BYGGESKIKK I AUST-AGDER Historisk Oversikt

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE — til felles nytte

BYGGESKIKK I AUST-AGDER

HISTORISK OVERSIKT

KULTURETATEN

HARALD TALLAKSEN OG EIRIK KNUDSEN BYGGESKIKK I AUST-AGDER Historisk oversikt

Harald Tallaksen Eirik Knudsen Aust-Agder Fylkeskommune

April 1995

Byggeskikk i Aust-Agder 1 INNLEDNING

LOKAL BYGGESKIKK - BESTEMMENDE FAKTORER

LOKALISERING Materialtilgang Trevirke / tømmer / stein/ tegl / torv osv.

Klima Tørt - vått- vind - panel

Topografi / Landskap Flatt/ bratt lende og strukturer: veier - sjø

Påvirkning utenfra lokalt (nabobygda) - regionalt (kyst-innland) - nasjonalt (nasjonale sentra - hovedstad ) internasjonalt ( europeiske stilarter)

Eiendomsforhold Klyngetun - spredt bosetning

LOVVERK Bygningslov - vedtekter Murtvang - brannkrav (gesimshøyde, bebygget areal o.l.)

POLITISKE VEDTAK Bydannelser

HÅNDVERK/TEKNOLOGI Materialegenskaper Tømmerets lengde

Håndverksteknikk Laftekunst

Teknologi Peis - jernovn -

BYGGHERRE økonomi/ Status Bonde - embetsmann

Levesett / Bonde - sjømann - fisker Næringsgrunnlag Prinsippskisse langhus Snitt

Plan

0 cs909') o 0 Mål: 1:100 o gæf BEBYGGELSESSTRUKTUR

FORHISTORIEN TUNFORMER

KLYNGETUN OG MANGBØLTE LANGHUSET GÅRDER

Det finnes i Aust-Agder flere spor etter Folkevandringstidens langhus, jernalderbosetting. Den kraftige storfamiliehuset, beholdt sin struktur til bosetningsekspansjonen i Agder fra 300- langt opp mot vikingtida. På 1000- og tallet førte til at nye gårder ble ryddet i de 1100-tallet forsvant langhusene til fordel indre dalene opp mot høyfjellet. Enkelte av for mangehustunene med egne bygninger disse gårdene ligger i karrige områder hvor for mennesker og dyr. Sterkt medvirkende senere tiders jordbruk ikke har ødelagt til dette var lafteteknikken, der tømmerets sporene etter dem. lengde satte visse grenser for husenes omfang. På Flatelandsmoen, Gjøvdal i Åmli, finnes kulturlandskap med spor etter Generellt sett var bebyggelsen i dette bosetting og utnytting av landskapet i eldre tidsrommet fremdeles preget av jernalder og folkevandringstid ( 300 - 600 primærnæringene, særlig jord- og e. Kr.). skogbruk og husdyrhold. Dette fordret at nesten alle måtte ha et sett med uthus På stedet er det gravfelt, rydningsrøyser og knyttet til dette næringsgrunnlaget, som flere hustufter etter folkevandringstidens bur, loft, eldhus,fj os, løe, stall osv. langhus. Den ene hustuften måler 7,5 x 25 m og viser at husets vegger har vært kraftig På 1600-tallet eide bøndene selv bygget av stor stein i en høyde av 1,5 - 2 mesteparten av jorda, ca. 70 %. Resten var m. Etter det en kjenner fra andre steder i eid av kronen, kirken og en mindre del landet, ble taket holdt oppe av parvis stilte adelsmenn. Stor økning i folketallet førte stolper bundet sammen av tverrgående etter hvert til utstykning av jorda. beter og langsgående åser. Stedvis har en hatt indre vegger av vertikale bord. På Agder hadde delingsbrukene av samme gård normalt åker og eng i full Huset ga opprinnelig rom både for teigblanding innenfor felles gjerde. Jord storfamilien og husdyra under ett tak. som tilhørte forskjellige oppsittere lå teig Ildstedet lå som regel i den ene enden av om teig, på den måten at jord som hver bygningen. Lange hus kunne ha flere enkelt rådde over kom til å ligge spredt på ildsteder. mange steder.

Slike bygninger har det vært både ved Allerede de gamle norske lovene hadde kysten og i innlandet. regler for hvordan en slim deling skulle foregå. Dersom en gård skulle deles likt mellom fire sønner, ble den fremdeles oppfattet som en gård,

Byggeskikk i Aust-Agder 3 men den var delt i 4 bruk. Mangel på uthus hver for seg, eller samlet med innhus drenering og rydning gjorde at det ble og uthus i en rekke. mange små åkre på gårdene. Hver åkerlapp ble delt i like teiger, og hver bruker fikk en Også de mangbølte gårdene hadde husene teig i hver åker. Åkrene kom da etterhvert ordnet i rekker. På garnmalnorsk het slike til å ligne et lappeteppe. Utmarka med skog husrekker lon (lån). og beitestrekninger ble ikke delt. Denne utviklingen var særlig merkbar på 16- og I en bakke falt det naturlig at innhusene sto 1700-tallet. i en rekke ovenfor tunet og uthusene nedenfor. Fjøset måtte stå på nedsiden, slik Delingen i flere bruk fikk store at jorda nedenfor fikk nyte godt av konsekvenser for tundannelsen. Åker og hevdsiget. Sto alle husene i en rekke, lå de eng ble fort så innfiltret i hverandre at det oftest etter en bakkekam med slett voll mot mest praktiske var å samle bygningene, fremsiden av husene og fall nedover på både uthus og innhus, mest mulig samlet baksiden. på det gamle, opprinnelige tunet. På denne måten vokste det frem en tuntype som vi Den måten de enkelte husene sto til kaller klyngetun eller mangbølt gård. hverandre, ser ut til å være felles for hele dalen. Stua og loftet sto derfor nesten alle Men klyngetunene var ikke bare en steder ved siden av hverandre, og på tilfeldig klynge av hus. Topografi, natur og dobbeltgårder, der husene sto i rekke, ble tilgjengelighet til utmark og innmark var det da enten loft, stue, loft, stue, eller også bestemmende faktorer for plasseringen av sto det et loft i hver ende av stua. enkelthusene. Ofte gikk den gamle Stuehusene i Setesdal hadde før alltid gårdsveien gjennom tunet og det kunne svaler på forsiden på langveggen, og der de danne seg flere "gater". sto i rekke, gikk svalene da i ett.

