Uleberg-Dåsvatn ** Referanse: Klepsland J

Uleberg-Dåsvatn ** Referanse: Klepsland J. T. 2018. Naturverdier for lokalitet Uleberg-Dåsvatn, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2017. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6095)

Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2017 Kommune: Evje og Hornnes Inventør: JKL H.o.h.: 185-475moh Vegetasjonsone: boreonemoral 50% (ca 610daa) sørboreal 30% (ca 370daa) mellomboreal 20% (ca 240daa) Areal: 1222 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Kartblad: 1412 II Dato feltreg.: 20-09-2017-05-10-2017

Sammendrag “Uleberg-Dåsvatn” er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern. BioFokus har foretatt en naturfaglig vurdering av om- rådet på oppdrag for Miljødirektoratet. Området ligger i Dåsvassdalen, nord for Uleberg og på østsiden av vassdraget Dåsåni, i Evje og Hornnes kommune. Berggrunnen består av båndgneis/ biotittgneis og granittiske gneiser. Det meste av undersøkelsesområdet er funnet verneverdig (1222 dekar mot 1570 dekar tilbudt). Et alternativ er å inkludere en større del av høydegradienten (dvs. høyereliggende parti) av nordre polygon (= stiplet omriss). Totalarealet blir da 1444 dekar. Verneverdig areal anses moderat godt arrondert i forhold til topograf, gradienter og inngrep. Det er imidlertid uheldig at ikke hele gradienten ned til Dåsvatnet og Dåsåni er inkludert i tilbudet der det står gammelskog helt ned, med særlig tanke på strekningen like nord for Stemlona, hvor det er utfgurert to viktige kjerneområder, som i stor grad ligger utenfor tilbudsgrensa. Fire kjerneområder/ naturtypelokaliteter ble avgrenset eller revidert i 2017, og i tillegg foreligger 2 (-3) naturtypelokaliteter fra en tidligere kartlegging i området. Vegetasjonen veksler i stor grad mellom blåbærskog, bærlyngskog og lyngskog (inkludert knausfuruskog). Fattig ur/rasmark/blokkmark og fattige bergvegger og fog dekker også store areal i dette bratte terrenget. Rikere vegetasjonstyper er nesten utelukkende begrenset til to-tre av de utfgurerte naturtypelokalitetene. Og det er kun innenfor kj.omr. 1 at det forekommer (små) areal med spesielt rik lågurt-vegetasjon, fremst i form av eik-lindeskog/ rasmark-lindeskog. Med hensyn til treslag er det totalt sett klar dominans av furu, men det er også mye bjørk og einer. Osp er også utbredt, og eik er utbredt i nedre del av de vestvendte liene. Lind opptrer mer fekkvis og er sterkere begrenset til rasmark/ur. Andre treslag opptrer relativt sparsomt. Mye av skogarealet er såkalt gammelskog, med god aldersspredning opp til ca. 150(-180) år, og dominerende aldersklasse på ca. 120-150(-160) år. Men området grenser i stor grad til ungskog og nyere hogstinngrep i nerkant, og en del av den lavereliggende skogen innenfor verneverdig areal er også relativt ung (ofte kun 50-80 år) og svakt aldersspredd. Maksal- deren i området er trolig noenlunde lik for både furu, eik, lind, osp og einer, og anslås til ca. 200 år. Dødvedelementer av diverse treslag forekommer spredt til lokalt frekvent, men det er svært lite av eik, lind og andre edelløvtrær, og mest av boreale løvtrær (bjørk og dels osp). Innenfor kj.omr. 1 (Husefjell V) er det gjort funn av en rekke relativt krevende arter, fremst knyttet til mineralrikt jordsmonn i eik-lindeskog, men også til gamle trær og død ved. Blant annet sjeldenheter som gul giftslørsopp (EN), edelslørsopp (VU) og Gyalecta derivata (EN). Totalt er det påvist 15 rødlistearter innenfor avgrenset verneverdig areal. Områdets største naturverdier er knyttet til de smale sonene med rik rasmark-eik-lindeskog, særlig innenfor lokalitet Hu- sefjell V. Viktige tilleggskvaliteter er det samlet sett relativt store arealet med forholdsvis gammel, kompakt/høyvokst, solvarm, og fekkvis mineralrik, furuskog på lavere høydenivå. Den høyereliggende furuskogen er av samme alder, men mangler det varmekjære elementet. Slik området er avgrenset er det først og fremst kjerneområdet Husefjell V som gjør at området som helhet heves over lokal verneverdi. På denne bakgrunn vurderes ”Uleberg-Dåsvatn” som regionalt verneverdig (**). Området vil i moderat grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet.

