Organisasjonsstruktur pr. 1. januar 1999

Konsernsjef Administrerende direktør Jan Reinås

Forretningsutvikling Økon./Fin./Jur. Konserndirektør Konserndirektør Claes-Inge Isacson Jan Kildal

Organisasjon Informasjon og Konserndirektør samfunnskontakt Bjørn-Frode Jacobsen Informasjonsdirektør Rolf Løvstrøm

Fiber-/ Salg og Ressurser Avispapir Forestia AS Norske Skog PAPCO Magasinpapir Markedsføring Flooring AS Konserndirektør Konserndirektør Styreformann Styreformann Konserndirektør Konserndirektør Thor H. Lobben Dag Tørvold Jan Reinås Styreformann Omund Revhaug Jan Oksum Vidar Lerstad Jan Kildal

Konsernets driftsinntekter Konsernets driftsinntekter Kapasitet trykkpapir fordelt på markeder fordelt på produkter fordelt på land

Norge 20% Papirmasse 8% Norge 53% Tyskland 14% Spesialkvaliteter 1% Frankrike 18% UK 11% SC magasinpapir 19% Østerrike 11% Frankrike 9% LWC magasinpapir 8% Tsjekkia 3% Østerrike 4% Byggevarer 17% Asia 15% Andre Europa 24% Avispapir 44% USA 8% Annet 3% Asia/Australia 8% Resten av verden 2%

Egenkapital pr. aksje Aksjekursens utvikling i 1998 Produksjon trykkpapir 1989-98* kr kr 1.000 tonn 300 300 2.500

250 2.000 200

250 1.500 150

1.000 100

50 500 200

0 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 0 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98

Avispapir 150 SC magasinpair LWC magasinpapir *) Ekskl. Union 1998 i hovedtrekk

Sterk resultatframgang Økt kapasitet i Frankrike God etterspørsel etter trykkpapir Norske Skog Golbeys papirma- i Vest-Europa og USA førte til prisøk- skin nr. to med en kapasitet på 330.000 ninger og høy produksjon både for tonn/år kjørte i gang i desember 1998. avis- og magasinpapir. Driftsresultatet Med en samlet kapasitet på nærmere økte fra 1.083 millioner kroner i 1997 600.000 tonn på to maskiner fra 1990- til 1.780 millioner kroner i 1998. årene er Norske Skog Golbey en av verdens mest effektive avispapirfabrik- Store investeringer ker. 1998 var et meget aktivt år for Norske Skog, med sterk vekst. Samle- God utvikling i Øst-Europa de investeringer i kapasitets- og kvali- Norske Skog Steti i Den tsjekkis- tetsøkende prosjekter gjennom nyan- ke republikk har tatt gode markedsan- legg og oppkjøp var i størrelsesorden deler i Øst-Europa i tråd med Norske 4,3 milliarder kroner. Konsernet økte i Skogs strategi. løpet av året sin kapasitet for avispapir med ca. 800.000 tonn eller 50%. Langsiktig kraftavtale Norske Skog og Statkraft under- Fortsatt internasjonalisering tegnet i november en langsiktig avtale Norske Skog overtok i om kraftleveranser. Avtalen er meget august/september to avispapirfabrikker viktig for videre utvikling av Norske i Thailand og Korea. Fabrikkene er fra Skogs treforedlingsindustri i Norge. henholdsvis 1994 og 1996 med Den vil dekke det meste av kraftbe- 300.000 tonn kostnadseffektiv kapasi- hovet til konsernets nåværende virk- tet i et langsiktig voksende marked. somhet i Norge fram til 2020 på kon- Fabrikkene inngår fra februar 1999 i kurransedyktige vilkår. fellesforetaket Pan-Asia Paper Com- pany (PAPCO). Ca. 50% av konsernets Nytt konsernsenter kapasitet for avispapir – inklusive I januar 1999 tok konsernet i deleide virksomheter - er nå utenfor bruk det nybygde konsernsenteret på Norge. Oxenøen på Fornebu. Dermed er alle Norske Skogs aktiviteter i Oslo-områ- det samlet under ett tak, noe som gir både bedre effektivitet og større trivsel for medarbeiderne.

2 1998 I HOVEDTREKK Mål og oppgaver i 1999

Konsernutvikling Effektivisering Norske Skog fortsetter å bear- Forbedringsprogrammet Norske beide forretningsmuligheter som vil gi Skog 2000 blir ført videre i 1999. Pro- økt verdiskaping, styrke markedsposi- grammet har to likeverdige hovedmål; sjonene og utvikle konsernet interna- 13 % totalrentabilitet og et arbeids- sjonalt. Norske Skog vil spille en aktiv miljø som reduserer antallet skader rolle i den konsolidering som nå skjer i med fravær til mindre enn fem pr. mil- internasjonal treforedlingsindustri. lion arbeidstimer. Dette stiller store krav til organisasjonen for å tilpasse Internasjonalisering seg forandringer på mange områder. Norske Skog deltar med 1/3 av eierinteressene i Pan-Asia Paper Com- pany. Med en kapasitet på 1,4 millioner tonn blir selskapet den største leveran- dør av avispapir i Asia utenom Japan. Konsernet vil bidra aktivt til at PAPCO blir operativt som en ledende aktør i det asiatiske trykkpapirmarkedet. Utfordringen blir nå å drive denne virk- somheten effektivt.

M ÅL OG OPPGAVER 3 Norske Skogs strategi er å videreutvikle og styrke selskapets posisjon som en av verdens ledende leverandører av treholdig trykkpapir. I denne sammenheng vil man fortsette å søke etter forretningsmuligheter, og det er i første rekke utenfor Norge det ligger til rette for videre vekst.

Styrets beretning

Konsernets resultat før skatt ble mer enn fordoblet sammenlignet med 1997.

Norske Skog økte i 1998 sin kapasitet for avis- papir med 50% til nærmere 2,5 millioner tonn.

Flere nyanlegg og oppkjøp ga et høyt investeringsnivå i 1998. Samlede investeringer i kapasitetsøkende nyanlegg og oppkjøp var på 4,3 milliarder kroner.

Norske Skog har god soliditet og finansiell handlefrihet. Dette gir et godt grunnlag for fortsatt verdiskaping for eierne gjennom lønnsom drift og videre vekst.

4 S TYRETS BERETNING S TYRETS BERETNING 5

Styrets beretning Styrets beretning 1998

Konsernets driftsinntekter Fortsatt internasjonalisering Norske Skogs strategi er å videreutvikle mill. kr ga sterk vekst og styrke selskapets posisjon som et av 15.000 verdens ledende selskaper innen tre- Et godt år holdig trykkpapir. I denne sammenheng vil man fortsette å søke etter forretnings- 12.000 For Norske Skog var 1998 et godt år. En positiv utvikling i trykkpapirmarke- muligheter, og det er i første rekke utenfor Norge at det åpner seg mulig- 9.000 det ga sterk resultatframgang. Konser- net kom et langt skritt videre med å heter. gjennomføre sin strategi og nå sine 6.000 mål. Gjennom oppkjøp i Asia og utvi- Norske Skog vurderer ulike strategiske delser i Frankrike ble internasjonalise- alternativer for de deler av konsernet 3.000 ringen ført videre, og konsentrasjonen som ikke naturlig hører sammen med om kjerneområdet trykkpapir ble for- trykkpapirvirksomheten, det vil si blant 0 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 sterket. annet Forestia AS og Norske Skog Flooring AS. Årets resultat før skatt ble 1.407 millio- ner kroner mot 652 millioner kroner i Sterk resultatframgang og økt Konsernets driftsresultat 1997. Driftsinntektene økte med 12%. utbytte mill. kr Trykkpapir utgjorde i 1998 ca. 74% av Norske Skogs driftsinntekter. Prisøk- Gjennom ferdigstillelsen av den andre 2.500 ninger og høy kapasitetsutnyttelse for papirmaskinen ved Norske Skog Golbey avis- og magasinpapir ga en dobling av 2.000 og andelen av Pan-Asia Paper Company resultatet i forhold til 1997. Virksom- (PAPCO) økte Norske Skog i 1998 sin hetene innen masse og byggevarer opp- 1.500 kapasitet for avispapir med 50%, fra nådde svake resultater. Konsernets vel 1,6 millioner tonn til nærmere 2,5 1.000 resultat før skatt for 1998 ble 1.407 millioner tonn. millioner kroner mot 652 millioner kro- 500 ner i 1997. Norske Skog er nå en av verdens leden- 0 de leverandører av trykkpapir. I første Konsernets driftsinntekter ble 14.908 kvartal 1999 er samlet kapasitet for millioner kroner (13.312 millioner kro- -500 trykkpapir 3,2 millioner tonn, inklusive 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 ner). Økningen skyldes oppkjøp av nye andeler i deleide virksomheter. Dette er virksomheter, økte priser for trykkpapir 36% mer enn til samme tid i 1998. og høy produksjon. Samlede driftsinn- Samlede investeringer i kapasitetsøken- tekter utenfor Norge utgjorde 81% av de nyanlegg og oppkjøp av selskaper totale driftsinntekter. Nye virksomheter innen trykkpapir var i 1998 på i størrel- som kom til i løpet av året – de to avis- sesorden 4,3 milliarder kroner. Norske papirfabrikkene i Korea og Thailand – Skog har god soliditet og finansiell ble konsolidert i regnskapet henholds- handlefrihet. Dette gir et godt grunnlag vis 01.07. og 01.09. og bidrar med sam- for fortsatt verdiskaping for eierne lede driftsinntekter på 485 millioner gjennom lønnsom drift og videre vekst. kroner.

Driftsresultatet ble 1.780 millioner kro- ner (1.083 millioner kroner), en økning på 64% fra 1997. Framgangen kan så og si i sin helhet tilskrives utviklingen innen trykkpapir. Resultatet er belastet

6 S TYRETS BERETNING etning ets ber med 50 millioner kroner i nedskrivning Høyt investeringsnivå, sterk kvartal, og har begrenset virkning på av verdiene ved Norske Skog Hurum, finansiell stilling rentekostnadene i 1998. Av netto rente- Styr som produserer spesialpapir. Forbed- Norske Skog investerte i 1998 3.983 bærende gjeld var 37% i norske kroner ringsprogrammet Norske Skog 2000 millioner kroner i nyanlegg. De største og resten i utenlandsk valuta, i første hadde en resultateffekt på i størrelses- prosjektene ved siden av Norske Skog rekke USD og EUR. Netto rentebæren- orden 200 millioner kroner i 1998. Golbeys PM 2, var ombygging av de gjeld i forhold til egenkapital var Norske Skog Saugbrugs PM 5 og nytt 0,72 (0,46). Konsernets måltall er 1,0 Netto driftsmargin ble 11,9% (8,1%). tømmerrenseri ved Norske Skog eller mindre. Kontantstrøm fra driften var 2.859 mil- Follum. lioner kroner (1.615 millioner kroner). Ved utløpet av 1998 utgjorde beta- Totalrentabiliteten for konsernet var De store investeringene i Norske Skog lingsmidler 2.312 millioner kroner 9,4% (7,8%), mens egenkapitalrentabi- Golbeys PM 2 og kjøpet av to avispa- (853 millioner kroner). Ubenyttede liteten var 10,8% (7,1%). pirfabrikker i Asia påvirket Norske trekkrettigheter var ved årsskiftet på Skogs kontantstrøm og balanse i 1998. 5.396 millioner kroner. Netto finansposter på minus 491 milli- Sum eiendeler økte fra 17.293 millio- oner kroner (minus 455 millioner kro- ner kroner pr. 31.12.1997 til 24.249 Den nye avispapirmaskinen (PM 2) ner) er særlig påvirket av leasingavtaler millioner kroner pr. 31.12.1998. ved Norske Skog Golbey ble prøve- for Norske Skog Saugbrugs PM 5 og kjørt 21. desember 1998, og oppnådde PM 6. Disse ga Norske Skog et Norske Skogs egenkapital økte i sam- ifølge leverandøren den høyeste hastig- engangsbeløp på 241 millioner kroner, me periode fra 9.064 millioner kroner het noen avispapirmaskin har hatt ved som er inntektsført under finansposter. til 9.849 millioner kroner. Store inves- prøvekjøring. Samlede investeringer er Dessuten ga endrede regnskapsprinsip- teringer uten tilførsel av ny egenkapital 2,8 milliarder kroner. Maskinen har en per for porteføljevurderingen av valuta medførte likevel at egenkapitalandelen kapasitet på 330.000 tonn/år, og inntil pr. 01.01.1998 en ekstraordinær inntekt gikk ned fra 52,4% til 40,6%. Dette tal- 85% av råstoffgrunnlaget vil være på 62 millioner kroner. let er påvirket av høy likviditetsbehold- returpapir. Med en samlet kapasitet på ning ved utgangen av 1998, foran utbe- nærmere 600.000 tonn på to maskiner Norske Skog sikrer 70-80% av sine talinger vedrørende Golbeys PM 2 og fra 90-årene er Norske Skog Golbey en driftsinntekter over 12 måneder. En sluttoppgjøret for PAPCO-avtalen i av verdens mest kostnadseffektive svak norsk krone belaster finanspostene første kvartal 1999. Konsernets måltall avispapirfabrikker. med 391 millioner kroner på grunn av er 40% eller høyere. valutasikring, noe som mer enn opp- Norske Skogindustrier ASA og A/S veies av høyere driftsinntekter i 1999. Flere nyanlegg og oppkjøp ga et høyt Union (Union Co) har innledet for- investeringsnivå i 1998. Investeringene handlinger om fusjon. Norske Skog har Årets skattekostnad er 387 millioner i de nærmeste år, utenom strategiske i dag en eierandel på 48,1% av stem- kroner, tilsvarende 27,5% av resultatet prosjekter, ventes å bli vesentlig lavere meberettiget kapital og 57,6% av total før skatt. og under årlige avskrivninger. aksjekapital. De to selskapene har et omfattende samarbeid på salg, innkjøp Årsresultatet ble 1.020 millioner kroner Som et ledd i sin langsiktige finansier- og logistikk, og en fusjon vil gi ytterli- (590 millioner kroner). Fortjeneste ing undertegnet Norske Skog i desem- gere samordningsmuligheter når det pr. aksje økte til kroner 26,68 ber en låneavtale for USD 450 millio- gjelder produksjon av treholdig trykk- (kroner 16,40). ner. En rekke norske og internasjonale papir. Forslaget om fusjon vil bli frem- banker deltar i lånet, som er en flervaluta met for behandling i Norske Skogs Styret foreslår et utbytte på kroner trekkrettighet med løpetid på 7 år. generalforsamling 5. mai 1998. 8,50, mens tilsvarende for 1997 var kroner 7. Konsernets netto rentebærende gjeld økte fra 4.145 millioner kroner pr. 31.12.1997 til 7.082 millioner kroner ved utløpet av 1998, på grunn av store investeringer, blant annet i Golbey og Asia. Økningen kom i slutten av tredje

S TYRETS BERETNING 7 Egenkapitalandel Fortsatt internasjonalisering PAPCO får en åpningsbalanse på vel % Norske Skog har i mange år eksportert 10 milliarder kroner, som utgjør USD både avispapir og SC magasinpapir fra 950 pr. tonn kapasitet. Egenkapitalen 60 Norge til Asia. Avispapirmarkedet i finansieres ved at hver av eierne tilfører 50 Asia er volummessig av samme størrel- selskapet verdier for 1.500 millioner se som i Vest-Europa, ca. 9 millioner kroner. Lånefinansieringen dekkes del- 40 tonn. I et lengre perspektiv er Asia tro- vis av eksisterende gjeld knyttet til de lig den verdensdelen som har det stør- fire fabrikkene, og delvis av lån fra 30 ste vekstpotensialet for papir. De siste Hansol Paper. to år har Norske Skog arbeidet aktivt 20 for å etablere egen virksomhet i Asia. PAPCOs hovedkontor er lagt til Singa-

10 pore. Norske Skog har tre av sju styre- Den økonomiske krisen gjorde det medlemmer. Selskapet har ca. 2.100 0 mulig for Norske Skog å kjøpe to avis- ansatte. 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 papirfabrikker i Thailand og Korea fra henholdsvis 1994 og 1996. Fabrikkene Oppkjøpene i Asia og etableringen av ble kjøpt for en pris som lå lavere enn PAPCO har tilført Norske Skog verdi- Årlig vekst i brutto 7.500 kroner/tonn på gjeldfri basis, om full kompetanse som vil være viktig for nasjonalprodukt lag 25% under tilsvarende for ny kapa- selskapets videre utvikling. Alle PAPCOs % sitet. fabrikker er moderne og effektive 6 fabrikker som vil bidra til Norske 5 I juli 1998 inngikk Norske Skog en Skogs lønnsomhet. intensjonsavtale med Abitibi Consoli- 4 dated, Canada, og Hansol Paper, Korea, Etter etableringen av PAPCO og ut- 3 om å etablere en felles kontrollert virk- videlsen av Norske Skog Golbey med 2 somhet for avispapir i Asia, eid med en PM 2 har Norske Skog – inkludert tredjedel av hver av partnerne. Selska- andelen i deleide virksomheter – ca. 1 pet, som foreløpig har navnet Pan-Asia 50% av sin kapasitet for avispapir uten- 0 Paper Company (PAPCO), ble formelt for Norge. -1 etablert 1.-2. februar 1999. Konseptet innebærer at de tre eiernes produksjon I 1999 styrker Norske Skog også sitt -2 og salg av trykkpapir i Asia er lagt inn i nærvær i Latin-Amerika og etablerer 90 91 92 93 94 95 96 97 98 selskapet. egen organisasjon i Brasil for å søke

USA etter forretningsmuligheter. Tyskland PAPCO har kjøpt Norske Skogs to Storbritannia fabrikker i Thailand og Korea, og Han- Norske Skog 2000 for bedre lønnsom- sol Papers to fabrikker, Chonju i Korea het og arbeidsmiljø Markedene for skogindustrielle pro- og Shanghai Hansol Potential i Kina. Forbedringsprogrammet Norske Skog dukter blir påvirket av den økonomiske utvik- Samlet kapasitet for PAPCO er vel 1,4 2000 ble startet i 1998. Programmet ling i de store industrilandene. (Kilde: OECD) millioner tonn avispapir og annet trykk- fungerer som en paraply for alle rele- papir. Gjennomsnittsalderen for avispa- vante forbedringsaktiviteter, lokalt på pirmaskinene er fem år. Norske Skogs hver enhet og felles prosjekter på kon- og Abitibi Consolidateds salg av avis- sernnivå. papir til regionen skal gå gjennom PAPCO. Samlet tonnasje for salg blir Prosjektet har to likeverdige hovedmål; dermed rundt 1,8 millioner tonn, som 13% totalrentabilitet og H-verdi (antall gir PAPCO en markedsandel på 30% i skader med fravær pr. million arbeids- regionen Asia Pacific (eksklusive timer) lavere enn 5 innen utløpet av Japan). 2000. Resultatene av forbedringsarbei- det i 1998 er positive. Utfordringene er betydelige, og omfattende aktivitetspla- ner skal bidra til å nå målene i 1999.

8 S TYRETS BERETNING etning ets ber

Grundige forberedelser foran år 2000 men 36,6% av A-aksjene. Folketrygd- Sterk framgang for avispapir

Norske Skog har de to siste år arbeidet fondet eier 4,8% og Storebrand Liv og Det var gjennomgående god balanse Styr med å definere og finne løsninger på Skade eier 3,9% av samlet antall mellom tilbud og etterspørsel i verdens utfordringer knyttet til databaserte aksjer. Utenlandsandelen økte i 1998 avispapirmarkeder i 1998. Norske funksjoner i forbindelse med tusenårs- fra 21,6% til 22,3%. Skogs avispapirfabrikker hadde et godt skiftet. Ved alle Norske Skogs enheter år og oppnådde et driftsresultat på blir utstyr og systemer for prosessty- Forslaget til utbytte for 1998 innebærer 1.192 millioner kroner (761 millioner ring og informasjonsteknologi gjen- en utdelingsprosent på 31,9% og et kroner). Resultatet er belastet med 27 nomgått og kontrollert. Nødvendige gjennomsnittlig utdelingsforhold på millioner kroner for kostnader knyttet oppgraderinger blir gjennomført. 21,6% for de siste fem år. Norske Skog til tilpasning mellom PM 1 og den nye legger vekt på å betale et konkurranse- PM 2 ved Norske Skog Golbey. Sam- Konsernstaber og felles konsernfunk- dyktig utbytte. lede driftsinntekter var 6.414 millioner sjoner for salg, distribusjon og forsy- kroner (5.672 millioner kroner). ning arbeider med å klargjøre system- RISK-beløpet pr. 01.01.1998 er fastsatt løsninger og infrastruktur for 2000. til kroner 0,35 pr. aksje, mens RISK- Den gode inntjeningen er sterkt påvir- Eksterne leverandører skal gjøre rede beløpet pr. 01.01.1999 er beregnet til ket av en svak norsk krone, men skyl- for hvordan de planlegger å håndtere ca. kroner 8,50. des også fortsatt økende etterspørsel i overgangen. de vestlige hovedmarkedene. Samlede Ved det årlige aksjesalget til Norske leveranser til Vest-Europa steg med Samtidig utarbeider Norske Skog Skogs ansatte i Norge i mars 1998 4% i 1998, og i USA økte forbruket beredskapsplaner som skal nøytralisere kjøpte 1.246 ansatte 23.304 aksjer til med 2%. Dette oppveide virkningen av eller begrense den resterende risiko for en kurs på kroner 205 pr. aksje. Dette lavere eksport til Asia. Prisene økte i uforutsette forstyrrelser i den løpende er en vesentlig større oppslutning enn i første kvartal, og det har vært høy pro- virksomhet. 1997. I 1999 omfatter aksjesalget også duksjon ved fabrikkene. Ved utløpet av ansatte i utlandet. 1998 lå gjennomsnittsprisen ca. 9% Euro gir forenklinger høyere enn i 1997. Det ventes fortsatt Vel 50% av Norske Skogs omsetning Selskapets generalforsamling ga god markedsbalanse i Europa og Nord- av masse og papir går til de 11 euro- 06.05.1998 sin tilslutning til at selska- Amerika. peiske land som innførte fellesvaluten pet kan kjøpe tilbake inntil 10% av euro fra 01.01.1999. Norske Skog er aksjekapitalen. Ervervet forutsettes Konsolideringen av verdens avispapir- forberedt på handel i den nye valutaen. gjort gjennom kjøp i markedet. Full- industri fortsetter. Siden 1994 har de Med to fabrikker og en rekke salgskon- makten vil blant annet bli benyttet til å fem største produsentene i Nord- torer innenfor euro-området, vil Norske kjøpe aksjer for videresalg til ansatte. Amerika økt sin andel av dette markedet Skog dra nytte av de forenklinger felles- fra 40% til 60%. Norske Skog befestet valutaen medfører. På lengre sikt vil Pr. 31.12.1998 var selskapets aksjeka- i 1998 sin posisjon som en av verdens den norske kronens forhold til euro pital 764,2 millioner kroner fordelt på ledende leverandører gjennom økt være av stor betydning for konsernets 28,8 millioner A-aksjer og 9,4 millio- kapasitet i Europa og oppkjøp i Asia. virksomhet i Norge. ner B-aksjer uten stemmerett. Det ble i 1998 omsatt 23,8 millioner aksjer, til- Stabil eierstruktur svarende 62% av totalt antall aksjer. Mens aksjeverdiene på flere av verdens Pr. 31.12.1998 var selskapets børsverdi ledende børser steg i 1998, falt total- 8.191 millioner kroner, som er 82% av indeksen ved Oslo Børs med 28%. For bokført egenkapital. Bokført egenkapi- Norske Skog steg A-aksjen med 4%, tal pr. aksje er pr. 31.12.1998 kroner fra kroner 214 til kroner 222, mens B- 257,75. aksjen falt med 4,5%, fra kroner 200 til kroner 191.

Norske Skogs eierstruktur er preget av store, langsiktige aksjonærer, men det er også mange mindre aksjonærer. Skogeiersamvirket i Norge eier til sam-

S TYRETS BERETNING 9 Utbytte pr. aksje 1989-1998 God utvikling for magasinpapir Etablering i Asia kr Også magasinpapirfabrikkene i Norske Norske Skogs trykkpapirvirksomhet i Skog hadde en vesentlig framgang i Asia besto i 1998 av avispapirfabrikkene 10 1998 i forhold til 1997. Driftsresultatet Norske Skog Singburi, Thailand og ble 754 millioner kroner (373 millioner Norske Skog Chongwon, Korea. I den 8 kroner). Samlede driftsinntekter var perioden fabrikkene var konsolidert ble 4.125 millioner kroner (3.612 millioner driftsresultatet 61 millioner kroner og 6 kroner). driftsinntektene var 485 millioner kro- ner. De to fabrikkene har hatt stabil og 4 Markedene for ubestrøket (SC) og effektiv produksjon. bestrøket (LWC) magasinpapir var 2 stabilt gode gjennom hele 1998, men Avispapirmarkedet i Asia ble svekket i ordreinngangen for LWC ble noe svak- løpet av 1998 på grunn av det generelle 0 ere mot slutten av året. Det ble gjen- økonomiske tilbakeslaget i området. 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 nomført prisøkninger i første kvartal, Flere store markeder, som Kina og og det var også mulig å gjennomføre Japan, har imidlertid stort sett opprett- ytterligere prisjusteringer i enkelte holdt volumene. Lavere etterspørsel Utdelingsforhold 1989-1998 markeder i løpet av året. Gjennom- har svekket markedsbalansen og ført til % snittsprisen for magasinpapir for 1998 prisnedgang. Ved inngangen til 1999 ligger derfor ca. 17% høyere enn i 1997. var prisene på vei oppover igjen i 50 enkelte markeder. Både Thailand og Markedssituasjonen for magasinpapir Korea har satt i verk tiltak som betyr at 40 har i hovedsak utviklet seg etter sam- de igjen kan få en positiv økonomisk me mønster som for avispapir, med utvikling ganske raskt. 30 god etterspørsel i de vestlige hoved- markedene. Samlet etterspørsel etter Lave priser for markedsmasse 20 magasinpapir i Vest-Europa økte med Rekordlave priser ga meget svake vel 3% i 1998. Også i Nord-Amerika resultater for fabrikkene som produse- 10 var det god balanse i markedet, selv rer markedsmasse i 1998. Driftsresul- etter at en ny, stor magasinpapirmaskin tatet ble minus 28 millioner kroner (49 0 ble satt i drift. millioner kroner). Driftsinntektene var 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 1.425 millioner kroner (1.376 millioner kroner).

Massemarkedet var gjennom hele 1998 preget av overkapasitet. NORSCAN- lagrene lå gjennomgående på 1,5-2,0 millioner tonn, selv etter omfattende produksjonsinnskrenkninger hos tone- angivende produsenter. Dette er godt over et nivå som gir rimelig balanse i markedet. Norske Skog Tofte reduserte produksjonen i fjerde kvartal for å unn- gå lageroppbygging.

10 S TYRETS BERETNING etning ets ber

Markedssituasjonen førte til et ved- Resultatet er ikke tilfredsstillende. Norske Skog forhandler om leveranser varende press på prisene. Blekt, lang- Norske Skog arbeider med strukturelle av returpapir til det nye anlegget ved Styr fibret sulfatmasse falt fra USD tiltak som kan bedre virksomhetens Norske Skog Skogn. I desember inn- 580/tonn i begynnelsen av 1998 til lønnsomhet. gikk Norske Skog Supply AS og USD 460-470 i fjerde kvartal. Også Rekom AS en ti-årig avtale som dek- CTMP hadde en svak utvikling. Stor virkesimport også i 1998 ker vel halvparten av råstoffbehovet på Tilgangen av de viktigste innsatsfakto- 170.000 tonn/år. Returpapiranlegget Svakere for trelast og plater rene for Norske Skog var tilfredsstil- reduserer fabrikkens virkesimport fra Forestia AS oppnådde et driftsresultat lende i 1998. fjerne områder med vel 300.000 på 4 millioner kroner (19 millioner kubikkmeter årlig. kroner) og driftsinntekter på 1.944 mil- Samlet innkjøp av fiberråstoffer eks- lioner kroner (1.964 millioner kroner). klusive aktiviteter i Asia var på 7,7 Norske Skogs fabrikker i Norge hadde millioner kubikkmeter virke og sag- i 1998 et forbruk på 4.667 GWh elek- Aktiviteten i byggevaremarkedet i bruksflis og 399.000 tonn returpapir. trisk kraft (4.504 GWh). Konsernet har Norge var god fra begynnelsen av Gjenvunnet papir utgjør en stadig større en strategi for høy kontraktsdekning 1998, men ble svekket i løpet av andre andel av fibergrunnlaget for avispapir- for forsyning av elektrisk kraft. Dette halvår. Dette førte til lavere etterspør- produksjon. I 1999 er ca. 50% av kon- har begrenset mulighetene til kortsikti- sel etter trelast og plater. Eksportmar- sernets kapasitet i denne sektor helt ge gevinster ved kjøp i markedet til de kedene for trelast var i store deler av eller delvis basert på returfiber. lave priser som det var i Norge i perio- året preget av ubalanse og lave priser, der i 1998. men bedret seg noe i løpet av andre Det ble anskaffet 7,1 millioner kubikk- halvår. meter virke til enhetene i Norge. Norske Skog og Statkraft undertegnet i Avvirkningen i norsk skogbruk ligger november en avtale om langsiktige Forestia AS har i 1998 gjennomført fortsatt langt under industriens råstoff- kraftleveranser. Avtalen dekker stør- innkjøring av den nye sponplatelinjen behov, og importandelen var i 1998 på stedelen av Norske Skogs kraftbehov på Braskereidfoss og tiltak for 35%. Det er viktig å sikre kontinuitet i ved nåværende virksomhet i Norge, til omstrukturering og spesialisering forbindelsene med de viktigste leve- og med 2020. Leveransene trappes opp innen både trelast- og platesektoren. randørområdene både i og utenfor etter hvert som konsernets nåværende Det vil også videre framover bli gjen- Norge. avtaler løper ut. Avtalen bringer på nomført betydelige forbedringstiltak. plass en av de viktigste forutsetningene Bransjeprosjektet «Levende Skog» for å drive lønnsom treforedlingsindu- Prispress for gulvprodukter avsluttet sitt arbeid i 1998. Det forelig- stri i Norge. Norske Skog Flooring AS hadde i ger nå både standarder for bærekraftig 1998 et driftsresultat på minus 67 mil- skogbruk i Norge og et grunnlag for Arbeidet for å realisere kraftvarme- lioner kroner (minus 35 millioner kro- sertifisering. verket i Skogn fortsetter gjennom ner) og driftsinntekter på 668 millioner Industrikraft Midt-Norge DA, som eies kroner (703 millioner kroner). Norske Skog Golbey har etter utvidel- av Norske Skog (40%), Elkem (40%) sen med PM 2 et årlig behov på og Statoil (20%). Konsesjonssøknad Markedene for gulvprodukter viser 500.000 tonn returpapir. I samarbeid vil bli sendt våren 1999. Anlegget fortsatt vekst, men kapasitetsøkninger med kommunene og toneangivende planlegges for en årlig produksjon på og sviktende marked i Øst-Europa har returpapirselskaper i Frankrike har ca. 6 TWh elektrisk kraft. Produksjo- ført til press på prisene. Markedssitua- fabrikken etablert innsamlingssystemer nen av 1 TWh varme er planlagt brukt sjonen gjorde det nødvendig å begren- som sikrer vesentlige deler av volumet som prosessvarme i avispapirfabrikken. se produksjonen i 1998. på langsiktige kontrakter.

