DOCSLIB.ORG

Kartlegging Av Vassdragsinngrep I Gaula

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kartlegging Av Vassdragsinngrep I Gaula NVE NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK Jan Habberstad KARTLEGGING AV VASSDRAGSINNGREP I GAULA HYDROLOGISK AVDELING NORGES Nr 09 VASSDRAGS· OG ENERGIVERK BIBLIOTEK 1995 NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK NVE NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK TITTEL PUBLIKASJON Kartlegging av vassdragsinngrep i Gaula, Sør-Trøndelag 0995 DATO 15.05.1995 FORFATTER ISBN 82-410-0229-7 Jan Hahherstad ISSN 0802-2569 SAMMENDRAG Det er gjennomført en kartlegging av vassdragsinngrep i elva Gaula i Sør-Trøndelag fylke. Registreringen er foretatt i hele nedhørfeltet, men med vekt på inngrep i selve vannstrengen og i vassdragsbeltet. Arheidet som både omfatter feltarbeid og litteraturinnhenting av data, ble utfØrt i 1994 av ansatte medarbeidere hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Opplegg for arbeidet ble utarbeidet i samarbeid med NVE. Prosjektet er finansiert med midler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og NVE. De 875 inngrepene er registrert ved hjelp av registreringsskjema og kodelister for klassifisering av inngrepstyper utarbeidet av NVE. Ca 700 av inngrepene er lagt inn i et inngrepsregister, som vil bli samordnet med NVE's Vassdragsregister. Det er også tatt fotos av svært mange av inngrepene, disse er tilgjenglige i arkiv hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Ved hjelp av GIS-verktøy har NVE produsert kart over registrerte inngrep. Inngrep som ikke er lagt inn i inngrepsregisteret, er svært mange skrotplasser, fyllinger, gapahuker mm. som hIe registrert i detalj på en strekning av 20 km i Melhus kommune. Inngrepene i Gaula fordeler seg på alle inngrepstyper, men med et stort antall grusuttak og broer. Det er også registrert et stort antall eldre inngrep som i dag er nedlagt eller forfalt, så som kraftverk, sager og møller. Dette er gjort for å sette dagens inngrepstyper i sammenheng med eldre tiders bruk av Gaula. ABSTRACT Encroachments in the water-course of the river Gaula, Sør-Trøndelag county have been mapped. The registration has been done for the whole catchment area, but in particular in and along the water body. The work, a combination of fieldwork and collection of data in literature, was done in 1994 by employees of the State Governor of Sør-Trøndelag. The lines for the mapping were drawn in co­ operation with the Norwegian Water Resources and Energy Administration (NVE). The project is financed by means from the State Governor of Sør-Trøndelag and the NVE. 875 encroachments are registered according to registration forms and lists of codes for classification of encroachments, developed by the NVE. About 700 of the encroachments are registered in a database which will be coordinated with the Norwegian Water Information System in NVE. A great part of the encroachments were documented by photos, available at the archives of the State Governor of Sør-Trøndelag. By aid of GIS-tools, the NVE has produced maps covering registered encroachments. Some encroachments were not stored in the database, e.g. rubbish dumps and general dumps, shelters and similar, which were registered in detail over a distance of 20 km in the municipality of Melhus. The encroachments in the river Gaula consist of all types, but with a large number of gravel-pits and bridges. Many older encroachments were mapped, e.g. abandoned or out of repair power-stations, saw-mills and water mills. These encroachments were included to relate the encroachments of today to the use of the river Gaula in earlier days. EMNEORD ISUBJECT TERMS ANS}A/~JNDE KRrrT L- /; Sør-Trøndelag South-Trøndelag Vassdrag River Kje/i~j""~ r Inngrep Encroachments Fung. avdeli sdirektør Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telefon.' 