NVE NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK Jan Habberstad KARTLEGGING AV VASSDRAGSINNGREP I GAULA HYDROLOGISK AVDELING NORGES Nr 09 VASSDRAGS· OG ENERGIVERK BIBLIOTEK 1995 NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK NVE NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK TITTEL PUBLIKASJON Kartlegging av vassdragsinngrep i Gaula, Sør-Trøndelag 0995 DATO 15.05.1995 FORFATTER ISBN 82-410-0229-7 Jan Hahherstad ISSN 0802-2569 SAMMENDRAG Det er gjennomført en kartlegging av vassdragsinngrep i elva Gaula i Sør-Trøndelag fylke. Registreringen er foretatt i hele nedhørfeltet, men med vekt på inngrep i selve vannstrengen og i vassdragsbeltet. Arheidet som både omfatter feltarbeid og litteraturinnhenting av data, ble utfØrt i 1994 av ansatte medarbeidere hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Opplegg for arbeidet ble utarbeidet i samarbeid med NVE. Prosjektet er finansiert med midler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og NVE. De 875 inngrepene er registrert ved hjelp av registreringsskjema og kodelister for klassifisering av inngrepstyper utarbeidet av NVE. Ca 700 av inngrepene er lagt inn i et inngrepsregister, som vil bli samordnet med NVE's Vassdragsregister. Det er også tatt fotos av svært mange av inngrepene, disse er tilgjenglige i arkiv hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Ved hjelp av GIS-verktøy har NVE produsert kart over registrerte inngrep. Inngrep som ikke er lagt inn i inngrepsregisteret, er svært mange skrotplasser, fyllinger, gapahuker mm. som hIe registrert i detalj på en strekning av 20 km i Melhus kommune. Inngrepene i Gaula fordeler seg på alle inngrepstyper, men med et stort antall grusuttak og broer. Det er også registrert et stort antall eldre inngrep som i dag er nedlagt eller forfalt, så som kraftverk, sager og møller. Dette er gjort for å sette dagens inngrepstyper i sammenheng med eldre tiders bruk av Gaula. ABSTRACT Encroachments in the water-course of the river Gaula, Sør-Trøndelag county have been mapped. The registration has been done for the whole catchment area, but in particular in and along the water body. The work, a combination of fieldwork and collection of data in literature, was done in 1994 by employees of the State Governor of Sør-Trøndelag. The lines for the mapping were drawn in co­ operation with the Norwegian Water Resources and Energy Administration (NVE). The project is financed by means from the State Governor of Sør-Trøndelag and the NVE. 875 encroachments are registered according to registration forms and lists of codes for classification of encroachments, developed by the NVE. About 700 of the encroachments are registered in a database which will be coordinated with the Norwegian Water Information System in NVE. A great part of the encroachments were documented by photos, available at the archives of the State Governor of Sør-Trøndelag. By aid of GIS-tools, the NVE has produced maps covering registered encroachments. Some encroachments were not stored in the database, e.g. rubbish dumps and general dumps, shelters and similar, which were registered in detail over a distance of 20 km in the municipality of Melhus. The encroachments in the river Gaula consist of all types, but with a large number of gravel-pits and bridges. Many older encroachments were mapped, e.g. abandoned or out of repair power-stations, saw-mills and water mills. These encroachments were included to relate the encroachments of today to the use of the river Gaula in earlier days. EMNEORD ISUBJECT TERMS ANS}A/~JNDE KRrrT L- /; Sør-Trøndelag South-Trøndelag Vassdrag River Kje/i~j""~ r Inngrep Encroachments Fung. avdeli sdirektør Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telefon.' 22 95 95 95 Postadresse: Postboks 5091, Mal Telefax: 22 95 90 00 Postgiro.' 0803 5052055 0301 Oslo BI 1011 5~~(!)c;) exl Omslagsbilde: Skrotplass i et ellers vakkert landskap ved Gaula i Melhus kommune FORORD l arheidet med forvaltning av vassdrag er det viktig å ha en oversikt over naturtilstand og inngrepsstatus. Gaula i Sør-Trøndelag hle varig vernet i Verneplan III for vassdrag elter en grundig dokumentasjon. I mandatet for dette arheidet l~l det imidlertid ingen oppgaver eller ansvm' knyttet til c'l dokuIIlentere inngrepsstatus i vassdraget. GjennoIIl flere års hehandling av ulike typer inngrepssaker i ulike fora, hm' det ofte va.~rt etterlyst oversikter over ulike typer inngrep. En har i t1ere sammenhenger ønsket il vite noe mer om inngrepsstatus i vassdraget forut for å falte heslulninger om nye inngrep. En t1erhruksplan for Gaula hle ut,u'heidet i 19XX - 90. Denne inneholder en rekke registreringer av inngrep på forskjellige områder, samt planer om å I~)reta nye inngrep i vassdraget. Siden planen hle utarheidet har det i ettertid også va.Tt gjennomt0rt oppfølgende undersøkelser i Gaula på endel inngrepstyper. Ulike typer for temamessige inngrepsdatahaser hle også utm'heidet på sluIlen av X()­ årene. BI. annet hle det hos Fylkesmannens Miljøvernavdeling i Sør-Trøndelag utm'heidet en oversikt over oms0kte grusuttak i Gaula. Etter at arheidet med ~l utarheide rikspolitiske retningslinjer for vm'ig vernede vassdrag kom i gang, økte hehovet for å ha en statusoversikt for de varig vernede vassdragene. Arheidet med differensiert forvaltning av vassdrag har også medført hehov for en slik status over foretal1e inngrep. Som ledd i planlegging av et møte i Vassdragsregistrets Brukerforum høsten 19lJ4, tok overingeni~)r Svein Homstvedt i NVE kontakt med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for il rå gjennomført en kartlegging av ulike vassdragsinngrep i Gaula. Fylkesmannen var da allerede igang med å planlegge en registrering av ulike typer inngrep i Gaula. Det hle heslullet c'l samordne disse registreringene i el felles opplegg. Kontaktpersoner hos Fylkesmannen var eng. konsulent Anne Lise SØrensen og vassdragsforvalter Jan Hahherstad. Det hle i fellesskap utarheidet et opplegg for kartlegging og presentasjon av inngrepsstatus i Gaula. Data skulle legges inn i en inngrepsdatahase som vil hli samordnet med Vassdragsregistrets inngrepsdel. Km1 skulle produseres ved hjelp av NVE's GIS-verktøy i ønsket målestokk for å rå en samlet geografisk oversikt over inngrepene i Gaulas nedhørlClt. Vi takker alle som har hidratt i arheidet med å utarheide denne rapport. Vi hc'lper at rapporten kan være til hjelp hos andre som skal kaI11egge inngrep, samt til nylte hos de som skal hidra i arheidet med forvaltning av Gaulavassdraget. Trondheim I Oslo, Fehruar 1995. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING I.l Hvorfor registrcrc inngrep" 7 1.2 Begrensninger larheidel 7 1.3 Relasjoner til GIS og Vassdragsregistrcl 7 2. ELDRE INNGREP I GAULA 2.1 Saghruksdrift x 2.2 Gruvedrift X 2.3 Veghygging l) 2.4 Kvemer og møller l) 2.5 Lysverk, kraftverk og Iinjcnett l) 3. OPPLEGG FOR ARBEIDET 3.