Feltarbeid Området er undersøkt av Jon T. Klepsland (BioFokus) i september-oktober 2017. Tilbudsarealet anses godt nok undersøkt for å kunne presentere en nær optimal avgrensing av verneverdig areal innenfor de gitte arbeidsgrensene, og for å kunne foreta en rimelig sikker verdivurdering av området i henhold til gjeldene metodikk. Dette blant annet i støtte av høyopplø- selige ortofoto og økonomisk kartverk. Derimot har det ikke vært kapasitet og tid nok i felt til å få undersøkt alle deler av tilbudt areal, og enkelte kjerneområder/prioriterte naturtyper av lavere verdi (t.o.m. B-verdi) er derfor trolig ikke fanget opp (eller ikke prioritert kartlagt).

Tidspunkt og værets betydning Været var brukbart, og årstiden for feltarbeidet var gunstig med hensyn til kartlegging av alle ettersøkte organismegrupper (karplanter, moser, lav, jord- og vedboende sopp). Utvelgelse og undersøkelsesområde ”Uleberg-Dåsvatn” er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, og grunneierne. Tilbudt areal (undersøkelsesområdet) var på 1570 dekar, fordelt på to separate polygon.

Tidligere undersøkelser Det er foretatt miljøregistrering i skog (MiS-kartlegging) i større deler av området (Nibio 2018), og innenfor undersøkelses- områdene var det pr. 2018 avgrenset ca. 20 livsmiljø, hvorav 9 som hule løvtrær. Ellers er det fgurert ut rik bakkevegeta- sjon, liggende død ved, eldre løvsuksesjon og gamle trær. Det har også vært foretatt naturtypekartlegging i området tidligere, kartlagt av Tor E. Brandrud (NINA 2000) i forbindelse med den kommunale naturtypekartleggingen (Brandrud m.f. 2002). På Naturbase ligger det 4 lokaliteter/avgrensinger fra denne kartleggingen innenfor det her gjeldende undersøkelsesområde. Men, kun 3 av disse ble opprinnelig beskrevet, og det har skjedd en feilkobling i fht. tekst på to av lokalitetene i Naturbase. Nærmere bestemt har BN00006884 til dels fått samme tekst som BN00006893 (noe som er feil), og BN00006885 har fått teksten BN00006884 skulle hatt, mens BN00006885 aldri fkk noen tekstlig beskrivelse i den opprinnelige rapporten. Søk i Artskart gav treff på noen få interessante eldre funn av kryptogamer innenfor det gjeldene undersøkelsesområdet. Mange funn av Brandrud i fbm. naturtypekartleggingen i 2000 er imidlertid ikke på Artskart.

Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger i Dåsvassdalen på østsiden av vassdraget (Dåsåni) fra Uleberg i sør til Krossen-Sauøyna i nord, i Evje og Hornnes kommune.

Naturgrunnlag

Topograf Utredningsområdet (og verneverdig areal) har en hovedsakelig vestvendt eksposisjon, og terrenget er for en stor de svært bratt med mye rasmark, bergvegger og fog/berghyller. Terrenget er slakere i øst (på åsryggen).

Geologi Berggrunnen består av båndgneis/ biotittgneis og granittiske gneiser. Løsmassedekket er generelt tynt til manglende (tynn morene i lavereliggende og slake parti). Langs Dåsvatnet/Dåsåni er det likevel smale soner med tykkere breelvavsetninger (NGU 2018).