22 95 95 95 Postadresse: Postboks 5091, Mal Telefax: 22 95 90 00 Postgiro.' 0803 5052055 0301 Oslo BI 1011 5~~(!)c;) exl Omslagsbilde: Skrotplass i et ellers vakkert landskap ved Gaula i Melhus kommune FORORD l arheidet med forvaltning av vassdrag er det viktig å ha en oversikt over naturtilstand og inngrepsstatus. Gaula i Sør-Trøndelag hle varig vernet i Verneplan III for vassdrag elter en grundig dokumentasjon. I mandatet for dette arheidet l~l det imidlertid ingen oppgaver eller ansvm' knyttet til c'l dokuIIlentere inngrepsstatus i vassdraget. GjennoIIl flere års hehandling av ulike typer inngrepssaker i ulike fora, hm' det ofte va.~rt etterlyst oversikter over ulike typer inngrep. En har i t1ere sammenhenger ønsket il vite noe mer om inngrepsstatus i vassdraget forut for å falte heslulninger om nye inngrep. En t1erhruksplan for Gaula hle ut,u'heidet i 19XX - 90. Denne inneholder en rekke registreringer av inngrep på forskjellige områder, samt planer om å I~)reta nye inngrep i vassdraget. Siden planen hle utarheidet har det i ettertid også va.Tt gjennomt0rt oppfølgende undersøkelser i Gaula på endel inngrepstyper. Ulike typer for temamessige inngrepsdatahaser hle også utm'heidet på sluIlen av X()­ årene. BI. annet hle det hos Fylkesmannens Miljøvernavdeling i Sør-Trøndelag utm'heidet en oversikt over oms0kte grusuttak i Gaula. Etter at arheidet med ~l utarheide rikspolitiske retningslinjer for vm'ig vernede vassdrag kom i gang, økte hehovet for å ha en statusoversikt for de varig vernede vassdragene. Arheidet med differensiert forvaltning av vassdrag har også medført hehov for en slik status over foretal1e inngrep. Som ledd i planlegging av et møte i Vassdragsregistrets Brukerforum høsten 19lJ4, tok overingeni~)r Svein Homstvedt i NVE kontakt med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for il rå gjennomført en kartlegging av ulike vassdragsinngrep i Gaula. Fylkesmannen var da allerede igang med å planlegge en registrering av ulike typer inngrep i Gaula. Det hle heslullet c'l samordne disse registreringene i el felles opplegg. Kontaktpersoner hos Fylkesmannen var eng. konsulent Anne Lise SØrensen og vassdragsforvalter Jan Hahherstad. Det hle i fellesskap utarheidet et opplegg for kartlegging og presentasjon av inngrepsstatus i Gaula. Data skulle legges inn i en inngrepsdatahase som vil hli samordnet med Vassdragsregistrets inngrepsdel. Km1 skulle produseres ved hjelp av NVE's GIS-verktøy i ønsket målestokk for å rå en samlet geografisk oversikt over inngrepene i Gaulas nedhørlClt. Vi takker alle som har hidratt i arheidet med å utarheide denne rapport. Vi hc'lper at rapporten kan være til hjelp hos andre som skal kaI11egge inngrep, samt til nylte hos de som skal hidra i arheidet med forvaltning av Gaulavassdraget. Trondheim I Oslo, Fehruar 1995. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING I.l Hvorfor registrcrc inngrep" 7 1.2 Begrensninger larheidel 7 1.3 Relasjoner til GIS og Vassdragsregistrcl 7 2. ELDRE INNGREP I GAULA 2.1 Saghruksdrift x 2.2 Gruvedrift X 2.3 Veghygging l) 2.4 Kvemer og møller l) 2.5 Lysverk, kraftverk og Iinjcnett l) 3. OPPLEGG FOR ARBEIDET 3.