Formannskapet 24.03.2021

MØTEINNKALLING

Utvalg: Formannskapet Møtested: Fjernmøte - Teams Møtedato: 24.03.2021 Tid: 10:00

Ved eventuelt forfall søkes det umiddelbart om permisjon til ordfører Hanne Davidsen. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene offentliggjøres på www.nesna.kommune.no.

SAKSLISTE

Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 20/21 21/290 Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter

21/21 21/270 Prisliste tekniske tjenester 2021

22/21 21/53 Bærekraftig kommuneøkonomi

23/21 21/298 Mål, prinsipper og retningslinjer for saksbehandlingen

24/21 21/301 Stedsutvikling i Nesna - stedsanalyse, parallelloppdrag

Orienteringssaker: - Omstillingsarbeidet - Nesna skole

Nesna kommune, 17.03.2021

Hanne Davidsen Ordfører

MØTEINNKALLING

Utvalg: Formannskapet Møtested: Fjernmøte - Teams Møtedato: 24.03.2021 Tid: 10:00

Ved eventuelt forfall søkes det umiddelbart om permisjon til [email protected]. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene offentliggjøres på www.nesna.kommune.no.

SAKSLISTE

Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 20/21 21/290 Kommunal kompensajonsordning til lokale virksomheter

21/21 21/270 Prisliste tekniske tjenester 2021

22/21 21/53 Bærekraftig kommuneøkonomi

23/21 21/298 Mål, prinsipper og retningslinjer for saksbehandlingen

24/21 21/301 Stedsutvikling i Nesna - stedsanalyse, parallelloppdrag

Orienteringssaker:

- Omstillingsarbeidet - Nesna skole

Moveien 24 Telefon: 75067000 [email protected] 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no

Nesna kommune, 17.03.2021

Hanne Davidsen Ordfører

Sak 20/21

Kommunal kompensajonsordning til lokale virksomheter

Saksbehandler: Halvor Hilmersen Arkiv: 243 Arkivsaksnr.: 21/290

Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/21 Formannskapet 24.03.2021

Rådmannens innstilling:

Rådmannen anbefaler formannskapet å fatte følgende vedtak:

Som følge av saksbehandlingen:

1. Det lyses ut lokale kompensasjonsmidler til lokale virksomheter i Nesna kommune jmf brev fra Kommunal og moderniseringsdepartementet 25/2 – 2021 2. Midlene skal kompensere tap av inntekt eller økte kostander som følge av nedstenging eller smitteverntiltak. Prioriterte bedrifter er de som faller utenfor de ordinære kompensasjonsordninger. 3. Midlene som stilles til rådighet er 250 000 kr 4. Midlene gjøres søkbare gjennom regionalforvaltning.no, og det opplyses om tiltaket på kommunens nettside og kommunens facebookside, samt mail til næringsaktører i Nesna 5. Midlene lyses ut 24. mars med søknadsfrist 10 april. Første runde saksbehandles 21. April i formannskapet. Ved restbeløp blir det forløpende saksbehandling til midlene er brukt opp. 6. Søker er selv ansvarlig for at mottatt offentlig støtte ikke overstiger grensen for EØS statsstøtteregelverk (bagatellmessig støtte) 7. Alle som mottar støtte må undertegne vilkårsbrev før utbetaling av midler 8. Vedtak om støtte/avslag er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens § 2, første ledd, bokstav b. Melding om vedtak vil være skriftlig begrunnet og gitt i tilskudd/avslagsbrev.

Referanser i saken:

Prop. 79 S (2020-2021) Økonomiske tiltak i møte med pandemien

Saksutredning:

NY KOMMUNAL KOMPENSASJONSORDNING FOR LOKALE VIRKSOMHETER COVID 19

Nesna har mottatt et tilskudd på kroner 250 000,- fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet vedrørende Tilskudd på kap. 553, post 68 (ny) kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter.

Side 3 av 14 Sak 20/21

Målet med ordningen er å avhjelpe situasjonen for lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av lokale eller nasjonale smitteverntiltak.

Ordningen skal, ifølge KMD, også fungere som en kommunal ventilordning, for å kompensere lokale virksomheter som har falt helt eller delvis utenfor de generelle kompensasjonsordningene. Dette gjelder særlig støtte som kompenserer lokale virksomheters kostnader eller tap som følge av smitteverntiltak og nedstenging, støtte til reiselivs-, arrangements-, og serveringsnæringene og andre virksomheter som av ulike grunner faller utenfor generelle kompensasjonsordninger.

Midlene lyses ut med søknadsfrist 10. april 2021.

Lokal forvaltning

Ordningen lyses ut den 23. mars 2021 med søknadsfrist den 10. april 2021, og søknadene behandles av Formannskapet den 20. april 2021 etter saksbehandling.

Eventuelle restmidler tildeles innen august 2021, med løpende søknadsfrist.

Det skal søkes gjennom Regionalforvaltning.no (Nesna Kommune – Kompensasjonsordning Covid 2021)

Vurdering:

Det har vært rettet noen forespørsler til kommunen fra lokale firma om mulig kompensasjon for tapte inntekter i perioden de måtte stenge, dette gjelder i hovedsak innen service som frisør, hudpleie, reiseliv og servering og arrangement.

Næringsfondsmidlene hadde i sine kriterier for tildeling at firma som var rammet av nedstenging kunne få inntil 75% av omsøkte beløp godkjent. Noen firma har søkt om næringsstøtte, og hvis de har mottatt det må det oppgis i søknaden.

Nesna kommune har mottatt 250 000,- kr til fordeling. Det er minimumsbeløpet da vi verken har stor arbeidsledighet eller har vært omfattet av forsterkede smitteverntiltakene iverksatt i 2021, og Nesna kommune har få innbyggere.

Støtten må søkes gjennom regionalforvaltning.no med nødvendige vedlegg. Søknadsfristen vil være 10 april, for at vi skal rekke behandling til formannskapsmøte 21. april.

Det vil bli utarbeidet et tilsagnsbrev som må signeres før utbetaling av mulig støtte.

Side 4 av 14

Sak 20/21

Vilkår og prioritering

Midlene skal brukes på tiltak for lokale virksomheter registrert i Nesna kommune, og som ble/er rammet av strenge smitteverntiltak. Virksomheten må legge fram dokumentasjon på dette. Dokumentasjon legges ved søknaden som vedlegg.

 Små enheter og virksomheter innenfor reiseliv, som serveringsnæringer og andre virksomheter som av ulike grunner faller utenfor generelle kompensasjonsordninger, vil prioriteres.  Størrelse på virksomheten og antatt tap vil vektlegges.  Tildelinger vil gjøres i sammenheng med antall søknader og muligheten som bedriften har for annen inntjening.

Regelverk

 Tildelingen gis i form av bagatellmessig støtte. Tilsagn fra ordningen gis i henhold til gjeldende regelverk og retningslinjer for bruk av statsmidler.

Søker er selv ansvarlig for:

 Å gi informasjon om hvilken annen offentlig støtte foretaket har mottatt i løpet av 2019, 2020 og 2021, og hvordan denne støtten er hjemlet.

 At samlet mottatt offentlig støtte ikke overstiger de grensene som til enhver tid gjelder ifølge EØS statsstøtteregelverk (bagatellmessig støtte).

Vedtak og varighet

 Vedtak om støtte/avslag er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens § 2, første ledd, bokstav b. Melding om vedtak vil være skriftlig begrunnet og gitt i tilskudd/avslagsbrev. Tilsagn fra fondet gjelder for en periode på inntil 6 måneder fra tilsagnsdato.  Søker har klagerett etter forvaltningslovens kapittel IV, §28.

Tilskuddsbrev

 Søker må bekrefte aksept av vilkår innen 3 uker etter vedtak.

Rapport over bruk av fondet

Nesna kommune rapporterer bruk av fondet via Regionalforvaltning.no innen fristen 31.12.2021.

Side 5 av 14

Sak 21/21

Prisliste tekniske tjenester 2021

Saksbehandler: Thomas Meisfjord Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 21/270

Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/21 Formannskapet 24.03.2021 / Kommunestyret

Rådmannens forslag til vedtak:

Rådmannen anbefaler formannskapet å innby kommunestyret til å fatte følgende vedtak.

1) Navneendring for Prisliste tekniske tjenester til Gebyrregulativ for Nesna kommune. Gebyrregulativet skal omfatte alle gebyrer innen de tekniske tjenestene. 2) Gebyrregulativet vedtas som fremlagt, for å oppnå høyest mulig grad av selvkostdekning jamfør selvkostprinsippet.

Referanser i saken:

 Plan og bygningsloven  Matrikkelloven  Eierseksjoneringsloven  Konsesjonsloven  Forurensningsloven  Selvkostforsrikften  Veileder til selvkostforskriften

Saksutredning:

Kommunestyret fattet den 09.12.2020 følgende vedtak i kommunestyresak 71/20:

«. Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake til kommunestyret med en sak om priser på tekniske tjenester for 2021 etter en gjennomgang på nyåret.»

Prisliste tekniske tjenester har vært gjenstand for ny faglig vurdering av selskapet Envidanmomentum. Tidligere ble beregningene utført av et enkeltmannsforetak. Nye beregninger er grundigere og basert på kommunens regnskap, låneopptak, verdier og forventet aktivitet i budsjettperioden. Selvkostprinsippet og generasjonsprinsippet ligger til grunn for kommunens produksjon innen plan og byggesaksområdene. Dette betyr at de som får utført tjenester av kommunen må selv betale for det det koster å få utført tjenestene. Konsekvensene av at en ikke følger prinsippene vil være at en må subsidiere selvkostområdene. Subsidiering av disse tjenestene vil være i konkurranse med kommunens øvrige tjenester som sykehjem, hjemmetjeneste, skole og andre.

Side 6 av 14 Sak 21/21

Vurdering:

Selvkostprinsippet er førende for gebyrregulativet. Dette innebærer at de utgifter kommunen har til tjenesteområdene skal dekkes av de som får utført tjenester. Dette innebærer at alle kostnader skal innbefattes når en beregner avgiftsnivået i hver enkelt sak. Ved urimelig gebyr kan en fastsette gebyret etter skjønn. Dette er vanlig praksis i kommuneNorge. Fastsettelsen kan enten behandles administrativt eller politisk. For å minimere tidsbruken i saksbehandlingen ved en eventuell klage på fastsatt gebyr vil et administrativt vedtak være gunstig for klager.

Fastsetting av gebyr avhenger av mange forhold, og endringer i selvkostforskriften gjeldende fra 01.01.21 hindrer en i å flytte underskudd i selvskostområdet til året etter. Dette gjør det svært krevende å beregne enkelte gebyrer etter plan og bygningsloven. Gebyrberegningen gjøres basert på året som var, og et estimat i forhold til det en har av indikasjoner på aktiviteten i kommunen. Som eksempel på dette kan være omstillingsprosessen og resultatene underveis i denne. Dersom en ny bedrift etablerer seg i kommunen og som resulterer i økt tilflytting må en vurdere når innslaget av nybygging vil gjøre seg gjeldende. Gebyret revideres årlig og kan således økes eller senkes i takt med forventningene.

Dersom en velger en annen måte å beregne gebyrene innen selvkost har man ikke en garanti for at denne tar høyde for aktiviteten i kommunen, men følger for eksempel de økonomiske konjunktursvingningene. Konsekvensen av dette er at en ikke kan måle aktiviteten lokalt i forhold til aktivitetsnivået.

Det vil alltid være en risiko for å ta feil når en beregner gebyrnivået. Fastsetting av gebyrnivået jamfør aktivitet i kommunen er den mest vanlige og antageligvis den sikreste metoden. Rådmannen vurderer at det å beregne gebyrnivået på et nivå som gjenspeiler aktiviteten ved foregående år med et påslag i forhold til forventning vil sikre at kommunen ikke må subsidiere tjenestene.

Dersom en ikke følger selvkostprinsippet og de føringene selvkostforskriften omfatter vil en istedenfor måtte ta stilling til hvor mange prosent kommunen skal subsidiere selvkostområdene med. Dette vil kunne føre til at andre områder som ikke er omfattet av selvkostbestemmelsene får mindre budsjett som igjen kan føre til lavere tjenestenivå.

Rådmannen ser at arbeidene med gebyrregulativet ved første gangs behandling kunne ha vært grundigere før politisk behandling. Dette omfatter både at fagdag selvkost burde ha vært avholdt på et tidligere tidspunkt og at endringene i regulativet skulle ha vært bedre kvalitetssikret.

Vedlegg:

- Prisregulativ tekniske tjenester

Side 7 av 14

Sak 22/21

Bærekraftig kommuneøkonomi

Saksbehandler: Lill Torbjørg Leirbakken Stabell Arkiv: Arkivsaksnr.: 21/53

Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/21 Formannskapet 24.03.2021 / Kommunestyret

Rådmannens forslag til vedtak:

Rådmannen anbefaler formannskapet å innby kommunestyret til å fatte følgende vedtak:

1. Rådmannen utpeker selv sine deltakere. 2. Tillitsvalgte utpeker sin representant. 3. Kommunestyret utpeker følgende representant(er): 4. Rådmannen foreslår finansiering i neste kommunestyremøte.

Referanser i saken:

- Påmelding til nettverksprogrammet bærekraftig kommuneøkonomi - Bekreftelser på at Nesna kommune har fått plass i nettverksprogrammet, datert 05.03.20221.

Saksutredning:

Nesna kommune fattet følgende vedtak i kommunestyresak 7/21, 10. februar 2021: «Nesna kommune ønsker å delta i KS sitt nettverksprogram (pilot) Bærekraftig kommuneøkonomi.»

Nesna kommune meldte seg på dette programmet forankret i dette vedtaket. 05.03.2021 fikk Nesna kommune bekreftet plass i dette nettverksprogrammet.

Vurdering:

Målgruppen for nettverksprogrammet «Bærekraftig kommuneøkonomi» er politisk og administrativ ledelse samt tillitsvalgte. Nettverksprogrammet foregår gjennom flere samlinger delt opp i to faser, vår og høst 2021. Det må også påregnes noe tid i mellom samlingene. Det vil være en fordel at hver enkelt deltaker er motivert, og setter av nødvendig tid for dette arbeidet.

Det vil påløpe noen direkte kostnader knyttet til arbeidet. Omfanget av kostnadene er avhengig av om det blir fysiske samlinger eller ikke. Antall deltakere fra Nesna kommune vil

Side 8 av 14 Sak 22/21 også ha betydning for kostanden. Med tanke på dette vil rådmannen komme tilbake med forslag til finansiering.

Rådmannen ser for seg at det vil delta to fra administrasjonen. Tillitsvalgte vil bli invitert til å utpeke en representant som skal delta. I tillegg til dette vil rådmannen bruke allerede etablerte arenaer for videre arbeid med dette. Dette kan dreie seg om virksomhetsledermøter, ledersamlinger, workshops og IDF.

Vedlegg:

- Invitasjon til deltakelse i nettverksprogrammet «Bærekraftig kommuneøkonomi»

Side 9 av 14

Sak 23/21

Mål, prinsipper og retningslinjer for saksbehandlingen

Saksbehandler: Lill Torbjørg Leirbakken Stabell Arkiv: 040 Arkivsaksnr.: 21/298

Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/21 Formannskapet 24.03.2021 / Kommunestyret

Rådmannens forslag til vedtak:

Rådmannen anbefaler formannskapet å innby kommunestyret til å fatte følgende vedtak:

Dokumentet «mål, prinsipper og retningslinjer for saksbehandling» tas til orientering.

Referanser i saken:

- Kommuneloven - Forvaltningsrevisjon «Saksoppfølging og vedtaksoppfølging»

Saksutredning:

I september 2019 forelå en forvaltningsrevisjonsrapport «saksoppfølging og vedtaksoppfølging». I konklusjonen og anbefalingen heter det:

1. «Vurderer å utarbeide skriftlige rutiner som tydeliggjør: a. a) hvilke momenter, forhold og vurderinger som skal inngå i saksfremlegg fra administrasjonen til politisk nivå, og b. b) gjeldende praksis for kvalitetssikring av saksfremlegg. 2. Vurderer å gjennomføre opplæring blant relevante ansatte og ledere knyttet til utarbeidelse av saksfremlegg i politiske saker. 3. Vurderer å ytterligere etablere system og rutiner for å sikre at saksutredninger blir ferdigstilt så raskt som mulig og innen eventuelle frister som er satt. 4. Sikrer at alle relevante vedtak fattet i kommunestyret før desember 2018 er registrert og fulgt opp. 5. Etter noe tid evaluerer den praksisen som er etablert for rapportering på vedtaksoppfølging, og setter inn eventuelle nødvendige tiltak for å sikre at rapporteringen gir politikerne nok informasjon til å kunne foreta justeringer/korrigeringer ved behov.»

Saken fremmes for å orientere folkevalgte organer om rådmannens tiltak for å svare på anbefalingene i forvaltningsrevisjonsrapporten.

Side 10 av 14 Sak 23/21

Bakgrunn:

Kommunedirektøren har ansvar for at saker som legges fram for behandling i folkevalgte organer er tilstrekkelig utredet, jfr. kommunelovens §13-1 3. ledd, og at vedtak som fattes i folkevalgte organ iverksettes uten ugrunnet opphold, jfr. kommunelovens §13-1 4. ledd. Nesna kommune har tatt i bruk en løpende logg over alle vedtak fattet i kommunestyret. Dette er en logg som rulleres hvert år. Vedtak som ikke er fullstendig iverksatt, overføres fra et år til et annet. Vedtaksloggen legges fra for orientering til kommunestyret to ganger årlig.

Til nå har det ikke vært noen styringsdokument som omhandler hva som skal inngå i saksbehandling.

