MG:NYTT NO 01 MARS 2010 | INFORMASJONSAVIS FOR MIDTRE KOMMUNE

Befolkningsvekst INNBYGGER NUMMER 6000

NYE FJES I KOMMUNEN SKOGBRUKSSJEF OG NÆRINGSRÅDGIVER

RESULTATER BRUKERUNDERSØKELSER 02 | NO 01 MARS 2010

Ordfører Erling Lenvik Rådmann Grethe Metliaas

Kommunene i deler av Sør-Trøndelag har i flere år sett en Nok en gang presenterer vi et MG-nytt som viser en kom- nedgang i folketallet. I går innbyggertallet mune i stor utvikling og med mange positive tiltak for jevnt og trutt i positiv retning. Vi passerte 6000 innbyg- innbyggere og brukere av kommunale tjenester. Samfun- gere ved årsskiftet, og dette synes jeg er veldig gledelig. net rundt oss endrer seg, og tjenestetilbudet må tilpasses Det vi ser i dag er at vi har stort behov for arealer spesielt nye behov og nye statlige føringer. Det sies at det har vært til boligformål. Politisk er det umulig å vedta hvor folk skal ”begått mange feiltrinn gjennom å stå helt stille”, og det bosette seg. Det er derfor nødvendig å finne nye arealer i minner oss om at samfunnsutviklinga må gjenspeiles også Støren-området for å utvikle og legge til rette for de som i vårt lokale tjenestetilbud. Utvikling av kompetanse innen ønsker å bygge og bo i kommunesenteret. Det er i tillegg atferdsproblematikk gjennom Webster Stratton-modellen viktig å synliggjøre områder som er byggeklare i resten av er et eksempel på dette. Denne kompetansen skal gjøre kommunen. ansatte i skole og barnehage bedre i stand til å forstå og møte behovene til dagens barn på en god måte slik at de Kommunen er aktiv med reisning av nye skoler. De nye kan ha best mulig grunnlag for videre utvikling. byggene tar form, innenfor vedtatte rammer. Singsås skole er i rute og kan stå ferdig før planlagt dato. At innbyggertallet har passert 6000 er verdt å markere skole er ferdig med første byggetrinn og vi er i gang med som en viktig milepæl i en periode med voksende innbyg- planleggingen av det neste, som også blir stort. Ny barne- gertall og en særlig stor vekst i antallet barn i barnehage- hage er også ønskelig bygd i samme område som skolen. alder. Det ser ut som mange av kommunens ungdommer En utvidelse av utearealene er nødvendig og arbeidet med vender tilbake og ønsker å bosette seg her, og det er en dette er i gang. Vi tar sikte på at de vedtak som så langt gledelig utvikling. Med en videre positiv utvikling vil det er gjort gjennomføres etter planen. Etter hvert skal det være en utfordring å skaffe tilstrekkelig med areal til bolig- også settes i gang arbeider og opprusting av barnehage bygging i kommunen de nærmeste årene. og skole­lokalene i . Ungdomsskole og videregående skole på Støren er i rute og blir tatt i bruk som planlagt til Kommunen har ellers fått stor oppmerksomhet gjennom høsten 2010. Dette betyr at de fysiske rammene absolutt de flotte prestasjonene fra Marit Bjørgen, som er en flott har fått et løft. Det er på sin plass enda en gang rette en ambassadør for hjemtraktene sine. Hun framstår nok også takk til alle som i byggeperioden må ta til takke med mid- som et godt forbilde og en inspirator for kommunens barn lertidige løsninger, men de er midlertidige, og nye flotte og unge som satser innenfor idrett. lokaler skal snart tas i bruk. For min egen del blir det nok siste gang jeg skriver innled- Samhandlingsreformen er på trappene vil kanskje på- ning i MG-nytt da jeg fra 01.05. starter som rådmann i Ork- virke hvordan vi i Midtre Gauldal innretter oss. Jeg skriver dal kommune. Jeg har fått følge kommunen gjennom fire ”kanskje” fordi vi enda ikke er helt sikker på hvordan denne begivenhetsrike år og er glad for at jeg fikk muligheten til reformen vil virke i kommunene. Det som vi er ganske så å bli kjent i denne delen av fylket og ikke minst for alle mø- sikker på i dag, er at kommunene i framtida får en større tene med enkeltpersoner i ulike sammenhenger. Det skal og viktigere rolle i forebygging av livstidssykdommer. En bli spennende å følge kommunen fra sidelinja framover, og raskere utskriving av pasienter fra sykehus må vi også jeg ønsker alle aktører lykke til med en videre utvikling! forvente i framtida. Det betyr at vi må være forberedt på å møte de endringene som vil komme. Vi er i en fase der vi føler litt på hva kommunene rundt oss vil i denne sam- menhengen. I tillegg er vi opptatt av at vi fortsatt skal gi et lokalt godt tilbud til våre innbyggere.

Det nærmer seg vår, men først vil jeg ønske dere alle ei riktig god påske.

Informasjonsavis for Midtre Gauldal kommune INNHOLD: MG:NYTT Nr 1 mars 2010 • 5. årgang Nytt grafisk uttrykk for Oppslagstavla 9-10 kommunene 3 Takk for innsatsen 10 Utgiver: Midtre Gauldal kommune, Adresse: 7290 Støren Nettadresse: www.midtre-gauldal.kommune.no Nye fjes - Virker for skogen 4 UKM 2010 11 E-post: [email protected] Nye fjes - Godt næringsvett 5-6 Frivilligsentralen 12 Telefon: 72 40 30 00 • Telefaks: 72 40 30 01 Foreldreveiledningskurset 6 God befolkningsutvikling 12 Ansvarlig redaksjon: Grethe Metliaas, Erling Lenvik, Brukerundersøkelser 7 OL-dronning 2010 13 May Britt Aas og Tore Wolden Reguleringsplan Soknedal 7 Gauldal videregående skole 14 Forsidefoto: Tore Wolden Brukerundersøkelse: Vann Informasjon fra feiervesenet 15 Opplag: 3000 og avløp Soknedal 2009 8 Kunngjøringer 16 Grafisk produksjon: Trykkpartner Grytting AS Invitasjon til flygel-dugnad 9 Skolebygg ledig 16 8 NO 01 MARS 20109 | 03

