Med arbeidsrett som verktøy «Han var veldig fl ink til å snakke for seg... for gode løsninger Ansette ham?»

IT FINANS MARKED ENGINEERING Tlf: 67 56 53 00 www.norseng.no Ring UpSource på 55 70 70 25 for en profesjonell vurdering. A-AVIS FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX

19. OKTOBER 2007 NR. 37 – 20. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 KringkastingssjefK MILJØMERKING Hans-ToreH Bjerkaas:

FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX MER POPULÆRT INNSIDEREN SIDE 42 SIDES 26

Fabian Stang: Ordføreren SIDE 2 FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

Jens Frydenlund tok friår, ble forfatter: Skrev seg unna Psykisk syke roper veggen SIDE 20 MER ENN JOBBEN: på gode ledere «Gi tilbakemeldinger som ikke bare øker selvtilliten, men som Psykiske lidelser står for en million sykedager årlig. Ledere som forstår seg på mennesker, bygger selvfølelsen.» kan gjøre noe med situasjonen og skape resultater som vises på bunnlinjen. Side 32 SIDE 36

Veileder eller villeder?

• Utviklingsarbeid og konsulentbruk ut fra kundens praktiske hverdag • Hvilke krav en vellykket utviklingsprosess stiller til oppdragsgiver og konsulent • Konsulentroller, arbeidsmåter, sjekklister og fallgruver

Boken bestilles på: www.ledelsepanorsk.no 2 NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE UKENSU K debutant EGILGIL OLSENLLSEN er i ganggang som Der ble det taptap 2–3 i DrillosDrillo ispedd dristige dribleraid i egen man snarest mulig sparke den landslagssjefssjef i Irak. Eller for- debut. Det er et fotballresultatfotballresult 16-meter, skal vi tro rapportene. lengst mulig vekk. Det er når resten, ikke i Irak, for i selve som gjerne betyr at angrepet – Naivt, sier treneren hode- den er i motstanderens forsvars- landet skal han jo knapt sette er relativt brukbart, men at rystende, og understreker at felt man skal forsøke seg med sine bein. Men han er sjef for forsvaret ikke helt holder mål, her er det en del å ta fatt i innen litt triks og fi ks og fi nspill, slik Irak, som nylig ble Asia-mestere en diagnose som for så vidt kan alvoret tar til i form av VM-kamp han i sitt aktive liv elsket å gjøre i fotball og som tirsdag spilte stilles på store deler av hele det mot Pakistan allerede førstkom- selv. treningskamp mot Qatar. krigsherjete landet. mende mandag. Vi ønsker mannen lykke til Kampen gikk på bortebane, slik Det Drillos forsvar gjorde Innen den tid må Drillo – via videre. Vi tror han kan trenge alle lagets kamper av naturlige seg skyldig i, var en del hals- tolk – fortelle sine spillere at når det. grunner gjør. brekkende tversoverpasninger ballen er i eget forsvarsfelt bør dhh Egil «Drillo» Olsen

FOTO:TO: KARIM JAAFAR/SCANPIX

Ordføreren JOHANNESSEN/SCANPIX SARA FOTO: slo stemte blått i høst også. Oslo får fortsatt en blå byrå- Navn i uken Odsleder. Oslo får fortsatt en blå ordfører. Men her var mulighe- Fabian Stang (52) tene mange, lenge: En blå med et ■ grønnskjær, med Kjell Veivåg fra Etter et ukelangt kaos Venstre. En blå med et mørkere samlet bystyret i Oslo blåskjær med Svenn Kristiansen seg onsdag om Høyres fra Frp. En rødlig, for noen lett ordførerkandidat. blåkantet, Rune Gerhardsen (Ap). Og kanskje gikk også SV, KrF og RV med et hemmelig ønske Kompis med de rike om å få ordføreren i de kaotiske Han sitter i sytten bedriftsstyrer, ukene mellom kommunevalg og stiftelser, legater og sameier, som bystyre møtet sist onsdag. Men det eier, styreleder, styremedlem ble Høyres Richard Fabian Stang eller som vara til styret. Det var som ble valgt. dermed næringslivets mann som kuppet nominasjonsmøtet i Oslo Næringslivets mann Høyre og fi kk topplassen på lista. Han har hatt en lang vei å gå Han er golfkompis med investor fra å være sin landskjente mor, Stein-Erik Hagen og er styreleder Wenche Foss´ «Fabiaaan», til å i Gumøy Golf AS. Selskaper som bli ordfører i hovedstaden. I de 52 Aspelin-Ramm og Veidekke gjør årene som ligger mellom fødsel store jobber for Oslo kommune. og ordførerkjede har han rukket Stang er kompis med folk som en hel del. Utdannelse som jurist har sentrale roller i disse selska- – nettopp refset av advokatfore- pene, skriver Dagsavisen. Han ningens disiplinærnemnd – og er også medlem av Christiania med en 25 år lang karriere, til Jægerklub, sammen med skips- nå i advokatfi rmaet Torkildsen, redere, fi nanstopper, godseiere Tennøe & co. Jussen førte han og andre rikinger. inn i byens næringsliv. Det er Selv mottak han 1,3 millioner også nøkkelen til hans karriere i kroner i lønn i fjor, og har det Fabian Stang (H) kom ut av det politiske kaoset i Oslo som hovedstadens nye ordfører. Høyre. Faktisk er hans nettverk dobbelte i formue. Næringslivets på næringslivssiden så stort at mann i Høyre har sittet i bystyret ner fra første ekteskap. Nå er hun mange, men langt fl ere enn noen Friele var, men i hvert fall minst han er en av bystyrerepresen- i Oslo siden 1999 og har like godt Oslos førstedame. Det er noen år av hans blå motkandidater. Hvor like næringslivsblå. tantene som oftest må erklære tatt seg en Høyre-rådgiver som siden byen hadde det. 8 000 vel- fargerik Stang vil bli som ordfører, seg inhabil, har Klassekampen kjæreste. Med sine 30 år er hun gere krysset av Fabian Stang på vil tiden vise. Kanskje ikke så far- AV BJØRN R. JENSEN funnet ut. bare litt eldre enn hans to søn- stemmeseddelen i høst. Ikke så gerik som Bergens borgermester [email protected]

FOTO: ERIK BERG/KKD Holt mener Valla tøyser Valgerd gir plass Anne Holt avviser Gerd-Liv Vallas konspirasjons- Sist stortingsvalg måtte KrF-leder beskyldninger. Dagfi nn Høybråten gjøre rogalending av Valla beskyldte i går Anne Holt for å være en av fi re seg for å komme på topp på en valgliste. som jobbet for å få henne fjernet som leder i LO, og Til valget i 2009 skal det ryddes plass til at Yssen-saken var nøye planlagt lang tid på forhånd. ham i hjemfylke Akershus. – Dette var planlagt lang tid i forveien. Det dreier – Jeg er ikke stortingskandidat i seg om folk som er venner og som befi nner seg på 2009. Den plassen skal gå til partile- samme side i politikken, folk som i 1997 opptrådte deren, sier tidligere KrF-leder Valgerd anonymt, men 10 år etter kom de ut i offentligheten Svarstad Haugland, som oppfordrer med det de hadde planlagt, sa Valla i dokumenta- Høybråten til å stille i sitt hjemfylke, ren «Vallas versjon» på TV2 onsdag kveld. skriver Dagbladet. Holt avviser beskyldningene, skriver VG torsdag. Høybråten selv vil ikke si noe om – Først og fremst vil jeg si at jeg synes dette var hvor han ønsker å la seg nominere om veldig trist å se på, sier Anne Holt. to år. – Jeg har aldri møtt eller snakket med Gerd-Liv Valla. I 2005 var det ingen fylkespartier Det hun sier som angår meg i denne dokumentaren, er utenom Rogaland, etter sterkt press, direkte usant. Jeg er fristet til å si at dette er sant, fordi som ville ha ham som listetopp. Alle det for en middelaldrende småbarnsmor på Grefsen hadde sine egne. I Akershus toppet da hadde vært spennende å være en del av en slik konspi- Svarstad Haugland listen. Nå er hun rasjon. Dessverre er det gjennomført usant, sier Holt. kirkeverge i Oslo. VI HJELPER DEG Å GJØRE EN BEDRE JOBB – VED Å GJØRE JOBBEN BEDRE 4 NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE

Veivåg i ordførerstolen, er ikke godt å si. Mange velgere forstår ikke at det skulle være så om å gjøre å Sponheimspillet få lagt ordførerkjedet om halsen LEDERPLASS ed brask og bram har politisk støtte til Ap, for at Venstres på den ukjente Veivåg fra «lille Lars Sponheim gjort det Kjell Veivåg fi kk bli ordfører. Da det Venstre». Lars Sponheim må være Mklart at hvis han må velge ble alvor, viste det seg at Venstre forberedt på å få høre at det er mellom en regjering ledet av ikke våget å fremstå som et støt- tomme ord når han sier at Venstre Jens Stoltenberg og en regje- teparti for Ap. De må ha visst at ikke vil styre sammen med Frp. I ring der Frp er med, foretrekker Ap ikke ville gi Venstre ordføreren alle fall våger de ikke nærme seg Ved redaktør Magne Lerø han Stoltenberg. Overført til uten å få noe igjen for det. Ap i Oslo. Det skaffer imidlertid Oslopolitikken skulle en da tro Om Venstre har tjent på å Venstre oppmerksomhet å gjøre [email protected] at Venstre ville kunne gi en viss forhandle steinhardt på å få Kjell maksimalt for å utnytte sin vip-

FOTO: SCANPIX

I vår fremsto Valla i mediene som en håpløs, brutal og ubrukelig leder. Nå setter hun inn støtet i kampen for å redde sin ære og fremstå som en dyktig leder med svake sider. Vallas virkelighet et er ikke mye nytt Gerd-Liv Valla så til å hevde at Yssen nærmest var et red- premisser gitt av en psykolog og en psykia- ser ikke hvordan man skal kunne være en langt har brakt til torgs om konfl ik- skap for Jens Stoltenberg for å få fjernet ter, har konkludert med at Valla mobbet sterk leder i LO uten å risikere konfl ikter Dten med Ingunn Yssen. Mye tyder Valla, er det er langt stykke. Gerd-Liv Yssen. Vi tviler på om retten ville ha dømt og at andre mennesker blir såret. på at hun har gjemt unna en del krutt til Valla har heller ikke kommet frem med Valla for brudd på arbeidsmiljøloven. Vi En leder av Vallas type må være årvå- boken lanseres i neste uke. Da kan vi regne opplysninger som tyder på at Ap-ledelsen mangler rettskraftige dommer knyttet til ken for ikke å kjøre for hardt. Alt tyder med at hun vil si noe mer om maktkam- har trukket i trådene for å få Yssen til å gå disse bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. på at hun ikke har vært det i forhold til pen rundt henne som LO-leder både før ut med saken, slik hun DeDet er uenighet om Ingunn Yssen. Det er fortsatt en gåte og etter Yssen-saken. Ledelsen i Ap slipper gjorde. hvhvorvidt en medarbei- hvordan Valla kan ende i en bitter kon- neppe unna tungt skyts fra Valla. Da saken ble offent- Valla vil ikke bøye deders subjektive opplevel- fl ikt med en venninne som hun insistert Carl I. Hagen har påstått at Jens lig, gjorde Ap den til en seser som ender opp i en på at skulle få jobben som leder for LOs Stoltenberg nærmeste var en drivende personalsak. Mediene seg i ydmykhet. sysykemelding skal anses internasjonale avdeling. Da saken ble kraft som presset Valla ut som LO-leder. fi kk «ingen kommen- Hun er fortsatt i sosom bevis for at trakas- kjent, taklet Valla den meget dårlig. Det Det er interessant at Valla antyder at tar» på de spørsmål sesering og mobbing har innrømmer hun delvis. Det kan bli kata- saken kunne fått et annet utfall dersom som ble stilt. Den angrepsmodus. Det fufunnet sted. Fougner- strofalt når man gjør så åpenbare feil som ledelsen i Ap hadde grepet inn. eneste som støttet Valla må hun ha lov til. ututvalget har ikke Valla gjorde. Det fi kk hun erfare. Det er lite som tyder på at Ingunn offentlig, var Trond unundersøkt Vallas påstand Valla fi kk godt frem sin versjon på Yssen har handlet på vegne av andre enn Giske. Hvis Ap hadde om at Yssen ikke mestret NRK 2 og TV 2 denne uken. Hun vin- seg selv. Hun ville ta et oppgjør med Valla ønsket at Gerd-Liv Valla jobjobben sin godt nok. ner nok økt forståelse og sympati. Noen for egen del, og andres, og gi henne en skulle ha fortsatt som LO-leder, kunne de I vår fremsto Valla som en håpløs, kommentatorer mener at Valla ikke kraftig nesestyver for hennes lederstil. ha gått ut med støtte. Istedenfor å være brutal og ubrukelig leder i mediene. Det har lært noe og at hun burde være mer Da Yssen rykket ut i VG visste hun at det taus, kunne Jens Stoltenberg trukket frem er hun ikke. Hun er en leder med meget ydmyk. Hvorfor skal hun det hvis hun ville skade Valla og bidra til å begrense Vallas sterke sider som leder og gitt ros sterke og meget svake sider. Og i forhold mener det ikke er grunn til det? Hun hennes makt og sterke posisjon. Yssen så for det hun har bidratt med i Ap og LO. til Ingunn Yssen har hun vist seg som en mener Fougner-utvalget har levert et det som en oppgave noen måtte påta seg. Men Valla ble latt alene i stikken. elendig konfl iktløser. Ukeavisen Ledelse makkverk, at Ingun Yssen ikke klarte å Ledelsen i Ap har selvsagt vært informert Valla hadde ikke blitt presset til å gå av har vurdert lederstilen til nærmere 40 gjøre jobben sin godt nok og at hennes om konfl ikten mellom de to. Det kan godt som LO-leder hvis ikke hennes motstan- toppsjefer. Det de jevnt over er dårligst på motstandere i allianse med mediene være at de har fått vite at Yssen vurderte å dere hadde ønsket det. Denne saken hand- er å løse konfl ikter. Flere av dem skaper presset henne ut av stillingen. Valla gå ut med kritikk av Valla i full offentlig- ler primært om makten i LO, ikke jus. konfl ikter. vil ikke bøye seg i ydmykhet. Hun er het. Hun kan også ha fått en klar forme- LO har gitt oss et eksempel på hvor- Valla kan opptre konfl iktskapende fordi fortsatt i angrepsmodus. Neste uke fyrer ning om at ledelsen i Ap ikke ville rykke dan arbeidskonfl ikter ikke skal løses. hun kjemper så intenst for å vinne frem hun løs igjen. Det handler om hennes ut med støtte til Valla og med kritikk av Svakhetene med Fougner-utvalgets arbeid med det hun mener. Hun er en kriger som ære. Hun vil bli oppfattet som en dyktig henne om hun gjorde det. Men derfra og er åpenbare. Tre skarpskodde jurister med påfører andre sår i stridens hete. Men hun leder med svake sider. NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 5 peposisjon. Vanligvis vil et parti ning, er det ikke utenkelig at Lars på seg ledertrøyen når det gjelder på at Lars Sponheim ikke våger som makter å sette den politiske Sponheim vil åpne for å ta med en borgerlig samlingsregjering der å velge Jens Stoltenberg fremfor dagsordenen vinne på det. Det er Frp, enten i regjering eller i det alle er med. – ja, det er spørsmålet. Vil Lars det Sponheim håper på skal skje minste som et støtteparti. Han kan Når det gjelder striden i Oslo- Sponheim velge Jens Stoltenberg også på det rikspolitiske plan. Ved å da si at situasjonen er en annen politikken, er det Carl I. Hagen fremfor en regjering han selv leder hogge løs på Frp, vil han at Venstre, ved at Venstre og Høyre nå er så som har svingt pisken over og Siv Jensen er med i? At Frp og og gjerne også Høyre, skal få økt mye sterkere enn Frp. Frp kan også Venstre. Han fortsetter tydeligvis Høyre skal gi Venstre statsmi- oppslutning på bekostning av Frp. om to år fremstå som et mer ned- i rollen som slugger mot borger- nisteren er nesten utenkelig. Det Det er det som er i ferd med å skje jekket og samarbeidsvillig parti. lige partier som ikke vil ta Frp inn ble også sett på som utenkelig at på meningsmålingene. I Oslo spiller Erling Lae en bro- i varmen. Siv Jensen må satse på KrF, Sp og Venstre i sin tid dannet Hvis Høyre klarer å bli større byggerrolle mellom Frp og Venstre dialog. Hennes eneste mulighet er regjering. Ingen kan i dag svare på enn Frp, og Venstre krabber som Erna Solberg håper å kunne å skape så tette bånd som mulig hva man vil velge om to år. Heller Ingen kan i dag svare på oppover mot ti-tallet i oppslut- spille på riksplan. Høyre har tatt mellom Høyre og Frp, og håpe ikke Lars Sponheim. hva man vil velge om to år. Heller ikke Lars Sponheim.

FOTO: SCANPIX Mer kyniske kvinner et som skal til for at kvinner kan lyk- Det er ikke ved å gå rundt og late som Forsker Marit Hoel har overfor men det virker som om de trives mindre -Dkes bedre i næringslivet, er at de blir om man er rå og tøff, man får respekt. Det Ukeavisen Ledelse vist til at to tredjedeler av enn menn med store, krevende lederjobber mer rå og kynisk, sa Karita Bekkemellem avgjørende er den kompetanse man har, og kvinnene i ledergruppene i Norges 100 stør- der man må gi avkall på mye som kvinner i et innlegg på Styredagen som ikke minst, at man makter å anvende den ste virksomheter ikke har forretningsan- setter høyt. Det kan bli for tungt for en del Handelshøyskolen BI og Styreakademiet kompetansen i forhold til de saker et styre svar. De jobber med HR, personal, organi- kvinner i tunge lederjobber, fordi de er så arrangerte. Hun mener kvinner må bli tøf- behandler. Da er det en fordel at man selv sasjon og kommunikasjon. Hoel sier veien skikkelige, samvittighetsfulle og brede i fere for å sikre mangfold i styrerommene. har jobbet som daglig leder til topplederstillinger går sitt interessefelt. De ser så godt fl ere sider – Svært mye avgjøres før selve styremø- eller i en ledergruppe. Det er gjennomgje linjeledelse og av en sak og mennesker. Menn er mer tet. Og kvinner har ikke vært like fl inke slik man får forretningsmes- «Råhet, kynisme forretningsansvar.for Vi tror smalsporet og enklere i hodet. i dette spillet. Kvinnene har det som skal sige problemstillinger under og maktspill er detde er samme hovedvei Skulle vi driste oss til å gi kvinner et til for å nå til topps og mestre det faglige, huden. Det er når man selv somso også fører til at kvin- råd, vil det ikke være å spille tøff og prøve sa Bekkemellem. Hun oppfordret kvinner har kjent hvor stimulerende ikke å anbefale i nerne fremstår som dyktige ut mer av Maciavellis teorier og maktspill, til satse på å bygge nettverk og delta i det og fryktelig tungt det kan ledelse.» styremedlemmer.sty men være leder og være fornøyd med maktspillet som skjer. være å leve med et ansvar for Det er ved å jobbe å lede «godt nok». Kvinner har så høye Karita Bekkemellems oppskrift på å levere resultater, at man somso leder, helst med idealer for ledelse. hvordan kvinner skal komme seg frem i også blir en god medspiller linjeansvarlin for å levere Kvinner har ingen ting å lære av menn næringslivet er en blindvei. Vi synes ikke i et styre. Det er når man selv i det daglige gode økonomiske resultater, man tilegner når det gjelde kynisme og råhet, men de råhet og kynisme preger mennene som har kjempet seg gjennom tvil og tro, fakta og seg god styrekompetanse. Råhet, kynisme kan ha noe å lære av menn når det gjelder sitter i styrer og som leder bedrifter rundt analyser, uenighet og motstridende interes- og maktspill er ikke å anbefale i ledelse. å lede «godt nok». omkring. Sant å si har vi heller ikke inn- ser, for så til slutt å lande på en strategi, man Det verste som fi nnes, enten det er Det å lede innebærer å få makt. Når man trykk av at kvinner er mer tilbakeholdne blir en god samtalepartner når administra- menn eller kvinner, er de som opptrer bruker makt, kan man bli beskyldt for både i de maktspill og konfl ikter som utvikler sjonens forslag til strategi skal behandles i med kynisme og makt uten å ha den å være rå og kynisk. Hvis Bekkemellem seg, enten det er i arbeidslivet generelt, i styret. Det er erfaring det kommer an på i et nødvendige kompetanse. mener at det er det kvinner må bli fl inkere bedrifter eller i politikken. styre, ikke kunnskaper isolert sett. Kvinner er meget dyktige som ledere, til å tåle og akseptere, er vi skjønt enige. 6 NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Næringsliv Norske skog i omstilling JOHANNESSEN/SCANPIX SARA FOTO: Saken: Aksjekursen stuper. Norske Skog leter etter noen å slå seg samme med for å oppnå nødvendig lønnsomhet. Aktørene: Norske Skog, ikke politikerne så langt.

Perspektivene: Politikerne kan ikke Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen tror ikke man klarer å oppnå god nok lønnsomhet ved å kutte kostnader og forbe- hindre at utlendinger tar makten i dre driften. Det betyr at Norske Skog må fi nne noen å fusjonere med. Norske Skog eller at en ny fabrikk blir solgt. de raskt. Dag Terje Andersen har heller ikke skaffet noe Kutter kostnader annet verktøy som han kan bruke dersom det kan bli Styreleder Kim Wahl og konsernsjef Christian Rynning- ør valget for to år siden konkurrerte landets politi- aktuelt å nedlegge eller innskrenke driften ved noen av Tønnesen tror ikke man klarer å oppnå god nok lønn- kere om å være mest imot nedleggelsen av Norske Norske Skogs bedrifter. somhet ved å kutte kostnader og forbedre driften. De tror FSkogs papirfabrikk i Skien. De rødgrønne brukte på en restrukturering i bransjen. Det betyr at Norske nedleggelsen av Union som et eksempel på hva som Ikke tilfredsstillende Skog må fi nne noen å fusjonere med. Det betyr at skog- aldri skulle skje dersom de rødgrønne kom til makten. Konsernet Norske Skog hadde et underskudd på 3,5 mil- eierforeningene, som i dag eier 13 prosent av aksjene, Nå er ikke virkeligheten den samme. liarder kroner i 2006. Lønnsomheten i 2007 er heller blir ytterligere utvannet. De fl este av de rundt 400 ansatte har fått seg nye job- ikke tilfredsstillende. Aksjekursen har falt med mer enn I Nord-Amerika har etterspørselen falt hele ti pro- ber. Utviklingen innen papirindustrien har vist at Jan femti prosent i år. Overskudd før skatt i 2. kvartal var på sent det siste året. I Nordvest-Europa og i Japan faller Oksum, som ble sparket som administrerende direktør i 173 millioner. Det er en god forbedring, men det er for etterspørselen moderat, mens veksten i Australia har fjor, hadde rett. Det er overkapasitet i bransjen. Det betyr dårlig for å forrente eierne kapital. stoppet opp. Fallet i etterspørsel etter papir skyldes at at det må produseres mindre papir, og da kan en klare Styret har vedtatt å kutte kostnader med tre milliarder avisenes opplag faller. Den utviklingen regner en med seg med færre fabrikker. De ansattes representanter og innen 2010. Det betyr at 1000 av de 8000 ansatte ved vil fortsette. Det vil ikke kompensere for den økte etter- politikerne fremstilt Norske Skog som en rå kapitalist konsernets 18 fabrikker i 14 land vil miste jobben. Hvor spørselen i mindre utviklete land. Mens inntjeningen som bare var opptatt av å tjene penger og ikke brydde hardt det vil ramme ansatte i Norge, er ikke godt å si. Det er for dårlig, øker kostnadene på grunn av dyrere energi seg om de ansatte. De banket i bordet med historiske tall snakkes om at antall ansatte i Norge skal reduseres med og råvarer. som viste at Union gikk i pluss. Rødgrønne politikere 170. Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen har uttalt kvitterte med at de ville endre loven slik at det ble forbudt til E24 at han ikke vil utelukke at magasinpapirfabrikken AV MAGNE LERØ å legge ned ulønnsomme bedrifter. Den ideen droppet Saugbrugs i Halden kan bli solgt. [email protected] FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX – Det er størst fall i forventningene til lønnsomheten. Utlendinger er for dyre Høye utgifter skviser marginene. Toppen for småbedrif- X DET ER FREMDELES usikkert hvem som skal ta over tene kan være i ferd med å bli passert, sier administre- for Eivind Reiten som styreleder i StatoilHydro. Det har rende direktør Tom Bolstad i Bedriftsforbundet til Dagens blitt spekulert om utlendinger kan være aktuelle. Næringsliv. Problemet er at utlendinger koster mye mer enn nord- Forventningene til lønnsomhet har gått ned siden menn, skriver Aftenposten tirsdag. september i fjor, men forventning til omsetning og sys- For eksempel får styreformennene i britiske BP og selsetting holder seg. Det er skatter og avgifter bedriftene britisk-nederlandske Royal Dutch Shell 6-7 millioner kro- mener svekker lønnsomheten mest. ner i styrehonorar, 15 ganger mer enn Statoils siste styre- formann, Jannik Lindbæk. Amerikanerne tjener enda mer. Folketrygdfondets leder, Olaug Svarva, som sitter som – Blir veldig uforutsigbart leder for valgkomiteen i StatoilHydro, vil ikke kommentere X FORNYINGSMINISTER FALCK/SCANPIX KNUT FOTO: om det er aktuelt å øke kompensasjonen til styrelederen Heidi Grande Røys (SV) for å fi nne en utlending. - Finn damene dere trenger foreslår å forenkle prose- – Nå har valgkomiteen akkurat satt i gang sitt arbeid, X LOVEN KREVER at det skal være minst 40 prosent dyrene for regjeringens så det er ikke naturlig for meg å kommentere detaljer om kvinner representert i styrene før 1. januar. De selskapene godkjennelse av fusjoner det nå, sier hun. som ikke har fått dette på plass til nyttår, risikerer å bli som har stor prinsipiell tvangsoppløst, skriver Aftenposten. Blant disse er Ocean eller samfunnsmessig Rig, DNO og Songa Offshore. betydning. Intensjonen NØKKELTALL – De som ikke har skaffet nok kvinner i styret innen er at Regjeringen ras- dXo

Siden mer enn 700 milliarder norske sparekroner ligger og sover i banken, utlyser vi nå konkurransen om Norges trøtteste bank i 2007. Den svært prestisjefylte prisen The Jon Blund Award tildeles den banken som får flest stemmer for søvnig håndtering av sparepenger. Avstemmingen foregår på vår hjemmeside, www.acta.no, frem til 1. november. Velkommen til Acta Kapitalforvaltning. Vi er Nordens største uavhengige kapitalforvalter og gir sparepengene dine større muligheter, flere sparealternativ og mer personlig energi i rådgivingen. Bestill vekking på 02100.

