Mistillitsforslag, kabinettsspørsmål og kritikkforslag – en oversikt Av Tanja Wahl og Per E. Hem STORTINGETS UTREDNINGSSEKSJON PERSPEKTIV 01/18 Bilde på forsiden: Lyng kommer, Gerhardsen går. Stortingsdebatten 20. august 1963 over mistillitsforslaget mot regjeringen Gerhardsen i forbindelse med Kings Bay-saken. Regjeringen måtte ta ansvaret etter gruveulykken på Svalbard, der 21 mennesker omkom. Til venstre John Lyng (H), som dannet ny borgerlig regjering, og til høyre statsminister Einar Gerhardsen (A), som gikk av. Foto: NTB/Scanpix. Per Svensson/Aftenposten. Layout og trykk: Stortingets grafiske seksjon, 2018 Mistillitsforslag, kabinettsspørsmål og kritikkforslag – en oversikt Dette heftet gir en oppdatert oversikt over mistillitsforslag, kabinettsspørsmål og kritikkforslag fra 1945 til d.d. Oversikten ble gitt ut første gang i 2010 og i 2014 utvidet med en oversikt over kritikkforslag. Tabell 1 viser mistillitsforslag og kabinettsspørsmål og tabell 2 kritikkforslag. Kritikkforslag, også kalt daddelforslag, er et virkemiddel Stortinget har for å rette oppmerksomhet mot det man mener er kritikkverdig oppførsel av en statsråd eller av regjeringen. Dersom forslaget oppnår flertall ved votering, blir det omtalt som et kritikkvedtak eller daddelvedtak1. Et slikt vedtak har ikke nødvendigvis konsekvenser for statsråden eller regjeringen, og er dermed mye mindre alvorlig enn et vedtak om mistillit. Men et kritikkvedtak sender et viktig signal til regjeringen og skaper oppmerksomhet om en sak i mediene. Hvor grensen går mellom et kritikkforslag i formell forstand og et forslag som inneholder kritikk, men som er for løst til å kalles kritikkforslag, er i noen grad skjønnsmessig. Det kan også være kritikkforslag som har unnsluppet vår oppmerksomhet. Tabell 2 gir derfor ikke nødvendigvis en uttømmende oversikt over kritikkforslag i perioden 1945‒d.d. Sondringen mellom mistillitsforslag og kritikkforslag er heller ikke entydig, men forutsetter at det gjøres klart fra forslagsstilleren eller fra regjeringen hvordan forslaget tolkes. Både mistillitsforslag og kritikkforslag kan utformes på forskjellige måter, det er ikke utarbeidet standardformuleringer for dette (men forslag på formelen: «Stortinget beklager at regjeringen…», betyr mistillitsforslag). Enkelte ganger har kritikkforslag blitt formulert som en instruks til regjeringen. Da kan kritikkforslaget (hvis det blir vedtatt: kritikkvedtaket) ha fellestrekk med et anmodningsvedtak. Anmodningsvedtak benyttes når Stortinget vil be regjeringen om å fremme bestemte forslag eller fatte bestemte vedtak (med formuleringen: «Stortinget ber regjeringen ...»). Anmodningsvedtak må følges opp så snart som mulig, men vedtakene gir vanligvis regjeringen en viss frihet til selv å vurdere hvordan de best kan følges opp. Regjeringen kan stille kabinettsspørsmål uten at det foreligger kritikkforslag eller mistillitsforslag. Det er mange eksempler på det i denne oversikten. Men det finnes også eksempler på at det er blitt stilt kabinettsspørsmål på både kritikkforslag og mistillitsforslag. I Lieungh-saken i 1981 ble det formulert et kritikkforslag, som kirke- og undervisningsministeren valgte å sette sin stilling inn på (kabinettsspørsmål). Saken er derfor med i både tabell 1 og 2. Tilsvarende stilte regjeringen i 1977 kabinettsspørsmål på et mistillitsforslag om «blow-out» på Ekofisk-feltet, saken er omtalt i tabell 1 både under overskriften Mistillitsforslag og Kabinettsspørsmål. 