Vegetasjon og treslagsfordeling Rikere vegetasjonstyper er nesten utelukkende begrenset til to-tre av de utfgurerte naturtypelokalitetene. Og det er kun innenfor kj.omr. 1 at det forekommer (små) areal med spesielt rik lågurt-vegetasjon, fremst i form av eik-lindeskog/ rasmark-lindeskog (bærlyng-lågurtskog ifg. NiN). Der forekommer imidlertid fere regionalt sjeldne planter, slik som blåveis, svarterteknapp, breifangre og bergperikum (se f.ø. kjerneområdebeskrivelsen til Husefjell V). For øvrig veksler vegetasjonen/grunntypene i stor grad mellom blåbærskog, bærlyngskog og lyngskog (inkludert knausfuruskog). Fattig ur/rasmark/blokkmark og fattige bergvegger og fog dekker også store areal i dette bratte terrenget. Nærmere bestemt består høyereliggende parti i hovedsak av fuktig furudominert blåbær- og lyngskog/knausfuruskog. Blå- bærskogen glir ofte over i blåtopp-dominert fattigskog, også nedover i de bratte vestvendte liene. Både blåbær, tyttebær, røsslyng, einstape og blåtopp opptrer som mengdearter. Blokkebær, bjørnekam, stri kråkefot, lusegras, krekling, fugletelg, hengeving og smyle inngår også. Knausfuruskogen veksler typisk mellom røsslyng og fattigmyrs-arter som bjørneskjegg, rome og hvitlyng. På/ved mer eksponerte og tørkeutsatte berg inngår typisk noe bråtestarr, kornstarr, småsmelle og hun- dekvein. I nærheten av kj.omr. 3 og 4 fnnes små parti med fattig blåtopp-dominert sumpskog eller fuktig røsslyng-blokke- bærfuruskog med dels mye pors, blokkebær, einstape, einer og noe trollhegg. En relativt tørr og dels sandig/ litt mineralrik og solvarm bærlyng-furuskog (evt. mer dominert av bjørk og eik) er relativt utbredt i nedre del av de vestvendte liene, og denne går fekkvis/unntaksvis over i svak bærlyng-lågurtskog med f.eks. teiebær, skogfol, tepperot, markjordbær, blåknapp, gjøksyre, liljekonvall, krossved og/eller fngerstarr. Ellers opptrer kyst- bundne (suboseaniske) moser som blåmose og trøsåtemose ganske frekvent i tørkeutsatt lyng- og bærlyngskog. Med hensyn til treslag er det totalt sett klar dominans av furu, men det er også mye bjørk og einer. Osp er også utbredt, men opptrer fekkvis og ikke i store bestander. Eik er utbredt i nedre del av de vestvendte liene, mens lind opptrer mer fekkvis og er sterkere begrenset til rasmark/ur. Andre treslag opptrer relativt sparsomt, men omfatter både gran, rogn, selje, hassel, hegg, trollhegg, svartor, spisslønn og alm. Barlind opptrer sparsomt innenfor alternativ avgrensing lengst nord.

Skogstruktur og påvirkning Mye av skogarealet er såkalt gammelskog, med god aldersspredning opp til ca. 150(-180) år, og dominerende aldersklasse på ca. 120-150(-160) år. Men området grenser i stor grad til ungskog og nyere hogstinngrep i nerkant, og en del av den lavereliggende skogen innenfor verneverdig areal er også relativt ung (ofte kun 50-80 år) og svakt aldersspredd. Maksal- deren i området er trolig noenlunde lik for både furu, eik, lind, osp og einer, og anslås til ca. 200 år. Betydelig eldre trær, dvs. over ca. 250 år, er ikke observert innenfor dette undersøkelsesområdet. Andre treslag blir ikke (eller sjelden) så gamle. Virkelig gammel og dels treformet/ én-stammet einer forekommer sparsomt i lavtliggende parti nær Dåsvatnet/Dåsåni. Eika virker å være noe hardere uthogd fra gammelt av sammenlignet med furu og andre treslag, og gammel eik (over ca. 130-150 år) opptrer derfor kun meget spredt og sparsomt. Gamle stubber etter hogst opptrer derimot frekvent, selv i svært krevende terreng. I enkelte (små) parti er det tatt ut eik så seint som for 20-40 år siden. Dødvedelementer av diverse treslag forekommer spredt til lokalt frekvent, men det er svært lite av eik, lind og andre edel- løvtrær, og mest av boreale løvtrær (bjørk og dels osp). Av furu er det også en del død ved i parti, både i form av relativt nydannete elementer (gadd og læger) og i form av spredte eldgamle (ofte brente) høystubber. Dødvedmengden er likevel ikke stor, og det er et tydelig kontinuitetsbrudd mellom disse elementtypene. I og langs hovedvassdraget ligger det ellers til dels mye grovt furutømmer etter ”forhistoriske” føtningsperioder. Deler av furuskogen er relativt kompakt og storvokst, og dimensjoner på 35-45 cm dbh er vanlig, mens furu på 50 cm dbh eller mer ikke forekommer (eller svært sjelden). Av andre treslag er det sparsomt innslag av grov eik (inntil 60-70 cm dbh), lind (inntil 60 cm dbh) og hengebjørk (ca 50 cm dbh). Spredt osp samt et mindre antall gammel eik og lind har utviklet stammehulheter.

Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Uleberg-Dåsvatn. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

1 Husefjell V Naturtype: Rik edellauvskog - Rasmark-lindeskog Areal: 35,2daa BMVERDI: A

Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Jon T. Klepsland (BioFokus 2017) i forbindelse med ordningen “frivillig vern” på oppdrag for Miljø- direktoratet og Fylkesmannen. Denne inkluderer en revisjon/omarbeiding av tidligere registrert naturtype BN00006893, som ble kartlagt av Tor E. Brandrud (NINA 2000) i forbindelse med den kommunale naturtypekartleggingen (Brandrud m.f. 2002). Relevant/interessant kunnskap fra tidligere kartlegging er ført videre. Avgrensingen er bedret/gjort mer presis i forhold til forrige kartlegging. Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13, men tilpasset nyere faktaark utarbeidet i 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er tilknyttet en smal sone med rasmark nedenfor (vest for) Husefjell i Dåsvassdalen, i Evje og Hornnes kommune. Lokaliteten er avgrenset mot fattige bergfåg og berghyller med einer og furu i overkant, og ofte til fattig åpen ur/ blokkmark i nerkant. Ellers grenser den til annen triviell og fattig skogsmark. Innenfor avgrensingen veksler bunnsubstratet mellom grovsteinet ur, berg, fnkornet mineraljord og fattig humifsert jord. Mye av berggrunnen i denne sonen består av amfbolitt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensingen omfatter elementer av fere prioriterte naturtyper, men mest utbredt er rik edel- løvskog av undertype rasmark-lindeskog. Ellers inngår små areal med gammel ospeskog og gammel eikeskog, samt diverse uprioriterte typer (krattskog, ur, fattigere vegetasjon). Foruten lind er det stedvis betydelig innslag av eik og hengebjørk, samt noe osp, selje, rogn, hassel, spisslønn og/eller furu. Sjeldnere inngår litt alm og hegg. Feltsjiktet varierer mye i dekningsgrad og rikhet, fra fattig naken ur, via rik lågurt-vegetasjon på fn mineraljord (ved bergrota), til fattig bærlyngskog på mer stabilisert grunn. I rikere parti er det ofte mye ormetelg, myske, skogsvinerot, liljekonvall, fngerstarr og/eller skogsvingel. Ellers inngår bl.a. krossved, blåveis, tannrot, legeveronika, kranskonvall, kantkonvall, skogsalat, teiebær, trollbær, brunrot, blåknapp, blåkoll, skogvikke, knollerteknapp, svarterteknapp, bergperikum, hundekveke og breifangre. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen varierer en del i alder og struktur, men er overveiende temmelig gammel med stor aldersspredning. De eldste trærne er likevel neppe mye over 150 år, og arealet bærer preg av at i alle fall eika har vært hogd ut hardt i eldre tid. Muligens er et fåtall lindetrær opp mot 200 år. Det fnnes enkelte eik på inntil 60(-70) cm dbh, og minst én lind på ca. 60 cm dbh, men de feste er av betraktelig mindre dimensjoner. Lønna er generelt relativt småvokst. Dødvedelementer opptrer sparsomt til lokalt moderat frekvent. Det fnnes enkelte moderat grove læger av osp og eik, og samlet sett fnnes det død ved i de feste alders- og nedbrytningsklasser. Likevel er dødvedkontinuiteten svak, i alle fall for langlevde treslag som eik, lind og furu. Artsmangfold: En rekke relativt krevende arter er påvist, både knyttet til rik bakke og diverse kontinuitetselement/gamle trær av ulike treslag. Karplanteforaen er uvanlig rik med innslag av regionalt sjeldne arter som bergperikum og breifangre. Lobarion-samfunn forekommer bare så vidt, og er dårlig utviklet. Den fremste kvaliteten ligger i forekomsten av basekrevende og varmekjære mykorrhiza-sopp tilknyttet rik eik-lindeskog. Nevneverdige funn av slike omfatter: gul giftslørsopp (EN), edelslørsopp (VU), butt giftslørsopp, rødnende slørsopp, grønn fuesopp, lillastilket trevlesopp, rosa melparasollsopp, eikemusserong, gullkremle, brunfolett kremle, folettriske, falsk brunskrubb, hasselskrubb, bleklodden steinsopp, Ramaria stricta, Ramaria sanguinea (VU), beltebrunpigg og parasitten silkesnyltehatt. Av mer eller mindre krevende/ regionalt-nasjonalt sjeldne arter knyttet til gamle trær og død ved er påvist Gyalecta derivata (EN), skorpeglye (VU), vanlig blåfltlav, eikegreinkjuke (NT), ruteskorpe (NT), svart tvillingbeger, begerfngersopp og svovelkjuke. Den nevnte gul giftslørsopp ble funnet her som ny for Norge i 2000. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Ikke vurdert. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår høy vekt på artsmangfold og fere andre sentrale verdiparametere. Etter metodikken gir dette A-verdi. Skjøtsel og hensyn: Det beste for å ivareta og utvikle naturverdiene er fri utvikling uten inngrep. Klippet fra Brandrud m.f. (2002): «Lokaliteten utgjør sammen med de to andre, store lindedominerte skogene sørover langs Dåsvatnet et unikt edelløvskogsområde, det største, rikeste og mest velutviklede lindeskogsområdet på Sørlandet. Disse lindeskogene er det best bevarte restområdet (reliktet) av de lindeskogene som preget skogsbildet mange steder i Sør Norge for omtrent 7000-4000 år siden, og representerer en ekstrem, skoglig kontinuitet. Individene (klonene/gruppene) av lindetrær kan være fere 1000 år gamle.»

