Innst. 61 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Dokument 8:143 S (2009–2010)

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Henriksen og , representantforslag fra stortingsrepresentantene fra Fremskrittspartiet, lederen Robert , Per-Willy Amundsen, Vigdis Eriksson, og Torkil Giltun og Laila Marie Reiertsen om å innføre 450- Åmland, fra Høyre, og timersregel, etter modell fra Danmark, for å for- Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk hindre at stadig flere innvandrere faller utenfor Venstreparti, , fra Sen- arbeidsmarkedet terpartiet, Geir Pollestad, og fra Kris- telig Folkeparti, , viser til at arbeidslinjen er grunnleggende i den nor- Til Stortinget ske velferdspolitikken. Høy sysselsettingsgrad i Norge har vært grunnlaget for velferdsstatens utvik- ling. Sammendrag Komiteens flertall, medlemmene fra I dokumentet fremmes følgende forslag: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at for å støtte «Stortinget ber regjeringen foreslå en 450- opp om dette har regjeringen Stoltenberg II satset timersregel, etter modell fra Danmark, tilpasset nor- offensivt på å utvikle Nav som et sterkere verktøy for ske sosial- og trygdeordninger der det settes konkrete å gi flere en mulighet til å komme i inntektsgivende aktivitetskrav for innvandrere utenfor EU-området arbeid. Arbeidet innen Nav skal ha et sterkere indi- for at de skal kunne få tilgang til norske velferdsord- vidfokus for å gjøre tiltak for den enkelte mer målret- ninger.» tede.

Det vises til dokumentet for nærmere redegjø- E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene relse. fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at innføring av arbeidsavklaringspenger i mars 2010 og det moti- verende kvalifiseringsprogrammet var ledd i å styrke Komiteens behandling fleksibiliteten og for å gi økt rom for individuelle til- Komiteen ba i brev av 7. juni 2010 om statsrå- pasninger. Dette for å styrke den enkeltes mulighet dens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av for å komme tilbake, eller inn i ordinært arbeidsliv. 21. juni 2010 følger vedlagt. Endringene i arbeidsledigheten i Norge under finanskrisen har gitt en økning i arbeidsledigheten for alle grupper. Det er viktig å merke seg at veksten i ledighet blant innvandrere var lik den relative veks- Komiteens merknader ten i befolkningen for øvrig. Komiteen, medlemmene fra Arbei- I motsetning til Danmark har Norge i lov om derpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari hjemmel for å stille vilkår til personer som mottar 2 Innst. 61 S – 2010–2011