Vurdering:

Rådmannen vurderer det slik at det er behov for å iverksette tiltak for å i større grad standardisere utredninger som skal besluttes av folkevalgte organer, og sikre prinsippet om fullført saksbehandling. Vedlagte dokument er et viktig ledd i dette arbeidet.

Det vil også være behov for kompetansehevende tiltak for saksbehandlere. Dette arbeidet har allerede startet. Det er gjennomført en digitaliseringsdag der sak/arkivsystemet har vært tema. Det er gjennomført grunnleggende opplæring i bruk av fagsystemet. Vedlagte dokument var også introdusert her. Virksomhetsledergruppa vil på presentert vedlagte dokument sammen med rådmannens delegeringsreglement i førstkommende virksomhetsledermøte. Disse to dokumentene henger sammen, og er svært viktig at alle har god kjennskap til. Når slik opplæring er gitt, forventes det at virksomhetsledere også vil oppdatere saksbehandlingskompetansen hos saksbehandlere som har behov for det.

Når det fattes vedtak som får betydning for hva som skal inngå i saksbehandlingen vil rådmannen oppdatere dokumentet. Også malene i sak/arkivsystemet vil oppdateres dersom det vurderes som nødvendig. Eksempel på vedtak som kan få slik betydning vil være ny samfunnsplan.

Rutinene for leders og/eller rådmannens godkjenning av saker opprettholdes.

Vedlegg:

- Mål, prinsipper og retningslinjer for saksbehandling

Side 11 av 14

Sak 24/21

Stedsutvikling i Nesna - stedsanalyse, parallelloppdrag

Saksbehandler: Hanne Davidsen Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 21/301

Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/21 Formannskapet 24.03.2021 / Kommunestyret

Ordførerens forslag til vedtak:

Ordføreren anbefaler formannskapet å innby kommunestyret til å fatte følgende vedtak:

Nesna kommune søker å inngå avtale med Norske arkitekters landsforbund/BYLIV senteret om veiledning og bistand til stedsutvikling i Nesna blant annet gjennom to parallelloppdrag. Samla sum som settes av til formålet er 1,3 mil eks mva. Kr. 700 000 kr dekkes av tidligfasemidler, 300 000 kr fra kommunens havnefond og 300 000 kr fra investeringsfond ved salg av Langsetvågen industriområde.

Bakgrunn:

Nesna kommune har mottatt tidligfase midler til omstilling fra Nordland fylkeskommune for å komme i gang raskt med omstillingsarbeidet og begrense tapet av arbeidsplasser i en tidlig fase.

Saksutredning:

Et prosjekt det er aktuelt å sette i gang med er tilrettelegging for stedsutvikling i Nesna. Kommunen ønsker å legge til rette for etablering av arbeidsplasser, institusjoner, ny småbåthavn, boligbygging (i tråd med sentrumsplan) og andre tiltak samt parkmessig bearbeidelse/forskjønning av området i Nesna sentrum/tettstedet (særlig langs sjøkanten fra havneområdet sør, Nesna havn, fergeleie, småbåthavna til Demma fjæra) og se dette i en helhetlig sammenheng.

Utbygger har tatt kontakt med Nesna kommune og det er avholdt flere møter. I den forbindelse har formannskapet drøftet behovet for en helhetlig plan for å få et samlet bilde av muligheter og løsninger i sentrum til beste for kommunens innbyggere og næringsliv nå og i framtida.

Etter siste møte i formannskapet har kommunen tatt kontakt med Norske arkitekters landsforbund/BYLIV senteret for å få hjelp til en prosess der både kommunens behov kan ivaretas samtidig som utbyggere/næringsaktører kan delta (og få forutsigbare rammer for videre planlegging og evt beslutninger).

Side 12 av 14

Sak 24/21

Arkitektene har anbefalt kommunen parallelloppdrag med flere arkitektkontor for å få et best mulig idegrunnlag (se vedlegg). En slikt oppdrag må lyses ut, og ved slik utlysninger i andre kommuner har det kommet inn 10-20 søkere.

Prosessen fra utlysning til ferdig rapport kan ta et sted fra 4 til 8 måneder. I forkant må det gjennomføres en programfase for å beskrive de ønsker og behov som planen skal omfatte. Det anbefales å gjøre en stedsanalyse i forkant. En stedsanalyse er et mindre oppdrag (ca 1 uke). Andre kommuner som har gjennomført tilsvarende prosess har i ettertid sagt at de angrep på at de ikke gjennomført en stedsanalyse i før de startet.

En kan gjerne definere ulike fokusområder for de som får oppdragene. Fordelen med flere parallelloppdrag e er at fokus i større grad blir rettes mot mulighetene og flere løsninger og at en ikke bare en løsning. Oppdragene skal munne ut i en rapport som skal visualisere hvordan Nesna kan se ut. Resultatet er godt egne for presentasjon på nett og kan brukes til markedsføring (overfor aktuelle bedrifter, næringsaktører og utbyggere).

Arkitektene anbefaler minst to parallelloppdrag.

Organisering

Kommunen ved rådmann vil være prosjekteier. Det må være en prosjektleder og det er naturlig at samfunnsutvikler har den rollen. I tillegg vil plan- og utviklingsavdelingen spille en viktig rolle i planprosessen. Styringsgruppa for omstilling og medarbeidere i omstilling vil ha ulike roller inn mot prosjektet i tråd med tidligere vedtak.

Kostnader

Veiledning/rådgivning fra Norske arkitekters landsforbund 200 000 kr To parallelloppdrag á kr 500 000 1 000 000 kr Stedsanalyse 100 000 kr Sum 1 300 000 kr

Finansieringsplan (eks mva)

Tidligfase midler 700 000 kr Havnefond 300 000 kr Investeringsfond 300 000 kr Sum 1 300 000 kr

Vurdering:

Det har tidligere vært igangsatt et arbeid med sentrumsutvikling som ikke er ferdigstilt. Det er et sterkt behov for og ønske om å forskjønne og ruste opp sentrum og områdene mot

Side 13 av 14

Sak 24/21 sjøen og gjøre områdene mer publikumsvennlig og attraktive for innbyggere i ulike aldersgrupper (ungdom, voksne og eldre) og for besøkende. Det er også utbyggere som har henvendt seg til kommunen og det er ønskelig en legge til rett for en så god prosess som mulig. Det er hensiktsmessig for å få dette til og komme videre, at vi får profesjonell hjelp. Utbygging og fortetting i sentrum vil prege Nesna i de neste tiårene og det er viktig at resultatet blir et så attraktivt Nesna sentrum/tettsted som mulig for de som bor her, tilreisende og turister i dag og i framtida.

Vedlegg:

Stedsutvikling Nesna - Parallelloppdrag

Side 14 av 14

SAKSFREMLEGG

Saksbehandler: Halvor Hilmersen Dato: 15.03.2021 Arkivsaksnr.: 21/290

Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter

Referanser i saken: (f.eks. lovhjemmel) Prop. 79 S (2020-2021) Økonomiske tiltak i møte med pandemien

Saksutredning: NY KOMMUNAL KOMPENSASJONSORDNING FOR LOKALE VIRKSOMHETER COVID 19

Nesna har mottatt et tilskudd på kroner 250 000,- fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet vedrørende Tilskudd på kap. 553, post 68 (ny) kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter.

Målet med ordningen er å avhjelpe situasjonen for lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av lokale eller nasjonale smitteverntiltak.

Midlene lyses ut med søknadsfrist 10. april 2021.

Lokal forvaltning

Ordningen lyses ut den 23. mars 2021 med søknadsfrist den 10. april 2021, og søknadene behandles av Formannskapet den 20. april 2021 etter saksbehandling.

Eventuelle restmidler tildeles innen august 2021, med løpende søknadsfrist.

Det skal søkes gjennom Regionalforvaltning.no (Nesna Kommune – Kompensasjonsordning Covid 2021)

Vurdering: Moveien 24 Telefon: 75067000 [email protected] 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no

Side 2 av 4

Støtten må søkes gjennom regionalforvaltning.no med nødvendige vedlegg. Søknadsfristen vil være 10 april, for at vi skal rekke behandling til formannskapsmøte 21. april.

Det vil bli utarbeidet et tilsagnsbrev som må signeres før utbetaling av mulig støtte.

Vilkår og prioritering Midlene skal brukes på tiltak for lokale virksomheter registrert i Nesna kommune, og som ble/er rammet av strenge smitteverntiltak. Virksomheten må legge fram dokumentasjon på dette. Dokumentasjon legges ved søknaden som vedlegg.

 Små enheter og virksomheter innenfor reiseliv, som serveringsnæringer og andre virksomheter som av ulike grunner faller utenfor generelle kompensasjonsordninger, vil prioriteres.

 Størrelse på virksomheten og antatt tap vil vektlegges.  Tildelinger vil gjøres i sammenheng med antall søknader og muligheten som bedriften har for annen inntjening.

Regelverk

 Tildelingen gis i form av bagatellmessig støtte. Tilsagn fra ordningen gis i henhold til gjeldende regelverk og retningslinjer for bruk av statsmidler.

Søker er selv ansvarlig for:

 Å gi informasjon om hvilken annen offentlig støtte foretaket har mottatt i løpet av 2019, 2020 og 2021, og hvordan denne støtten er hjemlet.

 At samlet mottatt offentlig støtte ikke overstiger de grensene som til enhver tid gjelder ifølge EØS statsstøtteregelverk (bagatellmessig støtte).

Vedtak og varighet

Side 3 av 4

Tilskuddsbrev

 Søker må bekrefte aksept av vilkår innen 3 uker etter vedtak.

Rapport over bruk av fondet

Nesna kommune rapporterer bruk av fondet via Regionalforvaltning.no innen fristen 31.12.2021.

Vedlegg:

Rådmannens forslag til vedtak:

Rådmannen anbefaler formannskapet til å fatte følgende vedtak: Som følge av saksbehandlingen: 1. Det lyses ut lokale kompensasjonsmidler til lokale virksomheter i Nesna kommune jmf brev fra Kommunal og moderniseringsdepartementet 25/2 – 2021 2. Midlene skal kompensere tap av inntekt eller økte kostander som følge av nedstenging eller smitteverntiltak. Prioriterte bedrifter er de som faller utenfor de ordinære kompensasjonsordninger. 3. Midlene som stilles til rådighet er 250 000 kr 4. Midlene gjøres søkbare gjennom regionalforvaltning.no, og det opplyses om tiltaket på kommunens nettside og kommunens facebookside, samt mail til næringsaktører i Nesna 5. Midlene lyses ut 24. mars med søknadsfrist 10 april. Første runde saksbehandles 21. April i formannskapet. Ved restbeløp blir det forløpende saksbehandling til midlene er brukt opp. 6. Søker er selv ansvarlig for at mottatt offentlig støtte ikke overstiger grensen for EØS statsstøtteregelverk (bagatellmessig støtte) 7. Alle som mottar støtte må undertegne vilkårsbrev før utbetaling av midler 8. Vedtak om støtte/avslag er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens § 2, første ledd, bokstav b. Melding om vedtak vil være skriftlig begrunnet og gitt i tilskudd/avslagsbrev.

Side 4 av 4

Lill Stabell Halvor Hilmersen Rådmann Samfunns- og næringsutvikler

Dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.

Ifølge liste

Deres ref Vår ref Dato 21/1215-2 25. februar 2021

Statsbudsjett 2021- Tilskuddsbrev kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter

Innledning Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) viser til prop. 79 S (2020-2021) Økonomiske tiltak i møte med pandemien. KMD følger med dette opp budsjettvedtaket fra Stortinget 23. februar.

Brevet omfatter et nytt tilskudd på kap. 553, post 68 (ny) kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter. Hensikten med tilskuddet er å sette kommunene bedre i stand til å avhjelpe situasjonen for lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av lokale eller nasjonale smitteverntiltak. Fordeling og utbetaling 500 millioner kroner går til kommuner som har arbeidsledighet over landsgjennomsnittet per 16. februar 2021, eller kommuner som har vært omfattet av de forsterkede smitteverntiltakene som ble iverksatt på nyåret. Beløpet fordeles etter antall ledige i disse kommunene.

500 millinoer kroner fordeles til kommuner etter folketall. Alle kommuner får et minstebeløp på 250.000 kroner. Vedlegg 1 viser fordelingen av tilskuddet per kommune av en total ramme på 1000 millioner kroner. Departementet vil utbetale midlene så snart som mulig i én utbetaling. Mål for tilskuddet og krav til bruk av tilskuddet Målet med tilskuddet er å sette kommunene raskt i stand til å avhjelpe situasjonen for lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av lokale eller nasjonale smitteverntiltak.

Postadresse Kontoradresse Telefon* Avdeling Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Regionalpolitisk Ellinor Kristiansen 0032 Oslo Org.nr. avdeling 22 24 70 26 [email protected] www.kmd.dep.no 972 417 858

Ordningen skal også fungere som en kommunal ventilordning, for å kompensere lokale virksomheter som har falt helt eller delvis utenfor de generelle kompensasjonsordningene. Kommunene skal bruke midlene på tiltak for lokale virksomheter som er rammet av strenge smitteverntiltak. Dette gjelder særlig støtte som kompenserer lokale virksomheters kostnader eller tap som følge av smitteverntiltak og nedstegning, støtte til virksomheter innenfor reiselivs-, arrangements- og serveringsnæringene, og andre virksomheter som av ulike grunner faller utenfor generelle kompensasjonsordninger. Det kan også gis støtte til destinasjonsselskaper og andre fellestiltak for reiselivet, samt autoriserte besøkssentre for natur og verdensarv, som på grunn av pandemien har stor omsetningssvikt i 2021. Kommunene har betydelig frihet til å tilpasse hva slags virksomheter de kan støtte avhengig av den lokale situasjonen. Ubrukte midler som følge av at det ikke er benyttet innen 1.9.2021 skal tilbakebetales til KMD. Eventuelle tilbakeføringer av støtte, eller ubrukte midler som følge av frafall av tilsagn på et senere tidspunkt skal også tilbakebetales til KMD. Statsstøtteregelverket Kommunenes støtte til virksomheter må være i samsvar med regelverket for offentlig støtte. Nærings- og fiskeridepartementet har laget en veileder i offentlig støtte. Det er i hovedsak tre måter kommunene kan tildele støtte på.

1. Bagatellmessig støtte. Tilskudd innenfor regelverket for bagatellmessig støtte regnes ikke som offentlig støtte. Tilskuddet må likevel følge regelverket for bagatellmessig støtte, og det følger visse krav til hvordan tilskuddene skal gis. Bagatellmessig støtte er omtalt i kapittel 16 i veilederen, se særlig avsnitt 16.5. Det viktigste kravet er at støttegiver innhenter informasjon om hvilken annen offentlig støtte foretaket har mottatt i løpet av 2019, 2020 og 2021, og hvordan denne støtten er hjemlet. Dersom tilskudd gis i form av bagatellmessig støtte, tilrår vi at det ikke spesifiseres hvilke kostnader tilskuddet er ment å dekke eller kompensere for. Dette fordi det vil kunne reise "kumulasjonsspørsmål" og føre til krav om avkortning. I kommuner som har nedsatt arbeidsgiveravgift til 10,6 pst., de såkalte sone 1a- kommunene, regnes denne avgiftsfordelen som bagatellmessig støtte. Kommuner i sone 1a for ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift må derfor være ekstra oppmerksomme på dette. 2. Offentlig støtte etter gruppeunntaksforordningen. Dersom støtte skal gis med hjemmel i gruppeunntaksforordningen, må den gruppemeldes til EFTAs overvåkingsorgan, ESA. Dette er en nokså enkel måte å melde støtte på, men den er likevel noe mer omfattende enn å gi bagatellmessig støtte. Innenfor denne ordningen, kan støttegiver bare gi støtte innenfor de bestemmelser som faller innenfor formålet for denne ordningen. Nærmere informasjon om denne muligheten står i veilederens kapittel 17. 3. Notifisert ordning under Covid-19-rammeverket eller under andre deler av regelverket. Det er et omfattende arbeid å notifisere en ordning til ESA. En mulig konsekvens av dette kan være at bedriftene ikke kan motta midler så raskt som det er ønsket. Vi tilrår derfor å være tilbakeholdne med denne muligheten. Fordelen med dette rammeverket er at det åpner for å støtte næringslivet nokså bredt. Nærmere

Side 2

informasjon om denne muligheten finner du på ESAs hjemmesider her: State aid rules and COVID-19 | ESA (eftasurv.int).

Den enkleste måten å tildele støtte på, er å gi tilskudd i form av bagatellmessig støtte. I den grad virksomhetene har uttømt muligheten for å motta bagatellmessig støtte, kan man bruke gruppeunntaksforordningen eller eventuelt Covid-19-rammeverket. Det viktigste kravet er at støttegiver innhenter informasjon om hvilken annen offentlig støtte foretaket har mottatt i løpet av 2019, 2020 og 2021, og hvordan denne støtten er hjemlet. Som et tilbud til kommunene, vil departementet undersøke mulighetene for å notifisere en ordning som kommunene kan velge å bruke som en av flere muligheter til å støtte virksomhetene. Det er i så fall frivillig å bruke denne muligheten, og den begrenser ikke kommunenes mulighet for å tildele støtte på andre måter. Forhold til øvrig regelverk Kommunen må ved bruk av midlene påse at kommunelovens og forvaltningslovens bestemmelser blir overholdt.

Krav til rapportering KMD vil etablere et forenklet søknadsskjema som virksomhetene kan benytte for å søke om støtte.