Tungata i klyngetunet viser oss den formen Flere historikere har vært inne på tanken som tunet har utviklet seg fra: den enkle om en mulig sammenheng mellom det husrekken langs gårdsveien. Av den grunn jernalderske langhuset, med flere familier er det en flytende overgang mellom under et tak, og rekketunet på de klyngetunet og rekketunet. mangbølte gårdene.

I Setedal finnes fremdeles mange Utskiftingslovene på 1800-tallet ( 1821, eksempler på den gamle rekketunformen. 1857 og 1882) grep inn og endret Før utskiftingen var gårdene her både eiendoms- og bruksformer som var einbølte og mangbølte. De mangbølte karakteristiske for det gamle gårdene lå hver for seg med 4 - 5 bruk bondesamfunnet i Agder. samlet i et tun. På de einbolte gårdene lå Utskiftingen, eller "Storbytet"; samlet husene enten i to rekker, med innhus og eiendommene, men rev i stykker de gamle tunene. BYER, STRANDSTEDER OG tilbaketrukket. Handelen foregikk fra UTHAVNER kram- boder eller direkte fra sjøboder.

I perioden 1600 - 1800 grodde det opp en rekke strandsteder langs kysten med til dels betydelig bosetningskonsentrasjon. Strandsittere samlet seg i uthavnene der de leide grunn til bolighus, et lite f:Iøs og noen åkerlapper. I hovedsak ernærte de seg av annet enn jordbruk.

Aust-Agders historie på 16- og 1700-tallet er også sterkt knyttet til byutvikling og tettstedsdannelse. Kombinasjonen trelasthandel og skipsrederi førte i perioden 1600 - 1800 til en betydelig bosetningskonsentrasjon i havner og strandsteder, og vi fikk de første byene.

Arendal nevnes som handelsplass alt først på 1400-tallet, omtales som ladested av Peder Claussøn på 1600-tallet og ble kjøpstad i 1723. Risor var tollsted fra 1630 og ble kjøpstad samtidig med Arendal, i 1723. Grimstad ble i begynnelsen av 1600-tallet lasteplass under Arendal, ladested i 1791 og kjøpstad i 1816. Lillesand nevnes som lasteplass for korn og trelast i 1691 og ble ladested i 1830.

Tvedestrand fikk etter flyttingen av jernverket fra Båsland til Nes i 1738 betydning som utskipningshavn for dette og ble ladested med kjøpstadsrettigheter i 1836.

Bebyggelsen vokste fram langs havnene, og eiendommene her sto høyt i kurs. Bryggene vokste gjennom årene langt ut i havnebassenget og ble bebygd med sjøboder og pakkhus. Langs sjøbodene gikk gjerne en kronglete vei. Fra irmlandet førte ferdselsveiene inn til byen. Der veien kom ned til havnen, lå gjerne opplagsplasser for tømmer og andre varer som skulle utskipes. Torvet var for distriktets egen småhandel og lå sjelden direkte til havnen, men heller lunt

Byggeskikk i Aust-Agder 5 TUNFORMER I SETESDAL

STUEBYGNING LOFT LOFT

LØE

Ganletunet på Brottveit, Valle i Setesdal: Einbølt gård med bygningene i to rekker

BUR STUEBYGNING FJØS LOFT LØE

Gamletunet på Ose, Austad i Setesdal: Einbølt gård med bygningene i en rekke 16- OG 1700-TALLS HUS

