Bybanen Utbygging (BU) Presentasjon av Byggetrinn 4 – Fyllingsdalen Folkemøte Fyllingsdalen VGS Dato: 15-01-2019 Program for møte • Orientering om Bybanen og Byggetrinn 4 v/Prosjektdirektør Roger Skoglie • Bybaneutbygging i Fyllingsdalen v/Prosjektleder Åge Haga • Orientering ved entreprenør v/Marti • Kontaktpersoner • Avslutning og spørsmål Bybanen Utbygging (BU) Orientering om Bybanen og Byggetrinn 4 Prosjektdirektør Roger Skoglie VI SOM ER HER Fra Bybanen Utbygging: Fra entreprenørfirma Marti Tunnelbau AG: Roger Skoglie – Prosjektdirektør Runar Jonsson – Anleggsleder Rune Jenssen – infoansvarlig Sunna Zophoniasdottir - BIM Åge Haga – Prosjektleder for delstrekning 3 Svein Rosseland – Byggeleder ute Odd Steinar Viksøy – Byggeleder tunnel OVERSIKT - BYBANEUTBYGGING • Byggetrinn 1, Sentrum-Nesttun (2008-2010) Åsane • Byggetrinn 2, Nesttun – Lagunen (2010-2013) NHH BT 5 BT 4 • Byggetrinn 3, Lagunen – Flesland Sentrum (2013-2016) Mindemyren • Byggetrinn 4, Sentrum – Fyllingsdalen Oasen (2018-2022) BT 3 Rådal BT 1 & 2 • Byggetrinn 5, Sentrum – Åsane Flesland BYGGETRINN 4 – KORT OPPSUMMERING • Reguleringsplanene vedtatt i Bystyret 21. juni 2017 • 10, 8 km trasé fra Kaigaten til Spelhaugen – Ca. 5 km dagstrekning, 5 km i tunnel – Kjøretid ca. 20 minutter – God betjening av byutviklingsområder og Haukeland sykehus – Ny forbindelse mellom Fyllingsdalen og Bergensdalen – Nye gang- og sykkelveier • 8 nye holdeplasser + 2 felles holdeplasser med linje 1 (Kaigaten og Nonneseter) ØKONOMI FOR BYGGETRINN 4 • Finansiering: – 50% gjennom Byvekstavtalen – 50% gjennom revidert bompengepakke i Bergen – noe mellomfinansiering v/Bergensprogrammet og Hordaland Fylkeskommune • KS2: MNOK 7.600 (2017-kr, P50) • Styringsrammen satt til P30 (MNOK 7.150) • Fylkesrådmannen: Bedt om kuttliste med verdi MNOK 500, vedtatt kutt v/Oasen 2018 v/Miljøløftet 27/4-18 FREMDRIFT BT-4 • Godkjent reguleringsplan 2017 - juni 2017 • Start Innkjøp forberedende 2017 - august • Start prosjektering 2017 - september • KS2-prosess 2017 – september • Oppfølgning kutt-anbefaling fra KS2 2018 – jan/april 2018 • Finansiering 2018 – Q2 • Start Innkjøp hovedentrepriser 2018 - februar • Start byggestart hovedentrepriser 2018 - september 2019 • Start tekniske entrepriser 2019 - Q3 2020 • Bygging pågår 2020 - 2022 • Testkjøring 2022 2021 • Åpning 2022/2023 BYGGETRINN 4 - VIDEO Bybanen Utbygging (BU) Bybaneutbygging i Fyllingsdalen Prosjektleder Åge Haga BYBANEUTBYGGING I FYLLINGSDALEN - HOVEDAKTIVITETER TUNNEL 2900 m dobbeltsporet bybanetunnel Ca. 2900 m rømningstunnel (gang-/sykkeltunnel). I tunnelen er det 2-veis sykkelfelt med bredde på 3,5m og et fortau på 2,5m. 2 Oppstillingshaller for bybanevogner. NYTT VEGANLEGG Fv 283 Dag Hammerskjölds vei, ny 3-armet rundkjøring over portalen. Hjalmar Brantings bygges opp i den nye rundkjøringen oppå portalen. Nytt nytt T-kryss på Fv. 283 som gir adkomst til Sælemyr borettslag, Sælensminde borettslag og Oasen kjøpesenter. Ny rundkjøring - Folke Bernadottes vei Nye gang- og sykkelveger BYBANESTOPP Bybanestopp ved Oasen, ny inn/ut kjøring ved Oasen KOLLEKTIVTERMINAL Ny kollektivterminal ved Oasen BYBANEUTBYGGING I FYLLINGSDALEN - FREMDRIFT TUNNEL