Innbygger Nummer 6000

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Innbygger Nummer 6000 MG:NYTT NO 01 MARS 2010 | INFORMASJONSAVIS FOR MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Befolkningsvekst INNBYGGER NUMMER 6000 NYE FJES I KOMMUNEN SKOGBRUKSSJEF OG NÆRINGSRÅDGIVER RESULTATER BRUKERUNDERSØKELSER 02 | NO 01 MARS 2010 Ordfører Erling Lenvik Rådmann Grethe Metliaas Kommunene i deler av Sør-Trøndelag har i flere år sett en Nok en gang presenterer vi et MG-nytt som viser en kom- nedgang i folketallet. I Midtre Gauldal går innbyggertallet mune i stor utvikling og med mange positive tiltak for jevnt og trutt i positiv retning. Vi passerte 6000 innbyg- innbyggere og brukere av kommunale tjenester. Samfun- gere ved årsskiftet, og dette synes jeg er veldig gledelig. net rundt oss endrer seg, og tjenestetilbudet må tilpasses Det vi ser i dag er at vi har stort behov for arealer spesielt nye behov og nye statlige føringer. Det sies at det har vært til boligformål. Politisk er det umulig å vedta hvor folk skal ”begått mange feiltrinn gjennom å stå helt stille”, og det bosette seg. Det er derfor nødvendig å finne nye arealer i minner oss om at samfunnsutviklinga må gjenspeiles også Støren-området for å utvikle og legge til rette for de som i vårt lokale tjenestetilbud. Utvikling av kompetanse innen ønsker å bygge og bo i kommunesenteret. Det er i tillegg atferdsproblematikk gjennom Webster Stratton-modellen viktig å synliggjøre områder som er byggeklare i resten av er et eksempel på dette. Denne kompetansen skal gjøre kommunen. ansatte i skole og barnehage bedre i stand til å forstå og møte behovene til dagens barn på en god måte slik at de Kommunen er aktiv med reisning av nye skoler. De nye kan ha best mulig grunnlag for videre utvikling. byggene tar form, innenfor vedtatte rammer. Singsås skole er i rute og kan stå ferdig før planlagt dato. Soknedal At innbyggertallet har passert 6000 er verdt å markere skole er ferdig med første byggetrinn og vi er i gang med som en viktig milepæl i en periode med voksende innbyg- planleggingen av det neste, som også blir stort. Ny barne- gertall og en særlig stor vekst i antallet barn i barnehage- hage er også ønskelig bygd i samme område som skolen. alder. Det ser ut som mange av kommunens ungdommer En utvidelse av utearealene er nødvendig og arbeidet med vender tilbake og ønsker å bosette seg her, og det er en dette er i gang. Vi tar sikte på at de vedtak som så langt gledelig utvikling. Med en videre positiv utvikling vil det er gjort gjennomføres etter planen. Etter hvert skal det være en utfordring å skaffe tilstrekkelig med areal til bolig- også settes i gang arbeider og opprusting av barnehage bygging i kommunen de nærmeste årene. og skole lokalene i Budal. Ungdomsskole og videregående skole på Støren er i rute og blir tatt i bruk som planlagt til Kommunen har ellers fått stor oppmerksomhet gjennom høsten 2010. Dette betyr at de fysiske rammene absolutt de flotte prestasjonene fra Marit Bjørgen, som er en flott har fått et løft. Det er på sin plass enda en gang rette en ambassadør for hjemtraktene sine. Hun framstår nok også takk til alle som i byggeperioden må ta til takke med mid- som et godt forbilde og en inspirator for kommunens barn lertidige løsninger, men de er midlertidige, og nye flotte og unge som satser innenfor idrett. lokaler skal snart tas i bruk. For min egen del blir det nok siste gang jeg skriver innled- Samhandlingsreformen er på trappene vil kanskje på- ning i MG-nytt da jeg fra 01.05. starter som rådmann i Ork- virke hvordan vi i Midtre Gauldal innretter oss. Jeg skriver dal kommune. Jeg har fått følge kommunen gjennom fire ”kanskje” fordi vi enda ikke er helt sikker på hvordan denne begivenhetsrike år og er glad for at jeg fikk muligheten til reformen vil virke i kommunene. Det som vi er ganske så å bli kjent i denne delen av fylket og ikke minst for alle mø- sikker på i dag, er at kommunene i framtida får en større tene med enkeltpersoner i ulike sammenhenger. Det skal og viktigere rolle i forebygging av livstidssykdommer. En bli spennende å følge kommunen fra sidelinja framover, og raskere utskriving av pasienter fra sykehus må vi også jeg ønsker alle aktører lykke til med en videre utvikling! forvente i framtida. Det betyr at vi må være forberedt på å møte de endringene som vil komme. Vi er i en fase der vi føler litt på hva kommunene rundt oss vil i denne sam- menhengen. I tillegg er vi opptatt av at vi fortsatt skal gi et lokalt godt tilbud til våre innbyggere. Det nærmer seg vår, men først vil jeg ønske dere alle ei riktig god påske. Informasjonsavis for Midtre Gauldal kommune INNHOLD: MG:NYTT Nr 1 mars 2010 • 5. årgang Nytt grafisk uttrykk for Oppslagstavla 9-10 kommunene 3 Takk for innsatsen 10 Utgiver: Midtre Gauldal kommune, Adresse: 7290 Støren Nettadresse: www.midtre-gauldal.kommune.no Nye fjes - Virker for skogen 4 UKM 2010 11 E-post: [email protected] Nye fjes - Godt næringsvett 5-6 Frivilligsentralen 12 Telefon: 72 40 30 00 • Telefaks: 72 40 30 01 Foreldreveiledningskurset 6 God befolkningsutvikling 12 Ansvarlig redaksjon: Grethe Metliaas, Erling Lenvik, Brukerundersøkelser 7 OL-dronning 2010 13 May Britt Aas og Tore Wolden Reguleringsplan Soknedal 7 Gauldal videregående skole 14 Forsidefoto: Tore Wolden Brukerundersøkelse: Vann Informasjon fra feiervesenet 15 Opplag: 3000 og avløp Soknedal 2009 8 Kunngjøringer 16 Grafisk produksjon: Trykkpartner Grytting AS Invitasjon til flygel-dugnad 9 Skolebygg ledig 16 8 NO 01 MARS 20109 | 03 Av Tore Wolden Midtre Gauldal kommune NYTT GRAFISK Midtre Gauldal kommune ønsket en visuell kommunens kjerneverdier er SpEnSTiG, nær profil som skal identifisere og differensiere og TrAdiSJonSrik. kommunen og uttrykke kommunens visjon, UTTRYKK liVSGlAdE, lEVEndE oG hovedmålsetting og verdigrunnlag. profilen Essensen av dette, nemlig livsglade, levende TrAdiSJonSrikE bYGdEr, skal kommunisere dette til et mangfold av og tradisjonsrike bygder, vevd sammen til en målgrupper og bidra til kommunens om- mangfoldig og nær enhet, skulle stå sterkt i VEVd SAMMEn Til En dømmebygging. den skal også benyttes i kommunensFOR nye visuelle uttrykk. KOMMUNEN MAnGfoldiG oG nær EnhET. ulike sammenhenger og på ulike produkter. hovedmålgruppene er innbyggerne i kom- det er utviklet stiliserte figurer som skal sym- munen (brukerne av kommunens tjenester), bolisereDen landbruk årvåkne, fiske i Gaula leser, kommuni vil registrere- kommunens ansatte, potensielle tilflyttere, kasjon, kultur, nærhet, menneskene, skogen, turister og næringsliv. fjellet, friluftslivat dette og natur nummeret. disse figurene av MG-nyttble satt sammenhar nytil en layout. «bildevev», I fjorsom erstartet et kom- kommunens utfordringer har særlig vært å svært anvendelig grafisk element i denne få samlet innbyggerne til å jobbe i felleskap profilen.munen Veven kan en brukes prosess til å illustrere for åfor få ut- til det beste for kommunen, engasjere og eksempelviklet forskjellige en helhetlig kommunale sektorer,grafisk profil inkludere innbyggerne, utvikle samhandling ulike arrangement og virksomheter, men den og «vi-følelse» og skape entusiasme og tro kan ogsåfor fungere virksomheten. mer abstrakt og rentNå har vi tatt på egne krefter og energi. kommunen ønsket dekorativt.designet den nærmest i bruk. organiske bilde- å framstå som en framtidsrettet tradisjons- veven består av svært jordnære elementer bærer – glad, vill og vakker. som er satt sammen på en moderne måte. Identifiserer kommunen Bestillingen gikk til firmaet