Av Tore Wolden Midtre Gauldal kommune Nytt grafisk

Midtre Gauldal kommune ønsket en visuell kommunens kjerneverdier er SpEnSTiG, nær profil som skal identifisere og differensiere og TrAdiSJonSrik. kommunen og uttrykke kommunens visjon, uttrykk liVSGlAdE, lEVEndE oG hovedmålsetting og verdigrunnlag. profilen Essensen av dette, nemlig livsglade, levende TrAdiSJonSrikE bYGdEr, skal kommunisere dette til et mangfold av og tradisjonsrike bygder, vevd sammen til en målgrupper og bidra til kommunens om- mangfoldig og nær enhet, skulle stå sterkt i VEVd SAMMEn Til En dømmebygging. den skal også benyttes i kommunensfor nye visuelle uttrykk. kommunen MAnGfoldiG oG nær EnhET. ulike sammenhenger og på ulike produkter. hovedmålgruppene er innbyggerne i kom- det er utviklet stiliserte figurer som skal sym- munen (brukerne av kommunens tjenester), bolisereDen landbruk årvåkne, fiske i leser, kommuni vil registrere- kommunens ansatte, potensielle tilflyttere, kasjon, kultur, nærhet, menneskene, skogen, turister og næringsliv. fjellet, friluftslivat dette og natur nummeret. disse figurene av MG-nyttble satt sammenhar nytil en layout. «bildevev», I fjorsom erstartet et kom- kommunens utfordringer har særlig vært å svært anvendelig grafisk element i denne få samlet innbyggerne til å jobbe i felleskap profilen.munen Veven kan en brukes prosess til å illustrere for åfor få ut- til det beste for kommunen, engasjere og eksempelviklet forskjellige en helhetlig kommunale sektorer,grafisk profil inkludere innbyggerne, utvikle samhandling ulike arrangement og virksomheter, men den og «vi-følelse» og skape entusiasme og tro kan ogsåfor fungere virksomheten. mer abstrakt og rentNå har vi tatt på egne krefter og energi. kommunen ønsket dekorativt.designet den nærmest i bruk. organiske bilde- å framstå som en framtidsrettet tradisjons- veven består av svært jordnære elementer bærer – glad, vill og vakker. som er satt sammen på en moderne måte. Identifiserer kommunen Bestillingen gikk til firmaet Form til gjenkjennelse. Dette er kjente grep Fases inn Fjells på Røros. Vi ville ha en visuell fra næringslivets merkevarebygging. Profilen og den nye kommunelogoen profil som både identifiserer og dif- skal fases inn i takt med at lageret ferensierer kommunen og uttrykker Praktisk nytteverdi med fortrykte konvolutter og annet kommunens visjon, hovedmålsetting For administrasjonen har dette vært materiell brukes opp, og vil dukke opp og verdigrunnlag. Vi ønsket å framstå et savn lenge. Til nå har kommunevåp- hyppigere i tiden som kommer. Dette som en framtidsrettet tradisjons- net vært det eneste visuelle symbolet nummeret av MG-nytt er kanskje det bærer – glad, vill og vakker, med vi har hatt. Bruken av det, kombinert første møtet mange har med kommu- kjerneverdier som SPENSTIG, NÆR og med tekst og bilder, var tilfeldig, og nens nye visuelle uttrykk. TRADISJONSRIK. Profilen skal kom- det forelå ingen retningslinjer om munisere dette til et mangfold av bruk av skrifttyper og farger. For å Det er utviklet stiliserte figurer som målgrupper og benyttes i ulike sam- kunne framstå enhetlig i all kommu- skal symbolisere landbruk, fiske i menhenger og på ulike produkter. nikasjon i dag, strekker behovet seg Gaula, kommunikasjon, kultur, nær- langt utover det ene symbolet. For het, menneskene, skogen, fjellet, Ett mål i dette, er at kommunen skal oss er profilhåndboka ei verktøykasse friluftsliv og natur. Disse figurene ble framstå mer helhetlig utad. Vi kom- vi har bruk for i det daglige, når vi skal satt sammen til en bildevev som er muniserer daglig med et mangfold av lage informasjonsbrosjyrer, rappor- et svært anvendelig grafisk element. målgrupper gjennom et utall kana- ter og så videre. Tidligere måtte vi Veven kan brukes til å illustrere for ler - internett, brev, tavleoppslag, tenke nytt hver gang, resultatet ble eksempel forskjellige kommunale avisannonser og powerpoint-presen- forskjellig og organisasjonen dermed sektorer, ulike arrangement og virk- tasjoner, for å nevne noen. En visuell utydelig. Nå har vi et ramme- og somheter, men den kan også fungere profil er et kommunikasjonsverktøy malverk med anvendelige elementer mer abstrakt og rent dekorativt. Den som blant annet bidrar til at kommu- vi og forskjellige samarbeidspartnere nærmest organiske bildeveven består nen når riktig målgruppe med riktig umiddelbart kan ta i bruk og som klart av svært jordnære elementer som er budskap. En profil er også et strate- signaliserer at dette er Midtre Gauldal satt sammen på en moderne måte. gisk verktøy, som brukt konsekvent kommune. over tid vil føre til økt bevissthet og Mange kommuner har etter hvert gått til det skritt å få laget en slik profil, men i følge Form til Fjells er Midtre Gauldals ganske unik i kommunesam- menheng. Noen synes den kanskje er litt for kreativ og fremmedartet, men gitt litt tid skal vi nok alle få et mer fortrolig forhold til kommunens nye utseende. 04 | NO 01 MARS 2010

Nye fjes Navn: Kai Børge Amdal Alder: 34 Stilling: Skogbrukssjef Virker for skogen Bosted: Hundhammaren

– Det er litt å sette seg inn i, men jeg har vært her før og kjenner oppgavene sånn sett.