Støtte til virksomheter skal legges fortløpende inn i regionalforvaltning.no. Sluttrapportering sendes til departementet innen 31.12.2021 gjennom regionalforvaltning.no. Følgende informasjon skal innhentes som et minimum:

1. Foretakets navn og organisasjonsnummer 2. Tilskuddsbeløp 3. Hjemmel for støtte (bagatellmessig støtte, gruppeunntaksforordningen, Covid-19- rammeverket eller andre deler av regelverket for offentlig støtte)

I sluttrapportene til departementet skal det ligge ved en revisorattestasjon på at midlene er benyttet i tråd med innholdet i dette brevet. For kommuner der tilskuddet utgjør mindre enn 500 000 kroner, er det likevel ikke krav om revisorattestasjon. Revisjonen skal bekrefte hvilket beløp som eventuelt skal tilbakebetales til departementet. Departementet vil be fylkeskommunene å veilede kommunene i bruken av regionalforvaltning.no. i forbindelse med rapportering på midlene. Kontroll og reaksjoner Departementet kan føre kontroll med at midlene benyttes etter forutsetningene som er fastsatt ved Stortingets behandling og spesifisert i dette brevet, jf. Bevilgningsreglementet § 10. Riksrevisjonen har tilsvarende kontrolladgang, jf. lov om Riksrevisjonen av 7. mai 2004 § 12.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan be om ytterligere redegjørelse og dokumentasjon dersom departementet anser det som nødvendig for å fastslå at midlene har gått til å oppfylle formålet med tilskuddet.

Side 3

Med hilsen Anne Karin Ekspedisjonssjef (e.f.) Ellinor Kristiansen seniorrådgiver

Vedlegg Vedlegg 1: Kommunevis fordeling av rammen på 1000 millioner kroner.

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

Side 4

Adresseliste Alstahaug kommune Postboks 1006 8805 SANDNESSJØEN Alta kommune Postboks 1403 9506 ALTA Alvdal kommune Gjelen 3 2560 ALVDAL Alver kommune Kvernhusmyrane 20 5914 ISDALSTØ Andøy kommune Postboks 187 8483 ANDENES Aremark kommune Rådhuset, 1798 AREMARK Aremarksveien 2276 Arendal kommune Postboks 123 4891 GRIMSTAD Asker kommune Postboks 353 1372 ASKER Askvoll kommune Postboks 174 6988 ASKVOLL Askøy kommune Klampavikvegen 1 5300 KLEPPESTØ Aukra kommune Nyjordvegen 12 6480 AUKRA Aure kommune Postboks 33 6689 AURE Aurland kommune Vangen 1 5745 AURLAND Aurskog-Høland Rådhusveien 3 1940 BJØRKELANGEN kommune Austevoll kommune Storebørportalen 5392 STOREBØ Austrheim kommune Sætremarka 2 5943 AUSTRHEIM Averøy kommune Postboks 152 6538 AVERØY Bruhagen Balsfjord kommune Rådhusgata 11 9050 STORSTEINNES Bamble kommune Postboks 80 3993 LANGESUND Bardu kommune Postboks 401 9365 BARDU Beiarn kommune Moldjord 8110 MOLDJORD Bergen kommune Postboks 7700 5020 BERGEN Berlevåg kommune Rådhusgata 2 9980 BERLEVÅG Bindal kommune Rådhuset 7980 TERRÅK Birkenes kommune Postboks 115 4795 BIRKELAND Bjerkreim kommune Postboks 17 4389 VIKESÅ Bjørnafjorden Postboks 24 5649 EIKELANDSOSEN kommune Bodø kommune Postboks 319 8001 BODØ Bokn kommune Boknatunvegen 37 5561 BOKN Bremanger Postboks 104 6721 SVELGEN kommune Brønnøy kommune Rådhuset 8905 BRØNNØYSUND Bygland kommune Sentrum 18 4745 BYGLAND Bykle kommune Rådhuset 4754 BYKLE Bærum kommune Rådhuset 1304 SANDVIKA Bø kommune Rådhuset, Veaveien 8475 STRAUMSJØEN 50 Bømlo kommune Kommunehuset 5430 BREMNES Båtsfjord kommune Postboks 610 9991 BÅTSFJORD

Side 5

Deatnu - Tana Rådhusveien 24 9845 TANA kommune Dovre kommune Kongsvegen 4 2662 DOVRE Drammen kommune Postboks 7500 3008 DRAMMEN Drangedal kommune Kommunehuset 3750 DRANGEDAL Dyrøy kommune Dyrøytunet 1 9311 BRØSTADBOTN Dønna kommune Solfjellsjøen 8820 DØNNA Eidfjord kommune Simadalsvegen 1 5783 EIDFJORD Eidskog kommune Postboks 94 2231 SKOTTERUD Eidsvoll kommune Postboks 90 2081 EIDSVOLL Eigersund kommune Postboks 580 4379 EGERSUND Elverum kommune Postboks 403 2418 ELVERUM Enebakk kommune Prestegårdsveien 4 1912 ENEBAKK Engerdal kommune Engerdalsveien 2440 ENGERDAL 1794 Etne kommune Sjoarvegen 2 5590 ETNE Etnedal kommune Kommunehuset 2890 ETNEDAL Evenes kommune Postboks 43 8539 BOGEN I OFOTEN Evje og Hornnes Kasernevegen 19 4735 EVJE kommune Farsund kommune Postboks 100 4552 FARSUND Fauske - Fuossko Postboks 93 8201 FAUSKE kommune Fedje kommune Stormarkvegen 49 5947 FEDJE Fitjar kommune Postboks 83 5418 FITJAR Fjaler kommune Dalstunet 20 6963 DALE I SUNNFJORD Fjord kommune Postboks 144 6211 VALLDAL Flakstad kommune Flakstadveien 371 8380 RAMBERG Flatanger kommune Miljøbygget 7770 FLATANGER Flekkefjord Kirkegaten 50 4400 FLEKKEFJORD kommune Flesberg kommune Lampelandhagan 7 3623 LAMPELAND Flå kommune Sentrumsvegen 24 3539 FLÅ Folldal kommune Gruvvegen 7 2580 FOLLDAL Fredrikstad Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD kommune Frogn kommune Postboks 10 1441 DRØBAK Froland kommune Frolandsveien 995 4820 FROLAND Frosta kommune Alstad 7633 FROSTA Frøya kommune Postboks 152 7261 SISTRANDA Fyresdal kommune Klokkarhamaren 6 3870 FYRESDAL Færder kommune Postboks 250 3163 Nøtterøy Borgheim

Side 6

Gáivuotna - Kåfjord - Postboks 74 9148 OLDERDALEN Kaivuono kommune Gamvik kommune Postboks 174 9770 MEHAMN Gausdal kommune Vestringsvegen 8 2651 ØSTRE GAUSDAL Gildeskål kommune Postboks 54 8138 INNDYR Giske kommune Rådhuset 6050 VALDERØYA Gjemnes kommune Kommunehuset 6631 BATNFJORDSØRA Gjerdrum kommune Postboks 10 2022 GJERDRUM Gjerstad kommune Gjerstadveien 1335 4980 GJERSTAD Gjesdal kommune Rettedalen 1 4330 ÅLGÅRD Gjøvik kommune Postboks 630 2810 GJØVIK Gloppen kommune Grandavegen 9 6823 SANDANE Gol kommune Gamlevegen 4 3550 GOL Gran kommune Rådhusvegen 39 2770 JAREN Grane kommune Industriveien 2 8680 TROFORS Gratangen Postboks 23 9471 GRATANGEN kommune Grimstad kommune Postboks 123 4891 GRIMSTAD Grong kommune Postboks 162 7871 GRONG Grue kommune Grue rådhus 2260 KIRKENÆR Gulen kommune Eivindvikvegen 1119 5966 EIVINDVIK Guovdageaidnu - Bredbuktnesvn. 6 9520 KAUTOKEINO Kautokeino kommune Hadsel kommune Rådhusgata 5 8450 STOKMARKNES Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Hamar kommune Postboks 4063 2306 HAMAR Hamarøy kommune Kommunehuset 8294 HAMARØY Hammerfest Postboks 1224 9616 HAMMERFEST kommune Hareid kommune Rådhusplassen 5 6060 HAREID Harstad - Hárstták Postmottak 9479 HARSTAD kommune Hasvik kommune Postboks 43 9593 BREIVIKBOTN Hattfjelldal O.T.Olsens vei 3 A 8690 HATTFJELLDAL kommune Haugesund Postboks 2160 5504 HAUGESUND kommune Heim kommune Trondheimsveien 1 7200 KYRKSÆTERØRA Hemnes kommune Sentrumsveien 1 8646 KORGEN Hemsedal kommune Hemsedalsvegen 3560 HEMSEDAL 2889 Herøy kommune Herøy Rådhus 8850 HERØY Herøy kommune Postboks 274 6099 FOSNAVÅG

Side 7

Hitra kommune Rådhusveien 1 7240 HITRA Hjartdal kommune Saulandsvegen 414 3692 SAULAND Hjelmeland Vågen 4130 HJELMELAND kommune Hol kommune Ålmannvegen 8 3576 HOL Hole kommune Viksveien 30 3530 RØYSE Holmestrand Pb 312 3081 HOLMESTRAND kommune Holtålen kommune Hovsletta 7380 ÅLEN Horten kommune Postboks 10 3191 HORTEN Hurdal kommune Minneåsvegen 3 2090 HURDAL Hustadvika Tingplassen 1 6440 ELNESVÅGEN kommune Hvaler kommune Storveien 32 1680 SKJÆRHALDEN Hyllestad kommune Hyllestad 6957 HYLLESTAD kommunehus Hægebostad Laurkrokveien 4 4595 TINGVATN kommune Høyanger kommune Postboks 159 6991 HØYANGER Høylandet kommune Vargeia 1 7977 HØYLANDET Hå kommune Rådhusgata 8 4360 VARHAUG Ibestad kommune Rådhuset, 9450 HAMNVIK Kopparvika 7 Inderøy kommune Vennalivegen 7 7670 INDERØY Indre Fosen Rådhusveien 13 7100 RISSA kommune Indre Østfold Postboks 3 1802 ASKIM kommune Iveland kommune Frikstadveien 20 4724 IVELAND Jevnaker kommune Kirkegata 6 3520 JEVNAKER Kárášjohka - Postboks 84 9735 KARASJOK Karasjok kommune Karlsøy kommune Rådhuset 9130 HANSNES Karmøy kommune Rådhuset, Postboks 4291 KOPERVIK 167 Kinn kommune Postboks 294 6701 MÅLØY Klepp kommune Postboks 25 4358 KLEPPE Kongsberg Postboks 115 3602 KONGSBERG kommune Kongsvinger Postmottak 2226 KONGSVINGER kommune Kragerø kommune Postboks 128 3791 KRAGERØ Kristiansand Postboks 4 4685 NODELAND kommune

Side 8

Kristiansund Postboks 178 6501 KRISTIANSUND N kommune Krødsherad Kommunehuset 3536 NORESUND kommune Kvam herad Grovagjelet 16 5600 NORHEIMSUND Kvinesdal kommune Nesgata 11 4480 KVINESDAL Kvinnherad Rådhuset 5470 ROSENDAL kommune Kviteseid kommune Kviteseidgata 13 3850 KVITESEID Kvitsøy kommune Kommunehusveien 4180 KVITSØY 6 Kvæfjord kommune Bygdeveien 26 9475 BORKENES Kvænangen Burfjord 9161 BURFJORD kommune Larvik kommune Postboks 2020 3255 LARVIK Lebesby kommune Postboks 38 9790 KJØLLEFJORD Leirfjord kommune Kommunehuset 8890 LEIRFJORD Leka kommune Lekatun 7994 LEKA Lesja kommune Postboks 53 2665 LESJA Levanger kommune Postboks 130 7601 LEVANGER Lier kommune Postboks 205 3401 LIER Lierne kommune Heggvollveien 6 7882 NORDLI Lillehammer Postboks 986 2626 LILLEHAMMER kommune Lillesand kommune Postboks 23 4791 LILLESAND Lillestrøm kommune Postboks 313 2001 LILLESTRØM Lindesnes kommune Nordre Heddeland 4534 MARNARDAL 26 Loabák - Lavangen Nesveien 7 9357 TENNEVOLL kommune Lom kommune Sognefjellsveien 6 2686 LOM Loppa kommune Parkveien 1-3 9550 ØKSFJORD Lund kommune Moiveien 9 4460 MOI Lunner kommune Sandsvegen 1 2740 ROA Lurøy kommune Onøyveien 14 8766 LURØY Luster kommune Rådhuset 6868 GAUPNE Lyngdal kommune Postboks 353 4577 LYNGDAL Lyngen kommune Strandveien 24 9060 LYNGSEIDET Lærdal kommune Postboks 83 6886 LÆRDAL Lødingen kommune Postboks 83 8411 LØDINGEN Lørenskog Postboks 304 1471 LØRENSKOG kommune Løten kommune Postboks 113 2341 LØTEN Malvik kommune Postboks 140 7551 HOMMELVIK

Side 9

Marker kommune Postboks 114 1871 ØRJE Masfjorden Austfjordvegen 2724 5981 MASFJORDNES kommune Melhus kommune Rådhuset 7224 MELHUS Meløy kommune Gammelveien 5 8150 ØRNES Meråker kommune Rådhuset 7530 MERÅKER Midtre Gauldal Rådhuset 7290 STØREN kommune Midt-Telemark Postboks 83 3833 BØ I TELEMARK kommune Modalen kommune Postboks 44 5732 MODALEN Modum kommune Postboks 38 3371 VIKERSUND Molde kommune Rådhusplassen 1 6413 MOLDE Moskenes kommune Rådhuset 8390 REINE Moss kommune Postboks 175 1501 MOSS Målselv kommune Kommunehuset 9321 MOEN Måsøy kommune Torget 1 9690 HAVØYSUND Namsos kommune Stavarvegen 2 7856 JØA Namsskogan R. C. Hansens vei 2 7890 NAMSSKOGAN kommune Nannestad Teiealleen 31 2030 NANNESTAD kommune Narvik kommune Postboks 64 8512 NARVIK Nes kommune Postboks 114 2151 ÅRNES Nesbyen kommune Rukkedalsvegen 46 3540 NESBYEN Nesna kommune Movegen 24 8700 NESNA Nesodden kommune Postboks 123 1451 NESODDTANGEN Nissedal kommune Kommunehuset, 3855 TREUNGEN Treungvegen 398 Nittedal kommune Postboks 63 1483 HAGAN Nome kommune Ringsevja 30 3830 ULEFOSS Nord-Aurdal Postboks 143 2901 FAGERNES kommune Nord-Fron kommune Nedregate 50 2640 VINSTRA Nordkapp kommune Postboks 403 9751 HONNINGSVÅG Nord-Odal kommune Herredsveien 2 2120 SAGSTUA Nordre Follo Postboks 3010 1402 SKI kommune Nordre Land Postboks 173 2882 DOKKA kommune Nordreisa kommune Postboks 174 9156 STORSLETT Nore og Uvdal Sentrum 16 3630 RØDBERG kommune Notodden kommune Postboks 193 3672 NOTODDEN

Side 10

Nærøysund Postboks 133, 7901 RØRVIK kommune Sentrum Oppdal kommune Inge Krokanns vei 2 7340 OPPDAL Orkland kommune Postboks 83 7301 ORKANGER Os kommune Rytrøa 14 2550 OS I ØSTERDALEN Osen kommune Kommunehuset 7740 STEINSDALEN Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Osterøy kommune Geitaryggen 8 5282 LONEVÅG Overhalla kommune Svalivn. 2 7863 OVERHALLA Porsanger - Rådhuset, Postboks 9712 LAKSELV Porsáŋgu - 400 Porsanki kommune Porsgrunn kommune Postboks 128 3901 PORSGRUNN Raarvihke - Røyrvik Kommunehuset 7898 LIMINGEN kommune Rakkestad Postboks 264 1891 RAKKESTAD kommune Rana kommune Postboks 173 8601 MO I RANA Randaberg Postboks 40 4096 RANDABERG kommune Rauma kommune Vollan 8 A 6300 ÅNDALSNES Rendalen kommune Hanestadveien 1 2485 RENDALEN Rennebu kommune Kommunehuset 7391 RENNEBU Rindal kommune Rindalsvegen 17 6657 RINDAL Ringebu kommune Hanstadgata 4 2630 RINGEBU Ringerike kommune Pb 123 Sentrum 3502 HØNEFOSS Ringsaker kommune Postboks 13 2381 BRUMUNDDAL Risør kommune Postboks 158 4952 RISØR Rollag kommune Vrågåvegen 10 3626 ROLLAG Rælingen kommune Postboks 100 2025 FJERDINGBY Rødøy kommune Rødøy rådhus 8185 VÅGAHOLMEN Røros kommune Bergmannsgata 23 7374 RØROS Røst kommune Rådhuset 8064 RØST Råde kommune Skråtorpveien 2 A 1640 RÅDE Salangen kommune Postboks 77 9355 SJØVEGAN Saltdal kommune Kirkegata 23 8250 ROGNAN Samnanger Tyssevegen 217 5650 TYSSE kommune Sande kommune Rønnebergplassen 6084 LARSNES 17 Sandefjord Postboks 2025 3202 SANDEFJORD kommune Sandnes kommune Postboks 583 4302 SANDNES Sarpsborg kommune Postboks 237 1702 SARPSBORG