\ Forarheid \0 3.2 Klæ;sifisering av inngrepstyper lO 3.3 Registreringsskjema lO 3.4 Registrcring P,l datlhasen Inngrcp i vassdrag lO 4. REGISTRERING AV INNGREP I GAULA Il 4.1 Opplegg 1\ 4.2 Datahascr og infllnnantcr \\ 4.3 Fcltrrhcid 12 4.4 Dattinnlegging og kvaliteL'isikring 13 5. RESUL TATER AV REGISTRERINGEN 15 5.1 Frmnstilling av data for Haga hru - Kval hru 15 5.2 Frmnstilling av øvrige datt 15 5.3 Vurdering av inngrepstetthet IX 6. RESSURSFORBRUK Il) 6.1 Krav til kompetansc Il) 6.2 Tidsforhruk 19 6.3 Kostnader 20 6.4 Nøkkeltall for kostnader 20 7. KONKLUSJONER 2\ LITTERATUR 23 Vedlegg l: Kodeliste inngrepstyper i vassdrag Vedlegg 2: Registreringsskjema for inngrep Vedlegg 3: Skjermbilde 1. Inngrep i vassdrag Vedlegg 4: Skjermhilde 2. Spesielt registreringsskjema Vedlegg 5: Skjermhilde for registrering av foto Vedlegg 6: Detaljert registrerte inngrep i (;aula på strekningen Haga hru Kvål bru Vedlegg 7: Registrerte inngrep i Gaula sortert etter vassdragsområder 122.A-122.H Vedlegg X: NVE's registreringer av forhygninger i (;aula Vedlegg 9: Vassdragsregistrets registreringer av kraftverk, dammer og overføringer 7 1. INNLEDNING I.l Hvorfor registrere inngrep? Gaula-vassdraget hle varig vernet mot kraftuthygging gjennom Verneplan III !or vassdrag. Dette økte innsatsen mot å hegrense også andre typer inngrep. slik at de verdier som lå til grunn for vernet ikke skulle hli ødelagt. Enhver forvaltning av va'isdrag må hygge på fakta om og kunnskap knyttet til vassdraget. Informasjon om inngrepsstatus i Gaula har således lenge vært et stor! savn såvel for forvaltningen selv som for ulike hrukergru pper. En del tekniske inngrep i selve vannstrengen og i et nærliggende vassdragshelte kan ikke unngås i et moderne samfunn. Veier, hroer og annen sivilisatorisk virksomhet vil måtte skje, men kanskje i en mer avveiet form enn i tidligere tiders praksis. En mest mulig komplett og detaljert heskrivelse av eksisterende tekniske inngrep må anta'i å være viktig infonnasjon ved vurdering av hehovet for og hetydningen av nye inngrep. Desto eldre inngrepene er, jo mere interessante og «verneverdige» kan disse synes å hli. Å registrere inngrep er derfor også et viktig ledd i å ta vare på vår kulturarv. En inngrepsregistrering som denne kan dert(:lr være et referansegrunnlag for en mer detaljert registrering av nyere tids tekniske kulturminner i vassdrag. 1.2 Begrensninger i arbeidet Gaula er et meget stort va'isdrag med sine 3.660 kvadratkilometer. En fullstendig registrering av inngrep i hele nedhørfeltet hlir derfor en svært tidkrevende oppgave. Imidlertid ligger langt de Heste tekniske inngrep nær hehyggelse, eller det er hygget veger i tilknytning til og fram til et inngrep. Delte letter også adkomsten til selve registrering av inngrepene. Når man samtidig tar utgangspunkt i en vassdragsrelatert inngrepsregistrering, er oppgaven allerede ytterligere avgrenset. Men hvor langt fra elva eller hekken, i hvor hredt vassdragshelte skal en registrere'! Hvor små inngrep skal en registrere'! Detter er vanskelig å hes temme eksakt. Heri ligger også en hevisst eller uhevisst vurdering av inngrepenes virkning på naturmiljøet over tid. Representerer inngrepet en reversihel eller irreversihel prosess? Hvor synlig er et inngrep i et intluensområde rundt? Disponihel tid, tilgjengelige økonomiske midler og omfanget av tilgjengelige datakilder setter også sine hegrensninger.