1 Selve begrepet daddel kommer fra tysk, via dansk, og betyr i utgangspunktet feil eller mangler. Kilde: www.snl.no/daddelvedtak 1 Videre fins det eksempler på at noe som var ment som kritikkforslag, ble oppfattet som mistillitsforslag av regjeringen eller statsråden. Et forslag vedrørende Industridepartementets disponering av Aura-kraften i 1954, var i formen et kritikkforslag, men statsministeren oppfattet det som et mistillitsforslag (forslagsstilleren tok ikke til motmæle) og fremmet kabinettsspørsmål. Av den grunn er dette forslaget å finne i begge kolonner i tabell 1, men ikke i tabell 2 Kritikkforslag. Tabellene i det reviderte heftet er periodisert etter regjering, og inneholder opplysninger om forslagsstiller, dato, sakens innhold, votering og utfall. I de tilfellene der et mistillitsforslag eller et kabinettsspørsmål har ført til en statsråds eller en regjerings avgang, er dette markert i teksten. Ingen kritikkforslag har ført til en statsråds eller en regjerings avgang. Bakerst er det gitt en oversikt over partiforkortelser. Stortinget, mai 2018 Tanja Wahl 2 Oversikt over antall mistillitsforslag, kabinettsspørsmål og kritikkforslag fordelt på regjering 1945-d.d. Det antall som ble vedtatt/fikk konsekvenser i form av statsråders/regjeringers avgang er satt i parentes (merk: ingen kritikkforslag har ført til avgang, så tall merket i parentes er vedtatte forslag). REGJERING Mistillitsforslag Kabinettsspørsmål Kritikkforslag Einar Gerhardsen (A) 05.11.1945 – 19.11.1951 6 0 3 (1) Oscar Torp (A) 19.11.1951 – 22.1.1955 4 1 0 Einar Gerhardsen (A) 22.1.1955 – 28.8.1963 9 (2) 3 1 (1) John Lyng (H, V, Sp, KrF) 28.8.1963 – 25.9.1963 2 (1) 1 (12) 0 Einar Gerhardsen (A) 25.9.1963 – 12.10.1965 0 0 4 (2) Per Borten (Sp, H, V, KrF) 12.10.1965 – 17.3.1971 7 5 2 Trygve Bratteli (A) 17.3.1971 – 18.10.1972 1 0 0 Lars Korvald (KrF, Sp, V) 18.10.1972 – 16.10.1973 1 0 0 Trygve Bratteli (A) 16.10.1973 – 15.1.1976 4 2 1 Oddvar Nordli (A) 15.1.1976 – 4.2.1981 4 3 1 Gro Harlem Brundtland (A) 4.2.1981 – 14.10.1981 0 1 1 Kåre Willoch (H) 14.10.1981 – 8.6.1983 (H, KrF og Sp) – 9.5.1986 4 4 (1) 0 Gro Harlem Brundtland (A) 9.5.1986 – 16.10.1989 10 (13) 0 1 Jan P. Syse (H, KrF og Sp) 16.10.1989 – 3.11.1990 1 0 0 Gro Harlem Brundtland (A) 3.11.1990 – 25.10.1996 6 0 4 (1) Thorbjørn Jagland (A) 25.10.1996 – 17.10.1997 1 0 0 Kjell Magne Bondevik (KrF, Sp og V) 17.10.1997 – 17.3.2000 0 2 (1) 0 2 Lyng-regjeringens avgang er med forbehold tatt inn under kabinettsspørsmål: Forslag om støtte til tiltredelseserklæringen oppnådde ikke flertall. 3 I 1988 ble det fremmet forslag om mistillit mot statsråd Anne Lise Bakken, men forslaget ble trukket etter signaler om at statsråden gikk av. Statsrådens avgang som følge av mistillit er tatt inn i tabellen, selv om forslaget ble trukket 3 Jens Stoltenberg (A) 17.3.2000 – 19.10.2001 1 0 1 Kjell Magne Bondevik (H, KrF og V) 19.10.2001 – 17.10.2005 1 1 5 (3) Jens Stoltenberg (A, SV og Sp) 17.10.2005 – 16.10.2013 2 0 6 Erna Solberg (H og FrP) 16.10.2013‒17.1.2018 (H, FrP og V)‒d.d. 3 (1) 0 4 (3) 4 5 SUM 67 (5 ) 23 (3 ) 34 (11) 4 Se fotnote 2 5 Se fotnote 3 4 Tabell 1: Mistillitsforslag og kabinettsspørsmål Mistillitsforslag Kabinettsspørsmål Einar Gerhardsen (A) 05.11.1945 – 19.11.1951 6 forslag inneholdt mistillit. 0 kabinettsspørsmål. • Et forslag fra repr. Utheim (V) om nedsettelse av en undersøkelseskomité under debatten 4.–5.3.1947 om gjenreisingen av de krigsherjede områder ble oppfattet som mistillit mot statsråd Torp. Forslaget ble forkastet med 82 mot 54 st. • To mistillitsforslag fra 1) repr. Løvlien (NKP) og 2) repr. Strand Johansen (NKP) fremsatt 17.6.1947 mot utenriksministeren i forbindelse med regjeringens kontakt med Stortinget i Spania-spørsmålet (Franco-regimet). 1) Ble vedlagt protokollen mot 10 st. 2) ble forkastet mot 12 st. • To mistillitsforslag fra 1) repr. Løvlien (NKP) og 2) repr. Hambro (H), Lothe (V), Trædal (B) og Lavik (KrF) fremsatt mot forsvarsministeren under debatt 24.6.1948 ang. redegjørelse fra statsministeren og forsvarsministeren om fratredelse for sjefen for hæren. 1) ble forkastet med 138 mot 11 st. 2) ble forkastet med 87 mot 62 st. • Et mistillitsforslag fra flertallet i kommunalkomiteen mot regjeringen fremsatt under debatt 4.–5.4.1949 om boligbygging. Forslaget ble forkastet med 75 mot 73 st. Oscar Torp (A) 19.11.1951 – 22.1.1955 4 forslag inneholdt mistillit. 1 kabinettsspørsmål. • Et mistillitsforslag fra repr. Leirfall (B) mot regjeringen under finansdebatten 21.– • Kabinettsspørsmål fra regjeringen v. 23.4.1953 i forbindelse med regjeringens økonomiske politikk. Forslaget ble forkastet med statsministeren på forslag fra repr. 109 mot 31 st. Hoel (V) fremsatt under debatt • Et mistillitsforslag fra repr. Ingebretsen (V) mot statsråd Pettersen under debatt 25.3.1954 13.11.1954 om fordelingen av Aura- ang. opphør av Braathens SAFEs konsesjon på flyrute til Østen. Forslaget ble forkastet med kraften. Forslaget ble forkastet med 96 mot 41 st. 74 mot 70 st. (se også mistillit) 5 Mistillitsforslag Kabinettsspørsmål • Et forslag fra mindretallet i protokollkomiteen fremsatt under debatt 15.10.1954 om ansettelse av ny sosialattaché i London ble av regjeringen oppfattet som mistillit. Forslaget ble forkastet med 55 mot 39 st. • Et mistillitsforslag fra repr. Hoel (V) mot regjeringen fremsatt under debatt 13.11.1954 om fordelingen av Aura-kraften. Forslaget ble forkastet med 74 mot 70 st. (se også kabinettsspørsmål). Einar Gerhardsen (A) 22.1.1955 – 28.8.1963 9 forslag inneholdt mistillit. 3 kabinettsspørsmål. • Et forslag fra repr. Løberg (A) under debatt 24.–25.10.1955 om ikke å bifalle St.prp. om • Kabinettsspørsmål fra statsråd etterbetaling av lønn til suspenderte embets- og tjenestemenn, ble oppfattet som mistillit av Sjaastad på forslag fra mindretallet i statsråd Hauge. Forslaget ble vedtatt med 72 mot 66 st. Statsråd Hauge søkte avskjed. skog-, vassdrags- og • Et forslag fra repr. Leirfall (B) om prisstopp på kjøtt og flesk fremsatt under en industrikomiteens innst. i debatt interpellasjon 17.10.1956 ble av statsråd Bråthen oppfattet som mistillit. Forslaget ble 6.12.1955 om eksport av Nea-kraft. forkastet med 74 mot 65 st. Forslaget ble forkastet med 81 mot • Et mistillitsforslag fra repr. Borgen (B) mot regjeringen fremsatt under debatt 20.–21.1.1959 63 st. om heimkunnskap og husstell. Forslaget ble forkastet med 76 mot 68 st. • Kabinettsspørsmål fra statsråd Holler • To mistillitsforslag mot regjeringen under debatt 11.3.1959 om våpeneksporten til Cuba.