Kai Børge Amdal har vært skogbruks- sammen med skogbrukerne skal kom- sjef i Midtre Gauldal kommune fra munen være med å legge til rette for nyttår i år, og på mange måter er han veibyggingen, blant annet ved formid- hjemme igjen. Amdal er født og opp- ling av tilskuddsordninger fra fyl- vokst på Støren og har fra barnsben kesmannen. På fylkesplan går det et av trasket rundt i de samme skogene treårig prosjekt som skal koordinere han nå er satt til å forvalte. Han har en veiplanlegger for hele fylket. Det er også vært innom Midtre Gauldal kom- et spleiselag mellom alle kommunene, mune før. I 2006 – 2007 var han blant Allskog, sagbruksnæringa og fylkes- annet engasjert for å revidere viltkar- mannen i Sør-Trøndelag, et prosjekt tet. Deretter var han ansatt hos den Amdal har tro på skal løse noen av de regionale skogeierforeninga Allskog. lokale problemene forbundet med transport fra skogen. – Dette er å sette seg på den andre sida av bordet. Fra å sitte på skogeier- Mange oppgaver nes side sitter jeg nå hos den over- I tillegg til revisjon av hovedplan for ordnede forvaltninga. Erfaringene fra skogsveier, skjøtter Amdal forvalt- tida som representant for skogeierne ningsoppgavene knyttet til skogkul- tror jeg er en fordel i forhold til jobben tur, med ungskogpleie og planting. En jeg skal gjøre her. annen utfordring er den hurtigvok- sende lauvskogen, der det må settes Skogsveier inn tiltak med rydding og tynning. Det Som skogbrukssjef kommer Amdal til er også han som behandler søknader å jobbe mye mot skogeierne, og det om landbruksveier, hogst i verneskog, er særlig en oppgave han vil ha fokus skogfondsmidler og andre tilskudds- på i starten – situasjonen rundt drifts- ordninger relatert til skogsdrift. veiene for skogbruket. Skogbrukssjefen har også ansvaret for stor- og rovviltforvaltningen i kom- – Vi har spesielle utfordringer for munen. skogsdrift i Midtre Gauldal. Det er bratt her, og vanskelig å komme til – Jeg trivdes veldig godt det året jeg tømmeret. Da blir det vanskelig å jobbet her, det var egentlig grunnen drive og vanskelig å få god økonomi til at jeg søkte meg tilbake hit. Midtre i det. Forholdene tilsier at det er lite Gauldal er en stor skogbrukskommu- barmarksdrift, og i den grad det er ne med store ressurser samtidig som det, med mye vått terreng, blir det akkurat det byr på store utfordringer ofte store kjøreskader. Tendensen for næringa. Dette er en spennende i dag er at det ofte bygges korte stilling, sier Amdal som ikke vil avsløre veistrekninger for å komme til skogen hva som er drømmejobben. som skal avvirkes, og når jobben er gjort, blir veien ofte stående til forfall – Men jeg har egentlig ikke tenkt så etterpå. Vi jobber for tiden med å få mye på det. Jeg er godt fornøyd med Herredsskogmesteren. Under kontorskiltet til en overordnet plan for hvordan å være der jeg er akkurat nå. etter en eldre forgjenger unner Kai Børge veinettet bør bygges skal det fungere Amdal seg en liten pause med kaffekoppen. mest hensiktsmessig for alle, sier Han har valgt å drive med mye oppsøkende Amdal. virksomhet for å følge opp skogeierne. Følgelig er han sjelden i stolen, men desto mer i skogen, slik det sømmer seg en mann Det er ikke kommunen som står i hans stilling. ansvarlig for å bygge veiene, men NO 01 MARS 2010 | 05

Navn: Geir Morten Granmo Nye fjes Alder: 36 Stilling: Næringsrådgiver Bosted: Soknedal Godt næringsvett

– Jeg hører de kaller meg næringssjef, men det er mer korrekt å si næringsrådgiver.

Den 1. desember i år inntok Geir Mor- ten Granmo stillingen som nærings- rådgiver i Midtre Gauldal kommune. Granmo kom opp fra Rendalens dype barskoger, hvor han fra 2001 forvaltet kommunens skog- og utmarkseien- dommer på om lag 80.000 mål. Fra den ene store utmarkskommunen til den andre, næringsgrunnlaget for mange ligger i de samme ressursene. Erfaringene fra Østerdalen er ikke uten relevans når Granmo angriper oppgavene i Midtre Gauldal.

– Til tross for store arealer ble bare litt av ressursene i Rendal brukt til skogbruk på egne eiendommer. En av kommunens hovedmålsettinger med å eie skog og utmark er nemlig å være en pådriver blant grunneierorgani- Geir Morten Granmo er ny næringsrådgiver i Midtre Gauldal kommune. Han ser et stort potensial i utmarka som grunnlag for næringsutvikling. sasjonene i vilt- og fiskeforvaltninga og annen utnyttelse av utmarksres- sursene. Dette resulterte i mange område. Jeg var også med på eta- Mulighetenes kommune styreverv, bl.a. i Øvre Rendal utmarks- bleringen av Innlandet EnergiPellets – Vi har spesielle utfordringer her i råd, N-Østerdal/Røros elgregion og AS, og satt i styret for fabrikken fra kommunen. Mye areal er regulert Harsjøen utmarkslag SA. Forvaltning planleggingsfase, via byggeprosess som verneområder og vi har nasjo- og næringsutvikling henger nøye og produksjon til vi til slutt begjærte nalparken. I fjor ble seterdalene i sammen. I elgregionen disponerte vi oss selv konkurs, så jeg har erfaring Budalen også Utvalgt kulturlandskap. 1.200 fellingsretter på elg, der enkelte fra en bedrifts alle faser, ler han. Reguleringene legger premisser for vald var rene sommerbeiteområder næringsutviklingen i disse områdene. mens andre vald hadde store elg- – Her i Midtre Gauldal har vi helt klart Utfordringen blir å utnytte mulighe- beiteskader i vinterhalvåret. I slike et stort potensial i utmarka som i dag tene positivt innenfor det gjeldende tilfeller vil det uten en felles forståelse er lite utnyttet, og jeg har spesielt regelverket. for hverandres utfordringer være fokus på å være med å utvikle næring vanskelig å gjøre næring ut av en res- med den som grunnlag. Når det er snakk om næring i utmar- surs, og en slik forståelse vil en kun ka, er det sterkt knyttet til turisme. oppnå gjennom en felles forvaltning. Granmo understreker hva han ser Granmo kan godt forstå at ikke alle Felles planlegging og organisering er som sin oppgave i forhold til det. ønsker å invitere til det. Økt ferdsel også nødvendig i forbindelse med for betyr økt slitasje, og det i områder eksempel satsning på hytteområder. – Min jobb er ikke å etablere nærings- der en kanskje helst vil unngå å treffe For å sette det på spissen er selve foretak for folk. Jeg skal nok prøve å for mange fremmedfolk. hyttetomta null verdt om en ikke påvirke grunneiere og andre inter- har friområder rundt, så en erkjen- essenter til å tenke i forhold til for – Jeg tror at skal vi kunne opprett- nelse av at også naboens arealer er eksempel naturbasert reiseliv, men holde bosetting i utkantene på lengre verdifulle er nødvendig for å lykkes. selve ideen må komme utenfra. Jeg sikt, må vi ta innover oss at vi må ta Dette jobbet vi mye med i Harsjøen skal bistå ved å være en diskusjons- i bruk de ressursene vi har tilgjenge- utmarkslag SA, der 36 grunneiere har partner i prosessen og informere om lige. Turisme er viktig for å opprett- gått sammen om en felles og grense- mulighetene, sier soknedalingen. holde annet næringsliv i kommunen løs planlegging på et 60.000 daa stort Forts. side 6 nnesk me er

06 | NO 01 MARS 2010 Foreldreveiledningskurset ”De utrolige årene”

Midtre Gauldal kommune er nå i gang med det tredje foreldrevei- ledningskurset ”De utrolige årene”. Kurset retter seg mot foreldre/ foresatte som har barn i aldersgruppen 3-8 år, og som syns grense- setting og samarbeid med barnet er utfordrende. Målet er å fremme for­eldrekompetansen og styrke familien, slik at de blir bedre rustet til å håndtere dagligdagse utfordringer.

