Vesentlege vassforvaltningsspørsmål Vassregion Møre og Romsdal Versjon 3 www.vannportalen.no/moreogromsdal www.vannportalen.no/moreogromsdal Føreord Vassregionmyndigheit Frå vatnet byrjar sin lange ferd frå den og vassmiljøet skal vere bra. Søppel og øvste fjelltopp, ned bratte lier, gjennom forureining på land merkar vi og har elv og vatn til fjordar og kyst, så møter synspunkt og meiningar om, medan dei det mange utfordringar på sin veg. same utfordringane i vatn er litt mindre Nokre mindre utfordringar, nokre større. handgripelege og vanskeleg å sette seg Det er dette dokumentet “Vesentlege inn i. Dette er ei pedagogisk utfordring. vassforvaltningsspørsmål” handlar om, kva for utfordringar har vatnet vårt og Det føregår no eit kontinuerlig klassifi- Bakgrunn: dei som lever der? Er alt bra, eller kan vi serings- og karakteriseringsarbeid av På bakgrunn av forvaltningsreforma gjere ein innsats for å få vassmiljøet vårt alt vatn i Møre og Romsdal gjennom at har utvalte fylkeskommunar frå betre? fylkesmannen i Møre og Romsdal 01.01.2010 fått ansvaret for oppfølging kartlegg miljøtilstanden i ferskvatn, av den norske vassforskrifta. Møre og Vatn er viktig for alle i Vassregion Møre grunnvatn og kystvatn. Alt vatn har fått Romsdal fylkeskommune har vorte og Romsdal, om det er drikkevatn, ei vurdering av miljøtilstand basert på Vassregionmyndigheit (VRM) og er badeplasser eller lakseelvar og for næ- undersøkingar eller faglege skjønnsmes- tillagt ansvaret for å samordne forvalt- ringsutvikling, alle vil vi at vasskvaliteten sige vurderingar. Om vatnet vårt ikkje er ningsplanarbeidet i Vassregion Møre og Romsdal. VRM skal koordinere og leie arbeidet med gjennomføringa av den nye vassforvaltninga. Etter reglane i vassforskrifta § 23 skal vassregion- myndigheita gje rammer og rettleiing for organisering og gjennomføring av arbeidet i vassregionen, og leggje til rette for at dette skjer på ein forsvarleg måte og innanfor fastsette tidsfristar. Meir informasjon om arbeidet i Vassregion Møre og Romsdal og kontaktinformasjon finn ein på dei regionale sidene på vannportalen; www.vannportalen.no/moreogromsdal Foto framside: © Michael Hansen Muren © Asbjørn Børset (lite) 2 Vesentlege vassforvaltningsspørsmål Vassregion Møre og Romsdal i den tilstanden vi ønskjer, så må vi gjere nomarbeida og heilskapleg dokument, Gjer ein innsats du også! Ta gjerne dei tiltaka som trengs for å sørgje for det, men vi har samstundes vektlagt at kontakt og bidra i arbeidet for eit betre både for vatnet sin eigenverdi, dei som dokumentet skal vere lett å lese. vassmiljø! lever og er avhengig av det, oss sjølve og framtidige generasjoner. Dokumentet “Vesentlege vassforvaltningsspørsmål” “Vesentlege vassforvaltningsspørsmål” er eit vegkart for eit betre vassmiljø. er ein del av denne kartlegginga. Dette Dette dokumentet peikar ut dei områda dokumentet er ei samordning mellom som ein synest er viktigast å prioritere, Assisterande fylkesrådmann og leiar Vassregionutvalet innspela frå vassområda, fagleg tilgjen- og vil verte lagt til grunn i utarbeidinga Willy J. Loftheim geleg kunnskap og høyringsfråsegna. av tiltaksanalysane i dei fem vassområda Etter ein 6 månader høyringsperiode i regionen vår. Desse vil igjen leggast til kom det inn 38 høyringsfråsegn, noko grunn for utarbeidinga av ei regional som tydar på at interessa for både forvaltningsplan for alt vatn, med tiltaks- vassarbeidet og vassmiljøet er stort og program, som forhåpentlegvis vil gjere forhåpentlegvis aukande. Desse innspela miljøtilstanden for vatnet vårt enda har bidrege til eit betre og meir gjen- betre. 