\ Forarheid \0 3.2 Klæ;sifisering av inngrepstyper lO 3.3 Registreringsskjema lO 3.4 Registrcring P,l datlhasen Inngrcp i vassdrag lO 4. REGISTRERING AV INNGREP I GAULA Il 4.1 Opplegg 1\ 4.2 Datahascr og infllnnantcr \\ 4.3 Fcltrrhcid 12 4.4 Dattinnlegging og kvaliteL'isikring 13 5. RESUL TATER AV REGISTRERINGEN 15 5.1 Frmnstilling av data for Haga hru - Kval hru 15 5.2 Frmnstilling av øvrige datt 15 5.3 Vurdering av inngrepstetthet IX 6. RESSURSFORBRUK Il) 6.1 Krav til kompetansc Il) 6.2 Tidsforhruk 19 6.3 Kostnader 20 6.4 Nøkkeltall for kostnader 20 7. KONKLUSJONER 2\ LITTERATUR 23 Vedlegg l: Kodeliste inngrepstyper i vassdrag Vedlegg 2: Registreringsskjema for inngrep Vedlegg 3: Skjermbilde 1. Inngrep i vassdrag Vedlegg 4: Skjermhilde 2. Spesielt registreringsskjema Vedlegg 5: Skjermhilde for registrering av foto Vedlegg 6: Detaljert registrerte inngrep i (;aula på strekningen Haga hru Kvål bru Vedlegg 7: Registrerte inngrep i Gaula sortert etter vassdragsområder 122.A-122.H Vedlegg X: NVE's registreringer av forhygninger i (;aula Vedlegg 9: Vassdragsregistrets registreringer av kraftverk, dammer og overføringer 7 1. INNLEDNING I.l Hvorfor registrere inngrep? Gaula-vassdraget hle varig vernet mot kraftuthygging gjennom Verneplan III !or vassdrag. Dette økte innsatsen mot å hegrense også andre typer inngrep. slik at de verdier som lå til grunn for vernet ikke skulle hli ødelagt. Enhver forvaltning av va'isdrag må hygge på fakta om og kunnskap knyttet til vassdraget. Informasjon om inngrepsstatus i Gaula har således lenge vært et stor! savn såvel for forvaltningen selv som for ulike hrukergru pper. En del tekniske inngrep i selve vannstrengen og i et nærliggende vassdragshelte kan ikke unngås i et moderne samfunn. Veier, hroer og annen sivilisatorisk virksomhet vil måtte skje, men kanskje i en mer avveiet form enn i tidligere tiders praksis. En mest mulig komplett og detaljert heskrivelse av eksisterende tekniske inngrep må anta'i å være viktig infonnasjon ved vurdering av hehovet for og hetydningen av nye inngrep. Desto eldre inngrepene er, jo mere interessante og «verneverdige» kan disse synes å hli. Å registrere inngrep er derfor også et viktig ledd i å ta vare på vår kulturarv. En inngrepsregistrering som denne kan dert(:lr være et referansegrunnlag for en mer detaljert registrering av nyere tids tekniske kulturminner i vassdrag. 1.2 Begrensninger i arbeidet Gaula er et meget stort va'isdrag med sine 3.660 kvadratkilometer. En fullstendig registrering av inngrep i hele nedhørfeltet hlir derfor en svært tidkrevende oppgave. Imidlertid ligger langt de Heste tekniske inngrep nær hehyggelse, eller det er hygget veger i tilknytning til og fram til et inngrep. Delte letter også adkomsten til selve registrering av inngrepene. Når man samtidig tar utgangspunkt i en vassdragsrelatert inngrepsregistrering, er oppgaven allerede ytterligere avgrenset. Men hvor langt fra elva eller hekken, i hvor hredt vassdragshelte skal en registrere'! Hvor små inngrep skal en registrere'! Detter er vanskelig å hes temme eksakt. Heri ligger også en hevisst eller uhevisst vurdering av inngrepenes virkning på naturmiljøet over tid. Representerer inngrepet en reversihel eller irreversihel prosess? Hvor synlig er et inngrep i et intluensområde rundt? Disponihel tid, tilgjengelige økonomiske midler og omfanget av tilgjengelige datakilder setter også sine hegrensninger.
Load more

Recommended publications
  • REGIONSAMLING OG MARKERING AV UTVALGTE KULTURLANDSKAP 10 ÅR - Vi Ønsker Velkommen Til Seterdalene I Budalen I Midtre Gauldal
    REGIONSAMLING OG MARKERING AV UTVALGTE KULTURLANDSKAP 10 ÅR - Vi ønsker velkommen til Seterdalene i Budalen i Midtre Gauldal 9.-10. august 2019 Foto: Eva Dybwad Alstad PROGRAM Fredag 9.august Kl. 09.30 Oppmøte og parkering på Enodd i Budalen. Bussavgang til Museumssetra kl.09:40. Kl. 10.00 Museumssetra. Vi gjentar suksessen fra 2018 og inviterer Info om sanketrøa ved Museumssetra v Synnerdalen beitelag. på nytt til årlig regionsamling for utvalgte Servering av hyllkaku med rømme og skjørost i Langhuset, og orien- kulturlandskap i Trøndelag. Årets samling tering om kafedrifta på museumssetra. Vandring i kulturstien (2,5 foregår i Seterdalene i Budalen, som i år km). Guider; Ståle Solem og Torleif Enlid. kan feire 10 år som utvalgt kulturlandskap, sammen med Leka. Fredag 9. aug blir det Kl. 13.00 Guidet tur til Synnerdalen m. Aril Røttum og Maren Horg Teiavollen hos Johanne Enlid—om seterdrift på Teiavollen. fagprogram for utvalgte kulturlandskap, Lunsj på Grytdalsvollen - Norgesmester i grøtkoking, Oddgeir Gryt- samt seterbesøk m.m. Lørdag 10. aug blir dal, serverer grøt med fjellørret på setervollen. det slåttedag i Blåora i Endalen. Foredrag «Om livet som liten gutt i seterdalen og historia til Synner- dalen» med Knut Fjeldsø og John Bjørkan. MER INORMASJON: Eva Dybwad Alstad, Fylkesmannen i Trøndelag, tlf 73199275/ Kl. 16.00 - 18.30 Storbudalen hos Ståle Solem - foredrag og 48042877. diskusjon. Møteleder Anders Mona, fylkesmannen. 1600 Overføring av utvalgte kulturlandskap til kommunene PÅMELDING: Se neste side. (Landbruksdirektoratet og Fylkesmannen i Trøndelag) 1630 Skilting, oppdaterte logoer og nye maler for skilt og informa- Arrangør: Fylkesmannen i Trøndelag i sam- sjonsmateriell UKL (Hege Husby Talsnes, Miljødirektoratet) 1700 Pause arbeid med Utvalgte kulturlandskap i Seter- 1720 Hvordan ta vare på bygningene i UKL? Hva skal «tilbakeføres», dalene i Budalen, Trøndelag fylkes- hva kan moderniseres? Hvordan skal håndverkstradisjoner kommune, Midtre Gauldal kommune og prioriteres? (Trøndelag fylkeskommune) Budal bygdeutvikling.
    [Show full text]
  • Ritual Landscapes and Borders Within Rock Art Research Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (Eds)
    Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (eds) and Vangen Lindgaard Berge, Stebergløkken, Art Research within Rock and Borders Ritual Landscapes Ritual Landscapes and Ritual landscapes and borders are recurring themes running through Professor Kalle Sognnes' Borders within long research career. This anthology contains 13 articles written by colleagues from his broad network in appreciation of his many contributions to the field of rock art research. The contributions discuss many different kinds of borders: those between landscapes, cultures, Rock Art Research traditions, settlements, power relations, symbolism, research traditions, theory and methods. We are grateful to the Department of Historical studies, NTNU; the Faculty of Humanities; NTNU, Papers in Honour of The Royal Norwegian Society of Sciences and Letters and The Norwegian Archaeological Society (Norsk arkeologisk selskap) for funding this volume that will add new knowledge to the field and Professor Kalle Sognnes will be of importance to researchers and students of rock art in Scandinavia and abroad. edited by Heidrun Stebergløkken, Ragnhild Berge, Eva Lindgaard and Helle Vangen Stuedal Archaeopress Archaeology www.archaeopress.com Steberglokken cover.indd 1 03/09/2015 17:30:19 Ritual Landscapes and Borders within Rock Art Research Papers in Honour of Professor Kalle Sognnes edited by Heidrun Stebergløkken, Ragnhild Berge, Eva Lindgaard and Helle Vangen Stuedal Archaeopress Archaeology Archaeopress Publishing Ltd Gordon House 276 Banbury Road Oxford OX2 7ED www.archaeopress.com ISBN 9781784911584 ISBN 978 1 78491 159 1 (e-Pdf) © Archaeopress and the individual authors 2015 Cover image: Crossing borders. Leirfall in Stjørdal, central Norway. Photo: Helle Vangen Stuedal All rights reserved. No part of this book may be reproduced, or transmitted, in any form or by any means, electronic, mechanical, photocopying or otherwise, without the prior written permission of the copyright owners.