UTVIKLING AV PLANTYPER

Lafteteknikk og bruk av tømmer som århundre, men da med eldhusfunksjon. byggemateriale var kjent på slutten av Langs kysten gikk årestua ut av bruk tidlig vikingtiden og fra 1100-tallet regner en med på 1700-tallet. Overgang til pipe og grue at stuehusene i Norge kan ha hatt 1, 2- og og bruk av vinduer, gjorde det mulig å 3-roms planer. Som typologisk eldst har bygge loftsetasje med anvendbare rom. man gjerne regnet årestuen med ett rom, evt. med en enklere bygget forstue eller sval foran. Svalgangshus: Hus med ettromsplan Helt fram til 1600-tallet skilte ikke land- og sval og bybebyggelsen seg vesentlig fra hverandre. Husene var som oftest små, Fra Vegårshei kjenner vi at halvannen- upanelte tømmerhus gjerne med torv eller etasjes hus med ettromsplan og sval ble spontekking. bygget flere steder gjennom 1700-tallet. En regner med at typen kom i bruk på 1600-tallet da åren ble erstattet med grue Årestua med pipe. Selve stua og loftet er i laftet tømmer, mens svalen, bygget mot enden av huset, er i bindingsverk. (eks. Bulia, Gamlestuene i Setesdal hadde tredelt bygget på 1700-tallet). grunnplan med fortue, stue og kåve (klave/kleve). Utvendig på langsioden fram mot tunet gikk det en sval langs veggen. Fra svalen førte en forholdsvis lav dør med Svalgangshus: Hus med toromsplan høy dørstokk inn i fortua. Over denne og sval forstua var det bjeøletak. "skjeldtile". Veggen mellom forstua og koven er ikke Den kanskje vanligste hustypen på mindre laftet, men satt opp i slags liggende gårder på 1700-tallet var hus med toroms- stavverk. Fra forstua var det dør inn til plan og sval. Også denne er sannsynligvis stua. Ved siden av denne døra var døra inn en direkte videreføring av årestua. Den til koven. Lyset i stua falt ned fra ljoren laftede delen består av to rom, på 1700- midt oppe i mønet. Midt i rommet ligger tallet som regel kjøkken og stue. selve åren. Langs veggen gikk det Størrelsesforholdet mellom de to rommene moldbenker. Innredningen, senger og bord varierer. Enkelte steder er kjøkkenet det var plassert langs veggene. største rommet. Skilleveggen er enten laftet, eller består av stående brede Åren var det dominerende ildstedet i panelbord. Pipa er plassert i skilleveggen, mange bygdelag helt til en gikk over til å med grue på kjøkkensiden og på 1700- bruke peis/ grue med pipe. I tallet, jernovn i stua. østlandsbygdene gikk åren av bruk på 1600- og 1700-tallet. Enkelte steder i Setesdal var den i bruk til inn i vårt På den ene langsiden har huset en innkledd Svalgangshus: Nedeneshuset svalgang med hovedinngangsdør og trapp til annen etasje. Fra svalen fører dører til På, og like innenfor kysten, vesentlig øst kjøkkenet og stua. for Arendal, utviklet det seg på 16- og 1700-tallet et våningshus som Eilert Sundt Hustypen kan være oppført både i halv- etter utbredelsesdistriktet kalte hus med annen og to etasjer.I annen etasje er som "nedenesiske stueform" Hustypen finnes regel stueloft og kjøkkenloft. særlig i Gjerstad, Søndeled, Vegårshei, Holt, Dypvåg, Flosta, Austre Moland, Hustypen var vanlig over store deler av Froland, Øyestad, Hisøy og Tromøy. den søndre del av Aust-Agder og ble mange steder, særlig i de indre bygdene, Denne hustypen er i likhet med gavIhuset bygget til midten av 1800-tallet. utviklet fra en to-romstype med en stor stue og et noe mindre kjøkken. Langs hele husets ene side løper en langsval med Svalgangshus: Gavlfasadehuset inngangsdører og trapp til 2. etg. For Nedeneshusets vedkommende er det Ytterst på kysten, særlig i østlige deler av bortenfor kjøkkenet ( eller senere fylket, utviklet det seg på 16- og 1700- dagligstuen) bryggerhus og mellom det og tallet en hustype med gavlen som kjøkkenet ofte en gang eller "breisval". hovedfasade. Denne vender nesten bestandig mot sjøen. I annen etasje er det storstueloft (salen), kammersloft og bryggersloft. Det tidlige Huset er utviklet fra en 2-romsplan, der om- og påbygde Nedeneshuset dannet hovedrommet, stua, ligger i fronten med to forbilde for en hustype som mot slutten av vinduer, og med kjøkken mot baksiden. 1700-tallet ble oppført som ett byggetrinn. På den ene langsiden har huset den Flere hovedbygninger fremstår i dag som sedvanlige innkledde svalgangen med kombinasjon av flere hustyper, særlig etter hovedinngangsdør og trapp til annen etasje. om- og tilbygging. På Bjelland, Tromøy, Inntil kjøkkenet ble det på 1700-tallet ofte er hovedbygningen preget både av bygget bryggerhus med bakerovn. Nedeneshuset, gavlfasadehuset og midtgangshuset. På denne siden av huset ble takflaten ført videre ned utenfor tømmerveggen over bryggerhuset og bakerovnen. Foran bryggerhuset ble det bygget et kammers som forlengelse av stua. Huset fikk således et karakteristisk skjevt røst.

Det finnes på kysten flere varianter av gavlhuset, der særlig plasseringen av bryggerhus og bakerovn kan gi noe forskj ellig fasadeuttrykk.

Byggeskikk i Aust-Agder 7 SV AL

STLSE ~EN

• 2 -ROHS HUS 3 -ROHS ARESTUE

SVA1_

STUE k24,2)7•37•1

1~1 R-5 ~,E125

SVALOANGSHUS: GAVLFASADEHUSET

rC3,2)1~ STW.,

YAJ

SVALGANGSHUS: NEDENESHUSET ,24Rz

3 -ROMS ARESTUE

SV A,

2 - ROMS HUS Midtgangshus: Setesdalshuset Fra Grimstadområdet og vestover opptrer på slutten av 1700-tallet mindre hus med Det vanligste gårdsvåningshus i Setesdal forholdsvis stor bredde, halvvalmet tak og og i indre Aust-Agder (Evje og Hornnes, tilløp til en frontespis eller tempelgavl med Iveland, Birkenes, Åmli) ide siste et halvrundt vindu over inngangsdøren. århundrer er midtgangshuset, eller som Panelet er oftest liggende og enkeltfalset. Eilert Sundt kalte det, "hus med mandalsk stueform". På hver side av "midtgangen" ligger to stuer, helst vendt mot sjøen. Kjøkken og Huset består av to stuebygninger lagt under kammers er plassert på baksiden. felles tak og med felles forstue og kove/ kjøkken. I Setesdal var det ofte en Større hus følger i utgangspunktet det røykstoge, "gamlestog", på den ene siden, samme skjema, både i plan (selv om det er og en "nystoge", peisestue, på den andre flere rom) og fasade. siden av midtgangen. Det gamle setesdalshuset var opprinnelig på 1 etg., Også i bystrøk og i embedsmannsmiljøer men med innføring av pipe på slutten av finner vi bygninger oppført som 1700-tallet kunne peisestuen bygges i to midtgangshus. Sansynligvis har denne etasjer. Der røykstoga ikke fantes, bygde planløsningen mer til felles med en to peisestoger med midtgang og byggeskikken andre steder i Norge og kjøkken mellom. Det er denne siste og Nord-Europa enn med den lokale tradisjon. mest utviklede form vi finner som Setesdalshuset i dag. ANDRE INNHUS Det tilbygde huset dannet en ny hustype, og på 1800-tallet ble denne hustypen Til bolighusene, både på landsbygda og i bygget i ett trinn, både i Setesdal og i de tettbygde områdene, hørte det uthus av mellombygdene. forskjellig type. Kategorien uthus knyttet til bolig, favner om ulike bygninger for lagring av korn og matvarer, hus for båter Midtgangshus i andre deler av fylket og redskap og hus for ulike virksomheter.