Side 11

Sauda kommune Postboks 44 4201 SAUDA Sel kommune Botten Hansens gt 9 2670 OTTA Selbu kommune Gjelbakken 15 7580 SELBU Seljord kommune Brøløsvegen 13 A 3840 SELJORD Senja kommune Pb. 602 9306 FINNSNES Sigdal kommune Borgestubakken 2 3350 PRESTFOSS Siljan kommune Postboks 16 3749 SILJAN Sirdal kommune Tonstadvegen 28, 4440 TONSTAD Rådhuset Skaun kommune Postboks 74 7358 BØRSA Skien kommune Postboks 158 3701 SKIEN Skiptvet kommune Postboks 115 1806 SKIPTVET Skjervøy kommune Postboks 145 9189 SKJERVØY Skjåk kommune Moavegen 30 2690 SKJÅK Smøla kommune Postboks 34 6571 SMØLA Snåase - Snåsa Sørsivegen 6 7760 SNÅSA kommune Sogndal kommune Postboks 153 6851 SOGNDAL Sokndal kommune Gamleveien 20 4380 HAUGE I DALANE Sola kommune Postboks 99 4097 SOLA Solund kommune Hardbakke 26 6924 HARDBAKKE Sortland kommune Postboks 117 8401 SORTLAND Stad kommune Rådhusvegen 11 6770 NORDFJORDEID Stange kommune Postboks 214 2336 STANGE Stavanger kommune Postboks 8001 4068 STAVANGER Steigen kommune Leinesfjord 8283 LEINESFJORD Steinkjer kommune Postboks 2530 7729 STEINKJER Stjørdal kommune Postboks 133 7501 STJØRDAL Stord kommune Postboks 304 5402 STORD Stor-Elvdal Postboks 85 2481 KOPPANG kommune Storfjord - Oldersletta 1 9046 OTEREN Omasvuotna - Omasvuono kommune Strand kommune Postboks 115 4126 JØRPELAND Stranda kommune Øyna 13 6200 STRANDA Stryn kommune Tonningsgata 4 6783 STRYN Sula kommune Postboks 280 6039 LANGEVÅG Suldal kommune Eidsvegen 7 4230 SAND Sunndal kommune Postboks 94 6601 SUNNDALSØRA Sunnfjord kommune Postboks 338 6802 FØRDE Surnadal kommune Bårdshaugvegen 1 6650 SURNADAL Sveio kommune Postboks 40 5559 SVEIO

Side 12

Sykkylven kommune Kyrkjevegen 62 6230 SYKKYLVEN Sømna kommune Kystveien 84 A 8920 SØMNA Søndre Land Hovsbakken 1 2860 HOV kommune Sør-Aurdal Tingvollbakkin 15 2930 BAGN kommune Sørfold kommune Rådhuset 8226 STRAUMEN Sør-Fron kommune Kommunevegen 1 2647 SØR-FRON Sør-Odal kommune Øgardsvegen 2 2100 SKARNES Sørreisa kommune Storveien 20 9310 SØRREISA Sør-Varanger Postboks 406 9915 KIRKENES kommune Time kommune Postboks 38 4349 BRYNE Tingvoll kommune Kommunehuset 6630 TINGVOLL Tinn kommune Postboks 14 3661 RJUKAN Tjeldsund kommune Postboks 240 9439 EVENSKJER Tokke kommune Storvegen 60 3880 DALEN Tolga kommune Brugata 38 2540 TOLGA Tromsø kommune Postboks 6900 9299 TROMSØ Trondheim Postboks 2300 7004 TRONDHEIM kommune Torgarden Trysil kommune Postboks 200 2421 TRYSIL Træna kommune Postboks 86 8770 TRÆNA Tvedestrand Postboks 38 4901 TVEDESTRAND kommune Tydal kommune Tydalsvegen 125 7590 TYDAL Tynset kommune Torvgata 1 2500 TYNSET Tysnes kommune Uggdalsvegen 301 5685 UGGDAL Tysvær kommune Postboks 94 5575 AKSDAL Tønsberg kommune Postboks 2410 3104 TØNSBERG Ullensaker Postboks 470 2051 JESSHEIM kommune Ullensvang Opheimsgata 31 5750 ODDA kommune Ulstein kommune Postboks 143 6067 ULSTEINVIK Ulvik herad Skeiesvegen 3 5730 ULVIK Unjárga - Nesseby Rådhuset 9840 VARANGERBOTN kommune Utsira kommune Postboks 63 5547 UTSIRA Vadsø kommune Postboks 614 9811 VADSØ Vaksdal kommune Konsul Jebsens gate 5722 DALEKVAM 16 Valle kommune Postboks 4 4747 VALLE Vang kommune Tyinvegen 5161 2975 VANG I VALDRES

Side 13

Vanylven kommune Rådhuset 6143 FISKÅ Vardø kommune Postboks 292 9951 VARDØ Vefsn kommune Postboks 560 8651 MOSJØEN Vega kommune Rørøyveien 10 8980 VEGA Vegårshei kommune Molandsveien 11 4985 VEGÅRSHEI Vennesla kommune Postboks 25 4701 VENNESLA Verdal kommune Postboks 24 7651 VERDAL Vestby kommune Postboks 144 1541 VESTBY Vestnes kommune Rådhuset, Brugata 6390 VESTNES 10 Vestre Slidre Slidrevegen 16 2966 SLIDRE kommune Vestre Toten Postboks 84 2831 RAUFOSS kommune Vestvågøy Postboks 203 8376 LEKNES kommune Vevelstad kommune Kommunehuset 8976 VEVELSTAD Vik kommune Postboks 134 6891 VIK I SOGN Vindafjord kommune Rådhusplassen 1 5580 ØLEN Vinje kommune Vinjevegen 192 3890 VINJE Volda kommune Stormyra 2 6100 VOLDA Voss herad Postboks 145 5701 VOSS Værøy kommune Sørland 33 8063 VÆRØY Vågan kommune Rådhuset 8305 SVOLVÆR Vågå kommune Edvard Storms veg 2680 VÅGÅ 2 Våler kommune Vålgutua 251 2436 VÅLER I SOLØR Våler kommune Kjosveien 1 1592 VÅLER I ØSTFOLD Øksnes kommune Storgata 27 8430 MYRE Ørland kommune Alf Nebbs gate 2 7160 BJUGN Ørsta kommune Dalevegen 6 6153 ØRSTA Østre Toten Postboks 24 2851 LENA kommune Øvre Eiker Postboks 76 3301 HOKKSUND kommune Øyer kommune Kongsvegen 325 2636 ØYER Øygarden kommune Ternholmvegen 2 5337 RONG Øystre Slidre Bygdinvegen 1989 2940 HEGGENES kommune Åfjord kommune Øvre Årnes 7 7170 ÅFJORD Ål kommune Torget 1 3570 ÅL Ålesund kommune Postboks 1521 6025 ÅLESUND Åmli kommune Gata 5 4865 ÅMLI Åmot kommune Rådhuset, Torget 1 2450 RENA

Side 14

Årdal kommune Statsråd Evensens 6885 ÅRDALSTANGEN veg 4 Ås kommune Postboks 195 1431 ÅS Åseral kommune Gardsvegen 68 4540 ÅSERAL Åsnes kommune Rådhusgata 1 2270 FLISA

Side 15

SAKSFREMLEGG

Saksbehandler: Thomas Meisfjord Dato: 09.03.2021 Arkivsaksnr.: 21/270

Prisliste tekniske tjenester 2021

... Sett inn saksutredningen under denne linja  Referanser i saken:  Plan og bygningsloven  Matrikkelloven  Eierseksjoneringsloven  Konsesjonsloven  Forurensningsloven  Selvkostforsrikften  Veileder til selvkostforskriften

Saksutredning:

Kommunestyret fattet den 09.12.2020 følgende vedtak i kommunestyresak 71/20:

«. Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake til kommunestyret med en sak om priser på tekniske tjenester for 2021 etter en gjennomgang på nyåret.»

Vurdering:

Side 2 av 3

Ved urimelig gebyr kan en fastsette gebyret etter skjønn. Dette er vanlig praksis i kommuneNorge. Fastsettelsen kan enten behandles administrativt eller politisk. For å minimere tidsbruken i saksbehandlingen ved en eventuell klage på fastsatt gebyr vil et administrativt vedtak være gunstig for klager.

Vedlegg: - Prisregulativ tekniske tjenester ... Sett inn saksutredningen over denne linja 

Side 3 av 3

Rådmannens forslag til vedtak:

::: Sett inn innstillingen under denne linja  Rådmannen anbefaler formannskapet å innby kommunestyret til å fatte følgende vedtak.

Lill Stabell Thomas Meisfjord Rådmann Leder plan og utvikling

Dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.

Nesna Kommune Prisliste 2021

Nesna kommune

GEBYRREGULATIV - TEKNISKE TJENESTER FOR NESNA

KOMMUNE

Budsjett 2021 Gjeldende fra 01.01.2021

Nesna Kommune Prisliste 2021

PRISER PÅ TEKNISKE TJENESTER Forslag 2021

Her er samlet prislist for tekniske tjenester (med unntak av vann- og avløpsgebyrer)

A. Alminnelige bestemmelser

B. Gebyr etter Plan- og bygningsloven av 27.juni 2008, § 33-1.

C. Gebyr etter matrikkeloven av 17.juni 2005, § 32.

D. Gebyr etter eierseksjonsloven av 16. juni 2017, § 15.

E. Forskrift om begrensning av forurensning av 1. juni 2004, § 11.

Lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981, § 34.

Gebyrene gjelder fra 01.01.2021

Nesna Kommune Prisliste 2021

A. ALMINNELIGE BESTEMMELSER Gebyrer etter dette regulativ betales etter faktura utstedt av kommunen. Betaling kan kreves før forretning berammes eller arbeid igangsettes, eller før tillatelser/vedtak fattes. Alle priser er angitt i norske kroner.

Regulativet speiler det faktiske arbeidet som de ulike sakstypene medfører. Det samlede gebyret består av saksbehandling, administrasjonskostnader, tilsyn og med videre. Prisene er angitt med merverdiavgift (MVA) der de er pliktige, eller er angitt om det er fritatt merverdiavgift.

A.1. Betalingsplikt Den som får utført offentlige tjenester etter forannevnte lovverk, skal betale gebyr til kommunen i samsvar med reglene i dette regulativet. Satsene utgjør den samlede godtgjørelse en kunde skal betale til kommunen for de sakene som er spesifisert.

A.2. Tidspunkt for gebyrfastsetting og fakturering.

Gebyr etter plan- og bygningsloven beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunktet gebyret faktureres, med mindre noe annet fremgår av regulativet. Gebyr etter matrikkelloven beregnes etter de satser som gjelder når saken fremmes, jf. matrikkelforskriften § 16.

Gebyret faktureres når vedtak fattes eller når kommunen har ferdigbehandlet eller avsluttet saken.

A.4. Avslag Det beregnes fullt gebyr for avslag. Beløpet blir ikke godskrevet ved ny eller endret søknad.

A.5. Klage.

Når gebyret er hjemlet i plan- og bygningsloven § 33-1, eller matrikkelloven § 32, er det ikke anledning til å klage på gebyret i den enkelte sak.

Kommunens vedtak i sak om reduksjon av gebyr kan klages til Fylkesmannen i Oslo og Akershus etter reglene i forvaltningsloven.

A.6. Avbrutt arbeid/trekking av søknad Når tiltakshaver/søker er årsak til at kommunalt myndighetsarbeid blir avbrutt, skal tiltakshaver betale gebyr i forhold til det som er utført eller som kommunen må utføre. Avregnes i forhold til medgått tid. Timesats fremgår av gebyrregulativet (utregnes forhold til antall løpedager).

A.7. Sakkyndig bistand Der kommunen leier inn sakkyndig bistand for kontroll, uttalelser, vurderinger ut fra lov- og forskriftskrav og lignende, vil kostnadene for slik bistand bli tillagt gebyret. I tillegg blir det fakturert for medgått tid for kommunens arbeid med å hente inn denne bistanden.

Nesna Kommune Prisliste 2021

A.8. Urimelig gebyr Dersom kommunen etter egen vurdering, eller etter skriftlig søknad anser gebyret som klart urimelig, kan gebyret settes ned. Søknad om redusert gebyr utsetter ikke betalingsfristen.A.9.

A.9. Endring av regulativet eller gebyrsatsene. Kommunestyret vedtar regulativet og endringer i dette. Satsene gjelder fra kunngjøringsdato for vedtaket eller fra særskilt fastsatt dato.

Dersom kommunestyret ikke gjør vedtak om noe annet, skal administrasjonen heretter regulere satsene i regulativet den 1. januar hvert år tilsvarende siste års prosentvise endring i konsumprisindeksen, regnet fra oktober til oktober. Regulativer som baseres på selvkostprinsippet reguleres med den prosentsats som anses nødvendig for å dekke utgiftene. Ved nevnte regulering skal satsene for saker etter plan– og bygningsloven, kap. B, rundes av oppover til nærmeste 50 kr. De andre rundes av oppover til nærmeste 10 krone.

B. PRIS FOR ARBEIDER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Alle plan- og byggesaker er fritatt merverdiavgift.

B.1. Plansaker

B.1.1 Timepris kr 1 100 Gjennomføres før B.1.2 Planforhåndskonferanse kr 2 750 oppstartsmøte Møter underveis i planprosessen. Etter B 1.3 Dialogmøte kr 4 400 oppstartsmøte. I henhold til forskrift om behandling av private forslag til B 1.4 Oppstartsmøte kr 27 500 detaljregulering. B 1.5 Reguleringsplan Behandling av private detaljreguleringsplaner faktureres etter medgått tid. Det føres timelister i alle slike saker. Det utstedes en samlefaktura ved månedslutt, med mindre annet er avtalt med Beregnes i henhold til forslagststiller. Dette tilkommer i tillegg til medgått tid, etter a gebyrsatsene i punkt B.1.2 – B.1.4 timepris i B.1.1 Prinsippavklaring/regulerings-forespørsel etter Pbl § b 12-8 kr 16 500

Nesna Kommune Prisliste 2021

B.2 Byggesak

B 2.1 Betalingsplikt - Alle søknadspliktige tiltak etter pbl skal betale grunngebyr, saksbehandlingsgebyr og registreringsgebyr med mindre annet fremgår av regulativet.

B 2.2 Grunngebyr kr 3 300 B 2.3 Registreringsgebyr kr 550 For søknadspliktige tiltak etter pbl skal det betales registreringsgebyr som skal dekke kostnadene knyttet til arbeid som må gjøres i matrikkelen. Arbeid i matrikkelen øker proporsjonalt med antall bruksenheter og det skal betales et registreringsgebyr per bruksenhet. B 2.5 Timepris kr 1 100 For tjenester som ikke omfattes av dette regulativet gjelder et gebyr etter medgått tid. Timesatsen dekker blant annet saksbehandling, støttefunksjoner, administrasjon, tilsyn og oppfølging av ulovligheter. Følgende timesats gjelder for byggesak. Gjelder også søknader etter kapittel 18 i pbl.

Nesna Kommune Prisliste 2021

B 2.6 Dispensasjon a Ethvert forhold som krever dispensasjon kr 5 500 b Dispensasjonssak som krever politisk behandling kr 22 000 c Tillegg for samordning med andre myndighet kr 6 600

B 2.7 Forhåndskonferanse og dialogmøter a Mindre tiltak: garasje, uthus, enebolig/en bruksenhet, til og Forhåndskonferanse kr 2 200 med 499m2 BRA b Større tiltak fra to brukseneheter over Forhåndskonferanse kr 6 600 500m2 BRA Etter oppstart av saksbehandling. Første dialogmøte C Dialogmøte Fakuteres etter medgått tid. gebyrlegges ikke.

B 2.8.1 Tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-4 (uten ansvarsrett) i tillegg til registreringsgebyr og grunngebyr Gebyr per tiltak per eiendom kr 4 400

B 2.8.2 Landbruksbygg (nybygg og utvidelser) a. 0-100 m2 kr 11 000 b. 101-300 m2 kr 22 000 c. 301-500 m3 kr 33 000 d. 501-700 m2 kr 44 000 e. 701-999 m2 kr 55 000

B 2.9 Tiltak etter plan- og bygnignsloven pbl § 20-1 jf 20-3 (med ansvarsrett) i tillegg til registreringsgebyr og grunngebyr B 2.9.1 Bolig -nybygg a Bolig og fritidsbolig med inntil to boenheter (per bygg) kr 16 500 Igangsettingstillatelse kr 3 300

Nesna Kommune Prisliste 2021 b Rekkehus, kjedehus og andre småhus (per boenhet over 2) kr 7 700 Igangsettingstillatelse kr 3 300 Ved flere enn 10 boenheter c fastsettes gebyret etter medgått tid

B 2.9.2 Bolig - tilbygg, påbygg, underbygg a 0-50 m2 kr 3 300 b 51-100 m2 kr 13 200 c 101-450 m2 kr 19 800 d 451-999 m2 kr 24 200 e Over 1.000 m2 kr 33 000

Andre bygg, næringsbygg, B 2.9.3 offentlig bygg m.m **) a 0-250 m3 kr 24 200 a 251-500 m3 kr 33 000 b 501-700 m2 kr 55 000 c 701-2000 m2 kr 77 000 I tillegg til grunngebyr og Over 2000 m2 – etter medgått tid registreringsgebyr d

B 2.9.4 Konstruksjoner og anlegg a Offentlig VVA-anlegg kr 25 300 Andre private konstruksjoner og anlegg med krav om godkjenning b av kommunalteknikk kr 27 500 Andre private konstruksjoner og anlegg uten krav om godkjenning c av kommunalteknikk kr 13 200 Bygningstekniske installasjoner - d oppføring, endring, reparasjon kr 4 400

B 2.9.5 Fasadeendringer a Småhus (per fasade) kr 5 500

B 2.9.6 Bruksendring - ombygging Grunngebyr og a Bruksendring til andre formål medgått tid

Nesna Kommune Prisliste 2021

Grunngebyr og For bruksendring med endring i medgått tid bærende konstruksjon b Grunngebyr og Endring i bæreende konstruksjon, medgått tid vesentlig reparajon eller c ombygging

B.2.9.7 Riving a Rivning kr 6 600 Rivning som krever behandling av b avfallsplan (tillegg) kr 2 200 Riving av SEFRAK/bevaringverdige c bygg (tillegg) Kr6 600

Behandling av tiltaksplaner - B 2.9.8 forurenset grunn a Kategori 1 kr 5 500 b Kategori 2 kr 22 000 c Kategori 3 kr 44 000 B.2.9.9 Innhenging mot vei b Gjerde mot offentlig veg kr 5 500 b Støyskjerm og levegg kr 5 500

Skilt- og reklameinnretninger pbl B 2.9.10 §20-1 i) a Skilt/reklame - fast innretning kr 3 300 b Godkjenning av skiltplan kr 5 500

Vesentlig terrenginngrep PBL §20- B 2.9.10 1 bokstav k Søknadspliktige tiltak inntil 15 000 a m3 kr 15 000 tiltak fra 15000 m3 og oppover, Grunngebyr og b per 1000 m3 medgått tid

B 2.9.11 Fradeling og arealoverføring a Opprettelse av ny grunneiendom/arealoverføring kr 4 400 Opprettelse av ny grunneiendom i b tråd med vedtatt detaljplan kr 5 500 c Fradeling til offentlig grunn kr 5 500 d Fradeling og sammeslåing kr 5 500

Nesna Kommune Prisliste 2021

B 2.9.12 Endring av tillatelse Behandling av søknad om endring av tillatelse 20% av ordinært gebyr der det ikke er krav om ny nabovarsling. 50 % hvis det er krav om ny nabovarsling.