Programmet bygger på forskning og belønning. Videre fokuserer kurset på Lek knytter bånd. Ingrid Langlete (f.v.) og utviklingsarbeid gjort av den ameri- hvordan man kan håndtere daglig- Hilde Sundsby leder kurset ”De utrolige kanske psykologen Carolyn Webster- dagse utfordringer som ulydighet, årene”, et anerkjent program for å fremme Stratton. Gjennom dette har hun krangling, somling, leggerutinger, generell foreldrekompetanse. utviklet ”De utrolige årene” – med problemer rundt måltider osv. Det ulike programmer for foreldre, lærere gis generelle råd, samt at foreldrene Foreldre som har deltatt på kuset og barn. får konkrete redskaper til hvordan opplever at det blir bedre flyt i hver- man best mulig kan utøve foreldre- dagen. De føler seg bedre rustet og Én ettermiddag i tretten uker møtes rollen og løse daglig utfordringer og tryggere på å utøve foreldrerollen, og foreldre/foresatte til 6-8 barn. Grunn- konflikter. barna viser mindre uønsket atferd. tankene bak kurset er at foreldre må endre atferd først før barna kan endre Kurset består av videoeksempler, Kursledere er Hilde Sundsby, helse- atferd. Videre at det du har mye fokus gruppediskusjon og praktiske øvelser. stasjonen og Ingrid Langlete, barne- på får du også mye av. Foreldrepro- Mellom hvert gruppemøte får forel- verntjenesten. Målet er å få til 2 kurs grammet starter med bevisstgjøring drene hjemmeoppgaver, der de skal pr. år. Planlagt oppstart på neste kurs i hvordan foreldre kan bygge gode prøve ut ulike teknikker som man har er oktober. relasjoner med sitt barn gjennom jobbet med i gruppa.

lek, positiv oppmerksomhet, ros og Av Ingrid Langlete og Hilde Sundsby

Forts. fra side 5 er det bare mindre beløp. Det er ikke regionale prosjekter. Bygdeutviklings- der vi kan bidra best. Da er veilednin- prosjektet som allerede går, vil han også. Den gagner ikke bare den ga i forhold til å realisere ideen mer videreutvikle ut over 2010. attraksjonen som er det primære verdifull. Vi kjenner kanalene og kan målet, men alt næringsliv i regionen, formidle kontakt videre til for eksem- Geir Morten Granmo er opprinne- forteller 36-åringen som altså løfter pel Innovasjon Norge og Blilyst, som lig fra Soknedal, og har bosatt seg i blikket fra elva og laksen når han ten- begge kan gi tilskudd til forskjellige hjembygda etter at han tok til i job- ker Midtre Gauldal og reiseliv. foretak. De forutsetter at det søkes ben. på godt gjennomtenkt grunnlag, og – Gaula og laksefisket er så klart vel- krever blant annet en forretningsplan. – Men jeg vil ikke si jeg har landet, dig viktig for oss, men vi har et stort Det publikum skal vite, er at ideen smiler han. potensial i utmarka også. Vi må ikke ikke trenger å være så grundig gjen- glemme det. nomtenkt før de oppsøker kommu- – Jeg trivdes der jeg var også, men nen. Det er en del av min jobb å bidra jeg hadde et ønske om å komme meg Støtte til etablerere med konstruktive råd og innspill og nordover igjen, til trøndelagsfylkene. Alle som sitter på en idé de ønsker å være med på å få til en god søknad. Det er mer tilfeldig enn et ønske at jeg utvikle videre, finner en god samar- Men det er ikke min oppgave å skrive fikk jobb her i hjemkommunen min. beidspartner i Granmo. Han forval- den, altså, ler han. ter også næringsfondet, og kan gi tilskudd til forskjellige lokale tiltak Næringsrådgiveren jobber ikke bare hvert år. mot enkeltpersoner. Han ser sine oppgaver i stedsutvikling og omdøm- – Jeg kan gi økonomisk støtte, men da mebygging og er involvert i større NO 01 MARS 2010 | 07

Brukerundersøkelser i Reguleringsplan for Midtre Gauldal kommune Soknedal Midtre Gauldal kommune ønsker å utvikle sine tjenester i samspill sentrum med brukerne, og vil derfor hvert å gjennomføre brukerundersøkel- ser for de sentrale tjenesteområdene. Dette vil gi den enkelte tje- Rett før jul ble reguleringsplanen neste mulighet til å følge egen utvikling over tid og følge med på om for Soknedal sentrum, som leg- forbedringstiltak virker. ger grunnlaget for omlegging av E6, lagt frem i kommunestyret for Midtre Gauldal kommune benytter portene. Undersøkelsen måler hvor godkjenning. brukerundersøkelser utarbeidet av fornøyd brukerne er med de ulike KS – www.bedrekommune.no. I og aspekter ved tjenestetilbudet; tillit og med at også mange andre kommuner respekt, service og tilgjengelighet, in- benytter de samme undersøkelsene, formasjon m.m. Til slutt kan brukerne kan resultatene i rapportene fra gi mer utfyllende kommentarer. Midtre Gauldal kommune sammenlig- nes med tilsvarende undersøkelser i Vi vil anmode om at alle som invite- andre kommuner. res til å delta i brukerundersøkelser gjør det. Vi er avhengige av stor Det er brukernes opplevelser og syn svarprosent for å kunne danne oss på tjenestene i Midtre Gauldal kom- et korrekt bilde av kvaliteten på mune som presenteres i disse rap- tjenestene våre.

Brukerundersøkelse innenfor området byggesaksbehandling

Det er første gang kommunen gjennomfører en slik brukerundersø- kelse, men det er tenkt at den skal gjennomføres årlig. Det er gjort et utvalg på innkomne saker i 2008 og 111 brukere er forespurt.

Resultatet av undersøkelsen viser at brukerne er godt fornøyd med våre tjenester innenfor området bygge- saksbehandling. Undersøkelsen viser Kommunestyret vedtok å utsette også at kommunen ligger over lands- saken, og nedsatte et utvalg som skal gjennomsnittet på alle punkter. Vi får forhandle med Statens vegvesen for høy score på punktet som omhandler å finne bedre kryssløsninger nord og respektfull behandling. sør for Soknedal sentrum.

De punktene som vi kan jobbe mer Utvalget blir ledet av Sivert Moen, og med er tilgjengelighet og informasjon. har representanter fra kommunens Med tilgjengelighet menes her hvor utvalg for næring, plan og miljø, kom- fornøyd brukerne er med åpningstid, munens administrasjon, næringslivet mulighet for timeavtale eller mulighe- og busselskaper. ten for å få snakke med saksbehand- ler på telefon. Første forhandlingsmøte med vegve- senet ble holdt den 15.03.10. Når det gjelder informasjon, menes Odd Wilhelmsen er den som primært det her informasjon om henholdsvis behandler byggesøknader i Midtre Gauldal Kommunestyret har vedtatt at saken saksgangen og generelle retnings­ kommune. skal opp til behandling før sommerfe- linjer for byggesaker. rien 2010. Siste kommunestyremøte før sommeren er 14.06.10. 08 | NO 01 MARS 2010 Brukerundersøkelse: Vann og avløp Soknedal 2009

For å utvikle sine tjenester i samspill med brukerne gjennomførte Midtre Gauldal kommune ved Eiendom og kommunalteknikk høsten 2009 en brukerundersøkelse for vann- og avløpstilbudet på Soknedal. Dette er første gang kommunen har gjennomført en slik undersøkelse for vann- og avløpstilbudet i kommunen. Vi vil nå gjennomføre slike undersøkelser årlig.

er resultatene sammenlignet med Samtaler mellom driftspersonell i landsgjennomsnittet. kommunen og brukerne, viser at brukerne er veldig godt fornøyd med Tabellen under viser gjennomsnitts­ tjenesten kommunen leverer. Så man resultater for undersøkelsen sam- må spørre seg om den lave svaran- menlignet med landsgjennomsnittet. delen skyldes at mange av dem som Kommunen fikk en svarprosent på er fornøyd med tjenesten kommunen bare 33 %, noe som er meget lavt. Det leverer, ikke har svart på undersøkel- er vanskelig å vurdere resultatene for sen. denne undersøkelsen basert på en slik lav svarandel. Av undersøkelsen fremgår det blant annet at kommunen har fått en lav En av grunnene til at Soknedal ble valgt ut som undersøkelses område i år, skyldes at kommunen tok over Soknedal Landssnitt Soknedal vannverk 1. januar 2008, og Resultat for bruker 4,0 4,5 kommunen var noe usikker på hvor fornøyd brukerne var med vannverket Tillit og respekt 4,1 4,9 og tilhørende ledningsnett. Service og tilgjenglighet 2,9 4,0 Informasjon 3,3 4,1 Spørreskjemaet ble delt ut til alle Generelt 4,4 4,5 hustander og industri/forretning som er koblet til kommunal avløps- eller SNITT 3,6 4,4 vannledning i Soknedal. Totalt tilsvar- Tabellen viser at resultatene ligger en del under landsgjennomsnittet. te dette 97 skjemaer. Brukerne hadde mulighet til å besvare undersøkelsen elektronisk eller på papirutgave. Kommunen fikk inn bare 32 svar, noe Midtre Gauldal kommune tok over score på ”service og tilgjenglighet” som tilsvarer en svarprosent på 33 Soknedal vannverk fra og med 1. samt ”informasjon”. Dette området prosent. januar 2008, hvilket medfører at kom- kan være et område som kommunen munen bare har driftet dette anlegget må bli flinkere til. Spesielt det med Resultatene i snart to år, og det er først nå som informasjon er noe vi føler at vi burde Siden det er den første undersøkelsen kommunen føler at man er kjent på vært bedre på. som er foretatt for vann- og avløps- anlegget og ser hvor eventuelle tiltak tilbudet i Midtre Gauldal kommune, skal iverksettes. Konklusjon Brukerundersøkelsen viser at kom- munen kan bli bedre på informasjon, samt service og tilgjengelighet. Vi fø- ler også selv at vi skulle vært bedre på informasjon og vil i fremtiden benytte MG – Nytt mer aktivt når det gjelder tiltak på ledningsnettet. I tillegg skal kommunen varsle i media vedrørende spyling av vannledningsnettet, noe som var noe mangelfull i 2009.

kulturliv

NO 01 MARS 2010 | 09 Til lag, organisasjoner og kulturvenner Invitasjon til FLYGEL-dugnad

Årets nye prosjekt: FLYGEL til Kultursalen i GSK I forbindelse med ferdigstilling av Gauldal skole- og kulturhus som- meren 2010, ønsker naturligvis Kulturens Venner å bistå med å få Kulturdelen av bygget til å framstå attraktivt for musikkutøvere og publikum. Vi har derfor tatt på oss oppgaven med å skaffe tilveie et godt flygel til Kultursalen. Det vil koste ca 350 000 kr.

Kulturens Venner har ikke stort med kjøpe et FLYGEL som kan stå klart til settes pengene på FLYGELKONTO penger selv, men bidrar likevel med åpningskonserten. 4333.50.67461 innen 1. mai 2010. 30 000 kroner som er det halve av det vi har på konto. For å få inn resten av Vi håper at dere kan delta i dugnaden For Kulturens Venner beløpet, starter vi herved en dugnad ved å gi en pengegave til flygelet. blant kommunens bedrifter, lag/or- Solveig Riise, Per Olav Skjevdal og ganisasjoner og private slik at vi kan Dersom du/dere vil delta i dugnaden, Kari Haukdal

Pilegrimsleia Fellesvandring sommeren Åpent bibliotek i SOKNEDAL 2010 Budal – Nidarosdomen VÅREN 2010 Pilegrimsutvalgene i Midtre Gauldal og inviterer i samarbeid med Nidaros Pilegrimsgård til en 6 dagers vandring (ca 10 mil) fra Syn- Tirsdager Kl. 17.00 – 19.00: nerdalen i Budalen til /Nidarosdomen. Tidsrommet er 21. 6. APRIL juli til 27. juli, slik at en kan delta på Olavsvaka og Olavsfest­dagene. 4. MAI 1. JUNI Deltakerantallet er satt til max 20 personer, og pris pr døgn blir kr 500 (inkl. overnatting, mat, transport). Dagsetappene varierer fra 14 km til 24 km. Lokale Utlån av bøker, sosialt samvær og kjentmenn vil være turledere. Deltakere som ønsker å delta kun dagsetapper kaffe. sørger for sin egen forpleining og deltar gratis. VELKOMMEN! For nærmere opplysninger www.pilegrim.info (under Pilegrimssommeren 2010), eller Aril Røttum (landbruk)/ May Britt Aas (kultur) tlf 72 40 30 00. Midtre Gauldal frivilligsentral

Gratis kompostkurs Vi har foretatt trekking av Topptur Vi arrangerer kompostkurs på Støren onsdag 28.april. 2009 – sykkel: Kurset holdes i kommunestyresalen på Rådhuset kl 18.00–20.00. Den ble vunnet av Bjørg Fløttum Det er gratis og alle som gjennomfører kurset kan inngå avtale om

hjemme­kompostering. 3 gavekort á kr 300 – ble vunnet av: De som inngår slik avtale vil få redusert renovasjonsgebyret med kr. 500,– Kristmar Hov, Soknedal pr. år. Ingvill Storstein, Støren Martin Storstein, Støren Påmelding innen 23. april på tlf. 72 85 35 60 eller e-post til [email protected] 10 | NO 01 MARS 2010

Vinterforskrift etter matrikkellovens § 18 (3) I forskriften om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) er det gitt tidsfrister for hvor lang tid kom- munen kan bruke på å gjennomføre en oppmålingsforretning etter at rekvisisjon er mottatt. Forskriften sier også at kommunen i lokal forskrift kan vedta at fristen ikke løper i en bestemt tid på vinteren. Vinter- forskrift etter matrikkellovens § 18 (3) i Midtre Gauldal kommune ble vedtatt på kommunestyret 15.02.10 som sak 6/10.