JOBBER HARDT FOR PENGENE DINE. WWW.ACTA.NO 8 NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Samfunn

– Storstilt Kommunene kan ende opp med ikke å få brukt opp alle pengene subsidiering sine, mener KS sjeføkonom Per X SERVICEBEDRIFTENES Landsforening Richard Johansen. (SBL) synes det er urettferdig at de må Modellenes herrer subsidiere de mange førtidspensjonerte i tungindustrien. Saken: Kommunene er nå så Privat sektor Det foregår en storstilt subsidiering av De kan ende med ikke å få brukt opp alle tungindustrien, mener SBL. stinne av penger at de kanskje pengene. Årsaken er høykonjunkturen – Våre bedrifter subsidierer de AFP- ikke greier å bruke dem opp, kom i privat sektor. «Det er slutt på at private førtidspensjonerte i industrien med fl er- bedrifter sender inn urealistisk høye anbud foldige millioner kroner. Det er ikke rime- det fram på samfunnsøkonomenes bare for å slippe å ta et oppdrag. Nå gidder lig, sier administrerende direktør Petter konferanse på Thorbjørnsrud. de ikke engang svare på anbudsforespørs- Furulund i SBL til Dagens Næringsliv. ler», konstaterer sjeføkonom Johansen til Aktørene: Sosialøkonomer med Finansavisen, som årsak til at kommunene Vil ha seniorer modeller og prognoser som kan få bedre råd enn antatt i år. Samtidig ledestjerner, og rød-grønne mener han regjeringen har sagt fra seg X NORSKE LEDERE har blitt mer positive muligheten til å styre konjunkturene gjen- til å ansatte seniorer, men få bedrifter har politikere med meningsmålinger nom det skatteløftet regjeringen har gitt. noen strategi på hvordan de skal kunne som sitt viktigste styringsverktøy. For det er styring av privat sektor som er beholde eldre arbeidstakere, eller utvikle viktig sett fra kommunalt synspunkt: deres kompetanse. Perspektivene: Fem år med Kommunene skal bare stå for 2-3 prosent Det viser en undersøkelse Synovate MMI høykonjunktur har fylt av svingningen i norsk økonomi, sier han har utført for Senter for seniorpolitikk (SSP), til Finansavisen. skriver Dagens Næringsliv. kommunenes pengebinger til – Det er en tydelig bevegelse blant norske randen, og noen innstramming Privat konsum ledere i retning av større aksept av seniorer. Det er svingningene i oljeinvesteringer, Ting beveger seg i riktig retning sett i senior- i kommunal sektor står boliginvesteringer og privat konsum gjerne politisk perspektiv, sier direktør Erik Dalen i ikke på noens agenda. når opp i pluss-minus 20 prosent, sier han feranse på Jevnaker stilte seg spørsmålet Synovate MMI. videre. Om man antar at meningen er at om veien videre etter fem år med konjunk- amfunnsøkonom, og statsminister, Jens der det svinger mest i norsk økonomi, der turoppgang: «Nasjonalbudsjettet står en Stoltenberg og hans partilederkollegaer er skattetrykket et anvendelig våpen å utløse overfor politisk vanskelige valg: Må politik- Si Senterpartiet og SV har mer enn en om man vil styre konjunkturene. For folk ken strammes til? Skal en i så fall stramme gang benket seg til budsjettkonferanse på fl est vil de si inndragning av kjøpekraft. inn på fi nanspolitikken, til tross for at Thorbjørnsrud Hotell på Jevnaker. Mer enn Oljeinvesteringer er neppe siktepunktet, handlingsregelen tilsier fortsatt ekspansiv

FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX en gang har distriktene fått solide påfyll fra men stadig investeringer i norske hjem er fi nanspolitikk, eller skal en overlate jobben det Sp-drevne kommunal- og regionaldepar- ikke bra, heller ikke privat konsum. I hvert til renta? Hvordan skal fi nanspolitikken i så tementet etter tautrekkingen om budsjett- fall ikke i forhold til at en styring med kjø- fall strammes til? Hvilken rolle spiller kom- miliardene her. Om de noen gang var i tvil pekraften kunne gitt mer rom for det pres- munesektoren i stabiliseringspolitikken?» om omfordelingene ville være tilstrekkelig, set kommuneøkonomien nå blir utsatt for var noen av spørsmålene de stilte seg før de har bekreftelsen kommet nå, av KS sjeføko- gjennom privatsektors overlegne holdning benket seg på Thorbjørnsrud. nom Per Richard Johansen, på samfunnsø- til kommunale anbud. Frp får ikke konomenes konferanse på Thorbjørnsrud: Styringsverktøy Kommunene kan få en mye bedre økonomi Innstramming Ifølge Finansavisen var konklusjonen etter være med i år, enn man til nå ville ha trodd. Samfunnsøkonomene samlet til høstkon- KS-sjeføkonomens foredrag var i hvert X REGJERINGEN INVITERER alle partiene på Stortinget til klimaforlik – unntatt Frp. – Et rent politisk spill, sier Frp-leder Siv Jensen. Hill-Marta Solberg, parlamentarisk leder i Ap, mener det ikke er relevant å invitere Frp til forhandlingene, melder NTB. – Skillelinjene i miljøpolitikken går mel-

lom Frp på den ene siden og resten av FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX Stortinget på den annen, sier hun. Jensen er ikke begeistret for å bli satt utenfor forhandlingene. Valgtaperen X SP ER DEN store taperen når ordfører- vervene deles ut etter høstens valg. Senterpartiet mister hver femte ordfø- rer etter høstens valg, viser en opptelling Nationen har gjort. Velgerne svikter SV X SV FÅR en oppslutning på bare 5,5 pro- sent på en måling for oktober som Norstat Striden rundt Gerd-Liv Valla har gjort for Vårt Land. Oppslutningen for partiet har gått ned fra 6,8 prosent i august. Venstre, Høyre og Sp er de eneste partiene titigege i hvert fall ikke ggjordejorde noe for å ststoppeoppe og forsvarer sine tetemperamentsutbruddmperamentsutbr som går fram, viser målingen. Politisk prosess den prosessen som var satt i gang, skriver som for eksempel da Jens StoltenbergStoltenbe X – DE MEKTIGE gjorde ikke noe for å Aftenposten. og Bjarne Håkon Hanssen ville endre stoppe dette. Når man står såpass sterkt på sykelønnsordningen: – AFP vil bli dyrt i saker som jeg har gjort, er det klart at man – Man må vise følelser, kunne være X FELLESFORBUNDETS krav til AFP vil bli får ikke bare venner, sier Gerd-Liv Valla til Krevende sjef intens. Jeg kan ikke se for meg en LO-leder kostbare, sier forsker Knut Røed. NRK. X TIDLIGERE LO-leder Gerd-Liv Valla som ikke kan være sint, sier hun. – Dette er ikke et brudd med arbeidslin- Der blir hun fl ere ganger konfrontert var klar over at hun ble oppfattet som en Hun ble også spurt om hun ikke burde jen, men kravene er kostnadskrevende, sier med om Yssen-saken vel så mye var en krevende sjef som var opptatt av resulta- ha sagt «unnskyld» fra første dag, skriver seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret politisk prosess fra mektige uvenner for å ter. Hun mener helt sikker hun har irritert Aftenposten. om uttalelsen som ble vedtatt på felle henne som en mobbesak. Det ville hun mange med det. – Det er jeg ikke i stand til å gjøre. Jeg vil Fellesforbundets landsmøte i går. ikke svare direkte på, men sa at de mek- – Helt sikkert, sier hun til Aftenposten, ikke forstille meg. Det er viktigere å være NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 9

Av Aslak Bonde aslakbonde@ POLITISK ANALYSE politiskanalyse.no Det unikt rødgrønne elv om de rødgrønne er trege, er to mest realistiske alternativ – enten en de unike på noen få områder: De konstellasjon med Ap og sentrum eller FOTO: ARASH A. NEJAD/SCANPIX Ssatser ekstra mange milliarder en koalisjon mellom Høyre og sentrum. på barnehager, og begrenser norsk SVs deltagelse i regjering har ført til at Afghanistan-innsats. vi fører en litt mindre NATO og USA- Regjeringen feiret år denne uken og vennlig politikk enn vi ellers ville ha ført fortjener kanskje, som toåringer fl est, – uansett regjering. positiv oppmerksom- SV kan også med en het. Det er lett å gi, vissvis rett ta på seg enean- dersom man ikke måler «Selv om de svaretsv for barnehagesat- den opp mot dens egne singen.sin Arbeiderpartiet og forventninger og løfter. rødgrønne er sentrumspartienese er sterkt Regjeringspartienes trege, er de forfor barnehagereformen, egen målestokk er menm de ville ikke ha satt den siste Bondevik- unike på noen dennede saken øverst på sine regjeringen. Selv få områder: De prioriteringslister,pr og det om det er to år siden villevil derfor ha blitt mindre dens avgang, minner satser ekstra pengerpe til sektoren. Sp-erne, SV-erne og mange mil- I forhold til det mest Arbeiderpartifolkene oss likelik alternativet til dagens stadig om at Bondevik liarder på bar- regjeringreg (Ap pluss sen- kuttet skatter, mens de nehager, og trum)tru er det ikke lett å satser på fellesskapet. se andre store saker som Høyre, Venstre og KrF begrenser norsk utgjørut en forskjell. Det sulteforet kommunene Afghanistan- skullesk også bare mangle fall at det er liten effekt i å stramme inn eneste årsaken til at Sp fortsetter i regjerin- og glemte samferdsel- sidensid Ap. måtte formodes kommuneøkonomien. Utover dette er det gen Stoltenberg. SV og Ap henter også en sløfter, mens denne innsats.» å værev dominerende også i ingen som har fulgt opp resonnementene betydelige deler av sine velgere her, både de regjeringen pøser på en slik regjering. I forhold fra Thorbjørnsrud. Det har vært merke- i arbeid i offentlig sektor og blant de mange med milliarder. tiltil en Høyre-sentrum lig stille. Regjeringen ved fi nansminister om står på offentlige budsjetter på andre Sammenligningen med forrigef regjering,ing, og allerll mestmest til en Høyre-Høyre Kristin Halvorsen (SV), har kanskje gitt fra måter, som gjennom stønader og trygder. stortingsperiode er problematisk. Frp regjering,gjering, er seg et viktig styringsverktøy – men kanskje Milliardoverføringene til distriktene kom- Oljeinntektene har vokst enormt de siste det selvfølgeliglvfølgelig i stedet valgt en vel så god valgkampsak, binert med høykonjunkturene fyller kom- fi re årene, skatteinntektene er også blitt mulig å se større sett fra et rød-grønt perspektiv. Regjeringen munale pengebinger allerede nå. Fra 2009 høyere. Opposisjonspartiene har regnet forskjellereller – menmen Stoltenberg kommer aldri til å gå til stor- skal det bli enda mer. Uansett visjoner om seg frem til at denne regjeringen har ikke veldigeldig store: tingsvalg på fi nanspolitikken som sådan, miljø og bærekraft og mulig begrenset vekst 70 milliarder kroner mer til disposisjon Litt privatisering,rivatisering, men på friske penger til alle gode formål for å oppnå dette. Uansett Thorbjørnsrud- enn det Bondevik-regjeringen hadde. litt fl erere reformer i – kommuneøkonomien inkludert – i 2009 økonomenes prognoser og modeller: Det er Selv om det er mange måter å regne på, offentliglig sektor, litt som de gjorde det i 2005. Thorbjørnsrud-politikk som gjelder. er det ingen tvil om at Høyre, Kristelig fl ere politifolk. Folkeparti og Venstre i regjeringsposi- Dett er slik Stortingsvalg AV BJØRN R. JENSEN sjon i dag ville ha hatt råd til mye mer norsk politikk Friske penger til distriktene er omtrent den [email protected] enn de hadde da de hadde makt. er: Kampmp Den «riktigste» målestokken, dersom om denn man skal vurdere dagens regjering i lille forhold til alternativene, er derfor å lage for- ærlig mot meg selv enn å være toppleder, sa neste uke, som omhandler Vallas møte med seg noen antagelser om hvordan andre skjel- hun i TV-intervjuet i går. granskingsutvalget. regjeringskonstellasjoner ville ha oppført len. seg med de forutsetningene som gjelder i dag. Ydmyket av kolleger Sviktet av Brustad En regjering dominert av Høyre og X «NYHETEN BLIR SLUPPET for åpen X TIDLIGERE LO-leder Gerd-Liv Valla følte Fremskrittspartiet ville ganske sik- mikrofon. Er ørlite diskresjon for mye å seg sviktet av helse- og sosialminister Sylvia kert ha brukt noe av det økonomiske forlange?» undrer Gerd-Liv Valla når gran- Brustad (Ap) da den åpne konfl ikten mellom handlingsrommet til å kutte skatter og skingsutvalget sier at kolleger ikke vil snakke henne og Ingunn Yssen sto på som verst i avgifter. Ettersom det ikke er grunn til å med henne til stede. vinter. tro at de ville ha brukt verken mer eller Midt i mars sender handel og Kontor en Brustad sier til VG at hun ikke kunne gå mindre oljepenger enn dagens regjering, e-post til granskingsutvalget med melding god for den versjonen av konfl ikten som kan man anta at de på kort sikt ville ha der de ber om at vitner får lov til å forklare Valla presenterte. Saken gjaldt da den tiden brukt mindre enn dagens regjering på seg uten av Valla er til stede. Begrunnelsen Valla var justisminister og det ble diskusjon offentlig velferd – spørsmålet er på hva. er at noen ikke tør snakke hvis hun er der, ved oppsigelsen til statssekretær Berit Reiss- Opposisjonspartier tilslører alltid de skriver Aftenposten, som har fått tilgang til Andersen ved å henvise til den politiske vanskeligste prioriteringene, men vi må den delen av Vallas nye bok som omhandler ledelsen ved Statsministerens kontor – som i hvert fall kunne anta at det ville ha blitt hennes møte med granskingsutvalget. ikke skal ha kjent til at Reiss-Andersen hadde brukt noe mindre penger på barnehager. «Fougner kunne tatt advokatene til side, sagt opp. Valla sier nå hun snakket med Utenrikspolitikken hadde også gjengitt e-posten, rådført seg med dem og Brustad om denne oppsigelsen, skriver VG. vært annerledes med Høyre og latt oss forlate lokalet med et snev av verdig- Fremskrittspartiet i posisjon. Norske het intakt. Det er åpenbart ikke hans stil», soldater hadde vært i Sør-Afghanistan, skriver hun videre. Yssen for dårlig vi hadde ikke anerkjent Hamas, og vi X – MEN KJERNEN i saken om Ingunn hadde kanskje allerede bestemt å kjøpe Yssen er ikke mobbing, men at hun fi kk en amerikanske jagerfl y. Dessuten hadde Ydmyket av Fougner jobb som ble for vanskelig for henne. Det bistands- og handelspolitikken vært litt X «I MORGES BLE jeg ydmyket over alle var det mange som så, sa Gerd-Liv Valla til mer tradisjonell. grenser, ble regelrett pælmet ut av hørin- NRK i går. Det interessante er at det kanskje gene. Han behandler meg som en kriminell. Hun sto på at saken ikke handlet om hadde vært en forskjell også dersom man Viser ingen respekt. Bare arroganse og mobbing på arbeidsplassen, men den job- målte dagens regjering opp mot dens stahet.» ben Yssen gjorde som internasjonal sekre- Slik skriver tidligere LO-leder Gerd-Liv tær i LO, skriver Aftenposten. Valla ett av møtene sine med Jan Fougner, – Ingunn Yssen er ikke en person som lar som ledet det granskingsutvalget LO opp- seg mobbe. Hun er en person som sier fra. Aslak Bonde er frittstående analytikeranalytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. rettet i Yssen-saken. Aftenposten har fått Jeg er røff, men det er hun også i høyeste Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. tilgang til den delen av boken hun gir ut grad, sa Valla til TV2. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 10 NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Etikk, miljø & samfunns

Tidligere vannverkssjef Ivar T. Henriksen FOTO: ØIVIND RISVIK er for tiden i retten, tiltalt i en av de mange sakene om økonomisk kriminalitet som har kommet den norske offentlighet Stadig mer for øret de seinere årene. Her er han sammen med sine forsvarere, Else Bugge korrupsjon i Norge Fougner (til høyre) og Kristel Heyerdahl. Saken: Det blir mer og misk kriminalitet i Norge har stabilisert seg på et høyt nivå, og at dette utgjør en økende Kjempebot til Lyn mer korrupsjon i Norge, risiko for både private og offentlige virksom- X FOTBALLKLUBBEN LYN og fotball- ifølge en undersøkelse fra heter. Til tross for økt fokus på forebygging agent Rune Hauge kan få en bot på 150 000 Pricewaterhouse Coopers. og avdekking, både fra myndighetenes side kroner av fotballforbundet for Morgan og fra virksomhetene selv, rapporterer 42 Andersens avtale med hauge omkring John Aktørene: Innen- og uten- prosent av de spurte norske virksomhetene Obi Mikel. å ha vært utsatt for økonomisk kriminalitet Avtale var at Mikel skulle spille for Lyn, landske slipskledde skurker. de to siste årene. men at klubben ikke hadde noen rettig- Perspektivene: Økonomisk Virksomhetenes egne ansatte var invol- heter dersom han skulle til en ny klubb. vert i 53 prosent av de alvorligste hendelsene Salgsrettighetene tilhørte Hauges selskap. kriminalitet er en fare ikke som ble avdekket. Av disse sakene igjen, Norges Fotballforbund (NFF) mente avtalen bare for den enkelte bedrift, var toppledere eller mellomledere involvert var i strid med fotballens overgangsregler. nesten hver tredje gang. I ni av ti tilfeller Den sier at bare klubber kan ha kontrakt men i siste instans også for var denne ansatte en mann mellom 30 og med spillere, og bare klubber kan bestemme velstanden i hele samfunnet. 50 år. hvilke klubber en spiller eventuelt kan gå til under kontraktsperioden, skriver Dagbladet. et er ikke uten grunn at Transparency Mange utlendinger – Vi er kjenner at avtalen er i strid med Internationals årlige rangeringer Et interessant funn ved årets norske under- NFFs regelverk, men vi reagerer på botens Dav internasjonal korrupsjon viser søkelse er innslaget av utlendinger som er størrelse. Vi mener det bør tas med i etter- at Norge er det minst renhårige landet involvert i de rapporterte sakene. I 60 pro- retningen at styret kontaktet NFF så fort vi i Norden. Vi er riktignok inne blant de ti sent av tilfellene var det eksterne aktører De norske virksomhetene rapporter at de ble kjent med detaljene, sier Lyns klubbdi- minst korrupte landene i verden, men alle involvert, og 44 prosent av disse igjen var det taper gjennomsnittlig fem millioner kroner rektør Erik Langerud, våre nordiske naboer holder sine stier renere utlendinger innblandet. I over halvparten av per hendelse, noe som er 30 prosent mer enn hva vi klarer her til lands. disse sakene dreide det seg om asiater. Kina enn i 2005. I tillegg kommer administra- Bildet av Norge som et litt mer lurvete og Storbritannia er de enkeltlandene som er sjonskostnader ved hendelsene på 2,5 milli- Vil stoppe taxfree land enn hva som er sunt, blir forsterket «best» representert på denne listen. oner kroner i gjennomsnitt. X FREMTIDEN I VÅRE HENDER mener av PriceWaterHouse Coopers undersø- – Den økonomiske kriminaliteten som taxfree-handelen stimulerer til økt fl ytrafi kk kelse Global Economic Crime Survey, norske virksomheter blir utsatt for, blir tyde- Rammer moral og omdømme og dermed større klimautslipp. som ble offentliggjort tirsdag denne uken. ligvis stadig mer internasjonal, sannsynlig- Økonomisk kriminalitet svir imidlertid ikke – Det er utrolig at en slik ordning får Undersøkelsen er basert på intervjuer med vis også som et resultatet av virksomhetenes bare økonomisk. holde fram når vi vet hvilken økning det er i mer enn 5400 selskaper i 40 land. I Norge internasjonalisering og investeringer i de – Hendelsene går også ut over virksom- utenlands fl ytrafi kk. Målt i kilometer er den er mer enn 100 virksomheter intervjuet. hurtigst voksende markeder, som Kina, hetens omdømme, de ansattes moral og tredoblet siden 1990 og er i kolossal vekst. I sier Helge Kvamme, leder for avdelingen lojalitet, forholdet til leverandører og sam- en tid da verden jubler for at Nobelkomiteen Stabilisert høyt nivå for gransking i PricewaterhouseCoopers i arbeidspartnere og i verste fall også virk- setter global oppvarming og klima øverst Undersøkelsen viser at omfanget av økono- Norge, i en pressemelding. somhetens verdi, påpeker Kvamme. på fredagsagendaen, velger Norge å sponse utenlands fl ytrafi kk. Det viser bare hvor lite man egentlig er villig til å gjøre for å bekjempe klimautslippene, mener daglig hadde gjort etter like lang tid ved maken. leder Arild Hermestad i Framtiden i Våre Styreleder Kjetil G. Abildsnes i Aksjon Hender. Slett U-gjelda mener den offensive holdnin- gen for å lette u-landsgjeld som Regjeringen lovet i Soria Moria, ikke er til stede i Skuffet over HOLM/SCANPIX MORTEN FOTO: statsbudsjettet. – Det er veldig synd at denne posten energisatsing kuttes. Dette er viktige penger. Når gribbe- X SINTEF ER SKUFFET over at fondene har kjøpt opp gjelden, blir det dyrt, Regjeringen bare har satt av 48,5 millioner sier han. kroner til formålet på neste års statsbud- sjett, melder NRK. – Norge har hatt en veldig sunn fi nan- Vil hjelpe de fattige sieringsordning for CO2-forskning fram til X FRP- nå, men nå ser det ut som det er stoppet FORMANN Siv opp, sier Nils A. Røkke, direktør for gasstek- Jensen går nå inn nologi ved NTNU-SINTEF. for å øke trygder NTNU og SINTEF åpner i dag en inter- og pensjoner for å nasjonal konferanse i Trondheim om CO2- Haga lovet å gjøre fornybar energi til få de fattige bort håndtering. Mens Norge fryser støtten, en av sine prioriteringer da hun begynte Mindre gjeldslette fra sosialhjelpen. FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX satser EU stort på området. som olje- og energiminister i høst, men nå X NORGE REDUSERER slettingen av gjeld – Jeg registrerer – Norge har hatt en sunn fi nansierings- er mange energibedrifter skuffet, skriver for utviklingsland for første gang på fem år. at regjeringen ikke ordning til nå, men vi fryser innsatsen mens Dagbladet mandag. – Det kan bli dyrt på lang sikt, advarer har handlekraft EU girer opp og bruker 3000 millioner Det er ikke mulig å fi nne en stor satsing Aksjon Slett U-landsgjelda ifølge Vårt Land. i disse spørs- kroner innenfor feltet, sier Røkke. på fornybar energi i neste års budsjett, I statsbudsjettet for 2008 er posten for målene, til tross mener Energibedriftenes landsforening. sletting av ulandsgjeld redusert med 70 for at det står – Det er ingen satsing på forskning og millioner kroner. i Soria Moria- Haga slaktes av utvikling av fornybar energi i dette budsjet- – Dette gjenspeiler de engasjementene vi erklæringen, og til tross for at de kom med tet. Overhodet ingenting. Vi har aldri stått kommer til å gå inn i og følge opp i året som masse løfter i valgkampen. Slik jeg vurderer energibransjen i en situasjon hvor det er større behov for kommer, sier statssekretær Anne Margareth det, er det en smal sak å løse fattigdomspro- X OLJE- OG ENERGIMINISTER Åslaug det enn nå, men i neste års budsjett er Fagertun Stenhammer (SV) om budsjettet. blemene. Ikke er det nevneverdig kostbart Haga har ikke oppfylt løftene om satsing på det ingen virkemidler for å satse stort, sier Til tross for målene om å øke gjeldslette, heller. Vi har en regjering som har mer fornybar energi, mener Energibedriftenes Steinar Bysveen, administrerende direktør i har de rødgrønne halvveis i perioden brukt penger å bruke enn noen tidligere regjering, landsforening. Energibedriftenes landsforening. mindre penger enn Bondevik-regjeringen sier Jensen til Klassekampen. NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 11 ansvar Ny rederiskatt – ingen betydning?

ederiforbundet har advart mot INNLEGG

FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX Regjeringens forslag til endring i Rrederiskatten. Ukeavisen Ledelse og bladet Økonomisk Rapport, som har ■ Av Marianne Lie, samme eier og samme redaktør, påstår at administrerende våre konsekvensanalyser er overdrevne. De direktør i Norges baserer dette på en såkalt «undersøkelse» Rederiforbund gjennomført av Økonomisk Rapport. E-post: [email protected] I siste nummer av Økonomisk Rapport gis det inntrykk av at ingen av våre 30 største rederier vil fl ytte som følge av «Vi har aldri påstått det nye skatteregimet. Bladet opplyser å at alle de 100 000 ha snakket med selskapene om saken. Et innlegg i Aftenposten 16. oktober menneskene som i dokumenterer at dette er feil. Her skriver dag arbeider i maritim representanter for syv av selskapene: «To av oss har bladet aldri snakket med, noen av sektor vil rammes oss er sitert på en komplett ugjenkjennelig av Regjeringens måte, og resten føler at sitatene er tatt ut av sin sammenheng.» Selskapene bekrefter skatteomleggings- Rederiforbundets vurdering av at forsla- forslag.» get til overgangsordninger fra dagens til fremtidens rederiskattesystem vil sette den maritime næringen mange år tilbake. Ti av de omtalte selskapene har allerede fl yttet nok gi et annet inntrykk. Her vet man mesteparten av sin virksomhet ut av landet. at rederiene gir mange arbeidsplasser i Rederinæringen har blant annet fått industrien og på sjøen. Vi har aldri påstått støtte fra NHO og Norsk Industri, fra at alle de 100 000 menneskene som i dag Undersøkelsen antyder også at det ikke Undersøkelsen lages hvert annet år. Den er Sjømannsorganisasjonene, fra tillitsvalgte arbeider i maritim sektor vil rammes av er fi nnes noen enkel enkeltstående metode utført i et nært samarbeid med Marthin- ved nær samtlige verft langs hele kysten, Regjeringens skatteomleggingsforslag, å avsløre økonomisk kriminalitet på. Når Luther Universitet i Halle-Witterberg i fra leverandørindustrien og fra DNB NOR men det vil gi negative utslag blant annet hendelsene avdekkes skyldes det et bredt Tyskland. Gjennom undersøkelsen er når vi har advart mot konsekvensene av for verft og utstyrsleverandører når rede- spekter av årsaker, fra rene tilfeldigheter det gjort analyser av forskjellige former overgangsreglene. Det er på bakgrunn rienes investeringsevne svekkes med 70 til interne kontrollrutiner. Eksterne kon- for kriminalitet, som økonomisk utro- av grundige analyser av virkningene for milliarder kroner. trollmyndigheter avslører bare tre prosent skap og underslag, regnskapsmanipu- det enkelte selskap at vi har beskrevet Det er ikke synd på rederne – de klarer av sakene, mens varslere avdekker tre gan- lering, korrupsjon og bestikkelser, hvit- konsekvensene av Regjeringens forslag. seg alltids. Men som Regjeringen selv sier ger så mange. Likevel mener eksperter at vasking av penger, brudd på opphavsrett, Ukeavisen Ledelse og skribent Bjørn R. i sin Maritime Strategi: «Rederiene er på det å bygge opp gode interne holdninger industrispionasje, produktkopiering og Jensen bør merke seg at Regjeringen selv mange måter kjernen i de norske maritime med fokus på etikk og verdier, sammen dokumentfalsk. ikke har foretatt analyser av hvordan for- næringer». Det er synd at Regjeringen har med effektive kontrollrutiner, er den beste slaget vil slå ut for det enkelte rederi. fremmet et forslag som slår så negativt ut måten å forsøke å sikre seg på. Jensen mener rederinæringen man- for den fremtidige verdiskapningen i Norge. Dette er den fjerde i rekken av slike DAG HÅKON HELLEVIK gler appell blant folk. En tur til Fosnavåg, Jeg opplever det som Rederiforbundets undersøkelser fra PricewaterhouseCoopers. [email protected] Ulsteinvik, Bømlo eller Grimstad vil plikt å advare mot konsekvensene. Ytring og ledelse på Nasjonalmuseet?

Saken: Sjefen for oppleve. Hun sendte for noen uker siden regel om at alle med ryddighet å gjøre. En skal forsøke å Nasjonalmuseet vil ha kontroll ut et skriv til de ansatte der hun presiserte som er ansatt ved avklare misforståelser på forhånd. Vi som med hva ansatte uttaler seg at ingen kunne uttale seg på vegne av Nasjonalmuseet jobber i mediene har som oppgave å belyse Nasjonalmuseet uten å ha klarert dette med ikke skal kunne konfl ikter og spenninger. Vi ser gjerne at om på vegne av museet. ledelsen, og minnet om at ansatte måtte uttale seg om folk snakker rett fra hjertet med det de er vise lojalitet overfor arbeidsgiver. Det måtte Nasjonalmuseet. misfornøyd med. Men sett fra et ledelses- Aktørene: Den nye direktøren bli bråk. Hvis man skal synspunkt, er det uryddig og en svakhet føre en prinsi- at en organisasjon ikke har regler og hold-

Allis Helleland, Trond Giske KRISTIANSEN/SCANPIX J. HARALD LARS FOTO: og politikere og ansatte som Yttringsfrihet piell diskusjon ninger for hvordan man skal takle uenighet Den tidligere direktøren, Sune Nordgren, om grenser for som stikker dypt. mener ytringsfriheten er truet. forsøkte å hindre ansatte å gå ut med opp- ytringsfriheten i Allis lysninger. Det var sjelden vellykket. Når forhold til lojalitet Helleland Kommunikasjon Perspektivene: Det er knapt det er uenighet innad – og det har det ikke mot arbeidsgiver, Det er krevende å lede Nasjonalmuseet fordi noen arbeidsgivere som tillater manglet på ved Nasjonalmuseet – er det kommer man neppe i mål. En må gå mer det ikke er enighet i fagmiljøene om veien alle ansatte å si hva som helst alltid noen som lekker og noen som spin- praktisk til verks. Helleland vil at uttalel- videre. Vi går ut ifra at Helleland sørger for ner videre på det. Reaksjonene Helleland er ser om «prioritering og strategisk utvik- å få kommunikasjonspolicyen forankret i når som helst til mediene. blitt møtt med tyder på at kritikerne mener ling» skal kontrolleres av henne. Slik er styret, slik at dette ikke fremstår som et hun forfekter idealer som hører eneveldet det de fl este steder. Ledelsen forventer at sololøp. Det er ikke mange fagfolk her i vis man først vil misforstå, er det den til. Hun er blitt anklaget for å kneble de avdelingsledere og fagfolk forholder seg landet som står fram og sier de er fratatt enkleste sak av verden. I en organisa- ansattes ytringsfrihet og for å spre frykt til den strategi som ledelse og styre trek- sin ytringsfrihet. De fi nner vel en løsning Hsjon preget av spenninger er det alltid blant de ansatte. Venstres nestleder og kul- ker opp. Hvis noen på faglige premisser på Nasjonalmuseet også. noen som ligger i startgropen for å misfor- turpolitiske talskvinne, Trine Skei Grande, mener dette er så ille at man vil ytre seg stå signaler som kommer fra ledelsen. Det mener Helleland vil legge hindringer i offentlig, får en da i det minste sørge for at har den nye lederen for Nasjonalmuseet, veien for varslere. Til og med professor ledelsen er informert og at man ikke går AV MAGNE LERØ Allis Helleland, som tiltrådte 1. august, fått Francis Sejersted advarer mot en generell rett til mediene uten å informere. Dette har [email protected] 12 NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE

ANALYSE: EU

■ Av Dag Maktkampen Yngland, Berlin E-post: dag.yngland blant de mektige @t-online.de «Det er ikke første Europas mest krevende ledermøte går av gang EUs politiske stabelen i Portugal denne uken. På EUs ledere bruker toppmøte i Lisboa skal regjeringssjefer fra rabalder som politisk 27 medlemsland bli enige på 23 språk om metode for å sikre en traktat for bedre styring av fellesskapet. seg mer makt.» Lykkes de kan EU-møtene snart bli kjedeligere.