økonomisk stønad. Vilkårene omfatter blant annet ektepar hvor den ene eller begge mottar kontanthjelp, retten til å kreve aktivitet. Denne plikten kan omfatte skal begge parter oppfylle et krav om 450 timers at man skal ta arbeid, utføre arbeid for kommunen, ordinært og ustøttet arbeid innenfor de siste 24 måne- delta i arbeidsmarkedstiltak eller kvalifiserende tiltak der for å bevare retten til kontanthjelp. Formålet med i form av rehabilitering eller utdanning. Denne 450-timersregelen er å bidra til prinsippene om at det muligheten i lovverket brukes i størst grad overfor skal lønne seg å arbeide, og at til retten til kontant- unge stønadsmottakere og deretter overfor innvan- hjelp følger også plikten til å stå til rådighet. drere. Lov om sosiale tjenester har ikke åpning for å Disse medlemmer viser til uttalelser fra den skille virkemidler mellom opprinnelseslandet til den danske beskjeftigelsesministeren, Inger Støjberg (V), som har et hjelpebehov. Ut fra denne lovhjemmelen som mener at det er konkrete innstramminger i vel- kan Nav-kontorene følge opp den enkelte tett. Dansk ferdspolitikken som nå gir resultater. Spesielt peker modell med aktivitetsplikt på 450 timer for ektepar i hun på 450-timersregelen. løpet av de siste 24 månedene basert på opprinnelses- I Danmark har mange kvinner, ifølge beskjefti- land til enkeltpersonen er i strid med vår lov om rett gelsesministeren, brukt 450-timersregelen til å over- til sosiale tjenester. bevise mannen om at hun må ha et arbeid, hvis ikke Lovens prinsipp er at innvandrere med lovlig mister familien sitt inntektsgrunnlag. D i s s e m e d - opphold i Norge stilles likt med norske borgere med l e m m e r mener deltakelse i arbeidslivet i seg selv hensyn til rettigheter og plikter. Retten til ytelser etter kanskje er det absolutt viktigste integreringstiltaket. lov om sosialtjenester i arbeids- og velferdsforvalt- Disse medlemmer viser også til tall fra ningen er individuell. Eurostat og den danske arbejdsmarkedsstyrelsen Det er satt ned et offentlig utvalg som skal se på hvor det fremgår at foruten Danmark har også Fin- hvordan økt migrasjon påvirker og påvirkes av den land og Tyskland opplevd en positiv utvikling i norske velferdsmodellen. Utvalget skal også skissere arbeidet med å få sysselsatt innvandrerbefolkningen. forslag til eventuelle endringer og tilpasninger i vir- Spania ligger på bunn av statistikken. Der har ande- kemidlene for å sikre en bærekraftig utvikling. Det er len i arbeid sunket med hele 9,5 prosentpoeng. Ser en også satt ned et offentlig utvalg for inkluderings- og på totaltallene har Norge kun Portugal og Spania bak integreringspolitikk som skal diskutere, vurdere og seg på denne lista. foreslå tiltak knyttet til et bredt spekter av spørsmål, Disse medlemmer har merket seg at en av herunder også innvandringskvinners yrkesdeltakelse. Europas ledende forskere på integrering, Ruud Når resultatene av disse to offentlige utvalgene Koopmans, professor ved Social Research Center i kommer blir det en bred gjennomgang av mulige til- Berlin, mener høy sosialtrygd og gode velferdsord- tak for å bedre sysselsettingen blant innvandrere. ninger lokker ukvalifiserte innvandrere til de skandi- naviske landene. Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet og Høyre vil peke på at Norge Disse medlemmer viser til at konsekvenser er blant de landene i verden med høyest levestandard. og dilemmaer for velferdsmodellen og velferdsord- De siste årene har mobiliteten av arbeidskraft inter- ningene knyttet til økt migrasjon og internasjonal nasjonalt og innvandringen til Norge økt. Høy migra- mobilitet i liten grad er utredet og drøftet, og synes sjon og mobilitet over landegrenser vil trolig fortsette derfor det er positivt at regjeringen har nedsatt et å øke over tid, selv om mobiliteten på kort sikt påvir- utvalg som skal se nærmere på hvordan den norske kes av konjunkturer og etterspørselen etter arbeids- velferdsmodellen fungerer i en tid med økt inn- og kraft. utvandring. Disse medlemmer mener økt internasjonal I den sammenheng mener d i s s e m e d l e m m e r mobilitet krever økt kunnskap om og en bedre forstå- at det bør være en klar målsetting å få en langt høyere else av sammenhengen mellom migrasjon og den andel av innvandrerne til å delta i arbeidslivet. fremtidige utvikling av velferdsmodellen og vel- Disse medlemmer mener videre at regjerin- ferdsordningene, for i neste omgang å gi et bedre gen har mye å lære av å se nærmere på hvordan man grunnlag for en helhetlig politikkutvikling. har iverksatt tiltak i vårt naboland Danmark. Disse medlemmer viser videre til at man i Disse medlemmer mener man bør innføre den senere tid ser at stadig flere innvandrere faller en såkalt 450-timersregel også i Norge, og at den bør utenfor arbeidsmarkedet. I Danmark, hvor de har satt gjelde både enslige og gifte/samboende. Regelen bør strengere og mer konkrete krav til å få tilgang på vel- tilpasses de norske sosial- og trygdeordninger. Det ferdsytelser, peker pilen motsatt vei. viktigste er at det settes klare aktivitetskrav som Disse medlemmer vil peke på at man i Dan- selve grunnlaget for å få rett til våre velferdsordnin- mark har innført en 450-timersregel. Regelen betyr at ger. Innst. 61 S – 2010–2011 3

