga på åttitalet, og har ikkje hatt mykje vedlikehald etter det. Det bur fleire ungar i feltet, og vi ser for oss at talet vil auke med åra. Like viktig som å ha ein leikeplass til ungane, er det at vaksne i alle aldrar kan få ein plass å samlast, der alle er velkomne. Tanken er difor å lage leikeplassen slik at den kan vere til glede både for unge og eldre. Vi legg opp til eit varig og vedlikeholdsfritt anlegg gjennom eit omfattande grunnarbeid.

Med dette vil vi difor søke om støtte på 98.500 kr til å rydde opp i, og oppgradere leikeplassen.

Vi er alt i gong med dugnadsarbeidet, og håpar på raskt svar!

Vh

Busette i Fjærestadfeltet

V/Eva Bente Ohma [email protected]

Fjærestad 3, 6899 Balestrand

Vedlegg 1: Skildring av prosjektet

Vedlegg 2: Kostnadsoverslag

Vedlegg 1

Prosjektskildring

Mange av naboane i Fjærestadfeltet har sett med gru på leikeplassen her dei siste åra. Gjerdet rundt er ròte, og øydelagd mange stader, så det er farleg for små born å leike der. Små og store tre og busker har overtatt grunnen, så det minner meir om ein jungel enn ein leikeplass. Laurdag 19 oktober kalla vi inn til allmøte på leikeplassen, der vi tenkte høgt om korleis vi ser for oss at leikeplassen kan bli.

Vi har eit ønske om å behalde ein del av utstyret som står der frå før, men dei må pussast opp litt. Vi ser for oss at den delen som var brukt som fotballbane får fortsette med det. Vi treng å grave opp heile grunnen der; få vekk mangeårig ugras og røtene til trea som står der, og planere så det blir flatt og godt å spele på. Vi vil behalde «klatreveggen», men kjøpe inn eit fotballmål og setje der, så ungane kan bruke bana til å skyte og leike seg med ball.

Det kan hende at vi må grave opp resten av leikeplassen og, den er som sagt overgrodd. Huset med sklie får stå, men den treng ei ny trapp, og deler av taket må skiftast ut. Under huset vil vi lage ei lita sandkasse, med kattenett.

Det vesle røret i hjørnet og den gamle sandkassa vil vi kvitte oss med. På den delen av leikeplassen vil vi lage ein gapahuk med bålplass og benkar. Vi ser for oss at det kan bli ein sosial arena for både store og små.

Det lange røret vil vi og behalde, men ein må kanskje heve det litt, eller eventuelt grave rundt så det blir lettare å komme seg ut av røret når ein har sklidd ned. Vi har og eit ynskje om å male det.

Dissestativet får og stå, men vi må truleg skifte ut tverrbjelken og sjølve dissene.

Gjerdet rundt leikeplassen må vi rive ned, og vi vil sette opp eit nytt. Inngangen vil vi då ha i svingen, så det kan vere mogleg å komme inn på leikeplassen i rullestol, og med barnevogn.

Busker og tre må sagast ned, men vi vil behalde eit par av bjørkene, eit klatretre, og eit par tre ein kan bruke til hengekøyer.

Vi gled oss til å få ein sosial arena for store og små. Takk for hjelpa til å kome i gang Vedlegg 2

LEIKE -OG MØTEPLASS FOR FJÆRESTADFELTET

KOSTNADER materiale, utstyr og innleige

TILTAK KOSTNAD Opparbeiding og masseflytting med gravemaskin + transport 40 t a 650 26 000 Markduk 50m2 1 000 Kunstgras og grus til fotballøkke: 30m2 a kr 350, 5m3 sand a kr 400 transport kr 600 13 100 Subbus til gangareal og sitteplass/gapahuk 6m3 a kr 400 transport 2 400 Stauder til øvre skråning frå veg 24m2 24 stauder a 100kr + toppbark 6m3 a 500kr 5400 Gjerde 10 000 Bålpanne 5 000 Gapahuk 15 000 Ny trapp og skifte av bord til "huset" 2 000 Ny tverrbjelke til dissestativet 1 000 Nye disser 4 000 Fotballmål 10 000 Sandkasse 1 500 Kattenett 1 000 Maling, kostar 1 100 Sum kostnader 98 500

Dugnad på planering, oppsetting av gjerde, oppsetting av gapahuk, planting og såing m.m. Saksprotokoll

Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 25.11.2019 Sak: 62/19

Resultat:

Arkivsak: 19/759 Tittel: Protokoll - Tilskot til renovering av leikeplassar i bustadområde

Handsaming: Kommunestyret kom samla fram til følgjande vedtak.

Vedtak: 1. Balestrand kommune støttar søknad om tilskot til å fornye leikeplassane i kommunen med inntil kr. 50.000 for kvar av plassane: a. Nessane b. Fjærestad c. Brattland d. Skrovlene 2. Kommunen føreset at arbeidet vert gjort på dugnad, og at tilskot vert utbetalt etter framvising av kvittering på faktisk utbetalte kostnadar. Arbeidet skal vere gjennomført i løpet av 2020. 3. Kostnadane vert dekka ved bruk av disponibelt driftsfond.

Samrøystes (16 av 16).

Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: 91888868 6899 BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

SAKSFRAMLEGG

Sakshandsamar: Svein Arne Skuggen Hoff Arkiv: Arkivsaksnr.: 19/1393

Tertialrapport 2.tertial 2019

Vedlegg: Tertialrapport 2.tertial 2019 Hovudboka pr. 30.08.19 Bakgrunn: Rapportering om den økonomiske situasjonen og vurdering av behov for budsjettendringar Lovheimel: Kommunelova §§ 44 og 45

SAKSOPPLYSNINGAR Rådmannen legg fram rapport om rekneskapen i høve til budsjett og den kommunale verksemda etter 2. tertial. Sidan rapporten kjem til politisk handsaming langt ut i 3. tertial, har rådmannen og gjort vurderingar basert på hendingar og rekneskap ut over 2. tertial. Med bakgrunn i dei samla vurderingane, har rådmannen gjort vurderingar for budsjettendringar både i drifta og i investeringar.

VURDERING Kommunen har i fleire hatt ein stram økonomi, og det er gjort store innsparingar over tid. Også inneværende år er det gjort nye grep for å tilpasse drifta. Etter føringar frå kommunestyret i budsjettet for 2019 er det gjennomført utviklingsprosessar der dei tilsette har vore sterkt innvolvert og der målet om god kvalitet for brukarane har vore sentralt. Etter 2. tertil ser vi at det var ein rett strategi å ikkje jobbe med «ostehøvel» då vi la budsjettet for 2019, men sette i gang spesifikke utviklingsprosjekt i deler av tenesten. Utviklingsprosjekta har vist at vi kan ta ut betydelege vinstar av slike målretta endringsprosessar.

Driftsrekneskapen Samla er det svakare vekst i inntektene frå sal av kraft enn det som var forventa og det har kome uforutsette ekstra kostnadar knytt til pensjon og lønsoppgjer. Forventa skatteinngang er om lag som budsjettert.

I budsjettet vart det lagt inn tekstlege føringar om utviklingsprosessar i fleire sektorar. Driftsresultatet viser så langt at ingen av dei tenesteproduserande einingane går i meirforbruk. Det er ein ny og gledeleg situasjon og svært viktig sett i eit lengre økonomisk perspektiv. På sentraladministrasjonen har vi fått auka kostnadar. I hovudsak er dette knytt til ekstra kostnadar knytt til ekstrahjelp, overtid og innleid arbeidskraft for å takle gjennomføring av tiltak som må vere på plass før samanslåinga til nye Sogndal kommune.

Tertialrapporten for 2. tertial vert lagt fram seint på året, og det er difor gjort vurderingar som tek med seg hendingar som og har skjedd langt inn i 3. tertial. For resten av året er det lite tid til å gjere vesentlege innsparingar eller endringar som kan påverke det endelege resultat av drifta i 2019. Rådmannen har difor vald å gjere framlegg om budsjettmessige endringar der vi har eller ser at vi vil få vesentlege meirforbruk eller mindreforbruk. I teksten er det gitt bakgrunn for dei einskilde endringane.

Grunna i samanslåinga og at fylkeskommunen sa opp IKT samarbeidet med kommunane, får kommunane ekstra kostnadar. Dette er knytt til kjøpa av utstyr, ekstra kostnad med innføring av nye system, og dobbelkostnadar ved å måtte drifte to system i ein overgang. Desse kostnadane er ikkje konkretisert og fordelt på kommunane. Rådmannen vonar dei ligg føre før politisk handsaminga av tertialrapporten.

Grunna i vurderingar i tertialrapporten gjer rådmannen framlegg om budsjettmessige endringar på desse områda:

Ansvar Tiltak Meirutgifter/ Meirinntekter/ Mindreinntekter Mindreutgifter 800 Konsesjonskraft 1 000 000 800 Heimfall 1 800 000 800 Pensjonskostnadar 1 000 000 120 Ekstra lønskostnadar og engasjement 1 000 000 190 Ekstra avsetningar 500 000 210 SFO Sagatun skule 200 000 295 Barnevern 200 000 296 NAV auka heimel i ei avgrensa tid 100 000 Frå disposisjonsfond 3 800 000 SUM 4 800 000 4 800 000

Investeringsrekneskapen I 2019 har det vore god framdrift og gjennomføring av vedtekne investeringsprosjekt. Rådmannen har gått gjennom alle prosjekta og gjort vurderingar av råma på dei einskilde, og korleis vi skal takle overgangen til ny kommune for prosjekt som ikkje er avslutta. Rådmannen gjer framlegg om å endre budsjettrammene for prosjekta slik det går fram av tabellen under. Endringane viser at vi ikkje treng auka låneramma for å gjennomføre planlagde og nye investeringsprosjekt.

Prosjekt Meirutgifter/ Meirinntekter/ nr Mindreinntekter Mindreutgifter 101 Ny bil til lokal legevakt 380 000 213 Bygningsmessig opprusting Sagatun skule 20 000 229 Solavskjerming Sagatun skule 70 000 232 Brannstasjon 1 350 000 237 Dagsturhytte Balastølen - «Balabu» 228 000 238 Dagsturhytte Raudmelen – «Baly» 267 000 239 Tursti Raudmelen 83 000 246 Turrute Fjærestadstølen 80 000 248 Dagsturhytte Gulleplenipa – «Dagbu» 300 000 305 Lunde fjordcamp 58 000 727 Reguleringsplan Saurdal 250 000 728 Reguleringsplan Hittun 350 000 Totalt – ordinære prosjekt 2 639 000 717 000 392 VA- pumpestasjon ved Balestrand rådhus 500 000 396 VA-anlegg Villavegen 5 300 000 Totalt VA-sjølvkost 500 000 5 300 000 Redusert låneopptak - 2 878 000 SUM 3 139 000 3 139 000

Rådmannen tilrår:

1. Kommunestyret vedtek slike budsjettendringar i driftsrekneskapen

Ansvar Tiltak Meirutgifter/ Meirinntekter/ Mindreinntekter Mindreutgifter 800 Konsesjonskraft 1 000 000 800 Heimfall 1 800 000 800 Pensjonskostnadar 1 000 000 120 Ekstra lønskostnadar og engasjement 1 000 000 190 Ekstra avsetningar 500 000 210 SFO Sagatun skule 200 000 295 Barnevern 200 000 296 NAV auka heimel i ei avgrensa tid 100 000 Frå disposisjonsfond 3 800 000 SUM 4 800 000 4 800 000

2. Kommunestyret vedtek slike budsjettendringar for investeringsprosjekt

Prosjekt Meirutgifter/ Meirinntekter/ nr Mindreinntekter Mindreutgifter 101 Ny bil til lokal legevakt 380 000 213 Bygningsmessig opprusting Sagatun skule 20 000 229 Solavskjerming Sagatun skule 70 000 232 Brannstasjon 1 350 000 237 Dagsturhytte Balastølen - «Balabu» 228 000 238 Dagsturhytte Raudmelen – «Baly» 267 000 239 Tursti Raudmelen 83 000 246 Turrute Fjærestadstølen 80 000 248 Dagsturhytte Gulleplenipa – «Dagbu» 300 000 305 Lunde fjordcamp 58 000 727 Reguleringsplan Saurdal 250 000 728 Reguleringsplan Hittun 350 000 Totalt – ordinære prosjekt 2 639 000 717 000 392 VA- pumpestasjon ved Balestrand rådhus 500 000 396 VA-anlegg Villavegen 5 300 000 Totalt VA-sjølvkost 500 000 5 300 000 Redusert låneopptak - 2 878 000 SUM 3 139 000 3 139 000

Saksprotokoll

Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.11.2019 Sak: 91/19

Resultat:

Arkivsak: 19/1393 Tittel: Protokoll - Tertialrapport 2.tertial 2019

Handsaming: Formannskapet røysta over framlagd tilråding.

Tilråding: 1. Kommunestyret vedtek slike budsjettendringar i driftsrekneskapen

Ansvar Tiltak Meirutgifter/ Meirinntekter/ Mindreinntekter Mindreutgifter 800 Konsesjonskraft 1 000 000 800 Heimfall 1 800 000 800 Pensjonskostnadar 1 000 000 120 Ekstra lønskostnadar og engasjement 1 000 000 190 Ekstra avsetningar 500 000 210 SFO Sagatun skule 200 000 295 Barnevern 200 000 296 NAV auka heimel i ei avgrensa tid 100 000 Frå disposisjonsfond 3 800 000 SUM 4 800 000 4 800 000

2. Kommunestyret vedtek slike budsjettendringar for investeringsprosjekt

Prosjekt Meirutgifter/ Meirinntekter/ nr Mindreinntekter Mindreutgifter 101 Ny bil til lokal legevakt 380 000 Bygningsmessig opprusting Sagatun 213 20 000 skule

Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: 91888868 6899 BALESTRAND BALESTRAND Telefaks: 229 Solavskjerming Sagatun skule 70 000 232 Brannstasjon 1 350 000 237 Dagsturhytte Balastølen - «Balabu» 228 000 238 Dagsturhytte Raudmelen – «Baly» 267 000 239 Tursti Raudmelen 83 000 246 Turrute Fjærestadstølen 80 000 248 Dagsturhytte Gulleplenipa – «Dagbu» 300 000 305 Lunde fjordcamp 58 000 727 Reguleringsplan Saurdal 250 000 728 Reguleringsplan Hittun 350 000 Totalt – ordinære prosjekt 2 639 000 717 000 392 VA- pumpestasjon ved Balestrand rådhus 500 000 396 VA-anlegg Villavegen 5 300 000 Totalt VA-sjølvkost 500 000 5 300 000 Redusert låneopptak - 2 878 000 SUM 3 139 000 3 139 000

Samrøystes.

Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: 91888868 6899 BALESTRAND BALESTRAND Telefaks: Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019

Bruker: 18RUNNOR Klokken: 13:02 Program: XKOST-A1 Versjon: 17

1 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk Ansvar: 100 POLITISKE ORGAN OG KONTROLLORGAN Teneste: 10011 FOLKEVALDE ORGAN 10508 KILOMETERGODTGJERSLE OPPG.-/AVGIFTSPLIKTIG 3.537 0 0 10509 ANNA LØN 5.128 0 0 10801 GODTGJERSLE ORDFØRAR 510.114 765.200 67 10802 ANDRE FASTE GODTGJERSLER 68.865 104.000 66 10803 MØTEGODTGJERSLE 55.036 140.000 39 10804 TAPT ARBEIDSINNTEKT 4.605 15.000 31 10901 PENSJONSPREMIE KLP 46.777 157.700 30 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 485 0 0 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 31.780 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 73.622 125.300 59 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 3.369 0 0 11002 FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT 0 2.000 0 11152 SERVERING OG REPRESENTASJON 9.425 0 0 11205 UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL 10.279 40.000 26 11303 TELEFON -1.063 5.000 -21 11404 REPRESENTASJONSKOSTNADER 0 30.000 0 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 19.062 10.000 191 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 25.681 30.000 86 11604 DIETT, NATTILLEGG 7.226 0 0 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 1.000 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 2.411 0 0 14701 OVERFØRING TIL ANDRE 27.878 80.000 35 Sum utgifter 904.218 1.505.200 60

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -2.411 0 0 Sum inntekter -2.411 0 0

Sum teneste: 10011 FOLKEVALDE ORGAN 901.807 1.505.200 60

Teneste: 10012 VAL 11001 KONTORMATERIELL 0 60.000 0 11003 DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL 2.291 0 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 573 0 0 Sum utgifter 2.864 60.000 5

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -573 0 0 Sum inntekter -573 0 0

Sum teneste: 10012 VAL 2.291 60.000 4

Teneste: 10013 STØNAD POLITISKE PARTI 14701 OVERFØRING TIL ANDRE 0 46.500 0 Sum utgifter 0 46.500 0

Sum teneste: 10013 STØNAD POLITISKE PARTI 0 46.500 0

Teneste: 11011 REVISJON OG KONTROLLUTVAL 10803 MØTEGODTGJERSLE 3.210 7.600 42 10804 TAPT ARBEIDSINNTEKT 0 18.000 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 340 2.700 13

2 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 11002 FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT 1.275 1.200 106 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 0 45.600 0 11952 MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR 3.500 1.500 233 13701 KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE 88.112 178.000 50 13751 KJØP AV INTERKOMMUNALE TENESTER 168.009 350.900 48 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 64.030 0 0 Sum utgifter 328.477 605.500 54

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -64.030 0 0 Sum inntekter -64.030 0 0

Sum teneste: 11011 REVISJON OG KONTROLLUTVAL 264.446 605.500 44

Teneste: 18013 ELDRERÅD 10803 MØTEGODTGJERSLE 2.620 6.600 40 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 278 700 40 11152 SERVERING OG REPRESENTASJON 0 1.000 0 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 0 1.000 0 Sum utgifter 2.898 9.300 31

Sum teneste: 18013 ELDRERÅD 2.898 9.300 31

Teneste: 18014 YMSE FELLESTILTAK 11002 FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT 3.900 0 0 11952 MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR 459.664 620.000 74 13701 KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE 7.900 0 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 2.950 0 0 Sum utgifter 474.414 620.000 77

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -2.950 0 0 Sum inntekter -2.950 0 0

Sum teneste: 18014 YMSE FELLESTILTAK 471.464 620.000 76

Sum ansvar: 100 POLITISKE ORGAN OG KONTROLLORGAN 1.642.907 2.846.500 58

Ansvar: 120 RÅDMANN/FELLESTENESTER Teneste: 12011 ADMINISTRATIV LEIING 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 2.360.795 4.171.900 57 10301 LØNER ENGASJEMENT 240.074 0 0 10401 OVERTID 138.637 0 0 10508 KILOMETERGODTGJERSLE OPPG.-/AVGIFTSPLIKTIG 1.953 0 0 10509 ANNA LØN 3.311 0 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 250.229 638.400 39 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 2.961 5.600 53 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 170.008 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 314.227 510.700 62 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 18.021 0 0 11001 KONTORMATERIELL 12.575 40.000 31 11002 FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT 10.656 15.000 71 11003 DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL 18.858 15.000 126 11152 SERVERING OG REPRESENTASJON 11.910 15.000 79

3 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 11203 REINGJERINGSMATERIELL 146 0 0 11204 VELFERD 16.795 5.000 336 11205 UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL 16.594 10.000 166 11209 ANNA FORBRUKSMATERIELL 4.075 5.000 82 11302 PORTO 22.948 90.000 26 11303 TELEFON 23.841 40.000 60 11304 DATALINJER OG DATAKOMMUNIKASJON 0 87.000 0 11401 STILLINGSANNONSAR 148.260 140.000 106 11402 KOMMUNAL INFORMASJON 1.624 10.000 16 11403 KUNNGJERINGAR 1.624 10.000 16 11404 REPRESENTASJONSKOSTNADER 354 10.000 4 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 4.478 100.000 4 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 13.357 10.000 134 11604 DIETT, NATTILLEGG 1.445 5.000 29 11701 TRANSPORTMATERIELL INKL. ÅRSAVG. 0 35.000 0 11702 FORSIKRING TRANSPORTMATRIELL 7.672 5.000 153 11703 SKYSS, FERGEKORT, PARKERINGSUTG MM 22.814 0 0 11704 DRIVSTOFF 7.920 10.000 79 11801 ENERGIUTGIFTER 1.530 0 0 11851 PERSONFORSIKRINGAR 113.631 13.000 874 11852 FORSIKRING BYGNING OG MATERIELL 5.560 25.000 22 11901 HUSLEIGE TIL EKSTERNE 680.946 0 0 11952 MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR 212.540 145.000 147 11953 LISENSAR OG ÅRSGEBYR 64.604 70.000 92 11955 IKT LISENSER OG ÅRSGEBYR 470.341 460.000 102 12001 KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER 5.022 0 0 12006 INNBU 0 10.000 0 12201 LEIGE DRIFTSMIDLAR (IKKJE TRANSPORTMIDLAR) 3.231 15.000 22 12302 BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD 368 0 0 12401 SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR 49.082 6.000 818 12404 IKT SERVICE OG DRIFTSAVTALAR 215.259 1.900.000 11 12701 KONSULENTTENESTER 173.422 100.000 173 12702 JURIDISK HJELP 0 100.000 0 12704 BEDRIFTSHELSETENESTE 52.514 100.000 53 13001 KJØP AV STATLEGE TENESTER 129.712 0 0 13501 KJØP AV KOMMUNALE TENESTER 0 65.000 0 13701 KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE 55.251 0 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 318.024 0 0 Sum utgifter 6.399.195 8.992.600 71

16201 AVGIFTSFRITT SAL AV VARER -1.635 0 0 16202 AVGIFTSFRITT SAL AV TENESTER -1.200 0 0 16503 ANNA AVGIFTSPLIKTIG SAL 0 -50.000 0 16901 FORDELTE UTGIFTER 0 -50.000 0 17101 REFUSJON SJUKELØN -41.656 0 0 17102 TRYGDEKONTORET, ANDRE REFUSJONAR -68.900 0 0 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -318.024 0 0 17501 REFUSJON FRÅ KOMMUNAR -12.009 -630.000 2 17701 REFUSJONAR FRÅ ANDRE -3.382 0 0 17901 INTERNE OVERFØRINGAR 0 -20.000 0 Sum inntekter -446.806 -750.000 60

4 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk Sum teneste: 12011 ADMINISTRATIV LEIING 5.952.389 8.242.600 72

Teneste: 12012 SERVICETORGET 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 964.262 1.481.000 65 10102 LØN VAKANSE 6.243 0 0 10302 EKSTRAHJELP 15.602 0 0 10508 KILOMETERGODTGJERSLE OPPG.-/AVGIFTSPLIKTIG 154 0 0 10509 ANNA LØN 2.928 0 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 92.185 228.100 40 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 1.456 2.800 52 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 62.888 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 113.876 181.500 63 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 6.666 0 0 11001 KONTORMATERIELL 1.848 0 0 11205 UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL 39 0 0 11303 TELEFON -2.342 0 0 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 1.183 0 0 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 4.000 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN -114 0 0 Sum utgifter 1.266.874 1.897.400 67

17101 REFUSJON SJUKELØN -36.121 0 0 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP 114 0 0 Sum inntekter -36.007 0 0

Sum teneste: 12012 SERVICETORGET 1.230.867 1.897.400 65

Teneste: 13011 BALESTRAND RÅDHUS 11801 ENERGIUTGIFTER 89.521 160.000 56 11901 HUSLEIGE TIL EKSTERNE 0 776.400 0 12302 BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD 0 244.800 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 22.380 0 0 Sum utgifter 111.901 1.181.200 9

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -22.380 0 0 Sum inntekter -22.380 0 0

Sum teneste: 13011 BALESTRAND RÅDHUS 89.521 1.181.200 8

Teneste: 28512 TENESTER UTANFOR ORDINÆRT KOMMUNALT TENESTEOMRÅDE 13701 KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE 4.044 0 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 1.011 0 0 14701 OVERFØRING TIL ANDRE 10.000 0 0 Sum utgifter 15.055 0 0

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -1.011 0 0 Sum inntekter -1.011 0 0

Sum teneste: 28512 TENESTER UTANFOR ORDINÆRT KOMMUNALT TENESTEOMRÅDE14.044 0 0

Teneste: 39011 KYRKJELEG ADMINISTRASJON 12903 FORDELTE INTERNE KOSTNADER 0 20.000 0

5 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 14701 OVERFØRING TIL ANDRE 1.215.825 1.621.100 75 Sum utgifter 1.215.825 1.641.100 74

Sum teneste: 39011 KYRKJELEG ADMINISTRASJON 1.215.825 1.641.100 74

Teneste: 39211 ANDRE RELIGIØSE FØREMÅL 14701 OVERFØRING TIL ANDRE 4.554 170.000 3 Sum utgifter 4.554 170.000 3

Sum teneste: 39211 ANDRE RELIGIØSE FØREMÅL 4.554 170.000 3

Sum ansvar: 120 RÅDMANN/FELLESTENESTER 8.507.200 13.132.300 65

Ansvar: 190 TILLEGGSLØYVINGAR OG NYE LØYVINGAR Teneste: 19019 ANDRE LØYVINGAR 10502 LÆRLINGAR 0 100.000 0 14901 AVSETTE TILLEGGSLØYVINGAR 0 2.500.000 0 Sum utgifter 0 2.600.000 0

Sum teneste: 19019 ANDRE LØYVINGAR 0 2.600.000 0

Sum ansvar: 190 TILLEGGSLØYVINGAR OG NYE LØYVINGAR 0 2.600.000 0

Ansvar: 200 OPPVEKSTKONTORET Teneste: 12011 ADMINISTRATIV LEIING 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 474.819 761.500 62 10508 KILOMETERGODTGJERSLE OPPG.-/AVGIFTSPLIKTIG 264 3.000 9 10509 ANNA LØN 2.928 0 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 46.067 117.700 39 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 485 900 54 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 31.297 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 55.604 93.600 59 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 3.318 0 0 11001 KONTORMATERIELL 0 1.000 0 11152 SERVERING OG REPRESENTASJON 0 5.000 0 11204 VELFERD 0 1.000 0 11205 UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL 1.689 7.000 24 11303 TELEFON -744 6.000 -12 11403 KUNNGJERINGAR 0 6.000 0 11404 REPRESENTASJONSKOSTNADER 0 1.000 0 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 5.580 4.000 140 11601 KILOMETERGODTGJERSLE OPPLÆRING 0 5.000 0 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 1.743 5.000 35 11604 DIETT, NATTILLEGG 0 1.000 0 11703 SKYSS, FERGEKORT, PARKERINGSUTG MM 3.486 3.000 116 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 1.300 0 13701 KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE 800 0 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 1.131 33.200 3 Sum utgifter 628.467 1.056.200 60

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -1.131 0 0 Sum inntekter -1.131 0 0

6 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk

Sum teneste: 12011 ADMINISTRATIV LEIING 627.336 1.056.200 59

Teneste: 20111 BARNEHAGAR 11051 UNDERVISNINGSMATERIELL 278 0 0 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 2.895 0 0 12006 INNBU 96.000 0 0 13501 KJØP AV KOMMUNALE TENESTER 6.000 25.000 24 13701 KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE 37.741 0 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 33.435 0 0 Sum utgifter 176.349 25.000 705

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -33.435 0 0 19504 BRUK AV BUNDNE FOND -118.973 0 0 Sum inntekter -152.409 0 0

Sum teneste: 20111 BARNEHAGAR 23.941 25.000 96

Teneste: 20211 GRUNNSKULE 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 2.175 10.000 22 13501 KJØP AV KOMMUNALE TENESTER 1.314.366 2.320.000 57 13701 KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE 20.000 0 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 5.000 0 0 15504 AVSETT BUNDNE FOND 34.000 0 0 Sum utgifter 1.375.541 2.330.000 59

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -5.000 0 0 17301 FYLKESKOMMUNALE REFUSJONAR -34.000 -30.000 113 Sum inntekter -39.000 -30.000 130

Sum teneste: 20211 GRUNNSKULE 1.336.541 2.300.000 58

Teneste: 21311 VAKSENOPPLÆRING 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 478.312 854.500 56 10201 SJUKEVIKAR 0 5.000 0 10203 ANDRE VIKARUTGIFTER 3.977 10.000 40 10301 LØNER ENGASJEMENT 37.057 0 0 10508 KILOMETERGODTGJERSLE OPPG.-/AVGIFTSPLIKTIG 431 4.000 11 10509 ANNA LØN 855 0 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 47.874 134.500 36 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 859 1.900 45 10903 PENSJONSPREMIE SPK 2.503 0 0 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 32.525 0 0 10905 EKSTRA AVSETT PENSJON STP 441 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 60.618 107.100 57 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 3.494 0 0 11001 KONTORMATERIELL 0 3.000 0 11003 DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL 0 1.000 0 11051 UNDERVISNINGSMATERIELL 1.812 3.000 60 11053 LÆREMIDDEL 3.739 10.000 37 11101 MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL 65 0 0 11151 MATVARER 1.348 2.000 67

7 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 11204 VELFERD 433 0 0 11205 UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL 396 0 0 11209 ANNA FORBRUKSMATERIELL 194 1.000 19 11303 TELEFON 856 3.000 29 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 1.359 10.000 14 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 3.489 5.000 70 11703 SKYSS, FERGEKORT, PARKERINGSUTG MM 0 20.000 0 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 2.100 0 11901 HUSLEIGE TIL EKSTERNE 30.000 65.000 46 11953 LISENSAR OG ÅRSGEBYR 2.450 10.000 25 11954 GEBYR 585 0 0 12006 INNBU 159 0 0 12401 SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR 684 0 0 13501 KJØP AV KOMMUNALE TENESTER 600 0 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 5.592 0 0 Sum utgifter 722.710 1.252.100 58

16201 AVGIFTSFRITT SAL AV VARER -20.600 0 0 17001 STATLEGE REFUSJONAR -905.600 -827.000 110 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -5.592 0 0 Sum inntekter -931.792 -827.000 113

Sum teneste: 21311 VAKSENOPPLÆRING -209.082 425.100 -49

Teneste: 28513 KRINGSJÅ LEIRSKULE 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 672.665 1.060.000 63 10105 AVTALEFESTA TILLEGG 0 17.000 0 10201 SJUKEVIKAR 0 10.000 0 10203 ANDRE VIKARUTGIFTER 30.470 3.000 1016 10302 EKSTRAHJELP 19.094 0 0 10401 OVERTID 47.415 0 0 10508 KILOMETERGODTGJERSLE OPPG.-/AVGIFTSPLIKTIG 405 0 0 10509 ANNA LØN 2.794 0 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 764 4.600 17 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 1.311 2.600 50 10903 PENSJONSPREMIE SPK 83.510 141.000 59 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 519 0 0 10905 EKSTRA AVSETT PENSJON STP 14.728 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 90.993 122.600 74 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 1.616 0 0 11001 KONTORMATERIELL 0 4.000 0 11051 UNDERVISNINGSMATERIELL 9.779 0 0 11053 LÆREMIDDEL 335 20.000 2 11205 UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL 995 0 0 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 3.571 4.000 89 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 4.277 5.000 86 11604 DIETT, NATTILLEGG 1.872 0 0 11704 DRIVSTOFF 1.229 0 0 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 1.400 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 3.336 0 0 15002 MORARENTER 6 0 0 Sum utgifter 991.685 1.395.200 71

8 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk

16202 AVGIFTSFRITT SAL AV TENESTER -589.230 -1.190.000 50 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -3.336 0 0 17701 REFUSJONAR FRÅ ANDRE 0 -333.000 0 Sum inntekter -592.566 -1.523.000 39

Sum teneste: 28513 KRINGSJÅ LEIRSKULE 399.119 -127.800 -312

Sum ansvar: 200 OPPVEKSTKONTORET 2.177.854 3.678.500 59

Ansvar: 210 SAGATUN SKULE Teneste: 20211 GRUNNSKULE 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 7.306.777 10.653.700 69 10102 LØN VAKANSE 27.849 0 0 10105 AVTALEFESTA TILLEGG 171.972 294.200 58 10201 SJUKEVIKAR 261.725 150.000 174 10202 FERIEVIKAR 4.299 25.000 17 10203 ANDRE VIKARUTGIFTER 197.320 300.000 66 10204 OPPLÆRINGSVIKAR 0 50.000 0 10301 LØNER ENGASJEMENT 152.845 251.500 61 10302 EKSTRAHJELP 3.091 15.000 21 10401 OVERTID 15.071 30.000 50 10502 LÆRLINGAR 153.297 0 0 10508 KILOMETERGODTGJERSLE OPPG.-/AVGIFTSPLIKTIG 1.253 5.000 25 10509 ANNA LØN 68.360 30.000 228 10901 PENSJONSPREMIE KLP 124.865 315.600 40 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 13.471 29.800 45 10903 PENSJONSPREMIE SPK 792.110 1.278.600 62 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 84.861 0 0 10905 EKSTRA AVSETT PENSJON STP 139.702 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 899.548 1.413.000 64 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 23.804 0 0 11001 KONTORMATERIELL 47.797 25.000 191 11002 FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT 4.343 10.000 43 11003 DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL 5.880 0 0 11051 UNDERVISNINGSMATERIELL 182.315 200.000 91 11052 SKULEBIBLIOTEK 249 5.000 5 11053 LÆREMIDDEL 8.412 60.000 14 11054 MATVARER - UNDERVISNING 20.255 40.000 51 11101 MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL 95 2.500 4 11151 MATVARER 4.377 5.000 88 11152 SERVERING OG REPRESENTASJON 0 3.500 0 11202 TEKSTILAR 0 3.000 0 11203 REINGJERINGSMATERIELL 202 1.500 13 11204 VELFERD 4.558 10.000 46 11205 UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL 19.095 31.000 62 11209 ANNA FORBRUKSMATERIELL 5.771 20.000 29 11302 PORTO 274 3.000 9 11303 TELEFON 25.260 20.000 126 11404 REPRESENTASJONSKOSTNADER 0 2.000 0 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 6.511 15.000 43 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 10.364 25.000 41

9 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 11604 DIETT, NATTILLEGG 6.550 10.000 66 11651 FASTE GODTGJERSLER 0 2.000 0 11703 SKYSS, FERGEKORT, PARKERINGSUTG MM 74.769 85.000 88 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 14.400 0 11901 HUSLEIGE TIL EKSTERNE 0 11.500 0 11952 MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR 6.141 25.000 25 11953 LISENSAR OG ÅRSGEBYR 30.492 171.000 18 11954 GEBYR 419 800 52 11955 IKT LISENSER OG ÅRSGEBYR 122.648 0 0 12001 KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER 0 10.000 0 12002 UTSTYR KJØKKEN OG VASKERI 3.931 10.000 39 12006 INNBU 24.496 30.000 82 12201 LEIGE DRIFTSMIDLAR (IKKJE TRANSPORTMIDLAR) 25.120 51.000 49 12304 VEDLIKEHALD UTSTYR 0 1.000 0 12401 SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR 0 356.000 0 12602 VASK AV TEKSTILAR 0 1.000 0 12701 KONSULENTTENESTER 2.920 20.000 15 12903 FORDELTE INTERNE KOSTNADER 0 95.000 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 89.826 100.000 90 14701 OVERFØRING TIL ANDRE 49.272 60.000 82 15002 MORARENTER 112 0 0 Sum utgifter 11.224.673 16.376.600 69

17001 STATLEGE REFUSJONAR -668.826 -804.000 83 17101 REFUSJON SJUKELØN -888.013 0 0 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -89.826 0 0 17701 REFUSJONAR FRÅ ANDRE -8.999 0 0 17901 INTERNE OVERFØRINGAR 0 -150.000 0 19504 BRUK AV BUNDNE FOND -43.785 0 0 Sum inntekter -1.699.449 -954.000 178

Sum teneste: 20211 GRUNNSKULE 9.525.224 15.422.600 62

Teneste: 21511 SKULEFRITIDSTILBOD 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 246.307 213.600 115 10201 SJUKEVIKAR 5.591 25.000 22 10202 FERIEVIKAR 5.226 3.000 174 10203 ANDRE VIKARUTGIFTER 4.838 15.000 32 10204 OPPLÆRINGSVIKAR 0 1.500 0 10302 EKSTRAHJELP 1.079 1.500 72 10901 PENSJONSPREMIE KLP 25.215 40.000 63 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 860 3.700 23 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 17.131 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 24.314 32.200 76 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 1.816 0 0 11001 KONTORMATERIELL 0 300 0 11002 FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT 0 200 0 11051 UNDERVISNINGSMATERIELL 91 3.500 3 11151 MATVARER 292 2.000 15 11201 ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL. 0 2.000 0 11209 ANNA FORBRUKSMATERIELL 0 6.000 0 11303 TELEFON 0 1.500 0

10 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 0 1.500 0 11603 DIETT, NATTILLEGG OPPLÆRING 0 1.000 0 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 700 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 23 1.000 2 Sum utgifter 332.782 355.200 94

16001 EIGENBETALING BRUKARAR -74.966 -130.000 58 17101 REFUSJON SJUKELØN -71.356 0 0 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -23 0 0 Sum inntekter -146.345 -130.000 113

Sum teneste: 21511 SKULEFRITIDSTILBOD 186.437 225.200 83

Teneste: 22312 SKULESKYSS 11703 SKYSS, FERGEKORT, PARKERINGSUTG MM 106.458 195.000 55 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 13.201 0 0 Sum utgifter 119.659 195.000 61

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -13.201 0 0 Sum inntekter -13.201 0 0

Sum teneste: 22312 SKULESKYSS 106.458 195.000 55

Sum ansvar: 210 SAGATUN SKULE 9.818.119 15.842.800 62

Ansvar: 211 FJORDTUN OPPVEKSTSENTER Teneste: 20111 BARNEHAGAR 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 872.247 1.283.700 68 10201 SJUKEVIKAR 102.100 8.000 1276 10202 FERIEVIKAR 1.180 15.000 8 10203 ANDRE VIKARUTGIFTER 14.613 8.000 183 10508 KILOMETERGODTGJERSLE OPPG.-/AVGIFTSPLIKTIG 22 500 4 10901 PENSJONSPREMIE KLP 89.050 202.500 44 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 1.949 3.700 53 10903 PENSJONSPREMIE SPK 5.837 0 0 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 60.502 0 0 10905 EKSTRA AVSETT PENSJON STP 1.029 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 102.319 161.300 63 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 6.522 0 0 11001 KONTORMATERIELL 0 1.000 0 11002 FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT 0 500 0 11051 UNDERVISNINGSMATERIELL 37.130 15.000 248 11101 MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL 0 300 0 11151 MATVARER 2.636 0 0 11202 TEKSTILAR 0 500 0 11203 REINGJERINGSMATERIELL 237 300 79 11204 VELFERD 933 0 0 11209 ANNA FORBRUKSMATERIELL 1.121 1.000 112 11303 TELEFON 1.475 1.500 98 11304 DATALINJER OG DATAKOMMUNIKASJON 8.250 13.000 63 11404 REPRESENTASJONSKOSTNADER 0 500 0 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 0 5.000 0

11 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 11601 KILOMETERGODTGJERSLE OPPLÆRING 0 3.000 0 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 144 5.000 3 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 4.700 0 11952 MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR 204 0 0 12006 INNBU 0 2.000 0 12503 MATERIALKOSTNADER, UTSTYR 0 300 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 12.470 0 0 Sum utgifter 1.321.971 1.736.300 76

16001 EIGENBETALING BRUKARAR -171.493 -220.000 78 16003 EIGENBETALING DAGOPPHALD -3.356 0 0 17101 REFUSJON SJUKELØN -121.196 0 0 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -12.470 0 0 19504 BRUK AV BUNDNE FOND -36.920 0 0 Sum inntekter -345.435 -220.000 157

Sum teneste: 20111 BARNEHAGAR 976.535 1.516.300 64

Teneste: 20112 MATPENGAR - FORELDREBETALING 11151 MATVARER -1.427 0 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 2.376 0 0 Sum utgifter 950 0 0

16001 EIGENBETALING BRUKARAR -19.051 -21.600 88 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -2.376 0 0 Sum inntekter -21.427 -21.600 99

Sum teneste: 20112 MATPENGAR - FORELDREBETALING -20.478 -21.600 95

Teneste: 20211 GRUNNSKULE 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 385.145 720.500 53 10105 AVTALEFESTA TILLEGG 10.863 17.200 63 10201 SJUKEVIKAR 1.753 6.000 29 10203 ANDRE VIKARUTGIFTER 1.374 4.000 34 10508 KILOMETERGODTGJERSLE OPPG.-/AVGIFTSPLIKTIG 155 1.000 16 10901 PENSJONSPREMIE KLP 11.644 42.900 27 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 442 1.300 34 10903 PENSJONSPREMIE SPK 33.135 60.200 55 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 7.911 0 0 10905 EKSTRA AVSETT PENSJON STP 5.844 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 46.470 90.400 51 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 1.458 0 0 11001 KONTORMATERIELL 0 1.000 0 11051 UNDERVISNINGSMATERIELL 18.446 24.000 77 11151 MATVARER 0 500 0 11205 UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL 139 0 0 11303 TELEFON 556 1.500 37 11304 DATALINJER OG DATAKOMMUNIKASJON 16.500 20.000 83 11404 REPRESENTASJONSKOSTNADER 0 500 0 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 0 2.000 0 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 1.061 4.000 27 11604 DIETT, NATTILLEGG 0 2.000 0

12 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 11703 SKYSS, FERGEKORT, PARKERINGSUTG MM 3.514 500 703 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 400 0 11952 MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR 754 0 0 11953 LISENSAR OG ÅRSGEBYR 800 3.000 27 12001 KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER 490 0 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 5.134 0 0 Sum utgifter 553.588 1.002.900 55

17101 REFUSJON SJUKELØN 465 0 0 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -5.134 0 0 Sum inntekter -4.669 0 0

Sum teneste: 20211 GRUNNSKULE 548.919 1.002.900 55

Teneste: 21511 SKULEFRITIDSTILBOD 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 2.322 26.200 9 10901 PENSJONSPREMIE KLP 186 4.000 5 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 6 0 0 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 127 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 267 3.200 8 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 13 0 0 Sum utgifter 2.921 33.400 9

16001 EIGENBETALING BRUKARAR -35.190 -71.700 49 Sum inntekter -35.190 -71.700 49

Sum teneste: 21511 SKULEFRITIDSTILBOD -32.269 -38.300 84

Teneste: 22312 SKULESKYSS 11703 SKYSS, FERGEKORT, PARKERINGSUTG MM 6.188 15.000 41 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 743 0 0 Sum utgifter 6.931 15.000 46

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -743 0 0 Sum inntekter -743 0 0

Sum teneste: 22312 SKULESKYSS 6.188 15.000 41

Sum ansvar: 211 FJORDTUN OPPVEKSTSENTER 1.478.895 2.474.300 60

Ansvar: 220 SAGATUN BARNEHAGE Teneste: 20111 BARNEHAGAR 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 3.367.060 5.443.200 62 10102 LØN VAKANSE 34.763 0 0 10105 AVTALEFESTA TILLEGG 4.938 13.500 37 10201 SJUKEVIKAR 43.213 100.000 43 10202 FERIEVIKAR 55.275 40.000 138 10203 ANDRE VIKARUTGIFTER 83.758 0 0 10302 EKSTRAHJELP 6.586 0 0 10508 KILOMETERGODTGJERSLE OPPG.-/AVGIFTSPLIKTIG 231 0 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 337.819 861.900 39 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 6.618 11.800 56

13 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 229.510 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 416.605 685.900 61 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 24.328 0 0 11001 KONTORMATERIELL 885 20.000 4 11002 FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT 399 10.000 4 11051 UNDERVISNINGSMATERIELL 36.395 65.000 56 11101 MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL 1.352 5.000 27 11151 MATVARER 159 0 0 11152 SERVERING OG REPRESENTASJON 3.095 9.000 34 11202 TEKSTILAR 400 0 0 11203 REINGJERINGSMATERIELL 4.344 3.000 145 11204 VELFERD 7.452 10.000 75 11205 UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL 3.596 0 0 11209 ANNA FORBRUKSMATERIELL 3.022 0 0 11303 TELEFON 4.278 6.000 71 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 3.851 30.000 13 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 1.571 5.000 31 11703 SKYSS, FERGEKORT, PARKERINGSUTG MM 0 10.000 0 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 16.800 0 11952 MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR 543 0 0 11953 LISENSAR OG ÅRSGEBYR 32.589 25.000 130 12001 KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER 314 0 0 12002 UTSTYR KJØKKEN OG VASKERI 15.605 20.000 78 12006 INNBU 10.425 25.000 42 12701 KONSULENTTENESTER 2.100 5.000 42 12704 BEDRIFTSHELSETENESTE 783 5.000 16 13501 KJØP AV KOMMUNALE TENESTER 4.708 0 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 26.088 0 0 Sum utgifter 4.774.654 7.426.100 64

16001 EIGENBETALING BRUKARAR -724.063 -990.000 73 16003 EIGENBETALING DAGOPPHALD -1.289 -3.000 43 17101 REFUSJON SJUKELØN -7.486 -150.000 5 17102 TRYGDEKONTORET, ANDRE REFUSJONAR 0 -10.000 0 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -26.088 0 0 19504 BRUK AV BUNDNE FOND -9.695 0 0 Sum inntekter -768.621 -1.153.000 67

Sum teneste: 20111 BARNEHAGAR 4.006.033 6.273.100 64

Teneste: 20112 MATPENGAR - FORELDREBETALING 11151 MATVARER 115.576 0 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 17.313 0 0 Sum utgifter 132.889 0 0

16001 EIGENBETALING BRUKARAR -123.404 0 0 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -17.313 0 0 Sum inntekter -140.717 0 0

Sum teneste: 20112 MATPENGAR - FORELDREBETALING -7.829 0 0

Teneste: 21111 STYRKA BARNEHAGETILBOD

14 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 129.382 0 0 10201 SJUKEVIKAR 6.709 10.000 67 10202 FERIEVIKAR 3.864 0 0 10203 ANDRE VIKARUTGIFTER 5.577 0 0 10301 LØNER ENGASJEMENT 0 98.900 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 14.623 16.800 87 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 397 0 0 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 9.935 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 16.676 13.300 125 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 1.053 0 0 Sum utgifter 188.215 139.000 135