    [Show full text]
  • Fylkesmannens Tilrådning Frivillig Skogvern Og Vern På Statskog 2019
    Fylkesmannens tilrådning Frivillig skogvern og vern på Statskog 2019 Mefosselva - Flatanger kommune Honnavasslia - utvidelse, Flatanger kommune Storvatnet - Namdalseid kommune Hjartvikfjellet - Namdalseid kommune Gøllaustjønna og Langdalen - Namdalseid kommune Husåstjønnbekken - Namdalseid kommune Finnsåsmarka - utvidelse Snåsa kommune Bårvassåsen - Indre Fosen kommune Raudkamlia - Indre Fosen kommune Skjettenberglia - utvidelse, Indre Fosen kommune Vargøylia - Indre Fosen kommune Trongstadlia - Åfjord kommune Henfallet - utvidelse Tydal kommune Stavåa - utvidelse Rennebu Storvika - utvidelse Selbu kommune Vuddudalen – Levanger kommune Mariafjellet – Skardbekken/ Tjaetsiegaske - utvidelse Lierne Tjuvdalen, utvidelse av Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark, Verdal kommune Fylkesmannen i Trøndelag August 2019 Innhold 1. FORSLAG.............................................................................................................................................. 4 1.1. Hjemmelsgrunnlag og bakgrunn for vernet ................................................................................. 4 1.2. Verneverdier, påvirkningsfaktorer og effekter av verneforslaget ............................................... 5 1.3. Andre interesser........................................................................................................................... 7 1.4. Planstatus ..................................................................................................................................... 7 2. SAKSBEHANDLING
    [Show full text]
  • Årbok 2004, Innhold Bruk.Qxd
    Sørensen så også for seg en slik «felkar» da Program- SEKUNDSTRID OVER FJELLET han tegnet emblemet til rennet, en vant forsida skiløper i jevnt sig i fjellet, med skreppa på for Skåra- Av Per Christiansen ryggen. rennet i 1954. For mange er det godt å komme til fjells og glemme klokke og tidsjag, la sola gå sin En tur i fjellet krevde fortsatt sitt, selv om det gang og hvile når kroppen sier ifra. Andre tar gjerne med seg travelheten også dit og var i annet ærend løypa nå ble gått opp - og liker å bevege seg i takt med sekundenes galopp. det ventet matstasjon oppe i høyden. Rennreglementet krevde følgende innhold i ryggsekken for de løperne som skulle gå: To par votter, lue med ørevarmere, ekstra under- tøy, strømper, genser, termos med varm drikke, samt matpakke. Som ekstra innhold i sekken ble det bl.a. anbefalt kart og kompass, snøbriller og signalpipe. Samme år gikk startskuddet for et turrenn over grensa mellom Sør-Trøndelag og Hedmark. å nevne noen av dem som likte å ta med seg Dette var Berserennet fra Røros til Os, og i noen lange turrenn på tampen av sesongen. En årene fram til krigen ble det gått opp løype til av disse var også Bjarne Espås fra Børsa. flere slike renn, fra et sted til et annet, over fjellet. På Røros startet enda et renn, En sliter i fjellet Gruverennet, i 1936. Blant alle racere i fjellet, har Bjarne Espås i mange år vært en av de fremste, både sommer På vestsida av Støren kom Skårarennet i gang, og vinter.
    [Show full text]
  • TIDSLINJE Melhus Kommune
    TIDSLINJE Melhus kommune Historiene bak bildene Prosjekteier: Kultur og fritid, Melhus kommune Tegninger: Kjetil Strand Tekst: Ronald Nygård Vedlegg 2 til Melhus kommunes kulturminneplan ISTID 16000 f.kr. Fra siste istid har vi synlige eksempler på hvordan isen har formet landskapet gjennom terrassene på Hovin og Gimse. Tar vi turen opp til toppen av sandtaket på Søberg, 170 meter over nåværende havnivå, kan vi plukke skjell som synlige bevis på den kraftige landhevningen som har funnet sted. Siste istid startet for omkring 70.000 år siden. Landet var dekket av is, men sannsynligvis stakk noen nunataker (fjelltopper) opp gjennom isen på Vestlandet og i Nord-Norge. Klimaforandringer for ca. 15.000 år siden gjorde at de enorme ismassene startet å smelte. Klimasvingninger i denne perioden gjorde at isen vekselvis trakk seg tilbake, rykket frem, eller lå i ro. Utenfor isen ble det avsatt store mengder sand og grus, enten som morenerygger eller som store, flate deltaavsetninger i hav og fjorder fremfor brefronten. Landet ble presset ned av den enorme vekten av isen. Etter hvert som iskanten trakk seg tilbake, fulgte havet etter. Områder som i dag er tørt land, lå i en periode under vann/hav. Da isen smeltet, startet landet å heve seg igjen. Landet hevet seg mest i de indre strøk, der isen hadde vært tykkest. Det høyeste nivået havet stod på, kunne være over 200 meter over dagens havnivå (marin grense). De siste isrestene smeltet vekk for ca. 8500 år siden. Fra 8000 til 5000 år før nåtid, var klimaet mer gunstig, og fjellområder som i dag er nakne, var dekket av skog.