Fra midten av 1700-tallet finner en både Bur / Bu på kysten og et stykke inn i landet 2- etg. bygninger med midtgangsplan. Buret eller bua var fra langt tilbake i tid et frittstående forråds- hus for lagring av Hustypen består av to selvstendige laftede korn, mel, brød, fisk- og kjøttvarer. bygningskropper. Gangen er vanligvis i Det vanligste var å oppføre buret i en bindingsverk. etasje, med svillstokker på hjørnesteiner. Enkelte steder avløser den Nedeneshuset, De fleste var laftet. På 1600- og 1700- mens andre steder er også midtgangshuset tallet ble det vanlig å løfte buret opp på eller "breisvalhus" en utvidelse av et hus stolper (stolpebu, stolpehus), bl.a. for å med to-romsplan. En måte å bygge det hindre inntrenging av dyr. På denne tiden gamle om på, var å snu det 90 grader og begynte en også noen steder å lafte buret røste taket om slik at det nye huset ble like opp i to etasjer. Døra til buret er alltid i bredt som det gamle hadde vært langt. gavlveggen. Denne plantypen holdt seg til midt på 1800-tallet. Inngangsdøra kan være beskyttet av I forbindelse med nybygg, ble stedvis det framskytende tak eller ha tømret svalgang. gamle våningshuset degradert til eldhus.

Som frittstående bygning var gjerne Loft eldhuset plassert i litt avstand fra innhusene. På Agderkysten ble eldhuset Loftene ble bygget i to etasjer. I første (bryggerhuset) tidlig bygget sammen med etasje var det forrådsrom (bu / bur), i bolighuset. annen etg. sengerom og oppbevaringsplass for klær og mer verdifulle varer (loft). Loftenes annen etg. hadde som regel adkomst via trapp lagt utenfor tømmerkjemen.

En rekke av disse bygningene ble oppført fra seinmiddelalder til siste del av 1600- tallet.

Strøk der loftsbygninger nå står kan avgrenses til visse deler av landet. I Aust- Agder finnes de særlig i Setesdal og de øvre bygdene i Åmli (Gjøvdal og Tovdal). Tidligere var de vanlige over et større distrikt. I Nedenes ble loftenes funksjon erstattet av rom i de nye og større våningshusenes annen etasje. I Nedenes- og gavlfasadehus hus ble rommet over kjøkkenet gjeme kalt matloftet.

Eldhuset / Bryggerhuset

Eldhuset ble brukt til grovere koking, slakting, vask o.l. Ofte ble det brukt som bolig sommerstid. Ofte var bakerovnen plassert i eldhuset. Eldhuset ble som regel bygget i en etasje, opprinnelig laftet eller oppført av stein, senere i bindingsverk. Det vanlige var ett rom, evt. med svalgang.

Grua med pipe var plassert i det ene hjørnet av hovedrommet. En åpning i grua førte inn i bakerovnen som lå i svalen og hadde et buet overhvelv. De gamle eldhusene er av samme type som mindre våningshus på husrnannsplasser og gårder.

Byggeskikk i Aust-Agder 9 • •- •

MIDTGANGSHUS: SETESDALSHUSET

z LyE,

MIDTGANGSHUS UTENFOR SETESDAL r--

B-t

I D1 Di

0 0 '

;14.,Nlf ieAN

,.3

Brouveit, Valle Mætt av Gisle Midtwa. UTHUS

Alle uthusfunskjonene, som rom for pga. brannfaren. Inngangen var nesten forskjellige husdyrslag og avling, ble alltid i gavlveggen, ofte beskyttet av tidligere fordelt på flere hus. Allerede på fremskutte vegger og tak. Ovnen besto av 1700-tallet kom flere av uthusfunksjonene en murt steinovn midt i rommet, ofte uten under ett tak, som bl.a. fiøs, løe, låve osv. egen røykutgang. Disse bygningene var likevel forholdsvis Potetkjeller små. Som oftest bygget i gråstein og helt eller delvis nedgravd i naturlige frostsikre bakker. Potetkjellere var vanlig en periode Løa fra ca. 1800 og til en fikk egne rom for mat under stuehusene. Løa var brukt til lagring av høy og var ofte bygget sammen med fiøs og andre rom for husdyr, særlig på mindre plasser, og bygget både i en eller to etasjer. Smie

De eldste uthusene vi har igjen i Aust- Smia ble som regel bygget et stykke fra Agder er tømret. Den vanligste innhusene, og besto som regel bare av et uthusformen i eldre tid hadde en rom med essen sentralt plassert midt på planinndeling bestående av to fôrrom, gulvet. Senere ble det installert grue med adskilt av et rom for tresking, et såkalt pipe. seksvegget uthus. Mindre plasser kunne ha ffirrom bare på den ene siden av treskerommet. ANDRE UTHUS

Til gården hørte en rekke mindre uthus og Fjøs buer med ulike funksjoner, og ved kyst, elver og vann sjøbuer av ulike slag. Fra gammelt av skulle de ulike dyreslag ha hvert sitt hus. Fra 1700-tallet ble de enkelte husene satt sammen på forskjellig vis. De Bua eller sjobua hørte med blandt de enkleste sammenbygningene besto av husene som sto nær sjøen. Bua var både en uthus med fjøs i den ene enden og løe i den arbeidsplass og et hus for oppbevaring av andre, adskilt av skåle. redskap. Buene var i eldre tid laftet, senere oppført i bindingsverk. Sauefiøs og geitefiøs var ofte bygget under Langs Sørlandskysten dominerer buene, ett tak, men adskilt med vegg. Sau og geit naust ser en sjelden. Det har nok skulle ha forskjellig fôr. sammenheng med båttypene, som er tyngre enn ellers i landet, og at båtene ligger på sjøen det meste av året. Badstue / Tørkehus Buene på Sørlandet kan ha flere rom og var ofte to-delt. Det ene rommet ble kalt Denne hustypen ble brukt for tørking av "egnebua". Det kunne varmes opp, og her tresket korn, malt og lin, som oftest bygget stelte en med fiskeredskapen, egnet bakker et stykke fra de andre husene på gården o.l. Det andre rommet ble kalt garnbua. Her var det staker under himlingen for å tørke gam. Ellers var det lagerrom for teiner o.a.

Sjøbuene kan danne særpregede miljøer. Pga. dybdeforholdene i havna ligger ofte sjøbuene samlet skulder ved skulder ( f.eks. i Akerøyhavn) eller de kan ligge noe mer spredt innenfor et lite område ( f.eks. Skarestrand på Trornøya).

Byggeskikk i Aust-Agder 11 tnio4goiolo"tc.

) G730, . Nye.itogu.

f •- • — - ) -

1 " Nr c

1111.8asstosra, o 1 t 71 Ilimunts fyl S 16 I.

Situasjonsplanav Bronveit, Valle. Planen linstre etter eit kart i Utskiftningswesenetfrå 1869. Mælt av Gisle Midttuu.

STILPÅVIRKNING - 1700- Tak og tekking TALLET Fra 1600-tallet var åstaket det vanligste i De forskjellige plantypene holdt seg Aust-Agder. På åsene ble det lagt tykke gjennom flere hundre år og ble gjenstand takbord med høvlede "renner". På kysten for forskjellig detaljering, avhengig av ble det vanlig alt fra slutten av 1600-tallet gjeldende moter og stilarter. å tekke taket med tegl, importert fra Danmark og Holland. Av denne grunn fikk husene brattere takvinkel. Mer velstående kunne tekke med svartglassert tegl, det Renessanse, barokk (1650 - 1760) vanligste var imidlertid den røde. og rokokko (1760 - 1790) I innlandsbygdene fortsatte en som tidligere med torvtak og tak tekket med Renessanse og tidlig barokk ble halvkløvninger eller tjærebredde "importert" hit til landet fra Danmark, "kvovtak". Tyskland og Holland gjennom 16- og 1700-tallet. Etter hvert var det særlig På slutten av 1700-tallet fikk enkelte hus, barokken med sitt svulstige og kraftige i tråd med barokkens forbilder, store, bratte uttrykk som ble det mest dominerende. og helvalmede tak. Stilen påvirket byggeskikken på Sørlandet fram til siste del av 1700-tallet, særlig på bygningsdetaljer som listverk og sprosseprofiler, låskasser og beslag.

Mot slutten av 1700- tallet ble stilen Konstruksjon lettere og mer elegant. På 15- og 1600-tallet ble husene satt opp i tradisjonell lafteteknikk med enkel fundamentering i form av holdstein eller 13,MI&Cfyl,EMENTENE - lav mur uten kj eller. Veggtømmeret var rundt. Da skikken med kledning slo igjennom i kystområdet ca. Kledning 1700, ble veggtømmeret flatet til utvendig.

Mye tyder på at det fra slutten av 1690- årene ble vanlig å kle inn tømmerhusene Vinduer med panel. Tidligere var kun svalganger og enkelte særlig utsatte veggpartier kledd. Bruk av glassvinduer fulgte overgangen fra Sørlandets eldste kledning er den stående åre til pipe med grue eller peis på 16- og "tømmer- mannskledning" med brede 1700-tallet. profilerte overliggere. I tillegg til de konstruktive egenskapene panelet hadde, Glass: Kronglasset, var det dyreste og fikk husene på denne måten en viss likhet opprinnelig beste, og ble blåst opp i en med utenlandsk mursteinarkitektur i skive. Midten ble kalt galleglass / okseøye, England og Holland. Vest i fylket var det ga de dårligste og billigste rutene, og ble vanlig med liggende panel. brukt på sekundære elementer / døroverlys o.l. De eldste rutene i rombeform for å utnytte glassirkelen best mulig. Produsert Utviklingen innen glassfremstilling gjorde på Hurdal fra 1755 til 1850. det mulig med stadig større, klarere og billigere glass. Ved overgangen til 1800- Kjennetegn: Grønntone, små luftperler og tallet ble det vanlig med to ruter i bredden svakt, buede ujevnheter i overflaten. i hvert fag. Ruteformat var tilnærmet kvadratisk. Tafelglass ble blåst i sylindre på 2 m lengde og ble produsert i 2 kvaliteter, Belistning: Rammer og sprosser ble nesten "Fensterglas" eller "grønt ordinair alltid profilert, både av estetiske grunner vinduesglas" (Biri 1766 - 1844) og et og for å spre lyset. På 1700- tallet er listens tykkere og bedre "lægerglass" (Jevne i profiler sammensatt av brede hulkiler og Fåberg 1793 - 1824). staffer som veksler annenhver. Overgangen er som regel markert med en liten platte, men det kan også være en glidende Kjennetegn: Planere enn kronglass, men overgang slik at profilen danner en bred kan også ha mindre ujevnheter, små bølge. De jevne sirkelformene er sikre luftperler og en småbuklet overflate uten kjennetegn. tydelig sirkelstruktur. Med rokokkoen mot slutten av 1700-tallet Sprosser: Alt tyder på at blysprossene var får listverket en mer svungen form. Mot enerådende på 1600-tallet, og forekommer ryggen kan den være trukket ut i en dyp, så sent som i 1730-årene. Danmark fikk markert hulkil, ofte asymetrisk bølgeform de første vinduer med tresprosser i 1691. som topper seg mot ryggsiden av listen. I Norge skjer overgangen i perioden 1700 - 1730. Tresprosseverket var stivere og mer Dører solid enn blysprossene og tillot stadig større glassruter. Ytterdorene på 16- og 1700-tallet var som oftest panelte labankdører. Kjernen eller Inndeling og format: De eldste vinduene innsiden av dørbladet var bygget opp av hadde små formater både på selve vinduet loddrette bord som ble holdt sammen av og på glassflatene. Blyvindusgrindene var vannrette labanker. ofte bare ca. 60 x 50 cm, med to eller tre rammer ved siden av hverandre. De små glassrutene var delvis avstivet med Utsiden var panelt med profilerte bord, jernstenger eller tynne trespiler. Utvendig enten lagt vannrett eller i firkant- og kunne vinduet ofte stenges med lemmer. fiskebensmonster. Både enføydede og to- fløyede dører var i bruk. Hus på bruk med Selv med trespsrosser var det til å husdyr kunne ha enkeltfløyede dører delt begynne med "blyglassformat" på rutene horisontalt, visstnok av hollandsk og fremdeles vanlig med 3 ruter i bredden opprinnelse. og 3 - 5 ruter i høyden i hver ramme. Evt. hengsling var på midtposten og med Der det var takhøyde nok var bruk av midtpost formet som pilaster. overlys, bestående av små kvadratiske ruter av kronglass, over døra vanlig. Vindusgrinder (fag) med 3 ruter i bredden holdt seg til slutten av 1700-tallet.