17101 REFUSJON SJUKELØN -6.469 0 0 Sum inntekter -6.469 0 0

Sum teneste: 21111 STYRKA BARNEHAGETILBOD 181.746 139.000 131

Sum ansvar: 220 SAGATUN BARNEHAGE 4.179.951 6.412.100 65

Ansvar: 230 PPT-KONTORET Teneste: 20212 PPT - GRUNNSKULE 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT -1.021 0 0 11001 KONTORMATERIELL 0 10.000 0 11002 FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT 0 1.000 0 11053 LÆREMIDDEL 0 1.000 0 11204 VELFERD 280 0 0 11205 UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL 0 2.000 0 11302 PORTO 0 500 0 11303 TELEFON 0 1.000 0 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 0 4.000 0 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 0 8.000 0 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 1.100 0 12001 KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER 0 1.000 0 12701 KONSULENTTENESTER 0 20.000 0 13501 KJØP AV KOMMUNALE TENESTER 223.042 470.000 47 Sum utgifter 222.300 519.600 43

17101 REFUSJON SJUKELØN -5.019 0 0 Sum inntekter -5.019 0 0

Sum teneste: 20212 PPT - GRUNNSKULE 217.281 519.600 42

Sum ansvar: 230 PPT-KONTORET 217.281 519.600 42

Ansvar: 250 KULTURSKULEN Teneste: 38311 KULTURSKULE 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 93.276 96.800 96 10509 ANNA LØN 21.426 50.000 43 10901 PENSJONSPREMIE KLP 8.924 22.600 39 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 971 900 108 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 6.063 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 13.207 18.100 73

15 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 643 0 0 11001 KONTORMATERIELL 0 1.000 0 11002 FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT 0 500 0 11051 UNDERVISNINGSMATERIELL 0 5.000 0 11053 LÆREMIDDEL 0 1.500 0 11151 MATVARER 0 2.000 0 11152 SERVERING OG REPRESENTASJON 0 1.000 0 11204 VELFERD 0 1.000 0 11209 ANNA FORBRUKSMATERIELL 700 1.500 47 11302 PORTO 0 500 0 11303 TELEFON 0 1.000 0 11304 DATALINJER OG DATAKOMMUNIKASJON 0 500 0 11403 KUNNGJERINGAR 0 1.000 0 11404 REPRESENTASJONSKOSTNADER 0 1.000 0 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 1.652 7.000 24 11601 KILOMETERGODTGJERSLE OPPLÆRING 0 1.000 0 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 0 3.000 0 11651 FASTE GODTGJERSLER 0 1.000 0 11703 SKYSS, FERGEKORT, PARKERINGSUTG MM 0 500 0 11801 ENERGIUTGIFTER 0 500 0 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 200 0 11952 MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR 0 9.000 0 11953 LISENSAR OG ÅRSGEBYR 6.275 5.000 126 11955 IKT LISENSER OG ÅRSGEBYR 1.650 0 0 12001 KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER 0 1.000 0 12304 VEDLIKEHALD UTSTYR 0 1.000 0 12601 REINHALD, KJØPTE TENESTER 0 2.000 0 13501 KJØP AV KOMMUNALE TENESTER 96.596 0 0 13701 KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE 33.500 180.000 19 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 373 0 0 Sum utgifter 285.256 417.100 68

16001 EIGENBETALING BRUKARAR -50.687 -70.000 72 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -373 0 0 19504 BRUK AV BUNDNE FOND -14.350 0 0 Sum inntekter -65.410 -70.000 93

Sum teneste: 38311 KULTURSKULE 219.845 347.100 63

Sum ansvar: 250 KULTURSKULEN 219.845 347.100 63

Ansvar: 260 BIBLIOTEKET Teneste: 37011 BIBLIOTEK 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 161.437 255.000 63 10203 ANDRE VIKARUTGIFTER 7.754 11.000 70 10508 KILOMETERGODTGJERSLE OPPG.-/AVGIFTSPLIKTIG 179 0 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 16.080 41.000 39 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 485 900 54 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 10.925 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 19.709 32.600 60 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 1.158 0 0 11001 KONTORMATERIELL 3.378 1.500 225

16 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 11002 FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT 1.233 2.000 62 11051 UNDERVISNINGSMATERIELL 189 0 0 11054 MATVARER - UNDERVISNING 258 0 0 11151 MATVARER 543 0 0 11205 UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL 363 0 0 11209 ANNA FORBRUKSMATERIELL 79 0 0 11302 PORTO 6.750 14.000 48 11303 TELEFON 950 1.400 68 11304 DATALINJER OG DATAKOMMUNIKASJON 7.430 0 0 11404 REPRESENTASJONSKOSTNADER 149 0 0 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 6.640 13.000 51 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 1.180 6.000 20 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 700 0 11952 MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR 1.300 1.500 87 11953 LISENSAR OG ÅRSGEBYR 8.680 18.000 48 12001 KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER 2.107 3.000 70 12005 BØKER, KUNST 33.233 50.000 66 12006 INNBU 0 4.000 0 12503 MATERIALKOSTNADER, UTSTYR 232 0 0 13701 KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE 9.512 18.000 53 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 5.844 0 0 Sum utgifter 307.777 473.600 65

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -5.844 0 0 Sum inntekter -5.844 0 0

Sum teneste: 37011 BIBLIOTEK 301.933 473.600 64

Sum ansvar: 260 BIBLIOTEKET 301.933 473.600 64

Ansvar: 262 KULTUR Teneste: 18016 UNGDOMSRÅD 10508 KILOMETERGODTGJERSLE OPPG.-/AVGIFTSPLIKTIG 0 1.000 0 11152 SERVERING OG REPRESENTASJON 0 2.000 0 11204 VELFERD 0 2.000 0 11304 DATALINJER OG DATAKOMMUNIKASJON 0 10.000 0 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 10.000 7.000 143 11702 FORSIKRING TRANSPORTMATRIELL 972 0 0 Sum utgifter 10.972 22.000 50

Sum teneste: 18016 UNGDOMSRÅD 10.972 22.000 50

Teneste: 23111 AKTIVITETSTILBOD BARN OG UNGE 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 0 80.900 0 10102 LØN VAKANSE 5.917 0 0 10105 AVTALEFESTA TILLEGG 1.129 0 0 10203 ANDRE VIKARUTGIFTER 0 4.000 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 484 13.100 4 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 0 900 0 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 329 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 640 10.500 6 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 35 0 0

17 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 11151 MATVARER 278 0 0 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 2.859 0 0 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 0 500 0 11703 SKYSS, FERGEKORT, PARKERINGSUTG MM 1.014 0 0 11852 FORSIKRING BYGNING OG MATERIELL 1.374 600 229 11952 MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR 3.500 1.000 350 11954 GEBYR 1.050 0 0 12503 MATERIALKOSTNADER, UTSTYR 3.765 30.000 13 13701 KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE 5.500 2.000 275 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 1.082 0 0 14701 OVERFØRING TIL ANDRE 3.000 0 0 15002 MORARENTER 57 0 0 Sum utgifter 32.014 143.500 22

16301 LEIGEINNTEKTER -1.000 -2.000 50 17101 REFUSJON SJUKELØN -1.400 0 0 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -1.082 0 0 Sum inntekter -3.482 -2.000 174

Sum teneste: 23111 AKTIVITETSTILBOD BARN OG UNGE 28.532 141.500 20

Teneste: 37311 KINO 14701 OVERFØRING TIL ANDRE 40.000 40.000 100 Sum utgifter 40.000 40.000 100

Sum teneste: 37311 KINO 40.000 40.000 100

Teneste: 37511 MUSEER - BYGDEBOK 12005 BØKER, KUNST 96.212 0 0 14701 OVERFØRING TIL ANDRE 0 110.000 0 Sum utgifter 96.212 110.000 87

16201 AVGIFTSFRITT SAL AV VARER -1.500 0 0 Sum inntekter -1.500 0 0

Sum teneste: 37511 MUSEER - BYGDEBOK 94.712 110.000 86

Teneste: 37711 KUNSTFORMIDLING 14701 OVERFØRING TIL ANDRE 100.000 0 0 14705 TILSKOT BALEJAZZ 0 100.000 0 Sum utgifter 100.000 100.000 100

Sum teneste: 37711 KUNSTFORMIDLING 100.000 100.000 100

Teneste: 38011 IDRETT 14701 OVERFØRING TIL ANDRE 75.000 75.000 100 Sum utgifter 75.000 75.000 100

Sum teneste: 38011 IDRETT 75.000 75.000 100

Teneste: 38511 ANDRE KULTURAKTIVITETAR 10102 LØN VAKANSE 16.800 0 0

18 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 10901 PENSJONSPREMIE KLP 1.376 0 0 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 935 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 1.927 0 0 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 99 0 0 11151 MATVARER 0 500 0 11152 SERVERING OG REPRESENTASJON 0 1.000 0 11209 ANNA FORBRUKSMATERIELL 0 1.000 0 11403 KUNNGJERINGAR 0 1.000 0 11404 REPRESENTASJONSKOSTNADER 0 1.000 0 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 0 1.000 0 11703 SKYSS, FERGEKORT, PARKERINGSUTG MM 374 0 0 11852 FORSIKRING BYGNING OG MATERIELL 0 500 0 12601 REINHALD, KJØPTE TENESTER 0 3.000 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 45 0 0 14701 OVERFØRING TIL ANDRE 74.322 80.000 93 Sum utgifter 95.876 89.000 108

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -45 0 0 Sum inntekter -45 0 0

Sum teneste: 38511 ANDRE KULTURAKTIVITETAR 95.831 89.000 108

Sum ansvar: 262 KULTUR 445.048 577.500 77

Ansvar: 270 LEGE Teneste: 24111 LEGETENESTE 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 1.562.726 2.486.100 63 10201 SJUKEVIKAR 2.919 0 0 10202 FERIEVIKAR 40.669 60.000 68 10302 EKSTRAHJELP 11.150 0 0 10401 OVERTID 36.674 0 0 10508 KILOMETERGODTGJERSLE OPPG.-/AVGIFTSPLIKTIG 828 0 0 10509 ANNA LØN 26.880 0 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 152.672 392.100 39 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 1.274 2.800 46 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 102.743 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 170.877 311.800 55 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 10.891 0 0 11001 KONTORMATERIELL 3.473 11.000 32 11002 FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT 2.320 1.500 155 11003 DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL 2.771 0 0 11051 UNDERVISNINGSMATERIELL 4.327 0 0 11101 MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL 103.224 110.000 94 11141 MEDISINAR 44.535 60.000 74 11152 SERVERING OG REPRESENTASJON 2.866 0 0 11202 TEKSTILAR 100 0 0 11204 VELFERD 4.037 0 0 11205 UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL 5.359 0 0 11301 BETALINGSFORMIDLING 5.548 15.000 37 11302 PORTO 4.050 7.000 58 11303 TELEFON 26.510 5.000 530 11304 DATALINJER OG DATAKOMMUNIKASJON 92.597 60.000 154

19 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 23.647 45.000 53 11601 KILOMETERGODTGJERSLE OPPLÆRING 0 2.000 0 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 6.230 19.000 33 11701 TRANSPORTMATERIELL INKL. ÅRSAVG. 0 8.000 0 11702 FORSIKRING TRANSPORTMATRIELL 7.672 7.000 110 11703 SKYSS, FERGEKORT, PARKERINGSUTG MM 104 0 0 11704 DRIVSTOFF 1.791 2.000 90 11851 PERSONFORSIKRINGAR 37.031 4.100 903 11852 FORSIKRING BYGNING OG MATERIELL 359 1.000 36 11953 LISENSAR OG ÅRSGEBYR 4.292 30.000 14 11954 GEBYR 430 0 0 11955 IKT LISENSER OG ÅRSGEBYR 3.492 0 0 12001 KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER 20.295 15.000 135 12003 REISKAPAR, VERKTY 1.324 0 0 12006 INNBU 36.283 8.000 454 12091 MEDISINSK UTSTYR 65.062 20.000 325 12304 VEDLIKEHALD UTSTYR 0 5.000 0 12701 KONSULENTTENESTER 4.150 10.000 42 12703 KJØP VIKARTENESTER 160.028 310.000 52 13001 KJØP AV STATLEGE TENESTER 4.372 45.000 10 13702 DRIFTSTILSKOT OPPGÅVEPL 471.080 680.000 69 13751 KJØP AV INTERKOMMUNALE TENESTER 1.037.641 1.375.000 75 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 105.897 0 0 14901 AVSETTE TILLEGGSLØYVINGAR 0 250.000 0 15002 MORARENTER 18 0 0 Sum utgifter 4.413.216 6.358.400 69

16001 EIGENBETALING BRUKARAR -129.516 -320.000 40 16201 AVGIFTSFRITT SAL AV VARER -57.794 -100.000 58 16202 AVGIFTSFRITT SAL AV TENESTER -90.560 -245.000 37 17001 STATLEGE REFUSJONAR -771.773 -650.000 119 17101 REFUSJON SJUKELØN -269.898 0 0 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -105.897 0 0 17701 REFUSJONAR FRÅ ANDRE -1.025 0 0 17901 INTERNE OVERFØRINGAR 0 -200.000 0 Sum inntekter -1.426.463 -1.515.000 94

Sum teneste: 24111 LEGETENESTE 2.986.753 4.843.400 62

Sum ansvar: 270 LEGE 2.986.753 4.843.400 62

Ansvar: 271 HELSESTASJON Teneste: 23211 HELSESTASJON 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 383.385 565.800 68 10302 EKSTRAHJELP 6.756 0 0 10508 KILOMETERGODTGJERSLE OPPG.-/AVGIFTSPLIKTIG 0 4.000 0 10509 ANNA LØN 2.928 0 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 38.720 87.700 44 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 485 900 54 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 23.218 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 44.197 69.800 63 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 2.461 0 0

20 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 11001 KONTORMATERIELL 1.738 1.000 174 11002 FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT 1.099 1.000 110 11054 MATVARER - UNDERVISNING 443 0 0 11101 MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL 0 3.000 0 11141 MEDISINAR 1.345 5.000 27 11151 MATVARER 629 1.000 63 11201 ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL. 0 1.500 0 11205 UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL 0 3.000 0 11209 ANNA FORBRUKSMATERIELL 2.074 2.000 104 11302 PORTO 52 200 26 11303 TELEFON 9.985 6.000 166 11304 DATALINJER OG DATAKOMMUNIKASJON 0 5.000 0 11403 KUNNGJERINGAR 0 2.000 0 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 8.479 2.000 424 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 0 8.000 0 11604 DIETT, NATTILLEGG 0 2.000 0 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 1.300 0 11952 MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR 590 2.000 30 11953 LISENSAR OG ÅRSGEBYR 33.805 35.000 97 11954 GEBYR 0 200 0 11955 IKT LISENSER OG ÅRSGEBYR 25.440 0 0 12001 KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER 11.347 8.000 142 12091 MEDISINSK UTSTYR 1.175 17.000 7 12701 KONSULENTTENESTER 0 7.000 0 12903 FORDELTE INTERNE KOSTNADER 0 45.000 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 21.750 0 0 Sum utgifter 622.102 886.400 70

16001 EIGENBETALING BRUKARAR -6.591 0 0 17001 STATLEGE REFUSJONAR -6.529 -12.000 54 17101 REFUSJON SJUKELØN -7.146 0 0 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -21.750 0 0 Sum inntekter -42.016 -12.000 350

Sum teneste: 23211 HELSESTASJON 580.086 874.400 66

Sum ansvar: 271 HELSESTASJON 580.086 874.400 66

Ansvar: 272 FYSIOTERAPEUT Teneste: 24112 FYSIOTERAPI 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 128.603 292.100 44 10508 KILOMETERGODTGJERSLE OPPG.-/AVGIFTSPLIKTIG 107 30036 10901 PENSJONSPREMIE KLP 11.873 45.000 26 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 98 900 11 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 8.079 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 14.912 35.900 42 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 856 0 0 11001 KONTORMATERIELL 772 2.000 39 11002 FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT 0 1.000 0 11003 DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL 1.563 0 0 11101 MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL 2.770 1.500 185 11205 UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL 361 0 0

21 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 11302 PORTO 0 200 0 11303 TELEFON 0 500 0 11304 DATALINJER OG DATAKOMMUNIKASJON 4.714 0 0 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 0 5.000 0 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 903 2.200 41 11604 DIETT, NATTILLEGG 0 2.000 0 11651 FASTE GODTGJERSLER 0 600 0 11703 SKYSS, FERGEKORT, PARKERINGSUTG MM 0 2.000 0 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 700 0 11952 MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR 2.085 9.000 23 11953 LISENSAR OG ÅRSGEBYR 0 12.000 0 11955 IKT LISENSER OG ÅRSGEBYR 10.258 0 0 12001 KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER 1.434 0 0 12006 INNBU 0 10.000 0 12091 MEDISINSK UTSTYR 28.376 3.000 946 12303 VEDLIKEHALDSKOSTNADER 912 0 0 13001 KJØP AV STATLEGE TENESTER 18.313 0 0 13701 KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE 27.042 0 0 13702 DRIFTSTILSKOT OPPGÅVEPL 222.300 333.500 67 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 11.683 5.000 234 Sum utgifter 498.013 764.400 65

17001 STATLEGE REFUSJONAR -50.750 0 0 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -11.683 -5.000 234 17901 INTERNE OVERFØRINGAR 0 -52.700 0 Sum inntekter -62.433 -57.700 108

Sum teneste: 24112 FYSIOTERAPI 435.580 706.700 62

Sum ansvar: 272 FYSIOTERAPEUT 435.580 706.700 62

Ansvar: 275 PLEIE OG OMSORG Teneste: 12011 ADMINISTRATIV LEIING 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 425.876 668.100 64 10508 KILOMETERGODTGJERSLE OPPG.-/AVGIFTSPLIKTIG 153 0 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 43.011 102.900 42 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 485 900 54 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 25.416 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 49.214 81.800 60 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 2.694 0 0 11001 KONTORMATERIELL 0 1.000 0 11003 DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL 0 1.000 0 11151 MATVARER 0 500 0 11152 SERVERING OG REPRESENTASJON 0 100 0 11204 VELFERD 0 2.000 0 11205 UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL 1.116 0 0 11302 PORTO 0 300 0 11303 TELEFON 0 1.000 0 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 3.000 80.000 4 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 1.050 1.000 105 11703 SKYSS, FERGEKORT, PARKERINGSUTG MM 0 500 0 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 1.300 0

22 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 11955 IKT LISENSER OG ÅRSGEBYR 30.000 0 0 12702 JURIDISK HJELP 0 80.000 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 8.384 0 0 Sum utgifter 590.400 1.022.400 58

17101 REFUSJON SJUKELØN -4.817 0 0 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -8.384 0 0 Sum inntekter -13.201 0 0

Sum teneste: 12011 ADMINISTRATIV LEIING 577.199 1.022.400 56

Teneste: 23311 FØREBYGGJANDE ARBEID HELSE OG SOSIAL 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 38.735 61.400 63 10508 KILOMETERGODTGJERSLE OPPG.-/AVGIFTSPLIKTIG 0 500 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 3.912 9.500 41 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 485 900 54 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 2.312 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 1.942 7.700 25 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 245 0 0 11001 KONTORMATERIELL 0 500 0 11002 FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT 0 500 0 11053 LÆREMIDDEL 0 1.000 0 11151 MATVARER 124 500 25 11152 SERVERING OG REPRESENTASJON 6.200 0 0 11204 VELFERD 0 500 0 11302 PORTO 0 100 0 11303 TELEFON 300 2.000 15 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 2.232 5.000 45 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 0 1.000 0 11604 DIETT, NATTILLEGG 0 500 0 11704 DRIVSTOFF 0 500 0 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 1.000 0 12001 KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER 0 1.000 0 12004 TRYGGLEIKSUTSTYR 4.391 0 0 13701 KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE 6.600 0 0 13751 KJØP AV INTERKOMMUNALE TENESTER 0 20.000 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 1.441 0 0 14701 OVERFØRING TIL ANDRE 1.250 0 0 15504 AVSETT BUNDNE FOND 30.000 0 0 Sum utgifter 100.168 114.100 88

17001 STATLEGE REFUSJONAR 0 -20.000 0 17101 REFUSJON SJUKELØN -29.935 0 0 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -1.441 0 0 17301 FYLKESKOMMUNALE REFUSJONAR -30.000 0 0 19504 BRUK AV BUNDNE FOND -18.565 0 0 Sum inntekter -79.941 -20.000 400

Sum teneste: 23311 FØREBYGGJANDE ARBEID HELSE OG SOSIAL 20.228 94.100 22

Sum ansvar: 275 PLEIE OG OMSORG 597.426 1.116.500 54

23 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk Ansvar: 276 OMSORG/REHABILITERING Teneste: 23413 MATOMBERING 11703 SKYSS, FERGEKORT, PARKERINGSUTG MM 37.347 0 0 12903 FORDELTE INTERNE KOSTNADER 0 400.000 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 281 0 0 Sum utgifter 37.628 400.000 9

16201 AVGIFTSFRITT SAL AV VARER -301.072 -400.000 75 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -281 0 0 Sum inntekter -301.353 -400.000 75

Sum teneste: 23413 MATOMBERING -263.725 0 0

Teneste: 25311 PLEIE,OMSORG, HJELP I INSTITUSJON 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 8.113.836 12.479.800 65 10102 LØN VAKANSE 10.850 0 0 10105 AVTALEFESTA TILLEGG 1.956.639 2.570.600 76 10201 SJUKEVIKAR 592.372 800.000 74 10202 FERIEVIKAR 679.961 800.000 85 10203 ANDRE VIKARUTGIFTER 154.664 400.000 39 10204 OPPLÆRINGSVIKAR 47.503 50.000 95 10301 LØNER ENGASJEMENT 37.508 100.000 38 10302 EKSTRAHJELP 264.548 0 0 10401 OVERTID 235.541 50.000 471 10505 FORSKYVD ARBEIDSTID 36.273 30.000 121 10506 STØTTEKONTAKTAR 2.333 5.000 47 10508 KILOMETERGODTGJERSLE OPPG.-/AVGIFTSPLIKTIG 195 0 0 10509 ANNA LØN 1.674 0 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 970.506 2.662.000 36 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 15.506 27.000 57 10903 PENSJONSPREMIE SPK 5.259 0 0 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 643.578 0 0 10905 EKSTRA AVSETT PENSJON STP 928 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 1.331.329 2.117.000 63 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 68.296 0 0 11001 KONTORMATERIELL 24.360 10.000 244 11002 FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT 7.034 5.000 141 11003 DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL 0 10.000 0 11051 UNDERVISNINGSMATERIELL 0 5.000 0 11101 MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL 162.845 200.000 81 11141 MEDISINAR 151.519 200.000 76 11151 MATVARER 663.748 750.000 89 11152 SERVERING OG REPRESENTASJON 0 5.000 0 11201 ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL. 18.432 30.000 61 11202 TEKSTILAR 10.500 15.000 70 11203 REINGJERINGSMATERIELL 21.144 70.000 30 11204 VELFERD 11.635 10.000 116 11205 UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL 13.500 0 0 11209 ANNA FORBRUKSMATERIELL 13.316 25.000 53 11302 PORTO 0 1.000 0 11303 TELEFON 28.348 30.000 94 11304 DATALINJER OG DATAKOMMUNIKASJON 10.130 20.000 51

24 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 97.078 30.000 324 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 2.075 10.000 21 11604 DIETT, NATTILLEGG 2.538 0 0 11701 TRANSPORTMATERIELL INKL. ÅRSAVG. 0 8.000 0 11702 FORSIKRING TRANSPORTMATRIELL 7.197 6.000 120 11703 SKYSS, FERGEKORT, PARKERINGSUTG MM 10.328 3.000 344 11704 DRIVSTOFF 0 6.000 0 11801 ENERGIUTGIFTER -701 0 0 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 38.500 0 11901 HUSLEIGE TIL EKSTERNE 13.688 0 0 11952 MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR 1.335 0 0 11953 LISENSAR OG ÅRSGEBYR 63.867 70.000 91 11954 GEBYR 320 0 0 12001 KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER 3.584 10.000 36 12002 UTSTYR KJØKKEN OG VASKERI 105.556 30.000 352 12004 TRYGGLEIKSUTSTYR 496 0 0 12006 INNBU 37.330 30.000 124 12011 TEKNISKE HJELPEMIDDEL 0 20.000 0 12091 MEDISINSK UTSTYR 5.788 70.000 8 12302 BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD 5.997 0 0 12303 VEDLIKEHALDSKOSTNADER 832 0 0 12304 VEDLIKEHALD UTSTYR 0 30.000 0 12401 SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR 8.177 20.000 41 12404 IKT SERVICE OG DRIFTSAVTALAR 3.937 0 0 12701 KONSULENTTENESTER 0 10.000 0 12703 KJØP VIKARTENESTER 244.437 50.000 489 12903 FORDELTE INTERNE KOSTNADER 0 206.700 0 13001 KJØP AV STATLEGE TENESTER 1.053 5.000 21 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 268.918 0 0 15002 MORARENTER 125 0 0 Sum utgifter 17.189.763 24.130.600 71

16001 EIGENBETALING BRUKARAR -1.873.604 -2.500.000 75 16002 EIGENBETALING UTANOM TRYGD -313.177 -500.000 63 16003 EIGENBETALING DAGOPPHALD -7.650 -35.000 22 16004 EIGENBETALING AVLASTNINGSOPPHALD -78.715 -115.000 68 16201 AVGIFTSFRITT SAL AV VARER -44.600 0 0 16202 AVGIFTSFRITT SAL AV TENESTER -8.829 -35.000 25 16503 ANNA AVGIFTSPLIKTIG SAL -46.490 -90.000 52 17101 REFUSJON SJUKELØN -492.511 -800.000 62 17102 TRYGDEKONTORET, ANDRE REFUSJONAR 0 -50.000 0 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -268.918 0 0 17901 INTERNE OVERFØRINGAR 0 -400.000 0 Sum inntekter -3.134.494 -4.525.000 69

Sum teneste: 25311 PLEIE,OMSORG, HJELP I INSTITUSJON 14.055.269 19.605.600 72

Teneste: 25601 AKUTTHJELP HELSE- OG OMSORGSTENESTEA 13751 KJØP AV INTERKOMMUNALE TENESTER 514.090 631.000 81 Sum utgifter 514.090 631.000 81

Sum teneste: 25601 AKUTTHJELP HELSE- OG OMSORGSTENESTEA 514.090 631.000 81

25 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk

Sum ansvar: 276 OMSORG/REHABILITERING 14.305.634 20.236.600 71

Ansvar: 277 BU- OG MILJØTENESTA Teneste: 23412 ARBEIDSSENTERET 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 530.941 940.000 56 10201 SJUKEVIKAR 22.515 0 0 10202 FERIEVIKAR 3.466 0 0 10509 ANNA LØN 3.773 7.000 54 10901 PENSJONSPREMIE KLP 52.475 145.800 36 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 956 2.100 46 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 35.654 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 55.709 116.100 48 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 3.779 0 0 11051 UNDERVISNINGSMATERIELL 3.381 10.000 34 11151 MATVARER 2.393 0 0 11204 VELFERD 0 5.000 0 11209 ANNA FORBRUKSMATERIELL 305 1.000 31 11303 TELEFON 856 1.000 86 11651 FASTE GODTGJERSLER 800 1.200 67 11701 TRANSPORTMATERIELL INKL. ÅRSAVG. 0 25.000 0 11702 FORSIKRING TRANSPORTMATRIELL 6.580 6.500 101 11704 DRIVSTOFF 5.480 10.000 55 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 2.900 0 11952 MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR 395 400 99 12303 VEDLIKEHALDSKOSTNADER 1.704 0 0 12503 MATERIALKOSTNADER, UTSTYR 2.922 0 0 12602 VASK AV TEKSTILAR 360 2.000 18 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 2.721 0 0 Sum utgifter 737.165 1.276.000 58

16201 AVGIFTSFRITT SAL AV VARER 0 -3.000 0 16901 FORDELTE UTGIFTER -5.821 -5.000 116 17101 REFUSJON SJUKELØN -90.337 0 0 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -2.721 0 0 Sum inntekter -98.879 -8.000 1236

Sum teneste: 23412 ARBEIDSSENTERET 638.286 1.268.000 50

Teneste: 25411 PLEIE, OMSORG OG HJELP I HEIMEN 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 9.278.861 15.014.700 62 10102 LØN VAKANSE 13.004 0 0 10105 AVTALEFESTA TILLEGG 2.617.814 2.919.400 90 10201 SJUKEVIKAR 587.604 490.000 120 10202 FERIEVIKAR 460.722 1.000.000 46 10203 ANDRE VIKARUTGIFTER 170.094 600.000 28 10204 OPPLÆRINGSVIKAR 37.726 240.000 16 10205 AVTALEFESTA TILLEGG VIKARAR 0 200.000 0 10302 EKSTRAHJELP 65.906 50.000 132 10401 OVERTID 69.608 120.000 58 10505 FORSKYVD ARBEIDSTID 2.732 12.000 23 10506 STØTTEKONTAKTAR 1.204 0 0

26 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 10508 KILOMETERGODTGJERSLE OPPG.-/AVGIFTSPLIKTIG 484 0 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 1.128.418 3.110.200 36 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 18.346 33.400 55 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 764.522 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 1.486.843 2.474.100 60 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 81.045 0 0 11001 KONTORMATERIELL 3.393 12.000 28 11101 MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL 8.675 10.000 87 11141 MEDISINAR 587 2.000 29 11151 MATVARER 580 0 0 11152 SERVERING OG REPRESENTASJON 398 5.000 8 11203 REINGJERINGSMATERIELL 9.977 20.000 50 11204 VELFERD 4.465 5.000 89 11205 UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL 4.649 0 0 11209 ANNA FORBRUKSMATERIELL 7.496 2.000 375 11302 PORTO 0 3.000 0 11303 TELEFON 11.124 17.000 65 11304 DATALINJER OG DATAKOMMUNIKASJON 16.632 23.000 72 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 33.349 40.000 83 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 3.368 5.000 67 11651 FASTE GODTGJERSLER 16.988 29.700 57 11701 TRANSPORTMATERIELL INKL. ÅRSAVG. 26 10.000 0 11702 FORSIKRING TRANSPORTMATRIELL 3.894 13.000 30 11704 DRIVSTOFF 1.616 6.000 27 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 46.600 0 11901 HUSLEIGE TIL EKSTERNE 13.362 28.000 48 11953 LISENSAR OG ÅRSGEBYR 27.882 35.000 80 12001 KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER 4.675 0 0 12002 UTSTYR KJØKKEN OG VASKERI 1.176 0 0 12006 INNBU 45.639 15.000 304 12091 MEDISINSK UTSTYR 1.196 0 0 12303 VEDLIKEHALDSKOSTNADER 1.280 0 0 12401 SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR 6.194 38.000 16 12404 IKT SERVICE OG DRIFTSAVTALAR 3.937 0 0 12601 REINHALD, KJØPTE TENESTER 100 0 0 13701 KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE 4.969.035 6.500.000 76 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 39.371 0 0 15002 MORARENTER 1 0 0 Sum utgifter 22.025.999 33.129.100 66

17101 REFUSJON SJUKELØN -386.641 -50.000 773 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -39.371 0 0 Sum inntekter -426.012 -50.000 852

Sum teneste: 25411 PLEIE, OMSORG OG HJELP I HEIMEN 21.599.986 33.079.100 65

Teneste: 25412 PLEIE, OMSORG PSYKIERATRI 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 961.127 1.545.000 62 10105 AVTALEFESTA TILLEGG 229.410 224.000 102 10201 SJUKEVIKAR 126.567 30.000 422 10202 FERIEVIKAR 106.987 100.000 107 10203 ANDRE VIKARUTGIFTER 9.879 5.000 198

27 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 10204 OPPLÆRINGSVIKAR 4.986 5.000 100 10302 EKSTRAHJELP 4.432 0 0 10401 OVERTID 9.140 15.000 61 10505 FORSKYVD ARBEIDSTID 0 5.000 0 10506 STØTTEKONTAKTAR 42.369 42.000 101 10508 KILOMETERGODTGJERSLE OPPG.-/AVGIFTSPLIKTIG 36 0 0 10509 ANNA LØN 3.900 0 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 119.823 302.300 40 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 2.397 3.100 77 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 82.573 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 170.682 241.200 71 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 8.753 0 0 11101 MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL 955 0 0 11204 VELFERD 716 0 0 11303 TELEFON 1.875 9.000 21 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 0 3.000 0 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 405 2.000 20 11651 FASTE GODTGJERSLER 1.821 2.700 67 11701 TRANSPORTMATERIELL INKL. ÅRSAVG. 0 5.000 0 11702 FORSIKRING TRANSPORTMATRIELL 1.799 1.500 120 11703 SKYSS, FERGEKORT, PARKERINGSUTG MM 130 0 0 11704 DRIVSTOFF 1.780 5.000 36 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 4.100 0 12002 UTSTYR KJØKKEN OG VASKERI 299 0 0 12303 VEDLIKEHALDSKOSTNADER 385 0 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 919 0 0 Sum utgifter 1.894.143 2.549.900 74

17101 REFUSJON SJUKELØN -112.260 0 0 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -919 0 0 Sum inntekter -113.179 0 0

Sum teneste: 25412 PLEIE, OMSORG PSYKIERATRI 1.780.964 2.549.900 70

Teneste: 25414 PLEIE, OMSORG BARN OG UNGE 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 30.527 137.000 22 10105 AVTALEFESTA TILLEGG 8.216 60.000 14 10204 OPPLÆRINGSVIKAR 0 10.000 0 10501 OMSORGSSTØNAD 321.927 0 0 10503 BRANNVERN, UTRYKNING/ØVING 0 674.300 0 10506 STØTTEKONTAKTAR 41.767 55.000 76 10508 KILOMETERGODTGJERSLE OPPG.-/AVGIFTSPLIKTIG 0 10.000 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 32.020 145.700 22 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 1.881 6.600 29 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 21.754 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 46.252 116.500 40 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 2.306 0 0 11151 MATVARER 3.962 10.000 40 11203 REINGJERINGSMATERIELL 72 0 0 11205 UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL 0 12.000 0 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 0 5.000 0 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 2.500 0

28 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 12701 KONSULENTTENESTER 618 0 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 612 0 0 Sum utgifter 511.914 1.244.600 41

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -612 0 0 Sum inntekter -612 0 0

Sum teneste: 25414 PLEIE, OMSORG BARN OG UNGE 511.301 1.244.600 41

Sum ansvar: 277 BU- OG MILJØTENESTA 24.530.538 38.141.600 64

Ansvar: 278 HEIMETENESTE Teneste: 25411 PLEIE, OMSORG OG HJELP I HEIMEN 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 1.818.900 3.360.000 54 10105 AVTALEFESTA TILLEGG 187.323 205.000 91 10201 SJUKEVIKAR 2.733 50.000 5 10202 FERIEVIKAR 1.515 100.000 2 10203 ANDRE VIKARUTGIFTER 71.450 50.000 143 10204 OPPLÆRINGSVIKAR 0 10.000 0 10205 AVTALEFESTA TILLEGG VIKARAR 0 200.000 0 10301 LØNER ENGASJEMENT 0 30.000 0 10302 EKSTRAHJELP 18.880 0 0 10401 OVERTID 47.155 30.000 157 10501 OMSORGSSTØNAD 36.531 55.500 66 10505 FORSKYVD ARBEIDSTID 11.096 10.000 111 10506 STØTTEKONTAKTAR 31.156 60.000 52 10508 KILOMETERGODTGJERSLE OPPG.-/AVGIFTSPLIKTIG 1.711 5.000 34 10509 ANNA LØN 202 0 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 189.049 642.000 29 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 3.610 7.900 46 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 122.831 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 253.783 511.000 50 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 13.041 0 0 11001 KONTORMATERIELL 0 5.000 0 11051 UNDERVISNINGSMATERIELL 0 5.000 0 11101 MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL 20.152 15.000 134 11141 MEDISINAR 335 500 67 11152 SERVERING OG REPRESENTASJON 0 1.000 0 11201 ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL. 0 10.000 0 11204 VELFERD 0 1.000 0 11205 UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL 1.064 500 213 11209 ANNA FORBRUKSMATERIELL 0 1.000 0 11302 PORTO 0 300 0 11303 TELEFON 0 5.000 0 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 76.635 2.000 3832 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 11.879 15.000 79 11604 DIETT, NATTILLEGG 1.148 0 0 11701 TRANSPORTMATERIELL INKL. ÅRSAVG. 2.472 0 0 11702 FORSIKRING TRANSPORTMATRIELL 17.993 12.000 150 11704 DRIVSTOFF 21.046 50.000 42 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 11.200 0 11853 ALARMSYSTEM OG VEKTING 83.662 50.000 167

29 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 12001 KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER 8.047 0 0 12003 REISKAPAR, VERKTY 0 5.000 0 12006 INNBU 0 20.000 0 12011 TEKNISKE HJELPEMIDDEL 1.493 0 0 12303 VEDLIKEHALDSKOSTNADER 1.802 0 0 13701 KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE 5.370.124 7.090.000 76 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 16.801 0 0 Sum utgifter 8.445.621 12.625.900 67

16001 EIGENBETALING BRUKARAR -200.327 -280.000 72 17101 REFUSJON SJUKELØN -23.796 -50.000 48 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -16.801 -30.000 56 17501 REFUSJON FRÅ KOMMUNAR -4.000 -300.000 1 Sum inntekter -244.924 -660.000 37

Sum teneste: 25411 PLEIE, OMSORG OG HJELP I HEIMEN 8.200.697 11.965.900 69

Teneste: 25412 PLEIE, OMSORG PSYKIERATRI 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT -488 0 0 Sum utgifter -488 0 0

Sum teneste: 25412 PLEIE, OMSORG PSYKIERATRI -488 0 0

Sum ansvar: 278 HEIMETENESTE 8.200.208 11.965.900 69

Ansvar: 295 BARNEVERN Teneste: 24411 BARNEVERNTENESTE 13501 KJØP AV KOMMUNALE TENESTER 817.186 1.668.700 49 Sum utgifter 817.186 1.668.700 49

Sum teneste: 24411 BARNEVERNTENESTE 817.186 1.668.700 49

Teneste: 25111 BARNEVERNTILTAK I HEIMEN 13501 KJØP AV KOMMUNALE TENESTER 72.500 145.000 50 Sum utgifter 72.500 145.000 50

Sum teneste: 25111 BARNEVERNTILTAK I HEIMEN 72.500 145.000 50

Teneste: 25211 BARNEVENTILTAK UTANFOR HEIMEN 13501 KJØP AV KOMMUNALE TENESTER 545.000 1.090.000 50 Sum utgifter 545.000 1.090.000 50

Sum teneste: 25211 BARNEVENTILTAK UTANFOR HEIMEN 545.000 1.090.000 50

Sum ansvar: 295 BARNEVERN 1.434.686 2.903.700 49

Ansvar: 296 NAV Teneste: 23311 FØREBYGGJANDE ARBEID HELSE OG SOSIAL 11952 MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR 0 13.500 0 13501 KJØP AV KOMMUNALE TENESTER 135.556 126.500 107 13751 KJØP AV INTERKOMMUNALE TENESTER 19.624 33.700 58 14750 OVERF TIL IKS DER KOMMUNEN SJØLV ER DELTAKAR 11.917 6.400 186

30 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk Sum utgifter 167.097 180.100 93

Sum teneste: 23311 FØREBYGGJANDE ARBEID HELSE OG SOSIAL 167.097 180.100 93

Teneste: 23414 AKTIVISERING OG STØTTEORDNINGAR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMA 11703 SKYSS, FERGEKORT, PARKERINGSUTG MM 45.830 0 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 5.582 0 0 Sum utgifter 51.412 0 0

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -5.582 0 0 Sum inntekter -5.582 0 0

Sum teneste: 23414 AKTIVISERING OG STØTTEORDNINGAR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMA45.830 0 0

Teneste: 24211 SOSIAL RÅDGJEVING OG RETTLEIING 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 254.734 211.400 121 10508 KILOMETERGODTGJERSLE OPPG.-/AVGIFTSPLIKTIG 543 0 0 10509 ANNA LØN 242 0 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 21.503 32.600 66 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 638 500 128 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 14.609 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 23.896 25.900 92 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 1.548 0 0 11204 VELFERD 0 500 0 11205 UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL 5.039 0 0 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 19.500 3.000 650 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 4.537 10.000 45 11604 DIETT, NATTILLEGG 874 0 0 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 700 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 678 0 0 Sum utgifter 348.341 284.600 122

17101 REFUSJON SJUKELØN -52.224 0 0 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -678 0 0 Sum inntekter -52.902 0 0

Sum teneste: 24211 SOSIAL RÅDGJEVING OG RETTLEIING 295.439 284.600 104

Teneste: 24212 SALS- OG SKJENKEKONTROLL 13701 KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE 30.400 0 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 7.600 0 0 Sum utgifter 38.000 0 0

16202 AVGIFTSFRITT SAL AV TENESTER -75.103 0 0 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -7.600 0 0 Sum inntekter -82.703 0 0

Sum teneste: 24212 SALS- OG SKJENKEKONTROLL -44.703 0 0

Teneste: 24213 FLYKNINGEKONSULENT 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 199.583 241.000 83 10506 STØTTEKONTAKTAR 0 5.000 0

31 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 10508 KILOMETERGODTGJERSLE OPPG.-/AVGIFTSPLIKTIG 358 0 0 10509 ANNA LØN 0 10.000 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 18.136 40.000 45 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 384 900 43 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 12.321 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 21.377 31.000 69 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 1.306 0 0 11003 DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL 2.399 50.000 5 11051 UNDERVISNINGSMATERIELL 0 5.000 0 11152 SERVERING OG REPRESENTASJON 390 0 0 11201 ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL. 890 0 0 11205 UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL 3.926 0 0 11303 TELEFON 654 5.000 13 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 20.293 20.000 101 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 2.534 30.000 8 11703 SKYSS, FERGEKORT, PARKERINGSUTG MM 13.944 0 0 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 1.300 0 11901 HUSLEIGE TIL EKSTERNE 233.994 600.000 39 11952 MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR 5.000 6.600 76 11953 LISENSAR OG ÅRSGEBYR 0 15.000 0 12304 VEDLIKEHALD UTSTYR 240 0 0 12701 KONSULENTTENESTER 5.460 20.000 27 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 1.661 0 0 Sum utgifter 544.851 1.080.800 50

16301 LEIGEINNTEKTER -226.168 -600.000 38 17101 REFUSJON SJUKELØN -14.865 0 0 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -1.661 0 0 Sum inntekter -242.694 -600.000 40

Sum teneste: 24213 FLYKNINGEKONSULENT 302.157 480.800 63

Teneste: 27311 ARBEID FOR YRKES-/UTVILINGSHEMMA 13701 KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE 0 450.000 0 14701 OVERFØRING TIL ANDRE 814.648 1.030.000 79 Sum utgifter 814.648 1.480.000 55

Sum teneste: 27311 ARBEID FOR YRKES-/UTVILINGSHEMMA 814.648 1.480.000 55

Teneste: 27511 INTRUDUKSJONSORDNINGEN 10508 KILOMETERGODTGJERSLE OPPG.-/AVGIFTSPLIKTIG 200 0 0 10892 INTRUDUKSJONSSTØNAD 1.296.600 1.193.800 109 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 21 0 0 11205 UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL 1.319 0 0 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 3.750 0 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 241 0 0 Sum utgifter 1.302.131 1.193.800 109

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -241 0 0 Sum inntekter -241 0 0

Sum teneste: 27511 INTRUDUKSJONSORDNINGEN 1.301.890 1.193.800 109

32 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk

Teneste: 27611 KVALIFISERINGSPROGRAMMET 10891 KVALIFISERINSSTØNAD 146.376 387.500 38 Sum utgifter 146.376 387.500 38

Sum teneste: 27611 KVALIFISERINGSPROGRAMMET 146.376 387.500 38

Teneste: 28111 ØKONOMISK SOSIALHJELP 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN -160 0 0 14701 OVERFØRING TIL ANDRE 646.000 750.000 86 14706 OVERFØRING TIL MINORITETSSPRÅKLEGE 823.447 1.500.000 55 15201 UTLÅN 104.640 0 0 Sum utgifter 1.573.927 2.250.000 70

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP 160 0 0 17701 REFUSJONAR FRÅ ANDRE -640 0 0 19201 MOTTEKNE AVDRAG PÅ LÅN -52.500 0 0 Sum inntekter -52.980 0 0

Sum teneste: 28111 ØKONOMISK SOSIALHJELP 1.520.947 2.250.000 68

Teneste: 28514 FELLESKOSTNADER NAV-KONTOR 11001 KONTORMATERIELL 3.076 0 0 11002 FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT 2.390 0 0 11152 SERVERING OG REPRESENTASJON 725 0 0 11302 PORTO 4.252 0 0 11303 TELEFON 2.440 0 0 11403 KUNNGJERINGAR 3.580 0 0 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 2.027 0 0 11801 ENERGIUTGIFTER 2.008 0 0 11901 HUSLEIGE TIL EKSTERNE 17.829 0 0 11955 IKT LISENSER OG ÅRSGEBYR 41.868 0 0 12404 IKT SERVICE OG DRIFTSAVTALAR 6.900 0 0 13001 KJØP AV STATLEGE TENESTER 63.616 350.000 18 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 20.278 0 0 Sum utgifter 170.990 350.000 49

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -20.278 0 0 Sum inntekter -20.278 0 0

Sum teneste: 28514 FELLESKOSTNADER NAV-KONTOR 150.712 350.000 43

Sum ansvar: 296 NAV 4.700.392 6.606.800 71

Ansvar: 300 PLAN OG UTVIKLINGSKONTORET Teneste: 12011 ADMINISTRATIV LEIING 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 482.142 746.700 65 10508 KILOMETERGODTGJERSLE OPPG.-/AVGIFTSPLIKTIG 1.298 0 0 10509 ANNA LØN 3.596 0 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 46.129 115.000 40 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 485 900 54 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 31.339 0 0

