NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 433 Ms. mott. l. desem ber 1944. DRAG AV BERGENSFELTETS KVART ÆRGEOLOGI. I AV ISAK UNDÅS Med 8 fig. Innledning. Dette arbeid vil v-esentlig dr·eie seg om strøket umiddelbart nord for Bergen (fig. 1), der jeg har noen få observasjoner av merkene etter seing-lasiale ·og postglas:ia·le nivåer. Feltet har vært besøkt av en rekke geo'log-er, som har målt høgdene av ter.rass·er, strandlinjer og strandflate (·se litteraturlisten). Det har vært divergerende meninger om karakteren av strøkets mest iøynefaHende strandlinje, om gangen av de seinglasia•le og postglasiai·e nivåer, om høgda av strantdflata og om årsaken til f.eltets nåværende ytformer. O bservas j on er. Jeg henviser til! nedenstå.ende tabell når de't gjel­ der mårlte :høgder av terrasser, strandrvoHer, strandlinjer o. ri. og nevner ellers bare avrundete tall og noen få viktigere steder i den orden de forekommer i tabell og profil. Ytterst i Øygarden 1 er det l-ite av morene og botnmorene, som sjøen lett kan sette merker i; derfor har ingen før angitt noen sikker marin grense der. En har ikke vært sikker på om isen gikk ut over Øygarden i sist·e istid (7]; men etter det som er funnet på Blomøy både av avleiringer, morener og slmrings­ striper (fig. 2), er det g-itt at isen da gikk ut over Øygarden. Vest­ ligst på Blomøy fins det nemlig en utvasket morenerekke, som har retning noenlunde loddrett på de skuringsstriper som ennå kan sees på østskråni·ngen av Blommeknuten. Den lågeste marine grense finner en på Sæløy nordligst i Øy­ garden, der brenningsgrensa rekker bar.e 26 m o. h. på sørvendte steder øst for Sæle. Det er der, som ellers i Øygarden, sparsomt med tydelige merker etter låg.ere nivåer. Årsaken til dette ligger visstnok også dels i klimaet ved Berg·en. Det er kjent at det er nokså fuktig og at temperaturen svinger omkring null grader i vintertida. Det er 1 Det er øyrekken vest for Hjeltefjorden. Norsk geo!. tidsskr. 25. 28 434 ISAK UNDÅS Fig. l. Kart. derfor mulig at jordflytning har vært virksom til å utplanere strand­ voller av rullet og lett glidende materiale. På Radøy har jeg ved veganlegg sett mindre grustipper av morenemateriale flyte utover som ingen andre steder i landet. Vest for Lekn�s i Osterfjorden er en ganske stor terrasse fjernet. Det henger bare litt grus og stein igjen på berget i ,dalsidene der terrassen har vært. Dette sammen med den uregelmessige overflate ,gjør at det er van­ skelig å finne en tydelig tapesvoH, noe en sku.Jiie tru var lett der tapes­ nivået er så lågt som i Øygarden. Noen steder, der det er ti,Jstrekkelig morenedekke, kan en finne en noenlunde markert erosjonsskr<ent etter tapesnivået. Det er f. eks. tHfellet i en vik på vests'ida av Buneset på Brlomøy (3), på sørenden av Toska ( 11) og ved WiJ.Ianger på Radøy (9). Den høgeste p'impsteinrdrift ·er også en bra indikator på tapes­ nivået. Jeg har funnet di:on mange steder på Blomøy, på et par steder på Sæløy og et sted på Radøy. Enkelte biter har jeg også funnet filere ste­ der enn de som er avmrerket i profHet; men en kan 'ikke feste .seg noe videre ved en enkelt bit, selv om den ligger i riktig høgde, da den kan være flyttet på mangr� måter, etter at rden drev på ·land. Det er bare de steder som har pimpstein i massev.is jeg tar med i profilet. Om pimp­ steinen er ellers å merke at den fins i 3 forskjellige høgder ved eller under tapesnivået. Bare på to steder på hele kysten (Bud og Hitra) DRAG AV BERGENSFELTETS KVART ÆRGEOLOGI. I 435 N Fig. 2. Blomøy med 30 m koter, skuringsretning, morene og steder for måling av marin grense og andre strandmerker. har jeg funnet pimpstein som er drevet på land før tapestid. Det er derfor en så stor sjeldenhet at den ikke leder en på gal veg. Vanske­ ligere er å se om pimpstein i massevis hører til tapestid når en ikke finner alle tre drifter på samme sted. Jeg fant først den lågeste drift på Blomøy, og trodde til å begynne med at tapesnivået der var lågere enn det virkelig er [ 14 s. l 05]. Siden fant jeg alle tre drifter på ett sted og den høgeste av de tre på mange steder på Blomøy. Den marine grense, eller rettere brenningsgre.nsa, er lettest å finne; fordi det er lett å se hvor langt sjøen har skylt ekte flyttblokker og bregrus bort fra bergskråninger. Men her må en skiiie skarpt mel­ lom ekte flyttblokker og blokker som er frosset løs og stilt opp i under- 436 ISAK UNDÅS lige stillinger av havis eller fjordis. Etter min erfari'ng