3 Vesentlege vassforvaltningsspørsmål Vassregion Møre og Romsdal Vesentlege vassforvaltningsspørsmål Vassregion Møre og Romsdal Innhold Føreord 2 8.4.2 Andre framande artar 15 4 Samandrag 5 8.4.3 Lakselus og rømt oppdrettsfisk 15 5 Bakgrunn – vi vil ta betre vare på vatnet vårt 6 8.5 Påverknader som dekkjer dei største områda 5.1 Standard miljømål 6 og gir dei største belastningane 16 5.2 Miljømål for sterkt modifiserte 8.6 Allereie igangsette miljøtiltak 16 vassførekomstar 6 9 Vesentlege brukarinteresser 18 5.3 Unntak frå standard miljømål 6 9.1 Vassregion Møre og Romsdal 18 5.4 Brukarmål 6 9.1.1 Brukarinteresser 18 6 Arbeidet så langt 8 9.1.2 Andre interesser av særleg viktigheit 18 7 Vassmiljøet i Møre og Romsdal 9 9.1.3 Moglege interessekonfliktar 19 7.1 Vassregion Møre og Romsdal 9 10 Når vi miljømåla? 20 7.1.1 Nordre Nordmøre 9 10.1 Vassregion Møre og Romsdal 20 7.1.2 Søre Nordmøre 9 10.1.1 Risikovurdering Vassregion 7.1.3 Romsdal 10 Møre og Romsdal 20 7.1.4 Nordre Sunnmøre 10 10.1.2 Risikovurdering Nordre Nordmøre vassområde 7.1.5 Søre Sunnmøre 10 (per 23.mai 2012) 21 8 Påverknadar på vassførekomstane i 10.1.3 Risikovurdering Søre Nordmøre vassområde Møre og Romsdal 10 (per 23. mai 2012) 21 8.1 Generelt om påverknadar i Vassregion 10.1.4 Risikovurdering Romsdal vassområde Møre og Romsdal 10 (per 23. mai 2012) 22 8.2 Fysiske inngrep 10 10.1.5 Risikovurdering Nordre Sunnmøre vassområde 8.2.1 Vasskraftproduksjon 10 (per 23. mai 2012) 22 8.2.2 Vassuttak 11 10.1.6 Risikovurdering Søre Sunnmøre vassområde 8.2.3 Fysiske endringar av elveløp 11 (per 23. mai 2012) 22 8.2.4 Hamner, moloar, muddring, utfylling m.m. 12 10.2 Oppsummering risikovurdering 22 8.2.5 Vandringshindre 12 11 Hovudutfordringar for vassmiljøet 23 8.3 Forureining 12 11.1 Vassregion Møre og Romsdal 23 8.3.1 Avløp og punktutslepp 12 11.1.1 Hovudutfordringar, problemeigarar og 8.3.2 Landbruk 12 kunnskapsbehov 24 8.3.3 Akvakultur 13 11.1.2 Trendar og vidare arbeid med vassforskrifta 25 8.3.4 Forureina botnsediment og miljøgifter 13 11.1.3 Forvaltningsmessige utfordringar 26 8.3.5 Forureina overvatn frå transport 12 Uavklarte problemstillingar 27 og infrastruktur 15 12.1 Datamangel 27 8.3.6 Avfall 15 12.2 Kunnskapsmangel 27 8.4 Biologisk påverknad 15 13 Liste over relevante bakgrunnsdokument, 8.4.1 Gyrodactylus salaris 15 linker og litteratur 27 4 Vesentlege vassforvaltningsspørsmål Vassregion Møre og Romsdal Vesentlege vassforvaltningsspørsmål Vassregion Møre og Romsdal 4 Samandrag Vassregion Møre og Romsdal har ein styresmaktene, og har ikkje vorte følgt geografi og topografi som strekker seg frå opp så langt i dette arbeidet. Forvaltnings- høge fjell i indre delar av regionen til fjord messige utfordringar ein møter er koordi- og kystlandskap i dei ytre, og dermed vert nering av