– Du gjør narr av pølser! Men millioner og Russlands 145 milli- hadde gjort landet til latter i EU dette handlet aldri om pølser. Det oner innbyggere på grunn av en med sin rabalderpolitikk. For de handlet om Polens status i EU. polskrussisk strid om polske pølser. to konservative politikerne bruker Slik ordla den omstridte Kaczynski-brødrenes poli- sterke ord for å fremme Polens polske statsministeren Jaroslav tiske motstander, ekspresident plass i EU. Det er ikke populært, Kaczynski seg nylig i en TV-debatt Alexander Kwasniewski, mener men det er effektivt. i den polske valgkampen. Polen heller burde stå for dialog Foran siste toppmøte i Berlin i Men å lage pølser og politikk og samarbeid og fremstå som juni sjokkerte de to tvillingene sin har som kjent mye til felles. Det en «snill gutt i klassen» på den tyske vert, kansler Angela Merkel. Den tyske regjeringssjefen Angela Merkel er representant for den nye lederrollen. går brutalt for seg og man kan fort politiske parketten. De krevde å få regne med Polens miste appetitten når man observe- Men i EU er det ofte de slemme krigsdøde når EU skulle for- i stedet for 39 millioner, sa Polens i landet. Så ikke press oss igjen! rer det på nært hold. Slik har det guttene og jentene som når lengst. handle om nye regler for avstem- statsminister Jaroslav Kaczynski. Men slike historieleksjoner er ofte vært på EUs toppmøter. ninger mellom medlemslandene. Adressen var klar til det tyske ikke god tone i harmonisøkende TV-debattens tema var Polens Brukte krigen – Hadde det ikke vært for de EU-formannskapet. Det var Nazi- EU-samarbeidet. krangel med EU om kjøtteksport til For debatten handlet egentlig seks millioner mennesker Polen Tysklands invasjon i Polen i 1939 Russland. Polen blokkerte nemlig om Jaroslav og hans tvillingbror, mistet i annen verdenskrig, ville som utløste krigen og jødeforføl- Lønn for strevet en handelsavtale mellom EUs 483 Polens president Lech Kaczynski, landet hatt 66 millioner mennesker gelsene som kostet så mange livet På ukens toppmøte får brødrene NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 13

FOTO: HANNIBAL HANSCHKE/SCANPIX

Det er ikke første gang EUs tidligere britiske statsminis- ten for en ny krig i Kosovo. Chirac politiske ledere bruker rabalder teren Margaret Thatcher var fi kk som regel kjeft, men var en som politisk metode for å sikre EU-toppmøtenes urokråke på intrigenes mester. seg mer makt. Men om statsmi- 1980-tallet. Hun kjempet mot nistrene og presidentene lykkes det hun så som konturene av en Makt over bordet på denne ukens møte i det såkalte europeisk superstat og brukte Maktspillene i Brussel vil ikke bli Ministerrådet, kan det bli færre ofte toppmøtene som scene for mindre om EU får på plass den slike episoder. politiske slagsmål. nye traktaten og får gjennomført For EUs nye planer omfatter – Gi meg pengene mine til- demokratiseringen og effektivi- økt bruk av fl ertallsavgjørel- bake!, var sitatet som ble sittende seringen av samarbeidet. Fortsatt ser, slutt på de roterende for- igjen etter toppmøtet i Irland i vil populistiske politikere bruke mannskapene og mer makt til november 1979. EU som motstander for å fremme EU-parlamentet. Det vil gjøre Men Thatcher uttrykte seg egen popularitet på hjemmebane. EU-systemet mer likt det man egentlig aldri slik. Men den mest effektive fi nner nasjonalt i EU-landene. – Vi ber ikke om en penny lederstilen i det nye EU kan Brussel blir en politisk hoved- av fellesskapets penger for bli en annen. Den tyske stad. De halvårlige møtene med Storbritannia. Men vi ber om en kansleren Angela Merkel og regjeringssjefene blir mindre stor sum av våre egne penger til- EU-kommisjonens president José dramatiske og mer fotosesjo- bake, var det Thatcher egentlig sa. Manuel Barroso er typiske eksem- ner. Det blir mindre rom for Men møtet ble mytisk. pler på EUs nye maktmennesker. soloopptredener. Vitsetegnernes «Maggie» med De drar ikke sine politiske Men endringene er også høyst den svingende håndveska ble hen- motstandere over bordet med nødvendige. Dagens EU med nes politiske monument. utpressing i sene nattimer, men 27 stater kan de neste årene bli På 90-tallet var det den franske de lokker dem til å sette seg på utvidet til over 30 land. Da blir det presidenten Jacques Chirac som deres side. stadig vanskeligere å få avviklet dominerte med sine uforutsige- De setter sitt eget ego i skyg- ministermøtene på fornuftig vis. lige opptredener. Ingen visste gen av målet de skal oppnå og lar Skal 30 ministre snakke i bare om Chirac skulle opptre som gjerne andre få stå i blitzlysets fem minutter vil det raskt ta over pro eller kontra til han entret stråler. De bruker argumenter Hun satser heller på den gode samtalen for å få andre toppledere på sin side. tre timer bare å sette dagsorden. toppmøtelokalet. og logikk, ikke politiske triks, for Den som har opplevd en smakebit I Berlin i 1999 kuppet han en å manøvrere ut motstanderen. Kaczynski trolig lønn for bråket. store EU-landene Tyskland, av europeiske kongresskultur i plan for å endre EUs landbruks- Fremtidens ministermøter i EU Polen har fått gjennomslag for fl ere Storbritannia, Frankrike, Italia og nærings- og organisasjonsliv vet politikk så franske bønder kunne vil kanskje i bli mer kjedelig enn av sine krav om stemmevekt og Spania til del. Men nå er Polen der hva det er snakk om. fortsette å få sine subsidier. Det de gamle stormfylte kranglene. beslutningsprosesser i det nye EU. Kazcynski-brødrene ville ha det. skjedde i hemmelige nattlige Politikerne vil skinne mer på Dessuten får Polen trolig en fast Landet er blitt en liten stormakt i Pengene tilbake samtaler med den tyske kansleren parketten, men på bakrommene representant i Europa-domstolen. EU – og oppfattes ikke lenger bare Noen vil kanskje savne de gamle Gerhard Schröder, mens de fl este vil det fortsatt bli laget politiske Det er en ære som ellers er de som en stor fattig fetter fra øst. maktmenneskene. Som da den andre politikere var opptatt av fryk- pølser.

TEMAKONFERANSE TIRSDAG 6. NOVEMBER 2007 Lederens nye arbeidsgiverrolle – empatiske fallgruver

Høstens lederkonferanse ved Handelshøyskolen BI har samlet dyktige ledere, forskere og andre ressurspersoner som vil dele med deg råd og erfaringer rundt temaene:

• Nye lederutfordringer i følelsenes tidsalder Foto: Maria Gossè Bjørge Stensbøl Ingunn Yssen Stein Evju Daglig leder Dinamo PR UiO • Er det riktig å stille krav til empatisk ledelse? Tromsø 2018 AS • Hvordan utvikle robuste bedriftskulturer • Hva innebærer styringsretten i en arbeidskonflikt

For informasjon om påmelding og programmet: www.bi.no/lederkonferanse Kjersti J. Steinskog Bjørn Eriksen Magne Lerø e-post: [email protected] telefon 46 41 00 17 People Unl. AS Handels høyskolen BI Ukeavisen Ledelse og Øk.Rapport

BI Kompetanseforum Nasjonal arena for kompetanseutvikling og innovasjon 14 NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM

TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: Det satses sterkt og koordinert på bygging av god infrastruktur, ikke minst laboratorier og utstyr, skriver Arvid Hallén. Arvid Hallén er er administrerende direktør i Norges Forskningsråd. E-post: [email protected] Utviklingen av europeisk forskning å rykker globalisering av Dette er noe av bakgrunnen EU-midler, og nærmere 3000

forskningen stadig nær- for visjonene om et «europeisk norske forskere har vært aktive FOTO: AFP Nmere. Innenfor IKT er forskningsområde» (European i de omfattende faglige nettver- betydelige oppgaver innenfor Research Area – ERA). Europa kene, som også i høy grad omfat- forskning og utvikling av pro- må ta kraftigere grep for å ter forskere utenfor Europa. gramvare fl yttet til India. Det kunne hevde seg i den globale Men drømmen om et euro- samme gjelder FoU innenfor konkurransen med USA og peisk forskningsområde går bioteknologi. Andre forsknings- Asia. langt utover hva EU selv kan oppgaver vokser sterkest i Kina. Det startet i Lisboa i mars fi nansiere. Tross alt står det Og Singapore har allerede 2000 da EUs statsministere store rammeprogrammet for en lengre tradisjon for å til- sluttet seg til et mål om å gjøre bare fem prosent av den offent- trekke seg ununionen til lig fi nansierte forskningen i utenlandsk deden mest kon- Europa. Derfor ligger det store forskning. «Det dreier seg om kukurransedyk- muligheter i et forbedret sam- Denne titigeg økonomi spill mellom de enkelte landene. utviklingen at norske forskere i verden.v Dette er hovedtemaet i et bredt går parallelt søker ut, men også KuKunnskaps- høringsnotat (Green Paper) med at de popolitikken EU-kommisjonen har lagt fram store bedrifte- om å være attrak- kokom raskt om utviklingen av det euro- nes forskning tive for utenlandske i fofokus og peiske forskningsområdet. og utvikling to år senere Høringsnotatet tar nettopp endres. Man forskere.» vevedtok man utgangspunkt i at den verdens- kan redu- dedet såkalte omspennende avhengigheten sere sine BaBarcelona- øker raskere enn vi trodde. kostnader ved å trekkekk veksler k l måletål – et mål ål om å øke Den globale konkurransen kan på den spesialisering av kunn- forsknings investeringene til opp representere store muligheter skapstjenester som nå utvikler mot tre prosent av BNP i 2010. om vi opptrer sammen som seg. Selskapene kan jakte på og EU har selv lenge fi nansi- partnere. Meldingen skisserer høste teknologi fra ulike deler ert forskning gjennom egne seks innsatsområder. av verden. Samtidig er de store såkalte rammeprogram. Det For det første må mobili- fi rmainterne laboratorienes syvende rammeprogrammet for teten av forskere mellom land tid snart over. Men dette gjør forskning går fra 2007–2013. i Europa økes, det må skapes også europeiske selskaper mer Det samlede budsjettet er på 54 et «indre marked» for forskere. sårbare. For å kunne operere mrd. euro. Norge er fullverdig I dag er det bare tre prosent av på dette markedet, å fi nne fram medlem av programmet, men vi europeiske forskere som fl ytter til og anvende ny kunnskap, må fi nansiere deltakelsen gjen- seg over nasjonsgrenser. For må man ha en hjemmebase av nom en egen kontingent. Det er det andre må det satses sterkt EUs forskingskomisjonær Janez Potocnik under pressekonferansen til vitenskapelig og teknologisk forventet at denne vil være cirka og koordinert på bygging av høringsnotatet «Green Paper». kunnskap. Og man må hånd- 1 mrd. kroner årlig i syvårsperio- god infrastruktur, ikke minst tere en økende kompleksitet i den. Norske forskere har hevdet laboratorier og utstyr. Dette Norge, og vårt strategiarbeid åpning av og felles planlegging kunnskapsforvaltningen. seg godt i konkurransen om kjenner vi godt igjen også i skjer nå innenfor en europeisk av nasjonale program og nettopp ramme. For det tredje må vi sikre økt mobilitet. satse enda sterkere på å utvikle Norge er aktivt med i arbei- ® fremragende miljøer. Våre det. Faglig er norske miljøer på QuickScan «fremragende sentre» (SFF og noen områder i førersetet, for Enkle analyser - hurtig feedback SFI) er opplagt en god begyn- eksempel ble det nylig kjent at 360º målinger og spørreundersøkelser nelse. For det fjerde må Europa Sintef skal lede et stort prosjekt bli fl inkere på kunnskapsdeling på CO2-håndtering i kull- og Når du trenger et effektivt verktøy for å sjekke at: og vi må for det femte også gasskraftverk. Prosjektet har Verdiene praktiseres ; Kompetanse brukes riktig ; koordinere innsatsen bedre. 14 partnere fra åtte land og et Behovet er eksemplifi sert med totalbudsjett på 120 millioner Lederprinsipper følges ; Dere har riktig kompetansemix ; at det i Europa skal være over kroner over fi re år. Nærmere Kvalitetsrutiner etterleves ; Klima og trivsel er på høyde ; 100 forskningsprosjekter på 40 millioner vil gå til forskning bakterien Campylobacter. Og ved Sintef og NTNU. QuickScan® er et enkelt og fleksibelt verktøy. Velg fra spørsmål fra Enkelt, raskt sist – men ikke minst – må vi Fra norsk side har vi også ulike bibliotek eller lag dine egne. Bruk det til rask sjekk av klima og og rimelig. Prøv, det åpne oss mot resten av verden. utnyttet muligheten for å søke kultur. Bruk det også til ledervurderinger, gjerne en komplett 360º måling. virker For noen uker side inviterte samarbeid om programsatsin- det portugisiske formannskapet ger. Vi har også stimulert til Jobber du med: Spørrebibliotek i EU til en bred drøfting av mel- tettere institusjonelt samarbeid Coaching Standardbibliotek: Spesialbibliotek: dingen. Her var det stor enighet og vi følger opp ambisjonene Kompetanseutvikling Lederferdigheter Lederevaluering både om utgangspunktet, at vi om økt mobilitet. Det dreier seg Kvalitetssikring Arbeidsmiljø Teamkompetanse bør få til et bedre samarbeid, og om at norske forskere søker ut, Arbeidslivskompetanse Ledelse i offentlig sektor at vi raskt må komme videre. men også om å være attraktive Lederutvikling t Kursevaluering er Klima for innovasjon Men det er ikke uten videre for utenlandske forskere. Selv ud m-fl enkelt å sprenge ut av nasjonale om vi står utenfor mange viktige nkl I rammer for forskningspolitik- politiske prosesser i Europa, ken. Janos Potocnik peker på at deltar vi aktivt på de arenaer Ring 934 40 606 så tar vi en prat om løsningen og nytteverdien. vi må oppmuntre til ”regional” som skal utvikle det europeiske Send e-post til [email protected] eller gå til www.inmente.no spesialisering, få til en frivillig forskningsområdet. NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 15

JENS FRYDENLUND: LIV & Forfattet seg bort LEDELSE fra veggen Side 20 FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

BUDSJETTERING OG LEDELSE: Rullerende respons Detaljerte budsjetter og nitidig langtidsplanlegging er lite egnet for raskt å tilpasse seg endringer i omgivelsene. Det fi nnes alternativer til det tradisjonelle årsbudsjettet som kan forandre din bedrift fra en treig skilpadde til en kjapp kanin når det gjelder økonomisk planlegging. Bla om! 16 LIV & LEDELSE NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE hun inspirerer og motiverer med Ikke stol på magefølelsen Priser Siri sin kunnskap. – I næringslivet er det overras- lige evnen til å fatte fornuftige Siri Kalvig har fått Junior Chamber Siri Kalvig, som først ble kjent kende mange beslutninger som beslutninger er ganske begrenset. Internationals (JCI) pris «The som «værdamen» fremfor alle tas på grunnlag av magefølelse Vi har vanskelig for å håndtere store Outstanding Young Person». på TV2, turnerer for tiden med og intuisjon, sier Arie Riabacke fra mengder informasjon, og er følel- Siri Kalvig, grunnleggeren av Himmel og Hav foredragene. Mittuniversitetet i Sverige til Chef. sesmessig opphengt i en del ting. Storm Weather Center, får prisen Hun er også engasjert i FNs mil- Magefølelsen har imidlertid en Vi har en tendens til å vektlegge fordi JCI Norge mener hun er jøprogram, og har fl ere styreverv tendens til å villede oss. Det viser det som har skjedd nylig sterkere et prakteksemplar på organisa- i næringslivet. funn Riabacke har gjort i sitt dok- enn det som ligger lenger tilbake i sjonens slagord «Be Better». I JCI er en frivillig organisasjon torgradsarbeid om magefølelsens tid. Vi liker også å bruke tommelre- begrunnelsen for prisutdelingen som jobber for å få et bedre sam- betydning og funksjon. gler og tar beslutninger på samme Magefølelsen kan lede vises det til at Kalvig er i kon- funn gjennom å la unge mennes- Han viser til at den menneske- måte som vi alltid har gjort. deg på ville veier. stant utvikling, samtidig som ker trene på ledelse.

Budsjettering og ledelse: Rullerende prognoser

De strekker seg Budsjettet – og kritikken ett år frem i tid, og ■ BUDSJETTERINGUDSJETTERING varvar i uutgangspunktettgangspunktet et pplanleggingsinstru-lanleggingsinstru- utarbeides hvert ment for å styre offentlige bevilgninger. Budsjettet ble for alvor innført, og videreutviklet, i næringslivet i perioden 1950–1970. På kvartal. Rullerende slutten av 90-tallet kom imidlertid kritikken mot budsjettet for alvor. prognoser kan gi bedre ■ KRITIKERNE mente budsjettering medførte for mye arbeid, at det ga overforbruk av ressurser på grunn av bevilgningstankegang og mer realistisk og gal periodeinndeling, at budsjettoppnåelse var et dårlig utgangs- punkt for belønning av medarbeidere og at budsjettene ga dårlig styringsinformasjon styringsinformasjon. (Les mer om kritikken mot styringsinformasjo- enn det tradisjonelle nen på neste side.) ■ RULLERENDE PROGNOSER og balansert målstyring – hvor det budsjettet kan by på. styres etter et bredt sett med resultatindikatorer – kom inn som et supplement eller alternativ til budsjettet i mange bedrifter. ■ I FORRIGE UTGAVE av Ukeavisen Ledelse kunne du lese om AV ANITA MYKLEMYR budsjettkritikken «Beyond Budgeting» og budsjettløs styring i [email protected] StatoilHydro, som har bygget opp styringssystemet sitt rundt en egen og videreutviklet variant av balansert målstyring. Det var august, og medarbeiderne ved asfalteringsselskapet var i gang med budsjetteringen for neste forfattetff fl ere bøker bk om bdjbudsjette- knyttetkb opp mot budsjettoppnåelse.djål kalenderår. Hvor mye asfalt kunne ring. Den svenske professoren har Dermed oppstår det mye taktisk de regne med at kunden, myndig- i en årrekke undervist ved Norges budsjettering, sier Jan Bergstrand hetene, ville legge? Siden asfalt ikke Handelshøyskole, er en populær til Ukeavisen Ledelse. legges om vinteren, men om våren, foredragsholder og har også jobbet var det ikke lett allerede i august å i norske bedrifter som konsulent. For detaljert skulle mene noe fornuftig om akti- Historien hans om asfaltselska- Altfor mange detaljer innebærer vitetsnivået for hovedsesongen som pet illustrerer noe myem arbeid, og at begynte i mars–april året etter. Ikke av svakheten med budsjettprosessenbu visste de hvor mye myndighetene en tradisjonell «Hvis det skal tarta lang tid. Dermed ville bevilge til asfaltering i sine budsjettprosess måm budsjetteringen budsjetter heller. som følger regn- gå raskere, kan begynnebe tidlig, – Dette asfaltverket hadde til- skapsåret. Men man ikke være gjernegj i allerede Til forskjell fra budsjettoppfølging, som ofte er bakoverrettet, er oppfølging av gang til myndighetens budsjetter, da forslaget om å i august. På dette sterke krefter, sier økonomiprofessor Jan Bergstrand, som mener denne typen inkludert asfaltplanene, men de var endre budsjettpe- enige om alt.» tidspunktetti vet klare først i januar. Hadde asfaltver- riode kom opp i manm imidlertid lite – Hva med sammenligningen av målstyring. (Se faktaboks) Ulike ket fl yttet budsjettperioden sin til asfaltselskapet, sa om hva som faktisk regnskap og budsjett? situasjoner krever ulike styrings- januar–mars, og begynt budsjett- konsernledelsen nei.iD De ville illh ha kommerkilåhd til å hende det neste kalen- – De kan sammenlignes likevel. systemer (se neste side), men da året 1. april – istedenfor 1. januar budsjetteringen i august, slik de deråret, som avsluttes hele halvan- Budsjettet går over 12 måneder. Bergstrand deltok på budsjett- – ville de sittet inne med langt mer alltid hadde hatt den. net år frem i tid. Regnskapet går over 12 måneder. konferansen til Siviløkonomene informasjon, og fått til langt bedre – Hva er galt med tradisjonelle, – Hvis man bruker mer over- Med dagens dataprogrammer er Kan Norge nylig, var for å fore- budsjetter på kortere tid enn det faste budsjetter? siktsbaserte anslag, bruker man det bare å plukke ut de tallene du dra om budsjetter og rullerende de kunne klare i august, sier Jan – Fordi folk gjerne vil klare bud- kanskje en tredjedel av tiden. Man trenger for sammenligning. prognoser. Bergstrand, professor i foretaksø- sjettet ved årets slutt, blir det for mye må heller ikke budsjettere på regn- Rullerende prognoser innebæ- konomi ved Handelshögskolan i fokus på nettopp årets slutt. Folk er skapsår. Det beste er at budsjettet For korte prognoser rer at man tar en forenklet variant Stockholm. interessert i å ta kostnadene i år så samsvarer med bedriftens hoveds- Kritikken mot det tradisjonelle av budsjettet og reviderer det hvert sant det er plass i budsjettet, selv esong. Hvis du bruker hovedseson- budsjettet som styringssystem kvartal, for 12 måneder fremover Fikserte på 31. desember om det beste kunne vært å ta dem gen som budsjettår, kan du budsjet- kom for alvor på slutten av 90-tal- i tid. Det vanligste i bedriftene er Jan Bergstrand har fulgt budsjet- senere. Mange bedrifter budsjet- tere mellom sesongene. Da har du let. En del bedrifter supplerte eller imidlertid ikke rullerende progno- teringens utvikling fra den spede terer altfor detaljert, og mange har som regel mer presis informasjon, erstattet da budsjettene med rul- ser, forteller Bergstrand, men en begynnelsen på 60-tallet, og har også belønningssystemer som er pluss bedre tid, sier Bergstrand. lerende prognoser eller balansert variant der prognoser lages hvert NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 17 Kvinner i ledelsen, færre konkurser Bedrifter med minst en kvinne i ledelsen gikk sjeldnere gått konkurs. Blant selskaper med minst en kvinne i konkurs enn bedrifter som ble styrt bare av menn. ledelsen, hadde bare 31 gått konkurs. – Det er en ganske stor forskjell. Risikoen for kon- Sigbladh mener dette kan ha to forklaringer. kurs er 34 prosent mindre men en kvinne i ledelsen, – For det første tar kvinner mindre risiko enn menn. sier Roland Sigbladh, ansvarlig for foretaksinformasjon For det andre er kvinner dyktige til å drive butikk, sier i kredittopplysningsselskapet UC, til di.se. Sigbladh til di.se UC har undersøkt konkurshyppigheten til svenske UC har også tidligere gjort risikoanalyser som viser aksjeselskaper med en omsetning på over 10 millioner at kvinner i ledelsen reduserer risikoen for konkurs, og Siri Kalvig er i følge kroner i april 2006. Ett år etter, i april 2007, hadde 121 regner nå kvinner i ledelse inn som en positiv faktor JCI «The Outstanding Young Person». av de over 23.148 selskapene gått konkurs. når de risikoanalyserer selskaper. Kvinner går sjeldnere Blant selskaper med bare menn i ledelsen hadde 90 23.148 svenske fi rmaer ble undersøkt. FOTO: KOLBJØRN ANDREASSENANDREA konkurs enn menn.