    [Show full text]
  • Ungfiskundersøkelser I Gaulavassdraget 1220 Årsrapport 2015
    Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget 1220 Årsrapport 2015 Øyvind Solem, Morten A. Bergan, Terje Bongard, Jan G. Jensås, Marius Berg, Gunnbjørn Bremset, Terje Borgos, Lars Eivind Nielsen, Torstein Rognes, Sigrid Skoglund og Eva M. Ulvan NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget Årsrapport 2015 Øyvind Solem Morten Andre Bergan Terje Bongard Jan Gunnar Jensås Marius Berg Gunnbjørn Bremset Terje Borgos Lars Eivind Nielsen Torstein Rognes Sigrid Skoglund Eva Marita Ulvan Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1220 Solem, Ø., Bergan, M.A., Bongard, T., Jensås, J.G., Berg, M., Bremset, G., Borgos, T., Nielsen, L.E., Rognes, T., Skoglund, S.
    [Show full text]
  • Menighetsblad Nr 2
    n e d a n g u d s d r å g e k r i k å p p p o TUSEN TAKK TIL t s a f o r ALLE FRIVILLIGE! t r e l l i t s d ø r d n a S r o d l a H g o m u l a M s n a H God sommer! MENIGHETSBLAD for Budal, Singsås, Soknedal og Støren JUNI 2020 NR 2 69. ÅRGANG SALMESKATTEN Herren selv vil sine berge, Ingen er så trygg i fare han er deres skjold og verge Over dem han seg forbarmer, Av Kjerstin Kosberg bærer dem på faderarmer. Livet har en start og en slutt, det er likt for alle Ingen nød og ingen lykke, mennesker. skal av Herrens hånd dem rykke For noen kommer slutten før den har startet, Han den beste venn blant venner, mens andre får leve i nesten hundre år. sine barns bekymring kjenner. Hver ny dag er en dag i resten av ditt liv, dette er tanker å ta med seg i hverdagen. Våre hodehår han teller, hver en tåre som vi feller Vi kom alle bekymringsløs til denne verden. Etter Han oss føder og oss kleder, hvert som vi blir voksne byr dagene på utfor- midt i sorgen han oss gleder. dringer som gir oss store eller små bekymringer. Salmen «Ingen er så trygg i fare» av Lina Sandell Gled deg da, du lille skare, gir tanker og håp om at vi ikke trenger å være Jakobs Gud skal deg bevare bekymret.