Byggeskikk i Aust-Agder 13 Ildsteder Sammen med kornimporten fra Danmark Åren var det dominerende ildstedet i kom bakerovnen for gjærbakst. Fra midten mange bygdelag helt til en gikk over til å av 1700-tallet ble den vanlig i de fleste bruke peis/ grue med pipe. Enkelte steder hjem langs kysten, uavhengig av sosial i Setesdal var årestua i bruk til inn i vårt status. Bakerovn finnes ikke i indre bygder. århundre, men da med eldhusfunksjon. Vegårshei er et overgangsområde hvor Langs kysten gikk den ut av bruk på 1700- bakerovner uten overdekke ble benyttet. . tallet. Her var åren i en periode erstattet av grue som eneste lys- og varmekilde inntil jernovnene gjorde sitt inntog.

Piper ble fra tidligere tider oppført i naturstein fuget med kalk. Fra 1700-tallet ble det etterhvert vanligere å nytte Interiører hardbrent teglstein. På 1600-tallet var interiørene umalte med Gode økonomiske kår som følge av sandskurte gulv og tømmervegger. trelasthandel, skipsfart og nærhet til Innredningen var gjerne veggfast. jernverkene gjorde at jernovner kom i alminnelig bruk utover på 1700-tallet. Ovnen avløste tidlig peisen som varmekilde i Aust-Agder. Åpen skorstein med grue holdt seg imidlertid lenge som Utover på 1700-tallet ble malte varmekilde og lys i kjøkken og bryggerhus. tømmervegger vanlig og den tidligere Mens Setesdalshuset har hjørnepeis, har veggfaste innredningen ble erstattet av løse hus andre steder i fylket grue med faste møbler, på kysten ofte importert fra vanger. Det ble vanlig å montere jernovn i utlandet eller laget etter utenlandske tilknytning til grua. forbilder. Etter hvert ble det vanlig å male både gulv og vegger, dører og listverk. k‘d K(AssisisME WiiS - Sette VI NOU YTTETW:bk I Nr«, DR (}80- (816

• •• •• ••L 1

.... ••••••

D. • •• ••• ••• Il 13.14EISK 51eNttlINou (VIZSME RMTR6741t (.J.,:Er) ty 2 rittimcA 1.-144~ e•ltdil"-StT rVerAPF

LISTVERK. 111 II up ti I ib 1,1 fl

EP4PiRE y1-TERf);6RNNV, 1)ØR PANEL 1200 - 1135 VINDU

Cl C1 El D tiptl g • •• C1 OD eni Qti 11 LL ti

C.(44.EN9E- STEN/Nort. 114171Ssom st-tP 41 )S PoBee-Nsti. KLP6sisict-- Fof:53:11.1>E7 LISTVERK 56?4ENPIRE. VINDU Yill3Z946R INKSV-N3k. FAKIEL sive-mmEieR . 1$35- 18.70 n CI Li11

.••• ••• ...•• • ••

5 .1•• •' FuksivrftiNtl— ; 1J L I4AMPE

sitws u UsTVERK

a UCI ri %:1 k'

" 4-vwøueasttkur s

sveiTsezsriL. VINDUER., Y1TEkr412._ INNW. 12(bR PANEL 185D -1110 irk_al r --

0 •• d.-- 11 UP 9 liti P STÅENDE Pu;6`112 PANEL M / $ 1~ '5/\1€\cv£1241.€17E'it-' KC4 NSTRt11(SYJI 6.(446.5 VET~PYIE,Z 1-15-7\/612K srbizE -r-AvurYrit.ct.c vrstii\tzKIE- 13,)t-L,Eile1c1t.

RE"- SVER dt.. 1800-TALLSHUS

BEBYGGELSESSTRUKTUR Videreforedling av midtgangshuset - klassismens inntog Utskiftingslovene av 1821, 1857 og 1882 førte stedvis til utskifting av jord til større Ved overgangen til 1800-tallet måtte arealer og mange klyngetunen ble fysisk barokken vike for interessen for antikken oppløst til enkeltstående gårdsbruk med og de klassiske idealene. Byggeskikken på hus på egen grunn. Sørlandet fra begynnelsen av 1800-tallet ble sterkt preget av disse stilidealene. Kysten var samtidig preget av økende Påvirkningen kom til Agderkysten fra tendens til spesialisering. Husdyrhold og Frankrike, England og Danmark og var jordbruk ble ivaretatt av færre personer, kjennetegnet bl.a. av et nesten ufravikelig særlig på kysten. Til nye bolighus var det krav til symmetri og bruk av klassiske ikke lenger påkrevet med fiøs og stall, en motiver. I Norge ble de europeiske klarte seg med mindre uthus, rulleboder, forbildene i stein "omsatt" til vedskjul osv. trearkitekturen.

