Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie,Jens 2014 Christian 70 år . ,.J.L.-.,._. r namiske sekretær til forsvarsmi­ nister. Hauge, som var den yngste statsråd i landets historie, hadde ingen bakgrunn i arbeiderbevegel­ sen. Han var heller ikke offiser, men jurist. Men som sjef for -Mi­ l lorg hadde han en militær og e menneskelig erfaring som Ger­ ;- hardsen innstiktivt forsto var av uvurderlig betydning. r Utnevnelsen av Hauge vakte () ikke begeistring på alle hold, sær• lig var den gamle garde i offisers­ Cl korpset skeptisk over at en "geri- .s . lja-amatør~ var blitt forsvarsminis­ ter. 1- På den annen side ble Ha~ge i Verdens Gang .hyllet som "en g mann som under krigen hadde en i generalstabssjefs oppgave og fylte den på en måte som for alltid vil gi l­ ham et navn i Norges-historien~. i- Den første oppgaven for den unge forsvarsm~nisteren var å gjenreise, eller rettere reise et !- norsk forsvar. Han gikk til verket p Jens Chr. Hauge - var så vidt , med bulldoserens kraft og av og til gammel nok til å bli statsråd i brutalitet, skar gjennom gamle ru­ I- 1945. tiner og nedarvede departementale ~t forestillinger, avgjørelsen måtte tas n 7Jl'ii OLAV MMLAND raskt, og det gjorde han. Allerede 'r en måned etter regjeringsdannel- Cl Jens Christian Hauge vil onsdag sen søkte forsva.rssjef 15. mai nå 70-års merket som for avskjed med den begrunnelse at bare et par generasjoner siden Forsvaret ikke kIlnne ha to sjefer. gikk under betegnelsen «støvets II juni 1948 ble sjefen for Hæren, alder». generalløytnant Olaf HeIset degra- Ingen vil forbinde Jens Christian dert til sjef for Distriktskommando Hauge med støv. Alle TV-seere Nord-Sørlandet fordi han mente at som fikk oppleve hans Aula-tale 8. «det er uheldig for landet med mai, fikk et dynamisk kraftsen­ Hauge som forsvarsminister~. trum inn i stuen. En engasjert og ! Nøytralitetspolitikken hadde inspirerende veiviser, ja, selv den spilt fallitt i 1940, men hadde like- unge generasjon må ha fått en for­ vel sine tilhengere som f.eks. nemmelSe av at her sto man over­ klamret seg til "It skandinavisk al- . for den suverene leder av ternativ. På den andre siden sto de for 40 år siden. som mente Norge bare kunne Riktignok har han forandret seg finne sikkerhet som medlem aven i de forløpne 40 år, litt mer i vo­ stor vestlig allianse. lum, litt mindre hår, men inni er Den fremste talsmann for dette han slik han var. synet i regjeringen var forsvarsrni- Det var i frigjøringsdagene 1945 nister Hauge, som også bevarte Jens Christian Hauge for første . fatningen etter kommunistkuppet gang fremsto for det norske folk i i Tsjekkoslovakia i 1948 og Stalins egenskap av leder for Milorg. Den tilbud til Finland om en ikke-an­ ukjente og knapt 30 år gamle jurist lgrepsakt samme år. gikk fra total anonymitet til pres­ Det var mange både i regjering sefotografenes blitzlys, men be­ og storting som den gang var gre­ varte også da fatningen og gjorde pet av frykt og vankelmodighet. ingen forsøk på å spille noen rolle På Arbeiderpartiets landsmØte i i de etterfølgende politiske drØftel• 1949 der meningene om den uten­ ser. rikspolitiske kurs i hØY grad var Den 8. mai møtte Einar Ger­ delte, sa Hauge: «Vi må ha ~ot til hardsen Hauge for fØrste gang. Da å erkjenne og gi uttrykk for at vi var høyesterettsjustitiaius og hei­ frykter Sovjetsamveldets ekspan­ mefrontens øverste leder Paal sive politikk. Berg fremdeles aktuell som stats­ Jens Christian Hauge gikk ut av ministerkandidat, og Hauge hadde regjeringen da lovet Berg å arbeide som hans så uventet gikk av i november sekretærSNO dersom valget falt på 1951, men kom tilbake som jus­ Berg. tisminister da Gerhardsen overtok Det gikk ikke slik, og da Ger­ etter i januar 1955. hardsen dannet den fØrste sam­ Hauge satt bare til 25. oktober lingsregjeringen, spurte også han, samme år. Etter et voteringsneder­ Hauge om han ville bli statsminis­ lag i Stortinget innleverte han kort terens sekretær. og godt sin avskjedssøknad uten å Dermed begynte et samarbeid konferere med noen eller be om som kom til å få avgjørende be­ kabinettspørsmåL tydning for norsk politikk i etter­ Det er mange som beklager at krigstiden. Da Gerhardsen etter Jens Christian Hauge etter den tid valget i 1945 dannet sin rene ikke har innehatt sentrale politiske Arbeiderparti-regjering i novem­ verv. Arbeiderpartiet må sannelig ber, gjorde han den unge og dy- ha hatt god råd på folk.