FOTO: ANITA MYKLEMYR Ulike budsjettyper Rullerende prognoser ■ FastFast Det tradisjonelle budsjettet. ■ Utarbeides og revideres Budsjettet utarbeides innen- hvert kvartal, som regel for for en begrenset tidsperiode, 12 måneder frem i tid. vanligvis om høsten, og gjelder ■ Erstatter, eventuelt deretter for neste kalenderår. kompletterer, budsjettering. På grunn av dårlig fl eksi- ■ Presenteres ved kvartalets bilitet suppleres ofte det faste begynnelse, hvilket innebærer budsjettet med prognoser for at planleggingsprosessen må visse nøkkelvariabler. Mange kortes ned sammenlignet med bedrifter utarbeider prognoser tradisjonell budsjettering. en gang i kvartalet som gjelder ■ Omfatter et begrenset frem til årets og budsjettets utvalg av budsjettets variabler. slutt. Fordeler ■ Revidert ■ Slipper den lange, dyre, På grunn av skiftende forut- klassiske budsjettprosessen. setninger revideres budsjettet ■ Mer virkelighetsnær plan- underveis i året. Ved revidering legging. Tilpasser seg raskere omarbeides tallene for den til forandringer i omgivelsene. delen av året som gjenstår. ■ Får bedre fremskrivninger. Man trenger ikke å «bruke ■ Rullerende opp» budsjettet i løpet av året Budsjettene omarbeides en for å få penger. eller fl ere ganger i året, men ■ Man blir tvunget til å her tenker man 12 måneder bryte opp låsningene mellom fremover hver gang. Alternativt budsjett, organisasjon og brukes rullerende prognoser, beslutning. som er et enklere alternativ enn et fullt budsjett. Risiko ■ Det totale planleggings- ■ Fleksibelt arbeidet kan bli større. Det utarbeides fl ere budsjetter ■ Samordning av resultat- for budsjettåret. Budsjettene enheter kan bli svakere. er ofte volumbetingede, slik Det er ikke tid til like mange at man kan regne dem om på diskusjonsmøter som før. basis av realisert volum. ■ Vanskeligere å gjennomføre Kilde: «Budsjettering» av formell oppfølging og kontroll Knut Boye, Trond Bjørnenak, av ledere. Det vil si man i Jan Bergstrand. (Cappelen større grad er avhengig av å Akademisk Forlag) ha tillit til at lederne jobber for selskapets beste. ■ Kravene til sjefers fl eksi- – En leder må ha større ambisjo- bilitet øker. ner enn som så. Kilde: professor Jan Bergstrand, Rullerende prognoser Handelshögskolan i Stockholm Prognoser omfatter et begrenset utvalg av variablene i budsjettet, kvartal.klKldlb Konsernledelsen ba om noe som gjør at planleggingstiden en resultatprognose, men ville kortes ned. Ved rullerende progno- også ha kommentarer om mar- ser utarbeides og revideres prog- kedsutviklingen, salgsmarginer, nosene som regel hvert kvartal, og kostnadsutvikling og planlagte tallene presenteres i begynnelsen investeringer. Arbeidstiden for rullerende prognoser mer fremoverrettet. — Forutsetningene prøves hele veien, og ved å se fremover setter man i gang av kvartalet. hver prognose skulle være mindre systematiske fremtidsdiskusjoner kan gi rom for bedre beslutninger. Ved denne tilnærmingen skjer enn en uke. planleggingenpl – Én uke. Dét var heftig. Dette kvartal, men bare frem til årets Tillit til tallene argumenterer for at løpendelø gjennom erstattet budsjettet, som dette sven- slutt. Dette er ingen god metode, Korte planleggingsperioder og tette man må ta hensyn «Beslutningene året,år og man ser all- ske selskapet pleide å bruke fi re mener professoren. planleggingsintervaller, for eksem- til uventede hen- tidtid like langt frem måneder på. Hvordan skulle de – Hvis man bare lar progno- pel hvert kvartal, gjør at man kan delser i den jevne blir bedre når i tidt – som regel 12 klare det? sene løpe til kalenderårets slutt, tilpasse seg forandringer i virkelig- planleggingen. lederne tvinges måneder.m låser kalenderåret fast prosessene heten på en annen måte enn i en – Det er også Bergstrand for- Jevn planlegging på samme måte som budsjet- tradisjonell budsjettprosess. nødvendig at til å tenke mer teteller at han for Løsningen ble ifølge Bergstrand tet gjør det. Slike prognoser kan – Var det noen av dere som tok bedriftslederne en del år siden å planlegge jevnlig, for deretter fungere når ting går bra, men i et boligkrisen i USA i betraktning i bud- har større tillit til realistisk.» fi kkk besøk av en å sammenstille tallene i løpet av slikt system blir prognosene ofte sjettet for 2007? planleggingen enn svsvensk leder i et en uke. feil når ting går dårlig. Lederne er Jan Bergstrand skuer utover salen det som er tilfellet dadatterselskap i optimistiske, og vil gjerne rette opp med økonomer på Siviløkonomenes i dag, fortsetter han, og forteller at et stort, internasjonalt konsern. utviklingen i løpet av året. Derfor Budsjett konfe ranse. Han får ingen mange ledere har fortalt ham at de Beskjeden fra konsernledelsen Saken fortsetter de gjerne å presentere svar. er fullstendig klar over at budsjettet var: Vi kutter budsjettene. Disse positive prognoser lenge etter at en – Boligkrisen ble varslet av øko- deres er galt. Men at de trenger noe erstattes med 12-måneders prog- fortsetter negativ trend har slått inn. nomer på forhånd, sier han, og å diskutere avvik ut fra. noser som rapporteres inn hvert 18 LIV & LEDELSE NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Vondt i ryggen? Skriv godt om deg selv, tjen godt FOR DE aller fl este med holder seg hjemme fra jobb. FOLK som omtaler seg selv som resultatorienterte, dynamiske og ryggplager er aktivitet langt Werner er en av de ansvar- analytiske i jobbsøknaden får 4000-5000 mer i måneden i lønn enn bedre enn ro. Erik L. Werner, lige i prosjektet «Aktiv rygg», folk som kaller seg serviceinnstilte. Det viser en undersøkelse gjort fastlege i Arendal og doktor- hvor seks norske bedrifter med av jobindex.dk. gradsstipendiat ved Unifob enkle grep har halvert sykefra- Ord som «grundig» og «pålitelig» er ifølge undersøkelsen noen Helse, Universitetet i Bergen, været som skyldes vond rygg. av de dårligste ordene man kan bruke om seg selv. Det er kanskje konstaterer imidlertid overfor Bedriftene har holdt kurs for de gode egenskaper, men ikke egenskaper høytlønnede folk fremhever Aftenposten at det er mangel ansatte om vond rygg. når de søker jobb. Kvinner er ifølge undersøkelsen ikke fl inke nok til å på kunnskap i befolkningen: Forskningen er publisert fremheve sider ved seg selv som gir lønnsmessig uttelling. - Når man får vondt i ryg- i tidsskriftet «Occupational Aktivitet er det beste - Målrettet er et manneord, mens serviceinnstilt er et kvinneord, gen, blir man redd og mange Medicine». mot ryggplager. sier Kaare Danielsen, direktør i Jobindex.dk til borsen.dk.

Fortsettelse fra forrige side: Rullerende prognoser

– I dag kan man planlegge når lederne. I det nye systemet er – Hva med kostnadskontroll i en du planene for andre kvartal? Mer realisme og hvor man vil, også når man det sjefen som sammenstiller slik modell? Hvordan skal vi kompensere for – Blir beslutningene bedre med rul- sitter på Gardermoen og venter dataene. Det er ikke tid til lange – Hvis kostnadene blir for store i de forventede forandringene i lerende prognoser? Er det effektivt for på fl yet. Dagens teknikk gjør det forhandlinger og forklaringer. én prognose, vil det før neste kvar- markedet? Du får en diskusjon en organisasjon å skulle endre anslag mulig. Selv om prognosen skal Sjefen har ikke mer en ett par tal komme beskjed fra toppledelsen om fremtiden, og akkurat dét er hele tiden? leveres til bestemte tider, betyr dager på seg før prognosene skal om at dette ikke går. Toppledelsen essensen i prognose sammenlig- – Jeg tror beslutningene blir ikke det at all planleggingen skal sendes til USA. driver lite kontroll på kort sikt, men net med et klassisk budsjett. bedre når lederne tvinges til å skje akkurat da. har mer kontroll på lang sikt. Dette Tradisjonelle budsjetter bru- tenke mer realistisk. Med rul- Denne varianten av planleg- Bygget på tillit er en stor omstilling for rigide kes imidlertid fremdeles i mange lerende prognoser diskuterer ging, stiller imidlertid nye krav – Hva hvis sjefen og mellomlederne organisasjoner, og hvis folk vil lure bedrifter, forteller Bergstrand. man ikke så mye det som har til lederne i selskapet. er uenige? hverandre, går det ikke. Dette er på Til tross for at styrer og ledere vet hendt, men det som kommer til – Hvis det skal gå raskere, – Er man uenige om mye, må mange måter en større menneske- hvor lite fl eksible budsjettene er, å hende. Forutsetningene prøves kan man ikke være enige om alt. man ta et møte når anledningen lig og sosiologisk forandring enn og hvor gammel og lite hensikts- hele veien, og ved å se fremover Den øverste sjefen i Sverige var byr seg, og det blir også gjort. en teknisk forandring. messig den detaljerte informasjo- setter man i gang sterke krefter. ansvarlig for de kursendringene Denne modellen krever imidler- nen kan bli. Når man setter seg ned med som ble rapportert til konser- tid motiverte ledere som forstår Beklagelig budsjettering – De vet om svakhetene i de prognosen for tredje kvartal, får net, og han måtte hvert kvartal hverandre og stoler på hverandre. Oppfølgingen i et tradisjonelt bud- tradisjonelle budsjettene, og det man en systematisk diskusjon foreta en selvstendig vurdering Ledere som ikke trenger å møtes sjettsystem er ofte bakoverrettet: er beklagelig at de ikke gjør noe om tredje kvartal. Dét tror jeg av prognosene. Dette strider mot hver gang. I dette selskapet var det Hvorfor ble det slik? Hva skulle med det. Jeg synes lederne bør gir rom for bedre beslutninger. svensk tradisjon, hvor sjefen ser for øvrig strenge krav til progno- vi ha gjort isteden? I et progno- være mer ærlige. Tror de virkelig Du kan ikke ta beslutninger én på budsjettutkastene, og etterpå sen for det nærmeste kvartalet. sesystem er oppfølgingen mer at alle disse detaljene de omgir seg gang i året hvis du skal tilpasse har tallrike møter med mellom- Den skulle være rett. fremoverrettet: Hvorfor endrer med er riktige? deg markedet.

Virksomhetens Planlegge handlingsfrihet

Høy Rullerende prognoser, Planlegging gjennom eller parere? rask respons årsbudsjetter Hva passer bedriften? andre belønningskriterier. Når det gjelder budsjettet som styringsform, U Detaljert og langsiktig vil egnetheten ifølge Jan Bergstrand, tv ik planlegging eller professor ved Handelshögskolan l in løpende respons? i Stockholm, avhenge av hvilken g situasjon virksomheten befi nner Den alvorligste kritikken mot seg i (se fi guren). budsjettet er at det gir dårlig sty- Jo, mindre forutsigbare bedrif- ringsinformasjon. Hvis man tror tens omgivelser er, og jo større Planlegging gjennom budsjettet ikke kan endres, låser handlingsfrihet bedriften har, jo Lav Her bør man langtidsplaner og man både organisasjonen og større nytte vil bedriften ha av et unngå å være beslutningene som skal tas til det fl eksibelt styringssystem hvor de årsbudsjetter som er vedtatt i budsjettet. kan parere endringer ved å snu Kritikerne hevder også at bud- seg rundt og endre planer (fi gu- sjetter ofte bare blir fremskrivnin- ren, øverst til venstre). I en slik ger av historiske tall, og at de der- situasjon kan rullerende prog- med ikke tar hensyn til uventede noser (se artikkelen forrige side) hendelser og nye trender. I verste være et godt alternativ. Lav Høy fall risikerer man at man ikke ser I tidligere tider var det vanlig negative endringer i forutsetnin- for næringslivet å legge langtids- Grad av sikkerhet gene før det er for sent. planer og å bruke klassiske bud- i markedsprognoser En annen negativ faktor er at sjetter (fi gur, nederst til høyre). budsjett og budsjettoppnåelse ofte Dette var egnet når omgivelsene brukes som grunnlag for beløn- var stabile, og man hadde liten LangtidsplanerLangtidsplaner kunkunnene egne seg i stålverketstålverket som var lite tilpasningsdyktig,tilpasningsdyktig, men visstvisstee aakkuratkkurat hvhvoror mye de fi kk ning av medarbeidere. Dette kan handlingsfrihet. Man visste hva selge,ltthttddttbhfflkibilitttikliikkftiti men etter hvert oppstod det et behov for mer fl eksibilitet. Utviklingen gikk først i retning av åårsbudsjetter.bdjtt Nå går fl ere og fl ere over til enda mer fl eksible systemer, som rullerende prognoser. lett føre til taktisk budsjettering markedet ville ha, samtidig som fra medarbeidernes side, noe produksjonskapasiteten kanskje som igjen svekker kvaliteten på låste produksjonsmulighetene. Prognoser og målstyring For den strategiske styringens målstyring være et nyttig verktøy. budsjettdataene. Utviklingen i næringslivet har Rullerende prognoser er ett svar del, vil det ofte være behov for å I dette styringssystemet velges imidlertid vært slik at fl ere og fl ere på behovet for fl eksibilitet i øko- rette større oppmerksomhet mot det ut nøkkeltall som refl ekterer Trenger fl eksibilitet får behov for å kunne gi raskere nomistyringen gjennom planleg- variabler som går utover de van- bedriftens overordnede mål og Belønningssystemer kan frikobles respons på endringer i omverde- ging i tettere perioder og høyere lige styringsmålene i budsjettene. strategier. Typen nøkkeltall vil fra budsjetter ved at man velger nen (pilen i fi guren). presisjon. Til dette formålet kan balansert variere fra bedrift til bedrift. Ikke frys ut kundene dine denne vinteren - strålende Egypt venter på dem. Travel & Tourism - Photos : Denys Vinson - Author’s image - Photodisc vert Author’s - Vinson - Photos : Denys Tourism & Travel DDB

Du kan også komme inn i varmen ved å vinne en reise til Egypt*. Prøv Internett-konkurransen som kun er åpen for ansatte i turistbransjen på www.trade.egypt.travel/equiz

* Gratis, internasjonal konkurranse organisert av det egyptiske turistbyrået, 8. arrondissement, Paris, Frankrike. Ingen kjøpsbetingelse. Konkurransen varer fra midnatt 15.10.2007 til og med midnatt 31.01.2008. Deltakelse er begrenset til medlemmer av www.trade.egypt.travel i landene som er oppført i konkurransereglene. Premier: 22 ferier for to personer (fl ybillett tur-retur + hotell) i én uke (hver reise verdt EUR 3500). Du fi nner konkurransereglene på www.trade.egypt.travel/equiz. Konkurransens dommer, Maître Manceau, 15. arrondissement, Paris, Frankrike, har mottatt en kopi av konkurransereglene.

246x365-Ukeavisen.indd 1 10/10/07 11:12:37 20 LIV & LEDELSE NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE – Økning i bedriftsstørrelse – Nei, for bedriftseierne er forteller han. Årsaken til vekst er den viktigste forklaringen på bedriftsstørrelsen uinteressant, så – Det viser seg at lederløn- lederlønnsveksten i Norge og lenge det ikke gir økt lønnsomhet. ningene øker i forhold til tre i lederlønninger internasjonalt. Når en bedrift dobler For ansatte kan høy vekst medføre dimensjoner av globalisering: Det fi nnes ikke nødvendig- omsetningen vil topplederlønnin- større risiko – og dermed større Utenlandssalg, utenlandsk eier- gene i snitt øke med 25-35 prosent, jobbrisiko for den enkelte ansatte. skap og utenlandsk styremedlem- vis en rasjonell forklaring sier professor Trond Randøy ved Aktive eiere og styrer bør derfor skap. Bedrifter som scorer høyt på på høye lederlønninger. Fakultet for økonomi- og samfunns- være påpasselige så ikke lederen alle de tre dimensjonene har i snitt fag ved Universitetet i Agder. blir premiert for ulønnsom eller dobbelt så høye lønninger som De siste årene har lederlønninger Det er imidlertid ikke nødven- risikabel vekst, sier Randøy. bedrifter med liten grad av globali- skutt i været. Større bedrifter er en digvis sånn at en toppleder fortje- To andre forklaringer på økt sering, forklarer Trond Randøy. del av forklaringen, men ikke hele ner høyere lønn fordi bedriften blir lederlønn er globalisering og En siste forklaring går på bedrif- historien, skriver dn.no. større, mener han. bedriftenes økonomiske resultater, tens økonomiske resultater, gjerne Ble forfatter for ikke å treffe veggen Han hadde en skilsmisse bak seg, og han hadde en det er noe som stadig har kommet tilbake til meg. Så kom jeg inn i direktørjobb med over 150 reisedager i året. Han følte en fase i livet hvor det ble aktuelt å at han nærmet seg veggen i høy hastighet, og fryktet gjøre noe annet, ikke minst fordi jeg den store smellen. For å unngå at det skulle gå galt sa hadde en jobb som krevde så mye at jeg følte at jeg mistet råderetten over han opp jobben og satte seg ned for å skrive bok. min egen tid.

AV DAG HÅKON HELLEVIK kjøpesenteret CC Vest på Lilleaker Et etterlengtet friår [email protected] i Oslo gjennom store deler av Jobben var en stilling som eksport- sommeren. direktør for et svensk fi rma, med Resultatet av Jens Frydenlunds revi- ansvar for 35 land. Arbeidsstedet sjon av sin egen tilværelse kom på Mistet råderetten var Oslo, men det ble mer og mer gata i år, i form av debutromanen Jens Frydenlund har med seg reising til hovedkontoret i Sverige i «Adresse Oslo Vest». Det er en his- Hermann Hesse og Jens Bjørneboe tillegg til alle turene ut til de mange torie om et hektisk og materialistisk fra sin litterære oppvekst, og har også markedene. par fra Vinderen i Oslo. Prosjektet sans for Günter Grass. Dragningen – Jeg var borte mellom 150 og har imidlertid tatt sin tid, boken til det tyske er ikke tilfeldig. I vok- 200 dager i året, en klassisk skils- kom ut fi re år etter at forfatteren sen alder har han ti års botid i missejobb. Det ble mer og mer klart startet på friåret sitt. landet, blant annet med en sivilø- for meg at dette var et tempo jeg – Fornøyd med konomieksamenk ikke ville orke lenge. Jeg visste at mottakelsen? fraf Mannheim på det kom til å ende i veggen, og jeg – En anmel- «Jeg kom inn samvittigheten.s visste at hvis det skjedde kom ingen delse er et lite – Tysk er et vel- til å takke meg for det. Jeg har til sjokk, ikke minst i en fase i livet digd presist språk gode å høre om bedriftseieren som opplevelsen av at hvor det ble medm mange nyan- sier «tusen takk for at du jobbet til kanskje ikke alle ser,s og jeg liker å du ble utbrent slik at jeg og mine synes jeg er like aktuelt å gjøre uttrykkeu meg pre- barn kunne bli enda litt rikere enn genial som jeg sists selv også. Jeg hva vi ellers kunne ha blitt». Jens Frydenlund bedyrer at han ikke har noe imot østkanten. Det er fotografens selv hadde håpet. I noe annet, ikke harh en notisbok Da tanken på å ta fri for å skrive sum er jeg likevel minst fordi jeg hvorh jeg samler begynte å bli konkret, fortalte han relativt fornøyd. påp ord og uttrykk det til venner og kjente. Hensikten kabrioleten og brukte sykkel i ste- retningsutvikling i Vensafe i Moss, Jeg fi kk ingen hadde en jobb soms jeg kan putte var å legge press på seg selv. det, og jeg satte grensen for uteliv til selskapet som selger de tyverisikre enere eller sek- som krevde så inni i en handling – Sa jeg det høyt nok og ofte nok to pils på en lørdag. Sparepengene salgsautomatene for barberblader sere, men jeg har senere.s Jeg er fas- ville jeg bli nødt til å levere, ellers skulle tross alt vare et år. Jeg kom og sigaretter som fl ere og fl ere fått hele resten av mye at jeg følte cinertc av mennes- ville jeg jo drite meg helt ut. Men fra et lønnsnivå hvor det var greit dagligvareforretninger nå benyt- terningrekka fra at jeg mistet kerk som er gode til det var en sær følelse å gjøre alvor å brenne 1500 kroner på jevnlige ter. Ambisjonen var at romanen to til fem. Det kan å formulere seg, av planene. Du tusler inn på konto- kvelder på byen, og jeg oppdaget skulle være på plass hos bokhand- jeg være bekjent råderetten over ogo som utlending ret ditt, du skriver oppsigelsen din, det kunne være like moro om jeg lerne samme høst. av. Noen anmel- min egen tid.» ere det morsomt du tusler inn til sjefen med den, og bare brukte ett hundre. Men jeg må – Ti dager før jeg skulle begynne dere tror jeg imid- nårn du har vært så har du ikke lenger noen jobb. innrømme at jeg ble litt lei vareut- i ny jobb satt jeg hos forlaget med lertid ikke har sås lenge i landet Så var det hjem til boken, som jeg valget på de billigste matbutikkene målsetting om utgivelse samme år. skjønt hva jeg har ata du til og med hadde skrevet fem sider av på det etter hvert. Konsulenten sa at det kunne holde prøvd å si, og det er jo synd. hører det når innfødte tyskere gjør tidspunktet. hardt, han hadde 75 sider han ville – Hva har du prøvd å si? språklige feil. – Hvordan ble livet som fri Skrev i raseri jeg skulle skrive om. Jeg ble noe så – Jeg har villet beskrive turboli- Som hos de fl este andre forfat- mann? Friåret varte fra høsten 2003 til inni aller heiteste forbannet og fi kk vet på vestkanten i Oslo, hvordan terspirer kommer Frydenlunds – Utrolig bra. Jeg er litt redd for å høsten 2004, men boken var lyst til å bombe hele forlaget. Men folk tenker og handler og hvordan første fullførte bok i kjølvannet av virke nedlatende, for livet uten fast fortsatt ikke ferdig. Forfatter jeg dro hjem og skrev som en vill- de bruker andre mennesker til å et forsøk eller to som det aldri ble jobb er selvsagt smertefullt for den Frydenlund tok konsulentoppdrag, mann for å bli ferdig. Det er utrolig oppnå sine mål. De jeg skriver om noe av. som tvinges inn en slik situasjon. skrev om på manuskriptet og for- hvor mye energi som ligger i rent må ha likt boken godt, for den var – Å skrive er en drøm jeg har hatt Selv er jeg veldig glad for at dette handlet med forlaget. Våren 2006 raseri. bestselger hos bokhandleren på lenge. Ikke hele tiden kanskje, men var et valg jeg turte å ta. Jeg solgte ble han ansatt som direktør for for- Han kom tilbake med resultatet NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 21 i form av aksjonæravkastning. liggende å spørre om de skaper ger og bonuser er blitt for høye. Det er imidlertid bare omtrent fl ere problemer enn de løser, sier Overbetalte Halvparten mener dessuten at fem prosent av lønnsnivået hos Randøy. det er kritikkverden at opsjonspro- ledere som kan forklares av – Ekstremt store opsjonsge- sjefer grammer gjør det mulig å innkas- bedriftenes økonomiske resul- vinster er i liten grad nødvendig ET FLERTALL av amerikanske sere høy bonus når aksjekursen tater, viser amerikanske studier. – en «liten» gulrot kan være mer ledere mener at toppsjefene er stiger, istedenfor å la bunnlinjen Agderforskning har påvist lignende enn godt nok. Men, økningen i overbetalte i forhold til hva de alene avgjøre om toppsjefene effekt for norske bedrifter. fastlønnen er vanskelig å stoppe. presterer. fortjener ekstra belønning. Det – Rasjonell bruk av aksjeopsjo- Globalisering av norske bedrifter Det viser en undersøkelse skriver Financial Times. ner forutsetter at styret har full vil medføre et fortsatt press på gjort av National Assosiation of Seks av ti mener at det er forståelse for hvordan opsjonene topplederlønningene – spesielt på Corporate Directors. behov for en standard for å virker. Med alle de innebygde den delen av lønningene som ikke To av tre ledere i undersøkel- måle toppsjefenes innsats og svakhetene til opsjoner er det nær- er insentivbasert, tilføyer Randøy. sen mener at toppsjefenes lønnin- resultater.

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

Mediehuset Vårt Land AS overtar fra 1. januar 2008 produksjonen av Ukeavisen Klar Tale. Ukeavisen Klar Tale gis ut av Stiftelsen Klar Tale. Klar Tale er en lettlest nyhetsavis som utgis ukentlig. Avisens viktigste mål- gruppe er personer med språk- og lesevansker. Avisen har et opplag på om lag 13.000. Avisen kommer ut som tre parallelle utgaver; trykket utgave; lydavise på CD- ROM og punktskriftutgave (braille) Konsernet Mediehuset Vårt Land hadde i 2006 en omsetning på 215 MNOK. De viktigste publikasjonene er avisen Vårt Land, TvGuiden Programbladet, Ukeavisen Ledelse, Økonomisk Rapport og Gründer. Utgivelsene er organisert gjennom datterselskapene Avisen Vårt Land AS, Programbladet AS, Mentor Medier AS og Norsk Gründer AS. Mediesalg AS, Boomerang Media AS, Crossevent AS og Distribusjonssentralen AS er også datterselskap av Mediehuset Vårt Land AS. Tilknyttede selskaper er Universum AS, TV-Inter AS, Nya Dagen AB, Ikon Media AS, Strek Media AS, Master Music AS og Naxos Norway AS. I forbindelse med produksjonen av Klar Tale søker vi: I<;8BK¥I Vi ser for oss at du har følgende kvalifikasjoner: • Høyere utdanning innenfor journalistikk eller annen relevant utdanning • Journalistisk erfaring fra dagsavis, eller ukeavis • Erfaring fra redaksjonsledelse i avis og produkt- utvikling av redaksjonelle produkter • Erfaring fra journalistikk eller informasjonsarbeid rettet mot Klar Tales målgrupper • Interesse for og kunnskap om nye digitale kommunikasjonsformer Den som tilsettes som redaktør vil få en sentral rolle i å bygge opp avisens redaksjon. Det er nødvendig med rask tiltredelse for å forberede utgivelse fra årsskiftet. Kortfattet søknad med CV sendes på mail til [email protected]. latskap som er grunnen til at bildet ble tatt på vestsiden av Akerselva. Søknadsfrist: 22. oktober 2007 på rekordtid, og tenkte at han kan- senere måtte tilpasses det som skriver litt på noen strøideer når jeg For ytterligere spørsmål kontakt vise adm dir skje skulle rekke bokhøsten 2006 skulle bli sammenhengen i fortel- har tid. Den jobben jeg har i dag er Harald Solberg i Mediehuset Vårt Land AS på mail: likevel. Men den gang ei. lingen. Samtidig er det at handlin- på ingen måte noe hvilehjem, men [email protected] eller mobil 48 08 26 33. – De første 75 sidene er jo blitt gen lever mellom hendene på deg, den dominerer ikke livet så totalt riktig bra, svarte konsulenten da noe av det aller mest fascinerende som den forrige jobben gjorde. Den han så resultatet. Da kan du jo dra med hele skrivingen. betyr likevel at skrivingen får en hjem og skrive om resten også. I Da Jens Frydenlund sluttet i job- annen form. Jeg er typen som liker etterkant er jeg jo glad for at jeg ben i 2003 var boken det ene av to å sitte og kna på stoffet over lang gjorde som jeg fi kk beskjed om. mål han satte seg. Det andre var å tid. Det er umulig nå, med mindre «fi nne en dame». Også det prosjek- jeg vil ofre alt som er av familiefe- En handling som lever tet er vel i havn. I dag er han tilbake rier til formålet. Derfor trøster jeg – Hvordan arbeider du når du sitter i livsformen med jobb og familie, meg med Märtha Tikkanen. Hun med et manuskript? med ett lite barn på plass og det skrev ved siden av alt sitt strev med orapp.no – Jeg skriver ikke på inspirasjon, andre nært forestående. en fullsatt dag og en alkoholisert jeg setter meg ned og arbeider som Adresse Oslo Vest er ingen selv- mann, og hun sa i et intervju at om jeg er på en annen jobb. Jeg har biografi , bedyrer forfatteren. Den hun aldri hadde tid til å skrive i – økonominyheter hele dagen imidlertid ikke alltid kontroll med inneholder likevel egenopplevde mer enn ti minutter sammen- hvor det bærer. Boken er ikke blitt elementer fra et miljø han har vokst hengende. Kunne hun lage bøker til i den rekkefølgen den fremstår i opp i, men ikke lengter tilbake til. på den måten, så går det kanskje for leseren, mange ganger har det – Jeg har imidlertid fl ere his- an for andre også, konkluderer Jens kommet ut brokker og biter som torier jeg gjerne vil fortelle, og jeg Frydenlund. 22 NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Ta grep om livet ditt FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK – Ikke alle kan ta et friår for å skrive bok, men svært mange kan ta et grep hvis de føler at livet deres ikke er slik det burde være. Det sier Per Anders Nordengen.

AV DAG HÅKON HELLEVIK [email protected]

Gjennom mange år som teolog og foredragsholder har Nordengen vært opptatt av hvordan mennes- ker skal kunne fi nne balanse i et krevende hverdagsliv. Nordengen mener å se en utvik- ling hvor det å jobbe over grensen for hva kropp og sjel tåler ikke bare er vanlig, men også får positiv status. – Jeg hører folk nærmest skryte til hverandre om hvor fulle avtale- bøkene deres er, hvor dårlig tid de har og hvor tilgjengelige de er for jobben. Det er vanskelig å vite hva de innerst inne mener, men det er et sterkt signal når det omtales som både positivt og nødvendig å la arbeidsoppgavene dominere tilværelsen fullstendig.

Foredrag om livsglede Nordengen har de siste årene reist landet rundt til foreninger, bedrif- ter og offentlige arbeidsplasser med sine foredrag om hvordan vi mennesker kan skape litt bedre balanse og litt mer glede i våre liv. Nylig kom den lille lyserøde boken «Livsglede i livsalvoret», en oppfølger til den lille lyseblå «Når forandring ikke fryder», som kom for tre år siden. – Du er ikke den første som sier at vi må ta mer kontroll over egne liv? – Slett ikke. Mye av det jeg sier er selvfølgeligheter, men det er selvfølgeligheter som jeg tror vi har behov for å bli minnet på. Selv håper jeg at jeg kanskje sier selv- følgelighetene på en litt annerledes måte enn andre. Samtidig er det selvfølgeligheter fordi vi mennesker er så like. Mange sliter med livet sitt uten å tenke over at det er så mange andre som plages med de samme problemene. Jeg holder foredrag for svært ulike forsamlinger, men spørsmålene jeg får ligner veldig mye på hverandre.

Ta egne grep En større livsglede handler langt på vei om å ta store eller små grep selv, mener Nordengen. – Altfor mange går og venter på at noen andre skal gjøre noe: at sje- fen skal gi oss en bedre arbeidsdag, at partneren skal gi oss et bedre ekteskap eller at myndighetene skal gi oss et bedre samfunn. Jeg har vært i mange pasientforeninger, og mennesker som er rammet av alvorlig sykdom har lært meg mye om verdien av ikke å gi opp. Vi må lete etter gleden i vårt eget liv, og ikke vente på at andre skal fi nne De fl este mennesker har evnen til å gripe inn i sine egne liv når det blir nødvendig. Per Anders Nordengen holder foredrag hvor han gir tips om hvordan. den for oss. NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 23

«Bruk hele registeret mellom alvor og humor. Vær mindre selvhøytidelig, og gå ikke rundt og kos med misnøyen. Jeg pleier å sitere Hanna Kvanmo, som sa at et menneske må være selektiv med hva det gidder å irritere seg over.»