Oppblomstringen i byene førte til en stadig På Maglestu i Lillesand ble det i 1805 økende strøm av mennesker fra innlandet bygget en stor 2. etg hovedbygning. Planen mot kysten. er helsymmetrisk, med stuer på hver side av kjøkken og forstue. Fasaden er Mot midten av 1800-tallet begynte karakteristisk for stilen, med store ubrutte byborgernes og verkenes tidligere veggflater omkring midtpartiet, og høye, priviligerte stilling å vakle. 11842 kom den smale vinduer. Det sentrale første av flere handelslover som gjorde det inngangspartiet er markert med lettere å drive handel på landsbygda og i tempelgavl. 1874 ble kravet om landhandleres minsteavstand til byene sløyfet. Mot Egeland Verk ble anlagt i 1706. På Verket slutten av århundredet skapte denne oppførte Carsten Henrik Carstensen i landhandelen en del steder grobunn for begynnelsen av 1840-årene en ny stor utvikling av større handelssentra med hovedbygning preget av enkle og stramme spesialforretninger, meieri, bensinstasjon, detaljer og med vindusruter av for den tid poståpneri, bank og bygninger for offentlig ukjent format. Hovedfasaden vender ikke administrasjon. mot oppkjørselen og de representative rommene ligger på hver side av en sentralt plassert hagestue forsynt med glassdører mot hagen. Dette er trekk i byggeskikken, tydelig påvirket av europeiske tanker.

Både eldre og nyoppførte midtgangshus ble utover på 1800-tallet preget av empirestilen med symetrisk fasade og aksentuering av inngangsdørens utforming.

Byggeskikk i Aust-Agder 15 1800-TALLSHUS

Hus med korsplan med fløs og stall, en klarte seg med mindre uthus som rulleboder, vedskjul osv. I perioden ca. 1830 - 1920 kom det, både på kysten og i innlandet, nye hustyper også Uthusenes bygningshistorie i Aust-Agder på de mindre gårdene. Husene er gjerne i er forøvrig dårlig dokumentert. halvannen eller to etasjer og har tre eller som oftest 4 rom i hver etasje. I første etasje er det to stuer mot fronten, og BYGNINGSELEMENTENE - gang/trapperom og kjøkken i bakkant. Svalgangsprinsippet er nå forlatt. Gangen 1800-TALLET med trappen er lagt i husets ene hjørne. Husene har alltid en pipe og det vanligste Forbildet for mange husbyggere ble den blir etter hvert en fireromsplan med en pipe europeiske steinarkitekturen, men det var sentralt plassert i midten av huset, såkalte først og fremst detaljene som ble omformet "midtpipehus". etter de nye idealene. Listverk og dørfyllinger fikk karakteristiske smale Kjellere ble bygget større og tatt i bruk riller, ofte også ovale speiler. bl.a. som lagerrom og bryggerhus med Inngangsdører og vinduer ble markert med bakerovn. Husene ble bygget i 1 1/2 etasje, omramming, gjerne prydet med det først som laftede bygninger, senere i klassiske "tannsnittet". Urner og ranker bindingsverk. prydet ovner og møbler.

På kysten fikk stuene, som vanligvis Kledning vendte ut mot sjøen, hvert sitt par med vinduer, symmetrisk plassert på fasaden. Utover på 1800-tallet ble liggende Denne hustypen fikk etter dette kledning mer utbredt i bystrøk og på finere karakteristiske trekk navnet firevinduers- landbebyggelse også østover i fylket. huset. Husets stilpreg og eksteriørdetaljer Bygningskroppen fikk et lettere og mer kan variere fra senempire til sveitserstil. elegant preg. For ytterligere å etterligne steinarkitekturen ble hjørnene markert med kvadermarkering. Andre bygninger og uthus på 1800- tallet Etableringen av dampsager og høvlerier i siste halvdel av 1800-tallet gjorde profilert På 1800-tallet ble hus for dyra helt og pløyd kledning rimelig. sammenbygget og fra midten av 1800- tallet kom de store kombinerte driftsbygningene i bruk, oppført i Tak og tekking bindingsverk, med fløs og stall i stein eller Utover på 1800-tallet fikk store hus ofte tømmer. Flesteparten av gårdens halvvalmet tak, men med noe slakkere funksjoner ble samlet under ett tak. takvinkel enn tidligere. Saltaket har imidlertid vært dominerende antallsmessig hele tiden. Kysten var samtidig preget av økende tendens til spesialisering. Husdyrhold og jordbruk ble ivaretatt av færre personer. Til nye bolighus var det ikke lenger påkrevet 1800-TALLSHUS

Konstruksjon halvstaffer. Med empiren i første halvdel av 1800-tallet fikk listverket en enkel Lafteteknikken holdt seg her i fylket avtrappet profilering, med plane paralelle gjennom hele 1800-tallet. Mot slutten av flater. Ryggen kan også være bygget opp århundret begynte å bygge med stående av en kraftig hulkil eller karnissprofil. reisverk. Bindingsverk utmurt med tegl eller slaggsteinsblokker har forekommet i , byer og rundt jernverkene på 1800-tallet. Dører

Til grunmnurer ble det oftest benyttet Hovedinngangsdøren ble ofte markert naturstein. Mot slutten av århundret ble det med hel- eller halvsøyler og taket over benyttet huggen naturstein. Senere ble inngangsdøren ble utstyrt med ark eller pusset tegl eller sementblokker vanlig. tempelgavl. Profileringen av listverk var Pussen imiterte ofte steinblokker. preget av rette falser og dørene ble delt inn med 4-5 horisontale fyllinger.