Grunnge byr og Tiltak som faller utenfor øvrige medgått B 2.9.14 kategorier tid

Midlertidig brukstillatelse eller B 2.9. 15 ferdigattest b Midlertidig brukstillatelse kr 3 300 c Ferdigattest kr 2 200

Driftstillatelse til heis per kr 3 300 B 2.9.16 løfteninnretning

B 2.9.17 Ekstern bistand - Kommunen kan kreve dekning av kostnader til ekstern sakkyndig bistand for utreding og kontroll i krevende saker. Dette kommer i tillegg til ordinært gebyr.

B 2.9.18 Avslag belastes med fullt gebyr.

C. GEBYRER ETTER MATRIKKELLOVEN Alle søknader/utførelser etter matrikkeloven er fritatt merverdiavgift.

C 1 Alle oppmålingsforretninger etter matrikkellova skal betale grunngebyr, saksbehandlingsgebyr og registreringsgebyr med mindre annet fremgår av regulativet. Det betales gebyrer som gjelder på rekvisisjonstidspunktet.

C 1.1 Grunngebyr kr 5 500

C 1.2 Registreringsgebyr per matrikkelenhet kr 1 100 C.2 For de tjenester som ikke omfattes av dette regulativet gjelder et gebyr etter medgått tid. Timesatsen dekker blant annet saksbehandling, støttefunksjoner og administrasjon. Følgende timesats gjelder for oppmålingstjenester. kr 1 100

C.3 Gebyr for oppmålingsforretning, grensepåvisning, grensejustering arealoverføring, punktfeste C 3.1 Per innmålte punkt i teig, inkl nedsetting av grensemerke kr 4 400 C.3.2 Per punkt i kontorforretning kr 1 100 C 3.3 Nedsetting av grensemerke, per punkt. kr 3 300 C 4 Faktureres i tillegg til ordinært Tinglysningsgebyr saksbehandlingsgebyr 9

Nesna Kommune Prisliste 2021

C 5 Faktureres i tillegg til ordinært Dokumentavgift ved arealoverføring saksbehandlingsgebyr C 6 Øvrige tjenester gebyrlegges etter medgått tid ( etter matrikkelloven og matrikkelforskriften)

D. GEBYRER FOR ARBEIDER ETTER LOV OM EIERSEKSJONER (§ 7). Alle eierseksjonsaker er fritatt merverdiavgift.

D.1.1 Seksjonering og reseksjonering av bygg 2-4 seksjoner: kr 22 000

D.1.2 Tillegg per seksjon over 4 seksjoner kr 1 100

Tinglysingsgebyr kommer i tillegg til D.1.3.

saksbehandlingsgebyr ( iht Statens Kartverks satser)

D.1.4 Ved sletting av seksjonering, tilkommer 50% av ordinært gebyr etter punkt D.1.1 til D.1.3

E. KART OG EIENDOMSINFORMASJON ETTER OFFENTLIGHETSFORSKRIFTEN

E1 Situasjonskart kr 1 480 E2 Eiendomsinformasjon (meglerpakke) kr 3 492 E3 Kartdata per daa I henhold til geovekstkalkulator

F. UTSLIPPSSAKER ETTER FORURENINGSFORSKRIFTEN §12 Saksbehandlingsgebyr betales i form av et engangsgebyr ved behandling av søknad om utslippstillatelse, endring/omgjøring av utslippstillatelse.

Priser 2021 Utslippstillatelse kr/ab

a Gebyr utslippstillatelse, anlegg som ikke overstiger 15 PE kr 7 700

b Gebyr utslippstillatelse, anlegg innenfor 15-50 PE kr 11 000

c Anlegg over 50 PE (Etter medgått tid og grunngebyr)

d Ettersyn av spredt avløp. Gebyr for ettersyn av utslippstillatelse av spredt avløp faktureres pr. anlegg pr. år. Dette er en fast gebyr for alle som ikke er Kr 200 / år

Nesna Kommune Prisliste 2021

koblet til kommunalt avløp. Jf Forskrift om gebyrer for saksbehandling, kontroll og tilsyn etter forurensingsregelverket, vedtatt xx.xx.xx

e Søknad om påslipp til kommunalt avløpsnett. Forurensingsforskriften § 15A-4 Kr 6 600 I tillegg kommer gebyr for behandling etter plan- og bygningsloven, jfr. Regulativets pkt. B.2.9

Endring/omgjøring av utslippstillatelser følger samme satser som for søknad om utslippstillatelse.

SAKSFREMLEGG

Saksbehandler: Lill Torbjørg Leirbakken Stabell Dato: 17.03.2021 Arkivsaksnr.: 21/53

Bærekraftig kommuneøkonomi

... Sett inn saksutredningen under denne linja  Referanser i saken:

- Påmelding til nettverksprogrammet bærekraftig kommuneøkonomi - Bekreftelser på at Nesna kommune har fått plass i nettverksprogrammet, datert 05.03.20221.

Saksutredning:

Nesna kommune fattet følgende vedtak i kommunestyresak 7/21, 10. februar 2021: «Nesna kommune ønsker å delta i KS sitt nettverksprogram (pilot) Bærekraftig kommuneøkonomi.»

Nesna kommune meldte seg på dette programmet forankret i dette vedtaket. 05.03.2021 fikk Nesna kommune bekreftet plass i dette nettverksprogrammet.

Vurdering:

Det vil påløpe noen direkte kostnader knyttet til arbeidet. Omfanget av kostnadene er avhengig av om det blir fysiske samlinger eller ikke. Antall deltakere fra Nesna kommune vil også ha betydning for kostanden. Med tanke på dette vil rådmannen komme tilbake med forslag til finansiering.

Rådmannen ser for seg at det vil delta to fra administrasjonen. Tillitsvalgte vil bli invitert til å utpeke en representant som skal delta. I tillegg til dette vil rådmannen bruke allerede

Moveien 24 Telefon: 75067000 [email protected] 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no

Side 2 av 2 etablerte arenaer for videre arbeid med dette. Dette kan dreie seg om virksomhetsledermøter, ledersamlinger, workshops og IDF.

Vedlegg:

- Invitasjon til deltakelse i nettverksprogrammet «Bærekraftig kommuneøkonomi» ... Sett inn saksutredningen over denne linja 

Rådmannens forslag til vedtak:

::: Sett inn innstillingen under denne linja  Rådmannen anbefaler formannskapet å innby kommunestyret til å fatte følgende vedtak:

Lill Torbjørg Leirbakken Stabell Rådmann

Dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.

Din kommune inviteres til å delta i kommunenettverket: Bærekraftig kommuneøkonomi

KS ønsker med dette å tilby er nettverksprogram for kommuner som ønsker å bygge en mer bærekraftig kommuneøkonomi, og med det sikre stabil tjenesteproduksjon, og realisere investeringsplaner – over tid.

Dette pilotnettverket/kommuneverkstedet vil bestå av en flere samlinger som sammen skal bidra til å skape en bedre forståelse for hvilke faktorer som påvirker kommuneøkonomien og dermed kommunens økonomiske handlingsrom. Endringer i demografi, økte behov innen helse og omsorgstjenestene, vil fremover øke presset på kommunens handlingsrom. I et bærekraftig perspektiv vil det derfor være viktig å se prognoser og andre utviklingstrekk - utover økonomiplanperioden, da disse utviklingstrekkene kan ha betydning for dagens prioriteringer av ressurser. Nettverket bygger på gode erfaringer med tidligere gjennomføring av utviklingsnettverk, der flere kommuner arbeider i felles samlinger over tid - for å oppnå sine mål. Evalueringene viser at kommunene er fornøyde, og at de har gjennomført endringer på bakgrunn av informasjon, analyser og egen kunnskap som er utviklet gjennom deltakelse i denne type utviklingsløp/nettverk.

1. Målgruppen for nettverket Målgruppen for nettverket er politisk og administrativ ledelse, ledergruppe, økonomisjef og tillitsvalgte.

2. Tema i nettverket Nettverket vil bestå av 2 faser, og følgende tema/spørsmål vil bli berørt:

• Fase 1 (vår 2021); Kommunens historiske økonomiske utvikling frem til i dag o Hvordan kommunens drift og handlingsrom har utviklet seg over tid? o Utvikling og sammenligning av sentrale nøkkeltall på ulike tjenesteområder o Hva er dagens status versus en bærekraftig utvikling? o Juridiske forhold knyttet til organisatoriske endringer o Økonomistyringsprosessen

Side 1 av 3

• Fase 2: (høst 2021): Kommunens fremtidige økonomiske utvikling o Handlings- og økonomiplanen som styringsverktøy o Budsjettprosessen og kommunikasjon – for felles forståelse o Hvordan vil endringer i befolkningsutviklingen påvirke egen kommuneøkonomi og handlingsrom o Hvordan harmonerer endringene over med bærekraftig kommuneøkonomi og egne vedtatte finansielle måltall. o Perspektivanalyse, og hvordan den kan bygges opp.

• Evalueringssamling (vår 2022): o Evaluering av arbeidet i nettverket – hva fikk vi til?

3. Sentrale tema/prosesser vi ønsker å sette særlig søkelys på: • Budsjettprosessen og kommunikasjon – for felles forståelse • Økonomistyring • Handlings- og økonomiplan, som styringsdokument Her vil vi invitere kommuner som har tatt gode grep på ovennevnte tema, til å dele sine erfaringer og anbefalinger med deltakerne i nettverket.

4. Internt arbeid mellom samlingene: Kommunene må påregne hjemmearbeid mellom samlingene, og dette arbeidet må kommunene selv organisere internt. Arbeidet er tett knyttet til plan- og styringsprosessen, og nettverket kan være en nyttig læringsarena for det interne utviklingsarbeidet. Kommunen må derfor etablere en arbeidsgruppe internt og en hovedkontaktperson/ koordinator for arbeidet, eksempelvis kommunedirektøren. En forutsetning for å lykkes er at kommunene går aktivt inn fra første dag og følger opp arbeidet mellom samlingene.

5. Gjennomføring av samlinger

I disse Coronatider, velger vi å gjennomføre alle samlingene frem til sommeren (fase 1), som digitale samlinger på Teams. Høstens samlinger vil bli en miks mellom digitale samlinger og fysiske lunsj til lunsj samlinger, men dette avklarer i samarbeid med deltakerkommunene underveis. I løpet av nettverksperioden gjennomføres 7 - 8 samlinger, og i tillegg tilbyr vi et «besøk» i hver kommune. Hvis situasjonen tillater det, kan besøket bli fysisk, ellers blir det digitalt. Temaet for kommunebesøket vil velges av kommunen, i samarbeid med KS.

I første samling vil KS legge frem et forslag til fremdriftsplan for samlingene, med møtedatoer. Så avklarer vi den endelige tidsplanen, slik at det passer kommunenes egne møteplaner best mulig.

Side 2 av 3

6. Kostnader

Kommunene betaler en avgift på kr. 11.500,- for å delta i nettverket, og den inkluderer alle samlinger samt «kommunebesøket».

Dersom nettverket gjennomfører fysiske samlinger (eks lunsj til lunsj på hotell), betaler kommunen selv reise- og oppholdsutgifter for sine deltagere. Tilbudet gjelder forutsatt at nettverket får tilstrekkelig antall deltakere.

7. Metode og innhold

KS bidrar med faglige innlegg, datagrunnlag, problemstillinger og prosessledelse. Kommunene deltar med lokalkunnskap, fagkunnskap og egne problemstillinger. Å komme sammen i nettverk for felles undring og dialog om resultater og analyser - vil gi økt innsikt for den enkelte kommune – og mulighet for å lære av hverandre. Kommunemøtene gir mulighet til å bruke KS til veiledning lokalt der formålet er å skape felles situasjonsforståelse i kommunen.

8. Påmelding

Påmeldingsfrist er 1. mars 2021. Vi ber om at kommunestyrets vedtak for deltakelse i nettverket vedlegges. Alternativt ettersendes vedtaket så snart som mulig. På denne måten sikrer vi et godt ankerfeste i kommunestyret, for det videre arbeidet. Påmeldingen er bindende.

Påmeldingsfrist for kommunen: 1. mars 2021 Påmelding sendes til [email protected], innen 1. mars 2021

For mer informasjon kontakt: Trond Sigurd Ursin tlf: 97 70 48 75, epost: [email protected] eller Turid Haugen tlf: 97 56 72 71, epost: [email protected] Med forbehold om endringer.

Bodø 26.01.2021

Side 3 av 3

Fra: Solveig Hals Sendt: 17. mars 2021 10:53 Til: Postmottak Nesna Emne: VS: Deltagelse i nettverksprogrammet "Bærekraftig kommuneøkonomi"

Fra: Trond Sigurd Ursin [mailto:[email protected]] Sendt: 5. mars 2021 12:42 Til: [email protected]; [email protected]; Ivan Haugland ; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; Hanne Davidsen ; Lill Torbjørg Leirbakken Stabell Kopi: Turid Haugen Emne: Deltagelse i nettverksprogrammet "Bærekraftig kommuneøkonomi"

Til ordførere og kommunedirektører i

Andøy kommune Leirfjord kommune Grane kommune Hadsel kommune Nesna kommune

Herved bekreftes at dere får plass i nettverksprogrammet "Bærekraftig kommuneøkonomi" (pilot i Nordland)

Vi viser til tidligere utsendt informasjon og til responsen fra dere om at det er interessant å delta i dette nettverket. Vi har gleden av å bekrefte at dere har fått plass.

Som kjent er bakgrunnen for tilbudet en erkjennelse av et stadig økende press på kommunene, og at det er viktig å ha god kontroll på økonomien. Målet med programmet er å bidra til at deltakerkommunene utvikler egen kunnskap og får bedre økonomisk styring, også utover økonomiplanperioden. På den måten sikres stabile og forutsigbare tjenester over tid, og det kan samtidig skapes rom for å realisere viktige investeringer.

Arbeidet i programmet er ment å påvirke kommunenes eget plan- og styringsarbeid på en måte som gjør en positiv forskjell. Det krever at de som har sentrale roller i kommunen, deltar. KS har derfor anbefalt at både politisk og administrativ ledelse prioriterer dette, dvs. at dette har høy prioritet i denne perioden. Det er videre viktig at tillitsvalgte er involvert samt økonomisjef og andre som er nøkkelpersoner i utviklingsarbeid.

Opplegget består av en serie digitale møter som hver gang varer fra 10.00 til 15.00, inkludert lunsj fra 12.00 til 13.00. Møtene vil bli gjennomført relativt hyppig (ca hver 14 dag), og det blir hjemmearbeid for kommunene mellom møtene. Hjemmearbeidet er logiske steg i arbeidet med forbedringer og vil være knyttet til den enkeltes kommunes status og egne ønsker om utvikling.

Kommunens kontaktperson Vi ønsker å ha en kontaktperson i hver kommune, som kan fungere som et bindeledd/koordinator mellom KS og kommunen. Dette kan være forespørsler fra oss, tilbakemeldinger fra dere etc. Kommunen står fritt til å velge ut denne personen, som da er godt kjent med kommunens "ledergruppe" og lokale forhold. Vi trenger navn, tlf og epostadresse til kommunens kontaktperson.

Forslag til møteplan Alle samlinger er satt opp fra kl. 10.00 - 15.00, inkludert lunsj kl. 12.00 - 13.00. Vi tror tirsdager er gode dager mht å unngå møtekollisjoner. I tillegg tilbyr vi et kommunebesøk, men når og om det blir fysisk eller digitalt må vi få komme tilbake til senere.

Våren 2021: 06.04.2021 kl. 10.00 - 15.00 20.04.2021 kl. 10.00 - 15.00 04.05.2021 kl. 10.00 - 15.00 18.05.2021 kl. 10.00 - 15.00 25.05.2021 kl. 10.00 - 15.00

Høst 2021: 08.09.2021 kl. 10.00 - 15.00 (Digital eller fysisk samling/ avklares når vi nærmer oss) 14.09.2021 kl. 10.00 - 15.00 (Digital eller fysisk samling/ avklares når vi nærmer oss) 28.09.2021 kl. 10.00 - 15.00 (Digital eller fysisk samling/ avklares når vi nærmer oss)

Vår 2022: April 2022: Evalueringssamling, som vi antar blir fysisk

Vi ønsker tilbakemelding fra dere Eventuelle justeringer i møteplanen? Skulle vår møteplan kollidere med eks formannskapsmøte eller kommunestyremøte, ber vi om at kommunen melder dette tilbake til oss, sammen med forslag til alternative datoer. Så ser vi om det er mulig å justere.

