TOBIAS Informasjonsblad fra Oslo byarkiv 2 2 0 0 1 KONGENSKONGENS BYBY TOBIAS 2/2001 FotohistorieFotohistorie III nnhold: 3 KONGENS BY? Leif Thingsrud Vi gir neppe noen dristig spådom om vi antar at fotografer fra inn- og utland vil bruke opp en del filmruller her i byen en lørdag mot slutten av 6 KONGER PÅ SPORET august. Stoff om de kongelige og deres gjester har sikker plass i Bård Alsvik mange aviser og blader, og bilder må til. Byen blir kulisser bak begivenhetene. Bak et ungt brudepar vises 9 BYEN MED KONGENS HUS Line Monica Grønvold domkirken – med adskillig lysere fasade enn da vårt nåværende kongepar giftet seg der, Karl Johans gates butikker og et folkehav i 18 KOMMUNE I BRYLLUPSFEST klesdrakt anno 2001. Leif Thingsrud Og slik har det alltid vært. Da T-banen ble åpnet i 1966, konsen- trerte fotografen seg om ei lita jente som overrakte dyprøde roser til 20 KONKURRANSEUTSETTING OG ANDRE ORGANISATORISKE Kong Olav. I dag kan vi også se tidens moter i folkemengden bak. Så ENDRINGER tok han bilde av kongen og hans følge inne i vogna, og vi kan i ettertid Anne Marit Noraker beundre et utagget interiør. Situasjonen som synes viktigst når bildet blir tatt, kan i ettertid 24 VEIEN LIKE VIKTIG SOM MÅLET? fortone seg mindre viktig. Da vil det lett bli andre detaljer i bildene som ARBEIDET MED ARKIVPLAN I BYSTYRETS SEKRETARIAT får vel så stor interesse. Kulissene i et fotografi går fra bare å være Morten Brøten der til å gi oss verdifulle historiske data. Baneselskapenes fotosamlinger, som nå blir scannet og gjort 26 SPORVEISPROSJEKT I RUTE tilgjengelige i Byarkivet, ble neppe heller skapt ut fra kulturhistoriske Ragne Hilde Solum målsetninger. Formålet var å dokumentere anlegg og materiell. Og det 28 ANNO 1901: er fremdeles interessant. Men et gammelt bilde av trikken i Frogner- FENGSEL I GRENSEN veien vil også fortelle oss om husfasadene, butikkene og folkelivet. Leif Thingsrud Fotografier kan – bedre enn noen annen kildetype – gi en direkte og umiddelbar opplevelse av fortidens miljøer og hendelser. Dette nummeret av Tobias handler om hovedstaden som scene for vårt kongehus og om en fotosamling hvor byen var kulisser. Og det er knapt noe som kan fortelle historie som gode fotografier. Det vet alle som har sitt virke i arkivene eller i en bladredaksjon. Forsidebilde: Kong Olav ble mottatt av den obligatoriske blomsterpiken på Bergkrystallen ved åpningen av T-banen i 1966 Oslo kommune (Foto: P. A. Røstad, original i Byarkivet) Byarkivet TOBIAS Informasjonsblad fra Oslo byarkiv Adresse: Redaksjon: Meld adresseendring! Maridalsveien 3, 0178 OSLO Leif Thingsrud (red.) Telefon: 22 98 75 50 Telefax: 22 98 75 51 Bård Alsvik Vi får stadig returnert blader som postverket ikke e-post: [email protected] Morten Brøten har kunnet levere pga. at adressaten har skiftet Internett: www.byarkivet.oslo.no Line Monica Grønvold Anne Marit Noraker adresse. Disse mottakerne strykes da fra vårt adres- Lesesal seregister. Vær oppmerksom på at du må melde Åpningstider (01.05 – 31.08): adresseendring også dersom adresseendringen mandag, onsdag og fredag: 09.00 – 15.00 ISSN 0804-2454 tirsdag og torsdag: 12.00 – 15.00 10. årgang skyldes at postverket tildeler deg nytt postnum- onsdager fra 01.09.: 09.00 – 18.00 Trykk: Lillestrøm trykkeri mer eller postboksnummer. Bruk gjerne e-post. 2 TOBIAS 2/2001 KongensKongens by?by? Å være hovedstad betyr at en by er åsted for de sentrale nasjonale begivenheter. Det er i Oslo våre kongelige mottar all verdens celebriteter, det er i Oslo Domkirke de gifter seg, og det er innenfor Akershus festnings gamle gråsteinsmurer de til slutt stedes til hvile. Gjennom historien har kongelig makt og prakt satt lite preg på vår hovedstad. Helt fram til 1905 var byen tvert i mot preget av fraværet av kongelige og det sosiale livet som naturlig danner seg rundt et hoff. Byen har imidlertid trukket en del gevinster på sentralmaktens tilstedeværelse, samtidig som den har fått betale for noen av ulempene. Av Leif Thingsrud brøyt ned det økonomiske fundamentet for opprett- holdelsen av en norsk adel. Og til slutt kom presset Oslo, den lille klyngen av trehus ved Loelvas utløp, fra dansk adel, som reduserte kongens makt, slik at ble Norges hovedstad i år 1299. Kong Eirik Magnus- han i svært liten grad kunne opprettholde noen norsk son var da død, og hans bror, hertug Håkon, som administrasjon. Kristian IIs håndfestning fra 1513 hadde styrt Viken og Opplandene, ble kronet til åpnet for at danske herrer kunne settes inn i norske konge. Han lot sakristiet i det kongelige Maria- len, og i løpet av få generasjoner skulle norsk admi- kapellet i Oslo fungere som regjeringsbygning og nistrasjon bli dominert av utlendinger. gjorde kapellanen til kansler. Kirkelig sett hadde Norges hovedstad vært Ni- Oppgavene var heller beskjedne. Statsmaktens daros inntil reformasjonen i 1536. Selv om det var sivile oppgaver begrenset seg stort sett til å kreve København og ikke Oslo som overtok "trønder- inn skatt, slik at kongen og hans hird og øvrige stab hovedstadens" funksjoner, medførte dette imidlertid hadde noe å leve av, og å sørge for at tingene at Oslos posisjon som Norges "hovedstad" ble styr- fungerte som domstoler. De militære oppgavene ket. Kongehyllingene ble holdt her, og ga byen korte besto i å se til at vardene ble holdt i orden og at skip glimt av fyrstelig prakt. Og når kongen eller hans og våpen var i orden, slik at leidangen kunne slå menn kalte sammen norske stendermøter eller herred- tilbake et eventuelt fiendtlig innfall. ager, var det Oslo, og senere Kristiania, som ble Etter kong Håkons død visnet denne spiren av åsted. en statsmakt gradvis bort. Det begynte med at Fra 1507 til 1512 perioder fungerte prins Kris- mangelen på tronarving førte landet inn i unioner, tian som visekonge over Norge, ellers var det kans- som medførte av kongemakta stort sett oppholdt leren som var kongens fremste representant her seg langt unna Norge. Så kom svartedauen, som inntil det i 1572 ble det utnevnt en stattholder. Dette Kong Karl Johan har siden 1875 tronet høyt til hest på Slottsplassen. (Ukjent fotograf. Original i Byarkivet A-20033_0017_033) 3 TOBIAS 2/2001 Hovedstaden er åsted for statsbesøk. Her er det Englands Kong Edward VII og Dronning Alexandra som mottar folkets hyllest på Jernbanetorget 28. april 1908. (Ukjent fotograf. Original i Byarkivet A-20189_u001_120) embedet eksisterte med tildels lange vakanser helt sitt preg både på kulturlivet og politikken, begge fram til 1856, og var – fram til forskjellige nasjonale deler såvel lokalt som nasjonalt. institusjoner begynte å vokse fram tidlig på 1800- Verken Universitetet, Høyesterett eller departe- tallet – det eneste vi kan kalle en norsk sentralmakt. mentene ga mange arbeidsplasser. Men de skapte ringvirkninger. Rundt domstolene kunne sakførere Hovedstaden gis innhold etablere sin forretning. Studentene trengte hybler, Gjennom hele unionstida var Kristiania en småby og alle de andre som kom, måtte leie husrom eller med en befolkning som økte sakte, men sikkert. bygge villaer. Dette ga næring til såvel husverter Omkring år 1800 var folketallet såvidt passert ti som murere og andre bygningsarbeidere. tusen. Som enhver liten provinsby var den dominert av håndverk og småhandel med sitt nærmeste om- Kronprinsen uønsket på Bygdøy land, innførsel av korn og finere tøyer samt utski- Hovedstaden ga arbeidsplasser, men den krevde ping av stedets produkter. For Kristianias vedkom- også plass. Kongen kunne ikke bare komme til byen mende var dette alt overveiende tømmer og planker. og leie seg inn i en gammel patrisiervilla. Han måtte Byen var sterkt preget av det militære nærværet, ha et slott, og rundt det måtte det, i tidens ånd, være og den hadde sine myndigheter, som magistrat, en slottspark. Nå ble det rett nok ikke noe av kong fogd og rådstueskriver. Men antallet myndighets- Karl Johans storslåtte planer om en sammenheng- personer som fantes i Kristiania på grunn av at byen ende slottspark fra universitetsbygningene til Bygdøy, var hovedstad, kunne nærmest telles på et par hend- men den slottsparken byen fikk, båndlegger et bety- er. Det var noen få militære og noen få jurister, de delig areal, og den har påvirket hva slag bebyggelse fleste knyttet til Overhoffretten – inntil den ble lagt som kom i området rundt. ned i 1797. Statsmaktens menn betydde med andre Byens myndigheter har aldri vært imot de kon- ord svært lite, både i antall og i innflytelse på gelige byggeprosjektene, eller noen av de andre stat- bykulturen. Her var det nok "plankeadelen" og rike lige sådanne, men de har måttet avveie dette imot grossere med kontakter – både familie- og forret- hensynet til at folk ikke blir lukket inne blant offent- ningsmessig – i utlandet som var de førende. Om lige bygg og kongelig privateiendom. Da det i 1929 Kristiania kulturelt skilte seg fra andre nordiske var aktuelt å la Oscarshall bli kronprinsbolig, rea- småbyer, så var det i alle fall ikke hovedstadsrollen gerte Bystyret straks. De var redd for at dette kunne som var årsak til det. hindre befolkningens tilgang på de populære fri- I løpet av en snau mannsalder skulle dette en- områdene på Bygdøy. Minister Wedel-Jarlsberg red- dres radikalt. Med grunnloven av 1814 fikk Norge det den situasjonen da han skjenket kongefamilien egen regjering, og rundt den måtte departementer Skaugum. organiseres. De ble i hovedsak fylt av jurister. Høye- Kongsgården har derimot aldri skapt noen dis- sterett ble opprettet, og Universitet hadde byen fått kusjon, antakelig fordi turstiene fra gammelt av har allerede i 1813. Alt dette gjorde at byen fikk et gått nede ved stranda og utenom tunet der. Og den levende akademisk miljø, som etterhvert skulle sette gamle båndlegginga av åker- og skogarealene der, 4 TOBIAS 2/2001 som sikrer dem mot utbygging, ser det ikke ut til at det vil si kommunens – lodd å være vertskap for noen vil røre ved i nærmeste framtid.