“Vi er ingen Kuusinen-regjering" - Vidkun Quislings 6-dagersregjering Jon-Rune Olsen Svenning Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2019 1 Sammendrag Jeg har i denne oppgaven studert Vidkun Quislings statskupp og omstendighetene rundt det 9. april. Det er lagt stort fokus på å undersøke regjeringen som ble dannet, hvem den i realiteten besto av, og hva den forsøkte å utrette politisk i dens 6 dager før den ble erstattet av Administrasjonsrådet. Målet med oppgaven er å komme nærmere inn på motivasjonene bak regjeringen og dens foretak. 2 Forord Skrivingen av denne masteroppgaven har vært en utfordrende men svært lærerik opplevelse. Jeg kunne ikke gjort det foruten akademisk veiledning fra Øystein Sørensen, Marita Martinussen og Gaute Lund Rønnebu. I tillegg har støtte fra familie og venner vært avgjørende for å holde motivasjonen oppe i dette tilsynelatende uendelige foretaket. Takk til alle som har bidratt til utførelsen av denne oppgaven. 3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ….......................................................................................................................s.6 1.1 Problemstilling.................................................................................................................s.6 1.2 Avgrensning.....................................................................................................................s.6 1.3 Litteratur..........................................................................................................................s.7 1.4 Kilder..............................................................................................................................s.10 1.5 Metode..........................................................................................................................s.11 1.6 Bakgrunn........................................................................................................................s.12 2 Statskuppet 9. april...........................................................................................................s.17 2.1 Quisling og Knudsen før 9. april.....................................................................................s.17 2.2 Planleggingen starter....................................................................................................s.18 2.3 Kontroll over kringkastingen.........................................................................................s.21 2.4 Et statskupp i stil med regjeringen...............................................................................s.25 2.5 Kapittelkonklusjon........................................................................................................s.27 3 Søken etter anerkjennelse...............................................................................................s.29 3.1 Audiens hos kongen......................................................................................................s.32 3.2 Kapittelkonklusjon.........................................................................................................s.36 4 Regjeringssamling og minskende makt............................................................................s.38 4.1 Kampen om kringkastingen...........................................................................................s.45 5 Den motvillige regjeringen...............................................................................................s.50 5.1 Jonas Lie.........................................................................................................................s.50 5.2 Gulbrand Lunde.............................................................................................................s.57 5.3 Ragnar Hvoslef..............................................................................................................s.59 4 5.4 Frederik Prytz og Ragnar Skancke.................................................................................s.61 5.5 Kapittelkonklusjon.........................................................................................................s.63 6 Forsøk på å gjenvinne kontrollen.....................................................................................s.64 6.1 Norske militærbevegelser..............................................................................................s.69 6.2 Skifte av politimester.....................................................................................................s.73 6.3 Kapittelkonklusjon.........................................................................................................s.74 7 Pressekonferanse i Stortinget...........................................................................................s.76 7.1 Ingen støtte?..................................................................................................................s.81 8 Oppløsningen av regjeringen............................................................................................s.84 8.1 Løsningen nærmer seg – Quislings motsvar..................................................................s.87 8.2 Quislings ambisjoner.....................................................................................................s.97 9 Konklusjon......................................................................................................................s.103 10 Kilder og litteratur................................................................................................................ 5 1. Innledning 9. april 1940 ble en av de mest definerende dagene i norsk historie. En av de største hendelsene denne dagen stammer imidlertid verken fra den invaderende tyske militærmakten, eller den flyktende norske regjeringen. Klokken 19:32 begikk Vidkun Quisling statskupp over kringkastingen, en hendelse som skulle forme forhandlingene mellom Norge og Tyskland de neste dagene, og følgelig resten av okkupasjonen. Hvordan har det seg at denne hendelsen, og regjeringen som sprang ut av statskuppet, ikke har fått mer oppmerksomhet i norsk historielitteratur? Jeg ønsker i denne oppgaven å gå mer i dybden på Quislings 6-dagersregjering enn hva som har blitt gjort tidligere. Regjeringen er kjent for å ikke ha klart å utrette noe direkte politisk, men jeg mener fortsatt det er verdi i å undersøke hva regjeringen forsøkte å gjennomføre. 1.1 Problemstilling Problemstillingen for oppgaven min er: Hvilke motivasjoner hadde Quisling, både for å begå statskupp, og for å bevare rollen som statsminister? Og hva forsøkte Quisling og regjeringen å gjennomføre i løpet av sine 6 dager, og ved hvilke midler? Gjennom søken etter å besvare denne problemstillingen vil det også være nødvendig med et mer totalt bilde av regjeringen enn tidligere litteratur har hatt for vane å beskrive. Selv om Quisling var regjeringen ubestridte midtpunkt kan ikke dens samlede forsøk forstås bare ut fra hans synspunkt. Det vil derfor legges stort fokus på å undersøke hvem som deltok i regjeringen, og hva disse personene foretok seg. Gjennom en forståelse av den samlede innsats av alle regjeringens medlemmers foretak både i regjeringens kortvarige medvind og motvind vil svaret på oppgavens problemstilling bli tydelig. 1.2 Avgrensing 6 Oppgaven vil i brede linjer ha en svært innsnevret og definert avgrensning. Fokuset for oppgaven er Quislings 6-dagersregjering fra 9-15. April 1940, og det er dermed disse dagene som vil forskes på. Jeg vil besvare spørsmålene stilt i problemstillingen ved å fokusere på disse dagene. I noen tilfeller vil det være nødvendig å trekke linjer frem i tid, da det tidvis vil være naturlig å sikte til de involvertes senere roller i krigen og landssvikoppgjøret. Jeg vil oftere trekke linjer bak i tid for å gi bakgrunnsinformasjon, da særlig ettersom noe av statskuppets bakgrunn kan finnes i 1939. Det vil også være naturlig å henvise til de siste dagene før statskuppet, med hensyn til deltakernes geografiske posisjon og deltakelse på Nasjonal Samlings siste møte før kuppet. Selv om jeg vil gå utenfor den definerte avgrensningen er dette med hensikten å kontekstualisere hendelsene og aktørene 9-15. April. Oppgavens geografiske avgrensning er løsere. Ettersom store deler av oppgaven bygges opp på aktørene beveger fokuset seg etter aktørene. Dermed vil mindre deler av oppgaven være spredt over Norge, og i noen tilfeller Tyskland. Hovedfokus vil imidlertid være Oslo og umiddelbar nærhet. Det var her regjeringen og dens deltakere befant seg, i tillegg til at dette var området regjeringen best klarte å påvirke direkte på sin korte tid. 1.3 Litteratur 6-dagersregjeringen finner sted i en av Norges mest omtalte perioder, og går inn under noen av de største og mest populære feltene historiefaget har, krigs og okkupasjonshistorie. Til tross for dette mener jeg at litteratur spesifikt på 6-dagersregjeringen er mangelfull, i hovedsak fordi den er gitt lite oppmerksomhet i historieskriving. Historiebøker om krigen oppsummerer gjerne Quisling tidlige involvering svært kort ved å nevne at han begikk statskupp 9. april, og ble erstattet av Administrasjonsrådet 15. April. Man kan se dette selv i historiebøker med avgrensninger som burde gjøre en inkludering av Quislings regjering naturlig. Blant annet De fem første dagene, nevner bare Quisling en håndfull ganger i løpet av boken, stort sett i sammenheng med en skolesjef som ble feilaktig mistenkt for å være i dialog med Quisling.1 Utover dette blir bare Quisling og hans regjering nevnt forbigående,