Ekskursjonsguide og bakgrunnsinformasjon GEOFAREDAGEN 2017 Ekskursjon til Romerike fredag 20.oktober Kvartærgeologi, skred og flom Tidsplan Ekskursjon Geofaredag – 20.10.2017
9.00: Avreise NGI
10 – 11: Minnesundtrinnet, flomsikring Tømte/Eidsvoll (jernbane)
11 – 12: Gardermoen (kvartærgeologi etc)
12 – 13: Lunch (kan også inntas ved første skredlokalitet, gjenstand for improvisasjon …)
13 – 15: Kvikkleireskred Sørum og andre
15 – 16.30: Flomsikring Lillestrøm (her blir det drop-off ved jernbanen for personer som skal til Gardermoen for å rekke et fly hjem)
17.00 +: Ankomst Oslo/NGI
Skred Kvartær
Flom
1
ROMERIKES GEOLOGI
Rolf Sørensen, Institutt for jord- og vannfag, Norges landbrukshøgskole, Ås. Særtrykk av: Det Norske Vivenskaps-akademi. Årbok 1996, side 127-133.
På høstekskursjonen lørdag 14. september, reiste vi gjennom et landskap som har en lang og komplisert geologisk historie. Dette landskapet har fasinert både berggrunns- og løsmasse- geologer i snart 200 år, og det er derfor et stort tilfang av nedskrevet kunnskap å øse fra når Romerikes geologi skal beskrives. I det følgende er bare noen få hovedpunkter nevnt, og med henvisning til noen av de viktigste, og nyeste publikasjonene fra området.
Berggrunnen Fjellknauser og mindre åser som stikker opp gjennom de tykke løsmasselagene på Romerike består av grunnfjell -, forskjellige typer gneiser som er mellom 1200 - 1800 mill. år gamle. Fra Fetsund (blant annet under Lense-museet), og nordvestover mot Skedsmokorset går det en sone med sterkt oppknuste bergarter som kalles 'Ørje mylonittsone'. Denne sonen skiller 'Romerike-komplekset' i nordøst fra 'Østfold-komplekset' sør-vestenfor (Berthelsen et al. 1996). Grunnfjellet grenser i vest, i Nittedal - Hakadal, mot Oslofeltes 'nordmarkitter' og andre vulkanske bergarter av permisk alder, det vil si at de er 'bare' ca. 270 mill. år gamle.
Løsmassene Allerede i 1838 skrev Keilhau at mektigheten av sand- og rullestensmassene på Romerike "kan på sine Steder ansættes til allerminst 100 Fod". Nyere undersøkelser viser at dette ikke var noen overdrivelse -, 100 meter med grus, sand eller leire er målt flere steder. En systematisk undersøkelse av de store isrand-terrassene ble utført av Olaf Holtedal (1924). I de siste 20 årene har en rekke viktige kvartærgeologiske undersøkelser blitt utført på Romerike. Noen av de viktigste vil bli omtalt etterhvert. Av disse kan først nevnes de moderne løsmasse-kartene i målestokk 1 : 50 000 som er utarbeidet av Østmo & Olsen (1978), Longva (1987, 1991 og 1997).
Isavsmeltingen Like nord for Lillestrøm, fra Berger til Asak og videre til Lystad, ligger det en rad med store sand- og grusavsetninger som danner det søndre og eldste av 'Romerike-trinnene', et vitnespyrd om den store innlands-isens avsmelting, se fig. 1. Det neste stopp i breens tilbakesmelting finnes over Jessheim og sør-østover mot Hvam. 2
Det største isrand-delta i Sør-Norge ligger ved Gardermoen - Hauerseter. Sand- og grusmassene er beregnet til å ha et volum på ca. 4.4 x 109 m3, og de dekker ca. 80 km2 (et område på størrelse med Nil-deltaet). Det er beregnet at brefronten sto stille ved Hauerseter-deltaet i ca. 50 år (Tuttle et al. 1996), engang mellom 9 500 til 9 700 radiokarbon-år før nåtid (Sørensen 1983, Longva & Thorensen 1989). Videre nordover på Romerike (utenfor kartet på fig. 1) ligger Dal- og Minnesund-trinnene. Det sist nevnte er datert til omtrent 9 400 radiokarbon-år før nåtid (Sørensen 1983). Hele Romerike (fra Lillestrøm til Eidsvoll) ble altså isfritt på ca. 400 år. Da jordskorpen i dette område ble fri for den tyngende bremassen, begynte landet å stige raskt, med ca. 8 cm pr år i det første millennium.
Nåværende vannskille R¿ros Vorma 62û Bredemte sj¿er Hersj¿