sektormyndigheiter, manglande det mange ulike påverknadar på vatnet i deltaking/ressursar i vassområda og vassregionen. Særskilte utfordringar for arbeidet har heller ikkje vore på den vassmiljøet som ein vil måtte arbeide politiske dagsorden. Bruken av vassfor- ekstra med er desse (alfabetisk skrifta i den daglege saksbehandlinga rekkjefølgje): er også ei utfordring. Vassforskrifta legg opp til involvering av alle som brukar og - Akvakultur påverkar vatnet, men tilrettelegging for - Avløp medverknad frå interessentar og brukar- - Flaumsikringsanlegg og organisasjonar har til no vist seg vanskeleg andre fysiske inngrep i praksis. - Gyrodactylus Salaris, andre framande artar Vassforskrifta har nokre viktige prinsipp - Landbruk som sett krav om at arbeidet både skal - Miljøgifter vere kunnskapsbasert og sektorovergri- - Vasskraft/vassuttak pande, dette for å skape ei heilskapleg vassforvaltning. Heldigvis så er det aller Ein har også utfordringar med kunnskaps- meste av vatnet i Vassregion Møre og mangel vedrørande mange tema. Det Romsdal i god miljøtilstand (grøn farge), trengs meir midlar til å drive både kartleg- det vil seie at vi også skal arbeide vidare ging og overvaking av miljøtilstanden, for å oppretthalde både god kjemisk samt til å gjennomføre tiltak. Mykje av og god økologisk status i våre vass- dette ansvaret ligg på dei nasjonale førekomstar. 5 Vesentlege vassforvaltningsspørsmål Vassregion Møre og Romsdal Vesentlege vassforvaltningsspørsmål Vassregion Møre og Romsdal 5 Bakgrunn – vi vil ta betre vare på vatnet vårt 5.1 Standard miljømål Økologisk tilstand Økologisk Miljømål Miljømålet for naturlege vassførekomstar 2012 2021 av overflatevatn (elvar, innsjøar og kyst- vatn) er at dei skal ha minst ”god økologisk Svært god Svært god og kjemisk tilstand”. For grunnvatn gjeld Førebyggande tiltak minst ”god kjemisk og kvantitativ” tilstand. God God Overflatevatn vert klassifisert i fem Berekraftig bruk tilstandsklassar, jf. figur, mens grunnvatn Moderat God berre har to tilstandsklassar, god eller Tiltaksanalyse dårleg. Miljømål skal setjast på bakgrunn Behov for miljø- av eit nasjonalt klassifiseringssystem, der Dårleg forbetrande tiltak, God parametrar og grenseverdiar er gitt for evt. tidsutsetting/ ulike typar vassførekomstar. Svært dårleg unnatak fra miljømål Moderat Klassifiseringssystemet gir konkrete klasse- grenser for ei rekkje kjemiske, fysiske og Standard miljømål (frå vassforskrifta) biologiske parametrar av betyding for miljøforhold i innsjøar, elvar, kystvatn og Overflatevatn Tilstanden i overflatevatn skal beskyttast mot forringelse, forbetras grunnvatn. og gjenopprettast med omsyn på at vassførekomstane skal ha Saman med overvakingsdata og fagvurde- minst god økologisk og god kjemisk tilstand, i samsvar med ringar dannar dette det kunnskapsbaserte klassifiseringa i vedlegg V og miljøkvalitetsstandarane grunnlaget for å avklare den samla i vedlegg VIII. økologiske og kjemiske tilstanden for ein vassførekomst i ein av de fem klassane frå Grunnvatn Tilstanden i grunnvatn skal beskyttast mot forringelse, forbetras og svært god til svært dårleg. gjenopprettast og balansen mellom uttak og nydanning sikrast med omsyn på at vassførekomstane