2 Stemlona N I Naturtype: Gammel furuskog - Gammel lavlandsfuruskog Areal: 11,7daa BMVERDI: B

3 Stemlona N II Naturtype: Gammel furuskog - Gammel lavlandsfuruskog Areal: 18,1daa BMVERDI: B

4 Krossen N Naturtype: Gammel furuskog - Gammel lavlandsfuruskog Areal: 28,9daa BMVERDI: B

Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Jon T. Klepsland (BioFokus 2017) i forbindelse med ordningen “frivillig vern” på oppdrag for Miljødi- rektoratet og Fylkesmannen. Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13, men tilpasset nyere faktaark utarbeidet i 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger mellom Krossen og Sauøyna ved Dåsvatn, i Evje og Hornnes kommune. Avgrensingen er litt omtrentlig grunnet utydelig og/eller gradvis overgang mot yngre og/eller mer triviell skog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Dette er i hovedsak gammel furuskog (som best passer undertypen gammel lavlandsfuruskog). Dominerende vegetasjonstyper er blåbær- og bærlyngskog. Feltsjiktet preges av blåbær, tyttebær, einstape og blåtopp. I fuktige parti nederst er det også lusegras, stri kråkefot, tepperot, bjørnekam og hengeving m.f. Tresjiktet er dominert av furu, men i øvre del med innslag av eik, og i nedre del med innslag av svartor. Ellers inngår en del bjørk og einer, samt noe osp og litt rogn og trollhegg. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er relativt storvokst/høyreist og moderat fersjiktet/feraldret. Øvre trealder for furu ligger trolig på ca. 150-160 år. Typiske dimensjoner er 35-40 cm dbh mens de største er ca 45 cm dbh. Eika er generelt både av mindre dimensjoner og tilsynelatende noe yngre. Enkelte einere er relativt store og treformete (énstammet). En gammel kjerrevei/driftsvei er synlig i nedre del. Artsmangfold: Av noe krevende gammelskogstilknyttete kryptogamer er påvist laterittkjuke (VU) og kjuka Postia parva (NT). Lungenever fnnes på eik oppå toppen av kollen. Ellers funn av bl.a. skigardkjuke og rutetømmerkjuke. Fremmede arter: Nei. Del av helhetlig landskap: Ikke vurdert. Verdivurdering: Lokaliteten plasserer seg i sjiktet mellom lav og middels vekt på sentrale verdiparametere som artsmangfold og tilstand. Funn av truet art gjør at verdien rundes opp til B-verdi. Skjøtsel og hensyn: Det beste for å ivareta og utvikle naturverdiene er fri utvikling uten inngrep. Artsmangfold Innenfor kj.omr. 1 (Husefjell V) er det gjort funn av en rekke relativt krevende arter, fremst knyttet til mineralrikt jordsmonn i eik-lindeskog, men også til gamle trær og død ved. Blant annet sjeldenheter som gul giftslørsopp (EN), edelslørsopp (VU) og Gyalecta derivata (EN). Disse er ganske sikkert begrenset til dette partiet innenfor U-området. Et fåtall moderat krevende arter er også påvist innenfor de andre kjerneområdene, mens det ellers i området