33 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 56.567 91.400 62 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 3.322 0 0 11152 SERVERING OG REPRESENTASJON 0 2.000 0 11205 UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL 3.632 0 0 11303 TELEFON -717 5.000 -14 11403 KUNNGJERINGAR 0 2.000 0 11404 REPRESENTASJONSKOSTNADER 220 2.000 11 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 0 5.000 0 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 8.762 0 0 11604 DIETT, NATTILLEGG 640 0 0 11701 TRANSPORTMATERIELL INKL. ÅRSAVG. 0 5.000 0 11703 SKYSS, FERGEKORT, PARKERINGSUTG MM 2.700 0 0 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 1.300 0 11952 MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR 1.330 0 0 12001 KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER 0 5.000 0 12701 KONSULENTTENESTER 0 285.000 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 313 0 0 14701 OVERFØRING TIL ANDRE 5.000 0 0 Sum utgifter 646.757 1.266.300 51

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -313 0 0 17501 REFUSJON FRÅ KOMMUNAR -297.662 -285.000 104 Sum inntekter -297.975 -285.000 105

Sum teneste: 12011 ADMINISTRATIV LEIING 348.782 981.300 36

Teneste: 22210 INVESTERINGAR SKULE 11954 GEBYR 525 0 0 12503 MATERIALKOSTNADER, UTSTYR 2.268 0 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 567 0 0 15002 MORARENTER 1.009 0 0 Sum utgifter 4.369 0 0

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -567 0 0 Sum inntekter -567 0 0

Sum teneste: 22210 INVESTERINGAR SKULE 3.802 0 0

Teneste: 30111 PLANSAKSBEHANDLING 11403 KUNNGJERINGAR 2.436 20.000 12 13701 KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE -31.450 0 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN -7.254 0 0 Sum utgifter -36.268 20.000 -181

16202 AVGIFTSFRITT SAL AV TENESTER -4.634 -20.000 23 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP 7.254 0 0 Sum inntekter 2.620 -20.000 -13

Sum teneste: 30111 PLANSAKSBEHANDLING -33.648 0 0

Teneste: 36011 NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV 11901 HUSLEIGE TIL EKSTERNE 6.500 0 0

34 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 11954 GEBYR 70 0 0 15002 MORARENTER 73 0 0 Sum utgifter 6.643 0 0

17301 FYLKESKOMMUNALE REFUSJONAR -40.000 0 0 Sum inntekter -40.000 0 0

Sum teneste: 36011 NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV -33.357 0 0

Sum ansvar: 300 PLAN OG UTVIKLINGSKONTORET 285.578 981.300 29

Ansvar: 310 NÆRINGSUTVIKLING Teneste: 32511 TILRETTELEGGING OG HJELP TIL NÆRINGSLIVE 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 337.698 535.000 63 10508 KILOMETERGODTGJERSLE OPPG.-/AVGIFTSPLIKTIG 3.370 0 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 32.309 82.400 39 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 485 900 54 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 21.950 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 39.630 65.500 61 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 2.327 0 0 11151 MATVARER 10.000 0 0 11152 SERVERING OG REPRESENTASJON 150 5.000 3 11205 UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL 2.619 5.000 52 11209 ANNA FORBRUKSMATERIELL 0 3.000 0 11303 TELEFON 12.570 3.000 419 11402 KOMMUNAL INFORMASJON 11.544 5.000 231 11403 KUNNGJERINGAR 0 5.000 0 11404 REPRESENTASJONSKOSTNADER 2.910 0 0 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 8.470 0 0 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 21.767 5.000 435 11604 DIETT, NATTILLEGG 0 5.000 0 11701 TRANSPORTMATERIELL INKL. ÅRSAVG. 47 0 0 11703 SKYSS, FERGEKORT, PARKERINGSUTG MM 224 5.000 4 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 1.300 0 11901 HUSLEIGE TIL EKSTERNE 6.464 0 0 11952 MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR 250 0 0 11953 LISENSAR OG ÅRSGEBYR 1.750 5.000 35 11954 GEBYR 50 0 0 12701 KONSULENTTENESTER 0 105.000 0 13701 KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE 38.000 20.000 190 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 7.870 0 0 14701 OVERFØRING TIL ANDRE 37.500 100.000 38 14704 TILSKOT BALESTRAND REISELIV 354.000 345.000 103 15501 AVSETT KRAFTFOND 70.850 140.000 51 15504 AVSETT BUNDNE FOND 313.221 0 0 Sum utgifter 1.338.025 1.441.100 93

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -7.870 0 0 17301 FYLKESKOMMUNALE REFUSJONAR -313.221 0 0 19002 RENTEINNTEKTER PÅ UTLÅN -19.559 -40.000 49 19201 MOTTEKNE AVDRAG PÅ LÅN -51.291 -100.000 51 19504 BRUK AV BUNDNE FOND -195.320 -95.000 206

35 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk Sum inntekter -587.261 -235.000 250

Sum teneste: 32511 TILRETTELEGGING OG HJELP TIL NÆRINGSLIVE 750.764 1.206.100 62

Sum ansvar: 310 NÆRINGSUTVIKLING 750.764 1.206.100 62

Ansvar: 320 JORDBRUK Teneste: 32901 LANDBRUKSFORVALTNING OG LANBRUKSBASERT NÆRINGSUTVIKLING 10508 KILOMETERGODTGJERSLE OPPG.-/AVGIFTSPLIKTIG 757 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 80 0 0 11404 REPRESENTASJONSKOSTNADER 0 1.000 0 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 6.416 24.000 27 12903 FORDELTE INTERNE KOSTNADER 0 200.000 0 Sum utgifter 7.253 225.000 3

16202 AVGIFTSFRITT SAL AV TENESTER -10.000 0 0 Sum inntekter -10.000 0 0

Sum teneste: 32901 LANDBRUKSFORVALTNING OG LANBRUKSBASERT NÆRINGSUTVIKLING-2.747 225.000 -1

Sum ansvar: 320 JORDBRUK -2.747 225.000 -1

Ansvar: 330 SKOGBRUK Teneste: 32901 LANDBRUKSFORVALTNING OG LANBRUKSBASERT NÆRINGSUTVIKLING 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 601.872 1.127.500 53 10105 AVTALEFESTA TILLEGG 3.025 4.900 62 10509 ANNA LØN 4.392 8.400 52 10901 PENSJONSPREMIE KLP 58.241 175.700 33 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 813 1.900 43 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 39.568 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 70.844 139.700 51 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 4.194 0 0 11001 KONTORMATERIELL 639 10.000 6 11002 FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT 790 1.000 79 11151 MATVARER 2.336 0 0 11152 SERVERING OG REPRESENTASJON 733 4.000 18 11201 ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL. 5.336 7.000 76 11205 UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL 0 8.000 0 11209 ANNA FORBRUKSMATERIELL 8.712 3.000 290 11303 TELEFON 422 4.000 11 11401 STILLINGSANNONSAR 25.740 0 0 11403 KUNNGJERINGAR 20.514 7.000 293 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 1.063 10.000 11 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 0 10.000 0 11604 DIETT, NATTILLEGG 0 1.000 0 11701 TRANSPORTMATERIELL INKL. ÅRSAVG. 60.955 100.000 61 11702 FORSIKRING TRANSPORTMATRIELL 15.344 8.000 192 11703 SKYSS, FERGEKORT, PARKERINGSUTG MM 9.624 10.000 96 11704 DRIVSTOFF 25.326 45.000 56 12003 REISKAPAR, VERKTY 0 20.000 0 12503 MATERIALKOSTNADER, UTSTYR 279 0 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 18.732 0 0

36 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 14701 OVERFØRING TIL ANDRE 0 540.000 0 Sum utgifter 979.494 2.246.100 44

16202 AVGIFTSFRITT SAL AV TENESTER 0 -50.000 0 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -18.732 0 0 17501 REFUSJON FRÅ KOMMUNAR 0 -1.380.000 0 17701 REFUSJONAR FRÅ ANDRE 0 -500.000 0 17901 INTERNE OVERFØRINGAR 0 -200.000 0 Sum inntekter -18.732 -2.130.000 1

Sum teneste: 32901 LANDBRUKSFORVALTNING OG LANBRUKSBASERT NÆRINGSUTVIKLING960.762 116.100 828

Teneste: 32913 SKOGREISING 10509 ANNA LØN 0 10.000 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 0 1.100 0 11209 ANNA FORBRUKSMATERIELL 575 10.000 6 11303 TELEFON 5.377 0 0 11703 SKYSS, FERGEKORT, PARKERINGSUTG MM 3.125 0 0 12003 REISKAPAR, VERKTY 0 15.000 0 13701 KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE 0 10.000 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 1.863 0 0 Sum utgifter 10.940 46.100 24

16503 ANNA AVGIFTSPLIKTIG SAL 0 -15.000 0 17001 STATLEGE REFUSJONAR 0 -10.000 0 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -1.863 0 0 17501 REFUSJON FRÅ KOMMUNAR 0 -10.000 0 Sum inntekter -1.863 -35.000 5

Sum teneste: 32913 SKOGREISING 9.077 11.100 82

Teneste: 36011 NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV 12302 BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD 8.360 0 0 12303 VEDLIKEHALDSKOSTNADER 4.330 30.000 14 12503 MATERIALKOSTNADER, UTSTYR 402 0 0 13751 KJØP AV INTERKOMMUNALE TENESTER 0 40.000 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 3.098 0 0 14701 OVERFØRING TIL ANDRE 93.877 0 0 Sum utgifter 110.067 70.000 157

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -3.098 0 0 19504 BRUK AV BUNDNE FOND -93.877 0 0 Sum inntekter -96.975 0 0

Sum teneste: 36011 NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV 13.092 70.000 19

Teneste: 36012 VILTSTELL 10509 ANNA LØN 0 25.000 0 14701 OVERFØRING TIL ANDRE 205.849 100.000 206 15504 AVSETT BUNDNE FOND 0 80.000 0 Sum utgifter 205.849 205.000 100

37 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 16001 EIGENBETALING BRUKARAR 0 -80.000 0 19504 BRUK AV BUNDNE FOND 0 -100.000 0 Sum inntekter 0 -180.000 0

Sum teneste: 36012 VILTSTELL 205.849 25.000 823

Sum ansvar: 330 SKOGBRUK 1.188.779 222.200 535

Ansvar: 350 TEKNISK DRIFT Teneste: 12011 ADMINISTRATIV LEIING 16907 INTERNF. INVESTERINGSPROSJEKT 0 -100.000 0 Sum inntekter 0 -100.000 0

Sum teneste: 12011 ADMINISTRATIV LEIING 0 -100.000 0

Teneste: 12101 FORVALTNINGSUTGIFTER I EIGEDOMSFORVALTNNGEN 11003 DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL 1.661 0 0 11303 TELEFON 7.594 0 0 11852 FORSIKRING BYGNING OG MATERIELL 151.467 120.000 126 12001 KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER 19.291 0 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 7.137 0 0 Sum utgifter 187.150 120.000 156

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -7.137 0 0 17701 REFUSJONAR FRÅ ANDRE -14.103 -5.000 282 Sum inntekter -21.240 -5.000 425

Sum teneste: 12101 FORVALTNINGSUTGIFTER I EIGEDOMSFORVALTNNGEN 165.910 115.000 144

Teneste: 13011 BALESTRAND RÅDHUS 10302 EKSTRAHJELP 2.950 0 0 10751 FASTLØN REINHALD 0 110.900 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 242 17.100 1 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 164 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 338 13.600 2 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 17 0 0 11203 REINGJERINGSMATERIELL 0 5.000 0 12302 BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD 4.274 0 0 12502 MATERIALE TIL VEDLIKEHALD BYGG OG ANLEGG 565 0 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 1.210 0 0 Sum utgifter 9.760 146.600 7

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -1.210 0 0 Sum inntekter -1.210 0 0

Sum teneste: 13011 BALESTRAND RÅDHUS 8.550 146.600 6

Teneste: 19012 VAKTMEISTAR/UTESEKSJON 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 388.785 517.500 75 10102 LØN VAKANSE 34.744 0 0 10105 AVTALEFESTA TILLEGG 1.062 0 0 10401 OVERTID 4.335 0 0

38 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 10509 ANNA LØN 80.832 0 0 10701 FASTLØN VEDLIKEHALD/NYBYGG 1.115.436 1.780.000 63 10751 FASTLØN REINHALD 77.107 122.200 63 10901 PENSJONSPREMIE KLP 153.215 372.600 41 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 3.640 7.500 49 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 104.093 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 196.984 292.300 67 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 11.028 0 0 11001 KONTORMATERIELL 0 3.000 0 11152 SERVERING OG REPRESENTASJON 0 1.000 0 11201 ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL. 9.290 25.000 37 11203 REINGJERINGSMATERIELL 18.282 4.000 457 11205 UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL 0 3.000 0 11209 ANNA FORBRUKSMATERIELL 0 5.000 0 11303 TELEFON 16.458 8.000 206 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 10.800 5.000 216 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 0 1.000 0 11701 TRANSPORTMATERIELL INKL. ÅRSAVG. 1.262 50.000 3 11702 FORSIKRING TRANSPORTMATRIELL 29.890 25.000 120 11703 SKYSS, FERGEKORT, PARKERINGSUTG MM 3.305 2.000 165 11704 DRIVSTOFF 29.530 40.000 74 11801 ENERGIUTGIFTER 0 30.000 0 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 5.800 0 11951 KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR 8.306 11.000 76 11952 MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR 0 12.000 0 11953 LISENSAR OG ÅRSGEBYR 6.420 6.000 107 11954 GEBYR 390 0 0 12003 REISKAPAR, VERKTY 0 8.000 0 12302 BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD 10.136 25.000 41 12303 VEDLIKEHALDSKOSTNADER 260 15.000 2 12401 SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR 54.149 25.000 217 12404 IKT SERVICE OG DRIFTSAVTALAR 9.682 0 0 12502 MATERIALE TIL VEDLIKEHALD BYGG OG ANLEGG 7.289 675.000 1 12503 MATERIALKOSTNADER, UTSTYR 0 25.000 0 12602 VASK AV TEKSTILAR 0 2.000 0 12704 BEDRIFTSHELSETENESTE 490 0 0 13701 KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE 0 100.000 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 37.571 0 0 15002 MORARENTER 500 0 0 Sum utgifter 2.425.273 4.203.900 58

16503 ANNA AVGIFTSPLIKTIG SAL -180.000 -280.000 64 16906 INTERNF. A390 VAR 0 -350.000 0 16907 INTERNF. INVESTERINGSPROSJEKT 0 -300.000 0 17101 REFUSJON SJUKELØN -11.050 0 0 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -37.571 0 0 17701 REFUSJONAR FRÅ ANDRE -11.278 0 0 Sum inntekter -239.899 -930.000 26

Sum teneste: 19012 VAKTMEISTAR/UTESEKSJON 2.185.374 3.273.900 67

Teneste: 19013 REINHALD

39 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 11002 FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT 710 0 0 11303 TELEFON 75 0 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 19 0 0 Sum utgifter 804 0 0

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -19 0 0 Sum inntekter -19 0 0

Sum teneste: 19013 REINHALD 785 0 0

Teneste: 22111 BARNEHAGELOKALE 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 319 0 0 10105 AVTALEFESTA TILLEGG 9.074 0 0 10201 SJUKEVIKAR 8.399 5.000 168 10202 FERIEVIKAR 0 15.000 0 10751 FASTLØN REINHALD 197.084 316.600 62 10901 PENSJONSPREMIE KLP 19.889 48.500 41 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 483 1.900 25 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 13.512 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 24.936 40.900 61 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 1.432 0 0 11201 ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL. 829 2.000 41 11203 REINGJERINGSMATERIELL 51.236 20.000 256 11209 ANNA FORBRUKSMATERIELL 0 5.000 0 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 0 2.000 0 11801 ENERGIUTGIFTER 40.978 80.000 51 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 1.000 0 11951 KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR 15.542 30.000 52 11954 GEBYR 390 0 0 12004 TRYGGLEIKSUTSTYR 0 1.000 0 12302 BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD 50.533 0 0 12401 SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR 19.596 35.000 56 12601 REINHALD, KJØPTE TENESTER 1.700 0 0 13701 KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE 5.550 0 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 45.766 0 0 15002 MORARENTER 28 0 0 Sum utgifter 507.277 603.900 84

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -45.766 0 0 Sum inntekter -45.766 0 0

Sum teneste: 22111 BARNEHAGELOKALE 461.511 603.900 76

Teneste: 22211 DRIFT OG VEDLIKEHALD SKULELOKALE 10105 AVTALEFESTA TILLEGG 0 9.000 0 10201 SJUKEVIKAR 23.478 15.000 157 10302 EKSTRAHJELP 20.609 0 0 10751 FASTLØN REINHALD 498.228 783.700 64 10901 PENSJONSPREMIE KLP 50.754 124.400 41 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 1.456 1.900 77 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 34.702 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 60.276 99.000 61

40 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 3.678 0 0 11001 KONTORMATERIELL 0 1.000 0 11101 MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL 0 1.000 0 11201 ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL. 2.238 5.000 45 11203 REINGJERINGSMATERIELL 79.140 45.000 176 11209 ANNA FORBRUKSMATERIELL 3.356 0 0 11602 KILOMETERGODTGJERSLE 0 1.000 0 11801 ENERGIUTGIFTER 433.271 600.000 72 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 1.000 0 11951 KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR 65.054 115.000 57 12302 BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD 62.558 0 0 12303 VEDLIKEHALDSKOSTNADER 10.914 0 0 12401 SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR 52.674 80.000 66 12404 IKT SERVICE OG DRIFTSAVTALAR 6.345 0 0 12701 KONSULENTTENESTER 12.870 0 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 181.054 0 0 Sum utgifter 1.602.655 1.882.000 85

17101 REFUSJON SJUKELØN -34.177 0 0 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -181.054 0 0 Sum inntekter -215.231 0 0

Sum teneste: 22211 DRIFT OG VEDLIKEHALD SKULELOKALE 1.387.423 1.882.000 74

Teneste: 23111 AKTIVITETSTILBOD BARN OG UNGE 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 0 3.700 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 0 400 0 11203 REINGJERINGSMATERIELL 0 2.000 0 11801 ENERGIUTGIFTER 0 10.000 0 11951 KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR 1.783 3.000 59 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 446 0 0 Sum utgifter 2.229 19.100 12

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -446 0 0 Sum inntekter -446 0 0

Sum teneste: 23111 AKTIVITETSTILBOD BARN OG UNGE 1.783 19.100 9

Teneste: 23412 ARBEIDSSENTERET 10201 SJUKEVIKAR 1.349 0 0 10302 EKSTRAHJELP 2.613 0 0 10751 FASTLØN REINHALD 90.843 143.900 63 10901 PENSJONSPREMIE KLP 9.016 22.200 41 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 0 900 0 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 6.125 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 11.005 17.700 62 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 649 0 0 11101 MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL 553 0 0 11203 REINGJERINGSMATERIELL 1.152 0 0 11209 ANNA FORBRUKSMATERIELL 5.951 0 0 11801 ENERGIUTGIFTER 17.330 55.000 32 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 500 0

41 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 11951 KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR 7.356 9.000 82 12302 BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD 749 0 0 12401 SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR 5.450 15.000 36 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 9.635 0 0 Sum utgifter 169.776 264.200 64

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -9.635 0 0 Sum inntekter -9.635 0 0

Sum teneste: 23412 ARBEIDSSENTERET 160.140 264.200 61

Teneste: 23415 KLOKKARGARDEN 11951 KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR 0 7.000 0 Sum utgifter 0 7.000 0

Sum teneste: 23415 KLOKKARGARDEN 0 7.000 0

Teneste: 24114 HELSESENTER -FDV 10201 SJUKEVIKAR 0 5.000 0 10202 FERIEVIKAR 0 15.000 0 10302 EKSTRAHJELP 17.550 0 0 10751 FASTLØN REINHALD 141.570 216.300 65 10901 PENSJONSPREMIE KLP 14.704 36.400 40 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 0 900 0 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 9.990 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 18.425 29.000 64 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 1.059 0 0 11201 ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL. 0 2.000 0 11202 TEKSTILAR 912 0 0 11203 REINGJERINGSMATERIELL 11.403 10.000 114 11801 ENERGIUTGIFTER 61.697 100.000 62 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 700 0 11951 KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR 15.319 18.000 85 11954 GEBYR 380 0 0 12302 BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD 22.469 0 0 12401 SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR 50.634 0 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 36.179 0 0 Sum utgifter 402.291 433.300 93

16301 LEIGEINNTEKTER -112.880 -165.000 68 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -36.179 0 0 Sum inntekter -149.059 -165.000 90

Sum teneste: 24114 HELSESENTER -FDV 253.232 268.300 94

Teneste: 26111 HELSETUNET 10101 LØNER FASTE STILLINGAR -7.932 0 0 10105 AVTALEFESTA TILLEGG 2.117 7.300 29 10201 SJUKEVIKAR 20.414 0 0 10302 EKSTRAHJELP 14.505 0 0 10751 FASTLØN REINHALD 479.450 719.600 67 10901 PENSJONSPREMIE KLP 48.442 111.900 43

42 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 986 2.800 35 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 33.153 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 59.133 89.200 66 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 3.514 0 0 11201 ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL. 829 0 0 11203 REINGJERINGSMATERIELL 52.935 100.000 53 11701 TRANSPORTMATERIELL INKL. ÅRSAVG. 3.113 0 0 11801 ENERGIUTGIFTER 376.980 640.000 59 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 2.200 0 11951 KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR 95.938 170.000 56 11954 GEBYR 775 0 0 12302 BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD 82.462 0 0 12401 SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR 28.045 90.000 31 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 158.828 0 0 15002 MORARENTER 204 0 0 Sum utgifter 1.453.893 1.933.000 75

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -158.828 0 0 Sum inntekter -158.828 0 0

Sum teneste: 26111 HELSETUNET 1.295.065 1.933.000 67

Teneste: 26511 KOMMUNALT UTLEIGEBUSTADER 11801 ENERGIUTGIFTER 102.392 130.000 79 11901 HUSLEIGE TIL EKSTERNE 12.000 0 0 11951 KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR 132.079 210.000 63 11954 GEBYR 70 0 0 12302 BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD 25.638 0 0 12303 VEDLIKEHALDSKOSTNADER 5.090 0 0 14701 OVERFØRING TIL ANDRE 2.500 82.000 3 15002 MORARENTER 26 0 0 Sum utgifter 279.795 422.000 66

16001 EIGENBETALING BRUKARAR -15.594 -30.000 52 16301 LEIGEINNTEKTER -1.038.214 -1.610.000 64 17901 INTERNE OVERFØRINGAR 0 -20.000 0 Sum inntekter -1.053.808 -1.660.000 63

Sum teneste: 26511 KOMMUNALT UTLEIGEBUSTADER -774.012 -1.238.000 63

Teneste: 26512 KOMMUNALT OMSORGSBUSTADER, TILRETTELATE BUSTADER 11801 ENERGIUTGIFTER 148.704 200.000 74 11901 HUSLEIGE TIL EKSTERNE 47.600 0 0 11951 KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR 100.943 240.000 42 12302 BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD 58.107 0 0 12401 SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR 24.260 60.000 40 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 79.726 0 0 14701 OVERFØRING TIL ANDRE 0 10.000 0 Sum utgifter 459.340 510.000 90

16001 EIGENBETALING BRUKARAR -69.368 -50.000 139 16301 LEIGEINNTEKTER -1.850.785 -2.640.000 70

43 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -79.726 0 0 Sum inntekter -1.999.879 -2.690.000 74

Sum teneste: 26512 KOMMUNALT OMSORGSBUSTADER, TILRETTELATE BUSTADER-1.540.538 -2.180.000 71

Teneste: 32012 FRIVILLIG REG. BYGG 16503 ANNA AVGIFTSPLIKTIG SAL -21.000 -45.000 47 Sum inntekter -21.000 -45.000 47

Sum teneste: 32012 FRIVILLIG REG. BYGG -21.000 -45.000 47

Teneste: 33011 SAMFERDLSEVERKSEMDER/TRANSPORTTILTAK 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 0 56.400 0 10701 FASTLØN VEDLIKEHALD/NYBYGG 35.099 0 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 3.405 8.700 39 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 485 900 54 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 2.314 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 4.133 7.000 59 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 245 0 0 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 200 0 11902 FESTEAVGIFTER OG GRUNNLEIGE 8.833 0 0 Sum utgifter 54.514 73.200 74

16302 ANDRE INNTEKTER 0 -120.000 0 Sum inntekter 0 -120.000 0

Sum teneste: 33011 SAMFERDLSEVERKSEMDER/TRANSPORTTILTAK 54.514 -46.800 -116

Teneste: 33201 KOMMUNALE VEGAR, MILJØ, TRAFIKKTRYGGLEIK, PARKERING 11201 ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL. 955 0 0 11303 TELEFON 763 0 0 11701 TRANSPORTMATERIELL INKL. ÅRSAVG. 5.380 0 0 11702 FORSIKRING TRANSPORTMATRIELL 4.683 0 0 11704 DRIVSTOFF 19.682 0 0 11801 ENERGIUTGIFTER 140.106 250.000 56 12302 BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD 2.161 1.000.000 0 12303 VEDLIKEHALDSKOSTNADER 514.249 250.000 206 12403 KJØP BRØYTETENESTER 276.650 300.000 92 12502 MATERIALE TIL VEDLIKEHALD BYGG OG ANLEGG 5.715 100.000 6 12503 MATERIALKOSTNADER, UTSTYR 0 25.000 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 241.263 0 0 Sum utgifter 1.211.608 1.925.000 63

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -241.263 0 0 Sum inntekter -241.263 0 0

Sum teneste: 33201 KOMMUNALE VEGAR, MILJØ, TRAFIKKTRYGGLEIK, PARKERING970.345 1.925.000 50

Teneste: 33511 REKREASJON I TETTSTAD 10201 SJUKEVIKAR 2.800 0 0 10751 FASTLØN REINHALD 52.287 83.600 63 10901 PENSJONSPREMIE KLP 5.278 12.900 41

44 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 2 1.900 0 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 3.586 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 6.399 10.400 62 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 380 0 0 11203 REINGJERINGSMATERIELL 433 10.000 4 11801 ENERGIUTGIFTER 12.740 40.000 32 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 200 0 11902 FESTEAVGIFTER OG GRUNNLEIGE 5.000 0 0 11951 KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR 12.377 30.000 41 12302 BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD 43.053 0 0 13701 KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE 111.131 220.000 51 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 44.811 0 0 14701 OVERFØRING TIL ANDRE 0 75.000 0 Sum utgifter 300.276 484.000 62

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -44.811 0 0 Sum inntekter -44.811 0 0

Sum teneste: 33511 REKREASJON I TETTSTAD 255.465 484.000 53

Teneste: 36011 NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV 10301 LØNER ENGASJEMENT 0 30.000 0 10302 EKSTRAHJELP 4.356 0 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 278 4.500 6 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 242 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 491 3.700 13 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 26 0 0 11801 ENERGIUTGIFTER 2.928 5.000 59 13701 KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE 0 10.000 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 732 0 0 Sum utgifter 9.054 53.200 17

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -732 0 0 Sum inntekter -732 0 0

Sum teneste: 36011 NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV 8.322 53.200 16

Teneste: 37011 BIBLIOTEK 10201 SJUKEVIKAR 1.134 0 0 10302 EKSTRAHJELP 255 0 0 10751 FASTLØN REINHALD 12.978 20.600 63 10901 PENSJONSPREMIE KLP 1.354 3.200 42 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 0 900 0 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 920 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 1.666 2.600 64 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 98 0 0 11801 ENERGIUTGIFTER 0 10.000 0 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 100 0 11951 KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR 2.054 0 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 513 0 0 Sum utgifter 20.971 37.400 56

45 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -513 0 0 Sum inntekter -513 0 0

Sum teneste: 37011 BIBLIOTEK 20.458 37.400 55

Teneste: 38011 IDRETT 10201 SJUKEVIKAR 2.524 0 0 10302 EKSTRAHJELP 2.672 0 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 420 0 0 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 285 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 595 0 0 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 30 0 0 12302 BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD 0 20.000 0 14701 OVERFØRING TIL ANDRE 319.000 160.000 199 Sum utgifter 325.526 180.000 181

17301 FYLKESKOMMUNALE REFUSJONAR -269.000 0 0 Sum inntekter -269.000 0 0

Sum teneste: 38011 IDRETT 56.526 180.000 31

Teneste: 38111 IDRETTSANLEGG 11801 ENERGIUTGIFTER 1.845 0 0 11954 GEBYR 240 0 0 12001 KJØP KONTORUTSTYR / MASKINER 906 0 0 12003 REISKAPAR, VERKTY 15.000 0 0 12302 BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD 27.190 30.000 91 12502 MATERIALE TIL VEDLIKEHALD BYGG OG ANLEGG 0 10.000 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 7.485 0 0 15002 MORARENTER 7 0 0 Sum utgifter 52.672 40.000 132

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -7.485 0 0 Sum inntekter -7.485 0 0

Sum teneste: 38111 IDRETTSANLEGG 45.187 40.000 113

Teneste: 38112 BELEHALLI 10201 SJUKEVIKAR 14.557 0 0 10751 FASTLØN REINHALD 140.858 223.200 63 10901 PENSJONSPREMIE KLP 14.658 34.400 43 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 485 900 54 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 9.959 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 12.565 27.400 46 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 1.056 0 0 11001 KONTORMATERIELL 1.848 0 0 11203 REINGJERINGSMATERIELL 10.001 25.000 40 11303 TELEFON 137 0 0 11801 ENERGIUTGIFTER 0 150.000 0 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 700 0 11853 ALARMSYSTEM OG VEKTING 172 0 0 11951 KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR 8.534 7.000 122

46 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 12302 BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD 10.933 0 0 12401 SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR 11.375 35.000 33 12502 MATERIALE TIL VEDLIKEHALD BYGG OG ANLEGG 0 20.000 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 8.898 0 0 Sum utgifter 246.034 523.600 47

16301 LEIGEINNTEKTER 0 -220.000 0 17101 REFUSJON SJUKELØN -62.708 0 0 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -8.898 0 0 17901 INTERNE OVERFØRINGAR 0 -95.000 0 Sum inntekter -71.606 -315.000 23

Sum teneste: 38112 BELEHALLI 174.428 208.600 84

Teneste: 38311 KULTURSKULE 10751 FASTLØN REINHALD 0 35.900 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 0 5.500 0 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 0 900 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 0 4.500 0 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 100 0 Sum utgifter 0 46.900 0

Sum teneste: 38311 KULTURSKULE 0 46.900 0

Sum ansvar: 350 TEKNISK DRIFT 5.169.469 7.878.300 66

Ansvar: 360 BYGGESAK Teneste: 30211 BYGGE-, DELINGS- OG SEKSJONERINGSSAKER 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 38.418 61.600 62 10901 PENSJONSPREMIE KLP 3.727 9.500 39 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 485 900 54 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 2.532 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 4.519 7.600 59 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 268 0 0 11001 KONTORMATERIELL 0 1.000 0 11152 SERVERING OG REPRESENTASJON 0 1.000 0 11303 TELEFON 4.987 1.000 499 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 0 5.000 0 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 100 0 11952 MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR 1.470 6.000 25 11953 LISENSAR OG ÅRSGEBYR 6.420 6.000 107 13751 KJØP AV INTERKOMMUNALE TENESTER 70.683 100.000 71 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 4.042 0 0 Sum utgifter 137.552 199.700 69

16202 AVGIFTSFRITT SAL AV TENESTER -41.759 -80.000 52 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -4.042 0 0 Sum inntekter -45.801 -80.000 57

Sum teneste: 30211 BYGGE-, DELINGS- OG SEKSJONERINGSSAKER 91.752 119.700 77

Sum ansvar: 360 BYGGESAK 91.752 119.700 77

47 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk

Ansvar: 370 OPPMÅLING Teneste: 30311 KART OG OPPMÅLING 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 331.145 512.800 65 10509 ANNA LØN 2.928 0 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 31.682 79.000 40 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 485 900 54 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 21.524 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 38.822 62.800 62 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 2.282 0 0 11001 KONTORMATERIELL 0 2.000 0 11201 ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL. 2.958 2.000 148 11209 ANNA FORBRUKSMATERIELL 33.391 25.000 134 11303 TELEFON 4.633 5.000 93 11403 KUNNGJERINGAR 2.436 0 0 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 1.825 5.000 36 11701 TRANSPORTMATERIELL INKL. ÅRSAVG. 0 30.000 0 11702 FORSIKRING TRANSPORTMATRIELL 6.276 3.000 209 11703 SKYSS, FERGEKORT, PARKERINGSUTG MM 6.328 0 0 11704 DRIVSTOFF 6.647 12.000 55 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 1.100 0 11852 FORSIKRING BYGNING OG MATERIELL 2.050 4.200 49 11952 MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR 1.150 400 288 11953 LISENSAR OG ÅRSGEBYR 159.751 180.000 89 11954 GEBYR 5.967 10.000 60 12401 SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR 7.136 0 0 14001 OVERFØRING TIL STATEN 1.050 15.000 7 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 43.920 0 0 14701 OVERFØRING TIL ANDRE 12.990 0 0 Sum utgifter 727.377 950.200 77

16202 AVGIFTSFRITT SAL AV TENESTER -44.705 -600.000 7 16503 ANNA AVGIFTSPLIKTIG SAL -5.040 -10.000 50 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -43.920 0 0 Sum inntekter -93.665 -610.000 15

Sum teneste: 30311 KART OG OPPMÅLING 633.711 340.200 186

Sum ansvar: 370 OPPMÅLING 633.711 340.200 186

Ansvar: 380 BRANNVERN Teneste: 33811 FØREBYGGING BRANN OG ULYKKER 11955 IKT LISENSER OG ÅRSGEBYR 4.029 0 0 13751 KJØP AV INTERKOMMUNALE TENESTER 200.588 640.000 31 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 1.007 0 0 Sum utgifter 205.624 640.000 32

16401 AVGIFTSPL SAL - ÅRSGEBYR 394 -300.000 -0 17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -1.007 0 0 Sum inntekter -613 -300.000 0

Sum teneste: 33811 FØREBYGGING BRANN OG ULYKKER 205.011 340.000 60

48 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk

Teneste: 33911 BRANN OG ULYKKESBEREDSKAP 13751 KJØP AV INTERKOMMUNALE TENESTER 1.639.087 2.216.000 74 Sum utgifter 1.639.087 2.216.000 74

17901 INTERNE OVERFØRINGAR 0 -110.000 0 Sum inntekter 0 -110.000 0

Sum teneste: 33911 BRANN OG ULYKKESBEREDSKAP 1.639.087 2.106.000 78

Sum ansvar: 380 BRANNVERN 1.844.098 2.446.000 75

Ansvar: 390 VATN, AVLØP, RENOVASJON Teneste: 34011 PRODUKSJON AV VATN 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 227.690 353.300 64 10509 ANNA LØN 3.069 0 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 21.918 54.400 40 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 0 600 0 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 14.890 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 26.784 43.300 62 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 1.578 0 0 11001 KONTORMATERIELL 0 1.000 0 11002 FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT 0 1.000 0 11003 DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL 0 1.000 0 11205 UTGIFTSDEKNING, IKKJE OPPG. PL 4.737 0 0 11209 ANNA FORBRUKSMATERIELL 0 20.000 0 11303 TELEFON 1.905 1.000 191 11403 KUNNGJERINGAR 0 2.000 0 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 0 5.000 0 11604 DIETT, NATTILLEGG 405 0 0 11703 SKYSS, FERGEKORT, PARKERINGSUTG MM 3.438 0 0 11801 ENERGIUTGIFTER 29.852 55.000 54 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 800 0 11852 FORSIKRING BYGNING OG MATERIELL 1.298 0 0 11952 MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR 17.700 20.000 89 12003 REISKAPAR, VERKTY 329 10.000 3 12302 BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD 21.045 20.000 105 12303 VEDLIKEHALDSKOSTNADER 0 10.000 0 12502 MATERIALE TIL VEDLIKEHALD BYGG OG ANLEGG 100 100.000 0 12503 MATERIALKOSTNADER, UTSTYR 37.012 20.000 185 12903 FORDELTE INTERNE KOSTNADER 0 110.000 0 13701 KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE 63.869 100.000 64 Sum utgifter 477.620 928.400 51

17501 REFUSJON FRÅ KOMMUNAR -201.873 -156.400 129 Sum inntekter -201.873 -156.400 129

Sum teneste: 34011 PRODUKSJON AV VATN 275.747 772.000 36

Teneste: 34511 DISTRIBUSJON AV VATN 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 127.397 0 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 10.221 0 0

49 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 216 0 0 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 6.944 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 14.610 0 0 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 736 0 0 11001 KONTORMATERIELL 866 0 0 11304 DATALINJER OG DATAKOMMUNIKASJON 72 0 0 11801 ENERGIUTGIFTER 45.272 70.000 65 11952 MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR 1.500 2.000 75 11953 LISENSAR OG ÅRSGEBYR 16.475 20.000 82 11955 IKT LISENSER OG ÅRSGEBYR 17.662 0 0 12302 BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD 5.975 15.000 40 12303 VEDLIKEHALDSKOSTNADER 0 50.000 0 12401 SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR 13.777 50.000 28 12404 IKT SERVICE OG DRIFTSAVTALAR 27.788 0 0 12502 MATERIALE TIL VEDLIKEHALD BYGG OG ANLEGG 0 50.000 0 12503 MATERIALKOSTNADER, UTSTYR 1.136 30.000 4 12701 KONSULENTTENESTER 52.374 0 0 13701 KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE 54.625 110.000 50 Sum utgifter 397.647 397.000 100

16401 AVGIFTSPL SAL - ÅRSGEBYR -1.051.037 -2.027.000 52 16402 AVGIFTSPL SAL - TILKNYTTINGSAVG -4.200 0 0 19504 BRUK AV BUNDNE FOND 0 -186.000 0 Sum inntekter -1.055.237 -2.213.000 48

Sum teneste: 34511 DISTRIBUSJON AV VATN -657.591 -1.816.000 36

Teneste: 35011 AVLØPSREINSING 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 205.061 323.100 63 10901 PENSJONSPREMIE KLP 19.748 49.800 40 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 0 500 0 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 13.417 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 23.830 39.600 60 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 1.422 0 0 11001 KONTORMATERIELL 0 1.000 0 11002 FAGLITTERATUR OG TIDSSKRIFT 0 2.000 0 11201 ARBEIDSTØY IKKJE OPPGPL. 0 2.000 0 11209 ANNA FORBRUKSMATERIELL 6.010 5.000 120 11303 TELEFON 2.596 0 0 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 0 5.000 0 11801 ENERGIUTGIFTER 0 20.000 0 11851 PERSONFORSIKRINGAR 0 700 0 11952 MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR 0 2.000 0 12003 REISKAPAR, VERKTY 0 10.000 0 12302 BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD 0 20.000 0 12304 VEDLIKEHALD UTSTYR 0 5.000 0 12502 MATERIALE TIL VEDLIKEHALD BYGG OG ANLEGG 944 50.000 2 12503 MATERIALKOSTNADER, UTSTYR 7.076 0 0 13701 KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE 20.432 10.000 204 13751 KJØP AV INTERKOMMUNALE TENESTER 39.607 40.000 99 Sum utgifter 340.143 585.700 58

50 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 17501 REFUSJON FRÅ KOMMUNAR -196.418 -156.400 126 Sum inntekter -196.418 -156.400 126

Sum teneste: 35011 AVLØPSREINSING 143.725 429.300 33

Teneste: 35311 AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVATN 10101 LØNER FASTE STILLINGAR 127.397 0 0 10901 PENSJONSPREMIE KLP 10.221 0 0 10902 OPPG.PL. FORSIKRING GRUPPELIV/ULYKKE 15 0 0 10904 EKSTRA AVSETT PENSJON KLP 6.944 0 0 10991 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 14.589 0 0 10992 EKSTRA AVSETT ARB.AVG 736 0 0 11003 DATAUTGIFTER FORBRUKSMATERIELL 0 10.000 0 11209 ANNA FORBRUKSMATERIELL 0 5.000 0 11501 OPPLÆRINGSKOSTNADER INKL. OPPHALD 0 5.000 0 11801 ENERGIUTGIFTER 31.861 30.000 106 11952 MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR 1.500 0 0 11953 LISENSAR OG ÅRSGEBYR 0 15.000 0 11955 IKT LISENSER OG ÅRSGEBYR 17.662 0 0 12003 REISKAPAR, VERKTY 0 20.000 0 12302 BYGG OG ANLEGG, VEDLIKEHALD 0 30.000 0 12303 VEDLIKEHALDSKOSTNADER 0 20.000 0 12304 VEDLIKEHALD UTSTYR 0 10.000 0 12401 SERVICE -OG DRIFTSAVTALAR 0 20.000 0 12404 IKT SERVICE OG DRIFTSAVTALAR 27.784 0 0 12502 MATERIALE TIL VEDLIKEHALD BYGG OG ANLEGG 1.945 40.000 5 12503 MATERIALKOSTNADER, UTSTYR 4.282 0 0 12701 KONSULENTTENESTER 52.373 0 0 13701 KJØP AV TENESTER FRÅ PRIVATE 62.875 135.000 47 Sum utgifter 360.182 340.000 106

16401 AVGIFTSPL SAL - ÅRSGEBYR -607.651 -525.000 116 16402 AVGIFTSPL SAL - TILKNYTTINGSAVG -4.200 0 0 19504 BRUK AV BUNDNE FOND 0 -470.000 0 Sum inntekter -611.851 -995.000 61

Sum teneste: 35311 AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVATN -251.669 -655.000 38

Teneste: 35412 TØMMING AV SEPTIKTANKAR/AVLØPSSLAM 11951 KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR 25.984 0 0 Sum utgifter 25.984 0 0

Sum teneste: 35412 TØMMING AV SEPTIKTANKAR/AVLØPSSLAM 25.984 0 0

Sum ansvar: 390 VATN, AVLØP, RENOVASJON -463.803 -1.269.700 37

Ansvar: 800 SKATT, RAMMETILSKOT, FINANSIERING Teneste: 17001 ÅRETS PREMIEAVVIK 10908 PREMIEAVVIK 0 200.000 0 Sum utgifter 0 200.000 0

Sum teneste: 17001 ÅRETS PREMIEAVVIK 0 200.000 0

51 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk

Teneste: 17200 PENSJON 11851 PERSONFORSIKRINGAR 537 0 0 14290 MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA-LOVEN 134 0 0 Sum utgifter 671 0 0

17290 KOMPENSASJON MVA. PÅLØPT I DRIFTREKNSKAP -134 0 0 Sum inntekter -134 0 0

Sum teneste: 17200 PENSJON 537 0 0

Teneste: 25411 PLEIE, OMSORG OG HJELP I HEIMEN 17001 STATLEGE REFUSJONAR 89.000 -9.300.000 -1 Sum inntekter 89.000 -9.300.000 -1

Sum teneste: 25411 PLEIE, OMSORG OG HJELP I HEIMEN 89.000 -9.300.000 -1

Teneste: 28313 LÅN, TILSKOT, BUSTØTTE 11301 BETALINGSFORMIDLING 0 40.000 0 11954 GEBYR 150 0 0 15001 RENTEUTGIFTER 124.916 160.000 78 Sum utgifter 125.066 200.000 63

19002 RENTEINNTEKTER PÅ UTLÅN -85.100 -180.000 47 19201 MOTTEKNE AVDRAG PÅ LÅN -11.949 0 0 Sum inntekter -97.049 -180.000 54

Sum teneste: 28313 LÅN, TILSKOT, BUSTØTTE 28.017 20.000 140

Teneste: 32111 KONSESJONSKRAFT 11952 MEDLEMSKAP OG KONTINGENTAR 0 43.000 0 12701 KONSULENTTENESTER 0 28.000 0 14501 OVERFØRING TIL KOMMUNAR 0 164.000 0 14703 KJØP AV KONSESJONSKRAFT 1.749.496 3.315.000 53 Sum utgifter 1.749.496 3.550.000 49

16504 MVA-PLIKTIG SAL KONSESJONSKRAFT -6.171.849 -6.890.000 90 Sum inntekter -6.171.849 -6.890.000 90

Sum teneste: 32111 KONSESJONSKRAFT -4.422.353 -3.340.000 132

Teneste: 32113 HEIMFALL 12701 KONSULENTTENESTER 21.000 40.000 53 12702 JURIDISK HJELP 0 50.000 0 14001 OVERFØRING TIL STATEN 0 640.000 0 14707 KJØP AV HEIMFALLKRAFT 2.836.448 7.110.000 40 Sum utgifter 2.857.448 7.840.000 36

16504 MVA-PLIKTIG SAL KONSESJONSKRAFT -578.691 0 0 16505 MVA-PLIKTIG HEIMFALLSINNTEKTER -7.264.252 -13.540.000 54 Sum inntekter -7.842.943 -13.540.000 58

52 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk Sum teneste: 32113 HEIMFALL -4.985.495 -5.700.000 87

Teneste: 32512 KONSESJONSAVGIFTER 15501 AVSETT KRAFTFOND 0 2.019.000 0 Sum utgifter 0 2.019.000 0

18771 KONSESJONSAVGIFTER 0 -2.019.000 0 Sum inntekter 0 -2.019.000 0

Sum teneste: 32512 KONSESJONSAVGIFTER 0 0 0

Teneste: 80011 SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE 18701 SKATTEINNTEKTER -20.823.667 -29.549.000 70 18741 EIGEDOMSSKATT "VERK OG BRUK" -3.018.768 -5.300.000 57 18772 NATURRESSURSSKATT 0 -2.400.000 0 Sum inntekter -23.842.435 -37.249.000 64

Sum teneste: 80011 SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE -23.842.435 -37.249.000 64

Teneste: 84011 RAMMETILSKOT OG GENERELLE STATSTILSKOT 18001 RAMMETILSKOT -47.894.398 -70.050.000 68 18101 VERTSKOMMUNETILSKOT -16.791.160 -20.900.000 80 Sum inntekter -64.685.558 -90.950.000 71

Sum teneste: 84011 RAMMETILSKOT OG GENERELLE STATSTILSKOT -64.685.558 -90.950.000 71

Teneste: 85011 GENERELLE STATSTILSKOT FLYKTNINGAR 18102 INTEGRERINGSTILSKOT -2.917.100 -5.876.000 50 Sum inntekter -2.917.100 -5.876.000 50

Sum teneste: 85011 GENERELLE STATSTILSKOT FLYKTNINGAR -2.917.100 -5.876.000 50

Teneste: 87011 RENTER/UTBYTE OG LÅN 11301 BETALINGSFORMIDLING 11.471 50.000 23 11954 GEBYR 600 5.000 12 15001 RENTEUTGIFTER 1.080.091 2.379.000 45 15101 AVDRAG PÅ LÅN 1.760.999 3.979.000 44 Sum utgifter 2.853.161 6.413.000 44

18104 RENTE- AVDRAGSKOMPENSASJON 0 -949.000 0 19001 RENTEINNTEKTER -232.921 -700.000 33 19002 RENTEINNTEKTER PÅ UTLÅN -14.639 0 0 19004 ANDRE RENTEINNTEKTER, GEBYR -31.300 -50.000 63 19051 AKSJEUTBYTE -66.450 -40.000 166 19501 BRUK AV KRAFTFOND -16.657 0 0 Sum inntekter -361.967 -1.739.000 21

Sum teneste: 87011 RENTER/UTBYTE OG LÅN 2.491.194 4.674.000 53

Teneste: 88011 INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONAR 15401 AVSETT TIL DISPOSISJONSFOND 0 -98.000 0 15501 AVSETT KRAFTFOND 0 300.000 0

53 Balestrand Kommune-2019 1 BALESTRAND KOMMUNE (2019) - År/Periode 2019 1 - 8 21.11.2019 Regnskap Buds(end) %- 2019 2019 forbruk 15504 AVSETT BUNDNE FOND 0 40.000 0 15701 OVERFØRT KAPITALREKNSKAPEN 0 830.000 0 Sum utgifter 0 1.072.000 0

19501 BRUK AV KRAFTFOND 0 -2.000.000 0 Sum inntekter 0 -2.000.000 0

Sum teneste: 88011 INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONAR 0 -928.000 0

Sum ansvar: 800 SKATT, RAMMETILSKOT, FINANSIERING -98.244.193 -148.449.000 66

T O T A L T -1.986.257 0 0

54

Tertialrapport 2. tertial 2019

for

Balestrand kommune

Rådmannen

Saksnr./Arkivkode Dato 19/1393 - 2 01.11.2019

TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL 2019

1. Innleiing

Rådmannen legg fram rapport om rekneskapen i høve til budsjett og den kommunale verksemda etter 2. tertial i budsjettåret. Grunna i at rapporten vert lagt fram langt ut i 3. tertial gjer og rådmannen vurderingar for resten av året, grunna i hendingar etter 2. tertial.

I samband med tertialrapporten har rådmannen vurdert trongen for budsjettendringar. Det er då berre tatt med budsjettendringar som ligg utanfor det mynde og det høvet som administrasjonen har til å omdisponere innanfor reglane i økonomireglementet.

2. Samandrag

Driftsrekneskapen: Kommunen har i fleire år hatt ein stram økonomi, og det er gjort store innsparingar over tid. Også inneværende år er det gjort nye grep for å tilpasse drifta. Etter føringar frå kommunestyret i budsjettet for 2019 er det gjennomført utviklingsprosessar der dei tilsette har vore sterkt innvolvert og der målet om god kvalitet for brukarane har vore sentralt. Etter 2. tertial ser vi at det var ein rett strategi å ikkje jobbe med «ostehøvel» då vi la budsjettet for 2019, men sette i gang spesifikke utviklingsprosjekt i deler av tenesten. Sektorane vi har hatt fokus på, er område der Balestrand har hatt ei dyrare drift enn samanliknbare kommunar og dei to kommunane vi skal slå oss saman med. Utviklingsprosjekta har vist at vi kan ta ut betydelege vinstar, dersom det er vilje til å gå inn i drifta saman med dei tilsette, og ta dei med på vurderingar og gjennomføring av tiltak. I 2019 har det og vore meir fokus på leiing og administrative ressursar ute i sektorane, noko som har vist seg naudsynt for å få kontroll på økonomien, og bygge ein robust driftsorganisasjon. Inntektene Ny prognosemodell frå KS etter revidert nasjonalbudsjett, viser ein forventa skatteinngang er om lag som budsjettert. Også for rammetilskot ser det ut som vi kjem ut svært nær budsjett på 70 mill. kr. Inntektene frå sal av kraft vert mindre enn forventa. Sjølv om krafta for 2019 var solgt til ein svært god pris, har vi overvurdert inntektene ved handsaming av budsjettet for 2019. Vi var og noko tidleg ute med å forskuttere inntektene frå sal av heimfallskraft.

Driftsutgiftene I budsjettet vart det lagt inn tekstlege føringar om utviklingsprosessar i fleire sektorar. Det vart berre i liten grad lagt inn reduksjon av kostnadar i 2019 av di det ut frå erfaringar tek tid Saksnr./Arkivkode Dato 19/1393 - 2 01.11.2019 å ta ut effektar av slike satsingar. For å få framdrift i utviklingsprosjekta har vi nytta ekstra ressursar. Desse ressursane er ført på sentraladministrasjonen. Dette for at sjølve utviklingsarbeidet ikkje skal forstyrre biletet av den faktiske drifta ved einingane til ei kvar tid. Utviklingsarbeidet har gitt positive effektar på driftsutgiftene og desse er omtala nærare under den einskilde sektor. Drifta av tenestene går i balanse eller vil kome ut med eit mindreforbruk. Dette er svært viktig sett i eit lengre økonomisk perspektiv. Tertialrapporten for 2. tertial vert lagt fram seint på året, og det er difor gjort vurderingar som tek med seg hendingar som og har skjedd langt inn i 3. tertial. For resten av året er det lite tid til å gjere vesentlege innsparingar eller endringar som kan påverke det endelege resultat av drifta i 2019. Rådmannen har difor vald å gjere framlegg om budsjettmessige endringar der vi har eller ser at vi vil få vesentlege meirforbruk eller mindreforbruk. I teksten er det gitt bakgrunn for dei einskilde endringane. Ein kostnad som kommunen har liten påverknad på er pensjonsutgiftene. Desse vil få ein auka kostnad på om lag 1 mill. kr. Også lønsoppgjeret har gitt auka kostnadar vi må kompensere for i budsjettet. I samband med ny leverandør av IKT og etablering av nye løysingar, blir det nokre dobbeltkostnadar og ekstrakostnadar no i 2019. Desse kostnadane er så langt ikkje fordelt på dei tre kommunane enno og difor ikkje lagt inn i tertialen.

Ansvar Tiltak Meirutgifter/ Meirinntekter/ Mindreinntekter Mindreutgifter 800 Konsesjonskraft 1 000 000 800 Heimfall 1 800 000 800 Pensjonskostnadar 1 000 000 120 Ekstra lønskostnadar og engasjement 1 000 000 190 Ekstra avsetningar 500 000 210 SFO Sagatun skule 200 000 295 Barnevern 200 000 296 NAV auka heimel i ei avgrensa tid 100 000 Frå disposisjonsfond 3 800 000 SUM 4 800 000 4 800 000

Saksnr./Arkivkode Dato 19/1393 - 2 01.11.2019 Investeringsrekneskapen I 2019 har det vore svært god framdrift og gjennomføring av vedtekne investeringsprosjekt. Rådmannen har gått detaljert gjennom alle prosjekta og gjort vurderingar av råma på dei einskilde, og korleis vi skal takle overgangen til ny kommune for prosjekt som ikkje er avslutta. Rådmannen gjer framlegg om å endre budsjettrammene for prosjekta slik det går fram av tabellen under. Endringane viser at vi ikkje treng auka låneramma for å gjennomføre planlagde og nye investeringsprosjekt.

Prosjekt Meirutgifter/ Meirinntekter/ nr Mindreinntekter Mindreutgifter 101 Ny bil til lokal legevakt 380 000 213 Bygningsmessig opprusting Sagatun skule 20 000 229 Solavskjerming Sagatun skule 70 000 232 Brannstasjon 1 350 000 237 Dagsturhytte Balastølen - «Balabu» 228 000 238 Dagsturhytte Raudmelen – «Baly» 267 000 239 Tursti Raudmelen 83 000 246 Turrute Fjærestadstølen 80 000 248 Dagsturhytte Gulleplenipa – «Dagbu» 300 000 305 Lunde fjordcamp 58 000 727 Reguleringsplan Saurdal 250 000 728 Reguleringsplan Hittun 350 000 Totalt – ordinære prosjekt 2 639 000 717 000 392 VA- pumpestasjon ved Balestrand rådhus 500 000 396 VA-anlegg Villavegen 5 300 000 Totalt VA-sjølvkost 500 000 5 300 000 Redusert låneopptak - 2 878 000 SUM 3 139 000 3 139 000

Saksnr./Arkivkode Dato 19/1393 - 2 01.11.2019 Drift – vurdering ansvarsområde

Ansvar 800 Skatt/rammetilskot/finansiering  Skatt på inntekt og formue og rammetilskot Ny prognosemodell frå KS etter revidert nasjonalbudsjett skal gje om lag same inntekt som budsjettert, nær 103 mill. kr. Så langt i år har vi fått ein skatteinngang på 27,0 mill. kr. mot budsjett på 29,5 mill. kr. Kommunen har og til no fått rammetilskot på om lag 69,3 mill. kr. som er kr. 800 000 mindre enn budsjett. I modellen er det lagt til grunn 1279 innbyggjarar per 01.01.2019. Eventuell nedgang i folketal i 2019 vil få verknad på rammetilskot for 2020. Etter 02. kvartal har folkesetnaden i kommunen auka til 1289. Det er difor ingen grunn til å tru at kommunen går på ein smell ved eit vesentleg fall i tal innbyggarar fram mot nyttår.

 Eigedomsskatt Det er skrive ut eigedomssskatt for 2019 på kr. 6,0 mill. kr. og inntekten er forventa å bli om lag som budsjettert med 5,3 mill. kr.

 Rente- og avdrag på innlån til investeringsføremål Kommunen har ved utløp av 2. tertial ei lånegjeld på 105,4 mill. kr. til investeringsføremål. Så langt i år har vi betalt 2,7 mill. kr. i avdrag mot budsjettert 4,0 mill. kr. Det er betalt 1,65 mill. kr. i renter mot budsjettert 2,5 mill. kr. Avdraga vert ført mot låna mot slutten av året. Det er ikkje venta vesentleg avvik i høve budsjtterte avdrags- og rentekostnader.  Aksjeutbytte Kommunen har fått aksjeutbytte frå Firda Bilag på kr. 66.000, mot budsjett på kr. 40 000. Det er ikkje budsjettert med utbytte frå Sognekraft i 2019.

 Konsesjonsavgift og naturressursskatt Konsesjonsavgift og Naturressursskatten vert avrekna og utbetalt på slutten av året. Konsesjonavgifta vi har fått har vore veldig stabil og lagt på rundt 2,0 mill. kr. dei tre siste åra. Det er ingen indikasjonar på at det vert vesentlege avvik frå budsjett. Konsesjonsavgifta vert ført direkte mot Kraftfond og påverkar ikkje driftsresultatet. Kraftfondet er pr. 01.11.19 på 14,4 mill. kr, mot 16,0 mill. kr. ved starten av året.

 Vertskommunetilskot Kommune får tilskot på om lag 21 mill. kr. som er i tråd med budsjett.

 Integreringstilskot flykningar Kommunen har fått betalt om lag 4,3 mill. kr. i tilskot t.o.m. oktober. Ved like månadlege tilskot ut året vil vi få om lag 5,8 mill. kr. som budsjettert.

 Bruk og avsetjing til disposjonsfond Det er gjort få disposisjonar frå fondet så langt i 2019. Fondet har ein saldo på vel 13 mill.kr. før handsaming av 2. tertial.

Saksnr./Arkivkode Dato 19/1393 - 2 01.11.2019  Pensjonskostnader Med bakgrunn i prognoser frå KLP og SPK i september, vert bokført pensjonskostand i 2019 på om lag 14,6 mill. kr. Dette er i tråd med det som er gjort av utbetalingar så langt i år, men vil føre til ein samla meirkostnad for året i høve budsjett (13,6 mill. kr.) på om lag 1 mill. kr. Rådmannen gjer framlegg om budsjettmessig endring.

 Tilskot ressurskrevjande brukarar Budsjettet for 2019 ligg om lag 0.7 mill. kr. høgre enn tilskot i 2018 (8,6 mill. kr.). Budsjettet er sett opp etter forventa behov eller endringar hjå brukarar. Rådmannen er ikkje kjent med at det ligg føre endringar som skulle tilseie større avvik frå budsjett.

Teneste 32111 Konsesjonskraft Kommunen har 22,9 MWh konsesjonskraft for sal. Krafta blir i 2019 selt til fastpris på 331,1 kr/MWh (287 kr/MWh i 2018). Netto inntekt frå konsesjonskrafta vert for heile året vurdert til å bli 4,4 mill. kr., som er 1,1 mill. kr. meir enn det som vart stipulert etter 1. tertial, og er som budsjett (4,34 mill. kr.). Vurderingane er gjort medio november og bør vere ganske sikre som eit årsresultat. Rådmannen gjer framlegg om at vi legg inn igjen den millionen vi tok ut ved handsaming av 1. tertial.

Teneste 32113 Heimfall Kommunen har 35 GWh i heimfallkraft som vert solgt til spot-pris med eit tillegg. Inntekter på heimfall ser pr. no ut til å bli på 3,9 mill. kr., som er ein god del lågare enn forventa ved 1.tertial. Budsjettet var på 2,2 mill. kr men vart endra i 1. tertial til 5,7 mill. kr. Rådmannen gjer framlegg om å redusere budsjettet til dagens forventa resultat.

Saksnr./Arkivkode Dato 19/1393 - 2 01.11.2019 Ansvar 100 – 190 Planområde politiske organ og fellesutgifter

Ansvar 100 Politiske organ og kontrollorgan Det er ikkje venta vesentlege avvik frå budsjett etter vurdering ved 2. tertial og så langt i 2019.

Ansvar 120 Rådmann/fellestenester Innanfor ansvar 120 er det området der det vi vil få det største driftsmessige avviket. På løn vil vi få eit meirforbruk på om lag 1 mill. kr. Dette er knytt til:  Engasjement av tidlegare næringssjef til å støtte med saksutgreiingar m.m.  Konsulentstøtte til utviklingsarbeidet i omsorgssektoren  Ekstra kompensasjon og overtid på økonomi/skatt for å kompensere for ikkje tilsett økonomisjef  Ekstrahjelp servicetorget for å ferdigstille gamle arkiv m.m.  Overforbruk på reisekostnadar i samband med etablering av NSK. Ein del av desse kostnadane kunne vore ført på sektorar, men rådmannen har vald å halde alle ekstrakostnadar på 120, for at kostnadane på sektorane skal spegle den «normale» daglege drifta slik at den er samanliknbar over tid. I samanhengng med overgangen frå IKT samarbeid med fylkeskommunen til SYS IKT har det kome ein del ekstrakostnadar som ikkje var føresett under budsjettprosessen. Kostnadane vil bli fordelt på dei tre primærkommunane og på nye Sogndal kommune. Det er enno ikkje heilt avklart kva dett kan få å bety for Balestrand, med det kan kome ei ekstrarekning på rundt 1 mill. kr. Rådmannen gjer ikkje framlegg om budsjettendring av di nivå på kostnaden er usikker, og om dei er knytt til driftstiltak eller investeringar. På plussida innan ansvarsområdet ligg det eit mindreforbruk på husleige på om lag 1 mill. kr. Dette kjem av at vi i 2019 ikkje har betalt husleige til Balestrand Rådhus AS. Dette kan vi ikkje føre mot eit meirforbruk, men må føre det som uteståande gjeld til vi har fått ein avtale med eigar om leigetilhøve og kostnadsdekking. Vi har ein prosess mot eigarane.

Ansvar 190 Tilleggsløyvingar Det er sett av 2,5 mill. kr til lønsauke i 2019 (2,9 %). Det vil bli eit avvik grunna i at lønsoppgjeret gjekk ut med eit resultat på rundt 3,1 %. Det vart og avtalt i samarbeidet med dei to andre kommunane at vi skulle ha same innslagspunkt for lønsfastsettinga. Dette endra innslagspunktet for løn frå 01.05 til 01.01. Det betyr at vi får heilårsverknad av lønsoppgjeret og ikkje 2/3 årseffekt slik vi har hatt tidlegare. Dette fører til ein meirkostnad på om lag kr. 500 000.

Saksnr./Arkivkode Dato 19/1393 - 2 01.11.2019 Ansvar 200 - 262 Planområde Oppvekst og kultur

Ansvar 200 Oppvekstkontoret Under dette ansvaret ligg budsjett for oppvekstkontoret, grunnskulekostnader i anna kommune, vaksenopplæring og Kringsjå leirskule. Prognosane for rekneskapet til oppvekstkontoret viser balanse etter 2.tertial 2019, og ved framskriving ut året. Balansen gjeld planområde som heilskap, men og innan dei ulike ansvara i sektoren.

Det er stipulert ekstra kostnadar knytt til innføring av Visma flyt i storleiken kr. 150 000 for hausthalvåret 2019. Tilsette er kjøpte fri for å tileigne seg kompetansen, samt lære opp andre tilsette i barnehagar og skule i det nye administrasjonsprogrammet. Kostnaden kjem av skifte i datasystem, som skal vere likt for den nye kommunen. Skifte av system og konsekvensar, var ikkje avklart ved budsjetthandsaminga. Det kjem og ekstra opplæringskostnadar knytt til SYS IKT for opplæring av superbrukarar. Det kjem midlar frå UDIR som vi reknar med vil balansere opp utgiftsauken.

Vaksenopplæringa Teneste 21311 Vaksenopplæringa ser ut til å gå i balanse ved framskriving.

Ansvar 210 Sagatun skule Sagatun skule samla sett er i økonomisk balanse og vil gå i balanse samla for året 2019. Det har vore auka kostnadar knytt til lønsutgifter, grunna i behov for auka opplæring av nye IKT system, investering i digitale tavler, datamaskiner og ekstra investering i høve ny telefonleverandør. Noko av dette er dekka av ansvar 200. Det er overforbruk på teneste 21511, SFO, i storleiken ca. kr. 150 000. Det er berre 5 barn som brukar tilbodet. Dette gir låg brukarbetaling. SFO må likevel ha bemanning for å gje tilbod som er i tråd med vedtektene i Nye Sogndal kommune. Rådmannen ser ingen annan måte å løyse dette på enn å auke budsjettramma for SFO.

Ansvar 211 Fjordtun oppvekstsenter Prognosane for rekneskapet til Fjordtun oppvekstsenter viser balanse etter 2.tertial 2019 og ved framskriving. Det er gjort innkjøp av smartboardtavler som har gitt auka utgifter. Det vil og bli ein meirkostnad på løner faste stillingar i barnehage på ca. kr. 95 000, då me har fått tilsett pedagogisk leiar med utdanning. Meirforbruket vert dekt ved underforbruk på andre kontoar og underbudsjettering av brukarbetaling.

Saksnr./Arkivkode Dato 19/1393 - 2 01.11.2019 Ansvar 212 Sagatun barnehage Det vil verte eit overforbruk på bruk av lønsmidlar med om lag kr. 160 000. Dette skuldast lønsauke og at me har to personale som held på med utdanning. UDIR er inne med støtte for den eine personen og me vil få refundert kr. 70 000 i desember. For å få til ei forsvarleg drift har rådmannen i haust opna opp for at Sagatun barnehage kan bruke deler av ei 40 % stilling for å dele ei barnegruppe. Kostnaden med dette tiltaket vil utgjere ei auke på kr. 34 000 i 2019. Tiltaket låg ikkje inne i budsjettet for 2019. Eigenbetaling for brukarane er budsjettert til kr. 990 000 på heile året. Så langt er innbetalinga/brukarbetalinga godt over budsjett. Totalt sett er rekneskapen i balanse og vil bli i balanse for 2019.

Ansvar 230 PPT kontoret Kommunen kjøpte PPT tenester tilsvarande 50 % stilling frå Høyanger, fram til 01.08.19. Etter denne dato blir tenestene gitt samla for nye Sogndal. I tillegg til PPT tenester får kommunen og logopeditenester via samarbeidet i nye Sogndal. Tenesteområde er i balanse og vert vurdert å gå i balanse ved framskriving.

Ansvar 250 Kulturskulen Kulturskulen er i balanse og vert vurdert å gå i balanse ved framskriving.

Ansvar 260 Bibliotek Det er ikkje venta vesentlege avvik i høve budsjett.

Ansvar 262 Kultur Det er ikkje venta avvik i høve budsjett på dei ulike tenesteområda.

Saksnr./Arkivkode Dato 19/1393 - 2 01.11.2019 Ansvar 270 - 296 Planområde Helse og omsorg

Ansvar 270 Legekontor / legevakt Legekontoret har fått auka vikarkostnadar grunna i langtidssjukemelding hjå tilsett. Det har og vore kostnadar til legevikarar på sumaren som ikkje er heilt avklart, men som er forventa å ligge inanfor vedteke budsjett. Frå nyttår går Balestrand ut som eigar i legevaktsamarbeidet SYS-IKL. Balestrand har gjennom eigarskapen forplikting til mellom anna å ta sin del av gjeldande samla underskot for SYS IKL. Kommunen sin del utgjer i underkant av kr. 300.000. Dette er ein kostnad vi ikkje hadde med i budsjettarbeidet. Det har og vore varsla ein eigendel knytt til legevaktspiloten, men denne vert truleg ikkje realisert i 2019. Det har blitt investert mindre beløp i inventar/utstyr til studentleilighet, som ikkje får budsjettmessige konsekvensar. Inntekt på kurativt arbeid v/ kommuneoverlege og vikarlegar (eigenbetaling brukarar og statlege refusjoner) vert estimert samla for året til å ligge noko over budsjett. Legekontoret har fått innovasjonstilskudd på kr. 50.000 som er nytta til å betale legevikardager for å jobbe med prosjektet som er å etablere ein fag- og rettleiarkultur i fremtidige nye Sogndal kommune innan psykiatri/rus. Fastnett for telefon er skifta ut på heile helsesenteret som har gitt telefonkostnader ut over vedteke budsjett. Dette tvang seg fram pga. tidligere teknisk løsning ikke lengere var mulig. Den gamle legevaktbilen har krasjet med hjort og vert kondemnert. Det er behov for å gjere ei vurdering med ny bil til bruk for studentar når dei deltek i legevakt i Førde m.m. Rådmannen har ikkje gjort konkrete vurderingar av dette no, men trur det vil vere mogleg å finne ei god løysing innanfor budsjett, slik at bil er på plass når nye studentar kjem i 2020.

Om legevaktssatellitt: Legevaktsatellitten vart etablert med drift fra 1. september. Så langt er minst 80 % av alle legevaktkonsultasjoner avvikla i Balestrand, med dei sparte ulempene dette er for dei som har hatt behov. Legevaktspiloten er fullt operativ til å rykke ut ved akutt medisinske tilstandar. Det er stort engasjement i sjukepleiergruppa innan pleie-/omsorg og det er etablert ei stor gruppe, der og lokale personar som ikkje er tilsette i kommunen, bidreg ved vakante vakter. Sentralt i etableringa har vore kursing, lokal opplæring, kjøp av utstyr, kjøp av bil og administrasjon av prosjektet. Pleie-/omsorg har hatt ekstra kostnader, stipulert til kr. 121 000 i etableringsfasen som følge av lønn under kurs/møter/administrasjon/vikarar. Dette må vi føre på legevaktansvaret. Kursavgift vert finansiert av midler frå Helsedirektoratet for å oppfylle akuttmedisinforskrifta. Vi får og tilskot til opplæring med inntil kr. 350 000, men berre etter faktiske kostnadar. Refusjonen er ikkje med i talmaterialet no. Kommunen har og fått tilskudd fra Helsedirektoratet til kursavgift i akuttmedisin på kr. 170 750. Vi har hatt om lag 20 på kurs og tilskotet har dekt utgiftene både til sjølve kurset og reisekostnadar. Ekstra utstyr har delvis blitt finansiert av prosjektet for legevaktspiloten og delvis av kommunen. Dette er i tråd med inngått avtale. Det er mellom anna eit meirforbruk på medisinsk utstyr på vel kr. 60 000 som er grunna i dette.

Saksnr./Arkivkode Dato 19/1393 - 2 01.11.2019 Drifta av legevaktspiloten gir ein del ekstra kostnadar som følge av bemanning. Dette er tatt med under ansvar 276. Det er framleis nokre utfordringar knytt til manglande periodisering, men samla over året skal ansvaret gå i null i høve til budsjett.

Ansvar 271 og 272 Helsestasjon og fysioterapeut Helsestasjonen og fysioterapi vert driven innenfor budsjett. Vi leverer fortsatt undervisning til Sygna VGS innanfor psykisk helse og anna førebyggande arbeid på om lag 18 timer for 1. klassetrinn. Det er og under planlegging førebyggande undervisningsprosjekt i siste årstrinn på Sagatun skule. Kommunen har framleis kommunal fysioterapeut på helsetunet i 40 %.

Ansvar 275 (Folkehelse) Det er ikke planlagt store tilskuddsprosjekt fra folkehelse under ansvar 275. Det er gitt støtte for sirka kr 20 000 som ikke er utbetalt.

Ansvar 275 Pleie og omsorg Ansvarsområdet femner om felleskostnadar og leiing av sektoren pleie og omsorg. Tilsett kommunalsjef er ute i permisjon og har fått har forlenga permisjon til august 2020. Stillinga som pleie- og omsorgsleiar er i 2019 ført på dette ansvarsområdet, og redusert tilsvarande på anvar 276. Kostnadar knytt til felles omstillingsprosjekt for heile pleie- og omsorgssektoren våren 2019, kunne vore ført her, men er ført på sentraladministrasjonen. Dette for å synleggjere den normale driftssituasjonen. Omstillingsarbeidet knytt til gjennomgang av vedtak, er no avslutta. Den delen av prosjektet som går på dagaktivitetar vart starta opp i haust, men er ikkje fullført. Prosjektet vert ført vidare inn i ei større vurdering av dagaktivitetar i nye Sogndal kommune. Det er ikkje venta vesentlege avvik frå budsjett.

Ansvar 276 Omsorg Det er avvik i rekneskapen både på Helsetunet og i heimesjukepleien. Ved vurdering av ansvaret må vi sjå dei totale kostnadane ved Helsetunet og heimesjukepleien i samanheng. Det er eit meirforbruk på Helsetunet grunna i ekstra kostnadar til legevaktspiloten og innleie av vikarar grunna i mangel på sjukepleiarar. Meirforbruket er redusert noko av di det er tatt ut effekt av omorganisering av avdelingane inne på Helsetunet. Endringane har gitt rom for å redusere den totale bemanninga. Lønsbudjettet på Helsetunet viser eit stort mindreforbruk av di fleire av sjukepleiarane som slutta, hadde sine stillingsheimlar i heimesjukepleien. Mellom anna er alle ferievikarane tatt frå helsetunet og ingen frå heimetenestene. Behovet for tenester i heimetenesta har vore større enn det som var lagt inn i grunnlaget for budsjettet. For å tilpasse ressursane til behovet, er det flytta personar frå institusjon. Det vil difor på årsbasis skje ei forskyving av kostnadane mellom desse områda, sett i relasjon til det som ligg i budsjettet. Sidan kostnadane for begge områda ligg innanfor budsjetta, meiner rådmannen det ikkje er behov for å gjere budsjettmessige endringar. Samla er det ikkje venta vesentlege avvik frå budsjett.

Saksnr./Arkivkode Dato 19/1393 - 2 01.11.2019 Legevaktspiloten Legevaktpiloten som vart starta 01.09.19 (etter 2. tertial), har påverka drifta. Kommunen har satt inn personalressursar tilsvarande om lag 3 årsverk. På 4 måneder vil dette gje ei auke på om lag kr. 450 000. Frå prosjektet legevaktspilot får vi 4/12 av eit årsbudsjett på om lag 1,5 mill. kr., dvs om lag kr. 500 0000. Kostnadane vert refundert etter faktisk forbruk og vert avrekna i løpet av november og endelig etter årsoppgjør i begynnelsen av 2020.

Ansvar 278 Heimeteneste Det generelle behovet for heimetenester har auka. Behovet er dekka ved omdisponering frå helsetunet. Det er satt inn ein ekstra administrativ ressurs som gir effekt på struktur og kontroll med bruk av helsepersonell. Kostnadar til heimetenester går likevel i pluss. Hovudgrunnen er at kommunen tok over eit tiltak frå 01.09.19, som vi tidlegare kjøpte private tenester for å dekke. Innhaldet i tiltaket vart og omstrukturert ved etablering av BPA. Dette vil gje ei innsparing på om lag 1,7 mill. kr. i 2019. Samla over året vert innsparingane mindre og det er uvisst korleis vi kjem ut sett i relasjon til refusjonar m.m. Rådmannen gjer ikkje framlegg om endringar i budsjettet.

Ansvar 277 Bu og miljøtenesta Aktivitetsenter Det er ei forventa innsparing på om lag kr. 200 000 grunna i ei stillinga på 20 % til vaksenopplæring som ikkje har vore i bruk i år. Det er og etablert ein praksis med at bustadane i større grad tar over dagtilbodet, når det er sjukdom eller andre vakansar på dagtilbodet.

Hjelp i heimen KS har endra satsane for avtalefesta tillegg for dei som jobbar mange timar helg i løpet av eit år. Dette er ei dyr ordning som fører til ei forventa meirkostnad på om lag 1 mill. kr. på årsbasis. Det er likevel berekna ei innsparing på fastlønn på om lag kr. 600 000 grunna mindre tiltak for unge brukarar. På fleire andre postar er det noko meirforbruk. Overforbruk på sjukevikarar er på vel kr. 200 000. Samtidig er det mindre forbruk på fleire andre postar. Som ein del av omstillingsarbeidet i tenesta, vart det etablert ein funksjon som assisterande leiar. Dette var naudsynt for å få meir heilskap og felles kunnskap om utføring av tenestene. Samtidig har dette gitt oss betre kontroll med bruk av overtid, vikarar m.m. Dette gir ei auke i løn på om lag kr. 450 000. På Eplehagen er bemanninga styrka med eit årsverk frå 01.08., for å dekke behovet til ny brukar som har flytta inn. Opplæringsvikar Det vert ei innsparing i budsjettet grunna meir stabil arbeidskraft og mindre bruk av vikarar og dermed mindre behov for opplæring.

Psykiatri

Saksnr./Arkivkode Dato 19/1393 - 2 01.11.2019 Det er forventa eit avvik på om lag kr. 150 000, som er knytt til vikartjenester grunna ein del sjukdom. Barn og unge Det er stipulert ei innsparing på om lag kr. 500 000, grunna i få brukarar. Fleire har flytta inn på institusjon. Rådmannen forventar ei samla innsparing på ansvar 278. Dette er ein sektor der situasjonen kan endre seg fort. Rådmannen vil difor ikkje talfeste mogleg innsparing. Det vert ikkje rådd til å gjere budsjettmessige endringar.

Ansvar 295 Barnevern Framskrive rekneskap på tiltak i Balestrand kommune viser eit meirforbruk på kr. 190 000. Hovudårsaken er knytt til ei institusjonsplassering av eit barn med ein månadleg kostnad på kr. 72 000 frå juli og ut året. Det er gjort vedtak frå Bufetat at Sogn Barnevern får refundert løn + arbeidsgjevaravgift til tildegare fosterfamilie fram til 31.12.2019. Tidlegare fosterfamilie vil fungere som støttetiltak i tida som kjem. I framskrive resultat er det teke omsyn til at det kan kome ekstra kostnader til sakkunnige/ advokat. Ekstrakostnadane er ganske føreseielege og rådmannen gjer framlegg om budsjettendring.

Ansvar 296 NAV Etter 2. tertial er rekneskapen omtrent i balanse med rekneskapen. Budsjettet knytt til intorduksjonsløn, vart auka 1.tertial. Det kan sjå ut som det vert meir forbruk på introduksjonsløn ved utgangen av året. Samla vurderer vi at det ikkje vil bli store avvik frå budsjett for heile året 2019. Frå 01.08.19 er det berre 4 deltakarar i introprogram. Ein går ut 23.11.19 og dei 3 andre går ut 01.01.20.

Gjennom 1.tertial vart det varsla meirforbruk til økonomisk sosialhjelp. Gjennom vedtak om auke i budsjett på kr. 250.000 som vart gjort i 1.tertial, vil dette dekke forventa kostnadsauke. Det er få personar som mottek stønad, men når det er familiar vert utbetalinga større. Det vert gjeve bistand på vegen til arbeid og vurdert andre stønadar fortløpande.

Overføring minioritetsspråklege . Her er nytta noko mindre enn budsjetert. Vi ser likevel ein auke i utgifter utover hausten. Store familiar utan fast inntekt. Overforbruk på denne posten

Det er sendt ut brev til alle som har lån og ikkje tilbakebetalt. I denne prosessen er noko omgjort til bidrag. Det er motteke nokre avdrag på lån. Vi fylgjer opp dette og håpar at purringar gjev resultat.

I samband med budsjett 2019, vart det presentert eit behov for å auke stillingsheimelen ved kontoret i ein periode med ei 30 % stilling. Dette er og omtalt i teksten til budsjettet. Kostnadane vart derimot ikkje lagt inn i budsjettet, og er difor pr. definisjon ikkje vedteke. Rådmannen gjer framlegg om at kostnaden (kr. 100 000) vert lagt inn som ei endring i 2. tertial.

Saksnr./Arkivkode Dato 19/1393 - 2 01.11.2019 Ansvar 300-390 Planområde tekniske tenester

300 Plan og utviklingsavdelinga Delar av lønskostnader er refundert frå Nye Sogndal kommune. Refusjonen ligg ikkje i budsjettet og det er forventa ei innsparing på om lag kr. 300 000. Då det er knytt noko usikkerheit til ansvar 330 Skogbruk , 350 FDV og 380 Brannvern, er det ikkje føresett å gjere nokon budsjettjustering. Rådmannen vil nytte innsparinga som ein buffer til å balansere ut det samla rammeområde 4, dvs. ansvar 300-390, om det blir naudsynt.

310 Samfunns og næringsutvikling Det er ikkje venta avvik i høve budsjett.

320 Jordbruk Det er ikkje venta avvik i høve budsjett.

330 Skogbruk Det er ikkje venta avvik i høve budsjett.

350 FDV Ansvarsområdet er det klårt største og mest krevjande for avdelinga, og det ansvarsområdet med flest uføreseielege faktorar som påverkar rekneskapen. Området fekk ei auke på kr. 325 000 knytt til vedlikehald av bygg og anlegg samt 1,0 mill. kr. til asfaltering av kommunale vegar i 1. tertial. Det vart og avsett kr 300.000 av ei halv stilling for å styrke planmessig styring og gjennomføring av drift og vedlikehald. Dette har fungert svært godt. Ein vurderer samla sett at ansvarsområdet vil kunne gå ut i balanse, og i alle høve ikkje få store avvik. Ser ein dette saman med ansvar 300 vert det ikkje lagt opp til at det er naudsynt med budsjettendring på dette ansvaret.

360 Byggesak Det er ikkje venta avvik i høve budsjett.

370 Oppmåling Balestrand kommune utfører oppmåling både for Høyanger og Leikanger kommunar i tillegg til oppmåling i vår eigen kommune. Det er ikkje venta avvik i høve budsjett.

380 Brannvern Gjeld i hovudsak betaling til Sogn Brann og Redning IKS. Det vil bli eit lite overforbruk på om lag kr. 30 000, men ein forventar å kunne balansere dette ut om ein ser ansvaret 380 i samanheng med ansvar 300. Det vert ikkje lagt opp til konkret budsjettendring.

390 VAR Det er ikkje venta avvik i høve budsjett.

Saksnr./Arkivkode Dato 19/1393 - 2 01.11.2019 3. Investering – vurdering investeringsprosjekt

Rådmannen meiner kommunen har hatt god framdrift på investeringsprosjekt i 2019 og at vi har god styring med dei investeringsprosjekta som er sett i gang og fullført. Samtidig ser vi at systema for prisvurdering av nye prosjekt ikkje har vore gode nok for eit par prosjekt. Det er for store avvik mellom vurdert kostnad på konseptnivå og på estimat av kostnad på det tidspunktet vi skal ut og be om tilbod. Rådmannen gjer følgjande framlegg til endringar i investeringsbudsjettet:

Prosjekt Meirutgifter/ Meirinntekter/ nr Mindreinntekter Mindreutgifter 101 Ny bil til lokal legevakt 380 000 213 Bygningsmessig opprusting Sagatun skule 20 000 229 Solavskjerming Sagatun skule 70 000 232 Brannstasjon 1 350 000 237 Dagsturhytte Balastølen - «Balabu» 228 000 238 Dagsturhytte Raudmelen – «Baly» 267 000 239 Tursti Raudmelen 83 000 248 Dagsturhytte Gulleplenipa – «Dagbu» 300 000 305 Lunde fjordcamp 58 000 727 Reguleringsplan Saurdal 250 000 728 Reguleringsplan Hittun 350 000 Totalt – ordinære prosjekt 2 639 000 717 000 392 VA- pumpestasjon ved Balestrand rådhus 500 000 396 VA-anlegg Villavegen 5 300 000 Totalt VA-sjølvkost 500 000 5 300 000 Redusert låneopptak -2 878 000 SUM 3 139 000 3 139 000

Nærare forklaring til framlagde endringar og status for investeringsprosjekta:

Prosjekt 100 IKT -investeringar Igangsett. Ingen kjende avvik pr. no.

Prosjekt 213 Bygningsmessig opprusting skule Det vart gjennomført bygningsmessige tiltak på barnetrinnet med opning mellom klasserom med foldevegg m.m. på Sagatun skule (bygg A). Dette for å få til meir fleksibel bruk av undervisingpersonale. Tiltaket vart vurdert som naudsynt for å kunne slå saman klassar for å oppnå føresett innsparing i driftsbudsjett. Tiltaket vart budsjettert med kr 175.000 i 1. tertial. Kostnad medrekna timar frå eigne tilsette vert på kr. 195 000. Vi må dekke inn kr. 20 000.

Saksnr./Arkivkode Dato 19/1393 - 2 01.11.2019 Prosjekt 229 Solavskjerming Sagatun skule Prosjekt gjennomført. Kostnaden vart om lag kr. 570 000 mot budsjettert kr. 640 000. Innsparing på kr. 70 000.

Prosjekt 232 Brannstasjon Prosjektering har blitt oppgradert etter endringar der delen med næringsbygg fall bort. Prosjektet er lyst ut på nytt anbod og tilbydar er vald ut i frå best økonomiske tilbod. Dette er gjort med grunnlag i vedtak i kommunestyresak K 51/19, 26.09.19. Det vart sett ei ramme eks mva på 13,0 mill. kr. Det vart og gitt ein føresetnad om at eksakt budsjettering skulle skje i samband med 2. tertial. Ny budsjettkostnad er sett opp ut i frå kontraktsum, og gjev eit svært sikkert grunnlag for budsjettering. Budsjettet vil dekkje alle kostnader vi har hatt så langt i tillegg til kostnader som vil komme for å ferdigstille bygget.

Kostnad Budsjett 1. tertial Nytt budsjett (eks. mva) (inkl. mva) Kjøp av tomt 1) 347 000 347 000 Grunnundersøking/prosjektering 346 000 433 000 Kontraktsum 12.856 000 16 070 000 Byggeleiing, uavhengigkontroll m.m. 250 000 312 500 Uføresett, inventar, margin (5%) 750 000 937 500 14 550 000 18 100 000

Finansiering Tilskot QIO AS 1 000 000 Kjøp seksjon Røde Kors 800 000 Mva-kompensasjon 3 550 000 Lån 12 750 000 18 100 000

1) Tomtekjøp har ikkje vore rekna inn budsjettgrunnlag, ut i frå avtale om tilbakeføring av næringsareal til kommunen og sletting av lån frå kommunalt næringsfond. Kostnaden er likevel ført her fullt ut også for areal som ikkje vert nytta i dette prosjektet, men som no er disponibelt næringsareal eigd av kommunen.

I kommunestyresaka i september vart ramme sett til 13,0 mill. kr. eks mva. Det har så langt vore føresett bruk av tilskot frå QIO AS på kr 1,0 mill, samt utkjøp av seksjon til Røde Kors på 0,6 mill. kr. Dette gav et lånebehov på 11,4 mill.kr. Det vert her lagt opp til eit lån på 12,75 mill. kr., dvs. ei auke på kr 1,35 mill. kr.

Prosjekt 233 Toalett bibliotek Sagatun skule Prosjektt er sett i gang. Ingen kjende avvik pr. no.

Prosjekt 237 Dagsturhytte på Balastølen – «Balabu» Prosjektet er ferdigstilt. Dagsturhytta vart gjennom eiga sak i kommunestyret flytta frå Gulleplenipa til Balastølen. I prosjektet er det i budsjett sett av ein samla kommunal nettokostnad på kr. 185 000, medan det er gjeve tilsegn om kr. 417 000 i spelemidlar. Prosjektet har vore utvikla og endra undervegs, og sett i relasjon til budsjettet, har vi ikkje klart å få med oss alle føresetnadene for kommunal eigeninnsats. Prosjektet har også vorte ein god del dyrare enn føresett. Dette gjer at kommunen må finansiere ein eigendel på kr. 413 000, dvs. eit meirforbruk på kr. 228 000. Dette må vi finansiere i 2019. Det er avklart Saksnr./Arkivkode Dato 19/1393 - 2 01.11.2019 med fylkeskommunen at vi kan søkje om ytterlegare spelemidlar i 2020. Vi kan då forvente å få ei ekstra løyving på kr. 95 000 i spelemidlar. Den samla netto kommunale eigenfinansieringa vert då på kr. 315 000.

Prosjekt 238 Dagsturhytte på Raudmelen – «Baly» Prosjektet er ferdigstilt. Prosjektet er gjennomført i samsvar med føresetnadene. Det vart budsjettert med ein kostnad på kr. 390 000 av di kommunen forskoterte forventa tilskot frå spelemidlar. Kommunal nettokostnad med tiltaket vert på kr. 123 000. Rådmannen gjer framlegg om at mindreforbruket på kr. 267 000 vert nytta til å finansiere opp andre tiltak.

Prosjekt 239 Tursti Raudmelen Prosjektet er ferdigstilt. Prosjektet er gjennomført i samsvar med føresetnadene med ei netto ramme på kr. 383 000. Kommunen vil samla få kr. 1 100 000 i spelemidlar til prosjektet. Det vart lagt ei netto ramme for Balestrand kommune på kr. 300 000 i 2018 og kr. 95 000 i 2019. Samla finansiering på kr. 395 000. Det viser seg at prosjektet er lagt inn i budsjettmodulen med kr. 95 i 2019 i staden for kr 95.000, dvs. at det i dei formelle budsjettoversiktene er budsjettert med ein kommunal netto eigendel på kr 300.095. Dette må vi rette opp no ved å legge inn ei auke på kr. 83 000 til prosjektet.

Prosjekt 241 Flytekai småbåthamna Prosjekt gjennomført. Ingen vesentlege avvik.

Prosjekt 242 Utsiktspunkt mastene Prosjektet er ikkje sett i gang, og vert ikkje gjennomført før 2020. Ingen forventa avvik.

Prosjekt 243 Turrute 8 Skåsheim - Raudmelen Prosjektet er gjennomført, men har framleis nokre uteståande faktura. Kommunen forskotterte spelemidlar med kr. 424 000, men fekk ikkje tilsegn om midlar i 2019. Søknaden vert fornya i 2020. Ingen forventa avvik.

Prosjekt 244 Klubbhus, squashbane og golfsimulator vedd Belehalli Prosjektet er sett i gang og prosjektering, utarbeiding av tilbodsgrunnlag og utarbeiding av kostnadskalkyler er gjennomført. Kostnadskalkyle viste stor auke i kostnad i høve føresetnader for budsjett. Prosjektet er difor etter drøfting i formannskapet tidlegare i haust, sett på vent. Prosjektet hadde ei brutto kostnadsramme på 5,0 mill. kr., og netto låneramme på 1,5 mill. kr. Det er brukt kr. 558 000 i 2019. Rådmannen gjer framlegg om at restløyvinga på kr. 942 000 vert ståande unytta. Då kan nye Sogndal kommune vurdere prosjektet på nytt i løpet av 2020.

Prosjekt 245 Sagatun barnehage – del 2 Fleire delprosjekt. Delprosjekta er sett i gang. Kalkylar knytt til dei einskilde prosjekta tilseier at desse vil bli gjennomført innanfor avsett budsjettramme. Ingen kjende avvik pr. no.

Prosjekt 246 Turrute Fjærestadstølen Prosjektet er gjennomført, og ferdigstilt i samsvar med føresetnadene. Kommunen forskotterte spelemidlar med kr. 160 000, men fekk ikkje tilsegn om midlar i 2019. Søknaden vert fornya i 2020. Det viser seg at prosjektet er lagt inn i budsjettmodulen med kr. 80 i 2019 i staden for kr. 80 000. Dette må vi, på same måte som for prosjekt 239, rette opp. Dette gir ei auke på kr. 80 000 til prosjektet. Saksnr./Arkivkode Dato 19/1393 - 2 01.11.2019 Prosjekt 248 Dagsturhytte på Gulleplenipa – «Dagbu» Ved flytting av «Dagsturhytta» til Balastølen var det i kommunestyresak K 29/19 løyvd kommunal eigendel på kr. 320 000 til ny tilpassa dagsturhytte på Gulleplenipa. Det var føresett spelemidlar og tilskot frå Sparebankstiftinga som del av finansiering. Tilskot frå Sparebankstiftinga er usikkert og vil ikkje bli avklart før søknadsfrist for spelemidlar. Det vert difor lagt opp til at kommunen legg inn forskottering av ytterlegare kr. 300 000 slik at vi kan søkje spelemidlar på prosjektet i 2020. Det er føresett at vi jobbar vidare med å få inn tilskot/ekstern finansiering slik at kommunen sin del blir redusert tilsvarande før prosjektet vert ferdigstilt. Prosjektet er prosjektert og kostnadskalkyle er utarbeida av Stiv Kuling Arkitekter AS. Dette er denne kalkylen som er lagt til grunn for prosjektet i denne tertialrapporten, og brukt vidare i søknad om spelemidlar. Eit tilpassa bygg i massivtre, stein og glas vil bli eit «fyrtårnprosjekt» på Keipenruta Prosjekt 304 Vedlikehaldsplan Fleire delprosjekt. Det er sett av ei samla ramme på kr. 2 500 000, der og overføring frå 2018-budsjettet er med. Prosjekta er stort sett i gang og dels ferdigstilt. Eksakte timar ved bruk av eigne tilsette er ikkje ført på prosjekta, men vi forventar at alle delprosjekt held dei føresette rammene. Prosjekt med bygnigsmessige tiltak på helsetunet og nye innreiingar på kjøkkenet er ikkje gjennomført. Unytta løyving vert truleg på om lag kr. 400 000. Rådmannen legg til grunn at restløyvinga vert vidareført til 2020.

Prosjekt Føresett Justert Status ramme ramme Ventilasjonsanlegg bygg A 500 000 500 000 Ferdig Skulekjøkken Sagatun skule 500 000 850 000 Ferdig Nødlys Fjordtun og Sagatun 170 000 200 000 Ferdig SD-anlegg helsetunet 220 000 235 000 Ferdig Bygningsmessig helsetunet 300 000 300 000 Ikkje gjennomført Ringe og sjukesignalanlegg 300 000 300 000 Starta opp helsetunet Kjøkken innreiingar 210 000 115 000 Ikkje gjennomført Bygningsmessig Seljetunet 300 000 0 Totalt 2 500 000 2.500.000

Saksnr./Arkivkode Dato 19/1393 - 2 01.11.2019 Prosjekt 305 Lunde fjordcamp Prosjektet er dels gjennomført med bygging av «Redet» og pågåande kontraktfesta arbeid med kai og strand. Kommunal eigendel vil bli på om lag kr. 280 000. Det er budsjettert med netto eigendel på kr. 222 000. Vi må finansiere opp prosjektet med kr. 58 000.

Prosjekt 306 Saurdalsvegen Prosjekt gjennomført. Ingen vesentlege avvik.

Prosjekt 392 Avlaupspumpestasjon ved Rådhuset Prosjektet vert gjennomført i 2019. Det var signalisert høgre kostnader i 1. tertial enn dei avsette kr. 600 000, men utan at dette vart talfesta då. Prosjektet er venta å koste 1,1 mill. kr. Det er ut frå dette føresett ei ekstraløyving på kr. 500 000.

Prosjekt 396 VA-leidning Villavegen Prosjektet er prosjektert med ei kalkyle på 20,0 mill. kr. Prosjektet er lagt inn med denne ramma i budsjett for nye Sogndal kommune fordelt over 2020 og 2021. Kapitalkostnadane er då lagt inn i VA-gebyrgrunnlaget og vil bli dekka av VA-gebyr. Investeringa vil slik sett ikkje påvirke kommunen sitt driftsbudsjett. Prosjektet vil ikkje komme i gang i 2019 utover prosjektering og grunnavtalar. Det vert ut i frå dette føresett å redusere avsett budsjettramme for prosjektet med 5,3 mill. kr., frå 5,8 til 0,5 mill. kr.

Prosjekt 721 Småbåthamn - Hittunsfjøra Prosjektet er ikkje sett i gang. Vi forsøkjer å samordne prosjektet i høve brannstasjon på Holmamyrane med omsyn på uttak og tilgang på stein til at moloen blir lang nok. Dette er eit viktig økonomisk grep for å unngå særskild kjøp av stein til utfylling. Budsjettramma på 2,0 mill. kr., er truleg litt låg. Rådmannen meiner vi har for lite grunnlag for å gjere konkrete endringar no.

Prosjekt 727 Reguleringsplan - Saurdal Prosjektet er sett i gang i 2019 med avtale med Nordplan AS. Det er så langt sett av ei netto ramme på kr. 260 000 frå rammeløyving til bustad og næringsføremål. Planarbeidet vil krevje noko meir omfattande prosess og utgreiingar enn føresett med eige planprogram og konsekvensutgreiing (krav frå fylkesmannen). Det er vurdert at det vil vere behov for ei ekstraløyving med netto ramme på ytterlegare kr. 250 000 for å fullføre arbeidet. Det vil då ikkje vere trong for ytterlegare budsjettløyving i 2020.

Prosjekt 727 Reguleringsplan - Hittun Prosjektet er sett i gang i 2019 med avtale med Norconsult AS/Arkitektkontoret 4B. Det er så langt sett av ei netto ramme på kr. 240 000 frå rammeløyving til bustad og næringsføremål. Planarbeidet vil i 2019 krevje noko meir omfattande prosess og utgreiingar enn føresett med eige kulturminneregistrering og vurderingar av grunntilhøve. Det er vurdert at det vil vere behov for ei ekstraløyving med netto ramme på ytterlegare kr. 350 000 for å gjennomføre arbeidet dette året (2019). Det er signalisert at det vil komme krav om utgravingar av kulturminne. Det er avsett ei netto ramme på kr 500.000, dvs. kr. 625 000 inkl. mva, i 2020 til dette arbeidet samt vidare prosjekteringsarbeid i budsjettutkast til Nye Sogndal kommune.

Saksnr./Arkivkode Dato 19/1393 - 2 01.11.2019 Saksprotokoll

Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 25.11.2019 Sak: 63/19

Resultat:

Arkivsak: 19/1393 Tittel: Protokoll - Tertialrapport 2.tertial 2019

Handsaming: Kommunestyret røysta over framlagt tilråding.

Vedtak: 1. Kommunestyret vedtek slike budsjettendringar i driftsrekneskapen

Ansvar Tiltak Meirutgifter/ Meirinntekter/ Mindreinntekter Mindreutgifter 800 Konsesjonskraft 1 000 000 800 Heimfall 1 800 000 800 Pensjonskostnadar 1 000 000 120 Ekstra lønskostnadar og engasjement 1 000 000 190 Ekstra avsetningar 500 000 210 SFO Sagatun skule 200 000 295 Barnevern 200 000 296 NAV auka heimel i ei avgrensa tid 100 000 Frå disposisjonsfond 3 800 000 SUM 4 800 000 4 800 000

2. Kommunestyret vedtek slike budsjettendringar for investeringsprosjekt

Prosjekt Meirutgifter/ Meirinntekter/ nr Mindreinntekter Mindreutgifter 101 Ny bil til lokal legevakt 380 000

Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: 91888868 6899 BALESTRAND BALESTRAND Telefaks: Bygningsmessig opprusting Sagatun 213 20 000 skule 229 Solavskjerming Sagatun skule 70 000 232 Brannstasjon 1 350 000 237 Dagsturhytte Balastølen - «Balabu» 228 000 238 Dagsturhytte Raudmelen – «Baly» 267 000 239 Tursti Raudmelen 83 000 246 Turrute Fjærestadstølen 80 000 248 Dagsturhytte Gulleplenipa – «Dagbu» 300 000 305 Lunde fjordcamp 58 000 727 Reguleringsplan Saurdal 250 000 728 Reguleringsplan Hittun 350 000 Totalt – ordinære prosjekt 2 639 000 717 000 392 VA- pumpestasjon ved Balestrand rådhus 500 000 396 VA-anlegg Villavegen 5 300 000 Totalt VA-sjølvkost 500 000 5 300 000 Redusert låneopptak - 2 878 000 SUM 3 139 000 3 139 000

Samrøystes (16 av 16).

Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: 91888868 6899 BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

SAKSFRAMLEGG

Sakshandsamar: Svein Arne Skuggen Hoff Arkiv: G00 &13 Arkivsaksnr.: 18/549

Høyring Prosjekt prehospitale tenester Fase 2 Helse Førde

Vedlegg: Oversending frå Helse Førde med link til rapport for ny Prehospital plan Høyringsuttale frå Sogn Regionråd Utkast Høyringsutkast frå Helse Førde Felles uttale frå ordførarane i Høyanger, Balestrand, Hyllestad, Askvoll og Fjaler Bakgrunn: Høyring av utsendt rapport som grunnlag for å etablere ein framtidig prehospital plan Helse Førde Lovheimel:

SAKSOPPLYSNINGAR

Alle helseføretaka i Noreg lagar utviklingsplanar som ein del av iverksetjinga av nasjonal helse- og sjukehusplan. Utviklingsplanen til Helse Førde vart rulla ut i 2018. Arbeidet med dei prehospitale tenestene er ein del av dette utviklingsarbeidet og er delt i 3 fasar: 1. Etablere prosjekt – forankring internt og eksternt: Avklare prinsipp, premissar og rammevilkår. 2. Detaljering av modellar. 3. Implementering av vald modell.

Rapporten for fase 1 var på høyring i 2018. Det er høyringsrapporten for fase 2 som no er sendt på høyring.

Helse Førde skriv sjølv dette om planarbeidet: Hovudmålet med planen er: Å sikre innbyggjarane i Sogn og Fjordane gode prehospitale tenester og å leggje til rette for eit vidare godt samarbeid mellom helseføretaket og kommunane om den akuttmedisinske kjeda.

Bakgrunn for prosjektet Prosjektet er ein del av utviklingsprogrammet «Pasientens helseteneste». Helse Førde skal etablere «pasientens helseteneste,» som er samordna og tilpassa pasientens behov, og der pasienten har så stor medverknad som mogleg. Pasienten skal oppleve å vere likeverdig i møtet med helsetenestene, og få trygge, samordna og effektive tenester av høg kvalitet.

Som del av utviklingsprogrammet har styret bedt om å få vurdert heile det prehospitale området som i Helse Førde omfattar bil– og båtambulanseteneste, AMK samt medisinsk ansvar for luftambulansen i Førde og redningshelikopteret i Florø. Området har ei stor og sentral rolle i eit føretak som er prega av relativt spreidd busetnad. Området har hatt ein sterkare vekst enn Helse Førde samla dei siste ti åra, særleg gjeld det innanfor bilambulansetenesta som har hatt ei utvikling frå heimevakt til kasernerte vakter og nasjonale kompetansekrav å tilpasse seg.

Arbeidet må ta omsyn til økonomiske rammer, kvaliteten i tenesta og arbeidsvilkåra til dei tilsette. Arbeidet må også balansere forholdet mellom det hospitale og det prehospitale, mellom ansvaret til kommunane og Helse Førde, og ta opp i seg dei føringar som kjem gjennom styrevedtak, forskrifter og lover, og planar på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

I tillegg til å gje ein eigen uttale, er kommunen og med på felles uttalar frå samarbeidskommunar i Ytre Sogn og Sogn Regionråd. Høyringsfrist for planen er 25.11.19.

VURDERING Planen som er på høyring har i seg både faglege og politiske element som det vil være viktig å ta tak i gjennom høyringsuttalen. Gjennom sine vurderingar i saka har rådmannen konsentrert desse rundt faglege og prosessuelle problemstillingar.

Planen gir slik rådmannen vurderer den, ikkje ei god grunngjeving for dei endringane i tenestene det er gjort framlegg om. Planen er lite tillitsskapande og gir ikkje helseføretaket den legitimiteten dei treng i høve innbyggarane og kommunane som samarbeidsaktørar. For å kunne få ein plan som gjev dette, må dei svare på dei problemstillingar som mellom anna SYS IKL konkretiserer i sin uttale: - gje ei god forståing for kvifor Helse Førde tek sine val for framtida - synleggjere gode avvegingar for og mot med tanke på effekt og konsekvensar - gje eit transparent og forståeleg grunnlag for desse avvegingane

Balestrand kommune, som ein liten perifer kommune, opplever igjen at vi vert ein salderingspost i arbeidet med å effektivisere offentlege tenester. Når rapporten då viser ei urovekkande auke i samtidskonfliktar som det ikkje er gjort greie for korleis dei vil møte, samsvarar dette lite med dei måla som er sett for utgreiingsarbeidet.

Over tid har det skjedd ei sentralisering av legevaktene i fylket. Dette har vore naudsynt for å halde på ei stabil og god fastlegeteneste. Dette er ein del av grunnmuren resten av kommune- og spesialisthelsetenesta kviler på. Det er ei aukande forståing i kommunane om at vi må ta dette som eit utgangspunkt i dag. Det er og ei aukande forståing i kommunane om at vi må inn med kompensatoriske tiltak frå kommunalt hald for å bøte på dei meir negative sidene av sentraliseringa. Det er då uheldig, og i strid med tilrådingane frå akuttutvalet, at Helse Førde planlegg endringar og fastlåsing i dimensjonering av sine prehospitale tenester før kommunane har fått på plass gode løysingar som veg opp for legevaktsentraliseringa. Legevaktpiloten er eit slikt kompenserande tiltak som vi trur vil kunne fungere godt for Balestrand. Men vi syns likevel ikkje at det er forsvarleg å nytte eit ikkje utprøvd pilotprosjekt som grunnlag for permanente endringar i tenesta. Samtidig vil det vere ein styrke for ein plan for framtidige tenester, at det vert gjort ei konsekvensvurdering av etablere ordningar som denne legevaktpiloten, som permanente løysingar. Kva vil i så fall Helse Førde måtte gjere av endringar i sin ressurbruk og tekologi for til dømes å kunne kommunisere virtuelt med heimesjukepleie og ambulansetenesta, etter modell av pilotprosjektet. Konsekvensvurderinga bør vere eit viktig grunnlag for vurdering av endringar i arbeidsmåtar og ressursbruk. Den prehospitale planen bør i større grad sikre at erfaringane som no vert gjort i legevaktpiloten, vert lagt til grunn for å meisle ut ei framtidig god og heilskapleg løysing for dei kommunane som ligg perifert frå sjukehuset.

I rapporten er det vist til den gode tilgangen og hyppige bruken av helikoptertenesta i fylket. Det er derimot ikkje gjort noko drøftingar av styrke og veikskap ved denne viktige tenesta, og sett dette i samanheng med organiseringa av ambulansane:  Kor ofte er det innstillingar grunna dårlege vær- og flygeforhold?  Geografiske skilnader på dette? Eventuelle kompensatoriske tiltak?

I rapporten er det ved fleire høve vist til ulike utviklingstrekk dei meiner vil påverke tenestene og som må få konsekvensar for organisering og fordeling av ressursar m.m. For å få til ein samla og heilskapleg vurdering av dei eksterne faktorane, bør rapporten ta i bruk vanlege plangrep som går på å utgreie utviklingstrekk, trendar og andre samfunsmessige tilhøve, samla under eit kapittel. I eit slikt utfordringsdokument vil det og då vere naturleg å drøfte samfunnsmessige behov. Uansett korleis det vert argumenterer eller kva for utgangspunkt vi har, er det til sjuande og sist behova i samfunnet tenestene skal ha fokus på å møte. Og klarar tenestene ikkje å møte desse behova på alle område, vert diskusjonen om prioritering og avveging mykje tydlegare.

Spørsmål som er viktig å reise i ei slikt utfordringsdrøfting er til dømes:  Kva er status på utføring av tenestene i dag? Kva fungerer og kva fungerer mindre optimalt? Og då spørje: Kvifor fungerer det slik?  Kva skjer av demografiske endringar vi må ta omsyn til?  Kva for endringar skjer m.o.t. risikobiletet i samfunnet?  Kva for endringar ser vi i helsebiletet som vi må ta omsyn til?  Korleis er utviklinga i teknologi og kompetanse for å møte akutthendingar?  Kva for utvikling har det vore og er det forventa skjer m.o.t. samtidskonfliktar, og kvar i regionen skjer dette?

Som vi har peika på tidlegare er det relativt smale vurderingar knytt til heilt sentrale deler av tenesta. Det er svake vurderingar og for lite dokumenterte fakta som vert lagt til grunn for å konkretisere konsekvensar av tiltaka. Kommunen etterlyser breiare vurderingar av konsekvensar ved nedlegging av t.d. ambulansebilar.

I sapporten er det ei drøfting av å finne felles samhandlingsindikatorar for den prehospitale kjeda. Vi ser det som sjølvsagt at kommunane vert tatt med i arbeidet med å utvikle desse, og får tilgang til desse indikatorane.

Rådmannen tilrår:

Balestrand kommune meiner framlegg til framtidig plan for dei prehospitale tenestene, ikkje vil gje innbyggarane i kommunen ei forsvarleg teneste som vert opplevd nær og trygg. Planen viser ikkje korleis helseføretaket skal sikre å halde oppe dagens kvalitet i tenesta for innbyggarane i Balestrand, med den store forventa auken i oppdrag. Rapporten har ikkje tatt innover seg dei endringane vi forventar vil komme i framtidas helsevesen; ein aldrande busetnad, auka avansert handsaming i kommunen, auka dagpasientar/polikliniske pasientar ved sjukehusa, og då sjølvsagt også ei monaleg auke i transportbehovet.

Balestrand kommune viser til den felles fråsegna frå ordførarane i Balestrand, Høyanger, Hyllestad. Askvoll og Fjaler.

Ut over det som står i denne uttalen vil Balestrand kommune presisere følgjande: Balestrand kommune har vore utan ambulanse sidan 01.09.13. I samband med nedlegginga opna Fylkesmannen tilsynssak mot Helse Førde. Dette med bakgrunn i klage frå Balestrand kommune. Tilsynssaka blei avslutta med frå Fylkesmannen den 28.02.14 der han konkluderte med følgjande: Vi vurderer at den ambulanseløysinga for Balestrand som Helse Førde skisserer i brev av 08.01.2014 med å etablere deldøgnambulanse i Høyanger, erstatte heimevakt med stasjonsvakt for døgnambulansen i helgane og styre ambulanseflåten, er forsvarleg. Vi legg til grunn at Helse Førde gjer fortløpande ROS-analyser av ambulansesituasjonen i Høyanger-Balestrand inkludert samstundeskonfliktar, slik at Helse Førde til ei kvar tid kan dokumentere at dei gir eit forsvarleg ambulansetilbod til innbyggjarane. Vi ber om at Helse Førde utarbeider ei ny ROS-analyse og sender den til Fylkesmannen innan seks månader. Vi har også vurdert den mellombelse løysinga. Vi finn at denne er forsvarleg.

Helse Førde gjer no framlegg om å leggja ned døgnambulansen i Lavik og at beredskapen i dette området skal bli oppretthalde ved hjelp av auka flåtestyring frå Høyanger og Fjaler. Dette utan at stasjonane i Høyanger og Fjaler blir styrka.

Balestrand kommune meiner at dette er eit vesentleg brot i høve Fylkesmannen sine premissar for å leggja ned ambulansen i Balestrand. Ambulansen i Høyanger skal no dekka eit mykje større område med store avstandar. Samstundes vil samtidskonfliktar bli ei vesentleg utfordring. Responstida for Balestrand sin del er allereie for lang og vil bli ytterlegare forverra med nedlegginga av ambulansestasjonen i Lavik.

Fylkesmannen føreset i sin konklusjon i tilsynssaka at Helse Førde gjer fortløpande ROS-analysar av ambulansesituasjonen i Høyanger-Balestrand inkludert samtidskonfliktar, slik at dei kan dokumentere at dei gir eit forsvarleg tilbod til innbyggjarane.

Balestrand kommune vil difor be Fylkesmannen sjå på om Helse Førde med nedlegginga av ambulansestasjonen i Lavik og auka nedslagsfelt for ambulansen i Høyanger, 1. gir eit forsvarleg nok ambulansetilbod til innbyggjarane i Balestrand 2. fyller krava og premissane i høve sin konklusjon i tilsynsaka av 28.02.14

Balestrand kommunestyre sluttar seg og til vurderingane som er gjort av rådmannen og sender over saksutgreiinga som del av sitt høyringssvar til Helse Førde.

Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 57 83 90 00 Helse Førde HF Svanehaugvegen 2 Postboks 1000 Kirurgisk klinikk 6812 FØRDE 6807 Førde [email protected]

www.helse-forde.no

Org.nr: 983 974 732

Til høyringsinstansar, jmf. adresseliste

Vår ref: (oppgje ved kontakt) Dykkar ref.: Saksbeh.: Tom Guldhav, FØRDE, 2019/3806 - 35294/2019 tlf: 57839241 15.11.2019

Prehospitale tenester - høyringsutkast prosjektrapport fase 2

Av ein eller anna grunn har lenka til høyringsutkast til prehospitale tenester som var lagt inn i høyringsbrevet, slutta å fungere. Vi sender av den grunn ut dette brevet med lenke på ny.

Rapporten frå fase 2 i prosjekt prehospitale tenester er å finne her: https://helse- forde.no/seksjon/preplan/Documents/Høyringsutkast%20fase%202/Styresak%2007419%20Høyringsut kast%20prehospital%20plan%20-%20fase%202.pdf

Med helsing

Terje Ulvedal kommunikasjonssjef

Vedlegg 1 Adresseliste

Side 1 av 1

Helse Førde

Fråsegn til ny prehospital plan

Sogn regionråd er samarbeidsorgan for kommunane Aurland, Balestrand, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik og Årdal.

Vår region er igjen det området som skal tole ytterlegare svekking om ein legg til grunn framlegget til ny plan. Sidan 2008 har vi mista ambulansen i Aurland og Balestrand og båtambulansen i Bjordal på sørsida av Høyanger. I framlegget er dei strukturelle endringane for Sogn å flytte dagbilen i Luster til Sogndal, og fjerna døgnbilen i Lavik og erstatta bilen med flåtestyring (av ressursar blant anna frå Høyanger). Det er positivt at dagbilen i Lærdal vert utvida til å gjelde helg. Det samla bilete for Sogn er likevel at vår region kjem dårleg ut i høve andre regionar.

Sogn regionråd registrerer ein aukande bruk av brann- og redningspersonell i kommunane ved uttrykking. Fleire kommunar melder frå om stor auke i oppdrag. Brannmannskapa vert nytta til oppgåver dei ikkje er skulerte til, dei har korkje utstyr eller kompetanse til å utføre akutte helseoppdrag på ein forsvarleg måte. Sogn regionråd ser med uro på utviklinga med ei forskyving av oppgåver og utgifter frå spesialisthelsetenesta til kommunane. Framlegg til prehospital plan viser til behovet for kostnadsreduserande tiltak, men vi saknar betre analyser av konsekvensen av desse tiltaka før avgjerd vert teke. Vidare etterlyser vi at det vert lagt inn evalueringar undervegs i planperioden.

Sogneregionen er vidstrakt, fjorden deler kommunar og det er lang avstand til sjukehus for store delar av regionen. Regionen får også mangedobla befolkningsgrunnlag i feriemånadane, noko som gjer at dagens beredskap er sårbar. Det er avgjerande at innbyggjarane opplever ei ambulanseteneste som nær og trygg. Krav om responstid for kommunane i Helse Førde sitt område vil gje innbyggjarane auka tryggleik til ambulansetenesta.

Sogn regionråd er svært uroa for dei delane av regionen som får redusert ambulansetilbod, og meiner dei strukturelle endringane i planframlegget vil svekke ambulansetilbodet for innbyggjarane i Sogn.

Med helsing

Ivar Kvalen leiar i Sogn regionråd

PREHOSPITALE TENESTER Høyringsutkast - prosjektrapport fase 2

Kolofon

Utkast til styremøte: 26. september 2019

Publikasjonens tittel: Prehospitale tenester

Utgitt: 30. september 2019

Kontakt Klinikkdirektør Tom Guldhav

Rapport kan lastast ned på: Helse Førde sine nettsider

Fotograf: Per Marifjæren (framside), Oddleiv Apneseth

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 1 av 49

FORORD

Styret i Helse Førde sette i 2017 i gong arbeidet med ein samla plan for dei prehospitale tenestene i Sogn og Fjordane. Fase 1 av prosjektet, avslutta våren 2018, var ei omfattande kartlegging på 170 sider. Rapporten ligg til grunn for arbeidet i fase 2, utarbeiding av planen. Helse Førde har vektlagt samarbeid med kommunane i arbeidet med prehospital plan. Mandat for fase 2 vart vedteke av styret 29. oktober 2018, og det har vore gjennomført ni prosjektmøte. Det er planlagd ein høyringsperiode før styret i Helse Førde gjer endelig vedtak i desember 2019.

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 2 av 49

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 3 av 49

OPPSUMMERING

Prehospitale tenester omfattar bil- og båtambulanse, AMK-sentral, legevakt og luftambulanse/redningshelikopter. Utviklinga på det prehospitale området har siste dei 30 åra vore stor. Sogn og Fjordane har fått ei profesjonalisert bil- og båtambulanseteneste, der diagnostikk og behandling er flytta ut til pasienten. Ambulanse- og redningshelikopter gjer det mogeleg å nå raskt ut til pasientane, behandle og frakte dei til rett nivå i tenesta. Bruk av luftambulanse er eit viktig kompenserande tiltak der responstida med bil er lang. Helikopter vert nytta ofte i Sogn og Fjordane, og tilgangen på helikopter er svært god. Utviklinga i dei prehospitale tenestene har gjeve ein stor auke i tryggleiken til innbyggjarane i fylket. Akuttutvalet har slått fast at det ikkje er realistisk, sjølv med vesentleg større ressursbruk enn i dag, å kunne nå alle innbyggjarar innan dei rettleiande responstidene.

I oppdraget med å utforme ein heilskapleg prehospital plan har Helse Førde-styret lagt vekt på å involvere kommunane. Styret har bedt om at ressursane vert nytta best mogeleg for den samla befolkninga i Sogn og Fjordane. Den økonomiske ramma er i tråd med budsjett 2018. Prosjektgruppa legg fram ein tilrådd modell, med tilleggsalternativ som anten vil auke eller redusere kostnadsramma.

Det er nytta ein avansert simuleringsmodell med grunnlag i historiske data og framskrivingar frå SSB. Det har vore mogeleg å simulere endringane i oppdragsmengda fram i tid. Modellen er nytta til å berekne endra responstider og beredskapskapasitet der det kjem endringar.

Tenesta treng elektronisk pasientjournal og eit mobilt helsenett. Nasjonale og regionale prosjekt på dette feltet er i gang. Spreidd stasjonsstruktur krev at innovative løysingar innan simulering, bruk av VR-teknologi og teleundervisning må nyttast. Helse Førde vil vere ein pådrivar i bruk og utvikling av løysingane.

Flåtestyring av bilane er naudsynt for rett ressursbruk. Gjennom å ta i bruk kvit bil og redusere tidsbruk til henting og levering av pasientar på sjukehusa, vil ambulansane få større nærvær i sine primærområde. I område der avstanden til legevakt er lang, vil legevaktpiloten gjennom bruk av legevaktsatellittar kunne redusere talet ambulanseturar.

Krav frå styremaktene og tilsetteorganisasjonane gjer at stasjonane må organiserast med tilstadesvakt / kasernering. Dette gjer rotasjonsordningar mogeleg og sikrar tilstrekkeleg mengde oppdrag for personellet. Krav styresmaktene har sett til tenesta tilseier noko auke innan fagutvikling og medisinsk rådgjeving. Stand by-mannskap og eit eige bemanningssenter vil redusere kostnadene. Samla sett aukar kostnadene, slik at strukturelle endringar er heilt naudsynt for å kunne halde seg innanfor dei økonomiske rammene.

Når det kjem til struktur gjer prosjektgruppa framlegg om å flytte dagbilen i Luster til Sogndal. Dagbilen på Skei, vil i aukande grad bli nytta ut frå Førde. Døgnbilen i Lavik vert fjerna og erstatta av flåtestyring av ressursar frå høvesvis Dale og Høyanger. Modellen inneheld vidareføring av beredskapspunkt på Skei, Lavik og eit eventuelt nytt punkt i Leirvik. I Ytre Bremanger vert døgnambulansen erstatta av ei teneste der ein ambulansearbeider vil rykke ut i samarbeid med kommunalt personell. Ved bruk av kroppskamera kan informasjon delast med lege i vakt. Denne modellen er utforma i tett samarbeid med Bremanger kommune.

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 4 av 49

INNHALD

1. Formål og bakgrunn for prosjektet 8 1.1 Føremål 8 1.2 Styrevedtak 8 1.3 Mandatarbeid 8 1.4 Mål for prosjektet 8 1.5 Prosjektrisiko 9 1.6 Interessentanalyse 9 1.7 Kommunikasjonsarbeid 9 2. Styringsdata 9 2.1 Styringsinformasjon i prehospitale tenester 9 2.2 Dagens situasjon 10 2.3 Behov for styringsdata no og i framtida 10 2.4 Mogelegheiter for ny styringsinformasjon 12 2.5 Vurdering av nye indikatorar 12 2.1 Tilrådingar styringsdata 13 3. Teknologi og innovative løysingar i prehospitale tenester 13 3.1 Vurdering av verktøy som vert nytta i dag 13 3.2 Teknologiutvikling som er relevant for prosjektet 14 3.3 Overordna vurdering av kostnader og gevinstar av ny teknologi og innovative løysingar 15 3.4 Tilrådingar teknologi og innovative løysingar 15 4. Bemanningsmodell i bil- og båtambulansetenesta 16 4.1 Vurdering av ulike bemanningsmodellar 16 4.2 Konkretisering av tilrådingar om bemanningsmodellar frå fase 1 18 4.3 Kasernert vaktordning - fordelar og ulemper 18 4.4 Alternative løysingar for god og effektiv bemanning 19 4.5 Tilrådingar bemanningsmodell i bil- og båtambulansetenesta 20 5. Kompetanseutvikling 21 5.1 Dagens kompetansekrav 21 5.2 Vurdering av krav til kompetanse 21 5.3 Vurdering av kompetansen i ambulansetenesta i Helse Førde 22 5.4 Framtidig kontinuerleg kompetanseutvikling 24 5.5 Tilrådingar kompetanseutvikling 25 6. Samhandling mellom dei prehospitale og hospitale tenestene i Helse Førde 25

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 5 av 49

6.1 Overgang mellom prehospitalt og hospitalt forløp 25 6.2 Oppgåvedeling mellom ambulanseteneste og pasientreiser 27 6.3 Organisatorisk plassering av pasientreiser 29 6.4 Tilrådingar samhandling mellom dei prehospitale og hospitale tenestene i Helse Førde 30 7. Samhandling mellom helseføretak og kommunar for dei prehospitale tenestene 31 7.1 Oppgåver og ansvarsfordeling 31 7.2 Kommunikasjon mot kommunane og samarbeidsform 31 7.3 Viktige føresetnader for prosjektet i eit samhandlingsperspektiv 32 7.4 Forslag til kva som er aktuelt å samhandle om 34 7.5 Grensegang til legevaktpilot 34 7.6 Tilrådingar samhandling mellom helseføretak og kommunar for dei prehospitale tenestene 35 8. Struktur og organisering for bil- og båtambulansetenesta 35 8.1 Aktivitetsgrunnlag 36 8.2 Responstider 37 8.3 Simulering 38 8.4 Aktivitet, ressursutnytting og beredskap 38 8.5 Føresetnader for tilrådd struktur 39 8.6 Framtidig driftsmodell for bil- og båtambulansetenesta 40 8.6.1 Nordfjord 40 8.6.2 Sunnfjord 40 8.6.3 Sogn 41 8.6.4 Ytre Sunnfjord og Sogn 41 8.6.5 Samla oppstilling og fordeling ressursar bil/båt 41 8.7 Tilrådingar struktur og organisering for bil- og båtambulansetenesta 42 8.8 Økonomi – framtidig struktur for bil og båtambulanse 42 8.8.1 Ikkje kalkulerte endringar 42 8.8.2 Økonomiske konsekvensar i ny modell 44 8.8.3 Mogelege justeringar av ny modell 46 8.8.4 Oppsummering økonomi 46 9. Endringslogg 48

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 6 av 49

1. FORMÅL OG BAKGRUNN FOR PROSJEKTET

1.1 Føremål

Å sikre innbyggjarane i Sogn og Fjordane gode prehospitale tenester, og legge til rette for eit vidare godt samarbeid mellom helseføretaket og kommunane om den akuttmedisinske kjeda.

1.2 Styrevedtak

Styret i Helse Førde har følgd opp arbeidet med prosjektet prehospitale tenester svært tett. Dei viktigaste avgjerdene er å finne i desse sakene:

18. november 2016 sak 065/16 6. juni 2017 sak 046/17 22. juni 2018 sak 055/18 6. september 2018 sak 065/18 29. oktober 2018 sak 082/18

Styret har vore orientert om framdrifta i fase 2 i seks møte etter at mandatet var vedteke. Saka skal slutthandsamast i desember 2019.

1.3 Mandatarbeid

Mandata for både fase 1 og fase 2 har vore utarbeidd i samarbeid med tilsetteorganisasjonar, verneteneste, kommunar og brukarar. Mandata er godkjende av styret i føretaket.

1.4 Mål for prosjektet

Prosjektet prehospitale tenester har som mål å utforme og implementere ein overordna plan for heile det prehospitale tenesteområdet i Sogn og Fjordane fylke, i tråd med føremålet.

1. Tilrå og implementere ei løysing for dei prehospitale tenestene til Helse Førde HF, knytt opp mot dei faglege og regulatoriske føringane som ligg til grunn for det prehospitale tenesteområdet og dei økonomiske rammene i helseføretaket. Prosjektet skal vidare avklare kva driftsform som best oppfyller mål og føremål. Arbeidet inkluderer vurdering av lokalisering, flåtestyring, utstyr, bemanning og kompetanse.

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 8 av 49

2. Gjennomgå, konkretisere, tilrå og operasjonalisere framtidig ansvar, samarbeid, organisering og samhandling mellom Helse Førde HF og kommunane i den akuttmedisinske kjeda, i tråd med akuttmedisinforskriften (2015). 3. Gjennomgå, konkretisere, tilrå og operasjonalisere det framtidige pasientforløpet mellom helseføretaket sine prehospitale tenester og kliniske avdelingar i Helse Førde HF.

1.5 Prosjektrisiko

Risikoen i prosjektet er vurdert fortløpande. Kompleksitet i simuleringsmodell, involvering av interessentar, kommunikasjon og deling av informasjon har vore sentrale element.

1.6 Interessentanalyse

Det vart utarbeidd ein interessentanalyse ved inngangen til fase 1 i arbeidet. Denne analysen vart vurdert på nytt i arbeidet med mandat til fase 2, og er lagt ved rapporten.

1.7 Kommunikasjonsarbeid

Det har vore gjort omfattande kommunikasjonsarbeid i heile prosjektperioden. Kommunikasjonslogg for fase 2 er også lagt ved rapporten.

2. STYRINGSDATA

2.1 Styringsinformasjon i prehospitale tenester

Målet med god styringsinformasjon er å gje innsikt i ulike delar av verksemda. Det har fleire føremål:

• Grunnlag og insitament for kvalitetsforbetring i tenesta • Informasjon til brukarar og offentlegheita om kvaliteten på tenesta • Styringsgrunnlag for leiing og styre • Grunnlag for politiske og administrative prioriteringar

Nokre eksempel på styringsdata er:

• Helsefag: Indikatorarar som fortel om kvaliteten på tenesta • Drift: Forbruk av materiell, bruk av kapasitet med meir. • Økonomi: Verksemddata som syner økonomisk resultat mot budsjett • Personal: Til dømes sjukefråvær, overtidsbruk og bruk av ressursar

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 9 av 49

Styringsdata er nytta i vid utstrekning i helsetenestene, og er også med på å gje innsyn og skape openheit. Mogelegheitene er mange, og det er til tider spørsmål om avgrense informasjonen slik at det viktigaste blir tilgjengeleg for dei ulike interessentane. Det kan også vere slik at informasjonen finst, men mangel på automatisk datafangst kan gjere det komplisert og tidkrevjande å hente den ut.

2.2 Dagens situasjon

Nasjonal kompetanseteneste for prehospital akuttmedisin kom i 2015 med ein rapport om kvalitetsindikatorar i den akuttmedisinske tenesta. Dei peika der på at tekniske, organisatoriske og formelle/juridiske barrierar gjer det uråd å hente ut data frå den samla akuttmedisinske kjeda gjennom eitt system. Vi brukar framleis papirbaserte journalar i ambulansetenesta.

Styringsdata kan hentast ulike stadar. Nokre eksempel er:

• Nasjonale offentlege databasar, til dømes helsenorge.no • Styringsinformasjonen til føretaka, til dømes styringsportalen til Helse Vest • Hos private leverandørar av styringsdata, til dømes Bliksund • I ulike fagsystem, til dømes AMIS i AMK

Grovt forenkla er situasjonen slik når det gjeld tilgang på styringsdata for dei prehospitale tenestene til Helse Førde i dag:

Helsefag: Mangel på elektronisk pasientjournal i ambulansetenesta gjer at det er lite informasjon tilgjengeleg i Helse Vest sine system. Nasjonalt er det relativt få indikatorar. Nokre blir raskt forelda; til dømes responstidene.

Drift: Det er råd å hente ut data, men det er i liten grad automatisert.

Økonomi: Tenesta har same tilgang til data som andre delar av helseføretaket, det vil seie jamt god tilgang.

Personal: Tenesta har same tilgang til data som andre delar av helseføretaket, det vil seie jamt god tilgang. Det er lite tilgang til styringsinformasjon frå den kommunale delen (legevakt, sjukeheimar, fastlegar, first responder) av den prehospitale kjeda, og informasjonen som finst er dels mangelfull. Då fase 1 av prosjekt prehospitale tenester skulle kartlegge i kva grad legevaktslegane i kommunane rykka ut på ulike akutte oppdrag, så vart informasjonen henta ut manuelt frå AMIS i AMK i Helse Førde.

2.3 Behov for styringsdata no og i framtida

Prosjektet har gjennomført ei grov kartlegging som syner kva behov dei ulike interessentane i den akuttmedisinske kjeda ser på området. Tabellen under er ikkje

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 10 av 49 uttømmande, men viser stort behov for styringsdata. Gruppa legg vekt på at informasjonen, og deling mellom aktørane i kjeda, har fleire viktige føremål - som vist i starten av 2.1 ovanfor.

Kategori Data som kan vere aktuelle å dele i den prehospitale kjeda Aktivitet Geografisk fordeling på oppdragstypar Kor mange oppdrag blir avslutta utanfor sjukehus Kva ambulansen blir brukt til Kvar blir dei henta på kveld, natt og helg med drosje Køyre-dashbord Sesongvariasjonar Tilgjengelegheit Avgjerdslestøtte Avgjerdsstøtte over telefon eller video Sannsynlegheitsutrekningar Styringsinformasjon for å underbygge forslag og løysingar Brukarkartlegging Brukarundersøkingar Diagnostisering Kvar er det lege til stades, og når? Prosedyrefrekvens Flåtestyring Ambulanseposisjon (GPS) Flåtestyring Kvar er ambulansen? Journalinformasjon Helse Vest burde innhente og analysere data sjølv Journalinformasjon Kvalitet Hensiktsmessig bruk Kompetansestatus Kontroll på eiga verksemd Kva er resultatet av at legevaktslegen rykker ut Kvalitet Kvalitetsindikatorar Responstid Blålys Kor langt unna er ambulansen? Livedata Når er ambulansen framme? Tidsbruk på vegstrekningar Samarbeid Helfo -> aktivitet I kva grad legevaktslegen rykker ut Posisjon og tilgjengelegheit for LV-lege Reglar for samhandling/kriteriesystem inkl. reelle årsak- /verknadvurderingar Samhandling Tenesteforbruk Avklaring prosess (tider, rekkefølgje) Bruk av akutthjelparar per kommune

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 11 av 49

Data frå pasientreiser – kor mykje blir nytta? Forbruk av akutthjelparar Forbruk av tenester per innbyggjar Oppdragsfrekvens Tenesteproduksjon Informasjon om kva som finst av «hjelp» Kor ofte er den ute av drift? Figur 1: Tabellen er utforma av prosjektgruppedeltakarane og viser eksempel på styringsinformasjon interessentane ser behov for.

2.4 Mogelegheiter for ny styringsinformasjon

Undervegs i fase 2 av prehospitale tenester er det fleire pågåande initiativ regionalt og nasjonalt som - over tid - vil gje meir styringsinformasjon til dei prehospitale tenestene i helseføretaka.

Nasjonalt er det arbeidd med ei AMK-løysing der Helse Førde og Helse Møre og Romsdal er utpeika som pilotar, og dermed skal ta i bruk løysinga først. Den nasjonale innføringa kan starte allereie i år eller neste år, og vil strekke seg mot 2023.

I Helse Vest er det sett i gang eit forprosjekt for prehospital EPJ (elektronisk pasientjournal), som skal undersøke om føretaka bør utløyse ein opsjon på å kjøp av pasientjournal hjå leverandøren Meona. Alternativet er ei løysing som Helse Sør-Øst skal kjøpe inn. Ein elektronisk pasientjournal i ambulansetenesta, kombinert med eit mobilt robust helsenett, som også blir testa ut i 2019, vil auke tilgangen på strukturert styringsinformasjon monaleg.

Det er gruppa sitt syn at helseføretaka ved kjøp av elektronisk pasientjournal må ha spesielt fokus på å betre den tilgjengelege styringsinformasjonen.

Ein prehospital EPJ vil ikkje gje uttømmande informasjon frå dei andre aktørane (kommunar, fastlegar, legevakt) i tenesta. Prosjektet har difor teke kontakt med Samhandlingsbarometeret, som er eigd av helseføretaka, kommunane og Høgskulen på Vestlandet, for å lufte tanken om å utvikle felles samhandlingsindikatorar innanfor den prehospitale kjeda.

2.5 Vurdering av nye indikatorar

Prosjektgruppa har bedt ambulansetenesta i Helse Førde om å bringe vidare ønsket om å utbetre styringsinformasjonen for tenestene inn i forprosjekt som skal etablere prehospital EPJ i regionen. Ambulansetenestene på Vestlandet fremja i 2016 ønske om å betre styringsinformasjonen i Helse Vest sin interne styringsportal. Ønskjet om meir driftsdata vert teke opp att i samband med forprosjektet.

Når det gjeld initiativet mot Samhandlingsbarometeret, vil prosjektet i første omgang peike på desse indikatorane i arbeidet med å utvikle ny styringsinformasjon:

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 12 av 49

• Fastlegar og legevakt si utrykking på grøne, gule og raude responsar • Kontinuerleg oppdaterte kart som syner trafikkulukker, valdshendingar og andre ulukker i kommunane • Informasjon som syner tilgangen på ambulansar til ei kvar tid • Informasjon som syner bruk av drosjer til pasienttransport

Utviklinga av slike indikatorar har fleire interessentar, og bør takast vidare av dei rette samarbeidsorgana.

2.1 Tilrådingar styringsdata

Helse Førde skal:

T 2.1 Løfte opp behovet for god styringsinformasjon ved innføring av regionale og nasjonale system. T 2.2 Nytte analysekapasitet (Samhandlingsbarometeret) for å vurdere utvikling av styringsinformasjon på tvers av forvaltningsnivåa i den prehospitale kjeden.

3. TEKNOLOGI OG INNOVATIVE LØYSINGAR I PREHOSPITALE TENESTER

Teknologi og innovative løysingar er eit breitt felt i stor utvikling. Mogelegheitene på teknologiområdet er mange, men endra organisering og endra arbeidsprosessar må ofte til for å få utnytta potensialet. Prosjektet har fokusert på å synleggjere nokre mogelegheiter innan teknologiområdet, og å peike på pågåande prosessar som vil påverke tenestene i framtida. På området innovative løysingar har prosjektgruppa sett på nokre område som er naturleg å arbeide vidare med, og som delvis er tatt inn i forslaga frå prosjektet.

3.1 Vurdering av verktøy som vert nytta i dag

Aktørane i den akuttmedisinske kjeda får eit stadig breiare sortiment av teknologi. EKG, blodtrykk og andre data kan overførast frå ambulansar til sjukehus. Trombolysebehandling ved hjerteinfarkt er flytta ut i ambulansane. Bruk av naudnett spelar ei viktig rolle i forløpet ved hjerneslag. Med nettbrett og mobiltelefonar kan video og foto overførast til legar på sjukehuset, fastlegar eller sjukeheimar. Beslutningsforum sa i år ja til prehospital CT for bruk i kliniske studiar.

VR (Virtual Reality)-briller er tatt i bruk i opplæringa av helsepersonell. Mogelegheitene i denne teknologien er mange for prehospitale tenester, mellom anna i opptrening og

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 13 av 49 betra kommunikasjon i møte mellom pasient og helsepersonell. Det kan øvast i ulike situasjonar, som eksempelvis den truande psykotiske pasienten, eller ankomst og organisering av arbeid på ulykkesstaden. Slike realistiske øvingar kan gjennomførast i ledig beredskapstid.

Ute i kommunane kjem stadig fleire automatiske hjartestartarar. Det er på plass telemedisinutstyr i mange kommunale sjukeheimar, og nokre stadar er det råd å gjennomføre videokonsultasjonar med både legevaktslege, fastlege og sjukehus. Omsorgstenesta har nokre stadar nettbrett som kan overføre både video og bilete til for eksempel fastlegar.

Teknologi som i mindre grad vert nytta i den akuttmedisinske kjeda, men som kan ha eit potensiale, er sensorar som registrerer avvik hjå pasientar med KOLS og diabetes. Eller som kan gje høve til å kople tryggleiksalarmar til medikamentdispensarar og sensorar som registrerer om pasientar står opp av senga eller dører som vert opna.