Komiteens medlemmer fra Frem- D i s s e m e d l e m m e r ønsker å styrke arbeids- skrittspartiet fremmer på den bakgrunn følgende linja fremfor stønadslinja, og mener det må lønne seg forslag: å jobbe. For en del barnerike familier er det i dag for lite å hente på å gå fra trygd til arbeid. «Stortinget ber regjeringen foreslå en 450-timers D i s s e m e d l e m m e r mener det er verdt å regel, etter modell fra Danmark, tilpasset norske minne om at selv om sysselsettingen blant minori- sosial- og trygdeordninger der det settes konkrete tetsbefolkningen i Norge synker, mens den øker i aktivitetskrav for innvandrere utenfor EU-området Danmark, er det fortsatt en høyere sysselsettingsgrad for at de skal kunne få tilgang til norske velferdsord- blant minoriteter i Norge. ninger.» Komiteens medlemmer fra Høyre er Disse medlemmer er klar over at lov om positive til det omtalte forslaget, men mener det sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen trengs en grundigere vurdering av flere aspekter, gir hjemmel i § 20 til Bruk av vilkår. I paragrafen blant annet hvorvidt 450 timer er et riktig antall, og heter det: hvordan dette kan bakes inn i et system der aktivitets- plikt omfatter alle mottakere som har arbeidsevne. «Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk D i s s e m e d l e m m e r fremmer på den bak- stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden grunn følgende forslag: skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskom- munen, se også § 21 tredje ledd og § 25. «Dokument 8:143 S (2009–2010) – representant- Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stø- forslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, nadsmottaker eller begrense hans eller hennes hand- Per-Willy Amundsen, Vigdis Giltun og Laila Marie le- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må Reiertsen om å innføre 450-timersregel, etter modell heller ikke være i strid med andre bestemmelser i lo- fra Danmark, for å forhindre at stadig flere innvan- ven her eller andre lover.» drere faller utenfor arbeidsmarkedet – vedlegges pro- Disse medlemmer mener at denne adgangen tokollen.» til å kreve aktivitet i større grad burde benyttes til å gi flere innvandrere anledning til å delta i arbeidsopp- legg. Erfaring fra ulike arbeidsoppgaver, der de får Kommunal- og forvaltningskomiteens anledning til å omgås norske arbeidstakere og skaffe uttalelse seg et sosialt nettverk vil styrke mulighetene til å Komiteens utkast til innstilling har vært forelagt samhandle med naboer, arbeidskamerater og til å kommunal- og forvaltningskomiteen til uttalelse, jf. lære seg norsk språk. Det er d i s s e m e d l e m m e r s vedtak i Stortinget av 10. juni 2010. inntrykk at denne muligheten i loven benyttes i svært Kommunal- og forvaltningskomiteen uttaler i liten grad overfor innvandrere. brev av 18. november 2010:

Komiteens medlemmer fra Frem- «Komiteen viser til merknadene fra de enkelte skrittspartiet og Høyre understreker at alle fraksjonene i arbeids- og sosialkomiteens utkast til innstilling og har ingen merknader ut over dette.» som mottar offentlige ytelser har en plikt og rett til aktivitet, og minner om at Høyre også har foreslått dette i Stortinget. En slik plikt til aktivitet vil gjelde Forslag fra mindretall for alle, men være ekstra viktig for en del minoritets- grupper hvor arbeidsledigheten er høy og tilknytnin- Forslag fra Fremskrittspartiet: gen til arbeidslivet svak. D i s s e m e d l e m m e r Forslag 1 mener voksne, friske mennesker har en plikt til å Stortinget ber regjeringen foreslå en 450-timers gjøre alt de kan for å skaffe seg arbeid, og vil advare regel, etter modell fra Danmark, tilpasset norske mot en situasjon hvor det stilles lavere krav til men- sosial- og trygdeordninger der det settes konkrete nesker med innvandrerbakgrunn enn til andre. aktivitetskrav for innvandrere utenfor EU-området Disse medlemmer mener det er avgjørende at for at de skal kunne få tilgang til norske velferdsord- nyankomne til Norge raskt og effektivt kommer inn i ninger. det norske samfunnet, lærer seg språket og tar seg arbeid. Det må stilles klare krav for å få dette til. Forslag fra Høyre: Disse medlemmer vil advare mot en utvikling hvor nyankomne innvandrere sluses inn i velferds- Forslag 2 systemene og deretter inn i en passiv mottakertilvæ- Dokument 8:143 S (2009–2010) – representant- relse. forslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, 4 Innst. 61 S – 2010–2011

Per-Willy Amundsen, Vigdis Giltun og Laila Marie Per-Willy Amundsen, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen om å innføre 450-timersregel, etter modell Reiertsen om å innføre 450-timersregel, etter modell fra Danmark, for å forhindre at stadig flere innvan- fra Danmark, for å forhindre at stadig flere innvan- drere faller utenfor arbeidsmarkedet – vedlegges pro- drere faller utenfor arbeidsmarkedet – bifalles ikke. tokollen.

Komiteens tilråding K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:143 S (2009–2010) – representant- forslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson,

Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 23. november 2010

Robert Eriksson Tove Linnea Brandvik leder ordfører Innst. 61 S – 2010–2011 5

Vedlegg

Brev fra Arbeidsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 21. juni 2010

Representantforslag 8:143 S (2009-2010) - fra Regelverket knyttet til den danske kontanthjel- stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Per- pen er vesensforskjellig fra de norske velferdsordnin- Willy Amundsen, Vigdis Giltun og Laila Marie gene, så en direkte overføring eller sammenligning er Reiertsen om å innføre 450-timersregel for å for- ikke mulig. I Norge gir lov om sosiale tjenester i hindre at flere innvandrere faller utenfor arbeids- arbeids- og velferdsforvaltningen hjemmel for å stille markedet vilkår til personer som mottar økonomisk stønad. Jeg viser til Arbeids- og sosialkomiteens brev av Vilkår kan blant annet gjelde aktivitet for å komme i 7. juni 2010, der det bes om statsrådens vurdering av arbeid, eller direkte plikt til å utføre arbeid for kom- forslag fremmet i dokument 8:143 S (2009-2010): munen. NAV-kontorene bruker vilkår i utstrakt grad. Unge stønadsmottakere er den gruppen det hyppigst "Stortinget ber regjeringen foreslå en 450-timers- stilles vilkår til, dernest følger innvandrere. regel, etter modell fra Danmark, tilpasset norske sosial- og trygdeordninger der det settes konkrete Gjennom NAV-kontorene finnes videre en rekke aktivitetskrav for innvandrere utenfor EU-området kvalifiserings- og arbeidsmarkedstiltak som skal for at de skal kunne få tilgang til norske velferdsord- bidra til at flere kommer i arbeid, så det er ikke slik at ninger." vi i dag står uten virkemidler i forhold til ønsket om å øke yrkesaktiviteten i deler av innvandrerbefolk- Høy arbeidsinnsats er det viktigste grunnlaget for ningen. verdiskapning i samfunnet, og dermed en forutset- I forslaget fra stortingsrepresentantene Eriksson, ning for videreføring og utvikling av sentrale vel- Amundsen, Giltun og Reiertsen vises det til at det er ferdstjenester. Et hovedmål for regjeringen i den nedsatt et offentlig utvalg som skal se på hvordan økt nåværende nedgangsperioden har vært å bidra til å migrasjon påvirker og påvirkes av den norske vel- holde sysselsettingen oppe, og dempe veksten i ferdsmodellen, og også skissere forslag til eventuelle arbeidsledigheten. Sammenlignet med andre euro- peiske land, har veksten arbeidsledigheten i Norge endringer og tilpasninger i virkemidlene som kan vært forholdsvis beskjeden og den er på et lavt nivå. bidra til å sikre bærekraft framover. Det er ventet at Innvandrere er en utsatt gruppe på arbeidsmarke- dette utvalget vil vurdere ulike sider ved velferdsord- det, og er derfor en viktig målgruppe i arbeidsmar- ningenes innretning. Det er også satt ned et offentlig kedspolitikken. Blant ledige med moderat bistands- utvalg for inkluderings- og integreringspolitikken behov skal innvandrere, ungdom og langtidsledige som skal diskutere, vurdere og foreslå tiltak knyttet prioriteres ved inntak til arbeidsrettede tiltak. til et bredt spekter av spørsmål, herunder også inn- Det er et viktig mål for regjeringen å få flere inn- vandrerkvinners yrkesdeltakelse og hvordan få til en vandrere i arbeid. Arbeid har stor betydning for den bedre utnyttelse av innvandrernes ressurser. generelle integreringen i samfunnet. De siste ledig- Jeg ser det derfor ikke som hensiktsmessig å nå hetstallene fra Statistisk sentralbyrå viser at den vurdere et forslag om å innføre en 450-timers-regel registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere gikk for innvandrere utenfor EU-området. Når de ovenfor opp fra 6,5 prosent i februar 2009 til 7,9 prosent i nevnte utvalgene har lagt fram sine anbefalinger, vil februar 2010. I resten av befolkningen gikk ledighe- derimot regjeringen foreta en samlet vurdering av ten opp fra 2,1 til 2,5 prosent i samme periode. Den mulige tiltak som kan iverksettes for å øke sysselset- relative veksten i ledigheten var omtrent lik for inn- tingen blant innvandrere og styrke integreringen i vandrere totalt og i befolkningen for øvrig. samfunnet.

www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen