Anbud i kollektivtransporten – Overadministrasjon eller utvikling?
Silvia J. Olsen, Transportøkonomisk institutt
Innhold
Anbud i kollektivtransporten – utvikling Virkninger på bemanning og ressursbruk Mulige forklaringer
Side 2 Ny praksis innenfor kollektivtransporten
Konkurranseutsetting Profesjonell kjøpsenhet Bruttoanbud
Store fylkesvise forskjeller – hvilken betydning har det?
Side 3 Den tradisjonelle forhandlingsmodellen
Evt kommunepolitikere Aust-Agder
Styre Sogn og Fjordane Møre og Romsdal
Fylkesting Fylkesadm Operatør Rutetilbud Oppland Finnmark
Styring Nettokontrakt Nordland Nord- Trøndelag
Side 4 Anbudsmodell
. Oslo/Akershus (Ruter) . Østfold (ØKT) . Buskerud (Brakar)
Bruttokontrakt Styre . Vestfold/Telemark (VKT) Fylkesting Innkjøpsorgan Operatør Fylkesadm . Vest- Agder (AKT)
Styring Kontrakt Rutetilbud . Rogaland (Kolumbus)
. Hordaland (Skyss) . Sør- Trøndelag (AtB) . Troms fylkestrafikk . Hedmark trafikk
Side 5 Variasjoner innenfor de to hovedmodellene
Ulik tilknytningsform for innkjøpsorganene: oEget privatrettslig aksjeselskap, eid av en/flere fylkeskommuner evt også av kommuner oFylkeskommunal foretaksmodell oSeparat fylkeskommunal forvaltningsenhet Konkurranseutsetting i ulik grad oAll ruteproduksjon oDeler av ruteproduksjonen oDirekte tildeling
Side 6 Virkninger på bemanning og ressursbruk
Sammenlikning av ressursbruk og produksjon (rutekilometer) TØI- rapport 1234/2012: oHerre i eige hus? Evaluering av Vestviken Kollektivtrafikk AS TØI 2009: Datainnsamling KOSTRA- tall
Side 7 Færre passasjerer per ansatt i kollektivtrafikken (2009, 2012)
Oslo Møre og Romsdal Aust-Agder Akershus Troms gjennomsnitt Hordaland Sogn og Fjordane Rogaland Vest-Agder Vestfold Finnmark Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Oppland Østfold Buskerud Nordland Telemark Hedmark 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 1000 passasjerer per årsverk (fk + adm)
Side 8 Flere ansatte i administrasjonsselskapene (2009, 2012)
Tromsfylkestrafikk
AKT
Hedmark trafikk
ØKT
Brakar
VKT
Kolumbus
Skyss
AtB
Ruter
0 20 40 60 80 100 120 140 Årsverk
Side 9 Kollektivtransport og kostnader
1200
y = 1,023x - 6,4245 Hordaland R² = 0,9982 1000
800 Rogaland Akershus
600 Nordland
Sør- Trøndelag
Rutekilometer (tusen) 400 Møre og Romsdal Troms SF Oppland Hedmark ØstfoldBusk TelemarkV-A NT 200 Finnmark VF Aust - Agder
0 0 200 400 600 800 1000 1200 netto driftsutgifter (millioner)
Side 10 Størrelse på kollektivselskapet
140 y = 1,488x + 4,6742 R² = 0,962 Produserte rutekilometer Ruter 120 Antall passasjerer 100 Innbyggertall 80
Årsverk 60
AtB Skyss 40 Kolumbus Brakar VKT 20 AKT HET ØKT
TFT 0 0 20 40 60 80 100 Rutekilometer (millioner)
Årsverk og rutekilometer
Side 11 Størrelse på kollektivselskapet (forts.)
140
60 y = 1,0905x + 11,198 y = 0,0001x - 3,0376 Ruter R² = 0,774 120 R² = 0,9317
50 AtB Skyss 100
40
Kolumbus 80
30 VKT Årsverk Årsverk
Årsverk 60 HETØKT Brakar AtB Skyss 20 AKT 40 Kolumbus TFT Brakar VKT 10 HET 20 AKT ØKT
TFT 0 0 10 20 30 40 50 0 0 500000 1000000 1500000 Millioner passasjerer Innbyggere
Side 12 Mulige forklaringer
Økt aktivitet på kollektivtransportens område: oØkt strategisk satsing oOverføring av kompetanse fra operatørselskap til fylkesadministrasjon oArbeid med å koordinere veg- og kollektivtiltak Samlet stiller denne utviklingen større krav til fylkeskommunal kompetanse og kapasitet i dag enn tidligere Skalafordeler forklarer fylkesvise forskjeller? oDe minste fylkene (målt etter antall kollektivreisene) med egne administrasjonsselskap er de som har færrest passasjerer per ansatt i administrasjonen
Side 13