Eksisterande teknologi gjev altså mange mogelegheiter. Potensialet synest likevel ikkje å vere nytta fullt ut. Ny teknologi krev ofte både brukarstøtte samt eit mottakarapparat som må endre arbeidsprosessane. Å setje av ressursar i sjukehus og hjå fastlegar/legevakt til å kommunisere virtuelt med heimesjukepleie og ambulanseteneste kunne ha avklara mange tilfelle tidleg, og spart ressursar innan behandling og transport. Slike kost/nyttevurderingar, med påfølgande endringar i arbeidsmåtar, er krevjande og er i liten grad gjort.

Eit viktig moment oppe i dette, anten det handlar om å nytte teknologi som er i organisasjonane i dag, eller å ta i bruk ny teknologi, er omsynet til personvern.

3.2 Teknologiutvikling som er relevant for prosjektet

I prosjektperioden for fase 2 av prehospitale tenester, frå hausten 2018 til hausten 2019, er det i gang fleire lokale, regionale og nasjonale arbeid som er viktig for teknologibehovet i den akuttmedisinske kjeda:

Prehospital EPJ: Eit forprosjekt i Helse Vest som skal avklare eventuell innløysing av opsjon hos ein leverandør. Alternativ er innkjøp i samarbeid med andre regionale helseføretak. Innføring kan starte mot slutten av 2020.

Robust mobilt helsenett: Eit pilotprosjekt på Vestlandet som skal teste ut løysingar for å gjere det enklare å sende data mellom ambulansar og sjukehus. Regional utbreiing kan komme i løpet av 2020. Nettet gjer det mogeleg å sende video til personell på sjukehus via eit kamera på hovudet, slik at ambulansearbeidaren kan få støtte til å vurdere tilstandar og beslutningsstøtte.

Telemedisin/medisinsk avstandsoppfølging i Helse Førde/Helse Vest: Eitt av fleire innsatsområde innan telemedisin i Helse Førde som er knytt til ambulansetenesta.

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 14 av 49

Arbeidet er koordinert regionale initiativ. Eit regionalt forprosjekt skal kartlegge og samordne alle lokale initiativ på området, vurdere teknologi og bruksområde.

Dronar: To prosjekt i Helse Vest har fått innovasjonsmidlar for å undersøke mogelegheita for å nytte dronar i helsetenesta. Andre stadar er tanken om å nytte dronar som ambulansar, rett nok eit godt stykke inn i framtida, løfta fram.

AMK: Eit nytt nasjonalt IKT-system skal innførast dei komande åra. Dette skal mellom anna gje betre flåtestyring, gjere det enkelt å dele informasjon og gje betre støtte for AMK-operatørane. Helse Førde er peika på som innføringspilot.

Legevaktpilot: Kommunar i Sogn og Fjordane gjennomfører ein legevaktpilot med støtte frå Helse- og omsorgsdepartementet dei neste tre åra. Kommunikasjon og deling av informasjon mellom ulike lokalitetar vil vere eit sentralt tema i piloten.

Innovativ medisinsk simulering: Dette er eit prosjekt i Helse Førde støtta av luftambulansestiftinga. Her nyttar ein rimelege tekniske løysingar til å leggje til rette for trening på akuttsituasjonar over avstand, i realistiske omgjevnader.

Tidlegare avklaring av tilstandar ved bruk av anten videoutstyr, blodprøver, ultralyd eller anna radiologisk utstyr, blir no utvikla fleire stadar i den akuttmedisinske kjeda i Noreg.

Ei rekke eksempel på innovasjon i dei prehospitale tenestene i landet er å finne i føredraga frå nasjonal konferanse om prehospitale tenester i 2018. Prosjektet meiner at dei mange arbeida som pågår, dekkjer mykje av det framtidige behovet for teknologi dei prehospitale tenestene. I staden for å sette i gang nye lokale initiativ, er det meir føremålsteneleg å delta i og påverke pågåande arbeid.

3.3 Overordna vurdering av kostnader og gevinstar av ny teknologi og innovative løysingar

Ei fullstendig analyse for kost-nytte av ny teknologi og innovative løysingar er ei krevjande øving. Dette må gjerast gjennom ein lang prosess frå forstudium, via forprosjekt og gjennomføring, og eit godt stykke inn i innføringsfasen. Prosjektet meiner at vurderingar for kostnader og gevinstar må gjerast i ein prosess knytt til kvar enkelt løysing. Fleire av løysingane nemnde i planen er knytte til store regionale prosessar. Kostnader og gevinstar må finne si avklaring der.

Prosjektgruppa er også oppteken av at infrastrukturen må vere på plass for å kunne nytte potensialet fullt ut. Velfungerande mobilnett er til dømes ein føresetnad for god samhandling både internt i føretaket og mellom føretaket og kommunane.

3.4 Tilrådingar teknologi og innovative løysingar

Helse Førde skal:

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 15 av 49

T 3.1 Ta i bruk robust mobilt helsenett eller tilsvarande løysingar når det vert tilgjengeleg. T 3.2 Delta aktivt i innføring av eit prehospitalt journalsystem. T 3.3 Bruke videoløysingar slik at ambulansearbeidarane kan få støtte til diagnostikk og behandling. T 3.4 Ta på seg å vere nasjonal pilot i innføring av nytt fleir-regionalt AMK-system. T 3.5 Utvikle og nytte innovativ simulering og bruk av VR-briller til e-læring i opplæring av helsepersonell. T 3.6 Halde fram og utvikle samarbeidet med legevaktpiloten for å dele erfaringar knytt til virtuell kommunikasjon mellom ulike lokalitetar.

4. BEMANNINGSMODELL I BIL- OG BÅTAMBULANSETENESTA

Ambulansetenestene i landet er drifta med ulike bemannings- og vaktmodellar. Aktivitet og belastning på stasjonane er ofte dimensjonerande for kva modell ein vel. For å lage ein overordna og langsiktig plan for ambulansetenesta må vi ha prinsipielle avklaringar knytt til arbeidstidsordningar, bemanning og krav til kompetanse.

Helse Førde har tilført nærare 40 årsverk til ambulansetenesta sidan helseføretaket tok over drifta i 2005. Hovudårsaka er overgangen frå heimevakt til kasernevakt på nær alle stasjonar. I 2019 er det planlagt med 196,6 årsverk i operativ drift. 168 årsverk er knytt til stasjonane, medan 28,6 årsverk er utrekna vikarbehov for ferie og kurs.

Etter akuttmedisinforskrifta skal ambulansebilar vere bemanna med to tilsette, og som hovudregel ha kasernevakt (tilstadesvakt på stasjon).

4.1 Vurdering av ulike bemanningsmodellar

Arbeidstidsordningane i ambulansetenesta i Helse Førde er delt i to hovudtypar, med nokre variantar:

Kasernevakt/tilstadesvakt

Dette er vanlegaste vaktordninga der personellet er på stasjonen i heile vaktperioden. Døgnbilane er med få unntak bemanna med kasernevakter. Tilsette jobbar oftast to døgnvakter i strekk i vekedagar, og inntil tre døgn samanhengande på helg. Ein døgnbil med kasernevakt krev sju årsverk i tillegg til vikarar for ferie, kurs og anna fråvær. Vaktene har aktiv tid frå klokka 08-21, og passiv vakt frå 21-08.

Heimevakt

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 16 av 49

Stasjonar med heimevakt har både innslag av aktiv tid (1:1) på stasjon og heimevakt (1:4). Personellet kan opphalde seg fritt innanfor oppmøtetid, definert til maksimalt ti minutt på akuttoppdrag. Summen av aktiv vakt og omrekna heimevakt gjev timetalet i arbeidsplanen. Ein døgnambulanse med heimevaktordning krev bemanning på minimum 4 til 5,5 årsverk, i tillegg til vikarar for ferie, kurs og anna fråvær.

Variantar

Stasjonane Selje, Gloppen og Lavik har kasernevakt på vekedagar. I helg er det kombinasjon av aktiv vakt og heimevakt. Ein slik døgnbil krev seks årsverk, i tillegg til vikarar for ferie, kurs og anna fråvær.

Stasjonen i Ytre Bremanger har kombinasjon av stasjonsvakt på dagtid og heimevakt alle dagar.

Stasjonar med kasernevakt og heimvakt fordelt på vekedag Ressurs Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag Laurdag Søndag 711 Solund 712 Fjaler døgn 713 Fjaler døgn 714 Lavik døgn 715 Høyanger døgn 716 Høyanger dag 721 Vik døgn 722 Lærdal døgn 723 Lærdal dag 724 Årdal døgn 731 Luster døgn 732 Luster dag 733 Sogndal døgn 734 Sogndal døgn 741 Førde døgn 742 Førde døgn 743 Førde dag 751 Florø døgn 752 Florø døgn 753 Svelgen 754 Bremanger 761 Gloppen 762 Stryn døgn 763 Stryn dag 764 Eid døgn 765 Eid dag 766 Vågsøy døgn 767 Vågsøy dag 768 Selje Tabell 4.1 Tabellen viser vaktordning for dei ulike ambulanseressursane. Grønt – ressurs med kasernevakt, lysegrønt –ressurs med aktiv vakt og vakt på vaktrom. Rødt - ressurs med aktiv vakt og heimevakt.

Vaktordningane blir rimelegare for arbeidsgjevar dess færre aktive timar som er i vaktplanen. Tilsvarande er det meir attraktivt for arbeidstakar å jobbe på stasjonar med aktiv tid og kasernevakt, enn på heimevakt.

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 17 av 49

Helseføretak med høg aktivitet og storbyteneste har aktiv tid heile døgnet med anten 12 eller 8 timars skift. Aktiv vakt gjennom heile døgnet krev 11 årsverk per ambulansebil. Ut frå aktivitetsgrunnlag og kostnader er det ikkje aktuelt å vurdere slike vaktordningar på noverande tidspunkt. På sikt kan det vurderast om dei større stasjonane bør ha aktiv vakt heile døgnet, alternativt auke beredskap og kapasitet.

4.2 Konkretisering av tilrådingar om bemanningsmodellar frå fase 1

Prosjektgruppa tilrår at ambulansetenesta skal driftast med døgnbilar med kasernevakter, og at heimevakt vert avvikla. Dette er kostnadskrevjande, men likevel nødvendige investeringar som Helse Førde vil ha nytte av i form av auka stabilitet og kompetansehevande tiltak. For å sikre langsiktig rekruttering og stabilitet i tenesta er det avgjerande med attraktive arbeidstidsordningar.

Unntak kan vere ved beredskapssituasjonar der ambulansetenesta treng utvida beredskap i kortare periodar.

Rotasjonsordningar mellom stasjonar med ulikt aktivitetsgrunnlag sikrar likeverdige vaktordningar og eit meir likeverdig behandlingstilbod til pasientar. Arbeidsplanane bør utarbeidast på bakgrunn av aktivitet og belastning; både ved stasjonen og i eit større beredskapsområde som stasjonen er del av. Slike ordningar bør vidareførast og fortrinnsvis utvidast til å omfatte fleire stasjonar.

Det er likevel behov for å kunne tilpasse beredskapsmessige faktorar gjennom året og sjå verdien av langtidsplanlegging, og å kunne gjere tilpassingar i takt med endringar i terrenget. Kalenderplan gjev meir føreseieleg drift og tek omsyn til aktivitetsvariasjonar i større grad enn ein rullerande turnus. Til dømes er det aktuelt å auke beredskap i samband med sesongvariasjonar, store utfartsdagar eller større kjende arrangement som vil påverke aktiviteten. Tilsvarande kan det vere aktuelt å justere ned beredskap på dagbilar i samband med periodar med kursaktivitet, ferieavvikling og høgtidsdagar. I tillegg vil drifts- og bemanningssituasjon bli vurdert opp mot transportaktivitet i styringa frå dag til dag.

Ambulanseberedskap med døgnvakter krev avtalar med arbeidstakarorganisasjonane. Slike avtalar gjev fleksibilitet som passar betre i drift og organisering, men inneber også at sentrale føringar frå tilsetteorganisasjonane kan påverke prosess og løysingar i større grad. Likevel er erfaringa at det er funne lokale tilpassingar som dekkjer utfordringane og behova i Helse Førde.

4.3 Kasernert vaktordning - fordelar og ulemper

Fordelar

Attraktive arbeidstidsordningar gjer det lettare å rekruttere arbeidskraft. Erfaring viser at gjennomtrekken på stasjonar med kasernevakt er lågare enn på stasjonar med

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 18 av 49 heimevakt. I Helse Førde er det funne forsvarleg med fleire samanhengande døgnvakter, eventuelt dagvakter knytt til døgnvakter. Dei tilsette får meir samla arbeidsperiodar som gjer det enklare for pendlarar å jobbe i tenesta. Slike ordningar gjer òg at tilsette har færre oppmøte. Erfaringstal har vist at sjukefråværet går ned ved overgang frå heimevakt til kasernevakt med redusert vaktbelastning.

Ordningar med vakt på stasjon gjev betre stabilitet. Dette gjev auka lokalkunnskap om adresser, vaktområde og helsetilbod, som igjen betyr betre helsehjelp til pasientar vi transporterer ofte. Stabilitet gjev også kunnskap om kollegane sitt kompetansenivå.

Kasernevakt gjev kortare reaksjonstid (tid frå varsling til ressursen rykker ut), og gjev i dei fleste situasjonar kortare responstid enn heimevakt. I eit HMS-perspektiv er det bra at ressursane er samla på vakt, førebur seg og rykkjer ut saman.

Like vaktordningar og kasernevakt gjev auka fleksibilitet for arbeidsgjevar. Dette opnar for jobbrotasjon mellom fleire stasjonar, med fast oppmøtepunkt. Slik kan tilsette jobbe på stasjonar med både høg og låg aktivitet. Tilsette får ei meir likeverdig teneste, og behandlingstilbodet til pasientar og publikum vert meir likeverdig.

Tilsette melder at det å vere på kasernevakt gjev ein betre jobbkvardag. Dei er meir fokuserte og betre budde enn ved heimevakt der dei må kombinere jobb med familie og fritidssyslar. Det er enklare å engasjere seg fagleg, kvalitetssikre og drøfte/debriefe oppdrag, noko som reduserer stress. Stasjonane har og treningsfasilitetar som innbyr til fysisk trening og helsefremjande aktivtetar. Dette er ei meir profesjonell tilnærming til tenesta, som ikkje påverkar familie og fritidssyslar slik som heimevakt.

Ulemper

Vakt på vaktrom krev meir bemanning og aukar lønskostnadene. I tillegg set ei slik vaktordning høgare krav til stasjonsfasilitetar.

Vakt på vaktrom krev fleire tilsette. I praksis vert det færre ambulanseoppdrag per tilsett, og fleire tilsette som skal ha same kurs og opplæring. Det gjev mindre pasient-tid og erfaringsgrunnlag, som bør kompenserast med øving/simulering eller andre kompetansehevande tiltak.

Døgnvakter er kostbare å dekkje ved fråvær, særleg om det utløyser overtid. Kalenderplan og erfaringar med overtalsbemanning for kjent/kalkulert fråvær er gode avbøtande tiltak.

4.4 Alternative løysingar for god og effektiv bemanning

Kalenderplan

Stasjonar med kasernevakt har gått over til årsplan med gode erfaringar. Bemanningsplan over 52 veker gjev betre rom for å planlegge drifta, og sikre oppdekking for kurs og permisjonar. Det gjev betre utnytting av vikarar og

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 19 av 49 deltidstilsette i ein så stor seksjon som ambulansetenesta. Dette gjev ofte vikarar større stillingsbrøkar og lenger tidshorisont i arbeidsavtaler. Med kalenderplan kan vi sjå løysingar på tvers av stasjonar og ambulanseområde, til dømes kan tilsette jobbe både i ambulansetenesta og AMK. Slik kan bruk av overtid og ekstravakter reduserast, og oppdekking av vakter i tråd med gjeldande kompetansekrav sikrast.

Overtalsbemanning

Tenesta har i to omgangar prøvd ut overtalsbemanning. Det er ei vakt som går på toppen av ordinær bemanning og kan tiltre ved akutt bemanningsbehov og fråvær på ulike stasjonar. Målet har vore å redusere lønskostnader ved å redusere bruk av overtid, og å sikre auka bruk av tilsette med rett kompetanse. Prøveperiodane har vist innsparing på kring 200 000 kroner i kvartalet.

Kartlegging viser at det er større behov for overtalsbemanning enn det tenesta har bemanna i prøveperioden. Stor etterspørsel har ført til at vakter har blitt tildelt dagar i framkant, vakter som elles er løyst med overtid.

I perioden januar til mars i 2019 er alt fråvær i tenesta kartlagt. Det er estimert behov for tre vakter kvar dag som «uføresett fråvær». Ambulanseleiinga meiner ordninga bør bli permanent.

Vikarområde

Ambulansetenesta ønskjer å samle vikarar i eit bemanningssenter med ein definert leiar som kan låne ut tilgjengelege vikarar til stasjonar som treng det. I dag er mange vikarar knytt til enkeltstasjonar og har dialog med ein områdeleiar. Ambulanseleiinga meiner at bruk av vikarar meir på tvers kunne gje auka utnyttingsgrad på vakter og gjev høve til å utarbeide arbeidsavtalar med gjennomsnittsrekna arbeidstid. Dette vil gje økonomisk innsparing. I kombinasjon med overtalsbemanninga er målet å sikre auka bruk av færre vikarar. Det vil gi fleire vikarar tilgang til vakter på ulike stasjonar, og vikarar/tilsette med større kompetanse.

Personalutnytting samarbeid mellom ambulansetenesta og AMK Førde

Dei to siste åra har tilsette i AMK Førde teke vakter på Førde sin dagambulanse. Denne står for pasienttransportar mellom sjukehusa. Dei dekkjer ei vakt, måndag-fredag, med unntak av sommarmånadene. Dette er eit økonomisk godt tiltak, sidan AMK elles har tilstrekkeleg bemanning på dagtid. Tilsette i AMK opplever det positivt å vere ute i ambulanse, og det er bra for samhandlinga mellom AMK og ambulansetenesta.

4.5 Tilrådingar bemanningsmodell i bil- og båtambulansetenesta

Helse Førde skal:

T 4.1 Ha kasernevakt/tilstadesvakt i arbeidsplan for alle ambulansebilar bemanna etter akuttmedisinforskrifta.

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 20 av 49

T 4.2 Arbeide vidare med å nytte rotasjonsordning for å jamne ut oppdrag på stasjonar med høg og låg aktivitet. T 4.3 Ha ei grunnbemanning som sikrar oppdekking av vakter med kompetent personell ved ferie, kurs og uføresett fråvær. T 4.4 Etablere og drifte bemanningssenter i ambulansetenesta for å nytte tilgjengelege vikarar og deltidstilsette. T 4.5 Justere beredskap i takt med sesongvariasjonar og ekstraordinære driftssituasjonar.

5. KOMPETANSEUTVIKLING

5.1 Dagens kompetansekrav

Akuttmedisinforskrifta paragraf 11 seier følgjande om kompetansekrav for ambulansetenesta:

«Ambulansebiler som yter ambulansetjenester skal vere bemannet med minst to personer, hvorav minst én skal ha autorisasjon som ambulansearbeider. Der det er bare én ambulansearbeider, må den andre personen ha autorisasjon eller lisens som helsepersonell og nødvendig ambulansefaglig kompetanse. Begge personene skal ha førerkort for kjøretøyklassen og kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy.

Ambulansebåter som yter ambulansetjenester skal i tillegg til båtfører vere bemannet med minst én person med autorisasjon som ambulansearbeider.»

Krava til bemanning i ambulansetenesta er detaljert skildra og vart skjerpa i akuttmedisinforskrifta. Denne vart vedtatt i 2015 med ei overgangsordning fram til mai 2018. Mange helseføretak signaliserte vanskar med å nå krava innan fristen og overgangsordningane er forlenga til mai 2022.

Ut over minstekrav i forskrift, må operativt ambulansepersonell i Helse Førde gjennomføre regelmessig «trinn-utsjekk», som ledd i kvalitetssikring. Trinn 1 sikrar at tilsette stettar minstekrav i forskrift og kan dokumentere og praktisere lokale retningslinjer og behandlingsprotokollar for tenesta. Trinn 2 skal sikre at autoriserte ambulansearbeidarar og sjukepleiarar i tillegg til nivået på trinn 1, kan administrere medikament og dei avanserte behandlingsprotokollane.

5.2 Vurdering av krav til kompetanse

Det er mykje nytt på trappene om kompetanse og utdanning for prehospitale tenester. Utdanningsløpet for ambulansearbeidarar er under pågåande revisjon. Utdanningsdirektoratet har føreslått ny opplæringsmodell som utvidar utdanningsløpet frå dagens fire år, til eit fem-årig løp. Det er spenning knytt til korleis ei slik endring vil

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 21 av 49 påverke rekrutteringa, og det er framleis uvisse rundt finansieringfordelinga mellom opplæringsinstitusjon og lærebedrift. Modellen er ikkje vedtatt, og ligg truleg nokre år fram i tid.

Bachelorutdanning i paramedisin er starta ved enkelte høgskular. Med bachelorgrad i paramedisin kan kandidatar søke om autorisasjon som ambulansearbeidar. Utdanninga er grunngjeven ut frå omsynet til at ambulansepersonell utfører vurderingar, behandling og har eit sjølvstendig ansvar tilsvarande helsepersonell med minimum høgskuleutdanning.

Helsedirektoratet har tidlegare trekt fram følgjande utviklingstrekk i samfunnet som understøtter behovet for auka kompetanse i ambulansetenesta:

• Fleire oppgåver grunna endra organisering av tenestetilbodet som følgje av samhandlingsreforma, endring i organisering av legevakt og auka spesialisering av sjukehusfunksjonar. • Utvikling av diagnostiske hjelpemiddel og behandlingsmogelegheiter. • Ei aldrande befolkning med fleire og komplekse lidingar, kortare liggetid i sjukehus og auka satsing på rus og psykiske lidingar.

I tillegg til auka kompetansekrav har utviklinga også ført til større ansvar og forventingar til ambulansepersonell, både frå publikum, pasientar og frå anna helsepersonell. Det enkelte helsepersonell og verksemda har ansvar for å yte forsvarlege helsetenester. Sjukepleiarar og ambulansearbeidarar gjer vurderingar og set i verk medisinske behandlingstiltak som elles ligg til legar. Dette er faktorar som aukar risiko for svikt, og som gjer det særleg viktig å sikre at det vert utarbeidd og sett i verk nødvendige rutinar og prosedyrar som sikrar personellet tilstrekkeleg kompetanse og set dei i stand til overhalde lovpålagde plikter.

5.3 Vurdering av kompetansen i ambulansetenesta i Helse Førde

Dei tilsette i ambulansetenesta i Helse Førde har jamt over godt kompetansenivå. Tilgangen til autoriserte ambulansearbeidarar og sjukepleiarar med prehospital erfaring er god. Det er likevel ei kjensgjerning at tenesta ville hatt nytte av større oppdragsvolum, sjå tabell under. Då ville dei tilsette fått meir pasientkontakt og erfaring enn det tenesta i dag kan tilby, ut frå struktur og folketal.

Det er stor interesse for fag- og kompetansehevande tiltak. Mange tilsette ønskjer seg vidareutdanning på høgskulenivå. Det er lange avstandar til utdanningsinstitusjonar som tilbyr bachelor i paramedisin, eller masterutdanning i prehospital akuttmedisin. Lokalt i fylket har vi sjukepleieutdanning i Førde med vidareutdanning. Eitt tiltak er å få i stand ei støtteordning til vidareutdanning som samsvarar med kompetanseplanen til tenesta.

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 22 av 49

Forklaring til tabell:

Gjennomsnittlig tal oppdrag per tilsett fordelt på ambulansestasjonane etter hastegrader og samla.

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 23 av 49

Utviklinga viser at særleg tilsette som oppnådde fagbrev gjennom arbeidserfaring og privatistordning, treng tettare oppfølging og grundig opplæring i nye behandlingstilbod og trinn-utsjekkar. Dette tilseier at krav og forventningar til ambulansefaget i praksis ligg på eit høgare nivå enn vidaregåande skule. Tilstrekkeleg opplæring og kvalitetssikring må difor prioriterast. I tillegg til å stette nasjonale krav frå styremaktene, er det eit mål at alle ambulanseressursar skal vere bemanna med minst eit trinn 2 personell (personell som kan administrere medikament og avanserte behandlingsprotokollar).

Det er utarbeidd eigen kompetanseplan som skildrar behov for teoretisk og praktisk kunnskap med krav og intervall for gjennomføring. Seinare år har det òg kome nasjonal rettleiar som i større grad forklarer krava til opplæring og praktisk trening. Helsepersonellova paragraf 29c opnar for større innsyn og bruk av teiepliktige opplysingar til læring og kvalitetssikring, rett nok berre for dei som har ytt helsehjelpa. Dette har vore etterlyst over lang tid.

Akuttmedisin er eit vidt fagfelt i stor utvikling. Mykje av opplæringa, eigentrening og kvalitetsarbeid skjer i ledig beredskapstid, mellom anna ved videoundervisning der stasjonar vert kopla opp i virtuelle møterom. Mange av dei kompetansehevande tiltaka må likevel arrangerast på eigne fagdagar og emnekurs.

5.4 Framtidig kontinuerleg kompetanseutvikling

Ambulansetenesta er ein stor seksjon, spreidd over heile fylket. Det krev struktur, oversikt og ressursar for å gjennomføre kompetansehevande tiltak parallelt med å drifte akuttberedskap med tilnærma lik grunnbemanning året gjennom. Tenesta tek årleg inn lærlingar og har også samarbeid med vidaregåande skule om undervisningsansvar på VG 2 ambulansefag. Tenesta har etablert årshjul for all aktivitet, med god struktur og fordeling på aktivitetar. Ein planleggingshorisont opp mot 18 månader trengst for tilpasse aktivitetar opp mot kalenderplan, samarbeidande etatar og andre aktørar. På denne måten sikrar vi rasjonell drift og gjennomføring, men dette krev også føreseielege rammer planlagt på tvers av ulike budsjett.

Ressursane til fagleg utvikling må styrkast ut over dagens eine fagutviklar. I regional og nasjonal målestokk heng tenesta etter. Låg aktivitet, særleg ved enkelte stasjonar, burde vore kompensert med tilsvarande styrking i kompetansehevande tiltak. Instruktørane i tenesta jobbar i heiltidstillingar på ambulanse, og vert engasjert på timebasis til undervisningsoppgåver. I framtida er det behov for tilsette med kombinasjonsstillingar med avsett tid til å drive fagutvikling.

Ein sentralisert fagstab bør vere lokalisert i Førde, tett på aktiviteten i Farabygget (prehospitalt bygg) og med god samhandling inn mot avdeling for akuttmedisin. Vi har ei ambulanseteneste lokalisert på mange plassar der målet er likt utstyr og lik kompetanse. Regelmessige fagmøte og fagråd vil styrke faget og byggje ein meir robust fagstab. Det vil og kunne sikre større involvering frå tilsette.

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 24 av 49

For å styrke innsats og arbeid med kvalitetsarbeid og utforming av retningslinjer og prosedyrar trengs ein medisinsk rådgjevar i 50 prosent stilling. Innsynskrav frå pasientar og media aukar, i tillegg til at tenesta rapporterer stadig meir til kvalitetsindikatorar og kvalitetsregister. I tillegg til sakshandsaming og arbeid med fagprosjekt er det behov for tettare oppfølging av tilsette.

Det er og eit mål å medverke i forskingsarbeid. I tråd med målet om auka kompetanse, må tenesta arbeide for å ha tilsette med kompetanse på masternivå. Dette for å kvalitetssikre tenesta, men også for å støtte leiarar på område som tilsynssaker, utviklingsarbeid, behandlingsprotokollar og regionalt utviklingsarbeid.

Ei ressursstyrking på kompetansefeltet må også ta høgde for korleis prosjekt/utviklingsarbeid skal løysast, og kravet til at tenesta skal samarbeide med andre. Det gjeld samtrening og deltaking på alt frå øvingar, risikovurderingar og beredskapsarbeid opp mot samarbeidande etatar. Det er viktig å samarbeide med kommunar og andre aktørar om øvingsmål og læringspunkt for å heve kvaliteten.

5.5 Tilrådingar kompetanseutvikling

Helse Førde skal:

T 5.1 Samarbeide med utdanningsinstitusjonar for å oppnå lokal rekruttering til prehospitale tenester. T 5.2 Ta i mot lærlingar i ambulansetenesta. T 5.3 Medverke i forsking inn mot prehospitale tenester. T 5.4 Samarbeide med kommunehelsetenesta og andre naudetatar om kompetansestyrking. T 5.5 Auke ressursar til fagleg utvikling, og tilsetje medisinsk rådgjevar i 50 % stilling. T 5.6 Ha støtteordning for tilsette som tar vidareutdanning i tråd med tenesta sin kompetanseplan.

6. SAMHANDLING MELLOM DEI PREHOSPITALE OG HOSPITALE TENESTENE I HELSE FØRDE

6.1 Overgang mellom prehospitalt og hospitalt forløp

Prehospitale tenester omhandlar ikkje berre den delen av forløpet som kjem før kontakt med sjukehuset. Forflytting mellom sjukehus, og heim frå sjukehus inngår også i dei prehospitale tenestene. Oftast har ei behandlande avdeling ansvaret for pasientane når dei kjem inn til sjukehuset, men ikkje alltid. For eksempel ved røntgenundersøkingar blir pasienten ofte tilvist vidare for behandling.

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 25 av 49

I overgangen frå prehospital til hospital del av pasientforløpet trengs klare ansvarsforhold og føreseieleg praksis. Vaktlegen i kommunen sitt medisinske ansvar sluttar seinast når pasienten kjem inn døra til spesialisthelsetenesta. Då må sjukehuset ta over. Her kan vi dele pasientane i to kategoriar:

1) Dei som er avklart for levering til ei avdeling eller eining som tek over ansvaret. For desse pasientane vil lege, sjukepleiar eller anna personell ta i mot pasient og pasientopplysningar frå ambulansepersonellet, og ambulanseressursen vert frigjort. Denne ordninga fungerer godt og kan vidareførast som i dag.

2) Dei som treng avklaring på anten forløp eller kva behandlingseining som skal ta over ansvaret for pasienten. For denne kategorien har vi utfordringar som må løysast. Vi må unngå situasjonar der ingen i sjukehuset tek over ansvaret for pasienten. Omsynet til pasienttryggleik fordrar tydelege ansvarsforhold. Eininga som til kvar tid er ansvarleg, må syte for å vidaresende pasienten til rett kompetanse. Mellom pasientane til avklaring vil det vere alt frå pasientar som klarar seg sjølve, til pasientar som blir dårlegare og treng akutt hjelp. Den som tek i vare disse pasientane må kunne avdekke forverring i tilstanden, for eksempel ved bruk av skåringsverktøy, og kunne tilkalle hjelp. Omsynet til oppdrag og beredskap for påkommande pasientar krev at ambulanseressursen vert frigjort så raskt som råd, slik at den kan nyttast utanfor sjukehus.

Ambulansetenesta har fleire døme der personell har vore bundne med pasient i fleire timar etter ankomst i sjukehus. Fase 1-rapporten peika på at snutida i Helse Førde er for lang. Prosjektarbeidet avdekka usemje. Usemja stod om akuttmottaket skal ha ansvaret frå pasientane kjem i akuttmottaket til ei behandlande eining på sjukehuset tek over, eller pasienten reiser heim.

Å avklare korleis dette skal løysast i sjukehuset ligg ikkje i mandatet til prosjektet. Kostnader knytt til at sjukehuset skal handtere pasientane er heilt avhengig av korleis løysinga blir, og er ikkje rekna inn i arbeidet med prehospital plan. Det er etablert ei arbeidsgruppe for drift og utforming av nytt akuttmottak i regi av Nye Førde sjukehus. Prosjektgruppa tilrår at dei får i oppdrag å avklare følgjande punkt:

1) Prehospitale tenester har behov for eitt definert avleveringspunkt i sjukehusa som tek ansvar for alle pasientar som ikkje er avklart til spesifikk mottakar.

2) Pasientar i ulike triagekategoriar og fagområde må ivaretakast medan forløp vert avklara.

3) Uttransport av pasientar som skal «heim» treng ei sone der dei kan vente, eventuelt med tilgang på assistanse for praktiske gjeremål og svar på spørsmål.

Ventesone berører både overgang inn i sjukehus og ut av sjukehus. I Nye Førde sjukehus er det planlagt fleire relevante areal i plan 1:

• Ventesone for uttransport med pasientreiser.

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 26 av 49

• Sone for pasientar som treng kvile eller oppfølging før og etter poliklinisk behandling. • Venterom ved inngangen til akuttmottak.

Ventesone for Pasientreiser vert ikkje bemanna av helsepersonell. Denne ventesona har vist seg lønsam for effektiv bruk av transportressursane. Prosjektgruppa tilrår ikkje å blande desse pasientane med uavklara eller behandlingskrevjande pasientar. Men i areala til kvilesone for polikliniske pasientar og venterom for akuttmottak, kan det finnast løysingar for å dekke behova prosjektet løftar inn til akuttmottaksgruppa. Prosjektet er kjend med at ei løysing i nye areal ligg frem mot 2025, jamfør tidplanen til Nye Førde sjukehus. Vegen dit blir del av implementeringa av prehospital plan (Fase 3).

Lokalsjukehus utan akuttmottak må ha ei anna praktisk løysing enn Førde sentralsjukehus. På lokalsjukehusa kan det vere tenleg å involvere ambulansemannskapet i større grad inne i sjukehuset, grunna lokalsjukehusa si drift og tenestetilbod. Men også på lokalsjukehusa er det naudsynt at ambulansen blir frigjort omgåande, og pasienten tatt over av sjukehuspersonale dersom det oppstår haste- eller akuttoppdrag utanfor sjukehuset.

For transportar mellom sjukehus er reglane i dag at rekvirerande eining, saman med ambulansetenesta, skal avklare behov for følgjekompetanse. Fordi det er vanskeleg å få ut personell frå avleverande avdelingar, oppstår det ein del avvik frå regelen i dag. Prosjektgruppa meiner likevel det er best å sikre pasientane rett kompetanse under transport.

Personell som overtek ansvaret for pasienten ved transport ut av sjukehus må få alle relevante pasientopplysningar for å yte helsetenester under transporten, og kontaktpunkt på avleverande avdeling, ved behov for avklaringar undervegs.

6.2 Oppgåvedeling mellom ambulanseteneste og pasientreiser

Ressursforbruket for transport av pasientar utanfor sjukehus varierer mykje ut frå valt løysing, og kostnad kan rangerast slik:

Luftambulanse > Ambulanse > Kvit bil > Drosje > Eigen bil > Kollektivtransport.

«Kvit bil» er båretransport utan helsepersonell – det er pasientreise for pasientar som må ligge.

Helseføretaket ønskjer å utføre transportane så lågt ned på kostnadsstigen som mogeleg, og så høgt som forsvarlegheit og behov krev. Val av lågaste nødvendige ressursbruk starter med at interne og eksterne rekvirentar gjer gode vurderingar av pasientens medisinske behov for transportløysing. Informasjonskampanjar om kor viktig dette er har vore gjennomført både i Helse Førde og andre føretaksområde, og prosjektgruppa tilrår at slike informasjonskampanjar vert gjentekne i planperioden.

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 27 av 49

AMK forvaltar ambulansetransportane der planlagde oppdrag til ei kvar tid er mindre viktig enn, og må vegast opp mot, akuttoppdrag og akuttmedisinsk beredskap. Tenesta går 24/7, og drifta krev spesielt opplært helsepersonell etter akuttmedisinforskrifta. Krav til svartid på under ti sekund på 113-telefonar set ei tydeleg prioritering for AMK der administrative anrop og ikkje-akutt aktivitet skal nedprioriterast. AMK optimaliserer drifta ved å fordele akuttberedskapen i føretaksområdet, eventuelt med flåtestyring, og tilpasse planlagde oppdrag til aktive og kvilande vaktperiodar i ambulansetenesta.

Pasientreiser er underlagt pasientreiseforskrifta. Dei forvaltar transport med drosje og flyselskap og avtalar på hotell. Pasientreiser godtgjer også pasientar for bruk av eigen bil og kollektivtransport etter standardsatsar. Pasientreiser er hovudsakeleg for pasientar som ikkje treng overvaking eller behandling undervegs. Dei er ikkje bemanna med helsepersonell. Drifta er i stor grad dagtidsdominert og regulariteten er i liten grad påverka av akutte hendingar. Pasientreiser optimaliserer ressursbruken ved for eksempel samkøyring i drosje og samordna innkalling utifrå tilgjengeleg kollektivtilbod.

Driftsform og kompetanse er såpass ulik og spissa i desse to einingane at det etter prosjektgruppa si vurdering ikkje er turvande å slå dei saman.

Prosjektgruppa har vurdert innføring av båretransport utan helsepersonell, såkalla «kvit bil,» i Helse Førde. I dag går alle båretransporter med ambulanse. Kvite bilar er innført med gode resultat i fleire andre helseføretak, som regel som alternativ til auka ambulansekapasitet. Framskriven aktivitet for ambulansetenesta talar for å etablere eit kvit bil-tilbod også i Helse Førde, for å ta så mykje aktivitet og vekst som mogeleg med lågare kostnad enn akuttambulansar. Samstundes kan strukturendringar i drosjenæringa gje dårlegare tilgang på drosjer med rullestolkapasitet enn i dag. Dette vil i så fall flytte transportar som i dag vert løyste av Pasientreiser, over til ambulansetenesta om vi ikkje kan løyse oppdraget med kvit bil.

Vi har ingen register der oppdrag eigna for kvit bil kan hentast ut. For å vurdere volumet har prosjektgruppa henta ut enkelte kriteriekoder frå ambulansetransportar i 2018, og supplert dette med registrering over to veker av oppdrag der AMK-operatør utifrå bestilling meinte at kvit bil hadde vore tilstrekkeleg.

Prosjektet valde følgjande kriterium i indeks for medisinsk naudhjelp der ambulansetransportane truleg kunne vore kvit bil transportar i størst grad:

V.05.04 Sekundæroppdrag: tilbakeføring til lågare omsorgsnivå. Tilstand som ikkje haster. V.05.05 Sekundæroppdrag: Transport frå sjukehus til heim / sjukeheim. V.05.08 Anna oppdrag. Ingen hast og til avtalt tid. V.05.11 Pasienttransport i retur frå legevakt V.06.02 Antatt grønt kriterium. Fleire opplysingar kan ikkje skaffast (gamal versjon). Transport til lege /legevakt (ny versjon)

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 28 av 49

V.06.03 Antatt grønt kriterium. Manglar anna passande kriterium (gamal versjon) / Transport til høgare omsorgsnivå (ny versjon). V.06.04 Tilbakeføring til lågare omsorgsnivå (ny) V.06.05 Transport frå sjukehus / legevakt / sjukeheim til heim / sjukeheim.

Desse kriteria vart sjekka opp mot eksisterande aktivitetstal frå Bliksund og justert for stad, tid på døgn og tid i veke for å identifisere realistisk mengde oppdrag. Uttrekket synte eit potensiale for 944 oppdrag årleg, der 540 var lokalisert til lokalsjukehusområdet i Sunnfjord.

Simuleringar med ein kvit bil i Sunnfjord, basert på desse kriteria, gjev ein aktivitet på om lag halvanna oppdrag dagleg i 2018. Aktiviteten aukar til det doble i 2040.

Resultata av den prospektive registreringa i AMK indikerte eit volum på to-tre oppdrag dagleg, hovudsakleg ut frå Førde Sentralsjukehus, irekna oppdrag med køyretid over ein time. Volumet med korte transportar i nærområdet til sjukehusa er ikkje stort nok til å utnytte ein daglig kapasitet. Transporttida gjer til at bilen må ha følgjepersonell. Til gjengjeld kan bilen då i større grad transportere pasientgrupper med kognitiv svekking og eigenadministrert behandling undervegs, og vere mindre avhengig av hjelp med båre og bagasje start og slutt på oppdraga.

Dei oppdraga som peikar seg ut for kvit bil er først og fremst uttransportar frå sjukehus. Prosjektgruppa tilrår difor at eit kvit bil-tilbod forskyv si daglege aktivtid noko fram i høve vanleg kontortid, for eksempel 09-17, men dette må vurderast ettersom ein vinn erfaring. Om aktiviteten taler for det, meiner prosjektgruppa tilbodet bør vurderast utvida både i volum og geografisk framfor å auke i ambulansekapasiteten. På same måte må et kvit bil-tilbod avviklast dersom det ikkje viser seg effektivt, men det må få tid til å finne sin plass i drifta til Helse Førde. Prosjektgruppa tilrår oppstart som eit prosjekt på to år.

For å sikre at en kvit bil tek båreoppdrag frå ambulansetenesta på en billegare måte, og ikkje drosjeoppdrag til en høgare kostnad, tilrår prosjektgruppa at ein kvit bil må styrast frå AMK. Samtidig må en kvit bil skiljast tydeleg frå ambulansetenesta. Personellet skal ikkje ha ambulansekompetanse, og ein kvit bil skal ikkje vere ein gråsone-akuttressurs utan rett kompetanse. Prosjektgruppa tilrår at eit kvit bil-tilbod vert drifta og bemanna av Pasientreiser, med teknisk bilhald i regi av ambulansetenesta – som uansett har organisasjon og kompetanse for å forvalte bilpark.

6.3 Organisatorisk plassering av pasientreiser

70 prosent av kostnadene til pasientreiser oppstår i spesialisthelsetenesta, og internt i Helse Førde er den største aktiviteten styrt av poliklinikkane. Kostnadene til transport vil gå ned med eit tett samarbeid rundt timeplanlegging for geografiske område, god

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 29 av 49 dialog med rekvirerande klinikarar om rimelegaste tilstrekkelege transportmåte samt koordinerte forløp for enkeltpasientar som skal innom fleire einingar i sjukehuset.

Auka bruk av medisinsk avstandsoppfølging bør inkluderast i eit samarbeid mellom pasientreiser og poliklinikkane, fordi innsparingane kan vere større for pasientreiser enn for behandlande avdeling. Denne delen av utgiftsbildet har klinikarane tradisjonelt hatt lite faktakunnskap om. Prosjektgruppa meiner Pasientreiser kan medverke til gode avgjerder i bruk av medisinsk avstandsoppfølging. Poliklinikkane er organisatorisk knytt til avdelingar i alle klinikkane i Helse Førde, og geografisk er poliklinikkane spreidd ut over institusjonane. Tyngdepunktet er likevel, både i dag og i planlagt framtidig bygningsmasse, i plan 1 i Førde sentralsjukehus. For størst økonomisk effekt på driftskostnadene tilrår prosjektgruppa difor at pasientreiser plasserer seg fysisk i eller inntil dette poliklinikkarealet, lokalisert saman med ventesona for pasientreiser.

Prosjektgruppa har ikkje identifisert andre organisatoriske einingar i Helse Førde med samanfallande føresetnader eller aktivitet. Det vert derfor ikkje tilrådd ei spesifikk endring på organisatorisk tilknyting for pasientreiser.

6.4 Tilrådingar samhandling mellom dei prehospitale og hospitale tenestene i Helse Førde

Helse Førde skal:

T 6.1 Nytte felles skåringsverktøy i overgang mellom prehospitalt og hospitalt forløp T 6.2 Krevje at bestillar har avklara mottakar for transport før bestilling, eller at det vert avklara undervegs viss det haster å sette i verk oppdraget T 6.3 Gje arbeidsgruppe for akuttmottak i oppdrag å utarbeide løysing på desse punkta: • Prehospitale tenester har behov for eitt definert avleveringspunkt i sjukehusa som tek ansvar for alle pasientar som ikkje er avklart til spesifikk mottakar • Pasientar i ulike triagekategoriar og fagområde må ivaretakast medan forløp vert avklara • Uttransport av pasientar som skal «heim» treng ei sone der dei kan vente, eventuelt med tilgang på assistanse for praktiske gjeremål og svar på spørsmål T 6.4 Krevje at rekvirent stiller med følgjekompetanse dersom ambulansetransport ut av sjukehus krev kompetanse som ambulansetenesta ikkje har T 6.5 Syte for at ambulansepersonellet har tilgang på medisinske opplysningar som vedrører hendinga ved transport til sjukehus, og at dei får pasientopplysningar ved overgang frå sjukehus til ambulanseteneste T 6.6 Halde fram med informasjonskampanjar for å påverke rekvirentar til å velje billegaste transportform T 6.7 Ikkje slå saman ressursstyringa til AMK og Pasientreiser

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 30 av 49

T 6.8 Starte opp kvit bil som eit prosjekt over to år T 6.9 Endre bestillingsformular for planlagde ambulanseoppdrag til å identifisere transportar som kan gå med kvit bil T 6.10 Plassere Pasientreiser fysisk med ventesone i det sentrale poliklinikkarealet i Førde sentralsjukehus T 6.11 Avklare spesifikk organisatorisk tilknyting for Pasientreiser i linja

7. SAMHANDLING MELLOM HELSEFØRETAK OG KOMMUNAR FOR DEI PREHOSPITALE TENESTENE

7.1 Oppgåver og ansvarsfordeling

Samhandling mellom kommunane og helseføretaket rundt dei prehospitale tenestene er avgjerande for innbyggjarane. I grenselandet mellom dei kommunale oppgåvene og ambulansetenestene ligg løysingane for trygging av befolkninga, og korleis sikre rask behandling ved dei mest akutte tilstandane, til dømes hjertestans. Rapporten i fase 1 av prosjektet har tatt for seg samhandlingsavtalene som regulerer samarbeidet og bruk samhandlingsforumet. Gjennomgang av lov og forskriftsverket ble utført i fase 1 i rapporten sitt kapittel 13.