    [Show full text]
  • Rennebu Nytt Rennebu Nytt
    Fulldistribusjon RennebuRennebu NyttNytt Informasjonsblad og Annonseorgan Nr. 10/2008 5. juni Årg. 31 Sommer i Rennebu og på Kvikne... Sommerutgaven av Rennebu Nytt Jenter i høyløe går som vanlig ut til alle som har på Jølhaugen hytte i Rennebu og på Kvikne. Egen Kvikne-informasjon på Foto: Dagfinn Vold www.rennebunytt.no / www.rennebu.kommune.no www.rennebunytt.no side 15-17 SOMMER PÅ VEIKROA Is, brus og pølser Vertskap på Fersksmurte baguetter mm Litj-Kosbergsetra Friske salater Vi søker etter en person eller et par, som kan ta imot og stelle for våre Fersk wiener- og hvetebakst gjester. Det er ønskelig med helger og A la carte enkeltdager etter avtale. Vi har en del tanker om driften, men vi samarbeider Dagens middag gjerne for kreative ideer. Kontakt Anne Karin 415 58 838 eller Trivelig uteområde med dyr og lekeapparater Jan Arve 922 92 880 2 Velkommen til Rennebu Sendes de som har hytte i Rennebu og på Kvikne Denne utgaven av Rennebu Nytt sendes alle utenbygdsboende som har hytte i Rennebu og på Kvikne. For Rennebu sin del har Rennebu kommune hentet adressene fra det såkalte GAB-registeret, som inneholder oversikt over alle som har oppført hus eller hytte på sin eiendom. Etter erfaring vil ikke alle som føler at de skulle ha fått Rennebu Nytt i postkassen få det. De som står som eiere på ei hytte og ikke får bladet, kan gjerne kontakte redaksjonen i Rennebu Nytt eller Servicetorget i kommunen. Administrasjon For Kvikne sin del sendes bladet ut etter en adresseliste Kvikne.no har fått oversendt fra Tynset kommune.
    [Show full text]
  • Horg, Hov and Ve – a Pre-Christian Cult Place at Ranheim in Trønde- Lag, Norway, in the 4Rd – 10Th Centuries AD
    Preben Rønne Horg, hov and ve – a pre-Christian cult place at Ranheim in Trønde- lag, Norway, in the 4rd – 10th centuries AD Abstract In the summer of 2010 a well-preserved cult place was excavated at Ranheim on Trondheim Fjord, in the county of Sør-Trøndelag, Norway. The site consisted of a horg in the form of a flat, roughly circular stone cairn c.15 m in diameter and just under 1 m high, a hov in the form of an almost rectangular building with strong foundations, and a processional avenue marked by two stone rows. The horg is presumed to be later than c. AD 400. The dating of the hov is AD 895–990 or later, during a period when several Norwegian kings reigned, including Harald Hårfager (AD 872–933), and when large numbers of Norwegians emigrated and colonized Iceland and other North Atlantic islands between AD 874 and AD 930 in response to his ruth- less regime. The posts belonging to the hov at Ranheim had been pulled out and all of the wood removed, and the horg had been carefully covered with stones and clay. Thereafter, the cult place had been entirely covered with earth, presumably during the time of transition to Christianity, and was thus effectively concealed and forgotten until it was excavated in 2010. Introduction Since the mid-1960s until about 2000 there has have been briefly mentioned by Lars Larsson been relatively little research in Scandinavia fo- in Antiquity in connection with his report on cusing on concrete evidence for Norse religion a ritual building at Uppåkra in Skåne (Larsson from religious sites, with the exception of Olaf 2007: 11–25).
    [Show full text]
  • Sammendragsrapport
    Byutvikling Kommunedelplan for vannforsyning 2017-2028 Vedtatt av Trondheim bystyre 31. august 2017 Sammendragsrapport Trondheim kommune Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 31.08.2017 Sak: 101/17 Tittel: Saksprotokoll - Kommunedelplan for vannforsyning 2017 - 2028 Resultat: Arkivsak: 14/24947 VEDTAK: 1. Bystyret vedtar Kommunedelplan for vannforsyning 2017-2028, datert 22.3.2017, med ambisjonsnivå 1, behovsstyrt investeringsnivå. 2. Bystyret viser til bystyrets vedtak i forbindelse med Kommunedelplan for vannforsyning 2005-2016: “For å kontrollere strømningen mellom Storvatnet og Litlvatnet i Jonsvatnet bygges en dam i Valen. Konsekvensutredning og tiltak for å begrense eventuelle negative konsekvenser legges frem for formannskapet før igangsetting av prosjektet. Litlevatnet opprettholdes som reservevann.” Bystyret ber om at vedtaket iverksettes slik at Litlvatnet kan tas ut som drikkevannskilde, slik at vannet og området rundt kan frigjøres til friluftsformål. Behandling: Michael Momyr (H) fremmet på vegne av FRP og H følgende tilleggsforslag: Bystyret viser til bystyrets vedtak i forbindelse med Kommunedelplan for vannforsyning 2005- 2016: “For å kontrollere strømningen mellom Storvatnet og Litlvatnet i Jonsvatnet bygges en dam i Valen. Konsekvensutredning og tiltak for å begrense eventuelle negative konsekvenser legges frem for formannskapet før igangsetting av prosjektet. Litlevatnet opprettholdes som reservevann.” Bystyret ber om at vedtaket iverksettes slik at Litlvatnet kan tas ut som drikkevannskilde, slik at vannet og området rundt kan frigjøres til friluftsformål. Votering: Innstillinga ble enstemmig vedtatt Momyrs forslag ble vedtatt mot 19 stemmer (MDG, SV, V, KrF, Sp, R) Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Bystyret 31.08.2017 Trondheim kommune Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 12.12.2017 Sak: 299/17 Tittel: Saksprotokoll - Vedtak om Litlvatnet - avklaring Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 17/33221 Vedtak Formannskapet tar saken til orientering.