er sparsomt med funn, og potensialet er også betydelig svakere. Mht. treslag er de feste funn av krevende kryptogamer knyttet til furu, eik, osp og lind. Lobarion-samfunn forekommer spredt, men er ikke godt utviklet innenfor U-området. Totalt er det påvist 15 rødlistearter innenfor avgrenset verneverdig areal (i hht. rødlista 2015), hvorav to er de vidt utbredte treslagene alm (VU) og barlind (VU). De andre er gul giftslørsopp (EN), edelslørsopp (VU), lys ospeslørsopp (VU), Ramaria sanguinea (VU), Gyalecta derivata (EN), Bacidia biatorina (VU), skorpeglye (VU), mørk brannstubbelav (VU), laterittkjuke (VU), tyrikjuke (NT), Postia parva (NT), eikegreinkjuke (NT) og ruteskorpe (NT). Andre nevneverdige funn (dvs. mer eller mindre krevende/ regionalt-nasjonalt sjeldne arter) utenom karplanter omfatter: butt giftslørsopp, rødnende slørsopp, grønn fuesopp, lillastilket trevlesopp, rosa melparasollsopp, eikemusserong, gullkremle, brunfolett kremle, folettriske, falsk brunskrubb, hasselskrubb, bleklodden steinsopp, Ramaria stricta, beltebrunpigg, silkesnyltehatt, svart tvillingbeger, begerfngersopp, svovelkjuke, furustokkjuke, lungenever, vanlig blåfltlav, Micarea elachista.

Tabell: Artsfunn i Uleberg-Dåsvatn. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifsering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerne- områder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste- Totalt antall Funnet i kjerne-om- status av art råde (nr) Karplanter Cardamine bulbifera tannrot 1 Drymochloa sylvatica skogsvingel 1 Epipactis helleborine breifangre 1 Hepatica nobilis blåveis 1 Hypericum montanum bergperikum 1 Taxus baccata barlind VU Ulmus glabra alm VU 1 Lav Bacidia biatorina kastanjelundlav VU Carbonicola myrmecina mørk brannstubbelav VU Gyalecta derivata EN 1 Lobaria pulmonaria lungenever 4 Micarea elachista Pectenia plumbea vanlig blåfltlav 1 Rostania occultata skorpeglye VU 1 Sopper Amanita phalloides grønn fuesopp 1 Asterophora parasitica silkesnyltehatt 1 Cortinarius cyanites rødnende slørsopp 1 Cortinarius orellanus butt giftslørsopp 1 Cortinarius populinus lys ospeslørsopp VU Cortinarius serratissimus edelslørsopp VU 1 Cortinarius splendens gul giftslørsopp EN 1 Holwaya mucida svart tvillingbeger 1 Hydnellum concrescens beltebrunpigg 1 Inocybe cincinnata lillastilket trevlesopp 1 Pachykytospora tuberculosa eikegreinkjuke NT 1 Phellinus pini furustokkjuke 2 Porphyrellus porphyrosporus falsk brunskrubb 1 Postia lateritia laterittkjuke VU 2 3 4 Postia parva puslekantkjuke NT 4 Ramaria sanguinea blodfekkorallsopp VU 1 Russula aurea gullkremle 1 Sidera lenis tyrikjuke NT 3 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste- Totalt antall Funnet i kjerne-om- status av art råde (nr) Sopper Tricholoma album eikemusserong 1 Xylobolus frustulatus ruteskorpe NT 1