Opprigging for tunneldriving: Januar 2019 Driving av tunnel : Februar 2019 til November 2020 Utrustning av tunnel: Desember 2020 til Desember 2021 Ferdig utrustet banetunnel med spor + G/S tunnel: Februar 2022 NYTT VEGANLEGG Nytt veganlegg for Hjalmar Brantings vei, Folke Bernadottes vei, Dag Hammarskjolds vei og Torgny Segerstedts vei. Ferdig årsskiftet 2021/2022 BYBANESTOPP VED OASEN Grunnarbeid oppstart: Mai 2019, ferdig Juni 2021 KOLLEKTIVTERMINAL Oppstart : Februar 2021, Ferdigstilles sommeren 2022 TESTKJØRING: 2022, ÅPNING: 2022/2023 BYBANEUTBYGGING I FYLLINGSDALEN - TUNNEL Ca. 2900 m rømningstunnel/ gang-sykkeltunnel Ca. 2900 m dobbeltsporet bybanetunnel med bredde (GS-tunnel). I tunnelen er det 2-veis sykkelfelt 10 m og høyde ca. 6 m over spor (SOK) i normalprofil. med bredde på 3,5m og fortau på 2,5m. BYBANEUTBYGGING I FYLLINGSDALEN – DAGENS SITUASJON BYBANEUTBYGGING I FYLLINGSDALEN – DAGENS SITUASJON BYBANEUTBYGGING I FYLLINGSDALEN – SITUASJON VED SOMMER/HØST -2019 BYBANEUTBYGGING I FYLLINGSDALEN – MIDL. GANGBRO MONTERES MARS 2019 BYBANEUTBYGGING I FYLLINGSDALEN – SITUASJON 2021/2022 HVORDAN PÅVIRKES NABOER - ANLEGGSSKADER Strenge krav og oppfølging av rystelser, grunnvann og setninger gjør det lite sannsynlig med skader på bygninger og miljø. Skulle skader som skyldes anleggsarbeidene likevel bli påvist, ta kontakt snarest. BRUKE Pernille sin tegning Før byggestart utføres en tilstandsregistrering av alle bygninger i til å illustrere hva som skal tunnelens nærområder (i en avstand av 100 meter). bygges Det blir ikke foretatt ny tilstandsregistrering etter at arbeidene er avsluttet. Hvis det oppdages en skade som følge av anleggsarbeidene, kontaktes Bybanen Utbygging så snart som mulig. Det er viktig at tidspunktet for når skaden oppsto, fastslås med størst mulig sikkerhet. Skulle det oppstå skade må den enkelte kontakte sitt forsikringsselskap dersom skaden må repareres umiddelbart for å unngå følgeskader. Forsikringsselskapet vil sørge for utbedring og ta saken videre opp med Bybanen Utbygging. Bybanen Utbygging (BU) Bybaneutbygging i Fyllingsdalen Marti Tunnel – Runar Jonsson/Sunna Zophoniasdottir PRESENTASJON AV ENTREPRENØR – MARTI TUNNEL Inngår i familieselskapet Marti Holding AG Over 4000 ansatte I virksomhet siden 1922 Aktivitet over hele verden Aktive i Norge siden 2011 Hovedkvarter i Oslo Tunnelentreprenør PRESENTASJON AV ENTREPRENØR – MARTI TUNNEL Nordnestunnelen – Kåfjord kommune Ryfylketunnelen – Strand/Stavanger kommune Snekkestadtunnelen – Holmestrand kommune ARBEIDSTID Mandag – Fredag: 2 skift 06:00 – 02:00 Lørdag: 1 skift 06:00 – 16:00 Søndag: Fri Støyende arbeidsoperasjoner utføres i begrenset tidsrom. Steinhåndtering utenfor tunnel 08:00 – 16:00 på hverdager Oppstart boring av tunnel 07:00 – 19:00 Alle arbeidsoperasjoner vurderes med tanke på støy før oppstart. HVA SKJER DE NESTE MÅNEDENE? – TUNNELDRIVING Eksempelet viser vanlig syklus • 1 – Forinjeksjon: 21-24 meter lange hull bores rundt hele tunneltverrsnittet. Sementmasse ved tunneldriving. pumpes inn i hullene under høyt trykk. Sprekkene Vann fra tunneldriving vil tettes i fjellet der tunnelen skal sprenges, slik at grunnvannet ikke lekker