Ett grep er å utvide sitt eget for bestandig. Har livet gått i styk- liv faktisk ikke kan kjøpes, uansett den neste gjennom en dag eller at det skjer på en arbeidsplass hvor register, slippe gleden til når det er ker er det du selv som må plukke hvor mye penger de har. Dessuten gjennom et år. Nå ligger lagene ledelsen er opptatt av sine ansattes grunn til det, og ta alvoret ordentlig opp bitene og prøve å sette dem tror jeg mange foreldre overbeskyt- oppå hverandre. Vi er tilgjengelige velvære mer enn den ene dagen i på alvor. sammen til et nytt liv. Det er mulig, ter barna sine. Barn burde hatt fl ere for alle overalt. Jeg ser selv hvordan året hvor de holder seminar. – Ta ikke livet som en selvfølge. selv om det kan ta lang tid. skrubbsår, kombinert med fl ere fang det blir sett på som en selvfølge å Bruk hele registeret mellom alvor og å sitte på. Da tenker jeg ikke bare ta en jobbtelefon selv om man sit- Kontakt med enkeltmennesket humor, mellom glede og sorg, mel- Velstand og sutring på fysiske skrubbsår. De unge må ter med venner på en fredag kveld. Selv har Per Anders Nordengen en lom sol og skygge. Det hjelper på Som mange andre registrerer fortelles at de ikke kan forvente å gå Jeg tror vi sliter mer på oss selv når bakgrunn som prest, både fra Norge balansen i tilværelsen. Vær mindre Nordengen et samfunn hvor sut- igjennom livet uten å møte uventete vi lar skillet mellom livsarenaene og ikke minst fra Sør-Afrika under selvhøytidelig, og gå ikke rundt og ringen over tilværelsen øker med og ubehagelige opplevelser. Noen viskes ut. «Kunsten å bli utbrent» noen av apartheidstyrets verste år kos med misnøyen. Jeg pleier å sitere den materielle velstanden. kommer til å dø, noen kommer til å består blant annet i å la selvbildet på 1980-tallet. Et av hans egne grep Hanna Kvanmo, som sa at et men- – Gi en smultring til en sulten såre dem, noen kommer til å gjen- være helt avhengig av jobben, i å ta i livet var å satse på å livnære seg neske må være veldig selektiv med pessimist, og hør hvordan han kla- nomgå en vond skilsmisse, noen med seg jobben hjem og i å la job- som foredragsholder og forfatter hva det gidder å irritere seg over. ger over det store hullet i midten. kommer til å få vanskeligheter i job- ben komme foran alle andre hen- med bare egne ben å stå på. Selv har vi akkurat bulket bilen, og Jeg reagerer også på slapp arbeids- ben eller gjennom sykdom. Det som syn – selv om du egentlig skulle – Jeg håpet det var et marked for da vi sto i krysset for å snakke med moral. Vi må ta et oppgjør med vår ikke skjer med deg, vil kunne skje hatt gjort noe annet. det jeg hadde å si i et år eller to, men den andre sjåføren begynte folk bak tendens til å «ta en tredagers» bare med noen som står deg nær. Hvis – Hva kan arbeidsgiverne gjøre? nå har jeg holdt på i fi re. Jeg har det å tute på oss. Det var som om de fordi vi har lyst. Jeg har heller ikke du er totalt uforberedt på livets vonde – Sjefene kan være inspirerende stritt når det er mest travelt, men jeg trodde vi sto i gata og så på skadene sansen for dem som snakker om sider, klarer du sjelden å håndtere direktører og ikke bare administre- kan også gi meg selv lengre perio- på bilene fordi vi syntes det var gøy. «å gå til legen for å sykemelde seg», dem den dagen de dukker opp. rende direktører. De av oss som har der fri. Et annet valg jeg har gjort, er – Kan alle ta egne grep? Kan du som om det bare er å bestemme seg hatt en sjef som har eid evnen til å at jeg holder kontakten med enkelt- forvente at et menneske i dyp sorg skal for å «bli syk». Flytende arenaer inspirere, vet av førstehånds erfaring mennesket. Jeg treffer mennesker klare å se det morsomme i livet? Men sutretendensene til tross; Et moderne fenomen er at livets hvordan arbeidsgleden bare øker. som har behov for å snakke om sine – Vi kan ikke velge handlemåte mange, og særlig mange unge, mange arenaer var mer atskilte før, Dessuten kan arbeidsgiverne gi sine vanskeligheter, og det er disse som i en ekstremsituasjon, men vi kan strever helt reelt med å mestre de og dermed lettere å holde oversikt ansatte impulser som ikke bare har gir meg den kunnskapen som jeg velge i de aller fl este situasjoner i vanskelighetene livet har å by på, over, mener han. med jobben å gjøre. Jeg har holdt selv trenger. Det er enkeltmennes- hverdagen. Har noe gått galt er det fremhever Per Anders Nordengen. – Jobb, fritid, ferie, familie og foredrag på en del «ansattdager» kene jeg treffer som gir meg den riktig å oppleve fortvilelsen i sor- – Jeg tror en del mennesker blir barn er sider ved livet som lå etter som har fungert veldig bra. Men bakkekontakten jeg behøver i det gen, men du må ikke bli i sorgen frustrerte når de oppdager at et godt hverandre, du gikk fra den ene til det er en forutsetning, selvfølgelig, arbeidet jeg gjør.

GAMLE LOGEN -nye opplevelser – Oslos eldste og vakreste kulturhus

BANKETT MOTTAGELSE BRYLLUP

Grev Wedels plass 2 Telefon 22 33 44 70 www.logen.no

KONSERT KURS & KONFERANSE 24 NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE COACHING- KURS OG KO GUIDEN EVENTYR FOR ALLE Co-active Coaching Profesjonell coachingutdannelse

The Coaches Training Institute (CTI) fra California trener deg i Co-active coaching, en av de mest brukte modeller for fremragende resultater. Grunnkurset og de neste 4 modulene egner seg Vær tydelig godt for ledere som ønsker bedre teknikker for å gjøre medarbeidere gode (superledelse). som sjef Fortløpene informasjonsmøter og kursstart. Se www.ctinorway.no for studiekalender. ISLAND Firmatur / Konferanse Spørsmål og påmelding: CTI Norway AS Tydelighet ligger høyt på Tlf. 2420 0667, [email protected] Kick-off / Julebord Island tilbyr en unik mulighet for opplevelser de ansatte sent vil glemme. mange sjefers ønskeliste. www.ctinorway.no Kort flyreise, første klasses fasiliteter, nærheten til flott og kontrastrik natur, Men for å klare å være stort tilbud av spennende utflukter og aktiviteter. tydelig som sjef, kreves Begynn din ICF godkjente coach-/ Ta kontakt for pristilbud og programforslag! en tydlig organisasjon, Øvre Slottsgate 5, N-0157 Oslo. Tlf 22 33 84 40. E-mail [email protected] skriver chef.se. kommunikasjons- utdanning nå!

Det fi nnes først og fremst to Nytt for høsten: hinder på veien mot å bli en Helgekurs modul 1 tydligere sjef. ERICKSON www.islandia.no COACHING 1.- 4. desember. Det første er en utydelig orga- nisasjon. Det er umulig å være Du kan ta hele utdanning hos oss for å bli en ICF-sertifi sert tydelig når man har en utydelig coach eller du kan velge å bare ta modul 1+2 hos oss å gå sjef eller ledelse over seg. En privatist veien via ICF for å bli en sertifi sert coach. mellomsjef fungerer som et ledd Møt våre trenere og delta i demonstrasjon av coaching, mellom ledelsens høytfl yvende hver første onsdag i hver måned gratis miniseminar! strategier og medarbeidernes Meld deg på via www.erickson.no eller ring 400 41 204 praktiske kunnskap. Noen gan- ger kommer det hele tiden nye strategier, andre ganger er det ingen. Da kan det være vanskelig å være tydelig. Coachguiden 93x65.indd 1 11-10-07 11:02:01 JULEBORD

Store forandringer Vi serverer tradisjonsrik, hjemme- – Mange organisasjoner lever COACHING KOMPETANSE I EGNE REKKER? laget julemat av beste merke! Dans til med store forandringer. Da er det vanskelig å vite hva slags direk- levende musikk. Ta årsavslutningen med tiv man egentlig har. Sjefen vet «Coaching handler om å bevege mennesker kanskje ikke engang hva han eller til en ønsket tilstand og viktig måloppfyllelse» lunsj, julebord, overnatting og frokost. hun skal ta stilling til. Hvordan 20% rabatt på kursopphold i desember. skal han eller hun da kunne være VI UTDANNER DINE NØKKELPERSONER! tydelig? sier Fredrik Tell, dosent Telefon 63 95 96 00 - Fax 63 98 78 69 i bedriftsøkonomi med spesiali- Epost: [email protected] - Internett: www.hurdalsj.no sering i kunnskap og læring ved universitetet i Linköping. Møt oss på: www.coaching-nlpskolen.no Dessuten opplever mellomsje- HURDALSJØEN fen ofte en sterk usikkerhet rundt HOTELL OG KONFERANSESENTER sin egen rolle. Det andre problemet er sje- fer som har problemer med å nå fram til sine medarbeidere. … din coaching-leverandør Sjefene opplever selv at de er tydelige, men får bare tomme blikk eller noe helt annet enn de Sertifiseringsutdanning Kom i julestemning på Sørmarka! ba om tilbake. ● Business Coaching ● NLP Practitioner ● Personal Coaching ● NLP Master Practitioner Enkelhet Ta turen til vakre Sørmarka og opplev vårt Det kan skyldes at medarbei- Godkjent av Den Norske Coachforening tradisjonelle og velsmakende julebord. derne ubevisst kjører all informa- For påmelding og informasjon: sjon de får gjennom egne fi lter Telefon: 971 902 80 – E-post: [email protected] Fra midten av november kan du og ditt selskap som bygger på tidligere erfaring Internett: www.coachinginstitute.no og forestillinger om verden. Da velge mellom julelunsj eller julebord, enten som en må ikke sjefen bare være tydelig, verdig avslutning på et møte eller som en ren sosial men ultratydelig. begivenhet med gode vennerr ogog – I det tilfellet er enkelhet kollegaer. Ønskes overnattingng nødvendig. Alternativt kreves at det fi nnes prinsipper omkring kan vi ordne dette også. hva som gjelder innenfor organi- sasjonen. Om det fi nnes tydelige Kontakt oss for mer kjerneverdier er det lettere å ta informasjon og bestilling: til seg informasjon på rett måte og å handle i forening med den, Tlf. booking: 64 85 82 00 sier Tell. E-post: [email protected] Egne verdier påvirker leder- www.sormarka.no skapet ditt. Hvis du ikke har noen anelse om hva de er, kan det være på tide å fi nne det ut. Skriv en liste over spesielt viktige verdier og spør deg selv hvilke du Enebakkveien 625, 1404 Siggerud ikke vil kompromisse med. NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 25 UTVALGTE KURS, KONFERANSER, NFERANSER HVA SKJER? SEMINARER OG EVENTS Kurs u r s Hold deg oppdatert - følg med på HMS skal forankres våre kurs, seminarer og konferanser: hos øverste leder www.kskonsulent.no- konferanser KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor

20 Gruppecoaching OKTOBER del 2 – Anvendelse av velprøvde coac- 23–24 hingteknikker i en gruppe. Employer Branding For coacher og andre som jobber med Oslo – Arr: HR Norge grupper. 23–24 Retorikk www.metaresource.net Oslo – Arr: HR Norge 21–22 Rekruttering og Intervjuteknikk 24. Lean Thinking seminar del 2 – Stavanger – Arr: HR Norge Skap mer med mindre 21–22 Coaching Felix Konferansesenter/Aker brygge trinn 2 – Oslo – Arr: HR Norge Kurs: HMS for ledere www.lean.no 22 Skolekonferansen 2007 Formål: Å gi HMS-opplæring til virksomhetens ledere. Spesielt til 30–1 Praktisk prosjektledelse En fordypningsdag om ledelse i skolen virksomhetens øverste leder og hva denne er forpliktet til i henhold til Oslo – www.prosjektforum.no Clarion Hotel Oslo Airport, kravene i arbeidsmiljøloven § 3-5. Kurset har også som et klart mål å Gardermoen vise hvordan HMS-strategier kan benyttes som et virkemiddel for økt www.kskonsulent.no/konferanser lønnsomhet. NOVEMBER 22–23 Oppstart Executive Coach , The • Økonomiske gevinster ved et aktivt HMS-arbeid Coaching Company 1–2 Landskonferansen 2007 • Et overblikk over regelverket - hvordan henger det hele sammen? En Coaching Basert lederutdannelse Vurdering for læring, vurdering av læring • Gjennomgang av kravene til leder og de øvrige aktørene Les mer på www.tccn.no i HMS-arbeidet Radisson SAS Plaza Hotel, Oslo www.kskonsulent.no/konferanser 23 • Organisering av det systematiske HMS-arbeidet Coaching trinn 3 – treningsdag, Oslo 5 Utstråling og stemmens makt • Lederens rolle og ansvar for å skape en god HMS-kultur Arr: HR Norge del 2 – Kurs i tale og presentasjons BY Hotell Dato Kurskode ferdigheter. For deg som kommuniserer 26 Internasjonale forpliktelser Hamar First Hotel Victoria 23-10-07 HMS07 www.metaresource.net En lokalpolitisk utfordring. Mer likestilt Tønsberg Quality Hotel Tønsberg 23-10-07 HMS08 FÅ PLASSER om fi re år? 5 «Hvordan slutte å prokrastinere og Skien Thon Hotel Høyers 30-10-07 HMS09 Britannia Hotel, Trondheim utsette ting» Radisson SAS Hotel Tromsø 05-11-07 HMS10 www.kskonsulent.no/konferanser Tromsø Gratis introduksjons- og temakveld Bodø Radisson SAS Hotel Bodø 06-11-07 HMS11 med felles gruppecoaching. Opplev 27–29 Norsk kommunesektor og EU/EØS Bergen Radisson SAS Hotel Norge 13-11-07 HMS12 FÅ PLASSER NLP og coaching i praksis. Virkninger – muligheter – begrensnin- Oslo Scandic KNA 13-11-07 HMS13 FULLT www.metaresource.net ger. Skreddersydd opplæringsprogram Molde Quality Hotel Alexandra 14-11-07 HMS14 for kommunesektoren 6–7 Gruppecoaching Lillehammer – www.kskonsulent.no Fredrikstad Radisson SAS Hotel Fredrikstad 14-11-07 HMS15 FÅ PLASSER del 1 – Anvendelse av velprøvde Stavanger Park Inn Stavanger 28-11-07 HMS16 FÅ PLASSER coachingteknikker i en gruppe. 28 Internasjonale forpliktelser Trondheim Radisson SAS Royal Garden Hotel 04-12-07 HMS17 FÅ PLASSER For coacher og andre som jobber med En lokalpolitisk utfordring. Mer likestilt Oslo Clarion Hotel Royal Christiania 05-12-07 HMS18 FULLT grupper. – www.metaresource.net om fi re år? Radisson SAS Caledonien Radisson SAS Scandinavia Hotel 06-12-07 HMS19E Hotel, Kristiansand Oslo EKSTRA KURS 7 Coachutdanning Erickson inviterer til www.kskonsulent.no/konferanser miniseminar Mer informasjon og påmelding: www.coachutdanning.no 29–30 Ny i lederrollen Bergen – Arr: HR Norge www.infotjenester.no eller telefon 07505 7 Talks Kompetansedag 2007 Arne Næss, Jo Kobro og Jon 29–30 Coachutdanning Sæverud Haddal Erickson gjennomfører lederkurs for Info Tjenester er en av Norges ledende informasjons- Hotel Continental, Oslo BNI medlemmer i kommunikasjon leverandører innen personal, lønn og regnskap www.kompetansedagen.no www.coachutdanning.no 8–11 Lederprogrammet Info Tjenester AS Telefon 07505 www.infotjenester.no Ledelse og Kommunikasjon del 3 Holmen Fjordhotell, vest for Oslo DESEMBER www.mindtoo.no 1–4 9 Helgekurs! Relasjoner i organisasjoner The Art & Sience of Coaching ICF god- Velkommen til inspirasjonsdag for nye kjent/Erickson. Modul 1 Oslo ideer og innfallsvinkler til kjente pro- www.coachutdanning.no blemstillinger. – Arr: Human Ledelse www.humanledelse.no 3 «Go-følelsen» 13–14 Vi runder av sesongen med en skikke- Seniorkonferansen 2007 lig boost av gode følelser! Seniorpolitiske tiltak og strategier i Gratis introduksjons- og temakveld kommunesektoren med felles gruppecoaching. Opplev Thon Hotel Bristol, Oslo NLP og coaching i praksis. www.kskonsulent.no/konferanser www.metaresource.net 13–15 Vil du annonsere her? Engelsk for HR ledere 3–4 Utstråling og stemmens makt – del 1 Oslo – Arr: HR Norge Lær deg å fortrylle andre – og deg selv, Ring Hilde på telefon 22 31 02 12 13–16 The Art & Sience of Coaching med pust og stemme! Kurs i tale og ICF godkjent/Erickson presentasjonsferdigheter. For coacher epost: [email protected] Modul 2 Oslo – www.coachutdanning.no og andre som kommuniserer www.metaresource.net 14–15 Ny i lederrollen Trondheim – Arr: HR Norge 5 Coachutdanning Erickson inviterer til miniseminar 14–15 Måleverktøy for viderekomne www.coachutdanning.no Oslo – Arr: HR Norge 6 Lean seminar om kriseberedskap 19 Internasjonale forpliktelser «Hvor forberedt er man på det uforut- Een lokalpolitisk utfordring. Mer like- sette?».UBC Business Lounge stilt om fi re år? www.lean.no Thon Hotel Bristol, Oslo www.kskonsulent.no/konferanser Tips oss om arrangementer! Send e-post til [email protected] 26 LIV & LEDELSE NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Anders Onarheim Slår tilbake mot kritikken Hodejegerfest X ONARHEIM ER HENTET INN for å Sverige å se hva som er riktige referan- X HODEJEGERNE gjorde et betydelig lønnshopp i fjor rydde opp i Carnegie etter kjempeskan- serammer knyttet til min avlønning. Jeg – som Mercuri Urvals Øystein Løken, med et hopp på tre dalen i selskapet, men har måttet tåle en kan forstå at beløpet, isolert sett, er høyt, millioner kroner fra 2005 til i fjor. del kritikk. De siste dagene har kritikken men det er jo kun en funksjon av den inn- – Du kan defi nitivt slå fast at det er gode tider i bransjen, gått på lønnen hans, som i fjor var hele 55 tjeningen vi har hatt i Carnegies norske sier Løken til Dagens Næringsliv. millioner svenske kroner. virksomhet, sier Onarheim. Løken økte lønnen til nesten 7 millioner kroner. En annen som Nå velger Onarheim å slå tilbake mot Bare i fjor leverte han et overskudd før kunne notere seg for en solid lønnsøkning var Steinar A. Hopland kritikken, skriver Dagens Næringsliv. skatt på 365 millioner kroner. i Hopland & Co. Han kunne plusse på to millioner til lønnen på – Det er nok vanskelig for eierne i – La meg si det sånn, jeg har ikke dår- 1,5 millioner i 2005. lig samvittighet når det gjelder de resulta- Torbjørn Gjelstad i Korn/Ferry greide en lønnsøkning på en LEDERE I FARTEN tene vi har levert, sier han. million – til 4,5 millioner kroner, skriver Dagens Næringsliv. FOTO: JONAS EKSTRÖMER/SCANPIX Innsideren

otball-VM i Mexico i 1986 er et av de uforglem- soms må imponere selv den største fl atskjermfreak. melige. Det var da Maradona scoret med hjelp Hans-Tore Bjerkaas (56) Denne,D arbeidsstolen og dataskjermen trekker inn Fav «Guds hånd». Også Hans-Tore Bjerkaas hus- dend nye tiden. ker det verdensmesterskapet. Han var der selv. Stilling:Stilli KiKringkastingssjef k ti jf Samt sjefen «sjøl». Uformell og jordnær. Det skulle føre ham inn i ledelse. Han er klar i talen og fast overbevist om hva som Bjerkaas var midt i 30-årene, kjent programle- Kommer fra: Tromsø ere den rette veien for landets rikskringkasting. der fra «Halvsju»og tvers igjennom journalist i sitt Bor i: Oslo Kombinasjonen fl atskjerm på fredet vegg, gir en hjerte. Før han dro til Mexico hadde han kontant Familie: Kone, tre barn, to pekepinn.p sagt nei til oppfordringen om å søke stillingen som redaksjonssjef for den avdelingen han jobbet for barnebarn – ett til på vei. Med i KlarK samfunnsaktør i NRK Tromsø. Søknadsfristen ville være ute før klubben «tussete bestefedre». – Den offentlig fi nansierte kringkastingen skal være han hadde billetter hjem Utdanning: Cand.mag. i ene tydelig og sterk samfunnsaktør, et redskap for igjenigjen til TromsøsT friske samfunnsmål,s på mange områder. Distrikt, reli- luft.luft. historie, fi losofi og norsk gion,g nyheter, barn, kultur, kunst, minoriteter ... Det LEDERSPEILET Men dden gang var Karrièreglimt: Startet i 1977 i NRK norsken samfunn må oppleve oss som et godt redskap Mexico CCity så sterkt Troms som radio- og tv-journalist, forf de målene som samfunnet har satt. forurensetforurense at han rett og Han kjenner seg sikker på at det å ha en kringkas- PrinsipielterhanimotsinPrinsipielt er han imot sin slett ikke orket være der redaksjonssjef ved samme kontor 1986. tert der samfunnsoppdraget – ikke bunnlinjen – er lenger, så han fi kk nye Deretter ble han redaksjonssjef i NRK detd viktigste, rett og slett vil bli en konkurransefor- egen ansettelse, og jobber billetter og retur en uke deld i fremtiden. tidligere enn planlagt. I Hordaland. Fra 1992 var han i en kort – Det pøses ut nytt innhold gjennom mange på et kontor som er fredet. tide til å ombestemme periode programdirektør i TV 2. En kanaler,k men ute blant folk er det lett å merke at de seg, og søke jobben. periode var han fjernsynsdirektør, og de ikkei har fått det differensierte tilbudet de ønsket. De Slik startet rekken av etterspøre noe annet enn de rene populære og popu- Av Marit lederjobber. siste årene før han ble kringkastingssjef listiskel formatene. Da er det viktig for NRK å dyrke Rasten I en periode var han i var han distriktsredaktør i sins egenart. Vite at vi stoler på oss selv, staker ut vår [email protected] tvil om han ikke hadde NRK Troms og Finnmark. egene kurs i tråd med det verktøyet vi skal være for hatt det bedre i inn- samfunnsmålene.s Vi skal være en distinkt og klar holdsproduksjonen, men så måtte han innrømme Kobler av med: Fotball er en avsendera i det uendelige innholdsuniverset. at han trivdes godt som leder. gammel hobby, lesing, daglige turer Og gjøre dette best mulig. – Innrømme? med bikkja i skog og mark – godt for Hver dag. – Ja, jeg bruker ordet for at jeg ikke har hatt noen ambisjoner eller naturlig anlegg for å tro at jeg var en både psyken og fysikken etter lange OverbevisningO – ikke overtaling leder – og eventuelt en god leder. Jeg har måttet over- jobbdager. For de kan bli lange. SelvS med en klar idé om retningen, må medarbei- bevise meg selv om at det var en farbar vei for meg. derned stadig løse de enkelte oppgavene på nye måter. DaD handler det om å utøve endringsledelse. Turbulente endringsprosesser lederrollen.ld ll Men Førde F d gjennomførte j f en profesjo- f j – Hvordan gjør du det? Han ble satt til å lede den ene turbulente endrings- nalisering. NRK trengte å stille forberedt til den – I en så stor bedrift er det viktigste for meg å få prosessen etter den andre – og kom fra alle med bare konkurransen som ville komme. Det krevde en lederne rundt meg til å tro på at vi skal gjennomføre god-ord. Også fra dem som tapte dragkampene. annen type ledelse. disse endringene sammen. Å styre en bedrift som – Hva er grunnen til det? Bjerkaas forteller at hans egen bevissthet om NRK gjennom beslutninger ovenfra, er vanskelig. – Det er viktig for en leder å være saklig. Ikke ha ledelse utviklet seg i takt med dette. Du er nødt til å bruke tid på kommunikasjon, over- noe bimotiv i forhold til de avgjørelsene du må ta. Du – Jeg har ikke noe lederutdanning, eller noen bevisning – ikke overtaling. Den enkelte leder må må lytte til ulike synspunkter og kommunisere og etablert lederfi losofi – men heller ikke særlig tro på bli ambassadør for det vi har bestemt. begrunne beslutningene når du har tatt dem. Ikke at det gjør så stor forskjell, kommer det lakonisk. – Likevel, det er mange som klager over endringstrett- minst må dette skje i åpent landskap. het. Hva med dem? Og det er riktig at jeg da ofte opplever at det også I fredede omgivelser – Mye av det som defi nerer behovet for endring blir akseptert av dem som får beslutningene mot Han sitter rolig og vennlig i en restaurert salong er knyttet opp til teknologiutvikling – og i denne seg. Selv om de selvfølgelig ikke er enig. Men man fra tredvetallet i hjørnet av det gedigne kontoret. bransjen er det ikke mulig å velge bort dette som behøver ikke være enig. Salongen kan knapt kalles bekvem og får meg til å endringsfaktor. Samtidig er ikke vi mer utsatt enn sitte ytterst på stolen. Der forestiller jeg meg at det ansatte i for eksempel bank- og telesektoren. Jeg Fra ombudsmann til leder passende hadde vært trangt skjørt og bena holdt forstår at medarbeidere som kommer opp i årene Den gang Bjerkaas startet sin lederkarrière innebar pent samlet på skrå. opplever at det ikke er greit med alle endringene det å være leder i NRK i stor grad å være ombuds- Omgivelsene maner fram ærbødighet. i arbeidsprosesser og organisering. Men, påpeker mann for de ansatte, fordi monopolbedriften var en Parketten er et slott verdig. han, samtidig er endring og vilje til omstilling ikke nedenfrastyrt bedrift. Medarbeiderne visste selv hva Og riksantikvaren har fredet hele kontoret. knyttet til alder. Veldig mange i NRK har som godt de ville gjøre, og måten de ville gjøre det på. Slik var Bjerkaas’ forgjenger, John G. Bernander, fi kk til- voksne tatt veldig store omstillingsprosesser på det helt fram til Einar Førdes tid. latelse til å male det mørke veggpanelet hvitt. Av og strak arm. Men de må være innforstått med hvorfor – Det var i stor grad fl inke fagfolk som ble for- til kan selv en riksantikvar vise barmhjertighet. omstillingen er nødvendig. Og vi må ha mulighet til fremmet til ledere uten å ha særlig bevissthet om I enden av et alvorlig møtebord troner en tv-skjerm å gi den tiden de trenger og ikke skape redsel, men NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 27 – Det er selvsagt hyggelig at en arbeidstaker må tåle kritikk fra sjefen. Gerd-Liv selskapet går bra. Det skylles en Valla ville være – Jeg fi kk en gang i et møte en liten Valla generell vekst i arbeidsmarkedet, irettesettelse av Gro da jeg var hennes samtidig som folk er mer opti- som Gro statssekretær. Det syntes jeg var tøft og mistiske og villige til å fl ytte på X – GOD LEDELSE opplevde jeg hos da rant tårene hos meg, men det kunne seg, sier Gjelstad. Gro. Det har jeg prøvd å videreføre. Du ikke falle meg inn å begynne å anklage Men det er også de som skal oppnå resultater. Hvis en medarbei- Gro Harlem Brundtland for mobbing. Det tjente mindre i fjor enn i 2005, der da blir lei seg, er det synd, sier tidli- kunne ikke falle meg inn å si: Himmel som administrerende direktør gere LO-leder Gerd-Liv Valla. og hav, Gro, så du ikke at jeg fi kk tårer i Jens Petter Heyerdahl i Isco – Men jeg tror faktisk ikke det er øynene og ble lei meg. Sånt har jeg aldri Group – et at landets største til å unngå, sier Valla til TV2s Tonje gjort og jeg mener det ville være lite hodejegerfi rma, skriver Dagens Torbjørn Steinsland, skriver Dagbladet. forståelsesfullt overfor hennes jobb å Næringsliv. Gjelstad Valla sier videre i intervjuet med TV2 at gjøre det.