Vinduer Interiører Inndeling og format: Særlig i vestre del av fylket ble det på begynnelsen av 1800- Tidlig på 1800-tallet ble tømmervegger tallet brukt skyvevinduer etter engelske ofte rappet for å få en slett overflate. forbilder ( sash-windows). Dette ble også oppnådd med panel og tapetsering. Forbedret glassproduksjon på begynnelsen av 1800-tallet gjorde det mulig å produsere større glassflater og på små hus ble det fra 1830-årene vanlig med 3 ruter i høyden i SVEITSERVILLAENE hver ramme. I andre halvdel av 1800-årene kom Krysspostvinduet med 6 glass, der nedre sveitserstilen til å prege byggeskikken i ramme var delt i 2 glass med tynn sprosse, landsdelen, både ved ombygninger og ble lansert på større hus mot midten av nybygg. Forbildene var arkitekttegnede 1800-tallet. I mindre hus fortsatte en med bygninger i Mellomeuropa og stilen ble 3 like ruter i hver ramme.Ruteformatet var mektig populær over hele landet. fra begynnelsen tilnærmet kvadratisk, etterhvert i høydeformat. Eksempler på hus i tidlig sveitserstil er Frednes ved Longumvannet, Langsæ siste halvdel av 1800-tallet ble gård i Arendal og Snoringsmoen ved vindusglass produsert i store formater og Lillesand. krysspostvinduet uten sprosse i nedre ramme ble dominerende.

13elistning: Louisseize-stilen mot slutten Plantyper av 1700-tallet markerte et brudd og en overgang mellom den tidligere Større villaer fikk i siste halvdel av 1800- barokkstilen og empiren / klassisismen. tallet gjerne 6 rom i hver etasje gruppert Listene ble rifflet med smale hulkiler eller om to piper. Vanligvis lå det tre stuer på rad langs den ene fasaden.

Byggeskikk i Aust-Agder 17 1800-TALLSHUS

Bygningens funksjoner ble stilt mer i Konstruksjon sentrum, noe som fikk betydning for fasadeutformingen. Ofte fikk bygningene Lafteteknikken holdt seg her i fylket et fasadeuttrykk der husets midtakse ble gjennom hele 1800-tallet. Mot slutten av aksentuert. Det ble lagt mer vekt på husets århundret begynte å bygge med stående plassering i forhold til hager og reisverk. omgivelsene forøvrig. Husene ble til å begynne med tegnet av tyskutdannede arkitekter. Vinduer Selv om stilen, med sin vektlegging av det romantiske, usymmetriske og individuelle, Med sveitserstilen begynte en med farvet i utgangspunktet brøt radikalt med lokalt glass i inngangsdører, trappeganger og utviklet byggeskikk, ble den bl.a. av verandaer og mange hus fikk store praktiske årsaker (lokale tømmermenn og glassverandaer på hovedfasaden. I siste snekkere) omformet til lokale mønstre mer halvdel av 1800-tallet ble vindusglass eller mindre basert på gamle tradisjoner. produsert i store formater og krysspostvinduet uten sprosse i nedre ramme ble I en kort periode preget jugendstilen eller dominerende. Detaljeringen ble preget av "art noveau" husbyggingen. Stilarten var snekkerdekor, både rundt dører og vinduer en slags ny-barokk retning som særlig og ved takavslutningene ved gesims og i brukte organiske former fra naturen som gavl. inspirasjon, især i interiørdetaljer, møbler o.l. På begynnelsen av 1900-tallet ble krysspostvinduet rutet opp i de øvre rammene. Ofte ble det benyttet tre-fags BYGNINGSELEMENTER - vinduer. Krysspostvinduet ble etter hvert SVEITSERSTIL avløst av T-post vinduet.

Kledning Dører Husene fikk pløyd og profilert kledning, som oftets stående og konstruktive deler i Fyllingsdørene var enerådende, men det fasaden ble markert. ble vanlig med forskjellig format på fyllingene, som ofte fikk en utstrekning i høyden. Mot slutten av 1800-tallet ble det vanlig å erstatte de øverste fyllingene med Tak og tekking glass, oppdelt i små kvadrater eller rektangler. Overlyset over dørene forsvant. Etasjehøyden ble større, takene fikk slakere fall og lengre utstikk, ofte avsluttet med utsagede bord i karakteristiske mønstre. 1800-TALLSHUS

MURHUS PÅ 1800-TALLET løpet av få år. Forbildene ble hentet fra de store byene ute i Europa, særlig Tyskland. Ute i Europa var en på begynnelsen av 1800-tallet opptatt av å tilpasse Byen ble gjenoppbygget i en regulert murarkitekturen til eldre stilarter, f.eks. kvartalstruktur, hovedsakelig med renessansen. "Hamburgs Neubau" fra 1841 som forbilde og fremsto etter gjenreisningen som en I Norge materialiserte disse tanker seg moderne, regulert murby, preget av omkring 1860 i det som skulle bli starten nyrenessansen. på den periode i stilhistorien som senere er blitt kalt "stilforvirringen" eller I motsetning til Risør, som etter brannen i historismen. Stilperioden karakteriseres av 1861 tilnærmelsesvis klarte å kombinere en uhemmet utnyttelse av fortidens den lokale byggetradisjon med nye stilarter, med gotikken og renessansen som impulser, mistet murbyen i Arendal de fremste. kontakten med den lokale byggeskikken.

Etter de store bybrannene i Arendal 1863 Eksempler på murbygninger fra denne og 1868 ble det innført murtvang. Hele perioden i Arendal er "Dr. Egebergs hus" sentrumsområdet i byen ble gjenreist ved på Torvet, Thommesens i Kirkegaten, hjelp av bl.a. utenlandske håndverkere i Fløystads og J. Knudsens & Cos på Langbryggen, samt murhusene i Rådhusgaten.

Byggeskikk i Aust-Agder 19