inn. pumpes til renseanlegg før det BRUKE Pernille sin tegning • 2 – Boring og lading: Det bores ca. 5 meter slippes på det kommunale lange hull som lades med sprengstoff.til å Enillustrere salve hva som skal nettet består av 500-600 kg sprengstoff.bygges • 3 – Sprengning: For å minske rystelsene på overflaten deles hver sprengning opp i mange små salver som fyres av i rask rekkefølge (5-6 sekunder). Salvene tilpasses i forhold til omgivelsene og fjellets beskaffenhet. • 4 – Utlasting: De utsprengte fjellmassene lastes på lastebiler og transporteres ut av tunnelen. • 5 – Rensk og sikring: Løst fjell pigges ned med en stor hydraulisk hammer. Er fjellet dårlig, sikres taket i tunnelen med bolter, sprøytebetong eller armeringsbuer. Bas og skiftformann kartlegger fjellforholdene etter hver eneste salve og vurderer omfanget av nødvendig sikring. Hver slik syklus driver ca. 5 meter av tunnelen. HVORDAN PÅVIRKES NABOER - STØY Anleggsdriften følger statlige retningslinjer for begrensning av støy Lyd Varighet Arbeidsoperasjon ”Knatring” Pågår i 5-6 sekunder. Uregelmessig Sprengning fra bygg- og anleggsvirksomhet (T- frekvens. 1442). ”Hamring” 2-4 støt pr. sekund. Pågår i ca. 1 Rensk (gravemaskin med hydraulisk time BRUKE Pernillehammer) sin tegning ”During” Svak, jevn summelyd som kommer Boring for sprengning, injeksjon eller og går i 1-2 tiltimer å illustrere hvainstallering som av bolterskal Naboene til prosjektet vil kunne høre og bygges Boring rørvegg Trafikkstøy, enkelte smell når Opplasting av masser/Massetransport føle det som foregår i området, masser treffer kassen avhengig av avstand og fjellforhold. Hus fundamentert på løsmasser er mindre utsatt for støy enn hus som står på fjell. Hvis fjellet er lagdelt og svakt, dempes støyen bedre enn om fjellet er hardt. Tabell beskriver de mest karakteristiske lydene som kan opptre i forbindelse med anleggsdrift. Vanligvis vil ca. 15 - 20 meter fjell mellom tunnelen og bygningen være nok til at bare vibrasjonene fra sprengningene merkes. HVORDAN PÅVIRKES NABOER - RYSTELSER Det er fastsatt grenser for rystelser fra sprengningene som er basert på NS 8141 (30 mm/s2). Beregningene gjøres etter en fastlagt formel som tar hensyn til bygningskonstruksjoner, vibrasjonskilde, fjellets/grunnens BRUKE Pernille sin tegning beskaffenhet og avstand til sprengningene. til å illustrere hva som skal Rystelsesmålere monteres på nærliggende bygninger og bygges avleses fortløpende. Dersom rystelsene nærmer seg grenseverdiene, kan sprengningsarbeidene justeres for å bedre forholdene. Fra naturens side er mennesket utrustet med stor følsomhet for vibrasjoner. Vi kan merke rystelser som er flere hundre ganger svakere enn grenseverdiene. Derfor kan sprengningene oppleves som kraftige og ubehagelige uten at det er fare for skader. Selv om rystelsene er forholdsvis små, kan lette gjenstander sakte bevege seg mot kanten på hyller og bord. Vi oppfordrer derfor naboene om å holde øye med løse ting og kontrollere at bilder, speil o.l. er godt festet. HVORDAN PÅVIRKES NABOER - ANLEGGSTRAFIKK Ca. 490 000 fm3 med løse masser og sprengstein skal fraktes bort fra anlegget. Hovedtyngden av overskuddsmassene blir kjørt til Store