7.2 Kommunikasjon mot kommunane og samarbeidsform

Prosjektgruppa har hatt mykje kontakt med kommunane gjennom fellesorgana i KS og gjennom Nordfjordrådet, SiS, Hafs og Sogn regionråd. Gruppa har hatt direkte møte med Bremanger kommune som ikkje deltek i nokon av råda. Det har òg vore møte med einskilde kommunar der vi har vorte invitert inn for å diskutere mogelegheiter/løysingar. Møtestrukturane mellom Helse Førde som fagrådet og koordineringsrådet er aktivt nytta for diskusjon og informasjon. Møte med fylkeslege og alle kommuneoverlegane er gjennomført.

Styret i Helse Førde har vektlagt aktiv kommunikasjon og informasjon ut mot kommunane. Deling av faktagrunnlaget, både dei positive og negative faktorane, er viktig for å sikre openheit. Direkte kommunikasjon mellom partane vil sikre felles forståing av utfordringane. I høyringsperioden vil Helse Førde jobbe ut mot innbyggjarane i Sogn og Fjordane med faktabasert kunnskap. Dei gode løysningane for innbyggjarane ligg i eit godt samarbeid mellom kommunane og dei prehospitale tenestene.

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 31 av 49

7.3 Viktige føresetnader for prosjektet i eit samhandlingsperspektiv

Flåtestyring

Ambulansetenesta er i dag i stor grad flåtestyrt. I det ligg at bilane i mindre grad er låst til stasjonane, men vert flytta til strategiske punkt ut frå tilgjengelege ressursar. Ein stasjon kan dekke fleire distrikt/kommunar.

Responstider

Det er ingen sentrale politiske signal om å etablere forskriftsfesta responstid. Akuttutvalet var tydeleg på at det ikkje ville er råd å gjennomføre dette med dei geografiske utfordringar og avstandar vi har i Noreg. Føretaket har godt oversyn over responstidene for bilambulansane. Prosjektgruppa har diskutert tilnærminga å legge om heile stasjonsstrukturen og plassere stasjonane slik at vi oppnår best mogeleg responstid samla for heile Sogn og Fjordane. Vi finn at ei slik tilnærming i dei fleste tilfelle vil auke responstida til dei mest folketette områda i kommunane. Det vil òg føre til at stasjonane vert liggande i område med manglande infrastruktur og i lite kontakt med dei andre kommunale akutt-tenestene. Prosjektgruppa har difor valt å ta utgangspunkt i dagens stasjonsstruktur.

Organisering av legevakt

Det går tydeleg fram av akuttforskrifta at kommunane er ansvarleg for organisering av legevakt og utrykking med lege ved akutte tilstandar. I store delar av fylket er legevaktene sentraliserte store delar av døgnet. Det har ført til at ambulansetenesta i mange kommunar er åleine om å rykke ut, utan lege, ved akuttoppdrag. Legevaktpiloten er oppretta for å betre nærleiken til befolkninga i desse kommunane. Det vert lagt opp til satellittar i kommunane bemanna av sjukepleiarar med direkte videokontakt til lege ved SYS IKL. Det har vore viktig for det prehospitale prosjektet å ha tett kontakt med legevaktpiloten for å sjå akuttkjeda i samanheng. Ein har gjennom samarbeidet ikkje identifisert løysingar for ei samlokalisering i prosjektperioden mellom prehospitale tenester og legevaktsatellitt i dei aktuelle kommunane.

Akutthjelparordninga

Akutthjelparordningar er naudsynte for å sikre rask hjelp til innbyggjarane i kommunane, til dømes ved hjartestans. Det er eit mål å få starta gjenoppliving før ambulansepersonell kjem til. Ordninga reddar liv og reduserer seinskader og følgjeskader. Ei akutthjelparordning kan vere organisert gjennom kommunale tenester som brann eller heimesjukepleie. Mange kommunar i Sogn og Fjordane har ikkje døgnordningar innan desse tenestene. Ei ordning organisert av frivillige innbyggjarar , som eksempelvis i Luster, er ein modell tilpassa ressurstilgangen og busetnadsmønsteret i fylket. Prosjektgruppa har oppmoda kommunane til å støtte opp under og organisere denne type akutthjelparordningar. Helse Førde er positive til å bidra på opplæring/rutinar for å få dette på plass. Desse ordningane vil og vere ein unik

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 32 av 49 lokal ressurs i kommunane i situasjonar der til dømes ekstremvêr gjev bortfall av infrastruktur som veg/båt/telekommunikasjon. Det er for tida ei pågåande nasjonal høyring i høve akutthjelparordninga, denne vil truleg ikkje vere avslutta i prosjektperioden.

Kvite bilar

Simuleringsmodellen, basert på folketalsendringar og endring i aldersfordeling, har vorte presentert og diskutert med kommunane. Bruk av kvite bilar har vorte støtta for å kunne ta hand om ein del av oppdraga der ein fullverdig ambulanse ikkje er naudsynt. Ein kvit bil vil avlaste ambulansane ute i kommunane ved at dei får færre transportoppdrag med henting frå eksempelvis Førde sentralsjukehus. Ein kvit bil her i fylket må grunna avstandane bemannast med to personar. Personalet skal ikkje ha utdanning som ambulansearbeidarar, men ha kurs i førstehjelp og tilgjengeleg utstyr til dette. Ambulansane vil da i større grad vere i beredskap i eige område, og dekke akutte hendingar der. Tal kvite bilar vil kunne aukast opp i tråd med den auke i oppdrag ein ser i framskrivingane. Erfaring med bruken og tilbakemeldingar frå brukarane vil vere viktig i høve dette.

Helikoptertenesta

I informasjonen og drøftingane med kommunane har ein vektlagd helikopterdekninga i Sogn og Fjordane. Ambulansehelikopter og redningshelikopter gjer fylket til eit av dei områda i Noreg med best samla kapasitet på dette området. Dei lange avstandane vert i stor grad kompensert ved å sende både bil og helikopter ut for å sikre ei raskast mogeleg behandling. I tilfelle der den vidare behandlinga skal skje ved regionsjukehus er oftast helikopter rette tenesta. Helikoptertenestene har fått betre teknisk utstyr som gjer at dei sjeldnare kansellerer oppdrag grunna vêret.

Båtambulansar

Båtambulansane i fylket har tidlegare vore nytta av kommunane til transport av eige personell, heimebesøk av lege, brann, ved elektrisitetsutfall og transport av anna hjelpepersonell. Ved omorganiseringa av båtambulansetenesta vil kommunane måtte sikre denne type transport gjennom eigne ordningar. For små kommunar er dette utfordrande, då beredskap er dyrt, samtidig er kommunane avhengige av å nå eigen befolkning med desse tenestene. Helse Førde har i eit prosjekt saman med Askvoll kommune sett på om det er råd å samarbeide om lokal samfunnsbåt der kommunen får løyst sine plikter/oppgåver og helseføretaket kan løyse nokre transportoppdrag ved bruk av båten.

Båtambulanseordninga i Florabassenget har vore eit samarbeid med fylkeskommunen. Det pågår no forhandlingar om å vidareføre samarbeidet. Eit alternativ kan vere å få ein større grad av styring av ressursen gjennom å ha tenesta i føretaket. Fordelane vil i så fall vere å kunne flåtestyre ressursen i større grad, og ikkje vere avgrensa av at båten i delar av døgnet går i rute.

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 33 av 49

7.4 Forslag til kva som er aktuelt å samhandle om

Dei kommunale tenestene som brann, pleie og omsorgstenesta og legekontor er viktige samarbeidspartar for den prehospitale tenesta. Målet er synergieffektar der ein saman med kommunane kan få til ei betre teneste gjennom samarbeid. Beredskap er kostnadsdrivande for begge partar. Lokale samarbeid vil sikre at personell med trening i å handtere ulukker/kriser er til stades i situasjonar der skadar på infrastruktur/ekstremvær gjer det vanskelig å nå fram med andre tenester. Oppretting av gode akutthjelparordningar vil i ytterlegare grad kunne støtte opp under dette.

I eit tett samarbeid med Bremanger kommune har prosjektgruppa kome fram til at ein i Ytre Bremanger vil nytte ein ambulansearbeidar som i samarbeid med kommunalt personell vil kunne rykke ut ved raude/gule og einskilde grøne responsar. Personellet vil ha videokommunikasjon (hovudkamera) direkte til legevakt/lege for diagnostikk og behandlingstøtte. På dagtid vil lege på legekontoret også kunne rykke ut saman med ambulansearbeidaren. Ein forsøker her å få til samarbeid opp mot legevaktpiloten. Ambulansearbeidaren kan då ha videostudio ved sjukeheimen i Kalvåg i delar av døgnet, og kan kommunisere direkte inn til lege på legevakta i SYS IKL. Dette vil gje eit vesentleg betre tilbod i Ytre Bremanger enn alternativet, der det ikkje er lokal ambulanseteneste. Denne ressurspersonen vil ikkje forlate Bremangerlandet, då vidare transport vil skje med båtambulanse, ambulansehelikopter eller bilambulanse frå Svelgen. Denne tenesta vil vere framtidsretta og ha nasjonal interesse. Ambulansepersonell vil vere til stades heile tida, og kan rykke ut i samarbeid med kommunalt personell som t.d. brannmann. Det sikrar prinsippet med at personellet ikkje skal arbeide/rykke ut åleine.

Lokalisering i Kalvåg, i eller ved sjukeheimen vil gje synergieffektar med til dømes enkel prøvetaking og videokommunikasjon til lege i høve brukarane på sjukeheimen.

Dette er eit døme på at kommunen si eksisterande teneste vert nytta, naudsynte strukturendringar med omsyn til ambulansetenesta vert gjennomført samt at føretaket og kommunen saman finn nye løysingar som gjev gode tenester til innbyggjarane.

Ordninga er nybrotsarbeid. Tett samarbeid med dei tilsette og organisasjonane deira er naudsynt for å lukkast.

I gjennomføringsfasen (fase 3) vil ein vidare detaljere ordninga saman med Bremanger kommune og ha prosessar med tilsetteorganisasjonane.

7.5 Grensegang til legevaktpilot

Med legevaktsatellittar ser ein føre seg at ein del pasientar som i dag har vore frakta med ambulanse til SYS IKL, kan få sin avklaring på satellitten. Det vil gje færre transportar og auka tilgjenge til ambulanse i beredskapsområdet. Det er planlagt satellittar i Askvoll, Hyllestad, Høyanger, Balestrand og Bremanger.

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 34 av 49

Det er primært grøne og gule responsar som vert vurdert med kommunikasjon opp mot lege på vakt i Førde. Satellittane vil kunne spare befolkninga for lange reiser med drosje/privatbil. Om tilstanden vert avklart på satellitten, vil det vere råd å komme heim med ferje- eller rutegående transport då reiseavstandane vert kortare.

På sikt kan det tenkast at ambulansepersonell ute på oppdrag kan kople seg direkte opp til vakthavande lege på SYS IKL/lokalt legekontor for å avklare både opp- og nedgradering av hastegrad på oppdraget. Om ein skulle oppleve samstundeshendingar, vert opphavelege prosedyre nytta slik at oppdraget og behandlinga ikkje blir forseinka.

Pågåande prosjekt i Helse Vest gjer forsøk med bruk av kroppskamera i ambulanse. Det er planlagd å nytte dette i Ytre Bremanger, erfaringa her vil igjen gje viktig kunnskap i høve bruk i resten av tenesta i Sogn og Fjordane .

Legevaktpiloten startar opp hausten 2019 og skal vare i tre år. Direkte kommunikasjon blir viktig i det vidare arbeidet. Gjennom tett samarbeid kan ein hente ut nyttige synergiar, og om mogeleg få undersøkt bruk av video linka opp mot ei sentral legevakt.

7.6 Tilrådingar samhandling mellom helseføretak og kommunar for dei prehospitale tenestene

Helse Førde skal:

T 7.1 Vidareføre eit ope og godt samarbeid med kommunane gjennom etablerte samarbeidsforum. T 7.2 Ha utoverretta faktabasert kommunikasjon til innbyggjarane i høyringsperioden og i gjennomføringa av planen. T 7.3 Delta i system og opplæring for å hjelpe alle kommunar til å jobbe målretta med oppretting av akutthjelparordningar.

8. STRUKTUR OG ORGANISERING FOR BIL- OG BÅTAMBULANSETENESTA

Helse Førde har ansvar for dei prehospitale tenestene for store deler av Sogn og Fjordane. Det dekkjer eit stort geografisk område, samtidig som folketalet i fylket er relativt lågt, med ca. 110 000 innbyggjarar. Busetnaden er til dels svært spreidd og oppdragsmengda tilsvarande låg. Med desse rammevilkåra er det utfordrande å organisere ei ambulanseteneste som er tilstrekkeleg nær innbyggarane, og på same tid av god nok kvalitet.

Gulen kommune får sine spesialisthelsetenester frå Helse Bergen, og Hornindal kommune vil frå 2020 bli del av Volda kommune som ligg under Helse Møre og Romsdal HF. Folket som bur i desse to kommunane er ikkje lagt til grunn i det vidare arbeidet.

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 35 av 49

Ambulansetenesta består i dag av 21 døgnambulansar. På dagtid er det ytterlegare 7 dagambulansar, tre av desse har også vakt på helg.

Lang kystlinja har føretaket avtale med utøvarar av båtambulanse, og kjøper i tillegg supplerande akuttmedisinsk helseberedskap frå Redningsselskapet til eit fåtal oppdrag på øyane i Vågsøy og Selje.

Helse Førde sine ambulansestasjonar:

Nordfjord: Vågsøy, Selje, Eid, Stryn og Gloppen

Sunnfjord: Førde, Florø, Svelgen og Ytre Bremanger, Fjaler

Sogn: Årdal, Lærdal, Sogndal, Luster, Vik, Høyanger, Lavik, Solund (båt)

Dagbilane er plassert i Stryn, Vågsøy, Eid, Førde, Høyanger, Lærdal og Luster. Desse er i drift måndag-fredag, med unntak av Eid og Stryn som har dagbil i helg. Dagbilane ved sjukehusa er to-båre bilar, som kan transportere to pasientar samstundes.

Det er båtambulanse i Solund, Askvoll og Florø der Helse Førde bemannar båtane med ambulansearbeidar. Med unntak av Solund som har fast ambulansearbeidar tilknytt båten, vert oppdrag løyst med at personell frå bilambulansetenesta blir med ut på oppdrag. Styret i Helse Førde har vedteke at båten i Askvoll skal leggjast ned og at tenestene i område Sør skal dekkast av ein båt i Solund.

8.1 Aktivitetsgrunnlag

I fase 1 er det gjort greie for aktivitetsutvikling for tenesta tilbake til år 2000 og fram til 2018, men under fylgjer ei kort oppsummering.

Bilambulansetenesta har hatt ein gradvis auke i aktivitet, men har siste åra lagt på nær uendra aktivitetsvekst. Båtambulansetenesta har i same periode har hatt ein stor nedgang som skuldast endra infrastruktur og nedgang i folketalet på øyane.

Det er noko variasjon i forbruk av ambulansetenester mellom kommunane. Dette skuldast hovudsakleg folketal og aldersforskjellar, men og avstand til sjukehus og organisering av legevakt kan påverke bruk. Stasjonane knytt til sjukehusa har mykje sekundæroppdrag i form av overflyttingsoppdrag til høgare omsorgsnivå, og transport tilbake til lågare omsorgsnivå.

Det er høgast aktivitet på vekedagar, med mindre planlagde og vanlege oppdrag på helg. Talet haste- og akuttoppdrag er relativt konstant alle dagar. Planlagde oppdrag vert gjennomført på dagtid, primært av dagbilar, medan haste- og akuttoppdrag er meir fordelt over dagen og ettermiddag. Aktivitet etter midtnatt er låg for alle hastegrader på alle stasjonar.

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 36 av 49

Belastninga på kvar av ambulanseressursane i Helse Førde er kartlagt. Særleg dagbilane ved sjukehusa har høg utnyttingsgrad. Sjølv om aktiviteten periodevis er høg, viser tala at ambulansane er mykje i beredskap.

8.2 Responstider

I fase 1 er det grundig omtala responstid både på overordna nivå og kommunevis. Det er gjort vurderingar på responstid samla for føretaket, og prosjektgruppa har arbeidd for å utforme ei prehospital teneste som klarar å oppfylle den nasjonale målsetjinga for responstid. Helsedirektoratet har sidan fase 1 fjerna kommunevise tal frå nettsidene, ettersom direktoratet erkjenner at tala er feil og har veikskapar: «Svakheten i tallene blir større og tydeligere, jo mindre geografiske områder man ser på» (Ambulanseforum 30.05.19). Helseføretaka ventar på ein ny rapporteringsmetode.

Nære tenester og kort responstid [Prehospital] Responstid er tidsintervallet er ein viktig kvalitetsindikator. fra det svares i AMK-sentralen til Tenesta må likevel sjå dette i ambulansen er framme hos pasienten. samanheng med andre kvalitets- // og tryggleiksfaktorar for dei prehospitale tenestene. I St.meld. nr. 43 (1999–2000) Om akuttmedisinsk beredskap ble de foreslåtte I 2016 nådde tenesta fram innan kravene til responstider gjort veiledende 25 minutt i 81 prosent av med følgende mål: akuttoppdraga, kor den nasjonale - Akuttoppdrag: 12 minutter for 90 målsetjinga er 90 prosent av pst. av befolkningen i byer og akuttoppdraga. Helse Førde ligg tettsteder og 25 minutter for 90 pst. midt i fatet i nasjonal samanheng. av befolkningen i grisgrendte strøk Dette er vurdert som forsvarleg - Hasteoppdrag: 30 minutter for 90 tatt i betraktning av at berre 62,3 pst. av befolkningen i byer og prosent av folkemengda i Sogn og tettsteder og 40 minutter for 90 pst. Fjordane er tett busett. Denne av befolkningen i grisgrendte strøk andelen er berre lågare i Hedmark og Oppland fylke. NOU 2015: 17 Først og fremst

Prosjektgruppa har sett på ulike prinsipp for lokalisering i planarbeidet, og lagt hovudvekt på stasjonar i delar av fylket med tettast busetnad. Desse områda har ofte randområde med noko mindre befolkning med lengre køyretider. Vidare har ein og sett på strategisk plassering for regionar, for å sikre passande avstand mellom stasjonar. Prosjektgruppa meiner dette er den beste beredskapen innanfor tenesta sine rammer. Samtidig har prosjektet vurdert framskrivingar og kapasitet mot 2040, som viser ei viss urbanisering i fylket. Avveginga er å sikre kapasitet der folk bur og ferdast, opp mot å etablere beredskap i område med eit lågt og fallande folketal. Prosjektgruppa meiner ei slik tilnærming er riktig med omsyn til å minimere responstid,

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 37 av 49 saman med tilpassingar i arbeidstidsordningar som vil kunne redusere reaksjonstid og truleg også responstid.

Prosjektgruppa vurderer at relativt lange avstandar mellom dagens ambulansestasjonar gjer ei større sentralisering av ambulansestasjonar vanskeleg. Det er få stasjonar som kan sikre overlappande beredskap, noko som vil gi for store utslag og konsekvensar for tilgang og responstid. Likevel finn gruppa det akseptabelt å gjere nokre strukturelle endringar i område med lite folk. Utviklinga gjer at ambulansetenesta ikkje kan halde oppe ei like desentralisert teneste som før, med omsyn til skjerpa kompetansekrav. Det er nødvendig å sikre større aktivitet på enkelte stasjonar for at tilsette skal ha eit aktivitetsgrunnlag som er tilfredstillande. Dette vil gå på akkord med nærleiken til akutt-tilbodet, men tilbodet vil bli fagleg sett styrka. Her må føretaket sjå på kompenserande tiltak saman med kommunehelsetenesta. Kompetansekrav og organisatoriske tilhøve må ha berekraftig fundament, saman med dei rekrutteringsutfordringane som helsevesenet står framfor. Gruppa har òg vurdert, og teke omsyn til, Helse Vest sine føringar for kapasitet og aktivitet.

8.3 Simulering

Det er gjort simulering av aktivitet og belastning med bakgrunn i aktivitetstal frå 2018 og framskrivingar til 2040. I modellen er det brukt programmering til å definere variablar og samanhengar som samla sett gjenskapar dei utfordringane vi vurderer i ulike scenario.

Framskrivingar til 2040:

Basert på dagens 0-alternativ, har prosjektgruppa lagt til grunn aktivitetsauke med endringar i folketal og auka alder i befolkninga. Ut frå dette kan vi vente at oppdragsvolumet stig med 42 prosent og med om lag 6500 oppdrag årleg. Tidsforbruk vil stige med 15 000 timar. Talet samstundeskonfliktar vil auke noko frå 8 i 2018 til 76 i 2040. Vi ser for oss at gjennomsnittleg alder på pasientane har stige frå 64 til 70 år.

Vi kan vente at responstid har gått ned frå 34 til 32 minutt for 90-percentil. Dette grunna urbanisering i fylket, og auka oppdragsmengde i tettbygde område der responstida vil vere kortare.

8.4 Aktivitet, ressursutnytting og beredskap

Talet ambulanseoppdrag har samla hatt ein auke siste ti-års periode. Kapasitet er bygd opp ved sjukehus-stasjonane som alle har to-bårebil som del av dagbilberedskap. Dette har bremsa aktivitetsutviklinga og gitt betre kapasitet og beredskap.

Døgnprofil for ambulanseoppdrag viser høg aktivitet på dagtid og særleg i tidsrommet 08.00-19.00, før dette flatar ut. På natt har jamt over alle ressursar låg aktivitet. Det har

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 38 av 49 vore vurdert om det er grunnlag for å ha ressursar med aktiv tid på natt, men vurderinga til no er at dette er for kostbart sett i forhold til beredskapen som er råd å oppretthalde for desse lønsmidlane.

8.5 Føresetnader for tilrådd struktur

Flåtestyring

Flåtestyring vert nytta for aktivt å flytte ein ambulanse nærare inn i eit Flåtestyring er flytting av område som har lite ambulanseressurs til ein plassering ambulanseressursar. I tillegg kan optimalisert for å nå flest mogleg AMK Førde halde att ressursar som mennesker på kortast mogleg tid. alt er på oppdrag, eller be ressursen køyre ei anna retur-rute til eigen Beredskapspunkt er ein stad med enkle stasjon for å styrke beredskapen i eit fasilitetar, som toalett og kjøkken, for ønska område. Tiltaket vert nytta for flåtestyring over fleire timar. å fordele dei tilgjengelege ressursane til kvar tid, framfor å bruke meir ressursar og økonomi til beredskap på faste lokasjonar.

Pasientbytte

Tenesta har lagt til grunn at vi vidarefører dagens praksis med etappetur og pasientbyte, så sant dette ikkje får medisinsk konsekvens for pasient. Dette vert gjennomført på enkelte lange oppdrag, eller oppdrag som elles vil måtte medføre å flåtestyre ressursar for å kompensere for manglande beredskap.

Rotasjonsordning

Rotasjonsordning er etablert for å sikre rekruttering til stasjonar som har vist seg vanskeleg å bemanne med faste tilsette. Arbeidstakarane er tilsett på hovudstasjon, men har nokre av vaktene sine på ein satellitt-stasjon. Dette sikrar at fleire tilsette får jobbe inn mot ein større stasjon med høgare aktivitet og eit større fagmiljø. Tilsette har alle vaktskifte på hovudstasjon.

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 39 av 49

8.6 Framtidig driftsmodell for bil- og båtambulansetenesta

8.6.1 Nordfjord

Drift 2019 Tilråding Selje Døgnbil – 6 årsverk. Tilføre 1 årsverk. Avvikle heimevakt på helg. Inngå i rotasjon mot Vågsøy. Vågsøy Døgnbil og dagbil (mån-fre) - 10 årsverk. Tilføre 0,25 årsverk. Auke aktiv tid på dagbil. Eid Døgnbil og dagbil - 10 årsverk Tilføre 1,5 årsverk. Auke aktiv tid på dagbil. Stryn Døgnbil og dagbil - 10 årsverk Tilføre 1,5 årsverk. Auke aktiv tid på dagbil. Gloppen Døgnbil – 6 årsverk. Tilføre 1 årsverk. Avvikle heimevakt på helg. Opsjon:

8.6.2 Sunnfjord

Drift 2019 Tilråding Flora To døgnbilar - 14 årsverk. Uendra Båtambulanse i Florø. Inngå i rotasjon mot Ytre Bremanger.

Bremanger - Døgnbil - 7 årsverk. Uendra. Svelgen Har rotasjon mot Florø. Bremanger – Døgnbil - 4 årsverk med aktiv tid og Ta bort døgnambulanse. Etablere nytt konsept Kalvåg heimevakt.. med einmannsbetent ambulanseressurs i Kalvåg. Redusere 0,5 årsverk. Førde To døgnbilar og dagbil (mån-fre) - 17 Uendra. Tilføre 0,25 årsverk. årsverk. Ambulansearbeidar til båtambulanse i Beredskap i Førde og delar av Sunnfjord vert Solund jobbar i rotasjon. utvida ved i større grad å ha begge døgnambulansane lokalisert i Førde, sjølv om beredskapspunkt på Skei i Jølster vert oppretthalde.

Prøveprosjekt med kvit bil lokalisert i Førde, organisert gjennom pasientreise. Skei i Jølster Ambulanse primært frå Førde på Koordinering i AMK-sentralen vil avgjere beredskapspunkt dagtid mån-fre. ressursbruk. Dag til dag styring vil avgjere bruken av beredskapspunktet på Skei. Opsjon:

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 40 av 49

8.6.3 Sogn

Drift 2019 Tilråding Årdal Døgnbil –7 årsverk. Rotasjon mot Lærdal. Uendra

Lærdal Døgnbil og dagbil (mån-fre) - 10 årsverk Utvide dagbil til alle dagar. Utvide aktiv tid på dagbil. Auke 1,5 årsverk. Luster Døgnbil og dagbil (mån-fre) - 9 årsverk Flytte lokalisering av dagbil til Sogndal. Redusere 2,0 årsverk. På sikt vurdere rotasjon til Sogndal. Sogndal To døgnbilar - 14 årsverk. Døgnbilane vert uendra. Flytte dagbil frå Luster til Sogndal. Auke 3,5 årsverk. Utvide aktiv tid på dagbil. Vik Døgnbil - 7 årsverk. Rotasjon mot Sogndal Uendra Opsjon:

8.6.4 Ytre Sunnfjord og Sogn

Drift 2019 Tilråding Fjaler To døgnbilar – 14 årsverk. Uendra Askvoll Båtambulanse i Askvoll Vedtatt nedlagt i 2016. Gjennomføre endring når dialog med Askvoll kommune er avklara med omsyn til samfunnsbåt. Lavik Døgnbil - 6 årsverk. Ta bort døgnbil i Lavik. Redusere 6 årsverk. Ressursane i Fjaler og Høyanger handterer oppdraga i Lavik og i Hyllestad kommune. Behalde stasjon i Lavik eller etablere nytt beredskapspunkt i Leirvik i Sogn. Høyanger Døgnbil og dagbil (mån-fre) - 10 årsverk Uendra Auke 0,25 årsverk. Auke aktiv tid på dagbil. Solund Ambulansebåt i Hardbakke med Uendra ambulansearbeidar i rotasjon frå Førde ambulansestasjon. Opsjon: Vurdere dagbil i Lavik/Leirvik. Vurdere døgnbil i Lavik/Leirvik, (ut over beredskap som døgnbil) Ev. endringar vil skje som rotasjon mot Fjaler ambulansestasjon.

8.6.5 Samla oppstilling og fordeling ressursar bil/båt

Ambulansetenesta har mange ulike ressursar til rådvelde. Den enkle oppdelinga er bil og båt. Men det er stor skilnad i kor mange personell som er knytt til desse ressursane, og kor lenge dei er i aktivitet i løpet av døgnet. Figuren under er ei oppsummering av den føreslåtte modellen som er skissert elles i kapittel 8.4.

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 41 av 49

8.7 Tilrådingar struktur og organisering for bil- og båtambulansetenesta

Helse Førde skal:

T 8.1 Førebu alle stasjonar for tilstadesvakt T 8.2 Utvide ordninga med rotasjon mellom stasjonar T 8.3 Halde på dagens desentrale struktur med desse endringane: T 8.4 Utvide dagbilen i Lærdal til alle dagar T 8.5 Flytte dagbilen i Luster til Sogndal T 8.6 Ta vekk døgnbilen i Lavik, og dekke området med flåtestyring frå Høyanger/Fjaler T 8.7 Ta vekk døgnbil i Ytre Bremanger og innføre einmannsbetent ambulanseressurs i Kalvåg i eit samarbeidsprosjekt med kommunen T 8.8 Gjennomføre vedtekne endringar i båtambulanseområde sør

8.8 Økonomi – framtidig struktur for bil og båtambulanse

Gjennom arbeidet med plan for prehospitale tenester er det fastsett at prosjektet skal arbeide etter ei ramme lik budsjett 2018. Målt i 2018-kroner, og eksklusiv pensjon, er summen 163 millionar kroner. I rapporten for fase 1, kapittel 12.8, var «endeleg budsjett 2018» sett til 159 millionar kroner. Det var justert om til 2017-kroner på grunn av samanlikning med andre storleikar. Summane på 159 og 163 millionar kroner er altså identiske.

8.8.1 Ikkje kalkulerte endringar

Den framlagde planen inneheld fleire tiltak som aukar kostnadene og fleire tiltak som reduserer kostnadene. I budsjettet til modellen er det teke høgde for alle føreslåtte endringar, så langt det let seg gjere.

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 42 av 49

Samstundes inneheld nokre tilrådingar endringar det ikkje er råd å kalkulere enno, og som delvis vil treffe andre delar av helseføretaket i framtida. Dei viktigaste av desse er:

Kapittel Tiltak Kommentar 3.4 Robust mobilt helsenett Regionalt forprosjekt, ikkje ferdig kostnadsrekna, vil treffe IKT-området til føretaket og i nokon grad ambulansetenesta på drift. 3.4 Prehospital journal Regionalt forprosjekt, ikkje ferdig kostnadsrekna, vil treffe IKT-området til føretaket. 3.4 Fleir-regionalt AMK- Kostnad ikkje kjent, vil treffe IKT-området til system føretaket. 3.4 Videoløysingar Det vil vere knytt kostnader til innkjøp av videoutstyr. Førebels er omfanget uvisst. 3.4 Ny teknologiopplæring Det vil vere kostnader til innkjøp av VR-briller og utvikling av innovativ simulering. Storleik og omfang er ikkje avklara. Drift løysast venteleg innanfor tenesta sine fagordningar. 4.6 Bemanningssenter Ikkje kalkulert, venteleg kostnadsnøytralt

5.5 Forsking Omfanget er ukjent, personalkostnader må takast innanfor totalbemanning eller gjennom finansielle ordningar. 6.4 Felles skåringsverktøy Helseføretaket har fleire aktuelle verktøy som kan nyttast. Endringar kan gje kostnader til å ta i bruk verktøyet i den prehospitale kjeda. 6.4 Oppdrag føreslått lagt til Oppdraga som i kapittel 6.4 er føreslått lagt til den gruppe akuttmottak interne gruppa for akuttmottak må påreknast å ha ein kostnad. Den er heilt avhengig av kva løysing som blir føreslått. 6.4 Endringar i Tilrådingane i 6.4 krev endra i arbeidsprosessar. Kan arbeidsprosess ha overgangskostnad, ikkje vurdert som stor.

Opplæring kommunar I hovudsak fortsetjing av dagens praksis. Skal handterast av dei samla ressursane i tenesta. 8.6.2 Beredskapspunkt Vil om det vert beslutta ha leigekostnad. Leirvik

Dei største kostnadene i tabellen er venta å ligge i prosjekt som prehospital journal, nytt fleir-regionalt AMK-system og robust mobilt helsenett. Alle er knytte til større regionale prosessar som er uavhengige av planen til Helse Førde, og som tradisjonelt vil treffe IKT- området reint kostnadsmessig.

Investeringane i Helse Førde blir budsjettert i eit eige investeringsbudsjett på føretaksnivå. I den prehospitale planen, og i den fem-årige investeringsplanen til Helse

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 43 av 49

Førde, er det lagt til grunn at det årleg blir brukt 10 millionar kroner til nye ambulansebilar. Robust mobilt helsenett kan også påverke investeringsplanen til føretaket. Når det gjeld innkjøp av teknologi, som videoutstyr, er det førebels uvisst om omfanget blir så stort at det ikkje kan takast over drifta.

8.8.2 Økonomiske konsekvensar i ny modell

Den føreslåtte modellen er altså kostnadsrekna til 163 millionar kroner i 2018-kroner. Fordelinga av kostnadene kjem fram i tabellen under:

KIR Faktisk Budsjett Anslag Ambulanse 2017 2018 2018 2019 Ny modell Basisramme 0 0 0 0 0 ISF egne pasienter 0 0 0 0 0 Gjestepasientinntekter 0 -72 0 0 0 Polikliniske inntekter 0 0 0 0 0 Utskrivingsklare pasienter 0 0 0 0 0 Øremerk. tilskudd Raskere Tilbake 0 0 0 0 0 Andre øremerkede tilskudd 14 -532 0 0 0 Andre driftsinntekter -3 835 -3 044 -2 415 -2 212 -2 212 Sals- og Driftsinntekter -3 821 -3 647 -2 415 -2 212 -2 212 Kjøp av varer og tenester 18 301 19 490 18 898 19 246 20 116 Løn til fast ansatte 110 725 109 966 115 477 108 524 114 405 Overtid og ekstrahjelp 12 335 13 191 7 765 11 490 7 765 Off. tils. og ref. vedr. arb.kraft -9 750 -8 184 -4 784 -4 075 -4 784 Anna løn 14 985 15 041 15 450 14 631 15 003 Andre driftskostnader 13 137 13 526 12 665 12 514 12 764 Driftskostnader 159 733 163 031 165 472 162 330 165 269 Total 155 912 159 384 163 057 160 118 163 057

(Budsjett 2019 inneheld innsparingstiltak t.d parkering av dagbil. Etter forhandlinger med organisasjonane i 2018/1019 vart det innført årsverk til tilstadesvakt som ikkje var dekka i budsjett.)

Prosjektet har lagt vekt på å balansere vekst på nokre område med nedgang på andre område. Største kostnadsveksten er knytt til innføring av kasernering/tilstadesvakt på alle stasjonar, som omtala i kapittel 4. Det går også meir ressursar til fagutvikling og tilsetjing av medisinsk-fagleg rådgjevar, som er omtala i kapittel 5.

Dei største endringane i høve til dagens modell kjem fram slik:

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 44 av 49

Kostnadsauke Tiltak Kommentarar Kvit bil i Førde Den kvite bilen skal ha to årsverk. Bilen skal driftast av Pasientreiser. Den er føreslått som eit to-årig prosjekt, og kostnadsrekna til 1,6 millionar kroner inkludert pensjon. Tilstadesvakt/kasernering Til saman utgjer dette 8,5 årsverk på stasjonane Vågsøy, Eid, Stryn, Gloppen, Høyanger, Førde, Sogndal og Lærdal. Dei fleste av desse årsverka gjeld dagbilar. Kostnaden, eksklusiv pensjon, er om lag 4,7 millionar kroner. Høgare grunnbemanning Kalendarplan for ferie og kurs genererer behov for 23 årsverk. Innbaka i modellen, og mogeleggjort gjennom tilstadesvakt alle stasjonar. Bemanningssenter Skal driftast av ambulanseleiing og ikkje ha eigen bemanning. I praksis fleksibel bruk av fleire tilsette. Einmannsbetent Å erstatte dagens døgnbil i Bremanger med ein ambulanseressurs einmannsbetent ambulanseressurs er ikkje ei stor Bremanger innsparing i høve til dagens ordning. Den nye ordninga krev 3,5 årsverk. Men ein døgnbil i Bremanger, med tilstadesvakt, vil bety større kostnader enn i dag. Gjennomføre endringar i Endringa er vedteken av styret i Helse Førde, og inneber båtambulanse sør å erstatte dagens modell med to ambulansebåtar i Solund og Askvoll med ein båt i Solund. I tillegg skal det etablerast ein transport mot Atløy. Det er uvisse knytt til kostnadene, men det er lagt grunn utrekningar gjort i prosjektet båtambulanse sør. Fagleg utvikling, Samla kostnader til dette er stipulert til om lag to medisinsk-fagleg millionar kroner. Tiltaka er gjort greie for i kapittel 5 rådgjevar og støtte Kompetanseutvikling. ordningar for vidareutdanning

Kostnadsreduksjon Tiltak Kommentarar Justere beredskap Tiltaket er skildra i kapittel 4. Det handlar om å nytte ressursane i samsvar med sesongvariasjonar og andre variablar. Ei slik tilnærming vil i nokre tilfelle også bety auka beredskapskostnader. Ta vekk døgnbil Lavik Døgnbilen i Lavik har i dag seks årsverk, tilsvarande 4,4 millionar kroner eksklusiv pensjon. Ta vekk døgnbil Døgnbilen i Bremanger har i dag fire årsverk, tilsvarande Bremanger om lag 2,9 millionar kroner eksklusiv pensjon.

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 45 av 49

Sjølv om det blir gjennomført omfattande endringar så held tal på årsverk seg om lag som i dag. I 2019 har tenesta 171,5 årsverk, og det aukar samla sett med 3,5 årsverk i den nye modellen.

Ressursane til fagleg Stasjon 2019 Ny modell Differanse utvikling og medisinsk-fagleg Florø 14 14 0 rådgjeving utgjer ein vekst Svelgen 7 7 0 på til saman 1,5 årsverk. Ytre Bremanger 4 3,5 -0,5 Resten av auken er knytt til Høyanger 10 10,25 0,25 innføring av tilstadesvakt på Vik 7 7 0 alle stasjonar. Sogndal 14 17,25 3,25 Luster 9 7 -2 Den største nedgangen er i Lærdal 10 11,5 1,5 Lavik der seks årsverk må Årdal 7 7 0 flyttast til andre stasjonar. Lavik 6 0 -6 Nedgangen i Bremanger, Fjaler 14 14 0 Gloppen 6 7 1 som i dag har døgnbil med Solund 3,5 3,5 0 heimevakt, er på eit halvt Førde 17 17,25 0,25 årsverk. Vågsøy 10 10,25 0,25 Tabellen til høgre synleggjer Selje 6 7 1 Eid 10 11,5 1,5 endringane på dei ulike Stryn 10 11,5 1,5 områda. Fleire av endringane Administrasjon 9 10,5 1,5 skuldast auka beredskap på 173,5 177 3,5 dagbilar.

8.8.3 Mogelege justeringar av ny modell

Prosjektgruppa meiner at den føreslåtte modellen balanserer krav til kompetanse, kvalitet, responstider og økonomi på ein god måte. Prosjektgruppa rår frå å gjere kostnadsreduserande tiltak, men har fått i oppdrag å peike på dei mest aktuelle kostnadsaukande og kostnadsreduserande tiltaka:

Konsekvensen av dei kostnadsreduserande tiltaka er ikkje tilstrekkeleg analyserte.

8.8.4 Oppsummering økonomi

Det er lagt stor vekt på at framtidig modell skal vere innanfor ramma. Tilstadesvakt på alle stasjonar, styrking av fagleg utvikling og medisinskfagleg rådgjeving er dei største

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 46 av 49 kostnadsdrivarane i den nye modellen. Den største reduksjonen i kostnader er knytt til nedtaket av døgnbilen i Lavik. Realisering av endringar i båtambulanse sør har også kostnadsdrivande effektar, og er basert på tidlegare styrevedtak.

Det er føreslått tiltak knytt til ny teknologi og endringar i hospital drift. Desse er langt på veg modelluavhengige, avhengige av regionale og lokale prosessar utanom den prehospitale tenesta. Kostnader og gevinstar på desse områda må reknast ut i andre prosessar.

Modellen som blir føreslått har relativt omfattande endringar. Det vil kunne vere element som inneheld så langt ikkje-kalkulerte kostnader. Den uvissa må kompenserast gjennom ei nøye oppfølging, og trinnvis innføring, av tiltak.

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 47 av 49

9. ENDRINGSLOGG

Endringar i dokumentet frå versjon lagt fram i styremøtet 260919:

Nr. Kapittel Endring Dato Utført av 1. 9 Satt inn endringslogg i dokumentet 260919 Robert Brennersted 2. Alle Sidetallsnummerering justert 1 opp 270919 Robert Brennersted 3. 8.2 Satt inn tekstboks «responstid» og 270919 Robert Brennersted responstidsanbefalinger 4. 8.5 Satt inn tekstboks «flåtestyring» og 270919 Robert Brennersted «beredskapspunkt» 5. 8.0 Stasjonsbeskrivelse Luster 30.09.19 Stian Sægrov Helse Førde sine ambulansestasjonar: Sogn: Årdal, Lærdal, Luster, Sogndal, Vik, Høyanger, Lavik, Solund (båt)

Luster var utegløymt, er no tatt inn.

6. 8.6.2 og 8.8.2 Sunnfjord 30.09.19 Stian Sægrov Einmannsdekka ambulansearbeidar, vert endra til einmannsbetent ambulanseressurs. 7. 8.6.0 Økonomi - framtidig struktur for bil og 30.09.19 Stian Sægrov båtambulanse, endra til 8.8.

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 48 av 49

Nr. Kapittel Endring Dato Utført av 8. Vedlegget Luster 30.09.19 Stian Sægrov Luster har døgn og dagambulanse måndag til fredag. Gaupne er eit naturleg knutepunkt for lokalisering i Luster. Stasjonen utførte i 2018 588 oppdrag og køyrde 75 000 km. I Luster var responstida 18,54 minutt for 136 oppdrag. Prosjektgruppa tilrår å halde fram med døgnambulanse i Luster, men meiner aktivitet og plassering tilseier at denne bør flyttast til Sogndal. «Denne» er endra til dagbil.

I tabell som viser ressursar i Sogn, er det for Luster presisert for Luster at døgnbil vert uendra.

9. Vedlegget I tabell som viser ressursar i Sunnfjord, er 30.09.19 Vidar Vie det for Bremanger – Ytre Bremanger endra til einmannsbetent ambulanseressurs 10 Alle Endra romersk talteikn til talet 2 i 30.09.19 Thomas C.M. undertittel. Lagt inn logo i topptekst. Flytta Lindseth sidetal til botnen på sida. Fylt ut kolofon. 11 12 13 14 15 16 17 18

Helse Førde - prehospitale tenester – høyringsutkast prosjektrapport fase 2 Side 49 av 49

Saksprotokoll

Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 25.11.2019 Sak: 64/19

Resultat:

Arkivsak: 18/549 Tittel: Protokoll - Høyring - Prosjekt prehospitale tenester - Fase 2 Helse Førde

Handsaming: Kommunestyret røysta over framlagt tilråding.

Vedtak:

Fråsegn til prehospital plan frå Balestrand kommune Balestrand kommunestyre viser til rådmannen si vedlagde saksutgreiing og den felles fråsegna frå ordførarane i Balestrand, Høyanger, Hyllestad. Askvoll og Fjaler.

Balestrand kommune meiner framlegget til framtidig plan for dei prehospitale tenestene ikkje vil gje innbyggarane i kommunen ei forsvarleg teneste som vert opplevd nær og trygg. Planen viser ikkje korleis helseføretaket med dei føreslegne endringane skal sikre og halde oppe eit forsvarleg tilbod for innbyggarane i Balestrand.

Rapporten har ikkje tatt innover seg dei endringane vi forventar vil kome i framtidas helsevesen; ein aldrande busetnad, auka avansert handsaming i kommunen, auke i dagpasientar/polikliniske pasientar ved sjukehusa, og då sjølvsagt også ei monaleg auke i transportbehovet.

Balestrand kommune har vore utan ambulanse sidan 01.09.13. Me er ikkje nøgde med dagens ordning og kravet om få tilbake ein eigen ambulanse står ved lag. Med utgangspunkt i det tilbodet me har i dag, vil Balestrand kommunestyre likevel peika på at premissane for denne ordninga blir vesentleg endra med Hels Førde sitt framlegg til Prehospital plan:

I samband med nedlegginga opna Fylkeslegen tilsynssak mot Helse Førde. Dette med bakgrunn i klage frå Balestrand kommune. Tilsynssaka blei avslutta frå Fylkeslegen si side den 28.02.14 der han konkluderte med følgjande:

Konklusjon Vi vurderer at den ambulanseløysinga for Balestrand som Helse Førde skisserer i brev av 08.01.2014 med å etablere deldøgnambulanse i Høyanger, erstatte heimevakt med stasjonsvakt for døgnambulansen i helgane og styre ambulanseflåten er forsvarleg.

Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: 91888868 6899 BALESTRAND BALESTRAND Telefaks: Vi legg til grunn at Helse Førde gjer fortløpande ROS-analyser av ambulansesituasjonen i Høyanger-Balestrand inkludert samstundeskonfliktar, slik at Helse Førde til ei kvar tid kan dokumentere at dei gir eit forsvarleg ambulansetilbod til innbyggjarane. Vi ber om at Helse Førde utarbeider ei ny ROS-analyse og sender den til Fylkesmannen innan seks månader. Vi har også vurdert den mellombelse løysinga. Vi finn at denne er forsvarleg.

Vidare handsaming Saka er med dette avslutta.

Helse Førde gjer no framlegg om å leggja ned ambulansen i Lavik og at beredskapen i dette området skal bli oppretthalde ved hjelp av auka flåtestyring frå Høyanger og Fjaler. Dette utan at stasjonane i Høyanger og Fjaler blir styrka.

Balestrand kommune meiner at dette er eit vesentleg brot i høve Fylkeslegen sine premissar for å leggja ned ambulansen i Balestrand. Ambulansen i Høyanger skal no dekka eit mykje større område med store avstandar. Samstundes vil samtidskonfliktar bli ei vesentleg utfordring. Responstida er for Balestrand sin del allereie for lang og dette kan bli ytterlegare forverra med nedlegginga av ambulansestasjonen i Lavik.

Fylkeslegen føreset i sin konklusjon i tilsynssaka at Helse Førde gjer fortløpande ROS-analysar av ambulansesituasjonen i Høyanger-Balestrand inkludert samtidskonfliktar, slik at dei kan dokumentera at dei gir eit forsvarleg tilbod til innbyggjarane.