    [Show full text]
  • The Migration from Singsås, Orway, to the Upper Midwest, 1850-1905
    The migration from Singsås, orway, to the Upper Midwest, 1850-1905 by Jens Winsnes A Thesis Presented to the Department of Modern Foreign Languages The orwegian University of Science and Technology Spring Term 2007 TABLE OF COTETS Preface 4 1 Introduction 5 Sources 11 Structure 14 2 Singsås - Living in and Leaving a Community 16 Population 18 Agriculture 21 Urbanization 22 Communication 23 Social Differences 25 What Made People Leave 26 What Were the Most Important Reasons for Leaving? 29 Who Were They? 34 Personal Traits 37 Occupational Background 39 Conclusion 39 3 A Long Journey 42 Leaving Home 43 Getting to an International Harbor 46 Trondheim 48 Experiencing the Ocean for the First Time? 51 Steerage 53 The SS Tasso 54 Great Britain 55 Routes and Ships 56 Arriving in North America 59 From Singsaas to America 2 Traveling Together 60 Did Migration Change Them? 60 Conclusion 61 4 Reaching a ew Home 63 First Steps on a New Continent 68 Routes From Quebec to the Midwest 70 Routes From New York/Boston to the Midwest 71 Early Settlements 72 Remigration 73 Stepping-stone Patterns 75 Hendricks, Minnesota 76 Leaving a Legacy 80 Conclusion 81 5 Summary and General Conclusion 83 Bibliography 86 I Primary Sources 86 II Secondary Sources 86 III Digital Sources 88 Appendix 90 Emigrants From Singsås to America 1850-1905 90 From Singsaas to America 3 Preface ”My own name on a message board on the internet!” The inspiration for this thesis project started with me sitting at home surfing the internet searching for an old internet article concerning me, when I suddenly discovered a message board bulletin posted by an American searching for ancestors of a person who had exactly the same name as I do.
    [Show full text]
  • Og Kroksjøer I Sør-Trøndelag 2011-2012
    Anette Grimsrud Davidsen, Gaute Kjærstad, Jan Ivar Koksvik og Jo Vegar Arnekleiv Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3 Anette Grimsrud Davidsen, Gaute Kjærstad, Jan Ivar Koksvik og Jo Vegar Arnekleiv Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport Dette er en elektronisk serie fra 2013 som erstatter tidligere Rapport botanisk serie og Rapport zoologisk serie. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Rapportserien benyttes ved endelig rapportering fra prosjekter eller utredninger, der det også forutsettes en mer grundig faglig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/publikasjoner Referanse Davidsen, A. G., Kjærstad, G., Koksvik, J. I. & Arnekleiv, J. V. 2013. Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012.– NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3: 1-50. Trondheim, juni 2013 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for naturhistorie 7491 Trondheim Telefon: 73 59 22 60/73 59 22 80 e-post: [email protected] Ansvarlig signatur Torkild Bakken (seksjonsleder) Kvalitetssikret av Jan Grimsrud Davidsen Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Parti fra Gammelelva naturreservat. Foto: Gaute Kjærstad www.ntnu.no/vitenskapsmuseet ISBN 978-82-7126-969-2 ISSN 1894-0056 2 Sammendrag Davidsen, A. G., Kjærstad, G., Koksvik, J. I. & Arnekleiv, J. V. 2013. Kartlegging av kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag i 2011 og 2012 – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-3: 1-50. Rapporten presenterer vannkjemiske, botaniske og zoologiske data fra kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøn- delag.
    [Show full text]