I tillegg ønsker vi som nevnt over navn på kommunens kontaktperson med tilhørende kontaktinformasjon.

Frist for denne tilbakemelding er 15.03.2021.

Vi gleder oss, og ser frem til oppstarts-samlingen 6 april, på teams.

Med vennlig hilsen

Trond Sigurd Ursin Seniorrådgiver

Epost: [email protected] Mobil: (+47) 977 04 875 http://www.ks.no KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

SAKSFREMLEGG

Saksbehandler: Lill Torbjørg Leirbakken Stabell Dato: 16.03.2021 Arkivsaksnr.: 21/298

Mål, prinsipper og retningslinjer for saksbehandlingen

Referanser i saken: (f.eks. lovhjemmel)

- Kommuneloven - Forvaltningsrevisjon «Saksoppfølging og vedtaksoppfølging»

Saksutredning:

I september 2019 forelå en forvaltningsrevisjonsrapport «saksoppfølging og vedtaksoppfølging». I konklusjonen og anbefalingen heter det:

Saken fremmes for å orientere folkevalgte organer om rådmannens tiltak for å svare på anbefalingene i forvaltningsrevisjonsrapporten.

Bakgrunn: Kommunedirektøren har ansvar for at saker som legges fram for behandling i folkevalgte organer er tilstrekkelig utredet, jfr. kommunelovens §13-1 3. ledd, og at vedtak som fattes i folkevalgte organ iverksettes uten ugrunnet opphold, jfr. kommunelovens §13-1 4. ledd. Nesna kommune har tatt i bruk en løpende logg over alle vedtak fattet i kommunestyret. Dette er en logg som rulleres hvert år. Vedtak som ikke er fullstendig iverksatt, overføres

Moveien 24 Telefon: 75067000 [email protected] 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no

Side 2 av 3 fra et år til et annet. Vedtaksloggen legges fra for orientering til kommunestyret to ganger årlig.

Til nå har det ikke vært noen styringsdokument som omhandler hva som skal inngå i saksbehandling.

Vurdering: Rådmannen vurderer det slik at det er behov for å iverksette tiltak for å i større grad standardisere utredninger som skal besluttes av folkevalgte organer, og sikre prinsippet om fullført saksbehandling. Vedlagte dokument er et viktig ledd i dette arbeidet.

Rutinene for leders og/eller rådmannens godkjenning av saker opprettholdes.

Vedlegg:

- Mål, prinsipper og retningslinjer for saksbehandling

Rådmannens forslag til vedtak:

Rådmannen anbefaler formannskapet å innby kommunestyret til å fatte følgende vedtak:

Dokumentet «mål, prinsipper og retningslinjer for saksbehandling» tas til orientering.

Lill Stabell Rådmann

Dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert. Side 3 av 3

09.03.2021 Mål, prinsipper og retningslinjer for saksbehandlingen Rådmannen i Nesna

Lill Torbjørg Leirbakken Stabell NESNA KOMMUNE Innhold Mål, prinsipper og retningslinjer for saksbehandlingen ...... 2 1. Innledning ...... 2 2. Hva er saksbehandling? ...... 2 3. Målsettinger knyttet til saksbehandling ...... 2 4. Tiltak for å nå målsettingene ...... 3 5. Retningslinjer for fullført saksbehandling ...... 3 5.1 Saksbehandlers oppgaver og ansvar ...... 4 6. Oppbygging av saksutredning til politiske organer ...... 4 6.1 Overskrift...... 4 6.2 Vedlegg ...... 5 6.3 Referanser i saken ...... 5 6.4 Bakgrunn ...... 5 6.5 Saksutredning ...... 5 6.6 Vurdering ...... 5 6.7 Forslag til innstilling/forslag til vedtak ...... 5 7. Iverksetting av vedtak ...... 6 8. Eget punkt om administrative vedtak ...... 6 9. Vær klar-plakaten (Språkrådet og Difi) ...... 8 10. Mal for politisk sak ...... 9

Mål, prinsipper og retningslinjer for saksbehandlingen

1. Innledning Kontrollutvalget fikk i 2019 gjennomført en forvaltningsrevisjonsrapport med temaet «Saksforberedelse og vedtaksoppfølging». Dette dokumentet er utarbeidet etter anbefaling i rapporten, og erstatter eventuelle tidligere vedtak som omhandler temaet. Endringer og/eller tilpasninger av dokumentet i forhold til endringer i lov- og avtaleverk, planverk eller annet, vedtas av rådmannen.

I henhold til ny kommunelov § 5-3, 3. ledd kan kommunestyret delegere myndighet til å treffe vedtak til andre folkevalgte organer, ordføreren eller kommunedirektøren innenfor rammene av denne loven eller annen lov. Reglene i dette reglementet gjelder uavhengig av politisk organisering og omfang av delegering av vedtaksmyndighet og innstillingsrett. (delegasjonsreglemet, politisk og rådmannens)

2. Hva er saksbehandling? Reglene i dette dokumentet gjelder hovedsakelig saksbehandling for folkevalgte organ, men skal så langt de passer, også følges i saker der vedtak i henhold til delegert myndighet blir gjort administrativt.

I ny kommunelov (ny Kl) § 13-1, 3. ledd fastslås det at kommunedirektøren skal: «påse at saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet. Utredningen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak.»

3. Målsettinger knyttet til saksbehandling Hovedformålet med all saksbehandling er å presentere en problemstilling på en slik måte at de som skal ta stilling til saken og alle andre forstår hva saken gjelder. Saksbehandler må være seg bevisst at saken også skal forstås i ettertid av andre enn de som var med på å behandle saken.

Målsettinger knyttet til saksbehandling i Nesna kommune er satt opp særskilt for følgende grupperinger; Brukere (innbyggere, fritidsinnbyggere og andre brukere), folkevalgte (i henhold til ny Kl § 5-1, 3. ledd) og ansatte.

Brukere; Innbyggere, fritidsinnbyggere og andre brukere  Brukerne opplever god service og rettferdig behandling gjennom saksbehandling av høy kvalitet, innen fastlagte frister og med lik behandling av like saker  Brukernes rettigheter ivaretas i henhold til lov, forskrift og annet regelverk.

Folkevalgte, i henhold til definisjon i ny Kl § 5-1, 3. ledd  De folkevalgte opplever at tilretteleggingen for ivaretakelse av rollen som folkevalgt er god. Beslutningsgrunnlagene o innfrir kravene i ny kommunelov § 13-1, 3. ledd «forsvarlig utredet …. gir et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak» o redegjør for flere alternativer der slike finnes o er godt strukturert og har et klart og tydelig språk  De folkevalgte er fortrolige med den elektroniske løsningen for distribusjon av saksdokument og er kjent med de mulighetene løsningen gir for å lette ivaretagelsen av folkevalgtrollen.

Ansatte  De ansatte opplever at retningslinjer og rutiner for saksbehandling er lett tilgjengelige og enkle å forstå  De ansatte opplever lav terskel for tilgang både til faglig og teknisk råd og veiledning.

4. Tiltak for å nå målsettingene Oversiktlig og oppdatert hjemmeside: Oversikt over kommunens oppgaver, politisk og administrativ organisering, postjournaler med mer er lett tilgjengelig og oppdatert.

Møteplan: som sikrer rask gjennomstrømming av saker som skal behandles politisk. Møteplan skal sikre ivaretagelse av andre kommunale organ sin innflytelse (ny Kl § 5-2). Det vil si møter i organene kan planlegges avholdt før møter i innstillende organ.

Innkalling til politiske møter sendes en uke i forveien; Dette er viktig av hensyn til de folkevalgte som skal fatte beslutningene, pressen og innbyggere for at sakene skal kunne omtales og diskuteres før vedtak blir fattet.

Helhetlig plan- og styringssystem; Gjennom plan- og styringsprosesser planlegges og utføres aktiviteter som skal sikre kvalitet i tjenestene og forvaltningen. Resultatene fra aktivitetene følges opp i henhold til fastsatte mål og krav, og benyttes til å iverksette tiltak for kontinuerlig forbedring i tjenesteproduksjon og forvaltning. Eksempel på styringssystem er vedtakslogg, månedsrapporter, regnskap og årsmelding.

Kompetanseheving: Kontinuerlig kompetanseheving både innenfor aktuelt fagområde og innenfor saksbehandling/forvaltningskompetanse. Et viktig tiltak i all offentlig virksomhet er å bruke klart språk (se «Vær klar plakaten»).

Øke systemforståelsen: Oversikten over kommunens arbeids- og ansvarsområder og kommunens organisering - «Hvem gjør hva i Nesna kommune?». Dette er et viktig tiltak for å lykkes med praktiseringen av prinsippet om fullført saksbehandling. Saksbehandler må vite hvem det er nødvendig å konferere med.

Rutiner og retningslinjer for saksbehandling: Skal være oppdatert og lett tilgjengelig i kvalitetssikringssystemet i Nesna kommune (Compilo) sammen med gjeldende skriveregler (link til skriveregler).

Fullført saksbehandling: Hva er det, og hva innebærer det? Økt bevisstgjøring av de ansatte ved tilrettelagte opplæringssekvenser.

5. Retningslinjer for fullført saksbehandling Alle saker som skal legges fram for folkevalgte organ skal skrives etter prinsippet om fullført saksbehandling, dette innebærer at saken er fullstendig belyst før behandling i det første politiske organet. Saksframlegget med innstilling skal være utformet slik at det skal kunne gå uforandret gjennom hele behandlingskjeden. Rådmannen overprøver ikke politiske vedtak. I saker som skal behandles av flere organ innebærer dette at rådmannen som hovedregel ikke gir nye opplysninger eller merknader i saken etter at formannskapet og/eller utvalget har innstilt i en sak som skal til kommunestyret. Rådmannen har likevel en opplysningsplikt overfor besluttende organ om eventuelle ulovlige vedtak. 5.1 Saksbehandlers oppgaver og ansvar Saksbehandlingen skal utføres på lavest mulig nivå i organisasjonen som har nødvendig kvalifikasjoner til å foreta forsvarlig behandling av saken.

Saksbehandler

 Har rett og plikt til å innhente informasjon fra alle ledd i organisasjonen både horisontalt og vertikalt, og avveie alle faglige interesser.  Har ansvar for å innhente faglige synspunkt fra eksterne instanser både myndigheter, bedrifter og organisasjoner som berøres av saken eller som har faglig kompetanse som er nødvendig for å belyse saken.  Skal sørge for at andre kommunale organ (ny Kl § 5-2) eller eksterne instanser gis anledning til å uttale seg.  Har plikt til å avklare økonomiske konsekvenser med økonomirådgiver.  Har plikt til å vurdere hvorvidt saken er av en slik karakter at den skal drøftes med de tillitsvalgte i henhold til hovedavtalen/hovedtariffavtalen mv.  Skal synliggjøre relevante alternative løsningsforslag.  Skal trekke konklusjoner og innstille/foreslå vedtak.

Saksbehandler har plikt til å få fram alle relevante fakta, belyse alle relevante forhold og legge fram saken i full bredde. Konklusjoner og innstilling skal bygge på et fullstendig og samordnet grunnlag.

Ved uenighet om saksutredning og innstilling mellom saksbehandler/dennes leder og rådmannen, er rådmannens syn utslagsgivende og danner grunnlag for administrasjonens premisser og innstilling.

6. Oppbygging av saksutredning til politiske organer Saken består av en saksutredning inkludert innstilling eller forslag til vedtak. Malen ligger i kommunens sak- og arkivsystem (ESA) under utvalgsbehandling, politisk saker (PS) og har følgende hovedoverskrifter: Overskrift, vedlegg, referanser i saken, bakgrunn, saksutredning, vurdering og rådmannens innstilling. 6.1 Overskrift Overskriften skal være kortfattet, selvforklarende (forklare hva saken gjelder) og unik. Overskriften skal blant annet sikre at saksdokumentet er lett søkbart i ESA.

Eksempler:

 Berører saken en virksomhet, settes betegnelsen på denne først  Gjelder saken en «melding», «høring», «uttalelse» eller «klage» står disse ordene først  Gjelder saken dispensasjon/endring fra plan, er det innarbeidet følgende unike overskrift: Dispensasjon plan ID Plannavn – Hva det gis dispensasjon fra – Den unike eiendommen som skal ha dispensasjon. Eksempel: o Dispensasjon Hagen 123456 – Fra reguleringsbestemmelsene mønehøgde – grn/bnr XX/YY o Mindre endring Lista 123456 – Plankart bruksendring 150 m2 friareal til fritidseiendom – grn/brn XX/YYY  Gjelder saken en bolig eller bedrift starter overskriften med adresse og/eller navn på boligen/bedriften og grn/bnr  Gjelder saken et spesielt geografisk område skal navnet på området framgå rett etter hva saken gjelder, for eksempel dispensasjon, melding, høring, uttalelse, klage. Deretter eventuelt eiendommens unike id, gnr/bnr. 6.2 Vedlegg Saksbehandler gjør en nøye vurdering av hvilke vedlegg som er nødvendige i «trykt» form. Innholdet skal så langt mulig gjengis i saksutredningen for å unngå vedlegg. Vedlegg kan også være lenker. 6.3 Referanser i saken Saksbehandler lister opp relevant lovverk og/eller dokumenter. Med dokumenter menes dokumenter knyttet til tidligere behandling, beslektede saker eller saker som gir presedens for aktuell sak, lovgrunnlag eller andre forhold som kan utfylle opplysninger i saksutredningen. Andre saksdokumenter kan også være veiledere eller lenker. 6.4 Bakgrunn I alle saker skrives et kort sammendrag av hva saken handler om (problemstilling). Siste vedtak fattet i et politisk valgt organ skal siteres dersom det finnes. 6.5 Saksutredning Det som skrives i saksutredningen skal alene kunne danne grunnlag for å fatte beslutning i saken. Dette innebærer at all nødvendig informasjon skal være med. På den andre siden må mengden informasjon begrenses slik at det er mulig for beslutningstakerne å forholde seg til den. Innhold i dokumenter som inneholder «nødvendig informasjon» skal bearbeides inn i saksutredningen, det er ikke tilstrekkelig å henvise til vedlegg.

Innledning/hensikt Redegjørelse for kjernen i saken, årsaken til at den legges fram.

Saksopplysninger Saksopplysninger kan omfatte  Faktaopplysninger  Lover, forskrifter, statlige føringer  Føringer i kommuneplaner, sektorplaner, tidligere praksis  Utvikling, endrede behov/nye problemstillinger med videre  Ulike synspunkter  Alternative løsninger/muligheter  Konsekvenser – økonomiske, administrative, organisatoriske eller lignende 6.6 Vurdering Redegjørelse for hvordan administrasjonen stiller seg til saken og begrunnelse for den innstillingen/forslag til vedtak som fremmes. Er administrasjonen i tvil må dette komme klart fram og begrunnes. Det er viktig å se mulighetene og være løsningsorientert. Det skal ikke gis ny faktainformasjon i vurderingen.

Vurderingen omfatter

 Sammenlikning mellom alternative løsninger: Fordeler og ulemper  Konklusjon/anbefaling: Rådmannen skal så vidt mulig prioritere ett alternativ. 6.7 Forslag til innstilling/forslag til vedtak «Rådmannens innstilling» brukes når saken skal videre fra innstillende organ. «Rådmannens forslag til vedtak» brukes når det første folkevalgte organet som behandler saken, har vedtaksmyndighet. Innstillingene/forslag til vedtak skal

 være entydige og ikke gi rom for fortolkning  dekke alle forhold/tiltak organet skal ta stilling til  gjengi alle lovparagrafene forholdet/tiltaket tar stilling til, eksempelvis dispensasjon jfr. PBL § xx til fradeling jfr. PBL § xx  kunne vedtas ordrett, det vil si: være et komplett forslag til vedtak  formuleres i det besluttende organets navn  ha nummererte vedtakspunkt/avsnitt (forenkler saksbehandlingen i det politiske organet)  i tilfelle innstillingene/forslag til vedtak innebærer bruk av penger, angi dekningsmåte. Alternativt henvises løsningen av de økonomiske konsekvenser til framtidige økonomiplanrulleringer.

Enkelte saker foreslås tatt til orientering eller til etterretning. Det er viktig å være oppmerksom på nyansene:

 Ta til orientering: Innføring om temaet  Ta til etterretning: Merke seg inkludert godta som en kjensgjerning.

7. Iverksetting av vedtak Den enkelte saksbehandler er ansvarlig for ekspedering, dette skal gjøres så fort som mulig etter at møteprotokoll er publisert. Alle elementer og eventuelle vilkår i vedtaket må følges opp, dette kan være å sørge for gjennomføring av en evaluering på et fastlagt tidspunkt, utbetaling av et tilskudd, melding om budsjettjustering og så videre.

I saker det er klagerett på, skal det opplyses om dette i meldingen om vedtaket. Det skal opplyses om klageorgan, klagefrist og hvem klagen skal sendes til.

Alle vedtak fattet i kommunestyret i Nesna kommune skal føres opp i gjeldende vedtakslogg. Strategisk ledelse er ansvarlig for å loggføre framdrift med iverksettelse av vedtak underveis i året. Den enkelte saksbehandler er ansvarlig for å melde fra til sin leder om status på iverksettelse av vedtak. Vedtaksloggen legges fram til orientering for kommunestyret to ganger i året.

8. Eget punkt om administrative vedtak Retningslinjer for saksbehandling for folkevalgte organ skal så langt de passer, også følges i saker der vedtak i henhold til delegert myndighet blir gjort administrativt.

Rådmannen er delegert utstrakt myndighet til å utføre oppgaver og fatte vedtak på kommunens vegne i ikke-prinsipielle saker. Rådmannen har i stor grad videredelegert myndigheten til seksjonsledere og andre. Virksomhetsledere har fullmakt til å videredelegere til avdelings-/fagledere. Prinsippet om fullført saksbehandling gjelder også for administrative vedtak.