FOTO:TO: DAN P. NEEGAARD/SCANPIX FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX FOTO: MARIT RASTEN MARIT FOTO:

Rikskringkastingssjefen og riksantikvaren har én ting felles: De tar vare på det de synes er verdifullt – mens vi andre betaler regningen. motivasjon. Da tror jeg man har mye større evne til meg selv om det virkelig var det jeg ville. Og da var sere. Men jeg kan bli litt brå og tverr og kontant. Jo å ta imot de omstillingskravene som kommer. jeg i tvil en periode. Det ville bli et annet liv. Og jeg da, jeg er ikke bare til å stryke medhårs. visste hva slags trøkk det er på denne jobben. Som kringkastingssjef er imidlertid Bjerkaas Forlot det gode liv også sjefredaktør, og det er en side av ansvaret han er Ettermiddagssolen sniker seg inn over Majorstu- Utenfrablikket meget bevisst på. Hver uke møtes de ulike redaktø- takene og havner på mannen som til sin egen over- BjerkaasB ble raskere operativ på beslutningsnivå enn rene, og da kan diskusjonene gå livlig om avgjørelser raskelse endte opp som kringkastingssjef. Han har en som kom utenfra ville ha vært. Til gjengjeld har han som er tatt i forbindelse med de ulike programmene. en plass i solen nå, i alle fall i offentlighetens lys. Der «Jeg regnet måttetm sette seg inn i den politiske siden av jobben. Slik lever han tett på den programskapende siden fronter han gjerne NRK, men noen premièreløve i det som så – Men hva med utenfrablikket? av bedriften. blitsregn vil han ikke bli. – Ja, sier han og samler seg. – Tidligere har jeg Og det er og blir det viktigste. Selv med forgjengere i svarte rammer som vitner, usannsynlig jo nærmest prinsipielt ment at en kringkastings- legger han bena på skrivebordet, hendene bak nak- at jeg var sjefsj burde komme utenfra. Og jeg mener fortsatt at Ett sidesprang ken og trekker pusten. Og konstaterer at han etter detde generelt er det beste for NRK. Når du kjenner Tredve år i NRK høres ut som et langt ekteskap – et halvt år i jobben trives her på toppen. en sterk organisasjonenor blir du lett veldig nærsynt. Selv om med ett sidesprang: et år i TV2. En topp han slett ikke hadde tro på at han skulle kandidat, utenfrablikketut er viktig for NRK, så var tydeligvis – Hvorfor kom du tilbake? befi nne seg på. ikkeik styret i NRK enig med meg i det, denne gangen. – Det svaret jeg pynter meg med er at det er mer For fi re år siden vendte familien hjem fra Sør- at jeg sa ja Så får vi håpe at ikke det blir en fadese ... interessant å jobbe i en organisasjon som har et dob- Norge til byen med fotballklubben TIL og andre For dem som lager programmer er han selv på et belt formål, både å være samfunnsaktør og være viktige røtter. Huset var pusset opp, de hadde fått uten å ha visvi et utenfrablikk – i alle fall et ovenfrablikk. sterk i markedet, i forhold til å være i en bedrift det som de ville – skulle bli gamle der. tenkt meg – Hender det du sender en e-post med ros? der det viktigste er bunnlinjen. Men, sier han ærlig – Det var liksom det gode liv, smiler han. – Det hender. Men ikke ofte. Jeg gjorde det mer før, – jeg er nok redd at det usminkede svaret er mer Men da forespørselen kom, sa han ja til å bli om.» menm som toppsjef blir det fort noe som kan oppleves jordnært. Jeg jobbet i Bergen og fi kk hjemlengsel. vurdert. somso urettferdig. «Han ser ikke meg, men den og den Så kom tilbudet om redaktørjobben i Tromsø – og – Jeg regnet det som så usannsynlig at jeg var en ...»... så jeg er litt tilbakeholden. Men når det er noe jeg da slo jeg til. sterk kandidat, at jeg sa ja uten å ha tenkt meg om. lar meg begeistre over, kan jeg gi lyd fra meg. – Hva er det med Tromsø? Og underveis i prosessen, da det ble klart at jeg hav- – Blir du provosert av noe – hva da? Da smiler den jordnære NRK-sjefen. net i en form for fi naleheat, så begynte jeg jo å spørre – Jeg innbiller meg selv at jeg ikke er lett å provo- – Ikke annet enn at jeg har dype røtter der. 28 NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SPØRSSpørP juristeneØ R om rådJURISTENE AdvokateneAdvokatene KaKariari Bergeius AndersAndersenen oogg Terje Gerhard AnderseAndersenn i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmålspørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Postadresse:Postadr Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKATGUIDEN E-post:E [email protected] [email protected]

ADVOKATFIRMAET [email protected] OM ARBEIDSRETT

bilhold, kost, losji o.l. Følgende ytelser DUE LUND Omorganisering inngår ikke i feriepengegrunnlaget: SPØRSMÅL: Under en langdryg omor- a) feriepenger etter loven her som er MNA ANS ganisering i vår kommune sitter jeg igjen utbetalt i opptjeningsåret, b) andel av Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen med tilbud om annen jobb (ikke relatert nettoutbytte, c) fast godtgjøring som til mitt yrke) i samme kommune. Jeg er opptjenes og utbetales uavhengig av Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler faglært med 20 års erfaring i yrket. Jeg og fravær på ferie eller d) verdien av varer, Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no fl ere med meg er forbigått av ufaglærte, tjenester eller andre fordeler som ikke er som nå skal gjøre vår jobb. Forbundet pengeytelser. Verdien av hel eller delvis vårt har godtatt dette, fordi assistentene kost som mottas som del av arbeids- har veldig lang erfaring i kommunen. Kan vederlaget skal likevel tas med i ferie- de virkelig overse vår fagkompetanse? penge grunnlaget. Feriepengegrunnlaget Jeg har vært fast ansatt i kommunen i skal fremgå av lønns- og trekkoppgaven snart åtte år. for opptjeningsåret.» Et av landets fremste og største fagmiljøer VAR www.selmer.no S : Dette er et vanskelig spørsmål Dersom bonusen er knyttet opp mot innen arbeidsrett og pensjon. og umulig å svare konkret og fullstendig det generelle overskudd i virksomheten på uten å kjenne saken nærmere. Vi kan og ikke den enkeltes arbeidsprestasjon, imidlertid si noe generelt om nedbeman- så skal det ikke svare feriepenger av dette ning. Oppsigelser som skjer på bakgrunn med mindre dette måtte følge av særskilt av omorganisering eller nedskjæringer avtale. Dersom bonusen derimot er skal være saklige jf. aml. § 15-7. I dette direkte knyttet opp mot vedkommendes ligger ikke bare et krav om saklig motiv arbeidsprestasjoner, så skal det svares for nedbemanningen som sådan, men feriepenger av dette og det er ikke anled-

Arntzen de Besche Advokatfirma AS er et av Norges ledende advokatfirmaer med også et krav at utvelgelsen av hvem som ning til å bake feriepengene inn i bonus jf. ca. 100 medarbeidere. Vi dekker hele det forretningsjuridiske området. Vi sam- arbeider internasjonalt med Baker & McKenzie, som har 64 kontorer i 35 land. skal sies opp må være saklig. Relevante innledningsvis ovenfor om dette. hensyn her vil kunne være ansiennitet, Arbeidsrett kompetanse, sosiale forhold osv. Det er ingen rettslig rangering mellom disse, Arbeidsavtale eller • Rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, men hensynene må være saklige i rela- nedbemanning, pensjonsforhold m.v. sjon til den konkrete sak. I ditt tilfelle arbeidsmiljølov? • Bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og kunne man vel tenke seg at kommunen SPØRSMÅL: Dersom arbeidsgiver avskjed nettopp burde vektlagt kompetanse arrangerer et kurs det er frivillig for • Prosessoppdrag av hensyn til borgerne i kommunen. arbeidstakerne å delta på, er kurset Samtidig er det slik at utvelgelseskriterier ifølge Arbeidsmiljøloven ikke lønns-

www.arntzendebesche.no Tlf: +47 23 89 40 00 Telefaks: +47 23 89 40 01 som regel anses saklige dersom de er berettiget. Det betyr videre at arbeids- Oslo - Stavanger Postboks 2734 Solli, 0204 Oslo - Postboks 711 Sentrum, 4003 Stavanger bestemt i samråd med fagforeningene. takerne kan nekte å delta på kurset Det kan her synes som om fagforenin- uten at dette får betydning for arbeidets gen har latt seg styre av dem som utgjør senere innhold og utførelse. Dersom majoriteten av medlemmene. I så fall kan arbeidsavtalen sier at arbeidstaker er det nok være en idé å vurdere medlem- ansatt på timebasis og kun at antall SPØR OSS OM LOV skap i andre foreninger som verdsetter arbeidstimer avhenger av sesong og 11 av våre advokater arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, som formell utdannelse høyere. åpningstider, kan allikevel arbeidsgiver er et av av våre sentrale kunnskapsområder. I de viktigste norske fjerne den ansatte fra arbeidet/stil- og utenlandske advokatrangeringer er vi oppført på topp innen- lingen og i stedet ansette en person for arbeidslivsområdet. Bonus og som allerede har gått gjennom denne opplæringen? feriepenger SVAR: Hvorvidt deltakelse på kurs i SPØRSMÅL: Jeg har et spørsmål arbeidsgivers regi er lønnsberettiget vil www.haavind.no vedrørende bonus og feriepenger. Jeg har bero på en tolkning av arbeidsavtalen, Tlf. 22 43 30 00 forstått at bonus regnes som arbeids- ikke arbeidsmiljøloven. Slik jeg oppfatter vederlag og derfor skal regnes med som henvendelsen din er spørsmålet om det grunnlag for feriepenger. Spørsmålet å ikke delta på et slikt frivillig og ulønnet /SLOåså"ERGENåså,ONDONåså3INGAPOREåså+OBEåså3HANGHAI er om bonus inkluderer feriepenger, kurs i neste omgang kan gi grunnlag for f.eks.: En arbeidstaker har i sin avtale oppsigelse. Svaret på det må være nei. med arbeidsgiver at det ved oppnådde Deltidsansatte har det samme stillings- 3PISSKOMPETANSEåINNENå!RBEIDSRETT resultater skal utbetales en bonus på vern som heltidsansatte; oppsigelse ,ANGåERFARINGåMEDåËåTILRETTELEGGEåOGåGJENNOMF’REåOMFATTENDEå kr. 30 000. Hvis det ikke står noe mer krever saklig grunn jf. arbeidsmiljø- ARBEIDSRETTSLIGEåPROSESSER enn det i avtalen, kan da arbeidsgiver oven § 15-7. En saklig grunn kan være at si at feriepengene er inkludert eller skal arbeidstakeren ikke er kompetent, men +ONTAKT feriepenger regnes av kr. 30 000? da må arbeidstakeren få muligheten *ANå,å"ACKER 4OREå,ERHEIM SVAR: Det klare utgangspunkt er at først til å sikre seg slik kompetanse. arbeidsgiver ikke kan inkludere ferie- I vårt tilfelle må vedkommende derfor JLB WRNO TLE WRNO penger i lønnen. Bakgrunnen for dette gjøres oppmerksom på at manglende TLFåååå TLFåååå er at feriepengeordningen skal sørge for deltakelse på kurs kan få konsekvenser at arbeidstakerne har mulighet til å ta for ansettelsesforholdet. I så fall er vel ut ferie det påfølgende år; altså en form ikke kurset strengt tatt frivillig lenger og for tvungen sparing. Når det gjelder således vil det nok være et spørsmål om ditt spørsmål, så blir problemstillingen ikke arbeidstakeren er å anse for å være Den mest effektive måten å løse rettslige om bonusen inngår i feriepengegrunn- i arbeid under kursdeltakelsen. Etter en laget. Om dette sier ferieloven § 10 (1) alminnelig tolkning av arbeidstakeren og problemer på, er å unngå dem. som lyder: anvendelse av ytelse mot ytelsesprinsip- «Feriepenger fra arbeidsgiver bereg- pet, vil det nok være nærliggende også nes på grunnlag av arbeidsvederlag å oppstille en lønnsplikt for arbeidsgiver.

Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.no som er utbetalt i opptjeningsåret. Som Jeg understreker at spørsmålet om det Kontaktpersoner: arbeidsvederlag regnes ikke utbetalin- foreligger saklig grunn for oppsigelse må Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, ger som gjelder dekning av utgifter til vurderes konkret og at terskelen er høy. Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, Kristine M. Madsen - IPR/IT Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett Hovedprogrammet 2008 ■ Gjennomføres for 25. gang ■ Oppstart 4. februar ■ 740 toppledere har gjennomført programmet (1988-2007) ■ Nordnorsk Lederutvikling, 20 år med lederutvikling i Norge

■ Innsikt og inspirasjon ■ Personlig utvikling ■ Kunnskap og ferdigheter ■ Nye ideèr ■ Resultater og kvalitet ■ Rom for ettertanke og læring

Søknadskjema og mer informasjon finner du på www.nnl.no Telefon 75 58 81 80 | Telefaks 75 58 81 81 | [email protected] 30 LIV & LEDELSE NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Standardisering av coaching om det fremgår av artik- bli enig om en sak / felles stan- som vil være et viktig bidrag tjeneste er stort i samfunnet. kelen i Ukeavisen Ledelse INNLEGG dard,da med direkte konsekvenser i den videre prosessen med å Det er beklagelig at BI -profes- Sfredag den 21 september, så for både tjenester og økonomi. høyne kvaliteten på coachingtje- sor, Paul Moxnes, uttaler at man har Standard Norge valgt å legge ■ Av leder og forfatter Spørsmålet er da om aktørene nester i Norge. ikke trenger å være coacher for å ned den nasjonale standardise- Turid Torbergsen i standardiseringskomiteenst satte Det er også fullt mulig at coache, og at din bestemor kan ringskomiteen for coaching. E-post: segseg et urealistisk mål, og svaret standardiseringsarbeidet i frem- være en god coach. Reaksjonene på nyheten har [email protected] kanka være både ja og nei. tiden vil fortsette på et annet Dette er like seriøst som å si vært mange, ikke minst i form Deltakerne i komiteearbeidet nivå og i en annen form. at din bestemor kan være profes- av kritiske røster fra kapasiteter i «Behovet for en burdebu kanskje allerede på et For behovet for en opprydding sor i organisasjonspsykologi – andre faggrupper. opprydding er minst tidligeretid tidspunkt ha innsett de er minst like viktig nå, også sett uten forkunnskap i faget. BI – professor Paul Moxnes utfordringerutf som kunne oppstå i lys av grelle eksempler som for Uttalelsen sier også mye om sier at coachingbransjen trenger like viktig nå.» på grunn av kompleksiteten i tiden løftes fram i media. professorens innsikt i en annen en Harald Hårfagre for å samle arbeidet.arb Kvalifi sert coaching retter profesjon. riket. På den andre siden er det seg mot friske og velfungerende Harald Hårfagre samlet Det å få til en felles standard gutdanning med et spenn fra bedre å sette seg et stort mål og mennesker, og handler om å nå Norge ved hjelp av sverdslag for aktører med såpass forskjel- noen dager med egenproduserte bomme, enn å sette et for lavt profesjonelle og/eller personlige og kamp, og la oss håpe at vi er lig bakgrunn og verdisett, program til årsbaserte interna- mål og treffe. mål. kommet litt lenger i år 2007 slik har ganske riktig vært en stor sjonale sertifi seringsprogram. Arbeidet som ble lagt ned i Når coachingmarkedet at de forskjellige aktørene både i utfordring. Ambisjonsnivået har derfor standardiseringskomiteen har, de siste årene nærmest har og utenfor coachingbransjen kan Vi snakker her om konkur- vært like høyt som om alle de etter min mening, skapt en eksplodert, så indikerer dette at respektere hverandre og samar- rerende tilbydere av coachin- politiske partiene i Norge skulle bevissthet blant ledende aktører behovet for en seriøs coaching beide på en mer fredelig måte.

INNLEGG Unnskyld, Steinar Hopland ■ Av informasjonsrådgiver Ole Irgens iskusjoner rundt ledelse blir av meg omtalt i dette innleg- Det jeg skrev om egne ledelse og sunne lederprinsip- E-post: [email protected] kan av og til få temperatu- get på en ganske negativ måte. Det synspunkter på ledelse står jeg per. Mitt innlegg var mer ment å Dren til å stige. Dessverre ser jeg i ettertid. Hans svar til meg for fortsatt. Mine tolkninger av skulle videreføre en debatt rundt «Mitt innlegg var har jeg i ettertid blitt klar over at i det følgende nummer avisen hans burde jeg sannsynligvis temaet ledelse, men innlegget den ble det da jeg forfattet inn- viser også at han føler seg urettfer- ha holdt for meg selv, eller valgt mitt denne gangen fi kk dessverre mer ment å skulle legget «La dinosaurene hvile» dig behandlet av de motiver jeg til- en helt annen form på. Jeg har en uheldig form. Det har jeg videreføre en debatt som sto på trykk i Ukeavisen legger ham, og at jeg også tillegger på ingen måte noen grunn til å forstått av senere reaksjoner. Dette Ledelse nr. 36/07. ham synspunkter på ledelse han sverte Steinar A. Hopland, en av ber jeg Hopland om unnskyld- rundt temaet Steinar A. Hopland, en av lan- ikke står for. Dette forstår jeg, og dem som har vært med lengst og ning for. ledelse.» dets mest erfarne lederutvelgere, jeg beklager det jeg dypt. bidratt mye i diskusjonen rundt

KjZhW]\hWfhe]hWcc[j '&$)+

''$&& IWh_jWI[^`fWb"JWij[e\?dZ_W7I

''$)& 7]d[i8[hdji[d"JWd]ee7I >l[cX´hXb_h[jial_dd[b_][]h”dZ[h_7]Z[h5  Fc[bZ_d]e]dec_dWi`edi[dZ[i_dd[d(/$eajeX[hj_b '($*+ :[i_]diec[][db[l[l[_ ^WddW$WWi[6k_W$de #l[ZJkh_JeX_Wii[d"Jkh_\ehc D[jji_Z[\ehc[h_d\ehcWi`ed0mmm$al_dd[]hkdZ[h$de C[ha[lWh[Xo]]_d]e]iodb_]]`´h_d] #l[Z?d]kddAl_l_a"H[Yecc[dZ[Z

LODDNUMMER STA25633LODDNUMMER LODDNUMMER STA25633 DDETS GEVINST LO LODDNUMMER STA25632BEDRIFTSBESØKLODDETS GEVINST STA25631 LODDNUMMER

LODDETS GEVINST BEDRIFTSBESØK Foto: Scanpix Foto:

BEDRIFTSBESØKLODDETS GEVINST STA25633 LODDNUMMER BEDRIFTSBESØK LODDETS GEVINST STA25637

BEDRIFTSBESØK LODDETS GEVINST BEDRIFTSBESØK

LODDETS GEVINST LODDETS GEVINST BEDRIFTSBESØKBEDRIFTSBESØK

LODDETS GEVINST LODDETS GEVINST LODDNUMMERBEDRIFTSBESØK BEDRIFTSBESØK STA25635

LODDETS GEVINST BEDRIFTSBESØK

LODDNUMMER STA25632

LODDETS GEVINST BEDRIFTSBESØK LODDNUMMER STA25638

LODDETS GEVINST BEDRIFTSBESØK

LODDNUMMER STA25634

LODDETS GEVINST BEDRIFTSBESØK

Ring 800 300 31 nå!

Kjøp lodd og vinn et møte med en inspirerende leder Ledersjansen er årets viktigste lotteri! For kun kr 1000,- per lodd støtter bedriften din TV-aksjonen Sammen for barn samtidig som den får muligheten til å vinne et møte med en inspirerende leder. Du har 30 spennende premier fra norsk næringsliv og idrett å velge blant, her er det noen som passer for alle. Støtt TV-aksjonen 21. oktober ved å kjøpe lodd i dag.

Les mer om premiene og kjøp lodd på www.sammenforbarn.no/ledersjansen 32 LIV & LEDELSE NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Hodene ruller når Ny sjef koster lederjobber en ny toppsjef Sjefer avgjør fremtiden tiltrer. EN AMERIKANSK undersøkelse da de ofte besitter mye kunnskap TOPPLEDERNE som konsentrerer seg om det som vil skje i fremtiden og viser at hver fjerde ansatt på leder- om organisasjonen. eksterne aktiviteter ser ut til å ha lettere for å få selskapet sitt til å innføre ny nivå forlater selskapet, frivillig eller - Man sier at en toppleder har teknologi og tilpasser seg raskere og bedre en innovativ utvikling enn andre. ufrivillig, etter at en ny administre- 100 dager til å bevise sin verdi. Det Sjefer som er mest opptatt av det som skjer internt, sitter som regel på rende direktør starter, skriver det tar tid å få nye ideer og kompetan- toppen av organisasjoner som er tregere til å ta i bruk ny teknologi. Det danske magasinet Lederne. ser kjørt inn hos de eksisterende viser forskning fra Jaideep Prabhu, professor i markedsstrategi ved Tanaka Tendensen er den samme i lederne, som leder og lever etter Business School ved Imperial College London. Danmark, mener ledelsesrådgiver den gamle ledelsens måte. Derfor Man kan få vite mye om bedrifters fremtid gjennom å tolke det sjefen Henning Korsbæk Frandsen. Han kan det synes lettere og hurtigere uttaler i årsrapporter. Forskerens teori er at det ikke bare er handlinger, oppfordrer nye toppledere til å å skifte ut i den bestående leder- men også ord, fra sjefen som setter tonen og motiverer medarbeidere til besinne seg før de sparker ledere, kretsen, sier Korsbæk Frandsen. innovasjon, skriver management-issues.

Psykiske lidelser står for over 1 million sykedager årlig: -Behold profesjonell Ni av ti norske problemer, men det bidrar gjerne til å forsterke problemene. En slik bedriftsledere har bare kortsiktig empati kan være skadelig en overfl adisk kunnskap på lengre sikt: Det er viktig å ta opp om psykiske lidelser saken med en gang. Det er kanskje det viktigste rådet jeg kan gi: Ikke og arbeidslivet, mens la en situasjon med en psykisk om lag 70 prosent av syk medarbeider slite ut de andre langtidssykemeldte med ansatte i bedriften eller avdelingen. De andre ansatte vil kunne være en psykiske lidelser kan del av løsningen for at den syke kan knytte problemene til fortsette i arbeidet. Muligheten til å få dem med på løsninger av den forhold på jobben. typen reduseres sterkt om den syke har fått slite dem ut med sin lidelse AV BJØRN R. JENSEN i lang tid før ledelsen griper inn, [email protected] påpeker Nygaard.

– La meg si det med en gang: Det Vises på bunnlinjen fi nnes ikke noen ferdig oppskrift på – Å være fraværende som leder i hvordan vi skal lede psykisk syke, slike tilfeller er et dårlig signal til noen fasit eller lære- andre, som også bok vi kan følge. At er opptatt av den vi kan begynne på syke.syk Det er derfor side 1 og så lese oss «Om saken viktigvik at det settes fremover til et godt ender i retten i ggang en dialog, resultat, sier psyko- for den med pro- log Karen M. Kollien bør arbeidsgiver blemerble er faktisk Nygaard. kunne doku- tjenttje med at det stårstå på lederen sin Profesjonell mentere at den agenda.ag En utfor- ledelse ansatte har fått dringdr for ledelsen Hun er psykolog, er hvordan man coach, foredrags- en fair sjanse.» på en respekt- holder, treningsin- fullfu måte kan få struktør, yogalærer en slik sak på og forfatter, fast spal- banen. Samtidig tist i Dagbladets søndagsmagasin og må lederen heller ikke bli for åpen kjent fra NRK-programmet «Puls». om problemene. Det er viktig med – Det er heller ikke slik at har konfi densialitet. Det er med andre man vært gjennom en slik prosess ord en balansegang, som må læres. en gang før, så har man en mal å Men ledelse er helt avgjørende for følge neste gang. Det er ikke slik. å få til et gunstig resultat for den Vi er alle helt forskjellige. Det kan syke og for bedriften. Man kan si – For hver gang du måtte mislykkes, lærer du mer om deg selv og hva som ikke fungerer, sier Karen M. Kollien Nygaard. lyde banalt, men alle er forskjellige, det slik, at den leder som er god til og det gjør ledelse av psykisk syke å håndtere personalet, også er god heller, så fellene man kan gå i er levelse av som omgivelsene har, heller «Jeg kjenner…» eller «Jeg så vanskelig. Sykdommen kan være på å behandle seg selv. God perso- utallige. Men så skal man samti- sier Nygaard. lurer på…». De som er psykisk syke noe du vil bære hele livet, men også nalledelse vises også på bunnlinjen, dig gi seg lov til å tråkke i dem og har det ofte svært kaotisk og sier bare i en kortere tid. Målet må være forteller hun. lære av dem. Hovedsaken er at man Helt basale forhold ofte at de føler seg «hudløse». Det at bedriftsledere må lære seg å takle hele tiden er bevisst sin lederrolle – Der det faktisk er en psykisk syk- stiller strenge krav til hvordan man følelsesmessige reaksjoner fra sine Ingen enkel oppgave og at man skal leverer resultater dom, må det gjøres grep for å endre nærmer seg dem i forhold til å få til medarbeidere, og kunne lede psy- Samtidig har ni av ti ledere ingen også i forhold til ansatte med psy- situasjonen. Det tredje rådet vil der- en løsning. Det er ofte helt basale kisk syke profesjonelt, sier hun. kunnskap om hvordan de skal hånd- kiske diagnoser. Rådet blir å få til for være å gå inn i en dialog på den ting som kan egne seg best for å tere situasjonen med en psykisk syk- en god dialog mellom lederen og sykes premisser, i den forstand at få til en struktur det kan arbeides Hold en åpen dialog dom hos en ansatt, selv om de garan- den syke. Det er heller ikke enkelt. vi er ærlige overfor den vi vil i dia- etter. Et skjema med faste tider for – Lederne må ikke være så redd tert vil komme opp i det i løpet av sin De møter med seg og sitt, og det log med, at vi dresser tunga vår til møter og oppfølginger, og med sig- for å snakke med ansatte som er karriere – gjerne mange ganger. bestemmer hvordan de går inn i en å være spørrende i vår fremstilling naturer fra deltakerne om at møtet psykisk syke. Vi skal jo være så – Psykisk syke er ingen enkel dialog om sine problemer – som de av problemene – og ikke begynner er holdt. Om saken ender i retten dannete og ikke plage folk som har oppgave å håndtere for fagfolk, kanskje ikke har den samme opp- med «Du gjør…», «Du er…», men bør arbeidsgiver kunne dokumen- NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 33 -Suksess sitter mellom ørene DER ER INNSTILLING som avgjør om du lykkes de som lykkes tross alt har de samme omgivelsene, eller ikke, mener ledelsesfi losof Amund Fjeldstad. forteller Fjeldstad. Gjennom 16 år som leder i konsulent- og analyse- - Hvis man tror at noe blir vanskelig så blir det selskapet Gartner har Amund Fjeldstad utviklet sin nettopp det. Men hvis man har en positiv inn- egen ledelsesfi losofi som består i å endre de ansattes stilling og tror man vil lykkes, så vil man lykkes. tenkesett, skriver Finansavisen onsdag. Nå starter han Markedsbegrensningen ligger ikke i markedet, men konsulentvirksomhet, hvor han skal spre det glade mellom ørene, sier Fjeldstad. Han har mange eksem- budskap både i Norge og utlandet. pler på hvordan man kan endre noens tankesett. Innovasjonstakten kan leses mellom linjene i sjefers kom- – Jeg har skjønt at det ikke handler om omgivel- – Når de klarer å kvitte seg med de begrensende munikasjon til omverdenen. sene, men hvordan man forholder seg til dem. De overbevisningene vil de sette seg et høyere mål, og Rett innstillingen er avgjørende som ikke lykkes skylder gjerne på omgivelsene, mens dermed bli bedre til å bidra. Så enkelt er det, sier han. for å oppnå suksess.