Balestrand kommune vil difor be Fylkesmannen sjå på om Helse Førde med nedlegginga av ambulansestasjonen i Lavik og auka nedslagsfelt for ambulansen i Høyanger, 1. gir eit forsvarleg nok ambulansetilbod til innbyggjarane i Balestrand 2. fyller krava og premissane i høve Fylkeslegen sin konklusjon i tilsynsaka av 28.02.14 Samrøystes (16 av 16).

Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: 91888868 6899 BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

SAKSFRAMLEGG

Sakshandsamar: Svein Arne Skuggen Hoff Arkiv: S05 Arkivsaksnr.: 19/1232

Uttale til framlegg frå Kraftskatteutvalet

Vedlegg: Oversending frå Kommunekraft Uttale frå Kommunekraft

Bakgrunn: Det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget som har vurdert beskatningen av vannkraft, har foreslått å avvikle ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift, og i realiteten også eiendomsskatt på vannkraft. Lovheimel:

SAKSOPPLYSNINGAR Det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget som har vurdert skattlegging av vannkraft, har gjort framlegg om å avvikle ordningane med konsesjonskraft og konsesjonsavgift, og i realiteten også eiendomsskatt på vannkraft.

Så seint som i 2016, i samband med handsaminga av Energimeldinga, slo Stortinget fast at dagens konsesjonsordningar fungerer etter intensjonen og skulle ligge fast. Å fjerne kommunanes lovheimla rettar til ein del av verdiskapninga frå vasskraft endrar nettopp denne føresetnaden. Ekspertutvalget grunngjev framlegget med at avvikling av konsesjonsordningane skal gje næringa insentiv til å investere. Det er ulike syn på om framlegget vil gje ønska effekt. Bransjeorganisasjonen Energi Norge meiner utvalet gjer framlegg om feil medisin. Endringskravet fra bransjen er grunna i at grunnrenteskatten har hindra fornuftige oppgraderingar av gamle vasskraftverk og effektutbygging. Framlegget frå utvalet går ut på å halde på den statlege grunnrenteskatten, og samtidig fjerne alle dei kommunale ordningane.

VURDERING Dersom framlegget vert vedteke vil det få dramatiske konsekvensar for kommunane og skatteinngangen. Kommunar og fylkeskommunar får om lag 8,7 TWh konsesjonskraft kvart år. Provenytapet ved avvikling av konsesjonskraftordninga for kommunane og fylkeskommunane er vurdert til om lag 2,2 miliardar kroner. For vertskommunane er framlegget eit fundamentalt brot på dei føresetnadane som tidlegare har vore lagt. Framlegga om å ta bort ordningane som gjev kommunane lovfesta rett på sin del av vasskraftverdiane no, når det meste av vasskrafta er bygd ut, kan bli oppfatta som er eit dramatisk brot på den samfunnskontrakten som har eksistert mellom stat, kraftutbyggar og vertskommunane i meir enn 100 år. Konsesjonskrafta, som er ein lovbestemt rett for vertskommunene, kan vanskeleg bli erstatta ev av statlege overføringear. Kraftskatteutvalet gjer framlegg om å erstatte denne retten med auke i naturressursskatten. Sidan naturressursskatten er ein del av inntektssystemet, vil store deler av kommunanes kompensasjon for kraftutbygging bli jevna ut mellom kommunene i hele Norge. Vertskommunane vil tape store kraftinntekter.

Rådmannen tilrår:

Balestrand kommune sluttar seg til dei vurderingane som er gjort av Kommunekraft, og vil be om at framlegga frå Kraftskatteutvalet, om å avvikle ordningane med konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eiendomsskatt på vasskraft, ikkje vert gjennomført.

Saksprotokoll

Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.11.2019 Sak: 93/19

Resultat:

Arkivsak: 19/1232 Tittel: Protokoll - Uttale til framlegg frå Kraftskatteutvalet

Handsaming: Formannskapet røysta over framlagd tilråding.

Tilråding: Balestrand kommune sluttar seg til dei vurderingane som er gjort av Kommunekraft, og vil be om at framlegga frå Kraftskatteutvalet, om å avvikle ordningane med konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eigedomsskatt på vasskraft, ikkje vert gjennomført.

Samrøystes.

Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: 91888868 6899 BALESTRAND BALESTRAND Telefaks: Fra: Håkon Holm Westad [[email protected]] Til: Kopi: Sendt: 02.10.2019 17:52:26 Emne: Kommunekraft AS - Dramatisk forslag fra kraftskatteutvalget – Konsesjonskraftordningen foreslås avviklet! Vedlegg: image001.png

Til Kommunekrafts aksjonærkommuner,

Det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget som har vurdert beskatningen av vannkraft, har foreslått å avvikle ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift, og i realiteten også eiendomsskatt på vannkraft.

Dersom forslaget blir vedtatt vil det få dramatiske konsekvenser for Kommunekrafts aksjonærkommuner og selskapet. Kommuner og fylkeskommuner mottar om lag 8,7 TWh konsesjonskraft hvert år. Kommunekraft har de siste årene bistått med formidling av omkring 25 % av den samlede konsesjonskraftmengden i markedet. Provenytapet ved avvikling av konsesjonskraftordningen for kommunene og fylkeskommunene er anslått til 2,2 milliarder kroner.

Kommunekrafts formål har helt siden stiftelsen i 1993 vært å formidle konsesjonskraft på vegne av aksjonærkommunene til best mulig kommersielle betingelser i markedet, og derigjennom sørge for at kommunene får sin rettmessige andel av verdiskapningen vannkraftproduksjonen gir opphav til. Avvikling av konsesjonskraftordningen vil dermed også være slutten for Kommunekraft.

For vertskommunene er forslaget et fundamentalt løftebrudd. Forslaget om å oppheve ordningene som lovfester kommunenes rettmessige krav på en andel av vannkraftverdiene nå ‐ etter at det meste av vannkraften er bygget ut ‐ er et dramatisk brudd på den samfunnskontrakten som har eksistert mellom stat, kraftutbygger og vertskommunene i mer enn 100 år.

Konsesjonskraften, som er en lovbestemt rettighet som direkte tilgodeser vertskommunene, kan ikke erstattes av statlige overføringer. Det er helt feil at vertskommunenes ordninger kan kompenseres med økt naturressursskatt. Siden naturressursskatten inngår i inntektssystemet, vil store deler av kommunenes kompensasjon for kraftutbygging bli utjevnet mellom kommunene i hele Norge. Vertskommunene vil tape store kraftinntekter.

Så sent som i 2016, i forbindelse med behandlingen av Energimeldingen, slo Stortinget fast at dagens konsesjonsordninger fungerer etter intensjonen og skulle ligge fast. Å fjerne kommunenes lovbestemte rettigheter til en andel av verdiskapningen fra vannkraft vil føre til en massiv motstand fra de lokalsamfunn som må tåle de ulempene som enhver vannkraftutbygging fører med seg. Dette politiske og samfunnsmessige perspektivet ser det ikke ut til at utvalget har fått med seg.

Vi mener også at ekspertutvalgets begrunnelse om at avvikling av konsesjonsordningene skal gi næringen insentiver til å investere ikke gir ønsket effekt. Bransjeorganisasjonen Energi Norge mener også at utvalget foreslår feil medisin. Endringskravet fra bransjen er begrunnet i at grunnrenteskatten har hindret fornuftige oppgraderinger av gamle vannkraftverk og effektutbygging. Forslaget fra utvalget går ut på å beholde den statlige grunnrenteskatten, og samtidig fjerne alle de kommunale ordningene.

Kommunekraft vil sammen med LVK engasjere seg sterkt for å beholde dagens konsesjonsordninger.

Med vennlig hilsen Kommunekraft AS

Kjell‐Idar Juvik Styrelder

Håkon Holm Westad Sekretariatet, Advokat

Postboks 1148 Sentrum, NO‐0104 Oslo, Norway Tel: + 47 99 11 99 00 | Faks: + 47 947 47 000 | Mobil: +47 99 11 99 64 E‐post: [email protected] | www.kommunekraft.no ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ This communication is intended for the person (s) named above only. It may contain information that is confidential or legally privileged. If received in error, please delete it from your system and notify our firm by phone +47 99 11 99 00. ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐

Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo

Deres ref: Vår ref: : 118757-500 Oslo, 18. november 2019

HØRINGSUTTALELSE – NOU 2019: 16 SKATTLEGGING AV VANNKRAFTVERK

1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING

Kommunekraft AS viser til Finansdepartementets høringsbrev 30. september 2019 om NOU 2019: 16 Skattlegging av vannkraftverk, med høringsfrist 1. januar 2020.

Kommunekraft AS ble stiftet 28. april 1993 med formål å formidle konsesjonskraft på vegne av aksjonærkommunene til best mulige betingelser i markedet. Kommunekraft AS eies av Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK), 131 av LVKs medlemskommuner og 8 fylkeskommuner. Av den samlede årlige tildelte mengde konsesjonskraft på ca. 8,7 TWh, bistår Kommunekraft AS i dag kommuner og fylkeskommuner med omsetning av drøyt 2 TWh konsesjonskraft.

Samtlige av Kommunekrafts aksjonærkommuner vil bli negativt berørt av utvalgets forslag.

Avvikling av konsesjonskraftordningen vil etter utvalgets beregninger medføre et samlet provenytap for kommuner og fylkeskommuner på 2,225 milliarder kroner, jf. utvalgsrapporten s. 159. Ettersom verdien av konsesjonskraften varierer med endringer i kraftprisen, vil det være store variasjoner i konsesjonskraftens verdi over år.

Det tildeles kun konsesjonskraft i saker om regulering og overføring av vassdrag, hvor innvunnet kraftøkning beregnes. De investeringer som nå skal foretas i vannkraftsektoren, gjelder i hovedsak vedlikehold og opprustning, uten ytterligere reguleringer, og vil ikke gi rett til mer konsesjonskraft. En avvikling av konsesjonskraftordningen, som utvalget anbefaler, vil derfor ikke påvirke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av planlagte energitiltak slik utvalget legger til grunn. Utvalgets forslag til skatte- og avgiftslettelser vil treffe den kraftproduksjon som allerede er bygget ut, og hvor ordningen med både konsesjonskraft og konsesjonsavgift har vært en betingelse for konsesjonen.

Kommunekraft mener at forslaget om å avvikle de konsesjonsbaserte ordningene – konsesjonskraft og konsesjonsavgift – er i strid med den samfunnskontrakt som over generasjoner er inngått mellom storsamfunn og de distrikt som har avstått naturressurser. En slik avvikling vil også være i strid med Grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft.

P-118757-500 / 2019-11-18 Høringsuttalelse til FIN NOU 2019_16_Kommunekraft AS

Kommunekraft AS Postboks 1148 Sentrum, 0104 Oslo |Telefon +47 99 11 99 00 | Telefaks +47 94 74 70 00 Org nr 866 818 452 | Bankgiro 7026.05.40082 | www.kommunekraft.no

Kommunekraft AS Side 2 av 6 ______

Kommunenes rett til konsesjonskraft er nedfelt i de gitte konsesjoner som et grunnvilkår og med samme varighet som konsesjonen. Utvalgets forslag om å avvikle ordningene vil være et brudd på de forutsetninger som lå til grunn for de gitte konsesjoner.

Konsesjonskraftordningen har i mer enn hundre år vært et vederlag til berørte kommuner for de naturrikdommer som gjennom vannkraften er avstått til storsamfunnet. Ordningen skal være kommunens andel av verdiskapingen som vannkraftproduksjonen i konsesjonsperioden gir opphav til. Høyere kraftpriser gir høyere verdiskaping. En kompensasjon basert på en omregnet øre/kWh, slik utvalget skisserer, vil ikke sikre kommunene en andel av den reelle verdiskapingen.

Kommunekraft vil påpeke at konsesjonskraften i dag omsettes effektivt i markedet, og rammene for uttak er vel kjent blant markedsaktørene. Salg av konsesjonskraften i markedet bidrar til å realisere det som i dag er hovedformålet med ordningen, nemlig å sikre vertskommunene en andel av verdiskapingen som vannkraftutbyggingen gir opphav til.

Løsningen er dermed ikke avvikling av konsesjonskraftordningen, men snarere – og i samsvar med utvalgets mandat – forenklinger og forbedringer av ordningen.

2 KONSESJONSKRAFTORDNINGEN FUNGERER ETTER INTENSJONEN OG MÅ VIDEREFØRES

Utvalget begrunner forslaget om avvikling av konsesjonskraftordningen med at ordningen svekker selskapenes insentiv til å gjennomføre investeringer som er lønnsomme for samfunnet. I tillegg viser utvalget til at ordningen er historisk betinget og at de opprinnelige formålene ikke lenger gjør seg gjeldende på samme måte:

«Konsesjonskraft og konsesjonsavgift er gamle ordninger. Organiseringen av det norske samfunnet og kraftforsyningen har endret seg mye siden ordningene ble innført. Konsesjonskraft og konsesjonsavgift kan derfor ha utspilt sin rolle, og ordningenes formål oppnås ikke lenger på en effektiv måte. (..) Tilgangen på kraft til en rimelig pris til kommunene er ikke lenger et formål som må sikres med konsesjonskraft(..) Det historiske formålet med konsesjonskraften gjør seg dermed ikke gjeldende på samme måte i dag» (s.140, 141, uthevet her)

Kommunekraft AS vil påpeke at det historiske formålet med konsesjonskraften helt fra etableringen av ordningen var todelt: Formålet var dels å sikre kommunene tilgang til fysisk kraft til en rimelig pris og dermed samme velstandsutvikling som by- og industrikommunene, som ble elektrifisert ved at man tok i bruk vassdragene i distriktene; dels var formålet å sikre kommunene en andel av verdiskapingen som utnyttelse av de lokale vannkraftressursene gir opphav til. Altså en ytelse mot ytelse- betraktning.

Det historiske formålet om sikre kommunene tilgang til fysisk kraft bortfalt allerede på 1960-tallet da Norge ble fullelektrifisert. Verdiandelsaspektet har derimot stått fast fra første stund og gjør seg fortsatt gjeldende i dag.

For Høyesterett har formålet med og retten til konsesjonskraft vært selvsagt. Ved behandlingen av Sira-Kvina saken fra 1978, inntatt i Rt. 1978 s. 1480, gjorde Høyesterett det klart at utbyggingskommunene skal ha et

P-118757-500 / 2019-11-18 Høringsuttalelse til FIN NOU 2019_16_Kommunekraft AS Kommunekraft AS Side 3 av 6 ______

«realistisk vederlag for at disse kommuner ble tvunget til å avgi de verdier som lå i kraftkildene»

I Kvam-dommen fra 1984, inntatt i Rt-1984-312, påpekte en enstemmig Høyesterett at:

«Disse fordeler skal kommunen ha for derved å få del i de naturrikdommer som gjennom reguleringen blir tatt i bruk av andre.»

Det samme synspunktet er kommet til uttrykk i energiutredningen NOU 2012: 9 s. 70:

«Helt fra vannkraftens barndom har det i Norge vært enighet om at de naturressurser som tas i bruk har en lokal tilhørighet, og at de distrikter som avstår sine naturressurser til energiproduksjon har krav på en andel av den verdiskapingen disse naturressurser gir opphav til.»

Det har vært – og er i dag – bred politisk enighet om at vertskommunene har et legitimt krav på en andel av verdien fra vannkraftutbyggingen gjennom bl.a. konsesjonskraft. Dette har klart kommet til uttrykk i Stortinget, senest i 2016 og 2017.

Ved behandlingen av energimeldingen i 2016 slo stortingsflertallet, dagens regjeringspartier og SV, fast at

«dagens konsesjonsordninger fungerer etter intensjonen», jf. Innst. 401 S (2015-2016) s. 24.

En enstemmig Energi- og miljøkomité trakk fram betydningen av kommunenes rettmessige verdiandel:

«Komiteen viser til at formålet med konsesjonsordningene er å sikre vertskommunene en andel av verdiskapningen som vannkraftutbyggingen gir opphav til, og vertskommunene bidrar gjennom avståelse av naturressurser til denne verdiskapningen.» (Innst. 401 S (2015-2016) s. 24)

I forbindelse med revisjon av konsesjonslovene i 2017 bemerket en enstemmig Energi- og miljøkomité:

«Komiteen […] viser til at industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven i over 100 år har vært fundamentet for forvaltningen av våre vannkraftressurser. Gjennom avgifter, beskatning, konsesjonskraft og lignende mekanismer har man sikret at allmennheten får en del av verdiskapningen, og at de lokalsamfunn som er berørt av kraftutbygging, får kompensasjon for beslag av arealer og naturverdier. Hensyn til natur og miljø og annen bruk av arealer og vann har blitt ivaretatt gjennom konsesjonsbehandling etter dette lovverket.», jf. Innst. 438 L (2016-2017) s. 3, uthevet her.

Kommunekraft mener verdiandelsaspektet tilsier at vertskommunene også i fremtiden skal ha minst like store verdiandeler av vannkraftproduksjonen som dagens fordeling innebærer. Dette forutsetter at konsesjonskraftordningen videreføres i dagens form.

3 NÆRMERE OM HVORDAN KONSESJONSKRAFTEN HÅNDTERES I MARKEDET

Utvalget har ikke viet noe oppmerksomhet til hvordan konsesjonskraften rent faktisk håndteres i dag. Det følger av konsesjonslovene – vannfallrettighetsloven § 19 og vassdragsreguleringsloven § 22 – at

P-118757-500 / 2019-11-18 Høringsuttalelse til FIN NOU 2019_16_Kommunekraft AS Kommunekraft AS Side 4 av 6 ______

kommunene kan nytte konsesjonskraften «etter eget skjønn». I dette ligger at kommunene kan benytte kraften selv i egne kommunale bygg og anlegg, selge kraften til egne innbyggere, selge kraften til industribedrifter – innenfor rammene av EØS-avtalens statsstøtteregelverk – eller selge kraften i markedet.

I dag velger langt de fleste kommuner og fylkeskommuner å selge kraften i markedet og oppnår med det en netto gevinst, som er differansen mellom oppnådd salgspris og kraftens kostpris (konsesjonskraftpris pluss innmatingskostnader).

Hvordan markedsoperasjonen fungerer er helt sentralt med hensyn til hvor effektivt kommunene får omsatt kraften og derigjennom sikres at formålet med ordningen oppnås, nemlig at vertskommunene og fylkeskommunene får en andel av den verdiskapingen som utnyttelsen av de lokale vannkraftressursene gir opphav til.

Kommunekraft AS bistår kommuner og fylkeskommuner med formidling av konsesjonskraft i markedet gjennom å arrangere anbudskonkurranser hvor både lokale, regionale og landsomfattende markedsaktører inviteres til å inngi tilbud på kraften. Kommunekraft erfarer at konsesjonskraften er ettertraktet og at det er skarp konkurranse om kontraktene i markedet, som igjen bidrar til å sikre at kommunene oppnår den tilsiktede verdi av konsesjonskraften.

Omsetning av konsesjonskraft i markedet skjer svært effektivt fordi rammeverket er vel kjent og utprøvd blant markedsaktørene over mange år. I år 2000 ferdigstilte LVK og Statkraft arbeidet med en standard uttakskontrakt om levering av konsesjonskraft, som er blitt den etablerte bransjestandarden. Avtalen regulerer rettigheter og plikter for konsesjonær og vertskommune, og alle praktiske spørsmål rundt håndteringen av kraften er normert i denne avtalen. I medhold av avtalen kan kommunen la sine rettigheter og plikter utøves av en fullmektig, som opptrer med bindende virkning overfor konsesjonæren. Kraftkjøper vil altså på vegne av kommunen melde uttaket av kraften til konsesjonær. Rammene for uttaket av kraften er standardisert gjennom NVEs månedsblokkmodell og lovens regulering om at kraften kan tas ut med en brukstid ned til 5000 timer.

Kommunekraft vil påpeke at kommunenes uttak av konsesjonskraft i dag skjer innenfor et veletablert system, som alle involverte parter er fortrolige med, og som har vist seg godt egnet til å ivareta konsesjonskraftordningens formål. Det er svært få tvister mellom konsesjonær og vertskommune knyttet til den markedsmessige håndteringen av kraften. Sammenholdt med de verdier som ligger i konsesjonskraftordningen, er det også få tvister knyttet til rettighetsspørsmål. Kommunekraft kan ikke se noen vektige grunner til å avvikle eller grunnleggende endre på en velfungerende ordning som et samlet Storting nettopp har stilt seg bak, som bransjen ikke anser som et disincentiv for nye investeringer og som markedsaktørene håndterer uten problemer.

Konsesjonskraften kan selges med ulik tidshorisont. For å skape forutsigbarhet med hensyn til de kommunale inntektene, er det mange kommuner som har solgt hele eller deler av konsesjonskraften for mange år fremover i tid. Dette er gjort i tillit til at konsesjonssystemet står fast, både overfor konsesjonær og overfor de konsesjonskraftberettigede kommuner. På samme måte som i privat sektor har kommunesektoren behov for stabilitet og forutsigbarhet i sine rammevilkår. Stabiliteten i det fremtidige inntektsgrunnlaget slike prissikringer fremover i tid gir, er vitalt både for budsjetteringen og for kommuneplanleggingen i vid forstand. En avvikling av konsesjonskraftordningen vil sette kommuner som

P-118757-500 / 2019-11-18 Høringsuttalelse til FIN NOU 2019_16_Kommunekraft AS Kommunekraft AS Side 5 av 6 ______

har solgt konsesjonskraften på langsiktige kontrakter i en meget vanskelig økonomisk situasjon. Det er nettopp slike innrettelser etter lovverket Grunnlovens tilbakevirkningsforbud skal beskytte.

Kommunekraft slutter seg til konklusjonen i LVKs høringsuttalelse om at opphevelse av ordningene med både konsesjonskraft og konsesjonsavgift vil være i strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97 fordi det på en urimelig og vilkårlig måte griper inn i etablerte rettsforhold.

4 FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG FORENKLINGER AV KONSESJONSKRAFTORDNINGEN

I mandatet om konsesjonsavgifter og konsesjonskraft er følgende lagt til grunn:

«Konsesjonær kan pålegges konsesjonsavgifter til stat og kommune. Kraftprodusenter kan også pålegges å avstå inntil 10 pst. av kraftgrunnlaget som konsesjonskraft til berørte kommuner, evt, fylkeskommuner. Utvalget kan vurdere om ordningene kan forbedres.» (understreket her)

Ekspertutvalget foretar ingen vurdering av om ordningene kan forbedres. Tvert imot bruker utvalget de forbedringsforslag som er fremmet som argumenter for at ordningen i sin helhet bør avvikles. Som vi har synliggjort ovenfor er det få utfordringer knyttet til den markedsmessige håndteringen av konsesjonskraften. Det er et marked for omsetning av konsesjonskraft; markedsaktørene er vel kjent med det rettslige rammeverket og kommunene har ingen problemer med å få omsatt kraften til markedsmessige betingelser.

Tvister rundt konsesjonskraftordningen kan oppstå i forbindelse med beregning av kraftgrunnlag, fordeling av kraften mellom berørte kommuner og beregning av den individuelle selvkostprisen. Dette er utvalget selv inne på i pkt. 10.3.4 hvor det under overskriften komplisert forvaltning påpekes at

«For kommuner og kraftselskaper kan det være til dels svært uoversiktlige og krevende å sette seg inn i hvordan forvaltningen har beregnet konsesjonskraft og konsesjonsavgift for den enkelte konsesjon. Dette kompliseres ytterligere når det gis flere konsesjoner i samme vassdrag. (…) Uenighet om de ulike beregningene og beregningsmetodene skaper også uenighet som i flere tilfeller har ført til rettsprosesser.» (uthevet her)

Det blir videre påpekt i utvalgsrapporten på s. 141 at konsesjonskraftordningen har

«… en rekke andre uheldige sider som manglende likebehandling, problemstillinger knyttet til fordeling, insentiver ved revisjon og komplisert administrasjon.»

Kommunekraft deler ikke utvalgets oppfatning om at ordningen har «(..)en rekke uheldige sider.» I all hovedsak fungerer ordningen tilfredsstillende, med få transaksjonskostnader og beskjedne krav til administrasjon. Som andre innarbeidede ordninger, vil det likevel alltid foreligge muligheter for forbedringer og forenklinger. Kommunekraft har derfor som LVK, foreslått at det etableres ett felles prisregime for konsesjonskraft for konsesjoner gitt før og etter 10. april 1959. Gjennomsnittlig selvkost for all konsesjonskraft årlig fastsatt av Olje- og energidepartementet (OED-pris) vil være et effektivt forenklingsgrep, som vil forenkle administrasjonen av ordningen og eliminere potensielle tvister mellom vertskommuner og konsesjonærer om prisberegningen for konsesjonskraft.

P-118757-500 / 2019-11-18 Høringsuttalelse til FIN NOU 2019_16_Kommunekraft AS Kommunekraft AS Side 6 av 6 ______

Med vennlig hilsen

Kommunekraft AS

Kjell-Idar Juvik Styreleder

P-118757-500 / 2019-11-18 Høringsuttalelse til FIN NOU 2019_16_Kommunekraft AS Saksprotokoll

Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 25.11.2019 Sak: 65/19

Resultat:

Arkivsak: 19/1232 Tittel: Protokoll - Uttale til framlegg frå Kraftskatteutvalet

Handsaming: Kommunestyret røysta over framlagt tilråding.

Vedtak: Balestrand kommune sluttar seg til dei vurderingane som er gjort av Kommunekraft, og vil be om at framlegga frå Kraftskatteutvalet, om å avvikle ordningane med konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eigedomsskatt på vasskraft, ikkje vert gjennomført.

Samrøystes (16 av 16).

Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: 91888868 6899 BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

SAKSFRAMLEGG

Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 614 M82 Arkivsaksnr.: 18/1326

Kjøpekontrakt - for seksjon av brannstasjonsbygg

Vedlegg: Kjøpekontrakt for seksjon av brannstasjonsbygg Bakgrunn: Sak om bygging av ny brannstasjon Lovheimel:

SAKSOPPLYSNINGAR Balestrand kommune og Balestrand Røde Kors har forhandla fram avtale om kjøp av ein seksjon i nytt brannstajonsbygg som er under planlegging på Holmamyrane. Balestrand Røde Kors har handsama avtalen i styret og vil endeleg handsame denne i ekstra årsmøte parallelt med handsaming i kommunen.

Kontrakten gjeld garasjedel for beredskapslager, samt rett til bruk av kontor/lager og fellesareal i 2. høgda på brannstasjonsbygget. Balestrand Røde Kors betalar ein eingongssum på kr 800.000 for eigarseksjonen. Kjøpesummen inngår som finansiering av bygging av bygget. Det vert vist til vedlagt kjøpekontrakt.

I denne saka vert det lagt opp til godkjenning av kjøpekontrakten, føresett at denne vert godkjent av årsmøtet i Balestrand Røde Kors.

VURDERING Det har gjennom heile planprosessen vore lagt til grunn at Balestrand Røde Kors skal kjøe ut ein seksjon for garasje, samt kunne nytte delar av fellesareal. I tidlegare kalkyler har det vore lagt til grunn ein kjøpesum på kr 600 000,-. Då bygget har vorte ein del dyrare har vi gjennom forhandling kome fram til ein kjøpesum på kr 800 000,-.

Sett frå kommunen si side er det ei god løysing å få samlokalisert Røde Kors hjelpekorps med brannstasjonen. I ein beredskapssamanheng vil Sogn Brann og Redning og Røde Kors vere sentrale instansar, og slik lokalisering vil gje grunnlag for god koordinering av både førebuande arbeid og utføring i ei beredskapshending. Dette vil bli enda viktigare når Balestrand kommune vert del av nye Sogndal kommune frå 01.01.2020.

Rådmannen tilrår: Balestrand kommune godkjenner vedlagte kjøpekontrakt, for seksjon av brannstasjonsbygg mellom Balestrand Røde Kors og Balestrand kommune.

Saksprotokoll

Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.11.2019 Sak: 94/19

Resultat:

Arkivsak: 18/1326 Tittel: Protokoll - Kjøpekontrakt - for seksjon av brannstasjonsbygg

Handsaming: Formannskapet røysta over framlagd tilråding.

Tilråding: Balestrand kommune godkjenner vedlagte kjøpekontrakt, for seksjon av brannstasjonsbygg mellom Balestrand Røde Kors og Balestrand kommune.

Samrøystes.

Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: 95824896 6899 BALESTRAND BALESTRAND Telefaks: 57691205 KJØPEKONTRAKT

(FOR SEKSJON AV «BRANNSTASJONSBYGG»)

Det er i dag inngått følgjande kjøpekontrakt mellom:

Balestrand kommune orgnr. 970184252 Kong Beles veg 20 6899 BALESTRAND

og

Balestrand Røde kors orgnr. 993 124 125

Om overtaking av følgjande seksjon:

Gbnr. 10/384 seksjon nr. 2 i Balestrand kommune.

Kjøpesum kr. 800.000,-

Bygningen er ikkje seksjonert ved kontraktsdato.

Kjøpekontrakt gjeld garasje, på om lag 56 m2, i 2. etasje. Seksjonen er vist med rød omriss på teikningsvedlegg1(B-20-02-01).

I samband med seksjonering vert det oppretta eit sameige med eit styre med to representantar for gbnr. 10/384 seksjon 1 (Balestrand kommune) og ein representant for gbnr. 10/384 seksjon 2 (Røde kors).

Fordeling av andelar i sameiget:

Seksjon 1 (Balestrand kommune) 9/10 Seksjon 2 (Balestrand Røde kors) 1/10

Styret skal utarbeide vedtekter i samsvar med Lov om eierseksjonar (eierseksjonsloven).

Overtaking:

Seksjonen overførast ved tinglysing av skøyte når det føreligg ferdigattest på bygget og kjøpesum er innbetalt. Balestrand Røde kors vil ved overtaking ha ansvar for eigne utgifter med sin seksjon, td. straum, varme, forsikring, kommunale skattar og avgifter.

Deltaking i byggjeprosses:

Balestrand Røde kors skal involverast og høyrast ved detaljprosjektering og i byggjefasen av gbnr. 10/384 seksjonsnr. 2. Val av løysingar og tekniske innretningar utover det som vert vurdert til normalt i eit isolert garasjebygg må dekkast av kjøpar.

Rettar og pliktar som er knytt til Balestrand Røde kors og som ikkje skal tinglysast:

 Balestrand Røde kors skal ha vederlagsfritt eksklusiv rett på bruk av kontor som er vist med blå omriss på teikningsvedlegg 1(B-20-02-01).

 Balestrand Røde kors skal ha vederlagsfritt rett til å bruke fellesareal som er vist med grøn omriss + gangareal på teikningsvedlegg 1 (B-20-02-01).

 Balestrand kommune pliktar vederlagsfritt å vedlikehalde og brøyte areal som er vist med grøn og rød omriss i teikningsvedlegg 2 (B-10-00-01). Balestrand kommune avgjer behov for vedlikehald og prioritet ved brøyting,

 Årleg tilskot frå Balestrand kommune til Balestrand Røde Kors på kr 5000 til dekking av kostnader i samband med beredskap vil frå 01.01.2020 gå til dekking av Balestrand Røde kors sin del av fellesutgifter i fellesareal. Balestrand Røde kors vil med dette ikkje ha utgifter med bruk av fellesareal utover rekvisita til eige bruk.

 Balestrand Røde kors pliktar å vederlagsfritt utføre reingjering av fellesareal etter eige bruk.

Desse rettane kan ikkje framleigast utan samtykke av Balestrand kommune. Rettane kan heller ikkje overførast til evt. ny eigar gbnr. 10/384 seksjonsnr. 2. utan godkjenning av Balestrand kommune.

Rettar som er knytt til gbnr. 10/384 seksjonsnr. 2 og som skal tinglysast:

 Gbnr. 10/384 seksjonsnr. 2 skal ha rett til parkering på areal som er vist med grøn omriss på teikningsvedlegg 2 (B-10-00-01). Retten skal tinglysast.

 Gbnr. 10/384 seksjonsnr. 2 skal ha rett til tilkomst som er vist med rød omriss på teikningsvedlegg 2 (B-10-00-01). Retten skal tinglysast.

Forkjøpsrett:

Balestrand kommune har forkjøpsrett til seksjon ved ev. sal. Balestrand kommune skal betale same kjøpesum + indeksreglering som ved Røde kors si overtaking av gbnr. 10/384 seksjonsnr. 2. Tillegg for påkostningar utført av seksjonseigar skal, om ikkje partane vert einige, vurderast av takstmann.

Balestrand kommune vil frå 01.01.2020 opphøyre som juridisk eining. Sogndal kommune vil frå denne dato tre inn som avtalepart for Balestrand kommune.

Kontrakten er utstedt i 2 – to - eksemplar, eit til kjøpar og eit seljar.

, den 20

som seljar: som kjøpar:

______

Saksprotokoll

Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 25.11.2019 Sak: 66/19

Resultat:

Arkivsak: 18/1326 Tittel: Protokoll - Kjøpekontrakt - for seksjon av brannstasjonsbygg

Handsaming: Kommunestyret røysta over framlagt tilråding.

Vedtak: Balestrand kommune godkjenner vedlagte kjøpekontrakt, for seksjon av brannstasjonsbygg mellom Balestrand Røde Kors og Balestrand kommune.

Samrøystes (16 av 16).

Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: 95824896 6899 BALESTRAND BALESTRAND Telefaks: 57691205

SAKSFRAMLEGG

Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: C66 &86 Arkivsaksnr.: 18/1161

Endring av vedtektene for kommunearkivordninga

Vedlegg: Framlegg til nye vedtekter

Bakgrunn: Kommune- og regionsreforma – endring av vedtekter for kommunearkivordninga Lovheimel:

SAKSOPPLYSNINGAR Kommunane og fylkeskommunen i Sogn og Fjordane slutta seg i fjor til ny organisasjonsform for det interkommunale samarbeidet «Kommuneakivordninga i Sogn og Fjordane». Deltakarane slutta seg samtidig til nye vedtekter for samarbeidet. (sak nr 68/18 i Balestrand kommunestyre) I samband med kommune- og regionsreforma og ny kommunelov er det naudsynt å gjere nokre justeringar i vedtektene. Endringane gjeld namn på samarbeidet og deltakarane.

Representantskapet for kommunearkivordninga vedtok i møte 6 november å tilrå framlegg til nye vedtekter som er vedlagt denne saka. Endringane er som følgjer:

Namneendring i tittel og § 1 «Kommunearkivordninbga i Sogn og Fjordane» vert endra til «Kommunearkivordninga i Vestland kommunalt oppgåvefelleskap». Omgrepet «oppgåvefellesskap» skal etter ny kommunelov brukast i namnet på slike samarbeid.

Deltakarsamansetning i §2 Kommunane Førde, Jølster, Gaular, Naustdal, Flora, Vågsøy, Eid Selje, Leikanger, Sogndal og Balestrand opphøyrer frå årsskiftet. I vedtektsframlegget vert dei gamle kommunenamna erstatta med dei nye, Sunnfjord, Kinn, Stadt og Sogndal. Sogn og Fjordane fylkeskommune opphøyrer ved årsskiftet, i vedtektsframlegget er difor det gamla namnet erstatta med Vestland fylkeskommune. Hornindal kommune som frå 1.1.2020 vil tilhøyre Møre og Romsdal, går ut av ordninga.

VURDERING

Framlegg til endringar er ein formalitet for å tilpasse vedtektene nye kommune- og fylkeskommunestruktur og ny kommunelov. Rådmannen tilrår difor at framlegget til nye vedtekter vert godkjent slik det ligg føre.

Rådmannen tilrår:

Balestrand kommunestyre godkjenner nye vedtekter for Kommunearkivordninga i Vestland oppgåvefellesskap i samsvar med tilråding, vedteke av representantskapet for ordninga 6. november 2019.

Vedtekter for Kommunalt oppgåvefellesskap om kommunearkivordning i Vestland

§ 1 Namn Namnet til samarbeidet er Kommunalt oppgåvefellesskap om kommunearkivordning i Vestland. Samarbeidet er eit kommunalt oppgåveselskap etter kommunelova 2018 kapittel19.

§ 2 Deltakarar Samarbeidet har følgjande deltakarar:

Askvoll kommune Aurland kommune Bremanger kommune Fjaler kommune Gloppen kommune Gulen kommune Hyllestad kommune Høyanger kommune Kinn kommune Luster kommune Lærdal kommune Stad kommune Sogndal kommune Solund kommune Sunnfjord kommune Stryn kommune Vik kommune Årdal kommune Vestland fylkeskommune

§ 3 Føremål Føremålet til samarbeidet er å leggje tilhøva til rette for at arkiva til deltakarane vert handtert, tekne vare på og formidla i samsvar med arkivlova sine føremål og føresegner. Samarbeidet kan yte depottenester for deltakarane sine papirbaserte og elektroniske arkiv, og dessutan tilby deltakarane ordnings- og digitaliseringstenester, og andre nærliggande tenester. Samarbeidet skal sørgje for at arkiva til deltakarane vert gjorde tilgjengelege for offentleg bruk, forsking og andre administrative og kulturelle føremål.

§ 4 Oppgåver og myndigheit Samarbeidet skal ha mynde til å treffe avgjerder som gjeld drift og organisering av verksemda.

Samarbeidet kan ikkje pådra deltakarane plikter eller fatte avgjerder som etter kommunelova ligg til deltakarkommunane sjølve. Samarbeidet skal ikkje ha mynde til å ta opp lån eller stille sikkerheit for andre sine forpliktingar.

§ 5 Verksemd og finansiering Samarbeidet kan yte depottenester, ordnings- og digitaliseringstenester, og andre nærliggande tenester til deltakarane basert på avtalar mellom samarbeidet og den enkelte deltakaren.

Samarbeidet kan tilsetje eigne tilsette i den grad det er naudsynt eller føremålstenleg. Vidare kan deltakarane i samarbeidet stille sine tilsette til disposisjon for å utføre arbeid for samarbeidet, anten som ein del av bidraget sitt til samarbeidet eller mot økonomisk kompensasjon.

Samarbeidet skal finansierast gjennom bidrag frå deltakarane i tråd med vedtektene punkt 12.

§ 6 Nye deltakarar Nye deltakarar kan fortløpande slutte seg til samarbeidet dersom dei vedtek vedtektene i samarbeidet og betalar inn midlar i samsvar med vedtektene. Opptak av nye deltakarar krev at alle eksisterande deltakarar gjer positive vedtak om opptak i høvesvis kommunestyret/fylkestinget.

§ 7 Rettsleg status Samarbeidet skal vere eit eige rettssubjekt. Samarbeidet kan pådra seg økonomiske plikter i eige namn innanfor formålet til samarbeidet og i samsvar med årlege budsjett og økonomiplanar, jf. § 10.

§ 8 Samarbeidets organ Samarbeidets sine organ er representantskap og styre.

§ 9 Representantskapet Samarbeidet skal ha eit representantskap der alle deltakarane er representert.

Kvar deltakar vel ein medlem og ein varamedlem til representantskapet. Representantskapet vel møteleiar og referent.

Representantskapet er øvste myndigheit i samarbeidet. Representantskapet handsamar rekneskap, budsjett, økonomiplan og årsmelding for samarbeidet.

Representantskapet vel samarbeidet sitt styre. Representantskapet fastset delegeringsreglement for verksemda, inkludert oppgåver for styret og dagleg leiar. Styret utøver sitt mynde på grunnlag av delegering frå representantskapet. Representantskapet kan instruere styret i alle saker, og kan gjere om styret sine avgjerder.

Representantskapet skal halde årsmøte innan utgangen av april kvart år.

Representantskapet skal i tillegg gjennomføre møte når styret bestemmer dette eller når minimum 5 deltakarar i samarbeidet krev dette. Styret kallar inn representantskapet til møtet.

Representantskapet er vedtaksført når meir enn halvparten av medlemmane er til stades. Deltakarane kan late seg representere ved skriftleg fullmakt. Representantskapet gjer vedtak med alminneleg fleirtal. Vedtektene kan berre endrast slik som opplyst i § 14.

§ 10 Styret og dagleg leiar

Samarbeidet skal ha eit styre samansett av inntil 5 medlemmar og like mange varamedlemmar.

Styret vel sjølv leiar og nestleiar blant medlemmane sine.

Styremøta vert leia av styreleiaren. Styret gjer vedtak med alminneleg fleirtal. Ved votering i styret skal kvar stemme telje likt. Ved stemmelikskap tel stemma til møteleiaren dobbelt. Styret er vedtaksført når minst halvparten av medlemmane er til stades, inkludert møtande varamedlemmar. Styreleiaren sørgjer for at det vert ført protokoll frå styremøta.

Styret representerer samarbeidet utetter og har rett til å teikne firmaet (signaturrett). Styret kan gje styremedlem rett til å teikne firmaet (signaturrett), og kan avgjere at dei som har slik rett, må utøve han i fellesskap.

Styret skal sjå til at samarbeidet vert drive i tråd med føremålet, vedtekter, årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsett av representantskapet.

Styret skal elles utføre følgjande oppgåver:

- Utarbeide årsmelding - Legge fram årsrekneskap for representantskapet - Utarbeide budsjett, som skal inngå i deltakarane sitt totalbudsjett og rekneskap

Samarbeidet skal ha ein dagleg leiar som skal tilsetjast av styret. Dagleg leiar utøver sitt arbeid i samsvar med fullmakt frå overordna organ.

§ 11 Rapportering til deltakarane Samarbeidet skal kvart år rapportere til deltakarane ved å sende rekneskap, budsjett, økonomiplan og årsmelding til deltakarane straks dette er fastsett.

Har styret grunn til å tru at samarbeidet ikkje kan oppfylle pliktene sine etter kvart som dei forfell, skal det straks sende representantskapet melding om tilhøvet. Tilsvarande melding skal sendast til deltakarane.

§ 12 Deltakarane si tilskotsplikt Deltakarane betalar eit årleg økonomisk tilskot til drifta av samarbeidet i samsvar med vedteke budsjett. For deltakarkommunane vert dette tilskotet rekna ut på grunnlag av i) ein fast grunnsum og ii) eit beløp rekna ut i frå folketalet til deltakarkommunane pr. 1. juli året før budsjettåret.

Det årlege tilskotet skal dekke dei alminnelege driftskostnadene med samarbeidet, og gjev deltakarane rett til å få utført følgjande tenester frå samarbeidet (basistenestene):

a) rett til å få ordna, registrert og katalogisert eldre arkiv skapt før 1964 b) hjelp til formidling og handsaming av førespurnader i eldre arkiv skapt før 1964 c) rett til å deponere personregisterarkiv og få attendelån frå desse d) få faglege råd i arkivfaglege spørsmål knytte til både arkivdanning og deponering e) rettleiing og oppfølging i arkivplanarbeidet f) rett til å delta på Kontaktkonferansen, Kontaktmøtet og andre aktuelle samlingar

Deltakarane kan inngå avtale med Kommunearkivordninga om avlevering av eldre og avslutta arkiv til arkivdepot (papirdepot). I arkivdepotet skal arkiva takast vare på for ettertida og gjerast tilgjengelege for bruk i samsvar med arkivforskrifta og «forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens forskrift)».

For papirdepottenester betalar deltakarkommunane for disponibel hyllemeterplass. Tal hyllemeter vert fastsett ved inngåing av avtale om papirdepottenester. Personregister inngår i basistenestene.

Deltakarane kan inngå avtale med Kommunearkivordninga om deponering av elektronisk arkivmateriale (elektronisk depot). I arkivdepotet skal arkiva takast vare på og vere tilgjengeleg for innsyn, jf. arkivforskrifta og Riksarkivarens forskrift.

For elektroniske depottenester betalar deltakarkommunane eit årleg beløp som er uavhengig av mengde materiale.

Vestland fylkeskommune sitt årlege økonomiske bidrag for basistenester, papirdepot og elektronisk depot består av eit fast årleg tilskot.

Deltakarane sine praktiske og økonomiske bidrag i samband med andre ytingar som samarbeidet vil tilby, til dømes ordning- og digitaliseringstenester m.m., vert fastsett etter særskild avtale mellom samarbeidet og den enkelte deltakaren.

Praktiske bidrag frå deltakarane skal verdsetjast basert på kva kostnad bidraget inneber for deltakaren, og skal deretter gå til frådrag i den årlege bidragsplikta til vedkomande deltakar (krone for krone).

Ved fastsetjinga av alle økonomiske bidrag skal ein søkje å oppnå at dei årlege samla inntektene til samarbeidet speglar dei årlege samla kostnadene.

§ 13 Eigardel og ansvar Deltakarane har lik eigardel i samarbeidet.

Deltakarane har delt ansvar for samarbeidet sine plikter.

§ 14 Endring av vedtektene Endring av vedtektene krev tilslutning frå kommestyret/fylkestinget hjå alle deltakarane. Representantskapet kjem med forslag om endring av vedtektene.

§ 15 Oppseiing og oppløysing Den enkelte fylkeskommune/kommune kan med eitt års skriftleg varsel seie opp sitt deltakarforhold i samarbeidet og krevje seg utløyst av det.

Samarbeidet kan oppløysast dersom deltakarane er samde om det. Det enkelte kommunestyre eller fylkesting gjer sjølv vedtak i saka. Etter at samarbeidet er oppløyst skal Vestland fylkeskommune ta vare på dokumenta til samarbeidet.

§ 16 Ikraftsetjing Vedtektene trer i kraft frå 1. januar 2020. Saksprotokoll

Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 25.11.2019 Sak: 67/19

Resultat:

Arkivsak: 18/1161 Tittel: Protokoll - Endring av vedtektene for kommunearkivordninga Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

Handsaming: Kommunestyret røysta over framlagt tilråding.

Vedtak: Balestrand kommunestyre godkjenner nye vedtekter for Kommunearkivordninga i Vestland oppgåvefellesskap i samsvar med tilråding, vedteke av representantskapet for ordninga 6. november 2019.

Samrøystes (16 av 16).

Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: 94134344 6899 BALESTRAND BALESTRAND Telefaks: 57691205