Kjennetegn på en ikke-prinsipiell sak er at saksområdet er godt utviklet, at det foreligger presedens (tilfelle som danner norm for senere avgjørelser) eller sedvane (et mønster som er fulgt over så lang tid at det danner grunnlaget for avgjørelse i lignende saker) for hvilke vedtak som skal fattes i forhold til fakta i den enkelte sak. Alternativt at avgjørelsen ligger innenfor det frie skjønn som forvaltningen skal utøve på saksområdet innenfor gitte retningslinjer. Begrepet retningslinjer brukes her om lover, forskrifter eller annen skriftlig veiledning som er utarbeidet av forvaltningsorganer til bruk på saksområdet, eller reglement som er vedtatt for anvendelse innen saksområdet. Sondringen mellom prinsipielle/ikke-prinsipielle saker og prosedyrer dersom det er tvil om hvorvidt en sak er prinsipiell eller ikke, er nærmere beskrevet i «Reglement for folkevalgte organer i Nesna kommune – for valgperioden 2019-2023», kapittel 13-15.

Den enkelte saksbehandler er ansvarlig for ekspedering, dette skal gjøres så fort som mulig etter at vedtaket er fattet. Alle elementer og eventuelle vilkår i vedtaket må følges opp.

Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken. Parten (mottaker av vedtaket) skal opplyses om klageorgan, klagefrist og hvem klagen skal sendes til.

9. Vær klar-plakaten (Språkrådet og Difi) Å skrive er å omgås andre. Tenk på mottakeren. Skriv klart.

Hvorfor?  Fordi klart språk fremmer demokratiet og rettssikkerheten.  Fordi klart språk sparer tid og penger.  Fordi klart språk skaper tillit.

Hvordan? • Tenk over hvem du skriver for. • Finn ut hva du vil at mottakeren skal vite eller gjøre.

Følg disse skriverådene:

Innhold • Kom raskt til saken. Skriv det viktigste først. • Skriv kort. Da sparer du plass, og mottakeren sparer tid. • Ta bare med det som er relevant for mottakeren. • Velg en passe personlig tone.

Avsnitt • Lag en tydelig struktur og del teksten inn i avsnitt. • Lag overskrifter som passer til innholdet i avsnittene.

Ord • Bruk heller korte ord enn lange. • Forklar vanskelige ord. • Ikke bruk vage og upresise ord.

Setninger • Begrens bruken av passiv. Fortell hvem som gjør hva. • Bruk heller verb enn substantivuttrykk. Skriv heller «endre» enn «foreta endringer». • Del opp lange setninger. • Sørg for god logisk sammenheng mellom setningene.

Tegnsetting og rettskrivning • Pass på tegnsettingen. Riktig tegnsetting gjør teksten ryddig og lett å lese. • Ikke stol på stavekontrollen. Les korrektur eller be en kollega om å gjøre det. • Bruk ordbøker!

(Vær klar-plakaten, og flere tips og skriveråd finner du på klarsprak.no og sprakradet.no. Prøv også svadagenerator.no)

10. Mal for politisk sak

Referanser i saken Her skal det listes opp gjeldene regelverk, lovverk, veiledere m.m. som er relevant for denne saken. Trenger ikke være vedlagt Linker til nettsider funker bra

Bakgrunn Her siteres vedtaket som er hjemmel, eller annen begrunnelse for, hvorfor saken fremmes. Sitat skal være innskutt tekst, i “hermetegn”, kursiv og i blokk format. Dersom det er utdrag fra et større vedtak må det markeres med … der det begynner og slutter Eks: Kommunestyret fattet den 04/10-16 følgende vedtak: “1. Kommunestyret tar saken til orientering. 2. Kommunestyret vedtar å bygge noe nytt ett eller annet sted i kommunen. plasseringen skal være slik som situasjonskartet vedlagt saken viser. 3. Kommunestyret ber rådmannen utrede nærmere ett eller annet. saken presenteres i første kommunestyremøte etter jul neste år, senest innen påske i år.”

Saksutredning I all hovedsak opplisting eller beskrivelse av fakta i saken. Ingen vurderinger skal gjøres her. Underoverskrifter funker bra, unngå fet skrift som underoverskrift. De obligatoriske overskriftene må komme tydelig fram. Vurdering Her vurderes fakta. Drøfting av mulighetene som finnes i saken, fordeler og ulemper Drøftingen skal lede fram til hvorfor rådmannen innstilles slik

Rådmannens forslag til vedtak Forslag til vedtak Vedlegg

SAKSFREMLEGG

Saksbehandler: Hanne Davidsen Dato: 17.03.2021 Arkivsaksnr.: 21/301

Stedsutvikling i Nesna - stedsanalyse, parallelloppdrag

... Sett inn saksutredningen under denne linja  Bakgrunn:

Nesna kommune har mottatt tidligfase midler til omstilling fra Nordland fylkeskommune for å komme i gang raskt med omstillingsarbeidet og begrense tapet av arbeidsplasser i en tidlig fase.

Saksutredning:

Prosessen fra utlysning til ferdig rapport kan ta et sted fra 4 til 8 måneder. I forkant må det gjennomføres en programfase for å beskrive de ønsker og behov som planen skal omfatte.

Moveien 24 Telefon: 75067000 [email protected] 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no

Side 2 av 3

Det anbefales å gjøre en stedsanalyse i forkant. En stedsanalyse er et mindre oppdrag (ca 1 uke). Andre kommuner som har gjennomført tilsvarende prosess har i ettertid sagt at de angrep på at de ikke gjennomført en stedsanalyse i før de startet.

Arkitektene anbefaler minst to parallelloppdrag.

Organisering

Kostnader

Veiledning/rådgivning fra Norske arkitekters landsforbund 200 000 kr To parallelloppdrag á kr 500 000 1 000 000 kr Stedsanalyse 100 000 kr Sum 1 300 000 kr

Finansieringsplan (eks mva)

Tidligfase midler 700 000 kr Havnefond 300 000 kr Investeringsfond 300 000 kr Sum 1 300 000 kr

Vurdering:

Det har tidligere vært igangsatt et arbeid med sentrumsutvikling som ikke er ferdigstilt. Det er et sterkt behov for og ønske om å forskjønne og ruste opp sentrum og områdene mot sjøen og gjøre områdene mer publikumsvennlig og attraktive for innbyggere i ulike aldersgrupper (ungdom, voksne og eldre) og for besøkende. Det er også utbyggere som har henvendt seg til kommunen og det er ønskelig en legge til rett for en så god prosess som mulig. Det er hensiktsmessig for å få dette til og komme videre, at vi får profesjonell hjelp. Side 3 av 3

Utbygging og fortetting i sentrum vil prege Nesna i de neste tiårene og det er viktig at resultatet blir et så attraktivt Nesna sentrum/tettsted som mulig for de som bor her, tilreisende og turister i dag og i framtida.

Vedlegg:

Stedsutvikling Nesna - Parallelloppdrag ... Sett inn saksutredningen over denne linja 

Ordførerens innstilling:

::: Sett inn innstillingen under denne linja  Ordføreren anbefaler formannskapet å innby kommunestyret til å fatte følgende vedtak:

Hanne Davidsen Ordfører

Dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.

Stedsutvikling Nesna - Parallelloppdrag

Prosjektnavn: Nesna Kontakt: Halvor Hilmersen, Samfunns og næringsutvikler Nesna Kommune Opprettet av: Lise Larstuvold - BYLIVsenteret Dato: 15.03.21 Versjon: V1

Nedenfor følger beskrivelse fra vår veileder om parallelloppdrag brukt i stedsutviklingsprosesser. Det er individuelle behov i den enkelte kommune og vi kan tilpasse en prosess slik at den passer deres behov.

Innledende om parallelloppdrag Regjeringen legger hvert fjerde år fram nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging for å fremme en bærekraftig utvikling i hele landet. I kapittel 1.2 understrekes det at kommuner og fylkeskommuner må bidra aktivt til å sette en tydelig retning for samfunnsutviklingen.

«Regjeringen vil styrke fylkeskommunenes og kommunenes samfunnsutviklerrolle. Den innebærer å gi en tydelig strategisk retning til samfunnsutviklingen ut fra regionale og lokale forhold, å mobilisere ulike aktører og å samordne offentlig innsats og virkemiddelbruk.» «Regjeringen legger vekt på at det legges til rette for at innbyggere, fritidsboligeiere, organisasjoner og institusjoner, frivillig sektor og næringslivet kan delta i planprosessene. Det kan skje ved at planprosessene gjøres tilgjengelige og forståelige, og ved at det legges spesielt til rette for barn og unge og andre grupper som ikke er i stand til å delta direkte.»

Parallelloppdrag er et verktøy som kan være svært godt egnet både for å gjennomføre kommunenes samfunnsutviklerrolle ved å få i gang gode og inkluderende stedsutviklingsprosesser. Prosessen er handlingsrettet og legger også til rette for samskaping mellom ulike samfunnsaktører som vil bli sentrale i gjennomføringsfasen.

Hovedtrekkene i prosessen er at 2- 4 konsulentgrupper engasjeres til å arbeide parallelt slik at man får utredet stedets potensial fra flere ulike synsvinkler. De blir godt kjent med stedet og kommunen, kommuniserer fritt seg imellom og får mange tverffaglige innspill underveis i sitt arbeid. Med utgangspunkt i arkitektgruppenes forslag og ulike innspill som kommer underveis i prosessen utarbeides en prosjektrapport. Dette gjøres i en samskapingsprosess av en vurderingskomite som er satt sammen av lokale og regionale aktører som vil være viktige i gjennomføringsfasen. På den måten forankres forslagene hos de som er i posisjon til å få ting gjort.

Prosessen er også egnet som grunnlag for utvikling av kommunens aktørrolle og vil inspirere til nye arbeidsmåter på tvers av virksomheter i kommunen. Den kan derfor både betraktes som en stedsutviklingsprosess men vil indirekte kunne fungere som organisasjonsutvikling

Hvorfor parallelloppdrag? Grunnen til å velge et parallelloppdrag foran en konkurranse eller et enkelt konsulentoppdrag er å øke mangfoldet og kunne synliggjøre mange faglige synsvinkler i en tidlig planleggingsprosess. I parallelle oppdrag legges det ikke bare vekt på å finne en enkel løsning, men å synliggjøre mange løsninger som så kan legges til grunn for en planprosess iht. plan- og bygningsloven. Dagens samfunnsutfordringer vil kreve endringer i hvordan vi planlegger, bygger, organiserer oss og samhandler. Parallelloppdrag underbygge kommunens rolle som samfunnsutvikler like mye som planmyndighet. Målet med parallelle oppdrag er å etablere en stedsutviklingsprosess som kan bidra til å gjøre kommunene i stand til å møte disse utfordringene på en offensiv måte. Prosessen vil ikke være et mål i seg selv, men et startskudd for et fruktbart og målrettet arbeid med stedsutvikling gjennom tradisjonelt planarbeid

På tross av at et parallelloppdrag vil være en prosess som vil ta ca. 8-9 måneder (inklusiv programarbeid og anskaffelsesprosedyrer) å gjennomføre vil det legge til rette for et bedre og mer sikkert grunnlag for mer formaliserte planprosesser. Dette vil i vesentlig grad redusere risikoen for forsinkelser eller stopp i senere prosesser. Et godt plangrunnlag vil også kunne bety en større forutsigbarhet for utbyggere og utviklere som gjør at framtidige investeringer kan gjøres med redusert risiko.

Hva er parallelloppdrag? Et parallelloppdrag er en form for utredning der flere konsulentgrupper arbeider parallelt med samme område, men gjerne med ulik innfallsvinkel. En kan på den måten få belyst oppgaven fra flere synsvinkler samtidig. Til det benytter man 2 – 4 konsulentgrupper som får et på forhånd avtalt honorar. Det bli ikke kåret noen vinner i parallelloppdraget, men en eller flere av gruppene kan få etterfølgende utredningsoppgaver forutsatt at det er lagt inn som opsjon i anskaffelsen. Slik kan et eventuelt oppfølgingsoppdrag gjøres enkel og begrenses til teamene som har deltatt i parallelloppdraget.

Siden det ikke er noe konkurransemoment i selve parallelloppdraget kan gruppene utveksle tanker og erfaringer underveis, både seg imellom og med oppdragsgiver, frivillighet, befolkning, næringsliv og andre involverte. Som oppdragsgiver har man også mulighet til å gi gruppene ulike bestillinger underveis i prosessen.

Det mangfoldet av tanker og ideer som kommer frem i denne prosessen må så vurderes og resultatene nedfelles i en rapport. Rapporten skal både inneholde et fremtidsbilde for stedet, en strategi for utvikling og en handlingsplan for videre arbeid. Til denne oppgaven settes det ned en egen vurderingskomité. Den består gjerne av fagfolk, kommunens folk, statlige og regionale aktører, næringslivet og ulike interessenter i område. Arbeidet i vurderingskomiteen er en samskapingsprosess hvor deltagerne kan bruke sin lokalkompetanse, tilføres ny kunnskap og samles om resultatet slik at de kan bli aktive medspillere i gjennomføringsfasen. På denne måten utvikles det en plan som er faglig god, lokalt forankret og som sentrale aktører ønsker å få gjennomført.

BYLIVsenterets rolle BYLIVsenteret vil være kommunens strategiske rådgiver i prosessen og har som rettesnor at kommunen skal gjøre mest mulig selv. Dette for å sikre kompetanseutvikling i kommunen og lokal forankring. Bylivsentret vil støtte og gi råd i hele prosessen og kvalitetssikre alle dokumenter som skal sendes ut. Vi vil kunne holde faglige foredrag for politikerne og administrasjonen, være prosessledere og delta i vurderingskomiteen, men ser det som en fordel at kommunen selv er prosjektleder, utarbeider dokumentene og er sekretær for vurderingskomiteen. Dette både for å skape eierskap til dokumentene og prosessen og for å ivareta lokalkunnskapen. Bylivssentret vil også kunne være en støttespiller i arbeidet med å følge opp resultatene av parallelloppdraget, og på den måten bidra til at målsettingene nås.

BYLIVsenteret har utarbeidet maler for ulike dokumenter som må produseres underveis.

Fylkeskommunens rolle Mange kommuner har stor glede av den støtten de kan få fra fylkeskommunen i sine stedsutviklingsprosesser og det anbefales at den involveres så tidlig som mulig. Fylkeskommunen har dedikerte stedsutviklingskontakter som kan både gi faglig støtte, delta i vurderingskomiteer og eventuelt bidra i finansieringen av prosessene. I tillegg spiller de ofte viktige roller i gjennomføringsprosessene både som vegeier, bestiller av kollektivtransporttjenester, kulturminnemyndighet, jordbruksmyndighet, næringsutvikler, planfaglig rådgiver og som eier av både de videregående skolene og tannhelsetjenesten. Kommunen bør utfordre fylkeskommunen til å samordne sine ulike virksomhetsområder og samarbeide aktivt med kommunen slik at den fylkeskommunale virksomheten bidrar til å optimalisere stedsutviklingen.

Ressursbehov Resultatene en oppnår gjennom et parallelloppdrag er i stor grad avhengig av de ressursene og det engasjementet man legger i det. En god prosess kan bety et veiskille i forhold til hvordan kommunen arbeider med stedsutvikling og planlegging og den kan endre måten en samarbeider med eksterne aktører, frivilligheten og befolkningen for øvrig. Avhengig av omfang ligger kostnadene mellom 1,5 – 2,6 mill. kroner eks. moms. (deltakelse fra 2-4 konsulentgrupper, kommunens egne timer er ikke tatt med). I tillegg kommer ressurser som må avsettes for å iverksette kortsiktige tiltak.

Følgende poster inngår gjerne i budsjettet:

- Honorar til deltakende team - Prosessledelse - Vurderingskomité - Utarbeiding av endelig rapport - Kost/losji - Studietur - Andre utgifter

Honorar til deltakende team bør være på 5 - 700 000 kroner eks. moms til hvert team avhengig av kompleksiteten på oppgaven og reisetid. BYLIVsentrets innsats honoreres i utgangspunktet etter medgått tid med en timesats i 2021 på kr. 1 420,- eks. mva. innenfor en ramme som avtales på forhånd. Basert på tidligere erfaring vil vi anslå at dette beløper seg til rundt 250 – 300 000 kroner eks. mva. Men dette avhenger selvsagt av omfang av vår bistand og reisetid. Om dere skulle bryte av prosessen underveis, vil kontrakten med BYLIVsentret kunne avsluttes. Inkludert i denne summen vil vi også kunne ferdigstille sluttrapporten dersom tekst og bilder er gjennomarbeidet. Den vil også publiseres på våre nettsider (Norske arkitektkonkurranser).

For å sikre at folk opplever at prosessen fører til konkrete endringer bør det avsettes en sekkepost på kommunens budsjett slik at det kan gjennomføres kortsiktige tiltak straks sluttrapporten er politisk behandlet. Det er også viktig å avsette ressurser til å ha en dedikert «stedsutvikler», som både kan sørge for god samordning på tvers og at handlingsplanen blir fulgt opp systematisk.

Mulige finansieringskilder: Miljødirektoraret gjennom «Klimasats» Fylkeskommunen

Kommunalt engasjement og organisering Skal dere lykkes er det avgjørende at den administrative og politiske ledelsen i kommunen er aktiv og inspirerende og at kommunens egne virksomheter er engasjert i prosessen. I tillegg må regionale aktører, grunneiere, næringsdrivende og ulike befolkningsgrupper tas med. Målet er at folk opplever prosessen som åpen og inkluderende og er innstilt på å være med på å trekke utviklingen i ønsket retning.