LEDERVERKTØY Saker og følelser Mellom 10 og 15 prosent av befolknin- viser den endring som var forutsatt gjennom gen har til enhver tid en psykisk lidelse. avtalen, kan det like gjerne skylles at den Næringslivsledere kan til enhver tid kunne ansatte ikke har hatt tro på at han eller hun oppleve at ansatte får en psykisk diagnose. ville klare å gjennomføre endringen, som ett Det er mange måter å tilnærme seg ledelse uttrykk for motstand. av psykisk syke på. Psykolog og organisa- distanse sjonsutvikler Karen M. Kollien Nygaard 4 Oppfølging presenterte på Confex-konferansen «Slik Vær nøye med å følge opp avtalene som FOTO: BJØRN R. JENSEN håndterer du psykisk syke i arbeidslivet» er inngått. I forhold til psykisk syke kan en noen punkter bedriftsledere kan legge seg på lemfeldig holdning til avtaler få en prosess sinnet: til å stoppe opp. At møter og oppfølginger er holdt er også viktig i forhold til å kunne doku- 1 Midtlinjen mentere at en ansatt har fått en fair sjanse, Det er en blindsone mellom deg og den om saken skulle ende i retten. andre. Du kan som leder ikke vite hva som feiler den ansatte, hvordan den ansatte har 5 Avstem uenighet det eller opplever problemene. Lederne skal Det er viktig å avstemme uenighet med en holde seg på sin side av midtlinjen mellom gang den oppdages. Det betyr at man skal seg selv og den andre. Løsningen fi nnes ikke ta opp uenighet med en gang, men det er hos lederen, men hos den syke. samtidig greit å være enig om at man er uenig. Ikke kjør dempingsatferd – som bruk 2 Kommunikasjon av humor – for å unngå konfl ikt. Ledelse er å Kommunikasjon forgår på to nivåer samtidig: lede slik virkeligheten er, her og nå. Sak og følelser. Saksnivået skal være hva leder og ansatte snakker om, selve temaet for sam- 6 Mestringsfokus talen. Følelsesnivået dreier seg om hvordan Med psykisk syke vil det ofte være slik at det kjennes ut for leder å snakke om saken, de selv har liten eller ingen tro på at de vil som ordvalg, kroppsspråk og annet. Psykisk greie å endre seg, mens det å få til endring syke har alle følerne ute hele tiden. er helt avgjørende for å få til en god løsning. Endringer er krevende for alle. Ikke fokuser 3 Avtaler spesielt på det som er feil, men mest på det Lag klare avtaler, sett dem opp på et skjema som går bra. hvor den ansatte også skal signere for frem- (Kilde: møte og hva dere har blitt enige om. Hold Karen Kollien Nygaard: «Balanse avtalene. Husk at der hvor den ansatte ikke – verktøy for livet», 2006)

Over 1000 ledere og medarbeidere i Norge får veiledning gjennom dette verktøyet i år BELBIN Hvorfor lykkes noen team, men ikke andre? Dr. Meredith Belbin ved Henley Universitet stilte dette spørsmålet. Etter flere års forskning fant han svaret. Han kan ved sin forskning forutse vinnerteam ved en analyse av hvordan det er sammensatt. Forskningen ledet til et av verdens mest brukte analyse- og utviklingsverktøy for team - e-Interplace.

Gir faglig støtte når du arbeider med: Gode og praktiske rapporter: Teamtrening - for styrket samspill i par og team 21 rapporter til å bli klok av. Rapportene tere at den ansatte har fått en fair viktigste faktoren er å arbeide med Ledertrening - bevisshet om hvordan man leder hentes ut av e-Interplace, ett kunnskaps- sjanse, påpeker hun. den sykes tro på egen mestring. Konfliktforebygging - for toleranse og felles språk system som gir deg både grafer og Ledelsen oppfatter ofte mangel på Rekruttering - ved referanser og for å angi krav veiledende tekster. Selvhjelpsverktøy endring i et slikt forhold som uvilje, Prosjektgrupper - for best mulig sammensetning Egenutvikling - for klargjøring av egne ressurser – En god samtale er heller ikke én men ofte vil det være at personen samtale, men en serie samtaler – selv ikke har tro på at han eller også den siste, som mange ledere hun vil kunne mestre dette. Regn Sertifisering Vi kan sertifisere deg slik at du selv kan ta dette i bruk, tenker de kunne ha hoppet over, med sprekk. Det er mye interes- eller bistå deg med interne utviklingsprogrammer. siden den forrige samtalen var så sant informasjon for deg som leder god. Et selvhjelpsverktøy er Fords å hente når fremgangsmåten ikke defi nisjon: «Mål x Emosjoner x går etter planen. Du lærer mer om OBS! Vær våken på papibaserte kopier, alle er ulovlige og gir feil resultater. Spør etter bevis på sertifisering. Troen på mestring = Motivasjon». deg selv og hva som ikke fungerer, Poenget her er at ingen av de tre sier psykolog Karen M. Kollien Ring 934 40 606 så tar vi en prat om løsningen og nytteverdien. faktorene må gå ut i null, men den Nygaard. Send e-post til [email protected] eller gå til www.inmente.no 34 LIV & LEDELSE NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERFOKUS

FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE Rune Semundseth gir råd om hvordan man kan lede seg selv ut av den tidsklemma man kan havne i om man lar informasjonsteknologien diktere for mye av livet.

FOTO: STEIN J. BJØRGE/SCANPIX Selvledelse – veien ut av tidsklemma år tid er mulighetenes tidsalder. For å lyk- kes i denne er det blitt stadig viktigere å bli Vkjent med og defi nere eget verdigrunnlag, visjoner, mål samt kunnskap og ferdigheter for å oppnå det som er viktig. I forrige uke snakket jeg med en mann i samme 40-års-krise som meg, forøvrig den beste krisen så langt i mitt liv, som mente det var helt merkelig at jeg ikke «var på» Facebook. Jeg spurte ham om hva han trodde var grunnen til at jeg ikke var inne i «varmen» i Facebook. Han ante ikke. Selv brukte han 30–60 minutter hver dag og hadde stor glede av det. Vi mennesker «Hvor er er forskjellige, og jeg skal ikke frata han gleden han opplever. Selv får jeg glede av å ikke benytte det blitt av Noen bruker mye tid på Facebook — kanskje mer enn det som sunt er. Hva skjer med oss når vi lar oss styre av Facebook. Det ville tatt fra meg noe, eksempelvis våre frirom teknologien? spør Rune Semundseth. familietid og vennetid. Jeg kjenner mange som klager på stress, men som samtidig er «always – rom der vi og annet skjermkompatibelt, helsebringende nå målene. En samtalestruktur er helt nødven- online». De leser mail døgnet rundt og de er på har mulig- kokosthold. dig for å få nødvendig støtte og tilbakemelding Facebook daglig. Det er legitimt å spørre: Styrer Et høyt stressnivå og fravær av mosjon eller – støtte til måloppnåelse og støtte til bevisste teknologien oss når vi ikke styrer teknologien? het for å tretrening er et klassisk eksempel på en uheldig handlinger. Hva skjer med oss når vi lar (u)vaner ta for kjenne etter kokombinasjon. Dette reduserer energi, glød og Å forstå informasjonsteknologiens virkning stor del i en tilnærmet bevisstløs hverdag – en mmotivasjon og øker sjansen for utbrenthet. på våre liv er viktig for å kunne ta kontrollen hverdag der vi lever våre liv på «autopilot»? Og og refl ek- Og hvor er det blitt av våre frirom – rom der over egen tid. Dette er et område der mange av hvem setter grenser for voksne folk? Det fi nnes tere over vi har mulighet for å kjenne etter og refl ektere oss, også forfatteren av denne kronikk, har et heldigvis et alternativ; bevissthet. Og det er det ovover livet og får tid til ettertanke og utvikling? klart forbedringspotensial. Å leve bevisst, med selvledelse handler om, å være bevisst på hva vi livet og får ThThomas Hylland Eriksen sier i nydelig selvironi god struktur for mestring, vil hindre oss i å gå i fyller livet vårt med. og klokskap at han alltid leser et eller annet på fella, kall det gjerne tidsklemma, og tvertimot gi tid til etter- bubuss eller t-bane – for å unngå å bli kjent med liv til hverdagen. Bare slik kan vi fylle hverdagen, Bevissthet vs. autopilot tanke og seseg selv. At han snakker om sakte tid på utpust og livet, med det som er viktig for oss. La oss Mange strever med å skape seg en god balanse og innpust er også verdt en refl eksjon. Han er en lede oss inn i fristelse – med hjelp fra prinsip- mellom jobbliv, fritid, helse, kjærlighetsliv og utvikling?» sosolid kunnskapsaktivist, en av Norges fremste, pene i selvledelse. personlig utvikling. Undertegnede oppfordrer og han rekker også tid til familie og saksofon- Selvledelse kan deles inn i 6 hovedoppgaver: deg til å ta herredømme over egen agenda og spspilling. Jeg heier på Thomas Hylland Eriksen! ■ Defi nere verdier og visjoner lede deg selv ut av det som regnes som vår tids På innpust og utpust! ■ Defi nere mål og aktiviteter nye, og for all del selvvalgte, sykdom: den såkalte ■ Struktur for mestring tidsklemma. Hvis dette er et tema hjelper det Struktur for mestring ■ Trening/øvelse sannsynligvis å slå av mobilen i perioder og ikke Ved å skrive ned målene og knytte en aktivi- ■ Selvobservasjon lese epost 24 timer i døgnet eller skjemme bort tetsplan til målene, jobber man strukturert og ■ Mestring og anerkjennelse likesinnede med rask responstid i ulike nett- bevisst med livet. I skriftlig form ligger det mer samfunn. Det vil nok også hjelpe å vurdere hva forpliktelse i de ordene som velges. Bevissthet Verdier man ønsker å prioritere når man sitter foran en øker. Og det man kommer frem til burde lagres Selvledelse handler om å bli bevisst egne verdier tv- eller pc-skjerm. Før fjernkontrollens tid fi kk på en slik måte at man fi nner tilbake til det. Vi og behov, andres verdier og behov og skape den man seg i det minste litt mosjon når man skiftet anbefaler EDB for lagring av data. Ikke minst rette balansen mellom disse. I korte trekk hand- kanal, men i dag sitter kanskje litt for mange og fordi målsettingsarbeid er en kontinuerlig pro- ler altså dette om å ha styring over eget liv, og i zapper i sofaen, med fi ngre tilgriset av ostepop sess. De som er fl inke på proaktiv planlegging bevissthet gjøre det som er viktig for en, det som og målstyring vurderer gjerne målene sine og gir verdi – det som gir glede. Glede er både en redigerer disse 2–4 ganger i måneden. I denne følelse og en verdi. Mine verdier er glede, generø- sammenheng er EDB et klart bedre medium sitet, familie og frihet. I en relativt tett hverdag enn papir. velger jeg bort Facebook. Kona og jeg vil heller Men en strukturert lagring av data er ikke leke med sønnen vår. Hva er dine verdier? nok. Den beste medisinen for et menneske er et annet menneske, sier et gammelt ordtak. Kombinasjonen av brukervennlig EDB-struktur Rune Semundseth har startet fl ere selskaper, holdt en mengde foredrag og skrevet 7 bøker. Han har også og en hensiktsmessig samtalestruktur er en etablert iktaid.no og jazzaid.com. I dag jobber han sterk kombinasjon. Å kommunisere målene til med selvledelsesverktøyet businessmastering.no. andre gir ytterligere effekt på vilje og evne til å E-post: [email protected] Faglig dialog, debatter, erfaringsutveksling, kunnskapsdeling, referanser, kompetanseutvikling, oversikt, seminarer, fokusgrupper, nettverk, konferanser, seminarer og sertifiseringsordninger...... NFKR er et faglig forum for deg som vil utvikle deg i arbeidet med kvalitet og risikostyring

NFKR - Norsk Forening for Kvalitet og Risikostyring er en tverrfaglig, hurtig voksende forening og tilbud om et faglig utviklende miljø for alle som har oppgaver innen dette arbeidsområdet.

Vi tilbyr ➡ årlige konferanser og informasjonsdager ➡ aktive regionale foreninger med lokale program ➡ tverrfaglig møteplass ➡ bedriftsbesøk og kontakt med Norges ledende faginsititusjoner ➡ fora for faglig fordypning ➡ nettverk til European Organization for Quality og andre ledende internasjonale organisasjoner og fagmiljøer for kvalitet og risikostyring ➡ tilbud om sertifisering; – sertifisering som EOQ Quality Auditor og Quality System Manager – sertifisering som Risk Manager ➡ aktiv og regelmessig foreningskommunikasjon på www.nfkr.no ➡ hyggelig og berikende faglig, sosialt miljø

Tverrfaglig møteplass for deling av Konferanser erfaringer og kunnskap Hyggelig sosialt miljø

Medlemsskap er åpent for enkeltpersoner og bedrifter, virksomheter, foreninger og organer innen næringsliv og offentlig, statlig, fylkeskommunal eller kommunal virksomhet.

Skriftlig innmelding til sekretariatet.

NFKR Norsk Forening for Kvalitet og Risikostyring Postboks 160, 1324 Lysaker, E-post: [email protected] Telefon: 67 80 89 50 www.nfkr.no 36 LIV & LEDELSE NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Så fl ink du er? arnet kommer løpende mot meg med en fargerik tegning full av kruseduller. Det er Bvanskelig å se hva barnet har tegnet, men som god mamma sier jeg til barnet: «Så fl ink du er!» Men stopp. Det er ikke riktig respons. Jeg har nettopp lært at det er forskjell på rosende og anerkjennendeanerkjen tilbakemel- dinger, og detd barna trenger er anerkjennendeanerkjenne feedback, ikke barebare rosenderosend omtale. Men hva MER ENN er egentlig forskjellen? Det er dende danske familie- terapeuten Jesper Juul, (Juul, 1996) som er opptatt av forskjel- len på ros ogo anerkjennelse. JOBBEN Han mener at vi må arbeide for å gi barnabarn god selvfølelse og ikke nødvennødvendigvis bare selvtillit. Av UtfordringenUtfordringe er å gi tilbakemel- GRY dinger som bygger selvfølelsen ESPEDAL hos barna, og ikke bare øker Gry Espedal er forfatter, selvtilliten.selvtilliten. lederutvikler og coach i Agenda Utredning & Utvikling AS. Det er gjernegj slik at barn E-post: [email protected] med god selvtillitse presterer godt innenforinnenfor eett område. De er for eksempel ggode til å spille piano eller fotball. De blir også fortalt at de er fl inke. Men det er ikke sikkert den god selvfølelse kom- mer fordi de blir fortalt de kan et området veldig godt. Selvfølelse handler om hvor godt en kjenner seg selv. God selvfølelse kan billedlig beskrives Ellen som at en har en indre kjerne eller søyle som gir Kjos-Kendall en fornemmelse av å være fornøyd med seg selv. Barn som har god selvfølelse vil si; «Æsj, jeg er ikke så god til å spille piano eller fotball, men jeg kan mange andre ting!» Et barn med god selv- følelse kan ofte prestere på fl ere enn ett område. Med andre ord skal man gi en tilbakemelding som bygger selvfølelsen, skal man kjenne etter hva dette gjorde med meg. En mer anerkjen- Morten Müller-Nilssen nende tilbakemelding kommer frem i det jeg sier til barnet som kom med tegningen: «Oj, nå ble jeg glad. Har du tegnet den til meg?» I tillegg Det barna trenger er anerkjennende feedback, ikke bare rosende omtale, skriver Gry Espedal. sier Jesper Juul at jeg kan vise nysgjerrighet ved å spørre: «Hva er det du har tegnet?» Muligens er det dette med «ros» som er litt tilbakemelding. Når du gir en anerkjennende Jeg møter mange ledere i lederutviklings- unaturlig for oss. Det ligger liksom ikke helt i reaksjon, sier du noe om hvordan du opplever program som sier de ønsker å bli fl inkere til å kulturen vår. Nordmenn og «janteloven». Hvis det som har skjedd. rose sine medarbeidere. De vi kommenterer andres Å gi en anerkjennende tilbakemelding til Berit setter seg ofte et mål: «Jeg arbeidar blir det ofte i korte en person handler om å si noe om hva som Cappelen skal i det minste gi et positivt «Det viser seg at vendingerve som: «Så fl ink du har imponert deg av det du har hørt. Hva du la kompliment en gang hver er til å holde foredrag!» eller merke til i det du hørte som du synes var bra? dag. Jeg skal fi nne en person ros og anerkjennelse «Så«S fl ink du er til å levere Hvorfor du syntes dette var bra? Hva gjorde det å rose.» skaper positive timelistenetim til riktig tid!» med deg å høre det du hørte? Det er et godt mål. Veldig ellerel «Så fl ink du er til å Det er en krevende oppgave å fi nne frem til bra. Det viser seg at ros og emosjoner og skapesk resultater!» Med andre anerkjennende tilbakemelding. Det utfordrende anerkjennelse skaper positive ordor handler tilbakemeldin- er å kjenne etter i egen kropp etter reaksjoner emosjoner og dermed høyner dermed høyner ge Jan gene vi gir om å gi hverandre i forbindelse med det en har hørt, sett eller Spurkeland produktiviteten på arbeidsplas- produktivi teten på bedrebe selvtillit (ros), men opplevd og gi en fornuftig respons i forhold til ser. Likevel virker det som kanskjeka er det bedre selvfø- det. Tiden kan gjerne tas i bruk, ellers kan en om ledere ikke har hørt dette. arbeidsplasser.» lelsele vi trenger? tilbakemelding fort bli som følger: «Så fl ink du Som arbeidstakere er vi ikke i En anerkjennende tilbake- er til å imponere meg!» Eller, jeg mener: «Jeg er nærheten av å få den rosen vi meldingm som kan bygge god imponert over hvor fl ink du er …!» Eller … «Nei, ønsker oss. Ifølge det amerikanske arbeidsdeparte- selvfølelse er preget av en spontan, personlig nå husker jeg ikke hva det var jeg skulle si, og mentet er hovedgrunnen til at folk slutter i jobben reaksjon. Familieterapeuten Michael White samme kan det være for jeg skulle bare gi deg sin at de ikke føler seg satt pris på. snakker om å gi en «kroppslig» (embodied) noe skryt!» Lisa Wade

LES DINE FAVORITT TIDSSKRIFTER DIGITALT besøk www.zinio.no i dag! ETIKK, MILJØ GRIBBEFOND: Gribber sirkler & SAMFUNNS- over ti milliarder ANSVAR Side 40

FOTO: OXFAM GB

CSR: Strid om samfunns- ansvar er lønnsomt Professor Robert B. Reich, som var arbeidsminister for Bill Clinton, har med sin nye bok «Superkapitalisten» økt temperaturen i debatten om bedriftenes samfunnsansvar. Bedriftene jakter profi tt, og er av og til heldige med at det i tillegg er samfunnsnyttig. Kaffekjeden Starbucks ga sine deltidsansatte helseforsikring for å redusere sin enorme turnover. Tilfeldigvis så det også ut som god CSR. Bla om! FOTO: ANDREI PUNGOVSCHI/SCANPIX 38 NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Bedriftenes samfunnsansvar seiler under falskt flagg: Profi tten bestemmer Om en bedrift sies å vise arbeidsgiver i forhold til Clintons aktivt på CSR: Bærekraft, legitimi- selskapene den gang virkelig viste tilfeldighet at StatoilHydro sco- stiftelse, som kobler givere og gode tet og økonomi. Ja, det fi nansielle samfunnsansvar, med bedriftsle- rer høyt på slike indekser. De har godt samfunnsansvar, er prosjekter sammen. Blant dem er siden er med, men den er ikke den dere som trodde på at de hadde et arbeidet med samfunnsansvaret det mest sannsynlig at det det globale helseprosjektet statsmi- viktigste. Det er legitimiteten, gjen- ansvar for at overskuddene ble for- over lang tid. Det er klart de også ligger rene profi ttmotiver nister Jens Stoltenberg hadde med nom å skulle bli beskyldt for å ikke delt. Årsaken mener han fi nnes i har et bunnlinjeperspektiv på hva seg 5,5 milliarder kroner til i høst. drive virksomheten på en slik måte det økonomiske systemet i USA på de foretar seg, men at CSR arbeidet bak, som bare tilfeldigvis at det skulle utløse kritikk og gå på den tiden, som han betegner som dermed skulle være ren «window- korresponderer med Tilfeldigheter omdømmet løs. I våre dager kan monopolitisk konkurranse – oligo- dressing» fi nner jeg helt urimelig, hva som oppfattes ute I sin nye bok mener Reich at om ingen bedrift operere på det globale poli – som, i hvert fall ideelt sett, sier Midttun. CSR-bedrifter har større overskudd markedet og ikke drive legitimt og betegner en tilstand hvor markedet i samfunnet som CSR. enn andre, så er det en ren tilfeldig- bærekraftig. De kan ikke bare tenke er fordelt mellom aktørene og til- Ekstravaganse Profi tten bestemmer. het. Det kan nemlig skje at bedrifter fi nansielt, selv om de også må gjøre pasningen til det avklart. I hvert fall I den oligopoliske struktur Reich kommer til å kutte kostnader akku- det, sier Brønn. for de store selskapenes vedkom- beskriver kunne man si at selskap og AV BJØRN R. JENSEN rat på et område som tilfeldigvis mende, som i teorien dominerer i stat levde i en slags symbiose som ga [email protected] samsvarer med hva som regnes som Pressgrupper hver sin sfære i et slikt marked. I rom for bedriftene til å utvise sam- god CSR. Han bruker sitt hjemlige – Det er et økende press fra samfun- det globale markedet er dette ikke funnsansvar. Slike markedsforhold Det mener amerikaneren Robert Mart som eksempel, fra den gan- net om at bedriftene skal ta sam- mulig, sier han. fi nnes ikke i dag. Noen vil kanskje B. Reich, tidligere arbeidsminister gen de tok i bruk fufunnsansvar, og hevde den aldri har eksistert. Reich for president Clinton og nå profes- billigere innpak- detde er et tilsvarende En sammenheng legger uansett vekt på globaliserin- sor i statsvitenskap ved University ningspapir – noe «Det er å trekke pressp fra eierne. – Dette er interessant, for de store gen av økonomien og den sterke kon- of California. Han har gjennom som ble oppfattet HerH kommer landene – som USA – er globa- kurransen på de globale markeder. mange år vært kjent som en som et miljø riktig det langt å si at ded økonomiske liseringen noe nytt. De har vært Det er den som gjør at selskapene ivrig debattant om bedriftenes alternativ. Eller da disse selskapene betraktningeneb in. vant med store hjemmemarkeder, ikke har råd til å utvise en slik ekstra- samfunnsansvar. Starbucks ga sine SamtidigS er det for- og vært dominerende der. Det har vaganse. I dag er det derfor ingen deltidsansatte utviste god skjellsk på USA og for ikke små land, som Norge. For som tenker slik, hevder han. Ny debatt helse forsikring CSR, selv om eksempelek Norge. I oss har det alltid vært nødvendig Nå øker han temperaturen i debatten – for å redu- USAU har kaffekje- for store deler av vår økonomi å Stor ansvarlighet med sin nye bok «Superkapitalismen». sere kostnadene det tilfeldigvis dend Starbucks byg- handle på de internasjonale mar- – Jeg vil gjerne si som NHOs Erik Her mener han at de som ivrer for ved sin enorme viste seg også å getge sin plattform på keder, sier professor Atle Midttun Lundeby, som sier at den verdi- at bedriftene skal ta samfunnsan- turnover, som er å vise seg som gode ved Handelshøyskolen BI. Han er skapingen som skjer i virksomhe- svar og løse sosial problemer, heller de to eksempler være positivt for samfunnsborgere,sa ellers sterkt kritisk til påstanden tene, samt den skatt samfunnet tar burde stå på for at myndighetene gjør The Economist forfo å si det slik, og om at samfunnsansvar eller CSR av bedrift, ansatte og de varer og den jobben. CSR (Corporate Social trekker fram. «Det samfunnet.» presspr fra opinionen stort sett ikke drives seriøst av tjenester de produserer, er det helt Responsibility) setter samfunnene på er å trekke det harh ført til at super- bedriftene, som ifølge Reich bare store bidraget til samfunnet – i til- et farlig utviklingsspor. Den under- langt å si at disse markedskjedenm er opptatt av fortjeneste. legg til at noen liker produktene. graver demokratiet, er Reichs nye selskapene utviste god CSR, selv WalMart har måttet endre seg. Dette Dessuten fi nnes det mange eksemp- devise. om det tilfeldigvis viste seg også å presset fra både grasrota og investo- Helt urimelig ler på at selskap, som den norske Professor Oddbjørn Knutsen være positivt for samfunnet», skri- rene har gjort at stadig fl ere selskap – Det er en helt urimelig påstand konfeksjonsindustrien, stiller krav ved Universitetet i Oslo er ekspert ver Reich. markerer seg som bedrifter som tar at bedriftene stort sett ikke er til arbeidsmiljø, sosiale ordninger på sammenlignende politikk, og CSR på alvor, spesielt er det moderne seriøst opptatt av samfunnsan- og andre forhold i den leverandør- mener Reiches kritikk nok mest Omdømmestyrt med en «grønn» profi l. Men det lig- svar. I dagens åpne vestlige medi- kontrakten produsentene må skrive rammer hjemlandet, USA. Gjenspeiler tilfeldighetene seg også ger altså store pressgrupper bak, sier esamfunn tvinges de i stor grad under på. Dette er krav som politisk i næringslivet? Dr. Peggy Brønn ved Peggy Brønn. til dette. Indekser som Dow Jones ikke har blitt stilt til disse landene, Ulike land Handelshøyskolen BI mener ikke Sustainability og FTSE4good viser men som selskapene selv stiller. Man – Når man ser på de ulike sam- det. Monopoltilstand at det går utmerket godt an å drive kan ikke se inn i ledernes psyke, og funnsmodeller så skiller USA delvis – Forskningen viser at det er tre Robert Reich ser tilbake på USA aktivt samfunnsansvar og også de skal selvsagt også tjene penger, Storbritannia seg ut, sammenlignet motiver for at bedrifter velger å satse etter andre verdenskrig. Han mener tjene gode penger. Det er ingen sier professor Atle Midttun. med den kontinentaleuropeiske og nordiske. Der er det offentlige sterkt inne i velferdsstaten, enten direkte eller at tjenestene utføres av frivil- lige organisasjoner betalt av staten. I USA kan markedet for mange For omdøm slike tjenester ligge åpent. Å opp- rette barnehageplasser eller andre Bedrifters samfunnsansvar velferdsgoder er det kanskje ingen er først og fremst viktig for som i utgangspunktet har ansvaret for. Da kan en veldedig organisasjon omdømmet til bedriften, tar det på seg, eller bedrifter som vil mente ledere. vise samfunnsansvar gjennom å gå inn på dette området. Hans kritikk 44 næringslivsledere var nylig sam- mot CSR rammer nok hans hjem- let på seminaret «Leder 2010» i regi land mest, konstaterer Knutsen. av Junior Chamber International (JCI) for å debattere bedrifters Norske kroner samfunnsansvar. Men samtidig med sin demokrati- kritikk har Reich – fra den politiske Et bedre omdømme venstresiden i amerikansk politikk Konklusjonen på lederdebatten var – beveget seg en godt skritt nær- at bedrifters samfunnsansvar først mere markedsliberalerne Milton og fremst er viktig for å bidra til å Friedman. Han postulerte for lenge bedre omdømmet til bedriften, mel- siden at et begrep som bedriftenes der JCI i en pressemelding. Cecilie samfunnsansvar er til for å øke Bartnes, President i JCI Norway sier deres overskudd. Reich nærmer i pressemeldingen at samfunns- seg dette området fra en helt annen ansvar er et viktig element i den kant, og gir det andre, og mer poli- interne ledertreningen i JCI. tiske konsekvenser. Clintons tidli- JCI er en forening med unge gere minister har heller ikke gått ledere og entreprenører mellom av veien for å kritisere sin gamle Shell legger stor vekt på å synliggjøre bedriftens CSR-arbeid, og informerer gjennom sin «Sustainability Report». 18 og 40 år. Etter endt debatt fi kk NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 39

Professor i statsvitenskap Robert B. Reich er tidligere arbeidsminister for president Clinton, og har nå kommet med boka «Superkapitalismen» hvor han hevder at CSR undergraver demokratiet. mets skyld de fremtidige lederne med seg føl- gende tre råd fra næringslivslederne de hadde invitert til seminar:

Fornuftig og forsvarlig 1. Hovedmålet til en bedrift må være å tjene penger til sine eiere, men det må gjøres på en fornuftig, forsvarlig Relasjoner i organisasjoner og ansvarlig måte. Det vil si at sam- Velkommen til inspirasjonsdag den 9. nov. funnsansvaret i første omgang må ligge i at man tar hensyn gjennom for nye innfallsvinkler til kjente utfordringer. daglig drift. Det være seg ved valg av leverandører, i egne produksjonspro- Hvordan skape trygghet i kontinuerlig endring? 6000 sesser, hvordan man tar vare på sine ansatte og hvordan man ansetter. Hvordan jobbe godt med relasjonene og 2. Husk eksempelets makt. Det kommunikasjonen? Maks 20 deltakere. PLASSER I P10 PÅ OSLO LUFTHAVN er viktig å skape troverdighet som leder ved å gjøre det man sier man Sted: Iprosess, Dronningensgt. 17, Oslo. FRA 1. NOVEMBER skal gjøre. SÅ STORT AT VI GIR DEG PLASSGARANTI 3. Synliggjør det bedriften gjør. Kl 9-15. Pris kr 990 inkl enkel lunsj. Gjennom synliggjøring kan sam- funnsansvar bidra til bygging av et Human ledelse v/Laila Hove og Eduardo Verdu. godt omdømme for bedriften, noe som blir stadig viktigere i vår glo- Påmeld/info: [email protected] baliserte hverdag. 40 NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: OXFAM GB

Elever ved en skole i Birmingham, Storbritannia, var med på en protest mot at gribbefondet Donegal International saksøkte Zambia for hele 55 millioner dollar. Landet ble i britisk høyesterett dømt til å betale 15,5 millioner dollar. Gribber sirkler over ti milliarder Såkalte gribbefond jakter Oppskriften er enkel: Kom- Et land som har fått et tøft møte Fakta nå på u-landsgjeld for ti mersielle fond kjøper opp gjeld, med private gjeldsinndrivere, er ofte for en brøkdel av verdien. Så Zambia. Tidligere i år avgjorde ■ milliarder kroner. Gribbene går de rettens vei for å kreve den en britisk domstol at landet StartetStartet Store,Store aamerikanskemerikanske fi nnans-ans- slår til når gjeld er slettet. fattige låntakeren for hele belø- må ut med store summer som institusjoner, for eksempel pet. Dermed blir gribbefondene kunne vært brukt på helt andre hedgefond. med Peru ■ LARS HALVOR MAGERØY en stor utfordring for utviklingen oppgaver: Anonyme selskaper basert ■ VERDENS FØRSTE gribbe- [email protected] i nødstilte land. Zambia trenger desperat pen- i skatteparadiser, med hemme- fond het Elliot Associates og ble ger til å investere i lærere, leger og lige eiere. etablert i 1996 av den amerikan- annen infrastruktur, sier organisa- ske milliardæren Paul Singer. sjonen Jubilee Debt Campaign. En del gribbefond blir etablert Han kjøpte opp 58 millioner med kun ett mål for øyet: å Mer enn Sikler dollar av Perus gjeld for 11 milli- kjøpe opp og inndrive fattige 2000 danske oner dollar. Landet ønsket ikke å lederes Akkurat nå sikler «gribbefondene» lands gjeld. Selskapet oppløses bli stemplet som dårlig betaler, foretrukne på gjeld for svimlende 1,8 milliar- så snart jobben er gjort. ledelses- og hostet opp pengene. Senere der dollar – nærmere ti milliarder Det er særlig fattige land i redskap har gribbefondet saksøkt Kongo kroner, forteller en ny rapport fra Afrika og Latin-Amerika som er på samme måte. Verdensbanken. Blant de landene ofre for gribbefondene. Det har Den frivillige organisasjonen som har mottatt ferske krav om vært over 40 rettssaker av denne Jubilee Debt Campaign (JDC) betaling, er Nicaragua, Kamerun typen mot gjeldstyngede land. har satt gribbefondene under og Etiopia. Kilde: Vårt Land, lupen, og deler fondene opp i Gjeldsslette. Mange av landene Transafricaforum.com to grupper: som hjemsøkes av gjeldsgribber, tilhører gruppen av svært fattige som allerede har fått mye av sin gjeld strøket. gå til private fond som holder gjelden aldri kan kreves inn. Norge er blant dem som har til i skatteparadiser, sier han til Men slik er det ikke for nasjoner, slettet store summer de siste Vårt Land. og dette spekulerer noen i, sier årene: Siden 2001 har skiftende Abidsnes. regjeringer slettet gjeld for nesten Juridisk hjelp Resultatskapende lederutdannelser fem milliarder kroner, fortalte Gribbefondene har allerede sikret Reguleringer basert på coaching Vårt Land fredag. seg store verdier i britiske retts- Internasjonale organisasjoner Styreleder Kjetil G. Abildsnes saler. I februar i år ble Zambia som britiske Oxfam og Jubilee i Aksjon Slett U-landsgjelda for- saksøkt av fondet Donegal Debt Campaign arbeider nå for at Ambisiøse topp- og mellomledere, HR og prosjektledere teller at gribbefondene venter International for 55 millioner dol- giverland skal hindre at pengene oppnår synlige og målbare resultater med Coaching Basert med å slå til til etter at landene lar. Gjelden var kjøpt for 3,3 milli- kommer i fondenes klør. Ledelse. Les om våre bedriftsinterne utviklingsforløp og har fått gjeldslette – fi nansiert oner dollar. – Vi etterlyser nasjonale og åpne utdannelser på av bistandspenger blant annet Domstolen i Storbritannia avviste internasjonale reguleringer for www.tccn.no fra Norge størrelsen på kravet – og reduserte å stoppe fondene. I mellomtiden – Da får landene bedre kre- det til 15,5 millioner dollar, som må det internasjonale samfun- dittverdighet, og kan betale lån Zambia må betale til Donegal. net gi fattige land rask tilgang som ville vært umulige å betjene – Hadde låntakerne vært privat- til rimelig juridisk støtte og råd, før gjeldssletten. Intensjonen personer, ville de blitt slått per- så de kan forsvare seg mot grib- www.tccn.no · [email protected] · tlf. 22550525 var jo at disse bistandspengene sonlig konkurs. Da måtte kre- bene, sier leder Trisha Roberts skulle brukes til utvikling, ikke ditorene funnet seg i at mye av i JDC. BOKGUIDEN

Dag Ingvar Jacobsen og Jan Thorsvik Martin Gjelsvik Hvordan organisasjoner fungerer Innovasjonsledelse 3. utgave Ledelse av innovasjon og internt entreprenørskap Boken gir en grundig innføring i de mest sentrale temaene Boken beskriver og analyserer radikale innovasjoner og og perspektivene innen organisasjonsteori. Teksten er rik på interne innovasjonsprosesser i bestående foretak, og følger eksempler, og vil stimulere leseren til å reflektere omkring egne innovasjonene fra ideene til implementering og markeds- erfaringer i lys av teori. Det er lagt vekt på å holde et kritisk per- føring. Kombinasjonen av relevant teori og beskrivelser av god spektiv ved å drøfte hva slags empirisk støtte ulike teorier har, praksis gir innsikt i hvordan organisasjonen kan legge til rette og hva som kjennetegner den faglige debatten omkring ulike for kreative, omfattende innovasjonsprosesser, og hvordan teorier. Boken vil også fungere godt som en slike prosesser kan koples til bedriftenes strategiutvikling. innfallsport til fordypning innenfor fagområdet. Kr 359,- Kr 458,-

Ståle Einarsen og Harald Pedersen Å bygge en arbeidsplass Håndtering av konflikter og HåndbokH for HMS og deltakelse i byggeprosesser trakassering i arbeidslivet VedVe byggeprosjekter som har med arbeidsplassen å gjøre blir lledere/medarbeidereed ofte kastet inn i prosjekter de gjerne har Mellommenneskelige konflikter er uunngåelige når men- lliteite kunnskap om. nesker samhandler. Slikt må håndteres på en saklig, god og BoBoken gjør at leserne i større grad kan bidra til utformingen av rettferdig måte. Boken gir arbeidsgivere, ledere og personal- bebest mulig HMS og arbeidsmiljø. Både nybygg og rehabilite- medarbeidere viktig kunnskap på fagfeltet. rringin dekkes. I tillegg viser boken hvilke bestemmelser som finnes i lover og MMå noe endres i etterkant blir det fort dyrt. En nyttig og prak- regler, og hvordan man kan bruke et juridisk titisks håndbok. perspektiv for å skape varige løsninger. KrK 349,- Kr 398,-

McKinsey & Company Sigurd Vik Fra idé til ny virksomhet Prestasjonskultur og prestasjonsledelse En håndbok for nye vekstselskaper – 2. utgave Hva skaper unike prestasjoner? Dette er boken du bør lese dersom du har en forretningsidé. Noen virksomheter gjør det klart bedre enn andre over tid. Denne håndboken beskriver hvordan man etablerer Men finnes det noe som er allmenngyldig for fremragende ny skapende og vekstkraftige bedrifter. Den legger stor vekt på prestasjoner? Finnes det likhetstrekk mellom næringsliv, hvordan man utvikler gode forretningsplaner og er skrevet for idrett og kultur? Er det noen måter å jobbe og samhandle alle som har en forretningsidé som de vil utvikle og realisere. på som kan være felles for eksempelvis hopplandslaget, Boken er dessuten spekket med aktuelle case og eksempler. Radiumhospitalet og Aker? Hvilke lederegenskaper er frem- tredende blant toppledere, idrettstrenere eller en teatersjef Kr 329,- som lykkes? Kr 379,-

Kjell Arne Røvik HenningH Jakhelln og Helga Aune (red.) Trender og translasjoner arbeidsrett.noa Ideer som former det 21. århundrets organisasjon KommentarerK til arbeidsmiljøloven, 2 utgave Samtiden preges av stor tilgang på ideer om hvordan orga- BokenB gir en samlet oversikt over arbeidsmiljøloven og nisasjoner bør utformes, styres og ledes. Som virus spres de iinneholder detaljerte og fyldige kommentarer – et anvendelig raskt og til høyst ulike virksomheter, og utløser mange og ooppslagsverk for advokater, arbeidsgivere og arbeidstakere tunge omstillingsprosesser. Denne boken handler om tilbud, ssom gjør rettskildene lett tilgjengelig for alle. Henning etterspørsel, over føring og utnytting av slike ideer. Forfatteren JJakhelln og Helga Aune har her vært redaktører for totalt identifiserer fem idestrømmer som utløser og legger sterke 330 andre: advokater med arbeidsrett som spesialområde, føringer på de fleste forsøk på å lede, styre og omstille vår tids jjurister fra Arbeidstilsynet og rådgivere fra organisasjoner. uulike organisa sjoner i arbeidslivet. Finnes oogså i nett versjon– se www.arbeidsrett.no! Kr 399,- KrK 798,-

Jeg bestiller følgende bøker: NilsN M. Apeland DetD gode selskap ___ stk. Hvordan organisasjoner fungerer à kr 458,- Porto OmdømmebyggingO i praksis ___ stk. Innovasjonsledelse à kr 359,- DetD gode selskap er den første boken på norsk om omdømme- ___ stk. Håndtering av konflikter og trakassering bbygging. I boken beskriver Apeland hvorfor et godt omdømme i arbeidslivet à kr 398,- eer lønnsomt, hvordan omdømmet skapes, hvorfor omdømmet mmå bygges innenfra og hvordan omdømmet kan forsterkes ___ stk. Å bygge en arbeidsplass à kr 349,- ggjennom god kommunikasjon. Egne kapitler omhandler ___ stk. Fra idé til ny virksomhet à kr 329,- mmedie håndtering, samfunnsansvar og krisekommunikasjon. EEn rekke norske ledere er også intervjuet. ___ stk. Prestasjonskultur og prestasjonsledelse à kr 379,- BBoken er lettlest og oversiktlig og har mange ___ stk. Trender og translasjoner à kr 399,- bbilder, modeller og oppsummeringer. ___ stk. arbeidsrett.no à kr 798,- KrK 499,- ___ stk. Det gode selskap à kr 499,- Portoutgifter kommer i tillegg. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Navn:

Adresse: Universitetsgaten Postboks 1990 Vika 0125 Oslo Vil du annonsere her? Postnr/sted: Ring Hilde på telefon 22 31 02 12 Telefon:

Send oss kupongen pr. post, eller på faks 22 42 26 51. Du kan også bestille på telefon 22 00 43 00, eller e-post: [email protected] 42 ETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Grønn, grønnere, grønnest Miljømerkene dukker opp på Cecilia Tufvesson Marlow. Lite får høre hva vi faktisk krever. Men markedsføring til tross – salget går fl ertallet er villige til å strekke seg stadig fl ere forbruksvarer. utmerket. Per i dag kan de tilby fi re langt for å få en miljømerking, for- Hos Stiftelsen Miljømerking økologiske jeansmodeller for voksne teller direktør Alvhild Hedstein. er søknadsbunken og to for barn. Marlow utelukker Mens det tidligere var fl est søk- ikke at det kan bli fl ere. nader fra dopapir- og vaskemiddel- tredoblet på kort tid. – Dette er noe som ikke fantes produsenter, kommer søknadene før, og vi er nødt til å prøve oss fram. nå fra et langt bredere spekter av AV RAGNHILD ANDERSEN Men det har blitt veldig godt mot- virksomheter. Og det er business [email protected] tatt av kundene våre. Mange er jo to business-produsentene som er så bevisste på å velge miljøvennlig det nye store segmentet. – Denne buksen fra Crocker er øko- i dag, sier hun. – Det vi ser, er at fl ere bedrifter logisk. Det er denne fra Levi’s også. har begynt å stille miljøkrav, og det Og så har vi økologiske skjorter og Mer enn «green gloss» betyr at leverandørene er nødt til å trøyer. Noen av plaggene er dess- Men JC er ikke den eneste bedrif- forbedre miljøprofi len sin dersom uten svanemerket. ten som har fått øynene opp de skal vinne i anbudskonkurran- Tina Markkula svinser fra for en gryende miljøbevissthet ser, forteller Hedstein. Hun trekker plagg til plagg på Jeans & Clothes blant forbrukerne. Hos Stiftelsen fram Scandic-hotellene som eksem- i Bogstadveien og forteller om kle- Miljømerking som regulerer pel. Etter at hotellene ble svanemer- skjedens nye miljøsatsing. JC har de to miljømerkene Svanen og ket har de vunnet fl ere nye anbud, kastet seg på den grønne bølgen og Blomsten, merker de miljøenga- og Hedstein er overbevist om at selger nå økologiske klær i alle sine sjementet på kroppen. Her får de miljøhensynet har vært tungen på butikker. Klærne er laget av bomull nå inn tre ganger så mange søk- vektskålen. som er produsert helt uten bruk nader som normalt, og langt fl ere JC har kastet seg på den grønne bølgen og selger nå økologiske klær i alle sine butikker. av sprøytemidler eller kunstgjød- henvendelser enn tidligere. De har Ikke bare profi tt sel. Her skal det være lett å velge måttet utvide staben for å håndtere Også Eivind Pytte Ødegård i kon- miljøvennlig. den store interessen. sulentbedriften EtikkTakk merker mer om samfunnsansvar og etisk Mange ansatte gir tilbakemelding – Vi må gjøre det vi kan for – Noen av dem som henven- et økende fokus på miljøansvar i handel. om at de synes det er meningsfullt miljøet på lik linje med alle andre, der seg til oss, ønsker nok bare en næringslivet. EtikkTakk veileder – Jeg opplever at det er fl ere å bidra til mer enn å skape større sier administrerende direktør i JC, «green gloss» og rygger unna når de virksomheter som ønsker å lære og fl ere som tar miljøet på alvor. profi tt til eierne, forteller han.

Hartmark Consulting er et partnereiet management consultingselskap, som i dag har 56 medarbeidere. Hartmark Consulting bistår virksomheter i krevende omstilling og utvikling innenfor områdene Forretningsutvikling, Prosessforbedring, Strategisk HR, Executive Search. Vi er det norske alternativet til de utenlandske konsulentmiljøene og er i sterk ekspansjon. Vi søker derfor etter: SENIORKONSULENTER (med partnerpotensial) med fl ere års erfaring innenfor ett av fagområdene ovenfor. KONSULENTER med noen års relevant erfaring som har lyst til å bygge seg en karriere innen rådgivning. RESEARCHER med noen års erfaring fra næringsliv, journalistikk eller media for øvrig, og med sterk motivasjon til å jobbe med executive search og til å lære faget.

Les mer om oss og om stillingene på www.hartmark.no

Hartmark Consulting AS Hoffsveien 21/23, Pb. 20 Skøyen, 0212 Oslo • Tlf. 22 51 75 00 • e-post [email protected] • www.hartmark.no NR. 37 – FREDAG 19. OKTOBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR 43 DET SKJEDDE — neste uke www.ukeavisenledelse.no Søndag 21. i USA, og Ponyekspressen ble Berger, Bergljot nedlagt Ukeavisen Ledelse er en avis og Birger har ■ i 1935 invaderte Italia Etiopia for ledere og ressurs personer navnedag og det ■ i 1973 ble det inngått våpen- som er opptatt av verdiskaping, samfunnsansvar og faglig Somalias nasjo- hvile i Yom Kippur-krigen, og utvikling. naldag. Ifølge stridighetene opphørte Vi fokuserer på det viktigste kirkekalenderen er som skjer innen ledelse, politikk, dette en minnedag for Torsdag 25. øko nomi og næringsliv. den hellige Ursula og de 11000 Margrete, Merete og Ukeavisen Ledelse er uavhengig jomfruer Märta har nav- og ikke et talerør for noen ■ i 1805 sto slaget ved Trafalgar, nedag og det er organisasjoner. hvor Lord Nelson falt nasjonaldag i REDAKSJON: ■ i 1879 demonstrerte Thomas Kasakhstan. Telefon: 22 31 02 10 Edison en lyspære som hadde ■ i 1929 skjedde Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] glødetråd av karbon, laget av børs-krakket i ABONNEMENT KL. 9-15: bomullssfi bre New York, noe som Telefon: 22 31 03 40 ■ i 2002 kunngjorde Slottet var starten på en verdensom- Telefaks: 22 31 03 05 at Märtha Louise og Ari Behn spennende økonomisk krise E-post: [email protected] ventet barn ■ i 1945 avssto Japan Taiwan til ANNONSE: Republikken Kina Telefon: 22 31 02 10 Mandag 22. ■ i 1996 overtok Thorbjørn Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] Karianne, Jagland statsministervervet etter Karina og Kine POSTADRESSE: Gro Harlem Brundtland Postboks 1180 Sentrum, har navnedag. 0107 Oslo ■ Fredag 26. i 1797 BESØKSADRESSE: utførte Andre- Amandus, Amanda, Kongens gate 22, Oslo Jacques Borgar og Borgny UTGIVER: Mentor Medier AS Garnerin det Maurice har navnedag, og PRIS: kr 1265 per år (45 utg.) Papon første kjente det er nasjonal- TRYKKERI: Nr1Trykk AS fallskjermhopp dag i Østerrike. ■ ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: fra 960 m høyde over Paris i 1905 Magne Lerø ■ i 1909 ble Norges ble traktatdo- 22 31 03 22 — [email protected] Blindeforbund stiftet kumentet (om REDAKSJONSASSISTENT: ■ i 1999 ble den franske politi- unionsoppløsningen) etter Siv Kristiansen keren Maurice Papon fengslet for Karlstadforhandlingene under- 22 31 02 07 — [email protected] Anmeldte Toyota vernernes vrede da de tidligere i forbrytelser mot menneskeheten tegnet av norske og svenske JOURNALISTER: Dag Håkon Hellevik I Natur og Ungdom (NU) er de år reklamerte med «miljøvennlig begått under andre verdenskrig utsendinger 22 31 02 14 — [email protected] glade for at det grønne engasje- gass». ■ i 1947 ble den tidligere ameri- Anita Myklemyr mentet også har nådd bedriftene – Med så mange «miljøvenn- Tirsdag 23. kanske presidenten Bill Clinton 22 31 02 19 — [email protected] Marit Rasten og forbrukerne. lige» produkter på markedet, gjel- Severin og Søren har navnedag og født 22 31 02 44 — [email protected] – I utgangspunktet er dette en der det å holde tunga rett i munnen. det er minnedag for St. Johannes ■ i 1994 undertegnet Israel og Bjørn R. Jensen god utvikling. Det er viktig at for- Her har forbrukermyndighetene av Capestrano. Ifølge Ussher- Jordan en fredsavtale 22 31 02 22 — [email protected] Wanda Kristiansen (permisjon) brukerne har mulighet til å velge et ansvar for at folk ikke blir lurt, Lightfootkalenderen ble jorden 22 31 02 13 — [email protected] Lørdag 27. miljøvennlige alternativer. Når det mener NU-nestlederen. skapt denne dagen i år 4004 f.Kr. . DESIGNSJEF / WEBMASTER: er sagt, er det en del produkter som ■ i 1425 ble Valentinian III Sture og Sturla har navnedag, det Jørn Støylen markedsføres som miljøvennlige – Politikerne har ansvaret romersk keiser, 6 år gammel er nasjonaldag 22 31 02 06 — 92 43 80 51 ■ [email protected] uten å være det. Risikoen er at vi Gjærum er også bekymret for at i 1958 ble tegneseriefi gurene i St. Vincent og WEB: får en grønnvasking av produkter ansvaret for miljøutfordringen i for Smurfene, av Peyo, publisert for Grenadinene og Marianne Reinskou Granerud som er alt annet enn miljøvennlige, stor grad over på forbrukeren. første gang i Turkmenistan Redaksjonssjef — 22 31 02 17 ■ [email protected] mener Ingeborg – Det jeg er i 2002 tok Tsjetsjenske sepa- og det er den Gry Watn Gjærum, nest- redd for, er at det ratister omkring 700 gisler i internasjonale Journalist – 22 31 02 41 leder i Natur og «Det jeg er redd blir et for stort Kulturhuset i Moskva teddybjørndagen. [email protected] ungdom (NU). for, er at det blir fokus på alle ■ i 1858 ble Theodore Roosevelt ANNONSER: Onsdag 24. Arnt-Ove Drageset I sommer var disse forbruks- født, USAs 26. president Salgs- og markedssjef annonse hun med på å et for stort fokus tingene. Jeg Eilif og Eivor har navnedag, og det ■ i 1920 fl yttet Folkeforbundet 22 31 02 18 — 92 44 58 46 [email protected] anmelde Toyota for på alle disse opplever at poli- er FN-dagen. Det er ikke uvanlig hovedkvarteret sitt fra Paris til Hilde Leitring — Key Account Manager brudd på markeds- tikerne nesten å fl agge på denne dagen. Zambia Genève 22 31 02 12 — 98 61 71 61 føringsloven etter forbrukstingene.» er mer opptatt av har nasjonaldag. ■ i 1978 fi kk Anwar Sadat [email protected] Per Myhre — Salgskonsulent at Toyota Prius ble hva du og jeg kan ■ i 1861 var den første transkon- og Menachem Begin Nobels 22 31 02 21 — 47 85 09 61 markedsført som gjøre enn av hva tinentelle telegrafl injen ferdig fredspris [email protected] Lise Hjertaas — Key Account Manager «verdens mest miljøvennlige bil». de selv kan gjøre, påpeker hun. 22 31 02 28 — 90 98 83 92 NU mente at det ikke fantes belegg For de store endringene må skje [email protected] for en slik påstand og karakteriserte politisk, mener Gjærum, og viser Arne Aardalsbakke — Salgskonsulent nr. 0737 90 04 32 82 det som et grovt overtramp. Også blant annet til de store utslippene SUDOKU [email protected] Norsk Gassnett fi kk smake miljø- fra olje- og gassvirksomheten. Camilla Larntvet — Salgskonsulent 22 31 02 29 — 47 02 60 06 [email protected] Tommy Schou — Salgskonsulent Ukeavisen Ledelses Sudoku 22 31 02 32 — 90 74 66 13 Svanen Blomstenn sponses av Agresso AS – [email protected] din leverandør av kunde- Arne Bergsli — Prosjektleder nett ■ Det offi sielle nordiske ■ BlomstenBlomsten 22 31 02 17 — [email protected] og fakturaløsninger. Geir Johansen miljømerket. er EUs svar på Salgs- og markedskoordinator Merket gir en Svanemerket. 22 31 02 34 — 91 81 42 64 garanti for Det fi nnes [email protected] at produktet blant annet Puslespill-sudoku spilles OPPLAG: Stian Almli — Salgssjef er blant de på klær og 4 slik: Fyll rutene med tallene 22 31 02 70 — [email protected] minst mil- tekstiler. fra 1 til 9 slik at hver rad, Mona Røkke — Salgsleder 6 5 7 4 22 31 02 72 — [email protected] jøbelastende kolonne og boks (9 ruter med innenfor den aktuelle tykk ramme rundt) har kun 7 3 én forekomst av hvert tall. produktgruppen. Ø-merket PFU er et klage- Vanskegrad: Middels organ oppnevnt av 3 2 Norsk Presse- ■ Det Løsning på nr. 0736: forbund. Organet, offi sielle 2 9 som har medlemmer fra press- 1 675 24893 eorganisasjonene og fra allmennheten, norske øko- KRAV 9 3 83269 1457 behandler klager mot pressen i pres- logimerket 495837126 seetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). ■ Det sven- som viser 6 5 3417529 68 ske merket at pro- 5 8916 3742 Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 726 489531 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: for økologisk duktet er 22 40 50 55 E-post: [email protected] 1 5 96 6 18345279 produksjon. økologisk. 2 7491 6385 ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg 7 953278 614 retten til å lagre og utgi alt innsendt og © www.djape.net innkjøpt materiale i elektronisk form. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

SIDEN SIST REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 03 40 Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] E-post: [email protected] FOTO: NAHR AL-BARED/SCANPIX NAHR FOTO: FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX

P3s programleder Mina Hadjian ble forleden innkalt til medarbeidersamtale med sin sjef, og fi kk da UKENS STRUTS: beskjed om at hun hadde fått sparken. NRK-ledelsen sier at bygningen hvor møtet ble holdt vil bli gjenreist når røyken har lagt seg. I boet etter vannverkssjefenvannverkssjefen ppåå vi vant var at vi uten blygselblygsel rottet RomerikeR ik har h etterforskerne f k funnet f oss sammen meddå våre kllkolleger. Vi en samling støvler av strutseskinn. måtte være fi re mot én før vi klarte å Det pågår en rettssak mot tidligere få overtaket på dyret. Biskoper i evighet direktør Ivar Henriksen for tiden, og Dessuten er strutsen kjent for der vil vel noen spørre ham hva han å stikke hodet i sanden, for da tror Anders Anundsen, talsmann siden mener Anundsen at Håkon Hanssen må være egentlig skulle med dem. den visstnok at ingen kan se den. for Frp i kirkesaker, har fått den biskopene ikke bør pensjo- overbegeistret over Anundsens Selv får vi mange assosiasjoner Det tror vel heller ikke vannverkssje- helt store skjelven ved å tenke nere seg så lenge Giske er forslag. Dette er jo helt i tråd når vi leser om disse støvlene. En er fen når han svarer 60 ganger nei på på hvem Trond Giske kan fi nne kirkestatsråd. De får sitte på med den arbeidslinjen Hansen at Henriksen fremstår som Norges spørsmål om han har gjort noe galt. på å utnevne til biskop. Det bispestolen slik paven gjør maser om støtt og stadig. Imelda Marcos, hun med så mange Her er det noe feil med virke- kan jo bli tre lesbiske kvinner og heller la seg bære rundt i Biskopene i Norge begyn- sko at hun fylte et helt president- lighetsoppfatningen, enten hos med sosialistiske sympatier og bispedømme dersom beina ner å tenke på å slutte midt i palass. Hun ble avsatt, noe også Henriksen eller hos hans motstan- tilhenger av at alle muslimer eller helsen svikter. sekstiårene. Det holder ikke Henriksen har blitt, så de har for så der statsadvokaten. Dommen i skal få slippe inn i landet og Stemningen er i taket hos med Giske som minister. De vidt fl ere ting felles. saken vil vise hvem som tar mest bygge moskeer med stats- Senter for seniorpolitikk. burde kunne holde ut i alle fall Det andre er strutsens stahet. feil. Det kan jo hende at strutsestøv- støtte hvor de vil, som får et Endelig kan vi også her i landet tjue år til slik at de når pavens Dette har vi erfart selv. Før vi ble ler rett og slett er det beste å ha på bispekors hengt om halsen. få noen skikkelig hauggamle nivå for alder og verdighet. journalist var vi ansatt i en dyre- bena når man skal gå rundt i et bas- FoForr å værevære seniorer.seniorer. OlOlavav ThoThon trenger Nå gjelder det å sitte i bispe- park, og der fi kk vi gleden av å slåss seng med kloakkslam. Hva vet vi. ppåå den ikke lenger være aalene om å stolen til man rykkes rett inn i med en struts. Det er en viljesterk dhh ssikreikre gigi oldingeneoldingene et ansikt.an Bjarne evigheten. og kraftfylt fugl, og grunnen til at UKENS TUSTEKOPP: – Sannsynligvis er det noen tustekopper i staben som Stang inn ikke helt senser virkeligheten og som gir dårlige råd, FabianFabian StanStangg blblee titill ssluttlut ord- Lae har nok stilt som betingelse sier Kristiansands avtroppende ordfører, Jan Oddvar fører i Oslo. I Oslos partymiljøpar er for at han får bli ordfører at han Skisland, som forklaring på at kronprinsparet selv forventningenforventningen store til hvah han alltid i det minste har truse på når ikke vil ta imot bunaden som prinsesse Ingrid kan komme til å fi nne ppå. Å bade mediene er til stede. Det går nok Alexandra fi kk i dåpsgave. Hvem disse tustekop- naken på kjendisfestkjendisfest hos Stein bra. En kan skape mye god stem- pene er, er ikke godt å si. Det kan jo være en engel ErikErik HaHagengen var sasannsynligvisn ning selv om man avstår fra å som har gitt et forvarsle om at man må være barebare enen begynnelse.begynnel Erling operere i blanke messingen. varsom med å motta gaver i våre dager. FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX FOTO: ANDERS MARTINSEN/SCANPIX ANDERS FOTO: