AREALPLANLEGGING SOM TEK OMSYN TIL EIT ENDRA KLIMA
Toralf Otnes Senioringeniør NVE Region Vest Disposisjon
Kort om venta endringar – naturfare
Døme på hendingar
Korleis ta omsyn til endra klima i arealplanlegging -
2 Auka sannsyn Mogeleg auka Uendra eller mindre Usikker sannsyn sannsyn
Sammendrag Forklaring Ekstremnedbør Det er venta vesentleg auke i episodar med kraftig nedbør både i intensitet og førekomst. Dette vil også føre til meir overvatn. Sterk vind Truleg lita endring. Regnflaum Det er venta fleire og større regnflaumar. Snøsmelteflaum Snøsmelteflaumane vil kome stadig tidlegare på året og bli mindre mot slutten av hundreåret. Tørke Trass i meir nedbør, kan høgre temperaturar og auka fordamping gi auka fare for tørke om sommaren. Isgang Kortare sesong for islegging, hyppigare vinterisgangar og isgangar lengre opp i vassdraga enn i dag. Steinsprang og Hyppigare episodar med kraftig nedbør vil kunne auke frekvensen av desse steinskred skredtypane Fjellskred Det er ikkje forventa at klimaendringane vil gi vesentleg auka fare for fjellskred Snøskred Med eit varmare og våtare klima vil snøgrensa bli høgre, og regn vil oftare falle på snødekt underlag. Dette kan redusere faren for tørrsnøskred, og auke faren for våtsnøskred og sørpeskred i skredutsette område. Jord-, flaum- og Auka fare som følgje av auka nedbørmengder. sørpeskred Stormflo Som følgje av havnivåstiging er det venta auke i stormflonivåa . Nokre hendingar vi kan få fleire av i framtida Balestrand 21.03.2011 Sørpeskred
Snø i fjellet
Plussgrader og regn høgt til fjells
Sørpeskred følgde elvelaupet
Tok med seg snø og lausmassar undervegs – auka i storleik og kraft
Trefte hus – to omkom Jord og flaumskred 30.07.2019
Intens nedbør etter varm og tørr periode
Flaum og skredskader i Jølster, Førde, Gloppen, Modalen
1 mann omkomen Flaum Utvik 24 juli 17 Torden og nedbør
Flaum 14-15. oktober 2018
Først kulde og snø i fjellet
Kraftig temperaturauke høgt til fjells
Kraftig nedbør og snøsmelting
Store flaum- og erosjonsskader særleg i Skjåk og Luster Flaum oktober 2014 Voss
2014 Kraftig nedbør over ein tredagers periode (200–300mm) 2018 2016 1918 Urban flaum - overvatn
Overvatn er overflateavrenning som følgje av nedbør og smeltevatn
Intens nedbør gir utfordringar med avrenning i byar og tettstader
Meir tette flater – raskare avrenning
Avgrensa kapasitet i røyr og kulvertar
Ein ventar meir kraftig nedbør i framtida NVE sin heilhetlege modell i arbeidet med flaum og skred
Arealplanlegging – det viktigste virkemidlet i arbeidet med klimatilpasning! Hovudbudskap – Klimatilpassing i arealplanlegginga
Riktig klimapåslag til utrekna flaumstorleikar
Auka fokus på naturfare i planlegginga – viktigare enn nokon gong
Grei ut og ta omsyn til naturfare i samsvar med dagens retningsliner
14 Hordaland: Større flaumar
Snøsmelteflaumane blir mindre.
Regnflaumane blir større. Klimatilpassing, flaum og klimapåslag
For klimatilpassing nyttar NVE ei tredeling:
0% Store nedbørfelt dominert av snøsmelteflaumar 20% Nedbørfelt der regnflaumar vil dominere i framtida Alle små nedbørfelt som reagerer raskt på regn 40% I nokre område er forventa endringar endå større. Der rår vi til at ein 40% auke vurderast i tillegg. Flomsonekart Klimapåslag – eks. Anbefalt klimapåslag er: 20 % for Etne, Nestun, Øystese Eio, Bergsdal, Os
40% for Voss.