Fra Norsk Lovtidend: § 2. Utsatt tidsfrist for gjennom- Forskrift om unntak fra tidsfrister føring av oppmålingsforretning Matrikkel­ i saker som krever oppmålingsfor- Tidsfristen som er fastsatt i matrikkel- retning, Midtre Gauldal kommune, forskriftens § 18 første ledd løper ikke loven Sør-Trøndelag i perioden 1. november til 15. mai. Fra 01.01.2010 ble den gamle Hjemmel: Fastsatt av Midtre Gauldal I de deler av kommunen hvor nødven- Delingsloven fra 1978 erstat- kommunestyre 15. februar 2010 med dige adkomstveger er vinterstengt tet av Matrikkelloven. hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. etter 15. mai løper ikke tidsfristen før 864 om eiendomsregistrering (ma- vegene er åpnet etter vinterstenging. Gjennom Matrikkelloven skal det trikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. ”sikres tilgang til viktige eien- lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedoms- § 3. Ikrafttreden domsopplysninger, ved at det registrering (matrikkellova). Denne forskriften trer i kraft samme blir ført et ensartet og pålitelig dato som den blir kunngjort i Norsk register (Matrikkelen) over alle § 1. Formål Lovtidend. faste eiendommer i landet, og at Hensikten med forskriften er å grenser og eiendomsforhold bli utsette fristen for gjennomføring av klarlagt...” oppmålingsforretning i vinterhalv- året. I stedet for målebrev som ble sendt til tinglysing, blir det nå matrikkelbrev. Ett matikkelbrev består av flere sider pga at all historikk og alle heftelser/pant Takk for innsatsen! vil bli utskrevet for eiendommen. Det er nå kommunens oppgave å Hvert år mister kommunen mye kompetanse i ansatte som går av i sjekke hetelser/pant m.m før den pensjon. Disse gjøres det litt stas på under den årlige julekaffen på nye eiendommen tinglyses, slik at Rådhuset, hvor de får tildelt hver sin lille oppmerksomhet fra ordføre- det blir en ”ren” eiendom som blir ren som takk for innsatsen. overført til kjøper. Tinglysingen hadde disse oppgavene før, men nå er de altså overført til kom- munen.

Til orientering så er det en over- gangsordning, d.v.s. at saker re- kvirert før 01.01.2010 (altså t.o.m 31.12.2009), blir behandlet etter delingloven. Denne overgangs- ordningen varer til 31.12.2012. Inntil da må alle ”gamle delings- saker” være ferdige.

Skjemaene er endret p.g.a. at de gamle skjemaene henviste til delingsloven. Da denne nå er erstattet, ble også skjemaene Nye pensjonister i 2009: Fra venstre: Ingeborg Sætermo, Anny Borgny Budal, Gunhild forandret. Kontakt kommunen for Trøen, Bård Rødde, Astrid Aunøyen og Anne Aune. Inger Økdal, Lars Frisvold og Magne nye skjema. Foros var ikke til stede, men ble like fullt takket av for lang og tro tjeneste. NO 01 MARS 2010 | 11

Et knippe gode innslag fra UKM 2010 2010

Dansegruppa Attention

Hipandhop: Bente Bjørnevold og Ingeborg Broen Kongsvik

Hanne Svardal Berg (sang) og Hanne Marte Konstad (ballettdans) UKM – 2010 Disse gikk videre til fylkesmønstring Høy stemning på Ørlandet 12.14. mars Ørland Kulturhus SCENE i Budalen 1. Linn & Linn – Even God Must Get The Blues (Tekst: Annie Roboff & Holly Lamar Melodi: Byron Gallimore & Tim McGraw) Med 300 publikummere i Deltakere: Linn Elise Rognes (15 år – Sang og piano), Linn Siri Skain (18 år salen, nesten 100 dyktige – Sang og fiolin) ungdommer på scenen og to 2. Vegar og Christina – My funny valentine knallgode konferansierer, ble (Tekst: Richard Rodgers Melodi: Lorenz Hart) UKM 2010 en suksess. Deltakel- Deltakere: Christina Stokke (18 år – Sang), Vegar Aasenhus (17 år – Piano) sen på scenen var større enn i 3. Endpålanj – Crazy night (Tekst/melodi: Kiss) fjor. Deltakere: Henrik Huus (18 år – Bass), Kent Håvard Bjerkenås (16 år – Trommer), Ole Elling Solum (16 år – gitar/kor), Vegar Aasenhus Publikum fikk en flott kulturopplevelse (17 år – Piano/ Vokal) med alle de gode artistene: sang, 4. Sight – Surfing With The Alien (Tekst(Melodi: Joe Satriani) rock, jazz, ballett, hiphop, country Deltakere: Andreas Steinsmo (14 år – Gitar), Arnt Joar Røttum og ballader. Ungdommen i Midtre (16 år – Bass), Haldor Sætermo (18 år – Trommer) Gauldal er kommet langt når det 5. Oda, Trine og Linn Elise – Bohemian Rhapsody gjelder scenetekke og kvalitet i sine (Tekst/melodi: Freddie Mercury) ulike kulturuttrykk. Vi har all grunn til Deltakere: Linn Elise Rognes (15 år – Piano og Sang), Oda Lilleøkdal (15 år å være stolte av dem. Kunstutstillinga – piano, sang), Trine Børseth (14 år – Piano og Sang) ble noen mindre i år, men mange fine bilder var stilt ut av rundt 20 ungdom- KUNST mer. Hester (mosaikkbilde) – Rosa Laura Krzesniak (13 år) Giraff i solnedgang (kritt) – Hilde Moen (17 år) Til fylkesmønstringa på Ørland gikk 5 Uten tittel (abstrakt, akryl) – Hilde Moen (17 år) grupper videre fra scene og 3 bilder fra kunst. May Britt Aas gledet COOP-stipend seg over å ha med seg disse 1. HIPANDHOP – Praise you - Bente Bjørnevold (13 år) og Ingeborg Broen dyktige ungdommene til UKM Kongsvik (13 år) – dans Fylkesmønstring i Ørland kul- 2. The Speedboys – The bat in the tree - Eirik Steinsmo (11 år), Kristoffer turhus 12.–14.mars. Ingen av Storlimo (11 år), Nils Enodd (11 år), Sander Moen (11 år) – band, rock. våre gikk videre til lands- 3. Kristoffer Fagerbekk – Bad day mønstringen. (13 år) – sang nnesk me er

12 | NO 01 MARS 2010 Frivilligsentralen God ønsker mer samarbeid befolknings­ med lag og foreninger utvikling i Midtre Gauldal 2010 innledet med at kommu- nen passerte innbygger nummer 6000. De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser en vekst på 30 personer i forhold til forrige må- ling, som var 1. oktober i 2009.

Det offisielle folketallet i Midtre Gauldal er nå 6012, i følge SSB. Det tilsvarer en økning på 0,50 prosent. Befolkningsveksten skyldes i første rekke tilflyttning. I siste kvartal i fjor kom 83 personer, mens 51 dro. Det ble født 15 barn, mens 17 personer Louise Siler Elsouri (f.v.) og Trude Heggdal ønsker å samordne frivillig aktivitet i kommunen gikk bort. og oppfordrer alle lag og organisasjoner til å legge inn informasjon om seg selv på Midtre Gauldal Frivilligsentrals nettsider. Noen har stor glede av å omsette folk En av Midtre Gauldal Frivilligsentral sine målsettinger er å være et i tall. Kommunen fant større glede i kontaktpunkt og en samarbeidsarena for mennesker, foreninger/lag å gjøre stas på innbyggeren som tok og det offentlige. Frivilligsentralen ønsker å initiere, mobilisere og oss over milepælen. samordne frivillig aktivitet og være et tillegg til offentlig virksomhet. 14. januar i år kom Malin Bakkebø til Dette gjøres blant annet gjennom Frivilligsentralens nye nettsider på verden. I anstendig tid etter hjem- www.mg.frivilligsentral.no og undersidene KULTURTORGET der kom- komsten, troppet ordføreren selv opp munens frivillige lag, foreninger og forsamlingshus helt gratis kan få med kake og gave til den nye ver- lagt inn informasjon om seg selv. densborgeren. Malin bor på Frøset på Støren sammen med pappa Øyvind Det er allerede 18 ulike frivillige orga- foreninger i kommunens nye kultur- Bakkebø (27), mamma Eva Kathrine nisasjoner som har benyttet seg av hus, men inntil da oppfordres alle til å Kosberg (26) og storesøster Emilie (2). muligheten, men Frivilligsentralen hå- besøke KULTURTORGET på internett. Familien trives godt der, og har ingen per at mange flere blir med på denne umiddelbare planer om å flytte. De re- oversikten over ”frivilligheten” i kom- Frivilligsentralen kan også tenke seg presenterer en økende trend som er munen. Dette kan være en mulighet flere typer samarbeid med lokale lag veldig positiv i kommunens øyne, der for både store og små organisasjoner og foreninger. Frivilligsentralen har unge med tilknytning her velger å bli til å nå nye potensielle medlemmer tidligere arrangert ulike åpne kurs eller å komme tilbake og etablere seg eller aktivitetsdeltakere via nettet. De i samarbeid med lag og foreninger. med sine familier etter noen år ute. som har egne hjemmesider fra før kan Kanskje kan det også være aktuelt få lagt inn linker og for de som ikke for de som sitter i styrer og stell for har egne hjemmesider enda er dette lag og foreninger å være med på ulike en mulighet til å være representert på kurs. For eksempel kurs i laging og internett. Det er allerede flere forsam- hold av hjemmesider for foreninger, lingshus på sidene under KULTURTOR- kurs i bruk av bildebehandlingspro- GET og disse kan også få lagt ut bilder gram for å lage plakater og annet av lokalene de leier ut og eventuelt ha promoteringsmateriell, kurs i regn- oversikt over utleiepriser m.m. skapsføring for foreninger osv. Det er mange muligheter og Frivilligsen- Malin Bakkebø kom til verden som Midtre Gauldals innbygger nummer 6000. Det har Til høsten ønsker Frivilligsentralen å tralen oppfordrer lag, foreninger og det vært en del interesse rundt, men den arrangere et fysisk KULTURTORG med forsamlingshus til å og ta kontakt om nye borgeren selv tar oppmerksomheten presentasjoner og stands fra lag og de har spørsmål eller ideer. med stor ro og smiler medievant til kamera. NO 01 MARS 2010 | 13 OL-dronning 2010!

Gratulerer Marit! Vi er stolte av deg! 14 | NO 01 MARS 2010

Nytt fra Gauldal videregående skole

Vi er i skrivende stund passert midtvinters og elevene våre har en lang og god arbeidsperiode bak seg. Med tilløp til vår vet elevene at eksamen ikke er så veldig langt unna. Likefult er det innflytting i ny skole som har mye av vår fokus. Både elever og ansatte gleder seg til en ny og trolig annerledes hverdag i et nytt og flott skolebygg. Vi er i ferd med å lage planer for flytting fra lokalene på Korsen. Går alt som planlagt skal bygget overtas av Sør-Trøndelag fylkeskommune og Midtre Gauldal kommune 02. august.

For mange er det nok også vemodig å se at det nå går mot slutten for skoledrift i bygningene på Korsen. La oss se derfor tillate oss å se litt tilbake i tid.

Etter 2. verdenskrig besluttet Støren kommune å overta leir 4 på Soknes­ grindas grunn ved Korsvegen til skole­anlegg. Leir 4 var opprinnelig utstyrslager med det tyske navn ”Hauptbekleidungslager Støren” og bestod av 8 bygninger. Flere bygnin- ger i leiren var forholdsvis store, solid Korsen-anlegget slik det framsto i 1946. bygd og godt egnet til ombygging til skole. Kjøpesum var kr 45 000,- og meget rimelig. Støren kommune un- ter som konkurerer med ungdomsbe- kalender med historiske bilder fra sine dertegnet kontrakt med Direktoratet drifter fra andre skoler i fylket. Over egne hjemsteder. for fiendtlig eiendom i august 1946, 70 bedrifter og 20 lag fra ”Grunder- kort etter at de siste tyske krigsfan- camper” med til sammen 600 elever For yrkesfagelevene som avslutter ger var sendt hjem. Etter hvert ble deltar. På fylkesmessen møtes unge 2 års skolegang er denne perioden realskolen videreført i skoleanlegget og kreative elever fra både grunn og viktig for å skaffe seg lærlingeplass. på Korsen og fra 1947 ble det satt i videregående skole som har etablert Totalt skal ca 50 elever ut i en to årig gang yrkesskole i mekaniske fag og egne bedrifter. lærlingeperiode. Vi ser at antall yrker snekkerfag. som krever fagbrev stadig øker og det Andreklassene på studieforberende er derfor overmåte viktig at elevene Våre elever har naturlig nok det aller retning er i full gang med å plan- lykkes med å skaffe seg lærekontrakt meste av sitt fokus på framtida. Elev- legge studietur til Hellas. Turen går og ikke minst at de fullfører med ene har mange ulike prosjekter på til Athen med bl.a besøk til oraklet fagbrev. Det er skolens rådgiver som gang. Andreklasse i Salg, service og i Delfi, Korintkanalen og ikke minst koordinere arbeidet med å skaffe sikkerhet deltok den 11. mars i Fylkes- Akropolishøyden. For å finansiere lærlingeplasser. Men det er først og messe for ungdomsbedrifter. Skolen deler av turen har elevene vært svært fremst gjennom faget Prosjekt til stiller med ikke mindre enn 5 bedrif- aktive. Elevene har produsert en egen fordypning at den enkelte elev møter yrkeslivet og den enkelte bedrift. I løpet av 2 år har elevene 15 timer i uka der de aller fleste gjennomfører faget prosjekt til fordypning ute i ulike bedrifter. Faget er dermed en fin mulighet for den enkelte elev til å markedsføre seg selv og samtidig forberede en lærlingeplass.

Gauldal videregående skole Mars 2010.

Odd Skavern, Assisterende rektor NO 01 MARS 2010 | 15 Informasjon fra feiervesenet

De tre første månedene av 2009 ble brukt til tilsyn i Midtre Gauldal kommune, resten av året ble det stort sett drevet feiing. Alle som skulle ha tilbud om feiing, ca. 65 % av alle pipene, fikk det i 2009.

Feierne er nå stort sett ferdig med tilsynsrunden i kommunen og i løpet av april blir det startet med feiing. Endrede regler for fritak Feiing i Melhus kommune er planlagt Kommunestyrene har vedtatt en etter sommeren. oppmykning av kriteriene for å gi fritak for feie- og tilsynsavgift. De som ikke allerede har godkjent at- Fritak kan nå gis hvis eier gir en komst for feiing fra taket, vil oppleve skriftlig erklæring om at anleg- at krav om oppgradering av takstige get ikke brukes. Kravet om at blir stilt på en annen måte enn før. anlegget ikke er i bruk er absolutt Avvik blir nå fulgt opp med skriftlig og feiervesenet er gitt rett til rapport til huseier for å gjøre det å foreta tilsyn for å kontrollere tydeligere hva som må utbedres og at fyringsanlegget faktisk ikke hvorfor. Erfaringen så langt er god og brukes. det forventes langt høyere gjennom- føringsgrad på feierunden i 2010 enn i 2009. heten i de to kommunene. Overskudd kan benyttes til å bygge opp fond for Alle som har fyringsanlegg skal ha senere investeringer, men de siste fått brosjyren ”Feieren informerer” årene er fondet gradvis tappet for å sammen med faktura på feie- og Nytt i år er at gebyret er delt i en klare driften. Dette er årsaken til at tilsynsgebyret for 2010. Der finner du feie- og en tilsynsdel, slik at det skal gebyret økes ganske mye fra 2009 til informasjon om tilsyn med fyringsan- bli tydeligere hva gebyret dekker. 2010. legg, riktig fyring, hva publikum kan Feie- og tilsynsgebyret går i sin helhet forvente av feietjenesten, oversikt med til å drive feie- og tilsynsvirksom- over gebyrregulativet, hvilke krav som stilles til sikker atkomst og mye mer.

Sjekk om montøren er seriøs! Mange ser seg ikke råd for å montere/utbedre takstigen selv og leier noen til å gjøre det. De fleste av disse gjør godt arbeid og er seriøse, men feiervesenet har sett eksempler på at takstigen som er levert er godkjent, men at innfestingsarbeidet som er gjort er for dårlig. Takstige, – trinn og plattform skal monteres iht. monteringsanvisningen. Det hjelper lite at stigen er bra, hvis den ikke er festet skikkelig. RETURADRESSE: Midtre Gauldal Kommune 7290 Støren Kunngjøringer

Kulturkalender for Midtre Gauldal fra vinter mo sommer 2010 – rev. 16. mars

DATO TID ARRANGEMENT STED ARRANGØR 27. mars Rensfjellrennet, Skirenn fra Støren til Støren sportsklubb og Vikvarvet IL 7. april 18-22 Danseklubben 55+ Folkets hus, Støren Danseklubben 55+ 10. april Magnar Solbergrennet –skiskytterrenn Hauka skistadion 11. april Vårtreffet – skiskytterrenn Hauka skistadion 20. april 19.00 Strikkekafè Tema: Kontstrikk og strikking Soknes leir Støren husflidslag Ta med det håndarbeidet du har, eller kom likevel. Utlodning og kaffesalg. Velkommen! 9. mai 17-21 Spa i Størenhallen: vanngym, svømmetrening, Internasjonal kvinnegruppe massasje, yoga, sauna og kroppspleie Alle damer velkommen! 13. mai Hundeutstilling for fuglehunder Støren Idrettspark Støren Jeger- og Fiskeforr. 12. juni Plattfest Singsås – Musikk: Stage Dolls Singsås 3. juli Plattfest Singsås – Musikk: Wig Wam Singsås 21.-27. juli Pilegrimsvandring - fellesvandring Fra Synnerdalen Pilegrimsutvalgene i Start i Synnerdalen i Budalen og målet er Nidaros og I Budalen til Nidaros. Midtre Gauldal og Melhus Olavsvaka /Olavsfestdagene. i samarbeid med Nidaros Seks dagsetapper Totalt 10 mil, Pilegrimsgård Deltakerantallet er satt til max 20 personer, og pris pr fordelt på 6 dager døgn blir kr 500 (inkl. overnatting, mat, transport). Dags- etappene varierer fra 14 km til 24 km. Lokale kjentmenn vil være turledere. Deltakere som ønsker å delta kun dagsetapper sørger for sin egen forpleining og deltar gratis. For nærmere opplysninger www.pilegrim.info eller Aril Røttum (landbruk)/ May Britt Aas (kultur) tlf 72 40 30 00. 6. august Plattfest Singsås – Musikk: DDE Singsås

SKOLEBYGG LEDIG FOR NY VIRKSOMHET Midtre Gauldal kommune søker idérike samarbeidspartnere for etterbruk av Hauka skole Kommunen ønsker kontakt med personer, foreninger Interesserte bes henvende seg til eller bedrifter som kan utvikle Hauka skole til beste for Midtre Gauldal kommune, lokalsamfunnet. Bygningsmassen er i god stand, ca 1360 Eiendom og kommunalteknikk , 7290 Støren, m2 bruksareal fordelt på tre etasjer. Tomt ca 6500 m2, innen 15 april 2010. sentralt ved skianlegg og nærbutikk. Kort veg til flere Telefon 72 40 30 00. tettsteder og til nasjonalparken. På forespørsel oversendes enkelt prospekt over Eiendommen kan benyttes til næringsvirksomhet, eiendommen. Ta kontakt for avtale om befaring av turisme, ombygges til overnattingssted etc. Kommunen eiendommen. ønsker å leie ut bygget til en eller flere virksomheter. Salg av eiendommen vurderes også dersom virksomhet og Nærmere opplysninger gis ved ordfører Erling Lenvik pris er riktig. eller enhetsleder Stein Roar Strand.