Avgrensing og arrondering Det meste av undersøkelsesområdet er funnet verneverdig (1222 dekar mot 1570 dekar tilbudt). Et alternativ er å inkludere en større del av høydegradienten (dvs. høyereliggende parti) av nordre polygon (= stiplet omriss). Totalarealet blir da 1444 dekar. Følgende areal er ekskludert: 1) Nordvestre del av nordre polygon (ved Brauneset like sør for Sørøyna), som dels er gjennomhogd furudominert skog, dels grankulturskog, og dels bred anleggsvei/driftsvei. 2) Litt av nordre del av søndre polygon (vis á vis Ytre Dåsvatn), hvor øvre del (i øst) er et lite interessant gammelskogsfragment omgitt av nyere hogstfater. Lavereliggende parti her er også av relativt triviell karakter, men er beholdt pga. utvidelsespotensial mot nord(øst) slik at de to separate verneverdige polygon eventuelt kan bindes sammen. 3) Små areal i nedre del av lia mellom kj.omr. 1 og 2, som er ungskog av fattig utforming. Verneverdig areal anses moderat godt arrondert i forhold til topograf, gradienter og inngrep. Det er imidlertid uheldig at ikke hele gradienten ned til Dåsvatnet og Dåsåni er inkludert i tilbudet der det står gammelskog helt ned, med særlig tanke på strekningen like nord for Stemlona, hvor det er utfgurert to viktige kjerneområder, som i stor grad ligger utenfor tilbudsgrensa. For øvrig er det store utvidelsesmuligheter østover (opp mot Blengsfjell-Svaba og Murtetjørnknuten). Eventuelt ville en slik utvidelse også kunne binde sammen de to verneverdige delene som nå er separert.

Vurdering og verdisetting Området scorer (så vidt) høyt på treslagsfordeling og vegetasjonsvariasjon. Middels høyt på rikhet, artsmangfold, dødved- mengde, forekomst av gamle bartrær, og (så vidt) også gamle edelløvtrær. Området scorer lavere på forekomst av gamle boreale løvtrær og dødvedkontinuitet. Områdets største naturverdier er knyttet til de smale sonene med rik rasmark-eik-lindeskog, særlig innenfor lokalitet Hu- sefjell V. Viktige tilleggskvaliteter er det samlet sett relativt store arealet med forholdsvis gammel, kompakt/høyvokst, solvarm, og fekkvis mineralrik, furuskog på lavere høydenivå. Den høyereliggende furuskogen er av samme alder, men mangler det varmekjære elementet, og er helt fattig. Likevel er også den til dels ganske storvokst/kompakt og med innslag av gamle dødvedelement, og derfor ikke triviell. Forhold som trekker helhetsinntrykket ned er at fere av de lavtliggende kjerneområdene som gjelder høyproduktiv furuskog på breelvsedimenter i liten grad faller innenfor tilbudet. Dette bidrar også til at arronderingen vurderes som dårlig. Slik området er avgrenset er det først og fremst kjerneområdet Husefjell V som gjør at området som helhet heves over lokal verneverdi. På denne bakgrunn vurderes ”Uleberg-Dåsvatn” som regionalt verneverdig (**). Området vil i moderat grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet (Framstad m.f. 2002, 2003, 2010; Blindheim et al. 2011). Av generelle mangler gjelder dette: 1) lavlandsskog (middels grad); 2) rike skogtyper (liten-middels grad); 3) rødlistearter (liten grad). Av prioriterte skogtyper gjelder: 1) edelløvskog, herunder rik eik-lindeskog (middels grad).

Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Uleberg-Dåsvatn. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørt- Død ved Død Gamle Gamle Gamle Tre- Topo- Vegeta- Rik- Arter Stør- Arron- Samlet het mengde ved bar- løv- edel- slags- grafsk- sjons- het relse dering verdi kontin. trær trær løvtrær fordeling variasjon variasjon 1 Husefjell V *** ** ** – * ** *** ** *** *** *** - – *** 2 Stemlona N I *** * * ** 0 – * 0 0 0 * - – ** 3 Stemlona N II *** ** ** ** 0 0 ** * * 0 ** - – ** 4 Krossen N *** ** * * 0 * ** ** * 0 * - – ** Samlet ** ** * ** * ** *** *** *** ** ** ** ** ** vurdering

Mangeloppfyllelse

Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Uleberg-Dåsvatn Naturtype - fylkesvis ansvar: Middels mangeloppfyllelse Internasjonale ansvarstyper: Lav mangeloppfyllelse Restaureringsarealer: Ikke aktuell Artsmangfold: Middels mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, rik skog/høybonitetsskog og gammelskog): Middels mangeloppfyllelse Generelle mangler i kombinasjon med naturtyper som skal prioriteres lavere: Ikke aktuell Storområder: Ikke aktuell Totalvurdering mangeloppfyllelse: Middels mangeloppfyllelse. Figur: Blå sirkel angir området Uleberg-Dåsvatn sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren gir en indikasjon på om området bør vurderes for vern*.

**** & **** & **** & **** & ingen liten middels høy mangeloppfyllelse mangeloppfyllelse mangeloppfyllelse mangeloppfyllelse

*** & *** & *** & *** & ingen liten middels høy mangeloppfyllelse mangeloppfyllelse mangeloppfyllelse mangeloppfyllelse

** & ** & ** & ** & ingen liten middels høy mangeloppfyllelse mangeloppfyllelse mangeloppfyllelse mangeloppfyllelse

* & * & * & * & ingen liten middels høy mangeloppfyllelse mangeloppfyllelse mangeloppfyllelse mangeloppfyllelse

* Områder som i dag har lav naturverdi (0 og *) kan potensielt ha egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, ha få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, fordi det allerede er vernet mange slike områder i en region. Forvaltningen bør derfor skjele til våre vurderinger av mangeloppfyllelse når det skal bestemmes om den bør vernes eller ikke. Figuren over er ment som en veiledende hjelp i dette arbeidet. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør området vurderes nøyere. Ligger den blå sirkelen over rød felter er det lavt faglig grunnlag for vernet. Hvite felter angir kombinasjoner som svært sjeldent eller aldri er realisert.

Referanser Blindheim, T., Thingstad, PG. & Gaarder, G, (red.) 2011. Naturfaglig evaluering av norske verneområder. Dekning av naturtyper og arter. – NINA Rapport 539. 340 s. Brandrud; T.E. 2002. Kartlegging av verdifulle naturtyper for biomangfold i Evje og Hornnes kommune. - NINA rapp. (upubl.) Kilden. https://kilden.nibio.no/ Nasjonal arealinformasjon. http://geo.ngu.no/kart/arealis_mobil/

Uleberg-Dåsvatn (Evje og Hornnes, Aust-Agder). Areal 1.222daa, verdi **

Høgdi Brauneset Langetjørn

6500 4 514 l store

Knipen MurteStvjaøbrna-tjørn

583 Ytre Dåsvatn Krossen knuten Murte- tjørn

Neset 526

Tolløyni Kleivtjørni

Svaba

Fjelebekk 645 tjørn 98 Hotten 3

534 434 2 k k Bleng Espeliåsen e sfjell b Stemlona le Hesttjørn je F 190

Stemtjørn Fjelltjørn 408 97 ken rnbek esttjø H Igletjørni

Husefjell 400 1

E 446 n g 235 e Engin l i i Trettemyran Kvasshommen

Romebergan N m 0 0 0 6 9

Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2017 4 528 Uleberg6 Verneverdig Rødlistet NIN Målestokk 1:20 000 område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m registreringer Produsert 22.03.2018 grense Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2017) verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Hova

420000mE 21 422000mE Bilder fra området Uleberg-Dåsvatn

Rasmarks-eik-lindeskog, kj.omr 1. Foto: Jon T. Klepsland Moderat eldre eik-furuskog i øvre del av kj.omr 4. Foto: Jon T. Klepsland

Grunnlendt bærlyng-furuskog i vesthelling like nord for kj.omr 1. Åpen ur omgitt av bjørk og furu nord i søndre U-område. Foto: Foto: Jon T. Klepsland Jon T. Klepsland