Andre ? 2100 kote 53,2
2015 kote 51,1 Kommunen må aktivt ta stilling til, og innarbeide krav i kommune- og reguleringsplanar, dersom denne flaumhøgda skal vere dimensjonerande flaumhøgde
Krava i TEK17 gjeld flaumstorleikar basert på historiske data, ikkje klimaframskrivne. TEK17 gir ikkje heimel til å krevje tryggleik tilsvarande den raude streken. ”Her har det no aldri gått skred før”
Foto: Odd Are Jensen/NVE
Selsvegen på Otta. Juni 2011. Store nedbørsmengder førte til flom og mange jord- og flomskred. Tydelige tegn til at det faktisk har gått skred før
■ Topografien viser tydelig at det har gått skred før. ■ Pilene viser tydelige skredløp. ■ Skredet på forrige bilde er markert med stor pil. Og det har gått skred i den banen før ! ■ Her kommer det til å gå skred igjen !! Klimatilpassing, skred og klimapåslag
Klimautviklinga gir ikkje grunn til å legge til ein ekstra sikkerhetsmargin i høve til krava og framgangsmåten skildra i NVE sine retningsliner 2/2011, og tryggleikskrava i TEK17
22 Kartlegging med kvalitet viktig Særskilt om utbygging langs vassdrag
Gi vassdraget plass
Erosjonssikring og vrl §11
Oppfylling og flaumførebygging kan gi konsekvensar
Inngrep i vassdrag må vurderast etter vassressurslova
23 Gi bekken plass
Ikkje legg bekken i røyr
Åpning av lukka bekker viktig klimatilpassingstiltak
Positivt for lokalmiljøet
Sildrebekk kan ved kraftig nedbør få styrke til å flytte hus og vaske bort vegar
24 Bygging her kan medføre Nedbørfeltet økt flomfare nedstrøms
Bygging her kan blokkere for fremtidig bebyggelse
Data: Høydedata oppstrøms Verktøy: Grass GIS
Tretrinns overvannsforvaltning
Illustrasjon: Asplan Viak / Kim Paus Tildeling i statsbudsjettet
«NVE skal bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk (urbanhydrologi) og veiledning til kommunal arealplanlegging. Det foreslås en økning på 8 mill. kroner til nye stillinger for å bistå kommunene med håndtering av overvann og flom i tettbebygde strøk, knyttet til arealplanoppfølging og veiledning. Videre omfatter det nye stillinger til etablering og drift av hydrologiske målestasjoner, samt hydrologiske analyser. Flere urbanhydrologiske stasjoner skal styrke kunnskapsgrunnlaget om avrenning i byer og tettsteder» (s. 65). Hva er så NVEs rolle?
Statlig sektormyndighet som skal hjelpe kommunene med å forebygge skader fra overvann
gjennom å bygge opp og tilrettelegge et urbanhydrologisk kunnskapsgrunnlag
og tilby veiledning som setter kommunen i stand til å ivareta overvannshensyn i arealplanlegging, i første omgang på overordnet plannivå
Dette er en oppgave som vil ta tid Og hva skal NVE ikke drive på med?
Drive veiledning utover de kvantitative sidene ved overvann
Planlegge, prosjektere eller gjennomføre overvannstiltak (ut over det som er nødvendig for å bygge egen kompetanse)
Kvalitetssikring og tredjepartkontroll i tilknytning til arealplanlegging (ut over det som er nødvendig for å bygge egen kompetanse)
Kommunens ansvar som planmyndighet endres ikke https://www.nve.no/flaum-og-skred/arealplanlegging/ NVE sine karttenester
https://www.nve.no/karttjenester/ Kartkatalog, nedlasting NVE Atlas NEVINA Nokre viktige hjelpemiddel å trekke fram
NVE rettleiar 3/2014 «Flaumfare langs bekker»
Fylkesvise klimaprofilar
Havnivå og stormflo
33 Oppsummering
Kartlegge flaumfare med riktig klimapåslag – med kvalitet
Bruk plansystemet aktivt til klimatilpassing.
Kartlegg skredfare uten klimapåslag - med kvalitet
Auka merksemd på flaum og masseføring – små bratte vassdrag
Gi bekken/vassdraget plass
Heilskapleg forvaltning av nedbørfelt 34 Tretrinns overvassforvaltning Takk for merksemda