S TYRETS BERETNING 11 Totalrentabilitet 1989 - 1998 Det nye konsernsenteret på Oxenøen på Personalforhold og arbeidsmiljø % Fornebu ble tatt i bruk i første uke i Ved utløpet av 1998 hadde Norske januar 1999, og innebærer at alle kon- Skog 6.823 fast ansatte (5.986). Av disse 25 sernets funksjoner i Oslo-området er var 2.138 ansatt ved virksomheter i samlet under ett tak. utlandet. Totale lønns- og sosiale ut- 20 gifter var i 1998 2.203 millioner kroner Fortsatt fokus på miljø (1.961 millioner kroner). 15 Det har i 1998 vært lagt ned en betyde- lig innsats for å optimalisere driften av Norske Skog forsterket i 1998 sin inn- 10 de biologiske renseanleggene som er sats innen arbeidsmiljø for også her å bygget ved konsernets trykkpapir- oppnå resultater på nivå med de beste i 5 fabrikker de siste år. Den siste store industrien. Behovet for økt fokus går investeringen i slike anlegg var ved fram av at antall skader med fravær pr.

0 Norske Skog Golbeys PM 2. Norske million arbeidstimer (H-verdi) ved kon- 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 Skog Golbey har de laveste utslipp pr. sernets bedrifter i 1998 var 16 (19). produsert tonn som man finner innen Regnet i prosent av arbeidstid var syke- denne type papirproduksjon. fraværet 5,2 (6,3). Det er konsernets Anleggsinvesteringer og mål at alle bedrifter skal ha en H-verdi avskrivninger 1989 - 1998 Arbeidet med ytterligere reduksjon av lavere enn 5 i løpet av 2000. Dette kre- mill. kr mengden organisk avfall som går til ver engasjement fra alle ansatte, og 4.000 deponi har vært høyt prioritert i 1998, aktivitetene omfatter derfor hele orga- 3.500 og har gitt gode resultater. Målet er at nisasjonen, men med hovedvekt på alt organisk avfall fra Norske Skogs fabrikkene. 3.000 fabrikker skal gå til energigjenvinning 2.500 ved bedriftene. I møte i selskapets bedriftsforsamling 2.000 06.05.1998 ble samtlige styremedlem- Flere av fabrikkene har i 1998 startet mer gjenvalgt. 1.500 eller fortsatt arbeidet med å innføre 1.000 miljøledelsesystemene EMAS og/eller Oversikt over tillitsvalgtes og konsern- 500 ISO 14001. En fabrikk fikk innført sys- ledelsenes aksjeinnehav er oppgitt på temene i 1998 og to andre venter å kun- sidene 72 og 73. 0 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 ne gjøre det i løpet av 1999. Målet er at Investeringer alle konsernets masse- og papirfabrik- Lønn til konsernsjef utgjorde kroner Avskrivninger ker i Europa skal ha innført systemer 1.902.571 og fordel knyttet til fri bil, for miljøledelse innen utgangen av bolig m.m. utgjorde kroner 292.485. 2000. Konsernsjefen har en lønnsgaranti- ordning for inntil tre år. Samlede miljøinvesteringer ved Norske Skogs bedrifter var i 1998 426 millio- Fra og med 1998 er det innført en ner kroner. bonusordning for konsernledelsen og fabrikksjefer på papir- og massefabrik- For mer utfyllende informasjon vises til ker. Ordningen er knyttet opp mot kon- Norske Skogs Miljørapport 1998. sernets totalrentabilitet.

Godtgjørelse til bedriftsforsamlingens og styrets medlemmer utgjorde hen- holdsvis kroner 699.000 og kroner 829.750.

12 S TYRETS BERETNING etning ets ber

Revisjonshonorarer for Norske Skog- Anvendelse av overskudd industrier ASA utgjorde kroner Årsresultatet for Norske Skogindustrier ASA ble 895 millioner kroner. Styr 1.650.000. Annet honorar til revisor utgjorde kroner 182.000. Overskuddet foreslås anvendt slik: Konsernbidrag 151 millioner kroner Disposisjonsfond 419 millioner kroner Også 1998 var et krevende år for Utbytte 325 millioner kroner Norske Skog. Styret takker alle ansatte Sum disponeringer 895 millioner kroner for verdifulle bidrag til utviklingen av Norske Skog også i 1998.

Utsiktene framover Ved inngangen til 1999 falt prisene på trykkpapir, men det er fortsatt god balanse i markedene. Utviklingen i inneværende år vil være avhengig av den alminnelige økonomiske aktivitet i de vestlige industriland. Også i 1999 vil det være begrenset kapasitetsvekst i verdens trykkpapirindustri. Det er fort- satt overkapasitet for markedsmasse og svakt innen byggprodukter.

Med blant annet usikkerhet om den økonomiske utviklingen i de aktuelle regioner i 1999 vil det derfor bli en utfordring å oppnå resultatnivået fra 1998. Lysaker, 10. februar 1999

Lage Westerbø Jon R. Gundersen formann nestformann

Roy Eilertsen John Frøseth Kjell Hansen

Gisle Hegstad Eivind Reiten Halvard Sæther

Jan Reinås

S TYRETS BERETNING 13 1998 var et godt år for Norske Skog. En positiv utvikling i trykkpapirmarkedet ga sterk resultatframgang.

Regnskap 1998

Norske Skog økte i 1998 sine driftsinntekter til 14,9 milliarder kroner.

Driftsresultatet ble 1,8 milliarder kroner, en økning på 64% fra 1997.

Totalrentabiliteten for konsernet var i 1998 9,4%.

14 R EGNSKAP Regnskap 1998

R EGNSKAP 15 Regnskap 1998 Konsern

Resultatregnskap

Mill. kroner Noter 1998 1997 1996 Driftsinntekter 1 14.908 13.312 13.265 Forbruk av råvarer o.l. 2 6.061 6.121 5.564 Lønn og andre personalkostnader 3,4 2.203 1.961 1.859 Andre driftskostnader 5 3.541 3.007 2.706 Ordinære avskrivninger 18 1.323 1.140 1.132 Restruktureringskostnader 0 0 88 Driftskostnader 13.128 12.229 11.349 Driftsresultat 1.780 1.083 1.916 Andel resultat tilknyttede selskap 14 66 22 74 Finansinntekter/-kostnader 6 -491 -455 -262 Ordinært resultat før skatter * 1.355 650 1.728 Skattekostnad på ordinært resultat 7 -370 -62 -415 Ordinært resultat 985 588 1.313 Ekstraordinære poster 8 62 0 0 Skattekostnad på ekstraordinære poster 7 -17 0 0 Resultat før minoritetsinteresser 1.030 588 1.313 Minoritetsinteresser -10 2 4 Årsresultat 1.020 590 1.317

Resultat pr. aksje før ekstraordinære poster 25,78 16,40 40,38 Utvannet resultat pr. aksje før ekstraordinære poster 25,78 16,40 35,89 Resultat pr. aksje etter ekstraordinære poster 26,68 16,40 40,38 Utvannet resultat pr. aksje etter ekstraordinære poster 26,68 16,40 35,89

* Resultat før skatt 1) 1.407 652 1.732 1) Resultat før skatt, etter ekstraordinære poster og minoritetsinteresser.

Kontantstrømanalyse Kontantstrøm fra driften Innbetalinger fra driften 14.506 13.169 13.885 Utbetalinger til driften -11.325 -10.920 -10.514 Finansielle innbetalinger 311 130 133 Finansielle utbetalinger -533 -454 -366 Betalte skatter -100 -310 -522 Netto kontantstrøm fra driften 9 2.859 1.615 2.616

Kontantstrøm fra investeringsaktivitetene Investering i varige driftsmidler knyttet til driften -3.983 -1.814 -1.053 Korreksjon for investeringer med utsatt kontanteffekt 487 219 0 Salg varige driftsmidler knyttet til driften 64 44 21 Netto utbetaling ved kjøp av datterselskaper -583 -90 -309 Netto finansinvesteringer -36 20 -27 Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitetene -4.051 -1.621 -1.368

Kontantstrøm fra finansieringsaktivitetene Netto endring langsiktige lån 3.442 -1.606 -1.165 Netto endring kortsiktige lån -690 485 171 Betalt utbytte -267 -228 -196 Konvertering obligasjoner til egenkapital 1) 0 1.106 0 Egenkapitalemisjoner 0 0 4 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitetene 2.485 -243 -1.186

Sum netto endring betalingsmidler 2) 1.293 -249 62 Betalingsmidler 01.01. 3) 1.019 1.102 1.026 Betalingsmidler 31.12. 2.312 853 1.088

1) Konvertering av obligasjoner har ikke kontanteffekt. Tilsvarende beløp inngår i nedbetaling av gjeld. 2) Betalingsmidler består av kontanter, bankinnskudd og kortsiktige plasseringer. 3) Betalingsmidler 01.01. er justert for betalingsmidler i selskaper som er kjøpt opp gjennom året. 16 R EGNSKAP Balanse pr. 31.12.

Mill. kroner Noter 1998 1997 1996 Eiendeler Kontanter, bank, postgiro 10 1.368 302 351 Kortsiktige plasseringer 11 944 551 737 Kundefordringer 12 2.010 1.840 1.842 Andre fordringer 561 315 164 Beholdninger 13 1.780 1.507 1.498 Omløpsmidler 6.663 4.515 4.592 Andeler i tilknyttede selskaper 14 451 394 383 Aksjer og andeler i andre selskaper 15,16 80 79 107 Andre langsiktige fordringer 17 279 226 302 Verdipapirer og langsiktige fordringer 810 699 792

Varige driftsmidler 18 16.776 12.079 11.239 Regnskap 1998 Anleggsmidler 17.586 12.778 12.031 Sum eiendeler 24.249 17.293 16.623

Gjeld og egenkapital

Rentefri kortsiktig gjeld 19 3.853 2.481 2.466 Rentebærende kortsiktig gjeld 20 803 742 203 Kortsiktig gjeld 4.656 3.223 2.669 Pensjonsforpliktelser 4 136 98 101 Ansvarlige konvertible obligasjonslån 21 0 0 1.206 Annen rentebærende langsiktig gjeld 22 8.591 4.256 4.507 Annen rentefri langsiktig gjeld 447 243 39 Utsatt skatt 7 425 350 411 Langsiktig gjeld 9.599 4.947 6.264 Minoritetsinteresser 145 59 56 Aksjekapital 764 764 653 Øvrig egenkapital 24 9.085 8.300 6.982 Egenkapital 24 9.849 9.064 7.635 Sum egenkapital og gjeld 24.249 17.293 16.623

Panteheftelser 25 440 67 692 Kontraktsforpliktelser 27 60 602 386

R EGNSKAP 17 Regnskapsprinsipper

Norske Skog avlegger konsernregnskapet for 1998 etter Klassifisering i balansen hovedsakelig de samme regnskapsprinsipper som for 1997 og Eiendeler og gjeld knyttet til varekretsløpet klassifiseres som 1996. Fra og med 1998 er regnskapsprinsippet for langsiktige omløpsmidler og kortsiktig gjeld. fordringer og gjeld i utenlandsk valuta endret fra å vurdere Andre eiendeler er oppført som anleggsmidler dersom de er hver valuta separat til å vurdere alle valutaer under ett som en bestemt til varig eie eller bruk. portefølje. Annen gjeld er oppført som langsiktig gjeld dersom den for- faller til betaling senere enn ett år etter balansedagen. Øvrige Klassifiseringen av 1. års avdrag på langsiktig gjeld er fra og eiendeler og gjeld er klassifisert som omløpsmidler og kort- med 1998 endret fra kortsiktig gjeld til langsiktig gjeld. siktig gjeld. Historiske tall er omarbeidet for 1997 og 1996. Eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta Tidligere virksomhetsområde Papir er delt i Avispapir og Omløpsmidler og kortsiktig gjeld i utenlandsk valuta som Magasinpapir og tidligere virksomhetsområde Bygg er delt i ikke er sikret mot valutakursendringer er vurdert til balanse- Forestia og Flooring fra og med 1998. Denne inndelingen dagens kurs. Langsiktige fordringer og lån i utenlandsk valu- gjenspeiler bedre konsernets virksomhet. Historiske tall er ta som ikke er sikret vurderes samlet som en portefølje slik at omarbeidet. urealisert kurstap blir motregnet mot urealisert kursgevinst. Netto urealisert kurstap på porteføljen kostnadsføres under Konsernregnskapet finansielle poster. Netto urealisert kursgevinst inntektsføres Konsernregnskapet viser virksomheten til morselskapet Nor- innenfor tidligere kostnadsførte urealiserte tap. ske Skogindustrier ASA og dets datterselskaper som en øko- nomisk enhet. Selskapenes interne omsetning og mellomvæ- Balanseposter i utenlandsk valuta som er sikret mot kurs- rende er eliminert i konsernregnskapet. Gevinster oppstått svingninger med finansielle instrumenter vurderes til sik- ved transaksjoner mellom selskaper i konsernet er eliminert. ringskurs. Balanseposter i utenlandsk valuta som sikrer hver- andre er vurdert til balansedagens kurs. Selskaper hvor Norske Skog har bestemmende innflytelse blir konsolidert inn i konsernregnskapet i sin helhet. I de tilfellene Finansielle instrumenter datterselskapene ikke er heleid, er minoritetsinteresser trukket Regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter føl- ut som egen post i resultatregnskapet og i balansen. Aksjene i ger intensjonen bak inngåelsen av avtalene. Ved inngåelsen datterselskapene er eliminert etter oppkjøpsmetoden. Dette defineres avtalen enten som sikringsforretning eller handels- innebærer at anskaffelseskost for aksjene henføres til datter- forretning. selskapets eiendeler og gjeld som tas inn i konsernregnskapet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Anskaffelseskost ut De ulike typer finansielle instrumenter som benyttes for sik- over hva som kan henføres til identifiserbare eiendeler og ring av renterisiko vurderes som separate porteføljer. Disse gjeld er balanseført som goodwill. vurderes til laveste verdi av kostpris og markedsverdi. I de tilfeller de inngåtte avtaler blir karakterisert som sikringsfor- For tilknyttede selskaper er egenkapitalmetoden benyttet. Til- retninger blir inntektene og kostnadene periodisert og klassi- knyttede selskaper er selskaper hvor Norske Skog har betyde- fisert på samme måte som de underliggende balansepostene. lig, men ikke bestemmende innflytelse. Egenkapitalmetoden innebærer at konsernets andel av årets resultat i det tilknytte- Finansielle instrumenter i utenlandsk valuta som for regn- de selskapet er tatt inn på egen linje i resultatregnskapet, skapsmessig formål ikke klassifiserer for sikring verdsettes til mens andel av selskapets egenkapital justert for merverdier markedsverdi. og mindreverdier er klassifisert som anleggsmiddel i balan- sen. Mottatte eller betalte premier relatert til opsjoner med forfall etter balansedagen periodiseres over opsjonenes løpetid. Ved konsolidering av utenlandske datterselskap som anses som en integrert del av morselskapets virksomhet er penge- Aksjer, obligasjoner, sertifikater, veksler o.l. poster omregnet til balansedagens kurs. Ikke-pengeposter er Aksjer, obligasjoner og sertifikater klassifisert som omløps- omregnet til transaksjonsdagens kurs. Resultatposter er midler styres bevisst som en enhetlig gruppe og vurderes omregnet til gjennomsnittskurs for året, med unntak av vare- samlet som en portefølje. Urealisert tap blir motregnet mot forbruk og avskrivninger som er omregnet til transaksjonsda- urealisert gevinst. Netto urealisert tap på porteføljen kost- gens kurs. Omregningsdifferansen er ført over resultatet som nadsføres under finansielle poster. Netto urealisert gevinst en finanspost. For utenlandske datterselskap med frittstående inntektsføres innenfor tidligere kostnadsførte urealiserte tap. virksomhet er balansen omregnet til balansedagens kurs. Resultatposter er omregnet til gjennomsnittskurs for året. Aksjer klassifisert som anleggsmidler og som ikke er vurdert Omregningsdifferansen er ført direkte mot konsernets egen- som tilknyttede selskap, er strategiske investeringer hvor kapital. konsernet ikke kan sies å ha betydelig innflytelse. Disse aksjepostene er vurdert til kostpris, eventuelt virkelig verdi Driftsinntekter når verdinedgangen ikke er av forbigående art. Alt salg tas til inntekt ved leveringstidspunktet. Driftsinntek- ter er brutto driftsinntekter redusert med kommisjoner, rabat- Varebeholdninger ter og øvrige prisreduksjoner. Råvarer og andre innkjøpte varer er vurdert til anskaffelses- kost etter FIFU prinsippet. Egenproduserte ferdigvarer er vur-

18 R EGNSKAP dert til tilvirkningskost. Tilvirkningskost omfatter råvarer, Virkning av endringer i estimater og pensjonsplaner, samt energi, direkte lønn og andel av indirekte kostnader inklusive avvik mellom faktisk og forventet avkastning, periodiseres ordinært vedlikehold og avskrivninger. Hvis netto salgsverdi over gjenværende opptjeningstid eller forventet levetid først på framtidig salgstidspunkt er lavere, er denne verdi lagt til når den akkumulerte virkning overstiger 10 % av hva som er grunn. størst av pensjonsmidlene og pensjonsforpliktelsene.

Varige driftsmidler/avskrivninger Obligasjonslån Anskaffelseskost for driftsmidler med varig verdi aktiveres Gjeldsposten er redusert med beholdning av egne obligasjo- som eiendel i balansen. Reservedeler aktiveres sammen med ner. Over-/underkurs ved tilbakekjøp periodiseres over reste- tilhørende driftsmiddel. For større investeringer med lang til- rende løpetid. virkningstid er renter aktivert som en del av anskaffelseskost. Utgifter til kapasitetsøkning eller kvalitetsbedring som repre- Skatter senterer økt fremtidig inntjeningsevne aktiveres i balansen. Skattekostnaden består av betalbar skatt og endring utsatt Utgifter til vedlikehold kostnadsføres som driftskostnad. skatt. Betalbar skatt er beregnet på grunnlag av skattemessig Utgifter medgått til å forberede EDB-systemer for tusenårs- resultat, og endring utsatt skatt er beregnet på grunnlag av skiftet kostnadsføres eller aktiveres etter tilsvarende prinsip- årets endring av midlertidige resultatforskjeller. Regnskap 1998 per. Utsatt skatt i balansen er beregnet på grunnlag av midlertidi- Ordinære avskrivninger er foretatt fra det tidspunkt driftsmid- ge forskjeller mellom skattemessig og regnskapsmessige ver- delet ble satt i ordinær drift og er beregnet ut fra den økono- dier og underskudd til fremføring ved utgangen av regnskaps- miske levetid i henhold til følgende ramme: EDB-utstyr 3-5 året. Skattereduserende midlertidige forskjeller og under- år, transportmidler 5-10 år, inventar 10 år , maskiner 10-20 skudd til fremføring utlignes mot skatteøkende midlertidige år, bygningsmessige anlegg 10-25 år, fabrikkbygninger forskjeller som reverserer i samme tidsrom. Det foretas full 25-33 år, goodwill og andre rettigheter 5-20 år. Anlegg under avsetning etter gjeldsmteoden uten neddiskontering til nåver- utførelse avskrives ikke. di.

Forskning og utvikling Sammenlignbarhet Utgifter til forskning og utvikling kostnadsføres som drifts- kostnad. 1998 Norske Skog Singburi i Thailand er konsolidert inn fra og Leasing med 1. september. Norske Skog Chongwon i Korea er konso- Leieavtaler vurderes som finansiell eller operasjonell leasing lidert inn fra og med 1. juli. Driftsinntekter for disse selska- etter en konkret vurdering av den enkelte avtale. Driftsmidler pene inngår i forretningsområde Asia med 485 millioner i leieavtaler vurdert som finansiell leasing aktiveres i balan- kroner, og totalbalanse med 2.800 millioner kroner. sen og avskrives som ordinære driftsmidler. Avdragsdelen av leieforpliktelsen vises som langsiktig gjeld. Forpliktelsen 1997 reduseres med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekost- Sande Paper Mill AS, som i 1996 inngikk i virksomhetsområ- nad. de Magasinpapir med driftsinntekter på 183 millioner kroner og totalbalanse på 156 millioner kroner, ble overdratt til nye Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser eiere med virkning fra og med 3. januar 1997. Overtagelsen Pensjonsforpliktelsen beregnes som den diskonterte verdi av av Hedalm Trelast er gjennomført med regnskapsmessig de fremtidige pensjonsytelser som anses påløpt på balanseda- virkning fra 1. juli 1997, og inngår i virksomhetsområde gen, basert på at arbeidstakerne opparbeider sine pensjonsret- Forestia i 1997 med driftsinntekter på 118 millioner kroner tigheter jevnt over den yrkesaktive perioden. Pensjonsmidle- og totalbalanse på 214 millioner kroner. Norske Skog Steti er ne vurderes til virkelig verdi og føres netto mot pensjonsfor- konsolidert inn fra og med 1. november 1997 og inngår i pliktelsene i balansen. Den enkelte pensjonsordning vurderes virksomhetsområde Avispapir med driftsinntekter på 55 mil- for seg, men verdi av overfinansiering i en ordning og under- lioner kroner og totalbalanse på 342 millioner kroner. finansiering i andre ordninger nettoføres i balansen såfremt 1. års avdrag på langsiktig gjeld er reklassifisert fra kort til pensjonsmidlene kan overføres mellom ordningene. Netto lang gjeld med 140 millioner kroner i forhold til avlagt regn- pensjonsmidler vises som langsiktig fordring mens netto pen- skap for 1997. sjonsforpliktelser vises som langsiktig gjeld. Beregning av pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler bygger på økonomis- 1996 ke og aktuarmessige forutsetninger som redegjort for i note 4. Konsernregnskapet 1996 omfatter to nye selskaper i forhold til 1995. Driftsinntekter for samme periode i 1995 for disse Periodens netto pensjonskostnad er inkludert i lønn og andre selskapene var 1.936 millioner kroner og samlet totalbalanse personalkostnader, og består av nåverdien av årets pensjons- pr. 31.12.1995 var 2.132 millioner kroner. Dette gjelder i all opptjening, rentekostnad på pensjonsforpliktelsen, forventet hovedsak papirfabrikken Bruck som ble kjøpt med virkning avkastning på pensjonsmidlene, resultatført virkning av fra 01.01.1996. I tillegg ervervet Forestia med virkning fra endringer i estimater og pensjonsplaner, resultatført avvik 01.01.1996 66 % av trelastbruket Telemarksbruket KS. mellom faktisk og forventet avkastning, samt periodisert 1. års avdrag er reklassifisert fra kort til lang gjeld med 1.085 arbeidsgiveravgift. millioner kroner i forhold til avlagt regnskap for 1996.

R EGNSKAP 19 Noter til regnskapet Konsern Alle beløp er i millioner kroner dersom ikke noe annet er angitt.

1. Virksomhetsområder Magasin- 1998 Avispapir papir Asia Fiber Forestia Flooring Stab/elim. Konsern Driftsinntekter: Norge 602 137 0 440 1.299 275 58 2.811 Resten av Europa 4.696 2.694 0 967 634 323 94 9.408 Oversjøisk 1.115 1.294 485 18 11 70 -304 2.689 Sum driftsinntekter 6.414 4.125 485 1.425 1.944 668 -153 14.908 Driftskostnader 4.687 2.932 393 1.346 1.816 680 -48 11.805 Ordinære avskrivninger 535 439 31 107 124 54 32 1.323 Driftsresultat 1 192 754 61 -28 4 -67 -136 1.780 Ikke-renteb. omløpsmidler 2.079 771 206 369 501 276 149 4.351 Varige driftsmidler 7.589 4.437 2.085 1.063 858 331 413 16.776 Ikke-renteb. korts. gjeld 1.948 278 101 118 215 105 1.088 3.853 Investeringer 2.841 594 2 276 78 38 154 3.983 Antall ansatte 2.352 1.278 680 449 1.276 574 214 6.823 Eksportandel (%) 91 97 100 69 33 59 - 81

1997 Driftsinntekter: Norge 637 205 - 498 1.358 308 89 3.095 Resten av Europa 3.859 1.952 - 863 592 294 275 7.835 Oversjøisk 1.176 1.455 - 15 14 101 -379 2.382 Sum driftsinntekter 5.672 3.612 - 1.376 1.964 703 -15 13.312 Driftskostnader 4.463 2.830 - 1.227 1.831 689 49 11.089 Ordinære avskrivninger 448 409 - 100 114 49 20 1.140 Driftsresultat 761 373 - 49 19 -35 -84 1.083 Ikke-renteb. omløpsmidler 1.248 1.215 - 336 505 215 143 3.662 Varige driftsmidler 5.298 4.291 - 895 903 403 289 12.079 Ikke-renteb. korts. gjeld 892 419 - 88 227 101 754 2.481 Investeringer 1.133 201 - 111 126 191 52 1.814 Antall ansatte 2.177 1.259 - 468 1.342 476 264 5.986 Eksportandel (%) 89 94 - 64 31 56 - 77

1996 Driftsinntekter: Norge 666 181 - 403 1.438 291 -21 2.958 Resten av Europa 4.077 2.574 - 814 551 237 151 8.404 Oversjøisk 702 1.293 - 5 12 49 -158 1.903 Sum driftsinntekter 5.445 4.048 - 1.222 2.001 577 -28 13.265 Driftskostnader 3.616 2.947 - 1.218 1.894 526 -72 10.129 Ordinære avskrivninger 458 394 - 121 104 27 28 1.132 Restruktureringskostnader 0 0 - 10 0 0 78 88 Driftsresultat 1.371 707 - -127 3 24 -62 1.916 Ikke-renteb. omløpsmidler 1.211 975 - 350 452 180 336 3.504 Varige driftsmidler 4.089 4.776 - 890 832 281 371 11.239 Ikke-renteb. korts. gjeld 620 406 - 83 165 88 1.104 2.466 Investeringer 242 269 - 81 316 127 18 1.053 Antall ansatte 2.016 1.370 - 521 1.278 584 196 5.965 Eksportandel (%) 88 96 - 67 28 50 - 78

20 R EGNSKAP 2. Forbruk av råvarer o.l. forpliktelser knyttet til AFP-ordningen, samt forpliktelser i uten- 1998 1997 1996 landske datterselskap. Forpliktelser knyttet til topplederpensjon er Råvarer og innkjøpte handelsvarer 6.124 6.073 5.645 delvis forsikret gjennom tillegggsavtale i livsforsikringsselskap. Endring av beholdning Ved verdsettelse av pensjonsmidlene benyttes estimert verdi egenproduserte ferdigvarer -63 48 -81 ved regnskapsavslutningen. Denne estimerte verdien korrigeres Sum 6.061 6.121 5.564 hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over pensjonsmidlenes flytteverdi. Ved måling av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimert 3. Lønn og andre personalkostnader forpliktelse ved regnskapsavslutningen. Den estimerte forpliktelsen 1998 1997 1996 korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra aktuar over påløpt Lønn inkl. feriepenger 1.703 1.575 1.546 pensjonsforpliktelse.

Arbeidsgiveravgift, pensjon og Regnskap 1998 andre sosiale kostnader 500 386 313 Ved beregning av de framtidige pensjoner er følgende forutsetning- Totale lønnskostnader 2.203 1.961 1.859 er lagt til grunn: % 1998 1997 1996 Diskonteringssats 5,5 5,5 5,5 4. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Forventet avkastning på pensjonsmidlene 6,5 6,5 6,5 Lønnsregulering 3,0 3,0 3,0 Norske Skogindustrier ASA med norske datterselskaper har kollek- G-regulering/ inflasjon 2,0 2,0 2,0 tive tjenestepensjonsordninger for sine ansatte i livsforsikringssel- Pensjonsregulering 1,6 1,6 1,6 skap. Polisene for konsernet er ensartet. Hovedbetingelsene er 30 års opptjening, 65 % pensjon i forhold til pensjonsgrunnlag Netto periodisert pensjonskostnad 1. januar det året man fyller 67 år, samt uføre-, ektefelle- og barne- 1998 1997 1996 pensjon. Alle pensjonsytelser samordnes med forventede ytelser fra Nåverdi av årets pensjonsopptjening 55 51 40 folketrygden. Pensjonsnivået reduseres til 60 % fra fylte 75 år. Rentekostnader av pensjonsforpliktelsen 53 49 44 Pr. 01.01.1998 hadde pensjonsordningene 6.599 medlemmer, hvor- Forventet avkastning på pensjonsmidlene -60 -56 -53 av 4.357er aktive medlemmer og 2.242 er pensjonister. Periodisert arbeidsgiveravgift 6 2 -1 I tillegg til de pensjonsforpliktelsene som dekkes gjennom for- Kostnadsført andel av planendring AFP 3 3 0 sikringsordningene, har konsernet usikrede pensjonsforpliktelser. Kostnadsført andel av estimatavvik 4 3 2 Dette omfatter bl.a. forpliktelser vedrørende tidligere eiere i datter- Netto periodisert pensjonskostnad 61 52 32 selskaper, toppleder- og styrepensjoner, totalt 84 personer. De usik- rede pensjonsforpliktelsene inkluderer også estimerte framtidige

Avstemming av pensjonsordningenes finansierte status mot beløp i konsernets balanse Pensjonsmidlene er Pensjonsmidlene er større enn PBO mindre enn PBO 31.12.98 31.12.97 31.12.96 31.12.98 31.12.97 31.12.96 Estimerte pensjonsforpliktelser (PBO) -718 -637 -780 -398 -384 -143 Estimerte pensjonsmidler 837 746 887 153 181 31 Estimert nto. pensjonsmidler / pensjonsforpliktelser (-) 119 109 107 -245 -203 -112 Ikke amortisert planendring AFP 0 0 0 54 57 0 Ikke resultatført planendring og estimatavvik -15 25 72 61 51 14 Netto pensjonsmidler / pensjonsforplikteler (-) 104 134 179 -130 -95 -98 Periodisert arbeidsgiveravgift 4 7 9 -6 -3 -3 Pensjonsmidler / pensjonsforpliktelser (-) i balansen 108 141 188 -136 -98 -101

Pensjonsmidlene forvaltes av livsforsikringsselskapene og investeres etter de generelle retningslinjer som gjelder for livsforsikringsselskap i Norge. Faktisk avkastning på pensjonsmidlene i 1997 var 65 millioner kroner. For 1998 er det estimert en avkastning på 58 millioner kroner som er tillagt estimerte midler. Differansen på 11 millioner kroner mellom faktisk og estimert avkastning i 1997 er behandlet som et estimatavvik. Virkningen av estimatendringer og avvik mellom estimert og faktisk avkastning resultatføres over gjennomsnittlig gjenværende opp- tjeningstid først når den akkumulerte virkningen overstiger 10 % av den største av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelse. Dette medfører lineær resultatføring over 15 år.