En prosjektleder og stedsutvikler For at kommunen skal kunne gjennomføre prosessen på en god måte, bygge kompetanse og være i stand til å gjennomføre foreslåtte tiltak, er det helt nødvendig å ha en dedikert prosjektleder i kommunen. Denne skal være kontaktperson, legge til rette, arrangere samlinger og fungere som sekretær for vurderingskomiteen og føre rapporten i pennen. Det kan også være naturlig å gi prosjektlederen ansvar for koordinering av gjennomføringsfasen slik at resultatene fra parallelloppdraget og samordningen mellom ulike aktører blir best mulig ivaretatt. Prosjektlederansvaret kan etterpå utvikles til en rolle med ansvar for å videreføre planarbeidet og utvikle og gjennomføre ulike stedsutviklingsprosjekt og samordne ulike kommunale virksomheter og eksterne aktører for å oppnå synergieffekter i mange ulike sammenhenger.

Involver ulike kommunale virksomheter i prosjektgruppen Rådmannen og sentrale ledere i berørte virksomheter må delta og føle eierskap både til prosessen og resultatene. I mange mindre kommuner etableres derfor en prosjektgruppe hvor disse sitter. Alternativt kan de utgjøre en styringsgruppe, mens utvalgte «endringsagenter» fra aktuelle virksomheter sitter i prosjektgruppen. Mange kommuner har også fylkeskommunen og aktuelle private aktører med i prosjektgruppen. For at ikke prosjektgruppen skal bli for stor kan det settes ned en ressursgruppe som prosjektgruppen kan dra veksler på.

Vurderingskomiteen - en nøkkel Sammensetningen av vurderingskomiteen er en av nøklene til å lykkes. Denne gruppen skal, med utgangspunkt i arkitektgruppenes forslag, ulike innspill og egen kompetanse, lage en rapport som legges til grunn for videre arbeid. Dette gjør at fremtidsbilder, strategier og handlingsplan blir lokalt forankret, og gjennomførbare. Vurderingskomiteen deltar på alle samlingene i tillegg til at den har egne samlinger for å produsere rapporten. (Se for øvrig beskrivelsen av de ulike fasene i prosessen.)

Vurderingskomiteen skal arbeide som et kollegium, i en samskapingsprosess. Derfor er det svært viktig å velge de rette personene til denne gruppen. Den må ha en leder og tilstrekkelig med arkitekt, planlegger og landskapskompetanse til å sikre faglig forankring, men den må også være strategisk sammensatt. Den består gjerne av representanter for kommunen, fylkeskommunen og eventuelt vegkontoret eller andre regionale etater som vil ha en sentral rolle når tiltak skal finansieres og gjennomføres. I tillegg kan private og ideelle aktører, som det er viktig å ha med på laget, delta. Det kan også være representanter for eldre, innvandrere, ungdom mm. Gruppen bør ikke være større enn 10 – 12 personer.

Politisk forankring Det varierer mye hvordan politikerne involveres i de ulike kommunene, men det er viktig at de får være med på reisen og føler eierskap til resultatet. Dette er en anledning til å gi politikerne en dypere forståelse for god stedsutvikling. Som et minimum foreslår vi følgende:

• Når politikerne skal gi klarsignal til at et parallelloppdrag settes i gang må de vite mest mulig om hva det innebærer og hvilke muligheter som ligger i en slik prosess. BYLIVsentret holder ofte presentasjoner for politikere allerede på dette tidspunktet. • Det kan med fordel arrangeres en studietur til kommuner som har lyktes med lignende prosesser. (BYLIVsentret kan være behjelpelig med å finne reisemål og bidra med faglig innhold.) • Ordføreren bør spille en vesentlig rolle i prosessen gjennom å åpne samlingene og vise politisk engasjement og gjennomføringsvilje. • Politikerne inviteres til de åpne møtene og deltar ofte i gruppearbeid i den forbindelse. For formannskapet og mange kommunalt ansatte bør deltagelse på folkemøte være obligatorisk. • Når den ferdige rapporten skal overleveres og behandles politisk bør leder for vurderingskomiteen presentere den for kommunestyre.

Medvirkning fra befolkningen for øvrig Forberedelsene til parallelloppdraget består ofte av ulike medvirkningsprosesser og stedsanalyser. For eks. registreringer som barnetråkk, folketråkk, sosiokulturelle analyser, Dive-analyser for å se på kulturhistoriske kvaliteter ol.

Helt fra oppstartsmøte i selve parallelloppdraget og fram til at arkitektgruppenes forslag har vært stilt ut tar kommunen imot innspill og kommentarer. I tillegg arrangeres det gjerne åpne folkemøter om kvelden i forbindelse med de ulike samlingene. På folkemøtene kan mange ulike medvirkningsmetoder benyttes. Til de åpne møtene bør man spesielt invitere grupper som normalt ikke kommer. Og eventuelt hjelpe enkeltpersoner slik at de kan komme. Det kan også arrangeres særskilt møter med f.eks. barn og ungdom i tilknytning til samlingene for å få med deres stemmer.

Det er viktig å ha en operativ nettside til oppstartsmøte hvor folk både kan følge med på det som foregår og legge inn sine innspill og kommentarer. Denne siden kan være en fast informasjons- og kommunikasjonskanal for stedsutviklingsarbeidet også etter at parallelloppdraget er avsluttet.

Milepæler og tidsbruk Figuren nedenfor viser milepæler og estimert lengde på de ulike fasene i parallelloppdraget. Tidsbruken er avhengig av oppdragets kompleksitet, men ca. 33-35 uker er en komfortabel ramme i de fleste tilfeller, når nødvendige undersøkelser er foretatt på forhånd. Ferier kommer i tillegg.

Verksted nr. 1 Verksted nr. Innspill avsluttes grunnlag ferdig grunnlag Konkurranse 2 Verksted nr. nnspill starter nnspill Oppstartseminari gjennomførin Overlevering g rapport/ av

Utarbeidelse Innkjøp av Arbeidsperiode Arbeidsperiode Utstilling Vurderingskomiteen av program arkitekt/ etter etter verksted av ark. utarbeider sine plantjenestene oppstartseminar nr.1 gruppers rapport/anbefalinger. forslag Ca.5 uker 8 uker 5 uker 5 uker 2 uker 8 uker dersom grunnlaget foreligger.

Om de ulike fasene i prosessen

Utarbeidelse av program I programfasen er det viktig å drøfte hva en ønsker å oppnå med parallelloppdraget, både med hensyn til utvikling av kommunen/ tettstedet eller endringer man ønsker å sett i gang i egen organisasjon og i samarbeidsrelasjonene til nabokommuner, utbyggere, grunneiere, næringsliv, frivillighet, regionale/ nasjonale instanser og befolkningen som helhet.

Man samler i den forbindelse inn resultater fra ulike medvirkningsprosesser som allerede er foretatt og supplerer disse om nødvendig med registreringer som: • Stedsanalyse • Barnetråkk • Folketråkk • sosiokulturelle stedsanalyser • Dive-analyser for å kartlegge kulturminnenes potensiale ol.

I tillegg samles og systematiseres statistisk materiale som: • befolkningssammensetning og prognoser • næringssammensetning og antall arbeidsplasser • omsetningsutviklingen for handel • handelslekkasje • pendlerstatistikk • reisevaneundersøkelser • trafikktellinger mm.

Det bør også lages en strategi for administrativ og politisk forankring, grad av medvirkning og for medie – og informasjonsarbeid.

BYLIVsentret bidrar gjerne i disse innledende prosessene.

Programdokumentet brukes i første omgang når konsulenttjenester skal kjøpes inn, deretter bygges det ut med nødvendige vedlegg og blir et grunnlagsdokument for teamene som skal delta i parallelloppdraget. De vil blant annet ha behov for kartgrunnlag og en digital 3d modell over område, aktuell statistikk, utredninger, planer og vedtak.

Det er naturlig å skille mellom nylig vedtatte dokumenter og dokumenter som gir et bakgrunnsbilde og en historisk forståelse. Blant de mest aktuelle dokumentene er det viktig å skille mellom de som skal være bindende og de som kan utfordres i parallelloppdraget.

Innkjøp av arkitekt/ planleggertjenestene Siden det er snakk om et parallelloppdrag og ikke en konkurranse tilsier offentlige anskaffelsesprosedyrer at konkurranseelementet kommer når dere skal få tak i konsulentgruppene. Kommunen bruker gjerne sine egne innkjøpssystem og konsulentkontrakter i den forbindelse. Det bør brukes enkle rådgivingskontrakter (NS 8402) og ikke de som er knyttet opp til byggeprosjekter. I tillegg til førsteutgaven av programmet må det utarbeides et eget innkjøpsdokument som skal danne grunnlag for utlysingen.

Dere kan regne med at mellom 15 og 25 grupper melder sin interesse. Det er en betydelig jobb å gå gjennom alle og evaluere dem og det er viktig å velge gode evalueringskriterier. BYLIVsentrets vil kunne delta i sortering av søknader, men ikke i endelig utvelgelse. Det er gjerne prosjektleder og noen fra prosjektgruppen eller vurderingsgruppen som håndterer innkjøpene i samråd med kommunens innkjøpsavdeling og BYLIVsentret. Vi foreslår at det brukes enkle kriterier og en tabell hvor notater har stor plass når tilbudene skal vurderes mot hverandre. Det viktigste er at de som evaluerer får det klart for seg hvorfor vinnerne er de beste, og at prosjektlederen kan forklare dette på en god måte for de som ikke kommer med. Dersom kommunen ønsker å bruke ett eller flere av de deltagende gruppene i gjennomføringsfasen må dette legges inn som en opsjon i konkurransegrunnlaget. Det må også redegjøres for hvordan man har tenkt å gå frem når man skal velge ut en av gruppene til eventuelle oppfølgingsoppgaver. Det er viktig at dette ikke begrenser informasjonsflyten i parallelloppdraget og oppleves som forutsigbart av gruppene.

Oppstartseminar På oppstartseminaret skal konsulentgruppene bli kjent med programmet, stedet og lokalsamfunnet og lokalsamfunnet skal bli kjent med programmet og konsulentgruppene.

Man begynner gjerne med et måltid hvor prosjektgruppen, vurderingsgruppen og konsulentteamene treffes og presenteres for hverandre. Deretter er det gjerne en befaring som følges av et møte hvor programmet presenteres og drøftes. Det er også gjerne en rekke ulike presentasjoner som belyser viktige problemstillinger i kommunen. Her kan aktører i lokalsamfunnet eller representanter for ulike befolkningsgrupper informere. Deretter serveres det gjerne en middag

Om kvelden er det gjerne et åpent møte hvor arkitektgruppene presenterer seg, programmet blir presentert og ulike medvirkningsprosesser gjennomført.

I tillegg til at det inviteres åpent ut, bør noen inviteres spesielt. For formannskapet og mange kommunalt ansatte og virksomhetsledere bør deltagelse på folkemøte være obligatorisk. Til de åpne møtene bør man også hente inn noen grupper som erfaringsmessig ikke kommer. For eksempel funksjonshemmede, småbarnsforeldre, ungdom, barn og eldre. Om noen er funksjonshemmet bør de få nødvendig bistand. Det kan også arrangeres særskilte møter i tilknytning til samlingene for å få med flest mulige stemmer.

Det er en absolutt fordel om dette kan gjennomføres som et fysiske arrangement, men hvis restriksjonenen i samfunnet opprettholdes kan det gjennomføres digitalt.

Arbeidsperiode 1 Etter oppstartseminaret har gruppene en arbeidsperiode hvor de skal analysere planområde i så vel nasjonal, regional og lokal sammenheng og drøfter endringspotensialet og mulige utviklingsretninger og gjennomføringsstrategier.

Midtveisverksted Oppbyggingen av dette verkstedet er gjerne relativt lik oppstartsseminaret, og de samme bør inviteres/ innkalles til å delta. Men det legges større vekt på gruppearbeid/ innspillsprosesser/ diskusjoner både i møte med arbeidsgruppen og vurderingskomiteen og i det åpne møte om kvelden. Tiden som i oppstartseminaret var avsatt til befaring vil nå kunne være tid som konsulentgruppene bruker etter eget ønske, eller de kan ha egne møter med prioriterte grupper av befolkningen.

I dette verkstedet legger gruppene frem resultatene av arbeidsperiode 1 til drøfting. De ulike konsulentgruppene vil ha ulike oppfatninger og visjoner, noe som vil berike diskusjonene.

En kan drøfte i hvilken grad folk kjenner seg igjen i virkelighetsbeskrivelsene og om de betrakter fremtidscenariene som realistiske og attraktive.

Etter verkstedet skal vurderingskomiteen gi konsulentgruppene en skriftlig tilbakemelding om hva de kan legge spesielt vekt på i det videre arbeidet. Det er gjerne i denne forbindelsen det er naturlig å gi gruppene ulike fordypningstema som gjør at man får belyst flest mulig problemstillinger. Seminaret må derfor inneholde et todelt møte i vurderingskomiteen hvor arkitektgruppene deltar i den siste delen. Prosjektlederen fungere som sekretær for vurderingskomiteen og fører tilbakemeldingene i pennen i samråd med leder for komiteen. Tilbakemeldingene kvalitetssikres av hele komiteen før de sendes konsulentgruppene.

Det er en absolutt fordel om dette kan gjennomføres som et fysiske arrangement, men hvis restriksjonenen i samfunnet opprettholdes kan det gjennomføres digitalt.

Overlevering av forslag Når arkitektgruppen skal presentere sine endelige forslag arrangeres et nytt seminar som er bygget opp etter samme lest som de foregående. Befaringstiden kan nå for eksempel brukes til at prosjektgruppen, vurderingskomiteen og arkitektgruppene sammen kan gå ut og forestille seg hvordan de ulike forslagene kan fortone seg i virkeligheten.

Også i forbindelse med dette seminaret vil det være aktuelt med drøftinger/ gruppearbeid og tilbakemeldinger. Men nå er det vurderingskomiteen som skal få innspill til arbeidet med rapporten. Det bør være avsatt tid til et møte i vurderingskomiteen hvor de kan planlegge videre arbeid.

Utstilling Gruppenes forslag skal monteres på plansjer som på en illustrert og lettlest måte beskriver forslagene. I tillegg leveres en presentasjon og et hefte i liggende A3 som inneholder det komplette forslaget. Plansjene monteres som en utstilling og heftene legges ved. Utstillingen står minimum over to helger. I utstillingsperioden tas det imot innspill. Når utstillingen tas ned avsluttes innspillsperioden og vurderingskomiteen starter arbeidet med å lage rapporten.

Utarbeidelse av rapport Rapportene utarbeides gjerne først i en word mal som senere overføres til en Indesignmal som kan inngå i den nasjonale oversikten over arkitektkonkurranser på NALs nettside.

Vurderingkomiteen trenger gjerne 3 heldagssamlinger for å utarbeide rapporten. Arbeidet i vurderingskomiteen varierer fra gang til gang, men kan for eksempel legges opp slik: Medlemmene av komiteen setter seg inn i arkitektgruppenes forslag og innspillene som har kommet på forhånd, slik at de er godt forberedt til første samling. I den første samlingen forteller medlemmene om sine inntrykk etter tur. En slik gjennomgang viser seg i praksis å dekke mange av de aktuelle temaene. Leder for komiteen ser til at alle aktuelle tema blir dekket. Sekretæren tar notater og systematiserer dem i henhold til temaene i programmet for parallelloppdraget.

Mellom første og andre samling prøver leder sammen med sekretær å utforme et første utkast til 10 gode råd basert på drøftingene i den første samlingen. Disse drøftes og endres på samling nummer 2. I tillegg drøftes gjennomføringsstrategier og aktuelle tiltak/ nøkkelprosjekt.

Mellom andre og tredje samling lager sekretær, i samspill med leder, et første utkast til rapport som gjennomdrøftes på den tredje samlingen. Kvalitetssikring av rapporten foregår gjerne pr. e-post. Skulle det vise seg at det er ulike syn i vurderingsgruppen som ikke er tilstrekkelig belyst og drøftet, innkalles det gjerne til en fjerde samling.

Overlevering av rapport og politisk vedtak Overleveringen av rapporten er en viktig milepæl i stedsutviklingsprosessen. I tillegg til at resultatet av en lang prosess hvor mange har deltatt legges frem, så er overleveringen også startskuddet for gjennomføringsfasen. Leder for vurderingskomiteen bør presentere rapporten for politikerne. Det fattes gjerne et vedtak om at rapporten skal legges til grunn for videre arbeid med stedsutvikling. En kan også med fordel vedta en del kortsiktige tiltak slik at folk merker at noe skjer.

Gjennomføring Prosessen har hele tiden vært rettet inn mot at det skal skje konkrete endringer, og det er i denne fasen man skal høste fruktene av parallelloppdraget. Det er derfor avgjørende at man har forberedt gjennomføringsfasen både økonomisk og organisatorisk. Når rapporten er vedtatt bør det arrangeres et åpent møte hvor en forteller om hva som skal skje videre. Her kan ulike aktører stå frem og fortelle hvordan de tenker å bidra til at stedet utvikler seg i ønsket retning.

En fallgruve i gjennomføringsprosessen er at planarbeid etter plan- og bygningsloven trekker til seg alle ressursene i lang tid og at alle andre tiltak forsømmes. Befolkningen kan da oppleve at alt har falt tilbake til «det normale» og at ingen vesentlige endringer har skjedd. Det er derfor viktig at noen koordinerer det videre arbeidet og sørger for at handlingsplanen, med både kortsiktige og mer langsiktige tiltak, blir fulgt opp systematisk. På dette tidspunkt bør kommunen ha definert samfunnsutviklerrollen og lagt en plan for bemanning av den. Sekretæren for parallelloppdraget bør ha rollen fram til nyansettelsen for å sikre kontinuiteten i arbeidet.