Form til gjenkjennelse. Dette er kjente grep Fases inn Fjells på Røros. Vi ville ha en visuell fra næringslivets merkevarebygging. Profilen og den nye kommunelogoen profil som både identifiserer og dif- skal fases inn i takt med at lageret ferensierer kommunen og uttrykker Praktisk nytteverdi med fortrykte konvolutter og annet kommunens visjon, hovedmålsetting For administrasjonen har dette vært materiell brukes opp, og vil dukke opp og verdigrunnlag. Vi ønsket å framstå et savn lenge. Til nå har kommunevåp- hyppigere i tiden som kommer. Dette som en framtidsrettet tradisjons- net vært det eneste visuelle symbolet nummeret av MG-nytt er kanskje det bærer – glad, vill og vakker, med vi har hatt. Bruken av det, kombinert første møtet mange har med kommu- kjerneverdier som SPENSTIG, NÆR og med tekst og bilder, var tilfeldig, og nens nye visuelle uttrykk. TRADISJONSRIK. Profilen skal kom- det forelå ingen retningslinjer om munisere dette til et mangfold av bruk av skrifttyper og farger. For å Det er utviklet stiliserte figurer som målgrupper og benyttes i ulike sam- kunne framstå enhetlig i all kommu- skal symbolisere landbruk, fiske i menhenger og på ulike produkter. nikasjon i dag, strekker behovet seg Gaula, kommunikasjon, kultur, nær- langt utover det ene symbolet. For het, menneskene, skogen, fjellet, Ett mål i dette, er at kommunen skal oss er profilhåndboka ei verktøykasse friluftsliv og natur. Disse figurene ble framstå mer helhetlig utad. Vi kom- vi har bruk for i det daglige, når vi skal satt sammen til en bildevev som er muniserer daglig med et mangfold av lage informasjonsbrosjyrer, rappor- et svært anvendelig grafisk element. målgrupper gjennom et utall kana- ter og så videre. Tidligere måtte vi Veven kan brukes til å illustrere for ler - internett, brev, tavleoppslag, tenke nytt hver gang, resultatet ble eksempel forskjellige kommunale avisannonser og powerpoint-presen- forskjellig og organisasjonen dermed sektorer, ulike arrangement og virk- tasjoner, for å nevne noen. En visuell utydelig. Nå har vi et ramme- og somheter, men den kan også fungere profil er et kommunikasjonsverktøy malverk med anvendelige elementer mer abstrakt og rent dekorativt. Den som blant annet bidrar til at kommu- vi og forskjellige samarbeidspartnere nærmest organiske bildeveven består nen når riktig målgruppe med riktig umiddelbart kan ta i bruk og som klart av svært jordnære elementer som er budskap. En profil er også et strate- signaliserer at dette er Midtre Gauldal satt sammen på en moderne måte.
Recommended publications
  • Menighetsblad Nr 2
    n e d a n g u d s d r å g e k r i k å p p p o TUSEN TAKK TIL t s a f o r ALLE FRIVILLIGE! t r e l l i t s d ø r d n a S r o d l a H g o m u l a M s n a H God sommer! MENIGHETSBLAD for Budal, Singsås, Soknedal og Støren JUNI 2020 NR 2 69. ÅRGANG SALMESKATTEN Herren selv vil sine berge, Ingen er så trygg i fare han er deres skjold og verge Over dem han seg forbarmer, Av Kjerstin Kosberg bærer dem på faderarmer. Livet har en start og en slutt, det er likt for alle Ingen nød og ingen lykke, mennesker. skal av Herrens hånd dem rykke For noen kommer slutten før den har startet, Han den beste venn blant venner, mens andre får leve i nesten hundre år. sine barns bekymring kjenner. Hver ny dag er en dag i resten av ditt liv, dette er tanker å ta med seg i hverdagen. Våre hodehår han teller, hver en tåre som vi feller Vi kom alle bekymringsløs til denne verden. Etter Han oss føder og oss kleder, hvert som vi blir voksne byr dagene på utfor- midt i sorgen han oss gleder. dringer som gir oss store eller små bekymringer. Salmen «Ingen er så trygg i fare» av Lina Sandell Gled deg da, du lille skare, gir tanker og håp om at vi ikke trenger å være Jakobs Gud skal deg bevare bekymret.
    [Show full text]
  • The Migration from Singsås, Orway, to the Upper Midwest, 1850-1905
    The migration from Singsås, orway, to the Upper Midwest, 1850-1905 by Jens Winsnes A Thesis Presented to the Department of Modern Foreign Languages The orwegian University of Science and Technology Spring Term 2007 TABLE OF COTETS Preface 4 1 Introduction 5 Sources 11 Structure 14 2 Singsås - Living in and Leaving a Community 16 Population 18 Agriculture 21 Urbanization 22 Communication 23 Social Differences 25 What Made People Leave 26 What Were the Most Important Reasons for Leaving? 29 Who Were They? 34 Personal Traits 37 Occupational Background 39 Conclusion 39 3 A Long Journey 42 Leaving Home 43 Getting to an International Harbor 46 Trondheim 48 Experiencing the Ocean for the First Time? 51 Steerage 53 The SS Tasso 54 Great Britain 55 Routes and Ships 56 Arriving in North America 59 From Singsaas to America 2 Traveling Together 60 Did Migration Change Them? 60 Conclusion 61 4 Reaching a ew Home 63 First Steps on a New Continent 68 Routes From Quebec to the Midwest 70 Routes From New York/Boston to the Midwest 71 Early Settlements 72 Remigration 73 Stepping-stone Patterns 75 Hendricks, Minnesota 76 Leaving a Legacy 80 Conclusion 81 5 Summary and General Conclusion 83 Bibliography 86 I Primary Sources 86 II Secondary Sources 86 III Digital Sources 88 Appendix 90 Emigrants From Singsås to America 1850-1905 90 From Singsaas to America 3 Preface ”My own name on a message board on the internet!” The inspiration for this thesis project started with me sitting at home surfing the internet searching for an old internet article concerning me, when I suddenly discovered a message board bulletin posted by an American searching for ancestors of a person who had exactly the same name as I do.
    [Show full text]
  • E6 Ulsberg - Melhus
    E6 Ulsberg - Melhus Gauldalskonferansen 28.oktober 2015 v/ ass. prosjektleder Vigdis Espnes Landheim 03.11.2015 Reguleringsplaner Status pr 27.10.15 03.11.2015 Status i reguleringsarbeidet STATUSLINJE Milepæl 2 Milepæl 3 Milepæl 4 Milepæl 5 År 2015 2016 kvartal 1. kv 2.kv 3.kv 4.kv 1.kv 2.kv 3. kv 4.kv Ulsberg - Kreativ Teknisk Reg.plan Oversende Vindåsliene fase plan kommunen Vedtak i Off. ettersyn kommunen Vindåsliene – Vedtatt Vedtak i Soknedal sent. regplan. MGK Mindre kommune endring Soknedal sent. - Kreativ Teknisk Reg.plan Oversende Korporalsbrua fase plan kommunen Vedtak i Off. ettersyn kommunen Korporalsbrua – Kreativ Teknisk Reg.plan Oversende Prestteigen fase plan kommunen Vedtak i Off. ettersyn kommunen Prestteigen – Plan program Kreativ fase Teknisk Oversende Gyllan Innkjøp konsulent plan KU/ kommune Vedtak i Reg.plan Off. kommunen ettersyn Gyllan - Røskaft Kreativ Teknisk Reg.plan Oversende fase plan kommunen Vedtak i Off. ettersyn kommunen Røskaft - Kreativ Teknisk Reg.plan Oversende Skjerdingstad fase plan kommunen Vedtak i Off. ettersyn kommunen 10.09.2015 E6 Ulsberg - Melhus Rennebu kommune ● Ulsberg - Vindåsliene – Teknisk plan og reguleringsplan i sluttfasen – Frist 01.11.15 – Oversendes til Rennebu og Midtre Gauldal kommune i november Midtre Gauldal kommune 5 03.11.2015 E6 Ulsberg - Melhus Reguleringsplan E6 Ulsberg - Vindåsliene Planmyndighet: Rennebu kommune og Midtre Gauldal kommune ● Oversendelse til kommunene Uke 50 ● Intern samarbeidsgruppe 24.11.15 ● Presentasjon i formannskapet i RK 03.11.2015 ● Ekstern samarbeidsgruppe 04.12.15 ● Presentasjon i NPM i MGK 19.10.15 ● Evt. presentasjon i kommunestyret i RK 19.11.15 ● Evt. presentasjon i kommunestyret i MGK 07.12.15 ● 1.gangs behandling/utlegging i RK 07.01.16 ● 1.gangs behandling/utlegging i MGK 18.01.16 ● Høringsperiode 01.02.16 – 01.04.16 ● Folkemøter på Berkåk/Støren Uke 7 ● Åpne kontordager på Berkåk/Støren Uke 8/9 ● Evt.
    [Show full text]
  • Rådet for Eldre Og Mennesker Med Nedsatt Funksjonsevne 1
    Møteinnkalling Utvalg: Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: 11.06.2019 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann/enhetsleder. Støren, den 03.06.2019 Svein Olav Johnsen kommunalsjef 1 2 Saksliste Utvalgs- Innhold Lukket Arkiv- saksnr saksnr PS Referatsaker PS Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 - valglokaler 2019/934 RS Brev til eldrerådene LEVE HELE LIVET April 2019 2019/315 RS Fwd: Forberedelse til neste valgperiode - valg av 2019/2244 eldreråd Orienteringer om: - Aktivitetstilbudet v/Kristin Grindstuen, enhetsleder PLO - Demenstilbudet v/ Kristin Grindstuen, enhetsleder PLO - «Leve hele livet» v/ Kristin Grindstuen, enhetsleder PLO - Arbeidet med helse og omsorgsplan v/ Svein Olav Johnsen, kommunalsjef 3 PS 5/19 Referatsaker 4 Til eldrerådet i din kommune April 2019 Leve hele livet Regjeringen la «Leve hele livet» den 4. mai 2018. www.levehelelivet.no Reformen skal bidra til: • at eldre kan mestre livet lengre, oppleve god kvalitet og ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det • At pårørende kan bidra uten at de blir utslitt • At ansatte opplever at de kan bruke sin kompetanse i tjenesten og gjøre en god jobb Kvalitetsreformen skal settes på dagsorden i både kommunene og fylkeskommunen i 2019. Kommunene og fylkeskommunen skal kartlegge egne behov og utfordringer når det gjelder innsatsområdene for «Leve hele livet». 2019 et viktig år når det gjelder å involvere brukerne selv og deres pårørende. Arbeidet med reformen er nå i gang og ditt eldreråd kan følge Helsedirektoratets jobbing med reformen på vedlagte nettside; https://helsedirektoratet.no/leve-hele-livet-kvalitetsreformen-for-eldre Formålet med nettsiden er å gi generell og oppdatert informasjon om arbeidet med reformen.
    [Show full text]
  • Deltakerliste Årsmøte Geno 2021.Pdf
    Deltakerliste – Digitalt årsmøte i Geno 2021 Styret Styreleder Nr 1 Jan Ole Mellby 1747 Skjeberg Nestleder: “ 2 Anne Margrethe Solheim Stormo 8146 Reipå Styremedlem: “ 3 Elisabeth Gjems 2450 Rena Styremedlem: “ 4 Vegard Smenes 6532 Averøy Styremedlem: “ 5 Ole Magnar Undheim 4363 Brusand Styremedlem: “ 6 Jon Sandal 6843 Skei i Jølster Styremedlem: “ 7 Anne Guro Larsgard 1435 Ås Årsmøtet Årsmøtets møteleder Nr 101 Nina Engelbrektson 6823 Sandane Årsmøtets varamøteleder ” 102 Knut Harald Bergum 2917 Skrautvål Region Nord: nr 8 Ingebjørg Grindhaug 8980 Vega ” 9 Marita Katrin Helskog 8288 Bogøy ” 10 Dag Runar V. Wollvik 9144 Samuelsberg ” 11 Stine Marie Jelti 9845 Tana “ 12 Øyvind Lehn 8404 Sortland Region Midt: nr 13 Anne Stine Foldal Aam 6150 Ørsta “ 14 Iver Fossum 7288 Soknedal “ 15 Ragnhild Kjesbu 7670 Inderøy “ 16 Berit Haarstad Foss 7340 Oppdal “ 17 Anne Merete Hansen Lines 7176 Linesøya “ 18 Bård Arne Mjøsund 7877 Høylandet “ 19 Lars Egil Hognes 7732 Steinkjer “ 20 Nina Vangen Ranøien 7320 Fannrem “ 21 Ingunn Torvik 6639 Torvikbukt Region Sørvest: nr 22 Nils Magne Gjengedal 6829 Hyen “ 23 Marianne Goderstad 4900 Tvedestrand “ 24 Håvard Ellef Haugland 4646 Finsland “ 25 Liv Haukås 5570 Aksdal “ 26 Torgeir Kinn 4020 Stavanger “ 27 Ingunn Skeide 6848 Fjærland “ 28 Tommy Skretting 4360 Varhaug “ 29 Anders Sæleset 5600 Norheimsund “ 30 Inga Skretting Timpelen 4354 Voll “ 31 Magnar Tveite 5713 Vossestrand Region Øst: nr 32 Odd Martin Gaalaas Baardseth 2360 Rudshøgda “ 33 Leif Einar Bratengen 2387 Brumunddal “ 34 Mona Hvaale Fretland 3618 Skollenborg “ 35 Halvor Gauteplass 3580 Geilo “ 36 Tove Grethe Kolstad 2950 Skammestein “ 37 Lars Egil Lauten 2040 Kløfta “ 38 Nina Rokvam 2651 Østre Gausdal “ 39 Gunn Randi Finstad 2485 Rendalen TYR: nr 40 Asbjørn Dahlen 6638 Osmarka Q-meieriene: nr 41 Magne Helleland 4054 Tjelta “ 110 Erling Surnflødt 2653 Vestre Gausdal Ansattes utsendinger: nr 42 Idar Dombestein 6730 Davik “ 43 Ellen J.
    [Show full text]
  • Kan Ikke Si Nei Til Søknaden Fra Røros
    - Kan ikke si nei til søknaden fra Røros Rettighetshaverne i Forollhogna var samlet til møte på Kvikne i går kveld, for blant annet å diskutere årets oppsynsrapport, jegermoral og erfaringene med "fri jakt" på tirsdager og onsdager. Det ble også en diskusjon om ønsket fra Røros om innlemmelse i villreinområdet. Foto: A. Nyaas Grunneiere i vestre deler av Røros ønsker å være med i Forollhogna villreinområde. Arealet i Røros er på 107 000 dekar, og vil - med nåværende kvotestørrelse - utløse en fellingsrett på cirka 40 dyr årlig. Villreinområdet ble opprettet i 1956 - og klart definert av Landbruksdepartementet. I rettighetshavermøtet på Kvikne i går kveld påpekte to av nemndmedlemmene følgende: "Vi kan ikke si nei til søknaden fra Røros". Av samme mening var områdesekretær Terje Borgos. Brevet fra Landbruksdepartementet blir med andre ord avgjørende når søknaden behandles i villreinnemnda. Ifølge nemndleder Per Ousten vil vedtaket fattes før årsmøtet i Forollhogna villreinområde i mars/april. Tekst:: Arne Nyaas [email protected] Forollhogna villreinområde har per dato et tellende areal på 1.843.181 dekar, som omfatter områder i Midtre Gauldal, Rennebu og Holtålen i Sør-Trøndelag og Os, Tolga og Tynset i Hedmark. Det omsøkte området i Røros har ifølge opplysninger gitt under møtet på Kvikne i går kveld, et tellende areal på 107.000 dekar. Til sammenligning har Holtålen i dag et tellende villreinareal på 368.700 dekar og Os et tellende areal på 220.000 dekar. - Vi har mottatt søknaden fra Røros, og nemnda har diskutert saken i to møter allerede. Vi kommer til å fatte vedtak i god tid før årsmøtet i villreinområdet, bekrefter Per Ousten, som viser til det 54 år gamle brevet fra Landbruksdepartemenet og bekrefter at også han er av samme mening: Søknaden fra Røros må godkjennes.
    [Show full text]
  • Høring Av Søknad Om Driftskonsesjon for Utvidelse Av Solberg Steinbrudd I Midtre Gauldal Kommune
    Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Dato: 27.05.2019 Se mottakerliste nedenfor. Vår ref: 17/02640-12 Deres ref: Høring av søknad om driftskonsesjon for utvidelse av Solberg steinbrudd i Midtre Gauldal kommune. Tiltakshaver: Koren Sprengningsservice AS. Leiv Erikssons vei 39 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har mottatt Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim søknad om driftskonsesjon etter mineralloven § 43, datert 28. juni 2017. TELEFON + 47 73 90 46 00 Søknaden om driftskonsesjon sendes med dette på høring til aktuelle høringsinstanser [email protected] E-POST for at saken skal bli tilstrekkelig belyst, i henhold til forvaltningsloven § 17. Vi ber WEB www.dirmin.no kommunen om å informere oss så snart som mulig hvis det er særlig berørte parter GIRO 7694.05.05883 som ikke står på adresselista for denne høringen. SWIFT DNBANOKK IBAN NO5376940505883 ORG.NR. NO 974 760 282 Høringsfrist: 24. juni 2019. SVALBARDKONTOR Søknaden med vedlegg er tilgjengelig på dirmin.no under ”Saker til høring”. TELEFON +47 79 02 12 92 Sammendrag av søknaden Koren Sprengningsservice AS søker om driftskonsesjon for utvidelse av Solberg steinbrudd. Uttaket er lokalisert på gbnr. 130/1 i Midtre Gauldal kommune. Tiltakshaver oppgir at omsøkt areal er ca. 185 daa. Tiltakshaver har allerede fått tildelt driftskonsesjon for uttak av masser innenfor et område på 62 daa. Dette konsesjonsområdet samsvarer med det som tidligere var avsatt til råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel. I etterkant av dette har tiltakshaver fått regulert et større område til råstoffutvinning. DMF har lagt til grunn at omsøkt område er det som i gjeldende reguleringsplan er regulert til råstoffutvinning, med unntak av området hvor det allerede er gitt konsesjon.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Stokkmyrstevnet 2019 Mesterskap Klasse 3-5: 1. Hans Bakken, Nordre
    Stokkmyrstevnet 2019 Mesterskap Klasse 3-5: 1. Hans Bakken, Nordre Skage 345, 2. Sander Hustad Engevik, Stord 343, 3. Håvard M. Ellefsen, Byneset 342, 4. Lars Emil Haugen, Stordalen 340, 5. Daniel Dretvik, Leksvik 340, 6. Ole Erik Thoresen, Hommelvik 339, 7. Helge Anshushaug, Soknedal 338, 8. Tommy K. Brandtzæg, Mære 338, 9. Karl-Henrik Lund Brinch, Byneset 337, 10. Håkon Rognstad, Byneset 337, 11. Frank Bilstad, Øvre Ogndal 336, 12. Odin Røstum Stabell, Trondhjems 335, 13. Arve Vassli, Stjørdal 334, 14. Paal Johansen, Byneset 334, 15. Ragnhild Haugen, Stordalen 333, 16. Anton Jenssen, Mosvik 333, 17. Vegar Selen, Stjørdal 333, 18. Svein Buland, Skjelstadmark 332, 19. Tore Brandtzæg, Mære 332, 20. Frank Egil Dahl, Frosta 332, 21. Bjørnulf Røli, Øvre Ogndal 331, 22. Åse Edny Sklett, Overhalla 331, 23. Vegar Forbord Grendal, Mostadmark 330, 24. Hilde Kjøsnes Thoresen, Hommelvik 329, 25. Jørund Oskar Ertsås, Mære 327, 26. Dag Myklebust, Forr 325, 27. Dag Ivar Borg, Malm 320, 28. Robert Stornes, Nidaros 319, 29. Håvard Valstad, Mære 230. V55: 1. Trond Tangstad, Mosvik 346, 2. Asbjørn Grendstad, Klæbu 338, 3. Harald Denstad, Stjørdal 337, 4. Morten Egil Olsen, Skjelstadmark 336, 5. Rune L. Johansen, Mære 335, 6. Svein O. Østeraas, Hommelvik 334, 7. Morten Island, Malvik 326, 8. Einar Hagemo, Byneset 321, 9. Asbjørn Gussiås, Mære 265, 10. Nils-Inge Holmeset, Trondhjems 243, 11. Arne Grøtting, Oslo Østre 233. J, 16-17 år: 1. Elise Solum Bakken, Nordre Skage 347, 2. Veronica Meldal Brandtzæg, Mære 346, 3. Hanna Haabeth, Aasen 343, 4. Johan Råde, Forr 340. ER, 14-15 år: 1.
    [Show full text]
  • Experimental Ironmaking Once More: Combining Theory and Fi Nd Material
    DISCUSSION Q Fig. 1 Smelting according to Evenstad’s manuscript from year 1782, printed in 1790. The 60 pages long manuscript covers every aspect of contemporary ironmaking. Drawing H. Ness Experimental ironmaking once more: combining theory and fi nd material In the previous paper the Th e large number of sites, the older Borre in Vestfold, however not re- excellent quality of Norwegian ones very large with several furnac- ported in the same thorough way as Roman Age and Medieval es and up to 50 tons of slag, express those fi rst mentioned. blooms was documented. The that the process was reproducible. number of sites tells us that the In this paper I will suggest that the Smelting by the Evenstad technique method was reproducible, and processes were complex, but not by following his cookbook- like ad- that the blacksmith could make complicated. vice from the year 1782 is another, fi nished items from the blooms but successful story. By 14C-dating with a high output, very Th e quality is remarkable. A basic we know that it was introduced diff erent from many reported question is how the sintering of as- around year 1400, probably less experiments. sumed primary small fragments to than 50 years aft er the Black Death. large lumps of solid, slag-free iron Pictures, redrawn from experimen- Q Arne ESPELUND was achieved. Th e carbon control tal smelting are shown in Fig. 1. (NO) can be attributed to human eff orts while the sintering must be a pure- As shown, it is a step-wise process.
    [Show full text]
  • På Tur I Midtre Gauldal – Nasjonalparkkommune
    MG:NYTT NO 02 JULI 2010 | INFORMASJONSAVIS FOR MIDTRE GAULDAL KOMMUNE PÅ TUR I MIDTRE GAULDAL – NASJONALPARKKOMMUNE Pilegrimsleia – en opplevelse 02 | NO 02 JULI 2010 Rådmann Knut Dukane Velkommen til kommunen vår! Dette nummeret av MG:nytt er spesielt viet kort- og langveisfarende besøkende. Turbok for Intensjonen er, foruten å gi informasjon om de mange ulike Midtre Gauldal severdighetene vi har, å pirre oppdagertrangen slik at den enkelte kan få muligheten til minneverdige opplevelser Midtre Gauldal er en vidstrakt kommune, og byr på opp- utenom allfarvei. levelser i en variert natur rik på kulturminner. Skal du ut i terrenget, er Turbok for Midtre Gauldal den perfekte guide Gjestfriheten er stor, og ikke minst besitter mange av langs vei, sti og lokalhistorie. tilbudsgiverne og andre fastboende et vell av historiske fakta og lokalkunnskap om mange fasetter ved folk, om Turbok for Midtre Gauldal tegner opp og foreslår turer i kultur, og plasser i vår vidstrakte og vakre kommune. Be- skog og mark, til fots, på sykkel og på ski rundt om kom- nytter en seg av dette, vil opplevelsene bli enda sterkere munen. Hver tur er vurdert ut fra hvor krevende de er, og og lettere å hente fram fra sinnets minebok i mørke høst gir anbefaling om passende form og alder. Sånn sett blir og vinterkvelder. boka en ypperlig ressurs for alle friluftslivsinteresserte, enten det er barnefamilier, aktive idrettsutøvere eller den Muligheter for variert fiske, studiet av mangeartet flora, gjengse turgåer som gjerne vil trø ut av sine vante stier for smak av tradisjonsmat og seterkost, og besøk på ulike å se mer av Midtre Gauldal.
    [Show full text]
  • Kommunenes Gjeld Og Kontantbeholdning M.V. Pr. 30 Junii
    OGES OISIEE SAISIKK I KOMMUEES GE OG KOAEOIG M 3 UI 1955 Muicia e a cas oigs ec 1955 SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 1957 Tidligere utkommet: Kommunale Forholde i Norges Land- og Bykommuner 1866. N. O. S. ældre Række C. No. 10, 1867 og 1868 C. NO. 10, 1869-1871 C. No. 10, 1872 og 1873 C. No. 10, 1874 C. No. 10. Statistikk over Norges Kommunale Finantser 1875 N.O.S. ældre Række C. No. 10, 1876 C. no. 10, 1877 C. No. 10, 1878 N.O.S. ny Række C. No. 10, 1879 C. No. 10, 1880 C. No. 10, 1881, 1882 og 1883 N. O. S. Række III No. 36. Kommunale finanser 1884 og 1885 N. O. S. Række III nr. 104, 1886 III nr. 112, 1887 III nr. 123, 1880 III nr. 146, 1889 III nr. 152, 1890 III nr. 178, 1891 III nr. 196, 1892 III nr. 227, 1893 III nr. 267, 1894 III nr. 301, 1895 III nr. 330, 1896 IV nr. 9, 1897 IV nr. 30, 1898 IV nr. 51, 1899 IV nr. 63, 1900 IV nr. 94, 1901 IV nr. 108, 1902 IV nr. 127, 1903 V nr. 12, 1904 V nr. 40, 1905 V nr. 75, 1906 V nr. 84, 1907 V nr. 121. Norges kommunale finanser 1908 N.O.S. V nr. 165, 1909 V nr. 215, 1910 VI nr. 14, 1911 VI nr. 31, 1912 VI nr. 80, 1913/14 VI nr. 100, 1914/15 VI nr. 122, 1915/16 VI nr. 160, 1916/17 VII nr.
    [Show full text]