Nr. 1 1976 Argang 4

KONTAKTORGAN

FOR STATENS VEGVESEN I AUST-AGDER Innhold

SØR LANDSPORTEN

Bedriftsavis for Redaktøren har ordet ...... 3 Aust-Agder Vegvesen Hve111 steller med hva på "PLAN"7 .. 4 Bilsakkyndig A. Asbjørnrød fl ytter .. 15 Redaktør: Et vegprosjekt blir ti I ...... 15 Oppsynsmann M. Krogh Kontorass. J.E. Myhren Slik kan det o gså gjøres ...... 22 Stønad til videreutdannin g ...... 23 Reda ksionsutvalg: Vegsjef Bj. Haugmoen Vedtekter for feriestedene ...... 24 Sekretær Harald Kirkedam ø Avd. ing. Gunnar Bakken SU f lger opp p ositivt tiltak ...... 26 Hovedtillitsmann P. Løvdal Sammarbeidsutvalget ...... 28 Mekaniker Lars 0. Knutson Solidaritet 77 ...... 29 Adresse: j p g V eg kontoret, Driftss ef å 50-års-da en ...... 30 postboks 173, Minnestein ved B jønndalen ...... 32 4801 Arendal Tlf. (041) 25620 Vi er i gang , ...... 34 Hva er ER U 7 ...... 35 Et idiotisk påbud? ...... 37 Etter oppskrift ...... 38 Forsiden er tegnet Avskjed med 27 pensjonister ...... 39 av Anders H. Hermansen Leserbrev ...... 41 Pensjonistkaffe på Skar pnes ...... 42 Nye analyseforskrifter for lab...... 43 lau out: SAK,() Trykk: SAKO Skiltmyndighet ...... 44 Kryssordløsning ...... 46 Opplag: 800 Visste du at: ...... 47 2 H A R 0 R D REDAKTØREN E T

Dette nummer av Sørlands­ opp for å ta seg av disse porten er i stor utstrekning viet oppgaver. planavdelingen. Oppmerksomme På den tekniske side er fylkets lesere vil huske at f.eks. lønnings­ vegadministrasjon inndelt i en kontoret ble presentert i nr. 1/74 planavdeling og tre driftsavdel­ og maskinavdelingen i nr. 2 inger for h.h.v. anlegg, vedlike­ samme år. hold og maskinforvaltning, alle Intensjonene er at vi i løpet med underliggende seksjoner for av overskulig fremtid skal ha en del særskilte felt. viet enkelte nr. av husorganet Denne gang presenterer vi altså til en presentasjon av de for­ planavdelingen, hvis oppgaver er skjellige tekniske avdelingene samt mangfoldige. Dette gjør at vi har administrasjons- og økonomiav­ måttet begrense oss til å få en delingen. kort - men forhåpentligvis over­ Formålet skal være å gi den siktlig beskrivelse av avdelingens enkelte et innblikk i vår etat, mange gjøremål og dem som er hvilke oppgaver vi steller med oy satt til å ivareta dem. hvorledes vårt apparat er bygget -=

�--: -��--� == �::

(��!...-. 3 Hvem steller med hva på ''PL AN ''?

Planavdelingen ledes av plan­ Vegårshei i 1928. Sin tekniske sjefen, overingeniør Harbo Col­ utdannelse fullførte han ved bjørnsen. Hans vugge sto på N.T.H. ·i 1956. Før han den 1/2-1958 ble ansatt som ingeni· ør I, praktiserte han som sivil­ ingeniør i firmaet T. Horn MRI F, Oslo. Fra 1. juni 1965 overtok han som overingeniør etter W. Otter­ beck, og har siden funksjons­ delingen stått som leder av plan­ avdelingen. Plansjefen opptrer sammen med vegsjefen, eller på dennes vegne, i forholdet til de sentrale vegmyndigheter, fylkets utbygginsavdeling og andre etater når det gjelder prosjekter i veg­ sektoren, eller koordinering av vegutbyggingen med andre sam­ funnsoppgaver. Han legger opp årlige program for undersøkelser og vegstikning, og administrerer ellers planav­ delingens arbeid, som kort kan oppsummeres slik: Avdelingens oppgaver omfatter regionplanspørsmål, reguleringssaker, trafikkanalyser, vegundersøkelser, prosjektering av nye veger og - i samarbeid med adm in istrasjonsavdel ingen og/eller andre avdelinger - be­ handling av saker vedrørende byggeforbud, skjønnsforbered­ elser og mere omfattende av­ kjørelsesp laner. I generelle spørs­ mål har avdelingen, vid utstrek­ Harbo Co/bjørnsen ning direkte samarbeid med 4 vegsjefen. Avdelingen sørger for Saker vedrørende slike planer, merking og skilting av veger som må forelegges vegkontoret og fører et veg- og bruregister. for en samordning med vegut­ Endelig blir søknader om dis­ byggingsplanene for vedkom­ pensasjoner fra vegloven be­ mende områder og for uttalelse handlet av planavdelingen. og råd om oppsamlingsveger, av­ Med de mange oppgaver er det kjørsler og andre trafikkreguler­ naturlig at også planavdelingen ende faktorer, ivaretas av en har gjennomført en funksjonsde­ avdelingsingeniør som har spesia­ ling, slik som følger: lisert seg på dette område.

Region- og reguleringsplaner Her i fylket er ovennevnte samt dispensasjoner. ansvarsområde pålagt veteranen i avdelingen, avd. ingeniør Olav T. Bråten. Etter å ha fullført Oslo elemt.tekn.skole i 1935 var han vegarbeider til 1941. Fra april dette år og frem til novem­ ber 1944 var han oppsynsmann. Senere, frem til 1/7-54, prakti­ serte han som tekniker, og har senere )>gått gradene>> fra kon­ struktør Ill frem til avd. ing. I, en stilling han har hatt siden 1. mai 1973. 0TB må også kjenne og operere ut fra bygningsloven som er gjeldende, og til en viss grad erstatter vegloven i regulerte strøk. Denne seksjonen behand­ ler også søknader om dispen­ sasjoner fra vegloven. Vegloven inneholder bl.a. bestemmelser om byggelinjeavstand fra offent­ lig veg. Søknader om dispensa­ sjon fra disse bestemmelsene er det mange av. De krever grundige undersøkelser og vurderinger, og legger et stort arbeide på plan­ avdelingen. Avdelingen behandler også søknader om avkjørsler fra offentlig veg og om kryssing av veg med luftkabler, eller 1 i vann-, kloakk- og andre led- 0 .T. Bråten ninger gjennom vegen. 5 konstruktør 111, og ble ingeniør fra 1/9-74. JEA er tidligere presentert i forbindelse med Skilregion Sørlandet, som han var den ansvarlige leder for.

Jan Erik Andersen

Til daglig steller 0TB helst med regionplanlegging.' Reguler­ ingsplanleggingen er i store trekk tillagt ing. Jan Erik Andersen. Før han tok Stavanger elem.tekn. A. Haugen skole i 1966 var han praktikant i vegvesenet i perioden 1960 - Til å hjelpe seg, bl.a. med 66, i alt 52 måneder. skrivearbeidet, er ansatt I 1969 tok han N.K.l's 3-årige fra 19. januar i år kontorassistent skole, og ble oppsynsmannsassi­ Åsmund Haugen, Foruten stent ved avdelingen. Senere realskole, har 23-åringen handel­ samme år ble han ansatt som og videregående handelsskole. 6 og maskinelle, videre vegkryss, kanalisering og trafikklys, tra­ fikkfelleutbedringer (Black­ spots), gang- og sykkelveger, generelle trafikktekniske spørs­ mål, oppfølging av satte vilkår og er medlem av fylkestrafikk­ sikkerhetsutvalget.

S. H. Søndenaa AVDELING FOR SKILTING OG TRAFIKKTEKNIKK. blir tatt hånd om av siv.ingeni'Ør Svein H. Søndenaa. Sin ingeniør­ utdannelse tok han ved Univer­ sity of Newcastle v. Tyne i 1971, og har tidligere vært ansatt som avdelingsingeniør li i Roga­ land i perioden 23/8-71 Bjarne Høvik 31/12-73. Underlagt seg har han bl.a. Til Aust-Agder kom han som avd. ingeniør I Bjarne Høvik. avd. ing.I den 1/1-74, og har Sin karriere i vegvesenet startet senere rukket å gjennomgå en han som tekniker i Vest-Agder rekke kurser i trafikkteknikk i 194 7 etter å ha tatt eksamen m.v. ved Bergen tekn. skole. Selv tar han seg i første rekke Senere har han praktisert både av trafikktellinger, både manuelle i Buskerud og Aust-Agder, til 7 han i september 1954 ble ansatt Han samarbeider med SHS og som konstruktør 11 her i fylket. HØ om bl.a. skiltoppsetting, Avd.ing. I ble han den 1. juli vegoppmerking, maskinelle tra­ i fjor. fikktellinger og forestår admi­ Høvik tar seg spesielt av farts­ nistrasjonen av skiltbilen. grenser, fareskilt, forbudsskilt, Tidligere førte han også veg­ serviceskilt, opplysningsskilt, registeret, med oppfølging av vegoppmerking, busstopp og veglengder, korrigeringer m.v. busslommer, generelle trafikk­ Dette arbeidet' er oå overlatt tekniske spørsmål og oppfølging av satte vilkår.

Gustav Guttormsen Tidligere medlem av skilt­ region Sørlandet, oppsynsmann Gustav Guttormsen, står for gjennomføringen av markarbeid­ et når det gjelder skilt- og oppmerking. Sammen med en skilt- og merkegjeng (presentert Arne D alsøren i forr.nr. av avisen) følger han tekniker Ame Dalsøren. Han opp de vedtak og bestemmelser begynte som kontorassistent i som til enhver tid gjøres gjeld­ 1962, men ble senere ansatt som ende. Guttormsen har Oslo elem. teknisk assistent ved planavdel­ tekn. skole, og har senere bl.a. ingen. Foruten ovennevnte arbeidet som leder av borlag, arbeidsoppgaver steller han også oppsynsmannsassistent og som med trafikktellingene og opp­ oppsynsmann fra 15.5.1970. legget for disse. 8 VEG- OG BRUUNDERSØK­ etter at de har vært utlagt til ELSER-PROSJEKTERING. offentlig ettersyn- og andre Den særskilte seksjon for dette instanser, i første rekke land­ området er den største innen bruksmyndighetene og de planavdelingen. Den er bemannet berørte kommuner, har uttalt m�d 5 avdelingsingeniører, 2 ing­ seg. Eldste sivilingeniør på denne eniører og 1 oppsynsmannsassi­ avdelingen er Kjell Birkeland. stent. I tiden 14/10-61 - 15/9-65 Disse danner team som i var han avdelingsingeniør ved barmarkstiden for det meste vegkontoret i Sør-Trøndelag. Til driver prosjektering ute i marken. planavdelingen kom han umid­ I vintermånedene blir planene delbart etterpå, og har - bortsett kontorbehandlet og kostnads­ fra perioden som sekretær i overslag for de forskjellige Norsk Vegplan 11, vesentlig vært prosjekter utarbeidet. beskjeftiget med hoved- og Ferdige utarbeidede planer for detaljplanlegging. riks- og fylkesvegprosjekter blir forelagt h.h.v. Vegdirektoratet og fylkestinget for godkjenning,

Ragnar Fremmer/id Avdelingsingeniør Ragnar Frem­ merlid har sin eksamen tra De­ gree of B.Sc. University Coliege Kjell Birkeland i Cardiff i 1971. I et år var han 9 vikarierende avdelingsing. 11 før han ble fast ansatt i januar 1972. Fremmerlid har vært - og er - mest opptatt av detalj­ planleggingen av E 18 gjennom Aust-Agder, vel den mest om­ fattende planlegging avdelingen noen gang har påtatt seg ansvaret for.

Vrå/ Kåsi et med detaljplanlegging, og er av dem som i barmarkstiden er å se med stikkstenger og måle­ bånd i et eller flere av de prosjek­ ter avdelingen er pålagt å detalj­ planlegge. Også avd. ingeniør Vrål Kåsi trives best når kart­ prosjekteringen kan omsettes til detaljstikning i marken. Etter Stavanger tekn. skole i 1958 G. Bakken var han i flere år ansatt ved Avd. ing. 11 GunnarBakken, Hurum kommune, sist som begynte i vegvesenet etter 7 år assistentingeniør. Også Norges som konstruktør ved Norges Geografiske Oppmåling var han Vassdrags- og Elektrisitetsvesen. innom, før han begynte her som Først som tekniker I mellom konstruktør Ill i juni 1964. 1/2-56 - 1/1-58, senere som Av de helt store oppgaver han konstruktør Ill, li og I før han kan påta seg ansvaret for er ble avd. ingeniør i september bl.a. detaljstikningen mellom 1970. Brokke og Roskreppfjorden i Bakken er vesentlig beskjeftig- Setesdal. 10 Ivar Vist Knut Vehus Til å ta seg av oppgaven med de mange prosjekterte bruer, samtidig som detaljplanlegging også er en vesentlig del av hans Ingeniør Knut Vehus har arbeidsområde, fungerer nå avd. 3-årig teknisk skole med eksamen ingeniør 11, Ivar Vist. i 1972. Tidligere var han prakti­ Foruten to-årig eksamen fra kant i vegvesenet 1967 /68, og B.S.I.V. tok han eksamen ble ansatt som konstruktør 111 ved Trondheim tekn. skole i den 19/6-1972. 1959. Senere har han arbeidet Detaljplanlegging er også hans ved vegkontorene både i viktigste arbeidsfelt, og er bl.a. Hedmark og Buskerud før han medansvarlig for detaljplanleg­ ble ansatt her som konstruk­ gingen av riksveg 12 mellom tør 11 den 1/1-1963. By11_land og Ose i Setesdalen. 11 avdelingens støtfanger overfor grunneiere og miljøforkjempere, men som bare gjør det de blir anmodet om å gjøre, ut fra de retningslinjer og normaler som til enhver tid er gjort gjeldende for etaten. Til å hjelpe seg med bl.annet opptegningsarbeidene, er det for tiden ansatt to tegnere.

Øystein Tobiassen Til hjelp under markarbeidet, og ved oppfølging av planene, samt meget annet av de utallige arbeidsoppgaver avdelingen er pålagt, fungerer ingeniør Øystein Tobiassen. Også han har sin praktiske opplæring i vegvesenet, først som sommerhjelp , senere som arbeider med grunnundersøkel­ Sigrid Engenes ser oppsynsmannsassistent og Sigrid E. Engenes kom fra ett�r endt skole som ingeniør, Falken Redningskorps, og ble den første tiden som vikar. ansatt som tegner fra januar Tilsammen utgjør ovenfor- ifjor. Foruten å gjøre det nød­ nevnte team det mannskap som vendige tegnearbeid, har hun oftest treffer »grasrota» under på fritiden sett seg tid til å lære utførelsen av sitt arbeid, som får opp et 30-tall av vegkontorets gode råd om hvor veger bør gå funksjonærer m/respektive i og bruer bygges, som blir plan- gammeldans. 12 .I.M. Jensen Hilmar Liane Senere har hun til tegne­ både som vedlikeholdsarbeider arbeidet, kopiering m.v. fått og maskinfører. Assistent ble han assistanse av tegner Jens M. i 1971, og har foruten å delta Jensen. Han har tidligere prak­ i detaljplanleggingen også hatt tisert hos entreprenør Sam Samu­ et ord med i laget ved trafikk­ elsen og Ein·ar Johnsen, men kom tellinger. til tegnekontoret den 7. oktober Åmli er hans hjemstand­ ifjor. adresse, men da han har kjøpt Oppsynsmannsassistent Hilmar seg hus i Øyestad, går vi ut fra Liane stepper inn og tar i et tak at han snart etablerer seg der der det måtte være behov. Tid­ for årene fremover. ligere har han praktisk erfaring 13 GRUNNUNDERSØKELSER. i Veglaboratoriet, som i årenes Undersøkelse av grunn- løp har hatt over 170 oppdrag forholdene er viktig. Spesielt gjel­ for Aust-Agder. der det for prosjektering av broer og for vegfyllinger over myr- eller leirgrunn m.v., men også generelt for utnyttelse av masser, er det av betydning med en nærmere undersøkelse av grunnens beskaffenhet. For tunnelprosjekter er det nødven­ dig med geologiske undersøke!· ser. Til å ta seg av disse oppgaver er det under planavdelingen etab· lert en seksjon for grunnunder· søkelse. Denne ledes av oppsynsmann Mads Krogh, som både før og' etter eksamen ved Oslo elem. tekn. skole i 1955 har praktisert hos entreprenørfirmaene Høyer­ Ellefsen og Astrup & Aubert. Han ble opps.mannsass. i 1958, og har siden 1961 vært oppsynsmann på planavdelingen. Foruten de ordinære grunn­ undersøkelser leder han også bæreevneregistreringene som foregår i fylket for tiden. Den vesentligste bearbeiding av grunnundersøkelsene foregår Mads Krogh ,

Organisasjonsplan pr. 31.12.75:

Plansjef Overingeniør I I I Hovedplan/ Avkj./Disp. Trafikk/ G runnunders. Tegnekontor Detaljplan Reg. planer Skilting 1 Opps. mann 2 Tegn ere 2 Avd. ing. l I Av.d. ing. I 2 Avd. ing. I 3 Avd. ing. li l Ingeniør l Tekniker 3 Ingen i ører 1 Kontorass. 1 Opps. mann 1 Opps. ass.

14 Av fjorårets oversikt finner vi Fylkesveger: at det ble planlagt bl.a. hoved­ Hurv-Bøylestad ...... D og detaljplaner for 13 km. riks­ Åraksbø-Skore ...... D veg og 16,330 km. fylkesveg. Veg gjennom Homme i ''.ille D Gang- og sykkelveger er planlagt Veg til Rygnestad D på rv. 9,12 og 407 med i alt 2. prioritet: 9,670 km. E 18 Nedenes-Vik ...... H Det omfattende nyskiltings­ Rv.9 Bråstad-Libru...... D arbeidet på riksvegene ble Rv. 12 Trydal-Bykle bru .... D fullført i løpet av året, og totalt er det pr. 1.1. i år innført sær­ Fylkesveger: skilt fartsgrense på i alt Frydendal-Tjenndalstjenn ... D 184,231 km. i Aust-Agder. Egddalen-Gjerstad krk ...... D Dessverre viser fjorårets stati­ Mjåvatn-Herefoss ...... D stikk en sterk økning i antall Senum-Frøyrak ...... D personer skadd i trafikken i Aust­ Engekjærdalen i Arendal ..... D Agder, ca. 250 mot 199 i 1974. I 1975 var det videre i alt 3. prioritet: I 1547 utgående ekspedisjoner E 18 Telemark gr.-Øs .ter: c.!1.J vedrørentle avkjørsler, reguler­ E 18 Strømmen- ingsplaner m.v. Rundkjøringen ...... D E 18 Nedenes-Fevik D Planleggingsprosjekter 1976: Fylkesveger: Årets prosjekter er meget om­ Hove-Tromøy krk. -Bjelland D fattende, og derfor har man Strømmen-Kolbjørnsvik ..... D innført en prioritering fra 1-3: Fevik-Søm ...... D (U=Utredning, H=Hovedplan og Rugsland bru ...... D D=Detaljplan) Birketveit-Stolpemyr ...... D Dåsnes-V .A.gr.parseller ..... D 1. prioritet: E 18 Sunde bru-Fiane .... H Prioriteringen er foreløbig, og E 18 Vippa - Natvig ...... D en rekke faktorer kan E 18 Fiane vegkryss ...... D spille inn i løpet av sesongen, E 18 Vik vegkryss ...... D slik at man ikke med bestemt­ E 18· Vieheia (tunnel) ..... D het kan si at programmet vil E 18 Vesterled, Øygards- bli fulgt til punkt og prikke. dalen - Groos ...... D Til planleggingen av riks- og E 18 Arm til riksveg 9 ..... D fylkesveger ifjor medgikk hen­ Rv.407 Div.tiltak ...... D holdsvis kr. 632.040,00 og Rv. 39 Bru over jernbane kr. 98.319,00. v/ Hynnekleiv ...... D Skal vi nå den første millionen Rv. 39 Åmli N.-Telem.gr.pars.D i 1976? Rv. 410: Holmen-Barbu D Rv. 410: Engekjærveien/nr 410 D

15 Bilsakkyndig Anton Asbjørnrød overtar lederstillingen i Horten fra 1. juli 1976.

dige i Horten, og fra samme dag fratrer han stillingen her i Arendal - etter drøye 17 år her i byen. I løpet av denne perioden, har bilsakkyndig Asbjørnsrød opplevet en rivende utvikling fra sin arbeidsplass på »Gada» til nye ·tidsmessige kontor- og kontrollhaller. Han har på alle disse årene »grodd fasn> her i byen, både med hus, hage, båt, familie og vennekrets, og mange har lært han å kjenne via fornyelser - førerkort og bilkontroll, og ikke minst blandt oss kolleger. Vi vil takke deg for godt sam­ arbeid gjennom alle disse årene, og ønske deg og din familie til­ Den 1. juli d.å. overtar bilsak­ lykke i Horten. kyndig Anton Asbjørnsrød leder­ stil I ingen ved Statens Bilsakkyn- Hilsen kollega fra bilkontrollen

Et vegprosjekt blir til.

Med Vegdirektoratets god­ Tar vi for oss fjorårets plan­ kjennelse offentliggjør vi her leggingsprosjekter ( 1975) vil en i de spesielle forskrifter om saks­ fremstillingen følge saksbehand­ behandling i forbindelse med lingen helt frem til 1981, etter vegplanleggingen, som Samferd­ at Stortinget i 1980 eventuelt selsdepartementet har gitt i rund· har bestemt at »vårt anlegg» skriv nr 7/65V. skal gis bevilgning. 16 1.3 ET VEGPROSJEKT BLIR TIL Samferdselsdepartementet har i 1965 gitt spesielle fo1·­ skrifter om saksbehandling i forbindelse med vegplan­ leggingen (rundskriv nr. 7165 V):

Vegkontorets planavd. eller· kommuner, eller enkeltpersoner, foreslår for vegsjefen at en riksveg trekning bør undersøkes nær- mere med sikte på byggi11g av en ny veg («vårt prosjekt») .. t r· ------I Vegsjefen - - - � Kontakt med: , I Fylkets utbyggingsavdeling, 1 - vurdern forslaget, 1 · 1 også i sammenheng Ordfører, med andre forslag : Kommuneadministrasjonen, : (bl.a. Norsk vegplan) I Fylkestrafikksjefen, I - lager overslag over I m.fL 1 hva undersøkelsene '------... vil koste - prioriterer forslagene - utarbeider en samlet undersøkelse plan for de anlegg som kan bli aktuelle å se nærmere på i 1976 - sender undersøkelses- planen til: " t Vegdirektoratet, som - vurderer forslaget og - gir vegsjefen bernyn- digelse til å sette i· gang med under- søkelsene. t Vegsjefen - gir Planavdelingen orrlre om å under- søke 4:vårt prosjekt»

17 ------, Planavdelingen - __ �I Konfererer med bl.a ..· I - utarbeider i første Hovedstyret, omgang en hoved- Ordfører· formannskap, plan, som skal Kommunens tekniske omfatte: etater: 1. En utredning om Bygningssjef, prosjektet. reguleringssjef og 2. En linjeundersøkelse. kommuneingeniør. 3. Et omkostningsover- Dessuten slag for anlegget. Komm. skogsråd, - samler inn grunnlags.. Komm. friluftsnemnd, materiale om: Komrn. jordstyre, trafikk, Kornm. trafikkn.emnd, transport, Komm. heJseråd, bosetting, Fylkets utbyggingsavd., arealutnyttelse, Fylkeslandbruksstyret, prognoser Jordskifteverket og andre interesserte I for valg av vegtype L - - - -, ------_J og vegklasse - Hovedplanen lages I ferdig og legges I fram for: I I I t I Ovennevnte organer _.J r-11111 i den utstrekning deres interesser blir berørt. t Planavdelingen - vurderer de innkom- ne uttalelser - reviderer hovedpla- nen så langt den finner de innkomne uttalelser gir grunn til det . • Vegsjefen: ,------'- -, - vurderer planen og -- - �I Fylkesmannen I sender den til : I orienteres , t L------' Vegdirektoratet, som - vurderer hoved- planen og sender den til:

18 Samferdsels- departementet, som - freffe!' vedtak om godkjennelse av hovedplanen, eller - forelegger hoved- planen for: n Stortinget - til godkjennelse. ,, Vegsjefen - pålegger planavdelingen å utarbeide detaljplan som bygger på hovedplanen og skal inneholde: 1. Linjeangivelse 2. Tekniske planer 3. Bevilgningsoverslag

r------· � Planavdelingen ' Kontakt med: I utarbeider detaljplan --- � Grumieiere langs veglinjen, 1 og må da først: 1 Kommuneadministrasjonens 1 - foreta grunnundersøkelser I tekniske etater, I Sorenskriverne I - undersølce 1 eiendomsf01·hold 1 (tinglysningsvesenet), I Jordskifteretten. 1 _ velge kartmateriale L------� - foreta stikninger ute i marken. ' Planavdelingen - legger detaljplanen ut til ettersyn for alle interesserte - kunngjør i avisene at detaljplanen «er utlagt til alminnelig ettersyn» med frist for publikum til å komme med merknader til planen.

19 Grunneiere og andre interesserte - sendel· me.rknader om detaljplanen til:

t r------, Planavdelingen, - ..,..i Kontakt med: ' ... 1 som Grunneierne og andre inte- : - reviderer planen hvis den I 1·esserte underrettes om veg- 1 finne1· grunn til det I konto:tets standpunkt og om 1 - sender planen til: I klage-adgang. , L - - - - -·------..J ,------t •------.1 I Klager fra grunneiere og Vegdirektoratet r andre hvis rettigheter 1 for _. - I avgjøres. 1 - gjennomgåelse '------J - vurdering og avgjørelse av klager. t Vegdirektoratet - godkjenner detaljplanen. t Vegsjefen, Våren - utarbeide budsjettforslag 1980 for l�t omfattende all bygging og vedlikehold av riksveger i fylket. «Vårt anlegg» er tatt med på den lista som vegsjefen foreslår «ført opp til be- vilgning» i 1981. Budsjettforslaget+ sendes: Vegdirektoratet, som - vurderer det (bl.a. i lys av forslag fra andre vegsjefer) - budsjettene samarbeides og sendes til:

20 Samferdsels- departementet, som - gjennomgår hele vegbud- sjettet (bl.a. i lys av til- svare1, le budsjettforslag fra andre etater i sam- ferdseissektoren) - og forelegger forslaget som Kongelig res. for: t Regjeringen, som - samordner budsjettfor- slagene fra de andre departementene, og forelegger statsbudsjettet for: t Høsten Stortinget, 1980 som - avgjør om «Vårt anlegg» skal gis bevilgning slik at det kan startes opp, eller fullføres helt eller delvis i 1981.

21 Slik kan det også gjøres

Med små midler går det faktisk an å gjøre våre vegstasjoner mere attraktive enn de godkjente planene tilsier. Som her på Valle vegstasjon, hvor vegmester Olav Nygård med hjelp av sine medarbeidere har skapt et nydelig inngangsparti til kontorfløyen. Under overbygget er det lagt brudd-heller, og som en ser er bære­ bjelkene (som forøvrig er hugget på egen tomt) »bundet sammen» med tre-rekkverk. Stilrent og pent er det blitt, og kanskje en oppfordring til oss alle om å pynte opp litt både her og der når tid og anledning gis.

Valle vegstasjon, kontorinngang. 22 Opplæringsvirksomhet: Stønad til videreutdanning.

Vegsjefene har fra og med Stønadsbeløpet utbetales i skoleåret 1974/75 hatt myndig­ inntil 10 måneder under skole­ het til å treffe avgjørelse om gangen og belastes den bevilg­ økonomisk stønad til ning som vanligvis utreder søker­ overenskomstlønnet .personale i ens lønn. forbindelse med videreutdan­ En forutsetning for at det ning ved 1-årig elementærteknisk kan utbetales stønad, er at skole. Dette gjelder fortsatt. søkeren gjeninntrer i vegvesenets Stønadsordningen er opprettet tjeneste for et tidsrom av minst for å sikre etaten et nødvendig 2 år etter endt utdanning. Søk­ antall kvalifiserte arbeidsledere eren må avgi skriftlig erklæring til vegarbeidsdriften. Ved om denne plikttjen'sten før det behandling av søknadene må veg­ eventuelt gis tilsagn om stønad. sjefen ta hensyn til fylkets I tilsagnet må det også tas for­ rekrutteringsbehov for arbeids­ behold om plikttjenesten. ledere i driften. For ordens skyld vil en presi­ For å få innvilget søknad sere at det ikke kan gis stønad om økonomisk stønad må søk­ i forbindelse med annen videre­ eren ha vært tilknyttet vegar­ utdanning enn som nevnt oven­ beidsdriften en tid, vanligvis for og altså ikke ved f.eks. minst 2 år. Vedkommende må teknisk fagskole. også være lønnet i henhold til overenskomsten angående lønns­ og arbeidsvilkår ved statens og fylkets vegarbeidsdrift. Søkeren bør dessuten ha vist evne og anlegg til arbeidsledelse. Fra og med skoleåret 1976/77 vil de aktuelle stønadsbeløp være som følger:

Antall personer Stønadsbeløp å forsørge: pr. måned: 0 ...... kr. 415,- 1 ...... kr. 535,- 2 ...... kr. 600,- 3 ...... kr. 660,- 4 ...... kr. 715,-

23 Vedtekter for feriestedene i Aust-Agder vegvesen Gjeldende fra 23.4.1976.

1. Feriestedene ved Bjørnevatn, Moisund, Øynaheia, Herefossfjorden og Botne kan brukes av vegvesenets faste arbeidere og funk­ sjonærer med familier (herunder bilkontrollen) i den utstrek­ ning stedene ikke er opptatt av manns.kaper fra arbeidsdriften.

Det er en forutsetning at vedkommende arbeidstaker i veg­ vesenet personlig skal nytte feriestedet til rekreasjon under weekender og ferier. Et påbegynt leieforhold kan fortsettes av ektefellen med familie, selv om vedkommende leieberet­ tigede ikke kan være til stede i resten av det innleide tidsrom. 2. Samarbeidsutvalget oppnevner et hyttestyre, som består av 5 medlemmer med varamenn, hvorav 2 kontaktmenn, som skal sørge for drift og vedlikehold av feriestedene, samt motta bestilling på og formidle leie av feriestedene. Formannen og varaformannen utpekes av samarbeidsutvalget. Hyttestyret avgjør ellers selv hvilke tillitsmenn og arbeidsord­ ning utvalget skal ha. Funksjonstiden for medlemmene av hyttestyret er 2 år, og nye velges med henholdsvis 2 og 3 medlemmer annet hvert år.

3. Hyttestyret kan nytte innkomne leieinntekter til vedlikehold og drift av feriestedene. Ved større uttellinger må samarbeids­ utvalgets samtykke innhentes. Det føres særskilt regnskap for de midler hyttestyret forvalter.

Etter utgangen av kalenderåret gir hyttestyret innberetning med regnskap til samarbeidsutvalget over driften av feriestedene i det forløpne år.

4. Reglene for leie av feriestedene har som siktemål at flest mulig av de faste arbeidstakere i vegvesenet skal få anledning til å leie ett av feriestedene i minst 1 uke i kalenderåret. Dette søkes oppnådd ved følgende leieregler:

a. Påmleding om leie må skje senest 14 dager før vedkom­ mende leieuke tar til (fristen utløper fredag kl. 14.00)

b. Det foretas loddtrekning hvis flere likeberettigede har meldt seg innen utløpet av sperrefristen. 24 c. For å delta i loddtrekning om feriestedene må en ha vært beskjeftiget i vegvesenet i minst 2 år.

d. Den som har nyttet et feriested etter loddtrekning, er i samme kalenderår avskåret fra å delta i ytterligere lodd­ trekning om tildeling av samme feriested.

e. Loddtrekning faller bort når sperrefristen på 14 dager er ute. Når ingen har meldt seg innen sperrefristen, har den som først melder seg rett til leie.

5. Samarbeidsutvalget, vegadministrasjonen og hyttestyret kan forbeholde seg leieuker eller weekender til fellesarrangementer. Kontaktmennene gis melding om dette senest 14 dager før arrangementet skal finne sted.

6. For påsken gjelder særskilt leieregler:

Påsken regnes i denne forbindelse fra lørdag før palmesøndag kl. 17.00 til og med 2. påskedag. Leieukene før og etter påsken forlenges og avkortes tilsvarende:

a. De som ønsker feriestedene i påsken, må melde fra til kontaktmannen senest 2 måneder før palmesøndag.

b. Tildeling av feriestedene i påsken foregår ved loddtrekning.

c. For å kunne delta i loddtrekning om feriestedene i påsken, må en ha vært beskjeftiget i vegvesenet i minst 10 år.

d. Personer som ved loddtrekning tidligere har vunnet et feriested i påsken, har ikke anledning til å være med på ny loddtrekning på samme feriested før etter 10 år.

7. Utleien skjer vanligvis for maksimum en uke, og påbegynnes og avsluttes fredag kl. 17 .00, dersom ikke annet er avtalt mel­ lom leietagerne.

8. Utleien er kr. 3,00 for voksne og kr. 1,00 for barn pr. døgn.

Det betales' også leie for gjester som følger den leieberettigede.

Feriestedene kan også leies ut til lag - organisasjoner som består av ansatte i Aust-Agder vegvesen.

Slik utleie settes til kr. 20,- pr. dag.

25 Hyttestyret består i dag av følgende:

Formann Halvdan Marcussen -'- varamedlem G. Bakken Nestformann A. F ran ksson - varamedlem E. Berthelsen Styremedl. Inger Jørgensen - varamedlem H. Jensen Kontaktmann Vidar S. Jacobsen - varamedlem M. Aslaksen Kontaktmann Odd B. Rørendal - varamedlem John· E. Myhren

Påmelding til Moisund og Here­ Påmelding til Bjørnevatn og foss sendes kontaktmann Vidar Øynaheia og Botne sendes kon­ S. Jacobsen, Vegsentralen, taktmann Odd B. Rørendal, Veg­ 4800 Arendal. kontoret, 4800 Arendal.

SU følger opp positivt tiltak.

Vi har tidligere nevnt at vi Vegsjef Bjarne Haugmoen ser det som meget positivt at poengterte i sin innledning viktig­ Samarbeidsutvalget innkaller til heten av informasjon, spesielt informasjonsmøter for tjenste­ i forbindelse med funksjonsdel­ mennene i arbeidsdriften. ingen. - Det var lettere før, I juni ifjor møtte utvalget nå blir oversikten for hver en­ »grasrota>> i Åmli og Valle, denne kelt noe snever, den ene vet gang var det vegsentralen som ikke hva den andre gjør. - sa sto for tur. han bl.a. Å informere gjennom bedrifts­ avisen mente han var viktig, likeledes at tjenestemennene måtta spørre mere når det var ting de ønsket å skaffe seg rede på. Bjarne Solberg ga en over­ sikt over samarbeidsutvalgets myndighetsområde og Holler­ utvalgets innstilling, og konklu· derte med at denne ga SU en utvidet avgjørelsesmyndighet. Når det gjelder feriestedene, er det stor interesse for disse, og hyttereglementet har fått en »ansiktsløfting» for mer å stå Vegsjefen på Skarpnes. pakt med dagens forhold.

26 Avd. ing. Olav T. Bråten, Avd.ing. H.Cappelen Aas in­ medlem av det lokale rådet s formerte om verne- og miljø­ medlem av det lokale rådet som utvalget, og kunne glede forsam­ steller med forslagsordningen, lingen med å si at de aller fleste nevnte at det var kommet i vernetiltak ble fulgt godt opp alt 11 forslag siden starten, her i fylket. hvor av 7 var honorerte mens På spørsmål om ikke private 4 stort sett var overlapping entreprenører som driver for av tidligere innsendte forslag. vegvesenet pliktet å følge de Et beløp på kr. 1000,- var det samme vernetiltak som er gjort største som var utdelt her i gjeldende for våre egne tjeneste­ fylket, nemlig til oppsynsmann menn, svarte han bekreftende. Bomvoll og Olaf Haugmoen. Bedriftsavisens ene redaktør, KontorsjefSalvesen redegjorde oppsynsmann Mads Krogh, ap­ for opplæringen i vegvesenet. ellerte til alle om å bruke avisen Til kursvirksomhet i 1976 var som et forum til å fremme ting bevilget kr. 18.000,- inklusive de måtte ønske å få svar på, kurs i generell vegbygging som likeledes sende inn stoff de allerede har startet opp i øst­ mente kunne ha interesse for regionen. Kursopplegget »Gene­ andre, tips og gode distorier. rell Vegbygging» inneholder rik­ Under spørretimen var det på­ tignok ikke stort for maskin­ tallende taust, og få ytret ønske sentralen, måtte han innrømme, om å starte noen form for de­ men håpet at dette ville komme batt. Men, -vellykket anser vi til etter hvert. møtet for i alle fall.

Oppsynsmann Bj. Solberg. 27 Til samarbeidsutvalg er det for skudd ble gjennomgått og det 1976 bevilget kr. 5.000,· og til var enighet om følgende for­ velferdsvirksomhet kr. 10.000.·. delif!g: De innkomne søknader om til·

Samarbeidsutvalg: Velferdsarbeid: Verne· og miljøutvalget, Bedriftsidrettslaget .. kr. 2.000,· til møter ...... k r. 400,· Kontorforeningen, Samarbeidsutvalget, eksku rsjonstu r ...... » 2.000,· informasjonsmøter Oppsynsmannsfor­ og egne møtevirk- eningen, ekskursjons- somhet ...... » 2.500,· tur ...... » 1.200,- Pensjon istf est ...... » 1.500,· Ustyr feriesteder .... » 4.000,· Forslagsvirksom- Udisponert, reserve .. » 800,- heten, premier...... » 600,· kr. 10.000,· kr. 5.000,·

Avlønning av pensjonister

I likhet med hva en har prak­ for andre statstjenestemenn og er tisert tidligere, regner en med tatt inn i personalhåndbokens at en også i år kommer til å ta pkt. 231.85. Dette innebærer inn en del pensjonister til kortere at samtlige pensjonister vil bli arbeidsoppdrag, blant annet i for­ avlønnet etter en godtgjørelse bindelse med ferien i vegar­ på for tiden kr. 106,- pr. dag. beidsdriften. Den nye særavtalen Godtgjørelsen utbetales så lenge for tjenstemenn i vegarbeids­ vedkommende er midlertidig driften har ingen bestemmelse ansatt og gjelder pr. løpende dag. om pensjonistavlønning. En har Pensjonistene skal således ha be­ derfor vært i kontakt med Veg­ taling for lørdager, søndager og direktøratet som opplyser at de andre helligdager innenfor an­ i samråd med Norsk Arbeids­ sette I sespe ri oden. mannsforbund er blitt enige om Forøvrig vil særavtalens be­ å nytte de satser som gjelder stemmelser også gjelde for pen­ sjonister. 28 ''Solidaritet 77'': 98% oppslutning fra K lubb�n i Gjerstad

»Solidaritet 77» har vist seg å I forbundets klubb i Gjerstad bli en studieaksjon med suk­ deltok 98% av medlemmene i sess i de to Agder-fylkene. »Solidaritet 77», og det var Vegvesenets tjenestemenn har derfor spesielt hyggelig at det deltatt flittig med flere studie­ ble nettopp dem som ble gruppe ringer, og det var vel derfor ikke nr. 300. noen tilfeldighet at en av disse Det vil igjen si at mer enn ble etablert som gruppe nr. 300 1500 mennesker har deltatt i og derfor markert med en høy­ kurset som er avviklet over tidlighet. Det var Agder Arbeids­ 5 kvelder, og det er den nye mandsforenings klubb i Gjerstad miljøvernloven som har vært som var gjenstand for denne hovedemnet for denne gruppen. milepæl, og begivenheten ble Gruppa mener den nye feiret på Akland vegstasjon. arbeidsmiljøvernloven er verdifull LOs distriktssekretær Oddvar og vil sette seg inn i denne for Gøthesen, AOF-sekretær Paul å bruke den i det praktiske I iv. Nilsen og forbundets sekretær Noen av medlemmene vil sen­ Øystein Hagen møtte frem med ere komme på et 4 dagers kurs, kaffe og snitter, samtidig som for så å reise tilbake for å lære studieringen fikk overrakt AOFs opp de øvrige. gullnål.

29 Driftssjef på 50 års-dagen.

At ansettelsen som driftssjef driftssjef, og vi stiller oss i rekken skulle falle på hans 50-års dag, av gratulanter. var vel noe av en tilfeldighet, - Men hva er så en driftssjef, men det skjedde faktisk med og hvilke arbeidsoppgaver har overingeniør Olav Dukefoss. han? -- Driftssjefstillingen har Den 8. april kom den offi­ nå vært i bruk i mange fylker sielle melding om at den tidligere i flere år. Aust- og Vest-Agder anleggssjefen var blitt vår nye er de 2 siste fylkene, slik at alle 18 fylker dermed har fått samme organisering av vegadmi­ nistrasjonen. På spørsmål om hva en driftssjef er og hva han skal befatte seg med, heter det ifølge ledig stilling-annonsen: »Drifts­ sjefen .skal være stedfortreder for vegsjefen, og vil bli tillagt den overordnede ledelse av an­ leggs-, vedlikeholds- og maskin­ avdelingen. Driftssjefen skal sørge for en rasjonell og koordi­ nert driftsplanlegging». - - Du skal altså avlaste veg­ sjefen for en del av hans opp-' gaver, f.eks. hva? - -· Vegsjefen har så mange utadrettede oppgaver, f.eks. kontakten med vegdirektøren, fylkesmann, fylkesrådmenn, kommuner. politikere m.v. at han ikke kan avse nok tid til å koordinere driftsavdelingenes arbeide. Driftssjefen skal l kort sagt avlaste vegsjefen i disse gjøremål. Dessuten har driftssjefen ledel­ sen av en del fellesfunksjoner: i Grunnseksjon, EAU, innkjøps­ og innleieseksjon og distrikts­ laboratorium. - En enkel opp­ stilling vil vise hvordan det nå Olav Dukefoss skal fungere i praksis: 30 Vegsjef

--- - -

Distriktsajef

Grunnseksjon ERU I Inn kj ./leieseksj. distr.lab. I I Planavdeling Anl.avd. Vedl.h.avd. Maskinavd. A dm inistrasjon

Etter befalskole og tjeneste­ frem til 1959 da han ble ansatt gjøring som befal, tok Olav her i fylket. Fra 1965 har han Dukefoss eksamen ved NTH vært overingeniør og leder av i 1953. Etter ca. 1 år ved NSB anleggsavdelingen, og nå altså begynte han i 1954 ved vegve­ fra 8. april i år driftssjef samme senet i Nordland, hvor han var sted. 31 Minnestein ved B jønndalen Av Johannes B. lraens

hadde jeg frisket opp skriften med . kritt så den skulle være mere leselig>>. P.F. �­ Det er nok riktig at det fore­ gikk vegarbeid her som ble ferdig � i 1868. I Veivæsenets Historie (trykt 1899) opplyses: »I Veibudgetpro- positionen 1866. Side 67, »Sender vedlagt foto av minne­ begrundede Departementet stein som står oppsatt i Bjønn­ Opførelse af fra F taksvand ved dalen på RV 402. Ca. 320 m Birkelan<;l til noget Øst for nord for vegdele til Tveite. Tvede samt Svendsprangkleven i Risdal oppmåling har Forening med noen mindre avmerket steinen på de nye opp­ Bakker i Nærheden, tilsammen mål i ngskartene på kartblad nr. anslaaet til kr. 4340,- for Grund 10. og gjærde og kr. 30060,- i Jeg har kontaktet en gammel øvrige Ugdifter. A f sidsnævnte vegarbeider som heter Jens bevilgede Amtsforrnandskabet Røynås {født 1893) som for­ 1865 1/4 og Lillesand 1/12. teller at det var han som hugget Overenstemmende hermed blev inn den øverste skriften på stein­ den kgl. Proposition 1866 aff - en under vegutbedring i 1933. attet. Stortinget 1866 bevilgede, Formann den gang var en foruden de i den Kgl. Propo­ telemarking som het Ånund Rui. sition foreslaaede Arbeider, til­ Jens Røynås fortalte videre lige Fortsættelsen om Birkenæs at hans far hadde fortalt ham rnod Aabel...... at det var en svenske som het Arbeiderne udførtes i 1867- Holm som hadde hugget inn 1869. Kjørebredden er 6 og 7 skriften på nedre del av steinen Alen med lndskrænkninger til den gang vegen ble bygget 4 Alen. i 1868. Denne Holm hadde under an­ Så er det årstallet 1933. leggstiden bodd i de gamle I Det Norske Vegvesens His­ husene som står ved Årdalen, torie Ill I. (trykt 1950) opplyses 2,2 km nord for Birkeland. om den sørlandske hovedveg. Jeg har kontaktet flere av de »I vegbudsjettprp. 1920 opp­ eldre i Birkenes, men ingen lystes at denne hovedveg trengte kan stadfeste at skriften fra utbedring særlig på partiet fra 1868 er riktig. sammenstøtet med Telemarks­ Da jeg tok vedlagte foto vegen til Arendal og fra Lillesand 32 om Birkeland til fylkesgrensen. ble medtatt i planen i 1935, Parsellen Vest-Agder grense - nemlig ved Eikeland i Vestre Lillesand, gammel veglengde Moland og ved Flaksvand i Bir­ 23,5 km, utbedres 585m, over­ kenes». slag 25 000,-. Av dette var Etter dette ser det ut som ar­ 200m hel omlegging av vegen. beidene ved Bjønndalen i 1933 »Forøvrig gikk planen vesent­ ble utført for »nødsmidlern. li!lst ut på bortsprenging av Så ser det ut som partiet her fjellknauser så synslinjen i kurver har ligget i »fred» til utbed­ ble minst 20m». ringer i forbindelse med asfalt­ »Arbeidet ble påbegynt i 1922. leggingen i 1971. Siden 1920 er det stadig gitt Jeg ber herved vegmester bevilgninger til her omhandlede Franksson om å få hugget inn utbedringer. Ved siden herav er dette årstall nederst på stenen. det også jevnlig disponert nøds­ Da det er så mange som er midler til disse arbeidern. innblandet i arbeidet, bør det »Flere nye utbedringsarbeider ikke tas med noen initialer.

33 Vi er i gang

Bæreevneregistreringene, som vi omtalte i forrige nummer, er nå kommet godt i gang. Både nedbøyningsmålingene med Benkelmannsbjelken og bærelags­ prøver er tatt på en rekke riks­ veger allerede, men meget gjen­ står før de ca. 700 km er regi­ strert i 1976. Bilde nr. 1 viser måleuret på Benkelmannsbjelken, som kort fortalt måler nedbøyningen i dekket ved en bakaksellast på 8 tonn. Bjelken er som en ser utstyrt med støttefot og still­ skrue. Innebygget under måle­ uret I igger en vibrator som reduserer eventuelle forstyrr·el- Neste vilde viser den nye ser under målingene, som foregår DYNAFLECT! et dy�amisk for hver 50 l.m. på samtlige måleutstyr montert pa en .riksveger. tilhenger, som også vil bli å se I I r=-1-

-- forts. side 36 34 - Hva i alle dager er ERU ?-

EAU-ingeniør er hittil et atet, og med en ERU-sekretær ukjent begrep for mange, for­ (ing.) ved det enkelte vegkontor. kortelsen står for »Ekstraordinær Lokalt er stillingen underlagt Reparasjon og Utbygging» og er driftssjefen. en beredskapsorganisasjon for Da jobben bl.meget annet bygg og anlegg. Den skal sam­ krever et nært samarbeid med ordne og registrere bygg- og militære myndigheter, var det anleggsbransjens ressurser. naturlig at ingeniør Lars Espe­ ER U er organisert med et land fikk stillingen da denne kontor sentralt i Vegdirektor- ble utlyst for en tid tilbake. Inklusive befalskolen har han 6 1/2 års virksomhet i Forsvaret bak seg. Senere tok han Gøte­ borg tekn. institutt og ble ansatt ved planav<:leli:,gen i Aust­ Agder f 1971 . - Og hvilke oppgaver har så en ERU-ingeniør?- - I fredstid blandt annet å planlegge og forberede krigs­ organisasjonen, utarbeide bered­ skapsplaner, utarbeide i nstru k- ser/ retningslinjer for virksom­ heten i fred og krig, medvirke, eller utpeke, anleggsmaskiner til Forsvaret og delta i arbeidet med bl.a. industriberedskapsregi­ steret, kjøretøyutskriving (spesial­ kjøretøyer), verkstedtjenesten for kjøretøyer, sikre bedrifter som skal opprette ERU-arbeids­ organer at de får beholde og/ eller tildelt kjøretøyer, arbeids­ kraft og nøkkelpersonell. - - Var det alt» - - Nei, bare en liten del. Av generelle oppgaver kan nevnes at jeg må registrere og holde oversikt over entreprenør- og • andre bygg- og anleggsbedrifter/ byggehåndverkbedrifter, regi- ER V-ingeniør Lars Espe/and ---forts. side 36 35 g --- forts. fra side 34 pa våre mest trafikkerte riks­ I tillegg til begge operasjonene veger i løpet av sommeren. kommer så nødvendig sikrings­ Dette utstyret har den fordel mannskap m.v. Bilde 3 viser at den kun betjenes av en mann, de tre operatørene, fra venstre: mens man til Benkelmannsbjelk­ Terje J. Løvdal, måleleder A.H. _en må ha minimum 3. Hermansen og Mads Krogh jr.

--· forts. fra side 35 En papir-jobb, altså - strere materialtak, foreslå bedrif­ Det er klart det tar tid å ter, som produserer varer til få registrert alt dette, men det bygg- og anleggsvirksomheten i medfører også en del reisevirk­ Industriberedskapsregisteret, somhet, oppsøkende kontakt delta i registrering og planlegging m.v. slik at arbeidet blir vari­ vedrørende handelsbedrifter som erende og interessant. - leverer byggevarer, utvikle samar­ Noe du må vie spesiell beid og samvirke med andre oppmerksomhet - beredskapsmyndigheter og med -- Ja, la meg da nevne over­ byggebransjen, og sammen med gangen fra vanlig fredsvirksomhet disse planlegge logistikkstøtte til til virksomheten i en krisesitua­ ERU's arbeidsorganer, utarbeide sjon. Den offentlige styring av beredskaps- og krigsopprettings­ virksomheten bør settes inn så planer og øve gjennomføringen tidlig som mulig for å sikre en av planene og meget, meget rask omlegging, - sier ERU­ mere. - ingeniør Lars Espeland til slutt. 36 Et idiotisk påbud?

Som noen kanskje vil vite, Oslo. I den forbindelse kom like skal Vegdirektoretet i nær frem­ før jul en delegasjon fra direk­ tid overta de nåværende Veri­ toratet opp til det gamle kontor­ taskontorer på Etterstad ved bygget for å undersøke hva som

Bortsett fra laboratoriet og bruavdelingen skal hele Vegdirektoratet inn i dette bygget snart. 37 måtte gjøres av innredningsar­ som viser vegen frem til Verj,tas- beider m.m. før Vegdirekteratets kontorene! folk kunne flytte inn. Resepsjonssjefen: - Jo, det har vi. 1 Vegdirektoratet: - Hvor De personer som forestod be­ er så disse skiltene? faringen hadde selvsagt adressen Resepsjonssjefen - De ligger men hva hjalp vel det når skilt­ alle i kjelleren. , .. ingen var svært så mangelfull Vegdirektoratet: - Skiltene·er - ja, nærmest totalt vekk. I altså av uforståelige grunner ikke Etterstad-området er det da satt opp? heller ikke lett å finne frem for Resepsjonssjefen: - Skiltene helt ukjente personer. har vært brukt. Det var derfor - etter sigende Vegdirektoratet: - Hvorfor er - noen su re og oppgitte rep re­ så skiltene tatt ned? sentanterfor det ærverdige direk­ Resepsjonssjefen: - Vi måtte torat endelig - etter svært mye gjøre det etter krav fra myndig­ besvær - kom frem til resep­ hetene. sjonen i Veritas. Vegdirektoratet: - Hvem i all Følgende samtale utspant seg verden kom med et slikt idio­ etter det »Trykk Politikk» tisk påbud? erfarer: Resepsjonssjefen: - Vegdirek­ Vegd i rektorates representant: toratet. - Si meg, har dere ikke skilter

Etteroppskriften.

Etter utallige oppfordringer til deigen er godt rørt. Sukkeret fra det kvinnelige personell ved og eggeplommen opp til albuen bilsakkyndiges kontor, bringer vi til bollen har passert ryggmusk­ for første (og siste) gang en lene. Ha i 2 ts bakepulver, og kakeoppskrift. strekk tærne til sitrondråpene Kaken ble først bakt av fru renner godt bak hodet. Sitt Elonora Hansen etter en opp­ på huk og gyng i 1 ts. vaniljesuk­ skrift som kom over radioen ker så det smeller i deigen. i husmortimen. Reis opp og rør smør i ved siden Hva fru Hansen ikke visste, av kroppen. Vi. smyger oss opp var at radioen sto mellom to i kakeformen med begge beina stasjoner - en husmortime og i kryss over hodet til ovnen ligger en gymnastikktime. rett ut på gulvet. Deigen strekkes Oppskriften ble da slik: rundt bordet mellom stolene, - Vi begynner med 200 gr og bøyes to ganger over skuld­ smør og springer på tåspissene. rene til vi kommer igjen i Rør godt rundt, og sving med morgen. - venstrearmen sleiva· over hodet 38 Avskjed med 27 pensjonister

Med økonomisk støtte fra sielt hyggelig for pensjonister og samarbeidsutvalget, har vegves­ arrangører var det at UGLAND­ enet de siste år hatt anledning gruppen i Grimstad åpnet sine til å ar-rangere en sammenkomst dører til en interessant omvis­ for de vegarbeiderne som etter ning og orientering om konser­ lang tids tjeneste tar avskjed nets virksomheter innen med etaten. shipping, offshore og mekanisk Onsdag den 9.6.76 gikk årets verksteddrift. arrangement av stabelen. Spe-

39 Etter besøket hos Ugland, gikk Dagens hovedpersoner var: turen til Phønix Hotel i Arendal, Tellef Rislå, Herefoss, Olav hvor formannen i samarbeidsut­ P. Røysland, Valle, Sigurd F. valget, oppsynsmann Bjarne Sol­ Homme, Valle, Harald Lauvland, berg, kunne ønske velkommen Moland, Gunvald Rustad, til bords. Under middagen hilste Homborsund, Harald Harbones, hovedtillitsmann Paul Løvdal Tvede$trand, Olav K. Svaland, pensjonistene fra arbeidskamera­ Birkenes, Fritz Junker, Grimstad, ene og Norsk Arbeidsmannsfor­ Jon Tveit, Ose, Åsmund Tveit, bund. Ose, Karsten Askildsen, .Senere kunne vegsjef Bjarne Grimstad, John Dahl Kristiansen, Haugmoen overbringe hver Froland, Harald Omdal, Øyestad, enkelt av pensjonistene den offi­ Kristian Danielsen, Moland, sielle takken for mange års Erling Snemyr, Lillesand, Svend innsats i vegvesenet i form av Aas, Lillesand, Werner Johnsen, gaver og diplomer. Tellef Rislå Hisøy, Olaf Alfsen, Søndeled, og Harald Lauvland avrundet Olav Fone, Sundebru, Gustav arrangementet med mye takk og Løining, Birkenes, Aksel B. Øde­ hilsener fra pensjonistene for den gård, Høvåg, Bernhard S. Jensen, tid de hadde stått i vegvesenets Tromøy og Johan Beisland, tjeneste. Grimstad. Bildene viser glimt fra omvis­ (Lars Hovet, Rysstad, Søren ningen hos UGLAND-gruppen, K. Uleberg, Hornnes, Kristian samt de 23 fremmøtte pen­ Olsen, Øyestad og Olav Å. sjonistene samlet utenfor Phønix Haugland, Rysstad var ikke til i Arendak. stede).

40 LESERBREV: Når eg køyrer omkring i di­ striktet hender det at eg møter eit skilt der det står: Sprenging Slå av radiosender Dette er etter min meining eit Vi har forelagt spørsmålet for heilt unødvendig skilt. Med dei Sprengstoffinspeksjonen, som er små sendarane som er i bilar den etat som best kan gi et svar trur eg ikkje at det let seg gjere på dette. å få tennt ein elektrisk knall. De kan opplyse at de i kkje Eg trur ikkje det let seg gjere kjenner til noen uhell som er med radiobylgjer i det heile­ oppstått på grunn av radio­ take. sendere. Seinste gonga eg såg eit av Men det er en teoretisk mulig­ desse skilta var ved anlegget het for at det kan skje, og da på Harstadberg i Valle og eg kom etter at kretsen er koplet da til å tenke på at det i Åmli sammen til en sløyfe. i ein avstand på omlag 2 - 300 Sp rengstoffi nspeksj anen meter er ein radio og TV opplyser også at de er i ferd med omformer som sender ut mange å eksperimentere med radioav­ gonger så stor effekt som ein setting av ladninger, d.v.s. fjern­ bilsender. Ein må vel kunne tru styring av sprengningene. Dette at dersom radiobyljer kunne an­ kan være aktuelt f.eks. på hol­ tenne knall ville det vere livsfar­ mer, skjær o.l. leg å drive sprengearbeid i nær­ I Vegdirektoratet blir det opp­ heten av Hesteheia eller Try­ gitt at så lenge det er en teore­ vannshøgda. tisk mulighet for tenning ønsker Ja det ville vel vere umuleg man å opprettholde denne form å transportere knall forbi alle for skilting, og så lenge det er dei små og store TV-tårna som så få radiosendere i bruk, koster i det seinste har grodd opp i det lite å slå dem av for de korte alle bygder. periodene dette gjelder. Med andre ord: -Bedre føre T.T. var - -. 41 Pensjonistkaffe på Skarpnes

Mandag 31/5 hadde Blomster· begge vegsentralen, og mekaniker kassa på Skarpnes invitert alle Gunnleiv Steinsland, Evje veg­ ansatte på Skarpnes til kaffe stasjon. Til�ammen hadde disse og småkaker i spisesalen i spise­ tre 96 års virke bak seg i veg­ pausen. Foranledningen var at vesenet, og de ble hyldet med tre av Vegsentralens ansatte gjen­ taler, gaver og glomster fra sine nom en årrekke nå gikk av med arbeidskamerater. pensjon, nemlig mekaniker Aslak Aas og snekker Martin Johnsen, TKF

Fra venstre: Martin Johnsen, Gunnleiv Steinsland og Aslak Aas. 42 Nye analyseforskrifter for lab.

Distriktslaboratoriene har Det å diskutere med andre, vært gjenstand for en rivende og utveksle erfaringer, resulterer utvikling de siste årene. Strengere som oftest i lettere arbeids­ krav til alle former for kontroll operasjoner, uten at dette går krever utvidet opplæring av labo­ ut over nøyaktigheten. ratoriepresonellet. Som et ledd Her er kursdeltagerne fotogra­ i dette har avd.ing. Vold fra fert utenfor en av lab. brakkene, veglaboratoriet besøkt Skarpnes, fra venstre: Magnar Elefsen og hvor han bl.a.• gjennomgikk de Bjørn Eyde Olsen, Aust-Agder, nye analyseforskriftene for Oddmund Nærland, Rogaland, laboratoriearbeid. Inga Lorentsen Ruud og Arne Med på kurset var også repre­ Bjormyr, Aust-Agder, Birger sentanter fra Vest-Agder og Ellingsen og Helge Olsen, Vest­ Rogaland, som sammen med vår Agder og avd. ing. Reidar Vold, egne fikk mange gode tips også Veglaboratoriet. i det praktiske arbeidet.

Asfaltkurs pfi Skarpnes, 1976. 43 SKILTMYNDIGHET I FORE

BESTEMMEND SKILTBETEGNELSE OMRÅDE MYNDIGHET

Riksveg Vegsjefenli Fareskilt Fylkesveg li Privat veg l) Kommunal veg Formannskapet

+' ,- Grense tettbygd strøk Alle veger Vegdirektoratet �..... 1/l -0 ::::, .0 Riksveg Vegdirektoratet "'°a.. Lavere fartsgrense for Fylkesveg Vegsjefenli O'> bestemt vegstrekning Privat veg 0 -0 Kommunal veg Formannskapet ::::, .0 I- 0 LL Øvrige forbud/påbudskilt Alle veger Politiet 2) / Vegsjefen

+' Riksveg Vegsjefenli ,- Fylkesveg li ""'..... Skilt 314 og 316 1/l Privat veg V) O'> - Kommuna 1 veg Formannskapet .....C: "'C: >, ,- Cl. Skilt 300 og 302 0. Alle veger Vegdirektoratet 0

Oppmerking Alle veger Vegsjefen 4)

4 Lyssignaler Al le veger Vegdirektoratet

MERKNADER: 1 ) Vegsjefen har også myndighet for supplerende skilting når denne er tilstøtende veg til riksveg, fylkesvege 2) Politiet kan treffe vedtak innen områder der det utøv pol it i tjeneste. 3) Hvis det berører vesentlig kommunale interesser. 13. 4) Myndigheten kan delegeres, iflg. skiltreglenes § 5) Ifølge forslag til nye skiltregler.

44 11DELSE MED GANG/SYKKELTRAFIKK

UTTALELSE INNHENTES AKTUELLE SKILTTYPER

Vegsjef, Poli:i­ 5 1 mester og formann­ skap (leAeetl]

Politimester

Vegsjef/Politimester • Kommune 3)

Bør innhentes fra politi og kommune

I kommunal veg, �r privat veg. den direkte

45 I BO KBrss

Det var meget skuffende opp­ ·tror hele ni. slutning om vår første kryss­ Brakker opp på Byglands­ ordoppgave, faktisk så liten at fjord, i Hornnes og ei ti'. det ikke frister til gjentagelse. Så til staben hØrte jeg en Av innsendte løsninger har vi gang i forna tider. trukket ut: Gudny Breistøl, Jobben den var riktig grei, 4670 Hornnes, som sammen en takk jeg herved sier. med riktig løsning har sendt Kryssord er en hobby grei, redaksjonen følgende hilsen: denne - den var lett. Vinner gjØr nok ikke Jeg, -Kanskje har jeg ikke rett selv om jeg har rett. - til å senne denne. Men som dere nok har sett,­ Jo, det var akkurat det du navnet dere kjenne'. gjorde, Gudny, og et hellodd i Jeg har vasket i mange år, pengelotteriet er allerede sendt.

2 3 G ? 8 s y s s E L S E T T I N G ff

K R 2� K O R

J:,

9 B R E .-� B 0 R

E L E 4'9 E V E N F R A

46 VISSTE DU AT: 1I

• Vi fikk 157 km ny riksveg vegnett som er tillatt for 8 i 1975, og at hele 75 prosent tonn. av riksvegnettet var 1. januar i år forsynt med såkalt svart dekke. e Det ble avlagt 123 000 fører­ prøver her i landet ifjor, og av dem var hele 100 600 prøver i klasse 1, personbiler. • i noen fylker er så godt som hele riksvegnettet belagt med svart dekke. Dette gjelder først og fremst Østfold, hvor det e i 1975 ble det utstedt 4 490 er »fu lit hus». krav på overlastgebyr til et samlet beløp av 5,7 mill kr.

• Aust-Agder ligger nesten på e det skjedde betydelig færre topp, med 98,5 prosent. yrkesskader i Statens vegvesen i 1975 enn året tør. En reduk­ sjon på 59 skader er registrert, og dermed er antallet for 1975 334 yrkesskader. e når det gjelder riksveger med adgang for 10 tonns aksel­ trykk, ligger vi på bunnen sammen med Oppland, Møre og Romsdal og Finnmark. e sporfylling for å rette opp piggdekkslitasje er blitt en spesialitet i vegvesenet, som ifølge årsberetningen reparerte 93,5 km riksveg ved sporfylling • fylket har et gjennomgående med oppvarming. 47 ��HOLD NORGE �rn:�tr

Kast ikke bladet i naturen