R EGNSKAP 21 5. Andre driftskostnader 7. Skatter

1998 1997 1996 I forbindelse med innføring av nye regler for kraftverksbeskatning i Distribusjonskostnader 1.167 1.101 1.015 1997 ble skattemessig verdi på kraftverkene økt og utsatt skatt Emballasje 178 166 165 redusert gjennom inntekstføring av 65 millioner kroner. Materiell, reservedeler 509 494 488 Vedlikeholdstjenester 229 194 155 Konsernets skattekostnad har følgende sammensetning Marketing kostnader 72 64 41 Kontorkostnader, forsikringer, 1998 1997 1996 reisekostnader ol 681 587 553 Betalbar skatt Tap på fordringer *) 12 20 20 Norge -257 -108 -312 Andre kostnader 693 381 269 Utland -71 -16 -33 Sum 3.541 3.007 2.706 Sum betalbar skatt -328 -124 -345

*) Tap på fordringer inngår i posten Andre driftskostnader Endring utsatt skatt med følgende beløp: Norge -38 46 8 1998 1997 1996 Effekt av endring skatteregler, Norge 0 65 0 Regnskapsførte tap 19 10 14 Utland -21 -49 -78 Innkommet på avskrevne fordringer -1 -2 -2 Sum endring utsatt skatt -59 62 -70 Endring delkredereavsetning -6 12 8 Sum 12 20 20 Årets skattekostnad -387 -62 -415

6. Finansinntekter/-kostnader Utsatt skatt Nedenfor er det vist en fordeling av midlertidige resultatforskjeller 1998 1997 1996 mellom kortsiktige og langsiktige poster, og framførbare under- Aksjeutbytte 3 2 2 skudd, samt beregningen av utsatt skatt ved utgangen av regnskaps- Renteinntekter 102 89 86 året: Gevinst verdipapirer 0 2 11 Realisert gevinst på lån og sikring av lån 0 0 45 Realisert og urealisert gevinst Utsatt skatt 1998 1997 1996 på sikring av valutainntekter 0 0 0 Sum kortsiktige poster 2 -23 37 Andre finansielle inntekter 232 121 91 Sum langsiktige poster 3.115 2.557 2.790 Sum finansinntekter 337 214 235 Skattemessig underskudd til framføring *) -1.250 -1.053 -1.063 Rentekostnader 357 285 371 Sum midlertidige forskjeller og Tap på verdipapirer 42 0 0 framførbart underskudd 1.867 1.481 1.764 Realisert og urealisert tap på lån og sikring av lån 112 132 0 Utsatt skatt 425 350 411 Realisert og urealisert tap på sikring av valutainntekter 252 230 104 *) Skattemessig fremførbart underskudd vedrører våre selskaper i Frankrike og i Østerrike. Andre finanskostnader 65 22 22 Underskuddene er ikke tidsbegrenset. Sum finanskostnader 828 669 497 Utsatt skattefordel Finansinntekter/-kostnader, netto -491 -455 -262 Udekkede pensjonsforpliktelser 0 55 94 Utsatt skattefordel (se note 17) 0 15 27 Norske Skog har i 1998 gjennomført en leasingtransaksjon med amerikanske investorer. Transaksjonen innebærer at Norske Skog leier ut PM 5 og PM 6 ved Norske Skog Saugbrugs for deretter å 8. Ekstraordinære poster leie maskinene tilbake. Transaksjonens løpetid er 36 år. Norske Skog kan kjøpe tilbake investors leierett og terminere transaksjonen Fra og med 01.01.98 er porteføljevurderingen for langsiktige for- etter ca. 17 år. Det er avsatt midler for å dekke kostnadene ved en dringer og lån i utenlandsk valuta utvidet slik at alle valutaer blir eventuell utøvelse av kjøpsopsjonen. sett under ett. Virkningen av å omarbeide inngående balanse i hen- hold til det nye regnskapsprinsippet er en ekstraordinær inntekt på Alle leieinntekter og leiekostnader har blitt forskuddsbetalt og/eller 62 millioner kroner. Dersom prinsippet hadde blitt endret i 1996, deponert. Netto-overskuddet, som utgjør 241 millioner kroner, er i ville effekten vært pluss 66 millioner kroner i 1996 og ubetydelig i 1998 inntektsført som en finansiell inntekt. Se også note 28. 1997.

22 R EGNSKAP 9. Netto kontantstrøm fra driften 11. Kortsiktige plasseringer

Nedenfor vises sammenhengen mellom resultat og netto kontant- 1998 1997 1996 strøm fra driften: Stat/Kommuneobligasjoner 106 90 66 1998 1997 1996 Bank/Forsikring 441 105 201 Resultat før minoritet og skatt 1.355 650 1.728 Kredittforetak 247 258 221 Ordinære avskrivninger 1.323 1.140 1.132 Industri/Handel/Shipping 0 0 29 Andel resultat i tilknyttede selskaper -66 -22 -74 Sum obligasjoner 794 453 517 Betalte skatter -100 -310 -522 Sertifikater/Veksler 150 98 20 Endring kortsiktige ikke Kortsiktige plasseringer 0 0 200 rentebærende fordringer* -338 -118 620 Sum 944 551 737 Endring beholdninger* -203 52 7 Endring kortsiktig ikke renteb. gjeld*1.261 223 -275 Verdipapirer definert som omløpsmidler vurderes samlet som en Justering for endringer i driftskapital portefølje. Netto urealisert tap i porteføljen var 30 millioner kroner. uten kontanteffekt -373 0 0 Tilsvarende tall for 1997 er urealisert tap på 5 millioner kroner. Regnskap 1998 Netto kontantstrøm fra driften 2.859 1.615 2.616 Obligasjonsporteføljen er redusert med obligasjonslån i eget eie. * Ved beregning av endringer i balansen er det korrigert for kjøp og salg av selskaper gjennom året. Det er derfor ikke direkte sammen- heng med endringer i konsernbalansen s. 17. 12. Kundefordringer

1998 1997 1996 10. Bankinnskudd Kundefordringer 2.092 1.931 1.922 Avsetning for usikre fordringer -82 -91 -80 Bundne bankinnskudd utgjør 21 millioner kroner. Tilsvarende tall Sum 2.010 1.840 1.842 for 1997 var 14 millioner kroner, og for 1996 25 millioner kroner.

13. Beholdninger

1998 1997 1996 Råvarer 805 640 629 Halvfabrikata 58 60 66 Ferdigvarer 917 807 803 Sum 1.780 1 507 1.498

14. Aksjer og andel resultat i tilknyttede selskaper

I konsernregnskapet er aksjer i tilknyttede selskaper medtatt etter egenkapitalmetoden. Norske Skog eier 48,1% av de stemmeberettigede aksjene i Union. Ved anvendelsen av egenkapitalmetoden er Norske Skogs totale aksjeeie, 57,6%, benyttet. Andel av resultatet er korrigert for utbytte fra tilknyttede selskaper.

Bokført Tilgang/ Vår andel Utbytte/ Bokført verdi avgang av årets andre verdi Selskap Eierandel 31.12.97 i året resultat EK-korr. 31.12.98 Union 57,6% 375 0 54 -9 420 Norsk Gjenvinning 31,4% 19 0 12 0 31 Sum 394 0 66 -9 451

R EGNSKAP 23 15. Aksjer

Aksjer medtatt som anleggsmidler Selskapets Antall Samlet Bokført Aksjer eid av morselskapet Valuta aksjekapital aksjer pålydende verdi Bio-Varme AS NOK 15,0 30 3,0 3,0 Adresseavisen AS NOK 31,3 37.015 0,6 4,7 Norsk Avfallshandtering AS NOK 131,4 300 3,0 3,0 Union *) NOK 10,0 289.057 2,9 15,0 Norsk Gjenvinning *) NOK 19,3 1.212.820 6,0 33,5 Stangeskovene NOK 20,3 726 3,6 13,4 Sikon Øst ASA NOK 50,0 10.000 1,0 2,0 Camfore AB SEK 3,2 179 700 0,4 13,0 Øvrige aksjeposter, hver med bokført verdi under 1 mill. kr 4,8 Sum 92,4

Aksjer eid av konsernselskap (bokført verdi i konsernregnskapet) Union *) 10,0 287.094 2,8 12,8 Øvrige aksjeposter 12,1 Sum 117,3

*) Medtatt som tilknyttede selskap -61,3 Selskapsandeler ifølge note 16 24,1 Sum aksjer og andeler i ansvarlige selskap 80,1

Aksjer i datterselskaper Selskapets Samlet Eier- Bokført Aksjer i utenlandske datterselskap aksjekapital Antall pålydende andel verdi eid av morselskapet Valuta (1.000) aksjer (1.000) % (1.000) Norske Skog Golbey FRF 3.087.370 3.087.370 3.087.370 100,0 3.376.242 Norske Skog Bruck GmbH ATS 25.000 25 25.000 100,0 165.917 Norske Skog Steti CZK 883.100 8.600 100 100,0 190.359 Norske Skog Østerreich GmbH ATS 2.000 1 2.000 100,0 1.254 Markproject Ltd. GBP 300 50.000 300 100,0 3.105 Norske Skog Deutschland GmbH DEM 1.450 1.450 1.450 100,0 6.275 Norske Skog (UK) Ltd. GBP 100 10.000 100 100,0 2 Norske Skog Holland B.V. NLG 100 200 100 100,0 400 Norske Skog Belgium S.A. BEC 19.375 19.375 19.375 100,0 3.234 Nornews Produtos Florestais, LDA PTE 400 400 400 100,0 17 Norske Skog Espana S.A. ESP 15.000 150 15.000 100,0 3.606 Norske Skog (Irland) Ltd. IEP 2 20 2 100,0 22 Norske Skog (Schweiz) AG CHF 25 25 25 100,0 193 Norske Skog Danmark ApS DKK 30 30 30 100,0 25 Norske Skog Italia s.r.l. ITL 20.000 19 19.000 95,0 84 Norske Skog France S.A.R.L. FRF 50 500 50 100,0 7.939 Norske Skog Japan Co. Ltd. JPY 2.000 20 2.000 100,0 94 Norske Skog (USA) Inc. USD 2 200 2 100,0 8 Norske Skog AB SEK 50 500 50 100,0 58 Norske Skog (Cypros) Ltd. CYP 1 1.000 1 100,0 2 Norske Skog South East Asia Pte Ltd. SGD 20 20.000 20 100,0 69 Norske Skog Asia Pacific Pte Ltd. SGD 100 100.000 100 100,0 441 AB Lee Bruk SEK 150 1.500 150 100,0 11.089 Norske Skog Hong Kong Ltd. HKD 10 10.000 10 100,0 8 Norske Skog Czech Republic & Slovakia, S.r.o. CZK 400 1 400 100,0 112 Norske Skog Polska Sp, Z.o.o. PLS 50 1 50 100,0 110 Norske Skog Hungary HUF 3.000 1 3.000 100,0 110 Norske Skog Logistics BEF 2.500 2.500 1.000 100,0 540 Munkedalen Mezs Sia SEK 1.000 10.000 1.000 100,0 12.610 Sum 3.783.925

24 R EGNSKAP Selskapets Samlet Eier- Bokført Aksjer i norske datterselskap aksjekapital Antall pålydende andel verdi eid av morselskapet (1.000) aksjer (1.000) % (1.000) Nornews AS 50 1 000 50 100,0 50 Norske Treindustrier AS 50 50 50 100,0 50 Lysaker Invest AS 29 140 291 400 29 140 100,0 29 140 Forestia AS 300 000 300 000 595 100,0 300 000 Norske Skog Sales AS 50 455 46 91,0 46 Norske Skog Bygg AS 5 000 50 000 50 100,0 5 000 Norsk Skog Supply AS 4 000 364 3 640 91,0 3 640 Folla CTMP AS 10 000 100 000 10 000 100,0 0 Norske Skog Flooring Holding AS 100 1 000 100 100,0 100 Service- og Utmarksenteret AS 605 500 500 82,6 500

AWA AS 1 000 600 600 60,0 600 Regnskap 1998 Sum 339 126

Sum aksjer morselskap 4.123.051

Selskapets Samlet Aksjer i norske datterselskap aksjekapital Antall pålydende Eier eid av konsernselskap (1000) aksjer (1000) andel Telemarksbruket AS NOK 2.240 14.784 1.478 66,0 Norske Skog Flooring AS NOK 32.000 32.000 32.000 100,0 Norske Skog Flooring (USA) AS NOK 50 500 50 100,0 Fibo Trespo AS NOK 4.000 4.000 4.000 100,0

Aksjer i utenlandske datterselskap eid av konsernselskap Polak & van Berg B.V. NLG 120 240 120 100,0 Amstelpoort B.V. NLG 10 20 10 100,0 Respatex International Ltd. GBP 10 10.000 10 100,0 Norske Skog Italia s.r.l. ITL 20.000 1 1.000 5,0 Norske Skog Flooring AB SEK 200 2.000 100 100,0 Norske Skog Flooring GmbH DEM 800 8 100 100,0 Norske Skog Flooring (UK) Ltd GBP 15 15.000 15 100,0 Norske Skog Flooring (USA) Inc. USD 1 1.000 1 100,0 Norske Skog Flooring (USA) Real Property USD 1 1.000 1 100,0 Norske Skog Flooring (USA) AS NOK 50 500 100 100,0 Wallmann Gulv AS DKK 500 5.000 500 50,0 Fjellman Press i Mariestad AB SEK 2.500 1.000 2.500 89,0 Norske Skog Publicationspapier GmbH ATS 380.000 1 380.000 100,0 Paper Back Buro-Altpapier GmbH ATS 500 1 500 100,0 Germain Saulxures FRF 4.977 8.917 3.566 71,7 Norske Skog Singburi THB 2.167.500 43.350.000 2.167.500 75,3 Norske Skog Chongwon KRW 82.080.200 23.800.000 238.000.000 100,0

16. Selskapsandeler Eier- Innbetalt Ikke innbetalt Andel Bokført Beløp i 1.000 kr andel andelskapital andelskapital resultat verdi Selskapsandeler eid av morselskapet Industrikraft Midt-Norge DA 40 % 10.702 0 -7.591 3.111 Sum morselskap 10.702 0 -7.591 3.111 Selskapsandeler eid av konsernselskap Telemarksbruket KS 66 % 10.900 0 0 0 Nornews Express ANS 55 % 936 0 5.087 21.032 Sum konsernselskap 11.836 0 5.087 21.032

R EGNSKAP 25 17. Andre langsiktige fordringer

1998 1997 1996 Lån til ansatte 21 11 8 Diverse langsiktige fordringer 150 59 79 Pensjonsmidler (se note 4) 108 141 188 Utsatt skattefordel (se note 7) 0 15 27 Sum 279 226 302

Lån til personer som nevnt i aksjeloven §12-10 utgjør 9,2 millioner kroner.

18. Varige driftsmidler Goodwill Maskiner, Bygninger, Fast Anlegg og andre inventar, bygn.messige eiendom, under rettigheter Skip transp.midler anlegg boliger utførelse Sum Anskaffelseskost Anskaffelseskost 31.12.1997 269 21 15.939 4.279 362 1.023 21.893 Tilgang nye selskap 221 0 1 612 326 113 173 2.445 Tilgang 1998, kostpris 10 0 631 247 18 3.077 3.983 Avgang 1998, kostpris -3 0 -102 -44 -51 0 -200 Overført fra anlegg under utførelse 0 0 811 132 1 -944 0 Anskaffelseskost 31.12.1998 497 21 18.891 4.940 443 3.329 28.121

Oppskrivninger Akkumulert oppskrivning 31.12.1997 0 0 0 31 103 0 134 Tilgang/Avgang 1998, kostpris 0 0 24 4 -10 0 18 Akkumulert oppskrivning 31.12.1998 0 0 24 35 93 0 152

Avskrivninger Akkumulerte avskrivninger 31.12.1997 82 20 8.264 1.514 68 0 9.948 Akkumulert avskrivninger nye selskap 31.12.1997 57 0 233 30 0 0 320 Ordinære avskrivninger 1998 22 1 1 086 197 6 11 1.323 Avskrivninger på avgang 1998 -12 0 -31 -4 -47 0 -94 Akkumulerte avskrivninger 31.12.1998 149 21 9.552 1.737 27 11 11.497

Bokført verdi Bokførte verdier 31.12.1997 187 1 7.675 2.796 397 1.023 12.079 Bokførte verdier 31.12.1998 348 0 9.363 3.238 509 3.318 16.776

Varige driftsmidler - tilgang og salg de siste 5 år 1994 Tilgang 4 0 314 53 9 185 565 Salg 0 0 20 2 19 0 41 1995 Tilgang 23 0 618 89 8 188 926 Salg 0 0 7 0 13 0 20 1996 Tilgang 10 0 467 102 19 455 1.053 Salg 0 0 14 0 7 0 21 1997 Tilgang 76 0 516 130 30 1.062 1.814 Salg 0 0 10 72 10 0 92 1998 Tilgang 10 0 631 247 18 3.077 3.983 Salg 0 0 12 35 17 0 64 Sum 5 år Tilgang 123 0 2.546 621 84 4.967 8.341 Salg 0 0 63 109 66 0 238

26 R EGNSKAP 19. Rentefri kortsiktig gjeld Rentebærende langsiktig gjeld pr. valuta Rentebærende langsiktig gjeld pr. valuta har følgende fordeling: 1998 1997 1996 Skyldige avgifter og feriepenger 300 244 226 Millioner Veid gj.snitts Leverandørgjeld 2.010 1.144 1.028 Valuta beløp (mill.) Valutakurs NOK rente i % Diverse rentefri kort gjeld 351 362 259 31.12.98 31.12.98 31.12.98 31.12.98 Avsatt utbytte 325 267 228 ATS 1 199 0,6444 773 2,74 % Periodiserte kostnader 529 326 287 KRW 54 027 0,0063 342 10,00 % Skyldige skatter 338 138 438 DEM 220 4,5335 997 4,64 % Sum 3.853 2.481 2.466 FRF 133 1,3518 180 3,86 % GBP 9 12,6140 114 8,05 % USD 347 7,6000 2 637 5,90 % Motregnet urealiserte gevinster og tap 62 Sum rentebærende gjeld valuta i NOK 5 105 7,80 %

20. Rentebærende kortsiktig gjeld Sum rentebærende gjeld NOK 3 486 Regnskap 1998 Sum rentebærende 1998 1997 1996 langsiktig gjeld i balansen 8 591 Kortsiktig gjeld til banker 803 742 203 Urealisert kurstap i forhold til kursene pr. 31.12.1998 utgjør 329 millio- ner kroner. Pr 31.12.1997 utgjorde tilsvarende urealisert kurstap 172 millioner kroner. Endringen på 157 millioner kroner er medtatt under netto finanskostnad lån i resultatregnskapet. 21. Ansvarlige konvertible obligasjonslån Avdragsplan 1998 1997 1996 De kontraktsmessige netto avdrag på konsernets totale lån pr. Utestående restgjeld 31.12. 0 0 1.206 31.12.1998 er som følger: Gjeld Oblig.- Sum banker lån gjeld 1999 1.071 0 1.071 2000 1.251 0 1.251 22. Annen rentebærende langsiktig gjeld 2001 544 944 1.488 2002 638 0 638 1998 1997 1996 2003 210 0 210 Rentebærende gjeld i NOK 3.486 1.486 1.483 2004 1.430 53 1.483 Rentebærende gjeld i valuta 5.105 2.770 3.024 2005 693 0 693 Sum 8.591 4.256 4.507 Etter 2005 1.570 990 2.560 Sum 7.407 1.987 9.394 Obligasjonslån Obligasjoner i eget eie ved årets slutt utgjør nominelt 75 millioner kro- I desember 1998 signerte Norske Skogindustrier ASA en 7-års kommi- ner. Disse er trukket fra i rentebærende gjeld i norske kroner. tert trekkrettighet på USD 450 millioner. Fasiliteten kan trekkes i flere valutaer og til flytende rente. Långivere er norske og internasjonale ban- Norske Skogindustrier ASA har igjennom 1998 trukket opp ytterligere ker. I tillegg har Norske Skogindustrier ASA en eksisterende kommitert 260 millioner kroner av obligasjonslånet som ble lagt ut i 1996. Ram- trekkrettighet med forfall i 2004 på USD 470 millioner, som er dels men på lånet ble i 1998 utvidet til 1.500 millioner kroner, hvorav 990 ubenyttet. Totalt har Norske Skogindustrier ASA USD 710 millioner i millioner er trukket opp. ubenyttede trekkfasiliteter ved utgangen av året.

Konsernets langsiktige gjeld med fast rentebinding har en markedsver- di pr. 31.12.1998 som er 24 millioner kroner høyere enn bokført verdi. Ved opptak av enkelte langsiktige lån uten pantsikkerhet er det avgitt negative pantsettelseserklæringer. Videre er det i enkelte av lånekon- traktene satt krav til visse finansielle forholdstall knyttet til soliditet og likviditet. Disse kravene er oppfylt.

R EGNSKAP 27 23. Finansielle instrumenter utenfor balansen Ved salg av framtidige renteavtaler vil konsernet tjene på rentenedgang.

Valutarisiko Pr. 31.12.1998 er det en urealisert gevinst i FRA-porteføljen på 0,2 mil- Bankinnskudd, fordringer, langsiktige plasseringer og inntektsstrømmer lion kroner. Tilsvarende for 1997 var 0,6 millioner kroner. i fremmed valuta er sikret dels via opplåning i fremmed valuta og dels gjennom bruk av ulike finansielle instrumenter utenfor balansen. I Rentefutures hovedsak benytter konsernet valutaterminforretninger og opsjoner i sik- Lån/verdipapir: Netto kjøp/salg(-) i mill. ringsøyemed. Future norsk statsobligasjon 50

Renterisiko Ved kjøp av rentefutures vil konsernet tjene på rentenedgang. For å oppnå en effektiv styring av rentestrukturen i konsernet etterstre- bes en god balanse mellom konsernets rentebærende eiendels- og Rentebytteavtaler (Renteswapper) gjeldsside. I tillegg benyttes renteforretninger utenom balansen. Valuta Mill. Mottar Betaler Forfall NOK 50 Fast Flytende 2001 FRF 50 Flytende Fast 1999 Terminkontrakter Kjøp motverdi Salg motverdi Ved rentenedgang vil konsernet tjene på å motta fast rente og betale fly- i mill. NOK i mill. NOK tende rente. ATS 736 0 BEC 0 187 Pr. 31.12.1998 er det et urealisert tap i porteføljen på 3 millioner kroner. CHF 0 270 Pr. 31.12.1997 var tilsvarende urealisert gevinst på 17 millioner kroner. DEM 29 0 DKK 0 177 ESP 0 368 FIM 66 0 24. Egenkapital FRF 0 518 GBP 0 908 Øvrig egenkapital ITL 0 490 1998 1997 1996 JPY 0 102 Reservefond 2.946 2.946 1.869 NLG 0 389 Disposisjonsfond 4.898 4.479 4.420 NOK 3.426 0 Øvrig konsolidert egenkapital 1.241 875 693 PTE 0 44 Øvrig egenkapital 9.085 8.300 6.982 SEK 108 0 USD 0 724 Egenkapital XEU 0 98 Egenkapital 01.01. 9.064 7.635 6.545 Sum 4.365 4.275 Årets resultat 1.020 590 1.317 Egenkapitalemisjoner 0 0 4 Hovedstoler i valuta er omregnet til norske kroner etter spot kurser pr. Konvertering obligasjoner 0 1.106 0 31.12.1998. Avsatt utbytte -325 -267 -228 Korreksjon EK i tilknyttet selskap 0 0 -3 Alle terminkontrakter knyttet til drift forfaller i 1999. Sikringsforret- Omregningsdifferanse 90 0 0 ninger som er knyttet til investeringen i ny papirmaskin i Golbey forfal- Egenkapital 31.12. 9.849 9.064 7.635 ler i henhold til prosjektets direkte kontantstrøm.

Valutaopsjoner Premier på ikke forfalte opsjoner utgjorde ved årets slutt netto 3 millio- ner kroner. Opsjonspremier hvor varigheten av opsjonen er lengre enn et år periodiseres etter opsjonens forfallstidspunkt.

Framtidige renteavtaler (FRA) Netto kjøp/ Valutaslag salg(-) i mill. Periode FRF 140 3 mndr. DEM -40 3 mndr. NOK 200 6 mndr. NOK 150 3 mndr.

28 R EGNSKAP 25. Panteheftelser Norske Skog Follum De vesentligste miljøinvesteringene har vært støyreduserende tiltak, Følgende lån er sikret med spesielt i tilknytning til byggingen av nytt tømmerrenseri. pant pr. 31.12. 1998 1997 1996 Partialobligasjonslån 0 0 5 Norske Skog Saugbrugs Andre pantelån 440 67 687 De største investeringene har vært gjort i tilknytning til bedriftenes bio- Sum 440 67 692 brenselkjel med bl.a. nytt anlegg for sortering av innkjøpt biobrensel og økt utnyttelse av varme. Det er også investert i anlegg for nøytralisering Pantsatte anleggsmidler pr. 31.12. 1998 1997 1996 av SO2 samt i støyreduserende tiltak. Skip 0 0 3 Maskingruppen 563 64 1.856 Norske Skog Tofte Bygninger 275 29 629 Det er investert i tiltak for reduksjon i utslipp til luft og vann samt for Skog, jord og annen fast eiendom 0 0 3 reduksjon av støy Anlegg under utførelse 0 0 1

Sum varige driftsmidler 838 93 2.492 Norske Skog Folla Regnskap 1998 Varelager/fordringer 0 88 12 Bedriften installerte i 1998 ny slampresse for avvanning av slam fra Sum 838 181 2.504 renseanlegget for avløpsvann. Med den nye slampressen oppnås et tørr- stoff på slammet som gjør det mulig å forbrenne det i bedriftens fyrkje- le. All deponering av slikt avfall er nå opphørt. 26. Miljøvern Øvrige enheter Aktiverte miljøinvesteringer 1998 1997 1996 Ved Norske Skog Hurum, Norske Skog Flooring og i Forestia er det Norske Skog Skogn 35 243 16 gjennomført mindre miljøverninvesteringer, mens det ved fabrikkene i Norske Skog Bruck 32 3 6 Tsjekkia, Korea og Thailand ikke er foretatt miljøinvesteringer i 1998. Norske Skog Golbey 279 10 Norske Skog Follum 29 40 1 Norske Skog Saugbrugs 21 16 108 27. Kontraktsforpliktelser Sande Paper Mill - - 8 Norske Skog Tofte 23 9 1 Konsernet har kontraktsforpliktelser for varige driftsmidler med tilsam- Norske Skog Folla 5 3 3 men 60 millioner kroner i tillegg til påløpte kostnader pr. 31.12.1998. Norske Skog Hurum 0 0 4 Tilsvarende for 1997 var 602 millioner kroner, og 386 millioner kroner Område Bygg 2 20 25 i 1996. I tillegg er det fattet beslutning om fremtidige investeringer på Sum 426 344 172 890 millioner kroner. Tilsvarende for 1997 var 3.301 millioner kroner, og 726 millioner kroner i 1996. Disse investeringene inngår i tilgang anskaffelseskost i note 18.

Norske Skog Skogn 28. Andre forpliktelser Bedriften sluttførte i 1998 byggingen av nytt biologisk renseanlegg og Norske Skog har i 1998 gjennomført en leasingtransaksjon med ameri- ny biobrenselkjel. Renseanlegget var nødvendig for å tilfredsstille de kanske investorer som innebærer at PM 5 og PM 6 ved Saugbrugs leies nye utslippskravene som ble gjort gjeldende fra 1998. Biobrenselkjelen ut og leies tilbake. Nåverdien av kostnaden for tilbakeleie utgjør ca. ble bl.a. bygget for å ta hånd om de økte mengder slam fra det nye ren- 4.000 millioner kroner og er ugjenkallelig deponert til fordel for ameri- seanlegget. kansk investor. Selv om beløpet er deponert er ikke Norske Skog fritatt sitt betalingsansvar. Kreditrisikoen er derimot svært liten fordi midlene Norske Skog Bruck er deponert hos en bank med AA-rating. Norske Skog har også rett til å Bedriften installerte i 1998 nye slampresser for avvanning av slam fra flytte deponiet hvis den aktuelle banken i fremtiden får redusert sin avsvertingsanlegg og renseanlegg. Med de nye slampressene økes tørr- rating til under A. Deponert leiekostnad og forskuddsbetalt leieinntekt stoffet på slammet fra 50% til 60%. Dette medfører økt kapasitet og er nettoført i balansen. Hvis Norske Skog ikke kan fullføre leieavtalen bedre forbrenningsforhold på fyrkjelen og derav reduksjon i bruk av er Norske Skog forpliktet til å kompensere et eventuelt tap hos investor. fossile brensler. Investors tap vil variere i løpet av leieperioden og kan maksimalt utgjøre 700 millioner kroner. Sannsynligheten for at Norske Skog ikke kan full- Norske Skog Golbey føre avtalen er meget liten. Kun ekstraordinære forhold av typen force I forbindelse med byggingen av ny papirmaskin ved Norske Skog Gol- majeure vil kunne avbryte leieavtalen. bey er rensekapasiteten for avløpsvann blitt fordoblet. I tillegg er det investert i nye slampresser samt ny forbrenningskjel. Kjelen var nød- vendig for å ta hånd om de økte slammengdene. Totalt er det i 1998 investert opp mot 280 millioner kroner i miljørelaterte tiltak.

R EGNSKAP 29 Regnskap 1998 Norske Skogindustrier ASA

Resultatregnskap

Mill. kroner Noter 1998 1997 1996 Driftsinntekter 2 7.971 7.262 7.685 Forbruk av råvarer o.l. 3.038 3.048 2.946 Lønn og andre personalkostnader 5 1.037 958 911 Andre driftskostnader 3 1.899 1.843 1.682 Ordinære avskrivninger 7 673 563 563 Driftskostnader 6.647 6.412 6.102 Driftsresultat 1.324 850 1.583 Finansinntekter 460 220 199 Finanskostnader -617 -499 -358 Finansposter -157 -279 -159 Resultat før skatter 1.167 571 1.424 Skatter 6 -272 -39 -301 Årsresultat 895 532 1.123

Disponeringer : Avgitt konsernbidrag -151 -171 -122 Overført til reservefond 0 -68 -112 Overført fra tilbakeføringsfond 0 0 79 Overført til disposisjonsfond -419 -26 -740 Avsatt utbytte -325 -267 -228 Sum disponeringer -895 -532 -1.123

Kontantstrømanalyse

Mill. kroner Noter 1998 1997 1996 Kontantstrøm fra driften Innbetalinger fra driften 8.855 7.120 8.042 Utbetalinger til driften -6.454 -5.631 -6.013 Finansielle innbetalinger 460 220 202 Finansielle utbetalinger -617 -499 -384 Betalte skatter -79 -290 -483 Netto kontantstrøm fra driften 4 2.165 920 1.364

Kontantstrøm fra investeringsaktivitetene Investeringer i nye driftsanlegg -1.315 -717 -470 Salg varige driftsmidler 45 74 13 Økte utlån til datterselskap -1.462 -760 -711 Netto finansinvesteringer -1.540 -76 -43 Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitetene -4.272 -1.479 -1.211

Kontantstrøm fra finansieringsaktivitetene Netto endring langsiktige lån 1.382 -1.013 264 Netto endring kortsiktige lån 1.898 505 -215 Betalt utbytte -267 -228 -196 Konvertering obligasjoner 0 1.106 0 Egenkapitalemisjoner 0 0 4 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitetene 3.013 370 -143

Sum netto endring betalingsmidler 906 -189 10 Betalingsmidler 01.01. 608 797 787 Betalingsmidler 31.12. 1.514 608 797

30 R EGNSKAP Balanse pr. 31.12.

Mill. kroner Noter 1998 1997 1996 Eiendeler Kontanter, bank, postgiro 694 64 80 Obligasjoner 795 454 517 Sertifikater, veksler 25 90 0 Kortsiktige plasseringer 0 0 200 Sum betalingsmidler 1.514 608 797 Kundefordringer 865 868 1.013 Avsetning for usikre fordringer -19 -45 -51 Andre fordringer 217 235 99 Konsernmellomværende 9 1.100 989 Sum fordringer 1.072 2.158 2.050

Råvarer og halvfabrikata 340 288 307 Regnskap 1998 Egenproduserte ferdigvarer 467 413 437 Sum varebeholdninger 807 701 744 Omløpsmidler 3.393 3.467 3.591 Aksjer i datterselskaper 4.123 2.624 2.384 Aksjer i andre selskaper 93 91 91 Andeler i ansvarlige selskaper 3 28 42 Pensjonsmidler 5 95 111 139 Andre langsiktige fordringer 113 49 44 Utsatt skattefordel 6 0 8 10 Konserninterne utlån 2.963 1.501 946 Sum langsiktige plasseringer 7.390 4.412 3.656 Varige driftsmidler 7 6.585 5.951 5.816 Anleggsmidler 13.975 10.363 9.472 Sum eiendeler 17.368 13.830 13.063

Gjeld og egenkapital Skyldige skatter 263 118 371 Utbytte 325 267 228 Skyldige avgifter og feriepenger 184 129 128 Leverandørgjeld 353 312 358 Annen kortsiktig gjeld 614 1.066 259 Kortsiktig gjeld 1.739 1.892 1.344 Pensjonsforpliktelser 5 36 29 35 Annen ikke pantesikret langsiktig gjeld 6.422 3.139 3.371 Pantelån 0 3 27 Ansvarlige konvertible obligasjonslån 0 0 707 Utsatt skatt 6 559 574 637 Langsiktig gjeld 7.017 3.745 4.777 Aksjekapital 764 764 653 Reservefond 2.946 2.946 1.869 Oppskrivningsfond 4 4 0 Disposisjonsfond 4.898 4.479 4.420 Egenkapital 9 8.612 8.193 6.942 Sum egenkapital og gjeld 17.368 13.830 13.063

Panteheftelser 0 3 27 Garantiansvar 8 1.224 1.330 1.238

R EGNSKAP 31 Noter til regnskapet Norske Skogindustrier ASA 1. Regnskapsprinsipper 4. Netto kontantstrøm fra driften Selskapets regnskapsprinsipper er lik konsernets regnskapsprinsip- Nedenfor vises sammenhengen mellom resultatet og netto kontant- per som er beskrevet på side 18 og 19. I de tilfeller notene for mor- strøm fra driften: selskapet er vesentlig forskjellig fra konsernet, er disse vist spesielt. Forøvrig vises til noteopplysninger for konsernet. 1998 1997 1996 Resultat før skatt 1.167 571 1.424 Ordinære avskrivninger 673 563 563 2. Driftsinntekter Betalte skatter -79 -290 -483 Posten omfatter ordinære inntekter ved salg av varer til konsernsel- Endring i kortsiktige fordringer 1.069 108 357 skap med 969 millioner kroner. Salg av tjenester fra administra- Endring beholdninger -106 43 6 sjonsavdelinger og leieinntekter til andre konsernselskaper utgjør Endring kortsiktig gjeld -559 -75 -503 tilsammen 79 millioner kroner. Alle interne leveranser, internge- Netto kontantstrøm fra driften 2.165 920 1.364 vinst i varelager og mellomværende mellom de ulike enheter i sel- skapet er eliminert. 5. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Netto periodisert pensjonskostnad 1998 1997 1996 3. Andre driftskostnader Nåverdi av årets pensjonsopptjening 36 33 28 Tap på fordringer inngår i posten andre driftskostnader med Rentekostnader av pensjonsforpliktelsen 40 34 30 4 millioner kroner. Forventet avkastning på pensjonsmidlene -51 -41 -38 Periodisert arbeidsgiveravgift 3 1 -2 Resultatført planendring AFP 2 2 0 Resultatført estimatavvik 2 1 0 Netto periodisert pensjonskostnad 32 30 18

32 R EGNSKAP Avstemming av pensjonsordningenes finansierte status mot beløp i selskapets balanse:

Pensjonsmidlene er Pensjonsmidlene er større enn PBO mindre enn PBO 31.12.98 31.12.97 31.12.96 31.12.98 31.12.97 31.12.96 Estimerte pensjonsforpliktelser (PBO) -713 -592 -532 -82 -87 -53 Estimerte pensjonsmidler 812 662 631 27 22 17 Estimert nto. pensjonsmidler / pensjonsforpliktelser (-) 99 70 99 -55 -65 -36 Ikke amortisert planendring AFP 0 0 0 28 30 0 Ikke resultatført planendring og estimatavvik -9 35 32 -7 8 3 Netto pensjonsmidler / pensjonsforplikteler (-) 90 105 131 -34 -27 -33 Periodisert arbeidsgiveravgift 5 6 8 -2 -2 -2 Pensjonsmidler / pensjonsforpliktelser (-) i balansen 95 111 139 -36 -29 -35

Se note 4 i konsernregnskapet for forutsetninger og ytterligere informasjon. Regnskap 1998

6. Skatter I forbindelse med innføring av nye regler for kraftverksbeskatning i Utsatt skatt / utsatt skattefordel 1997 ble skattemessig verdi på kraftverkene økt og utsatt skatt Nedenfor er det gitt en spesifikasjon av midlertidige forskjeller, redusert gjennom inntektsføring av 65 millioner kroner. samt beregningen av utsatt skatt/utsatt skattefordel ved utgangen av regnskapsåret (skattesats 28%): Skattegrunnlag Nedenfor er det gitt en spesifikasjon av forskjellen mellom det Utsatt skatt 1998 1997 1996 regnskapsmessige resultat før skattekostnad og årets skattegrunn- Fordringsreserve -39 -44 -49 lag: Varelagerreserve 105 88 85 1998 1997 1996 Andre kortsiktige poster -38 -34 -27 Resultat før skatt 1.167 571 1.424 Sum kortsiktige poster 28 10 9 Permanente forskjeller -39 -9 -19 Konsernbidrag -151 -171 -121 Anleggsreserve 1.809 1.857 2.076 Endring i midlertidige forskjeller -63 -6 -5 Gevinst- og tapskonto 81 67 61 Årets skattegrunnlag 914 385 1.279 Pensjonsmidler 95 111 139 Pensjonsforpliktelse -39 0 0 Skattekostnad Andre langsiktige poster 23 5 -9 Betalbar skatt -250 -102 -300 Sum langsiktige poster 1.969 2.040 2.267 Endring i utsatt skatt -22 -2 -1 Effekt av endring skatteregler 0 65 0 Sum midlertidige forskjeller 1.997 2.050 2.276 Årets skattekostnad -272 -39 -301 Utsatt skatt 559 574 637

Utsatt skattefordel Pensjonsforpliktelser 0 -30 -35 Utsatt skattefordel 0 8 10

R EGNSKAP 33 7. Varige driftsmidler Goodwill Maskiner, Bygninger, Fast Anlegg og andre inventar, bygn.messige eiendom, under Anskaffelseskost rettigheter Skip transp.midler anlegg boliger utførelse Sum Anskaffelseskost 31.12.1997 7 21 8.850 2.386 221 387 11.872 Tilgang 1998, kostpris 0 0 454 228 15 618 1.315 Avgang 1998, kostpris 0 0 -7 -7 -1 0 -15 Omgruppering 0 0 701 128 0 -829 0 Anskaffelseskost 31.12.1998 7 21 9.998 2.735 235 176 13.172

Oppskrivninger Akkumulert oppskrivning 31.12.1998 0 0 0 0 87 0 87

Avskrivninger Akkumulerte avskrivninger 31.12.1997 3 20 5.060 885 40 0 6.008 Ordinære avskrivninger 1998 1 1 565 101 5 0 673 Avskrivning på avgang 1998 0 0 -6 -1 0 0 -7 Akkumulerte avskrivninger 31.12.1998 4 21 5.619 985 45 0 6.674

Bokført verdi Bokført verdi 31.12.1997 4 1 3.790 1.501 268 387 5.951 Bokført verdi 31.12.1998 3 0 4.379 1.750 277 176 6.585

Varige driftsmidler - tilgang og salg de siste 5 år 1994 Tilgang 3 0 106 6 2 132 249 Salg 0 0 16 1 14 0 31 1995 Tilgang 10 0 527 55 7 162 761 Salg 4 0 199 51 22 28 304 1996 Tilgang 0 0 230 21 8 211 470 Salg 0 0 6 0 7 0 13 1997 Tilgang 1 0 170 99 28 419 717 Salg 0 0 5 62 7 0 74 1998 Tilgang 0 0 454 228 15 618 1.315 Salg 0 0 3 30 12 0 45 Sum 5 år Tilgang 14 0 1.487 409 60 1.542 3.512 Salg 4 0 229 144 62 28 467

8. Garantiansvar

Det er stilt garanti for konsernselskaper med 1.224 millioner kroner.

9. Egenkapital Aksje- Reserve- Disposisjons- Oppskrivn.- kapital fond fond fond Sum Egenkapital pr. 31.12.1997 764 2.946 4.479 4 8.193 Konsernbidrag 0 0 -151 0 -151 Årets resultat 0 0 895 0 895 Utbytte til aksjonærene 0 0 -325 0 -325 Egenkapital pr. 31.12.1998 764 2.946 4.898 4 8.612

Pr. 31.12.1998 besto selskapets aksjekapital av 38.211.117 aksjer hver pålydende kroner 20.

34 R EGNSKAP Revisors beretning Bedriftsforsamlingens uttalelse Til Generalforsamlingen i Bedriftsforsamlingens uttalelse til Generalforsamlingen Norske Skogindustrier ASA om årsoppgjøret 1998

Vi har revidert årsoppgjøret for Norske Skogindustrier ASA Styrets forslag til årsoppgjør for 1998 har vært framlagt for for 1998 som viser et overskudd på 895 millioner kroner for og behandlet av bedriftsforsamlingen. morselskapet og et overskudd på 1.020 millioner kroner for konsernet. Årsoppgjøret, som består av årsberetning, resul- Bedriftsforsamlingen anbefaler at generalforsamlingen tatregnskap, balanse, kontantstrømanalyse, noter og konsern- fastsetter styrets forslag til resultatregnskap og balanse for oppgjør, er avgitt av selskapets styre og konsernsjef. Norske Skogindustrier ASA, samt resultatregnskap og balanse for konsernet. Vår oppgave er å granske selskapets årsoppgjør, regnskaper og behandlingen av dets anliggender for øvrig. Videre anbefales at styrets forslag til overskuddets anvendelse godkjennes. Vi har utført revisjonen i henhold til gjeldende lover, for- Regnskap 1998 skrifter og god revisjonsskikk. Vi har gjennomført de revi- sjonshandlinger som vi har ansett nødvendige for å bekrefte at årsoppgjøret ikke inneholder vesentlige feil eller mangler. Lysaker, 10. mars 1999 Vi har kontrollert utvalgte deler av grunnlagsmaterialet som underbygger regnskapspostene og vurdert de benyttede regn- skapsprinsipper, de skjønnsmessige vurderinger som er fore- tatt av ledelsen, samt innhold og presentasjon av årsoppgjø- ret. I den grad det følger av god revisjonsskikk har vi gjen- Ivar B. Korsbakken nomgått selskapets formuesforvaltning og interne kontroll. bedriftsforsamlingens formann

Styrets forslag til anvendelse av årets overskudd og egenka- pitaloverføringer tilfredsstiller de krav aksjelovgivningen stiller.

Etter vår mening er årsoppgjøret gjort opp i samsvar med aksjelovgivningen og gir et forsvarlig uttrykk for selskapets og konsernets økonomiske stilling pr. 31. desember 1998 og for resultatet av virksomheten i regnskapsåret i overensstem- melse med god regnskapsskikk.

Oslo, 10. februar 1999

ARTHUR ANDERSEN & CO.

Henning Strøm statsautorisert revisor

R EGNSKAP 35 Norske Skog fordoblet sin produksjon av treholdig trykkpapir i løpet av 1990-årene. Kapasitetsveksten har kommet med om lag like deler innen nyanlegg og kjøp av bedrifter. Konsernet har forsterket sitt fokus på treholdig trykkpapir; mens 48% av driftsinntektene kom fra dette produktsegmentet 1990, var tilsvarende i 1998 74%. Analytisk informasjon

Gjennom fellesforetaket Pan-Asia Paper Company (PAPCO) deltar Norske Skog i avis- papirproduksjon i Kina, Korea og Thailand. PAPCO får et salgsvolum på 1,8 millioner tonn og en markedsandel på 30% i regionen Asia Pacific (eksklusive Japan).

Etter etablering av PAPCO og utvidelsen av Norske Skog Golbey med PM 2 har Norske Skog ca. 50% av sin kapasitet for avispapir utenfor Norge.

36 A NALYTISK INFORMASJON A NALYTISK INFORMASJON 37

Analytisk informasjon Konsolidering og kapasitetsvekst i europeisk treforedlingsindustri Av Mads Asprem, finansanalytiker, Større fusjoner og oppkjøp 1994-98 Morgan Stanley Dean Witter, London 1.Kjøper/fusjonspartner 2.Selskap/fusjonspartner 3.Tidspunkt 4. Kapasitet *) hos 2. 1994 I svensk og finsk treforedlingsindustri Cartiere Burgo Cel. des Ardennes Feb. 450 fant det sted en rekke sammenslutning- KNP BT Leykam (25%) Feb/Mar 900 er i løpet av 1980-årene. Norsk trefor- Enso Gutzeit Berghinzer (40%) Jun 120 edlingsindustri gjennomgikk en bety- J. Smurfit Cel du Pin Aug 1.100 delig konsolidering gjennom fusjonen J. Smurfit Nettingsdorfer Aug 330 Norske Skog/Follum/Tofte i 1989 og Sappi Warren (U.S.) Okt 1.200 overtakelsen av Saugbrugs umiddelbart Enso Gutzeit Veitsiluoto (35%) Nov - etterpå. Mot slutten av ti-året stanset imidlertid konsolideringsprosessen 1995 opp, og det strategiske fokus ble flyttet SCA PWA (75%) Jan 2.000 over på bygging av nye papirmaskiner. J. Smurfit Pap. du Limousin Apr 200 Norske Skog bygde en ny SC magasin- Enso Gutzeit Veitsiluoto (65%) Jun 940 papirmaskin på Saugbrugs og en ny UPM (Repola) Kymmene Sept 3.390 avispapirmaskin i Golbey. Norske Skog Bruck (KNP BT) Nov 320 Metsä-Serla Myllykoski (35%-50%) Nov 700 Men Norske Skog var ikke de eneste som bygde nytt, og resultatet ble en 1996 periode med overkapasitet, fallende Metsä-Serla MD Papier (50%) Jan 560 Metsä-Serla Bieber 3. kvartal 230 priser og lav lønnsomhet. Fra 1992 og Myllykoski Bieber 3. kvartal 170 utover fikk flere mindre europeiske Haindl Steiermuhl 350 fabrikker finansielle problemer og ble solgt ut. Dette var særlig situasjonen 1997 innen finpapir, hvor 75% av maskinene CVC/Cinven Cartiere Garda 200 bygd fra 1989 til 1991 fikk nye eiere i AssiDomän Sepap Apr 250 løpet av de påfølgende fem år. Enkelte Enso Holtzmann 3. kvartal 670 av disse transaksjonene var meget gun- Norske Skog Roto Steti 4. kvartal 110 stige for kjøperne. I løpet av denne Reno de Medici Sarrio 2. halvår 650 perioden ble alle større papirfabrikker i Sappi KNP Leykam Des 1.790 Øst-Europa solgt, mange til selskaper utenfor Europa. 1998 CVC/Cinven Kappa Packaging Mai 1.200 Konsolideringsprosessen tok seg opp CVC/Cinven Condat Sept 360 mot midten av 1990-årene, og nådde et Metsä-Serla UK Paper Nov 400 klimaks med etableringen av tre store Stora Enso Des 7.680 finske treforedlingsgrupper i 1995. Denne utviklingen kom i stor utstrek- *) 1.000 tonn papir, kartong og blekt masse. ning som et svar på lav avkastning og Kilde: Company Data, Morgan Stanley Dean Witter Research svak kursutvikling for aksjer i skog- industri. Norske Skog innledet litt for- siktig en prosess med å kjøpe enkelt- bakgrunn av lav lønnsomhet i industri- Disse trekkene fra nordiske selskaper fabrikker i Europa. I Sverige var det en tok imidlertid eierne av andre store vil trolig få vesentlig betydning for tre- bare to selskaper som deltok i den nye nordiske treforedlingsselskaper drastiske foredlingsindustrien også i global sam- konsolideringsprosessen, AssiDomän skritt videre. I 1998 fusjonerte Stora og menheng. Synergiene mellom Stora og og SCA. De største treforedlingsselskap- finske Enso, og det er grunn til å tro at Enso er meget store, og virksomheter ene på kontinentet – PWA i Tyskland dette vil utløse en ny bølge av fusjoner som ikke gir tilfredsstillende avkast- og Cellulose du Pin i Frankrike – fikk og oppkjøp i treforedlingsindustrien. ning vil sannsynligvis bli solgt eller nye eiere. Det aller største treforedlings- Styret i MoDo besluttet å betale et lagt ned. Bare i løpet av to måneder har selskapet på kontinentet, KNP BT, ble utbytte for 1998 som tilsvarer 25% av Stora Enso solgt fire fabrikker og rett og slett solgt bit for bit. børsverdien av selskapet. MoDo var annonsert at en femte vil følge etter. overkapitalisert og hadde ikke bruk for Produksjonskostnadene vil bli presset Da papirprisene falt igjen i 1996, mis- kapitalen innen sin treforedlingsvirk- ned, noe som igjen vil gjøre fiberbasert tet også konsolideringen tempo. På somhet. reklame, informasjon og emballasje mer konkurransedyktig.

38 A NALYTISK INFORMASJON **) 1.000tonnhos3. *) millionerUSD. punkt 1.Tids- Større engasjementeriAsia Asia. Rasjonaliseringavproduksjons sammen medfallendeetterspørseli mindre kartongprodusenteri1998, dette varkapasitetsutvidelserhosfl Medici i1998.Envesentligårsaktil Mayr-Melnhof ogitalienskeRenode Stora Ensoogsamarbeidmellom har værtfallende,tiltrossforfusjonen ten. Lønnsomhetenikartongindustrien store imarkedetsomdennestepålis ledere innenkartong–tregangerså og østerrikskeMayr-Melnhoferklare av deteuropeiskemarkedet.StoraEnso produsenter avtissueharhver15-20% konsentrasjonen kommetlangt.Tre Men ogsåinnenandreprodukterhar framtida. tjene storeinternasjonaleforlagshusi et særliggodtutgangspunktforåbe- med to-tremiddelsstorefabrikkerhar vanskelig åforestillesegatetselskap ransekraft fortryktinformasjon.Deter prisutviklingen ogbidratiløktkonkur Dette vilreduserekostnadene,påvirke konsolidering –ogsåiSkandinavia. fremdeles muligheterforytterligere bestrøket magasinpapir(LWC).Deter mens Burgoharstørstaktivitetinnen Haindl dekkerheleproduktspektret, Haindl ogCartiereBurgoiItalia. senter innentreholdigtrykkpapir,tyske nå baretostørrekontinentaleprodu i Europafraca.35%til55%.Deter produktene øktsinandelavkapasiteten de trestørsteprodusenteneavdisseto sin- ogavispapir.Baresiden1995har strien harkommetlengstinnenmaga Konsentrasjonen itreforedlingsindu- Konsolidering innentrykkpapir. Sept-97 Okt-97 Mar-98 Mar-98 Mar-98 Apr-98 Mai-98 Jun-98 2.Kjøper UPM-Kymmene P&G GmbH UPM-Kymmene Norske Skog Norske Skog Bowater Stora Enso ere - - - - - 3.Oppkjøpt APRIL -Indonesia Ssangyong –Korea APRIL -China Shinho -Thailand Shinho -Korea Halla -Korea Suzhou -Kina - Thailand Advance Agro elle muskler"fornyeoppkjøp. ytterligere. Deterrikeligmed"fi det liggertilretteforåstyrkebalansen drift, fi nådd enmegetsterkkontantstrømfra løpet avfemår.Selskapeneharopp gjeld ogegenkapital)fra0,96til0,48i har redusertgearing(forholdetmellom skapenes balanse.Enkelteselskaper konsentrasjon slårgunstigutogsåisel Erfaringer frastørrefusjonerviserat driftsinntektene. fusjoner påistørrelsesorden4-5%av det ventessynergieffektervedstore industri. Viserderforeksemplerpåat noe somerviktigienkapital-intensiv sasjon kanoptimalisereinvesteringene, synergier påsalgssiden.Enstororgani eksterne innkjøp,samtidigsomdetgir Størrelse girogsålaverekostnaderved erfaringsutveksling blirstadigviktigere. nologi, ogadgangentilkompetanse foredlingsindustri erbasertpåhøy-tek det fortopapirmaskineriEuropa.Tre tikk forenorganisasjonmedåtteiste re åoptimalisereproduksjonoglogis nen erjaktenpåsynergier.Detlette Den storedrivkraftenbakkonsentrasjo alle problemer. strukturen erfølgeligikkesvaretpå ble gjenvunnetpapirtillavepriseren frisk fi nadene forpapirbasertpåhenholdsvis det storeforskjelleriproduksjonskost I begynnelsenav1990-åreneoppsto drivkraft forindustrien. Endrede kostnadsstruktureren ber ogreturfi nanskostnadene hargåttnedog ber. Påkontinentet 4.Produkt Masse Tissue Finpapir Avispapir Avispapir Avispapir Finpapir Finpapir nansi ------5. Pris*) papir ogfi høyere formagasinpapirennavis gjennomsnittlig lønnsomhetharvært Dette girenmerattraktivindustri,og nen fordissekvaliteteneannerledes. kostnadsstruktur, ogderforersituasjo magasinpapir harenmyemerensartet kapasitet iAsia.Produsenteneav år, hvordetharblittbyggetmyeny ene avkortfi Det sammeharskjeddmedprodusent- sen av1990-årene. europeisk avispapirindustriibegynnel Det varnettoppdettesomskjeddei for åopprettholdekonkurranseevnen. føle segpressettilåblimedpåleken dig vildesomikkeerilavkostgruppen dan produktpriseneutviklerseg.Samti være lønnsomme,utenhensyntilhvor tro atdekanøkekapasitetenogfortsatt Lavkost-produsentene blirfristettilå selskaper utgjøretbetydeligproblem. kostnader mellomulikeregionerog De storeforskjelleneiproduksjons rad ogsåvedderesfabrikker. kommet returfi Derfor hardetiløpetavdesisteår marginene ieuropeiskavispapirindustri. frisk fi ter somharfulgtenstrategibasertpå brikk iFrankrike.Trykkpapirprodusen med enreturpapir-basertavispapirfa det strategiskviktigåkommepåplass har gitttilfredsstillendeavkastning,var Skogs fabrikkiGolbeyforeløpigikke oppkjøp avfabrikker.SelvomNorske pirmaskiner ognordiskeselskapers drivkraft bakbyggingenavnyeavispa 121 158 114 160 200 35 80 A ber, harsålangtvistdelaveste NALYTISK npapir. ber ogfi sitet **) 6.Kapa- beranlegg pårekkeog 750 350 120 180 250 145 600 75 INFORMASJON npapir idesiste 7.Andel 100 100 - 30 92 49 70 75 20 ------39

Analytisk informasjon På lang sikt tror jeg ikke Europa kan For høy lønnsomhet frister til kapasi- Rekordlav årlig kapasitetsvekst være konkurransedyktig på ubestrøket tetsvekst. for papir finpapir. Finske produsenter tar konse- Det har blitt annonsert to nye avispa- % kvensen av dette og kjøper kapasitet i pirmaskiner av to mindre produsenter. 5 Sørøst-Asia i stedet for å ekspandere i Dette er åpenbart et resultat av god Europa. Innen avispapir er situasjonen lønnsomhet i returpapir-basert produk- 4 mindre opplagt. Jeg tror at prisene på sjon av avispapir. Det er også et klart gjenvunnet papir fortsatt vil være lave, signal om at når lønnsomheten blir slik at det også i fremtiden vil være god nok, så er det alltid noen som står 3 mest lønnsomt å produsere avispapir på klar til å investere. Når det kommer ny grunnlag av returfiber. På denne bak- kapasitet, faller kapasitetsutnyttelsen 2 grunn var Norske Skogs kjøp av retur- og svært ofte også priser og lønnsom- fiberbasert avispapirkapasitet i Asia og het. 1 byggingen av ny kapasitet i Frankrike fornuftige trekk. Kostnadsforskjellene Tre største produsenter i Europa i % 0 vil nok bli mindre enn i dag, for prisene av total kapasitet 1990-95 1996 1997 1998 1999 2000 2001 på brukte aviser vil trolig øke til et nivå % Amerika hvor innsamling kan drives med en viss 60 Europa fortjeneste. Latin-Amerika 50 Asia Samtidig er Norske Skog i ferd med å 1990-95 er gjennomsnitt. flytte fokus i sin avispapirkapasitet i 40 1998-2001 er anslag. Norge over på spesialkvaliteter eller Kilde: Company data, Morgan Stanley Dean Witter Research annet forbedret avispapir. «Cold set» 30 offsetpresser representerer et meget interessant marked for denne type 20 Norske Skog har nå tre lavkost-anlegg, «magasinpapir». Fordi de produserer Norske Skog Skogn, Norske Skog aviser har de ledig kapasitet i store 10 Saugbrugs og Norske Skog Golbey. deler av døgnet, samtidig som de bare Disse utgjør 2/3 av konsernets trykkpa- kan bruke avispapir og ikke tradisjonelt 0 Avispapir Magasinpapir Finpapir pir-kapasitet. Generelt er det blitt bestrøket eller ubestrøket magasinpa- investert alt for mye i gamle papirmas- pir. Her vil det asiatiske markedet etter 1995 kiner, og disse anleggenes muligheter min mening bli spesielt interessant, da 1998 ligger i markedsdrevet nisjeproduksjon. det er relativt flere avispapirpresser enn magasinpapirtrykkerier i denne regio- For å oppnå lønnsomhet som over tid nen enn i Europa. ligger over gjennomsnittet innen papir- produksjon er det av kritisk betydning Norske Skogs og kanadiske Abitibi å ha produksjonsanlegg som er riktig Consolidateds joint venture med kore- lokalisert, har lave kostnader og drar anske Hansol er et eksempel på det nytte av stordrifts-fordeler. Etter min globale perspektiv som konsolidering- mening er det viktig for de store, eta- en av treforedlingsindustrien har fått i blerte produsentene å unngå kortsiktige slutten av 1990-årene. Nordiske selska- pristopper som nærmest provoserer per har vært meget aktive i Asia. Fire fram nye produsenter. av seks selskaper som kjøpte seg inn i virksomheter i Asia siste år var fra Begge selskapene som bygger er hel- Norden. All masse- og trykk/finpapir- digvis etablerte leverandører av papir. kapasitet i Sørøst-Asia som er blitt Dersom de hadde vært nye aktører i solgt i det siste har gått til nordiske dette markedet, hadde det vært stor fare grupper eller joint ventures med nor- for at de ville skape store problemer disk deltakelse. Oppkjøpene er blitt fordi deres eneste utvei ville være å gjort til priser som ligger nært bokførte produsere og selge nærmest uansett verdier, vesentlig under kostnadene for pris. ny kapasitet.

40 A NALYTISK INFORMASJON Kraftpapir Norske SkogSteti LWC magasinpapir Norske SkogBruck SC magasinpapir Norske SkogGolbey laminerte produkter Parkett og Sponplater Avispapir CTMP-masse Norske SkogFollum **) NorskeSkogeier1/3avPAPCO 1 Skurlast Byggevarer Sulfatmasse Masse Papir Pr Midlere årsproduksjonelektriskkraft Av detteproduktivtskogareal Totalareal eiendommer Ressurser Samlet kapasitetmarkedsmasse Norske SkogFolla(kjemitermomekaniskmasse) Norske SkogTofte(sulfatmasse) Fiber Samlet kapasitetpapir Norske SkogHurum(kraftpapir) Spesialkvaliteter: Sum trykkpapir(avispapirogmagasinpapir) Sum magasinpapir Norske SkogBruck LWC magasinpapir: Norske SkogSaugbrugs SC magasinpapir: Sum avispapir Sum avispapir/annettrykkpapir,Asia PAPCO Thailand PAPCO SHP PAPCO Chongwon PAPCO Chonju Avispapir/Annet trykkpapirAsia: Sum avispapir/annettrykkpapir,Europa A/S Union*) Norske SkogSkogn Avispapir/Annet trykkpapirEuropa: Papir Pr *) Tilknyttetselskap Eksklusive A/SUnion. oduksjon oduksjonskapasiteter 1 1.000 t 1.000 t 1.000 t 1.000 m 1.000 m 1.000 t 1.000 t 1.000 m 1.000 t 2 3 3 1.481 3.507 1998 209 491 400 685 353 27 86 1.218 3.529 1997 214 502 368 654 340 29 64 1.107 3.724 1996 178 458 347 557 326 Den tsjekkiskerepublikk Bruck, Østerrike Golbey, Frankrike Ringerike Verran Hurum Hurum Bruck, Østerrike Halden Singburi, Thailand Shanghai, Kina Chongwon, Korea Chonju, Korea Skien Levanger 29 60 1.051 3.695 1995 523 334 497 356 31 89 - 2.960 1994 430 816 244 491 341 32 83 - 1.430.000 tonn 1.000.000 tonn 2.337 120.000 tonn 130.000 tonn 180.000 tonn 1993 336 821 228 476 295 28 70 - A 1.996 1992 NALYTISK 199 748 213 476 322 29 52 - 1.498 1991 242 767 206 467 305 **) 32 62 INFORMASJON - 3.285.000 tonn 3.250.000 tonn 2.470.000 tonn 1.995.000 tonn 180.000 hektar 475.000 tonn 475.000 tonn 780.000 tonn 81.000 hektar 110.000 tonn 115.000 tonn 590.000 tonn 385.000 tonn 100.000 tonn 375.000 tonn 230.000 tonn 550.000 tonn 240.000 tonn 555.000 tonn 35.000 tonn 1.579 Kapasiteter: 1990 241 787 225 488 300 415 GWh 31 71 - 1.792 1989 220 778 210 499 322 31 78 41 -

Analytisk informasjon Sentrale hendelser i Norske Skog 1989-98

• Fusjon Norske Skogindustrier • Jan Reinås etterfulgte i april • Norske Skog overtok med regn- 1989 1998 A/S, A/S Follum Fabrikker og 1994 Arnfinn Hofstad som konsernsjef. skapsmessig virkning pr. 01.07. Tofte Industrier A/S pr. 13.10. en avispapirfabrikk i Korea – kapasitet • Det fusjonerte selskapet overtok • Sponplatefabrikken Agnes A.S. 180.000 tonn/år. Saugbrugsforeningen med regnskaps- 1995 ble overtatt i mars. • Norske Skog overtok med regnskaps- messig virkning fra 01.07. • Norske Skog overtok 51% av aksjene messig virkning pr. 01.09. en avis- i Papeteries de Golbey S.A., slik at papirfabrikk i Thailand – kapasitet • Norske Skog engasjerte seg med avispapirfabrikken ble et heleid datter- 120.000 tonn/år. 1990 49% av aksjekapitalen på FRF selskap og konsolidert i konsernregn- • Norske Skog inngikk 06.07. inten- 900 millioner i Papeteries de Golbey skapet fra 01.04. sjonsavtale med Abitibi Consolidated, S.A. Selskapet besluttet 21.03. å bygge Canada, og Hansol Paper Co., Korea, en ny avispapirfabrikk i Golbey. Sam- • Norske Skog overtok med virk- om å danne et selskap som vil få en let investeringsramme 3,4 milliarder 1996 ning fra 01.01. trykkpapirfabrik- ledende posisjon innen avispapir og kroner. ken Bruck i Østerrike med en kapasitet annet trykkpapir i Asia. • Norske Skog besluttet 18.12. å bygge på 220.000 tonn LWC magasinpapir og • Norske Skog Golbey gjennomførte en ny papirmaskin for produksjon av 115.000 tonn avispapir. vellykket prøvekjøring av den nye SC magasinpapir ved Norske Skog avispapirmaskinen (PM 2) 21.12. – Saugbrugs, Halden – samlet investe- • Norske Skog overdro pr. 03.01. øker fabrikkens kapasitet til nærmere 1997 ringsramme 3 milliarder kroner. Sande Paper Mill A/S (bølge- 600.000 tonn/år. • Driften ved trelastbedriften Otto papp) til nye eiere. • Norske Skog, Abitibi Consolidated Langmoen A/S ble avviklet i første • Sponplatefabrikken på Braskereidfoss og Hansol Paper inngikk 22.12. endelig halvår. kjørte i første kvartal i gang en ny pro- avtale om å opprette Pan-Asia Paper duksjonslinje etter investeringer på 325 Company med en samlet kapasitet på • I løpet av året solgte konsernet millioner kroner. vel 1,4 millioner tonn avispapir. 1991 emballasjebedriftene Guru Papp • Norske Skog besluttet 16.04. å bygge Norske Skogs samlede kapasitet for A/S, KartopappA/S og Dalwell AB ut avispapirfabrikken Norske Skog trykkpapir er dermed økt til 3,2 mil- samt F. Beyeres engros- og grafiske Golbey med en papirmaskin nr. to med lioner tonn. virksomhet og bok- og papirhandel. kapasitet 335.000 tonn - investerings- • Virksomheten ved Norske Skogs ramme 2,8 milliarder kroner. Saugbrugs cellulosefabrikk og • Norske Skogs byggevareindustri ble Prisutvikling trykkpapir Tyskland Fibo-Trespos laminatproduksjon på organisert i to datterselskaper, Forestia DEM/tonn Notodden ble avviklet. AS (trelast og sponplater) og Norske 2000 Skog Flooring AS (gulvprodukter). • Den nye avispapirmaskinen • Datterselskapet Forestia AS overtok 1992 (PM 1) ved Norske Skog Golbey pr. 01.07. virksomheten i Hedalm Tre- startet produksjonen i januar – kapasi- last med tre produksjonsenheter. 1500 tet 255.000 tonn/år. • Norske Skog overtok pr. 01.11. avis- • Finpapirfabrikken Empire Fine Papers papirfabrikken ROTO (Norske Skog Ltd. i England og Koppang Innredninger Steti) i Den tsjekkiske republikk med 1000 A/S ble overdratt til nye eiere. en kapasitet på 100.000 tonn. • Byggevarebutikkene Lundby Bruk • Den nye magasinpapirmaski- Rena og Brumunddal, og Namsenbygg 1993 nen (PM 6) ved Norske Skog samt verkstedbedriften Folla Tech ble 500 Saugbrugs startet produksjonen i febru- overdratt til nye eiere. 1/91 1/92 1/93 1/94 1/95 1/96 1/97 1/98 ar og økte fabrikkens kapasitet til • Norske Skog produserte for første 540.000 tonn/år. gang mer enn 2 millioner tonn trykk- Avispapir • Sarpsborg Finpapir, Olaf Norlis Bok- papir. SC magasinpapir LWC magasinpapir handel (50% eierandel) og Ad. Jacob- sen (handelsvirksomhet innen papir) Kilde: PPI Pricewatch ble overdratt til nye eiere.

42 A NALYTISK INFORMASJON 2. Resultatførfi 1. Bruttodriftsresultat= Defi Betalingsmidler (mill.kr.) Likviditet *) For1990og1989ertotalegenkapitalberegnetsomsumav60%ubeskattetegenkapital. Brutto driftsmargin% Lønnsomhet Omløpsmidler Balanse Resultat Finansielle hovedtall *) Vedberegningavforholdstallunderforutsetning avfullkonverteringerårsresultatogkontantstrømkorrigertforrentepå 15. Sysselsattkapital= 14. Likviditetsgrad1= 13. Kontantstrøm= 12. Betalingsmidler= 11. Kontantstrømpr.aksjeetterskatt= 10. Fortjenestepr.aksjeetterskatt= 9. Avkastningpåsysselsattkapital= 8. Egenkapitalandel= 7. Egenkapitalrentabilitet= 6. Totalrentabilitet= 5. Nettofortjenestemargin= 4. Nettodriftsmargin= 3. Bruttodriftsmargin= Netto driftsmargin% Anleggsmidler Driftsinntekter Kontantstrøm (mill.kr.) Kortsiktig gjeld Sum eiendeler Brutto driftsresultat Likviditetsgrad 1 Netto fortjenestemargin% Langsiktig gjeld Driftsresultat Egenkapital Ubeskattet egenkapital Minoritetsinteresser Resultat førfi Totalrentabilitet % Sum gjeldogegenkapital Resultat førskatt Egenkapitalrentabilitet %*) Årsresultat Egenkapitalandel %*) Netto rentebærendegjeld/Egenkapital Avkastning påsysselsattkapital% Fortjeneste pr.aksjeetterskatt Fortjeneste pr.aksjeetterfullutvanning Kontantstrøm pr.aksjeetterskatt etter fullutvanning1) Kontantstrøm pr.aksje nisjoner fi (mill.kr.) (mill. kr.) nansielle hovedtall: nanskostnader = nanskostnader Defi nisjoner 12 13 14 10 10 11 11 3 4 1 5 2 6 7 8 9 Driftsresultat +AvskrivningerRestruktureringskostnader Totalkapital minusikke-rentebærendegjeld ogrentebærendemidler Omløpsmidler :Kortsiktiggjeld Netto kontantstrømfradriftifølgekontantstrømanalyse Kontanter/bank/postgiro +Plasseringeriverdipapirer Kontantstrøm :Gjennomsnittligantallaksjer*) Årsresultat :Gjennomsnittligantallaksjer*) Driftsresultat :Gjennomsnittligsysselsattkapital(se15) Egenkapital :Totalkapital Årsresultat :Gjennomsnittligegenkapital Resultat førfi Årsresultat :Driftsinntekter Driftsresultat :Driftsinntekter Brutto driftsresultat:Driftsinntekter Driftsresultat +FinansinntekterAndelresultattilknyttedeselskap 17.586 14.908 24.249 24.249 2.312 6.663 2.859 4.656 3.103 9.599 1.780 9.849 1.948 1.407 1.020 26,68 26,68 74,82 74,82 1998 20,8 11,9 1,43 10,8 40,6 0,72 11,7 145 6,8 9,4 - nanskostnader :Gjennomsnittligtotalkapital 12.778 13.312 17.293 17.293 4.515 1.615 3.363 2.223 4.807 1.083 9.064 1.319 16,40 16,40 44,89 44,89 1997 16,7 1,34 52,4 0,46 853 652 590 8,1 4,4 7,8 7,1 8,4 59 - 12.031 13.265 16.623 16.623 4.592 1.088 2.616 3.754 3.136 5.178 1.916 7.635 2.225 1.732 1.317 40,38 35,89 80,20 69,47 1996 23,6 14,4 1,22 14,1 18,6 45,9 0,63 15,9 9,9 56 - 10.246 12.548 14.864 14.864 4.618 1.010 2.555 3.337 3.332 4.981 2.500 6.545 2.850 2.336 1.699 52,39 45,99 78,79 68,22 1995 26,6 19,9 1,38 13,5 21,4 30,1 44,0 0,61 25,4 1 - 11.710 11.710 4.333 1.499 7.377 9.170 2.043 1.348 4.936 4.727 29,07 25,91 1994 14,7 2,12 40,4 0,67 6,91 6,91 866 732 843 333 206 8,0 2,2 7,1 4,8 8,3 4 - A konvertible obligasjonslån. NALYTISK 11.955 11.955 4.261 1.716 7.694 7.338 1.958 6.133 3.861 18,74 18,11 -1,79 1993 11,6 2,18 32,3 1,13 1,68 -0,6 -1,2 492 851 299 589 -47 4,1 5,0 3,4 3 4 - 11.733 11.733 -21,28 -13,03 3.816 1.433 7.917 7.557 2.535 5.413 3.769 10,56 11,56 -12,8 1992 -659 -516 1,51 32,1 1,07 INFORMASJON -0,6 -6,8 -0,6 256 728 -47 9,6 0,4 16 49 - 11.732 11.732 5.690 3.081 6.042 8.640 1.405 1.183 2.077 5.368 4.267 10,18 11,30 58,12 49,73 1991 13,7 2,74 36,4 0,49 500 877 478 246 5,8 2,9 8,0 6,5 7,2 20 - 10.215 10.215 4.835 1.879 5.380 9.879 1.001 1.676 2.418 1.128 3.139 3.379 1.502 1.259 32,05 30,25 41,50 38,85 43 1990 17,0 11,4 2,00 15,0 25,3 32,2 0,65 17,9 957 773 7,8 20 5.093 2.354 4.662 9.248 9.755 1.678 3.358 1.001 2.453 2.713 1.490 9.755 1.200 35,99 34,59 41,19 39,55 1989 18,1 10,8 1,52 17,0 33,4 29,0 0,63 19,8 918 917 802 8,7 Analytisk informasjon31 Sensitiviteter

1% prisendring på hovedprodukter/inn- 1 % 1 % satsfaktorer medfører anslagsvis denne Tall i millioner kroner endring Tall i millioner kroner endring endringen på driftsresultat Salgspriser Innsatsfaktorer Avispapir 61 Virke 31 SC magasinpapir 26 Returpapir 3 LWC magasinpapir 13 Energi 13 Masse 11 Trelast 12

Styring av valuta- og renterisiko

Målsettingen med styringen av konser- Sikringen gjøres enten ved at lån på Låneporteføljen har i dag en kombina- nets valuta- og renteeksponering er å balansen trekkes i valuta, eller ved sjon av flytende og fast rentebinding. redusere risiko i henhold til gitte ret- bruk av sikringsinstrumenter som ter- Den økonomiske risikoen som ligger i ningslinjer. miner og opsjoner. porteføljen måles i form av renteføl- somhet. For å avdekke renterisikoen Det er etablert omfattende internkon- Den regnskapsmessige effekten av sik- benyttes enten verdipapirer eller sik- trollrutiner for å sikre at finansforvalt- ringsforretningene medtas under rings-instrumenter utenfor balansen. ningen skjer innenfor eksterne og inter- finansposter i konsernregnskapet. Slike ne retningslinjer. valutatap eller -gevinster vil i større Som et resultat av rentestrategien, har eller mindre grad ha motpost i form av Norske Skog hatt lange obligasjoner Valutarisiko økte eller reduserte framtidige netto for å avdekke renterisikoen på lange Norske Skog har både direkte og indi- driftsinntekter. Motpostens størrelse lån. Eventuelle tap og gevinster på rekte økonomisk risiko knyttet til avhenger i hovedsak av hvor stor del obligasjonsporteføljen vil ha sin mot- utviklingen i valutakurser. Den direkte av eksponeringen som er sikret. post i form av mer-/eller mindreverdi risikoen (basisrisiko) skyldes at konser- på selskapets fast-rente gjeld, men slike net har en høy andel av driftsinntektene Norske Skog er utsatt for indirekte effekter på selskapets langsiktige gjeld denominert i utenlandsk valuta, mens valutarisiko som følge av at vår kon- blir, iht. gjeldende regnskapspraksis, en vesentlig mindre andel av kostnade- kurranseevne påvirkes av utviklingen i ikke regnskapsført. ne er i valuta. Selv om denne risikoen våre konkurrenters hjemmevaluta. Det- har blitt mindre målt i prosent av drifts- te gjelder i hovedsak SEK, EUR og Valutafordelt netto kontantstrøm inntekter/driftskostnader er den abso- CAD. Denne type risiko sikres ikke. Konsernets netto valutaeksponering er lutte valutaeksponeringen målt i NOK for tiden ca. 7,5 milliarder kroner og blitt noe høyere som følge av veksten i Renterisiko med denne fordelingen: løpet av året. De største enkeltekspone- Norske Skog er i en normalsituasjon ringene er mot EUR, USD og GBP. netto låntager, og har derfor risiko Valutafordelt netto kontantstrøm knyttet til endringer i rentenivå. I en Basisrisiko pr. valuta er regnet som 12 høykonjunktur er rentene normalt høy- måneders framtidig netto kontantstrøm ere enn i en lavkonjunktur, på den sam- pr. valuta (rullerende). I beregningen tas me måten er Norske Skogs resultater det hensyn til at markedsmasse fakture- høyere i en høykonjunktur enn i en lav- res i lokale europeiske valutaer, mens konjunktur. Således kan Norske Skog prisingen skjer i USD. På 12 måneders leve med høyere rentekostnad i en høy- horisont blir 75% av valutarisikoen på konjunktur, mens det er viktig å sikre masse tatt inn som USD-risiko. Basis- seg lave rentekostnader i en lavkon- EUR 46% USD 26% risikoen estimeres av de enkelte drifts- junktur. Det ansees derfor som risiko- GBP 21% enhetene og konsolideres til en netto reduserende å ha en mest mulig flyten- Andre 7% eksponering pr. valuta av Finansav- de rentebinding på netto lån, selv om delingen. 50-100% av denne ekspone- det gis rom for å utnytte svingninger i ringen skal til enhver tid være sikret. rentenivå ved å ha en andel fast rente- binding.

44 A NALYTISK INFORMASJON Anleggsmidler med alternativ verdivurdering Generelt Aksjer i A/S Union Kontantstrøm pr. aksje Eiendelene i et industrikonsern som Norske Skog eier 576.151 aksjer i - fullt utvannet Norske Skog består i alt vesentlig av Union, tilsvarende 57,6% av total kr fabrikkanlegg med tilhørende drifts- aksjekapital. Union-konsernet produ- 80 kapital i form av beholdninger og for- serer ca. 240 .000 tonn avispapir og 70 dringer. Verdien av disse eiendelene er andre trykkpapirkvaliteter. Dessuten 60 i prinsippet lik neddiskontert verdi av eier Union kraftstasjoner med en årlig de framtidige kontantstrømmene som produksjon på 280 GWh, og sentrums- 50 blir generert. Konsernet har imidlertid eiendommer i Drammen. 40 enkelte andre eiendeler som må hen- 30 syntas i en totalvurdering av verdiene, Norske Skogs kostpris for aksjene i herunder konsernets betalingsmidler Union er 27,8 millioner kroner. Union 20 som 31.12.1998 utgjorde 2.312 mil- blir konsolidert i Norske Skogs regn- 10 lioner kroner. skap ved bruk av egenkapitalmetoden. 0 Derved er den bokførte verdien pr. 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 masjon Nedenfor er det opplysninger om de 31.12.1998 420 millioner kroner. viktigste driftsuavhengige eiendelene. Fortjeneste pr. aksje Det er i 1999 innledet fusjonsforhand- - fullt utvannet Skog linger med sikte på å kjøpe de resterende kr Norske Skog eier 81.000 hektar pro- aksjer i Union. 50 duktiv skog, hvorav 17.000 hektar lig- 40 ger i Sverige. Årlig hogst de siste årene Skip har ligget rundt 80.000 m3. Norske Skog eier 55 % i to skip som er 30 spesialbygd for papirtransport, «Nor- Bokført verdi av skogeiendommene er news Express» og «Nornews Leader». 20 103 millioner kroner. Av dette utgjør De to skipene frakter avispapir for 10 Analytisk infor oppskrivninger 27 millioner kroner. Norske Skog under langsiktige avtaler. 0

Kraftrettigheter «Nornews Express» er på 4.568 m.t. -10 Norske Skog eier kraftstasjoner som i dødvekt og bygd i 1987. «Nornews -20 et normalår produserer 415 GWh vann- Leader» er på 5.670 m.t. dødvekt og 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 kraft. Det er hjemfall på bare en liten bygd i 1991. del av denne kraften. Bokført verdi av Norske Skogs 55%- Aksjekurser 1998 Bokført verdi av kraftstasjoner og -ret- andel i «Nornews Express» og «Nor- tigheter er 77 millioner kroner, hvorav news Leader» er 17 millioner kroner. 150 oppskrivninger utgjør 58 millioner kro- ner. 120

90

60

30 Jan. Mars Juni Sept. Des. Norske Skog Totalindeks Oslo Børs (01.01.1998 = 100)

A NALYTISK INFORMASJON 45 Risikovillig kapital er en forutsetning for videre utvikling av Norske Skog. Selskapets aksjer må derfor være et konkurransedyktig plasserings- alternativ. Norske Skog vil oppnå dette gjen- nom utbetaling av utbytte og ved å legge forut- setningene til rette for en langsiktig verdistig- ning på aksjene.

Aksjer og aksjonærer

Forslaget til utbytte for 1998 – kroner 8,50 – innebærer en utdelingsprosent på 31,9% og et gjennomsnittlig utdelingsforhold på 21,6% for de siste fem år.

Norske Skog legger vekt på å betale et konkurransedyktig utbytte.

Veid gjennomsnitt av verdien av Norske Skogs A- og B-aksjer var uendret i 1998. Norske Skog hadde derfor en vesentlig bedre utvikling enn totalindeksen, som falt med 28% i løpet av året.

46 A KSJER OG AKSJONÆRER A KSJER OG AKSJONÆRER 47

Aksjer og aksjonærer Aksjonærpolitikk, aksjekapital og aksjonærforhold

Aksjonærpolitikk Risikovillig kapital er en forutsetning Det er ingen tvil om at bransjen tidlig- Skogindustrien er en bransje som for den videre utvikling av Norske ere har investert for mye og på samme kjennetegnes av svingninger i inntje- Skog. Selskapets aksjer må derfor være tid, og dette har skapt overkapasitet og ningen og av betydelig kapitalbehov et konkurransedyktig plasseringsalter- store underskudd i perioder. Innenfor for løpende investeringer i maskiner nativ. Norske Skog vil oppnå dette enkelte papirsegmenter kan det imid- og anlegg. For å kunne håndtere gjennom betaling av utbytte og gjen- lertid se ut som om denne politikken er konjunktursvingningene og invester- nom å legge forutsetninger for en lang- forlatt, og at ekspansjon i stedet skjer ingsutleggene kreves en solid balanse siktig verdistigning på aksjene. ved oppkjøp. Over tid bør dette med- kjennetegnet ved høy egenkapital- føre mindre svingninger i priser og i andel og langsiktig finansiering. Det er Norske Skogs mål å betale et resultat. konkurransedyktig utbytte. Utbytte for 1998 Verdier for aksjonærene Norske Skog har de siste årene økt Aksjekurs og totalindeks Aksjonærene måler sin totale avkast- utbyttenivåene. Styret foreslår et utbytte Oslo Børs 1995-1998 kr ning som kursendring + utbytte. Nor- på kroner 8,50 pr. aksje for 1998, mot 1.500 300 ske Skog er et selskap med høy fokus kroner 7 pr. aksje for 1997. Dette gir et på eierne, og en konsekvens av dette er utdelingsforhold på 31,9% for 1998, og at aksjonærenes totalavkastning også er 21,6% som veid gjennomsnitt for de 1.200 250 et relevant måltall for Norske Skog. I siste fem årene. I forhold til aksjekurs- praksis er det imidlertid vanskelig å ene ved siste årsskifte gir utbyttet en styre etter dette, og i stedet må de vik- avkastning på 3,6% for A-aksjene og 900 200 tigste faktorene som påvirker kursut- 4,1% for B-aksjene. viklingen defineres og settes opp som måltall i den grad det lar seg gjøre. Aksjer til ansatte 600 150 Norske Skog ønsker at flest mulig Viktigst i denne sammenhengen er at ansatte skal være aksjonærer, og har i Norske Skog har en lønnsomhet, målt flere år praktisert aksjesalg til konser- 300 100 som avkastning på investert kapital, nets ansatte i Norge. Dette er en ord- som dekker kravene. Norske Skog har ning innenfor skattelovens regler om over tid hatt bedre lønnsomhet enn skattefri rabatt på 20% i forhold til 0 50 1/95 1/96 1/97 1/98 53/98 gjennomsnittet i bransjen, men trolig markedsverdi. 20-25% av de ansatte har den likevel vært for lav og gjort at har benyttet seg av tilbudet de to siste Totalindeks Aksjekursen aksjonærenes totalavkastning i perioder årene. Fra og med 1999 blir det innført har vært for dårlig. Norske Skogs ordninger også for ansatte i utlandet. lønnsomhetsprogram «Norske Skog Gjennom de årlige aksjesalgene får 2000» som ble iverksatt i fjor, har som hele organisasjonen fokus på eiernes mål at konsernet skal dekke avkast- rolle i Norske Skog, og innsikt i aksje- ningskravene på henholdsvis 13% markedet. I 1998 deltok 1.246 ansatte Egenkapitalrentabilitet totalrentabilitet og 15% egenkapital- som til sammen kjøpte 23.304 A- % rentabilitet over en syklus. Både resul- aksjer. 35 tatøkning og kapitalreduksjon er en viktig del av dette programmet, i til- Det årlige aksjesalget har tidligere 30 legg til uttak av samordningseffekter skjedd gjennom en stiftelse som kjøpte 25 på tvers i konsernet og innføring av aksjer i markedet og videresolgte til de 20 driftsstandarder. ansatte. Som følge av endringer i aksje- 15 loven kan Norske Skog selv kjøpe Strukturen på et selskaps finansiering aksjer fra og med 1999, og det er ikke 10 er et annet viktig forhold, og tilbake- lenger behov for å ha ordningen gjen- 5 kjøp av egne aksjer er brukt i enkelte nom stiftelsen. 0 land for å øke aksjonærverdiene. Dette er også tillatt i Norge fra og med 1999. Fra og med 1998 er det innført bonus- -5 Norske Skogs generalforsamling i mai ordning for toppledelsen i konsernet. -10 1998 ga styret fullmakt til å kjøpe til- Bonusen er knyttet opp mot avkastning -15 bake inntil 10% av utestående aksjer. på investert kapital, og maksimal utbe- 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 Det kan være aktuelt dersom egenkapi- taling er tre månedslønner. 50% av talandelen er unødvendig høy og det eventuell utbetaling skal brukes til kjøp ikke er investeringsprosjekter som har av aksjer i Norske Skog, med etterføl- tilstrekkelig høy avkastning. gende bindingstid.

48 A KSJER OG AKSJONÆRER utgangen av1998. 75% ogutgjørkroner257,75 ved ført egenkapitalforhveraksjeøktmed 1994. Idensammeperiodenharbok ene påNorskeSkogsaksjersiden og kroner140.Detteerdelavestekurs- det lavestevarhenholdsviskroner165 273 ogkroner257,menskursenepå gjennom åretvarhenholdsviskroner 200 forB-aksjene.Høyestenotering kroner 214forA-aksjeneog Tilsvarende kurserpr.31.12.1997var A-aksjene ogkroner191forB-aksjene. Kurser pr.31.12.1998erkroner222for ste markeder. er positivtforøkonomienivåreviktig norsk eksportindustrioglaveoljepriser krone iutgangspunkteterpositivfor kurser påNorskeSkog,selvomsvak Denne utviklingenmedførteogsålave norsk kroneoghøyekortsiktigerenter. norske forholdsomlavoljepris,svak gjennom 1998.Hovedårsakeneersær Oslo Børshaddeensvakutvikling Aksjemarkedet i1998 kjøp avaksjerforvideresalgtilansatte. ste omgangblibruktiforbindelsemed utestående aksjer.Fullmaktenvilifør makt tilåkjøpetilbakeinntil10%av forsamlingen i1998fi å økeaksjekapitalen,menpågeneral Styret harfortideningenfullmaktertil kapital. av A-aksjeneog21,6%totalaksje tall vedbegynnelsenav1998var26% 22,2% avtotalaksjekapital.Tilsvarende ved årsskiftet27,6%avA-aksjeneog kapital. Utenlandskeaksjonærereide av A-aksjeneog29,8%totalaksje Norge eidesamletvedårsskiftet36,6% nom året.Skogeierorganisasjoneni og detvarbaremindreendringergjen Eierstrukturen varogsåi1998stabil, utenlandske aksjonærer. ingen begrensningermedhensyntil like rettigheteriselskapet,ogdeter stemmerett. Forøvriggiralleaksjer gjennom 1998.B-aksjenegirikke aksjer. Aksjekapitalenharværtuendret 28.795.560 A-aksjerog9.415.557B- 31.12.1998 kr764.222.340fordeltpå Selskapets aksjekapitalvarpr. Aksjer ogaksjekapital kk styretfull ------avere kurserpåB-aksjene. økning påA-aksjeneermotvirketav uendret gjennomåret.Envisskurs- lioner kronerpr.31.12.1998,somer Norske Skogsbørsverdivar8.191mil Helsinki. lokale totalindekseneiStockholmog skap svakerekursutviklingennde både svenskeogfi motsetning tilNorskeSkog,hadde i hovedsakvarkursøkningFinland.I svenske skogindustriselskap,mensdet forholdsvis svakkursutviklingfor deksen. Innenforbransjenvardeten vesentlig bedreutviklingenntotalin uendret, ogNorskeSkoghaddederfor av NorskeSkogsA-ogB-aksjervar 28% gjennom1998.Veidgjennomsnitt Totalindeksen påOsloBørsfaltmed 01.01.1993 01.01.1994 01.01.1995 01.01.1996 01.01.1997 01.01.1998 01.01.1999 (Antattbeløp) ske Skogersomfølger: for B-aksjene.RISK-beløpeneNor for NorskeSkogsA-aksjerogkr82,15 aksjer kjøptfør1993.Disseerkr86,53 blert alternativeinngangsverdierfor av RISK-reguleringenbledetogsåeta Kapital). Iforbindelsemedinnføringen ring avInngangsverdimedSkattlagt med detsåkalteRISK-beløpet(Regule aksjer regulerespr.1.januarhvertår Inngangsverdien påNorskeSkogs Risk-justering millioner B-aksjerpåSEAQ. omsatt 7,6millionerA-aksjerog1,4 aksjene. ItilleggtilOsloBørserdet aksjonærer iNorskeSkog,spesieltA- slag avlangsiktige,institusjonelle tivt høyttalltattibetraktningstortinn ningshastighet på62%.Detteeretrela 38,2 millioneraksjer,blirdetenomset Oslo Børs.Settiforholdtilantalletpå millioner NorskeSkog-aksjerover Det eriløpetavåretomsattalt23,8 Quotation System)iLondon. SEAQ (StockExchangeAutomatic Børs. ItilleggerB-aksjenenotertpå Selskapets aksjerernotertpåOslo Omsetning avNorskeSkog-aksjene nske skogindustrisel Kr/aksje - 2,00 - 0,67 35,15 21,55 0,63 0,35 8,50 ------Skog erJarleLangfjæran. Ansvarlig forinvestorkontakt iNorske publiserer analyseromselskapet. meglerhus følgerNorskeSkog og Et stortantallnorskeogutenlandske ten erøkende,spesieltiutlandet. Østerrike, TsjekkiaogUSA.Aktivite gement iNorge,England,Sverige, ranser. I1998hardetværtslikearran dragsholder påinternasjonalekonfe Norske Skogdeltardessutensomfore sentasjoner rundtompåfabrikkene,og andre sammenhengerarrangerespre og internasjonalefi sige presentasjoneroverfordetnorske masjon holderNorskeSkogregelmes I tilleggtiltryktogelektroniskinfor markedet. m.v., ogerblittgodtmottattifi annet stoffitilleggtilregnskapstall Skog Pluss.Publikasjoneninneholder kvartalsrapport, somkallesNorske Norske Skogetablertei1998enny informasjon. skapsinformasjon ogaksjerelatert meldinger, presentasjoner,generellsel Skogs års-ogdelårsrapporter,presse besøkt. Påhjemmesidenfi side påInternetsomermegetgodt Norske Skogharutvikletenhjemme- 3. kvartal1999-4.november 2. kvartal1999-19.august 1. kvartal1999-5.mai Generalforsamling 1999–5.mai April 1999 Årsberetning ogregnskap1998– 11. februar1999 Resultatmelding 1998– Skogs fi aksjemarkedet. NedenforerNorske viktig delavinformasjonsarbeidetmot Relevant ogrettidiginformasjoneren kedet. korrekt prisingavselskapetiaksjemar esse forNorskeSkog,ogdetbørblien for atlangsiktigeinvestorerfatterinter beides dentillitensomernødvendig sen forbransjen.Derigjennomoppar kunnskapen omselskapetogforståel Norske Skog.Målsettingeneråøke sjonale fi Informasjon tildetnorskeoginterna Informasjon tilaksjemarkedet A nanskalender for1999: nansmarked harhøyprioriteti KSJER OG nansmarkedet. I AKSJONÆRER nnes Norske nans ------49

Aksjer og aksjonærer De største aksjonærene pr. 31. desember 1998 (>1% eierandel)

A-aksjer B-aksjer Totalt Navn Antall % Antall % Antall % Chase Manhattan Bank NA, GBR 3.631.204 12,6 16.761 0,2 3.647.965 9,5 Drammendistr. Skogeierforening, Hønefoss 2.352.332 8,2 185.898 2,0 2.538.230 6,6 Folketrygdfondet, Oslo 1.034.222 3,6 812.000 8,6 1.846.222 4,8 Storebrand Liv- og Skadeforsikring, Oslo 240.983 0,8 1.259.627 13,4 1.500.610 3,9 Kommunal Landspensjonskasse, Oslo 368.371 1,3 1.050.390 11,2 1.418.761 3,7 State Street Bank & Trust Co., USA 1.172.875 4,1 175.827 1,9 1.348.702 3,5 Mjøsen Skogeierforening, Lillehammer 1.148.773 4,0 176.225 1,9 1.324.998 3,5 Glommen Skog/Fond, Elverum 1.087.527 3,8 69.659 0,7 1.157.186 3,0 Telemark Tømmersalgslag, Skien 1.132.469 3,9 9.004 0,1 1.141.473 3,0 Nedre Glommen Skogeierforening, Ås 825.343 2,9 101.800 1,1 927.143 2,4 Vestfold-Lågen Skogeierforening, Hvittingfoss 823.949 2,9 79.975 0,8 903.924 2,4 A/S UNION, Skien 838.546 2,9 182 0,0 838.728 2,2 Aksjefondet Avanse, Oslo 769.657 2,7 0 0,0 769.657 2,0 Morgan Stanley, USA 614.887 2,1 100.061 1,1 714.948 1,9 Vital Forsikring, Bergen 512.163 1,8 193.600 2,1 705.763 1,8 Gjensidige Forsikring, Oslo 118.936 0,4 567.592 6,0 686.528 1,8 K-fondene, Oslo 384.194 1,3 195.900 2,1 580.094 1,5 Sør-Trøndelag Skogeierforening, Trondheim 518.260 1,8 23.000 0,2 541.260 1,4 Namdal Skogeierforening, Namsos 498.359 1,7 34.354 0,4 532.713 1,4 Odin Norge AF, Oslo 0 0,0 510.101 5,4 510.101 1,3 Nidarå Tømmersalgslag, Arendal 503.237 1,7 1.375 0,0 504.612 1,3 Agder Skogeigarlag, Kristiansand S. 393.423 1,4 85.092 0,9 478.515 1,3 Norsk Hydro Pensjonskasse, Oslo 440.500 1,5 15.500 0,2 456.000 1,2 DnB Investor, Oslo 289.809 1,0 149.306 1,6 439.115 1,1 VPF Skagen Vekst, Stavanger 398.900 1,4 23.430 0,2 422.330 1,1 Sum største aksjonærer 20.098.919 69,8 5.836.659 62,0 25.935.578 67,9 Totalt antall aksjer 28.795.560 100 9.415.557 100 38.211.117 100

Børsverdi i % av bokført egenkapital Børsverdi Norske Skog pr. 31.12. Eierstruktur % Mill. kr Av stemmeberettigede Av total aksjer % aksjekapital % 150 10.000 Skogeierorganisasjoner 37 30 Øvrige i Norge 36 48 120 8.000 Utenlandske aksjonærer 27 22 Antall aksjer totalt 28,8 mill. 38,2 mill.

90 6.000

60 4.000

30 2.000

0 0 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98

50 A KSJER OG AKSJONÆRER Utdelingsforhold (%) Antall aksjer31.12.(1.000stk.) Aksjekurs høyiåret(bundneA-aksjer) Aksjekurs laviåret(bundneA-aksjer) Oms. antallaksjer(overOsloBørs) Ant. utenl.aksjonærer31.12. Aksjekurs 31.12. Antall aksjonærer31.12. Utenlandsandel 31.12. eksklusive egeteie(1.000stk.) Gjennomsnittlig antallaksjer Pålydende pr.aksje konvertering eks.egeteie(1.000stk.) Gjennomsnittlig antallaksjeretterfull Fortjeneste pr.aksjeetterskatt Kontantstrøm pr.aksjeetterskatt Utbytte pr.aksjekr Kontantstrøm pr.aksjeetterfullkonv.A) Fortj. pr.aksjeetterfullkonverteringA) Kurs/fortjenesteforhold Aksjeklassene Abundneogfriebleslåttsammenvedårsskiftet1994/95. A) Vedberegningavforholdstallunderforutsetningfullkonverteringerårsresultat ogkontantstrømkorrigertforrentepå 3. Kurs/fortjenesteforhold= 2. Kontantstrømpr.aksjeetterskatt= 1. Fortjenestepr.aksjeetterskatt= Børsverdi (mill.kr) Aksjer elater te nøkkeltall A bundne A bundne 1.000 stk. A-aksjer B-aksjer B-aksjer B-aksjer B-aksjer B-aksjer Totalt Totalt Totalt Totalt A frie A frie A frie A frie 3 2 2 1 1 Børskurs 31.12:Fortjenestepr.aksjeetterskatt Kontantstrøm :Gjennomsnittligantallaksjer Årsresultat :Gjennomsnittligantallaksjer 28.796 38.211 18.753 23.825 18.002 13.746 222,00 191,00 38.211 38.211 27,6% 22,3% 31,90 9.416 74,82 74,82 26,68 26,68 6,0% 1998 8,32 8,50 273 165 203 222 8.191,0 88 20 - - 28.796 38.211 18.075 30.500 17.466 13.796 214,00 200,00 35.979 35.979 26,0% 21,6% 13,05 42,70 9.416 44,89 44,89 16,40 16,40 8,3% 1997 7,00 296 190 186 208 8.100,0 97 20 - - 26.557 32.641 174,50 18.070 25.600 17.456 14.271 213,00 194,50 32.617 38.695 23,6% 22,0% 15,2% 19,50 6.084 69,47 80,20 35,90 40,38 1996 5,28 7,00 214 154 177 6.900,0 92 20 - - 26.531 32.615 17.710 28.000 17.285 14.605 185,50 175,50 32.430 38.508 14,2% 19,3% 41,4% 11,50 6.084 68,22 78,79 45,99 52,39 1995 3,54 6,00 233 170 179 127 231 6.000,0 20 - - 26.199 31.760 203,50 17.503 26.192 17.222 14.950 192,00 190,00 184,00 29.794 36.241 15,9% 24,7% 60,8% 27,77 21,70 5.561 25,91 29,07 1994 7,70 6,91 1,50 140 164 130 222 5.983,0 20 - 23.684 26.315 175,50 17.552 25.619 16.907 16.106 15.384 174.00 176,00 175,00 26.259 32.791 42,7% 18,6% 58,4% 2.631 18,11 18,74 -1,79 1993 1,68 1,00 139 162 A konvertible obligasjonslån. 4.597,0 65 80 20 KSJER - - 21.826 24.251 127,50 17.379 30.190 16.824 15.936 15.196 24.251 31.399 17,0% 11,7% 63,2% -16,43 -21,28 2.425 71,00 76,00 68,00 11,56 10,56 1992 0,00 108 142 1.750,9 OG 45 98 20 - - AKSJONÆRER 21.826 24.251 17.501 19.571 17.067 16.224 17.502 24.174 29.922 11,7% 54,4% 19,60 2.425 96,00 97,50 95,00 10,18 49,73 58,12 8,9% 1991 9,63 8,22 2,00 173 100 112 2.376,6 73 91 20 21.825 24.250 17.854 10.010 17.561 16.811 16.192 125,00 135,50 119,00 24.121 26.509 25,1% 2.425 30,25 32,05 38,85 41,50 8,3% 7,6% 1990 3,96 9,40 3,00 185 103 105 137 3.089,5 91 20 51 21.825 24.250 17.524 16.560 17.524 166,00 22.286 23.388 13,7% 13,7% 2.425 34,59 35,99 39,55 41,19 1989 4,61 8,30 3,00 186 109 116 116 4.037,0 20 - - - - - Aksjer- og aksjonærer Norske Skog har aldri produsert så mye papir, trelast og plater som i 1998. Samtlige av Norske Skogs avispapirfabrikker i Europa satte nye pro- duksjonsrekorder. Også produksjonen av markedsmasse var høy.

Administrasjonens kommentarer

Både avis- og magasinpapir hadde sterk resul- tatframgang i 1998. Virksomhetene innen masse og byggevarer oppnådde svake resultater.

Konsernet startet i 1998 forbedringsprogram- met Norske Skog 2000, som har to likeverdige hovedmål: 13% totalrentabilitet og H-verdi (antall skader med fravær pr. million arbeidsti- mer) lavere enn 5 innen utløpet av 2000.

Norske Skog og Statkraft undertegnet i 1998 en avtale som dekker størstedelen av konsernets kraftbehov ved nåværende virksomhet i Norge til og med 2020.

52 A DMINISTRASJONENS KOMMENTARER A DMINISTRASJONENS KOMMENTARER 53

Administrasjonens kommentarer Vi skal skape verdier

For en bedrift er det ikke bare en primæroppgave å skape økonomiske verdier, det er en forpliktelse. Verdiskaping er differansen mellom produksjonsverdien og innsatsfaktorene (inklusive avskrivninger) som er anvendt. Det er den som står til rådighet for fordeling mellom ansatte, eiere, långivere, samfunn og bedrift. Og det er denne som gir en virksomhet eksistensberettigelse. Alle interesser taper når ressursene brukes til å opprettholde virksomheter som over tid forbruker, og ikke skaper verdier.

For Norske Skog har det alltid vært et overordnet mål å ha høy lønnsomhet, målt som overskudd og avkastning på investert kapital. I store trekk vil dette også være en målestokk for verdiskapingen i konsernet. Sett fra eiernes synspunkt vil verdiskapingen omfatte både verdistigning og utbytte. For skogindustrien er det en hovedutfordring at dette skal være konkurransedyktig i forhold til andre plasseringsmuligheter. Særlig de siste tre-fire år har ikke dette vært tilfelle. Det er bare industrien selv som kan gjøre noe med dette.

Derfor har vi et sterkt fokus på Norske Skog 2000, som skal forbedre lønnsomheten i Norske Skog. Etterkalkylene for kjøpene av fabrikkene i Tsjekkia og Østerrike viser at vi oppnår verdi- skapende synergieffekter når kapasiteten utvides med enheter som kompletterer eksisterende virk- somhet. En stor aktør i avispapirmarkedet i Asia, PAPCO, kan betjene kundene mer effektivt enn flere mindre. Den nye avispapirmaskinen ved Norske Skog Golbey har lavere ressursbruk for hver salgskrone enn eldre produksjonsanlegg. Vi har også forberedt for forbedring innen de for- retningsområder som har svak inntjening.

Når Norske Skog på denne måten skaper større verdier til fordeling, øker også potensialet for konkurransedyktig avkastning på eiernes kapitalinnskudd i form av verdistigning og utbytte. Og det er en forutsetning for at konsernet skal kunne fortsette den lønnsomme vekst som er Norske Skogs langsiktige mål. Vi må ha sterk balanse, fokusere på avkastning på kapitalen og konsentrere om kjernevirksomheten for å sikre god konkurransekraft. Det er nødvendig med ambisiøse, men realistiske utviklingsplaner og en utbyttepolitikk som bidrar til høy markedsverdi. Det er denne verdiskaping vi måles etter, og som vi derfor må sette klare mål for.

Jan Reinås

54 A DMINISTRASJONENS KOMMENTARER fi Det omfatterikketømmer,gjenvunnet alle NorskeSkogsfabrikkeriEuropa. har envarighetpåtreårogomfatter bidra tilbedrelønnsomhet.Prosjektet systemer ogrutinerpåinnkjøpskal 2000. Samordningogforbedringav forbedringsprogrammet NorskeSkog etablert inovemberinnenrammenav Prosjekt SupplyManagement2001ble lingsvirksomheter iNorge. fl satt væreforsyningenavmassevirkeog skapets størstearbeidsområdevilfort koordinere innkjøptilkonsernet.Sel Norsk VirkeAS,harfåttansvaretforå Norske SkogSupplyAS,tidligere Koordinering avinnkjøp nye krefter. nell måteutennevneverdigtilførselav sjektene, særligiAsia,påenprofesjo vist styrkevedåhåndteredestorepro Norge. Konsernetsorganisasjonhar ring tildenyevirksomheteneutenfor te erblittoppnåddvedinternrekrutte Det erogsågledeligåkonstatereatdet prosjekter ogdrift. verdifull kompetansepåinternasjonale gledelig åseatkonsernetbyggeropp Norske Skogharutvikletsegtil,erdet mer. Idenglobaleorganisasjonensom konsernets organisasjonogarbeidsfor heter. Denandreervidereutviklingav og vurderingavnyeforretningsmulig gaver i1998.Denførsteerbearbeiding Konsernledelsen harhatttohovedopp Konser ber ogelektriskkraft. is tilegneogtilknyttedetrefored nadministrasjonen i1998 ------Norske Skog. en felleselektroniskarbeidsplassi 1998 utvikletentekniskplattformfor et profesjoneltserviceapparat.Deteri en oppgraderingavinfrastrukturenog og fi både administrasjon,salg,distribusjon Utviklingen avnyesystemerinnen internasjonalt ledendeleverandør. drift ogkonsulenttjenestermeden utvikling. DeterinngåttavtaleomIT- av standardretningslinjerogstrategisk om fradrifttilrådgivning,etablering nisert fra01.07.Virksomhetenerlagt Konsernets IT-funksjonerbleomorga teknologi Ny organisasjonforinformasjons- transporter avråstofferogdriftsmidler. 3,2 millionertonnogbetydeligeinn Konsernet harårligetsalgsvolumpå ene med10%. som målåreduseretransportkostnad- transport avråstoffer.Selskapethar og ogsåivaretadeleravinngående peiske produksjonavmasseogpapir, lagerhold forheleNorskeSkogseuro skal arbeidemedutgåendetransportog omfattende forprosjektering.Selskapet blert iAntwerpennovemberetteren Norske SkogLogisticsN.V.bleeta Mer rasjonelltransportoglagring nans/økonomi harskaptbehovfor - - A - - DMINISTRASJONENS sern-, område-ogbedriftsnivå. prioritert antallområderpåbådekon konkrete planerforforbedringpået resultater. For1999erdetutarbeidet læring ogbedreverktøyformålingav dringer vedøktlederengasjement,opp områder hvordeterbehovforforbe analyse. Arbeidetavdekketenrekke lingsbedriftene ikonsernetenstatus- året gjennomførtedefl Miljø ogSikkerheti1998.Iløpetav Norske SkogfokusertesterktpåHelse, HMS etprioritertområde fabrikker. innføring vedkonsernetstrykkpapir- ringsutveksling. Programmeterunder økt kompetanse,samhandlingogerfa drift, hvorhovedelementeneerledelse, bærer enstandardiseringavfabrikk Standards (NSOS).Programmetinne forbedring –NorskeSkogOperational utviklet etprogramforproduktivitets Skog 2000harNorskeResearch Som endelavprogrammetNorske Program forproduktivitetsforbedring KOMMENTARER este trefored ------55

Administrasjonens kommentarer Område Avispapir

1998 var et godt år for Norske Skogs største produkt. Samtlige av konsernets avispapirfabrik- ker i Europa satte nye produk- sjonsrekorder. Det var god balanse mellom tilbud og etter- spørsel i hovedmarkedene i Europa og Nord-Amerika.

Avispapir Konserndirektør Dag Tørvold

Norske Skog Follum Fabrikkdirektør Gjermund Røkke

Norske Skog Golbey Adm. direktør Ketil Lyng

Norske Skog Skogn Fabrikkdirektør Svein Kr. Aurstad

Norske Skog Steti Adm. direktør Ragnvald Nilsen

Union Bruk Adm. direktør Bjørn Arnestad

56 A DMINISTRASJONENS KOMMENTARER God etterspørsel ga rekordproduksjon

Markedsforhold var 1,35 millioner tonn, en økning på Område Avispapirs driftsinntekter Det var god balanse i det europeiske 11% i forhold til 1997. Økningen skyl- fordelt på markeder avispapirmarkedet i hele 1998. Sterk des økt driftstid, men også høyere pro- vekst i etterspørselen i Europa oppveide duktivitet. Samtlige av Norske Skogs betydelig fall i forbruket i Asia. Kapa- avispapirfabrikker i Europa satte nye sitetsutnyttelsen i avispapirindustrien i produksjonsrekorder i 1998. Med den Vest-Europa ble derfor så høy som nye avispapirmaskinen ved Norske 95% eller tilnærmet det maksimale. Skog Golbey i drift har konsernets Prisene i dette markedet steg med 3% i europeiske fabrikker en produksjons- første kvartal og var stabile gjennom kapasitet på 2 millioner tonn avispapir Norge 13% hele året. Sentral- og Øst-Europa hadde og spesialiteter. Tyskland 14% en tilsvarende utvikling med moderat UK 17% Frankrike 8% prisstigning og god vekst i etter- Anlegg og investeringer Østerrike 4% spørselen. Den nye avispapirmaskinen ved Andre Europa 32% USA 2% Norske Skog Golbey hadde en vellyk- Asia/Australia 7% I Nord-Amerika ble tilbudssiden i 1998 ket prøvekjøring 21. desember 1998 og Resten av verden 3% påvirket av at de to største produsent- er nå under innkjøring for regulær drift. ene i 1997/98 hadde streiker av hen- Med en årlig kapasitet på 330.000 tonn holdsvis ti og fem måneders varighet. blir Norske Skog Golbey med en sam- Dette bortfallet av produksjon åpnet for let kapasitet på nærmere 600.000 tonn større import enn noen sinne, særlig fra en av verdens største avispapirfabrik- Sør-Korea. Med en forbruksvekst på ker. Europeiske produsenter av 2% var det balanse også i det nord- trykkpapir amerikanske markedet, med priser som Ved Norske Skog Follum er et nytt 1.000 tonn lå noe over europeisk nivå. tømmerrenseri til 300 millioner kroner 7.000

kjørt i gang med godt resultat. Ved er 6.000 I Asia førte finanskrisen til redusert Norske Skog Steti gjennomføres de etterspørsel etter avispapir, selv om investeringer som ble planlagt ved 5.000 store forbruksland som Kina, Japan, overtakelsen av fabrikken. Investe- 4.000 Taiwan og India i store trekk unngikk ringsprogrammet avsluttes i 1999. Ved 3.000 noen nedgang av betydning. Lokale Norske Skog Skogn er det besluttet å produsenter kompenserte ubalansen i bygge et returpapiranlegg med en 2.000 markedet, dels gjennom økte markeds- kapasitet på 140.000 tonn ferdig retur- 1.000 andeler i Asia, dels ved eksport til fiber, som erstatter termomekanisk 0 oversjøiske markeder, i første rekke masse. Det er gjennomført invester- SCA Nord-Amerika. Situasjonen førte til at inger for å forbedre kvaliteten på avis- Haindl MoDo prisene i Asia for avispapir fra vestlige papirmaskinen ved Norske Skog Stora Enso Norske Skog ä/Myllykoski UPM/Kymmene Mets leverandører lå 10% under nivået i Bruck. Nord-Amerika og Vest-Europa. For Avispapir SC leveranser innen Asia var prisnivået Personal, organisasjon og LWC ytterligere 10% lavere. arbeidsmiljø Ved utgangen av 1998 var det 2.352 Produksjonsforhold fast ansatte innen Område Avispapir. På grunn av den gode etterspørselen Området omfattet de samme enhetene kunne fabrikkene kjøre med høy kapa- som ved forrige årsskifte, og hadde da sitetsutnyttelse. Norske Skogs fabrik- 2.177 fast ansatte. Økningen skyldes ker i Europa oppnådde den høyeste utvidelsen ved Norske Skog Golbey. produksjon noensinne. Samlet produk-

sjon (eksklusive virksomhetene i Asia Det ble i 1998 ikke gjennomført per- Administrasjonens kommentar og det samarbeidende selskap Union) mitteringer ved noen av fabrikkene.

A DMINISTRASJONENS KOMMENTARER 57 Etterspørsel etter trykkpapir i Til tross for økt innsats har det ikke Utsiktene framover Vest-Europa lyktes å nå målene om redusert skade- I Vest-Europa ventes en noe svakere 1.000 tonn frekvens. Sykefraværet er fortsatt høyt kapasitetsutnyttelse enn i 1998, men 10000 ved de norske fabrikkene, mens det er fortsatt god balanse i markedet. Prisene lavt ved enhetene i utlandet. Norske er i enkelte markeder justert noe ned 8000 Skog Golbey har således en fraværs- etter forhandlingene ved årsskiftet prosent på én. Den sterke fokuseringen 1998/99. En viss lageroppbygging hos 6000 på HMS vil bli opprettholdt gjennom kundene foran tusenårsskiftet kan gi en systematisk arbeid. økt etterspørsel i andre halvår 1999. 4000 Konsernets forbedringsprogram – I USA ventes kapasitetsutnyttelsen også å bli noe lavere enn i 1998, men 2000 Norske Skog 2000 – er innført ved alle fabrikker. Fokus er satt på HMS, det vil fortsatt være rimelig god balan- organisasjon og produktivitet. I tillegg se i markedet. Prisene tenderer nedover 0 ventes det effekt av en rekke prosjekter og vil trolig bli etablert på samme nivå 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 som er iverksatt mellom de ulike enhe- som i Europa. Avispapir ter i konsernet. SC magasinpapir Etter et svakt år i 1998 ventes det bed- LWC magasinpapir Miljø ring i avispapirmarkedene i Asia i Alle enhetene oppfylte konsesjonsvil- 1999. Asiatiske produsenter ventes å Kilde: CEPIPRINT kårene for utslipp i 1998, med noen øke sine markedsandeler, noe som vil mindre unntak. Ved Norske Skog føre til fortsatt reduksjon i eksporten til Golbey er det bygget et nytt biologisk Asia fra oversjøiske leverandører. Asi- renseanlegg for å behandle utslippene atisk avispapirindustri vil øke kapasi- fra den nye papirmaskinen, samtidig tetsutnyttelsen i 1999, men fordi mar- som vannforbruket i produksjonen er kedet fortsatt er i ubalanse kan prisene redusert med 30%. svekkes noe på kort sikt.

Det ventes ikke nye pålegg som vil Fabrikker: medføre større miljøinvesteringer ved Norske Skog Skogn konsernets avispapirfabrikker. Norske Skog Follum Norske Skog Golbey, Frankrike Norske Skog Bruck (PM 3), Østerrike Norske Skog Steti, Den tsjekkiske Område Avispapir 1998 1997 1996 republikk Driftsinntekter millioner kroner 6.414 5.672 5.445 A/S Union (samarbeidende selskap) Driftskostnader millioner kroner 4.687 4.463 3.616 Avskrivninger millioner kroner 535 448 458 Produkter: Driftsresultat millioner kroner 1.192 761 1.371 Standard og forbedret avispapir, brukes Netto driftsmargin % 18,6 13,4 25,2 i aviser og i en viss utstrekning i kata- loger og reklamemateriell. Avispapir Ikke rentebærende omløpsmidler millioner kroner 2.079 1.248 1.211 består av inntil 100% mekanisk masse Varige driftsmidler millioner kroner 7.589 5.298 4.089 eller returpapir. Ikke rentebærende kortsiktig gjeld millioner kroner 1.948 892 620 Eksportandel % 91 89 88 Antall ansatte 2.352 2.177 2.016

58 A DMINISTRASJONENS KOMMENTARER vellykket ombyggingavPM5. Skogs Saugbrugsgjennomførteen bestrøket magasinpapir,ogNorske Skog Brucklanserteennykvalitet satte nyproduksjonsrekord.Norske pir. NorskeSkogSaugbrugs’PM6 kapasitetsutnyttelse formagasinpa mulig åkjøremedtilnærmetfull Markedsveksten iEuropagjordedet Magasinpapir Område i Europa F Siegfried Kocher Konserndirektør Oddvar Sandvei Fabrikkdirektør Fabrikkdirektør Fabrikkdirektør magasinpapir or Norske Skog Norske Skog Norske Skog Jarle Dragvik Saugbrugs Jan Oksum Fiber og Hurum Bruck tsatt økt - markedsveksten iEuropa. full kapasitetsutnyttelseforådekke SC-industri harlikevelkjørtmednær eller ca.15.000tonni1998.Europeisk av SCtilUSAgikknedmedca.2% Canada våren1998.Europeiskeksport En ny,storSC-maskinblesattidrift keder utoverhøstenogsåforLWC. moderate prisjusteringerienkeltemar denne kvaliteten,førtetilprispressog bortfall aveksporttilSørøst-Asia Overkapasitet forfi sett uforandretgjennomheleåret. Prisene forSCiEuropaholdtsegstort hele 25%. etter atdei1997haddeenvekstpå LWC tilEuropastegmed1%i1998, år påradmedca.10%.Leveranseneav av SCtilEuropaøktei1998forandre trådte envissavmatning.Leveransene gradvis merbalansert,ogforLWCinn løpet avandrehalvårblesituasjonen papir holdtseggjennomførstehalvår.I Det strammemarkedetformagasin- begge kvaliteter. og detblegjennomførtprisøkningerfor meget sterkevedinngangentil1998, bestrøket (LWC)magasinpapirvar Markedene forbådeubestrøket(SC)og Markedsforhold etterspørsel npapir iEuropaog A - DMINISTRASJONENS - des entildelsvanskeligordresituasjon. volum vedNorskeSkogHurumskyl 5.000 tonnlavereenni1997.Lavere tilpasning bleproduksjonenavLWC navnet Norcote.Pågrunnavmarkeds kvalitetsforbedret LWCundermerke Norske SkogBrucklansertei1998 de enpositivproduktivitetsutvikling. produksjonsrekord, ogogsåPM4had 30.000 tonn.BedriftensPM6satteny som redusertekapasitetenmedvel brugs stoitiukerforombygging,noe 1997. PM5vedNorskeSkogSaug 15.000 tonnog1.500mindreenni tonn spesialpapir.Detteerhenholdsvis 701.000 tonnmagasinpapirog27.500 Norske Skogprodusertei1998 Produksjonsforhold 1999. tivitet. Prosjekteneblirgjennomførti oppnå bedrekvalitetoghøyereproduk både PM3(avis)og4(LWC)forå 1998 forberedelserforombyggingav Norske SkogBruckstartetisluttenav teringsrammer. nomført innenfastsattetids-oginves ble oppnådd.Ombyggingengjen litet –SCAsomdennyePM6.Dette stand tilåproduseresammehøyekva med prosjektetvaråsettemaskineni me på400millionerkroner.Formålet brugs PM5haddeeninvesteringsram Ombyggingen avNorskeSkogSaug Anlegg oginvesteringer KOMMENTARER ------59

Administrasjonens kommentarer Område Magasinpapirs drifts- Personalforhold og arbeidsmiljø Produkter: inntekter fordelt på markeder Ved utgangen av 1998 hadde Område SC magasinpapir; brukes hovedsakelig Magasinpapir 1.278 fast ansatte, mot i magasiner, men også i kataloger og 1.259 fast ansatte ved utløpet av 1997. reklamemateriell. Dette er et ubestrøket trykkpapir som består av hovedsakelig Det ble ikke gjennomført permittering- mekanisk masse, samt kjemisk masse er ved noen av fabrikkene i 1998. og clay (leire). Papiret er behandlet mekanisk mellom valser for å oppnå Økt fokus på HMS i Norske Skogs jevnere overflate og bedre trykkegen- organisasjon ga 20% nedgang i antall skaper. Norge 4% Tyskland 20% skader med fravær i 1998. Dette arbei- UK 10% det blir ytterligere intensivert i 1999. LWC magasinpapir; brukes i magasi- Frankrike 11% Østerrike 6% Ved Norske Skog Saugbrugs inntraff i ner, kataloger, reklamemateriell og Andre Europa 17% USA 24% 1998 en arbeidsulykke med dødelig brosjyrer. Papiret er laget av mekanisk Asia/Australia 4% utgang. og kjemisk masse og gjennom bestryk- Resten av verden 4% ning med pigmenter (blant annet clay) Miljø er overflate og trykkegenskaper ytterli- Alle fabrikkene har i 1998 oppfylt kon- gere forbedret. sesjonsvilkårene når det gjelder utslipp, med noen mindre unntak. Ved Norske Skog Saugbrugs blir det gjennomført tiltak for å redusere utslippet av vann- damp.

Utsiktene framover Det ventes et godt marked for magasin- papir også i 1999. Prisnivået ventes i store trekk å bli opprettholdt. Utvik- lingen kan likevel bli påvirket av situa- sjonen for finpapir, som på grunn av overkapasitet kan føre til press på pris- ene for LWC.

Fabrikker: Norske Skog Saugbrugs Norske Skog Bruck, Østerrike Norske Skog Hurum

Område Magasinpapir 1998 1997 1996 Driftsinntekter millioner kroner 4.125 3.612 4.048 Driftskostnader millioner kroner 2.932 2.830 2.947 Avskrivninger millioner kroner 439 409 394 Driftsresultat millioner kroner 754 373 707 Netto driftsmargin % 18,3 10,3 17,5

Ikke rentebærende omløpsmidler millioner kroner 771 1.215 975 Varige driftsmidler millioner kroner 4.437 4.291 4.776 Ikke rentebærende kortsiktig gjeld millioner kroner 278 419 406 Eksportandel % 97 94 96 Antall ansatte 1.278 1.259 1.370

60 A DMINISTRASJONENS KOMMENTARER utsatt vedovertakelsen. Thailand ogKoreaersomfor- ved NorskeSkogstofabrikkeri set prisenenedover.Resultatene forbruk avavispapir,noesompres Finanskrisen iAsiaførtetillavere Område Asia Krisen g Singburi, Thailand Chongwon, Korea Adm. direktør Adm. direktør Norske Skog Norske Skog Terje Engevik Erik Stai - a Europa tilregionen. ansvarlig forkonsernetssalgfra Norske SkogAsiaPacifi pore, HongKong,TokyoogSeoul. samt salgskontoreriBangkok,Singa regionalt hovedkontoriSingapore, fabrikkene iKoreaogThailand,et besto vedutløpetav1998deto enhet innenNorskeSkog.Området råde Asiaetablertsomenegenresultat- Fra ogmedseptember1998bleOm- ca. USD105millioner. millioner. 100%gjeldfriverdivar Norske SkogSingburiforca.USD40 Norske Skog75,3%avaksjenei undertegnet 17.08.1998.Dennega prosessen iKorea.Endeligavtaleble fabrikken iThailandgikkparalleltmed Forhandlingene ogovertakelsenav USD 170millioner. Kjøpesummen foreiendelenevarca. Chongwon) bleinngått19.09.1998. 100% avfabrikken(NorskeSkog 13.06.1998. Endeligavtaleomåoverta messige ansvarforfabrikkeniKorea Norske Skogovertokdetforretnings gangen tilnyeeiere. ved detofabrikkeneforåletteover ble personalefraNorskeSkogplassert Thailand. Iløpetavsommeren1998 i deresavispapirfabrikkerKoreaog gruppen omovertakelseaveierandeler gått avtalemeddenkoreanskeShinho- I løpetavførstekvartal1998bledetinn- ligheter harblittidentifi høsten 1997.Enrekkeforretningsmu Pte LtdetablertmedbaseiSingapore utvikling bleNorskeSkogAsiaPacifi Som etleddikonsernetsstrategiske svaker sert ogvurdert. c erogså e - A - - - c DMINISTRASJONENS mark for framavregnskapet1998. på konsernetsegenkapitalandelgårder 1998, ogdetaltvesentligeaveffekten i PAPCOblehovedsakgjennomført Finansieringen avNorskeSkogsandel administrerende direktør. Revhaug, erPAPCOsstyreformannog utvikling iNorskeSkog,Omund Tidligere konserndirektørForretnings direktør Avispapir,DagTørvold. konsernsjef JanReinåsogkonsern- Skogs medlemmeriPAPCOsstyreer opp sinegenorganisasjon.Norske i Singapore,hvorselskapetnåbygger trykkpapir iAsia.PAPCOerregistrert Skogs representasjonfortreholdig CO). PAPCOvilogsåværeNorske ført tilPan-AsiaPaperCompany(PAP Korea, bleiførstekvartal1999over eiendeler, fabrikkeneiThailandog Norske SkogAsiaPacifi er iregionen. mulig åøkeeksportentilandremarked- Skogs salgsorganisasjoniAsiavardet prisene iThailand.GjennomNorske med 17%motUSDiandrehalvår, av atThailandsvaluta,baht,styrketseg sjonale markedspriseriUSD.Somfølge som spot-salg.Prisenefølgerinterna skjer detmesteavleveranseneiAsia lige landforegårpålangtidskontrakter, Mens omsetningenavavispapirivest satt. de tofabrikkeneerlikevelsomforut nedover iheleregionen.Resultatetfor forbruk ogøkttilbudpressetprisene preget avkriseniAsia1998.Lavere fabrikker iThailandogKoreablesterkt Markedene forNorskeSkogsavispapir- Markedsforhold KOMMENTARER eder cs vesentligste falt - - - - - 61 - -

Administrasjonens kommentarer Område Asia 1998 Forbruket av avispapir i Korea gikk Personalforhold Driftsinntekter mill. kr 485 ned med 36% i 1998. Første halvår var Område Norske Skog Asia Pacific had- Driftskostnader mill. kr 393 derfor preget av stor eksport fra kore- de ved utløpet av året 680 fast ansatte. Avskrivninger mill. kr 31 anske produsenter av avispapir. I siste I forbindelse med overtakelsen avløste Driftsresultat mill. kr 61 halvår ble fokus rettet mot hjemme- personale fra Norske Skog den stedlige Netto driftsmargin % 12,6 markedet, noe som ga sterk konkurran- koreanske ledelse ved fabrikkene. Det Ikke rentebærende se. Prisene i Korea har likevel vært sta- er etablert gode relasjoner mellom omløpsmidler mill. kr 206 bile og steg noe mot slutten av 1998. ledelse og ansatte ved begge enhetene. Varige driftsmidler mill. kr 2.085 Norske Skog økte i løpet av året sine Ikke rentebærende andeler av det koreanske markedet. Miljø kortsiktig gjeld mill. kr 101 I forbindelse med overtakelsen er det Eksportandel % 100 Produksjonsforhold gjennomført miljøstudier ved fabrikk- Antall ansatte 680 Norske Skogs fabrikker kjørte med full ene. Det vil bli gjennomført forbed- kapasitetsutnyttelse i 1998. Total pro- ringer av fordampningsanlegget for duksjon ved fabrikkene etter Norske prosessvann ved fabrikken i Thailand i Skogs overtakelse var 130.000 tonn. 1999. Norske Skog Chongwon har ca. Gjennom økt innsats på eksportmarked- 50% lavere utslipp av organisk opp- ene i Asia er lagrene holdt på et stabilt løste forbindelser enn gode fabrikker i nivå. Europa. Norske Skog Chongwon har som mål å brenne alt slam som oppstår Norske Skog Chongwon har oppnådd under produksjonsprosessen. økt produktivitet og bedre utnyttelse av råvarene. I Thailand er årsproduksjo- I desember tildelte lokale myndigheter nen noe lavere enn forutsatt, blant Norske Skog Chongwon en pris for annet på grunn av testing av nye beste interne og eksterne miljø. Til- kjemikalier. delingen skjedde i konkurranse med 700 andre bedrifter. Anlegg og investeringer Det er ikke foretatt vesentlige investe- Utsiktene framover ringer ved fabrikkene i 1998. Både i Korea og Thailand viser økono- mien nå tegn til en positiv utvikling, men det kan ikke ventes store endring- er allerede i 1999. Enkelte koreanske Avispapirforbruk pr. innbygger aviser økte annonsevolumet i siste del Kg av året. Norske Skog har som ambisjon a ik å øke markedsandelen i Thailand i er 50 m -A 1999. Norske Skog Chongwon venter å rd o N opprettholde sin andel av det koreanske ia n marked. 40 ea s a O n re a o p K a Ja - p r o Fabrikker: Sø r 30 Eu t- Norske Skog Chongwon, Korea es V Norske Skog Singburi, Thailand 20 Produkter: ka ri Standard avispapir. d e re n d a m d 10 n il A n A a - a h in sl n T t s le a a La u o a i ik R P in d fr K In A 0 15% 40% 70% 100% Akkumulert andel av verdens befolkning

62 A DMINISTRASJONENS KOMMENTARER fravær ifabrikkenshistorie. det lavesteantallskadermed massen. NorskeSkogToftehadde gjennom jevn,høykvalitetpåsulfat Prosjekt «Tofte400»girresultater nedgang formasseiløpetav1998. Overkapasitet gahøyelagreogpris Område Fiber Ov Konserndirektør Fabrikkdirektør Fabrikkdirektør magasinpapir Norske Skog Norske Skog Egil Kjeldstad Erik Olsson Jan Oksum Fiber og Tofte Folla erkapasitet - - 400/tonn ibegynnelsenav1998. ten avåretUSD360/tonnmot Prisen forhøyblektCTMPvarvedslut men medrelativtsettmindrenedgang. de utviklingsomforkjemiskmasse, Prisen forCTMPharhattentilsvaren Dette ervesentligbedreenni1997. telsen iindustrienvar1998på90%. seg iløpetavåret,ogkapasitetsutnyt Balansen iCTMP-markedetforbedret gangen tilåret. 360/tonn motECU480/tonnvedinn og varvedsluttenav1998påECU tusmasse haddeenparallellutvikling, 460/tonn. Prisenforkortfi falt prisentiletbunnivåpåUSD 550/tonn imai.Iløpetavsistekvartal USD 500/tonn,forsååstigetil USD 570/tonn,faltisluttenavmarstil sulfatmasse varibegynnelsenav1998 Noteringsprisen forblekt,langfi Nord-Amerika i1999. ventet nedleggelseravkapasiteti ger pånivået34millionertonn.Deter 38 millionertonn,mensforbruketlig kapasiteten medca.1milliontonntil lom tilbudogetterspørsel.I1998økte det erfortsattbetydeligubalansemel Forbruket avmasseøkerhvertår,men NORSCAN-området var87%. utnyttelsen formasseprodusentenei rene på1,6millionertonn.Kapasitets balanse. Vedutgangenav1998varlag millioner tonnanseesågietmarkedi 1,7 millionertonnmasse,mensca.1,2 Amerika) lågjennomheleåretpårundt NORSCAN-området (NordenogNord- langfi vanskelige markedsforholdforblekt, 1998 bledettredjeårpåradmedsvært Markedsforhold bret sulfatmasse.Masselagrenei pr bret eukalyp bret esser A ------DMINISTRASJONENS - - - foretatt mindreinvesteringer. Ved NorskeSkogFollabledetbare i 1999utenvesentligeinvesteringer driftsøkonomi blirprosjektetførtvidere ytterligere kvalitetsøkningogbedret 1998 223millionerkroner.Foråoppnå utslippene tilluft.Investeringenevari liteten påferdigproduktetogåredusere prosjektet hattfokuspååforbedrekva som bleinnledeti1997.I1998har 1998 trinntoiprosjekt«Tofte400», Norske SkogToftegjennomførtei Anlegg oginvesteringer enn i1997. 85.600 tonnCTMP,22.100mer Norske SkogFollaprodusertei1998 fabrikkens historie. tetsmessig ble1998detbesteåreti «Tofte 400»girnåresultater,ogkvali unngå lageroppbygging.Prosjektet sjonsbegrensninger iandrehalvårforå masse. Bedriftengjennomførteproduk duksjon var151.600tonneukalyptus tonn merenni1997.Avsamletpro 353.200 tonnblektsulfatmasse,13.200 Norske SkogTofteprodusertei1998 Produksjonsforhold forbedringer. oppmerksomhet foråoppnåytterligere historie. Områdetvilfortsatt ha stor med fraværvardetlavesteifabrikkens ble omorganiserti1998.Antallskader HMS-arbeidet vedNorskeSkogTofte redusert med19. linger vedbedriftenbleiløpetavåret av fabrikkorganisasjonen.Antallstil ging, egenopplæringogeffektivisering sterkt fokuspåkompetanseoppbyg Norske SkogToftehaddeogsåi1998 ved forrigeårsskiftevar468fastansatte. 1998 449fastansatte,menstilsvarende Område Fiberhaddevedutløpetav Personalforhold ogarbeidsmiljø prisene KOMMENTARER ------63

Administrasjonens kommentarer Område Fibers driftsinntekter Norske Skog Folla har hatt en negativ Situasjonen i Asia skaper stor usikker- fordelt på massekvaliteter utvikling når det gjelder skader med het om hvordan massemarkedene vil fravær, og innsatsen innen HMS-om- utvikle seg i 1999. De største forbrukerne rådet blir intensivert i 1999. Det ble i av kjemisk markedsmasse er produsent- 1998 inngått en samarbeidsavtale med ene av finpapir, et produkt med betyde- de ansatte om gjennomføring av et lig eksport fra Asia til Europa og Sør- omstillingsprosjekt med hovedmål å Amerika. forbedre bedriftens lønnsomhet. Også for CTMP vil det være behov for

Langfibret sulfatmasse 48% Sykefraværet er fortsatt for høyt ved produksjonsbegrensninger, selv om Kortfibret sulfatmasse 36% begge bedriftene. ubalansen mellom tilbud og etterspør- CTMP-masse 16% sel er mindre enn for sulfatmasse. Det ble i 1998 ikke gjennomført per- mitteringer ved noen av fabrikkene. Fabrikker: Listepriser blekt langfibermasse Norske Skog Tofte NORSCAN-lager 1972-1998 Miljø Norske Skog Folla Både Norske Skog Tofte og Norske Pris Lager USD/tonn 1.000 tonn Skog Folla overholdt utslippsgrensene i Produkter: 1.200 3.000 1998. Årets miljøinvesteringer ved Blekt lang- og kortfibret sulfatmasse; Tofte for å begrense utslippet til luft brukes for å gi magasinpapir nødven- 1.000 2.500 har hatt en positiv lokal effekt. Det nye dig styrke, samt som råstoff for finpa- biologiske renseanlegget ved Norske pir, mykpapir og spesialpapir. Massen 800 2.000 Skog Folla fungerer som planlagt. lages ved at flis kokes i en kjemisk oppløsning. 600 1.500 Utsiktene framover 400 1.000 Masseindustriens grunnleggende pro- CTMP; brukes som råstoff for kartong, blem er overkapasitet. Det ser ut til at mykpapir, skrive- og trykkpapir samt 200 500 nedleggelse av kapasitet for produksjon for absorberende produkter. CTMP er av langfibermasse i Nord-Amerika kan masse som er produsert i raffinører når 0 0 bedre markedsbalansen noe i andre råstoffet, flis, er både forvarmet og kje- 72 75 80 85 90 95 98 halvår. Det vil likevel være behov for misk behandlet. NORSCAN = Produsentlager i Norden og Nord-Amerika produksjonsbegrensninger også i inne- værende år for å holde lagersituasjonen under kontroll.

Produksjon av papirmasse 1.000 tonn 500 Område Fiber 1998 1997 1996 Driftsinntekter millioner kroner 1.425 1.376 1.222 400 Driftskostnader millioner kroner 1.346 1.227 1.228 Avskrivninger millioner kroner 107 100 121 300 Driftsresultat millioner kroner -28 49 -127 Netto driftsmargin % -2,0 3,6 -10,4

200 Ikke rentebærende omløpsmidler millioner kroner 369 336 350 Varige driftsmidler millioner kroner 1.063 895 890 100 Ikke rentebærende kortsiktig gjeld millioner kroner 118 88 83 Eksportandel % 69 64 67 Antall ansatte 449 468 521 0 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98

Kjemisk masse CTMP

64 A DMINISTRASJONENS KOMMENTARER Norske Skog. et 100%eiddatterselskapi Forestia ASharihele1998vært Hedalm Trelastovertatthøsten1997. I tilleggbledetresagbrukenetilKS last ASogNorskeSkogPlaterAS. datterselskapene NorskeSkogTre januar 1998ogomfatterdetidligere Forestia ASbleformeltetablertfra For tr V Richard Heiberg Adm. direktør Styreformann Forestia AS Forestia AS elastmar estia AS ansk Jan Reinås elig - 1998 sattnyproduksjonsrekord. 1997. VedForestiaKvamble detogsåi platemarkedet iNorge. holdt. Forestiaøktesinandelavspon kedsandelen fortrelasterblittopprett prisene påsponplatervarstabile.Mar gang påvirketprisenepåtrelast,mens plater iandrehalvår.Internasjonalned etterspørsel etterbådetrelastogspon år. Høyererentebidrotilmarkertlavere tilfredsstillende utviklingiførstehalv Det norskebyggevaremarkedetvisteen Sverige, TysklandogEngland. tigste eksportmarkedererDanmark, 39% ogsponplater54%.Forestiasvik I volumbleeksportandelenfortrelast året. Priseneholdtsegstabile. europeiske produsentermotsluttenav med etmerkbartsterkerepressfra en stabilutviklinggjennomåret,men Eksportmarkedene forsponplaterviste 1997. fremdeles betydeligundernivåeti seg tildelsnoeopp,mendeligger lave priser.Iløpetavårettokprisene sterkt pregetavstortutbudtrelastog 1997/98. Førstekvartalvarderfor sene faltmed20-30%vedårsskiftet førte tilatdeinternasjonaletrelastpri Rekordhøy trelastproduksjoniNorden de fl trelastmarkedene varjevntoverstabili Forbruksutviklingen ideinternasjonale Markedsforhold mot 721.000m Samlet trelastproduksjonble685.000m Produksjonsforhold sjon ble400.000m andre halvår.Samletsponplateproduk på Braskereidfossmarkertbedreti biliteten veddennyesponplatelinjen Etter etsvaktførstehalvårbledriftssta enkelte trelastbedrifteriløpetavvåren. nomført produksjonsbegrensningerved ked este markeder. 3 i 1997.Detblegjen 3 mot 368.000m i 1998 3 A - i ------DMINISTRASJONENS - - 3 for råstoff. de baltiskestaterforådekkebehovet med importavtømmerfraRusslandog Også i1998hardetværtnødvendig brudd ogingenpersonskader. nene medførtebaremindredriftsav til nærmere25millionerkroner.Bran største, vedForestiaSokna,beløperseg i 1998.Dematerielleskadenevedden Forestia varutsattfortrestørrebranner likehold avalleanlegg. Det ergjennomførtnormaltgodtved- bord oglistverk. foredlete produktersompaneler,gulv Forestia itetnårdetgjeldervidere- millioner kroner.Detteskalbringe senter vedForestiaLangmoentil36 Det erbesluttetåbyggeetnyttinteriør større enkeltprosjekter. kroner. Deterikkegjennomførtnoen nære avskrivningenevar121millioner var 78millionerkroner,mensdeordi i binding hardeti1998værtetlavt For åreduseredentotalekapital- Investeringer Trelast erundervurdering. skurlast ogvidereforedlingiForestia Produksjonsstrukturen bådeinnen er overdratttilnyeeiere. Byggevareutsalget SaugbrugsTrelast har kommetopppåethøyerenivå. etter atproduksjonenpåBraskereidfoss linjen vedForestiaAgneserstanset, pregnering AS.Denminstesponplate og varelagreblesolgttilSolørTreim- pregnering ASeravviklet,ogmaskiner Stolpeproduksjonen vedHenTreim- moen nedlagtfraårsskiftet1998/99. gang, blesaglinjenvedForestiaLang skurkapasiteten tilframtidigtømmertil Som etleddiarbeidetforåtilpasse Strukturelle tiltak nvesteringsnivå. Samledeinvesteringer KOMMENTARER ------65

Administrasjonens kommentarer Personalforhold og arbeidsmiljø Miljø Selskapet anser å ha forholdene knyttet Ved utløpet av året var det 1.276 ansat- Forestia mottok ingen nye utslippskon- til IT-løsninger i forbindelse med år te i Forestia. Dette er en reduksjon på sesjoner i 1998. Gjeldende konsesjoner 2000 under kontroll. Den første euro- 66 ansatte, noe som i hovedsak skyldes er overholdt. Det ble gjennomført uan- kontrakt ble inngått i desember 1998. avvikling, salg av virksomheter og meldt inspeksjon i regi av SFT ved intern rasjonalisering. Forestia Agnes. Inspeksjonen resulterte Fabrikker: i et utredningskrav om forbedret rens- Trelastbedrifter: Samlet sykefravær var 7%, en liten ing av støvutslipp fra tørkene. Forestia Våler økning fra året før. Skadefrekvensen er Forestia Østerdalen fortsatt altfor høy, med en H-verdi på Utsiktene fremover Forestia Løten 25. Økt fokus på HMS ventes å gi Den største usikkerheten i 1999 er Forestia Elverum resultater innen dette området i 1999. knyttet til utviklingen av det norske Forestia Romedal byggemarkedet. Det ventes en betyde- Forestia Sokna Mindre og kortvarige produksjonsbe- lig lavere aktivitet enn i 1998, noe som Forestia Telemark grensninger ble hovedsakelig løst ved vil slå ut i forbruket av både trelast og Forestia Numedal omdisponering av ansatte. Det ble sponplater. Forestia Van Severen imidlertid også gjennomført permitte- ringer ved enkelte av sagbrukene i De internasjonale trelastmarkedene Sponplatefabrikker: 1998. viser en stabil og svakt positiv utvik- Forestia Braskereidfoss ling i første kvartal 1999. Usikkerheten Forestia Agnes Det er gjennomført en rekke tiltak for å knytter seg først og fremst til fremtidig Forestia Kvam heve ansattes kompetanse og å bedre produksjonsnivå i Sverige og Finland. arbeidsmiljøet. Det ventes fortsatt tilfredsstillende akti- Handel og videreforedling: vitet i de viktigste eksportmarkedene Forestia Gol for sponplater, men økt tilbud fra mel- Forestia Hen lomeuropeiske produsenter presser Forestia Langmoen marginene. Forestia Vikersund Største trelastprodusenter Norden 1998 Forestia TreNova 1.000 m3 Som følge av stor overkapasitet vil Forestia Grubhei 4.000 lønnsomheten i trelastnæringen være under press også i 1999. Det er nød- Produkter: 3.500 vendig med både strukturelle tiltak, Trelast for bygnings- og konstruksjons- 3.000 produktivitetsforbedringer og kostnads- formål, paneler og spesialkvaliteter, 2.500 reduksjoner kombinert med en høyere bjelker, komponenter for møbelindu- grad av foredling. strien, sponplater for bygnings-, møbel- 2.000 og innredningsindustri. 1.500

1.000

500

0

apo n(10) V Gejer ä SCA(4) dra(6) imber Område Forestia 1998 1997 1996 estia(10) Sø eollisuu imber(13) Fagerlid(6) ida T T Moelven(9) For Graninge(3) V ä änen T Driftsinntekter millioner kroner 1.944 1.964 2.001 Enso-Stora (14)Assi Dom Mellandskog(9) ørvik/Skanska(8) Mets R UPM-Kymmene(13) ierum Iggesund(MoDo)(2) V Driftskostnader millioner kroner 1.816 1.831 1.894 Norge Avskrivninger millioner kroner 124 114 104 Sverige Driftsresultat millioner kroner 4 19 3 Finland Netto driftsmargin % 0,2 1,0 0,1

Ikke rentebærende omløpsmidler millioner kroner 501 505 452 Varige driftsmidler millioner kroner 858 903 832 Ikke rentebærende kortsiktig gjeld millioner kroner 215 227 165 Eksportandel % 33 31 28 Antall ansatte 1.276 1.342 1.278

66 A DMINISTRASJONENS KOMMENTARER ring inyemarkeder. endringer, nyeprodukteroglanse med organisatoriskeogstrukturelle av atselskapeterinneienperiode Også i1998blevirksomhetenpreget eid datterselskapavNorskeSkog. Norske SkogFlooringASeret100% Flooring AS Norske Skog Prispress o Adm. direktør Styreformann Norske Skog Norske Skog Flooring AS Flooring AS Bengt Rasin Jan Kildal - Antall ansatte Ikke rentebærendeomløpsmidler Netto driftsmargin Område Flooring Driftsinntekter Varige driftsmidler Driftskostnader Ikke rentebærendekortsiktiggjeld Eksportandel Avskrivninger Driftsresultat sykefraværet var8,2%.. vær pr.millionarbeidstimer12og for selskapetvarantallskadermedfra 476 påsammetidspunkti1997.Samlet AS varvedutløpetav1998574mot Antall ansatteiNorskeSkogFlooring Personalforhold ogorganisasjon masjoner. prima kvalitetogvesentligfærrerekla Dette hargittsegutslagihøyereandel dal oggulvproduksjoneniLyngdal. både vedparkettfabrikkeniBrumund er foråoppnåhøyereproduktivitet 1998 gjennomførtenrekkeinvestering på sammenivåsomi1997.Deter Totalproduksjonen avgulvbleomtrent nomføre produksjonsbegrensninger. enn ventetbledetnødvendigågjen Som følgeavensvakeresalgsutvikling investeringer Produksjonsforhold, anleggog utenlandske salgsselskapene. salgs/marketingorganisasjonen ogde effektivisering ogreorganiseringav Det eriløpetavåretgjennomførten dukter. laminatgulv ogandrelaminertepro er priseneunderpressbådeforparkett, hold til1997.Pågrunnavstorttilbud sterk vekst,ogAllocdobletsalgetifor Markedene forlaminatgulverfortsatti Markedsforhold g laver millioner kroner % millioner kroner millioner kroner millioner kroner millioner kroner % millioner kroner millioner kroner - - A - e DMINISTRASJONENS - - - - Fibo-Trespo AS,Lyngdal Norske SkogFlooringAS,Brumunddal Norske SkogFlooringAS,Lyngdal Fabrikker: lum ogresultat. forventninger bådeforproduksjonsvo For 1999erdetlagttilgrunnforsiktige produksjonsstrategi. vendig åvurderedagensprodukterog markedet forlaminatgulvgjørdetnød Den sterktøkendekonkurranseninnen for hardegulv. Det ventesfortsattvekstimarkedene Utsiktene framover laminerte elementer. baderomspanel, benkeplater, Parkett, laminatgulv,laminater, Produkter: v olumer -10,0 1998 574 276 668 331 680 105 -67 59 54 KOMMENTARER 1997 -5,0 476 215 703 403 689 101 -35 56 49 1996 584 180 577 281 526 4,2 88 24 50 27 - - 67

Administrasjonens kommentarer Fortsatt høy import av virke til Norge

Virke og returpapir Bransjeprosjektet Levende Skog, som Område Samlet kjøp av virke og flis til Norske ble startet sommeren 1995, ble avslut- Ressurser Skogs treforedlingsfabrikker (eksklu- tet etter planen i juli 1998. Alle invol- sive aktiviteter i Asia) og Forestias verte parter ga sin tilslutning til et sett trelast- og plateindustri var i 1998 nasjonale standarder for bærekraftig Område Ressurser omfatter kon- 7,7 millioner kubikkmeter. Innkjøpet skogbruk. I prosjektets siste fase ble sernets skoger, vannkraftverk, for- av virke og flis til fabrikkene i Norge det også utarbeidet modeller for uav- syning av elektrisk kraft, forvaltning av Norske Skogs bygninger og eien- var på 7,1 millioner kubikkmeter. Av hengig sertifisering av skog. Sertifise- dommer i Norge, samt Norske Skog dette ble 5,3 millioner kubikkmeter ringen kan knyttes til internasjonale Supply AS. Dette selskapet har an- anskaffet til treforedlingsindustri gjen- systemer som ISO, EMAS, PEFC og svaret for forsyningen av rundvirke, nom Norske Skog Supply AS. Import- FSC, eller en kombinasjon av disse. flis og returpapir til Norske Skogs en var på 2,5 millioner kubikkmeter, masse- og papirfabrikker i Norge og Union. Avdelingen på Skogn har i til- tilsvarende 35% av samlet virkesinn- Dette innebærer at det nå finnes gode legg forsyningsansvaret for Forestia kjøp. redskaper for å gjennomføre sertifise- Van Severen. Selskapet overtok i ring i norsk skogbruk. Skogeierfor- 1998 ledelsen av konsernets inn- I Norge har innsamlingen av papir til eningene vil stå sentralt i dette arbeidet. kjøpsnettverk. gjenvinning økt til 53% av forbruket. De to første foreningene oppnådde ser- Gjennomsnittlig gjenvinningsrate i tifisering allerede i desember 1998, og Vest-Europa er 49%. Det nye retur- kan dermed dokumentere at de driver Ressurser papiranlegget ved Norske Skog Skogn et bærekraftig skogbruk. For Norske Konserndirektør vil årlig kunne motta 170.000 tonn Skog er dette resultatet viktig, ved at Thor H. Lobben brukte aviser og magasiner. Anlegget 25% av konsernets forbruk av masse- er planlagt ferdig i 2000. virke i Norge dermed leveres fra sertifi- sert norsk skog. Virkesinnkjøp gjen- Norske Skog Norske Skog Golbey har etablert et Supply AS nom Norske Skog Supply blir også ser- Adm. direktør nytt regime for innsamling av papir i tifisert gjennom ISO 14001. Helge Fasseland Frankrike i forbindelse med utvidelsen av fabrikken med den andre papir- maskinen. Hovedelementene i dette er Skogene garanterte minstepriser, bonus for økt Skogsjef Steinar Asakskogen innsamling, sikker forsyning av retur- papir, forutsigbarhet og bedre innsyn. Ved full drift vil gjenvunnet papir dekke inntil 85% av fabrikkens råstoffbehov. Energi Energidirektør Svein Kroken I 2001 vil Norske Skogs fabrikker i Europa ha et forbruk på nærmere 900.000 tonn returpapir. Konsernets Bygg og eiendom deleide virksomheter i Asia er praktisk Bygg - Eiendomssjef talt 100% basert på gjenvunnet papir. Jon B. Ås

Industrikraft Midt-Norge DA Adm. direktør Steinar Bysveen

68 A DMINISTRASJONENS KOMMENTARER 11.270 GWhi1998 (elektrisk ogvarme-energi) Totalt energiforbruk Annet 2% Gjenvinning 11% Biobrensel 26% Olje/gass 8% Elkraft 53% Annen import Andre norskeleveranser Norske SkogSupply,import Norske SkogSupply,fraNorge Sum Fabrikkene iutlandet Råstoffanskaffelse (eksklusiveAsia) anlegget stådriftsklarti2003. setninger manidagkjennerkan bergodden ogSkogn.Utfradeforut gass langsenrørtrasémellomTjeld- Midt-Norge, knyttettilbrukavnatur for næringsmessigeringvirkningeri hengige analyserviserstoremuligheter om gassleveransertilanlegget.Uav Norske SkogSkogn.Detforhandles get itilknytningtilavispapirfabrikken konsesjonssøknad forkraftvarmeanleg blert enorganisasjonsomforbereder Industrikraft Midt-NorgeDAhareta trisk kraftog5.528GWhvarmeenergi. eksklusive Asiavar5.742GWhelek forbruk vedNorskeSkogsfabrikker av behovetforvarmeenergi.Samlet og gjenvinningdekketnærmere90% kraft somstørsteleverandør.Bioenergi kontrakter avulikvarighet,medStat kraft, mensrestenbledekketgjennom Egne kraftverkleverte471GWhvann trisk kraftog4.502GWhvarmeenergi. i 1998etforbrukpå4.667GWhelek Norske SkogsfabrikkeriNorgehadde Energi sine egneskogergjennomISO14001. fra LevendeSkogvedsertifi Norske Skogvilleggeinnstandardene kubikkmeter. Avvirkningen vari199875.000 hektar produktivskog. 180.000 hektar,ogavdetteer81.000 Norske Skogsutmarksarealerutgjør Skogene sering av Rundvirke ogfl - A ------DMINISTRASJONENS - - basert påavfallfraparkettfabrikken. ca. 8.000tonnbiopelletsogvilvære er planlagtforenårligproduksjonpå med etliteanleggiBrumunddal.Dette biobrensel iNorge.Samarbeidetstarter samarbeid omproduksjonogsalgav Norske SkogogStatoilharinnledet get erpå5.770m verneverdige bygningene.Detnyebyg torbygg integrertmeddeeksisterende, på Fornebubeståravetmodernekon Det nyekonsernsenteretOxenøenBruk Eiendommer siale forutnyttelse. bebyggelse ogsårepresentereretpoten område, samtidigsomeksisterende utvidelsesmuligheter ietattraktivt 1.537.340 2.274.580 3.033.000 7.694.740 223.450 626.370 is (m 3 ) 2 brutto. Detergode KOMMENTARER Returpapir (tonn) 398.600 398.600 - - 69 -

Administrasjonens kommentarer Fokus på produktivitet, energi og kvalitet

I 1998 har Norske Skog Research kon- faktor ved produksjon av mekanisk Forskning og sentrert virksomheten om produktivi- masse. Beregninger så langt viser at det utvikling tetsforbedring, optimalisering av ulike er mulig å redusere energiforbruket prosesser knyttet til våre produkter og med 5%. Dette tilsvarer 10 millioner kvalitet. kWh pr. år for et anlegg som produse- Forsknings- og utviklingsarbeidet i rer 100.000 tonn masse pr. år. Resultat- Norske Skog Research har som mål Avdeling for Produktivitetsforbedring ene av dette utviklingsarbeidet tas nå i å bedre konsernets produkter og prosesser, øke markedets aksept av startet arbeidet i begynnelsen av 1998. bruk og optimaliseres ved Norske Skog Norske Skogs produkter og sikre at I løpet av første halvår ble et prosjekt Follum. aktivitetene ikke skader miljøet. for produktivitetsforbedring presentert FoU-arbeidet utføres i nært sam- for konsernets områder og fabrikker. Norske Skog Research har gjennom arbeid mellom fabrikkene, Norske Basert på gode tilbakemeldinger eta- Avdeling for Kjørbarhet og Trykkbar- Skog Research og eksterne institu- blerte avdelingen en Norske Skog het i noen tid hatt et nært samarbeid sjoner og skal bidra til å bedre Operational Standard (NSOS) som med flere utenlandske kunder om Norske Skogs resultat. Norske Skog innebærer en standardisering av drift trykkteknologi og trykktekniske pro- Research er organisert i sju av masse- og papirfabrikker. Målet er å blemstillinger. Det har vært satset mye avdelinger og har 38 ansatte. øke ytelsen ved eksisterende anlegg. på oppbygging av kunnskap omkring papirets påvirkning av ulike parametre Prosjektet inneholder delprosjektene i trykkeprosessen i offsetpresser. Produktivitet, Benchmarking og Ved- I Norge har avdelingen bidratt med sin likehold. Hovedelementene i prosjektet kunnskap i et samarbeid mellom leve- er ledelse, kompetanseheving, erfarings- randører av trykkpresser, trykkerier og utveksling og samhandling. De fire Norske Skog. Virksomheten har gitt fabrikkene som er gitt prioritet ved inn- vesentlige resultater gjennom bidrag til føring av NSOS er Norske Skog Fol- bedre trykkresultater for Norske Skogs lum, Norske Skog Saugbrugs, Norske kunder. Skog Bruck og A/S Union. Enkelte av disse fabrikkene har utviklet standar- Norske Skog Research opprettet i 1998 den til å bli et eget fabrikkprosjekt. tre nye avdelinger for å oppnå en sterk- ere fokusering på viktige fagområder. Ved Norske Skog Bruck er det utviklet Den nye avdelingen for produktivitets- nye kvaliteter av LWC (bestrøket forbedring ved masse- og papirfabrik- magasinpapir) basert på bestryknings- ker er lagt til Norske Skog Skogn. Ved masser med høyere lyshet, noe som Norske Skog Bruck er det opprettet en gjør produktene interessante for et større ny avdeling for bestrykning av trykk- og mer krevende marked. Det er også papir. For å styrke kompetansen på trykk- utviklet en ny bestrykningsmasse for tekniske spørsmål hos kundene er kjør- Norske Skog Follums Norset trykk- barhet og trykkbarhet slått sammen til papir, noe som øker papirets kvalitet og en egen avdeling og lagt til A/S Union. bruksmuligheter. Denne er nå klar for å De øvrige avdelingene er som tidligere bli tatt i bruk. Fiber, Mekanisk masse, Papir, Miljø og prosesskjemi. Avdeling for mekanisk masse har arbeidet med flere problemområder i løpet av året. Det er oppnådd gode resultater i arbeidet for å forbedre trykkpapirfabrikkenes energiøkonomi gjennom masseprosesser med lavere kraftforbruk – som er en stor kostnads-

70 A DMINISTRASJONENS KOMMENTARER 10 15 20 25 0 1 2 3 4 5 6 7 normal arbeidstid Sykdomsfravær iprosentav Sykefravær pr. 1milliontimerarbeidstid Antall skadermedfravær H-verdi nisasjonen. ten ernødvendigialleleddavorga ytterligere forsterkningavaktivite prioritet oginnsatspåområdet,men Dette hargittbetydeligøktfokus, Helse, Miljøogsikkerhet(HMS). 1997/98 etnyttambisjonsnivåfor Norske Skogdefi Sikker Helse, Miljøog Kre 0 5 92 92 93 93 94 94 het 95 v 95 nerte vedårsskiftet 96 96 ende 97 97 98 98 - - initiativ tilenbransjeundersøkelse i vært etprioritertområde.Det ertatt 1998 harforholdknyttettilsykefravær på åforbedresinrollesområdgivere.I nom utvekslingaverfaringerfokuserer Nettverk forHelsepersonellsomgjen Innen helsearbeideterdetetablertet og miljøerideresarbeid. nettverk somkanstøtteenkeltpersoner HMS, samtidigsomdeteropprettet opplæring ogkompetansehevinginnen Det blirgjennomførttiltakforleder ingsdokument forHMSiNorskeSkog. innledet arbeidmedetoverordnetstyr- bedriftene. Pågrunnlagavdenneerdet ende kartleggingavsituasjonenved av 1998bledetgjennomførtenomfatt- i denoperativevirksomheten.Iløpet krav tilalleenheteromåvektleggedette sterkt iHMS-arbeidetogstilleretklart Konsernets ledelseharengasjertseg det dagligearbeidialleavdelinger. ansatte ogsomerenintegrertdelav fatter alleleddiorganisasjonen, blert etarbeideinnenHMSsomom- understreker betydningenavåfåeta foss vardetalvorligebranner.Dette Forestia SoknaogBraskereid bedriftene. VedNorskeSkogTofte, mange nesten-ulykkerrundtomi Saugbrugs, samtidigsomdetvar med dødeligutgangvedNorskeSkog I 1998inntraffdetenarbeidsulykke ønskes etablertiorganisasjonen. kunne beskrivedenHMS-kultursom utvikle fl lønnsomhetsmålet. Detarbeidesmedå denne målsetningenpåliklinjemed ringsprogram NorskeSkog2000inngår utgangen av2000.Ikonsernetsforbed- mål erenH-verdimindreenn5innen I 1998varH-verdien16.NorskeSkogs timer) sommåleverdiforutviklingen. skader medfraværpr.1millionarbeids- Konsernet harvalgtH-verdien(antall målsetning ere måleparametreforbedreå - A - - DMINISTRASJONENS - I fl åpnet vedNorskeSkogFollumi1998. skaper, ogettilsvarendeanleggble senter forrøykdykkereogbrannmann Skogn harinoentidhattegettrenings engasjert iIndustrivernet.NorskeSkog disse bedrifteneer15%avdeansatte krav tilopplæring,øvelserogutstyr.I er 4plassertiklasse1,meddehøyeste pliktige bedrifteriNorge,ogavdisse Norske Skogharnå20industrivern et spesieltarbeidsmiljø. forbindelse medbakterieforekomsteri har gittuttrykkfor. også konsernetsforsikringsforbindelse sen vedkonsernetsenheterergod,noe industriverngruppene ategenbeskyttel ved NorskeSkogsbedrifteri1998viste Ved detrestørrebrannenesominntraff begrense skadernåruhellinntreffer. stand tilåløsesineoppgaverog betydelig innsatsogvisteatdeteri Industrivernet gjordeogsåi1998en brannvesen. vern etsupplementtildetkommunale ere tilfelleerbedriftenesindustri er KOMMENTARER - - - - - 71

Administrasjonens kommentarer Bedriftsforsamlingen

Tom Ruud, Oslo Vararepresentanter Per Stamnes, Hønefoss (110) Åse Roen, Follum (19) Kjell Stendahl, Spillum (60) Kjetil Bakkan, Skogn (25) Hans Thore Kirknes, Skogn (164) Representanter Vararepresentanter Kjell Torp, Tofte (64) valgt av 1. Hans Olav Lahus, Lunde Hans Hagen, Kvam (38) aksjonærene Ivar B. Korsbakken, Oslo, formann (27) 2. Knut Reinset, Ålvundfjord (86) Arnt Saelor, Lyngdal (38) Karl Stalleland, Grimstad, nestformann 3. Arne Bakken, Trysil (4) Stein Ove Brun, Østerdalsbruket (38) Bjørn Arnestad, Stabekk 4. Jens Nicolai Jenssen, Hommelvik Torbjørn Fredriksen, Saugbrugs Bjørn Asp, Steinkjer (238) Per Kristian Dahl, Saugbrugs (19) Halvor Bjørken, Verdal (100) 5. Per Kjelstad, Sande i Sunnfjord Odd Vidar Vandbakk, Folla (25) Bjørn Blakstad, Sørum (884) Helge Evju, Skollenborg (355) Representanter valgt av de ansatte Ansattvalgte observatører Iver Engebretsen, Follum Rolf Bråthen, Follum (88) Einar Gjems, Rena (200) Steinar Voldseth, Skogn Roger Harstad Olsen, Hurum (19) Lars Wilhelm Grøholt, Hov (101) Tor Salater, Skogn (74) Ove Magne Anseth, Braskereidfoss Tellef Harstveit, Åmli (500) Widar Israelsson, Hurum Henrik Gundersen, Agnes (261) Pål Haugstad, Ringebu (66) Odd Kåre Dalen, Numedal Torbjørn Dybsand, Brumunddal Kurt Jessen Johansson, Mosjøen (194) Ruth Bekkeli, Våler (19) Idar Kreutzer, Oslo Finn Fløttum, Brumunddal Vararepresentanter Ola R. Kristiansen, Halden (413) Connie I. Abelsen, Saugbrugs (50) Bjørn Løken, Follum (44) Bjørn Kristoffersen, Oslo Martin M. Petersen, Saugbrugs (3) Rolf Ingvar Lurud, Tofte (55) Tore Lindholt, Skjetten Tormod Blomset, Folla (63) Magne Eriksmoen, Våler Dieter Oswald, Bø i Telemark (560) Svein Gunnar Snippen, Sokna Frank W. Torgersen, Brumunddal Styret

Lage Westerbø, Aurdal, Jon R. Gundersen, Oslo, Roy Eilertsen, Saugbrugs John Frøseth, Støren (188) Kjell Hansen, Follum formann (439) nestformann (283)

Gisle Hegstad, Tofte (19) Jan Reinås, Bærum (544) Eivind Reiten, Oslo Halvard Sæther, Arne Rødø, Van Severen Lillehammer observatør Vararepresentanter for de ansatt- Observatør valgte representanter av styret Arne Rødø, Van Severen Kåre Leira, Skogn (117) Revisjon Roy Borgersen, Tofte (30) Vararepresentant for ansattvalgt Arthur Andersen & Co., Oslo Fred Lundberg, Saugbrugs (19) observatør Ole Ellingsrud, Braskereidfoss (50) (antall aksjer i parentes)

72 Konsernledelse pr. 1. januar 1999

Konserndirektør Konsernsjef, Claes-Inge Konserndirektør administrerende Isacson, Jan Kildal, direktør Forretnings- Økonomi, finans, Jan Reinås utvikling juridisk (544) (44) (1.495)

Informasjons- Konserndirektør direktør Bjørn-Frode Rolf Løvstrøm, Konserndirektør Jacobsen, Informasjon og Thor H. Lobben, Organisasjon samfunnskontakt Ressurser (5.063) (63) (357)

Konserndirektør Konserndirektør Vidar Lerstad, Konserndirektør Jan Oksum, Salg og Dag Tørvold, Fiber og markedsføring, Avispapir magasinpapir Papir og fiber (38) (220) (113)

73 Verdiskaping i Norge 1998

Fordeling av verdiskaping i Av totale driftsinntekter for konsernet Sysselsetting i konsernet konsernet 1998 på 14.908 millioner kroner hadde Samlet beskjeftigelse i konsernet Norske Skog i 1998 driftsinntekter fra utgjorde 6.823 personer pr. produksjon i Norge på 10.712 millioner 31.12.1998. Av dette var 2.138 ansatt kroner. Av dette var 7.962 eksportsalg ved konsernets selskaper i utlandet. I og 2.750 millioner kroner salg i Norge. Norge var det således pr. 31.12.1998 ansatt 4.685 personer. Konsernets inntekter fratrukket verdien av innkjøpte varer og tjenester samt Antall fast ansatte avskrivninger danner verdiskapingen i Østfold 780 Ansatte 42% virksomheten. Dette er det beløp som Oslo/Akershus 256 Långivere 7% Telemark 39 Skatt/kommuner 9% blir fordelt mellom eiere, långivere og Hedmark 961 Eierne 11% ansatte i virksomheten. Bedriften 31% Oppland 47 Buskerud 1.300 Samlet verdiskaping i Norge i 1998 Vestfold 110 som følge av konsernets virksomhet Vest-Agder 315 (mill.kr.) Nord-Trøndelag 864 Netto driftsinntekter 10.712 Nordland 13 - Kjøp av varer og tjenester Totalt 4.685 Geografisk fordeling av (inn- og utland) - 6.934 sysselsetting i Norske Skog - avskrivninger - 776 Region Årsverk = Verdiskaping i fabrikkene 3.002 Østre Østland 1.827 Oslo/Akershus 256 Vestre Østland 1.410 Verdiskapingen i konsernet tilføres Midt-Norge 864 ansatte, offentlig sektor, långivere, Øvrige regioner 328 eierne og bedriften selv. For 1998 er Totalt 4.685 samlet verdiskaping fordelt slik: Indirekte sysselsetting Fordeling av verdiskapingen i Indirekte sysselsetting i skogbruket, i konsernet i 1998 (mill.kr.) transportsektoren, energisektoren og i Østfold 16,6% Oslo/Akershus 5,5% Ansatte 1.266 andre sektorer som leverer varer og tje- Telemark 1% Långivere*) 215 nester til konsernet er beregnet i hen- Hedmark 20,5% Oppland 1% Stat/kommuner 266 hold til forholdstall fra Statistisk Sen- Buskerud 27,5% Eierne**) 325 tralbyrå. Vestfold 2,3% Bedriften 930 Vest-Agder 6,4% Nord-Trøndelag 18% Totalt 3.002 Den indirekte sysselsettingsvirkningen Nordland 0,2% av konsernets innkjøp i 1998 er bereg- *) Långivere: Netto finanskostnad i Norge **) Eierne: Årets utbytte net til ca. 10.100 årsverk.

Samlede sysselsettingsvirkninger i Av konsernets verdiskaping på 3 mil- Norge av konsernets virksomhet blir i liarder kroner i Norge i 1998 tilflyter så fall ca. 14.785 årsverk i 1998. således 1,27 milliarder kroner de ansat- te som lønn og sosiale kostnader (ekskl. arbeidsgiveravgift). Øvrige deler av beløpet tilføres långivere som netto finanskostnad, state/kommuner, eierne og bedriften.

74 Ordliste

Råstoff Kjemisk masse: Masse hvor fibrene er fri- SC magasinpapir: Ubestrøket treholdig Virke: Fellesbegrep for stoffet tre som lagt gjennom en kjemisk prosess, vanligvis trykkpapir som består av ca. 50% mekanisk råvare. Brukes i første rekke som fellesbe- gjennom koking, hvor andre stoffer enn cel- masse, 20% kjemisk masse og 30% clay tegnelse for massevirke og skurtømmer, lulose blir utløst og fjernet. (leire), og som er behandlet mekanisk mel- men også om skurlast som råstoff for tre- lom valser for å oppnå en jevnere overflate varefabrikker. Sulfatmasse: Kjemisk masse som er fram- og bedre trykkegenskaper - brukes vanlig- stilt gjennom koking i en oppløsning vis i magasiner og kataloger. Massevirke: Skogsvirke beregnet for pro- vesentlig bestående av natriumhydroksyd duksjon av kjemisk eller mekanisk masse. og natriumsulfid. Betegnelsen sulfat skyl- LWC magasinpapir: Bestrøket treholdig des at det tradisjonelt ble brukt natrium- trykkpapir laget av mekanisk og kjemisk Skurtømmer: Tømmerstokk egnet for pro- sulfat i prosessen masse, men gjennom bestrykning er over- duksjon av trelast av noenlunde stor dimen- flate og trykkegenskaper ytterligere for- sjon og av god kvalitet. Langfibermasse: Kjemisk masse som er bedret - brukes i magasiner, kataloger og produsert av barved som gran eller furu. reklamemateriell. Flis (hoggen flis): Virke som er opphogget til partikler 20-50 mm lange, 4-5 mm tykke Kortfibermasse: Kjemisk masse som er Finpapir: Felles betegnelse for skrive- og og 15-20 mm brede – produsert av rundvir- produsert av løvtrevirke som bjørk eller trykkpapir av høy kvalitet, produsert av ke eller som sekundærprodukter fra trelast- eukalyptus. blekt kjemisk masse. bedrifter. DIP: Gjenvunne aviser, magasiner og andre Trelast og plater Returpapir: Brukte aviser og magasiner, trykksaker hvor trykksverten er fjernet ved Trelast: Tre i en form egnet for anvendelse papiravfall fra kontorer og trykkerier, brukt kjemisk behandling. til bygningsformål eller snekkeriformål, emballasje. eller for viderebearbeiding i andre produk- Bleking: Fjerning eller modifisering av de sjonsprosesser. Brukes som fellesbetegnelse Masse fargede bestanddelene i massen, i første for skurlast og høvellast. Cellulose: Organisk stoff som utgjør den rekke lignin, for å øke lysheten. Som bleke- viktigste bestanddelen av celleveggene i middel brukes blant annet klordioksid og Skurlast: Materialer framstilt direkte av trefibrer - i store trekk ca. 40%, mens lignin hydrogenperoksid, noe som gir massen tømmerstokken. utgjør 30% og resten består av andre stoffer. ønsket lyshet og beskytter mot gulning av det ferdige papiret. Høvellast: Betegnelse for trelast som er Lignin: Organisk stoff som «limer sam- fullhøvlet på alle sider. men» fibrene i virket. Markedsmasse: Masse som blir solgt på det åpne marked i motsetning til masse som Tørking: Fjerning av vann fra trevirket til Mekanisk masse: Masse hvor fibrene blir blir framstilt for direkte bruk i tilknyttet et nivå som svarer til forholdene der det frilagt ved mekanisk bearbeiding i raffi- papirproduksjon (integrert produksjon). skal brukes eller for de formål det skal nører eller slipeapparater. brukes til. Papir Raffinør: Maskin som produserer meka- Bestrykning: En prosess hvor papirarket Tørke: Anlegg for tørking av trelast der nisk masse ved at flis presses inn mellom to blir påført et tynt lag med leire – clay - og klimaforholdene (temperatur, luftfuktighet roterende stålskiver med overflatemønstre andre slags pigmenter for å gi papiret gode og lufthastighet) kan reguleres og kontrol- slik at de enkelte fibrene i virket blir fri- trykkegenskaper. leres. gjort. Flatevekt: Angir vekten av en kvadrat- Sponplate: Platemateriale framstilt ved at Slipeapparat: Maskin som produserer meter papir i gram - brukes som spesifika- flis er blandet med lim og presset sammen masse av rundvirke. Fibrene i virket blir fri- sjon for ulike papirkvaliteter. I USA brukes under høy temperatur og trykk. gjort ved at dette presses mot en roterende andre måleenheter (pund pr. 3.000 kvadrat- slipestein. fot). Annet Biologisk rensing: Metode for å rense Termomekanisk masse (også kalt TMP - Treholdig trykkpapir: Fellesbetegnelse avløpsvann hvor mikroorganismer om- Thermo Mechanical Pulp): Mekanisk for papir som inneholder en vesentlig danner oppløst organisk materiale i avløps- masse framstilt gjennom raffinering av flis mengde mekanisk masse og/eller returfiber. vannet til vann, CO2 og brennbart slam. som er forvarmet ved 100-115 ºC. Den De vanligste kvalitetene er avispapir, SC høye temperaturen bidrar til å løse opp bin- magasinpapir og LWC magasinpapir. Fyrhus: Avdeling som produserer den destoffene som holder fibrene sammen, noe varmeenergi (damp/varmluft) som må bli som gir lengre og sterkere fiber enn slipe- Avispapir: Treholdig trykkpapir som tilført produksjonsprosessene for å gi de prosessen. består av inntil 100% mekanisk masse ferdige produktene (masse, papir, plater, og/eller returpapir. I enkelte områder, som i trelast) ønsket tørrstoffinnhold. CTMP (Chemi-Thermo-Mechanical Storbritannia og på kontinentet inneholder Pulp): Masse som produseres i raffinører avispapir rundt 50% returpapir. når råstoffet, flis, er både forvarmet og kjemisk behandlet.

75 Adresser

Norske Skogindustrier ASA Område Avispapir Område Fiber Norske Skog Skogn Norske Skog Tofte Hovedkontor 7620 SKOGN 3482 TOFTE 7620 Skogn Telefon: 74 08 70 00 Telefon: 32 79 90 00 Telefon: 74 08 70 00 Telefaks: 74 08 71 09 Telefaks: 32 79 90 95 Telefaks: 74 08 71 00 Norske Skog Follum Norske Skog Folla 3500 HØNEFOSS 7796 FOLLAFOSS Konsernsenter Telefon: 32 11 21 00 Telefon: 74 15 95 00 Oksenøyveien 80 Telefaks: 32 11 22 00 Telefaks: 74 15 94 27 1366 LYSAKER Telefon: 67 59 90 00 Norske Skog Golbey S.A. Telefaks: 67 59 91 81 B.P. 109 Salg og markedsføring - Route Jean-Charles Pellerin fiber og papir F-88 194 GOLBEY Cedex Norske Skog Sales Frankrike Oksenøyveien 80 Telefon: +333 29 68 68 68 1366 LYSAKER Telefaks: +333 29 68 68 60 Telefon: 67 59 90 00 Telefaks: 67 59 91 97 Norske Skog Steti a.s. Litomericka 272 411 08 Steti Område Ressurser Den tsjekkiske republikk Norske Skog Supply Telefon: +42 0 411 512 337 Grønland 81 Telefaks: +42 0 411 500 465 3045 DRAMMEN Telefon: 32 20 63 30 A/S Union (Union Co.) Telefaks: 32 20 63 31 Klostergata 33 3730 SKIEN Norske Skog Skogene Telefon: 35 58 50 00 1756 HALDEN Telefaks: 35 58 51 00 Telefon: 69 17 40 00 Telefaks: 69 17 44 04

Område Magasinpapir Norske Skog Saugbrugs Asia 1756 HALDEN Norske Skog Asia Pacific Pte Ltd Telefon: 69 17 40 00 Amoy Street 94A Telefaks: 69 17 43 30 Singapore 066914 Telefon: +65 324 4677 Norske Skog Bruck GmbH Telefaks: +65 324 3577 Fabriksgasse 10 A-8600 BRUCK a.d. Mur Østerrike Forestia AS Telefon: +43 3862 800 2435 BRASKEREIDFOSS Telefaks: +43 3862 800 300 Telefon: 62 42 82 00 Telefaks: 62 42 39 23 Norske Skog Hurum 3482 TOFTE Telefon: 32 79 95 00 Norske Skog Flooring AS Telefaks: 32 79 40 80 Vollsveien 13D 1327 LYSAKER Telefon: 67 11 83 00 Telefaks: 67 11 83 30

76 A DRESSER Dette er Norske Skog isdom, Inc. Mountain High Maps ® Copyright © 1993 Digital W

Papir-/massefabrikker

Salgsselskaper

Salgsrepresentanter

Norske Skog skal skape verdier for sine eiere ved å utvikle seg som et internasjonalt skogindustrikonsern med sterke markedsposisjoner og kostnadseffektiv produksjon. Norske Skog er en av verdens ledende leverandø- rer av trykkpapir med produksjon i Norge, Frankrike, Østerrike, Tsjekkia, Korea, Thailand og Kina. Samlet årlig kapasitet er 3,2 millioner tonn avis- og magasin- papir. Norske Skog er verdens fjerde største leverandør av avispapir og nest størst i Europa. Norske Skogs to andre produktområder er markedsmasse og trebaserte byggevarer. Med en samlet kapasitet på 475.000 tonn markedsmasse er Norske Skog en relativt liten leverandør i et totalmarked på ca. 35 millioner tonn. Gjennom datterselskapene Forestia AS – trelast og plater – og gulvprodusenten Norske Skog Flooring AS, er konsernet Norges største produsent av byggevarer. Forestia AS er en av Norden største leverandører av trelast og plater. Norske Skog har en sterk finansiell basis med totale bokførte eiendeler på 24,2 milliarder kroner og en egenkapitalandel på 41%. Selskapets eierstruktur er stabil. Mer enn 2/3 av aksjene eies av institusjonelle investors som organisasjoner, fonds og finansinstitusjoner. Konsernets vekst vil være konsentrert om trykkpapir. Byggevarebedriftene skal – gjennom salg, samarbeid eller strategis- ke allianser – forankres i eiermiljøer med et forretningsmessig hovedfokus på disse produktområder. Siden etableringen i 1962 har Norske Skog vokst raskt gjennom fusjoner, oppkjøp og investeringer i større nyanlegg i Norge og utlandet. I 1990-årene er kapasiteten for avispapir mer enn fordoblet til 2,5 millioner tonn. I 1998 representerte trykkpapir 74% av konsernets driftsinntekter. Denne andelen vil øke i 1999. Hovedtall for konsernet (millioner kroner)

1. Resultat konsern 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 Driftsinntekter 14.908 13.312 13.265 12.548 9.170 7.338 7.557 8.640 9.879 9.248 Driftsresultat 1.780 1.083 1.916 2.500 732 299 -47 500 1.128 1.001 Årsresultat 1.020 590 1.317 1.699 206 -47 -516 246 773 802

2. Finansielle hovedtall Kontantstrøm fra driften 2.859 1.615 2.616 2.555 866 492 256 1.405 1.001 918 Avskrivninger 1.323 1.140 1.132 832 616 552 575 553 548 487 Investeringer 3.983 1.814 1.053 926 565 1.127 2.220 1.190 1.001 1.373 Netto rentebærende gjeld/egenkapital 0,72 0,46 0,63 0,61 0,67 1,13 1,07 0,49 0,65 0,63

3. Lønnsomhet Totalrentabilitet % * 9,4 7,8 14,1 21,4 7,1 5,0 0,4 8,0 15,0 17,0 EK-rentabilitet % * 10,8 7,1 18,6 30,1 4,8 -1,2 -12,8 6,5 25,3 33,4

4. Aksjer og aksjonærforhold Resultat pr. aksje etter skatt * kr 26,68 16,40 40,38 52,39 6,91 -1,79 -21,28 10,18 32,05 35,99 Utvannet resultat pr. aksje * kr 26,68 16,40 35,89 45,99 6,91 1,68 -13,03 11,30 30,25 34,59 Egenkapital pr. aksje kr 257,75 237,20 233,91 200,67 148,84 146,72 155,42 175,95 135,52 116,61

*) Se definisjoner side 43.

Hovedtall områder (millioner kroner)

1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 Avispapir Driftsinntekter 6.414 5.672 5.445 5.049 3.837 3.251 3.574 4.189 4.982 4.410 Driftsresultat 1.192 761 1.371 987 358 419 51 434 573 373 Driftsmargin % 18,6 13,4 25,2 19,5 9,3 12,9 1,4 10,4 11,5 8,5

Magasinpapir Driftsinntekter 4.125 3.612 4.048 3.017 1.994 1.480 1.199 1.666 1.751 1.358 Driftsresultat 754 373 707 721 96 50 44 222 148 25 Driftsmargin % 18,3 10,3 17,5 23,9 4,8 3,4 3,7 13,3 8,5 1,8

Asia Driftsinntekter 485 ------Driftsresultat 61 ------Driftsmargin % 12,6 ------

Område Fiber Driftsinntekter 1.425 1.376 1.222 2.171 1.498 1.052 1.202 1.247 1.709 2.025 Driftsresultat -28 49 -127 682 178 -187 -176 -164 327 615 Driftsmargin % -2,0 3,6 -10,4 31,4 11,9 -17,8 -14,6 -13,2 19,1 30,4

Forestia Driftsinntekter 1.944 1.964 2.001 1.780 1.581 1.316 1.337 1.411 1.624 1.593 Driftsresultat 4 19 3 35 83 23 17 8 92 86 Driftsmargin % 0,2 1,0 0,1 2,0 5,2 1,7 1,3 0,6 5,7 5,4

Flooring Driftsinntekter 668 703 577 553 467 388 351 314 336 318 Driftsresultat -67 -35 24 61 63 62 47 1 15 7 Driftsmargin % -10,0 -5,0 4,2 11,0 13,5 16,0 13,4 0,3 4,5 2,2 Foto: Knut Vadseth Design: Trondheim Reklamebyrå Repro og trykk: Lade Offset Opplag: 29.000 Årsrapporten produseres også på engelsk Innhold

Dette er Norske Skog Generalforsamling Hovedtall for konsernet og områdene Ordinær generalforsamling holdes 1998 i hovedtrekk 2 onsdag 5. mai 1999 kl. 12.00 i Mål og oppgaver i 1999 3 Festiviteten, Kirkegaten 18, Levanger.

Styret Finansiell informasjon 1999 Styrets beretning 6 Generalforsamling 5. mai. Aksjene noteres ekskl. utbytte 6. mai. Regnskap Regnskap 1998, konsernet 16 Utbetaling av utbytte til aksjonærer Regnskap 1998, Norske Skogindustrier ASA 30 Revisors beretning 35 som er notert i selskapets aksjonær- Bedriftsforsamlingens uttalelse 35 register pr. 5. mai 25. mai.

Analytisk informasjon Offentliggjørelse av kvartalsresultater Konsolidering og kapasitetsvekst i europeisk 1999: treforedlingsindustri 38 Første kvartal 5. mai Produksjonskapasiteter/Konsernstatistikk 41 Andre kvartal 19. august Sentrale hendelser 42 Tredje kvartal 4. november Finansielle hovedtall 43 Sensitiviteter/Styring av valuta og renterisiko 44 Mer informasjon på internett Anleggsmidler med alternativ verdivurdering 45 Det er mer finansiell informasjon om Norske Skog på internett – Aksjer og aksjonærer http://www.norske-skog.com Aksjonærpolitikk, aksjekapital og aksjonærforhold 48 Her finnes blant annet: De største aksjonærene 50 Aksjerelaterte nøkkeltall 51 -Alle resultatrapporter -Pressemeldinger Administrasjonens kommentarer -Presentasjoner til aksjemarkedet Jan Reinås: Vi skal skape verdier 54 -Basisinformasjon om konsernets Konsernadministrasjonen 1998 55 organisasjon, ledelse og virksomhet Område Avispapir 56 -Informasjon om fabrikker, pro- Område Magasinpapir 59 dukter, markeder, miljøspørsmål og Område Asia 61 forskning Område Fiber 63 -Linker til andre relevante kilder Forestia 65 Norske Skog Flooring 67 Område Ressurser 68 Forskning og utvikling 70 Helse, Miljø og Sikkerhet 71 Bedriftsforsamling, styre og revisjon 72 Konsernledelse 73

Annet Verdiskaping 74 Ordliste 75 Adresser 76 Norske Skogindustrier ASA

Hovedkontor 7620 Skogn Telefon: 74 08 70 00 Telefaks: 74 08 71 00

Konsernsenter Oksenøyveien 80 Postadresse: Postboks 329, 1326 Lysaker Telefon: 67 59 90 00 Telefaks: 67 59 91 81 http://www.norske-skog.com Norske Skogindustrier ASA Årsrapport 1998

Norske Skog er et inter- nasjonalt skogindustrikonsern med produksjon i Norge, Frankrike, Østerrike, Den tsjekkiske republikk, Thailand, Korea og Kina. Innen sitt største produktom- råde, trykkpapir, er konsernet en av verdens ledende leve- randører. Norske Skog har ca. 6.800 ansatte, 18.000 aksjo- nærer og hadde i 1998 drifts- inntekter på 14.908 millioner kroner, og et resultat før skatt på 1.407 millioner kroner. Norske Skog

• Innholdsfortegnelse • Presentasjon av selskapet • Oppsummering av 1998

Norske Skogindustrier ASA Årsrapport 1998 • Nøkkeltall • Styrets beretning

Norske Skog er et inter- nasjonalt skogindustrikonsern med produksjon i Norge, Frankrike, Østerrike, Den tsjekkiske republikk, Thailand, Korea og Kina. • Resultatregnskap Innen sitt største produktom- råde, trykkpapir, er konsernet en av verdens ledende leve- randører. Norske Skog har ca. 6.800 ansatte, 18.000 aksjo- nærer og hadde i 1998 drifts- inntekter på 14.908 millioner kroner, og et resultat før skatt på 1.407 millioner kroner. • Balanse • Kontantstrømanalyse • Noter til regnskapet • Aksjonærforhold

Hovedmeny HUGIN 1999. All rights reserved