fins det ikke noe videre av de siste ute på øyene; men inne i Osterfjorden er dette utpreget. Av det kan en slutte at det ikke foregikk isskruinger i nevne­ verdig grad ute på kysten i seinglasial tid, men at Osterfjorden må ha vært sterkt isdekt om vinteren. Ellers fins det også strandvoller ved den marine grense på et par steder på Blomøy, og den marine grense er sikkert utledet ved gravninger i morene på et lunt beliggende sted nord f.or Steinsvatn. Ute i Øygarden har jeg ikke funnet sikre merker etter de varigste seinglasiale nivåer ( (f-g) -nivåene) over tapesnivået. Jeg mener det ty,der på at disse nivåer der li�ger under tapesnivået. På Herdla synes det å være en noe for svær tapesskrent til at den kan skyldes bare tapesnivået [ 5 s. 44 og 45]. Det synes som am ( f-g)-nivåene der faller sammen med tapesnivået eller iallfall nær det. Terrassene inne i fjordene har jeg ikke sett noe særlig på; men et sted ute i Osterfjorden har jeg sett rester av en terrasse som må være dannet i et langvarig seingl<l'sialt nivå. Is o baser og p ro fil. Til å utlede isobaser har en derfor bare marin grense og tapesnivået å holde seg til. Det viser seg at isobaser tatt e.Uer marin grense gir nær de samme retninger som etter tapes­ nivået. Som middel av 7 utrekninger får jeg retningen N 2° V. Stør­ ste variasjon er fra N 5° V ti1! N 8° Ø, og tapesgrensa gir størst varia­ sjon; fordi den har minst stigning og er vanskelig å måle nøyaktig nok. Jeg har tegnet et profil etter den nevnte middelretning, og har ført inn i det både egne og det meste av andres observasjoner for det felt som fig. 1 omfatter. For trekningen av linjer, som skal mar­ kere nivåer, har jeg nå øverst mine egne observasjoner av brennings­ grensa å holde meg til. Det er klart at de steder som ligger utenfor Herdlatrinnet, ble isfrie noenlunde samtidig, og en kan trekke en linje med samme eller litt større stigning enn disse grenser (linje I). Gjen­ nom de brenningsgrenser som ligger umiddelbart bak Herdlatrinnet, kan en også trekke en linje (linje Il), gjennom brenningsgrensene inne i Osterfjorden en linje III, en linje IV gjennom noen terrasser og strandlinjer. For trekningen av linjene V og VI har jeg reftet meg dels etter egne og dels etter andres observasjoner, idet }eg mener at linj:ene motsvarer noenlunde gangen av de mest markerte seinglasiale nivåer ( ( f-g) -nivåene) [ 13]. Kaldhols observasjoner av »ratidas marine grense« kommer for 'det meste noe under linje VI; men gangen i hans målinger stemmer bra med min mening om gangen av nivået. Tapeslinjen (b) har jeg trukket dels etter egne observasjoner ute på øyene og dels etter Kaldhols inne i fjordene. DRAG AV BERGENSFELTETS KVARTÆRGEOLOGI. I 437 o Turassr ~1/u strcuulvø/1 • J'trc~ncl/lnjt t." 6trp v 8unninJ.rJUI11~ aPimf.sftin lO 20 JO 60 70 lO Km Fig. 3. Strandlinjeprofil. Av profilet (fig. 3) kan vi se at »strandlinjene« i 65 m høgd i Osterfjorden og nord for Bergen kommer over den marine grense, og følge:Jig kan de ikke tilhøre noe seing'lasialt strandnivå, slik C. F. Kolderup (5 s. 7], Keilhau (3) og Kjerulf (4] har trodd. Det er Sexe [ 12) som har rett. Han mente at linj·en i Osterfjorden var skurt av isen, etter at den var formet. Riktigheten av min slutning avheng.er av om mine best.emmelser av brenningsgrensa ·er riktige. jeg har nevnt at min oppfatning hviler på helt sikre bestemme'lser på Blomøy; men min oppfatning er ikke noe bevis for riktigheten av b. g. ellers. I profilet ser en imidlertid at det inne i Osterfjordlen og tilstøtende fjorder ikke er funnet terrasser i støræ høgd enn det som svarer til gangen av b. g. etter mine observasjoner, kanskje med unntak av den høgeste terrasse ved E'kefet-Ekemo (nr. 33). C. F. Kolderup, som har måH høgda Ul denne høge tenasse, mener sjøl at den er bygget opp over den marine grense [ 5 s. 24]. En kan derfor si at min mening om den marine grense stemmer med andre forskeres for ytre Os~erfjords vedkommende, og mitt syn og min slutning er da sann­ synligvis riktig. En kan også merke seg at i den ytre del av feltet har ikke andre forskere funnet så høge merker etter havet som jeg, når en unntar de høge og falske strandlinjter i berg. »Strandlinjen« i ytre Osterfjord er skurt av is etter at den er formet. Den er fram­ tredende i enkelte bergnes (fig. 4), men ikke tydelig me11om nesene eller ryggene. Enten må linjen være en rest av en svær interglasial .;trandlinje, eller også må den henge sammen med en strandflate­ dannelse.